avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer informasjon om lisensen,
besøk <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
</p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
-Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">
An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Up and through</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">
Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, som aldri hadde tilgang på et
plagsomt å se Storteknologiens kritikere synde på samme vis.
</p><p>
Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
-kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige antimonopol grep (tvinge
+kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot
fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å
</p><p>
Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
-lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en av Storteknologi-gigantene
-eller ved børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for
-mote-bokser <span class="quote">«<span class="quote">, som å samle inn så mye data som mulig </span>»</span>kunne gi
-større avkastning på investeringen enn motsvarende<span class="quote">«<span class="quote"> som kun opererer
-med forretningstilpasset data.</span>»</span>
+lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en Big Tech-gigant eller oppnå
+børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
+<span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
+avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
+forretningstilpassede datamengder.</span>»</span>
</p><p>
Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
</p><p>
- I tillegg til nøytral interoperabilitet kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
-interoperabilitet.</span>»</span> Det er når en produsent lager et produkt som
-virker sammen med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den
-andre produsentens innvendinger,</em></span> og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr
-å omgå et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
+ I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
+samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
+med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
+produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
+et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
interoperabilitet</em></span>.
</p><p>
- Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende interoperabilitet er
-en tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
+ Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
+tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
-anti-kundesikkerhetssystemer som oppdager og avviser både etterfylte og
-tredjepartskassetter.
+forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
+etterfylte og tredjepartskassetter.
</p><p>
Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
skriverselskapene?
</p><p>
- Rivaliserende interoperabilitet har spilt en stor rolle i
-teknologiindustriens historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span>
-Usenet hierarkiet (som ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere,
-og som vokste til å bli større enn alle Usenet samlet) - til
-nettleserkrigene (når Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats
-for å gjøre sine nettleserne uforenlige med de andres spesielle kommandoer
-og særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe
-sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace,
-fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra
-Myspace og importerte dem til Facebook, og effektivt opprettet en
-Facebook-basert Myspace leser).
+ Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
+historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
+ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
+større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
+Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
+uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
+(hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
+kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
+dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
+dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
</p><p>
I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
datamaskin i en stilig boks.
</p><p>
Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
-datamaskiner, krever de seriøsitet og forsiktighet når reguleringer lages,
-fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser i mange, mange
-andre domener.
+datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
+introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
+på svært mange andre områder.
</p><p>
I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk – hevder de
rettighetene til å gjøre ubegrenset bruk av disse dataene.
</p><p>
- Men når du har frekkhet til å snu tabellene – for å bruke et verktøy som
-blokkerer annonser eller slurper venteoppdateringene dine ut fra et sosialt
-nettverk og plasserer dem i en annen app, som lar deg angi dine egne
-prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik at du kan starte
-en rivaliserende virksomhet – hevder de at du stjeler fra dem.
+ Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy
+som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
+sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
+angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
+at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
+dem.
</p><p>
Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
</p><p>
- It’s tempting to reach for the property hammer when Big Tech treats your
-information like a nail — not least because Big Tech are such prolific
-abusers of property hammers when it comes to <span class="emphasis"><em>their</em></span>
-information. But this is a mistake. If we allow markets to dictate the use
-of our information, then we’ll find that we’re sellers in a buyers’ market
-where the Big Tech monopolies set a price for our data that is so low as to
-be insignificant or, more likely, set at a nonnegotiable price of zero in a
-click-through agreement that you don’t have the opportunity to modify.
- </p><p>
- Meanwhile, establishing property rights over information will create
-insurmountable barriers to independent data processing. Imagine that we
-require a license to be negotiated when a translated document is compared
-with its original, something Google has done and continues to do billions of
-times to train its automated language translation tools. Google can afford
-this, but independent third parties cannot. Google can staff a clearances
-department to negotiate one-time payments to the likes of the EU (one of the
-major repositories of translated documents) while independent watchdogs
-wanting to verify that the translations are well-prepared, or to root out
-bias in translations, will find themselves needing a staffed-up legal
-department and millions for licenses before they can even get started.
