<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og jussen til å begrense
-kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp
1154512"></a><p>
+kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp
3089104"></a><p>
<span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
</p><p>
Code: And Other Laws of Cyberspace
-</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp
245152"></a></h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp
4315872"></a></h2></div></div></div><p>
Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-</p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">
Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp11117280">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
+</p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">
Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp11280528">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
<span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet gyldig
lenger. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
forårsaker selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan
-slagene som nå ukjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
+slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
som ikke er pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
fra Internettets påvirkning.
-</p><a class="indexterm" name="idp
74544"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
3744512"></a><p>
Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
kultur</span>»</span>—ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp91216" href="#ftn.idp91216" class="footnote">2</a>]</sup>), men
+programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp6335312" href="#ftn.idp6335312" class="footnote">2</a>]</sup>), men
<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
<span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>. En fri kultur støtter
du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp
6823472"></a><a class="indexterm" name="idp6824224"></a><a class="indexterm" name="idp6824976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp
2350096"></a><a class="indexterm" name="idp4551920"></a><a class="indexterm" name="idp2767872"></a><p>
Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
bannlyst av konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idm89264" href="#ftn.idm89264" class="footnote">3</a>]</sup>
+og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp3838832" href="#ftn.idp3838832" class="footnote">3</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør
bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og uansett
om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-</p><a class="indexterm" name="id
m85344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p1393648"></a><p>
<span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
-spesielt essyene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
+spesielt essayene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
som Stallman beskrev for tiår siden. Man kan dermed godt argumentere for at
dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 30. januar 2000.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp91216" href="#idp91216" class="para">2</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6335312" href="#idp6335312" class="para">2</a>] </sup>
Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
(Joshua Gay, red. 2002).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idm89264" href="#idm89264" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idm87328"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3838832" href="#idp3838832" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
+Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp4153072"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
<span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
den.
</p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
-Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet loven i USA at en grunneier
-ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet
-under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet over
-bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6859280" href="#ftn.idp6859280" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
-at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene?
-Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen
-manns eiendom?
-</p><a class="indexterm" name="idp
6860800"></a><p>
+Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
+grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
+alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
+over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3643088" href="#ftn.idp3643088" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
+tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
+eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
+seg inn på annen manns eiendom?
+</p><a class="indexterm" name="idp
4880288"></a><p>
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
6862032"></a><a class="indexterm" name="idp6863968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5820400"></a><a class="indexterm" name="idp6012192"></a><p>
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
dette.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6866368"></a><a class="indexterm" name="idp6867120"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5963328"></a><a class="indexterm" name="idp3679776"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp6874016" href="#ftn.idp6874016" class="footnote">5</a>]</sup>
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp3377952" href="#ftn.idp3377952" class="footnote">5</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6879680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
3998608"></a><p>
Det er hvordan loven vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke
et rettspraksis-system, slik som vårt er, at loven tilpasser seg til
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6883296"></a><a class="indexterm" name="idp6884080"></a><a class="indexterm" name="idp6884896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
3439360"></a><a class="indexterm" name="idp2865408"></a><a class="indexterm" name="idp4214336"></a><p>
Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>—ville vinne frem. Deres
<span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
åpenbar fordel for fellesskapet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6889344"></a><a class="indexterm" name="idp6890784"></a><a class="indexterm" name="idp6891760"></a><a class="indexterm" name="idp6892736"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp6894944"></a><a class="indexterm" name="idp6895696"></a><a class="indexterm" name="idp6896448"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
3660768"></a><a class="indexterm" name="idp2490640"></a><a class="indexterm" name="idp3497232"></a><a class="indexterm" name="idp4776432"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp5850784"></a><a class="indexterm" name="idp5481376"></a><a class="indexterm" name="idp3900928"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6905072" href="#ftn.idp6905072" class="footnote">6</a>]</sup>
+radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6068864" href="#ftn.idp6068864" class="footnote">6</a>]</sup>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6911872"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
3395856"></a><p>
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp6901056" href="#ftn.idp6901056" class="footnote">7</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
6918672"></a><p>
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp4694384" href="#ftn.idp4694384" class="footnote">7</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
4767504"></a><p>
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
-makt.<sup>[<a name="idp6922480" href="#ftn.idp6922480" class="footnote">8</a>]</sup>
+makt.<sup>[<a name="idp3705616" href="#ftn.idp3705616" class="footnote">8</a>]</sup>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp6928288" href="#ftn.idp6928288" class="footnote">9</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6929056"></a><a class="indexterm" name="idp6930032"></a><p>
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp4295952" href="#ftn.idp4295952" class="footnote">9</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5744304"></a><a class="indexterm" name="idp6049952"></a><p>
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6931792"></a><a class="indexterm" name="idp6932768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5477920"></a><a class="indexterm" name="idp5494272"></a><p>
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
934000"></a><a class="indexterm" name="idp6936128"></a><a class="indexterm" name="idp6937104"></a><a class="indexterm" name="idp6937856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
307824"></a><a class="indexterm" name="idp5466320"></a><a class="indexterm" name="idp2291008"></a><a class="indexterm" name="idp3989760"></a><p>
Dette er slik loven virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og sjelden
med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra starten
en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6940368"></a><a class="indexterm" name="idp6941344"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
2711056"></a><a class="indexterm" name="idp2011872"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
ble født. Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
-i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp6945440" href="#ftn.idp6945440" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp5457520" href="#ftn.idp5457520" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
</p><p>
Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
har introdusert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6949936"></a><a class="indexterm" name="idp6950912"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp6953152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5125312"></a><a class="indexterm" name="idp4458000"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp4533520"></a><p>
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
ikke-kommersiell kultur, ved å knytte lovens reguleringer til hver av dem.
styrt av lovverket.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
-hvert betraktelig, beskytter loven insentivet til skaperne ved å tildele dem
+hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp6961136" href="#ftn.idp6961136" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp2331104" href="#ftn.idp2331104" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6964240"></a><a class="indexterm" name="idp6965248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
4246912"></a><a class="indexterm" name="idp2358304"></a><p>
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.<sup>[<a name="idp6966688" href="#ftn.idp6966688" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
+fjernet.<sup>[<a name="idp2109520" href="#ftn.idp2109520" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6968448"></a><a class="indexterm" name="idp6970448"></a><a class="indexterm" name="idp6971200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
2111008"></a><a class="indexterm" name="idp2113040"></a><a class="indexterm" name="idp2113856"></a><p>
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6973984"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
2116672"></a><p>
For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
Internettet før internettet gjør om på dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6976320"></a><a class="indexterm" name="idp6979920"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
2119216"></a><a class="indexterm" name="idp2123040"></a><p>
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
Internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet. <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
har blitt erklært mot teknologiene til Internettet—det presidenten for
Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
-<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp6983168" href="#ftn.idp6983168" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
+<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp2126560" href="#ftn.idp2126560" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
eiendomsrett eller mot den.
