\section*{Innledning}
Med dette forsøket er det ikke ment å gå UP-Olsen i næringa, men
hele forsøket dreier seg om virkemåten til Polities
-"alkotest-ballong". Erfarne "ballongblåsere" vet at det er et pulver
+«alkotest-ballong». Erfarne «ballongblåsere» vet at det er et pulver
i munnstykket til ballongen som skifter farge og ikke selve
ballongen, som nok en uerfaren ballongblåser tror. Ballongen er der
bare for å kunne måle hvor mye luft som skal blåses gjennom
\end{figure}
-Tørk av eventuelt pulverspill på munnstykkets "munndel" (pulveret
-er giftig og etsende). Så skjer det store. En "edruelig"
+Tørk av eventuelt pulverspill på munnstykkets «munndel» (pulveret
+er giftig og etsende). Så skjer det store. En «edruelig»
forsøksperson skyller munnen i en fortynnet alkohol løsning (spytt
ut og ikke svelg!) og blåser i ballongen gjennom munnstykket.\\
Alkotestpulveret skifter fra gult til blått, en karakteristisk
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=0.80\textwidth]{images/oksidasjon_amm/hoved0}
-\caption{Hjemmelaga $"$blåsebelg$"$ anordning} \label{blasebelg}
+\caption{Hjemmelaga «blåsebelg» anordning} \label{blasebelg}
\end{figure}
Slangen førte vi ned igjennom et hull i lokket som vi hadde ordnet
til på forhånd. Slangen var festet nedover forbrenningsskjeens
\centering
\includegraphics[width=0.50\textwidth]{images/oksidasjon_amm/hoved3}
\caption{Ved slutten av hver tilførsel av nytt Cr$_{2}$O$_{3}$ vil
-beholderen fylles med en $"$hvit$"$ røyk av vanndamp}
+beholderen fylles med en «hvit» røyk av vanndamp}
\end{figure}
Ved å klemme inn belgen, ble litt av den varme kromoksiden blåst ut
av skjeen og reaksjonen startet opp. Varmen fra selve oksidasjonen
platen begynner nå å gløde mer og mer heftig, og sender glødende
partikler 10 -20 cm til værs. Samtidig som vulkansk aske sprer seg i
en diameter av 30 - 40 cm. Vulkanen blir stadig større og større, og
-bygger seg selv opp ved hjelp av grønt ``lavamateriale''. Hvis en
+bygger seg selv opp ved hjelp av grønt «lavamateriale». Hvis en
stikker en treflis inn i gassen over vulkanen vil den
slukke pga. nitrogen, N$_{2}$-gass utviklingen.\\
\newline
Til slutt står en tilbake med en grønn utbrent vulkan som er minst
10 ganger større enn den opprinnelige dikromat haugen.
-``Vulkan-asken'' kan lett kostes vekk.
+«Vulkan-asken» kan lett kostes vekk.
\begin{figure}[h]
\centering
\section*{Innledning}
-Grunnen til at dette forsøket er kalt $"$Arktisk blått blekk$"$ er at
+Grunnen til at dette forsøket er kalt «Arktisk blått blekk» er at
den mørkt marineblå væsken som fåes i forsøket, bare er stabil ved
temperaturer godt under -10\celcius. Således skulle det være
ypperlig til utendørs brevskrivning midtvinters særlig i de indre
\newline \index{Silikagel}\index{Tørkemiddel}
\textbf{Tørkemiddelet} er silikagel. Et plast/glass-rør fylles opp
med silikagel, og glassvatt eller bomull settes i begge ender.
-Tørkemiddelet hindrer vann i å komme over i den "rene" \am. \\
+Tørkemiddelet hindrer vann i å komme over i den «rene» \am. \\
\newline
Kraftig gassutvikling i 5 - 10 minutter bør være nok til å få
dannet 10 - 15 ml 100$\%$ ren \am. Dette er tilstrekkelig for
\newline
I fortynnede løsninger foreligger metallet i kompleks av typen
Na(NH$_{3}$)$_{n}$$^{+}$ og ammonerte elektroner i kompleks av
-typen e(NH$_{3}$)$_{n}$$^{-}$, hvor elektronet er "fanget" i
+typen e(NH$_{3}$)$_{n}$$^{-}$, hvor elektronet er «fanget» i
hulrommet i \am tetraedret.
\index{Ammoniakk, NH$_{3}$ tetraedret}
\index{Ammonerte elektroner}
eventuelle godtluktende estere.
Her er noen av esterene som forfatterene framstilte, og som gikk
-gjennom "kontrollen" for å kunne bli betraktet som god lukt.
