X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-smell-og-bang-hauge.git/blobdiff_plain/a5917b21c1fb9f2d048de42deeb1ca5ead2c85d7..8e8d4c6202b3e69a9c84bdc7495dad1ee938c8ee:/SLSection4-kjemi.tex

diff --git a/SLSection4-kjemi.tex b/SLSection4-kjemi.tex
index 55b9eec..69445b0 100644
--- a/SLSection4-kjemi.tex
+++ b/SLSection4-kjemi.tex
@@ -1,247 +1,247 @@
-
-\section{Vi bygger kjemiske raketter}
-
-(Kloratenes oksyderende virkning på organiske stoffer).\\
-\label{Raketter} \index{Vi bygger kjemiske raketter|textbf}
-\newline \index{Cellulose} \index{Natriumklorat} \index{Ugrassalt}
-
-
-
-\subsubsection{Innledning}
-Overskriften kan kanskje minne om en av Werner von Brauns villeste
-idèer. Selv om det kanskje høres noe mistenkelig ut, å bruke gamle
-vaskefiller til et kjemiforsøk, så viser det seg at forsøket er både
-spennende og fascinerende. Det som er spesielt med dette forsøket er
-at det er like spennende hver gang for den som utfører forsøket, så
-vel for den som er førstegangstilskuer. Hele forsøket går altså ut
-på å lage raketter med klorat og et eller annet organisk materiale
-(i dette tilfellet cellulose) som drivstoff.
-
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett55.eps}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett56.eps}
-\caption{Kloratraketter på tur opp!}
-\end{figure}
-
-
-
-\subsubsection{Framgangsmåte}
-En mettet natriumklorat-oppløsning (ugrassalt) lages ved å løse opp
-400 gram natriumklorat pr. liter vann. Normalt er det ikke nødvendig
-å lage mer enn to liter løsning. To liter natriumklorat-løsning er
-etter mitt skjønn nok til å lage 20
-raketter av en middels størrelse (se nærmere angivelse bak).\\
-\newline
-I denne løsningen dyppes så et eller annet absorberende
-celluloseholdig materiale, for eksempel gamle vaskefiller eller mer
-billig i lengden, ark med kjøkkenpapir, eller avispapir. Knut Jynge fant i sin tid ut at vanlig grått porøst kjøkkenpapir var det beste. Det
-absorberte mer løsning enn avispapir og beholdt sin styrke når det
-ble gjennombløtt. Avispapiret hadde en større
-tendens til å falle fra hverandre.\\
-\newline
-Vætingen foregikk slik:\\
-I en 10 liters plast bøtte ble 25 ark med vanlig grått kjøkkenpapir
-på A-4 størrelse presset ned i 2 liters natriumklorat- løsningen.
-Arkene fikk ligge å suge opp løsningen (la overflødig løsning renne
-av og tilbake i bøtten) og forsiktig skilt fra hverandre, for
-deretter å bli hengt opp enkeltvis til
-tørk.\\
-Dette gjøres best ved å spenne opp en hyssing som tørkesnor et eller
-annet sted i rommet langt fra åpen ild, gnister og liknende
-tennkilder. Papiret blir svært brannfarlig når det tørker!\\
-Papiret må ikke tørkes på elektriske ovner og liknende elektrisk
-utstyr! Sentralvarmeradiatorer kan benyttes, men lufttørking er å
-foretrekke av sikkerhetsmessige grunner.\\
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=0.70\textwidth]{rakettbilder/1.eps}
-\caption{Preparering av rakettlegemene - rull kloratpapiret rundt en passende pinne}
-\label{rakett1}
-\end{figure}
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2a.eps}
-\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2b.eps}
-\caption{Rullen brettes ved ca. 1/3 av lengden og festes med tape}
-\label{rakett2}
-\end{figure}
-\noindent Når papiret er tørt, kan rakettlegmenene prepareres. Best er det å
-bruke gamle aviser til å lage rakett-kroppen. Det tørkede
-kloratpapiret (drivstoffet) som er på størrelse med et A-4 papir,
-rulles rundt en pinne med tykkelse som en kulepenn (se fig. \vref{rakett1} og \vref{rakett2}).\\
-Drivstoffrullen bøyer en slik at 1/3 av rullen blir liggende