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
Internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6989008"></a><a class="indexterm" name="idp6990016"></a><a class="indexterm" name="idp6991024"></a><a class="indexterm" name="idp6991776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
2132784"></a><a class="indexterm" name="idp2133904"></a><a class="indexterm" name="idp2134976"></a><a class="indexterm" name="idp2135824"></a><p>
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp6993520" href="#ftn.idp6993520" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp2137632" href="#ftn.idp2137632" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7000880"></a><a class="indexterm" name="idp7001632"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
2145232"></a><a class="indexterm" name="idp2146048"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
<span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7008064"></a><a class="indexterm" name="idp7008816"></a><a class="indexterm" name="idp7009568"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
2153072"></a><a class="indexterm" name="idp2153888"></a><a class="indexterm" name="idp2154704"></a><p>
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
inspirert en revolusjon til fordel for seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7011600"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
2156912"></a><p>
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7018480"></a><a class="indexterm" name="idp7019232"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6349504"></a><a class="indexterm" name="idp6350256"></a><p>
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
dyptgripende.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7022048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6353072"></a><p>
<span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
for de fleste av oss forblir ukjent med.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6859280" href="#idp6859280" class="para">4</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3643088" href="#idp3643088" class="para">4</a>] </sup>
St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6874016" href="#idp6874016" class="para">5</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3377952" href="#idp3377952" class="para">5</a>] </sup>
USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
-ødelagt verdien av eiendomen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
+ødelagt verdien av eiendommen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
<em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
-Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp6877712"></a> <a class="indexterm" name="idp6877328"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6905072" href="#idp6905072" class="para">6</a>] </sup>
+Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp2888208"></a> <a class="indexterm" name="idp2615280"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6068864" href="#idp6068864" class="para">6</a>] </sup>
Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6901056" href="#idp6901056" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4694384" href="#idp4694384" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6922480" href="#idp6922480" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6928288" href="#idp6928288" class="para">9</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3705616" href="#idp3705616" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4295952" href="#idp4295952" class="para">9</a>] </sup>
Lessing, 256.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6945440" href="#idp6945440" class="para">10</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5457520" href="#idp5457520" class="para">10</a>] </sup>
Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6961136" href="#idp6961136" class="para">11</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp2331104" href="#idp2331104" class="para">11</a>] </sup>
Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200.
-<a class="indexterm" name="idp6877584"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6966688" href="#idp6966688" class="para">12</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp4733744"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp2109520" href="#idp2109520" class="para">12</a>] </sup>
Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
-Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp6967568"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6983168" href="#idp6983168" class="para">13</a>] </sup>
+Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp2100896"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp2126560" href="#idp2126560" class="para">13</a>] </sup>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 17. januar 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6993520" href="#idp6993520" class="para">14</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp2137632" href="#idp2137632" class="para">14</a>] </sup>
Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp6994800"></a>
-</p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp
7031376"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp7033872"></a><a class="indexterm" name="idp7034624"></a><p>
+<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp2139008"></a>
+</p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp
6362400"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp6364896"></a><a class="indexterm" name="idp6365648"></a><p>
<span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. De presise konturene av dette konseptet,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp7038624" href="#ftn.idp7038624" class="footnote">15</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7040288"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7041392"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
+etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp6369648" href="#ftn.idp6369648" class="footnote">15</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6371312"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6372416"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
overskuddet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7047568"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6378592"></a><p>
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>. En generasjon amerikanere, advarer
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7055008"></a><a class="indexterm" name="idp7055760"></a><a class="indexterm" name="idp7056512"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6386032"></a><a class="indexterm" name="idp6386784"></a><a class="indexterm" name="idp6387536"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
-rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp7061392" href="#ftn.idp7061392" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp6392416" href="#ftn.idp6392416" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
-leirbål.<sup>[<a name="idp7063456" href="#ftn.idp7063456" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
+leirbål.<sup>[<a name="idp6394480" href="#ftn.idp6394480" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
<span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det måtte ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>—til og med mot jentespeiderne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7068032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6399056"></a><p>
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter. Men teorien om
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
-aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. It har aldri stått rot
-i vårt lovverk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7070736"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
+aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri stått rot
+i vårt rettsvesen.
+</p><a class="indexterm" name="idp
6401776"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi
å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det
kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7077008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6408048"></a><p>
Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7078128"></a><a class="indexterm" name="idp7080144"></a><a class="indexterm" name="idp7080896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6409248"></a><a class="indexterm" name="idp6411264"></a><a class="indexterm" name="idp6412016"></a><p>
Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
-av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp7082880" href="#ftn.idp7082880" class="footnote">18</a>]</sup>
+av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp6414000" href="#ftn.idp6414000" class="footnote">18</a>]</sup>
Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
kreative klassen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7088416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6419536"></a><p>
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7038624" href="#idp7038624" class="para">15</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6369648" href="#idp6369648" class="para">15</a>] </sup>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7061392" href="#idp7061392" class="para">16</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6392416" href="#idp6392416" class="para">16</a>] </sup>
Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
Review</em> 65 (1990): 397.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7063456" href="#idp7063456" class="para">17</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6394480" href="#idp6394480" class="para">17</a>] </sup>
Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp7066000"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7082880" href="#idp7082880" class="para">18</a>] </sup>
+Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp6397024"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6414000" href="#idp6414000" class="para">18</a>] </sup>
I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt
klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
-vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp7086192"></a> <a class="indexterm" name="idp7087200"></a>
+vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp6417312"></a> <a class="indexterm" name="idp6418320"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født. En
tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
-<em class="citetitle">Plane Crazy</em>. I november, i Colony teateret i New
+<em class="citetitle">Plane Crazy</em>. I november, i Colony-teateret i New
York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
skulle bli til Mikke Mus.
Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte
nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de
tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det
-var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp7106800" href="#ftn.idp7106800" class="footnote">19</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7108208"></a><p>
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp6437920" href="#ftn.idp6437920" class="footnote">19</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6439328"></a><p>
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys
store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7110608"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6441728"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
<em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,<sup>[<a name="idp7121776" href="#ftn.idp7121776" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
+Bill,<sup>[<a name="idp6452896" href="#ftn.idp6452896" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
Willie</em>. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7128576"></a><a class="indexterm" name="idp7129552"></a><a class="indexterm" name="idp7130528"></a><a class="indexterm" name="idp7131504"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6459696"></a><a class="indexterm" name="idp6460672"></a><a class="indexterm" name="idp6461648"></a><a class="indexterm" name="idp6462624"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
industrien. Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
-ham.<sup>[<a name="idp7135984" href="#ftn.idp7135984" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
+ham.<sup>[<a name="idp6467184" href="#ftn.idp6467184" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner
over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til
suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det lyden som ga
Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7149680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6480880"></a><p>
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
litt misvisende. Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
Disney-kreativitet</span>»</span>—en uttrykksform og genialitet som bygger på
kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7152688"></a><a class="indexterm" name="idp7153664"></a><a class="indexterm" name="idp7154640"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+</p><a class="indexterm" name="idp
6483888"></a><a class="indexterm" name="idp6484864"></a><a class="indexterm" name="idp6485840"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp7152224" href="#ftn.idp7152224" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
+opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp6483424" href="#ftn.idp6483424" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
kontrollere bestemte typer bruk av verket. For å bruke disse
1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
ikke—til å bruke og bygge videre på.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7165600"></a><a class="indexterm" name="idp7167408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6496800"></a><a class="indexterm" name="idp6498608"></a><p>
Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. For
mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
innhold fra før mellomkrigstiden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7169808"></a><a class="indexterm" name="idp7170784"></a><a class="indexterm" name="idp7171760"></a><a class="indexterm" name="idp7172736"></a><a class="indexterm" name="idp7173712"></a><a class="indexterm" name="idp7174688"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6501088"></a><a class="indexterm" name="idp6502064"></a><a class="indexterm" name="idp6503040"></a><a class="indexterm" name="idp6504016"></a><a class="indexterm" name="idp6504992"></a><a class="indexterm" name="idp6505968"></a><p>
<span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>. Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
for loven.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp7
199104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp7
320944"></a><p>
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
202944"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
324880"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne—ved å se i
tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
-dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp7205888" href="#ftn.idp7205888" class="footnote">23</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
208240"></a><a class="indexterm" name="idp7209216"></a><p>
+dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp7327824" href="#ftn.idp7327824" class="footnote">23</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
330176"></a><a class="indexterm" name="idp7331152"></a><p>
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
<span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre. <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
212320"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7214784"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
334256"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7336720"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
-bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp7217968" href="#ftn.idp7217968" class="footnote">24</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
220768"></a><a class="indexterm" name="idp7221744"></a><a class="indexterm" name="idp7222720"></a><p>
+bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp7339904" href="#ftn.idp7339904" class="footnote">24</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
342704"></a><a class="indexterm" name="idp7343680"></a><a class="indexterm" name="idp7344656"></a><p>
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
-</p><a class="indexterm" name="idp7
225648"></a><a class="indexterm" name="idp7226624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
347584"></a><a class="indexterm" name="idp7348560"></a><p>
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-</p><a class="indexterm" name="idp7
230640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
352576"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
</p><p>
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Jeg er en av de som
feierer. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7234768" href="#ftn.idp7234768" class="footnote">25</a>]</sup> Et
+<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7356704" href="#ftn.idp7356704" class="footnote">25</a>]</sup> Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp7
241056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp7
363088"></a><p>
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker. Jeg mener ikke
<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
bra.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
247568"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7250032"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
369696"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7372160"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å
nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn
på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
254944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
377072"></a><p>
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>. Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
258144"></a><a class="indexterm" name="idp7259120"></a><a class="indexterm" name="idp7260096"></a><a class="indexterm" name="idp7261072"></a><a class="indexterm" name="idp7262048"></a><a class="indexterm" name="idp7263024"></a><a class="indexterm" name="idp7264000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
380272"></a><a class="indexterm" name="idp7381248"></a><a class="indexterm" name="idp7382224"></a><a class="indexterm" name="idp7383200"></a><a class="indexterm" name="idp7384176"></a><a class="indexterm" name="idp7385152"></a><a class="indexterm" name="idp7386128"></a><p>
Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
alle samfunn.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
268048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
390176"></a><p>
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp7273936"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7106800" href="#idp7106800" class="para">19</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7396064"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6437920" href="#idp6437920" class="para">19</a>] </sup>
Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34–35.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7121776" href="#idp7121776" class="para">20</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6452896" href="#idp6452896" class="para">20</a>] </sup>
Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
<span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie. Brev fra
David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
forfatteren.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7135984" href="#idp7135984" class="para">21</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6467184" href="#idp6467184" class="para">21</a>] </sup>
Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7152224" href="#idp7152224" class="para">22</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6483424" href="#idp6483424" class="para">22</a>] </sup>
Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#6</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7205888" href="#idp7205888" class="para">23</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7327824" href="#idp7327824" class="para">23</a>] </sup>
For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7217968" href="#idp7217968" class="para">24</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7339904" href="#idp7339904" class="para">24</a>] </sup>
Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7234768" href="#idp7234768" class="para">25</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7356704" href="#idp7356704" class="para">25</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp7235152"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
+<a class="indexterm" name="idp7357088"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter—opphavsretter, patenter,
varemerker og forretningshemmeligheter—men egenskapene til disse
rettighetene er svært forskjellige.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7
276672"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7
398800"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
<span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>. Rimelig nok ble de kalt
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-</p><a class="indexterm" name="idp7
282528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
404656"></a><p>
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>. William Talbot oppdaget snart en
Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag
dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp7291552" href="#ftn.idp7291552" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
+resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp7413680" href="#ftn.idp7413680" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
<em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
-et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp6905712" href="#ftn.idp6905712" class="footnote">27</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
297168"></a><p>
+et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp2460128" href="#ftn.idp2460128" class="footnote">27</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
419296"></a><p>
For $25 kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det
var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
-prosent.<sup>[<a name="idp7299152" href="#ftn.idp7299152" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
-samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp7300112" href="#ftn.idp7300112" class="footnote">29</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
301104"></a><p>
+prosent.<sup>[<a name="idp7421280" href="#ftn.idp7421280" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
+samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp7422240" href="#ftn.idp7422240" class="footnote">29</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
423232"></a><p>
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp7303088" href="#ftn.idp7303088" class="footnote">30</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
304944"></a><a class="indexterm" name="idp7305840"></a><p>
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp7425216" href="#ftn.idp7425216" class="footnote">30</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
427072"></a><a class="indexterm" name="idp7427968"></a><p>
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde. Demokratiske verktøy ga
vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
kunne ha gjort før.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
308960"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
431088"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet
var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="idp7312464" href="#ftn.idp7312464" class="footnote">31</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
315664"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="idp7434592" href="#ftn.idp7434592" class="footnote">31</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
