\usepackage{times}
\usepackage[latin1]{inputenc} %%%input encoding
%\usepackage[toc,page]{appendix}
-\usepackage[titletoc]{appendix}
\usepackage{makeidx}
\usepackage{xspace}
\usepackage{varioref}
+\usepackage{bookmark,hyperref}
\usepackage{hyperref}
\usepackage{minitoc}
\usepackage{amsmath}
%% Lumeniscens
-\chapter{Lumeniscens}
+\part{Lumeniscens}
\newpage
\include{exercise/lumo-blaa} %% Blå Lumeniscens
%% Elektrokjemi
-\chapter{Elektrokjemi}
+\part{Elektrokjemi}
\newpage
\include{exercise/toerrbatteri} %% Vi bygger tørrbatteri
%% Organisk kjemi
-\chapter{Organisk kjemi}
+\part{Organisk kjemi}
\newpage
\include{exercise/kjemisk-rakett} %% Vi bygger kjemiske raketter
\include{exercise/sprettball} %% Vi lager sprettball
\include{exercise/cuprammonium-rayon} %% Cuprammonium Rayon
-\chapter{Kjøkkenkjemi}
+\part{Kjøkkenkjemi}
\include{exercise/salmiakk}
%% Uorganisk kjemi
-\chapter{Uorganisk kjemi}
+\part{Uorganisk kjemi}
\newpage
\include{exercise/lioh-filter} %% Vi lager et CO2 filter av LiOH
%% Demonstrasjonsøvelser
-\chapter{Demonstrasjonsøvelser}
+\part{Demonstrasjonsøvelser}
\newpage
\include{exercise/ammoniumdikromat-vulkan} %% Vulkan (Ammoniumdikromat)
%% Appendix
-\begin{appendices}
-
+\bookmarksetup{startatroot}% this is it
+\addtocontents{toc}{\bigskip}% perhaps as well
+\appendix
\include{unfinished/lage-gass} %% Vi lager gass i klasserommet
\include{unfinished/lage-indikatorer} %% Oppskrifter på indikatorløsninger
-\end{appendices}
-
\nocite{Casassa}
\nocite{Cotton2}
\nocite{Cotton}
% category: unknown
-\section{Alkotest (m/dikromat)}
+\chapter{Alkotest (m/dikromat)}
\label{alkotest} \index{Alkotest (m/dikromat)|textbf}
(Oksidasjon av etanol med Krom(VI)).
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Med dette forsøket er det ikke ment å gå UP-Olsen i næringa, men
hele forsøket dreier seg om virkemåten til Polities
"alkotest-ballong". Erfarne "ballongblåsere" vet at det er et pulver
\index{Alkohol test}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Pulveret i munnstykket lages slik:\\
I et begerglass på 200 ml blandes ca. 7 ml konsentrert \sv
forsiktig til vann (gjøres dette i motsatt rekkefølge risikerer en
-\subsubsection{Prinsipp} \index{Kalsiumsulfat, CaSO$_{4}$}
+\section*{Prinsipp} \index{Kalsiumsulfat, CaSO$_{4}$}
Rent kjemisk sett blir alkoholen oksidert av kaliumdikromaten i surt
miljø til acetaldehyd. Det vi ser er at kromaten blir redusert fra
den gule Cr(VI)forbindelsen til den blå-grønne
1.0 promille.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Konsentrert \sv er sterkt etsende. Tilsettes konsentrert \sv til
dikromat kan utfelling av kromsyreanhydrid fås, som et sterkt
oksiderende stoff. Sterk etanol blir momentant oksidert under
flammeutvikling i en slik løsning.\index{Etanol}
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ & Ap. \\
Konsentrert \sv & Ap. \\
% category: unknown
-\section{Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$}
+\chapter{Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$}
\label{Kromoks} \index{Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
\index{Oksidasjon av ammoniakk med Cr$_{2}$O$_{3}$|textbf}
Den vanlige demonstrasjonsøvelsen som omhandler den
katalyttiske oksidasjonen av \am, involverer bruken av
er perfekt. Og har man først utført dette forsøket og tatt vare på
katalysten, kan den lagres i lang tid uten å miste sin reaktivitet.
-\subsubsection{Forberedelse}
+\section*{Forberedelse}
Øvelsen med katalyttisk oksidasjon av \am utføres best i et mørkt
(halvmørkt) klasserom. Effekten er tydelig synlig, selv i et stort
rom. Størrelsen på flasken eller glasskolben har heller ikke så mye
glassflaske med skrukork - så lenge flasken er gjennomsiktig.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
I vårt forsøk benytter vi oss av en 25 liter stor glasskoblbe med
vid munning. Ca. 40-50 ml med konsentrert \amm løsning (35$\%$
(0.880 g cm$^{-3}$) eller høyere) helles ned i glasskolben, som
oppvarmet Cr$_{2}$O$_{3}$ fra en metallskje og lukke igjen korken.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Reaksjonsmekanismen er svært komplisert. Når forsøket utføres i en
åpen beholder, vil mesteparten av \amm oksidere til nitrogen:
\begin{equation}\label{oksamm1}
hvorfor nitrat blir dannet i det lukkede systemet.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Det er viktig å huske på at krom(IV) forbindelser og krom(III)oksid
virker irriterende på hud og i kontakt med øyne, og spesielt hvis
man får støv inn i åndedrettsystemet \cite{muir}. Ellers bør en
(NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
Krom(III)oksid, Cr$_{2}$O$_{3}$ & Konsentrert \am \\
Rundkolbe, 20 l eller egnet glassflaske & gassbrenner \\
% category: unknown
-\section{Vulkan (Ammoniumdikromat)}
+\chapter{Vulkan (Ammoniumdikromat)}
\label{Vulkan} \index{Vi lager en Vulkan|textbf}
\index{Ammoniumdikromat}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
\index{Vulkan (ammoniumdikromat)|textbf}
(auto-oksydasjon av ammoniumdikromat)\\
\newline
\index{(NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$}
\index{Vulkan}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Alt som trengs for å utføre dette forsøket er en plate av ildfast
materiale (asbest, eternitt, murstein o.l.), 100 gram
ammoniumdikromat og en eske med fyrstikker.\\
\end{figure}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Hele dette forsøket er en såkalt auto oksydasjon av det termisk
ustabile ammoniumklorat NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$. Ved
reaksjonen utvikles det en stor varmemengde, og denne underholder
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Ammoniumdikromat må ikke blandes med lett oksyderbare stoffer, da
det kan ta fyr og i verste fall eksplodere.
-\subsubsection{Utstyr}
+\section*{Utstyr}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
% after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
% category: unknown
-\section{NO$_{2}$ væske (blå)}
+\chapter{NO$_{2}$ væske (blå)}
\label{NO2veske} \index{NO$_{2}$ væske (blå)|textbf}
Arktisk blått blekk\\
(Fortetting av nitrogenoksid og nitrogendioksid til
nitrogensesqioksid)
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Grunnen til at dette forsøket er kalt $"$Arktisk blått blekk$"$ er at
den mørkt marineblå væsken som fåes i forsøket, bare er stabil ved
temperaturer godt under -10\celcius. Således kulle det være
rød-brun gassky, det skrevne ord er blåst vekk for alle vinder.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Ved å la 40 gram kobber reagere med en blanding av 100 ml
konsentrert \sal og 50 ml vann ved bruk av nedenfor-stående
apparatur, fås gassene NO$_{2}$ (nitrogendioksid) og NO
\index{Nitrogensesqioksid}\index{Dewar flaske}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
En blanding av nitrogendioksid og nitrogenmonoksid dannes ved
redusering av middels sterk salpetersyre med kobber. Se
likninger:\\
væsken krystalliserer.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Forsøket må utføres i avtrekk da nitrogendioksid (NO$_{2}$) er en
giftig gass som store mengder kan forårsake lungeødem. Har
heldigvis en karakteristisk klorliknende lukt!\\
tørris holder en temperatur på -76\celcius, og kan forårsake
brannsår på bar hud.
-\subsubsection{Tips}
+\section*{Tips}
Den sure kobbernitrat løsningen som blir tilbake kan nøytraliseres
først med NaOH-løsning (sterk) ca. 100 ml og deretter litt
ammoniakk-løsning for å vise at fargen på forskjellige
En slipper også å helle en sterkt salpeter sur løsning i vasken.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
Konsentrert \sal& \\
Kobber & (tråd, granulert, mynt) \\
% category: green
-\section{Bakelitt framstilling}
+\chapter{Bakelitt framstilling}
\label{bakelitt} \index{Bakelitt framstilling|textbf}
(Momentan polymerisasjon) \index{Polymerisasjon} \index{Bakelitt}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Dette er et både interessant og instruktivt forsøk. Det er
facinerende fordi det først skjer en spontan reaksjon og deretter
en gradvis reaksjon - for deretter å kunne fiske opp et rosa
Alle kjemikaliene kan fåes kjøpt på apotek.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
I et 200 ml begerglass blandes 25 ml 37$\%$ formalin og 55 ml
iseddik (konsentrert eddiksyre). Deretter tilsettes 20 gram fast
fenol til løsningen. Løsningen røres om til all fenol har løst
etterhvert få en mursteinsrød farge.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Polymerisasjon reaksjonen er antatt å gå i følgende trinn:\\
\begin{figure}[h]
\centering
sterke syrer og baser.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Fenol er giftig og etsende. Inhalasjon av fenoldamp bør unngås.
Formalin er også giftig. Dampene virker irriterende på slimhinner.
Konsentrert saltsyre er sterkt etsende, og det samme er
konsentrert eddiksyre.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
% after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
Fenol & 37$\%$ Formalin \\
% category: unknown
-\section{Metylenblått med glukose}
+\chapter{Metylenblått med glukose}
\label{metylenblaattglukose} \index{Metylenblått med glukose|textbf}
\textbf{Blåfargen fra det tomme intet}\\
(Reduksjon av metylenblått med glukose, og oksidasjon av
metylenblått med O$_{2}$ i lufta)
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Vi har en erlenmeryerkolbe med glukose løsning og noen dråper
metylenblått. Andre sukker typer kan også brukes, men ikke
sakkarose. Når vi setter en kork i kolben eller lar den stå helt
\index{Reduksjon av metylenblått}\index{Glukose}\index{Etanol}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
I en 250 ml erlenmeyerkolbe løses 2 - 3 gram glukose og 0.5 gram
NaOH eller 10 ml 6M NaOH, i 80 ml vann. Så drypper en 3 - 4 dråper
metylenblått -løsning ned i kolben. Kolben må nå stå stille i 4 -
-\subsubsection{Prinsipp}
+\section*{Prinsipp}
Glukosen i løsningen vil redusere metylenblått til fargeløs
leukometylenblått, ved at metylenblått opptar to hydrogenatomer fra
glukose-molekylene. Når en rister på løsningen vil oksygenet i lufta
\caption{Reaksjonslikning til reaksjonen}
\end{figure}
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
Glukose & C$_{6}$H$_{12}$O$_{6}$ \\
Natriumhydroksid & NaOH \\
% category: unknown
-\section{Brennbar gele (Etanol/acetat)}
+\chapter{Brennbar gele (Etanol/acetat)}
\label{Brennbargel}
\index{Brennbar gel (Etanol/acetat)|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
(Gel dannelse i 95$\%$ etanol med kalsiumacetat)\\
\newline
Et pussig og fullstendig ufarlig forsøk som utføres ved å lage en
snøball}\index{Kalsiumacetat, Ca(CH$_{3}$COO)$_{2}$}\index{Etanol}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Til 90 ml 95$\%$ etanol i et 200 ml begerglass tilsettes hurtig 10
ml av en mettet kalsiumacetat løsning. De sammenblandede væskene
stivner nå momentant til en gel med svakt blåskjær. Tas en del masse
mat. \index{Etanol-kalsiumacetatgel}
-\subsubsection{Tips}
+\section*{Tips}
Kalsiumacetat kan lages ved en oppløsning av kalsiumkarbonat i
konsentrert eddiksyre, og påfølgende inndamping.\\
\newline
deler 75$\%$ sprit/vann og tenne på lommetørklet. Det kan brenne 1
minutts tid uten å ta skade (kald flamme).
