-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Gjort med Creative Commons</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idm1"></a>Gjort med Creative Commons</h1></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Paul</span> <span class="surname">Stacey</span></h3></div><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Sarah Hinchliff</span> <span class="surname">Pearson</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2017 Creative Commons</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Gjort med Creative Commons</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idm1"></a>Gjort med Creative Commons</h1></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Paul</span> <span class="surname">Stacey</span></h3></div><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Sarah Hinchliff</span> <span class="surname">Pearson</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2017, 2020 Creative
+Commons-stiftelsen, Bokmålsoversetterne</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm20"></a><p>
Denne boken er CC BY-SA-lisensiert, noe som betyr at du fritt kan kopiere,
distribuere videre, remikse, transformere og bygge videre på innholdet for
ethvert formål, selv kommersielt, så lenge du gir riktig kreditering, gir en
nesten helt sikkert ikke gjøre det. Men jo da, det er alltid noen som vinner
på lodd.</span>»</span>
</p><p>
- I dag er opphavsretten, allmenningens tragedie, et lodd i et lotteri der
-alle spiller mot hverandre, i vissheten om at nesten ingen vinner. Det
+ I dag er opphavsretten, allmenningens tragedie, et trukket lodd i et lotteri
+der alle spiller mot hverandre, i vissheten om at nesten ingen vinner. Det
ingen forteller deg er at hvis du velger å dele verkene dine, så kan det du
får igjen være svært verdifullt og nesten få evig liv. Denne bokens
historier er viet dem som risikerer mer enn de få kronene vi betaler for et
en av de mest markante bidragsyterne i det norske fri
programvare-miljøet og hadde allerede to bokutgivelser (Fri Kultur
av Lawrence
- Lessig<a href="#ftn.idm115" class="footnote" name="idm115"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
+ Lessig<a href="#ftn.idm117" class="footnote" name="idm117"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
og Håndbok for Debian-administratoren av Raphael Hertzog med
- flere<a href="#ftn.idm118" class="footnote" name="idm118"><sup class="footnote">[2]</sup></a>)
+ flere<a href="#ftn.idm120" class="footnote" name="idm120"><sup class="footnote">[2]</sup></a>)
på sin merittliste. Denne boken ville aldri sett dagens lys uten
hans imponerende drivkraft og pågangsmot.</p><p>Petter har på ingen måte vært alene om dette
prosjektet. Ole-Erik Yrvin, Ingrid Yrvin, Allan Nordhøy, Thomas
\textit{ Christer Solheim Gundersen,
Leder, Creative Commons Norge
}
- \end{flushright}</td></tr></table></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm11
5" class="footnote"><p><a href="#idm115" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a><a class="ulink" href="http://free-culture.cc/remixes/" target="_top">http://free-culture.cc/remixes/</a></p></div><div id="ftn.idm118" class="footnote"><p><a href="#idm118" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a><a class="ulink" href="https://debian-handbook.info/get/#norwegian" target="_top">https://debian-handbook.info/get/#norwegian</a></p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="the-big-picture"></a>Del I. Det store bildet</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#the-new-world-of-digital-commons">1. Den digitale allmennings nye verden</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#how-to-be-made-with-creative-commons">2. Hvordan være gjort med Creative Commons</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-creative-commons-licenses">3. Creative Commons-lisensene</a></span></dt></dl></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="the-new-world-of-digital-commons"></a>Kapittel 1. Den digitale allmennings nye verden</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-commons-the-market-and-the-state">Allmenningen, markedet, og staten</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-four-aspects-of-a-resource">De fire aspektene ved en ressurs</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-short-history-of-the-commons">En kort historie om allmenningen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-digital-revolution">Den digitale revolusjonen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-birth-of-creative-commons">Creative Commons blir til</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-changing-market">Markedet i forandring</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#benefits-of-the-digital-commons">Fordelene med en digital allmenning</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#our-case-studies">Våre referansestudier</a></span></dt></dl></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
+ \end{flushright}</td></tr></table></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm11
7" class="footnote"><p><a href="#idm117" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a><a class="ulink" href="http://free-culture.cc/remixes/" target="_top">http://free-culture.cc/remixes/</a></p></div><div id="ftn.idm120" class="footnote"><p><a href="#idm120" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a><a class="ulink" href="https://debian-handbook.info/get/#norwegian" target="_top">https://debian-handbook.info/get/#norwegian</a></p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="the-big-picture"></a>Del I. Det store bildet</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#the-new-world-of-digital-commons">1. Den digitale allmennings nye verden</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#how-to-be-made-with-creative-commons">2. Hvordan være gjort med Creative Commons</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-creative-commons-licenses">3. Creative Commons-lisensene</a></span></dt></dl></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="the-new-world-of-digital-commons"></a>Kapittel 1. Den digitale allmennings nye verden</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-commons-the-market-and-the-state">Allmenningen, markedet, og staten</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-four-aspects-of-a-resource">De fire aspektene ved en ressurs</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-short-history-of-the-commons">En kort historie om allmenningen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-digital-revolution">Den digitale revolusjonen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-birth-of-creative-commons">Creative Commons blir til</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-changing-market">Markedet i forandring</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#benefits-of-the-digital-commons">Fordelene med en digital allmenning</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#our-case-studies">Våre referansestudier</a></span></dt></dl></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
\textit{ Paul Stacey}
\end{flushright}</td></tr></table></div><p>
Jonathan Rowe beskriver elegant allmenningen som <span class="quote">«<span class="quote">luften og havet,
allmenningen. Det samme er språk og kunnskap, fortau og torg, historier fra
barndommen og demokratiske prosesser. Noen deler av allmenningen er naturens
gaver, andre er resultat av menneskelig innsats. Noen er nye, som Internett;
-andre like eldgamle som jord og kalligrafi.</span>»</span><a href="#ftn.idm134" class="footnote" name="idm134"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
+andre like eldgamle som jord og kalligrafi.</span>»</span><a href="#ftn.idm136" class="footnote" name="idm136"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
</p><p>
I <span class="quote">«<span class="quote">Gjort med Creative Commons</span>»</span> fokuserer vi på nåværende æras
digitale allmenning, en allmenningen av menneskeskapte arbeider. Denne
Allmenningen handler ikke bare om delte ressurser, men også om sosial
praksis og verdiene som igjen styrer den. En ressurs er et substantiv, men
allmenngjøring - å legge ressursen inn i allmenningen - er et
-verb.<a href="#ftn.idm139" class="footnote" name="idm139"><sup class="footnote">[4]</sup></a> Produsentene, organisasjonene og
+verb.<a href="#ftn.idm141" class="footnote" name="idm141"><sup class="footnote">[4]</sup></a> Produsentene, organisasjonene og
bedriftene vi profilerer er alle engasjert i allmenngjøring. Deres bruk av
Creative Commons gjør dem delaktig i den sosiale gjennomføringen av
allmenngjøring, administrering av ressurser kollektivt i et
-brukerfellesskap.<a href="#ftn.idm141" class="footnote" name="idm141"><sup class="footnote">[5]</sup></a> Allmenngjøring styres
+brukerfellesskap.<a href="#ftn.idm143" class="footnote" name="idm143"><sup class="footnote">[5]</sup></a> Allmenngjøring styres
av et sett verdier og normer som balanserer fordelene og ulempene for
bedriften med dem for fellesskapet. Særlig vekt er lagt til rettferdig
tilgang, bruk og bærekraft.
</p><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-commons-the-market-and-the-state"></a>Allmenningen, markedet, og staten</h2></div></div></div><p>
Historisk har det vært tre måter å administrere ressurser og fordele verdier
på: Allmenningen (håndtert kollektivt), staten (dvs. myndighetene) og
-markedet - med de siste to som dominerende per 2017.<a href="#ftn.idm146" class="footnote" name="idm146"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
+markedet - med de siste to som dominerende per 2017.<a href="#ftn.idm148" class="footnote" name="idm148"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
</p><p>
Organisasjonene og bedriftene i våre referansestudier er unike i måten de
deltar i allmenningen mens de fortsatt er engasjert i markedet og/eller
staten. Omfanget av engasjement mot marked og stat varierer. Noen opererer
primært som allmenning hvis virke uten eller i liten grad er avhengig av
-markedet eller staten.<a href="#ftn.idm149" class="footnote" name="idm149"><sup class="footnote">[7]</sup></a> Andre er i
+markedet eller staten.<a href="#ftn.idm151" class="footnote" name="idm151"><sup class="footnote">[7]</sup></a> Andre er i
høyeste grad en del av markedet eller staten, og avhenger av dem for sin
finansielle bærekraft. Alle fungerer som hybrider, som kombinerer
allemannseiets normer med dem som gjelder for markedet eller staten.
utfordrende å finne måter å generere inntekter på, når man holder seg til
kjerneverdiene i allemannseie (vanligvis uttrykt i
formålbeskrivelser). Administrering av samhandling og engasjement mellom
-allemannseiet og markedet krever gode håndgrep, en fingerspissfølelse for
-verdigrunnlaget, og evnen til å kombinere det beste fra begge.
+allemannseiet og markedet krever gode stødig hånd, fingerspissfølelse for
+verdigrunnlaget, og evnen til å kombinere det beste fra begge deler.
</p><p>
Staten har en viktig rolle å spille i å fremme aksept og bruk av
allemannseie. Statlige programmer og finansiering kan bevisst bidra til å
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-four-aspects-of-a-resource"></a>De fire aspektene ved en ressurs</h2></div></div></div><p>
Elinor Ostrom utviklet som en del av sitt Nobelprisvinnende arbeid et
rammeverk for analyse av hvordan naturressurser administreres i en
-allmenning.<a href="#ftn.idm167" class="footnote" name="idm167"><sup class="footnote">[8]</sup></a> Hennes rammeverk vurderte
+allmenning.<a href="#ftn.idm169" class="footnote" name="idm169"><sup class="footnote">[8]</sup></a> Hennes rammeverk vurderte
ting som biofysiske karakteristikker ved fellesressurser, samfunnets aktører
og samhandlingene mellom dem, imellom uformelle regler-i-bruk, og
resultater. Dette rammeverket er forenklet og generalisert i dette kapitlet
grunnlag av en betalingstransaksjon.
</p><p>
I motsetning til staten og markedet, håndteres ressurser i en allmenning mer
-direkte av de involverte.<a href="#ftn.idm194" class="footnote" name="idm194"><sup class="footnote">[9]</sup></a> De som lager
+direkte av de involverte.<a href="#ftn.idm196" class="footnote" name="idm196"><sup class="footnote">[9]</sup></a> De som lager
menneskeproduserte ressurser kan legge dem i felleseiet ut fra på deres eget
ønske. Det kreves ingen tillatelse fra staten eller markedet. Alle kan ta
del i allmenningen og selv bestemme seg for hvor mye de ønsker å involvere
forskrifter og lover. Normer og regler for et allemannseie er i det store og
hele definert av det. De veier individuelle kostnader og fordeler - mot
kostnader og fordeler for hele felleseiet. Det tas ikke bare hensyn til
-økonomisk effektivitet, men også egenkapital og bærekraftighet.<a href="#ftn.idm209" class="footnote" name="idm209"><sup class="footnote">[10]</sup></a>
+økonomisk effektivitet, men også egenkapital og bærekraftighet.<a href="#ftn.idm211" class="footnote" name="idm211"><sup class="footnote">[10]</sup></a>
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="goals"></a>Mål</h3></div></div></div><p>
Kombinasjonen av forhold vi har diskutert så langt - de iboende egenskapene,
folk, prosesser, normer og regler - former bruken av ressursene, som også
I markedet fokuseres det på å maksimere nytten av en ressurs. Hva vi betaler
for varene vi forbruker, sees som et objektivt mål på den nytten de
gir. Målet blir da å maksimere den totale økonomiske
-pengeverdien.<a href="#ftn.idm215" class="footnote" name="idm215"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Forbrukte enheter forstås
+pengeverdien.<a href="#ftn.idm217" class="footnote" name="idm217"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Forbrukte enheter forstås
som salg, inntekter, fortjeneste og vekst, alle disse måter å måle markedet
på.
</p><p>
</p><p>
I århundrer håndterte urfolk og førindustrielle samfunn ressurser, inkludert
vann, mat, brensel, vanningsanlegg, fisk, vilt og mange andre ting,
-kollektivt i felleseie.<a href="#ftn.idm226" class="footnote" name="idm226"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Det var intet
+kollektivt i felleseie.<a href="#ftn.idm228" class="footnote" name="idm228"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Det var intet
marked, ingen verdensøkonomi. Staten, i form av herskere, påvirket
allmenningene, men kontrollerte dem ikke. Direkte sosial deltakelse i en
allmenning var primært måten ressurser ble styrt på og behov møtt. (Figur
</p><div class="figure"><a name="fig-4"></a><p class="title"><b>Figur 1.4. I det førindustrielle samfunnet.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-preindustrialized-society.svg" width="100%" alt="I det førindustrielle samfunnet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Fulgt av en lang historie der staten (et monarki eller en makthaver) overtar
allmenningen til egne formål. Dette kalles innkapsling av
-allemannseie.<a href="#ftn.idm237" class="footnote" name="idm237"><sup class="footnote">[13]</sup></a> I gamle dager ble
+allemannseie.<a href="#ftn.idm239" class="footnote" name="idm239"><sup class="footnote">[13]</sup></a> I gamle dager ble
<span class="quote">«<span class="quote">almuen</span>»</span> kastet ut fra eiendommene, gjerder og hekker reist,
-lover vedtatt og sikringstiltak satt opp for å forby adgang.<a href="#ftn.idm240" class="footnote" name="idm240"><sup class="footnote">[14]</sup></a> Gradvis ble ressursene statens eiendom, og staten
+lover vedtatt og sikringstiltak satt opp for å forby adgang.<a href="#ftn.idm242" class="footnote" name="idm242"><sup class="footnote">[14]</sup></a> Gradvis ble ressursene statens eiendom, og staten
ble det primære verktøy for styring av disse ressursene. (Se figur <a class="xref" href="#fig-5" title="Figur 1.5. Allemannseiet er gradvis erstattet av staten.">1.5</a>).
</p><p>
Eierskap til land, vann og vilt ble distribuert til den herskende familien
plassert for å administrere dem. Ostroms tilnærming til styringen av
naturressurser brøt med konvensjonen; hun innså betydningen av felleseie som
et alternativ til markedet, eller staten for løsning av oppgaver med
-problemløsning som krever felles innsats.<a href="#ftn.idm257" class="footnote" name="idm257"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
+problemløsning som krever felles innsats.<a href="#ftn.idm259" class="footnote" name="idm259"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
</p><p>
Hardin mislyktes i å vurdere den faktiske sosiale dynamikken ved
allmenningen. Hans modell antok at folk i allemannseier handler uavhengig av
</p><p>
Hardins historie er basert på forutsetningen om begrensede
ressurser. Økonomer har fokusert nesten utelukkende på knapphetsbaserte
-markeder. Svært lite er kjent om virkningene av overflod.<a href="#ftn.idm262" class="footnote" name="idm262"><sup class="footnote">[16]</sup></a> Fremveksten av informasjonsteknologi og Internett
+markeder. Svært lite er kjent om virkningene av overflod.<a href="#ftn.idm264" class="footnote" name="idm264"><sup class="footnote">[16]</sup></a> Fremveksten av informasjonsteknologi og Internett
har ført til en eksplosjon av digitale ressurser og nye delingsmåter og
distribusjon. De digitale ressursene kan aldri bli utarmet. Fravær av en
teori eller modell for hvordan overflod fungerer, har ledet markedet til å
Friheten til å videredistribuere kopier.
</p></li><li class="listitem"><p>
Friheten til å distribuere kopier av dine endrede versjoner til
-andre.<a href="#ftn.idm285" class="footnote" name="idm285"><sup class="footnote">[17]</sup></a>
+andre.<a href="#ftn.idm287" class="footnote" name="idm287"><sup class="footnote">[17]</sup></a>
</p></li></ul></div><p>
Disse prinsippene og frihetene utgjør et sett normer og regler som
karakteriserer et digitalt felleseie.
akseptert. Kundene likte måten fri programvare ga dem kontroll uten å bli
låst inn i en lukket, proprietær teknologi. Fri programvare førte også til
en nettverkseffekt der verdien av et produkt eller tjeneste økte med antall
-personer som brukte løsningen.<a href="#ftn.idm291" class="footnote" name="idm291"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Den
+personer som brukte løsningen.<a href="#ftn.idm293" class="footnote" name="idm293"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Den
dramatiske veksten i selve Internettet skyldes mye det faktum at ingen har
en proprietær lås på sentrale Internett-protokoller.
</p><p>
håndterte programvarekode basert på prinsipper om overflod i stedet for
knapphet. Eric Raymonds essay <span class="quote">«<span class="quote">The Magic Cauldron</span>»</span> analyserer
på en utmerket måte økonomi- og forretningsmodellene forbundet med fri
-programvare.<a href="#ftn.idm296" class="footnote" name="idm296"><sup class="footnote">[19]</sup></a> Disse modellene kan bidra
+programvare.<a href="#ftn.idm298" class="footnote" name="idm298"><sup class="footnote">[19]</sup></a> Disse modellene kan bidra
med eksempler på bærekraftige tilnærminger for det som er gjort med Creative
Commons.
</p><p>
verdifullt og underholdende innhold. Dette nærer fremvekst av relasjoner, i
søken etter meningers endring, oppmuntring til gjøren, etterlatende
omverdenen informert om hvem vi er og hva vi bryr oss om. Deling medfører en
-opplevelse av å være involvert i verden.<a href="#ftn.idm302" class="footnote" name="idm302"><sup class="footnote">[20]</sup></a>
+opplevelse av å være involvert i verden.<a href="#ftn.idm304" class="footnote" name="idm304"><sup class="footnote">[20]</sup></a>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-birth-of-creative-commons"></a>Creative Commons blir til</h2></div></div></div><p>
I 2001 ble Creative Commons opprettet som veldedig organisasjon til støtte
for alle de som ønsket å dele digitalt innhold. En samling med Creative
underliggende juridiske. Det tredje laget er den maskinlesbare, som gjør det
enkelt for Internettet å vite om et arbeid har en Creative Commons-lisens
ved å uttrykke tillatelser på en måte som programvaresystemer, søkemotorer
-og andre typer teknologi kan forstå.<a href="#ftn.idm309" class="footnote" name="idm309"><sup class="footnote">[21]</sup></a>
+og andre typer teknologi kan forstå.<a href="#ftn.idm311" class="footnote" name="idm311"><sup class="footnote">[21]</sup></a>
Sett samlet sikrer disse tre delene at skaperne, brukere, og nettet selv
forstår normer og regler for digitalt innhold i et allemannseie.
</p><p>
Commons, men det gjør også museer, regjeringer, kreative næringer,
produsenter og forleggere. Millioner av nettsteder bruker CC-lisenser,
inkludert store plattformer som Wikipedia og Flickr, og mindre slik som
-enkeltblogger.<a href="#ftn.idm315" class="footnote" name="idm315"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Brukerne av Creative
+enkeltblogger.<a href="#ftn.idm317" class="footnote" name="idm317"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Brukerne av Creative
Commons er svært forskjellige, og finnes i mange ulike sektorer. (Våre
referansestudier ble valgt for å reflektere dette mangfoldet.)