- </p><p>
- The same goes for things like search indexes of the web or photos of
-peoples’ houses, which have become contentious thanks to Google’s Street
-View project. Whatever problems may exist with Google’s photographing of
-street scenes, resolving them by letting people decide who can take pictures
-of the facades of their homes from a public street will surely create even
-worse ones. Think of how street photography is important for newsgathering —
-including informal newsgathering, like photographing abuses of authority —
-and how being able to document housing and street life are important for
-contesting eminent domain, advocating for social aid, reporting planning and
-zoning violations, documenting discriminatory and unequal living conditions,
-and more.
- </p><p>
- The ownership of facts is antithetical to many kinds of human progress. It’s
-hard to imagine a rule that limits Big Tech’s exploitation of our collective
-labors without inadvertently banning people from gathering data on online
-harassment or compiling indexes of changes in language or simply
-investigating how the platforms are shaping our discourse — all of which
-require scraping data that other people have created and subjecting it to
-scrutiny and analysis.
+ Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når Storteknologien
+behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden Storteknologien
+er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
+<span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
+markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
+selgere i kjøpers marked, der Big Tech fastsetter prisen på våre data så
+lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
+forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
+ </p><p>
+ I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
+uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
+en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
+originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
+for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
+dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
+klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
+de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
+ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
+skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
+juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
+ </p><p>
+ Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
+hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
+View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
+fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
+la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
+offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
+nyhetsdekning – inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
+misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
+er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
+rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
+levekår, og mer.
+ </p><p>
+ Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
+utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser Big
+Techs utnyttelse av vårt kollektive arbeid uten utilsiktet å forby folk fra
+å samle inn data om trakassering på nettet, kompilere indekser av endringer
+i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår diskurs -
+som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
- The platforms may oversell their ability to persuade people, but obviously,
-persuasion works sometimes. Whether it’s the private realm that LGBTQ people
-used to recruit allies and normalize sexual diversity or the decadeslong
-project to convince people that markets are the only efficient way to solve
-complicated resource allocation problems, it’s clear that our societal
-attitudes <span class="emphasis"><em>can</em></span> change.
- </p><p>
- The project of shifting societal attitudes is a game of inches and
-years. For centuries, svengalis have purported to be able to accelerate this
-process, but even the most brutal forms of propaganda have struggled to make
-permanent changes. Joseph Goebbels was able to subject Germans to daily,
-mandatory, hourslong radio broadcasts, to round up and torture and murder
-dissidents, and to seize full control over their children’s education while
-banning any literature, broadcasts, or films that did not comport with his
-worldview.
- </p><p>
- Yet, after 12 years of terror, once the war ended, Nazi ideology was largely
-discredited in both East and West Germany, and a program of national truth
-and reconciliation was put in its place. Racism and authoritarianism were
-never fully abolished in Germany, but neither were the majority of Germans
-irrevocably convinced of Nazism — and the rise of racist authoritarianism in
-Germany today tells us that the liberal attitudes that replaced Nazism were
-no more permanent than Nazism itself.
- </p><p>
- Racism and authoritarianism have also always been with us. Anyone who’s
-reviewed the kind of messages and arguments that racists put forward today
-would be hard-pressed to say that they have gotten better at presenting
-their ideas. The same pseudoscience, appeals to fear, and circular logic
-that racists presented in the 1980s, when the cause of white supremacy was
-on the wane, are to be found in the communications of leading white
-nationalists today.
- </p><p>
- If racists haven’t gotten more convincing in the past decade, then how is it
-that more people were convinced to be openly racist at that time? I believe
-that the answer lies in the material world, not the world of ideas. The
-ideas haven’t gotten more convincing, but people have become more
-afraid. Afraid that the state can’t be trusted to act as an honest broker in
-life-or-death decisions, from those regarding the management of the economy
-to the regulation of painkillers to the rules for handling private
-information. Afraid that the world has become a game of musical chairs in
-which the chairs are being taken away at a never-before-seen rate. Afraid
-that justice for others will come at their expense. Monopolism isn’t the
-cause of these fears, but the inequality and material desperation and policy
-malpractice that monopolism contributes to is a significant contributor to
-these conditions. Inequality creates the conditions for both conspiracies
-and violent racist ideologies, and then surveillance capitalism lets
-opportunists target the fearful and the conspiracy-minded.
+ Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
+overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
+brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
+tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
+effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
+klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
+ </p><p>
+ Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
+år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
+men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
+endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
+obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
+drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
+forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
+verdensbilde.
