opplysninger og om de har fått hevet sine kjøp eller bestillinger.
Den svenske angrefristloven trådte i kraft 1. juli 1971 og allerede i
-månedene etter denne dato "undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble
+månedene etter denne dato undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble
benyttet. Undersøkelsen ble offentliggjort av Statens Pris- och
kartellnemnd høsten 1971.
kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til
kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et
eksperiment- opplega. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil
-virkningen kunne fremtre som forskjellen fra "før" til
-"etter"-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
+virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til
+«etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
FIXME gjenskap figur 4.1 side 46
Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av
andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være
massemediaomtale . av angrefristen gir økt lovkunnskap. I
-utgangspunktet kan vi kontrollere for slike "andre faktorer" ved
+utgangspunktet kan vi kontrollere for slike «andre faktorer» ved
samtidig å undersøke en kontrollgruppe som er utsatt for den samme
-påvirkningen av "andre faktorer" fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som
+påvirkningen av «andre faktorer» fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som
eksperimentgruppen: Vi trenger en gruppe kjøpere og en gruppe
ikke-kjøpere.
Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til
lovens krav eller har noen annen mulighet til på forhånd å få vite
-dette, må vi ta utgangspunkt i "etter"-situasjonen. På tidspunkt 2 kan
+dette, må vi ta utgangspunkt i «etter»-situasjonen. På tidspunkt 2 kan
vi skaffe oss kunnskap om hvem som har foretatt og hvem som ikke har
foretatt kjøp, og ut fra dette søke å komme frem til en forsvarlig
sammensetning av eksperiment- og kontrollgruppe. Intervjuing må foregå
-på "etter"-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et "ex post
-facto" / eller "hare etter"-design.
+på «etter»-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et «ex post
+facto» / eller «hare etter»-design.
-Både "randomisering" og "parvis jamføring" kan gi grunnlag for en
+Både «randomisering» og «parvis jamføring» kan gi grunnlag for en
inndeling av forbrukere i eksperimentgruppe og kontrollgruppe. Ved
randomisering forutsettes en fordeling av forbrukere i de to gruppene
ved trekking. Faktorer som kan påvirke årsaksfaktoren eller
Ved parvis jamføring kan vi imidlertid gjøre de to gruppene så like
som mulig for de variable vi har oversikt over og kan måle.
-=== "Bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe
+=== «Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe
Når sammensetningen av kjøpergruppen er kjent, kan man finne fram til
en kontrollgruppe av ikke-kjøpere som er så lik kjøperne som mulig for
de forhold som kan virke inn på resultatet av eksperimentet. Dette
-opplegget kan kalles jamføring ("matching"), og utføres ved at man
+opplegget kan kalles jamføring («matching»), og utføres ved at man
finner parvis fram til kjøpere og ikke-kjøpere som er så identiske som
mulig. På «en måten kan man få en kontrollgruppe som blir lik
eksperimentgruppen for de variablene som er brukt i sammenlikningen.
være så identisk som mulig for hver kjøper i utvalg B. Disse
ikke-kjøperne måtte da hver måned søkes i utvalg A. Ettersom en da
allerede har adressene, kan en gå tilbake og stille de spørsmål
-"ikke-kjøperne" skal ha.
+«ikke-kjøperne» skal ha.
Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en
statistisk analyse av variablene i undersøkelsen.
seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to
omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området
-spurt om "de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
+spurt om «de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
messer, spesielle bussturer, ved selskapssalg e.l. og betalt en tid
-etter bestillingen". 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet
+etter bestillingen». 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet
spørsmål om de var villig til å bli intervjuet om omfanget av slike
salgsformer. 543 kunne tenke seg å svare på noen slike spørsmål. Slik
fikk vi an liste over kjøperne og kunne finne fram til et jamført
dette bortfallet hadde en oversikt over. Videre ville det bli et visst
frafall på grunn av flytting, mangelfulle adresser, overfladisk
intervjuing, fiktive intervjuer osv. Dette bortfallet viste seg å bli
-meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere "ikke-kjøpere" enn
-kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte "kjøpere". Dette kan både
+meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere «ikke-kjøpere» enn
+kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte «kjøpere». Dette kan både
skyldes at spørsmålet om foretatte angrefristkjøp kan være vanskelig å
oppfatte riktig, og dårlig intervjuing. Etter som
spørsmålsformuleringen var blitt forstått i pretestingen, lå nok
Men disse praktiske erfaringene fra forundersøkelsen måtte arbeidet
med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette.