</p><p>
Government Partnership ble lansert i 2011 for å gi myndighetene en
internasjonal plattform til å bli mer åpne, ansvarlige og mottakelige
ovenfor sine innbyggere. Siden da har det vokst fra åtte deltakerland til
-sytti.<a href="#ftn.idm321" class="footnote" name="idm321"><sup class="footnote">[23]</sup></a> I alle disse landene arbeider
+sytti.<a href="#ftn.idm323" class="footnote" name="idm323"><sup class="footnote">[23]</sup></a> I alle disse landene arbeider
myndighetene og det sivile samfunn sammen om å utvikle og implementere
ambisiøse reformer for en mer åpen offentlig sektor. Myndigheter bruker i
økende grad Creative Commons for å sikre at verk finansiert av
finanssystemer er strukturert til støtte i inntjening, privatisering og
bedrifters vekst. En oppfatning om at markedet er mer effektivt enn det
offentlige, har ført til en kontinuerlig privatisering av mange offentlige
-ressurser, hjelpemidler, tjenester og infrastruktur.<a href="#ftn.idm328" class="footnote" name="idm328"><sup class="footnote">[24]</sup></a> Mens dette systemet har vært svært effektivt til
+ressurser, hjelpemidler, tjenester og infrastruktur.<a href="#ftn.idm330" class="footnote" name="idm330"><sup class="footnote">[24]</sup></a> Mens dette systemet har vært svært effektivt til
generering av forbruk og vekst i bruttonasjonalproduktet, har innvirkningen
på menneskets trivsel vært blandet. Motstykket til økende levestandard og
forbedringer i helse og utdanning er stadig økende ulikheter i rikdom,
sosial ulikhet, fattigdom, forverring av vårt naturlige miljø, og
-demokratiske sammenbrudd.<a href="#ftn.idm330" class="footnote" name="idm330"><sup class="footnote">[25]</sup></a>
+demokratiske sammenbrudd.<a href="#ftn.idm332" class="footnote" name="idm332"><sup class="footnote">[25]</sup></a>
</p><p>
I lys av disse utfordringene er det en voksende anerkjennelse av at
BNP-vekst ikke bør være et mål i seg selv, at utvikling trenger å være
sosialt og økonomisk inkluderende, at miljømessig bærekraft er en
forutsetning og ikke et alternativ, og at vi trenger å balansere marked,
-stat og samfunn bedre.<a href="#ftn.idm333" class="footnote" name="idm333"><sup class="footnote">[26]</sup></a>
+stat og samfunn bedre.<a href="#ftn.idm335" class="footnote" name="idm335"><sup class="footnote">[26]</sup></a>
</p><p>
Disse erkjennelser har ført til fornyet interesse i allemannseiets
muliggjøring av en slik balanse. Byregjeringer, som italienske Bologna,
samarbeider med sine innbyggere om forskrift for omsorg og modernisering av
-allmenninger i byområder.<a href="#ftn.idm338" class="footnote" name="idm338"><sup class="footnote">[27]</sup></a> Seoul og
+allmenninger i byområder.<a href="#ftn.idm340" class="footnote" name="idm340"><sup class="footnote">[27]</sup></a> Seoul og
Amsterdam kaller seg <span class="quote">«<span class="quote">delingsbyer</span>»</span>, når de søker å få til
bærekraftig og mer effektiv bruk av knappe ressurser. De ser deling som en
måte å forbedre bruken av det offentlige rom, mobilitet, sosialt samhold og
-sikkerhet.<a href="#ftn.idm342" class="footnote" name="idm342"><sup class="footnote">[28]</sup></a>
+sikkerhet.<a href="#ftn.idm344" class="footnote" name="idm344"><sup class="footnote">[28]</sup></a>
</p><p>
Markedet selv har vært interessert i delingsøkonomi, der bedrifter som
Airbnb har bygget en markedsplass for direktekontakt mellom utleier og
er mer å forstå som tradisjonell virksomhet på jakt etter inntjening. Mye av
delingsøkonomien handler ikke om allemannseier, eller det å bygge et
alternativ til bedriftsdrevet markedsøkonomi: Det handler om å utvide det
-deregulerte frie markedet til nye områder i livene våre.<a href="#ftn.idm347" class="footnote" name="idm347"><sup class="footnote">[29]</sup></a> Mens ingen av de vi intervjuet for våre
+deregulerte frie markedet til nye områder i livene våre.<a href="#ftn.idm349" class="footnote" name="idm349"><sup class="footnote">[29]</sup></a> Mens ingen av de vi intervjuet for våre
referansestudier ville beskrive seg selv som en del av delingsøkonomien, er
det faktisk noen viktige paralleller. Både delingsøkonomi og allemannseie
gjør bedre bruk av eiendelens kapasitet. Delingsøkonomien ser private
avvik. Datakraft, lagringsplass og båndbredde er alle raskt økende, men i
stedet for at kostnadene går opp, går kostnadene ned. Digital teknologi blir
raskere, bedre og billigere. Kostnaden for noe som bygger på disse
-teknologiene vil alltid reduseres inntil de nærmer seg null.<a href="#ftn.idm351" class="footnote" name="idm351"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
+teknologiene vil alltid reduseres inntil de nærmer seg null.<a href="#ftn.idm353" class="footnote" name="idm353"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
</p><p>
De som gjør ting med Creative Commons søker å utnytte digitale ressursers
unike iboende egenskaper, inkludert det å senke kostnadene. Bruken av
Den inkrementelle kostnaden ved lagring, kopiering og distribusjon av
digitale produkter er nesten null, og gjør overflod mulig. Å forestille seg
et marked mer basert på overflod enn knapphet, er i økonomisk teori og
-praksis fremmed.<a href="#ftn.idm355" class="footnote" name="idm355"><sup class="footnote">[31]</sup></a> Det som er gjort med
+praksis fremmed.<a href="#ftn.idm357" class="footnote" name="idm357"><sup class="footnote">[31]</sup></a> Det som er gjort med
Creative Commons er banebrytende i dette nye landskapet, og former sine egne
økonomiske modeller og praksiser.
</p><p>
fordel for ens aksjonærer. Nye selskapsformer vokser frem. Det er veldedige
sammenslutninger og sosiale foretak som utvider sine forretningsmål fra
fortjeneste til å ha en positiv virkning på samfunnet, arbeidere,
-lokalsamfunnet og miljøet.<a href="#ftn.idm359" class="footnote" name="idm359"><sup class="footnote">[32]</sup></a>
+lokalsamfunnet og miljøet.<a href="#ftn.idm361" class="footnote" name="idm361"><sup class="footnote">[32]</sup></a>
Fellesskapseide og arbeidstakereide bedrifter, kooperativer, laug og andre
organisasjonsformer er alternativer til tradisjonelle bedrifter. Samlet
endrer disse alternative markedsaktørene markedets regler og
-normer.<a href="#ftn.idm361" class="footnote" name="idm361"><sup class="footnote">[33]</sup></a>
+normer.<a href="#ftn.idm363" class="footnote" name="idm363"><sup class="footnote">[33]</sup></a>
</p><p><span class="quote">«<span class="quote">En bok om åpne forretningsmodeller</span>»</span> var beskrivelsen av boken
i kronerullingskampanjen dens. Vi brukte en håndbok kalt <span class="quote">«<span class="quote">Business
Model Generation</span>»</span> som kilde til å definere hva en forretningsmodell
er. Utviklet over ni år med en <span class="quote">«<span class="quote">åpen prosess</span>»</span> med 470
medforfattere fra 45 land, er den nyttig som rammeverk i sin omtale av
-forretningsmodeller.<a href="#ftn.idm367" class="footnote" name="idm367"><sup class="footnote">[34]</sup></a>
+forretningsmodeller.<a href="#ftn.idm369" class="footnote" name="idm369"><sup class="footnote">[34]</sup></a>
</p><p>
Den inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">forretningsmodellrammeverk</span>»</span>, som tar
utgangspunkt i at en forretningsmodell består av ni
-byggesteiner.<a href="#ftn.idm372" class="footnote" name="idm372"><sup class="footnote">[35]</sup></a> Dette rammeverket kan
+byggesteiner.<a href="#ftn.idm374" class="footnote" name="idm374"><sup class="footnote">[35]</sup></a> Dette rammeverket kan
tjene som et verktøy for alle som vil lage sin egen forretningsmodell. Vi
remikset det til et rammeverk for en åpen virksomhetsmodell, og la til tre
byggeklosser til, som alle passer for fellesskapsbedrifter i et
hybridmarked: Sosial nytte, Creative Commons-lisens, og <span class="quote">«<span class="quote">type åpent
-miljø virksomheten passer i</span>»</span>.<a href="#ftn.idm376" class="footnote" name="idm376"><sup class="footnote">[36]</sup></a>
+miljø virksomheten passer i</span>»</span>.<a href="#ftn.idm378" class="footnote" name="idm378"><sup class="footnote">[36]</sup></a>
Dette forbedrede rammeverket viste seg nyttig i analysen av bedrifter, og
hjalp gründere å planlegge sin økonomiske modell.
</p><p>
sammen, verdiøkende tjenester, beskyttere ... listen fortsetter og
fortsetter. (Første beskrivelse av hvordan skaffe inntekt fremgår av
referansemerknad. For de siste tankene rundt dette, se <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan
-bringe inn penger</span>»</span> i neste del.)<a href="#ftn.idm386" class="footnote" name="idm386"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
+bringe inn penger</span>»</span> i neste del.)<a href="#ftn.idm388" class="footnote" name="idm388"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
Det er ingen enkel, magisk formel, og hver bestrebelse har utviklet måter
som passer for dem. De fleste gjør bruk av mer enn én metode. Å ha mange
inntektsstrømmer reduserer risikoen, og gir flere måter å bli bærekraftig
Creative Commons oppfordrer bevisst brukere til skape nye ting med
ressursene som deles. Dermed flyttes forskning og utvikling fra å
utelukkende være internt i en organisasjon og ut til
-fellesskapet.<a href="#ftn.idm397" class="footnote" name="idm397"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Fellesskapsbasert
+fellesskapet.<a href="#ftn.idm399" class="footnote" name="idm399"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Fellesskapsbasert
nyskapning bidrar til å skjerpe en organisasjon eller virksomhet. Den må
fortsette å bidra med nye idéer, absorbere og bygge videre på andres
innovasjoner, forvalte ressursene og forholdet til fellesskapet.
å gi rammeverk og språk for å tenke og snakke om nye digitale felleseier. De
påfølgende kapitlene går dypere inn, og gir ytterligere veiledning og
innsikt i hvordan dette virker.
- </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm134" class="footnote"><p><a href="#idm134" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a>
+ </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm136" class="footnote"><p><a href="#idm136" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a>
Jonathan Rowe, Our Common Wealth (San Francisco: Berrett-Koehler, 2013), 14.
- </p></div><div id="ftn.idm139" class="footnote"><p><a href="#idm139" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm141" class="footnote"><p><a href="#idm141" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
David Bollier, Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of
the Commons (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 176.
- </p></div><div id="ftn.idm141" class="footnote"><p><a href="#idm141" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm143" class="footnote"><p><a href="#idm143" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
Ibid., 15.
- </p></div><div id="ftn.idm146" class="footnote"><p><a href="#idm146" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm148" class="footnote"><p><a href="#idm148" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
Ibid., 145.
- </p></div><div id="ftn.idm149" class="footnote"><p><a href="#idm149" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm151" class="footnote"><p><a href="#idm151" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a>
Ibid., 175.
- </p></div><div id="ftn.idm167" class="footnote"><p><a href="#idm167" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm169" class="footnote"><p><a href="#idm169" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>
Daniel H. Cole, <span class="quote">«<span class="quote">Learning from Lin: Lessons and Cautions from the
Natural Commons for the Knowledge Commons</span>»</span>, i Governing Knowledge
Commons, red. Brett M. Frischmann, Michael J. Madison, og Katherine
J. Strandburg (New York: Oxford University Press, 2014), 53.
- </p></div><div id="ftn.idm194" class="footnote"><p><a href="#idm194" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm196" class="footnote"><p><a href="#idm196" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
Max Haiven, Crises of Imagination, Crises of Power: Capitalism, Creativity
and the Commons (New York: Zed-bøker, 2014), 93.
- </p></div><div id="ftn.idm209" class="footnote"><p><a href="#idm209" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm211" class="footnote"><p><a href="#idm211" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
Bollier, Think Like a Commoner, 175.
- </p></div><div id="ftn.idm215" class="footnote"><p><a href="#idm215" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm217" class="footnote"><p><a href="#idm217" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
Joshua Farley og Ida Kubiszewski, <span class="quote">«<span class="quote">The Economics of Information in a
Post-Carbon Economy</span>»</span>, i Free Knowledge: Confronting the
Commodification of Human Discovery, red. Patricia W. Elliott og Daryl
H. Hepting (Regina, SK: University of Regina Press, 2015), 201–4.
- </p></div><div id="ftn.idm226" class="footnote"><p><a href="#idm226" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm228" class="footnote"><p><a href="#idm228" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
Rowe, Our Common Wealth, 19; og Heather Menzies, Reclaiming the Commons for
the Common Good: A Memoir and Manifesto (Gabriola Island, BC: New Society,
2014), 42–43.
- </p></div><div id="ftn.idm237" class="footnote"><p><a href="#idm237" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm239" class="footnote"><p><a href="#idm239" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
Bollier, Think Like a Commoner, 55–78.
- </p></div><div id="ftn.idm240" class="footnote"><p><a href="#idm240" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm242" class="footnote"><p><a href="#idm242" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
Fritjof Capra og Ugo Mattei, The Ecology of Law: Toward a Legal System in
Tune with Nature and Community (Oakland, CA: Berrett-Koehler, 2015), 46–57;
og Bollier, Think Like a Commoner, 88.
- </p></div><div id="ftn.idm257" class="footnote"><p><a href="#idm257" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm259" class="footnote"><p><a href="#idm259" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
Brett M. Frischmann, Michael J. Madison, og Katherine J. Strandburg,
<span class="quote">«<span class="quote">Governing Knowledge Commons</span>»</span>, i Frischmann, Madison, og
Strandburg Governing Knowledge Commons, 12.
- </p></div><div id="ftn.idm262" class="footnote"><p><a href="#idm262" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm264" class="footnote"><p><a href="#idm264" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
Farley og Kubiszewski, <span class="quote">«<span class="quote">Economics of Information</span>»</span>, i Elliott og
Hepting, Free Knowledge, 203.
- </p></div><div id="ftn.idm285" class="footnote"><p><a href="#idm285" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a><span class="quote">«<span class="quote">What Is Free Software?</span>»</span> GNU Operating System, the Free
+ </p></div><div id="ftn.idm287" class="footnote"><p><a href="#idm287" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a><span class="quote">«<span class="quote">What Is Free Software?</span>»</span> GNU Operating System, the Free
Software Foundation’s Licensing and Compliance Lab, besøkt 30. desember
2016, <a class="ulink" href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw" target="_top">http://www.gnu.org/philosophy/free-sw</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm291" class="footnote"><p><a href="#idm291" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm293" class="footnote"><p><a href="#idm293" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
Wikipedia, s.v. <span class="quote">«<span class="quote">Open-source software</span>»</span>, sist endret
22. november 2016.
- </p></div><div id="ftn.idm296" class="footnote"><p><a href="#idm296" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm298" class="footnote"><p><a href="#idm298" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
Eric S. Raymond, <span class="quote">«<span class="quote">The Magic Cauldron</span>»</span>, i The Cathedral and the
Bazaar: Musings on Linux and Open Source by an Accidental Revolutionary,
revidert utgave (Sebastopol, CA: O’Reilly Media, 2001), <a class="ulink" href="http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/" target="_top">http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm302" class="footnote"><p><a href="#idm302" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm304" class="footnote"><p><a href="#idm304" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
New York Times Customer Insight Group, The Psychology of Sharing: Why Do
People Share Online? (New York: New York Times Customer Insight Group,
2011), <a class="ulink" href="http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf" target="_top">http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm309" class="footnote"><p><a href="#idm309" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a><span class="quote">«<span class="quote">Licensing Considerations</span>»</span>, Creative Commons, besøkt
+ </p></div><div id="ftn.idm311" class="footnote"><p><a href="#idm311" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a><span class="quote">«<span class="quote">Licensing Considerations</span>»</span>, Creative Commons, besøkt
30. desember, 2016, <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/share-your-work/licensing-considerations/" target="_top">http://creativecommons.org/share-your-work/licensing-considerations/</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm315" class="footnote"><p><a href="#idm315" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm317" class="footnote"><p><a href="#idm317" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
Creative Commons, 2015 State of the Commons (Mountain View, CA: Creative
Commons, 2015), <a class="ulink" href="http://stateof.creativecommons.org/2015/" target="_top">http://stateof.creativecommons.org/2015/</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm321" class="footnote"><p><a href="#idm321" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm323" class="footnote"><p><a href="#idm323" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
Wikipedia, s.v. <span class="quote">«<span class="quote">Open Government Partnership</span>»</span>, sist endret
24. september 2016, <a class="ulink" href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_Government_Partnership" target="_top">http://en.wikipedia.org/wiki/Open_Government_Partnership</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm328" class="footnote"><p><a href="#idm328" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm330" class="footnote"><p><a href="#idm330" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
Capra og Mattei, Ecology of Law, 114.
- </p></div><div id="ftn.idm330" class="footnote"><p><a href="#idm330" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm332" class="footnote"><p><a href="#idm332" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
Ibid., 116.
- </p></div><div id="ftn.idm333" class="footnote"><p><a href="#idm333" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm335" class="footnote"><p><a href="#idm335" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
The Swedish International Development Cooperation Agency, <span class="quote">«<span class="quote">Stockholm
Statement</span>»</span> besøkt 15. februar, 2017, <a class="ulink" href="http://sida.se/globalassets/sida/eng/press/stockholm-statement.pdf" target="_top">http://sida.se/globalassets/sida/eng/press/stockholm-statement.pdf</a>
- </p></div><div id="ftn.idm338" class="footnote"><p><a href="#idm338" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm340" class="footnote"><p><a href="#idm340" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
City of Bologna, Regulation on Collaboration between Citizens and the City
for the Care and Regeneration of Urban Commons, trans. LabGov (LABoratory
for the GOVernance of Commons) (Bologna, Italia: City of Bologna, 2014),
<a class="ulink" href="http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf" target="_top">http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm342" class="footnote"><p><a href="#idm342" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm344" class="footnote"><p><a href="#idm344" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
Nettsidene til Seoul Sharing Citys ligger på <a class="ulink" href="http://english.sharehub.kr" target="_top">http://english.sharehub.kr</a>; for Amsterdam Sharing City, gå til
<a class="ulink" href="http://www.sharenl.nl/amsterdam-sharing-city/" target="_top">http://www.sharenl.nl/amsterdam-sharing-city/</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm347" class="footnote"><p><a href="#idm347" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm349" class="footnote"><p><a href="#idm349" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
Tom Slee, What’s Yours Is Mine: Against the Sharing Economy (New York: OR
Books, 2015), 42.
- </p></div><div id="ftn.idm351" class="footnote"><p><a href="#idm351" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm353" class="footnote"><p><a href="#idm353" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
Chris Anderson, Free: How Today’s Smartest Businesses Profit by Giving
Something for Nothing, Reprint with new preface (New York: Hyperion, 2010),
224.
- </p></div><div id="ftn.idm355" class="footnote"><p><a href="#idm355" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm357" class="footnote"><p><a href="#idm357" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
Jeremy Rifkin, The Zero Marginal Cost Society: The Internet of Things, the
Collaborative Commons, and the Eclipse of Capitalism (New York: Palgrave
Macmillan, 2014), 273.
- </p></div><div id="ftn.idm359" class="footnote"><p><a href="#idm359" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm361" class="footnote"><p><a href="#idm361" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
Gar Alperovitz, What Then Must We Do? Straight Talk about the Next American
Revolution: Democratizing Wealth and Building a Community-Sustaining Economy
from the Ground Up (White River Junction, VT: Chelsea Green, 2013), 39.
- </p></div><div id="ftn.idm361" class="footnote"><p><a href="#idm361" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm363" class="footnote"><p><a href="#idm363" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
Marjorie Kelly, Owning Our Future: The Emerging Ownership Revolution;
Journeys to a Generative Economy (San Francisco: Berrett-Koehler, 2012),
8–9.
- </p></div><div id="ftn.idm367" class="footnote"><p><a href="#idm367" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm369" class="footnote"><p><a href="#idm369" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
Alex Osterwalder og Yves Pigneur, Business Model Generation (Hoboken, NJ:
John Wiley and Sons, 2010), En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig på
<a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/business-model-generation" target="_top">http://strategyzer.com/books/business-model-generation</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm372" class="footnote"><p><a href="#idm372" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm374" class="footnote"><p><a href="#idm374" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
Dette forretningsmodell-rammeverket er tilgjengelig for nedlasting fra
<a class="ulink" href="http://strategyzer.com/canvas/business-model-canvas" target="_top">http://strategyzer.com/canvas/business-model-canvas</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm376" class="footnote"><p><a href="#idm376" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm378" class="footnote"><p><a href="#idm378" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
Vi har laget et <span class="quote">«<span class="quote">Åpent forretningsmodellrammeverk</span>»</span>, utformet av
medforfatter Paul Stacey, tilgjengelig på nettet fra <a class="ulink" href="http://docs.google.com/drawings/d/1QOIDa2qak7wZSSOa4Wv6qVMO77IwkKHN7CYyq0wHivs/edit" target="_top">http://docs.google.com/drawings/d/1QOIDa2qak7wZSSOa4Wv6qVMO77IwkKHN7CYyq0wHivs/edit</a>.