+ </p><p>
+ Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
+stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
+program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
+ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
+ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
+Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
+nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
+ </p><p>
+ Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
+gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
+for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
+pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
+presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
+i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
+ </p><p>
+ Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
+det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
+den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
+av ideer. Ideene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
+redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
+beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
+regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
+informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
+musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
+for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
+frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
+feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
+bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
+konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
+overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
+konspirasjonsorienterte.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
er du produktet</span>»</span>.
</p><p>
- It’s a commonplace belief today that the advent of free, ad-supported media
-was the original sin of surveillance capitalism. The reasoning is that the
-companies that charged for access couldn’t <span class="quote">«<span class="quote">compete with free</span>»</span>
-and so they were driven out of business. Their ad-supported competitors,
-meanwhile, declared open season on their users’ data in a bid to improve
-their ad targeting and make more money and then resorted to the most
-sensationalist tactics to generate clicks on those ads. If only we’d pay for
-media again, we’d have a better, more responsible, more sober discourse that
-would be better for democracy.
- </p><p>
- But the degradation of news products long precedes the advent of
-ad-supported online news. Long before newspapers were online, lax antitrust
-enforcement had opened the door for unprecedented waves of consolidation and
-roll-ups in newsrooms. Rival newspapers were merged, reporters and ad sales
-staff were laid off, physical plants were sold and leased back, leaving the
-companies loaded up with debt through leveraged buyouts and subsequent
-profit-taking by the new owners. In other words, it wasn’t merely shifts in
-the classified advertising market, which was long held to be the primary
-driver in the decline of the traditional newsroom, that made news companies
-unable to adapt to the internet — it was monopolism.
- </p><p>
- Then, as news companies <span class="emphasis"><em>did</em></span> come online, the ad
-revenues they commanded dropped even as the number of internet users (and
-thus potential online readers) increased. That shift was a function of
-consolidation in the ad sales market, with Google and Facebook emerging as
-duopolists who made more money every year from advertising while paying less
-and less of it to the publishers whose work the ads appeared
-alongside. Monopolism created a buyer’s market for ad inventory with
-Facebook and Google acting as gatekeepers.
- </p><p>
- Paid services continue to exist alongside free ones, and often it is these
-paid services — anxious to prevent people from bypassing their paywalls or
-sharing paid media with freeloaders — that exert the most control over their
-customers. Apple’s iTunes and App Stores are paid services, but to maximize
-their profitability, Apple has to lock its platforms so that third parties
-can’t make compatible software without permission. These locks allow the
-company to exercise both editorial control (enabling it to exclude <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">controversial
-political material</a>) and technological control, including control
-over who can repair the devices it makes. If we’re worried that ad-supported
-products deprive people of their right to self-determination by using
-persuasion techniques to nudge their purchase decisions a few degrees in one
-direction or the other, then the near-total control a single company holds
-over the decision of who gets to sell you software, parts, and service for
-your iPhone should have us very worried indeed.
- </p><p>
- We shouldn’t just be concerned about payment and control: The idea that
-paying will improve discourse is also dangerously wrong. The poor success
-rate of targeted advertising means that the platforms have to incentivize
-you to <span class="quote">«<span class="quote">engage</span>»</span> with posts at extremely high levels to generate
-enough pageviews to safeguard their profits. As discussed earlier, to
-increase engagement, platforms like Facebook use machine learning to guess
-which messages will be most inflammatory and make a point of shoving those
-into your eyeballs at every turn so that you will hate-click and argue with
-people.
+ I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
+opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
+selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
+gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
+deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
+forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
+mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
+vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
+en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
+ </p><p>
+ Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
+annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
+antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
+og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
+journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
+leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
+og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
+bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
+å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
+som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
+var monopolisme.
+ </p><p>
+ Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
+annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
+potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
+konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
+duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
+betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
+viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
+med Facebook og Google som portvoktere.
+ </p><p>
+ Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
+disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
+betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
+utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
+betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
+sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
+tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
+redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
+politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
+hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
+annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
+bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
+den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
+enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
+deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
+ </p><p>
+ Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Ideen om at
+betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
+suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
+intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote"> å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
+høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
+diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
+Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
+opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
+slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
</p><p>
Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
å vokse seg så dominerende.
