Adjust image paths in latex to use subdirectory and work with pdflatex .

diff --git a/Kjemisk rakett.tex b/Kjemisk rakett.tex
index 12bb394a2d2c6f268c8d040f27ea27ca6c9b8ef5..c11163a402f50c6afb7e80f7109e1c487182b4e8 100644 (file)
--- a/Kjemisk rakett.tex
+++ b/Kjemisk rakett.tex
@@ -56,8 +56,8 @@ p
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett55.eps}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett56.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/rakett55}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/rakett56}
 \caption{Kloratraketter på tur opp!}
 \end{figure}
 
@@ -91,14 +91,14 @@ utstyr! Sentralvarmeradiatorer kan benyttes, men luftt
 foretrekke av sikkerhetsmessige grunner.\\
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.70\textwidth]{rakettbilder/1.eps}
+\includegraphics[width=0.70\textwidth]{images/rakettbilder/1}
 \caption{Preparering av rakettlegemene - rull kloratpapiret rundt en passende pinne}
 \label{rakett1}
 \end{figure}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2a.eps}
-\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2b.eps}
+\includegraphics[width=0.40\textwidth]{images/rakettbilder/2a}
+\includegraphics[width=0.40\textwidth]{images/rakettbilder/2b}
 \caption{Rullen brettes ved ca. 1/3 av lengden og festes med tape}
 \label{rakett2}
 \end{figure}
@@ -115,14 +115,14 @@ avispapiret (se fig.\vref{rakett3}).\\
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/3.eps}
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{images/rakettbilder/3}
 \caption{Flik av det som skal bli rakettens hode brettes oppover}
 \label{rakett3}
 \end{figure}
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/4.eps}
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{images/rakettbilder/4}
 \caption{Avispapiret rulles rundt drivstoffrullen slik at
 rakettkroppen blir tett i toppen}
 \label{rakett4}
@@ -131,13 +131,13 @@ rakettkroppen blir tett i toppen}
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/5.eps}
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{images/rakettbilder/5}
 \caption{Viktig å sjekke at toppen på raketten er tett}
 \label{rakett5}
 \end{figure}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/6.eps}
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{images/rakettbilder/6}
 \caption{Avispapiret rulles deretter rundt drivstoffrullen og danner
 en tett topp}
 \label{rakett6}
@@ -146,15 +146,15 @@ en tett topp}
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.60\textwidth]{rakettbilder/7.eps}
+\includegraphics[width=0.60\textwidth]{images/rakettbilder/7}
 \caption{Rakettkroppen tapes rundt det hele med grå 2 cm pakketape i
 plast (den seige typen)}
 \label{rakett7}
 \end{figure}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8a.eps}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8b.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/8a}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/8b}
 \caption{Tape-prosessen steg for steg}
 \label{rakett8}
 \end{figure}
@@ -169,8 +169,8 @@ dyse effekt og hardere jet-str
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9a.eps}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9b.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/9a}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/9b}
 \caption{Tapen strammes hardt rundt rakett-kroppen. Stram tapen ekstra godt til i den nederste delen av
 raketten}
 \label{rakett9}
@@ -188,15 +188,15 @@ ned i sn
 \newpage
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/10.eps}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/11.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/10}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/11}
 \caption{Pinnen bør være minst 3 ganger så lang som selve rakett kroppen}
 \label{rakett10}
 \end{figure}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/12.eps}
-\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/13.eps}
+\includegraphics[width=0.25\textwidth]{images/rakettbilder/12}
+\includegraphics[width=0.25\textwidth]{images/rakettbilder/13}
 \caption{Oppskyting av raketten. Reaksjonskraften i raketten}
 \label{rakett11}
 \end{figure}
@@ -254,8 +254,8 @@ bruke 400 gram pr. liter l
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett30.eps}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett31.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/rakett30}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/rakett31}
 \caption{Som regel går det bra, men av og til er dysa for trang.....}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection0-kjemi.tex b/SLSection0-kjemi.tex
index 3006dae0b587c4af1b547b19c40db9de8747079d..3cb38c10ee3b8b2e3e84e3558c08d0462a9c27e7 100644 (file)
--- a/SLSection0-kjemi.tex
+++ b/SLSection0-kjemi.tex
@@ -17,7 +17,7 @@ en gj
 spesielt sterk rundt blodlutsaltet som er katalysator.
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{lumo/blalumo1}    %.ps 
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/lumo/blalumo1}    %.ps 
 \caption{Omdannelse av kjemisk energi til lysenergi}
 \end{figure}
 
@@ -41,8 +41,8 @@ lengre.\index{Hydrogenperoksid}\index{R
 blodlutsalt}\index{Natriumhypokloritt}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{lumo/luminol34}     %.eps
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{lumo/luminol35}     %.eps
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/lumo/luminol34}     %.eps
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/lumo/luminol35}     %.eps
 \caption{Ved å tilsette ulike stoffer kan fargen forandres - her har vi tilsatt fluorescein}
 \end{figure}
 
