\newline
Temperaturen over destillasjonskolben skal nå leses av kontinuerlig.
Ta ut fraksjonene fra lett nafta til gassolje etter tabellen
-\ref{des3} på side \pageref{des3} (\textbf{NB!} Gå ikke lengre enn til 300$^{o}$C!!)\\
+\ref{des3} på side \pageref{des3} (\textbf{NB!} Gå ikke lengre enn til 300\celcius!!)\\
For å få tilstrekkelig høy temperatur må destillasjonskolben
-isoleres med glassull (fra ca. 150$^{o}$C).\\
+isoleres med glassull (fra ca. 150\celcius).\\
\newline
Kork igjen de fraskilte fraksjonene etter hvert slik at ikke unøding
damp kommer ut i rommet. Elevene må naturligvis kunne få lukte på
& Temperatur- & Vekta av \\
& intervall & fraksjonen \\
\hline
- Lett nafta & - 85$^{o}$C & \\
- Medium nafta & 85-145$^{o}$C & \\
- Tung nafta & 145-175$^{o}$C & \\
- Kerosin & 175-245$^{o}$C & regnes ut under \\
- Lett gassolje & 245-330$^{o}$C & destillasjonen \\
- tung gassolje & 330-380$^{o}$C & \\
- Rest & 380- $^{o}$C & \\
+ Lett nafta & - 85\celcius & \\
+ Medium nafta & 85-145\celcius & \\
+ Tung nafta & 145-175\celcius & \\
+ Kerosin & 175-245\celcius & regnes ut under \\
+ Lett gassolje & 245-330\celcius & destillasjonen \\
+ tung gassolje & 330-380\celcius & \\
+ Rest & 380- \celcius & \\
\hline
\end{tabular}
\caption{Kokepunkt og vektprosent for fraksjoner i råolje}
seigtflytende til lettflytende.\\
\newline
Oljen inneholder mange ulike hydrokarboner med ulike kokepunkt. Fra
-de tyngste komponentene med kokepunkt på 400 $^{o}$C eller mer, til
-de lettflyktige veskene som fordamper ved 20-30$^{o}$C.\\
+de tyngste komponentene med kokepunkt på 400\celcius eller mer, til
+de lettflyktige veskene som fordamper ved 20-30\celcius.\\
\newline
I et destillasjonstårn skiller vi de komponentene med forskjellige
kokepunkt fra hverandre.\\
mange forskjellige væsker som fordamper ved ulike temperaturer. Ved
raffinering får man derfor skilt oljen i grupper av væsker med samme
kokepunkt-område. Råoljedestillasjon foregår kontinuerlig ved at
-olje som er varmet opp til en temperatur på 370-390 $^{o}$C ledes
+olje som er varmet opp til en temperatur på 370-390\celcius ledes
inn i bunnen av et høyt tårn. Tårnet kan være opp til 50 meter høyt
og
forsynt med et stort antall plattformer.\\
\newline
Ved krakking blir alkaner med lange kjeder (smøreoljer) omgjort til
alkaner til korte kjeder (gass, fyringsoljer og bensin). Det skjer
-ved at en gassformig smøreoljefraksjon blir varmet opp til ca. 500
-$^{o}$C og ledes inn i en reaktortank med en fluidisert
+ved at en gassformig smøreoljefraksjon blir varmet opp til
+ca. 500\celcius og ledes inn i en reaktortank med en fluidisert
katalysatorfylling av aluminiumsilikat der den ønskede reaksjonen
foregår. De lange kjedene med hydrokarboner blir brutt ned til
kortere kjeder, som gass, bensin og fyringsolje består av.\\
\subsubsection{Forsiktig}
Oljeprodukter er ildsfarlige. Bruk elektrisk varmemantel til
-oppvarming. Gå ikke over 300$^{o}$C på grunn av risikoen for termisk
+oppvarming. Gå ikke over 300\celcius på grunn av risikoen for termisk
krakking. Bruk beskyttelsesskjerm mot klassen. Den som utfører
destillasjonen skal bruke vernebriller.\\ \textbf{Unngå oljedamp i
rommet!} Innånding av oljedamp kan være helseskadelig.
