allmenningen går på tvers av en rekke områder, inkludert kulturarv,
utdanning, forskning, teknologi, kunst, design, litteratur, underholdning,
forretning og data. Menneskeskapte verk innen alle disse områdene er i
-stadig større grad digitale. Internett er en type global, digital
+stadig større grad digitale. Internett er en type global, digital
allmenning. Personer, organisasjoner og bedrifter vi trekker frem i våre
referansestudier bruker Creative Commons til deling av sine ressurser på
Internett.
</p><div class="figure"><a name="fig-2"></a><p class="title"><b>Figur 1.2. Fire aspekter ved ressursforvaltning</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-four-ascpects-resource-management.svg" width="100%" alt="Fire aspekter ved ressursforvaltning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="characteristics"></a>Karakteristika</h3></div></div></div><p>
Ressurser har spesielle egenskaper eller attributter som påvirker bruken av
dem. Noen ressurser er naturlige; andre er menneskeskapt. Og - av betydning
-for dagens felleseie - ressurser kan være fysiske eller digitale, noe som
+for dagens felleseie — ressurser kan være fysiske eller digitale, noe som
påvirker det iboende ressurspotensialet.
</p><p>
Fysiske ressurser er begrensede. Hvis jeg har en fysisk ressurs og gir den
</p><p>
Skaperne, bedriftene og organisasjonene vi profilerer er alle engasjerte i
markedet for å skape omsetning på en eller annen måte. Hvordan dette gjøres
-på varierer mye. Donasjoner, betal det du kan, medlemskap, <span class="quote">«<span class="quote">Gratis
+på varierer mye. Donasjoner, betal det du kan, medlemskap, <span class="quote">«<span class="quote">Gratis
digitalt, men fysisk for betaling</span>»</span>, folkefinansiering, koble folk
-sammen, verdiøkende tjenester, beskyttere ... listen fortsetter og
+sammen, verdiøkende tjenester, beskyttere ... listen fortsetter og
fortsetter. (Første beskrivelse av hvordan skaffe inntekt fremgår av
-referansemerknad. For de siste tankene rundt dette, se <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan
-bringe inn penger</span>»</span> i neste del.)<a href="#ftn.idm388" class="footnote" name="idm388"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
-Det er ingen enkel, magisk formel, og hver bestrebelse har utviklet måter
-som passer for dem. De fleste gjør bruk av mer enn én metode. Å ha mange
+referansemerknad. For de siste tankene rundt dette, se <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan bringe
+inn penger</span>»</span> i neste del.)<a href="#ftn.idm388" class="footnote" name="idm388"><sup class="footnote">[37]</sup></a> Det er
+ingen enkel, magisk formel, og hver bestrebelse har utviklet måter som
+passer for dem. De fleste gjør bruk av mer enn én metode. Å ha mange
inntektsstrømmer reduserer risikoen, og gir flere måter å bli bærekraftig
på.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="benefits-of-the-digital-commons"></a>Fordelene med en digital allmenning</h2></div></div></div><p>
</p></div><div id="ftn.idm217" class="footnote"><p><a href="#idm217" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
Joshua Farley og Ida Kubiszewski, <span class="quote">«<span class="quote">The Economics of Information in a
Post-Carbon Economy</span>»</span>, i Free Knowledge: Confronting the
-Commodification of Human Discovery, red. Patricia W. Elliott og Daryl
+Commodification of Human Discovery, red. Patricia W. Elliott og Daryl
H. Hepting (Regina, SK: University of Regina Press, 2015), 201–4.
</p></div><div id="ftn.idm228" class="footnote"><p><a href="#idm228" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
Rowe, Our Common Wealth, 19; og Heather Menzies, Reclaiming the Commons for
</p><p>
Vi analyserte inntektsmodeller, kundesegmenter og forslag til verdier for
hver oppgave. Vi søkte etter måter som, ved å sette innholdet under Creative
-Commons-lisenser, hjalp til å øke salget eller øke utbredelsen. Ved å bruke
+Commons-lisenser, hjalp til å øke salget eller øke utbredelsen. Ved å bruke
tradisjonelle tiltak for økonomisk suksess, prøvde vi å kartlegge disse
-forretningsmodellene på en måte slik at de meningsfullt inneholdt en
+forretningsmodellene på en måte slik at de meningsfullt inneholdt en
hensiktsmessig innvirkning av Creative Commons. I våre intervjuer gikk vi
inn i motivasjonen, rollen CC til lisenser, ulike former for inntekter, og
definisjoner av suksess.
På relativt kort tid skjønte vi at boken vi satte oss fore å skrive, var
ganske forskjellig fra den som dukket frem i våre intervjuer og forskning.
</p><p>
- Det var ikke fordi vi tok feil i å tro at du kan tjene penger når du bruker
+ Det var ikke fordi vi tok feil i å tro at du kan tjene penger når du bruker
Creative Commons-lisenser. I mange tilfeller bidrar CC til å tjene mer
penger. Vi tok heller ikke feil i at det er forretningsmodeller der ute som
andre, som ønsker å bruke CC-lisenser som en del av sitt levebrød eller sin
sto uten mulighet til å nå ut til et publikum uten hjelp av
industridominerende megaselskaper, har du nå hundrevis av måter å omgå
dem</span>»</span>.<a href="#ftn.idm457" class="footnote" name="idm457"><sup class="footnote">[43]</sup></a> Tidligere krevde
-distribusjon av skapende arbeid kostnadene som trengs for å opprettholde en
-monolittisk enhet. Nå kan skaperne gjøre jobben selv. Dette betyr at de
+distribusjon av skapende arbeid kostnadene som trengs for å opprettholde en
+monolittisk enhet. Nå kan skaperne gjøre jobben selv. Dette betyr at de
finansielle kravene til kreative aktiviteter kan være mye mer beskjedne.
</p><p>
Å gå i null kan vanskelig gjøres levebrød av, det være seg som individuell
kulturens essens – har blitt kriminalisert</span>»</span>.<a href="#ftn.idm498" class="footnote" name="idm498"><sup class="footnote">[51]</sup></a>
</p><p>
Det faktum at kopiering kan innebære straffeansvar, er utvilsomt
-avskrekkende, men å kopiere med et klikk på en knapp er for enkelt og
+avskrekkende, men å kopiere med et klikk på en knapp er for enkelt og
praktisk til å stoppe det helt. Selv som opphavsrettsindustrien forsøker med
formaninger om det motsatte, føles ikke kopiering av åndsverk som tyveri av
-livets brød. Og det er selvfølgelig fordi det ikke er det. Å dele et
+livets brød. Og det er selvfølgelig fordi det ikke er det. Å dele et
kreativt arbeid har ingen innvirkning på andres evne til å benytte seg av
det.
</p><p>
tid og ressurser andre steder enn å leke katt-og-mus med folk som vil
kopiere og dele innholdet ditt. Lizzy Jongma fra Rijksmuseum sa, <span class="quote">«<span class="quote">vi
kan bruke mye penger på å prøve å beskytte verkene, men folk kommer til å
-gjøre det likevel. Og de vil bruke gjengivelser med dårlig
+gjøre det likevel. Og de vil bruke gjengivelser med dårlig
kvalitet</span>»</span>. I stedet startet de å utgi høyoppløselige digitale kopier
fra sine samlinger i det offentlige rom, gratis, fra sin hjemmeside. For dem
var deling en form for kvalitetskontroll av kopiene som ville blitt delt på
normer. Faktisk er det sosiale normer, heller enn trusselen om juridiske
håndhevelse, som oftest uansett motiverer folk til å henvise, og ellers
overholde lisensvilkårene i CC. Dette er kjennetegnet på et velfungerende
-fellesskap, både i markedet og samfunnet som
sådan.<a href="#ftn.idm531" class="footnote" name="idm531"><sup class="footnote">[57]</sup></a> CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra
+fellesskap, både i markedet og samfunnet som sådan.<a href="#ftn.idm531" class="footnote" name="idm531"><sup class="footnote">[57]</sup></a> CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra
bidragsyterne, og i de aller fleste tilfeller er folk naturligvis
tilbøyelige til å følge disse ønskene. Dette er spesielt tilfellet for noe
så enkelt, og i samsvar med grunnleggende forestillinger om rimelighet, som
på markedsføring. Lærebokutgiveren OpenStax har også sluppet å ansette en
egen markedsføringsavdeling. Deres produkter er gratis, eller billigere å
kjøpe som fysiske kopier, noe som gjør dem mye mer attraktive for studenter,
-som deretter krever dem fra sine universiteter. De samarbeider også med
+som deretter krever dem fra sine universiteter. De samarbeider også med
tjenesteleverandører som bygger videre oppå det CC-lisensierte innholdet og,
igjen, bruker penger og ressurser på å markedsføre disse tjenestene (og
dermed OpenStax-lærebøker).
blir det vanskelig å få folk til å betale for innhold på
nettet. Avisbransjens utfordringer er et uttrykk for dette faktum. Dette er
forverret av det faktum at en del kopiering trolig er uunngåelig. Det betyr
-at du kan ende opp med å konkurrere med gratisutgaver av ditt eget innhold,
+at du kan ende opp med å konkurrere med gratisutgaver av ditt eget innhold,
enten du ser gjennom fingrene med det eller ikke.<a href="#ftn.idm594" class="footnote" name="idm594"><sup class="footnote">[70]</sup></a> Hvis folk lett kan finne innholdet gratis, vil det
være vanskelig å få folk til å kjøpe det, spesielt i en sammenheng der
tilgang til innhold er viktigere enn å eie den. I Free skrev Anderson:
Dette betyr selvfølgelig ikke at innholdsdrevne bestrebelser ikke har noen
fremtid på det tradisjonelle markedet. I Free forklarer Anderson at når et
produkt eller en tjeneste blir gratis, som informasjon og innhold i stor
-grad blir i den digitale tidsalderen, blir andre ting mer verdifulle.