Du kan også finne det medfølgende <span class="quote">«<span class="quote">Spørsmål om åpen
forretningsmodellrammeverk</span>»</span> fra <a class="ulink" href="http://docs.google.com/drawings/d/1kACK7TkoJgsM18HUWCbX9xuQ0Byna4plSVZXZGTtays/edit" target="_top">http://docs.google.com/drawings/d/1kACK7TkoJgsM18HUWCbX9xuQ0Byna4plSVZXZGTtays/edit</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm386" class="footnote"><p><a href="#idm386" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm388" class="footnote"><p><a href="#idm388" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
En mer omfattende liste over inntektsstrømmer er tilgjengelig i innlegget
jeg skrev på Medium 6. mars 2016. <span class="quote">«<span class="quote">What Is an Open Business Model and
How Can You Generate Revenue?</span>»</span> (Hva er en åpen forretningsmodell, og
hvordan kan du skape omsetning), tilgjengelig på <a class="ulink" href="http://medium.com/made-with-creative-commons/what-is-an-open-business-model-and-how-can-you-generate-revenue-5854d2659b15" target="_top">http://medium.com/made-with-creative-commons/what-is-an-open-business-model-and-how-can-you-generate-revenue-5854d2659b15</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm397" class="footnote"><p><a href="#idm397" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm399" class="footnote"><p><a href="#idm399" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
Henry Chesbrough, Open Innovation: The New Imperative for Creating and
Profiting from Technology (Boston: Harvard Business Review Press, 2006),
31–44.
</p><p>
Ifølge den banebrytende håndboken Business Model Generation, en
forretningsmodell som <span class="quote">«<span class="quote">beskriver begrunnelsen for hvordan en
-organisasjon skaper, leverer og får tak i verdi</span>»</span>.<a href="#ftn.idm424" class="footnote" name="idm424"><sup class="footnote">[39]</sup></a> Tenking om deling i betydningen å skape og få tak i
+organisasjon skaper, leverer og får tak i verdi</span>»</span>.<a href="#ftn.idm426" class="footnote" name="idm426"><sup class="footnote">[39]</sup></a> Tenking om deling i betydningen å skape og få tak i
verdier, føltes alltid uriktig transaksjonsbasert og malplassert, noe vi
hørte gang på gang i våre intervjuer. Og som Cory Doctorow fortalte oss i
vårt intervju med ham, <span class="quote">«<span class="quote">forretningsmodell kan bety alt noen mener det
Motivasjonen varierer avhengig av hva en skal oppnå. For individuelle
innholdsleverandører handler det oftest om personlig inspirasjon. På noen
måter er dette ikke noe nytt. Som Doctorow har skrevet, <span class="quote">«<span class="quote">skapere
-starter vanligvis å gjøre det de gjør av kjærlighet</span>»</span>.<a href="#ftn.idm438" class="footnote" name="idm438"><sup class="footnote">[40]</sup></a> Men når du deler ditt skapende arbeid under en
+starter vanligvis å gjøre det de gjør av kjærlighet</span>»</span>.<a href="#ftn.idm440" class="footnote" name="idm440"><sup class="footnote">[40]</sup></a> Men når du deler ditt skapende arbeid under en
CC-lisens, er denne dynamikken enda mer uttalt. Tilsvarende for
teknologiske innovatører gjelder det ofte mindre å skape en bestemt ny ting
som vil gjøre deg rik, men mer om å løse et bestemt problem du har. De som
mye tid og penger å skrive en fagfellevurdert tidsskriftsartikkel, eller
male et maleri. Teknologi endrer ikke på det. Andre kostnader har
teknologien redusert dramatisk, særlig i produksjonstunge områder som
-filmskaping.<a href="#ftn.idm448" class="footnote" name="idm448"><sup class="footnote">[41]</sup></a> CC-lisensiert innhold og
+filmskaping.<a href="#ftn.idm450" class="footnote" name="idm450"><sup class="footnote">[41]</sup></a> CC-lisensiert innhold og
innhold i den offentlige sfære, samt frivillige samarbeidspartneres arbeid,
kan også redusere kostnader dramatisk hvis de brukes som ressurser til å
lage noe nytt. Og, selvfølgelig, realiteten er at noe innhold lages enten
</p><p>
Å distribuere innhold er nesten universelt billigere enn noensinne. Når
innhold først er laget, er kostnadene ved å distribuere kopier digitalt
-tilnærmelsesvis null.<a href="#ftn.idm451" class="footnote" name="idm451"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Kostnadene ved å
+tilnærmelsesvis null.<a href="#ftn.idm453" class="footnote" name="idm453"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Kostnadene ved å
distribuere fysiske kopier er fortsatt betydelige, men lavere enn de har
vært historisk sett. Det er nå mye enklere å skrive ut og distribuere
fysiske kopier på forespørsel, noe som også reduserer kostnadene. Avhengig
aldri fikk imperialistiske makters miskunn, er dette din tid. Der du en gang
sto uten mulighet til å nå ut til et publikum uten hjelp av
industridominerende megaselskaper, har du nå hundrevis av måter å omgå
-dem</span>»</span>.<a href="#ftn.idm455" class="footnote" name="idm455"><sup class="footnote">[43]</sup></a> Tidligere krevde
+dem</span>»</span>.<a href="#ftn.idm457" class="footnote" name="idm457"><sup class="footnote">[43]</sup></a> Tidligere krevde
distribusjon av skapende arbeid kostnadene som trengs for å opprettholde en
monolittisk enhet. Nå kan skaperne gjøre jobben selv. Dette betyr at de
finansielle kravene til kreative aktiviteter kan være mye mer beskjedne.
Når du lager eller samler ditt innhold, så er neste steg å finne brukere;
kunder, tilhengere – med andre ord, folkene dine. Som Amanda Palmer skrev,
<span class="quote">«<span class="quote">Det må starte med kunsten. Sangene måtte røre ved folks bevissthet
-først, og bety noe, om noe overhodet skal fungere</span>»</span>.<a href="#ftn.idm467" class="footnote" name="idm467"><sup class="footnote">[44]</sup></a> Det er ikke noe magi involvert for å finne folkene
+først, og bety noe, om noe overhodet skal fungere</span>»</span>.<a href="#ftn.idm469" class="footnote" name="idm469"><sup class="footnote">[44]</sup></a> Det er ikke noe magi involvert for å finne folkene
dine, det er i hvert fall ingen formel å følge. Verkene dine må treffe folk,
og tilby dem enten kunstnerisk eller annen nytteverdi. På noen måter er det
enklere enn noensinne. På nettet begrenses vi ikke av hylleplass, og det er
bredspektrede <span class="quote">«<span class="quote">treff</span>»</span>, og mer om mikromarkeder for hver enkelt
nisje. Som Anderson skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Vi er alle forskjellige, med forskjellige
ønsker og behov, og Internett har plass til alle disse, på en måte som
-fysiske markeder ikke makter</span>»</span>.<a href="#ftn.idm472" class="footnote" name="idm472"><sup class="footnote">[45]</sup></a>
+fysiske markeder ikke makter</span>»</span>.<a href="#ftn.idm474" class="footnote" name="idm474"><sup class="footnote">[45]</sup></a>
Vi begrenses ikke lenger av det som appellerer til massene.
</p><p>
Samtidig som det å finne <span class="quote">«<span class="quote">dine folk</span>»</span> på nettet teoretisk sett
er enklere enn i den analoge verden, kan det rent praktisk fortsatt være
vanskelig å faktisk bli lagt merke til. Internettets innholdsflod vokser
minutt for minutt. Som innholdsleverandør konkurrerer du også mot
-kreativitet generert utenfor markedet.<a href="#ftn.idm476" class="footnote" name="idm476"><sup class="footnote">[46]</sup></a>
+kreativitet generert utenfor markedet.<a href="#ftn.idm478" class="footnote" name="idm478"><sup class="footnote">[46]</sup></a>
Som Anderson skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Den største endringen det siste tiåret har vært
et skifte i tiden folk bruker på amatørinnhold, snarere enn profesjonelt
-innhold</span>»</span>.<a href="#ftn.idm479" class="footnote" name="idm479"><sup class="footnote">[47]</sup></a> For å toppe det hele
+innhold</span>»</span>.<a href="#ftn.idm481" class="footnote" name="idm481"><sup class="footnote">[47]</sup></a> For å toppe det hele
må du konkurrere med resten av livene deres, – <span class="quote">«<span class="quote">venner, familie,
-musikkspillelister, fotballkamper, og kvelder på byen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm482" class="footnote" name="idm482"><sup class="footnote">[48]</sup></a> På én eller annen måte må du bli lagt merke til av
+musikkspillelister, fotballkamper, og kvelder på byen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm484" class="footnote" name="idm484"><sup class="footnote">[48]</sup></a> På én eller annen måte må du bli lagt merke til av
de rette folkene.
</p><p>
Når du kommer til Internett med en alle-rettigheter-reservert -mentalitet,
del av det tradisjonelle opphavsrettssystemet. Selv og især en liten
prislapp kuer etterspørselen. Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">øregapet</span>»</span>: Den store
etterspørselsforskjellen mellom noe som er tilgjengelig til prisen av ett
-øre, mot en pris lik null.<a href="#ftn.idm486" class="footnote" name="idm486"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er ikke
+øre, mot en pris lik null.<a href="#ftn.idm488" class="footnote" name="idm488"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er ikke
galt å ta betalt for innhold. Det betyr bare at du må forstå hvilken effekt
det har på etterspørselen. Samme prinsipp gjelder ved begrensing av adgang
til kopiering av verket. Hvis problemet ditt er å bli oppdaget og finne
Selvfølgelig, å bli oppdaget av folk som liker arbeidet gjør deg ikke
bemidlet - så langt derifra. Som Cory Doctorow dog sier,
<span class="quote">«<span class="quote">anerkjennelse er en av mange nødvendige forutsetninger for
-kunstnerisk suksess</span>»</span>.<a href="#ftn.idm491" class="footnote" name="idm491"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
+kunstnerisk suksess</span>»</span>.<a href="#ftn.idm493" class="footnote" name="idm493"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
</p><p>
Å ikke bruke energi på å begrense tilgangen til ditt arbeid, samt
forfølgelse av overtredelser, bygger også velvilje. Lumen Learning, et
kreative innsats. Hvis folk liker verkene dine, så er det et naturlig
instinkt å ønske å dele det med andre. Som David Bollier endog skrev,
<span class="quote">«<span class="quote">våre naturlige menneskelige impulser er å imitere og å dele –
-kulturens essens – har blitt kriminalisert</span>»</span>.<a href="#ftn.idm496" class="footnote" name="idm496"><sup class="footnote">[51]</sup></a>
+kulturens essens – har blitt kriminalisert</span>»</span>.<a href="#ftn.idm498" class="footnote" name="idm498"><sup class="footnote">[51]</sup></a>
</p><p>
Det faktum at kopiering kan innebære straffeansvar, er utvilsomt
avskrekkende, men å kopiere med et klikk på en knapp er for enkelt og
</p><p>
Å gjøre ting med Creative Commons betyr at du slutter å tenke ut måter å
kunstig gjøre innholdet til et knapphetsgode, og i stedet utnytte det som
-den potensielt rikelige ressursen det er.<a href="#ftn.idm502" class="footnote" name="idm502"><sup class="footnote">[52]</sup></a> Når du ser informasjonsoverflod som en fordel, ikke en ulempe,
+den potensielt rikelige ressursen det er.<a href="#ftn.idm504" class="footnote" name="idm504"><sup class="footnote">[52]</sup></a> Når du ser informasjonsoverflod som en fordel, ikke en ulempe,
begynner du å tenke på måter å bruke denne ledige kapasiteten til din
fordel. Som min venn og kollega Eric Steuer engang sa, <span class="quote">«<span class="quote">å bruke
CC-lisenser viser at du har forstått Internett</span>»</span>.
</p><p>
Cory Doctorow sier det ikke er på hans bekostning at andre mennesker lager
kopier av hans arbeid, når det åpner muligheten for at han kan få noe
-tilbake.<a href="#ftn.idm506" class="footnote" name="idm506"><sup class="footnote">[53]</sup></a> På samme måte, skaperne av
+tilbake.<a href="#ftn.idm508" class="footnote" name="idm508"><sup class="footnote">[53]</sup></a> På samme måte, skaperne av
Arduino Boards visste det var umulig å stoppe folk fra å kopiere maskinvaren
deres, så de besluttet selv ikke inngå i forsøket, for i stedet å se
fordelene med åpenhet. For dem er resultatet ett av de mest utbredte
Eric Schmidt hos Google er idéen enkel: <span class="quote">«<span class="quote">Uansett hva du gjør, gjør det
med maksimal distribusjon. Den andre måten å si dette på er at når de
marginale distribusjonskostnadene er borte, kan du like greit legge ut ting
-overalt</span>»</span>.<a href="#ftn.idm518" class="footnote" name="idm518"><sup class="footnote">[54]</sup></a> Denne strategien
+overalt</span>»</span>.<a href="#ftn.idm520" class="footnote" name="idm520"><sup class="footnote">[54]</sup></a> Denne strategien
motiverer ofte selskaper til å gjøre sine produkter og tjenester gratis
(dvs. til ingen kostnad), men den samme logikken gjelder for å dele innhold
fritt. Det at CC-lisensiert innhold er gratis og kan kopieres uten
Hvis du lykkes i å nå flere brukere, lesere, lyttere eller andre brukere av
arbeidet, kan du starte med å benytte deg av <span class="quote">«<span class="quote">kaste seg på
lasset</span>»</span>-effekten. Det enkle faktum er at andre folk som bruker eller
-følger ditt arbeid, ansporer andre til å gjøre det samme.<a href="#ftn.idm522" class="footnote" name="idm522"><sup class="footnote">[55]</sup></a> Dette er delvis fordi vi ganske enkelt har en
+følger ditt arbeid, ansporer andre til å gjøre det samme.<a href="#ftn.idm524" class="footnote" name="idm524"><sup class="footnote">[55]</sup></a> Dette er delvis fordi vi ganske enkelt har en
tendens til å engasjere oss i flokkatferd, men det er også fordi en stor
-følgeskare delvis er indikator på kvalitet eller nytteverdi.<a href="#ftn.idm524" class="footnote" name="idm524"><sup class="footnote">[56]</sup></a>
+følgeskare delvis er indikator på kvalitet eller nytteverdi.<a href="#ftn.idm526" class="footnote" name="idm526"><sup class="footnote">[56]</sup></a>
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-get-attribution-and-name-recognition"></a>Bruk av CC for å få henvisninger og anerkjennelse</h3></div></div></div><p>
Hver Creative Commons-lisens krever at forfatteren gis referanse, og at
gjenbrukere lenker tilbake til den opprinnelige kilden for materialet. CC0,
normer. Faktisk er det sosiale normer, heller enn trusselen om juridiske
håndhevelse, som oftest uansett motiverer folk til å henvise, og ellers
overholde lisensvilkårene i CC. Dette er kjennetegnet på et velfungerende
-fellesskap, både i markedet og samfunnet som sådan.<a href="#ftn.idm529" class="footnote" name="idm529"><sup class="footnote">[57]</sup></a> CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra
+fellesskap, både i markedet og samfunnet som sådan.<a href="#ftn.idm531" class="footnote" name="idm531"><sup class="footnote">[57]</sup></a> CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra
bidragsyterne, og i de aller fleste tilfeller er folk naturligvis
tilbøyelige til å følge disse ønskene. Dette er spesielt tilfellet for noe
så enkelt, og i samsvar med grunnleggende forestillinger om rimelighet, som
lokker ofte mer etterspørsel med seg, ikke mindre. Et annet eksempel var da
radioen kom. Selv om musikkbransjen ikke så det komme (og kjempet mot den!),
fungerte gratis musikk på radio som reklame for den betalte versjonen folk
-kjøpte i musikkforretninger.<a href="#ftn.idm539" class="footnote" name="idm539"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Gratis kan
+kjøpte i musikkforretninger.<a href="#ftn.idm541" class="footnote" name="idm541"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Gratis kan
være en form for markedsføring.
</p><p>
I noen tilfeller trenger arbeid gjort med Creative Commons ikke engang egne
forskjellige ting – oversettelse, oppdatering, lokalisering, forbedring,
transformering. De gjør det mulig å tilpasse et arbeid for spesielle behov,
bruk, mennesker og samfunn, som er en annen distinkt verdi å tilby til
-offentligheten.<a href="#ftn.idm546" class="footnote" name="idm546"><sup class="footnote">[59]</sup></a> Tilpasning endrer
+offentligheten.<a href="#ftn.idm548" class="footnote" name="idm548"><sup class="footnote">[59]</sup></a> Tilpasning endrer
spillereglene mer i noen sammenhenger enn i andre. Med læremidler er
muligheten til å tilpasse og oppdatere innholdet kritisk viktig for
nytteverdien. For fotografi er muligheten til å tilpasse et bilde mindre
Dette finnes en måte å motvirke mulige ulemper i overfloden av gratis og
åpent innhold beskrevet ovenfor. Som Anderson skrev i Free, <span class="quote">«<span class="quote">Folk bryr
seg ofte ikke så mye om ting de ikke betaler for, og som resultat tenker de
-ikke så mye på hvordan de bruker dem</span>»</span>.<a href="#ftn.idm550" class="footnote" name="idm550"><sup class="footnote">[60]</sup></a> Hvis selv den lille iboende viljen til å betale ett øre for noe,
+ikke så mye på hvordan de bruker dem</span>»</span>.<a href="#ftn.idm552" class="footnote" name="idm552"><sup class="footnote">[60]</sup></a> Hvis selv den lille iboende viljen til å betale ett øre for noe,
endrer vår oppfatning derav, vil med sikkerhet det å remikse forbedre vår
-oppfatning eksponentielt.<a href="#ftn.idm552" class="footnote" name="idm552"><sup class="footnote">[61]</sup></a> Vi vet at
-folk betaler mer for produkter de har hatt en rolle i å lage.<a href="#ftn.idm554" class="footnote" name="idm554"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Vi vet også at å skape noe, uansett i hvilken
+oppfatning eksponentielt.<a href="#ftn.idm554" class="footnote" name="idm554"><sup class="footnote">[61]</sup></a> Vi vet at
+folk betaler mer for produkter de har hatt en rolle i å lage.<a href="#ftn.idm556" class="footnote" name="idm556"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Vi vet også at å skape noe, uansett i hvilken
kapasitet, bringer med seg en slags kreativ tilfredshet som ikke lar seg
-erstatte av å bruke noe laget av andre.<a href="#ftn.idm556" class="footnote" name="idm556"><sup class="footnote">[63]</sup></a>
+erstatte av å bruke noe laget av andre.<a href="#ftn.idm558" class="footnote" name="idm558"><sup class="footnote">[63]</sup></a>
</p><p>
Aktivt engasjement med innholdet hjelper oss å unngå det formålsløse
konsumet som enhver som fraværende har bladd en time gjennom sine sosiale
mediastrømmer kjenner så alt for godt. I sin bok, Cognitive Surplus, sier
Clay Shirky, <span class="quote">«<span class="quote">Å delta er å agere i den tro at din tilstedeværelse
betyr noe, som at når du ser noe eller hører noe, er ditt svar en del av det
-som skjer</span>»</span>.<a href="#ftn.idm560" class="footnote" name="idm560"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Når du åpner døra
+som skjer</span>»</span>.<a href="#ftn.idm562" class="footnote" name="idm562"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Når du åpner døra
inn til innholdet ditt, så kan folk få en dypere tilknytning til arbeidet
ditt.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-differentiate-yourself"></a>Bruk av CC for å skille seg ut</h3></div></div></div><p>
tradisjonelle opphavsrettssystemet, i bruk av digitale
restriksjonsmekanismer (DRM) og signering av eksklusivitetskontrakter, kan
binde hendene til de som skaper innhold, ofte i strid med skapernes
-egeninteresse.<a href="#ftn.idm565" class="footnote" name="idm565"><sup class="footnote">[65]</sup></a> Å gjøre noe med Creative
+egeninteresse.<a href="#ftn.idm567" class="footnote" name="idm567"><sup class="footnote">[65]</sup></a> Å gjøre noe med Creative
Commons betyr at du kan operere uten disse barrierene, og i mange tilfeller
bruke økt åpenhet som konkurransefortrinn. David Harris fra OpenStax sa at
de spesielt gikk etter strategier de vet tradisjonelle utgivere ikke kan
subsidieres verdien av bidragsytere som ikke nyter godt av den
direkte. Bidragsytere, enten veldedige institusjoner, myndigheter, eller
folk som bryr seg, gir penger til organisasjonen av egen vilje. Dette er
-måten vanlig veldedig finansiering virker på.<a href="#ftn.idm572" class="footnote" name="idm572"><sup class="footnote">[66]</sup></a> I mange tilfeller er pengestrømmene som genereres av arbeid gjort
+måten vanlig veldedig finansiering virker på.<a href="#ftn.idm574" class="footnote" name="idm574"><sup class="footnote">[66]</sup></a> I mange tilfeller er pengestrømmene som genereres av arbeid gjort
med Creative Commons direkte knyttet til verdien de genererer, der mottakere
betaler for verdien de mottar, som i enhver annen standard
markedstransaksjon. I mange andre tilfeller, snarere enn i en
forsknings- og utviklingskostnader er spesielt høye, og deretter finne en
annen inntektsstrøm (eller strømmer) til påløpende utgifter. Som Shirky
skrev, er <span class="quote">«<span class="quote">trikset å vite når markedene er en optimal måte å
-organisere interaksjoner på og når de ikke er det</span>»</span>.<a href="#ftn.idm579" class="footnote" name="idm579"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
+organisere interaksjoner på og når de ikke er det</span>»</span>.<a href="#ftn.idm581" class="footnote" name="idm581"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
</p><p>
Våre referansestudier gjennomgår nærmere de ulike veiene til å skaffe
inntekter til innholdsleverandører, organisasjoner og bedrifter vi
abstraksjonsnivå, kan være lærerikt.
