-\documentclass[a4paper,norsk]{report}\r
-%\documentclass[twocolumn,a4paper]{report}\r
-\usepackage[norsk]{babel}\r
-\usepackage{multicol}\r
-\usepackage{fancyhdr}\r
-\usepackage{varioref}\r
-\usepackage{graphicx}\r
-\usepackage{colordvi}\r
-\usepackage{times}\r
-\usepackage[latin1]{inputenc} %%%input encoding\r
-\usepackage{makeidx}\r
-\usepackage{xspace}\r
-\usepackage{minitoc}\r
-\makeindex\r
-%%----------------------------------------------------------%%\r
-%\pagestyle{fancyplain}\r
-\pagestyle{plain}\r
- \addtolength{\headwidth}{\marginparsep}\r
-\addtolength{\headwidth}{\marginparwidth}\r
-\renewcommand{\chaptermark}[1]{\markboth{#1}{}}\r
-\renewcommand{\subsectionmark}[1]{\markright{\thesubsection\ #1}}\r
-\r
-\lhead[\fancyplain{}{\bfseries\thepage}]{\fancyplain{}{\bfseries\rightmark}}\r
-\rhead[\fancyplain{}{\bfseries\leftmark}]{\fancyplain{}{\bfseries\thepage}}\r
-\cfoot{}\r
-%%----------------------------------------------------------%%\r
-\begin{document}\r
-\newcommand{\sv}{svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$\xspace}\r
-\newcommand{\trijodid}{nitrogentrijodid, NI$_{3}$\xspace}\r
-\newcommand{\pik}{C$_{6}$H$_{2}$O$_{7}$N$_{3}$, Pikrinsyre\xspace}\r
-\newcommand{\vann}{H$_{2}$O\xspace}\r
-\newcommand{\amm}{ammoniakk, NH$_{3}$\xspace}\r
-\newcommand{\sal}{salpetersyre, HNO$_{3}$\xspace}\r
-\newcommand{\ma}{malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}\r
-\newcommand{\hyd}{hydrogenperoksyd, H$_{2}$O$_{2}$\xspace}\r
-\newcommand{\am}{NH$_{3}$\xspace}\r
-\newcommand{\HRule}{\rule{\linewidth}{1mm}}\r
-\r
-\makeatletter\r
-\newcommand\figcaption{\def\@captype{figure}\caption}\r
-\newcommand\tabcaption{\def\@captype{table}\caption}\r
-\makeatother\r
-\r
-\subsection*{Raketter}\r
-\addcontentsline{toc}{subsection}{\numberline{}Raketter}\r
-(Kloratenes oksyderende virkning på organiske stoffer).\\\r
-\newline \index{Cellulose} \index{natriumklorat} \index{Ugrassalt}\r
-Overskriften kan kanskje minne om en av Werner von Brauns villeste\r
-idèer. Selv om det kanskje høres noe mistenkelig ut, å bruke gamle\r
-vaskefiller til et kjemiforsøk, så viser det seg at forsøket er både\r
-spennende og fascinerende. Det som er spesielt med dette forsøket er\r
-at det er like spennende hver gang for den som utfører forsøket, så\r
-vel for den som er førstegangstilskuer. Hele forsøket går altså ut\r
-på å lage raketter med klorat og et eller annet organisk materiale\r
-(i dette tilfellet cellulose) som drivstoff.\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett55.eps}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett56.eps}\r
-\caption{Kloratraketter på tur opp!}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\index{Raketter|textbf}\r
-En mettet natriumklorat-oppløsning (ugrassalt) lages ved å løse opp\r
-400 gram natriumklorat pr. liter vann. Normalt er det ikke nødvendig\r
-å lage mer enn to liter løsning. To liter natriumklorat-løsning er\r
-etter mitt skjønn nok til å lage 20\r
-raketter av en middels størrelse (se nærmere angivelse bak).\\\r
-\newline\r
-I denne løsningen dyppes så et eller annet absorberende\r
-celluloseholdig materiale, for eksempel gamle vaskefiller eller mer\r
-billig i lengden, ark med kjøkkenpapir, eller avispapir. Knut Jynge fant i sin tid ut at vanlig grått porøst kjøkkenpapir var det beste. Det\r
-absorberte mer løsning enn avispapir og beholdt sin styrke når det\r
-ble gjennombløtt. Avispapiret hadde en større\r
-tendens til å falle fra hverandre.\\\r
-\newline\r
-Vætingen foregikk slik:\\\r
-I en 10 liters plast bøtte ble 25 ark med vanlig grått kjøkkenpapir\r
-på A-4 størrelse presset ned i 2 liters natriumklorat- løsningen.\r
-Arkene fikk ligge å suge opp løsningen (la overflødig løsning renne\r
-av og tilbake i bøtten) og forsiktig skilt fra hverandre, for\r
-deretter å bli hengt opp enkeltvis til\r
-tørk.\\\r
-Dette gjøres best ved å spenne opp en hyssing som tørkesnor et eller\r
-annet sted i rommet langt fra åpen ild, gnister og liknende\r
-tennkilder. Papiret blir svært brannfarlig når det tørker!\\\r
-Papiret må ikke tørkes på elektriske ovner og liknende elektrisk\r
-utstyr! Sentralvarmeradiatorer kan benyttes, men lufttørking er å\r
-foretrekke av sikkerhetsmessige grunner.\\\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.70\textwidth]{rakettbilder/1.eps}\r
-\caption{Preparering av rakettlegemene - rull kloratpapiret rundt en passende pinne}\r
-\label{rakett1}\r
-\end{figure}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2a.eps}\r
-\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2b.eps}\r
-\caption{Rullen brettes ved ca. 1/3 av lengden og festes med tape}\r
-\label{rakett2}\r
-\end{figure}\r
-\noindent Når papiret er tørt, kan rakettlegmenene prepareres. Best er det å\r
-bruke gamle aviser til å lage rakett-kroppen. Det tørkede\r
-kloratpapiret (drivstoffet) som er på størrelse med et A-4 papir,\r
-rulles rundt en pinne med tykkelse som en kulepenn (se fig. \vref{rakett1} og \vref{rakett2}).\\\r
-Drivstoffrullen bøyer en slik at 1/3 av rullen blir liggende\r
-parallelt med den resterende 2/3 av rullen. Festes med tape.\\\r
-\newline\r
-Denne drivstoffrullen rulles så inn i avispapir. Et blad avispapir\r
-brettes dobbelt, hvoretter drivstoffrullen rulles inn i dette\r
-avispapiret (se fig.\vref{rakett3}).\\\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/3.eps}\r
-\caption{Flik av det som skal bli rakettens hode brettes oppover}\r
-\label{rakett3}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/4.eps}\r
-\caption{Avispapiret rulles rundt drivstoffrullen slik at\r
-rakettkroppen blir tett i toppen}\r
-\label{rakett4}\r
-\end{figure}\r
-\newpage\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/5.eps}\r
-\caption{Viktig å sjekke at toppen på raketten er tett}\r
-\label{rakett5}\r
-\end{figure}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/6.eps}\r
-\caption{Avispapiret rulles deretter rundt drivstoffrullen og danner\r
-en tett topp}\r
-\label{rakett6}\r
-\end{figure}\r
-\newpage\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.60\textwidth]{rakettbilder/7.eps}\r
-\caption{Rakettkroppen tapes rundt det hele med grå 2 cm pakketape i\r
-plast (den seige typen)}\r
-\label{rakett7}\r
-\end{figure}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8a.eps}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8b.eps}\r
-\caption{Tape-prosessen steg for steg}\r
-\label{rakett8}\r
-\end{figure}\r
-Den type tape som er benyttet her i forsøket er gråbrun 2 cm bred\r
-pakke-tape i plast. Denne tape typen har gode klebeeggenskaper og\r
-er seig.\\\r
-\newline\r
-Tapen strammes ekstra godt til i den nederste del av raketten slik\r
-at åpningen til drivstoffet blir trangere.Dette fordi en oppnår en\r
-dyse effekt og hardere jet-stråle (se figur \vref{rakett9})\r
-\newpage\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9a.eps}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9b.eps}\r
-\caption{Tapen strammes hardt rundt rakett-kroppen. Stram tapen ekstra godt til i den nederste delen av\r
-raketten}\r
-\label{rakett9}\r
-\end{figure}\r
-Lunta stikkes inn slik at en ser at den kommer i kontakt med\r
-drivstoffet (se figur \vref{rakett10}). Lunta kan godt være av den typen som er\r
-beskrevet som eget forsøk eller den kan enkelt og greit være en\r
-strimmel av drivstoffet (papiret), som stappes opp i rakettens\r
-åpning. Raketten skulle nå være klar for oppskytning!\\\r
-\newline\r
-Har en en mistanke om at pinnen er for kort eller for lett. Kan\r
-utmerket godt to pinner festes til rakettkroppen. Raketten skytes\r
-best opp fra en flaske eller en kan rett og slett bare stikke pinnen\r
-ned i snøen (hvis det finnes) (se figur \vref{rakett11}).\r
-\newpage\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/10.eps}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/11.eps}\r
-\caption{Pinnen bør være minst 3 ganger så lang som selve rakett kroppen}\r
-\label{rakett10}\r
-\end{figure}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/12.eps}\r
-\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/13.eps}\r
-\caption{Oppskyting av raketten. Reaksjonskraften i raketten}\r
-\label{rakett11}\r
-\end{figure}\r
-Etter antenning på lunta, gå 6 - 7 skritt bakover! Raketten kan\r
-eksplodere! Eksploderer raketten er det oftest fordi en har laget\r
-for trang dyse eller laget for kraftig drivstoff. For svak tapeing\r
-og for svak rakett-kropp kan også være årsaken.\\\r
-\newline\r
-Har en laget raketten riktig, skal den kunne gå en 100 til 200 meter\r
-med enorm hasitghet og en grå-svart røykstripe etter seg. Man\r
-anbefales å prøve seg fram flere ganger før en endelig kommer fram\r
-til riktig utforming av raketten avstemt etter drivstoff-blandingens\r
-styrke.\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-En antar at forbrenningen av drivstoffblandingen foregår etter\r
-følgende likning:\\\r
-\newline\r
-(C$_{6}$H$_{10}$O$_{5}$)$_{n}$ + 4n NaClO$_{3}$\r
-$\rightleftharpoons$ 4n NaCl + 6n CO$_{2}$ (g) + 5n H$_{2}$O +\r
-energi\\\r
-\newline\r
-Det er altså forbrenningsgassene som blir presset ut gjennom dysa på\r
-raketten som gir reaksjons-kraften som gjør at raketten går til værs\r
-(se figur \vref{rakett11}).\r
-\newpage\r
-\r
-Grunnen til denne reaksjonskraften er at de stoffene (CO$_{2}$ og\r
-H$_{2}$O) som dannes i reaksjonen er i gassfase og trenger det\r
-mangedobbelte av plass enn det som var i fast fase.\r
-\index{reaksjonskraft} \index{rakettbrennstoff}\r
-\r
-\newpage\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Organiske stoffer som har kommet i kontakt med klorat løsning og har\r
-tørket er svært ildsfarlige! Dette gjelder da organiske stoffer som\r
-er i stand til å suge opp klorat -løsningen. For\r
-eksempel tøy, papir og liknend.\\\r
-\textbf{Natriumklorat er giftig!}\\\r
-Rakettene må kun antennes utendørs, helst på vinteren. Rakettene må\r
-ikke rettes mot noen. Reaksjonsstrålen fra raketten inneholder\r
-gloheite forbrenningsgasser og partikler.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Tips}\r
-Brukes vaskefille til preparering av drivstoff er det verdt å merke\r
-seg at denne absorberer mye mer klorat -løsning og blir av denne\r
-grunn mye kraftigere. Brukes vaskefille (gulvfille) trenger en ikke\r
-å dosere mer enn 200 - 300 gram pr. liter løsning, eller en kan\r
-bruke 400 gram pr. liter løsning men bruke mye mindre drivstoff for\r
-å få raketten til å gå!\r
-\newpage\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett30.eps}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett31.eps}\r
-\caption{Som regel går det bra, men av og til er dysa for trang.....}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Kjemikalieliste}\r
-\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- NaClO$_{3}$ & Natriumklorat \\\r
- papir & \\\r
- vaskefille & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Raketter}\r
-\end{table}\r
-\r
-\subsubsection{Referanse}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
- \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~1.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.\r
-\end{description}\r
-\r
-\end{document}\r
+\documentclass[a4paper,norsk]{report}
+%\documentclass[twocolumn,a4paper]{report}
+\usepackage[norsk]{babel}
+\usepackage{multicol}
+\usepackage{fancyhdr}
+\usepackage{varioref}
+\usepackage{graphicx}
+\usepackage{colordvi}
+\usepackage{times}
+\usepackage[latin1]{inputenc} %%%input encoding
+\usepackage{makeidx}
+\usepackage{xspace}
+\usepackage{minitoc}
+\makeindex
+%%----------------------------------------------------------%%
+%\pagestyle{fancyplain}
+\pagestyle{plain}
+ \addtolength{\headwidth}{\marginparsep}
+\addtolength{\headwidth}{\marginparwidth}
+\renewcommand{\chaptermark}[1]{\markboth{#1}{}}
+\renewcommand{\subsectionmark}[1]{\markright{\thesubsection\ #1}}
+
+\lhead[\fancyplain{}{\bfseries\thepage}]{\fancyplain{}{\bfseries\rightmark}}
+\rhead[\fancyplain{}{\bfseries\leftmark}]{\fancyplain{}{\bfseries\thepage}}
+\cfoot{}
+%%----------------------------------------------------------%%
+\begin{document}
+\newcommand{\sv}{svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$\xspace}
+\newcommand{\trijodid}{nitrogentrijodid, NI$_{3}$\xspace}
+\newcommand{\pik}{C$_{6}$H$_{2}$O$_{7}$N$_{3}$, Pikrinsyre\xspace}
+\newcommand{\vann}{H$_{2}$O\xspace}
+\newcommand{\amm}{ammoniakk, NH$_{3}$\xspace}
+\newcommand{\sal}{salpetersyre, HNO$_{3}$\xspace}
+\newcommand{\ma}{malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}
+\newcommand{\hyd}{hydrogenperoksyd, H$_{2}$O$_{2}$\xspace}
+\newcommand{\am}{NH$_{3}$\xspace}
+\newcommand{\HRule}{\rule{\linewidth}{1mm}}
+
+\makeatletter
+\newcommand\figcaption{\def\@captype{figure}\caption}
+\newcommand\tabcaption{\def\@captype{table}\caption}
+\makeatother
+
+\subsection*{Raketter}
+\addcontentsline{toc}{subsection}{\numberline{}Raketter}
+(Kloratenes oksyderende virkning på organiske stoffer).\\
+\newline \index{Cellulose} \index{natriumklorat} \index{Ugrassalt}
+Overskriften kan kanskje minne om en av Werner von Brauns villeste
+idèer. Selv om det kanskje høres noe mistenkelig ut, å bruke gamle
+vaskefiller til et kjemiforsøk, så viser det seg at forsøket er både
+spennende og fascinerende. Det som er spesielt med dette forsøket er
+at det er like spennende hver gang for den som utfører forsøket, så
+vel for den som er førstegangstilskuer. Hele forsøket går altså ut
+på å lage raketter med klorat og et eller annet organisk materiale
+(i dette tilfellet cellulose) som drivstoff.
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett55.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett56.eps}
+\caption{Kloratraketter på tur opp!}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}\index{Raketter|textbf}
+En mettet natriumklorat-oppløsning (ugrassalt) lages ved å løse opp
+400 gram natriumklorat pr. liter vann. Normalt er det ikke nødvendig
+å lage mer enn to liter løsning. To liter natriumklorat-løsning er
+etter mitt skjønn nok til å lage 20
+raketter av en middels størrelse (se nærmere angivelse bak).\\
+\newline
+I denne løsningen dyppes så et eller annet absorberende
+celluloseholdig materiale, for eksempel gamle vaskefiller eller mer
+billig i lengden, ark med kjøkkenpapir, eller avispapir. Knut Jynge fant i sin tid ut at vanlig grått porøst kjøkkenpapir var det beste. Det
+absorberte mer løsning enn avispapir og beholdt sin styrke når det
+ble gjennombløtt. Avispapiret hadde en større
+tendens til å falle fra hverandre.\\
+\newline
+Vætingen foregikk slik:\\
+I en 10 liters plast bøtte ble 25 ark med vanlig grått kjøkkenpapir
+på A-4 størrelse presset ned i 2 liters natriumklorat- løsningen.
+Arkene fikk ligge å suge opp løsningen (la overflødig løsning renne
+av og tilbake i bøtten) og forsiktig skilt fra hverandre, for
+deretter å bli hengt opp enkeltvis til
+tørk.\\
+Dette gjøres best ved å spenne opp en hyssing som tørkesnor et eller
+annet sted i rommet langt fra åpen ild, gnister og liknende
+tennkilder. Papiret blir svært brannfarlig når det tørker!\\
+Papiret må ikke tørkes på elektriske ovner og liknende elektrisk
+utstyr! Sentralvarmeradiatorer kan benyttes, men lufttørking er å
+foretrekke av sikkerhetsmessige grunner.\\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.70\textwidth]{rakettbilder/1.eps}
+\caption{Preparering av rakettlegemene - rull kloratpapiret rundt en passende pinne}
+\label{rakett1}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2a.eps}
+\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2b.eps}
+\caption{Rullen brettes ved ca. 1/3 av lengden og festes med tape}
+\label{rakett2}
+\end{figure}
+\noindent Når papiret er tørt, kan rakettlegmenene prepareres. Best er det å
+bruke gamle aviser til å lage rakett-kroppen. Det tørkede
+kloratpapiret (drivstoffet) som er på størrelse med et A-4 papir,
+rulles rundt en pinne med tykkelse som en kulepenn (se fig. \vref{rakett1} og \vref{rakett2}).\\
+Drivstoffrullen bøyer en slik at 1/3 av rullen blir liggende
+parallelt med den resterende 2/3 av rullen. Festes med tape.\\
+\newline
+Denne drivstoffrullen rulles så inn i avispapir. Et blad avispapir
+brettes dobbelt, hvoretter drivstoffrullen rulles inn i dette
+avispapiret (se fig.\vref{rakett3}).\\
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/3.eps}
+\caption{Flik av det som skal bli rakettens hode brettes oppover}
+\label{rakett3}
+\end{figure}
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/4.eps}
+\caption{Avispapiret rulles rundt drivstoffrullen slik at
+rakettkroppen blir tett i toppen}
+\label{rakett4}
+\end{figure}
+\newpage
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/5.eps}
+\caption{Viktig å sjekke at toppen på raketten er tett}
+\label{rakett5}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/6.eps}
+\caption{Avispapiret rulles deretter rundt drivstoffrullen og danner
+en tett topp}
+\label{rakett6}
+\end{figure}
+\newpage
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.60\textwidth]{rakettbilder/7.eps}
+\caption{Rakettkroppen tapes rundt det hele med grå 2 cm pakketape i
+plast (den seige typen)}
+\label{rakett7}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8a.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8b.eps}
+\caption{Tape-prosessen steg for steg}
+\label{rakett8}
+\end{figure}
+Den type tape som er benyttet her i forsøket er gråbrun 2 cm bred
+pakke-tape i plast. Denne tape typen har gode klebeeggenskaper og
+er seig.\\
+\newline
+Tapen strammes ekstra godt til i den nederste del av raketten slik
+at åpningen til drivstoffet blir trangere.Dette fordi en oppnår en
+dyse effekt og hardere jet-stråle (se figur \vref{rakett9})
+\newpage
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9a.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9b.eps}
+\caption{Tapen strammes hardt rundt rakett-kroppen. Stram tapen ekstra godt til i den nederste delen av
+raketten}
+\label{rakett9}
+\end{figure}
+Lunta stikkes inn slik at en ser at den kommer i kontakt med
+drivstoffet (se figur \vref{rakett10}). Lunta kan godt være av den typen som er
+beskrevet som eget forsøk eller den kan enkelt og greit være en
+strimmel av drivstoffet (papiret), som stappes opp i rakettens
+åpning. Raketten skulle nå være klar for oppskytning!\\
+\newline
+Har en en mistanke om at pinnen er for kort eller for lett. Kan
+utmerket godt to pinner festes til rakettkroppen. Raketten skytes
+best opp fra en flaske eller en kan rett og slett bare stikke pinnen
+ned i snøen (hvis det finnes) (se figur \vref{rakett11}).
+\newpage
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/10.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/11.eps}
+\caption{Pinnen bør være minst 3 ganger så lang som selve rakett kroppen}
+\label{rakett10}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/12.eps}
+\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/13.eps}
+\caption{Oppskyting av raketten. Reaksjonskraften i raketten}
+\label{rakett11}
+\end{figure}
+Etter antenning på lunta, gå 6 - 7 skritt bakover! Raketten kan
+eksplodere! Eksploderer raketten er det oftest fordi en har laget
+for trang dyse eller laget for kraftig drivstoff. For svak tapeing
+og for svak rakett-kropp kan også være årsaken.\\
+\newline
+Har en laget raketten riktig, skal den kunne gå en 100 til 200 meter
+med enorm hasitghet og en grå-svart røykstripe etter seg. Man
+anbefales å prøve seg fram flere ganger før en endelig kommer fram
+til riktig utforming av raketten avstemt etter drivstoff-blandingens
+styrke.
+
+\subsubsection{Teori}
+En antar at forbrenningen av drivstoffblandingen foregår etter
+følgende likning:\\
+\newline
+(C$_{6}$H$_{10}$O$_{5}$)$_{n}$ + 4n NaClO$_{3}$
+$\rightleftharpoons$ 4n NaCl + 6n CO$_{2}$ (g) + 5n H$_{2}$O +
+energi\\
+\newline
+Det er altså forbrenningsgassene som blir presset ut gjennom dysa på
+raketten som gir reaksjons-kraften som gjør at raketten går til værs
+(se figur \vref{rakett11}).
+\newpage
+
+Grunnen til denne reaksjonskraften er at de stoffene (CO$_{2}$ og
+H$_{2}$O) som dannes i reaksjonen er i gassfase og trenger det
+mangedobbelte av plass enn det som var i fast fase.
+\index{reaksjonskraft} \index{rakettbrennstoff}
+
+\newpage
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Organiske stoffer som har kommet i kontakt med klorat løsning og har
+tørket er svært ildsfarlige! Dette gjelder da organiske stoffer som
+er i stand til å suge opp klorat -løsningen. For
+eksempel tøy, papir og liknend.\\
+\textbf{Natriumklorat er giftig!}\\
+Rakettene må kun antennes utendørs, helst på vinteren. Rakettene må
+ikke rettes mot noen. Reaksjonsstrålen fra raketten inneholder
+gloheite forbrenningsgasser og partikler.
+
+
+
+\subsubsection{Tips}
+Brukes vaskefille til preparering av drivstoff er det verdt å merke
+seg at denne absorberer mye mer klorat -løsning og blir av denne
+grunn mye kraftigere. Brukes vaskefille (gulvfille) trenger en ikke
+å dosere mer enn 200 - 300 gram pr. liter løsning, eller en kan
+bruke 400 gram pr. liter løsning men bruke mye mindre drivstoff for
+å få raketten til å gå!
+\newpage
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett30.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett31.eps}
+\caption{Som regel går det bra, men av og til er dysa for trang.....}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Kjemikalieliste}
+
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ NaClO$_{3}$ & Natriumklorat \\
+ papir & \\
+ vaskefille & \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Raketter}
+\end{table}
+
+\subsubsection{Referanse}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+ \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~1.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
+\end{description}
+
+\end{document}
-\chapter{Appendix}\r
+\chapter{Appendix}
\newpage
\ No newline at end of file
-\chapter{Demonstrasjons øvelser}\r
+\chapter{Demonstrasjons øvelser}
\newpage
\ No newline at end of file
-\chapter{Elektrokjemi}\r
-\newpage\r
+\chapter{Elektrokjemi}
+\newpage
-\chapter{Lumeniscens}\r
+\chapter{Lumeniscens}
\newpage
\ No newline at end of file
-\chapter{Organisk kjemi}\r
+\chapter{Organisk kjemi}
\newpage
\ No newline at end of file
-\chapter{Uorganisk kjemi}\r
+\chapter{Uorganisk kjemi}
\newpage
\ No newline at end of file
-\r
-\r
-\r
-\section{Blå Luminescens}\r
-(Omdannelse av kjemisk energi til lysenergi)\\\r
-\newline \label{luminescens} \index{Blå Luminescens|textbf}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-I dette forsøket klarer en å lage virkelig sterkt lys ut fra en\r
-kjemisk reaksjon i en vannløsning. Når en tilsetter\r
-hydrogenperoksiden til løsningen vil en få en spontan reaksjon, og\r
-den vil lyse sterkt blått.\\ Dette fenomenet kalles\r
-kjemiluminescens. Lysutsendelsen kan vare i 2 - 15 minutter\r
-avhengig av konsentrasjonen til stoffene, og en får best effekt hvis\r
-en gjør forsøket i et mørkt rom. En ser at lys utsendelsen er\r
-spesielt sterk rundt blodlutsaltet som er katalysator.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{lumo/blalumo1} %.ps \r
-\caption{Omdannelse av kjemisk energi til lysenergi}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-I et 500 ml begerglass løser en ca. 3 gram NaOH + 0.1 gram luminol\r
-(3-aminoftalhydrazid) i ca. 400 ml destillert vann. Det kan være\r
-en fordel å løse det først i 50 ml destillert vann først og så\r
-fylle opp til 400 ml etterpå.\\\r
-%\newline\r
-Tilsett så 3 ml 30$\%$ hydrogenperoksid, H$_{2}$O$_{2}$ som er\r
-oksidasjonsmiddelet. Noen korn rødt blodlutsalt\r
-K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$) drysses opp i begerglasset og reaksjonen skjer\r
-spontant.Alternativt kan en bruke 100 ml 3$\%$ løsning av\r
-blodlutsaltet. Natriumhypokloritt kan brukes istedenfor\r
-blodlutsaltet, men effekten blir dårligere. Reaksjonen er avhengig\r
-av konsentrasjonen til H$_{2}$O$_{2}$ og mengde fast\r
-K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$). Ved å tilsette mer av disse varer lyset\r
-lengre.\index{Hydrogenperoksid}\index{Rødt\r
-blodlutsalt}\index{Natriumhypokloritt}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{lumo/luminol34} %.eps\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{lumo/luminol35} %.eps\r
-\caption{Ved å tilsette ulike stoffer kan fargen forandres - her har vi tilsatt fluorescein}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Hydrogenperoksiden oksiderer luminol til aminoftalsyredianion. Dette\r
-stoffet har mange konjungerte dobbelt bindinger hvor elektronene kan\r
-bevege seg fritt. Se figuren). Under oksidasjonen blir hele\r
-molekylet eksitert, og når elektronene faller tilbake til\r
-grunntilstanden sender de ut lys (energi). K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$)\r
-katalyserer reaksjonen.\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{lumo/blalumo2} %.ps\r
-\caption{Oksidasjons mekanismen til blå luminiscens forsøket (I)}\r
-\end{figure}\r
-%\begin{figure}[h]\r
-%\centering \r
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{lumo/blalumo3} %.ps\r
-\caption{Oksidasjons mekanismen til blå luminiscens forsøket (II)}\r
-%\end{figure}\r
-%\newpage\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{lumo/luminol33} %.eps\r
-\caption{Uten tilsetningsstoffer for å forandre fargen.}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-H$_{2}$O$_{2}$ virker etsende. Luminol er giftig og må ikke\r
-spises.\r
-\r
-\paragraph{Kjemikalier og Utstyr}\r
-\begin{table}[hbtp]\begin{tabular}{ll}\r
- Rødt blodlutsalt, K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$) & 500 ml målesylinder \\\r
- Hydrogenperoksid, H$_{2}$O$_{2}$ &500 ml begerglass \\\r
- Luminol, 3-aminoftalhydrazid & Natriumhypokloritt \\\r
- NaOH & glasstav (røreverk) \\\r
- Vekt & veieskip \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Blå lumenescens}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanse}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
+
+
+
+\section{Blå Luminescens}
+(Omdannelse av kjemisk energi til lysenergi)\\
+\newline \label{luminescens} \index{Blå Luminescens|textbf}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+I dette forsøket klarer en å lage virkelig sterkt lys ut fra en
+kjemisk reaksjon i en vannløsning. Når en tilsetter
+hydrogenperoksiden til løsningen vil en få en spontan reaksjon, og
+den vil lyse sterkt blått.\\ Dette fenomenet kalles
+kjemiluminescens. Lysutsendelsen kan vare i 2 - 15 minutter
+avhengig av konsentrasjonen til stoffene, og en får best effekt hvis
+en gjør forsøket i et mørkt rom. En ser at lys utsendelsen er
+spesielt sterk rundt blodlutsaltet som er katalysator.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{lumo/blalumo1} %.ps
+\caption{Omdannelse av kjemisk energi til lysenergi}
+\end{figure}
+
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+I et 500 ml begerglass løser en ca. 3 gram NaOH + 0.1 gram luminol
+(3-aminoftalhydrazid) i ca. 400 ml destillert vann. Det kan være
+en fordel å løse det først i 50 ml destillert vann først og så
+fylle opp til 400 ml etterpå.\\
+%\newline
+Tilsett så 3 ml 30$\%$ hydrogenperoksid, H$_{2}$O$_{2}$ som er
+oksidasjonsmiddelet. Noen korn rødt blodlutsalt
+K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$) drysses opp i begerglasset og reaksjonen skjer
+spontant.Alternativt kan en bruke 100 ml 3$\%$ løsning av
+blodlutsaltet. Natriumhypokloritt kan brukes istedenfor
+blodlutsaltet, men effekten blir dårligere. Reaksjonen er avhengig
+av konsentrasjonen til H$_{2}$O$_{2}$ og mengde fast
+K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$). Ved å tilsette mer av disse varer lyset
+lengre.\index{Hydrogenperoksid}\index{Rødt
+blodlutsalt}\index{Natriumhypokloritt}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{lumo/luminol34} %.eps
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{lumo/luminol35} %.eps
+\caption{Ved å tilsette ulike stoffer kan fargen forandres - her har vi tilsatt fluorescein}
+\end{figure}
+
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Hydrogenperoksiden oksiderer luminol til aminoftalsyredianion. Dette
+stoffet har mange konjungerte dobbelt bindinger hvor elektronene kan
+bevege seg fritt. Se figuren). Under oksidasjonen blir hele
+molekylet eksitert, og når elektronene faller tilbake til
+grunntilstanden sender de ut lys (energi). K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$)
+katalyserer reaksjonen.
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{lumo/blalumo2} %.ps
+\caption{Oksidasjons mekanismen til blå luminiscens forsøket (I)}
+\end{figure}
+%\begin{figure}[h]
+%\centering
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{lumo/blalumo3} %.ps
+\caption{Oksidasjons mekanismen til blå luminiscens forsøket (II)}
+%\end{figure}
+%\newpage
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{lumo/luminol33} %.eps
+\caption{Uten tilsetningsstoffer for å forandre fargen.}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+H$_{2}$O$_{2}$ virker etsende. Luminol er giftig og må ikke
+spises.
+
+\paragraph{Kjemikalier og Utstyr}
+\begin{table}[hbtp]\begin{tabular}{ll}
+ Rødt blodlutsalt, K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$) & 500 ml målesylinder \\
+ Hydrogenperoksid, H$_{2}$O$_{2}$ &500 ml begerglass \\
+ Luminol, 3-aminoftalhydrazid & Natriumhypokloritt \\
+ NaOH & glasstav (røreverk) \\
+ Vekt & veieskip \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Blå lumenescens}
+\end{table}
+
+
+\subsubsection{Referanse}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+
-\r
-\section{Vi bygger tørrbatteri}\r
-\label{torrbatteri} \index{Vi bygger tørrbatteri|textbf}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-\index{Bygge tørr batteri|textbf}\r
-(Et svart pulver strøs på en fuktig svampmatte. Matten rulles rundt en stav av karbon. Deretter ruller vi sinkfolie rundt denne igjen. Når karbonstaven og sinkfolien er koblet til en motor, vil motoren gå rundt.)\\\r
-\newline\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Bruk hansker, dypp svampen ned i den metta løsningen av NH$_{4}$Cl. Klem overskuddet av løsning vekk etterpå. Legg svampen som nå er skikkelig fuktet med NH$_{4}$Cl-løsningen ned på benken. Spre 4 gram med MnO$_{2}$ i et lag på oversiden av svampen. Nå ruller du svampen rundt en karbonstav slik at laget med MnO$_{2}$ kommer imellom karbonstaven og svampen. Deretter ruller du og omgir svampen tett med en bit sinkfolie. Vær nøye med at sinkfolien \textbf{ikke} kommer i kontakt med karbonstaven (se figur \ref{batt1})! \\\r
-\newline\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{torrcelle/torrcelle1.eps}\r
-\caption{Oppbyggingen av tørrbatteriet.} \label{batt1}\r
-\end{figure}\r
-Surr deretter cellen sammen med streng slik at lagene i rullen holder seg på plass. Mål spenningen som tørrbatteriet gir ved å feste den ene proben til karbonstaven og den andre til sinkfolien. Noter ned spenningen på et ark. Fest til slutt ei ledning med krokodilleklemme til karbonstaven og til terminalen på en liten motor og ei ledning fra sinkfolien til den andre terminalen på motoren. Motoren starter og vil nå gå ihvertfall i 30 minutter.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-I denne øvelsen har vi konstruert en tørrcelle fra en karbonstav som er omgitt av mangandioksid, som igjen er omgitt av en fuktet svampbit med ammoniumklorid løsning og deretter et lag med sinkfolie. Sink og karbon elektrodene har forskjellig potensiale. Denne cellen produserer i begynnelsen rundt 1.5 volt og elektronene strømmer gjennom den eksterne kretsen fra sinken til karbonstaven i sentrum. Reaksjonen som produserer elektroner er oksidasjonen av sinkmetall (se figur \ref{batt22}):\r
-\begin{equation}\label{batt22}\r
- Zn \longrightarrow Zn^{2+} + 2e^{-}\r
-\end{equation}\r
-Ved karbonelektroden blir mangandioksid redusert.Den faktiske reaksjonsmekanismen som foregår ved karbonelektroden har lenge vært gjenstand for mye debatt. Kozawa og Powers $\lbrack$4$\rbrack$ postulerte en ettrinns fastfase, proton-elektron mekanisme, hvor det er mangandioksidets krystallgitter som aksepterer elektronene og protonene. Hvor man under en fortsatt utladdning får økt konsentrasjon av Mn$^{3+}$ og OH$^{-}$, noe som gir følgende mulige reaksjon ved katoden:\r
-\begin{equation}\label{batt23}\r
- MnO_{2} (s) + H_{2}O (l) + e^{-} \longrightarrow MnO(OH) (s) + OH^{-} (aq)\r
-\end{equation}\r
-Dette er den vanligste reaksjonsmekanismen under en sakte utladning av systemet, men andre utladnings reaksjoner har også blitt funnet og er avhengig av elektrolytt konsentrasjonen, utladnings temperatur og typen av mangandioksid som blir brukt. En total cellereaksjon kan representeres ved:\r
-\begin{equation}\label{batt24}\r
- Zn (s) + 2MnO_{2} (s) + 2H_{2}O (l) \longrightarrow Zn^{2+} (aq) + 2MnO(OH) (s) + 2OH^{-} (aq)\r
-\end{equation}\r
-Hydroksi-ionene som er produsert ved karbonelektroden vandrer mot sinkelektroden og bærer med seg negativ ladning fra karbonelektron tilbake til sinkelektroden. Sinkionene som produseres ved ved sinkelektroden vandrer i motsatt retning. Der hvor OH$^{-}$ og Zn$^{2+}$ ioner møtes, dannes et kompleks av sink og ammonium dannes fra ammoniumklorid.\r
-\begin{equation}\label{batt25}\r
- Zn^{2+} (aq) + 4NH_{4}^{+} (aq) + 4OH^{-} (aq) \longrightarrow \lbrack Zn(NH_{3})_{4} \rbrack ^{2+} (aq) + 4H_{2}O (l)\r
-\end{equation}\r
-Konstruksjonen av en typisk kommersiell tørrcelle (tørrbatteri) er illustrert i figur \ref{batt2}. En sink sylinder fungerer som anode og beholder for de andre komponentene. Den indre overflaten av sinkbeholderen er dekket med en fuktig pasta av ammoniumklorid, sink klorid \footnote{Sink klorid er blandet inn i pastaen for å fungere som elektrolytt og for å forhindre akkumulering av ammoniumgass inne i cellen. Ammoniumgass produseres i reaksjonen mellom ammoniumklorid og hydroksi ionene, som blir dannet i reduksjonen av mangandioksid}, og et bindemiddel (for å holde pastaen stiv). Pastaen er elektrisk ledende. Sink beholderen er fylt med en blanding av mangandioksid og pulverisert grafitt. Grafitten blir brukt til å øke den elektrisk ledende egenskapen til blandingen. Blandingsforholdet mellom mangandioksid og karbon varierer vanligvis mellom 3:1 og 10:1.\\\r
-\newline\r
-Men i celler som skal kunne levere høyere spenninger over tid er også et blandingsforhold på 1:1 vanlig. Vanlige batterier til bruk i dagliglivet benytter seg av mangandioksid henta fra naturlige mangandioksid forekomster, mens de såkalte "heavy duty" batteriene bruker mangandioksid produsert ved elektrolyse av smeltet mangansulfat løsning.\\\r
-\newline\r
-Ammoniakk reagerer med sink-ionene og klorid-ionene i pastaen, og danner tetraamine sink(II)ion ($\lbrack$Zn(NH$_{3}$)$_{4}$$\rbrack$$^{2+}$ og det uløselige diamminediklorosink(II) (Zn(NH$_{3}$)$_{2}$Cl$_{2}$ $\lbrack$2$\rbrack$.\\\r
-\newline\r
-Akkumulering av ammoniumgass inne i cellen kan forårsake at cellen utvider seg, eller begynner å lekke. For ytterligere å forsterke batteriet og forhindre lekasje, er sinkbeholderen kledd med en stålkappe ytterst.\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{torrcelle/torrcelle2.eps}\r
-\caption{Oppbyggingen av et kommersielt tørrbatteri.} \label{batt2}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Mangandioksid, MnO$_{2}$ er et sterkt oksidasjonsmiddel.\\\r
-\newline\r
-Høye konsentrasjoner av NH$_{4}$Cl kan forårsake irritasjon i nese og slimhinner.\r
-Kan reagere sterkt med visse nitrater og klorater, fare for brann og eksplosjon. Unngå kontakt med halogener og\r
-halogenforbindelser.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}\r
-100 ml 4M ammoniumklorid, NH$_{4}$Cl &(lages ved å løse 20g med NH$_{4}$Cl i 85 ml destillert vann) & \\\r
-4 g mangandioksid, MnO$_{2}$ i pulverform & & \\\r
-Svamp 20cm $\cdot$ 5cm $\cdot$ 5mm (tykk)& & \\\r
-Voltmeter m/prober& & \\\r
-Hansker & & \\\r
-2 20 cm ledninger m/krokoklemmer & & \\\r
-Ca. 30 cm streng & & \\\r
-Motor som kan drives av 1,5V batteri & & \\\r
-15cm karbonstav, 8mm i diameter & & \\\r
-Sinkfolie, 12cm $\cdot$ 12cm $\cdot$ 0.25mm (tykk) & & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Bygge et tørrbatteri}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
-\r
-\item[\lbrack1\rbrack]D.~Linden, editor.\r
-\newblock {\em Handbook of Batteries and Fuel Cells}.\r
-\newblock McGraw-Hill Book Co., New York (1984).\r
- \item[\lbrack2\rbrack]M.~Lazzari C.~A.~Vincent, F.~Bronino and B.~Scrosati.\r
-\newblock {\em Modern Batteries: An Introduction to Electrochemical Power\r
- Sources}.\r
-\newblock Edward Arnold: London, 1984.\r
- \item[\lbrack3\rbrack]Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~4.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.\r
-\newblock 290 pages ISBN: 0-299-12860-1.\r
- \item[\lbrack4\rbrack]A.~Kozawa and R.~A. Powers.\r
-\newblock Electrochemical reactions in batteries: Emphasizing the mno$_{2}$\r
- cathode of dry cells.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 49, 9:587-591, Sept. 1972.\r
- \item[\lbrack5\rbrack]E.~Morholt H.~Pollack A.~Joseph, P.F.~Brandwein and J.~F. Castka.\r
-\newblock {\em A Sourcebook for the Phusical Sciences}.\r
-\newblock p. 258. Harcourt, Brace and World: New York, 1961.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+
+\section{Vi bygger tørrbatteri}
+\label{torrbatteri} \index{Vi bygger tørrbatteri|textbf}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+\index{Bygge tørr batteri|textbf}
+(Et svart pulver strøs på en fuktig svampmatte. Matten rulles rundt en stav av karbon. Deretter ruller vi sinkfolie rundt denne igjen. Når karbonstaven og sinkfolien er koblet til en motor, vil motoren gå rundt.)\\
+\newline
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Bruk hansker, dypp svampen ned i den metta løsningen av NH$_{4}$Cl. Klem overskuddet av løsning vekk etterpå. Legg svampen som nå er skikkelig fuktet med NH$_{4}$Cl-løsningen ned på benken. Spre 4 gram med MnO$_{2}$ i et lag på oversiden av svampen. Nå ruller du svampen rundt en karbonstav slik at laget med MnO$_{2}$ kommer imellom karbonstaven og svampen. Deretter ruller du og omgir svampen tett med en bit sinkfolie. Vær nøye med at sinkfolien \textbf{ikke} kommer i kontakt med karbonstaven (se figur \ref{batt1})! \\
+\newline
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{torrcelle/torrcelle1.eps}
+\caption{Oppbyggingen av tørrbatteriet.} \label{batt1}
+\end{figure}
+Surr deretter cellen sammen med streng slik at lagene i rullen holder seg på plass. Mål spenningen som tørrbatteriet gir ved å feste den ene proben til karbonstaven og den andre til sinkfolien. Noter ned spenningen på et ark. Fest til slutt ei ledning med krokodilleklemme til karbonstaven og til terminalen på en liten motor og ei ledning fra sinkfolien til den andre terminalen på motoren. Motoren starter og vil nå gå ihvertfall i 30 minutter.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+I denne øvelsen har vi konstruert en tørrcelle fra en karbonstav som er omgitt av mangandioksid, som igjen er omgitt av en fuktet svampbit med ammoniumklorid løsning og deretter et lag med sinkfolie. Sink og karbon elektrodene har forskjellig potensiale. Denne cellen produserer i begynnelsen rundt 1.5 volt og elektronene strømmer gjennom den eksterne kretsen fra sinken til karbonstaven i sentrum. Reaksjonen som produserer elektroner er oksidasjonen av sinkmetall (se figur \ref{batt22}):
+\begin{equation}\label{batt22}
+ Zn \longrightarrow Zn^{2+} + 2e^{-}
+\end{equation}
+Ved karbonelektroden blir mangandioksid redusert.Den faktiske reaksjonsmekanismen som foregår ved karbonelektroden har lenge vært gjenstand for mye debatt. Kozawa og Powers $\lbrack$4$\rbrack$ postulerte en ettrinns fastfase, proton-elektron mekanisme, hvor det er mangandioksidets krystallgitter som aksepterer elektronene og protonene. Hvor man under en fortsatt utladdning får økt konsentrasjon av Mn$^{3+}$ og OH$^{-}$, noe som gir følgende mulige reaksjon ved katoden:
+\begin{equation}\label{batt23}
+ MnO_{2} (s) + H_{2}O (l) + e^{-} \longrightarrow MnO(OH) (s) + OH^{-} (aq)
+\end{equation}
+Dette er den vanligste reaksjonsmekanismen under en sakte utladning av systemet, men andre utladnings reaksjoner har også blitt funnet og er avhengig av elektrolytt konsentrasjonen, utladnings temperatur og typen av mangandioksid som blir brukt. En total cellereaksjon kan representeres ved:
+\begin{equation}\label{batt24}
+ Zn (s) + 2MnO_{2} (s) + 2H_{2}O (l) \longrightarrow Zn^{2+} (aq) + 2MnO(OH) (s) + 2OH^{-} (aq)
+\end{equation}
+Hydroksi-ionene som er produsert ved karbonelektroden vandrer mot sinkelektroden og bærer med seg negativ ladning fra karbonelektron tilbake til sinkelektroden. Sinkionene som produseres ved ved sinkelektroden vandrer i motsatt retning. Der hvor OH$^{-}$ og Zn$^{2+}$ ioner møtes, dannes et kompleks av sink og ammonium dannes fra ammoniumklorid.
+\begin{equation}\label{batt25}
+ Zn^{2+} (aq) + 4NH_{4}^{+} (aq) + 4OH^{-} (aq) \longrightarrow \lbrack Zn(NH_{3})_{4} \rbrack ^{2+} (aq) + 4H_{2}O (l)
+\end{equation}
+Konstruksjonen av en typisk kommersiell tørrcelle (tørrbatteri) er illustrert i figur \ref{batt2}. En sink sylinder fungerer som anode og beholder for de andre komponentene. Den indre overflaten av sinkbeholderen er dekket med en fuktig pasta av ammoniumklorid, sink klorid \footnote{Sink klorid er blandet inn i pastaen for å fungere som elektrolytt og for å forhindre akkumulering av ammoniumgass inne i cellen. Ammoniumgass produseres i reaksjonen mellom ammoniumklorid og hydroksi ionene, som blir dannet i reduksjonen av mangandioksid}, og et bindemiddel (for å holde pastaen stiv). Pastaen er elektrisk ledende. Sink beholderen er fylt med en blanding av mangandioksid og pulverisert grafitt. Grafitten blir brukt til å øke den elektrisk ledende egenskapen til blandingen. Blandingsforholdet mellom mangandioksid og karbon varierer vanligvis mellom 3:1 og 10:1.\\
+\newline
+Men i celler som skal kunne levere høyere spenninger over tid er også et blandingsforhold på 1:1 vanlig. Vanlige batterier til bruk i dagliglivet benytter seg av mangandioksid henta fra naturlige mangandioksid forekomster, mens de såkalte "heavy duty" batteriene bruker mangandioksid produsert ved elektrolyse av smeltet mangansulfat løsning.\\
+\newline
+Ammoniakk reagerer med sink-ionene og klorid-ionene i pastaen, og danner tetraamine sink(II)ion ($\lbrack$Zn(NH$_{3}$)$_{4}$$\rbrack$$^{2+}$ og det uløselige diamminediklorosink(II) (Zn(NH$_{3}$)$_{2}$Cl$_{2}$ $\lbrack$2$\rbrack$.\\
+\newline
+Akkumulering av ammoniumgass inne i cellen kan forårsake at cellen utvider seg, eller begynner å lekke. For ytterligere å forsterke batteriet og forhindre lekasje, er sinkbeholderen kledd med en stålkappe ytterst.
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{torrcelle/torrcelle2.eps}
+\caption{Oppbyggingen av et kommersielt tørrbatteri.} \label{batt2}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Mangandioksid, MnO$_{2}$ er et sterkt oksidasjonsmiddel.\\
+\newline
+Høye konsentrasjoner av NH$_{4}$Cl kan forårsake irritasjon i nese og slimhinner.
+Kan reagere sterkt med visse nitrater og klorater, fare for brann og eksplosjon. Unngå kontakt med halogener og
+halogenforbindelser.
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
+100 ml 4M ammoniumklorid, NH$_{4}$Cl &(lages ved å løse 20g med NH$_{4}$Cl i 85 ml destillert vann) & \\
+4 g mangandioksid, MnO$_{2}$ i pulverform & & \\
+Svamp 20cm $\cdot$ 5cm $\cdot$ 5mm (tykk)& & \\
+Voltmeter m/prober& & \\
+Hansker & & \\
+2 20 cm ledninger m/krokoklemmer & & \\
+Ca. 30 cm streng & & \\
+Motor som kan drives av 1,5V batteri & & \\
+15cm karbonstav, 8mm i diameter & & \\
+Sinkfolie, 12cm $\cdot$ 12cm $\cdot$ 0.25mm (tykk) & & \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Bygge et tørrbatteri}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+
+\item[\lbrack1\rbrack]D.~Linden, editor.
+\newblock {\em Handbook of Batteries and Fuel Cells}.
+\newblock McGraw-Hill Book Co., New York (1984).
+ \item[\lbrack2\rbrack]M.~Lazzari C.~A.~Vincent, F.~Bronino and B.~Scrosati.
+\newblock {\em Modern Batteries: An Introduction to Electrochemical Power
+ Sources}.
+\newblock Edward Arnold: London, 1984.
+ \item[\lbrack3\rbrack]Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~4.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
+\newblock 290 pages ISBN: 0-299-12860-1.
+ \item[\lbrack4\rbrack]A.~Kozawa and R.~A. Powers.
+\newblock Electrochemical reactions in batteries: Emphasizing the mno$_{2}$
+ cathode of dry cells.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 49, 9:587-591, Sept. 1972.
+ \item[\lbrack5\rbrack]E.~Morholt H.~Pollack A.~Joseph, P.F.~Brandwein and J.~F. Castka.
+\newblock {\em A Sourcebook for the Phusical Sciences}.
+\newblock p. 258. Harcourt, Brace and World: New York, 1961.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
-\section{Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$}\r
-\label{Kromoks} \index{Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$|textbf}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-\index{Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$|textbf}\r
- Den vanlige demonstrasjonsøvelsen som omhandler den\r
-katalyttiske oksidasjonen av \am, involverer bruken av\r
-forhåndsvarmet platina og kobber spoler \cite{fowles}\cite{Gilbert}\r
-og er kjedelige og kompliserte. \\ Flere oksider av\r
-innskuddsmetallene kan brukes som katalytt i oksidasjonen av \am,\r
-men bruken av krom(III)oksid, Cr$_{2}$O$_{3}$ tillater imidlertid at\r
-en kan demonstrere denne oksydasjonen på en\r
-svært effektfull og vakker måte.\\\r
-\newline\r
-I tillegg er det perfekt å utføre denne øvelsen rett etter at en har\r
-utført vulkanforsøket som er nevnt i forrige demonstrasjonsøvelse\r
-(auto-oksydasjon av ammoniumdikromat). Dette fordi sluttproduktet av\r
-denne reaksjonen nettopp er krom(III)oksid.\\\r
-\newline\r
-Komersielt tilgjengelig Cr$_{2}$O$_{3}$ er ikke brukbart for akkurat\r
-dette forsøket, men oksidet fra dekomponeringen av ammoniumdikromat\r
-er perfekt. Og har man først utført dette forsøket og tatt vare på\r
-katalysten, kan den lagres i lang tid uten å miste sin reaktivitet.\r
-\r
-\subsubsection{Forberedelse}\r
-Øvelsen med katalyttisk oksidasjon av \am utføres best i et mørkt\r
-(halvmørkt) klasserom. Effekten er tydelig synlig, selv i et stort\r
-rom. Størrelsen på flasken eller glasskolben har heller ikke så mye\r
-å si for effekten. En kan like gjerne utføre forsøket i en\r
-glassflaske med skrukork - så lenge flasken er gjennomsiktig.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-I vårt forsøk benytter vi oss av en 25 liter stor glasskoblbe med\r
-vid munning. Ca. 40-50 ml med konsentrert \amm løsning (35$\%$\r
-(0.880 g cm$^{-3}$) eller høyere) helles ned i glasskolben, som\r
-etterpå blir lukket med et passende lokk.\\\r
-Kolben rystes rundt en stund slik at vi får blandet ammoniakken med\r
-luften inne i kolben. Vi får på denne måten dannet en effektiv\r
-atmosfære av ammoniakk i kolben.\\\r
-\newline\r
-Krom(III)oksiden plasseres i en forbrenningsskje og varmes opp over\r
-en gassbrenner til det begynner å gløde av oksiden.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.90\textwidth]{oksidasjon_amm/hoved1.eps}\r
-\caption{Oksidasjon av \am med Cr$_{2}$O$_{3}$}\r
-\end{figure}\r
-Når krom(III)oksiden er varmet opp, føres den ned i kolben (se\r
-figurene).\\\r
-Har man på forhånd laget til en anordning som kan blåse oksiden ut\r
-av forbrenningsskjeen etter at den er ført ned i kolben med skjeen\r
-og lokket satt på, kan en styre gnistregnet inne i kolben. Vi lagde\r
-en slik anordning lett ved å feste en gummislange til en blåsebelg\r
-(se fig. \ref{blasebelg} på side \pageref{blasebelg}).\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.80\textwidth]{oksidasjon_amm/hoved0.eps}\r
-\caption{Hjemmelaga $"$blåsebelg$"$ anordning} \label{blasebelg}\r
-\end{figure}\r
-Slangen førte vi ned igjennom et hull i lokket som vi hadde ordnet\r
-til på forhånd. Slangen var festet nedover forbrenningsskjeens\r
-skaft.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.50\textwidth]{oksidasjon_amm/hoved3.eps}\r
-\caption{Ved slutten av hver tilførsel av nytt Cr$_{2}$O$_{3}$ vil\r
-beholderen fylles med en $"$hvit$"$ røyk av vanndamp}\r
-\end{figure}\r
-Ved å klemme inn belgen, ble litt av den varme kromoksiden blåst ut\r
-av skjeen og reaksjonen startet opp. Varmen fra selve oksidasjonen\r
-som skjer på overflaten av kromoksid partiklene er høy nok til å få\r
-partiklene til å gløde rødt. \\\r
-Etter som reaksjonen med partiklene som ble blåst opp i ammoniakk\r
-atomsfæren avtar med dertil varmegang, vil flasken bli dekket av et\r
-lag med vanndamp og bildet blir utydelig.\\\r
-Et nytt pump med blåsebelgen vil sette reaksjonen i gang på nytt med\r
-det samme forløpet.\\\r
-\newline\r
-Tilslutt vil flasken bli fylt med den brunlige NO$_{2}$ gassen. Av\r
-denne grunn bør forsøket bli utført enten under et avtrekk, eller i\r
-nærheten av et åpent vindu e.l.\\ Bortsett fra nitrogendioksiden er\r
-stort sett den eneste kilden til irritasjon lukten av ammoniakk.\r
-Svært lite støv fra Cr$_{2}$O$_{3}$ vil komme ut av glasskolben.\\\r
-\newline\r
-Den samme demostrasjonen kan også utføres svært enkelt. Ved å ta en\r
-vanlig glassflaske med skrukork i bruk. Her kan en helle nedi den\r
-samme mengden med konsentrert \amm, lukke igjen korken og riste\r
-flasken.\\\r
-Deretter tar man og varmer opp litt Cr$_{2}$O$_{3}$ i en metallskje\r
-over en gassbrenner. Når oksidet begynner å gløde litt, heller man\r
-bare oksidet oppi flasken og skrur korken fort igjen. Her er det\r
-viktig å få korken fort på slik at man unngår så mye \am damp i\r
-rommet og at varme Cr$_{2}$O$_{3}$ partikler kommer flyvende ut av\r
-flasken.\\ Partiklene til katalytten vil nå være fanget inne i\r
-flasken og gnistre og lyse rødt og gult. Noen av dem vil holde seg\r
-glødende opptil 60 sekunder.\\\r
-\newline\r
-Etter at reaksjonen er ferdig, vil flasken fylles med vanndamp. En\r
-kan utføre det samme forsøket flere ganger - ved å tilsette mer\r
-oppvarmet Cr$_{2}$O$_{3}$ fra en metallskje og lukke igjen korken.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Reaksjonsmekanismen er svært komplisert. Når forsøket utføres i en\r
-åpen beholder, vil mesteparten av \amm oksidere til nitrogen:\r
-\begin{equation}\label{oksamm1}\r
- 4NH_{3} + 2O_{2} \Longrightarrow 2N_{2} + 6H_{2}O\r
-\end{equation}\r
-Det vil i dette tilfellet ikke bli produsert noe nitrogendioksid.\r
-Gjentar en deretter eksperimentet i en lukket beholder (som\r
-beskrevet under framgangsmåte), vil oksidasjonen overraskende nok gå\r
-lengre og danne nitrogenoksid, som videre gir den brune gassen\r
-NO$_{2}$ og som tilslutt produserer ammoniumnitrat:\r
-\begin{equation}\label{oksamm2}\r
- 4NH_{3} + 5O_{2} \Longrightarrow 4NO\r
-\end{equation}\r
-\begin{equation}\label{oksamm3}\r
- 2NO + O_{2} \Longrightarrow 2NO_{2}\r
-\end{equation}\r
-\begin{equation}\label{oksamm4}\r
- 4NO + 4NH_{3} + 3O_{2} + 2H_{2}O \Longrightarrow 4NH_{4}NO_{3}\r
-\end{equation}\r
-Årsaken til denne forskjellen i reaksjonsmønster er enda ikke kjent.\r
-Det er mulig at mangelen på nitrat i det åpne forsøket kan være\r
-grunnen til at reaksjonen mellom NH$_{3}$ og NO danner N$_{2}$,\r
-N$_{2}$O og H$_{2}$O - katalysert med Cr$_{2}$O$_{3}$\footnote{H.\r
-Niiyama, K. Murata, H. V. Can, and E. Echigoya, J. Catal., 1980,\r
-\textbf{63}, 1-10.} \footnote{H.E. Curry-Hyde, H. Musch, A. Baiker,\r
-M. Schraml-Marth, and A. Wokaun, J. Catal., 1992, \textbf{133},\r
-397-414.}, men dette forklarer ikke hvorfor nitrat blir dannet i det\r
-lukkede systemet.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Det er viktig å huske på at krom(IV) forbindelser og krom(III)oksid\r
-virker irriterende på hud og i kontakt med øyne, og spesielt hvis\r
-man får støv inn i åndedrettsystemet \cite{muir}. Ellers bør en\r
-bruke hansker når en behandler stoffer som krom(IV) forbindelser og\r
-(NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Krom(III)oksid, Cr$_{2}$O$_{3}$ & Konsentrert \am \\\r
-Rundkolbe, 20 l eller egnet glassflaske & gassbrenner \\\r
- Forbrenningsskje & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Oksidasjon av ammoniakk med\r
-Cr$_{2}$O$_{3}$}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] V.A. Volkovich and T.R. Griffiths.\r
-\newblock Catalytic oxidation of ammonia: A sparkling experiment.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 77(177), 2000.\r
- \item[\lbrack2\rbrack] Ed. G.L.~Gilbert.\r
-\newblock Tested demonstrations in chemistry and selected demonstrations.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 1:1--35, 1994.\r
-\newblock Denison University, Granville.\r
-\item[\lbrack3\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~1.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.\r
-\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.\r
-\item[\lbrack4\rbrack] G.~Fowles.\r
-\newblock {\em Lecture Demonstrations in Chemistry}.\r
-\newblock Number pp 175-180. G. Bell $\&$ Sons Ltd, London, 1947.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$}
+\label{Kromoks} \index{Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$|textbf}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+\index{Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$|textbf}
+ Den vanlige demonstrasjonsøvelsen som omhandler den
+katalyttiske oksidasjonen av \am, involverer bruken av
+forhåndsvarmet platina og kobber spoler \cite{fowles}\cite{Gilbert}
+og er kjedelige og kompliserte. \\ Flere oksider av
+innskuddsmetallene kan brukes som katalytt i oksidasjonen av \am,
+men bruken av krom(III)oksid, Cr$_{2}$O$_{3}$ tillater imidlertid at
+en kan demonstrere denne oksydasjonen på en
+svært effektfull og vakker måte.\\
+\newline
+I tillegg er det perfekt å utføre denne øvelsen rett etter at en har
+utført vulkanforsøket som er nevnt i forrige demonstrasjonsøvelse
+(auto-oksydasjon av ammoniumdikromat). Dette fordi sluttproduktet av
+denne reaksjonen nettopp er krom(III)oksid.\\
+\newline
+Komersielt tilgjengelig Cr$_{2}$O$_{3}$ er ikke brukbart for akkurat
+dette forsøket, men oksidet fra dekomponeringen av ammoniumdikromat
+er perfekt. Og har man først utført dette forsøket og tatt vare på
+katalysten, kan den lagres i lang tid uten å miste sin reaktivitet.
+
+\subsubsection{Forberedelse}
+Øvelsen med katalyttisk oksidasjon av \am utføres best i et mørkt
+(halvmørkt) klasserom. Effekten er tydelig synlig, selv i et stort
+rom. Størrelsen på flasken eller glasskolben har heller ikke så mye
+å si for effekten. En kan like gjerne utføre forsøket i en
+glassflaske med skrukork - så lenge flasken er gjennomsiktig.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+I vårt forsøk benytter vi oss av en 25 liter stor glasskoblbe med
+vid munning. Ca. 40-50 ml med konsentrert \amm løsning (35$\%$
+(0.880 g cm$^{-3}$) eller høyere) helles ned i glasskolben, som
+etterpå blir lukket med et passende lokk.\\
+Kolben rystes rundt en stund slik at vi får blandet ammoniakken med
+luften inne i kolben. Vi får på denne måten dannet en effektiv
+atmosfære av ammoniakk i kolben.\\
+\newline
+Krom(III)oksiden plasseres i en forbrenningsskje og varmes opp over
+en gassbrenner til det begynner å gløde av oksiden.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.90\textwidth]{oksidasjon_amm/hoved1.eps}
+\caption{Oksidasjon av \am med Cr$_{2}$O$_{3}$}
+\end{figure}
+Når krom(III)oksiden er varmet opp, føres den ned i kolben (se
+figurene).\\
+Har man på forhånd laget til en anordning som kan blåse oksiden ut
+av forbrenningsskjeen etter at den er ført ned i kolben med skjeen
+og lokket satt på, kan en styre gnistregnet inne i kolben. Vi lagde
+en slik anordning lett ved å feste en gummislange til en blåsebelg
+(se fig. \ref{blasebelg} på side \pageref{blasebelg}).
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.80\textwidth]{oksidasjon_amm/hoved0.eps}
+\caption{Hjemmelaga $"$blåsebelg$"$ anordning} \label{blasebelg}
+\end{figure}
+Slangen førte vi ned igjennom et hull i lokket som vi hadde ordnet
+til på forhånd. Slangen var festet nedover forbrenningsskjeens
+skaft.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.50\textwidth]{oksidasjon_amm/hoved3.eps}
+\caption{Ved slutten av hver tilførsel av nytt Cr$_{2}$O$_{3}$ vil
+beholderen fylles med en $"$hvit$"$ røyk av vanndamp}
+\end{figure}
+Ved å klemme inn belgen, ble litt av den varme kromoksiden blåst ut
+av skjeen og reaksjonen startet opp. Varmen fra selve oksidasjonen
+som skjer på overflaten av kromoksid partiklene er høy nok til å få
+partiklene til å gløde rødt. \\
+Etter som reaksjonen med partiklene som ble blåst opp i ammoniakk
+atomsfæren avtar med dertil varmegang, vil flasken bli dekket av et
+lag med vanndamp og bildet blir utydelig.\\
+Et nytt pump med blåsebelgen vil sette reaksjonen i gang på nytt med
+det samme forløpet.\\
+\newline
+Tilslutt vil flasken bli fylt med den brunlige NO$_{2}$ gassen. Av
+denne grunn bør forsøket bli utført enten under et avtrekk, eller i
+nærheten av et åpent vindu e.l.\\ Bortsett fra nitrogendioksiden er
+stort sett den eneste kilden til irritasjon lukten av ammoniakk.
+Svært lite støv fra Cr$_{2}$O$_{3}$ vil komme ut av glasskolben.\\
+\newline
+Den samme demostrasjonen kan også utføres svært enkelt. Ved å ta en
+vanlig glassflaske med skrukork i bruk. Her kan en helle nedi den
+samme mengden med konsentrert \amm, lukke igjen korken og riste
+flasken.\\
+Deretter tar man og varmer opp litt Cr$_{2}$O$_{3}$ i en metallskje
+over en gassbrenner. Når oksidet begynner å gløde litt, heller man
+bare oksidet oppi flasken og skrur korken fort igjen. Her er det
+viktig å få korken fort på slik at man unngår så mye \am damp i
+rommet og at varme Cr$_{2}$O$_{3}$ partikler kommer flyvende ut av
+flasken.\\ Partiklene til katalytten vil nå være fanget inne i
+flasken og gnistre og lyse rødt og gult. Noen av dem vil holde seg
+glødende opptil 60 sekunder.\\
+\newline
+Etter at reaksjonen er ferdig, vil flasken fylles med vanndamp. En
+kan utføre det samme forsøket flere ganger - ved å tilsette mer
+oppvarmet Cr$_{2}$O$_{3}$ fra en metallskje og lukke igjen korken.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Reaksjonsmekanismen er svært komplisert. Når forsøket utføres i en
+åpen beholder, vil mesteparten av \amm oksidere til nitrogen:
+\begin{equation}\label{oksamm1}
+ 4NH_{3} + 2O_{2} \Longrightarrow 2N_{2} + 6H_{2}O
+\end{equation}
+Det vil i dette tilfellet ikke bli produsert noe nitrogendioksid.
+Gjentar en deretter eksperimentet i en lukket beholder (som
+beskrevet under framgangsmåte), vil oksidasjonen overraskende nok gå
+lengre og danne nitrogenoksid, som videre gir den brune gassen
+NO$_{2}$ og som tilslutt produserer ammoniumnitrat:
+\begin{equation}\label{oksamm2}
+ 4NH_{3} + 5O_{2} \Longrightarrow 4NO
+\end{equation}
+\begin{equation}\label{oksamm3}
+ 2NO + O_{2} \Longrightarrow 2NO_{2}
+\end{equation}
+\begin{equation}\label{oksamm4}
+ 4NO + 4NH_{3} + 3O_{2} + 2H_{2}O \Longrightarrow 4NH_{4}NO_{3}
+\end{equation}
+Årsaken til denne forskjellen i reaksjonsmønster er enda ikke kjent.
+Det er mulig at mangelen på nitrat i det åpne forsøket kan være
+grunnen til at reaksjonen mellom NH$_{3}$ og NO danner N$_{2}$,
+N$_{2}$O og H$_{2}$O - katalysert med Cr$_{2}$O$_{3}$\footnote{H.
+Niiyama, K. Murata, H. V. Can, and E. Echigoya, J. Catal., 1980,
+\textbf{63}, 1-10.} \footnote{H.E. Curry-Hyde, H. Musch, A. Baiker,
+M. Schraml-Marth, and A. Wokaun, J. Catal., 1992, \textbf{133},
+397-414.}, men dette forklarer ikke hvorfor nitrat blir dannet i det
+lukkede systemet.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Det er viktig å huske på at krom(IV) forbindelser og krom(III)oksid
+virker irriterende på hud og i kontakt med øyne, og spesielt hvis
+man får støv inn i åndedrettsystemet \cite{muir}. Ellers bør en
+bruke hansker når en behandler stoffer som krom(IV) forbindelser og
+(NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Krom(III)oksid, Cr$_{2}$O$_{3}$ & Konsentrert \am \\
+Rundkolbe, 20 l eller egnet glassflaske & gassbrenner \\
+ Forbrenningsskje & \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Oksidasjon av ammoniakk med
+Cr$_{2}$O$_{3}$}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] V.A. Volkovich and T.R. Griffiths.
+\newblock Catalytic oxidation of ammonia: A sparkling experiment.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 77(177), 2000.
+ \item[\lbrack2\rbrack] Ed. G.L.~Gilbert.
+\newblock Tested demonstrations in chemistry and selected demonstrations.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 1:1--35, 1994.
+\newblock Denison University, Granville.
+\item[\lbrack3\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~1.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
+\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.
+\item[\lbrack4\rbrack] G.~Fowles.
+\newblock {\em Lecture Demonstrations in Chemistry}.
+\newblock Number pp 175-180. G. Bell $\&$ Sons Ltd, London, 1947.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
-\section{Brenbar gel (Etanol/acetat)}\r
-\label{Brennbargel} \index{Brenbar gel (Etanol/acetat|textbf}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-(Gel dannelse i 95$\%$ etanol med kalsiumacetat)\\\r
-\newline\r
-Et pussig og fullstendig ufarlig forsøk som utføres ved å lage en\r
-geleaktig masse ut av to klare løsninger.\index{Brennbar\r
-snøball}\index{Kalsiumacetat, Ca(CH$_{3}$COO)$_{2}$}\index{Etanol}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Til 90 ml 95$\%$ etanol i et 200 ml begerglass tilsettes hurtig 10\r
-ml av en mettet kalsiumacetat løsning. De sammenblandede væskene\r
-stivner nå momentant til en gel med svakt blåskjær. Tas en del masse\r
-opp i neven kan spriten presses ut av gelen med fingrene. Klumpen en\r
-står igjen med i hånden minner meget om en snøklump. Setter en fyr\r
-på denne klumpen vil den brenne med den\r
-karakteristiske svakt blå sprit-flammen.\\\r
-Slik etanol-kalsiumacetatgel brukes ofte i såkalte\r
-oppvarmingsbokser. Friluftsfolk bruker ofte disse til oppvarming av\r
-mat. \index{Etanol-kalsiumacetatgel}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Tips}\r
-Kalsiumacetat kan lages ved en oppløsning av kalsiumkarbonat i\r
-konsentrert eddiksyre, og påfølgende inndamping.\\\r
-\newline\r
-CaCO$_{3}$ + CH$_{3}$COOH = Ca(CH$_{3}$COO)$_{2}$ + H$_{2}$O \\\r
-\newline \index{Kalsiumkarbonat}\r
-Enkelt biforsøk er å dyppe et lommetørkle i en blanding av like\r
-deler 75$\%$ sprit/vann og tenne på lommetørklet. Det kan brenne 1\r
-minutts tid uten å ta skade (kald flamme).\r
-\r
-%\subsubsection{Teori}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Etanol 95$\%$ & (Rødsprit, rektifisert denaturert sprit) \\\r
- Kalsiumactat & Ca(CH$_{3}$COO)$_{2}$ \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Brenbar gel (Etanol/acetat)}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
+\section{Brenbar gel (Etanol/acetat)}
+\label{Brennbargel} \index{Brenbar gel (Etanol/acetat|textbf}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+(Gel dannelse i 95$\%$ etanol med kalsiumacetat)\\
+\newline
+Et pussig og fullstendig ufarlig forsøk som utføres ved å lage en
+geleaktig masse ut av to klare løsninger.\index{Brennbar
+snøball}\index{Kalsiumacetat, Ca(CH$_{3}$COO)$_{2}$}\index{Etanol}
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Til 90 ml 95$\%$ etanol i et 200 ml begerglass tilsettes hurtig 10
+ml av en mettet kalsiumacetat løsning. De sammenblandede væskene
+stivner nå momentant til en gel med svakt blåskjær. Tas en del masse
+opp i neven kan spriten presses ut av gelen med fingrene. Klumpen en
+står igjen med i hånden minner meget om en snøklump. Setter en fyr
+på denne klumpen vil den brenne med den
+karakteristiske svakt blå sprit-flammen.\\
+Slik etanol-kalsiumacetatgel brukes ofte i såkalte
+oppvarmingsbokser. Friluftsfolk bruker ofte disse til oppvarming av
+mat. \index{Etanol-kalsiumacetatgel}
+
+
+\subsubsection{Tips}
+Kalsiumacetat kan lages ved en oppløsning av kalsiumkarbonat i
+konsentrert eddiksyre, og påfølgende inndamping.\\
+\newline
+CaCO$_{3}$ + CH$_{3}$COOH = Ca(CH$_{3}$COO)$_{2}$ + H$_{2}$O \\
+\newline \index{Kalsiumkarbonat}
+Enkelt biforsøk er å dyppe et lommetørkle i en blanding av like
+deler 75$\%$ sprit/vann og tenne på lommetørklet. Det kan brenne 1
+minutts tid uten å ta skade (kald flamme).
+
+%\subsubsection{Teori}
+
+
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Etanol 95$\%$ & (Rødsprit, rektifisert denaturert sprit) \\
+ Kalsiumactat & Ca(CH$_{3}$COO)$_{2}$ \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Brenbar gel (Etanol/acetat)}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
-\section{Fyrverkeri under vann}\r
-\label{Fyrverkeri} \index{Fyrverkeri under vann|textbf}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Klorgass blir ført med en\r
-slange ned til bunnen av en stor målesylinder, og bobler opp til\r
-overflaten av vannet som målesylinderen er fylt med. Biter av\r
-kalsiumkarbid blir sluppet på bunnen av sylinderen og produserer\r
-acetylen gass. Der hvor boblene til de to gassene kolliderer, får vi\r
-et kort, skarpt lystglimt etterfulgt av et skarpt smell.\r
-\index{Kalsiumkarbid, CaC$_{2}$}\index{Klorgass}\index{Acetylen\r
-gass}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Forsøket er relativt enkelt å sette opp. Vi trenger en\r
-erlenmeyerkolbe på omlag 250 ml, hvor vi skal helle i\r
-natriumhypokloritten og ei kork med glassgjennomføring. I den andre\r
-enden har vi en målesylinder på omlag 1000 ml med et glassrør som\r
-går fra toppen og ned til ei avbøyning i røret ved bunnen av\r
-målesylinderen (se figur \ref{fyrverkeriuvann}). Erlenmeyerkolben og\r
-glassrøret som er satt ned i målesylinderen er koblet sammen med en\r
-gummislange.\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{fyrverkeriivann/klor_acetylen1.eps}\r
-\caption{Utstyrsoppsettet til forsøket - klorgass og acetylengass}\r
-\label{fyrverkeriuvann}\r
-\end{figure}\r
-\noindent Har en ikke natriumhypokloritt i ren form kan en utmerket\r
-godt bruke klorin\footnote{Klorin består av natriumhypokloritt,\r
-NaClO og natriumhydroksid, NaOH. NaOH blir hovedsaklig tilsatt for å\r
-stabilisere natriumhypokloritten, slik at denne ikke danner Cl$_{2}$\r
-gass.}\\\r
-\newline\r
-Hell i ca. 150 ml klorin i erlenmeyerkolben. Fyll deretter opp\r
-målesylinderen med vann til toppmerket. Ha slangen som er forbundet\r
-med korken til erlenmeyerkolben oppi målesylinderen slik som på\r
-figur \ref{fyrverkeriuvann}. Deretter heller en 20 ml konsentrert\r
-saltsyre oppi erlenmeyerkolben. Korken settes på og en kan nå\r
-observere at bobler stiger opp fra målesylinderens bunn. Vent til\r
-all lufta er fordrevet fra systemet (10 - 15 sekunder). Deretter\r
-hiver en en liten klump med kalsiumkarbid oppi målesylinderen.\r
-Reaksjonen starter umiddelbart, og vi får dannet acetylengass.\\\r
-\newline\r
-Nå ligger kalsiumkarbid klumpen på bunnen av målesylinderen og\r
-produserer acetylen gass som stiger oppover sammen med klorgassen i\r
-sylinderen. Hver gang en boble med acetylengass kolliderer med en\r
-boble med klorgass, får vi et kraftig lysglimt med dertil hørende\r
-smell (se fig.\ref{fyrverkeriuvann2}).\r
-\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{fyrverkeriivann/klor_acetylen2.eps}\r
-\caption{Reaksjonen mellom klorgass og acetylengass skaper skarpe\r
-lysglimt med dertil hørende smell} \label{fyrverkeriuvann2}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.3\textwidth]{fyrverkeriivann/klor_acetylen3.eps}\r
-\includegraphics[width=0.3\textwidth]{fyrverkeriivann/klor_acetylen4.eps}\r
-\caption{Etter hvert som de to gassene kolliderer får vi dannet sot\r
-på toppen av målesylinderen.}\r
-\end{figure}\r
-\noindent Når mengden klorgass begynner å avta, er det bare å riste\r
-på erlenmeyerkolben, så vil mer klorgass bli dannet og reaksjonen\r
-fortsetter. Skulle produksjonen av acetylengass avta, er det bare å\r
-hive en liten bit med kalsiumkarbid oppi målesylinderen.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Klor er en svakt gul-grønn gass med en sterk kvelende lukt. Det\r
-normale kokepunkt er på -31.0$^{\circ}$C, og klor har et smeltepunkt\r
-på -101.0$^{\circ}$C. Det er løselig i vann til en konsentrasjon på\r
-0.092 mol/liter ved 25$^{\circ}$C \footnote{M. Windholz, Ed.,The\r
-Merck Index, 9th ed., Merck and Co,: Rahway, New Jersey (1976)} Klor\r
-framstilles kommersielt fra elektrolyse av NaCl.\\\r
-\newline\r
-Klorgassen lager vi ved å oksidere saltsyren med underklorsyrling,\r
-HOCl.\r
-\r
-\begin{equation}\label{fyrv}\r
- Cl^{-} (aq) + HOCl (aq) + H^{+} (aq) \Longrightarrow Cl_{2} (g) + H_{2}O (l)\r
-\end{equation}\r
-Underklorsyrling får vi fra klorin som normalt er en 5$\%$ blanding\r
-av NaOCl i vann, men som inneholder underklorsyrling som et\r
-reaksjonsprodukt når klor disproporsjonerer i vann. Formelen for\r
-underklorsyrling blir ofte skrevet HOCl for å legge vekt på at\r
-hydrogenatomet er bundet til oksygen- og ikke til kloratomet.\r
-\begin{equation}\label{fyrv2}\r
- OCl^{-} (aq) + H_{2}O (l) \rightleftharpoons HOCl (aq) + OH^{-} (aq)\r
-\end{equation}\r
-\r
-HClO er en svak syre med en protolysekonstant K = 3.2 $^{\cdot}$\r
-10$^{-8}$. Den eksisterer bare i vandig løsning,\r
-og selv i løsning spaltes den langsomt til oksygen og saltsyre.\\\r
-Underklorsyrling eret meget kraftig oksidasjonsmiddel. Dette framgår\r
-også av følgende reduksjonspotensial:\r
-\begin{equation}\label{underklorsyrling}\r
- 2HOCl + 2H^{+} + 2e^{-} = Cl_{2} (g) + H_{2}O \hspace{14mm} E^{0} = +1.63 V\r
-\end{equation}\r
-\noindent Acetylengass er produsert av reaksjonen mellom\r
-kalsiumkarbid og vann. Kalsiumkarbid kan anses å være saltet til den\r
-svake syra acetylen (H$_{2}$C$_{2}$). Dette ionet (C$_{2}$$^{2-}$)\r
-reagerer med vann i hydrolysereaksjonen, og danner produktet\r
-H$_{2}$C$_{2}$ (g). Acetylen inneholder to trippelbundne C-atomer,\r
-som hver for seg er bundet til et hydrogenatom i en lineær struktur.\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.4\textwidth]{fyrverkeriivann/acetylen.eps}\r
-\end{figure}\r
-\noindent En kunne forvente seg at klor angriper trippelbindingen og\r
-fester seg, og på den måten danne dikloreten og tetrakloretan. I\r
-stedet binder klor til seg et hydrogen fra acetylen og danner HCl\r
-(g) og C (s). \\ Det er karbonet som soter til toppen av\r
-målesylinderen.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Endel av produktene i denne demostrasjonen involverer helsefarlige\r
-gasser og bør kun utføres i et avtrekkskap. \\\r
-Klorgass irriterer øyne, slimhinner og kan hvis en puster inn for\r
-store mengder føre til alvorlige lungeplager. \\\r
-Klor er også et kraftig oksidasjonsmiddel og brennbare stoffer vil\r
-kunne brenne i en atomosfære av Cl$_{2}$.\\\r
-Klorgass danner eksplosive blandinger med brennbare damper som\r
-f.eks. acetylen gass. \\\r
-Natriumhypokloritt vil irritere både øyne og hud ved kontakt. NaClO\r
-i kontakt med syrer vil danne klorgass.\r
-\index{Klorgass}\index{Cl$_{2}$}\index{Natriumhypokloritt}\index{Klorin}\r
-\index{NaClO}\index{Acetylen}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}\r
- Målesylinder 1000 ml&gummislange &glassrør \\\r
- kork med hull& 250 ml erlenmeyerkolbe & vann \\\r
-Natriumhypokloritt, NaClO& Kalsiumkarbid, CaC$_{2}$ & gummislange \\\r
-& & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Fyrverkeri under vann}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
-\item[\lbrack1\rbrack]J.~W. Mellor.\r
-\newblock {\em A Comprehensive Treatise on Inorganic and Theoretical\r
- Chemistry}, volume~2.\r
-\newblock Longmans, Green and Co.: London, 1922.\r
- \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~2.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1985.\r
-\newblock 312 pages ISBN: 0-299-10130-4.\r
-\item[\lbrack3\rbrack]Alyea H.~N. Dutton.\r
-\newblock {\em Tested Demonstrations in Chemistry}.\r
-\newblock Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania, 6 edition, 1965.\r
-\item[\lbrack4\rbrack]R.~E. Dunbar.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Educ.}, 25:A299, 1958.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
+\section{Fyrverkeri under vann}
+\label{Fyrverkeri} \index{Fyrverkeri under vann|textbf}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Klorgass blir ført med en
+slange ned til bunnen av en stor målesylinder, og bobler opp til
+overflaten av vannet som målesylinderen er fylt med. Biter av
+kalsiumkarbid blir sluppet på bunnen av sylinderen og produserer
+acetylen gass. Der hvor boblene til de to gassene kolliderer, får vi
+et kort, skarpt lystglimt etterfulgt av et skarpt smell.
+\index{Kalsiumkarbid, CaC$_{2}$}\index{Klorgass}\index{Acetylen
+gass}
+
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Forsøket er relativt enkelt å sette opp. Vi trenger en
+erlenmeyerkolbe på omlag 250 ml, hvor vi skal helle i
+natriumhypokloritten og ei kork med glassgjennomføring. I den andre
+enden har vi en målesylinder på omlag 1000 ml med et glassrør som
+går fra toppen og ned til ei avbøyning i røret ved bunnen av
+målesylinderen (se figur \ref{fyrverkeriuvann}). Erlenmeyerkolben og
+glassrøret som er satt ned i målesylinderen er koblet sammen med en
+gummislange.
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{fyrverkeriivann/klor_acetylen1.eps}
+\caption{Utstyrsoppsettet til forsøket - klorgass og acetylengass}
+\label{fyrverkeriuvann}
+\end{figure}
+\noindent Har en ikke natriumhypokloritt i ren form kan en utmerket
+godt bruke klorin\footnote{Klorin består av natriumhypokloritt,
+NaClO og natriumhydroksid, NaOH. NaOH blir hovedsaklig tilsatt for å
+stabilisere natriumhypokloritten, slik at denne ikke danner Cl$_{2}$
+gass.}\\
+\newline
+Hell i ca. 150 ml klorin i erlenmeyerkolben. Fyll deretter opp
+målesylinderen med vann til toppmerket. Ha slangen som er forbundet
+med korken til erlenmeyerkolben oppi målesylinderen slik som på
+figur \ref{fyrverkeriuvann}. Deretter heller en 20 ml konsentrert
+saltsyre oppi erlenmeyerkolben. Korken settes på og en kan nå
+observere at bobler stiger opp fra målesylinderens bunn. Vent til
+all lufta er fordrevet fra systemet (10 - 15 sekunder). Deretter
+hiver en en liten klump med kalsiumkarbid oppi målesylinderen.
+Reaksjonen starter umiddelbart, og vi får dannet acetylengass.\\
+\newline
+Nå ligger kalsiumkarbid klumpen på bunnen av målesylinderen og
+produserer acetylen gass som stiger oppover sammen med klorgassen i
+sylinderen. Hver gang en boble med acetylengass kolliderer med en
+boble med klorgass, får vi et kraftig lysglimt med dertil hørende
+smell (se fig.\ref{fyrverkeriuvann2}).
+
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{fyrverkeriivann/klor_acetylen2.eps}
+\caption{Reaksjonen mellom klorgass og acetylengass skaper skarpe
+lysglimt med dertil hørende smell} \label{fyrverkeriuvann2}
+\end{figure}
+
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.3\textwidth]{fyrverkeriivann/klor_acetylen3.eps}
+\includegraphics[width=0.3\textwidth]{fyrverkeriivann/klor_acetylen4.eps}
+\caption{Etter hvert som de to gassene kolliderer får vi dannet sot
+på toppen av målesylinderen.}
+\end{figure}
+\noindent Når mengden klorgass begynner å avta, er det bare å riste
+på erlenmeyerkolben, så vil mer klorgass bli dannet og reaksjonen
+fortsetter. Skulle produksjonen av acetylengass avta, er det bare å
+hive en liten bit med kalsiumkarbid oppi målesylinderen.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Klor er en svakt gul-grønn gass med en sterk kvelende lukt. Det
+normale kokepunkt er på -31.0$^{\circ}$C, og klor har et smeltepunkt
+på -101.0$^{\circ}$C. Det er løselig i vann til en konsentrasjon på
+0.092 mol/liter ved 25$^{\circ}$C \footnote{M. Windholz, Ed.,The
+Merck Index, 9th ed., Merck and Co,: Rahway, New Jersey (1976)} Klor
+framstilles kommersielt fra elektrolyse av NaCl.\\
+\newline
+Klorgassen lager vi ved å oksidere saltsyren med underklorsyrling,
+HOCl.
+
+\begin{equation}\label{fyrv}
+ Cl^{-} (aq) + HOCl (aq) + H^{+} (aq) \Longrightarrow Cl_{2} (g) + H_{2}O (l)
+\end{equation}
+Underklorsyrling får vi fra klorin som normalt er en 5$\%$ blanding
+av NaOCl i vann, men som inneholder underklorsyrling som et
+reaksjonsprodukt når klor disproporsjonerer i vann. Formelen for
+underklorsyrling blir ofte skrevet HOCl for å legge vekt på at
+hydrogenatomet er bundet til oksygen- og ikke til kloratomet.
+\begin{equation}\label{fyrv2}
+ OCl^{-} (aq) + H_{2}O (l) \rightleftharpoons HOCl (aq) + OH^{-} (aq)
+\end{equation}
+
+HClO er en svak syre med en protolysekonstant K = 3.2 $^{\cdot}$
+10$^{-8}$. Den eksisterer bare i vandig løsning,
+og selv i løsning spaltes den langsomt til oksygen og saltsyre.\\
+Underklorsyrling eret meget kraftig oksidasjonsmiddel. Dette framgår
+også av følgende reduksjonspotensial:
+\begin{equation}\label{underklorsyrling}
+ 2HOCl + 2H^{+} + 2e^{-} = Cl_{2} (g) + H_{2}O \hspace{14mm} E^{0} = +1.63 V
+\end{equation}
+\noindent Acetylengass er produsert av reaksjonen mellom
+kalsiumkarbid og vann. Kalsiumkarbid kan anses å være saltet til den
+svake syra acetylen (H$_{2}$C$_{2}$). Dette ionet (C$_{2}$$^{2-}$)
+reagerer med vann i hydrolysereaksjonen, og danner produktet
+H$_{2}$C$_{2}$ (g). Acetylen inneholder to trippelbundne C-atomer,
+som hver for seg er bundet til et hydrogenatom i en lineær struktur.
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.4\textwidth]{fyrverkeriivann/acetylen.eps}
+\end{figure}
+\noindent En kunne forvente seg at klor angriper trippelbindingen og
+fester seg, og på den måten danne dikloreten og tetrakloretan. I
+stedet binder klor til seg et hydrogen fra acetylen og danner HCl
+(g) og C (s). \\ Det er karbonet som soter til toppen av
+målesylinderen.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Endel av produktene i denne demostrasjonen involverer helsefarlige
+gasser og bør kun utføres i et avtrekkskap. \\
+Klorgass irriterer øyne, slimhinner og kan hvis en puster inn for
+store mengder føre til alvorlige lungeplager. \\
+Klor er også et kraftig oksidasjonsmiddel og brennbare stoffer vil
+kunne brenne i en atomosfære av Cl$_{2}$.\\
+Klorgass danner eksplosive blandinger med brennbare damper som
+f.eks. acetylen gass. \\
+Natriumhypokloritt vil irritere både øyne og hud ved kontakt. NaClO
+i kontakt med syrer vil danne klorgass.
+\index{Klorgass}\index{Cl$_{2}$}\index{Natriumhypokloritt}\index{Klorin}
+\index{NaClO}\index{Acetylen}
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
+ Målesylinder 1000 ml&gummislange &glassrør \\
+ kork med hull& 250 ml erlenmeyerkolbe & vann \\
+Natriumhypokloritt, NaClO& Kalsiumkarbid, CaC$_{2}$ & gummislange \\
+& & \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Fyrverkeri under vann}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+\item[\lbrack1\rbrack]J.~W. Mellor.
+\newblock {\em A Comprehensive Treatise on Inorganic and Theoretical
+ Chemistry}, volume~2.
+\newblock Longmans, Green and Co.: London, 1922.
+ \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~2.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1985.
+\newblock 312 pages ISBN: 0-299-10130-4.
+\item[\lbrack3\rbrack]Alyea H.~N. Dutton.
+\newblock {\em Tested Demonstrations in Chemistry}.
+\newblock Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania, 6 edition, 1965.
+\item[\lbrack4\rbrack]R.~E. Dunbar.
+\newblock {\em Journal of Chemical Educ.}, 25:A299, 1958.
