- <item>
- <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
- <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
-intervjuer av
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
-
-Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
-som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
-i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
-Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
-er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
-generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
-gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
-etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
-Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
-par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
-prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
-programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
-ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
-og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
-fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
-og foreldre.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
-kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
-føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
-til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
-helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
-OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
-avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
-standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
-LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
-for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
-forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
-på
-<a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
-
-<p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
-vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
-mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
-via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
-gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
-
-<p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
-sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
-demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
-mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
-'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
-forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
-som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
-to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
-mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
-holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
-aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
-eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
-mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
-organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
-</description>
- </item>
-