-%\subsubsection{Teori}
+%\section*{Teori}
-\subsubsection{Utstyr}
+\section*{Utstyr}
\begin{table}[h!]\begin{tabular}{ll}
Etanol 95$\%$ & (Rødsprit, rektifisert denaturert sprit) \\
Kalsiumactat & Ca(CH$_{3}$COO)$_{2}$ \\
% category: unknown
-\section{Alkalimetall-ammoniakk}
+\chapter{Alkalimetall-ammoniakk}
\label{alkmetall} \index{Alkalimetall-ammoniakk|textbf}
\textbf{Knallblå farge og bronse speil.}\\
(oppløsning av alkaliemetaller i konsentrert NH$_{3}$ (aq.)).
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
I dette forsøket løser vi alkaliemetallet natrium eller kalium i
konsentrert amoniakk NH$_{3}$ (aq.). Først får vi en sterk blå
løsning, men slipper vi enda mer metall oppi får løsningen en
komplekser}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Til dette forsøket trengs et apparatur - oppsett som vist på
figuren nedenfor. Dette må stå i avtrekk da \am er en meget giftig
gass.
NH$_{4}$Cl og rør rundt.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Dannelse av \am gass skjer etter følgende likning:\\
\par \hspace{10mm} NaOH (s) \\
NH$_{4}$OH $\rightarrow$ NH$_{3}$ + H$_{2}$O \\
2NH$_{3}$ + H$_{2}$
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Tørris gir forfrysning på bar hud. \\
\am er en giftig gass, må ikke innhaleres. Alkaliemetallene Na og
K er meget reaktive, og tar fyr i luft og vann. \\
-\subsubsection{Destruksjon}
+\section*{Destruksjon}
Den sterke basen NaOH kan helles i vasken med god vannskylling
etterpå. Reagensglasset med alkalimetallene kan en sette i et
stort begerglass, og tilsette vann forsiktig i porsjoner. Det vil
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
konsentrert ammoniakk \am & \\
NaOH pellets & \\
% category: unknown
-\section{Cuprammonium Rayon}
+\chapter{Cuprammonium Rayon}
\label{CuprammoniumRayon} \index{Cuprammonium Rayon|textbf}
(Cellulose behandlet med et ammoniakat av kobbersulfat,
CuSO$_{4}$$^{.}$4NH$_{3}$ løses i
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Cellulose i filterpapir blir løst opp i et basisk kompleks, tetraaminkopper(II)hydroksid (Cu(NH$_{3}$)$_{4}$(OH)$_{2}$). Når vi tilsetter løsningen til et syrebad, vil cellulosen bli regenerert som den polymere forbindelsen rayon.\\
\newline \index{Rayon}\index{Syntese av Rayon|textbf}\index{Koppersulfat, CuSO$_{4}$}
\index{tetraaminkopper(II)hydroksid}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
\begin{enumerate}
\item Tillaging av kopper(II)hydroksid løsningen foregår som vist nedenfor:
\begin{enumerate}
\end{enumerate}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Kopperhydroksid lages ved å la kopper(II)sulfat reagere med ammoniakk:\\
\newline
Cu$^{2+}$ (aq) + 2OH$^{-}$ $\longrightarrow$ Cu(OH)$_{2}$ (s)
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Konsentrert Ammoniakk (NH$_{3}$) er en fargeløs gass (kokepunkt -33,4\celcius) med stikkende lukt ved romtemperatur. Den er giftig, sterkt basisk. Vær forsiktig med løsningen og bruk vernebriller hele tiden!\\
\newline
Konsentrert svovelsyre er en sterk toprotisk syre med kjemisk formel H$_{2}$SO$_{4}$. Svovelsyre er sterkt etsende
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
25 g kobbersulfat pentahydrat, CuSO$_{4}$ $^{.}$ 5H$_{2}$O & 250 ml begerglass & glasspinne \\
100 ml destillert vann & magnetrører & dråpeteller \\
% category: unknown
-\section{Fraksjonert destillasjon av råolje}
+\chapter{Fraksjonert destillasjon av råolje}
\label{Raolje} \index{Fraksjonert destillasjon av råolje|textbf}
Tidsbruk: 60 minutter\\
Utføres kun av lærer\\
\newline
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Hell 75-100 ml råolje i destillasjonskolben. Finn nettovekta av
oljen og slipp noen kokekuler nedi. Apparaturen koples sammen slik
at den bare er åpen igjennom B (kolben A skal også koples på plass).
\newline
Ta etter tur noen få dråper av hver fraksjon i ei lita proselesskål,
og registrer hvordan de ulike fraksjonene brenner.
-\subsubsection{Etterarbeid for elevene}
+\section*{Etterarbeid for elevene}
Bruk leksikon:
\begin{enumerate}
\item Hva er bensin?
\end{enumerate}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
\begin{table}[h]\begin{center}
\begin{tabular}{l|l|l}
\hline
blir blandet med nytt råstoff.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Oljeprodukter er ildsfarlige. Bruk elektrisk varmemantel til
oppvarming. Gå ikke over 300\celcius på grunn av risikoen for termisk
krakking. Bruk beskyttelsesskjerm mot klassen. Den som utfører
rommet!} Innånding av oljedamp kan være helseskadelig.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
Utstyret som er brukt, bør avsettes til dette forsøket. Så slipper
du reingjøring etter bruk!
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
% category: unknown
-\section{Esterframstilling}
+\chapter{Esterframstilling}
\label{Ester} \index{Vi lager ulike estere|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Dette er et forsøk hvor produktene skal minne om gode lukter. Når
en lager estere fra alkoholer og karboksylsyrer finnes det utrolig
mange kombinasjonsmuligheter, og mange lukter på langt nær særlig
blomster og visse brennevinsarter.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Estere kan meget enkelt lages ved å blande f.eks. 5 ml alkohol med
5 ml karboksylsyre, for så forsiktig å tilsette 5 ml konsentrert
svovelsyre H$_{2}$SO$_{4}$ \index{H$_{2}$SO$_{4}$}. Dette gjøres
\end{itemize}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Foresteringsreaksjonen er egentlig reversibel, ved å tilsette
svovelsyre, forskyves likevekten sterkt til estersiden.
Svovelsyren virker som vanntiltrekkende middel, og reaksjonen må
\end{itemize}
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Alkoholene er brannfarlige, og væskedamp medfører eksplosjonsfare.
Alkoholene er også giftige, damp kan gi hodepine over lengre
eksponering.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]
\begin{tabular}{ll}
Eddiksyre konsentrert Ap. & Valeriansyre \\
% category: unknown
-\section{Fiolett røyk (Zn, NO$_{3}$$^{-}$, I$_{2}$)}\r
+\chapter{Fiolett røyk (Zn, NO$_{3}$$^{-}$, I$_{2}$)}\r
\label{Fiolettroyk} \r
(Sublimasjon av jod i en røykblanding)\\\r
\newline\index{Fiolett røyk (Zn, NO$_{3}$$^{-}$, I$_{2}$)|textbf}\r
\r
\r
-\subsubsection{Innledning}\r
+\section*{Innledning}\r
Utførelsen av dette forsøket vil sikkert få mang en $"$hobbykjemiker$"$\r
med alkymistiske tendenser til å hoppe rundt i ekstase, like gjerne\r
som det vil forskrekke uinnvidde tilskuere.\r
\r
\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
+\section*{Framgangsmåte}\r
Ca. 5 gram ammoniumnitrat legges utover en tre eller\r
eternittplate. Over denne ammoniumnitraten fordeles ca. 5 gram\r
sinkstøv. \\NB! Ammoniumnitraten og sinkstøvet må være tørt!\\\r
midtvinters.\r
\r
\r
-\subsubsection{Teori}\r
+\section*{Teori}\r
I denne redoks reaksjonen virker sinkstøvet som reduksjonsmiddel og\r
ammoniumnitraten som oksidasjonsmiddel. Vannet har en katalytisk\r
effekt, det vil si det fungerer som katalysator. Se\r
I$_{2}$ (s) = I$_{2}$ (g) sublimasjon\r
\r
\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
+\section*{Forsiktig}\r
Det må presiseres at sinkoksiden såvel som jod-dampene er giftige,\r
og at avtrekk må benyttes dersom forsøket skal gjøres innendørs. Man\r
kan oppnå å få en såkalt $"$sinkfeber$"$ ved lang tids innhalasjon av\r
ammoniumnitraten.\r
\r
\r
-\subsubsection{Tips}\r
+\section*{Tips}\r
Jodflekker kan fjernes med thiosulfat-løsning (5 gram pr. 200 ml\r
løsning).\index{Fjerne jodflekker}\r
\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
+\section*{Utstyr og kjemikalier}\r
\begin{table}[h]\r
\begin{tabular}{ll}\r
Ammoniumnitrat, NH$_{4}$NO$_{3}$ & Sinkstøv, Zn \\\r
% category: unknown
-\section{Fontene NH$_{3}$}
+\chapter{Fontene NH$_{3}$}
\label{fonteneNH3} \index{Fontene NH$_{3}$|textbf}
(ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann)
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Dette er et forsøk med en ganske overraskende reaksjon. I en
erlenmeyerkolbe som står på hodet, spruter vann ut av et rør akkurat
som en mini $"$blow-out$"$. Men samtidig blir det klare vannet
\end{figure}\\
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Hell ca. 3 - 4 ml konsentrert ammoniakk, NH$_{3}$ (aq) i en 1.5
liters erlenmeyerkolbe, og varm den forsiktig over gassflamme i 1
-2 minutter slik at ammoniakken går over til gass. Bruk helst
slipper en å smelte røret.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
\amm gass er meget godt løslig i vann. Ved 0\celcius løses 1185
liter \am gass i 1 liter vann. Konsentrert \am (aq) inneholder
34$\%$ \am. Denne løseligheten kommer av at \am og H$_{2}$O er
fordi fenolftalein somer syre-base indikator, blir rød ved pH over
9.
