monopolene.
</p><p>
For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
-tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II
-Plus ble lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er
-også året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 —
-en valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
+tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: i 1979 lanseres
+Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også
+året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980. En
+valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
-Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — vedtok lignende reformer i
-fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over.
- </p><p>
- Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre før alt dette
-med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med
-begrunnelsen om at monopoler var dårlige i seg selv — ved å presse ut
-konkurrenter, med å lage <span class="quote">«<span class="quote">økonomikrøll på grunn av størrelse</span>»</span>
-(når et selskap er så stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv
-tilsynelatende er ute av stand til å løse problemene), og ved å ufarliggjøre
-sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye
-ondskap.
+Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — fortsatte med å vedta lignende
+reformer, som til slutt spredte seg verden over.
+ </p><p>
+ Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med
+lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen om
+at monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter,
+skaper <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsulemper</span>»</span> (når et selskap er så stort at deler
+av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å
+løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at
+selskapene kan komme unna med mye ondskap.
</p><p>
Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
-of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ
+of Appeals. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ
lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
-ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere,
-gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
-leverandører, miljø og arbeidere.
+ved å ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere,
+gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører,
+miljø og arbeidere.
</p><p>
- Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
+ Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
-penger tjener monopolistene â\80\93 og jo mer overskuddskapital hadde de til
+penger tjener monopolistene â\80\94 og jo mer overskuddskapital hadde de til
rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
</p><p>
Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
-teoriene ble fanget opp for å danne en sammenhengende ideologi som hevet
-ulikhet til en dyd.
+teoriene ble knyttet sammen for å danne en sammenhengende ideologi som
+løftet frem ulikhet til en dyd.
</p><p>
I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
-like raske som Internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap
-for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige
-holdninger uten å trenge kapitalen til å opprettholde et
+like raske som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et
+maskinlæringsselskap for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i
+offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et
flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
-detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære
+vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe
Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
-opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter,
-fordelen av å være først på markedet, og så videre.
+opphausede unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
+å være først på markedet, og så videre.
</p><p>
Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
-<span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra
profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
-aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
+aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje har
gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
var ulovlig, men ikke lenger er det.
</p><p>
For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
-deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre, da er
-det rimelig å anta at disse fakta henger sammen. Teknologikonsentrasjon kan
-lett forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter — men
-bare hvis du er villig til å gjøre noe med uregulerte markeder som tenderer
-mot monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
-røykingen deres ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har
-skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med
-overbevisende forklaringer på monopol i teknologibransjen som sikrer
-fortsatt tro på kapitalismen.
+det deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre,
+da er det rimelig å anta at disse fakta henger sammen.
+Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten å ty til radikale teorier om
+nettverkseffekter — men bare hvis du er villig til å gjøre noe med
+uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang røyker
+kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forårsaket deres kreft
+(<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte
+markeder en hel samling med overbevisende forklaringer på monopol i
+teknologibransjen som sikrer fortsatt tro på kapitalismen.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
- Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
-er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
-og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
-velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
+ Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er
+en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en felles idé og få den
+til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående
+amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
<span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
</p><p>
Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
-glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst
-gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven og at
+glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst
+gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at
strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
selskap i retten.
</p><p>
maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
</p><p>
Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
-storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
-landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
-person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
+storteknologien. I 1989 overvåket Stasi — det østtyske hemmelige politiet —
+hele landet, et enormt foretagende som rekrutterte hver sekstiende person
+til å tjene som informant eller etterretningsagent.
</p><p>
I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
-1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
-amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet — vi
-vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i
-NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
+1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da tallet forutsetter at
+hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette
+prosjektet — vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene
+som er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
</p><p>
Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
-dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
-overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingstene og tjenestene de kobler seg
-til, og utfører møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging
-av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
+dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
+overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg
+til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir
+logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
-effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
-overvåkingsprosjekter i stor grad er lite effektive for å målrette reklame:
-Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, som folk som har til hensikt å
-kjøpe et kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen
-hvis basisandelen bare er én av en million med et instrument som har en
-nøyaktighet på bare 99 %, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999
-falske positiver.
+effektivt for mye av samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
+stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå
+terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap,
+er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis basisandelen
+bare er én av en million med et instrument som har en nøyaktighet på bare 99
+%, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999 falske positiver.
</p><p>
La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
samfunn.
</p><p>
- Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien som suger
-til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
-Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
-at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
-ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille mellom
-statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av hverandre.
+ Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som
+suger til data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i
+symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og
+spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens
+aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det
+er intet klart skille mellom statlig overvåking og
+overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre.
</p><p>
For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
-Amazons dings for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
+Amazons hjemmeovervåkingsenhet: dørklokken Ring og den tilhørende appen
Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
<span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
-du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
-forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler.
+du rett</a>. Ring har blitt en, <span class="emphasis"><em>de facto</em></span> og
+uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller
+regler.
