stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
-allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
-din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
-hver enkelt app og nettsted arbeider.
+allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene inn
+fra din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grålydsvegg
+når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som fremdeles fungerer.
</p><p>
Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
<span class="quote">«<span class="quote">demografi-erstatning</span>»</span> og lignende.
</p><p>
- Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme synspunktene
-som deg. Det gjør det enkelt å finne andre mennesker som ønsker å bære
-bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i sørstats-utstyr. Det kan
-hjelpe deg å finne andre mennesker som ønsker å bli med i militsen din som
-du kan dra til grensen sammen med for å lete etter udokumenterte
-innvandrere. Det kan hjelpe deg å finne folk som deler din tro på at
-vaksiner er gift og at jorden er flat.
+ Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
+eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
+mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
+oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
+ønsker å bli med i militsen din og kan dra sammen med til grensen for å lete
+etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne
+folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
</p><p>
Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for de som fremmer sosialt
uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
- Facebook meldes å være kilden til alle moderne plager, og det er ikke
+ Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
</p></blockquote></div><p>
- Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
-bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
-holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
-du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
-ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
-kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk posisjon,
-bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
-og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
-Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
+ Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
+du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
+for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
+om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
+om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
+Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
+posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
+transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
+på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
</p><p>
Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke
</p></li></ul></div><p>
Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
-produsentenes aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
+produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
</p><p>
Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
</p><p>
Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
-til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene
-som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra
-butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved
-hjelp av den appen. Dette kommer fra bunnlinjen til programvareutviklere,
-som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine
-produkter.
+til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
+programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
+et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
+kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til
+programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
+fortjeneste for sine produkter.
</p><p>
Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir
den makt til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke
kan installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
-politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som kommer med følsomme
-politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
-drone dreper noen et sted i verden; Og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
+politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
+følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
+
amerikansk drone dreper noen et sted i verden; Og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
</p><p>
Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
-sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av apper i butikken sin betyr
-at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder overvåkingskode. Men
-dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
-til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
+sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
+betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
+overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
+<a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
+til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
-apper, så kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
+programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
</p><p>
Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme
<span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
-reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
-i stedet for å fikse den.
+reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
+med den i stedet for å fikse den.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjør
effektive fordelinger — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
-appbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
+programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
</p><p>
- Slike forstyrrelser av valget gjøres mer skadelig på grunn av eksistensen
-til monopol over rekkefølgen på søkeresultater. Googles andel av
+ Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
-resultat for et populært søkeord blant de øverste 10 så bidrar det til å
-bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er
-vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser anti-vaksine
-konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at vaksiner er
-trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et nettsted som
-bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel av disse
-millionene gå videre overbevist om at vaksiner er farlige.
+resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
+til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
+<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
+anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære
+at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
+nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel
+av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige.
</p><p>
Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
oppdager.
</p><p>
- Takket være bruken av opphavsrettslåser så har Apples mobilkunder ikke lov
-til å bytte sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker
-det. Apple er åpenbart den eneste aktøren som får bestemme hvordan den
-rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at
-enkelte apper installeres ofte (fordi de vises på side én) og andre
-installeres aldri (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger
-rundt utforming av søk har betydelig større effekt på forbrukeratferd enn
-påvirkningskampanjer levert av overvåkingskapitalismens annonseroboter.
+ Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
+å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
+hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
+bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
+beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
+på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
+million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
+effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
+overvåkingskapitalismens annonseroboter.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
-andre demokratiske kontrollelementer â\80\93 for at de skal være pålitelige. Når
+andre demokratiske kontrollelementer â\80\94 for at de skal være pålitelige. Når
disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
-aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
+aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen holder dem
ansvarlige.
</p><p>
- Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
-sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
-enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
+ Men denne typen regulatoriske seire koster dyrt. I konkurranseutsatte
+sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler
+enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og
forskrifter som tjener sine formål.
</p><p>
- Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
-manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
-monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
-reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
+ Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak
+eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
+makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
+reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
forretningsmodell mulig.