+\end{description}
+
+
-\section{Klorgass/H$_{2}$O$_{2}$ lumeniscens}\r
-\label{Lumoklor} \index{Klorgass/H$_{2}$O$_{2}$ lumeniscens|textbf}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-(Reaksjon mellom hydrogenperoksyd og klor)\\\r
-Denne kjemilumenescensreaksjonen utmerker seg framfor\r
-Trautz-Schorigins reaksjon ved å sende ut et sterkere rødt lys, og\r
-at kjemikaliene er så alminnelige at de med letthet fås kjøpt på\r
-apotek. Det fascinerende ved dette forsøket er at en kan observere\r
-sterkt rødt-lysende bobler som beveger seg fra bunnen og opp i en\r
-hydrogenperoksyd løsning som er basisk. Forsøket gjør seg virkelig\r
-godt i et mørkt rom. Dette vil inspirere effektmakere.\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.56\textwidth]{h2o2cl2/2a.eps}\r
-\includegraphics[width=0.25\textwidth]{h2o2cl2/1a.eps}\r
-\caption{(t.v) Oppsettet til forsøket. (t.h.) Sterkt rødt-lysende bobler på vei opp fra bunnen av målesylinderen.}\r
-\label{roedlysundervann}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Klorgassen som skal bobles gjennom den basiske \hyd -løsningen, får\r
-vi ved å dryppe konsentrert saltsyre, HCl på\r
-kaliumpermanganat-krystaller KMnO$_{4}$.\\\r
-Dette gjøres i en apparatur som vist nedenfor. Apparaturen må\r
-konstrueres slik at ingen klorgass lekkasje skjer. Alle gummikorker\r
-og slanger må settes ordentlig på plass. Hele apparaturen må støttes\r
-opp med stativ og klemmer. Kolben hvor klorgasssen utvikles kan godt\r
-være en 250 ml sugekolbe. Når alt er klart for klorgass-utvikling,\r
-blandes 50 ml 6M NaOH-løsning (48 gram/200 ml vann) og 200 ml 30 -\r
-35$\%$ \hyd -løsning (apotekerer varen er\r
-suveren).\\\r
-Dette blandes i et høyt sylinder glass eller målesylinder på 500 ml.\r
-Det bør nevnes at både sugekolben og sylinderglaset bør være av\r
-pyrex da stor varmeutvikling skjer i begge. Den basiske \hyd\r
--løsningen vil etter noen minutter begynne å bruse kraftig for til\r
-slutt koke over (spalting av H$_{2}$O$_{2}$ til O$_{2}$). Det er\r
-derfor en fordel å ha alt klart før en blander \hyd -løsningen.\\\r
-\newline\r
-Det er lurt å velge røret A (se figuren) av en større dimensjon enn\r
-ellers brukt i apparaturen, fordi trykket som oppstår ellers ville\r
-ha blåst korken som sørger for at systemet er lukket, til himmels.\r
-Det er verd å merke seg at systemet her er lukket, fordi en av rent\r
-pedagogiske hensyn, skal kunne slippe å gjøre forsøket i et\r
-uoversiktelig avtrekk. Klorgassen ledes da til nærmeste avtrekk\r
-eller vindu. Klorgassen kan også destrueres ved å boble den gjennom\r
-en basisk løsning (6M NaOH- samme som brukt\r
-tidligere).\\\r
-\newline\r
-Brukes ikke kork på sylinderglasset må forsøket utføres i\r
-avtrekk!!\\ Klorgassen får en best ved å dryppe saltsyren\r
-prosjonsvis ned på 10 - 15 gram KMnO$_{4}$. Til sammen brukes ca.\r
-100 ml saltsyre. Tilsettes saltsyren for lenge og i for store\r
-kvanta, oppstår det overtrykk og klorgass vil boble ut gjennom\r
-saltsyre-forlaget! Dette kan forårsake syresprut. Når en porsjon HCl\r
-er tilsatt lukkes kranen på forlaget raskt. Dette fortsetter helt\r
-til klorgass utviklingen går av seg selv. Nå kan sykkelpumpen\r
-benyttes. OBS! Med forlags-kranen lukket!!\\\r
-Ekstra store mengder klorgass vil på denne måten passere gjennom\r
-\hyd -løsningen og gi en praktfull, kraftfull rød lumenscens.\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{klorgass/b1.ps}\r
-\caption{Reaksjon mellom hydrogenperoksyd og klor}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Klorgassen dannes etter følgende likning I:\\\r
-\newline\r
-(I) 2KMnO$_{4}$ + 16HCl = 2MnCl$_{2}$ + 5Cl$_{2}$ + 8H$_{2}$O\r
-+ 2KCl\\\r
-\newline\r
-MnO$_{2}$ kan brukes isteden for KMnO$_{4}$.\\\r
-\newline\r
-Lyset som stammer fra eksiterte oksygenmolekyler på samme måte som i\r
-Trautz-Schorigins reaksjon. For nærmere utdyping av teorien -\r
-les teorien i Trautz-Schorigins forsøk.\\\r
-\newline\r
-(II) Cl$_{2}$ + 2OH$^{-}$ + H$_{2}$O$_{2}$ = 2Cl + 2H$_{2}$O + O$_{2}$$^{*}$\\\r
-\newline\r
-(III) O$_{2}$$^{*}$ + O$_{2}$ + h$\nu$ (lys)\\\r
-\newline\r
-\par\hspace{14mm}OH$^{-}$\\\r
-(IV) H$_{2}$O$_{2}$ = H$_{2}$O + 1/2O$_{2}$\\\r
-\newline\r
-Den basiske H$_{2}$O$_{2}$-løsningen spaltes etter likning IV.\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Klorgass er en meget giftig gass som kan gi alvorlige etseskader på\r
-lunger og slimhinner. Apparaturen må derfor holdes lukket helt\r
-til avtrekket. Konsentrert saltsyre, HCl er sterkt etsende.\\\r
-Den basiske \hyd -løsningen vil etter noen minutters henstand koke\r
-over like sikkert som amen i kirka. Denne væsken er etsende både på\r
-grunn av hydrogenperoksyden og NaOH. Den er dessuten kokvarm.\r
-Beskyttelsesbriller og hansker må brukes!\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{ll}\r
- \hyd (35$\%$) & Konsentrert saltsyre, HCl \\\r
- Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$ & Natriumhydroksyd, NaOH \\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Kjemikalier til forsøket - Kjemilumenescens med klorgass}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Klorgass/H$_{2}$O$_{2}$ lumeniscens}
+\label{Lumoklor} \index{Klorgass/H$_{2}$O$_{2}$ lumeniscens|textbf}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+(Reaksjon mellom hydrogenperoksyd og klor)\\
+Denne kjemilumenescensreaksjonen utmerker seg framfor
+Trautz-Schorigins reaksjon ved å sende ut et sterkere rødt lys, og
+at kjemikaliene er så alminnelige at de med letthet fås kjøpt på
+apotek. Det fascinerende ved dette forsøket er at en kan observere
+sterkt rødt-lysende bobler som beveger seg fra bunnen og opp i en
+hydrogenperoksyd løsning som er basisk. Forsøket gjør seg virkelig
+godt i et mørkt rom. Dette vil inspirere effektmakere.
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.56\textwidth]{h2o2cl2/2a.eps}
+\includegraphics[width=0.25\textwidth]{h2o2cl2/1a.eps}
+\caption{(t.v) Oppsettet til forsøket. (t.h.) Sterkt rødt-lysende bobler på vei opp fra bunnen av målesylinderen.}
+\label{roedlysundervann}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Klorgassen som skal bobles gjennom den basiske \hyd -løsningen, får
+vi ved å dryppe konsentrert saltsyre, HCl på
+kaliumpermanganat-krystaller KMnO$_{4}$.\\
+Dette gjøres i en apparatur som vist nedenfor. Apparaturen må
+konstrueres slik at ingen klorgass lekkasje skjer. Alle gummikorker
+og slanger må settes ordentlig på plass. Hele apparaturen må støttes
+opp med stativ og klemmer. Kolben hvor klorgasssen utvikles kan godt
+være en 250 ml sugekolbe. Når alt er klart for klorgass-utvikling,
+blandes 50 ml 6M NaOH-løsning (48 gram/200 ml vann) og 200 ml 30 -
+35$\%$ \hyd -løsning (apotekerer varen er
+suveren).\\
+Dette blandes i et høyt sylinder glass eller målesylinder på 500 ml.
+Det bør nevnes at både sugekolben og sylinderglaset bør være av
+pyrex da stor varmeutvikling skjer i begge. Den basiske \hyd
+-løsningen vil etter noen minutter begynne å bruse kraftig for til
+slutt koke over (spalting av H$_{2}$O$_{2}$ til O$_{2}$). Det er
+derfor en fordel å ha alt klart før en blander \hyd -løsningen.\\
+\newline
+Det er lurt å velge røret A (se figuren) av en større dimensjon enn
+ellers brukt i apparaturen, fordi trykket som oppstår ellers ville
+ha blåst korken som sørger for at systemet er lukket, til himmels.
+Det er verd å merke seg at systemet her er lukket, fordi en av rent
+pedagogiske hensyn, skal kunne slippe å gjøre forsøket i et
+uoversiktelig avtrekk. Klorgassen ledes da til nærmeste avtrekk
+eller vindu. Klorgassen kan også destrueres ved å boble den gjennom
+en basisk løsning (6M NaOH- samme som brukt
+tidligere).\\
+\newline
+Brukes ikke kork på sylinderglasset må forsøket utføres i
+avtrekk!!\\ Klorgassen får en best ved å dryppe saltsyren
+prosjonsvis ned på 10 - 15 gram KMnO$_{4}$. Til sammen brukes ca.
+100 ml saltsyre. Tilsettes saltsyren for lenge og i for store
+kvanta, oppstår det overtrykk og klorgass vil boble ut gjennom
+saltsyre-forlaget! Dette kan forårsake syresprut. Når en porsjon HCl
+er tilsatt lukkes kranen på forlaget raskt. Dette fortsetter helt
+til klorgass utviklingen går av seg selv. Nå kan sykkelpumpen
+benyttes. OBS! Med forlags-kranen lukket!!\\
+Ekstra store mengder klorgass vil på denne måten passere gjennom
+\hyd -løsningen og gi en praktfull, kraftfull rød lumenscens.
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{klorgass/b1.ps}
+\caption{Reaksjon mellom hydrogenperoksyd og klor}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Klorgassen dannes etter følgende likning I:\\
+\newline
+(I) 2KMnO$_{4}$ + 16HCl = 2MnCl$_{2}$ + 5Cl$_{2}$ + 8H$_{2}$O
++ 2KCl\\
+\newline
+MnO$_{2}$ kan brukes isteden for KMnO$_{4}$.\\
+\newline
+Lyset som stammer fra eksiterte oksygenmolekyler på samme måte som i
+Trautz-Schorigins reaksjon. For nærmere utdyping av teorien -
+les teorien i Trautz-Schorigins forsøk.\\
+\newline
+(II) Cl$_{2}$ + 2OH$^{-}$ + H$_{2}$O$_{2}$ = 2Cl + 2H$_{2}$O + O$_{2}$$^{*}$\\
+\newline
+(III) O$_{2}$$^{*}$ + O$_{2}$ + h$\nu$ (lys)\\
+\newline
+\par\hspace{14mm}OH$^{-}$\\
+(IV) H$_{2}$O$_{2}$ = H$_{2}$O + 1/2O$_{2}$\\
+\newline
+Den basiske H$_{2}$O$_{2}$-løsningen spaltes etter likning IV.
+\subsubsection{Forsiktig}
+Klorgass er en meget giftig gass som kan gi alvorlige etseskader på
+lunger og slimhinner. Apparaturen må derfor holdes lukket helt
+til avtrekket. Konsentrert saltsyre, HCl er sterkt etsende.\\
+Den basiske \hyd -løsningen vil etter noen minutters henstand koke
+over like sikkert som amen i kirka. Denne væsken er etsende både på
+grunn av hydrogenperoksyden og NaOH. Den er dessuten kokvarm.
+Beskyttelsesbriller og hansker må brukes!
+
+
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]
+\begin{tabular}{ll}
+ \hyd (35$\%$) & Konsentrert saltsyre, HCl \\
+ Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$ & Natriumhydroksyd, NaOH \\
+\end{tabular}
+ \caption{Kjemikalier til forsøket - Kjemilumenescens med klorgass}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
-\section{Dyrke fargerike krystaller i gele.}\r
-\label{Krystaller} \index{Dyrke fargerike krystaller i gele|textbf}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-\index{Silicagel} Over en\r
-periode på flere dager vil store krystaller med forskjellig form og\r
-farve vokse frem i 5 forskjellige reagensrør, fylt med silicagel.\r
-\newline \index{Eddiksyre, C$_{2}$H$_{3}$COOH}\index{Natriumsilikat}\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Reagensrør 1:}}\\\r
-Hell 15 ml av en 1M eddiksyre løsning i et 50 ml begerglass. Bruk\r
-hansker og tilsett 2 ml av en 1M blyacetat-løsning. Rør løsningen\r
-godt. Mens du rører løsningen kraftig, heller du forsiktig 15 ml av\r
-natriumsilikat- løsningen opp i begerglasset. Løsningen må blandes\r
-godt og røres hele tiden mens silikat-løsningen blir tilsatt, hvis\r
-et område av blandingen blir basisk - vil bly kunne utfelles. \\\r
-\newline\r
-Hell blandingen i et reagensrør og plasser reagensrøret i et stativ\r
-til blandingen går over til å bli en gele (dette kan ta fra 5 til 30\r
-minutter).\\ \index{Kaliumjodid} Når dette har skjedd, hell 2 ml med\r
-2M kaliumjodid- løsning på toppen\r
-av reagensrøret med geleen og kork igjen reagensrøret.\\\r
-Plasser reagensrøret der det kan observeres uforstyrret over en\r
-periode på flere dager.\\\r
-\newline \index{Blyjodid}\index{Blyacetat}\r
-Kompakte gule krystaller av blyjodid vil dannes og vokse fra toppen\r
-av reagensrøret mot bunnen.\\\r
-\newline\r
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Reagensrør 2:}}\\\r
-\newline\r
-Hell 15 ml av en 1M eddiksyre-løsning i et 50 ml begerglass. Tilsett\r
-2 ml av en 2M kaliumjodid- løsning og rør om med en glasstav. Mens\r
-du rører blandingen kraftig sammen, tilsettes forsiktig 15 ml av\r
-natriumsilikat- løsningen til blandingen i begerglasset.\\\r
-Hell blandingen i et reagensrør og plasser reagensrøret i et stativ.\r
-La stå til blandingen går over til å bli en gele (dette kan ta fra 5\r
-til 30\r
-minutter).\\\r
-\newline\r
-Bruk hansker og hell 2 ml av en 1M blyacetat- løsning oppå toppen av\r
-gelen i reagensrøret. Kork igjen reagensrøret og plasser det på et\r
-sted hvor du kan observere uforstyrret hva som skjer over en periode\r
-på flere\r
-dager.\\\r
-\newline\r
-Gule bregne-liknende krystaller av blyjodid vil dannes i gelen -\r
-starte på toppen og\r
-vokse nedover mot bunnen av reagensrøret.\\\r
-\newline\r
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Reagensrør 3:}}\\\r
-\newline\r
-Hell 15 ml av en 1M eddiksyre-løsning i et 50 ml begerglass. Tilsett\r
-2 ml av en 2M kaliumjodid- løsning og rør om med en glasstav. Mens\r
-du rører blandingen kraftig sammen, tilsettes forsiktig 15 ml av\r
-natriumsilikat- løsningen til blandingen i begerglasset.\\\r
-Hell blandingen i et reagensrør og plasser reagensrøret i et stativ.\r
-La stå til blandingen går over til å bli en gele (dette kan ta fra 5\r
-til 30 minutter).\\ \index{Kaliumjodid}\r
-\newline \index{Kvikksølv(II)nitrat}\r
-Bruk hansker og hell 2 ml av en 1M kvikksølv(II)nitrat- løsning opp\r
-på toppen av gelen og kork igjen reagensrøret og plasser det på et\r
-sted hvor du kan observere uforstyrret hva som skjer over en periode\r
-på flere\r
-dager.\\\r
-\newline \index{Kvikksølv(II)jodid}\r
-Skarpe oransje krystaller av kvikksølv(II)jodid vil dannes i gelen\r
-og vokse fra toppen og nedover mot bunnen av reagensrøret.\\\r
-\newline\r
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Reagensrør 4:}}\\\r
-\newline\r
-Hell 7.5 ml av en 1M eddiksyre- løsning og 7.5 ml med destillert\r
-vann i et 50 ml begerglass. Rør kraftig om mens du tilsetter\r
-forsiktig 15 ml av en natriumsilikat- løsning til begerglasset. Hell\r
-blandingen i et reagensrør og plasser reagensrøret i et stativ. La\r
-stå til blandingen går over til å bli en gele (dette kan ta fra 2\r
-til 10 minutter).\\\r
-\newline \index{Kvikksølv(II)klorid}\r
-Ha på hansker, hell 5 ml av en 0.2M kvikksølv(II)klorid- løsning på\r
-toppen av gelen i reagensrøret og kork igjen reagensrøret - plasser\r
-det på et sted hvor du kan observere uforstyrret hva som skjer over\r
-en periode på flere\r
-dager.\\\r
-\newline \index{Kvikksølv(II)oksiklorid}\r
-Krystaller med ulike former dannes av kvikksølv(II)oksiklorider i\r
-gelen og starter på toppen og sprer seg mot bunnen, mens det skjer\r
-en gradvis konvertering mellom de ulike krystallformene nedover i\r
-reagensrøret.\\\r
-\newline\r
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Reagensrør 5:}}\\\r
-\newline \index{Tartarsyre}\r
-Hell 15 ml av en 1.5M tartarsyre- løsning i et 50 ml begerglass.\r
-Mens du rører løsningen kraftig, tilsetter du forsiktig 15 ml av\r
-natriumsilikat- løsningen til begerglasset.\\\r
-\newline\r
-Hell blandingen i et reagensrør og plasser reagensrøret i et stativ.\r
-Sett en kork på reagensrøret. La stå til blandingen går over til å\r
-bli en gele (dette kan ta flere dager).\\\r
-\newline \index{Kobbersulfat}\index{Kaliumklorid}\index{Kaliumnitrat}\r
-Hell 2 ml av en 1M kobbersulfat- løsning, 2 ml av en 1M\r
-kaliumklorid- løsning og 2 ml av en 1M kaliumnitrat- løsning på\r
-toppen av gelen i reagensrøret og sett på korken.\\\r
-Plasser reagensrøret på et sted hvor du kan observere uforstyrret\r
-hva som skjer over en periode på flere dager.\\\r
-\newline \index{Kobber(II)tartrat}\r
-Med kobbersulfat får vi dannet mørke blå krystaller av ulike\r
-kobber(II)tartrater. Med kaliumklorid eller kaliumnitrat får vi\r
-dannet store klare krystaller av kaliumtartrater. Krystallene vil\r
-dannes på toppen og vokse nedover mot bunnen av reagensrøret.\r
-\index{Natriumortosilikat}\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Litt om silicagel:\\\r
-\newline\r
-Når SiO$_{2}$ smeltes med natriumkarbonat, avspaltes karbondioksid\r
-og det dannes et vannløselig glass. Forskjellige silikater kan\r
-framstilles, som for eksempel kan dannes natriumortosilikat,\r
-Na$_{4}$SiO$_{4}$:\r
-\begin{equation}\label{natriumortosilikat}\r
- SiO_{2} + 2Na_{2}CO_{3} = Na_{4}SiO_{4} + 2CO_{2}\r
-\end{equation}\r
-Da kiselsyren er en svak syre, er ortosilikationet en tilsvarende\r
-sterk base og hydrolyserer: \index{Kiselsyre}\r
-\begin{equation}\label{hydrolyse av natriumortosilikat}\r
- SiO_{4}^{4-} (aq) + 3H_{2}O = SiO(OH)_{3}^{-} (aq) + 3OH^{-} (aq)\r
-\end{equation}\r
-eller\r
-\begin{equation}\label{hydrolyse av natriumortosilikat2}\r
- SiO_{4}^{4-} (aq) + 2H_{2}O = SiO_{2}(OH)_{2}^{2-} (aq) + 2OH^{-} (aq)\r
-\end{equation}\r
-Ved tilsetning av syre til en løsning av silikationer dannes en gel\r
-som består av polymeriserte kiselsyremolekyler: \index{Tørkemiddel}\r
-\begin{figure}[h]\r
- \centering\r
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{krystallerigele/kiselpoly.eps}\r
-\caption{Polymeriserte kiselsyremolekyler.} \label{kiselpoly3}\r
-\end{figure}\r
-Geleen inneholder store mengder vann i hulrom i de polymeriserte\r
-kiselsyremolekylene. Når geleen varmes og dehydreres, trekker\r
-materialet seg sammen og blir hardt. Sluttproduktet blir kalt\r
-$"$silicagel$"$, selv om det ikke er en gel i ordets rette betydning.\\\r
-\newline\r
-Materialet har midlertid en overordentlig stor overflate og blir\r
-brukt som tørkemiddel eller som bærer av finfordlete\r
-katalysatorer.\\\r
-\noindent [utdrag fra Kofstad, Uorganisk kjemi, 205-206:1987]\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Kvikksølvdamp og en rekke kvikksølvforbindelser, særlig organiske\r
-forbindelser (f.eks. alkylforbindelser), er ekstremt giftige.\r
-HgCl$_{2}$ er ekstremt giftig, og virkningen består i at det\r
-koagulerer proteinet i levende celler. Forgiftningssymtomer er\r
-skjelving og psykiske forandringer. Sublimat rammer særlig nyrene og\r
-tykktarmen.\\\r
-Støv fra kvikksølvsalter er giftig og kan irritere huden og\r
-øynene.\\\r
-\newline\r
-Blyacetat er skadelig hvis en inntar saltet. En må også være\r
-forsiktig med støvet til blysaltene. Effekten av å bli utsatt for\r
-små mengder kan være kummulative, og forårsake at en mister\r
-appetitten og utvikler anemi.\\ Giftvirkningen av bly beror på at\r
-det er en inhibitor av enzymreaksjoner, og forstyrrer bl.a.\r
-biosyntesen av en jernholdig komponent som inngår i hemoglobin.\\\r
-\newline\r
-Konsentrert eddiksyre (iseddik) kan irritere huden, og dampene er\r
-skadelige\r
-for øynene og respirasjonssystemet.\\\r
-Natriumsilikat- løsninger kan være sterkt basiske og langvarig\r
-eksponering bør unngås.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 1:}}\\\r
-\newline\r
-\begin{itemize}\r
- \item 15 ml 1M eddiksyre, HC$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$ (lages ved å helle 57 ml\r
-av konsentrert eddiksyre (17.5M) opp i 600 ml destillert vann. Tynn\r
-deretter ut denne løsningen til 1.0 liter)\r
- \item 2 ml 1M blyacetat, Pb(C$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$)$_{2}$ (lages\r
- ved åløse 380 gram med Pb(C$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$)$_{2}$ $\cdot$\r
- 3H$_{2}$O i 600 ml destillert vann. Tynn løsningen deretter til\r
- 1.0 liter)\r
- \item 15 ml løsning av natriumsilikat, Na$_{2}$SiO$_{3}$, med en\r
- tetthet på ca. 1.06 g/ml (lages ved å løse 160 ml av en kommersiell\r
- 38$\%$ - 40$\%$ natriumsilikat- løsning til 1.0 liter med\r
- destillert vann og blande løsningen godt.\\ Alternativt kan\r
- løsningen lages ved å løse 244 gram med Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$\r
- 9H$_{2}$O (natrium metasilikat) i 600 ml destillert vann, for\r
- deretter å tynne ut til 1.0 liter).\r
- \item 2 ml 2M kaliumjodid, KI (lages ved å løse 332 gram med KI i\r
- 600 ml destillert vann og tynne løsningen til 1.0 liter).\r
-\end{itemize}\r
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 2:}}\\\r
-\newline\r
-Se kjemikalier for reagensrør 1.\\\r
-\newline\r
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 3:}}\\\r
-\newline\r
-\begin{itemize}\r
- \item 15 ml 1M eddiksyre, HC$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$ (lages ved å helle 57 ml\r
-av konsentrert eddiksyre (17.5M) opp i 600 ml destillert vann. Tynn\r
-deretter ut denne løsningen til 1.0 liter)\r
- \item 2 ml 2M kaliumjodid, KI (lages ved å løse 332 gram med KI i\r
- 600 ml destillert vann og tynne løsningen til 1.0 liter).\r
- \item 15 ml løsning av natriumsislikat, Na$_{2}$SiO$_{3}$, med en\r
- tetthet på ca. 1.06 g/ml (lages ved å løse 160 ml av en komersiell\r
- 38$\%$ - 40$\%$ natriumsilikat- løsning til 1.0 liter med\r
- destillert vann og blande løsningen godt.\\ Alternativt kan\r
- løsningen lages ved å løse 244 gram med Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$\r
- 9H$_{2}$O (natrium metasilikat) i 600 ml destillert vann, for\r
- deretter å tynne ut til 1.0 liter).\r
- \item 2 ml 1M kvikksølv(II)nitrat, Hg(NO$_{3}$)$_{2}$ (lages ved å løse 325\r
- gram Hg(NO$_{3}$)$_{2}$ i 600 ml destillert vann og tynne løsningen til 1.0\r
- liter)\r
-\end{itemize}\r
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 4:}}\\\r
-\newline\r
-\begin{itemize}\r
- \item 7.5 ml 1M eddiksyre, HC$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$ (lages ved å helle 57 ml\r
-av konsentrert eddiksyre (17.5M) opp i 600 ml destillert vann. Tynn\r
-deretter ut denne løsningen til 1.0 liter)\r
- \item 7.5 ml destillert vann\r
- \item 15 ml løsning av natriumsislikat, Na$_{2}$SiO$_{3}$, med en\r
- tetthet på ca. 1.06 g/ml (lages ved å løse 160 ml av en komersiell\r
- 38$\%$ - 40$\%$ natriumsilikat- løsning til 1.0 liter med\r
- destillert vann og blande løsningen godt.\\ Alternativt kan\r
- løsningen lages ved å løse 244 gram med Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$\r
- 9H$_{2}$O (natrium metasilikat) i 600 ml destillert vann, for\r
- deretter å tynne ut til 1.0 liter).\r
- \item 5 ml kvikksølv(II)klorid, HgCl$_{2}$ (lages ved å løse 50 gram\r
- HgCl$_{2}$ i 800 ml vann, for deretter å tynne denne løsningen til 1.0\r
- liter)\r
-\end{itemize}\r
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 5:}}\\\r
-\newline\r
-\begin{itemize}\r
- \item 15 ml 1.5M tartarsyre, H$_{2}$C$_{4}$H$_{4}$O$_{6}$ (lages ved å løse 225 gram\r
- med H$_{2}$C$_{4}$H$_{4}$O$_{6}$ i 600 ml destillert vann og tynne\r
- denne løsningen til 1.0 liter)\r
- \item 15 ml løsning av natriumsislikat, Na$_{2}$SiO$_{3}$, med en\r
- tetthet på ca. 1.06 g/ml (lages ved å løse 160 ml av en komersiell\r
- 38$\%$ - 40$\%$ natriumsilikat- løsning til 1.0 liter med\r
- destillert vann og blande løsningen godt.\\ Alternativt kan\r
- løsningen lages ved å løse 244 gram med Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$\r
- 9H$_{2}$O (natrium metasilikat) i 600 ml destillert vann, for\r
- deretter å tynne ut til 1.0 liter).\r
-\end{itemize}\r
-\textbf{2 ml av følgende løsninger:}\\\r
-\begin{itemize}\r
- \item 1M kobbersulfat- løsning, CuSO$_{4}$ (lages ved å løse 250 gram\r
- med CuSO$_{4}$ $\cdot$ 5H$_{2}$O i 600 ml destillert vann, for deretter å\r
- tynne løsningen til 1.0 liter)\r
- \item 1M kaliumklorid- løsning, KCl (lages ved å løse 75 gram med\r
- KCl i 600 ml destillert vann og tynne ut til 1.0 liter)\r
- \item 1M kaliumnitrat- løsning, KNO$_{3}$ (lages ved å løse 100 gram\r
- med KNO$_{3}$ i 600 ml destillert vann og tynne ut til 1.0 liter)\r
-\end{itemize}\r
-\newpage\r
-\textbf{Samt:}\\\r
-\newline\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{lll}\r
- 5 50 ml store begerglass & 5 reagensrør 15 mm X 200 mm & 5 korker \\\r
- 5 glasstaver & reagensrørstativ & hansker \\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Utstyr til forsøket - Dyrke fargerike krystaller i gele}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanse}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack]R.~K. Iler.\r
-\newblock The colloid chemistry of silica and silicates.\r
-\newblock {\em Cornell University Press: Ithaca, New York}, 1955.\r
- \item[\lbrack2\rbrack]H.~K. Henisch.\r
-\newblock {\em Crystal Growth in Gels}.\r
-\newblock Pennsylvania State University Press: University Park, Pennsylvania,\r
- 1970.\r
- \item[\lbrack3\rbrack]T.~W.~Zerda I.~Artaki, M.~Bradley and J.~Jones.\r
-\newblock {\em Journal of Phys. Chem.}, 89:4399, 1985.\r
- \item[\lbrack4\rbrack]Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~3.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1989.\r
-\newblock 401 pages \\ ISBN: 0-299-11950-5.\r
- \item[\lbrack5\rbrack]S.~L. Suib.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical education}, 62:81, 1985.\r
+\section{Dyrke fargerike krystaller i gele.}
+\label{Krystaller} \index{Dyrke fargerike krystaller i gele|textbf}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+\index{Silicagel} Over en
+periode på flere dager vil store krystaller med forskjellig form og
+farve vokse frem i 5 forskjellige reagensrør, fylt med silicagel.
+\newline \index{Eddiksyre, C$_{2}$H$_{3}$COOH}\index{Natriumsilikat}
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Reagensrør 1:}}\\
+Hell 15 ml av en 1M eddiksyre løsning i et 50 ml begerglass. Bruk
+hansker og tilsett 2 ml av en 1M blyacetat-løsning. Rør løsningen
+godt. Mens du rører løsningen kraftig, heller du forsiktig 15 ml av
+natriumsilikat- løsningen opp i begerglasset. Løsningen må blandes
+godt og røres hele tiden mens silikat-løsningen blir tilsatt, hvis
+et område av blandingen blir basisk - vil bly kunne utfelles. \\
+\newline
+Hell blandingen i et reagensrør og plasser reagensrøret i et stativ
+til blandingen går over til å bli en gele (dette kan ta fra 5 til 30
+minutter).\\ \index{Kaliumjodid} Når dette har skjedd, hell 2 ml med
+2M kaliumjodid- løsning på toppen
+av reagensrøret med geleen og kork igjen reagensrøret.\\
+Plasser reagensrøret der det kan observeres uforstyrret over en
+periode på flere dager.\\
+\newline \index{Blyjodid}\index{Blyacetat}
+Kompakte gule krystaller av blyjodid vil dannes og vokse fra toppen
+av reagensrøret mot bunnen.\\
+\newline
+\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Reagensrør 2:}}\\
+\newline
+Hell 15 ml av en 1M eddiksyre-løsning i et 50 ml begerglass. Tilsett
+2 ml av en 2M kaliumjodid- løsning og rør om med en glasstav. Mens
+du rører blandingen kraftig sammen, tilsettes forsiktig 15 ml av
+natriumsilikat- løsningen til blandingen i begerglasset.\\
+Hell blandingen i et reagensrør og plasser reagensrøret i et stativ.
+La stå til blandingen går over til å bli en gele (dette kan ta fra 5
+til 30
+minutter).\\
+\newline
+Bruk hansker og hell 2 ml av en 1M blyacetat- løsning oppå toppen av
+gelen i reagensrøret. Kork igjen reagensrøret og plasser det på et
+sted hvor du kan observere uforstyrret hva som skjer over en periode
+på flere
+dager.\\
+\newline
+Gule bregne-liknende krystaller av blyjodid vil dannes i gelen -
+starte på toppen og
+vokse nedover mot bunnen av reagensrøret.\\
+\newline
+\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Reagensrør 3:}}\\
+\newline
+Hell 15 ml av en 1M eddiksyre-løsning i et 50 ml begerglass. Tilsett
+2 ml av en 2M kaliumjodid- løsning og rør om med en glasstav. Mens
+du rører blandingen kraftig sammen, tilsettes forsiktig 15 ml av
+natriumsilikat- løsningen til blandingen i begerglasset.\\
+Hell blandingen i et reagensrør og plasser reagensrøret i et stativ.
+La stå til blandingen går over til å bli en gele (dette kan ta fra 5
+til 30 minutter).\\ \index{Kaliumjodid}
+\newline \index{Kvikksølv(II)nitrat}
+Bruk hansker og hell 2 ml av en 1M kvikksølv(II)nitrat- løsning opp
+på toppen av gelen og kork igjen reagensrøret og plasser det på et
+sted hvor du kan observere uforstyrret hva som skjer over en periode
+på flere
+dager.\\
+\newline \index{Kvikksølv(II)jodid}
+Skarpe oransje krystaller av kvikksølv(II)jodid vil dannes i gelen
+og vokse fra toppen og nedover mot bunnen av reagensrøret.\\
+\newline
+\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Reagensrør 4:}}\\
+\newline
+Hell 7.5 ml av en 1M eddiksyre- løsning og 7.5 ml med destillert
+vann i et 50 ml begerglass. Rør kraftig om mens du tilsetter
+forsiktig 15 ml av en natriumsilikat- løsning til begerglasset. Hell
+blandingen i et reagensrør og plasser reagensrøret i et stativ. La
+stå til blandingen går over til å bli en gele (dette kan ta fra 2
+til 10 minutter).\\
+\newline \index{Kvikksølv(II)klorid}
+Ha på hansker, hell 5 ml av en 0.2M kvikksølv(II)klorid- løsning på
+toppen av gelen i reagensrøret og kork igjen reagensrøret - plasser
+det på et sted hvor du kan observere uforstyrret hva som skjer over
+en periode på flere
+dager.\\
+\newline \index{Kvikksølv(II)oksiklorid}
+Krystaller med ulike former dannes av kvikksølv(II)oksiklorider i
+gelen og starter på toppen og sprer seg mot bunnen, mens det skjer
+en gradvis konvertering mellom de ulike krystallformene nedover i
+reagensrøret.\\
+\newline
+\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Reagensrør 5:}}\\
+\newline \index{Tartarsyre}
+Hell 15 ml av en 1.5M tartarsyre- løsning i et 50 ml begerglass.
+Mens du rører løsningen kraftig, tilsetter du forsiktig 15 ml av
+natriumsilikat- løsningen til begerglasset.\\
+\newline
+Hell blandingen i et reagensrør og plasser reagensrøret i et stativ.
+Sett en kork på reagensrøret. La stå til blandingen går over til å
+bli en gele (dette kan ta flere dager).\\
+\newline \index{Kobbersulfat}\index{Kaliumklorid}\index{Kaliumnitrat}
+Hell 2 ml av en 1M kobbersulfat- løsning, 2 ml av en 1M
+kaliumklorid- løsning og 2 ml av en 1M kaliumnitrat- løsning på
+toppen av gelen i reagensrøret og sett på korken.\\
+Plasser reagensrøret på et sted hvor du kan observere uforstyrret
+hva som skjer over en periode på flere dager.\\
+\newline \index{Kobber(II)tartrat}
+Med kobbersulfat får vi dannet mørke blå krystaller av ulike
+kobber(II)tartrater. Med kaliumklorid eller kaliumnitrat får vi
+dannet store klare krystaller av kaliumtartrater. Krystallene vil
+dannes på toppen og vokse nedover mot bunnen av reagensrøret.
+\index{Natriumortosilikat}
+
+\subsubsection{Teori}
+Litt om silicagel:\\
+\newline
+Når SiO$_{2}$ smeltes med natriumkarbonat, avspaltes karbondioksid
+og det dannes et vannløselig glass. Forskjellige silikater kan
+framstilles, som for eksempel kan dannes natriumortosilikat,
+Na$_{4}$SiO$_{4}$:
+\begin{equation}\label{natriumortosilikat}
+ SiO_{2} + 2Na_{2}CO_{3} = Na_{4}SiO_{4} + 2CO_{2}
+\end{equation}
+Da kiselsyren er en svak syre, er ortosilikationet en tilsvarende
+sterk base og hydrolyserer: \index{Kiselsyre}
+\begin{equation}\label{hydrolyse av natriumortosilikat}
+ SiO_{4}^{4-} (aq) + 3H_{2}O = SiO(OH)_{3}^{-} (aq) + 3OH^{-} (aq)
+\end{equation}
+eller
+\begin{equation}\label{hydrolyse av natriumortosilikat2}
+ SiO_{4}^{4-} (aq) + 2H_{2}O = SiO_{2}(OH)_{2}^{2-} (aq) + 2OH^{-} (aq)
+\end{equation}
+Ved tilsetning av syre til en løsning av silikationer dannes en gel
+som består av polymeriserte kiselsyremolekyler: \index{Tørkemiddel}
+\begin{figure}[h]
+ \centering
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{krystallerigele/kiselpoly.eps}
+\caption{Polymeriserte kiselsyremolekyler.} \label{kiselpoly3}
+\end{figure}
+Geleen inneholder store mengder vann i hulrom i de polymeriserte
+kiselsyremolekylene. Når geleen varmes og dehydreres, trekker
+materialet seg sammen og blir hardt. Sluttproduktet blir kalt
+$"$silicagel$"$, selv om det ikke er en gel i ordets rette betydning.\\
+\newline
+Materialet har midlertid en overordentlig stor overflate og blir
+brukt som tørkemiddel eller som bærer av finfordlete
+katalysatorer.\\
+\noindent [utdrag fra Kofstad, Uorganisk kjemi, 205-206:1987]
+
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Kvikksølvdamp og en rekke kvikksølvforbindelser, særlig organiske
+forbindelser (f.eks. alkylforbindelser), er ekstremt giftige.
+HgCl$_{2}$ er ekstremt giftig, og virkningen består i at det
+koagulerer proteinet i levende celler. Forgiftningssymtomer er
+skjelving og psykiske forandringer. Sublimat rammer særlig nyrene og
+tykktarmen.\\
+Støv fra kvikksølvsalter er giftig og kan irritere huden og
+øynene.\\
+\newline
+Blyacetat er skadelig hvis en inntar saltet. En må også være
+forsiktig med støvet til blysaltene. Effekten av å bli utsatt for
+små mengder kan være kummulative, og forårsake at en mister
+appetitten og utvikler anemi.\\ Giftvirkningen av bly beror på at
+det er en inhibitor av enzymreaksjoner, og forstyrrer bl.a.
+biosyntesen av en jernholdig komponent som inngår i hemoglobin.\\
+\newline
+Konsentrert eddiksyre (iseddik) kan irritere huden, og dampene er
+skadelige
+for øynene og respirasjonssystemet.\\
+Natriumsilikat- løsninger kan være sterkt basiske og langvarig
+eksponering bør unngås.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 1:}}\\
+\newline
+\begin{itemize}
+ \item 15 ml 1M eddiksyre, HC$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$ (lages ved å helle 57 ml
+av konsentrert eddiksyre (17.5M) opp i 600 ml destillert vann. Tynn
+deretter ut denne løsningen til 1.0 liter)
+ \item 2 ml 1M blyacetat, Pb(C$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$)$_{2}$ (lages
+ ved åløse 380 gram med Pb(C$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$)$_{2}$ $\cdot$
+ 3H$_{2}$O i 600 ml destillert vann. Tynn løsningen deretter til
+ 1.0 liter)
+ \item 15 ml løsning av natriumsilikat, Na$_{2}$SiO$_{3}$, med en
+ tetthet på ca. 1.06 g/ml (lages ved å løse 160 ml av en kommersiell
+ 38$\%$ - 40$\%$ natriumsilikat- løsning til 1.0 liter med
+ destillert vann og blande løsningen godt.\\ Alternativt kan
+ løsningen lages ved å løse 244 gram med Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$
+ 9H$_{2}$O (natrium metasilikat) i 600 ml destillert vann, for
+ deretter å tynne ut til 1.0 liter).
+ \item 2 ml 2M kaliumjodid, KI (lages ved å løse 332 gram med KI i
+ 600 ml destillert vann og tynne løsningen til 1.0 liter).
+\end{itemize}
+\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 2:}}\\
+\newline
+Se kjemikalier for reagensrør 1.\\
+\newline
+\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 3:}}\\
+\newline
+\begin{itemize}
+ \item 15 ml 1M eddiksyre, HC$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$ (lages ved å helle 57 ml
+av konsentrert eddiksyre (17.5M) opp i 600 ml destillert vann. Tynn
+deretter ut denne løsningen til 1.0 liter)
+ \item 2 ml 2M kaliumjodid, KI (lages ved å løse 332 gram med KI i
+ 600 ml destillert vann og tynne løsningen til 1.0 liter).
+ \item 15 ml løsning av natriumsislikat, Na$_{2}$SiO$_{3}$, med en
+ tetthet på ca. 1.06 g/ml (lages ved å løse 160 ml av en komersiell
+ 38$\%$ - 40$\%$ natriumsilikat- løsning til 1.0 liter med
+ destillert vann og blande løsningen godt.\\ Alternativt kan
+ løsningen lages ved å løse 244 gram med Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$
+ 9H$_{2}$O (natrium metasilikat) i 600 ml destillert vann, for
+ deretter å tynne ut til 1.0 liter).
+ \item 2 ml 1M kvikksølv(II)nitrat, Hg(NO$_{3}$)$_{2}$ (lages ved å løse 325
+ gram Hg(NO$_{3}$)$_{2}$ i 600 ml destillert vann og tynne løsningen til 1.0
+ liter)
+\end{itemize}
+\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 4:}}\\
+\newline
+\begin{itemize}
+ \item 7.5 ml 1M eddiksyre, HC$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$ (lages ved å helle 57 ml
+av konsentrert eddiksyre (17.5M) opp i 600 ml destillert vann. Tynn
+deretter ut denne løsningen til 1.0 liter)
+ \item 7.5 ml destillert vann
+ \item 15 ml løsning av natriumsislikat, Na$_{2}$SiO$_{3}$, med en
+ tetthet på ca. 1.06 g/ml (lages ved å løse 160 ml av en komersiell
+ 38$\%$ - 40$\%$ natriumsilikat- løsning til 1.0 liter med
+ destillert vann og blande løsningen godt.\\ Alternativt kan
+ løsningen lages ved å løse 244 gram med Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$
+ 9H$_{2}$O (natrium metasilikat) i 600 ml destillert vann, for
+ deretter å tynne ut til 1.0 liter).
+ \item 5 ml kvikksølv(II)klorid, HgCl$_{2}$ (lages ved å løse 50 gram
+ HgCl$_{2}$ i 800 ml vann, for deretter å tynne denne løsningen til 1.0
+ liter)
+\end{itemize}
+\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 5:}}\\
+\newline
+\begin{itemize}
+ \item 15 ml 1.5M tartarsyre, H$_{2}$C$_{4}$H$_{4}$O$_{6}$ (lages ved å løse 225 gram
+ med H$_{2}$C$_{4}$H$_{4}$O$_{6}$ i 600 ml destillert vann og tynne
+ denne løsningen til 1.0 liter)
+ \item 15 ml løsning av natriumsislikat, Na$_{2}$SiO$_{3}$, med en
+ tetthet på ca. 1.06 g/ml (lages ved å løse 160 ml av en komersiell
+ 38$\%$ - 40$\%$ natriumsilikat- løsning til 1.0 liter med
+ destillert vann og blande løsningen godt.\\ Alternativt kan
+ løsningen lages ved å løse 244 gram med Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$
+ 9H$_{2}$O (natrium metasilikat) i 600 ml destillert vann, for
+ deretter å tynne ut til 1.0 liter).
+\end{itemize}
+\textbf{2 ml av følgende løsninger:}\\
+\begin{itemize}
+ \item 1M kobbersulfat- løsning, CuSO$_{4}$ (lages ved å løse 250 gram
+ med CuSO$_{4}$ $\cdot$ 5H$_{2}$O i 600 ml destillert vann, for deretter å
+ tynne løsningen til 1.0 liter)
+ \item 1M kaliumklorid- løsning, KCl (lages ved å løse 75 gram med
+ KCl i 600 ml destillert vann og tynne ut til 1.0 liter)
+ \item 1M kaliumnitrat- løsning, KNO$_{3}$ (lages ved å løse 100 gram
+ med KNO$_{3}$ i 600 ml destillert vann og tynne ut til 1.0 liter)
+\end{itemize}
+\newpage
+\textbf{Samt:}\\
+\newline
+\begin{table}[h]
+\begin{tabular}{lll}
+ 5 50 ml store begerglass & 5 reagensrør 15 mm X 200 mm & 5 korker \\
+ 5 glasstaver & reagensrørstativ & hansker \\
+\end{tabular}
+ \caption{Utstyr til forsøket - Dyrke fargerike krystaller i gele}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanse}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack]R.~K. Iler.
+\newblock The colloid chemistry of silica and silicates.
+\newblock {\em Cornell University Press: Ithaca, New York}, 1955.
+ \item[\lbrack2\rbrack]H.~K. Henisch.
+\newblock {\em Crystal Growth in Gels}.
+\newblock Pennsylvania State University Press: University Park, Pennsylvania,
+ 1970.
+ \item[\lbrack3\rbrack]T.~W.~Zerda I.~Artaki, M.~Bradley and J.~Jones.
+\newblock {\em Journal of Phys. Chem.}, 89:4399, 1985.
+ \item[\lbrack4\rbrack]Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~3.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1989.
+\newblock 401 pages \\ ISBN: 0-299-11950-5.
+ \item[\lbrack5\rbrack]S.~L. Suib.
+\newblock {\em Journal of Chemical education}, 62:81, 1985.
\end{description}
\ No newline at end of file
-\section{Vi lager røde stjerneskudd}\r
-\label{Stjerneskudd2} \index{Vi lager røde stjerneskudd|textbf}\r
-\index{Stjerneskudd}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-I det forrige forsøket laget vi stjerneskudd, ved å først lage en $"$deig$"$ - som deretter ble delt og rullet ut over metalltråden. I dette\r
-forsøket skal vi lage en $"$seig$"$ løsning som vi dypper metalltråden nedi (omtrent som når vi støyper lys).\\\r
-\newline\r
-%Oppskriften holder til 3 store stjerneskudd.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{roed_stjerneskudd/roed.eps}\r
-\caption{Etter tørking brenner de røde stjerneskuddene kjempeflott.}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\begin{enumerate}\r
- \item Lag en 10$\%$ dextrin -løsning i vann.\r
- \item Bland sammen 150 gram kaliumklorat, 30 gram aluminium pulver, 1 gram kullpulver i et passende begerglass.\r
- \item Tilsett nok dextrin løsning til pulverblandingen slik at du får en tykk $"$suppeaktig$"$ konsistens på blandingen.\r
- \item Tilsett 250 gram strontiumnitrat til løsningen i punkt 3.\r
- \item Dypp en metalltråd nedi stjerneskudd-blandingen slik at blandingen fester seg til metalltråden - på samme måte som når du støyper stearinlys. Når du har fått dekket tråden med et passende lag - legges stjerneskuddet vekk slik at det får tørke.\r
- \item Stjerneskuddene bør få tørke til dagen etterpå.\r
-\end{enumerate}\r
-\index{Kaliumklorat}\index{Dextrin}\index{Strontiumnitrat}\r
-\r
-\r
-%\paragraph{Teori}\r
-\r
-\r
-\r
-%\paragraph{Forsiktig}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}\r
- 150 gram Kaliumklorat & 30 gram aluminium pulver & 1 gram kullpulver \\\r
- 250 gram strontiumnitrat & En 10$\%$ dextrin løsning i vann & metalltråd \\\r
- rørepinne av glass & 500 ml begerglass & målesylinder \\\r
- Vekt & & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier og utstyr til forsøket - Vi lager røde stjerneskudd}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Kilder}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] T.~Shimizu.\r
-\newblock {\em $"$Fireworks: The Art, Science and Technique$"$}.\r
-\newblock Pyrotechnica Publications, Austin, Texas, USA, 1981.\r
- \item[\lbrack2\rbrack]R.~Lancaster.\r
-\newblock {\em $"$Fireworks, Principles and Practice$"$}.\r
-\newblock Chemical publishing Co., Inc. New York, 1972.\r
- \item[\lbrack3\rbrack]H.~Ellern.\r
-\newblock {\em $"$Modern Pyrotechnics$"$}.\r
-\newblock Chemical Publishing Co., Inc. New York, 1961.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
+\section{Vi lager røde stjerneskudd}
+\label{Stjerneskudd2} \index{Vi lager røde stjerneskudd|textbf}
+\index{Stjerneskudd}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+I det forrige forsøket laget vi stjerneskudd, ved å først lage en $"$deig$"$ - som deretter ble delt og rullet ut over metalltråden. I dette
+forsøket skal vi lage en $"$seig$"$ løsning som vi dypper metalltråden nedi (omtrent som når vi støyper lys).\\
+\newline
+%Oppskriften holder til 3 store stjerneskudd.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{roed_stjerneskudd/roed.eps}
+\caption{Etter tørking brenner de røde stjerneskuddene kjempeflott.}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+\begin{enumerate}
+ \item Lag en 10$\%$ dextrin -løsning i vann.
+ \item Bland sammen 150 gram kaliumklorat, 30 gram aluminium pulver, 1 gram kullpulver i et passende begerglass.
+ \item Tilsett nok dextrin løsning til pulverblandingen slik at du får en tykk $"$suppeaktig$"$ konsistens på blandingen.
+ \item Tilsett 250 gram strontiumnitrat til løsningen i punkt 3.
+ \item Dypp en metalltråd nedi stjerneskudd-blandingen slik at blandingen fester seg til metalltråden - på samme måte som når du støyper stearinlys. Når du har fått dekket tråden med et passende lag - legges stjerneskuddet vekk slik at det får tørke.
+ \item Stjerneskuddene bør få tørke til dagen etterpå.
+\end{enumerate}
+\index{Kaliumklorat}\index{Dextrin}\index{Strontiumnitrat}
+
+
+%\paragraph{Teori}
+
+
+
+%\paragraph{Forsiktig}
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
+ 150 gram Kaliumklorat & 30 gram aluminium pulver & 1 gram kullpulver \\
+ 250 gram strontiumnitrat & En 10$\%$ dextrin løsning i vann & metalltråd \\
+ rørepinne av glass & 500 ml begerglass & målesylinder \\
+ Vekt & & \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier og utstyr til forsøket - Vi lager røde stjerneskudd}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Kilder}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] T.~Shimizu.
+\newblock {\em $"$Fireworks: The Art, Science and Technique$"$}.
+\newblock Pyrotechnica Publications, Austin, Texas, USA, 1981.
+ \item[\lbrack2\rbrack]R.~Lancaster.
+\newblock {\em $"$Fireworks, Principles and Practice$"$}.
+\newblock Chemical publishing Co., Inc. New York, 1972.
+ \item[\lbrack3\rbrack]H.~Ellern.
+\newblock {\em $"$Modern Pyrotechnics$"$}.
+\newblock Chemical Publishing Co., Inc. New York, 1961.
+\end{description}
+
+
-\section{Fraksjonert destillasjon av råolje}\r
-\label{Raolje} \index{Fraksjonert destillasjon av råolje|textbf}\r
-Tidsbruk: 60 minutter\\\r
-Utføres kun av lærer\\\r
-\newline\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Hell 75-100 ml råolje i destillasjonskolben. Finn nettovekta av\r
-oljen og slipp noen kokekuler nedi. Apparaturen koples sammen slik\r
-at den bare er åpen igjennom B (kolben A skal også koples på plass).\r
-Se figur \ref{des1}.\\\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{destillasjon/destillasjon1.ps}\r
-\caption{Destillasjonsoppsats med åpen bend} \label{des1}\r
-\end{figure}\r
-La vannet renne gjennom kjølekappa og start oppvarmingen - FORSIKTIG\r
-i begynnelsen. Gassen som blir skilt fra kan påvises ved at en lar\r
-den boble gjennom vann som vist på figur \ref{des2}.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{destillasjon/destillasjon2.ps}\r
-\caption{Oppsett for gassoppsamling} \label{des2}\r
-\end{figure}\r
-Mål temperaturen i kjølevannet. Hva kan en si om kokepunktet til de\r
-påviste gassene? Les også av temperaturen over\r
-destillasjonskolben.\\\r
-\newline\r
-Når en regner med at all luft er presset ut av apparaturen, tenner\r
-en gassen ved enden av det bøyde glassrøret. Brenn mest mulig av den\r
-gassen som blir utskilt.\\\r
-\newline\r
-Fyll et reagensrør med gass på vanlig måte ved å benytte apparaturen\r
-fra figur \ref{des2}. Det betyr at vi fyller reagensrøret med vann\r
-før vi samler opp gassen. Hold røret med åpningen opp og tenn på\r
-gassen. Vend glasset forsiktig mens gassen brenner slik at åpningen\r
-peker ned. Studer flammen. Hva viser dette om tyngden av\r
-gassblandingen sammenliknet med lufta?\\\r
-\newline\r
-Dersom ikke forsøket blir utført i avtrekk kan en bli kvitt avgasser\r
-ved å koble slangen fra B (figur \ref{des1}) til avtrekk eller til\r
-vindu.\\\r
-\newline\r
-Temperaturen over destillasjonskolben skal nå leses av kontinuerlig.\r
-Ta ut fraksjonene fra lett nafta til gassolje etter tabellen\r
-\ref{des3} på side \pageref{des3} (\textbf{NB!} Gå ikke lengre enn til 300$^{o}$C!!)\\\r
-For å få tilstrekkelig høy temperatur må destillasjonskolben\r
-isoleres med glassull (fra ca. 150$^{o}$C).\\\r
-\newline\r
-Kork igjen de fraskilte fraksjonene etter hvert slik at ikke unøding\r
-damp kommer ut i rommet. Elevene må naturligvis kunne få lukte på\r
-hver fraksjon. Vei hver fraksjon.\\\r
-\newline\r
-Ta etter tur noen få dråper av hver fraksjon i ei lita proselesskål,\r
-og registrer hvordan de ulike fraksjonene brenner.\r
-\subsubsection{Etterarbeid for elevene}\r
-Bruk leksikon:\r
-\begin{enumerate}\r
- \item Hva er bensin?\r
- \item Hva kommer fargene på bensin av?\r
- \item Hva er parafin?\r
- \item Hvilket kokepunktområde har dieselolje?\r
- \item Hvor skriver navnet nafta seg fra?\r
-\end{enumerate}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-\begin{table}[h]\begin{center}\r
-\begin{tabular}{l|l|l}\r
- \hline\r
- & Temperatur- & Vekta av \\\r
- & intervall & fraksjonen \\\r
- \hline\r
- Lett nafta & - 85$^{o}$C & \\\r
- Medium nafta & 85-145$^{o}$C & \\\r
- Tung nafta & 145-175$^{o}$C & \\\r
- Kerosin & 175-245$^{o}$C & regnes ut under \\\r
- Lett gassolje & 245-330$^{o}$C & destillasjonen \\\r
- tung gassolje & 330-380$^{o}$C & \\\r
- Rest & 380- $^{o}$C & \\\r
- \hline\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kokepunkt og vektprosent for fraksjoner i råolje}\r
-\label{des3}\end{center}\r
-\end{table}\r
-Råolje er en veske sammensatt av mange komponenter. Sammensetningen\r
-og utseende kan variere sterkt fra hvilken type råolje. Fargen kan\r
-variere fra svart til gyldenbrun, og råoljen kan være fra\r
-seigtflytende til lettflytende.\\\r
-\newline\r
-Oljen inneholder mange ulike hydrokarboner med ulike kokepunkt. Fra\r
-de tyngste komponentene med kokepunkt på 400 $^{o}$C eller mer, til\r
-de lettflyktige veskene som fordamper ved 20-30$^{o}$C.\\\r
-\newline\r
-I et destillasjonstårn skiller vi de komponentene med forskjellige\r
-kokepunkt fra hverandre.\\\r
-Disse komponentene blir da videreforedlet til propan, butan, bensin,\r
-parafin, dieselolje, smøreolje og fyringsolje.\\\r
-\newline\r
-\textbf{\emph{Raffinering}}\\\r
-\newline\r
-Vi kan dele raffinering av råolje i tre trinn. Det ene er\r
-destillasjonsprosessen, der man ved et kjempemessig\r
-destillasjonstårn deler opp råoljen i passende grupper eller\r
-fraksjoner. Det andre trinn er etterbehandling av en del fraksjoner.\r
-Denne etterbehandlinger kan være meget omfattende for f.eks.\r
-dieselolje og fyringsolje. Som det siste trinn blandes fraksjonene\r
-til ferdigprodukter. Prinsippet ved en destillasjon er å varme opp\r
-en væske til den koker, går over i dampform og deretter avkjøle\r
-dampen til man får tilbake væsken i den opprinnelige form. Dette\r
-benytter man seg av ved raffineringen. Råoljen er satt sammen av\r
-mange forskjellige væsker som fordamper ved ulike temperaturer. Ved\r
-raffinering får man derfor skilt oljen i grupper av væsker med samme\r
-kokepunkt-område. Råoljedestillasjon foregår kontinuerlig ved at\r
-olje som er varmet opp til en temperatur på 370-390 $^{o}$C ledes\r
-inn i bunnen av et høyt tårn. Tårnet kan være opp til 50 meter høyt\r
-og\r
-forsynt med et stort antall plattformer.\\\r
-\newline\r
- Hver plattformer er utstyrt med en rekke væskelåser og\r
-tilbakeløpsrør. Når den fordampede delen av råolje stiger oppover i\r
-tårnet, vil gassen etter hvert avkjøles og kondensere på\r
-plattformene og danne en væskestand der. Derved tvinges den\r
-etterfølgende gasstrømmen gjennom væskelåsene. Tilbakeløpsrørene\r
-sørger for at væsken ikke når opp til neste plattform der det er\r
-kondensert en annen fraksjon med annet kokepunktsområde.\\\r
-\newline\r
-Etter hvert som gassen bobler gjennom væsken vil en del av den\r
-kondensere. Hydrokarboner med lavere kokepunkt enn væsken på\r
-plattformen blir imidlertid til neste plattform. Noe av væsken vil\r
-også fordampe på nytt og følge med gasstrømmen oppover. Den\r
-kontinuerlige prosessen av kondensering og gjenfordamping resulterer\r
-med at det på hver plattform vil være en blanding (fraksjonen) av\r
-hydrokarboner med lavere kokepunkter enn på den underliggende\r
-plattform. Fra plattformene kan man så tappe ut de forskjellige\r
-fraksjoner. Fra toppen av tårnet strømmer lettflyktige\r
-petroleumsgasser ut, så som butan og propan.\\\r
-\newline\r
-\textbf{\emph{Krakking (cracking)}}\\\r
-\newline\r
- Det er stor forskjell på sammensetningen av den råolje som\r
-utvinnes,\r
- og behovet for de enkelte fraksjoner. Spesielt kan man se det på\r
- smøreolje, som utgjør ca. 20$\%$ av råoljen, men behovet utgjør bare\r
- ca. 3$\%$.For bensin og fyringsolje er forholdet det motsatte: De\r
- utgjør tilsammen omtrent halvparten av råoljen, men ca. 80 $\%$ av\r
- forbruket.\\\r
-\newline\r
-Ved krakking blir alkaner med lange kjeder (smøreoljer) omgjort til\r
-alkaner til korte kjeder (gass, fyringsoljer og bensin). Det skjer\r
-ved at en gassformig smøreoljefraksjon blir varmet opp til ca. 500\r
-$^{o}$C og ledes inn i en reaktortank med en fluidisert\r
-katalysatorfylling av aluminiumsilikat der den ønskede reaksjonen\r
-foregår. De lange kjedene med hydrokarboner blir brutt ned til\r
-kortere kjeder, som gass, bensin og fyringsolje består av.\\\r
-\newline\r
-Figur \ref{des5}. viser hvordan et anlegg for katalytisk krakking er\r
-bygd opp. Som råstoff benyttes høytkokende fraksjoner ofte fra\r
-vakuumdestillasjonen.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{destillasjon/destillasjon3.ps}\r
-\caption{Anlegg for katalytisk krakking} \label{des5}\r
-\end{figure}\r
-Råstoffet blir blandet med varm katalysator (1) .Noe olje fordamper\r
-og reaksjonen skjer i røret(2) og i reaktoren (3). Dampen forlater\r
-reaktoren(4) og går til en destillasjonskolonne (5) hvor de\r
-forskjellige stoffene blir separert i fraksjoner. Katalysatoren, som\r
-har blitt delvis inaktiv p.g.a. utskilt karbon går til en\r
-regenerator(6).I denne blir karbon brent av katalysatoroverflaten\r
-med tilført luft. Katalysatoren blir igjen aktiv (regenerert) og\r
-blir blandet med nytt råstoff.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Oljeprodukter er ildsfarlige. Bruk elektrisk varmemantel til\r
-oppvarming. Gå ikke over 300$^{o}$C på grunn av risikoen for termisk\r
-krakking. Bruk beskyttelsesskjerm mot klassen. Den som utfører\r
-destillasjonen skal bruke vernebriller.\\ \textbf{Unngå oljedamp i\r
-rommet!} Innånding av oljedamp kan være helseskadelig.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-Utstyret som er brukt, bør avsettes til dette forsøket. Så slipper\r
-du reingjøring etter bruk!\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Destillasjonsoppsats& varmemantel\\\r
-stativ til oppsatsen& labbjekk\\\r
-vekt & sliptermometer (helst til 400$^{o}$C)\\\r
-råolje & målekolbe (250 ml) \\\r
- Destillasjonskolbe 250 ml & glassull \\\r
-1 porselensskål & 5 erlenmeyer kolber med slip $^{m}$/propp \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Utstyr og kjemikalier til forsøket - Fraksjonert\r
-destillasjon av råolje}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Fraksjonert destillasjon av råolje}
+\label{Raolje} \index{Fraksjonert destillasjon av råolje|textbf}
+Tidsbruk: 60 minutter\\
+Utføres kun av lærer\\
+\newline
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Hell 75-100 ml råolje i destillasjonskolben. Finn nettovekta av
+oljen og slipp noen kokekuler nedi. Apparaturen koples sammen slik
+at den bare er åpen igjennom B (kolben A skal også koples på plass).
+Se figur \ref{des1}.\\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{destillasjon/destillasjon1.ps}
+\caption{Destillasjonsoppsats med åpen bend} \label{des1}
+\end{figure}
+La vannet renne gjennom kjølekappa og start oppvarmingen - FORSIKTIG
+i begynnelsen. Gassen som blir skilt fra kan påvises ved at en lar
+den boble gjennom vann som vist på figur \ref{des2}.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{destillasjon/destillasjon2.ps}
+\caption{Oppsett for gassoppsamling} \label{des2}
+\end{figure}
+Mål temperaturen i kjølevannet. Hva kan en si om kokepunktet til de
+påviste gassene? Les også av temperaturen over
+destillasjonskolben.\\
+\newline
+Når en regner med at all luft er presset ut av apparaturen, tenner
+en gassen ved enden av det bøyde glassrøret. Brenn mest mulig av den
+gassen som blir utskilt.\\
+\newline
+Fyll et reagensrør med gass på vanlig måte ved å benytte apparaturen
+fra figur \ref{des2}. Det betyr at vi fyller reagensrøret med vann
+før vi samler opp gassen. Hold røret med åpningen opp og tenn på
+gassen. Vend glasset forsiktig mens gassen brenner slik at åpningen
+peker ned. Studer flammen. Hva viser dette om tyngden av
+gassblandingen sammenliknet med lufta?\\
+\newline
+Dersom ikke forsøket blir utført i avtrekk kan en bli kvitt avgasser
+ved å koble slangen fra B (figur \ref{des1}) til avtrekk eller til
+vindu.\\
+\newline
+Temperaturen over destillasjonskolben skal nå leses av kontinuerlig.
+Ta ut fraksjonene fra lett nafta til gassolje etter tabellen
+\ref{des3} på side \pageref{des3} (\textbf{NB!} Gå ikke lengre enn til 300$^{o}$C!!)\\
+For å få tilstrekkelig høy temperatur må destillasjonskolben
+isoleres med glassull (fra ca. 150$^{o}$C).\\
+\newline
+Kork igjen de fraskilte fraksjonene etter hvert slik at ikke unøding
+damp kommer ut i rommet. Elevene må naturligvis kunne få lukte på
+hver fraksjon. Vei hver fraksjon.\\
+\newline
+Ta etter tur noen få dråper av hver fraksjon i ei lita proselesskål,
+og registrer hvordan de ulike fraksjonene brenner.
+\subsubsection{Etterarbeid for elevene}
+Bruk leksikon:
+\begin{enumerate}
+ \item Hva er bensin?
+ \item Hva kommer fargene på bensin av?
+ \item Hva er parafin?
+ \item Hvilket kokepunktområde har dieselolje?
+ \item Hvor skriver navnet nafta seg fra?
+\end{enumerate}
+
+
+\subsubsection{Teori}
+\begin{table}[h]\begin{center}
+\begin{tabular}{l|l|l}
+ \hline
+ & Temperatur- & Vekta av \\
+ & intervall & fraksjonen \\
+ \hline
+ Lett nafta & - 85$^{o}$C & \\
+ Medium nafta & 85-145$^{o}$C & \\
+ Tung nafta & 145-175$^{o}$C & \\
+ Kerosin & 175-245$^{o}$C & regnes ut under \\
+ Lett gassolje & 245-330$^{o}$C & destillasjonen \\
+ tung gassolje & 330-380$^{o}$C & \\
+ Rest & 380- $^{o}$C & \\
+ \hline
+\end{tabular}
+\caption{Kokepunkt og vektprosent for fraksjoner i råolje}
+\label{des3}\end{center}
+\end{table}
+Råolje er en veske sammensatt av mange komponenter. Sammensetningen
+og utseende kan variere sterkt fra hvilken type råolje. Fargen kan
+variere fra svart til gyldenbrun, og råoljen kan være fra
+seigtflytende til lettflytende.\\
+\newline
+Oljen inneholder mange ulike hydrokarboner med ulike kokepunkt. Fra
+de tyngste komponentene med kokepunkt på 400 $^{o}$C eller mer, til
+de lettflyktige veskene som fordamper ved 20-30$^{o}$C.\\
+\newline
+I et destillasjonstårn skiller vi de komponentene med forskjellige
+kokepunkt fra hverandre.\\
+Disse komponentene blir da videreforedlet til propan, butan, bensin,
+parafin, dieselolje, smøreolje og fyringsolje.\\
+\newline
+\textbf{\emph{Raffinering}}\\
+\newline
+Vi kan dele raffinering av råolje i tre trinn. Det ene er
+destillasjonsprosessen, der man ved et kjempemessig
+destillasjonstårn deler opp råoljen i passende grupper eller
+fraksjoner. Det andre trinn er etterbehandling av en del fraksjoner.
+Denne etterbehandlinger kan være meget omfattende for f.eks.
+dieselolje og fyringsolje. Som det siste trinn blandes fraksjonene
+til ferdigprodukter. Prinsippet ved en destillasjon er å varme opp
+en væske til den koker, går over i dampform og deretter avkjøle
+dampen til man får tilbake væsken i den opprinnelige form. Dette
+benytter man seg av ved raffineringen. Råoljen er satt sammen av
+mange forskjellige væsker som fordamper ved ulike temperaturer. Ved
+raffinering får man derfor skilt oljen i grupper av væsker med samme
+kokepunkt-område. Råoljedestillasjon foregår kontinuerlig ved at
+olje som er varmet opp til en temperatur på 370-390 $^{o}$C ledes
+inn i bunnen av et høyt tårn. Tårnet kan være opp til 50 meter høyt
+og
+forsynt med et stort antall plattformer.\\
+\newline
+ Hver plattformer er utstyrt med en rekke væskelåser og
+tilbakeløpsrør. Når den fordampede delen av råolje stiger oppover i
+tårnet, vil gassen etter hvert avkjøles og kondensere på
+plattformene og danne en væskestand der. Derved tvinges den
+etterfølgende gasstrømmen gjennom væskelåsene. Tilbakeløpsrørene
+sørger for at væsken ikke når opp til neste plattform der det er
+kondensert en annen fraksjon med annet kokepunktsområde.\\
+\newline
+Etter hvert som gassen bobler gjennom væsken vil en del av den
+kondensere. Hydrokarboner med lavere kokepunkt enn væsken på
+plattformen blir imidlertid til neste plattform. Noe av væsken vil
+også fordampe på nytt og følge med gasstrømmen oppover. Den
+kontinuerlige prosessen av kondensering og gjenfordamping resulterer
+med at det på hver plattform vil være en blanding (fraksjonen) av
+hydrokarboner med lavere kokepunkter enn på den underliggende
+plattform. Fra plattformene kan man så tappe ut de forskjellige
+fraksjoner. Fra toppen av tårnet strømmer lettflyktige
+petroleumsgasser ut, så som butan og propan.\\
+\newline
+\textbf{\emph{Krakking (cracking)}}\\
+\newline
+ Det er stor forskjell på sammensetningen av den råolje som
+utvinnes,
+ og behovet for de enkelte fraksjoner. Spesielt kan man se det på
+ smøreolje, som utgjør ca. 20$\%$ av råoljen, men behovet utgjør bare
+ ca. 3$\%$.For bensin og fyringsolje er forholdet det motsatte: De
+ utgjør tilsammen omtrent halvparten av råoljen, men ca. 80 $\%$ av
+ forbruket.\\
+\newline
+Ved krakking blir alkaner med lange kjeder (smøreoljer) omgjort til
+alkaner til korte kjeder (gass, fyringsoljer og bensin). Det skjer
+ved at en gassformig smøreoljefraksjon blir varmet opp til ca. 500
+$^{o}$C og ledes inn i en reaktortank med en fluidisert
+katalysatorfylling av aluminiumsilikat der den ønskede reaksjonen
+foregår. De lange kjedene med hydrokarboner blir brutt ned til
+kortere kjeder, som gass, bensin og fyringsolje består av.\\
+\newline
+Figur \ref{des5}. viser hvordan et anlegg for katalytisk krakking er
+bygd opp. Som råstoff benyttes høytkokende fraksjoner ofte fra
+vakuumdestillasjonen.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{destillasjon/destillasjon3.ps}
+\caption{Anlegg for katalytisk krakking} \label{des5}
+\end{figure}
+Råstoffet blir blandet med varm katalysator (1) .Noe olje fordamper
+og reaksjonen skjer i røret(2) og i reaktoren (3). Dampen forlater
+reaktoren(4) og går til en destillasjonskolonne (5) hvor de
+forskjellige stoffene blir separert i fraksjoner. Katalysatoren, som
+har blitt delvis inaktiv p.g.a. utskilt karbon går til en
+regenerator(6).I denne blir karbon brent av katalysatoroverflaten
+med tilført luft. Katalysatoren blir igjen aktiv (regenerert) og
+blir blandet med nytt råstoff.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Oljeprodukter er ildsfarlige. Bruk elektrisk varmemantel til
+oppvarming. Gå ikke over 300$^{o}$C på grunn av risikoen for termisk
+krakking. Bruk beskyttelsesskjerm mot klassen. Den som utfører
+destillasjonen skal bruke vernebriller.\\ \textbf{Unngå oljedamp i
+rommet!} Innånding av oljedamp kan være helseskadelig.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+Utstyret som er brukt, bør avsettes til dette forsøket. Så slipper
+du reingjøring etter bruk!
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Destillasjonsoppsats& varmemantel\\
+stativ til oppsatsen& labbjekk\\
+vekt & sliptermometer (helst til 400$^{o}$C)\\
+råolje & målekolbe (250 ml) \\
+ Destillasjonskolbe 250 ml & glassull \\
+1 porselensskål & 5 erlenmeyer kolber med slip $^{m}$/propp \\
+\end{tabular}
+\caption{Utstyr og kjemikalier til forsøket - Fraksjonert
+destillasjon av råolje}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+
+
+
+
+
+
-\section{Lage gass i klasserommet}\r
-\label{gass} \index{Lage gass i klasserommet|textbf}\r
-En rekke gasser kan enkelt lages i klasserommet med vanlige og lett tilgjengelige kjemikalier. Noen av disse gassene er tatt med og listet opp nedenfor. De fleste kan lages i store nok mengder, slik at de kan benyttes videre i andre øvelser. Giftige gasser må lages i avtrekksskap. Brennbare og eksplosive gasser må holdes unna flammer.\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsection{Oksygen (metode 1)}\r
-\index{Oksygen}\index{O$_{2}$}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsection{Oksygen (metode 2)}\r
-\index{Oksygen}\index{O$_{2}$}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsection{Hydrogen}\r
-\index{Hydrogen}\index{H$_{2}$}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsection{Klor}\r
-\index{Klor}\index{Cl$_{2}$}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsection{Karbondioksid}\r
-\index{Karbondioksid}\index{CO$_{2}$}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsection{Ammoniakk}\r
-\index{Ammoniakk}\index{NH$_{3}$}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsection{Hydrogenklorid}\r
-\index{Hydrogenklorid}\index{HCl}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsection{Nitrogenmonoksid}\r
-\index{Nitrogenmonoksid}\index{NO}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsection{Nitrogendioksid}\r
-\index{Nitrogendioksid}\index{NO$_{2}$}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsection{Svoveldioksid}\r
-\index{Svoveldioksid}\index{SO$_{2}$}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsection{Metan}\r
-\index{Metan}\index{CH$_{4}$}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Lage gass i klasserommet}
+\label{gass} \index{Lage gass i klasserommet|textbf}
+En rekke gasser kan enkelt lages i klasserommet med vanlige og lett tilgjengelige kjemikalier. Noen av disse gassene er tatt med og listet opp nedenfor. De fleste kan lages i store nok mengder, slik at de kan benyttes videre i andre øvelser. Giftige gasser må lages i avtrekksskap. Brennbare og eksplosive gasser må holdes unna flammer.
+
+
+
+
+
+\subsection{Oksygen (metode 1)}
+\index{Oksygen}\index{O$_{2}$}
+
+
+
+
+
+\subsection{Oksygen (metode 2)}
+\index{Oksygen}\index{O$_{2}$}
+
+
+
+
+
+\subsection{Hydrogen}
+\index{Hydrogen}\index{H$_{2}$}
+
+
+
+
+
+
+\subsection{Klor}
+\index{Klor}\index{Cl$_{2}$}
+
+
+
+
+
+\subsection{Karbondioksid}
+\index{Karbondioksid}\index{CO$_{2}$}
+
+
+
+
+
+\subsection{Ammoniakk}
+\index{Ammoniakk}\index{NH$_{3}$}
+
+
+
+
+
+\subsection{Hydrogenklorid}
+\index{Hydrogenklorid}\index{HCl}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+\subsection{Nitrogenmonoksid}
+\index{Nitrogenmonoksid}\index{NO}
+
+
+
+
+
+\subsection{Nitrogendioksid}
+\index{Nitrogendioksid}\index{NO$_{2}$}
+
+
+
+
+
+
+
+\subsection{Svoveldioksid}
+\index{Svoveldioksid}\index{SO$_{2}$}
+
+
+
+
+
+
+
+\subsection{Metan}
+\index{Metan}\index{CH$_{4}$}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Papirkromatografi og løvblader}\r
-\label{lovblad} \index{Papirkromatografi og løvblader|textbf}\r
-\index{Papirkromatografi}\r
-De fleste planter inneholder flere pigmentstoffer, så eksperimenter gjerne med løv fra flere typer trær for å se på flere stoffer i den store gruppen av pigmenter.\\\r
-Vanskelighetsgrad: Moderat\\\r
-Tidsbruk: \hspace{13mm} 2 - 3 timer\\\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Hvorfor skifter løvbladene farge om høsten?\\\r
-Vel, svaret på det er at når løvbladene er grønne, er dette fordi de inneholder en stor mengde klorofyll. Det er en så stor mengde klorofyll i bladene at det grønne visker ut de andre pigmentfargene. I bladene er det lyset som regulerer klorofyll produksjonen, slik at når høsten kommer og dagene blir kortere - minsker denne produksjonen og den grønne fargen begynner å forsvinne. I samme tidsrom vil en økende konsentrasjon av sukker forårsake en økt produksjon av pigmentet; anthocyanin.\\ Løvblader som hovedsaklig inneholder anthocyanin vil opptre røde.\index{Klorofyll}\index{Pigmenter}\index{Anthocyanin}\index{Karotenoider}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{host/host}\r
-\caption{Løv i ulike høstfarger} \label{host5}\r
-\end{figure} \\\r
-Karotenoider er en annen klasse av pigment som finnes i noen løvblader. Produksjonen av karotenoider er ikke avhengig av lys, så mengden forandrer seg ikke med kortere dager. Karotenoider kan være oransje, gule eller røde, men de fleste av disse pigmentene som er funnet i løvblader er gule. Løvblader med store mengder av både anthocyanider og karotenoider vil opptre med en oransje farge. Løvblader med karotenoider, men lite eller ingenting anthocyanider vil være gule.\\\r
-\newline \index{Pigment i løvblader}\r
-I de tilfellene hvor ingen av disse pigmentene er tilstede, vil andre plante kjemikalier påvirke bladets farge. Et eksempel på dette er tannin, som er ansvarlige for den brune fargen til Eike bladene. Noen trær og planter som rogn, villvin, osp, berberiss, rypebær og dvergbjørk får oransje og røde blad. Andre som bjørk og selje blir gule mens bøk og or ikke skifter farge i det hele tatt før bladene faller.\\\r
-\newline\r
-Temperaturen påvirker hastigheten til kjemiske reaksjoner. Men i all hovedsak er det tilgang på lys som avgjør fargene. Solfylte høstdager trengs for å få den klareste fargeprakten i høstskogen, siden anthocyaniner trenger lys. Overskyete dager vil gi mer gult og brunt i skogen.\index{Plantepigmenter}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\r
-\r
-\begin{enumerate}\r
- \item Ta 2-3 store løvblader (eller tilsvarende med små blader) og riv dem i småbiter. Plasser bitene i en 100 ml erlenmeyerkolbe med kork.\r
- \item Tilsett akkurat nok etanol slik at alkoholen dekker bladene.\r
- \item Lett på korken til erlenmeyerkolben og sett denne i et vannbad med varmt vann i ca. en halv time. Erstatt vannet i vannbadet etterhvert som vannet kjølner.\r
- \item Rist kolben med bladene med jevne mellomrom.\r
- \item Etanolen med bladene er $"$ferdig$"$ når alkoholen har tatt opp fargen fra bladene. Dess mørkere farge, desto klarere vil kromatogrammet bli.\r
- \item Klipp eller riv en rektangulær bit av et kaffe filterpapir for hver erlenmeyerkolbe.\r
- \item Plasser en filterbit nedi hver erlenmeyerkolbe, slik at filterbiten er nedi med den ene enden i alkoholen.\r
- \item Etterhvert om alkoholen fordamper, vil den dra med seg pigmentene oppover papiret, og separerer på den måten pigmentene etter deres størrelse (pigmentene med størst molekyl størrelse vil bevege seg kortest avstand)\r
- \item Etter ca. 30-90 minutter (eller inntil den ønskede separasjonen har funnet sted), fjernes filterpapiret. La papiret tørke!\r
- \item Klarer du å identifisere pigmentene som er tilstede? Påvirkes fargene av hvilken årstid løvbladene er plukket?\r
-\end{enumerate}\r
-\r
-\textbf{Tips:}\\\r
-\begin{enumerate}\r
- \item Prøv å bruke spinat blader \index{Etanol}\r
- \item Eksperimenter med andre typer papir\r
- \item Du kan bruke ulike alkoholer (metanol, etanol...)\r
- \item Hvis kromatogrammet er svakt, bruker du neste gang flere løvblader og/eller mindre biter for å få løst ut mer pigment\r
-\end{enumerate}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Etanol er svært brannfarlig. En bør heller ikke få i seg etanoldampen. Sørg for godt avtrekk, eller jobb i et avtrekksskap!\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Etanol & Løvblader \\\r
- 100 ml erlenmyerkolbe m/kork & kaffe filterpapir \\\r
- Saks & panne med varmt vann \\\r
- dråpeteller & \\\r
- & \\\r
- & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Utstyr og kjemikalier Papirkromatografi og løvblader}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Kilder}\r
+\section{Papirkromatografi og løvblader}
+\label{lovblad} \index{Papirkromatografi og løvblader|textbf}
+\index{Papirkromatografi}
+De fleste planter inneholder flere pigmentstoffer, så eksperimenter gjerne med løv fra flere typer trær for å se på flere stoffer i den store gruppen av pigmenter.\\
+Vanskelighetsgrad: Moderat\\
+Tidsbruk: \hspace{13mm} 2 - 3 timer\\
+
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Hvorfor skifter løvbladene farge om høsten?\\
+Vel, svaret på det er at når løvbladene er grønne, er dette fordi de inneholder en stor mengde klorofyll. Det er en så stor mengde klorofyll i bladene at det grønne visker ut de andre pigmentfargene. I bladene er det lyset som regulerer klorofyll produksjonen, slik at når høsten kommer og dagene blir kortere - minsker denne produksjonen og den grønne fargen begynner å forsvinne. I samme tidsrom vil en økende konsentrasjon av sukker forårsake en økt produksjon av pigmentet; anthocyanin.\\ Løvblader som hovedsaklig inneholder anthocyanin vil opptre røde.\index{Klorofyll}\index{Pigmenter}\index{Anthocyanin}\index{Karotenoider}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{host/host}
+\caption{Løv i ulike høstfarger} \label{host5}
+\end{figure} \\
+Karotenoider er en annen klasse av pigment som finnes i noen løvblader. Produksjonen av karotenoider er ikke avhengig av lys, så mengden forandrer seg ikke med kortere dager. Karotenoider kan være oransje, gule eller røde, men de fleste av disse pigmentene som er funnet i løvblader er gule. Løvblader med store mengder av både anthocyanider og karotenoider vil opptre med en oransje farge. Løvblader med karotenoider, men lite eller ingenting anthocyanider vil være gule.\\
+\newline \index{Pigment i løvblader}
+I de tilfellene hvor ingen av disse pigmentene er tilstede, vil andre plante kjemikalier påvirke bladets farge. Et eksempel på dette er tannin, som er ansvarlige for den brune fargen til Eike bladene. Noen trær og planter som rogn, villvin, osp, berberiss, rypebær og dvergbjørk får oransje og røde blad. Andre som bjørk og selje blir gule mens bøk og or ikke skifter farge i det hele tatt før bladene faller.\\
+\newline
+Temperaturen påvirker hastigheten til kjemiske reaksjoner. Men i all hovedsak er det tilgang på lys som avgjør fargene. Solfylte høstdager trengs for å få den klareste fargeprakten i høstskogen, siden anthocyaniner trenger lys. Overskyete dager vil gi mer gult og brunt i skogen.\index{Plantepigmenter}
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+
+
+\begin{enumerate}
+ \item Ta 2-3 store løvblader (eller tilsvarende med små blader) og riv dem i småbiter. Plasser bitene i en 100 ml erlenmeyerkolbe med kork.
+ \item Tilsett akkurat nok etanol slik at alkoholen dekker bladene.
+ \item Lett på korken til erlenmeyerkolben og sett denne i et vannbad med varmt vann i ca. en halv time. Erstatt vannet i vannbadet etterhvert som vannet kjølner.
+ \item Rist kolben med bladene med jevne mellomrom.
+ \item Etanolen med bladene er $"$ferdig$"$ når alkoholen har tatt opp fargen fra bladene. Dess mørkere farge, desto klarere vil kromatogrammet bli.
+ \item Klipp eller riv en rektangulær bit av et kaffe filterpapir for hver erlenmeyerkolbe.
+ \item Plasser en filterbit nedi hver erlenmeyerkolbe, slik at filterbiten er nedi med den ene enden i alkoholen.
+ \item Etterhvert om alkoholen fordamper, vil den dra med seg pigmentene oppover papiret, og separerer på den måten pigmentene etter deres størrelse (pigmentene med størst molekyl størrelse vil bevege seg kortest avstand)
+ \item Etter ca. 30-90 minutter (eller inntil den ønskede separasjonen har funnet sted), fjernes filterpapiret. La papiret tørke!
+ \item Klarer du å identifisere pigmentene som er tilstede? Påvirkes fargene av hvilken årstid løvbladene er plukket?
+\end{enumerate}
+
+\textbf{Tips:}\\
+\begin{enumerate}
+ \item Prøv å bruke spinat blader \index{Etanol}
+ \item Eksperimenter med andre typer papir
+ \item Du kan bruke ulike alkoholer (metanol, etanol...)
+ \item Hvis kromatogrammet er svakt, bruker du neste gang flere løvblader og/eller mindre biter for å få løst ut mer pigment
+\end{enumerate}
+
+
+
+
+\subsubsection{Teori}
+
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Etanol er svært brannfarlig. En bør heller ikke få i seg etanoldampen. Sørg for godt avtrekk, eller jobb i et avtrekksskap!
+
+
+\subsubsection{Utstyr}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Etanol & Løvblader \\
+ 100 ml erlenmyerkolbe m/kork & kaffe filterpapir \\
+ Saks & panne med varmt vann \\
+ dråpeteller & \\
+ & \\
+ & \\
+\end{tabular}
+\caption{Utstyr og kjemikalier Papirkromatografi og løvblader}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Kilder}
-\section{Trautz - Shorigin`s reaksjon}\r
-\label{Trautz} \index{Trautz - Shorigin`s reaksjon|textbf}\r
-(Oksidasjon av en basisk pyrogallol løsning)\\\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Denne reaksjonen må ha facinert Trautz og Schorigin første gang de\r
-iakttok den i 1905. Utseende av at nydlig rød-oransj lys kombinert\r
-med at reaksjons mekanismen i detalj ikke er kjent, gjør at denne\r
-reaksjonen får et mystisk alkymistisk preg. Spesielt når den\r
-utføres i et mørkt rom med mange forventningsfulle tilskuere. Om\r
-Trautz-Schorign kom på sporet av denne reaksjonen ved hjelp av\r
-gamle alkymistiske skrifter skal være usagt, men dog ikke umulig.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Reaksjonen kan enkelt utføres ved å blande de på forhånd lagede\r
-løsningene i nedenforstående rekkefølge og mengder i et 1000 ml\r
-begerglass.\\\r
-\newline\r
-40 ml 37$\%$ Formalin løsning\\\r
-40 ml 50$\%$ Kaliumkarbonat løsning\\\r
-40 ml 20$\%$ Pyrogallolløsning\\\r
-\newline\r
-Tilsett til slutt 200 ml 15$\%$ Hydrogenperoksidløsning. Å helle\r
-formalin-kaliumkarbonat-pyrogallol opp i hydrogenperoksid løsningen\r
-blir det samme.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{schorigin/bilde1}\r
-\caption{Oksidasjon av en basisk pyrogallol løsning}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\textbf{Pyrogallol løsningen} tilbredes ved å veie inn 20 gram\r
-stoff pr. liter vann, og den bør være nylaget da stoffet\r
-dekomponerer både av luftoksygenet og oksygenet som er løst i\r
-vann. Skal løsningen oppbevares en stund bør den bobles med\r
-nitrogengass dersom dette\r
-er tilgjengelig, og oppbevares tett tillukket på en mørk flaske.\\\r
-\newline\r
-\textbf{Kaliumkarbonat løsningen} lages ved å blande like\r
-vektdeler vann og fast kaliumkarbonat. Det er en fordel å varme\r
-opp denne løsningen\r
-til den blir klar og alt stoff er oppløst.\\\r
-\newline\r
-\textbf{Formalin løsningen} kan måles opp direkte da\r
-konsentrasjonen på\r
-formalinløsningen holder 37$\%$.\\\r
-\newline\r
-\textbf{Hydrogenperoksid løsningen} lages ved å blande like deler\r
-vann med konsentrert hydrogenperoksid (30$\%$). Når de første\r
-løsninene (ikke H$_{2}$O$_{2}$) er blandet får væsken en brun farge,\r
-og er\r
-da klar til å bli blandet med hydrogenperoksidløsninen.\\\r
-For å få maksimal effekt ut av forsøket så helles hydrogenperoksid\r
-løsningen sakte ned i 1000 ml begerglasset med de andre løsninene, i\r
-et fullstendig mørkt rom. Mementant under tilsetningen begynner\r
-løsningen å sende ut et rød-oransj lys. Hvis oppskriften følges nøye\r
-skal kjemilumescensen vare drøye 20 sekunder. Brukes for sterk\r
-hydrogenperoksid løsning vil hele blandingen bruse over og\r
-den blir varm.\\\r
-Skjer dette så vil lys utsendelsen ikke vare noe lenge. Tegn på at\r
-reaksjonen går som den skal er at løsninen bruser lenge og\r
-kontrollert og at væsken blir gul-grønn (svakt) og\r
-gjennomsiktig.\\\r
-NB! Reaksjonen må utføres i avtrekk eller godt ventillert rom. Det\r
-er foreskrevet såpass store mengder av stoffene med henblikk på at\r
-reaskjonen skal benyttes som et forelesningsforsøk.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Reaksjonsmekanismen for Trautz-Schorigin reaksjonen vites som sagt\r
-ikke i detalj, men en vet at det dreier seg om eksitasjon av\r
-oksygenmolekylet og at det er dette som gir lysutsendelsen. Se\r
-likning II.\\\r
-\newline\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{schorigin/bilde2}\r
-\caption{Reaksjonsmekanismen til Trautz-Schorigin reaksjonen}\r
-\end{figure}\r
-\r
-Som det går ut fra likning (I), fungerer formalin løsningen som\r
-katalysator, og at pyrogallolen blir tilbakedannet helt til alt\r
-går over til alifatiske karboksylsyrer som er den definitive\r
-sluttfasen. Når de eksiterte oksygenmolekylene somdannes i likning\r
-(I) faller tilbake til grunntilstand, så skjer dette under\r
-utsendelse av rød-orange lys. Som mellomprodukter har en funnet\r
-følgende stoffer.\\\r
-\newline\r
-Purorogallin (I)\\\r
-Purporogallin quinon (II)\\\r
-Tropolon anhydrid (III)\\\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{schorigin/bilde3}\r
-\caption{Mellomproduktene til Trautz-Schorigin reaksjonen}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Pyrogallol er giftig, og kan forårsake hudirritasjoner.\r
-Hydrogenperoksid er etsende. Ved for brå tilsettning ved utførelsen\r
-kan sprut forekomme! Konsentrert formalin er etsende og irriterer\r
-slimhinner. Bruk avtrekk under hele forsøket! Dersom avtrekk ikke\r
-finnes gjør gjerne forsøket i friluft eller i et meget godt\r
-ventillert rom.\r
-\index{Pyrogallol}\index{Formalin}\index{Hydrogenperoksid}\index{Kaliumkarbonat}\index{Pyrogallusyre}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\r
- \begin{tabular}{ll}\r
- Pyrogallol (pyrogallusyre) & Formalin (formaldehydløsning) \\\r
- Hydrogenperoksid (kons. 30$\%$) & Kaliumkarbonat (pottaske) \\\r
- \end{tabular}\r
- \caption{Kjemikalier til forsøket - Trautz-Schorigin}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
+\section{Trautz - Shorigin`s reaksjon}
+\label{Trautz} \index{Trautz - Shorigin`s reaksjon|textbf}
+(Oksidasjon av en basisk pyrogallol løsning)\\
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Denne reaksjonen må ha facinert Trautz og Schorigin første gang de
+iakttok den i 1905. Utseende av at nydlig rød-oransj lys kombinert
+med at reaksjons mekanismen i detalj ikke er kjent, gjør at denne
+reaksjonen får et mystisk alkymistisk preg. Spesielt når den
+utføres i et mørkt rom med mange forventningsfulle tilskuere. Om
+Trautz-Schorign kom på sporet av denne reaksjonen ved hjelp av
+gamle alkymistiske skrifter skal være usagt, men dog ikke umulig.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Reaksjonen kan enkelt utføres ved å blande de på forhånd lagede
+løsningene i nedenforstående rekkefølge og mengder i et 1000 ml
+begerglass.\\
+\newline
+40 ml 37$\%$ Formalin løsning\\
+40 ml 50$\%$ Kaliumkarbonat løsning\\
+40 ml 20$\%$ Pyrogallolløsning\\
+\newline
+Tilsett til slutt 200 ml 15$\%$ Hydrogenperoksidløsning. Å helle
+formalin-kaliumkarbonat-pyrogallol opp i hydrogenperoksid løsningen
+blir det samme.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{schorigin/bilde1}
+\caption{Oksidasjon av en basisk pyrogallol løsning}
+\end{figure}
+
+\textbf{Pyrogallol løsningen} tilbredes ved å veie inn 20 gram
+stoff pr. liter vann, og den bør være nylaget da stoffet
+dekomponerer både av luftoksygenet og oksygenet som er løst i
+vann. Skal løsningen oppbevares en stund bør den bobles med
+nitrogengass dersom dette
+er tilgjengelig, og oppbevares tett tillukket på en mørk flaske.\\
+\newline
+\textbf{Kaliumkarbonat løsningen} lages ved å blande like
+vektdeler vann og fast kaliumkarbonat. Det er en fordel å varme
+opp denne løsningen
+til den blir klar og alt stoff er oppløst.\\
+\newline
+\textbf{Formalin løsningen} kan måles opp direkte da
+konsentrasjonen på
+formalinløsningen holder 37$\%$.\\
+\newline
+\textbf{Hydrogenperoksid løsningen} lages ved å blande like deler
+vann med konsentrert hydrogenperoksid (30$\%$). Når de første
+løsninene (ikke H$_{2}$O$_{2}$) er blandet får væsken en brun farge,
+og er
+da klar til å bli blandet med hydrogenperoksidløsninen.\\
+For å få maksimal effekt ut av forsøket så helles hydrogenperoksid
+løsningen sakte ned i 1000 ml begerglasset med de andre løsninene, i
+et fullstendig mørkt rom. Mementant under tilsetningen begynner
+løsningen å sende ut et rød-oransj lys. Hvis oppskriften følges nøye
+skal kjemilumescensen vare drøye 20 sekunder. Brukes for sterk
+hydrogenperoksid løsning vil hele blandingen bruse over og
+den blir varm.\\
+Skjer dette så vil lys utsendelsen ikke vare noe lenge. Tegn på at
+reaksjonen går som den skal er at løsninen bruser lenge og
+kontrollert og at væsken blir gul-grønn (svakt) og
+gjennomsiktig.\\
+NB! Reaksjonen må utføres i avtrekk eller godt ventillert rom. Det
+er foreskrevet såpass store mengder av stoffene med henblikk på at
+reaskjonen skal benyttes som et forelesningsforsøk.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Reaksjonsmekanismen for Trautz-Schorigin reaksjonen vites som sagt
+ikke i detalj, men en vet at det dreier seg om eksitasjon av
+oksygenmolekylet og at det er dette som gir lysutsendelsen. Se
+likning II.\\
+\newline
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{schorigin/bilde2}
+\caption{Reaksjonsmekanismen til Trautz-Schorigin reaksjonen}
+\end{figure}
+
+Som det går ut fra likning (I), fungerer formalin løsningen som
+katalysator, og at pyrogallolen blir tilbakedannet helt til alt
+går over til alifatiske karboksylsyrer som er den definitive
+sluttfasen. Når de eksiterte oksygenmolekylene somdannes i likning
+(I) faller tilbake til grunntilstand, så skjer dette under
+utsendelse av rød-orange lys. Som mellomprodukter har en funnet
+følgende stoffer.\\
+\newline
+Purorogallin (I)\\
+Purporogallin quinon (II)\\
+Tropolon anhydrid (III)\\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{schorigin/bilde3}
+\caption{Mellomproduktene til Trautz-Schorigin reaksjonen}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Pyrogallol er giftig, og kan forårsake hudirritasjoner.