-parallelt med den resterende 2/3 av rullen. Festes med tape.\\
-\newline
-Denne drivstoffrullen rulles så inn i avispapir. Et blad avispapir
-brettes dobbelt, hvoretter drivstoffrullen rulles inn i dette
-avispapiret (se fig.\vref{rakett3}).\\
-
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/3.eps}
-\caption{Flik av det som skal bli rakettens hode brettes oppover}
-\label{rakett3}
-\end{figure}
-
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/4.eps}
-\caption{Avispapiret rulles rundt drivstoffrullen slik at
-rakettkroppen blir tett i toppen}
-\label{rakett4}
-\end{figure}
-\newpage
-
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/5.eps}
-\caption{Viktig å sjekke at toppen på raketten er tett}
-\label{rakett5}
-\end{figure}
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/6.eps}
-\caption{Avispapiret rulles deretter rundt drivstoffrullen og danner
-en tett topp}
-\label{rakett6}
-\end{figure}
-\newpage
-
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=0.60\textwidth]{rakettbilder/7.eps}
-\caption{Rakettkroppen tapes rundt det hele med grå 2 cm pakketape i
-plast (den seige typen)}
-\label{rakett7}
-\end{figure}
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8a.eps}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8b.eps}
-\caption{Tape-prosessen steg for steg}
-\label{rakett8}
-\end{figure}
-Den type tape som er benyttet her i forsøket er gråbrun 2 cm bred
-pakke-tape i plast. Denne tape typen har gode klebeeggenskaper og
-er seig.\\
-\newline
-Tapen strammes ekstra godt til i den nederste del av raketten slik
-at åpningen til drivstoffet blir trangere.Dette fordi en oppnår en
-dyse effekt og hardere jet-stråle (se figur \vref{rakett9})
-\newpage
-
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9a.eps}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9b.eps}
-\caption{Tapen strammes hardt rundt rakett-kroppen. Stram tapen ekstra godt til i den nederste delen av
-raketten}
-\label{rakett9}
-\end{figure}
-Lunta stikkes inn slik at en ser at den kommer i kontakt med
-drivstoffet (se figur \vref{rakett10}). Lunta kan godt være av den typen som er
-beskrevet som eget forsøk eller den kan enkelt og greit være en
-strimmel av drivstoffet (papiret), som stappes opp i rakettens
-åpning. Raketten skulle nå være klar for oppskytning!\\
-\newline
-Har en en mistanke om at pinnen er for kort eller for lett. Kan
-utmerket godt to pinner festes til rakettkroppen. Raketten skytes
-best opp fra en flaske eller en kan rett og slett bare stikke pinnen
-ned i snøen (hvis det finnes) (se figur \vref{rakett11}).
-\newpage
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/10.eps}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/11.eps}
-\caption{Pinnen bør være minst 3 ganger så lang som selve rakett kroppen}
-\label{rakett10}
-\end{figure}
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/12.eps}
-\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/13.eps}
-\caption{Oppskyting av raketten. Reaksjonskraften i raketten}
-\label{rakett11}
-\end{figure}
-Etter antenning på lunta, gå 6 - 7 skritt bakover! Raketten kan
-eksplodere! Eksploderer raketten er det oftest fordi en har laget
-for trang dyse eller laget for kraftig drivstoff. For svak tapeing
-og for svak rakett-kropp kan også være årsaken.\\
-\newline
-Har en laget raketten riktig, skal den kunne gå en 100 til 200 meter
-med enorm hasitghet og en grå-svart røykstripe etter seg. Man
-anbefales å prøve seg fram flere ganger før en endelig kommer fram
-til riktig utforming av raketten avstemt etter drivstoff-blandingens
-styrke.
