From: Petter Reinholdtsen Date: Tue, 27 Oct 2020 21:36:44 +0000 (+0100) Subject: Updated draft editions. X-Git-Tag: nb-printed-2020-11-13~20 X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-madewithcc.git/commitdiff_plain/bb49580c28bef42fc17c89301dd91e4282589af5 Updated draft editions. --- diff --git a/public/MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.nb.html b/public/MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.nb.html index 923fff4..b0580cd 100644 --- a/public/MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.nb.html +++ b/public/MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.nb.html @@ -1,4 +1,5 @@ -Gjort med Creative Commons

Gjort med Creative Commons

Paul Stacey

Sarah Hinchliff Pearson

© 2017 Creative Commons

+Gjort med Creative Commons

Gjort med Creative Commons

Paul Stacey

Sarah Hinchliff Pearson

© 2017, 2020 Creative +Commons-stiftelsen, Bokmålsoversetterne

Denne boken er CC BY-SA-lisensiert, noe som betyr at du fritt kan kopiere, distribuere videre, remikse, transformere og bygge videre på innholdet for ethvert formål, selv kommersielt, så lenge du gir riktig kreditering, gir en @@ -36,8 +37,8 @@ du vil bli rik», skrev han. «[1] + Lessig[1] og Håndbok for Debian-administratoren av Raphael Hertzog med - flere[2]) + flere[2]) på sin merittliste. Denne boken ville aldri sett dagens lys uten hans imponerende drivkraft og pågangsmot.

Petter har på ingen måte vært alene om dette prosjektet. Ole-Erik Yrvin, Ingrid Yrvin, Allan Nordhøy, Thomas @@ -288,7 +289,7 @@ system og verden til det bedre. \textit{ Christer Solheim Gundersen, Leder, Creative Commons Norge } - \end{flushright}


Del I. Det store bildet

Innholdsfortegnelse

1. Den digitale allmennings nye verden
2. Hvordan være gjort med Creative Commons
3. Creative Commons-lisensene

Kapittel 1. Den digitale allmennings nye verden

Innholdsfortegnelse

Allmenningen, markedet, og staten
De fire aspektene ved en ressurs
En kort historie om allmenningen
Den digitale revolusjonen
Creative Commons blir til
Markedet i forandring
Fordelene med en digital allmenning
VÃ¥re referansestudier
 

 
 --\begin{flushright} + \end{flushright}

Del I. Det store bildet

Innholdsfortegnelse

1. Den digitale allmennings nye verden
2. Hvordan være gjort med Creative Commons
3. Creative Commons-lisensene

Kapittel 1. Den digitale allmennings nye verden

Innholdsfortegnelse

Allmenningen, markedet, og staten
De fire aspektene ved en ressurs
En kort historie om allmenningen
Den digitale revolusjonen
Creative Commons blir til
Markedet i forandring
Fordelene med en digital allmenning
VÃ¥re referansestudier
 

 
 --\begin{flushright} \textit{ Paul Stacey} \end{flushright}

Jonathan Rowe beskriver elegant allmenningen som «luften og havet, @@ -296,7 +297,7 @@ nettverket av arter, villmark og rennende vann - alle er deler av allmenningen. Det samme er språk og kunnskap, fortau og torg, historier fra barndommen og demokratiske prosesser. Noen deler av allmenningen er naturens gaver, andre er resultat av menneskelig innsats. Noen er nye, som Internett; -andre like eldgamle som jord og kalligrafi.»[3] +andre like eldgamle som jord og kalligrafi.»[3]

I «Gjort med Creative Commons» fokuserer vi på nåværende æras digitale allmenning, en allmenningen av menneskeskapte arbeider. Denne @@ -311,24 +312,24 @@ Internett. Allmenningen handler ikke bare om delte ressurser, men også om sosial praksis og verdiene som igjen styrer den. En ressurs er et substantiv, men allmenngjøring - å legge ressursen inn i allmenningen - er et -verb.[4] Produsentene, organisasjonene og +verb.[4] Produsentene, organisasjonene og bedriftene vi profilerer er alle engasjert i allmenngjøring. Deres bruk av Creative Commons gjør dem delaktig i den sosiale gjennomføringen av allmenngjøring, administrering av ressurser kollektivt i et -brukerfellesskap.[5] Allmenngjøring styres +brukerfellesskap.[5] Allmenngjøring styres av et sett verdier og normer som balanserer fordelene og ulempene for bedriften med dem for fellesskapet. Særlig vekt er lagt til rettferdig tilgang, bruk og bærekraft.

Allmenningen, markedet, og staten

Historisk har det vært tre måter å administrere ressurser og fordele verdier på: Allmenningen (håndtert kollektivt), staten (dvs. myndighetene) og -markedet - med de siste to som dominerende per 2017.[6] +markedet - med de siste to som dominerende per 2017.[6]

Organisasjonene og bedriftene i våre referansestudier er unike i måten de deltar i allmenningen mens de fortsatt er engasjert i markedet og/eller staten. Omfanget av engasjement mot marked og stat varierer. Noen opererer primært som allmenning hvis virke uten eller i liten grad er avhengig av -markedet eller staten.[7] Andre er i +markedet eller staten.[7] Andre er i høyeste grad en del av markedet eller staten, og avhenger av dem for sin finansielle bærekraft. Alle fungerer som hybrider, som kombinerer allemannseiets normer med dem som gjelder for markedet eller staten. @@ -352,8 +353,8 @@ være bærekraftig. Penger kommer hovedsakelig fra markedet. Det er utfordrende å finne måter å generere inntekter på, når man holder seg til kjerneverdiene i allemannseie (vanligvis uttrykt i formålbeskrivelser). Administrering av samhandling og engasjement mellom -allemannseiet og markedet krever gode håndgrep, en fingerspissfølelse for -verdigrunnlaget, og evnen til å kombinere det beste fra begge. +allemannseiet og markedet krever gode stødig hånd, fingerspissfølelse for +verdigrunnlaget, og evnen til å kombinere det beste fra begge deler.

Staten har en viktig rolle å spille i å fremme aksept og bruk av allemannseie. Statlige programmer og finansiering kan bevisst bidra til å @@ -372,7 +373,7 @@ samme måte som med markedet eller med staten, er ikke en vinnende strategi.

De fire aspektene ved en ressurs

Elinor Ostrom utviklet som en del av sitt Nobelprisvinnende arbeid et rammeverk for analyse av hvordan naturressurser administreres i en -allmenning.[8] Hennes rammeverk vurderte +allmenning.[8] Hennes rammeverk vurderte ting som biofysiske karakteristikker ved fellesressurser, samfunnets aktører og samhandlingene mellom dem, imellom uformelle regler-i-bruk, og resultater. Dette rammeverket er forenklet og generalisert i dette kapitlet @@ -449,7 +450,7 @@ handelsvare i markedet, ofte masseprodusert, og selges til forbrukere på grunnlag av en betalingstransaksjon.

I motsetning til staten og markedet, håndteres ressurser i en allmenning mer -direkte av de involverte.[9] De som lager +direkte av de involverte.[9] De som lager menneskeproduserte ressurser kan legge dem i felleseiet ut fra på deres eget ønske. Det kreves ingen tillatelse fra staten eller markedet. Alle kan ta del i allmenningen og selv bestemme seg for hvor mye de ønsker å involvere @@ -480,7 +481,7 @@ ressurser. Markedsreguleringene omfatter eierforhold, virksomheter og forskrifter og lover. Normer og regler for et allemannseie er i det store og hele definert av det. De veier individuelle kostnader og fordeler - mot kostnader og fordeler for hele felleseiet. Det tas ikke bare hensyn til -økonomisk effektivitet, men også egenkapital og bærekraftighet.[10] +økonomisk effektivitet, men også egenkapital og bærekraftighet.[10]

MÃ¥l

Kombinasjonen av forhold vi har diskutert så langt - de iboende egenskapene, folk, prosesser, normer og regler - former bruken av ressursene, som også @@ -489,7 +490,7 @@ svarer til målene til stat, marked og allmenning. I markedet fokuseres det på å maksimere nytten av en ressurs. Hva vi betaler for varene vi forbruker, sees som et objektivt mål på den nytten de gir. Målet blir da å maksimere den totale økonomiske -pengeverdien.[11] Forbrukte enheter forstås +pengeverdien.[11] Forbrukte enheter forstås som salg, inntekter, fortjeneste og vekst, alle disse måter å måle markedet på.

@@ -525,7 +526,7 @@ pågående fornyelsen, er det nyttig å vite noe om dens historie.

I århundrer håndterte urfolk og førindustrielle samfunn ressurser, inkludert vann, mat, brensel, vanningsanlegg, fisk, vilt og mange andre ting, -kollektivt i felleseie.[12] Det var intet +kollektivt i felleseie.[12] Det var intet marked, ingen verdensøkonomi. Staten, i form av herskere, påvirket allmenningene, men kontrollerte dem ikke. Direkte sosial deltakelse i en allmenning var primært måten ressurser ble styrt på og behov møtt. (Figur @@ -534,9 +535,9 @@ forhold til stat og marked.)

Figur 1.4. I det førindustrielle samfunnet.

I det førindustrielle samfunnet.

Fulgt av en lang historie der staten (et monarki eller en makthaver) overtar allmenningen til egne formål. Dette kalles innkapsling av -allemannseie.[13] I gamle dager ble +allemannseie.[13] I gamle dager ble «almuen» kastet ut fra eiendommene, gjerder og hekker reist, -lover vedtatt og sikringstiltak satt opp for å forby adgang.[14] Gradvis ble ressursene statens eiendom, og staten +lover vedtatt og sikringstiltak satt opp for å forby adgang.[14] Gradvis ble ressursene statens eiendom, og staten ble det primære verktøy for styring av disse ressursene. (Se figur 1.5).

Eierskap til land, vann og vilt ble distribuert til den herskende familien @@ -576,7 +577,7 @@ mest direkte relasjonen, og en historie knyttet til dem, og er derfor best plassert for å administrere dem. Ostroms tilnærming til styringen av naturressurser brøt med konvensjonen; hun innså betydningen av felleseie som et alternativ til markedet, eller staten for løsning av oppgaver med -problemløsning som krever felles innsats.[15] +problemløsning som krever felles innsats.[15]

Hardin mislyktes i å vurdere den faktiske sosiale dynamikken ved allmenningen. Hans modell antok at folk i allemannseier handler uavhengig av @@ -590,7 +591,7 @@ Markedets tragedie.

Hardins historie er basert på forutsetningen om begrensede ressurser. Økonomer har fokusert nesten utelukkende på knapphetsbaserte -markeder. Svært lite er kjent om virkningene av overflod.[16] Fremveksten av informasjonsteknologi og Internett +markeder. Svært lite er kjent om virkningene av overflod.[16] Fremveksten av informasjonsteknologi og Internett har ført til en eksplosjon av digitale ressurser og nye delingsmåter og distribusjon. De digitale ressursene kan aldri bli utarmet. Fravær av en teori eller modell for hvordan overflod fungerer, har ledet markedet til å @@ -616,7 +617,7 @@ dine beregninger slik du ønsker. Friheten til å videredistribuere kopier.

  • Friheten til Ã¥ distribuere kopier av dine endrede versjoner til -andre.[17] +andre.[17]

    • Disse prinsippene og frihetene utgjør et sett normer og regler som karakteriserer et digitalt felleseie. @@ -629,7 +630,7 @@ og kvalitet kontrollert med uavhengig fagfellevurdering, ble anerkjent og akseptert. Kundene likte mÃ¥ten fri programvare ga dem kontroll uten Ã¥ bli lÃ¥st inn i en lukket, proprietær teknologi. Fri programvare førte ogsÃ¥ til en nettverkseffekt der verdien av et produkt eller tjeneste økte med antall -personer som brukte løsningen.[18] Den +personer som brukte løsningen.[18] Den dramatiske veksten i selve Internettet skyldes mye det faktum at ingen har en proprietær lÃ¥s pÃ¥ sentrale Internett-protokoller.

    @@ -639,7 +640,7 @@ standarder for fri programvare utviklet seg sammen med organisasjoner som håndterte programvarekode basert på prinsipper om overflod i stedet for knapphet. Eric Raymonds essay «The Magic Cauldron» analyserer på en utmerket måte økonomi- og forretningsmodellene forbundet med fri -programvare.[19] Disse modellene kan bidra +programvare.[19] Disse modellene kan bidra med eksempler på bærekraftige tilnærminger for det som er gjort med Creative Commons.

    @@ -658,7 +659,7 @@ alene, der andre ekskluderes fra å bruke det, uten tillatelse. verdifullt og underholdende innhold. Dette nærer fremvekst av relasjoner, i søken etter meningers endring, oppmuntring til gjøren, etterlatende omverdenen informert om hvem vi er og hva vi bryr oss om. Deling medfører en -opplevelse av å være involvert i verden.[20] +opplevelse av å være involvert i verden.[20]

    Creative Commons blir til

    I 2001 ble Creative Commons opprettet som veldedig organisasjon til støtte for alle de som ønsket å dele digitalt innhold. En samling med Creative @@ -677,7 +678,7 @@ lese og forstå. Det fungerer som et brukervennlig grensesnitt til den underliggende juridiske. Det tredje laget er den maskinlesbare, som gjør det enkelt for Internettet å vite om et arbeid har en Creative Commons-lisens ved å uttrykke tillatelser på en måte som programvaresystemer, søkemotorer -og andre typer teknologi kan forstå.[21] +og andre typer teknologi kan forstå.[21] Sett samlet sikrer disse tre delene at skaperne, brukere, og nettet selv forstår normer og regler for digitalt innhold i et allemannseie.

