public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Allan Nordhøy og Christer Gundersen.
  14     </p><p>
  15       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  16     </p><p>
  17       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  18     </p><p>
  19       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  20     </p><p>
  21       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  22     </p><p>
  23       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  24     </p><p>
  25       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  26 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  27 avledet materiale distribueres.  Hvis du vil ha mer informasjon om lisensen,
  28 besøk <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  29     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  30 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  31     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  32 det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  33 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, som aldri hadde tilgang på et
  34 høyt nok utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en
  35 rimelig fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk
  36 var flat.
  37   </p><p>
  38     Men idag, når grunnskoler rutinemessig henger GoPro-kamera fra ballonger og
  39 sender dem høyt nok til å fotografere jordens krumning, for ikke å snakke om
  40 det lite eksepsjonelle synet av en krummet jord fra vinduet på et fly. Det
  41 kreves en heroisk innsats for å holde på troen om at jorden er flat.
  42   </p><p>
  43     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  44 du kan bli et datamaskinberegnet genomdatapunkt ved å sveipe innsiden av
  45 munnhulen og sende resultatet til et gensekvensieringsselskap sammen med en
  46 beskjeden sum penger, så har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere
  47 å avvise.
  48   </p><p>
  49     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel faktatilgang og
  50 fornektelse av dem. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller
  51 til og med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  52   </p><p>
  53     Når obskure idéer får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at de
  54 kommer til overflaten: Enten har personen som uttrykker idéen forbedret sin
  55 formidling av den, eller så har forgodtbefinnendet blitt vanskeligere å
  56 fornekte i lys av mer bevis. Med andre ord, hvis vi ønsker at folk skal ta
  57 klimaendringer seriøst, kan vi få et utall Greta Thunberg til å gi
  58 velformulerte, oppofrende argumenter fra talerstoler, til hjertets og
  59 sinnets dyst, eller vi kan vente på floden, den stekende sol, og pandemier
  60 lager argumentene for oss. I praksis må vi antagelig gjøre litt av begge
  61 deler: Desto mer vi steker, brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil
  62 det være for dem av oss som Greta Thunberg å overbevise oss.
  63   </p><p>
  64     De iboende argumentet for ting som eksempelvis teorien om flat jord har ikke
  65 blitt bedre i den vordende generasjonen. Faktisk har ting blitt verre, fordi
  66 folk uten bakgrunn i kildekritikk er gjenstand for dem.
  67   </p><p>
  68     Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. De
  69 første presentasjonene av denne teorien kom folk for øre som ikke forstod
  70 selv grunnleggende geometri. De hadde til gode å se tilbake på det
  71 heliosentrikere og storsirkelnavigasjon bragte siden. Dagens tilhengere er
  72 mer finslepne enn tidligere tiders religiøse verdensanskuelse, og de har en
  73 mye vanskeligere jobb.
  74   </p><p>
  75     Er det tilfelle at disse konspiratorikerne lykkes med utgangspunkt i bedre
  76 argumenter?
  77   </p><p>
  78     Noen synes å tro det. I dag er troen hengitt at maskinlæring og kommersiell
  79 overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten taleevner til
  80 trådtrekker med KI-refinerte argumenter som verktøy til et omvendt
  81 dukketeater som omgår alle rasjonelle evner. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
  82 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a> og når Facebook sin rolle
  83 i å spre coronavirus-misinformasjon <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top"> blir
  84 bortforklart i deres algoritme</a>, er det underforstått at maskinlæring
  85 og overvåkning endrer vår oppfattelse av hva som sant er.
  86   </p><p>
  87     I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
  88 <span class="emphasis"><em>noe</em></span> være i gjerde.
  89   </p><p>
  90     Hva om det har sin naturlige forklaring? Er det kanskje ikke argumentene som
  91 utgjør tyngden på vektskåla for dem? Hva om <span class="emphasis"><em>de ekte
  92 konspirasjonene</em></span> vi omgås hvordan det daglige stormaktsspillet og
  93 i kapitalerværvelsen mellom fut og fogd gravlegger ubeleilig fakta og bevis
  94 på mislighold? Slike ting som i beste fall kalles korrupsjon, gjør de folk
  95 sårbare for fiktive konspirasjonsteorier?
  96   </p><p>
  97     Hvis det er slagskade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi –
  98 som utgjør forskjellen i dag og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon
  99 mulig, i møte med lett observerte fakta, så betyr det ikke at
 100 datanettverkene vår ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å
 101 spore opp sårbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer
 102 ekstreme ideer og lokalsamfunn.
 103   </p><p>
 104     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 105 planeten og dyrearter, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 106 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">igangsatt
 107 av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og planetarisk nedsmelting
 108 forårsaket av nektelsesinspirert klimainaktivitet. Vår verden brenner, og
 109 derfor må vi slukke brannene — for å finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
 110 å se sannheten i verden igjennom konspirasjonene de har blitt forvirret av.
 111   </p><p>
 112     Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
 113 materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
 114 i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
 115   </p><p>
 116     Det skorter ikke på tilsvarsforslag. Fra EU sin <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a> som
 117 krever at plattformer håndhever og fjerner
 118 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span>-innhold, til USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 119 teknologiselskaper til å spionere på sine brukere</a> og holde dem
 120 ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for
 121 brukernes ytringsfrihet</a>. Det er mange krefter i sving som kan svinge
 122 tilbake slik at teknologiselskaper må løse problemene de utgjør.
 123   </p><p>
 124     Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse løsningene antar at
 125 teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett
 126 er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket,
 127 mangeslynget Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote">Løsningene</span>»</span> som
 128 forefinnes <span class="emphasis"><em>krever</em></span> at storteknologien skal forbli
 129 storartet smålig, fordi kun de største selskapene får råd til å sette i verk
 130 systemene disse lovene krever.
 131   </p><p>
 132     Løsningen på hva teknologien skal være er svaret på hva som skal til for å
 133 komme oss ut av knipa. I dag er vi på perrongen og prøver å finne ut hva
 134 tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vårt Internett i
 135 fortsettelsen, eller om det går noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi
 136 klamt for hånden.
 137   </p><p>
 138     Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for løsningen på
 139 Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til.
 140   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
 141     Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
 142 1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har
 143 eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formål at det hele var
 144 irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av
 145 skepsis. Tenk over hva som ble sagt da <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 146 snudde kjærringa og erklærte breiband en mennskerett i 2010</a>. Sann
 147 aktivisme var for smørkrise å regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin
 148 <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 149 for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010</a> da han
 150 kalte det <span class="quote">«<span class="quote">klikktivisme.</span>»</span>. Etter at storteknologien har blitt
 151 sentral i våre liv, om ikke erstattet noen av dem helt, har disse uverdige
 152 kritikkene blitt kritikk verdige. Først lød pipa av at <span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg
 153 kun om teknologi fordi du <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">er
 154 en undersått av et teknologiselskap</a></span>»</span>. Så ble lyden
 155 tonelydende <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi kom til å bli en så
 156 destruktiv kraft?</span>»</span>. Digital rettighetsaktivisme er riktig der det
 157 alltid har vært rett: voktende over menneskene i en verden der teknologi
 158 ubønnhørlig tar grep.
 159   </p><p>
 160     Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
 161 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 162 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>Tidsalderen
 163 overvåkningskapitalismen: Kampen om en human fremtid i maktens nye
 164 frontlinjer</em></span>. Zuboff argumenterer at
 165 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
 166 teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
 167 kommersielle gesjefter i historiens løp, at denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
 168 uventede og illegale mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
 169 som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
 170 markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
 171 den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
 172 med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
 173 og dødlig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
 174 og vår forståelsesmangel i dens unike muligheter og farer representerer en
 175 eksistensiell, artsomfattende trussel. Hun skal ha rett i at dagens
 176 kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun framfører riktig nok at vår art
 177 og sivilisasjon har utfordringer. Dog tar hun kanskje virkelig feil av
 178 hvordan teknologi er forskjellig, og hvordan det truer vår art.
 179   </p><p>
 180     En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
 181 storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien, er ikke en
 182 avsporing av problemet.
 183   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 184     Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter—kanskje
 185 best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 186 forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
 187 forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære—ble kalt
 188 aktivister for å praktisere <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt
 189 tusenårets slutt drev seriøse mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis
 190 ikke hadde innvirkning på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om
 191 at teknologiregler hadde innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern
 192 av privatsfæren, ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier
 193 ble antatt for latterlige å være, en videre trist fabulering om
 194 <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson
 195 Mandela.
 196   </p><p>
 197     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 198 <span class="quote">«<span class="quote">teknologi-eksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 199 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 200 og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
 201 monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
 202 storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
 203 egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
 204   </p><p>
 205     Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
 206 den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
 207 dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
 208 fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
 209 selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
 210 ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
 211 som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
 212   </p><p>
 213     <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
 214 vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
 215 overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 216 håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
 217 langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
 218 oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
 219 teknologikamp.
 220   </p><p>
 221     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
 222   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 223     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
 224 produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 225 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 226 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 227 Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
 228 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene—sosiale media,
 229 søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer—er leveringssystemer for
 230 overbeviselse.
