-\r
-\section{Vi bygger kjemiske raketter}\r
-\r
-(Kloratenes oksyderende virkning på organiske stoffer).\\\r
-\label{Raketter} \index{Vi bygger kjemiske raketter|textbf}\r
-\newline \index{Cellulose} \index{Natriumklorat} \index{Ugrassalt}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Overskriften kan kanskje minne om en av Werner von Brauns villeste\r
-idèer. Selv om det kanskje høres noe mistenkelig ut, å bruke gamle\r
-vaskefiller til et kjemiforsøk, så viser det seg at forsøket er både\r
-spennende og fascinerende. Det som er spesielt med dette forsøket er\r
-at det er like spennende hver gang for den som utfører forsøket, så\r
-vel for den som er førstegangstilskuer. Hele forsøket går altså ut\r
-på å lage raketter med klorat og et eller annet organisk materiale\r
-(i dette tilfellet cellulose) som drivstoff.\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett55.eps}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett56.eps}\r
-\caption{Kloratraketter på tur opp!}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-En mettet natriumklorat-oppløsning (ugrassalt) lages ved å løse opp\r
-400 gram natriumklorat pr. liter vann. Normalt er det ikke nødvendig\r
-å lage mer enn to liter løsning. To liter natriumklorat-løsning er\r
-etter mitt skjønn nok til å lage 20\r
-raketter av en middels størrelse (se nærmere angivelse bak).\\\r
-\newline\r
-I denne løsningen dyppes så et eller annet absorberende\r
-celluloseholdig materiale, for eksempel gamle vaskefiller eller mer\r
-billig i lengden, ark med kjøkkenpapir, eller avispapir. Knut Jynge fant i sin tid ut at vanlig grått porøst kjøkkenpapir var det beste. Det\r
-absorberte mer løsning enn avispapir og beholdt sin styrke når det\r
-ble gjennombløtt. Avispapiret hadde en større\r
-tendens til å falle fra hverandre.\\\r
-\newline\r
-Vætingen foregikk slik:\\\r
-I en 10 liters plast bøtte ble 25 ark med vanlig grått kjøkkenpapir\r
-på A-4 størrelse presset ned i 2 liters natriumklorat- løsningen.\r
-Arkene fikk ligge å suge opp løsningen (la overflødig løsning renne\r
-av og tilbake i bøtten) og forsiktig skilt fra hverandre, for\r
-deretter å bli hengt opp enkeltvis til\r
-tørk.\\\r
-Dette gjøres best ved å spenne opp en hyssing som tørkesnor et eller\r
-annet sted i rommet langt fra åpen ild, gnister og liknende\r
-tennkilder. Papiret blir svært brannfarlig når det tørker!\\\r
-Papiret må ikke tørkes på elektriske ovner og liknende elektrisk\r
-utstyr! Sentralvarmeradiatorer kan benyttes, men lufttørking er å\r
-foretrekke av sikkerhetsmessige grunner.\\\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.70\textwidth]{rakettbilder/1.eps}\r
-\caption{Preparering av rakettlegemene - rull kloratpapiret rundt en passende pinne}\r
-\label{rakett1}\r
-\end{figure}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2a.eps}\r
-\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2b.eps}\r
-\caption{Rullen brettes ved ca. 1/3 av lengden og festes med tape}\r
-\label{rakett2}\r
-\end{figure}\r
-\noindent Når papiret er tørt, kan rakettlegmenene prepareres. Best er det å\r
-bruke gamle aviser til å lage rakett-kroppen. Det tørkede\r
-kloratpapiret (drivstoffet) som er på størrelse med et A-4 papir,\r
-rulles rundt en pinne med tykkelse som en kulepenn (se fig. \vref{rakett1} og \vref{rakett2}).\\\r
-Drivstoffrullen bøyer en slik at 1/3 av rullen blir liggende\r
-parallelt med den resterende 2/3 av rullen. Festes med tape.\\\r
-\newline\r
-Denne drivstoffrullen rulles så inn i avispapir. Et blad avispapir\r
-brettes dobbelt, hvoretter drivstoffrullen rulles inn i dette\r
-avispapiret (se fig.\vref{rakett3}).\\\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/3.eps}\r
-\caption{Flik av det som skal bli rakettens hode brettes oppover}\r