    @@ -691,7 +692,7 @@ pedagogiske ressurser, musikk og andre lydspor, samt videoer. Commons, men det gjør også museer, regjeringer, kreative næringer, produsenter og forleggere. Millioner av nettsteder bruker CC-lisenser, inkludert store plattformer som Wikipedia og Flickr, og mindre slik som -enkeltblogger.[22] Brukerne av Creative +enkeltblogger.[22] Brukerne av Creative Commons er svært forskjellige, og finnes i mange ulike sektorer. (Våre referansestudier ble valgt for å reflektere dette mangfoldet.)

    @@ -715,7 +716,7 @@ tillatelser for alle til fritt å ha tilgang til, bruke, og endre. Government Partnership ble lansert i 2011 for å gi myndighetene en internasjonal plattform til å bli mer åpne, ansvarlige og mottakelige ovenfor sine innbyggere. Siden da har det vokst fra åtte deltakerland til -sytti.[23] I alle disse landene arbeider +sytti.[23] I alle disse landene arbeider myndighetene og det sivile samfunn sammen om å utvikle og implementere ambisiøse reformer for en mer åpen offentlig sektor. Myndigheter bruker i økende grad Creative Commons for å sikre at verk finansiert av @@ -726,27 +727,27 @@ betalte for dem. finanssystemer er strukturert til støtte i inntjening, privatisering og bedrifters vekst. En oppfatning om at markedet er mer effektivt enn det offentlige, har ført til en kontinuerlig privatisering av mange offentlige -ressurser, hjelpemidler, tjenester og infrastruktur.[24] Mens dette systemet har vært svært effektivt til +ressurser, hjelpemidler, tjenester og infrastruktur.[24] Mens dette systemet har vært svært effektivt til generering av forbruk og vekst i bruttonasjonalproduktet, har innvirkningen på menneskets trivsel vært blandet. Motstykket til økende levestandard og forbedringer i helse og utdanning er stadig økende ulikheter i rikdom, sosial ulikhet, fattigdom, forverring av vårt naturlige miljø, og -demokratiske sammenbrudd.[25] +demokratiske sammenbrudd.[25]

    I lys av disse utfordringene er det en voksende anerkjennelse av at BNP-vekst ikke bør være et mål i seg selv, at utvikling trenger å være sosialt og økonomisk inkluderende, at miljømessig bærekraft er en forutsetning og ikke et alternativ, og at vi trenger å balansere marked, -stat og samfunn bedre.[26] +stat og samfunn bedre.[26]

    Disse erkjennelser har ført til fornyet interesse i allemannseiets muliggjøring av en slik balanse. Byregjeringer, som italienske Bologna, samarbeider med sine innbyggere om forskrift for omsorg og modernisering av -allmenninger i byområder.[27] Seoul og +allmenninger i byområder.[27] Seoul og Amsterdam kaller seg «delingsbyer», når de søker å få til bærekraftig og mer effektiv bruk av knappe ressurser. De ser deling som en måte å forbedre bruken av det offentlige rom, mobilitet, sosialt samhold og -sikkerhet.[28] +sikkerhet.[28]

    Markedet selv har vært interessert i delingsøkonomi, der bedrifter som Airbnb har bygget en markedsplass for direktekontakt mellom utleier og @@ -756,7 +757,7 @@ vanlige normer og regler i et marked, noe som gjør dem mindre felleseier, og er mer å forstå som tradisjonell virksomhet på jakt etter inntjening. Mye av delingsøkonomien handler ikke om allemannseier, eller det å bygge et alternativ til bedriftsdrevet markedsøkonomi: Det handler om å utvide det -deregulerte frie markedet til nye områder i livene våre.[29] Mens ingen av de vi intervjuet for våre +deregulerte frie markedet til nye områder i livene våre.[29] Mens ingen av de vi intervjuet for våre referansestudier ville beskrive seg selv som en del av delingsøkonomien, er det faktisk noen viktige paralleller. Både delingsøkonomi og allemannseie gjør bedre bruk av eiendelens kapasitet. Delingsøkonomien ser private @@ -771,7 +772,7 @@ hvor prisene alltid synes å gå opp, er informasjonsteknologi et avvik. Datakraft, lagringsplass og båndbredde er alle raskt økende, men i stedet for at kostnadene går opp, går kostnadene ned. Digital teknologi blir raskere, bedre og billigere. Kostnaden for noe som bygger på disse -teknologiene vil alltid reduseres inntil de nærmer seg null.[30] +teknologiene vil alltid reduseres inntil de nærmer seg null.[30]

    De som gjør ting med Creative Commons søker å utnytte digitale ressursers unike iboende egenskaper, inkludert det å senke kostnadene. Bruken av @@ -787,7 +788,7 @@ er overflod fremfor knapphet. Den inkrementelle kostnaden ved lagring, kopiering og distribusjon av digitale produkter er nesten null, og gjør overflod mulig. Å forestille seg et marked mer basert på overflod enn knapphet, er i økonomisk teori og -praksis fremmed.[31] Det som er gjort med +praksis fremmed.[31] Det som er gjort med Creative Commons er banebrytende i dette nye landskapet, og former sine egne økonomiske modeller og praksiser.

    @@ -801,26 +802,26 @@ del av sin virksomhet, siden det er lovpålagt å ta avgjørelser til økonomisk fordel for ens aksjonærer. Nye selskapsformer vokser frem. Det er veldedige sammenslutninger og sosiale foretak som utvider sine forretningsmål fra fortjeneste til å ha en positiv virkning på samfunnet, arbeidere, -lokalsamfunnet og miljøet.[32] +lokalsamfunnet og miljøet.[32] Fellesskapseide og arbeidstakereide bedrifter, kooperativer, laug og andre organisasjonsformer er alternativer til tradisjonelle bedrifter. Samlet endrer disse alternative markedsaktørene markedets regler og -normer.[33] +normer.[33]

    «En bok om åpne forretningsmodeller» var beskrivelsen av boken i kronerullingskampanjen dens. Vi brukte en håndbok kalt «Business Model Generation» som kilde til å definere hva en forretningsmodell er. Utviklet over ni år med en «åpen prosess» med 470 medforfattere fra 45 land, er den nyttig som rammeverk i sin omtale av -forretningsmodeller.[34] +forretningsmodeller.[34]

    Den inneholder et «forretningsmodellrammeverk», som tar utgangspunkt i at en forretningsmodell består av ni -byggesteiner.[35] Dette rammeverket kan +byggesteiner.[35] Dette rammeverket kan tjene som et verktøy for alle som vil lage sin egen forretningsmodell. Vi remikset det til et rammeverk for en åpen virksomhetsmodell, og la til tre byggeklosser til, som alle passer for fellesskapsbedrifter i et hybridmarked: Sosial nytte, Creative Commons-lisens, og «type åpent -miljø virksomheten passer i».[36] +miljø virksomheten passer i».[36] Dette forbedrede rammeverket viste seg nyttig i analysen av bedrifter, og hjalp gründere å planlegge sin økonomiske modell.

    @@ -842,7 +843,7 @@ digitalt, men fysisk for betaling», folkefinansiering, koble folk sammen, verdiøkende tjenester, beskyttere ... listen fortsetter og fortsetter. (Første beskrivelse av hvordan skaffe inntekt fremgår av referansemerknad. For de siste tankene rundt dette, se «Hvordan -bringe inn penger» i neste del.)[37] +bringe inn penger» i neste del.)[37] Det er ingen enkel, magisk formel, og hver bestrebelse har utviklet måter som passer for dem. De fleste gjør bruk av mer enn én metode. Å ha mange inntektsstrømmer reduserer risikoen, og gir flere måter å bli bærekraftig @@ -887,7 +888,7 @@ som opphavsmannen aldri hadde forestilt seg. Noen bestrebelser gjort med Creative Commons oppfordrer bevisst brukere til skape nye ting med ressursene som deles. Dermed flyttes forskning og utvikling fra å utelukkende være internt i en organisasjon og ut til -fellesskapet.[38] Fellesskapsbasert +fellesskapet.[38] Fellesskapsbasert nyskapning bidrar til å skjerpe en organisasjon eller virksomhet. Den må fortsette å bidra med nye idéer, absorbere og bygge videre på andres innovasjoner, forvalte ressursene og forholdet til fellesskapet. @@ -989,123 +990,123 @@ tid. Mange kommer med, og finner nye modeller. Denne oversikten har som mål å gi rammeverk og språk for å tenke og snakke om nye digitale felleseier. De påfølgende kapitlene går dypere inn, og gir ytterligere veiledning og innsikt i hvordan dette virker. -



    [3] Jonathan Rowe, Our Common Wealth (San Francisco: Berrett-Koehler, 2013), 14. -

    [4] David Bollier, Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of the Commons (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 176. -

    [5] Ibid., 15. -

    [6] Ibid., 145. -

    [7] Ibid., 175. -

    [8] Daniel H. Cole, «Learning from Lin: Lessons and Cautions from the Natural Commons for the Knowledge Commons», i Governing Knowledge Commons, red. Brett M. Frischmann, Michael J. Madison, og Katherine J. Strandburg (New York: Oxford University Press, 2014), 53. -

    [9] Max Haiven, Crises of Imagination, Crises of Power: Capitalism, Creativity and the Commons (New York: Zed-bøker, 2014), 93. -

    [10] Bollier, Think Like a Commoner, 175. -

    [11] Joshua Farley og Ida Kubiszewski, «The Economics of Information in a Post-Carbon Economy», i Free Knowledge: Confronting the Commodification of Human Discovery, red. Patricia W. Elliott og Daryl H. Hepting (Regina, SK: University of Regina Press, 2015), 201–4. -

    [12] Rowe, Our Common Wealth, 19; og Heather Menzies, Reclaiming the Commons for the Common Good: A Memoir and Manifesto (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 42–43. -

    [13] Bollier, Think Like a Commoner, 55–78. -

    [14] Fritjof Capra og Ugo Mattei, The Ecology of Law: Toward a Legal System in Tune with Nature and Community (Oakland, CA: Berrett-Koehler, 2015), 46–57; og Bollier, Think Like a Commoner, 88. -

    [15] Brett M. Frischmann, Michael J. Madison, og Katherine J. Strandburg, «Governing Knowledge Commons», i Frischmann, Madison, og Strandburg Governing Knowledge Commons, 12. -

    [16] Farley og Kubiszewski, «Economics of Information», i Elliott og Hepting, Free Knowledge, 203. -

    [17] «What Is Free Software?» GNU Operating System, the Free +

    [17] «What Is Free Software?» GNU Operating System, the Free Software Foundation’s Licensing and Compliance Lab, besøkt 30. desember 2016, http://www.gnu.org/philosophy/free-sw. -

    [18] Wikipedia, s.v. «Open-source software», sist endret 22. november 2016. -

    [19] Eric S. Raymond, «The Magic Cauldron», i The Cathedral and the Bazaar: Musings on Linux and Open Source by an Accidental Revolutionary, revidert utgave (Sebastopol, CA: O’Reilly Media, 2001), http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/. -

    [20] New York Times Customer Insight Group, The Psychology of Sharing: Why Do People Share Online? (New York: New York Times Customer Insight Group, 2011), http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf. -

    [21] «Licensing Considerations», Creative Commons, besøkt +

    [21] «Licensing Considerations», Creative Commons, besøkt 30. desember, 2016, http://creativecommons.org/share-your-work/licensing-considerations/. -

    [22] Creative Commons, 2015 State of the Commons (Mountain View, CA: Creative Commons, 2015), http://stateof.creativecommons.org/2015/. -

    [23] Wikipedia, s.v. «Open Government Partnership», sist endret 24. september 2016, http://en.wikipedia.org/wiki/Open_Government_Partnership. -

    [24] Capra og Mattei, Ecology of Law, 114. -

    [25] Ibid., 116. -

    [26] The Swedish International Development Cooperation Agency, «Stockholm Statement» besøkt 15. februar, 2017, http://sida.se/globalassets/sida/eng/press/stockholm-statement.pdf -

    [27] City of Bologna, Regulation on Collaboration between Citizens and the City for the Care and Regeneration of Urban Commons, trans. LabGov (LABoratory for the GOVernance of Commons) (Bologna, Italia: City of Bologna, 2014), http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf. -

    [28] Nettsidene til Seoul Sharing Citys ligger på http://english.sharehub.kr; for Amsterdam Sharing City, gå til http://www.sharenl.nl/amsterdam-sharing-city/. -

    [29] Tom Slee, What’s Yours Is Mine: Against the Sharing Economy (New York: OR Books, 2015), 42. -

    [30] Chris Anderson, Free: How Today’s Smartest Businesses Profit by Giving Something for Nothing, Reprint with new preface (New York: Hyperion, 2010), 224. -

