rapport-kap05.adoc

   1 == Salgsutsatthet og holdninger til direktesalg
   2
   3 Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over. omfanget av
   4 direktesalgstilbud til forbrukerne., og å beskrive holdninger til
   5 forskjellige direktesalgsformer. Opplysninger er innhentet om dørsalg,
   6 selskapssalg og telefonsalg. For å få et riktig bilde av dette har en
   7 i dette kapitlet benyttet det nasjonale representative utvalget på
   8 1609 personer. Hvis det er benyttet andre av utvalgene eller amet
   9 materiale er det angitt.
  10
  11 === Salgsutsatthet: salgsformer og frekvenser
  12
  13 I dette avsnitt ser vi nærmere på følgende av sammenhengene fra
  14 fig. 3.2:
  15
  16 FIXME gjenskap Fig 5.1 Salgsutsatthet og bakgrunnsvariable side 53
  17
  18 I Mål 11 har vi postulert at direktesalgstilbudene oftere når grupper
  19 som oppholder seg hjemme, forbrukere i tettbygde områder, kvinner,
  20 middelaldrende og grupper med lav og middels inntekt. I dette avsnitt
  21 drøftes denne hypotesen.
  22
  23 ==== Dørsalg
  24
  25 Hvor ofte man har besøk av dørselgere?  I utvalget anga 19 prosent at
  26 de aldri hadde slike besøk, 53 prosent av de hadde besøk et par ganger
  27 årlig, 13 prosent månedlig, 3 prosent ukentlig og 1 prosent oftere enn
  28 det. 12 prosent svarte "vet ikke".  I utvalget samlet hadde 16 prosent
  29 av forbrukerne besøk månedlig, ukentlig eller flere ganger i uken.
  30 Forskjellen i besøksfrekvensene etter kjønn, utdanningstid,
  31 husstandens årsinntekt, yrke eller om intervjupersonen var
  32 hovedforsørger var svært små. Målformuleringen blir ikke bekreftet på
  33 disse punktene.
  34
  35 Materialet viser derimot at *boligtvpen* hadde størst betydning for
  36 besøksfrekvensent
  37
  38 FIXME gjenskap tabell 5.1 Dørsalgsfrekvens side 54
  39
  40 Dørsalgstilbudene forekom noe oftere enn gjennomsnittet i større byer,
  41 dvs. 0slo, Bergen og Trondheim (23 pst.), og noe sjeldnere i andre
  42 byer. Besøksfrekvensen var nær gjennomsnittet på 16 pst. i tettbygde
  43 strøk og i områder med spredt bebyggelse.
  44
  45 Forbrukere i aldersgruppen 20 til 50 år ble oppsøkt noe oftere enn i
  46 aldersgruppen 15 - 19 år og gruppene over 50 år. I mellomgruppen
  47 mottar 19 prosent salgsbesøk månedlig og oftere, mot 1 prosent i de to
  48 andre gruppene.
  49
  50 ===== Varetilbudet ved dørsalg
  51
  52 69 pst. av det representative utvalget, I 112 personer, hadde fått
  53 tilbud om kjøp av.varer på døren. De ble spurt om hva slags varer de
  54 ble tilbudt siste gang de hadde et slikt besøk. På den måten får man
  55 en oversikt over hvilke varer som særlig tilbys på denne måten. Tabell
  56 5.2 viser svarene.
  57
  58 FIXME gjenskap Tabell 5.2 Varetilbudet ved dørsalg side 55
  59
  60 Tabellen viser at tilbudene først og fremst omfattet bøker og
  61 støvsugere, og at disse varegrupper utgjorde mer enn halvparten av
  62 tilbudene. Gruppen "matvarer" er antakelig noe undervurdert i antall
  63 fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter.
  64
  65 Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en
  66 kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsformm.
  67
  68 ==== Selskapssalg
  69
  70 Etter hvert er det blitt vanlig å arrangere sammenkomster i private
  71 hjem er forbrukere blir invitert til å overvære en demonstrasjon og
  72 kan kjøpe eller bestille varer. Av de spurte har 191, 12 pst., deltatt
  73 i slike "selskapslag" eller "home-parties" siste år. 10 pst. har fått
  74 tilbud om slik deltakelse, men ikke benyttet tilbudet. Av 191
  75 deltakere var 179 kvinner. Man kan i tillegg ikke se bort fra at
  76 enkelte menn har svart på vegne av husholdningen. Utover dette vinner
  77 vi bare mindre variasjoner. Aldersgruppen 19 — 39 år deltar noe oftere
  78 enn resten, og arrangementene forekommer noe sjeldnere i de større
  79 bygdene og i spredtbygde områder.
