public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen, av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
  14 med flere.
  15     </p><p>
  16       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  17     </p><p>
  18       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  19     </p><p>
  20       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  21     </p><p>
  22       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  23     </p><p>
  24       Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
  25 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  26     </p><p>
  27       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  28     </p><p>
  29       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  30 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  31 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  32 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  33     </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
  34       Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
  35 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
  36 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
  37 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser.
  38     </p><p>
  39       Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt.  Dette
  40 er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
  41 uautorisert misbruk av selskapsmakt.  Det er resultatet av ukontrollert
  42 monopolpraksis og overgrepene den fører til.  Det er systemet som virker som
  43 forventet og etter hensikten.  Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
  44 Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
  45 menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
  46 bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
  47     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  48 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  49     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  50 det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  51 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  52 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  53 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  54   </p><p>
  55     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  56 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  57 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  58 flat jord.
  59   </p><p>
  60     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  61 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  62 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å
  63 undersøke genene dine, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å
  64 avvise.
  65   </p><p>
  66     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  67 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  68 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  69   </p><p>
  70     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  71 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  72 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  73 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  74 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  75 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  76 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  77 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  78 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  79 å overbevise oss.
  80   </p><p>
  81     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  82 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  83 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
  84 dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
  85 fornekte dem.
  86   </p><p>
  87     Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men
  88 de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
  89 å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
  90 disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
  91 polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende
  92 enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
  93   </p><p>
  94     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
  95 fordi de har bedre argumenter?
  96   </p><p>
  97     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  98 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  99 talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
 100 oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
 101 vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere,
 102 vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
 103 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
 104 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
 105 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
 106 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
 107 oppfattelse av hva som er sant.
 108   </p><p>
 109     Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
 110 som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
 111 det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
 112   </p><p>
 113     Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
 114 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
 115 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
 116 slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
 117 og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
 118 ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne
 119 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
 120   </p><p>
 121     Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
 122 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
 123 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
 124 våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 125 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og
 126 gruppene som målbærer dem.
 127   </p><p>
 128     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 129 planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 130 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
 131 av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
 132 blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
 133 derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
 134 å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
 135 konspirasjonsteorier.
 136   </p><p>
 137     Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
 138 må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
 139 for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi ha en rolle.
 140   </p><p>
 141     Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
 142 fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
 143 innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
 144 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 145 teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
 146 selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
 147 regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
 148 å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
 149   </p><p>
 150     Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
 151 løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
 152 over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
 153 spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse
 154 <span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
 155 forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
 156 systemene disse lovene krever.
 157   </p><p>
 158     For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår
 159 alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
 160 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
 161 vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens
 162 jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
 163   </p><p>
 164     Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
 165 fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
 166 rettighetsaktivisme.
 167   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
 168     Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
 169 Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
 170 stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
 171 nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
 172 rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 173 ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
 174 menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
 175 digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 176 for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
 177 har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
 178 beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
 179 om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
 180 <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
 181 for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>.), eller beskyldninger om manglende
 182 oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
 183 kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
 184 rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
 185 side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
 186   </p><p>
 187     Siste variant av kritikken plystrer til takten av
 188 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 189 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
 190 <span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
 191 fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
 192 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
 193 teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
 194 geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
 195 uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
 196 effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å
 197 forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
 198 demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
 199 sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
 200 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår manglende forståelse av dens unike
 201 evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun
 202 har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i
 203 at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun
 204 virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
 205 eksistens.
 206   </p><p>
 207     Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
 208 som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for
 209 å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
 210   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 211     Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best
 212 representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 213 forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
 214 forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
 215 beskyldte aktivistene for å praktisere
 216 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
 217 mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
 218 virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
 219 assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
 220 grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
 221 betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
 222 <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
 223 på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
 224   </p><p>
 225     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 226 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 227 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 228 og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
 229 monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
 230 storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
 231 (eller verre, skumle sammensvergelser).
 232   </p><p>
 233     Settt fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
 234 stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
 235 tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
 236 fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
 237 grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
 238 interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
 239 rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de
 240 kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
 241 rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
 242   </p><p>
 243     Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisem</span>»</span> kommer så med en ny
 244 vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
 245 som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 246 håndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige
 247 innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i å oppfatte nye truslene
 248 som finnes; de er opptatt med å utkjempe forrige århundres teknologikamp.
 249   </p><p>
 250     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
 251   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 252     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
 253 som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 254 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 255 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 256 Google og Facebook selger, er evnen til å overbevise
 257 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
 258 salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart,
 259 meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
 260   </p><p>
 261     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 262 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 263 overvåkningskapitalismen gjør unntak når det gjelder påstandene
 264 storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt — de enorme
 265 overdrivelsene om effekten av produktene i salgsfremstøtene, på nettet og i
 266 seminarer, rettet mot potensielle annonsekjøpere. Kritikken antar at
 267 storteknologien er så god til å påvirke oss som de selv hevder når de selger
 268 påvirkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe;
 269 salgsmateriell ikke er en pålitelig kilde når en skal vurdere et produkts
 270 kvaliteter.
 271   </p><p>
 272     Overvåkningskapitalismen antar at når det kjøpes mye av markedsføringen som
 273 storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
 274 enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 275 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 276 over kommunikasjonen og handelen vår.
 277   </p><p>
 278     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 279 en trussel mot vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert
 280 formulerte forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at
 281 overvåkning bokstavlig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige
 282 data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så
 283 overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en
 284 algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt
 285 daglige liv, og deretter tilpasser systemet nyhetsstrømmen din slik at du
 286 kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle som hentet rett ut av en
 287 femtitallstegneserie, brukt av gale forskere hvis superdatamaskiner
 288 garanterer dem evigvarende og totalt verdensherredømme.
 289   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 290     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 291 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 292 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte med å se på hva vi
 293 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 294   </p><p>
 295     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder
 296 (annonsørene) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy flasket opp på
 297 ufattelige mengder personinformasjon høstet inn uten samtykke, så vil de
 298 være i stand til å overstyre folks rasjonelle valg og styre deres oppførsel,
 299 og slik skape en strøm av kjøp, stemmer ved valg og andre ønskede
 300 resultater.
 301   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 302       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 303 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 304 midler vi går for.
 305     </p></blockquote></div><p>
 306     Men det finnes få indiser på at det er slik overstyring av de rasjonale
 307 evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
 308 leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne
 309 måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
 310 Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
 311   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 312       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 313 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 314 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 315 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 316 er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 317 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 318 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 319 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 320     </p><p>
 321       Overvåkningskapitalisem er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
 322 gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan gjøre
 323 slikt, ved å bruke posisjonssbasert reklame på mobil). De kan målrette
 324 reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
 325 eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
 326 nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg basert på
 327 artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg basert på det du
 328 nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
 329 epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
 330 snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
 331 dette ikke gjøres — ennå).
 332     </p><p>
 333       Dette er veldig ekkelt.
 334     </p><p>
 335       Men det er ikke tankekontroll.
 336     </p><p>
 337       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 338     </p><p>
 339       Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken. Politiske aktører
 340 kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene
 341 deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
 342 etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 343 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
 344 sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 345 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 346 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 347 Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 348     </p><p>
 349       Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
 350 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 351 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 352 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 353 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 354 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 355 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 356     </p><p>
 357       I og med at målretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
 358 det øke farten på en politisk omveltning. På en billig måte kan alle som i
 359 hemmelighet ønsker å felle en autokrat — eller bare en politiker som har
 360 sittet i elleve perioder — finne alle andre som mener det samme. Dette har
 361 vært avgjørende for den raske etableringen av nye politiske bevegelsene,
 362 inkludert Black Lives Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende
 363 bevegelser for hvit nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i
 364 Charlottesville.
 365     </p><p>
 366       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 367 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 368 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 369 fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
 370 ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av at hjernevaskingskampanjer
 371 på nettet overbeviser påvirkelige mennesker om at de i hemmelighet har vært
 372 skeive hele tiden.
 373     </p><p>
 374       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 375 historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket
 376 av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
 377 andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de
 378 riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om
 379 deres idéer.
 380     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 381       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
 382 kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
 383 eller et dårlig sikret boliglån, kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
 384 finne folk som er både desperate og kunnskapsløse og dermed mottakelig for
 385 dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
 386 pyramidemarkedsføring, der villedende påstander om potensiell inntjening og
 387 om effekten av ulike salgsteknikker rettes mot desperate mennesker ved å
 388 rette annonser mot søketermer som indikerer at de som søker sliter med lån
 389 etter dårlig rådgiving.
 390     </p><p>
 391       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 392 andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
 393 mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 394 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 395 utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
 396     </p><p>
 397       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 398 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 399 i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
 400 plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
 401 skadelige.