    [31] Jeremy Rifkin, The Zero Marginal Cost Society: The Internet of Things, the Collaborative Commons, and the Eclipse of Capitalism (New York: Palgrave Macmillan, 2014), 273. -

    [32] Gar Alperovitz, What Then Must We Do? Straight Talk about the Next American Revolution: Democratizing Wealth and Building a Community-Sustaining Economy from the Ground Up (White River Junction, VT: Chelsea Green, 2013), 39. -

    [33] Marjorie Kelly, Owning Our Future: The Emerging Ownership Revolution; Journeys to a Generative Economy (San Francisco: Berrett-Koehler, 2012), 8–9. -

    [34] Alex Osterwalder og Yves Pigneur, Business Model Generation (Hoboken, NJ: John Wiley and Sons, 2010), En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig på http://strategyzer.com/books/business-model-generation. -

    [35] Dette forretningsmodell-rammeverket er tilgjengelig for nedlasting fra http://strategyzer.com/canvas/business-model-canvas. -

    [36] Vi har laget et «Åpent forretningsmodellrammeverk», utformet av medforfatter Paul Stacey, tilgjengelig på nettet fra http://docs.google.com/drawings/d/1QOIDa2qak7wZSSOa4Wv6qVMO77IwkKHN7CYyq0wHivs/edit. Du kan også finne det medfølgende «Spørsmål om åpen forretningsmodellrammeverk» fra http://docs.google.com/drawings/d/1kACK7TkoJgsM18HUWCbX9xuQ0Byna4plSVZXZGTtays/edit. -

    [37] En mer omfattende liste over inntektsstrømmer er tilgjengelig i innlegget jeg skrev på Medium 6. mars 2016. «What Is an Open Business Model and How Can You Generate Revenue?» (Hva er en åpen forretningsmodell, og hvordan kan du skape omsetning), tilgjengelig på http://medium.com/made-with-creative-commons/what-is-an-open-business-model-and-how-can-you-generate-revenue-5854d2659b15. -

    [38] Henry Chesbrough, Open Innovation: The New Imperative for Creating and Profiting from Technology (Boston: Harvard Business Review Press, 2006), 31–44. @@ -1148,7 +1149,7 @@ på forretningsvirksomhet.

    Ifølge den banebrytende håndboken Business Model Generation, en forretningsmodell som «beskriver begrunnelsen for hvordan en -organisasjon skaper, leverer og får tak i verdi».[39] Tenking om deling i betydningen å skape og få tak i +organisasjon skaper, leverer og får tak i verdi».[39] Tenking om deling i betydningen å skape og få tak i verdier, føltes alltid uriktig transaksjonsbasert og malplassert, noe vi hørte gang på gang i våre intervjuer. Og som Cory Doctorow fortalte oss i vårt intervju med ham, «forretningsmodell kan bety alt noen mener det @@ -1213,7 +1214,7 @@ syn på suksess. Motivasjonen varierer avhengig av hva en skal oppnå. For individuelle innholdsleverandører handler det oftest om personlig inspirasjon. På noen måter er dette ikke noe nytt. Som Doctorow har skrevet, «skapere -starter vanligvis å gjøre det de gjør av kjærlighet».[40] Men når du deler ditt skapende arbeid under en +starter vanligvis å gjøre det de gjør av kjærlighet».[40] Men når du deler ditt skapende arbeid under en CC-lisens, er denne dynamikken enda mer uttalt. Tilsvarende for teknologiske innovatører gjelder det ofte mindre å skape en bestemt ny ting som vil gjøre deg rik, men mer om å løse et bestemt problem du har. De som @@ -1256,7 +1257,7 @@ der». mye tid og penger å skrive en fagfellevurdert tidsskriftsartikkel, eller male et maleri. Teknologi endrer ikke på det. Andre kostnader har teknologien redusert dramatisk, særlig i produksjonstunge områder som -filmskaping.[41] CC-lisensiert innhold og +filmskaping.[41] CC-lisensiert innhold og innhold i den offentlige sfære, samt frivillige samarbeidspartneres arbeid, kan også redusere kostnader dramatisk hvis de brukes som ressurser til å lage noe nytt. Og, selvfølgelig, realiteten er at noe innhold lages enten @@ -1265,7 +1266,7 @@ overbevisning.

    Å distribuere innhold er nesten universelt billigere enn noensinne. Når innhold først er laget, er kostnadene ved å distribuere kopier digitalt -tilnærmelsesvis null.[42] Kostnadene ved å +tilnærmelsesvis null.[42] Kostnadene ved å distribuere fysiske kopier er fortsatt betydelige, men lavere enn de har vært historisk sett. Det er nå mye enklere å skrive ut og distribuere fysiske kopier på forespørsel, noe som også reduserer kostnadene. Avhengig @@ -1281,7 +1282,7 @@ forleggere. Doctorow skrev: «Hvis du er aldri fikk imperialistiske makters miskunn, er dette din tid. Der du en gang sto uten mulighet til å nå ut til et publikum uten hjelp av industridominerende megaselskaper, har du nå hundrevis av måter å omgå -dem».[43] Tidligere krevde +dem».[43] Tidligere krevde distribusjon av skapende arbeid kostnadene som trengs for å opprettholde en monolittisk enhet. Nå kan skaperne gjøre jobben selv. Dette betyr at de finansielle kravene til kreative aktiviteter kan være mye mer beskjedne. @@ -1310,7 +1311,7 @@ første problemet». Når du lager eller samler ditt innhold, så er neste steg å finne brukere; kunder, tilhengere – med andre ord, folkene dine. Som Amanda Palmer skrev, «Det må starte med kunsten. Sangene måtte røre ved folks bevissthet -først, og bety noe, om noe overhodet skal fungere».[44] Det er ikke noe magi involvert for å finne folkene +først, og bety noe, om noe overhodet skal fungere».[44] Det er ikke noe magi involvert for å finne folkene dine, det er i hvert fall ingen formel å følge. Verkene dine må treffe folk, og tilby dem enten kunstnerisk eller annen nytteverdi. På noen måter er det enklere enn noensinne. På nettet begrenses vi ikke av hylleplass, og det er @@ -1319,19 +1320,19 @@ Anderson kalte «den lange halen bredspektrede «treff», og mer om mikromarkeder for hver enkelt nisje. Som Anderson skrev, «Vi er alle forskjellige, med forskjellige ønsker og behov, og Internett har plass til alle disse, på en måte som -fysiske markeder ikke makter».[45] +fysiske markeder ikke makter».[45] Vi begrenses ikke lenger av det som appellerer til massene.

    Samtidig som det å finne «dine folk» på nettet teoretisk sett er enklere enn i den analoge verden, kan det rent praktisk fortsatt være vanskelig å faktisk bli lagt merke til. Internettets innholdsflod vokser minutt for minutt. Som innholdsleverandør konkurrerer du også mot -kreativitet generert utenfor markedet.[46] +kreativitet generert utenfor markedet.[46] Som Anderson skrev, «Den største endringen det siste tiåret har vært et skifte i tiden folk bruker på amatørinnhold, snarere enn profesjonelt -innhold».[47] For å toppe det hele +innhold».[47] For å toppe det hele må du konkurrere med resten av livene deres, – «venner, familie, -musikkspillelister, fotballkamper, og kvelder på byen».[48] På én eller annen måte må du bli lagt merke til av +musikkspillelister, fotballkamper, og kvelder på byen».[48] På én eller annen måte må du bli lagt merke til av de rette folkene.

    Når du kommer til Internett med en alle-rettigheter-reservert -mentalitet, @@ -1340,7 +1341,7 @@ etterspørsel. I mange tilfeller er det å kreve betalt for verkene dine en del av det tradisjonelle opphavsrettssystemet. Selv og især en liten prislapp kuer etterspørselen. Det kalles «øregapet»: Den store etterspørselsforskjellen mellom noe som er tilgjengelig til prisen av ett -øre, mot en pris lik null.[49] Det er ikke +øre, mot en pris lik null.[49] Det er ikke galt å ta betalt for innhold. Det betyr bare at du må forstå hvilken effekt det har på etterspørselen. Samme prinsipp gjelder ved begrensing av adgang til kopiering av verket. Hvis problemet ditt er å bli oppdaget og finne @@ -1350,7 +1351,7 @@ verk med andre problemet verre. Selvfølgelig, å bli oppdaget av folk som liker arbeidet gjør deg ikke bemidlet - så langt derifra. Som Cory Doctorow dog sier, «anerkjennelse er en av mange nødvendige forutsetninger for -kunstnerisk suksess».[50] +kunstnerisk suksess».[50]

    Å ikke bruke energi på å begrense tilgangen til ditt arbeid, samt forfølgelse av overtredelser, bygger også velvilje. Lumen Learning, et @@ -1366,7 +1367,7 @@ sosiale oppdrag. Det kan også fremmedgjøre folk som setter mest pris på din kreative innsats. Hvis folk liker verkene dine, så er det et naturlig instinkt å ønske å dele det med andre. Som David Bollier endog skrev, «våre naturlige menneskelige impulser er å imitere og å dele – -kulturens essens – har blitt kriminalisert».[51] +kulturens essens – har blitt kriminalisert».[51]

    Det faktum at kopiering kan innebære straffeansvar, er utvilsomt avskrekkende, men å kopiere med et klikk på en knapp er for enkelt og @@ -1390,14 +1391,14 @@ for alle mulighetene deling brakte dem.

    Å gjøre ting med Creative Commons betyr at du slutter å tenke ut måter å kunstig gjøre innholdet til et knapphetsgode, og i stedet utnytte det som -den potensielt rikelige ressursen det er.[52] Når du ser informasjonsoverflod som en fordel, ikke en ulempe, +den potensielt rikelige ressursen det er.[52] Når du ser informasjonsoverflod som en fordel, ikke en ulempe, begynner du å tenke på måter å bruke denne ledige kapasiteten til din fordel. Som min venn og kollega Eric Steuer engang sa, «å bruke CC-lisenser viser at du har forstått Internett».

    Cory Doctorow sier det ikke er på hans bekostning at andre mennesker lager kopier av hans arbeid, når det åpner muligheten for at han kan få noe -tilbake.[53] På samme måte, skaperne av +tilbake.[53] På samme måte, skaperne av Arduino Boards visste det var umulig å stoppe folk fra å kopiere maskinvaren deres, så de besluttet selv ikke inngå i forsøket, for i stedet å se fordelene med åpenhet. For dem er resultatet ett av de mest utbredte @@ -1429,7 +1430,7 @@ maksimumsstrategi, adoptert av Google og andre teknologiselskaper. Ifølge Eric Schmidt hos Google er idéen enkel: «Uansett hva du gjør, gjør det med maksimal distribusjon. Den andre måten å si dette på er at når de marginale distribusjonskostnadene er borte, kan du like greit legge ut ting -overalt».[54] Denne strategien +overalt».[54] Denne strategien motiverer ofte selskaper til å gjøre sine produkter og tjenester gratis (dvs. til ingen kostnad), men den samme logikken gjelder for å dele innhold fritt. Det at CC-lisensiert innhold er gratis og kan kopieres uten @@ -1439,9 +1440,9 @@ det mer sannsynlig at det blir spredt. Hvis du lykkes i å nå flere brukere, lesere, lyttere eller andre brukere av arbeidet, kan du starte med å benytte deg av «kaste seg på lasset»-effekten. Det enkle faktum er at andre folk som bruker eller -følger ditt arbeid, ansporer andre til å gjøre det samme.[55] Dette er delvis fordi vi ganske enkelt har en +følger ditt arbeid, ansporer andre til å gjøre det samme.[55] Dette er delvis fordi vi ganske enkelt har en tendens til å engasjere oss i flokkatferd, men det er også fordi en stor -følgeskare delvis er indikator på kvalitet eller nytteverdi.[56] +følgeskare delvis er indikator på kvalitet eller nytteverdi.[56]

    Bruk av CC for å få henvisninger og anerkjennelse

    Hver Creative Commons-lisens krever at forfatteren gis referanse, og at gjenbrukere lenker tilbake til den opprinnelige kilden for materialet. CC0, @@ -1451,7 +1452,7 @@ fellesskap gir fortsatt henvisninger i tråd med beste praksis og sosiale normer. Faktisk er det sosiale normer, heller enn trusselen om juridiske håndhevelse, som oftest uansett motiverer folk til å henvise, og ellers overholde lisensvilkårene i CC. Dette er kjennetegnet på et velfungerende -fellesskap, både i markedet og samfunnet som sådan.[57] CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra +fellesskap, både i markedet og samfunnet som sådan.[57] CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra bidragsyterne, og i de aller fleste tilfeller er folk naturligvis tilbøyelige til å følge disse ønskene. Dette er spesielt tilfellet for noe så enkelt, og i samsvar med grunnleggende forestillinger om rimelighet, som @@ -1505,7 +1506,7 @@ maleriet, og eie fysiske avbildede goder. Rikelig med kopier av innholdet lokker ofte mer etterspørsel med seg, ikke mindre. Et annet eksempel var da radioen kom. Selv om musikkbransjen ikke så det komme (og kjempet mot den!), fungerte gratis musikk på radio som reklame for den betalte versjonen folk -kjøpte i musikkforretninger.[58] Gratis kan +kjøpte i musikkforretninger.[58] Gratis kan være en form for markedsføring.

