Ny og bedre PDF snart klar for publisering.
distclean: clean
$(RM) $(PDFS)
-SLmaster-kjemi.pdf: Makefile SLmaster-kjemi.tex *.tex exercise/*.tex *.bib
+SLmaster-kjemi.pdf: Makefile SLmaster-kjemi.tex *.tex exercise/*.tex unfinished/*.tex *.bib
pdflatex SLmaster-kjemi
biber SLmaster-kjemi
makeindex SLmaster-kjemi
-\documentclass[11pt,norsk]{book}
+\documentclass[11pt, norsk, openright, twoside, colorlinks, linkcolor=black,urlcolor=black, pdfstartview=FitH]{book}
\usepackage[papersize={6in,9in},
- left=0.75in,
+ inner=0.75in,
+ outer=1.75in,
top=0.2in,
- margin=0.75in,
+% margin=0.75in,
% includehead,
% includefoot,
% showframe
%\documentclass[twocolumn,a4paper]{report}
\usepackage{multicol}
\usepackage{color}
+\usepackage{enumitem}
\usepackage{fancyhdr}
\usepackage[abbreviate=false,refsection=section+]{biblatex}
\usepackage{graphicx}
%%----------------------------------------------------------%%
%\pagestyle{fancyplain}
\pagestyle{plain}
- \addtolength{\headwidth}{\marginparsep}
+\addtolength{\headwidth}{\marginparsep}
\addtolength{\headwidth}{\marginparwidth}
\renewcommand{\chaptermark}[1]{\markboth{#1}{}}
\renewcommand{\subsectionmark}[1]{\markright{\thesubsection\ #1}}
\newpage
-\include{SLforord-kjemi}
+%\include{SLforord-kjemi}
\include{SLkilder}
-\include{innledning}
-\include{SLkompetansemal-kjemi}
+%\include{innledning}
+%\include{SLkompetansemal-kjemi}
\newpage
\include{exercise/toerrbatteri} %% Vi bygger tørrbatteri
-\include{unfinished/bygge-solcelle} %% Vi bygger en solcelle %% ikke ferdig!
-\include{unfinished/bygge-gratzel-celle} %% Vi bygger en Gratzel celle %% ikke ferdig!
+%\include{unfinished/bygge-solcelle} %% Vi bygger en solcelle % %% ikke ferdig!
+%\include{unfinished/bygge-gratzel-celle} %% Vi bygger en Gratzel celle% %% ikke ferdig!
\include{exercise/kjemisk-rakett} %% Vi bygger kjemiske raketter
\include{exercise/slimproduksjon} %% Vi lager slim
\include{exercise/destillasjon} %% Fraksjonert destillasjon av råolje
-\include{unfinished/papirkromatografi} %% Papirkromatografi og løvblader %% ikke ferdig!
+%\include{unfinished/papirkromatografi} %% Papirkromatografi og løvblader %% ikke ferdig!
\include{exercise/esterframstilling} %% Esterframstilling
%% Polymerisasjon
-\include{unfinished/nylon} %% Nylon 6,6 %% ikke ferdig!
+%\include{unfinished/nylon} %% Nylon 6,6 % %% ikke ferdig!
\include{exercise/bakelitt} %% Bakelitt framstilling
-\include{exercise/sprettball} %% Vi lager sprettball
+%\include{unfinished/sprettball} %% Vi lager sprettball
\include{exercise/cuprammonium-rayon} %% Cuprammonium Rayon
\part{Kjøkkenkjemi}
\include{exercise/fyrstikker} %% Vi lager fyrstikker
\include{exercise/krystallerigele} %% Dyrke fargerike krystaller i gele
\include{exercise/natriumacetat} %% Vi lager en varmepute. Eksoterm reaksjon
-\include{unfinished/lage-maling} %% Vi lager maling på labben %%ikke ferdig! Gjøres ferdig etter LiOH
+%\include{unfinished/lage-maling} %% Vi lager maling på labben % %%ikke ferdig! Gjøres ferdig etter LiOH
%% Klokkeforsøk
\include{exercise/magisk} %% Magisk vann
\include{exercise/magisk_sar} %% Magisk sår
\include{exercise/koboltkomplekser} %% Koboltkomplekser
-\include{unfinished/elektrolyse-solvplettering} %% Sølvplettering fra jodidkompleks
+%\include{unfinished/elektrolyse-solvplettering} %% Sølvplettering fra jodidkompleks
%% Farge-endringer
-\include{exercise/blafarge} %% Metylenblått med glukose
+%\include{unfinished/blafarge} %% Metylenblått med glukose
\include{exercise/alkotest} %% Alkotest (m/dikromat)
\include{exercise/arktisk} %% NO2 væske (blå)
\include{exercise/fontene} %% Fontene NH3
\addtocontents{toc}{\bigskip}% perhaps as well
\appendix
\include{leverandoerer}
-\include{unfinished/lage-gass} %% Vi lager gass i klasserommet
-\include{unfinished/lage-indikatorer} %% Oppskrifter på indikatorløsninger
+%\include{unfinished/lage-gass} %% Vi lager gass i klasserommet
+%\include{unfinished/lage-indikatorer} %% Oppskrifter på indikatorløsninger
\nocite{Casassa}
\nocite{Cotton2}
ubehagelig overraskelse i form av gloheit syresprut). I denne
syreløsningen løses så 1.5 gram kaliumdikromat (alternativt
kromsyreanhydrid, CrO$_{3}$).\\
-\newline \index{Gips} \index{Kaliumdikromat}\index{Kromsyreanhydrid, CrO$_{3}$}
+\newline \index{Kromsyreanhydrid, CrO$_{3}$}
Løsningen får nå en oransjerød vakker farge. Ca. 50 gram tørt
gipspulver røres med en røff hånd ut i løsningen. Resultatet skal
bli et gult ensartet og tørt utseende velling. Den må ikke være
\newline
Skylles munnen i vann og forsøket gjentas (nytt munnstykke) etter
ca. 5 minutter, blir det ikke noe utslag.
-\index{Acetaldehyd}\index{K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$}\index{C$_{2}$H$_{5}$OH}\index{\sv}
+\index{Acetaldehyd}\index{C$_{2}$H$_{5}$OH}
\index{Cr$_{2}$(SO$_{4}$)$_{3}$}\index{CH$_{5}$CHO}\index{K$_{2}$SO$_{4}$}
-\section*{Prinsipp} \index{Kalsiumsulfat, CaSO$_{4}$}
+\section*{Prinsipp}
Rent kjemisk sett blir alkoholen oksidert av kaliumdikromaten i surt
miljø til acetaldehyd. Det vi ser er at kromaten blir redusert fra
den gule Cr(VI)forbindelsen til den blå-grønne
Konsentrert \sv er sterkt etsende. Tilsettes konsentrert \sv til
dikromat kan utfelling av kromsyreanhydrid fås, som et sterkt
oksiderende stoff. Sterk etanol blir momentant oksidert under
-flammeutvikling i en slik løsning.\index{Etanol}
+flammeutvikling i en slik løsning.
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ & Ap. \\
- Konsentrert \sv & Ap. \\
- Gips (kalsiumsulfat) CaSO$_{4}$ & Ap. \\
- Etanol & Ap. \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Alkotest (m/dikromat)}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$, Ap. \index{Kaliumdikromat}\index{K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$}
+ \item Konsentrert \sv, Ap. \index{\sv}
+ \item Gips (kalsiumsulfat) CaSO$_{4}$, Ap. \index{Gips} \index{Kalsiumsulfat, CaSO$_{4}$}
+ \item Etanol, Ap.\index{Etanol}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- Krom(III)oksid, Cr$_{2}$O$_{3}$ & Konsentrert \am \\
-Rundkolbe, 20 l eller egnet glassflaske & gassbrenner \\
- Forbrenningsskje & \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Oksidasjon av ammoniakk med
-Cr$_{2}$O$_{3}$}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Krom(III)oksid, Cr$_{2}$O$_{3}$ \index{Krom(III)oksid, Cr$_{2}$O$_{3}$}
+ \item Konsentrert \amm \index{\amm}
+ \item Rundkolbe, 20 l eller egnet glassflaske
+ \item Gassbrenner
+ \item Forbrenningsskje
+\end{itemize}
\nocite{Volkovich}
\nocite{bassam1}
\label{Vulkan}
\index{Vulkan}
\index{Lage Vulkan|textbf}
-\index{Ammoniumdikromat}
\index{Vulkan (ammoniumdikromat)|textbf}
platen begynner nå å gløde mer og mer heftig, og sender glødende
partikler 10 -20 cm til værs. Samtidig som vulkansk aske sprer seg i
en diameter av 30 - 40 cm. Vulkanen blir stadig større og større, og
-bygger seg selv opp ved hjelp av grønt "lavamateriale". Hvis en
+bygger seg selv opp ved hjelp av grønt ``lavamateriale''. Hvis en
stikker en treflis inn i gassen over vulkanen vil den
slukke pga. nitrogen, N$_{2}$-gass utviklingen.\\
\newline
Til slutt står en tilbake med en grønn utbrent vulkan som er minst
10 ganger større enn den opprinnelige dikromat haugen.
-"Vulkan-asken" kan lett kostes vekk.
+``Vulkan-asken'' kan lett kostes vekk.
\begin{figure}[h]
\centering
\section*{Utstyr}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
-
- % after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
- Ammoniumdikromat & NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ Ap. \\
-
- ildfast underlag & \\
-
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Vulkan (ammoniumdikromat)}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Ammoniumdikromat, NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$, Ap.\index{Ammoniumdikromat, NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$}\index{NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$}
+ \item Ildfast underlag
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\nocite{bassam1}
\section*{Innledning}
Grunnen til at dette forsøket er kalt $"$Arktisk blått blekk$"$ er at
den mørkt marineblå væsken som fåes i forsøket, bare er stabil ved
-temperaturer godt under -10\celcius. Således kulle det være
+temperaturer godt under -10\celcius. Således skulle det være
ypperlig til utendørs brevskrivning midtvinters særlig i de indre
strøk på østlandet. Ønskes væsken bortvisket er det bare å heve
temperaturen over -10\celcius, da forsvinner den i form av en
brannsår på bar hud.
\section*{Tips}
+
Den sure kobbernitrat løsningen som blir tilbake kan nøytraliseres
først med NaOH-løsning (sterk) ca. 100 ml og deretter litt
ammoniakk-løsning for å vise at fargen på forskjellige
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- Konsentrert \sal& \\
- Kobber & (tråd, granulert, mynt) \\
- Silikagel (blågel) & Alternativt \sv \\
- Tørris & \\
- Etanol & (rødsprit) \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - NO$_{2}$ væske (blå)}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Konsentrert \sal \index{\sal}
+ \item Kobber (tråd, granulert, mynt) \index{Kobber}
+ \item Silikagel (blågel), alternativt \sv \index{Silikagel} \index{\sv}
+ \item Tørris, CO$_{2}$ (s) \index{Tørris}
+ \item Etanol (rødsprit) C$_{2}$H$_{5}$OH \index{Etanol}\index{C$_{2}$H$_{5}$OH}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- % after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
- Fenol & 37$\%$ Formalin \\
- Iseddik& Konsentrert saltsyre \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Bakelitt framstilling}
-\end{table}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Fenol
+ \item 37$\%$ Formalin
+ \item Iseddik
+ \item Konsentrert saltsyre
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\newline
Et pussig og fullstendig ufarlig forsøk som utføres ved å lage en
geleaktig masse ut av to klare løsninger.\index{Brennbar
-snøball}\index{Kalsiumacetat, Ca(CH$_{3}$COO)$_{2}$}\index{Etanol}
+snøball}
\section*{Framgangsmåte}
%\section*{Teori}
-
-
-
-\section*{Utstyr}
-\begin{table}[h!]\begin{tabular}{ll}
- Etanol 95$\%$ & (Rødsprit, rektifisert denaturert sprit) \\
- Kalsiumactat & Ca(CH$_{3}$COO)$_{2}$ \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Brennbar gel (Etanol/acetat)}
-\end{table}
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Etanol 95$\%$ (Rødsprit, rektifisert denaturert sprit) \index{Etanol}\index{C$_{2}$H$_{5}$OH}
+ \item Kalsiumactat, Ca(CH$_{3}$COO)$_{2}$ \index{Kalsiumacetat, Ca(CH$_{3}$COO)$_{2}$}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\textbf{Kuldeblandingen} brukes for å kondensere \am -gassen. Den
lages ved å knuse tørris som stappes i et beger (termos), og
fylles med alkohol (etanol,
-isopropanol).\index{Etanol}\index{Isopropanol}\index{Kuldeblanding}
+isopropanol).\index{Isopropanol}\index{Kuldeblanding}
Hell forsiktig da det lett blir sterk brusing, og tørris på bar
hud medfører sår. Denne kuldeblandingen skulle holde minst
-70\celcius som er tilstrekkelig for å kondensere \am som har
-\section*{Destruksjon}
+\section*{Avfallshåndtering}
Den sterke basen NaOH kan helles i vasken med god vannskylling
etterpå. Reagensglasset med alkalimetallene kan en sette i et
stort begerglass, og tilsette vann forsiktig i porsjoner. Det vil
bli en sterk reaksjon med små flammer så vær forsiktig. Etter
dette kan en helle det i vasken.
