1 == Undersøkelsesopplegget
5 Hvordan kan det skaffes sikre data som kan belyse de mål som er
6 formulert i kapittel 3? I dette innledningsavsnittet vil fordeler og
7 ulemper ved å bygge på data fra selgerne, forbrukerne, fra
8 klagesaksmateriale i Forbrukerrådet og fra rettsapparatet bli
13 Det er selgerfirmaene som har den samlede oversikt over om de benytter
14 de foreskrevne skjemaer med skriftelige angrefristopplysninger (Mål 4)
15 og om de lar kjøperen gå fra ordren eller avtalen om lovens
16 betingelser er oppfylt. (Mål 5). Disse opplysningene kan også
17 fremskaffes ved å spørre kjøperne direkte om de har fått skriftelige
18 opplysninger og om de har fått hevet sine kjøp eller bestillinger.
20 Den svenske angrefristloven trådte i kraft 1. juli 1971 og allerede i
21 månedene etter denne dato undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble
22 benyttet. Undersøkelsen ble offentliggjort av Statens Pris- och
23 kartellnemnd høsten 1971.
25 27 av 29 større foretak oppga selv at de overleverte
26 angrefristskjemaer ved sine dørsalg. Av 164 foretak med omsetning
27 mindre enn I mill. kroner årlig oppga 50 at de overleverte de
28 dokumenter loven foreskrev. En meget stor del av de firmaer som ikke
29 overleverte skjemaer solgte persienner.
31 Med utgangspunkt i antall dørsalg i juli og august 1971, har SPK
32 regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca. 85
35 Antall hevede kjøp utgjør 4.6 pst. av de Antall salg der blanketter
36 ble overlevert kjøperen.
38 I Norge har et større direktesalgsfirma opplyst at de har tatt inn
39 opplysninger om angrefristloven på selve kontraktformularet. De hadde
40 erfart at omsetningen av kontraktformularer var større enn
41 angrefristskjemaene til tross for instrukser og opplæring i firmaet.
43 Dessverre foreligger det ikke noen samlet oversikt over de firmaer som
44 helt eller delvis driver direktesalg i Norge. Om en hadde en slike
45 oversikt over samtlige firmaer og enkeltpersoner kunne en få tilaang
46 til korrespondanse med kjøpere, oversikt over tilbakebetaling av
49 Disse data måtte så sammenholdes med firmaets samlede salg for en
50 bestemt tidsperiode. Antakeliq ville det være vanskelig å få full
51 tilaang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som
52 interne. Antakelig ville det være vanskeligere å få tilaang til
53 materiale i firmaer som kanskje ikke fullt ut følger lovens
56 En stor del av kontakten mellom kjøper og selger vil skje muntlig og
57 en måtte basere seg på hva selgerene sier om sin egen praksis. En
58 ville da stå overfor flere feilkilder som det ville være vanskelig å
59 ta standpunkt til. Den største feilkilden ville nok være at
60 selgerfirmaene nok ønsker å gjøre et så godt inntrykk som mulig om de
61 kom med i en undersøkelse.
63 Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og nmsetningen av
64 støvsugere er også antallet Annulasjoner svært lite. Antallet enkeltsaker med
65 skriftlige opplysninaer om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda
70 Når en ikke har tilfredsstillende oversikt over de firmaer og
71 enkeltpersoner som driver direktesalg blir hovedalternativet å spørre
72 *et representativt utvalg kjøpere* om selgernes oppfyllelse av Mål 4
73 og 5. Ved å vende seg til forbrukerne vil en også få materiale om
74 Målene fra 6 til og med 10 og hypotesene fra Mål 11 til Mål 17.
76 Utvalgsproblemene blir vesentlig enklere, og vi slipper å ta stilling
77 til andre feilkilder enn dem som er knyttet til
78 survey-undersøkelser. På den annen side begrenses mulighetene til å
79 kontrollere opplysninger og feilkilder med data fra flere
80 datasett. Som en stikkprøve kan det imidlertid innhentes enkelte
81 nøkkelopplysninger om selgersidens egne erfaringer.