    I noen tilfeller trenger arbeid gjort med Creative Commons ikke engang egne @@ -1532,7 +1533,7 @@ måter tilpasse arbeidet. Avhengig av sammenhengen, kan tilpasning bety vidt forskjellige ting – oversettelse, oppdatering, lokalisering, forbedring, transformering. De gjør det mulig å tilpasse et arbeid for spesielle behov, bruk, mennesker og samfunn, som er en annen distinkt verdi å tilby til -offentligheten.[59] Tilpasning endrer +offentligheten.[59] Tilpasning endrer spillereglene mer i noen sammenhenger enn i andre. Med læremidler er muligheten til å tilpasse og oppdatere innholdet kritisk viktig for nytteverdien. For fotografi er muligheten til å tilpasse et bilde mindre @@ -1541,19 +1542,19 @@ viktig. Dette finnes en måte å motvirke mulige ulemper i overfloden av gratis og åpent innhold beskrevet ovenfor. Som Anderson skrev i Free, «Folk bryr seg ofte ikke så mye om ting de ikke betaler for, og som resultat tenker de -ikke så mye på hvordan de bruker dem».[60] Hvis selv den lille iboende viljen til å betale ett øre for noe, +ikke så mye på hvordan de bruker dem».[60] Hvis selv den lille iboende viljen til å betale ett øre for noe, endrer vår oppfatning derav, vil med sikkerhet det å remikse forbedre vår -oppfatning eksponentielt.[61] Vi vet at -folk betaler mer for produkter de har hatt en rolle i å lage.[62] Vi vet også at å skape noe, uansett i hvilken +oppfatning eksponentielt.[61] Vi vet at +folk betaler mer for produkter de har hatt en rolle i å lage.[62] Vi vet også at å skape noe, uansett i hvilken kapasitet, bringer med seg en slags kreativ tilfredshet som ikke lar seg -erstatte av å bruke noe laget av andre.[63] +erstatte av å bruke noe laget av andre.[63]

    Aktivt engasjement med innholdet hjelper oss å unngå det formålsløse konsumet som enhver som fraværende har bladd en time gjennom sine sosiale mediastrømmer kjenner så alt for godt. I sin bok, Cognitive Surplus, sier Clay Shirky, «Å delta er å agere i den tro at din tilstedeværelse betyr noe, som at når du ser noe eller hører noe, er ditt svar en del av det -som skjer».[64] Når du åpner døra +som skjer».[64] Når du åpner døra inn til innholdet ditt, så kan folk få en dypere tilknytning til arbeidet ditt.

    Bruk av CC for å skille seg ut

    @@ -1562,7 +1563,7 @@ reglene til etablerte medieaktører. Forretningsstrategier innebygd i det tradisjonelle opphavsrettssystemet, i bruk av digitale restriksjonsmekanismer (DRM) og signering av eksklusivitetskontrakter, kan binde hendene til de som skaper innhold, ofte i strid med skapernes -egeninteresse.[65] Å gjøre noe med Creative +egeninteresse.[65] Å gjøre noe med Creative Commons betyr at du kan operere uten disse barrierene, og i mange tilfeller bruke økt åpenhet som konkurransefortrinn. David Harris fra OpenStax sa at de spesielt gikk etter strategier de vet tradisjonelle utgivere ikke kan @@ -1574,7 +1575,7 @@ Commons bringe sitt publikum eller forbrukere nytteverdi. Noen ganger subsidieres verdien av bidragsytere som ikke nyter godt av den direkte. Bidragsytere, enten veldedige institusjoner, myndigheter, eller folk som bryr seg, gir penger til organisasjonen av egen vilje. Dette er -måten vanlig veldedig finansiering virker på.[66] I mange tilfeller er pengestrømmene som genereres av arbeid gjort +måten vanlig veldedig finansiering virker på.[66] I mange tilfeller er pengestrømmene som genereres av arbeid gjort med Creative Commons direkte knyttet til verdien de genererer, der mottakere betaler for verdien de mottar, som i enhver annen standard markedstransaksjon. I mange andre tilfeller, snarere enn i en @@ -1588,7 +1589,7 @@ strategi er å bruke eksterne prosjektmidler for å lage innhold når forsknings- og utviklingskostnader er spesielt høye, og deretter finne en annen inntektsstrøm (eller strømmer) til påløpende utgifter. Som Shirky skrev, er «trikset å vite når markedene er en optimal måte å -organisere interaksjoner på og når de ikke er det».[67] +organisere interaksjoner på og når de ikke er det».[67]

    Våre referansestudier gjennomgår nærmere de ulike veiene til å skaffe inntekter til innholdsleverandører, organisasjoner og bedrifter vi @@ -1598,13 +1599,13 @@ fant. Likevel, å ta et skritt tilbake og vise ting fra et høyere abstraksjonsnivå, kan være lærerikt.

    Markedsbaserte inntektsstrømmer

    I markedet er det sentrale spørsmålet når vi bestemmer hvordan vi skal få -inntekter, hvor mye folk er villige til å betale.[68] Per definisjon, hvis du gjør ting med Creative +inntekter, hvor mye folk er villige til å betale.[68] Per definisjon, hvis du gjør ting med Creative Commons, er innholdet du gir tilgjengelig gratis og ikke en markedsvare. I den allestedsnærværende freemium-modellen (som kombinerer «free» og «premium»-utgaver av et produkt eller en tjeneste, der inntjeningen ligger i premium-utgaven), må enhver markedstransaksjon med en forbruker av innholdet være basert på en -verdiøkning du tilbyr.[69] +verdiøkning du tilbyr.[69]

    På mange måter er dette slik det vil være i fremtiden for alle innholdsdrevne bestrebelser. I markedet er verdien i ting det er mangel @@ -1613,7 +1614,7 @@ blir det vanskelig å få folk til å betale for innhold på nettet. Avisbransjens utfordringer er et uttrykk for dette faktum. Dette er forverret av det faktum at en del kopiering trolig er uunngåelig. Det betyr at du kan ende opp med å konkurrere med gratisutgaver av ditt eget innhold, -enten du ser gjennom fingrene med det eller ikke.[70] Hvis folk lett kan finne innholdet gratis, vil det +enten du ser gjennom fingrene med det eller ikke.[70] Hvis folk lett kan finne innholdet gratis, vil det være vanskelig å få folk til å kjøpe det, spesielt i en sammenheng der tilgang til innhold er viktigere enn å eie den. I Free skrev Anderson: «Opphavsrettigheter, enten regelfestet i lov eller i programvaren, er @@ -1627,7 +1628,7 @@ grad blir i den digitale tidsalderen, blir andre ting mer verdifulle. finne en måte noe annet enn innholdet kan gi verdi til ditt publikum eller dine kunder. Som Anderson sier, «det er lett å konkurrere med gratis: Bare tilby noe bedre, eller i det minste forskjellig fra -gratisversjonen».[71] +gratisversjonen».[71]

    I lys av dette faktum er det på noen måter slik innhold som er gjort med Creative Commons stiller på like vilkår med alle innholdsbaserte @@ -1650,14 +1651,14 @@ finne innhold som treffer våre behov og ønsker, så tilpassede tjenester er spesielt verdifulle. Som Anderson skrev, «Informasjon for alle (alle får den samme versjonen) ønsker å være fri. Tilpasset informasjon (du får noe unikt og meningsfullt for deg) ønsker å være -kostbar».[72] Dette kan være alt fra +kostbar».[72] Dette kan være alt fra kunstneriske og kulturelle rådgivingstjenester som tilbys av Ártica til det skreddersydde sangtilbudet fra Jonathan «en-sang-om-dagen» Mann.

    Å ta betalt for den fysiske kopien [MARKEDSBASERT]

    I sin bok om skaperkulturen karakteriserer Anderson denne modellen ved at den gir bort biter og selger atomene (der biter refererer til digitalt -innhold og atomer refererer til et fysisk objekt).[73] Dette er særlig vellykket i domener der den +innhold og atomer refererer til et fysisk objekt).[73] Dette er særlig vellykket i domener der den digitale versjonen av innholdet ikke er så verdifull som den analoge versjonen, som i bokpublisering der en stor undergruppe fortsatt foretrekker å lese noe de kan holde i hendene, eller i domener der innholdet ikke er @@ -1695,16 +1696,16 @@ personer eller bedrifter. Ofte betaler disse personene eller bedriftene for tilgang til din viktigste målgruppe. Det faktum at innholdet er gratis, øker størrelsen på publikumet, som igjen gjør tilbudet mer verdifullt for de betalende kundene. Dette er en variant av en tradisjonell forretningsmodell -bygget på frie såkalte flersidige-plattformer.[74] Tilgang til ditt publikum er ikke det eneste folk er villige til å +bygget på frie såkalte flersidige-plattformer.[74] Tilgang til ditt publikum er ikke det eneste folk er villige til å betale for, du kan også levere andre tjenester.

    Ta betalt fra annonsører og sponsorer [MARKEDSBASERT]

    Den tradisjonelle modellen for å subsidiere gratis innhold er reklame. I denne versjonen av flersidige plattformer, betaler annonsørene for muligheten til kontakt til rekken av «antall øyne som ser» i -innholdsleverandørenes publikum.[75] +innholdsleverandørenes publikum.[75] Internett har gjort denne modellen vanskeligere fordi antallet tilgjengelige, mulige kanaler for å nå det aktuelle antallet er i bunn og -grunn blitt uendelig.[76] Likevel, det er +grunn blitt uendelig.[76] Likevel, det er fortsatt en livskraftig inntektskilde for mange innholdsskapere, inkludert dem som gjør ting med Creative Commons. Ofte, i stedet for betaling for å vise reklame, betaler annonsøren for å være en offisiell sponsor av et @@ -1722,7 +1723,7 @@ forskerne der bidrar som forfattere som leverer innhold til Conversations nettside.

    Transaksjonsgebyr [MARKEDSBASERT]

    Dette er en versjon av en tradisjonell modell basert på -meglingstransaksjoner mellom deltakere.[77] +meglingstransaksjoner mellom deltakere.[77] Utvalg og organisering er et viktig element i denne modellen. Plattformer som Noun-prosjektet tilfører verdi ved å gå igjennom CC-lisensiert innhold for å velge ut biter med høy kvalitet, og så utlede inntekt når @@ -1770,9 +1771,9 @@ menneskets identitet, samfunn og kultur. Det er en viktig hjernefunksjon som hjelper menneskeheten i sin overlevelse og utvikling».

    Det som er sjelden, er å innlemme slike forhold i en innsats som også favner -markedet.[78] Vi kan nesten ikke unngå å +markedet.[78] Vi kan nesten ikke unngå å tenke på markedsrelasjoner som sentrert, uten gjensidig utveksling av -verdi.[79] +verdi.[79]

    Medlemskap og individuelle donasjoner [GJENSIDIGHETSBASERT]

    Mens medlemskap og donasjoner er tradisjonelle veldedige @@ -1874,7 +1875,7 @@ at vi har forpliktelser overfor hverandre. For å minne oss om hvordan deling virkelig ser ut.

    Vær menneskelig

    Mennesker er sosiale dyr, noe som betyr at vi er naturlig tilbøyelig til å -behandle hverandre godt.[80] Men jo +behandle hverandre godt.[80] Men jo fjernere vi er fra personen som vi samhandler med, jo mindre omsorgsfull vil vår atferd være. Mens Internett har demokratisert kulturell produksjon, har økt tilgangen til kunnskap, og koblet oss sammen på ekstraordinære måter, @@ -1890,7 +1891,7 @@ selv. Mennesker ønsker å vite hvor ting kom fra, hvordan de ble laget, og hvem som laget dem. Historiene du fortelle om arbeidet du gjør, har stor innvirkning på hvordan folk føler, hva de forstår om arbeidet ditt, hvordan folk føler, og hva de forstår om hvordan arbeidet ditt påvirker hvordan de -verdsetter det».[81] +verdsetter det».[81]

    En kritisk komponent for å gjøre dette effektivt er å ikke bekymre seg om å være en «merkevare». Det betyr å ikke være redd for å være @@ -1908,7 +1909,7 @@ selskaper mennesker!). Når bedrifter og organisasjoner gjør menneskene bak dem mer tydelige, minner det folk om at de har å gjøre med noe annet enn en anonym forretningsenhet. I forretningsspråket handler dette om å «menneskeliggjøre sine samhandlinger» med -offentligheten.[82] Men det kan ikke være +offentligheten.[82] Men det kan ikke være en gimmick. Du kan ikke forfalske det å være menneske.

