Fant og fikset skrivefeil og OCR-feil. Skrev ut noen forkortelser.

diff --git a/rapport-forord.adoc b/rapport-forord.adoc
index 7db5e8657f7194eeb90a5574be7de38b0d37312a..90243e03235585c93f82307b502b19afd6ce1a3e 100644 (file)
--- a/rapport-forord.adoc
+++ b/rapport-forord.adoc
@@ -140,7 +140,7 @@ Denne sluttrapporten med forordet kan brukes etter bestemmelsene i
 kostnads­fritt ute på Internettarkivet her:
 https://archive.org/details/virkninger-angrefristloven-1979-nyutgivelse,
 samt er tilgjengelig med nytt sideutlegg fra lulu.com og andre
 kostnads­fritt ute på Internettarkivet her:
 https://archive.org/details/virkninger-angrefristloven-1979-nyutgivelse,
 samt er tilgjengelig med nytt sideutlegg fra lulu.com og andre

-netttbokhandlere.
+nettbokhandlere.

 
 Oslo, 8. oktober 2023
 
 
 Oslo, 8. oktober 2023
 

diff --git a/rapport-kap01.adoc b/rapport-kap01.adoc
index 64055aef398c2be9e158685437041f0b2e680243..b9460eda3e9a3ab1ada1954b96104656597fb76f 100644 (file)
--- a/rapport-kap01.adoc
+++ b/rapport-kap01.adoc
@@ -13,7 +13,7 @@ ved Bedriftsøkonomisk institutt i 1973 foretatt av Erik Strøm og Thor
 Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og utprøving
 av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte punkter er det
 også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av Marketing Link
 Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og utprøving
 av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte punkter er det
 også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av Marketing Link

-A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[ ROGAN, Thor og
+A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[ROGAN, Thor og

 STRØM, Erik. «Effekter av angrefristloven. En forprosjektrapport»,
 Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1974.  Postenketen er
 foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Lånk a.s og
 STRØM, Erik. «Effekter av angrefristloven. En forprosjektrapport»,
 Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1974.  Postenketen er
 foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Lånk a.s og


@@ -30,7 +30,7 @@ virkninger undersøkes forbrukernes lovkunnskap og, så langt det er
 mulig, i hvilken grad forbrukerne benytter de rettigheter loven skal
 gi.
 
 mulig, i hvilken grad forbrukerne benytter de rettigheter loven skal
 gi.
 

-Prosjektet er finansiert i felleskap av Justisdepartementet og
+Prosjektet er finansiert i fellesskap av Justisdepartementet og

 Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
 
 Prosjektopplegget ble blant annet drøftet med forskere på området og
 Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
 
 Prosjektopplegget ble blant annet drøftet med forskere på området og


@@ -56,7 +56,7 @@ og utkastet til NOU 1973:52 «Om administrative og Økonomiske
 konsekvenser av lovgivning m.v.».
 
 Prosjektet som formuleres som
 konsekvenser av lovgivning m.v.».
 
 Prosjektet som formuleres som

-departemetsoppdrag bør . ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble
+departementsoppdrag bør ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble

 det vist til følgende mulige betydning av undersøkelsen:
 
  * den kan vise i hvilken grad loven er kjent og benyttet av kjøper
 det vist til følgende mulige betydning av undersøkelsen:
 
  * den kan vise i hvilken grad loven er kjent og benyttet av kjøper


@@ -68,13 +68,13 @@ det vist til følgende mulige betydning av undersøkelsen:
    nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte
    mål.
  * Undersøkelsens vitenskapelige betydning ligger i en utvidelse av de
    nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte
    mål.
  * Undersøkelsens vitenskapelige betydning ligger i en utvidelse av de

-   empiriske grunnlaget på området lov- givningens virkninger.
+   empiriske grunnlaget på området lovgivningens virkninger.

 
 === Oversikt over innholdet
 
 Rapporten er disponert slik:
 
 
 === Oversikt over innholdet
 
 Rapporten er disponert slik:
 

-Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orien- tering om
+Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orientering om

 rammen for arbeidet med erfaringstilbakeføring fra lovverket i
 sentralforvaltningen.
 
 rammen for arbeidet med erfaringstilbakeføring fra lovverket i
 sentralforvaltningen.
 


@@ -87,10 +87,10 @@ lovtiltaket og de virkninger en kan forvente. Videre risser kapitlet
 opp endel av de årsakssammenhenger det kan være aktuelt å se nærmere
 på.
 
 opp endel av de årsakssammenhenger det kan være aktuelt å se nærmere
 på.
 

-Kapittel 4 drøfter valg av metodisk opplegg for under- søkelsen og
+Kapittel 4 drøfter valg av metodisk opplegg for undersøkelsen og

 hvilke utvalg av forbrukere den bør bygge på.
 
 hvilke utvalg av forbrukere den bør bygge på.
 

-I kapittel 5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til for- brukeme og
+I kapittel 5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til forbrukerne og

 hvilke holdninger forbrukere: har til disse salgsformene.
 
 Kapittel 6 tar opp forbrukernes kjøpserfaringer og hvilken sammenheng
 hvilke holdninger forbrukere: har til disse salgsformene.
 
 Kapittel 6 tar opp forbrukernes kjøpserfaringer og hvilken sammenheng


@@ -98,7 +98,7 @@ det er mellom disse erfaringene, holdningen til direktesalg og hvor
 ofte folk får slike tilbud.
 
 Forbrukernes lovkunnskap er gjennomgått i kapittel 7 og vekten
 ofte folk får slike tilbud.
 
 Forbrukernes lovkunnskap er gjennomgått i kapittel 7 og vekten

-er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonspvlikt
+er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonsplikt

 fører til økt lovkunnskap hos den som har kjøpt utenfor fast
 salgssted.
 
 fører til økt lovkunnskap hos den som har kjøpt utenfor fast
 salgssted.
 


@@ -112,7 +112,7 @@ forbrukerpolitiske konsekvenser er gjennomgått i kapittel 10.
 === Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.
 
 Følgende prinsipielle syn er understreket i utredningen om
 === Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.
 
 Følgende prinsipielle syn er understreket i utredningen om

-«Administrative og økonomiske konsekvenser ov lover m.v.»footnote:[NOU
+«Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.»footnote:[NOU

 1973:52 «Om administrative konsekvenser av lovgivning mv.» Side
 15]:
 
 1973:52 «Om administrative konsekvenser av lovgivning mv.» Side
 15]:
 


@@ -140,7 +140,7 @@ erfaringstilbakeføring»:
 orientert om hvordan de virker. Dette kan skje både gjennom egne
 tiltak og ved å 'sørge for at underliggende organer har bestemmelsen
 under observasjon og gir rapportering om virkningene. Det
 orientert om hvordan de virker. Dette kan skje både gjennom egne
 tiltak og ved å 'sørge for at underliggende organer har bestemmelsen
 under observasjon og gir rapportering om virkningene. Det

-erfarigsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det
+erfaringsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det

 anvende i det løpende arbeid med ajourføring og justering av
 regelverket. Større lover og andre viktige regelverk skal tas opp til
 fornyet vurdering med jevne mellomrom, ikke sjeldnere enn hvert
 anvende i det løpende arbeid med ajourføring og justering av
 regelverket. Større lover og andre viktige regelverk skal tas opp til
 fornyet vurdering med jevne mellomrom, ikke sjeldnere enn hvert

diff --git a/rapport-kap02.adoc b/rapport-kap02.adoc
index 943ab5ec1584e5a211c2d434cf2f4c50f4ad3615..a580da9064c1ccb81dd7025cd0e481d2ea20b8eb 100644 (file)
--- a/rapport-kap02.adoc
+++ b/rapport-kap02.adoc
@@ -6,7 +6,7 @@
 Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over den prosess som
 førte til at angrefristen ble innført for visse kjøp. Oversikten
 konsentrerer seg om de formelle sidene ved denne prosessen, om de
 Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over den prosess som
 førte til at angrefristen ble innført for visse kjøp. Oversikten
 konsentrerer seg om de formelle sidene ved denne prosessen, om de

-interessegrupper som deltok og de viktigste argumentene som blé
+interessegrupper som deltok og de viktigste argumentene som ble

 fremført. En slik gjennomgang kan forenkle forståelsen av kapittel 3
 der blant annet målformuleringer, eller oftere hypoteser om virkninger
 av retten til å heve et kjøp, blir drøftet. Det burde også bli enklere
 fremført. En slik gjennomgang kan forenkle forståelsen av kapittel 3
 der blant annet målformuleringer, eller oftere hypoteser om virkninger
 av retten til å heve et kjøp, blir drøftet. Det burde også bli enklere


@@ -90,7 +90,7 @@ Dette kapitlet er bygget på de offentlige dokumentene som er nevnt
 ovenfor. Videre i undersøkelsen er dokumentene omtalt med de
 betegnelser som er gitt ovenfor.
 
 ovenfor. Videre i undersøkelsen er dokumentene omtalt med de
 betegnelser som er gitt ovenfor.
 