437792"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
321024"></a><a class="indexterm" name="idp7321776"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
443152"></a><a class="indexterm" name="idp7443904"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp7324640" href="#ftn.idp7324640" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
+annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp7446768" href="#ftn.idp7446768" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
328816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
450944"></a><p>
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp7330832" href="#ftn.idp7330832" class="footnote">33</a>]</sup>)
-</p><a class="indexterm" name="idp7
334112"></a><a class="indexterm" name="idp7334864"></a><p>
+fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp7452960" href="#ftn.idp7452960" class="footnote">33</a>]</sup>)
+</p><a class="indexterm" name="idp7
456240"></a><a class="indexterm" name="idp7456992"></a><p>
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
338352"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7340560"></a><a class="indexterm" name="idp7341648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
460480"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7462688"></a><a class="indexterm" name="idp7463776"></a><p>
villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
343248"></a><a class="indexterm" name="idp7345968"></a><a class="indexterm" name="idp7346944"></a><a class="indexterm" name="idp7347920"></a><a class="indexterm" name="idp7348896"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
465376"></a><a class="indexterm" name="idp7468096"></a><a class="indexterm" name="idp7469072"></a><a class="indexterm" name="idp7470048"></a><a class="indexterm" name="idp7471024"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000. I dag kan du
-få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp7360992" href="#ftn.idp7360992" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
+få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp7483088" href="#ftn.idp7483088" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
<span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
363904"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
486000"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
367648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
489744"></a><p>
Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
<span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
og å kjenne igjen delte infinitiver.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
370496"></a><a class="indexterm" name="idp7371328"></a><a class="indexterm" name="idp7372144"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
492592"></a><a class="indexterm" name="idp7493424"></a><a class="indexterm" name="idp7494240"></a><p>
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,<sup>[<a name="idp7373520" href="#ftn.idp7373520" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
+reklameinnslag,<sup>[<a name="idp7495616" href="#ftn.idp7495616" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media. For på samme måte
som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
365248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
487344"></a><p>
Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men
selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp7
382128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp7
504224"></a><p>
Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
<span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7384128" href="#ftn.idp7384128" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
+tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7506224" href="#ftn.idp7506224" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
<span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
-forfatter.<sup>[<a name="idp7388256" href="#ftn.idp7388256" class="footnote">37</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
391168"></a><p>
+forfatter.<sup>[<a name="idp7510352" href="#ftn.idp7510352" class="footnote">37</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
513264"></a><p>
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
-uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7398592" href="#ftn.idp7398592" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
+uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7520688" href="#ftn.idp7520688" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
-århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7400912" href="#ftn.idp7400912" class="footnote">39</a>]</sup>
+århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7523008" href="#ftn.idp7523008" class="footnote">39</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
visste noe om—våpen-relatert vold.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
404848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
526944"></a><p>
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
uttrykk.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
412048"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
534144"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.…
-</p><a class="indexterm" name="idp7
420288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
542384"></a><p>
Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
424432"></a><a class="indexterm" name="idp7425408"></a><a class="indexterm" name="idp7426384"></a><a class="indexterm" name="idp7427360"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7429568"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
546528"></a><a class="indexterm" name="idp7547504"></a><a class="indexterm" name="idp7548480"></a><a class="indexterm" name="idp7549456"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7551664"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik
vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
435408"></a><a class="indexterm" name="idp7436160"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
557504"></a><a class="indexterm" name="idp7558256"></a><p>
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
ABC og CBS, men det var også Internettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
439088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
561184"></a><p>
Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet—selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
442256"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
564352"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid,
begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig
dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
måte—det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
449312"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
571408"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
459216"></a><a class="indexterm" name="idp7460192"></a><a class="indexterm" name="idp7461168"></a><a class="indexterm" name="idp7462144"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7464384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
581312"></a><a class="indexterm" name="idp7582288"></a><a class="indexterm" name="idp7583264"></a><a class="indexterm" name="idp7584240"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7586480"></a><p>
Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket
styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det
også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.<sup>[<a name="idp7468320" href="#ftn.idp7468320" class="footnote">40</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
469680"></a><p>
+avsluttes.<sup>[<a name="idp7590416" href="#ftn.idp7590416" class="footnote">40</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
591776"></a><p>
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp7471312" href="#ftn.idp7471312" class="footnote">41</a>]</sup>
+innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp7593408" href="#ftn.idp7593408" class="footnote">41</a>]</sup>
Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.<sup>[<a name="idp7475968" href="#ftn.idp7475968" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.<sup>[<a name="idp7598064" href="#ftn.idp7598064" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7
478672"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7482144"></a><a class="indexterm" name="idp7483120"></a><a class="indexterm" name="idp7484096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7
600768"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7604240"></a><a class="indexterm" name="idp7605216"></a><a class="indexterm" name="idp7606192"></a><p>
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
det.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
487424"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
609520"></a><p>
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
lese dem en effekt.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
489072"></a><a class="indexterm" name="idp7489824"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
611168"></a><a class="indexterm" name="idp7611920"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp7495776" href="#ftn.idp7495776" class="footnote">43</a>]</sup>
+trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp7617872" href="#ftn.idp7617872" class="footnote">43</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
Televisjon og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
499600"></a><a class="indexterm" name="idp7500576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
621696"></a><a class="indexterm" name="idp7622672"></a><p>
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
502800"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
624896"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
rydde den av veien.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
508960"></a><a class="indexterm" name="idp7509712"></a><a class="indexterm" name="idp7510720"></a><a class="indexterm" name="idp7511472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
631056"></a><a class="indexterm" name="idp7631808"></a><a class="indexterm" name="idp7632816"></a><a class="indexterm" name="idp7633568"></a><p>
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
konsentrert (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at
de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
-egne ansatte.<sup>[<a name="idp7466512" href="#ftn.idp7466512" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
+egne ansatte.<sup>[<a name="idp7588608" href="#ftn.idp7588608" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba
tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
-</p><a class="indexterm" name="idp7
515744"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
637840"></a><p>
Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
debatten—<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
-hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp7518208" href="#ftn.idp7518208" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
+hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp7640304" href="#ftn.idp7640304" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
<span class="quote">«<span class="quote">kommunserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging.<sup>[<a name="idp7521872" href="#ftn.idp7521872" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
+blogging.<sup>[<a name="idp7643968" href="#ftn.idp7643968" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
fortsatt er i en overgangsfase. <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i
dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
532208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
654304"></a><p>
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
portvokter</span>»</span>. Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en
kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner
blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det
være noe ekstraordinært å rapportere.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
535824"></a><a class="indexterm" name="idp7536800"></a><a class="indexterm" name="idp7537776"></a><a class="indexterm" name="idp7538752"></a><a class="indexterm" name="idp7539728"></a><a class="indexterm" name="idp7540704"></a><a class="indexterm" name="idp7541680"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
657920"></a><a class="indexterm" name="idp7658896"></a><a class="indexterm" name="idp7659872"></a><a class="indexterm" name="idp7660848"></a><a class="indexterm" name="idp7661824"></a><a class="indexterm" name="idp7662800"></a><a class="indexterm" name="idp7663776"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
<span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
<span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
558432"></a><a class="indexterm" name="idp7559408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
680528"></a><a class="indexterm" name="idp7681504"></a><p>
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
utviklet et kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
-generelt.<sup>[<a name="idp7563984" href="#ftn.idp7563984" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er
+generelt.<sup>[<a name="idp7686080" href="#ftn.idp7686080" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er
tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan
få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
</p><p>
undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
569408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
691504"></a><p>
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7291552" href="#idp7291552" class="para">26</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7413680" href="#idp7413680" class="para">26</a>] </sup>
Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6905712" href="#idp6905712" class="para">27</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp2460128" href="#idp2460128" class="para">27</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp7295392"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
+<a class="indexterm" name="idp7417520"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7299152" href="#idp7299152" class="para">28</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7421280" href="#idp7421280" class="para">28</a>] </sup>
Jenkins, 177.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7300112" href="#idp7300112" class="para">29</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7422240" href="#idp7422240" class="para">29</a>] </sup>
Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7303088" href="#idp7303088" class="para">30</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7425216" href="#idp7425216" class="para">30</a>] </sup>
Coe, 58.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7312464" href="#idp7312464" class="para">31</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7434592" href="#idp7434592" class="para">31</a>] </sup>
For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
<em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
<em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7324640" href="#idp7324640" class="para">32</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7446768" href="#idp7446768" class="para">32</a>] </sup>
Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
-<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp7325920"></a> <a class="indexterm" name="idp7326928"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7330832" href="#idp7330832" class="para">33</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp7448048"></a> <a class="indexterm" name="idp7449056"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7452960" href="#idp7452960" class="para">33</a>] </sup>
Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
(1960) 398–407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
Electronics America, Inc</em>., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992),
sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7360992" href="#idp7360992" class="para">34</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7483088" href="#idp7483088" class="para">34</a>] </sup>
H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7373520" href="#idp7373520" class="para">35</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7495616" href="#idp7495616" class="para">35</a>] </sup>
Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
(Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1997, B6.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7384128" href="#idp7384128" class="para">36</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7506224" href="#idp7506224" class="para">36</a>] </sup>
Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
-<a class="indexterm" name="idp7384896"></a> <a class="indexterm" name="idp7385904"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7388256" href="#idp7388256" class="para">37</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp7506992"></a> <a class="indexterm" name="idp7508000"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7510352" href="#idp7510352" class="para">37</a>] </sup>
Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
<span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7398592" href="#idp7398592" class="para">38</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7520688" href="#idp7520688" class="para">38</a>] </sup>
-Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp7399360"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7400912" href="#idp7400912" class="para">39</a>] </sup>
+Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp7521456"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7523008" href="#idp7523008" class="para">39</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7468320" href="#idp7468320" class="para">40</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7590416" href="#idp7590416" class="para">40</a>] </sup>
Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
America</em>, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books,
2000), kap. 16.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7471312" href="#idp7471312" class="para">41</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7593408" href="#idp7593408" class="para">41</a>] </sup>
Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
<em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7475968" href="#idp7475968" class="para">42</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7598064" href="#idp7598064" class="para">42</a>] </sup>
Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7495776" href="#idp7495776" class="para">43</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7617872" href="#idp7617872" class="para">43</a>] </sup>
Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7466512" href="#idp7466512" class="para">44</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7588608" href="#idp7588608" class="para">44</a>] </sup>
Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7518208" href="#idp7518208" class="para">45</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7640304" href="#idp7640304" class="para">45</a>] </sup>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#10</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7521872" href="#idp7521872" class="para">46</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7643968" href="#idp7643968" class="para">46</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp7524736"></a> <a class="indexterm" name="idp7525744"></a> <a class="indexterm" name="idp7526496"></a> <a class="indexterm" name="idp7527248"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
+<a class="indexterm" name="idp7646832"></a> <a class="indexterm" name="idp7647840"></a> <a class="indexterm" name="idp7648592"></a> <a class="indexterm" name="idp7649344"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7563984" href="#idp7563984" class="para">47</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7686080" href="#idp7686080" class="para">47</a>] </sup>
Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
Machinery</em> 43 (2000): 9.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7
574608"></a><a class="indexterm" name="idp7575360"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7
696704"></a><a class="indexterm" name="idp7697456"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
<span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var
institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
i. Universitetet gjør også dette.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
590768"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
712864"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv. For eksempel
har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
595696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
717792"></a><p>
Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
598496"></a><p>
-Motoren til Jesse kom pa nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
+</p><a class="indexterm" name="idp7
720592"></a><p>
+Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
600528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
722624"></a><p>
Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som
brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
602016"></a><a class="indexterm" name="idp7603728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
724112"></a><a class="indexterm" name="idp7725824"></a><p>
Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene
som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at
tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en
ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp7
612928"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp7
735024"></a><p>
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
618400"></a><a class="indexterm" name="idp7619264"></a><a class="indexterm" name="idp7620272"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7623120"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
740496"></a><a class="indexterm" name="idp7741360"></a><a class="indexterm" name="idp7742368"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7745216"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at
en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse. Etter som
RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
627744"></a><a class="indexterm" name="idp7628880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
749840"></a><a class="indexterm" name="idp7750976"></a><p>
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>—seks ganger det
<span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
-2001.<sup>[<a name="idp7631936" href="#ftn.idp7631936" class="footnote">48</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
633712"></a><p>
+2001.<sup>[<a name="idp7754032" href="#ftn.idp7754032" class="footnote">48</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
755808"></a><p>
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp $12 000 fra
sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 for å trekke saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
634944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
757040"></a><p>
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
-nektet. De ville ha han til å godta en kjennelse som i praksis ville gjøre
+nektet. De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
hans liv. Han nektet. De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig. (Som faren til Jesse refererte til
ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
638352"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
760448"></a><p>
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
</p><p>
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
vinne, eller $12 000 og et forlik.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
641728"></a><a class="indexterm" name="idp7642624"></a><a class="indexterm" name="idp7643632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
763824"></a><a class="indexterm" name="idp7764720"></a><a class="indexterm" name="idp7765728"></a><p>
Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss
legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i
et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt
mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
million i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
-gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp7640288" href="#ftn.idp7640288" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
+gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp7762384" href="#ftn.idp7762384" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en
-student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp7647120" href="#ftn.idp7647120" class="footnote">50</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
648784"></a><a class="indexterm" name="idp7649840"></a><p>
+student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp7769216" href="#ftn.idp7769216" class="footnote">50</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
770880"></a><a class="indexterm" name="idp7771936"></a><p>
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde
fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7655024"></a><a class="indexterm" name="idp7655888"></a><a class="indexterm" name="idp7656864"></a><a class="indexterm" name="idp7657840"></a><a class="indexterm" name="idp7658896"></a><a class="indexterm" name="idp7659872"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7631936" href="#idp7631936" class="para">48</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7777120"></a><a class="indexterm" name="idp7777984"></a><a class="indexterm" name="idp7778960"></a><a class="indexterm" name="idp7779936"></a><a class="indexterm" name="idp7780992"></a><a class="indexterm" name="idp7781968"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7754032" href="#idp7754032" class="para">48</a>] </sup>
Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7640288" href="#idp7640288" class="para">49</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7762384" href="#idp7762384" class="para">49</a>] </sup>
Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
(27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7647120" href="#idp7647120" class="para">50</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7769216" href="#idp7769216" class="para">50</a>] </sup>
Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
10. september 2003, A24.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp7
664288"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp7
786384"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant—da er historien om
generasjonens borgerskap—inntil nå.