    Vær åpen og ansvarlig

    Gjennomnsiktighet hjelper folk å forstå hvem du er og hvorfor du gjør det du @@ -1916,29 +1917,29 @@ gjør, men det inspirerer også til tillit. Som Max Temkin i Cards Against Humanity fortalte oss, «En av de mest overraskende tingene du kan gjøre i kapitalismen, er bare å være ærlig med folk». Det betyr at du deler det gode og det dårlige. Som Amanda Palmer skrev, «Du kan fikse -nesten alt med ekte og pålitelig kommunikasjon».[83] Det handler ikke om å prøve å tilfredsstille alle, +nesten alt med ekte og pålitelig kommunikasjon».[83] Det handler ikke om å prøve å tilfredsstille alle, eller prøver å glatte over feil eller dårlige nyheter, men i stedet forklare hvordan du har tenkt, og så være forberedt på å forsvare det når folk er -kritiske.[84] +kritiske.[84]

    Å være ansvarlig betyr ikke å operere med konsensus. Ifølge James Surowiecki, tenderer konsensusdrevne grupper til å ty til løsninger basert på laveste fellesnevner, og unngår oppriktig utveksling av ideer i -fremmingen av sunt samarbeid.[85] Isteden +fremmingen av sunt samarbeid.[85] Isteden kan det være så enkelt som å be om innspill, og deretter tilby bindeleddsinformasjon og forklaringer på beslutninger du tar, selv om det å be om tilbakemeldinger og innby til meningsutveksling er tidkrevende. Hvis du ikke tar deg bryderiet med å svare på innspillene du får, kan det være -verre enn å ikke invitere dem i første omgang.[86] Når du dog får det godt til, kan det garantere den typen mangfold i +verre enn å ikke invitere dem i første omgang.[86] Når du dog får det godt til, kan det garantere den typen mangfold i tenkingen som hjelper til å øke bidragene. Samtidig er det en annen måte å få folk involvert og investert i det du gjør.

    Design for de gode aktører

    Tradisjonell økonomi forutsetter at folk tar avgjørelser basert utelukkende -ut fra sin økonomiske egeninteresse.[87] +ut fra sin økonomiske egeninteresse.[87] Ethvert relativt selvanalyserende menneske vet at dette er en fiksjon – vi er mye mer kompliserte vesener med en hel rekke behov, følelser og motivasjoner. Faktisk er vi bundet til å samarbeide og sikre -rettferdighet.[88] Å gjøre ting med +rettferdighet.[88] Å gjøre ting med Creative Commons forutsetter en oppfatning om at folk i stor grad vil handle ut fra disse sosiale motivasjonene, motivasjoner som ville bli betraktet som «irrasjonelle» i økonomisk forstand. Som Pinter i Knowlegde @@ -1952,7 +1953,7 @@ Commons-design er for de gode aktørene. selvoppfyllende profeti. «Systemer som antar at folk vil opptre på måter som skaper offentlige goder, og som gir dem muligheter og belønninger for å gjøre det, lar dem ofte arbeide sammen bedre enn neoklassisk økonomi -ville forutsi» skrev Shirky i Cognitive Surplus.[89] Når vi erkjenner at folk ofte er motivert av noe +ville forutsi» skrev Shirky i Cognitive Surplus.[89] Når vi erkjenner at folk ofte er motivert av noe annet enn finansiell egeninteresse, utformer vi det vi gjør på måter som stimulerer og fremhever våre sosiale instinkter.

    @@ -1964,16 +1965,16 @@ sikre at borgere opptrer ærlig og ansvarlig. Det er også umulig for en organisasjon å kun stole på kontrakter for å sørge for at dens ledere og arbeidere lever opp til sine forpliktelser». I stedet stoler vi i stor grad på at folk – for det meste fremmede – vil gjøre hva som forventes -av dem.[90] Som oftest gjør de det. +av dem.[90] Som oftest gjør de det.

    Å behandle mennesker som, vel, mennesker

    For innholdsleverandører betyr å behandle folk som mennesker ikke å behandle dem som fans. Som Kleon sier, «Hvis du vil ha fans, må du først være -en fan».[91] Selv om du tilfeldigvis +en fan».[91] Selv om du tilfeldigvis blir en av de få som oppnår kjendisberømmelse, er det bedre om du husker at folk som følger arbeidet ditt, også er menneskelige. Cory Doctorow gjør et poeng av å svare på hver enkelt e-post noen sender ham. Amanda Palmer bruker store deler av tiden på nettet til å kommunisere med sitt publikum, og gjør -et poeng av å lytte like mye som hun snakker.[92] +et poeng av å lytte like mye som hun snakker.[92]

    Den samme ideen gjelder for bedrifter og organisasjoner. I stedet for å automatisere sin kundeservice, gjør musikkplattformen Tribe of Noise et @@ -1983,14 +1984,14 @@ med brukere. Når vi behandler folk som mennesker, vil de vanligvis behandle oss på samme måte. Det kalles karma. Men sosiale relasjoner er skjøre. Det er altfor lett å ødelegge dem hvis du gjør den feilen å behandle folk som anonyme kunder -eller gratisarbeidere.[93] Plattformer som +eller gratisarbeidere.[93] Plattformer som bruker innhold fra bidragsytere er spesielt i fare for å skape en dynamikk som utnytter. Det er viktig å finne måter å anerkjenne og betale tilbake verdien bidragsytere genererer. Det betyr ikke at du kan løse dette problemet bare ved å, i enkelhet, betale bidragsytere for deres tid eller bidrag. Så snart vi introduserer penger inn i et forhold – i det minste når det tar form av å betale en pengeverdi i bytte for en annen verdi - kan det -dramatisk endre dynamikken.[94] +dramatisk endre dynamikken.[94]

    Legg frem dine prinsipper og hold deg til dem

    Når du gjør ting med Creative Commons, fastslår du hvem du er og hva du gjør. Symbolikken er kraftig. Med Creative Commons-lisenser demonstrerer du @@ -2012,13 +2013,13 @@ arbeider.

    Når målet ditt ikke handler om å gjøre fortjeneste, stoler folk på at du ikke bare prøver å bruke verdien til din egen vinning. Folk merker når du -har en hensikt som overskrider din egeninteresse.[95] Det tiltrekker engasjerte ansatte, motiverte +har en hensikt som overskrider din egeninteresse.[95] Det tiltrekker engasjerte ansatte, motiverte bidragsytere, og bygger tillit.

    Å bygge et fellesskap

    Innhold gjort med Creative Commons blomstrer når allmenneie er bygd rundt det de gjør. Dette kan bety at et fellesskap samarbeider om å skape noe nytt, eller det kan være en samling av likesinnede som blir kjent med -hverandre, og samles rundt felles interesser eller oppfatninger.[96] Til en viss grad bringer bruk av Creative Commons +hverandre, og samles rundt felles interesser eller oppfatninger.[96] Til en viss grad bringer bruk av Creative Commons automatisk med seg elementer av fellesskap, med hjelp til å koble deg til likesinnede som gjenkjenner og trekkes til verdiene som symboliseres ved å bruke CC. @@ -2029,12 +2030,12 @@ dette er å få frem følelsen av tilhørighet. Som Jono Bacon skriver i The Art of Community: «Hvis det ikke er tilhørighet, er det ikke noe fellesskap». For Amanda Palmer og bandet hennes betydde dette å lage og godta et inkluderende miljø der folk følte seg som del av deres -«lille rare familie.»[97] For +«lille rare familie.»[97] For organisasjoner som Red Hat, betyr det å samle seg rundt felles oppfatninger eller mål. Som administrerende direktør Jim Whitehurst skrev i The Open Organization: «Å etablere følelsesmessig tilknytning er spesielt viktig for bygging av de typer deltakende fellesskap som driver åpne -organisasjoner».[98] +organisasjoner».[98]

    Fellesskap som jobber sammen krever nøye planlegging. Surowiecki skrev: «Det krever mye arbeid å få satt sammen gruppen. Det er vanskelig å @@ -2042,9 +2043,9 @@ sikre at folk jobber for gruppens interesse, og ikke i sin egen. Og når det er mangel på tillit mellom medlemmer av gruppen (som ikke bør overraske gitt at de egentlig ikke kjenner hverandre), blir en betraktelig del av energien kastet bort ved å prøve å avklare hverandres ærlige -hensikter».[99] Å bygge ekte +hensikter».[99] Å bygge ekte fellesskap forutsetter å gi folk i fellesskapet makt til å lage eller -påvirke reglene som styrer fellesskapet.[100] Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de +påvirke reglene som styrer fellesskapet.[100] Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de ikke har noe å si, som igjen fører til at de trekker seg ut.

    Fellesskap krever arbeid, men å arbeide sammen, eller ganske enkelt å være @@ -2057,10 +2058,10 @@ den såkalte delingsøkonomien. I en artikkel på nettsiden til Harvard Business Review, kalt «The Sharing Economy Isn’t about Sharing at All», forklarte forfatterne Giana Eckhardt og Fleura Bardhi hvordan anonyme markedsdrevne transaksjoner i de fleste delingsøkonomibedrifter bare -er myntet på å tjene penger.[101] Som Lisa +er myntet på å tjene penger.[101] Som Lisa Gansky førte det i pennen i sin bok The Mesh, er delingsøkonomiens primære strategi å selge det samme produktet flere ganger ved å selge adgang i -stedet eierskap.[102] Det er ikke deling. +stedet eierskap.[102] Det er ikke deling.

    Deling krever å legge til lik mengde verdi eller mer i økosystemet enn du tar ut. Du kan ikke bare behandle åpent innhold som en gratis ansamling @@ -2070,7 +2071,7 @@ CC-lisenser. Det trenger ikke å være skaping av innhold; det kan være å øke verdien på andre måter. Den sosiale bloggingsplattformen Medium utgjør verdi for sitt fellesskap ved å fremme god oppførsel, resultatet er et nettsted med bemerkelsesverdig brukergenerert innhold av høy kvalitet, og begrenset -forsøpling.[103] Opendesk bidrar til sine +forsøpling.[103] Opendesk bidrar til sine fellesskap ved å hjelpe sine designere å tjene penger, delvis ved å organisere og effektivt vise arbeidet deres på sin plattform.

    @@ -2084,14 +2085,14 @@ du leverer.

    Involver folk i det du gjør

    Takket være Internett, kan vi utnytte talentene og ekspertisen til folk over hele verden. Chris Anderson kaller det «en lang hale» av -talent.[104] Men for å få samarbeid til å +talent.[104] Men for å få samarbeid til å virke, må gruppen være effektiv i hva den gjør, og folk i gruppen må finne -tilfredshet i å være involvert.[105] Dette +tilfredshet i å være involvert.[105] Dette er enklere å få til for noen typer kreative oppgaver enn andre. Grupper som er knyttet sammen på nettet samarbeider best når folk kan arbeide uavhengig og asynkront, og særlig i større grupper med løselig knyttede bånd, der bidragsytere kan gjøre enkle forbedringer uten å beslaglegge mye -tid.[106] +tid.[106]

    Suksessen til Wikipedia viser at det å redigere et leksikon på nettet er akkurat typen aktivitet som er perfekt for massivt samarbeid fordi små, @@ -2099,7 +2100,7 @@ trinnvise redigeringer laget av en broket forsamling av folk som handler på egen hånd, er svært verdifullt i sum. Samme slags små bidrag vil være mindre nyttig for mange andre typer skapende arbeid, og folk iboende er mindre motivert til å bidra, når det ikke vises at deres innsats utgjør noen særlig -forskjell.[107] +forskjell.[107]

    Det er lett å romantisere mulighetene for en global samlet innsats gjort mulig gjennom Internett, og faktisk, de vellykkede eksemplene på det er @@ -2107,7 +2108,7 @@ virkelig utrolige og inspirerende. Men i en rekke tilfeller, kanskje de fleste av dem – inngår ikke det å lage noe i fellesskap som en del av ligningen, selv med innsats bygget på CC-innhold. «Noen ganger trumfer verdien av profesjonelt arbeid amatørdeling eller en følelse av -tilhørighet»[108], skrev +tilhørighet»[108], skrev Shirky. Lærebokutgiveren OpenStax, som distribuerer alt sitt materiale gratis med CC-lisensiering, er et eksempel på denne dynamikken. I stedet for å tappe fellesskapet for samlede bidrag til sine college-lærebøker, @@ -2116,199 +2117,199 @@ innhold. For individuelle innholdsleverandører, der det kreative arbeidet er grunnlaget for hva de gjør, er å lage noe i fellesskap kun sjelden en del av bildet. Selv musikeren Amanda Palmer, kjent for sin åpenhet og gode forhold til fansen, sa, «Det eneste området der jeg ikke var åpen for -innspill var i skrivingen, musikken i seg selv».[109] +innspill var i skrivingen, musikken i seg selv».[109]

    Mens tankene umiddelbart rettes mot å skape ting i fellesskap og remiksing når vi hører ordet samarbeid, kan du også involvere andre i kreative prosesser på mer uformelle måter, ved å dele halvferdige ideer og tidlige utkast, og ha direkte kontakt med de som følger med når en ruger ut ideer og får tilbakemeldinger. Såkalt «offentlighetslaging» åpner døren -for å la folk føle seg mer involvert i ditt kreative arbeid.[110] Og det viser en ikke-beskyttende tilnærming til +for å la folk føle seg mer involvert i ditt kreative arbeid.[110] Og det viser en ikke-beskyttende tilnærming til ideer og informasjon. Stephen Covey (berømt for The 7 Habits of Highly Effective People) kaller dette overflodsmentalitet – å behandle ideer som noe det finnes rikelig av, og det kan skape et miljø der samarbeid -blomstrer.[111] +blomstrer.[111]

