Standardiser hvordan grader celcius skrives, bruk \celcius.

diff --git a/SLSection16-kjemi.tex b/SLSection16-kjemi.tex
index 42acef7d31226e80b7e51accebe8ebcde942144a..726d835bd642e6227f32faeb75e3ceacf38ded9e 100644 (file)
--- a/SLSection16-kjemi.tex
+++ b/SLSection16-kjemi.tex
@@ -48,9 +48,9 @@ vindu.\\
 \newline
 Temperaturen over destillasjonskolben skal nå leses av kontinuerlig.
 Ta ut fraksjonene fra lett nafta til gassolje etter tabellen
 \newline
 Temperaturen over destillasjonskolben skal nå leses av kontinuerlig.
 Ta ut fraksjonene fra lett nafta til gassolje etter tabellen

-\ref{des3} på side \pageref{des3} (\textbf{NB!} Gå ikke lengre enn til 300$^{o}$C!!)\\
+\ref{des3} på side \pageref{des3} (\textbf{NB!} Gå ikke lengre enn til 300\celcius!!)\\

 For å få tilstrekkelig høy temperatur må destillasjonskolben
 For å få tilstrekkelig høy temperatur må destillasjonskolben

-isoleres med glassull (fra ca. 150$^{o}$C).\\
+isoleres med glassull (fra ca. 150\celcius).\\

 \newline
 Kork igjen de fraskilte fraksjonene etter hvert slik at ikke unøding
 damp kommer ut i rommet. Elevene må naturligvis kunne få lukte på
 \newline
 Kork igjen de fraskilte fraksjonene etter hvert slik at ikke unøding
 damp kommer ut i rommet. Elevene må naturligvis kunne få lukte på


@@ -76,13 +76,13 @@ Bruk leksikon:
    & Temperatur- & Vekta av  \\
   & intervall & fraksjonen \\
   \hline
    & Temperatur- & Vekta av  \\
   & intervall & fraksjonen \\
   \hline

- Lett nafta     & - 85$^{o}$C    &  \\
-  Medium nafta  & 85-145$^{o}$C  &  \\
-  Tung nafta    & 145-175$^{o}$C &  \\
-  Kerosin       & 175-245$^{o}$C & regnes ut under \\
-  Lett gassolje & 245-330$^{o}$C & destillasjonen \\
-  tung gassolje & 330-380$^{o}$C &  \\
-  Rest          & 380-   $^{o}$C &  \\
+  Lett nafta    & - 85\celcius    &  \\
+  Medium nafta  & 85-145\celcius  &  \\
+  Tung nafta    & 145-175\celcius &  \\
+  Kerosin       & 175-245\celcius & regnes ut under \\
+  Lett gassolje & 245-330\celcius & destillasjonen \\
+  tung gassolje & 330-380\celcius &  \\
+  Rest          & 380-   \celcius &  \\

   \hline
 \end{tabular}
 \caption{Kokepunkt og vektprosent for fraksjoner i råolje}
   \hline
 \end{tabular}
 \caption{Kokepunkt og vektprosent for fraksjoner i råolje}


@@ -94,8 +94,8 @@ variere fra svart til gyldenbrun, og r
 seigtflytende til lettflytende.\\
 \newline
 Oljen inneholder mange ulike hydrokarboner med ulike kokepunkt. Fra
 seigtflytende til lettflytende.\\
 \newline
 Oljen inneholder mange ulike hydrokarboner med ulike kokepunkt. Fra

-de tyngste komponentene med kokepunkt på 400 $^{o}$C eller mer, til
-de lettflyktige veskene som fordamper ved 20-30$^{o}$C.\\
+de tyngste komponentene med kokepunkt på 400\celcius eller mer, til
+de lettflyktige veskene som fordamper ved 20-30\celcius.\\

 \newline
 I et destillasjonstårn skiller vi de komponentene med forskjellige
 kokepunkt fra hverandre.\\
 \newline
 I et destillasjonstårn skiller vi de komponentene med forskjellige
 kokepunkt fra hverandre.\\


@@ -117,7 +117,7 @@ benytter man seg av ved raffineringen. R
 mange forskjellige væsker som fordamper ved ulike temperaturer. Ved
 raffinering får man derfor skilt oljen i grupper av væsker med samme
 kokepunkt-område. Råoljedestillasjon foregår kontinuerlig ved at
 mange forskjellige væsker som fordamper ved ulike temperaturer. Ved
 raffinering får man derfor skilt oljen i grupper av væsker med samme
 kokepunkt-område. Råoljedestillasjon foregår kontinuerlig ved at

-olje som er varmet opp til en temperatur på 370-390 $^{o}$C ledes
+olje som er varmet opp til en temperatur på 370-390\celcius ledes

 inn i bunnen av et høyt tårn. Tårnet kan være opp til 50 meter høyt
 og
 forsynt med et stort antall plattformer.\\
 inn i bunnen av et høyt tårn. Tårnet kan være opp til 50 meter høyt
 og
 forsynt med et stort antall plattformer.\\


@@ -153,8 +153,8 @@ utvinnes,
 \newline
 Ved krakking blir alkaner med lange kjeder (smøreoljer) omgjort til
 alkaner til korte kjeder (gass, fyringsoljer og bensin). Det skjer
 \newline
 Ved krakking blir alkaner med lange kjeder (smøreoljer) omgjort til
 alkaner til korte kjeder (gass, fyringsoljer og bensin). Det skjer