-\subsubsection{Tips}
+\section*{Tips}
HCl, saltsyre gass kan også brukes til dette forsøket istedenfor
\am, men da må en også bruke en del andre indikatorer.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
\amm gass er giftig, og må ikke innhaleres i store kvanta.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
\amm & Ap. \\
Fenolftalein løsning & Ap. \\
% category: unknown
-\section{Formalin klokke}
+\chapter{Formalin klokke}
\label{formalinklokke} \index{Formalin klokke|textbf}
(Reduksjon av formalin med hydrogensulfitt)
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Denne spesielle typen klokkereaksjoner er noen av de mest
fargerike reaksjonene man kan gjøre i vått miljø. Ved å variere og
kombinere forskjellige syre-base indikatorer, kan nær sagt alle
regnbuens farger dukke opp til sin tid og pH.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
\begin{description}
\item[Løsning A] Lages ved å veie ut 10 gram
natriumhydrogensulfitt NaHSO$_{4}$ og 1,5 gram vannfritt
få skarpest mulig fargeomslag. Rørverk er absolutt å foretrekke.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
\index{Addisjonsprodukt}
Hydrogensulfitt danner addisjonsprodukt med formaldehyd (I). Det
samme gjør sulfitt i nærvær av vann bare med den forskjell at her
\end{description}
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Kadmiumsalter er meget giftig. Formaldehyd er etsende,
slimhinneirriterende i dampform og er generelt giftig.
Hydrogensulfitt løsning er også giftig.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
% after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
% category: unknown
-\section{Fosforbombe}
+\chapter{Fosforbombe}
\label{Fosforbombe} \index{Fosforbombe|textbf}
(Oksidasjon av rødt fosfor med klorat eller perklorat).\\
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Meningen med dette forsøket er ikke å skremme vettet av folk, men
å demonstrere en eksplosjonsartet reaksjon. Folk som aldri har
sett en slik reaksjon har ofte lett for å bli skremt. For å si det
tilskuerne.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Utførelsen er meget enkel og rask. På forhånd veier en opp to
porsjoner med rødt fosfor, en porsjon på 1 gram (0.03 mol) og en
annen på 2 gram (0.06 mol). \\ Disse porsjonene legges på et
vernebriller!
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Kaliumklorat reagerer med rødt fosfor etter likningen:\\
\newline
5KClO$_{3}$ + 6P = 3P$_{2}$O$_{5}$ + 5KCl + energi\\
smelle av, men når den først gikk av, så smalt det skikkelig.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Det må understrekes nok en gang at klorat eller perklorat ikke må
blandes sammen med rødt fosfor, da en kraftig eksplosjon vil bli
resultatet! Klumper i det røde fosforet må knuses, da disse ellers
med kloratet eller perkloratet.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
Kaliumklorat & KClO$_{3}$ \\
Kaliumperklorat & KClO$_{4}$ \\
% category: unknown
-\section{Fotokjemisk reaksjon mellom hydrogen og klor}
+\chapter{Fotokjemisk reaksjon mellom hydrogen og klor}
\label{fotokjemisk} \index{Fotokjemisk reaksjon mellom H$_{2}$ og Cl$_{2}$|textbf}
\index{Produsere klorgass}\index{Produsere
hydrogengass}\index{Fotokjemisk}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Et reagensrør med kork, fylt med en
blanding av hydrogen- og klorgass settes fast på
et stativ (se fig. \ref{fotokjemisk1}). Lys fra en projektor rettes mot reagensrøret.\\
Et høyt smell høres og korken blir skutt ut fra reagensrøret.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/fotokjemisk/projektorlys}
stor kraft.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Standard dannelses energi, $\Delta$H$^{\circ}$$_{f}$, til HCl i
gassform er -537 KJ/mol [2]\\ Den fotokjemiske reaksjonen mellom
hydrogen og klorin er en kjedereaksjon [2]
kollisjoner av radikaler med glassveggene i reagensrøret.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Klorgass er giftig og irriterer øynene og slimhinnene ved kontakt.
Ved innånding kan gassen føre til alvorlige lungeskader. \\
Klorgass er et sterkt oksidasjonsmiddel.\\
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]
\begin{tabular}{lll}
projektor & 1000 ml begerglass & reagensrør \\
% category: yellow
-\section{Vi lager fyrstikker}
+\chapter{Vi lager fyrstikker}
\label{Fyrstikker} \index{Vi lager fyrstikker|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
\index{Lage fyrstikker|textbf}
Om vi nå spør oss selv eller elevene hvor Faradays stearinflamme \cite{Faraday3} kom ifra, vil vi forfjamses
litt. Hvor kommer lyset fra? Hvor har det sitt opphav? Vi merker at det svimler litt, og kan vel
et bilde av strukturen til fyrstikken og ripeflaten på selve fyrstikkesken. Øvelsen nedenfor gir elevene en flott introduksjon til fyrstikker og hva som kreves for å produsere dem.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Oppskriften på tennhodet:}}\\
\begin{itemize}
\item 1,5 gram svovel (brennbart emne)
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Den voldsomme, brusende tenningen som fyrstikkhodet gjør, knytter seg til oksygen
som blir frigjort fra et salt det er bundet i (kaliumklorat). Selve tenningsprosessen som ligger
forut for dette er jo et mysterium for seg. Hvordan tar det fyr? Det er tydelig at svovelet
det lett antennelige stoffet (rødt fosfor)
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Rent rødt fosfor er ikke klassifisert som helsefarlig og absorberes ikke gjennom hud, lunger eller mage/tarm. Men stoffet er svært brannfarlig
og og ved brann i større mengder utvikles giftig hvit røyk (P$_{2}$O$_{5}$) som er etsende i kontakt med fuktighet.\\
\newline
-\subsubsection{Utstyr}
+\section*{Utstyr}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
Rødt forfor & Kalsiumkarbonat & Gummi Arabicum \\
Kaliumklorat & manganoksid (brunstein) & Jernoksid \\
% category: unknown
-\section{Fyrverkeri under vann}
+\chapter{Fyrverkeri under vann}
\label{Fyrverkeri}
\index{Fyrverkeri under vann|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Klorgass blir ført med en slange ned til bunnen av en stor
målesylinder, og bobler opp til overflaten av vannet som
målesylinderen er fylt med. Biter av kalsiumkarbid blir sluppet på
\index{Klorgass}
\index{Acetylen gass}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Forsøket er relativt enkelt å sette opp. Vi trenger en erlenmeyerkolbe
på omlag 250 ml, hvor vi skal helle i natriumhypokloritten og ei kork
fortsetter. Skulle produksjonen av acetylengass avta, er det bare å
hive en liten bit med kalsiumkarbid oppi målesylinderen.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Klor er en svakt gul-grønn gass med en sterk kvelende lukt. Det
normale kokepunkt er på -31.0$^{\circ}$C, og klor har et smeltepunkt
Det er karbonet som soter til toppen av målesylinderen.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
\begin{itemize}
\item Endel av produktene i denne demostrasjonen involverer helsefarlige
\index{Acetylen}
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
Målesylinder 1000 ml & Gummislange & Glassrør \\
Kork med hull & Erlenmeyerkolbe 250 ml & Vann \\
% category: unknown
-\section{Gamle Nassau`s klokke}
+\chapter{Gamle Nassau`s klokke}
\label{Nassau} \index{Gamle Nassau`s klokke|textbf}
(Red - Oks reaksjoner, kompleksbinding og bunnfelling)
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Dette er et gammelt velprøvd forsøk som gir fine farger. Først er
løsningen klar, så blir den oransje og bunnfall dannes, og til slutt
blir den plutselig svart. Dette skjer etter bestemte tidsintervaller
reaksjonshastigheten.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Lag tre løsninger.
\begin{description}
KIO$_{3}$ vil resultere i at den gule fargen ikke dannes.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
I dette forsøket skjer det både red - oks reaksjoner, fellings og
kompleksdannelse.\\
\newline \index{Kompleksdannelse} \index{HSO$_{3}$$^{-}$}
jod-stivelseskomplekset dannes før alt HSO$_{3}$$^{-}$ er oppbrukt
slik at reaksjon 5 stopper. Dette er slutt reaksjonen.
-\subsubsection{Destruksjon}
+\section*{Destruksjon}
Løsninger med kvikksølv bør en ta vare på i restflasker og ikke
helle det i vasken. Hvis en behandler løsningen med sulfid
S$^{2-}$ vil en få dannet det meget tungt løselige
kvikksølvsulfidet HgS, og da kan en helle det i vasken eller
avfallsbøtte. \index{Kvikksølvsulfid} \index{HgS}
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Kvikksølv forbindelser er som regel ekstremt giftige, og
HsCl$_{2}$ (sublimat\footnote{Trivialnavn for kvikksølv(II)klorid,
HgCl$_{2}$. Betegner også det stoff fordamper ved sublimasjon, og
\index{Kvikksølv(II)klorid} \index{HgCl$_{2}$} \index{Stivelse}
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h!]\begin{tabular}{ll}
% after \\: or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
% category: unknown
-\section{Grønn flamme (Borsyreester)}
+\chapter{Grønn flamme (Borsyreester)}
\label{Gronnflamme}(Forbrenning av borsyreester).\\
\newline\index{Forbrenning av borsyreester|textbf}
\index{Grønn flamme}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Ved å antenne en helt klar væske fås en lysende grønn og nifs
flamme som avgir en helt hvit røyk.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
\index{Trimetylborat} \index{B(OCH)$_{3}$}
\index{Metanol} \index{\sv} \index{Borsyre}
\index{Kalsiumklorid}\index{CaCl$_{2}$}
-\subsubsection{Prinsipp}
+\section*{Prinsipp}
Metanol lar seg forestrere med den uorganiske syren borsyre og
danner en flyktig ester.\\
\newline
så vil ingen ester dannes.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Metanol er en giftig væske, hvor dampene i høye konsentrasjoner
også er giftige. Konsentert \sv reagerer nokså heftig, hvis for
mye av den brukes.