+Hydrogenperoksid er etsende. Ved for brå tilsettning ved utførelsen
+kan sprut forekomme! Konsentrert formalin er etsende og irriterer
+slimhinner. Bruk avtrekk under hele forsøket! Dersom avtrekk ikke
+finnes gjør gjerne forsøket i friluft eller i et meget godt
+ventillert rom.
+\index{Pyrogallol}\index{Formalin}\index{Hydrogenperoksid}\index{Kaliumkarbonat}\index{Pyrogallusyre}
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]
+ \begin{tabular}{ll}
+ Pyrogallol (pyrogallusyre) & Formalin (formaldehydløsning) \\
+ Hydrogenperoksid (kons. 30$\%$) & Kaliumkarbonat (pottaske) \\
+ \end{tabular}
+ \caption{Kjemikalier til forsøket - Trautz-Schorigin}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
\end{description}
\ No newline at end of file
-\section{Vi bygger en solcelle}\r
-\label{solcelle} \index{Vi bygger en solcelle|textbf}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\r
-\r
+\section{Vi bygger en solcelle}
+\label{solcelle} \index{Vi bygger en solcelle|textbf}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+
+
+
+\subsubsection{Teori}
+
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+
+
-\section{Fotokjemisk reaksjon mellom hydrogen og klor}\r
-\label{fotokjemisk} \index{Fotokjemisk reaksjon mellom H$_{2}$ og Cl$_{2}$|textbf}\r
-\index{Produsere klorgass}\index{Produsere\r
-hydrogengass}\index{Fotokjemisk}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Et reagensrør med kork, fylt med en\r
-blanding av hydrogen- og klorgass settes fast på\r
-et stativ (se fig. \ref{fotokjemisk1}). Lys fra en projektor rettes mot reagensrøret.\\\r
-Et høyt smell høres og korken blir skutt ut fra reagensrøret.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{fotokjemisk/projektorlys.eps}\r
-\caption{Oppsett for den fotokjemiske reaskjonen mellom H$_{2}$ og\r
-Cl$_{2}$ }\label{fotokjemisk1}\r
-\end{figure}\r
-\noindent\r
-Fyll et 1000 ml begerglass halvfullt med vann og plasser\r
-det i et avtrekkskap. Ta et reagensrør og legg et lag med\r
-gjennomsiktig tape på røret. Deretter fylles reagensrøret med\r
-vann.\\ Hold forran åpningen med tommelen og nus røret mens det\r
-settes ned i begerglasset og under vannlinjen. Fest reagensrøret på\r
-et stativ\r
-slik at det står av seg selv (se fig. \ref{fotokjemisk2})\\\r
-\newline\r
-Sett opp utstyret som trengs for å produsere klorgass og fyll\r
-deretter opp halvparten av reagensrøret med klorgass. Deretter\r
-fylles resten av reagensrøret med hydrogengass. \\\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{fotokjemisk/hydklorprod.eps}\r
-\caption{Oppsett for å produsere hydrogengass og klorgass.\r
-}\label{fotokjemisk2}\r
-\end{figure} \\\r
-\newline\r
-Sett på en kork på reagensrøret (under vann) og plasser reagensrøret\r
-på et stativ i 45$^{\circ}$ vinkel (se fig. \ref{fotokjemisk1}).\\\r
-Utfør demonstrasjonen innen 5 minutter etter klargjøringen av\r
-reagensrøret. \\\r
-\textcolor[rgb]{0.98,0.00,0.00}{\textbf{Forsiktig! Rett reagensrøret\r
-vekk fra tilskuere og gjenstander som kan knuses!}} \\\r
-\newline\r
-Fra en avstand på ca. 1 meter, rettes lysstrålen fra en projektor\r
-mot reagensrøret som er festet på stativet.\\ Et sekund eller to\r
-senere kommer et høyt smell og korken blir skutt ut av røret med\r
-stor kraft.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Standard dannelses energi, $\Delta$H$^{\circ}$$_{f}$, til HCl i\r
-gassform er -537 KJ/mol [2]\\ Den fotokjemiske reaksjonen mellom\r
-hydrogen og klorin er en kjedereaksjon [2]\r
-\r
-\begin{equation}\label{re1}\r
- Cl_{2} + h\nu \longrightarrow 2Cl^{\textbf{.}}\r
-\end{equation}\r
-\begin{equation}\label{re2}\r
- Cl^{\textbf{.}} + H_{2} \longrightarrow HCl + H^{\textbf{.}}\r
-\end{equation}\r
-\begin{equation}\label{re3}\r
- H^{\textbf{.}} + Cl_{2} \longrightarrow HCl + Cl^{\textbf{.}}\r
-\end{equation}\r
-\begin{equation}\label{re4}\r
- H^{\textbf{.}} + O_{2} \longrightarrow HO_{2}\r
-\end{equation}\r
-\begin{equation}\label{re5}\r
- Cl^{\textbf{.}} + O_{2} \longrightarrow ClO_{2}\r
-\end{equation}\\\r
-\newline\r
-Reaksjon \ref{re1}, initiativ steget til kjernereaksjonen,\r
-involverer absorbsjon av lys til et klor molekyl og genererer 2\r
-kloratomer. Reaksjon \ref{re2} og \ref{re3} er stegene som sørger\r
-for forplanting av reaskjonen. Reaksjonene \ref{re4} og \ref{re5}\r
-illustrerer hvordan oksygengassen opptrer som en inhibitor. \\\r
-I nærvær av 1$\%$ O$_{2}$, blir kjedelengden redusert fra omtrent\r
-10$^{6}$ til\r
-ca. 10$^{3}$.\\\r
-Kjede-termineringssteg er komplekse og tar i tillegg for seg\r
-kollisjoner av radikaler med glassveggene i reagensrøret.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Klorgass er giftig og irriterer øynene og slimhinnene ved kontakt.\r
-Ved innånding kan gassen føre til alvorlige lungeskader. \\\r
-Klorgass er et sterkt oksidasjonsmiddel.\\\r
-Hydrogengass er svært brennbar og danner en eksplosiv blanding med\r
-oksygengass og klorgass.\\\r
-Det er viktig å sette opp en sikkerhetsskjerm mellom tilskuerene og\r
-forsøksoppsettet i tilfelle reagensrøret knuses.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{lll}\r
- projektor & 1000 ml begerglass & reagensrør \\\r
- 250 ml erlenmeyerkolbe & granulert sink & saltsyre \\\r
- klorin & gummislange & vinklet glassrør \\\r
- kork til reagensrøret & stativ med klemme & kork med gjennomføring til e-kolben \\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Kjemikalier til forsøket - Fotokjemisk reaksjon mellom hydrogen og klor}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack]H.~N. Alyea and L.~G. Hornbeck.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, A84(44), 1967.\r
- \item[\lbrack2\rbrack]F.G.R. Gimblett.\r
-\newblock {\em Introduction to the Kinetics of Chemical Chain Reactions}.\r
-\newblock Number 13-19. McGrawHill: London, 1970.\r
-\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Fotokjemisk reaksjon mellom hydrogen og klor}
+\label{fotokjemisk} \index{Fotokjemisk reaksjon mellom H$_{2}$ og Cl$_{2}$|textbf}
+\index{Produsere klorgass}\index{Produsere
+hydrogengass}\index{Fotokjemisk}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Et reagensrør med kork, fylt med en
+blanding av hydrogen- og klorgass settes fast på
+et stativ (se fig. \ref{fotokjemisk1}). Lys fra en projektor rettes mot reagensrøret.\\
+Et høyt smell høres og korken blir skutt ut fra reagensrøret.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{fotokjemisk/projektorlys.eps}
+\caption{Oppsett for den fotokjemiske reaskjonen mellom H$_{2}$ og
+Cl$_{2}$ }\label{fotokjemisk1}
+\end{figure}
+\noindent
+Fyll et 1000 ml begerglass halvfullt med vann og plasser
+det i et avtrekkskap. Ta et reagensrør og legg et lag med
+gjennomsiktig tape på røret. Deretter fylles reagensrøret med
+vann.\\ Hold forran åpningen med tommelen og nus røret mens det
+settes ned i begerglasset og under vannlinjen. Fest reagensrøret på
+et stativ
+slik at det står av seg selv (se fig. \ref{fotokjemisk2})\\
+\newline
+Sett opp utstyret som trengs for å produsere klorgass og fyll
+deretter opp halvparten av reagensrøret med klorgass. Deretter
+fylles resten av reagensrøret med hydrogengass. \\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{fotokjemisk/hydklorprod.eps}
+\caption{Oppsett for å produsere hydrogengass og klorgass.
+}\label{fotokjemisk2}
+\end{figure} \\
+\newline
+Sett på en kork på reagensrøret (under vann) og plasser reagensrøret
+på et stativ i 45$^{\circ}$ vinkel (se fig. \ref{fotokjemisk1}).\\
+Utfør demonstrasjonen innen 5 minutter etter klargjøringen av
+reagensrøret. \\
+\textcolor[rgb]{0.98,0.00,0.00}{\textbf{Forsiktig! Rett reagensrøret
+vekk fra tilskuere og gjenstander som kan knuses!}} \\
+\newline
+Fra en avstand på ca. 1 meter, rettes lysstrålen fra en projektor
+mot reagensrøret som er festet på stativet.\\ Et sekund eller to
+senere kommer et høyt smell og korken blir skutt ut av røret med
+stor kraft.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Standard dannelses energi, $\Delta$H$^{\circ}$$_{f}$, til HCl i
+gassform er -537 KJ/mol [2]\\ Den fotokjemiske reaksjonen mellom
+hydrogen og klorin er en kjedereaksjon [2]
+
+\begin{equation}\label{re1}
+ Cl_{2} + h\nu \longrightarrow 2Cl^{\textbf{.}}
+\end{equation}
+\begin{equation}\label{re2}
+ Cl^{\textbf{.}} + H_{2} \longrightarrow HCl + H^{\textbf{.}}
+\end{equation}
+\begin{equation}\label{re3}
+ H^{\textbf{.}} + Cl_{2} \longrightarrow HCl + Cl^{\textbf{.}}
+\end{equation}
+\begin{equation}\label{re4}
+ H^{\textbf{.}} + O_{2} \longrightarrow HO_{2}
+\end{equation}
+\begin{equation}\label{re5}
+ Cl^{\textbf{.}} + O_{2} \longrightarrow ClO_{2}
+\end{equation}\\
+\newline
+Reaksjon \ref{re1}, initiativ steget til kjernereaksjonen,
+involverer absorbsjon av lys til et klor molekyl og genererer 2
+kloratomer. Reaksjon \ref{re2} og \ref{re3} er stegene som sørger
+for forplanting av reaskjonen. Reaksjonene \ref{re4} og \ref{re5}
+illustrerer hvordan oksygengassen opptrer som en inhibitor. \\
+I nærvær av 1$\%$ O$_{2}$, blir kjedelengden redusert fra omtrent
+10$^{6}$ til
+ca. 10$^{3}$.\\
+Kjede-termineringssteg er komplekse og tar i tillegg for seg
+kollisjoner av radikaler med glassveggene i reagensrøret.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Klorgass er giftig og irriterer øynene og slimhinnene ved kontakt.
+Ved innånding kan gassen føre til alvorlige lungeskader. \\
+Klorgass er et sterkt oksidasjonsmiddel.\\
+Hydrogengass er svært brennbar og danner en eksplosiv blanding med
+oksygengass og klorgass.\\
+Det er viktig å sette opp en sikkerhetsskjerm mellom tilskuerene og
+forsøksoppsettet i tilfelle reagensrøret knuses.
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]
+\begin{tabular}{lll}
+ projektor & 1000 ml begerglass & reagensrør \\
+ 250 ml erlenmeyerkolbe & granulert sink & saltsyre \\
+ klorin & gummislange & vinklet glassrør \\
+ kork til reagensrøret & stativ med klemme & kork med gjennomføring til e-kolben \\
+\end{tabular}
+ \caption{Kjemikalier til forsøket - Fotokjemisk reaksjon mellom hydrogen og klor}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack]H.~N. Alyea and L.~G. Hornbeck.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, A84(44), 1967.
+ \item[\lbrack2\rbrack]F.G.R. Gimblett.
+\newblock {\em Introduction to the Kinetics of Chemical Chain Reactions}.
+\newblock Number 13-19. McGrawHill: London, 1970.
+
+\end{description}
+
+
+
+
+
-\section{Kaldt lys (lumenescens)}\r
-\label{kaldtlys} (Oksidasjon av 3-aminoftalhydrazid i aprotisk løsnings middel) \index{Kaldt lys (lumenescens)|textbf}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Denne luminol reaksjonen er til forskjell fra den forrige \vref{lumeniscens}, ganske\r
-langvarig, 12 timer. Intensiteten på lysutsendelsen er dog ikke så\r
-stor som i det forrige luminol forsøket. Dette har sin grunn i at det\r
-er luft-oksygenet som brukes som oksidasjonsmiddel, og ingen\r
-katalysator benyttes. \\ Hele reaksjonen foregår altså ikke i et så\r
-sterkt oksiderende miljø som i det foregående forsøket. Dette er et\r
-greit og morsomt forsøk å utføre, da fargen på det utsendte lyset\r
-fra løsningen kan variere nesten i alle regnbuens farger.\\ En annen\r
-fordel er at gassutviklingen ved reaksjonen er så liten at løsningen\r
-uten fare kan sendes rundt til tilskuerene i en lukket flaske.\\\r
-Forsøket gjør seg best i et helt mørkt rom.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\begin{description}\r
- \item[Løsning A:] 0.2 gram luminol (3-aminoftalydrazid) det\r
- vil si ca. to store spatelspisser løses i 200 ml\r
- dimetylsulfoksid (DMSO). Til denne blandingen kan det så\r
- tilsettes en liten spatelspiss med fluorescerende fargestoff,\r
- som vil gi forskjellige farger.\\\r
- Fluorescein gir gult lys.\\\r
- Eosin gir rosa lys.\\\r
- Erytrosin gir orange lys.\\\r
- Bengalsk rose gir orange lys.\r
-\end{description}\r
-Det kan her være en fordel å dele løsningen i fire deler. En\r
-løsning for hver farge. Hver løsning kan for eksempel helles i\r
-hvert sitt 50 ml begerglass. Løsning A har en forholdsvis god\r
-holdbarhet ved lagring, når den blir oppbevart på en mørk\r
-tillukket flaske.\r
-\begin{description}\r
- \item[Løsning B:] Er ganske enkelt en 2 M natriumhydroksid\r
- løsning (kan lages ved å løse opp 8 gram NaOH -perler pr. 100\r
- ml vann).\r
-\end{description}\r
-Ved prosjonsvis små tilsetninger av løsning B til løsning A, får\r
-en et praktfult lys i et mørkt rom. Det utsendte lyset er blått,\r
-dersom ikke noe fluorescerende fargestoff er tilsatt løsningen.\r
-Løsning B tilsettes til lyset når et maksimum i styrke. Ved\r
-demonstrasjon er det en fordel å ha løsning A og B ferdig blandet\r
-hver for seg på flasker.\\\r
-Lyset kan vare opptil et halvt døgn.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.50\textwidth]{lumo/lumo1.ps}\r
-\caption{Oksidasjon av 3-aminoftalhydrazid i aprotisk\r
-løsningsmiddel}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Det er antatt at reaksjonen går etter følgende likning (I):\\\r
-\newline\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.80\textwidth]{lumo/lumo2.ps}\r
-\caption{Reaksjonsmekanismen til oksidasjonen 1}\r
-\end{figure}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.80\textwidth]{lumo/lumo3.ps}\r
-\caption{Reaksjonsmekanismen til oksidasjonen 2}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.80\textwidth]{lumo/lumo4.ps}\r
-\caption{Reaksjonsmekanismen til oksidasjonen 3}\r
-\end{figure}\r
-\newpage\r
-Luminolen blir altså her oksidert av luft-oksygen i det aprotiske\r
-løsningsmiddelet dimetylsulfoksid. For at lys skal bli resultatet av\r
-oksidasjons prosessen må denne foregå i basisk miljø. Som det går\r
-fram av likningene så frambringer oksidasjonen aminoftalsyrens\r
-dianion i eksitert tilstand.\\\r
-Enklere sagt så dannes dette ionet i en høyere energitilstand. For\r
-å kvitte seg med denne energien skjer det i form av lys som er en\r
-form for energi. Se likning II. Fenomenet kalles kjmi-lumenescens\r
-og fascinerer de fleste.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-En bør unngå å puste inn dampene til dimetylsulfoksid.\r
-\subsubsection{Destruksjon}\r
-Løsningen kan etter bruk enkelt fortynnes med vann og helles ned i\r
-vasken under spyling med vann.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Tips}\r
-Når all luminolen er oksidert og ikke mere lys sendes ut, kan den\r
-samme løsningen benyttes ved å tilsette mere luminol. Den\r
-ferdigreagerte luminol-løsningen har holdbarhet til en viss grad.\r
-Minker lys intensiteten på løsningen kan en øke denne igjen ved å\r
-åpne korken på flasken en stund, skru igjen og ryst kraftig.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Luminol (3-aminoftalhydrazid) & \\\r
- Natriumhydroksid, NaOH & Dimetylsuloksid \\\r
- Fluorescin, Na-salt & Eosin \\\r
- Erytrosin & Bengalsk rose \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Kaldt lys (lumenescens)}\r
-\end{table}\r
-\index{Luminol (3-aminoftalhydrazid)} \index{Dimetylsuloksid}\r
-\index{Fluorescin, Na-salt}\index{Erytrosin}\r
-\index{Eosin}\index{Erytrosin}\index{Bengalsk rose}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Kaldt lys (lumenescens)}
+\label{kaldtlys} (Oksidasjon av 3-aminoftalhydrazid i aprotisk løsnings middel) \index{Kaldt lys (lumenescens)|textbf}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Denne luminol reaksjonen er til forskjell fra den forrige \vref{lumeniscens}, ganske
+langvarig, 12 timer. Intensiteten på lysutsendelsen er dog ikke så
+stor som i det forrige luminol forsøket. Dette har sin grunn i at det
+er luft-oksygenet som brukes som oksidasjonsmiddel, og ingen
+katalysator benyttes. \\ Hele reaksjonen foregår altså ikke i et så
+sterkt oksiderende miljø som i det foregående forsøket. Dette er et
+greit og morsomt forsøk å utføre, da fargen på det utsendte lyset
+fra løsningen kan variere nesten i alle regnbuens farger.\\ En annen
+fordel er at gassutviklingen ved reaksjonen er så liten at løsningen
+uten fare kan sendes rundt til tilskuerene i en lukket flaske.\\
+Forsøket gjør seg best i et helt mørkt rom.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+\begin{description}
+ \item[Løsning A:] 0.2 gram luminol (3-aminoftalydrazid) det
+ vil si ca. to store spatelspisser løses i 200 ml
+ dimetylsulfoksid (DMSO). Til denne blandingen kan det så
+ tilsettes en liten spatelspiss med fluorescerende fargestoff,
+ som vil gi forskjellige farger.\\
+ Fluorescein gir gult lys.\\
+ Eosin gir rosa lys.\\
+ Erytrosin gir orange lys.\\
+ Bengalsk rose gir orange lys.
+\end{description}
+Det kan her være en fordel å dele løsningen i fire deler. En
+løsning for hver farge. Hver løsning kan for eksempel helles i
+hvert sitt 50 ml begerglass. Løsning A har en forholdsvis god
+holdbarhet ved lagring, når den blir oppbevart på en mørk
+tillukket flaske.
+\begin{description}
+ \item[Løsning B:] Er ganske enkelt en 2 M natriumhydroksid
+ løsning (kan lages ved å løse opp 8 gram NaOH -perler pr. 100
+ ml vann).
+\end{description}
+Ved prosjonsvis små tilsetninger av løsning B til løsning A, får
+en et praktfult lys i et mørkt rom. Det utsendte lyset er blått,
+dersom ikke noe fluorescerende fargestoff er tilsatt løsningen.
+Løsning B tilsettes til lyset når et maksimum i styrke. Ved
+demonstrasjon er det en fordel å ha løsning A og B ferdig blandet
+hver for seg på flasker.\\
+Lyset kan vare opptil et halvt døgn.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.50\textwidth]{lumo/lumo1.ps}
+\caption{Oksidasjon av 3-aminoftalhydrazid i aprotisk
+løsningsmiddel}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Det er antatt at reaksjonen går etter følgende likning (I):\\
+\newline
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.80\textwidth]{lumo/lumo2.ps}
+\caption{Reaksjonsmekanismen til oksidasjonen 1}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.80\textwidth]{lumo/lumo3.ps}
+\caption{Reaksjonsmekanismen til oksidasjonen 2}
+\end{figure}
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.80\textwidth]{lumo/lumo4.ps}
+\caption{Reaksjonsmekanismen til oksidasjonen 3}
+\end{figure}
+\newpage
+Luminolen blir altså her oksidert av luft-oksygen i det aprotiske
+løsningsmiddelet dimetylsulfoksid. For at lys skal bli resultatet av
+oksidasjons prosessen må denne foregå i basisk miljø. Som det går
+fram av likningene så frambringer oksidasjonen aminoftalsyrens
+dianion i eksitert tilstand.\\
+Enklere sagt så dannes dette ionet i en høyere energitilstand. For
+å kvitte seg med denne energien skjer det i form av lys som er en
+form for energi. Se likning II. Fenomenet kalles kjmi-lumenescens
+og fascinerer de fleste.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+En bør unngå å puste inn dampene til dimetylsulfoksid.
+\subsubsection{Destruksjon}
+Løsningen kan etter bruk enkelt fortynnes med vann og helles ned i
+vasken under spyling med vann.
+
+
+\subsubsection{Tips}
+Når all luminolen er oksidert og ikke mere lys sendes ut, kan den
+samme løsningen benyttes ved å tilsette mere luminol. Den
+ferdigreagerte luminol-løsningen har holdbarhet til en viss grad.
+Minker lys intensiteten på løsningen kan en øke denne igjen ved å
+åpne korken på flasken en stund, skru igjen og ryst kraftig.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Luminol (3-aminoftalhydrazid) & \\
+ Natriumhydroksid, NaOH & Dimetylsuloksid \\
+ Fluorescin, Na-salt & Eosin \\
+ Erytrosin & Bengalsk rose \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Kaldt lys (lumenescens)}
+\end{table}
+\index{Luminol (3-aminoftalhydrazid)} \index{Dimetylsuloksid}
+\index{Fluorescin, Na-salt}\index{Erytrosin}
+\index{Eosin}\index{Erytrosin}\index{Bengalsk rose}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Jodklokke (pulserende)}\r
-\label{Jodklokke} \index{Jodklokke (pulserende)|textbf}\r
-(Oscillerende reaksjon mellom kaliumiodat og hydrogenperoksid)\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-I dette forsøket vil det merkeligste skje at en løsning vil skifte\r
-mellom blåfarge og klar, med nesten like tidsintervaller. Ingen har\r
-ennå helt greid å forklare dette fenomenet, da reaksjonene skjer i\r
-en tilstand langt fra likevekt. Reaksjonen foregår i ca. 10 - 15\r
-minutter.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.80\textwidth]{jodklokke/mod_bilde1.ps}\r
-\caption{Utstyrsoppsettet for klokkereaksjonen}\r
-\end{figure}\r
-\index{Kaliumiodat} \index{KIO$_{3}$} \index{Hydrogenperoksid}\r
-\index{Oscillerende reaksjoner} \index{\sv}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Det er generelt viktig ved klokkereaksjoner at alt glassutstyr er\r
-rent! Lag 3 forskjellige løsninger slik:\\\r
-\newline\r
-\r
-\begin{description}\r
- \item[Løsning A] Løs 21,4 gram kaliumiodat KIO$_{3}$ (bør\r
- finknuses) + 2,3 ml konsentrert \sv i 500 ml destillert vann.\r
- Tilsett svovelsyren forsiktig for å unngå syresprut.\r
- \item[Løsning B] Løs 10,4 gram malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ og 2,5\r
- gram mangansulfat MnSO$_{4}$ H$_{2}$O i 500 ml destillert\r
- vann.\r
- \item[Løsning C] 50 ml 35$\%$ hydrogenperoksid H$_{2}$O$_{2}$.\r
-\end{description}\r
-\r
-\begin{description}\r
- \item[Løsning D] Lag også en stivelses løsning ved å koke opp\r
- 150 ml destillert vann og tilsett 1 gram stivelse. Stivelsen\r
- løses bare i kokende vann. Potetmel kan benyttes.\r
-\end{description}\r
-I et 500 ml begerglass som helst står på et rørverk, blander en\r
-følgende:\\\r
-\newline\r
-170 ml løsning A + 125 ml løsning B + 125 ml løsning D og til\r
-slutt 30 ml løsning C.\\\r
-\newline\r
-Reaksjonen starter å skifte farge (oscillere) etter ca. 1/2\r
-minutt. Fargeskifte skjer fortere ved høyere temperatur, og mer\r
-langsomt hvis løsningene fortynnes med destillert vann, altså når\r
-konsentrasjonene avtar.\\\r
-Når reaksjonen slutter å gå, kan den startes igjen ved å tilsette\r
-mer H$_{2}$O$_{2}$ og \sv (20 ml H$_{2}$O$_{2}$ og 5 ml \sv).\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-For fullstendig forklaring av reaksjonen henvises det til forsøket\r
-med gul pulserende klokke. Reaksjonen kan enkelt beskrives som en\r
-periodisk veksling mellom hastighetene til to reakskjoner.\\\r
-\newline\r
-\begin{description}\r
- \item[(I)] 2IO$_{3}$$^{-}$ + 5H$_{2}$O$_{2}$ + 2H$^{+}$ = I$_{2}$ + 5O$_{2}$ + 6H$_{2}$O\r
- \item[(II)] I$_{2}$ + stivelse = Blå-svart kompleks\r
- \item[(III)] I$_{2}$ + 11H$_{2}$O$_{2}$ = 2IO$_{3}$$^{-}$ + 2H$^{+}$ + 10H$_{2}$O\r
-\end{description}\r
-I reaksjonen (I) reduseres jodat til fritt jod. Fritt jod danner et\r
-blått kompleks med stivelse. Deretter oksideres jod til jodat med\r
-hydrogenperoksid. Jodkomplekset ødelegges og løsningen blir\r
-fargeløs igjen.\\\r
-\newline\r
-Legg merke til at hydrogenperoksid virker som oksidasjonsmiddel i\r
-reaksjon (I) og som et redusksjonsmiddel i reaskjon (II).\\\r
-\newline\r
-Halvreaksjoner:\r
-\begin{description}\r
- \item[Red.middel] H$_{2}$O$_{2}$ = O$_{2}$ + 2H$^{+}$ + 2e$^{-}$\r
- \item[Oks.middel] H$_{2}$O$_{2}$ + 2H$^{+}$ + 2e$^{-}$ = 2H$_{2}$O\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Tips}\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.80\textwidth]{jodklokke/mod_bilde2.ps}\r
-\caption{Manganionenes katalyserende virkning}\r
-\end{figure}\r
-\r
-Fyll et kar (begerglass) med en vannløsning av Zalo (vaskemiddel) +\r
-hydrogenperoksid. Det skjer ingen reaksjon. Tilsett så noen korn\r
-MnSO$_{4}$, og en voldsom utvikling av bobler observeres. Tenn på\r
-boblene med ei glødende treflis som påviser O$_{2}$ utvikling. Dette\r
-skulle godt vise manganionenes katalyserende virkning.\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Hydrogenperoksid H$_{2}$O$_{2}$ eretsende, og kan eksplodere hvis\r
-det blandes med konsentrerte løsninger av for eksempel mangansulfat.\r
-Konsentrert \sv er etsende og reagerer kraftig med vann.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Hydrogenperoksid H$_{2}$O$_{2}$ & Ap. \\\r
- Konsentrert \sv & Ap. \\\r
- Malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ & \\\r
- Mangansulfat MnSO$_{4}$ $\bullet$ H$_{2}$O & \\\r
- Kaliumiodat KIO$_{3}$ & \\\r
- Stivelse (potetmel) & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket med Jodklokke}\r
-\end{table}\r
-\r
-\index{Malonsyre} \index{CH$_{2}$(COOH)$_{2}$} \index{Mangansulfat}\r
-\index{MnSO$_{4}$ $\bullet$ H$_{2}$O} \index{Kaliumiodat}\r
-\index{KIO$_{3}$} \index{Stivelse} \index{Hydrogenperoksid}\r
-\index{H$_{2}$O$_{2}$}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Jodklokke (pulserende)}
+\label{Jodklokke} \index{Jodklokke (pulserende)|textbf}
+(Oscillerende reaksjon mellom kaliumiodat og hydrogenperoksid)
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+I dette forsøket vil det merkeligste skje at en løsning vil skifte
+mellom blåfarge og klar, med nesten like tidsintervaller. Ingen har
+ennå helt greid å forklare dette fenomenet, da reaksjonene skjer i
+en tilstand langt fra likevekt. Reaksjonen foregår i ca. 10 - 15
+minutter.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.80\textwidth]{jodklokke/mod_bilde1.ps}
+\caption{Utstyrsoppsettet for klokkereaksjonen}
+\end{figure}
+\index{Kaliumiodat} \index{KIO$_{3}$} \index{Hydrogenperoksid}
+\index{Oscillerende reaksjoner} \index{\sv}
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Det er generelt viktig ved klokkereaksjoner at alt glassutstyr er
+rent! Lag 3 forskjellige løsninger slik:\\
+\newline
+
+\begin{description}
+ \item[Løsning A] Løs 21,4 gram kaliumiodat KIO$_{3}$ (bør
+ finknuses) + 2,3 ml konsentrert \sv i 500 ml destillert vann.
+ Tilsett svovelsyren forsiktig for å unngå syresprut.
+ \item[Løsning B] Løs 10,4 gram malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ og 2,5
+ gram mangansulfat MnSO$_{4}$ H$_{2}$O i 500 ml destillert
+ vann.
+ \item[Løsning C] 50 ml 35$\%$ hydrogenperoksid H$_{2}$O$_{2}$.
+\end{description}
+
+\begin{description}
+ \item[Løsning D] Lag også en stivelses løsning ved å koke opp
+ 150 ml destillert vann og tilsett 1 gram stivelse. Stivelsen
+ løses bare i kokende vann. Potetmel kan benyttes.
+\end{description}
+I et 500 ml begerglass som helst står på et rørverk, blander en
+følgende:\\
+\newline
+170 ml løsning A + 125 ml løsning B + 125 ml løsning D og til
+slutt 30 ml løsning C.\\
+\newline
+Reaksjonen starter å skifte farge (oscillere) etter ca. 1/2
+minutt. Fargeskifte skjer fortere ved høyere temperatur, og mer
+langsomt hvis løsningene fortynnes med destillert vann, altså når
+konsentrasjonene avtar.\\
+Når reaksjonen slutter å gå, kan den startes igjen ved å tilsette
+mer H$_{2}$O$_{2}$ og \sv (20 ml H$_{2}$O$_{2}$ og 5 ml \sv).
+
+
+
+
+
+\subsubsection{Teori}
+For fullstendig forklaring av reaksjonen henvises det til forsøket
+med gul pulserende klokke. Reaksjonen kan enkelt beskrives som en
+periodisk veksling mellom hastighetene til to reakskjoner.\\
+\newline
+\begin{description}
+ \item[(I)] 2IO$_{3}$$^{-}$ + 5H$_{2}$O$_{2}$ + 2H$^{+}$ = I$_{2}$ + 5O$_{2}$ + 6H$_{2}$O
+ \item[(II)] I$_{2}$ + stivelse = Blå-svart kompleks
+ \item[(III)] I$_{2}$ + 11H$_{2}$O$_{2}$ = 2IO$_{3}$$^{-}$ + 2H$^{+}$ + 10H$_{2}$O
+\end{description}
+I reaksjonen (I) reduseres jodat til fritt jod. Fritt jod danner et
+blått kompleks med stivelse. Deretter oksideres jod til jodat med
+hydrogenperoksid. Jodkomplekset ødelegges og løsningen blir
+fargeløs igjen.\\
+\newline
+Legg merke til at hydrogenperoksid virker som oksidasjonsmiddel i
+reaksjon (I) og som et redusksjonsmiddel i reaskjon (II).\\
+\newline
+Halvreaksjoner:
+\begin{description}
+ \item[Red.middel] H$_{2}$O$_{2}$ = O$_{2}$ + 2H$^{+}$ + 2e$^{-}$
+ \item[Oks.middel] H$_{2}$O$_{2}$ + 2H$^{+}$ + 2e$^{-}$ = 2H$_{2}$O
+\end{description}
+
+
+
+
+\subsubsection{Tips}
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.80\textwidth]{jodklokke/mod_bilde2.ps}
+\caption{Manganionenes katalyserende virkning}
+\end{figure}
+
+Fyll et kar (begerglass) med en vannløsning av Zalo (vaskemiddel) +
+hydrogenperoksid. Det skjer ingen reaksjon. Tilsett så noen korn
+MnSO$_{4}$, og en voldsom utvikling av bobler observeres. Tenn på
+boblene med ei glødende treflis som påviser O$_{2}$ utvikling. Dette
+skulle godt vise manganionenes katalyserende virkning.
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Hydrogenperoksid H$_{2}$O$_{2}$ eretsende, og kan eksplodere hvis
+det blandes med konsentrerte løsninger av for eksempel mangansulfat.
+Konsentrert \sv er etsende og reagerer kraftig med vann.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Hydrogenperoksid H$_{2}$O$_{2}$ & Ap. \\
+ Konsentrert \sv & Ap. \\
+ Malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ & \\
+ Mangansulfat MnSO$_{4}$ $\bullet$ H$_{2}$O & \\
+ Kaliumiodat KIO$_{3}$ & \\
+ Stivelse (potetmel) & \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket med Jodklokke}
+\end{table}
+
+\index{Malonsyre} \index{CH$_{2}$(COOH)$_{2}$} \index{Mangansulfat}
+\index{MnSO$_{4}$ $\bullet$ H$_{2}$O} \index{Kaliumiodat}
+\index{KIO$_{3}$} \index{Stivelse} \index{Hydrogenperoksid}
+\index{H$_{2}$O$_{2}$}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Termit bombe (FE$_{2}$O$_{3}$, Al)}\r
-\label{termittbombe} \index{Termit bombe (FE$_{2}$O$_{3}$, Al)|textbf}\r
-(Oksidasjon av aluminium og reduksjon av jernoksid)\index{Oksidasjon av aluminium|textbf}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Termittblandingen er plassert i en blomsterpotte. Blandingen\r
-antennes med en lunteblanding. Etter ca. 1 minutt starter selve\r
-reaksjonen i termittblandingen. Reaksjonen er meget kraftig og\r
-temperaturen kommer opp i ca. 3000 $^{o}$C. Jernet renner nå ut av\r
-bunnen i potta og glødende partikler kan sprute! Aluminium-metall\r
-brukes også til å redusere andre forbindelser som MnO$_{2}$ og\r
-Cr$_{2}$O$_{3}$. Den kraftige reaksjonen illustrerer også hvor store\r
-energimengder som må til for å framstille aluminium.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{termitt/termitt.ps}\r
-\caption{Oksidasjon av aluminium og reduksjon av jernoksid}\r
-\end{figure}\r
-Termittblandingen lages ved å blande 15 gram aluminium pulver (1\r
-mol) og 50 gram jernoksid Fe$_{2}$O$_{3}$ (0.6 mol) som nå er i et\r
-lite overskudd. Aluminiumet bør være i pulverform for da går\r
-reaksjonen lettere. Blandingen helles i ei blomsterpotte eller\r
-liknende, som settes på en trefot (se figuren). Et vannkar kan også\r
-settes under trefoten for å ta imot det glødende jernet. Forsøket\r
-passer godt som "ute-forsøk".\\\r
-\newline\r
-Det glødende jernet skaper mindre problemer ute. Antenningen av\r
-blandingen skjer ved at en lager ei lita grop i blandingen som en\r
-fyller 20 gram kaliumpermanganat KMnO$_{4}$ i. Etterpå heller en 5 -\r
-6 ml glycerol på kaliumpermanganaten, og etter 1 - 2 minutter\r
-starter selve reaksjonen. Forsiktig! Stå på avstand når jernet\r
-spruter. Alternativt kan en antenne blandingen med et magnesiumbånd.\r
-Stikk Mg-båndet i termittblandingen og tenn på båndet. Denne metoden\r
-er mer usikker, da blandingen ikke alltid antenner.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-2Al + Fe$_{2}$O$_{3}$ = 2Fe + Al$_{2}$O$_{3}$ + Energi\\\r
-\newline\r
-Dette er hovedreaksjonen. Aluminium virker reduserende, og blir\r
-oksidert til aluminiumoksid som er meget stabilt.\\ Jern(III)oksidet\r
-blir redusert til rent metallisk jern. Denne reaksjonen blir brukt\r
-for å framstille meget rent jern, for eksempel ved sveising av\r
-jernbaneskinner. Under reaksjonen avgis det store energimengder som\r
-skaper en stor varmeutvikling.\\\r
-\newline\r
-Antenningen er også en red - oks. reaksjon, og varmen fra denne\r
-starter termittreaksjonen.\r
-\r
-14KMnO$_{4}$ + 4C$_{3}$H$_{5}$(OH)$_{3}$ = 7K$_{2}$CO$_{3}$ + 7Mn$_{2}$O$_{3}$ + 5CO$_{2}$ + 16H$_{2}$O\\\r
-\newline\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Stoffene i forsøket er ikke spesielt farlige, men det utvikles meget\r
-høy temperatur og glødende partikler kan sprute.\\ Iaktta alltid\r
-forsøket på god avstand 3 - 4 meter. Ha alltid et vannkar eller noe\r
-annet under potta som kan fange opp jernet som smelter.\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{ll}\r
- Jern(III)oksid Fe$_{2}$O$_{3}$ & Aluminiumpulver Al \\\r
- Kaliumpermanganat KMnO$_{4}$ & Glycerol (glycerin) C$_{3}$H$_{5}$(OH)$_{3}$\\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Termit bombe (FE$_{2}$O$_{3}$, Al)}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanse}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Termit bombe (FE$_{2}$O$_{3}$, Al)}
+\label{termittbombe} \index{Termit bombe (FE$_{2}$O$_{3}$, Al)|textbf}
+(Oksidasjon av aluminium og reduksjon av jernoksid)\index{Oksidasjon av aluminium|textbf}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Termittblandingen er plassert i en blomsterpotte. Blandingen
+antennes med en lunteblanding. Etter ca. 1 minutt starter selve
+reaksjonen i termittblandingen. Reaksjonen er meget kraftig og
+temperaturen kommer opp i ca. 3000 $^{o}$C. Jernet renner nå ut av
+bunnen i potta og glødende partikler kan sprute! Aluminium-metall
+brukes også til å redusere andre forbindelser som MnO$_{2}$ og
+Cr$_{2}$O$_{3}$. Den kraftige reaksjonen illustrerer også hvor store
+energimengder som må til for å framstille aluminium.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{termitt/termitt.ps}
+\caption{Oksidasjon av aluminium og reduksjon av jernoksid}
+\end{figure}
+Termittblandingen lages ved å blande 15 gram aluminium pulver (1
+mol) og 50 gram jernoksid Fe$_{2}$O$_{3}$ (0.6 mol) som nå er i et
+lite overskudd. Aluminiumet bør være i pulverform for da går
+reaksjonen lettere. Blandingen helles i ei blomsterpotte eller
+liknende, som settes på en trefot (se figuren). Et vannkar kan også
+settes under trefoten for å ta imot det glødende jernet. Forsøket
+passer godt som "ute-forsøk".\\
+\newline
+Det glødende jernet skaper mindre problemer ute. Antenningen av
+blandingen skjer ved at en lager ei lita grop i blandingen som en
+fyller 20 gram kaliumpermanganat KMnO$_{4}$ i. Etterpå heller en 5 -
+6 ml glycerol på kaliumpermanganaten, og etter 1 - 2 minutter
+starter selve reaksjonen. Forsiktig! Stå på avstand når jernet
+spruter. Alternativt kan en antenne blandingen med et magnesiumbånd.
+Stikk Mg-båndet i termittblandingen og tenn på båndet. Denne metoden
+er mer usikker, da blandingen ikke alltid antenner.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+2Al + Fe$_{2}$O$_{3}$ = 2Fe + Al$_{2}$O$_{3}$ + Energi\\
+\newline
+Dette er hovedreaksjonen. Aluminium virker reduserende, og blir
+oksidert til aluminiumoksid som er meget stabilt.\\ Jern(III)oksidet
+blir redusert til rent metallisk jern. Denne reaksjonen blir brukt
+for å framstille meget rent jern, for eksempel ved sveising av
+jernbaneskinner. Under reaksjonen avgis det store energimengder som
+skaper en stor varmeutvikling.\\
+\newline
+Antenningen er også en red - oks. reaksjon, og varmen fra denne
+starter termittreaksjonen.
+
+14KMnO$_{4}$ + 4C$_{3}$H$_{5}$(OH)$_{3}$ = 7K$_{2}$CO$_{3}$ + 7Mn$_{2}$O$_{3}$ + 5CO$_{2}$ + 16H$_{2}$O\\
+\newline
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Stoffene i forsøket er ikke spesielt farlige, men det utvikles meget
+høy temperatur og glødende partikler kan sprute.\\ Iaktta alltid
+forsøket på god avstand 3 - 4 meter. Ha alltid et vannkar eller noe
+annet under potta som kan fange opp jernet som smelter.
+
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]
+\begin{tabular}{ll}
+ Jern(III)oksid Fe$_{2}$O$_{3}$ & Aluminiumpulver Al \\
+ Kaliumpermanganat KMnO$_{4}$ & Glycerol (glycerin) C$_{3}$H$_{5}$(OH)$_{3}$\\
+\end{tabular}
+ \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Termit bombe (FE$_{2}$O$_{3}$, Al)}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanse}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Pulserende klokke}\r
-\label{pulserendeklokke} \index{Pulserende klokke|textbf}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Dette er et veldig fascinerende forsøk, da en løsning veksler mellom\r
-klar-gul eller blå-rød helt av seg selv. Dette kan virke som rene\r
-magi, men har sin realistiske forklaring. Dette er en godt utprøvet\r
-reaksjon, men den er likevel en utfordring da en må være nøyaktig\r
-for å få den til.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-En ting må presiseres fra start av, og det er at den minste\r
-forurensing kan spolere hele forsøket. Vask utstyret i \sal og vær\r
-nøyaktig.\\\r
-\newline\r
-I et 500 ml begerglass løses 8,6 gram malonsyre\r
-(CH$_{2}$(COOH)$_{2}$) + 16 ml \sv i 300 ml destillert vann under\r
-omrøring (rørverk). Tilsett så 0,35 gram ammoniumcerium(IV)nitrat\r
-(NH$_{4}$)$_{2}$Ce(NO$_{3}$)$_{6}$, vent til gulfargen forsvinner\r
-før du tilsetter 4,9 gram Kaliumbromat KBrO$_{3}$.\r
-\index{Malonsyre} \index{CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}\r
-\index{Ammoniumcerium(IV)nitrat}\r
-\index{(NH$_{4}$)$_{2}$Ce(NO$_{3}$)$_{6}$} Nå vil løsningen veksle\r
-mellom klar og gul hvert 50 sekund. Hvis en tilsetter 2 - 3 dråper\r
-av indikatoren ferroin (tris, fenantrolin jern(II)sulfat, vil\r
-løsningen veksle mellom rød og blå. Pass på at ferroin løsningen\r
-ikke inneholder klorid istedenfor sulfat, da klorid er en\r
-inhibitor og stopper reaksjonen. \index{Ferroin}\r
-\index{jern(II)sulfat}\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.2\textwidth]{klokke/osillerende1.ps}\r
-\caption{Veksling mellom klar og gul eller rød og blå}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Tips}\r
-En kan også bruke luminescens indikatoren\r
-tris(2,2-bipyridin)ruthenium(II). Ved å bestråle løsningen med\r
-UV-lys i mørkt rom vil den veksle mellom orange lysutsendelse\r
-(fluorescens) og mørke. \index{tris(2,2-bipyridin)ruthenium(II)}\r
-\index{luminescens indikator} \index{Fluorescens}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-En har enda ikke fullstendig viten om oscillerende reaksjoner, men\r
-her er et forslag. Mekanismen består av to prosesser I og II. Det\r
-er bromid konsentrasjonen som bestemmer hvilken av de to som skal\r
-gå. Ved bromid konsentrasjon som er høy går posess I, men under en\r
-viss terskel går prosess II. Prosess I forbruker bromid, slik at\r
-prosess II starter etterhvert. Men prosess II produserer broid\r
-indirekte igjen.\\\r
-\newline\r
-Cerium Ce$^{3+}$ gir klar løsning, mens Ce$^{4+}$ gir gul.\\\r
-\index{Ce$^{3+}$} \index{Ce$^{4+}$} \index{bromid}\r
-\newline\r
-Prosess I:\\\r
-\newline\r
-Br$^{-}$ + BrO$_{3}$$^{-}$ + 2H$^{+}$ = HBrO$_{2}$ +\r
-HOBr\\\r
-\newline\r
-Bromid reagerer med bromaten.\\\r
-\newline\r
-Br$^{-}$ + HBrO$_{2}$ + H$^{+}$ = 2HOBr\\\r
-\newline\r
-Bromiden reagerer også med bromsyre.\\\r
-(Br$^{-}$ + HOBr + H$^{+}$ = Br$_{2}$ + H$_{2}$O)\r
-$\bullet$ 3\\\r
-\newline\r
-Bromid og bromsyrling danner fritt brom og vann\\\r
-\newline\r
-(Br$_{2}$ + CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ = BrCH(COOH)$_{2}$ +\r
-Br$^{-}$ + H$^{+}$) $\bullet$ 3\\\r
-\newline\r
-Malonsyren blir bromert ved at et hydrogen fra syra skiftes ut med\r
-et bromatom. Total reaksjon i prosess I blir:\\\r
-\newline \index{Malonsyre} \index{CH$_{2}$(COOH)$_{2}$} \index{Bromsyrling} \index{Brom}\r
-2Br$^{-}$ + BrO$_{3}$$^{-}$ + 3H$^{+}$ +\r
-3CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ = 3BrCH(COOH)$_{2}$ + 3H$_{2}$O\\\r
-\newline\r
-Prosess II, hovedreaksjonen:\\\r
-\newline\r
-BrO$_{3}$$^{-}$ + 4Ce$^{3+}$ + CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ +5H$^{+}$\r
-= 4Ce$^{4+}$ + BrCH(COOH)$_{2}$ + 3H$_{2}$O\\\r
-\newline\r
-Vi ser her at cerium blir oksidert fra +III til +IV og løsningen\r
-blir gul. Samtidig blir bromaten redusert. Men bromid vil begynne å\r
-bli gjendannet slik at prosess I kan starte. Dette skjer etter\r
-likningen:\\\r
-\newline\r
-4Ce$^{4+}$ + BrCH(COOH)$_{2}$ + 3H$_{2}$O = HCOOH +\r
-2CO$_{2}$ +5H$^{+}$ +Br$^{-}$ + 4Ce$^{3+}$\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Svovelsyre virker etsende, og reagerer kraftig med vann.\r
-\index{Ammoniumceriumnitrat} \index{(NH$_{4}$)Ce(NO$_{3}$)$_{6}$}\r
-\index{Kaliumbromat} \index{KBrO$_{3}$}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- KBrO$_{3}$ & Kaliumbromat \\\r
- H$_{2}$SO$_{4}$ & Svovelsyre \\\r
- CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ & Malonsyre \\\r
- (NH$_{4}$)Ce(NO$_{3}$)$_{6}$ & Ammoniumceriumnitrat \\\r
- Ferroin & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Pulserende klokke}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\newpage\r
+\section{Pulserende klokke}
+\label{pulserendeklokke} \index{Pulserende klokke|textbf}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Dette er et veldig fascinerende forsøk, da en løsning veksler mellom
+klar-gul eller blå-rød helt av seg selv. Dette kan virke som rene
+magi, men har sin realistiske forklaring. Dette er en godt utprøvet
+reaksjon, men den er likevel en utfordring da en må være nøyaktig
+for å få den til.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+En ting må presiseres fra start av, og det er at den minste
+forurensing kan spolere hele forsøket. Vask utstyret i \sal og vær
+nøyaktig.\\
+\newline
+I et 500 ml begerglass løses 8,6 gram malonsyre
+(CH$_{2}$(COOH)$_{2}$) + 16 ml \sv i 300 ml destillert vann under
+omrøring (rørverk). Tilsett så 0,35 gram ammoniumcerium(IV)nitrat
+(NH$_{4}$)$_{2}$Ce(NO$_{3}$)$_{6}$, vent til gulfargen forsvinner
+før du tilsetter 4,9 gram Kaliumbromat KBrO$_{3}$.
+\index{Malonsyre} \index{CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}
+\index{Ammoniumcerium(IV)nitrat}
+\index{(NH$_{4}$)$_{2}$Ce(NO$_{3}$)$_{6}$} Nå vil løsningen veksle
+mellom klar og gul hvert 50 sekund. Hvis en tilsetter 2 - 3 dråper
+av indikatoren ferroin (tris, fenantrolin jern(II)sulfat, vil
+løsningen veksle mellom rød og blå. Pass på at ferroin løsningen
+ikke inneholder klorid istedenfor sulfat, da klorid er en
+inhibitor og stopper reaksjonen. \index{Ferroin}
+\index{jern(II)sulfat}
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.2\textwidth]{klokke/osillerende1.ps}
+\caption{Veksling mellom klar og gul eller rød og blå}
+\end{figure}
+
+
+
+\subsubsection{Tips}
+En kan også bruke luminescens indikatoren
+tris(2,2-bipyridin)ruthenium(II). Ved å bestråle løsningen med
+UV-lys i mørkt rom vil den veksle mellom orange lysutsendelse
+(fluorescens) og mørke. \index{tris(2,2-bipyridin)ruthenium(II)}
+\index{luminescens indikator} \index{Fluorescens}
+
+
+
+\subsubsection{Teori}
+En har enda ikke fullstendig viten om oscillerende reaksjoner, men
+her er et forslag. Mekanismen består av to prosesser I og II. Det
+er bromid konsentrasjonen som bestemmer hvilken av de to som skal
+gå. Ved bromid konsentrasjon som er høy går posess I, men under en
+viss terskel går prosess II. Prosess I forbruker bromid, slik at
+prosess II starter etterhvert. Men prosess II produserer broid
+indirekte igjen.\\
+\newline
+Cerium Ce$^{3+}$ gir klar løsning, mens Ce$^{4+}$ gir gul.\\
+\index{Ce$^{3+}$} \index{Ce$^{4+}$} \index{bromid}
+\newline
+Prosess I:\\
+\newline
+Br$^{-}$ + BrO$_{3}$$^{-}$ + 2H$^{+}$ = HBrO$_{2}$ +
+HOBr\\
+\newline
+Bromid reagerer med bromaten.\\
+\newline
+Br$^{-}$ + HBrO$_{2}$ + H$^{+}$ = 2HOBr\\
+\newline
+Bromiden reagerer også med bromsyre.\\
+(Br$^{-}$ + HOBr + H$^{+}$ = Br$_{2}$ + H$_{2}$O)
+$\bullet$ 3\\
+\newline
+Bromid og bromsyrling danner fritt brom og vann\\
+\newline
+(Br$_{2}$ + CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ = BrCH(COOH)$_{2}$ +
+Br$^{-}$ + H$^{+}$) $\bullet$ 3\\
+\newline
+Malonsyren blir bromert ved at et hydrogen fra syra skiftes ut med
+et bromatom. Total reaksjon i prosess I blir:\\
+\newline \index{Malonsyre} \index{CH$_{2}$(COOH)$_{2}$} \index{Bromsyrling} \index{Brom}
+2Br$^{-}$ + BrO$_{3}$$^{-}$ + 3H$^{+}$ +
+3CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ = 3BrCH(COOH)$_{2}$ + 3H$_{2}$O\\
+\newline
+Prosess II, hovedreaksjonen:\\
+\newline
+BrO$_{3}$$^{-}$ + 4Ce$^{3+}$ + CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ +5H$^{+}$
+= 4Ce$^{4+}$ + BrCH(COOH)$_{2}$ + 3H$_{2}$O\\
+\newline
+Vi ser her at cerium blir oksidert fra +III til +IV og løsningen
+blir gul. Samtidig blir bromaten redusert. Men bromid vil begynne å
+bli gjendannet slik at prosess I kan starte. Dette skjer etter
+likningen:\\
+\newline
+4Ce$^{4+}$ + BrCH(COOH)$_{2}$ + 3H$_{2}$O = HCOOH +
+2CO$_{2}$ +5H$^{+}$ +Br$^{-}$ + 4Ce$^{3+}$
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Svovelsyre virker etsende, og reagerer kraftig med vann.
+\index{Ammoniumceriumnitrat} \index{(NH$_{4}$)Ce(NO$_{3}$)$_{6}$}
+\index{Kaliumbromat} \index{KBrO$_{3}$}
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ KBrO$_{3}$ & Kaliumbromat \\
+ H$_{2}$SO$_{4}$ & Svovelsyre \\
+ CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ & Malonsyre \\
+ (NH$_{4}$)Ce(NO$_{3}$)$_{6}$ & Ammoniumceriumnitrat \\
+ Ferroin & \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Pulserende klokke}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+\newpage
-\section{Gamle Nassau`s klokke}\r
-\label{Nassau} \index{Gamle Nassau`s klokke|textbf}\r
-(Red - Oks reaksjoner, kompleksbinding og bunnfelling)\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Dette er et gammelt velprøvd forsøk som gir fine farger. Først er\r
-løsningen klar, så blir den orange og bunnfall dannes, og til slutt\r
-blir den plutselig svart. Dette skjer etter bestemte tidsintervaller\r
-avhengig av løsningens konsentrasjoner og temperatur. Derfor viser\r
-forsøket godt konsentrasjonens og temperaturens innvirkning på\r
-reaksjonshastigheten.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Lag tre løsninger.\r
-\r
-\begin{description}\r
- \item[Løsning A:] 3,0 gram kaliumjodat KIO$_{3}$ i 250 ml destillert\r
- vann. En må finknuse krystallene for å få løst alt i vannet.\r
- \item[Løsning B:] Kok opp 125 ml destillert vann og løs 1 gram\r
- stivelse i vannet. Stivelse løses bare i kokende vann.\r
- Deretter løser en 3,0 gram natriumhydrogensulfitt, NaHSO$_{4}$ i\r
- blandingen.\r
- \item[Løsning C:] Løs 0,6 gram kvikksølvklorid HgCl$_{2}$ (meget\r
- giftig) i 250 ml destillert vann.\r
-\end{description}\r
-\r
-I et 250 ml begerglass blandes først 50 ml B + 50 ml C og til\r
-slutt tilsettes 50 ml av løsning A. Det er en fordel å bruke\r
-rørverk, men en kan også røre rundt med en ren glasstav.\\\r
-\newline\r
-Ved å bruke mer av løsning C, vil tiden for svart fargeomslag øke.\r
-Det danner mer HgI$_{2}$. Ved å bruke større konsentrasjoner i en\r
-eller alle løsningene, vil reaksjonstidene minske. Hvis den svarte\r
-fargen ikke dannes, har en brukt for mye NaHSO$_{4}$. For mye\r
-KIO$_{3}$ vil resultere i at den gule fargen ikke dannes.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-I dette forsøket skjer det både red - oks reaksjoner, fellings og\r
-kompleksdannelse.\\\r
-\newline \index{Kompleksdannelse} \index{HSO$_{3}$$^{-}$}\r
-1. IO$_{3}$$^{-}$ + 3HSO$_{3}$$^{-}$ = I$^{-}$ + 3SO$_{4}$$^{2-}$ + 3H$^{+}$ redoks\\\r
-\newline\r
-Jodaten IO$_{3}$$^{-}$ er oksidasjonsmiddel og oksiderer\r
-hydrogensulfitten HSO$_{3}$$^{-}$ til sulfat SO$_{4}$$^{2-}$. Jod\r
-i jodaten blir redusert til jodid I$^{-}$.\r
-Den dannede jodiden vil reagere videre i likning 2.\\\r
-\newline\r
-2. Hg$^{2+}$ + 2I$^{-}$ = HgI$_{2}$ (s) orange felling\\\r
-\newline\r
-Jodid I$^{-}$ vil reagere med Hg$^{2+}$ kvikksølv (II) og gi\r
-orange bunnfall\r
-da løselighetsproduktet til HgI2 er meget lite.\\\r
-\newline\r
-3. HgI$_{2}$ (s) + 2I$^{-}$ (aq) = HgI$_{4}$$^{2-}$ (aq) kompleksdannelse\\\r
-\newline \index{Kvikksølvjodid-kompleks}\r
-Når det blir et overskudd av jodid I$^{-}$, dannes\r
-kvikksølvjodid-kompleks. Løsningen blir klar når alt HgI$_{2}$ er\r
-kompleksbundet.\\\r
-\newline\r
-4. IO$_{3}$$^{-}$ + 5I$^{-}$ + 6H$^{+}$ = 3I$_{2}$ + 3H$_{2}$O redoks\\\r
-\newline\r
-Jodid som er dannet i likning 1 vil nå begynne å bli oksidert til\r
-fritt jod I$_{2}$ ettersom det ikke blir forbrukt til\r
-kompleksdannelse.\\\r
-\newline\r
-5. HSO$_{3}$$^{-}$ + I$_{2}$ + H$_{2}$O = 2I$^{-}$ + SO$_{4}$$^{2-}$ + 3H$^{+}$\\\r
-\newline\r
-Samtidig med reaksjon 4 vil nå hydrogensulfitten HSO$_{3}$$^{-}$\r
-redusere jod I$_{2}$ til jodid igjen. Reaksjon 4 og 5 går like fort.\\\r
-\newline \index{Jod}\r
-6. I$_{2}$ + stivelse $\longrightarrow$ Jod-stivelse kompleks\r
-(svart\r
--blått)\\\r
-\newline\r
-Denne reaksjonen er mer langsom enn reaksjon 5 (I$_{2}$\r
-$\longrightarrow$ 2I$^{-}$). Derfor vil ikke\r
-jod-stivelseskomplekset dannes før alt HSO$_{3}$$^{-}$ er oppbrukt\r
-slik at reaksjon 5 stopper. Dette er slutt reaksjonen.\r
-\r
-\subsubsection{Destruksjon}\r
-Løsninger med kvikksølv bør en ta vare på i restflasker og ikke\r
-helle det i vasken. Hvis en behandler løsningen med sulfid\r
-S$^{2-}$ vil en få dannet det meget tungt løselige\r
-kvikksølvsulfidet HgS, og da kan en helle det i vasken eller\r
-avfallsbøtte. \index{Kvikksølvsulfid} \index{HgS}\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Kvikksølv forbindelser er som regel ekstremt giftige, og\r
-HsCl$_{2}$ (sublimat\footnote{Trivialnavn for kvikksølv(II)klorid,\r
-HgCl$_{2}$. Betegner også det stoff fordamper ved sublimasjon, og\r
-som avsetter seg igjen i fast tilstand på kaldere steder.}) hører\r
-med til disse. En bør for all del unngå å innta noe av dette\r
-stoffet, og en må derfor passe på å ikke søle med dette på benker\r
-og liknende. \index{Kaliumjodat} \index{KIO$_{3}$}\r
-\index{Natriumhydrogensulfitt} \index{NaHSO$_{3}$}\r
-\index{Kvikksølv(II)klorid} \index{HgCl$_{2}$} \index{Stivelse}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
-\r
- % after \\: or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...\r
- KIO$_{3}$ & Kaliumjodat \\\r
- NaHSO$_{3}$ & Natriumhydrogensulfitt \\\r
- HgCl$_{2}$ & Kvikksølv(II)klorid \\\r
- Stivelse & \\\r
-\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Gamle Nassau`s klokke}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
+\section{Gamle Nassau`s klokke}
+\label{Nassau} \index{Gamle Nassau`s klokke|textbf}
+(Red - Oks reaksjoner, kompleksbinding og bunnfelling)
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Dette er et gammelt velprøvd forsøk som gir fine farger. Først er
+løsningen klar, så blir den orange og bunnfall dannes, og til slutt
+blir den plutselig svart. Dette skjer etter bestemte tidsintervaller
+avhengig av løsningens konsentrasjoner og temperatur. Derfor viser
+forsøket godt konsentrasjonens og temperaturens innvirkning på
+reaksjonshastigheten.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Lag tre løsninger.
+
+\begin{description}
+ \item[Løsning A:] 3,0 gram kaliumjodat KIO$_{3}$ i 250 ml destillert
+ vann. En må finknuse krystallene for å få løst alt i vannet.
+ \item[Løsning B:] Kok opp 125 ml destillert vann og løs 1 gram
+ stivelse i vannet. Stivelse løses bare i kokende vann.
+ Deretter løser en 3,0 gram natriumhydrogensulfitt, NaHSO$_{4}$ i
+ blandingen.
+ \item[Løsning C:] Løs 0,6 gram kvikksølvklorid HgCl$_{2}$ (meget
+ giftig) i 250 ml destillert vann.
+\end{description}
+
+I et 250 ml begerglass blandes først 50 ml B + 50 ml C og til
+slutt tilsettes 50 ml av løsning A. Det er en fordel å bruke
+rørverk, men en kan også røre rundt med en ren glasstav.\\
+\newline
+Ved å bruke mer av løsning C, vil tiden for svart fargeomslag øke.
+Det danner mer HgI$_{2}$. Ved å bruke større konsentrasjoner i en
+eller alle løsningene, vil reaksjonstidene minske. Hvis den svarte
+fargen ikke dannes, har en brukt for mye NaHSO$_{4}$. For mye
+KIO$_{3}$ vil resultere i at den gule fargen ikke dannes.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+I dette forsøket skjer det både red - oks reaksjoner, fellings og
+kompleksdannelse.\\
+\newline \index{Kompleksdannelse} \index{HSO$_{3}$$^{-}$}
+1. IO$_{3}$$^{-}$ + 3HSO$_{3}$$^{-}$ = I$^{-}$ + 3SO$_{4}$$^{2-}$ + 3H$^{+}$ redoks\\
+\newline
+Jodaten IO$_{3}$$^{-}$ er oksidasjonsmiddel og oksiderer
+hydrogensulfitten HSO$_{3}$$^{-}$ til sulfat SO$_{4}$$^{2-}$. Jod
+i jodaten blir redusert til jodid I$^{-}$.
+Den dannede jodiden vil reagere videre i likning 2.\\
+\newline
+2. Hg$^{2+}$ + 2I$^{-}$ = HgI$_{2}$ (s) orange felling\\
+\newline
+Jodid I$^{-}$ vil reagere med Hg$^{2+}$ kvikksølv (II) og gi
+orange bunnfall
+da løselighetsproduktet til HgI2 er meget lite.\\
+\newline
+3. HgI$_{2}$ (s) + 2I$^{-}$ (aq) = HgI$_{4}$$^{2-}$ (aq) kompleksdannelse\\
+\newline \index{Kvikksølvjodid-kompleks}
+Når det blir et overskudd av jodid I$^{-}$, dannes
+kvikksølvjodid-kompleks. Løsningen blir klar når alt HgI$_{2}$ er
+kompleksbundet.\\
+\newline
+4. IO$_{3}$$^{-}$ + 5I$^{-}$ + 6H$^{+}$ = 3I$_{2}$ + 3H$_{2}$O redoks\\
+\newline
+Jodid som er dannet i likning 1 vil nå begynne å bli oksidert til
+fritt jod I$_{2}$ ettersom det ikke blir forbrukt til
+kompleksdannelse.\\
+\newline
+5. HSO$_{3}$$^{-}$ + I$_{2}$ + H$_{2}$O = 2I$^{-}$ + SO$_{4}$$^{2-}$ + 3H$^{+}$\\
+\newline
+Samtidig med reaksjon 4 vil nå hydrogensulfitten HSO$_{3}$$^{-}$
+redusere jod I$_{2}$ til jodid igjen. Reaksjon 4 og 5 går like fort.\\
+\newline \index{Jod}
+6. I$_{2}$ + stivelse $\longrightarrow$ Jod-stivelse kompleks
+(svart
+-blått)\\
+\newline
+Denne reaksjonen er mer langsom enn reaksjon 5 (I$_{2}$
+$\longrightarrow$ 2I$^{-}$). Derfor vil ikke
+jod-stivelseskomplekset dannes før alt HSO$_{3}$$^{-}$ er oppbrukt
+slik at reaksjon 5 stopper. Dette er slutt reaksjonen.
+
+\subsubsection{Destruksjon}
+Løsninger med kvikksølv bør en ta vare på i restflasker og ikke
+helle det i vasken. Hvis en behandler løsningen med sulfid
+S$^{2-}$ vil en få dannet det meget tungt løselige
+kvikksølvsulfidet HgS, og da kan en helle det i vasken eller
+avfallsbøtte. \index{Kvikksølvsulfid} \index{HgS}
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Kvikksølv forbindelser er som regel ekstremt giftige, og
+HsCl$_{2}$ (sublimat\footnote{Trivialnavn for kvikksølv(II)klorid,
+HgCl$_{2}$. Betegner også det stoff fordamper ved sublimasjon, og
+som avsetter seg igjen i fast tilstand på kaldere steder.}) hører
+med til disse. En bør for all del unngå å innta noe av dette
+stoffet, og en må derfor passe på å ikke søle med dette på benker
+og liknende. \index{Kaliumjodat} \index{KIO$_{3}$}
+\index{Natriumhydrogensulfitt} \index{NaHSO$_{3}$}
+\index{Kvikksølv(II)klorid} \index{HgCl$_{2}$} \index{Stivelse}
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+
+ % after \\: or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
+ KIO$_{3}$ & Kaliumjodat \\
+ NaHSO$_{3}$ & Natriumhydrogensulfitt \\
+ HgCl$_{2}$ & Kvikksølv(II)klorid \\
+ Stivelse & \\
+
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Gamle Nassau`s klokke}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
\newpage
\ No newline at end of file
-\section{Formalin klokke}\r
-\label{formalinklokke} \index{Formalin klokke|textbf}\r
-(Reduksjon av formalin med hydrogensulfitt)\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Denne spesielle typen klokkereaksjoner er noen av de mest\r
-fargerike reaksjonene man kan gjøre i vått miljø. Ved å variere og\r
-kombinere forskjellige syre-base indikatorer, kan nær sagt alle\r
-regnbuens farger dukke opp til sin tid og pH.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\begin{description}\r
- \item[Løsning A] Lages ved å veie ut 10 gram\r
- natriumhydrogensulfitt NaHSO$_{4}$ og 1,5 gram vannfritt\r
- natriumsulfitt Na$_{2}$SO$_{3}$. Bland disse saltene sammen og løs dem\r
- opp i 500 ml vann (helst destillert vann, da forurensninger\r
- lett kan ødelegge forsøket).\r
- \item[Løsning B] Lages ved å fortynne 45 ml 37$\%$ formaldehyd\r
- (formalin) til 500 ml med destillert vann.\r
-\end{description}\r
-\r
-Forsøket utføres ved å ta 25 ml A opp i et 300 ml begerglasss og\r
-fortynne med 150 ml destillert vann, og tilsette en passende\r
-mengde indikator, for så til slutt å blande oppi 25 ml løsning B.\r
-Ved romtemperatur (20 $^{\circ}$C) skal fargeomslaget komme etter\r
-ca. 15\r
-sekunder.\\\r
-\newline \index{Klokkereaksjoner} \index{Natriumhydrogensulfitt} \index{NaHSO$_{4}$}\r
-\index{Natriumsulfitt} \index{Na$_{2}$SO$_{3}$}\r
-\index{Formaldehyd} \index{Formalin} \index{Indikatorer}\r
- Ved å variere\r
-mengder av destillert vann kan tiden til fargeomslag varieres.\r
-Brukes mer vann tar det lengre tid til fargeomslag, og brukes det\r
-mindre tar det kortere tid. Temperaturen virker også inn på\r
-reaksjonshastigheten, som øker med økende temperatur. Det vil si\r
-kortere tid til fargeomslag ved økende temperatur.\\\r
-\newline\r
-Brukes \textbf{fenolftalein} som indikator (1 gram pr. 100 ml) vil\r
-fargeomslaget gå fra fargeløst til rødt. \textbf{Tymolftalein} (1\r
-gram pr. 100 ml) gir omslag fra fargeløst til blått.\r
-\textbf{Cadmiumnitrat} (Cd(NO$_{3}$)$_{2}$) gir omslag fra fargeløst\r
-til hvitt. Dannelse av Cadmiumhydroksid. \textbf{Kreosolrødt} (1\r
-gram pr. 100 ml) gir fargeomslag fra gult til rødt og så til\r
-fiolett. \textbf{Tymolblått} (1 gram pr. 100 ml) gir omslag fra gult\r
-til\r
-blått. (NB! Ikke bromtymolblått).\\\r
-\newline \index{Fenolftalein} \index{Tymolftalein} \index{Cadmiumnitrat}\r
-\index{Tymolblått} \index{Cd(NO$_{3}$)$_{2}$}\r
- Tymolblått og fenolftalein vil \index{Etanol}\r
-gi fargeomslag fra gult til rødt til blått. Det er verdt å merke\r
-seg at de indikatorene som er preparert ved å løse 1 gram fast\r
-indikator pr. 100 ml, så er det nok med en 3 - 4 dråper av den\r
-ferdige indikatorløsningen. Indikatorene er løst opp i 100 ml\r
-96$\%$ etanol (sprit). Det er nødvendig å røre i blandingen for å\r
-få skarpest mulig fargeomslag. Rørverk er absolutt å foretrekke.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-\index{Addisjonsprodukt}\r
-Hydrogensulfitt danner addisjonsprodukt med formaldehyd (I). Det\r
-samme gjør sulfitt i nærvær av vann bare med den forskjell at her\r
-dannes OH$^{-}$ som biprodukt (II). Det er denne dannelsen som\r
-gjør at pH-verdien i løsningen endrer seg og dermed også fargen på\r
-indikatoren. Reaksjonene skjer i følgende rekkefølge:\\\r
-\newline\r
-\r
-\begin{description}\r
- \item[I] HCHO + HSO$_{3}$$^{-}$ = CH$_{2}$OSO$_{3}$$^{-}$\r
- \item[II] H$_{2}$O + HCHO + SO$_{3}$$^{2-}$ = CH$_{2}$OSO$_{2}$$^{-}$ + OH$^{-}$ (hurtig)\r
- \item[III] OH$^{-}$ + HSO$_{3}$$^{-}$ = SO$_{3}$$^{2-}$ + H$_{2}$O (sakte)\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Kadmiumsalter er meget giftig. Formaldehyd er etsende,\r
-slimhinneirriterende i dampform og er generelt giftig.\r
-Hydrogensulfitt løsning er også giftig.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
-\r
- % after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...\r
- Natriumhydrogensulfitt & NaHSO$_{3}$ \\\r
- Natriumsulfitt (vannfritt) & Na$_{2}$SO$_{3}$ \\\r
- Formaldehyd (formalin) & \\\r
- Fenolftalein & \\\r
- Kadmiumnitrat & Cd(NO$_{3}$)$_{2}$ \\\r
- Tymolftalein & \\\r
- Tymolblått & \\\r
- Kreosolrødt & \\\r
-\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Formalin klokke}\r
-\end{table}\r
-\r
-\index{Natriumhydrogensulfitt}\index{NaHSO$_{3}$}\index{Natriumsulfitt}\r
-\index{Formaldehyd}\index{Na$_{2}$SO$_{3}$}\index{Fenolftalein}\index{Kadmiumnitrat}\index{Cd(NO$_{3}$)$_{2}$}\r
-\index{Tymolftalein}\index{Tymolblått}\index{Kreosolrødt}\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\newpage\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Formalin klokke}
+\label{formalinklokke} \index{Formalin klokke|textbf}
+(Reduksjon av formalin med hydrogensulfitt)
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Denne spesielle typen klokkereaksjoner er noen av de mest
+fargerike reaksjonene man kan gjøre i vått miljø. Ved å variere og
+kombinere forskjellige syre-base indikatorer, kan nær sagt alle
+regnbuens farger dukke opp til sin tid og pH.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+\begin{description}
+ \item[Løsning A] Lages ved å veie ut 10 gram
+ natriumhydrogensulfitt NaHSO$_{4}$ og 1,5 gram vannfritt
+ natriumsulfitt Na$_{2}$SO$_{3}$. Bland disse saltene sammen og løs dem
+ opp i 500 ml vann (helst destillert vann, da forurensninger
+ lett kan ødelegge forsøket).
+ \item[Løsning B] Lages ved å fortynne 45 ml 37$\%$ formaldehyd
+ (formalin) til 500 ml med destillert vann.
+\end{description}
+
+Forsøket utføres ved å ta 25 ml A opp i et 300 ml begerglasss og
+fortynne med 150 ml destillert vann, og tilsette en passende
+mengde indikator, for så til slutt å blande oppi 25 ml løsning B.
+Ved romtemperatur (20 $^{\circ}$C) skal fargeomslaget komme etter
+ca. 15
+sekunder.\\
+\newline \index{Klokkereaksjoner} \index{Natriumhydrogensulfitt} \index{NaHSO$_{4}$}
+\index{Natriumsulfitt} \index{Na$_{2}$SO$_{3}$}
+\index{Formaldehyd} \index{Formalin} \index{Indikatorer}
+ Ved å variere
+mengder av destillert vann kan tiden til fargeomslag varieres.
+Brukes mer vann tar det lengre tid til fargeomslag, og brukes det
+mindre tar det kortere tid. Temperaturen virker også inn på
+reaksjonshastigheten, som øker med økende temperatur. Det vil si
+kortere tid til fargeomslag ved økende temperatur.\\
+\newline
+Brukes \textbf{fenolftalein} som indikator (1 gram pr. 100 ml) vil
+fargeomslaget gå fra fargeløst til rødt. \textbf{Tymolftalein} (1
+gram pr. 100 ml) gir omslag fra fargeløst til blått.
+\textbf{Cadmiumnitrat} (Cd(NO$_{3}$)$_{2}$) gir omslag fra fargeløst
+til hvitt. Dannelse av Cadmiumhydroksid. \textbf{Kreosolrødt} (1
+gram pr. 100 ml) gir fargeomslag fra gult til rødt og så til
+fiolett. \textbf{Tymolblått} (1 gram pr. 100 ml) gir omslag fra gult
+til
+blått. (NB! Ikke bromtymolblått).\\
+\newline \index{Fenolftalein} \index{Tymolftalein} \index{Cadmiumnitrat}
+\index{Tymolblått} \index{Cd(NO$_{3}$)$_{2}$}
+ Tymolblått og fenolftalein vil \index{Etanol}
+gi fargeomslag fra gult til rødt til blått. Det er verdt å merke
+seg at de indikatorene som er preparert ved å løse 1 gram fast
+indikator pr. 100 ml, så er det nok med en 3 - 4 dråper av den
+ferdige indikatorløsningen. Indikatorene er løst opp i 100 ml
+96$\%$ etanol (sprit). Det er nødvendig å røre i blandingen for å
+få skarpest mulig fargeomslag. Rørverk er absolutt å foretrekke.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+\index{Addisjonsprodukt}
+Hydrogensulfitt danner addisjonsprodukt med formaldehyd (I). Det
+samme gjør sulfitt i nærvær av vann bare med den forskjell at her
+dannes OH$^{-}$ som biprodukt (II). Det er denne dannelsen som
+gjør at pH-verdien i løsningen endrer seg og dermed også fargen på
+indikatoren. Reaksjonene skjer i følgende rekkefølge:\\
+\newline
+
+\begin{description}
+ \item[I] HCHO + HSO$_{3}$$^{-}$ = CH$_{2}$OSO$_{3}$$^{-}$
+ \item[II] H$_{2}$O + HCHO + SO$_{3}$$^{2-}$ = CH$_{2}$OSO$_{2}$$^{-}$ + OH$^{-}$ (hurtig)
+ \item[III] OH$^{-}$ + HSO$_{3}$$^{-}$ = SO$_{3}$$^{2-}$ + H$_{2}$O (sakte)
+\end{description}
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Kadmiumsalter er meget giftig. Formaldehyd er etsende,
+slimhinneirriterende i dampform og er generelt giftig.
+Hydrogensulfitt løsning er også giftig.
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+
+ % after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
+ Natriumhydrogensulfitt & NaHSO$_{3}$ \\
+ Natriumsulfitt (vannfritt) & Na$_{2}$SO$_{3}$ \\
+ Formaldehyd (formalin) & \\
+ Fenolftalein & \\
+ Kadmiumnitrat & Cd(NO$_{3}$)$_{2}$ \\
+ Tymolftalein & \\
+ Tymolblått & \\
+ Kreosolrødt & \\
+
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Formalin klokke}
+\end{table}
+
+\index{Natriumhydrogensulfitt}\index{NaHSO$_{3}$}\index{Natriumsulfitt}
+\index{Formaldehyd}\index{Na$_{2}$SO$_{3}$}\index{Fenolftalein}\index{Kadmiumnitrat}\index{Cd(NO$_{3}$)$_{2}$}
+\index{Tymolftalein}\index{Tymolblått}\index{Kreosolrødt}
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+\newpage
+
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Alkalimetall-ammoniakk}\r
-\label{alkmetall} \index{Alkalimetall-ammoniakk|textbf}\r
-\textbf{Knallblå farge og bronse speil.}\\\r
-(oppløsning av alkaliemetaller i konsentrert NH$_{3}$ (aq.)).\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-I dette forsøket løser vi alkaliemetallet natrium eller kalium i\r
-konsentrert amoniakk NH$_{3}$ (aq.). Først får vi en sterk blå\r
-løsning, men slipper vi enda mer metall oppi får løsningen en\r
-bronsefarge. Noen ganger får vi et bronsespeil på reagensglassets\r
-sider. Etterpå slipper vi litt NH$_{4}$Cl i løsningen, og det skjer\r
-en spontan avfarging. Løsningen blir helt\r
-hvit.\index{natrium}\index{kalium}\index{alkaliemetaller}\index{amoniakk\r
-NH$_{3}$}\index{NH$_{4}$Cl}\index{bronsespeil}\index{Fargede\r
-komplekser}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Til dette forsøket trengs et apparatur - oppsett som vist på\r
-figuren nedenfor. Dette må stå i avtrekk da \am er en meget giftig\r
-gass.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{bronsespeil/bronsespeil.ps}\r
-\caption{Knallblå farge og dannelsen av bronsespeil.}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\textbf{Kuldeblandingen} brukes for å kondensere \am -gassen. Den\r
-lages ved å knuse tørris som stappes i et beger (termos), og\r
-fylles med alkohol (etanol,\r
-isopropanol).\index{etanol}\index{isopropanol}\index{kuldeblanding}\r
-Hell forsiktig da det lett blir sterk brusing, og tørris på bar\r
-hud medfører sår. Denne kuldeblandingen skulle holde minst\r
--70$^{\circ}$C som er tilstrekkelig for å kondensere \am som har\r
-kokepunkt på -33$^{\circ}$C. Andre kuldeblandinger som CaCl$_{2}$\r
-i vann, er ikke effektive nok.\\\r
-\index{CaCl$_{2}$}\textbf{Konsentrert \am (aq.)} fylles i\r
-skilletrakten, og en lar det dryppe forsiktig ned på NaOH\r
--pelletsen i kolben under. Det bør være minst et 2 cm tykt\r
-pelletslag. Det utvikles nå ren \am gass som går igjennom røret\r
-med tørkemiddel, og ned i et reagensrør som står i\r
-kuldeblandingen.\\\r
-\newline \index{Silikagel}\index{Tørkemiddel}\r
-\textbf{Tørkemiddelet} er silikagel. Et plast/glass-rør fylles opp\r
-med silikagel, og glassvatt eller bomull settes i begge ender.\r
-Tørkemiddelet hindrer vann i å komme over i den "rene" \am. \\\r
-\newline\r
-Kraftig gassutvikling i 5 - 10 minutter bør være nok til å få\r
-dannet 10 - 15 ml 100$\%$ ren \am. Dette er tilstrekkelig for\r
-forsøket.\\\r
-Rent natrium eller kalium kan nå overføres til reagensglasset med\r
-løsningen, men oksidlaget på metallet må fjernes for å få god\r
-reaksjon. Bruk glasstav og rør rundt. Løsningen vil nå bli sterk\r
-blå. For å få bronsefarge må enda mer metall brukes. En mengde som 2\r
-sukkerbiter til 10 ml \am skulle være passe. En kan nå putte litt\r
-NH$_{4}$Cl ammoniumklorid i løsningen for å få avfarging.\r
-\index{ammoniumklorid} Hvis reaksjonen ikke går, så prøv med mer\r
-NH$_{4}$Cl og rør rundt.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Dannelse av \am gass skjer etter følgende likning:\\\r
-\par \hspace{10mm} NaOH (s) \\\r
-NH$_{4}$OH $\rightarrow$ NH$_{3}$ + H$_{2}$O \\\r
-\newline\r
-Flytende \am har en bemerkelsesverdig evne til å løse\r
-alkalimetaller. Slike løsninger er sterke reduksjonsmidler, og\r
-blir brukt i preparativ kjemi.\\\r
-\newline\r
-I fortynnede løsninger foreligger metallet i kompleks av typen\r
-Na(NH$_{3}$)$_{n}$$^{+}$ og ammonerte elektroner i kompleks av\r
-typen e(NH$_{3}$)$_{n}$$^{-}$, hvor elektronet er "fanget" i\r
-hulrommet i \am tetraedret.\index{\am tetraedret}\index{ammonerte\r
-elektroner}\index{kompleks} Den blå fargen skyldes at e$^{-}$\r
-veksler mellom energinivåer i\r
-molekylet.\index{Na(NH$_{3}$)$_{n}$$^{+}$}\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.5\textwidth]{bronsespeil/bronsespeil2.ps}\r
-%\caption{}\r
-\end{figure}\r
-I konsentrerte løsninger er situasjonen litt forskjellig.\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.5\textwidth]{bronsespeil/bronsespeil3.ps}\r
-%\caption{}\r
-\end{figure}\r
-\r
-Her er elektronet en delokalisert bølge gjennom hele løsningen,\r
-men mest sannsynlig er det rundt metall-atomet. Dette er ikke helt\r
-avklart.\\\r
-\newline\r
-\textbf{Avfarging}: Metalloksider og metallamider er gode\r
-katalysatorer for avfargingsreaksjonen.\\\r
-\newline\r
-2Na + 2NH$_{3}$ $\rightarrow$ 2Na$^{+}$ + 2NH$_{2}$$^{-}$ +\r
-H$_{2}$\\\r
-\newline\index{autokatalytisk}\index{Metalloksider}\index{Metallamider}\index{Katalysator}\index{natriumamid}\r
-Denne reaksjonen er autokatalytisk i og med at natriumamid dannes.\r
-Ammoniumklorid NH$_{4}$Cl gir avfarging ved reaksjonen:\\\r
-\newline\r
-\par \hspace{20mm} \am \\\r
-2NH$_{4}$Cl + 2Na $\rightarrow$ 2Na$^{+}$ + 2Cl$^{-}$ +\r
-2NH$_{3}$ + H$_{2}$\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Tørris gir forfrysning på bar hud. \\\r
-\am er en giftig gass, må ikke innhaleres. Alkaliemetallene Na og\r
-K er meget reaktive, og tar fyr i luft og vann. \\\r
-NaOH er en sterk base, og er sterkt etsende.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Destruksjon}\r
-Den sterke basen NaOH kan helles i vasken med god vannskylling\r
-etterpå. Reagensglasset med alkalimetallene kan en sette i et\r
-stort begerglass, og tilsette vann forsiktig i porsjoner. Det vil\r
-bli en sterk reaksjon med små flammer så vær forsiktig. Etter\r
-dette kan en helle det i vasken.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- konsentrert ammoniakk \am & \\\r
- NaOH pellets & \\\r
- Silikagel & \\\r
- Tørris & CO$_{2}$ (s) \\\r
- Alkohol & (etanol) \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Alkalimetall-ammoniakk}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\newpage\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Alkalimetall-ammoniakk}
+\label{alkmetall} \index{Alkalimetall-ammoniakk|textbf}
+\textbf{Knallblå farge og bronse speil.}\\
+(oppløsning av alkaliemetaller i konsentrert NH$_{3}$ (aq.)).
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+I dette forsøket løser vi alkaliemetallet natrium eller kalium i
+konsentrert amoniakk NH$_{3}$ (aq.). Først får vi en sterk blå
+løsning, men slipper vi enda mer metall oppi får løsningen en
+bronsefarge. Noen ganger får vi et bronsespeil på reagensglassets
+sider. Etterpå slipper vi litt NH$_{4}$Cl i løsningen, og det skjer
+en spontan avfarging. Løsningen blir helt
+hvit.\index{natrium}\index{kalium}\index{alkaliemetaller}\index{amoniakk
+NH$_{3}$}\index{NH$_{4}$Cl}\index{bronsespeil}\index{Fargede
+komplekser}
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Til dette forsøket trengs et apparatur - oppsett som vist på
+figuren nedenfor. Dette må stå i avtrekk da \am er en meget giftig
+gass.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{bronsespeil/bronsespeil.ps}
+\caption{Knallblå farge og dannelsen av bronsespeil.}
+\end{figure}
+
+\textbf{Kuldeblandingen} brukes for å kondensere \am -gassen. Den
+lages ved å knuse tørris som stappes i et beger (termos), og
+fylles med alkohol (etanol,
+isopropanol).\index{etanol}\index{isopropanol}\index{kuldeblanding}
+Hell forsiktig da det lett blir sterk brusing, og tørris på bar
+hud medfører sår. Denne kuldeblandingen skulle holde minst
+-70$^{\circ}$C som er tilstrekkelig for å kondensere \am som har
+kokepunkt på -33$^{\circ}$C. Andre kuldeblandinger som CaCl$_{2}$
+i vann, er ikke effektive nok.\\
+\index{CaCl$_{2}$}\textbf{Konsentrert \am (aq.)} fylles i
+skilletrakten, og en lar det dryppe forsiktig ned på NaOH
+-pelletsen i kolben under. Det bør være minst et 2 cm tykt
+pelletslag. Det utvikles nå ren \am gass som går igjennom røret
+med tørkemiddel, og ned i et reagensrør som står i
+kuldeblandingen.\\
+\newline \index{Silikagel}\index{Tørkemiddel}
+\textbf{Tørkemiddelet} er silikagel. Et plast/glass-rør fylles opp
+med silikagel, og glassvatt eller bomull settes i begge ender.