-
-
-\subsubsection{Teori}
-En antar at forbrenningen av drivstoffblandingen foregår etter
-følgende likning:\\
-\newline
-(C$_{6}$H$_{10}$O$_{5}$)$_{n}$  +  4n NaClO$_{3}$
-$\rightleftharpoons$ 4n NaCl + 6n CO$_{2}$ (g)  +  5n H$_{2}$O  +
-energi\\
-\newline
-Det er altså forbrenningsgassene som blir presset ut gjennom dysa på
-raketten som gir reaksjons-kraften som gjør at raketten går til værs
-(se figur \vref{rakett11}).
-
-
-Grunnen til denne reaksjonskraften er at de stoffene (CO$_{2}$ og
-H$_{2}$O) som dannes i reaksjonen er i gassfase og trenger det
-mangedobbelte av plass enn det som var i fast fase.
-\index{Reaksjonskraft} \index{Rakettbrennstoff}
-
-
-
-\subsubsection{Tips}
-Brukes vaskefille til preparering av drivstoff er det verdt å merke
-seg at denne absorberer mye mer klorat -løsning og blir av denne
-grunn mye kraftigere. Brukes vaskefille (gulvfille) trenger en ikke
-å dosere mer enn 200 - 300 gram pr. liter løsning, eller en kan
-bruke 400 gram pr. liter løsning men bruke mye mindre drivstoff for
-å få raketten til å gå!
-
-
-\begin{figure}[h]
-\centering
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett30.eps}
-\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett31.eps}
-\caption{Som regel går det bra, men av og til er dysa for trang.....}
-\end{figure}
-
-
-\subsubsection{Forsiktig}
-Organiske stoffer som har kommet i kontakt med klorat løsning og har
-tørket er svært ildsfarlige! Dette gjelder da organiske stoffer som
-er i stand til å suge opp klorat -løsningen. For
-eksempel tøy, papir og liknend.\\
-\textbf{Natriumklorat er giftig!}\\
-Rakettene må kun antennes utendørs, helst på vinteren. Rakettene må
-ikke rettes mot noen. Reaksjonsstrålen fra raketten inneholder
-gloheite forbrenningsgasser og partikler.
-
-
-
-\subsubsection{Utstyr}
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
-  NaClO$_{3}$ & Natriumklorat \\
-  papir &  \\
-  vaskefille &    \\
-\end{tabular}
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Raketter}
-\end{table}
-
-\subsubsection{Referanse}
-\begin{description}
-    \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
-\newblock Funny reactions.
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
-  and Physical Sciences, July 1985.
-   \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
-  volume~1.
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
+
+\section{Vi bygger kjemiske raketter}
+
+(Kloratenes oksyderende virkning på organiske stoffer).\\
+\label{Raketter} \index{Vi bygger kjemiske raketter|textbf}
+\newline \index{Cellulose} \index{Natriumklorat} \index{Ugrassalt}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Overskriften kan kanskje minne om en av Werner von Brauns villeste
+idèer. Selv om det kanskje høres noe mistenkelig ut, å bruke gamle
+vaskefiller til et kjemiforsøk, så viser det seg at forsøket er både
+spennende og fascinerende. Det som er spesielt med dette forsøket er
+at det er like spennende hver gang for den som utfører forsøket, så
+vel for den som er førstegangstilskuer. Hele forsøket går altså ut
+på å lage raketter med klorat og et eller annet organisk materiale
+(i dette tilfellet cellulose) som drivstoff.
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett55.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett56.eps}
+\caption{Kloratraketter på tur opp!}
+\end{figure}
+
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+En mettet natriumklorat-oppløsning (ugrassalt) lages ved å løse opp
+400 gram natriumklorat pr. liter vann. Normalt er det ikke nødvendig
+å lage mer enn to liter løsning. To liter natriumklorat-løsning er
+etter mitt skjønn nok til å lage 20
+raketter av en middels størrelse (se nærmere angivelse bak).\\
+\newline
+I denne løsningen dyppes så et eller annet absorberende
+celluloseholdig materiale, for eksempel gamle vaskefiller eller mer
+billig i lengden, ark med kjøkkenpapir, eller avispapir. Knut Jynge fant i sin tid ut at vanlig grått porøst kjøkkenpapir var det beste. Det
+absorberte mer løsning enn avispapir og beholdt sin styrke når det
+ble gjennombløtt. Avispapiret hadde en større
+tendens til å falle fra hverandre.\\
+\newline
+Vætingen foregikk slik:\\
+I en 10 liters plast bøtte ble 25 ark med vanlig grått kjøkkenpapir
+på A-4 størrelse presset ned i 2 liters natriumklorat- løsningen.
