From: Petter Reinholdtsen
For Ã¥ forstÃ¥ hvordan teknologien ble sÃ¥ monopolistisk, er det nyttig Ã¥ gÃ¥ -tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, Ã¥ret Apple II -Plus ble lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er -ogsÃ¥ Ã¥ret da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 â -en valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i mÃ¥ten +tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: i 1979 lanseres +Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er ogsÃ¥ +Ã¥ret da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980. En +valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i mÃ¥ten antitrusthensyn hÃ¥ndteres i USA. Reagans kobbel av politikere â inkludert Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i -Tyskland og Augusto Pinochet i Chile â vedtok lignende reformer i -fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over. -
- Starten pÃ¥ antitrusthistorien finner sted nesten et Ã¥rhundre før alt dette -med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med -begrunnelsen om at monopoler var dÃ¥rlige i seg selv â ved Ã¥ presse ut -konkurrenter, med Ã¥ lage «økonomikrøll pÃ¥ grunn av størrelse» -(nÃ¥r et selskap er sÃ¥ stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv -tilsynelatende er ute av stand til Ã¥ løse problemene), og ved Ã¥ ufarliggjøre -sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye -ondskap. +Tyskland og Augusto Pinochet i Chile â fortsatte med Ã¥ vedta lignende +reformer, som til slutt spredte seg verden over. +
+ Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med +lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen om +at monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter, +skaper «stordriftsulemper» (når et selskap er så stort at deler +av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å +løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at +selskapene kan komme unna med mye ondskap.
SÃ¥ kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court -of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ +of Appeals. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte pÃ¥ at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev @@ -1552,11 +1551,11 @@ forbrukerne» â i form av høyere priser. Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker virkelig likte. Monopoler er en fin mÃ¥te Ã¥ gjøre rike mennesker rikere ved Ã¥ la dem Ã¥ motta «monopolleie» (det vil si større fortjeneste) og -ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere, -gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder, -leverandører, miljø og arbeidere. +ved Ã¥ ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere, +gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører, +miljø og arbeidere.
- Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet + Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte Ã¥ bake inn Borks antitrustdoktrine i sine hÃ¥ndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk sÃ¥ fullstendig pÃ¥ @@ -1569,7 +1568,7 @@ støttegrupper begynte Ã¥ infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i rettsvesenet ble behandlet med overdÃ¥dige mÃ¥ltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer -penger tjener monopolistene â og jo mer overskuddskapital hadde de til +penger tjener monopolistene â og jo mer overskuddskapital hadde de til rÃ¥dighet for Ã¥ lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel pÃ¥ den @@ -1580,14 +1579,14 @@ prosjekt, som pÃ¥gikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier ogsÃ¥ støttet opp om mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn pÃ¥ dyd, og sÃ¥ videre â alle disse -teoriene ble fanget opp for Ã¥ danne en sammenhengende ideologi som hevet -ulikhet til en dyd. +teoriene ble knyttet sammen for Ã¥ danne en sammenhengende ideologi som +løftet frem ulikhet til en dyd.
I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for overvåkingskapitalismen å selge «Bork-som-tjeneste», med effekt -like raske som Internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap -for å konstruere raske endringer i offentlige -holdninger uten å trenge kapitalen til å opprettholde et +like raske som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et +maskinlæringsselskap for å konstruere raske endringer i +offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet @@ -1600,7 +1599,7 @@ som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å -detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære +vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning (fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme @@ -1626,14 +1625,14 @@ håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de -opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter, -fordelen av å være først på markedet, og så videre. +opphausede unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av +å være først på markedet, og så videre.
Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle -andre industrier har gjennomgått i samme periode. Fra +andre bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til -aviseierskap, til fornøyelsesparker, hver industri har +aviseierskap, til fornøyelsesparker, hver bransje har gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte @@ -1643,28 +1642,28 @@ vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang var ulovlig, men ikke lenger er det.
