From: Petter Reinholdtsen Date: Sun, 22 Nov 2020 00:04:46 +0000 (+0100) Subject: Updated web version. X-Git-Tag: nb-printed-2021-01-24~205 X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-destroy-surveillance.git/commitdiff_plain/7e0889bbf1c5b904c1d1179d656b26265f3d25ed Updated web version. --- diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub index 93c9825..f886523 100644 Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub differ diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html index 9fdaf28..b4ce8cf 100644 --- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html +++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html @@ -510,9 +510,9 @@ over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende stimuli i utformingen av en tjeneste – som «trykk for å oppdatere» eller varsler når noen liker innleggene eller siden din, og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig, -allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra -din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når -hver enkelt app og nettsted arbeider. +allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene inn +fra din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grålydsvegg +når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som fremdeles fungerer.

Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og @@ -606,13 +606,13 @@ pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom ««demografi-erstatning» og lignende.

- Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme synspunktene -som deg. Det gjør det enkelt å finne andre mennesker som ønsker å bære -bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i sørstats-utstyr. Det kan -hjelpe deg å finne andre mennesker som ønsker å bli med i militsen din som -du kan dra til grensen sammen med for å lete etter udokumenterte -innvandrere. Det kan hjelpe deg å finne folk som deler din tro på at -vaksiner er gift og at jorden er flat. + Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige +eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre +mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville +oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som +ønsker å bli med i militsen din og kan dra sammen med til grensen for å lete +etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne +folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.

Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for de som fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort @@ -738,7 +738,7 @@ markedsføringbransjen er, som er mye fli overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.

Hva er Facebook?

- Facebook meldes å være kilden til alle moderne plager, og det er ikke + Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å @@ -764,15 +764,15 @@ aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook. Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve overvåkning, men på grunn av at den er stor.

- Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du -bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å -holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det -du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du -ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook -kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk posisjon, -bruk av «loyalitetsprogrammer», finansielle transaksjoner, etc, -og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på -Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven. + Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene +du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer +for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon +om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv +om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det, +Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk +posisjon, bruk av «loyalitetsprogrammer», finansielle +transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert +på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.

Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke @@ -995,7 +995,7 @@ bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.

Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for -produsentenes aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv. +produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.

Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås @@ -1017,31 +1017,32 @@ dem.

Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene -til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene -som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra -butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved -hjelp av den appen. Dette kommer fra bunnlinjen til programvareutviklere, -som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine -produkter. +til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av +programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper +et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du +kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til +programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere +fortjeneste for sine produkter.

Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å avvise ordbøker som de mente inneholdt uanstendige ord; til å begrense -politiske uttalelser, spesielt fra apper som kommer med følsomme -politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk -drone dreper noen et sted i verden; Og til å protestere +politiske uttalelser, spesielt fra programmer som kommer med +følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en +amerikansk drone dreper noen et sted i verden; Og til å protestere mot et spill som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.

Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med -sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av apper i butikken sin betyr -at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder overvåkingskode. Men -dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen Apple -til å forby salg av personvernverktøy som VPN med unntak av VPN-er +sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin +betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder +overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen +Apple +til å forby salg av personvernsverktøy som VPN, med unntak av VPN-er som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte -apper, så kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg +programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.

Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en «ukontrollert kapitalisme @@ -1058,29 +1059,28 @@ lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss minst like mye som påvirkningskampanjer. En påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det -reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den -i stedet for å fikse den. +reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg +med den i stedet for å fikse den.

Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden

Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjør effektive fordelinger — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én -appbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i +programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: «Jeg bryr meg ikke om hvem som velger, så lenge jeg får nominere». Et monopolisert marked er et valg der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.

- Slike forstyrrelser av valget gjøres mer skadelig på grunn av eksistensen -til monopol over rekkefølgen på søkeresultater. Googles andel av + Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et -resultat for et populært søkeord blant de øverste 10 så bidrar det til å -bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på «Er -vaksiner farlige?» er en side som motbeviser anti-vaksine -konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at vaksiner er -trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et nettsted som -bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel av disse -millionene gå videre overbevist om at vaksiner er farlige. +resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det +til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på +«Er vaksiner farlige?» er en side som motbeviser +anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære +at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et +nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel +av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige.

Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk @@ -1154,262 +1154,272 @@ lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.

- Takket være bruken av opphavsrettslåser så har Apples mobilkunder ikke lov -til å bytte sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker -det. Apple er åpenbart den eneste aktøren som får bestemme hvordan den -rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at -enkelte apper installeres ofte (fordi de vises på side én) og andre -installeres aldri (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger -rundt utforming av søk har betydelig større effekt på forbrukeratferd enn -påvirkningskampanjer levert av overvåkingskapitalismens annonseroboter. + Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til +å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler +hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får +bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse +beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises +på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én +million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større +effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av +overvåkingskapitalismens annonseroboter.

Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene

Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og -andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når +andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være pålitelige. Når disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende -aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem +aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen holder dem ansvarlige.

- Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige -sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler -enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og + Men denne typen regulatoriske seire koster dyrt. I konkurranseutsatte +sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler +enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og forskrifter som tjener sine formål.

- Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller -manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten -monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den -reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende + Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak +eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i +makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den +reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende forretningsmodell mulig.

Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for -lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke +lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje — du kan ikke lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse -dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom -en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt +dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd +gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.

- Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde -våre data: -

- 1. De er låst i det nevnte lemlestende -våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre -forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres. -De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye -måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt -sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette -potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på -taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle -potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen. -

- 2. De tror på overvåkingskapitalismens -historie. Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og -motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og -produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre -trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du -aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt -tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle -økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil -kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen -andre til en enda høyere pris. -

- 3. Straffen for å lekke data er -ubetydelig. De fleste land begrenser disse straffene til faktiske -tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise -til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at -de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble -avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de -$ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å -dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste. -

- Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som -reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige -oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig -rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til -ofre på når dataene om dem var tilgjengelige. Enhver rimelig, bevisbasert -teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader -til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for -fremtidige tap. -

- Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning, -fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes -uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir, -forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene. -

- Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og -overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De -er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for -å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem -til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres. -

- Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til -overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den -store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie -vilje strippet bort med maskinlæring. -

- Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple -innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i -statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten -å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater, -både «frie» og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle -tjenester. -

- Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale -politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av -Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester -mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville -mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen -overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store -teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å -spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere -innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke -være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert -og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det -minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe -overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet. Det er ingen statlig -masseovervåking uten masse kommersiell overvåking. -

- Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er -sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt -forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i -sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer -mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med: -færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det -til et og et om gangen hos statlige aktører. -

- En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye -kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn -en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske -teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett -enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps -innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons -$ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I -likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine -nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i -Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere -Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger -for regjeringsrelasjoner. -

- De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det -bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er -kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et -par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en -bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem, -arbeider per definisjon hos en av de andre. + Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å samle inn for mye data og +lagre det for lenge: +

+ 1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende +våpenkappløpet som sloss med våre evneer til å bygge opp forsvarsverk for +oppmerksomheten vår slik at den kan motstå de nye overtalelsesteknikker +deres. De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter +for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de +oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, +ikke-åpenbar måte å treffe potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner +publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på +den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er +immune mot metoden. +

+ 2. De tror på fortellingen om +overvåkingskapitalismen. Data er billige å samle og lagre, og +både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret +ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne +utføre trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om +du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til +slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner +alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen +andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge +til noen andre til en enda høyere pris. +

+ 3. En kan se bort fra straffen for å lekke +data. De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap, +noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til +faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de +hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble +avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel +av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt +til å betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste. +

+ Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene +som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige +oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt +sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å +gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver +fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for +datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville +tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige +tap. +

+ Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning +GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved +plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og +straffer de gir mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av regulatorene. +

+ Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data +og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene +lobbieringsvirksomhet. Lobbieringen er så lønnsomme at de enkelt har råd til +å kanalisere gigantiske summer for å stå i mot enhver reell endring — det +vil si endring som ville tvinge dem til å regnskapsføre kostnadene som +overvåkingsaktivitetene deres har. +

+ I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om +overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder, +da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin +frie vilje fjernet med maskinlæring. +

+ Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere, +ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital +samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og +gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av +moderne stater, både «frie» og autokratiske stater, er å ta i +bruk kommersielle tjenester. +

+ Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktøy av +lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppførsel på +sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper +om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE) +familieseparasjonspraksis, så ville mulige strengere begresninger på +overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir, +Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske +politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville +ikke være i stand til å bure barn inne på USAs grense, og statlige +velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å +kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sårbare mennesker +ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot +meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske +forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell +masseovervåking. +

+ Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er sant +at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret enn +store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de +beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke +systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å +beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer, +og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av gangen. +

+ En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med +myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig +masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre +aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle +topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i +2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene +byr på å vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles +skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense +Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer +roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige +stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite +hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere +Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for +myndighetsrelasjoner. +

+ Det er til og med en god grunn at dette gjøres: Tross alt, når det bare er +fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert +til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i +og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så +jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per +definisjon hos en av de andre.

- Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til -overvåking. + Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til +med overvåking.

Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med -tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer -begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye -vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser +tilbud for å stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjør at de har mye +mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en +mye vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle ressursene til fordel for bransjen som helhet.

Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få -skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg +skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg tror virkelig at teknologi utgjør en eksistensiell trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.