-\label{rakett3}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/4.eps}\r
-\caption{Avispapiret rulles rundt drivstoffrullen slik at\r
-rakettkroppen blir tett i toppen}\r
-\label{rakett4}\r
-\end{figure}\r
-\newpage\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/5.eps}\r
-\caption{Viktig å sjekke at toppen på raketten er tett}\r
-\label{rakett5}\r
-\end{figure}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/6.eps}\r
-\caption{Avispapiret rulles deretter rundt drivstoffrullen og danner\r
-en tett topp}\r
-\label{rakett6}\r
-\end{figure}\r
-\newpage\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.60\textwidth]{rakettbilder/7.eps}\r
-\caption{Rakettkroppen tapes rundt det hele med grå 2 cm pakketape i\r
-plast (den seige typen)}\r
-\label{rakett7}\r
-\end{figure}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8a.eps}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8b.eps}\r
-\caption{Tape-prosessen steg for steg}\r
-\label{rakett8}\r
-\end{figure}\r
-Den type tape som er benyttet her i forsøket er gråbrun 2 cm bred\r
-pakke-tape i plast. Denne tape typen har gode klebeeggenskaper og\r
-er seig.\\\r
-\newline\r
-Tapen strammes ekstra godt til i den nederste del av raketten slik\r
-at åpningen til drivstoffet blir trangere.Dette fordi en oppnår en\r
-dyse effekt og hardere jet-stråle (se figur \vref{rakett9})\r
-\newpage\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9a.eps}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9b.eps}\r
-\caption{Tapen strammes hardt rundt rakett-kroppen. Stram tapen ekstra godt til i den nederste delen av\r
-raketten}\r
-\label{rakett9}\r
-\end{figure}\r
-Lunta stikkes inn slik at en ser at den kommer i kontakt med\r
-drivstoffet (se figur \vref{rakett10}). Lunta kan godt være av den typen som er\r
-beskrevet som eget forsøk eller den kan enkelt og greit være en\r
-strimmel av drivstoffet (papiret), som stappes opp i rakettens\r
-åpning. Raketten skulle nå være klar for oppskytning!\\\r
-\newline\r
-Har en en mistanke om at pinnen er for kort eller for lett. Kan\r
-utmerket godt to pinner festes til rakettkroppen. Raketten skytes\r
-best opp fra en flaske eller en kan rett og slett bare stikke pinnen\r
-ned i snøen (hvis det finnes) (se figur \vref{rakett11}).\r
-\newpage\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/10.eps}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/11.eps}\r
-\caption{Pinnen bør være minst 3 ganger så lang som selve rakett kroppen}\r
-\label{rakett10}\r
-\end{figure}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/12.eps}\r
-\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/13.eps}\r
-\caption{Oppskyting av raketten. Reaksjonskraften i raketten}\r
-\label{rakett11}\r
-\end{figure}\r
-Etter antenning på lunta, gå 6 - 7 skritt bakover! Raketten kan\r
-eksplodere! Eksploderer raketten er det oftest fordi en har laget\r
-for trang dyse eller laget for kraftig drivstoff. For svak tapeing\r
-og for svak rakett-kropp kan også være årsaken.\\\r
-\newline\r
-Har en laget raketten riktig, skal den kunne gå en 100 til 200 meter\r
-med enorm hasitghet og en grå-svart røykstripe etter seg. Man\r
-anbefales å prøve seg fram flere ganger før en endelig kommer fram\r
-til riktig utforming av raketten avstemt etter drivstoff-blandingens\r
-styrke.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-En antar at forbrenningen av drivstoffblandingen foregår etter\r
-følgende likning:\\\r
-\newline\r
-(C$_{6}$H$_{10}$O$_{5}$)$_{n}$ + 4n NaClO$_{3}$\r
-$\rightleftharpoons$ 4n NaCl + 6n CO$_{2}$ (g) + 5n H$_{2}$O +\r
-energi\\\r
-\newline\r
-Det er altså forbrenningsgassene som blir presset ut gjennom dysa på\r
-raketten som gir reaksjons-kraften som gjør at raketten går til værs\r