-I tillegg kunne det vært ønskelig å suplere dette materialet med
+I tillegg kunne det vært ønskelig å supplere dette materialet med

 samtaler med de personer som var aktivt med i behandlingen av
 saken. Da det skriftlige materialet må sies å være fyldig, synes det
 ikke nødvendig å foreta en slik utvidelse av undersøkelsen. De mest
 samtaler med de personer som var aktivt med i behandlingen av
 saken. Da det skriftlige materialet må sies å være fyldig, synes det
 ikke nødvendig å foreta en slik utvidelse av undersøkelsen. De mest


@@ -134,7 +134,7 @@ som et viktig utgangspunkt for å ta opp saken.
 I Stortinget reiste representanten Borghild Bondevik Haga i juni 1966
 et grunngitt spørsmål om endring i reglen for omførselshandel med
 avbetalingskontrakt slik at det kunne gis en tidsfrist før slike
 I Stortinget reiste representanten Borghild Bondevik Haga i juni 1966
 et grunngitt spørsmål om endring i reglen for omførselshandel med
 avbetalingskontrakt slik at det kunne gis en tidsfrist før slike

-kontrakter ble gyldige. Justisminister Elisabeth Schweicaard Selmer
+kontrakter ble gyldige. Justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer

 viste i sitt svar til det nettopp framlagte medlemsforslag i Nordisk
 Råd.
 
 viste i sitt svar til det nettopp framlagte medlemsforslag i Nordisk
 Råd.
 


@@ -216,7 +216,7 @@ sælgerne organiserer sig og opretter standarkontrakter, som
 øjeblikkelig binder køberen, men giver sælgeren en frist for akcept.
 
 Handelsdepartementet og Forbrugerrådet mener, at misbrug særlig
 øjeblikkelig binder køberen, men giver sælgeren en frist for akcept.
 
 Handelsdepartementet og Forbrugerrådet mener, at misbrug særlig

-forekommmer ved afbetalingshandel, som ikke afsluttes på faste
+forekommer ved afbetalingshandel, som ikke afsluttes på faste

 utsalgssteder.
 
 Norges kooperative landsforening fremhæver tillige køb og salg af
 utsalgssteder.
 
 Norges kooperative landsforening fremhæver tillige køb og salg af


@@ -260,7 +260,7 @@ holdt av en representant for flertallsforslaget, en for mindretallet og av
 den norske justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer.
 
 Statsråden gjorde oppmerksom. på at det norske Justisdepartementet i
 den norske justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer.
 
 Statsråden gjorde oppmerksom. på at det norske Justisdepartementet i

-sin uttalelse til Nordisk Råd om medlemsforsåaget hadde ment at det
+sin uttalelse til Nordisk Råd om medlemsforslaget hadde ment at det

 kunne være nyttig med en utredning av spørsmålet. Videre viste hun til
 de uttalelser som forelå fra en rekke interesserte organisasjoner og
 institusjoner. De aller fleste hadde uttalt at det burde foretas en
 kunne være nyttig med en utredning av spørsmålet. Videre viste hun til
 de uttalelser som forelå fra en rekke interesserte organisasjoner og
 institusjoner. De aller fleste hadde uttalt at det burde foretas en


@@ -291,7 +291,7 @@ Christiansen, Justisdepartementet.
 
 Hvilke synspunkter var representert i utvalget? Ved høringen om
 medlemsforslaget i Nordisk Ministerråd uttalte Handelsstandsforbundet
 
 Hvilke synspunkter var representert i utvalget? Ved høringen om
 medlemsforslaget i Nordisk Ministerråd uttalte Handelsstandsforbundet

-at de «intet hadde å innvende mot at spørsmålet om å gi ppkjøperen en
+at de «intet hadde å innvende mot at spørsmålet om å gi kjøperen en

 betenkningstid blir nærmere utredet», og at utredning bør «begrenses
 til dørsalgstilfelle».
 
 betenkningstid blir nærmere utredet», og at utredning bør «begrenses
 til dørsalgstilfelle».
 


@@ -315,7 +315,7 @@ Den norske forleggerforening uttalte i september 1966 at
 [quote]
 «vi vil advare mot en lovfesting av «angrefristen». Vi finner det
 ytterst betenkelig at lovgiverne godtar at en bindende underskrift
 [quote]
 «vi vil advare mot en lovfesting av «angrefristen». Vi finner det
 ytterst betenkelig at lovgiverne godtar at en bindende underskrift

-ikke skal ha 2 E full og øyeblikkelig gydlighet».
+ikke skal ha 2 E full og øyeblikkelig gyldighet».

 
 Tidligere i uttalelsen gis blant annet følgende bakgrunnsopplysning:
 
 
 Tidligere i uttalelsen gis blant annet følgende bakgrunnsopplysning:
 


@@ -457,7 +457,7 @@ forretningssted.
 De grupper som var skeptiske til angrefristen før behandling i
 Nordisk Råd i 1967, sluttet seg til flertallets forslag. Blant de resterende
 høringsuttalelser var det som nevnt endel som ønsket en utvidelse av stedet
 De grupper som var skeptiske til angrefristen før behandling i
 Nordisk Råd i 1967, sluttet seg til flertallets forslag. Blant de resterende
 høringsuttalelser var det som nevnt endel som ønsket en utvidelse av stedet

-for beskyttelsen. dustisdepartementet tok hensyn til dette ønsket.
+for beskyttelsen.  Justisdepartementet tok hensyn til dette ønsket.

 
 Det synes ikke som regjeringsskiftet i mars 1971, da
 Borten-regjeringen gikk av i vesentlig grad påvirket utformingen av
 
 Det synes ikke som regjeringsskiftet i mars 1971, da
 Borten-regjeringen gikk av i vesentlig grad påvirket utformingen av


@@ -526,7 +526,7 @@ var et stabliserende hjelpemiddel, ikke bare for å sikre at fornuften
 igjen skulle få overhånd, men også for å redusere sannsynligheten for
 at følelsene skulle ta overhånd i første omgangfootnote:[ELSTER, Jon
 «Ulysses and the Sirenes: A theory of imperfect rationality», Social
 igjen skulle få overhånd, men også for å redusere sannsynligheten for
 at følelsene skulle ta overhånd i første omgangfootnote:[ELSTER, Jon
 «Ulysses and the Sirenes: A theory of imperfect rationality», Social

-Sience Information 16(5) https://doi.org/10.1177/053901847701600 side
+Science Information 16(5) https://doi.org/10.1177/053901847701600 side

 504.].
 
 === Konklusjon
 504.].
 
 === Konklusjon

diff --git a/rapport-kap03.adoc b/rapport-kap03.adoc
index acb60dcc5881d3f72cecba2612863d68a4f5a3de..79c0e74e175e2596fea5b6f7f6b1ce97ad7868e5 100644 (file)
--- a/rapport-kap03.adoc
+++ b/rapport-kap03.adoc
@@ -19,16 +19,16 @@ forbrukerinformasjon» Side 3]. Mer generelt er det ett av hovedmålene
 for samfunnsinformasjonen at «.... den som har rettigheter etter
 lovene eller hvis rettigheter berøres av lovgivningen, kjenner
 rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne hevde dem»footnote:[NOU
 for samfunnsinformasjonen at «.... den som har rettigheter etter
 lovene eller hvis rettigheter berøres av lovgivningen, kjenner
 rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne hevde dem»footnote:[NOU

-1978:37 «Offentlig infomasjon» Side 32].
+1978:37 «Offentlig informasjon» Side 32].

 
 Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor
 
 Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor

-selger og et pliktig informas jonsopp legg fra selger om kjøpers
+selger og et pliktig informasjonsopplegg fra selger om kjøpers

 rettigheter og hvordan disse kan benyttes.
 
 Det er ikke nødvendigvis gitt at det oppnås noe fullt samsvar mellom
 lovens intensjoner, idealene, og det som skjer ved direktesalg,
 realitetene. En beskrivelse av om loven blir etterlevet og virker
 rettigheter og hvordan disse kan benyttes.
 