-I forundersøkelsen hadde en "forsøkt å simulere eksperimentering for å
-oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe "før" ved hjelp av
+I forundersøkelsen hadde en «forsøkt å simulere eksperimentering for å
+oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe «før» ved hjelp av
parvis jamføring ut fra egenskaper i
-før-situasjonen"footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian
+før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian
C. Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns. Dansk
utgave. København. 1972. - Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere
metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men
research. Columbia. 1963. Side 619].
Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et
-"bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe, for "å være
-misvisende". Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en
+«bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe, for «å være
+misvisende». Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en
jamført kontrollgruppe, kan denne forskjell meget vel være forårsaket
av en forskjellig rekruttering av de personer som utgjør de to
grupper: Gruppene ville kanskje tinder alle omstendigheter ha vært
Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er
mulig å sammenligne kjøpere og ikke-k jøpere uten en jamføring.
-=== "Bare etter"-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
+=== «Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
For å kunne få kunnskap om enkelte av de direkte virkninger av
-angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning "før" og
-"etter" kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke-
-kjøpere i "etter"-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen
-undersøkelser "før" og "etter" (b-a) må det kunne foretas en
-sammenligning "etter", det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en
+angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning «før» og
+«etter» kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke-
+kjøpere i «etter»-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen
+undersøkelser «før» og «etter» (b-a) må det kunne foretas en
+sammenligning «etter», det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en
kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette
kapittel ikke benytte randomisering ng jamføring er vanskelig.
Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en
-"statisk gruppe" fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige
+«statisk gruppe» fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige
faglitteratur synes å anbefale jamføring som et brukbart alternativ
-til randomisering. Særlig innenfor området "evaluation research" er
-det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå "ikke-like
-sammenligningsgrupper" der det er den praktiske mulighet som
+til randomisering. Særlig innenfor området «evaluation research» er
+det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå «ikke-like
+sammenligningsgrupper» der det er den praktiske mulighet som
foreligger. Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et
landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS,
Carol H. Evaluation Research. New Jersey. 1972 Side 67 flg.].
utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for
forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i
undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan
-påvirke "etter"-situasjonen.
+påvirke «etter»-situasjonen.
Ved alle typer eksperimenter vil det ligge bearensninger. De metodiske
-begrensninger som ligger i et "naturlig" eksperiment med en "ikke
-lik"-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man
+begrensninger som ligger i et «naturlig» eksperiment med en «ikke
+lik»-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man
her undersøker loven i praksis slik den virker for
husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som
bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres
I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de
begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både
-betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et "bare
-etter"-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.
+betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et «bare
+etter»-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.
Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som
stilles til en survey-analyse. I tillega til mulighetene med et
-survevopplegg har vi den fordel at "angrefristkjøp" kommer med som en
+survevopplegg har vi den fordel at «angrefristkjøp» kommer med som en
uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert
oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av
samsvar*. Dette svarer til det faglige ambisjonsnivå en vanligvis
40.
Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i
-eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og "Fjerndemokratiet").
+eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og «Fjerndemokratiet»).
Hvor ofte man har besøk av dørselgere? I utvalget anga 19 prosent at
de aldri hadde slike besøk, 53 prosent av de hadde besøk et par ganger
årlig, 13 prosent månedlig, 3 prosent ukentlig og 1 prosent oftere enn
-det. 12 prosent svarte "vet ikke". I utvalget samlet hadde 16 prosent
+det. 12 prosent svarte «vet ikke». I utvalget samlet hadde 16 prosent
av forbrukerne besøk månedlig, ukentlig eller flere ganger i uken.