+gjennom «kontrollen» for å kunne bli betraktet som god lukt.
\begin{itemize}[noitemsep]
\item \index{Isopropanol}Isopropanol og \index{Isosmørsyre}isosmørsyre gir en ester med lukt av
\r
\r
\section*{Innledning}\r
-Utførelsen av dette forsøket vil sikkert få mang en $"$hobbykjemiker$"$\r
+Utførelsen av dette forsøket vil sikkert få mang en «hobbykjemiker»\r
med alkymistiske tendenser til å hoppe rundt i ekstase, like gjerne\r
som det vil forskrekke uinnvidde tilskuere.\r
\r
\section*{Forsiktig}\r
Det må presiseres at sinkoksiden såvel som jod-dampene er giftige,\r
og at avtrekk må benyttes dersom forsøket skal gjøres innendørs. Man\r
-kan oppnå å få en såkalt $"$sinkfeber$"$ ved lang tids innhalasjon av\r
+kan oppnå å få en såkalt «sinkfeber» ved lang tids innhalasjon av\r
sinkoksidgass. Sinkfeber får utslag først 3 - 4 timer etter\r
forgiftningen i form av åndenød, kuldefornemmelser og ukontrollert\r
skjelving.\\ Ammoniumnitrat og sink må ikke blandes ved kraftig\r
\section*{Innledning}
Dette er et forsøk med en ganske overraskende reaksjon. I en
erlenmeyerkolbe som står på hodet, spruter vann ut av et rør akkurat
-som en mini $"$blow-out$"$. Men samtidig blir det klare vannet
+som en mini «blow-out». Men samtidig blir det klare vannet
rødfarget.
\index{Ammoniakk, NH$_{3}$}\index{NH$_{3}$}
\newline
Dette å stoppe opp litt og, som et barn, spørrende iaktta de helt vanlige fenomener er av og til
helt på sin plass. Fyrstikken er et godt eksempel på noe vi har sett så mange ganger at vi ikke
-egentlig iakttar, men bare registrerer: $"$Aha, en fyrstikk$"$. Vi er straks ferdige med saken når vi
+egentlig iakttar, men bare registrerer: «Aha, en fyrstikk». Vi er straks ferdige med saken når vi
har registrert det. Men hva er det egentlig vi har foran oss? En trepinne $\-$ et eller annet treslag
må det være $\-$ firkantet $\-$ den rødbrune kuleformen i den ene enden, hvor hele poenget med
fyrstikken liksom sitter $\-$ hvordan lages den? Slik forsker det spørrende blikket når vi tar noe i
nærmere øyesyn. Og akkurat dette, å ta noe i nærmere øyesyn, er faktisk en sentral egenskap å
lære elevene. Ikke bli overrasket om det er en av de såkalt svake elevene som er den sterke
-iakttageren og rask til å oppdage finere detaljer: $"$Det er noe glatt i treverket, noe
+iakttageren og rask til å oppdage finere detaljer: «Det er noe glatt i treverket, noe
impregneringsgreier $\-$ men det glatte mangler i den enden som vender vekk fra
-fyrstikkhodet!$"$). \\
+fyrstikkhodet!»). \\
\newline
\begin{figure}[h]
\centering
forut for dette er jo et mysterium for seg. Hvordan tar det fyr? Det er tydelig at svovelet
brenner og at det lukter litt svoveloksid, og at parafinet brenner kan man se på den lille dråpen
som noen av elevene har observert i forkant av flammen på undersiden av fyrstikken. \\
-At trestykket brenner er altså kun siste trinn i en lang kjede av en godt planlagt $"$brannstafett$"$. Så
+At trestykket brenner er altså kun siste trinn i en lang kjede av en godt planlagt «brannstafett». Så
langt er prosessen klar. Det som er vanskelig å få grep om, er selve starten. Hva er
betingelsene for at det i det hele tatt tar fyr? Hvilket stoff er det som begynner å brenne? Og
hvordan skjer dette? Friksjon og varme går det an å formidle og erfare: Vi drar fyrstikken, og
Geleen inneholder store mengder vann i hulrom i de polymeriserte
kiselsyremolekylene. Når geleen varmes og dehydreres, trekker
materialet seg sammen og blir hardt. Sluttproduktet blir kalt
-$"$silikagel$"$, selv om det ikke er en gel i ordets rette betydning.\\
+«silikagel», selv om det ikke er en gel i ordets rette betydning.\\
\newline
Materialet har midlertid en overordentlig stor overflate og blir
brukt som tørkemiddel eller som bærer av finfordlete
\section*{Innledning}
Mange kjemiske magiske demonstrasjoner går utpå å lage vann av
-"vin" til "melk" osv. eller å få fram nasjonalfargene ved å helle
+«vin» til «melk» osv. eller å få fram nasjonalfargene ved å helle
en fargeløs løsning i to eller tre glasss med en fargeløs løsning.