 Det er ikke nødvendigvis gitt at det oppnås noe fullt samsvar mellom
 lovens intensjoner, idealene, og det som skjer ved direktesalg,
 realitetene. En beskrivelse av om loven blir etterlevet og virker

-etter sin hensikt må ha utganspunkt i en presis formulering av målene
+etter sin hensikt må ha utgangspunkt i en presis formulering av målene

 for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte
 konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette
 utgangspunkt.
 for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte
 konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette
 utgangspunkt.


@@ -36,7 +36,7 @@ utgangspunkt.
 Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen
 om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972:5 «Programbudsjettering»
 Side 26-33 og 109-113.  Se også AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale
 Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen
 om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972:5 «Programbudsjettering»
 Side 26-33 og 109-113.  Se også AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale

-funksjon», Universitetsforslaget, Oslo 1976. Side 292 og sidene
+funksjon», Universitetsforlaget, Oslo 1976. Side 292 og sidene

 20-23]: Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente
 organer har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov
 eller oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave
 20-23]: Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente
 organer har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov
 eller oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave


@@ -48,7 +48,7 @@ På basis av generelle mål formuleringer er det
 [quote]
 «som regel nærmest umulig å avgjøre med noen grad av sikkerhet 1
 hvilken utstrekning det generelle mål er nådd. For å kunne avgjøre
 [quote]
 «som regel nærmest umulig å avgjøre med noen grad av sikkerhet 1
 hvilken utstrekning det generelle mål er nådd. For å kunne avgjøre

-dette må det generelle mål presiseres. Når presisteringen av det
+dette må det generelle mål presiseres. Når presiseringen av det

 generelle mål fører fram til et uttrykk som kan brukes til styring av
 virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et
 generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle
 generelle mål fører fram til et uttrykk som kan brukes til styring av
 virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et
 generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle


@@ -70,9 +70,9 @@ Videre er det
 hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike
 alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et
 ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike
 hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike
 alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et
 ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike

-finnes. Anbisjonsniviåer kan referere seg til budsjettperioden eller
+finnes. Ambisjonsnivåer kan referere seg til budsjettperioden eller

 til en lengre planleggingsperiode.  For hvert nivå i oppgavestrukturen
 til en lengre planleggingsperiode.  For hvert nivå i oppgavestrukturen

-er det et mål med tilhørende ambisjønsnivåer. Mål på ett nivå vil være
+er det et mål med tilhørende ambisjonsnivåer. Mål på ett nivå vil være

 avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28]
 
 Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse
 avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28]
 
 Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse


@@ -107,25 +107,25 @@ eller knyttes til de eksplisitte formuleringer.
 Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis
 hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til
 begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan
 Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis
 hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til
 begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan

-bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene
+bruke den arbeidsveiledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene

 gir.
 
 De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått i avsnitt 3.2. I
 gir.
 
 De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått i avsnitt 3.2. I

-avsnitt 3.3 gjemomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i
+avsnitt 3.3 gjennomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i

 selgerfirmaene for forbrukerne.
 
 
 selgerfirmaene for forbrukerne.
 
 

-=== Målformulerioger i lovforberedelsen
+=== Målformuleringer i lovforberedelsen

 
 ==== Generelle mål
 
 Som begrunnelse for en angrefrist ved dørsalg m.v. viste Stortingets
 administrasjonskomite til Justisdepartementets sammenfatning av
 
 ==== Generelle mål
 
 Som begrunnelse for en angrefrist ved dørsalg m.v. viste Stortingets
 administrasjonskomite til Justisdepartementets sammenfatning av

-lovutvalgets imstilling:
+lovutvalgets innstilling:

 
 [quote]
 
 [quote]

-«Utvalget fimer at det foreligger særlige grunner for å beskytte
-kjøpeme ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i
+«Utvalget finner at det foreligger særlige grunner for å beskytte
+kjøperne ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i

 en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og
 kvalitet ved konkurrerende produkter, og dels fordi det på markedet
 opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige
 en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og
 kvalitet ved konkurrerende produkter, og dels fordi det på markedet
 opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige


@@ -135,7 +135,7 @@ o.1..fører med seg er så utbredt at det foreligger et å faktisk behov
 for lovtiltak. De muligheter en har for å gripe inn etter vår
 någjeldende lovgivning er utilstrekkelige.  Utvalget kan ikke se at de
 foreslåtte regler vil medføre noe betenkelig brudd på alminnelige
 for lovtiltak. De muligheter en har for å gripe inn etter vår
 någjeldende lovgivning er utilstrekkelige.  Utvalget kan ikke se at de
 foreslåtte regler vil medføre noe betenkelig brudd på alminnelige

-avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omstningslivets
+avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omsetningslivets

 sikkerhet.»
 
 [quote]
 sikkerhet.»
 
 [quote]


@@ -143,7 +143,7 @@ sikkerhet.»
 behov for regler om en fragåelsesrett. Man hører alt for ofte om
 tilfeller hvor selgere ved mer eller mindre kritikkverdige metoder får
 forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de
 behov for regler om en fragåelsesrett. Man hører alt for ofte om
 tilfeller hvor selgere ved mer eller mindre kritikkverdige metoder får
 forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de

-fleste høringsinstantsene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
+fleste høringsinstansene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin

 tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
 selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne
 markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972)
 tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
 selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne
 markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972)


@@ -197,7 +197,7 @@ Kapittel 9 diskuteres i hvilken grad mål 2 er nådd.
 
 Lovgivningen tok ikke bare sikte på å gi forbrukerne beskyttelse. Både
 lovutvalget og Justisdepartementet var opptatt av hvilke konsekvenser
 
 Lovgivningen tok ikke bare sikte på å gi forbrukerne beskyttelse. Både
 lovutvalget og Justisdepartementet var opptatt av hvilke konsekvenser

-en fragåelsesrett ville få for selgerfimaene:
+en fragåelsesrett ville få for selgerfirmaene:

 
 [quote]
 «Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet
 
 [quote]
 «Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet


@@ -276,14 +276,14 @@ Målene i dette avsnittet er formulert som hypoteser og ikke begrenset
 til å være generelle eller konkrete mål ut fra lovtekst eller
 forarbeider. De er deskriptive og ikke normative, og er formulert slik
 at de kan kvantifiseres. De er et uttrykk for forutsetninger og
 til å være generelle eller konkrete mål ut fra lovtekst eller
 forarbeider. De er deskriptive og ikke normative, og er formulert slik
 at de kan kvantifiseres. De er et uttrykk for forutsetninger og

-oppfatninger som eksplisitt eller implistitt ligger i
+oppfatninger som eksplisitt eller implisitt ligger i

 angrefristsystemet eller som kan knyttes til dette. En del av
 hypotesene tar opp forhold som berører direktesalg og forbrukeratferd
 mer generelt. Av praktiske årsaker betegnes både mål og hypoteser som
 mål.
 
 De avgrensede virkninger for forbrukerne ut fra lovteksten vil være på
 angrefristsystemet eller som kan knyttes til dette. En del av
 hypotesene tar opp forhold som berører direktesalg og forbrukeratferd
 mer generelt. Av praktiske årsaker betegnes både mål og hypoteser som
 mål.
 
 De avgrensede virkninger for forbrukerne ut fra lovteksten vil være på

-områdene lovkunmskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget
+områdene lovkunnskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget

 vesentlig at kjøperen videre gjøres oppmerksom på sine rettigheter på
 en så effektiv måte som mulig.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side
 27] Innføring av opplysningsplikt for selger til kjøper burde føre til
 vesentlig at kjøperen videre gjøres oppmerksom på sine rettigheter på
 en så effektiv måte som mulig.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side
 27] Innføring av opplysningsplikt for selger til kjøper burde føre til


@@ -318,7 +318,7 @@ Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger i at Mål 9 kan oppfylles
 uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte
 loven aktivt.
 
 uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte
 loven aktivt.
 

-En undersøkelse hos forbrukerne gir mul ighet til kartlegging av en
+En undersøkelse hos forbrukerne gir mulighet til kartlegging av en

 rekke andre sider ved direktesalgsmarkedet enn selve
 lovvirkningene. En kan få kunnskap om
 
 rekke andre sider ved direktesalgsmarkedet enn selve
 lovvirkningene. En kan få kunnskap om
 


@@ -346,15 +346,15 @@ grupper med lav og middels inntekt oftere enn grupper med høy inntekt.
 
