From 58f52a0ff3b3ac782fbda259631d43cff84f9c5f Mon Sep 17 00:00:00 2001 From: Petter Reinholdtsen Date: Thu, 11 Jun 2020 13:06:06 +0200 Subject: [PATCH] Standardiser hvordan grader celcius skrives, bruk \celcius. --- SLSection16-kjemi.tex | 32 +++++++++++++------------- SLSection23-kjemi.tex | 2 +- SLSection26-formalin_klokke.tex | 2 +- SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk.tex | 4 ++-- SLSection31-koboltkomplekser.tex | 4 ++-- SLSection34-NO2_veske.tex | 12 +++++----- SLSection35-fontene_NH3.tex | 2 +- SLSection36-nylon.tex | 2 +- SLSection39-cuprammonium_rayon.tex | 2 +- SLSection41-gronnflamme.tex | 6 ++--- SLSection5-kjemi.tex | 4 ++-- SLSection50-sbfontene.tex | 6 ++--- SLSection51-kobbersolvgull.tex | 6 ++--- SLSection52-natriumacetat.tex | 10 ++++---- SLSection54-LiOHscrubber.tex | 6 ++--- SLSection6-kjemi.tex | 4 ++-- SLmaster-kjemi.tex | 1 + 17 files changed, 53 insertions(+), 52 deletions(-) diff --git a/SLSection16-kjemi.tex b/SLSection16-kjemi.tex index 42acef7..726d835 100644 --- a/SLSection16-kjemi.tex +++ b/SLSection16-kjemi.tex @@ -48,9 +48,9 @@ vindu.\\ \newline Temperaturen over destillasjonskolben skal nå leses av kontinuerlig. Ta ut fraksjonene fra lett nafta til gassolje etter tabellen -\ref{des3} på side \pageref{des3} (\textbf{NB!} Gå ikke lengre enn til 300$^{o}$C!!)\\ +\ref{des3} på side \pageref{des3} (\textbf{NB!} Gå ikke lengre enn til 300\celcius!!)\\ For å få tilstrekkelig høy temperatur må destillasjonskolben -isoleres med glassull (fra ca. 150$^{o}$C).\\ +isoleres med glassull (fra ca. 150\celcius).\\ \newline Kork igjen de fraskilte fraksjonene etter hvert slik at ikke unøding damp kommer ut i rommet. Elevene må naturligvis kunne få lukte på @@ -76,13 +76,13 @@ Bruk leksikon: & Temperatur- & Vekta av \\ & intervall & fraksjonen \\ \hline - Lett nafta & - 85$^{o}$C & \\ - Medium nafta & 85-145$^{o}$C & \\ - Tung nafta & 145-175$^{o}$C & \\ - Kerosin & 175-245$^{o}$C & regnes ut under \\ - Lett gassolje & 245-330$^{o}$C & destillasjonen \\ - tung gassolje & 330-380$^{o}$C & \\ - Rest & 380- $^{o}$C & \\ + Lett nafta & - 85\celcius & \\ + Medium nafta & 85-145\celcius & \\ + Tung nafta & 145-175\celcius & \\ + Kerosin & 175-245\celcius & regnes ut under \\ + Lett gassolje & 245-330\celcius & destillasjonen \\ + tung gassolje & 330-380\celcius & \\ + Rest & 380- \celcius & \\ \hline \end{tabular} \caption{Kokepunkt og vektprosent for fraksjoner i råolje} @@ -94,8 +94,8 @@ variere fra svart til gyldenbrun, og r seigtflytende til lettflytende.\\ \newline Oljen inneholder mange ulike hydrokarboner med ulike kokepunkt. Fra -de tyngste komponentene med kokepunkt på 400 $^{o}$C eller mer, til -de lettflyktige veskene som fordamper ved 20-30$^{o}$C.\\ +de tyngste komponentene med kokepunkt på 400\celcius eller mer, til +de lettflyktige veskene som fordamper ved 20-30\celcius.\\ \newline I et destillasjonstårn skiller vi de komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre.\\ @@ -117,7 +117,7 @@ benytter man seg av ved raffineringen. R mange forskjellige væsker som fordamper ved ulike temperaturer. Ved raffinering får man derfor skilt oljen i grupper av væsker med samme kokepunkt-område. Råoljedestillasjon foregår kontinuerlig ved at -olje som er varmet opp til en temperatur på 370-390 $^{o}$C ledes +olje som er varmet opp til en temperatur på 370-390\celcius ledes inn i bunnen av et høyt tårn. Tårnet kan være opp til 50 meter høyt og forsynt med et stort antall plattformer.