-(se figur \vref{rakett11}).\r
-\r
-\r
-Grunnen til denne reaksjonskraften er at de stoffene (CO$_{2}$ og\r
-H$_{2}$O) som dannes i reaksjonen er i gassfase og trenger det\r
-mangedobbelte av plass enn det som var i fast fase.\r
-\index{Reaksjonskraft} \index{Rakettbrennstoff}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Tips}\r
-Brukes vaskefille til preparering av drivstoff er det verdt å merke\r
-seg at denne absorberer mye mer klorat -løsning og blir av denne\r
-grunn mye kraftigere. Brukes vaskefille (gulvfille) trenger en ikke\r
-å dosere mer enn 200 - 300 gram pr. liter løsning, eller en kan\r
-bruke 400 gram pr. liter løsning men bruke mye mindre drivstoff for\r
-å få raketten til å gå!\r
-\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett30.eps}\r
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett31.eps}\r
-\caption{Som regel går det bra, men av og til er dysa for trang.....}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Organiske stoffer som har kommet i kontakt med klorat løsning og har\r
-tørket er svært ildsfarlige! Dette gjelder da organiske stoffer som\r
-er i stand til å suge opp klorat -løsningen. For\r
-eksempel tøy, papir og liknend.\\\r
-\textbf{Natriumklorat er giftig!}\\\r
-Rakettene må kun antennes utendørs, helst på vinteren. Rakettene må\r
-ikke rettes mot noen. Reaksjonsstrålen fra raketten inneholder\r
-gloheite forbrenningsgasser og partikler.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- NaClO$_{3}$ & Natriumklorat \\\r
- papir & \\\r
- vaskefille & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Raketter}\r
-\end{table}\r
-\r
-\subsubsection{Referanse}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
- \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~1.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.\r
+
+\section{Vi bygger kjemiske raketter}
+
+(Kloratenes oksyderende virkning på organiske stoffer).\\
+\label{Raketter} \index{Vi bygger kjemiske raketter|textbf}
+\newline \index{Cellulose} \index{Natriumklorat} \index{Ugrassalt}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Overskriften kan kanskje minne om en av Werner von Brauns villeste
+idèer. Selv om det kanskje høres noe mistenkelig ut, å bruke gamle
+vaskefiller til et kjemiforsøk, så viser det seg at forsøket er både
+spennende og fascinerende. Det som er spesielt med dette forsøket er
+at det er like spennende hver gang for den som utfører forsøket, så
+vel for den som er førstegangstilskuer. Hele forsøket går altså ut
+på å lage raketter med klorat og et eller annet organisk materiale
+(i dette tilfellet cellulose) som drivstoff.
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett55.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett56.eps}
+\caption{Kloratraketter på tur opp!}
+\end{figure}
+
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+En mettet natriumklorat-oppløsning (ugrassalt) lages ved å løse opp
+400 gram natriumklorat pr. liter vann. Normalt er det ikke nødvendig
+å lage mer enn to liter løsning. To liter natriumklorat-løsning er
+etter mitt skjønn nok til å lage 20
+raketter av en middels størrelse (se nærmere angivelse bak).\\
+\newline
+I denne løsningen dyppes så et eller annet absorberende
+celluloseholdig materiale, for eksempel gamle vaskefiller eller mer
+billig i lengden, ark med kjøkkenpapir, eller avispapir. Knut Jynge fant i sin tid ut at vanlig grått porøst kjøkkenpapir var det beste. Det
+absorberte mer løsning enn avispapir og beholdt sin styrke når det
+ble gjennombløtt. Avispapiret hadde en større
+tendens til å falle fra hverandre.\\
+\newline
+Vætingen foregikk slik:\\
+I en 10 liters plast bøtte ble 25 ark med vanlig grått kjøkkenpapir
+på A-4 størrelse presset ned i 2 liters natriumklorat- løsningen.
