From: Petter Reinholdtsen Date: Wed, 18 Oct 2023 05:35:54 +0000 (+0200) Subject: Fant og fikset skrivefeil og OCR-feil. Skrev ut noen forkortelser. X-Git-Tag: edition-2023-10-29~30 X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/commitdiff_plain/34b79e38fb4ca5141b74085d2ca9adcbd4e25390 Fant og fikset skrivefeil og OCR-feil. Skrev ut noen forkortelser. --- diff --git a/rapport-forord.adoc b/rapport-forord.adoc index 7db5e86..90243e0 100644 --- a/rapport-forord.adoc +++ b/rapport-forord.adoc @@ -140,7 +140,7 @@ Denne sluttrapporten med forordet kan brukes etter bestemmelsene i kostnads­fritt ute på Internettarkivet her: https://archive.org/details/virkninger-angrefristloven-1979-nyutgivelse, samt er tilgjengelig med nytt sideutlegg fra lulu.com og andre -netttbokhandlere. +nettbokhandlere. Oslo, 8. oktober 2023 diff --git a/rapport-kap01.adoc b/rapport-kap01.adoc index 64055ae..b9460ed 100644 --- a/rapport-kap01.adoc +++ b/rapport-kap01.adoc @@ -13,7 +13,7 @@ ved Bedriftsøkonomisk institutt i 1973 foretatt av Erik Strøm og Thor Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og utprøving av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte punkter er det også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av Marketing Link -A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[ ROGAN, Thor og +A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[ROGAN, Thor og STRØM, Erik. «Effekter av angrefristloven. En forprosjektrapport», Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1974. Postenketen er foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Lånk a.s og @@ -30,7 +30,7 @@ virkninger undersøkes forbrukernes lovkunnskap og, så langt det er mulig, i hvilken grad forbrukerne benytter de rettigheter loven skal gi. -Prosjektet er finansiert i felleskap av Justisdepartementet og +Prosjektet er finansiert i fellesskap av Justisdepartementet og Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Prosjektopplegget ble blant annet drøftet med forskere på området og @@ -56,7 +56,7 @@ og utkastet til NOU 1973:52 «Om administrative og Økonomiske konsekvenser av lovgivning m.v.». Prosjektet som formuleres som -departemetsoppdrag bør . ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble +departementsoppdrag bør ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble det vist til følgende mulige betydning av undersøkelsen: * den kan vise i hvilken grad loven er kjent og benyttet av kjøper @@ -68,13 +68,13 @@ det vist til følgende mulige betydning av undersøkelsen: nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte mål. * Undersøkelsens vitenskapelige betydning ligger i en utvidelse av de - empiriske grunnlaget på området lov- givningens virkninger. + empiriske grunnlaget på området lovgivningens virkninger. === Oversikt over innholdet Rapporten er disponert slik: -Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orien- tering om +Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orientering om rammen for arbeidet med erfaringstilbakeføring fra lovverket i sentralforvaltningen. @@ -87,10 +87,10 @@ lovtiltaket og de virkninger en kan forvente. Videre risser kapitlet opp endel av de årsakssammenhenger det kan være aktuelt å se nærmere på. -Kapittel 4 drøfter valg av metodisk opplegg for under- søkelsen og +Kapittel 4 drøfter valg av metodisk opplegg for undersøkelsen og hvilke utvalg av forbrukere den bør bygge på. -I kapittel 5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til for- brukeme og +I kapittel 5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til forbrukerne og hvilke holdninger forbrukere: har til disse salgsformene. Kapittel 6 tar opp forbrukernes kjøpserfaringer og hvilken sammenheng @@ -98,7 +98,7 @@ det er mellom disse erfaringene, holdningen til direktesalg og hvor ofte folk får slike tilbud. Forbrukernes lovkunnskap er gjennomgått i kapittel 7 og vekten -er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonspvlikt +er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonsplikt fører til økt lovkunnskap hos den som har kjøpt utenfor fast salgssted. @@ -112,7 +112,7 @@ forbrukerpolitiske konsekvenser er gjennomgått i kapittel 10. === Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v. Følgende prinsipielle syn er understreket i utredningen om -«Administrative og økonomiske konsekvenser ov lover m.v.»footnote:[NOU +«Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.»footnote:[NOU 1973:52 «Om administrative konsekvenser av lovgivning mv.» Side 15]: @@ -140,7 +140,7 @@ erfaringstilbakeføring»: orientert om hvordan de virker. Dette kan skje både gjennom egne tiltak og ved å 'sørge for at underliggende organer har bestemmelsen under observasjon og gir rapportering om virkningene. Det -erfarigsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det +erfaringsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det anvende i det løpende arbeid med ajourføring og justering av regelverket. Større lover og andre viktige regelverk skal tas opp til fornyet vurdering med jevne mellomrom, ikke sjeldnere enn hvert diff --git a/rapport-kap02.adoc b/rapport-kap02.adoc index 943ab5e..a580da9 100644 --- a/rapport-kap02.adoc +++ b/rapport-kap02.adoc @@ -6,7 +6,7 @@ Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over den prosess som førte til at angrefristen ble innført for visse kjøp. Oversikten konsentrerer seg om de formelle sidene ved denne prosessen, om de -interessegrupper som deltok og de viktigste