\\ @@ -153,8 +153,8 @@ utvinnes, \newline Ved krakking blir alkaner med lange kjeder (smøreoljer) omgjort til alkaner til korte kjeder (gass, fyringsoljer og bensin). Det skjer -ved at en gassformig smøreoljefraksjon blir varmet opp til ca. 500 -$^{o}$C og ledes inn i en reaktortank med en fluidisert +ved at en gassformig smøreoljefraksjon blir varmet opp til +ca. 500\celcius og ledes inn i en reaktortank med en fluidisert katalysatorfylling av aluminiumsilikat der den ønskede reaksjonen foregår. De lange kjedene med hydrokarboner blir brutt ned til kortere kjeder, som gass, bensin og fyringsolje består av.\\ @@ -179,7 +179,7 @@ blir blandet med nytt r \subsubsection{Forsiktig} Oljeprodukter er ildsfarlige. Bruk elektrisk varmemantel til -oppvarming. Gå ikke over 300$^{o}$C på grunn av risikoen for termisk +oppvarming. Gå ikke over 300\celcius på grunn av risikoen for termisk krakking. Bruk beskyttelsesskjerm mot klassen. Den som utfører destillasjonen skal bruke vernebriller.\\ \textbf{Unngå oljedamp i rommet!} Innånding av oljedamp kan være helseskadelig. @@ -191,7 +191,7 @@ du reingj \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll} Destillasjonsoppsats& varmemantel\\ stativ til oppsatsen& labbjekk\\ -vekt & sliptermometer (helst til 400$^{o}$C)\\ +vekt & sliptermometer (helst til 400\celcius)\\ råolje & målekolbe (250 ml) \\ Destillasjonskolbe 250 ml & glassull \\ 1 porselensskål & 5 erlenmeyer kolber med slip $^{m}$/propp \\ diff --git a/SLSection23-kjemi.tex b/SLSection23-kjemi.tex index 266b451..ec960ff 100644 --- a/SLSection23-kjemi.tex +++ b/SLSection23-kjemi.tex @@ -8,7 +8,7 @@ Termittblandingen er plassert i en blomsterpotte. Blandingen antennes med en lunteblanding. Etter ca. 1 minutt starter selve reaksjonen i termittblandingen. Reaksjonen er meget kraftig og -temperaturen kommer opp i ca. 3000 $^{o}$C. Jernet renner nå ut av +temperaturen kommer opp i ca. 3000\celcius. Jernet renner nå ut av bunnen i potta og glødende partikler kan sprute! Aluminium-metall brukes også til å redusere andre forbindelser som MnO$_{2}$ og Cr$_{2}$O$_{3}$. Den kraftige reaksjonen illustrerer også hvor store diff --git a/SLSection26-formalin_klokke.tex b/SLSection26-formalin_klokke.tex index d08f43d..a0572ea 100644 --- a/SLSection26-formalin_klokke.tex +++ b/SLSection26-formalin_klokke.tex @@ -24,7 +24,7 @@ regnbuens farger dukke opp til sin tid og pH. Forsøket utføres ved å ta 25 ml A opp i et 300 ml begerglasss og fortynne med 150 ml destillert vann, og tilsette en passende mengde indikator, for så til slutt å blande oppi 25 ml løsning B. -Ved romtemperatur (20 $^{\circ}$C) skal fargeomslaget komme etter +Ved romtemperatur (20\celcius) skal fargeomslaget komme etter ca. 15 sekunder.\\ \newline \index{Klokkereaksjoner} \index{Natriumhydrogensulfitt} \index{NaHSO$_{4}$} diff --git a/SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk.tex b/SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk.tex index 21f63b4..a05da94 100644 --- a/SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk.tex +++ b/SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk.tex @@ -32,8 +32,8 @@ fylles med alkohol (etanol, isopropanol).