 402     </p><p>
 403       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 404 fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 405 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 406 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 407 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 408 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å
 409 tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og
 410 når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 411     </p><p>
 412       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 413 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
 414 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 415 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 416 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 417 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 418 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 419 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
 420 at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er
 421 det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
 422 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
 423 vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
 424 ved hjelp av sofistikert overtalelse.
 425     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 426       Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
 427 overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
 428 monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
 429 teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som har
 430 tillatt selskaper å vokse ved fusjon med sine rivaler, oppkjøp av
 431 konkurrenter som vokser frem, og å utvide virksomheten til de kontrollerer
 432 hele markedet fra topp til bunn.
 433     </p><p>
 434       Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
 435 gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
 436 som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 437 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 438 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 439 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
 440 ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
 441 de første par resultatene — enn si resultatene på den første
 442 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater — innebærer Googles valg at mange
 443 mennesker vil bli ført bak lyset.
 444     </p><p>
 445       Googles dominans over søk — mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google —
 446 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 447 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 448 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans
 449 gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden
 450 hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke
 451 oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 452 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 453 et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
 454 mindre biter.
 455     </p><p>
 456       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
 457 hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
 458 vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
 459 overbevisninger med falske, har en effekt som er liten og midlertidig, mens
 460 monopolistisk dominans over informasjonssystemer har massive, varige
 461 effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å kontrollere
 462 tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll over mye av
 463 hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper foregriper vår
 464 muligheter å gjøre oss opp våre egne oppfatninger og bestemme vår egen
 465 fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
 466 manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
 467 går for.
 468     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 469       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: bruk av maskinlæring,
 470 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
 471 teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 472 fornuft. Dette er tankekontroll.
 473     </p><p>
 474       Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om enn bare på
 475 kort sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan
 476 skape en følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende
 477 interne stemmen som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller
 478 sove på avgjørelsen din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i
 479 annonser kan gi <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å
 480 gjøre. Selv auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille
 481 på våre kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi
 482 <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å
 483 by igjen, når vi blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting
 484 forblir våre.
 485     </p><p>
 486       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
 487 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
 488 spillere med en rekke jevnt stigende utfordringer, som skaper en følelse av
 489 mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med utfordringer
 490 som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg til noen
 491 sosiale bevis i blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine
 492 klarer det — og før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å
 493 komme opp til neste nivå.
 494     </p><p>
 495       Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de
 496 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 497 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 498 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 499 slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 500 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 501 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
 502     </p><p>
 503       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 504 forsterkningsmetodikker</span>»</span>. I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
 505 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 506 belønninger med en randomisert tidsplan — hyppig nok til å holde deg
 507 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 508 ville gjøre det kjedelig.
 509     </p><p>
 510       Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
 511 også et kollektivt handlingsproblem for
 512 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 513 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 514 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 515 stimuli i utformingen av en tjeneste — som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 516 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller
 517 side-eventyret som karakteren din blir inviteret med på, mens den er midt i
 518 et kjedelig, altoppslukende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige
 519 dryppene, som det er umulig å finne et mønster i, inn på din mobil, og blir
 520 til en grå lydsvegg når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som
 521 fremdeles fungerer.
 522     </p><p>
 523       Fra overvåkingskapitalistens synsvinkel blir vår tilpasningsdyktighet
 524 derimot som en skadelig bakterie som fjerner tilgangen til mat — det vil si
 525 er vår oppmerksomhet — og nye teknikker for å fange denne oppmerksomheten er
 526 som ny antibiotika som kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge
 527 selvbestemmelsen vår. Og det <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike
 528 teknikker. Hvem kan glemme den store Zynga-epidemien, da alle våre venner
 529 ble fanget i <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme
 530 dopaminsløyfer? Men hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende
 531 teknikk, som så brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt
 532 nok repetisjon utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste
 533 teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to år etter Zynga var på topp,
 534 hadde brukerbasen halvert seg.
 535     </p><p>
 536       Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
 537 stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
 538 kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
 539 spilleautomater spiller dem en stund og deretter går videre mens en liten og
 540 tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for å studere,
 541 skaffer seg bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de
 542 kollapser.
 543     </p><p>
 544       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 545 i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
 546 mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
 547 fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
 548 raker overvåkingskapitalismen bare inn uendelige brøkdeler av én krone.
 549     </p><p>
 550       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 551 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 552 sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 553 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
 554 bringes inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien
 555 endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 556 ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
 557 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det ser en fra de mange årene som
 558 har gått siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av
 559 millioner dollar som Zynga må bruke for å utvikle nye verktøy for å sprenge
 560 gjennom vår evne til tilpasning, har det aldri klart å gjenta det
 561 lykketreffet som haket inn så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
 562 2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
 563 sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
 564     </p><p>
 565       Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder dramatisk,
 566 effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig
 567 vår oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
 568 samfunnet.
 569     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 570     Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest
 571 alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse
 572 utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer,
 573 nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter.
 574   </p><p>
 575     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 576 verdifullt hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
 577 ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
 578 intens utnyttelse av produksjonsmidlene, så er nå overvåkingskapitalister og
 579 deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler
 580 for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt</span>»</span>.) Men hva om den
 581 grådige appetitten kommer av at datasettene har en så kort halveringstid —
 582 fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker — at
 583 selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt limbiske system? Hva om det
 584 hele er som konkurransen til den røde dronning i Alice i Eventyrland, hvor
 585 de må løpe stadig raskere — samle stadig mer data — bare for å holde seg på
 586 samme sted?
 587   </p><p>
 588     Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i
 589 samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til
 590 atferdsmessig lureri.
 591   </p><p>
 592     Hvis noen ønsker å få deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
 593 pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 594 folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv
 595 kan være villedende, og komme med påstander om ting du ikke er veldig
 596 kunnskapsrik om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og
 597 historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
 598 søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer
 599 og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk
 600 etter ytterligere informasjon tar deg tilbake til deres meldingene. Og til
 601 slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlæring
 602 og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som fungerer best på
 603 noen som deg.
 604   </p><p>
 605     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
 606 har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
 607 bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du
 608 visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er
 609 utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
 610   </p><p>
 611     Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis
 612 jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg
 613 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
 614 holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
 615 <span class="quote">«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>»</span> og lignende.
 616   </p><p>
 617     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
 618 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 619 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
 620 oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
 621 ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med til grensen for å lete
 622 etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne
 623 folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 624   </p><p>
 625     Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt
 626 uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
 627 geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
 628 samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
 629 kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
 630 reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
 631 av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist er det
 632 ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
 633 kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
 634 sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
 635 unødvendige kostnader.
 636   </p><p>
 637     Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
 638 reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
 639 vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
 640 reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
 641 fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
 642 andre folk som er uenige med deg.
 643   </p><p>
 644     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
 645 individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
 646 vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
 647 som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 648 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
 649 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 650 offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
 651 nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
 652 eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
 653   </p><p>
 654     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
 655 ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
 656 gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din
 657 favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
 658 men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
 659 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp
 660 på en av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
 661 men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra
 662 en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår
 663 Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det
 664 sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
 665 publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
 666   </p><p>
 667     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 668 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 669 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene sine fordi
 670 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der.  Nynazistene er,
 671 takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
 672 organisere bevegelsen sin.
 673   </p><p>
 674     Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
 675 spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
 676 dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
 677 neste runde.
 678   </p><p>
 679     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
 680 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
 681 vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
 682 det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 683 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
 684 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
 685   </p><p>
 686     Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
 687 og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre
 688 oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke i din innledende
 689 kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
 690 <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
 691 begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
 692 annen gruppe søkeresultater.
 693   </p><p>
 694     Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
 695 ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
 696 skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
 697 fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
 698 for å imponere deg.
 699   </p><p>
 700     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 701 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 702 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 703 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — det å
 704 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
 705 selvtilliten og fange interessen deres.
 706   </p><p>
 707     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 708 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
 709 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 710 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 711 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 712 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 713 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 714 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 715   </p><p>
 716     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
 717 til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
 718 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 719 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 720 sjanse for at enhver som blir utsatt for disse teknikkene, umiddelbart vil
 721 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 722 tapere.
 723   </p><p>
 724     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 725 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 726 utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
 727 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 728 999 999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil og bestemmer seg for
 729 å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
 730 seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 731 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
 732 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 733 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 734 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 735 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 736 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 737 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 738 sjekkekunstens hemmeligheter.
 739   </p><p>
 740     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 741 <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 742 bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart</span>»</span>. Det
 743 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 744 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 745 markedsføringbransjen kan være. De er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til
 746 å overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 747 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 748   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 749     Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
 750 vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
 751 sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 752 programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
 753 spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
 754 brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
 755 de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 756 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 757 bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 758 samtidig</em></span> spionere på dem.