-<span class="quote">«<span class="quote">Hver overflod skaper en ny knapphet</span>»</span>, skrev han. Du må bare
-finne en måte noe annet enn innholdet kan gi verdi til ditt publikum eller
-dine kunder. Som Anderson sier, <span class="quote">«<span class="quote">det er lett å konkurrere med gratis:
-Bare tilby noe bedre, eller i det minste forskjellig fra
-gratisversjonen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm600" class="footnote" name="idm600"><sup class="footnote">[71]</sup></a>
+grad blir i den digitale tidsalderen, blir andre ting mer
+verdifulle. <span class="quote">«<span class="quote">Hver overflod skaper en ny knapphet</span>»</span>, skrev
+han. Du må bare finne en måte noe annet enn innholdet kan gi verdi til ditt
+publikum eller dine kunder. Som Anderson sier, <span class="quote">«<span class="quote">det er lett å
+konkurrere med gratis: Bare tilby noe bedre, eller i det minste forskjellig
+
fra gratisversjonen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm600" class="footnote" name="idm600"><sup class="footnote">[71]</sup></a>
</p><p>
I lys av dette faktum er det på noen måter slik innhold som er gjort med
Creative Commons stiller på like vilkår med alle innholdsbaserte
fortsatt en livskraftig inntektskilde for mange innholdsskapere, inkludert
dem som gjør ting med Creative Commons. Ofte, i stedet for betaling for å
vise reklame, betaler annonsøren for å være en offisiell sponsor av et
-bestemt innhold, prosjekter eller oppgaven som sådan.
+bestemt innhold, prosjekter eller oppgaven som sådan.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-your-content-creators-market-based"></a>Betaling fra dine innholdsleverandører <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
En annen type flerfasettet plattform er der de som lager innholdet selv
betaler for å bli fremhevet på plattformen. Selvfølgelig er denne
hjelper menneskeheten i sin overlevelse og utvikling</span>»</span>.
</p><p>
Det som er sjelden, er å innlemme slike forhold i en innsats som også favner
-markedet.<a href="#ftn.idm666" class="footnote" name="idm666"><sup class="footnote">[78]</sup></a> Vi kan nesten ikke unngå å
+markedet.<a href="#ftn.idm666" class="footnote" name="idm666"><sup class="footnote">[78]</sup></a> Vi kan nesten ikke unngå å
tenke på markedsrelasjoner som sentrert, uten gjensidig utveksling av
verdi.<a href="#ftn.idm668" class="footnote" name="idm668"><sup class="footnote">[79]</sup></a>
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="memberships-and-individual-donations-reciprocity-based"></a>Medlemskap og individuelle donasjoner
opp sitt fellesskap, og utvikle koblingen med tilhengerne sine. Hun skrev i
The Art og Asking, <span class="quote">«<span class="quote">God kunst lages, god kunst deles, hjelp tilbys,
ører spisset, følelser utveksles, kompost bestående av ekte og dyp
-forbindelse er spredt over åkrene. Så en dag trapper kunstneren opp og ber
+forbindelse er spredt over åkrene. Så en dag trapper kunstneren opp og ber
om noe. Og hvis jorden er gjødslet nok, svarer publikum, uten å nøle:
Selvfølgelig</span>»</span>.
</p><p>
Creative Commons.
</p><p>
Omtrent enhver innsats vi undersøkte baserte seg, i hvert fall delvis, på at
-folk legger stor innsats i det de gjør. Jo nærmere Creative Commons-innhold
+folk legger stor innsats i det de gjør. Jo nærmere Creative Commons-innhold
er i å være <span class="quote">«<span class="quote">produktet</span>»</span>, jo mer uttalt må denne dynamikken
-være. I stedet for bare å selge et produkt eller en service, knytter de
+være. I stedet for bare å selge et produkt eller en service, knytter de
ideologiske, personlige og kreative forbindelser med folk som verdsetter det
de gjør.
</p><p>
opphavsretten i sammenhengen, er det viktig å ikke skille ut resten av det
som følger med deling. Du må utvide synsfeltet.
</p><p>
- Å gjøre ting med Creative Commons dreier seg ikke bare om den enkle
+ Å gjøre ting med Creative Commons dreier seg ikke bare om den enkle
handlingen å lisensiere et åndsprodukt med et sett standardiserte vilkår,
men også om fellesskap, sosial nytte, å bidra med ideer, uttrykke et
verdisystem, samarbeide. Det er vanskelig å kultivere delingskomponentene
atferd er ikke like intuitivt når vi gjør noe med en monetær utveksling. Det
kreves en bevisst innsats for å fremme en kontekst med ekte deling, ikke
bare basert på upersonlig utveksling i markedet, men på forbindelsene med
-folk som du deler med – forbindelsene til deg, med arbeidet ditt, med dine
+folk som du deler med — forbindelsene til deg, med arbeidet ditt, med dine
verdier, med hverandre.
</p><p>
I resten av denne seksjonen vil vi gjennomgå noen av de vanlige strategiene
ikke å få kontakt med dem. Du blir for fokusert på å imponere
dem</span>»</span>. Det passer ikke for alle å leve livet som en åpen bok, som
Palmer, og det er OK. Det er mange måter å være menneske på. Trikset er bare
-unngå å late som, og fristelsen til å lage et kunstig fremstilling. Folk
+unngå å late som, og fristelsen til å lage et kunstig fremstilling. Folk
ønsker ikke bare den blankpolerte versjonen av deg. De kan ikke forholder
seg til det, i hvert fall ikke på en meningsfylt måte.
</p><p>
organisasjon å kun stole på kontrakter for å sørge for at dens ledere og
arbeidere lever opp til sine forpliktelser</span>»</span>. I stedet stoler vi i
stor grad på at folk – for det meste fremmede – vil gjøre hva som forventes
-av dem.<a href="#ftn.idm743" class="footnote" name="idm743"><sup class="footnote">[90]</sup></a> Som oftest gjør de det.
+av dem.<a href="#ftn.idm743" class="footnote" name="idm743"><sup class="footnote">[90]</sup></a> Som oftest gjør de det.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="treat-humans-like-well-humans"></a>Å behandle mennesker som, vel, mennesker</h3></div></div></div><p>
For innholdsleverandører betyr å behandle folk som mennesker ikke å behandle
dem som fans. Som Kleon sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du vil ha fans, må du først være
Når vi behandler folk som mennesker, vil de vanligvis behandle oss på samme
måte. Det kalles karma. Men sosiale relasjoner er skjøre. Det er altfor lett
å ødelegge dem hvis du gjør den feilen å behandle folk som anonyme kunder
-eller gratisarbeidere.<a href="#ftn.idm755" class="footnote" name="idm755"><sup class="footnote">[93]</sup></a> Plattformer som
+eller gratisarbeidere.<a href="#ftn.idm755" class="footnote" name="idm755"><sup class="footnote">[93]</sup></a> Plattformer som
bruker innhold fra bidragsytere er spesielt i fare for å skape en dynamikk
-som utnytter. Det er viktig å finne måter å anerkjenne og betale tilbake
+som utnytter. Det er viktig å finne måter å anerkjenne og betale tilbake
verdien bidragsytere genererer. Det betyr ikke at du kan løse dette
problemet bare ved å, i enkelhet, betale bidragsytere for deres tid eller
-bidrag. SÃ¥ snart vi introduserer penger inn i et forhold â\80\93 i det minste når
+bidrag. SÃ¥ snart vi introduserer penger inn i et forhold â\80\94 i det minste når
det tar form av å betale en pengeverdi i bytte for en annen verdi - kan det
dramatisk endre dynamikken.<a href="#ftn.idm757" class="footnote" name="idm757"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="state-your-principles-and-stick-to-them"></a>Legg frem dine prinsipper og hold deg til dem</h3></div></div></div><p>
For å være bærekraftig må du jobbe hardt for å gi næring til
fellesskapet. Folk må bry seg – om deg og hverandre. Én kritisk brikke i
dette er å få frem følelsen av tilhørighet. Som Jono Bacon skriver i The Art
-of Community: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis det ikke er tilhørighet, er det ikke noe
+of Community: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis det ikke er tilhørighet, er det ikke noe
fellesskap</span>»</span>. For Amanda Palmer og bandet hennes betydde dette å lage
og godta et inkluderende miljø der folk følte seg som del av deres
-<span class="quote">«<span class="quote">lille rare familie.</span>»</span><a href="#ftn.idm774" class="footnote" name="idm774"><sup class="footnote">[97]</sup></a> For
+<span class="quote">«<span class="quote">lille rare familie.</span>»</span><a href="#ftn.idm774" class="footnote" name="idm774"><sup class="footnote">[97]</sup></a> For
organisasjoner som Red Hat, betyr det å samle seg rundt felles oppfatninger
eller mål. Som administrerende direktør Jim Whitehurst skrev i The Open
Organization: <span class="quote">«<span class="quote">Å etablere følelsesmessig tilknytning er spesielt
at de egentlig ikke kjenner hverandre), blir en betraktelig del av energien
kastet bort ved å prøve å avklare hverandres ærlige
hensikter</span>»</span>.<a href="#ftn.idm781" class="footnote" name="idm781"><sup class="footnote">[99]</sup></a> Å bygge ekte
-fellesskap forutsetter å gi folk i fellesskapet makt til å lage eller
-påvirke reglene som styrer fellesskapet.<a href="#ftn.idm783" class="footnote" name="idm783"><sup class="footnote">[100]</sup></a> Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de
+fellesskap forutsetter å gi folk i fellesskapet makt til å lage eller
+påvirke reglene som styrer fellesskapet.<a href="#ftn.idm783" class="footnote" name="idm783"><sup class="footnote">[100]</sup></a> Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de
ikke har noe å si, som igjen fører til at de trekker seg ut.
