kostnadsfritt ute på Internettarkivet her:
https://archive.org/details/virkninger-angrefristloven-1979-nyutgivelse,
samt er tilgjengelig med nytt sideutlegg fra lulu.com og andre
-netttbokhandlere.
+nettbokhandlere.
Oslo, 8. oktober 2023
Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og utprøving
av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte punkter er det
også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av Marketing Link
-A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[ ROGAN, Thor og
+A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[ROGAN, Thor og
STRØM, Erik. «Effekter av angrefristloven. En forprosjektrapport»,
Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1974. Postenketen er
foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Lånk a.s og
mulig, i hvilken grad forbrukerne benytter de rettigheter loven skal
gi.
-Prosjektet er finansiert i felleskap av Justisdepartementet og
+Prosjektet er finansiert i fellesskap av Justisdepartementet og
Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
Prosjektopplegget ble blant annet drøftet med forskere på området og
konsekvenser av lovgivning m.v.».
Prosjektet som formuleres som
-departemetsoppdrag bør . ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble
+departementsoppdrag bør ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble
det vist til følgende mulige betydning av undersøkelsen:
* den kan vise i hvilken grad loven er kjent og benyttet av kjøper
nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte
mål.
* Undersøkelsens vitenskapelige betydning ligger i en utvidelse av de
- empiriske grunnlaget på området lov- givningens virkninger.
+ empiriske grunnlaget på området lovgivningens virkninger.
=== Oversikt over innholdet
Rapporten er disponert slik:
-Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orien- tering om
+Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orientering om
rammen for arbeidet med erfaringstilbakeføring fra lovverket i
sentralforvaltningen.
opp endel av de årsakssammenhenger det kan være aktuelt å se nærmere
på.
-Kapittel 4 drøfter valg av metodisk opplegg for under- søkelsen og
+Kapittel 4 drøfter valg av metodisk opplegg for undersøkelsen og
hvilke utvalg av forbrukere den bør bygge på.
-I kapittel 5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til for- brukeme og
+I kapittel 5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til forbrukerne og
hvilke holdninger forbrukere: har til disse salgsformene.
Kapittel 6 tar opp forbrukernes kjøpserfaringer og hvilken sammenheng
ofte folk får slike tilbud.
Forbrukernes lovkunnskap er gjennomgått i kapittel 7 og vekten
-er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonspvlikt
+er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonsplikt
fører til økt lovkunnskap hos den som har kjøpt utenfor fast
salgssted.
=== Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.
Følgende prinsipielle syn er understreket i utredningen om
-«Administrative og økonomiske konsekvenser ov lover m.v.»footnote:[NOU
+«Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.»footnote:[NOU
1973:52 «Om administrative konsekvenser av lovgivning mv.» Side
15]:
orientert om hvordan de virker. Dette kan skje både gjennom egne
tiltak og ved å 'sørge for at underliggende organer har bestemmelsen
under observasjon og gir rapportering om virkningene. Det
-erfarigsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det
+erfaringsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det
anvende i det løpende arbeid med ajourføring og justering av
regelverket. Større lover og andre viktige regelverk skal tas opp til
fornyet vurdering med jevne mellomrom, ikke sjeldnere enn hvert
Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over den prosess som
førte til at angrefristen ble innført for visse kjøp. Oversikten
konsentrerer seg om de formelle sidene ved denne prosessen, om de
-interessegrupper som deltok og de viktigste argumentene som blé
+interessegrupper som deltok og de viktigste argumentene som ble
fremført. En slik gjennomgang kan forenkle forståelsen av kapittel 3
der blant annet målformuleringer, eller oftere hypoteser om virkninger
av retten til å heve et kjøp, blir drøftet. Det burde også bli enklere
ovenfor. Videre i undersøkelsen er dokumentene omtalt med de
betegnelser som er gitt ovenfor.