 759   </p><p>
 760     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 761 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
 762 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som
 763 ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
 764 nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper fra
 765 Facebook som inkluderes på egne nettsteder for å fremme nettstedenes
 766 Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og andre nyttige
 767 kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som
 768 overvåkningstentakler på nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon
 769 om besøkende på nettstedene — aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til
 770 Facebook.
 771   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 772       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
 773 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 774     </p></blockquote></div><p>
 775     Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
 776 du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
 777 for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
 778 om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
 779 om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
 780 Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
 781 posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
 782 transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
 783 på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
 784   </p><p>
 785     Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til
 786 nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke
 787 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 788 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 789 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 790 Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
 791 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler å gjøre det mulig
 792 for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende tjenester,
 793 eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen nye
 794 meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 795   </p><p>
 796     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 797 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 798 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 799 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 800 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 801 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 802 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 803 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
 804 til overs.
 805   </p><p>
 806     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 807 antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook.
 808   </p><p>
 809     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 810 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 811 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 812 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 813 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 814 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
 815 livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 816 disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du
 817 må finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å
 818 ha kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
 819 desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet
 820 etter et nytt kjøleskap.
 821   </p><p>
 822     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 823 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 824 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 825 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 826 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
 827 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
 828 har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
 829 kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
 830 markedet etter et nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen
 831 av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
 832 annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som
 833 kan bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den
 834 fysiske verden.
 835   </p><p>
 836     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 837 som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider, den nærmeste med
 838 samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Det gjør det lettere å
 839 finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
 840 er gått og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle vinder.
 841   </p><p>
 842     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 843 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 844 dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
 845 ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 846 andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 847 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 848 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og ikke minst,
 849 det kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet
 850 som bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som
 851 gir deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i
 852 livet ditt.
 853   </p><p>
 854     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 855 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 856 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 857 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 858 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 859 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 860 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 861 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
 862 nesten alle tilfeller, er svært lav.
 863   </p><p>
 864     For å gjøre ting verre, får mange Facebookgrupper i gang svært lite
 865 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 866 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 867 meldinger på utvalgte tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 868 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 869   </p><p>
 870     Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, kunne ikke
 871 Facebook skapt nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
 872 tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
 873 konkurrentene sine mens de deler ut rundhåndede beløp som utbytte til sine
 874 investorer.
 875   </p><p>
 876     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 877 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 878 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 879 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 880 diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 881 uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
 882 og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
 883 som folk vil bli sinte over.
 884   </p><p>
 885     Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
 886 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 887 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 888 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 889 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli forstyrret hele tiden
 890 av oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
 891 vanskelig å være innadvendt — samt holde deg i kontakt med vennene
 892 dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i
 893 virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 894   </p><p>
 895     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
 896 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 897 — er så moderne, polerte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 898 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 899 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 900 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 901 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 902 Donald Trump.
 903   </p><p>
 904     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 905 deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
 906 er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
 907 faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
 908 funnet ut hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
 909 nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
 910 det som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
 911 gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
 912 elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
 913 minst én annonse som treffer deg.
 914   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
 915     Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvåking
 916 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og slik fjerner
 917 noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si
 918 retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 919   </p><p>
 920     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 921 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 922 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
 923 overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
 924 av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer virker ikke så veldig
 925 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 926 forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 927 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 928 spekulativ.
 929   </p><p>
 930     Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
 931 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 932 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 933 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
 934 skjermbilder fra de fire andre.
 935   </p><p>
 936     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 937 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 938 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
 939   </p><p>
 940     La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
 941 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 942 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
 943 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>»</span>.
 944   </p><p>
 945     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
 946 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
 947 forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 948 opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
 949 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
 950 produsentenes kommersielle planer.
 951   </p><p>
 952     For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
 953 som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 954 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVD-er og DVD-spillere, delte verden
 955 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 956 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 957 i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
 958 ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 959 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
 960 motsatt fall ville den avvise platen.
 961   </p><p>
 962     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 963 den, er ikke brudd på åndsverksloven — det er det motsatte. Åndsverksloven
 964 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 965 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 966 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
 967 åndsverksloven.
 968   </p><p>
 969     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 970 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
 971 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 972 intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
 973 deg.
 974   </p><p>
 975     Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke kunne bruke
 976 beskyldninger om brudd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
 977 for å lage avspillere i strid med DVD-CCA-standarden som kan spille av
 978 plater fra alle regioner, eller straffe verksteder for å endre avspillere
 979 slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
 980 som lager programmer som lar deg gjøre dette.
 981   </p><p>
 982     Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
 983 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
 984 rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
 985 markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
 986 dette tilfellet regionfrie spillere).
 987   </p><p>
 988     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 989 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 990 tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig:
 991   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 992         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 993 verk</span>»</span> — det vil si programvaren.
 994       </p></li><li class="listitem"><p>
 995         Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
 996 en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
 997 verk</span>»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 998       </p></li><li class="listitem"><p>
 999         Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
1000 seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
1001 bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
1002       </p></li></ul></div><p>
1003     Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
1004 sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
1005 produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
1006   </p><p>
1007     Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
1008 med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
1009 uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
1010 uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med
1011 tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
1012 inntil det mottar produsentens opplåsingskode.
1013   </p><p>
1014     Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
1015 tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
1016 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
1017 legges i avfallsdeponi, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer
1018 dette. (Apple er notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk der de
1019 ødelegger gammel elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette
1020 er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende
1021 direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at selskapets
1022 fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i
1023 stedet for å erstatte dem.
1024   </p><p>
1025     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
1026 kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
1027 på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
1028 programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
1029 et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
1030 kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
1031 programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
1032 fortjeneste for sine produkter.
1033   </p><p>
1034     Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrettslåser gir dem makt
1035 til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
1036 installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
1037 ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1038 politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
1039 følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
1040 amerikansk drone dreper noen et sted i verden; og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
1041 på et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1042   </p><p>
1043     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
1044 sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
1045 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1046 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1047 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1048 til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
1049 som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
1050 tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
1051 juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
1052 programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
1053 VPN-løsninger som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1054   </p><p>
1055     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1056 kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1057 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1058 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
1059 effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
1060 seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
1061 innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
1062 beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
1063 overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
1064   </p><p>
1065     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1066 lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1067 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
1068 påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1069 opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
1070 reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
1071 med den i stedet for å fikse den.
1072   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
1073     Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1074 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1075 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gir
1076 effektiv fordeling — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
1077 monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
1078 programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
1079 utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1080 velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
1081 der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
1082   </p><p>
1083     Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
1084 søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
1085 resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
1086 til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
1087 <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1088 vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum
1089 lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til
1090 et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjoner, vil en
1091 betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at
1092 vaksiner er farlige.
1093   </p><p>
1094     Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
1095 fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
1096 til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
1097 ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
1098   </p><p>
1099     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1100 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
1101 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
1102 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
1103 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1104 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1105 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1106 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1107   </p><p>
1108     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1109 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1110 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1111 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1112 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1113 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1114 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1115 vi alle våre svar fra samme sted.
1116   </p><p>
1117     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
1118 har utnyttet mange taktikker som ville ha vært forbudt med klassisk
1119 pre-Ronald-Reagan håndheving av konkurranselovgiving, for å oppnå sin
1120 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1121 En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Alle andre større
1122 suksesser det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
1123 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1124 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1125 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1126 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1127 for eksempel, ble nektet å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1128 fraktselskapene de fraktet gods for.
1129   </p><p>
1130     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1131 å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1132 antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
1133 gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
1134 sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
1135 forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
1136 søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
1137 forbrukernes valg.
1138   </p><p>
1139     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1140 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1141 Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1142 og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
1143 at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
1144 egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
1145 sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber — bestemmer mye
1146 av det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
1147 utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
1148 rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler, kan
1149 vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og evne
1150 til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1151   </p><p>
1152     Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1153 er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
1154 for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
1155 prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
1156 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1157 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
1158 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1159 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1160 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1161 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1162 lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
1163 markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
1164 oppdager.
1165   </p><p>
1166     Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
1167 å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
1168 hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
1169 bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
1170 beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
1171 på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
1172 million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
1173 effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
1174 overvåkingskapitalismens annonseroboter.
1175   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1176     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1177 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder — tilsynsmyndigheter, lovgivere
1178 og andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være
1179 pålitelige. Når disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å
1180 aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og
1181 villedende aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen
1182 holder dem ansvarlige.
1183   </p><p>
1184     Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der
1185 rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig
1186 kapital til å effektivt lobbiere for lover og forskrifter som tjener sine
1187 formål.
1188   </p><p>
1189     Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak
1190 eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
1191 makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1192 reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
1193 forretningsmodell mulig.