-
-
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- konsentrert ammoniakk \am & \\
- NaOH pellets & \\
- Silikagel & \\
- Tørris & CO$_{2}$ (s) \\
- Alkohol & (etanol) \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Alkalimetall-ammoniakk}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Konsentrert ammoniakk \am \index{\am}
+ \item NaOH pellets \index{NaOH}
+ \item Silikagel
+ \item Tørris, CO$_{2}$ (s) \index{Tørris}
+ \item Etanol C$_{2}$H$_{5}$OH \index{Etanol}\index{C$_{2}$H$_{5}$OH}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\section*{Forsiktig}
-Konsentrert Ammoniakk (NH$_{3}$) er en fargeløs gass (kokepunkt -33,4\celcius) med stikkende lukt ved romtemperatur. Den er giftig, sterkt basisk. Vær forsiktig med løsningen og bruk vernebriller hele tiden!\\
-\newline
-Konsentrert svovelsyre er en sterk toprotisk syre med kjemisk formel H$_{2}$SO$_{4}$. Svovelsyre er sterkt etsende
-
-
-
+Konsentrert Ammoniakk (NH$_{3}$) er en fargeløs gass (kokepunkt -33,4\celcius) med stikkende lukt ved romtemperatur. Den er giftig, sterkt basisk. Vær forsiktig med løsningen og bruk vernebriller hele tiden!
+Konsentrert svovelsyre er en sterk toprotisk syre med kjemisk formel H$_{2}$SO$_{4}$. Svovelsyre er sterkt etsende.
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
-25 g kobbersulfat pentahydrat, CuSO$_{4}$ $^{.}$ 5H$_{2}$O & 250 ml begerglass & glasspinne \\
-100 ml destillert vann & magnetrører & dråpeteller \\
-165 ml konsentrert (15M) ammoniakk & 250 ml målesylinder & 10 ml pipette m/bulb \\
-300 ml 0.5M svovelsyre & 11-cm Buchner trakt & 10 ml sprøyte m/spiss \\
-5 ark med filterpapir (11 cm) & 1 l filter flaske & 2 400 ml begerglass \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Cuprammonium Rayon}
-\end{table}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item 25 g kobbersulfat pentahydrat, CuSO$_{4}$ $^{.}$ 5H$_{2}$O
+ \item 250 ml begerglass
+ \item Glasspinne
+ \item 100 ml destillert vann
+ \item Magnetrører
+ \item Dråpeteller
+ \item 165 ml konsentrert (15M) ammoniakk
+ \item 250 ml målesylinder
+ \item 10 ml pipette m/bulb
+ \item 300 ml 0.5M svovelsyre
+ \item 11-cm Buchner trakt
+ \item 10 ml sprøyte m/spiss
+ \item 5 ark med filterpapir (11 cm)
+ \item 1 liter filterflaske
+ \item 2 400 ml begerglass
+\end{itemize}
\nocite{odian}
\nocite{dutton2}
\newline
-\section*{Innledning}
+%\section*{Innledning} % FIXME missing text block
\section*{Utstyr og kjemikalier}
+
Utstyret som er brukt, bør avsettes til dette forsøket. Så slipper
du reingjøring etter bruk!
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- Destillasjonsoppsats& varmemantel\\
-stativ til oppsatsen& labbjekk\\
-vekt & sliptermometer (helst til 400\celcius)\\
-råolje & målekolbe (250 ml) \\
- Destillasjonskolbe 250 ml & glassull \\
-1 porselensskål & 5 erlenmeyer kolber med slip $^{m}$/propp \\
-\end{tabular}
-\caption{Utstyr og kjemikalier til forsøket - Fraksjonert
-destillasjon av råolje}
-\end{table}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Destillasjonsoppsats
+ \item Varmemantel
+ \item Stativ til oppsatsen
+ \item Labbjekk
+ \item Vekt
+ \item Sliptermometer (helst til 400\celcius)
+ \item råolje
+ \item Målekolbe (250 ml)
+ \item Destillasjonskolbe 250 ml
+ \item Glassull
+ \item Porselensskål
+ \item Erlenmeyerkolber med slip $^{m}$/propp
+\end{itemize}
\printbibliography
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]
-\begin{tabular}{ll}
- Eddiksyre konsentrert Ap. & Valeriansyre \\
- Isosmørsyre & Smørsyre \\
- Propionsyre & Fenyleddiksyre \\
- Isopropanol & Etanol (helst ren rektifisert) \\
- 2 metylpentan2-ol & Amylalkohol Ap. \\
- Cycloheksanol & n-butanol Ap. \\
- Svovelsyre konsentrert Ap.& \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Esterframstilling}
-\end{table}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Eddiksyre konsentrert Ap.
+ \item Valeriansyre
+ \item Isosmørsyre
+ \item Smørsyre
+ \item Propionsyre
+ \item Fenyleddiksyre
+ \item Isopropanol
+ \item Etanol (helst ren rektifisert)
+ \item 2 metylpentan2-ol
+ \item Amylalkohol Ap.
+ \item Cycloheksanol
+ \item n-butanol Ap.
+ \item Svovelsyre konsentrert Ap.
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
-% category: unknown
+% category: unknown\r
\chapter{Fiolett røyk (Zn, NO$_{3}$$^{-}$, I$_{2}$)}\r
\label{Fiolettroyk} \r
(Sublimasjon av jod i en røykblanding)\\\r
løsning).\index{Fjerne jodflekker}\r
\r
\section*{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{ll}\r
- Ammoniumnitrat, NH$_{4}$NO$_{3}$ & Sinkstøv, Zn \\\r
- Vann, H$_{2}$O & Jodkrystaller, I$_{2}$ \\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Kjemikalier til forsøket - Fiolett røyk}\r
-\end{table}\r
+\begin{itemize}[noitemsep]\r
+ \item Ammoniumnitrat, NH$_{4}$NO$_{3}$ \index{Ammoniumnitrat, NH$_{4}$NO$_{3}$}\r
+ \item Sinkstøv, Zn \index{Sink, Zn}\r
+ \item Vann, H$_{2}$O\r
+ \item Jodkrystaller, I$_{2}$ \index{Jod, I$_{2}$}\r
+\end{itemize}\r
\r
\nocite{jynge}\r
\r
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- \amm & Ap. \\
- Fenolftalein løsning & Ap. \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Fontene (NH$_{3}$)}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item \amm, Ap. \index{\amm}
+ \item Fenolftalein løsning Ap. \index{Fenolftalein}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
% category: unknown
\chapter{Formalin klokke}
-\label{formalinklokke} \index{Formalin klokke|textbf}
+\label{formalinklokke}
+\index{Formalin klokke|textbf}
+\index{Klokkereaksjoner}
+\index{Indikatorer}
+
(Reduksjon av formalin med hydrogensulfitt)
\end{description}
Forsøket utføres ved å ta 25 ml A opp i et 300 ml begerglasss og
-fortynne med 150 ml destillert vann, og tilsette en passende
-mengde indikator, for så til slutt å blande oppi 25 ml løsning B.
-Ved romtemperatur (20\celcius) skal fargeomslaget komme etter
-ca. 15
-sekunder.\\
-\newline \index{Klokkereaksjoner} \index{Natriumhydrogensulfitt} \index{NaHSO$_{4}$}
-\index{Natriumsulfitt} \index{Na$_{2}$SO$_{3}$}
-\index{Formaldehyd} \index{Formalin} \index{Indikatorer}
- Ved å variere
-mengder av destillert vann kan tiden til fargeomslag varieres.
-Brukes mer vann tar det lengre tid til fargeomslag, og brukes det
-mindre tar det kortere tid. Temperaturen virker også inn på
+fortynne med 150 ml destillert vann, og tilsette en passende mengde
+indikator, for så til slutt å blande oppi 25 ml løsning B. Ved
+romtemperatur (20\celcius) skal fargeomslaget komme etter ca. 15
+sekunder.
+
+Ved å variere mengder av destillert vann kan tiden til fargeomslag
+varieres. Brukes mer vann tar det lengre tid til fargeomslag, og
+brukes det mindre tar det kortere tid. Temperaturen virker også inn på
reaksjonshastigheten, som øker med økende temperatur. Det vil si
-kortere tid til fargeomslag ved økende temperatur.\\
-\newline
+kortere tid til fargeomslag ved økende temperatur.
+
Brukes \textbf{fenolftalein} som indikator (1 gram pr. 100 ml) vil
fargeomslaget gå fra fargeløst til rødt. \textbf{Tymolftalein} (1
gram pr. 100 ml) gir omslag fra fargeløst til blått.
gram pr. 100 ml) gir fargeomslag fra gult til rødt og så til
fiolett. \textbf{Tymolblått} (1 gram pr. 100 ml) gir omslag fra gult
til
-blått. (NB! Ikke bromtymolblått).\\
-\newline \index{Fenolftalein} \index{Tymolftalein} \index{Cadmiumnitrat}
-\index{Tymolblått} \index{Cd(NO$_{3}$)$_{2}$}
- Tymolblått og fenolftalein vil \index{Etanol}
+blått. (NB! Ikke bromtymolblått).
+
+Tymolblått og fenolftalein vil \index{Etanol}
gi fargeomslag fra gult til rødt til blått. Det er verdt å merke
seg at de indikatorene som er preparert ved å løse 1 gram fast
indikator pr. 100 ml, så er det nok med en 3 - 4 dråper av den
slimhinneirriterende i dampform og er generelt giftig.
Hydrogensulfitt løsning er også giftig.
-
-
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
-
- % after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
- Natriumhydrogensulfitt & NaHSO$_{3}$ \\
- Natriumsulfitt (vannfritt) & Na$_{2}$SO$_{3}$ \\
- Formaldehyd (formalin) & \\
- Fenolftalein & \\
- Kadmiumnitrat & Cd(NO$_{3}$)$_{2}$ \\
- Tymolftalein & \\
- Tymolblått & \\
- Kreosolrødt & \\
-
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Formalin klokke}
-\end{table}
-
-\index{Natriumhydrogensulfitt}\index{NaHSO$_{3}$}\index{Natriumsulfitt}
-\index{Formaldehyd}\index{Na$_{2}$SO$_{3}$}\index{Fenolftalein}\index{Kadmiumnitrat}\index{Cd(NO$_{3}$)$_{2}$}
-\index{Tymolftalein}\index{Tymolblått}\index{Kreosolrødt}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Natriumhydrogensulfitt, NaHSO$_{3}$ \index{Natriumhydrogensulfitt} \index{NaHSO$_{3}$} \index{NaHSO$_{4}$} % FIXME 3 eller 4?