</p><p>
Fellesskap krever arbeid, men å arbeide sammen, eller ganske enkelt å være
arbeid og forskning bare forsvant. Åpen maskinvare sikret at Arduino ville
overleve nedleggelsen av Ivrea. Lang levetid er den tingen Tom virkelig
liker ved åpen maskinvare. Hvis nøkkelpersoner drar, eller selskapet
-avsluttes, lever et åpent maskinvareprodukt videre. <span class="quote">«<span class="quote">Bruk av åpen
+avsluttes, lever et åpent maskinvareprodukt videre. <span class="quote">«<span class="quote">Bruk av åpen
maskinvare gjør det enklere å stole på et produkt</span>»</span>, etter Toms syn.
</p><p>
Da skolen lukket, startet David og noen av de andre Arduino-grunnleggerne et
er et stort ord for den. Opprinnelig ville de bare lage noen få kretskort,
og få dem ut i verden. De startet med to hundre kort, solgte dem, og fikk et
lite overskudd. De brukte det til å lage tusen til, som genererte nok
-inntekter til å lage fem tusen. I begynnelsen prøvde de bare å generere nok
+inntekter til å lage fem tusen. I begynnelsen prøvde de bare å generere nok
midler for å holde virksomheten gående fra dag til dag. Da de traff
titusen-merket, begynte de å tenke på Arduino som selskap. Innen da var det
klart at det var mulig å åpent dele utformingen og fortsatt produsere det
fortsatt. David forteller at <span class="quote">«<span class="quote">hvis du gjør disse andre tingene bra,
kan det å dele slik fri programvare bare hjelpe deg</span>»</span>.
</p><p>
- Mens åpen lisensiering av design, dokumentasjon og programvare sikrer lang
+ Mens åpen lisensiering av design, dokumentasjon og programvare sikrer lang
levetid, innebærer den også risiko. Det er en mulighet for at andre vil lage
rimeligere utgaver, kloner og kopier. CC BY-SA lisensen betyr at hvem som
helst kan lage kopier av deres kretskort, omforme dem, og til og med selge
og utfordringer. I tillegg til enkle kretskort på inngangsnivå, er nye
produkter lagt til – fra forbedrede kort med avansert funksjonalitet og
raskere ytelse, til kort for å lage programmer til Internett av ting,
-iklebare ting og 3D-printing (3D-utskrift). Hele spekteret av offisielle
+iklebare ting og 3D-printing (3D-utskrift). Hele spekteret av offisielle
Arduino-produkter inkluderer kort, moduler (en mindre formfaktor av
klassiske kort), skjold (shield) (elementer som kan kobles til et kort for å
gi den ekstra funksjoner) og byggesett.<a href="#ftn.idm926" class="footnote" name="idm926"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
Arduino har vært svært vellykket med å få teknologi og elektronikk ut til et
større publikum. For Tom har Arduino handlet om <span class="quote">«<span class="quote">demokratisering av
teknologi</span>»</span>. Tom ser Arduinos fri programvarestrategi som å hjelpe
-verden å komme forbi tanken om at teknologi må beskyttes. <span class="quote">«<span class="quote">Teknologi
+verden å komme forbi tanken om at teknologi må beskyttes. <span class="quote">«<span class="quote">Teknologi
er en ferdighet som alle burde lære</span>»</span>, sier Tom.
</p><p>
Til slutt, for Arduino, å bli åpne har vært bra for forretningen – bra for
</p><p>
Kurs på nettet er deres største inntektskilde, men de har også mer enn et
dusin konsulentprosjekter hvert år, alt fra digitalisering til
-arrangementsplanlegging og markedsføringskampanjer. Noen av dem har en viss
+arrangementsplanlegging og markedsføringskampanjer. Noen av dem har en viss
størrelse, spesielt når de jobber med kulturinstitusjoner, mens andre er
mindre prosjekter på oppdrag fra enkeltartister.
</p><p>
Ártica søker også etter offentlig og privat finansiering til bestemte
prosjekter. Noen ganger, selv om de ikke lykkes i å få støtte til et
prosjekt som et nytt kurs eller en nettbok, går de videre fordi de tror på
-det. De har det standpunktet at hvert nytt prosjekt fører dem til noe nytt,
+det. De har det standpunktet at hvert nytt prosjekt fører dem til noe nytt,
hver ny ressurs de lager åpner nye dører.
</p><p>
Ártica lener seg tungt på at deres fritt tilgjengelige Creative
innholdet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kan du tilby en nettbasert pedagogisk tjeneste
uten å tillate å laste ned, lage og beholde kopier, eller skrive ut de
pedagogiske ressursene?</span>»</span>, sa Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi ønsker å gjøre det
-best for våre studenter - de som stoler så mye på oss at de er villige til
-å betale oss via nettet uten å møte oss fysisk - vi er nødt til å tilby dem
-en balansert og etisk avtale.</span>»</span>
+best for våre studenter — de som stoler så mye på oss at de er villige til å
+betale oss via nettet uten å møte oss fysisk — vi er nødt til å tilby dem en
+balansert og etisk avtale.</span>»</span>
</p><p>
De tror også at å dele sine ideer og sin ekspertise åpent, hjelper dem å
-bygge omdømmet og synligheten sin. Folk deler og siterer deres arbeid
+bygge omdømmet og synligheten sin. Folk deler og siterer deres arbeid
ofte. For noen år siden plukket en utgiver selv opp en av nettbøkene deres,
og distribuerte trykte kopier. Ártica ser gjenbruk av arbeidet deres som en
vei til å åpne opp nye muligheter for sin virksomhet.
</p><p>
Denne troen på at åpenhet skaper nye muligheter reflekterer en annen tro -
-på tilfeldige lykketreff. Når de beskriver sin prosess når de lager
-innhold, snakker de om alle de spontane og organiske måtene de finne
-inspirasjon på. <span class="quote">«<span class="quote">Noen ganger starter samarbeidsprosessen med en
-samtale mellom oss, eller med venner fra andre prosjekter</span>»</span>, sa
-Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Det kan være det første skrittet til et nytt blogginnlegg,
-eller et nytt enkelt innhold, som i fremtiden kan utvikle seg til et mer
-sammensatt produkt, som et kurs eller en bok.</span>»</span>
+på tilfeldige lykketreff. Når de beskriver sin prosess når de lager innhold,
+snakker de om alle de spontane og organiske måtene de finne inspirasjon
+på. <span class="quote">«<span class="quote">Noen ganger starter samarbeidsprosessen med en samtale mellom
+oss, eller med venner fra andre prosjekter</span>»</span>, sa Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Det kan
+være det første skrittet til et nytt blogginnlegg, eller et nytt enkelt
+innhold, som i fremtiden kan utvikle seg til et mer sammensatt produkt, som
+et kurs eller en bok.</span>»</span>
</p><p>
I stedet for å planlegge det de skal gjøre på forhånd, går de for en mer
-dynamisk kreativ prosess. <span class="quote">«<span class="quote">Dette betyr ikke at vi slipper å jobbe
+dynamisk kreativ prosess. <span class="quote">«<span class="quote">Dette betyr ikke at vi slipper å jobbe
hardt for å få gode profesjonelle resultater, men utformingsprosessen er mer
fleksibel</span>»</span>, sa Jorge. De deler tidlig og ofte, og de justerer ut fra
det de lærer, og utforsker og tester alltid nye ideer og måter å arbeide
er tett knyttet til deres holdninger. Til syvende og sist, det som driver
deres arbeid er målet om å demokratisere kunst og kultur.
</p><p>
- Ártica må selvfølgelig også tjene nok penger til å dekke sine utgifter. I
+ Ártica må selvfølgelig også tjene nok penger til å dekke sine utgifter. I
stor grad er menneskelige ressurser den største utgiftsposten. De trekker
veksler på samarbeidspartnere fra sak til sak, og leier inn oppdragstakere
til bestemte prosjekter. Når det er mulig, trekker de veksler på
Hvert åpen-filmprosjekt Blender kjører, produserer en rekke åpne lisensierte
resultater, ikke bare den endelige filmen selv, men alt kildematerialet
også. Den kreative prosessen forbedrer også utviklingen av Blenders
-programvare fordi det tekniske teamet responderer direkte på behovene
+programvare fordi det tekniske teamet responderer direkte på behovene
filmens produksjonsteam har, ved å lage verktøy og funksjoner som gjør livet
deres enklere. Og, selvfølgelig, hvert prosjekt innebærer en lang, givende
prosess der det kreative og tekniske fellesskapet arbeider sammen.
utvide sin abonnentbase. <span class="quote">«<span class="quote">Dette er vår frihet</span>»</span>, fortalte han
oss, <span class="quote">«<span class="quote">og for kunstnere er frihet alt</span>»</span>.
</p><p>
- Blender Cloud er den primære inntektskilden for Blender Institute. Blender
+ Blender Cloud er den primære inntektskilden for Blender Institute. Blender
Fundation er finanisert hovedsakelig av donasjoner, og pengene går til
programvareutvikling og -vedlikehold. Inntektsstrømmene til Blender
Institute og Foundation er bevisst holdt separat. Blender har også andre
</p><p>
Men denne fortellingen om en <span class="quote">«<span class="quote">heldig tilfeldighet</span>»</span> står i
motsetning til markedsføringbegavelsen. Akkurat som spillet, er Cards
-Against Humanity sitt kjennemerke distanse og minneverdighet. Det er
+Against Humanity sitt kjennemerke distanse og minneverdighet. Det er
vanskelig å glemme en virksomhet som kaller sine ofte besvarte spørsmål på
hjemmesiden sin <span class="quote">«<span class="quote">Dine dumme spørsmål</span>»</span>.