@@ -58,18 +58,18 @@ katalyserer reaksjonen.
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{lumo/blalumo2}     %.ps
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/lumo/blalumo2}     %.ps
 \caption{Oksidasjons mekanismen til blå luminiscens forsøket (I)}
 \end{figure}
 %\begin{figure}[h]
 %\centering 
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{lumo/blalumo3}    %.ps
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/lumo/blalumo3}    %.ps
 \caption{Oksidasjons mekanismen til blå luminiscens forsøket (II)}
 %\end{figure}
 %\newpage
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{lumo/luminol33}     %.eps
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/lumo/luminol33}     %.eps
 \caption{Uten tilsetningsstoffer for å forandre fargen.}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection1-kjemi.tex b/SLSection1-kjemi.tex
index 93d41dac05570056304cb0ed681d2baa2dd0d28a..b510c386cbc2f9a64ae8d35ab4cf7389e1a62479 100644 (file)
--- a/SLSection1-kjemi.tex
+++ b/SLSection1-kjemi.tex
@@ -14,7 +14,7 @@ Bruk hansker, dypp svampen ned i den metta l
 \newline
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{torrcelle/torrcelle1.eps}
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/torrcelle/torrcelle1}
 \caption{Oppbyggingen av tørrbatteriet.} \label{batt1}
 \end{figure}
 Surr deretter cellen sammen med streng slik at lagene i rullen holder seg på plass. Mål spenningen som tørrbatteriet gir ved å feste den ene proben til karbonstaven og den andre til sinkfolien. Noter ned spenningen på et ark. Fest til slutt ei ledning med krokodilleklemme til karbonstaven og til terminalen på en liten motor og ei ledning fra sinkfolien til den andre terminalen på motoren. Motoren starter og vil nå gå ihvertfall i 30 minutter.
@@ -47,7 +47,7 @@ Akkumulering av ammoniumgass inne i cellen kan for
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{torrcelle/torrcelle2.eps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/torrcelle/torrcelle2}
 \caption{Oppbyggingen av et kommersielt tørrbatteri.} \label{batt2}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection10-kjemi.tex b/SLSection10-kjemi.tex
index 21fb532a88c2c9ea66f0b572de4f1734ea4fe898..62088e2e353fb4ae5ef59565024b1fa6d8e5a423 100644 (file)
--- a/SLSection10-kjemi.tex
+++ b/SLSection10-kjemi.tex
@@ -45,7 +45,7 @@ Krom(III)oksiden plasseres i en forbrenningsskje og varmes opp over
 en gassbrenner til det begynner å gløde av oksiden.
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.90\textwidth]{oksidasjon_amm/hoved1.eps}
+\includegraphics[width=0.90\textwidth]{images/oksidasjon_amm/hoved1}
 \caption{Oksidasjon av \am med Cr$_{2}$O$_{3}$}
 \end{figure}
 Når krom(III)oksiden er varmet opp, føres den ned i kolben (se
@@ -57,7 +57,7 @@ en slik anordning lett ved 
 (se fig. \ref{blasebelg} på side \pageref{blasebelg}).
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.80\textwidth]{oksidasjon_amm/hoved0.eps}
+\includegraphics[width=0.80\textwidth]{images/oksidasjon_amm/hoved0}
 \caption{Hjemmelaga $"$blåsebelg$"$ anordning} \label{blasebelg}
 \end{figure}
 Slangen førte vi ned igjennom et hull i lokket som vi hadde ordnet
@@ -65,7 +65,7 @@ til p
 skaft.
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.50\textwidth]{oksidasjon_amm/hoved3.eps}
+\includegraphics[width=0.50\textwidth]{images/oksidasjon_amm/hoved3}
 \caption{Ved slutten av hver tilførsel av nytt Cr$_{2}$O$_{3}$ vil
 beholderen fylles med en $"$hvit$"$ røyk av vanndamp}
 \end{figure}

diff --git a/SLSection12-kjemi.tex b/SLSection12-kjemi.tex
index 43ffda302395ba9efe2985efcbfd981e025366be..95c9f12a77b449c60c92bd5ac67d0381f5a209f9 100644 (file)
--- a/SLSection12-kjemi.tex
+++ b/SLSection12-kjemi.tex
@@ -27,7 +27,7 @@ gummislange.
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{fyrverkeriivann/klor_acetylen1.eps}
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/fyrverkeriivann/klor_acetylen1}
 \caption{Utstyrsoppsettet til forsøket - klorgass og acetylengass}
 \label{fyrverkeriuvann}
 \end{figure}
@@ -56,7 +56,7 @@ smell (se fig.\ref{fyrverkeriuvann2}).
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{fyrverkeriivann/klor_acetylen2.eps}
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/fyrverkeriivann/klor_acetylen2}
 \caption{Reaksjonen mellom klorgass og acetylengass skaper skarpe
 lysglimt med dertil hørende smell} \label{fyrverkeriuvann2}
 \end{figure}
@@ -64,8 +64,8 @@ lysglimt med dertil h
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.3\textwidth]{fyrverkeriivann/klor_acetylen3.eps}
-\includegraphics[width=0.3\textwidth]{fyrverkeriivann/klor_acetylen4.eps}
+\includegraphics[width=0.3\textwidth]{images/fyrverkeriivann/klor_acetylen3}
+\includegraphics[width=0.3\textwidth]{images/fyrverkeriivann/klor_acetylen4}
 \caption{Etter hvert som de to gassene kolliderer får vi dannet sot
 på toppen av målesylinderen.}
 \end{figure}
@@ -115,7 +115,7 @@ som hver for seg er bundet til et hydrogenatom i en line
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.4\textwidth]{fyrverkeriivann/acetylen.eps}
+\includegraphics[width=0.4\textwidth]{images/fyrverkeriivann/acetylen}
 \end{figure}
 \noindent En kunne forvente seg at klor angriper trippelbindingen og
 fester seg, og på den måten danne dikloreten og tetrakloretan. I

diff --git a/SLSection13-kjemi.tex b/SLSection13-kjemi.tex
index 79e78ba2957797c1bac4149caa64b8605181aeef..bdc9af810a376b173053a624256c3e297671cf8d 100644 (file)
--- a/SLSection13-kjemi.tex
+++ b/SLSection13-kjemi.tex
@@ -15,8 +15,8 @@ godt i et m
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.56\textwidth]{h2o2cl2/2a.eps}
-\includegraphics[width=0.25\textwidth]{h2o2cl2/1a.eps}
+\includegraphics[width=0.56\textwidth]{images/h2o2cl2/2a}
+\includegraphics[width=0.25\textwidth]{images/h2o2cl2/1a}
 \caption{(t.v) Oppsettet til forsøket. (t.h.) Sterkt rødt-lysende bobler på vei opp fra bunnen av målesylinderen.}
 \label{roedlysundervann}
 \end{figure}
@@ -65,7 +65,7 @@ Ekstra store mengder klorgass vil p
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{klorgass/b1.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/klorgass/b1}
 \caption{Reaksjon mellom hydrogenperoksyd og klor}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection14-kjemi.tex b/SLSection14-kjemi.tex
index 58fe9e5c09475586a369395f80d6d1e797511f11..3d37372cc05a04481889225a730a5cbfedd12dae 100644 (file)
--- a/SLSection14-kjemi.tex
+++ b/SLSection14-kjemi.tex
@@ -134,7 +134,7 @@ Ved tilsetning av syre til en l
 som består av polymeriserte kiselsyremolekyler: \index{Tørkemiddel}
 \begin{figure}[h]
  \centering
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{krystallerigele/kiselpoly.eps}
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/krystallerigele/kiselpoly}
 \caption{Polymeriserte kiselsyremolekyler.} \label{kiselpoly3}
 \end{figure}
 Geleen inneholder store mengder vann i hulrom i de polymeriserte