 231   </p><p>
 232     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 233 at alt Storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 234 overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene Storteknologien kommer
 235 med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
 236 salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
 237 reklameteknologiseminarer om effekten av produktene.  Den antar at
 238 Storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
 239 selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder.  Dette er en tabbe, da
 240 salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
 241 gjennomføringsevne.
 242   </p><p>
 243     Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
 244 Storteknologien selges, så må Storteknologien selge noe som virker. Men det
 245 enorme salget til Storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 246 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 247 over kommunikasjonen og handelen vår.
 248   </p><p>
 249     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 250 risiko for vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
 251 forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at overvåkning
 252 bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
 253 med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
 254 helt hjelpeløse i møte med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 255 å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
 256 tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
 257 rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
 258 superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
 259   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 260     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 261 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 262 <span class="emphasis"><em>og</em></span> Storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
 263 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 264   </p><p>
 265     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
 266 som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
 267 ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
 268 vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
 269 folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
 270 andre ønskede resultater.
 271   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 272       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 273 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 274 midler vi går for.
 275     </p></blockquote></div><p>
 276     Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
 277 forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
 278 mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
 279 så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
 280 flere av tre ting:
 281   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 282       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 283 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 284 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 285 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 286 er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 287 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 288 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 289 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 290     </p><p>
 291       Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
 292 Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
 293 de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
 294 rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
 295 bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
 296 ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg
 297 basert på artikler du nylig har lest.  De kan rette reklamen mot deg baser
 298 på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
 299 mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
 300 du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
 301 at dette ikke gjøres — ennå).
 302     </p><p>
 303       Dette er veldig ekkelt.
 304     </p><p>
 305       Men det er ikke tankekontroll.
 306     </p><p>
 307       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 308     </p><p>
 309       Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken.
 310 Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører evnen til å
 311 spore opp folk som er mottakelige for deres argumenter. Kandidater som
 312 kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter etter folk som sliter
 313 med gjeld.  Kandidater som kjører valgkamp på fremmedfrykt leter etter
 314 rasister.  Politiske aktører har alltid rettet sine budskap uansett om
 315 intensjonene var hederlige eller ikke.  De som danner fagforeninger sprer
 316 budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvit overherredømme deler
 317 ut foldere på møter i John Birch Society (FIXME bedre med norsk analogi?).
 318     </p><p>
 319       Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningenfyren kan
 320 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 321 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 322 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke hvem ar John Birch
 323 Society-medlemmene som er så fjern at det å komme seg på et møte er det
 324 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 325 landet for å bære en tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 326     </p><p>
 327       Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
 328 akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
 329 hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
 330 sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
 331 en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
 332 av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
 333 Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
 334 nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
 335     </p><p>
 336       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 337 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 338 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 339 fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
 340 ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
 341 som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
 342 tiden.
 343     </p><p>
 344       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 345 historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
 346 styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
 347 forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
 348 lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
 349 om deres ideer.
 350     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 351       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
 352 gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
 353 lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
 354 hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
 355 mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
 356 som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
 357 inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
 358 ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
 359 som resultat av dårlig rådgiving.
 360     </p><p>
 361       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 362 andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
 363 av mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 364 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 365 utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
 366 produktet.
 367     </p><p>
 368       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 369 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 370 begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
 371 bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
 372     </p><p>
 373       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 374 fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 375 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 376 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 377 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 378 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
 379 falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
 380 overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 381     </p><p>
 382       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 383 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
 384 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 385 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 386 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 387 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 388 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 389 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
 390 den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
 391 underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
 392 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
 393 der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
 394 sofistikert overtalelse.
 395     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 396       Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
 397 overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er virkningene av
 398 monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
 399 teknologi-industrien har vokst opp med en radikal teori om antitrust, som
 400 har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
 401 sine gryende konkurrenter, og utvidet til å kontrollere hele markedet
 402 vertikalt.
 403     </p><p>
 404       Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
 405 dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
 406 bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 407 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 408 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 409 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
 410 eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
 411 lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
 412 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater – betyr Googles valg, at mange
 413 mennesker vil bli ført bak lyset.
 414     </p><p>
 415       Googles dominans over søk – mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google –
 416 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 417 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 418 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
 419 gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
 420 verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en dårlig aktør
 421 oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 422 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 423 et selskap som er for stort til å bli gjennomgått: Å bryte det opp i mindre
 424 biter.
 425     </p><p>
 426       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
 427 kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
 428 oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
 429 eksisterende, korrekte overbevisninger med falsk, har en effekt som er liten
 430 og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer har
 431 massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å
 432 kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll
 433 over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper
 434 foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og bestemme vår
 435 egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
 436 manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
 437 går for.
 438     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 439       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
 440 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, "engagement hacking" (FIXME) og andre
 441 teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 442 fornuft. Dette er tankekontroll.
 443     </p><p>
 444       Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
 445 sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
 446 følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
 447 antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
 448 din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
 449 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 450 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 451 kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
 452 fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
 453 overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 454     </p><p>
 455       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote"> Gratis å spille</span>»</span>-spill
 456 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
 457 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
 458 av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
 459 utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
 460 til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
 461 vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
 462 oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
 463     </p><p>
 464       Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
 465 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 466 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 467 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 468 slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 469 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 470 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
 471     </p><p>
 472       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 473 forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
 474 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 475 belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
 476 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 477 ville gjøre det kjedelig.
 478     </p><p>
 479       Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
 480 representerer også et kollektivt handlingsproblem for
 481 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 482 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 483 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 484 stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 485 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
 486 og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
 487 allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
 488 din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
 489 hver enkelt app og nettsted arbeider.
 490     </p><p>
 491       Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
 492 skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
 493 nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
 494 kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
 495 <span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 496 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 497 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
 498 bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
 499 brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
 500 utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
 501 2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
 502     </p><p>
 503       Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
 504 akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
 505 Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille
 506 dem for en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
 507 bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksene,
 508 og stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
 509     </p><p>
 510       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 511 av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
 512 med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
 513 hastighet på ... fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt
 514 bruker mynter for hvert spinn, mens overvåkingskapitalismen raker inn
 515 uendelige brøkerdeler av mynter.
 516     </p><p>
 517       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 518 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 519 sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 520 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av mynter som bringes
 521 inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
 522 hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 523 fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
 524 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
 525 siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
 526 dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
 527 tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
 528 så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
 529 Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne har mange bortkastede
 530 feil for hver suksess.
 531     </p><p>
 532       Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
 533 bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
 534 og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
 535     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 536     Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
 537 overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
 538 etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 539 spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
 540 tredjeparter.
 541   </p><p>
 542     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 543 verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
 544 <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
 545 intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
 546 deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
 547 virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
 548 Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
 549 halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
 550 overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
 551 glemsomme system? Hva om det hele er en Red Queen's rase hvor de må løpe
 552 stadig raskere - samle stadig mer data - bare for å holde seg på samme sted?
 553   </p><p>
 554     Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
 555 hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
 556 lureri.
 557   </p><p>
 558     Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
 559 en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 560 folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
 561 villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 562 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
 563 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
 564 hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
 565 for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
 566 tar deg tilbake til meldingene sine.  Og til slutt kan de avgrense de
 567 forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
 568 ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
 569   </p><p>
 570     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Jo flere data de har,
 571 jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
 572 meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
 573 garantien på prospektets kjøleskap nettopp er utløpt, og at de forventer en
 574 skatterabatt i april.
 575   </p><p>
 576     Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
 577 vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
 578 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote"> raser,</span>»</span>
 579 stikker i stedet til konspiratoriske hemmelige historier om <span class="quote">«<span class="quote">
 580 demografi</span>»</span> og lignende.
 581   </p><p>
 582     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme motbydelige
 583 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 584 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i
 585 Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med å finne andre mennesker som
 586 ønsker å bli med i militsen din og gå til grensen i å lete etter
 587 udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne folk som
 588 deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 589   </p><p>
 590     Det er en måte der målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
 591 fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig.  Rasisme er spredt over
 592 et stort geografisk områdæ, og det er få plasser der rasister — og kun
 593 rasister — samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap i at
 594 potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der
 595 du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
 596 kjøleskapskunder.  Men kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å
 597 være nazist er det ikke, så du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i
 598 avisens sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at
 599 reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap
 600 som gir store unødvendige kostnader.
 601   </p><p>
 602     Men selv om du ønsker å reklamere for din nazi-bevegelse på en reklametavle
 603 eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, så vil du slite
 604 med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis fordi de
 605 er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
 606 (boykott, skadet omdømme, etc) fra andre folk som er uenige med deg.
 607   </p><p>
 608     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internettet kan hver person få
 609 forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe reklamer som
 610 kun vises til personer som gir inntrykk av å være nazister, og ikke til folk
 611 som hater nazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 612 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, så kan det bli litt
 613 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 614 offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjøper av
 615 reklame på nettet tar på seg, er forskjellig fra risikoen til en
 616 tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som ønsker å publisere
 617 nazi-reklame.
 618   </p><p>
 619     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
 620 økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame
 621 gjennom, hvilket gjør at nazi-reklame som dukker opp i din
 622 favorittpublikasjon på nettet ses ikke på publikasjonens moralske fallitt,
 623 men derimot som en feil som oppstår i en fjern underleverandør av
 624 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp
 625 på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
 626 men nazistene kan kjøpe en litt anderledes reklame fra en annen megler
 627 rettet mot den samme enhet. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
 628 større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som
 629 reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
 630 reklamerer hos dem.