</p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp7669584" href="#ftn.idp7669584" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp7791680" href="#ftn.idp7791680" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
675664"></a><a class="indexterm" name="idp7676304"></a><a class="indexterm" name="idp7677056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
797760"></a><a class="indexterm" name="idp7798400"></a><a class="indexterm" name="idp7799152"></a><p>
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp7679392" href="#ftn.idp7679392" class="footnote">52</a>]</sup>
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp7801488" href="#ftn.idp7801488" class="footnote">52</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
<span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp7685200" href="#ftn.idp7685200" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
+ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp7807296" href="#ftn.idp7807296" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp7
694288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp7
816384"></a><p>
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
696768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
818864"></a><p>
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
699360"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
821456"></a><p>
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,<a class="indexterm" name="idp7702224"></a>
+det,<a class="indexterm" name="idp7824320"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp7704688" href="#ftn.idp7704688" class="footnote">54</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
707472"></a><p>
+om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp7826784" href="#ftn.idp7826784" class="footnote">54</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
829568"></a><p>
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
<span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp7709200" href="#ftn.idp7709200" class="footnote">55</a>]</sup> og
+komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp7831296" href="#ftn.idp7831296" class="footnote">55</a>]</sup> og
<span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
-denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7710896" href="#ftn.idp7710896" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
+denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7832992" href="#ftn.idp7832992" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
-tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7712512" href="#ftn.idp7712512" class="footnote">57</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
713536"></a><a class="indexterm" name="idp7714288"></a><a class="indexterm" name="idp7715040"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
+tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7834608" href="#ftn.idp7834608" class="footnote">57</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
835632"></a><a class="indexterm" name="idp7836384"></a><a class="indexterm" name="idp7837136"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
-salget av noteark.<sup>[<a name="idp7723200" href="#ftn.idp7723200" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
+salget av noteark.<sup>[<a name="idp7845296" href="#ftn.idp7845296" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
tjene.</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">‘<span class="quote">tyveri</span>’</span></span>»</span>, skrev
sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
-unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp7725776" href="#ftn.idp7725776" class="footnote">59</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
727024"></a><p>
+unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp7847872" href="#ftn.idp7847872" class="footnote">59</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
849120"></a><p>
Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
736608"></a><a class="indexterm" name="idp7737584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
858704"></a><a class="indexterm" name="idp7859680"></a><p>
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp7673264" href="#ftn.idp7673264" class="footnote">60</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
741632"></a><a class="indexterm" name="idp7742608"></a><a class="indexterm" name="idp7743584"></a><p>
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp7795360" href="#ftn.idp7795360" class="footnote">60</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
863728"></a><a class="indexterm" name="idp7864704"></a><a class="indexterm" name="idp7865680"></a><p>
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.<sup>[<a name="idp7747760" href="#ftn.idp7747760" class="footnote">61</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
749536"></a><a class="indexterm" name="idp7750512"></a><a class="indexterm" name="idp7751488"></a><a class="indexterm" name="idp7752464"></a><p>
+valg.<sup>[<a name="idp7869856" href="#ftn.idp7869856" class="footnote">61</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
871632"></a><a class="indexterm" name="idp7872608"></a><a class="indexterm" name="idp7873584"></a><a class="indexterm" name="idp7874560"></a><p>
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
</p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
Radio kom også fra piratvirksomhet.