diff --git a/SLSection15-kjemi.tex b/SLSection15-kjemi.tex
index a3798c31e4f5dea891ff6ed0688f1082ec561548..748c82046420578a168a7a3fba23a19daa481fbf 100644 (file)
--- a/SLSection15-kjemi.tex
+++ b/SLSection15-kjemi.tex
@@ -10,7 +10,7 @@ fors
 %Oppskriften holder til 3 store stjerneskudd.
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{roed_stjerneskudd/roed.eps}
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/roed_stjerneskudd/roed}
 \caption{Etter tørking brenner de røde stjerneskuddene kjempeflott.}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection16-kjemi.tex b/SLSection16-kjemi.tex
index a4ee23be948c4342de9036f5b795968fa9941b94..4bb410fc890a639a127d4e91d9d61ba266bed38c 100644 (file)
--- a/SLSection16-kjemi.tex
+++ b/SLSection16-kjemi.tex
@@ -16,7 +16,7 @@ at den bare er 
 Se figur \ref{des1}.\\
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{destillasjon/destillasjon1.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/destillasjon/destillasjon1}
 \caption{Destillasjonsoppsats med åpen bend} \label{des1}
 \end{figure}
 La vannet renne gjennom kjølekappa og start oppvarmingen - FORSIKTIG
@@ -24,7 +24,7 @@ i begynnelsen. Gassen som blir skilt fra kan p
 den boble gjennom vann som vist på figur \ref{des2}.
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{destillasjon/destillasjon2.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/destillasjon/destillasjon2}
 \caption{Oppsett for gassoppsamling} \label{des2}
 \end{figure}
 Mål temperaturen i kjølevannet. Hva kan en si om kokepunktet til de
@@ -164,7 +164,7 @@ bygd opp. Som r
 vakuumdestillasjonen.
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{destillasjon/destillasjon3.ps}
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/destillasjon/destillasjon3}
 \caption{Anlegg for katalytisk krakking} \label{des5}
 \end{figure}
 Råstoffet blir blandet med varm katalysator (1) .Noe olje fordamper

diff --git a/SLSection18-kjemi.tex b/SLSection18-kjemi.tex
index 1b95173421fc6a383b0df4b9a8f6bc750375ee2b..145042c0eec0df9df6705dc7ade238d84cbc875a 100644 (file)
--- a/SLSection18-kjemi.tex
+++ b/SLSection18-kjemi.tex
@@ -13,7 +13,7 @@ Hvorfor skifter l
 Vel, svaret på det er at når løvbladene er grønne, er dette fordi de inneholder en stor mengde klorofyll. Det er en så stor mengde klorofyll i bladene at det grønne visker ut de andre pigmentfargene. I bladene er det lyset som regulerer klorofyll produksjonen, slik at når høsten kommer og dagene blir kortere - minsker denne produksjonen og den grønne fargen begynner å forsvinne. I samme tidsrom vil en økende konsentrasjon av sukker forårsake en økt produksjon av pigmentet; anthocyanin.\\ Løvblader som hovedsaklig inneholder anthocyanin vil opptre røde.\index{Klorofyll}\index{Pigmenter}\index{Anthocyanin}\index{Karotenoider}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{host/host}
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/host/host}
 \caption{Løv i ulike høstfarger} \label{host5}
 \end{figure} \\
 Karotenoider er en annen klasse av pigment som finnes i noen løvblader. Produksjonen av karotenoider er ikke avhengig av lys, så mengden forandrer seg ikke med kortere dager. Karotenoider kan være oransje, gule eller røde, men de fleste av disse pigmentene som er funnet i løvblader er gule. Løvblader med store mengder av både anthocyanider og karotenoider vil opptre med en oransje farge. Løvblader med karotenoider, men lite eller ingenting  anthocyanider vil være gule.\\

diff --git a/SLSection19-kjemi.tex b/SLSection19-kjemi.tex
index 0a9a7375f020c2273294acc472bcdd4997f3b704..9b0522a094a84f78cbcd49d5a43af6cc8f81219b 100644 (file)
--- a/SLSection19-kjemi.tex
+++ b/SLSection19-kjemi.tex
@@ -27,7 +27,7 @@ formalin-kaliumkarbonat-pyrogallol opp i hydrogenperoksid l
 blir det samme.
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{schorigin/bilde1}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/schorigin/bilde1}
 \caption{Oksidasjon av en basisk pyrogallol løsning}
 \end{figure}
 
@@ -76,7 +76,7 @@ likning II.\\
 \newline
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{schorigin/bilde2}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/schorigin/bilde2}
 \caption{Reaksjonsmekanismen til Trautz-Schorigin reaksjonen}
 \end{figure}
 
@@ -93,7 +93,7 @@ Purporogallin quinon (II)\\
 Tropolon anhydrid (III)\\
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{schorigin/bilde3}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/schorigin/bilde3}
 \caption{Mellomproduktene til Trautz-Schorigin reaksjonen}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection20-kjemi.tex b/SLSection20-kjemi.tex
index b74b70d1c0fc058f945f041189472ff70797bff9..308932dec47c31ba3cdc7791eb1497f3f54c91f1 100644 (file)
--- a/SLSection20-kjemi.tex
+++ b/SLSection20-kjemi.tex
@@ -14,7 +14,7 @@ Et h
 \subsubsection{Framgangsmåte}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{fotokjemisk/projektorlys.eps}
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/fotokjemisk/projektorlys}
 \caption{Oppsett for den fotokjemiske reaskjonen mellom H$_{2}$ og
 Cl$_{2}$ }\label{fotokjemisk1}
 \end{figure}
@@ -32,7 +32,7 @@ deretter opp halvparten av reagensr
 fylles resten av reagensrøret med hydrogengass. \\
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{fotokjemisk/hydklorprod.eps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/fotokjemisk/hydklorprod}
 \caption{Oppsett for å produsere hydrogengass og klorgass.
 }\label{fotokjemisk2}
 \end{figure} \\