-ved at en gassformig smøreoljefraksjon blir varmet opp til ca. 500
-$^{o}$C og ledes inn i en reaktortank med en fluidisert
+ved at en gassformig smøreoljefraksjon blir varmet opp til
+ca. 500\celcius og ledes inn i en reaktortank med en fluidisert

 katalysatorfylling av aluminiumsilikat der den ønskede reaksjonen
 foregår. De lange kjedene med hydrokarboner blir brutt ned til
 kortere kjeder, som gass, bensin og fyringsolje består av.\\
 katalysatorfylling av aluminiumsilikat der den ønskede reaksjonen
 foregår. De lange kjedene med hydrokarboner blir brutt ned til
 kortere kjeder, som gass, bensin og fyringsolje består av.\\


@@ -179,7 +179,7 @@ blir blandet med nytt r
 
 \subsubsection{Forsiktig}
 Oljeprodukter er ildsfarlige. Bruk elektrisk varmemantel til
 
 \subsubsection{Forsiktig}
 Oljeprodukter er ildsfarlige. Bruk elektrisk varmemantel til

-oppvarming. Gå ikke over 300$^{o}$C på grunn av risikoen for termisk
+oppvarming. Gå ikke over 300\celcius på grunn av risikoen for termisk

 krakking. Bruk beskyttelsesskjerm mot klassen. Den som utfører
 destillasjonen skal bruke vernebriller.\\  \textbf{Unngå oljedamp i
 rommet!} Innånding av oljedamp kan være helseskadelig.
 krakking. Bruk beskyttelsesskjerm mot klassen. Den som utfører
 destillasjonen skal bruke vernebriller.\\  \textbf{Unngå oljedamp i
 rommet!} Innånding av oljedamp kan være helseskadelig.


@@ -191,7 +191,7 @@ du reingj
 \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
  Destillasjonsoppsats& varmemantel\\
 stativ til oppsatsen& labbjekk\\
 \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
  Destillasjonsoppsats& varmemantel\\
 stativ til oppsatsen& labbjekk\\

-vekt & sliptermometer (helst til 400$^{o}$C)\\
+vekt & sliptermometer (helst til 400\celcius)\\

 råolje & målekolbe (250 ml) \\
  Destillasjonskolbe 250 ml & glassull \\
 1 porselensskål  & 5 erlenmeyer kolber med slip $^{m}$/propp \\
 råolje & målekolbe (250 ml) \\
  Destillasjonskolbe 250 ml & glassull \\
 1 porselensskål  & 5 erlenmeyer kolber med slip $^{m}$/propp \\

diff --git a/SLSection23-kjemi.tex b/SLSection23-kjemi.tex
index 266b4515e90e8f9922086fdcd8a1a91fc826e542..ec960ffc20a499fea49ea036d52a0e0e4f8b0155 100644 (file)
--- a/SLSection23-kjemi.tex
+++ b/SLSection23-kjemi.tex
@@ -8,7 +8,7 @@
 Termittblandingen er plassert i en blomsterpotte. Blandingen
 antennes med en lunteblanding. Etter ca. 1 minutt starter selve
 reaksjonen i termittblandingen. Reaksjonen er meget kraftig og
 Termittblandingen er plassert i en blomsterpotte. Blandingen
 antennes med en lunteblanding. Etter ca. 1 minutt starter selve
 reaksjonen i termittblandingen. Reaksjonen er meget kraftig og

-temperaturen kommer opp i ca. 3000 $^{o}$C. Jernet renner nå ut av
+temperaturen kommer opp i ca. 3000\celcius. Jernet renner nå ut av

 bunnen i potta og glødende partikler kan sprute! Aluminium-metall
 brukes også til å redusere andre forbindelser som MnO$_{2}$ og
 Cr$_{2}$O$_{3}$. Den kraftige reaksjonen illustrerer også hvor store
 bunnen i potta og glødende partikler kan sprute! Aluminium-metall
 brukes også til å redusere andre forbindelser som MnO$_{2}$ og
 Cr$_{2}$O$_{3}$. Den kraftige reaksjonen illustrerer også hvor store

diff --git a/SLSection26-formalin_klokke.tex b/SLSection26-formalin_klokke.tex
index d08f43d545239a46849bc8deb1f9989e0ae601d1..a0572eaef845a2e7d1ae0ea7e7d4f74ff2870d5d 100644 (file)
--- a/SLSection26-formalin_klokke.tex
+++ b/SLSection26-formalin_klokke.tex
@@ -24,7 +24,7 @@ regnbuens farger dukke opp til sin tid og pH.
 Forsøket utføres ved å ta 25 ml A opp i et 300 ml begerglasss og
 fortynne med 150 ml destillert vann, og tilsette en passende
 mengde indikator, for så til slutt å blande oppi 25 ml løsning B.
 Forsøket utføres ved å ta 25 ml A opp i et 300 ml begerglasss og
 fortynne med 150 ml destillert vann, og tilsette en passende
 mengde indikator, for så til slutt å blande oppi 25 ml løsning B.

-Ved romtemperatur (20 $^{\circ}$C) skal fargeomslaget komme etter
+Ved romtemperatur (20\celcius) skal fargeomslaget komme etter

 ca. 15
 sekunder.\\
 \newline \index{Klokkereaksjoner} \index{Natriumhydrogensulfitt} \index{NaHSO$_{4}$}
 ca. 15
 sekunder.\\
 \newline \index{Klokkereaksjoner} \index{Natriumhydrogensulfitt} \index{NaHSO$_{4}$}

diff --git a/SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk.tex b/SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk.tex
index 21f63b4ae6b7c9a57b2f20e2eb44f49f9ba4f95b..a05da94067a5ec081095ec144d1ff393d0e25cdf 100644 (file)
--- a/SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk.tex
+++ b/SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk.tex
@@ -32,8 +32,8 @@ fylles med alkohol (etanol,
 isopropanol).\index{Etanol}\index{Isopropanol}\index{Kuldeblanding}
 Hell forsiktig da det lett blir sterk brusing, og tørris på bar
 hud medfører sår. Denne kuldeblandingen skulle holde minst
 isopropanol).\index{Etanol}\index{Isopropanol}\index{Kuldeblanding}
 Hell forsiktig da det lett blir sterk brusing, og tørris på bar
 hud medfører sår. Denne kuldeblandingen skulle holde minst