 Videre synes det rimelig å forvente at ulike grupper av forbrukere har
 forskjellig syn på direktesalg. Fra andre undersøkelser vet vi at
 
 Videre synes det rimelig å forvente at ulike grupper av forbrukere har
 forskjellig syn på direktesalg. Fra andre undersøkelser vet vi at

-forbrukere med lang utdam ing kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd
-enn grupper med kort utdaning. Eksempler på dette kan finnes i
+forbrukere med lang utdanning kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd
+enn grupper med kort utdanning. Eksempler på dette kan finnes i

 undersøkelser på bolig- og kredittmarkedetfootnote:[Torgersen og
 Gulbrandsen Vaagbø, Olav]. En viktig grunn til å innføre et
 angrefristsystem er nettopp at kjøperen «befinner seg i en uforberedt
 situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved
 konkurrerende produkter». En kan kanskje forvente at
 
 undersøkelser på bolig- og kredittmarkedetfootnote:[Torgersen og
 Gulbrandsen Vaagbø, Olav]. En viktig grunn til å innføre et
 angrefristsystem er nettopp at kjøperen «befinner seg i en uforberedt
 situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved
 konkurrerende produkter». En kan kanskje forvente at
 

-Mål 12:: forbrukere med lengre utdaming er mer skeptiske til
+Mål 12:: forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til

 direktesalgsformene enn forbrukergrupper med kortere utdanning
 
 Direktesalgstilbudene vender seg vanligvis direkte til hvert enkelt
 direktesalgsformene enn forbrukergrupper med kortere utdanning
 
 Direktesalgstilbudene vender seg vanligvis direkte til hvert enkelt


@@ -379,7 +379,7 @@ Mål 15:: økt salgsutsatthet gir flere kjøp
 
 Forbrukernes kjøpserfaringer vil kunne påvirke synspunktene på
 direktesalg. De som mener å ha gjort ett eller flere gode kjøp vil
 
 Forbrukernes kjøpserfaringer vil kunne påvirke synspunktene på
 direktesalg. De som mener å ha gjort ett eller flere gode kjøp vil

-kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsførmene enn forbrukere
+kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsformene enn forbrukere

 som mener å ha gjort dårlige kjøp:
 
 Mål 16:: kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode
 som mener å ha gjort dårlige kjøp:
 
 Mål 16:: kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode


@@ -425,7 +425,7 @@ Uttalelsen gir bla. grunnlag for en videreføring av Mål 17 på følgende
 måte:
 
 Mål 17 a:: en angrefrist vil få den virkning at forbrukerne foretar
 måte:
 
 Mål 17 a:: en angrefrist vil få den virkning at forbrukerne foretar

-mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp em tidligere.
+mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp enn tidligere.

 
 I enkelte av uttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk Råd ble det
 også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse
 
 I enkelte av uttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk Råd ble det
 også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse

diff --git a/rapport-kap04.adoc b/rapport-kap04.adoc
index 6a6937ee2a78cf3453f428a19a4bfebaa3a18df1..9ee970332ebbe0cedc6d4ff68e81956bee137953 100644 (file)
--- a/rapport-kap04.adoc
+++ b/rapport-kap04.adoc
@@ -44,11 +44,11 @@ Dessverre foreligger det ikke noen samlet oversikt over de firmaer som
 helt eller delvis driver direktesalg i Norge. Om en hadde en slike
 oversikt over samtlige firmaer og enkeltpersoner kunne en få tilaang
 til korrespondanse med kjøpere, oversikt over tilbakebetaling av
 helt eller delvis driver direktesalg i Norge. Om en hadde en slike
 oversikt over samtlige firmaer og enkeltpersoner kunne en få tilaang
 til korrespondanse med kjøpere, oversikt over tilbakebetaling av

-innbetalte beløp m.v.
+innbetalte beløp med videre.

 
 Disse data måtte så sammenholdes med firmaets samlede salg for en
 
 Disse data måtte så sammenholdes med firmaets samlede salg for en

-bestemt tidsperiode. Antakeliq ville det være vanskelig å få full
-tilaang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som
+bestemt tidsperiode. Antakelig ville det være vanskelig å få full
+tilgang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som

 interne. Antakelig ville det være vanskeligere å få tilaang til
 materiale i firmaer som kanskje ikke fullt ut følger lovens
 bestemmelser.
 interne. Antakelig ville det være vanskeligere å få tilaang til
 materiale i firmaer som kanskje ikke fullt ut følger lovens
 bestemmelser.


@@ -60,9 +60,9 @@ ta standpunkt til. Den største feilkilden ville nok være at
 selgerfirmaene nok ønsker å gjøre et så godt inntrykk som mulig om de
 kom med i en undersøkelse.
 
 selgerfirmaene nok ønsker å gjøre et så godt inntrykk som mulig om de
 kom med i en undersøkelse.
 

-Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og nmsetningen av
+Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og omsetningen av

 støvsugere er også antallet Annulasjoner svært lite. Antallet enkeltsaker med
 støvsugere er også antallet Annulasjoner svært lite. Antallet enkeltsaker med

-skriftlige opplysninaer om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda
+skriftlige opplysninger om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda

 lavere.
 
 ==== Forbrukerne
 lavere.
 
 ==== Forbrukerne


@@ -97,7 +97,7 @@ uanmodet hadde oppsøkt kjøperen. Den er gjengitt som vedlegg 3 i
 innstillingen fra lovutvalget. Arbeidet var ikke et forsøk på å
 kvantifisere dørsalget. Det ble derfor ikke innhentet opplysninger om
 for eksempel omsetningen fordelt nå de forskjellige
 innstillingen fra lovutvalget. Arbeidet var ikke et forsøk på å
 kvantifisere dørsalget. Det ble derfor ikke innhentet opplysninger om
 for eksempel omsetningen fordelt nå de forskjellige

-salasformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147
+salgsformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147

 kom inn under dørsalgs/avbetalingskriteriet.
 
 ==== Rettsapparatet
 kom inn under dørsalgs/avbetalingskriteriet.
 
 ==== Rettsapparatet


@@ -117,7 +117,7 @@ bekreftet av erfaringer fra Norge.
 
 ==== Konklusjon
 
 
 ==== Konklusjon
 

-Ved en undersøkelse av angrefristlovan må en ta i betraktning de
+Ved en undersøkelse av angrefristloven må en ta i betraktning de

 begrensede ressurser som står til rådighet. Det må være et samsvar
 mellom omfanget av den vurdering som foretas og andre prioriterte
 prosjekter på forbrukerområdet. En kan konkludere med at en
 begrensede ressurser som står til rådighet. Det må være et samsvar
 mellom omfanget av den vurdering som foretas og andre prioriterte
 prosjekter på forbrukerområdet. En kan konkludere med at en


@@ -151,7 +151,7 @@ loven legger opp til. Sammenstilling av idealer og realiteter
 forekommer ofte i samfunnsvitenskapelig forskning.
 
 For å få et samlet bilde også av omfanget av direktesalg, holdningene
 forekommer ofte i samfunnsvitenskapelig forskning.
 
 For å få et samlet bilde også av omfanget av direktesalg, holdningene

-til disse salgsformene m.v. må en intervjue *et representativt utvalg
+til disse salgsformene med videre må en intervjue *et representativt utvalg

 av alle norske forbrukere*. Dette utvalget vil måttet omfatte både
 forbrukere som har foretatt angrefristkjøp og forbrukere som ikke har
 foretatt slike kjøp.
 av alle norske forbrukere*. Dette utvalget vil måttet omfatte både
 forbrukere som har foretatt angrefristkjøp og forbrukere som ikke har
 foretatt slike kjøp.


@@ -159,12 +159,12 @@ foretatt slike kjøp.
 For at forbrukerne skal få en reell mulighet til å heve bestemte kjøp
 har man pålagt selgerne en plikt til å gi skriftelige opplysninger om
 kjøpernes rettigheter etter loven. På denne måten vil kjøperne kunne
 For at forbrukerne skal få en reell mulighet til å heve bestemte kjøp
 har man pålagt selgerne en plikt til å gi skriftelige opplysninger om
 kjøpernes rettigheter etter loven. På denne måten vil kjøperne kunne

-bli kjent med sine rettiaheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til
+bli kjent med sine rettigheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til

 angrefristen på forhånd, slik at det kan bli vanskelig å avgjøre
 hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre
 kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til
 kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et
 angrefristen på forhånd, slik at det kan bli vanskelig å avgjøre
 hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre
 kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til
 kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et

-eksperiment- opplega. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil
+eksperimentopplegg. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil

 virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til
 «etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
 
 virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til
 «etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
 


@@ -183,16 +183,16 @@ ikke-kjøpere.
 De forandringer som skjer i eksperimentgruppen kan sammenholdes med de
 forandringer som har skjedd i kontrollgruppen etter mønstret: (b-a) -
 (d-c), På denne måten finnes nettovirkningen av
 De forandringer som skjer i eksperimentgruppen kan sammenholdes med de
 forandringer som har skjedd i kontrollgruppen etter mønstret: (b-a) -
 (d-c), På denne måten finnes nettovirkningen av

-årsaksfaktoren. rorutsetningen for å foreta en sammenligning er at
+årsaksfaktoren. Forutsetningen for å foreta en sammenligning er at

 kontrollgruppen er så lik eksperimentgruppen som mulig på tidspunkt 1.
 