  80
  81 Følgende varer ble tilbudt siste gang de deltok:
  82
  83 FIXME Lag Tabell 5.3 Varetilbud ved selskapssalg.
  84
  85 (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
  86
  87 To grupper står for
  88 størstedelen av varetilbudet: "kjøkkenutstyr" og "sminke, parfyme,
  89 toalettartikler".
  90
  91 ==== Dørsalg og selskapssalg
  92
  93 I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke produkter/t
  94 Jenester man var tilbudt ved "demonstrasjon og salg i Deres eget hjem
  95 eller hos non annen". Skal svaret på disse spørsmålene bli
  96 sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om
  97 dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4.
  98
  99 FIXME Lag Tabell 5.4 Varetilbudet ved dørsalg og selskapssalg i 1974 og 1977
 100
 101 1974 Prosent 1977 Prosent Bøker 37 Bøker 46 Støvsugere 16 Støvsugere 29
 102 Møbler, tepper, Poteter 24 persienner 8 Eg 16 Symaskin =! Blomster 14
 103 Kjøkkenutstyr 7 Husholdningsart. Sminke, parfyme av plast 10 toalettartikler 6
 104 Forsikringer 8 Tekstilartikler, Symaskiner 8 sko 6 Tepper T Matvarer 6
 105 Vinråstoffer T Forsikringer 3 Kosmetiske Andre hushold- produkter Tv
 106 ningsmaskiner 2 Kaker 3 Abonnementer 1 Amet 23 Parykker, potisjer 1 Ubesvart 8
 107 Andre svar 15 Vet ikke * Sum prosent 114 Sun. prosent 210 Prosentbasis in=1 303
 108 Prosentbasis n=435
 109
 110 Grunnen til at det er avgitt flere svar i 1977- undersøkelsen er at
 111 det er spurt om tilbud i løpet av de siste 12 måneder og ikke bare for
 112 siste besøk eller deltakelse. Videre er det ved 1977-undersøkelsen
 113 gitt mulighet til å krysse av for hvert svaralternativ. I
 114 1974-undersøkelsen ba man om ett svar. Den viktigste forskjellen er at
 115 1974-materialet omfatter kjøp der forbrukerne betalte en tid etter
 116 bestillingen. 1977-materialet omfatter også kontantsalg.
 117
 118 Hovedfordelingene på varegrupper ligger nær hverandre. Bøker og
 119 støvsugere er de største gruppene. De andre gruppene nevnes av mellom
 120 henholdsvis 3 og 8 pst. og 7 og 10 pst. i hver av undersøkelsene.
 121
 122 ==== Telefonsalg
 123
 124 124 (8 prosent) av husstandene er blitt kontaktet pr. telefon av
 125 firmaer som ville selge varer eller tjenester. Bøker og. forsikringer
 126 nevnes noe oftere en andre varekategorier. 32 pst. av de 124 som ble
 127 kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21 pst. kontaktet
 128 pr. teleføn siste kvartal (1973).
 129
 130 Omfanget av telefonsalget synes lite i forholdt til de andre
 131 direktesalgsformene. Det benyttes kanskje i mindre grad som en
 132 selvstendig salgsform, men kombineres med andre salgsformer. Et
 133 eksempel kan være at en forsikringsagent kontakter en mulig kunde
 134 pr. telefon for å avtale et senere møte ut fra et kupongsvar kunden
 135 har sendt inn. En annen mulighet er det telefonkontakt inngår som et
 136 ledd i selgerens oppfølging i et ikke avsluttet salg.
 137
 138 ==== Salgsutsatthet
 139
 140 På grunnlag av svarfrekvensene ovenfor er det utarbeidet en egen
 141 indeks før "salgsutsatthet". Denne indeksen samler svarene på
 142 spørsmålene om frekvens av.dørsalg, selskapssalg og telefonsalg i en
 143 variabel. Selve konstruksjonen er beskrevet i vedlegg 1.  Tabell 5.4
 144 viser hvordan ut valgene er fordelt etter grad av salgsutsatthet.
 145
 146 FIXME Lag Tabell 5.5 Indeks for salgsutsatthet
 147
 148 Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv
 149 grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For
 150 å kunne danne seg et bilde av hva som er "høyt" og "lavt" i antallet
 151 direktesalnstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra
 152 andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke
 153 disse mulighetene.