\index{CaCl$_{2}$}
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
Borsyre & H$_{3}$BO$_{3}$ \\
Metanol & CH$_{3}$OH \\
% category: unknown
-\section{Gul flamme (Natrium i metanol)}
+\chapter{Gul flamme (Natrium i metanol)}
\label{Gulflamme} \index{Gul flamme}
(Forbrenning av natriummetylat i metanolløsning)\\
\newline\index{Natriummetylat}\index{Natrium i metanol|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Dette forsøket er ment som et biforsøk til de andre
flammeforsøkene (se grønn og rød flamme), og for å danne en
fargekontrast til de andre flammefargene.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Væsken lages ved å løse to klumper natriummetall på størrelse med
ei ert, i ca. 50 ml metanol. Ved antennelse av væsken i en
metallkork (se rød flamme) så brenner den med en intens og typisk
gul natrium flamme.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Natriummetall reagerer med metanol under hydrogen utvikling og
dannelse av natrium-metoxyd (natriummetylat).\\
\newline
flammefargen når metanolen brenner.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Metanolen er giftig! (se under rød flamme). Brukes for mye natrium
og det er for stort vanninnhold i metanolen kan det hele
eksplodere. Natrium reagerer mye heftigere med vann enn med
metanol. Natriummetylat/metanol løsningen er sterkt basisk.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
Na (natriummetall) & \\
Metanol CH$_{3}$OH & 70 $\%$ minst\\
% category: unknown
-\section{Heksegryte (NH$_{4}$Cl)}\r
+\chapter{Heksegryte (NH$_{4}$Cl)}\r
\label{Heksegryte} \index{Ammoniumklorid tåke|textbf}\r
(Ammoniumklorid tåke)\\\r
\index{Heksegryte (NH$_{4}$Cl)|textbf}\r
\r
-\subsubsection{Innledning}\r
+\section*{Innledning}\r
Dette forsøket er i prinsippet det samme som det foregående, bare\r
med den forskjell at det er litt mer hazardiøst, og egner seg godt\r
som demonstrasjon på et auditorium. Det er også enkelt og raskt å\r
framgangsmåten som skiller dette og det foregående forsøket.\r
\r
\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
+\section*{Framgangsmåte}\r
I et stort begerglass (200 ml eller større) helles ca. 250 ml\r
konsentrert \am (aq). Et mindre begerglass ca. 200 ml av høy type\r
fylles med ca. 75 ml konsentrert saltsyre og settes midt opp i det\r
\r
\r
\r
-\subsubsection{Teori}\r
+\section*{Teori}\r
Røyken som dannes er partikler av fast ammoniumklorid\r
(Salmiakkstein). Disse er fullstendig nøytrale og oppløselig og\r
ugiftige, så selve røyken virker ikke ubehagelig. Røyken dannes av\r
Jo større gassutvikling fra begge parter jo tykkere og mere røyk.\r
\r
\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
+\section*{Forsiktig}\r
Svovelsyren må helles meget forsiktig opp i saltsyren! Gjøres dette\r
for fort og med for store porsjoner om gangen blir gloheit syresprut\r
resultatet. Varm konsentrert svovelsyre og varm konsentrert\r
ammoniakk er farlige saker. Etsende!\r
\r
\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
+\section*{Utstyr og kjemikalier}\r
\begin{table}[h]\r
\begin{tabular}{ll}\r
Konsentrert saltsyre (40$\%$) & Konsentrert \sv \\\r
% category: unknown
-\section{Kvikksølvhjerte}
+\chapter{Kvikksølvhjerte}
\label{Kvikksolvhjerte}
(Oksidasjon av kvikksølv Hg og jern Fe)\\
\index{Kvikksølvhjerte|textbf}\index{Oksidasjon av kvikksølv|textbf}\index{Kaliumdikromat}\index{Kvikksølv}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/hjerte/hjerte}
oksidasjonsmiddelet er brukt opp.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Plasser en kvikksølvdråpe (Hg) ca. 2 ml på et stort urglass, og dekk
hele dråpen med 6M \sv. (Svovelsyren kan lages ved å fortynne 33 ml
konsentrert \sv med vann til 100 ml. Tilsett vannet forsiktig så
forsøket.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Pulseringen kommer av svingninger i intensiteten av to
oksidasjonsreaksjoner. Selve sammentrekkningene har sin årsak i hvor
mange elektroner det er på kvikksølvoverflaten. Få elektroner gir
dette er ikke helt klarlagt.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Kvikksølvmetall er ikke spesielt giftig, men kvikksølvdamp er meget
giftig. La derfor ikke metallet stå åpent i et romi flere timer.
Hell heller ikke Hg-metallet og løsningen i vasken. Det må eventuelt
sprut! \index{\sv}
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]
\begin{tabular}{ll}
Kvikksølv, Hg & Konsentrert \sv \\
% category: unknown
-\section{Jodklokke (pulserende)}
+\chapter{Jodklokke (pulserende)}
\label{Jodklokke} \index{Jodklokke (pulserende)|textbf}
(Oscillerende reaksjon mellom kaliumjodat og hydrogenperoksid)
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
I dette forsøket vil det merkeligste skje at en løsning vil skifte
mellom blåfarge og klar, med nesten like tidsintervaller. Ingen har
ennå helt greid å forklare dette fenomenet, da reaksjonene skjer i
\index{Oscillerende reaksjoner} \index{\sv}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Det er generelt viktig ved klokkereaksjoner at alt glassutstyr er
rent! Lag 3 forskjellige løsninger slik:\\
\newline
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
For fullstendig forklaring av reaksjonen henvises det til forsøket
med gul pulserende klokke. Reaksjonen kan enkelt beskrives som en
periodisk veksling mellom hastighetene til to reakskjoner.\\
-\subsubsection{Tips}
+\section*{Tips}
\begin{figure}[h]
\centering
boblene med ei glødende treflis som påviser O$_{2}$ utvikling. Dette
skulle godt vise manganionenes katalyserende virkning.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Hydrogenperoksid H$_{2}$O$_{2}$ eretsende, og kan eksplodere hvis
det blandes med konsentrerte løsninger av for eksempel mangansulfat.
Konsentrert \sv er etsende og reagerer kraftig med vann.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
Hydrogenperoksid H$_{2}$O$_{2}$ & Ap. \\
Konsentrert \sv & Ap. \\
% category: unknown
-\section{Vi bygger kjemiske raketter}
+\chapter{Vi bygger kjemiske raketter}
(Kloratenes oksyderende virkning på organiske stoffer).\\
\label{Raketter} \index{Vi bygger kjemiske raketter|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Overskriften kan kanskje minne om en av Werner von Brauns villeste
idèer. Selv om det kanskje høres noe mistenkelig ut, å bruke gamle
vaskefiller til et kjemiforsøk, så viser det seg at forsøket er både
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
En mettet natriumklorat-oppløsning (ugrassalt) lages ved å løse opp
400 gram natriumklorat pr. liter vann. Normalt er det ikke nødvendig
å lage mer enn to liter løsning. To liter natriumklorat-løsning er
styrke.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
En antar at forbrenningen av drivstoffblandingen foregår etter
følgende likning:\\
\newline
-\subsubsection{Tips}
+\section*{Tips}
Brukes vaskefille til preparering av drivstoff er det verdt å merke
seg at denne absorberer mye mer klorat -løsning og blir av denne
grunn mye kraftigere. Brukes vaskefille (gulvfille) trenger en ikke
\end{figure}
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Organiske stoffer som har kommet i kontakt med klorat løsning og har
tørket er svært ildsfarlige! Dette gjelder da organiske stoffer som
er i stand til å suge opp klorat -løsningen. For
-\subsubsection{Utstyr}
+\section*{Utstyr}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
NaClO$_{3}$ & Natriumklorat \\
papir & \\
% category: unknown
-\section{Pulserende klokke}
+\chapter{Pulserende klokke}
\label{pulserendeklokke} \index{Pulserende klokke|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Dette er et veldig fascinerende forsøk, da en løsning veksler mellom
klar-gul eller blå-rød helt av seg selv. Dette kan virke som rene
magi, men har sin realistiske forklaring. Dette er en godt utprøvet
for å få den til.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
En ting må presiseres fra start av, og det er at den minste
forurensing kan spolere hele forsøket. Vask utstyret i \sal og vær
nøyaktig.\\
-\subsubsection{Tips}
+\section*{Tips}
En kan også bruke luminescens indikatoren
tris(2,2-bipyridin)ruthenium(II). Ved å bestråle løsningen med
UV-lys i mørkt rom vil den veksle mellom oransje lysutsendelse
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
En har enda ikke fullstendig viten om oscillerende reaksjoner, men
her er et forslag. Mekanismen består av to prosesser I og II. Det
er bromid konsentrasjonen som bestemmer hvilken av de to som skal
2CO$_{2}$ +5H$^{+}$ +Br$^{-}$ + 4Ce$^{3+}$
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Svovelsyre virker etsende, og reagerer kraftig med vann.
\index{Ammoniumceriumnitrat} \index{(NH$_{4}$)Ce(NO$_{3}$)$_{6}$}
\index{Kaliumbromat} \index{KBrO$_{3}$}
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
KBrO$_{3}$ & Kaliumbromat \\
H$_{2}$SO$_{4}$ & Svovelsyre \\
% category: unknown
-\section{Kjemisk binding - Fra kobber til sølv og gull}
+\chapter{Kjemisk binding - Fra kobber til sølv og gull}
\label{Kobbersolvgull} \index{Kjemisk binding\\ -Fra kobber til sølv og gull|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Granulert metall og en fargeløs løsning plasseres i et begerglass og varmes opp til nesten kokepunkt. To kobber mynter legges oppå metall bitene. Etter en stund blir koppermyntene sølvfarget. En av myntene varmes i en gassflamme, og mynten blir gullfarget (I prosedyre A bruker vi sink; i prosedyre B bruker vi tinn).
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
\paragraph{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre A:}}
Hell ca. 150 ml vann fra springen over i et 250 ml begerglass. Putt deretter 25 g granulert sink\footnote{Ikke bruk sink i pulverform, reaksjonen kan bli for kraftig.} oppi et 150 ml begerglass. Hell 25 ml 3M NaOH-løsning\footnote{Lages ved å løse 12 gram NaOH i 100 ml destillert vann.} oppi begerglasset med sink bitene.
Begerglasset med sink og lut-løsningen plasseres nå enten på en varmeplate, eller på et ringstativ for gassbrenner. Varm opp løsningen til den nesten når kokepunktet (småkoker).\\
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Selv om denne øvelsen tilsynelatende viser en transmutasjon av kopper til sølv og gull, er ikke dette tilfelle. Det sølvaktige belegget på koppermynten er sink i prosedyre A og tinn i prosedyre B. $"$Gull$"$-belegget dannet når sølvmyntene varmes opp er messing i prosedyre A og bronse i prosedyre B.\\
\newline
Når de sinkbelagte og tinnbelagte myntene blir varmet opp i flammen til en gassbrenner, vil belegget smelte sammen med litt av det underliggende kopperet og danne ei legering.\\
-\subsubsection{Legeringer}
+\section*{Legeringer}
\begin{figure}[h]
\centering
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Varm NaOH-løsning er ekstremt etsende og vil gi etseskader på hud og klær. Ikke varm løsningen så kraftig at den begynner å koke ukontrollert og sprute! Bruk vernebriller!
-\subsubsection{Avfallshåndtering}
+\section*{Avfallshåndtering}
La NaOH-løsningen kjølne til romtemperatur. Hell den av sink og tinn bitene. NaOH-løsningen kan tas vare på til ny gjennomgang av øvelsen, eller skylles ned i vasken med vann.\\
\newline
Den granulerte sinken eller tinnet vaskes godt med vann, tørkes og oppbevares til senere bruk.\\ 1M HCl-løsningen skylles ned i vasken med vann.