1194   </p><p>
1195     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1196 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje. Du kan ikke
1197 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1198 dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
1199 gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hver og en av dem
1200 helt avskyelig i omfang og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1201   </p><p>
1202     Men likevel fortsetter bedrifter å samle inn for mye data og lagre det for
1203 lenge, av tre grunner:
1204   </p><p>
1205     <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
1206 våpenkappløpet som sloss mot våre evner til å bygge opp
1207 oppmerksomhetsforsvar slik at vi kan motstå de nye overtalelsesteknikker
1208 deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
1209 for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
1210 oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en ikke-intuitiv,
1211 ikke-åpenbar måte å spore opp potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
1212 publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
1213 den. Dette igjen fremskynder dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
1214 immune mot metoden.
1215   </p><p>
1216     <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
1217 overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
1218 både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
1219 ledere og produktutformere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
1220 utøve magisk mental kontroll, og dermed selge mye mer enn tidligere. Selv om
1221 du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
1222 slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
1223 alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
1224 andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
1225 til noen andre til en enda høyere pris.
1226   </p><p>
1227     <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
1228 data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
1229 noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
1230 faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
1231 hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1232 avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
1233 av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
1234 til å betale for en i stor grad ineffektiv kredittovervåkingstjeneste.
1235   </p><p>
1236     Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
1237 som dekkes av reglene. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1238 oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
1239 sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
1240 gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem.  Enhver
1241 fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
1242 datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
1243 tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
1244 tap.
1245   </p><p>
1246     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
1247 GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
1248 plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring av data. I
1249 tillegg blir ikke straffeutmålingen det åpnes for, aggressivt benyttet av
1250 tilsynene.
1251   </p><p>
1252     Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
1253 og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
1254 lobbymakt. De er så lønnsome at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
1255 for å stå i mot enhver reell endring — det vil si en endring som ville
1256 tvunget dem til å regnskapsføre de reelle kostnadene til
1257 overvåkingsaktivitetene sin.
1258   </p><p>
1259     I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
1260 overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
1261 da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
1262 frie vilje fjernet med maskinlæring.
1263   </p><p>
1264     Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
1265 ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
1266 samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
1267 gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
1268 moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
1269 bruk kommersielle tjenester.
1270   </p><p>
1271     Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon
1272 av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på
1273 sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
1274 om personer som protester mot USAs immegrasjonsmyndigheters (ICE)
1275 familieseparasjonspraksis, så ville eventuelle strengere begresninger på
1276 overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
1277 Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
1278 politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
1279 ikke være i stand til å bure barn inne ved USAs grense, og statlige
1280 velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
1281 kle inn grusomhet som erfaringslære og hevde at fattige og sårbare mennesker
1282 ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
1283 meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
1284 forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
1285 masseovervåking.
1286   </p><p>
1287     Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er
1288 sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret
1289 enn store teknologiselskaper, da sistnevnte ansetter sikkerhetseksperter
1290 valgt ut blant de beste innen sitt felt og gir dem enorme ressurser til å
1291 sikre og overvåke systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har
1292 også mindre å beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over
1293 flere systemer, og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av
1294 gangen.
1295   </p><p>
1296     En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
1297 myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
1298 masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
1299 aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
1300 topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
1301 2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
1302 byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles
1303 skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
1304 Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer
1305 roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
1306 stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og
1307 Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
1308 Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne
1309 avdelinger for myndighetsrelasjoner.
1310   </p><p>
1311     Det er til og med en god grunn å gjøre det slik: Tross alt, når det bare er
1312 fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
1313 til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
1314 og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
1315 jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
1316 definisjon hos en av de andre.
1317   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1318       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
1319 med overvåking.
1320     </p></blockquote></div><p>
1321     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert, det vil si sammensatt av
1322 selskaper som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres
1323 marginer ved å komme med tilbud for å stjele de beste kundene fra
1324 hverandre. Dette gjør at de har mye mer begrenset kapital til
1325 lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye vanskeligere jobb for
1326 å få alle til å bli enige om å samle ressursene til fordel for bransjen som
1327 helhet.
1328   </p><p>
1329     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1330 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1331 skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1332 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1333 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1334   </p><p>
1335     Men kilden til den trusselen er monopoler.
1336   </p><p>
1337     En av konsekvensene av teknologbransjen gjør tilsynsmyndighetene tannløse,
1338 er at den kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på
1339 kundene sine og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i
1340 teknologibransjen å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, bevisst
1341 gjøre dem vanskelig å forstå, samt true sikkerhetsforskere som forsøker å
1342 gjennomføre en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
1343   </p><p>
1344     IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
1345 sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
1346 styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
1347 til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
1348 avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
1349 sensitive steder.
1350   </p><p>
1351     Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
1352 betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forskrekkelige produkter med
1353 usikker utforming, som ender opp med å bli en del av våre liv, i besittelse
1354 av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i årevis slitt
1355 med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger som gjorde
1356 deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der dårlige
1357 tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
1358   </p><p>
1359     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene kombineres så, også her, med
1360 opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
1361 beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
1362 foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
1363 umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
1364 din lovlig innkjøpte eiendel.
1365   </p><p>
1366     Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
1367 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1368 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1369 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1370 sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
1371   </p><p>
1372     Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
1373 og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
1374 tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
1375 klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
1376 interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
1377   </p><p>
1378     Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
1379 sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
1380 diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
1381 overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
1382 til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
1383 til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
1384 farene med produkter, monopolpraksisen til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1385 kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens påvirkningskampanjer.
1386   </p><p>
1387     Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
1388 rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
1389 <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
1390 muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
1391 enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
1392 påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
1393 bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
1394   </p><p>
1395     I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
1396 gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlig i
1397 ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
1398 nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
1399 støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
1400 utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
1401 denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
1402 sikkerhetskontroller for å forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
1403 nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
1404 også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
1405 forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
1406 du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
1407 å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
1408 omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
1409 en gang for alle.
1410   </p><p>
1411     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1412 blir så skjørt og umulig å vedlikeholde at det svikter katastrofalt. Tenk på
1413 de gamle COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1414 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1415 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1416 tar det selskapet med seg i fallet. Å bli rammet av misligholdt teknologisk
1417 gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
1418 av konkurs er skremmende og traumatisk.
1419   </p><p>
1420     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1421 gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
1422 overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
1423 — når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
1424 skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
1425 nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
1426 gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
1427 ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
1428 eksistensiell risiko.
1429   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1430     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1431 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1432 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1433 data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
1434 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1435 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1436 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1437 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1438 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1439   </p><p>
1440     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1441 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1442 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1443 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1444 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som hadde blitt avslørt som
1445 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
1446 til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
1447 homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
1448 diskrediterte næringer.
1449   </p><p>
1450     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1451 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1452 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1453 <span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
1454   </p><p>
1455     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1456 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke
1457 ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
1458 korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
1459 vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1460   </p><p>
1461     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1462 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1463 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer,
1464 tilsynsmyndigheter, investorer og kritikere var under innflytelse av en
1465 falsk tro på at kompleks matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt
1466 sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten
1467 bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i
1468 stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokser seg så
1469 stor at det avverget dette helt. Men store banker var i stand til å
1470 fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig
1471 <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem ut. De
1472 verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008, og
1473 skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp enn
1474 da.
1475   </p><p>
1476     Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
1477 teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
1478 at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
1479 er at Facebook dominerer Internetthenvisninger på sosiale medier — og hver
1480 og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker en
1481 side der knappene er lagt inn (se også bruk av Google Analytics,
1482 Twitter-knapper osv.).
1483   </p><p>
1484     Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
1485 meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
1486 konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse
1487 straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
1488 selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
1489 som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
1490   </p><p>
1491     Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1492 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1493 teknologiindustrien.
1494   </p><p>
1495     Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1496 datahåndteringspraksis, fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1497 vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått
1498 alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
1499   </p><p>
1500     Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbieringsstyrke ved
1501 å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i
1502 tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge
1503 i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei
1504 mot meningsfulle straffer for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om
1505 utfordring av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen
1506 konkurranse med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter
1507 å nå publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-,
1508 Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
1509   </p><p>
1510     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
1511 absolutt til overvåking.
1512   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</h2></div></div></div><p>
1513     Teknologieksepsjonalisme er en synd, enten den praktiseres av teknologiens
1514 blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
1515 å bortforklare monopolistisk konsentrasjon ved å fremheve spesielle
1516 kjennetegn i teknologibransjen, som nettverkseffekter eller fordelen av å
1517 være først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom
1518 grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er
1519 uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
1520 konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1521 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1522 monopolene.