+Tørkemiddelet hindrer vann i å komme over i den "rene" \am. \\
+\newline
+Kraftig gassutvikling i 5 - 10 minutter bør være nok til å få
+dannet 10 - 15 ml 100$\%$ ren \am. Dette er tilstrekkelig for
+forsøket.\\
+Rent natrium eller kalium kan nå overføres til reagensglasset med
+løsningen, men oksidlaget på metallet må fjernes for å få god
+reaksjon. Bruk glasstav og rør rundt. Løsningen vil nå bli sterk
+blå. For å få bronsefarge må enda mer metall brukes. En mengde som 2
+sukkerbiter til 10 ml \am skulle være passe. En kan nå putte litt
+NH$_{4}$Cl ammoniumklorid i løsningen for å få avfarging.
+\index{ammoniumklorid} Hvis reaksjonen ikke går, så prøv med mer
+NH$_{4}$Cl og rør rundt.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Dannelse av \am gass skjer etter følgende likning:\\
+\par \hspace{10mm} NaOH (s) \\
+NH$_{4}$OH $\rightarrow$ NH$_{3}$ + H$_{2}$O \\
+\newline
+Flytende \am har en bemerkelsesverdig evne til å løse
+alkalimetaller. Slike løsninger er sterke reduksjonsmidler, og
+blir brukt i preparativ kjemi.\\
+\newline
+I fortynnede løsninger foreligger metallet i kompleks av typen
+Na(NH$_{3}$)$_{n}$$^{+}$ og ammonerte elektroner i kompleks av
+typen e(NH$_{3}$)$_{n}$$^{-}$, hvor elektronet er "fanget" i
+hulrommet i \am tetraedret.\index{\am tetraedret}\index{ammonerte
+elektroner}\index{kompleks} Den blå fargen skyldes at e$^{-}$
+veksler mellom energinivåer i
+molekylet.\index{Na(NH$_{3}$)$_{n}$$^{+}$}
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.5\textwidth]{bronsespeil/bronsespeil2.ps}
+%\caption{}
+\end{figure}
+I konsentrerte løsninger er situasjonen litt forskjellig.
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.5\textwidth]{bronsespeil/bronsespeil3.ps}
+%\caption{}
+\end{figure}
+
+Her er elektronet en delokalisert bølge gjennom hele løsningen,
+men mest sannsynlig er det rundt metall-atomet. Dette er ikke helt
+avklart.\\
+\newline
+\textbf{Avfarging}: Metalloksider og metallamider er gode
+katalysatorer for avfargingsreaksjonen.\\
+\newline
+2Na + 2NH$_{3}$ $\rightarrow$ 2Na$^{+}$ + 2NH$_{2}$$^{-}$ +
+H$_{2}$\\
+\newline\index{autokatalytisk}\index{Metalloksider}\index{Metallamider}\index{Katalysator}\index{natriumamid}
+Denne reaksjonen er autokatalytisk i og med at natriumamid dannes.
+Ammoniumklorid NH$_{4}$Cl gir avfarging ved reaksjonen:\\
+\newline
+\par \hspace{20mm} \am \\
+2NH$_{4}$Cl + 2Na $\rightarrow$ 2Na$^{+}$ + 2Cl$^{-}$ +
+2NH$_{3}$ + H$_{2}$
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Tørris gir forfrysning på bar hud. \\
+\am er en giftig gass, må ikke innhaleres. Alkaliemetallene Na og
+K er meget reaktive, og tar fyr i luft og vann. \\
+NaOH er en sterk base, og er sterkt etsende.
+
+
+
+\subsubsection{Destruksjon}
+Den sterke basen NaOH kan helles i vasken med god vannskylling
+etterpå. Reagensglasset med alkalimetallene kan en sette i et
+stort begerglass, og tilsette vann forsiktig i porsjoner. Det vil
+bli en sterk reaksjon med små flammer så vær forsiktig. Etter
+dette kan en helle det i vasken.
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ konsentrert ammoniakk \am & \\
+ NaOH pellets & \\
+ Silikagel & \\
+ Tørris & CO$_{2}$ (s) \\
+ Alkohol & (etanol) \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Alkalimetall-ammoniakk}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+\newpage
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Lè Chatelier`s prinsipp}\r
-\label{Chatelier} \index{Lè Chatelier`s prinsipp|textbf}\r
-(koboltkomplekser i likevekt)\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Dette forsøket viser med sterke farger prinsippet for likevekt.\r
-Når en forandrer mengde av en reaktant, vil likevektsystemet prøve\r
-å motvirke dette ved:\r
-\begin{enumerate}\r
- \item Gjendanne reaktanten hvis en har fjernet en mengde av\r
- den.\r
- \item Forbruke reaktanten hvis en tilfører mer av den.\r
-\end{enumerate}\r
-En rosa koboltklorid løsning tilsettes konsentrert saltsyre, og\r
-løsningen forandrer farge til blå. En del av den blå løsningen vil\r
-nå skifte farge tilbake til rosa ved tilsetning av vann. En annen\r
-del av den blå løsningen tilsettes sølvnitrat, og fargen skifter\r
-til rosa.\\\r
-\index{Koboltklorid}\index{Likevektsystem}\index{Sølvnitrat}\index{Co(H$_{2}$O)$_{6}$)$^{2+}$}\index{(CoCl$_{4}$)$^{2-}$}\r
-\newline \index{(CoCl$_{2}$ $\cdot$ 6H$_{2}$O)}\r
-Co(H$_{2}$O)$_{6}$)$^{2+}$ + 4Cl$^{-}$ = (CoCl$_{4}$)$^{2-}$ +\r
-6H$_{2}$O\\\r
- \hspace{1mm} svakt rosa \hspace{20mm} blått \\\r
- \hspace{1mm} (fargeløs) \\\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-I en 250 ml erlenmeyerkolbe løses 0.49 gram koboltklorid\r
-(CoCl$_{2}$ $\cdot$ 6H$_{2}$O) i10 ml vann (rosa farge). Så\r
-tilsetter en ca. 10 ml konsentrert (12M) saltsyre HCl, og\r
-løsningen blir blå. Del den blå løsningen i to like deler.\\\r
-\newline\r
-Til den ene delen heller en 5 ml vann, og fargen skifter til rosa.\r
-Til den andre tilsettes 5 ml 0.1M sølvnitrat løsning, og fargen\r
-skifter til rosa, og hvitt bunnfall (AgCl) dannes.\\\r
-Sølvnitrat løsningen (AgNO$_{3}$) lages ved å løse 0.17 gram\r
-AgNO$_{3}$ i 10 ml vann.\index{Sølvnitrat}\index{AgNO$_{3}$} En\r
-kan også bruke blyacetat (PbAc) istedenfor dyr sølvnitrat, hvis en\r
-ønsker å gjøre forsøket i større\r
-skala.\index{PbAc}\index{Blyacetat}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Prinsipp}\r
-\index{Koboltklorid kompleks}\index{Koboltakvokompleks}\r
-\begin{enumerate}\r
- \item Ved tilsetning av HCl blir det overskudd av klorid og\r
- likevekten forskyves til høyre. Koboltklorid kompleks\r
- (CoCl$_{4}$$^{2-}$) dannes.\r
- \item Ved tilsetning av vann drives likevekten over til\r
- venstre og koboltakvokompleks dannes (rosa).\r
- \item Når en tilsetter sølvnitrat, fjernes klorid fra venstre\r
- sida, og likevekten forskyves til venstre (rosa).\r
-\end{enumerate}\r
-Fargene skyldes skifte av ligander. Dette er forklart i forsøket\r
-med oppvarming av CoCl$_{2}$ i etanol. \r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Konsentrert saltsyre HCl er etsende.\\\r
-Sølvnitrat flekker på klærne er vanskelige å fjerne. Se eget forøk\r
-om fjerning av slike flekker.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- CoCl$_{2}$ & Koboltklorid \\\r
- HCl & Konsentrert saltsyre \\\r
- AgNO$_{3}$ & Sølvnitrat \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Lè Chatelier`s prinsipp}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\newpage\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Lè Chatelier`s prinsipp}
+\label{Chatelier} \index{Lè Chatelier`s prinsipp|textbf}
+(koboltkomplekser i likevekt)
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Dette forsøket viser med sterke farger prinsippet for likevekt.
+Når en forandrer mengde av en reaktant, vil likevektsystemet prøve
+å motvirke dette ved:
+\begin{enumerate}
+ \item Gjendanne reaktanten hvis en har fjernet en mengde av
+ den.
+ \item Forbruke reaktanten hvis en tilfører mer av den.
+\end{enumerate}
+En rosa koboltklorid løsning tilsettes konsentrert saltsyre, og
+løsningen forandrer farge til blå. En del av den blå løsningen vil
+nå skifte farge tilbake til rosa ved tilsetning av vann. En annen
+del av den blå løsningen tilsettes sølvnitrat, og fargen skifter
+til rosa.\\
+\index{Koboltklorid}\index{Likevektsystem}\index{Sølvnitrat}\index{Co(H$_{2}$O)$_{6}$)$^{2+}$}\index{(CoCl$_{4}$)$^{2-}$}
+\newline \index{(CoCl$_{2}$ $\cdot$ 6H$_{2}$O)}
+Co(H$_{2}$O)$_{6}$)$^{2+}$ + 4Cl$^{-}$ = (CoCl$_{4}$)$^{2-}$ +
+6H$_{2}$O\\
+ \hspace{1mm} svakt rosa \hspace{20mm} blått \\
+ \hspace{1mm} (fargeløs) \\
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+I en 250 ml erlenmeyerkolbe løses 0.49 gram koboltklorid
+(CoCl$_{2}$ $\cdot$ 6H$_{2}$O) i10 ml vann (rosa farge). Så
+tilsetter en ca. 10 ml konsentrert (12M) saltsyre HCl, og
+løsningen blir blå. Del den blå løsningen i to like deler.\\
+\newline
+Til den ene delen heller en 5 ml vann, og fargen skifter til rosa.
+Til den andre tilsettes 5 ml 0.1M sølvnitrat løsning, og fargen
+skifter til rosa, og hvitt bunnfall (AgCl) dannes.\\
+Sølvnitrat løsningen (AgNO$_{3}$) lages ved å løse 0.17 gram
+AgNO$_{3}$ i 10 ml vann.\index{Sølvnitrat}\index{AgNO$_{3}$} En
+kan også bruke blyacetat (PbAc) istedenfor dyr sølvnitrat, hvis en
+ønsker å gjøre forsøket i større
+skala.\index{PbAc}\index{Blyacetat}
+
+
+\subsubsection{Prinsipp}
+\index{Koboltklorid kompleks}\index{Koboltakvokompleks}
+\begin{enumerate}
+ \item Ved tilsetning av HCl blir det overskudd av klorid og
+ likevekten forskyves til høyre. Koboltklorid kompleks
+ (CoCl$_{4}$$^{2-}$) dannes.
+ \item Ved tilsetning av vann drives likevekten over til
+ venstre og koboltakvokompleks dannes (rosa).
+ \item Når en tilsetter sølvnitrat, fjernes klorid fra venstre
+ sida, og likevekten forskyves til venstre (rosa).
+\end{enumerate}
+Fargene skyldes skifte av ligander. Dette er forklart i forsøket
+med oppvarming av CoCl$_{2}$ i etanol.
+
+
+
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Konsentrert saltsyre HCl er etsende.\\
+Sølvnitrat flekker på klærne er vanskelige å fjerne. Se eget forøk
+om fjerning av slike flekker.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ CoCl$_{2}$ & Koboltklorid \\
+ HCl & Konsentrert saltsyre \\
+ AgNO$_{3}$ & Sølvnitrat \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Lè Chatelier`s prinsipp}
+\end{table}
+
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+\newpage
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Magisk vann}\r
-\label{mvann} \index{Magisk vann|textbf}\r
-(Forskjellige fargereaksjoner med ammoniumjernsulfat)\r
-\index{Ammoniumjernsulfat}\index{Fargereaksjoner}\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Mange kjemiske magiske demonstrasjoner går utpå å lage vann av\r
-"vin" til "melk" osv. eller å få fram nasjonalfargene ved å helle\r
-en fargeløs løsning i to eller tre glasss med en fargeløs løsning.\r
-Dette forsøket er mer imponerende, da det ut fra en klar løsning\r
-kan lages hele seks forskjellige farger!\\\r
-\newline\r
-En klar løsning helles ned i seks forskjellige glass, og en\r
-tryller fram fargene blått, rødt, hvitt, grønt, svart og amber.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Som helle-løsning lages en ammoniumjern(III)sulfat\r
-(NH$_{4}$Fe(SO$_{4}$)$_{2}$)\index{NH$_{4}$Fe(SO$_{4}$)$_{2}$}\index{Ammoniumjern(III)sulfat}\r
-løsning som holder 4.0 gram pr. liter.\\\r
-1000 ml løsning skulle være nok. Til hvert glass porsjoneres ca.\r
-10 ml.\r
-\r
-\renewcommand{\theenumi}{\Alph{enumi}}\r
- \begin{enumerate}\r
- \item For blå farge benyttes en løsning av gult blodlutsalt,\r
- som holder 0.3 gram pr. liter.(K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$ blodlutsalt).\r
- \item For rød farge prepareres en løsning av kaliumtiocyanat\r
- KSCN (rodanid) som holder 1.0 gram pr. liter.\r
- \item Grønn farge kan oppnås ved å bruke en vinsyre løsning\r
- som holder 5.0 gram pr. liter. C$_{2}$H$_{2}$(OH)$_{2}$(COOH)$_{2}$.\r
- \item Hvit farge kan oppnås ved å bruke en bariumklorid\r
- løsning som holder 5.0 gram pr. liter. BaCl$_{2}$\r
- \item Svart farge fås ved å bruke en tannin\r
- (garvesyre)-løsning C$_{6}$H$_{2}$(OH)$_{3}$COOH som holder 2.5 gram pr.\r
- liter.\r
- \item For Amber farge benyttes en natriumhydrogensulfitt\r
- NaHSO$_{3}$ som holder 5.0 gram pr. liter.\r
- \end{enumerate}\r
-\index{Gult\r
-blodlutsalt}\index{K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$}\index{Kaliumtiocyanat}\index{KSCN}\index{Rodanid}\r
-\index{Vinsyre}\index{C$_{2}$H$_{2}$(OH)$_{2}$(COOH)$_{2}$}\index{Bariumklorid}\index{BaCl$_{2}$}\index{Tannin}\r
-\index{Garvesyre}\index{C$_{6}$H$_{2}$(OH)$^{3}$COOH}\index{Natriumhydrogensulfitt}\index{NaHSO$_{3}$}\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.2\textwidth]{magisk/magisk.ps}\r
-\caption{Forskjellige fargereaksjoner med ammoniumjernsulfat}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-En vannløsning av ammoniumjern(III)sulfat inneholder ionene\r
-NH$_{4}$$^{+}$, Fe$_{3}$$^{+}$ og SO$_{4}$$^{2-}$. De forskjellige\r
-stoffene i de seks glassene reagerer med enten NH$_{4}$$^{+}$\r
-ammonium, treverdig jern Fe$_{3}$$^{+}$, eller\r
-sulfat SO$_{4}$$^{2-}$.\\\r
-\newline\r
-For blå løsning er det jernet som reagerer etter:\\\r
-\newline\r
-Fe(CN)$_{6}$$^{4-}$ + Fe$^{3+}$ = Fe$_{4}$(Fe(CN)$_{6}$)$_{3}$\r
-Berlinerblått\\\r
-\newline\r
-For rød løsning er det tiocyanat som reagerer også denne gangen\r
-med treverdig jern, etter:\\\r
-\newline\r
-SCN$^{-}$ + Fe$^{3+}$ = FeSCN$^{2+}$\\\r
-\newline\r
-3KSCN + Fe$^{3+}$ = Fe(SCN)$_{3}$ + 3K$^{+}$\\\r
-\newline\r
-For hvit løsning er det derimot sulfat-delen som reagerer, da med\r
-bariumklorid løsningen:\\\r
-\newline\r
-Ba$^{2+}$ + SO$_{4}$$^{2-}$ = BaSO$_{4}$ (s)\\\r
-\newline\r
-For grønn løsning er det vinsyren som reagerer med Fe$^{3+}$ og\r
-danner\r
-et grønnfarget kompleks.\\\r
-\newline\r
-For svart løsning er det også Fe$^{3+}$ som danner et kompleks, da\r
-et\r
-svart kompleks med garvesyre.\\\r
-\newline\r
-Den amberfargede løsningen skyldes antakelig også et jernkompleks\r
-med hydrogensulfitt.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Bariumsalter er meget giftige!\\\r
-Gult blodlutsalt er giftig!\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- NH$_{4}$Fe(SO$_{4}$)$_{2}$ & Ammoniumjernsulfat \\\r
- K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$Kaliumferricyanid & rødt blodlutsalt \\\r
- KSCN & Kaliumtiocyanat \\\r
- BaCl$_{2}$ & Bariumklorid \\\r
- Vinsyre & \\\r
- Garvesyre & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Magisk vann}\r
-\end{table}\r
-\index{Rødt\r
-blodlutsalt}\index{K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$Kaliumferricyanid}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\newpage\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Magisk vann}
+\label{mvann} \index{Magisk vann|textbf}
+(Forskjellige fargereaksjoner med ammoniumjernsulfat)
+\index{Ammoniumjernsulfat}\index{Fargereaksjoner}
+
+\subsubsection{Innledning}
+Mange kjemiske magiske demonstrasjoner går utpå å lage vann av
+"vin" til "melk" osv. eller å få fram nasjonalfargene ved å helle
+en fargeløs løsning i to eller tre glasss med en fargeløs løsning.
+Dette forsøket er mer imponerende, da det ut fra en klar løsning
+kan lages hele seks forskjellige farger!\\
+\newline
+En klar løsning helles ned i seks forskjellige glass, og en
+tryller fram fargene blått, rødt, hvitt, grønt, svart og amber.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Som helle-løsning lages en ammoniumjern(III)sulfat
+(NH$_{4}$Fe(SO$_{4}$)$_{2}$)\index{NH$_{4}$Fe(SO$_{4}$)$_{2}$}\index{Ammoniumjern(III)sulfat}
+løsning som holder 4.0 gram pr. liter.\\
+1000 ml løsning skulle være nok. Til hvert glass porsjoneres ca.
+10 ml.
+
+\renewcommand{\theenumi}{\Alph{enumi}}
+ \begin{enumerate}
+ \item For blå farge benyttes en løsning av gult blodlutsalt,
+ som holder 0.3 gram pr. liter.(K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$ blodlutsalt).
+ \item For rød farge prepareres en løsning av kaliumtiocyanat
+ KSCN (rodanid) som holder 1.0 gram pr. liter.
+ \item Grønn farge kan oppnås ved å bruke en vinsyre løsning
+ som holder 5.0 gram pr. liter. C$_{2}$H$_{2}$(OH)$_{2}$(COOH)$_{2}$.
+ \item Hvit farge kan oppnås ved å bruke en bariumklorid
+ løsning som holder 5.0 gram pr. liter. BaCl$_{2}$
+ \item Svart farge fås ved å bruke en tannin
+ (garvesyre)-løsning C$_{6}$H$_{2}$(OH)$_{3}$COOH som holder 2.5 gram pr.
+ liter.
+ \item For Amber farge benyttes en natriumhydrogensulfitt
+ NaHSO$_{3}$ som holder 5.0 gram pr. liter.
+ \end{enumerate}
+\index{Gult
+blodlutsalt}\index{K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$}\index{Kaliumtiocyanat}\index{KSCN}\index{Rodanid}
+\index{Vinsyre}\index{C$_{2}$H$_{2}$(OH)$_{2}$(COOH)$_{2}$}\index{Bariumklorid}\index{BaCl$_{2}$}\index{Tannin}
+\index{Garvesyre}\index{C$_{6}$H$_{2}$(OH)$^{3}$COOH}\index{Natriumhydrogensulfitt}\index{NaHSO$_{3}$}
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.2\textwidth]{magisk/magisk.ps}
+\caption{Forskjellige fargereaksjoner med ammoniumjernsulfat}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Teori}
+En vannløsning av ammoniumjern(III)sulfat inneholder ionene
+NH$_{4}$$^{+}$, Fe$_{3}$$^{+}$ og SO$_{4}$$^{2-}$. De forskjellige
+stoffene i de seks glassene reagerer med enten NH$_{4}$$^{+}$
+ammonium, treverdig jern Fe$_{3}$$^{+}$, eller
+sulfat SO$_{4}$$^{2-}$.\\
+\newline
+For blå løsning er det jernet som reagerer etter:\\
+\newline
+Fe(CN)$_{6}$$^{4-}$ + Fe$^{3+}$ = Fe$_{4}$(Fe(CN)$_{6}$)$_{3}$
+Berlinerblått\\
+\newline
+For rød løsning er det tiocyanat som reagerer også denne gangen
+med treverdig jern, etter:\\
+\newline
+SCN$^{-}$ + Fe$^{3+}$ = FeSCN$^{2+}$\\
+\newline
+3KSCN + Fe$^{3+}$ = Fe(SCN)$_{3}$ + 3K$^{+}$\\
+\newline
+For hvit løsning er det derimot sulfat-delen som reagerer, da med
+bariumklorid løsningen:\\
+\newline
+Ba$^{2+}$ + SO$_{4}$$^{2-}$ = BaSO$_{4}$ (s)\\
+\newline
+For grønn løsning er det vinsyren som reagerer med Fe$^{3+}$ og
+danner
+et grønnfarget kompleks.\\
+\newline
+For svart løsning er det også Fe$^{3+}$ som danner et kompleks, da
+et
+svart kompleks med garvesyre.\\
+\newline
+Den amberfargede løsningen skyldes antakelig også et jernkompleks
+med hydrogensulfitt.
+
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Bariumsalter er meget giftige!\\
+Gult blodlutsalt er giftig!
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ NH$_{4}$Fe(SO$_{4}$)$_{2}$ & Ammoniumjernsulfat \\
+ K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$Kaliumferricyanid & rødt blodlutsalt \\
+ KSCN & Kaliumtiocyanat \\
+ BaCl$_{2}$ & Bariumklorid \\
+ Vinsyre & \\
+ Garvesyre & \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Magisk vann}
+\end{table}
+\index{Rødt
+blodlutsalt}\index{K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$Kaliumferricyanid}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+
+\newpage
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Vi bygger en Gratzel celle}\r
-\label{Gratzelcelle} \index{Vi bygger en Gratzel celle|textbf}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Kilder}\r
-\r
-\r
+\section{Vi bygger en Gratzel celle}
+\label{Gratzelcelle} \index{Vi bygger en Gratzel celle|textbf}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+
+
+
+\subsubsection{Teori}
+
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr}
+
+
+
+
+\subsubsection{Kilder}
+
+
-\section{Magisk sår}\r
-\label{msaar} \index{Magisk sår|textbf}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Et lite forsøk som demonsterer at ioner bytter partnere og i den\r
-forbindelse skaper en kjemisk reaksjon. \index{Jernklorid,\r
-FeCl$_{3}$}\index{Kaliumthiosyanat, KSCN} \index{Magisk sår|textbf}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\begin{enumerate}\r
- \item Plaser litt jernklorid på handa og la det tørke, slik at elevene\r
-ikke kan se noe spor av løsningen på huden.\r
- \item Dypp smørkniven (e.l.) nedi kaliumthiosyanat-løsningen.\r
- \item Ta kniven og lat som om du skal kutte handa. La den flate siden\r
-av kniven gli over den delen av handa som du allerede har hatt\r
-jernklorid på, og lag et langt merke.\r
-\end{enumerate}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.7\textwidth]{magisk_sar/magisk_sar.eps}\r
-\caption{Eksempel på hvordan et sår laga av jernthiosyanat vil se\r
-ut.}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-På hånda hadde vi jernklorid og kniven var dyppet i kaliumthiosyanat\r
--løsning. Når disse to løsningene kommer i kontakt, bytter de ioner\r
-(eller partnere). Dette er av og til kalt en bytt partner reaksjon.\r
-Jernionet er nå bundet opp med thiosyanat ionet, istedet for med\r
-klorid ionet. Denne reaksjonen produserer den blodrøde fargen som er\r
-jernthiosyanat komplekset.\r
-\r
-FeCl$_{3}$ + KSCN $\longrightarrow$ Fe(SCN)$^{2+}$ + KCl + 2Cl$^{-}$\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Dette er et helt ufarlig forsøk, og ingen sikkerhetstiltak er\r
-nødvendige - med unntak av å vaske hendene sine godt etter endt\r
-forsøk.\r
-\r
-\subsubsection{Alternativt}\r
-Istedet for å bruke kaliumthiosyanat, KSCN kan en bruke\r
-ammoniumthiosyanat, NH$_{4}$SCN \index{Ammoiumthiosyanat,\r
-NH$_{4}$SCN}\\\r
-FeCl$_{3}$ + NH$_{4}$SCN $\longrightarrow$ FeSCN$^{2+}$ + NH$_{4}$Cl\r
-+ 2Cl$^{-}$\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}\r
-Jernklorid, FeCl$_{3}$ & Kaliumthiosyanat, KSCN & destillert vann \\\r
- smørkniv e.l. & & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Magisk sår}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Magisk sår}
+\label{msaar} \index{Magisk sår|textbf}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Et lite forsøk som demonsterer at ioner bytter partnere og i den
+forbindelse skaper en kjemisk reaksjon. \index{Jernklorid,
+FeCl$_{3}$}\index{Kaliumthiosyanat, KSCN} \index{Magisk sår|textbf}
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+\begin{enumerate}
+ \item Plaser litt jernklorid på handa og la det tørke, slik at elevene
+ikke kan se noe spor av løsningen på huden.
+ \item Dypp smørkniven (e.l.) nedi kaliumthiosyanat-løsningen.
+ \item Ta kniven og lat som om du skal kutte handa. La den flate siden
+av kniven gli over den delen av handa som du allerede har hatt
+jernklorid på, og lag et langt merke.
+\end{enumerate}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.7\textwidth]{magisk_sar/magisk_sar.eps}
+\caption{Eksempel på hvordan et sår laga av jernthiosyanat vil se
+ut.}
+\end{figure}
+
+
+
+\subsubsection{Teori}
+På hånda hadde vi jernklorid og kniven var dyppet i kaliumthiosyanat
+-løsning. Når disse to løsningene kommer i kontakt, bytter de ioner
+(eller partnere). Dette er av og til kalt en bytt partner reaksjon.
+Jernionet er nå bundet opp med thiosyanat ionet, istedet for med
+klorid ionet. Denne reaksjonen produserer den blodrøde fargen som er
+jernthiosyanat komplekset.
+
+FeCl$_{3}$ + KSCN $\longrightarrow$ Fe(SCN)$^{2+}$ + KCl + 2Cl$^{-}$
+
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Dette er et helt ufarlig forsøk, og ingen sikkerhetstiltak er
+nødvendige - med unntak av å vaske hendene sine godt etter endt
+forsøk.
+
+\subsubsection{Alternativt}
+Istedet for å bruke kaliumthiosyanat, KSCN kan en bruke
+ammoniumthiosyanat, NH$_{4}$SCN \index{Ammoiumthiosyanat,
+NH$_{4}$SCN}\\
+FeCl$_{3}$ + NH$_{4}$SCN $\longrightarrow$ FeSCN$^{2+}$ + NH$_{4}$Cl
++ 2Cl$^{-}$
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
+Jernklorid, FeCl$_{3}$ & Kaliumthiosyanat, KSCN & destillert vann \\
+ smørkniv e.l. & & \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Magisk sår}
+\end{table}
+
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Koboltkomplekser}\r
-\label{koboltkomplekser} \index{Koboltkomplekser|textbf}\r
-\textbf{Væske-termometer}\\\r
- (Fargeomslag ved bytting av ligander)\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Dette forsøket viser hvorfor forskjellige salter har sine\r
- spesielle farger. Når vi løser koboltklorid, eller andre\r
- koboltforbindelser i en blanding av vann/etanol vil løsningen få\r
- en svakt rosa farge. Men når vi varmer opp løsningen til en\r
- temperatur over 60$^{\circ}$C, får den en dyp blå farge som er typisk\r
- for koboltforbindelser.\\ Ved avkjøling kommer den rosa fargen\r
- tilbake. Koboltforbindelser ble ofte før i tiden brukt som\r
- fargestoff. En kan også bruke slike forsøk som temperatur måler.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-I et 500 ml begerglass løser en 1,5 gram koboltklorid (CoCl$_{2}$)\r
-i en 200 ml etanol. Andre kobolt forbindelser og ligander kan også\r
-brukes. Ca. 10 ml vann tilsettes inntil løsningen får en rosa\r
-farge. Sett kolben på varmeplate, og når temperaturen kommer over\r
-ca. 60$^{\circ}$C blir løsningen dyp blå.\\\r
-Bruk ikke gassbrenner til oppvarmingen, for da kan etanolen ta\r
-fyr. Når en avkjøler kolben kommer den rosa fargen tilbake.\r
-\index{Koboltklorid}\index{CoCl$_{2}$}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{termometer/termometer.ps}\r
-\caption{Fargeomslag ved bytting av ligander}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Kobolt hører til innskuddgrunnstoffene, og kjemiske forbindelser\r
-av disse metallene er ofte svært fargerike.\\\r
-Dette kommer av at de fem d -orbitalene splittes i forskjellige\r
-energinivåer når metallatomene binder seg med forskjellige grupper\r
-(ligander). Se figuren på neste side.\\\r
-\newpage\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{termometer/termometer2.ps}\r
-\caption{Fargeomslag ved bytting av ligander}\r
-\end{figure}\r
-\r
-Energiforskjellen mellomd-orbitalene med tilsvarende ulik energi\r
-er svært liten, og elektronene i disse kan absorbere en del av det\r
-synlige lyset. For eksempel vil fargen på en slik\r
-metallforbindelse være komplementærfargen til det lyset som\r
-absorberes av elektronene i d-orbitalene.\\\r
-\newline\r
-Etanol er en svakere ligand enn vann. Derfor må vi varme løsningen\r
-for at etanolen skal skifte ut vannet som lagand, og dermed\r
-skifter også absorbsjonen.\\\r
-\newline\r
-Co(H$_{2}$O)$_{6}$$^{2+}$ + etanol = Co(Etanol)$_{4}$$^{2+}$ + 2H$_{2}$O\\\r
-\hspace{1mm} svakt rosa \hspace{23mm} blå \\\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Koboltklorid & CoCl$_{2}$ \\\r
- Etanol & C$_{2}$H$_{5}$OH \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Koboltkomplekser}\r
-\end{table}\r
-\index{Etanol}\index{C$_{2}$H$_{5}$OH}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\newpage\r
-\r
-\r
-\r
-\r
- \r
-\r
+\section{Koboltkomplekser}
+\label{koboltkomplekser} \index{Koboltkomplekser|textbf}
+\textbf{Væske-termometer}\\
+ (Fargeomslag ved bytting av ligander)
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Dette forsøket viser hvorfor forskjellige salter har sine
+ spesielle farger. Når vi løser koboltklorid, eller andre
+ koboltforbindelser i en blanding av vann/etanol vil løsningen få
+ en svakt rosa farge. Men når vi varmer opp løsningen til en
+ temperatur over 60$^{\circ}$C, får den en dyp blå farge som er typisk
+ for koboltforbindelser.\\ Ved avkjøling kommer den rosa fargen
+ tilbake. Koboltforbindelser ble ofte før i tiden brukt som
+ fargestoff. En kan også bruke slike forsøk som temperatur måler.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+I et 500 ml begerglass løser en 1,5 gram koboltklorid (CoCl$_{2}$)
+i en 200 ml etanol. Andre kobolt forbindelser og ligander kan også
+brukes. Ca. 10 ml vann tilsettes inntil løsningen får en rosa
+farge. Sett kolben på varmeplate, og når temperaturen kommer over
+ca. 60$^{\circ}$C blir løsningen dyp blå.\\
+Bruk ikke gassbrenner til oppvarmingen, for da kan etanolen ta
+fyr. Når en avkjøler kolben kommer den rosa fargen tilbake.
+\index{Koboltklorid}\index{CoCl$_{2}$}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{termometer/termometer.ps}
+\caption{Fargeomslag ved bytting av ligander}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Kobolt hører til innskuddgrunnstoffene, og kjemiske forbindelser
+av disse metallene er ofte svært fargerike.\\
+Dette kommer av at de fem d -orbitalene splittes i forskjellige
+energinivåer når metallatomene binder seg med forskjellige grupper
+(ligander). Se figuren på neste side.\\
+\newpage
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{termometer/termometer2.ps}
+\caption{Fargeomslag ved bytting av ligander}
+\end{figure}
+
+Energiforskjellen mellomd-orbitalene med tilsvarende ulik energi
+er svært liten, og elektronene i disse kan absorbere en del av det
+synlige lyset. For eksempel vil fargen på en slik
+metallforbindelse være komplementærfargen til det lyset som
+absorberes av elektronene i d-orbitalene.\\
+\newline
+Etanol er en svakere ligand enn vann. Derfor må vi varme løsningen
+for at etanolen skal skifte ut vannet som lagand, og dermed
+skifter også absorbsjonen.\\
+\newline
+Co(H$_{2}$O)$_{6}$$^{2+}$ + etanol = Co(Etanol)$_{4}$$^{2+}$ + 2H$_{2}$O\\
+\hspace{1mm} svakt rosa \hspace{23mm} blå \\
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Koboltklorid & CoCl$_{2}$ \\
+ Etanol & C$_{2}$H$_{5}$OH \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Koboltkomplekser}
+\end{table}
+\index{Etanol}\index{C$_{2}$H$_{5}$OH}
+
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+\newpage
+
+
+
+
+
+
-\section{Metylenblått med glukose}\r
-\label{metylenblaattglukose} \index{Metylenblått med glukose|textbf}\r
-\textbf{Blåfargen fra det tomme intet}\\\r
-(Reduksjon av metylenblått med glukose, og oksidasjon av\r
-metylenblått med O$_{2}$ i lufta)\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Vi har en erlenmeryerkolbe med glukose løsning og noen dråper\r
-metylenblått. Andre sukker typer kan også brukes, men ikke\r
-sakkarose. Når vi setter en kork i kolben eller lar den stå helt\r
-rolig forsvinner blåfargen etter 3 - 4 minutter. Når vi tar av\r
-korken, og rister kolben kommer blåfargen straks tilbake. Dette kan\r
-en gjøre flere ganger etter hverandre, men ved henstand blir\r
-løsningen gul-farget. Ha derfor fersk løsning ved demonstrasjon.\r
-\index{Reduksjon av metylenblått}\index{Glukose}\index{Etanol}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-I en 250 ml erlenmeyerkolbe løses 2 - 3 gram glukose og 0.5 gram\r
-NaOH eller 10 ml 6M NaOH, i 80 ml vann. Så drypper en 3 - 4 dråper\r
-metylenblått -løsning ned i kolben. Kolben må nå stå stille i 4 -\r
-5 minutter helst med kork. Ryst kolben og blåfargen kommer\r
-tilbake.\\\r
-Det vil være forskjellig effekt om en bruker høyre-, eller\r
-venstredreide sukkertyper (dekstrose, levolose osv.).\r
-\index{Dekstrose}\index{Levolose}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{blafarge/blafarge.ps}\r
-\caption{Reduksjon av metylenblått med glukose, og oksidasjon av\r
-metylenblått med O$_{2}$ i lufta}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Prinsipp}\r
-Glukosen i løsningen vil redusere metylenblått til fargeløs\r
-leukometylenblått, ved at metylenblått opptar to hydrogenatomer fra\r
-glukose-molekylene. Når en rister på løsningen vil oksygenet i lufta\r
-oksidere metylenblåttforbindelsen (redusert) ved å snappe\r
-til seg de hydrogenatomene.\\\r
-Blåfargen skyldes elektronisomere stukturer. Elektronene er\r
-delokalisert over hele molekylet.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{blafarge/blafarge2.ps}\r
-\caption{Reaksjonslikning til reaksjonen}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Glukose & C$_{6}$H$_{12}$O$_{6}$ \\\r
- Natriumhydroksid & NaOH \\\r
- Metylenblått løsning & Azur II i vann \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Metylenblått med glukose}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Metylenblått med glukose}
+\label{metylenblaattglukose} \index{Metylenblått med glukose|textbf}
+\textbf{Blåfargen fra det tomme intet}\\
+(Reduksjon av metylenblått med glukose, og oksidasjon av
+metylenblått med O$_{2}$ i lufta)
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Vi har en erlenmeryerkolbe med glukose løsning og noen dråper
+metylenblått. Andre sukker typer kan også brukes, men ikke
+sakkarose. Når vi setter en kork i kolben eller lar den stå helt
+rolig forsvinner blåfargen etter 3 - 4 minutter. Når vi tar av
+korken, og rister kolben kommer blåfargen straks tilbake. Dette kan
+en gjøre flere ganger etter hverandre, men ved henstand blir
+løsningen gul-farget. Ha derfor fersk løsning ved demonstrasjon.
+\index{Reduksjon av metylenblått}\index{Glukose}\index{Etanol}
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+I en 250 ml erlenmeyerkolbe løses 2 - 3 gram glukose og 0.5 gram
+NaOH eller 10 ml 6M NaOH, i 80 ml vann. Så drypper en 3 - 4 dråper
+metylenblått -løsning ned i kolben. Kolben må nå stå stille i 4 -
+5 minutter helst med kork. Ryst kolben og blåfargen kommer
+tilbake.\\
+Det vil være forskjellig effekt om en bruker høyre-, eller
+venstredreide sukkertyper (dekstrose, levolose osv.).
+\index{Dekstrose}\index{Levolose}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{blafarge/blafarge.ps}
+\caption{Reduksjon av metylenblått med glukose, og oksidasjon av
+metylenblått med O$_{2}$ i lufta}
+\end{figure}
+
+
+
+\subsubsection{Prinsipp}
+Glukosen i løsningen vil redusere metylenblått til fargeløs
+leukometylenblått, ved at metylenblått opptar to hydrogenatomer fra
+glukose-molekylene. Når en rister på løsningen vil oksygenet i lufta
+oksidere metylenblåttforbindelsen (redusert) ved å snappe
+til seg de hydrogenatomene.\\
+Blåfargen skyldes elektronisomere stukturer. Elektronene er
+delokalisert over hele molekylet.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{blafarge/blafarge2.ps}
+\caption{Reaksjonslikning til reaksjonen}
+\end{figure}
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Glukose & C$_{6}$H$_{12}$O$_{6}$ \\
+ Natriumhydroksid & NaOH \\
+ Metylenblått løsning & Azur II i vann \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Metylenblått med glukose}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
-\section{Alkotest (m/dikromat)}\r
-\label{alkotest} \index{Alkotest (m/dikromat)|textbf}\r
-(Oksidasjon av etanol med Krom(VI)).\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Med dette forsøket er det ikke ment å gå UP-Olsen i næringa, men\r
-hele forsøket dreier seg om virkemåten til Polities\r
-"alkotest-ballong". Erfarne "ballongblåsere" vet at det er et pulver\r
-i munnstykket til ballongen som skifter farge og ikke selve\r
-ballongen, som nok en uerfaren ballongblåser tror. Ballongen er der\r
-bare for å kunne måle hvor mye luft som skal blåses gjennom\r
-munnstykket. \index{Oksidasjon av etanol med Krom(VI)|textbf}\r
-\index{Alkohol test}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Pulveret i munnstykket lages slik:\\\r
-I et begerglass på 200 ml blandes ca. 7 ml konsentrert \sv\r
-forsiktig til vann (gjøres dette i motsatt rekkefølge risikerer en\r
-ubehagelig overraskelse i form av gloheit syresprut). I denne\r
-syreløsningen løses så 1.5 gram kaliumdikromat (alternativt\r
-kromsyreanhydrid, CrO$_{3}$).\\\r
-\newline \index{Gips} \index{Kaliumdikromat}\index{Kromsyreanhydrid, CrO$_{3}$}\r
-Løsningen får nå en orangerød vakker farge. Ca. 50 gram tørt\r
-gipspulver røres med en røff hånd ut i løsningen. Resultatet skal\r
-bli et gult ensartet og tørt utseende velling. Den må ikke være\r
-for bløt, men bruk heller et overskudd med gips. Da tørker den\r
-fortere.\\\r
-Når pulveret er tørt, grovknuses det i morter (for fint pulver går\r
-det nesten ikke an å blåse igjennom). Pulveret må ikke opphetes\r
-for at det skal tørke fortere, da blir det ødelagt. Det kan\r
-oppbevares over lengre tid i en tett glasskrukke.\\\r
-\newline\r
-Slik lages unnstykket:\\\r
-Massen stappes ned i et glass-rør med en forsnevring i den ene\r
-enden (ganske enkelt en dråpeteller uten smokk). Se figuren\r
-nedenfor.\\\r
-\newline\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{alkotest/alkotest.ps}\r
-\caption{Oksidasjon av etanol med Krom(VI)}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-Tørk av eventuelt pulverspill på munnstykkets "munndel" (pulveret\r
-er giftig og etsende). Så skjer det store. En "edruelig"\r
-forsøksperson skyller munnen i en fortynnet alkohol løsning (spytt\r
-ut og ikke svelg!) og blåser i ballongen gjennom munnstykket.\\\r
-Alkotestpulveret skifter fra gult til blått, en karakteristisk\r
-Cr(III)farge.\\\r
-\newline\r
-Skylles munnen i vann og forsøket gjentas (nytt munnstykke) etter\r
-ca. 5 minutter, blir det ikke noe utslag.\r
-\index{Acetaldehyd}\index{K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$}\index{C$_{2}$H$_{5}$OH}\index{\sv}\r
-\index{Cr$_{2}$(SO$_{4}$)$_{3}$}\index{CH$_{5}$CHO}\index{K$_{2}$SO$_{4}$}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Prinsipp} \index{Kalsiumsulfat, CaSO$_{4}$}\r
-Rent kjemisk sett blir alkoholen oksidert av kaliumdikromaten i surt\r
-miljø til acetaldehyd. Det vi ser er at kromaten blir redusert fra\r
-den gule Cr(VI)forbindelsen til den blå-grønne\r
-Cr(III)forbindelsen.\\\r
-\newline\r
-K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ + 3C$_{2}$H$_{5}$OH + 4H$_{2}$SO$_{4}$ +\r
-3H$^{+}$ $\rightarrow$ Cr$_{2}$(SO$_{4}$)$_{3}$ + 3CH$_{5}$CHO +\r
-K$_{2}$SO$_{4}$ + 7H$_{2}$O\\\r
-\newline\r
-Dersom ballongen tar omtrent 0.5 liter luft, og fargeomslaget kan\r
-sees, så indikerer det en alkoholpromille i blodet på ca. 0.5 til\r
-1.0 promille.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Konsentrert \sv er sterkt etsende. Tilsettes konsentrert \sv til\r
-dikromat kan utfelling av kromsyreanhydrid fås, som et sterkt\r
-oksiderende stoff. Sterk etanol blir momentant oksidert under\r
-flammeutvikling i en slik løsning.\index{Etanol}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ & Ap. \\\r
- Konsentrert \sv & Ap. \\\r
- Gips (kalsiumsulfat) CaSO$_{4}$ & Ap. \\\r
- Etanol & Ap. \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Alkotest (m/dikromat)}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Alkotest (m/dikromat)}
+\label{alkotest} \index{Alkotest (m/dikromat)|textbf}
+(Oksidasjon av etanol med Krom(VI)).
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Med dette forsøket er det ikke ment å gå UP-Olsen i næringa, men
+hele forsøket dreier seg om virkemåten til Polities
+"alkotest-ballong". Erfarne "ballongblåsere" vet at det er et pulver
+i munnstykket til ballongen som skifter farge og ikke selve
+ballongen, som nok en uerfaren ballongblåser tror. Ballongen er der
+bare for å kunne måle hvor mye luft som skal blåses gjennom
+munnstykket. \index{Oksidasjon av etanol med Krom(VI)|textbf}
+\index{Alkohol test}
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Pulveret i munnstykket lages slik:\\
+I et begerglass på 200 ml blandes ca. 7 ml konsentrert \sv
+forsiktig til vann (gjøres dette i motsatt rekkefølge risikerer en
+ubehagelig overraskelse i form av gloheit syresprut). I denne
+syreløsningen løses så 1.5 gram kaliumdikromat (alternativt
+kromsyreanhydrid, CrO$_{3}$).\\
+\newline \index{Gips} \index{Kaliumdikromat}\index{Kromsyreanhydrid, CrO$_{3}$}
+Løsningen får nå en orangerød vakker farge. Ca. 50 gram tørt
+gipspulver røres med en røff hånd ut i løsningen. Resultatet skal
+bli et gult ensartet og tørt utseende velling. Den må ikke være
+for bløt, men bruk heller et overskudd med gips. Da tørker den
+fortere.\\
+Når pulveret er tørt, grovknuses det i morter (for fint pulver går
+det nesten ikke an å blåse igjennom). Pulveret må ikke opphetes
+for at det skal tørke fortere, da blir det ødelagt. Det kan
+oppbevares over lengre tid i en tett glasskrukke.\\
+\newline
+Slik lages unnstykket:\\
+Massen stappes ned i et glass-rør med en forsnevring i den ene
+enden (ganske enkelt en dråpeteller uten smokk). Se figuren
+nedenfor.\\
+\newline
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{alkotest/alkotest.ps}
+\caption{Oksidasjon av etanol med Krom(VI)}
+\end{figure}
+
+
+Tørk av eventuelt pulverspill på munnstykkets "munndel" (pulveret
+er giftig og etsende). Så skjer det store. En "edruelig"
+forsøksperson skyller munnen i en fortynnet alkohol løsning (spytt
+ut og ikke svelg!) og blåser i ballongen gjennom munnstykket.\\
+Alkotestpulveret skifter fra gult til blått, en karakteristisk
+Cr(III)farge.\\
+\newline
+Skylles munnen i vann og forsøket gjentas (nytt munnstykke) etter
+ca. 5 minutter, blir det ikke noe utslag.
+\index{Acetaldehyd}\index{K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$}\index{C$_{2}$H$_{5}$OH}\index{\sv}
+\index{Cr$_{2}$(SO$_{4}$)$_{3}$}\index{CH$_{5}$CHO}\index{K$_{2}$SO$_{4}$}
+
+
+
+\subsubsection{Prinsipp} \index{Kalsiumsulfat, CaSO$_{4}$}
+Rent kjemisk sett blir alkoholen oksidert av kaliumdikromaten i surt
+miljø til acetaldehyd. Det vi ser er at kromaten blir redusert fra
+den gule Cr(VI)forbindelsen til den blå-grønne
+Cr(III)forbindelsen.\\
+\newline
+K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ + 3C$_{2}$H$_{5}$OH + 4H$_{2}$SO$_{4}$ +
+3H$^{+}$ $\rightarrow$ Cr$_{2}$(SO$_{4}$)$_{3}$ + 3CH$_{5}$CHO +
+K$_{2}$SO$_{4}$ + 7H$_{2}$O\\
+\newline
+Dersom ballongen tar omtrent 0.5 liter luft, og fargeomslaget kan
+sees, så indikerer det en alkoholpromille i blodet på ca. 0.5 til
+1.0 promille.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Konsentrert \sv er sterkt etsende. Tilsettes konsentrert \sv til
+dikromat kan utfelling av kromsyreanhydrid fås, som et sterkt
+oksiderende stoff. Sterk etanol blir momentant oksidert under
+flammeutvikling i en slik løsning.\index{Etanol}
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ & Ap. \\
+ Konsentrert \sv & Ap. \\
+ Gips (kalsiumsulfat) CaSO$_{4}$ & Ap. \\
+ Etanol & Ap. \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Alkotest (m/dikromat)}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
+
-\section{NO$_{2}$ væske (blå)}\r
-\label{NO2veske} \index{NO$_{2}$ væske (blå)|textbf}\r
-Arktisk blått blekk\\\r
-(Fortetting av nitrogenoksid og nitrogendioksid til\r
-nitrogensesqioksid)\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Grunnen til at dette forsøket er kalt $"$Arktisk blått blekk$"$ er at\r
-den mørkt marineblå væsken som fåes i forsøket, bare er stabil ved\r
-temperaturer godt under -10$^{o}$C. Således kulle det være\r
-ypperlig til utendørs brevskrivning midtvinters særlig i de indre\r
-strøk på østlandet. Ønskes væsken bortvisket er det bare å heve\r
-temperaturen over -10$^{o}$C, da forsvinner den i form av en\r
-rød-brun gassky, det skrevne ord er blåst vekk for alle vinder.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Ved å la 40 gram kobber reagere med en blanding av 100 ml\r
-konsentrert \sal og 50 ml vann ved bruk av nedenfor-stående\r
-apparatur, fås gassene NO$_{2}$ (nitrogendioksid) og NO\r
-(nitrogenmonoksid) i fortettet tilstand som en marineblå væske.\r
-Merk, NO$_{2}$ er en rødbrun gass. Se figuren.\\\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{arktisk/arktisk.ps}\r
-\caption{Fortetting av nitrogenoksid og nitrogendioksid til\r
-nitrogensesqioksid)}\r
-\end{figure}\\\r
-Glassrøret på 2.5 cm i diameter tjener som beholder for silicagel\r
-(blågel) som igjen tjener som et tørremiddel for fuktig NO$_{2}$\r
-og NO\r
-(alternativt kan gassene bobles igjennom konsentrert \sv).\\\r
-Deretter ledes den tørre gassen ned i et reagensrør som er mest\r
-mulig omgitt av en kuldeblanding, som består av rødsprit og tørris\r
-(kullsyre i fast form) i noen lunde like volumdeler. Som beholder\r
-for kuldeblandingen brukes en termos med vid åpning (dewar\r
-flaske). Kuldeblandingen kan holde i opptil fire dager ved bruk av\r
-en slik flaske.\\\r
-\newline\r
-Det skulle ikke være nødvendig å bruke all syren for å få løst opp\r
-kobberet. NB!! Når reaksjonen først kommer i gang så går den fort,\r
-og skal utføres i avtrekk! Nitrogensesquioksid (dinitrogentrioksid\r
-eller salpetersyrlinganhydrid) N$_{2}$O$_{3}$, som er en blå væske,\r
-fåes som resultat.\r
-\index{Dinitrogentrioksid}\index{Salpetersyrlinganhydrid}\index{N$_{2}$O$_{3}$}\r
-\index{Nitrogensesqioksid}\index{Dewar flaske}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-En blanding av nitrogendioksid og nitrogenmonoksid dannes ved\r
-redusering av middels sterk salpetersyre med kobber. Se\r
-likninger:\\\r
-\newline\r
-(I) 3Cu + 8HNO$_{3}$ = 3Cu(NO$_{3}$)$_{2}$ + 2NO + 4H$_{2}$O\\\r
-\newline\r
-(II) 2Cu + 6HNO$_{3}$ = 2Cu(NO$_{3}$)$_{2}$ + 2H$_{2}$O + 2NO$_{2}$\\\r
-\newline\r
-Når denne denne gassblandingen fortettes danner nitrogen\r
-sesquloksid etter likningen (III):\\\r
-\newline\r
-(III) NO$_{2}$ + NO = N$_{2}$O$_{3}$ (l) Ved -10$^{o}$C\\\r
-\newline\r
-Ved -10$^{o}$C begynner væsken å spaltes i NO og NO$_{2}$ igjen.\r
-Som demonstrasjon kan noe av den blå væsken helles på bordet,\r
-hvorved\r
-utviklingen av rødbrun NO$_{2}$ gass kan sees godt.\\\r
-Med vann reagerer væsken og danner salpetersyreling.\\\r
-\newline\r
-(IV) N$_{2}$O$_{3}$ + H$_{2}$O = 2HNO$_{2}$\\\r
-\newline\r
-Ved vårt forsøk vil en del av nitrogendioksiden være løst i\r
-nitrogensesquioksiden. Dette skyldes at NO$_{2}$ lett dannes i\r
-overskudd og at den dannede NO lett reagerer med luftoksygenet.\\\r
-\newline\r
-(V) 2NO + O$_{2}$ = 2 NO$_{2}$\\\r
-\newline\r
-N$_{2}$O$_{3}$ kan isoleres ved å kjøle ned til -103$^{o}$C da\r
-væsken krystalliserer.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Forsøket må utføres i avtrekk da nitrogendioksid (NO$_{2}$) er en\r
-giftig gass som store mengder kan forårsake lungeødem. Har\r
-heldigvis en karakteristisk klorliknende lukt!\\\r
-Sterkere \sal enn angitt må ikke brukes, da reaksjonen vil gå alt\r
-for raskt og nesten ingen gass fortettes. Konsentrert \sal er\r
-sterkt etsende.\\\r
-tørris holder en temperatur på -76$^{o}$C, og kan forårsake\r
-brannsår på bar hud.\r
-\r
-\subsubsection{Tips}\r
-Den sure kobbernitrat løsningen som blir tilbake kan nøytraliseres\r
-først med NaOH-løsning (sterk) ca. 100 ml og deretter litt\r
-ammoniakk-løsning for å vise at fargen på forskjellige\r
-kobbersalter kan spenne fra mørkeblått, blått, lys blått og grønt.\r
-En slipper også å helle en sterkt salpeter sur løsning i vasken.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Konsentrert \sal& \\\r
- Kobber & (tråd, granulert, mynt) \\\r
- Silicagel (blågel) & Alternativt \sv \\\r
- Tørris & \\\r
- Etanol & (rødsprit) \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - NO$_{2}$ væske (blå)}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{NO$_{2}$ væske (blå)}
+\label{NO2veske} \index{NO$_{2}$ væske (blå)|textbf}
+Arktisk blått blekk\\
+(Fortetting av nitrogenoksid og nitrogendioksid til
+nitrogensesqioksid)
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Grunnen til at dette forsøket er kalt $"$Arktisk blått blekk$"$ er at
+den mørkt marineblå væsken som fåes i forsøket, bare er stabil ved
+temperaturer godt under -10$^{o}$C. Således kulle det være
+ypperlig til utendørs brevskrivning midtvinters særlig i de indre
+strøk på østlandet. Ønskes væsken bortvisket er det bare å heve
+temperaturen over -10$^{o}$C, da forsvinner den i form av en
+rød-brun gassky, det skrevne ord er blåst vekk for alle vinder.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Ved å la 40 gram kobber reagere med en blanding av 100 ml
+konsentrert \sal og 50 ml vann ved bruk av nedenfor-stående
+apparatur, fås gassene NO$_{2}$ (nitrogendioksid) og NO
+(nitrogenmonoksid) i fortettet tilstand som en marineblå væske.
+Merk, NO$_{2}$ er en rødbrun gass. Se figuren.\\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{arktisk/arktisk.ps}
+\caption{Fortetting av nitrogenoksid og nitrogendioksid til
+nitrogensesqioksid)}
+\end{figure}\\
+Glassrøret på 2.5 cm i diameter tjener som beholder for silicagel
+(blågel) som igjen tjener som et tørremiddel for fuktig NO$_{2}$
+og NO
+(alternativt kan gassene bobles igjennom konsentrert \sv).\\
+Deretter ledes den tørre gassen ned i et reagensrør som er mest
+mulig omgitt av en kuldeblanding, som består av rødsprit og tørris
+(kullsyre i fast form) i noen lunde like volumdeler. Som beholder
+for kuldeblandingen brukes en termos med vid åpning (dewar
+flaske). Kuldeblandingen kan holde i opptil fire dager ved bruk av
+en slik flaske.\\
+\newline
+Det skulle ikke være nødvendig å bruke all syren for å få løst opp
+kobberet. NB!! Når reaksjonen først kommer i gang så går den fort,
+og skal utføres i avtrekk! Nitrogensesquioksid (dinitrogentrioksid
+eller salpetersyrlinganhydrid) N$_{2}$O$_{3}$, som er en blå væske,
+fåes som resultat.
+\index{Dinitrogentrioksid}\index{Salpetersyrlinganhydrid}\index{N$_{2}$O$_{3}$}
+\index{Nitrogensesqioksid}\index{Dewar flaske}
+
+
+\subsubsection{Teori}
+En blanding av nitrogendioksid og nitrogenmonoksid dannes ved
+redusering av middels sterk salpetersyre med kobber. Se
+likninger:\\
+\newline
+(I) 3Cu + 8HNO$_{3}$ = 3Cu(NO$_{3}$)$_{2}$ + 2NO + 4H$_{2}$O\\
+\newline
+(II) 2Cu + 6HNO$_{3}$ = 2Cu(NO$_{3}$)$_{2}$ + 2H$_{2}$O + 2NO$_{2}$\\
+\newline
+Når denne denne gassblandingen fortettes danner nitrogen
+sesquloksid etter likningen (III):\\
+\newline
+(III) NO$_{2}$ + NO = N$_{2}$O$_{3}$ (l) Ved -10$^{o}$C\\
+\newline
+Ved -10$^{o}$C begynner væsken å spaltes i NO og NO$_{2}$ igjen.
+Som demonstrasjon kan noe av den blå væsken helles på bordet,
+hvorved
+utviklingen av rødbrun NO$_{2}$ gass kan sees godt.\\
+Med vann reagerer væsken og danner salpetersyreling.\\
+\newline
+(IV) N$_{2}$O$_{3}$ + H$_{2}$O = 2HNO$_{2}$\\
+\newline
+Ved vårt forsøk vil en del av nitrogendioksiden være løst i
+nitrogensesquioksiden. Dette skyldes at NO$_{2}$ lett dannes i
+overskudd og at den dannede NO lett reagerer med luftoksygenet.\\
+\newline
+(V) 2NO + O$_{2}$ = 2 NO$_{2}$\\
+\newline
+N$_{2}$O$_{3}$ kan isoleres ved å kjøle ned til -103$^{o}$C da
+væsken krystalliserer.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Forsøket må utføres i avtrekk da nitrogendioksid (NO$_{2}$) er en
+giftig gass som store mengder kan forårsake lungeødem. Har
+heldigvis en karakteristisk klorliknende lukt!\\
+Sterkere \sal enn angitt må ikke brukes, da reaksjonen vil gå alt
+for raskt og nesten ingen gass fortettes. Konsentrert \sal er
+sterkt etsende.\\
+tørris holder en temperatur på -76$^{o}$C, og kan forårsake
+brannsår på bar hud.
+
+\subsubsection{Tips}
+Den sure kobbernitrat løsningen som blir tilbake kan nøytraliseres
+først med NaOH-løsning (sterk) ca. 100 ml og deretter litt
+ammoniakk-løsning for å vise at fargen på forskjellige
+kobbersalter kan spenne fra mørkeblått, blått, lys blått og grønt.
+En slipper også å helle en sterkt salpeter sur løsning i vasken.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Konsentrert \sal& \\
+ Kobber & (tråd, granulert, mynt) \\
+ Silicagel (blågel) & Alternativt \sv \\
+ Tørris & \\
+ Etanol & (rødsprit) \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - NO$_{2}$ væske (blå)}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Fontene NH$_{3}$}\r
-\label{fonteneNH3} \index{Fontene NH$_{3}$|textbf}\r
-(ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann)\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Dette er et forsøk med en ganske overraskende reaksjon. I en\r
-erlenmeyerkolbe som står på hodet, spruter vann ut av et rør akkurat\r
-som en mini $"$blow-out$"$. Men samtidig blir det klare vannet\r
-rødfarget.\\ \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{fontene/fontene.ps}\r
-\caption{Ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann}\r
-\end{figure}\\\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Hell ca. 3 - 4 ml konsentrert ammoniakk, NH$_{3}$ (aq) i en 1.5\r
-liters erlenmeyerkolbe, og varm den forsiktig over gassflamme i 1\r
--2 minutter slik at ammoniakken går over til gass. Bruk helst\r
-avtrekk. Sett så i en kork med et glassrør gjennom som fra før er\r
-smeltet igjen i den ene enden. Dette hindrer gassen i å stikke av.\r
-Husk NH$_{3}$-gass er lettere enn luft, og gassen vil ikke stikke\r
-av når kolben står på hode.\\\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{fontene/fontene2.ps}\r
-\caption{Slik tettes den ene enden av glassrøret igjen}\r
-\end{figure}\\\r
-\newline \index{\am fontene}\r
-Kjøl av kolben slik at gasstrykket synker. Hvis kolben er varm vil\r
-gasstrykket være stort, og gassen vil sprute ut i vannet. Men det\r
-er viktig at kolben er \textbf{mettet} med ammoniakk gassfor at\r
-forsøket skal være vellykket.\\\r
-\newline\r
-Når erlenmeyerkolben er avkjølt kan den settes oppi et kar med ca.\r
-0.5 liter vann som er tilsatt 5 - 6 dråper fenolftalein indikator.\r
-Erlenmeyerkolben gis et lite puff slik at glass-spissen på røret\r
-brytes av, og vannet kan nå suges opp gjennom røret. Det går også\r
-an å bruke andre pH indikatorer for å få andre farger. Lakmus for\r
-eksempel skifter fra rød til blå, og med andre indikatorer kan en\r
-få fargene til det norske flagg.\\\r
-\newline\r
-\textbf{Alternativ oppsetting:}\\\r
-\newline\r
-Rundkolben fylles med \am gass som beskrevet tidligere. Kork\r
-settes på med rør og dråpeteller som er fylt med vann. Vann fra\r
-dråpeteller sprøytes inn i kolben og reaksjonen starter. Her\r
-slipper en å smelte røret.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-\amm gass er meget godt løslig i vann. Ved 0$^{o}$C løses 1185\r
-liter \am gass i 1 liter vann. Konsentrert \am (aq) inneholder\r
-34$\%$ \am. Denne løseligheten kommer av at \am og H$_{2}$O er\r
-begge\r
-meget polare molekyler, og de danner lett hydrogenbinding.\\\r
-\newline\r
-Denne gode løseligheten skaper undertrykk i erlenmeyerkolben, og\r
-vann blir sugd opp. \amm er også base, og derfor blir vannet rødt\r
-fordi fenolftalein somer syre-base indikator, blir rød ved pH over\r
-9.\r
-\r
-\subsubsection{Tips}\r
-HCl, saltsyre gass kan også brukes til dette forsøket istedenfor\r
-\am, men da må en også bruke en del andre indikatorer.\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-\amm gass er giftig, og må ikke innhaleres i store kvanta.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- \amm & Ap. \\\r
- Fenolftalein løsning & Ap. \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Fontene (NH$_{3}$)}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Fontene NH$_{3}$}
+\label{fonteneNH3} \index{Fontene NH$_{3}$|textbf}
+(ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann)
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Dette er et forsøk med en ganske overraskende reaksjon. I en
+erlenmeyerkolbe som står på hodet, spruter vann ut av et rør akkurat
+som en mini $"$blow-out$"$. Men samtidig blir det klare vannet
+rødfarget.\\ \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{fontene/fontene.ps}
+\caption{Ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann}
+\end{figure}\\
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Hell ca. 3 - 4 ml konsentrert ammoniakk, NH$_{3}$ (aq) i en 1.5
+liters erlenmeyerkolbe, og varm den forsiktig over gassflamme i 1
+-2 minutter slik at ammoniakken går over til gass. Bruk helst
+avtrekk. Sett så i en kork med et glassrør gjennom som fra før er
+smeltet igjen i den ene enden. Dette hindrer gassen i å stikke av.
+Husk NH$_{3}$-gass er lettere enn luft, og gassen vil ikke stikke
+av når kolben står på hode.\\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{fontene/fontene2.ps}
+\caption{Slik tettes den ene enden av glassrøret igjen}
+\end{figure}\\
+\newline \index{\am fontene}
+Kjøl av kolben slik at gasstrykket synker. Hvis kolben er varm vil
+gasstrykket være stort, og gassen vil sprute ut i vannet. Men det
+er viktig at kolben er \textbf{mettet} med ammoniakk gassfor at
+forsøket skal være vellykket.\\
+\newline
+Når erlenmeyerkolben er avkjølt kan den settes oppi et kar med ca.
+0.5 liter vann som er tilsatt 5 - 6 dråper fenolftalein indikator.
+Erlenmeyerkolben gis et lite puff slik at glass-spissen på røret
+brytes av, og vannet kan nå suges opp gjennom røret. Det går også
+an å bruke andre pH indikatorer for å få andre farger. Lakmus for
+eksempel skifter fra rød til blå, og med andre indikatorer kan en
+få fargene til det norske flagg.\\
+\newline
+\textbf{Alternativ oppsetting:}\\
+\newline
+Rundkolben fylles med \am gass som beskrevet tidligere. Kork
+settes på med rør og dråpeteller som er fylt med vann. Vann fra
+dråpeteller sprøytes inn i kolben og reaksjonen starter. Her
+slipper en å smelte røret.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+\amm gass er meget godt løslig i vann. Ved 0$^{o}$C løses 1185
+liter \am gass i 1 liter vann. Konsentrert \am (aq) inneholder
+34$\%$ \am. Denne løseligheten kommer av at \am og H$_{2}$O er
+begge
+meget polare molekyler, og de danner lett hydrogenbinding.\\
+\newline
+Denne gode løseligheten skaper undertrykk i erlenmeyerkolben, og
+vann blir sugd opp. \amm er også base, og derfor blir vannet rødt
+fordi fenolftalein somer syre-base indikator, blir rød ved pH over
+9.
+
+\subsubsection{Tips}
+HCl, saltsyre gass kan også brukes til dette forsøket istedenfor
+\am, men da må en også bruke en del andre indikatorer.
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+\amm gass er giftig, og må ikke innhaleres i store kvanta.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ \amm & Ap. \\
+ Fenolftalein løsning & Ap. \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Fontene (NH$_{3}$)}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Syntese av nylon-6,6}\r
-\label{nylon} \index{Syntese av nylon-6,6|textbf}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-En film av nylon blir dannet på grenseflaten mellom to ikke blandbare væsker. Når filmen blir\r
-løftet opp fra sjiktet med en glasstav, kommer væskene igjen i kontakt med hverandre og mer polymer vil\r
-dannes. Er en litt forsiktig kan en trekke en lang tråd som kan tvinnes opp rundt en fyrstikkeske e.l.\\\r
-\newline \index{Polymerisasjon}\index{Syntese av nylon-6,6|textbf}\index{grenseflatekondensasjon}\r
-\index{1,6-diaminoheksan, H$_{2}$N(CH$_{2}$)$_{6}$NH$_{2}$ }\r
-\index{adipinsyre, ClCO(CH$_{2}$)$_{4}$COCl}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Vi starter med å lage vannløsningen i erlenmeyerkolben ved å lage en\r
-løsning som inneholder 1,0 gram 1,6-diaminoheksan\footnote{Også kalt\r
-heksametylendiamin, H$_{2}$N(CH$_{2}$)$_{6}$NH$_{2}$ } og 5,0 gram\r
-natriumkarbonat i\r
-25 cm$^{3}$ vann.\\\r
-\newline\r
-\emph{\textcolor[rgb]{0.50,0.00,0.50}{Vi kan også lage denne\r
-vannløsningen ved å blande 50 ml 0,5M 1,6-diaminoheksan i 0,5M NaOH\r
-(løsningen lages ved å blande 3,0 gram 1,6-diaminoheksan med 1.0\r
-gram NaOH i 50 ml destillert vann)\footnote{Heksametylendiamin kan\r
-lettere blandes ved å plassere kolben i varmt vann til nok av det\r
-faste stoffet har smeltet og kan helles ut forsiktig.\r
-Smeltepunktet er 39 - 40 $^{\circ}$C}.}}\\\r
-\newline\r
-I begerglasset lager vi en løsning som inneholder 1,0 gram\r
-adipinsyrediklorid i 50 cm$^{3}$ kloroform. Denne løsningen må røres\r
-godt med en glasstav.\\\r
-\newline \index{kloroform}\index{natriumkarbonat, Na$_{2}$CO$_{3}$}\r
-\emph{\textcolor[rgb]{0.50,0.00,0.50}{Denne løsningen kan erstattes\r
-ved å blande 50 ml 0,2M adipinsyrediklorid\footnote{Hadde vi her\r
-brukt sebacoylklorid, ClCO(CH$_{2}$)$_{8}$COCl hadde vi fått dannet\r
-nylon-6,10 og ikke nylon-6,6}, ClCO(CH$_{2}$)$_{4}$COCl i heksan\r
-(lages ved å løse 1,5 ml til 2,0 ml adipinsyrediklorid i 50\r
-ml heksan).}}\\\r
-\newline\r
-Vi tar deretter og slår forsiktig vannløsningen i erlenmeyerkolben\r
-over i begerglasset med kloroformløsningen. Det er viktig at\r
-løsningene ikke blandes, men blir liggende over hverandre.\\\r
-\newline\r
-Nylon dannes nå på grenseflaten mellom vannsjiktet og\r
-kloroformsjiktet som en tynn gråhvit hinne. Bruk glasstav, og trekk\r
-denne hinnen langsomt opp. Dermed vil væskene igjen komme i kontakt\r
-og mer polymer vil dannes. Er en forsiktig kan en trekke en lang\r
-tråd som kan tvinnes på en fyrstikkeske e.l.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Nylon-6,6 er en polymer forbindelse som vekselvis består av\r
-1,6-Diaminoheksan-molekyler og adipinsyremolekyler. Vi framstiller i\r
-denne øvelsen stoffet ved å la 1,6-Diaminoheksan reagere med\r
-syrekloridet av adipinsyre\footnote{Et syreklorid er en forbindelse\r
-der OH-gruppa i karboksylgruppa er byttet ut med et Cl-atom}.\\\r
-\newpage\r
-Likningen for reaksjonen blir:\r
-\begin{figure}[h]\r
- \centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{nylon-6,6/syntese_nylon.eps}\r
-\caption{Reakjonslikningen for dannelsen av nylon-6,6.}\r
-\label{nylon-6,6}\r
-\end{figure}\r
-Vi ser at når molekylene bindes sammen, avspaltes det samtidig\r
-HCl-molekyler. Reaksjonen som foregår, er derfor en\r
-kondensasjonsreaksjon. Nylon-6,6 kalles derfor en\r
-kondensasjonspolymer. Polymeren er bundet sammen med amidbindinger\r
-(peptidbindinger), og kalles derfor et polyamid.\\\r
-\newline\r
-De to væskefasene er ikke blandbare med hverandre, og stoffene som\r
-skal reagere, kommer bare i kontakt med hverandre på grenseflaten\r
-mellom væskesjiktene.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
-\r
- 1,6-Diaminoheksan,H$_{2}$N(CH$_{2}$)$_{6}$NH$_{2}$ & Glasstav \\\r
- Adipinsyrediklorid,ClCO(CH$_{2}$)$_{4}$COCl & Begerglass 100 cm$^{3}$ høy form \\\r
- Natriumkarbonat, Na$_{2}$CO$_{3}$& Kloroform,CHCl$_{3}$ \\\r
- Erlenmeyerkolbe 50 cm$^{3}$ & Målesylinder, 10 cm$^{3}$ og 100 cm$^{3}$ \\\r
- Dråpeteller& Hansker \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Syntese av nylon-6,6}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Alyea H.~N. Dutton.\r
-\newblock {\em Tested Demonstrations in Chemistry}.\r
-\newblock Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania, 6 edition,\r
-1965, p 136\r
- \item[\lbrack2\rbrack]A~Ravve.\r
-\newblock {\em Organic Chemistry of Macromolecules}.\r
-\newblock Marcel Dekker, New York, 1967.\r
-\newblock Ch. 15.\r
- \item[\lbrack3\rbrack]T.W. Sorenson, W.R.;~Campell.\r
-\newblock {\em Preparative Methods of Polymer Chemistry}.\r
-\newblock Interscience Publishers, John Wiley and Sons, New York, 1968, pp\r
- 90-93.\r
- \item[\lbrack4\rbrack]Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~1.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.\r
-\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.\r
- \item[\lbrack5\rbrack]Alyea H.~N. Dutton.\r
-\newblock {\em Tested Demonstrations in Chemistry}.\r
-\newblock Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania, 6 edition,\r
-1965, p 164\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Syntese av nylon-6,6}
+\label{nylon} \index{Syntese av nylon-6,6|textbf}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+En film av nylon blir dannet på grenseflaten mellom to ikke blandbare væsker. Når filmen blir
+løftet opp fra sjiktet med en glasstav, kommer væskene igjen i kontakt med hverandre og mer polymer vil
+dannes. Er en litt forsiktig kan en trekke en lang tråd som kan tvinnes opp rundt en fyrstikkeske e.l.\\
+\newline \index{Polymerisasjon}\index{Syntese av nylon-6,6|textbf}\index{grenseflatekondensasjon}
+\index{1,6-diaminoheksan, H$_{2}$N(CH$_{2}$)$_{6}$NH$_{2}$ }
+\index{adipinsyre, ClCO(CH$_{2}$)$_{4}$COCl}
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Vi starter med å lage vannløsningen i erlenmeyerkolben ved å lage en
+løsning som inneholder 1,0 gram 1,6-diaminoheksan\footnote{Også kalt
+heksametylendiamin, H$_{2}$N(CH$_{2}$)$_{6}$NH$_{2}$ } og 5,0 gram
+natriumkarbonat i
+25 cm$^{3}$ vann.\\
+\newline
+\emph{\textcolor[rgb]{0.50,0.00,0.50}{Vi kan også lage denne
+vannløsningen ved å blande 50 ml 0,5M 1,6-diaminoheksan i 0,5M NaOH
+(løsningen lages ved å blande 3,0 gram 1,6-diaminoheksan med 1.0
+gram NaOH i 50 ml destillert vann)\footnote{Heksametylendiamin kan
+lettere blandes ved å plassere kolben i varmt vann til nok av det
+faste stoffet har smeltet og kan helles ut forsiktig.
+Smeltepunktet er 39 - 40 $^{\circ}$C}.}}\\
+\newline
+I begerglasset lager vi en løsning som inneholder 1,0 gram
+adipinsyrediklorid i 50 cm$^{3}$ kloroform. Denne løsningen må røres
+godt med en glasstav.\\
+\newline \index{kloroform}\index{natriumkarbonat, Na$_{2}$CO$_{3}$}
+\emph{\textcolor[rgb]{0.50,0.00,0.50}{Denne løsningen kan erstattes
+ved å blande 50 ml 0,2M adipinsyrediklorid\footnote{Hadde vi her
+brukt sebacoylklorid, ClCO(CH$_{2}$)$_{8}$COCl hadde vi fått dannet
+nylon-6,10 og ikke nylon-6,6}, ClCO(CH$_{2}$)$_{4}$COCl i heksan
+(lages ved å løse 1,5 ml til 2,0 ml adipinsyrediklorid i 50
+ml heksan).}}\\
+\newline
+Vi tar deretter og slår forsiktig vannløsningen i erlenmeyerkolben
+over i begerglasset med kloroformløsningen. Det er viktig at
+løsningene ikke blandes, men blir liggende over hverandre.\\
+\newline
+Nylon dannes nå på grenseflaten mellom vannsjiktet og
+kloroformsjiktet som en tynn gråhvit hinne. Bruk glasstav, og trekk
+denne hinnen langsomt opp. Dermed vil væskene igjen komme i kontakt
+og mer polymer vil dannes. Er en forsiktig kan en trekke en lang
+tråd som kan tvinnes på en fyrstikkeske e.l.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Nylon-6,6 er en polymer forbindelse som vekselvis består av
+1,6-Diaminoheksan-molekyler og adipinsyremolekyler. Vi framstiller i
+denne øvelsen stoffet ved å la 1,6-Diaminoheksan reagere med
+syrekloridet av adipinsyre\footnote{Et syreklorid er en forbindelse
+der OH-gruppa i karboksylgruppa er byttet ut med et Cl-atom}.\\
+\newpage
+Likningen for reaksjonen blir:
+\begin{figure}[h]
+ \centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{nylon-6,6/syntese_nylon.eps}
+\caption{Reakjonslikningen for dannelsen av nylon-6,6.}
+\label{nylon-6,6}
+\end{figure}
+Vi ser at når molekylene bindes sammen, avspaltes det samtidig
+HCl-molekyler. Reaksjonen som foregår, er derfor en
+kondensasjonsreaksjon. Nylon-6,6 kalles derfor en
+kondensasjonspolymer. Polymeren er bundet sammen med amidbindinger
+(peptidbindinger), og kalles derfor et polyamid.\\
+\newline
+De to væskefasene er ikke blandbare med hverandre, og stoffene som
+skal reagere, kommer bare i kontakt med hverandre på grenseflaten
+mellom væskesjiktene.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+
+ 1,6-Diaminoheksan,H$_{2}$N(CH$_{2}$)$_{6}$NH$_{2}$ & Glasstav \\
+ Adipinsyrediklorid,ClCO(CH$_{2}$)$_{4}$COCl & Begerglass 100 cm$^{3}$ høy form \\
+ Natriumkarbonat, Na$_{2}$CO$_{3}$& Kloroform,CHCl$_{3}$ \\
+ Erlenmeyerkolbe 50 cm$^{3}$ & Målesylinder, 10 cm$^{3}$ og 100 cm$^{3}$ \\
+ Dråpeteller& Hansker \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Syntese av nylon-6,6}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Alyea H.~N. Dutton.
+\newblock {\em Tested Demonstrations in Chemistry}.
+\newblock Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania, 6 edition,
+1965, p 136
+ \item[\lbrack2\rbrack]A~Ravve.
+\newblock {\em Organic Chemistry of Macromolecules}.
+\newblock Marcel Dekker, New York, 1967.
+\newblock Ch. 15.
+ \item[\lbrack3\rbrack]T.W. Sorenson, W.R.;~Campell.
+\newblock {\em Preparative Methods of Polymer Chemistry}.
+\newblock Interscience Publishers, John Wiley and Sons, New York, 1968, pp
+ 90-93.
+ \item[\lbrack4\rbrack]Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~1.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
+\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.
+ \item[\lbrack5\rbrack]Alyea H.~N. Dutton.
+\newblock {\em Tested Demonstrations in Chemistry}.
+\newblock Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania, 6 edition,
+1965, p 164
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Bakelitt framstilling}\r
-\label{bakelitt} \index{Bakelitt framstilling|textbf}\r
-(Momentan polymerisasjon) \index{Polymerisasjon} \index{Bakelitt}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Dette er et både interessant og instruktivt forsøk. Det er\r
-facinerende fordi det først skjer en spontan reaksjon og deretter\r
-en gradvis reaksjon - for deretter å kunne fiske opp et rosa\r
-polymerisasjons produkt fra så å si det tomme intet.\\\r
-Alle kjemikaliene kan fåes kjøpt på apotek.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-I et 200 ml begerglass blandes 25 ml 37$\%$ formalin og 55 ml\r
-iseddik (konsentrert eddiksyre). Deretter tilsettes 20 gram fast\r
-fenol til løsningen. Løsningen røres om til all fenol har løst\r
-seg. Denne løsningen er nå klar for selve demonstrasjonen. Det er\r
-en fordel å lage denne løsningen på forhånd da det tar en stund å\r
-løse opp all fenolen.\\\r
-\newline\r
-Selve demonstrasjonen utføres ved å helle konsentrert saltsyre i\r
-små porsjoner (ca. 10 ml) under stadig omrøring. Bruk glasstav.\r
-Når ca. 70 - 80 ml av den konsentrerte saltsyren er tilsatt vil\r
-den blanke løsningen mementant blakkes og bli melkehvit.\r
-Polymerisasjonspunktet er nådd.\\\r
-\newline\r
-Den melkehvite løsningen vil så få et stadig sterkere skjær av\r
-rosa (stadig omrøring). Til slutt vil noe av blandingen skille seg\r
-og klamre seg fast til glasstaven og stivne på denne som en sterkt\r
-rosa porøs bakelittmasse. Forsøket bør gjøres i et godt ventillert\r
-rom da hydrogenklorid gass utvikles. Dette fordi løsningen blir\r
-nokså varm. Ved lengre tids lagring vil den porøse bakelittklumpen\r
-etterhvert få en mursteinsrød farge.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Polymerisasjon reaksjonen er antatt å gå i følgende trinn:\\\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{bakelitt/bilde1.ps}\r
-%\caption{}\r
-\end{figure}\r
-\newpage\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{bakelitt/bilde2.ps}\r
-%\caption{}\r
-\end{figure}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{bakelitt/bilde3.ps}\r
-\caption{Polymerisasjonens trinn}\r
-\end{figure}\r
-\r
-OBS!\\\r
-\newline\r
-Blander en fenol og formalin sammen direkte, for så å tilsette\r
-saltsyre uten å fortynne det hele i eddiksyre, er det blitt\r
-rapportert en overmåte voldsom reaksjon og etterfølgende sprut av\r
-gloheit, saltsyremettet bakelittløsning både på tilskuere og den\r
-som utfører forsøket. Bakelittproduktet i dette forsøket er mer\r
-eller mindre inert og tåler de aller fleste løsningsmidler og\r
-sterke syrer og baser.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Fenol er giftig og etsende. Inhalasjon av fenoldamp bør unngås.\r
-Formalin er også giftig. Dampene virker irriterende på slimhinner.\r
-Konsentrert saltsyre er sterkt etsende, og det samme er\r
-konsentrert eddiksyre.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- % after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...\r
- Fenol & 37$\%$ Formalin \\\r
- Iseddik& Konsentrert saltsyre \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Bakelitt framstilling}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Bakelitt framstilling}
+\label{bakelitt} \index{Bakelitt framstilling|textbf}
+(Momentan polymerisasjon) \index{Polymerisasjon} \index{Bakelitt}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Dette er et både interessant og instruktivt forsøk. Det er
+facinerende fordi det først skjer en spontan reaksjon og deretter
+en gradvis reaksjon - for deretter å kunne fiske opp et rosa
+polymerisasjons produkt fra så å si det tomme intet.\\
+Alle kjemikaliene kan fåes kjøpt på apotek.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+I et 200 ml begerglass blandes 25 ml 37$\%$ formalin og 55 ml
+iseddik (konsentrert eddiksyre). Deretter tilsettes 20 gram fast
+fenol til løsningen. Løsningen røres om til all fenol har løst
+seg. Denne løsningen er nå klar for selve demonstrasjonen. Det er
+en fordel å lage denne løsningen på forhånd da det tar en stund å
+løse opp all fenolen.\\
+\newline
+Selve demonstrasjonen utføres ved å helle konsentrert saltsyre i
+små porsjoner (ca. 10 ml) under stadig omrøring. Bruk glasstav.
+Når ca. 70 - 80 ml av den konsentrerte saltsyren er tilsatt vil
+den blanke løsningen mementant blakkes og bli melkehvit.
+Polymerisasjonspunktet er nådd.\\
+\newline
+Den melkehvite løsningen vil så få et stadig sterkere skjær av
+rosa (stadig omrøring). Til slutt vil noe av blandingen skille seg
+og klamre seg fast til glasstaven og stivne på denne som en sterkt
+rosa porøs bakelittmasse. Forsøket bør gjøres i et godt ventillert
+rom da hydrogenklorid gass utvikles. Dette fordi løsningen blir
+nokså varm. Ved lengre tids lagring vil den porøse bakelittklumpen
+etterhvert få en mursteinsrød farge.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Polymerisasjon reaksjonen er antatt å gå i følgende trinn:\\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{bakelitt/bilde1.ps}
+%\caption{}
+\end{figure}
+\newpage
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{bakelitt/bilde2.ps}
+%\caption{}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{bakelitt/bilde3.ps}
+\caption{Polymerisasjonens trinn}
+\end{figure}
+
+OBS!\\
+\newline
+Blander en fenol og formalin sammen direkte, for så å tilsette
+saltsyre uten å fortynne det hele i eddiksyre, er det blitt
+rapportert en overmåte voldsom reaksjon og etterfølgende sprut av
+gloheit, saltsyremettet bakelittløsning både på tilskuere og den
+som utfører forsøket. Bakelittproduktet i dette forsøket er mer
+eller mindre inert og tåler de aller fleste løsningsmidler og
+sterke syrer og baser.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Fenol er giftig og etsende. Inhalasjon av fenoldamp bør unngås.
+Formalin er også giftig. Dampene virker irriterende på slimhinner.
+Konsentrert saltsyre er sterkt etsende, og det samme er
+konsentrert eddiksyre.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ % after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
+ Fenol & 37$\%$ Formalin \\
+ Iseddik& Konsentrert saltsyre \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Bakelitt framstilling}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
-\section{Vi lager en sprettball I}\r
-\label{sprettball} \index{Vi lager sprettball|textbf}\r
-(Natriumsilikat reagerer med etanol og danner en polymer med egenskapene til gummi.)\r
-\index{Lage sprettball|textbf} \index{Natriumsilikat}\index{Etanol}\index{Gummi polymer}\r
-\index{Natriumsilikat}\index{Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$\r
- 9H$_{2}$O}\index{Natrium metasilikat}\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Hvis du har lyst på en $"$leke$"$ og leke med er dette den rette\r
-øvelsen for deg. På lik linje med $"$Slime$"$ øvelsen på side\r
-\pageref{slimer}, vil produktet av denne øvelsen kunne sysselsette\r
-deg en god stund.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ A:}}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ B:}}\r
-Lag først natriumsilikat-løsningen ferdig. Løs 25 gram med\r
-Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$ 5H$_{2}$O (natrium metasilikat) i 60 ml\r
-destillert vann, for deretter å tynne ut til 100 ml (Her kan man\r
-selvfølgelig også benytte seg av en kommersiell\r
- 38$\%$ - 40$\%$ natriumsilikat- løsning).\\\r
-\newline\r
-Mål opp 20 ml av natriumsilikat-løsningen i en 100 ml målesylinder.\r
-Hell silikat-løsningen opp i et 400 ml begerglass. Tilsett en\r
-konditorfarge med ønsket farge. Mål deretter opp 5 ml etanol i en 10\r
-ml målesylinder. \\Tilsett etanolen til silikat-løsningen i\r
-begerglasset. Rør løsningen kraftig idet løsningen går over til fast\r
-form. Når blandingen er fast, kan det faste stoffet tas ut av\r
-begerglasset. Bruk latex hansker!\\\r
-\newline\r
-Hvis løsningen fremdeles ikke har gått over i fast form, tilsett 5\r
-ml etanol til løsningen.\\\r
-\newline \index{Konditorfarge}\index{Fargestoff (E120, E141, E172,\r
-E100)} Elt blandingen til en ball og bruk tørkepapir for å tørke\r
-ballen mens du arbeider med den. Kna ikke for hardt - ellers vil\r
-ballen kunne smuldre opp.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Den vandige løsningen av natriumsilikat er allerede en form for\r
-polymer.\\ En polymer forbindelse som er basert på Si-O-Si-O-Si-O-\r
-kjeder. Disse kjedene kalles polymere kjeder og dannes ved at hvert\r
-Si-atom er bundet til fire oksygenatomer. Når vi tilsetter etanol\r
-til silikat-løsningen, blir to av oksygenatomene erstattet med den\r
-organiske gruppen (som f.eks. kan være alkyl- eller arylgrupper).\\\r
-\newline\r
-Etanolen knytter kjedene sammen med oksygen- eller hydrokarbonbroer\r
-i krysskoblinger. Polymerer med lav molekylvekt danner oljer som\r
-bl.a. brukes for smøring. Med høy molekylvekt er de faste stoffer,\r
-og pga. deres elastiske egenskaper kalles disse for silikongummi.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Bruk av latex hansker er bare nødvendig så lenge $"$gummi$"$ ballen\r
-enda er fuktig. Når den faste forbindelsen er tørket er den\r
-ufarlig og kan håndteres uten hansker.\\\r
-\newline\r
-Natriumsilikat- løsninger kan være sterkt basiske og langvarig\r
-eksponering bør unngås.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}\r
- 40$\%$ Natriumsilikat- løsning & etanol & konditorfarge \\\r
- 100 ml målesylinder & 400 ml begerglass & 10 ml målesylinder \\\r
- latex hansker & tørkepapir & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Lage sprettball}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack]G.~Odian.\r
-\newblock {\em Principles of Polymerization}.\r
-\newblock Wiley-Interscience: New York, third edition, 1981.\r
- \item[\lbrack2\rbrack]C~Borgford and L~Sommerlin.\r
-\newblock Chemical activities.\r
-\newblock {\em American Chemical Society}, (p 89), 1988.\r
+\section{Vi lager en sprettball I}
+\label{sprettball} \index{Vi lager sprettball|textbf}
+(Natriumsilikat reagerer med etanol og danner en polymer med egenskapene til gummi.)
+\index{Lage sprettball|textbf} \index{Natriumsilikat}\index{Etanol}\index{Gummi polymer}
+\index{Natriumsilikat}\index{Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$
+ 9H$_{2}$O}\index{Natrium metasilikat}
+
+\subsubsection{Innledning}
+Hvis du har lyst på en $"$leke$"$ og leke med er dette den rette
+øvelsen for deg. På lik linje med $"$Slime$"$ øvelsen på side
+\pageref{slimer}, vil produktet av denne øvelsen kunne sysselsette
+deg en god stund.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+
+
+\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ A:}}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ B:}}
+Lag først natriumsilikat-løsningen ferdig. Løs 25 gram med
+Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$ 5H$_{2}$O (natrium metasilikat) i 60 ml
+destillert vann, for deretter å tynne ut til 100 ml (Her kan man
+selvfølgelig også benytte seg av en kommersiell
+ 38$\%$ - 40$\%$ natriumsilikat- løsning).\\
+\newline
+Mål opp 20 ml av natriumsilikat-løsningen i en 100 ml målesylinder.
+Hell silikat-løsningen opp i et 400 ml begerglass. Tilsett en
+konditorfarge med ønsket farge. Mål deretter opp 5 ml etanol i en 10
+ml målesylinder. \\Tilsett etanolen til silikat-løsningen i
+begerglasset. Rør løsningen kraftig idet løsningen går over til fast
+form. Når blandingen er fast, kan det faste stoffet tas ut av
+begerglasset. Bruk latex hansker!\\
+\newline
+Hvis løsningen fremdeles ikke har gått over i fast form, tilsett 5
+ml etanol til løsningen.\\
+\newline \index{Konditorfarge}\index{Fargestoff (E120, E141, E172,
+E100)} Elt blandingen til en ball og bruk tørkepapir for å tørke
+ballen mens du arbeider med den. Kna ikke for hardt - ellers vil
+ballen kunne smuldre opp.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Den vandige løsningen av natriumsilikat er allerede en form for
+polymer.\\ En polymer forbindelse som er basert på Si-O-Si-O-Si-O-
+kjeder. Disse kjedene kalles polymere kjeder og dannes ved at hvert
+Si-atom er bundet til fire oksygenatomer. Når vi tilsetter etanol
+til silikat-løsningen, blir to av oksygenatomene erstattet med den
+organiske gruppen (som f.eks. kan være alkyl- eller arylgrupper).\\
+\newline
+Etanolen knytter kjedene sammen med oksygen- eller hydrokarbonbroer
+i krysskoblinger. Polymerer med lav molekylvekt danner oljer som
+bl.a. brukes for smøring. Med høy molekylvekt er de faste stoffer,
+og pga. deres elastiske egenskaper kalles disse for silikongummi.