+ \item Natriumsulfitt (vannfritt), Na$_{2}$SO$_{3}$ \index{Natriumsulfitt} \index{Na$_{2}$SO$_{3}$}
+ \item Formaldehyd (formalin) \index{Formaldehyd} \index{Formalin}
+ \item Fenolftalein \index{Fenolftalein}
+ \item Kadmiumnitrat, Cd(NO$_{3}$)$_{2}$ \index{Kadmiumnitrat}\index{Cd(NO$_{3}$)$_{2}$}
+ \item Tymolftalein \index{Tymolftalein}
+ \item Tymolblått \index{Tymolblått}
+ \item Kreosolrødt \index{Kreosolrødt}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
brettet papir ark - hver for seg. \\ Deretter veier en opp en dose
med 6 gram (0.5 mol) kaliumklorat og har dette på et ark for
seg.\\
-\newline\index{Oksidasjon av rødt fosfor|textbf}\index{Rødt fosfor}\index{Kaliumklorat}
+\newline\index{Oksidasjon av rødt fosfor|textbf}\index{Rødt fosfor}
Når dette er gjort veier en opp en dose med 2.5 gram (0.2 mol)
kaliumperklorat og har det på et ark for seg. Først tar en 2 grams
dosen med rødt fosfor og plasserer på et fast, solid og ildfast
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- Kaliumklorat & KClO$_{3}$ \\
- Kaliumperklorat & KClO$_{4}$ \\
- Rødt fosfor & P \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Fosforbombe}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Kaliumklorat, KClO$_{3}$ \index{Kaliumklorat}\index{KClO$_{3}$}
+ \item Kaliumperklorat, KClO$_{4}$ \index{Kaliumperklorat, KClO$_{4}$}\index{KClO$_{4}$}
+ \item Rødt fosfor, P \index{Rødt fosfor, P}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]
-\begin{tabular}{lll}
- projektor & 1000 ml begerglass & reagensrør \\
- 250 ml erlenmeyerkolbe & granulert sink & saltsyre \\
- klorin & gummislange & vinklet glassrør \\
- kork til reagensrøret & stativ med klemme & kork med gjennomføring til e-kolben \\
-\end{tabular}
- \caption{Kjemikalier til forsøket - Fotokjemisk reaksjon mellom hydrogen og klor}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Granulert sink
+ \item Saltsyre, HCl \index{Saltsyre, Hcl}
+ \item Klorin \index{Klorin}
+ \item Projektor
+ \item 1000 ml begerglass
+ \item Reagensrør
+ \item 250 ml erlenmeyerkolbe
+ \item Gummislange
+ \item Vinklet glassrør
+ \item Kork til reagensrøret
+ \item Stativ med klemme
+ \item Kork med gjennomføring til e-kolben
+\end{itemize}
\nocite{alyeahornbeck}
\nocite{Gimblett}
\section*{Utstyr}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
-Rødt forfor & Kalsiumkarbonat & Gummi Arabicum \\
-Kaliumklorat & manganoksid (brunstein) & Jernoksid \\
- 3 250 ml begerglass & 2 rørepinner (glass) & morter m/pistill \\
- Varmeplate & fyrstikker & Tom fyrstikkeske eller liknende \\
- Svovel & Spatel & \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Lage fyrstikker}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Rødt forfor \index{Rødt fosfor}
+ \item Kalsiumkarbonat \index{Kalsiumkarbonat}
+ \item Gummi Arabicum \index{Gummi Arabicum}
+ \item Kaliumklorat \index{Kaliumklorat}
+ \item Manganoksid (brunstein) \index{Manganoksid (brunstein)}
+ \item Jernoksid \index{Jernoksid}
+ \item Svovel \index{Svovel}
+ \item 3 x 250 ml begerglass
+ \item 2 rørepinner (glass)
+ \item Morter m/pistill
+ \item Varmeplate
+ \item Fyrstikker
+ \item Tom fyrstikkeske eller liknende
+ \item Spatel
+\end{itemize}
\nocite{bassam1}
\nocite{Wetting}
\index{Fyrverkeri under vann|textbf}
\section*{Innledning}
+
Klorgass blir ført med en slange ned til bunnen av en stor
målesylinder, og bobler opp til overflaten av vannet som
målesylinderen er fylt med. Biter av kalsiumkarbid blir sluppet på
bunnen av sylinderen og produserer acetylen gass. Der hvor boblene til
de to gassene kolliderer, får vi et kort, skarpt lystglimt etterfulgt
av et skarpt smell.
-\index{Kalsiumkarbid, CaC$_{2}$}
\index{Klorgass}
\index{Acetylen gass}
\end{itemize}
\index{Klorgass}
\index{Cl$_{2}$}
-\index{Natriumhypokloritt}
\index{Klorin}
-\index{NaClO}
\index{Acetylen}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
- Målesylinder 1000 ml & Gummislange & Glassrør \\
- Kork med hull & Erlenmeyerkolbe 250 ml & Vann \\
- Natriumhypokloritt, NaClO & Kalsiumkarbid, CaC$_{2} $ & \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Fyrverkeri under vann}
-\end{table}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Kalsiumkarbid, CaC$_{2}$ \index{Kalsiumkarbid, CaC$_{2}$} \index{CaC$_{2}$}
+ \item Natriumhypokloritt, NaClO \index{Natriumhypokloritt} \index{NaClO}
+ \item Erlenmeyerkolbe 250 ml
+ \item Glassrør
+ \item Gummislange
+ \item Kork med hull
+ \item Målesylinder 1000 ml
+ \item Vann
+\end{itemize}
\nocite{Dunbar}
\nocite{dutton2}
jod-stivelseskomplekset dannes før alt HSO$_{3}$$^{-}$ er oppbrukt
slik at reaksjon 5 stopper. Dette er slutt reaksjonen.
-\section*{Destruksjon}
+\section*{Avfallshåndtering}
Løsninger med kvikksølv bør en ta vare på i restflasker og ikke
helle det i vasken. Hvis en behandler løsningen med sulfid
S$^{2-}$ vil en få dannet det meget tungt løselige
med til disse. En bør for all del unngå å innta noe av dette
stoffet, og en må derfor passe på å ikke søle med dette på benker
og liknende.
-\index{Kaliumjodat} \index{KIO$_{3}$}
-\index{Natriumhydrogensulfitt} \index{NaHSO$_{3}$}
-\index{Kvikksølv(II)klorid} \index{HgCl$_{2}$} \index{Stivelse}
-
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h!]\begin{tabular}{ll}
-
- % after \\: or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
- KIO$_{3}$ & Kaliumjodat \\
- NaHSO$_{3}$ & Natriumhydrogensulfitt \\
- HgCl$_{2}$ & Kvikksølv(II)klorid \\
- Stivelse & \\
-
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Gamle Nassau`s klokke}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Kaliumjodat, KIO$_{3}$ \index{Kaliumjodat} \index{KIO$_{3}$}
+ \item Natriumhydrogensulfitt, NaHSO$_{3}$ \index{Natriumhydrogensulfitt} \index{NaHSO$_{3}$}
+ \item Kvikksølv(II)klorid, HgCl$_{2}$ \index{Kvikksølv(II)klorid} \index{HgCl$_{2}$}
+ \item Stivelse (potetmel) \index{Stivelse}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\section*{Framgangsmåte}
\index{Trimetylborat} \index{B(OCH)$_{3}$}
-\index{Metanol} \index{\sv} \index{Borsyre}
-\index{Kalsiumklorid}\index{CaCl$_{2}$}
Denne væsken er en blanding av trimetylborat (B(OCH)$_{3}$) og metanol kan enkelt lages ved å tilsette 10 gram
borsyre (H$_{3}$BO$_{3}$) til ca. 50 ml ren og mest mulig vannfri
metanol.\\
Metanol er en giftig væske, hvor dampene i høye konsentrasjoner
også er giftige. Konsentert \sv reagerer nokså heftig, hvis for
mye av den brukes.
-\index{Borsyre}\index{H$_{3}$BO$_{3}$}\index{Metanol}\index{CH$_{3}$OH}\index{Kalsiumklorid}
-\index{CaCl$_{2}$}
-
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- Borsyre & H$_{3}$BO$_{3}$ \\
- Metanol & CH$_{3}$OH \\
- Konsentrert \sv & \\
- Kalsiumklorid vannfritt & CaCl$_{2}$ \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Grønn flamme
-(borsyreester)}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Borsyre, H$_{3}$BO$_{3}$ \index{Borsyre}\index{H$_{3}$BO$_{3}$}
+ \item Metanol, CH$_{3}$OH \index{Metanol} \index{CH$_{3}$OH}
+ \item Konsentrert \sv \index{\sv}
+ \item Kalsiumklorid vannfritt, CaCl$_{2}$ \index{Kalsiumklorid}\index{CaCl$_{2}$}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- Na (natriummetall) & \\
- Metanol CH$_{3}$OH & 70 $\%$ minst\\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Gul flamme (natrium i
-metanol)}
-\end{table}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Na (natriummetall) \index{Natrium, Na}
+ \item Metanol CH$_{3}$OH minst 70 $\%$ \index{Metanol} \index{CH$_{3}$OH}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
-% category: unknown
+% category: unknown\r
\chapter{Heksegryte (NH$_{4}$Cl)}\r
\label{Heksegryte} \index{Ammoniumklorid tåke|textbf}\r
(Ammoniumklorid tåke)\\\r
\r
\r
\section*{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{ll}\r
- Konsentrert saltsyre (40$\%$) & Konsentrert \sv \\\r
- Konsentrert \am & Tørt natriumhydroksid NaOH \\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Kjemikalier til forsøket - Heksegryte}\r
-\end{table}\r
+\begin{itemize}[noitemsep]\r
+ \item Konsentrert saltsyre (40$\%$) \index{Saltsyre}\r
+ \item Konsentrert \sv \index{\sv}\r
+ \item Konsentrert \amm \index{\amm}\r
+ \item Tørt natriumhydroksid NaOH \index{Natriumhydroksid, NaOH}\r
+\end{itemize}\r
\r
\nocite{jynge}\r
\r
\chapter{Kvikksølvhjerte}
\label{Kvikksolvhjerte}
(Oksidasjon av kvikksølv Hg og jern Fe)\\
-\index{Kvikksølvhjerte|textbf}\index{Oksidasjon av kvikksølv|textbf}\index{Kaliumdikromat}\index{Kvikksølv}
+\index{Kvikksølvhjerte|textbf}\index{Oksidasjon av kvikksølv|textbf}
\section*{Innledning}
Hell heller ikke Hg-metallet og løsningen i vasken. Det må eventuelt
felles med sulfid, eller samles på ei restflaske.\\
Konsentrert \sv er etsende og reagerer kraftig med vann! Unngå
-sprut! \index{\sv}
-
+sprut!
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]
-\begin{tabular}{ll}
- Kvikksølv, Hg & Konsentrert \sv \\
- Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$ & Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ \\
-\end{tabular}
- \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Kvikksølvhjerte}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Kvikksølv, Hg \index{Kvikksølv}
+ \item Konsentrert \sv \index{\sv}
+ \item Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$ \index{Kaliumdikromat, KMnO$_{4}$}
+ \item Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ \index{Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\nocite{bassam1}
\caption{Utstyrsoppsettet for klokkereaksjonen}
\end{figure}
\index{Kaliumjodat} \index{KIO$_{3}$} \index{Hydrogenperoksid}
-\index{Oscillerende reaksjoner} \index{\sv}
+\index{Oscillerende reaksjoner}
\section*{Framgangsmåte}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- Hydrogenperoksid H$_{2}$O$_{2}$ & Ap. \\
- Konsentrert \sv & Ap. \\
- Malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ & \\
- Mangansulfat MnSO$_{4}$ $\bullet$ H$_{2}$O & \\
- Kaliumjodat KIO$_{3}$ & \\
- Stivelse (potetmel) & \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket med Jodklokke}
-\end{table}
-
-\index{Malonsyre} \index{CH$_{2}$(COOH)$_{2}$} \index{Mangansulfat}
-\index{MnSO$_{4}$ $\bullet$ H$_{2}$O} \index{Kaliumjodat}
-\index{KIO$_{3}$} \index{Stivelse} \index{Hydrogenperoksid}
-\index{H$_{2}$O$_{2}$}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Hydrogenperoksid H$_{2}$O$_{2}$, Ap. \index{Hydrogenperoksid}
+ \item Konsentrert \sv, Ap. \index{\sv}
+ \item Malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ \index{Malonsyre} \index{CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}
+ \item Mangansulfat MnSO$_{4}$ $\bullet$ H$_{2}$O \index{Mangansulfat}\index{MnSO$_{4}$ $\bullet$ H$_{2}$O} \index{H$_{2}$O$_{2}$}
+ \item Kaliumjodat KIO$_{3}$ \index{Kaliumjodat} \index{KIO$_{3}$}
+ \item Stivelse (potetmel) \index{Stivelse}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\label{Raketter}
\index{Bygge kjemiske raketter|textbf}
\index{Cellulose}
-\index{Natriumklorat}
\index{Ugrassalt}
(Kloratenes oksyderende virkning på organiske stoffer).