--70$^{\circ}$C som er tilstrekkelig for å kondensere \am som har
-kokepunkt på -33$^{\circ}$C. Andre kuldeblandinger som CaCl$_{2}$
+-70\celcius som er tilstrekkelig for å kondensere \am som har
+kokepunkt på -33\celcius. Andre kuldeblandinger som CaCl$_{2}$

 i vann, er ikke effektive nok.\\
 \index{CaCl$_{2}$}\textbf{Konsentrert \am (aq.)} fylles i
 skilletrakten, og en lar det dryppe forsiktig ned på NaOH
 i vann, er ikke effektive nok.\\
 \index{CaCl$_{2}$}\textbf{Konsentrert \am (aq.)} fylles i
 skilletrakten, og en lar det dryppe forsiktig ned på NaOH

diff --git a/SLSection31-koboltkomplekser.tex b/SLSection31-koboltkomplekser.tex
index 844de6cb659967d26034f8c0e4a3eb2d428902f7..15b508c226adef4f7c1bf5c2fc70c667ccb8fe25 100644 (file)
--- a/SLSection31-koboltkomplekser.tex
+++ b/SLSection31-koboltkomplekser.tex
@@ -9,7 +9,7 @@ Dette fors
  spesielle farger. Når vi løser koboltklorid, eller andre
  koboltforbindelser i en blanding av vann/etanol vil løsningen få
  en svakt rosa farge. Men når vi varmer opp løsningen til en
  spesielle farger. Når vi løser koboltklorid, eller andre
  koboltforbindelser i en blanding av vann/etanol vil løsningen få
  en svakt rosa farge. Men når vi varmer opp løsningen til en

- temperatur over 60$^{\circ}$C, får den en dyp blå farge som er typisk
+ temperatur over 60\celcius, får den en dyp blå farge som er typisk

  for koboltforbindelser.\\ Ved avkjøling kommer den rosa fargen
  tilbake. Koboltforbindelser ble ofte før i tiden brukt som
  fargestoff. En kan også bruke slike forsøk som temperatur måler.
  for koboltforbindelser.\\ Ved avkjøling kommer den rosa fargen
  tilbake. Koboltforbindelser ble ofte før i tiden brukt som
  fargestoff. En kan også bruke slike forsøk som temperatur måler.


@@ -20,7 +20,7 @@ I et 500 ml begerglass l
 i en 200 ml etanol. Andre kobolt forbindelser og ligander kan også
 brukes. Ca. 10 ml vann tilsettes inntil løsningen får en rosa
 farge. Sett kolben på varmeplate, og når temperaturen kommer over
 i en 200 ml etanol. Andre kobolt forbindelser og ligander kan også
 brukes. Ca. 10 ml vann tilsettes inntil løsningen får en rosa
 farge. Sett kolben på varmeplate, og når temperaturen kommer over

-ca. 60$^{\circ}$C blir løsningen dyp blå.\\
+ca. 60\celcius blir løsningen dyp blå.\\

 Bruk ikke gassbrenner til oppvarmingen, for da kan etanolen ta
 fyr. Når en avkjøler kolben kommer den rosa fargen tilbake.
 \index{Koboltklorid}\index{CoCl$_{2}$}
 Bruk ikke gassbrenner til oppvarmingen, for da kan etanolen ta
 fyr. Når en avkjøler kolben kommer den rosa fargen tilbake.
 \index{Koboltklorid}\index{CoCl$_{2}$}

diff --git a/SLSection34-NO2_veske.tex b/SLSection34-NO2_veske.tex
index 826e16bbdb8e583d8d42422171e26df98357cc9f..c6785fdb535b189f402d2eb4a892945206a9340d 100644 (file)
--- a/SLSection34-NO2_veske.tex
+++ b/SLSection34-NO2_veske.tex
@@ -8,10 +8,10 @@ nitrogensesqioksid)
 \subsubsection{Innledning}
 Grunnen til at dette forsøket er kalt $"$Arktisk blått blekk$"$ er at
 den mørkt marineblå væsken som fåes i forsøket, bare er stabil ved
 \subsubsection{Innledning}
 Grunnen til at dette forsøket er kalt $"$Arktisk blått blekk$"$ er at
 den mørkt marineblå væsken som fåes i forsøket, bare er stabil ved

-temperaturer godt under -10$^{o}$C. Således kulle det være
+temperaturer godt under -10\celcius. Således kulle det være

 ypperlig til utendørs brevskrivning midtvinters særlig i de indre
 strøk på østlandet. Ønskes væsken bortvisket er det bare å heve
 ypperlig til utendørs brevskrivning midtvinters særlig i de indre
 strøk på østlandet. Ønskes væsken bortvisket er det bare å heve

-temperaturen over -10$^{o}$C, da forsvinner den i form av en
+temperaturen over -10\celcius, da forsvinner den i form av en

 rød-brun gassky, det skrevne ord er blåst vekk for alle vinder.
 
 
 rød-brun gassky, det skrevne ord er blåst vekk for alle vinder.
 