Dette forsøket er mer imponerende, da det ut fra en klar løsning
kan lages hele seks forskjellige farger!\\
\index{Varmepute}
\section*{Innledning}
-Natriumacetat er et kjemikalie man kan gjøre mye spennende og morsomt med. Natriumacetat kan lett lages selv ved å la bakepulver (Natriumbikarbonat) reagere med eddiksyre. En kan kjøle ned en løsning av natriumacetat til under stoffets smeltepunkt og deretter få løsningen til å krystallisere seg. Krystalliseringen er en eksotermisk reaksjon, så resultatet er at vi får produsert varme. Omdanningen fra løsning til fast stoff skjer så fort at du kan forme skulpturer mens du heller ut den varme $"$isen$"$ (Natriumacetaten).
+Natriumacetat er et kjemikalie man kan gjøre mye spennende og morsomt med. Natriumacetat kan lett lages selv ved å la bakepulver (Natriumbikarbonat) reagere med eddiksyre. En kan kjøle ned en løsning av natriumacetat til under stoffets smeltepunkt og deretter få løsningen til å krystallisere seg. Krystalliseringen er en eksotermisk reaksjon, så resultatet er at vi får produsert varme. Omdanningen fra løsning til fast stoff skjer så fort at du kan forme skulpturer mens du heller ut den varme «isen» (Natriumacetaten).
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=0.7\textwidth]{images/natriumacetat/skulptur}
\section*{Framgangsmåte}
-\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Tillaging av natriumacetat eller $"$varm is$"$}}
+\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Tillaging av natriumacetat eller «varm is»}}
\begin{description}
\item[1] Benytt et 1000 ml begerglass. Hell 500 ml eddiksyre i begerglasset og tilsett (4 - 5 spiseskjeer) natriumbikarbonat (bakepulver) til løsningen. Tilsett natriumbikarbonatet forsiktig mens du rører i løsningen. Fortsett med dette til løsningen slutter å bruse Tilsettes bikarbonatet for fort vil løsningen bruse over og du får en eddiksyre vulkan. Du har nå fått dannet natriumacetat, men denne er for utblandet til å være nyttig for oss. Vi fjerner mesteparten av vannet ved å la løsningen koke og dampe bort.
(NaC$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$$^{.}$ 3H$_{2}$O) som blandes med 30 ml destillert vann. Natriumacetaten helles i en tykk plastpose med ziplås. Legg en skive med rustfritt stål oppi posen og zip denne igjen. Hvis posen ikke blir vanntett, kan du åpne opp ziplåsen, legge hurtigtørkende lim langs kanten og deretter zippe igjen og vente til limet har tørket.
\item[2] Legg posen i et vannbad og varm forsiktig opp inntil acetat krystallene er løst opp.
\item[3] Fjern posen fra det varme vannet i vannbadet og la den kjølne sakte uten forstyrrelser.
- \item[4] Når posen er blitt kald, kan du aktivere den ved å $"$kneppe$"$, trykke inn metallskiven. Du vil nå se nydlige krystaller som dannes inne i posen, i det utkrystalliseringen starter - varme blir nå produsert i denne eksotermiske reaksjonen. Varmeputen avgir varme!
+ \item[4] Når posen er blitt kald, kan du aktivere den ved å «kneppe», trykke inn metallskiven. Du vil nå se nydlige krystaller som dannes inne i posen, i det utkrystalliseringen starter - varme blir nå produsert i denne eksotermiske reaksjonen. Varmeputen avgir varme!
\item[5] Teoretisk kan denne varmeposen/puten brukes om og om igjen, ved å på nytt varme opp innholdet slik at allt acetatet blir løst ut, for deretter å kjøle ned posen sakte ute av vannbadet.
\item[6] Det som imidlertid er viktig er at det ikke er noen forurensing i posen, eller utstyret som benyttes. Støv, krystaller mm. kan forårsake at innholdet i varmeposen ikke forblir i løsning ved avkjølning, men at natriumacetatet feller ut under nedkjølningen av posen. Hvis dette skjer flere ganger på rad, bør en kaste posen med innholdet og begynne på nytt!
\end{description}
absorbert av noen litiumatomer, som blir eksitert - senere faller
disse atomene energimessig ned i grunntilstand igjen. Når dette
skjer sendes den absorberte energien ut igjen i form av rødt
-lys.\\
-\newline
+lys.
+
LiCl $\rightarrow$ LiCl (l) $\rightarrow$ LiCl (g) $\rightarrow$
Li$^{+}$ + Cl$^{-}$ $\rightarrow$ Li$^{\ast}$ + Cl$^{\ast}$
$\rightarrow$ Li + Cl + hf (rødt lys)
\section*{Tips}
+
+\index{Litiumkarbonat, Li$_{2}$CO$_{3}$}\index{Li$_{2}$CO$_{3}$}
Litiumklorid kan lages av apotekvaren litiumkarbonat ved
-behandling med saltsyre og påfølgende inndamping.\\
-\newline
-Li$_{2}$CO$_{3}$ + 2HCl = 2LiCl + H$_{2}$O + CO$_{2}$ (g)
-$\uparrow$
+behandling med saltsyre og påfølgende inndamping.