\newpage
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]
\begin{tabular}{lll}
\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre A} & & \textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre B} \\
% category: unknown
-\section{Koboltkomplekser}
+\chapter{Koboltkomplekser}
\label{koboltkomplekser} \index{Koboltkomplekser|textbf}
\textbf{Væske-termometer}\\
(Fargeomslag ved bytting av ligander)
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Dette forsøket viser hvorfor forskjellige salter har sine
spesielle farger. Når vi løser koboltklorid, eller andre
koboltforbindelser i en blanding av vann/etanol vil løsningen få
fargestoff. En kan også bruke slike forsøk som temperatur måler.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
I et 500 ml begerglass løser en 1,5 gram koboltklorid (CoCl$_{2}$)
i en 200 ml etanol. Andre kobolt forbindelser og ligander kan også
brukes. Ca. 10 ml vann tilsettes inntil løsningen får en rosa
\end{figure}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Kobolt hører til innskuddgrunnstoffene, og kjemiske forbindelser
av disse metallene er ofte svært fargerike.\\
Dette kommer av at de fem d -orbitalene splittes i forskjellige
\hspace{1mm} svakt rosa \hspace{23mm} blå \\
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
Koboltklorid & CoCl$_{2}$ \\
Etanol & C$_{2}$H$_{5}$OH \\
% category: unknown
-\section{Dyrke fargerike krystaller i gele.}
+\chapter{Dyrke fargerike krystaller i gele.}
\label{Krystaller} \index{Dyrke fargerike krystaller i gele|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
\index{Silicagel} Over en
periode på flere dager vil store krystaller med forskjellig form og
farve vokse frem i 5 forskjellige reagensrør, fylt med silicagel.
\newline \index{Eddiksyre} \index{C$_{2}$H$_{3}$COOH}\index{Natriumsilikat}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Reagensrør 1:}}\\
Hell 15 ml av en 1M eddiksyre løsning i et 50 ml begerglass. Bruk
hansker og tilsett 2 ml av en 1M blyacetat-løsning. Rør løsningen
dannes på toppen og vokse nedover mot bunnen av reagensrøret.
\index{Natriumortosilikat}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Litt om silicagel:\\
\newline
Når SiO$_{2}$ smeltes med natriumkarbonat, avspaltes karbondioksid
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Kvikksølvdamp og en rekke kvikksølvforbindelser, særlig organiske
forbindelser (f.eks. alkylforbindelser), er ekstremt giftige.
HgCl$_{2}$ er ekstremt giftig, og virkningen består i at det
eksponering bør unngås.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 1:}}\\
\newline
\begin{itemize}
% category: unknown
-\section{Lè Chatelier`s prinsipp}
+\chapter{Lè Chatelier`s prinsipp}
\label{Chatelier} \index{Lè Chatelier`s prinsipp|textbf}
(koboltkomplekser i likevekt)
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Dette forsøket viser med sterke farger prinsippet for likevekt.
Når en forandrer mengde av en reaktant, vil likevektsystemet prøve
å motvirke dette ved:
\hspace{1mm} (fargeløs) \\
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
I en 250 ml erlenmeyerkolbe løses 0.49 gram koboltklorid
(CoCl$_{2}$ $\cdot$ 6H$_{2}$O) i10 ml vann (rosa farge). Så
tilsetter en ca. 10 ml konsentrert (12M) saltsyre HCl, og
skala.\index{PbAc}\index{Blyacetat}
-\subsubsection{Prinsipp}
+\section*{Prinsipp}
\index{Koboltklorid kompleks}\index{Koboltakvokompleks}
\begin{enumerate}
\item Ved tilsetning av HCl blir det overskudd av klorid og
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Konsentrert saltsyre HCl er etsende.\\
Sølvnitrat flekker på klærne er vanskelige å fjerne. Se eget forøk
om fjerning av slike flekker.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
CoCl$_{2}$ & Koboltklorid \\
HCl & Konsentrert saltsyre \\
% category: unknown
-\section{Vi bygger et CO$_{2}$ filter med LiOH}
+\chapter{Vi bygger et CO$_{2}$ filter med LiOH}
\label{CO$_{2}$ filter} \index{Vi bygger et CO$_{2}$ filter med LiOH|textbf}
\index{CO$_{2}$ filter}\index{LiOH}\index{Filtrere CO$_{2}$ fra lufta}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Å filtrere ut/absorbere CO$_{2}$ fra luft er en teknikk som vies stor oppmerksomhet. Å få utslippene av CO$_{2}$ gass fra industrien, forbrenningsannlegg m.m. ned, er viktige tiltak for å forhindre økt drivhuseffekt med dertilhørende økt global oppvarming. \\
\newline
I denne øvelsen skal vi lage et filter av LiOH som er en effektiv måte å filtrere og binde opp CO$_{2}$ på. LiOH har blant annet vært benytttet hos NASA i Apollo ferdene (mest kjent er Apollo 13), og er fremdeles benyttet i romdraktene ved romvandringer.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
LiOH er den mest brukte CO$_{2}$ absorbenten i systemer som benytter seg av engangsfiltre. Det er et billig, stabilt og effektivt filter.\\
\newline
\newpage
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
LiOH er en forholdsvis sterk base. Bruk vernebriller og hansker! Heksan (C$_{6}$H$_{14}$) er meget brennbar og helseskadelig ved innånding. Benytt avtrekksskap ved håndteringen av stoffet! Kan være skadelig hvis det absorberes gjennom huden. Forårsaker hudirritasjon. Bruk hansker!\\
\newline
HCl (saltsyre) er en sterk etsende syre. Bruk hansker og vernebriller! Selv om Polyethylenglykol pulveret ikke er klassifisert som farlig, bør man allikevel benytte hansker og ikke eksponere huden for pulveret.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]
\begin{tabular}{lll}
LiOH$\cdot$H$_{2}$O & & \\
% category: yellow
-\section{Blå Luminescens}
+\chapter{Blå Luminescens}
(Omdannelse av kjemisk energi til lysenergi)\\
\newline \label{luminescens} \index{Blå Luminescens|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
I dette forsøket klarer en å lage virkelig sterkt lys ut fra en
kjemisk reaksjon i en vannløsning. Når en tilsetter
hydrogenperoksiden til løsningen vil en få en spontan reaksjon, og
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
I et 500 ml begerglass løser en ca. 3 gram NaOH + 0.1 gram luminol
(3-aminoftalhydrazid) i ca. 400 ml destillert vann. Det kan være
en fordel å løse det først i 50 ml destillert vann først og så
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Hydrogenperoksiden oksiderer luminol til aminoftalsyredianion. Dette
stoffet har mange konjungerte dobbelt bindinger hvor elektronene kan
bevege seg fritt. Se figuren). Under oksidasjonen blir hele
\end{figure}
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
H$_{2}$O$_{2}$ virker etsende. Luminol er giftig og må ikke
spises.
% category: unknown
-\section{Klorgass/H$_{2}$O$_{2}$ lumeniscens}
+\chapter{Klorgass/H$_{2}$O$_{2}$ lumeniscens}
\label{Lumoklor} \index{Klorgass/H$_{2}$O$_{2}$ lumeniscens|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
(Reaksjon mellom hydrogenperoksyd og klor)\\
Denne kjemilumenescensreaksjonen utmerker seg framfor
Trautz-Schorigins reaksjon ved å sende ut et sterkere rødt lys, og
\end{figure}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Klorgassen som skal bobles gjennom den basiske \hyd -løsningen, får
vi ved å dryppe konsentrert saltsyre, HCl på
kaliumpermanganat-krystaller KMnO$_{4}$.\\
\end{figure}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Klorgassen dannes etter følgende likning I:\\
\newline
(I) 2KMnO$_{4}$ + 16HCl = 2MnCl$_{2}$ + 5Cl$_{2}$ + 8H$_{2}$O
(IV) H$_{2}$O$_{2}$ = H$_{2}$O + 1/2O$_{2}$\\
\newline
Den basiske H$_{2}$O$_{2}$-løsningen spaltes etter likning IV.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Klorgass er en meget giftig gass som kan gi alvorlige etseskader på
lunger og slimhinner. Apparaturen må derfor holdes lukket helt
til avtrekket. Konsentrert saltsyre, HCl er sterkt etsende.\\
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]
\begin{tabular}{ll}
\hyd (35$\%$) & Konsentrert saltsyre, HCl \\
% category: yellow
-\section{Kaldt lys (lumenescens)}
+\chapter{Kaldt lys (lumenescens)}
\label{kaldtlys} (Oksidasjon av 3-aminoftalhydrazid i aprotisk løsnings middel) \index{Kaldt lys (lumenescens)|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Denne luminol reaksjonen er til forskjell fra den forrige \vref{lumeniscens}, ganske
langvarig, 12 timer. Intensiteten på lysutsendelsen er dog ikke så
stor som i det forrige luminol forsøket. Dette har sin grunn i at det
Forsøket gjør seg best i et helt mørkt rom.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
\begin{description}
\item[Løsning A:] 0.2 gram luminol (3-aminoftalydrazid) det
vil si ca. to store spatelspisser løses i 200 ml
\end{figure}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Det er antatt at reaksjonen går etter følgende likning (I):\\
\newline
\begin{figure}[h]
og fascinerer de fleste.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
En bør unngå å puste inn dampene til dimetylsulfoksid.
-\subsubsection{Destruksjon}
+\section*{Destruksjon}
Løsningen kan etter bruk enkelt fortynnes med vann og helles ned i
vasken under spyling med vann.
-\subsubsection{Tips}
+\section*{Tips}
Når all luminolen er oksidert og ikke mere lys sendes ut, kan den
samme løsningen benyttes ved å tilsette mere luminol. Den
ferdigreagerte luminol-løsningen har holdbarhet til en viss grad.
åpne korken på flasken en stund, skru igjen og ryst kraftig.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
Luminol (3-aminoftalhydrazid) & \\
Natriumhydroksid, NaOH & Dimetylsuloksid \\
% category: unknown
-\section{Magisk vann}
+\chapter{Magisk vann}
\label{mvann} \index{Magisk vann|textbf}
(Forskjellige fargereaksjoner med ammoniumjernsulfat)
\index{Ammoniumjernsulfat}\index{Fargereaksjoner}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Mange kjemiske magiske demonstrasjoner går utpå å lage vann av
"vin" til "melk" osv. eller å få fram nasjonalfargene ved å helle
en fargeløs løsning i to eller tre glasss med en fargeløs løsning.
tryller fram fargene blått, rødt, hvitt, grønt, svart og amber.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Som helle-løsning lages en ammoniumjern(III)sulfat
(NH$_{4}$Fe(SO$_{4}$)$_{2}$)\index{NH$_{4}$Fe(SO$_{4}$)$_{2}$}\index{Ammoniumjern(III)sulfat}
løsning som holder 4.0 gram pr. liter.\\
\end{figure}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
En vannløsning av ammoniumjern(III)sulfat inneholder ionene
NH$_{4}$$^{+}$, Fe$_{3}$$^{+}$ og SO$_{4}$$^{2-}$. De forskjellige
stoffene i de seks glassene reagerer med enten NH$_{4}$$^{+}$
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Bariumsalter er meget giftige!\\
Gult blodlutsalt er giftig!