 


@@ -59,9 +59,9 @@ likninger:\\
 Når denne denne gassblandingen fortettes danner nitrogen
 sesquloksid etter likningen (III):\\
 \newline
 Når denne denne gassblandingen fortettes danner nitrogen
 sesquloksid etter likningen (III):\\
 \newline

-(III) NO$_{2}$ + NO = N$_{2}$O$_{3}$ (l)  Ved -10$^{o}$C\\
+(III) NO$_{2}$ + NO = N$_{2}$O$_{3}$ (l)  Ved -10\celcius\\

 \newline
 \newline

-Ved -10$^{o}$C begynner væsken å spaltes i NO og NO$_{2}$ igjen.
+Ved -10\celcius begynner væsken å spaltes i NO og NO$_{2}$ igjen.

 Som demonstrasjon kan noe av den blå væsken helles på bordet,
 hvorved
 utviklingen av rødbrun NO$_{2}$ gass kan sees godt.\\
 Som demonstrasjon kan noe av den blå væsken helles på bordet,
 hvorved
 utviklingen av rødbrun NO$_{2}$ gass kan sees godt.\\


@@ -75,7 +75,7 @@ overskudd og at den dannede NO lett reagerer med luftoksygenet.\\
 \newline
 (V) 2NO + O$_{2}$ = 2 NO$_{2}$\\
 \newline
 \newline
 (V) 2NO + O$_{2}$ = 2 NO$_{2}$\\
 \newline

-N$_{2}$O$_{3}$ kan isoleres ved å kjøle ned til -103$^{o}$C da
+N$_{2}$O$_{3}$ kan isoleres ved å kjøle ned til -103\celcius da

 væsken krystalliserer.
 
 
 væsken krystalliserer.
 
 


@@ -86,7 +86,7 @@ heldigvis en karakteristisk klorliknende lukt!\\
 Sterkere \sal enn angitt må ikke brukes, da reaksjonen vil gå alt
 for raskt og nesten ingen gass fortettes. Konsentrert \sal er
 sterkt etsende.\\
 Sterkere \sal enn angitt må ikke brukes, da reaksjonen vil gå alt
 for raskt og nesten ingen gass fortettes. Konsentrert \sal er
 sterkt etsende.\\

-tørris holder en temperatur på -76$^{o}$C, og kan forårsake
+tørris holder en temperatur på -76\celcius, og kan forårsake

 brannsår på bar hud.
 
 \subsubsection{Tips}
 brannsår på bar hud.
 
 \subsubsection{Tips}

diff --git a/SLSection35-fontene_NH3.tex b/SLSection35-fontene_NH3.tex
index b2cc97e0c2c3454e06bffd7f061d53020706de17..5c5144bb2fd6dab495b72b5afe49ea5a0b508ef7 100644 (file)
--- a/SLSection35-fontene_NH3.tex
+++ b/SLSection35-fontene_NH3.tex
@@ -51,7 +51,7 @@ slipper en 
 
 
 \subsubsection{Teori}
 
 
 \subsubsection{Teori}

-\amm gass er meget godt løslig i vann. Ved 0$^{o}$C løses 1185
+\amm gass er meget godt løslig i vann. Ved 0\celcius løses 1185

 liter \am gass i 1 liter vann. Konsentrert \am (aq) inneholder
 34$\%$ \am. Denne løseligheten kommer av at \am og H$_{2}$O er
 begge
 liter \am gass i 1 liter vann. Konsentrert \am (aq) inneholder
 34$\%$ \am. Denne løseligheten kommer av at \am og H$_{2}$O er
 begge

diff --git a/SLSection36-nylon.tex b/SLSection36-nylon.tex
index 808d78ae171bc5b6358891a4366c4eadb91827ea..b8f47790c1cd66da3b8fb6a69dd0c89f02514838 100644 (file)
--- a/SLSection36-nylon.tex
+++ b/SLSection36-nylon.tex
@@ -25,7 +25,7 @@ vannl
 gram NaOH i 50 ml destillert vann)\footnote{Heksametylendiamin kan
 lettere blandes ved å plassere kolben i varmt vann til nok av det
 faste stoffet har smeltet og kan helles ut forsiktig.
 gram NaOH i 50 ml destillert vann)\footnote{Heksametylendiamin kan
 lettere blandes ved å plassere kolben i varmt vann til nok av det
 faste stoffet har smeltet og kan helles ut forsiktig.

-Smeltepunktet er 39 - 40 $^{\circ}$C}.}}\\
+Smeltepunktet er 39 - 40\celcius}.}}\\

 \newline
 I begerglasset lager vi en løsning som inneholder 1,0 gram
 adipinsyrediklorid i 50 cm$^{3}$ kloroform. Denne løsningen må røres
 \newline
 I begerglasset lager vi en løsning som inneholder 1,0 gram
 adipinsyrediklorid i 50 cm$^{3}$ kloroform. Denne løsningen må røres

diff --git a/SLSection39-cuprammonium_rayon.tex b/SLSection39-cuprammonium_rayon.tex
index e630abcd6fdb8d5e978a7d7437cd2ab203de6244..bcbab49a9dc12a77cf206581f9e010eb1a81ceac 100644 (file)
--- a/SLSection39-cuprammonium_rayon.tex
+++ b/SLSection39-cuprammonium_rayon.tex
@@ -47,7 +47,7 @@ Rayon er ul
 
 
 \subsubsection{Forsiktig}
 
 
 \subsubsection{Forsiktig}

-Konsentrert Ammoniakk (NH$_{3}$) er en fargeløs gass (kokepunkt -33,4 $^{\circ}$C) med stikkende lukt ved romtemperatur. Den er giftig, sterkt basisk. Vær forsiktig med løsningen og bruk vernebriller hele tiden!\\
+Konsentrert Ammoniakk (NH$_{3}$) er en fargeløs gass (kokepunkt -33,4\celcius) med stikkende lukt ved romtemperatur. Den er giftig, sterkt basisk. Vær forsiktig med løsningen og bruk vernebriller hele tiden!\\