85 Klagesaksmaterialet i Forbrukerrådet gir grunnlag for å vurdere mulige
86 virkninger av loven. Materialet vil videre kunne avdekke mangler ved
87 den eksisterende lovgivning. Uten representative undersøkelser kan en
88 vanskelig avgjøre om hvor i det samlede bilde reklamesakene til
89 forbrukerrådet står. Fordelen ved klagesaker er den detaljerte
90 kunnskap en får om enkeltsaker. Det vil en representativ undersøkelse
91 ikke kunne gi i samme grad. Analyser av klagesaksmateriale vil kunne
92 styrke eller svekke funn i en representativ undersøkelse.
94 I 1968 foretok Forbrukerrådet en bearbeidelse av klager fra
95 forbrukerne på avbetalingssalg hvor selger eller dennes representant
96 uanmodet hadde oppsøkt kjøperen. Den er gjengitt som vedlegg 3 i
97 innstillingen fra lovutvalget. Arbeidet var ikke et forsøk på å
98 kvantifisere dørsalget. Det ble derfor ikke innhentet opplysninger om
99 for eksempel omsetningen fordelt nå de forskjellige
100 salasformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147
101 kom inn under dørsalgs/avbetalingskriteriet.
105 Ettersom kostnadene ved å bringe sin sak inn for domstolene oftest vil
106 være høyere enn prisen for varen, kan en vel regne med at antallet
107 rettvister etter angrefristloven vil bli få. Vi har ikke fått
108 kjennskap til noen sak som er reist i Norge i henhold til
109 angrefristloven. Muligheten til å vurdere erfaringer med
110 angrefristloven ut fra en gjennomgang av rettstvister er avskåret selv
111 om de ville gi et meget er underlag for en vurdering av lovtiltaket.
113 I uttalelsen om medlemsforslaget til Nordisk råd ble det postulert at
114 en fragåelsesrett vil føre til hyppige rettstvister om avtalers
115 gyldighet. Dette synspunkt er formulert i Mål 19 og er da ikke
116 bekreftet av erfaringer fra Norge.
120 Ved en undersøkelse av angrefristlovan må en ta i betraktning de
121 begrensede ressurser som står til rådighet. Det må være et samsvar
122 mellom omfanget av den vurdering som foretas og andre prioriterte
123 prosjekter på forbrukerområdet. En kan konkludere med at en
124 undersøkelse hos forbrukerne, hos kjøpere og ikke-kjøpere, vil gi
125 langt det bredeste materiale om direktesala generelt og om lovens
126 virkninger, samtidig som en unngår mulige vanskelig håndterbare
127 feilkilder ved en undersøkelse i selgerfirmaene. En slik avveining
128 betyr også at muligheten til å vurdere Mål 3 og delvis Mål 17 blir
131 I dette kapitlet blir opplegget av en representativ undersøkelse i
132 husholdene gjennomgått.
134 === Angrefristloven som et eksperiment
136 Vedtaket om en angrefristlov betyr at samfunnet forsøker å oppnå eller
137 forårsake bestemte virkninger for kjøperne for vissa grupper av
138 kjøp. I samfunnsvitenskapelig språkdrakt kan lovtiltaket oppfattes som
139 et eksperiment med bestemte årsaksforhold knyttet til det enkelte kjøp
140 og bestemte virkninger i en etterkjøpssituasjon slik som beskrevet i
141 kapittel 3. Lovtiltaket gjennomføres i hele det norske samfunn og kan
142 på den måten betraktes som et «naturlig» eksperiment. Først og fremst
143 tar loven sikte på å gi forbrukerne en reell mulighet til å få omgjort
144 visse varekjøp. Retter og plikter for den enkelte kjøper og den
145 enkelte selger er søkt regulert ut fra dette. Spørsmålet om virkning
146 blir da delvis et spørsmål om lovens intensjoner oppfylles slik som
147 tilsiktet. for å få en oppfatning&om dette kan vi vende oss til *et
148 representativt utvalg forbrukere som har foretatt angrefristkjøp*. En
149 kan så sammenligne de konkrete erfaringer de har med de ideelle krav
150 loven legger opp til. Sammenstilling av idealer og realiteter
151 forekommer ofte i samfunnsvitenskapelig forskning.