 I faglitteraturen er det vanligvis forutsatt at forskeren kan
 manipulere årsaksvariabelen, det vil si selv bestemme hvilken verdi
 enhetene får på denfootnote:[HELLEVIK,Side 358-63]. Vi har liten
 mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede
 kontrollgruppen er så lik eksperimentgruppen som mulig på tidspunkt 1.
 
 I faglitteraturen er det vanligvis forutsatt at forskeren kan
 manipulere årsaksvariabelen, det vil si selv bestemme hvilken verdi
 enhetene får på denfootnote:[HELLEVIK,Side 358-63]. Vi har liten
 mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede

-geografiske områder eller i bestente grupper av forbrukere. Oppgaven
+geografiske områder eller i bestemte grupper av forbrukere. Oppgaven

 blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en
 blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en

-avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre
+avgrensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre

 mulige faktorer.
 
 Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til
 mulige faktorer.
 
 Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til


@@ -232,7 +232,7 @@ seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik:
 image::images/utvalgssammensetning.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
 
 En kan basere seg på at 9% av kjøperene hadde kjøpt varer på
 image::images/utvalgssammensetning.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
 
 En kan basere seg på at 9% av kjøperene hadde kjøpt varer på

-avbetaling ved dørsala siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra
+avbetaling ved dørsalg siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra

 1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i
 Innstillingen fra lovutvalget].  Ved en intervjuing av et nasjonalt
 representativt utvalg ville man da få ca. 9% kjøpere. Ved
 1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i
 Innstillingen fra lovutvalget].  Ved en intervjuing av et nasjonalt
 representativt utvalg ville man da få ca. 9% kjøpere. Ved


@@ -313,7 +313,7 @@ selvseleksjon vil ikke kunne utlignes ved en jamføring.
 I tillegg til de praktiske vanskelighetene ved gjennomføre
 undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som
 Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er
 I tillegg til de praktiske vanskelighetene ved gjennomføre
 undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som
 Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er

-mulig å sammenligne kjøpere og ikke-k jøpere uten en jamføring.
+mulig å sammenligne kjøpere og ikke-kjøpere uten en jamføring.

 
 === «Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
 
 
 === «Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
 


@@ -324,7 +324,7 @@ kjøpere i «etter»-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen
 undersøkelser «før» og «etter» (b-a) må det kunne foretas en
 sammenligning «etter», det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en
 kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette
 undersøkelser «før» og «etter» (b-a) må det kunne foretas en
 sammenligning «etter», det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en
 kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette

-kapittel ikke benytte randomisering ng jamføring er vanskelig.
+kapittel ikke benytte randomisering og jamføring er vanskelig.

 
 Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en
 «statisk gruppe» fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige
 
 Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en
 «statisk gruppe» fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige


@@ -343,19 +343,19 @@ kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt
 hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. «Social Research
 to Test Ideas». New York 1962, side 294-295]. I sammenligningen av to
 representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder,
 hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. «Social Research
 to Test Ideas». New York 1962, side 294-295]. I sammenligningen av to
 representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder,

-utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for
+utdanning, inntekt, bosted med videre.  Det er ikke mulig å kontrollere for

 forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i
 undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan
 påvirke «etter»-situasjonen.
 
 forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i
 undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan
 påvirke «etter»-situasjonen.
 

-Ved alle typer eksperimenter vil det ligge bearensninger. De metodiske
+Ved alle typer eksperimenter vil det ligge begrensninger. De metodiske

 begrensninger som ligger i et «naturlig» eksperiment med en «ikke
 begrensninger som ligger i et «naturlig» eksperiment med en «ikke

-lik»-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man
+lik»-sammenligningsgruppe vil på mange måter kunne oppveies av at man

 her undersøker loven i praksis slik den virker for
 husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som
 bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres
 som forsøk i begrenset skala i eller i direkte tilknytning til en
 her undersøker loven i praksis slik den virker for
 husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som
 bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres
 som forsøk i begrenset skala i eller i direkte tilknytning til en

-forskningsinsitusjon. Vi vil da for eksempel måtte ta standpunkt til i
+forskningsinstitusjon Vi vil da for eksempel måtte ta standpunkt til i

 hvilken grad et konstruert forsøk ville svare til det husholdningene
 møter i sin hverdag. Denne rapporten tar ikke sikte på å oppfylle de
 ideelle krav til et eksperiment, men dette søkes oppveid ved at vi kan
 hvilken grad et konstruert forsøk ville svare til det husholdningene
 møter i sin hverdag. Denne rapporten tar ikke sikte på å oppfylle de
 ideelle krav til et eksperiment, men dette søkes oppveid ved at vi kan


@@ -364,11 +364,11 @@ hushold.
 
 I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de
 begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både
 
 I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de
 begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både

-betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et «bare
+betraktes som med en utvidet surveyanalyse og som et «bare

 etter»-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.
 
 Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som
 etter»-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.
 
 Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som

-stilles til en survey-analyse. I tillega til mulighetene med et
+stilles til en surveyanalyse. I tillegg til mulighetene med et

 survevopplegg har vi den fordel at «angrefristkjøp» kommer med som en
 uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert
 oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av
 survevopplegg har vi den fordel at «angrefristkjøp» kommer med som en
 uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert
 oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av

diff --git a/rapport-kap05.adoc b/rapport-kap05.adoc
index fa917b6c6231d2248307391bd6784d7feefaa54f..963566c809e58e6093ce1b545a13bb632acbfafa 100644 (file)
--- a/rapport-kap05.adoc
+++ b/rapport-kap05.adoc
@@ -33,15 +33,15 @@ husstandens årsinntekt, yrke eller om intervjupersonen var
 hovedforsørger var svært små. Målformuleringen blir ikke bekreftet på
 disse punktene.
 
 hovedforsørger var svært små. Målformuleringen blir ikke bekreftet på
 disse punktene.
 

-Materialet viser derimot at *boligtvpen* hadde størst betydning for
-besøksfrekvensent
+Materialet viser derimot at *boligtypen* hadde størst betydning for
+besøksfrekvensen:

 
 .Dørsalgsfrekvens
 [cols="53,~,12,6"]
 |===
 | | Forbrukere besøkt månedlig eller oftere | Andel av utvalget | N
 | Blokk/leiegård                           | 36% |  18% |  163
 
 .Dørsalgsfrekvens
 [cols="53,~,12,6"]
 |===
 | | Forbrukere besøkt månedlig eller oftere | Andel av utvalget | N
 | Blokk/leiegård                           | 36% |  18% |  163

-| BondegÃ¥rd eller hus tilhÃ¥rende bondegård | 20% |  10% |  779
+| BondegÃ¥rd eller hus tilhørende bondegård | 20% |  10% |  779

 | Tremanns-, firemannsbolig, rekkehus      | 18% |   9% |  193
 | Enebolig                                 | 10% |  48% |  142
 | Tomannsbolig                             |  8% |  12% |  290
 | Tremanns-, firemannsbolig, rekkehus      | 18% |   9% |  193
 | Enebolig                                 | 10% |  48% |  142
 | Tomannsbolig                             |  8% |  12% |  290


@@ -91,7 +91,7 @@ tilbudene. Gruppen «matvarer» er antakelig noe undervurdert i antall
 fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter.
 
 Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en
 fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter.
 
 Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en

-kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsformm.
+kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsform

  
 ==== Selskapssalg
 
  
 ==== Selskapssalg
 


@@ -128,8 +128,8 @@ To grupper står for størstedelen av varetilbudet: «kjøkkenutstyr» og
 
 ==== Dørsalg og selskapssalg
 
 
 ==== Dørsalg og selskapssalg
 

-I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke produkter/t
-Jenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem
+I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke
+produkter/tjenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem

 eller hos non annen». Skal svaret på disse spørsmålene bli
 sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om
 dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4.
 eller hos non annen». Skal svaret på disse spørsmålene bli
 sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om
 dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4.