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h!]\begin{tabular}{ll}
NH$_{4}$Fe(SO$_{4}$)$_{2}$ & Ammoniumjernsulfat \\
K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$Kaliumferricyanid & rødt blodlutsalt \\
% category: unknown
-\section{Magisk sår}
+\chapter{Magisk sår}
\label{msaar} \index{Magisk sår|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Et lite forsøk som demonsterer at ioner bytter partnere og i den
forbindelse skaper en kjemisk reaksjon. \index{Jernklorid,
FeCl$_{3}$}\index{Kaliumthiosyanat, KSCN} \index{Magisk sår|textbf}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
\begin{enumerate}
\item Plaser litt jernklorid på handa og la det tørke, slik at elevene
ikke kan se noe spor av løsningen på huden.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
På hånda hadde vi jernklorid og kniven var dyppet i kaliumthiosyanat
-løsning. Når disse to løsningene kommer i kontakt, bytter de ioner
(eller partnere). Dette er av og til kalt en bytt partner reaksjon.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Dette er et helt ufarlig forsøk, og ingen sikkerhetstiltak er
nødvendige - med unntak av å vaske hendene sine godt etter endt
forsøk.
-\subsubsection{Alternativt}
+\section*{Alternativt}
Istedet for å bruke kaliumthiosyanat, KSCN kan en bruke
ammoniumthiosyanat, NH$_{4}$SCN \index{Ammoiumthiosyanat,
NH$_{4}$SCN}\\
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
Jernklorid, FeCl$_{3}$ & Kaliumthiosyanat, KSCN & destillert vann \\
smørkniv e.l. & & \\
% category: unknown
-\section{Vi lager en varmepute}
+\chapter{Vi lager en varmepute}
\label{varmepute} \index{Vi lager en varmepute|textbf}
\index{Natriumacetat}\index{Eksoterm reaksjon}\index{Eddiksyre}\index{Natriumbikarbonat}
\index{Varmepute}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Natriumacetat er et kjemikalie man kan gjøre mye spennende og morsomt med. Natriumacetat kan lett lages selv ved å la bakepulver (Natriumbikarbonat) reagere med eddiksyre. En kan kjøle ned en løsning av natriumacetat til under stoffets smeltepunkt og deretter få løsningen til å krystallisere seg. Krystalliseringen er en eksotermisk reaksjon, så resultatet er at vi får produsert varme. Omdanningen fra løsning til fast stoff skjer så fort at du kan forme skulpturer mens du heller ut den varme $"$isen$"$ (Natriumacetaten).
\begin{figure}[h]
\centering
-\subsubsection{Framgangsmåte}
-\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Tillaging av natriumacetat eller $"$varm is$"$}}
+\section*{Framgangsmåte}
+\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Tillaging av natriumacetat eller $"$varm is$"$}}
\begin{description}
\item[1] Benytt et 1000 ml begerglass. Hell 500 ml eddiksyre i begerglasset og tilsett (4 - 5 spiseskjeer) natriumbikarbonat (bakepulver) til løsningen. Tilsett natriumbikarbonatet forsiktig mens du rører i løsningen. Fortsett med dette til løsningen slutter å bruse Tilsettes bikarbonatet for fort vil løsningen bruse over og du får en eddiksyre vulkan. Du har nå fått dannet natriumacetat, men denne er for utblandet til å være nyttig for oss. Vi fjerner mesteparten av vannet ved å la løsningen koke og dampe bort.
-\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Alternativ måte å lage natriumacetat på:}}
+\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Alternativ måte å lage natriumacetat på:}}
\begin{description}
-\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Lage en varmepute}}
+\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Lage en varmepute}}
Kommersielt tilgjengelige håndvarmere benytter seg av en supermettet løsning av natriumacetat. En slik varmepute kan lages på følgende måte:
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
De fleste salt kan oppløses i vann, men det er forskjellig fra salt til salt hvor mye som lar seg oppløse. Andre salt lar seg ikke løse i vann i det hele tatt. \\
Når saltkrystallene oppløses, skjer dette ved at krystallgittrene går i stykker og ionene fritt kan bevege seg med vannmolekylene. Når man har løst alt det saltet som man kan få oppløst i vannet, sier man at en har en mettet løsning. Heller man mer salt til denne løsningen, vil saltet bare legge seg på bunnen som krystaller.\\
\newline
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Natriumacetat er et trygt kjemikalie til bruk i demonstrasjoner. Det er brukt i matproduksjon for å framheve smak og er hovedindigrensen i de fleste varmeposene/putene som er i salg i dag. Varmen som blir generert fra utkrystalliseringen av natriumacetatet skal ikke kunne forårsake brannskader.
\newpage
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]
\begin{tabular}{ll}
Natriumbikarbonat & 1000 ml begerglass \\
% category: unknown
-\section{Rød flamme (Litium i metanol)}
+\chapter{Rød flamme (Litium i metanol)}
\label{Rodflamme}(Forbrenning av metanol løsning med litiumklorid)\\
\index{Forbrenning av metanol \\ løsning med litiumklorid|textbf}
\index{Rød flamme}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
De aller fleste er enige om at den intenst karmosinrøde
flammefargen som den blanke sirupsaktige væsken ved antenning gir,
godt kunne være en materialisering av en fargeelskende pyromans
litium.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Løsningen som skal antennes kan lages meget enkelt ved å mette
mest mulig vannfri metanol med litiumklorid. Metanolen blir, når
den er mettet, seigt flytende og klar av utseende. Litiumkloriden
rom.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Energien (varmen) som metanolen gir fra seg ved forbrenning blir
absorbert av noen litiumatomer, som blir eksitert - senere faller
disse atomene energimessig ned i grunntilstand igjen. Når dette
-\subsubsection{Tips}
+\section*{Tips}
Litiumklorid kan lages av apotekvaren litiumkarbonat ved
behandling med saltsyre og påfølgende inndamping.\\
\newline
$\uparrow$
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Forsiktighet må utvises ved bruk av metanol da dampene i store
konsentrasjoner er giftige. Selve væsken kan føre til blindhet
eller døden ved konsumering. I undervisningssituasjon er det vel
\index{Litiumklorid}\index{Metanol}\index{Litiumkarbonat}
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
Litiumklorid & LiCl \\
Metanol & CH$_{3}$OH \\
% category: unknown
-\section{Vi lager røde stjerneskudd}
+\chapter{Vi lager røde stjerneskudd}
\label{Stjerneskudd2} \index{Vi lager røde stjerneskudd|textbf}
\index{Stjerneskudd}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
I det forrige forsøket laget vi stjerneskudd, ved å først lage en $"$deig$"$ - som deretter ble delt og rullet ut over metalltråden. I dette
forsøket skal vi lage en $"$seig$"$ løsning som vi dypper metalltråden nedi (omtrent som når vi støyper lys).\\
\newline
\end{figure}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
\begin{enumerate}
\item Lag en 10$\%$ dextrin -løsning i vann.
\item Bland sammen 150 gram kaliumklorat, 30 gram aluminium pulver, 1 gram kullpulver i et passende begerglass.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
150 gram Kaliumklorat & 30 gram aluminium pulver & 1 gram kullpulver \\
250 gram strontiumnitrat & En 10$\%$ dextrin løsning i vann & metalltråd \\
% category: green
-\section{Hvordan smaker salmiakk}
+\chapter{Hvordan smaker salmiakk}
Tidsbruk: 20 minutter\\
\newline
Alle har en eller flere ganger spist lakris eller salte sukkertøy.
farlige stoffer som tilsammen blir ufarlige. Vi skal i denne øvelsen
blande i lag ammoniakk og saltsyre og smake på produktet.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/salmiakk/salmiakk}
\item Fyll opp settkolben med 100 ml vann og rist på kolben.
Undersøk med et pH-papir hvilken pH løsningen har.
\end{enumerate}
-\subsubsection{\emph{Variasjon 1}}
-\addcontentsline{toc}{subsection}{\numberline{}Variasjon 1} I stedet
+\section*{\emph{Variasjon 1}}
+I stedet
for gassvaskeflasker kan man bruke sprutflasker der pipen som går
ned i flasken gjøres kortere slik at den ikke går helt ned i væsken.
Den gassen som dannes ovenfor saltsyren og/eller ammoniakken pumpes
da ut når man trykker på flasken. Vær forsiktig med å forveksle
flaskene. Merk dem godt!\\
-\subsubsection{\emph{Variasjon 2}}
-\addcontentsline{toc}{subsection}{\numberline{}Variasjon 2} Man kan
+\section*{\emph{Variasjon 2}}
+Man kan
også få salmiakk ved å nøytralisere saltsyren med fortynnet
ammoniakkløsning - den såkalte Rigmor-måten. Salmiakken eller saltet
kommer da til å felle ut, om den nøytrale løsningen får dampe
Skrap løst det hvite stoffet og bland det med 0,5g lakrispulver og 1
teskje melis.\\
Fylles på passende emballasje.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Salmiakken (ammoniumklorid) dannes i en eksoterm kjemisk reaksjon.
Surt og basisk $"$forstyrrer$"$ hverandre. Reaksjonen mellom syren
og basen kalles en nøytralisasjon. Nøytralisasjoner er ofte
\item Ionene binder vann til seg - energi avgis.
\end{enumerate}
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Konsentrert saltsyre og konsentrert \am er sterkt etsende. Bruk
beskyttelses briller når du benytter disse stoffene. Lukten er i
tillegg svært sterk. Eksperimentet utføres best i et avtreksskap.\\
Løsninger som blir til overs etter forsøket kan skylles ned avløpet
sammen med mye vann.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
2 gassvaskeflasker med pumper& 1 rundsettkolbe (eller erlenmeyerkolbe)\\
Glassbeger (100 ml) & sand\\
% category: unknown
-\section{Fontene effekt med salpetersyre og kobber}
+\chapter{Fontene effekt med salpetersyre og kobber}
\label{Sbfontene}
\index{Rød, hvit og blå fontene effekt|textbf} \index{\sal}
\index{Kobbermynt}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Tre flasker blir arrangert på en rekke og
forbundet med hverandre via glassrør (se figur \ref{fontene1}). Alle
tre inneholder fargeløse væsker; den til venstre er halvfull, den i
blå løsning (se figur \ref{fontene1b}).
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Sett opp utstyret slik som vist på figur \ref{fontene1}. Monter opp
de tre rundkolbene på stativene slik at de står ved siden av
hverandre.
\end{figure}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
I dette forsøket bruker vi reaksjonen mellom kobber og salpetersyre
til å initiere en serie med kjemiske reaksjoner som pågår i nesten
20 minutter.\\
nå løsningen i kolbe 3 blå.\index{Kobbernitrat}
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Ren salpetersyre er en fargeløs væske med et kokepunkt på
86\celcius. Med vann danner den en azeotropisk blanding (en
blanding som har konstant kokepunkt) som inneholder 68$\%$ syre og
eksponeringer, mens konsentrasjoner på 200ppm eller over er dødelige
selv ved korte eksponeringer.