153 For å få et samlet bilde også av omfanget av direktesalg, holdningene
154 til disse salgsformene m.v. må en intervjue *et representativt utvalg
155 av alle norske forbrukere*. Dette utvalget vil måttet omfatte både
156 forbrukere som har foretatt angrefristkjøp og forbrukere som ikke har
159 For at forbrukerne skal få en reell mulighet til å heve bestemte kjøp
160 har man pålagt selgerne en plikt til å gi skriftelige opplysninger om
161 kjøpernes rettigheter etter loven. På denne måten vil kjøperne kunne
162 bli kjent med sine rettiaheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til
163 angrefristen på forhånd, slik at det kan bli vanskelig å avgjøre
164 hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre
165 kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til
166 kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et
167 eksperiment- opplega. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil
168 virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til
169 «etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
171 FIXME gjenskap figur 4.1 side 46
173 Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av
174 andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være
175 massemediaomtale . av angrefristen gir økt lovkunnskap. I
176 utgangspunktet kan vi kontrollere for slike «andre faktorer» ved
177 samtidig å undersøke en kontrollgruppe som er utsatt for den samme
178 påvirkningen av «andre faktorer» fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som
179 eksperimentgruppen: Vi trenger en gruppe kjøpere og en gruppe
182 De forandringer som skjer i eksperimentgruppen kan sammenholdes med de
183 forandringer som har skjedd i kontrollgruppen etter mønstret: (b-a) -
184 (d-c), På denne måten finnes nettovirkningen av
185 årsaksfaktoren. rorutsetningen for å foreta en sammenligning er at
186 kontrollgruppen er så lik eksperimentgruppen som mulig på tidspunkt 1.
188 I faglitteraturen er det vanligvis forutsatt at forskeren kan
189 manipulere årsaksvariabelen, det vil si selv bestemme hvilken verdi
190 enhetene får på denfootnote:[HELLEVIK,Side 358-63]. Vi har liten
191 mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede
192 geografiske områder eller i bestente grupper av forbrukere. Oppgaven
193 blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en
194 avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og 1 forhold til andre
197 Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til
198 lovens krav eller har noen annen mulighet til på forhånd å få vite
199 dette, må vi ta utgangspunkt i «etter»-situasjonen. På tidspunkt 2 kan
200 vi skaffe oss kunnskap om hvem som har foretatt og hvem som ikke har
201 foretatt kjøp, og ut fra dette søke å komme frem til en forsvarlig
202 sammensetning av eksperiment- og kontrollgruppe. Intervjuing må foregå
203 på «etter»-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et «ex post
204 facto» / eller «hare etter»-design.
206 Både «randomisering» og «parvis jamføring» kan gi grunnlag for en
207 inndeling av forbrukere i eksperimentgruppe og kontrollgruppe. Ved
208 randomisering forutsettes en fordeling av forbrukere i de to gruppene
209 ved trekking. Faktorer som kan påvirke årsaksfaktoren eller
210 årsaksforholdet kan da bli likt fordelt i gruppene. Ettersom vi ikke
211 selv kan kontrollere årsaksfaktoren, kan ikke randomisering benyttes i
214 Ved parvis jamføring kan vi imidlertid gjøre de to gruppene så like
215 som mulig for de variable vi har oversikt over og kan måle.