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
Destillasjonsoppsats& varmemantel\\
stativ til oppsatsen& labbjekk\\
-vekt & sliptermometer (helst til 400$^{o}$C)\\
+vekt & sliptermometer (helst til 400\celcius)\\
råolje & målekolbe (250 ml) \\
Destillasjonskolbe 250 ml & glassull \\
1 porselensskål & 5 erlenmeyer kolber med slip $^{m}$/propp \\
Termittblandingen er plassert i en blomsterpotte. Blandingen
antennes med en lunteblanding. Etter ca. 1 minutt starter selve
reaksjonen i termittblandingen. Reaksjonen er meget kraftig og
-temperaturen kommer opp i ca. 3000 $^{o}$C. Jernet renner nå ut av
+temperaturen kommer opp i ca. 3000\celcius. Jernet renner nå ut av
bunnen i potta og glødende partikler kan sprute! Aluminium-metall
brukes også til å redusere andre forbindelser som MnO$_{2}$ og
Cr$_{2}$O$_{3}$. Den kraftige reaksjonen illustrerer også hvor store
Forsøket utføres ved å ta 25 ml A opp i et 300 ml begerglasss og
fortynne med 150 ml destillert vann, og tilsette en passende
mengde indikator, for så til slutt å blande oppi 25 ml løsning B.
-Ved romtemperatur (20 $^{\circ}$C) skal fargeomslaget komme etter
+Ved romtemperatur (20\celcius) skal fargeomslaget komme etter
ca. 15
sekunder.\\
\newline \index{Klokkereaksjoner} \index{Natriumhydrogensulfitt} \index{NaHSO$_{4}$}
isopropanol).\index{Etanol}\index{Isopropanol}\index{Kuldeblanding}
Hell forsiktig da det lett blir sterk brusing, og tørris på bar
hud medfører sår. Denne kuldeblandingen skulle holde minst
--70$^{\circ}$C som er tilstrekkelig for å kondensere \am som har
-kokepunkt på -33$^{\circ}$C. Andre kuldeblandinger som CaCl$_{2}$
+-70\celcius som er tilstrekkelig for å kondensere \am som har
+kokepunkt på -33\celcius. Andre kuldeblandinger som CaCl$_{2}$
i vann, er ikke effektive nok.\\
\index{CaCl$_{2}$}\textbf{Konsentrert \am (aq.)} fylles i
skilletrakten, og en lar det dryppe forsiktig ned på NaOH
spesielle farger. Når vi løser koboltklorid, eller andre
koboltforbindelser i en blanding av vann/etanol vil løsningen få
en svakt rosa farge. Men når vi varmer opp løsningen til en
- temperatur over 60$^{\circ}$C, får den en dyp blå farge som er typisk
+ temperatur over 60\celcius, får den en dyp blå farge som er typisk
for koboltforbindelser.\\ Ved avkjøling kommer den rosa fargen
tilbake. Koboltforbindelser ble ofte før i tiden brukt som
fargestoff. En kan også bruke slike forsøk som temperatur måler.
i en 200 ml etanol. Andre kobolt forbindelser og ligander kan også
brukes. Ca. 10 ml vann tilsettes inntil løsningen får en rosa
farge. Sett kolben på varmeplate, og når temperaturen kommer over
-ca. 60$^{\circ}$C blir løsningen dyp blå.\\
+ca. 60\celcius blir løsningen dyp blå.\\
Bruk ikke gassbrenner til oppvarmingen, for da kan etanolen ta
fyr. Når en avkjøler kolben kommer den rosa fargen tilbake.