argumentene som blé +interessegrupper som deltok og de viktigste argumentene som ble fremført. En slik gjennomgang kan forenkle forståelsen av kapittel 3 der blant annet målformuleringer, eller oftere hypoteser om virkninger av retten til å heve et kjøp, blir drøftet. Det burde også bli enklere @@ -90,7 +90,7 @@ Dette kapitlet er bygget på de offentlige dokumentene som er nevnt ovenfor. Videre i undersøkelsen er dokumentene omtalt med de betegnelser som er gitt ovenfor. -I tillegg kunne det vært ønskelig å suplere dette materialet med +I tillegg kunne det vært ønskelig å supplere dette materialet med samtaler med de personer som var aktivt med i behandlingen av saken. Da det skriftlige materialet må sies å være fyldig, synes det ikke nødvendig å foreta en slik utvidelse av undersøkelsen. De mest @@ -134,7 +134,7 @@ som et viktig utgangspunkt for å ta opp saken. I Stortinget reiste representanten Borghild Bondevik Haga i juni 1966 et grunngitt spørsmål om endring i reglen for omførselshandel med avbetalingskontrakt slik at det kunne gis en tidsfrist før slike -kontrakter ble gyldige. Justisminister Elisabeth Schweicaard Selmer +kontrakter ble gyldige. Justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer viste i sitt svar til det nettopp framlagte medlemsforslag i Nordisk Råd. @@ -216,7 +216,7 @@ sælgerne organiserer sig og opretter standarkontrakter, som øjeblikkelig binder køberen, men giver sælgeren en frist for akcept. Handelsdepartementet og Forbrugerrådet mener, at misbrug særlig -forekommmer ved afbetalingshandel, som ikke afsluttes på faste +forekommer ved afbetalingshandel, som ikke afsluttes på faste utsalgssteder. Norges kooperative landsforening fremhæver tillige køb og salg af @@ -260,7 +260,7 @@ holdt av en representant for flertallsforslaget, en for mindretallet og av den norske justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer. Statsråden gjorde oppmerksom. på at det norske Justisdepartementet i -sin uttalelse til Nordisk Råd om medlemsforsåaget hadde ment at det +sin uttalelse til Nordisk Råd om medlemsforslaget hadde ment at det kunne være nyttig med en utredning av spørsmålet. Videre viste hun til de uttalelser som forelå fra en rekke interesserte organisasjoner og institusjoner. De aller fleste hadde uttalt at det burde foretas en @@ -291,7 +291,7 @@ Christiansen, Justisdepartementet. Hvilke synspunkter var representert i utvalget? Ved høringen om medlemsforslaget i Nordisk Ministerråd uttalte Handelsstandsforbundet -at de «intet hadde å innvende mot at spørsmålet om å gi ppkjøperen en +at de «intet hadde å innvende mot at spørsmålet om å gi kjøperen en betenkningstid blir nærmere utredet», og at utredning bør «begrenses til dørsalgstilfelle». @@ -315,7 +315,7 @@ Den norske forleggerforening uttalte i september 1966 at [quote] «vi vil advare mot en lovfesting av «angrefristen». Vi finner det ytterst betenkelig at lovgiverne godtar at en bindende underskrift -ikke skal ha 2 E full og øyeblikkelig gydlighet». +ikke skal ha 2 E full og øyeblikkelig gyldighet». Tidligere i uttalelsen gis blant annet følgende bakgrunnsopplysning: @@ -457,7 +457,7 @@ forretningssted. De grupper som var skeptiske til angrefristen før behandling i Nordisk Råd i 1967, sluttet seg til flertallets forslag. Blant de resterende høringsuttalelser var det som nevnt endel som ønsket en utvidelse av stedet -for beskyttelsen. dustisdepartementet tok hensyn til dette ønsket. +for beskyttelsen. Justisdepartementet tok hensyn til dette ønsket. Det synes ikke som regjeringsskiftet i mars 1971, da Borten-regjeringen gikk av i vesentlig grad påvirket utformingen av @@ -526,7 +526,7 @@ var et stabliserende hjelpemiddel, ikke bare for å sikre at fornuften igjen skulle få overhånd, men også for å redusere sannsynligheten for at følelsene skulle ta overhånd i første omgangfootnote:[ELSTER, Jon «Ulysses and the Sirenes: A theory of imperfect rationality», Social -Sience Information 16(5) https://doi.org/10.1177/053901847701600 side +Science Information 16(5) https://doi.org/10.1177/053901847701600 side 504.]. === Konklusjon diff --git a/rapport-kap03.adoc b/rapport-kap03.adoc index acb60dc..79c0e74 100644 --- a/rapport-kap03.adoc +++ b/rapport-kap03.adoc @@ -19,16 +19,16 @@ forbrukerinformasjon» Side 3]. Mer generelt er det ett av hovedmålene for samfunnsinformasjonen at «.... den som har rettigheter etter lovene eller hvis rettigheter berøres av lovgivningen, kjenner rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne hevde dem»footnote:[NOU -1978:37 «Offentlig infomasjon» Side 32]. +1978:37 «Offentlig informasjon» Side 32]. Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor -selger og et pliktig informas jonsopp legg fra selger om kjøpers +selger og et pliktig informasjonsopplegg fra selger om kjøpers rettigheter og hvordan disse kan benyttes. Det er ikke nødvendigvis gitt at det oppnås noe fullt samsvar mellom lovens intensjoner, idealene, og det som skjer ved direktesalg, realitetene. En beskrivelse av om loven blir etterlevet og virker -etter sin hensikt må ha utganspunkt i en presis formulering av målene +etter sin hensikt må ha utgangspunkt i en presis formulering av målene for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette utgangspunkt. @@ -36,7 +36,7 @@ utgangspunkt. Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972:5 «Programbudsjettering» Side 26-33 og 109-113. Se også AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale -funksjon», Universitetsforslaget, Oslo 1976. Side 292 og sidene +funksjon», Universitetsforlaget, Oslo 1976. Side 292 og sidene 20-23]: Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave @@ -48,7 +48,7 @@ På basis av generelle mål formuleringer er det [quote] «som regel nærmest umulig å avgjøre med noen grad av sikkerhet 1 hvilken utstrekning det generelle mål er nådd. For å kunne avgjøre -dette må det generelle mål presiseres. Når presisteringen av det +dette må det generelle mål presiseres. Når presiseringen av det generelle mål fører fram til et uttrykk som kan brukes til styring av virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle @@ -70,9 +70,9 @@ Videre er det hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike -finnes. Anbisjonsniviåer kan referere seg til budsjettperioden eller +finnes. Ambisjonsnivåer kan referere seg til budsjettperioden eller til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå i oppgavestrukturen -er det et mål med tilhørende ambisjønsnivåer. Mål på ett nivå vil være +er det et mål med tilhørende ambisjonsnivåer. Mål på ett nivå vil være avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28] Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse @@ -107,25 +107,25 @@ eller knyttes til de eksplisitte formuleringer. Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan -bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene +bruke den arbeidsveiledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene gir. De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått i avsnitt 3.2. I -avsnitt 3.3 gjemomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i +avsnitt 3.3 gjennomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i selgerfirmaene for forbrukerne. -=== Målformulerioger i lovforberedelsen +=== Målformuleringer i lovforberedelsen ==== Generelle mål Som begrunnelse for en angrefrist ved dørsalg m.v. viste Stortingets administrasjonskomite til Justisdepartementets sammenfatning av -lovutvalgets imstilling: +lovutvalgets innstilling: [quote] -«Utvalget fimer at det foreligger særlige grunner for å beskytte -kjøpeme ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i +«Utvalget finner at det foreligger særlige grunner for å beskytte +kjøperne ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved konkurrerende produkter, og dels fordi det på markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige @@ -135,7 +135,7 @@ o.1..fører med seg er så utbredt at det foreligger et å faktisk behov for lovtiltak. De muligheter en har for å gripe inn etter vår någjeldende lovgivning er utilstrekkelige. Utvalget kan ikke se at de foreslåtte regler vil medføre noe betenkelig brudd på alminnelige -avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omstningslivets +avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omsetningslivets sikkerhet.» [quote] @@ -143,7 +143,7 @@ sikkerhet.» behov for regler om en fragåelsesrett. Man hører alt for ofte om tilfeller hvor selgere ved mer eller mindre kritikkverdige metoder får forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de -fleste høringsinstantsene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin +fleste høringsinstansene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972) @@ -197,7 +197,7 @@ Kapittel 9 diskuteres i hvilken grad mål 2 er nådd. Lovgivningen tok ikke bare sikte på å gi forbrukerne beskyttelse. Både lovutvalget og Justisdepartementet var opptatt av hvilke konsekvenser -en fragåelsesrett ville få for selgerfimaene: +en fragåelsesrett ville få for selgerfirmaene: [quote] «Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet @@ -276,14 +276,14 @@ Målene i dette avsnittet er formulert som hypoteser og ikke begrenset til å være generelle eller konkrete mål ut fra lovtekst eller forarbeider. De er deskriptive og ikke normative, og er formulert slik at de kan kvantifiseres. De er et uttrykk for forutsetninger og -oppfatninger som eksplisitt eller implistitt ligger i +oppfatninger som eksplisitt eller implisitt ligger i angrefristsystemet eller som kan knyttes til dette. En del av hypotesene tar opp forhold som berører direktesalg og forbrukeratferd mer generelt. Av praktiske årsaker betegnes både mål og hypoteser som mål. De avgrensede virkninger for forbrukerne ut fra lovteksten vil være på -områdene lovkunmskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget +områdene lovkunnskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget vesentlig at kjøperen videre gjøres oppmerksom på sine rettigheter på en så effektiv måte som mulig.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side 27] Innføring av opplysningsplikt for selger til kjøper burde føre til @@ -318,7 +318,7 @@ Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger i at Mål 9 kan oppfylles uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte loven aktivt. -En undersøkelse hos forbrukerne gir mul ighet til kartlegging av en +En undersøkelse hos forbrukerne gir mulighet til kartlegging av en rekke andre sider ved direktesalgsmarkedet enn selve lovvirkningene. En kan få kunnskap om @@ -346,15 +346,15 @@ grupper med lav og middels inntekt oftere enn grupper med høy inntekt. Videre synes det rimelig å forvente at ulike grupper av forbrukere har forskjellig syn på direktesalg. Fra andre undersøkelser vet vi at -forbrukere med lang utdam ing kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd -enn grupper med kort utdaning. Eksempler på dette kan