+Arkene fikk ligge å suge opp løsningen (la overflødig løsning renne
+av og tilbake i bøtten) og forsiktig skilt fra hverandre, for
+deretter å bli hengt opp enkeltvis til
+tørk.\\
+Dette gjøres best ved å spenne opp en hyssing som tørkesnor et eller
+annet sted i rommet langt fra åpen ild, gnister og liknende
+tennkilder. Papiret blir svært brannfarlig når det tørker!\\
+Papiret må ikke tørkes på elektriske ovner og liknende elektrisk
+utstyr! Sentralvarmeradiatorer kan benyttes, men lufttørking er å
+foretrekke av sikkerhetsmessige grunner.\\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.70\textwidth]{rakettbilder/1.eps}
+\caption{Preparering av rakettlegemene - rull kloratpapiret rundt en passende pinne}
+\label{rakett1}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2a.eps}
+\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2b.eps}
+\caption{Rullen brettes ved ca. 1/3 av lengden og festes med tape}
+\label{rakett2}
+\end{figure}
+\noindent Når papiret er tørt, kan rakettlegmenene prepareres. Best er det å
+bruke gamle aviser til å lage rakett-kroppen. Det tørkede
+kloratpapiret (drivstoffet) som er på størrelse med et A-4 papir,
+rulles rundt en pinne med tykkelse som en kulepenn (se fig. \vref{rakett1} og \vref{rakett2}).\\
+Drivstoffrullen bøyer en slik at 1/3 av rullen blir liggende
+parallelt med den resterende 2/3 av rullen. Festes med tape.\\
+\newline
+Denne drivstoffrullen rulles så inn i avispapir. Et blad avispapir
+brettes dobbelt, hvoretter drivstoffrullen rulles inn i dette
+avispapiret (se fig.\vref{rakett3}).\\
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/3.eps}
+\caption{Flik av det som skal bli rakettens hode brettes oppover}
+\label{rakett3}
+\end{figure}
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/4.eps}
+\caption{Avispapiret rulles rundt drivstoffrullen slik at
+rakettkroppen blir tett i toppen}
+\label{rakett4}
+\end{figure}
+\newpage
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/5.eps}
+\caption{Viktig å sjekke at toppen på raketten er tett}
+\label{rakett5}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/6.eps}
+\caption{Avispapiret rulles deretter rundt drivstoffrullen og danner
+en tett topp}
+\label{rakett6}
+\end{figure}
+\newpage
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.60\textwidth]{rakettbilder/7.eps}
+\caption{Rakettkroppen tapes rundt det hele med grå 2 cm pakketape i
+plast (den seige typen)}
+\label{rakett7}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8a.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8b.eps}
+\caption{Tape-prosessen steg for steg}
+\label{rakett8}
+\end{figure}
+Den type tape som er benyttet her i forsøket er gråbrun 2 cm bred
+pakke-tape i plast. Denne tape typen har gode klebeeggenskaper og
+er seig.\\
+\newline
+Tapen strammes ekstra godt til i den nederste del av raketten slik
+at åpningen til drivstoffet blir trangere.Dette fordi en oppnår en
+dyse effekt og hardere jet-stråle (se figur \vref{rakett9})
+\newpage
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9a.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9b.eps}
+\caption{Tapen strammes hardt rundt rakett-kroppen. Stram tapen ekstra godt til i den nederste delen av
+raketten}
+\label{rakett9}
+\end{figure}
+Lunta stikkes inn slik at en ser at den kommer i kontakt med
+drivstoffet (se figur \vref{rakett10}). Lunta kan godt være av den typen som er
+beskrevet som eget forsøk eller den kan enkelt og greit være en
+strimmel av drivstoffet (papiret), som stappes opp i rakettens
+åpning. Raketten skulle nå være klar for oppskytning!\\
+\newline
+Har en en mistanke om at pinnen er for kort eller for lett. Kan
+utmerket godt to pinner festes til rakettkroppen. Raketten skytes
+best opp fra en flaske eller en kan rett og slett bare stikke pinnen
+ned i snøen (hvis det finnes) (se figur \vref{rakett11}).