\index{Koboltklorid}\index{CoCl$_{2}$}
\subsubsection{Innledning}
Grunnen til at dette forsøket er kalt $"$Arktisk blått blekk$"$ er at
den mørkt marineblå væsken som fåes i forsøket, bare er stabil ved
-temperaturer godt under -10$^{o}$C. Således kulle det være
+temperaturer godt under -10\celcius. Således kulle det være
ypperlig til utendørs brevskrivning midtvinters særlig i de indre
strøk på østlandet. Ønskes væsken bortvisket er det bare å heve
-temperaturen over -10$^{o}$C, da forsvinner den i form av en
+temperaturen over -10\celcius, da forsvinner den i form av en
rød-brun gassky, det skrevne ord er blåst vekk for alle vinder.
Når denne denne gassblandingen fortettes danner nitrogen
sesquloksid etter likningen (III):\\
\newline
-(III) NO$_{2}$ + NO = N$_{2}$O$_{3}$ (l) Ved -10$^{o}$C\\
+(III) NO$_{2}$ + NO = N$_{2}$O$_{3}$ (l) Ved -10\celcius\\
\newline
-Ved -10$^{o}$C begynner væsken å spaltes i NO og NO$_{2}$ igjen.
+Ved -10\celcius begynner væsken å spaltes i NO og NO$_{2}$ igjen.
Som demonstrasjon kan noe av den blå væsken helles på bordet,
hvorved
utviklingen av rødbrun NO$_{2}$ gass kan sees godt.\\
\newline
(V) 2NO + O$_{2}$ = 2 NO$_{2}$\\
\newline
-N$_{2}$O$_{3}$ kan isoleres ved å kjøle ned til -103$^{o}$C da
+N$_{2}$O$_{3}$ kan isoleres ved å kjøle ned til -103\celcius da
væsken krystalliserer.
Sterkere \sal enn angitt må ikke brukes, da reaksjonen vil gå alt
for raskt og nesten ingen gass fortettes. Konsentrert \sal er
sterkt etsende.\\
-tørris holder en temperatur på -76$^{o}$C, og kan forårsake
+tørris holder en temperatur på -76\celcius, og kan forårsake
brannsår på bar hud.
\subsubsection{Tips}
\subsubsection{Teori}
-\amm gass er meget godt løslig i vann. Ved 0$^{o}$C løses 1185
+\amm gass er meget godt løslig i vann. Ved 0\celcius løses 1185
liter \am gass i 1 liter vann. Konsentrert \am (aq) inneholder
34$\%$ \am. Denne løseligheten kommer av at \am og H$_{2}$O er
begge
gram NaOH i 50 ml destillert vann)\footnote{Heksametylendiamin kan
lettere blandes ved å plassere kolben i varmt vann til nok av det
faste stoffet har smeltet og kan helles ut forsiktig.
-Smeltepunktet er 39 - 40 $^{\circ}$C}.}}\\
+Smeltepunktet er 39 - 40\celcius}.}}\\
\newline
I begerglasset lager vi en løsning som inneholder 1,0 gram
adipinsyrediklorid i 50 cm$^{3}$ kloroform. Denne løsningen må røres
\subsubsection{Forsiktig}
-Konsentrert Ammoniakk (NH$_{3}$) er en fargeløs gass (kokepunkt -33,4 $^{\circ}$C) med stikkende lukt ved romtemperatur. Den er giftig, sterkt basisk. Vær forsiktig med løsningen og bruk vernebriller hele tiden!\\
+Konsentrert Ammoniakk (NH$_{3}$) er en fargeløs gass (kokepunkt -33,4\celcius) med stikkende lukt ved romtemperatur. Den er giftig, sterkt basisk. Vær forsiktig med løsningen og bruk vernebriller hele tiden!\\
\newline
Konsentrert svovelsyre er en sterk toprotisk syre med kjemisk formel H$_{2}$SO$_{4}$. Svovelsyre er sterkt etsende
\newline
2B(OCH$_{3}$)$_{3}$ + 6O$_{2}$ = B$_{2}$O$_{3}$ + 6CO$_{2}$ + 3H$_{2}$O \\
\newline
-Esteren er faktisk så flyktig (kokepunkt 67$^{o}$C ) at den gir en
+Esteren er faktisk så flyktig (kokepunkt 67\celcius) at den gir en
praktfull grønn flamme om bare flasketuten på flasken esteren er
lageret i, stikkes bort til luftinntaket på en bunsenbrenner.