-I tillegg kunne det vært ønskelig å suplere dette materialet med
+I tillegg kunne det vært ønskelig å supplere dette materialet med
samtaler med de personer som var aktivt med i behandlingen av
saken. Da det skriftlige materialet må sies å være fyldig, synes det
ikke nødvendig å foreta en slik utvidelse av undersøkelsen. De mest
I Stortinget reiste representanten Borghild Bondevik Haga i juni 1966
et grunngitt spørsmål om endring i reglen for omførselshandel med
avbetalingskontrakt slik at det kunne gis en tidsfrist før slike
-kontrakter ble gyldige. Justisminister Elisabeth Schweicaard Selmer
+kontrakter ble gyldige. Justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer
viste i sitt svar til det nettopp framlagte medlemsforslag i Nordisk
Råd.
øjeblikkelig binder køberen, men giver sælgeren en frist for akcept.
Handelsdepartementet og Forbrugerrådet mener, at misbrug særlig
-forekommmer ved afbetalingshandel, som ikke afsluttes på faste
+forekommer ved afbetalingshandel, som ikke afsluttes på faste
utsalgssteder.
Norges kooperative landsforening fremhæver tillige køb og salg af
den norske justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer.
Statsråden gjorde oppmerksom. på at det norske Justisdepartementet i
-sin uttalelse til Nordisk Råd om medlemsforsåaget hadde ment at det
+sin uttalelse til Nordisk Råd om medlemsforslaget hadde ment at det
kunne være nyttig med en utredning av spørsmålet. Videre viste hun til
de uttalelser som forelå fra en rekke interesserte organisasjoner og
institusjoner. De aller fleste hadde uttalt at det burde foretas en
Hvilke synspunkter var representert i utvalget? Ved høringen om
medlemsforslaget i Nordisk Ministerråd uttalte Handelsstandsforbundet
-at de «intet hadde å innvende mot at spørsmålet om å gi ppkjøperen en
+at de «intet hadde å innvende mot at spørsmålet om å gi kjøperen en
betenkningstid blir nærmere utredet», og at utredning bør «begrenses
til dørsalgstilfelle».
[quote]
«vi vil advare mot en lovfesting av «angrefristen». Vi finner det
ytterst betenkelig at lovgiverne godtar at en bindende underskrift
-ikke skal ha 2 E full og øyeblikkelig gydlighet».
+ikke skal ha 2 E full og øyeblikkelig gyldighet».
Tidligere i uttalelsen gis blant annet følgende bakgrunnsopplysning:
De grupper som var skeptiske til angrefristen før behandling i
Nordisk Råd i 1967, sluttet seg til flertallets forslag. Blant de resterende
høringsuttalelser var det som nevnt endel som ønsket en utvidelse av stedet
-for beskyttelsen. dustisdepartementet tok hensyn til dette ønsket.
+for beskyttelsen. Justisdepartementet tok hensyn til dette ønsket.
Det synes ikke som regjeringsskiftet i mars 1971, da
Borten-regjeringen gikk av i vesentlig grad påvirket utformingen av
igjen skulle få overhånd, men også for å redusere sannsynligheten for
at følelsene skulle ta overhånd i første omgangfootnote:[ELSTER, Jon
«Ulysses and the Sirenes: A theory of imperfect rationality», Social
-Sience Information 16(5) https://doi.org/10.1177/053901847701600 side
+Science Information 16(5) https://doi.org/10.1177/053901847701600 side
504.].
=== Konklusjon
for samfunnsinformasjonen at «.... den som har rettigheter etter
lovene eller hvis rettigheter berøres av lovgivningen, kjenner
rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne hevde dem»footnote:[NOU
-1978:37 «Offentlig infomasjon» Side 32].
+1978:37 «Offentlig informasjon» Side 32].
Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor
-selger og et pliktig informas jonsopp legg fra selger om kjøpers
+selger og et pliktig informasjonsopplegg fra selger om kjøpers
rettigheter og hvordan disse kan benyttes.
Det er ikke nødvendigvis gitt at det oppnås noe fullt samsvar mellom
lovens intensjoner, idealene, og det som skjer ved direktesalg,
realitetene. En beskrivelse av om loven blir etterlevet og virker
-etter sin hensikt må ha utganspunkt i en presis formulering av målene
+etter sin hensikt må ha utgangspunkt i en presis formulering av målene
for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte
konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette
utgangspunkt.
Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen
om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972:5 «Programbudsjettering»
Side 26-33 og 109-113. Se også AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale
-funksjon», Universitetsforslaget, Oslo 1976. Side 292 og sidene
+funksjon», Universitetsforlaget, Oslo 1976. Side 292 og sidene
20-23]: Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente
organer har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov
eller oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave
[quote]
«som regel nærmest umulig å avgjøre med noen grad av sikkerhet 1
hvilken utstrekning det generelle mål er nådd. For å kunne avgjøre
-dette må det generelle mål presiseres. Når presisteringen av det
+dette må det generelle mål presiseres. Når presiseringen av det
generelle mål fører fram til et uttrykk som kan brukes til styring av
virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et
generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle
hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike
alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et
ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike
-finnes. Anbisjonsniviåer kan referere seg til budsjettperioden eller
+finnes. Ambisjonsnivåer kan referere seg til budsjettperioden eller
til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå i oppgavestrukturen
-er det et mål med tilhørende ambisjønsnivåer. Mål på ett nivå vil være
+er det et mål med tilhørende ambisjonsnivåer. Mål på ett nivå vil være
avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28]
Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse
Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis
hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til
begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan
-bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene
+bruke den arbeidsveiledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene
gir.
De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått i avsnitt 3.2. I
-avsnitt 3.3 gjemomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i
+avsnitt 3.3 gjennomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i
selgerfirmaene for forbrukerne.
-=== Målformulerioger i lovforberedelsen
+=== Målformuleringer i lovforberedelsen
==== Generelle mål
Som begrunnelse for en angrefrist ved dørsalg m.v. viste Stortingets
administrasjonskomite til Justisdepartementets sammenfatning av
-lovutvalgets imstilling:
+lovutvalgets innstilling:
[quote]
-«Utvalget fimer at det foreligger særlige grunner for å beskytte
-kjøpeme ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i
+«Utvalget finner at det foreligger særlige grunner for å beskytte
+kjøperne ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i
en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og
kvalitet ved konkurrerende produkter, og dels fordi det på markedet
opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige
for lovtiltak. De muligheter en har for å gripe inn etter vår
någjeldende lovgivning er utilstrekkelige. Utvalget kan ikke se at de
foreslåtte regler vil medføre noe betenkelig brudd på alminnelige
-avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omstningslivets
+avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omsetningslivets
sikkerhet.»
[quote]
behov for regler om en fragåelsesrett. Man hører alt for ofte om
tilfeller hvor selgere ved mer eller mindre kritikkverdige metoder får
forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de
-fleste høringsinstantsene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
+fleste høringsinstansene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne
markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972)
Lovgivningen tok ikke bare sikte på å gi forbrukerne beskyttelse. Både
lovutvalget og Justisdepartementet var opptatt av hvilke konsekvenser
-en fragåelsesrett ville få for selgerfimaene:
+en fragåelsesrett ville få for selgerfirmaene:
[quote]
«Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet
til å være generelle eller konkrete mål ut fra lovtekst eller
forarbeider. De er deskriptive og ikke normative, og er formulert slik
at de kan kvantifiseres. De er et uttrykk for forutsetninger og
-oppfatninger som eksplisitt eller implistitt ligger i
+oppfatninger som eksplisitt eller implisitt ligger i
angrefristsystemet eller som kan knyttes til dette. En del av
hypotesene tar opp forhold som berører direktesalg og forbrukeratferd
mer generelt. Av praktiske årsaker betegnes både mål og hypoteser som
mål.
De avgrensede virkninger for forbrukerne ut fra lovteksten vil være på
-områdene lovkunmskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget
+områdene lovkunnskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget
vesentlig at kjøperen videre gjøres oppmerksom på sine rettigheter på
en så effektiv måte som mulig.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side
27] Innføring av opplysningsplikt for selger til kjøper burde føre til
uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte
loven aktivt.