</p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="market-based-revenue-streams"></a>Markedsbaserte inntektsstrømmer</h3></div></div></div><p>
I markedet er det sentrale spørsmålet når vi bestemmer hvordan vi skal få
-inntekter, hvor mye folk er villige til å betale.<a href="#ftn.idm585" class="footnote" name="idm585"><sup class="footnote">[68]</sup></a> Per definisjon, hvis du gjør ting med Creative
+inntekter, hvor mye folk er villige til å betale.<a href="#ftn.idm587" class="footnote" name="idm587"><sup class="footnote">[68]</sup></a> Per definisjon, hvis du gjør ting med Creative
Commons, er innholdet du gir tilgjengelig gratis og ikke en markedsvare. I
den allestedsnærværende freemium-modellen (som kombinerer
<span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">premium</span>»</span>-utgaver av et produkt eller en
tjeneste, der inntjeningen ligger i premium-utgaven), må enhver
markedstransaksjon med en forbruker av innholdet være basert på en
-verdiøkning du tilbyr.<a href="#ftn.idm589" class="footnote" name="idm589"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
+verdiøkning du tilbyr.<a href="#ftn.idm591" class="footnote" name="idm591"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
</p><p>
På mange måter er dette slik det vil være i fremtiden for alle
innholdsdrevne bestrebelser. I markedet er verdien i ting det er mangel
nettet. Avisbransjens utfordringer er et uttrykk for dette faktum. Dette er
forverret av det faktum at en del kopiering trolig er uunngåelig. Det betyr
at du kan ende opp med å konkurrere med gratisutgaver av ditt eget innhold,
-enten du ser gjennom fingrene med det eller ikke.<a href="#ftn.idm592" class="footnote" name="idm592"><sup class="footnote">[70]</sup></a> Hvis folk lett kan finne innholdet gratis, vil det
+enten du ser gjennom fingrene med det eller ikke.<a href="#ftn.idm594" class="footnote" name="idm594"><sup class="footnote">[70]</sup></a> Hvis folk lett kan finne innholdet gratis, vil det
være vanskelig å få folk til å kjøpe det, spesielt i en sammenheng der
tilgang til innhold er viktigere enn å eie den. I Free skrev Anderson:
<span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrettigheter, enten regelfestet i lov eller i programvaren, er
finne en måte noe annet enn innholdet kan gi verdi til ditt publikum eller
dine kunder. Som Anderson sier, <span class="quote">«<span class="quote">det er lett å konkurrere med gratis:
Bare tilby noe bedre, eller i det minste forskjellig fra
-gratisversjonen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm598" class="footnote" name="idm598"><sup class="footnote">[71]</sup></a>
+gratisversjonen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm600" class="footnote" name="idm600"><sup class="footnote">[71]</sup></a>
</p><p>
I lys av dette faktum er det på noen måter slik innhold som er gjort med
Creative Commons stiller på like vilkår med alle innholdsbaserte
spesielt verdifulle. Som Anderson skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Informasjon for alle (alle
får den samme versjonen) ønsker å være fri. Tilpasset informasjon (du får
noe unikt og meningsfullt for deg) ønsker å være
-kostbar</span>»</span>.<a href="#ftn.idm608" class="footnote" name="idm608"><sup class="footnote">[72]</sup></a> Dette kan være alt fra
+kostbar</span>»</span>.<a href="#ftn.idm610" class="footnote" name="idm610"><sup class="footnote">[72]</sup></a> Dette kan være alt fra
kunstneriske og kulturelle rådgivingstjenester som tilbys av Ártica til det
skreddersydde sangtilbudet fra Jonathan <span class="quote">«<span class="quote">en-sang-om-dagen</span>»</span>
Mann.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-for-the-physical-copy-market-based"></a>Å ta betalt for den fysiske kopien <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
I sin bok om skaperkulturen karakteriserer Anderson denne modellen ved at
den gir bort biter og selger atomene (der biter refererer til digitalt
-innhold og atomer refererer til et fysisk objekt).<a href="#ftn.idm615" class="footnote" name="idm615"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette er særlig vellykket i domener der den
+innhold og atomer refererer til et fysisk objekt).<a href="#ftn.idm617" class="footnote" name="idm617"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette er særlig vellykket i domener der den
digitale versjonen av innholdet ikke er så verdifull som den analoge
versjonen, som i bokpublisering der en stor undergruppe fortsatt foretrekker
å lese noe de kan holde i hendene, eller i domener der innholdet ikke er
tilgang til din viktigste målgruppe. Det faktum at innholdet er gratis, øker
størrelsen på publikumet, som igjen gjør tilbudet mer verdifullt for de
betalende kundene. Dette er en variant av en tradisjonell forretningsmodell
-bygget på frie såkalte flersidige-plattformer.<a href="#ftn.idm626" class="footnote" name="idm626"><sup class="footnote">[74]</sup></a> Tilgang til ditt publikum er ikke det eneste folk er villige til å
+bygget på frie såkalte flersidige-plattformer.<a href="#ftn.idm628" class="footnote" name="idm628"><sup class="footnote">[74]</sup></a> Tilgang til ditt publikum er ikke det eneste folk er villige til å
betale for, du kan også levere andre tjenester.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-advertisers-or-sponsors-market-based"></a>Ta betalt fra annonsører og sponsorer <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
Den tradisjonelle modellen for å subsidiere gratis innhold er reklame. I
denne versjonen av flersidige plattformer, betaler annonsørene for
muligheten til kontakt til rekken av <span class="quote">«<span class="quote">antall øyne som ser</span>»</span> i
-innholdsleverandørenes publikum.<a href="#ftn.idm633" class="footnote" name="idm633"><sup class="footnote">[75]</sup></a>
+innholdsleverandørenes publikum.<a href="#ftn.idm635" class="footnote" name="idm635"><sup class="footnote">[75]</sup></a>
Internett har gjort denne modellen vanskeligere fordi antallet
tilgjengelige, mulige kanaler for å nå det aktuelle antallet er i bunn og
-grunn blitt uendelig.<a href="#ftn.idm635" class="footnote" name="idm635"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Likevel, det er
+grunn blitt uendelig.<a href="#ftn.idm637" class="footnote" name="idm637"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Likevel, det er
fortsatt en livskraftig inntektskilde for mange innholdsskapere, inkludert
dem som gjør ting med Creative Commons. Ofte, i stedet for betaling for å
vise reklame, betaler annonsøren for å være en offisiell sponsor av et
nettside.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-a-transaction-fee-market-based"></a>Transaksjonsgebyr <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
Dette er en versjon av en tradisjonell modell basert på
-meglingstransaksjoner mellom deltakere.<a href="#ftn.idm646" class="footnote" name="idm646"><sup class="footnote">[77]</sup></a>
+meglingstransaksjoner mellom deltakere.<a href="#ftn.idm648" class="footnote" name="idm648"><sup class="footnote">[77]</sup></a>
Utvalg og organisering er et viktig element i denne modellen. Plattformer
som Noun-prosjektet tilfører verdi ved å gå igjennom CC-lisensiert innhold
for å velge ut biter med høy kvalitet, og så utlede inntekt når
hjelper menneskeheten i sin overlevelse og utvikling</span>»</span>.
</p><p>
Det som er sjelden, er å innlemme slike forhold i en innsats som også favner
-markedet.<a href="#ftn.idm664" class="footnote" name="idm664"><sup class="footnote">[78]</sup></a> Vi kan nesten ikke unngå å
+markedet.<a href="#ftn.idm666" class="footnote" name="idm666"><sup class="footnote">[78]</sup></a> Vi kan nesten ikke unngå å
tenke på markedsrelasjoner som sentrert, uten gjensidig utveksling av
-verdi.<a href="#ftn.idm666" class="footnote" name="idm666"><sup class="footnote">[79]</sup></a>
+verdi.<a href="#ftn.idm668" class="footnote" name="idm668"><sup class="footnote">[79]</sup></a>
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="memberships-and-individual-donations-reciprocity-based"></a>Medlemskap og individuelle donasjoner
<span class="emphasis"><em>[GJENSIDIGHETSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
Mens medlemskap og donasjoner er tradisjonelle veldedige
deling virkelig ser ut.
</p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="be-human"></a>Vær menneskelig</h3></div></div></div><p>
Mennesker er sosiale dyr, noe som betyr at vi er naturlig tilbøyelig til å
-behandle hverandre godt.<a href="#ftn.idm699" class="footnote" name="idm699"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Men jo
+behandle hverandre godt.<a href="#ftn.idm701" class="footnote" name="idm701"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Men jo
fjernere vi er fra personen som vi samhandler med, jo mindre omsorgsfull vil
vår atferd være. Mens Internett har demokratisert kulturell produksjon, har
økt tilgangen til kunnskap, og koblet oss sammen på ekstraordinære måter,
hvem som laget dem. Historiene du fortelle om arbeidet du gjør, har stor
innvirkning på hvordan folk føler, hva de forstår om arbeidet ditt, hvordan
folk føler, og hva de forstår om hvordan arbeidet ditt påvirker hvordan de
-verdsetter det</span>»</span>.<a href="#ftn.idm703" class="footnote" name="idm703"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
+verdsetter det</span>»</span>.<a href="#ftn.idm705" class="footnote" name="idm705"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
</p><p>
En kritisk komponent for å gjøre dette effektivt er å ikke bekymre seg om å
være en <span class="quote">«<span class="quote">merkevare</span>»</span>. Det betyr å ikke være redd for å være
dem mer tydelige, minner det folk om at de har å gjøre med noe annet enn en
anonym forretningsenhet. I forretningsspråket handler dette om å
<span class="quote">«<span class="quote">menneskeliggjøre sine samhandlinger</span>»</span> med
-offentligheten.<a href="#ftn.idm710" class="footnote" name="idm710"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Men det kan ikke være
+offentligheten.<a href="#ftn.idm712" class="footnote" name="idm712"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Men det kan ikke være
en gimmick. Du kan ikke forfalske det å være menneske.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="be-open-and-accountable"></a>Vær åpen og ansvarlig</h3></div></div></div><p>
Gjennomnsiktighet hjelper folk å forstå hvem du er og hvorfor du gjør det du
Humanity fortalte oss, <span class="quote">«<span class="quote">En av de mest overraskende tingene du kan
gjøre i kapitalismen, er bare å være ærlig med folk</span>»</span>. Det betyr at du
deler det gode og det dårlige. Som Amanda Palmer skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Du kan fikse
-nesten alt med ekte og pålitelig kommunikasjon</span>»</span>.<a href="#ftn.idm717" class="footnote" name="idm717"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Det handler ikke om å prøve å tilfredsstille alle,
+nesten alt med ekte og pålitelig kommunikasjon</span>»</span>.<a href="#ftn.idm719" class="footnote" name="idm719"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Det handler ikke om å prøve å tilfredsstille alle,
eller prøver å glatte over feil eller dårlige nyheter, men i stedet forklare
hvordan du har tenkt, og så være forberedt på å forsvare det når folk er
-kritiske.<a href="#ftn.idm719" class="footnote" name="idm719"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
+kritiske.<a href="#ftn.idm721" class="footnote" name="idm721"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
</p><p>
Å være ansvarlig betyr ikke å operere med konsensus. Ifølge James
Surowiecki, tenderer konsensusdrevne grupper til å ty til løsninger basert
på laveste fellesnevner, og unngår oppriktig utveksling av ideer i
-fremmingen av sunt samarbeid.<a href="#ftn.idm722" class="footnote" name="idm722"><sup class="footnote">[85]</sup></a> Isteden
+fremmingen av sunt samarbeid.<a href="#ftn.idm724" class="footnote" name="idm724"><sup class="footnote">[85]</sup></a> Isteden
kan det være så enkelt som å be om innspill, og deretter tilby
bindeleddsinformasjon og forklaringer på beslutninger du tar, selv om det å
be om tilbakemeldinger og innby til meningsutveksling er tidkrevende. Hvis
du ikke tar deg bryderiet med å svare på innspillene du får, kan det være
-verre enn å ikke invitere dem i første omgang.<a href="#ftn.idm724" class="footnote" name="idm724"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Når du dog får det godt til, kan det garantere den typen mangfold i
+verre enn å ikke invitere dem i første omgang.<a href="#ftn.idm726" class="footnote" name="idm726"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Når du dog får det godt til, kan det garantere den typen mangfold i
tenkingen som hjelper til å øke bidragene. Samtidig er det en annen måte å
få folk involvert og investert i det du gjør.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="design-for-the-good-actors"></a>Design for de gode aktører</h3></div></div></div><p>
Tradisjonell økonomi forutsetter at folk tar avgjørelser basert utelukkende
-ut fra sin økonomiske egeninteresse.<a href="#ftn.idm729" class="footnote" name="idm729"><sup class="footnote">[87]</sup></a>
+ut fra sin økonomiske egeninteresse.<a href="#ftn.idm731" class="footnote" name="idm731"><sup class="footnote">[87]</sup></a>
Ethvert relativt selvanalyserende menneske vet at dette er en fiksjon – vi
er mye mer kompliserte vesener med en hel rekke behov, følelser og
motivasjoner. Faktisk er vi bundet til å samarbeide og sikre
-rettferdighet.<a href="#ftn.idm731" class="footnote" name="idm731"><sup class="footnote">[88]</sup></a> Å gjøre ting med
+rettferdighet.<a href="#ftn.idm733" class="footnote" name="idm733"><sup class="footnote">[88]</sup></a> Å gjøre ting med
Creative Commons forutsetter en oppfatning om at folk i stor grad vil handle
ut fra disse sosiale motivasjonene, motivasjoner som ville bli betraktet som
<span class="quote">«<span class="quote">irrasjonelle</span>»</span> i økonomisk forstand. Som Pinter i Knowlegde
selvoppfyllende profeti. <span class="quote">«<span class="quote">Systemer som antar at folk vil opptre på
måter som skaper offentlige goder, og som gir dem muligheter og belønninger
for å gjøre det, lar dem ofte arbeide sammen bedre enn neoklassisk økonomi
-ville forutsi</span>»</span> skrev Shirky i Cognitive Surplus.<a href="#ftn.idm737" class="footnote" name="idm737"><sup class="footnote">[89]</sup></a> Når vi erkjenner at folk ofte er motivert av noe
+ville forutsi</span>»</span> skrev Shirky i Cognitive Surplus.<a href="#ftn.idm739" class="footnote" name="idm739"><sup class="footnote">[89]</sup></a> Når vi erkjenner at folk ofte er motivert av noe
annet enn finansiell egeninteresse, utformer vi det vi gjør på måter som
stimulerer og fremhever våre sosiale instinkter.
</p><p>
organisasjon å kun stole på kontrakter for å sørge for at dens ledere og
arbeidere lever opp til sine forpliktelser</span>»</span>. I stedet stoler vi i
stor grad på at folk – for det meste fremmede – vil gjøre hva som forventes
-av dem.<a href="#ftn.idm741" class="footnote" name="idm741"><sup class="footnote">[90]</sup></a> Som oftest gjør de det.
+av dem.<a href="#ftn.idm743" class="footnote" name="idm743"><sup class="footnote">[90]</sup></a> Som oftest gjør de det.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="treat-humans-like-well-humans"></a>Å behandle mennesker som, vel, mennesker</h3></div></div></div><p>
For innholdsleverandører betyr å behandle folk som mennesker ikke å behandle
dem som fans. Som Kleon sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du vil ha fans, må du først være
-en fan</span>»</span>.<a href="#ftn.idm747" class="footnote" name="idm747"><sup class="footnote">[91]</sup></a> Selv om du tilfeldigvis
+en fan</span>»</span>.<a href="#ftn.idm749" class="footnote" name="idm749"><sup class="footnote">[91]</sup></a> Selv om du tilfeldigvis
blir en av de få som oppnår kjendisberømmelse, er det bedre om du husker at
folk som følger arbeidet ditt, også er menneskelige. Cory Doctorow gjør et
poeng av å svare på hver enkelt e-post noen sender ham. Amanda Palmer bruker
store deler av tiden på nettet til å kommunisere med sitt publikum, og gjør
-et poeng av å lytte like mye som hun snakker.<a href="#ftn.idm749" class="footnote" name="idm749"><sup class="footnote">[92]</sup></a>
+et poeng av å lytte like mye som hun snakker.<a href="#ftn.idm751" class="footnote" name="idm751"><sup class="footnote">[92]</sup></a>
</p><p>
Den samme ideen gjelder for bedrifter og organisasjoner. I stedet for å
automatisere sin kundeservice, gjør musikkplattformen Tribe of Noise et
Når vi behandler folk som mennesker, vil de vanligvis behandle oss på samme
måte. Det kalles karma. Men sosiale relasjoner er skjøre. Det er altfor lett
å ødelegge dem hvis du gjør den feilen å behandle folk som anonyme kunder
-eller gratisarbeidere.<a href="#ftn.idm753" class="footnote" name="idm753"><sup class="footnote">[93]</sup></a> Plattformer som
+eller gratisarbeidere.<a href="#ftn.idm755" class="footnote" name="idm755"><sup class="footnote">[93]</sup></a> Plattformer som
bruker innhold fra bidragsytere er spesielt i fare for å skape en dynamikk
som utnytter. Det er viktig å finne måter å anerkjenne og betale tilbake
verdien bidragsytere genererer. Det betyr ikke at du kan løse dette
problemet bare ved å, i enkelhet, betale bidragsytere for deres tid eller
bidrag. Så snart vi introduserer penger inn i et forhold – i det minste når
det tar form av å betale en pengeverdi i bytte for en annen verdi - kan det
-dramatisk endre dynamikken.<a href="#ftn.idm755" class="footnote" name="idm755"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
+dramatisk endre dynamikken.<a href="#ftn.idm757" class="footnote" name="idm757"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="state-your-principles-and-stick-to-them"></a>Legg frem dine prinsipper og hold deg til dem</h3></div></div></div><p>
Når du gjør ting med Creative Commons, fastslår du hvem du er og hva du
gjør. Symbolikken er kraftig. Med Creative Commons-lisenser demonstrerer du
</p><p>
Når målet ditt ikke handler om å gjøre fortjeneste, stoler folk på at du
ikke bare prøver å bruke verdien til din egen vinning. Folk merker når du
-har en hensikt som overskrider din egeninteresse.<a href="#ftn.idm762" class="footnote" name="idm762"><sup class="footnote">[95]</sup></a> Det tiltrekker engasjerte ansatte, motiverte
+har en hensikt som overskrider din egeninteresse.<a href="#ftn.idm764" class="footnote" name="idm764"><sup class="footnote">[95]</sup></a> Det tiltrekker engasjerte ansatte, motiverte
bidragsytere, og bygger tillit.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="build-a-community"></a>Å bygge et fellesskap</h3></div></div></div><p>
Innhold gjort med Creative Commons blomstrer når allmenneie er bygd rundt
det de gjør. Dette kan bety at et fellesskap samarbeider om å skape noe
nytt, eller det kan være en samling av likesinnede som blir kjent med
-hverandre, og samles rundt felles interesser eller oppfatninger.<a href="#ftn.idm767" class="footnote" name="idm767"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Til en viss grad bringer bruk av Creative Commons
+hverandre, og samles rundt felles interesser eller oppfatninger.<a href="#ftn.idm769" class="footnote" name="idm769"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Til en viss grad bringer bruk av Creative Commons
automatisk med seg elementer av fellesskap, med hjelp til å koble deg til
likesinnede som gjenkjenner og trekkes til verdiene som symboliseres ved å
bruke CC.