\index{Etanol}\index{Isopropanol}\index{Kuldeblanding} Hell forsiktig da det lett blir sterk brusing, og tørris på bar hud medfører sår. Denne kuldeblandingen skulle holde minst --70$^{\circ}$C som er tilstrekkelig for å kondensere \am som har -kokepunkt på -33$^{\circ}$C. Andre kuldeblandinger som CaCl$_{2}$ +-70\celcius som er tilstrekkelig for å kondensere \am som har +kokepunkt på -33\celcius. Andre kuldeblandinger som CaCl$_{2}$ i vann, er ikke effektive nok.\\ \index{CaCl$_{2}$}\textbf{Konsentrert \am (aq.)} fylles i skilletrakten, og en lar det dryppe forsiktig ned på NaOH diff --git a/SLSection31-koboltkomplekser.tex b/SLSection31-koboltkomplekser.tex index 844de6c..15b508c 100644 --- a/SLSection31-koboltkomplekser.tex +++ b/SLSection31-koboltkomplekser.tex @@ -9,7 +9,7 @@ Dette fors spesielle farger. Når vi løser koboltklorid, eller andre koboltforbindelser i en blanding av vann/etanol vil løsningen få en svakt rosa farge. Men når vi varmer opp løsningen til en - temperatur over 60$^{\circ}$C, får den en dyp blå farge som er typisk + temperatur over 60\celcius, får den en dyp blå farge som er typisk for koboltforbindelser.\\ Ved avkjøling kommer den rosa fargen tilbake. Koboltforbindelser ble ofte før i tiden brukt som fargestoff. En kan også bruke slike forsøk som temperatur måler. @@ -20,7 +20,7 @@ I et 500 ml begerglass l i en 200 ml etanol. Andre kobolt forbindelser og ligander kan også brukes. Ca. 10 ml vann tilsettes inntil løsningen får en rosa farge. Sett kolben på varmeplate, og når temperaturen kommer over -ca. 60$^{\circ}$C blir løsningen dyp blå.\\ +ca. 60\celcius blir løsningen dyp blå.\\ Bruk ikke gassbrenner til oppvarmingen, for da kan etanolen ta fyr. Når en avkjøler kolben kommer den rosa fargen tilbake. \index{Koboltklorid}\index{CoCl$_{2}$} diff --git a/SLSection34-NO2_veske.tex b/SLSection34-NO2_veske.tex index 826e16b..c6785fd 100644 --- a/SLSection34-NO2_veske.tex +++ b/SLSection34-NO2_veske.tex @@ -8,10 +8,10 @@ nitrogensesqioksid) \subsubsection{Innledning} Grunnen til at dette forsøket er kalt $"$Arktisk blått blekk$"$ er at den mørkt marineblå væsken som fåes i forsøket, bare er stabil ved -temperaturer godt under -10$^{o}$C. Således kulle det være +temperaturer godt under -10\celcius. Således kulle det være ypperlig til utendørs brevskrivning midtvinters særlig i de indre strøk på østlandet. Ønskes væsken bortvisket er det bare å heve -temperaturen over -10$^{o}$C, da forsvinner den i form av en +temperaturen over -10\celcius, da forsvinner den i form av en rød-brun gassky, det skrevne ord er blåst vekk for alle vinder. @@ -59,9 +59,9 @@ likninger:\\ Når denne denne gassblandingen fortettes danner nitrogen sesquloksid etter likningen (III):\\ \newline -(III) NO$_{2}$ + NO = N$_{2}$O$_{3}$ (l) Ved -10$^{o}$C\\ +(III) NO$_{2}$ + NO = N$_{2}$O$_{3}$ (l) Ved -10\celcius\\ \newline -Ved -10$^{o}$C begynner væsken å spaltes i NO og NO$_{2}$ igjen. +Ved -10\celcius begynner væsken å spaltes i NO og NO$_{2}$ igjen. Som demonstrasjon kan noe av den blå væsken helles på bordet, hvorved utviklingen av rødbrun NO$_{2}$ gass kan sees godt.\\ @@ -75,7 +75,7 @@ overskudd og at den dannede NO lett reagerer med luftoksygenet.\\ \newline (V) 2NO + O$_{2}$ = 2 NO$_{2}$\\ \newline -N$_{2}$O$_{3}$ kan isoleres ved å kjøle ned til -103$^{o}$C da +N$_{2}$O$_{3}$ kan isoleres ved å kjøle ned til -103\celcius da væsken krystalliserer. @@ -86,7 +86,7 @@ heldigvis en karakteristisk klorliknende lukt!\\ Sterkere \sal enn angitt må ikke brukes, da reaksjonen vil gå alt for raskt og nesten ingen gass fortettes. Konsentrert \sal er sterkt etsende.