 154
 155 === Holdninger til direktesalg
 156
 157 I undersøkelsen er det tatt med fem spørsmål om synet på forskjellige
 158 direktesalgsformer. For dørsalg, telefonsalg og selskapssalg er det
 159 spurt om de har sin fulle berettigelse, om de bør begrenses eller om
 160 de bør forbys. Vi har også bedt forbrukerne om å foreta en vurdering
 161 av fordeler og ulemper ved dørsalg.
 162
 163 I tabell 5.6 er synet oå de tre salgs formene gjengitt.
 164
 165 FIXME Lag  Tabell 5.6 Holdning til forskjellige direktesalgsformer
 166
 167 Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform "utenfor fast
 168 salgssted" er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne
 169 salgsformen. 16 pst. av utvalget fant at fordeler ved denne
 170 salgsformen, mens 80 pst. ikke fant noen fordeler. Den tilsvarende
 171 fordeling i Sverige i 1973 var 10 og 86 pst. Tabell 5.6 viser
 172 fordelingen av de fordeler som ble nevnt.
 173
 174 FIXME Lag Tabell 5.7 Eordeler ved kjøp ved døren side 59
 175
 176 FIXME Lag tabel B. Oversikt over fordeler
 177
 178 (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
 179
 180 Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg EG sammenliknet med
 181 forretning. 84 pst.  av utvalget nevner en eller flere ulemper, 9
 182 pst. finner ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87 og 7 pst.
 183
 184 FIXME Lag tabell Tabell 5.8 Ulemper ved kjøp ved døren side 60
 185
 186
 187 FIXME Lag tabell Oversikt over ulemper side 61
 188
 189 (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
 190
 191 Intervjupersonene oppgir 2 212 ulemper mot 398 fordeler.
 192
 193 Hvordan er så holdningen til direktesalg fordelt i ulike
 194 forbrukrgrupper?
 195
 196 FIXME Lag Fig 5.2 Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable side 61
 197
 198 En gjennomgang av bakgrunnsfaktorene kjønn, alder, utdanning, inntekt,
 199 tett/spredtbygd gir jevnt over meget små prosent-avvik fra
 200 hovedfordelingen i de tre tabellene foran. Målformulering 12 om at
 201 forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til
 202 direktesalgsformene enn grupper med kortere utdanning blir fikke
 203 bekreftet.
 204
 205 Dørsalg i spredtbygde områder ble berørt i Forbrukerrådets vedtak i
 206 1966. Rådet ville "tro at borttinging eller dørsalget for mange norske
 207 forbrukere utover i distriktene kan dekke et behov og kan bety en
 208 velkommen konkurranse til de stedlige
 209 forretninger". Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene
 210 ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen.
 211
 212 Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til
 213 dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukeme 1
 214 undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt
 215 av forbrukere 1 spredtbygde områder.
 216
 217 For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det
 218 konstruert en egen variabel: "Holdning til direktesala". Dette er
 219 skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert
 220 sammen etter et eget mønster. I vedleag I er denne
 221 indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget
 222 fremkommer følgende fordeling:
 223
 224 .Indeks for holdning til direktesalg side 62
 225 |===
 226 |                   | Antall | Prosent
 227 | Positive/nøytrale |    186 | 12
 228 | Skeptiske         |    775 | 48
 229 | Motstandere       |    658 | 40
 230 |                   |   1609 | 100
 231 |===
 232
 233 Sammenregningen viser at nær 9 av 10 spurte mener at salgsformene
 234 undersøkelsen omfatter jevnt over bør begrenses eller forbys.
 235
 236 === Oppsummering
 237
 238 Vi kan summere opp materialet om direktesalg og holdninger til
 239 direktesalg slikt I perioden 1973-1974 var dørsalg den klart mest
 240 omfattende direktesalgsform. Både selskapssalg og salgsmessebesøk har
 241 et vesentlig mindre omfang.  Telefonsalg skjer i forholdsvis liten
 242 skala. Størstedelen av varetilbudene ved dørsalg var bøker og
 243 støvsugere.
 244
 245 Om holdningene kan vi si at folk flest er skeptiske til dørsalg,
 246 selskapssalg og telefonsalg. De synes også at ulempene ved å kjøpe ved
 247 døren er mange sammenlignet med fordelene.
 248
 249 Mål 11 blir delvis bekreftet. Mål 12 blir ikke bekreftet.