of Community: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis det ikke er tilhørighet, er det ikke noe
fellesskap</span>»</span>. For Amanda Palmer og bandet hennes betydde dette å lage
og godta et inkluderende miljø der folk følte seg som del av deres
-<span class="quote">«<span class="quote">lille rare familie.</span>»</span><a href="#ftn.idm772" class="footnote" name="idm772"><sup class="footnote">[97]</sup></a> For
+<span class="quote">«<span class="quote">lille rare familie.</span>»</span><a href="#ftn.idm774" class="footnote" name="idm774"><sup class="footnote">[97]</sup></a> For
organisasjoner som Red Hat, betyr det å samle seg rundt felles oppfatninger
eller mål. Som administrerende direktør Jim Whitehurst skrev i The Open
Organization: <span class="quote">«<span class="quote">Å etablere følelsesmessig tilknytning er spesielt
viktig for bygging av de typer deltakende fellesskap som driver åpne
-organisasjoner</span>»</span>.<a href="#ftn.idm775" class="footnote" name="idm775"><sup class="footnote">[98]</sup></a>
+organisasjoner</span>»</span>.<a href="#ftn.idm777" class="footnote" name="idm777"><sup class="footnote">[98]</sup></a>
</p><p>
Fellesskap som jobber sammen krever nøye planlegging. Surowiecki skrev:
<span class="quote">«<span class="quote">Det krever mye arbeid å få satt sammen gruppen. Det er vanskelig å
er mangel på tillit mellom medlemmer av gruppen (som ikke bør overraske gitt
at de egentlig ikke kjenner hverandre), blir en betraktelig del av energien
kastet bort ved å prøve å avklare hverandres ærlige
-hensikter</span>»</span>.<a href="#ftn.idm779" class="footnote" name="idm779"><sup class="footnote">[99]</sup></a> Å bygge ekte
+hensikter</span>»</span>.<a href="#ftn.idm781" class="footnote" name="idm781"><sup class="footnote">[99]</sup></a> Å bygge ekte
fellesskap forutsetter å gi folk i fellesskapet makt til å lage eller
-påvirke reglene som styrer fellesskapet.<a href="#ftn.idm781" class="footnote" name="idm781"><sup class="footnote">[100]</sup></a> Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de
+påvirke reglene som styrer fellesskapet.<a href="#ftn.idm783" class="footnote" name="idm783"><sup class="footnote">[100]</sup></a> Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de
ikke har noe å si, som igjen fører til at de trekker seg ut.
</p><p>
Fellesskap krever arbeid, men å arbeide sammen, eller ganske enkelt å være
Business Review, kalt <span class="quote">«<span class="quote">The Sharing Economy Isn’t about Sharing at
All</span>»</span>, forklarte forfatterne Giana Eckhardt og Fleura Bardhi hvordan
anonyme markedsdrevne transaksjoner i de fleste delingsøkonomibedrifter bare
-er myntet på å tjene penger.<a href="#ftn.idm788" class="footnote" name="idm788"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Som Lisa
+er myntet på å tjene penger.<a href="#ftn.idm790" class="footnote" name="idm790"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Som Lisa
Gansky førte det i pennen i sin bok The Mesh, er delingsøkonomiens primære
strategi å selge det samme produktet flere ganger ved å selge adgang i
-stedet eierskap.<a href="#ftn.idm792" class="footnote" name="idm792"><sup class="footnote">[102]</sup></a> Det er ikke deling.
+stedet eierskap.<a href="#ftn.idm794" class="footnote" name="idm794"><sup class="footnote">[102]</sup></a> Det er ikke deling.
</p><p>
Deling krever å legge til lik mengde verdi eller mer i økosystemet enn du
tar ut. Du kan ikke bare behandle åpent innhold som en gratis ansamling
verdien på andre måter. Den sosiale bloggingsplattformen Medium utgjør verdi
for sitt fellesskap ved å fremme god oppførsel, resultatet er et nettsted
med bemerkelsesverdig brukergenerert innhold av høy kvalitet, og begrenset
-forsøpling.<a href="#ftn.idm795" class="footnote" name="idm795"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Opendesk bidrar til sine
+forsøpling.<a href="#ftn.idm797" class="footnote" name="idm797"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Opendesk bidrar til sine
fellesskap ved å hjelpe sine designere å tjene penger, delvis ved å
organisere og effektivt vise arbeidet deres på sin plattform.
</p><p>
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="involve-people-in-what-you-do"></a>Involver folk i det du gjør</h3></div></div></div><p>
Takket være Internett, kan vi utnytte talentene og ekspertisen til folk over
hele verden. Chris Anderson kaller det <span class="quote">«<span class="quote">en lang hale</span>»</span> av
-talent.<a href="#ftn.idm804" class="footnote" name="idm804"><sup class="footnote">[104]</sup></a> Men for å få samarbeid til å
+talent.<a href="#ftn.idm806" class="footnote" name="idm806"><sup class="footnote">[104]</sup></a> Men for å få samarbeid til å
virke, må gruppen være effektiv i hva den gjør, og folk i gruppen må finne
-tilfredshet i å være involvert.<a href="#ftn.idm806" class="footnote" name="idm806"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Dette
+tilfredshet i å være involvert.<a href="#ftn.idm808" class="footnote" name="idm808"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Dette
er enklere å få til for noen typer kreative oppgaver enn andre. Grupper som
er knyttet sammen på nettet samarbeider best når folk kan arbeide uavhengig
og asynkront, og særlig i større grupper med løselig knyttede bånd, der
bidragsytere kan gjøre enkle forbedringer uten å beslaglegge mye
-tid.<a href="#ftn.idm808" class="footnote" name="idm808"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
+tid.<a href="#ftn.idm810" class="footnote" name="idm810"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
</p><p>
Suksessen til Wikipedia viser at det å redigere et leksikon på nettet er
akkurat typen aktivitet som er perfekt for massivt samarbeid fordi små,
egen hånd, er svært verdifullt i sum. Samme slags små bidrag vil være mindre
nyttig for mange andre typer skapende arbeid, og folk iboende er mindre
motivert til å bidra, når det ikke vises at deres innsats utgjør noen særlig
-forskjell.<a href="#ftn.idm811" class="footnote" name="idm811"><sup class="footnote">[107]</sup></a>
+forskjell.<a href="#ftn.idm813" class="footnote" name="idm813"><sup class="footnote">[107]</sup></a>
</p><p>
Det er lett å romantisere mulighetene for en global samlet innsats gjort
mulig gjennom Internett, og faktisk, de vellykkede eksemplene på det er
fleste av dem – inngår ikke det å lage noe i fellesskap som en del av
ligningen, selv med innsats bygget på CC-innhold. <span class="quote">«<span class="quote">Noen ganger trumfer
verdien av profesjonelt arbeid amatørdeling eller en følelse av
-tilhørighet</span>»</span><a href="#ftn.idm815" class="footnote" name="idm815"><sup class="footnote">[108]</sup></a>, skrev
+tilhørighet</span>»</span><a href="#ftn.idm817" class="footnote" name="idm817"><sup class="footnote">[108]</sup></a>, skrev
Shirky. Lærebokutgiveren OpenStax, som distribuerer alt sitt materiale
gratis med CC-lisensiering, er et eksempel på denne dynamikken. I stedet for
å tappe fellesskapet for samlede bidrag til sine college-lærebøker,
er grunnlaget for hva de gjør, er å lage noe i fellesskap kun sjelden en del
av bildet. Selv musikeren Amanda Palmer, kjent for sin åpenhet og gode
forhold til fansen, sa, <span class="quote">«<span class="quote">Det eneste området der jeg ikke var åpen for
-innspill var i skrivingen, musikken i seg selv</span>»</span>.<a href="#ftn.idm818" class="footnote" name="idm818"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
+innspill var i skrivingen, musikken i seg selv</span>»</span>.<a href="#ftn.idm820" class="footnote" name="idm820"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
</p><p>
Mens tankene umiddelbart rettes mot å skape ting i fellesskap og remiksing
når vi hører ordet samarbeid, kan du også involvere andre i kreative
prosesser på mer uformelle måter, ved å dele halvferdige ideer og tidlige
utkast, og ha direkte kontakt med de som følger med når en ruger ut ideer og
får tilbakemeldinger. Såkalt <span class="quote">«<span class="quote">offentlighetslaging</span>»</span> åpner døren
-for å la folk føle seg mer involvert i ditt kreative arbeid.<a href="#ftn.idm822" class="footnote" name="idm822"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Og det viser en ikke-beskyttende tilnærming til
+for å la folk føle seg mer involvert i ditt kreative arbeid.<a href="#ftn.idm824" class="footnote" name="idm824"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Og det viser en ikke-beskyttende tilnærming til
ideer og informasjon. Stephen Covey (berømt for The 7 Habits of Highly
Effective People) kaller dette overflodsmentalitet – å behandle ideer som
noe det finnes rikelig av, og det kan skape et miljø der samarbeid
-blomstrer.<a href="#ftn.idm824" class="footnote" name="idm824"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
+blomstrer.<a href="#ftn.idm826" class="footnote" name="idm826"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
</p><p>
Det er ikke bare en måte å involvere folk i hva du gjør. Det sentrale er å
finne en måte for folk å bidra på deres betingelser, nødet av sin egen
-motivasjon.<a href="#ftn.idm827" class="footnote" name="idm827"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Hvordan det arter seg,
+motivasjon.<a href="#ftn.idm829" class="footnote" name="idm829"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Hvordan det arter seg,
varierer vidt, avhengig av prosjektet. Ikke alle tiltak gjort med Creative
Commons kan være Wikipedia, men enhver oppgave kan finne måter å invitere
publikum med på hva som gjøres. Målet for alle former for samarbeid er å
bevege seg bort fra å tenke på forbrukere som passive mottakere av innholdet
-ditt, og ta imot deres aktive deltagelse.<a href="#ftn.idm829" class="footnote" name="idm829"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
- </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm424" class="footnote"><p><a href="#idm424" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
+ditt, og ta imot deres aktive deltagelse.<a href="#ftn.idm831" class="footnote" name="idm831"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
+ </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm426" class="footnote"><p><a href="#idm426" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
Alex Osterwalder og Yves Pigneur, Business Model Generation (Hoboken, NJ:
John Wiley and Sons, 2010), 14. En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig
på <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/business-model-generation" target="_top">http://strategyzer.com/books/business-model-generation</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm438" class="footnote"><p><a href="#idm438" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm440" class="footnote"><p><a href="#idm440" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
Cory Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free: Laws for the Internet
Age (San Francisco, CA: McSweeney’s, 2014) 68.
- </p></div><div id="ftn.idm448" class="footnote"><p><a href="#idm448" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm450" class="footnote"><p><a href="#idm450" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
Ibid., 55.
- </p></div><div id="ftn.idm451" class="footnote"><p><a href="#idm451" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm453" class="footnote"><p><a href="#idm453" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
Chris Anderson, Free: How Today’s Smartest Businesses Profit by Giving
Something for Nothing, nytt opplag med nytt forord (New York: Hyperion,
2010), 224.
- </p></div><div id="ftn.idm455" class="footnote"><p><a href="#idm455" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm457" class="footnote"><p><a href="#idm457" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 44.
- </p></div><div id="ftn.idm467" class="footnote"><p><a href="#idm467" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm469" class="footnote"><p><a href="#idm469" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
Amanda Palmer, The Art of Asking: Or How I Learned to Stop Worrying and Let
People Help (New York: Grand Central, 2014), 121.
- </p></div><div id="ftn.idm472" class="footnote"><p><a href="#idm472" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm474" class="footnote"><p><a href="#idm474" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
Chris Anderson, Makers: The New Industrial Revolution (New York: Signal,
2012), 64.
- </p></div><div id="ftn.idm476" class="footnote"><p><a href="#idm476" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm478" class="footnote"><p><a href="#idm478" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
David Bollier, Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of
the Commons (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 70.
- </p></div><div id="ftn.idm479" class="footnote"><p><a href="#idm479" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm481" class="footnote"><p><a href="#idm481" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
Anderson, Makers, 66.
- </p></div><div id="ftn.idm482" class="footnote"><p><a href="#idm482" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm484" class="footnote"><p><a href="#idm484" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
Bryan Kramer, Shareology: How Sharing Is Powering the Human Economy (New
York: Morgan James, 2016), 10.
- </p></div><div id="ftn.idm486" class="footnote"><p><a href="#idm486" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm488" class="footnote"><p><a href="#idm488" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
Anderson, Free, 62.
- </p></div><div id="ftn.idm491" class="footnote"><p><a href="#idm491" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm493" class="footnote"><p><a href="#idm493" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 38.
- </p></div><div id="ftn.idm496" class="footnote"><p><a href="#idm496" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm498" class="footnote"><p><a href="#idm498" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
Bollier, Think Like a Commoner, 68.
- </p></div><div id="ftn.idm502" class="footnote"><p><a href="#idm502" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm504" class="footnote"><p><a href="#idm504" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
Anderson, Free, 86.
- </p></div><div id="ftn.idm506" class="footnote"><p><a href="#idm506" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm508" class="footnote"><p><a href="#idm508" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 144.
- </p></div><div id="ftn.idm518" class="footnote"><p><a href="#idm518" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm520" class="footnote"><p><a href="#idm520" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
Anderson, Free, 123.
- </p></div><div id="ftn.idm522" class="footnote"><p><a href="#idm522" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm524" class="footnote"><p><a href="#idm524" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
Ibid., 132.
- </p></div><div id="ftn.idm524" class="footnote"><p><a href="#idm524" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm526" class="footnote"><p><a href="#idm526" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
Ibid., 70.
- </p></div><div id="ftn.idm529" class="footnote"><p><a href="#idm529" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm531" class="footnote"><p><a href="#idm531" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
James Surowiecki, The Wisdom of Crowds (New York: Anchor Books, 2005),
124. Surowiecki uttaler: <span class="quote">«<span class="quote">Målestokken på hvor vellykket lover og
kontrakter er, er hvor sjelden de må hentes frem.</span>»</span>
- </p></div><div id="ftn.idm539" class="footnote"><p><a href="#idm539" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm541" class="footnote"><p><a href="#idm541" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
Anderson, Free, 44.
- </p></div><div id="ftn.idm546" class="footnote"><p><a href="#idm546" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm548" class="footnote"><p><a href="#idm548" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 23.
- </p></div><div id="ftn.idm550" class="footnote"><p><a href="#idm550" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm552" class="footnote"><p><a href="#idm552" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
Anderson, Free, 67.
- </p></div><div id="ftn.idm552" class="footnote"><p><a href="#idm552" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm554" class="footnote"><p><a href="#idm554" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
Ibid., 58.
- </p></div><div id="ftn.idm554" class="footnote"><p><a href="#idm554" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm556" class="footnote"><p><a href="#idm556" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
Anderson, Makers, 71.
- </p></div><div id="ftn.idm556" class="footnote"><p><a href="#idm556" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm558" class="footnote"><p><a href="#idm558" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
Clay Shirky, Cognitive Surplus: How Technology Makes Consumers into
Collaborators (London: Penguin Books, 2010), 78.
- </p></div><div id="ftn.idm560" class="footnote"><p><a href="#idm560" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm562" class="footnote"><p><a href="#idm562" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
Ibid., 21.
- </p></div><div id="ftn.idm565" class="footnote"><p><a href="#idm565" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm567" class="footnote"><p><a href="#idm567" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 43.
- </p></div><div id="ftn.idm572" class="footnote"><p><a href="#idm572" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm574" class="footnote"><p><a href="#idm574" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
William Landes Foster, Peter Kim og Barbara Christiansen, <span class="quote">«<span class="quote">Ten
Nonprofit Funding Models</span>»</span>, Stanford Social Innovation Review, Spring
2009, <a class="ulink" href="http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models" target="_top">http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm579" class="footnote"><p><a href="#idm579" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm581" class="footnote"><p><a href="#idm581" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
Shirky, Cognitive Surplus, 111.
- </p></div><div id="ftn.idm585" class="footnote"><p><a href="#idm585" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm587" class="footnote"><p><a href="#idm587" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 30.
- </p></div><div id="ftn.idm589" class="footnote"><p><a href="#idm589" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm591" class="footnote"><p><a href="#idm591" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
Jim Whitehurst, The Open Organization: Igniting Passion and Performance
(Boston: Harvard Business Review Press, 2015), 202.
- </p></div><div id="ftn.idm592" class="footnote"><p><a href="#idm592" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm594" class="footnote"><p><a href="#idm594" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
Anderson, Free, 71.
- </p></div><div id="ftn.idm598" class="footnote"><p><a href="#idm598" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm600" class="footnote"><p><a href="#idm600" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
Ibid., 231.
- </p></div><div id="ftn.idm608" class="footnote"><p><a href="#idm608" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm610" class="footnote"><p><a href="#idm610" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
Ibid., 97.
- </p></div><div id="ftn.idm615" class="footnote"><p><a href="#idm615" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm617" class="footnote"><p><a href="#idm617" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
Anderson, Makers, 107.
- </p></div><div id="ftn.idm626" class="footnote"><p><a href="#idm626" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm628" class="footnote"><p><a href="#idm628" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 89.
- </p></div><div id="ftn.idm633" class="footnote"><p><a href="#idm633" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm635" class="footnote"><p><a href="#idm635" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
Ibid., 92.
- </p></div><div id="ftn.idm635" class="footnote"><p><a href="#idm635" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm637" class="footnote"><p><a href="#idm637" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
Anderson, Free, 142.
- </p></div><div id="ftn.idm646" class="footnote"><p><a href="#idm646" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm648" class="footnote"><p><a href="#idm648" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 32.
- </p></div><div id="ftn.idm664" class="footnote"><p><a href="#idm664" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm666" class="footnote"><p><a href="#idm666" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
Bollier, Think Like a Commoner, 150.
- </p></div><div id="ftn.idm666" class="footnote"><p><a href="#idm666" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm668" class="footnote"><p><a href="#idm668" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
Ibid., 134.
- </p></div><div id="ftn.idm699" class="footnote"><p><a href="#idm699" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm701" class="footnote"><p><a href="#idm701" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
Dan Ariely, Predictably Irrational: The Hidden Forces That Shape Our
Decisions, rev. ed. (New York: Harper Perennial, 2010), 109.
- </p></div><div id="ftn.idm703" class="footnote"><p><a href="#idm703" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm705" class="footnote"><p><a href="#idm705" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
Austin Kleon, Show Your Work: 10 Ways to Share Your Creativity and Get
Discovered (New York: Workman, 2014), 93.
- </p></div><div id="ftn.idm710" class="footnote"><p><a href="#idm710" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm712" class="footnote"><p><a href="#idm712" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
Kramer, Shareology, 76.
- </p></div><div id="ftn.idm717" class="footnote"><p><a href="#idm717" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm719" class="footnote"><p><a href="#idm719" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
Palmer, Art of Asking, 252.