</p><p>
- Platforms are world-spanning and all-encompassing because they are
-monopolies, and they are monopolies because we have gutted our most
-important and reliable anti-monopoly rules. Antitrust was neutered as a key
-part of the project to make the wealthy wealthier, and that project has
-worked. The vast majority of people on Earth have a negative net worth, and
-even the dwindling middle class is in a precarious state, undersaved for
-retirement, underinsured for medical disasters, and undersecured against
-climate and technology shocks.
+ Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
+de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
+antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
+for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
+mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
+middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
+underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
+teknologi-sjokk.
</p><p>
I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
</p><p>
- If you think today’s filter bubbles are a problem for our discourse, imagine
-what they’d be like if rich people inhabited free-flowing Athenian
-marketplaces of ideas where you have to pay for admission while everyone
-else lives in online spaces that are subsidized by wealthy benefactors who
-relish the chance to establish conversational spaces where the <span class="quote">«<span class="quote">house
-rules</span>»</span> forbid questioning the status quo. That is, imagine if the
-rich seceded from Facebook, and then, instead of running ads that made money
-for shareholders, Facebook became a billionaire’s vanity project that also
-happened to ensure that nobody talked about whether it was fair that only
-billionaires could afford to hang out in the rarified corners of the
-internet.
- </p><p>
- Behind the idea of paying for access is a belief that free markets will
-address Big Tech’s dysfunction. After all, to the extent that people have a
-view of surveillance at all, it is generally an unfavorable one, and the
-longer and more thoroughly one is surveilled, the less one tends to like
-it. Same goes for lock-in: If HP’s ink or Apple’s App Store were really
-obviously fantastic, they wouldn’t need technical measures to prevent users
-from choosing a rival’s product. The only reason these technical
-countermeasures exist is that the companies don’t believe their customers
-would <span class="emphasis"><em>voluntarily</em></span> submit to their terms, and they want
-to deprive them of the choice to take their business elsewhere.
- </p><p>
- Advocates for markets laud their ability to aggregate the diffused knowledge
-of buyers and sellers across a whole society through demand signals, price
-signals, and so on. The argument for surveillance capitalism being a
-<span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism</span>»</span> is that machine-learning-driven persuasion
-techniques distort decision-making by consumers, leading to incorrect
-signals — consumers don’t buy what they prefer, they buy what they’re
-tricked into preferring. It follows that the monopolistic practices of
-lock-in, which do far more to constrain consumers’ free choices, are even
-more of a <span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism.</span>»</span>
- </p><p>
- The profitability of any business is constrained by the possibility that its
-customers will take their business elsewhere. Both surveillance and lock-in
-are anti-features that no customer wants. But monopolies can capture their
-regulators, crush their competitors, insert themselves into their customers’
-lives, and corral people into <span class="quote">«<span class="quote">choosing</span>»</span> their services
-regardless of whether they want them — it’s fine to be terrible when there
-is no alternative.
- </p><p>
- Ultimately, surveillance and lock-in are both simply business strategies
-that monopolists can choose. Surveillance companies like Google are
-perfectly capable of deploying lock-in technologies — just look at the
-onerous Android licensing terms that require device-makers to bundle in
-Google’s suite of applications. And lock-in companies like Apple are
-perfectly capable of subjecting their users to surveillance if it means
-keeping the Chinese government happy and preserving ongoing access to
-Chinese markets. Monopolies may be made up of good, ethical people, but as
-institutions, they are not your friend — they will do whatever they can get
-away with to maximize their profits, and the more monopolistic they are, the
-more they <span class="emphasis"><em>can</em></span> get away with.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>
An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</h2></div></div></div><p>
+ Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
+de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
+markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
+nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
+til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
+spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
+og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
+Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
+sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
+hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
+ </p><p>
+ Bak ideen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
+seg mot Big Techs funksjonsmangler. Tross alt, i den grad at folk har et syn
+på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
+lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
+like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apples App
+Store virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak for å
+hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen til at
+disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at deres
+kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine vilkår, og
+de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
+ </p><p>
+ Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
+kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
+og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
+<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
+overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
+fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
+de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
+monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
+forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
+kapitalisme.</span>»</span>
+ </p><p>
+ Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
+vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
+anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan fange inn sine
+regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
+gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om
+folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
+alternativ.
