%% Klokkeforsøk
\include{exercise/jodklokke} %% Jodklokke (pulserende)
-\include{SLSection24-pulserende_klokke} %% Pulserende klokke
-\include{SLSection25-Gamle_Nassaus_klokke} %% Gamle Nassau`s klokke
-\include{SLSection26-formalin_klokke} %% Formalin klokke
+\include{exercise/klokke} %% Pulserende klokke
+\include{exercise/gamle-nassaus-klokke} %% Gamle Nassau`s klokke
+\include{exercise/formalin-klokke} %% Formalin klokke
%% Fargede komplekser
-\include{SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk} %% Alkalimetall-ammoniakk
-\include{SLSection28-Le_Chateliers_prinsipp} %% Lè Chatelier`s prinsipp
-\include{SLSection29-magisk_vann} %% Magisk vann
-\include{SLSection30-magisk_saar} %% Magisk sår
-\include{SLSection31-koboltkomplekser} %% Koboltkomplekser
-\include{SLSection48-solvplettering} %% Sølvplettering fra jodidkompleks
+\include{exercise/bronsespeil} %% Alkalimetall-ammoniakk
+\include{exercise/le-Chateliers-prinsipp} %% Lè Chatelier`s prinsipp
+\include{exercise/magisk} %% Magisk vann
+\include{exercise/magisk_sar} %% Magisk sår
+\include{exercise/koboltkomplekser} %% Koboltkomplekser
+\include{unfinished/elektrolyse-solvplettering} %% Sølvplettering fra jodidkompleks
%% Farge-endringer
-\include{SLSection32-metylenblaatt_med_glukose} %% Metylenblått med glukose
-\include{SLSection33-alkotest} %% Alkotest (m/dikromat)
-\include{SLSection34-NO2_veske} %% NO2 væske (blå)
-\include{SLSection35-fontene_NH3} %% Fontene NH3
+\include{exercise/blafarge} %% Metylenblått med glukose
+\include{exercise/alkotest} %% Alkotest (m/dikromat)
+\include{exercise/arktisk} %% NO2 væske (blå)
+\include{exercise/fontene} %% Fontene NH3
%% Røyk og flamme
-\include{SLSection41-gronnflamme} %% Grønn flamme
-\include{SLSection42-rodflamme} %% Rød flamme
-\include{SLSection43-gulflamme} %% Gul flamme
-\include{SLSection44-fosforbombe} %% Fosforbombe
-\include{SLSection45-fiolettroyk} %% Fiolett røyk
-\include{SLSection46-kunstigtake} %% Kunstig tåke
-\include{SLSection47-heksegryte} %% Heksegryte - Ammoniumklorid tåke
+\include{exercise/gronnflamme} %% Grønn flamme
+\include{exercise/rodflamme} %% Rød flamme
+\include{exercise/gulflamme} %% Gul flamme
+\include{exercise/fosforbombe} %% Fosforbombe
+\include{exercise/fiolettroyk} %% Fiolett røyk
+\include{exercise/take} %% Kunstig tåke
+\include{exercise/heksegryte} %% Heksegryte - Ammoniumklorid tåke
--- /dev/null
+\section{Fiolett røyk (Zn, NO$_{3}$$^{-}$, I$_{2}$)}\r
+\label{Fiolettroyk} \r
+(Sublimasjon av jod i en røykblanding)\\\r
+\newline\index{Fiolett røyk (Zn, NO$_{3}$$^{-}$, I$_{2}$)|textbf}\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Innledning}\r
+Utførelsen av dette forsøket vil sikkert få mang en $"$hobbykjemiker$"$\r
+med alkymistiske tendenser til å hoppe rundt i ekstase, like gjerne\r
+som det vil forskrekke uinnvidde tilskuere.\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Framgangsmåte}\r
+Ca. 5 gram ammoniumnitrat legges utover en tre eller\r
+eternittplate. Over denne ammoniumnitraten fordeles ca. 5 gram\r
+sinkstøv. \\NB! Ammoniumnitraten og sinkstøvet må være tørt!\\\r
+Stoffene fordeles utover slik at de dekker ca. 5 cm$^{2}$ av platen.\r
+Deretter tas vann i en dråpeteller, og 5 - 6 dråper fordeler en\r
+jevnt utover pulverene. Etter 10 sekunder begynner det å skje noe.\r
+En hvit tykk røyk utvikles. Når røykutviklingen begynner for alvor,\r
+drysses finknuste jodkrystaller (ca. en halv ts skje) på den\r
+reagerende blandingen. Resultatet blir en alldeles stilig fiolett\r
+til brun røyk.\\ Det er verd å merke seg at brukes for meget jod så\r