</p><p>
men det finnes grenser selv ikke de ønsker å krysse. Før de brukte lisensen,
sier Max de var bekymret for at noen fans ville tilpasse spillet til å
inkludere alle vitser de forsettlig aldri laget fordi de gikk over
-streken. <span class="quote">«<span class="quote">Det skjedde, og verden gikk ikke under</span>»</span>, sa Max.
-<span class="quote">«<span class="quote">Hvis det er den verste kostnaden ved å bruke CC, ville jeg betalt dét
-hundre ganger, fordi det er så mange fordeler.</span>»</span>
+streken. <span class="quote">«<span class="quote">Det skjedde, og verden gikk ikke under</span>»</span>, sa
+Max. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis det er den verste kostnaden ved å bruke CC, ville jeg
+betalt dét hundre ganger, fordi det er så mange fordeler.</span>»</span>
</p><p>
Et vellykket produkt inspirerer sine største fans til å lage remikser av
det, men ikke-sanksjonerte tilpasninger flyr sannsynligvis under
publiseres i Conversation lisensieres åpent med Creative Commons.
</p><p>
Conversation er grunnlagt på den oppfatning at forankringen av et fungerende
-demokrati er tilgang til uavhengig, informativ journalistikk med høy
+demokrati er tilgang til uavhengig, informativ journalistikk med høy
kvalitet. Conversations mål er at folk skal få en bedre forståelse av
aktuelle saker og komplekse problemstillinger – og forhåpentligvis også
høyne kvaliteten på den offentlige diskusjonen. Conversation ser seg selv
strategiske partnere og finansielle bidragsytere. De har mottatt
finansiering fra stiftelser, bedrifter, institusjoner og individuelle
donasjoner, men Conversation beveger seg mot betalt medlemskap fra
-universiteter og forskningsinstitusjoner for å videreføre
+universiteter og forskningsinstitusjoner for å videreføre
virksomheten. Dette ville sikre den nåværende tjenesten, og hjelpe til med å
forbedre dekning og funksjoner.
</p><p>
Når forskere ved medlemsuniversiteter skriver en artikkel, så er det en viss
bygging av universitetets varemerke knyttet til artikkelen. På nettsiden til
Conversation, så står betalende medlemsuniversiteter oppført som
-<span class="quote">«<span class="quote">medlemmer og sponsorer</span>»</span>. Tidlige deltagere presenteres som
+<span class="quote">«<span class="quote">medlemmer og sponsorer</span>»</span>. Tidlige deltagere presenteres som
<span class="quote">«<span class="quote">stiftelsesmedlemmer</span>»</span>, med plass i det redaksjonelle rådgivende
styre.
</p><p>
Akademikere betales ikke for sine bidrag, men får fri redigeringsbistand fra
-en profesjonell (fire til fem timer i gjennomsnitt per stykke). De får også
+en profesjonell (fire til fem timer i gjennomsnitt per stykke). De får også
tilgang til et stort publikum. Hver forfatter og medlemsuniversitet har
tilgang til en spesiell analyseoversikt der de kan se hvor langt en artikkel
rekker ut. Beregningene omfatter hva folk kvitrer, kommentarene, landene
</p><p><a class="ulink" href="http://craphound.com" target="_top">http://craphound.com</a> og <a class="ulink" href="http://boingboing.net" target="_top">http://boingboing.net</a>
</p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for fysiske
kopier (boksalg), betal-hva-du-vil, salg av rettigheter til bokoversettelser
- </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 12. januar 2016
+ </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 12. januar 2016
</p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
levebrød i Internett-alderen.
</p><p>
Cory tjener primært penger ved å selge fysiske bøker, men han tar også
-betalt på foredragsarrangementer, og eksperimenterer med
+betalt på foredragsarrangementer, og eksperimenterer med
betal-hva-du-vil-modeller for sitt arbeid.
</p><p>
Mens Corys omfattende fiksjonsforfatterskap har en stor tilhengerskare, er
</p><p>
Cory sier at hans nettbaserte e-boksalg har vært lavere enn sine
konkurrenters, og han mener noe av det skriver seg til bruken av
-CC-lisensiering, idet det gjør arbeidene tilgjengelige gratis. Han tror dog
+CC-lisensiering, idet det gjør arbeidene tilgjengelige gratis. Han tror dog
at folk er villige til å betale for innhold de liker, selv når det er
tilgjengelig gratis, så lenge det er enkelt å gjøre. Han traff helt blink i
bruken av Humble Bundle, en plattform som tillater folk å betale det de vil,
Figshares mål er å endre den vitenskapelige publiseringens fremside gjennom
forbedret formidling, gjenkjenning og gjenbruk av akademisk
forskning. Figshare er et oppbevaringssted hvor brukere kan gjøre alle
-resultatene av sin forskning tilgjengelig â\80\93 fra plakater og presentasjoner
-til datasett og kode â\80\93 på en måte som er lett å oppdage, sitere og
+resultatene av sin forskning tilgjengelig â\80\94 fra plakater og presentasjoner
+til datasett og kode â\80\94 på en måte som er lett å oppdage, sitere og
dele. Brukerne kan laste opp alle filformater, som deretter kan
-forhåndsvises i en nettleser. Forskningsresultater formidles på en måte som
+forhåndsvises i en nettleser. Forskningsresultater formidles på en måte som
den gjeldende modellen for vitenskapelig disiplinpublisering ikke tillater.
</p><p>
Figshares grunnlegger, Mark Hahnel, får ofte spørsmål om hvordan han tjener
</p><p>
Mark sporer opprinnelsen til Figshare tilbake til da han som student skulle
ta sin Ph.D.-eksamen i stamcellebiologi. Hans forskning involverte å arbeide
-med videoer av stamceller i bevegelse. Men da han skulle publisere sin
+med videoer av stamceller i bevegelse. Men da han skulle publisere sin
forskning, var det umulig for ham å også publisere videoer, figurer,
diagrammer og datasett. Dette var frustrerende. Mark trodde at å publisere
sin forskning fullstendig, ville føre til flere sitater, og være bedre for
bibliotekarer og administratorer, samt av forskerne.
</p><p>
Som med forskere og utgivere, oppmuntret Figshare-institusjoner om å dele
-sin forskning med CC BY (Attribution) og data med CC0 (for
+sin forskning med CC BY (Attribution) og data med CC0 (for
offentligheten). Bidagsytere som forutsetter at forskere og institusjoner
bruker åpen lisensiering, tror på sosialt ansvar og fordelene ved å gjøre
forskning tilgjengelig for alle. Å publisere forskning på denne åpne måten
-er kommet til å bli kalt <span class="quote">«<span class="quote">open access</span>»</span>, åpen adgang. Men ikke
+er kommet til å bli kalt <span class="quote">«<span class="quote">open access</span>»</span>, åpen adgang. Men ikke
alle bidragsytere spesifiserer CC BY; noen institusjoner vil tilby forskere
et valg, inkludert mindre liberale lisenser som CC BY-NC
(Attribution-NonCommercial), CC BY-SA (Attribution-ShareAlike) eller CC
Interface) som gjør det mulig å hente data fra Figshare, og bruke det i
andre programmer. Som eksempel delte Mark et Figshare-datasett som viste
publiseringsabonnementskostnader betalt av høyere utdanningsinstitusjoner i
-Storbritannia til ti store publiseringsforlag.<a href="#ftn.idm1232" class="footnote" name="idm1232"><sup class="footnote">[117]</sup></a> Figshare sitt API muliggjør bruk av den dataen i et program av en
+Storbritannia til ti store publiseringsforlag.<a href="#ftn.idm1232" class="footnote" name="idm1232"><sup class="footnote">[117]</sup></a> Figshare sitt API muliggjør bruk av den dataen i et program av en
helt annen forsker, som konverterer dataen til en visuelt interessant graf,
hvilket enhver seer kan endre ved å endre variablene.<a href="#ftn.idm1235" class="footnote" name="idm1235"><sup class="footnote">[118]</sup></a>
</p><p>
Figshare bruker inntektene de genererer fra sine premium-abonnenter,
tidsskriftsutgivere og institusjoner til å finansiere og utvide det de kan
tilby til forskere gratis. Figshare har offentlig holdt seg til sine
-prinsipper, ved å holde den gratis tjenesten gratis, og kreve bruk av CC BY
+prinsipper, ved å holde den gratis tjenesten gratis, og kreve bruk av CC BY
og CC0 fra begynnelsen. Fra Marks perspektiv er det derfor folk stoler på
Figshare. Mark ser nye konkurrenter som vokser frem, og bare er der for
pengenes skyld. Hvis Figshare bare var der for pengene, ville de ikke bry
seg om å tilby en gratis versjon. Figshares prinsipper, og forsvar for
-åpenhet, er en viktig faktor. Ser en fremover, mener Mark at Figshare ikke
+åpenhet, er en viktig faktor. Ser en fremover, mener Mark at Figshare ikke
bare er en støtte for åpen tilgang til forskning, men at den gjør folk i
stand til å samarbeide og gjøre nye funn.
</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1232" class="footnote"><p><a href="#idm1232" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832" target="_top">http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832</a></p></div><div id="ftn.idm1235" class="footnote"><p><a href="#idm1235" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a><a class="ulink" href="http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136" target="_top">http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136</a></p></div><div id="ftn.idm1240" class="footnote"><p><a href="#idm1240" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/features" target="_top">http://figshare.com/features</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="figure.nz"></a>Kapittel 11. Figure.NZ</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
gjøre seg forskjellig, og knytte sin merkevare til det hele.
</p><p>
Figure.NZ bruker mye tid på å forsøke å forstå motivasjonen til de som
-samler inn data, og for å identifisere kanalene der de kan gi verdi. Hver
+samler inn data, og for å identifisere kanalene der de kan gi verdi. Hver
eneste del av forretningsmodellen har vært fokusert på hvem som kommer til å
få verdi fra dataene og de visuelle fremstillingene.