- </p></div><div id="ftn.idm719" class="footnote"><p><a href="#idm719" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm721" class="footnote"><p><a href="#idm721" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
Whitehurst, Open Organization, 145.
- </p></div><div id="ftn.idm722" class="footnote"><p><a href="#idm722" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm724" class="footnote"><p><a href="#idm724" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
Surowiecki, Wisdom of Crowds, 203.
- </p></div><div id="ftn.idm724" class="footnote"><p><a href="#idm724" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm726" class="footnote"><p><a href="#idm726" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
Surowiecki, Wisdom of Crowds, 203.
- </p></div><div id="ftn.idm729" class="footnote"><p><a href="#idm729" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm731" class="footnote"><p><a href="#idm731" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
Bollier, Think Like a Commoner, 25.
- </p></div><div id="ftn.idm731" class="footnote"><p><a href="#idm731" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm733" class="footnote"><p><a href="#idm733" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
Ibid., 31.
- </p></div><div id="ftn.idm737" class="footnote"><p><a href="#idm737" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm739" class="footnote"><p><a href="#idm739" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
Shirky, Cognitive Surplus, 112.
- </p></div><div id="ftn.idm741" class="footnote"><p><a href="#idm741" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm743" class="footnote"><p><a href="#idm743" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
Surowiecki, Wisdom of Crowds, 124.
- </p></div><div id="ftn.idm747" class="footnote"><p><a href="#idm747" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm749" class="footnote"><p><a href="#idm749" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
Kleon, Show Your Work, 127.
- </p></div><div id="ftn.idm749" class="footnote"><p><a href="#idm749" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm751" class="footnote"><p><a href="#idm751" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
Palmer, Art of Asking, 121.
- </p></div><div id="ftn.idm753" class="footnote"><p><a href="#idm753" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm755" class="footnote"><p><a href="#idm755" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
Ariely, Predictably Irrational, 87.
- </p></div><div id="ftn.idm755" class="footnote"><p><a href="#idm755" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm757" class="footnote"><p><a href="#idm757" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
Ibid., 105.
- </p></div><div id="ftn.idm762" class="footnote"><p><a href="#idm762" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm764" class="footnote"><p><a href="#idm764" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
Ibid., 36.
- </p></div><div id="ftn.idm767" class="footnote"><p><a href="#idm767" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm769" class="footnote"><p><a href="#idm769" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
Jono Bacon, The Art of Community, 2. utgave (Sebastopol, CA: O’Reilly Media,
2012), 36.
- </p></div><div id="ftn.idm772" class="footnote"><p><a href="#idm772" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm774" class="footnote"><p><a href="#idm774" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
Palmer, Art of Asking, 98.
- </p></div><div id="ftn.idm775" class="footnote"><p><a href="#idm775" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm777" class="footnote"><p><a href="#idm777" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
Whitehurst, Open Organization, 34.
- </p></div><div id="ftn.idm779" class="footnote"><p><a href="#idm779" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm781" class="footnote"><p><a href="#idm781" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
Surowiecki, Wisdom of Crowds, 200.
- </p></div><div id="ftn.idm781" class="footnote"><p><a href="#idm781" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm783" class="footnote"><p><a href="#idm783" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
Bollier, Think Like a Commoner, 29.
- </p></div><div id="ftn.idm788" class="footnote"><p><a href="#idm788" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm790" class="footnote"><p><a href="#idm790" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
Giana Eckhardt og Fleura Bardhi, <span class="quote">«<span class="quote">The Sharing Economy Isn’t about
Sharing at All</span>»</span>, Harvard Business Review (nettsted), 28. januar 2015,
<a class="ulink" href="http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all" target="_top">http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm792" class="footnote"><p><a href="#idm792" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm794" class="footnote"><p><a href="#idm794" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
Lisa Gansky, The Mesh: Why the Future of Business Is Sharing, ny utgave med
ny epolog (New York: Portfolio, 2012).
- </p></div><div id="ftn.idm795" class="footnote"><p><a href="#idm795" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm797" class="footnote"><p><a href="#idm797" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
David Lee, <span class="quote">«<span class="quote">Inside Medium: An Attempt to Bring Civility to the
Internet</span>»</span>, BBC News, 3. mars 2016, <a class="ulink" href="http://www.bbc.com/news/technology-35709680" target="_top">http://www.bbc.com/news/technology-35709680</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm804" class="footnote"><p><a href="#idm804" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm806" class="footnote"><p><a href="#idm806" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
Anderson, Makers, 148.
- </p></div><div id="ftn.idm806" class="footnote"><p><a href="#idm806" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm808" class="footnote"><p><a href="#idm808" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
Shirky, Cognitive Surplus, 164.
- </p></div><div id="ftn.idm808" class="footnote"><p><a href="#idm808" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm810" class="footnote"><p><a href="#idm810" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
Whitehurst, forord til Open Organization.
- </p></div><div id="ftn.idm811" class="footnote"><p><a href="#idm811" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm813" class="footnote"><p><a href="#idm813" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
Shirky, Cognitive Surplus, 144.
- </p></div><div id="ftn.idm815" class="footnote"><p><a href="#idm815" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm817" class="footnote"><p><a href="#idm817" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
Ibid., 154.
- </p></div><div id="ftn.idm818" class="footnote"><p><a href="#idm818" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm820" class="footnote"><p><a href="#idm820" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
Palmer, Art of Asking, 163.
- </p></div><div id="ftn.idm822" class="footnote"><p><a href="#idm822" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm824" class="footnote"><p><a href="#idm824" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
Anderson, Makers, 173.
- </p></div><div id="ftn.idm824" class="footnote"><p><a href="#idm824" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm826" class="footnote"><p><a href="#idm826" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
Tom Kelley og David Kelley, Creative Confidence: Unleashing the Potential
within Us All (New York: Crown, 2013), 82.
- </p></div><div id="ftn.idm827" class="footnote"><p><a href="#idm827" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm829" class="footnote"><p><a href="#idm829" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
Whitehurst, forord til Open Organization.
- </p></div><div id="ftn.idm829" class="footnote"><p><a href="#idm829" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm831" class="footnote"><p><a href="#idm831" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
Rachel Botsman og Roo Rogers, What’s Mine Is Yours: The Rise of
Collaborative Consumption (New York: Harper Business, 2010), 188.
</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="the-creative-commons-licenses"></a>Kapittel 3. Creative Commons-lisensene</h2></div></div></div><p>
iklebare ting og 3D-printing (3D-utskrift). Hele spekteret av offisielle
Arduino-produkter inkluderer kort, moduler (en mindre formfaktor av
klassiske kort), skjold (shield) (elementer som kan kobles til et kort for å
-gi den ekstra funksjoner) og byggesett.<a href="#ftn.idm924" class="footnote" name="idm924"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
+gi den ekstra funksjoner) og byggesett.<a href="#ftn.idm926" class="footnote" name="idm926"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
</p><p>
Arduinos fokus er på høykvalitetskort, bra utformet støttemateriell og
forming av fellesskapet. Dette fokuset er én av nøklene til suksessen. Det å
Banzi, med tittelen <span class="quote">«<span class="quote">Send In the Clones</span>»</span>, er til stor hjelp for
å forklare hele kompleksiteten hvilken effekt varemerkingen deres har hatt,
ved å skille mellom offisielle kort og de som er kloner, avledet, kompatible
-og forfalskninger.<a href="#ftn.idm934" class="footnote" name="idm934"><sup class="footnote">[115]</sup></a>
+og forfalskninger.<a href="#ftn.idm936" class="footnote" name="idm936"><sup class="footnote">[115]</sup></a>
</p><p>
For David er en spennende del av Arduino hvordan den gjør det mulig for så
mange å tilpasse teknologi på mange forskjellige måter. Teknologi åpner
Til slutt, for Arduino, å bli åpne har vært bra for forretningen – bra for
produktutvikling, bra for distribusjon, bra for prising og bra for
produksjon.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm92
4" class="footnote"><p><a href="#idm924" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.arduino.cc/en/Main/Products" target="_top">http://www.arduino.cc/en/Main/Products</a></p></div><div id="ftn.idm934" class="footnote"><p><a href="#idm934" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a><a class="ulink" href="http://blog.arduino.cc/2013/07/10/send-in-the-clones/" target="_top">http://blog.arduino.cc/2013/07/10/send-in-the-clones/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="artica"></a>Kapittel 5. Ártica</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm92
6" class="footnote"><p><a href="#idm926" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.arduino.cc/en/Main/Products" target="_top">http://www.arduino.cc/en/Main/Products</a></p></div><div id="ftn.idm936" class="footnote"><p><a href="#idm936" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a><a class="ulink" href="http://blog.arduino.cc/2013/07/10/send-in-the-clones/" target="_top">http://blog.arduino.cc/2013/07/10/send-in-the-clones/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="artica"></a>Kapittel 5. Ártica</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Ártica gir kurs på nettet og konsulenttjenester fokusert på hvordan du
bruker digital teknologi til å dele kunnskap og muliggjøre samarbeid i kunst
og kultur. Grunnlagt i 2011 i Uruguay.
</p><p>
Andrew jobbet hardt for å gjenoppfinne en metodikk for å lage pålitelig,
troverdig innhold. Han innførte strenge nye arbeidsrutiner, prinsipper og
-koder for utføringen.<a href="#ftn.idm1117" class="footnote" name="idm1117"><sup class="footnote">[116]</sup></a> Disse inkluderer
+koder for utføringen.<a href="#ftn.idm1119" class="footnote" name="idm1119"><sup class="footnote">[116]</sup></a> Disse inkluderer
full åpenhet om hvem hver forfatter er (med sin relevante kompetanse); hvem
som finansierer forskningen deres; og om det er noen potensielle eller
faktiske interessekonflikter. Viktig er det også hvor innholdet kommer fra,
verden. Dets åpne forretningsmodell og bruk av Creative Commons viser
hvordan det er mulig å bygge opp både et offentlig gode, og skaffe
operasjonelle inntekter samtidig.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm111
7" class="footnote"><p><a href="#idm1117" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a><a class="ulink" href="http://theconversation.com/us/charter" target="_top">http://theconversation.com/us/charter</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="cory-doctorow"></a>Kapittel 9. Cory Doctorow</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm111
9" class="footnote"><p><a href="#idm1119" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a><a class="ulink" href="http://theconversation.com/us/charter" target="_top">http://theconversation.com/us/charter</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="cory-doctorow"></a>Kapittel 9. Cory Doctorow</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Cory Doctorow er en science fiction-forfatter, aktivist, blogger og
journalist med base i USA.
</p><p><a class="ulink" href="http://craphound.com" target="_top">http://craphound.com</a> og <a class="ulink" href="http://boingboing.net" target="_top">http://boingboing.net</a>
Interface) som gjør det mulig å hente data fra Figshare, og bruke det i
andre programmer. Som eksempel delte Mark et Figshare-datasett som viste
publiseringsabonnementskostnader betalt av høyere utdanningsinstitusjoner i
-Storbritannia til ti store publiseringsforlag.<a href="#ftn.idm1230" class="footnote" name="idm1230"><sup class="footnote">[117]</sup></a> Figshare sitt API muliggjør bruk av den dataen i et program av en
+Storbritannia til ti store publiseringsforlag.<a href="#ftn.idm1232" class="footnote" name="idm1232"><sup class="footnote">[117]</sup></a> Figshare sitt API muliggjør bruk av den dataen i et program av en
helt annen forsker, som konverterer dataen til en visuelt interessant graf,
-hvilket enhver seer kan endre ved å endre variablene.<a href="#ftn.idm1233" class="footnote" name="idm1233"><sup class="footnote">[118]</sup></a>
+hvilket enhver seer kan endre ved å endre variablene.<a href="#ftn.idm1235" class="footnote" name="idm1235"><sup class="footnote">[118]</sup></a>
</p><p>
Gratisversjonen av Figshare har medført et fellesskap av akademikere, som
ved jungeltelegrafen og presentasjoner har formidlet og spredt forståelse
Mark sier at suksessen handler delvis om å være på rett sted til rett
tid. Han tror også at oppdelingen av Figshare sin modell over tid har vært
nøkkelen til suksess. Figshare tilbyr nå et helhetlig tjenestetilbud til
-forskere, forleggere, og institusjoner.<a href="#ftn.idm1238" class="footnote" name="idm1238"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
+forskere, forleggere, og institusjoner.<a href="#ftn.idm1240" class="footnote" name="idm1240"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
Hvis han hadde begrenset seg til inntjening fra
<span class="quote">«<span class="quote">premium</span>»</span>-abonnementer, tror han det ville blitt vanskelig for
Figshare.Til å begynne med var deres hovedbrukere akademikere i starten og
åpenhet, er en viktig faktor. Ser en fremover, mener Mark at Figshare ikke
bare er en støtte for åpen tilgang til forskning, men at den gjør folk i
stand til å samarbeide og gjøre nye funn.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm123
0" class="footnote"><p><a href="#idm1230" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832" target="_top">http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832</a></p></div><div id="ftn.idm1233" class="footnote"><p><a href="#idm1233" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a><a class="ulink" href="http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136" target="_top">http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136</a></p></div><div id="ftn.idm1238" class="footnote"><p><a href="#idm1238" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/features" target="_top">http://figshare.com/features</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="figure.nz"></a>Kapittel 11. Figure.NZ</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm123
2" class="footnote"><p><a href="#idm1232" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832" target="_top">http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832</a></p></div><div id="ftn.idm1235" class="footnote"><p><a href="#idm1235" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a><a class="ulink" href="http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136" target="_top">http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136</a></p></div><div id="ftn.idm1240" class="footnote"><p><a href="#idm1240" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/features" target="_top">http://figshare.com/features</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="figure.nz"></a>Kapittel 11. Figure.NZ</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Figure.NZ er en veldedig bistandsorganisasjon som lager en nettbasert
dataplattform myntet på å gjøre data gjenbrukbar og enkel å forstå seg på.
</p><p>
\end{flushright}</td></tr></table></div><p>
I forskningsartikkelen <span class="quote">«<span class="quote">Harnessing the Economic and Social Power of
Data</span>»</span>, presentert på New Zealand Data Futures Forum i
-2014,<a href="#ftn.idm1259" class="footnote" name="idm1259"><sup class="footnote">[120]</sup></a> sa Figure.NZ sin grunnlegger
+2014,<a href="#ftn.idm1261" class="footnote" name="idm1261"><sup class="footnote">[120]</sup></a> sa Figure.NZ sin grunnlegger
Lillian Grace at det er tusenvis av verdifulle og relevante datasett fritt
tilgjengelige for oss akkurat nå, men de fleste bruker dem ikke. Hun tenkte
gjerne at dette betydde at folk ikke bryr seg om å være informert, men etter
viste seg å bli. New Zealands regjeringen har en åpen tilgang og et
lisensieringsrammeverk kalt NZGOAL, som gir veiledning for etater og organer
når de legger ut opphavsrettsbeskyttet og ikke-opphavsrettsbeskyttet arbeid
-og materiale.<a href="#ftn.idm1267" class="footnote" name="idm1267"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Målet er å standardisere
+og materiale.<a href="#ftn.idm1269" class="footnote" name="idm1269"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Målet er å standardisere
lisensiering av arbeid regjeringen har opphavsrett til, og hvordan det kan
gjenbrukes igjen, og det gjør den med Creative Commons-lisenser. Som et
resultat er 98 prosent av alle forvaltningsorganers data Creative
Figure.NZ gjør. Som ett eksempel kan det nevnes at deres støtte har gjort
Figure.NZ i stand til å opprette Business Figures, en spesiell måte for
selskaper å finne nyttige data uten å måtte vite hvilke spørsmål de skal
-stille.<a href="#ftn.idm1277" class="footnote" name="idm1277"><sup class="footnote">[122]</sup></a>
+stille.<a href="#ftn.idm1279" class="footnote" name="idm1279"><sup class="footnote">[122]</sup></a>
</p><p>
- Figure.NZ har også faste bidragsytere.<a href="#ftn.idm1281" class="footnote" name="idm1281"><sup class="footnote">[123]</sup></a>
+ Figure.NZ har også faste bidragsytere.<a href="#ftn.idm1283" class="footnote" name="idm1283"><sup class="footnote">[123]</sup></a>
De donerer til formål de bryr seg om, noe som gjør Figure.NZ direkte i stand
til å samle data på akkurat disse områdene. Givere har ikke innvirkning på
hva som tas med eller ekskluderes.
<span class="quote">«<span class="quote">nettverkseffekten</span>»</span> til å rulle – at brukere dramatisk øker
egen og andres nytteverdi gjennom sin bruk av tjenesten. Creative Commons er
i kjernen av det som gjør denne nettverkseffekten mulig.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm12
59" class="footnote"><p><a href="#idm1259" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf" target="_top">http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1267" class="footnote"><p><a href="#idm1267" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/" target="_top">http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/</a></p></div><div id="ftn.idm1277" class="footnote"><p><a href="#idm1277" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/business/" target="_top">http://figure.nz/business/</a></p></div><div id="ftn.idm1281" class="footnote"><p><a href="#idm1281" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/patrons/" target="_top">http://figure.nz/patrons/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="knowledge-unlatched"></a>Kapittel 12. Knowledge Unlatched</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm12
61" class="footnote"><p><a href="#idm1261" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf" target="_top">http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1269" class="footnote"><p><a href="#idm1269" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/" target="_top">http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/</a></p></div><div id="ftn.idm1279" class="footnote"><p><a href="#idm1279" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/business/" target="_top">http://figure.nz/business/</a></p></div><div id="ftn.idm1283" class="footnote"><p><a href="#idm1283" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/patrons/" target="_top">http://figure.nz/patrons/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="knowledge-unlatched"></a>Kapittel 12. Knowledge Unlatched</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Knowledge Unlatched er et veldedig samfunnsinteresseselskap som bringer
biblioteker sammen for å finansiere utgivelser av bøker med åpen tilgang.
Grunnlagt 2012 i Storbritannia.
Forlag gjør trykte bøker, e-Pub og andre digitale versjoner av valgte
titler tilgjengelig for medlemsbiblioteker til rabattert pris, noe som
avspeiler deres bidrag til Title Fee, og ansporer til
-medlemskap.<a href="#ftn.idm1341" class="footnote" name="idm1341"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
+medlemskap.<a href="#ftn.idm1343" class="footnote" name="idm1343"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
</p></li></ol></div><p>
Første runde av denne modellen resulterte i en samling på 28 gjeldende
titler fra tretten anerkjente vitenskapelige forlag. Målet var å få med to
på utgiftene, og pr. bok kom de ned i under 43 dollar pr. bok.