\caption{Kloratraketter på tur opp!}
\end{figure}
-
-
\section*{Framgangsmåte}
+
En mettet natriumklorat-oppløsning (ugrassalt) lages ved å løse opp
400 gram natriumklorat pr. liter vann. Normalt er det ikke nødvendig
å lage mer enn to liter løsning. To liter natriumklorat-løsning er
etter mitt skjønn nok til å lage 20
-raketter av en middels størrelse (se nærmere angivelse bak).\\
-\newline
+raketter av en middels størrelse (se nærmere angivelse bak).
+
I denne løsningen dyppes så et eller annet absorberende
celluloseholdig materiale, for eksempel gamle vaskefiller eller mer
-billig i lengden, ark med kjøkkenpapir, eller avispapir. Knut Jynge fant i sin tid ut at vanlig grått porøst kjøkkenpapir var det beste. Det
+billig i lengden, ark med kjøkken\-papir, eller avispapir. Knut Jynge fant i sin tid ut at vanlig grått porøst kjøkkenpapir var det beste. Det
absorberte mer løsning enn avispapir og beholdt sin styrke når det
ble gjennombløtt. Avispapiret hadde en større
-tendens til å falle fra hverandre.\\
-\newline
+tendens til å falle fra hverandre.
+
Vætingen foregikk slik:\\
-I en 10 liters plast bøtte ble 25 ark med vanlig grått kjøkkenpapir
-på A-4 størrelse presset ned i 2 liters natriumklorat- løsningen.
-Arkene fikk ligge å suge opp løsningen (la overflødig løsning renne
-av og tilbake i bøtten) og forsiktig skilt fra hverandre, for
-deretter å bli hengt opp enkeltvis til
-tørk.\\
-Dette gjøres best ved å spenne opp en hyssing som tørkesnor et eller
-annet sted i rommet langt fra åpen ild, gnister og liknende
-tennkilder. Papiret blir svært brannfarlig når det tørker!\\
-Papiret må ikke tørkes på elektriske ovner og liknende elektrisk
-utstyr! Sentralvarmeradiatorer kan benyttes, men lufttørking er å
-foretrekke av sikkerhetsmessige grunner.\\
+I en 10 liters plast bøtte ble 25 ark med vanlig grått kjøkkenpapir på
+A-4 størrelse presset ned i 2 liters natriumklorat- løsningen. Arkene
+fikk ligge å suge opp løsningen (la overflødig løsning renne av og
+tilbake i bøtten) og forsiktig skilt fra hverandre, for deretter å bli
+hengt opp enkeltvis til tørk. Dette gjøres best ved å spenne opp en
+hyssing som tørkesnor et eller annet sted i rommet langt fra åpen ild,
+gnister og liknende tennkilder. Papiret blir svært brannfarlig når det
+tørker! Papiret må ikke tørkes på elektriske ovner og liknende
+elektrisk utstyr! Sentralvarmeradiatorer kan benyttes, men lufttørking
+er å foretrekke av sikkerhetsmessige grunner.
+
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=0.70\textwidth]{images/rakettbilder/1}
\caption{Rullen brettes ved ca. 1/3 av lengden og festes med tape}
\label{rakett2}
\end{figure}
-\noindent Når papiret er tørt, kan rakettlegmenene prepareres. Best er det å
+
+Når papiret er tørt, kan rakettlegmenene prepareres. Best er det å
bruke gamle aviser til å lage rakett-kroppen. Det tørkede
kloratpapiret (drivstoffet) som er på størrelse med et A-4 papir,
-rulles rundt en pinne med tykkelse som en kulepenn (se fig. \vref{rakett1} og \vref{rakett2}).\\
-Drivstoffrullen bøyer en slik at 1/3 av rullen blir liggende
-parallelt med den resterende 2/3 av rullen. Festes med tape.\\
-\newline
-Denne drivstoffrullen rulles så inn i avispapir. Et blad avispapir
-brettes dobbelt, hvoretter drivstoffrullen rulles inn i dette
-avispapiret (se fig.\vref{rakett3}).\\
+rulles rundt en pinne med tykkelse som en kulepenn (se
+fig. \vref{rakett1} og \vref{rakett2}). Drivstoffrullen bøyer en slik
+at 1/3 av rullen blir liggende parallelt med den resterende 2/3 av
+rullen. Festes med tape. Denne drivstoffrullen rulles så inn i
+avispapir. Et blad avispapir brettes dobbelt, hvoretter
+drivstoffrullen rulles inn i dette avispapiret (se
+fig.\vref{rakett3}).
\begin{figure}[h]
\centering
rakettkroppen blir tett i toppen}
\label{rakett4}
\end{figure}
-\newpage
\begin{figure}[h]
\centering
en tett topp}
\label{rakett6}
\end{figure}
-\newpage
\begin{figure}[h]
\centering
\caption{Tape-prosessen steg for steg}
\label{rakett8}
\end{figure}
+
Den type tape som er benyttet her i forsøket er gråbrun 2 cm bred
-pakke-tape i plast. Denne tape typen har gode klebeeggenskaper og
-er seig.\\
-\newline
-Tapen strammes ekstra godt til i den nederste del av raketten slik
-at åpningen til drivstoffet blir trangere.Dette fordi en oppnår en
-dyse effekt og hardere jet-stråle (se figur \vref{rakett9})
-\newpage
+pakke-tape i plast. Denne tape typen har gode klebeeggenskaper og er
+seig.
+
+Tapen strammes ekstra godt til i den nederste del av raketten slik at
+åpningen til drivstoffet blir trangere. Dette fordi en oppnår en dyse
+effekt og hardere jet-stråle (se figur \vref{rakett9})
\begin{figure}[h]
\centering
drivstoffet (se figur \vref{rakett10}). Lunta kan godt være av den typen som er
beskrevet som eget forsøk eller den kan enkelt og greit være en
strimmel av drivstoffet (papiret), som stappes opp i rakettens
-åpning. Raketten skulle nå være klar for oppskytning!\\
-\newline
+åpning. Raketten skulle nå være klar for oppskytning!
+
Har en en mistanke om at pinnen er for kort eller for lett. Kan
utmerket godt to pinner festes til rakettkroppen. Raketten skytes
best opp fra en flaske eller en kan rett og slett bare stikke pinnen
ned i snøen (hvis det finnes) (se figur \vref{rakett11}).
-\newpage
+
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/rakettbilder/10}
\caption{Oppskyting av raketten. Reaksjonskraften i raketten}
\label{rakett11}
\end{figure}
+
Etter antenning på lunta, gå 6 - 7 skritt bakover! Raketten kan
eksplodere! Eksploderer raketten er det oftest fordi en har laget
for trang dyse eller laget for kraftig drivstoff. For svak tapeing
-og for svak rakett-kropp kan også være årsaken.\\
-\newline
+og for svak rakett-kropp kan også være årsaken.
+
Har en laget raketten riktig, skal den kunne gå en 100 til 200 meter
med enorm hasitghet og en grå-svart røykstripe etter seg. Man
anbefales å prøve seg fram flere ganger før en endelig kommer fram
til riktig utforming av raketten avstemt etter drivstoff-blandingens
styrke.
-
\section*{Teori}
En antar at forbrenningen av drivstoffblandingen foregår etter
-følgende likning:\\
-\newline
+følgende likning:
+
(C$_{6}$H$_{10}$O$_{5}$)$_{n}$ + 4n NaClO$_{3}$
$\rightleftharpoons$ 4n NaCl + 6n CO$_{2}$ (g) + 5n H$_{2}$O +
-energi\\
-\newline
+energi
+
Det er altså forbrenningsgassene som blir presset ut gjennom dysa på
raketten som gir reaksjons-kraften som gjør at raketten går til værs
(se figur \vref{rakett11}).
-
Grunnen til denne reaksjonskraften er at de stoffene (CO$_{2}$ og
H$_{2}$O) som dannes i reaksjonen er i gassfase og trenger det
mangedobbelte av plass enn det som var i fast fase.
\index{Reaksjonskraft} \index{Rakettbrennstoff}
-
-
\section*{Tips}
Brukes vaskefille til preparering av drivstoff er det verdt å merke
seg at denne absorberer mye mer klorat -løsning og blir av denne
ikke rettes mot noen. Reaksjonsstrålen fra raketten inneholder
gloheite forbrenningsgasser og partikler.
-
-
\section*{Utstyr}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- NaClO$_{3}$ & Natriumklorat \\
- papir & \\
- vaskefille & \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Raketter}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item NaClO$_{3}$ \index{NaClO$_{3}$}
+ \item Natriumklorat \index{Natriumklorat}
+ \item Papir
+ \item Vaskefille
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\nocite{bassam1}
omrøring (rørverk). Tilsett så 0,35 gram ammoniumcerium(IV)nitrat
(NH$_{4}$)$_{2}$Ce(NO$_{3}$)$_{6}$, vent til gulfargen forsvinner
før du tilsetter 4,9 gram Kaliumbromat KBrO$_{3}$.
-\index{Malonsyre} \index{CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}
-\index{Ammoniumcerium(IV)nitrat}
-\index{(NH$_{4}$)$_{2}$Ce(NO$_{3}$)$_{6}$} Nå vil løsningen veksle
+
+Nå vil løsningen veksle
mellom klar og gul hvert 50 sekund. Hvis en tilsetter 2 - 3 dråper
av indikatoren ferroin (tris, fenantrolin jern(II)sulfat, vil
løsningen veksle mellom rød og blå. Pass på at ferroin løsningen
\newline
Malonsyren blir bromert ved at et hydrogen fra syra skiftes ut med
et bromatom. Total reaksjon i prosess I blir:\\
-\newline \index{Malonsyre} \index{CH$_{2}$(COOH)$_{2}$} \index{Bromsyrling} \index{Brom}
+\newline \index{CH$_{2}$(COOH)$_{2}$} \index{Bromsyrling} \index{Brom}
2Br$^{-}$ + BrO$_{3}$$^{-}$ + 3H$^{+}$ +
3CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ = 3BrCH(COOH)$_{2}$ + 3H$_{2}$O\\
\newline
\section*{Forsiktig}
Svovelsyre virker etsende, og reagerer kraftig med vann.
-\index{Ammoniumceriumnitrat} \index{(NH$_{4}$)Ce(NO$_{3}$)$_{6}$}
-\index{Kaliumbromat} \index{KBrO$_{3}$}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- KBrO$_{3}$ & Kaliumbromat \\
- H$_{2}$SO$_{4}$ & Svovelsyre \\
- CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ & Malonsyre \\
- (NH$_{4}$)Ce(NO$_{3}$)$_{6}$ & Ammoniumceriumnitrat \\
- Ferroin & \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Pulserende klokke}
-\end{table}
-
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Kaliumbromat, KBrO$_{3}$ \index{Kaliumbromat} \index{KBrO$_{3}$}
+ \item \sv \index{sv}
+ \item Malonsyre, CH$_{2}$(COOH)$_{2}$\index{Malonsyre} \index{CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}
+ \item Ammoniumceriumnitrat, (NH$_{4}$)Ce(NO$_{3}$)$_{6}$\index{(NH$_{4}$)$_{2}$Ce(NO$_{3}$)$_{6}$} \index{Ammoniumcerium(IV)nitrat}\index{Ammoniumceriumnitrat} \index{(NH$_{4}$)Ce(NO$_{3}$)$_{6}$}
+ \item Ferroin \index{Ferroin}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\newpage
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]
-\begin{tabular}{lll}
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre A} & & \textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{Prosedyre B} \\
-\hline
-25 gram granulert sink & &100 ml 1M HCl-løsning \\
-25 ml 3M NaOH-løsning & &25 gram granulert tinn \\
-250 ml begerglass & &25 ml 3M NaOH-løsning \\
-Gassbrenner/Bunsen brenner & &250 ml begerglass \\
-Ringstativ med trådnett & &Gassbrenner/Bunsen brenner \\
-3 kobbermynter & &Ringstativ med trådnett \\
-Stålull & &3 kobbermynter \\
-150 ml begerglass & &Stålull \\
-Tang & &Tang \\
-Tørkepapir & &Tørkepapir \\
- & &2 150 ml begerglass \\
-\end{tabular}
- \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Kjemisk binding; Fra kobber til sølv og gull}
-\end{table}
-% FIXME
+\subsection*{Prosedyre A}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item 25 gram granulert sink
+ \item 25 ml 3M NaOH-løsning
+ \item 250 ml begerglass
+ \item Gassbrenner/Bunsen brenner
+ \item Ringstativ med trådnett
+ \item 3 kobbermynter
+ \item Stålull
+ \item 150 ml begerglass
+ \item Tang
+ \item Tørkepapir
+\end{itemize}
+
+\subsection*{Prosedyre B}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item 100 ml 1M HCl-løsning
+ \item 25 gram granulert tinn
+ \item 25 ml 3M NaOH-løsning
+ \item 250 ml begerglass
+ \item Gassbrenner/Bunsen brenner
+ \item Ringstativ med trådnett
+ \item Stålull
+ \item 3 kobbermynter
+ \item Tang
+ \item Tørkepapir
+ \item 2 x 150 ml begerglass
+\end{itemize}
+
+% FIXME how are these cites relevant for this exercise?