-En undersøkelse hos forbrukerne gir mul ighet til kartlegging av en
+En undersøkelse hos forbrukerne gir mulighet til kartlegging av en
rekke andre sider ved direktesalgsmarkedet enn selve
lovvirkningene. En kan få kunnskap om
Videre synes det rimelig å forvente at ulike grupper av forbrukere har
forskjellig syn på direktesalg. Fra andre undersøkelser vet vi at
-forbrukere med lang utdam ing kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd
-enn grupper med kort utdaning. Eksempler på dette kan finnes i
+forbrukere med lang utdanning kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd
+enn grupper med kort utdanning. Eksempler på dette kan finnes i
undersøkelser på bolig- og kredittmarkedetfootnote:[Torgersen og
Gulbrandsen Vaagbø, Olav]. En viktig grunn til å innføre et
angrefristsystem er nettopp at kjøperen «befinner seg i en uforberedt
situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved
konkurrerende produkter». En kan kanskje forvente at
-Mål 12:: forbrukere med lengre utdaming er mer skeptiske til
+Mål 12:: forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til
direktesalgsformene enn forbrukergrupper med kortere utdanning
Direktesalgstilbudene vender seg vanligvis direkte til hvert enkelt
Forbrukernes kjøpserfaringer vil kunne påvirke synspunktene på
direktesalg. De som mener å ha gjort ett eller flere gode kjøp vil
-kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsførmene enn forbrukere
+kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsformene enn forbrukere
som mener å ha gjort dårlige kjøp:
Mål 16:: kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode
måte:
Mål 17 a:: en angrefrist vil få den virkning at forbrukerne foretar
-mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp em tidligere.
+mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp enn tidligere.
I enkelte av uttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk Råd ble det
også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse
helt eller delvis driver direktesalg i Norge. Om en hadde en slike
oversikt over samtlige firmaer og enkeltpersoner kunne en få tilaang
til korrespondanse med kjøpere, oversikt over tilbakebetaling av
-innbetalte beløp m.v.
+innbetalte beløp med videre.
Disse data måtte så sammenholdes med firmaets samlede salg for en
-bestemt tidsperiode. Antakeliq ville det være vanskelig å få full
-tilaang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som
+bestemt tidsperiode. Antakelig ville det være vanskelig å få full
+tilgang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som
interne. Antakelig ville det være vanskeligere å få tilaang til
materiale i firmaer som kanskje ikke fullt ut følger lovens
bestemmelser.
selgerfirmaene nok ønsker å gjøre et så godt inntrykk som mulig om de
kom med i en undersøkelse.
-Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og nmsetningen av
+Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og omsetningen av
støvsugere er også antallet Annulasjoner svært lite. Antallet enkeltsaker med
-skriftlige opplysninaer om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda
+skriftlige opplysninger om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda
lavere.
==== Forbrukerne
innstillingen fra lovutvalget. Arbeidet var ikke et forsøk på å
kvantifisere dørsalget. Det ble derfor ikke innhentet opplysninger om
for eksempel omsetningen fordelt nå de forskjellige
-salasformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147
+salgsformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147
kom inn under dørsalgs/avbetalingskriteriet.
==== Rettsapparatet
==== Konklusjon
-Ved en undersøkelse av angrefristlovan må en ta i betraktning de
+Ved en undersøkelse av angrefristloven må en ta i betraktning de
begrensede ressurser som står til rådighet. Det må være et samsvar
mellom omfanget av den vurdering som foretas og andre prioriterte
prosjekter på forbrukerområdet. En kan konkludere med at en
forekommer ofte i samfunnsvitenskapelig forskning.
For å få et samlet bilde også av omfanget av direktesalg, holdningene
-til disse salgsformene m.v. må en intervjue *et representativt utvalg
+til disse salgsformene med videre må en intervjue *et representativt utvalg
av alle norske forbrukere*. Dette utvalget vil måttet omfatte både
forbrukere som har foretatt angrefristkjøp og forbrukere som ikke har
foretatt slike kjøp.
For at forbrukerne skal få en reell mulighet til å heve bestemte kjøp
har man pålagt selgerne en plikt til å gi skriftelige opplysninger om
kjøpernes rettigheter etter loven. På denne måten vil kjøperne kunne
-bli kjent med sine rettiaheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til
+bli kjent med sine rettigheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til
angrefristen på forhånd, slik at det kan bli vanskelig å avgjøre
hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre
kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til
kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et
-eksperiment- opplega. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil
+eksperimentopplegg. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil
virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til
«etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
De forandringer som skjer i eksperimentgruppen kan sammenholdes med de
forandringer som har skjedd i kontrollgruppen etter mønstret: (b-a) -
(d-c), På denne måten finnes nettovirkningen av
-årsaksfaktoren. rorutsetningen for å foreta en sammenligning er at
+årsaksfaktoren. Forutsetningen for å foreta en sammenligning er at
kontrollgruppen er så lik eksperimentgruppen som mulig på tidspunkt 1.