217 === «Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe
219 Når sammensetningen av kjøpergruppen er kjent, kan man finne fram til
220 en kontrollgruppe av ikke-kjøpere som er så lik kjøperne som mulig for
221 de forhold som kan virke inn på resultatet av eksperimentet. Dette
222 opplegget kan kalles jamføring («matching»), og utføres ved at man
223 finner parvis fram til kjøpere og ikke-kjøpere som er så identiske som
224 mulig. På «en måten kan man få en kontrollgruppe som blir lik
225 eksperimentgruppen for de variablene som er brukt i sammenlikningen.
227 For å svare til dette kravet kan en i tillegg til et A-utvalg, basere
228 seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik:
230 FIXME gjenskap Fig. 4.2 Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe side 47
232 En kan basere seg på at 9 prosent av kjøperene hadde kjøpt varer på
233 avbetaling ved dørsala siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra
234 1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i
235 Innstillingen fra lovutvalget]. Ved en intervjuing av et nasjonalt
236 representativt utvalg ville man da få ca. 9 prosent kjøpere. Ved
237 fortsatt å stille spørsmål om kjøp ved månedlige intervjuomganger,
238 ville en innen 5-6 måneder ha tilstrekkelig mange kjøpere til å fylle
241 Utvalg C er forutsatt sammensatt av ikke-kjøpere som for de viktigste
242 bakgrunnsvariablene, alder, kjønn, inntekt og utdanning, parvis skal
243 være så identisk som mulig for hver kjøper i utvalg B. Disse
244 ikke-kjøperne måtte da hver måned søkes i utvalg A. Ettersom en da
245 allerede har adressene, kan en gå tilbake og stille de spørsmål
246 «ikke-kjøperne» skal ha.
248 Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en
249 statistisk analyse av variablene i undersøkelsen.
251 Denne utvalgssammensetning ble i begrenset omfang prøvet ut i
252 forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. Virkninger av
253 angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt. Oslo, Forbruker- og
254 administrasjonsdepartementet 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt påtok
255 seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
256 ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to
257 omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området
258 spurt om «de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
259 messer, spesielle bussturer, ved selskapssalg e.l. og betalt en tid
260 etter bestillingen». 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet
261 spørsmål om de var villig til å bli intervjuet om omfanget av slike
262 salgsformer. 543 kunne tenke seg å svare på noen slike spørsmål. Slik
263 fikk vi an liste over kjøperne og kunne finne fram til et jamført
264 utvalg blant ikke-kjønere etter alder, kjønn, inntekt og
265 utdanning. Intervjuingen av disse utvalg kunne påbegynnes. Selv om
266 begge utvalg mottok brev med orientering om undersøkelsen, ble
267 bortfallet for stort.
269 En måtte regne med at en del ikke ønsket å bli intervjuet igjen, men
270 dette bortfallet hadde en oversikt over. Videre ville det bli et visst
271 frafall på grunn av flytting, mangelfulle adresser, overfladisk
272 intervjuing, fiktive intervjuer osv. Dette bortfallet viste seg å bli
273 meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere «ikke-kjøpere» enn
274 kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte «kjøpere». Dette kan både
275 skyldes at spørsmålet om foretatte angrefristkjøp kan være vanskelig å
276 oppfatte riktig, og dårlig intervjuing. Etter som
277 spørsmålsformuleringen var blitt forstått i pretestingen, lå nok
278 hovedfeilen i den første intervjufasen.
280 Forundersøkelsen kunne dermed ikke sluttføres som planlagt.
282 Et tofase intervjuopplegg stilte tydeligvis større krav til kvaliteten
283 på intervjukorpset enn det som på det tidspunkt ble oppfylt. Og selv
284 med et mer pålitelig intervjukorps ville problemene med bortfall og
285 feilintervjuing fortsatt være til stede, men å mindre omfang.
287 Men disse praktiske erfaringene fra forundersøkelsen måtte arbeidet
288 med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette.
290 I forundersøkelsen hadde en «forsøkt å simulere eksperimentering for å
291 oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe «før» ved hjelp av
292 parvis jamføring ut fra egenskaper i
293 før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian
294 C. Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns. Dansk
295 utgave. København. 1972. - Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere
296 metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men
297 oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne
298 årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W. Sociological
299 research. Columbia. 1963. Side 619].