 \newline
 Konsentrert svovelsyre er en sterk toprotisk syre med kjemisk formel H$_{2}$SO$_{4}$. Svovelsyre er sterkt etsende
 
 \newline
 Konsentrert svovelsyre er en sterk toprotisk syre med kjemisk formel H$_{2}$SO$_{4}$. Svovelsyre er sterkt etsende
 

diff --git a/SLSection41-gronnflamme.tex b/SLSection41-gronnflamme.tex
index 74bbdd6aa393629aad1129c3af9c68b676772b4e..a38ea35859dd06d357760cd5e808448406501b98 100644 (file)
--- a/SLSection41-gronnflamme.tex
+++ b/SLSection41-gronnflamme.tex
@@ -38,12 +38,12 @@ flamme og dannelse av bortrioksid etter likningen:\\
 \newline
 2B(OCH$_{3}$)$_{3}$  +  6O$_{2}$  =  B$_{2}$O$_{3}$  +  6CO$_{2}$  +  3H$_{2}$O \\
 \newline
 \newline
 2B(OCH$_{3}$)$_{3}$  +  6O$_{2}$  =  B$_{2}$O$_{3}$  +  6CO$_{2}$  +  3H$_{2}$O \\
 \newline

-Esteren er faktisk så flyktig (kokepunkt 67$^{o}$C ) at den gir en
+Esteren er faktisk så flyktig (kokepunkt 67\celcius) at den gir en

 praktfull grønn flamme om bare flasketuten på flasken esteren er
 lageret i, stikkes bort til luftinntaket på en bunsenbrenner.
 praktfull grønn flamme om bare flasketuten på flasken esteren er
 lageret i, stikkes bort til luftinntaket på en bunsenbrenner.

-Flammepunktet for ren trimetylborat ligger på 29 $^{o}$C. Med
+Flammepunktet for ren trimetylborat ligger på 29\celcius. Med

 metanol danner esteren en konstantkokende azeotrop blanding som
 metanol danner esteren en konstantkokende azeotrop blanding som

-koker ved 54$^{o}$C og har et flammepunkt på 34$^{o}$C.\\
+koker ved 54\celcius og har et flammepunkt på 34\celcius.\\

 \newline
 Azeotropen kommer over som en blanding av 70$\%$ metanol og 30$\%$
 trimetylborat.\\
 \newline
 Azeotropen kommer over som en blanding av 70$\%$ metanol og 30$\%$
 trimetylborat.\\

diff --git a/SLSection5-kjemi.tex b/SLSection5-kjemi.tex
index 5431fe99bf8175549ec9fe967a047459eecb8781..2cddf6e7e547861840ccf1f35e98eb4d58ebe510 100644 (file)
--- a/SLSection5-kjemi.tex
+++ b/SLSection5-kjemi.tex
@@ -17,7 +17,7 @@ utover.
 Hell 50 ml destillert vann i et 250 ml begerglass. Sett begerglasset
 på en røreplate med varme (her kan en selvfølgelig bruke en vanlig
 gassbrenner for å varme opp vannet og røre rundt med en trepinne).
 Hell 50 ml destillert vann i et 250 ml begerglass. Sett begerglasset
 på en røreplate med varme (her kan en selvfølgelig bruke en vanlig
 gassbrenner for å varme opp vannet og røre rundt med en trepinne).

-Varm vannet opp, men ikke over 90$^{\circ}$C.
+Varm vannet opp, men ikke over 90\celcius.

 \begin{figure}[h]
  \centering
 \includegraphics[width=0.49\textwidth]{images/polyvinylalkoholslim/brenner}
 \begin{figure}[h]
  \centering
 \includegraphics[width=0.49\textwidth]{images/polyvinylalkoholslim/brenner}


@@ -126,7 +126,7 @@ har v
 \begin{table}[h]
 \begin{tabular}{lll}
  250 ml begerglass   & røreplate med varme evt. gassbrenner $^{m}$/stativ  &    \\
 \begin{table}[h]
 \begin{tabular}{lll}
  250 ml begerglass   & røreplate med varme evt. gassbrenner $^{m}$/stativ  &    \\

- termometer, -10$^{o}$C til  +110$^{o}$C   &  100 ml engangsbeger eller plastikk kopp  &    \\
+ termometer, -10\celcius til  +110\celcius   &  100 ml engangsbeger eller plastikk kopp  &    \\

      flat rørestav i tre  &  50 ml målesylinder     &    \\
 \end{tabular}
   \caption{Utstyr til forsøket - Dannelse av gele med Polyvinylalkohol og Borax}
      flat rørestav i tre  &  50 ml målesylinder     &    \\
 \end{tabular}
   \caption{Utstyr til forsøket - Dannelse av gele med Polyvinylalkohol og Borax}

diff --git a/SLSection50-sbfontene.tex b/SLSection50-sbfontene.tex
index 220dedb5af61769045b3678fa96491dad180a38d..34b098607f5c238aec662777a12b6585327be577 100644 (file)
--- a/SLSection50-sbfontene.tex
+++ b/SLSection50-sbfontene.tex
@@ -106,10 +106,10 @@ n
 
 
 \subsubsection{Forsiktig}
 
 
 \subsubsection{Forsiktig}

-Ren salpetersyre er en fargeløs væske med et kokepunkt på 86
-$^{\circ}$C. Med vann danner den en azeotropisk blanding (en
+Ren salpetersyre er en fargeløs væske med et kokepunkt på
+86\celcius. Med vann danner den en azeotropisk blanding (en

 blanding som har konstant kokepunkt) som inneholder 68$\%$ syre og
 blanding som har konstant kokepunkt) som inneholder 68$\%$ syre og