Forskjellen i besøksfrekvensene etter kjønn, utdanningstid,
husstandens årsinntekt, yrke eller om intervjupersonen var
Tabellen viser at tilbudene først og fremst omfattet bøker og
støvsugere, og at disse varegrupper utgjorde mer enn halvparten av
-tilbudene. Gruppen "matvarer" er antakelig noe undervurdert i antall
+tilbudene. Gruppen «matvarer» er antakelig noe undervurdert i antall
fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter.
Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en
Etter hvert er det blitt vanlig å arrangere sammenkomster i private
hjem er forbrukere blir invitert til å overvære en demonstrasjon og
kan kjøpe eller bestille varer. Av de spurte har 191, 12 pst., deltatt
-i slike "selskapslag" eller "home-parties" siste år. 10 pst. har fått
+i slike «selskapslag» eller «home-parties» siste år. 10 pst. har fått
tilbud om slik deltakelse, men ikke benyttet tilbudet. Av 191
deltakere var 179 kvinner. Man kan i tillegg ikke se bort fra at
enkelte menn har svart på vegne av husholdningen. Utover dette vinner
(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
To grupper står for
-størstedelen av varetilbudet: "kjøkkenutstyr" og "sminke, parfyme,
-toalettartikler".
+størstedelen av varetilbudet: «kjøkkenutstyr» og «sminke, parfyme,
+toalettartikler».
==== Dørsalg og selskapssalg
I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke produkter/t
-Jenester man var tilbudt ved "demonstrasjon og salg i Deres eget hjem
-eller hos non annen". Skal svaret på disse spørsmålene bli
+Jenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem
+eller hos non annen». Skal svaret på disse spørsmålene bli
sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om
dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4.
==== Salgsutsatthet
På grunnlag av svarfrekvensene ovenfor er det utarbeidet en egen
-indeks før "salgsutsatthet". Denne indeksen samler svarene på
+indeks før «salgsutsatthet». Denne indeksen samler svarene på
spørsmålene om frekvens av.dørsalg, selskapssalg og telefonsalg i en
variabel. Selve konstruksjonen er beskrevet i vedlegg 1. Tabell 5.4
viser hvordan ut valgene er fordelt etter grad av salgsutsatthet.
Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv
grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For
-å kunne danne seg et bilde av hva som er "høyt" og "lavt" i antallet
+å kunne danne seg et bilde av hva som er «høyt» og «lavt» i antallet
direktesalnstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra
andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke
disse mulighetene.
FIXME Lag Tabell 5.6 Holdning til forskjellige direktesalgsformer
-Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform "utenfor fast
-salgssted" er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne
+Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform «utenfor fast
+salgssted» er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne
salgsformen. 16 pst. av utvalget fant at fordeler ved denne
salgsformen, mens 80 pst. ikke fant noen fordeler. Den tilsvarende
fordeling i Sverige i 1973 var 10 og 86 pst. Tabell 5.6 viser
bekreftet.
Dørsalg i spredtbygde områder ble berørt i Forbrukerrådets vedtak i
-1966. Rådet ville "tro at borttinging eller dørsalget for mange norske
+1966. Rådet ville «tro at borttinging eller dørsalget for mange norske
forbrukere utover i distriktene kan dekke et behov og kan bety en
velkommen konkurranse til de stedlige
-forretninger". Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene
+forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene
ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen.
Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til
av forbrukere 1 spredtbygde områder.
For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det
-konstruert en egen variabel: "Holdning til direktesala". Dette er
+konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er
skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert
sammen etter et eget mønster. I vedleag I er denne
indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget
fremkommer følgende fordeling:
-.Indeks for holdning til direktesalg side 62
+.Indeks for holdning til direktesalg
|===
| | Antall | Prosent
| Positive/nøytrale | 186 | 12
projects / text-angrefrist.git / commitdiff