-Flammepunktet for ren trimetylborat ligger på 29 $^{o}$C. Med
+Flammepunktet for ren trimetylborat ligger på 29\celcius. Med
metanol danner esteren en konstantkokende azeotrop blanding som
-koker ved 54$^{o}$C og har et flammepunkt på 34$^{o}$C.\\
+koker ved 54\celcius og har et flammepunkt på 34\celcius.\\
\newline
Azeotropen kommer over som en blanding av 70$\%$ metanol og 30$\%$
trimetylborat.\\
Hell 50 ml destillert vann i et 250 ml begerglass. Sett begerglasset
på en røreplate med varme (her kan en selvfølgelig bruke en vanlig
gassbrenner for å varme opp vannet og røre rundt med en trepinne).
-Varm vannet opp, men ikke over 90$^{\circ}$C.
+Varm vannet opp, men ikke over 90\celcius.
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=0.49\textwidth]{images/polyvinylalkoholslim/brenner}
\begin{table}[h]
\begin{tabular}{lll}
250 ml begerglass & røreplate med varme evt. gassbrenner $^{m}$/stativ & \\
- termometer, -10$^{o}$C til +110$^{o}$C & 100 ml engangsbeger eller plastikk kopp & \\
+ termometer, -10\celcius til +110\celcius & 100 ml engangsbeger eller plastikk kopp & \\
flat rørestav i tre & 50 ml målesylinder & \\
\end{tabular}
\caption{Utstyr til forsøket - Dannelse av gele med Polyvinylalkohol og Borax}
\subsubsection{Forsiktig}
-Ren salpetersyre er en fargeløs væske med et kokepunkt på 86
-$^{\circ}$C. Med vann danner den en azeotropisk blanding (en
+Ren salpetersyre er en fargeløs væske med et kokepunkt på
+86\celcius. Med vann danner den en azeotropisk blanding (en
blanding som har konstant kokepunkt) som inneholder 68$\%$ syre og
-har et kokepunkt på 120.5 $^{\circ}$C. Det er denne azeotropen som
+har et kokepunkt på 120.5\celcius. Det er denne azeotropen som
kalles konsentrert salpetersyre. Ren HNO$_{3}$ har ingen sure
egenskaper; den autoprotolyserer ifølge likningen:
\begin{equation}\label{salpetersyreprotolyse}
Selv om denne øvelsen tilsynelatende viser en transmutasjon av kopper til sølv og gull, er ikke dette tilfelle. Det sølvaktige belegget på koppermynten er sink i prosedyre A og tinn i prosedyre B. $"$Gull$"$-belegget dannet når sølvmyntene varmes opp er messing i prosedyre A og bronse i prosedyre B.\\
\newline
Når de sinkbelagte og tinnbelagte myntene blir varmet opp i flammen til en gassbrenner, vil belegget smelte sammen med litt av det underliggende kopperet og danne ei legering.\\
-Smeltepunktet til sink er 420$^{\circ}$C og for tinn 232$^{\circ}$C \cite[B-153, B-158, 1985]{crc66}. Gassflammen er varm nok til å smelte sink og tinn raskt (se fig. med flammetemperaturene).\\
+Smeltepunktet til sink er 420\celcius og for tinn 232\celcius \cite[B-153, B-158, 1985]{crc66}. Gassflammen er varm nok til å smelte sink og tinn raskt (se fig. med flammetemperaturene).\\
\newline
-Brukes en koppercent, er denne ei legering i seg selv, bestående av 95$\%$ kopper og 5$\%$ sink og har et smeltepunkt på ca. 1050$^{\circ}$C. Brukes en norsk 50-øring, består denne av 97$\%$ Cu, 2,5$\%$ Zn og 0,5$\%$ Sn med smeltepunkt på ca. 1150$^{\circ}$C. Brukes en av disse to myntene må en varme dem atskillig lengre i gassflammen før de begynner å smelte\footnote{Unntaket er cent-mynter produsert etter 1983. Disse har en ren sinkkjerne med et belegg av kopper}.\\
+Brukes en koppercent, er denne ei legering i seg selv, bestående av 95$\%$ kopper og 5$\%$ sink og har et smeltepunkt på ca. 1050\celcius. Brukes en norsk 50-øring, består denne av 97$\%$ Cu, 2,5$\%$ Zn og 0,5$\%$ Sn med smeltepunkt på ca. 1150\celcius. Brukes en av disse to myntene må en varme dem atskillig lengre i gassflammen før de begynner å smelte\footnote{Unntaket er cent-mynter produsert etter 1983. Disse har en ren sinkkjerne med et belegg av kopper}.\\