\cite[264]{gmelins1971}
\cite[D-152]{crc66}
ca. 60\celcius blir løsningen dyp blå.\\
Bruk ikke gassbrenner til oppvarmingen, for da kan etanolen ta
fyr. Når en avkjøler kolben kommer den rosa fargen tilbake.
-\index{Koboltklorid}\index{CoCl$_{2}$}
+
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/termometer/termometer}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- Koboltklorid & CoCl$_{2}$ \\
- Etanol & C$_{2}$H$_{5}$OH \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Koboltkomplekser}
-\end{table}
-\index{Etanol}\index{C$_{2}$H$_{5}$OH}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Koboltklorid CoCl$_{2}$ \index{Koboltklorid, CoCl$_{2}$}\index{CoCl$_{2}$}
+ \item Etanol C$_{2}$H$_{5}$OH \index{Etanol}\index{C$_{2}$H$_{5}$OH}
+\end{itemize}
+
\nocite{jynge}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 1:}}\\
-\newline
-\begin{itemize}
+\subsection*{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 1:}}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
\item 15 ml 1M eddiksyre, HC$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$ (lages ved å helle 57 ml
av konsentrert eddiksyre (17.5M) opp i 600 ml destillert vann. Tynn
deretter ut denne løsningen til 1.0 liter)
\item 2 ml 2M kaliumjodid, KI (lages ved å løse 332 gram med KI i
600 ml destillert vann og tynne løsningen til 1.0 liter).
\end{itemize}
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 2:}}\\
-\newline
-Se kjemikalier for reagensrør 1.\\
-\newline
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 3:}}\\
-\newline
-\begin{itemize}
+\subsection*{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 2:}}
+
+Se kjemikalier for reagensrør 1.
+
+\subsection*{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 3:}}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
\item 15 ml 1M eddiksyre, HC$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$ (lages ved å helle 57 ml
av konsentrert eddiksyre (17.5M) opp i 600 ml destillert vann. Tynn
deretter ut denne løsningen til 1.0 liter)
gram Hg(NO$_{3}$)$_{2}$ i 600 ml destillert vann og tynne løsningen til 1.0
liter)
\end{itemize}
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 4:}}\\
-\newline
-\begin{itemize}
+
+\subsection*{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 4:}}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
\item 7.5 ml 1M eddiksyre, HC$_{2}$H$_{3}$O$_{2}$ (lages ved å helle 57 ml
av konsentrert eddiksyre (17.5M) opp i 600 ml destillert vann. Tynn
deretter ut denne løsningen til 1.0 liter)
HgCl$_{2}$ i 800 ml vann, for deretter å tynne denne løsningen til 1.0
liter)
\end{itemize}
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 5:}}\\
-\newline
-\begin{itemize}
+
+\subsection*{\textbf{Kjemikalier til reagensrør 5:}}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
\item 15 ml 1.5M tartarsyre, H$_{2}$C$_{4}$H$_{4}$O$_{6}$ (lages ved å løse 225 gram
med H$_{2}$C$_{4}$H$_{4}$O$_{6}$ i 600 ml destillert vann og tynne
denne løsningen til 1.0 liter)
9H$_{2}$O (natrium metasilikat) i 600 ml destillert vann, for
deretter å tynne ut til 1.0 liter).
\end{itemize}
-\textbf{2 ml av følgende løsninger:}\\
-\begin{itemize}
+
+\subsection*{\textbf{2 ml av følgende løsninger:}}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
\item 1M kobbersulfat- løsning, CuSO$_{4}$ (lages ved å løse 250 gram
med CuSO$_{4}$ $\cdot$ 5H$_{2}$O i 600 ml destillert vann, for deretter å
tynne løsningen til 1.0 liter)
\item 1M kaliumnitrat- løsning, KNO$_{3}$ (lages ved å løse 100 gram
med KNO$_{3}$ i 600 ml destillert vann og tynne ut til 1.0 liter)
\end{itemize}
-\newpage
-\textbf{Samt:}\\
-\newline
-\begin{table}[h]
-\begin{tabular}{lll}
- 5 50 ml store begerglass & 5 reagensrør 15 mm X 200 mm & 5 korker \\
- 5 glasstaver & reagensrørstativ & hansker \\
-\end{tabular}
- \caption{Utstyr til forsøket - Dyrke fargerike krystaller i gele}
-\end{table}
+
+\subsection*{\textbf{Samt:}}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item 5 x 50 ml store begerglass
+ \item 5 reagensrør 15 mm X 200 mm
+ \item 5 korker
+ \item 5 glasstaver
+ \item Reagensrørstativ
+ \item Hansker
+\end{itemize}
\nocite{artaki}
\nocite{henisch}
nå skifte farge tilbake til rosa ved tilsetning av vann. En annen
del av den blå løsningen tilsettes sølvnitrat, og fargen skifter
til rosa.\\
-\index{Koboltklorid}\index{Likevektsystem}\index{Sølvnitrat AgNO$_{3}$}\index{Co(H$_{2}$O)$_{6}$)$^{2+}$}\index{(CoCl$_{4}$)$^{2-}$}
-\newline \index{(CoCl$_{2}$ $\cdot$ 6H$_{2}$O)}
+\index{Likevektsystem}\index{Co(H$_{2}$O)$_{6}$)$^{2+}$}\index{(CoCl$_{4}$)$^{2-}$}
+\newline
Co(H$_{2}$O)$_{6}$)$^{2+}$ + 4Cl$^{-}$ = (CoCl$_{4}$)$^{2-}$ +
6H$_{2}$O\\
\hspace{1mm} svakt rosa \hspace{20mm} blått \\
Til den andre tilsettes 5 ml 0.1M sølvnitrat løsning, og fargen
skifter til rosa, og hvitt bunnfall (AgCl) dannes.\\
Sølvnitrat løsningen (AgNO$_{3}$) lages ved å løse 0.17 gram
-AgNO$_{3}$ i 10 ml vann.\index{Sølvnitrat AgNO$_{3}$}\index{AgNO$_{3}$} En
+AgNO$_{3}$ i 10 ml vann. En
kan også bruke blyacetat (PbAc) istedenfor dyr sølvnitrat, hvis en
ønsker å gjøre forsøket i større
skala.\index{PbAc}\index{Blyacetat}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- CoCl$_{2}$ & Koboltklorid \\
- HCl & Konsentrert saltsyre \\
- AgNO$_{3}$ & Sølvnitrat \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Lè Chatelier`s prinsipp}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Koboltklorid, CoCl$_{2}$ \index{Koboltklorid}\index{(CoCl$_{2}$ $\cdot$ 6H$_{2}$O)}
+ \item Konsentrert saltsyre, HCl \index{Saltsyre, Hcl}
+ \item Sølvnitrat, AgNO$_{3}$ \index{Sølvnitrat AgNO$_{3}$}\index{AgNO$_{3}$}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
HCl (saltsyre) er en sterk etsende syre. Bruk hansker og vernebriller! Selv om Polyethylenglykol pulveret ikke er klassifisert som farlig, bør man allikevel benytte hansker og ikke eksponere huden for pulveret.
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]
-\begin{tabular}{lll}
-LiOH$\cdot$H$_{2}$O & & \\
-VWR A.nr. ALFA13409.A3; CAS nr. 1310-66-3 & eller & \\
-LiOH & & \\
-VWR A.nr. 1.05691.1000; CAS nr. 1310-65-2 & & \\
-Polyethylenglykol 4000 pulver (C$_{2}$H$_{4}$O)NH$_{2}$O& & \\
-VWR A.nr. 8.17006.1000; CAS nr. 25322-68-3 & & \\
-Morter m/pistill & passende begerglass & \\
-\textbf{Organisk slipsett:} & 250 ml erlenmeyerkolbe med lufting & \\
-forbrenningsrør & 250 ml gassvaskeflaske m/innsats & \\
-2 stk gummikork til forberenningsrør & glassrør til gummikork & \\
-100 ml skilletrakt & gummislange & \\
-Mineralolje & heksan CAS nr. 110-54-3 & \\
-Saltsyre & tørkeskap & \\
-granulert marmor & vakumtørker & \\
-Utstyr for måling av CO$_{2}$ innhold i vann & evt. i luft & \\
-Kjevle m/knaster & & \\
- \end{tabular}
- \caption{Kjemikalier til forsøket - Vi bygger et CO$_{2}$ filter med LiOH}
-\end{table}
+
+% FIXME sjekk at listen ble korrekt omformet til itemize
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item LiOH$\cdot$H$_{2}$O (VWR A.nr. ALFA13409.A3; CAS nr. 1310-66-3)
+ \item eller LiOH (VWR A.nr. 1.05691.1000; CAS nr. 1310-65-2)
+ \item Polyethylenglykol 4000 pulver (C$_{2}$H$_{4}$O)NH$_{2}$O (VWR A.nr. 8.17006.1000; CAS nr. 25322-68-3)
+ \item Morter m/pistill
+ \item Passende begerglass
+ \item \textbf{Organisk slipsett:} % FIXME why : here?
+ \item 250 ml erlenmeyerkolbe med lufting
+ \item Forbrenningsrør
+ \item 250 ml gassvaskeflaske m/innsats
+ \item 2 stk gummikork til forberenningsrør
+ \item Glassrør til gummikork
+ \item 100 ml skilletrakt
+ \item Gummislange
+ \item Mineralolje
+ \item Heksan CAS nr. 110-54-3
+ \item Saltsyre
+ \item Tørkeskap
+ \item Granulert marmor
+ \item Vakumtørker
+ \item Utstyr for måling av CO$_{2}$ innhold i vann, evt. i luft
+ \item Kjevle m/knaster
+\end{itemize}
\nocite{boryta1971}
\nocite{jaunsen1989}
% category: yellow
\chapter{Blå Luminescens}
-(Omdannelse av kjemisk energi til lysenergi)\\
-\newline \label{luminescens} \index{Blå Luminescens|textbf}
-
+(Omdannelse av kjemisk energi til lysenergi)
+\label{luminescens} \index{Blå Luminescens|textbf}
\section*{Innledning}
+
I dette forsøket klarer en å lage virkelig sterkt lys ut fra en
-kjemisk reaksjon i en vannløsning. Når en tilsetter
-hydrogenperoksiden til løsningen vil en få en spontan reaksjon, og
-den vil lyse sterkt blått.\\ Dette fenomenet kalles
-kjemiluminescens. Lysutsendelsen kan vare i 2 - 15 minutter
-avhengig av konsentrasjonen til stoffene, og en får best effekt hvis
-en gjør forsøket i et mørkt rom. En ser at lys utsendelsen er
-spesielt sterk rundt blodlutsaltet som er katalysator.
+kjemisk reaksjon i en vannløsning. Når en tilsetter hydrogenperoksiden
+til løsningen vil en få en spontan reaksjon, og den vil lyse sterkt
+blått.
+
+Dette fenomenet kalles kjemiluminescens. Lysutsendelsen kan vare i 2 -
+15 minutter avhengig av konsentrasjonen til stoffene, og en får best
+effekt hvis en gjør forsøket i et mørkt rom. En ser at lysutsendelsen
+er spesielt sterk rundt blodlutsaltet som er katalysator.
+
\begin{figure}[h]
\centering
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/lumo/blalumo1} %.ps
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/lumo/blalumo1}
\caption{Omdannelse av kjemisk energi til lysenergi}
\end{figure}
+\section*{Framgangsmåte}
+\marginpar{
+\section*{Forsiktig}
+H$_{2}$O$_{2}$ virker etsende. Luminol er giftig og må ikke spises.
+}
-\section*{Framgangsmåte}
I et 500 ml begerglass løser en ca. 3 gram NaOH + 0.1 gram luminol
-(3-aminoftalhydrazid) i ca. 400 ml destillert vann. Det kan være
-en fordel å løse det først i 50 ml destillert vann først og så
-fylle opp til 400 ml etterpå.\\
-%\newline
+(3-aminoftalhydrazid) i ca. 400 ml destillert vann. Det kan være en
+fordel å løse det først i 50 ml destillert vann først og så fylle opp
+til 400 ml etterpå.