1523   </p><p>
1524     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
1525 tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: i 1979 lanseres
1526 Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også
1527 året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980. En
1528 valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
1529 antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
1530 Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
1531 Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — fortsatte med å vedta lignende
1532 reformer, som til slutt spredte seg verden over.
1533   </p><p>
1534     Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med
1535 lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen om
1536 at monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter,
1537 skaper <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsulemper</span>»</span> (når et selskap er så stort at deler
1538 av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å
1539 løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at
1540 selskapene kan komme unna med mye ondskap.
1541   </p><p>
1542     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
1543 Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
1544 of Appeals. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ
1545 lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
1546 på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1547 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
1548 lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
1549 forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
1550   </p><p>
1551     Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
1552 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1553 la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
1554 ved å ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere,
1555 gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører,
1556 miljø og arbeidere.
1557   </p><p>
1558     Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
1559 Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
1560 antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
1561 Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
1562 senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
1563 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1564 referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1565   </p><p>
1566     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
1567 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
1568 rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
1569 utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
1570 forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
1571 penger tjener monopolistene — og jo mer overskuddskapital hadde de til
1572 rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
1573   </p><p>
1574     Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
1575 typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
1576 mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
1577 endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
1578 prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
1579 samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
1580 mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
1581 beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
1582 teoriene ble knyttet sammen for å danne en sammenhengende ideologi som
1583 løftet frem ulikhet til en dyd.
1584   </p><p>
1585     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1586 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
1587 like raske som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et
1588 maskinlæringsselskap for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i
1589 offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et
1590 flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
1591 globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
1592 prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
1593 er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
1594 lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
1595 sitt salgsmateriale.
1596   </p><p>
1597     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1598 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1599 monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
1600 rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
1601 historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
1602 vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe
1603 Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
1604 datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
1605 (fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
1606 måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
1607   </p><p>
1608     Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
1609 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
1610 kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
1611 virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1612 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
1613 bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
1614 har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
1615 imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
1616 på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
1617 og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
1618 stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli
1619 absorbert inn i den offentlige verdensveven.
1620   </p><p>
1621     Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
1622 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
1623 sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
1624 håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
1625 nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
1626 mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
1627 monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
1628 opphausede unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
1629 å være først på markedet, og så videre.
1630   </p><p>
1631     Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
1632 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra
1633 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
1634 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1635 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje har
1636 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1637 nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
1638 seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
1639 status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
1640 konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og
1641 vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
1642 var ulovlig, men ikke lenger er det.
1643   </p><p>
1644     For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
1645 det deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre,
1646 da er det rimelig å anta at disse fakta henger sammen.
1647 Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten å ty til radikale teorier om
1648 nettverkseffekter — men bare hvis du er villig til å gjøre noe med
1649 uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang røyker
1650 kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forårsaket deres kreft
1651 (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte
1652 markeder en hel samling med overbevisende forklaringer på monopol i
1653 teknologibransjen som sikrer fortsatt tro på kapitalismen.
1654   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1655     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er
1656 en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en felles idé og få den
1657 til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående
1658 amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1659 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1660 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1661 vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
1662   </p><p>
1663     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1664 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
1665 glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst
1666 gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at
1667 strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
1668 selskap i retten.
1669   </p><p>
1670     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse
1671 for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
1672 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi
1673 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
1674 samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om
1675 at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge
1676 retning før vi raser over kanten.
1677   </p><p>
1678     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1679 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1680 stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
1681 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1682 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1683 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1684 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1685   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåkning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
1686     Ingenting av dette bagateliserer problemene med overvåking. Overvåkning
1687 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1688 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1689 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1690   </p><p>
1691     Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
1692 storteknologien. I 1989 overvåket Stasi — det østtyske hemmelige politiet —
1693 hele landet, et enormt foretagende som rekrutterte hver sekstiende person
1694 til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1695   </p><p>
1696     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1697 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1698 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da tallet forutsetter at
1699 hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette
1700 prosjektet — vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene
1701 som er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
1702   </p><p>
1703     Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
1704 til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
1705 dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
1706 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg
1707 til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir
1708 logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1709 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1710 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
1711 peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1712 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1713 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
1714 effektivt for mye av samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
1715 stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå
1716 terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap,
1717 er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis basisandelen
1718 bare er én av en million med et instrument som har en nøyaktighet på bare 99
1719 %, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999 falske positiver.
1720   </p><p>
1721     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1722 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1723 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1724 identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av
1725 en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
1726 positive.
1727   </p><p>
1728     I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
1729 langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
1730 kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1731 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1732 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1733 elsker.
1734   </p><p>
1735     Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
1736 dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
1737 konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
1738 gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
1739 ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
1740 feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
1741 samfunn.
1742   </p><p>
1743     Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som
1744 suger til data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i
1745 symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og
1746 spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens
1747 aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det
1748 er intet klart skille mellom statlig overvåking og
1749 overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre.
1750   </p><p>
1751     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1752 Amazons hjemmeovervåkingsenhet: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1753 Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
1754 en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
1755 mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
1756 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1757 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1758 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1759 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1760 du rett</a>. Ring har blitt en, <span class="emphasis"><em>de facto</em></span> og
1761 uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller
1762 regler.
1763   </p><p>
1764     I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde
1765 inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der
1766 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1767 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1768 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1769 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1770 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1771 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1772 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1773 utlevert.
1774   </p><p>
1775     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1776 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1777 amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
1778 kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise
1779 enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om
1780 at nabolaget sitt er så farlig at det trengs.
1781   </p><p>
1782     Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større
1783 overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
1784 for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
1785 av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
1786 lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn for politiets
1787 overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto
1788 vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot dem, jo
1789 mer vil politiet stole på dem.
1790   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1791     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1792 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1793 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1794   </p><p>
1795     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1796 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1797 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1798   </p><p>
1799     Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet
1800 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1801 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1802 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1803 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1804 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
1805 dine, så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
1806 kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
1807 øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
1808 til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
1809 er for delikate til å avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så
1810 betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
1811   </p><p>
1812     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1813 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1814 har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1815 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1816 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1817   </p><p>
1818     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1819 jeg.
1820   </p><p>
1821     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1822 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1823 er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1824 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1825 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1826 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1827 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1828 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1829   </p><p>
1830     Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generellt formål</span>»</span> i det at de
1831 kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som
1832 helst, og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1833 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1834 øyeblikk med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske
1835 meldinger fra dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til
1836 <span class="quote">«<span class="quote">legen ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN
1837 GANG</span>»</span>) i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt
1838 fra nynazister.
1839   </p><p>
1840     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1841 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1842 tenker gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1843 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1844 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1845 Geneve-konvensjonen</a>.
1846   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1847     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
1848 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
1849 sted der de viktigste fakta om våre live i stor grad er sosialt aksepterte
1850 og kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1851   </p><p>
1852     Men for mange av oss er ikke dette tilfelle. Husk at i manns minne var mange
1853 av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
1854 alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1855 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1856 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
1857 for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn sin egen,
1858 eller for å røyke hasj.
1859   </p><p>
1860     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1861 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1862 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1863   </p><p>
1864     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1865 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1866 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1867 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1868 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1869 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1870 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1871 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1872 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1873 inn på sin side, en samtale av gangen.
1874   </p><p>
1875     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1876 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1877 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1878 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1879 scene.
1880   </p><p>
1881     Uten en privatsfære så er det mulig at ingen av disse endringene hadde
1882 skjedd, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt
1883 sosiale sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller
1884 aldri ville vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade
1885 i.
1886   </p><p>
1887     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1888 sosial perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem
1889 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1890 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1891 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1892 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1893 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1894 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1895 falskheten i forholdet deres til deg.
1896   </p><p>
1897     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1898   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
1899     Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1900 jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
1901 dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
1902 hemmelighet: kriminalitet.
1903   </p><p>
1904     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1905 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
1906 samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
1907 som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
1908 ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare — koser
1909 seg med den.
1910   </p><p>
1911     Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
1912 heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
1913 telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
1914 arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
1915 informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
1916 litterær smak, pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
1917 sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
1918 detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
1919 datasettet til ulike kriminelle formål.
1920   </p><p>
1921     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1922 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">har
1923 blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller å
1924 kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1925 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1926 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, deretter
1927 fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post,
1928 bankkonti og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1929   </p><p>
1930     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1931 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1932 i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1933   </p><p>
1934     Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av at selskapenes samler inn
1935 for mye og beholder våre data for lenge. Spionetater betaler noen ganger
1936 selskaper for tilgang til datasettene deres, eller skremmer dem til å oppgi
1937 dem, men noen ganger oppfører de seg akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
1938 fra selskapenes databaser</a>.
1939   </p><p>
1940     Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
1941 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1942 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1943 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1944 minste problem.