\\ -tørris holder en temperatur på -76$^{o}$C, og kan forårsake +tørris holder en temperatur på -76\celcius, og kan forårsake brannsår på bar hud. \subsubsection{Tips} diff --git a/SLSection35-fontene_NH3.tex b/SLSection35-fontene_NH3.tex index b2cc97e..5c5144b 100644 --- a/SLSection35-fontene_NH3.tex +++ b/SLSection35-fontene_NH3.tex @@ -51,7 +51,7 @@ slipper en \subsubsection{Teori} -\amm gass er meget godt løslig i vann. Ved 0$^{o}$C løses 1185 +\amm gass er meget godt løslig i vann. Ved 0\celcius løses 1185 liter \am gass i 1 liter vann. Konsentrert \am (aq) inneholder 34$\%$ \am. Denne løseligheten kommer av at \am og H$_{2}$O er begge diff --git a/SLSection36-nylon.tex b/SLSection36-nylon.tex index 808d78a..b8f4779 100644 --- a/SLSection36-nylon.tex +++ b/SLSection36-nylon.tex @@ -25,7 +25,7 @@ vannl gram NaOH i 50 ml destillert vann)\footnote{Heksametylendiamin kan lettere blandes ved å plassere kolben i varmt vann til nok av det faste stoffet har smeltet og kan helles ut forsiktig. -Smeltepunktet er 39 - 40 $^{\circ}$C}.}}\\ +Smeltepunktet er 39 - 40\celcius}.}}\\ \newline I begerglasset lager vi en løsning som inneholder 1,0 gram adipinsyrediklorid i 50 cm$^{3}$ kloroform. Denne løsningen må røres diff --git a/SLSection39-cuprammonium_rayon.tex b/SLSection39-cuprammonium_rayon.tex index e630abc..bcbab49 100644 --- a/SLSection39-cuprammonium_rayon.tex +++ b/SLSection39-cuprammonium_rayon.tex @@ -47,7 +47,7 @@ Rayon er ul \subsubsection{Forsiktig} -Konsentrert Ammoniakk (NH$_{3}$) er en fargeløs gass (kokepunkt -33,4 $^{\circ}$C) med stikkende lukt ved romtemperatur. Den er giftig, sterkt basisk. Vær forsiktig med løsningen og bruk vernebriller hele tiden!\\ +Konsentrert Ammoniakk (NH$_{3}$) er en fargeløs gass (kokepunkt -33,4\celcius) med stikkende lukt ved romtemperatur. Den er giftig, sterkt basisk. Vær forsiktig med løsningen og bruk vernebriller hele tiden!\\ \newline Konsentrert svovelsyre er en sterk toprotisk syre med kjemisk formel H$_{2}$SO$_{4}$. Svovelsyre er sterkt etsende diff --git a/SLSection41-gronnflamme.tex b/SLSection41-gronnflamme.tex index 74bbdd6..a38ea35 100644 --- a/SLSection41-gronnflamme.tex +++ b/SLSection41-gronnflamme.tex @@ -38,12 +38,12 @@ flamme og dannelse av bortrioksid etter likningen:\\ \newline 2B(OCH$_{3}$)$_{3}$ + 6O$_{2}$ = B$_{2}$O$_{3}$ + 6CO$_{2}$ + 3H$_{2}$O \\ \newline -Esteren er faktisk så flyktig (kokepunkt 67$^{o}$C ) at den gir en +Esteren er faktisk så flyktig (kokepunkt 67\celcius) at den gir en praktfull grønn flamme om bare flasketuten på flasken esteren er lageret i, stikkes bort til luftinntaket på en bunsenbrenner. -Flammepunktet for ren trimetylborat ligger på 29 $^{o}$C. Med +Flammepunktet for ren trimetylborat ligger på 29\celcius. Med metanol danner esteren en konstantkokende azeotrop blanding som -koker ved 54$^{o}$C og har et flammepunkt på 34$^{o}$C.\\ +koker ved 54\celcius og har et flammepunkt på 34\celcius.\\ \newline Azeotropen kommer over som en blanding av 70$\%$ metanol og 30$\%$ trimetylborat.