+
Tilsett så 3 ml 30$\%$ hydrogenperoksid, H$_{2}$O$_{2}$ som er
-oksidasjonsmiddelet. Noen korn rødt blodlutsalt
-K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$) drysses opp i begerglasset og reaksjonen skjer
-spontant.Alternativt kan en bruke 100 ml 3$\%$ løsning av
-blodlutsaltet. Natriumhypokloritt kan brukes istedenfor
-blodlutsaltet, men effekten blir dårligere. Reaksjonen er avhengig
-av konsentrasjonen til H$_{2}$O$_{2}$ og mengde fast
-K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$). Ved å tilsette mer av disse varer lyset
-lengre.\index{Hydrogenperoksid}\index{Rødt
-blodlutsalt}\index{Natriumhypokloritt}
+oksidasjonsmiddelet. Noen korn rødt blodlutsalt \\ K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$)
+drysses opp i begerglasset og reaksjonen skjer spontant. Alternativt
+kan en bruke 100 ml 3$\%$ løsning av blodlutsaltet. Natriumhypokloritt
+kan brukes istedenfor blodlutsaltet, men effekten blir
+dårligere. Reaksjonen er avhengig av konsentrasjonen til
+H$_{2}$O$_{2}$ og mengde fast K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$). Ved å tilsette
+mer av disse varer lyset lengre.
+\index{Hydrogenperoksid}\index{Rødt blodlutsalt}\index{Natriumhypokloritt}
+
\begin{figure}[h]
\centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/lumo/luminol34} %.eps
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/lumo/luminol35} %.eps
-\caption{Ved å tilsette ulike stoffer kan fargen forandres - her har vi tilsatt fluorescein}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/lumo/luminol34}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/lumo/luminol35}
+\caption{Ulike stoffer gir forskjellige farger - her har vi tilsatt fluorescein}
\end{figure}
-
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{images/lumo/luminol33}
+\caption{Uten tilsetningsstoffer for å forandre fargen.}
+\end{figure}
\section*{Teori}
+
Hydrogenperoksiden oksiderer luminol til aminoftalsyredianion. Dette
stoffet har mange konjungerte dobbelt bindinger hvor elektronene kan
-bevege seg fritt. Se figuren). Under oksidasjonen blir hele
-molekylet eksitert, og når elektronene faller tilbake til
-grunntilstanden sender de ut lys (energi). K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$)
-katalyserer reaksjonen.
+bevege seg fritt. Se figuren). Under oksidasjonen blir hele molekylet
+eksitert, og når elektronene faller tilbake til grunntilstanden sender
+de ut lys (energi). K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$) katalyserer reaksjonen.
\begin{figure}[h]
\centering
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/lumo/blalumo2} %.ps
-\caption{Oksidasjons mekanismen til blå luminiscens forsøket (I)}
+\includegraphics[width=0.7\textwidth]{images/lumo/blalumo2}
+\caption{Oksidasjonsmekanismen til blå luminiscensforsøket (I)}
\end{figure}
+
\begin{figure}[h]
\centering
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/lumo/blalumo3} %.ps
-\caption{Oksidasjons mekanismen til blå luminiscens forsøket (II)}
-\end{figure}
-%\newpage
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=0.9\textwidth]{images/lumo/luminol33} %.eps
-\caption{Uten tilsetningsstoffer for å forandre fargen.}
+\includegraphics[width=0.7\textwidth]{images/lumo/blalumo3}
+\caption{Oksidasjonsmekanismen til blå luminiscensforsøket (II)}
\end{figure}
-
-\section*{Forsiktig}
-H$_{2}$O$_{2}$ virker etsende. Luminol er giftig og må ikke
-spises.
-
-\paragraph{Kjemikalier og Utstyr}
-\begin{table}[hbtp]\begin{tabular}{ll}
- Rødt blodlutsalt, K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$) & 500 ml målesylinder \\
- Hydrogenperoksid, H$_{2}$O$_{2}$ &500 ml begerglass \\
- Luminol, 3-aminoftalhydrazid & Natriumhypokloritt \\
- NaOH & glasstav (røreverk) \\
- Vekt & veieskip \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Blå lumenescens}
-\end{table}
-
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Hydrogenperoksid, H$_{2}$O$_{2}$
+ \item Luminol, 3-aminoftalhydrazid
+ \item NaOH
+ \item Natriumhypokloritt
+ \item Rødt blodlutsalt, K$_{3}$(Fe(CN)$_{6}$)
+ \item 500 ml begerglass
+ \item 500 ml målesylinder
+ \item Glasstav (røreverk)
+ \item Veieskip
+ \item Vekt
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\printbibliography
-
-
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]
-\begin{tabular}{ll}
- \hyd (35$\%$) & Konsentrert saltsyre, HCl \\
- Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$ & Natriumhydroksyd, NaOH \\
-\end{tabular}
- \caption{Kjemikalier til forsøket - Kjemilumenescens med klorgass}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item \hyd (35$\%$)
+ \item Konsentrert saltsyre, HCl \index{Saltsyre, Hcl}
+ \item Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$ \index{Kaliumdikromat, KMnO$_{4}$}
+ \item Natriumhydroksyd, NaOH \index{Natriumhydroksyd, NaOH}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\section*{Forsiktig}
+
En bør unngå å puste inn dampene til dimetylsulfoksid.
-\section*{Destruksjon}
+
+\section*{Avfallshåndtering}
+
Løsningen kan etter bruk enkelt fortynnes med vann og helles ned i
vasken under spyling med vann.
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- Luminol (3-aminoftalhydrazid) & \\
- Natriumhydroksid, NaOH & Dimetylsuloksid \\
- Fluorescin, Na-salt & Eosin \\
- Erytrosin & Bengalsk rose \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Kaldt lys (lumenescens)}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Bengalsk rose
+ \item Dimetylsuloksid
+ \item Eosin
+ \item Erytrosin
+ \item Fluorescin, Na-salt
+ \item Luminol (3-aminoftalhydrazid)
+ \item Natriumhydroksid, NaOH
+\end{itemize}
+
\index{Luminol (3-aminoftalhydrazid)} \index{Dimetylsuloksid}
\index{Fluorescin, Na-salt}\index{Erytrosin}
\index{Eosin}\index{Erytrosin}\index{Bengalsk rose}
\chapter{Magisk vann}
\label{mvann}
\index{Magisk vann|textbf}
-\index{Ammoniumjernsulfat}
\index{Fargereaksjoner}
(Forskjellige fargereaksjoner med ammoniumjernsulfat)
\renewcommand{\theenumi}{\Alph{enumi}}
\begin{enumerate}
\item For blå farge benyttes en løsning av gult blodlutsalt,
- som holder 0.3 gram pr. liter.(K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$ blodlutsalt).
+ som holder 0.3 gram pr. liter.(K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$ blodlutsalt). \index{Gult blodlutsalt}
\item For rød farge prepareres en løsning av kaliumtiocyanat
- KSCN (rodanid) som holder 1.0 gram pr. liter.
+ KSCN (rodanid) som holder 1.0 gram pr. liter.\index{Rodanid}
\item Grønn farge kan oppnås ved å bruke en vinsyre løsning
som holder 5.0 gram pr. liter. C$_{2}$H$_{2}$(OH)$_{2}$(COOH)$_{2}$.
+ \index{C$_{2}$H$_{2}$(OH)$_{2}$(COOH)$_{2}$}
\item Hvit farge kan oppnås ved å bruke en bariumklorid
løsning som holder 5.0 gram pr. liter. BaCl$_{2}$
\item Svart farge fås ved å bruke en tannin
(garvesyre)-løsning C$_{6}$H$_{2}$(OH)$_{3}$COOH som holder 2.5 gram pr.
- liter.
+ liter. \index{Tannin}\index{C$_{6}$H$_{2}$(OH)$^{3}$COOH}
\item For Amber farge benyttes en natriumhydrogensulfitt
- NaHSO$_{3}$ som holder 5.0 gram pr. liter.
+ NaHSO$_{3}$ som holder 5.0 gram pr. liter.\index{Natriumhydrogensulfitt}\index{NaHSO$_{3}$}
\end{enumerate}
-\index{Gult
-blodlutsalt}\index{K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$}\index{Kaliumtiocyanat}\index{KSCN}\index{Rodanid}
-\index{Vinsyre}\index{C$_{2}$H$_{2}$(OH)$_{2}$(COOH)$_{2}$}\index{Bariumklorid}\index{BaCl$_{2}$}\index{Tannin}
-\index{Garvesyre}\index{C$_{6}$H$_{2}$(OH)$^{3}$COOH}\index{Natriumhydrogensulfitt}\index{NaHSO$_{3}$}
\begin{figure}[h]
\centering
Bariumsalter er meget giftige!\\
Gult blodlutsalt er giftig!
-
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h!]\begin{tabular}{ll}
- NH$_{4}$Fe(SO$_{4}$)$_{2}$ & Ammoniumjernsulfat \\
- K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$Kaliumferricyanid & rødt blodlutsalt \\
- KSCN & Kaliumtiocyanat \\
- BaCl$_{2}$ & Bariumklorid \\
- Vinsyre & \\
- Garvesyre & \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Magisk vann}
-\end{table}
-\index{Rødt
-blodlutsalt}\index{K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$Kaliumferricyanid}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Ammoniumjernsulfat, NH$_{4}$Fe(SO$_{4}$)$_{2}$\index{Ammoniumjernsulfat}
+ \item Rødt blodlutsalt, K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$ Kaliumferricyanid \index{Rødt blodlutsalt}\index{Kaliumferricyanid, K$_{4}$Fe(CN)$_{6}$}
+ \item Kaliumtiocyanat, KSCN \index{Kaliumtiocyanat}\index{KSCN}
+ \item Bariumklorid, BaCl$_{2}$ \index{Bariumklorid}\index{BaCl$_{2}$}
+ \item Vinsyre \index{Vinsyre}
+ \item Garvesyre\index{Garvesyre}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
% category: unknown
\chapter{Magisk sår}
-\label{msaar} \index{Magisk sår|textbf}
-
+\label{msaar}
+\index{Magisk sår|textbf}
\section*{Innledning}
Et lite forsøk som demonsterer at ioner bytter partnere og i den
-forbindelse skaper en kjemisk reaksjon. \index{Jernklorid,
-FeCl$_{3}$}\index{Kaliumthiosyanat, KSCN} \index{Magisk sår|textbf}
+forbindelse skaper en kjemisk reaksjon.
+
\section*{Framgangsmåte}
\begin{enumerate}
- \item Plaser litt jernklorid på handa og la det tørke, slik at elevene
+ \item Plasser litt jernklorid på handa og la det tørke, slik at elevene
ikke kan se noe spor av løsningen på huden.
\item Dypp smørkniven (e.l.) nedi kaliumthiosyanat-løsningen.
\item Ta kniven og lat som om du skal kutte handa. La den flate siden
\section*{Alternativt}
Istedet for å bruke kaliumthiosyanat, KSCN kan en bruke
-ammoniumthiosyanat, NH$_{4}$SCN \index{Ammoiumthiosyanat,
-NH$_{4}$SCN}\\
+ammoniumthiosyanat, NH$_{4}$SCN \index{Ammoiumthiosyanat, NH$_{4}$SCN}\\
FeCl$_{3}$ + NH$_{4}$SCN $\longrightarrow$ FeSCN$^{2+}$ + NH$_{4}$Cl
+ 2Cl$^{-}$
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
-Jernklorid, FeCl$_{3}$ & Kaliumthiosyanat, KSCN & destillert vann \\
- smørkniv e.l. & & \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Magisk sår}
-\end{table}
-
-\printbibliography
-
-
-
-
-
-
-
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Jernklorid, FeCl$_{3}$ \index{Jernklorid, FeCl$_{3}$}
+ \item Kaliumthiosyanat, KSCN \index{Kaliumthiosyanat, KSCN}
+ \item eller Ammoiumthiosyanat, NH$_{4}$SCN \index{Ammoiumthiosyanat, NH$_{4}$SCN}
+ \item Destillert vann
+ \item Smørkniv e.l.