</p><p>
Creative Commons-versjoner av alle 28 bøker er fremdeles fritt tilgjengelig
-på nett.<a href="#ftn.idm1346" class="footnote" name="idm1346"><sup class="footnote">[125]</sup></a> De fleste bøker er lisensiert
+på nett.<a href="#ftn.idm1348" class="footnote" name="idm1348"><sup class="footnote">[125]</sup></a> De fleste bøker er lisensiert
med CC BY-NC eller CC BY-NC-ND. Forfatterne har kopiretten, ikke
forleggeren, og forhandler valg av lisens som del av
publiseringsavtalen. Frances har merket seg at de fleste forfattere ønsker å
genererer mange flere nedlastinger og derfor mer oppmerksomhet. (På
hjemmesiden til Knowledge Unlatched, finner du intervjuer med de tjueåtte
forfatterne fra den første omgangen i beskrivelsen av erfaring og fordelene
-ved å delta.)<a href="#ftn.idm1358" class="footnote" name="idm1358"><sup class="footnote">[126]</sup></a>
+ved å delta.)<a href="#ftn.idm1360" class="footnote" name="idm1360"><sup class="footnote">[126]</sup></a>
</p><p>
Bibliotekenes budsjetter blir stadig presset, delvis på grunn av veksten i
journalabonnementer. Selv uten budsjettbegrensninger, beveger akademiske
den alltid har vært, men økonomien er forskjellig. For Frances er Knowledge
Unlatched knyttet til fortiden, men på vei inn i fremtiden, en utvikling
snarere enn en revolusjon.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm134
1" class="footnote"><p><a href="#idm1341" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.pinter.org.uk/pdfs/Toward_an_Open.pdf" target="_top">http://www.pinter.org.uk/pdfs/Toward_an_Open.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1346" class="footnote"><p><a href="#idm1346" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a><a class="ulink" href="http://collections.knowledgeunlatched.org/collection-availability-1/" target="_top">http://collections.knowledgeunlatched.org/collection-availability-1/</a></p></div><div id="ftn.idm1358" class="footnote"><p><a href="#idm1358" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.knowledgeunlatched.org/featured-authors-section/" target="_top">http://www.knowledgeunlatched.org/featured-authors-section/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="lumen-learning"></a>Kapittel 13. Lumen Learning</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm134
3" class="footnote"><p><a href="#idm1343" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.pinter.org.uk/pdfs/Toward_an_Open.pdf" target="_top">http://www.pinter.org.uk/pdfs/Toward_an_Open.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1348" class="footnote"><p><a href="#idm1348" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a><a class="ulink" href="http://collections.knowledgeunlatched.org/collection-availability-1/" target="_top">http://collections.knowledgeunlatched.org/collection-availability-1/</a></p></div><div id="ftn.idm1360" class="footnote"><p><a href="#idm1360" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.knowledgeunlatched.org/featured-authors-section/" target="_top">http://www.knowledgeunlatched.org/featured-authors-section/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="lumen-learning"></a>Kapittel 13. Lumen Learning</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Lumen Learning, et selskap til inntekts ervervelse, er myntet på opplæring
av utdanningsinstitusjoner i bruk av åpne pedagogiske ressurser (OER - open
educational resources). Grunnlagt 2013 i USA.
studieresultater, bringe nye ideer til pedagogikken, samt gjøre utdanning
rimeligere ved å tilrettelegge det å ta i bruk åpne pedagogiske ressurser. I
2012 slo David og Kim seg sammen om et ekstern prosjektfinansiert prosjekt
-kalt Kaleidoscope Open Course Initiative.<a href="#ftn.idm1382" class="footnote" name="idm1382"><sup class="footnote">[127]</sup></a> Det involverte en rekke helt åpne generelle utdanningskurs, fordelt
+kalt Kaleidoscope Open Course Initiative.<a href="#ftn.idm1384" class="footnote" name="idm1384"><sup class="footnote">[127]</sup></a> Det involverte en rekke helt åpne generelle utdanningskurs, fordelt
på åtte videregående skoler, hovedsakelig med elever i risikosonen. Målet
var å redusere lærebokskostnadene, og samarbeide for å forbedre kursene for
å hjelpe elevene å lykkes. David og Kim overskred disse målene: Kostnaden
deling. Deres viktigste anbefalinger for andre som ønsker å basere seg på
åpne modeller, er å forplikte seg til å åpne ressursene offentlig, og la
folk vite hvor du står, og ikke vike tilbake. Det er et spørsmål om tillit.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm138
2" class="footnote"><p><a href="#idm1382" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a><a class="ulink" href="http://lumenlearning.com/innovative-projects/" target="_top">http://lumenlearning.com/innovative-projects/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="jonathan-mann"></a>Kapittel 14. Jonathan Mann</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm138
4" class="footnote"><p><a href="#idm1384" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a><a class="ulink" href="http://lumenlearning.com/innovative-projects/" target="_top">http://lumenlearning.com/innovative-projects/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="jonathan-mann"></a>Kapittel 14. Jonathan Mann</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Jonathan Mann er en sanger og låtskriver som er mest kjent som
<span class="quote">«<span class="quote">en-sang-om-dagen</span>»</span>-fyren. Han holder til i USA.
</p><p><a class="ulink" href="http://jonathanmann.net" target="_top">http://jonathanmann.net</a> og <a class="ulink" href="http://jonathanmann.bandcamp.com" target="_top">http://jonathanmann.bandcamp.com</a>
Så ble Edward permittert i nedgangstiden, noe som viste seg å være en viktig
katalysator. Han bestemte seg å gi sin idé en sjanse, og i 2010 lanserte
Edward og Sofya Noun-prosjektet med en Kickstarter-kampanje, den gang
-Kickstarter var i sin barndom.<a href="#ftn.idm1486" class="footnote" name="idm1486"><sup class="footnote">[128]</sup></a> De
+Kickstarter var i sin barndom.<a href="#ftn.idm1488" class="footnote" name="idm1488"><sup class="footnote">[128]</sup></a> De
trodde det ville være en god måte å introdusere deres idé for det globale
nettsamfunnet. Målet var å få inn 1 500 dollar, men på tjue dager de fikk
over 14 000 dollar. Da skjønte de at idéen deres hadde potensiale til å bli
brukeren.
</p><p>
Noun-prosjektet prøver å være helt åpne om hvilken struktur godtgjøringen
-har.<a href="#ftn.idm1503" class="footnote" name="idm1503"><sup class="footnote">[129]</sup></a> De pleier å overkommunisere dette
+har.<a href="#ftn.idm1505" class="footnote" name="idm1505"><sup class="footnote">[129]</sup></a> De pleier å overkommunisere dette
overfor innholdsleverandørene da tillitsbygging har høyeste prioritet.
</p><p>
For de fleste innholdsleverandører som bidrar til Noun-prosjektet er det
deres. Brukerne kan også søke i ikonene etter designerens navn.
</p><p>
Noun-prosjektet bygger også fellesskap gjennom Iconathoner –
-hackathon/utviklersamlinger med fokus på ikoner.<a href="#ftn.idm1517" class="footnote" name="idm1517"><sup class="footnote">[130]</sup></a> I samarbeid med en sponsororganisasjon kommer Noun-prosjektet opp
+hackathon/utviklersamlinger med fokus på ikoner.<a href="#ftn.idm1519" class="footnote" name="idm1519"><sup class="footnote">[130]</sup></a> I samarbeid med en sponsororganisasjon kommer Noun-prosjektet opp
med et tema (f.eks. bærekraftig energi, matbank, gerilja-dyrking,
menneskerettigheter) og en liste over ikoner som trengs. Designere blir så
invitert til å lage ikoner på arrangementet, og resultatet gjøres om til
være tro mot sitt oppdrag – å skape, dele og feire verdens visuelle språk. Å
integrere Creative Commons i modellen har vært nøkkelen til å nå dette
målet.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm148
6" class="footnote"><p><a href="#idm1486" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.kickstarter.com/projects/tnp/building-a-free-collection-of-our-worlds-visual-sy/description" target="_top">http://www.kickstarter.com/projects/tnp/building-a-free-collection-of-our-worlds-visual-sy/description</a></p></div><div id="ftn.idm1503" class="footnote"><p><a href="#idm1503" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a><a class="ulink" href="http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid" target="_top">http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid</a></p></div><div id="ftn.idm1517" class="footnote"><p><a href="#idm1517" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a><a class="ulink" href="http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid" target="_top">http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="open-data-institute"></a>Kapittel 16. Open Data-instituttet</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm148
8" class="footnote"><p><a href="#idm1488" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.kickstarter.com/projects/tnp/building-a-free-collection-of-our-worlds-visual-sy/description" target="_top">http://www.kickstarter.com/projects/tnp/building-a-free-collection-of-our-worlds-visual-sy/description</a></p></div><div id="ftn.idm1505" class="footnote"><p><a href="#idm1505" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a><a class="ulink" href="http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid" target="_top">http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid</a></p></div><div id="ftn.idm1519" class="footnote"><p><a href="#idm1519" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a><a class="ulink" href="http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid" target="_top">http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="open-data-institute"></a>Kapittel 16. Open Data-instituttet</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Open Data Institute er et uavhengig nonprofit foretak som kobler, utstyrer
og inspirerer folk rundt om i verden til å innovere med data. Grunnlagt i
2012 i Storbritannia.
</p></li><li class="listitem"><p>
hjelpe britiske bedrifter å bruke åpne data; og
</p></li><li class="listitem"><p>
- vise hvordan åpne data kan forbedre offentlige tjenester.<a href="#ftn.idm1546" class="footnote" name="idm1546"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
+ vise hvordan åpne data kan forbedre offentlige tjenester.<a href="#ftn.idm1548" class="footnote" name="idm1548"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
</p></li></ul></div><p>
ODI er veldig klar på hvordan de ønsker å lage åpne forretningsmodeller, og
definere hva dette betyr. Jeni Tennison, ODIs tekniske direktør, sier det
Kommersielle medlemmer har større muligheter til å koble seg til og
samarbeide, utnytte fordelene med åpne data, og åpne opp for nye
forretningsmuligheter. (Alle medlemmer er listet på nettsiden
-deres.)<a href="#ftn.idm1556" class="footnote" name="idm1556"><sup class="footnote">[132]</sup></a>
+deres.)<a href="#ftn.idm1558" class="footnote" name="idm1558"><sup class="footnote">[132]</sup></a>
</p><p>
ODI gir standardiserte opplæringskurs i åpne data der alle kan melde seg
på. Den opprinnelige idéen var å tilby et intensivt og akademisk kurs i åpne
ODI driver også programmer for å bistå gründerforetak i Storbritannia og
Europa for å utvikle bærekraftig virksomhet rundt åpne data, der de tilbyr
veiledning, gir råd,opplæring, og til og med skaffer
-kontorlokaler. <a href="#ftn.idm1576" class="footnote" name="idm1576"><sup class="footnote">[133]</sup></a>
+kontorlokaler. <a href="#ftn.idm1578" class="footnote" name="idm1578"><sup class="footnote">[133]</sup></a>
</p><p>
En stor del av ODIs forretningsmodell dreier seg om å bygge
fellesskap. Medlemskap, opplæring, konferanser, konsulenttjenester, noder og
vurdere de juridiske, praktiske, tekniske og sosiale aspektene av deres åpne
data. Hvis det er av høy kvalitet, kan organisasjonen oppnå ODIs Open Data
Certificate, et globalt anerkjent merke som signaliserer at deres åpne data
-er nyttige, pålitelige, tilgjengelige, synlige og støttet.<a href="#ftn.idm1582" class="footnote" name="idm1582"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
+er nyttige, pålitelige, tilgjengelige, synlige og støttet.<a href="#ftn.idm1584" class="footnote" name="idm1584"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
</p><p>
Atskilt fra kommersielle aktiviteter, genererer ODI finansiering med
forskningsmidler. Forskning omfatter å dokumentere virkningen av åpne data,
Totalt antall åpne datasertifikater opprettet: 151 000
</p></li><li class="listitem"><p>
Totalt antall personer trent av ODI og nodene siden ODI startet: 5
-080<a href="#ftn.idm1604" class="footnote" name="idm1604"><sup class="footnote">[135]</sup></a>
- </p></li></ul></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm154
6" class="footnote"><p><a href="#idm1546" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a><a class="ulink" href="http://e642e8368e3bf8d5526e-464b4b70b4554c1a79566214d402739e.r6.cf3.rackcdn.com/odi-business-plan-may-release.pdf" target="_top">http://e642e8368e3bf8d5526e-464b4b70b4554c1a79566214d402739e.r6.cf3.rackcdn.com/odi-business-plan-may-release.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1556" class="footnote"><p><a href="#idm1556" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a><a class="ulink" href="http://directory.theodi.org/members" target="_top">http://directory.theodi.org/members</a></p></div><div id="ftn.idm1576" class="footnote"><p><a href="#idm1576" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a><a class="ulink" href="http://theodi.org/odi-startup-programme" target="_top">http://theodi.org/odi-startup-programme</a>; <a class="ulink" href="http://theodi.org/open-data-incubator-for-europe" target="_top">http://theodi.org/open-data-incubator-for-europe</a></p></div><div id="ftn.idm1582" class="footnote"><p><a href="#idm1582" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a><a class="ulink" href="http://certificates.theodi.org" target="_top">http://certificates.theodi.org</a></p></div><div id="ftn.idm1604" class="footnote"><p><a href="#idm1604" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a><a class="ulink" href="http://dashboards.theodi.org/company/all" target="_top">http://dashboards.theodi.org/company/all</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="opendesk"></a>Kapittel 17. OpenDesk</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+080<a href="#ftn.idm1606" class="footnote" name="idm1606"><sup class="footnote">[135]</sup></a>
+ </p></li></ul></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm154
8" class="footnote"><p><a href="#idm1548" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a><a class="ulink" href="http://e642e8368e3bf8d5526e-464b4b70b4554c1a79566214d402739e.r6.cf3.rackcdn.com/odi-business-plan-may-release.pdf" target="_top">http://e642e8368e3bf8d5526e-464b4b70b4554c1a79566214d402739e.r6.cf3.rackcdn.com/odi-business-plan-may-release.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1558" class="footnote"><p><a href="#idm1558" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a><a class="ulink" href="http://directory.theodi.org/members" target="_top">http://directory.theodi.org/members</a></p></div><div id="ftn.idm1578" class="footnote"><p><a href="#idm1578" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a><a class="ulink" href="http://theodi.org/odi-startup-programme" target="_top">http://theodi.org/odi-startup-programme</a>; <a class="ulink" href="http://theodi.org/open-data-incubator-for-europe" target="_top">http://theodi.org/open-data-incubator-for-europe</a></p></div><div id="ftn.idm1584" class="footnote"><p><a href="#idm1584" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a><a class="ulink" href="http://certificates.theodi.org" target="_top">http://certificates.theodi.org</a></p></div><div id="ftn.idm1606" class="footnote"><p><a href="#idm1606" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a><a class="ulink" href="http://dashboards.theodi.org/company/all" target="_top">http://dashboards.theodi.org/company/all</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="opendesk"></a>Kapittel 17. OpenDesk</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Opendesk er et inntektsbasert selskap som tilbyr en nettplattform som kobler
sammen møbeldesignere verden over med kunder og lokale beslutningstakere som
virkeliggjør designene. Grunnlagt i 2014 i Storbritannia.
For det meste elsker designere tanken på å dele innhold. De forstår at du
får positive tilbakemeldinger når du blir referert til, det Nick og Joni
kalte <span class="quote">«<span class="quote">omdømme-glød</span>»</span>. Og Opendesk gjør en fantastisk jobb med å
-profilere designere.<a href="#ftn.idm1630" class="footnote" name="idm1630"><sup class="footnote">[136]</sup></a>
+profilere designere.<a href="#ftn.idm1632" class="footnote" name="idm1632"><sup class="footnote">[136]</sup></a>
</p><p>
Mens designere i hovedsak synes personlig deling er greit, er det et problem
at noen tar design og produksjon av møbler i bulk, mens designeren ikke
var ganske enkelt fordi vi bygget en hjemmeside hvor folk kunne skrive inn
hva de var i stand til å gjøre. Vi har virkelig hatt fremdrift ved å bygge
fellesskapet ved å lære av skaperfellesskapet</span>»</span>. Opendesk har nå
-samarbeid med hundrevis av skapere i land over hele verden.<a href="#ftn.idm1637" class="footnote" name="idm1637"><sup class="footnote">[137]</sup></a>
+samarbeid med hundrevis av skapere i land over hele verden.<a href="#ftn.idm1639" class="footnote" name="idm1639"><sup class="footnote">[137]</sup></a>
</p><p>
Produsentene er en viktig del av Opendesks forretningsmodell. Modellen
deres bygger på sitater fra produsentene. Her er hvordan det vises på
skreddersydde designalternativer)
</p></li><li class="listitem"><p>
lokale merverdiavgifter (avhengig av hvor kunden og produsenten
-er)<a href="#ftn.idm1657" class="footnote" name="idm1657"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
+er)<a href="#ftn.idm1659" class="footnote" name="idm1659"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
</p></li></ul></div><p>
De går så i detalj om hvordan produsentens tilbud settes sammen:
</p><p>
de engasjerende strategene og utøverne som kjennetegner denne nye
bevegelsen. De har et eget Open Making-nettsted, som omfatter et manifest,
en feltveiledning og en invitasjon til å bli involvert i Open
-Making-fellesskapet.<a href="#ftn.idm1682" class="footnote" name="idm1682"><sup class="footnote">[139]</sup></a> Folk kan sende inn
+Making-fellesskapet.<a href="#ftn.idm1684" class="footnote" name="idm1684"><sup class="footnote">[139]</sup></a> Folk kan sende inn
idéer og diskutere prinsipper og forretningspraksis de ønsker å se brukt.
</p><p>
Nick og Joni snakket mye med oss om åndsverk (Intellectual Property (IP)) og
forretningsmodell vært bygd på ærlighet, åpenhet og inkludering. Som Nick og
Joni beskriver det, legger de ut idéer som får trekkraft - og deretter
stoler de på folk.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm163
0" class="footnote"><p><a href="#idm1630" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/designers" target="_top">http://www.opendesk.cc/designers</a></p></div><div id="ftn.idm1637" class="footnote"><p><a href="#idm1637" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/makers/" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/makers/</a></p></div><div id="ftn.idm1657" class="footnote"><p><a href="#idm1657" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/join" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/join</a></p></div><div id="ftn.idm1682" class="footnote"><p><a href="#idm1682" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a><a class="ulink" href="http://openmaking.is" target="_top">http://openmaking.is</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="openstax"></a>Kapittel 18. OpenStax</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm163
2" class="footnote"><p><a href="#idm1632" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/designers" target="_top">http://www.opendesk.cc/designers</a></p></div><div id="ftn.idm1639" class="footnote"><p><a href="#idm1639" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/makers/" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/makers/</a></p></div><div id="ftn.idm1659" class="footnote"><p><a href="#idm1659" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/join" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/join</a></p></div><div id="ftn.idm1684" class="footnote"><p><a href="#idm1684" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a><a class="ulink" href="http://openmaking.is" target="_top">http://openmaking.is</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="openstax"></a>Kapittel 18. OpenStax</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
OpenStax er en ideell organisasjon som gir gratis, åpent lisensierte
lærebøker for innledende collegekurs med mange innregistrerte, og Advanced
Placement-kurs. Grunnlagt i 2012 i USA.
være tilgjengelig gratis for de ti mest benyttede collegekursene i landet. I
dag nærmer det seg raskt dette antallet. Det finnes data som beviser
suksessen til deres opprinnelige anslag for hvor mange studenter de kunne
-hjelpe, og hvor mye penger de kunne hjelpe til med å få spart.<a href="#ftn.idm1722" class="footnote" name="idm1722"><sup class="footnote">[140]</sup></a> Profesjonelt produsert innhold skalerer raskt. Alt
+hjelpe, og hvor mye penger de kunne hjelpe til med å få spart.<a href="#ftn.idm1724" class="footnote" name="idm1724"><sup class="footnote">[140]</sup></a> Profesjonelt produsert innhold skalerer raskt. Alt
uten at noen sto for salget!
</p><p>
OpenStax lærebøker er alle Attribution (CC BY)-lisensiert, og hver lærebok
gjennom bruk av OpenStax lærebøker: Det er til og med en
lærebok-sparekalkulator som de kan bruke for å se hvor mye elevene ville
spare. OpenStax holder en løpende liste over institusjoner som har tatt i
-bruk sine lærebøker.<a href="#ftn.idm1729" class="footnote" name="idm1729"><sup class="footnote">[141]</sup></a>
+bruk sine lærebøker.<a href="#ftn.idm1731" class="footnote" name="idm1731"><sup class="footnote">[141]</sup></a>
</p><p>
I motsetning til tradisjonelle utgiveres monolittiske tilnærming med å
kontrollere immateriell eiendomsrett, distribusjon, og så mange andre
fullførelsen. Ved å bygge på en åpen forretningsmodell basert på Creative
Commons, gjør OpenStax det mulig for alle studenter som ønsker å skaffe seg
en utdanning å kunne få den.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm172
2" class="footnote"><p><a href="#idm1722" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a><a class="ulink" href="http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg" target="_top">http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg</a></p></div><div id="ftn.idm1729" class="footnote"><p><a href="#idm1729" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a><a class="ulink" href="http://openstax.org/adopters" target="_top">http://openstax.org/adopters</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="amanda-palmer"></a>Kapittel 19. Amanda Palmer</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm172
4" class="footnote"><p><a href="#idm1724" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a><a class="ulink" href="http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg" target="_top">http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg</a></p></div><div id="ftn.idm1731" class="footnote"><p><a href="#idm1731" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a><a class="ulink" href="http://openstax.org/adopters" target="_top">http://openstax.org/adopters</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="amanda-palmer"></a>Kapittel 19. Amanda Palmer</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Amanda Palmer er en musiker, kunstner og skribent. Basert i USA.