+Li$_{2}$CO$_{3}$ + 2 HCl = 2 LiCl + H$_{2}$O + CO$_{2}$ (g) $\uparrow$
\section*{Forsiktig}
+
Forsiktighet må utvises ved bruk av metanol da dampene i store
konsentrasjoner er giftige. Selve væsken kan føre til blindhet
eller døden ved konsumering. I undervisningssituasjon er det vel
verdt å vise til forskjellen med hensyn til giftighet mellom
-vanlig sprit/etanol og metanol eller tresprit.\\
-Navnet $"$tresprit$"$ har nok ført til mange skjebnesvangre
+vanlig sprit/etanol og metanol eller tresprit.
+
+Navnet «tresprit» har nok ført til mange skjebnesvangre
misforståelser!
-\index{Litiumkarbonat}
+
\section*{Utstyr og kjemikalier}
\section*{Innledning}
-I det forrige forsøket laget vi stjerneskudd, ved å først lage en $"$deig$"$ - som deretter ble delt og rullet ut over metalltråden. I dette
-forsøket skal vi lage en $"$seig$"$ løsning som vi dypper metalltråden nedi (omtrent som når vi støyper lys).\\
+I det forrige forsøket laget vi stjerneskudd, ved å først lage en «deig» - som deretter ble delt og rullet ut over metalltråden. I dette
+forsøket skal vi lage en «seig» løsning som vi dypper metalltråden nedi (omtrent som når vi støyper lys).\\
\newline
%Oppskriften holder til 3 store stjerneskudd.
\begin{figure}[h]
\begin{enumerate}
\item Lag en 10$\%$ dextrin -løsning i vann.
\item Bland sammen 150 gram kaliumklorat, 30 gram aluminium pulver, 1 gram kullpulver i et passende begerglass.
- \item Tilsett nok dextrin løsning til pulverblandingen slik at du får en tykk $"$suppeaktig$"$ konsistens på blandingen.
+ \item Tilsett nok dextrin løsning til pulverblandingen slik at du får en tykk «suppeaktig» konsistens på blandingen.
\item Tilsett 250 gram strontiumnitrat til løsningen i punkt 3.
\item Dypp en metalltråd nedi stjerneskudd-blandingen slik at blandingen fester seg til metalltråden - på samme måte som når du støyper stearinlys. Når du har fått dekket tråden med et passende lag - legges stjerneskuddet vekk slik at det får tørke.
\item Stjerneskuddene bør få tørke til dagen etterpå.
Fylles på passende emballasje.
\section*{Teori}
Salmiakken (ammoniumklorid) dannes i en eksoterm kjemisk reaksjon.
-Surt og basisk $"$forstyrrer$"$ hverandre. Reaksjonen mellom syren
+Surt og basisk «forstyrrer» hverandre. Reaksjonen mellom syren
og basen kalles en nøytralisasjon. Nøytralisasjoner er ofte
eksoterme. I eksperimentet reagerer saltsyregass med amoniakkgassen.
Temperaturen stiger, noe som viser at temperaturen stiger.\\
\section*{Innledning}
\index{Slim}\index{Dannelse av gele med polyvinylalkohol og Borax}
-Morsomt og enkelt forsøk som lar elevene selv lage en ``leke'' som
+Morsomt og enkelt forsøk som lar elevene selv lage en «leke» som
ellers kan kjøpes på en hvilken som helst lekebutikk.
To klare og fargeløse væsker blandes og går umiddelbart over i
I forkant av miksingen kan en tilsette fargestoff (for eksempel
konditor\-farge, det vil si fargestoffene E100, E120, E141 eller E172)
-til PVA-løsningen, slik at vi får et ``penere'' slim.
+til PVA-løsningen, slik at vi får et «penere» slim.
\begin{itemize}[noitemsep]
\item E100 Gul/Orange
av molekylvekten og hydrolysegraden hos PVA (som tilvirkes gjennom
hydrolyse av polyvinylacetat).