I faglitteraturen er det vanligvis forutsatt at forskeren kan
manipulere årsaksvariabelen, det vil si selv bestemme hvilken verdi
enhetene får på denfootnote:[HELLEVIK,Side 358-63]. Vi har liten
mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede
-geografiske områder eller i bestente grupper av forbrukere. Oppgaven
+geografiske områder eller i bestemte grupper av forbrukere. Oppgaven
blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en
-avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre
+avgrensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre
mulige faktorer.
Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til
image::images/utvalgssammensetning.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
En kan basere seg på at 9% av kjøperene hadde kjøpt varer på
-avbetaling ved dørsala siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra
+avbetaling ved dørsalg siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra
1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i
Innstillingen fra lovutvalget]. Ved en intervjuing av et nasjonalt
representativt utvalg ville man da få ca. 9% kjøpere. Ved
I tillegg til de praktiske vanskelighetene ved gjennomføre
undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som
Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er
-mulig å sammenligne kjøpere og ikke-k jøpere uten en jamføring.
+mulig å sammenligne kjøpere og ikke-kjøpere uten en jamføring.
=== «Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
undersøkelser «før» og «etter» (b-a) må det kunne foretas en
sammenligning «etter», det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en
kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette
-kapittel ikke benytte randomisering ng jamføring er vanskelig.
+kapittel ikke benytte randomisering og jamføring er vanskelig.
Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en
«statisk gruppe» fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige
hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. «Social Research
to Test Ideas». New York 1962, side 294-295]. I sammenligningen av to
representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder,
-utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for
+utdanning, inntekt, bosted med videre. Det er ikke mulig å kontrollere for
forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i
undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan
påvirke «etter»-situasjonen.
-Ved alle typer eksperimenter vil det ligge bearensninger. De metodiske
+Ved alle typer eksperimenter vil det ligge begrensninger. De metodiske
begrensninger som ligger i et «naturlig» eksperiment med en «ikke
-lik»-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man
+lik»-sammenligningsgruppe vil på mange måter kunne oppveies av at man
her undersøker loven i praksis slik den virker for
husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som
bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres
som forsøk i begrenset skala i eller i direkte tilknytning til en
-forskningsinsitusjon. Vi vil da for eksempel måtte ta standpunkt til i
+forskningsinstitusjon Vi vil da for eksempel måtte ta standpunkt til i
hvilken grad et konstruert forsøk ville svare til det husholdningene
møter i sin hverdag. Denne rapporten tar ikke sikte på å oppfylle de
ideelle krav til et eksperiment, men dette søkes oppveid ved at vi kan
I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de
begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både
-betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et «bare
+betraktes som med en utvidet surveyanalyse og som et «bare
etter»-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.
Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som
-stilles til en survey-analyse. I tillega til mulighetene med et
+stilles til en surveyanalyse. I tillegg til mulighetene med et
survevopplegg har vi den fordel at «angrefristkjøp» kommer med som en
uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert
oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av
hovedforsørger var svært små. Målformuleringen blir ikke bekreftet på
disse punktene.
-Materialet viser derimot at *boligtvpen* hadde størst betydning for
-besøksfrekvensent
+Materialet viser derimot at *boligtypen* hadde størst betydning for
+besøksfrekvensen:
.Dørsalgsfrekvens
[cols="53,~,12,6"]
|===
| | Forbrukere besøkt månedlig eller oftere | Andel av utvalget | N
| Blokk/leiegård | 36% | 18% | 163
-| BondegÃ¥rd eller hus tilhÃ¥rende bondegård | 20% | 10% | 779
+| BondegÃ¥rd eller hus tilhørende bondegård | 20% | 10% | 779
| Tremanns-, firemannsbolig, rekkehus | 18% | 9% | 193
| Enebolig | 10% | 48% | 142
| Tomannsbolig | 8% | 12% | 290
fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter.
Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en
-kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsformm.
+kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsform
==== Selskapssalg
==== Dørsalg og selskapssalg
-I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke produkter/t
-Jenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem
+I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke
+produkter/tjenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem
eller hos non annen». Skal svaret på disse spørsmålene bli
sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om
dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4.
124 (8%) av husstandene er blitt kontaktet pr. telefon av
firmaer som ville selge varer eller tjenester. Bøker og. forsikringer
nevnes noe oftere en andre varekategorier. 32% av de 124 som ble
-kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21% kontaktet pr. teleføn
+kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21% kontaktet pr. telefon
siste kvartal (1973).
Omfanget av telefonsalget synes lite i forholdt til de andre
Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv
grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For
å kunne danne seg et bilde av hva som er «høyt» og «lavt» i antallet
-direktesalnstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra
+direktesalgstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra
andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke
disse mulighetene.
de bør forbys. Vi har også bedt forbrukerne om å foreta en vurdering
av fordeler og ulemper ved dørsalg.
-I tabell 5.6 er synet oå de tre salgsformene gjengitt.
+I tabell 5.6 er synet på de tre salgsformene gjengitt.
[cols="20,17,~,~,~,22"]
.Holdning til forskjellige direktesalgsformer
3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
|===
-Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg EG sammenliknet med
+Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg sammenliknet med
forretning. 84% av utvalget nevner en eller flere ulemper, 9% finner
ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87% og 7%.
Intervjupersonene oppgir 2 212 ulemper mot 398 fordeler.
Hvordan er så holdningen til direktesalg fordelt i ulike
-forbrukrgrupper?
+forbrukergrupper?
.Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable
image::images/undersoekelsesomraader-direktesalgholdning.svg[scaledwidth=50%,align="center"]
ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen.
Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til
-dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukeme 1
+dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukerne i
undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt
av forbrukere i spredtbygde områder.
For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det
konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er
skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert
-sammen etter et eget mønster. I vedleag I er denne
+sammen etter et eget mønster. I vedlegg 1 er denne
indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget
fremkommer følgende fordeling:
|===
6+^|Holding til direktesalg:
| Antall kjøp: | Positiv/ nøytral | Skeptisk | Motstander | Total | N
-| Ingen/uoppg. | 86% | 75% | 86% | 80% | 1294
+| Ingen/ uoppgitt | 86% | 75% | 86% | 80% | 1294
| Ett | 11% | 19% | 12% | 15% | 246
| Flere | 3% | 7% | 2% | 4% | 69
| *Total* | 100% | 101% | 100% | 99% |
|===
.2+| Antall kjøp: 4+| Salgsutsatthet: .2+|Total .2+| N
| 0p | 1p | 2p | 3/4p
-| Ingen/ uoppg. | 96% | 80% | 69% | 66% | 80% | 1294
+| Ingen/ uoppgitt | 96% | 80% | 69% | 66% | 80% | 1294
| Ett | 3% | 17% | 23% | 21% | 16% | 246
| Flere | 1% | 3% | 8% | 13% | 4% | 69
| *Total* | 100% | 100% | 100% | 100% | 100% |
Loven omfatter flere bestemmelser enn de fire som er tatt med i
undersøkelsen, men man kan ikke forvente at kjøperne eller andre
forbrukere, skal vite for eksempel om avhenting av avbestilt vare, om
-formularets betydning, m.v. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på
+formularets betydning, med videre. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på
følgende områder:
* Om angrefristen eksisterer
I forrige avsnitt har vi gjennomgått hvilken betydning hvert enkelt
kjøp og hvordan man ble oppmerksom på angrefristen har fått for
-lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en
+lovkunnskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en
kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan nås
over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forskjellige
sjanse til å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser
Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer.
Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning
-for den lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakgrunnsvariable
+for den lovkunnskap en finner. Samtidig er de sosiale bakgrunnsvariable
med som mulige direkte påvirkningsfaktorer.