\newline
Når en koppermynt tas vekk fra flammen etter oppvarming, vil det dannes et svart belegg av kopper(II)oksid.\\ Holdes mynten med det svartaktige oksid-belegget i den blå delen av gassflammen, vil den delen av mynten som er i det blå området få kopperfargen tilbake igjen. Dette skjer fordi den indre delen av flammen inneholder gasser, som varm metan, som kan redusere kopperoksidet.\\
\newline
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=0.5\textwidth]{images/kobbersolvgull/flammetemp}
-\caption{Temperaturområdene i en gassflamme, i $^{\circ}$C.\cite{lewis1943}}
+\caption{Temperaturområdene i en gassflamme, i \celcius.\cite{lewis1943}}
\end{figure}
Legeringen som dannes med sink og kobber er messing. Fargen til denne legeringen varierer med sammensetningen, slik tabellen nedenfor viser \cite{lewis1943}. Legeringen som generelt blir kalt messing har en sammensetning på 60 - 82 \% kobber og 18 - 40 \% sink, og har en klar gulfarge. Messing er verdsatt for sin farge, relativt lik den til gull. Akkurat som gull er messing et relativt mykt metall.
\begin{table}[h]
\begin{tabular}{ll}
\textbf{For natriumacetat er løseligheten i vann:} & \\
-ved 0$^{\circ}$C & 76 gram natriumacetat i 1 dl vann \\
-ved 50$^{\circ}$C & 139 gram natriumacetat i 1 dl vann \\
-ved 100$^{\circ}$C & 167 gram natriumacetat i 1 dl vann \\
+ved 0\celcius & 76 gram natriumacetat i 1 dl vann \\
+ved 50\celcius & 139 gram natriumacetat i 1 dl vann \\
+ved 100\celcius & 167 gram natriumacetat i 1 dl vann \\
& \\
\textbf{For natriumklorid er løseligheten i vann: } & \\
-ved 0$^{\circ}$C & 36 gram natriumklorid i 1 dl vann \\
-ved 100$^{\circ}$C & 39 gram natriumklorid i 1 dl vann \\
+ved 0\celcius & 36 gram natriumklorid i 1 dl vann \\
+ved 100\celcius & 39 gram natriumklorid i 1 dl vann \\
\end{tabular}
\caption{Eksempel på løselighet i forhold til temperatur.}
\end{table}
\newline
En annen faktor er størrelsen på filteret. Et normalt forbrenningsrør har dimensjonen 185 x 20 mm. Om en skal ha et kort rør med større diameter, eller et lengre rør med mindre diameter - er fysiske faktorer som påvirker, men her må en bare ta det en har tilgjengelig. Meningen er ikke å lage et $"$perfekt$"$ og 100$\%$ fungerende CO$_{2}$ filter, men å få filteret til å fungere tilfredstillende.\\
\newline
-En annen metode er å $"$bake inn$"$ LiOH pulveret til en deig med polyethylen pulver (som har et relativt lavt smeltepunkt på 53-58$^{\circ}$C), som man før blandigen stivner kjevler ut til en tynn plate som kan rulles tett sammen - vi får et LiOH filter ark. Det sammenrullede arket kuttes til og justeres slik at det kan dyttes inn i forbrenningsrøret (eller det røret man har valgt) med tett og god passform \lbrack6\rbrack.\\
+En annen metode er å $"$bake inn$"$ LiOH pulveret til en deig med polyethylen pulver (som har et relativt lavt smeltepunkt på 53-58\celcius), som man før blandigen stivner kjevler ut til en tynn plate som kan rulles tett sammen - vi får et LiOH filter ark. Det sammenrullede arket kuttes til og justeres slik at det kan dyttes inn i forbrenningsrøret (eller det røret man har valgt) med tett og god passform \lbrack6\rbrack.\\
\newline
Mengden med LiOH vil variere avhengig av størrelsen på det røret som er valgt som filterholder. Men en grei oppskrift på LiOH deigen er: 65,3$\%$ LiOH, 33$\%$ olje og 1,7$\%$ polyethylen pulver. w/w $\%$.