-For å få et ``slim'' som ikke krakelerer eller brytes lett i stykker,
+For å få et «slim» som ikke krakelerer eller brytes lett i stykker,
er det viktig å benytte en PVA som har høy hydrolysegrad og så høy
molekylvekt som mulig.
molar vekt på rundt 10$^{5}$ g/mol)\footnote{Vær observant på at PVA
kan bestilles med forskjellig molekylær vekt. I dette forsøket
lønner det seg å bruke PVA med en molekylær vekt på mellom 106.000
- og 110.000. Med høyere molekylær vekt vil en få et ``stivere''
- slim, mens en lavere molekylær vekt gir et mer ``væskeaktigt''
+ og 110.000. Med høyere molekylær vekt vil en få et «stivere»
+ slim, mens en lavere molekylær vekt gir et mer «væskeaktigt»
slim.}
\item 5 ml av en 4$\%$ vandig løsning av natriumtetraborat,
\caption{Dannelse av ammoniumkloridpartikler i luft}\r
\end{figure}\r
\r
-En kan også bruke en $"$NOFO$"$ -kanne av gammel type (maursyrekanne)\r
+En kan også bruke en «NOFO» -kanne av gammel type (maursyrekanne)\r
se figur II.\r
\r
% FIXME Har JPEG-bildet for lav oppløsning for LULU?\r
\begin{figure}[h]\r
\centering\r
\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/take/take2}\r
-\caption{NOFO-kanne brukt som $"$kasse$"$}\r
+\caption{NOFO-kanne brukt som «kasse»}\r
\end{figure}\r
\r
Et par dråper konsentrert \sv kan med fordel tilsettes saltsyren.\r
reaksjonen lettere. Blandingen helles i ei blomsterpotte eller
liknende, som settes på en trefot (se figuren). Et vannkar kan også
settes under trefoten for å ta imot det glødende jernet. Forsøket
-passer godt som "ute-forsøk".\\
+passer godt som «ute-forsøk».\\
\newline
Det glødende jernet skaper mindre problemer ute. Antenningen av
blandingen skjer ved at en lager ei lita grop i blandingen som en
\end{equation}
Konstruksjonen av en typisk kommersiell tørrcelle (tørrbatteri) er illustrert i figur \ref{batt2}. En sink sylinder fungerer som anode og beholder for de andre komponentene. Den indre overflaten av sinkbeholderen er dekket med en fuktig pasta av ammoniumklorid, sink klorid \footnote{Sink klorid er blandet inn i pastaen for å fungere som elektrolytt og for å forhindre akkumulering av ammoniumgass inne i cellen. Ammoniumgass produseres i reaksjonen mellom ammoniumklorid og hydroksi ionene, som blir dannet i reduksjonen av mangandioksid}, og et bindemiddel (for å holde pastaen stiv). Pastaen er elektrisk ledende. Sink beholderen er fylt med en blanding av mangandioksid og pulverisert grafitt. Grafitten blir brukt til å øke den elektrisk ledende egenskapen til blandingen. Blandingsforholdet mellom mangandioksid og karbon varierer vanligvis mellom 3:1 og 10:1.\\
\newline
-Men i celler som skal kunne levere høyere spenninger over tid er også et blandingsforhold på 1:1 vanlig. Vanlige batterier til bruk i dagliglivet benytter seg av mangandioksid henta fra naturlige mangandioksid forekomster, mens de såkalte "heavy duty" batteriene bruker mangandioksid produsert ved elektrolyse av smeltet mangansulfat løsning.\\
+Men i celler som skal kunne levere høyere spenninger over tid er også et blandingsforhold på 1:1 vanlig. Vanlige batterier til bruk i dagliglivet benytter seg av mangandioksid henta fra naturlige mangandioksid forekomster, mens de såkalte «heavy duty» batteriene bruker mangandioksid produsert ved elektrolyse av smeltet mangansulfat løsning.\\
\newline
Ammoniakk reagerer med sink-ionene og klorid-ionene i pastaen, og danner tetraamine sink(II)ion ($\lbrack$Zn(NH$_{3}$)$_{4}$$\rbrack$$^{2+}$ og det uløselige diamminediklorosink(II) (Zn(NH$_{3}$)$_{2}$Cl$_{2}$ $\lbrack$2$\rbrack$.\\
\newline
En liten svart klatt vil ved den minste berøring eksplodere, og gi
et veldig skarpt smell. Klatten vil dunste av \amm, og stoffet er
så ustabilt at om en flue setter seg på den vil den eksplodere.
-Ved demonstrasjon kan en med hell "leke flue". Reaksjonen kan også
+Ved demonstrasjon kan en med hell «leke flue». Reaksjonen kan også
utløses av lydbølger. En vil observere fiolett røyk ved
eksplosjonen som er fritt jod I$_{2}$.
Tilsett dette til
vann-potetmelblandingen når denne er avkjølt. Du skal kunne sette begerglasset i handflaten din uten at du får vondt! Tilsettes Ba(NO$_{3}$)$_{2}$ til blandingen når denne
fortsatt er varm, kan vi få dannet NO$_{2}$ (g) som er giftig. Tilsett mer vann dersom det er nødvendig.
- NB! Vær forsiktig, blandingen skifter fort fra for hard til "suppe"!
+ NB! Vær forsiktig, blandingen skifter fort fra for hard til «suppe»!
