<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
--- /dev/null
+<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
+ "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
+<html>
+ <head>
+ <title>Petter Reinholdtsen: Vitenskapens dogmer...</title>
+ <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
+ </head>
+ <body>
+
+ <div class="title">
+ <h1>
+ <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
+
+ </h1>
+
+ </div>
+
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">Vitenskapens dogmer...</div>
+ <div class="date">2009-03-27 11:30</div>
+ <div class="body">
+<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
+observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
+vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.</p>
+
+<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.</p>
+
+<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.</p>
+
+<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.</p>
+
+<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
+skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+</div>
+
+ <div class="tags">Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/vitenskap">vitenskap</a>.</div>
+
+ </div>
+
+
+
+
+
+
+<div id="sidebar">
+
+<h2>Archive</h2>
+<ul>
+
+<li>2009
+<ul>
+
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
+
+</ul></li>
+
+<li>2008
+<ul>
+
+<li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
+
+</ul></li>
+
+</ul>
+
+
+
+<h2>Tags</h2>
+<ul>
+
+ <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (9)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/debian">debian (3)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/debian edu">debian edu (4)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/english">english (6)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/personvern">personvern (3)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/reprap">reprap (9)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
+
+</ul>
+
+</div>
+ </body>
+</html>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
</description>
</item>
+ <item>
+ <title>Vitenskapens dogmer...</title>
+ <link>../../../Vitenskapens_dogmer___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">../../../Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
+observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
+vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.</p>
+
+<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.</p>
+
+<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.</p>
+
+<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.</p>
+
+<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
+skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+</description>
+ </item>
+
</channel>
</rss>
</div>
<div class="padding"></div>
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../../Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-27 11:30
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
+observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
+vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.</p>
+
+<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.</p>
+
+<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.</p>
+
+<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.</p>
+
+<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
+skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../../tags/vitenskap">vitenskap</a>.
+
+ </div>
+</div>
+ <div class="padding"></div>
+
<p style="text-align: right;"><a href="03.rss"><img src="../../../xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
<li><a href="../../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
--- /dev/null
+Title: Hva er egentlig en åpen standard
+Tags: norsk, standard
+Date: 2009-03-27 12:50
+Publish: 2010-01-01
+
+Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte jeg
+lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som benektet
+ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
+standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
+nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
+som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
+LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstå pga. at Active
+Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
+IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
+mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
+om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet dette brøt med
+LDAP-spesifikasjonen, og kunne henvise til hvor i LDAP-spesifikasjonen
+fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
+LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
+fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
+Active Directory ikke brøt LDAP-spesifikasjonen han mente lå til
+grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne tilnærmingen til
+problemstillingen, da Microsoft så vidt jeg kan se anerkjenner IETF
+som organisasjonen som definerer LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri
+spurt hvem han mente sto bak LDAP-spesifikasjonen, da det var
+irrelevant for problemet vi måtte løse (få Linux og AD til å fungere
+sammen). Dette møtet fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle
+aktører er enige om hva en standard er, og hva som er kilden til en
+gitt stanard, og at det blir vanskelig å enes om felles standarder før
+en først enes om hvem som bestemmer hva en gitt standard innebærer.
+
+Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles om.
+På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den type
+fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En standard
+definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det er
+naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan f.eks. enes
+om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles oppførsel
+er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også standarden
+seg uten noe mer om og men. En variant av dette er å gjøre slik som
+Ole har gjort det. Det er ofte litt enklere å forholde seg til, da en
+slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite at intet har endret seg
+siden sist, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
+for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel til å
+ikke lenger være dumt.
+
+En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
+enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
+skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på en
+konsensus-standard. Dette tar naturligvis litt mer tid (en må
+diskutere ting i forkant før en kan sette igang), men det kan bidra
+til at den oppførselen en planlegger å benytte seg av er mer
+gjennomtenkt. Det ender også typisk opp med en beskrivelse av ønsket
+oppførsel som flere kan forstå - da flere har vært involvert i å
+utarbeide beskrivelsen.
+
+Dette er desverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
+standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
+dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
+endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert.
+Opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
+et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
+melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
+opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
+De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
+standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
+Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
+offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
+sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
+opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
+fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
+straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
+som får lov til å benytte seg av denne standarden. Hvis en standard
+er dokumentert, så er ofte dokumentet som definerer standarden
+(spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er dermed mulig
+for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til spesifikasjonen, og
+slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på den måten. Der
+opphavsretten innvilger et monopol på kunsneriske uttrykk med
+verkshøyde, innvilger patentlovgivingen monopol på ideer. Hvis en
+slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
+det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
+for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
+hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
+kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
+ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
+sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
+finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
+vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
+gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
+sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
+alle som ønsker å beholde den muligheten.
+
+En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
+komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
+ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
+holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
+spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
+Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
+nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
+komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
+av en stanadard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
+
+ - en standard er noe en samles rundt - kampfane
+ - åpen standard lar alle samle seg
+ - fri og åpen standard lar alle delta på like vilkår
--- /dev/null
+Title: Time to replace the LDAP schemas in RFC 2307
+Tags: nuug, english, debian edu, debian
+Date: 2009-03-29 12:00
+Publish: 2010-01-01
+
+The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from optimal.