-har et kokepunkt på 120.5 $^{\circ}$C. Det er denne azeotropen som
+har et kokepunkt på 120.5\celcius. Det er denne azeotropen som

 kalles konsentrert salpetersyre. Ren HNO$_{3}$ har ingen sure
 egenskaper; den autoprotolyserer ifølge likningen:
 \begin{equation}\label{salpetersyreprotolyse}
 kalles konsentrert salpetersyre. Ren HNO$_{3}$ har ingen sure
 egenskaper; den autoprotolyserer ifølge likningen:
 \begin{equation}\label{salpetersyreprotolyse}

diff --git a/SLSection51-kobbersolvgull.tex b/SLSection51-kobbersolvgull.tex
index 252586d413acd74a12c2d74d35988c06e441d230..3debd335153c2f0a903716d902783b5c11591488 100644 (file)
--- a/SLSection51-kobbersolvgull.tex
+++ b/SLSection51-kobbersolvgull.tex
@@ -60,9 +60,9 @@ Vask mynten i vann og t
 Selv om denne øvelsen tilsynelatende viser en transmutasjon av kopper til sølv og gull, er ikke dette tilfelle. Det sølvaktige belegget på koppermynten er sink i prosedyre A og tinn i prosedyre B. $"$Gull$"$-belegget dannet når sølvmyntene varmes opp er messing i prosedyre A og bronse i prosedyre B.\\
 \newline
 Når de sinkbelagte og tinnbelagte myntene blir varmet opp i flammen til en gassbrenner, vil belegget smelte sammen med litt av det underliggende kopperet og danne ei legering.\\
 Selv om denne øvelsen tilsynelatende viser en transmutasjon av kopper til sølv og gull, er ikke dette tilfelle. Det sølvaktige belegget på koppermynten er sink i prosedyre A og tinn i prosedyre B. $"$Gull$"$-belegget dannet når sølvmyntene varmes opp er messing i prosedyre A og bronse i prosedyre B.\\
 \newline
 Når de sinkbelagte og tinnbelagte myntene blir varmet opp i flammen til en gassbrenner, vil belegget smelte sammen med litt av det underliggende kopperet og danne ei legering.\\

-Smeltepunktet til sink er 420$^{\circ}$C og for tinn 232$^{\circ}$C \cite[B-153, B-158, 1985]{crc66}. Gassflammen er varm nok til å smelte sink og tinn raskt (se fig. med flammetemperaturene).\\
+Smeltepunktet til sink er 420\celcius og for tinn 232\celcius \cite[B-153, B-158, 1985]{crc66}. Gassflammen er varm nok til å smelte sink og tinn raskt (se fig. med flammetemperaturene).\\

 \newline
 \newline

-Brukes en koppercent, er denne ei legering i seg selv, bestående av 95$\%$ kopper og 5$\%$ sink og har et smeltepunkt på ca. 1050$^{\circ}$C. Brukes en norsk 50-øring, består denne av 97$\%$ Cu, 2,5$\%$ Zn og 0,5$\%$ Sn med smeltepunkt på ca. 1150$^{\circ}$C. Brukes en av disse to myntene må en varme dem atskillig lengre i gassflammen før de begynner å smelte\footnote{Unntaket er cent-mynter produsert etter 1983. Disse har en ren sinkkjerne med et belegg av kopper}.\\
+Brukes en koppercent, er denne ei legering i seg selv, bestående av 95$\%$ kopper og 5$\%$ sink og har et smeltepunkt på ca. 1050\celcius. Brukes en norsk 50-øring, består denne av 97$\%$ Cu, 2,5$\%$ Zn og 0,5$\%$ Sn med smeltepunkt på ca. 1150\celcius. Brukes en av disse to myntene må en varme dem atskillig lengre i gassflammen før de begynner å smelte\footnote{Unntaket er cent-mynter produsert etter 1983. Disse har en ren sinkkjerne med et belegg av kopper}.\\

 \newline
 Når en koppermynt tas vekk fra flammen etter oppvarming, vil det dannes et svart belegg av kopper(II)oksid.\\ Holdes mynten med det svartaktige oksid-belegget i den blå delen av gassflammen, vil den delen av mynten som er i det blå området få kopperfargen tilbake igjen. Dette skjer fordi den indre delen av flammen inneholder gasser, som varm metan, som kan redusere kopperoksidet.\\
 \newline
 \newline
 Når en koppermynt tas vekk fra flammen etter oppvarming, vil det dannes et svart belegg av kopper(II)oksid.\\ Holdes mynten med det svartaktige oksid-belegget i den blå delen av gassflammen, vil den delen av mynten som er i det blå området få kopperfargen tilbake igjen. Dette skjer fordi den indre delen av flammen inneholder gasser, som varm metan, som kan redusere kopperoksidet.\\
 \newline


@@ -90,7 +90,7 @@ Potensialet til sink og tinn i 1,0M NaOH-l
 \begin{figure}[h]
 \centering
 \includegraphics[width=0.5\textwidth]{images/kobbersolvgull/flammetemp}
 \begin{figure}[h]
 \centering
 \includegraphics[width=0.5\textwidth]{images/kobbersolvgull/flammetemp}

-\caption{Temperaturområdene i en gassflamme, i $^{\circ}$C.\cite{lewis1943}}
+\caption{Temperaturområdene i en gassflamme, i \celcius.\cite{lewis1943}}