</p><p>
til organisasjoner som vil gjøre sine data offentlig tilgjengelig , ved bruk
av Figure.NZ som publiseringsplattform. Folk som ønsker å publisere åpent,
setter pris på Figure.NZs evne til å gjøre det raskere, enklere, og bedre
-enn de kan selv. Kunder oppfordres til å hjelpe sine brukere med å finne,
+enn de kan selv. Kunder oppfordres til å hjelpe sine brukere med å finne,
bruke og gjøre ting med dataene som tilgjengeliggjøres på Figure.NZs
nettsted. Kundene kontrollerer hva som blir lagt ut, og lisensbetingelsene
(selv om Figure.NZ anbefaler Creative Commons-lisensen). Figure.NZ betjener
dyptgående ekspertise i å standardisere tilfeldige datastiler, for å gjøre
dem nyttige. Lillian skjønte at Figure.NZ enkelt kunne bli et varehus for
sytti mennesker som gjør data. Hun synes vekst ikke nødvendigvis er
-bra. Størrelse går ofte ut over effektivitet. Lillian setter kunstige
+bra. Størrelse går ofte ut over effektivitet. Lillian setter kunstige
begrensninger for vekst, tvinger organisasjonen til å tenke annerledes, og
bli mer effektiv. Snarere enn vekst innomhus, vokser de og bygger opp
eksterne tilknytninger.
tillegg, for det meste, er dyp tenkning basert på data forbeholdt eksperter,
fordi folk flest ikke har dataanalyseferdigheter. Det var en gang en tid da
mange innbyggere i samfunnet ikke kunne lese eller skrive. Men som samfunn,
-er vi nå kommet dit hen at lese- og skriveferdigheter bør være
+er vi nå kommet dit hen at lese- og skriveferdigheter bør være
allemannseie. Vi har ennå ikke adoptert en lignende forutsetning for tall og
ferdigheter vedrørende dataanalyse. Vi tror fortsatt at kun noen få
spesialutdannede mennesker kan analysere og tenke med tall.</span>»</span>
i kjernen av det som gjør denne nettverkseffekten mulig.
</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1261" class="footnote"><p><a href="#idm1261" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf" target="_top">http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1269" class="footnote"><p><a href="#idm1269" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/" target="_top">http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/</a></p></div><div id="ftn.idm1279" class="footnote"><p><a href="#idm1279" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/business/" target="_top">http://figure.nz/business/</a></p></div><div id="ftn.idm1283" class="footnote"><p><a href="#idm1283" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/patrons/" target="_top">http://figure.nz/patrons/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="knowledge-unlatched"></a>Kapittel 12. Knowledge Unlatched</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Knowledge Unlatched er et veldedig samfunnsinteresseselskap som bringer
-biblioteker sammen for å finansiere utgivelser av bøker med åpen tilgang.
-Grunnlagt 2012 i Storbritannia.
+biblioteker sammen for å finansiere utgivelser av bøker med åpen
+tilgang. Grunnlagt 2012 i Storbritannia.
</p><p>
<a class="ulink" href="http://knowledgeunlatched.org" target="_top">http://knowledgeunlatched.org</a>
</p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Folkefinansiering
lisens som Creative Commons eller lignende), og får så utbetalt Title
Fee-beløpet som er den summen som er innbetalt fra bibliotekene.
</p></li><li class="listitem"><p>
- Forlag gjør trykte bøker, e-Pub og andre digitale versjoner av valgte
-titler tilgjengelig for medlemsbiblioteker til rabattert pris, noe som
-avspeiler deres bidrag til Title Fee, og ansporer til
-medlemskap.<a href="#ftn.idm1343" class="footnote" name="idm1343"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
+ Forlag gjør trykte bøker, e-Pub og andre digitale versjoner av valgte titler
+tilgjengelig for medlemsbiblioteker til rabattert pris, noe som avspeiler
+deres bidrag til Title Fee, og ansporer til medlemskap.<a href="#ftn.idm1343" class="footnote" name="idm1343"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
</p></li></ol></div><p>
Første runde av denne modellen resulterte i en samling på 28 gjeldende
titler fra tretten anerkjente vitenskapelige forlag. Målet var å få med to
Det er tre kostnadsvariabler å ta høyde for i hver runde: Den sammenlagte
kostnaden pålagt av forleggerne, total kostnad for ervervelse av alle bøkene
for bibliotekene, og individuell pris pr. bok. Avgiften forleggerne tar for
-hver tittel er fast, og Knowledge Unlatched beregner totalbeløpet for alle
-bøkene samtidig. Kostnaden for én ordre for hvert bibliotek er satt
-<span class="quote">«<span class="quote">i verste fall</span>»</span>, basert på et minimum av deltagende
+hver tittel er fast, og Knowledge Unlatched beregner totalbeløpet for alle
+bøkene samtidig. Kostnaden for én ordre for hvert bibliotek er satt <span class="quote">«<span class="quote">i
+verste fall</span>»</span>, basert på et minimum av deltagende
biblioteker. Kostnaden reduserer deretter for hvert ekstra bibliotek som
deltar.
</p><p>
</p><p>
Knowledge Unlatched utvider tilbudet, til 150 nye titler i andre halvdel av
2016. Tidligere innlemmelser er også med, og i 2017 vil journaler komme til
-også, med fri tilgang på alt.
+også, med fri tilgang på alt.
</p><p>
De (Knowledge Unlatched) har aktivt valgt, som første boktype, å gjøre
monografier tilgjengelig. Monografier er grunnleggende og viktige, men det
monografi er mellom 5000 dollar til 50 000 dollar. En god monografi beløper
seg til mellom 10 000 til 15 000 dollar. Monografier selger vanligvis ikke
mange eksemplarer. Hvis tallene i tidligere tider var 3000, kan man som
-motsats regne 300 i vår tid. Det gjør unnfanging, tilgjengeliggjøring, av
+motsats regne 300 i vår tid. Det gjør unnfanging, tilgjengeliggjøring, av
monografier til lavrisikosport for forleggere. I første runde tok det fem
-måneder å få med 13 av dem, i andre runde gikk det ikke mer enn en måned for
-å få 26.
+måneder å få med tretten av dem, i andre runde gikk det ikke mer enn en
+måned for å få tjueseks.
</p><p>
Forfatterne tjener vanligvis ikke mye i godtgjørelse for bruk fra
monografier. Royalty varierer fra ingenting, til 5 til 10 prosent av det
tilgang. Det koster dem mindre, og det åpner boken ikke bare for de
deltakende bibliotekene, men for hele verden.
</p><p>
- Ikke bare er økonomien fornuftig, men det er helt på linje med bibliotekets
+ Ikke bare er økonomien fornuftig, men det er helt på linje med bibliotekets
oppgaver. De deltakende bibliotekene betaler mindre enn de ville ha gjort i
den lukkede modellen, og boken med åpen tilgang er tilgjengelig for alle
biblioteker. Mens dette betyr at biblioteker som ikke deltar kan bli sett på
til å betale mer enn fattigere biblioteker, og aksepterer at en del av
pengene deres brukes til å støtte åpen
tilgang. <span class="quote">«<span class="quote">Gratispassasjer</span>»</span> er mer som et samfunnsansvar. Ved
-utgangen av mars 2016 ble bøkene i førsterunden lastet ned nesten åtti
-tusen ganger i 175 land.
+utgangen av mars 2016 ble bøkene i førsterunden lastet ned nesten åtti tusen
+ganger i 175 land.
</p><p>
For utgivere, forfattere og bibliotekarer er Knowledge Unlatched-modellen
for monografier en vinn-vinn-situasjon.
I første runde ble Knowledge Unlatcheds kostnader dekket av eksterne
prosjektmidler. I andre runde tar de sikte på å vise at modellen er
bærekraftig. Biblioteker og utgivere betale hver en serviceavgift på 7,5
-prosent som går til Knowlegde Unlatcheds driftskostnader. Med planer om å
+prosent som går til Knowlegde Unlatcheds driftskostnader. Med planer om å
utvide i senere omganger, regner Frances med at de kan få dekket kostnadene
-fullt ut når de frikjøper to hundre bøker om gangen. I fortsettelsen vil
+fullt ut når de frikjøper to hundre bøker om gangen. I fortsettelsen vil
Knowledge Unlatched investere i teknologi og prosesser. Fremtidige planer
inkluderer frikjøp av tidsskifter og eldre bøker.
</p><p>
tilnærminger og tilbud. I dag tilpasser de ikke så mye som de pleide, og i
stedet pleier de å jobbe med kunder som kan bruke hyllevaren deres. Lumen
erfarer at institusjoner og lærere generelt er veldig flinke til å se
-verdien i det som Lumen bidrar med, og er villig til å betale for den. Å
-hjelpe vanskeligstilte elevgrupper har gjort Lumen veldig pragmatisk: De
+verdien i det som Lumen bidrar med, og er villig til å betale for den. Å
+hjelpe vanskeligstilte elevgrupper har gjort Lumen veldig pragmatisk: De
beskriver hva de tilbyr i kvantitative termer - med tall og fakta, og på en
måte som er svært elev-fokusert. Lumens Learning hjelper høyskoler og
universiteter –
For å styre etterspørselen og lykkes med prosjekter er strategien deres å
være proaktiv og fokusere på hva som skjer i høyere utdanning i ulike
regioner i USA, og følge med på hva som skjer på systemnivå, og som passer
-til hva Lumen kan tilby. Et godt eksempel er Virginias offentlige
+til hva Lumen kan tilby. Et godt eksempel er Virginias offentlige
college-system, som bygger opp Z-grader. David og Kim sier det er ni andre
amerikanske stater med lignende aktivitet på systemnivå, der Lumen satser
strategisk med fokus på sin innsats. Der det er prosjekter som krever mange
Som bedrift er Lumen forpliktet til åpenhet. Det er to hovedanliggender det
ikke forhandles om: Lumens bruk av CC BY, den frieste av Creative
Commons-lisensene, for alt materiale de lager; og tilgang fra første dag for
-elever. Å ha klare vilkår gjør det også mulig å samarbeide med
+elever. Å ha klare vilkår gjør det også mulig å samarbeide med
utdanningssektoren for å løse andre utfordringer, og arbeide med
institusjoner for å identifisere nye forretningsmodeller som realiserer
institusjonens mål, mens bærekraften i Lumen beholdes.
fakultet og studenter; og fremtidig bærekraft med finansiert støtte til
utvikling og forbedring av den OER-en de bruker.