.Forhold som kan påvirke lovkunnskapen
viss undervurdering av omfanget av kjøpsmisnøyen.
Forløpet kan videre bidra til å svekke misnøyde kjøperes søking etter
-løvkunnskap og henvendelse til selgeme. Det blir en mulig faktor som
+lovkunnskap og henvendelse til selgerne. Det blir en mulig faktor som
kan bidra til å forklare at angrefristsystemet ikke blir oftere
benyttet av kjøperne.
Wallace E., «Social Psychology», Prentice-Hall, New Jersey, August
1964, side 47-68. FESTINGER, Leon, «Conflict, Decision, and
Dissonance». Stanford U. Press, California 1964 sidene
-155-158. HEIDER, Fritz, «The Psychology of Interpersonal Reletions»,
+155-158. HEIDER, Fritz, «The Psychology of Interpersonal Relations»,
John Wiley & Sons, New York 1958] viser til en rekke «eksempler på at
en person forandrer sin egen holdning for å redusere inkonsistensen
mellom den og sin atferd. Forskningen har videre demonstrert at når
er nødvendig å bygge lovtiltaket utelukkende på dette ene blant flere
mulige og minst like sannsynlige etterkjøpsforløp.
-Slik fragåelsesopp!egget fremtrer i denne undersøkelsen blir den
+Slik fragåelsesopplegget fremtrer i denne undersøkelsen blir den
enkelte kjøper overlatt ansvaret for om Mål 3 blir nådd, og de
negative konsekvenser for selgere er begrenset til å godta heving av
kjøp eller bestillinger i forholdsvis få enkelttilfeller. Så lenge
Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny
handelslov.footnote:handelslov[] Hovedendringene i forhold til
-nåværende handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å
+nåværende handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkår for å
drive handel foreslås sløyfet. Videre forslås at adgangen til å drive
handel utenom fast utsalgssted (omførselshandel og bor tinging)
innskrenkes og som hovedregel gjøres avhengig av kommunal tillatelse i
begrenset. Samtidig er de flaste salgstilbudene sjelden så permanente
at husholdene kan planlegge med dem for sine innkjøp.
-Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnane i kapittel
+Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnene i kapittel
6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å
kjøpe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var planlagt, sa
bare 42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med
vil variere etter produkt og omsetningsform.
For bøker er prisen ofte den samme ved dørsalg som i bokhandel. Dette
-reiser et annet spørsrål: Er dat rimelig at omsetningskostnadene ikke
+reiser et annet spørsmål: Er dat rimelig at omsetningskostnadene ikke
følger omsetningsformen? Forbrukerne fratas da muligheten til selv å
handle der omsetningskostnadene er lavest ned de prisfordeler det
skulle gi.
salgsargumenter ved boksalg.
En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behov, for
-forbruksare utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse
+forbrukere utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse
for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte «imidlertid på at behovet
for direktesalg kan synes mindre påtrengende med vår tids
kommunikasjoner enn tidligere. Det kan videre anføres at
[quote]
____
«vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare
-utsalassteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og
+utsalgssteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og
medfører en stabilitet i lokalsamfunnet som omførselhandel
mangler. Omførselhandel fratar den stasjonære handel omsetning den
sårt kunne trenge.
forbrukerne burde innskrenkes.
____
-I den grad handel utenom fast utsalqssted skal være tillatt, bør det
+I den grad handel utenom fast utsalgssted skal være tillatt, bør det
tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilgang til et
fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet og
kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer
-foretrekkes.»footnote:[Forslaget til ny handalslov side 98]
+foretrekkes.»footnote:[Forslaget til ny handelslov side 98]
En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at «det i
markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med
Argumenter *mot* direktesalg, og særlig mot de oppsøkande personlige
salgsformene kan oppsummeres slikt
- * For mange procuktgrupper begrenser direktesalgsformene ofte
+ * For mange produktgrupper begrenser direktesalgsformene ofte
forbrukernes mulighet til å analysere og prioritere egne behov og
ønskemål i forhold til egne ressurser og til å fatte velbegrunnede
kjøpsbeslutninger: Direktesalg innskrenker og vanskeliggjør
ville urter, bær, blomster og lignende ved regulert torghandel fra
oppkjøpere
- * Salg av egen fangst av fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøv
+ * Salg av egen fangst av fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøy
* Handel utenom fast salgssted med bøker, trykte skrifter, aviser,
tidsskrifter og lignende
==== Bedre informasjon via selger
For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever § 4 at selgeren
-skal overlate «et formular som tydelia opplyser om kjøperens retter
+skal overlate «et formular som tydelig opplyser om kjøperens retter
etter denne lov». I boka «Angrefristlov og forbrukerkjøp» har Kristen
Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, vurdert
informasjonsplikten slik:
tid av gangen uten å være ukependlere, nyte godt av loven.