 631   </p><p>
 632     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 633 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 634 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
 635 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der.  Nazistene er,
 636 takket være dette, i stand til å overkomme signifikante hindre for å
 637 organisere sin bevegelse.
 638   </p><p>
 639     Data har et komplekst forhold til det å dominere. Når du kan spionere på
 640 kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine rivaler og det gir
 641 deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i neste omgang.
 642   </p><p>
 643     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
 644 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
 645 vanskeligere å bryte ut av nettet av svik som du spinner. Dominering, det
 646 vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 647 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
 648 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
 649   </p><p>
 650     Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
 651 bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre oddsene
 652 dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din initielle kommunikasjon. Du
 653 trenger ikke eie de 10 første resultatene for <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av
 654 stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å begrense sine søke ord
 655 til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt annen gruppe
 656 søkeresultater.
 657   </p><p>
 658     Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
 659 ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket
 660 ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
 661 bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
 662 memorering for å gjøre deg forbløffet.
 663   </p><p>
 664     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 665 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 666 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 667 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
 668 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke deres
 669 selvtillit og fange deres interesse.
 670   </p><p>
 671     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 672 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan en
 673 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 674 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 675 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 676 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 677 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 678 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 679   </p><p>
 680     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
 681 bakdør som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
 682 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 683 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 684 sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
 685 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 686 tapere.
 687   </p><p>
 688     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 689 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 690 utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slå til
 691 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 692 999 999 gangene gjennomførte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
 693 for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 694 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 695 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør den sårbare for svindlere og
 696 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 697 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 698 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 699 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 700 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 701 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 702 sjekkekunstens hemmeligheter.
 703   </p><p>
 704     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 705 <span class="quote">«<span class="quote">Halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 706 bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
 707 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 708 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 709 markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
 710 overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 711 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 712   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 713     Facebook meldes å være kilden til all moderne pest, og det er ikke vanskelig
 714 å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne
 715 mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 716 programvare på enhetene deres, og melker dem på pris i stedet for å spionere
 717 på dem (som Apple). Noen selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
 718 fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor de er og
 719 hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 720 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 721 bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 722 samtidig</em></span> spionere på dem.
 723   </p><p>
 724     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 725 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå at de er synlige på den offentlige
 726 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk med
 727 mindre de er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de
 728 fleste nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
 729 <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
 730 nettsteder for å fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike
 731 biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
 732 nettsider, som fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de blir
 733 brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
 734 sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
 735   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 736       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at Storteknologien kan utøve
 737 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 738     </p></blockquote></div><p>
 739     Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
 740 bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
 741 holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
 742 du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
 743 ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
 744 kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
 745 bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
 746 og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
 747 Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
 748   </p><p>
 749     Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
 750 nyheter og slike ting, så er produktene pa Facebook generelt sett ikke
 751 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 752 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 753 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 754 Facebook og må logge inn for å se den. Facebook har brukt ekstreme
 755 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
 756 mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
 757 tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
 758 nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 759   </p><p>
 760     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 761 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 762 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 763 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 764 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 765 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 766 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 767 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger å
 768 bruke på det.
 769   </p><p>
 770     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 771 antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebook sin splittede natur.
 772   </p><p>
 773     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 774 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 775 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 776 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 777 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 778 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare våre store apparater noen få ganger
 779 i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 780 disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
 781 finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
 782 kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
 783 etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet etter
 784 ett nytt kjøleskap.
 785   </p><p>
 786     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 787 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 788 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 789 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 790 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt <span class="emphasis"><em>
 791 kjøkkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
 792 komfyren og oppvaskmaskinen, kan være i humør til å kjøpe et kjøleskap. De
 793 aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i markedet etter et
 794 nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen av personer som
 795 <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse annonsene når, er
 796 <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
 797 tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
 798   </p><p>
 799     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 800 som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere - den nærmeste med samme
 801 lidelse kan ellers være hundrevis av miles unna. Det gjør det lettere å
 802 finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
 803 er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for alle
 804 verdenshjørner.
 805   </p><p>
 806     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 807 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 808 dragning for sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
 809 skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 810 andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 811 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 812 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 813 kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
 814 bare påvirket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
 815 deg både trygghet og mot til å komme ut til personene i livet ditt.
 816   </p><p>
 817     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 818 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 819 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 820 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 821 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 822 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 823 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 824 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
 825 svært lav i nesten alle tilfeller.
 826   </p><p>
 827     For å gjøre ting verre, starter mange Facebook-grupper svært lite
 828 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 829 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 830 meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 831 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 832   </p><p>
 833     Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville Facebook
 834 ikke generere nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene
 835 pengene den trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp sine
 836 konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
 837   </p><p>
 838     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 839 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 840 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 841 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 842 diskusjoner og ødelegge disse diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 843 uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
 844 lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å
 845 finne ting som folk vil bli sinte over.
 846   </p><p>
 847     Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vår oppførsel, men bare på et par
 848 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 849 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 850 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 851 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
 852 oppdateringer — en prosess som bryter konsentrasjonen og gjør det vanskelig
 853 å være innadvendt — samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svært
 854 begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre
 855 oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 856   </p><p>
 857     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer – både de som vises
 858 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 859 — er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 860 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 861 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 862 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 863 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 864 Donald Trump.
 865   </p><p>
 866     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 867 deg. Løsningen når for Facebooks annonser fungerer bare én gang av tusen, er
 868 at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor
 869 på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som et selskap som har funnet ut
 870 hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig
 871 måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på det som et
 872 selskap som har funnet ut hvordan det får deg til å slite deg gjennom en
 873 endeløs strøm av argumenter, selv om de får deg til å føle deg elendig, men
 874 bruker så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse
 875 du reagerer på.
 876   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
 877     Zuboff og andre nær henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvåking
 878 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
 879 hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>»</span> - det vil
 880 si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 881   </p><p>
 882     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 883 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 884 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbørlig vekt på
 885 den overbevisende kraften i overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De
 886 fleste av disse fungerer ikke så bra, og de som gjør vil ikke fungere veldig
 887 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 888 raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 889 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 890 spekulativ.
 891   </p><p>
 892     Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 år med slapp
 893 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 894 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 895 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
 896 skjermbilder fra de fire andre.
 897   </p><p>
 898     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 899 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 900 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
 901   </p><p>
 902     La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
 903 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 904 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
 905 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">anti-omgåelsesregelen</span>»</span>.
 906   </p><p>
 907     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser adgang
 908 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at
 909 det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 910 opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke
 911 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer
 912 produsentenes kommersielle planer.
 913   </p><p>
 914     For eksempel var første store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som
 915 en måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 916 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 917 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 918 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 919 i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjøpt i
 920 USA ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 921 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
 922 Ellers ville den avvise den.
 923   </p><p>
 924     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 925 den, er ikke brudd på åndsverksloven – det er det motsatte. Åndsverksloven
 926 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 927 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 928 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du og åndsverksloven ingenting
 929 usnakket.
 930   </p><p>
 931     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 932 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia,  har
 933 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 934 ingen brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
 935   </p><p>
 936     Så produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke være i stand til å bruke
 937 beskyldninger om brudd på opphavsretten for å straffe produsenter som laget
 938 ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
 939 region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se
 940 disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
 941 som lot deg gjøre dette.
 942   </p><p>
 943     Det er der paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med en
 944 <span class="quote">«<span class="quote">tilgangskontroll,</span>»</span> ga regelen produsenter og rettighetshavere
 945 grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre produkter med
 946 lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet regionfrie
 947 spillere).
 948   </p><p>
 949     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 950 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 951 tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
 952   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 953         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 954 verk</span>»</span> – det vil si programvaren.
 955       </p></li><li class="listitem"><p>
 956         Datautstyr kan konstrueres slik at å rekonfigurere programvaren krever at en
 957 omgår en <span class="quote">«<span class="quote">adgangskontroll for opphavsrettsbeskyttede verk</span>»</span> som
 958 er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 959       </p></li><li class="listitem"><p>
 960         Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etterat de har tatt med
 961 seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at alle ikke-tillatt bruk
 962 krever modifiseringer som bryter med paragraf 1201.
 963       </p></li></ul></div><p>
 964     Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å
 965 tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes
 966 aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
 967   </p><p>
 968     Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
 969 som bruker mottiltak for å forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgås
 970 uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
 971 tredjepartsteknikkere i å bytte ut produsentens egne deler, med deler som
 972 ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem før den leveres med den
 973 opprinnelige produsentens opplåsingskode.
 974   </p><p>
 975     Nærmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for å forhindre både
 976 tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
 977 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
 978 deponeres, imot hensynet til iPhone-kjøperen. (Apple er notorisk kjent for
 979 sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel elektronikk i stedet for
 980 tillate delebruk.) Dette er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av
 981 at administrerende direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
 982 selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde sine
 983 telefoner lenger i stedet for å erstatte dem.