finnes i +forbrukere med lang utdanning kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd +enn grupper med kort utdanning. Eksempler på dette kan finnes i undersøkelser på bolig- og kredittmarkedetfootnote:[Torgersen og Gulbrandsen Vaagbø, Olav]. En viktig grunn til å innføre et angrefristsystem er nettopp at kjøperen «befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved konkurrerende produkter». En kan kanskje forvente at -Mål 12:: forbrukere med lengre utdaming er mer skeptiske til +Mål 12:: forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til direktesalgsformene enn forbrukergrupper med kortere utdanning Direktesalgstilbudene vender seg vanligvis direkte til hvert enkelt @@ -379,7 +379,7 @@ Mål 15:: økt salgsutsatthet gir flere kjøp Forbrukernes kjøpserfaringer vil kunne påvirke synspunktene på direktesalg. De som mener å ha gjort ett eller flere gode kjøp vil -kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsførmene enn forbrukere +kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsformene enn forbrukere som mener å ha gjort dårlige kjøp: Mål 16:: kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode @@ -425,7 +425,7 @@ Uttalelsen gir bla. grunnlag for en videreføring av Mål 17 på følgende måte: Mål 17 a:: en angrefrist vil få den virkning at forbrukerne foretar -mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp em tidligere. +mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp enn tidligere. I enkelte av uttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk Råd ble det også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse diff --git a/rapport-kap04.adoc b/rapport-kap04.adoc index 6a6937e..9ee9703 100644 --- a/rapport-kap04.adoc +++ b/rapport-kap04.adoc @@ -44,11 +44,11 @@ Dessverre foreligger det ikke noen samlet oversikt over de firmaer som helt eller delvis driver direktesalg i Norge. Om en hadde en slike oversikt over samtlige firmaer og enkeltpersoner kunne en få tilaang til korrespondanse med kjøpere, oversikt over tilbakebetaling av -innbetalte beløp m.v. +innbetalte beløp med videre. Disse data måtte så sammenholdes med firmaets samlede salg for en -bestemt tidsperiode. Antakeliq ville det være vanskelig å få full -tilaang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som +bestemt tidsperiode. Antakelig ville det være vanskelig å få full +tilgang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som interne. Antakelig ville det være vanskeligere å få tilaang til materiale i firmaer som kanskje ikke fullt ut følger lovens bestemmelser. @@ -60,9 +60,9 @@ ta standpunkt til. Den største feilkilden ville nok være at selgerfirmaene nok ønsker å gjøre et så godt inntrykk som mulig om de kom med i en undersøkelse. -Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og nmsetningen av +Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og omsetningen av støvsugere er også antallet Annulasjoner svært lite. Antallet enkeltsaker med -skriftlige opplysninaer om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda +skriftlige opplysninger om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda lavere. ==== Forbrukerne @@ -97,7 +97,7 @@ uanmodet hadde oppsøkt kjøperen. Den er gjengitt som vedlegg 3 i innstillingen fra lovutvalget. Arbeidet var ikke et forsøk på å kvantifisere dørsalget. Det ble derfor ikke innhentet opplysninger om for eksempel omsetningen fordelt nå de forskjellige -salasformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147 +salgsformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147 kom inn under dørsalgs/avbetalingskriteriet. ==== Rettsapparatet @@ -117,7 +117,7 @@ bekreftet av erfaringer fra Norge. ==== Konklusjon -Ved en undersøkelse av angrefristlovan må en ta i betraktning de +Ved en undersøkelse av angrefristloven må en ta i betraktning de begrensede ressurser som står til rådighet. Det må være et samsvar mellom omfanget av den vurdering som foretas og andre prioriterte prosjekter på forbrukerområdet. En kan konkludere med at en @@ -151,7 +151,7 @@ loven legger opp til. Sammenstilling av idealer og realiteter forekommer ofte i samfunnsvitenskapelig forskning. For å få et samlet bilde også av omfanget av direktesalg, holdningene -til disse salgsformene m.v. må en intervjue *et representativt utvalg +til disse salgsformene med videre må en intervjue *et representativt utvalg av alle norske forbrukere*. Dette utvalget vil måttet omfatte både forbrukere som har foretatt angrefristkjøp og forbrukere som ikke har foretatt slike kjøp. @@ -159,12 +159,12 @@ foretatt slike kjøp. For at forbrukerne skal få en reell mulighet til å heve bestemte kjøp har man pålagt selgerne en plikt til å gi skriftelige opplysninger om kjøpernes rettigheter etter loven. På denne måten vil kjøperne kunne -bli kjent med sine rettiaheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til +bli kjent med sine rettigheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til angrefristen på forhånd, slik at det kan bli vanskelig å avgjøre hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et -eksperiment- opplega. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil +eksperimentopplegg. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til «etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1). @@ -183,16 +183,16 @@ ikke-kjøpere. De forandringer som skjer i eksperimentgruppen kan sammenholdes med de forandringer som har skjedd i kontrollgruppen etter mønstret: (b-a) - (d-c), På denne måten finnes nettovirkningen av -årsaksfaktoren. rorutsetningen for å foreta en sammenligning er at +årsaksfaktoren. Forutsetningen for å foreta en sammenligning er at kontrollgruppen er så lik eksperimentgruppen som mulig på tidspunkt 1. I faglitteraturen er det vanligvis forutsatt at forskeren kan manipulere årsaksvariabelen, det vil si selv bestemme hvilken verdi enhetene får på denfootnote:[HELLEVIK,Side 358-63]. Vi har liten mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede -geografiske områder eller i bestente grupper av forbrukere. Oppgaven +geografiske områder eller i bestemte grupper av forbrukere. Oppgaven blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en -avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre +avgrensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre mulige faktorer. Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til @@ -232,7 +232,7 @@ seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik: image::images/utvalgssammensetning.svg[scaledwidth=80%,align="center"] En kan basere seg på at 9% av kjøperene hadde kjøpt varer på -avbetaling ved dørsala siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra +avbetaling ved dørsalg siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra 1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i Innstillingen fra lovutvalget]. Ved en intervjuing av et nasjonalt representativt utvalg ville man da få ca. 9% kjøpere. Ved @@ -313,7 +313,7 @@ selvseleksjon vil ikke kunne utlignes ved en jamføring. I tillegg til de praktiske vanskelighetene ved gjennomføre undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er -mulig å sammenligne kjøpere og ikke-k jøpere uten en jamføring. +mulig å sammenligne kjøpere og ikke-kjøpere uten en jamføring. === «Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg @@ -324,7 +324,7 @@ kjøpere i «etter»-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen undersøkelser «før» og «etter» (b-a) må det kunne foretas en sammenligning «etter», det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette -kapittel ikke benytte randomisering ng jamføring er vanskelig. +kapittel ikke benytte randomisering og jamføring er vanskelig. Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en «statisk gruppe» fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige @@ -343,19 +343,19 @@ kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. «Social Research to Test Ideas». New York 1962, side 294-295]. I sammenligningen av to representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder, -utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for +utdanning, inntekt, bosted med videre. Det er ikke mulig å kontrollere for forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan påvirke «etter»-situasjonen. -Ved alle typer eksperimenter vil det ligge bearensninger. De metodiske +Ved alle typer eksperimenter vil det ligge begrensninger. De metodiske begrensninger som ligger i et «naturlig» eksperiment med en «ikke -lik»-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man +lik»-sammenligningsgruppe vil på mange måter kunne oppveies av at man her undersøker loven i praksis slik den virker for husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres som forsøk i begrenset skala i eller i direkte tilknytning til en -forskningsinsitusjon. Vi vil da for eksempel måtte ta standpunkt til i +forskningsinstitusjon Vi vil da for eksempel måtte ta standpunkt til i hvilken grad et konstruert forsøk ville svare til det husholdningene møter i sin hverdag. Denne rapporten tar ikke sikte på å oppfylle de ideelle krav til et eksperiment, men dette søkes oppveid ved at vi kan @@ -364,11 +364,11 @@ hushold. I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både -betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et «bare +betraktes som med en utvidet surveyanalyse og som et «bare etter»-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe. Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som -stilles til en survey-analyse. I tillega til mulighetene med et +stilles til en surveyanalyse. I tillegg til mulighetene med et survevopplegg har vi den fordel at «angrefristkjøp» kommer med som en uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av diff --git a/rapport-kap05.adoc b/rapport-kap05.adoc index fa917b6..963566c 100644 --- a/rapport-kap05.adoc +++ b/rapport-kap05.adoc @@ -33,15 +33,15 @@ husstandens årsinntekt, yrke eller om intervjupersonen var hovedforsørger var svært små. Målformuleringen blir ikke bekreftet på disse punktene. -Materialet viser derimot at *boligtvpen* hadde størst betydning for -besøksfrekvensent +Materialet viser derimot at *boligtypen* hadde størst betydning for +besøksfrekvensen: .Dørsalgsfrekvens [cols="53,~,12,6"] |=== | | Forbrukere besøkt månedlig eller oftere | Andel av utvalget | N | Blokk/leiegård | 36% | 18% | 163 -| Bondegård eller hus tilhårende bondegård | 20% | 10% | 779 +| Bondegård eller hus tilhørende bondegård | 20% | 10% | 779 | Tremanns-, firemannsbolig, rekkehus | 18% | 9% | 193 | Enebolig | 10% | 48% | 142 | Tomannsbolig | 8% | 12% | 290 @@ -91,7 +91,7 @@ tilbudene. Gruppen «matvarer» er antakelig noe undervurdert i antall fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter. Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en -kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsformm. +kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsform ==== Selskapssalg @@ -128,8 +128,8 @@ To grupper står for størstedelen av varetilbudet: «kjøkkenutstyr» og ==== Dørsalg og selskapssalg -I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke produkter/t -Jenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem +I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke +produkter/tjenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem eller hos non annen». Skal svaret på disse spørsmålene bli sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4. @@ -172,7 +172,7 @@ henholdsvis 3% og 8% og 7% og 10% i hver av undersøkelsene. 124 (8%) av husstandene er blitt kontaktet pr. telefon av firmaer som ville selge varer eller tjenester. Bøker og. forsikringer nevnes noe oftere en andre varekategorier. 32% av de 124 som ble -kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21% kontaktet pr. teleføn +kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21% kontaktet pr. telefon siste kvartal (1973). Omfanget av telefonsalget synes lite i forholdt til de andre @@ -206,7 +206,7 @@ viser hvordan ut valgene er fordelt etter grad av salgsutsatthet. Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For å kunne danne seg et bilde av hva som er «høyt» og «lavt» i antallet -direktesalnstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra +direktesalgstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke disse mulighetene. @@ -218,7 +218,7 @@ spurt om de har sin fulle berettigelse, om de bør begrenses eller om de bør forbys. Vi har også bedt forbrukerne om å foreta en vurdering av fordeler og ulemper ved dørsalg. -I tabell 5.6 er synet oå de tre salgsformene gjengitt. +I tabell 5.6 er synet på de tre salgsformene gjengitt. [cols="20,17,~,~,~,22"] .Holdning til forskjellige direktesalgsformer @@ -260,7 +260,7 @@ ble nevnt. 3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar) |=== -Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg EG sammenliknet med +Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg sammenliknet med forretning. 84% av utvalget nevner en eller flere ulemper, 9% finner ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87% og 7%. @@ -292,7 +292,7 @@ ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87% og 7%. Intervjupersonene oppgir 2 212 ulemper mot 398 fordeler. Hvordan er så holdningen til direktesalg fordelt i ulike -forbrukrgrupper? +forbrukergrupper? .Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable image::images/undersoekelsesomraader-direktesalgholdning.svg[scaledwidth=50%,align="center"] @@ -312,14 +312,14 @@ forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg i disse områdene ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen. Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til -dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukeme 1 +dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukerne i undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt av forbrukere i spredtbygde områder. For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert -sammen etter et eget mønster. I vedleag I er denne +sammen etter et eget mønster. I vedlegg 1 er denne indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget fremkommer følgende fordeling: diff --git a/rapport-kap06.adoc b/rapport-kap06.adoc index b5b51dd..fdadc5e 100644 --- a/rapport-kap06.adoc +++ b/rapport-kap06.adoc @@ -455,7 +455,7 @@ til direktesalg og antall kjøp. |=== 6+^|Holding til direktesalg: | Antall kjøp: | Positiv/ nøytral | Skeptisk | Motstander | Total | N -| Ingen/uoppg. | 86% | 75% | 86% | 80% | 1294 +| Ingen/ uoppgitt | 86% | 75% | 86% | 80% | 1294 | Ett | 11% | 19% | 12% | 15% | 246 | Flere | 3% | 7% | 2% | 4% | 69 | *Total* | 100% | 101% | 100% | 99% | @@ -490,7 +490,7 @@ disse to variablene er gitt i tabell 6.10. |=== .2+| Antall kjøp: 4+| Salgsutsatthet: .2+|Total .2+| N | 0p | 1p | 2p | 3/4p -| Ingen/ uoppg. | 96% | 80% | 69% | 66% | 80% | 1294 +| Ingen/ uoppgitt | 96% | 80% | 69% | 66% | 80% | 1294 | Ett | 3% | 17% | 23% | 21% | 16% | 246 | Flere | 1% | 3% | 8% | 13% | 4% | 69 | *Total* | 100% | 100% | 100% | 100% | 100% | diff --git a/rapport-kap07.adoc b/rapport-kap07.adoc index 9688a74..29052ed 100644 --- a/rapport-kap07.adoc +++ b/rapport-kap07.adoc @@ -66,7 +66,7 @@ tjenester, kan også være nyttig å vite. Loven omfatter flere bestemmelser enn de fire som er tatt med i undersøkelsen, men man kan ikke forvente at kjøperne eller andre forbrukere, skal vite for eksempel om avhenting av avbestilt vare, om -formularets betydning, m.v. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på +formularets betydning, med videre. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på følgende områder: * Om angrefristen eksisterer @@ -596,7 +596,7 @@ dette. I forrige avsnitt har vi gjennomgått hvilken betydning hvert enkelt kjøp og hvordan man ble oppmerksom på angrefristen har fått for -lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en +lovkunnskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan nås over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forskjellige sjanse til å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser @@ -606,7 +606,7 @@ utslag også på forbrukerområdet. Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer. Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning -for den lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakgrunnsvariable +for den lovkunnskap en finner. Samtidig er de sosiale bakgrunnsvariable med som mulige direkte påvirkningsfaktorer. .Forhold som kan påvirke lovkunnskapen diff --git a/rapport-kap09.adoc b/rapport-kap09.adoc index a71a18e..98bf195 100644 --- a/rapport-kap09.adoc +++ b/rapport-kap09.adoc @@ -359,7 +359,7 @@ det de oppgir på undersøkelsestidspunktet. Dette kan i tilfelle gi en viss undervurdering av omfanget av kjøpsmisnøyen. Forløpet kan videre bidra til å svekke misnøyde kjøperes søking etter -løvkunnskap og henvendelse til selgeme. Det blir en mulig faktor som +lovkunnskap og henvendelse til selgerne. Det blir en mulig faktor som kan bidra til å forklare at angrefristsystemet ikke blir oftere benyttet av kjøperne. @@ -367,7 +367,7 @@ Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT, William Wilson og LAMBERT, Wallace E., «Social Psychology», Prentice-Hall, New Jersey, August 1964, side 47-68. FESTINGER, Leon, «Conflict, Decision, and Dissonance». Stanford U. Press, California 1964 sidene -155-158. HEIDER, Fritz, «The Psychology of Interpersonal Reletions», +155-158. HEIDER, Fritz, «The Psychology of Interpersonal Relations», John Wiley & Sons, New York 1958] viser til en rekke «eksempler på at en person forandrer sin egen holdning for å redusere inkonsistensen mellom den og sin atferd. Forskningen har videre demonstrert at når @@ -437,7 +437,7 @@ veien om et postulert etterkjøpsforløp, må man reise spørsmålet om det er nødvendig å bygge lovtiltaket utelukkende på dette ene blant flere mulige og minst like sannsynlige etterkjøpsforløp. -Slik fragåelsesopp!egget fremtrer i denne undersøkelsen blir den +Slik fragåelsesopplegget fremtrer i denne undersøkelsen blir den enkelte kjøper overlatt ansvaret for om Mål 3 blir nådd, og de negative konsekvenser for selgere er begrenset til å godta heving av kjøp eller bestillinger i forholdsvis få enkelttilfeller. Så lenge diff --git a/rapport-kap10.adoc b/rapport-kap10.adoc index 813e3dc..2334d32 100644 --- a/rapport-kap10.adoc +++ b/rapport-kap10.adoc @@ -56,7 +56,7 @@ handelslov. Vedlegg til Brev fra: Handelsdepartementet 8. juni Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny handelslov.footnote:handelslov[] Hovedendringene i forhold til -nåværende handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å +nåværende handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkår for å drive handel foreslås sløyfet. Videre forslås at adgangen til å drive handel utenom fast utsalgssted (omførselshandel og bor tinging) innskrenkes og som hovedregel gjøres avhengig av kommunal tillatelse i @@ -151,7 +151,7 @@ til egne ressurser og til planlegging ar husholdets økonomi blir begrenset. Samtidig er de flaste salgstilbudene sjelden så permanente at husholdene kan planlegge med dem for sine innkjøp. -Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnane i kapittel +Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnene i kapittel 6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å kjøpe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var planlagt, sa bare 42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med @@ -231,7 +231,7 @@ salgskostnadene som skal belastes hvert enkelt kjøp høy. Kontaktprisen vil variere etter produkt og omsetningsform. For bøker er prisen ofte den samme ved dørsalg som i bokhandel. Dette -reiser et annet spørsrål: Er dat rimelig at omsetningskostnadene ikke +reiser et annet spørsmål: Er dat rimelig at omsetningskostnadene ikke følger omsetningsformen? Forbrukerne fratas da muligheten til selv å handle der omsetningskostnadene er lavest ned de prisfordeler det skulle gi. @@ -247,7 +247,7 @@ avbetaling uten tillegg og samme pris ved dørsalg som i bokhandel er salgsargumenter ved boksalg. En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behov, for -forbruksare utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse +forbrukere utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte «imidlertid på at behovet for direktesalg kan synes mindre påtrengende med vår tids kommunikasjoner enn tidligere. Det kan videre anføres at @@ -281,7 +281,7 @@ Hovedkonklusjonen er at [quote] ____ «vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare -utsalassteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og +utsalgssteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og medfører en stabilitet i lokalsamfunnet som omførselhandel mangler. Omførselhandel fratar den stasjonære handel omsetning den sårt kunne trenge. @@ -299,11 +299,11 @@ om handelslov, uttalte at adgangen til å drive omførselshandel til forbrukerne burde innskrenkes. ____ -I den grad handel utenom fast utsalqssted skal være tillatt, bør det +I den grad handel utenom fast utsalgssted skal være tillatt, bør det tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilgang til et fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet og kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer -foretrekkes.»footnote:[Forslaget til ny handalslov side 98] +foretrekkes.»footnote:[Forslaget til ny handelslov side 98] En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at «det i markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med @@ -382,7 +382,7 @@ også samfunnspolitiske argumenter med. Argumenter *mot* direktesalg, og særlig mot de oppsøkande personlige salgsformene kan oppsummeres slikt - * For mange procuktgrupper begrenser direktesalgsformene ofte + * For mange produktgrupper begrenser direktesalgsformene ofte forbrukernes mulighet til å analysere og prioritere egne behov og ønskemål i forhold