\item Bland godt. Vei ut metallpulver (både jernpulver og aluminiumpulver) og tilsett dette til blandingen fra punkt 3. Rør om.
\item Hvis blandingen er veldig fuktig, bør den få størkne litt før du fortsetter forsøket.
\item Kna blandningen til den blir en deig.
Bariumsaltet som vi bruker, vil når elektronene eksiterer avgi lys
med bølgelengde mellom 505 og 535 nm - altså grønt lys. Dessverre
vil det hvite lyset som avgis når aluminiumatomene varmes opp
-"viske" ut denne grønnfargen - vil man lage stjerneskudd med grønn
+«viske» ut denne grønnfargen - vil man lage stjerneskudd med grønn
flamme må andre kombinasjoner brukes!\\
\newline
Et vanlig problem når vi lager stjerneskudd er tendensen hos
\end{figure}
Bruk deretter en tang for å plassere to kobbermynter\footnote{Kobbermyntene pusses til de er skinnende med stålull for å få bort skitt og oksidlag} (penny (1-cent fra før 1983) eller 50-øringer) oppå sinkbitene i begerglasset. La myntene ligge der til de er fullstendig sølvfarget (ca. 45 sekunder). Bruk deretter tanga for å løfte myntene ut av lutbadet og skyll dem godt i begerglasset med vann for å bli kvitt all NaOH-løsningen. Tørk begge myntene!\\
\newline
-Bruk ei tang for å holde den ene av $"$sølv$"$-myntene inn i den blå delen av gassflammen (se fig. under teorien). Roter mynten for å varme den jevnt. Fortsett med dette til sølvfargen har gått over til gullfarge. Varm ikke mynten for mye, for da vil gullfargen forsvinne. Dypp den varme mynten i begerglasset med vann for å kjøle den ned. Tørk mynten!
+Bruk ei tang for å holde den ene av «sølv»-myntene inn i den blå delen av gassflammen (se fig. under teorien). Roter mynten for å varme den jevnt. Fortsett med dette til sølvfargen har gått over til gullfarge. Varm ikke mynten for mye, for da vil gullfargen forsvinne. Dypp den varme mynten i begerglasset med vann for å kjøle den ned. Tørk mynten!
\paragraph{\textcolor[rgb]{0.50,0.25,0.00}{Alternativ måte:}}
Denne øvelsen kan også utføres ved å bruke en sinkklorid-løsning. Benytt 25 ml 1M ZnCl$_{2}$ (aq) i et 250 ml begerglass. Tilsett ca. 1.5 gram sinkmetall til begerglasset. Plasser kobbermyntene oppi begerglasset slik at de ligger oppå sinkbitene, og ikke berører hverandre.\\ Varm opp løsningen slik at den småkoker. Myntene vil nå få et sølvaktig belegg i løpet av noen minutter. Bruk ei tang og snu myntene over på den andre siden etter noen minutter. Fortsett oppvarmingen til sølvbelegget dekker myntene helt og jevnt.\\
\newline
-Fjern myntene fra begerglasset og vask dem godt i destillert vann og tørk dem forsiktig med tørkepapir. Til slutt plasseres myntene på en varm plate, eller i gassflammen til de får en $"$gullaktig$"$ farge.
+Fjern myntene fra begerglasset og vask dem godt i destillert vann og tørk dem forsiktig med tørkepapir. Til slutt plasseres myntene på en varm plate, eller i gassflammen til de får en «gullaktig» farge.