301 Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et
302 «bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe, for «å være
303 misvisende». Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en
304 jamført kontrollgruppe, kan denne forskjell meget vel være forårsaket
305 av en forskjellig rekruttering av de personer som utgjør de to
306 grupper: Gruppene ville kanskje tinder alle omstendigheter ha vært
307 forskjellige, også uten årsaksfaktoren. Noen foretar angrefristkjøp,
308 mens andre i en tilsvarende situasjon ikke gjør det. Dette element av
309 selvseleksjon vil ikke kunne utlignes ved en jamføring.
311 I tillegg til de praktiske vanskelighetene ved gjennomføre
312 undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som
313 Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er
314 mulig å sammenligne kjøpere og ikke-k jøpere uten en jamføring.
316 === «Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
318 For å kunne få kunnskap om enkelte av de direkte virkninger av
319 angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning «før» og
320 «etter» kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke-
321 kjøpere i «etter»-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen
322 undersøkelser «før» og «etter» (b-a) må det kunne foretas en
323 sammenligning «etter», det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en
324 kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette
325 kapittel ikke benytte randomisering ng jamføring er vanskelig.
327 Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en
328 «statisk gruppe» fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige
329 faglitteratur synes å anbefale jamføring som et brukbart alternativ
330 til randomisering. Særlig innenfor området «evaluation research» er
331 det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå «ikke-like
332 sammenligningsgrupper» der det er den praktiske mulighet som
333 foreligger. Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et
334 landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS,
335 Carol H. Evaluation Research. New Jersey. 1972 Side 67 flg.].
337 Både ved jamføring og ved å bruke en ikke-lik sammenligningsgruppe,
338 står en overfor enkelte begrensninger. Så langt som mulig må en
339 kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt
340 hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. Social Research
341 to Test Ideas. New York. 1962 Side 294-295]. I sammenligningen av to
342 representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder,
343 utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for
344 forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i
345 undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan
346 påvirke «etter»-situasjonen.
348 Ved alle typer eksperimenter vil det ligge bearensninger. De metodiske
349 begrensninger som ligger i et «naturlig» eksperiment med en «ikke
350 lik»-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man
351 her undersøker loven i praksis slik den virker for
352 husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som
353 bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres
354 som forsøk i begrenset skala i eller i direkte tilknytning til en
355 forskningsinsitusjon. Vi vil da f.eks. måtte ta standpunkt til i
356 hvilken grad et konstruert forsøk ville svare til det husholdningene
357 møter i sin hverdag. Denne rapporten tar ikke sikte på å oppfylle de
358 ideelle krav til et eksperiment, men dette søkes oppveid ved at vi kan
359 vurdere de praktiske resultatene for de ulike grupper av forbrukere og
362 I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de
363 begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både
364 betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et «bare
365 etter»-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.
367 Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som
368 stilles til en survey-analyse. I tillega til mulighetene med et
369 survevopplegg har vi den fordel at «angrefristkjøp» kommer med som en
370 uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert
371 oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av
372 samsvar*. Dette svarer til det faglige ambisjonsnivå en vanligvis
373 oppnår i surveyanalyser. *Årsaksforholdene* blir drøftet der
374 undersøkelsesopplegget gir rom for det.
376 I fig. 4.3 er et gitt en oversikt over de utvalg analysen
379 FIXME Gjenskap Fig. 4.3 Utvalgsammensetning basert på sammenligning av. representative utvalg
381 Utvalgene er laget slik at A-utvalget intervjues først. Ved
382 intervjuing påfølgende måneder suppleres B-utvalgets, til en har nådd
383 minimumstallet på 700 kjøpere. Intervjuingen ble foretatt i uke 20 og
384 23 i 1974 for A utvalget. B utvalget ble supplert i ute 25, 36, 38 og
387 Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i
388 eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og «Fjerndemokratiet»).
projects / text-angrefrist.git / blob