 984   </p><p>
 985     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å monopolisere kundenes
 986 programvarekjøp til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkår
 987 garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
 988 der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra butikken og
 989 deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av den
 990 appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta
 991 mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
 992   </p><p>
 993     Avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt
 994 til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
 995 installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
 996 ordbøker</a> for å inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
 997 politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjør sensitive
 998 politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
 999 drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
1000 innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1001   </p><p>
1002     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
1003 sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
1004 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1005 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1006 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1007 til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
1008 som bevisst hadde innført designfeil for å la den kinesiske staten tyvlytte
1009 på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak – med juridisk
1010 beskyttelse – for å blokkere kunder fra å installere uautoriserte apper, kan
1011 ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
1012 beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1013   </p><p>
1014     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1015 kapitalisme. </span>»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1016 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1017 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
1018 markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
1019 ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
1020 betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
1021 kunder ikke lenger bestemmer - vi får ordrer av overvåkingskapitalismens
1022 tankekontrollstråler.
1023   </p><p>
1024     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1025 lenger kan ta valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1026 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> så mye som innflytelseskampanjer. En
1027 påvirkningskampanje kan skyve deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1028 opphavsretten låser denne telefonen helt til å bestemme hvor du får det
1029 reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
1030 i stedet for å fikse den.
1031   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
1032     Markedene fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1033 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1034 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
1035 gjør effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
1036 beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. Når du bare har
1037 én appbutikk, bestemmer eieren av butikken – ikke forbrukeren – bredden i
1038 utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1039 velger, så lenge jeg får lage innstillingen.</span>»</span> Et monopolisert marked
1040 er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
1041   </p><p>
1042     Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
1043 søkeorden-monopoler. Googles søkemarkedsandel er ca 90%. Når Googles
1044 rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord i topp 10,
1045 bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
1046 svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1047 anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at
1048 vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
1049 nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
1050 disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
1051   </p><p>
1052     Googles algoritme blir ofte lurt til å støtte desinformasjon som et tydelig
1053 søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til å
1054 ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren ikke
1055 har noen grunn til å trekke det i tvil.
1056   </p><p>
1057     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1058 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg.</span>»</span> De fleste brukere vil
1059 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, og når det store
1060 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
1061 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1062 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1063 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1064 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1065   </p><p>
1066     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1067 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1068 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1069 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1070 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1071 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1072 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1073 vi alle våre svar fra samme sted.
1074   </p><p>
1075     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om ren fortjeneste: Selskapet har
1076 utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
1077 pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder for å oppnå sin
1078 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1079 En veldig god søkemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen større
1080 suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
1081 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1082 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1083 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1084 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1085 for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1086 avsenderne de fraktet for.
1087   </p><p>
1088     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1089 å strippe forbrukerne evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1090 antitrust-håndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
1091 til å gjennomføre sine mange fusjoner, ville vi også sannsynligvis ha nektet
1092 det sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke
1093 yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dømmekraft) hos Googlec
1094 søkeingeniører og produktansvarlige ha en så stor effekt på forbrukervalg.
1095   </p><p>
1096     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1097 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1098 Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1099 og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk.  Det betyr
1100 at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg – som å fremme sine egne
1101 varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
1102 yndlingsteorier, fordommer og feil – bestemmer mye av det vi kjøper på
1103 Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
1104 siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store rivaler og gryende
1105 konkurrenter i tross for historiske antitrust regler,  kan vi klandre
1106 monopolet for å frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
1107 evnen til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1108   </p><p>
1109     Ikke alle monopolister er en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1110 ikke er i stand til å forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
1111 Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å legge til
1112 prislapper på funksjonene på plattformene har vært hemmeligheten bak å
1113 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1114 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og det er den nest
1115 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1116 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1117 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1118 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1119 lansere, å effektivt bruke uavhengige programvareleverandører til fritt å
1120 utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
1121   </p><p>
1122     Ved bruk av opphavsrettslåser har Apples mobilkunder ikke lov til å bytte
1123 sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. Apple
1124 er åpenbart den eneste enheten som får bestemme hvordan den rangerer
1125 resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
1126 apper ofte installeres (fordi de vises på side én) og andre aldri
1127 installeres (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger om
1128 søkedesign har en vesentlig større virkning på forbrukeratferd enn å påvirke
1129 kampanjer levert av overvåkingskapitalismens roboter for annonselevering.
1130   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1131     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1132 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
1133 andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når
1134 disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
1135 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
1136 aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
1137 ansvarlige.
1138   </p><p>
1139     Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
1140 sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
1141 enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
1142 forskrifter som tjener sine formål.
1143   </p><p>
1144     Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
1145 manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
1146 monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1147 reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
1148 forretningsmodell mulig.
1149   </p><p>
1150     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1151 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke
1152 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1153 dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
1154 en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
1155 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1156   </p><p>
1157     Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
1158 våre data:
1159   </p><p>
1160     <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
1161 våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
1162 forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
1163 De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
1164 måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
1165 sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
1166 potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
1167 taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
1168 potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
1169   </p><p>
1170     <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
1171 historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
1172 motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
1173 produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
1174 trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
1175 aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
1176 tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
1177 økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
1178 kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
1179 andre til en enda høyere pris.
1180   </p><p>
1181     <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
1182 ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
1183 tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
1184 til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
1185 de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1186 avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
1187 $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
1188 dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
1189   </p><p>
1190     Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
1191 reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1192 oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
1193 rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
1194 ofre på når dataene om dem var tilgjengelige.  Enhver rimelig, bevisbasert
1195 teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
1196 til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
1197 fremtidige tap.
1198   </p><p>
1199     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
1200 fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
1201 uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
1202 forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
1203   </p><p>
1204     Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
1205 overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
1206 er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
1207 å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
1208 til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
1209   </p><p>
1210     Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
1211 overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
1212 store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
1213 vilje strippet bort med maskinlæring.
1214   </p><p>
1215     Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
1216 innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
1217 statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
1218 å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
1219 både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
1220 tjenester.
1221   </p><p>
1222     Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
1223 politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
1224 Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
1225 mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
1226 mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
1227 overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
1228 teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
1229 spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
1230 innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
1231 være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
1232 og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
1233 minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
1234 overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet.  Det er ingen statlig
1235 masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
1236   </p><p>
1237     Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
1238 sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
1239 forsvart enn Storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
1240 sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
1241 mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
1242 færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
1243 til et og et om gangen hos statlige aktører.
1244   </p><p>
1245     En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
1246 kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
1247 en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
1248 teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
1249 enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
1250 innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
1251 $ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
1252 likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
1253 nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
1254 Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
1255 Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
1256 for regjeringsrelasjoner.
1257   </p><p>
1258     De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
1259 bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
1260 kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
1261 par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
1262 bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
1263 arbeider per definisjon hos en av de andre.
1264   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1265       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
1266 overvåking.
1267     </p></blockquote></div><p>
1268     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
1269 som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
1270 tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
1271 begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
1272 vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
1273 til fordel for bransjen som helhet.
1274   </p><p>
1275     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1276 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1277 skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1278 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1279 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1280   </p><p>
1281     Men den trusselen vokser frem fra monopol.
1282   </p><p>
1283     En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
1284 flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
1285 samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
1286 arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
1287 å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
1288 produktene.
1289   </p><p>
1290     DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
1291 eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
1292 brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
1293 praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
1294 omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
1295 utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
1296   </p><p>
1297     Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
1298 sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
1299 som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
1300 besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
1301 Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
1302 som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
1303 dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
1304   </p><p>
1305     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
1306 opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
1307 forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
1308 forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
1309 insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
1310   </p><p>
1311     Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for
1312 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1313 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1314 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1315 sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
1316   </p><p>
1317     Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
1318 kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
1319 søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
1320 klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
1321 gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
1322 lobbystyrke.
1323   </p><p>
1324     Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
1325 hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
1326 maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
1327 tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1328 kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
1329 beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
1330 til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>»</span>
1331 enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
1332   </p><p>
1333     Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
1334 et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
1335 eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
1336 av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
1337 disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
1338 styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
1339 teknologiskyld.
1340   </p><p>
1341     I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
1342 innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
1343 utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
1344 av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
1345 fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
1346 produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
1347 omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
1348 Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
1349 kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
1350 dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
1351 håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
1352 opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
1353 å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
1354 gjelden</span>»</span> en gang for alle.
1355   </p><p>
1356     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1357 blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
1358 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1359 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1360 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1361 tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
1362 gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
1363 av konkurs er skremmende og traumatisk.
1364   </p><p>
1365     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1366 gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
1367 som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
1368 overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
1369 logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
1370 og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
1371 av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
1372 opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
1373   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1374     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1375 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1376 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1377 data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
1378 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1379 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1380 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1381 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1382 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1383   </p><p>
1384     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1385 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1386 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1387 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1388 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
1389 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
1390 ting!)  til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
1391 <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
1392 respektable titaner i diskrediterte næringer.
1393   </p><p>
1394     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med Storteknologien og dens
1395 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1396 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1397 <span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
1398   </p><p>
1399     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1400 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
1401 ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
1402 oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
1403 konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1404   </p><p>
1405     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1406 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1407 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
1408 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
1409 matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
1410 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
1411 feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
1412 krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
1413 store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
1414 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
1415 ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
1416 brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
1417   </p><p>
1418     Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
1419 men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
1420 bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
1421 Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
1422 <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
1423 dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
1424   </p><p>
1425     Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
1426 straffer for brudd på personvernet, er at Storteknologiens konsentrasjon har
1427 store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
1428 Storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
1429 til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
1430 lobbyvirksomheten.