+\end{itemize}
+\printbibliography
\index{Lage varmepute|textbf}
\index{Natriumacetat}
\index{Eksoterm reaksjon}
-\index{Eddiksyre}
-\index{Natriumbikarbonat}
\index{Varmepute}
\section*{Innledning}
nå felles ut som saltkrystaller. For å få det siste
vannet ut tørkes krystallene.
-
-
-
-
-
-
-
-
-
\section*{Forsiktig}
Natriumacetat er et trygt kjemikalie til bruk i demonstrasjoner. Det er brukt i matproduksjon for å framheve smak og er hovedindigrensen i de fleste varmeposene/putene som er i salg i dag. Varmen som blir generert fra utkrystalliseringen av natriumacetatet skal ikke kunne forårsake brannskader.
-\newpage
-
-
-
-
-
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]
-\begin{tabular}{ll}
- Natriumbikarbonat & 1000 ml begerglass \\
- Eddiksyre 32$\%$ & Varmeplate m/røreverk \\
- Natriumhydroksid & Passe store og tykke ziplås poser i plast \\
- Destillert vann & 0,1 $\%$ bromthymolblått \\
- Lita tynn plate av rustfritt stål (aktivator) & 600 ml begerglass \\
- Husholdningseddikk & Filterpapir \\
- 250 ml begerglass med is & \\
-\end{tabular}
- \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Vi lager en varmepute}
-\end{table}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Natriumbikarbonat \index{Natriumbikarbonat}
+ \item Eddiksyre 32$\%$ \index{Eddiksyre}
+ \item Natriumhydroksid \index{Natriumhydroksid}
+ \item 0,1 $\%$ bromthymolblått
+ \item Husholdningseddikk
+ \item 1000 ml begerglass
+ \item Varmeplate m/røreverk
+ \item Passe store og tykke ziplås poser i plast
+ \item Destillert vann
+ \item Lita tynn plate av rustfritt stål (aktivator)
+ \item 600 ml begerglass
+ \item Filterpapir
+ \item 250 ml begerglass med is
+\end{itemize}
\nocite{bassam1}
\nocite{green1908}
vanlig sprit/etanol og metanol eller tresprit.\\
Navnet $"$tresprit$"$ har nok ført til mange skjebnesvangre
misforståelser!
-\index{Litiumklorid}\index{Metanol}\index{Litiumkarbonat}
+\index{Litiumkarbonat}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- Litiumklorid & LiCl \\
- Metanol & CH$_{3}$OH \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Rød flamme (Litium i
-metanol)}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Litiumklorid, LiCl \index{Litiumklorid, LiCl} \index{LiCl}
+ \item Metanol, CH$_{3}$OH \index{Metanol, CH$_{3}$OH} \index{CH$_{3}$OH}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
- 150 gram Kaliumklorat & 30 gram aluminium pulver & 1 gram kullpulver \\
- 250 gram strontiumnitrat & En 10$\%$ dextrin løsning i vann & metalltråd \\
- rørepinne av glass & 500 ml begerglass & målesylinder \\
- Vekt & & \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier og utstyr til forsøket - Vi lager røde stjerneskudd}
-\end{table}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item150 gram Kaliumklorat
+ \item 30 gram aluminium pulver
+ \item 1 gram kullpulver
+ \item 250 gram strontiumnitrat
+ \item En 10$\%$ dextrin løsning i vann
+ \item Metalltråd
+ \item Rørepinne av glass
+ \item 500 ml begerglass
+ \item Målesylinder
+ \item Vekt
+\end{itemize}
\nocite{Ellern}
\nocite{Lancaster}
sammen med mye vann.
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
-2 gassvaskeflasker med pumper& 1 rundsettkolbe (eller erlenmeyerkolbe)\\
-Glassbeger (100 ml) & sand\\
- termometer& pH-papir \\
- Kjele med høy kant& beskyttelses briller \\
- Konsentrert saltsyre& Konsentrert ammoniakk \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier og utstyr til forsøket - Hvordan smaker
-salmiakk?}
-\end{table}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item 2 gassvaskeflasker med pumper
+ \item 1 rundsettkolbe (eller erlenmeyerkolbe)
+ \item Glassbeger (100 ml)
+ \item Sand
+ \item Termometer
+ \item pH-papir
+ \item Kjele med høy kant
+ \item beskyttelses briller
+ \item Konsentrert saltsyre
+ \item Konsentrert ammoniakk
+\end{itemize}
% category: unknown
\chapter{Fontene effekt med salpetersyre og kobber}
\label{Sbfontene}
-\index{Rød, hvit og blå fontene effekt|textbf} \index{\sal}
+\index{Rød, hvit og blå fontene effekt|textbf}
\index{Kobbermynt}
HNO$_{3}$ med 600 ml destillert vann. Løsningen tynnes deretter ut
til nøyaktig 1.0 liter. Eller en kan blande 100 ml med 1M HNO$_{3}$
med 600 ml destillert vann, som deretter tynnes ut til
-nøyaktig 1.0 liter.}. Sett deretter på gummikorken.\index{Phenolphthalein}\\
-\newline
+nøyaktig 1.0 liter.}. Sett deretter på gummikorken.
+
I den tredje og siste kolben (kolbe 3) helles 25 ml konsentrert
\sal. Gummikorken settes deretter fast slik at åpningen er ordentlig
tettet.\\
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]
-\begin{tabular}{ll}
- 400 ml 0.35M natriumhydroksid (NaOH) & 1 ml phenolphthalein løsning \\
- 1140 ml 0.1 M salpetersyre, HNO$_{3}$ & 25 ml kons \sal \\
-kobber & 3 1-liters rundkolber \\
- 3 stativ med klemmer & 4 90$^{\circ}$ glassrør med diameter 1 cm og lengde ca. 15 cm \\
- 1 gummikork med 1 hull & 2 gummikorker med 2 hull \\
- 15 cm gummislange & \\
-\end{tabular}
- \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Fontene effekt med salpetersyre og kobber}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item 400 ml 0.35M natriumhydroksid (NaOH) \index{Natriumhydroksid, NaOH}
+ \item 1 ml phenolphthalein-løsning \index{Phenolphthalein}
+ \item 1140 ml 0.1 M salpetersyre, HNO$_{3}$ \index{Salpetersyre, HNO$_{3}$}
+ \item 25 ml kons \sal \index{\sal}
+ \item Kobber \index{Kobber}
+ \item 3 x 1-liters rundkolber
+ \item 3 x stativ med klemmer
+ \item 4 x 90$^{\circ}$ glassrør med diameter 1 cm og lengde ca. 15 cm
+ \item 1 gummikork med 1 hull
+ \item 2 x gummikorker med 2 hull
+ \item 15 cm gummislange
+\end{itemize}
\nocite{Cotton2}
\nocite{Perkins}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h!]
- \begin{tabular}{ll}
- Pyrogallol (pyrogallusyre) & Formalin (formaldehydløsning) \\
- Hydrogenperoksid (kons. 30$\%$) & Kaliumkarbonat (pottaske) \\
- \end{tabular}
- \caption{Kjemikalier til forsøket - Trautz-Schorigin}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Formalin (formaldehydløsning)
+ \item Hydrogenperoksid (kons. 30$\%$)
+ \item Kaliumkarbonat (pottaske)
+ \item Pyrogallol (pyrogallusyre)
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\chapter{Vi lager slim}
\label{Slim}
\index{Lage slim|textbf}
-\index{PVA}
-\index{Polyvinylalkohol}
-\index{Borax}
\section*{Innledning}
uheldig og griset til klærne.
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{itemize}
- \item 50 ml destillert vann
- \item 2 gram poly(vinyl)alkohol, [CH$_{2}$CH(OH)]$_{n}$ (Polymeren
- bør være $>$99$\%$ hydrolysert med en gjennomsnittlig molar vekt på
- rundt 10$^{5}$ g/mol)\footnote{Vær observant på at PVA kan bestilles
- med forskjellig molekylær vekt. I dette forsøket lønner det seg å
- bruke PVA med en molekylær vekt på mellom 106.000 og 110.000. Med
- høyere molekylær vekt vil en få et ``stivere'' slim, mens en lavere
- molekylær vekt gir et mer ``væskeaktigt'' slim.}
- \item 5 ml av en 4$\%$ vandig løsning av natriumtetraborat, Na$_{2}$B$_{4}$O$_{7}$
- (For å lage 100 ml løsning, løs 7.6 gram med
- Na$_{2}$B$_{4}$O$_{7}$ $\cdot$ 10H$_{2}$O (borax) i 100 ml med
- destillert vann).
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+
+\item 50 ml destillert vann
+
+\item 2 gram poly(vinyl)alkohol, [CH$_{2}$CH(OH)]$_{n}$. \index{PVA}
+ \index{Polyvinylalkohol}
+ (Polymeren bør være $>$99$\%$ hydrolysert med en gjennomsnittlig
+ molar vekt på rundt 10$^{5}$ g/mol)\footnote{Vær observant på at PVA
+ kan bestilles med forskjellig molekylær vekt. I dette forsøket
+ lønner det seg å bruke PVA med en molekylær vekt på mellom 106.000
+ og 110.000. Med høyere molekylær vekt vil en få et ``stivere''
+ slim, mens en lavere molekylær vekt gir et mer ``væskeaktigt''
+ slim.}
+
+\item 5 ml av en 4$\%$ vandig løsning av natriumtetraborat,
+ Na$_{2}$B$_{4}$O$_{7}$.
+ For å lage 100 ml løsning, løs 7.6 gram med Na$_{2}$B$_{4}$O$_{7}$
+ $\cdot$ 10H$_{2}$O (borax) i 100 ml med destillert vann. \index{Borax}
+
+\item 100 ml engangsbeger eller plastikk kopp.
+\item 250 ml begerglass.
+\item 50 ml målesylinder.
+\item Flat rørestav i tre.
+\item Røreplate med varme evt. gassbrenner $^{m}$/stativ.
+\item Termometer, -10\celcius til +110\celcius.
\end{itemize}
-\textbf{Samt:}
-
-\begin{table}[h]
-\begin{tabular}{ll}
- 250 ml begerglass & røreplate med varme evt. gassbrenner $^{m}$/stativ \\
- termometer, -10\celcius til +110\celcius & 100 ml engangsbeger eller plastikk kopp \\
- flat rørestav i tre & 50 ml målesylinder \\
-\end{tabular}
- \caption{Utstyr til forsøket - Dannelse av gele med Polyvinylalkohol og Borax}
-\end{table}
\nocite{Casassa}
\nocite{odian}
+++ /dev/null
-% category: green
-\chapter{Vi lager en sprettball I}
-\label{sprettball}
-\index{Lage sprettball|textbf}
-\index{Natriumsilikat}
-\index{Etanol}
-\index{Gummi polymer}
-\index{Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$
- 9H$_{2}$O}
-\index{Natrium metasilikat}
-
-(Natriumsilikat reagerer med etanol og danner en polymer med egenskapene til gummi.)
-
-\section*{Innledning}
-Hvis du har lyst på en $"$leke$"$ og leke med er dette den rette
-øvelsen for deg. På lik linje med $"$Slime$"$ øvelsen på side
-\pageref{slimer}, vil produktet av denne øvelsen kunne sysselsette
-deg en god stund.
-
-
-\section*{Framgangsmåte}
-
-
-\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ A:}}
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ B:}}
-Lag først natriumsilikat-løsningen ferdig. Løs 25 gram med
-Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$ 5H$_{2}$O (natrium metasilikat) i 60 ml
-destillert vann, for deretter å tynne ut til 100 ml (Her kan man
-selvfølgelig også benytte seg av en kommersiell
- 38$\%$ - 40$\%$ natriumsilikat- løsning).\\
-\newline
-Mål opp 20 ml av natriumsilikat-løsningen i en 100 ml målesylinder.
-Hell silikat-løsningen opp i et 400 ml begerglass. Tilsett en
-konditorfarge med ønsket farge. Mål deretter opp 5 ml etanol i en 10
-ml målesylinder. \\Tilsett etanolen til silikat-løsningen i
-begerglasset. Rør løsningen kraftig idet løsningen går over til fast
-form. Når blandingen er fast, kan det faste stoffet tas ut av
-begerglasset. Bruk latex hansker!\\
-\newline
-Hvis løsningen fremdeles ikke har gått over i fast form, tilsett 5
-ml etanol til løsningen.\\
-\newline \index{Konditorfarge}\index{Fargestoff (E120, E141, E172,
-E100)} Elt blandingen til en ball og bruk tørkepapir for å tørke
-ballen mens du arbeider med den. Kna ikke for hardt - ellers vil
-ballen kunne smuldre opp.
