enhetene som utgjør det fysiske universet, noe vi oppdaget mellom 1920 og
1930.
-Alle disse, ser du, er oppdagelser fra det tyvende århundre.
+Som du ser, er alle disse oppdagelser fra det tyvende århundre.
Etter at den unge litteraturviteren hadde sitert meg, fortsatte han med å
belære meg om det faktum at i hvert århundre hadde folk trodd de endelig
hadde forstått universet, og i hvert eneste århundre hadde det vist seg at
de tok feil. Konklusjonen er at det eneste vi kan si om vår modere
«kunnskap» er at den garantert er feil. Den unge mannen ga deretter sin
-støtte til et sitat fra Sokrates, som hadde kommet med en kommentar da han
-ble kjent med at oraklet i Delfi hadde erklært at han var den viseste mann i
-Hellas. «Hvis jeg er den viseste mann», sa Sokrates, «så er det kun på grunn
-av at jeg alene vet at jeg intet vet.» Implikasjonen var at jeg var svært
-tåpelig som innbilte meg at jeg viste en hel masse.
+støtte til et sitat fra Sokrates, som hadde kommet med følgende kommentar da
+han ble kjent med at oraklet i Delfi hadde erklært at han var den viseste
+mannen i Hellas. «Hvis jeg er den viseste mannen», sa Sokrates, «så er det
+kun på grunn av at jeg alene vet at jeg intet vet.» Implikasjonen var at
+jeg var svært tåpelig som innbilte meg at jeg visste en hel masse.
-Jeg svarte ham slik: «Da folk tenkte at jorden var flat, John, så tok de
-feil. Da folk tenkte at jorden var kulerund, så tok de feil. Men hvis du
-tror at det å tenke at jorden er en kule er like galt som å tenke at jorda
-er flat, så er ditt syn mer feil enn begge to til sammen.»
+Jeg svarte ham slik: «Da folk mente at jorden var flat, John, så tok de
+feil. Da folk mente at jorden var kulerund, så tok de feil. Men hvis du
+tror at det å mene at jorden er en kule er like galt som å mene at jorda er
+flat, så er ditt syn mer feil enn begge to til sammen.»
-Du forstår, det grunnleggende problemet er at folk tenker at «riktig» og
-«feil» er absolutter. Alt alt som ikke er perfekt og fullstendig riktig er
-fullstendig og likeverdig feil.
+Du forstår, det grunnleggende problemet er at folk tenker på «riktig» og
+«feil» som absolutter. At alt som ikke er perfekt og fullstendig riktig er
+komplett og like mye feil.
Jeg tror derimot ikke at det er slik. For meg virker det som om riktig og
feil er konsept med uskarpe grenser, og jeg vil bruke denne teksten til å
oss se på et eksempel.
I sivilisasjonens tidlige dager, var den generelle forståelsen at jorda var
-flat. Det kom ikke av at folk var dumme, eller av at de var bestemt på å
-tro på rare ting. De opplevde at den var flat basert på klare indisier.
+flat. Det kom ikke av at folk var dumme, eller av at de var fast bestemt på
+å tro på rare ting. De opplevde at den var flat basert på klare indisier.
Det var ikke et enkelt spørsmål om «det er slik den ser ut», da jorden jo
ikke ser flat ut. Den er jo kaotisk humpete, med hauger, daler,
steinrøyser, klipper og så videre.
-Selvsagt er det sletter der, i begrensede områder, jordens overflate ser
+Selvsagt finnes det sletter der, i avgrensede områder, jordens overflate ser
ganske flat ut. En av disse slettene er i Tigris-Eufrat-området, hvor den
første historiske sivilisasjon (en med skriftspråk) utviklet seg, den
sumeriske.
-Kanskje var det slettens utseende som fikk smarte sumerere til å akseptere
-generaliseringen om at jorden var flat; at om du, på et eller annet vis
-jevnet ut alle høyder og daler, så ville du stå igjen med noe flatt. At
+Kanskje var det slettens utforming som fikk smarte sumerere til å akseptere
+generaliseringen om at jorden var flat; at hvis en, på et eller annet vis,
+jevnet ut alle høyder og daler, så ville en stå igjen med noe flatt. At
strekninger med vann, som dammer og innsjøer, så ganske flate ut på stille
dager kan ha bidratt til idéen.
En annen måte å se på det er å spørre seg hva «krumningen» for jordens
overflate er. Over en betydelig avstand, hvor mye avviker overflaten (i
-gjennomsnitt) fra perfekt flathet. Jorden er flat-teorien ville få det til
-å se ut som om overflaten ikke avviker fra flathet i det hele tatt, dvs. at
-dens «krumning» er 0 per kilometer.
+gjennomsnitt) fra perfekt flathet. Flat jord-teorien ville få det til å se
+ut som om overflaten ikke avviker fra flathet i det hele tatt, dvs. at dens
+«krumning» er 0 per kilometer.
I dag lærer vi naturligvis at flat jord-teorien er feil. At den er helt
-feil, forferdelig feil, uten tvil. Men den er ikke det. Krumningen på
-jorden er nesten 0 per kilometer, så selv om flat jord-teorien er feil, så
-er den jo også nesten riktig. Det er årsaken til at teorien holdt ut så
-lenge.
+feil, absolut forferdelig feil. Men den er ikke det. Krumningen på jorden
+er nesten 0 per kilometer, så selv om flat jord-teorien er feil, så er den
+jo også nesten riktig. Det er årsaken til at teorien varte så lenge.
-Det var grunner, helt klart, som gjorde flat jord-teorien lite
+Det var helt klart grunner som gjorde flat jord-teorien lite
tilfredstillende og, rundt 350 f.kr., oppsummerte den greske filosofen
Aristoteles dem. For det første, så forsvinner noen stjerner forbi den
sørlige halvkule når en reiser nordover, og forbi den nordlige halvkule når
en reiser sørover. For det andre er jordens skygge på månen under en
måneformørkelse alltid en del av en sirkel. For det tredje ser en her på
-jorda at skroget på skip forsvinner først når de seiler over horisonten,
-uansett hvilken retning de seiler.
+jorda at skroget på skip forsvinner før masten når de seiler over
+horisonten, uansett hvilken retning de seiler.
-Alle disse tre observasjonene kunne ikke forklares på fornuftig vis hvis
+Ingen av disse tre observasjonene kunne forklares på fornuftig vis hvis
jordens overflate var flat, men kunne forklares ved å anta at jorden var en
kule.
projects / text-relativity-of-wrong-asimov.git / commitdiff