diff --git a/SLSection21-kjemi.tex b/SLSection21-kjemi.tex
index 9d1b02da00f1947191bed03bb868ddbd4f7ef520..a43aba807e19ab9afc53515d89105b4e74d5ab39 100644 (file)
--- a/SLSection21-kjemi.tex
+++ b/SLSection21-kjemi.tex
@@ -47,7 +47,7 @@ hver for seg p
 Lyset kan vare opptil et halvt døgn.
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.50\textwidth]{lumo/lumo1.ps}
+\includegraphics[width=0.50\textwidth]{images/lumo/lumo1}
 \caption{Oksidasjon av 3-aminoftalhydrazid i aprotisk
 løsningsmiddel}
 \end{figure}
@@ -58,18 +58,18 @@ Det er antatt at reaksjonen g
 \newline
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.80\textwidth]{lumo/lumo2.ps}
+\includegraphics[width=0.80\textwidth]{images/lumo/lumo2}
 \caption{Reaksjonsmekanismen til oksidasjonen 1}
 \end{figure}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.80\textwidth]{lumo/lumo3.ps}
+\includegraphics[width=0.80\textwidth]{images/lumo/lumo3}
 \caption{Reaksjonsmekanismen til oksidasjonen 2}
 \end{figure}
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.80\textwidth]{lumo/lumo4.ps}
+\includegraphics[width=0.80\textwidth]{images/lumo/lumo4}
 \caption{Reaksjonsmekanismen til oksidasjonen 3}
 \end{figure}
 \newpage

diff --git a/SLSection23-jodklokke.tex b/SLSection23-jodklokke.tex
index 8c831496ffd438c16fbc5719f6bc98a0cdaf3ad6..212e4cbdaab490f39170c842c33a28aaff120287 100644 (file)
--- a/SLSection23-jodklokke.tex
+++ b/SLSection23-jodklokke.tex
@@ -11,7 +11,7 @@ en tilstand langt fra likevekt. Reaksjonen foreg
 minutter.
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.80\textwidth]{jodklokke/mod_bilde1.ps}
+\includegraphics[width=0.80\textwidth]{images/jodklokke/mod_bilde1}
 \caption{Utstyrsoppsettet for klokkereaksjonen}
 \end{figure}
 \index{Kaliumiodat} \index{KIO$_{3}$} \index{Hydrogenperoksid}
@@ -86,7 +86,7 @@ Halvreaksjoner:
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.80\textwidth]{jodklokke/mod_bilde2.ps}
+\includegraphics[width=0.80\textwidth]{images/jodklokke/mod_bilde2}
 \caption{Manganionenes katalyserende virkning}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection23-kjemi.tex b/SLSection23-kjemi.tex
index 10c7f49f0792a0f22ab3b183f3682ff80c36e6f4..97b49cf44f384b959a4a6385b189d779867e88b2 100644 (file)
--- a/SLSection23-kjemi.tex
+++ b/SLSection23-kjemi.tex
@@ -17,7 +17,7 @@ energimengder som m
 \subsubsection{Framgangsmåte}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{termitt/termitt.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/termitt/termitt}
 \caption{Oksidasjon av aluminium og reduksjon av jernoksid}
 \end{figure}
 Termittblandingen lages ved å blande 15 gram aluminium pulver (1

diff --git a/SLSection24-pulserende_klokke.tex b/SLSection24-pulserende_klokke.tex
index 712b1dcc9cd6f9c67512a3dfcfdb82e565988791..63c3b540f548c42b7aeecca043026e172140e70d 100644 (file)
--- a/SLSection24-pulserende_klokke.tex
+++ b/SLSection24-pulserende_klokke.tex
@@ -33,7 +33,7 @@ inhibitor og stopper reaksjonen. \index{Ferroin}
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.2\textwidth]{klokke/osillerende1.ps}
+\includegraphics[width=1.2\textwidth]{images/klokke/osillerende1}
 \caption{Veksling mellom klar og gul eller rød og blå}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk.tex b/SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk.tex
index b4ab3e5cad6523c27f71a9e79c183cf20f313d23..a325a8a202e90e48b976301193faa542063c84d4 100644 (file)
--- a/SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk.tex
+++ b/SLSection27-Alkalimetall_ammoniakk.tex
@@ -22,7 +22,7 @@ figuren nedenfor. Dette m
 gass.
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{bronsespeil/bronsespeil.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/bronsespeil/bronsespeil}
 \caption{Knallblå farge og dannelsen av bronsespeil.}
 \end{figure}
 
@@ -78,14 +78,14 @@ molekylet.\index{Na(NH$_{3}$)$_{n}$$^{+}$}
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.5\textwidth]{bronsespeil/bronsespeil2.ps}
+\includegraphics[width=0.5\textwidth]{images/bronsespeil/bronsespeil2}
 %\caption{}
 \end{figure}
 I konsentrerte løsninger er situasjonen litt forskjellig.
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.5\textwidth]{bronsespeil/bronsespeil3.ps}
+\includegraphics[width=0.5\textwidth]{images/bronsespeil/bronsespeil3}
 %\caption{}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection29-magisk_vann.tex b/SLSection29-magisk_vann.tex
index d758b04fc5cd41d6b29cca9de83bc64a2a1d97a4..10e47bab0363d56080759bcb2b33b8caee6830ef 100644 (file)
--- a/SLSection29-magisk_vann.tex
+++ b/SLSection29-magisk_vann.tex
@@ -44,7 +44,7 @@ blodlutsalt}\index{K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$}\index{Kaliumtiocyanat}\index{KSCN}\index
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.2\textwidth]{magisk/magisk.ps}
+\includegraphics[width=1.2\textwidth]{images/magisk/magisk}
 \caption{Forskjellige fargereaksjoner med ammoniumjernsulfat}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection30-magisk_saar.tex b/SLSection30-magisk_saar.tex
index 73caf6e6c2d0392f4926bcda61e55744ccbb7f14..94547aab53cc5cee18770b60b20f2f2fde9a2fb8 100644 (file)
--- a/SLSection30-magisk_saar.tex
+++ b/SLSection30-magisk_saar.tex
@@ -20,7 +20,7 @@ jernklorid p
 \end{enumerate}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.7\textwidth]{magisk_sar/magisk_sar.eps}
+\includegraphics[width=0.7\textwidth]{images/magisk_sar/magisk_sar}
 \caption{Eksempel på hvordan et sår laga av jernthiosyanat vil se
 ut.}
 \end{figure}