</p><p>
- I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
-konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
+ I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde
+inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der
myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
-kriminalitet til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som
-vurderer en overvåkningsdørklokke, men ikke er overbevist om at nabolaget
-deres er så farlig at det trengs.
+kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise
+enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om
+at nabolaget sitt er så farlig at det trengs.
</p><p>
- Jo mer politiet sprer ordet om overvåkingskapitalisten Ring, jo større
+ Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større
overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
-lobbyvirksomhet mot regler som krever offentlig tilsyn i politiets
+lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn for politiets
overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto
-vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover i andres
-favør, jo mer vil politiet stole på dem.
+vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot dem, jo
+mer vil politiet stole på dem.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
Pizzagate i jej nastepczyni, QAnon, mają szeroko rozpowszechnionych
następców, <span class="emphasis"><em>coś</em></span>, musi trwać nadal.
</p><p>
- But what if there’s another explanation? What if it’s the material
-circumstances, and not the arguments, that are making the difference for
-these conspiracy pitchmen? What if the trauma of living through
-<span class="emphasis"><em>real conspiracies</em></span> all around us — conspiracies among
-wealthy people, their lobbyists, and lawmakers to bury inconvenient facts
-and evidence of wrongdoing (these conspiracies are commonly known as
-<span class="quote">“<span class="quote">corruption</span>”</span>) — is making people vulnerable to conspiracy
-theories?
- </p><p>
- If it’s trauma and not contagion — material conditions and not ideology —
-that is making the difference today and enabling a rise of repulsive
-misinformation in the face of easily observed facts, that doesn’t mean our
-computer networks are blameless. They’re still doing the heavy work of
-locating vulnerable people and guiding them through a series of
-ever-more-extreme ideas and communities.
- </p><p>
- Belief in conspiracy is a raging fire that has done real damage and poses
-real danger to our planet and species, from epidemics <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">kicked off by vaccine
-denial</a> to genocides <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">kicked
-off by racist conspiracies</a> to planetary meltdown caused by
-denial-inspired climate inaction. Our world is on fire, and so we have to
-put the fires out — to figure out how to help people see the truth of the
-world through the conspiracies they’ve been confused by.
- </p><p>
- But firefighting is reactive. We need fire
-<span class="emphasis"><em>prevention</em></span>. We need to strike at the traumatic material
-conditions that make people vulnerable to the contagion of conspiracy. Here,
-too, tech has a role to play.
+ Lecz co zrobić, jeśli jest inne wytłumaczenie? Jeśli są to warunki
+materialne, a nie argumenty, stanowiące różnicę dla tych wygadanych
+zwolenników konspiracji? A co, jeśli trauma spowodowana życiem w
+<span class="emphasis"><em>rzeczywistych konspiracjach</em></span> wszystkiego wokół nas —
+konspiracjach ludzi bogatych, ich lobbystów i prawników, ukrywających
+niewygodne fakty i dowody wykróczeń (te konspiracje są powszechnie znane
+jako <span class="quote">“<span class="quote">korupcja</span>”</span> — tworzy ludzi podatnych na teorie
+konspiracyjne?
+ </p><p>
+ Jeśli to trauma, materialne uwarunkowania a nie „zaraza” ideologiczna
+stanowią dziś różnicę i umożliwiają tworzenienie odpychających dezinformacji
+w obliczu łatwo obserwowalnych faktów, nie oznacza to jeszcze, że nasze
+sieci komputerowe są bez winy. Nadal wykonują one ciężką pracę, polegającą
+na lokalizowaniu osób bezbronnych i prowadzeniu ich przez serię coraz
+bardziej ekstremalnych pomysłów i społeczności.
+ </p><p>
+ Wiara w konspirację to szalejący pożar, który wyrządził już rzeczywiste
+szkody i stał się realnym zagrożeniem dla naszej planety i jej gatunków w
+wyniku epidemii <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">rozpoczętej odmową
+szczepień</a> poprzez ludobójstwa <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">wywołane
+przez rasistowskich konspiratorów</a>. Prowadzi to do planetarnego
+stapiającego wszystko tygla, spowodowanego bezczynnością, zainspirowaną
+zaprzeczeniem problemu klimatycznego. Nasz świat płonie, więc musimy ugasić
+pożary, aby dowiedzieć się, jak pomóc ludziom w zobaczeniu prawdy o świecie
+poprzez spiski, które ich zmyliły.
+ </p><p>
+ Ale gaszenie pożarów jest ma reaktywny charakter. Musimy
+także<span class="emphasis"><em>zapobiegać</em></span> pożarom. Musimy uderzyć w traumatyczne
+warunki materialne, które czynią ludzi podatnymi na zarażenie
+konspiracją. Tutaj również technologia ma do odegrania ważną rolę.
</p><p>
There’s no shortage of proposals to address this. From the EU’s <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terrorist Content Regulation</a>,
which requires platforms to police and remove <span class="quote">“<span class="quote">extremist</span>”</span>