+
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Bruk av latex hansker er bare nødvendig så lenge $"$gummi$"$ ballen
+enda er fuktig. Når den faste forbindelsen er tørket er den
+ufarlig og kan håndteres uten hansker.\\
+\newline
+Natriumsilikat- løsninger kan være sterkt basiske og langvarig
+eksponering bør unngås.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
+ 40$\%$ Natriumsilikat- løsning & etanol & konditorfarge \\
+ 100 ml målesylinder & 400 ml begerglass & 10 ml målesylinder \\
+ latex hansker & tørkepapir & \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Lage sprettball}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack]G.~Odian.
+\newblock {\em Principles of Polymerization}.
+\newblock Wiley-Interscience: New York, third edition, 1981.
+ \item[\lbrack2\rbrack]C~Borgford and L~Sommerlin.
+\newblock Chemical activities.
+\newblock {\em American Chemical Society}, (p 89), 1988.
\end{description}
\ No newline at end of file
-\section{Cuprammonium Rayon}\r
-\label{CuprammoniumRayon} \index{Cuprammonium Rayon|textbf}\r
-(Cellulose behandlet med et ammoniakat av kobbersulfat,\r
-CuSO$_{4}$$^{.}$4NH$_{3}$ løses i\r
-et syrebad til en seigtflytende væske som kan dras ut til tråder).\\\r
-\newline \index{Cuprammonium Rayon|textbf}\index{Cellulose}\index{Kobbersulfat}\r
-\index{Ammoniakk}\index{Svovelsyre,\r
-H$_{2}$SO$_{4}$}\index{CuSO$_{4}$ $^{.}$ 5H$_{2}$O}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Cellulose i filterpapir blir løst opp i et basisk kompleks, tetraaminkopper(II)hydroksid (Cu(NH$_{3}$)$_{4}$(OH)$_{2}$). Når vi tilsetter løsningen til et syrebad, vil cellulosen bli regenerert som den polymere forbindelsen rayon.\\\r
-\newline \index{Rayon}\index{Syntese av Rayon|textbf}\index{Koppersulfat, CuSO$_{4}$}\r
-\index{tetraaminkopper(II)hydroksid}\r
-\index{Cu(NH$_{3}$)$_{4}$(OH)$_{2}$}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\begin{enumerate}\r
- \item Tillaging av kopper(II)hydroksid løsningen foregår som vist nedenfor:\r
- \begin{enumerate}\r
- \item Plasser 125 ml med vann i et 500 ml begerglass.\r
- \item Tilsett koppersulfat og rør i løsningen til den er mettet med koppersulfat (31.3 gram med CuSO$_{4}$ i 125 ml vann).\r
- \item Under konstant røring, tilsett konsentrert ammoniakk dråpe for dråpe til en blå-grønn farge dukker opp og et bunnfall dannes. Ikke tilsett for mye ammoniakk. Hvis løsningen blir mørke blå - må du begynne på nytt!\r
- \end{enumerate}\r
- \item Med et filterpapir (11cm i diameter), filterer du løsningen du har fått slik at bunnfallet av kopper(II)hydroksid samles på filterpapiret. Skyll filtratet 1 gang med vann. Resten av løsningen som du nå har filtrert kan tømmes i vasken.\r
- \item Plasser filterpapiret med brunnfallet i et rent 500 ml begerglass. Legg ved ytterligere 2 filterpapir.\r
- \item Plasser begerglasset på en magnetrører og tilsett 100 ml med konsentrert ammoniakk. Fortsett å røre til papiret er fullstendig løst opp og løsningen er tynn nok til enkelt å kunne helles ut av begerglasset. Dette burde ta ca. 30 minutter. Det kan hende du er nødt til å tilsette litt mer ammoniakk.\r
- \item Plasser 200 ml med en 0.5 M svovelsyre-løsning\footnote{For å lage en 0.5M H$_{2}$SO$_{4}$ løsning. Tynn ut 28 ml H$_{2}$SO$_{4}$ til 1l med destillert vann} i et lavt glass.\r
- \item Fyll forsiktig en dråpeteller med den blå løsningen vi laget først.\r
- \item Plasser munningen på dråpetelleren under overflaten på svovelsyren og press forsiktig og jevnt ut den blå løsningen, mens du beveger dråpetelleren forsiktig bortover i løsningen. Hvis du presser forsiktig nå vil du produsere en tynn fin tråd med rayon i løsningen.\r
- \item Observer rayon tråden i noen få minutter. Etter at den er blitt hvit, kan du ta den opp av løsningen og vaske den flere ganger under springen. Tørk den etterpå!\r
-\end{enumerate}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Kopperhydroksid lages ved å la kopper(II)sulfat reagere med ammoniakk:\\\r
-\newline\r
-Cu$^{2+}$ (aq) + 2OH$^{-}$ $\longrightarrow$ Cu(OH)$_{2}$ (s)\r
-\par\hspace{29mm} blå-grønn \\\r
-\newline\r
-Kopperhydroksiden reagerer med like mengder ammoniakk og danner tetraaminekopper(II)hydroksid, Cu(NH$_{3}$)$_{4}$(OH)$_{2}$. Filterpapiret (cellulosen) løser seg opp i dette komplekset og blir regenerert i kontakt med syre som polymeret rayon. \\\r
-Rayon er uløselig i vandige løsninger, så det feller når det kommer i kontakt med den vandige syreløsningen.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Konsentrert Ammoniakk (NH$_{3}$) er en fargeløs gass (kokepunkt -33,4 $^{\circ}$C) med stikkende lukt ved romtemperatur. Den er giftig, sterkt basisk. Vær forsiktig med løsningen og bruk vernebriller hele tiden!\\\r
-\newline\r
-Konsentrert svovelsyre er en sterk toprotisk syre med kjemisk formel H$_{2}$SO$_{4}$. Svovelsyre er sterkt etsende\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}\r
-25 g kobbersulfat pentahydrat, CuSO$_{4}$ $^{.}$ 5H$_{2}$O & 250 ml begerglass & glasspinne \\\r
-100 ml destillert vann & magnetrører & dråpeteller \\\r
-165 ml konsentrert (15M) ammoniakk & 250 ml målesylinder & 10 ml pipette m/bulb \\\r
-300 ml 0.5M svovelsyre & 11-cm Buchner trakt & 10 ml sprøyte m/spiss \\\r
-5 ark med filterpapir (11 cm) & 1 l filter flaske & 2 400 ml begerglass \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Cuprammonium Rayon}\r
-\end{table}\r
-\r
-\subsubsection{Referanse}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack]Alyea H.~N. Dutton.\r
-\newblock {\em Tested Demonstrations in Chemistry}.\r
-\newblock Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania, 6 edition, p111, 1965.\r
- \item[\lbrack2\rbrack]G.~Odian.\r
-\newblock {\em Principles of Polymerization}.\r
-\newblock Wiley-Interscience: New York, third edition, 1981.\r
-\end{description} \r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Cuprammonium Rayon}
+\label{CuprammoniumRayon} \index{Cuprammonium Rayon|textbf}
+(Cellulose behandlet med et ammoniakat av kobbersulfat,
+CuSO$_{4}$$^{.}$4NH$_{3}$ løses i
+et syrebad til en seigtflytende væske som kan dras ut til tråder).\\
+\newline \index{Cuprammonium Rayon|textbf}\index{Cellulose}\index{Kobbersulfat}
+\index{Ammoniakk}\index{Svovelsyre,
+H$_{2}$SO$_{4}$}\index{CuSO$_{4}$ $^{.}$ 5H$_{2}$O}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Cellulose i filterpapir blir løst opp i et basisk kompleks, tetraaminkopper(II)hydroksid (Cu(NH$_{3}$)$_{4}$(OH)$_{2}$). Når vi tilsetter løsningen til et syrebad, vil cellulosen bli regenerert som den polymere forbindelsen rayon.\\
+\newline \index{Rayon}\index{Syntese av Rayon|textbf}\index{Koppersulfat, CuSO$_{4}$}
+\index{tetraaminkopper(II)hydroksid}
+\index{Cu(NH$_{3}$)$_{4}$(OH)$_{2}$}
+
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+\begin{enumerate}
+ \item Tillaging av kopper(II)hydroksid løsningen foregår som vist nedenfor:
+ \begin{enumerate}
+ \item Plasser 125 ml med vann i et 500 ml begerglass.
+ \item Tilsett koppersulfat og rør i løsningen til den er mettet med koppersulfat (31.3 gram med CuSO$_{4}$ i 125 ml vann).
+ \item Under konstant røring, tilsett konsentrert ammoniakk dråpe for dråpe til en blå-grønn farge dukker opp og et bunnfall dannes. Ikke tilsett for mye ammoniakk. Hvis løsningen blir mørke blå - må du begynne på nytt!
+ \end{enumerate}
+ \item Med et filterpapir (11cm i diameter), filterer du løsningen du har fått slik at bunnfallet av kopper(II)hydroksid samles på filterpapiret. Skyll filtratet 1 gang med vann. Resten av løsningen som du nå har filtrert kan tømmes i vasken.
+ \item Plasser filterpapiret med brunnfallet i et rent 500 ml begerglass. Legg ved ytterligere 2 filterpapir.
+ \item Plasser begerglasset på en magnetrører og tilsett 100 ml med konsentrert ammoniakk. Fortsett å røre til papiret er fullstendig løst opp og løsningen er tynn nok til enkelt å kunne helles ut av begerglasset. Dette burde ta ca. 30 minutter. Det kan hende du er nødt til å tilsette litt mer ammoniakk.
+ \item Plasser 200 ml med en 0.5 M svovelsyre-løsning\footnote{For å lage en 0.5M H$_{2}$SO$_{4}$ løsning. Tynn ut 28 ml H$_{2}$SO$_{4}$ til 1l med destillert vann} i et lavt glass.
+ \item Fyll forsiktig en dråpeteller med den blå løsningen vi laget først.
+ \item Plasser munningen på dråpetelleren under overflaten på svovelsyren og press forsiktig og jevnt ut den blå løsningen, mens du beveger dråpetelleren forsiktig bortover i løsningen. Hvis du presser forsiktig nå vil du produsere en tynn fin tråd med rayon i løsningen.
+ \item Observer rayon tråden i noen få minutter. Etter at den er blitt hvit, kan du ta den opp av løsningen og vaske den flere ganger under springen. Tørk den etterpå!
+\end{enumerate}
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Kopperhydroksid lages ved å la kopper(II)sulfat reagere med ammoniakk:\\
+\newline
+Cu$^{2+}$ (aq) + 2OH$^{-}$ $\longrightarrow$ Cu(OH)$_{2}$ (s)
+\par\hspace{29mm} blå-grønn \\
+\newline
+Kopperhydroksiden reagerer med like mengder ammoniakk og danner tetraaminekopper(II)hydroksid, Cu(NH$_{3}$)$_{4}$(OH)$_{2}$. Filterpapiret (cellulosen) løser seg opp i dette komplekset og blir regenerert i kontakt med syre som polymeret rayon. \\
+Rayon er uløselig i vandige løsninger, så det feller når det kommer i kontakt med den vandige syreløsningen.
+
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Konsentrert Ammoniakk (NH$_{3}$) er en fargeløs gass (kokepunkt -33,4 $^{\circ}$C) med stikkende lukt ved romtemperatur. Den er giftig, sterkt basisk. Vær forsiktig med løsningen og bruk vernebriller hele tiden!\\
+\newline
+Konsentrert svovelsyre er en sterk toprotisk syre med kjemisk formel H$_{2}$SO$_{4}$. Svovelsyre er sterkt etsende
+
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
+25 g kobbersulfat pentahydrat, CuSO$_{4}$ $^{.}$ 5H$_{2}$O & 250 ml begerglass & glasspinne \\
+100 ml destillert vann & magnetrører & dråpeteller \\
+165 ml konsentrert (15M) ammoniakk & 250 ml målesylinder & 10 ml pipette m/bulb \\
+300 ml 0.5M svovelsyre & 11-cm Buchner trakt & 10 ml sprøyte m/spiss \\
+5 ark med filterpapir (11 cm) & 1 l filter flaske & 2 400 ml begerglass \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Cuprammonium Rayon}
+\end{table}
+
+\subsubsection{Referanse}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack]Alyea H.~N. Dutton.
+\newblock {\em Tested Demonstrations in Chemistry}.
+\newblock Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania, 6 edition, p111, 1965.
+ \item[\lbrack2\rbrack]G.~Odian.
+\newblock {\em Principles of Polymerization}.
+\newblock Wiley-Interscience: New York, third edition, 1981.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
-\r
-\section{Vi bygger kjemiske raketter}\r
-\r
-(Kloratenes oksyderende virkning på organiske stoffer).\\\r
-\label{Raketter} \index{Vi bygger kjemiske raketter|textbf}\r
-\newline \index{Cellulose} \index{Natriumklorat} \index{Ugrassalt}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Overskriften kan kanskje minne om en av Werner von Brauns villeste\r
-idèer. Selv om det kanskje høres noe mistenkelig ut, å bruke gamle\r
-vaskefiller til et kjemiforsøk, så viser det seg at forsøket er både\r
-spennende og fascinerende. Det som er spesielt med dette forsøket er\r
-at det er like spennende hver gang for den som utfører forsøket, så\r
-vel for den som er førstegangstilskuer. Hele forsøket går altså ut\r
-på å lage raketter med klorat og et eller annet organisk materiale\r
-(i dette tilfellet cellulose) som drivstoff.\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett55.eps}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett56.eps}\r
-\caption{Kloratraketter på tur opp!}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-En mettet natriumklorat-oppløsning (ugrassalt) lages ved å løse opp\r
-400 gram natriumklorat pr. liter vann. Normalt er det ikke nødvendig\r
-å lage mer enn to liter løsning. To liter natriumklorat-løsning er\r
-etter mitt skjønn nok til å lage 20\r
-raketter av en middels størrelse (se nærmere angivelse bak).\\\r
-\newline\r
-I denne løsningen dyppes så et eller annet absorberende\r
-celluloseholdig materiale, for eksempel gamle vaskefiller eller mer\r
-billig i lengden, ark med kjøkkenpapir, eller avispapir. Knut Jynge fant i sin tid ut at vanlig grått porøst kjøkkenpapir var det beste. Det\r
-absorberte mer løsning enn avispapir og beholdt sin styrke når det\r
-ble gjennombløtt. Avispapiret hadde en større\r
-tendens til å falle fra hverandre.\\\r
-\newline\r
-Vætingen foregikk slik:\\\r
-I en 10 liters plast bøtte ble 25 ark med vanlig grått kjøkkenpapir\r
-på A-4 størrelse presset ned i 2 liters natriumklorat- løsningen.\r
-Arkene fikk ligge å suge opp løsningen (la overflødig løsning renne\r
-av og tilbake i bøtten) og forsiktig skilt fra hverandre, for\r
-deretter å bli hengt opp enkeltvis til\r
-tørk.\\\r
-Dette gjøres best ved å spenne opp en hyssing som tørkesnor et eller\r
-annet sted i rommet langt fra åpen ild, gnister og liknende\r
-tennkilder. Papiret blir svært brannfarlig når det tørker!\\\r
-Papiret må ikke tørkes på elektriske ovner og liknende elektrisk\r
-utstyr! Sentralvarmeradiatorer kan benyttes, men lufttørking er å\r
-foretrekke av sikkerhetsmessige grunner.\\\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.70\textwidth]{rakettbilder/1.eps}\r
-\caption{Preparering av rakettlegemene - rull kloratpapiret rundt en passende pinne}\r
-\label{rakett1}\r
-\end{figure}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2a.eps}\r
-\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2b.eps}\r
-\caption{Rullen brettes ved ca. 1/3 av lengden og festes med tape}\r
-\label{rakett2}\r
-\end{figure}\r
-\noindent Når papiret er tørt, kan rakettlegmenene prepareres. Best er det å\r
-bruke gamle aviser til å lage rakett-kroppen. Det tørkede\r
-kloratpapiret (drivstoffet) som er på størrelse med et A-4 papir,\r
-rulles rundt en pinne med tykkelse som en kulepenn (se fig. \vref{rakett1} og \vref{rakett2}).\\\r
-Drivstoffrullen bøyer en slik at 1/3 av rullen blir liggende\r
-parallelt med den resterende 2/3 av rullen. Festes med tape.\\\r
-\newline\r
-Denne drivstoffrullen rulles så inn i avispapir. Et blad avispapir\r
-brettes dobbelt, hvoretter drivstoffrullen rulles inn i dette\r
-avispapiret (se fig.\vref{rakett3}).\\\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/3.eps}\r
-\caption{Flik av det som skal bli rakettens hode brettes oppover}\r
-\label{rakett3}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/4.eps}\r
-\caption{Avispapiret rulles rundt drivstoffrullen slik at\r
-rakettkroppen blir tett i toppen}\r
-\label{rakett4}\r
-\end{figure}\r
-\newpage\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/5.eps}\r
-\caption{Viktig å sjekke at toppen på raketten er tett}\r
-\label{rakett5}\r
-\end{figure}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/6.eps}\r
-\caption{Avispapiret rulles deretter rundt drivstoffrullen og danner\r
-en tett topp}\r
-\label{rakett6}\r
-\end{figure}\r
-\newpage\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.60\textwidth]{rakettbilder/7.eps}\r
-\caption{Rakettkroppen tapes rundt det hele med grå 2 cm pakketape i\r
-plast (den seige typen)}\r
-\label{rakett7}\r
-\end{figure}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8a.eps}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8b.eps}\r
-\caption{Tape-prosessen steg for steg}\r
-\label{rakett8}\r
-\end{figure}\r
-Den type tape som er benyttet her i forsøket er gråbrun 2 cm bred\r
-pakke-tape i plast. Denne tape typen har gode klebeeggenskaper og\r
-er seig.\\\r
-\newline\r
-Tapen strammes ekstra godt til i den nederste del av raketten slik\r
-at åpningen til drivstoffet blir trangere.Dette fordi en oppnår en\r
-dyse effekt og hardere jet-stråle (se figur \vref{rakett9})\r
-\newpage\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9a.eps}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9b.eps}\r
-\caption{Tapen strammes hardt rundt rakett-kroppen. Stram tapen ekstra godt til i den nederste delen av\r
-raketten}\r
-\label{rakett9}\r
-\end{figure}\r
-Lunta stikkes inn slik at en ser at den kommer i kontakt med\r
-drivstoffet (se figur \vref{rakett10}). Lunta kan godt være av den typen som er\r
-beskrevet som eget forsøk eller den kan enkelt og greit være en\r
-strimmel av drivstoffet (papiret), som stappes opp i rakettens\r
-åpning. Raketten skulle nå være klar for oppskytning!\\\r
-\newline\r
-Har en en mistanke om at pinnen er for kort eller for lett. Kan\r
-utmerket godt to pinner festes til rakettkroppen. Raketten skytes\r
-best opp fra en flaske eller en kan rett og slett bare stikke pinnen\r
-ned i snøen (hvis det finnes) (se figur \vref{rakett11}).\r
-\newpage\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/10.eps}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/11.eps}\r
-\caption{Pinnen bør være minst 3 ganger så lang som selve rakett kroppen}\r
-\label{rakett10}\r
-\end{figure}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/12.eps}\r
-\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/13.eps}\r
-\caption{Oppskyting av raketten. Reaksjonskraften i raketten}\r
-\label{rakett11}\r
-\end{figure}\r
-Etter antenning på lunta, gå 6 - 7 skritt bakover! Raketten kan\r
-eksplodere! Eksploderer raketten er det oftest fordi en har laget\r
-for trang dyse eller laget for kraftig drivstoff. For svak tapeing\r
-og for svak rakett-kropp kan også være årsaken.\\\r
-\newline\r
-Har en laget raketten riktig, skal den kunne gå en 100 til 200 meter\r
-med enorm hasitghet og en grå-svart røykstripe etter seg. Man\r
-anbefales å prøve seg fram flere ganger før en endelig kommer fram\r
-til riktig utforming av raketten avstemt etter drivstoff-blandingens\r
-styrke.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-En antar at forbrenningen av drivstoffblandingen foregår etter\r
-følgende likning:\\\r
-\newline\r
-(C$_{6}$H$_{10}$O$_{5}$)$_{n}$ + 4n NaClO$_{3}$\r
-$\rightleftharpoons$ 4n NaCl + 6n CO$_{2}$ (g) + 5n H$_{2}$O +\r
-energi\\\r
-\newline\r
-Det er altså forbrenningsgassene som blir presset ut gjennom dysa på\r
-raketten som gir reaksjons-kraften som gjør at raketten går til værs\r
-(se figur \vref{rakett11}).\r
-\r
-\r
-Grunnen til denne reaksjonskraften er at de stoffene (CO$_{2}$ og\r
-H$_{2}$O) som dannes i reaksjonen er i gassfase og trenger det\r
-mangedobbelte av plass enn det som var i fast fase.\r
-\index{Reaksjonskraft} \index{Rakettbrennstoff}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Tips}\r
-Brukes vaskefille til preparering av drivstoff er det verdt å merke\r
-seg at denne absorberer mye mer klorat -løsning og blir av denne\r
-grunn mye kraftigere. Brukes vaskefille (gulvfille) trenger en ikke\r
-å dosere mer enn 200 - 300 gram pr. liter løsning, eller en kan\r
-bruke 400 gram pr. liter løsning men bruke mye mindre drivstoff for\r
-å få raketten til å gå!\r
-\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett30.eps}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett31.eps}\r
-\caption{Som regel går det bra, men av og til er dysa for trang.....}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Organiske stoffer som har kommet i kontakt med klorat løsning og har\r
-tørket er svært ildsfarlige! Dette gjelder da organiske stoffer som\r
-er i stand til å suge opp klorat -løsningen. For\r
-eksempel tøy, papir og liknend.\\\r
-\textbf{Natriumklorat er giftig!}\\\r
-Rakettene må kun antennes utendørs, helst på vinteren. Rakettene må\r
-ikke rettes mot noen. Reaksjonsstrålen fra raketten inneholder\r
-gloheite forbrenningsgasser og partikler.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- NaClO$_{3}$ & Natriumklorat \\\r
- papir & \\\r
- vaskefille & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Raketter}\r
-\end{table}\r
-\r
-\subsubsection{Referanse}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
- \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~1.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.\r
+
+\section{Vi bygger kjemiske raketter}
+
+(Kloratenes oksyderende virkning på organiske stoffer).\\
+\label{Raketter} \index{Vi bygger kjemiske raketter|textbf}
+\newline \index{Cellulose} \index{Natriumklorat} \index{Ugrassalt}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Overskriften kan kanskje minne om en av Werner von Brauns villeste
+idèer. Selv om det kanskje høres noe mistenkelig ut, å bruke gamle
+vaskefiller til et kjemiforsøk, så viser det seg at forsøket er både
+spennende og fascinerende. Det som er spesielt med dette forsøket er
+at det er like spennende hver gang for den som utfører forsøket, så
+vel for den som er førstegangstilskuer. Hele forsøket går altså ut
+på å lage raketter med klorat og et eller annet organisk materiale
+(i dette tilfellet cellulose) som drivstoff.
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett55.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett56.eps}
+\caption{Kloratraketter på tur opp!}
+\end{figure}
+
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+En mettet natriumklorat-oppløsning (ugrassalt) lages ved å løse opp
+400 gram natriumklorat pr. liter vann. Normalt er det ikke nødvendig
+å lage mer enn to liter løsning. To liter natriumklorat-løsning er
+etter mitt skjønn nok til å lage 20
+raketter av en middels størrelse (se nærmere angivelse bak).\\
+\newline
+I denne løsningen dyppes så et eller annet absorberende
+celluloseholdig materiale, for eksempel gamle vaskefiller eller mer
+billig i lengden, ark med kjøkkenpapir, eller avispapir. Knut Jynge fant i sin tid ut at vanlig grått porøst kjøkkenpapir var det beste. Det
+absorberte mer løsning enn avispapir og beholdt sin styrke når det
+ble gjennombløtt. Avispapiret hadde en større
+tendens til å falle fra hverandre.\\
+\newline
+Vætingen foregikk slik:\\
+I en 10 liters plast bøtte ble 25 ark med vanlig grått kjøkkenpapir
+på A-4 størrelse presset ned i 2 liters natriumklorat- løsningen.
+Arkene fikk ligge å suge opp løsningen (la overflødig løsning renne
+av og tilbake i bøtten) og forsiktig skilt fra hverandre, for
+deretter å bli hengt opp enkeltvis til
+tørk.\\
+Dette gjøres best ved å spenne opp en hyssing som tørkesnor et eller
+annet sted i rommet langt fra åpen ild, gnister og liknende
+tennkilder. Papiret blir svært brannfarlig når det tørker!\\
+Papiret må ikke tørkes på elektriske ovner og liknende elektrisk
+utstyr! Sentralvarmeradiatorer kan benyttes, men lufttørking er å
+foretrekke av sikkerhetsmessige grunner.\\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.70\textwidth]{rakettbilder/1.eps}
+\caption{Preparering av rakettlegemene - rull kloratpapiret rundt en passende pinne}
+\label{rakett1}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2a.eps}
+\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2b.eps}
+\caption{Rullen brettes ved ca. 1/3 av lengden og festes med tape}
+\label{rakett2}
+\end{figure}
+\noindent Når papiret er tørt, kan rakettlegmenene prepareres. Best er det å
+bruke gamle aviser til å lage rakett-kroppen. Det tørkede
+kloratpapiret (drivstoffet) som er på størrelse med et A-4 papir,
+rulles rundt en pinne med tykkelse som en kulepenn (se fig. \vref{rakett1} og \vref{rakett2}).\\
+Drivstoffrullen bøyer en slik at 1/3 av rullen blir liggende
+parallelt med den resterende 2/3 av rullen. Festes med tape.\\
+\newline
+Denne drivstoffrullen rulles så inn i avispapir. Et blad avispapir
+brettes dobbelt, hvoretter drivstoffrullen rulles inn i dette
+avispapiret (se fig.\vref{rakett3}).\\
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/3.eps}
+\caption{Flik av det som skal bli rakettens hode brettes oppover}
+\label{rakett3}
+\end{figure}
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/4.eps}
+\caption{Avispapiret rulles rundt drivstoffrullen slik at
+rakettkroppen blir tett i toppen}
+\label{rakett4}
+\end{figure}
+\newpage
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/5.eps}
+\caption{Viktig å sjekke at toppen på raketten er tett}
+\label{rakett5}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/6.eps}
+\caption{Avispapiret rulles deretter rundt drivstoffrullen og danner
+en tett topp}
+\label{rakett6}
+\end{figure}
+\newpage
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.60\textwidth]{rakettbilder/7.eps}
+\caption{Rakettkroppen tapes rundt det hele med grå 2 cm pakketape i
+plast (den seige typen)}
+\label{rakett7}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8a.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8b.eps}
+\caption{Tape-prosessen steg for steg}
+\label{rakett8}
+\end{figure}
+Den type tape som er benyttet her i forsøket er gråbrun 2 cm bred
+pakke-tape i plast. Denne tape typen har gode klebeeggenskaper og
+er seig.\\
+\newline
+Tapen strammes ekstra godt til i den nederste del av raketten slik
+at åpningen til drivstoffet blir trangere.Dette fordi en oppnår en
+dyse effekt og hardere jet-stråle (se figur \vref{rakett9})
+\newpage
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9a.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9b.eps}
+\caption{Tapen strammes hardt rundt rakett-kroppen. Stram tapen ekstra godt til i den nederste delen av
+raketten}
+\label{rakett9}
+\end{figure}
+Lunta stikkes inn slik at en ser at den kommer i kontakt med
+drivstoffet (se figur \vref{rakett10}). Lunta kan godt være av den typen som er
+beskrevet som eget forsøk eller den kan enkelt og greit være en
+strimmel av drivstoffet (papiret), som stappes opp i rakettens
+åpning. Raketten skulle nå være klar for oppskytning!\\
+\newline
+Har en en mistanke om at pinnen er for kort eller for lett. Kan
+utmerket godt to pinner festes til rakettkroppen. Raketten skytes
+best opp fra en flaske eller en kan rett og slett bare stikke pinnen
+ned i snøen (hvis det finnes) (se figur \vref{rakett11}).
+\newpage
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/10.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/11.eps}
+\caption{Pinnen bør være minst 3 ganger så lang som selve rakett kroppen}
+\label{rakett10}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/12.eps}
+\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/13.eps}
+\caption{Oppskyting av raketten. Reaksjonskraften i raketten}
+\label{rakett11}
+\end{figure}
+Etter antenning på lunta, gå 6 - 7 skritt bakover! Raketten kan
+eksplodere! Eksploderer raketten er det oftest fordi en har laget
+for trang dyse eller laget for kraftig drivstoff. For svak tapeing
+og for svak rakett-kropp kan også være årsaken.\\
+\newline
+Har en laget raketten riktig, skal den kunne gå en 100 til 200 meter
+med enorm hasitghet og en grå-svart røykstripe etter seg. Man
+anbefales å prøve seg fram flere ganger før en endelig kommer fram
+til riktig utforming av raketten avstemt etter drivstoff-blandingens
+styrke.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+En antar at forbrenningen av drivstoffblandingen foregår etter
+følgende likning:\\
+\newline
+(C$_{6}$H$_{10}$O$_{5}$)$_{n}$ + 4n NaClO$_{3}$
+$\rightleftharpoons$ 4n NaCl + 6n CO$_{2}$ (g) + 5n H$_{2}$O +
+energi\\
+\newline
+Det er altså forbrenningsgassene som blir presset ut gjennom dysa på
+raketten som gir reaksjons-kraften som gjør at raketten går til værs
+(se figur \vref{rakett11}).
+
+
+Grunnen til denne reaksjonskraften er at de stoffene (CO$_{2}$ og
+H$_{2}$O) som dannes i reaksjonen er i gassfase og trenger det
+mangedobbelte av plass enn det som var i fast fase.
+\index{Reaksjonskraft} \index{Rakettbrennstoff}
+
+
+
+\subsubsection{Tips}
+Brukes vaskefille til preparering av drivstoff er det verdt å merke
+seg at denne absorberer mye mer klorat -løsning og blir av denne
+grunn mye kraftigere. Brukes vaskefille (gulvfille) trenger en ikke
+å dosere mer enn 200 - 300 gram pr. liter løsning, eller en kan
+bruke 400 gram pr. liter løsning men bruke mye mindre drivstoff for
+å få raketten til å gå!
+
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett30.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett31.eps}
+\caption{Som regel går det bra, men av og til er dysa for trang.....}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Organiske stoffer som har kommet i kontakt med klorat løsning og har
+tørket er svært ildsfarlige! Dette gjelder da organiske stoffer som
+er i stand til å suge opp klorat -løsningen. For
+eksempel tøy, papir og liknend.\\
+\textbf{Natriumklorat er giftig!}\\
+Rakettene må kun antennes utendørs, helst på vinteren. Rakettene må
+ikke rettes mot noen. Reaksjonsstrålen fra raketten inneholder
+gloheite forbrenningsgasser og partikler.
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ NaClO$_{3}$ & Natriumklorat \\
+ papir & \\
+ vaskefille & \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Raketter}
+\end{table}
+
+\subsubsection{Referanse}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+ \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~1.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
\end{description}
\ No newline at end of file
-\section{Esterframstilling}\r
-\label{Ester} \index{Vi lager ulike estere|textbf}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Dette er et forsøk hvor produktene skal minne om gode lukter. Når\r
-en lager estere fra alkoholer og karboksylsyrer finnes det utrolig\r
-mange kombinasjonsmuligheter, og mange lukter på langt nær særlig\r
-godt. Men allikevel ener forfatterne å ha funnet noen\r
-kombinasjoner som minner sterkt om lukter på f.eks. frukt,\r
-blomster og visse brennevinsarter.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Estere kan meget enkelt lages ved å blande f.eks. 5 ml alkohol med\r
-5 ml karboksylsyre, for så forsiktig å tilsette 5 ml konsentrert\r
-svovelsyre H$_{2}$SO$_{4}$ \index{H$_{2}$SO$_{4}$}. Dette gjøres\r
-best i et reagensrør. Reagensrøret holdes så forsiktig på skrå\r
-over en gassflamme, ristes lett og føres inn og ut av flammen til\r
-blandingen i reagensrøret er i ferd med å koke. Den sikreste\r
-oppvarmingsmetoden er vannbad med kokende vann. Når den varme\r
-nydannede esterblandingen har stått ett minutt eller to, tilsettes\r
-ca. 10 ml vann, slik at væskeblandingen skiller seg. Esteren vil\r
-da havne på toppen som den letteste fasen og er uløslig i vann.\r
-Resten av løsningen er ureagert alkohol, karboksylsyre og\r
-svovelsyre. Esterfasen suges opp med dråpeteller og overføres til\r
-ett nytt reagensrør. Til dette reagensrøret tilsettes en natrium\r
-eller kaliumkarbonat-løsning, som esteren rystes med. Dette for å\r
-nøytralisere og fjerne lukten av eventuelle spor av illeluktende\r
-karboksylsyre. F.eks. vil smørsyre med sin vonde lukt overdøve\r
-eventuelle godtluktende estere.\r
-\r
-Her er noen av esterene som forfatterene framstilte, og som gikk\r
-gjennom "kontrollen" for å kunne bli betraktet som god lukt.\r
-\r
-\begin{itemize}\r
- \item \index{Isopropanol}Isopropanol og \index{Isosmørsyre}isosmørsyre gir en ester med lukt av\r
- myggolje.\r
- \item Isopropanol og \index{Fenyleddiksyre}fenyleddiksyre gir chrysantemum (blomst).\r
- \item Etanol og \index{Valeriansyre}valeriansyre gir lukt av jordbær.\r
- \item 2 metylpentan2ol og eddiksyre gir lukt av solbær.\r
- \item \index{Etanol}Etanol og propionsyre \index{Propionsyre}gir lukt av rom.\r
- \item Amylalkohol og valeriansyre gir lukt av epler.\r
- \item n-butanol og smørsyre gir lukt av tropisk frukt.\r
- \item \index{Amylalkohol}Amylalkohol og valeriansyre gir lukt av pære.\r
- \item Etanol og smørsyre gir lukt av bringebær.\r
- \item \index{Cycloheksanol}Cycloheksanol og \index{Eddiksyre}eddiksyre gir lukt av brennesle.\r
-\end{itemize}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Foresteringsreaksjonen er egentlig reversibel, ved å tilsette\r
-svovelsyre, forskyves likevekten sterkt til estersiden.\r
-Svovelsyren virker som vanntiltrekkende middel, og reaksjonen må\r
-foregå i nærvær av H$^{+}$ -ioner.\r
-\r
-\begin{center}\r
-RCOOH + R$_{1}$OH $\rightleftharpoons$ RCOOR$_{1}$ +\r
-H$_{2}$O \\ H$^{+}$ \end{center}\r
-\r
-\begin{itemize}\r
- \item R er hydrogen eller alkylgruppe.\r
- \item R$_{1}$ er alkylgruppe\r
- \item H$^{+}$ er svovelsyre H$_{2}$SO$_{4}$\r
-\end{itemize}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Alkoholene er brannfarlige, og væskedamp medfører eksplosjonsfare.\r
-Alkoholene er også giftige, damp kan gi hodepine over lengre\r
-eksponering.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{ll}\r
- Eddiksyre konsentrert Ap. & Valeriansyre \\\r
- Isosmørsyre & Smørsyre \\\r
- Propionsyre & Fenyleddiksyre \\\r
- Isopropanol & Etanol (helst ren rektifisert) \\\r
- 2 metylpentan2-ol & Amylalkohol Ap. \\\r
- Cycloheksanol & n-butanol Ap. \\\r
- Svovelsyre konsentrert Ap.& \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Esterframstilling}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
+\section{Esterframstilling}
+\label{Ester} \index{Vi lager ulike estere|textbf}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Dette er et forsøk hvor produktene skal minne om gode lukter. Når
+en lager estere fra alkoholer og karboksylsyrer finnes det utrolig
+mange kombinasjonsmuligheter, og mange lukter på langt nær særlig
+godt. Men allikevel ener forfatterne å ha funnet noen
+kombinasjoner som minner sterkt om lukter på f.eks. frukt,
+blomster og visse brennevinsarter.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Estere kan meget enkelt lages ved å blande f.eks. 5 ml alkohol med
+5 ml karboksylsyre, for så forsiktig å tilsette 5 ml konsentrert
+svovelsyre H$_{2}$SO$_{4}$ \index{H$_{2}$SO$_{4}$}. Dette gjøres
+best i et reagensrør. Reagensrøret holdes så forsiktig på skrå
+over en gassflamme, ristes lett og føres inn og ut av flammen til
+blandingen i reagensrøret er i ferd med å koke. Den sikreste
+oppvarmingsmetoden er vannbad med kokende vann. Når den varme
+nydannede esterblandingen har stått ett minutt eller to, tilsettes
+ca. 10 ml vann, slik at væskeblandingen skiller seg. Esteren vil
+da havne på toppen som den letteste fasen og er uløslig i vann.
+Resten av løsningen er ureagert alkohol, karboksylsyre og
+svovelsyre. Esterfasen suges opp med dråpeteller og overføres til
+ett nytt reagensrør. Til dette reagensrøret tilsettes en natrium
+eller kaliumkarbonat-løsning, som esteren rystes med. Dette for å
+nøytralisere og fjerne lukten av eventuelle spor av illeluktende
+karboksylsyre. F.eks. vil smørsyre med sin vonde lukt overdøve
+eventuelle godtluktende estere.
+
+Her er noen av esterene som forfatterene framstilte, og som gikk
+gjennom "kontrollen" for å kunne bli betraktet som god lukt.
+
+\begin{itemize}
+ \item \index{Isopropanol}Isopropanol og \index{Isosmørsyre}isosmørsyre gir en ester med lukt av
+ myggolje.
+ \item Isopropanol og \index{Fenyleddiksyre}fenyleddiksyre gir chrysantemum (blomst).
+ \item Etanol og \index{Valeriansyre}valeriansyre gir lukt av jordbær.
+ \item 2 metylpentan2ol og eddiksyre gir lukt av solbær.
+ \item \index{Etanol}Etanol og propionsyre \index{Propionsyre}gir lukt av rom.
+ \item Amylalkohol og valeriansyre gir lukt av epler.
+ \item n-butanol og smørsyre gir lukt av tropisk frukt.
+ \item \index{Amylalkohol}Amylalkohol og valeriansyre gir lukt av pære.
+ \item Etanol og smørsyre gir lukt av bringebær.
+ \item \index{Cycloheksanol}Cycloheksanol og \index{Eddiksyre}eddiksyre gir lukt av brennesle.
+\end{itemize}
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Foresteringsreaksjonen er egentlig reversibel, ved å tilsette
+svovelsyre, forskyves likevekten sterkt til estersiden.
+Svovelsyren virker som vanntiltrekkende middel, og reaksjonen må
+foregå i nærvær av H$^{+}$ -ioner.
+
+\begin{center}
+RCOOH + R$_{1}$OH $\rightleftharpoons$ RCOOR$_{1}$ +
+H$_{2}$O \\ H$^{+}$ \end{center}
+
+\begin{itemize}
+ \item R er hydrogen eller alkylgruppe.
+ \item R$_{1}$ er alkylgruppe
+ \item H$^{+}$ er svovelsyre H$_{2}$SO$_{4}$
+\end{itemize}
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Alkoholene er brannfarlige, og væskedamp medfører eksplosjonsfare.
+Alkoholene er også giftige, damp kan gi hodepine over lengre
+eksponering.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]
+\begin{tabular}{ll}
+ Eddiksyre konsentrert Ap. & Valeriansyre \\
+ Isosmørsyre & Smørsyre \\
+ Propionsyre & Fenyleddiksyre \\
+ Isopropanol & Etanol (helst ren rektifisert) \\
+ 2 metylpentan2-ol & Amylalkohol Ap. \\
+ Cycloheksanol & n-butanol Ap. \\
+ Svovelsyre konsentrert Ap.& \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Esterframstilling}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
\end{description}
\ No newline at end of file
-\section{Grønn flamme (Borsyreester)}\r
-\label{Gronnflamme}(Forbrenning av borsyreester).\\\r
-\newline\index{Forbrenning av borsyreester|textbf}\r
-\index{Grønn flamme}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Ved å antenne en helt klar væske fås en lysende grønn og nifs\r
-flamme som avgir en helt hvit røyk.\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\index{Trimetylborat, B(OCH)$_{3}$} \index{Metanol} \index{\sv} \index{Borsyre} \index{Kalsiumklorid\r
-CaCl$_{2}$} Denne væsken er en blanding av trimetylborat (B(OCH)$_{3}$) og metanol kan enkelt lages ved å tilsette 10 gram\r
-borsyre (H$_{3}$BO$_{3}$) til ca. 50 ml ren og mest mulig vannfri\r
-metanol.\\\r
-Metanol er en giftig væske som ikke må forveksles med etanol.\\\r
-Blandingen tilsettes et par dråper konsentrert svovelsyre og\r
-varmes opp til all borsyre har løst seg. Svovelsyren vil nå starte\r
-foresteringen. OBS! Den konsentrerte \sv reagerer heftig med\r
-metanolen. AVTREKK! Unngå sprut av svovelsyre.\\\r
-\newline\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{gronnflamme/gronnflamme1.ps}\r
-\caption{Forbrenning av borsyreester}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Prinsipp}\r
-Metanol lar seg forestrere med den uorganiske syren borsyre og\r
-danner en flyktig ester.\\\r
-\newline\r
-B(OH)$_{3}$ + 3CH$_{3}$OH = B(OCH$_{3}$)$_{3}$ + 3H$_{2}$O \\\r
-\newline\r
-Ved forbrenning av denne esteren får man en nokså intens grønn\r
-flamme og dannelse av bortrioksid etter likningen:\\\r
-\newline\r
-2B(OCH$_{3}$)$_{3}$ + 6O$_{2}$ = B$_{2}$O$_{3}$ + 6CO$_{2}$ + 3H$_{2}$O \\\r
-\newline\r
-Esteren er faktisk så flyktig (kp. 67$^{o}$C ) at den gir en\r
-praktfull grønn flamme om bare flasketuten på flasken esteren er\r
-lageret i, stikkes bort til luftinntaket på en bunsenbrenner.\r
-Flammepunktet for ren trimetylborat ligger på 29 $^{o}$C. Med\r
-metanol danner esteren en konstantkokende azeotrop blanding som\r
-koker ved 54$^{o}$C og har et flammepunkt på 34$^{o}$C.\\\r
-\newline\r
-Azeotropen kommer over som en blanding av 70$\%$ metanol og 30$\%$\r
-trimetylborat.\\\r
-Trimetylborat er stabil i tørt miljø, men spaltes lett i nærvær av\r
-fuktighet til metanol og borsyre. Dersom trimetyllborat/metanol\r
-løsningen skal lagres en stund, bør den derfor lagres i en tett\r
-tillukket flaske gjerne tilsatt litt vannfritt kalsiumklorid.\r
-Borsyre kan også forestres med etanol, men da borsyre er adskillig\r
-tyngre løselig i etanol enn metanol blir forsøket ikke så\r
-vellykket. I høyere alkoholer er borsyre uløselig. Med høyere\r
-alkoholer kan forestring foregå bare med stort innhold av vann. Da\r
-dette er meget ugunstig med hensyn til ester dannelsen (se foran)\r
-så vil ingen ester dannes.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Metanol er en giftig væske, hvor dampene i høye konsentrasjoner\r
-også er giftige. Konsentert \sv reagerer nokså heftig, hvis for\r
-mye av den brukes.\r
-\index{Borsyre}\index{H$_{3}$BO$_{3}$}\index{Metanol}\index{CH$_{3}$OH}\index{Kalsiumklorid}\r
-\index{CaCl$_{2}$}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Borsyre & H$_{3}$BO$_{3}$ \\\r
- Metanol & CH$_{3}$OH \\\r
- Konsentrert \sv & \\\r
- Kalsiumklorid vannfritt & CaCl$_{2}$ \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Grønn flamme\r
-(borsyreester)}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Grønn flamme (Borsyreester)}
+\label{Gronnflamme}(Forbrenning av borsyreester).\\
+\newline\index{Forbrenning av borsyreester|textbf}
+\index{Grønn flamme}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Ved å antenne en helt klar væske fås en lysende grønn og nifs
+flamme som avgir en helt hvit røyk.
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+\index{Trimetylborat, B(OCH)$_{3}$} \index{Metanol} \index{\sv} \index{Borsyre} \index{Kalsiumklorid
+CaCl$_{2}$} Denne væsken er en blanding av trimetylborat (B(OCH)$_{3}$) og metanol kan enkelt lages ved å tilsette 10 gram
+borsyre (H$_{3}$BO$_{3}$) til ca. 50 ml ren og mest mulig vannfri
+metanol.\\
+Metanol er en giftig væske som ikke må forveksles med etanol.\\
+Blandingen tilsettes et par dråper konsentrert svovelsyre og
+varmes opp til all borsyre har løst seg. Svovelsyren vil nå starte
+foresteringen. OBS! Den konsentrerte \sv reagerer heftig med
+metanolen. AVTREKK! Unngå sprut av svovelsyre.\\
+\newline
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{gronnflamme/gronnflamme1.ps}
+\caption{Forbrenning av borsyreester}
+\end{figure}
+
+
+
+\subsubsection{Prinsipp}
+Metanol lar seg forestrere med den uorganiske syren borsyre og
+danner en flyktig ester.\\
+\newline
+B(OH)$_{3}$ + 3CH$_{3}$OH = B(OCH$_{3}$)$_{3}$ + 3H$_{2}$O \\
+\newline
+Ved forbrenning av denne esteren får man en nokså intens grønn
+flamme og dannelse av bortrioksid etter likningen:\\
+\newline
+2B(OCH$_{3}$)$_{3}$ + 6O$_{2}$ = B$_{2}$O$_{3}$ + 6CO$_{2}$ + 3H$_{2}$O \\
+\newline
+Esteren er faktisk så flyktig (kp. 67$^{o}$C ) at den gir en
+praktfull grønn flamme om bare flasketuten på flasken esteren er
+lageret i, stikkes bort til luftinntaket på en bunsenbrenner.
+Flammepunktet for ren trimetylborat ligger på 29 $^{o}$C. Med
+metanol danner esteren en konstantkokende azeotrop blanding som
+koker ved 54$^{o}$C og har et flammepunkt på 34$^{o}$C.\\
+\newline
+Azeotropen kommer over som en blanding av 70$\%$ metanol og 30$\%$
+trimetylborat.\\
+Trimetylborat er stabil i tørt miljø, men spaltes lett i nærvær av
+fuktighet til metanol og borsyre. Dersom trimetyllborat/metanol
+løsningen skal lagres en stund, bør den derfor lagres i en tett
+tillukket flaske gjerne tilsatt litt vannfritt kalsiumklorid.
+Borsyre kan også forestres med etanol, men da borsyre er adskillig
+tyngre løselig i etanol enn metanol blir forsøket ikke så
+vellykket. I høyere alkoholer er borsyre uløselig. Med høyere
+alkoholer kan forestring foregå bare med stort innhold av vann. Da
+dette er meget ugunstig med hensyn til ester dannelsen (se foran)
+så vil ingen ester dannes.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Metanol er en giftig væske, hvor dampene i høye konsentrasjoner
+også er giftige. Konsentert \sv reagerer nokså heftig, hvis for
+mye av den brukes.
+\index{Borsyre}\index{H$_{3}$BO$_{3}$}\index{Metanol}\index{CH$_{3}$OH}\index{Kalsiumklorid}
+\index{CaCl$_{2}$}
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Borsyre & H$_{3}$BO$_{3}$ \\
+ Metanol & CH$_{3}$OH \\
+ Konsentrert \sv & \\
+ Kalsiumklorid vannfritt & CaCl$_{2}$ \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Grønn flamme
+(borsyreester)}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+
-\section{Rød flamme (Litium i metanol)}\r
-\label{Rodflamme}(Forbrenning av metanol løsning med litiumklorid)\\\r
-\index{Forbrenning av metanol \\ løsning med litiumklorid|textbf}\r
-\index{Rød flamme}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-De aller fleste er enige om at den intenst karmosinrøde\r
-flammefargen som den blanke sirupsaktige væsken ved antenning gir,\r
-godt kunne være en materialisering av en fargeelskende pyromans\r
-ønskedrøm. Den nydelige flammefargen skyldes alkalimetallet\r
-litium.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Løsningen som skal antennes kan lages meget enkelt ved å mette\r
-mest mulig vannfri metanol med litiumklorid. Metanolen blir, når\r
-den er mettet, seigt flytende og klar av utseende. Litiumkloriden\r
-løses så godt i metanol at det endog skjer under varmeutvikling.\r
-Ser en på litiumkloriden som et salt, så er det forbausende, men\r
-viser seg at bindinger i litiumsalter har en nokså sterk kovalent\r
-karakter i motsetning til de andre alkali metallenes salter.\\\r
-\newline\r
-Kalium og natriumsaltene er for eksempel av mye sterkere\r
-ionebindings karakter. Det er en fordel å antenne væsken i en\r
-metallkork eller liknende av metall. Det er viktig å ha god\r
-oksygentilførsel. Da får flammen maks farge. Spor av natrium vil\r
-kunne ødelegge rødfargen på flammen med den mer intense og\r
-karakteristiske gule natriumfargen.\\\r
-For å få størst effekt av hele forsøket kan også forsøkene grønn\r
-flamme og gul flamme brukes som kontrast til den røde flammen. Se\r
-innholdsfortegnelsen. Særlig effektfult er dette i et halvmørkt\r
-rom.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Energien (varmen) som metanolen gir fra seg ved forbrenning blir\r
-absorbert av noen litiumatomer, som blir eksitert - senere faller\r
-disse atomene energimessig ned i grunntilstand igjen. Når dette\r
-skjer sendes den absorberte energien ut igjen i form av rødt\r
-lys.\\\r
-\newline\r
-LiCl $\rightarrow$ LiCl (l) $\rightarrow$ LiCl (g) $\rightarrow$\r
-Li$^{+}$ + Cl$^{-}$ $\rightarrow$ Li$^{\ast}$ + Cl$^{\ast}$\r
-$\rightarrow$ Li + Cl + hf (rødt lys)\r
-\par\hspace{7mm} $\bigtriangleup$\hspace{12mm} $\bigtriangleup$\hspace{13mm}\r
-$\bigtriangleup$\hspace{22mm}eksiterte\r
-\par\hspace{66mm} atomer\\\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Tips}\r
-Litiumklorid kan lages av apotekvaren litiumkarbonat ved\r
-behandling med saltsyre og påfølgende inndamping.\\\r
-\newline\r
-Li$_{2}$CO$_{3}$ + 2HCl = 2LiCl + H$_{2}$O + CO$_{2}$ (g)\r
-$\uparrow$\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Forsiktighet må utvises ved bruk av metanol da dampene i store\r
-konsentrasjoner er giftige. Selve væsken kan føre til blindhet\r
-eller døden ved konsumering. I undervisningssituasjon er det vel\r
-verdt å vise til forskjellen med hensyn til giftighet mellom\r
-vanlig sprit/etanol og metanol eller tresprit.\\\r
-Navnet $"$tresprit$"$ har nok ført til mange skjebnesvangre\r
-misforståelser!\r
-\index{Litiumklorid}\index{Metanol}\index{Litiumkarbonat}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Litiumklorid & LiCl \\\r
- Metanol & CH$_{3}$OH \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Rød flamme (Litium i\r
-metanol)}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
+\section{Rød flamme (Litium i metanol)}
+\label{Rodflamme}(Forbrenning av metanol løsning med litiumklorid)\\
+\index{Forbrenning av metanol \\ løsning med litiumklorid|textbf}
+\index{Rød flamme}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+De aller fleste er enige om at den intenst karmosinrøde
+flammefargen som den blanke sirupsaktige væsken ved antenning gir,
+godt kunne være en materialisering av en fargeelskende pyromans
+ønskedrøm. Den nydelige flammefargen skyldes alkalimetallet
+litium.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Løsningen som skal antennes kan lages meget enkelt ved å mette
+mest mulig vannfri metanol med litiumklorid. Metanolen blir, når
+den er mettet, seigt flytende og klar av utseende. Litiumkloriden
+løses så godt i metanol at det endog skjer under varmeutvikling.
+Ser en på litiumkloriden som et salt, så er det forbausende, men
+viser seg at bindinger i litiumsalter har en nokså sterk kovalent
+karakter i motsetning til de andre alkali metallenes salter.\\
+\newline
+Kalium og natriumsaltene er for eksempel av mye sterkere
+ionebindings karakter. Det er en fordel å antenne væsken i en
+metallkork eller liknende av metall. Det er viktig å ha god
+oksygentilførsel. Da får flammen maks farge. Spor av natrium vil
+kunne ødelegge rødfargen på flammen med den mer intense og
+karakteristiske gule natriumfargen.\\
+For å få størst effekt av hele forsøket kan også forsøkene grønn
+flamme og gul flamme brukes som kontrast til den røde flammen. Se
+innholdsfortegnelsen. Særlig effektfult er dette i et halvmørkt
+rom.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Energien (varmen) som metanolen gir fra seg ved forbrenning blir
+absorbert av noen litiumatomer, som blir eksitert - senere faller
+disse atomene energimessig ned i grunntilstand igjen. Når dette
+skjer sendes den absorberte energien ut igjen i form av rødt
+lys.\\
+\newline
+LiCl $\rightarrow$ LiCl (l) $\rightarrow$ LiCl (g) $\rightarrow$
+Li$^{+}$ + Cl$^{-}$ $\rightarrow$ Li$^{\ast}$ + Cl$^{\ast}$
+$\rightarrow$ Li + Cl + hf (rødt lys)
+\par\hspace{7mm} $\bigtriangleup$\hspace{12mm} $\bigtriangleup$\hspace{13mm}
+$\bigtriangleup$\hspace{22mm}eksiterte
+\par\hspace{66mm} atomer\\
+
+
+
+\subsubsection{Tips}
+Litiumklorid kan lages av apotekvaren litiumkarbonat ved
+behandling med saltsyre og påfølgende inndamping.\\
+\newline
+Li$_{2}$CO$_{3}$ + 2HCl = 2LiCl + H$_{2}$O + CO$_{2}$ (g)
+$\uparrow$
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Forsiktighet må utvises ved bruk av metanol da dampene i store
+konsentrasjoner er giftige. Selve væsken kan føre til blindhet
+eller døden ved konsumering. I undervisningssituasjon er det vel
+verdt å vise til forskjellen med hensyn til giftighet mellom
+vanlig sprit/etanol og metanol eller tresprit.\\
+Navnet $"$tresprit$"$ har nok ført til mange skjebnesvangre
+misforståelser!
+\index{Litiumklorid}\index{Metanol}\index{Litiumkarbonat}
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Litiumklorid & LiCl \\
+ Metanol & CH$_{3}$OH \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Rød flamme (Litium i
+metanol)}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
\end{description}
\ No newline at end of file
-\section{Gul flamme (Natrium i metanol)}\r
-\label{Gulflamme} \index{Gul flamme}\r
-(Forbrenning av natriummetylat i metanolløsning)\\\r
-\newline\index{Natriummetylat}\index{Natrium i metanol|textbf}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Dette forsøket er ment som et biforsøk til de andre\r
-flammeforsøkene (se grønn og rød flamme), og for å danne en\r
-fargekontrast til de andre flammefargene.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Væsken lages ved å løse to klumper natriummetall på størrelse med\r
-ei ert, i ca. 50 ml metanol. Ved antennelse av væsken i en\r
-metallkork (se rød flamme) så brenner den med en intens og typisk\r
-gul natrium flamme.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Natriummetall reagerer med metanol under hydrogen utvikling og\r
-dannelse av natrium-metoxyd (natriummetylat).\\\r
-\newline\r
-2Na + 2CH$_{3}$OH = 2CH$_{3}$ONa + H$_{2}$ (g)\\\r
-Dette saltet er løselig i metanolen, og det er den som forårsaker\r
-flammefargen når metanolen brenner.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Metanolen er giftig! (se under rød flamme). Brukes for mye natrium\r
-og det er for stort vanninnhold i metanolen kan det hele\r
-eksplodere. Natrium reagerer mye heftigere med vann enn med\r
-metanol. Natriummetylat/metanol løsningen er sterkt basisk.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Na (natriummetall) & \\\r
- Metanol CH$_{3}$OH & 70 $\%$ minst\\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Gul flamme (natrium i\r
-metanol)}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
+\section{Gul flamme (Natrium i metanol)}
+\label{Gulflamme} \index{Gul flamme}
+(Forbrenning av natriummetylat i metanolløsning)\\
+\newline\index{Natriummetylat}\index{Natrium i metanol|textbf}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Dette forsøket er ment som et biforsøk til de andre
+flammeforsøkene (se grønn og rød flamme), og for å danne en
+fargekontrast til de andre flammefargene.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Væsken lages ved å løse to klumper natriummetall på størrelse med
+ei ert, i ca. 50 ml metanol. Ved antennelse av væsken i en
+metallkork (se rød flamme) så brenner den med en intens og typisk
+gul natrium flamme.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Natriummetall reagerer med metanol under hydrogen utvikling og
+dannelse av natrium-metoxyd (natriummetylat).\\
+\newline
+2Na + 2CH$_{3}$OH = 2CH$_{3}$ONa + H$_{2}$ (g)\\
+Dette saltet er løselig i metanolen, og det er den som forårsaker
+flammefargen når metanolen brenner.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Metanolen er giftig! (se under rød flamme). Brukes for mye natrium
+og det er for stort vanninnhold i metanolen kan det hele
+eksplodere. Natrium reagerer mye heftigere med vann enn med
+metanol. Natriummetylat/metanol løsningen er sterkt basisk.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Na (natriummetall) & \\
+ Metanol CH$_{3}$OH & 70 $\%$ minst\\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Gul flamme (natrium i
+metanol)}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
\end{description}
\ No newline at end of file
-\section{Fosforbombe}\r
-\label{Fosforbombe} \index{Fosforbombe|textbf}\r
-(Oksidasjon av rødt fosfor med klorat eller perklorat).\\\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Meningen med dette forsøket er ikke å skremme vettet av folk, men\r
-å demonstrere en eksplosjonsartet reaksjon. Folk som aldri har\r
-sett en slik reaksjon har ofte lett for å bli skremt. For å si det\r
-med andre ord, så har dette forsøket en virkelig kraftig effekt\r
-både ute og inne. Først en kraftig eksplosjon etterfulgt av en\r
-massiv røyksky, som igjen blir etterfulgt av forskrekkete utrop av\r
-tilskuerne.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Utførelsen er meget enkel og rask. På forhånd veier en opp to\r
-porsjoner med rødt fosfor, en porsjon på 1 gram (0.03 mol) og en\r
-annen på 2 gram (0.06 mol). \\ Disse porsjonene legges på et\r
-brettet papir ark - hver for seg. \\ Deretter veier en opp en dose\r
-med 6 gram (0.5 mol) kaliumklorat og har dette på et ark for\r
-seg.\\\r
-\newline\index{Oksidasjon av rødt fosfor|textbf}\index{Rødt fosfor}\index{Kaliumklorat}\r
-Når dette er gjort veier en opp en dose med 2.5 gram (0.2 mol)\r
-kaliumperklorat og har det på et ark for seg. Først tar en 2 grams\r
-dosen med rødt fosfor og plasserer på et fast, solid og ildfast\r
-underlag for eksempel murstein eller steinhelle. Fosforet drysses\r
-utover i en flat rund haug med en diameter på ca. 3 cm. Pass på at\r
-fosforet ikke er klumpete. Klumpene skal knuses. Nå er tiden inne\r
-for å drysse 6 grams dosen med kaliumklorat forsiktig og jevnt\r
-over det røde fosforet. Se figuren. En må aldri røre rødt fosfor\r
-og kaliumklorat sammen med spatel!\\\r
-Dette gjelder også kaliumperklorat!\\\r
-\newline\r
-Tar en nå et langt kosteskaft og slår eller gnir på denne blandingen\r
-med enden av kosteskaftet, skjer en kraftig reaksjon, etterfulgt av\r
-en stor røyksopp av fosforpentoksid og fosforsyre. Det samme skjer\r
-etterpå, når en isteden for klorat bruker\r
-perklorat, men resultatet er et kraftigere smell.\\\r
-\newline\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{fosforbombe/fosforbombe.ps}\r
-\caption{Oksidasjon av rødt fosfor med klorat eller perklorat}\r
-\end{figure}\\\r
-Altså 1 grams dosen med rødt fosfor spres utover som beskrevet\r
-ovenfor, og perkloraten drysses over. For å få denne ladningen til\r
-å gå av må en slå og gni en del hardere. Bruk for all del\r
-vernebriller!\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Kaliumklorat reagerer med rødt fosfor etter likningen:\\\r
-\newline\r
-5KClO$_{3}$ + 6P = 3P$_{2}$O$_{5}$ + 5KCl + energi\\\r
-\newline\r
-Fosforpentoksid reagerer med fuktigheten i lufta og danner en tåke\r
-av fosforsyre.\\\r
-\newline\r
-P$_{2}$O$_{5}$ + 3\vann = 2H$_{3}$PO$^{4}$\\\r
-\newline\r
-Kaliumperklorat reagerer etter likningen:\\\r
-\newline\r
-5KClO$_{4}$ + 8P = 4P$_{2}$O$_{5}$ + 5KCl + energi\\\r
-\newline\r
-Dette forsøket viser tydelig forskjell på kloratens og perkloratenes\r
-oksiderende egenskaper. Kloratene på sin side er mere ustabile enn\r
-perkloratene, fordi kloratene har et ledig elektron par i\r
-motsettning til perkloratene. Når først perkloratene spaltes, skjer\r
-det en kraftigere reaksjon på grunn av større oksygeninnhold. Dette\r
-viste seg tydelig da blandigen med perklorat var vanskeligere å\r
-smelle av, men når den først gikk av, så smalt det skikkelig.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Det må understrekes nok en gang at klorat eller perklorat ikke må\r
-blandes sammen med rødt fosfor, da en kraftig eksplosjon vil bli\r
-resultatet! Klumper i det røde fosforet må knuses, da disse ellers\r
-vil fare brennende med stor fart vekk fra eksplosjonens sentrum.\\\r
-\newline\r
-Pinnen eller kosteskaftet som benyttes til å få blandingen til å\r
-antenne, bør være minst 1.5 meter lang. Dette for å få\r
-eksplosjonen noe på avstand. Det må ikke finnes løse tyngre\r
-partikler slik som stein eller grus i umiddelbar nærhet der hvor\r
-eksplosjonen vil skje. Disse kan i såfall bli aksellerert som\r
-prosjektiler med uhyggelig hastighet. Hvitt fosfor må ikke\r
-benyttes!\\\r
-I såfall inntrer en svært kraftig eksplosjon momentant ved kontakt\r
-med kloratet eller perkloratet.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Kaliumklorat & KClO$_{3}$ \\\r
- Kaliumperklorat & KClO$_{4}$ \\\r
- Rødt fosfor & P \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Fosforbombe}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Fosforbombe}
+\label{Fosforbombe} \index{Fosforbombe|textbf}
+(Oksidasjon av rødt fosfor med klorat eller perklorat).\\
+
+\subsubsection{Innledning}
+Meningen med dette forsøket er ikke å skremme vettet av folk, men
+å demonstrere en eksplosjonsartet reaksjon. Folk som aldri har
+sett en slik reaksjon har ofte lett for å bli skremt. For å si det
+med andre ord, så har dette forsøket en virkelig kraftig effekt
+både ute og inne. Først en kraftig eksplosjon etterfulgt av en
+massiv røyksky, som igjen blir etterfulgt av forskrekkete utrop av
+tilskuerne.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Utførelsen er meget enkel og rask. På forhånd veier en opp to
+porsjoner med rødt fosfor, en porsjon på 1 gram (0.03 mol) og en
+annen på 2 gram (0.06 mol). \\ Disse porsjonene legges på et
+brettet papir ark - hver for seg. \\ Deretter veier en opp en dose
+med 6 gram (0.5 mol) kaliumklorat og har dette på et ark for
+seg.\\
+\newline\index{Oksidasjon av rødt fosfor|textbf}\index{Rødt fosfor}\index{Kaliumklorat}
+Når dette er gjort veier en opp en dose med 2.5 gram (0.2 mol)
+kaliumperklorat og har det på et ark for seg. Først tar en 2 grams
+dosen med rødt fosfor og plasserer på et fast, solid og ildfast
+underlag for eksempel murstein eller steinhelle. Fosforet drysses
+utover i en flat rund haug med en diameter på ca. 3 cm. Pass på at
+fosforet ikke er klumpete. Klumpene skal knuses. Nå er tiden inne
+for å drysse 6 grams dosen med kaliumklorat forsiktig og jevnt
+over det røde fosforet. Se figuren. En må aldri røre rødt fosfor
+og kaliumklorat sammen med spatel!\\
+Dette gjelder også kaliumperklorat!\\
+\newline
+Tar en nå et langt kosteskaft og slår eller gnir på denne blandingen
+med enden av kosteskaftet, skjer en kraftig reaksjon, etterfulgt av
+en stor røyksopp av fosforpentoksid og fosforsyre. Det samme skjer
+etterpå, når en isteden for klorat bruker
+perklorat, men resultatet er et kraftigere smell.\\
+\newline
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{fosforbombe/fosforbombe.ps}
+\caption{Oksidasjon av rødt fosfor med klorat eller perklorat}
+\end{figure}\\
+Altså 1 grams dosen med rødt fosfor spres utover som beskrevet
+ovenfor, og perkloraten drysses over. For å få denne ladningen til
+å gå av må en slå og gni en del hardere. Bruk for all del
+vernebriller!
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Kaliumklorat reagerer med rødt fosfor etter likningen:\\
+\newline
+5KClO$_{3}$ + 6P = 3P$_{2}$O$_{5}$ + 5KCl + energi\\
+\newline
+Fosforpentoksid reagerer med fuktigheten i lufta og danner en tåke
+av fosforsyre.\\
+\newline
+P$_{2}$O$_{5}$ + 3\vann = 2H$_{3}$PO$^{4}$\\
+\newline
+Kaliumperklorat reagerer etter likningen:\\
+\newline
+5KClO$_{4}$ + 8P = 4P$_{2}$O$_{5}$ + 5KCl + energi\\
+\newline
+Dette forsøket viser tydelig forskjell på kloratens og perkloratenes
+oksiderende egenskaper. Kloratene på sin side er mere ustabile enn
+perkloratene, fordi kloratene har et ledig elektron par i
+motsettning til perkloratene. Når først perkloratene spaltes, skjer
+det en kraftigere reaksjon på grunn av større oksygeninnhold. Dette
+viste seg tydelig da blandigen med perklorat var vanskeligere å
+smelle av, men når den først gikk av, så smalt det skikkelig.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Det må understrekes nok en gang at klorat eller perklorat ikke må
+blandes sammen med rødt fosfor, da en kraftig eksplosjon vil bli
+resultatet! Klumper i det røde fosforet må knuses, da disse ellers
+vil fare brennende med stor fart vekk fra eksplosjonens sentrum.\\
+\newline
+Pinnen eller kosteskaftet som benyttes til å få blandingen til å
+antenne, bør være minst 1.5 meter lang. Dette for å få
+eksplosjonen noe på avstand. Det må ikke finnes løse tyngre
+partikler slik som stein eller grus i umiddelbar nærhet der hvor
+eksplosjonen vil skje. Disse kan i såfall bli aksellerert som
+prosjektiler med uhyggelig hastighet. Hvitt fosfor må ikke
+benyttes!\\
+I såfall inntrer en svært kraftig eksplosjon momentant ved kontakt
+med kloratet eller perkloratet.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Kaliumklorat & KClO$_{3}$ \\
+ Kaliumperklorat & KClO$_{4}$ \\
+ Rødt fosfor & P \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Fosforbombe}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+
+
-\section{Sølvplettering}\r
-\label{Solvplettering}\r
-(Sølvplettering fra jodidkompleks)\\\r
-\newline \index{Sølvplettering fra jodidkompleks|textbf}\index{Omvandlinger|textbf}\r
-\index{Transmutasjoner|textbf}\index{Sølvnitrat AgNO$_{3}$}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Dette er\r
-et forsøk som kan skape Norges svar på sølvdollaren. En kan\r
-sølvplettere femøringer eller andre gjenstander som en ønsker skal\r
-få et blankt og uslitelig belegg. Ved å bruke en gjenstand som\r
-katode ved elektrolyse, får en dannet et flott sølvbelegg på\r
-gjenstanden. Fritt jod I$_{2}$ dannes ved anoden, og en ser lett den\r
-fiolette fargen. Det greske ordet iodes betyr fiolett.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{elektrolyse/elektrolyse.ps}\r
-\caption{Sølvplettering fra jodidkompleks}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Løs 3 - 4 gram sølvnitrat AgNO$_{3}$ i 50 ml destillert vann i et\r
-100 ml begerglass. Destillert vann forhindrer urenheter i belegget.\r
-Deretter tilsetter en kaliumjodid KI, under omrøring (eventuelt\r
-rørverk). Det dannes nå et gult bunnfall av sølvjodid AgI, men\r
-tilsett mer KI inntil bunnfallet løser seg. AgI løses altså i\r
-overskudd av jodid I$^{-}$, og danner et fargeløst kompleks. Til\r
-slutt tilsettes noen dråper konsentrert \sv for å bedre\r
-ledningsevnen.\\\r
-\newline \index{Elektrolyse} \index{\sv}\index{\sal}\r
-Elektrolyse: Sett opp apparaturen som vist på figuren. Som anode\r
-(positiv pol på strømkilden) brukes en grafittelektrode. Et batteri\r
-kan godt brukes som strømkilde.\\\r
-Gjenstanden som skal sølvbelegges, for eksempel en 50-øring er\r
-katoden. Denne må dyppes i konsentrert \sal, for å fjerne\r
-oksidbelegg og fett. En kan også pusse mynten med et smergelpapir.\r
-Elektrodene settes fast i et stativ, mens elektrolysebadet står på\r
-en labbjekk slik at elektrodene kan senkes kontorllert ned i\r
-badet.\\\r
-Strømmen bør ha en spenning på 3 - 5 volt og strømstyrken bør være\r
-på 0.1 - 0.2 Ampere for små gjenstander som en 50-øring. 10\r
-minutters elektrolyse skulle gi et godt og jevnt belegg. For høy\r
-strømstyrke vil gi store krystaller og dermed et sprøtt og hvitt\r
-belegg.\\\r
-\newline\r
-For å få gjenstanden ordentlig blank bør den etterpå pusses med\r
-stålull. Mynten kan nå deles ut til en av tilskuerne.\r
-Elektrolyseløsningen bør helles på en restflaske etter bruk da sølv\r
-er meget dyrt.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Dannelse av sølvjodidkompleks skjer etter følgende likning:\\\r
-\newline\r
-(AgNO$_{3}$ + KI = AgI + KNO$_{3}$)\\\r
-\newline\r
-Netto:\\\r
-(I) Ag$^{+}$ + I$^{-}$ = AgI (s)\\\r
-\newline\r
-(II) AgI + I$^{-}$ = AgI$_{2}$$^{-}$ (aq)\\\r
-\newline\r
-Katode reaksjon:\\\r
-AgI$_{2}$$^{-}$ (aq) + e$^{-}$ = Ag (s) + 2I$^{-}$\\\r
-\newline\r
-(Ag$^{+}$ + e$^{-}$ = Ag$^{-}$)\\\r
-\newline\r
-Anode reaksjon:\\\r
-AgI$_{2}$$^{-}$ = Ag$^{+}$ + I$_{2}$ + 2e$^{-}$\\\r
-\newline\r
-(2I$^{-}$ = I$_{2}$ + 2e$^{-}$)\\\r
-\newpage\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{elektrolyse/elektrolyse2.ps}\r
-\caption{Anode og Katode reaksjonene}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Konsentrert \sv er etsende og reagerer kraftig med vann. Sølvflekker\r
-kan være vanskelige å fjerne, en se eget forsøk om fjerning av slike\r
-flekker.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{ll}\r
- sølvnitrat AgNO$_{3}$ & Konsentrert \sv \\\r
- Kaliumjodid, KI & \\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Kjemikalier til forsøket - Sølvplettering fra jodidkompleks}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
+\section{Sølvplettering}
+\label{Solvplettering}
+(Sølvplettering fra jodidkompleks)\\
+\newline \index{Sølvplettering fra jodidkompleks|textbf}\index{Omvandlinger|textbf}
+\index{Transmutasjoner|textbf}\index{Sølvnitrat AgNO$_{3}$}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Dette er
+et forsøk som kan skape Norges svar på sølvdollaren. En kan
+sølvplettere femøringer eller andre gjenstander som en ønsker skal
+få et blankt og uslitelig belegg. Ved å bruke en gjenstand som
+katode ved elektrolyse, får en dannet et flott sølvbelegg på
+gjenstanden. Fritt jod I$_{2}$ dannes ved anoden, og en ser lett den
+fiolette fargen. Det greske ordet iodes betyr fiolett.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{elektrolyse/elektrolyse.ps}
+\caption{Sølvplettering fra jodidkompleks}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Løs 3 - 4 gram sølvnitrat AgNO$_{3}$ i 50 ml destillert vann i et
+100 ml begerglass. Destillert vann forhindrer urenheter i belegget.
+Deretter tilsetter en kaliumjodid KI, under omrøring (eventuelt
+rørverk). Det dannes nå et gult bunnfall av sølvjodid AgI, men
+tilsett mer KI inntil bunnfallet løser seg. AgI løses altså i
+overskudd av jodid I$^{-}$, og danner et fargeløst kompleks. Til
+slutt tilsettes noen dråper konsentrert \sv for å bedre
+ledningsevnen.\\
+\newline \index{Elektrolyse} \index{\sv}\index{\sal}
+Elektrolyse: Sett opp apparaturen som vist på figuren. Som anode
+(positiv pol på strømkilden) brukes en grafittelektrode. Et batteri
+kan godt brukes som strømkilde.\\
+Gjenstanden som skal sølvbelegges, for eksempel en 50-øring er
+katoden. Denne må dyppes i konsentrert \sal, for å fjerne
+oksidbelegg og fett. En kan også pusse mynten med et smergelpapir.
+Elektrodene settes fast i et stativ, mens elektrolysebadet står på
+en labbjekk slik at elektrodene kan senkes kontorllert ned i
+badet.\\
+Strømmen bør ha en spenning på 3 - 5 volt og strømstyrken bør være
+på 0.1 - 0.2 Ampere for små gjenstander som en 50-øring. 10
+minutters elektrolyse skulle gi et godt og jevnt belegg. For høy
+strømstyrke vil gi store krystaller og dermed et sprøtt og hvitt
+belegg.\\
+\newline
+For å få gjenstanden ordentlig blank bør den etterpå pusses med
+stålull. Mynten kan nå deles ut til en av tilskuerne.
+Elektrolyseløsningen bør helles på en restflaske etter bruk da sølv
+er meget dyrt.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Dannelse av sølvjodidkompleks skjer etter følgende likning:\\
+\newline
+(AgNO$_{3}$ + KI = AgI + KNO$_{3}$)\\
+\newline
+Netto:\\
+(I) Ag$^{+}$ + I$^{-}$ = AgI (s)\\
+\newline
+(II) AgI + I$^{-}$ = AgI$_{2}$$^{-}$ (aq)\\
+\newline
+Katode reaksjon:\\
+AgI$_{2}$$^{-}$ (aq) + e$^{-}$ = Ag (s) + 2I$^{-}$\\
+\newline
+(Ag$^{+}$ + e$^{-}$ = Ag$^{-}$)\\
+\newline
+Anode reaksjon:\\
+AgI$_{2}$$^{-}$ = Ag$^{+}$ + I$_{2}$ + 2e$^{-}$\\
+\newline
+(2I$^{-}$ = I$_{2}$ + 2e$^{-}$)\\
+\newpage
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{elektrolyse/elektrolyse2.ps}
+\caption{Anode og Katode reaksjonene}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Konsentrert \sv er etsende og reagerer kraftig med vann. Sølvflekker
+kan være vanskelige å fjerne, en se eget forsøk om fjerning av slike
+flekker.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]
+\begin{tabular}{ll}
+ sølvnitrat AgNO$_{3}$ & Konsentrert \sv \\
+ Kaliumjodid, KI & \\
+\end{tabular}
+ \caption{Kjemikalier til forsøket - Sølvplettering fra jodidkompleks}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
-\section{Kvikksølvhjerte}\r
-\label{Kvikksolvhjerte} \r
-(Oksidasjon av kvikksølv Hg og jern Fe)\\\r
-\index{Kvikksølvhjerte|textbf}\index{Oksidasjon av kvikksølv|textbf}\index{Kaliumdikromat}\index{Kvikksølv}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{hjerte/hjerte.ps}\r
-\caption{Oksidasjon av kvikksølv Hg og jern Fe}\r
-\end{figure}\r
-Dette er en type oscillerende reaskjon. Når jernspikeren er i\r
-kontakt med kvikksølvdråpen, begynner den å trekke seg sammen\r
-rytmisk. Hvis en stiller spikeren riktig inntar dråpen en hjerteform\r
-når den pulserer. Dette fortsetter i lang tid helt til\r
-oksidasjonsmiddelet er brukt opp.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Plasser en kvikksølvdråpe (Hg) ca. 2 ml på et stort urglass, og dekk\r
-hele dråpen med 6M \sv. (Svovelsyren kan lages ved å fortynne 33 ml\r
-konsentrert \sv med vann til 100 ml. Tilsett vannet forsiktig så\r
-unngår en syresprut).\\\r
-Når dråpen er dekket med syre, tilsetter en 1 ml 0.5M kaliumdikromat\r
-K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$, (eventuelt 0.5M kaliumpermanganat\r
-KMnO$_{4}$). Sterkere løsning gir for kraftig reaskjon og dårlig\r
-resultat.\\\r
-\newline\r
-0.5M K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ = 1.5 gram løst i 10 ml vann\\\r
-\newline\r
-0.5M KMnO$_{4}$ = 0.8 gram løst i 10 ml vann\\\r
-\newline\r
-Spikeren må være pusset ren for at den skal reagere skikkelig.\\\r
-\newline\r
-Jernspikeren settes forsiktig inn til kanten av dråpen. Sett den\r
-gjerne fast i stativ. Dråpen trekker nå seg ofte sammen, da må en\r
-skyve spikeren forsiktig utfra kanten igjen, og den begynner å\r
-pulsere. Å sette spikeren slik at den stusser dråpen midt i, pleier\r
-å gi dårlig resultat da dråpen beveger seg for kraftig. Urglasset\r
-kan plasseres på en overhead-prosjektor, for at flere kan se\r
-forsøket.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Pulseringen kommer av svingninger i intensiteten av to\r
-oksidasjonsreaksjoner. Selve sammentrekkningene har sin årsak i hvor\r
-mange elektroner det er på kvikksølvoverflaten. Få elektroner gir\r
-liten overflate. Mange elektroner gir stor overflate. Når dikromaten\r
-oksiderer kvikksølvdråpen, blir det få elektroner på overflaten.\r
-Reaksjon I:\\\r
-\newline\r
-Cr$_{2}$O$_{7}$$^{2-}$ + 3Hg + 14H$^{+}$ = 2Cr$^{3+}$ + 3Hg$^{2+}$ + 7H$_{2}$O\\\r
-\newline\r
-Men så antar vi at kvikksølv begynner å oksidere jern, siden jern er\r
-lettere å oksidere enn kvikksølv. Når dette skjer, øker antallet\r
-elektroner på kvikksølvoverflaten. Reaskjon II:\\\r
-\newline\r
-3Hg$^{2+}$ + 2Fe = 3Hg + 2Fe$^{3+}$\\\r
-\newline\r
-Intensiteten til reaksjon I og II veksler med tiden, men årsaken til\r
-dette er ikke helt klarlagt.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Kvikksølvmetall er ikke spesielt giftig, men kvikksølvdamp er meget\r
-giftig. La derfor ikke metallet stå åpent i et romi flere timer.\r
-Hell heller ikke Hg-metallet og løsningen i vasken. Det må eventuelt\r
-felles med sulfid, eller samles på ei restflaske.\\\r
-Konsentrert \sv er etsende og reagerer kraftig med vann! Unngå\r
-sprut! \index{\sv}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{ll}\r
- Kvikksølv, Hg & Konsentrert \sv \\\r
- Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$ & Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ \\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Kvikksølvhjerte}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
- \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~1.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.\r
-\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
+\section{Kvikksølvhjerte}
+\label{Kvikksolvhjerte}
+(Oksidasjon av kvikksølv Hg og jern Fe)\\
+\index{Kvikksølvhjerte|textbf}\index{Oksidasjon av kvikksølv|textbf}\index{Kaliumdikromat}\index{Kvikksølv}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{hjerte/hjerte.ps}
+\caption{Oksidasjon av kvikksølv Hg og jern Fe}
+\end{figure}
+Dette er en type oscillerende reaskjon. Når jernspikeren er i
+kontakt med kvikksølvdråpen, begynner den å trekke seg sammen
+rytmisk. Hvis en stiller spikeren riktig inntar dråpen en hjerteform
+når den pulserer. Dette fortsetter i lang tid helt til
+oksidasjonsmiddelet er brukt opp.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Plasser en kvikksølvdråpe (Hg) ca. 2 ml på et stort urglass, og dekk
+hele dråpen med 6M \sv. (Svovelsyren kan lages ved å fortynne 33 ml
+konsentrert \sv med vann til 100 ml. Tilsett vannet forsiktig så
+unngår en syresprut).\\
+Når dråpen er dekket med syre, tilsetter en 1 ml 0.5M kaliumdikromat
+K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$, (eventuelt 0.5M kaliumpermanganat
+KMnO$_{4}$). Sterkere løsning gir for kraftig reaskjon og dårlig
+resultat.\\
+\newline
+0.5M K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ = 1.5 gram løst i 10 ml vann\\
+\newline
+0.5M KMnO$_{4}$ = 0.8 gram løst i 10 ml vann\\
+\newline
+Spikeren må være pusset ren for at den skal reagere skikkelig.\\
+\newline
+Jernspikeren settes forsiktig inn til kanten av dråpen. Sett den
+gjerne fast i stativ. Dråpen trekker nå seg ofte sammen, da må en
+skyve spikeren forsiktig utfra kanten igjen, og den begynner å
+pulsere. Å sette spikeren slik at den stusser dråpen midt i, pleier
+å gi dårlig resultat da dråpen beveger seg for kraftig. Urglasset
+kan plasseres på en overhead-prosjektor, for at flere kan se
+forsøket.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Pulseringen kommer av svingninger i intensiteten av to
+oksidasjonsreaksjoner. Selve sammentrekkningene har sin årsak i hvor
+mange elektroner det er på kvikksølvoverflaten. Få elektroner gir
+liten overflate. Mange elektroner gir stor overflate. Når dikromaten
+oksiderer kvikksølvdråpen, blir det få elektroner på overflaten.
+Reaksjon I:\\
+\newline
+Cr$_{2}$O$_{7}$$^{2-}$ + 3Hg + 14H$^{+}$ = 2Cr$^{3+}$ + 3Hg$^{2+}$ + 7H$_{2}$O\\
+\newline
+Men så antar vi at kvikksølv begynner å oksidere jern, siden jern er
+lettere å oksidere enn kvikksølv. Når dette skjer, øker antallet
+elektroner på kvikksølvoverflaten. Reaskjon II:\\
+\newline
+3Hg$^{2+}$ + 2Fe = 3Hg + 2Fe$^{3+}$\\
+\newline
+Intensiteten til reaksjon I og II veksler med tiden, men årsaken til
+dette er ikke helt klarlagt.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Kvikksølvmetall er ikke spesielt giftig, men kvikksølvdamp er meget
+giftig. La derfor ikke metallet stå åpent i et romi flere timer.
+Hell heller ikke Hg-metallet og løsningen i vasken. Det må eventuelt
+felles med sulfid, eller samles på ei restflaske.\\
+Konsentrert \sv er etsende og reagerer kraftig med vann! Unngå
+sprut! \index{\sv}
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]
+\begin{tabular}{ll}
+ Kvikksølv, Hg & Konsentrert \sv \\
+ Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$ & Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ \\
+\end{tabular}
+ \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Kvikksølvhjerte}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+ \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~1.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
+\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.
+\end{description}
+
+
-\section{Vi lager slim}\r
-\label{Slim} \index{Vi lager slim|textbf}\r
-\index{PVA}\index{Polyvinylalkohol}\index{Borax}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-\index{Slim}\index{Dannelse av gele med polyvinylalkohol og Borax}\r
-Morsomt og enkelt forsøk som lar elevene selv lage en $"$leke$"$ som\r
-ellers kan kjøpes på en hvilken som helst lekebutikk.\\ To klare og\r
-fargeløse væsker blandes og går umiddelbart over i gelform. Gelen\r
-kan formes til for eksempel en ball, men vil etter hvert sige\r
-utover.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Hell 50 ml destillert vann i et 250 ml begerglass. Sett begerglasset\r
-på en røreplate med varme (her kan en selvfølgelig bruke en vanlig\r
-gassbrenner for å varme opp vannet og røre rundt med en trepinne).\r
-Varm vannet opp, men ikke over 90$^{\circ}$C.\r
-\begin{figure}[h]\r
- \centering\r
-\includegraphics[width=0.49\textwidth]{polyvinylalkoholslim/brenner.eps}\r
-\includegraphics[width=0.49\textwidth]{polyvinylalkoholslim/rorer.eps}\r
-\caption{Tillaging av polymerløsningen tilsatt grønn\r
-kondittorfarge.} \label{polyvinylalkohol2}\r
-\end{figure}\r
-\r
-Mens det varme vannent blir rørt rundt, tilsett\r
-forsiktig 2 gram med poly(vinyl)alkoholen på overflaten av vannet.\\\r
-Denne måten å gjøre det på forhindrer dannelsen av en illeluktende\r
-og klissete masse av\r
-polymer som er vanskelig å løse opp.\\\r
-\newline\r
-Hell poly(vinyl)alkohol- løsningen og 5 ml av natriumborat løsningen\r
-sammen i en plastkopp/beger og rør løsningen kraftig sammen med en\r
-rørepinne av tre.\\\r
-\newline\r
-Dannelse av gelen begynner nesten med en gang, og et slim liknende\r
-materiale med interessante fysiske egenskaper er produktet.\\\r
-\newline\r
-I forkant av miksingen kan en tilsette fargestoff (konditorfarge\r
-Fargestoff (E120, E141, E172,\r
-E100)) til PVA løsningen, slik at vi får et $"$penere$"$ slim.\\\r
-\begin{figure}[h]\r
- \centering\r
-\includegraphics[width=0.49\textwidth]{polyvinylalkoholslim/slim1.eps}\r
-\includegraphics[width=0.49\textwidth]{polyvinylalkoholslim/slim2.eps}\r
-\caption{En slimklump farget rød med konditorfarge.}\r
-\label{polyvinylalkohol2}\r
-\end{figure}\r
-\r
-Best resultat får vi hvis borax løsningen blir tilført PVA\r
-løsningen.\\\r
-\newline\r
-Materialet som dannes oppviser fysikalske egenskaper som er avhengig\r
-av molekylvekten og hydrolysegraden hos PVA (som tilvirkes gjennom\r
-hydrolyse av polyvinylacetat).\r
-\newpage\r
-For å få et $"$slim$"$ som ikke krakelerer eller brytes i stykker\r
-lett er det viktig å benytte en PVA som har høy hydrolysegrad og så\r
-høy molekylvekt\footnote{ Vær observant på at PVA kan bestilles med\r
-forskjellig molekylær vekt. I dette forsøket\r
- lønner det seg å bruke PVA med en molekylær vekt på mellom 106.000 og 110.000. Med\r
- høyere molekylær vekt vil en få et "stivere" slim, mens en lavere molekylær vekt gir et mer\r
- "væskeaktigt" slim.\r
-} som mulig.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Poly(vinyl)alkohol er en polymer med en struktur som består av\r
-gjentatte vinylalkohol enheter.\r
-\begin{figure}[h]\r
- \centering\r
-\includegraphics[width=0.4\textwidth]{slime/polyvinylalkohol_polymer.eps}\r
-\caption{Repetisjonsenheten til poly(vinyl)alkohol.}\r
-\label{polyvinylalkohol1}\r
-\end{figure}\r
-Gjennomsnittsverdien til n for poly(vinyl)alkoholen brukt i dette\r
-forsøket er over 2300.\\\r
-Natriumborat hydrolyserer i vann og danner borsyre/borat-buffer med\r
-en pH på rundt 9.\r
-\begin{equation}\label{natriumborathydrolyse}\r
- B_{4}O_{7}^{2-} (aq) + H_{2}O (l) \rightleftharpoons HB_{4}O_{7}^{-} (aq) + OH^{-} (aq)\r
-\end{equation}\r
-I denne øvelsen reagerer borat-ionet med hydroksyl gruppa til\r
-polymeren og danner kryssbindinger med en mulig eliminasjon av vann.\r
-Disse kryssbindingene involverer med all sannsynlighet\r
-hydrogenbindinger som brytes og redannes under bevegelse. \\\r
-Disse relativt svake kyssbindingene er nødvendige for at gelen skal\r
-ha de viskoelastisk egenskapene. Egenskapen som\r
-poly(vinyl)alkoholen har til å involvere seg i hydrogenbindinger, er\r
-sett utfra dens høye løselighet i vann.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Det finnes ingen kjente giftvirkninger fra Borax, polymeren eller\r
-selve gelen. Men i tråd med god skikk er det greit å vaske hendene\r
-godt etter at en har jobbet med disse kjemikaliene eller gelen.\\\r
-\newline\r
-Det finnes ingen grunn til ikke å la elevene få med seg gelen/slimet\r
-hjem hvis de ønsker dette.\r
-\r
-\subsubsection{Fjerning av rester og avfall}\r
-Mindre mengder av natriumtetraborat kan spyles direkte i avløp med\r
-rikelig vann. Tørre kjemikalier plasseres i beholderen merket\r
-avfallskjemikalier.\\\r
-\newline\r
-Rester av gele kan enten hives i en dunk med avfallskjemikalier\r
-eller skylles ned i vasken med store mengder vann. Geleen er\r
-vanskelig å fjerne fra tepper, men forsvinner i maskinvask hvis en\r
-har vært uheldig og griset til klærne.\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{itemize}\r
- \item 50 ml destillert vann\r
- \item 2 gram poly(vinyl)alkohol, [CH$_{2}$CH(OH)]$_{n}$ (Polymeren\r
- bør være $>$99$\%$ hydrolysert med en gjennomsnittlig molar vekt på\r
- rundt 10$^{5}$ g/mol)\r
- \item 5 ml av en 4$\%$ vandig løsning av natrium tetraborat, Na$_{2}$B$_{4}$O$_{7}$\r
- (For å lage 100 ml løsning, løs 7.6 gram med\r
- Na$_{2}$B$_{4}$O$_{7}$ $\cdot$ 10H$_{2}$O (borax) i 100 ml med\r
- destillert vann).\r
-\end{itemize}\r
-\textbf{Samt:}\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{lll}\r
- 250 ml begerglass & røreplate med varme evt. gassbrenner $^{m}$/stativ & \\\r
- termometer, -10$^{o}$C til +110$^{o}$C & 100 ml engangsbeger eller plastikk kopp & \\\r
- flat rørestav i tre & 50 ml målesylinder & \\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Utstyr til forsøket - Dannelse av gele med Polyvinylalkohol og Borax}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack]A.~M.~Sarquis E.~Z.~Casassa and C.~H.~Van Dyke.\r
-\newblock "slime": Gelation of poly(vinyl alcohol) with borax.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 63:57, 1986.\r
- \item[\lbrack2\rbrack]G.~Odian.\r
-\newblock {\em Principles of Polymerization}.\r
-\newblock Wiley-Interscience: New York, 1981.\r
- \item[\lbrack3\rbrack]J.~G. Pritchard.\r
-\newblock {\em Poly(vinylalcohol): Basic Properties and Uses}.\r
-\newblock Gordon and Breach: New York, 1970.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Vi lager slim}
+\label{Slim} \index{Vi lager slim|textbf}
+\index{PVA}\index{Polyvinylalkohol}\index{Borax}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+\index{Slim}\index{Dannelse av gele med polyvinylalkohol og Borax}
+Morsomt og enkelt forsøk som lar elevene selv lage en $"$leke$"$ som
+ellers kan kjøpes på en hvilken som helst lekebutikk.\\ To klare og
+fargeløse væsker blandes og går umiddelbart over i gelform. Gelen
+kan formes til for eksempel en ball, men vil etter hvert sige
+utover.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Hell 50 ml destillert vann i et 250 ml begerglass. Sett begerglasset
+på en røreplate med varme (her kan en selvfølgelig bruke en vanlig
+gassbrenner for å varme opp vannet og røre rundt med en trepinne).