+Arkene fikk ligge å suge opp løsningen (la overflødig løsning renne
+av og tilbake i bøtten) og forsiktig skilt fra hverandre, for
+deretter å bli hengt opp enkeltvis til
+tørk.\\
+Dette gjøres best ved å spenne opp en hyssing som tørkesnor et eller
+annet sted i rommet langt fra åpen ild, gnister og liknende
+tennkilder. Papiret blir svært brannfarlig når det tørker!\\
+Papiret må ikke tørkes på elektriske ovner og liknende elektrisk
+utstyr! Sentralvarmeradiatorer kan benyttes, men lufttørking er å
+foretrekke av sikkerhetsmessige grunner.\\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.70\textwidth]{rakettbilder/1.eps}
+\caption{Preparering av rakettlegemene - rull kloratpapiret rundt en passende pinne}
+\label{rakett1}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2a.eps}
+\includegraphics[width=0.40\textwidth]{rakettbilder/2b.eps}
+\caption{Rullen brettes ved ca. 1/3 av lengden og festes med tape}
+\label{rakett2}
+\end{figure}
+\noindent Når papiret er tørt, kan rakettlegmenene prepareres. Best er det å
+bruke gamle aviser til å lage rakett-kroppen. Det tørkede
+kloratpapiret (drivstoffet) som er på størrelse med et A-4 papir,
+rulles rundt en pinne med tykkelse som en kulepenn (se fig. \vref{rakett1} og \vref{rakett2}).\\
+Drivstoffrullen bøyer en slik at 1/3 av rullen blir liggende
+parallelt med den resterende 2/3 av rullen. Festes med tape.\\
+\newline
+Denne drivstoffrullen rulles så inn i avispapir. Et blad avispapir
+brettes dobbelt, hvoretter drivstoffrullen rulles inn i dette
+avispapiret (se fig.\vref{rakett3}).\\
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/3.eps}
+\caption{Flik av det som skal bli rakettens hode brettes oppover}
+\label{rakett3}
+\end{figure}
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/4.eps}
+\caption{Avispapiret rulles rundt drivstoffrullen slik at
+rakettkroppen blir tett i toppen}
+\label{rakett4}
+\end{figure}
+\newpage
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/5.eps}
+\caption{Viktig å sjekke at toppen på raketten er tett}
+\label{rakett5}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.6\textwidth]{rakettbilder/6.eps}
+\caption{Avispapiret rulles deretter rundt drivstoffrullen og danner
+en tett topp}
+\label{rakett6}
+\end{figure}
+\newpage
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.60\textwidth]{rakettbilder/7.eps}
+\caption{Rakettkroppen tapes rundt det hele med grå 2 cm pakketape i
+plast (den seige typen)}
+\label{rakett7}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8a.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/8b.eps}
+\caption{Tape-prosessen steg for steg}
+\label{rakett8}
+\end{figure}
+Den type tape som er benyttet her i forsøket er gråbrun 2 cm bred
+pakke-tape i plast. Denne tape typen har gode klebeeggenskaper og
+er seig.\\
+\newline
+Tapen strammes ekstra godt til i den nederste del av raketten slik
+at åpningen til drivstoffet blir trangere.Dette fordi en oppnår en
+dyse effekt og hardere jet-stråle (se figur \vref{rakett9})
+\newpage
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9a.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/9b.eps}
+\caption{Tapen strammes hardt rundt rakett-kroppen. Stram tapen ekstra godt til i den nederste delen av
+raketten}
+\label{rakett9}
+\end{figure}
+Lunta stikkes inn slik at en ser at den kommer i kontakt med
+drivstoffet (se figur \vref{rakett10}). Lunta kan godt være av den typen som er
+beskrevet som eget forsøk eller den kan enkelt og greit være en
+strimmel av drivstoffet (papiret), som stappes opp i rakettens
+åpning. Raketten skulle nå være klar for oppskytning!\\
+\newline
+Har en en mistanke om at pinnen er for kort eller for lett. Kan
+utmerket godt to pinner festes til rakettkroppen. Raketten skytes
+best opp fra en flaske eller en kan rett og slett bare stikke pinnen
+ned i snøen (hvis det finnes) (se figur \vref{rakett11}).