@@ -172,7 +172,7 @@ henholdsvis 3% og 8% og 7% og 10% i hver av undersøkelsene.
 124 (8%) av husstandene er blitt kontaktet pr. telefon av
 firmaer som ville selge varer eller tjenester. Bøker og. forsikringer
 nevnes noe oftere en andre varekategorier. 32% av de 124 som ble
 124 (8%) av husstandene er blitt kontaktet pr. telefon av
 firmaer som ville selge varer eller tjenester. Bøker og. forsikringer
 nevnes noe oftere en andre varekategorier. 32% av de 124 som ble

-kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21% kontaktet pr. teleføn
+kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21% kontaktet pr. telefon

 siste kvartal (1973).
 
 Omfanget av telefonsalget synes lite i forholdt til de andre
 siste kvartal (1973).
 
 Omfanget av telefonsalget synes lite i forholdt til de andre


@@ -206,7 +206,7 @@ viser hvordan ut valgene er fordelt etter grad av salgsutsatthet.
 Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv
 grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For
 å kunne danne seg et bilde av hva som er «høyt» og «lavt» i antallet
 Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv
 grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For
 å kunne danne seg et bilde av hva som er «høyt» og «lavt» i antallet

-direktesalnstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra
+direktesalgstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra

 andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke
 disse mulighetene.
 
 andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke
 disse mulighetene.
 


@@ -218,7 +218,7 @@ spurt om de har sin fulle berettigelse, om de bør begrenses eller om
 de bør forbys. Vi har også bedt forbrukerne om å foreta en vurdering
 av fordeler og ulemper ved dørsalg.
 
 de bør forbys. Vi har også bedt forbrukerne om å foreta en vurdering
 av fordeler og ulemper ved dørsalg.
 

-I tabell 5.6 er synet oå de tre salgsformene gjengitt.
+I tabell 5.6 er synet på de tre salgsformene gjengitt.

 
 [cols="20,17,~,~,~,22"]
 .Holdning til forskjellige direktesalgsformer
 
 [cols="20,17,~,~,~,22"]
 .Holdning til forskjellige direktesalgsformer


@@ -260,7 +260,7 @@ ble nevnt.
 3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
 |===
 
 3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
 |===
 

-Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg EG sammenliknet med
+Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg sammenliknet med

 forretning.  84% av utvalget nevner en eller flere ulemper, 9% finner
 ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87% og 7%.
 
 forretning.  84% av utvalget nevner en eller flere ulemper, 9% finner
 ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87% og 7%.
 


@@ -292,7 +292,7 @@ ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87% og 7%.
 Intervjupersonene oppgir 2 212 ulemper mot 398 fordeler.
 
 Hvordan er så holdningen til direktesalg fordelt i ulike
 Intervjupersonene oppgir 2 212 ulemper mot 398 fordeler.
 
 Hvordan er så holdningen til direktesalg fordelt i ulike

-forbrukrgrupper?
+forbrukergrupper?

 
 .Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable
 image::images/undersoekelsesomraader-direktesalgholdning.svg[scaledwidth=50%,align="center"]
 
 .Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable
 image::images/undersoekelsesomraader-direktesalgholdning.svg[scaledwidth=50%,align="center"]


@@ -312,14 +312,14 @@ forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg i disse områdene
 ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen.
 
 Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til
 ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen.
 
 Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til

-dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukeme 1
+dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukerne i

 undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt
 av forbrukere i spredtbygde områder.
 
 For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det
 konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er
 skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert
 undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt
 av forbrukere i spredtbygde områder.
 
 For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det
 konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er
 skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert

-sammen etter et eget mønster. I vedleag I er denne
+sammen etter et eget mønster. I vedlegg 1 er denne

 indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget
 fremkommer følgende fordeling:
 
 indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget
 fremkommer følgende fordeling:
 

diff --git a/rapport-kap06.adoc b/rapport-kap06.adoc
index b5b51dd3c9d5af3d36fae926f3a30bda672d6099..fdadc5eed9a3e0f82190cad6318906b017f23f69 100644 (file)
--- a/rapport-kap06.adoc
+++ b/rapport-kap06.adoc
@@ -455,7 +455,7 @@ til direktesalg og antall kjøp.
 |===
 6+^|Holding til direktesalg:
 | Antall kjøp: | Positiv/ nøytral | Skeptisk | Motstander | Total | N
 |===
 6+^|Holding til direktesalg:
 | Antall kjøp: | Positiv/ nøytral | Skeptisk | Motstander | Total | N

-| Ingen/uoppg. |  86% |  75% |  86% | 80% | 1294
+| Ingen/ uoppgitt |  86% |  75% |  86% | 80% | 1294

 | Ett          |  11% |  19% |  12% | 15% |  246
 | Flere        |   3% |   7% |   2% |  4% |   69
 | *Total*      | 100% | 101% | 100% | 99% |
 | Ett          |  11% |  19% |  12% | 15% |  246
 | Flere        |   3% |   7% |   2% |  4% |   69
 | *Total*      | 100% | 101% | 100% | 99% |


@@ -490,7 +490,7 @@ disse to variablene er gitt i tabell 6.10.
 |===
 .2+| Antall kjøp: 4+| Salgsutsatthet:    .2+|Total .2+| N
                 |   0p |   1p |   2p | 3/4p
 |===
 .2+| Antall kjøp: 4+| Salgsutsatthet:    .2+|Total .2+| N
                 |   0p |   1p |   2p | 3/4p

-| Ingen/ uoppg. |  96% |  80% |  69% |  66% |  80% | 1294
+| Ingen/ uoppgitt |  96% |  80% |  69% |  66% |  80% | 1294

 | Ett           |   3% |  17% |  23% |  21% |  16% |  246
 | Flere         |   1% |   3% |   8% |  13% |   4% |   69
 | *Total*       | 100% | 100% | 100% | 100% | 100% |
 | Ett           |   3% |  17% |  23% |  21% |  16% |  246
 | Flere         |   1% |   3% |   8% |  13% |   4% |   69
 | *Total*       | 100% | 100% | 100% | 100% | 100% |

diff --git a/rapport-kap07.adoc b/rapport-kap07.adoc
index 9688a74d37cdb332fd79eb15aaefc5a25bf2cf10..29052ed3b7eab9458ae10ca7c8a1bcc5f5224196 100644 (file)
--- a/rapport-kap07.adoc
+++ b/rapport-kap07.adoc
@@ -66,7 +66,7 @@ tjenester, kan også være nyttig å vite.
 Loven omfatter flere bestemmelser enn de fire som er tatt med i
 undersøkelsen, men man kan ikke forvente at kjøperne eller andre
 forbrukere, skal vite for eksempel om avhenting av avbestilt vare, om
 Loven omfatter flere bestemmelser enn de fire som er tatt med i
 undersøkelsen, men man kan ikke forvente at kjøperne eller andre
 forbrukere, skal vite for eksempel om avhenting av avbestilt vare, om

-formularets betydning, m.v. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på
+formularets betydning, med videre. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på

 følgende områder:
 
  * Om angrefristen eksisterer
 følgende områder:
 
  * Om angrefristen eksisterer


@@ -596,7 +596,7 @@ dette.
 
 I forrige avsnitt har vi gjennomgått hvilken betydning hvert enkelt
 kjøp og hvordan man ble oppmerksom på angrefristen har fått for
 
 I forrige avsnitt har vi gjennomgått hvilken betydning hvert enkelt
 kjøp og hvordan man ble oppmerksom på angrefristen har fått for

-lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en
+lovkunnskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en

 kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan nås
 over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forskjellige
 sjanse til å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser
 kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan nås
 over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forskjellige
 sjanse til å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser


@@ -606,7 +606,7 @@ utslag også på forbrukerområdet.
 Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
 lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer.
 Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning
 Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
 lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer.
 Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning

-for den lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakgrunnsvariable
+for den lovkunnskap en finner. Samtidig er de sosiale bakgrunnsvariable

 med som mulige direkte påvirkningsfaktorer.
 
 .Forhold som kan påvirke lovkunnskapen
 med som mulige direkte påvirkningsfaktorer.
 
 .Forhold som kan påvirke lovkunnskapen

diff --git a/rapport-kap09.adoc b/rapport-kap09.adoc
index a71a18e496f2b41a12bcc17a3297d141cacb8a5f..98bf195ce44e2d9e47b097fcb564d46c7b2cc94d 100644 (file)
--- a/rapport-kap09.adoc
+++ b/rapport-kap09.adoc
@@ -359,7 +359,7 @@ det de oppgir på undersøkelsestidspunktet. Dette kan i tilfelle gi en
 viss undervurdering av omfanget av kjøpsmisnøyen.
 