+ </p><p>
+ Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
+forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
+Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
+Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
+pakke med programvare. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
+til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
+myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
+Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
+det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
+maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>
Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
Hvis vi skal bryte Storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
automatisert atferdsendring oppleves som plottlinjen til en veldig stilig
cyberpunk-roman.
</p><p>
- Meanwhile, breaking up monopolies is something we seem to have forgotten how
-to do. There is a bipartisan, trans-Atlantic consensus that breaking up
-companies is a fool’s errand at best — liable to mire your federal
-prosecutors in decades of litigation — and counterproductive at worst,
-eroding the <span class="quote">«<span class="quote">consumer benefits</span>»</span> of large companies with massive
-efficiencies of scale.
+ I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
+monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
+av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
+opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
+produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
+fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
</p><p>
- But trustbusters once strode the nation, brandishing law books, terrorizing
-robber barons, and shattering the illusion of monopolies’ all-powerful grip
-on our society. The trustbusting era could not begin until we found the
-political will — until the people convinced politicians they’d have their
-backs when they went up against the richest, most powerful men in the world.
+ Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
+terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
+grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
+politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
+ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
</p><p>
Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
</p><p>
nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
</p><p>
- But the term <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> welded these disparate causes together
-into a single movement, and the members of this movement found solidarity
-with one another. The people who cared about smog signed petitions
-circulated by the people who wanted to end whaling, and the anti-whalers
-marched alongside the people demanding action on acid rain. This uniting
-behind a common cause completely changed the dynamics of environmentalism,
-setting the stage for today’s climate activism and the sense that preserving
-the habitability of the planet Earth is a shared duty among all people.
- </p><p>
- Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote"> økologi</span>»</span>-hendelse for
+ Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
+til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
+med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
+sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
+marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
+samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
+satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
+planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
+alle mennesker.
+ </p><p>
+ Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
<span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
</p><p>
- You can find partisans for trustbusting in every sector of the
-economy. Everywhere you look, you can find people who’ve been wronged by
-monopolists who’ve trashed their finances, their health, their privacy,
-their educations, and the lives of people they love. Those people have the
-same cause as the people who want to break up Big Tech and the same
-enemies. When most of the world’s wealth is in the hands of a very few, it
-follows that nearly every large company will have overlapping shareholders.
+ Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
+økonomien. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
+monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
+utdanningen og livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak
+med folkene som ønsker å dele opp Storteknologien, og de samme fiendene.
+Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
+selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
</p><p>
- That’s the good news: With a little bit of work and a little bit of
-coalition building, we have more than enough political will to break up Big
-Tech and every other concentrated industry besides. First we take Facebook,
-then we take AT&T/WarnerMedia.
+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
+mer enn nok politisk vilje til å bryte opp Storteknologien samt alle de
+andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
+AT&T/WarnerMedia.
</p><p>
Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
Storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
commanded by Big Tech giants that we struggle with constantly to get them to
behave themselves.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør Storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
- Trustbusting is hard. Breaking big companies into smaller ones is expensive
-and time-consuming. So time-consuming that by the time you’re done, the
-world has often moved on and rendered years of litigation irrelevant. From
-1969 to 1982, the U.S. government pursued an antitrust case against IBM over
-its dominance of mainframe computing — but the case collapsed in 1982
-because mainframes were being speedily replaced by PCs.
+ Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
+kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
+verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
+1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
+stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
+ble erstattet av PC-er.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
håndheve loven slik den er skrevet.
hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
kommer seg til trelastforhandleren.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>
Up and through</h2></div></div></div><p>
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>
Vi må videre</h2></div></div></div><p>
Men alle problemene med Big Tec, så er det fristende å forestille seg å løse
problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Stå imot den
fristelsen.
</p><p>
- The only way out of our Big Tech problem is up and through. If our future is
-not reliant upon high tech, it will be because civilization has fallen. Big
-Tech wired together a planetary, species-wide nervous system that, with the
-proper reforms and course corrections, is capable of seeing us through the
-existential challenge of our species and planet. Now it’s up to us to seize
-the means of computation, putting that electronic nervous system under
-democratic, accountable control.
+ Den eneste veien ut av vår problemer med Storteknologien er å bevege seg
+videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
+sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
+art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
+reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
+eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
+oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
+under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
</p><p>
Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
projects / text-destroy-surveillance.git / commitdiff