    Det er ikke bare en måte å involvere folk i hva du gjør. Det sentrale er å finne en måte for folk å bidra på deres betingelser, nødet av sin egen -motivasjon.[112] Hvordan det arter seg, +motivasjon.[112] Hvordan det arter seg, varierer vidt, avhengig av prosjektet. Ikke alle tiltak gjort med Creative Commons kan være Wikipedia, men enhver oppgave kan finne måter å invitere publikum med på hva som gjøres. Målet for alle former for samarbeid er å bevege seg bort fra å tenke på forbrukere som passive mottakere av innholdet -ditt, og ta imot deres aktive deltagelse.[113] -


    [39] +ditt, og ta imot deres aktive deltagelse.[113] +


    [39] Alex Osterwalder og Yves Pigneur, Business Model Generation (Hoboken, NJ: John Wiley and Sons, 2010), 14. En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig på http://strategyzer.com/books/business-model-generation. -

    [40] Cory Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free: Laws for the Internet Age (San Francisco, CA: McSweeney’s, 2014) 68. -

    [41] Ibid., 55. -

    [42] Chris Anderson, Free: How Today’s Smartest Businesses Profit by Giving Something for Nothing, nytt opplag med nytt forord (New York: Hyperion, 2010), 224. -

    [43] Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 44. -

    [44] Amanda Palmer, The Art of Asking: Or How I Learned to Stop Worrying and Let People Help (New York: Grand Central, 2014), 121. -

    [45] Chris Anderson, Makers: The New Industrial Revolution (New York: Signal, 2012), 64. -

    [46] David Bollier, Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of the Commons (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 70. -

    [47] Anderson, Makers, 66. -

    [48] Bryan Kramer, Shareology: How Sharing Is Powering the Human Economy (New York: Morgan James, 2016), 10. -

    [49] Anderson, Free, 62. -

    [50] Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 38. -

    [51] Bollier, Think Like a Commoner, 68. -

    [52] Anderson, Free, 86. -

    [53] Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 144. -

    [54] Anderson, Free, 123. -

    [55] Ibid., 132. -

    [56] Ibid., 70. -

    [57] James Surowiecki, The Wisdom of Crowds (New York: Anchor Books, 2005), 124. Surowiecki uttaler: «Målestokken på hvor vellykket lover og kontrakter er, er hvor sjelden de må hentes frem.» -

    [58] Anderson, Free, 44. -

    [59] Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 23. -

    [60] Anderson, Free, 67. -

    [61] Ibid., 58. -

    [62] Anderson, Makers, 71. -

    [63] Clay Shirky, Cognitive Surplus: How Technology Makes Consumers into Collaborators (London: Penguin Books, 2010), 78. -

    [64] Ibid., 21. -

    [65] Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 43. -

    [66] William Landes Foster, Peter Kim og Barbara Christiansen, «Ten Nonprofit Funding Models», Stanford Social Innovation Review, Spring 2009, http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models. -

    [67] Shirky, Cognitive Surplus, 111. -

    [68] Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 30. -

    [69] Jim Whitehurst, The Open Organization: Igniting Passion and Performance (Boston: Harvard Business Review Press, 2015), 202. -

    [70] Anderson, Free, 71. -

    [71] Ibid., 231. -

    [72] Ibid., 97. -

    [73] Anderson, Makers, 107. -

    [74] Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 89. -

    [75] Ibid., 92. -

    [76] Anderson, Free, 142. -

    [77] Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 32. -

    [78] Bollier, Think Like a Commoner, 150. -

    [79] Ibid., 134. -

    [80] Dan Ariely, Predictably Irrational: The Hidden Forces That Shape Our Decisions, rev. ed. (New York: Harper Perennial, 2010), 109. -

    [81] Austin Kleon, Show Your Work: 10 Ways to Share Your Creativity and Get Discovered (New York: Workman, 2014), 93. -

    [82] Kramer, Shareology, 76. -

    [83] Palmer, Art of Asking, 252. -

    [84] Whitehurst, Open Organization, 145. -

    [85] Surowiecki, Wisdom of Crowds, 203. -

    [86] Surowiecki, Wisdom of Crowds, 203. -

    [87] Bollier, Think Like a Commoner, 25. -

    [88] Ibid., 31. -

    [89] Shirky, Cognitive Surplus, 112. -

    [90] Surowiecki, Wisdom of Crowds, 124. -

    [91] Kleon, Show Your Work, 127. -

    [92] Palmer, Art of Asking, 121. -

    [93] Ariely, Predictably Irrational, 87. -

    [94] Ibid., 105. -

    [95] Ibid., 36. -

    [96] Jono Bacon, The Art of Community, 2. utgave (Sebastopol, CA: O’Reilly Media, 2012), 36. -

    [97] Palmer, Art of Asking, 98. -

    [98] Whitehurst, Open Organization, 34. -

    [99] Surowiecki, Wisdom of Crowds, 200. -

    [100] Bollier, Think Like a Commoner, 29. -

    [101] Giana Eckhardt og Fleura Bardhi, «The Sharing Economy Isn’t about Sharing at All», Harvard Business Review (nettsted), 28. januar 2015, http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all. -

    [102] Lisa Gansky, The Mesh: Why the Future of Business Is Sharing, ny utgave med ny epolog (New York: Portfolio, 2012). -

    [103] David Lee, «Inside Medium: An Attempt to Bring Civility to the Internet», BBC News, 3. mars 2016, http://www.bbc.com/news/technology-35709680. -

    [104] Anderson, Makers, 148. -

    [105] Shirky, Cognitive Surplus, 164. -

    [106] Whitehurst, forord til Open Organization. -

    [107] Shirky, Cognitive Surplus, 144. -

    [108] Ibid., 154. -

    [109] Palmer, Art of Asking, 163. -

    [110] Anderson, Makers, 173. -

    [111] Tom Kelley og David Kelley, Creative Confidence: Unleashing the Potential within Us All (New York: Crown, 2013), 82. -

    [112] Whitehurst, forord til Open Organization. -

    [113] Rachel Botsman og Roo Rogers, What’s Mine Is Yours: The Rise of Collaborative Consumption (New York: Harper Business, 2010), 188.

    Kapittel 3. Creative Commons-lisensene

    @@ -2580,7 +2581,7 @@ raskere ytelse, til kort for å lage programmer til Internett av ting, iklebare ting og 3D-printing (3D-utskrift). Hele spekteret av offisielle Arduino-produkter inkluderer kort, moduler (en mindre formfaktor av klassiske kort), skjold (shield) (elementer som kan kobles til et kort for å -gi den ekstra funksjoner) og byggesett.[114] +gi den ekstra funksjoner) og byggesett.[114]

    Arduinos fokus er på høykvalitetskort, bra utformet støttemateriell og forming av fellesskapet. Dette fokuset er én av nøklene til suksessen. Det å @@ -2627,7 +2628,7 @@ lukket. Et Arduino-blogginnlegg fra 2013 av en av grunnleggerne Massimo Banzi, med tittelen «Send In the Clones», er til stor hjelp for å forklare hele kompleksiteten hvilken effekt varemerkingen deres har hatt, ved å skille mellom offisielle kort og de som er kloner, avledet, kompatible -og forfalskninger.[115] +og forfalskninger.[115]

    For David er en spennende del av Arduino hvordan den gjør det mulig for så mange å tilpasse teknologi på mange forskjellige måter. Teknologi åpner @@ -2644,7 +2645,7 @@ er en ferdighet som alle burde lære», sier Tom. Til slutt, for Arduino, å bli åpne har vært bra for forretningen – bra for produktutvikling, bra for distribusjon, bra for prising og bra for produksjon. -


    Kapittel 5. Ártica

     

    +


    Kapittel 5. Ártica

     

    Ártica gir kurs på nettet og konsulenttjenester fokusert på hvordan du bruker digital teknologi til å dele kunnskap og muliggjøre samarbeid i kunst og kultur. Grunnlagt i 2011 i Uruguay. @@ -3191,7 +3192,7 @@ deres er enkel: Å gi leserne en pålitelig kilde til bevisbasert informasjon.

    Andrew jobbet hardt for å gjenoppfinne en metodikk for å lage pålitelig, troverdig innhold. Han innførte strenge nye arbeidsrutiner, prinsipper og -koder for utføringen.[116] Disse inkluderer +koder for utføringen.[116] Disse inkluderer full åpenhet om hvem hver forfatter er (med sin relevante kompetanse); hvem som finansierer forskningen deres; og om det er noen potensielle eller faktiske interessekonflikter. Viktig er det også hvor innholdet kommer fra, @@ -3275,7 +3276,7 @@ bidrar til bedre informerte borgere, og forbedret demokrati rundt om i verden. Dets åpne forretningsmodell og bruk av Creative Commons viser hvordan det er mulig å bygge opp både et offentlig gode, og skaffe operasjonelle inntekter samtidig. -


    Kapittel 9. Cory Doctorow

     

    +


    Kapittel 9. Cory Doctorow

     

    Cory Doctorow er en science fiction-forfatter, aktivist, blogger og journalist med base i USA.

    http://craphound.com og http://boingboing.net @@ -3614,9 +3615,9 @@ flere forskere og institusjoner vil gjøre den til sin valgte lisens. Interface) som gjør det mulig å hente data fra Figshare, og bruke det i andre programmer. Som eksempel delte Mark et Figshare-datasett som viste publiseringsabonnementskostnader betalt av høyere utdanningsinstitusjoner i -Storbritannia til ti store publiseringsforlag.[117] Figshare sitt API muliggjør bruk av den dataen i et program av en +Storbritannia til ti store publiseringsforlag.[117] Figshare sitt API muliggjør bruk av den dataen i et program av en helt annen forsker, som konverterer dataen til en visuelt interessant graf, -hvilket enhver seer kan endre ved å endre variablene.[118] +hvilket enhver seer kan endre ved å endre variablene.[118]

    Gratisversjonen av Figshare har medført et fellesskap av akademikere, som ved jungeltelegrafen og presentasjoner har formidlet og spredt forståelse @@ -3631,7 +3632,7 @@ Creative Commons-lisenser. Mark sier at suksessen handler delvis om å være på rett sted til rett tid. Han tror også at oppdelingen av Figshare sin modell over tid har vært nøkkelen til suksess. Figshare tilbyr nå et helhetlig tjenestetilbud til -forskere, forleggere, og institusjoner.[119] +forskere, forleggere, og institusjoner.[119] Hvis han hadde begrenset seg til inntjening fra «premium»-abonnementer, tror han det ville blitt vanskelig for Figshare.Til å begynne med var deres hovedbrukere akademikere i starten og @@ -3655,7 +3656,7 @@ seg om å tilby en gratis versjon. Figshares prinsipper, og forsvar for åpenhet, er en viktig faktor. Ser en fremover, mener Mark at Figshare ikke bare er en støtte for åpen tilgang til forskning, men at den gjør folk i stand til å samarbeide og gjøre nye funn. -


    Kapittel 11. Figure.NZ

     

    +


    Kapittel 11. Figure.NZ

     

    Figure.NZ er en veldedig bistandsorganisasjon som lager en nettbasert dataplattform myntet på å gjøre data gjenbrukbar og enkel å forstå seg på.

    @@ -3671,7 +3672,7 @@ betalte tjenester til skapere, bidragsytere, sponsing \end{flushright}

    I forskningsartikkelen «Harnessing the Economic and Social Power of Data», presentert på New Zealand Data Futures Forum i -2014,[120] sa Figure.NZ sin grunnlegger +2014,[120] sa Figure.NZ sin grunnlegger Lillian Grace at det er tusenvis av verdifulle og relevante datasett fritt tilgjengelige for oss akkurat nå, men de fleste bruker dem ikke. Hun tenkte gjerne at dette betydde at folk ikke bryr seg om å være informert, men etter @@ -3729,7 +3730,7 @@ forstå. Over tid har hun innsett hvor heldig og viktig denne beslutningen viste seg å bli. New Zealands regjeringen har en åpen tilgang og et lisensieringsrammeverk kalt NZGOAL, som gir veiledning for etater og organer når de legger ut opphavsrettsbeskyttet og ikke-opphavsrettsbeskyttet arbeid -og materiale.[121] Målet er å standardisere +og materiale.[121] Målet er å standardisere lisensiering av arbeid regjeringen har opphavsrett til, og hvordan det kan gjenbrukes igjen, og det gjør den med Creative Commons-lisenser. Som et resultat er 98 prosent av alle forvaltningsorganers data Creative @@ -3797,9 +3798,9 @@ partnere. ASB BANK og Statistics New Zealand er partnere som støtter det Figure.NZ gjør. Som ett eksempel kan det nevnes at deres støtte har gjort Figure.NZ i stand til å opprette Business Figures, en spesiell måte for selskaper å finne nyttige data uten å måtte vite hvilke spørsmål de skal -stille.[122] +stille.[122]

    - Figure.NZ har også faste bidragsytere.[123] + Figure.NZ har også faste bidragsytere.[123] De donerer til formål de bryr seg om, noe som gjør Figure.NZ direkte i stand til å samle data på akkurat disse områdene. Givere har ikke innvirkning på hva som tas med eller ekskluderes. @@ -3880,7 +3881,7 @@ fokusen deres å få Figure.NZs til å fungere i New Zealand, og få «nettverkseffekten» til å rulle – at brukere dramatisk øker egen og andres nytteverdi gjennom sin bruk av tjenesten. Creative Commons er i kjernen av det som gjør denne nettverkseffekten mulig. -


    Kapittel 12. Knowledge Unlatched

     

    +


    Kapittel 12. Knowledge Unlatched

     

    Knowledge Unlatched er et veldedig samfunnsinteresseselskap som bringer biblioteker sammen for å finansiere utgivelser av bøker med åpen tilgang. Grunnlagt 2012 i Storbritannia. @@ -3991,7 +3992,7 @@ Fee-beløpet som er den summen som er innbetalt fra bibliotekene. Forlag gjør trykte bøker, e-Pub og andre digitale versjoner av valgte titler tilgjengelig for medlemsbiblioteker til rabattert pris, noe som avspeiler deres bidrag til Title Fee, og ansporer til -medlemskap.[124] +medlemskap.[124]

    Første runde av denne modellen resulterte i en samling på 28 gjeldende titler fra tretten anerkjente vitenskapelige forlag. Målet var å få med to @@ -4001,7 +4002,7 @@ dollar pr. bok, men til slutt var det nesten tre hundre bibliotek som delte på utgiftene, og pr. bok kom de ned i under 43 dollar pr. bok.