1431   </p><p>
1432     Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1433 Storteknologien er at Storteknologien bestemmer over brorparten av jobbene i
1434 teknologiindustrien.
1435   </p><p>
1436     Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1437 datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1438 vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
1439 de lokale kjøpmennene ut av drift.
1440   </p><p>
1441     Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
1442 fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
1443 gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
1444 ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
1445 meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
1446 utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
1447 etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
1448 stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
1449   </p><p>
1450     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
1451 monopoler absolutt til overvåking.
1452   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
1453     Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
1454 teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
1455 tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
1456 noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
1457 eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
1458 to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
1459 bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
1460 konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1461 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1462 monopolene.
1463   </p><p>
1464     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
1465 begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
1466 lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
1467 Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
1468 vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
1469 på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
1470 Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
1471 Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
1472 spredte seg over hele verden.
1473   </p><p>
1474     Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
1475 Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
1476 monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
1477 <span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
1478 bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
1479 og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
1480 skade.
1481   </p><p>
1482     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
1483 Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
1484 D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
1485 lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
1486 at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1487 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
1488 forfattere), men heller at de var ment å forhindre
1489 <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
1490   </p><p>
1491     Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
1492 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1493 tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
1494 fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
1495 gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
1496 leverandører, miljø og arbeidere.
1497   </p><p>
1498     Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
1499 støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
1500 inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
1501 foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
1502 ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
1503 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1504 referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1505   </p><p>
1506     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
1507 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
1508 tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
1509 overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
1510 indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
1511 tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
1512 de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
1513 antitrust-innflytelseskampanjer.
1514   </p><p>
1515     Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
1516 skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
1517 ideer  i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
1518 verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
1519 generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
1520 oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
1521 skiftninger i opinionen. For eksempel ideen om at beskatning er tyveri, at
1522 rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
1523 for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
1524   </p><p>
1525     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1526 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
1527 internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
1528 konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
1529 å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
1530 arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
1531 og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
1532 er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
1533 lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
1534 <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
1535   </p><p>
1536     Ideen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1537 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1538 monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
1539 langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
1540 egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
1541 til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
1542 Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
1543 datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
1544 (fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
1545 fremdrift med en begravelse om gangen).
1546   </p><p>
1547     Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
1548 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
1549 kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
1550 virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1551 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
1552 som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
1553 oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
1554 andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
1555 måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
1556 <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
1557 for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
1558 inn i det offentlige nettet.
1559   </p><p>
1560     Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
1561 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
1562 monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
1563 antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
1564 samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
1565 tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
1566 mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
1567 teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
1568   </p><p>
1569     Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
1570 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
1571 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
1572 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1573 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
1574 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1575 nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
1576 bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
1577 taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
1578 kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
1579 integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
1580 ulovlig, men ikke lenger.
1581   </p><p>
1582     Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
1583 monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
1584 å anta at disse fakta er relatert.  Teknologikonsentrasjon kan lett
1585 forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
1586 hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
1587 monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
1588 deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
1589 miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
1590 med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
1591 kapitalismen intakt.
1592   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1593     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
1594 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
1595 og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
1596 velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1597 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1598 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1599 vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
1600   </p><p>
1601     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1602 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
1603 antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
1604 oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
1605 markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
1606   </p><p>
1607     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
1608 for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
1609 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
1610 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
1611 bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
1612 om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
1613 er på vei før vi velter utfor en klippe.
1614   </p><p>
1615     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1616 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som raser av sted mellom
1617 stjernene. Et skip som en gang ble styrt av forfedrene, mens nå, etter en
1618 stor katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1619 lenger hvor kontrollrommet er. Ute av kontroll raser skipet mot slutten, og
1620 med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og gjennomføre kurskorreksjon i
1621 tide, så er vi alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1622   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
1623     Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking.  Overvåkning
1624 betyr noe, og Storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1625 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1626 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1627   </p><p>
1628     Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
1629 Storteknologien. I 1989 hadde Stasi – det østtyske hemmelige politiet – hele
1630 landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
1631 person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1632   </p><p>
1633     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig fraksjon av hele verdens
1634 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1635 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
1636 amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
1637 vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
1638 spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
1639   </p><p>
1640     Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
1641 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være Storteknologien. Vårt
1642 utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
1643 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
1644 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
1645 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1646 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1647 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
1648 bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1649 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1650 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
1651 ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
1652 overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
1653 Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
1654 kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
1655 basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
1656 på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
1657 positive.
1658   </p><p>
1659     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1660 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1661 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1662 identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
1663 million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
1664   </p><p>
1665     I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
1666 terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
1667 kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1668 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1669 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1670 elsker.
1671   </p><p>
1672     Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
1673 dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
1674 konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
1675 levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
1676 annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
1677 menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
1678   </p><p>
1679     Statlig overvåking er ikke kun en snylter på Storteknologien som suger til
1680 data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
1681 Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
1682 at regjeringene ikke begrenser Storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
1683 ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
1684 mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
1685 hverandre.
1686   </p><p>
1687     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1688 Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1689 Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
1690 er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
1691 til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
1692 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1693 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1694 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1695 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1696 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
1697 forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
1698   </p><p>
1699     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
1700 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
1701 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1702 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1703 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1704 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1705 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1706 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1707 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1708 utlevert.
1709   </p><p>
1710     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1711 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1712 911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
1713 til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
1714 overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
1715 at det trengs.
1716   </p><p>
1717     Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne
1718 staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse,
1719 og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
1720 selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
1721 offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler
1722 på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo
1723 færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem.
1724   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1725     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1726 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1727 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1728   </p><p>
1729     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1730 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1731 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1732   </p><p>
1733     Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
1734 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1735 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1736 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1737 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1738 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så
1739 ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse,
1740 trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar
1741 som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme,
1742 ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å
1743 avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som
1744 et barn stoler på sine foreldre.
1745   </p><p>
1746     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1747 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1748 har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1749 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1750 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1751   </p><p>
1752     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1753 jeg.
1754   </p><p>
1755     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1756 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1757 er egentlig ikke en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1758 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1759 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1760 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1761 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1762 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1763   </p><p>
1764     Våre enheter og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
1765 koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
1766 helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1767 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1768 øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
1769 meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
1770 ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
1771 i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister.
1772   </p><p>
1773     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1774 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1775 tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1776 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1777 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1778 Geneve-konvensjonen</a>.
1779   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1780     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg er ikke lik
1781 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted
1782 der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
1783 vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1784   </p><p>
1785     Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av
1786 væremåtene som vi tenker på som sosialt akseptable i dag en gang årsak til
1787 alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1788 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1789 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å engasjere seg i homoseksuell
1790 aktivitet, for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn
1791 sin egen, eller for å røyke gras.
1792   </p><p>
1793     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1794 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1795 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1796   </p><p>
1797     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1798 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1799 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1800 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1801 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1802 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1803 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1804 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1805 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1806 inn på sin side, en samtale av gangen.
1807   </p><p>
1808     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1809 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1810 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1811 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1812 scene.
1813   </p><p>
1814     Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene
1815 hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
1816 hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden
1817 eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er
1818 glade i.
1819   </p><p>
1820     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1821 sosial perfeksjon — at barnebarna i 50 år vil be deg om å fortelle dem
1822 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1823 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1824 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1825 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1826 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1827 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1828 falskheten i deres forhold til deg.
1829   </p><p>
1830     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1831   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
1832     Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1833 jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er
1834 en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
1835 kriminalitet.
1836   </p><p>
1837     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1838 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende
1839 uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som
1840 kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, ødelegge
1841 ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den.
1842   </p><p>
1843     Angripere er heller ikke begrenset til å bruke data fra én kilde som er
1844 tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslørte navn, adresser,
1845 telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse,
1846 trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon,
1847 fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, litterær smak,
1848 pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra
1849 disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om
1850 tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike
1851 kriminelle formål.
1852   </p><p>
1853     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1854 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">
1855 har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller
1856 å kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1857 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1858 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, så fanger de
1859 opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, bankkonti
1860 og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1861   </p><p>
1862     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1863 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1864 i selskaper for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1865   </p><p>
1866     Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes
1867 over-innsamling og over-beholding av våre data. Spionetater betaler noen
1868 ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til å oppgi
1869 dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjør — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske ut data fra
1870 selskapenes databaser</a>.
1871   </p><p>
1872     Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra
1873 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1874 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1875 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1876 minste problem.
1877   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
1878     Storteknologien har lenge praktisert teknologi-eksepsjonallisme: ideen om at
1879 de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
1880 <span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1881 things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
1882 retorikk.
1883   </p><p>
1884     Teknologiens eksepsjonellisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1885 plagsomt å se Storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1886   </p><p>
1887     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
1888 kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
1889 selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot
1890 fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
1891 taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å
1892 påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene mister evnen til å
1893 straffe dårlige aktører og belønne dyktigere konkurrenter. Storteknologien
1894 har ingen regelskrivende tankekontroll-stråle, som nødvendiggjør avvikling
1895 av vår gamle verktøykasse.