diff --git a/SLSection31-koboltkomplekser.tex b/SLSection31-koboltkomplekser.tex
index 84b3e05247df794b7fbfeb6dd1f01380a2a87cc5..c7ad8e6318d445476f35283e98b7a20b5107ae15 100644 (file)
--- a/SLSection31-koboltkomplekser.tex
+++ b/SLSection31-koboltkomplekser.tex
@@ -26,7 +26,7 @@ fyr. N
 \index{Koboltklorid}\index{CoCl$_{2}$}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{termometer/termometer.ps}
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/termometer/termometer}
 \caption{Fargeomslag ved bytting av ligander}
 \end{figure}
 
@@ -40,7 +40,7 @@ energiniv
 \newpage
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{termometer/termometer2.ps}
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/termometer/termometer2}
 \caption{Fargeomslag ved bytting av ligander}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection32-metylenblaatt_med_glukose.tex b/SLSection32-metylenblaatt_med_glukose.tex
index 16a3f87783170b443ba77d7b25fa9f8772270c11..7c775eaeaadcfe5448dd86e74cdb626303787d13 100644 (file)
--- a/SLSection32-metylenblaatt_med_glukose.tex
+++ b/SLSection32-metylenblaatt_med_glukose.tex
@@ -27,7 +27,7 @@ venstredreide sukkertyper (dekstrose, levolose osv.).
 \index{Dekstrose}\index{Levolose}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{blafarge/blafarge.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/blafarge/blafarge}
 \caption{Reduksjon av metylenblått med glukose, og oksidasjon av
 metylenblått med O$_{2}$ i lufta}
 \end{figure}
@@ -44,7 +44,7 @@ Bl
 delokalisert over hele molekylet.
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{blafarge/blafarge2.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/blafarge/blafarge2}
 \caption{Reaksjonslikning til reaksjonen}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection33-alkotest.tex b/SLSection33-alkotest.tex
index 4eea45b782c23b3fb357e2cdcef672e41093c5f8..abcbacda800711bc0c2ab03abf0d29dd020a654d 100644 (file)
--- a/SLSection33-alkotest.tex
+++ b/SLSection33-alkotest.tex
@@ -39,7 +39,7 @@ nedenfor.\\
 \newline
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{alkotest/alkotest.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/alkotest/alkotest}
 \caption{Oksidasjon av etanol med Krom(VI)}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection34-NO2_veske.tex b/SLSection34-NO2_veske.tex
index a74144dccfc6d7f3cd32982bb9dd14a574c3647a..3fd2fb1f870d3e1ea8d2fd9ce2d55b692e08c55b 100644 (file)
--- a/SLSection34-NO2_veske.tex
+++ b/SLSection34-NO2_veske.tex
@@ -23,7 +23,7 @@ apparatur, f
 Merk, NO$_{2}$ er en rødbrun gass. Se figuren.\\
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{arktisk/arktisk.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/arktisk/arktisk}
 \caption{Fortetting av nitrogenoksid og nitrogendioksid til
 nitrogensesqioksid)}
 \end{figure}\\

diff --git a/SLSection35-fontene_NH3.tex b/SLSection35-fontene_NH3.tex
index 54e0fea1670f8e51349324d2ae7b7fe0c0cfe4da..cce6c26994c026457a1eb5005f2ebb2d935c9caa 100644 (file)
--- a/SLSection35-fontene_NH3.tex
+++ b/SLSection35-fontene_NH3.tex
@@ -10,7 +10,7 @@ som en mini $"$blow-out$"$. Men samtidig blir det klare vannet
 rødfarget.\\ \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{fontene/fontene.ps}
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/fontene/fontene}
 \caption{Ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann}
 \end{figure}\\
 
@@ -25,7 +25,7 @@ Husk NH$_{3}$-gass er lettere enn luft, og gassen vil ikke stikke
 av når kolben står på hode.\\
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{fontene/fontene2.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/fontene/fontene2}
 \caption{Slik tettes den ene enden av glassrøret igjen}
 \end{figure}\\
 \newline  \index{\am fontene}

diff --git a/SLSection36-nylon.tex b/SLSection36-nylon.tex
index c50e6c57bc999d8e99baca9887f9b335007cd5b9..debc6497ab902421db03943e504b4dea4ad1aa43 100644 (file)
--- a/SLSection36-nylon.tex
+++ b/SLSection36-nylon.tex
@@ -59,7 +59,7 @@ der OH-gruppa i karboksylgruppa er byttet ut med et Cl-atom}.\\
 Likningen for reaksjonen blir:
 \begin{figure}[h]
  \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{nylon-6,6/syntese_nylon.eps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/nylon-6,6/syntese_nylon}
 \caption{Reakjonslikningen for dannelsen av nylon-6,6.}
 \label{nylon-6,6}
 \end{figure}

diff --git a/SLSection37-bakelitt.tex b/SLSection37-bakelitt.tex
index 3254eb12483e32e2d8c1210e13a368c9778314c8..f41863e5e2899c9e6a8a4fa7bbb701c7e8d017f3 100644 (file)
--- a/SLSection37-bakelitt.tex
+++ b/SLSection37-bakelitt.tex
@@ -38,18 +38,18 @@ etterhvert f
 Polymerisasjon reaksjonen er antatt å gå i følgende trinn:\\
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{bakelitt/bilde1.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/bakelitt/bilde1}
 %\caption{}
 \end{figure}
 \newpage
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{bakelitt/bilde2.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/bakelitt/bilde2}
 %\caption{}
 \end{figure}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{bakelitt/bilde3.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/bakelitt/bilde3}
 \caption{Polymerisasjonens trinn}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection4-kjemi.tex b/SLSection4-kjemi.tex
index 69445b03262a0e758152f6eb3e6c19ea4db3ddc4..f2e7f3ee5b3cfabcc60bb7a7355b6eef7a20b721 100644 (file)
--- a/SLSection4-kjemi.tex
+++ b/SLSection4-kjemi.tex
@@ -19,8 +19,8 @@ p
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett55.eps}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett56.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/rakett55}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/rakett56}
 \caption{Kloratraketter på tur opp!}
 \end{figure}
 