    Creative Commons-versjoner av alle 28 bøker er fremdeles fritt tilgjengelig -på nett.[125] De fleste bøker er lisensiert +på nett.[125] De fleste bøker er lisensiert med CC BY-NC eller CC BY-NC-ND. Forfatterne har kopiretten, ikke forleggeren, og forhandler valg av lisens som del av publiseringsavtalen. Frances har merket seg at de fleste forfattere ønsker å @@ -4067,7 +4068,7 @@ deres blir lest, øker omtalen. Åpen tilgang gjennom frikjøpsunnfangelse genererer mange flere nedlastinger og derfor mer oppmerksomhet. (På hjemmesiden til Knowledge Unlatched, finner du intervjuer med de tjueåtte forfatterne fra den første omgangen i beskrivelsen av erfaring og fordelene -ved å delta.)[126] +ved å delta.)[126]

    Bibliotekenes budsjetter blir stadig presset, delvis på grunn av veksten i journalabonnementer. Selv uten budsjettbegrensninger, beveger akademiske @@ -4116,7 +4117,7 @@ Unlatched-modellen er den innholdsskapende prosessen akkurat det samme som den alltid har vært, men økonomien er forskjellig. For Frances er Knowledge Unlatched knyttet til fortiden, men på vei inn i fremtiden, en utvikling snarere enn en revolusjon. -


    Kapittel 13. Lumen Learning

     

    +


    Kapittel 13. Lumen Learning

     

    Lumen Learning, et selskap til inntekts ervervelse, er myntet på opplæring av utdanningsinstitusjoner i bruk av åpne pedagogiske ressurser (OER - open educational resources). Grunnlagt 2013 i USA. @@ -4137,7 +4138,7 @@ utdanningsteknologistrateg Kim Thanos, skal Lumen Learning forbedre studieresultater, bringe nye ideer til pedagogikken, samt gjøre utdanning rimeligere ved å tilrettelegge det å ta i bruk åpne pedagogiske ressurser. I 2012 slo David og Kim seg sammen om et ekstern prosjektfinansiert prosjekt -kalt Kaleidoscope Open Course Initiative.[127] Det involverte en rekke helt åpne generelle utdanningskurs, fordelt +kalt Kaleidoscope Open Course Initiative.[127] Det involverte en rekke helt åpne generelle utdanningskurs, fordelt på åtte videregående skoler, hovedsakelig med elever i risikosonen. Målet var å redusere lærebokskostnadene, og samarbeide for å forbedre kursene for å hjelpe elevene å lykkes. David og Kim overskred disse målene: Kostnaden @@ -4342,7 +4343,7 @@ forretningsmodeller et voksende felt, der vi alle lærer gjennom deling. Deres viktigste anbefalinger for andre som ønsker å basere seg på åpne modeller, er å forplikte seg til å åpne ressursene offentlig, og la folk vite hvor du står, og ikke vike tilbake. Det er et spørsmål om tillit. -


    Kapittel 14. Jonathan Mann

     

    +


    Kapittel 14. Jonathan Mann

     

    Jonathan Mann er en sanger og låtskriver som er mest kjent som «en-sang-om-dagen»-fyren. Han holder til i USA.

    http://jonathanmann.net og http://jonathanmann.bandcamp.com @@ -4548,7 +4549,7 @@ frivillige designere over hele verden. Så ble Edward permittert i nedgangstiden, noe som viste seg å være en viktig katalysator. Han bestemte seg å gi sin idé en sjanse, og i 2010 lanserte Edward og Sofya Noun-prosjektet med en Kickstarter-kampanje, den gang -Kickstarter var i sin barndom.[128] De +Kickstarter var i sin barndom.[128] De trodde det ville være en god måte å introdusere deres idé for det globale nettsamfunnet. Målet var å få inn 1 500 dollar, men på tjue dager de fikk over 14 000 dollar. Da skjønte de at idéen deres hadde potensiale til å bli @@ -4635,7 +4636,7 @@ denne gangen, ettersom det stiller opp med en større andel av tjenesten til brukeren.

    Noun-prosjektet prøver å være helt åpne om hvilken struktur godtgjøringen -har.[129] De pleier å overkommunisere dette +har.[129] De pleier å overkommunisere dette overfor innholdsleverandørene da tillitsbygging har høyeste prioritet.

    For de fleste innholdsleverandører som bidrar til Noun-prosjektet er det @@ -4693,7 +4694,7 @@ designerens navn og profilside. Hver profil viser hele samlingen deres. Brukerne kan også søke i ikonene etter designerens navn.

    Noun-prosjektet bygger også fellesskap gjennom Iconathoner – -hackathon/utviklersamlinger med fokus på ikoner.[130] I samarbeid med en sponsororganisasjon kommer Noun-prosjektet opp +hackathon/utviklersamlinger med fokus på ikoner.[130] I samarbeid med en sponsororganisasjon kommer Noun-prosjektet opp med et tema (f.eks. bærekraftig energi, matbank, gerilja-dyrking, menneskerettigheter) og en liste over ikoner som trengs. Designere blir så invitert til å lage ikoner på arrangementet, og resultatet gjøres om til @@ -4707,7 +4708,7 @@ og innhold som er en strategisk blanding av gratis og betalt,og samtidig være tro mot sitt oppdrag – å skape, dele og feire verdens visuelle språk. Å integrere Creative Commons i modellen har vært nøkkelen til å nå dette målet. -


    Kapittel 16. Open Data-instituttet

     

    +


    Kapittel 16. Open Data-instituttet

     

    Open Data Institute er et uavhengig nonprofit foretak som kobler, utstyrer og inspirerer folk rundt om i verden til å innovere med data. Grunnlagt i 2012 i Storbritannia. @@ -4755,7 +4756,7 @@ og åpne-data-initiativer.) Den fortsetter med å si at ODI vil –

  • hjelpe britiske bedrifter Ã¥ bruke Ã¥pne data; og

  • - vise hvordan Ã¥pne data kan forbedre offentlige tjenester.[131] + vise hvordan Ã¥pne data kan forbedre offentlige tjenester.[131]

    • ODI er veldig klar pÃ¥ hvordan de ønsker Ã¥ lage Ã¥pne forretningsmodeller, og definere hva dette betyr. Jeni Tennison, ODIs tekniske direktør, sier det @@ -4797,7 +4798,7 @@ selskaper og offentlige organisasjoner som betaler £ 2200 Ã¥ret. Kommersielle medlemmer har større muligheter til Ã¥ koble seg til og samarbeide, utnytte fordelene med Ã¥pne data, og Ã¥pne opp for nye forretningsmuligheter. (Alle medlemmer er listet pÃ¥ nettsiden -deres.)[132] +deres.)[132]

    ODI gir standardiserte opplæringskurs i åpne data der alle kan melde seg på. Den opprinnelige idéen var å tilby et intensivt og akademisk kurs i åpne @@ -4866,7 +4867,7 @@ liten avgift for å være en del av nettverket, og bruke varemerket. ODI driver også programmer for å bistå gründerforetak i Storbritannia og Europa for å utvikle bærekraftig virksomhet rundt åpne data, der de tilbyr veiledning, gir råd,opplæring, og til og med skaffer -kontorlokaler. [133] +kontorlokaler. [133]

    En stor del av ODIs forretningsmodell dreier seg om å bygge fellesskap. Medlemskap, opplæring, konferanser, konsulenttjenester, noder og @@ -4880,7 +4881,7 @@ som skjer ansikt til ansikt. vurdere de juridiske, praktiske, tekniske og sosiale aspektene av deres åpne data. Hvis det er av høy kvalitet, kan organisasjonen oppnå ODIs Open Data Certificate, et globalt anerkjent merke som signaliserer at deres åpne data -er nyttige, pålitelige, tilgjengelige, synlige og støttet.[134] +er nyttige, pålitelige, tilgjengelige, synlige og støttet.[134]

    Atskilt fra kommersielle aktiviteter, genererer ODI finansiering med forskningsmidler. Forskning omfatter å dokumentere virkningen av åpne data, @@ -4926,8 +4927,8 @@ ODI-noder og ODI-oppstart har generert siden de ble med i ODI-programmet: £ Totalt antall åpne datasertifikater opprettet: 151 000

  • Totalt antall personer trent av ODI og nodene siden ODI startet: 5 -080[135] -


    • Kapittel 17. OpenDesk

     

    +080[135] +


    Kapittel 17. OpenDesk

     

    Opendesk er et inntektsbasert selskap som tilbyr en nettplattform som kobler sammen møbeldesignere verden over med kunder og lokale beslutningstakere som virkeliggjør designene. Grunnlagt i 2014 i Storbritannia. @@ -4997,7 +4998,7 @@ selv bestemme seg for hvor åpen eller lukket de ønsker å være. For det meste elsker designere tanken på å dele innhold. De forstår at du får positive tilbakemeldinger når du blir referert til, det Nick og Joni kalte «omdømme-glød». Og Opendesk gjør en fantastisk jobb med å -profilere designere.[136] +profilere designere.[136]

    Mens designere i hovedsak synes personlig deling er greit, er det et problem at noen tar design og produksjon av møbler i bulk, mens designeren ikke @@ -5018,7 +5019,7 @@ dem. Joni sa: «Å finne et helt nettver var ganske enkelt fordi vi bygget en hjemmeside hvor folk kunne skrive inn hva de var i stand til å gjøre. Vi har virkelig hatt fremdrift ved å bygge fellesskapet ved å lære av skaperfellesskapet». Opendesk har nå -samarbeid med hundrevis av skapere i land over hele verden.[137] +samarbeid med hundrevis av skapere i land over hele verden.[137]

    Produsentene er en viktig del av Opendesks forretningsmodell. Modellen deres bygger på sitater fra produsentene. Her er hvordan det vises på @@ -5053,7 +5054,7 @@ produsentene gjerne ha med montering på stedet, og designere kan tilby skreddersydde designalternativer)

  • lokale merverdiavgifter (avhengig av hvor kunden og produsenten -er)[138] +er)[138]

    • De gÃ¥r sÃ¥ i detalj om hvordan produsentens tilbud settes sammen:

    @@ -5114,7 +5115,7 @@ Opendesk, og forretningsmodellen for « de engasjerende strategene og utøverne som kjennetegner denne nye bevegelsen. De har et eget Open Making-nettsted, som omfatter et manifest, en feltveiledning og en invitasjon til å bli involvert i Open -Making-fellesskapet.[139] Folk kan sende inn +Making-fellesskapet.[139] Folk kan sende inn idéer og diskutere prinsipper og forretningspraksis de ønsker å se brukt.

    Nick og Joni snakket mye med oss om åndsverk (Intellectual Property (IP)) og @@ -5165,7 +5166,7 @@ gjennom Opendesk. forretningsmodell vært bygd på ærlighet, åpenhet og inkludering. Som Nick og Joni beskriver det, legger de ut idéer som får trekkraft - og deretter stoler de på folk. -


    Kapittel 18. OpenStax

     

    +


    Kapittel 18. OpenStax

     

    OpenStax er en ideell organisasjon som gir gratis, åpent lisensierte lærebøker for innledende collegekurs med mange innregistrerte, og Advanced Placement-kurs. Grunnlagt i 2012 i USA. @@ -5214,7 +5215,7 @@ produsere høy kvalitets, fagfellevurderte fullfarge lærebøker som skulle være tilgjengelig gratis for de ti mest benyttede collegekursene i landet. I dag nærmer det seg raskt dette antallet. Det finnes data som beviser suksessen til deres opprinnelige anslag for hvor mange studenter de kunne -hjelpe, og hvor mye penger de kunne hjelpe til med å få spart.[140] Profesjonelt produsert innhold skalerer raskt. Alt +hjelpe, og hvor mye penger de kunne hjelpe til med å få spart.[140] Profesjonelt produsert innhold skalerer raskt. Alt uten at noen sto for salget!