</p><p>
Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
-lenge, sÃ¥ øker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje â\80\93 du kan ikke
+lenge, sÃ¥ øker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje â\80\94 du kan ikke
lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
-dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
-en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
+dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
+gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt
avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
</p><p>
- Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
-våre data:
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
-våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
-forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
-De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
-måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
-sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
-potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
-taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
-potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
-historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
-motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
-produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
-trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
-aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
-tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
-økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
-kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
-andre til en enda høyere pris.
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
-ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
-tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
-til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
-de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
-avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
-$ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
-dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
- </p><p>
- Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
-reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
-oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
-rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
-ofre på når dataene om dem var tilgjengelige. Enhver rimelig, bevisbasert
-teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
-til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
-fremtidige tap.
- </p><p>
- Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
-fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
-uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
-forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
- </p><p>
- Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
-overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
-er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
-å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
-til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
- </p><p>
- Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
-overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
-store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
-vilje strippet bort med maskinlæring.
- </p><p>
- Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
-innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
-statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
-å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
-både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
-tjenester.
- </p><p>
- Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
-politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
-Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
-mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
-mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
-overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
-teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
-spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
-innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
-være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
-og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
-minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
-overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet. Det er ingen statlig
-masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
- </p><p>
- Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
-sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
-forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
-sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
-mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
-færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
-til et og et om gangen hos statlige aktører.
- </p><p>
- En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
-kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
-en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
-teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
-enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
-innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
-$ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
-likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
-nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
-Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
-Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
-for regjeringsrelasjoner.
- </p><p>
- De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
-bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
-kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
-par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
-bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
-arbeider per definisjon hos en av de andre.
+ Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å samle inn for mye data og
+lagre det for lenge:
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
+våpenkappløpet som sloss med våre evneer til å bygge opp forsvarsverk for
+oppmerksomheten vår slik at den kan motstå de nye overtalelsesteknikker
+deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
+for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
+oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv,
+ikke-åpenbar måte å treffe potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
+publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
+den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
+immune mot metoden.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
+overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
+både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
+ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
+utføre trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om
+du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
+slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
+alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
+andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
+til noen andre til en enda høyere pris.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
+data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
+noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
+faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
+hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
+avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
+av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
+til å betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
+ </p><p>
+ Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
+som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
+oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
+sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
+gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver
+fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
+datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
+tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
+tap.
+ </p><p>
+ Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
+GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
+plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og
+straffer de gir mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av regulatorene.
+ </p><p>
+ Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
+og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene
+lobbieringsvirksomhet. Lobbieringen er så lønnsomme at de enkelt har råd til
+å kanalisere gigantiske summer for å stå i mot enhver reell endring — det
+vil si endring som ville tvinge dem til å regnskapsføre kostnadene som
+overvåkingsaktivitetene deres har.
+ </p><p>
+ I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
+overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
+da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
+frie vilje fjernet med maskinlæring.
+ </p><p>
+ Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
+ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
+samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
+gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
+moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
+bruk kommersielle tjenester.
+ </p><p>
+ Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktøy av
+lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppførsel på
+sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
+om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE)
+familieseparasjonspraksis, så ville mulige strengere begresninger på
+overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
+Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
+politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
+ikke være i stand til å bure barn inne på USAs grense, og statlige
+velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
+kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sårbare mennesker
+ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
+meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
+forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
+masseovervåking.
+ </p><p>
+ Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er sant
+at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret enn
+store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
+beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke
+systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å
+beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
+og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av gangen.
+ </p><p>
+ En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
+myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
+masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
+aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
+topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
+2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
+byr på å vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles
+skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
+Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer
+roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
+stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite
+hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
+Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for
+myndighetsrelasjoner.
+ </p><p>
+ Det er til og med en god grunn at dette gjøres: Tross alt, når det bare er
+fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
+til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
+og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
+jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
+definisjon hos en av de andre.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
-overvåking.
+ Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
+med overvåking.
</p></blockquote></div><p>
Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
-tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
-begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
-vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
+tilbud for å stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjør at de har mye
+mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en
+mye vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle ressursene
til fordel for bransjen som helhet.
</p><p>
Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
-skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
+skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
<span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
</p><p>
- Men den trusselen vokser frem fra monopol.
- </p><p>
- En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
-flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
-samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
-arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
-å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
-produktene.
- </p><p>
- DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
-eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
-brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
-praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
-omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
-utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
- </p><p>
- Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
-sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
-som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
-besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
-Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
-som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
-dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
- </p><p>
- Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
-opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
-forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
-forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
-insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
- </p><p>
- Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for
+ Men den trusselen vokser ut av monopoler.
+ </p><p>
+ En av konsekvensene av teknologbransjens styring av reguleringene, er at den
+kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine
+og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen
+å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig
+å forstå, og å true sikkerhetsforskere som går inn for å gjennomføre en
+uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
+ </p><p>
+ IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
+sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
+styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
+til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
+avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
+sensitive steder.
+ </p><p>
+ Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
+betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge horrible produkter som har
+utrygg utforming, som ender opp med å bli integrert i livene våre, i
+besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i
+årevis slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
+som gjorde deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
+dårlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
+ </p><p>
+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av
+opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
+beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
+foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
+umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
+din lovlig innkjøpte eiendel.
+ </p><p>
+ Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
-sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
- </p><p>
- Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
-kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
-søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
-klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
-gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
-lobbystyrke.
- </p><p>
- Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
-hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
-maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
-tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
-kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
-beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
-til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
-kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
- </p><p>
- Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
-et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
-eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
-av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
-disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
-styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
-teknologiskyld.
- </p><p>
- I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
-innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
-utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
-av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
-fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
-produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
-omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
-Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
-kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
-dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
-håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
-opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
-å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
-gjelden</span>»</span> en gang for alle.
+sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
+ </p><p>
+ Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
+og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
+tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
+klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
+interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
+ </p><p>
+ Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
+sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
+diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
+overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
+til en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner
+forbrukernes makt til å ta beslutninger), gjør et opplegg med juridisk
+håndhevet uvitenhet om produktfarer monopoler til en større
+<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens
+lobbieringskampanjer.
+ </p><p>
+ Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
+rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
+<span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
+muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
+enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
+påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
+bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
+ </p><p>
+ I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
+gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlige i
+ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
+nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
+støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
+utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
+denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
+sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
+nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
+også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
+forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
+du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
+å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
+omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
+en gang for alle.
</p><p>
Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
-tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
-gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
-av konkurs er skremmende og traumatisk.
+tar det selskapet med seg ned. Å bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld
+er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn av
+konkurs er skremmende og traumatisk.
</p><p>
Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
-gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
-som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
-overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
-logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
-og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
-av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
-opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
+gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
+overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
+– når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
+skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
+nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
+gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
+ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
+eksistensiell risiko.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
-data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
+data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
<span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det
nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
-kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
-ting!) til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
-<span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
-respektable titaner i diskrediterte næringer.
+kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
+til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
+homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
+diskrediterte næringer.
</p><p>
Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
-<span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
+<span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
</p><p>
Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
-<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
-ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
-oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
-konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
+<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder
+ikke ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
+korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
+vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
</p><p>
Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
-matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
+matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter
som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
-ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
-brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
- </p><p>
- Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
-men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
-bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
-Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
-<span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
-dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
+ut. De verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i
+2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større
+beløp enn da.
+ </p><p>
+ Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
+teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
+at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
+er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier — og
+hver og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker
+en side som har dem (se også: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper
+osv.).
</p><p>
Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har
planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
elsker.
</p><p>
- Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
+ Statlig masseovervåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
-til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
-hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
+til mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett
+for hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
<span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
projects / text-destroy-surveillance.git / commitdiff