@@ -55,14 +55,14 @@ utstyr! Sentralvarmeradiatorer kan benyttes, men luftt
 foretrekke av sikkerhetsmessige grunner.\\
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.70\textwidth]{rakettbilder/1.eps}
+\includegraphics[width=0.70\textwidth]{images/rakettbilder/1}
 \caption{Preparering av rakettlegemene - rull kloratpapiret rundt en passende pinne}
 \label{rakett1}
 \end{figure}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2a.eps}
-\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2b.eps}
+\includegraphics[width=0.40\textwidth]{images/rakettbilder/2a}
+\includegraphics[width=0.40\textwidth]{images/rakettbilder/2b}
 \caption{Rullen brettes ved ca. 1/3 av lengden og festes med tape}
 \label{rakett2}
 \end{figure}
@@ -79,14 +79,14 @@ avispapiret (se fig.\vref{rakett3}).\\
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/3.eps}
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{images/rakettbilder/3}
 \caption{Flik av det som skal bli rakettens hode brettes oppover}
 \label{rakett3}
 \end{figure}
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/4.eps}
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{images/rakettbilder/4}
 \caption{Avispapiret rulles rundt drivstoffrullen slik at
 rakettkroppen blir tett i toppen}
 \label{rakett4}
@@ -95,13 +95,13 @@ rakettkroppen blir tett i toppen}
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/5.eps}
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{images/rakettbilder/5}
 \caption{Viktig å sjekke at toppen på raketten er tett}
 \label{rakett5}
 \end{figure}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/6.eps}
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{images/rakettbilder/6}
 \caption{Avispapiret rulles deretter rundt drivstoffrullen og danner
 en tett topp}
 \label{rakett6}
@@ -110,15 +110,15 @@ en tett topp}
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.60\textwidth]{rakettbilder/7.eps}
+\includegraphics[width=0.60\textwidth]{images/rakettbilder/7}
 \caption{Rakettkroppen tapes rundt det hele med grå 2 cm pakketape i
 plast (den seige typen)}
 \label{rakett7}
 \end{figure}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8a.eps}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8b.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/8a}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/8b}
 \caption{Tape-prosessen steg for steg}
 \label{rakett8}
 \end{figure}
@@ -133,8 +133,8 @@ dyse effekt og hardere jet-str
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9a.eps}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9b.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/9a}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/9b}
 \caption{Tapen strammes hardt rundt rakett-kroppen. Stram tapen ekstra godt til i den nederste delen av
 raketten}
 \label{rakett9}
@@ -152,15 +152,15 @@ ned i sn
 \newpage
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/10.eps}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/11.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/10}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/11}
 \caption{Pinnen bør være minst 3 ganger så lang som selve rakett kroppen}
 \label{rakett10}
 \end{figure}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/12.eps}
-\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/13.eps}
+\includegraphics[width=0.25\textwidth]{images/rakettbilder/12}
+\includegraphics[width=0.25\textwidth]{images/rakettbilder/13}
 \caption{Oppskyting av raketten. Reaksjonskraften i raketten}
 \label{rakett11}
 \end{figure}
@@ -207,8 +207,8 @@ bruke 400 gram pr. liter l
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett30.eps}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett31.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/rakett30}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/rakett31}
 \caption{Som regel går det bra, men av og til er dysa for trang.....}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection41-gronnflamme.tex b/SLSection41-gronnflamme.tex
index f69ff4d123dca4352814ddfe79c5f39c01d23eb4..f7c41938a7f32d7de325c59496c669569c4d1211 100644 (file)
--- a/SLSection41-gronnflamme.tex
+++ b/SLSection41-gronnflamme.tex
@@ -21,7 +21,7 @@ metanolen. AVTREKK! Unng
 \newline
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{gronnflamme/gronnflamme1.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/gronnflamme/gronnflamme1}
 \caption{Forbrenning av borsyreester}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection44-fosforbombe.tex b/SLSection44-fosforbombe.tex
index 5cac553236c297ccf72baa7847924c4cac30dc49..e18b09f6bf74f133d2c5b9472092f72c7a676010 100644 (file)
--- a/SLSection44-fosforbombe.tex
+++ b/SLSection44-fosforbombe.tex
@@ -39,7 +39,7 @@ perklorat, men resultatet er et kraftigere smell.\\
 \newline
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{fosforbombe/fosforbombe.ps}
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/fosforbombe/fosforbombe}
 \caption{Oksidasjon av rødt fosfor med klorat eller perklorat}
 \end{figure}\\
 Altså 1 grams dosen med rødt fosfor spres utover som beskrevet

diff --git a/SLSection48-solvplettering.tex b/SLSection48-solvplettering.tex
index 319ca7846d0667b1186c970ba521cbaf379517c8..16f77e2f9d3674a9dde418b9e5bf247f560b06f5 100644 (file)
--- a/SLSection48-solvplettering.tex
+++ b/SLSection48-solvplettering.tex
@@ -15,7 +15,7 @@ gjenstanden. Fritt jod I$_{2}$ dannes ved anoden, og en ser lett den
 fiolette fargen. Det greske ordet iodes betyr fiolett.
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{elektrolyse/elektrolyse.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/elektrolyse/elektrolyse}
 \caption{Sølvplettering fra jodidkompleks}
 \end{figure}
 