+Varm vannet opp, men ikke over 90$^{\circ}$C.
+\begin{figure}[h]
+ \centering
+\includegraphics[width=0.49\textwidth]{polyvinylalkoholslim/brenner.eps}
+\includegraphics[width=0.49\textwidth]{polyvinylalkoholslim/rorer.eps}
+\caption{Tillaging av polymerløsningen tilsatt grønn
+kondittorfarge.} \label{polyvinylalkohol2}
+\end{figure}
+
+Mens det varme vannent blir rørt rundt, tilsett
+forsiktig 2 gram med poly(vinyl)alkoholen på overflaten av vannet.\\
+Denne måten å gjøre det på forhindrer dannelsen av en illeluktende
+og klissete masse av
+polymer som er vanskelig å løse opp.\\
+\newline
+Hell poly(vinyl)alkohol- løsningen og 5 ml av natriumborat løsningen
+sammen i en plastkopp/beger og rør løsningen kraftig sammen med en
+rørepinne av tre.\\
+\newline
+Dannelse av gelen begynner nesten med en gang, og et slim liknende
+materiale med interessante fysiske egenskaper er produktet.\\
+\newline
+I forkant av miksingen kan en tilsette fargestoff (konditorfarge
+Fargestoff (E120, E141, E172,
+E100)) til PVA løsningen, slik at vi får et $"$penere$"$ slim.\\
+\begin{figure}[h]
+ \centering
+\includegraphics[width=0.49\textwidth]{polyvinylalkoholslim/slim1.eps}
+\includegraphics[width=0.49\textwidth]{polyvinylalkoholslim/slim2.eps}
+\caption{En slimklump farget rød med konditorfarge.}
+\label{polyvinylalkohol2}
+\end{figure}
+
+Best resultat får vi hvis borax løsningen blir tilført PVA
+løsningen.\\
+\newline
+Materialet som dannes oppviser fysikalske egenskaper som er avhengig
+av molekylvekten og hydrolysegraden hos PVA (som tilvirkes gjennom
+hydrolyse av polyvinylacetat).
+\newpage
+For å få et $"$slim$"$ som ikke krakelerer eller brytes i stykker
+lett er det viktig å benytte en PVA som har høy hydrolysegrad og så
+høy molekylvekt\footnote{ Vær observant på at PVA kan bestilles med
+forskjellig molekylær vekt. I dette forsøket
+ lønner det seg å bruke PVA med en molekylær vekt på mellom 106.000 og 110.000. Med
+ høyere molekylær vekt vil en få et "stivere" slim, mens en lavere molekylær vekt gir et mer
+ "væskeaktigt" slim.
+} som mulig.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Poly(vinyl)alkohol er en polymer med en struktur som består av
+gjentatte vinylalkohol enheter.
+\begin{figure}[h]
+ \centering
+\includegraphics[width=0.4\textwidth]{slime/polyvinylalkohol_polymer.eps}
+\caption{Repetisjonsenheten til poly(vinyl)alkohol.}
+\label{polyvinylalkohol1}
+\end{figure}
+Gjennomsnittsverdien til n for poly(vinyl)alkoholen brukt i dette
+forsøket er over 2300.\\
+Natriumborat hydrolyserer i vann og danner borsyre/borat-buffer med
+en pH på rundt 9.
+\begin{equation}\label{natriumborathydrolyse}
+ B_{4}O_{7}^{2-} (aq) + H_{2}O (l) \rightleftharpoons HB_{4}O_{7}^{-} (aq) + OH^{-} (aq)
+\end{equation}
+I denne øvelsen reagerer borat-ionet med hydroksyl gruppa til
+polymeren og danner kryssbindinger med en mulig eliminasjon av vann.
+Disse kryssbindingene involverer med all sannsynlighet
+hydrogenbindinger som brytes og redannes under bevegelse. \\
+Disse relativt svake kyssbindingene er nødvendige for at gelen skal
+ha de viskoelastisk egenskapene. Egenskapen som
+poly(vinyl)alkoholen har til å involvere seg i hydrogenbindinger, er
+sett utfra dens høye løselighet i vann.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Det finnes ingen kjente giftvirkninger fra Borax, polymeren eller
+selve gelen. Men i tråd med god skikk er det greit å vaske hendene
+godt etter at en har jobbet med disse kjemikaliene eller gelen.\\
+\newline
+Det finnes ingen grunn til ikke å la elevene få med seg gelen/slimet
+hjem hvis de ønsker dette.
+
+\subsubsection{Fjerning av rester og avfall}
+Mindre mengder av natriumtetraborat kan spyles direkte i avløp med
+rikelig vann. Tørre kjemikalier plasseres i beholderen merket
+avfallskjemikalier.\\
+\newline
+Rester av gele kan enten hives i en dunk med avfallskjemikalier
+eller skylles ned i vasken med store mengder vann. Geleen er
+vanskelig å fjerne fra tepper, men forsvinner i maskinvask hvis en
+har vært uheldig og griset til klærne.
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{itemize}
+ \item 50 ml destillert vann
+ \item 2 gram poly(vinyl)alkohol, [CH$_{2}$CH(OH)]$_{n}$ (Polymeren
+ bør være $>$99$\%$ hydrolysert med en gjennomsnittlig molar vekt på
+ rundt 10$^{5}$ g/mol)
+ \item 5 ml av en 4$\%$ vandig løsning av natrium tetraborat, Na$_{2}$B$_{4}$O$_{7}$
+ (For å lage 100 ml løsning, løs 7.6 gram med
+ Na$_{2}$B$_{4}$O$_{7}$ $\cdot$ 10H$_{2}$O (borax) i 100 ml med
+ destillert vann).
+\end{itemize}
+\textbf{Samt:}
+\begin{table}[h]
+\begin{tabular}{lll}
+ 250 ml begerglass & røreplate med varme evt. gassbrenner $^{m}$/stativ & \\
+ termometer, -10$^{o}$C til +110$^{o}$C & 100 ml engangsbeger eller plastikk kopp & \\
+ flat rørestav i tre & 50 ml målesylinder & \\
+\end{tabular}
+ \caption{Utstyr til forsøket - Dannelse av gele med Polyvinylalkohol og Borax}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack]A.~M.~Sarquis E.~Z.~Casassa and C.~H.~Van Dyke.
+\newblock "slime": Gelation of poly(vinyl alcohol) with borax.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 63:57, 1986.
+ \item[\lbrack2\rbrack]G.~Odian.
+\newblock {\em Principles of Polymerization}.
+\newblock Wiley-Interscience: New York, 1981.
+ \item[\lbrack3\rbrack]J.~G. Pritchard.
+\newblock {\em Poly(vinylalcohol): Basic Properties and Uses}.
+\newblock Gordon and Breach: New York, 1970.
+\end{description}
+
+
+
-\section{Fontene effekt med salpetersyre og kobber}\r
-\label{Sbfontene}\r
-\index{Rød, hvit og blå fontene effekt|textbf} \index{\sal}\r
-\index{Kobbermynt}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Tre flasker blir arrangert på en rekke og\r
-forbundet med hverandre via glassrør (se figur \ref{fontene1}). Alle\r
-tre inneholder fargeløse væsker; den til venstre er halvfull, den i\r
-midten er fullstendig fylt og den til høyre inneholder bare en liten\r
-mengde med væske. Når to kobbermynter blir sluppet ned i glasskolben\r
-til høyre, starter en rekke synlige forandringer opp. Reaksjonen\r
-stopper opp etter 10 - 20 minutter, når hver flaske er halvfull. En\r
-med en rød løsning, en med en farveløs løsning og den siste med en\r
-blå løsning (se figur \ref{fontene1b}).\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Sett opp utstyret slik som vist på figur \ref{fontene1}. Monter opp\r
-de tre rundkolbene på stativene slik at de står ved siden av\r
-hverandre.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{fontene1/kobberfontene.eps}\r
-\caption{De tre rundkolbene forbundet med glassrør}\r
-\label{fontene1}\r
-\end{figure}\r
-Sørg for at kolbene er forbundet med hverandre via glassrør som går\r
-ned i kolbene via en gummikork, som ellers tetter til åpningen på\r
-rundkolben.\\\r
-Juster glassrøret slik at det går ned i løsningen (som vist på figur\r
-\ref{fontene1}) i kolbe 1, ned til midten av kolbe 2 og 2 - 3 cm ned\r
-i kolbe 3.\\\r
-Hell 400 ml med en 0.35M NaOH løsning\footnote{1 liter lages ved å\r
-løse 14 gram NaOH i 600 ml destillert vann, deretter tynnes\r
-løsningen videre til nøyaktig 1.0 liter} ned i kolbe 1 (den som er\r
-åpen under forsøket). Ta av gummikorken til den midterste kolben\r
-(kolbe 2) og hell 1 ml med phenolphthalein indikator løsningen nedi\r
-kolben. Fyll deretter kolben opp med 1140 ml med en 0.1M HNO$_{3}$\r
-løsning\footnote{Lages ved å blande 6.3 ml konsentrert (16M)\r
-HNO$_{3}$ med 600 ml destillert vann. Løsningen tynnes deretter ut\r
-til nøyaktig 1.0 liter. Eller en kan blande 100 ml med 1M HNO$_{3}$\r
-med 600 ml destillert vann, som deretter tynnes ut til\r
-nøyaktig 1.0 liter.}. Sett deretter på gummikorken.\index{Phenolphthalein}\\\r
-\newline\r
-I den tredje og siste kolben (kolbe 3) helles 25 ml konsentrert\r
-\sal. Gummikorken settes deretter fast slik at åpningen er ordentlig\r
-tettet.\\\r
-\newline\r
-Når forsøket skal settes igang, slippes to\r
-kobberbiter\footnote{Kobbermynter kan også brukes, men ikke mynter\r
-som bare er kobberbelagte zink kjerner, fordi dette vil forårsake at\r
-reaksjonen blir for voldsom og vanskelig å kontrollere.} ned i kolbe\r
-3 (gummikorken settes øyeblikkelig på igjen) som inneholder den\r
-konsentrerte salpetersyren. En rød-brun gass dannes og fyller\r
-kolben. Det vi nå kan se er at løsningen i kolbe 2 begynner å renne\r
-inn i kolbe 1. Etter flere minutter, har den rød-brune gassen fylt\r
-kolbe 3 og løsningen stopper å renne over fra kolbe 2 til kolbe 1.\r
-Etter en liten stund begynner løsningen i kolbe 2 å renne inn i\r
-kolbe 3 med den konsentrerte syra. Løsningen i kolbe 1 renner over i\r
-kolbe 2 (som blir farveløs). Løsningen i kolbe 3 blir blå (se figur\r
-\ref{fontene1b}).\r
-\begin{figure}[h]\r
- \centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{fontene1/kobberfontene2.eps}\r
-\caption{De tre rundkolbene etter reaksjonsforløpet.}\r
-\label{fontene1b}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-I dette forsøket bruker vi reaksjonen mellom kobber og salpetersyre\r
-til å initiere en serie med kjemiske reaksjoner som pågår i nesten\r
-20 minutter.\\\r
-Når kobberbitene slippes ned i kolben som inneholder kons. \sal,\r
-fylles kolben med en rød-brun gass - NO$_{2}$.\r
-\begin{equation}\label{okskobber}\r
- Cu (s) + 4H^{+} (aq) + 2No^{-}_{3} (aq) = Cu^{2+} (aq) + 2H_{2}O + 2NO_{2} (g)\r
-\end{equation}\r
-(Mer elektropositive metaller tenderer til å redusere salpetersyren\r
-til lavere oksidasjonstrinn, og hadde vi brukt kobber med sink,\r
-ville vi også ha fått ammoniakk:\r
-\begin{equation}\label{okskobber2}\r
- 4Zn (s) + NO^{-}_{3} (aq) + 10H^{+} (aq) = 4Zn^{2+} (aq) + NH^{+}_{4} (aq) + 3H_{2}O\r
-\end{equation})\r
-Etter hvert som gass produseres i kolbe 3 og trykket stiger. Vil det\r
-økte trykket få løsningen i kolbe 2 til å renne over i kolbe 1. Når\r
-phenolphthalein blandes med NaOH -løsningen blir løsningen rød.\\\r
-\newline\r
-Når reaksjonen mellom kobber og \sal nærmer seg slutten, går\r
-reaksjonen saktere og kolbe 3 blir avkjølt. I mellomtiden har den\r
-svært oppløselige NO$_{2}$ -gassen produsert i reaksjonen kommet\r
-over i kolbe 2 og løst seg i løsningen som her består av en 0.1M\r
-HNO$_{3}$ -løsning.\\\r
-\newline\r
-Den kombinerte effekten av oppløsingen av gass i kolbe 2 og\r
-avkjøling av kolbe 3 sørger for å senke trykket i kolbe 3.\\\r
-Dette sørger for å tvinge løsningen i kolbe 1 over i kolbe 2 (som\r
-blir farveløs når den blandes med syren - phenolphthaleinen går\r
-tilbake til farveløshet). Når kolbe 2 fylles med væske, renner\r
-væsken over i kolbe 3. Væsken som nå kommer over i kolbe 3, tynner\r
-ut og blandes med løsningen av kobbernitrat (som ble dannet i\r
-reaksjonen med kobberbitene og \sal). Kobbernitrat løsningen farger\r
-nå løsningen i kolbe 3 blå.\index{Kobbernitrat}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Ren salpetersyre er en fargeløs væske med et kokepunkt på 86\r
-$^{\circ}$C. Med vann danner den en azeotropisk blanding (en\r
-blanding som har konstant kokepunkt) som inneholder 68$\%$ syre og\r
-har et kokepunkt på 120.5 $^{\circ}$C. Det er denne azeotropen som\r
-kalles konsentrert salpetersyre. Ren HNO$_{3}$ har ingen sure\r
-egenskaper; den autoprotolyserer ifølge likningen:\r
-\begin{equation}\label{salpetersyreprotolyse}\r
- 2HNO_{3} = H_{2}O + NO^{+}_{2} + NO^{-}_{3}\r
-\end{equation}\r
-Blandet med vann er HNO$_{3}$ en enprotisk, sterk syre. Den er et\r
-meget kraftig oksidasjonsmiddel. Det må derfor utvises stor\r
-forsiktighet\r
-når en behandler syren.\\\r
-Den rød-brune gassen som dannes i kolbe 3 under reaksjonen er\r
-nitrogendioksid, NO$_{2}$. Nitrogendioksid virker irriterende på\r
-åndedrettssystemet og kan gi alvorlige skader ved lengre tids\r
-eksponering. Konsentrasjoner på 100 ppm er farlig ved kortere\r
-eksponeringer, mens konsentrasjoner på 200ppm eller over er dødelige\r
-selv ved korte eksponeringer.\r
-\r
-\subsubsection{Fjerne avfall/rester etter forsøket}\r
-Restene etter forsøket burde bli nøytralisert ved å tilsette\r
-natriumbikarbonat (NaHCO$_{3}$) til løsningene til de slutter å\r
-frese. De nøytraliserte løsningene kan skylles ned i vasken med\r
-springvann.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{ll}\r
- 400 ml 0.35M natriumhydroksid (NaOH) & 1 ml phenolphthalein løsning \\\r
- 1140 ml 0.1 M salpetersyre, HNO$_{3}$ & 25 ml kons \sal \\\r
-kobber & 3 1-liters rundkolber \\\r
- 3 stativ med klemmer & 4 90$^{\circ}$ glassrør med diameter 1 cm og lengde ca. 15 cm \\\r
- 1 gummikork med 1 hull & 2 gummikorker med 2 hull \\\r
- 15 cm gummislange & \\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Fontene effekt med salpetersyre og kobber}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack]G.~Cotton, F. A.;~Wilkinson.\r
-\newblock {\em Advanced Inorganic Chemistry}.\r
-\newblock John Wiley and Sons, New York, 3d edition, New York, 1972.\r
- \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~3.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1989.\r
-\newblock 401 pages \\ ISBN: 0-299-11950-5.\r
- \item[\lbrack3\rbrack]R.I. Perkins.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 63:781, 1986.\r
+\section{Fontene effekt med salpetersyre og kobber}
+\label{Sbfontene}
+\index{Rød, hvit og blå fontene effekt|textbf} \index{\sal}
+\index{Kobbermynt}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Tre flasker blir arrangert på en rekke og
+forbundet med hverandre via glassrør (se figur \ref{fontene1}). Alle
+tre inneholder fargeløse væsker; den til venstre er halvfull, den i
+midten er fullstendig fylt og den til høyre inneholder bare en liten
+mengde med væske. Når to kobbermynter blir sluppet ned i glasskolben
+til høyre, starter en rekke synlige forandringer opp. Reaksjonen
+stopper opp etter 10 - 20 minutter, når hver flaske er halvfull. En
+med en rød løsning, en med en farveløs løsning og den siste med en
+blå løsning (se figur \ref{fontene1b}).
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Sett opp utstyret slik som vist på figur \ref{fontene1}. Monter opp
+de tre rundkolbene på stativene slik at de står ved siden av
+hverandre.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{fontene1/kobberfontene.eps}
+\caption{De tre rundkolbene forbundet med glassrør}
+\label{fontene1}
+\end{figure}
+Sørg for at kolbene er forbundet med hverandre via glassrør som går
+ned i kolbene via en gummikork, som ellers tetter til åpningen på
+rundkolben.\\
+Juster glassrøret slik at det går ned i løsningen (som vist på figur
+\ref{fontene1}) i kolbe 1, ned til midten av kolbe 2 og 2 - 3 cm ned
+i kolbe 3.\\
+Hell 400 ml med en 0.35M NaOH løsning\footnote{1 liter lages ved å
+løse 14 gram NaOH i 600 ml destillert vann, deretter tynnes
+løsningen videre til nøyaktig 1.0 liter} ned i kolbe 1 (den som er
+åpen under forsøket). Ta av gummikorken til den midterste kolben
+(kolbe 2) og hell 1 ml med phenolphthalein indikator løsningen nedi
+kolben. Fyll deretter kolben opp med 1140 ml med en 0.1M HNO$_{3}$
+løsning\footnote{Lages ved å blande 6.3 ml konsentrert (16M)
+HNO$_{3}$ med 600 ml destillert vann. Løsningen tynnes deretter ut
+til nøyaktig 1.0 liter. Eller en kan blande 100 ml med 1M HNO$_{3}$
+med 600 ml destillert vann, som deretter tynnes ut til
+nøyaktig 1.0 liter.}. Sett deretter på gummikorken.\index{Phenolphthalein}\\
+\newline
+I den tredje og siste kolben (kolbe 3) helles 25 ml konsentrert
+\sal. Gummikorken settes deretter fast slik at åpningen er ordentlig
+tettet.\\
+\newline
+Når forsøket skal settes igang, slippes to
+kobberbiter\footnote{Kobbermynter kan også brukes, men ikke mynter
+som bare er kobberbelagte zink kjerner, fordi dette vil forårsake at
+reaksjonen blir for voldsom og vanskelig å kontrollere.} ned i kolbe
+3 (gummikorken settes øyeblikkelig på igjen) som inneholder den
+konsentrerte salpetersyren. En rød-brun gass dannes og fyller
+kolben. Det vi nå kan se er at løsningen i kolbe 2 begynner å renne
+inn i kolbe 1. Etter flere minutter, har den rød-brune gassen fylt
+kolbe 3 og løsningen stopper å renne over fra kolbe 2 til kolbe 1.
+Etter en liten stund begynner løsningen i kolbe 2 å renne inn i
+kolbe 3 med den konsentrerte syra. Løsningen i kolbe 1 renner over i
+kolbe 2 (som blir farveløs). Løsningen i kolbe 3 blir blå (se figur
+\ref{fontene1b}).
+\begin{figure}[h]
+ \centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{fontene1/kobberfontene2.eps}
+\caption{De tre rundkolbene etter reaksjonsforløpet.}
+\label{fontene1b}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Teori}
+I dette forsøket bruker vi reaksjonen mellom kobber og salpetersyre
+til å initiere en serie med kjemiske reaksjoner som pågår i nesten
+20 minutter.\\
+Når kobberbitene slippes ned i kolben som inneholder kons. \sal,
+fylles kolben med en rød-brun gass - NO$_{2}$.
+\begin{equation}\label{okskobber}
+ Cu (s) + 4H^{+} (aq) + 2No^{-}_{3} (aq) = Cu^{2+} (aq) + 2H_{2}O + 2NO_{2} (g)
+\end{equation}
+(Mer elektropositive metaller tenderer til å redusere salpetersyren
+til lavere oksidasjonstrinn, og hadde vi brukt kobber med sink,
+ville vi også ha fått ammoniakk:
+\begin{equation}\label{okskobber2}
+ 4Zn (s) + NO^{-}_{3} (aq) + 10H^{+} (aq) = 4Zn^{2+} (aq) + NH^{+}_{4} (aq) + 3H_{2}O
+\end{equation})
+Etter hvert som gass produseres i kolbe 3 og trykket stiger. Vil det
+økte trykket få løsningen i kolbe 2 til å renne over i kolbe 1. Når
+phenolphthalein blandes med NaOH -løsningen blir løsningen rød.\\
+\newline
+Når reaksjonen mellom kobber og \sal nærmer seg slutten, går
+reaksjonen saktere og kolbe 3 blir avkjølt. I mellomtiden har den
+svært oppløselige NO$_{2}$ -gassen produsert i reaksjonen kommet
+over i kolbe 2 og løst seg i løsningen som her består av en 0.1M
+HNO$_{3}$ -løsning.\\
+\newline
+Den kombinerte effekten av oppløsingen av gass i kolbe 2 og
+avkjøling av kolbe 3 sørger for å senke trykket i kolbe 3.\\
+Dette sørger for å tvinge løsningen i kolbe 1 over i kolbe 2 (som
+blir farveløs når den blandes med syren - phenolphthaleinen går
+tilbake til farveløshet). Når kolbe 2 fylles med væske, renner
+væsken over i kolbe 3. Væsken som nå kommer over i kolbe 3, tynner
+ut og blandes med løsningen av kobbernitrat (som ble dannet i
+reaksjonen med kobberbitene og \sal). Kobbernitrat løsningen farger
+nå løsningen i kolbe 3 blå.\index{Kobbernitrat}
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Ren salpetersyre er en fargeløs væske med et kokepunkt på 86
+$^{\circ}$C. Med vann danner den en azeotropisk blanding (en
+blanding som har konstant kokepunkt) som inneholder 68$\%$ syre og
+har et kokepunkt på 120.5 $^{\circ}$C. Det er denne azeotropen som
+kalles konsentrert salpetersyre. Ren HNO$_{3}$ har ingen sure
+egenskaper; den autoprotolyserer ifølge likningen:
+\begin{equation}\label{salpetersyreprotolyse}
+ 2HNO_{3} = H_{2}O + NO^{+}_{2} + NO^{-}_{3}
+\end{equation}
+Blandet med vann er HNO$_{3}$ en enprotisk, sterk syre. Den er et
+meget kraftig oksidasjonsmiddel. Det må derfor utvises stor
+forsiktighet
+når en behandler syren.\\
+Den rød-brune gassen som dannes i kolbe 3 under reaksjonen er
+nitrogendioksid, NO$_{2}$. Nitrogendioksid virker irriterende på
+åndedrettssystemet og kan gi alvorlige skader ved lengre tids
+eksponering. Konsentrasjoner på 100 ppm er farlig ved kortere
+eksponeringer, mens konsentrasjoner på 200ppm eller over er dødelige
+selv ved korte eksponeringer.
+
+\subsubsection{Fjerne avfall/rester etter forsøket}
+Restene etter forsøket burde bli nøytralisert ved å tilsette
+natriumbikarbonat (NaHCO$_{3}$) til løsningene til de slutter å
+frese. De nøytraliserte løsningene kan skylles ned i vasken med
+springvann.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]
+\begin{tabular}{ll}
+ 400 ml 0.35M natriumhydroksid (NaOH) & 1 ml phenolphthalein løsning \\
+ 1140 ml 0.1 M salpetersyre, HNO$_{3}$ & 25 ml kons \sal \\
+kobber & 3 1-liters rundkolber \\
+ 3 stativ med klemmer & 4 90$^{\circ}$ glassrør med diameter 1 cm og lengde ca. 15 cm \\
+ 1 gummikork med 1 hull & 2 gummikorker med 2 hull \\
+ 15 cm gummislange & \\
+\end{tabular}
+ \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Fontene effekt med salpetersyre og kobber}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack]G.~Cotton, F. A.;~Wilkinson.
+\newblock {\em Advanced Inorganic Chemistry}.
+\newblock John Wiley and Sons, New York, 3d edition, New York, 1972.
+ \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~3.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1989.
+\newblock 401 pages \\ ISBN: 0-299-11950-5.
+ \item[\lbrack3\rbrack]R.I. Perkins.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 63:781, 1986.
\end{description}
\ No newline at end of file
-\section{Kjemisk binding - Fra kobber til sølv og gull}\r
-\label{Kobbersolvgull} \index{Kjemisk binding\\ -Fra kobber til sølv og gull|textbf}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Granulert metall og en fargeløs løsning plasseres i et begerglass og varmes opp til nesten kokepunkt. To kobber mynter legges oppå metall bitene. Etter en stund blir koppermyntene sølvfarget. En av myntene varmes i en gassflamme, og mynten blir gullfarget (I prosedyre A bruker vi sink; i prosedyre B bruker vi tinn).\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\paragraph{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre A:}}\r
-Hell ca. 150 ml vann fra springen over i et 250 ml begerglass. Putt deretter 25 g granulert sink\footnote{Ikke bruk sink i pulverform, reaksjonen kan bli for kraftig.} oppi et 150 ml begerglass. Hell 25 ml 3M NaOH-løsning\footnote{Lages ved å løse 12 gram NaOH i 100 ml destillert vann.} oppi begerglasset med sink bitene.\r
-Begerglasset med sink og lut-løsningen plasseres nå enten på en varmeplate, eller på et ringstativ for gassbrenner. Varm opp løsningen til den nesten når kokepunktet (småkoker).\\\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.4\textwidth]{kobbersolvgull/begerglass}\r
-\includegraphics[width=0.4\textwidth]{kobbersolvgull/stativ}\r
-\caption{Kobbermyntene legges først oppå sinkbitene, deretter settes begerglasset på stativ over gassbrenner}\r
-\end{figure}\r
-Bruk deretter en tang for å plassere to kobbermynter\footnote{Kobbermyntene pusses til de er skinnende med stålull for å få bort skitt og oksidlag} (penny (1-cent fra før 1983) eller 50-øringer) oppå sinkbitene i begerglasset. La myntene ligge der til de er fullstendig sølvfarget (ca. 45 sekunder). Bruk deretter tanga for å løfte myntene ut av lutbadet og skyll dem godt i begerglasset med vann for å bli kvitt all NaOH-løsningen. Tørk begge myntene!\\\r
-\newline\r
-Bruk ei tang for å holde den ene av $"$sølv$"$-myntene inn i den blå delen av gassflammen (se fig. under teorien). Roter mynten for å varme den jevnt. Fortsett med dette til sølvfargen har gått over til gullfarge. Varm ikke mynten for mye, for da vil gullfargen forsvinne. Dypp den varme mynten i begerglasset med vann for å kjøle den ned. Tørk mynten!\r
-\r
-\paragraph{\textcolor[rgb]{0.50,0.25,0.00}{Alternativ måte:}}\r
-\r
-Denne øvelsen kan også utføres ved å bruke en sinkklorid-løsning. Benytt 25 ml 1M ZnCl$_{2}$ (aq) i et 250 ml begerglass. Tilsett ca. 1.5 gram sinkmetall til begerglasset. Plasser kobbermyntene oppi begerglasset slik at de ligger oppå sinkbitene, og ikke berører hverandre.\\ Varm opp løsningen slik at den småkoker. Myntene vil nå få et sølvaktig belegg i løpet av noen minutter. Bruk ei tang og snu myntene over på den andre siden etter noen minutter. Fortsett oppvarmingen til sølvbelegget dekker myntene helt og jevnt.\\\r
-\newline\r
-Fjern myntene fra begerglasset og vask dem godt i destillert vann og tørk dem forsiktig med tørkepapir. Til slutt plasseres myntene på en varm plate, eller i gassflammen til de får en $"$gullaktig$"$ farge.\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\paragraph{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre B:}}\r
-På samme måte som i prosedyre A, gjør vi i stand et 250 ml begerglass med ca. 150 ml springvann. Vi heller deretter 100 ml med 1M HCl-løsning\footnote{Lages ved å tynne ut 10 ml kons. saltsyre (12M) i 90 ml destillert vann.} opp i et av 150 ml begerglassene.\\\r
-\newline\r
-Deretter putter vi 25 gram med granulert tinn i et tomt 150 ml begerglass. I dette begerglasset heller vi 25 ml med en 3M NaOH-løsning over tinnet. Begerglasset med tinnet og luten settes nå på et ringstativ med en gassbrenner under.\\ Vi tenner brenneren og varmer opp luten den nesten når kokepunktet (småkoker). Bruk nå en tang til å legge to av kobbermyntene oppå det granulerte tinnet i begerglasset. La dem ligge der til de forandrer farge og blir gråaktige (dette tar mellom 3 og 5 minutter). I løpet av denne tiden fortsettes oppvarmingen slik at løsningen forsiktig småkoker.\\\r
-\newline\r
-Bruk tangen til å ta ut de to grå kobbermyntene fra lutløsningen og tinnet og dypp dem i begerglasset med vann, for å skylle bort NaOH-løsningen. Tørk begge myntene. De har nå blitt gråaktige på fargen.\\\r
-Til slutt tas en av myntene med tangen og holdes inne i det blå området av gassflammen. Snu mynten slik at oppvarmingen skjer jevnt. Fortsett med dette til mynten får en gullaktig farge og begynner å anløpe til svart. Varm ikke mynten for mye! Da vil den gullaktige fargen forsvinne!\\\r
-Dypp nå den varme mynten i begerglasset med vann for å kjøle den ned, deretter dyppes mynten raskt ned i begerglasset med 1M HCl-løsning - for å ta bort det svartaktige belegget.\\\r
-Vask mynten i vann og tørk den. Den vil nå ha en gullaktig farge!\r
-\index{Messing}\index{Bronse}\index{Legeringer}\index{50-øringen}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Selv om denne øvelsen tilsynelatende viser en transmutasjon av kopper til sølv og gull, er ikke dette tilfelle. Det sølvaktige belegget på koppermynten er sink i prosedyre A og tinn i prosedyre B. $"$Gull$"$-belegget dannet når sølvmyntene varmes opp er messing i prosedyre A og bronse i prosedyre B.\\\r
-\newline\r
-Når de sinkbelagte og tinnbelagte myntene blir varmet opp i flammen til en gassbrenner, vil belegget smelte sammen med litt av det underliggende kopperet og danne ei legering.\\\r
-Smeltepunktet til sink er 420$^{\circ}$C og for tinn 232$^{\circ}$C \lbrack1\rbrack. Gassflammen er varm nok til å smelte sink og tinn raskt (se fig. med flammetemperaturene).\\\r
-\newline\r
-Brukes en koppercent, er denne ei legering i seg selv, bestående av 95$\%$ kopper og 5$\%$ sink og har et smeltepunkt på ca. 1050$^{\circ}$C. Brukes en norsk 50-øring, består denne av 97$\%$ Cu, 2,5$\%$ Zn og 0,5$\%$ Sn med smeltepunkt på ca. 1150$^{\circ}$C. Brukes en av disse to myntene må en varme dem atskillig lengre i gassflammen før de begynner å smelte\footnote{Unntaket er cent-mynter produsert etter 1983. Disse har en ren sinkkjerne med et belegg av kopper}.\\\r
-\newline\r
-Når en koppermynt tas vekk fra flammen etter oppvarming, vil det dannes et svart belegg av kopper(II)oksid.\\ Holdes mynten med det svartaktige oksid-belegget i den blå delen av gassflammen, vil den delen av mynten som er i det blå området få kopperfargen tilbake igjen. Dette skjer fordi den indre delen av flammen inneholder gasser, som varm metan, som kan redusere kopperoksidet.\\\r
-\newline\r
-Når sink og tinn plasseres i en sterk basisk løsning - løses de sakte opp. I en løsnining av NaOH vil sink oksidere til sinkation og hydroksidionet reduseres til hydrogen.\r
-\begin{equation}\label{kopper12}\r
- Zn (s) + 2OH^{-} (aq) \longrightarrow ZnO_{2}^{2-} (aq) + H_{2} (g)\r
-\end{equation}\r
-I en vandig løsning vil sinkationene danne kompleks med hydroksidion og vann med en form som: \lbrack Zn(OH)$_{3}$(H$_{2}$O)\rbrack$^{-}$\\\r
-\newline\r
-Tinn løses i en sterk base på liknende måte.\\\r
-Tinn danner to oksider, SnO og SnO$_{2}$. Tinn(IV)oksidet er svakt surt/amfotert; det løses langsomt i sterkt basiske løsninger under dannelse av stannat(IV)ioner, Sn(OH)$_{6}$$^{2-}$.\r
-\begin{equation}\label{kopper13}\r
- Sn (s) + 2OH^{-} (aq) + 4H_{2}O (l) \longrightarrow \lbrack Sn(OH)_{6} \rbrack^{2-} (aq) + 2H_{2} (g)\r
-\end{equation}\r
-Bobler med hydrogengass kan observeres i løsningen før den varmes opp. Oppvarmingen øker reaksjonshastigheten betydelig.\\\r
-\newline\r
-I denne øvelsen vil sink og tinn-belegg kun dannes på koppermynten hvis denne er i kontakt med sink eller tinn metallet. Dette tyder på at prosessen som danner belegget er en elektrokjemisk prosess. Den eksakte mekanismen til den elektrokjemiske reaksjonen er ikke kjent.\\\r
-\newline\r
-Potensialet til sink og tinn i 1,0M NaOH-løsning er rapportert til å være henholdsvis -1.24V og -0.94V \lbrack 7,8 \rbrack.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Legeringer}\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.5\textwidth]{kobbersolvgull/flammetemp}\r
-\caption{Temperaturområdene i en gassflamme, i $^{\circ}$C \lbrack3\rbrack.}\r
-\end{figure}\r
-\r
-Legeringen som dannes med sink og kobber er messing. Fargen til denne legeringen varierer med sammensetningen, slik tabellen nedenfor viser \lbrack3\rbrack. Legeringen som generelt blir kalt messing har en sammensetning på 60 - 82 \% kobber og 18 - 40 \% sink, og har en klar gulfarge. Messing er verdsatt for sin farge, relativt lik den til gull. Akkurat som gull er messing et relativt mykt metall.\r
-\index{Fargene til messing}\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{lll}\r
-Mol ratio Cu:Zn & & Legeringens farge \\\r
-\hline\r
-10:1 til 7:1 & & rødaktig gul \\\r
-6:1 til 4:1 & & gulaktig rød \\\r
-3:3 & & svak gul \\\r
-2:1 til 1:2 & & dyp gul \\\r
-8:17 til 1:2 & & sølv-hvit \\\r
-8:19 til 8:23 & & lys grå \\\r
-1:3 til 1:5 & & mørk grå \\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Sammensetningen til messing avgjør legeringens farge.}\r
-\end{table}\r
-\r
-\noindent\r
-Bronse er et rødgul metall som inneholder 70 - 95 \% kobber og 5 - 30 \% tinn. Kommersiell bronse inneholder noen ganger små mengder med andre stoffer, som f.eks sink og fosfor. Bronse ser mindre ut som gull enn messing gjør, men er et adskillig hardere metall og mer motstandsdyktig mot korrosjon enn messing.\\ Også fargen til bronse avhenger av sammensetningen til legeringen:\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{lll}\r
-Prosentvis innhold av Cu & & Legeringens farge \\\r
-\hline\r
-82.8 - 84.3 & & rødaktig gul \\\r
-72.8 - 81.1 & & gulaktig rød \\\r
-82.8 - 76.3 & & svak rød \\\r
-68.2 & & askegrå \\\r
-61.7 & & mørk grå \\\r
-51.75 & & grå-hvit \\\r
-34.9 & & hvit \\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Sammensetningen til bronse avgjør legeringens farge.}\r
-\end{table}\index{Fargene til bronse}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Varm NaOH-løsning er ekstremt etsende og vil gi etseskader på hud og klær. Ikke varm løsningen så kraftig at den begynner å koke ukontrollert og sprute! Bruk vernebriller!\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Avfallshåndtering}\r
-La NaOH-løsningen kjølne til romtemperatur. Hell den av sink og tinn bitene. NaOH-løsningen kan tas vare på til ny gjennomgang av øvelsen, eller skylles ned i vasken med vann.\\\r
-\newline\r
-Den granulerte sinken eller tinnet vaskes godt med vann, tørkes og oppbevares til senere bruk.\\ 1M HCl-løsningen skylles ned i vasken med vann.\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\newpage\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{lll}\r
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre A} & & \textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre B} \\\r
-\hline\r
-25 gram granulert sink & &100 ml 1M HCl-løsning \\\r
-25 ml 3M NaOH-løsning & &25 gram granulert tinn \\\r
-250 ml begerglass & &25 ml 3M NaOH-løsning \\\r
-Gassbrenner/Bunsen brenner & &250 ml begerglass \\\r
-Ringstativ med trådnett & &Gassbrenner/Bunsen brenner \\\r
-3 kobbermynter & &Ringstativ med trådnett \\\r
-Stålull & &3 kobbermynter \\\r
-150 ml begerglass & &Stålull \\\r
-Tang & &Tang \\\r
-Tørkepapir & &Tørkepapir \\\r
- & &2 150 ml begerglass \\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Kjemisk binding; Fra kobber til sølv og gull}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack]R. C.~Weast, Ed.\r
-\newblock {\em CRC Handbook of Chemistry and Physics}.\r
-\newblock CRC Press: Boca Raton, Florida, 66th edition, pp. B-153, B-158, 1985.\r
- \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~4.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1992.\r
-\newblock 290 pages \\ ISBN: 0-299-12860-1.\r
- \item[\lbrack3\rbrack]B. Lewis and G. Van Elbe.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Phys}, 11:75, 1943.\r
- \item[\lbrack4\rbrack]J. W. Mellor\r
-\newblock {\em A Comprehensive Treatise on Inorganic and Theoretical Chemistry}, Vol. 4,\r
-\newblock Longmans, Green and Co.: London; p. 673, 1923.\r
- \item[\lbrack5\rbrack]J. W. Mellor\r
-\newblock {\em A Comprehensive Treatise on Inorganic and Theoretical Chemistry}, Vol. 8,\r
-\newblock Longmans, Green and Co.: London; p. 351, 1927.\r
- \item[\lbrack6\rbrack]F. A. Cotton and G. Wilkinson\r
-\newblock {\em Advanced Inorganic Chemistry}, 5th ed., p. 605\r
-\newblock John Wiley and Sons: New York (1988)\r
- \item[\lbrack7\rbrack]Gmelins\r
-\newblock {\em Handbuch der anorganische Chemie}, No. 46, Part B, p. 364,\r
-\newblock Verlag Chemie: Weinheim, Germany (1971).\r
- \item[\lbrack8\rbrack]Gmelins\r
-\newblock {\em Handbuch der anorganische Chemie}, No. 32, p. 412,\r
-\newblock Verlag Chemie: Weinheim, Germany (1956).\r
- \item[\lbrack9\rbrack]Gmelins\r
-\newblock {\em Handbuch der anorganische Chemie}, No. 46, Part B, p. 263,\r
-\newblock Verlag Chemie: Weinheim, Germany (1971).\r
- \item[\lbrack10\rbrack]R. C.~Weast, Ed.\r
-\newblock {\em CRC Handbook of Chemistry and Physics}.\r
-\newblock CRC Press: Boca Raton, Florida, 66th edition, p. D-152, (1985).\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Kjemisk binding - Fra kobber til sølv og gull}
+\label{Kobbersolvgull} \index{Kjemisk binding\\ -Fra kobber til sølv og gull|textbf}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Granulert metall og en fargeløs løsning plasseres i et begerglass og varmes opp til nesten kokepunkt. To kobber mynter legges oppå metall bitene. Etter en stund blir koppermyntene sølvfarget. En av myntene varmes i en gassflamme, og mynten blir gullfarget (I prosedyre A bruker vi sink; i prosedyre B bruker vi tinn).
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+\paragraph{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre A:}}
+Hell ca. 150 ml vann fra springen over i et 250 ml begerglass. Putt deretter 25 g granulert sink\footnote{Ikke bruk sink i pulverform, reaksjonen kan bli for kraftig.} oppi et 150 ml begerglass. Hell 25 ml 3M NaOH-løsning\footnote{Lages ved å løse 12 gram NaOH i 100 ml destillert vann.} oppi begerglasset med sink bitene.
+Begerglasset med sink og lut-løsningen plasseres nå enten på en varmeplate, eller på et ringstativ for gassbrenner. Varm opp løsningen til den nesten når kokepunktet (småkoker).\\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.4\textwidth]{kobbersolvgull/begerglass}
+\includegraphics[width=0.4\textwidth]{kobbersolvgull/stativ}
+\caption{Kobbermyntene legges først oppå sinkbitene, deretter settes begerglasset på stativ over gassbrenner}
+\end{figure}
+Bruk deretter en tang for å plassere to kobbermynter\footnote{Kobbermyntene pusses til de er skinnende med stålull for å få bort skitt og oksidlag} (penny (1-cent fra før 1983) eller 50-øringer) oppå sinkbitene i begerglasset. La myntene ligge der til de er fullstendig sølvfarget (ca. 45 sekunder). Bruk deretter tanga for å løfte myntene ut av lutbadet og skyll dem godt i begerglasset med vann for å bli kvitt all NaOH-løsningen. Tørk begge myntene!\\
+\newline
+Bruk ei tang for å holde den ene av $"$sølv$"$-myntene inn i den blå delen av gassflammen (se fig. under teorien). Roter mynten for å varme den jevnt. Fortsett med dette til sølvfargen har gått over til gullfarge. Varm ikke mynten for mye, for da vil gullfargen forsvinne. Dypp den varme mynten i begerglasset med vann for å kjøle den ned. Tørk mynten!
+
+\paragraph{\textcolor[rgb]{0.50,0.25,0.00}{Alternativ måte:}}
+
+Denne øvelsen kan også utføres ved å bruke en sinkklorid-løsning. Benytt 25 ml 1M ZnCl$_{2}$ (aq) i et 250 ml begerglass. Tilsett ca. 1.5 gram sinkmetall til begerglasset. Plasser kobbermyntene oppi begerglasset slik at de ligger oppå sinkbitene, og ikke berører hverandre.\\ Varm opp løsningen slik at den småkoker. Myntene vil nå få et sølvaktig belegg i løpet av noen minutter. Bruk ei tang og snu myntene over på den andre siden etter noen minutter. Fortsett oppvarmingen til sølvbelegget dekker myntene helt og jevnt.\\
+\newline
+Fjern myntene fra begerglasset og vask dem godt i destillert vann og tørk dem forsiktig med tørkepapir. Til slutt plasseres myntene på en varm plate, eller i gassflammen til de får en $"$gullaktig$"$ farge.
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+\paragraph{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre B:}}
+På samme måte som i prosedyre A, gjør vi i stand et 250 ml begerglass med ca. 150 ml springvann. Vi heller deretter 100 ml med 1M HCl-løsning\footnote{Lages ved å tynne ut 10 ml kons. saltsyre (12M) i 90 ml destillert vann.} opp i et av 150 ml begerglassene.\\
+\newline
+Deretter putter vi 25 gram med granulert tinn i et tomt 150 ml begerglass. I dette begerglasset heller vi 25 ml med en 3M NaOH-løsning over tinnet. Begerglasset med tinnet og luten settes nå på et ringstativ med en gassbrenner under.\\ Vi tenner brenneren og varmer opp luten den nesten når kokepunktet (småkoker). Bruk nå en tang til å legge to av kobbermyntene oppå det granulerte tinnet i begerglasset. La dem ligge der til de forandrer farge og blir gråaktige (dette tar mellom 3 og 5 minutter). I løpet av denne tiden fortsettes oppvarmingen slik at løsningen forsiktig småkoker.\\
+\newline
+Bruk tangen til å ta ut de to grå kobbermyntene fra lutløsningen og tinnet og dypp dem i begerglasset med vann, for å skylle bort NaOH-løsningen. Tørk begge myntene. De har nå blitt gråaktige på fargen.\\
+Til slutt tas en av myntene med tangen og holdes inne i det blå området av gassflammen. Snu mynten slik at oppvarmingen skjer jevnt. Fortsett med dette til mynten får en gullaktig farge og begynner å anløpe til svart. Varm ikke mynten for mye! Da vil den gullaktige fargen forsvinne!\\
+Dypp nå den varme mynten i begerglasset med vann for å kjøle den ned, deretter dyppes mynten raskt ned i begerglasset med 1M HCl-løsning - for å ta bort det svartaktige belegget.\\
+Vask mynten i vann og tørk den. Den vil nå ha en gullaktig farge!
+\index{Messing}\index{Bronse}\index{Legeringer}\index{50-øringen}
+
+
+
+
+
+
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Selv om denne øvelsen tilsynelatende viser en transmutasjon av kopper til sølv og gull, er ikke dette tilfelle. Det sølvaktige belegget på koppermynten er sink i prosedyre A og tinn i prosedyre B. $"$Gull$"$-belegget dannet når sølvmyntene varmes opp er messing i prosedyre A og bronse i prosedyre B.\\
+\newline
+Når de sinkbelagte og tinnbelagte myntene blir varmet opp i flammen til en gassbrenner, vil belegget smelte sammen med litt av det underliggende kopperet og danne ei legering.\\
+Smeltepunktet til sink er 420$^{\circ}$C og for tinn 232$^{\circ}$C \lbrack1\rbrack. Gassflammen er varm nok til å smelte sink og tinn raskt (se fig. med flammetemperaturene).\\
+\newline
+Brukes en koppercent, er denne ei legering i seg selv, bestående av 95$\%$ kopper og 5$\%$ sink og har et smeltepunkt på ca. 1050$^{\circ}$C. Brukes en norsk 50-øring, består denne av 97$\%$ Cu, 2,5$\%$ Zn og 0,5$\%$ Sn med smeltepunkt på ca. 1150$^{\circ}$C. Brukes en av disse to myntene må en varme dem atskillig lengre i gassflammen før de begynner å smelte\footnote{Unntaket er cent-mynter produsert etter 1983. Disse har en ren sinkkjerne med et belegg av kopper}.\\
+\newline
+Når en koppermynt tas vekk fra flammen etter oppvarming, vil det dannes et svart belegg av kopper(II)oksid.\\ Holdes mynten med det svartaktige oksid-belegget i den blå delen av gassflammen, vil den delen av mynten som er i det blå området få kopperfargen tilbake igjen. Dette skjer fordi den indre delen av flammen inneholder gasser, som varm metan, som kan redusere kopperoksidet.\\
+\newline
+Når sink og tinn plasseres i en sterk basisk løsning - løses de sakte opp. I en løsnining av NaOH vil sink oksidere til sinkation og hydroksidionet reduseres til hydrogen.
+\begin{equation}\label{kopper12}
+ Zn (s) + 2OH^{-} (aq) \longrightarrow ZnO_{2}^{2-} (aq) + H_{2} (g)
+\end{equation}
+I en vandig løsning vil sinkationene danne kompleks med hydroksidion og vann med en form som: \lbrack Zn(OH)$_{3}$(H$_{2}$O)\rbrack$^{-}$\\
+\newline
+Tinn løses i en sterk base på liknende måte.\\
+Tinn danner to oksider, SnO og SnO$_{2}$. Tinn(IV)oksidet er svakt surt/amfotert; det løses langsomt i sterkt basiske løsninger under dannelse av stannat(IV)ioner, Sn(OH)$_{6}$$^{2-}$.
+\begin{equation}\label{kopper13}
+ Sn (s) + 2OH^{-} (aq) + 4H_{2}O (l) \longrightarrow \lbrack Sn(OH)_{6} \rbrack^{2-} (aq) + 2H_{2} (g)
+\end{equation}
+Bobler med hydrogengass kan observeres i løsningen før den varmes opp. Oppvarmingen øker reaksjonshastigheten betydelig.\\
+\newline
+I denne øvelsen vil sink og tinn-belegg kun dannes på koppermynten hvis denne er i kontakt med sink eller tinn metallet. Dette tyder på at prosessen som danner belegget er en elektrokjemisk prosess. Den eksakte mekanismen til den elektrokjemiske reaksjonen er ikke kjent.\\
+\newline
+Potensialet til sink og tinn i 1,0M NaOH-løsning er rapportert til å være henholdsvis -1.24V og -0.94V \lbrack 7,8 \rbrack.
+
+
+
+\subsubsection{Legeringer}
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.5\textwidth]{kobbersolvgull/flammetemp}
+\caption{Temperaturområdene i en gassflamme, i $^{\circ}$C \lbrack3\rbrack.}
+\end{figure}
+
+Legeringen som dannes med sink og kobber er messing. Fargen til denne legeringen varierer med sammensetningen, slik tabellen nedenfor viser \lbrack3\rbrack. Legeringen som generelt blir kalt messing har en sammensetning på 60 - 82 \% kobber og 18 - 40 \% sink, og har en klar gulfarge. Messing er verdsatt for sin farge, relativt lik den til gull. Akkurat som gull er messing et relativt mykt metall.
+\index{Fargene til messing}
+\begin{table}[h]
+\begin{tabular}{lll}
+Mol ratio Cu:Zn & & Legeringens farge \\
+\hline
+10:1 til 7:1 & & rødaktig gul \\
+6:1 til 4:1 & & gulaktig rød \\
+3:3 & & svak gul \\
+2:1 til 1:2 & & dyp gul \\
+8:17 til 1:2 & & sølv-hvit \\
+8:19 til 8:23 & & lys grå \\
+1:3 til 1:5 & & mørk grå \\
+\end{tabular}
+ \caption{Sammensetningen til messing avgjør legeringens farge.}
+\end{table}
+
+\noindent
+Bronse er et rødgul metall som inneholder 70 - 95 \% kobber og 5 - 30 \% tinn. Kommersiell bronse inneholder noen ganger små mengder med andre stoffer, som f.eks sink og fosfor. Bronse ser mindre ut som gull enn messing gjør, men er et adskillig hardere metall og mer motstandsdyktig mot korrosjon enn messing.\\ Også fargen til bronse avhenger av sammensetningen til legeringen:
+\begin{table}[h]
+\begin{tabular}{lll}
+Prosentvis innhold av Cu & & Legeringens farge \\
+\hline
+82.8 - 84.3 & & rødaktig gul \\
+72.8 - 81.1 & & gulaktig rød \\
+82.8 - 76.3 & & svak rød \\
+68.2 & & askegrå \\
+61.7 & & mørk grå \\
+51.75 & & grå-hvit \\
+34.9 & & hvit \\
+\end{tabular}
+ \caption{Sammensetningen til bronse avgjør legeringens farge.}
+\end{table}\index{Fargene til bronse}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Varm NaOH-løsning er ekstremt etsende og vil gi etseskader på hud og klær. Ikke varm løsningen så kraftig at den begynner å koke ukontrollert og sprute! Bruk vernebriller!
+
+
+
+\subsubsection{Avfallshåndtering}
+La NaOH-løsningen kjølne til romtemperatur. Hell den av sink og tinn bitene. NaOH-løsningen kan tas vare på til ny gjennomgang av øvelsen, eller skylles ned i vasken med vann.\\
+\newline
+Den granulerte sinken eller tinnet vaskes godt med vann, tørkes og oppbevares til senere bruk.\\ 1M HCl-løsningen skylles ned i vasken med vann.
+
+
+
+
+
+\newpage
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]
+\begin{tabular}{lll}
+\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre A} & & \textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre B} \\
+\hline
+25 gram granulert sink & &100 ml 1M HCl-løsning \\
+25 ml 3M NaOH-løsning & &25 gram granulert tinn \\
+250 ml begerglass & &25 ml 3M NaOH-løsning \\
+Gassbrenner/Bunsen brenner & &250 ml begerglass \\
+Ringstativ med trådnett & &Gassbrenner/Bunsen brenner \\
+3 kobbermynter & &Ringstativ med trådnett \\
+Stålull & &3 kobbermynter \\
+150 ml begerglass & &Stålull \\
+Tang & &Tang \\
+Tørkepapir & &Tørkepapir \\
+ & &2 150 ml begerglass \\
+\end{tabular}
+ \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Kjemisk binding; Fra kobber til sølv og gull}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack]R. C.~Weast, Ed.
+\newblock {\em CRC Handbook of Chemistry and Physics}.
+\newblock CRC Press: Boca Raton, Florida, 66th edition, pp. B-153, B-158, 1985.
+ \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~4.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1992.
+\newblock 290 pages \\ ISBN: 0-299-12860-1.
+ \item[\lbrack3\rbrack]B. Lewis and G. Van Elbe.
+\newblock {\em Journal of Chemical Phys}, 11:75, 1943.
+ \item[\lbrack4\rbrack]J. W. Mellor
+\newblock {\em A Comprehensive Treatise on Inorganic and Theoretical Chemistry}, Vol. 4,
+\newblock Longmans, Green and Co.: London; p. 673, 1923.
+ \item[\lbrack5\rbrack]J. W. Mellor
+\newblock {\em A Comprehensive Treatise on Inorganic and Theoretical Chemistry}, Vol. 8,
+\newblock Longmans, Green and Co.: London; p. 351, 1927.
+ \item[\lbrack6\rbrack]F. A. Cotton and G. Wilkinson
+\newblock {\em Advanced Inorganic Chemistry}, 5th ed., p. 605
+\newblock John Wiley and Sons: New York (1988)
+ \item[\lbrack7\rbrack]Gmelins
+\newblock {\em Handbuch der anorganische Chemie}, No. 46, Part B, p. 364,
+\newblock Verlag Chemie: Weinheim, Germany (1971).
+ \item[\lbrack8\rbrack]Gmelins
+\newblock {\em Handbuch der anorganische Chemie}, No. 32, p. 412,
+\newblock Verlag Chemie: Weinheim, Germany (1956).
+ \item[\lbrack9\rbrack]Gmelins
+\newblock {\em Handbuch der anorganische Chemie}, No. 46, Part B, p. 263,
+\newblock Verlag Chemie: Weinheim, Germany (1971).
+ \item[\lbrack10\rbrack]R. C.~Weast, Ed.
+\newblock {\em CRC Handbook of Chemistry and Physics}.
+\newblock CRC Press: Boca Raton, Florida, 66th edition, p. D-152, (1985).
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Vi lager en varmepute}\r
-\label{varmepute} \index{Vi lager en varmepute|textbf}\r
-\index{Natriumacetat}\index{Eksoterm reaksjon}\index{Eddiksyre}\index{Natriumbikarbonat}\r
-\index{Varmepute}\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Natriumacetat er et kjemikalie man kan gjøre mye spennende og morsomt med. Natriumacetat kan lett lages selv ved å la bakepulver (Natriumbikarbonat) reagere med eddiksyre. En kan kjøle ned en løsning av natriumacetat til under stoffets smeltepunkt og deretter få løsningen til å krystallisere seg. Krystalliseringen er en eksotermisk reaksjon, så resultatet er at vi får produsert varme. Omdanningen fra løsning til fast stoff skjer så fort at du kan forme skulpturer mens du heller ut den varme $"$isen$"$ (Natriumacetaten).\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.7\textwidth]{natriumacetat/skulptur}\r
-\caption{Forming av figurer med natriumacetat.}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Tillaging av natriumacetat eller $"$varm is$"$}}\r
-\r
-\begin{description}\r
- \item[1] Benytt et 1000 ml begerglass. Hell 500 ml eddiksyre i begerglasset og tilsett (4 - 5 spiseskjeer) natriumbikarbonat (bakepulver) til løsningen. Tilsett natriumbikarbonatet forsiktig mens du rører i løsningen. Fortsett med dette til løsningen slutter å bruse Tilsettes bikarbonatet for fort vil løsningen bruse over og du får en eddiksyre vulkan. Du har nå fått dannet natriumacetat, men denne er for utblandet til å være nyttig for oss. Vi fjerner mesteparten av vannet ved å la løsningen koke og dampe bort.\r
-\end{description}\r
-Reaksjonen mellom bakepulveret og eddiksyren er slik:\r
-\begin{equation}\label{natriumacetat}\r
- Na^{+}[HCO_{3}]^{-} + CH_{3}COOH \longrightarrow CH_{3}COO^{-} Na^{+} + H_{2}O + CO_{2} (g)\r
-\end{equation}\r
-\begin{description}\r
- \item[2] Kok inn løsningen for å konsentrere natriumacetaten. Fortsett inndampingen til du får en krystallfilm på overflaten av løsningen. Når dette krystall skinnet begynner å dannes på overflaten avsluttes oppvarmingen. Tiden det tar til du kommer hit avhenger av hvor mye varme du benytter deg av. Desto lavere varme, desto mindre er sjansen for å få en gulaktig eller brun løsning - men det vil ta lengre tid. Misfarging av løsningen betyr ingenting!\r
- \item[3] Med en gang du har tatt natriumløsningen vekk fra varmen, dekkes begerglasset til for å unngå ytterligere fordamping av løsningen. Løsningen din skal ikke inneholde krystaller. Har du krystaller i løsningen, blander du inn en liten mengde vann eller eddiksyre i løsningen, akkurat nok til at krystallene løser seg opp.\r
- \item[4] Nå kan det tildekkede begerglasset med natriumacetat løsningen settes i kjøleskapet for nedkjøling.\r
-\end{description}\r
-\r
-\noindent\r
-Vi har nå laget en overmettet løsning med natriumacetat. Når løsningen er nedkjølt kan vi aktivere utkrystalliseringen av saltet ved å røre løsningen med fingertuppen eller slippe en krystall av natriumacetat nedi løsningen. Utkrystalliseringen som nå starter er en eksotermisk reaksjon som frigir varme.\r
-Når denne reaksjonen er over, sitter vi igjen med et begerlass med utkrystallisert natriumacetat. \\ Denne reaksjonen kan gjentas ved å varme opp løsningen på nytt til alt acetatet er løst opp og kjøle ned løsningen på nytt igjen som beskrevet tidligere.\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Alternativ måte å lage natriumacetat på:}}\r
-\r
-\r
-\begin{description}\r
- \item[1] Hell 50 ml 32 $\%$ eddiksyre opp i et 600 ml begerglass.\r
- \item[2] Tilsett 4-5 dråper 0.1$\%$ bromthymolblått (inntil løsningen er gul)\r
- \item[3] Tilsett deretter langsomt natriumhydroksid løsningen til eddiksyren til løsningen skifter farge til blå (pH -verdien er nå ca. 8).\r
- \item[4] Varm blandingen på en varmeplate og la den koke roligt. Hold øýe med løsningen hele tiden.\r
- \item[5] Ta ut en dråpe av løsningen når den har kokt i ca. 10 minutter. Dråpen tas ut med en spatel og legges på en glassplate. Hvis dråpen ikke danner krystaller innen 10 sekunder, tas en ny dråpe ut etter 2 nye minutter med koking. Slik fortsetter du inntil du ser krystaller.\r
- \item[6] Hell forsiktig blandingen over i et kremmerhus som du har laget av bakepapir og står nedi et begerglass med isvann. Skrap med spatelen slik at du får alle krystallene fra begerglasset med ned i kremmerhuset.\r
- \item[7] Når blandingen er tyktflytende, som grøt, foldes kremmerhuset forsiktig ut og legges til tørk. Sørg for at blandingen ikke renner av papiret.\r
- \item[8] Når blandingen er stivnet, overføres den til et filterpapir.\r
- \item[9] Krystallene tørkes til neste dag. \r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Lage en varmepute}}\r
-\r
-\r
-Kommersielt tilgjengelige håndvarmere benytter seg av en supermettet løsning av natriumacetat. En slik varmepute kan lages på følgende måte:\r
-\r
-\begin{description}\r
- \item[1] Du tar en passende mengde med det utkrystalliserte acetatet som du nettopp har laget, eller kjøp ferdig og ta ut 190 gram natriumacetat \r
- (NaC$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$$^{.}$ 3H$_{2}$O) som blandes med 30 ml destillert vann. Natriumacetaten helles i en tykk plastpose med ziplås. Legg en skive med rustfritt stål oppi posen og zip denne igjen. Hvis posen ikke blir vanntett, kan du åpne opp ziplåsen, legge hurtigtørkende lim langs kanten og deretter zippe igjen og vente til limet har tørket.\r
- \item[2] Legg posen i et vannbad og varm forsiktig opp inntil acetat krystallene er løst opp.\r
- \item[3] Fjern posen fra det varme vannet i vannbadet og la den kjølne sakte uten forstyrrelser.\r
- \item[4] Når posen er blitt kald, kan du aktivere den ved å $"$kneppe$"$, trykke inn metallskiven. Du vil nå se nydlige krystaller som dannes inne i posen, i det utkrystalliseringen starter - varme blir nå produsert i denne eksotermiske reaksjonen. Varmeputen avgir varme!\r
- \item[5] Teoretisk kan denne varmeposen/puten brukes om og om igjen, ved å på nytt varme opp innholdet slik at allt acetatet blir løst ut, for deretter å kjøle ned posen sakte ute av vannbadet.\r
- \item[6] Det som imidlertid er viktig er at det ikke er noen forurensing i posen, eller utstyret som benyttes. Støv, krystaller mm. kan forårsake at innholdet i varmeposen ikke forblir i løsning ved avkjølning, men at natriumacetatet feller ut under nedkjølningen av posen. Hvis dette skjer flere ganger på rad, bør en kaste posen med innholdet og begynne på nytt!\r
-\end{description}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{natriumacetat/stjernevarmer}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{natriumacetat/aktivator}\r
-\caption{En kommersiell varmepute formet som ei stjerne og en sirkulær aktivator laget av et stykke tynt rustfritt stål.}\r
-\end{figure}\r
-\index{NaC$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$$^{.}$ 3H$_{2}$O}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-De fleste salt kan oppløses i vann, men det er forskjellig fra salt til salt hvor mye som lar seg oppløse. Andre salt lar seg ikke løse i vann i det hele tatt. \\\r
-Når saltkrystallene oppløses, skjer dette ved at krystallgittrene går i stykker og ionene fritt kan bevege seg med vannmolekylene. Når man har løst alt det saltet som man kan få oppløst i vannet, sier man at en har en mettet løsning. Heller man mer salt til denne løsningen, vil saltet bare legge seg på bunnen som krystaller.\\\r
-\newline\r
-Mengden salt som kan oppløses avhenger av temperaturen til vannet. Desto varmere vannet er, desto mer salt kan en oppløse. Løseligheten varierer sterkt fra salt til salt. For kjøkkensalt (NaCl) endres løseligheten lite i forhold til temperaturen. Derimot endres løseligheten for natriumacetat seg svært mye i forhold til temperaturen.\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{ll}\r
-\textbf{For natriumacetat er løseligheten i vann:} & \\\r
-ved 0$^{\circ}$C & 76 gram natriumacetat i 1 dl vann \\\r
-ved 50$^{\circ}$C & 139 gram natriumacetat i 1 dl vann \\\r
-ved 100$^{\circ}$C & 167 gram natriumacetat i 1 dl vann \\\r
- & \\\r
-\textbf{For natriumklorid er løseligheten i vann: } & \\\r
-ved 0$^{\circ}$C & 36 gram natriumklorid i 1 dl vann \\\r
-ved 100$^{\circ}$C & 39 gram natriumklorid i 1 dl vann \\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Eksempel på løselighet i forhold til temperatur.}\r
-\end{table}\r
-Den kjemiske regelen om når en oppløsning er mettet, kan man omgå.\\ I spesielle situasjoner kan det være mer salt oppløst i løsningen enn det som er mulig. Dette kalles en overmettet oppløsning.\\\r
-Du kan lage en overmettet oppløsning ved å varme vann opp og mette den med et salt. Hvis oppløsningen deretter kjøles så forsiktig ned at saltet ikke får mulighet til å danne krystaller, vil en nå ha en løsning med for mye salt i.\r
-En overmettet oppløsning er ustabil og det er nok med tilstedeværelsen av et krystall, litt forurensning eller hardt slag i løsningen for å starte utfellingen.\\\r
-Når saltet feller ut fra en overmettet løsning, blir det utviklet varme. Dette er den energien som oppløsningen har brukt for å komme i en overmettet tilstand - denne blir nå frigitt. Det er dette prinsippet som håndvarmere benytter seg av.\\\r
-\newline\r
-I forsøket kan vi produsere natriumacetat på to måter. Enten ved å la bakepulver (natriumbikarbonat) reagere med eddiksyre, etter likningen:\r
-\begin{equation}\label{natriumacetat2}\r
- Na^{+}[HCO_{3}]^{-} + CH_{3}COOH \longrightarrow CH_{3}COO^{-} Na^{+} + H_{2}O + CO_{2} (g)\r
-\end{equation}\r
-Eller å la eddiksyre reagere med natriumhydroksid, til vi har fått en pH på ca. 8 etter likningen:\r
-\begin{equation}\label{natriumacetat3}\r
- NaOH + CH_{3}COOH \longrightarrow CH_{3}COONa + H_{2}0\r
-\end{equation}\r
-32 $\%$ eddikesyre har en pH-verdi på ca. 1,5,\r
-dermed må den betraktes som en sterk syre.\r
-Natriumhydroxid (NaOH) er en kraftig base med\r
-en pH-verdi på ca. 12.\\\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{natriumacetat/phbilde}\r
-\caption{pH - skalaen}\r
-\end{figure}\r
-I forsøket blandes eddikesyre og natriumhydroksid i et begerglass, og deretter varmes\r
-blandingen opp. På den måten fordamper endel av\r
-vannet, så man til slutt har en oppløsning med en\r
-stor mengde natriumacetat. Oppløsningen kjøles\r
-deretter ned. Fordi det kan oppløses mer salt i\r
-varmt vann enn i kaldt vann vil natriumacetatet\r
-nå felles ut som saltkrystaller. For å få det siste\r
-vannet ut tørkes krystallene.\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-\r
-Natriumacetat er et trygt kjemikalie til bruk i demonstrasjoner. Det er brukt i matproduksjon for å framheve smak og er hovedindigrensen i de fleste varmeposene/putene som er i salg i dag. Varmen som blir generert fra utkrystalliseringen av natriumacetatet skal ikke kunne forårsake brannskader.\r
-\newpage\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{ll}\r
- Natriumbikarbonat & 1000 ml begerglass \\\r
- Eddiksyre 32$\%$ & Varmeplate m/røreverk \\\r
- Natriumhydroksid & Passe store og tykke ziplås poser i plast \\\r
- Destillert vann & 0,1 $\%$ bromthymolblått \\\r
- Lita tynn plate av rustfritt stål (aktivator) & 600 ml begerglass \\\r
- Husholdningseddikk & Filterpapir \\\r
- 250 ml begerglass med is & \\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Vi lager en varmepute}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Green, W. F. J.\r
-\newblock Phys. Chem. 1908, 12, 655\r
- \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~1.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.\r
-\newblock 343 pages ISBN: 0-299-08890-1.\r
- \item[\lbrack3\rbrack] Connor, W. W. J.\r
-\newblock Am. Chem. Soc. 1931, 53, 2806\r
- \item[\lbrack4\rbrack] Calvet, E. J.\r
-\newblock Chim. Phys. 1933, 30, 140; Chem. Abstr. 1933, 27, 2868.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Vi lager en varmepute}
+\label{varmepute} \index{Vi lager en varmepute|textbf}
+\index{Natriumacetat}\index{Eksoterm reaksjon}\index{Eddiksyre}\index{Natriumbikarbonat}
+\index{Varmepute}
+
+\subsubsection{Innledning}
+Natriumacetat er et kjemikalie man kan gjøre mye spennende og morsomt med. Natriumacetat kan lett lages selv ved å la bakepulver (Natriumbikarbonat) reagere med eddiksyre. En kan kjøle ned en løsning av natriumacetat til under stoffets smeltepunkt og deretter få løsningen til å krystallisere seg. Krystalliseringen er en eksotermisk reaksjon, så resultatet er at vi får produsert varme. Omdanningen fra løsning til fast stoff skjer så fort at du kan forme skulpturer mens du heller ut den varme $"$isen$"$ (Natriumacetaten).
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.7\textwidth]{natriumacetat/skulptur}
+\caption{Forming av figurer med natriumacetat.}
+\end{figure}
+
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Tillaging av natriumacetat eller $"$varm is$"$}}
+
+\begin{description}
+ \item[1] Benytt et 1000 ml begerglass. Hell 500 ml eddiksyre i begerglasset og tilsett (4 - 5 spiseskjeer) natriumbikarbonat (bakepulver) til løsningen. Tilsett natriumbikarbonatet forsiktig mens du rører i løsningen. Fortsett med dette til løsningen slutter å bruse Tilsettes bikarbonatet for fort vil løsningen bruse over og du får en eddiksyre vulkan. Du har nå fått dannet natriumacetat, men denne er for utblandet til å være nyttig for oss. Vi fjerner mesteparten av vannet ved å la løsningen koke og dampe bort.
+\end{description}
+Reaksjonen mellom bakepulveret og eddiksyren er slik:
+\begin{equation}\label{natriumacetat}
+ Na^{+}[HCO_{3}]^{-} + CH_{3}COOH \longrightarrow CH_{3}COO^{-} Na^{+} + H_{2}O + CO_{2} (g)
+\end{equation}
+\begin{description}
+ \item[2] Kok inn løsningen for å konsentrere natriumacetaten. Fortsett inndampingen til du får en krystallfilm på overflaten av løsningen. Når dette krystall skinnet begynner å dannes på overflaten avsluttes oppvarmingen. Tiden det tar til du kommer hit avhenger av hvor mye varme du benytter deg av. Desto lavere varme, desto mindre er sjansen for å få en gulaktig eller brun løsning - men det vil ta lengre tid. Misfarging av løsningen betyr ingenting!
+ \item[3] Med en gang du har tatt natriumløsningen vekk fra varmen, dekkes begerglasset til for å unngå ytterligere fordamping av løsningen. Løsningen din skal ikke inneholde krystaller. Har du krystaller i løsningen, blander du inn en liten mengde vann eller eddiksyre i løsningen, akkurat nok til at krystallene løser seg opp.
+ \item[4] Nå kan det tildekkede begerglasset med natriumacetat løsningen settes i kjøleskapet for nedkjøling.
+\end{description}
+
+\noindent
+Vi har nå laget en overmettet løsning med natriumacetat. Når løsningen er nedkjølt kan vi aktivere utkrystalliseringen av saltet ved å røre løsningen med fingertuppen eller slippe en krystall av natriumacetat nedi løsningen. Utkrystalliseringen som nå starter er en eksotermisk reaksjon som frigir varme.
+Når denne reaksjonen er over, sitter vi igjen med et begerlass med utkrystallisert natriumacetat. \\ Denne reaksjonen kan gjentas ved å varme opp løsningen på nytt til alt acetatet er løst opp og kjøle ned løsningen på nytt igjen som beskrevet tidligere.
+
+
+
+
+
+
+
+\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Alternativ måte å lage natriumacetat på:}}
+
+
+\begin{description}
+ \item[1] Hell 50 ml 32 $\%$ eddiksyre opp i et 600 ml begerglass.
+ \item[2] Tilsett 4-5 dråper 0.1$\%$ bromthymolblått (inntil løsningen er gul)
+ \item[3] Tilsett deretter langsomt natriumhydroksid løsningen til eddiksyren til løsningen skifter farge til blå (pH -verdien er nå ca. 8).
+ \item[4] Varm blandingen på en varmeplate og la den koke roligt. Hold øýe med løsningen hele tiden.
+ \item[5] Ta ut en dråpe av løsningen når den har kokt i ca. 10 minutter. Dråpen tas ut med en spatel og legges på en glassplate. Hvis dråpen ikke danner krystaller innen 10 sekunder, tas en ny dråpe ut etter 2 nye minutter med koking. Slik fortsetter du inntil du ser krystaller.
+ \item[6] Hell forsiktig blandingen over i et kremmerhus som du har laget av bakepapir og står nedi et begerglass med isvann. Skrap med spatelen slik at du får alle krystallene fra begerglasset med ned i kremmerhuset.
+ \item[7] Når blandingen er tyktflytende, som grøt, foldes kremmerhuset forsiktig ut og legges til tørk. Sørg for at blandingen ikke renner av papiret.
+ \item[8] Når blandingen er stivnet, overføres den til et filterpapir.
+ \item[9] Krystallene tørkes til neste dag.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Lage en varmepute}}
+
+
+Kommersielt tilgjengelige håndvarmere benytter seg av en supermettet løsning av natriumacetat. En slik varmepute kan lages på følgende måte:
+
+\begin{description}
+ \item[1] Du tar en passende mengde med det utkrystalliserte acetatet som du nettopp har laget, eller kjøp ferdig og ta ut 190 gram natriumacetat
+ (NaC$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$$^{.}$ 3H$_{2}$O) som blandes med 30 ml destillert vann. Natriumacetaten helles i en tykk plastpose med ziplås. Legg en skive med rustfritt stål oppi posen og zip denne igjen. Hvis posen ikke blir vanntett, kan du åpne opp ziplåsen, legge hurtigtørkende lim langs kanten og deretter zippe igjen og vente til limet har tørket.
+ \item[2] Legg posen i et vannbad og varm forsiktig opp inntil acetat krystallene er løst opp.
+ \item[3] Fjern posen fra det varme vannet i vannbadet og la den kjølne sakte uten forstyrrelser.
+ \item[4] Når posen er blitt kald, kan du aktivere den ved å $"$kneppe$"$, trykke inn metallskiven. Du vil nå se nydlige krystaller som dannes inne i posen, i det utkrystalliseringen starter - varme blir nå produsert i denne eksotermiske reaksjonen. Varmeputen avgir varme!
+ \item[5] Teoretisk kan denne varmeposen/puten brukes om og om igjen, ved å på nytt varme opp innholdet slik at allt acetatet blir løst ut, for deretter å kjøle ned posen sakte ute av vannbadet.
+ \item[6] Det som imidlertid er viktig er at det ikke er noen forurensing i posen, eller utstyret som benyttes. Støv, krystaller mm. kan forårsake at innholdet i varmeposen ikke forblir i løsning ved avkjølning, men at natriumacetatet feller ut under nedkjølningen av posen. Hvis dette skjer flere ganger på rad, bør en kaste posen med innholdet og begynne på nytt!
+\end{description}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{natriumacetat/stjernevarmer}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{natriumacetat/aktivator}
+\caption{En kommersiell varmepute formet som ei stjerne og en sirkulær aktivator laget av et stykke tynt rustfritt stål.}
+\end{figure}
+\index{NaC$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$$^{.}$ 3H$_{2}$O}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+\subsubsection{Teori}
+De fleste salt kan oppløses i vann, men det er forskjellig fra salt til salt hvor mye som lar seg oppløse. Andre salt lar seg ikke løse i vann i det hele tatt. \\
+Når saltkrystallene oppløses, skjer dette ved at krystallgittrene går i stykker og ionene fritt kan bevege seg med vannmolekylene. Når man har løst alt det saltet som man kan få oppløst i vannet, sier man at en har en mettet løsning. Heller man mer salt til denne løsningen, vil saltet bare legge seg på bunnen som krystaller.\\
+\newline
+Mengden salt som kan oppløses avhenger av temperaturen til vannet. Desto varmere vannet er, desto mer salt kan en oppløse. Løseligheten varierer sterkt fra salt til salt. For kjøkkensalt (NaCl) endres løseligheten lite i forhold til temperaturen. Derimot endres løseligheten for natriumacetat seg svært mye i forhold til temperaturen.
+\begin{table}[h]
+\begin{tabular}{ll}
+\textbf{For natriumacetat er løseligheten i vann:} & \\
+ved 0$^{\circ}$C & 76 gram natriumacetat i 1 dl vann \\
+ved 50$^{\circ}$C & 139 gram natriumacetat i 1 dl vann \\
+ved 100$^{\circ}$C & 167 gram natriumacetat i 1 dl vann \\
+ & \\
+\textbf{For natriumklorid er løseligheten i vann: } & \\
+ved 0$^{\circ}$C & 36 gram natriumklorid i 1 dl vann \\
+ved 100$^{\circ}$C & 39 gram natriumklorid i 1 dl vann \\
+\end{tabular}
+ \caption{Eksempel på løselighet i forhold til temperatur.}
+\end{table}
+Den kjemiske regelen om når en oppløsning er mettet, kan man omgå.\\ I spesielle situasjoner kan det være mer salt oppløst i løsningen enn det som er mulig. Dette kalles en overmettet oppløsning.\\
+Du kan lage en overmettet oppløsning ved å varme vann opp og mette den med et salt. Hvis oppløsningen deretter kjøles så forsiktig ned at saltet ikke får mulighet til å danne krystaller, vil en nå ha en løsning med for mye salt i.
+En overmettet oppløsning er ustabil og det er nok med tilstedeværelsen av et krystall, litt forurensning eller hardt slag i løsningen for å starte utfellingen.\\
+Når saltet feller ut fra en overmettet løsning, blir det utviklet varme. Dette er den energien som oppløsningen har brukt for å komme i en overmettet tilstand - denne blir nå frigitt. Det er dette prinsippet som håndvarmere benytter seg av.\\
+\newline
+I forsøket kan vi produsere natriumacetat på to måter. Enten ved å la bakepulver (natriumbikarbonat) reagere med eddiksyre, etter likningen:
+\begin{equation}\label{natriumacetat2}
+ Na^{+}[HCO_{3}]^{-} + CH_{3}COOH \longrightarrow CH_{3}COO^{-} Na^{+} + H_{2}O + CO_{2} (g)
+\end{equation}
+Eller å la eddiksyre reagere med natriumhydroksid, til vi har fått en pH på ca. 8 etter likningen:
+\begin{equation}\label{natriumacetat3}
+ NaOH + CH_{3}COOH \longrightarrow CH_{3}COONa + H_{2}0
+\end{equation}
+32 $\%$ eddikesyre har en pH-verdi på ca. 1,5,
+dermed må den betraktes som en sterk syre.
+Natriumhydroxid (NaOH) er en kraftig base med
+en pH-verdi på ca. 12.\\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{natriumacetat/phbilde}
+\caption{pH - skalaen}
+\end{figure}
+I forsøket blandes eddikesyre og natriumhydroksid i et begerglass, og deretter varmes
+blandingen opp. På den måten fordamper endel av
+vannet, så man til slutt har en oppløsning med en
+stor mengde natriumacetat. Oppløsningen kjøles
+deretter ned. Fordi det kan oppløses mer salt i
+varmt vann enn i kaldt vann vil natriumacetatet
+nå felles ut som saltkrystaller. For å få det siste
+vannet ut tørkes krystallene.
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+
+Natriumacetat er et trygt kjemikalie til bruk i demonstrasjoner. Det er brukt i matproduksjon for å framheve smak og er hovedindigrensen i de fleste varmeposene/putene som er i salg i dag. Varmen som blir generert fra utkrystalliseringen av natriumacetatet skal ikke kunne forårsake brannskader.
+\newpage
+
+
+
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]
+\begin{tabular}{ll}
+ Natriumbikarbonat & 1000 ml begerglass \\
+ Eddiksyre 32$\%$ & Varmeplate m/røreverk \\
+ Natriumhydroksid & Passe store og tykke ziplås poser i plast \\
+ Destillert vann & 0,1 $\%$ bromthymolblått \\
+ Lita tynn plate av rustfritt stål (aktivator) & 600 ml begerglass \\
+ Husholdningseddikk & Filterpapir \\
+ 250 ml begerglass med is & \\
+\end{tabular}
+ \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Vi lager en varmepute}
+\end{table}
+
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Green, W. F. J.
+\newblock Phys. Chem. 1908, 12, 655
+ \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~1.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
+\newblock 343 pages ISBN: 0-299-08890-1.
+ \item[\lbrack3\rbrack] Connor, W. W. J.
+\newblock Am. Chem. Soc. 1931, 53, 2806
+ \item[\lbrack4\rbrack] Calvet, E. J.
+\newblock Chim. Phys. 1933, 30, 140; Chem. Abstr. 1933, 27, 2868.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Vi lager maling på labben}\r
-\label{oljemaling} \index{Vi lager maling på labben|textbf}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Når et foton blir absorbert av et atom, molekyl eller grupper av molekyler forsvinner fotonet, og stoffet har mottatt energien i fotonet. Energien til fotonet blir fanget opp av et elektron i stoffet som blir eksitert til et høyere energinivå. Elektronet kan falle tilbake til grunntilstanden og i noen tilfeller sende ut energien som lys.\r
-Optiske egenskaper til stoffer er koblet til de ytterste elektronskal. I molekyler er det vibrasjonsenergi og rotasjonsenergi. Bindingen mellom hydrogen (H) og oksygen (O) i vann er sterkere i is og vannløsning enn for H$_{2}$O i dampform. Det blir økt vibrasjon når molekylene er nær hverandre og denne vibrasjonen absorberer rødt lys. Dette bidrar til blåfarge på is og vann, i tillegg til lysbrytning av partikler. Vibrerende molekyler som absorberer rødt lys er også med å gi blågrønn farge på en propanbrenner.\\\r
-\newline\r
-Salter av mangan (Mn), kobolt (Co), nikkel (Ni), krom (Cr) og jern (Fe) er transisjonsstoffer med uparrete elektroner som lett kan eksiteres av fotoner. Dette er årsaken til at disse saltene har farger f.eks. kobolt gir blått, kobber gir blågrønt (malakitt, azuritt, smaragd), og jern rustrødt. Kromforbindelser er guloransje. Mange farger og pigmenter har en kromofor gruppe (fargebærer). Hvis et organisk molekyl har bare en karbon-karbon dobbeltbinding er det bare UV-lys som har nok energi til å eksitere pi-elektronene i dobbeltbindingen.\\ Har imidlertid molekylet en lang kjede med konjugerte dobbeltbindinger kan det absorbere synlig lys. Karotenoider med mange alternerende karbon-karbon dobbeltbindinger absorberer blåfiolett lys og får derved gul-oransj farge. Klorofyll absorberer rødt og blått og blir grønnfarget. Hem absorberer blått og grønt og blir rødfarget. Auxokromer er organiske molekyler med frie elektroner som påvirker nærliggende kromoforer og endrer fargen og intensiteten til disse. I metaller deles bindingselektronene av alle atomene i metallet, og alle termiske elektroner har mulighet til å komme opp i konduksjonsbåndet. Elektronene kan eksiteres, og når lys treffer metallene blir noe av lyset reflektert tilbake.\\\r
-\newline\r
-Kobber har f.eks. redusert refleksjon når energien til fotonene øker. Dette gir minsket refleksjon av blått lys, og kobber får derved en brunrød farge. Slike forhold forklarer også hvorfor gull og messing har gul farge, og sølv har sølvglinsende farge. Halvledere har 4 valenselektroner per atom, som enten kan befinne seg i valensbånd eller konduksjonsbånd. Halvledere kan dopes med andre grunnstoffer. Karbon i diamant med 4 valenselektroner er uten farge, men dopet med nitrogen får diamenten gul farge. Karbonatomene plassert lagdelt som i grafitt gir grå farge.\\ Elektroluminiscens har vi i lysemmiterende dioder (LED) hvor en elektronstrøm går mellom krystaller bundet sammen med forskjellige dopete halvledere. LED kan sende ut tilnærmet monokromatisk lys. Selvlysende materiale kan aktiveres av lys eller UV, og kan deretter sende ut lys i mørke som fosforescens. Farger kan oppstå ved at lys spres (scattering) av fine partikler på overflaten f.eks. blågrønne fjær. Spredning av lys av partikler i atmosfæren gjør at himmelen blir blå. Interferens kan gi farger på tynne overflater f.eks. såpebobler, olje på en vannhinne, naturperler, insektvinger, antirefleksjonsmateriale på kameralinser eller $"$Newtonringer$"$ på diasbilder montert i glassrammer.\\\r
-\newline\r
-Jordtyper kan brukes som fargestoff som kalles jordfarger. Jorden slemmes opp, males, sedimenteres, men kan også brennes og gir henholdsvis rå eller brente jordfarger. Gul oker (gr. okhra - gul) er et jernoksidhydrat. Brennes gul oker fjernes krystallvann og det dannes rød oker som inneholder jernoksid. Jernglans (hematitt, rødjernstein) er et Fe(III)oksid (Fe$_{2}$O$_{3}$) Terra de Sienna fra Toscana i Italia er et gulbrunt jernoksidhydrat. Umbra blir brun fordi den inneholder manganoksider. Bolus, engelsk rødt, pompeirødt og grønnjord er andre jordfarger.\\\r
-\newline\r
-Skifergrått og skifersvart kommer fra leirskifer. Kasslerbrunt og van Dyck-brunt inneholder i tillegg organisk stoff i form av brunkull. Jordfargene er stabile, luftekte, lysekte og kalkekte. Jordfargene ble etterhvert erstattet av andre pigmenter. Berlinerblått (Pariserblått) ble oppdaget i 1704 av Diesbach i Berlin, derav navnet, men franskmannen de Pierre var elev av Diesbach og startet produksjon i Paris. Hvis organiske stoffer som inneholdt nitrogen som blod, horn eller lær ble glødet sammen med pottaske og jern fikk man dannet gult blodlutsalt (K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$.\\ Hvis gult blodlutsalt ble tilsatt jernklorid fikk man dannet Berlinerblått. 3K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$ + 4FeCl$_{3}$ ga Fe$_{4}$(III)(Fe(II)(CN)$_{6}$)$_{3}$ (Berlinerblått) + 12KCl. Fargen i Berlinerblått skyldes at det er både toverdig og treverdig jern tilstede. Rota til krapp (Rubia tinctorium) ble brukt i India, Persia og det gamle Egypt for å gi røde farger. Rota inneholder et antrakinon kalt alizarin og purpurin. I 1856 klarte W.H. Perkin å lage syntetisk alizarin. Indigo fra plantene Indigofera og vaid (Isatis tinctoria) ga blå farge. Plantene inneholder et fargeløst og vannløselig indican som kan hydrolyseres til sukker og inoksyl. Under oksidasjon omdannes indoksyl til indigo. I 1883 klarte Adolf von Baeyer å lage syntetisk indigo. Indigo brukes idag til farging av Denim jeans.\\\r
-\newline\r
-Farging av ull, silke og lær, som er proteiner, krevde en helt annen fargeteknikk enn farging av bomull bestående av cellulose.\r
-For å få fargene til å bite seg fast i bomull blir det tilsatt mordanter (l. mordere - bite) som alun (KAl(SO$_{4}$)$_{2}$H$_{2}$O) og salter av jern, kobber, tinn eller krom. F.eks. fargen av alizarin ble forskjellig om det ble tilsatt salter f.eks. aluminiun (rød), jern (fiolett), krom (brunrød), magnesium, kalsium og barium. I Tyskland utviklet det seg en fargeindustri basert på stoffer med benzenringer koblet sammen med umettede karbonatomer, f.eks. Badische Anilin $\&$ Soda-Fabrik (BASF). Anilin (fenylamin) kom fra steinkulltjære. Trifenylmetan ga opphav til fargestoffer som fuksin, malakittgrønt og rodamin. I 1866 klarte Peter Griess å lage azo- og diazofargestoffer. Synetiske stoffibre som polyester, acryl og modacryl hadde sidegrupper som ga nye myligheter for stoffarging. Fargestoffer til maling- og lakkindustri ble løst i terpentinolje (terpentin, terpentimbalsam), en destillert som flytende harpiks fra nåletrær som inneholder mye pinen. Kan også lages ved tørrdestillasjon av treet. \\\r
-\newline\r
-Andre oljer er linolje fra frøene til lin (Linum usitatissimum). Frøene knuses og males og linolje kan bli ekstrahert med organiske løsemidler. Kaldpressing med mekanisk hydralisk trykk gir en lys lettflytende olje, og restene kan brukes til dyrefor. Varmpresset olje gir en mørkere olje med mer lukt.\\ Linolje tørker ved å ta opp oksygen. Et trestykke malt med linolje vil øke i vekt fordi det tas opp oksygen. Tørkingen kan pågå i årevis. Det kan tilsettes sikkativer (l. siccus - tørr) som er metaller som øker oksidasjonen.\\ Kokt linolje tørker mye raskere enn rå linolje. Kinesisk treolje er en gulbrun olje presset ut av frøene til Aleuritis cordata. I gamle dager ble kinesisk treolje som ble skipet ut fra Hankow i Kina kalt Hankowolje. Lakk kunne lages fra harpiks (kolofonium) fra nåletrær (Pinus). Nå brukes kunstig harpiks. Kolofonium er sprø, hard og gjennomsiktig og kan løses i terpentin. Kopal er en harpiks fra tropiske trær. arter av Agathis (Araucariaceae) gir forskjellige typer harpiks (resin): Manillakopal, dammar og kaurikopal). Alianthus altissima (Simaroubaceae) kalles kopaltre. Mastiks og rav er andre produkter fra harpiks. Stokklakk ble laget av kvister, harpiks og terpentin.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}\r
- & & \\\r
- & & \\\r
- & & \\\r
- & & \\\r
- & & \\\r
- & & \\\r
- & & \\\r
- & & \\\r
- & & \\\r
- & & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Vi lager maling på labben}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] V.A. Volkovich and T.R. Griffiths.\r
-\newblock Catalytic oxidation of ammonia: A sparkling experiment.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 77(177), 2000.\r
- \item[\lbrack2\rbrack] Ed. G.L.~Gilbert.\r
-\newblock Tested demonstrations in chemistry and selected demonstrations.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 1:1--35, 1994.\r
-\newblock Denison University, Granville.\r
-\item[\lbrack3\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~1.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.\r
-\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.\r
-\item[\lbrack4\rbrack] G.~Fowles.\r
-\newblock {\em Lecture Demonstrations in Chemistry}.\r
-\newblock Number pp 175-180. G. Bell $\&$ Sons Ltd, London, 1947.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Vi lager maling på labben}
+\label{oljemaling} \index{Vi lager maling på labben|textbf}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Når et foton blir absorbert av et atom, molekyl eller grupper av molekyler forsvinner fotonet, og stoffet har mottatt energien i fotonet. Energien til fotonet blir fanget opp av et elektron i stoffet som blir eksitert til et høyere energinivå. Elektronet kan falle tilbake til grunntilstanden og i noen tilfeller sende ut energien som lys.