- Men den trusselen vokser frem fra monopol. -

- En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan -flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og -samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre -arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og -å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse -produktene. -

- DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro -eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som -brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr -praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd -omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er -utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder. -

- Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i -sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter -som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i -besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har -Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger -som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der -dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet. -

- Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av -opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot -forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme -forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk, -insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel. -

- Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for + Men den trusselen vokser ut av monopoler. +

+ En av konsekvensene av teknologbransjens styring av reguleringene, er at den +kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine +og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen +å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig +å forstå, og å true sikkerhetsforskere som går inn for å gjennomføre en +uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene. +

+ IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et +sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å +styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang, +til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter +avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på +sensitive steder. +

+ Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna, +betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge horrible produkter som har +utrygg utforming, som ender opp med å bli integrert i livene våre, i +besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i +årevis slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger +som gjorde deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der +dårlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet. +

+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av +opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige +beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt +foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk +umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til +din lovlig innkjøpte eiendel. +

+ Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv fra 2001) som forbyr manipulering («omgåelse») av dem, og disse bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører -sårbarheter uten tillatelse fra produsenter. -

- Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og -kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets -søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å -klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å -gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig -lobbystyrke. -

- Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som -hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være -maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle -tankekontrollstråler er det som gjør det til en «ukontrollert -kapitalisme» fordi den nekter forbrukerne makt til å ta -beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen -til produkter gir monopol en enda mer «ukontrollert -kapitalisme» enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer. -

- Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet -et umiddelbart, dokumentert problem, og det utgjør en -eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen -av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når -disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å -styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags -teknologiskyld. -

- I programvaredesign refererer «-teknologiskyld» til gamle, -innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en -utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget -av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er -fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må -produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag, -omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse -Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må -kompensere også for dem, som renter baller på seg for -dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan -håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å -opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til -å omstrukturere produktet fra grunnen av og «betale ned -gjelden» en gang for alle. +sårbarheter uten godkjenning fra produsenter. +

+ Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler +og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og +tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å +klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot +interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt. +

+ Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige +sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller +diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis +overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det +til en «ukontrollert kapitalisme» fordi den fjerner +forbrukernes makt til å ta beslutninger), gjør et opplegg med juridisk +håndhevet uvitenhet om produktfarer monopoler til en større +«ukontrollert kapitalisme» enn overvåkingskapitalismens +lobbieringskampanjer. +

+ Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling +rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det +utgjør en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og +muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt +enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan +påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en +bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld. +

+ I utforming av programvare refererer «teknologisk gjeld» til +gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlige i +ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en +nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å +støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den +utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå +denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med +sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse +nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn +også til dem, som renter baller på seg på dyrt +forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn +du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i +å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å +omstrukturere produktet fra grunnen av og «betale ned gjelden» +en gang for alle.

Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger -tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk -gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn -av konkurs er skremmende og traumatisk. +tar det selskapet med seg ned. Å bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld +er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn av +konkurs er skremmende og traumatisk.

Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell -gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen, -som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står -overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og -logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon -og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn -av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare -opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko. +gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne +overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller +– når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global +skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, +nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk +gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst +ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en +eksistensiell risiko.

Monopol og vern av privatsfæren

Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis -data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller +data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet mislykkes i å oppnå forbedring fra innsamling og @@ -1421,41 +1431,43 @@ meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det nok av andre «respektable» bransjer som har blitt avslørt som -kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte -ting!) til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne -«kurere» homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere -respektable titaner i diskrediterte næringer. +kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!) +til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne «kurere» +homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i +diskrediterte næringer.

Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe, -underdrevet. +bagatellisert.

Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en -«ukontrollert kapitalisme» er drevet av troen på at markedene -ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et -oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå -konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt. +«ukontrollert kapitalisme» er drevet av troen på at markeder +ikke ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er +korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er, +vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.

Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer, investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks -matematikk kunne konstruere «fullt garderte» gjeldsinstrumenter +matematikk kunne konstruere «fullt sikrede» gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig feilet, kausjonerte verdens regjeringer dem -ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og -brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer. -

- Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk, -men fordi de er store. Grunnen til at hver nettutgiver -bygger inn en Facebook «Like»-knapp, er at Facebook dominerer -Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse -«Like»-knappene spioner på alle som lander på en side som har -dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.). +ut. De verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i +2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større +beløp enn da. +

+ Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er +teknologiselskaper, men fordi de er store. Grunnen til +at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook «Lik»-knapp, +er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier — og +hver og en av disse «Lik»-knappene spioner på alle som besøker +en side som har dem (se også: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper +osv.).

Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har @@ -1704,7 +1716,7 @@ kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du elsker.

- Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og + Statlig masseovervåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede @@ -1723,8 +1735,8 @@ hverandre. Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt - er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren -til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for -hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av +til mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett +for hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av «mistenkelige individer». Hvis du tenker at dette høres ut som en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, har diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf index 35c9327..8fd55c1 100644 Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf differ