+\newpage
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/10.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/11.eps}
+\caption{Pinnen bør være minst 3 ganger så lang som selve rakett kroppen}
+\label{rakett10}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/12.eps}
+\includegraphics[width=0.25\textwidth]{rakettbilder/13.eps}
+\caption{Oppskyting av raketten. Reaksjonskraften i raketten}
+\label{rakett11}
+\end{figure}
+Etter antenning på lunta, gå 6 - 7 skritt bakover! Raketten kan
+eksplodere! Eksploderer raketten er det oftest fordi en har laget
+for trang dyse eller laget for kraftig drivstoff. For svak tapeing
+og for svak rakett-kropp kan også være årsaken.\\
+\newline
+Har en laget raketten riktig, skal den kunne gå en 100 til 200 meter
+med enorm hasitghet og en grå-svart røykstripe etter seg. Man
+anbefales å prøve seg fram flere ganger før en endelig kommer fram
+til riktig utforming av raketten avstemt etter drivstoff-blandingens
+styrke.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+En antar at forbrenningen av drivstoffblandingen foregår etter
+følgende likning:\\
+\newline
+(C$_{6}$H$_{10}$O$_{5}$)$_{n}$  +  4n NaClO$_{3}$
+$\rightleftharpoons$ 4n NaCl + 6n CO$_{2}$ (g)  +  5n H$_{2}$O  +
+energi\\
+\newline
+Det er altså forbrenningsgassene som blir presset ut gjennom dysa på
+raketten som gir reaksjons-kraften som gjør at raketten går til værs
+(se figur \vref{rakett11}).
+
+
+Grunnen til denne reaksjonskraften er at de stoffene (CO$_{2}$ og
+H$_{2}$O) som dannes i reaksjonen er i gassfase og trenger det
+mangedobbelte av plass enn det som var i fast fase.
+\index{Reaksjonskraft} \index{Rakettbrennstoff}
+
+
+
+\subsubsection{Tips}
+Brukes vaskefille til preparering av drivstoff er det verdt å merke
+seg at denne absorberer mye mer klorat -løsning og blir av denne
+grunn mye kraftigere. Brukes vaskefille (gulvfille) trenger en ikke
+å dosere mer enn 200 - 300 gram pr. liter løsning, eller en kan
+bruke 400 gram pr. liter løsning men bruke mye mindre drivstoff for
+å få raketten til å gå!
+
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett30.eps}
+\includegraphics[width=0.45\textwidth]{rakettbilder/rakett31.eps}
+\caption{Som regel går det bra, men av og til er dysa for trang.....}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Organiske stoffer som har kommet i kontakt med klorat løsning og har
+tørket er svært ildsfarlige! Dette gjelder da organiske stoffer som
+er i stand til å suge opp klorat -løsningen. For
+eksempel tøy, papir og liknend.\\
+\textbf{Natriumklorat er giftig!}\\
+Rakettene må kun antennes utendørs, helst på vinteren. Rakettene må
+ikke rettes mot noen. Reaksjonsstrålen fra raketten inneholder
+gloheite forbrenningsgasser og partikler.
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+  NaClO$_{3}$ & Natriumklorat \\
+  papir &  \\
+  vaskefille &    \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Raketter}
+\end{table}
+
+\subsubsection{Referanse}
+\begin{description}
+    \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+  and Physical Sciences, July 1985.
+   \item[\lbrack2\rbrack] Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+  volume~1.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
 \end{description} 
\ No newline at end of file