1896   </p><p>
1897     Saken er at, folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontroll-stråler i
1898 århundrer, og hver gang, det viste seg å være et bedrag - men noen ganger
1899 bedro svindlere seg selv.
1900   </p><p>
1901     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1902 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fått frem marginale
1903 gevinster ved å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1904 kunder. John Wanamaker beklaget at <span class="quote">«<span class="quote">50% av annonsebudsjettet mitt er
1905 bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %</span>»</span> er et testament til
1906 triumfen til <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span>, som med hell overbeviste
1907 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1908   </p><p>
1909     Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i å overbevise
1910 bedrifter om at de er flinke til å annonsere, mens deres faktiske
1911 forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
1912 så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
1913 <span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
1914 interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av Storteknologiens
1915 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1916 teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
1917 underlevering.
1918   </p><p>
1919     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1920 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1921 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1922 det nesten uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1923 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1924 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1925 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1926 markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest
1927 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1928 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
1929 rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1930   </p><p>
1931     Påstandene om Storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1932 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1933 av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1934 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
1935 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
1936 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
1937 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
1938   </p><p>
1939     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
1940 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
1941 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">
1942 dette er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
1943 metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
1944 eksperter, og der de har blitt testet, er de sårt savnet. Mikrouttrykk er
1945 spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp
1946 folk til å oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">her
1947 vist</a> å treffe dårligere sammenlignet med terningkast.
1948   </p><p>
1949     Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter
1950 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
1951 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
1952 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
1953 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt Storteknologien sier om sin
1954 databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
1955 rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle Storteknologiens
1956 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
1957 omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
1958 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
1959   </p><p>
1960     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av Storteknologien og
1961 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
1962 tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
1963 seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
1964 patentinnleveringer</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for
1965 det første, fordi de er så selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i
1966 seg selv eer en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
1967   </p><p>
1968     Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et
1969 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
1970 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
1971 med noe verktøy eller enhet. Så innsnevrer det kravet i påfølgende stadier
1972 til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets sanne
1973 gjenstand.  Håpet er at patentkontrolløren – som nesten helt sikkert er
1974 overarbeidet og underinformert – vil gå glipp av det faktum at noen eller
1975 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
1976 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
1977 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
1978 lisensiere dette patentet,  eller styre klar av de påstandene i stedet for å
1979 tåle den langvarige, og dyre prosessen med å bestride den.
1980   </p><p>
1981     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
1982 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
1983 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
1984 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
1985   </p><p>
1986     Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
1987 Storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
1988 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
1989 Storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
1990   </p><p>
1991     Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
1992 avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
1993 teknologiselskaper samler også inn data ut fra en ekstraordinær teknisk tro
1994 på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker
1995 i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt
1996 faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men
1997 hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
1998 faks-til-faks-koblinger.
1999   </p><p>
2000     Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse
2001 utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
2002 fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2003 data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
2004 første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
2005 bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
2006 som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og
2007 validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
2008   </p><p>
2009     Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
2010 spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
2011 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en Big Tech-gigant eller oppnå
2012 børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
2013 <span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2014 avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
2015 forretningstilpassede datamengder.</span>»</span>
2016   </p><p>
2017     Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
2018 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2019 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
2020 over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
2021 irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
2022 spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
2023 måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
2024 under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
2025 sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
2026 venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
2027 bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
2028   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2029 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2030     Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
2031 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2032 pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2033 inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2034 nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
2035 Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
2036 overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
2037   </p><p>
2038     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2039 brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
2040 skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
2041 rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
2042 tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
2043 utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2044 overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
2045 Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
2046 mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
2047 tjenesten.
2048   </p><p>
2049     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2050 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2051 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2052 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2053 verre</a>.
2054   </p><p>
2055     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2056 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2057 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2058 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2059 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2060   </p><p>
2061     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2062 Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv
2063 som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2064 Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både
2065 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2066 Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
2067 deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
2068 for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den
2069 typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut.
2070   </p><p>
2071     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2072 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2073 antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige
2074 trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks
2075 overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
2076 konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern –
2077 Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de
2078 kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert
2079 håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på
2080 personvernfunksjoner.
2081   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2082     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2083 og andre Storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
2084 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2085 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2086 på ingen måte tatt av.
2087   </p><p>
2088     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2089 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2090 alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2091 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2092 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2093 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2094 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2095   </p><p>
2096     Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook – og andre dominerende
2097 plattformer – til <span class="quote">«<span class="quote">drapssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
2098 finansiere nye deltakere.
2099   </p><p>
2100     Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
2101 forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det
2102 skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
2103   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2104       Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
2105     </p></blockquote></div><p>
2106     <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
2107 jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
2108 som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
2109 i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
2110 kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
2111 kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
2112 brød som kan ristes i brødristeren din.
2113   </p><p>
2114     Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
2115 Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
2116 uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
2117 kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
2118 TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
2119 spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
2120 standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
2121 produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
2122 gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
2123 Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
2124 hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
2125 modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
2126   </p><p>
2127     <span class="quote">«<span class="quote"> Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2128 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2129 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
2130 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2131 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2132 tolker.
2133   </p><p>
2134     Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
2135 fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
2136 interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
2137 trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
2138 dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
2139 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2140 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2141 produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
2142   </p><p>
2143     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2144 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2145 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2146 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2147 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
2148 interoperabilitet</em></span>.
2149   </p><p>
2150     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2151 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2152 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2153 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
2154 kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
2155 forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2156 etterfylte og tredjepartskassetter.
2157   </p><p>
2158     Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
2159 veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
2160 forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
2161 selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
2162 med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
2163 påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
2164 skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
2165 konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
2166 skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
2167 refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
2168 skriverselskapene?
2169   </p><p>
2170     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2171 historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
2172 ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
2173 større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
2174 Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
2175 uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
2176 (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
2177 kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
2178 dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
2179 dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
2180   </p><p>
2181     I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
2182 vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
2183 kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
2184 konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
2185 brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
2186 linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
2187 annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
2188 ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
2189 i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
2190 fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
2191 Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
2192 behandling.
2193   </p><p>
2194     Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
2195 den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2196 lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
2197 med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2198 regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
2199 bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
2200   </p><p>
2201     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2202 dyre, statslignende plikter til Storteknologi-firmaer, for eksempel
2203 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2204 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2205 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2206   </p><p>
2207     Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage Storteknologien
2208 fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
2209 filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
2210   </p><p>
2211     Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2212 får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
2213 forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
2214 mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
2215 undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
2216 Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
2217 meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
2218 som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
2219 tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
2220 trakasserer).
2221   </p><p>
2222     I den grad vi er villige til å la Storteknologien overvåke seg selv - i
2223 stedet for å gjøre Storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
2224 dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
2225 setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2226 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
2227 Storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
2228 Storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
2229 forsøk på motsatt interoperabilitet.
2230   </p><p>
2231     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse Storteknologien ved å gjøre dem
2232 ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
2233 Internettet ved å kutte Storteknologien ned i størrelse. Men vi kan ikke
2234 gjøre begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med
2235 pluralistiske protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer
2236 motsatt interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
2237 småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
2238 som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
2239 skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
2240 innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unslippe til det
2241 globale, åpne nettet.
2242   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2243     Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2244 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje
2245 til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
2246 har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
2247   </p><p>
2248     Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
2249 datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
2250 datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
2251 teknologi.
2252   </p><p>
2253     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
2254 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2255 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
2256 betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
2257 avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
2258   </p><p>
2259     Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2260 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2261 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2262 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2263 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
2264 korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
2265 dem så velstående.
2266   </p><p>
2267     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
2268 Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
2269 viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
2270 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2271 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2272 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2273   </p><p>
2274     Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
2275 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2276 til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2277 selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
2278 redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
2279 de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2280   </p><p>
2281     Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2282 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2283 kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
2284 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
2285 regulering.
2286   </p><p>
2287     Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
2288 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2289 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2290 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2291 rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2292 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2293 kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
2294 forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
2295 kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2296   </p><p>
2297     Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
2298 vanskeligheter.  Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
2299 er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
2300 veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
2301 direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
2302 er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
2303 arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
2304 direktører når deres tjenestetid er utløpt.
2305   </p><p>
2306     Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2307 regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
2308 makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
2309   </p><p>
2310     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
2311 lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
2312 som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
2313 som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
2314 Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
2315 møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
2316 eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
2317 utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
2318 mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
2319 faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
2320   </p><p>
2321     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
2322 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2323 ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2324 våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
2325 medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
2326 korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
2327 evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
2328 epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
2329 vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
2330 bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
2331 <span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
2332 uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
2333 slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
2334 middagen.
2335   </p><p>
2336     I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
2337 holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
2338 begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
2339 tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste
2340 måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
2341 avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2342   </p><p>
2343     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2344   </p><p>
2345     De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2346 stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2347 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2348 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
2349 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2350 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2351   </p><p>
2352     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2353 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2354 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2355 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2356 offentlige tjenestemenn.  Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
2357 truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål
2358 ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
2359 resultatet av en annen konspirasjon.