\\ diff --git a/SLSection5-kjemi.tex b/SLSection5-kjemi.tex index 5431fe9..2cddf6e 100644 --- a/SLSection5-kjemi.tex +++ b/SLSection5-kjemi.tex @@ -17,7 +17,7 @@ utover. Hell 50 ml destillert vann i et 250 ml begerglass. Sett begerglasset på en røreplate med varme (her kan en selvfølgelig bruke en vanlig gassbrenner for å varme opp vannet og røre rundt med en trepinne). -Varm vannet opp, men ikke over 90$^{\circ}$C. +Varm vannet opp, men ikke over 90\celcius. \begin{figure}[h] \centering \includegraphics[width=0.49\textwidth]{images/polyvinylalkoholslim/brenner} @@ -126,7 +126,7 @@ har v \begin{table}[h] \begin{tabular}{lll} 250 ml begerglass & røreplate med varme evt. gassbrenner $^{m}$/stativ & \\ - termometer, -10$^{o}$C til +110$^{o}$C & 100 ml engangsbeger eller plastikk kopp & \\ + termometer, -10\celcius til +110\celcius & 100 ml engangsbeger eller plastikk kopp & \\ flat rørestav i tre & 50 ml målesylinder & \\ \end{tabular} \caption{Utstyr til forsøket - Dannelse av gele med Polyvinylalkohol og Borax} diff --git a/SLSection50-sbfontene.tex b/SLSection50-sbfontene.tex index 220dedb..34b0986 100644 --- a/SLSection50-sbfontene.tex +++ b/SLSection50-sbfontene.tex @@ -106,10 +106,10 @@ n \subsubsection{Forsiktig} -Ren salpetersyre er en fargeløs væske med et kokepunkt på 86 -$^{\circ}$C. Med vann danner den en azeotropisk blanding (en +Ren salpetersyre er en fargeløs væske med et kokepunkt på +86\celcius. Med vann danner den en azeotropisk blanding (en blanding som har konstant kokepunkt) som inneholder 68$\%$ syre og -har et kokepunkt på 120.5 $^{\circ}$C. Det er denne azeotropen som +har et kokepunkt på 120.5\celcius. Det er denne azeotropen som kalles konsentrert salpetersyre. Ren HNO$_{3}$ har ingen sure egenskaper; den autoprotolyserer ifølge likningen: \begin{equation}\label{salpetersyreprotolyse} diff --git a/SLSection51-kobbersolvgull.tex b/SLSection51-kobbersolvgull.tex index 252586d..3debd33 100644 --- a/SLSection51-kobbersolvgull.tex +++ b/SLSection51-kobbersolvgull.tex @@ -60,9 +60,9 @@ Vask mynten i vann og t Selv om denne øvelsen tilsynelatende viser en transmutasjon av kopper til sølv og gull, er ikke dette tilfelle. Det sølvaktige belegget på koppermynten er sink i prosedyre A og tinn i prosedyre B. $"$Gull$"$-belegget dannet når sølvmyntene varmes opp er messing i prosedyre A og bronse i prosedyre B.\\ \newline Når de sinkbelagte og tinnbelagte myntene blir varmet opp i flammen til en gassbrenner, vil belegget smelte sammen med litt av det underliggende kopperet og danne ei legering.\\ -Smeltepunktet til sink er 420$^{\circ}$C og for tinn 232$^{\circ}$C \cite[B-153, B-158, 1985]{crc66}. Gassflammen er varm nok til å smelte sink og tinn raskt (se fig. med flammetemperaturene).\\ +Smeltepunktet til sink er 420\celcius og for tinn 232\celcius \cite[B-153, B-158, 1985]{crc66}. Gassflammen er varm nok til å smelte sink og tinn raskt (se fig. med flammetemperaturene).\\ \newline -Brukes en koppercent, er denne ei legering i seg selv, bestående av 95$\%$ kopper og 5$\%$ sink og har et smeltepunkt på ca. 1050$^{\circ}$C. Brukes en norsk 50-øring, består denne av 97$\%$ Cu, 2,5$\%$ Zn og 0,5$\%$ Sn med smeltepunkt på ca. 1150$^{\circ}$C. Brukes en av disse to myntene må en varme dem atskillig lengre i gassflammen før de begynner å smelte\footnote{Unntaket er cent-mynter produsert etter 1983. Disse har en ren sinkkjerne med et belegg av kopper}.\\ +Brukes en koppercent, er denne ei legering i seg selv, bestående av 95$\%$ kopper og 5$\%$ sink og har et smeltepunkt på ca. 1050\celcius. Brukes en norsk 50-øring, består denne av 97$\%$ Cu, 2,5$\%$ Zn og 0,5$\%$ Sn med smeltepunkt på ca. 1150\celcius. Brukes en av disse to myntene må en varme dem atskillig lengre i gassflammen før de begynner å smelte\footnote{Unntaket er cent-mynter produsert etter 1983. Disse har en ren sinkkjerne med et belegg av kopper}.