@@ -73,7 +73,7 @@ AgI$_{2}$$^{-}$  =  Ag$^{+}$  +  I$_{2}$  +  2e$^{-}$\\
 \newpage
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{elektrolyse/elektrolyse2.ps}
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/elektrolyse/elektrolyse2}
 \caption{Anode og Katode reaksjonene}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection49-kvikksolvhjerte.tex b/SLSection49-kvikksolvhjerte.tex
index 3d6c45fb91b6b9ad14c2d5b38515b8687d550a88..4a466e28d1f9a5245e329a8d89185f0b3137da22 100644 (file)
--- a/SLSection49-kvikksolvhjerte.tex
+++ b/SLSection49-kvikksolvhjerte.tex
@@ -7,7 +7,7 @@
 \subsubsection{Innledning}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{hjerte/hjerte.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/hjerte/hjerte}
 \caption{Oksidasjon av kvikksølv Hg og jern Fe}
 \end{figure}
 Dette er en type oscillerende reaskjon. Når jernspikeren er i

diff --git a/SLSection5-kjemi.tex b/SLSection5-kjemi.tex
index c6529046771c121f082fe98daa219416545f70b2..4ea61faf70fe8b75f46faef2485717dfa0d44068 100644 (file)
--- a/SLSection5-kjemi.tex
+++ b/SLSection5-kjemi.tex
@@ -19,8 +19,8 @@ gassbrenner for 
 Varm vannet opp, men ikke over 90$^{\circ}$C.
 \begin{figure}[h]
  \centering
-\includegraphics[width=0.49\textwidth]{polyvinylalkoholslim/brenner.eps}
-\includegraphics[width=0.49\textwidth]{polyvinylalkoholslim/rorer.eps}
+\includegraphics[width=0.49\textwidth]{images/polyvinylalkoholslim/brenner}
+\includegraphics[width=0.49\textwidth]{images/polyvinylalkoholslim/rorer}
 \caption{Tillaging av polymerløsningen tilsatt grønn
 kondittorfarge.} \label{polyvinylalkohol2}
 \end{figure}
@@ -43,8 +43,8 @@ Fargestoff (E120, E141, E172,
 E100)) til PVA løsningen, slik at vi får et $"$penere$"$ slim.\\
 \begin{figure}[h]
  \centering
-\includegraphics[width=0.49\textwidth]{polyvinylalkoholslim/slim1.eps}
-\includegraphics[width=0.49\textwidth]{polyvinylalkoholslim/slim2.eps}
+\includegraphics[width=0.49\textwidth]{images/polyvinylalkoholslim/slim1}
+\includegraphics[width=0.49\textwidth]{images/polyvinylalkoholslim/slim2}
 \caption{En slimklump farget rød med konditorfarge.}
 \label{polyvinylalkohol2}
 \end{figure}
@@ -71,7 +71,7 @@ Poly(vinyl)alkohol er en polymer med en struktur som best
 gjentatte vinylalkohol enheter.
 \begin{figure}[h]
  \centering
-\includegraphics[width=0.4\textwidth]{slime/polyvinylalkohol_polymer.eps}
+\includegraphics[width=0.4\textwidth]{images/slime/polyvinylalkohol_polymer}
 \caption{Repetisjonsenheten til poly(vinyl)alkohol.}
 \label{polyvinylalkohol1}
 \end{figure}

diff --git a/SLSection50-sbfontene.tex b/SLSection50-sbfontene.tex
index b76f3b2e74f1d920ee7fc72c0e01aff264a48a4d..d121dcbd84b01014aae708b05d6e6750d1473417 100644 (file)
--- a/SLSection50-sbfontene.tex
+++ b/SLSection50-sbfontene.tex
@@ -22,7 +22,7 @@ de tre rundkolbene p
 hverandre.
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{fontene1/kobberfontene.eps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/fontene1/kobberfontene}
 \caption{De tre rundkolbene forbundet med glassrør}
 \label{fontene1}
 \end{figure}
@@ -63,7 +63,7 @@ kolbe 2 (som blir farvel
 \ref{fontene1b}).
 \begin{figure}[h]
  \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{fontene1/kobberfontene2.eps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/fontene1/kobberfontene2}
 \caption{De tre rundkolbene etter reaksjonsforløpet.}
 \label{fontene1b}
 \end{figure}

diff --git a/SLSection51-kobbersolvgull.tex b/SLSection51-kobbersolvgull.tex
index b0e7667fa8df6d3239ce4bd01e5a8a980ca12e76..0d12aaac6044bd50980199afa39008347a27bed5 100644 (file)
--- a/SLSection51-kobbersolvgull.tex
+++ b/SLSection51-kobbersolvgull.tex
@@ -13,8 +13,8 @@ Hell ca. 150 ml vann fra springen over i et 250 ml begerglass. Putt deretter 25
 Begerglasset med sink og lut-løsningen plasseres nå enten på en varmeplate, eller på et ringstativ for gassbrenner. Varm opp løsningen til den nesten når kokepunktet (småkoker).\\
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.4\textwidth]{kobbersolvgull/begerglass}
-\includegraphics[width=0.4\textwidth]{kobbersolvgull/stativ}
+\includegraphics[width=0.4\textwidth]{images/kobbersolvgull/begerglass}
+\includegraphics[width=0.4\textwidth]{images/kobbersolvgull/stativ}
 \caption{Kobbermyntene legges først oppå sinkbitene, deretter settes begerglasset på stativ over gassbrenner}
 \end{figure}
 Bruk deretter en tang for å plassere to kobbermynter\footnote{Kobbermyntene pusses til de er skinnende med stålull for å få bort skitt og oksidlag} (penny (1-cent fra før 1983) eller 50-øringer) oppå sinkbitene i begerglasset. La myntene ligge der til de er fullstendig sølvfarget (ca. 45 sekunder). Bruk deretter tanga for å løfte myntene ut av lutbadet og skyll dem godt i begerglasset med vann for å bli kvitt all NaOH-løsningen. Tørk begge myntene!\\
@@ -89,7 +89,7 @@ Potensialet til sink og tinn i 1,0M NaOH-l
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.5\textwidth]{kobbersolvgull/flammetemp}
+\includegraphics[width=0.5\textwidth]{images/kobbersolvgull/flammetemp}
 \caption{Temperaturområdene i en gassflamme, i $^{\circ}$C \lbrack3\rbrack.}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection52-natriumacetat.tex b/SLSection52-natriumacetat.tex
index 44fb3ac56564773333a9070c1d8c59537a71ccda..38839a60e27829544ef3186a053676c897ed0823 100644 (file)
--- a/SLSection52-natriumacetat.tex
+++ b/SLSection52-natriumacetat.tex
@@ -7,7 +7,7 @@
 Natriumacetat er et kjemikalie man kan gjøre mye spennende og morsomt med. Natriumacetat kan lett lages selv ved å la bakepulver (Natriumbikarbonat) reagere med eddiksyre. En kan kjøle ned en løsning av natriumacetat til under stoffets smeltepunkt og deretter få løsningen til å krystallisere seg. Krystalliseringen er en eksotermisk reaksjon, så resultatet er at vi får produsert varme. Omdanningen fra løsning til fast stoff skjer så fort at du kan forme skulpturer mens du heller ut den varme $"$isen$"$ (Natriumacetaten).
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.7\textwidth]{natriumacetat/skulptur}
+\includegraphics[width=0.7\textwidth]{images/natriumacetat/skulptur}
 \caption{Forming av figurer med natriumacetat.}
 \end{figure}
 