 Forløpet kan videre bidra til å svekke misnøyde kjøperes søking etter
 viss undervurdering av omfanget av kjøpsmisnøyen.
 
 Forløpet kan videre bidra til å svekke misnøyde kjøperes søking etter

-løvkunnskap og henvendelse til selgeme. Det blir en mulig faktor som
+lovkunnskap og henvendelse til selgerne. Det blir en mulig faktor som

 kan bidra til å forklare at angrefristsystemet ikke blir oftere
 benyttet av kjøperne.
 
 kan bidra til å forklare at angrefristsystemet ikke blir oftere
 benyttet av kjøperne.
 


@@ -367,7 +367,7 @@ Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT, William Wilson og LAMBERT,
 Wallace E., «Social Psychology», Prentice-Hall, New Jersey, August
 1964, side 47-68.  FESTINGER, Leon, «Conflict, Decision, and
 Dissonance». Stanford U. Press, California 1964 sidene
 Wallace E., «Social Psychology», Prentice-Hall, New Jersey, August
 1964, side 47-68.  FESTINGER, Leon, «Conflict, Decision, and
 Dissonance». Stanford U. Press, California 1964 sidene

-155-158. HEIDER, Fritz, «The Psychology of Interpersonal Reletions»,
+155-158. HEIDER, Fritz, «The Psychology of Interpersonal Relations»,

 John Wiley & Sons, New York 1958] viser til en rekke «eksempler på at
 en person forandrer sin egen holdning for å redusere inkonsistensen
 mellom den og sin atferd. Forskningen har videre demonstrert at når
 John Wiley & Sons, New York 1958] viser til en rekke «eksempler på at
 en person forandrer sin egen holdning for å redusere inkonsistensen
 mellom den og sin atferd. Forskningen har videre demonstrert at når


@@ -437,7 +437,7 @@ veien om et postulert etterkjøpsforløp, må man reise spørsmålet om det
 er nødvendig å bygge lovtiltaket utelukkende på dette ene blant flere
 mulige og minst like sannsynlige etterkjøpsforløp.
 
 er nødvendig å bygge lovtiltaket utelukkende på dette ene blant flere
 mulige og minst like sannsynlige etterkjøpsforløp.
 

-Slik fragåelsesopp!egget fremtrer i denne undersøkelsen blir den
+Slik fragåelsesopplegget fremtrer i denne undersøkelsen blir den

 enkelte kjøper overlatt ansvaret for om Mål 3 blir nådd, og de
 negative konsekvenser for selgere er begrenset til å godta heving av
 kjøp eller bestillinger i forholdsvis få enkelttilfeller. Så lenge
 enkelte kjøper overlatt ansvaret for om Mål 3 blir nådd, og de
 negative konsekvenser for selgere er begrenset til å godta heving av
 kjøp eller bestillinger i forholdsvis få enkelttilfeller. Så lenge

diff --git a/rapport-kap10.adoc b/rapport-kap10.adoc
index 813e3dc3bdc408971f592744915575c9d3fac6b1..2334d3244e5394f1d80ed4c6c5848b8043424ec9 100644 (file)
--- a/rapport-kap10.adoc
+++ b/rapport-kap10.adoc
@@ -56,7 +56,7 @@ handelslov. Vedlegg til Brev fra: Handelsdepartementet 8. juni
 
 Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny
 handelslov.footnote:handelslov[] Hovedendringene i forhold til
 
 Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny
 handelslov.footnote:handelslov[] Hovedendringene i forhold til

-nåværende handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å
+nåværende handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkår for å

 drive handel foreslås sløyfet. Videre forslås at adgangen til å drive
 handel utenom fast utsalgssted (omførselshandel og bor tinging)
 innskrenkes og som hovedregel gjøres avhengig av kommunal tillatelse i
 drive handel foreslås sløyfet. Videre forslås at adgangen til å drive
 handel utenom fast utsalgssted (omførselshandel og bor tinging)
 innskrenkes og som hovedregel gjøres avhengig av kommunal tillatelse i


@@ -151,7 +151,7 @@ til egne ressurser og til planlegging ar husholdets økonomi blir
 begrenset. Samtidig er de flaste salgstilbudene sjelden så permanente
 at husholdene kan planlegge med dem for sine innkjøp.
 
 begrenset. Samtidig er de flaste salgstilbudene sjelden så permanente
 at husholdene kan planlegge med dem for sine innkjøp.
 

-Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnane i kapittel
+Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnene i kapittel

 6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å
 kjøpe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var planlagt, sa
 bare 42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med
 6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å
 kjøpe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var planlagt, sa
 bare 42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med


@@ -231,7 +231,7 @@ salgskostnadene som skal belastes hvert enkelt kjøp høy. Kontaktprisen
 vil variere etter produkt og omsetningsform.
 
 For bøker er prisen ofte den samme ved dørsalg som i bokhandel. Dette
 vil variere etter produkt og omsetningsform.
 
 For bøker er prisen ofte den samme ved dørsalg som i bokhandel. Dette

-reiser et annet spørsrål: Er dat rimelig at omsetningskostnadene ikke
+reiser et annet spørsmål: Er dat rimelig at omsetningskostnadene ikke

 følger omsetningsformen? Forbrukerne fratas da muligheten til selv å
 handle der omsetningskostnadene er lavest ned de prisfordeler det
 skulle gi.
 følger omsetningsformen? Forbrukerne fratas da muligheten til selv å
 handle der omsetningskostnadene er lavest ned de prisfordeler det
 skulle gi.


@@ -247,7 +247,7 @@ avbetaling uten tillegg og samme pris ved dørsalg som i bokhandel er
 salgsargumenter ved boksalg.
 
 En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behov, for
 salgsargumenter ved boksalg.
 
 En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behov, for

-forbruksare utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse
+forbrukere utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse

 for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte «imidlertid på at behovet
 for direktesalg kan synes mindre påtrengende med vår tids
 kommunikasjoner enn tidligere. Det kan videre anføres at
 for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte «imidlertid på at behovet
 for direktesalg kan synes mindre påtrengende med vår tids
 kommunikasjoner enn tidligere. Det kan videre anføres at


@@ -281,7 +281,7 @@ Hovedkonklusjonen er at
 [quote]
 ____
 «vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare
 [quote]
 ____
 «vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare

-utsalassteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og
+utsalgssteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og

 medfører en stabilitet i lokalsamfunnet som omførselhandel
 mangler. Omførselhandel fratar den stasjonære handel omsetning den
 sårt kunne trenge.
 medfører en stabilitet i lokalsamfunnet som omførselhandel
 mangler. Omførselhandel fratar den stasjonære handel omsetning den
 sårt kunne trenge.


@@ -299,11 +299,11 @@ om handelslov, uttalte at adgangen til å drive omførselshandel til
 forbrukerne burde innskrenkes.
 ____
 
 forbrukerne burde innskrenkes.
 ____
 

-I den grad handel utenom fast utsalqssted skal være tillatt, bør det
+I den grad handel utenom fast utsalgssted skal være tillatt, bør det

 tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilgang til et
 fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet og
 kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer
 tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilgang til et
 fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet og
 kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer

-foretrekkes.»footnote:[Forslaget til ny handalslov side 98]
+foretrekkes.»footnote:[Forslaget til ny handelslov side 98]

 
 En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at «det i
 markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med
 
 En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at «det i
 markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med


@@ -382,7 +382,7 @@ også samfunnspolitiske argumenter med.
 Argumenter *mot* direktesalg, og særlig mot de oppsøkande personlige
 salgsformene kan oppsummeres slikt
 
 Argumenter *mot* direktesalg, og særlig mot de oppsøkande personlige
 salgsformene kan oppsummeres slikt
 

- * For mange procuktgrupper begrenser direktesalgsformene ofte
+ * For mange produktgrupper begrenser direktesalgsformene ofte

    forbrukernes mulighet til å analysere og prioritere egne behov og
    ønskemål i forhold til egne ressurser og til å fatte velbegrunnede
    kjøpsbeslutninger: Direktesalg innskrenker og vanskeliggjør
    forbrukernes mulighet til å analysere og prioritere egne behov og
    ønskemål i forhold til egne ressurser og til å fatte velbegrunnede
    kjøpsbeslutninger: Direktesalg innskrenker og vanskeliggjør


