- <item>
- <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
- <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
-høre fra nyvalgt leder i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
-med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
-friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
-åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
-på like vilkår. Nå er det
-<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
-1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
-forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
-med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
-forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
-regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
-gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
-vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
-lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
-kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
-IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
-
-<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
-manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
-kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
-en periode på 5-6 år.</p>
-
-<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
-viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
-nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
-oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
-arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
-nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
-prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
-frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
-gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
-Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
-på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
-enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
-med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
-
-<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
-med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
-LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
-noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
-nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
-rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
-Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
-lisensbetaling til godseid programvare.</p>
-
-<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
-av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
-personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
-Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
-datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
-kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
-som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
-på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
-PC-er.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
-IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
-snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
-arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
-privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
-siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
-rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
-Foundation.</p>
-
-<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
-arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
-interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
-Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
-teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
-Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
-for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
-jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
-
-<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
-underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
-gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
-motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
-hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
-tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
-blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
-fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
-
-<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
-som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
-hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
-boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
-nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
-Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
-Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
-skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
-kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
-Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
-Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
-3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
-finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
-det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
-begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
-pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
-enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
-svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
-og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
-anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
-støttetjenester.</p>
-
-<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
-Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
-presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
-selges til kommuner.</p>
-</description>
- </item>
-
projects / homepage.git / commitdiff