-\subsubsection{Fjerne avfall/rester etter forsøket}
+\section*{Fjerne avfall/rester etter forsøket}
Restene etter forsøket burde bli nøytralisert ved å tilsette
natriumbikarbonat (NaHCO$_{3}$) til løsningene til de slutter å
frese. De nøytraliserte løsningene kan skylles ned i vasken med
springvann.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]
\begin{tabular}{ll}
400 ml 0.35M natriumhydroksid (NaOH) & 1 ml phenolphthalein løsning \\
% category: yellow
-\section{Trautz - Shorigin`s reaksjon}
+\chapter{Trautz - Shorigin`s reaksjon}
\label{Trautz} \index{Trautz - Shorigin`s reaksjon|textbf}
(Oksidasjon av en basisk pyrogallol løsning)\\
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Denne reaksjonen må ha facinert Trautz og Schorigin første gang de
iakttok den i 1905. Utseende av at nydlig rød-oransj lys kombinert
med at reaksjons mekanismen i detalj ikke er kjent, gjør at denne
gamle alkymistiske skrifter skal være usagt, men dog ikke umulig.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Reaksjonen kan enkelt utføres ved å blande de på forhånd lagede
løsningene i nedenforstående rekkefølge og mengder i et 1000 ml
begerglass.\\
reaskjonen skal benyttes som et forelesningsforsøk.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Reaksjonsmekanismen for Trautz-Schorigin reaksjonen vites som sagt
ikke i detalj, men en vet at det dreier seg om eksitasjon av
oksygenmolekylet og at det er dette som gir lysutsendelsen. Se
\end{figure}
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Pyrogallol er giftig, og kan forårsake hudirritasjoner.
Hydrogenperoksid er etsende. Ved for brå tilsettning ved utførelsen
kan sprut forekomme! Konsentrert formalin er etsende og irriterer
\index{Pyrogallol}\index{Formalin}\index{Hydrogenperoksid}\index{Kaliumkarbonat}\index{Pyrogallusyre}
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h!]
\begin{tabular}{ll}
Pyrogallol (pyrogallusyre) & Formalin (formaldehydløsning) \\
% category: green
-\section{Vi lager slim}
+\chapter{Vi lager slim}
\label{Slim} \index{Vi lager slim|textbf}
\index{PVA}\index{Polyvinylalkohol}\index{Borax}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
\index{Slim}\index{Dannelse av gele med polyvinylalkohol og Borax}
Morsomt og enkelt forsøk som lar elevene selv lage en ``leke'' som
gelform. Gelen kan formes til for eksempel en ball, men vil etter
hvert sige utover.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Hell 50 ml destillert vann i et 250 ml begerglass. Sett begerglasset
på en røreplate med varme (her kan en selvfølgelig bruke en vanlig
molekylvekt som mulig.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
PVA er en polymer med en struktur som består av gjentatte vinylalkohol
enheter.
de viskoelastisk egenskapene. Egenskapen som PVA har til å involvere
seg i hydrogenbindinger, er sett utfra dens høye løselighet i vann.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Det finnes ingen kjente giftvirkninger fra Borax, polymeren eller
selve gelen. Men i tråd med god skikk er det greit å vaske hendene
Det finnes ingen grunn til ikke å la elevene få med seg gelen/slimet
hjem hvis de ønsker dette.
-\subsubsection{Fjerning av rester og avfall}
+\section*{Fjerning av rester og avfall}
Mindre mengder av natriumtetraborat kan spyles direkte i avløp med
rikelig vann. Tørre kjemikalier plasseres i beholderen merket
fjerne fra tepper, men forsvinner i maskinvask hvis en har vært
uheldig og griset til klærne.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{itemize}
\item 50 ml destillert vann
\item 2 gram poly(vinyl)alkohol, [CH$_{2}$CH(OH)]$_{n}$ (Polymeren
% category: green
-\section{Vi lager en sprettball I}
+\chapter{Vi lager en sprettball I}
\label{sprettball} \index{Vi lager sprettball|textbf}
(Natriumsilikat reagerer med etanol og danner en polymer med egenskapene til gummi.)
\index{Lage sprettball|textbf} \index{Natriumsilikat}\index{Etanol}\index{Gummi polymer}
\index{Natriumsilikat}\index{Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$
9H$_{2}$O}\index{Natrium metasilikat}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Hvis du har lyst på en $"$leke$"$ og leke med er dette den rette
øvelsen for deg. På lik linje med $"$Slime$"$ øvelsen på side
\pageref{slimer}, vil produktet av denne øvelsen kunne sysselsette
deg en god stund.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
-\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ A:}}
+\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ A:}}
-\subsubsection{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ B:}}
+\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ B:}}
Lag først natriumsilikat-løsningen ferdig. Løs 25 gram med
Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$ 5H$_{2}$O (natrium metasilikat) i 60 ml
destillert vann, for deretter å tynne ut til 100 ml (Her kan man
ballen kunne smuldre opp.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Den vanlige løsningen av natriumsilikat er allerede en form for
polymer.\\ En polymer forbindelse som er basert på Si-O-Si-O-Si-O-
kjeder. Disse kjedene kalles polymere kjeder og dannes ved at hvert
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Bruk av latex hansker er bare nødvendig så lenge $"$gummi$"$ ballen
enda er fuktig. Når den faste forbindelsen er tørket er den
ufarlig og kan håndteres uten hansker.\\
eksponering bør unngås.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
40$\%$ Natriumsilikat- løsning & etanol & konditorfarge \\
100 ml målesylinder & 400 ml begerglass & 10 ml målesylinder \\
% category: unknown
-\section{Kunstig tåke (NH$_{4}$Cl)}\r
+\chapter{Kunstig tåke (NH$_{4}$Cl)}\r
\label{Kunstigtake} (Dannelse av ammoniumkloridpartikler i luft)\\\r
\index{Kunstig tåke - NH$_{4}$Cl|textbf}\r
\r
\r
-\subsubsection{Innledning}\r
+\section*{Innledning}\r
Med enkle midler kan en foreta noen eksperimenter som virker\r
alldeles imponerende. I dette tilfellet gjelder det fremstilling\r
av kunstig tåke. Forsøket har vært utprøvd i et lokale med\r
problemer med å finne veien ut av lokalet.\r
\index{Ammoniumklorid}\index{Saltsyre}\index{Ammoniakk}\index{Svovelsyre}\r
\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
+\section*{Framgangsmåte}\r
En tar like deler konsentrert \am og konsentrert saltsyre HCl, og\r
fordeler disse på hver sin skål med størst mlig overflate. Disse\r
to skålene lukkes inne i en kasse, hvoretter luft blåses inn i\r
for voldsomt.\r
\r
\r
-\subsubsection{Teori}\r
+\section*{Teori}\r
Røyken som dannes er partikler av fast ammoniumklorid\r
(Salmiakkstein). Disse er fullstendig nøytrale og oppløselig og\r
ugiftige, så selve røyken virker ikke ubehagelig. Røyken dannes av\r
Jo større gassutvikling fra begge parter jo tykkere og mere røyk.\r
\r
\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
+\section*{Forsiktig}\r
Svovelsyren må helles meget forsiktig opp i saltsyren! Gjøres\r
dette for fort og med for store porsjoner om gangen blir gloheit\r
syresprut resultatet. Varm konsentrert svovelsyre og varm\r
konsentrert ammoniakk er farlige saker. Etsende!\r
\r
\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
+\section*{Utstyr og kjemikalier}\r
\begin{table}[h]\r
\begin{tabular}{ll}\r
Konsentrert saltsyre (40$\%$) & Konsentrert \sv \\\r
% category: red
-\section{Termitbombe (FE$_{2}$O$_{3}$, Al)}
+\chapter{Termitbombe (FE$_{2}$O$_{3}$, Al)}
\label{termittbombe} \index{Termitbombe (FE$_{2}$O$_{3}$, Al)|textbf}
(Oksidasjon av aluminium og reduksjon av jernoksid)\index{Oksidasjon av aluminium|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Termittblandingen er plassert i en blomsterpotte. Blandingen
antennes med en lunteblanding. Etter ca. 1 minutt starter selve
reaksjonen i termittblandingen. Reaksjonen er meget kraftig og
energimengder som må til for å framstille aluminium.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/termitt/termitt}
er mer usikker, da blandingen ikke alltid antenner.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
2Al + Fe$_{2}$O$_{3}$ = 2Fe + Al$_{2}$O$_{3}$ + Energi\\
\newline
Dette er hovedreaksjonen. Aluminium virker reduserende, og blir
\newline
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Stoffene i forsøket er ikke spesielt farlige, men det utvikles meget
høy temperatur og glødende partikler kan sprute.\\ Iaktta alltid
forsøket på god avstand 3 - 4 meter. Ha alltid et vannkar eller noe
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]
\begin{tabular}{ll}
Jern(III)oksid Fe$_{2}$O$_{3}$ & Aluminiumpulver Al \\
% category: green
-\section{Vi bygger tørrbatteri}
+\chapter{Vi bygger tørrbatteri}
\label{torrbatteri} \index{Vi bygger tørrbatteri|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
\index{Bygge tørr batteri|textbf}
(Et svart pulver strøs på en fuktig svampmatte. Matten rulles rundt en stav av karbon. Deretter ruller vi sinkfolie rundt denne igjen. Når karbonstaven og sinkfolien er koblet til en motor, vil motoren gå rundt.)\\
\newline
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Bruk hansker, dypp svampen ned i den metta løsningen av NH$_{4}$Cl. Klem overskuddet av løsning vekk etterpå. Legg svampen som nå er skikkelig fuktet med NH$_{4}$Cl-løsningen ned på benken. Spre 4 gram med MnO$_{2}$ i et lag på oversiden av svampen. Nå ruller du svampen rundt en karbonstav slik at laget med MnO$_{2}$ kommer imellom karbonstaven og svampen. Deretter ruller du og omgir svampen tett med en bit sinkfolie. Vær nøye med at sinkfolien \textbf{ikke} kommer i kontakt med karbonstaven (se figur \ref{batt1})! \\
\newline
\begin{figure}[h]
Surr deretter cellen sammen med streng slik at lagene i rullen holder seg på plass. Mål spenningen som tørrbatteriet gir ved å feste den ene proben til karbonstaven og den andre til sinkfolien. Noter ned spenningen på et ark. Fest til slutt ei ledning med krokodilleklemme til karbonstaven og til terminalen på en liten motor og ei ledning fra sinkfolien til den andre terminalen på motoren. Motoren starter og vil nå gå ihvertfall i 30 minutter.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
I denne øvelsen har vi konstruert en tørrcelle fra en karbonstav som er omgitt av mangandioksid, som igjen er omgitt av en fuktet svampbit med ammoniumklorid løsning og deretter et lag med sinkfolie. Sink og karbon elektrodene har forskjellig potensiale. Denne cellen produserer i begynnelsen rundt 1.5 volt og elektronene strømmer gjennom den eksterne kretsen fra sinken til karbonstaven i sentrum. Reaksjonen som produserer elektroner er oksidasjonen av sinkmetall (se figur \ref{batt22}):
\begin{equation}\label{batt22}
Zn \longrightarrow Zn^{2+} + 2e^{-}
\end{figure}
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Mangandioksid, MnO$_{2}$ er et sterkt oksidasjonsmiddel.\\
\newline
Høye konsentrasjoner av NH$_{4}$Cl kan forårsake irritasjon i nese og slimhinner.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
100 ml 4M ammoniumklorid, NH$_{4}$Cl &(lages ved å løse 20g med NH$_{4}$Cl i 85 ml destillert vann) & \\
4 g mangandioksid, MnO$_{2}$ i pulverform & & \\
% category: unknown
-\section{Nitrogen-trijodid}
+\chapter{Nitrogen-trijodid}
\label{Nitrogen-trijodid} \index{Nitrogen-trijodid|textbf}
\index{Vi lager fluebombe}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
\index{Nitrogen-trijodid|textbf}
(Spalting av nitrogentrijodid, NI$_{3}$)\\
\newline
eksplosjonen som er fritt jod I$_{2}$.