+Optiske egenskaper til stoffer er koblet til de ytterste elektronskal. I molekyler er det vibrasjonsenergi og rotasjonsenergi. Bindingen mellom hydrogen (H) og oksygen (O) i vann er sterkere i is og vannløsning enn for H$_{2}$O i dampform. Det blir økt vibrasjon når molekylene er nær hverandre og denne vibrasjonen absorberer rødt lys. Dette bidrar til blåfarge på is og vann, i tillegg til lysbrytning av partikler. Vibrerende molekyler som absorberer rødt lys er også med å gi blågrønn farge på en propanbrenner.\\
+\newline
+Salter av mangan (Mn), kobolt (Co), nikkel (Ni), krom (Cr) og jern (Fe) er transisjonsstoffer med uparrete elektroner som lett kan eksiteres av fotoner. Dette er årsaken til at disse saltene har farger f.eks. kobolt gir blått, kobber gir blågrønt (malakitt, azuritt, smaragd), og jern rustrødt. Kromforbindelser er guloransje. Mange farger og pigmenter har en kromofor gruppe (fargebærer). Hvis et organisk molekyl har bare en karbon-karbon dobbeltbinding er det bare UV-lys som har nok energi til å eksitere pi-elektronene i dobbeltbindingen.\\ Har imidlertid molekylet en lang kjede med konjugerte dobbeltbindinger kan det absorbere synlig lys. Karotenoider med mange alternerende karbon-karbon dobbeltbindinger absorberer blåfiolett lys og får derved gul-oransj farge. Klorofyll absorberer rødt og blått og blir grønnfarget. Hem absorberer blått og grønt og blir rødfarget. Auxokromer er organiske molekyler med frie elektroner som påvirker nærliggende kromoforer og endrer fargen og intensiteten til disse. I metaller deles bindingselektronene av alle atomene i metallet, og alle termiske elektroner har mulighet til å komme opp i konduksjonsbåndet. Elektronene kan eksiteres, og når lys treffer metallene blir noe av lyset reflektert tilbake.\\
+\newline
+Kobber har f.eks. redusert refleksjon når energien til fotonene øker. Dette gir minsket refleksjon av blått lys, og kobber får derved en brunrød farge. Slike forhold forklarer også hvorfor gull og messing har gul farge, og sølv har sølvglinsende farge. Halvledere har 4 valenselektroner per atom, som enten kan befinne seg i valensbånd eller konduksjonsbånd. Halvledere kan dopes med andre grunnstoffer. Karbon i diamant med 4 valenselektroner er uten farge, men dopet med nitrogen får diamenten gul farge. Karbonatomene plassert lagdelt som i grafitt gir grå farge.\\ Elektroluminiscens har vi i lysemmiterende dioder (LED) hvor en elektronstrøm går mellom krystaller bundet sammen med forskjellige dopete halvledere. LED kan sende ut tilnærmet monokromatisk lys. Selvlysende materiale kan aktiveres av lys eller UV, og kan deretter sende ut lys i mørke som fosforescens. Farger kan oppstå ved at lys spres (scattering) av fine partikler på overflaten f.eks. blågrønne fjær. Spredning av lys av partikler i atmosfæren gjør at himmelen blir blå. Interferens kan gi farger på tynne overflater f.eks. såpebobler, olje på en vannhinne, naturperler, insektvinger, antirefleksjonsmateriale på kameralinser eller $"$Newtonringer$"$ på diasbilder montert i glassrammer.\\
+\newline
+Jordtyper kan brukes som fargestoff som kalles jordfarger. Jorden slemmes opp, males, sedimenteres, men kan også brennes og gir henholdsvis rå eller brente jordfarger. Gul oker (gr. okhra - gul) er et jernoksidhydrat. Brennes gul oker fjernes krystallvann og det dannes rød oker som inneholder jernoksid. Jernglans (hematitt, rødjernstein) er et Fe(III)oksid (Fe$_{2}$O$_{3}$) Terra de Sienna fra Toscana i Italia er et gulbrunt jernoksidhydrat. Umbra blir brun fordi den inneholder manganoksider. Bolus, engelsk rødt, pompeirødt og grønnjord er andre jordfarger.\\
+\newline
+Skifergrått og skifersvart kommer fra leirskifer. Kasslerbrunt og van Dyck-brunt inneholder i tillegg organisk stoff i form av brunkull. Jordfargene er stabile, luftekte, lysekte og kalkekte. Jordfargene ble etterhvert erstattet av andre pigmenter. Berlinerblått (Pariserblått) ble oppdaget i 1704 av Diesbach i Berlin, derav navnet, men franskmannen de Pierre var elev av Diesbach og startet produksjon i Paris. Hvis organiske stoffer som inneholdt nitrogen som blod, horn eller lær ble glødet sammen med pottaske og jern fikk man dannet gult blodlutsalt (K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$.\\ Hvis gult blodlutsalt ble tilsatt jernklorid fikk man dannet Berlinerblått. 3K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$ + 4FeCl$_{3}$ ga Fe$_{4}$(III)(Fe(II)(CN)$_{6}$)$_{3}$ (Berlinerblått) + 12KCl. Fargen i Berlinerblått skyldes at det er både toverdig og treverdig jern tilstede. Rota til krapp (Rubia tinctorium) ble brukt i India, Persia og det gamle Egypt for å gi røde farger. Rota inneholder et antrakinon kalt alizarin og purpurin. I 1856 klarte W.H. Perkin å lage syntetisk alizarin. Indigo fra plantene Indigofera og vaid (Isatis tinctoria) ga blå farge. Plantene inneholder et fargeløst og vannløselig indican som kan hydrolyseres til sukker og inoksyl. Under oksidasjon omdannes indoksyl til indigo. I 1883 klarte Adolf von Baeyer å lage syntetisk indigo. Indigo brukes idag til farging av Denim jeans.\\
+\newline
+Farging av ull, silke og lær, som er proteiner, krevde en helt annen fargeteknikk enn farging av bomull bestående av cellulose.
+For å få fargene til å bite seg fast i bomull blir det tilsatt mordanter (l. mordere - bite) som alun (KAl(SO$_{4}$)$_{2}$H$_{2}$O) og salter av jern, kobber, tinn eller krom. F.eks. fargen av alizarin ble forskjellig om det ble tilsatt salter f.eks. aluminiun (rød), jern (fiolett), krom (brunrød), magnesium, kalsium og barium. I Tyskland utviklet det seg en fargeindustri basert på stoffer med benzenringer koblet sammen med umettede karbonatomer, f.eks. Badische Anilin $\&$ Soda-Fabrik (BASF). Anilin (fenylamin) kom fra steinkulltjære. Trifenylmetan ga opphav til fargestoffer som fuksin, malakittgrønt og rodamin. I 1866 klarte Peter Griess å lage azo- og diazofargestoffer. Synetiske stoffibre som polyester, acryl og modacryl hadde sidegrupper som ga nye myligheter for stoffarging. Fargestoffer til maling- og lakkindustri ble løst i terpentinolje (terpentin, terpentimbalsam), en destillert som flytende harpiks fra nåletrær som inneholder mye pinen. Kan også lages ved tørrdestillasjon av treet. \\
+\newline
+Andre oljer er linolje fra frøene til lin (Linum usitatissimum). Frøene knuses og males og linolje kan bli ekstrahert med organiske løsemidler. Kaldpressing med mekanisk hydralisk trykk gir en lys lettflytende olje, og restene kan brukes til dyrefor. Varmpresset olje gir en mørkere olje med mer lukt.\\ Linolje tørker ved å ta opp oksygen. Et trestykke malt med linolje vil øke i vekt fordi det tas opp oksygen. Tørkingen kan pågå i årevis. Det kan tilsettes sikkativer (l. siccus - tørr) som er metaller som øker oksidasjonen.\\ Kokt linolje tørker mye raskere enn rå linolje. Kinesisk treolje er en gulbrun olje presset ut av frøene til Aleuritis cordata. I gamle dager ble kinesisk treolje som ble skipet ut fra Hankow i Kina kalt Hankowolje. Lakk kunne lages fra harpiks (kolofonium) fra nåletrær (Pinus). Nå brukes kunstig harpiks. Kolofonium er sprø, hard og gjennomsiktig og kan løses i terpentin. Kopal er en harpiks fra tropiske trær. arter av Agathis (Araucariaceae) gir forskjellige typer harpiks (resin): Manillakopal, dammar og kaurikopal). Alianthus altissima (Simaroubaceae) kalles kopaltre. Mastiks og rav er andre produkter fra harpiks. Stokklakk ble laget av kvister, harpiks og terpentin.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
+ & & \\
+ & & \\
+ & & \\
+ & & \\
+ & & \\
+ & & \\
+ & & \\
+ & & \\
+ & & \\
+ & & \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Vi lager maling på labben}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] V.A. Volkovich and T.R. Griffiths.
+\newblock Catalytic oxidation of ammonia: A sparkling experiment.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 77(177), 2000.
+ \item[\lbrack2\rbrack] Ed. G.L.~Gilbert.
+\newblock Tested demonstrations in chemistry and selected demonstrations.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 1:1--35, 1994.
+\newblock Denison University, Granville.
+\item[\lbrack3\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~1.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
+\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.
+\item[\lbrack4\rbrack] G.~Fowles.
+\newblock {\em Lecture Demonstrations in Chemistry}.
+\newblock Number pp 175-180. G. Bell $\&$ Sons Ltd, London, 1947.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Vi bygger et CO$_{2}$ filter med LiOH}\r
-\label{CO$_{2}$ filter} \index{Vi bygger et CO$_{2}$ filter med LiOH|textbf}\r
-\index{CO$_{2}$ filter}\index{LiOH}\index{Filtrere CO$_{2}$ fra lufta}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Å filtrere ut/absorbere CO$_{2}$ fra luft er en teknikk som vies stor oppmerksomhet. Å få utslippene av CO$_{2}$ gass fra industrien, forbrenningsannlegg m.m. ned, er viktige tiltak for å forhindre økt drivhuseffekt med dertilhørende økt global oppvarming. \\\r
-\newline\r
-I denne øvelsen skal vi lage et filter av LiOH som er en effektiv måte å filtrere og binde opp CO$_{2}$ på. LiOH har blant annet vært benytttet hos NASA i Apollo ferdene (mest kjent er Apollo 13), og er fremdeles benyttet i romdraktene ved romvandringer.\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\r
-\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
- \centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{lioh-filter/LiOH-filter}\r
-\caption{Et mulig oppsett for forsøket med LiOH-filter}\r
-\label{lioh-filterb}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\noindent\r
-I dette forsøket produserer vi CO$_{2}$ gass ved å la saltsyre dråpevis reagere med marmorbiter.\r
-\begin{equation}\label{co2-1}\r
- CaCO_{3} (s) + 2HCl \longrightarrow CaCl_{2} + CO_{2} (g) + H_{2}0 + Energi\r
-\end{equation}\\\r
-\newline\r
-Har man ferdig gass kan denne brukes. En kan også puste igjennom filteret. Poenget er å kunne måle effekten av filteret ved å måle uten filter og med filter.\r
-Noen skoler har utstyr for å kunne måle CO$_{2}$ i lufta, mens andre kun har utstyr for å måle CO$_{2}$ innholdet oppløst i vann (vanlig tilleggsutstyr til dataloggere).\\\r
-\newline\r
-Et mulig utstyrsoppsett for forsøket er vist med figur \ref{lioh-filterb}. Her kan en benytte seg av et forbrenningsrør, som fylles med LiOH, eller LiOH$\cdot$H$_{2}$O. \\ Utfører man forsøket på denne måten, må man ta hensyn til størrelsen på LiOH pelletsene. For liten størrelse - det blir vanskelig å få luften til å gå igjennom filteret uten økt trykk, for stor størrelse - vi mister overflate og filteret vil ikke være like effektivt.\\\r
-\newline\r
-En annen faktor er størrelsen på filteret. Et normalt forbrenningsrør har dimensjonen 185 x 20 mm. Om en skal ha et kort rør med større diameter, eller et lengre rør med mindre diameter - er fysiske faktorer som påvirker, men her må en bare ta det en har tilgjengelig. Meningen er ikke å lage et $"$perfekt$"$ og 100$\%$ fungerende CO$_{2}$ filter, men å få filteret til å fungere tilfredstillende.\\\r
-\newline\r
-En annen metode er å $"$bake inn$"$ LiOH pulveret til en deig med polyethylen pulver (som har et relativt lavt smeltepunkt på 53-58$^{\circ}$C), som man før blandigen stivner kjevler ut til en tynn plate som kan rulles tett sammen - vi får et LiOH filter ark. Det sammenrullede arket kuttes til og justeres slik at det kan dyttes inn i forbrenningsrøret (eller det røret man har valgt) med tett og god passform \lbrack6\rbrack.\\\r
-\newline\r
-Mengden med LiOH vil variere avhengig av størrelsen på det røret som er valgt som filterholder. Men en grei oppskrift på LiOH deigen er: 65,3$\%$ LiOH, 33$\%$ olje og 1,7$\%$ polyethylen pulver. w/w $\%$.\r
-\begin{enumerate}\r
- \item Begynn med å måle opp den mengden med LiOH som trengs. Pelletsene knuses i en morter med pistill til vi har LiOH som et fint pulver.\r
- \item Bland sammen LiOH pulveret, mineraloljen og polyethylen pulveret i et passe begerglass. Blandingen varmes opp til polyethylenpulveret har smeltet og blandingen har en tykkaktig deig konsistens (Polyethylen pulveret har smeltepunkt på 53-58$^{\circ}$C, mens LiOH pulveret har sitt smeltepunkt på 462$^{\circ}$C).\r
- \item Før deigen har blitt stiv, kjevles den ut til en tynn plate, som deretter rulles tett sammen.\r
- \item Mineraloljen vaskes bort ved å vaske rullen i heksan.\r
- \item Etter ekstraheringen av heksan, varmes rullen opp til 250$^{\circ}$C i et varmeskap og vakumtørkes til alt heksan er borte.\r
- \item Rullen kjøles ned til romtemperatur og oppbevares i et CO$_{2}$ fritt miljø.\r
-\end{enumerate}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-LiOH er den mest brukte CO$_{2}$ absorbenten i systemer som benytter seg av engangsfiltre. Det er et billig, stabilt og effektivt filter.\\\r
-\newline\r
-\r
-\begin{table}[h]\r
- \centering\r
-\begin{tabular}{|l|l|r|r|l|}\hline\r
-Metallhydroksid & Kjemisk &Molekyl &CO$_{2}$ kapasitet &Basisk styrke$^{1}$ \\\r
- & formel & vekt &mg CO$_{2}$/100 mg & \\ \hline\r
-Kaliumhydroksid & KOH &56.1 &39.2 &1.00 \\ \cline{2-5}\r
-Natriumhydroksid & NaOH &40.0 &55.0 &0.95 \\ \cline{2-5}\r
-Litiumhydroksid & LiOH &23.9 &91.9 &0.11 \\ \cline{2-5}\r
-Bariumhydroksid & Ba(OH)$_{2}$ &171.4 &25.7 &0.05 \\ \cline{2-5}\r
-Kalsiumhydroksid & Ca(OH)$_{2}$ &74.1 &59.4 &0.0015 \\ \cline{2-5}\r
-Magnesiumhydroksid & Mg(OH)$_{2}$ & 58.3 &75.5 &0.0000007 \\ \hline\r
- \end{tabular}\r
- \caption{Egenskaper til enkelte metallhydroksider}\label{egenskaper-1}\r
-\end{table}\r
-$^{1}$ Basestyrke relativ til KOH.\\\r
-\newline\r
-Selv om LiOH reagerer med CO$_{2}$ i et 2-1 forhold, vil vi utifra molekylvekten til LiOH og CO$_{2}$, som er henholdsvis 23.94 og 44.0 g/mol, kunne regne ut den teoretiske absorpsjons kapasiteten til LiOH på følgende måte:\\\r
-\begin{equation}\label{LiOH-1}\r
- \frac{1 mol CO_{2}}{2 mol LiOH} \cdot \frac{44,0 g/mol CO_{2}}{23,94 g/mol LiOH} = 0,92\frac{g CO_{2}}{g LiOH}\r
-\end{equation}\\\r
-\newline\r
-Vi finner at 1 gram LiOH teoretisk kan absorbere 0,92 gram med CO$_{2}$. Sammenlikner vi denne verdien med absorbsjonsevnen til 1 gram kalsiumhydroksid; som kan absorbere bare 0,59 gram med CO$_{2}$ - ser vi klart at LiOH er mest effektivt med tanke på vekt. Ca(OH)$_{2}$ er dog billigere! En annen fordel med LiOH som CO$_{2}$ absorbent er at den er like effektiv under lave temperaturer, noe Ca(OH)$_{2}$ ikke er\lbrack9\rbrack.\\\r
-\newline \index{Ca(OH)$_{2}$}\r
-Tilstedeværelsen av vanndamp er viktig for at LiOH skal kunne absorbere CO$_{2}$ maksimalt. Absorbsjonen foregår i en to stegs reaksjon, hvor litiumhydroksid monohydrat først blir dannet ved den svært eksotermiske reaksjonen: \index{Litiumhydroksid monohydrat}\r
-\begin{equation}\label{steg1-LiOHscrubber}\r
- LiOH (s) + H_{2}O (g) \longrightarrow LiOH^{.}H_{2}O (s)\r
-\end{equation}\r
-\hspace{80mm}$\Delta$H$^{\circ}$ = -14.5 kcal/mol LiOH\\\r
-\newline \index{Absorbent}\r
-Den eksotermiske monohydrat reaksjonen i likning \ref{steg1-LiOHscrubber} produserer den varmen som er nødvendig for en endotermisk reaksjon,\r
-absorbsjon av CO$_{2}$ og dannelsen av litiumkarbonat: \index{Litiumkarbonat}\index{Li$_{2}$CO$_{3}$}\r
-\begin{equation}\label{steg2-LiOHscrubber}\r
-2LiOH^{.}H_{2}O (s) + CO_{2} (g) \longrightarrow Li_{2}CO_{3} (s) + 3H_{2}O (g)\r
-\end{equation}\r
-\hspace{50mm}$\Delta$H$^{\circ}$ = +3.8 kcal/mol LiOH (+7.65 kcal/mole CO$_{2}$)\\\r
-\newline\r
-Nettoreaksjonen blir da (eksotermisk reaksjon):\r
-\begin{equation}\label{netto-LiOHscrubber}\r
- 2LiOH (s) + CO_{2} (g) \longrightarrow Li_{2}CO_{3} (s) + H_{2}O (g)\r
-\end{equation}\r
-\hspace{50mm}$\Delta$H$^{\circ}$ = -10.7 kcal/mol LiOH (-21.4 kcal/mol CO$_{2}$)\\\r
-\newline\r
-Og vi legger merke til at 1 mol vann blir altså dannet for hvert mol CO$_{2}$ som blir absorbert.\\\r
-\newline\r
-Som nevnt tidligere vil reaksjonen (\ref{steg1-LiOHscrubber}) ikke kunne finne sted hvis det er for lite vann tilstede, eller sørge for en ufullstendig reaksjon med CO$_{2}$. Men det er like viktig at det ikke er for mye vann tilstede under reaksjonen. For mye vann vil også gi en ufullstendig reaksjon ved at det dannes en vannfilm rundt litiumhydroksidet, som fungere som en barriere - som igjen reduserer absorbsjonen av CO$_{2}$.\\\r
-\newline\r
-Mens vannfritt LiOH krever fuktighet for å kunne reagere med CO$_{2}$ (se likning \ref{steg2-LiOHscrubber}), har også bruken av litiumhydroksid monohydrat blitt studert av Davis (1980) \lbrack5\rbrack. En har ikke funnet noen nevneverdig forskjell på reaktivitet med eller uten krystallvann. Men studien viser at det i hovedsak er vann i dampform som gir økt reaktivitet.\\\r
-\newline\r
-Et gjennomsnitts menneske produserer 120 g CO$_{2}$ hver dag ved et normalt aktivitetsnivå. Denne mengden øker selvfølgelig hvis aktivitetsnivået øker. Skulle dette mennesket befinne seg i f.eks et romfartøy, ubåt eller liknende - og vi forutsetter et LiOH filter som filtrerer CO$_{2}$ 100$\%$ effektivt, vil vi trenge 130 gram eller 5,5 mol litiumhydroksid hver dag pr. person.\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\newpage\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-LiOH er en forholdsvis sterk base. Bruk vernebriller og hansker! Heksan (C$_{6}$H$_{14}$) er meget brennbar og helseskadelig ved innånding. Benytt avtrekksskap ved håndteringen av stoffet! Kan være skadelig hvis det absorberes gjennom huden. Forårsaker hudirritasjon. Bruk hansker!\\\r
-\newline\r
-HCl (saltsyre) er en sterk etsende syre. Bruk hansker og vernebriller! Selv om Polyethylenglykol pulveret ikke er klassifisert som farlig, bør man allikevel benytte hansker og ikke eksponere huden for pulveret.\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{lll}\r
-LiOH$\cdot$H$_{2}$O & & \\\r
-VWR A.nr. ALFA13409.A3; CAS nr. 1310-66-3 & eller & \\\r
-LiOH & & \\\r
-VWR A.nr. 1.05691.1000; CAS nr. 1310-65-2 & & \\\r
-Polyethylenglykol 4000 pulver (C$_{2}$H$_{4}$O)NH$_{2}$O& & \\\r
-VWR A.nr. 8.17006.1000; CAS nr. 25322-68-3 & & \\\r
-Morter m/pistill & passende begerglass & \\\r
-\textbf{Organisk slipsett:} & 250 ml erlenmeyerkolbe med lufting & \\\r
-forbrenningsrør & 250 ml gassvaskeflaske m/innsats & \\\r
-2 stk gummikork til forberenningsrør & glassrør til gummikork & \\\r
-100 ml skilletrakt & gummislange & \\\r
-Mineralolje & heksan CAS nr. 110-54-3 & \\\r
-Saltsyre & tørkeskap & \\\r
-granulert marmor & vakumtørker & \\\r
-Utstyr for måling av CO$_{2}$ innhold i vann & evt. i luft & \\\r
-Kjevle m/knaster & & \\\r
- \end{tabular}\r
- \caption{Kjemikalier til forsøket - Vi bygger et CO$_{2}$ filter med LiOH}\r
-\end{table}\r
-\r
-\newpage\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Boryta, D.A., and Maas, A.J.,\r
-\newblock Factors Influencing Rate of Carbon Dioxide Reaction with Lithium Hydroxide\r
-\newblock {\em Ind. Eng. Chem.}, Process Des. Decel.,\r
-\newblock 10, 489 - 494, 1971\r
- \item[\lbrack2\rbrack] Jaunsen, J.R (1989).\r
-\newblock $"$The Behavior and Capabilities of Lithium Hydroxide Carbon Dioxide Scrubbers in a Deep Sea Environment$"$\r
-\newblock {\em U Naval Academy Technical Report}, \textbf{USNA-TSPR-157}.\r
-\newblock http://archive.rubicon-foundation.org/4998.\r
-\newblock Retrieved 2010-03-22\r
- \item[\lbrack3\rbrack] Joncich, M.J., Solka, B.H., Bower, J.E.,\r
-\newblock {\em J. Chem. Ed.,} \textbf{1967}, 44, 598\r
- \item[\lbrack4\rbrack] Davis, et al,\r
-\newblock {\em $"$The Dependence of the CO$_{2}$ Removal Efficiency of LiOH on Humidity and Mesh Size$"$}.\r
-\newblock presented by The American Society of Mechanical Engineers, at the Intersociety Conference on Environmental System\r
-\newblock San Diego, California, Jul. 10 - 13, 1978\r
- \item[\lbrack5\rbrack] Davis, et al,\r
-\newblock {\em $"$The Factors Influencing the Formation of Li$_{2}$O$_{3}$ from LiOH and CO$_{2}$$"$}.\r
-\newblock presented by The American Society of Mechanical Engineers, at the Intersociety Conference on Environmental System\r
-\newblock San Diego, California, Jul. 14 - 17, 1980\r
- \item[\lbrack6\rbrack] Michael, B.Hrycak., Douglas, B. McKenna,\r
-\newblock {\em $"$Enhanced Carbon Diocide adsorbent with LiOH$"$}.\r
-\newblock United States Patent No.: US 7,326,280 B2, Feb. 5, 2008\r
-\newblock Micropore, Inc., Newark, DE\r
-\newblock Prior Publication Data; US 2005/0160912 A1, Jul. 28, 2005\r
- \item[\lbrack7\rbrack] Kwang-Joo Kim\r
-\newblock {\em $"$Recovery of Lithium Hydroxide from Spent Lithium Carbonate using Crystallizations$"$}.\r
-\newblock Separation Science and Technology, 1520-5754, Volume 43,\r
-\newblock Issue 2, 2008, Pages 420 - 430\r
- \item[\lbrack8\rbrack] Boryta, D.A., and Maas, A.J.,\r
-\newblock {\em $"$Factors Influencing Rate of Carbon Dioxide Reaction with Lithium Hydroxide$"$}.\r
-\newblock Ind. Eng. Chem., Process Des. Devel.,\r
-\newblock 10, 489-494, 1971.\r
- \item[\lbrack9\rbrack] Wang, T. C.,\r
-\newblock {\em $"$Temperature Effects on Baralyme, Sodasorb, and Lithium Hydroxide$"$}.\r
-\newblock Ind. Eng. Chem., Process Des. Dev.,\r
-\newblock Vol. 14, No. 2, 1975, pp 191-193\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Vi bygger et CO$_{2}$ filter med LiOH}
+\label{CO$_{2}$ filter} \index{Vi bygger et CO$_{2}$ filter med LiOH|textbf}
+\index{CO$_{2}$ filter}\index{LiOH}\index{Filtrere CO$_{2}$ fra lufta}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Å filtrere ut/absorbere CO$_{2}$ fra luft er en teknikk som vies stor oppmerksomhet. Å få utslippene av CO$_{2}$ gass fra industrien, forbrenningsannlegg m.m. ned, er viktige tiltak for å forhindre økt drivhuseffekt med dertilhørende økt global oppvarming. \\
+\newline
+I denne øvelsen skal vi lage et filter av LiOH som er en effektiv måte å filtrere og binde opp CO$_{2}$ på. LiOH har blant annet vært benytttet hos NASA i Apollo ferdene (mest kjent er Apollo 13), og er fremdeles benyttet i romdraktene ved romvandringer.
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+
+
+
+\begin{figure}[h]
+ \centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{lioh-filter/LiOH-filter}
+\caption{Et mulig oppsett for forsøket med LiOH-filter}
+\label{lioh-filterb}
+\end{figure}
+
+\noindent
+I dette forsøket produserer vi CO$_{2}$ gass ved å la saltsyre dråpevis reagere med marmorbiter.
+\begin{equation}\label{co2-1}
+ CaCO_{3} (s) + 2HCl \longrightarrow CaCl_{2} + CO_{2} (g) + H_{2}0 + Energi
+\end{equation}\\
+\newline
+Har man ferdig gass kan denne brukes. En kan også puste igjennom filteret. Poenget er å kunne måle effekten av filteret ved å måle uten filter og med filter.
+Noen skoler har utstyr for å kunne måle CO$_{2}$ i lufta, mens andre kun har utstyr for å måle CO$_{2}$ innholdet oppløst i vann (vanlig tilleggsutstyr til dataloggere).\\
+\newline
+Et mulig utstyrsoppsett for forsøket er vist med figur \ref{lioh-filterb}. Her kan en benytte seg av et forbrenningsrør, som fylles med LiOH, eller LiOH$\cdot$H$_{2}$O. \\ Utfører man forsøket på denne måten, må man ta hensyn til størrelsen på LiOH pelletsene. For liten størrelse - det blir vanskelig å få luften til å gå igjennom filteret uten økt trykk, for stor størrelse - vi mister overflate og filteret vil ikke være like effektivt.\\
+\newline
+En annen faktor er størrelsen på filteret. Et normalt forbrenningsrør har dimensjonen 185 x 20 mm. Om en skal ha et kort rør med større diameter, eller et lengre rør med mindre diameter - er fysiske faktorer som påvirker, men her må en bare ta det en har tilgjengelig. Meningen er ikke å lage et $"$perfekt$"$ og 100$\%$ fungerende CO$_{2}$ filter, men å få filteret til å fungere tilfredstillende.\\
+\newline
+En annen metode er å $"$bake inn$"$ LiOH pulveret til en deig med polyethylen pulver (som har et relativt lavt smeltepunkt på 53-58$^{\circ}$C), som man før blandigen stivner kjevler ut til en tynn plate som kan rulles tett sammen - vi får et LiOH filter ark. Det sammenrullede arket kuttes til og justeres slik at det kan dyttes inn i forbrenningsrøret (eller det røret man har valgt) med tett og god passform \lbrack6\rbrack.\\
+\newline
+Mengden med LiOH vil variere avhengig av størrelsen på det røret som er valgt som filterholder. Men en grei oppskrift på LiOH deigen er: 65,3$\%$ LiOH, 33$\%$ olje og 1,7$\%$ polyethylen pulver. w/w $\%$.
+\begin{enumerate}
+ \item Begynn med å måle opp den mengden med LiOH som trengs. Pelletsene knuses i en morter med pistill til vi har LiOH som et fint pulver.
+ \item Bland sammen LiOH pulveret, mineraloljen og polyethylen pulveret i et passe begerglass. Blandingen varmes opp til polyethylenpulveret har smeltet og blandingen har en tykkaktig deig konsistens (Polyethylen pulveret har smeltepunkt på 53-58$^{\circ}$C, mens LiOH pulveret har sitt smeltepunkt på 462$^{\circ}$C).
+ \item Før deigen har blitt stiv, kjevles den ut til en tynn plate, som deretter rulles tett sammen.
+ \item Mineraloljen vaskes bort ved å vaske rullen i heksan.
+ \item Etter ekstraheringen av heksan, varmes rullen opp til 250$^{\circ}$C i et varmeskap og vakumtørkes til alt heksan er borte.
+ \item Rullen kjøles ned til romtemperatur og oppbevares i et CO$_{2}$ fritt miljø.
+\end{enumerate}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+\subsubsection{Teori}
+LiOH er den mest brukte CO$_{2}$ absorbenten i systemer som benytter seg av engangsfiltre. Det er et billig, stabilt og effektivt filter.\\
+\newline
+
+\begin{table}[h]
+ \centering
+\begin{tabular}{|l|l|r|r|l|}\hline
+Metallhydroksid & Kjemisk &Molekyl &CO$_{2}$ kapasitet &Basisk styrke$^{1}$ \\
+ & formel & vekt &mg CO$_{2}$/100 mg & \\ \hline
+Kaliumhydroksid & KOH &56.1 &39.2 &1.00 \\ \cline{2-5}
+Natriumhydroksid & NaOH &40.0 &55.0 &0.95 \\ \cline{2-5}
+Litiumhydroksid & LiOH &23.9 &91.9 &0.11 \\ \cline{2-5}
+Bariumhydroksid & Ba(OH)$_{2}$ &171.4 &25.7 &0.05 \\ \cline{2-5}
+Kalsiumhydroksid & Ca(OH)$_{2}$ &74.1 &59.4 &0.0015 \\ \cline{2-5}
+Magnesiumhydroksid & Mg(OH)$_{2}$ & 58.3 &75.5 &0.0000007 \\ \hline
+ \end{tabular}
+ \caption{Egenskaper til enkelte metallhydroksider}\label{egenskaper-1}
+\end{table}
+$^{1}$ Basestyrke relativ til KOH.\\
+\newline
+Selv om LiOH reagerer med CO$_{2}$ i et 2-1 forhold, vil vi utifra molekylvekten til LiOH og CO$_{2}$, som er henholdsvis 23.94 og 44.0 g/mol, kunne regne ut den teoretiske absorpsjons kapasiteten til LiOH på følgende måte:\\
+\begin{equation}\label{LiOH-1}
+ \frac{1 mol CO_{2}}{2 mol LiOH} \cdot \frac{44,0 g/mol CO_{2}}{23,94 g/mol LiOH} = 0,92\frac{g CO_{2}}{g LiOH}
+\end{equation}\\
+\newline
+Vi finner at 1 gram LiOH teoretisk kan absorbere 0,92 gram med CO$_{2}$. Sammenlikner vi denne verdien med absorbsjonsevnen til 1 gram kalsiumhydroksid; som kan absorbere bare 0,59 gram med CO$_{2}$ - ser vi klart at LiOH er mest effektivt med tanke på vekt. Ca(OH)$_{2}$ er dog billigere! En annen fordel med LiOH som CO$_{2}$ absorbent er at den er like effektiv under lave temperaturer, noe Ca(OH)$_{2}$ ikke er\lbrack9\rbrack.\\
+\newline \index{Ca(OH)$_{2}$}
+Tilstedeværelsen av vanndamp er viktig for at LiOH skal kunne absorbere CO$_{2}$ maksimalt. Absorbsjonen foregår i en to stegs reaksjon, hvor litiumhydroksid monohydrat først blir dannet ved den svært eksotermiske reaksjonen: \index{Litiumhydroksid monohydrat}
+\begin{equation}\label{steg1-LiOHscrubber}
+ LiOH (s) + H_{2}O (g) \longrightarrow LiOH^{.}H_{2}O (s)
+\end{equation}
+\hspace{80mm}$\Delta$H$^{\circ}$ = -14.5 kcal/mol LiOH\\
+\newline \index{Absorbent}
+Den eksotermiske monohydrat reaksjonen i likning \ref{steg1-LiOHscrubber} produserer den varmen som er nødvendig for en endotermisk reaksjon,
+absorbsjon av CO$_{2}$ og dannelsen av litiumkarbonat: \index{Litiumkarbonat}\index{Li$_{2}$CO$_{3}$}
+\begin{equation}\label{steg2-LiOHscrubber}
+2LiOH^{.}H_{2}O (s) + CO_{2} (g) \longrightarrow Li_{2}CO_{3} (s) + 3H_{2}O (g)
+\end{equation}
+\hspace{50mm}$\Delta$H$^{\circ}$ = +3.8 kcal/mol LiOH (+7.65 kcal/mole CO$_{2}$)\\
+\newline
+Nettoreaksjonen blir da (eksotermisk reaksjon):
+\begin{equation}\label{netto-LiOHscrubber}
+ 2LiOH (s) + CO_{2} (g) \longrightarrow Li_{2}CO_{3} (s) + H_{2}O (g)
+\end{equation}
+\hspace{50mm}$\Delta$H$^{\circ}$ = -10.7 kcal/mol LiOH (-21.4 kcal/mol CO$_{2}$)\\
+\newline
+Og vi legger merke til at 1 mol vann blir altså dannet for hvert mol CO$_{2}$ som blir absorbert.\\
+\newline
+Som nevnt tidligere vil reaksjonen (\ref{steg1-LiOHscrubber}) ikke kunne finne sted hvis det er for lite vann tilstede, eller sørge for en ufullstendig reaksjon med CO$_{2}$. Men det er like viktig at det ikke er for mye vann tilstede under reaksjonen. For mye vann vil også gi en ufullstendig reaksjon ved at det dannes en vannfilm rundt litiumhydroksidet, som fungere som en barriere - som igjen reduserer absorbsjonen av CO$_{2}$.\\
+\newline
+Mens vannfritt LiOH krever fuktighet for å kunne reagere med CO$_{2}$ (se likning \ref{steg2-LiOHscrubber}), har også bruken av litiumhydroksid monohydrat blitt studert av Davis (1980) \lbrack5\rbrack. En har ikke funnet noen nevneverdig forskjell på reaktivitet med eller uten krystallvann. Men studien viser at det i hovedsak er vann i dampform som gir økt reaktivitet.\\
+\newline
+Et gjennomsnitts menneske produserer 120 g CO$_{2}$ hver dag ved et normalt aktivitetsnivå. Denne mengden øker selvfølgelig hvis aktivitetsnivået øker. Skulle dette mennesket befinne seg i f.eks et romfartøy, ubåt eller liknende - og vi forutsetter et LiOH filter som filtrerer CO$_{2}$ 100$\%$ effektivt, vil vi trenge 130 gram eller 5,5 mol litiumhydroksid hver dag pr. person.
+
+
+
+
+\newpage
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+LiOH er en forholdsvis sterk base. Bruk vernebriller og hansker! Heksan (C$_{6}$H$_{14}$) er meget brennbar og helseskadelig ved innånding. Benytt avtrekksskap ved håndteringen av stoffet! Kan være skadelig hvis det absorberes gjennom huden. Forårsaker hudirritasjon. Bruk hansker!\\
+\newline
+HCl (saltsyre) er en sterk etsende syre. Bruk hansker og vernebriller! Selv om Polyethylenglykol pulveret ikke er klassifisert som farlig, bør man allikevel benytte hansker og ikke eksponere huden for pulveret.
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]
+\begin{tabular}{lll}
+LiOH$\cdot$H$_{2}$O & & \\
+VWR A.nr. ALFA13409.A3; CAS nr. 1310-66-3 & eller & \\
+LiOH & & \\
+VWR A.nr. 1.05691.1000; CAS nr. 1310-65-2 & & \\
+Polyethylenglykol 4000 pulver (C$_{2}$H$_{4}$O)NH$_{2}$O& & \\
+VWR A.nr. 8.17006.1000; CAS nr. 25322-68-3 & & \\
+Morter m/pistill & passende begerglass & \\
+\textbf{Organisk slipsett:} & 250 ml erlenmeyerkolbe med lufting & \\
+forbrenningsrør & 250 ml gassvaskeflaske m/innsats & \\
+2 stk gummikork til forberenningsrør & glassrør til gummikork & \\
+100 ml skilletrakt & gummislange & \\
+Mineralolje & heksan CAS nr. 110-54-3 & \\
+Saltsyre & tørkeskap & \\
+granulert marmor & vakumtørker & \\
+Utstyr for måling av CO$_{2}$ innhold i vann & evt. i luft & \\
+Kjevle m/knaster & & \\
+ \end{tabular}
+ \caption{Kjemikalier til forsøket - Vi bygger et CO$_{2}$ filter med LiOH}
+\end{table}
+
+\newpage
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Boryta, D.A., and Maas, A.J.,
+\newblock Factors Influencing Rate of Carbon Dioxide Reaction with Lithium Hydroxide
+\newblock {\em Ind. Eng. Chem.}, Process Des. Decel.,
+\newblock 10, 489 - 494, 1971
+ \item[\lbrack2\rbrack] Jaunsen, J.R (1989).
+\newblock $"$The Behavior and Capabilities of Lithium Hydroxide Carbon Dioxide Scrubbers in a Deep Sea Environment$"$
+\newblock {\em U Naval Academy Technical Report}, \textbf{USNA-TSPR-157}.
+\newblock http://archive.rubicon-foundation.org/4998.
+\newblock Retrieved 2010-03-22
+ \item[\lbrack3\rbrack] Joncich, M.J., Solka, B.H., Bower, J.E.,
+\newblock {\em J. Chem. Ed.,} \textbf{1967}, 44, 598
+ \item[\lbrack4\rbrack] Davis, et al,
+\newblock {\em $"$The Dependence of the CO$_{2}$ Removal Efficiency of LiOH on Humidity and Mesh Size$"$}.
+\newblock presented by The American Society of Mechanical Engineers, at the Intersociety Conference on Environmental System
+\newblock San Diego, California, Jul. 10 - 13, 1978
+ \item[\lbrack5\rbrack] Davis, et al,
+\newblock {\em $"$The Factors Influencing the Formation of Li$_{2}$O$_{3}$ from LiOH and CO$_{2}$$"$}.
+\newblock presented by The American Society of Mechanical Engineers, at the Intersociety Conference on Environmental System
+\newblock San Diego, California, Jul. 14 - 17, 1980
+ \item[\lbrack6\rbrack] Michael, B.Hrycak., Douglas, B. McKenna,
+\newblock {\em $"$Enhanced Carbon Diocide adsorbent with LiOH$"$}.
+\newblock United States Patent No.: US 7,326,280 B2, Feb. 5, 2008
+\newblock Micropore, Inc., Newark, DE
+\newblock Prior Publication Data; US 2005/0160912 A1, Jul. 28, 2005
+ \item[\lbrack7\rbrack] Kwang-Joo Kim
+\newblock {\em $"$Recovery of Lithium Hydroxide from Spent Lithium Carbonate using Crystallizations$"$}.
+\newblock Separation Science and Technology, 1520-5754, Volume 43,
+\newblock Issue 2, 2008, Pages 420 - 430
+ \item[\lbrack8\rbrack] Boryta, D.A., and Maas, A.J.,
+\newblock {\em $"$Factors Influencing Rate of Carbon Dioxide Reaction with Lithium Hydroxide$"$}.
+\newblock Ind. Eng. Chem., Process Des. Devel.,
+\newblock 10, 489-494, 1971.
+ \item[\lbrack9\rbrack] Wang, T. C.,
+\newblock {\em $"$Temperature Effects on Baralyme, Sodasorb, and Lithium Hydroxide$"$}.
+\newblock Ind. Eng. Chem., Process Des. Dev.,
+\newblock Vol. 14, No. 2, 1975, pp 191-193
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
-\r
-\section{Vi lager vanlige stjerneskudd}\r
-\label{Stjerneskudd} \index{Vi lager vanlige stjerneskudd|textbf}\r
-\index{Stjerneskudd}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Hensikten med dette forsøket er å se at metaller kan brenne ved\r
-relativt lave temperaturer dersom reaksjonsbetingelsene er gode.\\\r
-\newline\r
-Oppskriften holder til 3 store stjerneskudd.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{stjerneskudd/stjerneskudd1.ps}\r
-\caption{Etter tørking brenner stjerneskuddene kjempeflott.}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\begin{enumerate}\r
- \item Hell 15 mL vann og potetmelet i et 50 mL begerglass. Varm blandingen på vannbad, over en gassbrenner eller varmeplate til ca. 60 $^{o}$C. Blandingen får nå en silikonfarget seig konsistens.\r
- \item Avkjøl blandingen\r
- \item Ta på hansker. Vei ut bariumnitrat i et lite begerglass. Bruk stoffmengdene fra kjemikalielisten.\r
- Tilsett dette til\r
- vann-potetmelblandingen når denne er avkjølt. Du skal kunne sette begerglasset i handflaten din uten at du får vondt! Tilsettes Ba(NO$_{3}$)$_{2}$ til blandingen når denne\r
- fortsatt er varm, kan vi få dannet NO$_{2}$ (g) som er giftig. Tilsett mer vann dersom det er nødvendig.\r
- NB! Vær forsiktig, blandingen skifter fort fra for hard til "suppe"!\r
- \item Bland godt. Vei ut metallpulver (både jernpulver og aluminiumpulver) og tilsett dette til blandingen fra punkt 3. Rør om.\r
- \item Hvis blandingen er veldig fuktig, bør den få størkne litt før du fortsetter forsøket.\r
- \item Kna blandningen til den blir en deig.\r
- \item Rull deigen ut i tynne pølser og trykk en jerntråd ned i hver pølse. Alternativt kan\r
- du klemme deigen rundt en jerntråd\r
- \item La stjerneskuddene tørke ca. 1 døgn.\r
- \item Brenn stjerneskuddene ute!\r
-\end{enumerate}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-De aller fleste fyrverkeri effekt-blandinger er en kombinasjon av et\r
-sterkt oksidasjonsmiddel (i dette tilfellet bariumnitrat)\\\r
-\par\hspace{30mm}$\Delta$595$^{\circ}$C\r
-\begin{equation}\label{stjerne1}\r
- 2Ba(NO_{3})_{2} \longrightarrow 2BaO (s) + 4O_{2} (g) + 2NO (g) + N_{2} (g)\r
-\end{equation}\r
-og et reduksjonsmiddel. Reduksjonsmiddelet kan porsjoneres ut i\r
-forskjellige mengder alt etter ønsket forbrenningshastighet\r
-(reaksjonshastighet). Reduksjonsmiddelets reduserende egenskaper må\r
-også tas i betraktning. I dette forsøket har vi en liten mengde\r
-aluminiumspulver, da denne reaksjonen ikke må gå for fort (vi er\r
-interessert i å observere flammen).\\\r
-I reaksjonen mellom aluminium og bariumnitrat skjer det en\r
-varmeutvikling. Dette fører til at jernpulveret begynner å gløde og\r
-et svakt gasstrykk dannes (se reaksjonslikning \ref{stjerne1}).\r
-Gasstrykket fører i sin tur til at det glødende jernpulveret kastes\r
-ut som gnister. Jerntråden har til oppgave å lede varmen fra\r
-reaksjonssonen langs stjerneskuddet slik at forløpet skjer sakte og\r
-kontrollert.\\\r
-\newline\r
-Klorater, perklorater og nitrater avgir ved oppvarming lett oksygen\r
-som i sin tur oksiderer lett-reduserbare stoffer (aluminiumpulver).\r
-Denne reaksjonen avgir igjen varme og reaksjonen går så av seg selv.\r
-Bariumsaltet som vi bruker, vil når elektronene eksiterer avgi lys\r
-med bølgelengde mellom 505 og 535 nm - altså grønt lys. Dessverre\r
-vil det hvite lyset som avgis når aluminiumatomene varmes opp\r
-"viske" ut denne grønnfargen - vil man lage stjerneskudd med grønn\r
-flamme må andre kombinasjoner brukes!\\\r
-\newline\r
-Et vanlig problem når vi lager stjerneskudd er tendensen hos\r
-bariumnitrat, Ba(NO$_{3}$)$_{2}$, jern, Fe og aluminium, Al til å\r
-inngå i følgende reaksjon:\r
-\begin{equation}\label{stjerne2}\r
- 36H_{2}O (l) + 16Al (s) + 3Ba(NO_{3})_{2} (s) \rightleftharpoons 3Ba(OH)_{2}\r
- + 16 Al(OH)^{3+} + 6NH_{3} (g)\r
-\end{equation}\r
-Denne reaksjoonen kan oppdages pga. ammoniakklukten, og reaksjonen\r
-kan holdes under kontroll ved å holde pH`en i løsningen svakt sur.\\\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-I hovedoppskriften på stjerneskudd blander vi et nitrat med\r
-aluminium- og jernpulver. Hvis man skal lagre disse stjerneskuddene\r
-lenge, bør man i tillegg til oppskriftens komponenter tilsette 1$\%$\r
-borsyre til blandingen (stabiliserer blandingen). En bør også dekke\r
-(blande inn) jernpulveret med et lag linolje for å forhindre at rust\r
-oppstår ved lagringen (stjerneskuddene vil ruste lett ved\r
-lagring).\\\r
-En bør arbeide med hansker på, siden bariumnitrat er giftig og kan\r
-føre til hjertestans ved inntak. Det er også verdt å nevne at en bør\r
-kun blande sammen bariumnitrat og aluminium pulver i vått miljø, da\r
-sammenblanding av stoffene når de er tørre kan medføre eksplosjon. Med andre ord må man ikke blande ferdig tørre stoffene på forhånd for å spare tid!\r
-\newline\r
-Blandinger som inneholder både svovel og klorat eller\r
-ammoniumkoppersalt -komplekser i kombinasjon med nitrater eller\r
-klorater er svært sensitive og bør kun blandes sammen av erfarne som\r
-har gjort dette før! Det samme gjelder blandinger som inneholder\r
-aluminium eller magnesium i kombinasjon med nitrater eller\r
-klorater.\\\r
-\newline\r
-Kaliumklorat, (KClO$_{3}$) reagerer med koppersalter og danner\r
-kopperklorat som er svært eksplosivt og farlig å lagre!\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
-\r
- % after \\: or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...\r
- 7 g potetmel (bindemiddel) & glasstav \\\r
-\r
- 15 g bariumnitrat Ba(NO$_{3}$)$_{2}$ (oksidasjonsmiddel)& kokeplate \\\r
- 13 g jernpulver & termometer \\\r
- 2-3 g aluminiumpulver (reduksjonsmiddel) & jerntråd (for eksempel blomstertråd) \\\r
- begerglass (400 mL og 50 mL) & vekt \\\r
- målesylinder & vannbad \\\r
- tang & hansker \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Stjerneskudd}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanse}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Christina; Cornelius Richard~D. Keeney, Allen;~Walters.\r
-\newblock Making sparklers: An introductory laboratory experiment.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 72(7):652, July 1995.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+
+\section{Vi lager vanlige stjerneskudd}
+\label{Stjerneskudd} \index{Vi lager vanlige stjerneskudd|textbf}
+\index{Stjerneskudd}
+
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Hensikten med dette forsøket er å se at metaller kan brenne ved
+relativt lave temperaturer dersom reaksjonsbetingelsene er gode.\\
+\newline
+Oppskriften holder til 3 store stjerneskudd.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{stjerneskudd/stjerneskudd1.ps}
+\caption{Etter tørking brenner stjerneskuddene kjempeflott.}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+\begin{enumerate}
+ \item Hell 15 mL vann og potetmelet i et 50 mL begerglass. Varm blandingen på vannbad, over en gassbrenner eller varmeplate til ca. 60 $^{o}$C. Blandingen får nå en silikonfarget seig konsistens.
+ \item Avkjøl blandingen
+ \item Ta på hansker. Vei ut bariumnitrat i et lite begerglass. Bruk stoffmengdene fra kjemikalielisten.
+ Tilsett dette til
+ vann-potetmelblandingen når denne er avkjølt. Du skal kunne sette begerglasset i handflaten din uten at du får vondt! Tilsettes Ba(NO$_{3}$)$_{2}$ til blandingen når denne
+ fortsatt er varm, kan vi få dannet NO$_{2}$ (g) som er giftig. Tilsett mer vann dersom det er nødvendig.
+ NB! Vær forsiktig, blandingen skifter fort fra for hard til "suppe"!
+ \item Bland godt. Vei ut metallpulver (både jernpulver og aluminiumpulver) og tilsett dette til blandingen fra punkt 3. Rør om.
+ \item Hvis blandingen er veldig fuktig, bør den få størkne litt før du fortsetter forsøket.
+ \item Kna blandningen til den blir en deig.
+ \item Rull deigen ut i tynne pølser og trykk en jerntråd ned i hver pølse. Alternativt kan
+ du klemme deigen rundt en jerntråd
+ \item La stjerneskuddene tørke ca. 1 døgn.
+ \item Brenn stjerneskuddene ute!
+\end{enumerate}
+
+
+\subsubsection{Teori}
+De aller fleste fyrverkeri effekt-blandinger er en kombinasjon av et
+sterkt oksidasjonsmiddel (i dette tilfellet bariumnitrat)\\
+\par\hspace{30mm}$\Delta$595$^{\circ}$C
+\begin{equation}\label{stjerne1}
+ 2Ba(NO_{3})_{2} \longrightarrow 2BaO (s) + 4O_{2} (g) + 2NO (g) + N_{2} (g)
+\end{equation}
+og et reduksjonsmiddel. Reduksjonsmiddelet kan porsjoneres ut i
+forskjellige mengder alt etter ønsket forbrenningshastighet
+(reaksjonshastighet). Reduksjonsmiddelets reduserende egenskaper må
+også tas i betraktning. I dette forsøket har vi en liten mengde
+aluminiumspulver, da denne reaksjonen ikke må gå for fort (vi er
+interessert i å observere flammen).\\
+I reaksjonen mellom aluminium og bariumnitrat skjer det en
+varmeutvikling. Dette fører til at jernpulveret begynner å gløde og
+et svakt gasstrykk dannes (se reaksjonslikning \ref{stjerne1}).
+Gasstrykket fører i sin tur til at det glødende jernpulveret kastes
+ut som gnister. Jerntråden har til oppgave å lede varmen fra
+reaksjonssonen langs stjerneskuddet slik at forløpet skjer sakte og
+kontrollert.\\
+\newline
+Klorater, perklorater og nitrater avgir ved oppvarming lett oksygen
+som i sin tur oksiderer lett-reduserbare stoffer (aluminiumpulver).
+Denne reaksjonen avgir igjen varme og reaksjonen går så av seg selv.
+Bariumsaltet som vi bruker, vil når elektronene eksiterer avgi lys
+med bølgelengde mellom 505 og 535 nm - altså grønt lys. Dessverre
+vil det hvite lyset som avgis når aluminiumatomene varmes opp
+"viske" ut denne grønnfargen - vil man lage stjerneskudd med grønn
+flamme må andre kombinasjoner brukes!\\
+\newline
+Et vanlig problem når vi lager stjerneskudd er tendensen hos
+bariumnitrat, Ba(NO$_{3}$)$_{2}$, jern, Fe og aluminium, Al til å
+inngå i følgende reaksjon:
+\begin{equation}\label{stjerne2}
+ 36H_{2}O (l) + 16Al (s) + 3Ba(NO_{3})_{2} (s) \rightleftharpoons 3Ba(OH)_{2}
+ + 16 Al(OH)^{3+} + 6NH_{3} (g)
+\end{equation}
+Denne reaksjoonen kan oppdages pga. ammoniakklukten, og reaksjonen
+kan holdes under kontroll ved å holde pH`en i løsningen svakt sur.\\
+
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+I hovedoppskriften på stjerneskudd blander vi et nitrat med
+aluminium- og jernpulver. Hvis man skal lagre disse stjerneskuddene
+lenge, bør man i tillegg til oppskriftens komponenter tilsette 1$\%$
+borsyre til blandingen (stabiliserer blandingen). En bør også dekke
+(blande inn) jernpulveret med et lag linolje for å forhindre at rust
+oppstår ved lagringen (stjerneskuddene vil ruste lett ved
+lagring).\\
+En bør arbeide med hansker på, siden bariumnitrat er giftig og kan
+føre til hjertestans ved inntak. Det er også verdt å nevne at en bør
+kun blande sammen bariumnitrat og aluminium pulver i vått miljø, da
+sammenblanding av stoffene når de er tørre kan medføre eksplosjon. Med andre ord må man ikke blande ferdig tørre stoffene på forhånd for å spare tid!
+\newline
+Blandinger som inneholder både svovel og klorat eller
+ammoniumkoppersalt -komplekser i kombinasjon med nitrater eller
+klorater er svært sensitive og bør kun blandes sammen av erfarne som
+har gjort dette før! Det samme gjelder blandinger som inneholder
+aluminium eller magnesium i kombinasjon med nitrater eller
+klorater.\\
+\newline
+Kaliumklorat, (KClO$_{3}$) reagerer med koppersalter og danner
+kopperklorat som er svært eksplosivt og farlig å lagre!
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+
+ % after \\: or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
+ 7 g potetmel (bindemiddel) & glasstav \\
+
+ 15 g bariumnitrat Ba(NO$_{3}$)$_{2}$ (oksidasjonsmiddel)& kokeplate \\
+ 13 g jernpulver & termometer \\
+ 2-3 g aluminiumpulver (reduksjonsmiddel) & jerntråd (for eksempel blomstertråd) \\
+ begerglass (400 mL og 50 mL) & vekt \\
+ målesylinder & vannbad \\
+ tang & hansker \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Stjerneskudd}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanse}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Christina; Cornelius Richard~D. Keeney, Allen;~Walters.
+\newblock Making sparklers: An introductory laboratory experiment.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 72(7):652, July 1995.
+\end{description}
+
+
+
+
-\section{Nitrogen-trijodid}\r
-\label{Nitrogen-trijodid} \index{Nitrogen-trijodid|textbf}\r
-\index{Vi lager fluebombe}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-\index{Nitrogen-trijodid|textbf}\r
-(Spalting av nitrogentrijodid, NI$_{3}$)\\\r
-\newline\r
-En liten svart klatt vil ved den minste berøring eksplodere, og gi\r
-et veldig skarpt smell. Klatten vil dunste av \amm, og stoffet er\r
-så ustabilt at om en flue setter seg på den vil den eksplodere.\r
-Ved demonstrasjon kan en med hell "leke flue". Reaksjonen kan også\r
-utløses av lydbølger. En vil observere fiolett røyk ved\r
-eksplosjonen som er fritt jod I$_{2}$.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Knus 4 gram jod-krystaller og løs det i 15 - 20 ml konsentrert\r
-\amm (aq). Bruk avtrekk!\\\r
-Bruk et begerglass og rør med glasstav i ca. 1 minutt. Det vil nå\r
-skje en reaksjon og et svart stoff vil bunnfelles. Vask bunnfallet\r
-i sprit eller aceton, for da tørker det fortere. Ta en spatel og\r
-legg bunnfallet på en treplate eller lignende - eller på bakken.\r
-Etter en tørketid på 20 - 30 minutter vil stoffet være tørt og det\r
-eksploderer ved berøring. Tørk ikke stoffet i ovn fordi da vil det\r
-eksplodere, men så lenge det er fuktig er det ufarlig (stabilt).\\\r
-Brune flekker av jod kan lett fjernes med en vannløsning av\r
-natriumtiosulfat Na$_{2}$S$_{2}$O$_{3}$ som en heller på flekkene.\\\r
-Husk en spatelspiss av stoffet er nok foren god reaksjon. Større\r
-mengder kan lett gjøre skader på omgivelsene.\\\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{trijodid/trijodid.ps}\r
-\caption{Spalting av nitrogentrijodid, NI$_{3}$}\r
-\end{figure}\\\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Det har aldri blitt framstilt rent, tørt \trijodid $^{.}$\r
-NH$_{3}$. Det stoffet en får ved reaksjonen mellom \am og I$_{2}$\r
-inneholder en del\r
-mindre jod for eksempel NI$_{2}$ og dette er voldsomt ustabilt.\\\r
-\newline\r
-2NI$_{3}$ $\rightleftharpoons$ N$_{2}$ (g) + 3I$_{2}$ + energi \\\r
-\hspace{10mm} berøring \\\r
-\newline \index{Spalting av nitrogentrijodid, NI$_{3}$}\index{Nitrogen-trijodid}\r
-\index{Ammoniakk NH$_{3}$}\index{Jod I$_{2}$}\r
-Det blir dannet\r
-fritt jodgass I$_{2}$ (fiolett) og nitrogen gass N$_{2}$ som er\r
-meget stabil.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Fritt jod I$_{2}$ i gassform er meget giftig og må ikke\r
-innhaleres. Konsentrert \amm (aq) fordamper lett og \am gass er\r
-meget giftig.\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Konsentrert \amm (34$\%$) & \\\r
- I$_{2}$ krystaller& \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Nitrogen-trijodid}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$ Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\item[\lbrack2\rbrack]Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume 1.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.\r
-\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.\r
+\section{Nitrogen-trijodid}
+\label{Nitrogen-trijodid} \index{Nitrogen-trijodid|textbf}
+\index{Vi lager fluebombe}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+\index{Nitrogen-trijodid|textbf}
+(Spalting av nitrogentrijodid, NI$_{3}$)\\
+\newline
+En liten svart klatt vil ved den minste berøring eksplodere, og gi
+et veldig skarpt smell. Klatten vil dunste av \amm, og stoffet er
+så ustabilt at om en flue setter seg på den vil den eksplodere.
+Ved demonstrasjon kan en med hell "leke flue". Reaksjonen kan også
+utløses av lydbølger. En vil observere fiolett røyk ved
+eksplosjonen som er fritt jod I$_{2}$.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Knus 4 gram jod-krystaller og løs det i 15 - 20 ml konsentrert
+\amm (aq). Bruk avtrekk!\\
+Bruk et begerglass og rør med glasstav i ca. 1 minutt. Det vil nå
+skje en reaksjon og et svart stoff vil bunnfelles. Vask bunnfallet
+i sprit eller aceton, for da tørker det fortere. Ta en spatel og
+legg bunnfallet på en treplate eller lignende - eller på bakken.
+Etter en tørketid på 20 - 30 minutter vil stoffet være tørt og det
+eksploderer ved berøring. Tørk ikke stoffet i ovn fordi da vil det
+eksplodere, men så lenge det er fuktig er det ufarlig (stabilt).\\
+Brune flekker av jod kan lett fjernes med en vannløsning av
+natriumtiosulfat Na$_{2}$S$_{2}$O$_{3}$ som en heller på flekkene.\\
+Husk en spatelspiss av stoffet er nok foren god reaksjon. Større
+mengder kan lett gjøre skader på omgivelsene.\\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{trijodid/trijodid.ps}
+\caption{Spalting av nitrogentrijodid, NI$_{3}$}
+\end{figure}\\
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Det har aldri blitt framstilt rent, tørt \trijodid $^{.}$
+NH$_{3}$. Det stoffet en får ved reaksjonen mellom \am og I$_{2}$
+inneholder en del
+mindre jod for eksempel NI$_{2}$ og dette er voldsomt ustabilt.\\
+\newline
+2NI$_{3}$ $\rightleftharpoons$ N$_{2}$ (g) + 3I$_{2}$ + energi \\
+\hspace{10mm} berøring \\
+\newline \index{Spalting av nitrogentrijodid, NI$_{3}$}\index{Nitrogen-trijodid}
+\index{Ammoniakk NH$_{3}$}\index{Jod I$_{2}$}
+Det blir dannet
+fritt jodgass I$_{2}$ (fiolett) og nitrogen gass N$_{2}$ som er
+meget stabil.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Fritt jod I$_{2}$ i gassform er meget giftig og må ikke
+innhaleres. Konsentrert \amm (aq) fordamper lett og \am gass er
+meget giftig.
+
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Konsentrert \amm (34$\%$) & \\
+ I$_{2}$ krystaller& \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Nitrogen-trijodid}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$ Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\item[\lbrack2\rbrack]Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume 1.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
+\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.
\end{description}
\ No newline at end of file
-\section{Vi lager fyrstikker}\r
-\label{Fyrstikker} \index{Vi lager fyrstikker|textbf}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-\index{Lage fyrstikker|textbf}\r
-Om vi nå spør oss selv eller elevene hvor Faradays stearinflamme kom ifra, vil vi forfjamses\r
-litt. Hvor kommer lyset fra? Hvor har det sitt opphav? Vi merker at det svimler litt, og kan vel\r
-føle tilfredshet eller ubehag ved det $\-$ alt etter legning og type. Vi kan uansett nøkternt ta tak i\r
-tenningsprosessen og undersøke den litt nærmere. Den begynner som kjent med en helt vanlig\r
-fyrstikk.\\\r
-\newline\r
-Dette å stoppe opp litt og, som et barn, spørrende iaktta de helt vanlige fenomener er av og til\r
-helt på sin plass. Fyrstikken er et godt eksempel på noe vi har sett så mange ganger at vi ikke\r
-egentlig iakttar, men bare registrerer: $"$Aha, en fyrstikk$"$. Vi er straks ferdige med saken når vi\r
-har registrert det. Men hva er det egentlig vi har foran oss? En trepinne $\-$ et eller annet treslag\r
-må det være $\-$ firkantet $\-$ den rødbrune kuleformen i den ene enden, hvor hele poenget med\r
-fyrstikken liksom sitter $\-$ hvordan lages den? Slik forsker det spørrende blikket når vi tar noe i\r
-nærmere øyesyn. Og akkurat dette, å ta noe i nærmere øyesyn, er faktisk en sentral egenskap å\r
-lære elevene. Ikke bli overrasket om det er en av de såkalt svake elevene som er den sterke\r
-iakttageren og rask til å oppdage finere detaljer: $"$Det er noe glatt i treverket, noe\r
-impregneringsgreier $\-$ men det glatte mangler i den enden som vender vekk fra\r
-fyrstikkhodet!$"$). \\\r
-\newline\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.4\textwidth]{fyrstikker/fyrstikk.eps}\r
-\includegraphics[width=0.4\textwidth]{fyrstikker/fyrstikk2.eps}\r
-\caption{Tennhodet til fyrstikken} \label{fyr1}\r
-\end{figure}\r
-Litt omtanke må til når en deler ut fyrstikker til en\r
-klasse elever, det sier seg selv. Ellers blir det lett mye\r
-røyk, og lite forståelses-ild. Skal vi undersøke\r
-fyrstikken skritt for skritt, er det lurt å vente med å\r
-dele ut ripeflaten. Først etter den tørre undersøkelsen\r
-$\-$ hvor spørsmål gjerne kan få henge i luften, kan det\r
-passe med en intensivert studie av hvordan fyrstikken\r
-brenner. Her er det greit å si til elevene at de har kort\r
-tid på seg (den tiden en fyrstikk brenner) til å få med\r
-seg og beskrive så nyansert og nøkternt som mulig\r
-hva de ser og sanser. \\\r
-\newline\r
-Det er mulig å samle trådene etter en slik første, korte undersøkelsesøkt, ved å samle sammen\r
-de observasjonene som er gjort i et felles bilde, gjerne på tavlen. Når elevene har kommet med sine observasjoner og tanker - er det på tide å gi dem\r
-et bilde av strukturen til fyrstikken og ripeflaten på selve fyrstikkesken. Øvelsen nedenfor gir elevene en flott introduksjon til fyrstikker og hva som kreves for å produsere dem.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Oppskriften på tennhodet:}}\\\r
-\begin{itemize}\r
- \item 1,5 gram svovel (brennbart emne)\r
- \item 12 gram kaliumklorat (avgir oksygen)\r
- \item 5 gram manganoksid og 5 gram jernoksid (katalysator, friksjonsmiddel)\r
- \item 2,5 gram gummi arabicum i 10 ml vann (blir bindemiddel)\r
-\end{itemize}\r
-\noindent\r
-Alle pulveringrediensene knuses godt, slik at de blir godt blandet. Vann og gummi\r
-arabicum (blir bindemiddel) blandes og las svelle. Deretter varmes det opp til 50-70\r
-grader celsius slik at det løses opp. Alt pulver, bortsett fra kaliumkloratet, blandes\r
-sammen og røres inn i bindemiddelet til det blir en homogen blanding. Så tilsettes\r
-kaliumkloratet, og man rører forsiktig om. Fyrstikkene kan nå dyppes og henges til tørk.\\\r
-\newline\r
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Oppskriften på ripeflaten:}}\\\r
-\begin{itemize}\r
- \item 8 gram rødt fosfor (lett antennelig stoff)\r
- \item 5 gram kalsiumkarbonat (friksjonsmiddel)\r
- \item 3 gram gummi arabicum i 15 ml vann (bindemiddel)\r
-\end{itemize}\r
-\noindent\r
-Bindemiddelet lages på samme måte som med tennsatsen. Tilsett rødt fosfor og\r
-kalsiumkarbonat og rør godt om. Stryk et tynt lag av massen på et stykke kartong.\r
-Etter en times tørketid vil ripeflaten være klar.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Den voldsomme, brusende tenningen som fyrstikkhodet gjør, knytter seg til oksygen\r
-som blir frigjort fra et salt det er bundet i (kaliumklorat). Selve tenningsprosessen som ligger\r
-forut for dette er jo et mysterium for seg. Hvordan tar det fyr? Det er tydelig at svovelet\r
-brenner og at det lukter litt svoveloksid, og at parafinet brenner kan man se på den lille dråpen\r
-som noen av elevene har observert i forkant av flammen på undersiden av fyrstikken. \\\r
-At trestykket brenner er altså kun siste trinn i en lang kjede av en godt planlagt $"$brannstafett$"$. Så\r
-langt er prosessen klar. Det som er vanskelig å få grep om, er selve starten. Hva er\r
-betingelsene for at det i det hele tatt tar fyr? Hvilket stoff er det som begynner å brenne? Og\r
-hvordan skjer dette? Friksjon og varme går det an å formidle og erfare: Vi drar fyrstikken, og\r
-lager på den måten varme. Slik er det prosessen starter $\-$ men altså uten ild, kun med varme.\r
-Gåten er jo denne overgangen fra ren \emph{varmeprosess} og over til den flammende ilden med de\r
-tilhørende \emph{kjemiske prosessene}.\\\r
-\newline\r
-Det er en aha$\-$opplevelse for mange å få vite at prosessen starter i ripeflaten; at det er den som\r
-egentlig først tar fyr! De som iakttar nøye selve tenningsøyeblikket, kan se at det flammer opp\r
-i flaten $\-$ men sporene kan jo lett tolkes som merker etter svovelhodets forbrenning. Det mest\r
-overbevisende indisiet på at det rødbrune stoffet i flaten er uunnværlig i tenningsøyeblikket er\r
-rett og slett den utbrukte (utbrente) ripeflaten hvor det ikke går an lenger å få til noen tenning.\r
-Nå er tiden inne for å gi oppskriften på ripeflaten. Også denne må ha et bindemiddel som brer\r
-stoffene ut over flaten (gummi arabicum) i tillegg til et friksjonsmiddel (kalsiumkarbonat) og\r
-det lett antennelige stoffet (rødt fosfor)\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Rent rødt fosfor er ikke klassifisert som helsefarlig og absorberes ikke gjennom hud, lunger eller mage/tarm. Men stoffet er svært brannfarlig\r
-og og ved brann i større mengder utvikles giftig hvit røyk (P$_{2}$O$_{5}$) som er etsende i kontakt med fuktighet.\\\r
-\newline\r
-Kaliumklorat er et kraftig oksidasjonsmiddel og må benyttes svært forsiktig i nærheten av svovel og kraftige reduksjonsmidler.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}\r
-Rødt forfor & Kalsiumkarbonat & Gummi Arabicum \\\r
-Kaliumklorat & manganoksid (brunstein) & Jernoksid \\\r
- 3 250 ml begerglass & 2 rørepinner (glass) & morter m/pistill \\\r
- Varmeplate & fyrstikker & Tom fyrstikkeske eller liknende \\\r
- Svovel & Spatel & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Lage fyrstikker}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
-\r
-\item[\lbrack1\rbrack]Michael Faraday.\r
-\newblock {\em The chemical history of a candle: a course of six lectures\r
- delivered before a juvenile auditory at the Royal Institution of Great\r
- Britain during the Christmas Holidays of 1860-1}.\r
-\newblock Courier Dover Publications, 2002.\r
-\newblock \\ ISBN: 0486425428, 9780486425429\r
- \item[\lbrack2\rbrack]Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~1.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.\r
-\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.\r
-\item[\lbrack3\rbrack]Aksel Hugo.\r
-\newblock Når faget vokser ut av fenomene. naturen som historieforteller.\r
-\newblock {\em Program for pedagoikk. Norges landbrukshøgskole}, page~26, 2002.\r
-\item[\lbrack4\rbrack]Olav Wetting.\r
-\newblock {\em Norsk fyrstikkindustri før år 1900}.\r
-\newblock Universitetsforlaget, Oslo 1968.\r
-\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Vi lager fyrstikker}
+\label{Fyrstikker} \index{Vi lager fyrstikker|textbf}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+\index{Lage fyrstikker|textbf}
+Om vi nå spør oss selv eller elevene hvor Faradays stearinflamme kom ifra, vil vi forfjamses
+litt. Hvor kommer lyset fra? Hvor har det sitt opphav? Vi merker at det svimler litt, og kan vel
+føle tilfredshet eller ubehag ved det $\-$ alt etter legning og type. Vi kan uansett nøkternt ta tak i
+tenningsprosessen og undersøke den litt nærmere. Den begynner som kjent med en helt vanlig
+fyrstikk.\\
+\newline
+Dette å stoppe opp litt og, som et barn, spørrende iaktta de helt vanlige fenomener er av og til
+helt på sin plass. Fyrstikken er et godt eksempel på noe vi har sett så mange ganger at vi ikke
+egentlig iakttar, men bare registrerer: $"$Aha, en fyrstikk$"$. Vi er straks ferdige med saken når vi
+har registrert det. Men hva er det egentlig vi har foran oss? En trepinne $\-$ et eller annet treslag
+må det være $\-$ firkantet $\-$ den rødbrune kuleformen i den ene enden, hvor hele poenget med
+fyrstikken liksom sitter $\-$ hvordan lages den? Slik forsker det spørrende blikket når vi tar noe i
+nærmere øyesyn. Og akkurat dette, å ta noe i nærmere øyesyn, er faktisk en sentral egenskap å
+lære elevene. Ikke bli overrasket om det er en av de såkalt svake elevene som er den sterke
+iakttageren og rask til å oppdage finere detaljer: $"$Det er noe glatt i treverket, noe
+impregneringsgreier $\-$ men det glatte mangler i den enden som vender vekk fra
+fyrstikkhodet!$"$). \\
+\newline
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.4\textwidth]{fyrstikker/fyrstikk.eps}
+\includegraphics[width=0.4\textwidth]{fyrstikker/fyrstikk2.eps}
+\caption{Tennhodet til fyrstikken} \label{fyr1}
+\end{figure}
+Litt omtanke må til når en deler ut fyrstikker til en
+klasse elever, det sier seg selv. Ellers blir det lett mye
+røyk, og lite forståelses-ild. Skal vi undersøke
+fyrstikken skritt for skritt, er det lurt å vente med å
+dele ut ripeflaten. Først etter den tørre undersøkelsen
+$\-$ hvor spørsmål gjerne kan få henge i luften, kan det
+passe med en intensivert studie av hvordan fyrstikken
+brenner. Her er det greit å si til elevene at de har kort
+tid på seg (den tiden en fyrstikk brenner) til å få med
+seg og beskrive så nyansert og nøkternt som mulig
+hva de ser og sanser. \\
+\newline
+Det er mulig å samle trådene etter en slik første, korte undersøkelsesøkt, ved å samle sammen
+de observasjonene som er gjort i et felles bilde, gjerne på tavlen. Når elevene har kommet med sine observasjoner og tanker - er det på tide å gi dem
+et bilde av strukturen til fyrstikken og ripeflaten på selve fyrstikkesken. Øvelsen nedenfor gir elevene en flott introduksjon til fyrstikker og hva som kreves for å produsere dem.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Oppskriften på tennhodet:}}\\
+\begin{itemize}
+ \item 1,5 gram svovel (brennbart emne)
+ \item 12 gram kaliumklorat (avgir oksygen)
+ \item 5 gram manganoksid og 5 gram jernoksid (katalysator, friksjonsmiddel)
+ \item 2,5 gram gummi arabicum i 10 ml vann (blir bindemiddel)
+\end{itemize}
+\noindent
+Alle pulveringrediensene knuses godt, slik at de blir godt blandet. Vann og gummi
+arabicum (blir bindemiddel) blandes og las svelle. Deretter varmes det opp til 50-70
+grader celsius slik at det løses opp. Alt pulver, bortsett fra kaliumkloratet, blandes
+sammen og røres inn i bindemiddelet til det blir en homogen blanding. Så tilsettes
+kaliumkloratet, og man rører forsiktig om. Fyrstikkene kan nå dyppes og henges til tørk.\\
+\newline
+\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Oppskriften på ripeflaten:}}\\
+\begin{itemize}
+ \item 8 gram rødt fosfor (lett antennelig stoff)
+ \item 5 gram kalsiumkarbonat (friksjonsmiddel)
+ \item 3 gram gummi arabicum i 15 ml vann (bindemiddel)
+\end{itemize}
+\noindent
+Bindemiddelet lages på samme måte som med tennsatsen. Tilsett rødt fosfor og
+kalsiumkarbonat og rør godt om. Stryk et tynt lag av massen på et stykke kartong.
+Etter en times tørketid vil ripeflaten være klar.
+
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Den voldsomme, brusende tenningen som fyrstikkhodet gjør, knytter seg til oksygen
+som blir frigjort fra et salt det er bundet i (kaliumklorat). Selve tenningsprosessen som ligger
+forut for dette er jo et mysterium for seg. Hvordan tar det fyr? Det er tydelig at svovelet
+brenner og at det lukter litt svoveloksid, og at parafinet brenner kan man se på den lille dråpen
+som noen av elevene har observert i forkant av flammen på undersiden av fyrstikken. \\
+At trestykket brenner er altså kun siste trinn i en lang kjede av en godt planlagt $"$brannstafett$"$. Så
+langt er prosessen klar. Det som er vanskelig å få grep om, er selve starten. Hva er
+betingelsene for at det i det hele tatt tar fyr? Hvilket stoff er det som begynner å brenne? Og
+hvordan skjer dette? Friksjon og varme går det an å formidle og erfare: Vi drar fyrstikken, og
+lager på den måten varme. Slik er det prosessen starter $\-$ men altså uten ild, kun med varme.
+Gåten er jo denne overgangen fra ren \emph{varmeprosess} og over til den flammende ilden med de
+tilhørende \emph{kjemiske prosessene}.\\
+\newline
+Det er en aha$\-$opplevelse for mange å få vite at prosessen starter i ripeflaten; at det er den som
+egentlig først tar fyr! De som iakttar nøye selve tenningsøyeblikket, kan se at det flammer opp
+i flaten $\-$ men sporene kan jo lett tolkes som merker etter svovelhodets forbrenning. Det mest
+overbevisende indisiet på at det rødbrune stoffet i flaten er uunnværlig i tenningsøyeblikket er
+rett og slett den utbrukte (utbrente) ripeflaten hvor det ikke går an lenger å få til noen tenning.
+Nå er tiden inne for å gi oppskriften på ripeflaten. Også denne må ha et bindemiddel som brer
+stoffene ut over flaten (gummi arabicum) i tillegg til et friksjonsmiddel (kalsiumkarbonat) og
+det lett antennelige stoffet (rødt fosfor)
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Rent rødt fosfor er ikke klassifisert som helsefarlig og absorberes ikke gjennom hud, lunger eller mage/tarm. Men stoffet er svært brannfarlig
+og og ved brann i større mengder utvikles giftig hvit røyk (P$_{2}$O$_{5}$) som er etsende i kontakt med fuktighet.\\
+\newline
+Kaliumklorat er et kraftig oksidasjonsmiddel og må benyttes svært forsiktig i nærheten av svovel og kraftige reduksjonsmidler.
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
+Rødt forfor & Kalsiumkarbonat & Gummi Arabicum \\
+Kaliumklorat & manganoksid (brunstein) & Jernoksid \\
+ 3 250 ml begerglass & 2 rørepinner (glass) & morter m/pistill \\
+ Varmeplate & fyrstikker & Tom fyrstikkeske eller liknende \\
+ Svovel & Spatel & \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Lage fyrstikker}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+
+\item[\lbrack1\rbrack]Michael Faraday.
+\newblock {\em The chemical history of a candle: a course of six lectures
+ delivered before a juvenile auditory at the Royal Institution of Great
+ Britain during the Christmas Holidays of 1860-1}.
+\newblock Courier Dover Publications, 2002.
+\newblock \\ ISBN: 0486425428, 9780486425429
+ \item[\lbrack2\rbrack]Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~1.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
+\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.
+\item[\lbrack3\rbrack]Aksel Hugo.
+\newblock Når faget vokser ut av fenomene. naturen som historieforteller.
+\newblock {\em Program for pedagoikk. Norges landbrukshøgskole}, page~26, 2002.
+\item[\lbrack4\rbrack]Olav Wetting.
+\newblock {\em Norsk fyrstikkindustri før år 1900}.
+\newblock Universitetsforlaget, Oslo 1968.
+
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
-\section{Vulkan (Ammoniumdikromat)}\r
-\label{Vulkan} \index{Vi lager en Vulkan|textbf}\r
-\index{Ammoniumdikromat}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-\index{Vulkan (ammoniumdikromat)|textbf}\r
-(auto-oksydasjon av ammoniumdikromat)\\\r
-\newline\r
-Et enklere forsøk enn dette kan vanskelig gjøres, iallefall ikke med\r
-en slik effekt som dette forsøket gir. En miniatyr vulkan i fullt\r
-utbrudd, er spesielt fascinerende å se ¨på i et halvmørkt rom.\r
- \index{(NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$}\r
-\index{Vulkan}\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Alt som trengs for å utføre dette forsøket er en plate av ildfast\r
-materiale (asbest, eternitt, murstein o.l.), 100 gram\r
-ammoniumdikromat og en eske med fyrstikker.\\\r
-\newline\r
-Ammoniumdikromaten plasseres i en haug midt på platen. Så kommer det\r
-vanskelige med dette forsøket, og det er å få fyr på denne haugen\r
-slik at maksimal vulkan -effekt oppnås. Forfatteren løste problemet\r
-ved å stikke en fyrstikk hurtig midt under haugen, og det så hurtig\r
-at fosforet (egentlig kloat og antimonsulfid som er rødt) ennå\r
-brandt. Går ikke dette ved første forsøk så går det ved andre eller\r
-tredje. Helt garantert får en fyr ved å rive en papirstrimmel på en\r
-3 cm lengde og fukte denne med sprit, for deretter å stikke den ned\r
-i toppen på haugen og antenne\r
-strimmelen.\\\r
-\newline\r
-Bunsenflamme kan også rettes mot haugen for å få fyr. Massen på\r
-platen begynner nå å gløde mer og mer heftig, og sender glødende\r
-partikler 10 -20 cm til værs. Samtidig som vulkansk aske sprer seg i\r
-en diameter av 30 - 40 cm. Vulkanen blir stadig større og større, og\r
-bygger seg selv opp ved hjelp av grønt "lavamateriale". Hvis en\r
-stikker en treflis inn i gassen over vulkanen vil den\r
-slukke pga. nitrogen, N$_{2}$-gass utviklingen.\\\r
-\newline\r
-Til slutt står en tilbake med en grønn utbrent vulkan som er minst\r
-10 ganger større enn den opprinnelige dikromat haugen.\r
-"Vulkan-asken" kan lett kostes vekk.\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.40\textwidth]{vulkanbilder/mod_vulkan1.ps}\r
-\includegraphics[width=0.41\textwidth]{vulkanbilder/mod_vulkan2.ps}\r
-\caption{auto-oksydasjon av ammoniumdikromat}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Hele dette forsøket er en såkalt auto oksydasjon av det termisk\r
-ustabile ammoniumklorat NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$. Ved\r
-reaksjonen utvikles det en stor varmemengde, og denne underholder\r
-den videre reaksjonen. Dannelse av gassprodukter (økt uorden)\r
-begunstiger reaksjonen. Saltet seg selv inneholder komponenter som\r
-virker som reduksjonsmiddel (NH$_{4}$$^{+}$) og\r
-oksydasjonsmiddel (Cr$_{2}$O$_{7}$$^{2-}$).\\\r
- \index{Autooksydasjon} \index{NH$_{4}$$^{+}$} \index{Cr$_{2}$O$_{7}$$^{2-}$}\r
-\index{Termisk ustabile stoffer} \index{Krom(III)oksyd}\r
-\r
-\r
-NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ (s) $\rightleftharpoons$\r
- Cr$_{2}$O$_{3}$ + 4H$_{2}$O + N$_{2}$ (g)\\\r
-gulorange \hspace{19mm} grønt\\\r
-\r
-Den grønne vulkanasken som dannes er krom(III)oksyd og er spesielt\r
-porøs. Av denne grunn er det store volumet på den utbrente vulkanen.\r
-Av likningen går det fram at bare vanndamp og nitrogengass dannes,\r
-altså ingen giftige avgasser i det hele tatt. Forsøket kan derfor\r
-uten noen som helst fare utføres i rom uten avtrekk.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Ammoniumdikromat må ikke blandes med lett oksyderbare stoffer, da\r
-det kan ta fyr og i verste fall eksplodere.\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
-\r
- % after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...\r
- Ammoniumdikromat & NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ Ap. \\\r
-\r
- ildfast underlag & \\\r
-\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Vulkan (ammoniumdikromat)}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
- \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~1.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.\r
-\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Vulkan (Ammoniumdikromat)}
+\label{Vulkan} \index{Vi lager en Vulkan|textbf}
+\index{Ammoniumdikromat}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+\index{Vulkan (ammoniumdikromat)|textbf}
+(auto-oksydasjon av ammoniumdikromat)\\
+\newline
+Et enklere forsøk enn dette kan vanskelig gjøres, iallefall ikke med
+en slik effekt som dette forsøket gir. En miniatyr vulkan i fullt
+utbrudd, er spesielt fascinerende å se ¨på i et halvmørkt rom.
+ \index{(NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$}
+\index{Vulkan}
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Alt som trengs for å utføre dette forsøket er en plate av ildfast
+materiale (asbest, eternitt, murstein o.l.), 100 gram
+ammoniumdikromat og en eske med fyrstikker.\\
+\newline
+Ammoniumdikromaten plasseres i en haug midt på platen. Så kommer det
+vanskelige med dette forsøket, og det er å få fyr på denne haugen
+slik at maksimal vulkan -effekt oppnås. Forfatteren løste problemet
+ved å stikke en fyrstikk hurtig midt under haugen, og det så hurtig
+at fosforet (egentlig kloat og antimonsulfid som er rødt) ennå
+brandt. Går ikke dette ved første forsøk så går det ved andre eller
+tredje. Helt garantert får en fyr ved å rive en papirstrimmel på en
+3 cm lengde og fukte denne med sprit, for deretter å stikke den ned
+i toppen på haugen og antenne
+strimmelen.\\
+\newline
+Bunsenflamme kan også rettes mot haugen for å få fyr. Massen på
+platen begynner nå å gløde mer og mer heftig, og sender glødende
+partikler 10 -20 cm til værs. Samtidig som vulkansk aske sprer seg i
+en diameter av 30 - 40 cm. Vulkanen blir stadig større og større, og
+bygger seg selv opp ved hjelp av grønt "lavamateriale". Hvis en
+stikker en treflis inn i gassen over vulkanen vil den
+slukke pga. nitrogen, N$_{2}$-gass utviklingen.\\
+\newline
+Til slutt står en tilbake med en grønn utbrent vulkan som er minst
+10 ganger større enn den opprinnelige dikromat haugen.
+"Vulkan-asken" kan lett kostes vekk.
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.40\textwidth]{vulkanbilder/mod_vulkan1.ps}
+\includegraphics[width=0.41\textwidth]{vulkanbilder/mod_vulkan2.ps}
+\caption{auto-oksydasjon av ammoniumdikromat}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Hele dette forsøket er en såkalt auto oksydasjon av det termisk
+ustabile ammoniumklorat NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$. Ved
+reaksjonen utvikles det en stor varmemengde, og denne underholder
+den videre reaksjonen. Dannelse av gassprodukter (økt uorden)
+begunstiger reaksjonen. Saltet seg selv inneholder komponenter som
+virker som reduksjonsmiddel (NH$_{4}$$^{+}$) og
+oksydasjonsmiddel (Cr$_{2}$O$_{7}$$^{2-}$).\\
+ \index{Autooksydasjon} \index{NH$_{4}$$^{+}$} \index{Cr$_{2}$O$_{7}$$^{2-}$}
+\index{Termisk ustabile stoffer} \index{Krom(III)oksyd}
+
+
+NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ (s) $\rightleftharpoons$
+ Cr$_{2}$O$_{3}$ + 4H$_{2}$O + N$_{2}$ (g)\\
+gulorange \hspace{19mm} grønt\\
+
+Den grønne vulkanasken som dannes er krom(III)oksyd og er spesielt
+porøs. Av denne grunn er det store volumet på den utbrente vulkanen.
+Av likningen går det fram at bare vanndamp og nitrogengass dannes,
+altså ingen giftige avgasser i det hele tatt. Forsøket kan derfor
+uten noen som helst fare utføres i rom uten avtrekk.
+
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Ammoniumdikromat må ikke blandes med lett oksyderbare stoffer, da
+det kan ta fyr og i verste fall eksplodere.
+
+
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+
+ % after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
+ Ammoniumdikromat & NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ Ap. \\
+
+ ildfast underlag & \\
+
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Vulkan (ammoniumdikromat)}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+ \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~1.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
+\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.
