]> pere.pagekite.me Git - text-smell-og-bang-hauge.git/blob - SLforord-kjemi.tex
Convert tex files from dos to unix line endings.
[text-smell-og-bang-hauge.git] / SLforord-kjemi.tex
1 \section*{Forord}
2 \addcontentsline{toc}{section}{\numberline{}Forord}
3
4
5
6 Dette er bind 1 av i alt 3 bind som omhandler elevforsøk og demonstrasjonsforsøk i kjemi. De tre bøkene vil bli gitt ut i en større serie med bøker/hefter som Nordnorsk vitensenter har fått utarbeidet for salg til lærere i grunnskolen og den videregående skole. Bok 2 i denne serien har elektronikk som tema, mens det 3 bindet er viet øvelser og prosjekter i Biologi. Etter hvert som bøkene blir gitt ut vil de være i salg i bokhandlene og gjennom Nordnorsk vitensenter.\\
7 \newline
8 Demonstrasjonsforsøk hjelper å fokusere
9 elevenes oppmerksomhet på oppførselen og egenskapene til kjemiske
10 prosesser. Å bruke demonstrasjonsforsøk ene og alene som en mulighet
11 for å imponere med dramatiske kjemiske forandringer (effekter) eller
12 å imponere elevene med "magisk" kjemi er å misbruke forsøkene og
13 den muligheten de gir for å lære elevene vitenskaplige konsepter og
14 beskrivende egenskaper
15 til kjemiske systemer.\\
16 \newline
17 Et demonstrasjonsforsøk bør være del i en prosess, ikke en
18 engangsforeteelse.\\
19 I prinsippet og i praksis, så er enhver demonstrasjons øvelse en
20 situasjon hvor lærere kan formidle holdninger vedrørende
21 eksperimentell kjemi, og på den måten motivere elevene til økt
22 eksperimentering og få dem til å forstå samspillet mellom teori og
23 praksis.\\
24 \newline
25 Demonstrasjonsforsøk bør selvfølgelig ikke bli sett på som en
26 erstatning for elevforsøk i klasserommet. På laboratoriet eller i
27 klasserommet arbeider elevene i sitt eget tempo og gjør egne
28 oppdagelser i forbindelse med øvelsene. Når læreren kjører et
29 demonstrasjonsforsøk, er elevene vitne til kjemiske forandringer og
30 system som blir manipulert av læreren. Læreren kontrollerer
31 hastigheten og forklarer poenget/ene med hvert steg.\\
32 Begge typer forsøk bør være integrerte deler av den undervisningen
33 vi tilbyr elevene.\\
34 \newline
35 Eller som Richard W. Ramette så glimrende sa det i 1983
36 \cite{bassam1}
37 \begin{quote}
38 \emph{The point of all this is not that we should become clowns in
39 the classroom, or that clever demonstrations should displace
40 hard-core development of chemical principles. The point is that we
41 teachers must realize, as Remsen\footnote{Ira Remsen; Getman, F.H.
42 "The life of Ira Remsen"; Journal of Chemical Education: Easton,
43 Pennsylvania, 1940;pp9-10} did, that chemistry is relatively boring
44 to read and work problems about, unless the student has some vivid
45 mental images of the experimental knowledge of a sort that makes
46 chemistry seem less abstract. Teachers who feel that they have "been
47 down that road" and are tired of demonstrations should remember that
48 it is all new and interesting to their students. The teacher who
49 does not take advantage of demonstrations is doing students a
50 disservice.}
51 \end{quote}
52 Han poengterer at lærere i aller høyeste grad er i en viktig
53 posisjon når det kommer til det å hjelpe elevene med å forme deres
54 holdninger til naturfagene.\\
55 Flere år senere vil de aller fleste elevene kunn huske noen små
56 fragmenter fra undervisningen vår, men de vil definitivt ha ei
57 holdning til vitenskap.\\
58 \newline
59 Denne holdninga kan selvfølgelig være negativ, av grunner som blant
60 annet er tatt opp i Tom Lippincotts "Why Students Hate
61 Chemistry\footnote{Lippincott, W. T. J. Chem.Educ.\textbf{1979}, 58,
62 1.}", men det vil absolutt være ønskelig at elevene våre kan ha en
63 følelse av at det er en viss mystikk og spenning forbundet med faget
64 kjemi.