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Knus 4 gram jod-krystaller og løs det i 15 - 20 ml konsentrert
\amm (aq). Bruk avtrekk!\\
Bruk et begerglass og rør med glasstav i ca. 1 minutt. Det vil nå
\end{figure}\\
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Det har aldri blitt framstilt rent, tørt \trijodid $^{.}$
NH$_{3}$. Det stoffet en får ved reaksjonen mellom \am og I$_{2}$
inneholder en del
meget stabil.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Fritt jod I$_{2}$ i gassform er meget giftig og må ikke
innhaleres. Konsentrert \amm (aq) fordamper lett og \am gass er
meget giftig.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
Konsentrert \amm (34$\%$) & \\
I$_{2}$ krystaller& \\
% category: yellow
-\section{Vi lager vanlige stjerneskudd}
+\chapter{Vi lager vanlige stjerneskudd}
\label{Stjerneskudd} \index{Vi lager vanlige stjerneskudd|textbf}
\index{Stjerneskudd}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Hensikten med dette forsøket er å se at metaller kan brenne ved
relativt lave temperaturer dersom reaksjonsbetingelsene er gode.\\
\newline
\end{figure}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
\begin{enumerate}
\item Hell 15 mL vann og potetmelet i et 50 mL begerglass. Varm blandingen på vannbad, over en gassbrenner eller varmeplate til ca. 60\celcius. Blandingen får nå en silikonfarget seig konsistens.
\item Avkjøl blandingen
\end{enumerate}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
De aller fleste fyrverkeri effekt-blandinger er en kombinasjon av et
sterkt oksidasjonsmiddel (i dette tilfellet bariumnitrat)\\
\par\hspace{30mm}$\Delta$595\celcius
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
I hovedoppskriften på stjerneskudd blander vi et nitrat med
aluminium- og jernpulver. Hvis man skal lagre disse stjerneskuddene
lenge, bør man i tillegg til oppskriftens komponenter tilsette 1$\%$
kopperklorat som er svært eksplosivt og farlig å lagre!
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
% after \\: or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
\tableofcontents
-\chapter{Grønn avdeling}
-
\input{all-groenn}
\printindex
-\section{Vi bygger en Gratzel celle}
+\chapter{Vi bygger en Gratzel celle}
\label{Gratzelcelle} \index{Vi bygger en Gratzel celle|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
-\subsubsection{Utstyr}
+\section*{Utstyr}
-\section{Vi bygger en solcelle}
+\chapter{Vi bygger en solcelle}
\label{solcelle} \index{Vi bygger en solcelle|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\section{Sølvplettering}
+\chapter{Sølvplettering}
\label{Solvplettering}
(Sølvplettering fra jodidkompleks)\\
\newline \index{Sølvplettering fra jodidkompleks|textbf}\index{Omvandlinger|textbf}
\index{Transmutasjoner|textbf}\index{Sølvnitrat AgNO$_{3}$}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Dette er
et forsøk som kan skape Norges svar på sølvdollaren. En kan
sølvplettere femøringer eller andre gjenstander som en ønsker skal
\end{figure}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Løs 3 - 4 gram sølvnitrat AgNO$_{3}$ i 50 ml destillert vann i et
100 ml begerglass. Destillert vann forhindrer urenheter i belegget.
Deretter tilsetter en kaliumjodid KI, under omrøring (eventuelt
er meget dyrt.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Dannelse av sølvjodidkompleks skjer etter følgende likning:\\
\newline
(AgNO$_{3}$ + KI = AgI + KNO$_{3}$)\\
\end{figure}
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Konsentrert \sv er etsende og reagerer kraftig med vann. Sølvflekker
kan være vanskelige å fjerne, en se eget forsøk om fjerning av slike
flekker.
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]
\begin{tabular}{ll}
sølvnitrat AgNO$_{3}$ & Konsentrert \sv \\
-\section{Vi lager maling på labben}
+\chapter{Vi lager maling på labben}
\label{oljemaling} \index{Vi lager maling på labben|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Når et foton blir absorbert av et atom, molekyl eller grupper av molekyler forsvinner fotonet, og stoffet har mottatt energien i fotonet. Energien til fotonet blir fanget opp av et elektron i stoffet som blir eksitert til et høyere energinivå. Elektronet kan falle tilbake til grunntilstanden og i noen tilfeller sende ut energien som lys.
Optiske egenskaper til stoffer er koblet til de ytterste elektronskal. I molekyler er det vibrasjonsenergi og rotasjonsenergi. Bindingen mellom hydrogen (H) og oksygen (O) i vann er sterkere i is og vannløsning enn for H$_{2}$O i dampform. Det blir økt vibrasjon når molekylene er nær hverandre og denne vibrasjonen absorberer rødt lys. Dette bidrar til blåfarge på is og vann, i tillegg til lysbrytning av partikler. Vibrerende molekyler som absorberer rødt lys er også med å gi blågrønn farge på en propanbrenner.\\
\newline
Andre oljer er linolje fra frøene til lin (Linum usitatissimum). Frøene knuses og males og linolje kan bli ekstrahert med organiske løsemidler. Kaldpressing med mekanisk hydralisk trykk gir en lys lettflytende olje, og restene kan brukes til dyrefor. Varmpresset olje gir en mørkere olje med mer lukt.\\ Linolje tørker ved å ta opp oksygen. Et trestykke malt med linolje vil øke i vekt fordi det tas opp oksygen. Tørkingen kan pågå i årevis. Det kan tilsettes sikkativer (l. siccus - tørr) som er metaller som øker oksidasjonen.\\ Kokt linolje tørker mye raskere enn rå linolje. Kinesisk treolje er en gulbrun olje presset ut av frøene til Aleuritis cordata. I gamle dager ble kinesisk treolje som ble skipet ut fra Hankow i Kina kalt Hankowolje. Lakk kunne lages fra harpiks (kolofonium) fra nåletrær (Pinus). Nå brukes kunstig harpiks. Kolofonium er sprø, hard og gjennomsiktig og kan løses i terpentin. Kopal er en harpiks fra tropiske trær. arter av Agathis (Araucariaceae) gir forskjellige typer harpiks (resin): Manillakopal, dammar og kaurikopal). Alianthus altissima (Simaroubaceae) kalles kopaltre. Mastiks og rav er andre produkter fra harpiks. Stokklakk ble laget av kvister, harpiks og terpentin.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
& & \\
& & \\
-\section{Syntese av nylon-6,6}
+\chapter{Syntese av nylon-6,6}
\label{nylon} \index{Syntese av nylon-6,6|textbf}
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
En film av nylon blir dannet på grenseflaten mellom to ikke blandbare væsker. Når filmen blir
løftet opp fra sjiktet med en glasstav, kommer væskene igjen i kontakt med hverandre og mer polymer vil
dannes. Er en litt forsiktig kan en trekke en lang tråd som kan tvinnes opp rundt en fyrstikkeske e.l.\\
\index{adipinsyre, ClCO(CH$_{2}$)$_{4}$COCl}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
Vi starter med å lage vannløsningen i erlenmeyerkolben ved å lage en
løsning som inneholder 1,0 gram 1,6-diaminoheksan\footnote{Også kalt
heksametylendiamin, H$_{2}$N(CH$_{2}$)$_{6}$NH$_{2}$ } og 5,0 gram
tråd som kan tvinnes på en fyrstikkeske e.l.
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
Nylon-6,6 er en polymer forbindelse som vekselvis består av
1,6-Diaminoheksan-molekyler og adipinsyremolekyler. Vi framstiller i
denne øvelsen stoffet ved å la 1,6-Diaminoheksan reagere med
mellom væskesjiktene.
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
1,6-Diaminoheksan,H$_{2}$N(CH$_{2}$)$_{6}$NH$_{2}$ & Glasstav \\
-\section{Papirkromatografi og løvblader}
+\chapter{Papirkromatografi og løvblader}
\label{lovblad} \index{Papirkromatografi og løvblader|textbf}
\index{Papirkromatografi}
De fleste planter inneholder flere pigmentstoffer, så eksperimenter gjerne med løv fra flere typer trær for å se på flere stoffer i den store gruppen av pigmenter.\\
-\subsubsection{Innledning}
+\section*{Innledning}
Hvorfor skifter løvbladene farge om høsten?\\
Vel, svaret på det er at når løvbladene er grønne, er dette fordi de inneholder en stor mengde klorofyll. Det er en så stor mengde klorofyll i bladene at det grønne visker ut de andre pigmentfargene. I bladene er det lyset som regulerer klorofyll produksjonen, slik at når høsten kommer og dagene blir kortere - minsker denne produksjonen og den grønne fargen begynner å forsvinne. I samme tidsrom vil en økende konsentrasjon av sukker forårsake en økt produksjon av pigmentet; anthocyanin.\\ Løvblader som hovedsaklig inneholder anthocyanin vil opptre røde.\index{Klorofyll}\index{Pigmenter}\index{Anthocyanin}\index{Karotenoider}
\begin{figure}[h]
Temperaturen påvirker hastigheten til kjemiske reaksjoner. Men i all hovedsak er det tilgang på lys som avgjør fargene. Solfylte høstdager trengs for å få den klareste fargeprakten i høstskogen, siden anthocyaniner trenger lys. Overskyete dager vil gi mer gult og brunt i skogen.\index{Plantepigmenter}
-\subsubsection{Framgangsmåte}
+\section*{Framgangsmåte}
\begin{enumerate}
-\subsubsection{Teori}
+\section*{Teori}
-\subsubsection{Forsiktig}
+\section*{Forsiktig}
Etanol er svært brannfarlig. En bør heller ikke få i seg etanoldampen. Sørg for godt avtrekk, eller jobb i et avtrekksskap!
-\subsubsection{Utstyr}
+\section*{Utstyr}
\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
Etanol & Løvblader \\
100 ml erlenmyerkolbe m/kork & kaffe filterpapir \\
projects / text-smell-og-bang-hauge.git / commitdiff