2360   </p><p>
2361     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
2362 opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
2363 erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
2364 systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
2365 av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
2366 våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2367   </p><p>
2368     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2369 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
2370 statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
2371 vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
2372 riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
2373 diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
2374 statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
2375 medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
2376 livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
2377 tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
2378 kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
2379 legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2380 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
2381 skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2382   </p><p>
2383     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2384 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2385 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
2386 stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
2387 enda rikere.
2388   </p><p>
2389     Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2390 fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2391 blandingen av ideer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2392 verste ideene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2393 himmels, låst til veksten til Big Inequality, som også har ansporet
2394 fremveksten av Big Tech og Big Pharma og Big Wrestling og Big Car og Big
2395 Movie Theater og Big Everything Else.
2396   </p><p>
2397     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
2398 er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
2399 har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2400 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (ideene har blitt mer attraktive på
2401 grunn av materielle forhold i verden).
2402   </p><p>
2403     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2404 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
2405 kvaliteten på disse argumentene.
2406   </p><p>
2407     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
2408 faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
2409 plausibilitet.
2410   </p><p>
2411     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2412 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2413 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2414 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2415 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2416 pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
2417 hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
2418 utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
2419 for å holde lysene tent).
2420   </p><p>
2421     Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som
2422 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2423 det, må du se i retning korrupsjon.
2424   </p><p>
2425     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2426 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2427 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2428 bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
2429 sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
2430 kommersiell overvåking.
2431   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2432     Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser ideen om
2433 at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
2434 verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser ideen om at teknologien
2435 er så god - eller så iboende utsatt for konsentrasjon - at den ikke kan
2436 klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2437   </p><p>
2438     Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
2439 fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
2440 ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2441   </p><p>
2442     Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
2443 tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
2444 mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
2445 kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
2446 faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
2447 kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
2448 erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
2449 stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
2450   </p><p>
2451     Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
2452 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
2453 familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
2454   </p><p>
2455     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2456 i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
2457 kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
2458 noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
2459   </p><p>
2460     Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2461 kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
2462 å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
2463 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
2464 har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
2465 komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
2466 symbolsk logikk.
2467   </p><p>
2468     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2469 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2470 mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
2471 Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
2472 spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
2473 billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
2474 potensiell mottaker av dette arbeidet.
2475   </p><p>
2476     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
2477 i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2478 datamaskin i en stilig boks.
2479   </p><p>
2480     Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
2481 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2482 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2483 på svært mange andre områder.
2484   </p><p>
2485     I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
2486 koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
2487 rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
2488 rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
2489 og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
2490 problemer i andre domener.
2491   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2492     Big Tech har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
2493 informasjon – alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2494 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk – hevder de
2495 rettighetene til å gjøre ubegrenset bruk av disse dataene.
2496   </p><p>
2497     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy
2498 som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
2499 sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
2500 angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
2501 at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
2502 dem.
2503   </p><p>
2504     Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
2505 privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
2506 kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
2507 avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
2508 selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
2509   </p><p>
2510     Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
2511 klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
2512 adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
2513 grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2514   </p><p>
2515     Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
2516 ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
2517 heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
2518 tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
2519 millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
2520 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
2521   </p><p>
2522     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2523 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2524 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2525 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
2526 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi adgangen til dem er
2527 iboende gjørmete: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du
2528 det? Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også,
2529 eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to)
2530 for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre
2531 mennesker som kjenner disse fakta?
2532   </p><p>
2533     Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
2534 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2535 Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
2536 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
2537 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
2538 håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
2539 respektere.
2540   </p><p>
2541     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2542 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2543 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2544 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
2545 hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2546 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
2547   </p><p>
2548     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når Storteknologien
2549 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden Storteknologien
2550 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2551 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2552 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2553 selgere i kjøpers marked, der Big Tech fastsetter prisen på våre data så
2554 lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2555 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2556   </p><p>
2557     I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
2558 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2559 en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
2560 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2561 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2562 dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
2563 klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
2564 de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
2565 ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
2566 skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
2567 juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
2568   </p><p>
2569     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2570 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2571 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2572 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
2573 la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
2574 offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2575 nyhetsdekning – inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2576 misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
2577 er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
2578 rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
2579 levekår, og mer.
2580   </p><p>
2581     Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
2582 utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser Big
2583 Techs utnyttelse av vårt kollektive arbeid uten utilsiktet å forby folk fra
2584 å samle inn data om trakassering på nettet, kompilere indekser av endringer
2585 i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår diskurs -
2586 som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert.
2587   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2588     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
2589 overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
2590 brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
2591 tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
2592 effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
2593 klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2594   </p><p>
2595     Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
2596 år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
2597 men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
2598 endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
2599 obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
2600 drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
2601 forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
2602 verdensbilde.
2603   </p><p>
2604     Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
2605 stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
2606 program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
2607 ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
2608 ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
2609 Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
2610 nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
2611   </p><p>
2612     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2613 gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
2614 for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
2615 pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
2616 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
2617 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2618   </p><p>
2619     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2620 det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
2621 den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
2622 av ideer. Ideene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2623 redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
2624 beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
2625 regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
2626 informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
2627 musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
2628 for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
2629 frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
2630 feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
2631 bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
2632 konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
2633 overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
2634 konspirasjonsorienterte.
2635   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2636     Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2637 er du produktet</span>»</span>.
2638   </p><p>
2639     I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
2640 opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2641 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2642 gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
2643 deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
2644 forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
2645 mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
2646 vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
2647 en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
2648   </p><p>
2649     Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
2650 annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
2651 antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
2652 og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
2653 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
2654 leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
2655 og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
2656 bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
2657 å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
2658 som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
2659 var monopolisme.
2660   </p><p>
2661     Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
2662 annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
2663 potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
2664 konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
2665 duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
2666 betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
2667 viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
2668 med Facebook og Google som portvoktere.
2669   </p><p>
2670     Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
2671 disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
2672 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
2673 utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
2674 betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
2675 sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
2676 tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2677 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2678 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2679 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2680 annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
2681 bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
2682 den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
2683 enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
2684 deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2685   </p><p>
2686     Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Ideen om at
2687 betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
2688 suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
2689 intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote"> å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
2690 høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
2691 diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
2692 Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
2693 opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
2694 slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
2695   </p><p>
2696     Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
2697 kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
2698 intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
2699 grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
2700 sant?
2701   </p><p>
2702     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2703 økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
2704 å vokse seg så dominerende.
2705   </p><p>
2706     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2707 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2708 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2709 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
2710 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
2711 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
2712 underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
2713 teknologi-sjokk.
2714   </p><p>
2715     I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
2716 det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
2717 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2718   </p><p>
2719     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
2720 de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
2721 markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
2722 nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
2723 til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
2724 spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
2725 og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
2726 Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
2727 sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
2728 hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
2729   </p><p>
2730     Bak ideen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
2731 seg mot Big Techs funksjonsmangler. Tross alt, i den grad at folk har et syn
2732 på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
2733 lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2734 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apples App
2735 Store virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak for å
2736 hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen til at
2737 disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at deres
2738 kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine vilkår, og
2739 de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
2740   </p><p>
2741     Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
2742 kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
2743 og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
2744 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
2745 overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
2746 fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
2747 de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
2748 monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
2749 forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
2750 kapitalisme.</span>»</span>
2751   </p><p>
2752     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2753 vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
2754 anti-egenskaper som ingen kunde ønsker.  Men monopoler kan fange inn sine
2755 regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
2756 gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om
2757 folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
2758 alternativ.
2759   </p><p>
2760     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2761 forretningsstrategier som monopolister kan velge.  Overvåkningsselskaper som
2762 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2763 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2764 pakke med programvare.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
2765 til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2766 myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
2767 Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
2768 det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
2769 maksimere sin profitt.  Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2770 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2771   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2772     Hvis vi skal bryte Storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2773 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2774 noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
2775 automatisert atferdsendring oppleves som plottlinjen til en veldig stilig
2776 cyberpunk-roman.
2777   </p><p>
2778     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2779 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2780 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2781 opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
2782 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
2783 fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2784   </p><p>
2785     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2786 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2787 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2788 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2789 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2790   </p><p>
2791     Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
2792   </p><p>
2793     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2794 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2795 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2796 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2797 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2798   </p><p>
2799     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2800 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2801 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2802 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2803 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2804 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2805 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2806 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2807 alle mennesker.
2808   </p><p>
2809     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
2810 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2811 sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
2812 <span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
2813   </p><p>
2814     Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
2815 økonomien.  Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
2816 monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
2817 utdanningen og livene til folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak
2818 med folkene som ønsker å dele opp Storteknologien, og de samme fiendene.
2819 Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
2820 selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
2821   </p><p>
2822     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
2823 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp Storteknologien samt alle de
2824 andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
2825 AT&amp;T/WarnerMedia.
2826   </p><p>
2827     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2828 Storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2829 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2830   </p><p>
2831     Big Tech’s concentration currently means that their inaction on harassment,
2832 for example, leaves users with an impossible choice: absent themselves from
2833 public discourse by, say, quitting Twitter or endure vile, constant
2834 abuse. Big Tech’s over-collection and over-retention of data results in
2835 horrific identity theft. And their inaction on extremist recruitment means
2836 that white supremacists who livestream their shooting rampages can reach an
2837 audience of billions. The combination of tech concentration and media
2838 concentration means that artists’ incomes are falling even as the revenue
2839 generated by their creations are increasing.