 \end{figure}
 
 Legeringen som dannes med sink og kobber er messing. Fargen til denne legeringen varierer med sammensetningen, slik tabellen nedenfor viser \cite{lewis1943}. Legeringen som generelt blir kalt messing har en sammensetning på 60 - 82 \% kobber og 18 - 40 \% sink, og har en klar gulfarge. Messing er verdsatt for sin farge, relativt lik den til gull. Akkurat som gull er messing et relativt mykt metall.
 \end{figure}
 
 Legeringen som dannes med sink og kobber er messing. Fargen til denne legeringen varierer med sammensetningen, slik tabellen nedenfor viser \cite{lewis1943}. Legeringen som generelt blir kalt messing har en sammensetning på 60 - 82 \% kobber og 18 - 40 \% sink, og har en klar gulfarge. Messing er verdsatt for sin farge, relativt lik den til gull. Akkurat som gull er messing et relativt mykt metall.

diff --git a/SLSection52-natriumacetat.tex b/SLSection52-natriumacetat.tex
index 5df3f33b6294f8cda8994bedc883bc457e6aee3d..bf0acb48d9ebf9c69a5f725bc39fca3e5634f32c 100644 (file)
--- a/SLSection52-natriumacetat.tex
+++ b/SLSection52-natriumacetat.tex
@@ -108,13 +108,13 @@ Mengden salt som kan oppl
 \begin{table}[h]
 \begin{tabular}{ll}
 \textbf{For natriumacetat er løseligheten i vann:}                 &     \\
 \begin{table}[h]
 \begin{tabular}{ll}
 \textbf{For natriumacetat er løseligheten i vann:}                 &     \\

-ved 0$^{\circ}$C                  & 76 gram natriumacetat i 1 dl vann    \\
-ved 50$^{\circ}$C                 & 139 gram natriumacetat i 1 dl vann    \\
-ved 100$^{\circ}$C                & 167 gram natriumacetat i 1 dl vann    \\
+ved 0\celcius                  & 76 gram natriumacetat i 1 dl vann    \\
+ved 50\celcius                 & 139 gram natriumacetat i 1 dl vann    \\
+ved 100\celcius                & 167 gram natriumacetat i 1 dl vann    \\

                  &     \\
 \textbf{For natriumklorid er løseligheten i vann: }                &     \\
                  &     \\
 \textbf{For natriumklorid er løseligheten i vann: }                &     \\

-ved 0$^{\circ}$C                  & 36 gram natriumklorid i 1 dl vann    \\
-ved 100$^{\circ}$C                & 39 gram natriumklorid i 1 dl vann    \\
+ved 0\celcius                  & 36 gram natriumklorid i 1 dl vann    \\
+ved 100\celcius                & 39 gram natriumklorid i 1 dl vann    \\

 \end{tabular}
   \caption{Eksempel på løselighet i forhold til temperatur.}
 \end{table}
 \end{tabular}
   \caption{Eksempel på løselighet i forhold til temperatur.}
 \end{table}

diff --git a/SLSection54-LiOHscrubber.tex b/SLSection54-LiOHscrubber.tex
index 7f91bd1047298d9cade82aa67113e547b6236807..b0efa1fcd414fdb71fcc5362b3cb7438f1383b3c 100644 (file)
--- a/SLSection54-LiOHscrubber.tex
+++ b/SLSection54-LiOHscrubber.tex
@@ -32,15 +32,15 @@ Et mulig utstyrsoppsett for fors
 \newline
 En annen faktor er størrelsen på filteret. Et normalt forbrenningsrør har dimensjonen 185 x 20 mm. Om en skal ha et kort rør med større diameter, eller et lengre rør med mindre diameter - er fysiske faktorer som påvirker, men her må en bare ta det en har tilgjengelig. Meningen er ikke å lage et $"$perfekt$"$ og 100$\%$ fungerende CO$_{2}$ filter, men å få filteret til å fungere tilfredstillende.\\
 \newline
 \newline
 En annen faktor er størrelsen på filteret. Et normalt forbrenningsrør har dimensjonen 185 x 20 mm. Om en skal ha et kort rør med større diameter, eller et lengre rør med mindre diameter - er fysiske faktorer som påvirker, men her må en bare ta det en har tilgjengelig. Meningen er ikke å lage et $"$perfekt$"$ og 100$\%$ fungerende CO$_{2}$ filter, men å få filteret til å fungere tilfredstillende.\\
 \newline

-En annen metode er å $"$bake inn$"$ LiOH pulveret til en deig med polyethylen pulver (som har et relativt lavt smeltepunkt på 53-58$^{\circ}$C), som man før blandigen stivner kjevler ut til en tynn plate som kan rulles tett sammen - vi får et LiOH filter ark. Det sammenrullede arket kuttes til og justeres slik at det kan dyttes inn i forbrenningsrøret (eller det røret man har valgt) med tett og god passform \lbrack6\rbrack.\\
+En annen metode er å $"$bake inn$"$ LiOH pulveret til en deig med polyethylen pulver (som har et relativt lavt smeltepunkt på 53-58\celcius), som man før blandigen stivner kjevler ut til en tynn plate som kan rulles tett sammen - vi får et LiOH filter ark. Det sammenrullede arket kuttes til og justeres slik at det kan dyttes inn i forbrenningsrøret (eller det røret man har valgt) med tett og god passform \lbrack6\rbrack.\\

 \newline
 Mengden med LiOH vil variere avhengig av størrelsen på det røret som er valgt som filterholder. Men en grei oppskrift på LiOH deigen er: 65,3$\%$ LiOH, 33$\%$ olje og 1,7$\%$ polyethylen pulver. w/w $\%$.
 \begin{enumerate}
   \item Begynn med å måle opp den mengden med LiOH som trengs. Pelletsene knuses i en morter med pistill til vi har LiOH som et fint pulver.
 \newline
 Mengden med LiOH vil variere avhengig av størrelsen på det røret som er valgt som filterholder. Men en grei oppskrift på LiOH deigen er: 65,3$\%$ LiOH, 33$\%$ olje og 1,7$\%$ polyethylen pulver. w/w $\%$.
 \begin{enumerate}
   \item Begynn med å måle opp den mengden med LiOH som trengs. Pelletsene knuses i en morter med pistill til vi har LiOH som et fint pulver.