\begin{enumerate}
\item Begynn med å måle opp den mengden med LiOH som trengs. Pelletsene knuses i en morter med pistill til vi har LiOH som et fint pulver.
- \item Bland sammen LiOH pulveret, mineraloljen og polyethylen pulveret i et passe begerglass. Blandingen varmes opp til polyethylenpulveret har smeltet og blandingen har en tykkaktig deig konsistens (Polyethylen pulveret har smeltepunkt på 53-58$^{\circ}$C, mens LiOH pulveret har sitt smeltepunkt på 462$^{\circ}$C).
+ \item Bland sammen LiOH pulveret, mineraloljen og polyethylen pulveret i et passe begerglass. Blandingen varmes opp til polyethylenpulveret har smeltet og blandingen har en tykkaktig deig konsistens (Polyethylen pulveret har smeltepunkt på 53-58\celcius, mens LiOH pulveret har sitt smeltepunkt på 462\celcius).
\item Før deigen har blitt stiv, kjevles den ut til en tynn plate, som deretter rulles tett sammen.
\item Mineraloljen vaskes bort ved å vaske rullen i heksan.
- \item Etter ekstraheringen av heksan, varmes rullen opp til 250$^{\circ}$C i et varmeskap og vakumtørkes til alt heksan er borte.
+ \item Etter ekstraheringen av heksan, varmes rullen opp til 250\celcius i et varmeskap og vakumtørkes til alt heksan er borte.
\item Rullen kjøles ned til romtemperatur og oppbevares i et CO$_{2}$ fritt miljø.
\end{enumerate}
\subsubsection{Framgangsmåte}
\begin{enumerate}
- \item Hell 15 mL vann og potetmelet i et 50 mL begerglass. Varm blandingen på vannbad, over en gassbrenner eller varmeplate til ca. 60 $^{o}$C. Blandingen får nå en silikonfarget seig konsistens.
+ \item Hell 15 mL vann og potetmelet i et 50 mL begerglass. Varm blandingen på vannbad, over en gassbrenner eller varmeplate til ca. 60\celcius. Blandingen får nå en silikonfarget seig konsistens.
\item Avkjøl blandingen
\item Ta på hansker. Vei ut bariumnitrat i et lite begerglass. Bruk stoffmengdene fra kjemikalielisten.
Tilsett dette til
\subsubsection{Teori}
De aller fleste fyrverkeri effekt-blandinger er en kombinasjon av et
sterkt oksidasjonsmiddel (i dette tilfellet bariumnitrat)\\
-\par\hspace{30mm}$\Delta$595$^{\circ}$C
+\par\hspace{30mm}$\Delta$595\celcius
\begin{equation}\label{stjerne1}
2Ba(NO_{3})_{2} \longrightarrow 2BaO (s) + 4O_{2} (g) + 2NO (g) + N_{2} (g)
\end{equation}
\newcommand{\ma}{malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}
\newcommand{\hyd}{hydrogenperoksyd, H$_{2}$O$_{2}$\xspace}
\newcommand{\am}{NH$_{3}$\xspace}
+\newcommand{\celcius}{$^{\circ}$C\xspace}
\setcounter{tocdepth}{2}
\makeatletter
projects / text-smell-og-bang-hauge.git / commitdiff