@@ -86,8 +86,8 @@ Kommersielt tilgjengelige h
 \end{description}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{natriumacetat/stjernevarmer}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{natriumacetat/aktivator}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/natriumacetat/stjernevarmer}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/natriumacetat/aktivator}
 \caption{En kommersiell varmepute formet som ei stjerne og en sirkulær aktivator laget av et stykke tynt rustfritt stål.}
 \end{figure}
 \index{NaC$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$$^{.}$ 3H$_{2}$O}
@@ -137,7 +137,7 @@ Natriumhydroxid (NaOH) er en kraftig base med
 en pH-verdi på ca. 12.\\
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{natriumacetat/phbilde}
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/natriumacetat/phbilde}
 \caption{pH - skalaen}
 \end{figure}
 I forsøket blandes eddikesyre og natriumhydroksid i et begerglass, og deretter varmes

diff --git a/SLSection54-LiOHscrubber.tex b/SLSection54-LiOHscrubber.tex
index 47150c2a27c2cd9ff3afa57c07532907d1b61e91..1cc0706b9ea0e67118ee824b25c6bfd8c6b52d66 100644 (file)
--- a/SLSection54-LiOHscrubber.tex
+++ b/SLSection54-LiOHscrubber.tex
@@ -14,7 +14,7 @@ I denne 
 
 \begin{figure}[h]
  \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{lioh-filter/LiOH-filter}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/lioh-filter/LiOH-filter}
 \caption{Et mulig oppsett for forsøket med LiOH-filter}
 \label{lioh-filterb}
 \end{figure}

diff --git a/SLSection6-kjemi.tex b/SLSection6-kjemi.tex
index 71e01fa41a2d5993693466f07fd98cae8683c256..26cc8484d47b108f7eaa8d0848262a8550796a6e 100644 (file)
--- a/SLSection6-kjemi.tex
+++ b/SLSection6-kjemi.tex
@@ -13,7 +13,7 @@ relativt lave temperaturer dersom reaksjonsbetingelsene er gode.\\
 Oppskriften holder til 3 store stjerneskudd.
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{stjerneskudd/stjerneskudd1.ps}
+\includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/stjerneskudd/stjerneskudd1}
 \caption{Etter tørking brenner stjerneskuddene kjempeflott.}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLSection7-kjemi.tex b/SLSection7-kjemi.tex
index ecd68895e2565c604bfda0dcf7ff8aa7a723c202..2ef98c69b70e4f339e64eb1caa069633d6c5de13 100644 (file)
--- a/SLSection7-kjemi.tex
+++ b/SLSection7-kjemi.tex
@@ -31,7 +31,7 @@ Husk en spatelspiss av stoffet er nok foren god reaksjon. St
 mengder kan lett gjøre skader på omgivelsene.\\
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{trijodid/trijodid.ps}
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/trijodid/trijodid}
 \caption{Spalting av nitrogentrijodid, NI$_{3}$}
 \end{figure}\\
 

diff --git a/SLSection8-kjemi.tex b/SLSection8-kjemi.tex
index 6cd20d798e428b26d011a1aba1998f222d368fe6..3ee5e0ea501809c6b11104448e7d66d88dd6113e 100644 (file)
--- a/SLSection8-kjemi.tex
+++ b/SLSection8-kjemi.tex
@@ -25,8 +25,8 @@ fyrstikkhodet!$"$). \\
 \newline
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.4\textwidth]{fyrstikker/fyrstikk.eps}
-\includegraphics[width=0.4\textwidth]{fyrstikker/fyrstikk2.eps}
+\includegraphics[width=0.4\textwidth]{images/fyrstikker/fyrstikk}
+\includegraphics[width=0.4\textwidth]{images/fyrstikker/fyrstikk2}
 \caption{Tennhodet til fyrstikken} \label{fyr1}
 \end{figure}
 Litt omtanke må til når en deler ut fyrstikker til en

diff --git a/SLSection9-kjemi.tex b/SLSection9-kjemi.tex
index 27b3053d6e0203566fbc98ae74dffc838034bfe3..87a94748b7dfe65a068ec17ea03afffa4089a0ed 100644 (file)
--- a/SLSection9-kjemi.tex
+++ b/SLSection9-kjemi.tex
@@ -43,8 +43,8 @@ Til slutt st
 
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.40\textwidth]{vulkanbilder/mod_vulkan1.ps}
-\includegraphics[width=0.41\textwidth]{vulkanbilder/mod_vulkan2.ps}
+\includegraphics[width=0.40\textwidth]{images/vulkanbilder/mod_vulkan1}
+\includegraphics[width=0.41\textwidth]{images/vulkanbilder/mod_vulkan2}
 \caption{auto-oksydasjon av ammoniumdikromat}
 \end{figure}
 

diff --git a/SLmaster-kjemi.tex b/SLmaster-kjemi.tex
index c5acecf889ce52f75a6759bdd5f28a2901050e49..26ea8286f9c0b3ad6a2f1a50b17a173f9f9493ae 100644 (file)
--- a/SLmaster-kjemi.tex
+++ b/SLmaster-kjemi.tex
@@ -86,7 +86,7 @@
 %flowing out of experimentation}
 \begin{figure}[h]
 \centering
-\includegraphics[width=0.7\textwidth]{finnsnes/forsidebilde}
+\includegraphics[width=0.7\textwidth]{images/finnsnes/forsidebilde}
 \end{figure}
 \end{center}
 \vspace*{\stretch{3}}