-  \item Bland sammen LiOH pulveret, mineraloljen og polyethylen pulveret i et passe begerglass. Blandingen varmes opp til polyethylenpulveret har smeltet og blandingen har en tykkaktig deig konsistens (Polyethylen pulveret har smeltepunkt på 53-58$^{\circ}$C, mens LiOH pulveret har sitt smeltepunkt på 462$^{\circ}$C).
+  \item Bland sammen LiOH pulveret, mineraloljen og polyethylen pulveret i et passe begerglass. Blandingen varmes opp til polyethylenpulveret har smeltet og blandingen har en tykkaktig deig konsistens (Polyethylen pulveret har smeltepunkt på 53-58\celcius, mens LiOH pulveret har sitt smeltepunkt på 462\celcius).

   \item Før deigen har blitt stiv, kjevles den ut til en tynn plate, som deretter rulles tett sammen.
   \item Mineraloljen vaskes bort ved å vaske rullen i heksan.
   \item Før deigen har blitt stiv, kjevles den ut til en tynn plate, som deretter rulles tett sammen.
   \item Mineraloljen vaskes bort ved å vaske rullen i heksan.

-  \item Etter ekstraheringen av heksan, varmes rullen opp til 250$^{\circ}$C i et varmeskap og vakumtørkes til alt heksan er borte.
+  \item Etter ekstraheringen av heksan, varmes rullen opp til 250\celcius i et varmeskap og vakumtørkes til alt heksan er borte.

   \item Rullen kjøles ned til romtemperatur og oppbevares i et CO$_{2}$ fritt miljø.
 \end{enumerate}
 
   \item Rullen kjøles ned til romtemperatur og oppbevares i et CO$_{2}$ fritt miljø.
 \end{enumerate}
 

diff --git a/SLSection6-kjemi.tex b/SLSection6-kjemi.tex
index ac8ca35fb1c4ef957af19b8f1d74be71c81b53da..46ab4e435d9aa037251092279526d8b442bfd421 100644 (file)
--- a/SLSection6-kjemi.tex
+++ b/SLSection6-kjemi.tex
@@ -20,7 +20,7 @@ Oppskriften holder til 3 store stjerneskudd.
 
 \subsubsection{Framgangsmåte}
 \begin{enumerate}
 
 \subsubsection{Framgangsmåte}
 \begin{enumerate}

-    \item Hell 15 mL vann og potetmelet i et 50 mL begerglass. Varm blandingen på vannbad, over en gassbrenner eller varmeplate til ca. 60 $^{o}$C. Blandingen får nå en silikonfarget seig konsistens.
+    \item Hell 15 mL vann og potetmelet i et 50 mL begerglass. Varm blandingen på vannbad, over en gassbrenner eller varmeplate til ca. 60\celcius. Blandingen får nå en silikonfarget seig konsistens.

     \item Avkjøl blandingen
     \item Ta på hansker. Vei ut bariumnitrat i et lite begerglass. Bruk stoffmengdene fra kjemikalielisten.
     Tilsett dette til
     \item Avkjøl blandingen
     \item Ta på hansker. Vei ut bariumnitrat i et lite begerglass. Bruk stoffmengdene fra kjemikalielisten.
     Tilsett dette til


@@ -40,7 +40,7 @@ Oppskriften holder til 3 store stjerneskudd.
 \subsubsection{Teori}
 De aller fleste fyrverkeri effekt-blandinger er en kombinasjon av et
 sterkt oksidasjonsmiddel (i dette tilfellet bariumnitrat)\\
 \subsubsection{Teori}
 De aller fleste fyrverkeri effekt-blandinger er en kombinasjon av et
 sterkt oksidasjonsmiddel (i dette tilfellet bariumnitrat)\\

-\par\hspace{30mm}$\Delta$595$^{\circ}$C
+\par\hspace{30mm}$\Delta$595\celcius

 \begin{equation}\label{stjerne1}
     2Ba(NO_{3})_{2} \longrightarrow 2BaO (s) + 4O_{2} (g) + 2NO (g) + N_{2} (g)
 \end{equation}
 \begin{equation}\label{stjerne1}
     2Ba(NO_{3})_{2} \longrightarrow 2BaO (s) + 4O_{2} (g) + 2NO (g) + N_{2} (g)
 \end{equation}

diff --git a/SLmaster-kjemi.tex b/SLmaster-kjemi.tex
index 6217b729b5dbd31174641186c27e032ce236c979..e521413563d25b94944ff8f01d6b57d6a2784bc5 100644 (file)
--- a/SLmaster-kjemi.tex
+++ b/SLmaster-kjemi.tex
@@ -50,6 +50,7 @@
 \newcommand{\ma}{malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}
 \newcommand{\hyd}{hydrogenperoksyd, H$_{2}$O$_{2}$\xspace}
 \newcommand{\am}{NH$_{3}$\xspace}
 \newcommand{\ma}{malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}
 \newcommand{\hyd}{hydrogenperoksyd, H$_{2}$O$_{2}$\xspace}
 \newcommand{\am}{NH$_{3}$\xspace}

+\newcommand{\celcius}{$^{\circ}$C\xspace}

 \setcounter{tocdepth}{2}
 
 \makeatletter
 \setcounter{tocdepth}{2}
 
 \makeatletter