\\ \newline Når en koppermynt tas vekk fra flammen etter oppvarming, vil det dannes et svart belegg av kopper(II)oksid.\\ Holdes mynten med det svartaktige oksid-belegget i den blå delen av gassflammen, vil den delen av mynten som er i det blå området få kopperfargen tilbake igjen. Dette skjer fordi den indre delen av flammen inneholder gasser, som varm metan, som kan redusere kopperoksidet.\\ \newline @@ -90,7 +90,7 @@ Potensialet til sink og tinn i 1,0M NaOH-l \begin{figure}[h] \centering \includegraphics[width=0.5\textwidth]{images/kobbersolvgull/flammetemp} -\caption{Temperaturområdene i en gassflamme, i $^{\circ}$C.\cite{lewis1943}} +\caption{Temperaturområdene i en gassflamme, i \celcius.\cite{lewis1943}} \end{figure} Legeringen som dannes med sink og kobber er messing. Fargen til denne legeringen varierer med sammensetningen, slik tabellen nedenfor viser \cite{lewis1943}. Legeringen som generelt blir kalt messing har en sammensetning på 60 - 82 \% kobber og 18 - 40 \% sink, og har en klar gulfarge. Messing er verdsatt for sin farge, relativt lik den til gull. Akkurat som gull er messing et relativt mykt metall. diff --git a/SLSection52-natriumacetat.tex b/SLSection52-natriumacetat.tex index 5df3f33..bf0acb4 100644 --- a/SLSection52-natriumacetat.tex +++ b/SLSection52-natriumacetat.tex @@ -108,13 +108,13 @@ Mengden salt som kan oppl \begin{table}[h] \begin{tabular}{ll} \textbf{For natriumacetat er løseligheten i vann:} & \\ -ved 0$^{\circ}$C & 76 gram natriumacetat i 1 dl vann \\ -ved 50$^{\circ}$C & 139 gram natriumacetat i 1 dl vann \\ -ved 100$^{\circ}$C & 167 gram natriumacetat i 1 dl vann \\ +ved 0\celcius & 76 gram natriumacetat i 1 dl vann \\ +ved 50\celcius & 139 gram natriumacetat i 1 dl vann \\ +ved 100\celcius & 167 gram natriumacetat i 1 dl vann \\ & \\ \textbf{For natriumklorid er løseligheten i vann: } & \\ -ved 0$^{\circ}$C & 36 gram natriumklorid i 1 dl vann \\ -ved 100$^{\circ}$C & 39 gram natriumklorid i 1 dl vann \\ +ved 0\celcius & 36 gram natriumklorid i 1 dl vann \\ +ved 100\celcius & 39 gram natriumklorid i 1 dl vann \\ \end{tabular} \caption{Eksempel på løselighet i forhold til temperatur.} \end{table} diff --git a/SLSection54-LiOHscrubber.tex b/SLSection54-LiOHscrubber.tex index 7f91bd1..b0efa1f 100644 --- a/SLSection54-LiOHscrubber.tex +++ b/SLSection54-LiOHscrubber.tex @@ -32,15 +32,15 @@ Et mulig utstyrsoppsett for fors \newline En annen faktor er størrelsen på filteret. Et normalt forbrenningsrør har dimensjonen 185 x 20 mm. Om en skal ha et kort rør med større diameter, eller et lengre rør med mindre diameter - er fysiske faktorer som påvirker, men her må en bare ta det en har tilgjengelig. Meningen er ikke å lage et $"$perfekt$"$ og 100$\%$ fungerende CO$_{2}$ filter, men å få filteret til å fungere tilfredstillende.\\ \newline -En annen metode er å $"$bake inn$"$ LiOH pulveret til en deig med polyethylen pulver (som har et relativt lavt smeltepunkt på 53-58$^{\circ}$C), som man før blandigen stivner kjevler ut til en tynn plate som kan rulles tett sammen - vi får et LiOH filter ark. Det sammenrullede arket kuttes til og justeres slik at det kan dyttes inn i forbrenningsrøret (eller det røret man har valgt) med tett og god passform \lbrack6\rbrack.