+\end{description}
+
+
+
+
-\begin{thebibliography}{10}\r
-\r
-\bibitem{Joseph}\r
-E.~Morholt H.~Pollack A.~Joseph, P.F.~Brandwein and J.~F. Castka.\r
-\newblock {\em A Sourcebook for the Phusical Sciences}.\r
-\newblock Number p. 258. Harcourt, Brace and World: New York, 1961.\r
-\r
-\bibitem{vogel}\r
-B.S. Furnis A.J. Hannaford P.W.G.~Smith A.I.~Vogel, A.R.~Tatchell.\r
-\newblock {\em Vogel's Textbook of Practical Organic Chemistry}.\r
-\newblock Prentice Hall, 5 edition, February 9 1996.\r
-\newblock 1552 pages.\r
-\r
-\bibitem{alyeahornbeck}\r
-H.~N. Alyea and L.~G. Hornbeck.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, A84(44), 1967.\r
-\r
-\bibitem{sommerlin}\r
-C~Borgford and L~Sommerlin.\r
-\newblock Chemical activities.\r
-\newblock {\em American Chemical Society}, (p 89), 1988.\r
-\r
-\bibitem{Vincent}\r
-M.~Lazzari C.~A.~Vincent, F.~Bronino and B.~Scrosati.\r
-\newblock {\em Modern Batteries: An Introduction to Electrochemical Power\r
- Sources}.\r
-\newblock Edward Arnold: London, 1984.\r
-\r
-\bibitem{Chen}\r
-P.~Chen.\r
-\newblock {\em Entertaining and Educational Chemical Demonstrations}.\r
-\newblock Chemical Elements: Camarillo, CA, 1976.\r
-\r
-\bibitem{Cotton}\r
-G.~Cotton, F. A.;~Wilkinson.\r
-\newblock {\em Advanced Inorganic Chemistry: A Comprehensive Text}.\r
-\newblock Interscience Publishers, John Wiley and Sons, 6 edition, New York,\r
- 1966.\r
-\r
-\bibitem{Cotton2}\r
-G.~Cotton, F. A.;~Wilkinson.\r
-\newblock {\em Advanced Inorganic Chemistry}.\r
-\newblock John Wiley and Sons, New York, 3d edition, New York, 1972.\r
-\r
-\bibitem{Anderson}\r
-I.C.M.~Dea D.M.W.~Anderson and Sel A.~Hendrie.\r
-\newblock {\em Ann. Rev. Anal. Sci.}, (1, 1), 1971.\r
-\r
-\bibitem{Dunbar}\r
-R.~E. Dunbar.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Educ.}, 25:A299, 1958.\r
-\r
-\bibitem{dutton2}\r
-Alyea H.~N. Dutton.\r
-\newblock {\em Tested Demonstrations in Chemistry}.\r
-\newblock Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania, 6 edition, 1965.\r
-\r
-\bibitem{dutton}\r
-Alyea H.~N. Dutton.\r
-\newblock {\em TOPS in General Chemistry}.\r
-\newblock Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania, 3 edition, 1967.\r
-\r
-\bibitem{Casassa}\r
-A.~M.~Sarquis E.~Z.~Casassa and C.~H.~Van Dyke.\r
-\newblock The gelation of polyvinyl alcohol with borax: A novel class\r
- participation experiment involving the preparation and properties of a\r
- "slime".\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 63:57, 1986.\r
-\r
-\bibitem{muir}\r
-G.~D.~Muir (ed.).\r
-\newblock Hazards in the chemical laboratory.\r
-\newblock {\em The Chemical Society, London}, page 199, 1997.\r
-\r
-\bibitem{el-awady}\r
-L.~J. El-Awady, A.;~Prell.\r
-\newblock Chemical demonstrations proceedings.\r
-\newblock {\em Western Illinois University and Quincy-Keokuk Section of the\r
- American Chemical Society}, 1979.\r
-\r
-\bibitem{Ellern}\r
-H.~Ellern.\r
-\newblock {\em $"$Modern Pyrotechnics$"$}.\r
-\newblock Chemical Publishing Co., Inc. New York, 1961.\r
-\r
-\bibitem{plazanet}\r
-Plazanet~M et~al.\r
-\newblock Freezing on heating of liquid.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Physics}, 121(5031-5034 doi:\r
- 10.1063/1.1794652), 2004.\r
-\r
-\bibitem{Faraday3}\r
-Michael Faraday.\r
-\newblock {\em The chemical history of a candle: a course of six lectures\r
- delivered before a juvenile auditory at the Royal Institution of Great\r
- Britain during the Christmas Holidays of 1860-1}.\r
-\newblock Courier Dover Publications, 2002.\r
-\r
-\bibitem{fowles}\r
-G.~Fowles.\r
-\newblock {\em Lecture Demonstrations in Chemistry}.\r
-\newblock Number 175-180. G. Bell $\&$ Sons Ltd, London, 1947.\r
-\r
-\bibitem{meth.nitro}\r
-Ripudaman Malhotra $\&$ Subhash C.~Narang George A.~Olah.\r
-\newblock {\em NITRATION - Methods and Mechanisms}.\r
-\newblock VCH Publishers, Inc., 1 edition, 1989.\r
-\newblock 330 pages \\ ISBN: 0-89573-144-4.\r
-\r
-\bibitem{vogel2}\r
-J.~Mendham G.H.~Jeffery, J.~Bassett and R.C. Denney.\r
-\newblock {\em Vogel`s Textbook of Quantitative Chemical Analysis}.\r
-\newblock Longman Scientific $\&$ Technical, fifth edition, 1991.\r
-\r
-\bibitem{Gimblett}\r
-F.G.R. Gimblett.\r
-\newblock {\em Introduction to the Kinetics of Chemical Chain Reactions}.\r
-\newblock Number 13-19. McGrawHill: London, 1970.\r
-\r
-\bibitem{Gilbert}\r
-Ed. G.L.~Gilbert.\r
-\newblock Tested demonstrations in chemistry and selected demonstrations.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 1:1--35, 1994.\r
-\newblock Denison University, Granville.\r
-\r
-\bibitem{henisch}\r
-H.~K. Henisch.\r
-\newblock {\em Crystal Growth in Gels}.\r
-\newblock Pennsylvania State University Press: University Park, Pennsylvania,\r
- 1970.\r
-\r
-\bibitem{Hugo}\r
-Aksel Hugo.\r
-\newblock Når faget vokser ut av fenomene. naturen som historieforteller.\r
-\newblock {\em Program for pedagoikk. Norges landbrukshøgskole}, page~26, 2002.\r
-\r
-\bibitem{artaki}\r
-T.~W.~Zerda I.~Artaki, M.~Bradley and J.~Jones.\r
-\newblock {\em Journal of Phys. Chem.}, 89:4399, 1985.\r
-\r
-\bibitem{Iler}\r
-R.~K. Iler.\r
-\newblock The colloid chemistry of silica and silicates.\r
-\newblock {\em Cornell University Press: Ithaca, New York}, 1955.\r
-\r
-\bibitem{dean}\r
-J.A.Dean.\r
-\newblock {\em Lange`s Handbook of Chemistry}.\r
-\newblock McGraw-Hill Book Co. New York, 13th edition, 1985.\r
-\r
-\bibitem{Kauffman}\r
-G.~B. Kaufman and C.~A. Ferguson.\r
-\newblock Colorful stalagmites: The silicate garden.\r
-\newblock {\em J. College Sci. Teach.}, (491), 1986.\r
-\r
-\bibitem{Keeney}\r
-Christina; Cornelius Richard~D. Keeney, Allen;~Walters.\r
-\newblock Making sparklers: An introductory laboratory experiment.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 72(7):652, July 1995.\r
-\r
-\bibitem{Kirkland}\r
-J.J. Kirkland and L.R. Snyder.\r
-\newblock {\em Introduction to Modern Liquid Chromatofraphy}.\r
-\newblock John Wiley, New York, 1979.\r
-\r
-\bibitem{all}\r
-Per Kofstad.\r
-\newblock {\em Uorganisk Kjemi - en innføring i grunnstoffenes kjemi}.\r
-\newblock Tano forlag a/s, 3 edition, Februar 1992.\r
-\newblock 510 pages \\ ISBN: 82-518-3042-7.\r
-\r
-\bibitem{Kozawa}\r
-A.~Kozawa and R.~A. Powers.\r
-\newblock Electrochemical reactions in batteries: Emphasizing the mno$_{2}$\r
- cathode of dry cells.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 49, 9:587-591, Sept. 1972.\r
-\r
-\bibitem{Lancaster}\r
-R.~Lancaster.\r
-\newblock {\em $"$Fireworks, Principles and Practice$"$}.\r
-\newblock Chemical publishing Co., Inc. New York, 1972.\r
-\r
-\bibitem{crc}\r
-Ed. Liede, David.~R.\r
-\newblock {\em CRC Handbook of Chemistry and Physics}.\r
-\newblock Number 5-23, 5-51. CRC Press, INC., 72nd edition, February 20 1991.\r
-\r
-\bibitem{Linden}\r
-D.~Linden, editor.\r
-\newblock {\em Handbook of Batteries and Fuel Cells}.\r
-\newblock McGraw-Hill Book Co., New York (1984).\r
-\r
-\bibitem{linke}\r
-W.~F. Linke.\r
-\newblock {\em Solubilities of Inorganic and Metal Organic Compounds}, volume\r
- II, pp 708-9.\r
-\newblock American Chemical Society; Washington, D. C., 1985.\r
-\r
-\bibitem{Majors}\r
-R.E. Majors.\r
-\newblock {\em Am. Lab.,}, (7, 13), 1976.\r
-\r
-\bibitem{Mellor}\r
-J.~W. Mellor.\r
-\newblock {\em A Comprehensive Treatise on Inorganic and Theoretical\r
- Chemistry}, volume~2.\r
-\newblock Longmans, Green and Co.: London, 1922.\r
-\r
-\bibitem{muir2}\r
-Ed. Muir, G.~D.\r
-\newblock {\em Hazards in the Chemical Laboratory}.\r
-\newblock The Chemical Society: London, 3 edition, 1981.\r
-\r
-\bibitem{mullin}\r
-V.~L. Mullin.\r
-\newblock {\em Chemistry Experiments for Children}.\r
-\newblock Dover: New York, 1968.\r
-\r
-\bibitem{ras98.1}\r
-Henry Feuer $\&$ Arnold~T. Nielsen.\r
-\newblock Recent advances in synthesis and chemistry (organic nitro chemistry).\r
-\newblock In Henry Feuer $\&$ Arnold~T. Nielsen, editor, {\em Nitro Compounds},\r
- 1990.\r
-\newblock ISBN: 0471187143 - 636 pages; John Wiley $\&$ Sons (February 13,\r
- 1990).\r
-\r
-\bibitem{odian}\r
-G.~Odian.\r
-\newblock {\em Principles of Polymerization}.\r
-\newblock Wiley-Interscience: New York, third edition, 1981.\r
-\r
-\bibitem{nitro}\r
-Noboru Ono.\r
-\newblock {\em The Nitro Group in Organic Synthesis}.\r
-\newblock Wiley-VCH, 1 edition, March 15 2001.\r
-\newblock 392 pages \\ ISBN: 0-471-31611-3.\r
-\r
-\bibitem{part}\r
-Saul Patai.\r
-\newblock {\em Part 2, The Chemistry of Amino, Nitroso, Nitro and Related\r
- Groups, Supplement F2}.\r
-\newblock John Wiley $\&$ Sons, 1 edition, December 3 1996.\r
-\newblock 756 pages \\ ISBN: 0-471-95171-4.\r
-\r
-\bibitem{Perkins}\r
-R.I. Perkins.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 63:781, 1986.\r
-\r
-\bibitem{Pritchard}\r
-J.~G. Pritchard.\r
-\newblock {\em Poly(vinylalcohol): Basic Properties and Uses}.\r
-\newblock Gordon and Breach: New York, 1970.\r
-\r
-\bibitem{org.nitro}\r
-Sergio Cenini $\&$~Fabio Ragaini.\r
-\newblock {\em Catalytic Reductive Carbonylation of Organic Nitro Compounds\r
- (Catalysis By Metal Complexes)}, volume~20.\r
-\newblock Kluwer Academic Publishers, 1 edition, January 1 1997.\r
-\newblock 339 pages \\ ISBN: 0-792-34307-7.\r
-\r
-\bibitem{Ravve}\r
-A~Ravve.\r
-\newblock {\em Organic Chemistry of Macromolecules}.\r
-\newblock Marcel Dekker, New York, 1967.\r
-\newblock Ch. 15.\r
-\r
-\bibitem{renfrew}\r
-Ed. Renfrew, M.~M.\r
-\newblock Safety in the chemical laboratory.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania}, 4, 1981.\r
-\r
-\bibitem{jynge}\r
-Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1994.\r
-\r
-\bibitem{sax}\r
-N.~I. Sax.\r
-\newblock {\em Dangerous Properties of Industrial Materials}.\r
-\newblock Reinhold Book Corp. New York, 3 edition, 1968; p 1003.\r
-\r
-\bibitem{sellinger}\r
-Ben Sellinger.\r
-\newblock {\em Chemistry in the marketplace. A Consumer Guide}.\r
-\newblock Harcourt Brace $\&$ Company, Australia, 1989.\r
-\r
-\bibitem{Seymour2}\r
-Raymond~B. Seymour and Charles~E. Carraher.\r
-\newblock {\em GIANT MOLECULES; Essential Materials for Everyday Living and\r
- Problem Solving}.\r
-\newblock Wiley-Interscience: New York, 1 edition, 1990.\r
-\r
-\bibitem{bassam1}\r
-Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~1.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.\r
-\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.\r
-\r
-\bibitem{bassam2}\r
-Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~2.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1985.\r
-\newblock 312 pages \\ ISBN: 0-299-10130-4.\r
-\r
-\bibitem{bassam3}\r
-Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~3.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1989.\r
-\newblock 401 pages \\ ISBN: 0-299-11950-5.\r
-\r
-\bibitem{bassam4}\r
-Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~4.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1992.\r
-\newblock 290 pages \\ ISBN: 0-299-12860-1.\r
-\r
-\bibitem{Shimizu}\r
-T.~Shimizu.\r
-\newblock {\em $"$Fireworks: The Art, Science and Technique$"$}.\r
-\newblock Pyrotechnica Publications, Austin, Texas, USA, 1981.\r
-\r
-\bibitem{Simpson}\r
-C.F. Simpson, editor.\r
-\newblock {\em Techniques in Liquid Chromatography}.\r
-\newblock John Wiley, New York, 1982.\r
-\r
-\bibitem{Sorenson}\r
-T.W. Sorenson, W.R.;~Campell.\r
-\newblock {\em Preparative Methods of Polymer Chemistry}.\r
-\newblock Interscience Publishers, John Wiley and Sons, New York, 1968, pp\r
- 90-93.\r
-\r
-\bibitem{suib}\r
-S.~L. Suib.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical education}, 62:81, 1985.\r
-\r
-\bibitem{thomson}\r
-Stephen Thompson.\r
-\newblock {\em Chemtrek - small-scale experiments for general chemistry}.\r
-\newblock Prentice-Hall, Inc, Englewood Cliffs, New Jersey 07632, 1 edition,\r
- 1989.\r
-\r
-\bibitem{vivian}\r
-C.~Vivian.\r
-\newblock {\em Science Experiments and Amusements for Children}.\r
-\newblock Dover: New York, 1967.\r
-\r
-\bibitem{Volkovich}\r
-V.A. Volkovich and T.R. Griffiths.\r
-\newblock Catalytic oxidation of ammonia: A sparkling experiment.\r
-\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 77(177), 2000.\r
-\r
-\bibitem{Wetting}\r
-Olav Wetting.\r
-\newblock {\em Norsk fyrstikkindustri før år 1900}.\r
-\newblock Universitetsforlaget, Oslo 1968.\r
-\r
-\bibitem{trop}\r
-Steven~S. Zumdahl.\r
-\newblock {\em Chemical Principles}.\r
-\newblock D. C. Heath and Company, 2 edition, March 1995.\r
-\newblock 1343 pages \\ ISBN: 0-669-39321-5.\r
-\r
+\begin{thebibliography}{10}
+
+\bibitem{Joseph}
+E.~Morholt H.~Pollack A.~Joseph, P.F.~Brandwein and J.~F. Castka.
+\newblock {\em A Sourcebook for the Phusical Sciences}.
+\newblock Number p. 258. Harcourt, Brace and World: New York, 1961.
+
+\bibitem{vogel}
+B.S. Furnis A.J. Hannaford P.W.G.~Smith A.I.~Vogel, A.R.~Tatchell.
+\newblock {\em Vogel's Textbook of Practical Organic Chemistry}.
+\newblock Prentice Hall, 5 edition, February 9 1996.
+\newblock 1552 pages.
+
+\bibitem{alyeahornbeck}
+H.~N. Alyea and L.~G. Hornbeck.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, A84(44), 1967.
+
+\bibitem{sommerlin}
+C~Borgford and L~Sommerlin.
+\newblock Chemical activities.
+\newblock {\em American Chemical Society}, (p 89), 1988.
+
+\bibitem{Vincent}
+M.~Lazzari C.~A.~Vincent, F.~Bronino and B.~Scrosati.
+\newblock {\em Modern Batteries: An Introduction to Electrochemical Power
+ Sources}.
+\newblock Edward Arnold: London, 1984.
+
+\bibitem{Chen}
+P.~Chen.
+\newblock {\em Entertaining and Educational Chemical Demonstrations}.
+\newblock Chemical Elements: Camarillo, CA, 1976.
+
+\bibitem{Cotton}
+G.~Cotton, F. A.;~Wilkinson.
+\newblock {\em Advanced Inorganic Chemistry: A Comprehensive Text}.
+\newblock Interscience Publishers, John Wiley and Sons, 6 edition, New York,
+ 1966.
+
+\bibitem{Cotton2}
+G.~Cotton, F. A.;~Wilkinson.
+\newblock {\em Advanced Inorganic Chemistry}.
+\newblock John Wiley and Sons, New York, 3d edition, New York, 1972.
+
+\bibitem{Anderson}
+I.C.M.~Dea D.M.W.~Anderson and Sel A.~Hendrie.
+\newblock {\em Ann. Rev. Anal. Sci.}, (1, 1), 1971.
+
+\bibitem{Dunbar}
+R.~E. Dunbar.
+\newblock {\em Journal of Chemical Educ.}, 25:A299, 1958.
+
+\bibitem{dutton2}
+Alyea H.~N. Dutton.
+\newblock {\em Tested Demonstrations in Chemistry}.
+\newblock Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania, 6 edition, 1965.
+
+\bibitem{dutton}
+Alyea H.~N. Dutton.
+\newblock {\em TOPS in General Chemistry}.
+\newblock Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania, 3 edition, 1967.
+
+\bibitem{Casassa}
+A.~M.~Sarquis E.~Z.~Casassa and C.~H.~Van Dyke.
+\newblock The gelation of polyvinyl alcohol with borax: A novel class
+ participation experiment involving the preparation and properties of a
+ "slime".
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 63:57, 1986.
+
+\bibitem{muir}
+G.~D.~Muir (ed.).
+\newblock Hazards in the chemical laboratory.
+\newblock {\em The Chemical Society, London}, page 199, 1997.
+
+\bibitem{el-awady}
+L.~J. El-Awady, A.;~Prell.
+\newblock Chemical demonstrations proceedings.
+\newblock {\em Western Illinois University and Quincy-Keokuk Section of the
+ American Chemical Society}, 1979.
+
+\bibitem{Ellern}
+H.~Ellern.
+\newblock {\em $"$Modern Pyrotechnics$"$}.
+\newblock Chemical Publishing Co., Inc. New York, 1961.
+
+\bibitem{plazanet}
+Plazanet~M et~al.
+\newblock Freezing on heating of liquid.
+\newblock {\em Journal of Chemical Physics}, 121(5031-5034 doi:
+ 10.1063/1.1794652), 2004.
+
+\bibitem{Faraday3}
+Michael Faraday.
+\newblock {\em The chemical history of a candle: a course of six lectures
+ delivered before a juvenile auditory at the Royal Institution of Great
+ Britain during the Christmas Holidays of 1860-1}.
+\newblock Courier Dover Publications, 2002.
+
+\bibitem{fowles}
+G.~Fowles.
+\newblock {\em Lecture Demonstrations in Chemistry}.
+\newblock Number 175-180. G. Bell $\&$ Sons Ltd, London, 1947.
+
+\bibitem{meth.nitro}
+Ripudaman Malhotra $\&$ Subhash C.~Narang George A.~Olah.
+\newblock {\em NITRATION - Methods and Mechanisms}.
+\newblock VCH Publishers, Inc., 1 edition, 1989.
+\newblock 330 pages \\ ISBN: 0-89573-144-4.
+
+\bibitem{vogel2}
+J.~Mendham G.H.~Jeffery, J.~Bassett and R.C. Denney.
+\newblock {\em Vogel`s Textbook of Quantitative Chemical Analysis}.
+\newblock Longman Scientific $\&$ Technical, fifth edition, 1991.
+
+\bibitem{Gimblett}
+F.G.R. Gimblett.
+\newblock {\em Introduction to the Kinetics of Chemical Chain Reactions}.
+\newblock Number 13-19. McGrawHill: London, 1970.
+
+\bibitem{Gilbert}
+Ed. G.L.~Gilbert.
+\newblock Tested demonstrations in chemistry and selected demonstrations.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 1:1--35, 1994.
+\newblock Denison University, Granville.
+
+\bibitem{henisch}
+H.~K. Henisch.
+\newblock {\em Crystal Growth in Gels}.
+\newblock Pennsylvania State University Press: University Park, Pennsylvania,
+ 1970.
+
+\bibitem{Hugo}
+Aksel Hugo.
+\newblock Når faget vokser ut av fenomene. naturen som historieforteller.
+\newblock {\em Program for pedagoikk. Norges landbrukshøgskole}, page~26, 2002.
+
+\bibitem{artaki}
+T.~W.~Zerda I.~Artaki, M.~Bradley and J.~Jones.
+\newblock {\em Journal of Phys. Chem.}, 89:4399, 1985.
+
+\bibitem{Iler}
+R.~K. Iler.
+\newblock The colloid chemistry of silica and silicates.
+\newblock {\em Cornell University Press: Ithaca, New York}, 1955.
+
+\bibitem{dean}
+J.A.Dean.
+\newblock {\em Lange`s Handbook of Chemistry}.
+\newblock McGraw-Hill Book Co. New York, 13th edition, 1985.
+
+\bibitem{Kauffman}
+G.~B. Kaufman and C.~A. Ferguson.
+\newblock Colorful stalagmites: The silicate garden.
+\newblock {\em J. College Sci. Teach.}, (491), 1986.
+
+\bibitem{Keeney}
+Christina; Cornelius Richard~D. Keeney, Allen;~Walters.
+\newblock Making sparklers: An introductory laboratory experiment.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 72(7):652, July 1995.
+
+\bibitem{Kirkland}
+J.J. Kirkland and L.R. Snyder.
+\newblock {\em Introduction to Modern Liquid Chromatofraphy}.
+\newblock John Wiley, New York, 1979.
+
+\bibitem{all}
+Per Kofstad.
+\newblock {\em Uorganisk Kjemi - en innføring i grunnstoffenes kjemi}.
+\newblock Tano forlag a/s, 3 edition, Februar 1992.
+\newblock 510 pages \\ ISBN: 82-518-3042-7.
+
+\bibitem{Kozawa}
+A.~Kozawa and R.~A. Powers.
+\newblock Electrochemical reactions in batteries: Emphasizing the mno$_{2}$
+ cathode of dry cells.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 49, 9:587-591, Sept. 1972.
+
+\bibitem{Lancaster}
+R.~Lancaster.
+\newblock {\em $"$Fireworks, Principles and Practice$"$}.
+\newblock Chemical publishing Co., Inc. New York, 1972.
+
+\bibitem{crc}
+Ed. Liede, David.~R.
+\newblock {\em CRC Handbook of Chemistry and Physics}.
+\newblock Number 5-23, 5-51. CRC Press, INC., 72nd edition, February 20 1991.
+
+\bibitem{Linden}
+D.~Linden, editor.
+\newblock {\em Handbook of Batteries and Fuel Cells}.
+\newblock McGraw-Hill Book Co., New York (1984).
+
+\bibitem{linke}
+W.~F. Linke.
+\newblock {\em Solubilities of Inorganic and Metal Organic Compounds}, volume
+ II, pp 708-9.
+\newblock American Chemical Society; Washington, D. C., 1985.
+
+\bibitem{Majors}
+R.E. Majors.
+\newblock {\em Am. Lab.,}, (7, 13), 1976.
+
+\bibitem{Mellor}
+J.~W. Mellor.
+\newblock {\em A Comprehensive Treatise on Inorganic and Theoretical
+ Chemistry}, volume~2.
+\newblock Longmans, Green and Co.: London, 1922.
+
+\bibitem{muir2}
+Ed. Muir, G.~D.
+\newblock {\em Hazards in the Chemical Laboratory}.
+\newblock The Chemical Society: London, 3 edition, 1981.
+
+\bibitem{mullin}
+V.~L. Mullin.
+\newblock {\em Chemistry Experiments for Children}.
+\newblock Dover: New York, 1968.
+
+\bibitem{ras98.1}
+Henry Feuer $\&$ Arnold~T. Nielsen.
+\newblock Recent advances in synthesis and chemistry (organic nitro chemistry).
+\newblock In Henry Feuer $\&$ Arnold~T. Nielsen, editor, {\em Nitro Compounds},
+ 1990.
+\newblock ISBN: 0471187143 - 636 pages; John Wiley $\&$ Sons (February 13,
+ 1990).
+
+\bibitem{odian}
+G.~Odian.
+\newblock {\em Principles of Polymerization}.
+\newblock Wiley-Interscience: New York, third edition, 1981.
+
+\bibitem{nitro}
+Noboru Ono.
+\newblock {\em The Nitro Group in Organic Synthesis}.
+\newblock Wiley-VCH, 1 edition, March 15 2001.
+\newblock 392 pages \\ ISBN: 0-471-31611-3.
+
+\bibitem{part}
+Saul Patai.
+\newblock {\em Part 2, The Chemistry of Amino, Nitroso, Nitro and Related
+ Groups, Supplement F2}.
+\newblock John Wiley $\&$ Sons, 1 edition, December 3 1996.
+\newblock 756 pages \\ ISBN: 0-471-95171-4.
+
+\bibitem{Perkins}
+R.I. Perkins.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 63:781, 1986.
+
+\bibitem{Pritchard}
+J.~G. Pritchard.
+\newblock {\em Poly(vinylalcohol): Basic Properties and Uses}.
+\newblock Gordon and Breach: New York, 1970.
+
+\bibitem{org.nitro}
+Sergio Cenini $\&$~Fabio Ragaini.
+\newblock {\em Catalytic Reductive Carbonylation of Organic Nitro Compounds
+ (Catalysis By Metal Complexes)}, volume~20.
+\newblock Kluwer Academic Publishers, 1 edition, January 1 1997.
+\newblock 339 pages \\ ISBN: 0-792-34307-7.
+
+\bibitem{Ravve}
+A~Ravve.
+\newblock {\em Organic Chemistry of Macromolecules}.
+\newblock Marcel Dekker, New York, 1967.
+\newblock Ch. 15.
+
+\bibitem{renfrew}
+Ed. Renfrew, M.~M.
+\newblock Safety in the chemical laboratory.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania}, 4, 1981.
+
+\bibitem{jynge}
+Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1994.
+
+\bibitem{sax}
+N.~I. Sax.
+\newblock {\em Dangerous Properties of Industrial Materials}.
+\newblock Reinhold Book Corp. New York, 3 edition, 1968; p 1003.
+
+\bibitem{sellinger}
+Ben Sellinger.
+\newblock {\em Chemistry in the marketplace. A Consumer Guide}.
+\newblock Harcourt Brace $\&$ Company, Australia, 1989.
+
+\bibitem{Seymour2}
+Raymond~B. Seymour and Charles~E. Carraher.
+\newblock {\em GIANT MOLECULES; Essential Materials for Everyday Living and
+ Problem Solving}.
+\newblock Wiley-Interscience: New York, 1 edition, 1990.
+
+\bibitem{bassam1}
+Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~1.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
+\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.
+
+\bibitem{bassam2}
+Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~2.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1985.
+\newblock 312 pages \\ ISBN: 0-299-10130-4.
+
+\bibitem{bassam3}
+Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~3.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1989.
+\newblock 401 pages \\ ISBN: 0-299-11950-5.
+
+\bibitem{bassam4}
+Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~4.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1992.
+\newblock 290 pages \\ ISBN: 0-299-12860-1.
+
+\bibitem{Shimizu}
+T.~Shimizu.
+\newblock {\em $"$Fireworks: The Art, Science and Technique$"$}.
+\newblock Pyrotechnica Publications, Austin, Texas, USA, 1981.
+
+\bibitem{Simpson}
+C.F. Simpson, editor.
+\newblock {\em Techniques in Liquid Chromatography}.
+\newblock John Wiley, New York, 1982.
+
+\bibitem{Sorenson}
+T.W. Sorenson, W.R.;~Campell.
+\newblock {\em Preparative Methods of Polymer Chemistry}.
+\newblock Interscience Publishers, John Wiley and Sons, New York, 1968, pp
+ 90-93.
+
+\bibitem{suib}
+S.~L. Suib.
+\newblock {\em Journal of Chemical education}, 62:81, 1985.
+
+\bibitem{thomson}
+Stephen Thompson.
+\newblock {\em Chemtrek - small-scale experiments for general chemistry}.
+\newblock Prentice-Hall, Inc, Englewood Cliffs, New Jersey 07632, 1 edition,
+ 1989.
+
+\bibitem{vivian}
+C.~Vivian.
+\newblock {\em Science Experiments and Amusements for Children}.
+\newblock Dover: New York, 1967.
+
+\bibitem{Volkovich}
+V.A. Volkovich and T.R. Griffiths.
+\newblock Catalytic oxidation of ammonia: A sparkling experiment.
+\newblock {\em Journal of Chemical Education}, 77(177), 2000.
+
+\bibitem{Wetting}
+Olav Wetting.
+\newblock {\em Norsk fyrstikkindustri før år 1900}.
+\newblock Universitetsforlaget, Oslo 1968.
+
+\bibitem{trop}
+Steven~S. Zumdahl.
+\newblock {\em Chemical Principles}.
+\newblock D. C. Heath and Company, 2 edition, March 1995.
+\newblock 1343 pages \\ ISBN: 0-669-39321-5.
+
\end{thebibliography}
\ No newline at end of file
-\section*{Forord}\r
-\addcontentsline{toc}{section}{\numberline{}Forord}\r
-\r
-\r
-\r
-Dette er bind 1 av i alt 3 bind som omhandler elevforsøk og demonstrasjonsforsøk i kjemi. De tre bøkene vil bli gitt ut i en større serie med bøker/hefter som Nordnorsk vitensenter har fått utarbeidet for salg til lærere i grunnskolen og den videregående skole. Bok 2 i denne serien har elektronikk som tema, mens det 3 bindet er viet øvelser og prosjekter i Biologi. Etter hvert som bøkene blir gitt ut vil de være i salg i bokhandlene og gjennom Nordnorsk vitensenter.\\\r
-\newline\r
-Demonstrasjonsforsøk hjelper å fokusere\r
-elevenes oppmerksomhet på oppførselen og egenskapene til kjemiske\r
-prosesser. Å bruke demonstrasjonsforsøk ene og alene som en mulighet\r
-for å imponere med dramatiske kjemiske forandringer (effekter) eller\r
-å imponere elevene med "magisk" kjemi er å misbruke forsøkene og\r
-den muligheten de gir for å lære elevene vitenskaplige konsepter og\r
-beskrivende egenskaper\r
-til kjemiske systemer.\\\r
-\newline\r
-Et demonstrasjonsforsøk bør være del i en prosess, ikke en\r
-engangsforeteelse.\\\r
-I prinsippet og i praksis, så er enhver demonstrasjons øvelse en\r
-situasjon hvor lærere kan formidle holdninger vedrørende\r
-eksperimentell kjemi, og på den måten motivere elevene til økt\r
-eksperimentering og få dem til å forstå samspillet mellom teori og\r
-praksis.\\\r
-\newline\r
-Demonstrasjonsforsøk bør selvfølgelig ikke bli sett på som en\r
-erstatning for elevforsøk i klasserommet. På laboratoriet eller i\r
-klasserommet arbeider elevene i sitt eget tempo og gjør egne\r
-oppdagelser i forbindelse med øvelsene. Når læreren kjører et\r
-demonstrasjonsforsøk, er elevene vitne til kjemiske forandringer og\r
-system som blir manipulert av læreren. Læreren kontrollerer\r
-hastigheten og forklarer poenget/ene med hvert steg.\\\r
-Begge typer forsøk bør være integrerte deler av den undervisningen\r
-vi tilbyr elevene.\\\r
-\newline\r
-Eller som Richard W. Ramette så glimrende sa det i 1983\r
-\cite{bassam1}\r
-\begin{quote}\r
-\emph{The point of all this is not that we should become clowns in\r
-the classroom, or that clever demonstrations should displace\r
-hard-core development of chemical principles. The point is that we\r
-teachers must realize, as Remsen\footnote{Ira Remsen; Getman, F.H.\r
-"The life of Ira Remsen"; Journal of Chemical Education: Easton,\r
-Pennsylvania, 1940;pp9-10} did, that chemistry is relatively boring\r
-to read and work problems about, unless the student has some vivid\r
-mental images of the experimental knowledge of a sort that makes\r
-chemistry seem less abstract. Teachers who feel that they have "been\r
-down that road" and are tired of demonstrations should remember that\r
-it is all new and interesting to their students. The teacher who\r
-does not take advantage of demonstrations is doing students a\r
-disservice.}\r
-\end{quote}\r
-Han poengterer at lærere i aller høyeste grad er i en viktig\r
-posisjon når det kommer til det å hjelpe elevene med å forme deres\r
-holdninger til naturfagene.\\\r
-Flere år senere vil de aller fleste elevene kunn huske noen små\r
-fragmenter fra undervisningen vår, men de vil definitivt ha ei\r
-holdning til vitenskap.\\\r
-\newline\r
-Denne holdninga kan selvfølgelig være negativ, av grunner som blant\r
-annet er tatt opp i Tom Lippincotts "Why Students Hate\r
-Chemistry\footnote{Lippincott, W. T. J. Chem.Educ.\textbf{1979}, 58,\r
-1.}", men det vil absolutt være ønskelig at elevene våre kan ha en\r
-følelse av at det er en viss mystikk og spenning forbundet med faget\r
-kjemi.\r
-\r
-\r
-\subsection*{Presentere effektive demonstrasjonsforsøk}\r
-\addcontentsline{toc}{subsection}{\numberline{}Presentere effektive\r
-demonstrasjonsforsøk}\r
-\r
- Hver eneste\r
-demonstrasjons øvelse som presenteres for elever i et klasserom, bør\r
-ha som mål å øke elevenes forståelse av de kjemiske prosessene og\r
-samtidig bedre elevenes evner til å utføre\r
-observasjoner.\\\r
-I stedet for å si $"$Nå skal jeg demonstrere uløseligheten til\r
-bariumsulfat ved å blande like mengder av en 0.1M bariumklorid- og\r
-en 0.1M natriumsulfat løsning$"$. Kan en heller si $"$La oss blande\r
-like mengder av en en 0.1M bariumklorid- og en 0.1M natriumsulfat\r
-løsning og se hva som skjer$"$.\\\r
-\newline\r
-Så istedet for å annonsere hva som skal skje, understreker man\r
-heller hvor viktig det er å observere alle forandringene gjennom\r
-hele forsøket. I samtlige demonstrasjoner vil kjemien snakke for seg\r
-selv, mer nøyaktig og overbevisende, enn noen kan formulere på et\r
-papir, ei tavle eller via en overhead.\\\r
-\newline\r
-Like i etterkant av en demonstrasjonsøvelse er det utmerket å la to\r
-eller flere av elevene fortelle hva de har observert for hele\r
-klassen, før læreren fortsetter å manipulere. På denne måten får\r
-elevene fin trening på muntlig å formulere sine egne observasjoner\r
-og ta del i de øvrige elevenes observasjoner.\\\r
-\newline\r
-Wesley Smith\footnote{Wesley Smith fra Richs College,\r
-fakultetsmedlem av Universitetet i Wisconsin-Madison fra 1974 til\r
-1977} har framhevet seks karakteristiske relger\footnote{Chemical\r
-Demonstrations Proceedings. Western Illinois University and\r
-Quincy-Keokuk Section of the American Chemical Society, Macomb,\r
-Illinois (1978)} for hvordan en kan utføre en demonstrasjon mest\r
-mulig effektivt med tanke på utbyttet elevene skal sitte igjen med.\r
-\begin{enumerate}\r
- \item \textbf{Demonstrations must be timely and appropriate.}\\ En\r
- demonstrasjon bør utføres for å møte et spesifikt læremål.\r
- En demonstrasjon utført for sin egen del har begrenset effekt og\r
- bør være knyttet opp mot den aktuelle teorien som der og da\r
- gjennomgås.\r
- \item \textbf{Demonstrations must be well prepared and rehearsed.}\\ For\r
- å sikre en suksess, bør en ha utført forsøket på forhånd og\r
- sørge for at alt utstyret og alle kjemikaliene som trengs er\r
- tilstede før man utfører demonstrasjonen for elevene.\r
- \item \textbf{Demonstrations must be visible and large-scale.}\\ En\r
- demonstrasjon hjelper kunn de elevene som får oppleve den.\r
- Øvelsen må rigges slik til at alle elevene i klasserommet kan se\r
- hva som skjer. Hvis nødvendig - rigg gjerne til over kateter\r
- høyde. Det er også viktig at øvelen er skalert i forhold til\r
- elevmassen og klasserommets størrelse. Kun noen få elever er\r
- i stand til å få med seg et forsøk som utføres i micro-skala.\r
- \item \textbf{Demonstrations must be simple and uncluttered.}\\ En vanlig\r
- kilde som distraherer elvene er rot på benken hvor øvelsen skal\r
- ta til. Fjern alt utstyr, papir, og annet rot slik at kun det\r
- utstyret som trengs for demonstrasjonen er tilstede. All\r
- oppmerksomhet skal være rettet mot demonstrasjonen og ikke noe\r
- annet.\r
- \item \textbf{Demonstrations must be direct and lively.}\\ Action er en\r
- viktig del av en demonstrasjon. Og er vel den indigrensen som i\r
- all hovedsak sørger for at demonstrasjoner er så ypperlige til å\r
- holde på elevenes oppmerksomhet. Hvis ingenting spesielt skjer\r
- på demonstrasjons bordet - minster elevene fort interessen og\r
- oppmerksomheten.\r
- \item \textbf{Demonstrations must be dramatic and striking.}\\ Alle\r
- demonstrasjoner kan bli forbedret gjennom måten de blir\r
- presentert på. En demonstrasjons øvelse er i henhold til Alfred\r
- T. Collette\footnote{Collette, A. T. $"$Science Teaching in the Secondary\r
- School$"$; Allyn and Bacon: Boston, 1973} som et rollespill. $"$A\r
- demonstration is produced much\r
- as a play is \emph{produced}. Attention must be given to many of the\r
- same factors as stage directors consider: visibility,\r
- audibility, single centers of attention, audience participation,\r
- contrats, climaxes$"$\r
-\end{enumerate}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-Det er vårt håp at boka skal stimulere lærere til å la elevene utføre flere og varierte forsøk innenfor kjemi.\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\begin{flushright}\r
-Cato Hauge, 2009\r
-\end{flushright}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-%\newpage\r
-%\putbib[bsample]\r
-%\end{bibunit}\r
-\r
-\r
+\section*{Forord}
+\addcontentsline{toc}{section}{\numberline{}Forord}
+
+
+
+Dette er bind 1 av i alt 3 bind som omhandler elevforsøk og demonstrasjonsforsøk i kjemi. De tre bøkene vil bli gitt ut i en større serie med bøker/hefter som Nordnorsk vitensenter har fått utarbeidet for salg til lærere i grunnskolen og den videregående skole. Bok 2 i denne serien har elektronikk som tema, mens det 3 bindet er viet øvelser og prosjekter i Biologi. Etter hvert som bøkene blir gitt ut vil de være i salg i bokhandlene og gjennom Nordnorsk vitensenter.\\
+\newline
+Demonstrasjonsforsøk hjelper å fokusere
+elevenes oppmerksomhet på oppførselen og egenskapene til kjemiske
+prosesser. Å bruke demonstrasjonsforsøk ene og alene som en mulighet
+for å imponere med dramatiske kjemiske forandringer (effekter) eller
+å imponere elevene med "magisk" kjemi er å misbruke forsøkene og
+den muligheten de gir for å lære elevene vitenskaplige konsepter og
+beskrivende egenskaper
+til kjemiske systemer.\\
+\newline
+Et demonstrasjonsforsøk bør være del i en prosess, ikke en
+engangsforeteelse.\\
+I prinsippet og i praksis, så er enhver demonstrasjons øvelse en
+situasjon hvor lærere kan formidle holdninger vedrørende
+eksperimentell kjemi, og på den måten motivere elevene til økt
+eksperimentering og få dem til å forstå samspillet mellom teori og
+praksis.\\
+\newline
+Demonstrasjonsforsøk bør selvfølgelig ikke bli sett på som en
+erstatning for elevforsøk i klasserommet. På laboratoriet eller i
+klasserommet arbeider elevene i sitt eget tempo og gjør egne
+oppdagelser i forbindelse med øvelsene. Når læreren kjører et
+demonstrasjonsforsøk, er elevene vitne til kjemiske forandringer og
+system som blir manipulert av læreren. Læreren kontrollerer
+hastigheten og forklarer poenget/ene med hvert steg.\\
+Begge typer forsøk bør være integrerte deler av den undervisningen
+vi tilbyr elevene.\\
+\newline
+Eller som Richard W. Ramette så glimrende sa det i 1983
+\cite{bassam1}
+\begin{quote}
+\emph{The point of all this is not that we should become clowns in
+the classroom, or that clever demonstrations should displace
+hard-core development of chemical principles. The point is that we
+teachers must realize, as Remsen\footnote{Ira Remsen; Getman, F.H.
+"The life of Ira Remsen"; Journal of Chemical Education: Easton,
+Pennsylvania, 1940;pp9-10} did, that chemistry is relatively boring
+to read and work problems about, unless the student has some vivid
+mental images of the experimental knowledge of a sort that makes
+chemistry seem less abstract. Teachers who feel that they have "been
+down that road" and are tired of demonstrations should remember that
+it is all new and interesting to their students. The teacher who
+does not take advantage of demonstrations is doing students a
+disservice.}
+\end{quote}
+Han poengterer at lærere i aller høyeste grad er i en viktig
+posisjon når det kommer til det å hjelpe elevene med å forme deres
+holdninger til naturfagene.\\
+Flere år senere vil de aller fleste elevene kunn huske noen små
+fragmenter fra undervisningen vår, men de vil definitivt ha ei
+holdning til vitenskap.\\
+\newline
+Denne holdninga kan selvfølgelig være negativ, av grunner som blant
+annet er tatt opp i Tom Lippincotts "Why Students Hate
+Chemistry\footnote{Lippincott, W. T. J. Chem.Educ.\textbf{1979}, 58,
+1.}", men det vil absolutt være ønskelig at elevene våre kan ha en
+følelse av at det er en viss mystikk og spenning forbundet med faget
+kjemi.
+
+
+\subsection*{Presentere effektive demonstrasjonsforsøk}
+\addcontentsline{toc}{subsection}{\numberline{}Presentere effektive
+demonstrasjonsforsøk}
+
+ Hver eneste
+demonstrasjons øvelse som presenteres for elever i et klasserom, bør
+ha som mål å øke elevenes forståelse av de kjemiske prosessene og
+samtidig bedre elevenes evner til å utføre
+observasjoner.\\
+I stedet for å si $"$Nå skal jeg demonstrere uløseligheten til
+bariumsulfat ved å blande like mengder av en 0.1M bariumklorid- og
+en 0.1M natriumsulfat løsning$"$. Kan en heller si $"$La oss blande
+like mengder av en en 0.1M bariumklorid- og en 0.1M natriumsulfat
+løsning og se hva som skjer$"$.\\
+\newline
+Så istedet for å annonsere hva som skal skje, understreker man
+heller hvor viktig det er å observere alle forandringene gjennom
+hele forsøket. I samtlige demonstrasjoner vil kjemien snakke for seg
+selv, mer nøyaktig og overbevisende, enn noen kan formulere på et
+papir, ei tavle eller via en overhead.\\
+\newline
+Like i etterkant av en demonstrasjonsøvelse er det utmerket å la to
+eller flere av elevene fortelle hva de har observert for hele
+klassen, før læreren fortsetter å manipulere. På denne måten får
+elevene fin trening på muntlig å formulere sine egne observasjoner
+og ta del i de øvrige elevenes observasjoner.\\
+\newline
+Wesley Smith\footnote{Wesley Smith fra Richs College,
+fakultetsmedlem av Universitetet i Wisconsin-Madison fra 1974 til
+1977} har framhevet seks karakteristiske relger\footnote{Chemical
+Demonstrations Proceedings. Western Illinois University and
+Quincy-Keokuk Section of the American Chemical Society, Macomb,
+Illinois (1978)} for hvordan en kan utføre en demonstrasjon mest
+mulig effektivt med tanke på utbyttet elevene skal sitte igjen med.
+\begin{enumerate}
+ \item \textbf{Demonstrations must be timely and appropriate.}\\ En
+ demonstrasjon bør utføres for å møte et spesifikt læremål.
+ En demonstrasjon utført for sin egen del har begrenset effekt og
+ bør være knyttet opp mot den aktuelle teorien som der og da
+ gjennomgås.
+ \item \textbf{Demonstrations must be well prepared and rehearsed.}\\ For
+ å sikre en suksess, bør en ha utført forsøket på forhånd og
+ sørge for at alt utstyret og alle kjemikaliene som trengs er
+ tilstede før man utfører demonstrasjonen for elevene.
+ \item \textbf{Demonstrations must be visible and large-scale.}\\ En
+ demonstrasjon hjelper kunn de elevene som får oppleve den.
+ Øvelsen må rigges slik til at alle elevene i klasserommet kan se
+ hva som skjer. Hvis nødvendig - rigg gjerne til over kateter
+ høyde. Det er også viktig at øvelen er skalert i forhold til
+ elevmassen og klasserommets størrelse. Kun noen få elever er
+ i stand til å få med seg et forsøk som utføres i micro-skala.
+ \item \textbf{Demonstrations must be simple and uncluttered.}\\ En vanlig
+ kilde som distraherer elvene er rot på benken hvor øvelsen skal
+ ta til. Fjern alt utstyr, papir, og annet rot slik at kun det
+ utstyret som trengs for demonstrasjonen er tilstede. All
+ oppmerksomhet skal være rettet mot demonstrasjonen og ikke noe
+ annet.
+ \item \textbf{Demonstrations must be direct and lively.}\\ Action er en
+ viktig del av en demonstrasjon. Og er vel den indigrensen som i
+ all hovedsak sørger for at demonstrasjoner er så ypperlige til å
+ holde på elevenes oppmerksomhet. Hvis ingenting spesielt skjer
+ på demonstrasjons bordet - minster elevene fort interessen og
+ oppmerksomheten.
+ \item \textbf{Demonstrations must be dramatic and striking.}\\ Alle
+ demonstrasjoner kan bli forbedret gjennom måten de blir
+ presentert på. En demonstrasjons øvelse er i henhold til Alfred
+ T. Collette\footnote{Collette, A. T. $"$Science Teaching in the Secondary
+ School$"$; Allyn and Bacon: Boston, 1973} som et rollespill. $"$A
+ demonstration is produced much
+ as a play is \emph{produced}. Attention must be given to many of the
+ same factors as stage directors consider: visibility,
+ audibility, single centers of attention, audience participation,
+ contrats, climaxes$"$
+\end{enumerate}
+
+
+
+
+
+
+Det er vårt håp at boka skal stimulere lærere til å la elevene utføre flere og varierte forsøk innenfor kjemi.
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+\begin{flushright}
+Cato Hauge, 2009
+\end{flushright}
+
+
+
+
+
+%\newpage
+%\putbib[bsample]
+%\end{bibunit}
+
+
-\section*{Kilder som inneholder beskrivelser av demonstrasjonsforsøk}\r
-\addcontentsline{toc}{section}{\numberline{}Kilder som inneholder beskrivelser av demonstrasjonsforsøk}\r
-\r
-Følgende bøker og artikler\r
-inneholder/beskriver demonstrasjons forsøk som kan benyttes i\r
-undervisningen. Noen av disse bøkene og artiklene trykkes ikke\r
-lengre, men kan være tilgjengelige på blant annet universitets\r
-bibliotekene, eller lånes via disse fra utlandet.\cite{bassam1}(pp\r
-xxii-xxiii)\r
-\subsubsection{Bøker}\r
-\begin{description}\r
- \item[] Alyea, H. N. $"$TOPS in General Chemistry.$"$ 3rd ed.:\r
- Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania. 1967.\r
- \item[] Alyea, H. N.;Dutton, F. B., Eds. $"$Tested Demonstrations\r
- in Chemistry.$"$ 6th ed.: Journal of Chemical Education, Easton,\r
- Pennsylvania, 1965.\r
- \item[] Blecha, M. T.,Ph.D. Dissertation, $"$The Developement of\r
- Instructional Aids for Teaching Organic Chemistry$"$, Kansas State\r
- University, Manhattan, Kansas, 1981\r
-\item[] $"$Chemical Demonstations Proceedings$"$; Western Illinois\r
-University and Quincy-Keokuk Section of the American Chemical\r
-Society, Macomb, Illinois, May 5-6, 1978\r
-\item[] $"$Chemical Demonstations Proceedings$"$; Western Illinois\r
-University and Quincy-Keokuk Section of the American Chemical\r
-Society, Macomb, Illinois, May 4-5, 1979\r
-\item[] $"$Chemical Demonstations Proceedings$"$; Western Illinois\r
-University and Quincy-Keokuk Section of the American Chemical\r
-Society, Macomb, Illinois, May 1-2, 1981\r
-\item[] $"$Chemical Demonstations Proceedings$"$; Fifth Annual Symposium\r
-at 16th Great Lakes Regional Meeting of the American Chemical\r
-Society, Normal, Illinois, Juney 8, 1982\r
-\item[] Chen, Philip S. $"$Entertaining and Educational Chemical\r
-Demonstrations$"$; Chemical Elements Publishing Co.: Carmarillo,\r
-California, 1974\r
-\item[] Faraday, M. $"$The Chemical History of a Candle$"$; The Viking\r
-Press: New York, 1960\r
-\item[] Ford, L. A. $"$Chemical Magic$"$; T. S. Denison $\&$ Co.:\r
-Minneapolis, Minnesota, 1959\r
-\item[] Fowles, G. $"$Lecture Experiments in Chemistry.$"$ 5th.ed.;\r
-Basic Books, Inc.: New York, 1959\r
-\item[] Frank, J. O.; assisted by Barlow, G. J. $"$Mystery Experiments\r
-and Problems for Science Classes and Science Clubs,$"$ 2nd ed.; J.\r
-O. Frank: Oshkosh, Winsconsin, 1936.\r
-\item[] Freier, G. D.; Anderson, F. J. $"$A Demonstration Handbook for\r
-Physics,$"$ 2nd ed.; American Association of Physics Teachers: Stony\r
-Brook, New York, 1981.\r
-\item[] Meiners, H. F., Ed. $"$Physics Demonstration Experiments,$"$\r
-Volume 1 and Volume 2; The Ronald Press Company: New York, 1970.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Artikler}\r
-\begin{description}\r
- \item[] Bailey, P. S; Bailey, C. A.; Anderson, J; Koski, P. G.; Rechsteiner,\r
-C. J. Chem.Educ. \textbf{1975}, 52. 524-25 (Producing a Chemistry\r
-Magic Show)\r
- \item[] Bent, H. A.;Bent, H. E. J.Chem.Educ. \textbf{1980}. 57, 609 (What Do\r
-I Remember? The Role of Lecture-Experiments in Teaching Chemistry).\r
- \item[] Castka, J. F. J.Chem.Educ. \textbf{1975}. 52, 394-95 (Demonstrations\r
-for High School Chemistry)\r
- \item[] $"$Chem 13 News.$"$ \textbf{1976}. 81. The November\r
-issue contained a collection of chemical demonstrations.\r
- \item[] Gilbert, G. L. Ed. Regular column in J.Chem.Educ. since 1976\r
-(Tested Demonstrations).\r
- \item[] Hanson, R. H. J.Chem.Educ. \textbf{1976}. 53, 577-58 (Chemistry is\r
-Fun, Not Magic).\r
- \item[] Hughes, K. C. Chem. in Australia \textbf{1980}. 47, 458-59 (Some More\r
-Intriguing Demonstrations).\r
- \item[] McNaught, I. J.; McNaught, C. M. School Sci. Review \textbf{1981},\r
-62,655-66 (Stimulating Students with Colourful Chemistry).\r
- \item[] Rada Kovitz, R. J.Chem.Educ. \textbf{1975}, 52,426 (The SSP Syndrome).\r
- \item[] Schibeci, R. A.;Webb, J.;Farrel, F. Chem. in Australia \textbf{1980},\r
-47, 246-47 (Some Intriguing Demonstrations).\r
- \item[] Schwartz, A. T.;Kauffman, G. B. J.Chem.Educ. \textbf{1976} 53,136-38\r
-(Eksperiments in Alchemy, Part I: Ancient Arts).\r
- \item[] Schwartz, A. T.;Kauffman, G. B. J.Chem.Educ. \textbf{1976} 53,235-39\r
-(Eksperiments in Alchemy, Part II: Medieval Discoveries and\r
-$"$Transmutations$"$).\r
- \item[] Schkhashiri, B. Z.;Dirreen, G. E.;Cary, W. R. in $"$Sourcebook\r
-for Chemistry Teachers$"$; Lippincott, W. T., Ed.; American Chemical\r
-Society, Division of Chemical Education: Washington, D.C., 1981;pp\r
-3-16 (Lecture Demonstrations).\r
+\section*{Kilder som inneholder beskrivelser av demonstrasjonsforsøk}
+\addcontentsline{toc}{section}{\numberline{}Kilder som inneholder beskrivelser av demonstrasjonsforsøk}
+
+Følgende bøker og artikler
+inneholder/beskriver demonstrasjons forsøk som kan benyttes i
+undervisningen. Noen av disse bøkene og artiklene trykkes ikke
+lengre, men kan være tilgjengelige på blant annet universitets
+bibliotekene, eller lånes via disse fra utlandet.\cite{bassam1}(pp
+xxii-xxiii)
+\subsubsection{Bøker}
+\begin{description}
+ \item[] Alyea, H. N. $"$TOPS in General Chemistry.$"$ 3rd ed.:
+ Journal of Chemical Education: Easton, Pennsylvania. 1967.
+ \item[] Alyea, H. N.;Dutton, F. B., Eds. $"$Tested Demonstrations
+ in Chemistry.$"$ 6th ed.: Journal of Chemical Education, Easton,
+ Pennsylvania, 1965.
+ \item[] Blecha, M. T.,Ph.D. Dissertation, $"$The Developement of
+ Instructional Aids for Teaching Organic Chemistry$"$, Kansas State
+ University, Manhattan, Kansas, 1981
+\item[] $"$Chemical Demonstations Proceedings$"$; Western Illinois
+University and Quincy-Keokuk Section of the American Chemical
+Society, Macomb, Illinois, May 5-6, 1978
+\item[] $"$Chemical Demonstations Proceedings$"$; Western Illinois
+University and Quincy-Keokuk Section of the American Chemical
+Society, Macomb, Illinois, May 4-5, 1979
+\item[] $"$Chemical Demonstations Proceedings$"$; Western Illinois
+University and Quincy-Keokuk Section of the American Chemical
+Society, Macomb, Illinois, May 1-2, 1981
+\item[] $"$Chemical Demonstations Proceedings$"$; Fifth Annual Symposium
+at 16th Great Lakes Regional Meeting of the American Chemical
+Society, Normal, Illinois, Juney 8, 1982
+\item[] Chen, Philip S. $"$Entertaining and Educational Chemical
+Demonstrations$"$; Chemical Elements Publishing Co.: Carmarillo,
+California, 1974
+\item[] Faraday, M. $"$The Chemical History of a Candle$"$; The Viking
+Press: New York, 1960
+\item[] Ford, L. A. $"$Chemical Magic$"$; T. S. Denison $\&$ Co.:
+Minneapolis, Minnesota, 1959
+\item[] Fowles, G. $"$Lecture Experiments in Chemistry.$"$ 5th.ed.;
+Basic Books, Inc.: New York, 1959
+\item[] Frank, J. O.; assisted by Barlow, G. J. $"$Mystery Experiments
+and Problems for Science Classes and Science Clubs,$"$ 2nd ed.; J.
+O. Frank: Oshkosh, Winsconsin, 1936.
+\item[] Freier, G. D.; Anderson, F. J. $"$A Demonstration Handbook for
+Physics,$"$ 2nd ed.; American Association of Physics Teachers: Stony
+Brook, New York, 1981.
+\item[] Meiners, H. F., Ed. $"$Physics Demonstration Experiments,$"$
+Volume 1 and Volume 2; The Ronald Press Company: New York, 1970.
+\end{description}
+
+
+
+\subsubsection{Artikler}
+\begin{description}
+ \item[] Bailey, P. S; Bailey, C. A.; Anderson, J; Koski, P. G.; Rechsteiner,
+C. J. Chem.Educ. \textbf{1975}, 52. 524-25 (Producing a Chemistry
+Magic Show)
+ \item[] Bent, H. A.;Bent, H. E. J.Chem.Educ. \textbf{1980}. 57, 609 (What Do
+I Remember? The Role of Lecture-Experiments in Teaching Chemistry).
+ \item[] Castka, J. F. J.Chem.Educ. \textbf{1975}. 52, 394-95 (Demonstrations
+for High School Chemistry)
+ \item[] $"$Chem 13 News.$"$ \textbf{1976}. 81. The November
+issue contained a collection of chemical demonstrations.
+ \item[] Gilbert, G. L. Ed. Regular column in J.Chem.Educ. since 1976
+(Tested Demonstrations).
+ \item[] Hanson, R. H. J.Chem.Educ. \textbf{1976}. 53, 577-58 (Chemistry is
+Fun, Not Magic).
+ \item[] Hughes, K. C. Chem. in Australia \textbf{1980}. 47, 458-59 (Some More
+Intriguing Demonstrations).
+ \item[] McNaught, I. J.; McNaught, C. M. School Sci. Review \textbf{1981},
+62,655-66 (Stimulating Students with Colourful Chemistry).
+ \item[] Rada Kovitz, R. J.Chem.Educ. \textbf{1975}, 52,426 (The SSP Syndrome).
+ \item[] Schibeci, R. A.;Webb, J.;Farrel, F. Chem. in Australia \textbf{1980},
+47, 246-47 (Some Intriguing Demonstrations).
+ \item[] Schwartz, A. T.;Kauffman, G. B. J.Chem.Educ. \textbf{1976} 53,136-38
+(Eksperiments in Alchemy, Part I: Ancient Arts).
+ \item[] Schwartz, A. T.;Kauffman, G. B. J.Chem.Educ. \textbf{1976} 53,235-39
+(Eksperiments in Alchemy, Part II: Medieval Discoveries and
+$"$Transmutations$"$).
+ \item[] Schkhashiri, B. Z.;Dirreen, G. E.;Cary, W. R. in $"$Sourcebook
+for Chemistry Teachers$"$; Lippincott, W. T., Ed.; American Chemical
+Society, Division of Chemical Education: Washington, D.C., 1981;pp
+3-16 (Lecture Demonstrations).
\end{description}
\ No newline at end of file
-\r
-\r
-\r
-\section*{Innledning}\r
-\addcontentsline{toc}{section}{\numberline{}Innledning}\r
-\r
-Vi har i dette heftet tatt med en rekke kjekke og spennende kjemi forsøk som elevene kan utføre i små grupper eller individuelt.\r
-Grunnleggende kjemi kunnskaper forutsetter vi at elevene allerede har gått igjennom i forbindelse med undervisningen i Naturfag. Hvis ikke kan vi anbefale følgende hefter:\r
-\begin{enumerate}\r
-\item Elektronikk av Laila Løset, 2005. Lastes gratis ned fra \\ http://evina.no/kurs/teknologi$\_$og$\_$design/content/elektronikk.pdf\r
-\item Elektro av Laila Løset, 2005 Lastes gratis ned fra \\ http://evina.no/kurs/teknologi\_og\_design/content/elektro.pdf\r
-\item Radio og TV av Laila Løset, 2005 Lastes gratis ned fra \\ http://evina.no/kurs/teknologi\_og\_design/content/radio.pdf\r
-\item Elegant elektronikk - små elektronikkprosjekter for grunnskolen av Rolf Ingebrigtsen, 2004\r
-\item Fra elektriske kretser til intelligente hus av Nils Kr. Rossing 2005. SL-serien, ISBN 82-7923-040-8 http://www.skolelab.ntnu.no\r
-\item Elektronikk for skolen av Nils Kr. Rossing, Thorarinn Stefansson, Berit Bungum 2005. SL-serien, ISBN 82-7923-035-1 http://www.skolelab.ntnu.no\r
-\end{enumerate}\r
-Hvis det er vanskelig å få tak i disse heftene på nettet (1-4), kan dere kontakte meg på følgende epost adresse; \textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{cato.hauge@troms.vgs.no}, så kan dere få heftene tilsendt som pdf. \\\r
-\newline\r
-%En kilde til mye data om komponenter og bestilling er ELFA. Derfor har vi til hvert eksperiment tatt med artikkelnumrene til de komponentene som er nødvendige for å %få utført øvelsen. Selve bestillingen gjøres da ved å gå inn på ELFA sine hjemmesider \textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{http://www.elfa.se/no/} og skrive inn %artikkelnumrene i tur og orden i søkefeltet øverst til venstre. Da er det bare å velge det antallet som du ønsker å bestille av hver komponent.\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\newpage\r
-\section*{Forankring i Læreplanverket for Kunnskapsløftet}\r
-\addcontentsline{toc}{section}{\numberline{}Forankring i Læreplanverket for Kunnskapsløftet}\r
-\r
-Hvis vi ser på hvordan øvelsene harmonerer med læreplanenes generelle del, samt fagdelen i L06, ser vi at øvelsene generelt berører elevenes evne til å\footnote{Avsnittet er et utdraget hentet fra $"$Fra elektriske kretser til intelligente hus - kurshefte$"$, 2005; s24, Rossing, Nils Kr. }:\r
-\begin{itemize}\r
- \item mestre og å anvende teknologisk utstyr\r
- \item forstå teknologiske hjelpemidler knyttet til deres dagligliv\r
- \item videreutvikle og skape nye teknologiske hjelpemidler\r
- \item løse teknologiske utfordringer og ha forståelse for de krav som stilles til ny teknologi\r
- \item ha en kritisk holdning til teknologi\r
-\end{itemize}\r
-Dessuten har en som mål at avstanden mellom læringsmiljøet i skolen og i arbeidslivet gjøres minst mulig. Det er viktig at elevene opplever at det de lærer i skolen også er relevant utenfor skolen. Dette kan en bl.a. oppnå ved å skape nære relasjoner mellom næringsliv og skole og å bruke moderne komponenter og metoder som anvendes av næringslivet. \\\r
-\newline\r
-Faglig berørrer emnet elektrisitetslæren i Natur og miljøfaget fra slutten på mellomtrinnet og ut ungdomsskolen. Emnet blir spesielt aktuelt når det knyttes til emnet Teknologi $\&$ Design.\\\r
-\newline\r
-\textbf{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Fag/Kompetansemål:}} \\\r
-(Henvisninger til aktuelle fag og kompetansemål, hentet fra Læreplanverket for kunnskapsløftet (L06))\r
-\begin{description}\r
- \item[Naturfag; Fenomener og stoffer] - gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger.\r
- \item[Naturfag; Fenomener og stoffer] - gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene.\r
- \item[Naturfag; Fenomener og stoffer] - undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen.\r
- \item[Naturfag; Fenomener og stoffer] - gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene.\r
-\end{description}\r
-\begin{description}\r
- \item[Naturfag; Forskerspiren] - skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler.\r
- \item[Naturfag; Forskerspiren] - planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere.\r
- \item[Naturfag; Forskerspiren] - publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy.\r
- \item[Naturfag; Forskerspiren] - bruke digitale hjelpemidler og naturvitenskapelig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid.\r
-\end{description}\r
-\begin{description}\r
- \item[Naturfag; Energi for framtiden] - forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene.\r
-\end{description}\r
-\begin{description}\r
- \item[Matematikk; Måling] - Velge høvelige måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi, og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet.\r
- \item[Matematikk; Måling] - Velge høvelige måleenheter, forklare sammenhenger og regne mellom ulike måleenheter, bruke og vurdere måleinstrumenter og målemetoder i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerhet.\r
-\end{description}\r
-\noindent\r
-\textbf{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Innholdsmoment:}} \\\r
-(Innholdsmoment er en konkretisering av hva elevene skal lære med referanse til kunnskapsmålet)\\\r
-\newline\r
-\begin{tabular}{ll}\r
- - forklare begrepene reduksjon og oksidasjon & - forklare begrepet elektroneksitasjon \\\r
- - lære om egenskaper til noen metaller & - gjøre greie for metallenes rolle for \\\r
- - lære om ulike reaksjonsbetingelser & flammefargen til stjerneskuddet \\\r
- - bruke forskjellig utstyr for måling og veiing & - Utføre veiing og bearbeiding av \\\r
- - drøfte ulike feilkilder som forringer produktet & ulike stoffer \\\r
-\end{tabular}\r
-%\noindent\r
-%\textbf{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Innholdsmoment:}} \\\r
-%(Innholdsmoment er en konkretisering av hva elevene skal lære med referanse til kunnskapsmålet)\\\r
-%\newline\r
-%\begin{tabular}{ll}\r
-% & \\\r
-% & \\\r
-% & \\\r
-% & \\\r
+
+
+
+\section*{Innledning}
+\addcontentsline{toc}{section}{\numberline{}Innledning}
+
+Vi har i dette heftet tatt med en rekke kjekke og spennende kjemi forsøk som elevene kan utføre i små grupper eller individuelt.
+Grunnleggende kjemi kunnskaper forutsetter vi at elevene allerede har gått igjennom i forbindelse med undervisningen i Naturfag. Hvis ikke kan vi anbefale følgende hefter:
+\begin{enumerate}
+\item Elektronikk av Laila Løset, 2005. Lastes gratis ned fra \\ http://evina.no/kurs/teknologi$\_$og$\_$design/content/elektronikk.pdf
+\item Elektro av Laila Løset, 2005 Lastes gratis ned fra \\ http://evina.no/kurs/teknologi\_og\_design/content/elektro.pdf
+\item Radio og TV av Laila Løset, 2005 Lastes gratis ned fra \\ http://evina.no/kurs/teknologi\_og\_design/content/radio.pdf
+\item Elegant elektronikk - små elektronikkprosjekter for grunnskolen av Rolf Ingebrigtsen, 2004
+\item Fra elektriske kretser til intelligente hus av Nils Kr. Rossing 2005. SL-serien, ISBN 82-7923-040-8 http://www.skolelab.ntnu.no
+\item Elektronikk for skolen av Nils Kr. Rossing, Thorarinn Stefansson, Berit Bungum 2005. SL-serien, ISBN 82-7923-035-1 http://www.skolelab.ntnu.no
+\end{enumerate}
+Hvis det er vanskelig å få tak i disse heftene på nettet (1-4), kan dere kontakte meg på følgende epost adresse; \textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{cato.hauge@troms.vgs.no}, så kan dere få heftene tilsendt som pdf. \\
+\newline
+%En kilde til mye data om komponenter og bestilling er ELFA. Derfor har vi til hvert eksperiment tatt med artikkelnumrene til de komponentene som er nødvendige for å %få utført øvelsen. Selve bestillingen gjøres da ved å gå inn på ELFA sine hjemmesider \textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{http://www.elfa.se/no/} og skrive inn %artikkelnumrene i tur og orden i søkefeltet øverst til venstre. Da er det bare å velge det antallet som du ønsker å bestille av hver komponent.
+
+
+
+
+
+
+\newpage
+\section*{Forankring i Læreplanverket for Kunnskapsløftet}
+\addcontentsline{toc}{section}{\numberline{}Forankring i Læreplanverket for Kunnskapsløftet}
+
+Hvis vi ser på hvordan øvelsene harmonerer med læreplanenes generelle del, samt fagdelen i L06, ser vi at øvelsene generelt berører elevenes evne til å\footnote{Avsnittet er et utdraget hentet fra $"$Fra elektriske kretser til intelligente hus - kurshefte$"$, 2005; s24, Rossing, Nils Kr. }:
+\begin{itemize}
+ \item mestre og å anvende teknologisk utstyr
+ \item forstå teknologiske hjelpemidler knyttet til deres dagligliv
+ \item videreutvikle og skape nye teknologiske hjelpemidler
+ \item løse teknologiske utfordringer og ha forståelse for de krav som stilles til ny teknologi
+ \item ha en kritisk holdning til teknologi
+\end{itemize}
+Dessuten har en som mål at avstanden mellom læringsmiljøet i skolen og i arbeidslivet gjøres minst mulig. Det er viktig at elevene opplever at det de lærer i skolen også er relevant utenfor skolen. Dette kan en bl.a. oppnå ved å skape nære relasjoner mellom næringsliv og skole og å bruke moderne komponenter og metoder som anvendes av næringslivet. \\
+\newline
+Faglig berørrer emnet elektrisitetslæren i Natur og miljøfaget fra slutten på mellomtrinnet og ut ungdomsskolen. Emnet blir spesielt aktuelt når det knyttes til emnet Teknologi $\&$ Design.\\
+\newline
+\textbf{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Fag/Kompetansemål:}} \\
+(Henvisninger til aktuelle fag og kompetansemål, hentet fra Læreplanverket for kunnskapsløftet (L06))
+\begin{description}
+ \item[Naturfag; Fenomener og stoffer] - gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger.
+ \item[Naturfag; Fenomener og stoffer] - gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene.
+ \item[Naturfag; Fenomener og stoffer] - undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen.
+ \item[Naturfag; Fenomener og stoffer] - gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene.
+\end{description}
+\begin{description}
+ \item[Naturfag; Forskerspiren] - skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler.
+ \item[Naturfag; Forskerspiren] - planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere.
+ \item[Naturfag; Forskerspiren] - publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy.
+ \item[Naturfag; Forskerspiren] - bruke digitale hjelpemidler og naturvitenskapelig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid.
+\end{description}
+\begin{description}
+ \item[Naturfag; Energi for framtiden] - forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene.
+\end{description}
+\begin{description}
+ \item[Matematikk; Måling] - Velge høvelige måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi, og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet.
+ \item[Matematikk; Måling] - Velge høvelige måleenheter, forklare sammenhenger og regne mellom ulike måleenheter, bruke og vurdere måleinstrumenter og målemetoder i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerhet.
+\end{description}
+\noindent
+\textbf{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Innholdsmoment:}} \\
+(Innholdsmoment er en konkretisering av hva elevene skal lære med referanse til kunnskapsmålet)\\
+\newline
+\begin{tabular}{ll}
+ - forklare begrepene reduksjon og oksidasjon & - forklare begrepet elektroneksitasjon \\
+ - lære om egenskaper til noen metaller & - gjøre greie for metallenes rolle for \\
+ - lære om ulike reaksjonsbetingelser & flammefargen til stjerneskuddet \\
+ - bruke forskjellig utstyr for måling og veiing & - Utføre veiing og bearbeiding av \\
+ - drøfte ulike feilkilder som forringer produktet & ulike stoffer \\
+\end{tabular}
+%\noindent
+%\textbf{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Innholdsmoment:}} \\
+%(Innholdsmoment er en konkretisering av hva elevene skal lære med referanse til kunnskapsmålet)\\
+%\newline
+%\begin{tabular}{ll}
+% & \\
+% & \\
+% & \\
+% & \\
%\end{tabular}
\ No newline at end of file
-\documentclass[11pt,a4paper,norsk]{book}\r
-%\documentclass[twocolumn,a4paper]{report}\r
-\usepackage[norsk]{babel}\r
-\usepackage{multicol}\r
-\usepackage{color}\r
-\usepackage{fancyhdr}\r
-\usepackage{bibunits}\r
-\usepackage{graphicx}\r
-\usepackage{colordvi}\r
-\usepackage{times}\r
-\usepackage[latin1]{inputenc} %%%input encoding\r
-%\usepackage[toc,page]{appendix}\r
-\usepackage{makeidx}\r
-\usepackage{xspace}\r
-\usepackage{varioref}\r
-\usepackage{minitoc}\r
-\usepackage{amsmath}\r
-\usepackage{amssymb} %Ekstra symboler\r
-\makeindex\r
-%%----------------------------------------------------------%%\r
- %%----------------------------------------------------------%%\r
-%\pagestyle{fancyplain}\r
-\pagestyle{plain}\r
- \addtolength{\headwidth}{\marginparsep}\r
-\addtolength{\headwidth}{\marginparwidth}\r
-\renewcommand{\chaptermark}[1]{\markboth{#1}{}}\r
-\renewcommand{\subsectionmark}[1]{\markright{\thesubsection\ #1}}\r
-\r
-\lhead[\fancyplain{}{\bfseries\thepage}]{\fancyplain{}{\bfseries\rightmark}}\r
-\rhead[\fancyplain{}{\bfseries\leftmark}]{\fancyplain{}{\bfseries\thepage}}\r
-\cfoot{}\r
-\r
-\r
-%%----------------------------------------------------------%%\r
-\r
-%%----------------------------------------------------------%%\r
-\begin{document}\r
-\newcommand{\sv}{svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$\xspace}\r
-\newcommand{\trijodid}{nitrogentrijodid, NI$_{3}$\xspace}\r
-\newcommand{\pik}{C$_{6}$H$_{2}$O$_{7}$N$_{3}$, Pikrinsyre\xspace}\r
-\newcommand{\vann}{H$_{2}$O\xspace}\r
-\newcommand{\amm}{ammoniakk, NH$_{3}$\xspace}\r
-\newcommand{\sal}{salpetersyre, HNO$_{3}$\xspace}\r
-\newcommand{\ma}{malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}\r
-\newcommand{\hyd}{hydrogenperoksyd, H$_{2}$O$_{2}$\xspace}\r
-\newcommand{\am}{NH$_{3}$\xspace}\r
-\setcounter{tocdepth}{2}\r
-\r
-\makeatletter\r
-\def\cleardoublepage{\clearpage\if@twoside \ifodd\c@page\else\r
- \hbox{}\r
- \thispagestyle{plain}\r
- \newpage\r
- \if@twocolumn\hbox{}\newpage\fi\fi\fi}\r
-\makeatother \clearpage{\pagestyle{plain}\cleardoublepage}\r
-\r
-\r
-\r
-%\renewcommand{\thesection}{\arabic{section}}\r
-\r
-\r
-%\newcommand\figcaption{\def\@captype{figure}\caption}\r
-%\newcommand\tabcaption{\def\@captype{table}\caption}\r
-%\makeatother\r
-\r
-\pagenumbering{roman}\r
-\renewcommand{\contentsname}{Innholdsfortegnelse}\r
-\renewcommand{\bibliography}{Referanser}\r
-\newcommand{\HRule}{\rule{\linewidth}{1mm}}\r
-\r
-\thispagestyle{empty}\r
-\begin{center}\r
-\vspace*{\stretch{-1}} \HRule\r
-\r
- \Huge Kjemi i skolen I \\[5mm]\r
-\r
-\r
-\HRule \vspace*{\stretch{1}}\r
-\end{center}\r
-\begin{center}\r
-\large\textsc{En samling med elevforsøk og demonstrasjonsøvelser til bruk i skolen}\r
-\end{center}\r
- \vspace*{\stretch{2}}\r
-\begin{center}\r
-%\large\textsc{There is no higher or lower knowledge, but one only,\r
-%flowing out of experimentation}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.7\textwidth]{finnsnes/forsidebilde}\r
-\end{figure}\r
-\end{center}\r
-\vspace*{\stretch{3}}\r
-\begin{center}\r
-\large\textsc{Cato Hauge} \\\r
-\Large\textsc{Nordnorsk vitensenter}\\\r
-\Large\textsc{2009}\\\r
-\end{center}\r
-\newpage\r
-%\thispagestyle{empty}\r
-%\pagestyle{plain}\r
-\r
-\r
-\r
-\newpage\r
-\thispagestyle{empty}\r
-\newpage\r
-\tableofcontents\r
-\r
-\pagestyle{fancyplain}\r
- \pagenumbering{arabic}\r
-\r
-\r
-\newpage\r
-\r
-\include{SLforord-kjemi}\r
-\include{SLkilder}\r
-\include{SLkompetansemal-kjemi}\r
-\r
-\r
-\r
-%% Lumeniscens\r
-\include{SLChapter-Lumeniscens}\r
-\include{SLSection0-kjemi} %% Blå Lumeniscens\r
-\include{SLSection19-kjemi} %% Lumeniscens med Pyrogalloll\r
-\include{SLSection21-kjemi} %% Lumeniscens (Kaldt lys) DMSO\r
-\r
-\r
-\r
-%% Elektrokjemi\r
-\include{SLChapter-Elektrokjemi}\r
-\include{SLSection1-kjemi} %% Vi bygger tørrbatteri\r
-\include{SLSection2-kjemi} %% Vi bygger en solcelle %% ikke ferdig!\r
-\include{SLSection3-kjemi} %% Vi bygger en Gratzel celle %% ikke ferdig!\r
-\r
-\r
-\r
-%% Organisk kjemi\r
-\include{SLChapter-Organisk_kjemi}\r
-\include{SLSection4-kjemi} %% Vi bygger kjemiske raketter\r
-\include{SLSection5-kjemi} %% Vi lager slim\r
-\include{SLSection16-kjemi} %% Fraksjonert destillasjon av råolje\r
-\include{SLSection18-kjemi} %% Papirkromatografi og løvblader %% ikke ferdig!\r
-\include{SLSection40-esterframstilling} %% Esterframstilling\r
-\r
-\r
-%% Polymerisasjon\r
-\include{SLSection36-nylon} %% Nylon 6,6 %% ikke ferdig!\r
-\include{SLSection37-bakelitt} %% Bakelitt framstilling\r
-\include{SLSection38-sprettball} %% Vi lager sprettball\r
-\include{SLSection39-cuprammonium_rayon} %% Cuprammonium Rayon \r
-\r
-\r
-\r
-%% Uorganisk kjemi\r
-\include{SLChapter-Uorganisk_kjemi}\r
-\include{SLSection54-LiOHscrubber} %% Vi lager et CO2 filter av LiOH\r
-\include{SLSection6-kjemi} %% Vi lager vanlige stjerneskudd\r
-\include{SLSection51-kobbersolvgull} %% Fra kobber til sølv og gull - Kjemisk binding\r
-\include{SLSection23-kjemi} %% Vi lager Termittbombe\r
-\include{SLSection15-kjemi} %% Vi lager røde stjerneskudd\r
-\include{SLSection49-kvikksolvhjerte} %% Kvikksølvhjerte - Oksidasjon av Hg og Fe\r
-\include{SLSection7-kjemi} %% Nitrogen-trijodid\r
-\include{SLSection50-sbfontene} %% Fontene effekt med salpetersyre og kobber\r
-\include{SLSection8-kjemi} %% Vi lager fyrstikker\r
-\include{SLSection14-kjemi} %% Dyrke fargerike krystaller i gele\r
-\include{SLSection52-natriumacetat} %% Vi lager en varmepute. Eksoterm reaksjon\r
-\include{SLSection53-lage_maling} %% Vi lager maling på labben %%ikke ferdig! Gjøres ferdig etter LiOH\r
-\r
-\r
-%% Klokkeforsøk\r
-\include{SLSection23-jodklokke} %% Jodklokke (pulserende)\r
-\include{SLSection24-pulserende_klokke} %% Pulserende klokke\r
-\include{SLSection25-Gamle_Nassaus_klokke} %% Gamle Nassau`s klokke\r
-\include{SLSection26-formalin_klokke} %% Formalin klokke\r
-\r
-%% Fargede komplekser\r
-\include{SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk} %% Alkalimetall-ammoniakk\r
-\include{SLSection28-Le_Chateliers_prinsipp} %% Lè Chatelier`s prinsipp\r
-\include{SLSection29-magisk_vann} %% Magisk vann\r
-\include{SLSection30-magisk_saar} %% Magisk sår\r
-\include{SLSection31-koboltkomplekser} %% Koboltkomplekser\r
-\include{SLSection48-solvplettering} %% Sølvplettering fra jodidkompleks\r
-\r
-\r
-%% Farge-endringer\r
-\include{SLSection32-metylenblaatt_med_glukose} %% Metylenblått med glukose\r
-\include{SLSection33-alkotest} %% Alkotest (m/dikromat)\r
-\include{SLSection34-NO2_veske} %% NO2 væske (blå)\r
-\include{SLSection35-fontene_NH3} %% Fontene NH3\r
-\r
-%% Røyk og flamme\r
-\include{SLSection41-gronnflamme} %% Grønn flamme\r
-\include{SLSection42-rodflamme} %% Rød flamme\r
-\include{SLSection43-gulflamme} %% Gul flamme\r
-\include{SLSection44-fosforbombe} %% Fosforbombe\r
-\include{SLSection45-fiolettroyk} %% Fiolett røyk\r
-\include{SLSection46-kunstigtake} %% Kunstig tåke\r
-\include{SLSection47-heksegryte} %% Heksegryte - Ammoniumklorid tåke\r
-\r
-\r
-\r
-%% Demonstrasjons øvelser\r
-\include{SLChapter-Demonstrasjons_ovelser}\r
-\include{SLSection9-kjemi} %% Vulkan (Ammoniumdikromat)\r
-\include{SLSection10-kjemi} %% Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$\r
-\include{SLSection11-kjemi} %% Brenbar gel (Etanol/acetat)\r
-\include{SLSection12-kjemi} %% Fyrverkeri under vann\r
-\include{SLSection13-kjemi} %% Klorgass/H$_{2}$O$_{2}$ lumeniscens\r
-\include{SLSection20-kjemi} %% Fotokjemisk reaksjon mellom klor og hydrogen\r
-\r
-\r
-\r
-%% Appendix\r
-\include{SLChapter-Appendix}\r
-\include{SLSection17-kjemi} %% Vi lager gass i klasserommet\r
-\include{SLSection22-kjemi} %% Oppskrifter på indikatorløsninger\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\newpage\r
-\include{SLbib}\r
-\r
-\newpage\r
-\printindex\r
-\r
-\r
+\documentclass[11pt,a4paper,norsk]{book}
+%\documentclass[twocolumn,a4paper]{report}
+\usepackage[norsk]{babel}
+\usepackage{multicol}
+\usepackage{color}
+\usepackage{fancyhdr}
+\usepackage{bibunits}
+\usepackage{graphicx}
+\usepackage{colordvi}
+\usepackage{times}
+\usepackage[latin1]{inputenc} %%%input encoding
+%\usepackage[toc,page]{appendix}
+\usepackage{makeidx}
+\usepackage{xspace}
+\usepackage{varioref}
+\usepackage{minitoc}
+\usepackage{amsmath}
+\usepackage{amssymb} %Ekstra symboler
+\makeindex
+%%----------------------------------------------------------%%
+ %%----------------------------------------------------------%%
+%\pagestyle{fancyplain}
+\pagestyle{plain}
+ \addtolength{\headwidth}{\marginparsep}
+\addtolength{\headwidth}{\marginparwidth}
+\renewcommand{\chaptermark}[1]{\markboth{#1}{}}
+\renewcommand{\subsectionmark}[1]{\markright{\thesubsection\ #1}}
+
+\lhead[\fancyplain{}{\bfseries\thepage}]{\fancyplain{}{\bfseries\rightmark}}
+\rhead[\fancyplain{}{\bfseries\leftmark}]{\fancyplain{}{\bfseries\thepage}}
+\cfoot{}
+
+
+%%----------------------------------------------------------%%
+
+%%----------------------------------------------------------%%
+\begin{document}
+\newcommand{\sv}{svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$\xspace}
+\newcommand{\trijodid}{nitrogentrijodid, NI$_{3}$\xspace}
+\newcommand{\pik}{C$_{6}$H$_{2}$O$_{7}$N$_{3}$, Pikrinsyre\xspace}
+\newcommand{\vann}{H$_{2}$O\xspace}
+\newcommand{\amm}{ammoniakk, NH$_{3}$\xspace}
+\newcommand{\sal}{salpetersyre, HNO$_{3}$\xspace}
+\newcommand{\ma}{malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}
+\newcommand{\hyd}{hydrogenperoksyd, H$_{2}$O$_{2}$\xspace}
+\newcommand{\am}{NH$_{3}$\xspace}
+\setcounter{tocdepth}{2}
+
+\makeatletter
+\def\cleardoublepage{\clearpage\if@twoside \ifodd\c@page\else
+ \hbox{}
+ \thispagestyle{plain}
+ \newpage
+ \if@twocolumn\hbox{}\newpage\fi\fi\fi}
+\makeatother \clearpage{\pagestyle{plain}\cleardoublepage}
+
+
+
+%\renewcommand{\thesection}{\arabic{section}}
+
+
+%\newcommand\figcaption{\def\@captype{figure}\caption}
+%\newcommand\tabcaption{\def\@captype{table}\caption}
+%\makeatother
+
+\pagenumbering{roman}
+\renewcommand{\contentsname}{Innholdsfortegnelse}
+\renewcommand{\bibliography}{Referanser}
+\newcommand{\HRule}{\rule{\linewidth}{1mm}}
+
+\thispagestyle{empty}
+\begin{center}
+\vspace*{\stretch{-1}} \HRule
+
+ \Huge Kjemi i skolen I \\[5mm]
+
+
+\HRule \vspace*{\stretch{1}}
+\end{center}
+\begin{center}
+\large\textsc{En samling med elevforsøk og demonstrasjonsøvelser til bruk i skolen}
+\end{center}
+ \vspace*{\stretch{2}}
+\begin{center}
+%\large\textsc{There is no higher or lower knowledge, but one only,
+%flowing out of experimentation}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.7\textwidth]{finnsnes/forsidebilde}
+\end{figure}
+\end{center}
+\vspace*{\stretch{3}}
+\begin{center}
+\large\textsc{Cato Hauge} \\
+\Large\textsc{Nordnorsk vitensenter}\\
+\Large\textsc{2009}\\
+\end{center}
+\newpage
+%\thispagestyle{empty}
+%\pagestyle{plain}
+
+
+
+\newpage
+\thispagestyle{empty}
+\newpage
+\tableofcontents
+
+\pagestyle{fancyplain}
+ \pagenumbering{arabic}
+
+
+\newpage
+
+\include{SLforord-kjemi}
+\include{SLkilder}
+\include{SLkompetansemal-kjemi}
+
+
+
+%% Lumeniscens
+\include{SLChapter-Lumeniscens}
+\include{SLSection0-kjemi} %% Blå Lumeniscens
+\include{SLSection19-kjemi} %% Lumeniscens med Pyrogalloll
+\include{SLSection21-kjemi} %% Lumeniscens (Kaldt lys) DMSO
+
+
+
+%% Elektrokjemi
+\include{SLChapter-Elektrokjemi}
+\include{SLSection1-kjemi} %% Vi bygger tørrbatteri
+\include{SLSection2-kjemi} %% Vi bygger en solcelle %% ikke ferdig!
+\include{SLSection3-kjemi} %% Vi bygger en Gratzel celle %% ikke ferdig!
+
+
+
+%% Organisk kjemi
+\include{SLChapter-Organisk_kjemi}
+\include{SLSection4-kjemi} %% Vi bygger kjemiske raketter
+\include{SLSection5-kjemi} %% Vi lager slim
+\include{SLSection16-kjemi} %% Fraksjonert destillasjon av råolje
+\include{SLSection18-kjemi} %% Papirkromatografi og løvblader %% ikke ferdig!
+\include{SLSection40-esterframstilling} %% Esterframstilling
+
+
+%% Polymerisasjon
+\include{SLSection36-nylon} %% Nylon 6,6 %% ikke ferdig!
+\include{SLSection37-bakelitt} %% Bakelitt framstilling
+\include{SLSection38-sprettball} %% Vi lager sprettball
+\include{SLSection39-cuprammonium_rayon} %% Cuprammonium Rayon
+
+
+
+%% Uorganisk kjemi
+\include{SLChapter-Uorganisk_kjemi}
+\include{SLSection54-LiOHscrubber} %% Vi lager et CO2 filter av LiOH
+\include{SLSection6-kjemi} %% Vi lager vanlige stjerneskudd
+\include{SLSection51-kobbersolvgull} %% Fra kobber til sølv og gull - Kjemisk binding
+\include{SLSection23-kjemi} %% Vi lager Termittbombe
+\include{SLSection15-kjemi} %% Vi lager røde stjerneskudd
+\include{SLSection49-kvikksolvhjerte} %% Kvikksølvhjerte - Oksidasjon av Hg og Fe
+\include{SLSection7-kjemi} %% Nitrogen-trijodid
+\include{SLSection50-sbfontene} %% Fontene effekt med salpetersyre og kobber
+\include{SLSection8-kjemi} %% Vi lager fyrstikker
+\include{SLSection14-kjemi} %% Dyrke fargerike krystaller i gele
+\include{SLSection52-natriumacetat} %% Vi lager en varmepute. Eksoterm reaksjon
+\include{SLSection53-lage_maling} %% Vi lager maling på labben %%ikke ferdig! Gjøres ferdig etter LiOH
+
+
+%% Klokkeforsøk
+\include{SLSection23-jodklokke} %% Jodklokke (pulserende)
+\include{SLSection24-pulserende_klokke} %% Pulserende klokke
+\include{SLSection25-Gamle_Nassaus_klokke} %% Gamle Nassau`s klokke
+\include{SLSection26-formalin_klokke} %% Formalin klokke
+
+%% Fargede komplekser
+\include{SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk} %% Alkalimetall-ammoniakk
+\include{SLSection28-Le_Chateliers_prinsipp} %% Lè Chatelier`s prinsipp
+\include{SLSection29-magisk_vann} %% Magisk vann
+\include{SLSection30-magisk_saar} %% Magisk sår
+\include{SLSection31-koboltkomplekser} %% Koboltkomplekser
+\include{SLSection48-solvplettering} %% Sølvplettering fra jodidkompleks
+
+
+%% Farge-endringer
+\include{SLSection32-metylenblaatt_med_glukose} %% Metylenblått med glukose
+\include{SLSection33-alkotest} %% Alkotest (m/dikromat)
+\include{SLSection34-NO2_veske} %% NO2 væske (blå)
+\include{SLSection35-fontene_NH3} %% Fontene NH3
+
+%% Røyk og flamme
+\include{SLSection41-gronnflamme} %% Grønn flamme
+\include{SLSection42-rodflamme} %% Rød flamme
+\include{SLSection43-gulflamme} %% Gul flamme
+\include{SLSection44-fosforbombe} %% Fosforbombe
+\include{SLSection45-fiolettroyk} %% Fiolett røyk
+\include{SLSection46-kunstigtake} %% Kunstig tåke
+\include{SLSection47-heksegryte} %% Heksegryte - Ammoniumklorid tåke
+
+
+
+%% Demonstrasjons øvelser
+\include{SLChapter-Demonstrasjons_ovelser}
+\include{SLSection9-kjemi} %% Vulkan (Ammoniumdikromat)
+\include{SLSection10-kjemi} %% Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$
+\include{SLSection11-kjemi} %% Brenbar gel (Etanol/acetat)
+\include{SLSection12-kjemi} %% Fyrverkeri under vann
+\include{SLSection13-kjemi} %% Klorgass/H$_{2}$O$_{2}$ lumeniscens
+\include{SLSection20-kjemi} %% Fotokjemisk reaksjon mellom klor og hydrogen
+
+
+
+%% Appendix
+\include{SLChapter-Appendix}
+\include{SLSection17-kjemi} %% Vi lager gass i klasserommet
+\include{SLSection22-kjemi} %% Oppskrifter på indikatorløsninger
+
+
+
+
+
+
+
+\newpage
+\include{SLbib}
+
+\newpage
+\printindex
+
+
\end{document}
\ No newline at end of file
projects / text-smell-og-bang-hauge.git / commitdiff