+har røyken en tendens til å bli mere brun og ikke så flott i farge.\r
+En annen ting, som også er verd å merke seg, er at brukes for meget\r
+ammoniumnitrat i forhold til sinkstøv, så begynner blandingen å\r
+brenne, og ikke gløde som den skal gjøre. Sist men ikke minst,\r
+forsøket skal utføres i avtrekk eller i friluft. Sinkoksiden som\r
+dannes såvel som jod-dampene er\r
+giftige.\\\r
+Dette forsøket har sin sjarm som utendørsforsøk i en snøstorm\r
+midtvinters.\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Teori}\r
+I denne redoks reaksjonen virker sinkstøvet som reduksjonsmiddel og\r
+ammoniumnitraten som oksidasjonsmiddel. Vannet har en katalytisk\r
+effekt, det vil si det fungerer som katalysator. Se\r
+likning I:\\\r
+\newline\r
+\par\hspace{27mm}H$_{2}$O kat.\\\r
+NH$_{4}$NO$_{3}$ (s) + Zn (s) = ZnO (g) + 2H$_{2}$O (g) + N$_{2}$ (g)\\\r
+\newline\r
+Jodkrystallene har ingen funksjon i selve reaksjonslikningen.\r
+Krystallene bare tilsettes slik at de går direkte over til\r
+gassfase sammen med sinkoksiden og gir farge. Se likning II:\\\r
+\newline\r
+I$_{2}$ (s) = I$_{2}$ (g) sublimasjon\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Forsiktig}\r
+Det må presiseres at sinkoksiden såvel som jod-dampene er giftige,\r
+og at avtrekk må benyttes dersom forsøket skal gjøres innendørs. Man\r
+kan oppnå å få en såkalt $"$sinkfeber$"$ ved lang tids innhalasjon av\r
+sinkoksidgass. Sinkfeber får utslag først 3 - 4 timer etter\r
+forgiftningen i form av åndenød, kuldefornemmelser og ukontrollert\r
+skjelving.\\ Ammoniumnitrat og sink må ikke blandes ved kraftig\r
+røring, da det kan eksplodere. Sinkstøvet må bare strøs oppå\r
+ammoniumnitraten.\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Tips}\r
+Jodflekker kan fjernes med thiosulfat-løsning (5 gram pr. 200 ml\r
+løsning).\index{Fjerne jodflekker}\r
+\r
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
+\begin{table}[h]\r
+\begin{tabular}{ll}\r
+ Ammoniumnitrat, NH$_{4}$NO$_{3}$ & Sinkstøv, Zn \\\r
+ Vann, H$_{2}$O & Jodkrystaller, I$_{2}$ \\\r
+\end{tabular}\r
+ \caption{Kjemikalier til forsøket - Fiolett røyk}\r
+\end{table}\r
+\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Referanser}\r
+\begin{description}\r
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
+\newblock Funny reactions.\r
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
+ and Physical Sciences, July 1985.\r
+\end{description}
\ No newline at end of file
--- /dev/null
+\section{Heksegryte (NH$_{4}$Cl)}\r
+\label{Heksegryte} \index{Ammoniumklorid tåke|textbf}\r
+(Ammoniumklorid tåke)\\\r
+\index{Heksegryte (NH$_{4}$Cl)|textbf}\r
+\r
+\subsubsection{Innledning}\r
+Dette forsøket er i prinsippet det samme som det foregående, bare\r
+med den forskjell at det er litt mer hazardiøst, og egner seg godt\r
+som demonstrasjon på et auditorium. Det er også enkelt og raskt å\r
+utføre. Her trengs ingen støvsuger o.l. Det er med andre ord kun\r
+framgangsmåten som skiller dette og det foregående forsøket.\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Framgangsmåte}\r
+I et stort begerglass (200 ml eller større) helles ca. 250 ml\r
+konsentrert \am (aq). Et mindre begerglass ca. 200 ml av høy type\r
+fylles med ca. 75 ml konsentrert saltsyre og settes midt opp i det\r
+store begerglasset med ammoniakk. En trakt festes til et stativ med\r
+klype slik at traktmunningen peker rett over begerglasset med\r
+saltsyre. Se figur.\r
+\begin{figure}[h]\r
+\centering\r
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/heksegryte/heksegryte}\r
+\caption{Ammoniumklorid tåke}\r