\section*{Teori}
-Selv om denne øvelsen tilsynelatende viser en transmutasjon av kopper til sølv og gull, er ikke dette tilfelle. Det sølvaktige belegget på koppermynten er sink i prosedyre A og tinn i prosedyre B. $"$Gull$"$-belegget dannet når sølvmyntene varmes opp er messing i prosedyre A og bronse i prosedyre B.\\
+Selv om denne øvelsen tilsynelatende viser en transmutasjon av kopper til sølv og gull, er ikke dette tilfelle. Det sølvaktige belegget på koppermynten er sink i prosedyre A og tinn i prosedyre B. «Gull»-belegget dannet når sølvmyntene varmes opp er messing i prosedyre A og bronse i prosedyre B.\\
\newline
Når de sinkbelagte og tinnbelagte myntene blir varmet opp i flammen til en gassbrenner, vil belegget smelte sammen med litt av det underliggende kopperet og danne ei legering.\\
Smeltepunktet til sink er 420\celcius og for tinn 232\celcius \cite[B-153, B-158, 1985]{crc66}. Gassflammen er varm nok til å smelte sink og tinn raskt (se fig. med flammetemperaturene).\\
\newline
Salter av mangan (Mn), kobolt (Co), nikkel (Ni), krom (Cr) og jern (Fe) er transisjonsstoffer med uparrete elektroner som lett kan eksiteres av fotoner. Dette er årsaken til at disse saltene har farger f.eks. kobolt gir blått, kobber gir blågrønt (malakitt, azuritt, smaragd), og jern rustrødt. Kromforbindelser er guloransje. Mange farger og pigmenter har en kromofor gruppe (fargebærer). Hvis et organisk molekyl har bare en karbon-karbon dobbeltbinding er det bare UV-lys som har nok energi til å eksitere pi-elektronene i dobbeltbindingen.\\ Har imidlertid molekylet en lang kjede med konjugerte dobbeltbindinger kan det absorbere synlig lys. Karotenoider med mange alternerende karbon-karbon dobbeltbindinger absorberer blåfiolett lys og får derved gul-oransj farge. Klorofyll absorberer rødt og blått og blir grønnfarget. Hem absorberer blått og grønt og blir rødfarget. Auxokromer er organiske molekyler med frie elektroner som påvirker nærliggende kromoforer og endrer fargen og intensiteten til disse. I metaller deles bindingselektronene av alle atomene i metallet, og alle termiske elektroner har mulighet til å komme opp i konduksjonsbåndet. Elektronene kan eksiteres, og når lys treffer metallene blir noe av lyset reflektert tilbake.\\
\newline
-Kobber har f.eks. redusert refleksjon når energien til fotonene øker. Dette gir minsket refleksjon av blått lys, og kobber får derved en brunrød farge. Slike forhold forklarer også hvorfor gull og messing har gul farge, og sølv har sølvglinsende farge. Halvledere har 4 valenselektroner per atom, som enten kan befinne seg i valensbånd eller konduksjonsbånd. Halvledere kan dopes med andre grunnstoffer. Karbon i diamant med 4 valenselektroner er uten farge, men dopet med nitrogen får diamenten gul farge. Karbonatomene plassert lagdelt som i grafitt gir grå farge.\\ Elektroluminiscens har vi i lysemmiterende dioder (LED) hvor en elektronstrøm går mellom krystaller bundet sammen med forskjellige dopete halvledere. LED kan sende ut tilnærmet monokromatisk lys. Selvlysende materiale kan aktiveres av lys eller UV, og kan deretter sende ut lys i mørke som fosforescens. Farger kan oppstå ved at lys spres (scattering) av fine partikler på overflaten f.eks. blågrønne fjær. Spredning av lys av partikler i atmosfæren gjør at himmelen blir blå. Interferens kan gi farger på tynne overflater f.eks. såpebobler, olje på en vannhinne, naturperler, insektvinger, antirefleksjonsmateriale på kameralinser eller $"$Newtonringer$"$ på diasbilder montert i glassrammer.\\
+Kobber har f.eks. redusert refleksjon når energien til fotonene øker. Dette gir minsket refleksjon av blått lys, og kobber får derved en brunrød farge. Slike forhold forklarer også hvorfor gull og messing har gul farge, og sølv har sølvglinsende farge. Halvledere har 4 valenselektroner per atom, som enten kan befinne seg i valensbånd eller konduksjonsbånd. Halvledere kan dopes med andre grunnstoffer. Karbon i diamant med 4 valenselektroner er uten farge, men dopet med nitrogen får diamenten gul farge. Karbonatomene plassert lagdelt som i grafitt gir grå farge.\\ Elektroluminiscens har vi i lysemmiterende dioder (LED) hvor en elektronstrøm går mellom krystaller bundet sammen med forskjellige dopete halvledere. LED kan sende ut tilnærmet monokromatisk lys. Selvlysende materiale kan aktiveres av lys eller UV, og kan deretter sende ut lys i mørke som fosforescens. Farger kan oppstå ved at lys spres (scattering) av fine partikler på overflaten f.eks. blågrønne fjær. Spredning av lys av partikler i atmosfæren gjør at himmelen blir blå. Interferens kan gi farger på tynne overflater f.eks. såpebobler, olje på en vannhinne, naturperler, insektvinger, antirefleksjonsmateriale på kameralinser eller «Newtonringer» på diasbilder montert i glassrammer.\\