\\ +En annen metode er å $"$bake inn$"$ LiOH pulveret til en deig med polyethylen pulver (som har et relativt lavt smeltepunkt på 53-58\celcius), som man før blandigen stivner kjevler ut til en tynn plate som kan rulles tett sammen - vi får et LiOH filter ark. Det sammenrullede arket kuttes til og justeres slik at det kan dyttes inn i forbrenningsrøret (eller det røret man har valgt) med tett og god passform \lbrack6\rbrack.\\ \newline Mengden med LiOH vil variere avhengig av størrelsen på det røret som er valgt som filterholder. Men en grei oppskrift på LiOH deigen er: 65,3$\%$ LiOH, 33$\%$ olje og 1,7$\%$ polyethylen pulver. w/w $\%$. \begin{enumerate} \item Begynn med å måle opp den mengden med LiOH som trengs. Pelletsene knuses i en morter med pistill til vi har LiOH som et fint pulver. - \item Bland sammen LiOH pulveret, mineraloljen og polyethylen pulveret i et passe begerglass. Blandingen varmes opp til polyethylenpulveret har smeltet og blandingen har en tykkaktig deig konsistens (Polyethylen pulveret har smeltepunkt på 53-58$^{\circ}$C, mens LiOH pulveret har sitt smeltepunkt på 462$^{\circ}$C). + \item Bland sammen LiOH pulveret, mineraloljen og polyethylen pulveret i et passe begerglass. Blandingen varmes opp til polyethylenpulveret har smeltet og blandingen har en tykkaktig deig konsistens (Polyethylen pulveret har smeltepunkt på 53-58\celcius, mens LiOH pulveret har sitt smeltepunkt på 462\celcius). \item Før deigen har blitt stiv, kjevles den ut til en tynn plate, som deretter rulles tett sammen. \item Mineraloljen vaskes bort ved å vaske rullen i heksan. - \item Etter ekstraheringen av heksan, varmes rullen opp til 250$^{\circ}$C i et varmeskap og vakumtørkes til alt heksan er borte. + \item Etter ekstraheringen av heksan, varmes rullen opp til 250\celcius i et varmeskap og vakumtørkes til alt heksan er borte. \item Rullen kjøles ned til romtemperatur og oppbevares i et CO$_{2}$ fritt miljø. \end{enumerate} diff --git a/SLSection6-kjemi.tex b/SLSection6-kjemi.tex index ac8ca35..46ab4e4 100644 --- a/SLSection6-kjemi.tex +++ b/SLSection6-kjemi.tex @@ -20,7 +20,7 @@ Oppskriften holder til 3 store stjerneskudd. \subsubsection{Framgangsmåte} \begin{enumerate} - \item Hell 15 mL vann og potetmelet i et 50 mL begerglass. Varm blandingen på vannbad, over en gassbrenner eller varmeplate til ca. 60 $^{o}$C. Blandingen får nå en silikonfarget seig konsistens. + \item Hell 15 mL vann og potetmelet i et 50 mL begerglass. Varm blandingen på vannbad, over en gassbrenner eller varmeplate til ca. 60\celcius. Blandingen får nå en silikonfarget seig konsistens. \item Avkjøl blandingen \item Ta på hansker. Vei ut bariumnitrat i et lite begerglass. Bruk stoffmengdene fra kjemikalielisten. Tilsett dette til @@ -40,7 +40,7 @@ Oppskriften holder til 3 store stjerneskudd. \subsubsection{Teori} De aller fleste fyrverkeri effekt-blandinger er en kombinasjon av et sterkt oksidasjonsmiddel (i dette tilfellet bariumnitrat)\\ -\par\hspace{30mm}$\Delta$595$^{\circ}$C +\par\hspace{30mm}$\Delta$595\celcius \begin{equation}\label{stjerne1} 2Ba(NO_{3})_{2} \longrightarrow 2BaO (s) + 4O_{2} (g) + 2NO (g) + N_{2} (g) \end{equation} diff --git a/SLmaster-kjemi.tex b/SLmaster-kjemi.tex index 6217b72..e521413 100644 --- a/SLmaster-kjemi.tex +++ b/SLmaster-kjemi.tex @@ -50,6 +50,7 @@ \newcommand{\ma}{malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$} \newcommand{\hyd}{hydrogenperoksyd, H$_{2}$O$_{2}$\xspace} \newcommand{\am}{NH$_{3}$\xspace} +\newcommand{\celcius}{$^{\circ}$C\xspace} \setcounter{tocdepth}{2} \makeatletter -- 2.47.2