1945   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
1946     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1947 de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
1948 verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1949 things</span>»</span> (forflytt hurtig og knekk ting) tiltrakk seg berettiget
1950 bespottelse av selskapenes selvsentrerte retorikk.
1951   </p><p>
1952     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1953 forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1954   </p><p>
1955     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fristilt
1956 tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvunget salg av kjøpte
1957 konkurrenter) og forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
1958 konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
1959 maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
1960 mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
1961 konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer
1962 reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse.
1963   </p><p>
1964     Saken er den at folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontrollstråler i
1965 århundrer, og hver gang har det vist seg å være svindel — men noen ganger
1966 bedro svindlerne også seg selv.
1967   </p><p>
1968     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1969 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
1970 gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1971 kunder. John Wanamaker klager over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
1972 bruker på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
1973 halvpart</span>»</span>, et vitnesbyrd om hvordan
1974 <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
1975 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1976   </p><p>
1977     Teknologibransjen har blitt enormt bedre i å overbevise bedrifter om at de
1978 er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
1979 markedsføring — i motsetning til målretting — har vært ganske så som
1980 så. Moteordet maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
1981 intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistisk
1982 interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1983 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1984 teknisk forståelse for å komme unna med oversalg og underlevering som kan ta
1985 pusten fra deg.
1986   </p><p>
1987     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1988 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1989 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1990 det nærmest uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1991 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1992 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1993 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1994 markedsinvesteringene, og de er benyttes av noen av de rikeste, mest
1995 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1996 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i akkumulering av
1997 rikdom, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1998   </p><p>
1999     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
2000 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
2001 av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
2002 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
2003 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
2004 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
2005 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
2006   </p><p>
2007     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
2008 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
2009 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">dette
2010 er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
2011 er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der
2012 de har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt
2013 tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å
2014 oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
2015 vist</a> å treffe dårligere enn med terningkast.
2016   </p><p>
2017     Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
2018 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
2019 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
2020 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
2021 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
2022 håndtering av datag, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er
2023 helt rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
2024 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
2025 nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
2026 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
2027   </p><p>
2028     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
2029 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
2030 tillegger disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google
2031 påberopte seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
2032 patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
2033 første, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi patentet i seg
2034 selv er en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
2035   </p><p>
2036     Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra brede til smale. Et
2037 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
2038 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
2039 med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende stadier til
2040 vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets egentlige
2041 tema.  Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
2042 overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
2043 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
2044 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
2045 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
2046 lisensiere dette patentet,  eller styre klar av desse påstandene i stedet
2047 for å påføre seg selv den langvarige, og dyre, prosessen med å bestride
2048 patentet.
2049   </p><p>
2050     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
2051 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
2052 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
2053 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
2054   </p><p>
2055     Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
2056 storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
2057 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
2058 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
2059   </p><p>
2060     Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
2061 medregnet den avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
2062 teknologiselskaper samler også inn data basert på en ekstraordinær teknisk
2063 tro på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny
2064 bruker i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En
2065 enkelt faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk,
2066 men hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2067 faks-til-faks-forbindelser.
2068   </p><p>
2069     Data hentet ut til prediktive systemer gir ikke nødvendigvis denne
2070 gevinsten. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av datasom hentes inn fra
2071 en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2072 data fra enda en bruker. Det meste av data Netflix innhenter etter det
2073 første fungerende minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir bare
2074 minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert som
2075 antall enkeltverdier øker, da manuelle oppgaver som merking og validering av
2076 data ikke blir billigere etter hvert som antallet øker.
2077   </p><p>
2078     Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
2079 når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
2080 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
2081 oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å passe til moteegenskaper,
2082 som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2083 avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
2084 forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
2085   </p><p>
2086     Dette er en annen skade ved teknologieksepsjonalisme: Troen på at flere data
2087 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2088 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å samle inn for mye og
2089 beholde for mye data i strid med all rasjonalitet. Og siden firmaene
2090 oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
2091 til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på
2092 utallige måter — men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene
2093 ikke går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
2094 sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
2095 det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med en kostnad beregnet
2096 til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte
2097 datasettene.
2098   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2099 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2100     Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens
2101 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2102 alternativet for personvern. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2103 siloløsning — som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2104 nettjenester som Google-søk fra indeksering og mellomlagring av
2105 Facebook-sider — som et personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne
2106 mot overvåkingsglade vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
2107   </p><p>
2108     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2109 brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom igang med nettopp det,
2110 som det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du
2111 beveget deg rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din
2112 offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på surfevanene
2113 dine. Beacon utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2114 overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig overvåket det nye
2115 Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som Facebook i en
2116 overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt eller tjeneste.
2117   </p><p>
2118     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2119 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2120 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2121 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2122 verre</a>.
2123   </p><p>
2124     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2125 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2126 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2127 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2128 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2129   </p><p>
2130     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2131 Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
2132 personvernvennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2133 Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
2134 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2135 Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
2136 deretter gjorde det mulig for Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og
2137 markedsmateriell for å ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
2138 måtte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og
2139 Orkut.
2140   </p><p>
2141     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2142 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2143 håndhevelse av konkurranselovgivingen til å oppdage den kommende
2144 konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende
2145 tiltak mot den. Facebooks overvåkingskapitalisme lar den avverge
2146 konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker
2147 fortsatt vern av privatsfæren — Facebook har ikke brukt overvåking til å
2148 hjernevaske dem fra dette — men de kan ikke få det fordi Facebooks
2149 overvåkning lar Facebook knuse ethvert håp om at en rivaliserende tjeneste
2150 dukker opp som konkurrerer på personvernegenskaper.
2151   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2152     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2153 og andre storteknologi-selskaper ved å bringe frem
2154 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2155 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2156 på ingen måte tatt av.
2157   </p><p>
2158     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2159 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2160 alle vennene sine til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2161 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2162 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2163 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2164 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2165   </p><p>
2166     Alt dette har godt sammen til å gjøre Facebook — og andre dominerende
2167 plattformer — til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere
2168 nye deltakere.
2169   </p><p>
2170     Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
2171 befestede fordelen selskapene som kom før dem har. For å forstå hvordan det
2172 skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
2173   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2174       Vår arts vanskelige problem er koordinering.
2175     </p></blockquote></div><p>
2176     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å jobbe sammen
2177 med hverandre: Hvem som helst kan lage en LP-plate som vil spille på en
2178 hvilken som helst platespiller, et filter du kan installere i ovnens
2179 avtrekksvifte, bensin til bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens
2180 sigarettenneruttak, en lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød
2181 som kan ristes i brødristeren din.
2182   </p><p>
2183     Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
2184 laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
2185 programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på
2186 Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene
2187 gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er,
2188 deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
2189 personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
2190 RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke
2191 leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
2192 fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
2193 bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter
2194 telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
2195 Internett-revolusjonen.
2196   </p><p>
2197     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2198 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2199 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en
2200 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2201 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2202 tolker.
2203   </p><p>
2204     Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
2205 et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
2206 seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
2207 tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets
2208 sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
2209 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2210 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2211 produsenter. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
2212   </p><p>
2213     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2214 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2215 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2216 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2217 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
2218   </p><p>
2219     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2220 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2221 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2222 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at eierne av
2223 skrivere kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke
2224 med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2225 etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
2226   </p><p>
2227     Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er
2228 veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til å
2229 hjelpe dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med
2230 tap, så er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
2231 konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
2232 skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
2233 skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
2234 skriverselskapene gråter ingen tårer når de skyver en produsent av påfyll ut
2235 av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den
2236 økonomiske fremdriften til skriverselskapene?
2237   </p><p>
2238     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2239 historie: fra opprettelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span>-Usenethierarkiet (som ble
2240 startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste
2241 til å bli større enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (når
2242 Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine
2243 nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og
2244 særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe
2245 sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace,
2246 fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende meldinger
2247 fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en
2248 Facebook-basert Myspace-leser).
2249   </p><p>
2250     I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
2251 fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
2252 Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
2253 konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
2254 levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
2255 til et miljø som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som å
2256 eliminere overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
2257 ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
2258 tjeneste som varlett å finne,det ville lært dem opp i hvordan en
2259 Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det
2260 ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
2261 hvor de kunne forvente bedre behandling.
2262   </p><p>
2263     Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
2264 dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2265 lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken
2266 med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2267 regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke,
2268 må styre unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår,
2269 forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
2270   </p><p>
2271     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2272 dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
2273 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2274 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2275 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2276   </p><p>
2277     Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres fordi
2278 bare de aller største selskapene har råd til de folkene og automatiserte
2279 filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
2280   </p><p>
2281     Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2282 får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes
2283 å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende
2284 samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
2285 eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å
2286 sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli
2287 fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
2288 (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
2289 til å gjette om noen er en som trakasserer).