+\end{figure}\r
+\r
+5 - 6 perler med fast natriumhydroksid tilsettes den konsentrerte\r
+ammoniakken. 20 ml konsentrert \sv helles over i en målesylinder på\r
+100 ml, og helles fra denne med utstratkt arm ned i trakten. Bruk\r
+kun små porsjoner om gangen! Brukes for store porsjoner vil\r
+syresprut bli resultatet. Vernebriller skal brukes! \\\r
+En enorm røyksky utvikles meget hurtig, og sikten i rommet vil i\r
+løpet av få sekunder synke til nær null. Passer som avslutning på\r
+timen.\r
+\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Teori}\r
+Røyken som dannes er partikler av fast ammoniumklorid\r
+(Salmiakkstein). Disse er fullstendig nøytrale og oppløselig og\r
+ugiftige, så selve røyken virker ikke ubehagelig. Røyken dannes av\r
+hydrogenkloridgass HCl og ammoniakkgass NH$_{3}$ i luft, hvor\r
+fuktighet er tilstede. Det er verd å merke seg at dannelsen av\r
+ammoniumkloridrøyken er avhengig av temperaturen.\\\r
+\newline\r
+HCl + NH$_{3}$ = NH$_{4}$Cl\\\r
+\newline\r
+Er det for eksempel for kaldt og for tørt i rommet vil mye av\r
+ammoniakken og hydrogenkloridgassen ikke reagere. Det kan også sies\r
+på denne måten. Fuktighet driver likevekten i ovenforstående likning\r
+til høyre, mens lav temperatur driver den til venstre. Stort sett så\r
+er likevekten ved romtemperatur fullstendig forskjøvet til høyre.\r
+For nok en gang å utdype ammoniumkloridens lite giftige egenskaper,\r
+så brukes ammoniumklorid blant annet i hostesaft og pastiller.\r
+Grunnen til at svovelsyre tilsettes saltsyren er at den at\r
+svovelsyre binder vannet i saltsyren og\r
+frigjør HCl-gass.\\\r
+\par\hspace{9mm}H$_{2}$SO$_{4}$\\\r
+HCl (aq) = HCl (g)\\\r
+\newline\r
+Av samme grunn tilsettes fast natriumhydroksid til salmiakken.\\\r
+\par\hspace{10mm}NaOH\\\r
+NH$_{3}$ (aq) = NH$_{3}$ (g)\\\r
+\newline\r
+Jo større gassutvikling fra begge parter jo tykkere og mere røyk.\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Forsiktig}\r
+Svovelsyren må helles meget forsiktig opp i saltsyren! Gjøres dette\r
+for fort og med for store porsjoner om gangen blir gloheit syresprut\r
+resultatet. Varm konsentrert svovelsyre og varm konsentrert\r
+ammoniakk er farlige saker. Etsende!\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
+\begin{table}[h]\r
+\begin{tabular}{ll}\r
+ Konsentrert saltsyre (40$\%$) & Konsentrert \sv \\\r
+ Konsentrert \am & Tørt natriumhydroksid NaOH \\\r
+\end{tabular}\r
+ \caption{Kjemikalier til forsøket - Heksegryte}\r
+\end{table}\r
+\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Referanser}\r
+\begin{description}\r
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
+\newblock Funny reactions.\r
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
+ and Physical Sciences, July 1985.\r
+\end{description}\r
+\r
+\r
+\r
+\r
+\r
+\r
+\r
+\r
--- /dev/null
+\section{Kunstig tåke (NH$_{4}$Cl)}\r
+\label{Kunstigtake} (Dannelse av ammoniumkloridpartikler i luft)\\\r
+\index{Kunstig tåke - NH$_{4}$Cl|textbf}\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Innledning}\r
+Med enkle midler kan en foreta noen eksperimenter som virker\r
+alldeles imponerende. I dette tilfellet gjelder det fremstilling\r
+av kunstig tåke. Forsøket har vært utprøvd i et lokale med\r
+grunnflate 250 m$^{2}$. I løpet av fem minutter var lokalet fullt\r
+med en tåke så tykk at en kunne skjære i den, og man hadde store\r
+problemer med å finne veien ut av lokalet.\r
+\index{Ammoniumklorid}\index{Saltsyre}\index{Ammoniakk}\index{Svovelsyre}\r
+\r
+\subsubsection{Framgangsmåte}\r
+En tar like deler konsentrert \am og konsentrert saltsyre HCl, og\r