til egne ressurser og til å fatte velbegrunnede kjøpsbeslutninger: Direktesalg innskrenker og vanskeliggjør @@ -465,7 +465,7 @@ lovforslaget:footnote:[Forslaget til ny handelslov side 118] ville urter, bær, blomster og lignende ved regulert torghandel fra oppkjøpere - * Salg av egen fangst av fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøv + * Salg av egen fangst av fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøy * Handel utenom fast salgssted med bøker, trykte skrifter, aviser, tidsskrifter og lignende @@ -521,7 +521,7 @@ for selgerne å sikre seg sin bestilling. ==== Bedre informasjon via selger For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever § 4 at selgeren -skal overlate «et formular som tydelia opplyser om kjøperens retter +skal overlate «et formular som tydelig opplyser om kjøperens retter etter denne lov». I boka «Angrefristlov og forbrukerkjøp» har Kristen Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, vurdert informasjonsplikten slik: @@ -763,7 +763,7 @@ angrefristen vil flere av dem som arbeider utenfor hjemstedet lengre tid av gangen uten å være ukependlere, nyte godt av loven. **Komiteen** er klar over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at den passer for alle yrkeskategorier. Den er også klar over at en lang -angrefrist kan medføre visse ulenper for bode selgeren, som ikke vet +angrefrist kan medføre visse ulemper for både selgeren, som ikke vet om det blir noe av kjøpet, og kjøperen, som i mange tilfeller vil måtte vente til angrefristens utløp før han får varen. For så vidt gjelder kjøperen vil komiteen peke på at leveringstiden ofte er flere @@ -867,7 +867,7 @@ hos kjøperen». I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før fristens utløp foretok vesentlig mer veloverveide kjøpsbeslutninger -enn dem som ikke batalte kontant. +enn dem som ikke betalte kontant. Det er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp enn dem som fremgår av lovforarbeidene. Ett argument er @@ -878,7 +878,7 @@ merutgifter for å dekke kjøpesummen slik som ved avbetaling. Om angrefristsystemet skal avgrenses av hensyn til selgeren, kan det tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. Mange produkter har en slik karakter at en vanskelig kan foreslå at angrefristen skal -gjelde, for eksempel kan det være endel næringsmidler, blomster m.v. +gjelde, for eksempel kan det være endel næringsmidler, blomster med videre. Imidlertid har der alt overveiende del av kjøpere som, kjøper som ikke-kjøpere, den oppfatning at fragåelsesretten også gjelder når @@ -930,7 +930,7 @@ antakelig måtte tas opp til ny vurdering dersom det i fremtiden blir mer vanlig med slike servicekontrakter.» Undersøkelsen omfatter hverken en kartlegging av omfanget av -direkteselg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan +direktesalg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan derfor ikke i denne omgang presenteres materiale som belyser eventuelle problemer ved direktesalg av tjenester. @@ -949,8 +949,8 @@ yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller omgangskrets eller til deres personlige formål ellers». Utredningen om «behandlingen av forbrukerkjøpstvister» benyttet en tilsvarende -definisjon.footnote:[NOU 1974:13 «Behandlingan av -forbrukerkjøpstvister» Forbruker- og administrisjonsdepartementet +definisjon.footnote:[NOU 1974:13 «Behandlingen av +forbrukerkjøpstvister» Forbruker- og administrasjonsdepartementet 13. desember 1973, side 18. Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister, side 22. Ot.prp. nr. 16 (1977-78) Om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Innst. O @@ -1023,7 +1023,7 @@ sted enn fast utsalgssted for selgeren eller representanten». Salg fra fast salgssted ligger utenfor lovens virkefelt. I medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke fragåelsesretten -knyttet til den serie beyrensninger som siden er innført. En +knyttet til den serie begrensninger som siden er innført. En undersøkelse av problemet burde [quote] @@ -1159,7 +1159,7 @@ grad slike skilt blir respektert. I Sverige har Direktførsaljningsføretagens Førening (DF) anbefalt sine medlemmer og øvrige direktesalgsforetak å respektere dørskilter med -teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende. Anbafalingen bygger på +teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende. Anbefalingen bygger på en overenskomst med Konsumentverket.footnote:[Pressmeddelante fra Konsumentverket 21.4.1977 og 28.9.1978.] @@ -1204,7 +1204,7 @@ svare til de generelle mål, fremmes følgende forslag: * at fristen regnes fra det tidspunkt varen mottas * at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere * at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg - * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer *md abonnerentskontrakter + * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer med abonnementskontrakter * at «forbrukerbegrepet» også skal omfatte private kjøp * at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest presserende for bruktbilmarkedet diff --git a/rapport-vedlegg.adoc b/rapport-vedlegg.adoc index 96712f7..79896c8 100644 --- a/rapport-vedlegg.adoc +++ b/rapport-vedlegg.adoc @@ -101,7 +101,7 @@ mønster: | | Indeks-poeng | Fristen er på 10 dager | 1 | Andre svar | 0 -| Fristen løper fra avtalan inngås | 1 +| Fristen løper fra avtalen inngås | 1 | Andre svar | 0 | Fristen gjelder bare når varen ikke er betalt fullt ut | 1 | Andre svar | 0