\newline
Jordtyper kan brukes som fargestoff som kalles jordfarger. Jorden slemmes opp, males, sedimenteres, men kan også brennes og gir henholdsvis rå eller brente jordfarger. Gul oker (gr. okhra - gul) er et jernoksidhydrat. Brennes gul oker fjernes krystallvann og det dannes rød oker som inneholder jernoksid. Jernglans (hematitt, rødjernstein) er et Fe(III)oksid (Fe$_{2}$O$_{3}$) Terra de Sienna fra Toscana i Italia er et gulbrunt jernoksidhydrat. Umbra blir brun fordi den inneholder manganoksider. Bolus, engelsk rødt, pompeirødt og grønnjord er andre jordfarger.\\
\newline
\newline
Et mulig utstyrsoppsett for forsøket er vist med figur \ref{lioh-filterb}. Her kan en benytte seg av et forbrenningsrør, som fylles med LiOH, eller LiOH$\cdot$H$_{2}$O. \\ Utfører man forsøket på denne måten, må man ta hensyn til størrelsen på LiOH pelletsene. For liten størrelse - det blir vanskelig å få luften til å gå igjennom filteret uten økt trykk, for stor størrelse - vi mister overflate og filteret vil ikke være like effektivt.\\
\newline
-En annen faktor er størrelsen på filteret. Et normalt forbrenningsrør har dimensjonen 185 x 20 mm. Om en skal ha et kort rør med større diameter, eller et lengre rør med mindre diameter - er fysiske faktorer som påvirker, men her må en bare ta det en har tilgjengelig. Meningen er ikke å lage et $"$perfekt$"$ og 100$\%$ fungerende CO$_{2}$ filter, men å få filteret til å fungere tilfredstillende.\\
+En annen faktor er størrelsen på filteret. Et normalt forbrenningsrør har dimensjonen 185 x 20 mm. Om en skal ha et kort rør med større diameter, eller et lengre rør med mindre diameter - er fysiske faktorer som påvirker, men her må en bare ta det en har tilgjengelig. Meningen er ikke å lage et «perfekt» og 100$\%$ fungerende CO$_{2}$ filter, men å få filteret til å fungere tilfredstillende.\\
\newline
-En annen metode er å $"$bake inn$"$ LiOH pulveret til en deig med polyethylen pulver (som har et relativt lavt smeltepunkt på 53-58\celcius), som man før blandigen stivner kjevler ut til en tynn plate som kan rulles tett sammen - vi får et LiOH filter ark. Det sammenrullede arket kuttes til og justeres slik at det kan dyttes inn i forbrenningsrøret (eller det røret man har valgt) med tett og god passform \lbrack6\rbrack.\\
+En annen metode er å «bake inn» LiOH pulveret til en deig med polyethylen pulver (som har et relativt lavt smeltepunkt på 53-58\celcius), som man før blandigen stivner kjevler ut til en tynn plate som kan rulles tett sammen - vi får et LiOH filter ark. Det sammenrullede arket kuttes til og justeres slik at det kan dyttes inn i forbrenningsrøret (eller det røret man har valgt) med tett og god passform \lbrack6\rbrack.\\
\newline
Mengden med LiOH vil variere avhengig av størrelsen på det røret som er valgt som filterholder. Men en grei oppskrift på LiOH deigen er: 65,3$\%$ LiOH, 33$\%$ olje og 1,7$\%$ polyethylen pulver. w/w $\%$.
\begin{enumerate}
\item Tilsett akkurat nok etanol slik at alkoholen dekker bladene.
\item Lett på korken til erlenmeyerkolben og sett denne i et vannbad med varmt vann i ca. en halv time. Erstatt vannet i vannbadet etterhvert som vannet kjølner.
\item Rist kolben med bladene med jevne mellomrom.
- \item Etanolen med bladene er $"$ferdig$"$ når alkoholen har tatt opp fargen fra bladene. Dess mørkere farge, desto klarere vil kromatogrammet bli.
+ \item Etanolen med bladene er «ferdig» når alkoholen har tatt opp fargen fra bladene. Dess mørkere farge, desto klarere vil kromatogrammet bli.
\item Klipp eller riv en rektangulær bit av et kaffe filterpapir for hver erlenmeyerkolbe.
\item Plasser en filterbit nedi hver erlenmeyerkolbe, slik at filterbiten er nedi med den ene enden i alkoholen.
\item Etterhvert om alkoholen fordamper, vil den dra med seg pigmentene oppover papiret, og separerer på den måten pigmentene etter deres størrelse (pigmentene med størst molekyl størrelse vil bevege seg kortest avstand)
\section*{Innledning}
-Hvis du har lyst på en ``leke'' og leke med er dette den rette øvelsen
-for deg. På lik linje med ``slim''-øvelsen på side \pageref{Slim},
+Hvis du har lyst på en «leke» og leke med er dette den rette øvelsen
+for deg. På lik linje med «slim»-øvelsen på side \pageref{Slim},
vil produktet av denne øvelsen kunne sysselsette deg en god stund.
\section*{Framgangsmåte}
og pga. deres elastiske egenskaper kalles disse for silikongummi.
\section*{Forsiktig}
-Bruk av latex hansker er bare nødvendig så lenge ``gummi'' ballen
+Bruk av latex hansker er bare nødvendig så lenge «gummi» ballen
fortsatt er fuktig. Når den faste forbindelsen er tørket er den
ufarlig og kan håndteres uten hansker.
projects / text-smell-og-bang-hauge.git / commitdiff