65
66
67 \subsection*{Presentere effektive demonstrasjonsforsøk}
68 \addcontentsline{toc}{subsection}{\numberline{}Presentere effektive
69 demonstrasjonsforsøk}
70
71 Hver eneste
72 demonstrasjons øvelse som presenteres for elever i et klasserom, bør
73 ha som mål å øke elevenes forståelse av de kjemiske prosessene og
74 samtidig bedre elevenes evner til å utføre
75 observasjoner.\\
76 I stedet for å si $"$Nå skal jeg demonstrere uløseligheten til
77 bariumsulfat ved å blande like mengder av en 0.1M bariumklorid- og
78 en 0.1M natriumsulfat løsning$"$. Kan en heller si $"$La oss blande
79 like mengder av en en 0.1M bariumklorid- og en 0.1M natriumsulfat
80 løsning og se hva som skjer$"$.\\
81 \newline
82 Så istedet for å annonsere hva som skal skje, understreker man
83 heller hvor viktig det er å observere alle forandringene gjennom
84 hele forsøket. I samtlige demonstrasjoner vil kjemien snakke for seg
85 selv, mer nøyaktig og overbevisende, enn noen kan formulere på et
86 papir, ei tavle eller via en overhead.\\
87 \newline
88 Like i etterkant av en demonstrasjonsøvelse er det utmerket å la to
89 eller flere av elevene fortelle hva de har observert for hele
90 klassen, før læreren fortsetter å manipulere. På denne måten får
91 elevene fin trening på muntlig å formulere sine egne observasjoner
92 og ta del i de øvrige elevenes observasjoner.\\
93 \newline
94 Wesley Smith\footnote{Wesley Smith fra Richs College,
95 fakultetsmedlem av Universitetet i Wisconsin-Madison fra 1974 til
96 1977} har framhevet seks karakteristiske relger\footnote{Chemical
97 Demonstrations Proceedings. Western Illinois University and
98 Quincy-Keokuk Section of the American Chemical Society, Macomb,
99 Illinois (1978)} for hvordan en kan utføre en demonstrasjon mest
100 mulig effektivt med tanke på utbyttet elevene skal sitte igjen med.
101 \begin{enumerate}
102 \item \textbf{Demonstrations must be timely and appropriate.}\\ En
103 demonstrasjon bør utføres for å møte et spesifikt læremål.
104 En demonstrasjon utført for sin egen del har begrenset effekt og
105 bør være knyttet opp mot den aktuelle teorien som der og da
106 gjennomgås.
107 \item \textbf{Demonstrations must be well prepared and rehearsed.}\\ For
108 å sikre en suksess, bør en ha utført forsøket på forhånd og
109 sørge for at alt utstyret og alle kjemikaliene som trengs er
110 tilstede før man utfører demonstrasjonen for elevene.
111 \item \textbf{Demonstrations must be visible and large-scale.}\\ En
112 demonstrasjon hjelper kunn de elevene som får oppleve den.
113 Øvelsen må rigges slik til at alle elevene i klasserommet kan se
114 hva som skjer. Hvis nødvendig - rigg gjerne til over kateter
115 høyde. Det er også viktig at øvelen er skalert i forhold til
116 elevmassen og klasserommets størrelse. Kun noen få elever er
117 i stand til å få med seg et forsøk som utføres i micro-skala.
118 \item \textbf{Demonstrations must be simple and uncluttered.}\\ En vanlig
119 kilde som distraherer elvene er rot på benken hvor øvelsen skal
120 ta til. Fjern alt utstyr, papir, og annet rot slik at kun det
121 utstyret som trengs for demonstrasjonen er tilstede. All
122 oppmerksomhet skal være rettet mot demonstrasjonen og ikke noe
123 annet.
124 \item \textbf{Demonstrations must be direct and lively.}\\ Action er en
125 viktig del av en demonstrasjon. Og er vel den indigrensen som i
126 all hovedsak sørger for at demonstrasjoner er så ypperlige til å
127 holde på elevenes oppmerksomhet. Hvis ingenting spesielt skjer
128 på demonstrasjons bordet - minster elevene fort interessen og
129 oppmerksomheten.
130 \item \textbf{Demonstrations must be dramatic and striking.}\\ Alle
131 demonstrasjoner kan bli forbedret gjennom måten de blir
132 presentert på. En demonstrasjons øvelse er i henhold til Alfred
133 T. Collette\footnote{Collette, A. T. $"$Science Teaching in the Secondary
134 School$"$; Allyn and Bacon: Boston, 1973} som et rollespill. $"$A
135 demonstration is produced much
136 as a play is \emph{produced}. Attention must be given to many of the
137 same factors as stage directors consider: visibility,
138 audibility, single centers of attention, audience participation,
139 contrats, climaxes$"$
140 \end{enumerate}
141
142
143
144
145
146
147 Det er vårt håp at boka skal stimulere lærere til å la elevene utføre flere og varierte forsøk innenfor kjemi.
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158 \begin{flushright}
159 Cato Hauge, 2009
160 \end{flushright}
161
162
163
164
165
166 %\newpage
167 %\putbib[bsample]
168 %\end{bibunit}
169
170