-
-
-\section*{Teori}
-Den vanlige løsningen av natriumsilikat er allerede en form for
-polymer.\\ En polymer forbindelse som er basert på Si-O-Si-O-Si-O-
-kjeder. Disse kjedene kalles polymere kjeder og dannes ved at hvert
-Si-atom er bundet til fire oksygenatomer. Når vi tilsetter etanol
-til silikat-løsningen, blir to av oksygenatomene erstattet med den
-organiske gruppen (som f.eks. kan være alkyl- eller arylgrupper).\\
-\newline
-Etanolen knytter kjedene sammen med oksygen- eller hydrokarbonbroer
-i krysskoblinger. Polymerer med lav molekylvekt danner oljer som
-bl.a. brukes for smøring. Med høy molekylvekt er de faste stoffer,
-og pga. deres elastiske egenskaper kalles disse for silikongummi.
-
-
-
-\section*{Forsiktig}
-Bruk av latex hansker er bare nødvendig så lenge $"$gummi$"$ ballen
-enda er fuktig. Når den faste forbindelsen er tørket er den
-ufarlig og kan håndteres uten hansker.\\
-\newline
-Natriumsilikat- løsninger kan være sterkt basiske og langvarig
-eksponering bør unngås.
-
-
-\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
- 40$\%$ Natriumsilikat- løsning & etanol & konditorfarge \\
- 100 ml målesylinder & 400 ml begerglass & 10 ml målesylinder \\
- latex hansker & tørkepapir & \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Lage sprettball}
-\end{table}
-
-\nocite{odian}
-\nocite{sommerlin}
-
-\printbibliography
med en tåke så tykk at en kunne skjære i den, og man hadde store\r
problemer med å finne veien ut av lokalet.\r
\index{Ammoniumklorid}\r
-\index{Saltsyre}\r
-\index{Ammoniakk}\r
-\index{Svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$}\r
\r
\section*{Framgangsmåte}\r
En tar like deler konsentrert \am og konsentrert saltsyre HCl, og\r
\r
\r
\section*{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\r
-\begin{tabular}{ll}\r
- Konsentrert saltsyre (40$\%$) & Konsentrert \sv \\\r
- Konsentrert \am & Tørt natriumhydroksid NaOH \\\r
-\end{tabular}\r
- \caption{Kjemikalier til forsøket - Kunstig tåke NH$_{4}$Cl}\r
-\end{table}\r
+\begin{itemize}[noitemsep]\r
+ \item Konsentrert saltsyre (40$\%$) \index{Saltsyre}\r
+ \item Konsentrert \sv \index{\sv}\r
+ \item Konsentrert \amm \index{\amm}\r
+ \item Tørt natriumhydroksid, NaOH \index{Natriumhydroksid, NaOH}\r
+\end{itemize}\r
\r
\nocite{jynge}\r
\r
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]
-\begin{tabular}{ll}
- Jern(III)oksid Fe$_{2}$O$_{3}$ & Aluminiumpulver Al \\
- Kaliumpermanganat KMnO$_{4}$ & Glycerol (glycerin) C$_{3}$H$_{5}$(OH)$_{3}$\\
- Blomsterpotte med hull i bunnen & Papir \\
-\end{tabular}
- \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Termitbombe (FE$_{2}$O$_{3}$, Al)}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Jern(III)oksid Fe$_{2}$O$_{3}$
+ \item Aluminiumpulver Al
+ \item Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$ \index{Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$}
+ \item Glycerol (glycerin) C$_{3}$H$_{5}$(OH)$_{3}$ \index{Glycerol (glycerin)}
+ \item Blomsterpotte med hull i bunnen
+ \item Papir
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
-100 ml 4M ammoniumklorid, NH$_{4}$Cl &(lages ved å løse 20g med NH$_{4}$Cl i 85 ml destillert vann) & \\
-4 g mangandioksid, MnO$_{2}$ i pulverform & & \\
-Svamp 20cm $\cdot$ 5cm $\cdot$ 5mm (tykk)& & \\
-Voltmeter m/prober& & \\
-Hansker & & \\
-2 20 cm ledninger m/krokoklemmer & & \\
-Ca. 30 cm streng & & \\
-Motor som kan drives av 1,5V batteri & & \\
-15cm karbonstav, 8mm i diameter & & \\
-Sinkfolie, 12cm $\cdot$ 12cm $\cdot$ 0.25mm (tykk) & & \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Bygge et tørrbatteri}
-\end{table}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item 100 ml 4M ammoniumklorid, NH$_{4}$Cl \\
+ (lages ved å løse 20g med NH$_{4}$Cl i 85 ml destillert vann)
+ \item 4 g mangandioksid, MnO$_{2}$ i pulverform
+ \item Svamp 20cm x 5cm x 5mm (tykk)
+ \item Voltmeter m/prober
+ \item Hansker
+ \item 2 x 20 cm ledninger m/krokoklemmer
+ \item Ca. 30 cm streng
+ \item Motor som kan drives av 1,5V batteri
+ \item 15cm karbonstav, 8mm i diameter
+ \item Sinkfolie, 12cm $\cdot$ 12cm $\cdot$ 0.25mm (tykk)
+\end{itemize}
\nocite{Kozawa}
\nocite{Joseph}
2NI$_{3}$ $\rightleftharpoons$ N$_{2}$ (g) + 3I$_{2}$ + energi \\
\hspace{10mm} berøring \\
\newline \index{Spalting av nitrogentrijodid, NI$_{3}$}\index{Nitrogen-trijodid}
-\index{Ammoniakk}\index{NH$_{3}$}
-\index{Jod}\index{I$_{2}$}
+
Det blir dannet
fritt jodgass I$_{2}$ (fiolett) og nitrogen gass N$_{2}$ som er
meget stabil.
innhaleres. Konsentrert \amm (aq) fordamper lett og \am gass er
meget giftig.
-
-
-
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- Konsentrert \amm (34$\%$) & \\
- I$_{2}$ krystaller& \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Nitrogen-trijodid}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Konsentrert \amm (34$\%$) \index{Ammoniakk}\index{NH$_{3}$}
+ \item I$_{2}$ krystaller \index{Jod}\index{I$_{2}$}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
\nocite{bassam1}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
-
- % after \\: or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
- 7 g potetmel (bindemiddel) & glasstav \\
-
- 15 g bariumnitrat Ba(NO$_{3}$)$_{2}$ (oksidasjonsmiddel)& kokeplate \\
- 13 g jernpulver & termometer \\
- 2-3 g aluminiumpulver (reduksjonsmiddel) & jerntråd (for eksempel blomstertråd) \\
- begerglass (400 mL og 50 mL) & vekt \\
- målesylinder & vannbad \\
- tang & hansker \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Stjerneskudd}
-\end{table}
+
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item 7 g potetmel (bindemiddel)
+ \item glasstav
+ \item 15 g bariumnitrat Ba(NO$_{3}$)$_{2}$ (oksidasjonsmiddel)
+ \item Kokeplate
+ \item 13 g jernpulver
+ \item Termometer
+ \item 2-3 g aluminiumpulver (reduksjonsmiddel)
+ \item Jerntråd (for eksempel blomstertråd)
+ \item Begerglass (400 ml og 50 ml)
+ \item Vekt
+ \item Målesylinder
+ \item Vannbad
+ \item Tang
+ \item Hansker
+\end{itemize}
\nocite{Keeney}
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage{multicol}
\usepackage{color}
+\usepackage{enumitem}
\usepackage{fancyhdr}
\usepackage[refsection=section+]{biblatex}
\usepackage{graphicx}
\section*{Forsiktig}
-
+% FIXME mangler avsnitt
\section*{Utstyr og kjemikalier}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
- Glukose & C$_{6}$H$_{12}$O$_{6}$ \\
- Natriumhydroksid & NaOH \\
- Metylenblått løsning & Azur II i vann \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Metylenblått med glukose}
-\end{table}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+ \item Glukose, C$_{6}$H$_{12}$O$_{6}$ \index{Glukose, C$_{6}$H$_{12}$O$_{6}$}
+ \item Natriumhydroksid, NaOH \index{Natriumhydroksid, NaOH}
+ \item Metylenblått løsning, Azur II i vann \index{Metylenblått}
+\end{itemize}
\nocite{jynge}
--- /dev/null
+% category: green
+\chapter{Vi lager en sprettball I}
+\label{sprettball}
+\index{Lage sprettball|textbf}
+\index{Natriumsilikat}
+\index{Etanol}
+\index{Gummi polymer}
+\index{Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$
+ 9H$_{2}$O}
+\index{Natrium metasilikat}
+
+(Natriumsilikat reagerer med etanol og danner en polymer med egenskapene til gummi.)
+
+\section*{Innledning}
+
+Hvis du har lyst på en ``leke'' og leke med er dette den rette øvelsen
+for deg. På lik linje med ``slim''-øvelsen på side \pageref{Slim},
+vil produktet av denne øvelsen kunne sysselsette deg en god stund.
+
+\section*{Framgangsmåte}
+
+\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ A:}}
+
+% FIXME her mangler beskrivelse
+
+\section*{\textcolor[rgb]{0.00,0.25,0.50}{Alternativ B:}}
+Lag først natriumsilikat-løsningen ferdig. Løs 25 gram med
+Na$_{2}$SiO$_{3}$ $\cdot$ 5H$_{2}$O (natrium metasilikat) i 60 ml
+destillert vann, for deretter å tynne ut til 100 ml (Her kan man
+selvfølgelig også benytte seg av en kommersiell
+ 38$\%$ - 40$\%$ natriumsilikat- løsning).
+
+\index{Konditorfarge}\index{Fargestoff (E100, E120, E141, E172)}
+
+\marginpar{E100 Gul/Orange\\
+ E120 Rød \\
+ E141 Grønn \\
+ E172 Brun}
+
+Mål opp 20 ml av natriumsilikat-løsningen i en 100 ml målesylinder.
+Hell silikat-løsningen opp i et 400 ml begerglass. Tilsett en
+konditorfarge med ønsket farge (for eksempel fargestoffene E100, E120,
+E141 eller E172). Mål deretter opp 5 ml etanol i en 10 ml
+målesylinder.
+
+Tilsett etanolen til silikat-løsningen i begerglasset. Rør løsningen
+kraftig idet løsningen går over til fast form. Når blandingen er fast,
+kan det faste stoffet tas ut av begerglasset. Bruk latex hansker!
+
+Hvis løsningen fremdeles ikke har gått over i fast form, tilsett 5 ml
+etanol til løsningen.
+
+Elt blandingen til en ball og bruk tørkepapir for å tørke ballen mens
+du arbeider med den. Kna ikke for hardt - ellers vil ballen kunne
+smuldre opp.
+
+\section*{Teori}
+
+Den vanlige løsningen av natriumsilikat er allerede en form for
+polymer.
+
+En polymer forbindelse som er basert på Si-O-Si-O-Si-O- kjeder. Disse
+kjedene kalles polymere kjeder og dannes ved at hvert Si-atom er
+bundet til fire oksygenatomer. Når vi tilsetter etanol til
+silikat-løsningen, blir to av oksygenatomene erstattet med den
+organiske gruppen (som f.eks. kan være alkyl- eller arylgrupper).
+
+Etanolen knytter kjedene sammen med oksygen- eller hydrokarbonbroer
+i krysskoblinger. Polymerer med lav molekylvekt danner oljer som
+bl.a. brukes for smøring. Med høy molekylvekt er de faste stoffer,
+og pga. deres elastiske egenskaper kalles disse for silikongummi.
+
+\section*{Forsiktig}
+Bruk av latex hansker er bare nødvendig så lenge ``gummi'' ballen
+fortsatt er fuktig. Når den faste forbindelsen er tørket er den
+ufarlig og kan håndteres uten hansker.
+
+Natriumsilikat-løsninger kan være sterkt basiske og langvarig
+eksponering bør unngås.
+
+\section*{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{itemize}[noitemsep]
+\item 40$\%$ Natriumsilikat-løsning.
+\item Etanol.
+\item Konditorfarge.
+\item 100 ml målesylinder.
+\item 400 ml begerglass.
+\item 10 ml målesylinder.
+\item Latex-hansker.
+\item Tørkepapir.
+\end{itemize}
+
+\nocite{odian}
+\nocite{sommerlin}
+
+\printbibliography
projects / text-smell-og-bang-hauge.git / commitdiff