@@ -465,7 +465,7 @@ lovforslaget:footnote:[Forslaget til ny handelslov side 118]
    ville urter, bær, blomster og lignende ved regulert torghandel fra
    oppkjøpere
 
    ville urter, bær, blomster og lignende ved regulert torghandel fra
    oppkjøpere
 

- * Salg av egen fangst av fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøv
+ * Salg av egen fangst av fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøy

 
  * Handel utenom fast salgssted med bøker, trykte skrifter, aviser,
    tidsskrifter og lignende
 
  * Handel utenom fast salgssted med bøker, trykte skrifter, aviser,
    tidsskrifter og lignende


@@ -521,7 +521,7 @@ for selgerne å sikre seg sin bestilling.
 ==== Bedre informasjon via selger
 
 For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever § 4 at selgeren
 ==== Bedre informasjon via selger
 
 For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever § 4 at selgeren

-skal overlate «et formular som tydelia opplyser om kjøperens retter
+skal overlate «et formular som tydelig opplyser om kjøperens retter

 etter denne lov».  I boka «Angrefristlov og forbrukerkjøp» har Kristen
 Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, vurdert
 informasjonsplikten slik:
 etter denne lov».  I boka «Angrefristlov og forbrukerkjøp» har Kristen
 Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, vurdert
 informasjonsplikten slik:


@@ -763,7 +763,7 @@ angrefristen vil flere av dem som arbeider utenfor hjemstedet lengre
 tid av gangen uten å være ukependlere, nyte godt av loven.
 **Komiteen** er klar over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at
 den passer for alle yrkeskategorier. Den er også klar over at en lang
 tid av gangen uten å være ukependlere, nyte godt av loven.
 **Komiteen** er klar over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at
 den passer for alle yrkeskategorier. Den er også klar over at en lang

-angrefrist kan medføre visse ulenper for bode selgeren, som ikke vet
+angrefrist kan medføre visse ulemper for både selgeren, som ikke vet

 om det blir noe av kjøpet, og kjøperen, som i mange tilfeller vil
 måtte vente til angrefristens utløp før han får varen. For så vidt
 gjelder kjøperen vil komiteen peke på at leveringstiden ofte er flere
 om det blir noe av kjøpet, og kjøperen, som i mange tilfeller vil
 måtte vente til angrefristens utløp før han får varen. For så vidt
 gjelder kjøperen vil komiteen peke på at leveringstiden ofte er flere


@@ -867,7 +867,7 @@ hos kjøperen».
 
 I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før
 fristens utløp foretok vesentlig mer veloverveide kjøpsbeslutninger
 
 I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før
 fristens utløp foretok vesentlig mer veloverveide kjøpsbeslutninger

-enn dem som ikke batalte kontant.
+enn dem som ikke betalte kontant.

 
 Det er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjøp
 og andre kjøp enn dem som fremgår av lovforarbeidene.  Ett argument er
 
 Det er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjøp
 og andre kjøp enn dem som fremgår av lovforarbeidene.  Ett argument er


@@ -878,7 +878,7 @@ merutgifter for å dekke kjøpesummen slik som ved avbetaling. Om
 angrefristsystemet skal avgrenses av hensyn til selgeren, kan det
 tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. Mange produkter har
 en slik karakter at en vanskelig kan foreslå at angrefristen skal
 angrefristsystemet skal avgrenses av hensyn til selgeren, kan det
 tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. Mange produkter har
 en slik karakter at en vanskelig kan foreslå at angrefristen skal

-gjelde, for eksempel kan det være endel næringsmidler, blomster m.v.
+gjelde, for eksempel kan det være endel næringsmidler, blomster med videre.

 
 Imidlertid har der alt overveiende del av kjøpere som, kjøper som
 ikke-kjøpere, den oppfatning at fragåelsesretten også gjelder når
 
 Imidlertid har der alt overveiende del av kjøpere som, kjøper som
 ikke-kjøpere, den oppfatning at fragåelsesretten også gjelder når


@@ -930,7 +930,7 @@ antakelig måtte tas opp til ny vurdering dersom det i fremtiden blir
 mer vanlig med slike servicekontrakter.»
 
 Undersøkelsen omfatter hverken en kartlegging av omfanget av
 mer vanlig med slike servicekontrakter.»
 
 Undersøkelsen omfatter hverken en kartlegging av omfanget av

-direkteselg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan
+direktesalg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan

 derfor ikke i denne omgang presenteres materiale som belyser
 eventuelle problemer ved direktesalg av tjenester.
 
 derfor ikke i denne omgang presenteres materiale som belyser
 eventuelle problemer ved direktesalg av tjenester.
 


@@ -949,8 +949,8 @@ yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer
 hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller
 omgangskrets eller til deres personlige formål ellers». Utredningen om
 «behandlingen av forbrukerkjøpstvister» benyttet en tilsvarende
 hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller
 omgangskrets eller til deres personlige formål ellers». Utredningen om
 «behandlingen av forbrukerkjøpstvister» benyttet en tilsvarende

-definisjon.footnote:[NOU 1974:13 «Behandlingan av
-forbrukerkjøpstvister» Forbruker- og administrisjonsdepartementet
+definisjon.footnote:[NOU 1974:13 «Behandlingen av
+forbrukerkjøpstvister» Forbruker- og administrasjonsdepartementet

 13. desember 1973, side 18.  Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om lov om
 behandling av forbrukerkjøpstvister, side 22.  Ot.prp. nr. 16
 (1977-78) Om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister.  Innst. O
 13. desember 1973, side 18.  Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om lov om
 behandling av forbrukerkjøpstvister, side 22.  Ot.prp. nr. 16
 (1977-78) Om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister.  Innst. O


@@ -1023,7 +1023,7 @@ sted enn fast utsalgssted for selgeren eller representanten». Salg fra
 fast salgssted ligger utenfor lovens virkefelt.
 
 I medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke fragåelsesretten
 fast salgssted ligger utenfor lovens virkefelt.
 
 I medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke fragåelsesretten

-knyttet til den serie beyrensninger som siden er innført. En
+knyttet til den serie begrensninger som siden er innført. En

 undersøkelse av problemet burde
 
 [quote]
 undersøkelse av problemet burde
 
 [quote]


@@ -1159,7 +1159,7 @@ grad slike skilt blir respektert.
 
 I Sverige har Direktførsaljningsføretagens Førening (DF) anbefalt sine
 medlemmer og øvrige direktesalgsforetak å respektere dørskilter med
 
 I Sverige har Direktførsaljningsføretagens Førening (DF) anbefalt sine
 medlemmer og øvrige direktesalgsforetak å respektere dørskilter med

-teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende. Anbafalingen bygger på
+teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende.  Anbefalingen bygger på

 en overenskomst med Konsumentverket.footnote:[Pressmeddelante fra
 Konsumentverket 21.4.1977 og 28.9.1978.]
 
 en overenskomst med Konsumentverket.footnote:[Pressmeddelante fra
 Konsumentverket 21.4.1977 og 28.9.1978.]
 


@@ -1204,7 +1204,7 @@ svare til de generelle mål, fremmes følgende forslag:
  * at fristen regnes fra det tidspunkt varen mottas
  * at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere
  * at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg
  * at fristen regnes fra det tidspunkt varen mottas
  * at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere
  * at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg

- * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer *md abonnerentskontrakter
+ * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer med abonnementskontrakter

  * at «forbrukerbegrepet» også skal omfatte private kjøp
  * at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest
    presserende for bruktbilmarkedet
  * at «forbrukerbegrepet» også skal omfatte private kjøp
  * at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest
    presserende for bruktbilmarkedet

diff --git a/rapport-vedlegg.adoc b/rapport-vedlegg.adoc
index 96712f70907252dcc8a284a33068cc3b6586989a..79896c82bea3cb68996b3d2b70a39ffb88128fac 100644 (file)
--- a/rapport-vedlegg.adoc
+++ b/rapport-vedlegg.adoc
@@ -101,7 +101,7 @@ mønster:
 |                                                        | Indeks-poeng
 | Fristen er på 10 dager                                 | 1
 | Andre svar                                             | 0
 |                                                        | Indeks-poeng
 | Fristen er på 10 dager                                 | 1
 | Andre svar                                             | 0

-| Fristen løper fra avtalan inngås                       | 1
+| Fristen løper fra avtalen inngås                       | 1

 | Andre svar                                             | 0
 | Fristen gjelder bare når varen ikke er betalt fullt ut | 1
 | Andre svar                                             | 0
 | Andre svar                                             | 0
 | Fristen gjelder bare når varen ikke er betalt fullt ut | 1
 | Andre svar                                             | 0