**Komiteen** er klar over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at
den passer for alle yrkeskategorier. Den er også klar over at en lang
-angrefrist kan medføre visse ulenper for bode selgeren, som ikke vet
+angrefrist kan medføre visse ulemper for både selgeren, som ikke vet
om det blir noe av kjøpet, og kjøperen, som i mange tilfeller vil
måtte vente til angrefristens utløp før han får varen. For så vidt
gjelder kjøperen vil komiteen peke på at leveringstiden ofte er flere
I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før
fristens utløp foretok vesentlig mer veloverveide kjøpsbeslutninger
-enn dem som ikke batalte kontant.
+enn dem som ikke betalte kontant.
Det er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjøp
og andre kjøp enn dem som fremgår av lovforarbeidene. Ett argument er
angrefristsystemet skal avgrenses av hensyn til selgeren, kan det
tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. Mange produkter har
en slik karakter at en vanskelig kan foreslå at angrefristen skal
-gjelde, for eksempel kan det være endel næringsmidler, blomster m.v.
+gjelde, for eksempel kan det være endel næringsmidler, blomster med videre.
Imidlertid har der alt overveiende del av kjøpere som, kjøper som
ikke-kjøpere, den oppfatning at fragåelsesretten også gjelder når
mer vanlig med slike servicekontrakter.»
Undersøkelsen omfatter hverken en kartlegging av omfanget av
-direkteselg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan
+direktesalg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan
derfor ikke i denne omgang presenteres materiale som belyser
eventuelle problemer ved direktesalg av tjenester.
hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller
omgangskrets eller til deres personlige formål ellers». Utredningen om
«behandlingen av forbrukerkjøpstvister» benyttet en tilsvarende
-definisjon.footnote:[NOU 1974:13 «Behandlingan av
-forbrukerkjøpstvister» Forbruker- og administrisjonsdepartementet
+definisjon.footnote:[NOU 1974:13 «Behandlingen av
+forbrukerkjøpstvister» Forbruker- og administrasjonsdepartementet
13. desember 1973, side 18. Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om lov om
behandling av forbrukerkjøpstvister, side 22. Ot.prp. nr. 16
(1977-78) Om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Innst. O
fast salgssted ligger utenfor lovens virkefelt.
I medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke fragåelsesretten
-knyttet til den serie beyrensninger som siden er innført. En
+knyttet til den serie begrensninger som siden er innført. En
undersøkelse av problemet burde
[quote]
I Sverige har Direktførsaljningsføretagens Førening (DF) anbefalt sine
medlemmer og øvrige direktesalgsforetak å respektere dørskilter med
-teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende. Anbafalingen bygger på
+teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende. Anbefalingen bygger på
en overenskomst med Konsumentverket.footnote:[Pressmeddelante fra
Konsumentverket 21.4.1977 og 28.9.1978.]
* at fristen regnes fra det tidspunkt varen mottas
* at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere
* at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg
- * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer *md abonnerentskontrakter
+ * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer med abonnementskontrakter
* at «forbrukerbegrepet» også skal omfatte private kjøp
* at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest
presserende for bruktbilmarkedet
| | Indeks-poeng
| Fristen er på 10 dager | 1
| Andre svar | 0
-| Fristen løper fra avtalan inngås | 1
+| Fristen løper fra avtalen inngås | 1
| Andre svar | 0
| Fristen gjelder bare når varen ikke er betalt fullt ut | 1
| Andre svar | 0
projects / text-angrefrist.git / commitdiff