+\newpage
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/10.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/11.eps}
+\caption{Pinnen bør være minst 3 ganger så lang som selve rakett kroppen}
+\label{rakett10}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/12.eps}
+\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/13.eps}
+\caption{Oppskyting av raketten. Reaksjonskraften i raketten}
+\label{rakett11}
+\end{figure}
+Etter antenning på lunta, gå 6 - 7 skritt bakover! Raketten kan
+eksplodere! Eksploderer raketten er det oftest fordi en har laget
+for trang dyse eller laget for kraftig drivstoff. For svak tapeing
+og for svak rakett-kropp kan også være årsaken.\\
+\newline
+Har en laget raketten riktig, skal den kunne gå en 100 til 200 meter
+med enorm hasitghet og en grå-svart røykstripe etter seg. Man
+anbefales å prøve seg fram flere ganger før en endelig kommer fram
+til riktig utforming av raketten avstemt etter drivstoff-blandingens
+styrke.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+En antar at forbrenningen av drivstoffblandingen foregår etter
+følgende likning:\\
+\newline
+(C$_{6}$H$_{10}$O$_{5}$)$_{n}$ + 4n NaClO$_{3}$
+$\rightleftharpoons$ 4n NaCl + 6n CO$_{2}$ (g) + 5n H$_{2}$O +
+energi\\
+\newline
+Det er altså forbrenningsgassene som blir presset ut gjennom dysa på
+raketten som gir reaksjons-kraften som gjør at raketten går til værs
+(se figur \vref{rakett11}).
+
+
+Grunnen til denne reaksjonskraften er at de stoffene (CO$_{2}$ og
+H$_{2}$O) som dannes i reaksjonen er i gassfase og trenger det
+mangedobbelte av plass enn det som var i fast fase.
+\index{Reaksjonskraft} \index{Rakettbrennstoff}
+
+
+
+\subsubsection{Tips}
+Brukes vaskefille til preparering av drivstoff er det verdt å merke
+seg at denne absorberer mye mer klorat -løsning og blir av denne
+grunn mye kraftigere. Brukes vaskefille (gulvfille) trenger en ikke
+å dosere mer enn 200 - 300 gram pr. liter løsning, eller en kan
+bruke 400 gram pr. liter løsning men bruke mye mindre drivstoff for
+å få raketten til å gå!
+
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett30.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett31.eps}
+\caption{Som regel går det bra, men av og til er dysa for trang.....}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Organiske stoffer som har kommet i kontakt med klorat løsning og har
+tørket er svært ildsfarlige! Dette gjelder da organiske stoffer som
+er i stand til å suge opp klorat -løsningen. For
+eksempel tøy, papir og liknend.\\
+\textbf{Natriumklorat er giftig!}\\
+Rakettene må kun antennes utendørs, helst på vinteren. Rakettene må
+ikke rettes mot noen. Reaksjonsstrålen fra raketten inneholder
+gloheite forbrenningsgasser og partikler.
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ NaClO$_{3}$ & Natriumklorat \\
+ papir & \\
+ vaskefille & \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Raketter}
+\end{table}
+
+\subsubsection{Referanse}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+ \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~1.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
\end{description}
\ No newline at end of file
projects / text-smell-og-bang-hauge.git / blobdiff