+fordeler disse på hver sin skål med størst mlig overflate. Disse\r
+to skålene lukkes inne i en kasse, hvoretter luft blåses inn i\r
+kassen ved hjelp av støvsuger, hårføner o.l.\\ Gjennom et annet\r
+hull i kassen strømmer luften ut sammen med tykk røyk av\r
+ammoniumkloridpartikler. Se figuren.\r
+\begin{figure}[h]\r
+\centering\r
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/take/take1}\r
+\caption{Dannelse av ammoniumkloridpartikler i luft}\r
+\end{figure}\r
+\r
+En kan også bruke en $"$NOFO$"$ -kanne av gammel type (maursyrekanne)\r
+se figur II.\r
+\begin{figure}[h]\r
+\centering\r
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/take/take2}\r
+\caption{NOFO-kanne brukt som $"$kasse$"$}\r
+\end{figure}\r
+\r
+Et par dråper konsentrert \sv kan med fordel tilsettes saltsyren.\r
+Forsiktig! (Dette setter mer fart på røykutviklingen). Til den\r
+konsentrerte \am løsningen noen faste natriumhydroksid perler\r
+tilsettes med samme hensikt. For riktig å sette fart på\r
+røykutviklingen kan skålene med løsningene varmes opp forsiktig, før\r
+de settes inn i kassen. Dersom løsningen varmes opp, trengs ingen\r
+tilsetning av svovelsyre og fast NaOH. Da kan fort eksperimentet bli\r
+for voldsomt.\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Teori}\r
+Røyken som dannes er partikler av fast ammoniumklorid\r
+(Salmiakkstein). Disse er fullstendig nøytrale og oppløselig og\r
+ugiftige, så selve røyken virker ikke ubehagelig. Røyken dannes av\r
+hydrogenkloridgass HCl og ammoniakkgass NH$_{3}$ i luft, hvor\r
+fuktighet er tilstede. Det er verd å merke seg at dannelsen av\r
+ammoniumkloridrøyken er avhengig av temperaturen.\\\r
+\newline\r
+HCl + NH$_{3}$ = NH$_{4}$Cl\\\r
+\newline\r
+Er det for eksempel for kaldt og for tørt i rommet vil mye av\r
+ammoniakken og hydrogenkloridgassen ikke reagere. Det kan også\r
+sies på denne måten. Fuktighet driver likevekten i ovenforstående\r
+likning til høyre, mens lav temperatur driver den til venstre.\r
+Stort sett så er likevekten ved romtemperatur fullstendig\r
+forskjøvet til høyre. For nok en gang å utdype ammoniumkloridens\r
+lite giftige egenskaper, så brukes ammoniumklorid blant annet i\r
+hostesaft og pastiller. Grunnen til at svovelsyre tilsettes\r
+saltsyren er at den at svovelsyre binder vannet i saltsyren og\r
+frigjør HCl-gass.\\\r
+\par\hspace{9mm}H$_{2}$SO$_{4}$\\\r
+HCl (aq) = HCl (g)\\\r
+\newline\r
+Av samme grunn tilsettes fast natriumhydroksid til salmiakken.\\\r
+\par\hspace{10mm}NaOH\\\r
+NH$_{3}$ (aq) = NH$_{3}$ (g)\\\r
+\newline\r
+Jo større gassutvikling fra begge parter jo tykkere og mere røyk.\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Forsiktig}\r
+Svovelsyren må helles meget forsiktig opp i saltsyren! Gjøres\r
+dette for fort og med for store porsjoner om gangen blir gloheit\r
+syresprut resultatet. Varm konsentrert svovelsyre og varm\r
+konsentrert ammoniakk er farlige saker. Etsende!\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
+\begin{table}[h]\r
+\begin{tabular}{ll}\r
+ Konsentrert saltsyre (40$\%$) & Konsentrert \sv \\\r
+ Konsentrert \am & Tørt natriumhydroksid NaOH \\\r
+\end{tabular}\r
+ \caption{Kjemikalier til forsøket - Kunstig tåke NH$_{4}$Cl}\r
+\end{table}\r
+\r
+\r
+\r
+\subsubsection{Referanser}\r
+\begin{description}\r
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
+\newblock Funny reactions.\r
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
+ and Physical Sciences, July 1985.\r
+\end{description}\r
+\r
+\r
+\r
projects / text-smell-og-bang-hauge.git / commitdiff