2290   </p><p>
2291     I hvor stor grad vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
2292 selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
2293 forlate dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en regulering som
2294 bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2295 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere
2296 seg selv, så vil en også gi storteknologien mulighet til å blokkere
2297 konkurrenter og gjøre det enklere for storteknologien å kreve juridiske
2298 maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.
2299   </p><p>
2300     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2301 ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse
2302 Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2303 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2304 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
2305 samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan
2306 forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet
2307 produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå,
2308 ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
2309 brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
2310   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2311     Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2312 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier — fra olje
2313 til aviser, kjøttpakking , sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt
2314 et lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
2315   </p><p>
2316     Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
2317 datamaskiner, datanettverk samt løftet om effektivitet gjennom datadrevet
2318 analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
2319   </p><p>
2320     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
2321 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2322 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen , både for rikdom og
2323 bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til
2324 de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
2325   </p><p>
2326     Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2327 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2328 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2329 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2330 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
2331 korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
2332 velstående.
2333   </p><p>
2334     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
2335 grad etter Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
2336 eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Økende ulikhet og
2337 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2338 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2339 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2340   </p><p>
2341     Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
2342 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2343 til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2344 selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke
2345 måtte redusere prisene eller slippe å forbedre kvaliteten for å vinne
2346 kunder, samt at den gir større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2347   </p><p>
2348     Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2349 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2350 kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte slik. Og
2351 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de finne et felles standpunkt når
2352 det gjelder regulering.
2353   </p><p>
2354     Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
2355 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2356 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2357 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2358 rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2359 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2360 kretsene — knyttet sammen gjennom sosiale bånd eller ved for eksempel å være
2361 styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nære
2362 sosiale båndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2363   </p><p>
2364     Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer.  Når en bransje
2365 domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
2366 virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
2367 betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
2368 skal føre tilsyn med. Disse øktene hos myndighetene er ofte stilltiende
2369 forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som
2370 ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
2371 tjenestetid er utløpt.
2372   </p><p>
2373     Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2374 ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
2375 selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
2376 begrenser dem.
2377   </p><p>
2378     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
2379 seg rettet til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
2380 sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
2381 eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private
2382 data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
2383 rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
2384 massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter,
2385 er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og
2386 sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
2387 høyeste budgiveren.
2388   </p><p>
2389     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
2390 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2391 ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2392 vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok
2393 mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne
2394 betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere
2395 kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
2396 epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om
2397 vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å
2398 vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
2399 <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
2400 uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
2401 er tilstrekkelig til å unngå at du å dø etter at du er ferdig middagen.
2402   </p><p>
2403     I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
2404 sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
2405 og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan
2406 umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den
2407 beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi
2408 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2409   </p><p>
2410     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2411   </p><p>
2412     De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2413 stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2414 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2415 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilletiende offisiell
2416 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2417 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2418   </p><p>
2419     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2420 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2421 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2422 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2423 offentlige tjenestemenn.  Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
2424 du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
2425 stille spørsmål ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de
2426 også er resultatet av en annen konspirasjon.
2427   </p><p>
2428     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for å holde sannheten høyt
2429 og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En
2430 gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
2431 reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
2432 slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
2433 hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2434   </p><p>
2435     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2436 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
2437 statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
2438 gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
2439 statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
2440 statistikken i den (nå diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og
2441 forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
2442 opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg
2443 mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
2444 uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på
2445 kan faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle
2446 de respektable legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2447 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du kan vite at legene
2448 som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2449   </p><p>
2450     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2451 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2452 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger
2453 trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt for å gjøre
2454 de superrike enda rikere.
2455   </p><p>
2456     Falske nyheter — konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2457 fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2458 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2459 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2460 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2461 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2462 alt annet som er stort.
2463   </p><p>
2464     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
2465 forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
2466 konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2467 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2468 grunn av materielle forhold i verden).
2469   </p><p>
2470     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2471 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
2472 kvaliteten på disse argumentene.
2473   </p><p>
2474     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
2475 konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.
2476   </p><p>
2477     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2478 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2479 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2480 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2481 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2482 betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
2483 hvor de som utøver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
2484 til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
2485 bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
2486   </p><p>
2487     Målretting — overvåkingskapitalisme — gjør det lettere å finne folk som
2488 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2489 å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
2490   </p><p>
2491     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2492 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2493 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2494 bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten for å gå en annen
2495 plass, der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
2496 kommersiell overvåking.
2497   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2498     Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
2499 idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige
2500 eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
2501 teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
2502 ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2503   </p><p>
2504     Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
2505 fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
2506 er ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2507   </p><p>
2508     Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
2509 område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
2510 problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering:
2511 klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
2512 kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere
2513 folk til å kjempe disse kampene, og hvordan vi vil koordinere arbeid
2514 deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
2515 rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
2516 oppnå disse tingene.
2517   </p><p>
2518     Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra
2519 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
2520 familie til å virke, kan sees på som et kollektivt problem med å få utført
2521 noe.
2522   </p><p>
2523     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2524 sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare,
2525 folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
2526 å koordinere det du driver med.
2527   </p><p>
2528     Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2529 egenskap: en generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
2530 kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst
2531 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på
2532 de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
2533 <span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre et
2534 hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
2535   </p><p>
2536     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2537 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2538 mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
2539 bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
2540 spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
2541 billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
2542 potensielt glede av denne innsatsen.
2543   </p><p>
2544     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
2545 Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2546 datamaskin i en stilig boks.
2547   </p><p>
2548     Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
2549 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2550 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2551 på svært mange andre områder.
2552   </p><p>
2553     På plussiden er at vårt beste håp å løse de store koordineringsproblemene —
2554 klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
2555 teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
2556 å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og å følge nøye med på
2557 hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
2558 områder.
2559   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2560     Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
2561 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2562 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder
2563 de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2564   </p><p>
2565     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy
2566 som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg ut fra
2567 et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
2568 å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
2569 systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
2570 stjeler fra dem.
2571   </p><p>
2572     Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
2573 eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
2574 gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
2575 klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
2576 faktisk kan kjøpes og selges.
2577   </p><p>
2578     Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
2579 klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
2580 brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale grafer
2581 og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2582   </p><p>
2583     Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
2584 <span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
2585 ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
2586 er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på millioner av
2587 steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre
2588 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
2589   </p><p>
2590     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2591 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2592 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2593 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand som
2594 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
2595 iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
2596 Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han også dette faktum, eller
2597 må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
2598 bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
2599 som kjenner disse fakta?
2600   </p><p>
2601     Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
2602 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2603 Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
2604 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a>avslører et
2605 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
2606 en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
2607   </p><p>
2608     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2609 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2610 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2611 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
2612 hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2613 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
2614   </p><p>
2615     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2616 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2617 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2618 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2619 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2620 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2621 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2622 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2623   </p><p>
2624     I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
2625 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2626 en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
2627 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2628 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2629 dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
2630 rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
2631 som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
2632 uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
2633 gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
2634 oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
2635 lisenser før de kan komme i gang.
2636   </p><p>
2637     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2638 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2639 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2640 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
2641 dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
2642 sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2643 nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2644 maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
2645 for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
2646 brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminerende og forskjeller i
2647 levekår med mer.
2648   </p><p>
2649     Eierskap til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig utvikling. Det
2650 er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
2651 utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
2652 å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
2653 språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår diskurs. Alt
2654 dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert.
2655   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2656     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
2657 tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er på det private
2658 området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
2659 mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
2660 at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
2661 ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
2662 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2663   </p><p>
2664     Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års
2665 innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
2666 påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
2667 propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
2668 i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
2669 radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
2670 barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var
2671 i tråd med hans verdensbilde.
2672   </p><p>
2673     På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
2674 naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
2675 erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
2676 autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
2677 flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
2678 nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
2679 at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
2680 enn nazismen selv.
2681   </p><p>
2682     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2683 sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
2684 for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme
2685 pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
2686 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
2687 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2688   </p><p>
2689     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2690 det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
2691 den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
2692 idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2693 redde. Redd for at en ikke kan basere seg på at staten kan stole på å
2694 fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, fra
2695 forvaltningen av økonomien, til regulering av smertestillende, til regler
2696 for håndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek
2697 der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at
2698 rettferdighet for andre vil komme på ens egen bekostning. Det er ikke
2699 monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
2700 desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopolpraksisen bidrar
2701 til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode
2702 betingelser for både konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og
2703 deretter lar overvåkingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som
2704 er redde og de konspirasjonsorienterte.
2705   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2706     Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2707 er du produktet</span>»</span>.