2840   </p><p>
2841     Yet governments confronting all of these problems all inevitably converge on
2842 the same solution: deputize the Big Tech giants to police their users and
2843 render them liable for their users’ bad actions. The drive to force Big Tech
2844 to use automated filters to block everything from copyright infringement to
2845 sex-trafficking to violent extremism means that tech companies will have to
2846 allocate hundreds of millions to run these compliance systems.
2847   </p><p>
2848     These rules — the EU’s new Directive on Copyright, Australia’s new terror
2849 regulation, America’s FOSTA/SESTA sex-trafficking law and more — are not
2850 just death warrants for small, upstart competitors that might challenge Big
2851 Tech’s dominance but who lack the deep pockets of established incumbents to
2852 pay for all these automated systems. Worse still, these rules put a floor
2853 under how small we can hope to make Big Tech.
2854   </p><p>
2855     That’s because any move to break up Big Tech and cut it down to size will
2856 have to cope with the hard limit of not making these companies so small that
2857 they can no longer afford to perform these duties — and it’s
2858 <span class="emphasis"><em>expensive</em></span> to invest in those automated filters and
2859 outsource content moderation. It’s already going to be hard to unwind these
2860 deeply concentrated, chimeric behemoths that have been welded together in
2861 the pursuit of monopoly profits. Doing so while simultaneously finding some
2862 way to fill the regulatory void that will be left behind if these
2863 self-policing rulers were forced to suddenly abdicate will be much, much
2864 harder.
2865   </p><p>
2866     Allowing the platforms to grow to their present size has given them a
2867 dominance that is nearly insurmountable — deputizing them with public duties
2868 to redress the pathologies created by their size makes it virtually
2869 impossible to reduce that size. Lather, rinse, repeat: If the platforms
2870 don’t get smaller, they will get larger, and as they get larger, they will
2871 create more problems, which will give rise to more public duties for the
2872 companies, which will make them bigger still.
2873   </p><p>
2874     We can work to fix the internet by breaking up Big Tech and depriving them
2875 of monopoly profits, or we can work to fix Big Tech by making them spend
2876 their monopoly profits on governance. But we can’t do both. We have to
2877 choose between a vibrant, open internet or a dominated, monopolized internet
2878 commanded by Big Tech giants that we struggle with constantly to get them to
2879 behave themselves.
2880   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør Storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2881     Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
2882 kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
2883 verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
2884 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
2885 stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
2886 ble erstattet av PC-er.
2887   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2888       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2889 håndheve loven slik den er skrevet.
2890     </p></blockquote></div><p>
2891     It’s far easier to prevent concentration than to fix it, and reinstating the
2892 traditional contours of U.S. antitrust enforcement will, at the very least,
2893 prevent further concentration. That means bans on mergers between large
2894 companies, on big companies acquiring nascent competitors, and on platform
2895 companies competing directly with the companies that rely on the platforms.
2896   </p><p>
2897     These powers are all in the plain language of U.S. antitrust laws, so in
2898 theory, a future U.S. president could simply direct their attorney general
2899 to enforce the law as it was written. But after decades of judicial
2900 <span class="quote">«<span class="quote">education</span>»</span> in the benefits of monopolies, after multiple
2901 administrations that have packed the federal courts with lifetime-appointed
2902 monopoly cheerleaders, it’s not clear that mere administrative action would
2903 do the trick.
2904   </p><p>
2905     If the courts frustrate the Justice Department and the president, the next
2906 stop would be Congress, which could eliminate any doubt about how antitrust
2907 law should be enforced in the U.S. by passing new laws that boil down to
2908 saying, <span class="quote">«<span class="quote">Knock it off. We all know what the Sherman Act says. Robert
2909 Bork was a deranged fantasist. For avoidance of doubt, <span class="emphasis"><em>fuck that
2910 guy</em></span>.</span>»</span> In other words, the problem with monopolies is
2911 <span class="emphasis"><em>monopolism</em></span> — the concentration of power into too few
2912 hands, which erodes our right to self-determination. If there is a monopoly,
2913 the law wants it gone, period. Sure, get rid of monopolies that create
2914 <span class="quote">«<span class="quote">consumer harm</span>»</span> in the form of higher prices, but also,
2915 <span class="emphasis"><em>get rid of other monopolies, too.</em></span>
2916   </p><p>
2917     But this only prevents things from getting worse. To help them get better,
2918 we will have to build coalitions with other activists in the anti-monopoly
2919 ecology movement — a pluralism movement or a self-determination movement —
2920 and target existing monopolies in every industry for breakup and structural
2921 separation rules that prevent, for example, the giant eyewear monopolist
2922 Luxottica from dominating both the sale and the manufacture of spectacles.
2923   </p><p>
2924     In an important sense, it doesn’t matter which industry the breakups begin
2925 in. Once they start, shareholders in <span class="emphasis"><em>every</em></span> industry
2926 will start to eye their investments in monopolists skeptically. As
2927 trustbusters ride into town and start making lives miserable for
2928 monopolists, the debate around every corporate boardroom’s table will
2929 shift. People within corporations who’ve always felt uneasy about monopolism
2930 will gain a powerful new argument to fend off their evil rivals in the
2931 corporate hierarchy: <span class="quote">«<span class="quote">If we do it my way, we make less money; if we do
2932 it your way, a judge will fine us billions and expose us to ridicule and
2933 public disapprobation. So even though I get that it would be really cool to
2934 do that merger, lock out that competitor, or buy that little company and
2935 kill it before it can threaten it, we really shouldn’t — not if we don’t
2936 want to get tied to the DOJ’s bumper and get dragged up and down Trustbuster
2937 Road for the next 10 years.</span>»</span>
2938   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
2939     Fixing Big Tech will require a lot of iteration. As cyber lawyer Lawrence
2940 Lessig wrote in his 1999 book, <span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of
2941 Cyberspace</em></span>, our lives are regulated by four forces: law (what’s
2942 legal), code (what’s technologically possible), norms (what’s socially
2943 acceptable), and markets (what’s profitable).
2944   </p><p>
2945     Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
2946 vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
2947 oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
2948 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
2949 utkanten etter at disse ble gjort mindre.
2950   </p><p>
2951     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
2952 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
2953   </p><p>
2954     Getting people to care about monopolies will take technological
2955 interventions that help them to see what a world free from Big Tech might
2956 look like. Imagine if someone could make a beloved (but unauthorized)
2957 third-party Facebook or Twitter client that dampens the anxiety-producing
2958 algorithmic drumbeat and still lets you talk to your friends without being
2959 spied upon — something that made social media more sociable and less
2960 toxic. Now imagine that it gets shut down in a brutal legal battle. It’s
2961 always easier to convince people that something must be done to save a thing
2962 they love than it is to excite them about something that doesn’t even exist
2963 yet.
2964   </p><p>
2965     Neither tech nor law nor code nor markets are sufficient to reform Big
2966 Tech. But a profitable competitor to Big Tech could bankroll a legislative
2967 push; legal reform can embolden a toolsmith to make a better tool; the tool
2968 can create customers for a potential business who value the benefits of the
2969 internet but want them delivered without Big Tech; and that business can get
2970 funded and divert some of its profits to legal reform. 20 GOTO 10 (or
2971 lather, rinse, repeat). Do it again, but this time, get farther! After all,
2972 this time you’re starting with weaker Big Tech adversaries, a constituency
2973 that understands things can be better, Big Tech rivals who’ll help ensure
2974 their own future by bankrolling reform, and code that other programmers can
2975 build on to weaken Big Tech even further.
2976   </p><p>
2977     The surveillance capitalism hypothesis — that Big Tech’s products really
2978 work as well as they say they do and that’s why everything is so screwed up
2979 — is way too easy on surveillance and even easier on capitalism. Companies
2980 spy because they believe their own BS, and companies spy because governments
2981 let them, and companies spy because any advantage from spying is so
2982 short-lived and minor that they have to do more and more of it just to stay
2983 in place.
2984   </p><p>
2985     As to why things are so screwed up? Capitalism. Specifically, the monopolism
2986 that creates inequality and the inequality that creates monopolism. It’s a
2987 form of capitalism that rewards sociopaths who destroy the real economy to
2988 inflate the bottom line, and they get away with it for the same reason
2989 companies get away with spying: because our governments are in thrall to
2990 both the ideology that says monopolies are actually just fine and in thrall
2991 to the ideology that says that in a monopolistic world, you’d better not
2992 piss off the monopolists.
2993   </p><p>
2994     Overvåkningen får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
2995 ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
2996 fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
2997 til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
2998 hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
2999 å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
3000 kommer seg til trelastforhandleren.
3001   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3002     Men alle problemene med Big Tec, så er det fristende å forestille seg å løse
3003 problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Stå imot den
3004 fristelsen.
3005   </p><p>
3006     Den eneste veien ut av vår problemer med Storteknologien er å bevege seg
3007 videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
3008 sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3009 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3010 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3011 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
3012 oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
3013 under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3014   </p><p>
3015     Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3016 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3017 lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3018 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3019 det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
3020 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3021 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3022   </p></div></div></body></html>