    OpenStax lærebøker er alle Attribution (CC BY)-lisensiert, og hver lærebok @@ -5242,7 +5243,7 @@ videre. gjennom bruk av OpenStax lærebøker: Det er til og med en lærebok-sparekalkulator som de kan bruke for å se hvor mye elevene ville spare. OpenStax holder en løpende liste over institusjoner som har tatt i -bruk sine lærebøker.[141] +bruk sine lærebøker.[141]

    I motsetning til tradisjonelle utgiveres monolittiske tilnærming med å kontrollere immateriell eiendomsrett, distribusjon, og så mange andre @@ -5402,7 +5403,7 @@ effekten bøkene deres har på læringseffektiviteten, utholdenheten og fullførelsen. Ved å bygge på en åpen forretningsmodell basert på Creative Commons, gjør OpenStax det mulig for alle studenter som ønsker å skaffe seg en utdanning å kunne få den. -


    Kapittel 19. Amanda Palmer

     

    +


    Kapittel 19. Amanda Palmer

     

    Amanda Palmer er en musiker, kunstner og skribent. Basert i USA.

    http://amandapalmer.net @@ -5416,7 +5417,7 @@ en utdanning å kunne få den. \end{flushright}

    Siden starten på sin karrière, har Amanda Palmer vært på det hun kaller en «planløs reise», kontinuerlig eksperimenterende med å finne nye -måter å opprettholde sitt skapende arbeid på.[142] +måter å opprettholde sitt skapende arbeid på.[142]

    I sin bestselgerbok, «The Art of Asking», formulerer Amanda nøyaktig hva hun har vært, og hva hun fortsetter å strebe etter – @@ -5581,7 +5582,7 @@ relasjon. Sett slik, er det Amanda gjør i dag ikke så forskjellig fra hva hun gjorde som ung gateartist. Hun deler sin musikk og andre kunstneriske gaver. Hun deler seg selv. Og istedenfor å presse folk til å hjelpe henne, lar hun dem gjøre det. -


    Kapittel 20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)

     

    +


    Kapittel 20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)

     

    PLOS (Public Library of Science) er en ideell organisasjon som utgir et bibliotek av akademiske tidsskrifter og annen vitenskapelig litteratur. Grunnlagt i år 2000 i USA. @@ -5794,11 +5795,11 @@ endringer. mer og mer informasjon ut til leserne, noe som gir opplevelsen av å føle at man drikker fra en brannslange. For å begrense dette aggregerer og tilrettelegger PLOS innhold fra PLOS sine tidsskifter og sitt nettverk av -blogger.[143] De tilbyr også Article-Level +blogger.[143] De tilbyr også Article-Level Metrics, som hjelper brukere med å vurdere hvilken forskning som er mest relevant for selve feltet, basert på ulike indikatorer som bruk, sitater, sosiale bokmerker og formidlingsaktivitet, omtale i media og blogger, -diskusjoner og rangeringer.[144] Louise +diskusjoner og rangeringer.[144] Louise mener at tidskriftsmodellen kan utvikle seg til å gi en mer brukervennlig og interaktiv brukeropplevelse, inkludert en måte for leserne å kommunisere med forfattere på. @@ -5822,7 +5823,7 @@ kvalitetsartikler kan leses gratis.

    Til slutt, for PLOS, forfatterne og leserne, er suksessen å gjøre forskning overskuelig, tilgjengelig og reproduserbar, til fremme av vitenskap. -


    Kapittel 21. Rijksmuseum

     

    +


    Kapittel 21. Rijksmuseum

     

    Rijksmuseum er det nederlandske nasjonale museum for kunst og historie. Grunnlagt år 1800, i Nederland.

    @@ -5868,7 +5869,7 @@ de hundre viktigste gjenstandene i Rijksmuseums samlinger? Det førte til slutt til at: Hvorfor ikke legge hele samlingen ut på nettet?

    Deretter sier Lizzy, Europeana kom. Europeana er Europas digitale bibliotek, -museum og arkiv for kulturarv.[145] Som en +museum og arkiv for kulturarv.[145] Som en nettportal til museumsamlinger over hele Europa, hadde Europeana blitt en viktig nettplattform. I oktober 2010 utga Creative Commons CC0 og dets offentlige domenemerke som verktøy folk kan bruke som gratis, fri for kjente @@ -5945,7 +5946,7 @@ opprette en ny tilstedeværelse på nettet som ville være forskjellig fra alle andre museers. I tillegg til omstruktureringen av deres viktigste nettsted til å være mobilvennlig og knyttet opp mot enheter som iPad, har Rijksmuseum også laget Rijksstudio, hvor brukere og kunstnere kan bruke og gjøre -forskjellige ting med Rijksmuseums samling.[146] +forskjellige ting med Rijksmuseums samling.[146]

    Rijksstudio gir brukere tilgang til over 200 000 digitale høykvalitetsgjengivelser av mesterverk fra samlingen. Brukere kan forstørre @@ -5979,10 +5980,10 @@ Rijksstudio. De samarbeider også med DIY-markedet Etsy (DIY - Do It Yourself) for å inspirere folk til å selge sine kreasjoner. Et markant eksempel som du finner på Etsy er en kimono designet av Angie Johnson, som brukte et bilde av et forseggjort kabinett sammen med et oljemaleri av Jan -Asselijn kalt Den truede svanen (The Threatened Swan).[147] +Asselijn kalt Den truede svanen (The Threatened Swan).[147]

    I 2013 organiserte Rijksmuseum sin første høyprofilerte designkonkurranse, -kjent som Rijksstudio-prisen.[148] Med +kjent som Rijksstudio-prisen.[148] Med oppfordringen Make Your Own Masterpiece, inviterte konkurransen publikum til å bruke Rijksstudios bilder til å lage nye kreative design. En jury av kjente designere og medarbeidere ved museet valgte ut ti finalister og tre @@ -5990,7 +5991,7 @@ vinnere. Den endelige belønningen var en premie på 10 000 euro. Den andre konkurransen i 2015 tiltrakk seg svimlende 892 førsteklasses bidrag. Noen prisvinnere endte opp med å få sitt arbeid solgt gjennom Rijksmuseum-butikken, som 2014-bidraget med sminke basert på et bestemt -fargevalg fra et kunstverk.[149] Rijksmuseum +fargevalg fra et kunstverk.[149] Rijksmuseum har vært begeistret for resultatene. Bidragene spenner fra det morsomme til det merkelige til det inspirerende. Den tredje internasjonale konkurransen om Rijksstudio-prisen startet i September 2016. @@ -6030,9 +6031,9 @@ tilgang og bruk av samlingen har generert en stor markedsføringsverdi - langt mer enn den tidligere praksisen med å kreve betaling for tilgang og bruk. Lizzy oppsummerer sine erfaringer: «Gi bort og få noe i retur. Gavmildhet gjør at folk gjerne blir med og hjelper til.» -


    Kapittel 22. Shareable

     

    +2015-prisen: http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2015

    Kapittel 22. Shareable

     

    Shareable er en nettmagasin om deling. Etablert i 2009 i USA.

    http://www.shareable.net @@ -6226,7 +6227,7 @@ tilgjengelig.

    Som fysikere var Mark og hans kolleger tilhengere av fri programvare. For å lage frie og åpne bøker tok de i bruk Free Software Foundations GNU Free -Documentation License.[150] For å skrive +Documentation License.[150] For å skrive bøkene valgte de LaTeX, et typesettingsprogram som brukes til å publisere vitenskapelige dokumenter. Over en periode på fem år produserte High School Science-prosjektet lærebøker i matematikk og naturvitenskap for 10. til @@ -6247,7 +6248,7 @@ men ikke mange nok til å møte behovet. åpen-utdanningsaktivister til et lite men livlig møte i Cape Town. Ett resultatet var Cape Town Open Education Declaration, en erklæring om prinsipper, strategier og engasjement for å hjelpe den -åpne-utdanningsbevegelsen til å vokse.[151] +åpne-utdanningsbevegelsen til å vokse.[151] Shuttleworth inviterte også Mark til å gjennomføre et åpent innholdsprosjekt for alle fag i K-12 på engelsk. Det prosjektet ble til Siyavula.

    @@ -6273,7 +6274,7 @@ og dermed trygge å dele, og fri fra juridiske tilbakeslag. lærere kunne remikse og redigere innholdet. Mark og hans team måtte komme opp med et åpent redigerbart format, og levere redigeringsverktøy. De endte opp med å legge alle bøkene de hadde kjøpt og skrevet på en plattform som -heter Conexions.[152] Siyavula lærte opp +heter Conexions.[152] Siyavula lærte opp mange lærere til å bruke Connexions, men det viste seg å være for komplisert, og lærebøker ble sjelden redigert.

    @@ -6379,7 +6380,7 @@ laget for klassene 4. til 6. og senere for klasse 7. til 9. I samarbeid med, og sponset av Sasol Inzalo Foundation, har Siyavula produsert en rekke arbeidsbøker for naturvitenskap og teknologi for 4. til 6.-klasse, kalt Thunderbolt Kids, som bruker en morsom -tegneseriestil.[153] Det er et komplett +tegneseriestil.[153] Det er et komplett pensum som også har med lærerens veiledninger og andre ressurser.

    Gjennom denne erfaringen lærte Siyavula at de kunne få sponsorer til å @@ -6450,7 +6451,7 @@ betyr at de kan oppfylle sin sosiale oppgave, i tillegg til at de kan de bygge inntektsgivende tjenester for å opprettholde kontinuerlig drift av Siyavula. I åpne forretningsmodeller har Mark og Siyavula måttet gå noen runder noen ganger, men både han og selskapet er blitt sterkere av det. -


    Kapittel 24. SparkFun

     

    +


    Kapittel 24. SparkFun

     

    SparkFun er en nettbasert elektronikkforhandler som spesialiserer seg på åpen maskinvare. Grunnlagt i 2003 i USA.

    @@ -6862,7 +6863,7 @@ trengte kvalitetsmusikk som var god å lytte til, men ikke nødvendigvis slagere, litt som en radio uten DJ. Dette åpnet en ny mulighet for Tribe of Noise. De startet sin i-butikken Music Service, og brukte musikk (lisensiert med CC BY-SA) lastet opp av Tribe of Noise sitt fellesskap av -musikere.[154] +musikere.[154]

    I de fleste land blir kunstnere, forfattere og musikere med i en vederlagsorganisasjon som administrerer lisensiering, og hjelper til med å @@ -6905,7 +6906,7 @@ inneholder den samlede spillelisten 350 sanger så musikerens andel er 5/350 = 1,43 %. Lisensavgiften man er enige med denne forhandleren om er US dollar 12 pr. måned pr. play-out. Så hvis 42,5 % deles med Tribes musikere i denne spillelisten, og din del er 1,43 %, ender du opp med US dollar 12 * 1000 -butikker * 0.425 * 0.0143 = US dollar 73 pr. måned.[155] +butikker * 0.425 * 0.0143 = US dollar 73 pr. måned.[155]

    Tribe of Noise har en annen modell som ikke involverer Creative Commons. I en undersøkelse med medlemmer sa de fleste de likte eksponeringen som bruk @@ -6992,7 +6993,7 @@ kan kun gjøre det hvis de har et spenstig og levende samfunn, med folk som tror at Tribe of Noise-laget har til hensikt å ivareta deres interesser. Creative Commons gjør det mulig å opprette en ny forretningsmodell for musikk, en modell basert på tillit. -


    Kapittel 27. Wikimedia-stiftelsen

     

    +


    Kapittel 27. Wikimedia-stiftelsen

     

    Wikimedia-stiftelsen er den ideelle organisasjonen som huser Wikipedia med søsterprosjekter. Grunnlagt i 2003 i USA.

    @@ -7107,7 +7108,7 @@ Wikipedia-arbeid så bra som det er, men det finnes ingen enkel forklaring. «I en bevegelse som er like stor som vår, er det et utrolig mangfold av motivasjoner», sa Stephen. Det er for eksempel en redaktør av den engelske Wikipedia-utgaven som har rettet en enkel -grammatisk feil i artikler mer enn førtiåtte tusen ganger.[156] Bare en brøkdel av Wikipedia-brukere er også +grammatisk feil i artikler mer enn førtiåtte tusen ganger.[156] Bare en brøkdel av Wikipedia-brukere er også redaktører. Redigering er ikke den eneste måten å bidra til Wikipedia. «Noen donerer tekst, noen donerer bilder, noen donerer økonomisk», fortalte Stephen oss. «De er alle @@ -7151,7 +7152,7 @@ offentlige ressurser. «Internett har ma det mangler de digitale motstykkene til parker og åpne offentlige områder», sa Stephen. «Wikipedia har klart å bli et slikt åpent offentlig område.» -


    \chapter*{Bibliografi}\addcontentsline{toc}{chapter}{Bibliografi}

    +


    \chapter*{Bibliografi}\addcontentsline{toc}{chapter}{Bibliografi}

    Alperovitz, Gar. What Then Must We Do? Straight Talk about the Next American Revolution; Democratizing Wealth and Building a Community-Sustaining Economy from the Ground Up. White River Junction, VT: Chelsea Green, 2013.