+In Debian Edu, we would like to store information about users, SMB
+clients/hosts, filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS
+configuration, and LTSP configuration in LDAP. These objects have a
+lot in common, but with the current LDAP schemas it is not possible to
+have one object per entity. For example, one need to have at least
+three LDAP objects for a given computer, one with the SMB related
+stuff, one with DNS information and another with DHCP information. In
+addition, it is impossible to implement quick queries for netgroup
+membership, because of the way NIS triples are implemented. I believe
+it is time for a few RFC specifications to cleam up this mess. The
+old RFC 2307 do not scale when it comes to netgroups, and the schema
+used by DNS servers and DHCP servers do not integrate properly with
+RFC 2307 and each other.
+
+I would like to have one computer object representing each computer in
+the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
+(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
+It need to be efficently stored to make sure it scale well.
+
+I would also like to have a quick way to map from a user or computer
+and to the net group this user or computer is a member.
+
+Active Directory have done a better job than unix heads like myself in
+this regard. Time to start a new IETF work goup?
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a></div>
+ <div class="date">2009-03-27 11:30</div>
+ <div class="body">
+<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
+observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
+vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.</p>
+
+<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.</p>
+
+<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.</p>
+
+<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.</p>
+
+<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
+skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/vitenskap">vitenskap</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
<div class="entry">
<div class="title"><a href="F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a></div>
<div class="date">2009-03-19 22:15</div>
</div>
<div class="padding"></div>
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a></div>
- <div class="date">2009-02-15 22:30</div>
- <div class="body">
-<p>I regi av
-<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
-startet på
-<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
-kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
-min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
-finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
-gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
-små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
-har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
-ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
-sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
-fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
-om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
-22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
-alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
-href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, sa hentes det
-automatisk over i spesialkartet.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
<p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
<div id="sidebar">
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<link></link>
<atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Vitenskapens dogmer...</title>
+ <link>Vitenskapens_dogmer___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
+observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
+vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.</p>
+
+<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.</p>
+
+<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.</p>
+
+<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.</p>
+
+<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
+skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
<link>F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
- <link>Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html</guid>
- <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>I regi av
-<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
-startet på
-<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
-kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
-min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
-finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
-gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
-små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
-har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
-ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
-sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
-fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
-om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
-22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
-alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
-href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, sa hentes det
-automatisk over i spesialkartet.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
</div>
</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-27 11:30
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
+observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
+vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.</p>
+
+<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.</p>
+
+<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.</p>
+
+<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.</p>
+
+<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
+skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/vitenskap">vitenskap</a>.
+
+ </div>
+</div>
<div class="padding"></div>
<p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="../../xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
</description>
</item>
+ <item>
+ <title>Vitenskapens dogmer...</title>
+ <link>../../Vitenskapens_dogmer___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">../../Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
+observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
+vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.</p>
+
+<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.</p>
+
+<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.</p>
+
+<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.</p>
+
+<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
+skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+</description>
+ </item>
+
</channel>
</rss>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
--- /dev/null
+<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
+ "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
+<html>
+ <head>
+ <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged vitenskap</title>
+ <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="../../style.css">
+ <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="vitenskap.rss" type="application/rss+xml">
+ </head>
+ <body>
+
+ <div class="title">
+ <h1>
+ <a href="../../">Petter Reinholdtsen</a>
+
+ </h1>
+
+ </div>
+
+ <p>Entries tagged "vitenskap".</p>
+
+
+
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-27 11:30
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
+observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
+vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.</p>
+
+<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.</p>
+
+<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.</p>
+
+<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.</p>
+
+<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
+skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/vitenskap">vitenskap</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+ <p style="text-align: right;"><a href="vitenskap.rss"><img src="../../xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
+
+
+
+
+<div id="sidebar">
+
+<h2>Archive</h2>
+<ul>
+
+<li>2009
+<ul>
+
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
+
+<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
+
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
+
+</ul></li>
+
+<li>2008
+<ul>
+
+<li><a href="../../archive/2008/11/">November (5)</a></li>
+
+<li><a href="../../archive/2008/12/">December (7)</a></li>
+
+</ul></li>
+
+</ul>
+
+
+
+<h2>Tags</h2>
+<ul>
+
+ <li><a href="../../tags/3d-printer">3d-printer (9)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/amiga">amiga (1)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/aros">aros (1)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/debian">debian (3)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/debian edu">debian edu (4)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/english">english (6)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/personvern">personvern (3)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/reprap">reprap (9)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/rss">rss (1)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
+
+</ul>
+
+</div>
+</body>
+</html>
--- /dev/null
+<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
+<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
+ <channel>
+ <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged vitenskap</title>
+ <description>Entries tagged vitenskap</description>
+ <link>../../</link>
+
+
+ <item>
+ <title>Vitenskapens dogmer...</title>
+ <link>../../Vitenskapens_dogmer___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">../../Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
+observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
+vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.</p>
+
+<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.</p>
+
+<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.</p>
+
+<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.</p>
+
+<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
+skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ </channel>
+</rss>
<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (30)</a></li>
<li><a href="../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
<li><a href="../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
<li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / commitdiff