</p><p>
<a class="ulink" href="http://amandapalmer.net" target="_top">http://amandapalmer.net</a>
\end{flushright}</td></tr></table></div><p>
Siden starten på sin karrière, har Amanda Palmer vært på det hun kaller en
<span class="quote">«<span class="quote">planløs reise</span>»</span>, kontinuerlig eksperimenterende med å finne nye
-måter å opprettholde sitt skapende arbeid på.<a href="#ftn.idm1776" class="footnote" name="idm1776"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
+måter å opprettholde sitt skapende arbeid på.<a href="#ftn.idm1778" class="footnote" name="idm1778"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
</p><p>
I sin bestselgerbok, <span class="quote">«<span class="quote">The Art of Asking</span>»</span>, formulerer Amanda
nøyaktig hva hun har vært, og hva hun fortsetter å strebe etter –
hun gjorde som ung gateartist. Hun deler sin musikk og andre kunstneriske
gaver. Hun deler seg selv. Og istedenfor å presse folk til å hjelpe henne,
lar hun dem gjøre det.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm177
6" class="footnote"><p><a href="#idm1776" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.forbes.com/sites/zackomalleygreenburg/2015/04/16/amanda-palmer-uncut-the-kickstarter-queen-on-spotify-patreon-and-taylor-swift/#44e20ce46d67" target="_top">http://www.forbes.com/sites/zackomalleygreenburg/2015/04/16/amanda-palmer-uncut-the-kickstarter-queen-on-spotify-patreon-and-taylor-swift/#44e20ce46d67</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="plos-public-library-of-science"></a>Kapittel 20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm177
8" class="footnote"><p><a href="#idm1778" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.forbes.com/sites/zackomalleygreenburg/2015/04/16/amanda-palmer-uncut-the-kickstarter-queen-on-spotify-patreon-and-taylor-swift/#44e20ce46d67" target="_top">http://www.forbes.com/sites/zackomalleygreenburg/2015/04/16/amanda-palmer-uncut-the-kickstarter-queen-on-spotify-patreon-and-taylor-swift/#44e20ce46d67</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="plos-public-library-of-science"></a>Kapittel 20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
PLOS (Public Library of Science) er en ideell organisasjon som utgir et
bibliotek av akademiske tidsskrifter og annen vitenskapelig litteratur.
Grunnlagt i år 2000 i USA.
mer og mer informasjon ut til leserne, noe som gir opplevelsen av å føle at
man drikker fra en brannslange. For å begrense dette aggregerer og
tilrettelegger PLOS innhold fra PLOS sine tidsskifter og sitt nettverk av
-blogger.<a href="#ftn.idm1857" class="footnote" name="idm1857"><sup class="footnote">[143]</sup></a> De tilbyr også Article-Level
+blogger.<a href="#ftn.idm1859" class="footnote" name="idm1859"><sup class="footnote">[143]</sup></a> De tilbyr også Article-Level
Metrics, som hjelper brukere med å vurdere hvilken forskning som er mest
relevant for selve feltet, basert på ulike indikatorer som bruk, sitater,
sosiale bokmerker og formidlingsaktivitet, omtale i media og blogger,
-diskusjoner og rangeringer.<a href="#ftn.idm1860" class="footnote" name="idm1860"><sup class="footnote">[144]</sup></a> Louise
+diskusjoner og rangeringer.<a href="#ftn.idm1862" class="footnote" name="idm1862"><sup class="footnote">[144]</sup></a> Louise
mener at tidskriftsmodellen kan utvikle seg til å gi en mer brukervennlig og
interaktiv brukeropplevelse, inkludert en måte for leserne å kommunisere med
forfattere på.
</p><p>
Til slutt, for PLOS, forfatterne og leserne, er suksessen å gjøre forskning
overskuelig, tilgjengelig og reproduserbar, til fremme av vitenskap.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm185
7" class="footnote"><p><a href="#idm1857" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a><a class="ulink" href="http://collections.plos.org" target="_top">http://collections.plos.org</a></p></div><div id="ftn.idm1860" class="footnote"><p><a href="#idm1860" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a><a class="ulink" href="http://plos.org/article-level-metrics" target="_top">http://plos.org/article-level-metrics</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="rijksmuseum"></a>Kapittel 21. Rijksmuseum</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm185
9" class="footnote"><p><a href="#idm1859" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a><a class="ulink" href="http://collections.plos.org" target="_top">http://collections.plos.org</a></p></div><div id="ftn.idm1862" class="footnote"><p><a href="#idm1862" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a><a class="ulink" href="http://plos.org/article-level-metrics" target="_top">http://plos.org/article-level-metrics</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="rijksmuseum"></a>Kapittel 21. Rijksmuseum</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Rijksmuseum er det nederlandske nasjonale museum for kunst og
historie. Grunnlagt år 1800, i Nederland.
</p><p>
slutt til at: Hvorfor ikke legge hele samlingen ut på nettet?
</p><p>
Deretter sier Lizzy, Europeana kom. Europeana er Europas digitale bibliotek,
-museum og arkiv for kulturarv.<a href="#ftn.idm1883" class="footnote" name="idm1883"><sup class="footnote">[145]</sup></a> Som en
+museum og arkiv for kulturarv.<a href="#ftn.idm1885" class="footnote" name="idm1885"><sup class="footnote">[145]</sup></a> Som en
nettportal til museumsamlinger over hele Europa, hadde Europeana blitt en
viktig nettplattform. I oktober 2010 utga Creative Commons CC0 og dets
offentlige domenemerke som verktøy folk kan bruke som gratis, fri for kjente
andre museers. I tillegg til omstruktureringen av deres viktigste nettsted
til å være mobilvennlig og knyttet opp mot enheter som iPad, har Rijksmuseum
også laget Rijksstudio, hvor brukere og kunstnere kan bruke og gjøre
-forskjellige ting med Rijksmuseums samling.<a href="#ftn.idm1895" class="footnote" name="idm1895"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
+forskjellige ting med Rijksmuseums samling.<a href="#ftn.idm1897" class="footnote" name="idm1897"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
</p><p>
Rijksstudio gir brukere tilgang til over 200 000 digitale
høykvalitetsgjengivelser av mesterverk fra samlingen. Brukere kan forstørre
Yourself) for å inspirere folk til å selge sine kreasjoner. Et markant
eksempel som du finner på Etsy er en kimono designet av Angie Johnson, som
brukte et bilde av et forseggjort kabinett sammen med et oljemaleri av Jan
-Asselijn kalt Den truede svanen (The Threatened Swan).<a href="#ftn.idm1903" class="footnote" name="idm1903"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
+Asselijn kalt Den truede svanen (The Threatened Swan).<a href="#ftn.idm1905" class="footnote" name="idm1905"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
</p><p>
I 2013 organiserte Rijksmuseum sin første høyprofilerte designkonkurranse,
-kjent som Rijksstudio-prisen.<a href="#ftn.idm1907" class="footnote" name="idm1907"><sup class="footnote">[148]</sup></a> Med
+kjent som Rijksstudio-prisen.<a href="#ftn.idm1909" class="footnote" name="idm1909"><sup class="footnote">[148]</sup></a> Med
oppfordringen Make Your Own Masterpiece, inviterte konkurransen publikum til
å bruke Rijksstudios bilder til å lage nye kreative design. En jury av
kjente designere og medarbeidere ved museet valgte ut ti finalister og tre
konkurransen i 2015 tiltrakk seg svimlende 892 førsteklasses bidrag. Noen
prisvinnere endte opp med å få sitt arbeid solgt gjennom
Rijksmuseum-butikken, som 2014-bidraget med sminke basert på et bestemt
-fargevalg fra et kunstverk.<a href="#ftn.idm1912" class="footnote" name="idm1912"><sup class="footnote">[149]</sup></a> Rijksmuseum
+fargevalg fra et kunstverk.<a href="#ftn.idm1914" class="footnote" name="idm1914"><sup class="footnote">[149]</sup></a> Rijksmuseum
har vært begeistret for resultatene. Bidragene spenner fra det morsomme til
det merkelige til det inspirerende. Den tredje internasjonale konkurransen
om Rijksstudio-prisen startet i September 2016.
langt mer enn den tidligere praksisen med å kreve betaling for tilgang og
bruk. Lizzy oppsummerer sine erfaringer: <span class="quote">«<span class="quote">Gi bort og få noe i
retur. Gavmildhet gjør at folk gjerne blir med og hjelper til.</span>»</span>
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm188
3" class="footnote"><p><a href="#idm1883" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.europeana.eu/portal/en" target="_top">http://www.europeana.eu/portal/en</a></p></div><div id="ftn.idm1895" class="footnote"><p><a href="#idm1895" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio</a></p></div><div id="ftn.idm1903" class="footnote"><p><a href="#idm1903" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.etsy.com/ca/listing/175696771/fringe-kimono-silk-kimono-kimono-robe" target="_top">http://www.etsy.com/ca/listing/175696771/fringe-kimono-silk-kimono-kimono-robe</a></p></div><div id="ftn.idm1907" class="footnote"><p><a href="#idm1907" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award</a>; 2014-prisen:
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm188
5" class="footnote"><p><a href="#idm1885" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.europeana.eu/portal/en" target="_top">http://www.europeana.eu/portal/en</a></p></div><div id="ftn.idm1897" class="footnote"><p><a href="#idm1897" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio</a></p></div><div id="ftn.idm1905" class="footnote"><p><a href="#idm1905" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.etsy.com/ca/listing/175696771/fringe-kimono-silk-kimono-kimono-robe" target="_top">http://www.etsy.com/ca/listing/175696771/fringe-kimono-silk-kimono-kimono-robe</a></p></div><div id="ftn.idm1909" class="footnote"><p><a href="#idm1909" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award</a>; 2014-prisen:
<a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2014" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2014</a>;
-2015-prisen: <a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2015" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2015</a></p></div><div id="ftn.idm191
2" class="footnote"><p><a href="#idm1912" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/nl/rijksstudio/142328--nominees-rijksstudio-award/creaties/ba595afe-452d-46bd-9c8c-48dcbdd7f0a4" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/nl/rijksstudio/142328--nominees-rijksstudio-award/creaties/ba595afe-452d-46bd-9c8c-48dcbdd7f0a4</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="shareable"></a>Kapittel 22. Shareable</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+2015-prisen: <a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2015" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2015</a></p></div><div id="ftn.idm191
4" class="footnote"><p><a href="#idm1914" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/nl/rijksstudio/142328--nominees-rijksstudio-award/creaties/ba595afe-452d-46bd-9c8c-48dcbdd7f0a4" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/nl/rijksstudio/142328--nominees-rijksstudio-award/creaties/ba595afe-452d-46bd-9c8c-48dcbdd7f0a4</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="shareable"></a>Kapittel 22. Shareable</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Shareable er en nettmagasin om deling. Etablert i 2009 i USA.
</p><p>
<a class="ulink" href="http://www.shareable.net" target="_top">http://www.shareable.net</a>
</p><p>
Som fysikere var Mark og hans kolleger tilhengere av fri programvare. For å
lage frie og åpne bøker tok de i bruk Free Software Foundations GNU Free
-Documentation License.<a href="#ftn.idm1988" class="footnote" name="idm1988"><sup class="footnote">[150]</sup></a> For å skrive
+Documentation License.<a href="#ftn.idm1990" class="footnote" name="idm1990"><sup class="footnote">[150]</sup></a> For å skrive
bøkene valgte de LaTeX, et typesettingsprogram som brukes til å publisere
vitenskapelige dokumenter. Over en periode på fem år produserte High School
Science-prosjektet lærebøker i matematikk og naturvitenskap for 10. til
åpen-utdanningsaktivister til et lite men livlig møte i Cape Town. Ett
resultatet var Cape Town Open Education Declaration, en erklæring om
prinsipper, strategier og engasjement for å hjelpe den
-åpne-utdanningsbevegelsen til å vokse.<a href="#ftn.idm1994" class="footnote" name="idm1994"><sup class="footnote">[151]</sup></a>
+åpne-utdanningsbevegelsen til å vokse.<a href="#ftn.idm1996" class="footnote" name="idm1996"><sup class="footnote">[151]</sup></a>
Shuttleworth inviterte også Mark til å gjennomføre et åpent innholdsprosjekt
for alle fag i K-12 på engelsk. Det prosjektet ble til Siyavula.
</p><p>
lærere kunne remikse og redigere innholdet. Mark og hans team måtte komme
opp med et åpent redigerbart format, og levere redigeringsverktøy. De endte
opp med å legge alle bøkene de hadde kjøpt og skrevet på en plattform som
-heter Conexions.<a href="#ftn.idm2000" class="footnote" name="idm2000"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Siyavula lærte opp
+heter Conexions.<a href="#ftn.idm2002" class="footnote" name="idm2002"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Siyavula lærte opp
mange lærere til å bruke Connexions, men det viste seg å være for
komplisert, og lærebøker ble sjelden redigert.
</p><p>
I samarbeid med, og sponset av Sasol Inzalo Foundation, har Siyavula
produsert en rekke arbeidsbøker for naturvitenskap og teknologi for 4. til
6.-klasse, kalt Thunderbolt Kids, som bruker en morsom
-tegneseriestil.<a href="#ftn.idm2019" class="footnote" name="idm2019"><sup class="footnote">[153]</sup></a> Det er et komplett
+tegneseriestil.<a href="#ftn.idm2021" class="footnote" name="idm2021"><sup class="footnote">[153]</sup></a> Det er et komplett
pensum som også har med lærerens veiledninger og andre ressurser.
</p><p>
Gjennom denne erfaringen lærte Siyavula at de kunne få sponsorer til å
bygge inntektsgivende tjenester for å opprettholde kontinuerlig drift av
Siyavula. I åpne forretningsmodeller har Mark og Siyavula måttet gå noen
runder noen ganger, men både han og selskapet er blitt sterkere av det.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm19
88" class="footnote"><p><a href="#idm1988" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.gnu.org/licenses/fdl" target="_top">http://www.gnu.org/licenses/fdl</a></p></div><div id="ftn.idm1994" class="footnote"><p><a href="#idm1994" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.capetowndeclaration.org" target="_top">http://www.capetowndeclaration.org</a></p></div><div id="ftn.idm2000" class="footnote"><p><a href="#idm2000" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a><a class="ulink" href="http://cnx.org" target="_top">http://cnx.org</a></p></div><div id="ftn.idm2019" class="footnote"><p><a href="#idm2019" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.siyavula.com/products-primary-school.html" target="_top">http://www.siyavula.com/products-primary-school.html</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="sparkfun"></a>Kapittel 24. SparkFun</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm19
90" class="footnote"><p><a href="#idm1990" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.gnu.org/licenses/fdl" target="_top">http://www.gnu.org/licenses/fdl</a></p></div><div id="ftn.idm1996" class="footnote"><p><a href="#idm1996" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.capetowndeclaration.org" target="_top">http://www.capetowndeclaration.org</a></p></div><div id="ftn.idm2002" class="footnote"><p><a href="#idm2002" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a><a class="ulink" href="http://cnx.org" target="_top">http://cnx.org</a></p></div><div id="ftn.idm2021" class="footnote"><p><a href="#idm2021" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.siyavula.com/products-primary-school.html" target="_top">http://www.siyavula.com/products-primary-school.html</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="sparkfun"></a>Kapittel 24. SparkFun</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
SparkFun er en nettbasert elektronikkforhandler som spesialiserer seg på
åpen maskinvare. Grunnlagt i 2003 i USA.
</p><p>
slagere, litt som en radio uten DJ. Dette åpnet en ny mulighet for Tribe of
Noise. De startet sin i-butikken Music Service, og brukte musikk (lisensiert
med CC BY-SA) lastet opp av Tribe of Noise sitt fellesskap av
-musikere.<a href="#ftn.idm2154" class="footnote" name="idm2154"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
+musikere.<a href="#ftn.idm2156" class="footnote" name="idm2156"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
</p><p>
I de fleste land blir kunstnere, forfattere og musikere med i en
vederlagsorganisasjon som administrerer lisensiering, og hjelper til med å
= 1,43 %. Lisensavgiften man er enige med denne forhandleren om er US dollar
12 pr. måned pr. play-out. Så hvis 42,5 % deles med Tribes musikere i denne
spillelisten, og din del er 1,43 %, ender du opp med US dollar 12 * 1000
-butikker * 0.425 * 0.0143 = US dollar 73 pr. måned.<a href="#ftn.idm2164" class="footnote" name="idm2164"><sup class="footnote">[155]</sup></a>
+butikker * 0.425 * 0.0143 = US dollar 73 pr. måned.<a href="#ftn.idm2166" class="footnote" name="idm2166"><sup class="footnote">[155]</sup></a>
</p><p>
Tribe of Noise har en annen modell som ikke involverer Creative Commons. I
en undersøkelse med medlemmer sa de fleste de likte eksponeringen som bruk
tror at Tribe of Noise-laget har til hensikt å ivareta deres
interesser. Creative Commons gjør det mulig å opprette en ny
forretningsmodell for musikk, en modell basert på tillit.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm215
4" class="footnote"><p><a href="#idm2154" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.instoremusicservice.com" target="_top">http://www.instoremusicservice.com</a></p></div><div id="ftn.idm2164" class="footnote"><p><a href="#idm2164" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.tribeofnoise.com/info_instoremusic.php" target="_top">http://www.tribeofnoise.com/info_instoremusic.php</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="wikimedia-foundation"></a>Kapittel 27. Wikimedia-stiftelsen</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm215
6" class="footnote"><p><a href="#idm2156" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.instoremusicservice.com" target="_top">http://www.instoremusicservice.com</a></p></div><div id="ftn.idm2166" class="footnote"><p><a href="#idm2166" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.tribeofnoise.com/info_instoremusic.php" target="_top">http://www.tribeofnoise.com/info_instoremusic.php</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="wikimedia-foundation"></a>Kapittel 27. Wikimedia-stiftelsen</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Wikimedia-stiftelsen er den ideelle organisasjonen som huser Wikipedia med
søsterprosjekter. Grunnlagt i 2003 i USA.
</p><p>
forklaring. <span class="quote">«<span class="quote">I en bevegelse som er like stor som vår, er det et
utrolig mangfold av motivasjoner</span>»</span>, sa Stephen. Det er for eksempel en
redaktør av den engelske Wikipedia-utgaven som har rettet en enkel
-grammatisk feil i artikler mer enn førtiåtte tusen ganger.<a href="#ftn.idm2210" class="footnote" name="idm2210"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Bare en brøkdel av Wikipedia-brukere er også
+grammatisk feil i artikler mer enn førtiåtte tusen ganger.<a href="#ftn.idm2212" class="footnote" name="idm2212"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Bare en brøkdel av Wikipedia-brukere er også
redaktører. Redigering er ikke den eneste måten å bidra til
Wikipedia. <span class="quote">«<span class="quote">Noen donerer tekst, noen donerer bilder, noen donerer
økonomisk</span>»</span>, fortalte Stephen oss. <span class="quote">«<span class="quote">De er alle
det mangler de digitale motstykkene til parker og åpne offentlige
områder</span>»</span>, sa Stephen. <span class="quote">«<span class="quote">Wikipedia har klart å bli et slikt åpent
offentlig område.</span>»</span>
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm221
0" class="footnote"><p><a href="#idm2210" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a><a class="ulink" href="http://gimletmedia.com/episode/14-the-art-of-making-and-fixing-mistakes/" target="_top">http://gimletmedia.com/episode/14-the-art-of-making-and-fixing-mistakes/</a></p></div></div></div></div>\chapter*{<title>Bibliografi</title>}\addcontentsline{toc}{chapter}{<title>Bibliografi</title>}<p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm221
2" class="footnote"><p><a href="#idm2212" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a><a class="ulink" href="http://gimletmedia.com/episode/14-the-art-of-making-and-fixing-mistakes/" target="_top">http://gimletmedia.com/episode/14-the-art-of-making-and-fixing-mistakes/</a></p></div></div></div></div>\chapter*{<title>Bibliografi</title>}\addcontentsline{toc}{chapter}{<title>Bibliografi</title>}<p>
Alperovitz, Gar. What Then Must We Do? Straight Talk about the Next American
Revolution; Democratizing Wealth and Building a Community-Sustaining Economy
from the Ground Up. White River Junction, VT: Chelsea Green, 2013.
projects / text-madewithcc.git / commitdiff