Første ut i serien med intervjuer av folk i
Skolelinux-miljøet etter at
ny
-versjon av Skolelinux er lansert, er nylig valgte styremedlem i
-foreningen Fri
-programvare i Skolen som organiserer Skolelinux-utviklingen og
-daglig leder i Skolelinux Drift
-AS, selskapet prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som
-ønsket en kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er
-styremedlem i Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier
-stiftelsen SLX
-Debian Labs som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og
-kjenner KÃ¥re den veien.
+versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte
+styremedlem i foreningen
+
Fri programvare i
+Skolen (FRiSK) som organiserer
+Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
+
Skolelinux Drift AS, selskapet
+prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
+kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
+Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
+
SLX Debian Labs
+som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner KÃ¥re den
+veien.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
@@ -41,7 +43,7 @@ som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
-manns konsulent selskap som også startet med fri progamvare mot
+manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
slutten.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
@@ -57,12 +59,11 @@ admin-siden).
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
-lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i
-klasserommet. Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på HW og
-drift. Og så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes
-jeg også at mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette
-er ofte en smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra
-før.
+lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
+Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
+så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
+mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
+smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
@@ -76,9 +77,9 @@ sette slike krav til leverandørene.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
Har brukt Open Office siden starten (2001 ?), Kun Linux på desktop
-siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
-programvare til ulik office bruk som er lett å installere / teste via
+
Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
+desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
+programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
alle programarkivene som finnes.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
@@ -95,10 +96,11 @@ som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe nytt. Fremveksten
av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. Brukerne blir kjent
-og vant til flere nye OS/brukergrensesnitt. Så bør
-utviklerfellesskapet jobbe videre med å integrere flere nye
-klienttyper, som ultra lav kostklienter og nettbrett (blant annet fri
-programvare-alternativet med - Mer OS og KDE Active Plasma).
+og vant til flere nye OS/brukergrensesnitt. SÃ¥
+utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å integrere flere nye
+klienttyper, som ultra lav-kostklienter og nettbrett (blant annet fri
+programvare-alternativet med -
Mer
+OS og KDE Active Plasma).
+
+
+ 12th March 2012
+
+
+
Første ut i serien med intervjuer av folk i
+Skolelinux-miljøet etter at
+ny
+versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte
+styremedlem i foreningen
+Fri programvare i
+Skolen (FRiSK) som organiserer
+Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
+Skolelinux Drift AS, selskapet
+prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
+kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
+Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
+SLX Debian Labs
+som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner KÃ¥re den
+veien.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
+som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
+Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
+FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
+eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
+manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
+slutten.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
+har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
+Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
+offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
+De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
+motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
+admin-siden).
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
+lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
+Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
+så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
+mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
+smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
+kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
+nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
+standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
+maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
+tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
+sette slike krav til leverandørene.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
+desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
+programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
+alle programarkivene som finnes.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
+/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
+at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
+plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
+mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
+Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
+for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
+som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
+Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
+potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe nytt. Fremveksten
+av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. Brukerne blir kjent
+og vant til flere nye OS/brukergrensesnitt. SÃ¥
+utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å integrere flere nye
+klienttyper, som ultra lav-kostklienter og nettbrett (blant annet fri
+programvare-alternativet med - Mer
+OS og KDE Active Plasma).
+
+
+
+
+