</p><p>
- Lumen arbeider hardt for å være en god deltaker i OER-samfunnet. For David
+ Lumen arbeider hardt for å være en god deltaker i OER-samfunnet. For David
og Kim er en god deltaker en som gir mer enn man tar, legger til ting av
unik verdi, og er veldig gjennomsiktig for hva de tar fra dette samfunnet,
-hva de gir tilbake, og hva de tar penger for. Lumen mener dette er
+hva de gir tilbake, og hva de tar penger for. Lumen mener dette er
byggesteinene i en bærekraftig modell, og tilstreber en riktig balanse av
alle disse faktorene.
</p><p>
han begynte å bruke CC-lisenser til sine sanger og videoer så snart han
oppdaget dette alternativet. <span class="quote">«<span class="quote">CC virker som et så åpenbart
valg</span>»</span>, sier Jonathan. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg forstår ikke hvordan noe annet kunne
-være fornuftig. Det virker så åpenbart at du skulle ønske at ditt arbeid
+være fornuftig. Det virker så åpenbart at du skulle ønske at ditt arbeid
skulle kunne deles.</span>»</span>
</p><p>
Sangene hans er i hovedsak markedsføring av tjenestene hans, og det er
Når han har fått i oppdrag å skrive en sang for en klient, ber han dem først
om å sende en liste med samtalepunkter og annen informasjon som de ønsker å
ha med i sangen. Han legger alt dette inn i en tekstfil, og begynner å
-flytte rundt på ting, klippe og lime, til budskapet begynner å komme frem.
-Det første han prøver å få taket på er kjernen i budskapet og å utvikle
-refrenget. Så ser han etter koblinger eller deler som kan rime. Hele
+flytte rundt på ting, klippe og lime, til budskapet begynner å komme
+frem. Det første han prøver å få taket på er kjernen i budskapet og å
+utvikle refrenget. Så ser han etter koblinger eller deler som kan rime. Hele
arbeidsprosessen ligner på god journalistikk, men sluttproduktet er
selvfølgelig en sang og ikke nyheter. <span class="quote">«<span class="quote">Det er noe med å bli utfordret
og tvunget til å ta informasjon som ikke ser ut som om den skal synges om,
meg i den prosessen.</span>»</span>
</p><p>
Jonathan innrømmer at i en ideell verden ville han bare skrive musikken han
-ønsket å skrive, heller enn hva kunder ansetter ham for å skrive. Men hans
+ønsket å skrive, heller enn hva kunder ansetter ham for å skrive. Men hans
forretningsmodell handler om å utnytte sin styrke som låtskriver, og han har
funnet en måte å holde det interessant for seg selv.
</p><p>
seg veldig over tid. Deres opprinnelige plan var å selge T-skjorter med
ikoner, som Edward i ettertid sier var en forferdelig idé. De fikk en masse
e-post fra folk som sa de elsket ikonene, men som lurte på om de kunne
-betale et gebyr i stedet for å oppgi kilde. Reklamebyråer ønsket (blant
+betale et gebyr i stedet for å oppgi kilde. Reklamebyråer ønsket (blant
andre) å holde markedsføring og presentasjonsmateriale rent og uten
-kildereferanse. <span class="quote">«<span class="quote">Det var da vi så lyset</span>»</span>, sa Edward.
+kildereferanse. <span class="quote">«<span class="quote">Det var da vi så lyset</span>»</span>, sa Edward.
</p><p>
De spurte sitt globale nettverk av designere om de ville være åpne for å
motta en beskjeden godtgjørelse i stedet for referanse. Designere så det som
</p><p>
Inntektene fra premiumkjøp (abonnement og API-alternativene) deles litt
annerledes. På slutten av hver måned, deles den totale inntekten fra
-abonnementer på Noun-prosjektets samlede antall nedlastinger, noe som gir
-en pris pr. nedlasting; - for eksempel kan det bli 0,13 dollar
-pr. nedlasting for denne måneden. For hver nedlasting deles inntektene 40
-prosent til designer og 60 prosent til Noun-prosjektet. (For API-bruk er
-det pr. bruk, i stedet for pr. nedlasting.) Noun-prosjektets andel er høyere
-denne gangen, ettersom det stiller opp med en større andel av tjenesten til
-brukeren.
+abonnementer på Noun-prosjektets samlede antall nedlastinger, noe som gir en
+pris pr. nedlasting; - for eksempel kan det bli 0,13 dollar pr. nedlasting
+for denne måneden. For hver nedlasting deles inntektene 40 prosent til
+designer og 60 prosent til Noun-prosjektet. (For API-bruk er det pr. bruk, i
+stedet for pr. nedlasting.) Noun-prosjektets andel er høyere denne gangen,
+ettersom det stiller opp med en større andel av tjenesten til brukeren.
</p><p>
Noun-prosjektet prøver å være helt åpne om hvilken struktur godtgjøringen
har.<a href="#ftn.idm1505" class="footnote" name="idm1505"><sup class="footnote">[129]</sup></a> De pleier å overkommunisere dette
tilhengere.
</p><p>
Som Edward fortalte oss: <span class="quote">«<span class="quote">Undervurder ikke kraften i et engasjert
-fellesskap rundt produktet eller firmaet ditt. De vil kjempe for deg når du
-blir hengt ut i media. Hvis du velger å ta i bruk Creative Commons, så tar
+fellesskap rundt produktet eller firmaet ditt. De vil kjempe for deg når du
+blir hengt ut i media. Hvis du velger å ta i bruk Creative Commons, så tar
du første steg for å bygge et flott fellesskap og få kontakt med et virkelig
-fantastisk fellesskap som kommer med på kjøpet. Men du må fortsette å
-fremme dette fellesskapet med andre initiativer, og fortsette å gi det
+fantastisk fellesskap som kommer med på kjøpet. Men du må fortsette å fremme
+dette fellesskapet med andre initiativer, og fortsette å gi det
næring.</span>»</span>
</p><p>
Noun-prosjektet fremmer den andre motivasjonen til dem som laget det; å
</p></li></ul></div><p>
ODI er veldig klar på hvordan de ønsker å lage åpne forretningsmodeller, og
definere hva dette betyr. Jeni Tennison, ODIs tekniske direktør, sier det
-slik: <span class="quote">«<span class="quote">Det er et helt åpent økosystem – fri programvare, åpen
-regjering, Ã¥pen tilgang til forskning â\80\93 og et helt økosystem av data. ODIs
-arbeid dekker begge, med vekten pÃ¥ der de overlapper â\80\93 med åpen
+slik: <span class="quote">«<span class="quote">Det er et helt åpent økosystem — fri programvare, åpen
+regjering, Ã¥pen tilgang til forskning â\80\94 og et helt økosystem av data. ODIs
+arbeid dekker begge, med vekten pÃ¥ der de overlapper â\80\94 med åpen
data</span>»</span>. ODIs særlige fokus er å vise åpne datas potensiale til å gi
inntekter.
</p><p>
ODI bestreber seg på at halvdelen av det årlige budsjett skal komme fra UKs
regjering og donasjoner fra Omidyar, og den andre halvdelen fra
prosjekt-basert forskning og kommersielle oppdrag. Etter Jenis syn, har
-denne balansen i inntektskilder gitt noe stabilitet, men den holder dem
-også motivert til å gå ut og generere tilsvarende inntekter som svar på
-behov i markedet.
+denne balansen i inntektskilder gitt noe stabilitet, men den holder dem også
+motivert til å gå ut og generere tilsvarende inntekter som svar på behov i
+markedet.
</p><p>
På den kommersielle siden genererer ODI inntekter ved medlemskap, opplæring
og rådgivning.
etter. Tilpasset opplæring oppstår vanligvis gjennom et etablert forhold til
en organisasjon. Treningsprogrammet er basert på en definisjon av
åpen-datakunnskap som gjelder for organisasjonen, og ferdighetene som trengs
-av de øverste ledere, administrasjon og teknisk personale. Opplæringen har
+av de øverste ledere, administrasjon og teknisk personale. Opplæringen har
en tendens til å generere stor interesse og engasjement.
</p><p>
Opplæring om åpne data er også en del av ODIS årssamling, der foredrag og
er nyttige, pålitelige, tilgjengelige, synlige og støttet.<a href="#ftn.idm1584" class="footnote" name="idm1584"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
</p><p>
Atskilt fra kommersielle aktiviteter, genererer ODI finansiering med
-forskningsmidler. Forskning omfatter å dokumentere virkningen av åpne data,
+forskningsmidler. Forskning omfatter å dokumentere virkningen av åpne data,
å utvikle åpne-dataverktøy og standarder, og hvordan du skalerer opp
utplasseringen av åpne data.
</p><p>
stoler de på folk.
</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1632" class="footnote"><p><a href="#idm1632" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/designers" target="_top">http://www.opendesk.cc/designers</a></p></div><div id="ftn.idm1639" class="footnote"><p><a href="#idm1639" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/makers/" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/makers/</a></p></div><div id="ftn.idm1659" class="footnote"><p><a href="#idm1659" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/join" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/join</a></p></div><div id="ftn.idm1684" class="footnote"><p><a href="#idm1684" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a><a class="ulink" href="http://openmaking.is" target="_top">http://openmaking.is</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="openstax"></a>Kapittel 18. OpenStax</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
OpenStax er en ideell organisasjon som gir gratis, åpent lisensierte
-lærebøker for innledende collegekurs med mange innregistrerte, og Advanced
+lærebøker for innledende collegekurs med mange innregistrerte, og Advanced
Placement-kurs. Grunnlagt i 2012 i USA.