For Ã¥ repetere: NÃ¥r du endrer lovene som er ment Ã¥ forhindre monopoler og -deretter dannes monopoler pÃ¥ akkurat den mÃ¥ten loven skulle forhindre, da er -det rimelig Ã¥ anta at disse fakta henger sammen. Teknologikonsentrasjon kan -lett forklares uten Ã¥ ty til radikale teorier om nettverkseffekter â men -bare hvis du er villig til Ã¥ gjøre noe med uregulerte markeder som tenderer -mot monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at -røykingen deres ikke forÃ¥rsaket deres kreft («miljøgiftene har -skylda»), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med -overbevisende forklaringer pÃ¥ monopol i teknologibransjen som sikrer -fortsatt tro pÃ¥ kapitalismen. +det deretter dannes monopoler pÃ¥ akkurat den mÃ¥ten loven skulle forhindre, +da er det rimelig Ã¥ anta at disse fakta henger sammen. +Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten Ã¥ ty til radikale teorier om +nettverkseffekter â men bare hvis du er villig til Ã¥ gjøre noe med +uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang røyker +kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forÃ¥rsaket deres kreft +(«miljøgiftene har skylda»), har sanne troende i uregulerte +markeder en hel samling med overbevisende forklaringer pÃ¥ monopol i +teknologibransjen som sikrer fortsatt tro pÃ¥ kapitalismen.
- Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det -er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé -og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde -velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en + Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er +en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en felles idé og få den +til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående +amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en «delikat og lekker» farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har -glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst -gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven og at +glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst +gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap i retten.
@@ -1690,35 +1689,34 @@ en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
OvervÃ¥king har blitt mye mer effektivt takket være -storteknologien. I 1989 hadde Stasi â det østtyske hemmelige politiet â hele -landet under overvÃ¥kning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende -person til Ã¥ tjene som informant eller etterretningsagent. +storteknologien. I 1989 overvÃ¥ket Stasi â det østtyske hemmelige politiet â +hele landet, et enormt foretagende som rekrutterte hver sekstiende person +til Ã¥ tjene som informant eller etterretningsagent.
I dag vet vi at NSA spionerer pÃ¥ en betydelig andel av hele verdens befolkning, og forholdet mellom overvÃ¥kingsagenter og overvÃ¥ket er mer som -1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver -amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet â vi -vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i -NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen). +1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da tallet forutsetter at +hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette +prosjektet â vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene +som er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60 til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre -dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt -overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingstene og tjenestene de kobler seg -til, og utfører møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging -av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette +dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt +overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg +til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir +logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe terrorisme: NSA kan bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie der de brukte sitt datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite -effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle -overvåkingsprosjekter i stor grad er lite effektive for å målrette reklame: -Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, som folk som har til hensikt å -kjøpe et kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen -hvis basisandelen bare er én av en million med et instrument som har en -nøyaktighet på bare 99 %, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999 -falske positiver. +effektivt for mye av samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i +stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå +terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap, +er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis basisandelen +bare er én av en million med et instrument som har en nøyaktighet på bare 99 +%, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999 falske positiver.
La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million @@ -1742,15 +1740,16 @@ ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
- Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien som suger -til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose: -Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer -at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det -ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille mellom -statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av hverandre. + Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som +suger til data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i +symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og +spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens +aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det +er intet klart skille mellom statlig overvåking og +overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre.
For Ã¥ se hvordan dette virker i dag, sÃ¥ trenger vi ikke se lenger enn til -Amazons dings for hjemmeovervÃ¥king: dørklokken Ring og den tilhørende appen +Amazons hjemmeovervÃ¥kingsenhet: dørklokken Ring og den tilhørende appen Neighbors. Ring â et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt â er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvÃ¥kingsnett for @@ -1758,11 +1757,12 @@ hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av «mistenkelige individer». Hvis du tenker at dette høres ut som en oppskrift pÃ¥ Ã¥ la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine mistanker mot personer med brun hud som gÃ¥r langs gatene, har -du rett. Ring har blitt en de facto, uoffisiell -forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler. +du rett. Ring har blitt en, de facto og +uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller +regler.
- I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått -konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der + I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde +inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter @@ -1775,18 +1775,18 @@ utlevert. Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om -kriminalitet til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som -vurderer en overvåkningsdørklokke, men ikke er overbevist om at nabolaget -deres er så farlig at det trengs. +kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise +enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om +at nabolaget sitt er så farlig at det trengs.
- Jo mer politiet sprer ordet om overvåkingskapitalisten Ring, jo større + Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av -lobbyvirksomhet mot regler som krever offentlig tilsyn i politiets +lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn for politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto -vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover i andres -favør, jo mer vil politiet stole på dem. +vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot dem, jo +mer vil politiet stole på dem.
Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over vÃ¥re stater og tvinge dem til Ã¥ slutte Ã¥ ransake overvÃ¥kingskapitalismens reservoarer av diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf index 7c048e8..bbb0864 100644 Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf differ diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.pl.epub b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.pl.epub index dd0b625..48aedae 100644 Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.pl.epub and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.pl.epub differ diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.pl.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.pl.html index 99d8ea2..307dcf8 100644 --- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.pl.html +++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.pl.html @@ -121,34 +121,36 @@ konsensusie wobec tego, co jest prawdÄ . Pizzagate i jej nastepczyni, QAnon, majÄ szeroko rozpowszechnionych nastÄpców, coÅ, musi trwaÄ nadal.
- But what if thereâs another explanation? What if itâs the material -circumstances, and not the arguments, that are making the difference for -these conspiracy pitchmen? What if the trauma of living through -real conspiracies all around us â conspiracies among -wealthy people, their lobbyists, and lawmakers to bury inconvenient facts -and evidence of wrongdoing (these conspiracies are commonly known as -âcorruptionâ) â is making people vulnerable to conspiracy -theories? -
- If itâs trauma and not contagion â material conditions and not ideology â -that is making the difference today and enabling a rise of repulsive -misinformation in the face of easily observed facts, that doesnât mean our -computer networks are blameless. Theyâre still doing the heavy work of -locating vulnerable people and guiding them through a series of -ever-more-extreme ideas and communities. -
- Belief in conspiracy is a raging fire that has done real damage and poses -real danger to our planet and species, from epidemics kicked off by vaccine -denial to genocides kicked -off by racist conspiracies to planetary meltdown caused by -denial-inspired climate inaction. Our world is on fire, and so we have to -put the fires out â to figure out how to help people see the truth of the -world through the conspiracies theyâve been confused by. -
- But firefighting is reactive. We need fire -prevention. We need to strike at the traumatic material -conditions that make people vulnerable to the contagion of conspiracy. Here, -too, tech has a role to play. + Lecz co zrobiÄ, jeÅli jest inne wytÅumaczenie? JeÅli sÄ to warunki +materialne, a nie argumenty, stanowiÄ ce różnicÄ dla tych wygadanych +zwolenników konspiracji? A co, jeÅli trauma spowodowana życiem w +rzeczywistych konspiracjach wszystkiego wokóŠnas â +konspiracjach ludzi bogatych, ich lobbystów i prawników, ukrywajÄ cych +niewygodne fakty i dowody wykróczeÅ (te konspiracje sÄ powszechnie znane +jako âkorupcjaâ â tworzy ludzi podatnych na teorie +konspiracyjne? +
+ JeÅli to trauma, materialne uwarunkowania a nie âzarazaâ ideologiczna +stanowiÄ dziÅ różnicÄ i umożliwiajÄ tworzenienie odpychajÄ cych dezinformacji +w obliczu Åatwo obserwowalnych faktów, nie oznacza to jeszcze, że nasze +sieci komputerowe sÄ bez winy. Nadal wykonujÄ one ciÄżkÄ pracÄ, polegajÄ cÄ +na lokalizowaniu osób bezbronnych i prowadzeniu ich przez seriÄ coraz +bardziej ekstremalnych pomysÅów i spoÅecznoÅci. +
+ Wiara w konspiracjÄ to szalejÄ cy pożar, który wyrzÄ dziÅ już rzeczywiste +szkody i staÅ siÄ realnym zagrożeniem dla naszej planety i jej gatunków w +wyniku epidemii rozpoczÄtej odmowÄ +szczepieÅ poprzez ludobójstwa wywoÅane +przez rasistowskich konspiratorów. Prowadzi to do planetarnego +stapiajÄ cego wszystko tygla, spowodowanego bezczynnoÅciÄ , zainspirowanÄ +zaprzeczeniem problemu klimatycznego. Nasz Åwiat pÅonie, wiÄc musimy ugasiÄ +pożary, aby dowiedzieÄ siÄ, jak pomóc ludziom w zobaczeniu prawdy o Åwiecie +poprzez spiski, które ich zmyliÅy. +
+ Ale gaszenie pożarów jest ma reaktywny charakter. Musimy +takżezapobiegaÄ pożarom. Musimy uderzyÄ w traumatyczne +warunki materialne, które czyniÄ ludzi podatnymi na zarażenie +konspiracjÄ . Tutaj również technologia ma do odegrania ważnÄ rolÄ.
Thereâs no shortage of proposals to address this. From the EUâs Terrorist Content Regulation, which requires platforms to police and remove âextremistâ diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.pl.pdf b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.pl.pdf index 9f17824..d8ff1ee 100644 Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.pl.pdf and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.pl.pdf differ