]> pere.pagekite.me Git - text-smell-og-bang-hauge.git/blob - exercise/fontene.tex
Split FIXME-liste i med og utenfor PDF.
[text-smell-og-bang-hauge.git] / exercise / fontene.tex
1 % category: unknown
2 \chapter{Fontene NH$_{3}$}
3 \label{fonteneNH3} \index{Fontene NH$_{3}$|textbf}
4 (ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann)
5
6
7 \section*{Innledning}
8 Dette er et forsøk med en ganske overraskende reaksjon. I en
9 erlenmeyerkolbe som står på hodet, spruter vann ut av et rør akkurat
10 som en mini $"$blow-out$"$. Men samtidig blir det klare vannet
11 rødfarget.
12 \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}\index{NH$_{3}$}
13
14 % FIXME Har JPEG-bildet for lav oppløsning for LULU?
15 \begin{figure}[h]
16 \centering
17 \includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/fontene/fontene}
18 \caption{Ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann}
19 \end{figure}
20
21
22 \section*{Framgangsmåte}
23 Hell ca. 3 - 4 ml konsentrert ammoniakk, NH$_{3}$ (aq) i en 1.5
24 liters erlenmeyerkolbe, og varm den forsiktig over gassflamme i 1
25 -2 minutter slik at ammoniakken går over til gass. Bruk helst
26 avtrekk. Sett så i en kork med et glassrør gjennom som fra før er
27 smeltet igjen i den ene enden. Dette hindrer gassen i å stikke av.
28 Husk NH$_{3}$-gass er lettere enn luft, og gassen vil ikke stikke
29 av når kolben står på hode.
30
31 % FIXME Har JPEG-bildet for lav oppløsning for LULU?
32 \begin{figure}[h]
33 \centering
34 \includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/fontene/fontene2}
35 \caption{Slik tettes den ene enden av glassrøret igjen}
36 \end{figure}
37
38 \index{Ammoniakk, NH$_{3}$-fontene}
39 Kjøl av kolben slik at gasstrykket synker. Hvis kolben er varm vil
40 gasstrykket være stort, og gassen vil sprute ut i vannet. Men det
41 er viktig at kolben er \textbf{mettet} med ammoniakk gassfor at
42 forsøket skal være vellykket.\\
43 \newline
44 Når erlenmeyerkolben er avkjølt kan den settes oppi et kar med ca.
45 0.5 liter vann som er tilsatt 5 - 6 dråper fenolftalein indikator.
46 Erlenmeyerkolben gis et lite puff slik at glass-spissen på røret
47 brytes av, og vannet kan nå suges opp gjennom røret. Det går også
48 an å bruke andre pH indikatorer for å få andre farger. Lakmus for
49 eksempel skifter fra rød til blå, og med andre indikatorer kan en
50 få fargene til det norske flagg.\\
51 \newline
52 \textbf{Alternativ oppsetting:}\\
53 \newline
54 Rundkolben fylles med \am gass som beskrevet tidligere. Kork
55 settes på med rør og dråpeteller som er fylt med vann. Vann fra
56 dråpeteller sprøytes inn i kolben og reaksjonen starter. Her
57 slipper en å smelte røret.
58
59
60 \section*{Teori}
61 \amm gass er meget godt løslig i vann. Ved 0\celcius løses 1185
62 liter \am gass i 1 liter vann. Konsentrert \am (aq) inneholder
63 34$\%$ \am. Denne løseligheten kommer av at \am og H$_{2}$O er
64 begge
65 meget polare molekyler, og de danner lett hydrogenbinding.\\
66 \newline
67 Denne gode løseligheten skaper undertrykk i erlenmeyerkolben, og
68 vann blir sugd opp. \amm er også base, og derfor blir vannet rødt
69 fordi fenolftalein somer syre-base indikator, blir rød ved pH over
70 9.
71
72 \section*{Tips}
73 HCl, saltsyre gass kan også brukes til dette forsøket istedenfor
74 \am, men da må en også bruke en del andre indikatorer.
75
76 \section*{Forsiktig}
77 \amm gass er giftig, og må ikke innhaleres i store kvanta.
78
79
80 \section*{Utstyr og kjemikalier}
81 \begin{itemize}[noitemsep]
82 \item \amm, Ap. \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}
83 \item Fenolftalein løsning Ap. \index{Fenolftalein}
84 \end{itemize}
85
86 \nocite{jynge}
87
88 \printbibliography