</p><p>
<a class="ulink" href="http://www.openstaxcollege.org" target="_top">http://www.openstaxcollege.org</a>
gjennom bredere geografisk spredning. OER 2.0-prosessen for OpenStax
omfatter to utviklingsmodeller. Først er hva David kaller anskaffelsen av
modellen, der OpenStax kjøper rettigheter fra utgiver eller forfatter for en
-allerede publisert bok, og foretar en bred revisjon av den. OpenStax
+allerede publisert bok, og foretar en bred revisjon av den. OpenStax
fysikk-lærebok, for eksempel, ble lisensiert fra forfatter etter at
-utgiveren ga tilbake rettighetene til forfatterne. Den andre modellen er å
+utgiveren ga tilbake rettighetene til forfatterne. Den andre modellen er å
utvikle en bok fra bunnen av, et godt eksempel er deres biologibok.
</p><p>
Prosessen er lik for begge modeller. Først ser de på omfanget og sekvensen
bestselgende forfatter kan tjene mer penger med den tradisjonelle
publiseringsmodellen, men det gjelder kanskje bare 5 prosent av alle
forfattere. Fra Davids perspektiv, tjener 95 prosent av alle forfattere
-bedre med OER 2.0-modellen, da det ikke er noen risiko for dem da pengene
-er forhåndsbetalt.
+bedre med OER 2.0-modellen, da det ikke er noen risiko for dem da pengene er
+forhåndsbetalt.
</p><p>
David tenker på Attribution-lisensen (CC BY) som
<span class="quote">«<span class="quote">nyskapningslisensen</span>»</span>. Den er kjernen i formålet med OpenStax,
betingelsene og utnytter ineffektiviteten i det tradisjonelle markedet.
</p><p>
Pr. 16. september 2016 kan OpenStax vise endel imponerende resultater. Her
-fra OpenStax-faktablad (OpenStax at a Glance fact sheet) i den seneste
+fra OpenStax-faktablad (OpenStax at a Glance fact sheet) i den seneste
presseinformasjonen:
</p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
Bøker publisert: 23
Commons, gjør OpenStax det mulig for alle studenter som ønsker å skaffe seg
en utdanning å kunne få den.
</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1724" class="footnote"><p><a href="#idm1724" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a><a class="ulink" href="http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg" target="_top">http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg</a></p></div><div id="ftn.idm1731" class="footnote"><p><a href="#idm1731" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a><a class="ulink" href="http://openstax.org/adopters" target="_top">http://openstax.org/adopters</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="amanda-palmer"></a>Kapittel 19. Amanda Palmer</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
- Amanda Palmer er en musiker, kunstner og skribent. Basert i USA.
+ Amanda Palmer er en musiker, kunstner og skribent. Basert i USA.
</p><p>
<a class="ulink" href="http://amandapalmer.net" target="_top">http://amandapalmer.net</a>
</p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Folkefinansiering
måter å opprettholde sitt skapende arbeid på.<a href="#ftn.idm1778" class="footnote" name="idm1778"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
</p><p>
I sin bestselgerbok, <span class="quote">«<span class="quote">The Art of Asking</span>»</span>, formulerer Amanda
-nøyaktig hva hun har vært, og hva hun fortsetter å strebe etter –
-<span class="quote">«<span class="quote">det ideelle punktet ... der kunstneren fritt kan dele, og direkte
-føle etterklangen av sine kunstneriske gaver til samfunnet, og leve av
+nøyaktig hva hun har vært, og hva hun fortsetter å strebe etter — <span class="quote">«<span class="quote">det
+ideelle punktet ... der kunstneren fritt kan dele, og direkte føle
+etterklangen av sine kunstneriske gaver til samfunnet, og leve av
det</span>»</span>.
</p><p>
Mens hun for egen del synes å ha funnet en bra balanse, er Amanda den første
Patreon, et nettsted for folkefinansiering som lar kunstnere få regelmessige
donasjoner fra fans. Mer enn åtte tusen mennesker har meldt seg for å støtte
henne, slik at hun kan lage musikk, kunst, og andre kreative
-<span class="quote">«<span class="quote">ting</span>»</span> hun blir inspirert til å gjøre. De repeterende
+<span class="quote">«<span class="quote">ting</span>»</span> hun blir inspirert til å gjøre. De repeterende
innsamlingskampanjene gjøres <span class="quote">«<span class="quote">per ting</span>»</span>. Alt innhold hun lager
gjøres fritt tilgjengelig med en Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisens
(CC BY-NC-SA).
For Amanda er hele poenget med å være kunstner å etablere og opprettholde
denne kontakten. <span class="quote">«<span class="quote">Det høres så banalt ut</span>»</span>, sa hun, <span class="quote">«<span class="quote">men
min erfaring, med førti år på denne planeten, har vist meg en åpenbar
-sannhet. Forbindelser med mennesker føles så mye bedre og mer
+sannhet. Forbindelser med mennesker føles så mye bedre og mer
tilfredsstillende enn å nærme seg kunst med et kapitalistisk blikk. Det er
ikke noe mer tilfredsstillende mål enn at noen forteller deg at hva du gjør,
virkelig er av verdi for dem.</span>»</span>
eller ikke-resultater nå også kan publiseres, noe som generelt avvises av
tradisjonelle tidsskrifter. PLOS ONE er som alle PLOS-tidsskriftene bare på
nettet, og ikke som trykksaker. PLOS overfører besparelsene
-stordriftsfordelene gir til forskere og publikum ved å senke kostnadene til
+stordriftsfordelene gir til forskere og publikum ved å senke kostnadene til
artikkelbehandlingen, som er lavere enn for andre tidsskrifter. PLOS ONE er
det største tidsskriftet i verden, og har virkelig lagt listen for
storskala-publisering av akademiske artikler. Andre utgivere ser verdien av
ble invitert til, fikk dem til å begynne å snakke om hendelser som dette som
om det hadde potensiale. De likte idéen om å invitere folk til å gjøre kule
ting med sin samling. Hva med å gi tilgang til digitale representasjoner av
-de hundre viktigste gjenstandene i Rijksmuseums samlinger? Det førte til
+de hundre viktigste gjenstandene i Rijksmuseums samlinger? Det førte til
slutt til at: Hvorfor ikke legge hele samlingen ut på nettet?
</p><p>
Deretter sier Lizzy, Europeana kom. Europeana er Europas digitale bibliotek,
oppveide ofte inntektene, og inntekten etter at kostnader var trukket fra,
var relativt lav. I tillegg, å måtte betale for et bilde av et arbeid i det
offentlige domenet fra en samling eid av den nederlandske regjeringen (dvs,
-betalt av publikum), var omstridt og frustrerende for noen. Lizzy sier de
+betalt av publikum), var omstridt og frustrerende for noen. Lizzy sier de
hadde mange heftige debatter om hva de skulle gjøre.
</p><p>
I 2013 endret Rijksmuseum sin forretningsmodell. De ga Creative Commons
\end{flushright}</td></tr></table></div><p>
I 2013 var Shareable i en fastlåst situasjon. Denne nettbaserte
ikke-kommersielle publikasjonen bidro til å starte en delingsbevegelse fire
-år tidligere, men over tid så de en del av bevegelsen forlate sine idealer.
-Når giganter som Uber og Airbnb vant terreng, begynte oppmerksomheten å
-dreie seg om <span class="quote">«<span class="quote">delingsøkonomien</span>»</span> vi nå kjenner — profitt-drevet,
-bygd på transaksjoner og full av risikovillig kapital. Ledere i store
-bedriftsetableringer innen feltet inviterte Shareable til å bli talsrør for
-dem. Magasinet sto overfor et valg: Å ri på bølgen, eller holde på
-prinsippet.
+år tidligere, men over tid så de en del av bevegelsen forlate sine
+idealer. Når giganter som Uber og Airbnb vant terreng, begynte
+oppmerksomheten å dreie seg om <span class="quote">«<span class="quote">delingsøkonomien</span>»</span> vi nå kjenner
+— profitt-drevet, bygd på transaksjoner og full av risikovillig
+kapital. Ledere i store bedriftsetableringer innen feltet inviterte
+Shareable til å bli talsrør for dem. Magasinet sto overfor et valg: Å ri på
+bølgen, eller holde på prinsippet.
</p><p>
Som organisasjon besluttet Shareable å sette ned foten. I 2013 skrev
medstifter og sjefsredaktør Neal Gorenflo et innlegg i PandoDaily som
igjennom den kritikken som Airbnb og Uber møter nå</span>»</span>.
</p><p>
Interessant nok er lidenskapelige tilhengere bare en liten del av Shareables
-samlede publikum. De fleste er tilfeldige lesere som kommer over en
+samlede publikum. De fleste er tilfeldige lesere som kommer over en
Shareable-historie fordi den er knyttet til et prosjekt eller interesse de
har. Men å velge prinsipper fremfor muligheten til henge i frakkeskjøtene på
de store bedriftsaktørene på deleområdet reddet Shareables
oss</span>»</span>.
</p><p>
I tillegg til sine vanlige nyheter og kommentarer på nettet, har Shareable
-også eksperimentert med publisering. I 2012 jobbet de med et tradisjonelt
+også eksperimentert med publisering. I 2012 jobbet de med et tradisjonelt
forlag for å gi ut <span class="quote">«<span class="quote">Share or Die: Voices of the Get Lost Generation in
an Age of Crisis</span>»</span>. Den CC-lisensierte boken var tilgjengelig i trykt
form for kjøp, eller gratis på nettet. Boken, sammen med deres
CC-lisensierte guide <span class="quote">«<span class="quote">Policies for Shareable Cities</span>»</span>, er to av
de største produsentene av trafikk på hjemmesiden deres.