2708   </p><p>
2709     I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
2710 var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2711 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2712 gratis</span>»</span>, og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene
2713 deres, erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på å
2714 sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til
2715 de mest sensasjonelle taktikkene for å få brukere til å klikke på
2716 reklamene.  Hvis vi bare gikk tilbake til å betale for tilgang til mediene,
2717 så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som
2718 ville være bedre for demokratiet.
2719   </p><p>
2720     Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
2721 nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
2722 antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger uten like av konsolidering og
2723 sammenslåelser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slått sammen,
2724 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
2725 leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjøp
2726 og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
2727 bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for å være
2728 hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
2729 nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det var
2730 monopolpraksisen.
2731   </p><p>
2732     Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
2733 annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
2734 dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat
2735 av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
2736 som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
2737 samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
2738 omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
2739 reklame med Facebook og Google som portvoktere.
2740   </p><p>
2741     Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det
2742 disse betalte tjenestene, ivrige etter å hindre folk omgår deres
2743 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer, som utøver
2744 mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte
2745 tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine
2746 ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
2747 godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2748 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2749 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2750 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2751 reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å bruke
2752 overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader til
2753 siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen
2754 et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
2755 programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2756   </p><p>
2757     Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
2758 vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre
2759 suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg
2760 til å ekstremt <span class="quote">«<span class="quote">engasjert</span>»</span> av innleggene for å generere nok
2761 sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke
2762 engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette
2763 hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å
2764 skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil
2765 hate-klikke og krangle med folk.
2766   </p><p>
2767     Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk
2768 levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og
2769 sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å
2770 algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
2771   </p><p>
2772     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2773 økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot
2774 dem å vokse seg så dominerende befinner seg i.
2775   </p><p>
2776     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2777 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2778 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2779 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste
2780 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende
2781 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjon,
2782 underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima-
2783 og teknologisjokk.
2784   </p><p>
2785     I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige
2786 samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. Å
2787 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2788   </p><p>
2789     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
2790 tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende
2791 athenske ide-markedsplasser hvor du må betale for å komme inn mens alle
2792 andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstående velgjørere som
2793 nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span>
2794 forbyr å stille spørsmål ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike
2795 forlot Facebook, og deretter, i stedet for å reklamere for å tjene penger
2796 til aksjonærene, ble Facebook en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som
2797 tilfeldigvis også sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at
2798 bare milliardærer hadde råd til å besøke de eksklusive hjørnene av
2799 Internett.
2800   </p><p>
2801     Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
2802 storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
2803 overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
2804 lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2805 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2806 programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
2807 tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste
2808 grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
2809 tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
2810 selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
2811   </p><p>
2812     Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte
2813 kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av
2814 signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at
2815 overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er at
2816 maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
2817 beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne
2818 kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å
2819 foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
2820 innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
2821 enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
2822   </p><p>
2823     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2824 vil handle andre steder. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper
2825 som ingen kunde ønsker.  Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter
2826 tannløse, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge
2827 folk til å <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha
2828 dem — det går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
2829   </p><p>
2830     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2831 forretningsstrategier for monopolister å velge. Overvåkningsselskaper som
2832 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2833 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2834 programvarepakke.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
2835 å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2836 myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
2837 markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som
2838 institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
2839 med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2840 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2841   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2842     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2843 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2844 som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
2845 automatisert atferdspåvirkning som oppleves som plottet til en veldig stilig
2846 kyberpunk-roman.
2847   </p><p>
2848     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2849 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2850 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2851 opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
2852 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> fra
2853 de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2854   </p><p>
2855     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2856 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2857 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2858 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2859 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2860   </p><p>
2861     Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
2862   </p><p>
2863     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2864 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2865 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2866 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2867 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2868   </p><p>
2869     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2870 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2871 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2872 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2873 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2874 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2875 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2876 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2877 alle mennesker.
2878   </p><p>
2879     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
2880 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2881 sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
2882 sentralstyrte bransjen.
2883   </p><p>
2884     Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
2885 sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av monopolister
2886 som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og livene til
2887 folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak med folkene som ønsker å
2888 dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av verdens
2889 formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert stort
2890 selskap deler eiere.
2891   </p><p>
2892     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi
2893 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
2894 andre konsentrerte industriene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
2895 AT&amp;T/WarnerMedia.
2896   </p><p>
2897     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2898 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2899 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2900   </p><p>
2901     Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
2902 trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
2903 delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
2904 vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
2905 slettingsmotvilje fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
2906 seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
2907 milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
2908 betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres
2909 virke går opp.
2910   </p><p>
2911     Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2912 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere,
2913 ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Å tvinge storteknologien
2914 til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra opphavsrettskrav
2915 og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper må
2916 sette av hundretalls millioner dollar for å holde disse kompliserte
2917 systemene i gang.
2918   </p><p>
2919     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
2920 USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
2921 dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret
2922 storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktørene har
2923 for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
2924 reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
2925   </p><p>
2926     Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2927 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
2928 <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
2929 overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
2930 tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
2931 tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i
2932 kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker
2933 fremdriften akterut.
2934   </p><p>
2935     Å la dem bli så store som de er har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
2936 dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
2937 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
2938 Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større
2939 de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
2940 kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
2941 gjøre dem enda større.
2942   </p><p>
2943     Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra
2944 dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å
2945 tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
2946 begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
2947 dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
2948 stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2949   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2950     Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
2951 mindre er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er
2952 ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra
2953 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om
2954 dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at
2955 stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
2956   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2957       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2958 håndheve loven slik den er skrevet.
2959     </p></blockquote></div><p>
2960     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
2961 reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning,
2962 for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslåing av
2963 store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
2964 forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
2965 avhenger av plattformen.
2966   </p><p>
2967     Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, så i
2968 teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
2969 håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
2970 <span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2971 administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte
2972 personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative
2973 grep løsner grepet.
2974   </p><p>
2975     Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
2976 neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
2977 tvil om hvordan antitrustlovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
2978 lov som koker ned til, <span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
2979 sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil,
2980 <span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>»</span> Med andre ord, problemet med
2981 monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, er konsentrasjonen av makt
2982 på for få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et
2983 monopol, vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart
2984 monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet,
2985 men <span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
2986   </p><p>
2987     Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
2988 vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse
2989 uten sentral styring og i selvråderettens ånd, og rette skytset mot
2990 eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om
2991 strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
2992 brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
2993 briller.
2994   </p><p>
2995     Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer
2996 i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje begynne å bli
2997 mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes snorer klippes,
2998 vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt
2999 monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
3000 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjør som før,
3001 vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige ansikt
3002 utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre den
3003 sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille
3004 selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med
3005 mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
3006 ned kumpanergaten de neste 10 årene.</span>»</span>
3007   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
3008     Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
3009 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999,
3010 <span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv
3011 av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er
3012 teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva
3013 som lønner seg).
3014   </p><p>
3015     Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
3016 Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
3017 oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
3018 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
3019 utkanten etter at de store ble gjort mindre.
3020   </p><p>
3021     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
3022 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og om å få brutt dem opp.
3023   </p><p>
3024     For å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
3025 lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
3026 noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient,
3027 som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar
3028 deg snakke med venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale
3029 media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir
3030 avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere å overbevise folk
3031 om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som
3032 ikke finnes enda.
3033   </p><p>
3034     Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig
3035 til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et
3036 juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å lage
3037 et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en markedsnisje som setter
3038 pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologien; og
3039 selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste på juridisk
3040 reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). Gjør det på nytt, og du
3041 kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere støtte for
3042 storteknologien, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
3043 storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å donere til reforminnsatsen,
3044 og kode som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien
3045 ytterligere.
3046   </p><p>
3047     Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
3048 de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
3049 håndtering av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
3050 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de påstår, og
3051 selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
3052 selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre mer og
3053 mer av det for å unngå å komme på etterskudd.
3054   </p><p>
3055     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt
3056 monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
3057 monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
3058 ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
3059 det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er
3060 slaver av både ideologien som sier at monopoler er dugelige, og innsikten om
3061 at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
3062   </p><p>
3063     Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte
3064 styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
3065 manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
3066 sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
3067 vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
3068 diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
3069 kommer seg til trelastforhandleren.
3070   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3071     Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
3072 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3073 teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
3074   </p><p>
3075     Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege oss
3076 videre. Hvis vår framtiden ikke er avhengig av på høyteknologi, så er det
3077 fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3078 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3079 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3080 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det
3081 opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
3082 nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3083   </p><p>
3084     Også jeg, i smug, er på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3085 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3086 lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3087 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3088 det betyr noe å gjøre teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
3089 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3090 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3091   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3092 på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for
3093 mindre myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>