</p><p>
- I 2016 publiserte Shareable selv en håndbok med Shareable-historier kalt
+ I 2016 publiserte Shareable selv en håndbok med Shareable-historier kalt
slik: <span class="quote">«<span class="quote">How to: Share, Save Money and Have Fun</span>»</span>. Boken var
tilgjengelig for salg, mens en PDF-versjon av boken var tilgjengelig
gratis. Shareable planlegger å tilby boken i kommende
I 2013 kjørte Shareable sin første folkefinansieringskampanje for å starte
sitt Sharing Cities Network. Neal sa at de først var på vei til å mislykkes
stort. De kalte inn sine rådgivere i panikk, og ba om hjelp. Rådet de fikk
-var enkelt - <span class="quote">«<span class="quote">Sett deg på en stol og start samtaler</span>»</span>. Det er
+var enkelt — <span class="quote">«<span class="quote">Sett deg på en stol og start samtaler</span>»</span>. Det er
nøyaktig hva de gjorde, og de endte opp med å nå målet på 50 000
dollar. Neal sa at kampanjen hjalp dem med å nå nye mennesker, men de aller
fleste støttespillere var folk i deres eksisterende base.
Shareable begynte å organisere arrangementer i 2010. Disse arrangementene
var ment å bringe videodelingssamfunnet sammen. Men over tid skjønte de at
de kunne nå langt flere mennesker hvis de hjalp sine lesere med å lage egne
-arrangementer. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi ønsket å gjøre det stort med en konferanse,
+arrangementer. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi ønsket å gjøre det stort med en konferanse,
var det stor risiko og et stort bemanningsbehov, i tillegg til at bare en
brøkdel av vårt fellesskap kunne delta på arrangementet</span>»</span>, sier
Neal. Å hjelpe andre med å lage sine egne arrangementer over hele kloden
tillot dem å skalere opp arbeidet mer effektivt, og rekke ut til langt flere
personer. Shareable har bidratt til tre hundre ulike arrangementer, og nådd
over tjue tusen mennesker siden de tok i bruk denne strategien for tre år
-siden. I fortsettelsen fokuserer Shareable på å lage og distribuere innhold
+siden. I fortsettelsen fokuserer Shareable på å lage og distribuere innhold
som er ment å anspore til lokale tiltak. For eksempel ville Shareable
publisere en ny CC-lisensiert bok i 2017 fylt med idéer som nettverket kan
gjennomføre.
tidspunktet, så de på dette som en stor mulighet.
</p><p>
De begynte å oppfatte at seks bøker hadde et enormt markedsføringspotensial
-for Siyavula. Å trykke Siyavula-bøker til hvert barn i Sør-Afrika ville gi
+for Siyavula. Å trykke Siyavula-bøker til hvert barn i Sør-Afrika ville gi
merkevaren deres stor eksponering, og kunne gi store mengder trafikk til
nettstedet deres. I tillegg til bøker, kan Siyavula også gjøre bøkene
tilgjengelige på hjemmesiden sin, og gjøre det mulig for elever å få tilgang
fokusere på hvordan de kan tilføre verdi i tillegg til sin grunnleggende
tjeneste. De tar betalt kun hvis de legger til unik verdi. Selve innholdet i
læreboken er overhodet ikke unikt, så Siyavula ser ikke poenget med å låse
-det ned og ta betalt for det. Mark nevner at dette er svært forskjellig fra
+det ned og ta betalt for det. Mark nevner at dette er svært forskjellig fra
hvordan tradisjonelle forleggere tar betalt om og om igjen for det samme
innholdet, uten å legge til noen verdi av det.
</p><p>
myndighetene om å gi dem fem rand pr. bok (omkring 35 US cent). Med disse
pengene, sier Mark, at Siyavula kunne ha kjørt hele operasjonen, bygget en
fellesskapsbasert modell for å produsere flere bøker, og gi Intelligent
-Practice til alle barn i landet. Men etter å ha forhandlet lenge, sa
+Practice til alle barn i landet. Men etter å ha forhandlet lenge, sa
regjeringen nei.
</p><p>
Å bruke Siyavula-bøker genererte store besparelser for regjeringen. Å gi
bekreftet tidligere forskning. De fant at den primære årsaken til begrenset
forståelse var at HIV, og problemer knyttet til det, ofte ble betraktet som
for tabu til å diskutere fullt ut. Det andre store problemet var at det
-meste av utdanningen om dette emnet skjedde gjennom TV-reklame,
+meste av utdanningen om dette emnet skjedde gjennom TV-reklame,
reklametavler og andre kampanjer i massemedia, noe som betydde at folk bare
fikk bruddstykker av informasjon.
</p><p>
video-produksjon. Nesten umiddelbart fikk de problemer med å finne, og
lisensiere musikkspor. Alt de fant var standard, kald lager-musikk. De ville
lete opp nettsteder der de kunne lisensiere musikk direkte fra musikeren
-uten å gå gjennom plateselskaper eller agenter. Men i 2005 var ikke
+uten å gå gjennom plateselskaper eller agenter. Men i 2005 var ikke
muligheten til å lisensiere musikk direkte fra en rettighetshaver lett
tilgjengelig.
</p><p>
De leide to advokater til å utrede ytterligere, og mens de avdekket fem
-eller seks eksempler, fant Hessel at forretningsmodellen
-manglet. Advokatene uttrykte interesse for å være deres juridiske team hvis
-de skulle bestemme seg for å forfølge dette som en
-forretningsmulighet. Hessel sier, <span class="quote">«<span class="quote">Når advokater er interessert i en
-satsing som dette, har du kanskje noe spesielt</span>»</span>. Så etter noen flere
-undersøkelser, bestemte Hessel og Sandra tidlig i 2008 å bygge en plattform.
+eller seks eksempler, fant Hessel at forretningsmodellen manglet. Advokatene
+uttrykte interesse for å være deres juridiske team hvis de skulle bestemme
+seg for å forfølge dette som en forretningsmulighet. Hessel sier, <span class="quote">«<span class="quote">Når
+advokater er interessert i en satsing som dette, har du kanskje noe
+spesielt</span>»</span>. Så etter noen flere undersøkelser, bestemte Hessel og
+Sandra tidlig i 2008 å bygge en plattform.
</p><p>
Å bygge en plattform ga et ekte høna og egget-problem. Plattformen måtte
bygge et nettbasert fellesskap av rettighetshavere til musikk, og på samme
</p><p>
I stedet for å bygge opp en stor salgsorganisasjon, samarbeider Tribe of
Noise med store organisasjoner med mange klienter, som kan fungere som en
-slags Tribe of Noise-forhandler. Det største telefonselskapet i Nederland,
+slags Tribe of Noise-forhandler. Det største telefonselskapet i Nederland,
for eksempel, selger Tribes In-store Music Service-abonnementer til sine
bedriftskunder, som inkluderer moteforhandlere og treningssentre. De har en
lignende avtale med den ledende bransjeorganisasjonen for hoteller og
restauranter i landet. Hessel håper å <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span> denne
tjenesten til andre land der vederlagsorganisasjoner forstår hva du kan
-gjøre med Creative Commons. Etter Nederland fulgte oppfølgingen i
+gjøre med Creative Commons. Etter Nederland fulgte oppfølgingen i
Skandinavia, Belgia, og USA.
</p><p>
Tribe of Noise betaler ikke musikere på forhånd; de får betalt når musikken
Hessel ser de to som komplementære. Begge er nødvendige for at modellen skal
kunne virke. Med en hel generasjon musikere interessert i delingsøkonomien,
kan de bygge tillit i fellesskapet til Tribe of Noice, lage eksponering og
-få inntekter. Og etter dette kan musikere bli mer interessert i å utforske
+få inntekter. Og etter dette kan musikere bli mer interessert i å utforske
andre modeller som Tribe of Noise Pro.
</p><p>
Hver person som blir med i Tribe of Noise får sin egen hjemmeside, og gratis
kan stemme for, kommentere, og like din musikk. Fellesskapsansvarlige
samhandler med, og støtter medlemmer, og musikkveiledere velger og vraker
fra de opplastede sangene for å avspille i-butikken, eller promoterer dem
-for mediaprodusenter. Medlemmene liker virkelig å ha folk som arbeider for
+for mediaprodusenter. Medlemmene liker virkelig å ha folk som arbeider for
plattformen, og som virkelig engasjerer seg med dem.
</p><p>
En annen måte Tribe of Noise skaper fellesskap og interesse på er
det nok å vite at eksperimentet startet i 2001 i liten skala, inspirert av
den sprøe idéen om at kanskje et virkelig åpent samarbeidsprosjekt kunne
lage noe meningsfullt. I dag er Wikipedia så allestedsnærværende og
-innblandet i våre digitale liv at det faktum at det eksisterer, synes
-mindre bemerkelsesverdig. Men i tillegg til dataprogrammer, er Wikipedia
-kanskje det mest fantastiske enkelteksempel på et vellykket samvirke. Hver
-dag opprettes syv tusen nye artikler på Wikipedia, og nesten femten tusen
+innblandet i våre digitale liv at det faktum at det eksisterer, synes mindre
+bemerkelsesverdig. Men i tillegg til dataprogrammer, er Wikipedia kanskje
+det mest fantastiske enkelteksempel på et vellykket samvirke. Hver dag
+opprettes syv tusen nye artikler på Wikipedia, og nesten femten tusen
redigeringer utføres hver time.
</p><p>
Egenskapene til innholdet som fellesskapet lager er ideelt for asynkron
projects / text-madewithcc.git / commitdiff