</p><p>
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp7759376" href="#ftn.idp7759376" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp7881472" href="#ftn.idp7881472" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="idp7768080"></a>
+komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="idp7890176"></a>
</p><p>
innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
774432"></a><a class="indexterm" name="idp7775408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
896528"></a><a class="indexterm" name="idp7897504"></a><p>
Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
777536"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
899632"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
</p><p>
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
781776"></a><a class="indexterm" name="idp7783648"></a><a class="indexterm" name="idp7784400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
903872"></a><a class="indexterm" name="idp7905744"></a><a class="indexterm" name="idp7906496"></a><p>
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
<span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7786192" href="#ftn.idp7786192" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
+konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7908288" href="#ftn.idp7908288" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp7789344" href="#ftn.idp7789344" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp7911440" href="#ftn.idp7911440" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.<sup>[<a name="idp7791056" href="#ftn.idp7791056" class="footnote">65</a>]</sup>
+for.<sup>[<a name="idp7913152" href="#ftn.idp7913152" class="footnote">65</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.<sup>[<a name="idp7793712" href="#ftn.idp7793712" class="footnote">66</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
794928"></a><p>
+ville passe.<sup>[<a name="idp7915808" href="#ftn.idp7915808" class="footnote">66</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
917024"></a><p>
Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
-skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp7796736" href="#ftn.idp7796736" class="footnote">67</a>]</sup>
+skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp7918832" href="#ftn.idp7918832" class="footnote">67</a>]</sup>
</p><p>
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det,
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp7652576" href="#ftn.idp7652576" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp7802400"></a>
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp7774672" href="#ftn.idp7774672" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp7924496"></a>
</p></blockquote></div><p>
Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
<span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
806192"></a><a class="indexterm" name="idp7807168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
928288"></a><a class="indexterm" name="idp7929264"></a><p>
<span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
felles melodi. Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp7801136" href="#ftn.idp7801136" class="footnote">69</a>]</sup>
+det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp7923232" href="#ftn.idp7923232" class="footnote">69</a>]</sup>
—da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært
lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver
generasjon—inntil nå.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7669584" href="#idp7669584" class="para">51</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7791680" href="#idp7791680" class="para">51</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp7669968"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
+<a class="indexterm" name="idp7792064"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva
Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
87–93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
opphavsrett og patent.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7679392" href="#idp7679392" class="para">52</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7801488" href="#idp7801488" class="para">52</a>] </sup>
J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
<span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
-Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp7682400"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7685200" href="#idp7685200" class="para">53</a>] </sup>
+Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp7804496"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7807296" href="#idp7807296" class="para">53</a>] </sup>
Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7704688" href="#idp7704688" class="para">54</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7826784" href="#idp7826784" class="para">54</a>] </sup>
Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
Act</em>, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
-Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp7706080"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7709200" href="#idp7709200" class="para">55</a>] </sup>
+Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp7828176"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7831296" href="#idp7831296" class="para">55</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7710896" href="#idp7710896" class="para">56</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7832992" href="#idp7832992" class="para">56</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7712512" href="#idp7712512" class="para">57</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7834608" href="#idp7834608" class="para">57</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
John Philip Sousa, komponist).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7723200" href="#idp7723200" class="para">58</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7845296" href="#idp7845296" class="para">58</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84
(uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
Company of New York).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7725776" href="#idp7725776" class="para">59</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7847872" href="#idp7847872" class="para">59</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
Company Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7673264" href="#idp7673264" class="para">60</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7795360" href="#idp7795360" class="para">60</a>] </sup>
<em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
Reprints, 1976).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7747760" href="#idp7747760" class="para">61</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7869856" href="#idp7869856" class="para">61</a>] </sup>
Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
-rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7759376" href="#idp7759376" class="para">62</a>] </sup>
+rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7881472" href="#idp7881472" class="para">62</a>] </sup>
Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp7762912"></a> <a class="indexterm" name="idp7763920"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7786192" href="#idp7786192" class="para">63</a>] </sup>
+70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp7885008"></a> <a class="indexterm" name="idp7886016"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7908288" href="#idp7908288" class="para">63</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
-styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7782416"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7789344" href="#idp7789344" class="para">64</a>] </sup>
+styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7904512"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7911440" href="#idp7911440" class="para">64</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7791056" href="#idp7791056" class="para">65</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7913152" href="#idp7913152" class="para">65</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7793712" href="#idp7793712" class="para">66</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7915808" href="#idp7915808" class="para">66</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
Artists Television Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7796736" href="#idp7796736" class="para">67</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7918832" href="#idp7918832" class="para">67</a>] </sup>
Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
-president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp7797248"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7652576" href="#idp7652576" class="para">68</a>] </sup>
+president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp7919344"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7774672" href="#idp7774672" class="para">68</a>] </sup>
Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
-fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp7801264"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7801136" href="#idp7801136" class="para">69</a>] </sup>
+fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp7923360"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7923232" href="#idp7923232" class="para">69</a>] </sup>
Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
Engine of Free Expression: Copyright on the Internet—The Myth of Free
Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
piratvirksomhet—bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
-eller kompensasjons—har vokst med Internettet.</span>»</span>
+eller kompensasjon—har vokst med Internettet.</span>»</span>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne
piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er
kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
gjort ofte tidligere.
-</p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7
819360"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
+</p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7
941456"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra
opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
-milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp7800160" href="#ftn.idp7800160" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
+milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp7922256" href="#ftn.idp7922256" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
</p><p>
Dette er enkelt og greit piratvirksomhet. Ingenting i argumentet i denne
Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse
landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
-immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp7830624" href="#ftn.idp7830624" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
+immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp7952720" href="#ftn.idp7952720" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
834816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
956912"></a><p>
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre
-penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp7836464" href="#ftn.idp7836464" class="footnote">72</a>]</sup>
+penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp7958560" href="#ftn.idp7958560" class="footnote">72</a>]</sup>
</p><p>
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
842112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
964208"></a><p>
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
846576"></a><a class="indexterm" name="idp7847328"></a><a class="indexterm" name="idp7848336"></a><a class="indexterm" name="idp7849216"></a><a class="indexterm" name="idp7849968"></a><a class="indexterm" name="idp7850720"></a><a class="indexterm" name="idp7851728"></a><a class="indexterm" name="idp7852480"></a><a class="indexterm" name="idp7853488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
968672"></a><a class="indexterm" name="idp7969424"></a><a class="indexterm" name="idp7970432"></a><a class="indexterm" name="idp7971312"></a><a class="indexterm" name="idp7972064"></a><a class="indexterm" name="idp7972816"></a><a class="indexterm" name="idp7973824"></a><a class="indexterm" name="idp7974576"></a><a class="indexterm" name="idp7975584"></a><p>
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
<span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
856976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
979072"></a><p>
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-</p><a class="indexterm" name="idp7
859008"></a><a class="indexterm" name="idp7859760"></a><a class="indexterm" name="idp7860512"></a><a class="indexterm" name="idp7861264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
981104"></a><a class="indexterm" name="idp7981856"></a><a class="indexterm" name="idp7982608"></a><a class="indexterm" name="idp7983360"></a><p>
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
-overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7873408" href="#ftn.idp7873408" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
+overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7995504" href="#ftn.idp7995504" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
forfatteren hans overskudd.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
875488"></a><a class="indexterm" name="idp7876240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
997584"></a><a class="indexterm" name="idp7998336"></a><p>
Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av
Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
-argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp7877760" href="#ftn.idp7877760" class="footnote">74</a>]</sup>)
+argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp7999856" href="#ftn.idp7999856" class="footnote">74</a>]</sup>)
hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
</p><p>
Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var
-det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp7882624" href="#ftn.idp7882624" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
+det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp8004720" href="#ftn.idp8004720" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest
populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av
-amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp7887872" href="#ftn.idp7887872" class="footnote">76</a>]</sup> En
+amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp8009968" href="#ftn.idp8009968" class="footnote">76</a>]</sup> En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp7890688" href="#ftn.idp7890688" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp8012784" href="#ftn.idp8012784" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
7896480"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
8018576"></a><p>
Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
</p><p>
La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp7905504" href="#ftn.idp7905504" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp8027600" href="#ftn.idp8027600" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til
kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst &
Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
-teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp7912560" href="#ftn.idp7912560" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
+teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp8034656" href="#ftn.idp8034656" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og
forbud eller regulering av teknologien var svaret.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7917264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8039360"></a><p>
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
ikke <span class="quote">‘<span class="quote">krisen</span>’</span> … forårsaket av de som tok opp på
kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i
stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
-selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp7837680" href="#ftn.idp7837680" class="footnote">80</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7921648"></a><p>
+selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp7959776" href="#ftn.idp7959776" class="footnote">80</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8043744"></a><p>
Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det
</p><p>
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
-prosent.<sup>[<a name="idp7929312" href="#ftn.idp7929312" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
+prosent.<sup>[<a name="idp8051408" href="#ftn.idp8051408" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha
bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
-prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp7934384" href="#ftn.idp7934384" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
+prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp8056480" href="#ftn.idp8056480" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
noe av nedgangen. Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
Fidelity</em> har en listepris på $19,98. Du kan få hele filmen [på
-DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp7938624" href="#ftn.idp7938624" class="footnote">83</a>]</sup>
+DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp8060720" href="#ftn.idp8060720" class="footnote">83</a>]</sup>
</p><p>
antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7943952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8066048"></a><p>
Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for
plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
-av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp7945184" href="#ftn.idp7945184" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp8067280" href="#ftn.idp8067280" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7949600"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8071696"></a><p>
I den virkelige verden—lenge før Internettet—hadde markedet et
enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er
-tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp7950864" href="#ftn.idp7950864" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp8072960" href="#ftn.idp8072960" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
opphavsrettseierene for innholdet de selger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7957744"></a><a class="indexterm" name="idp7958496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8079840"></a><a class="indexterm" name="idp8080848"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokbutikker.
Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
-</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp8087872"></a><a class="indexterm" name="idp8088624"></a><p>
Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
type-D-deling—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
-</p><a class="indexterm" name="idp
7967600"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8092688"></a><p>
Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
<span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
<span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8096240"></a><p>
For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få
-opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7976032" href="#ftn.idp7976032" class="footnote">86</a>]</sup>
+opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8102096" href="#ftn.idp8102096" class="footnote">86</a>]</sup>
</p><p>
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang
har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7980752"></a><a class="indexterm" name="idp7981760"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp7988464"></a><a class="indexterm" name="idp7989552"></a><a class="indexterm" name="idp7990560"></a><a class="indexterm" name="idp7991568"></a><a class="indexterm" name="idp7992576"></a><a class="indexterm" name="idp7993328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8106816"></a><a class="indexterm" name="idp8107824"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp8114528"></a><a class="indexterm" name="idp8115616"></a><a class="indexterm" name="idp8116624"></a><a class="indexterm" name="idp8117632"></a><a class="indexterm" name="idp8118640"></a><a class="indexterm" name="idp8119392"></a><p>
Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7998784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8124848"></a><p>
kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
<span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
kontroll over fremtiden (kabel-TV).
-</p><a class="indexterm" name="idp8
001952"></a><a class="indexterm" name="idp8002816"></a><a class="indexterm" name="idp8003792"></a><a class="indexterm" name="idp8004768"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
128016"></a><a class="indexterm" name="idp8128880"></a><a class="indexterm" name="idp8129856"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
008896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
135440"></a><p>
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
ansvarlig for arkitekturen de valgte.
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp8
013664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp8
140208"></a><p>
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
(engelsk: tapeworm). Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
av <span class="quote">‘<span class="quote">bendelormer</span>’</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
-opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8016560" href="#ftn.idp8016560" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
+opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8143104" href="#ftn.idp8143104" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
-fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp8019200" href="#ftn.idp8019200" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
+fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp8145744" href="#ftn.idp8145744" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
-hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp8020368" href="#ftn.idp8020368" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
+hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp8146912" href="#ftn.idp8146912" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>. Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
-reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8023728" href="#ftn.idp8023728" class="footnote">90</a>]</sup>
-</p><p>
+reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8150272" href="#ftn.idp8150272" class="footnote">90</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8151280"></a><p>
Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden
hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
jurisdiksjon—den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som
<span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
-filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp8026032" href="#ftn.idp8026032" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp8028208"></a>
+filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp8153552" href="#ftn.idp8153552" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp8155728"></a>
</p><p>
Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin
opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle
autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
-av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp8031344" href="#ftn.idp8031344" class="footnote">92</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
033136"></a><p>
+av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp8158864" href="#ftn.idp8158864" class="footnote">92</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
160656"></a><p>
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk
film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>. Hvis vi
samler disse saken, trer et mønster frem:
-</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp8
047696"></a><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp8
175216"></a><p>
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
-innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp8049136" href="#ftn.idp8049136" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
+innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp8176656" href="#ftn.idp8176656" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
<span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
</p><p>
teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte
interessene på spill.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
057952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
185472"></a><p>
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var
Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison
hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en
advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
060464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
187984"></a><p>
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
<span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
-bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8062528" href="#ftn.idp8062528" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
+bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8190048" href="#ftn.idp8190048" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
-forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8069312" href="#ftn.idp8069312" class="footnote">95</a>]</sup>
+forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8196832" href="#ftn.idp8196832" class="footnote">95</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
-<span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og insentiver</span>»</span>, sier de,
+<span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver</span>»</span>, sier de,
<span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget. Vårt innhold</span>»</span>,
insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>. Hvorfor
burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
<span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
eiendom er beskyttet.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7800160" href="#idp7800160" class="para">70</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7922256" href="#idp7922256" class="para">70</a>] </sup>
Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7830624" href="#idp7830624" class="para">71</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7952720" href="#idp7952720" class="para">71</a>] </sup>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å
bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
-TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7723840"></a> <a class="indexterm" name="idp7833408"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7836464" href="#idp7836464" class="para">72</a>] </sup>
+TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7845936"></a> <a class="indexterm" name="idp7955504"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7958560" href="#idp7958560" class="para">72</a>] </sup>
For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
-149. <a class="indexterm" name="idp7838448"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7873408" href="#idp7873408" class="para">73</a>] </sup>
+149. <a class="indexterm" name="idp7960544"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7995504" href="#idp7995504" class="para">73</a>] </sup>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7877760" href="#idp7877760" class="para">74</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7999856" href="#idp7999856" class="para">74</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp7878144"></a> Se Clayton M. Christensen,
+<a class="indexterm" name="idp8000240"></a> Se Clayton M. Christensen,
<em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
2000). Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
på. Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter. For en diskusjon om
Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
-89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp7837424"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7882624" href="#idp7882624" class="para">75</a>] </sup>
+89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp7959520"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8004720" href="#idp8004720" class="para">75</a>] </sup>
Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
<em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7887872" href="#idp7887872" class="para">76</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8009968" href="#idp8009968" class="para">76</a>] </sup>
Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30
prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7890688" href="#idp7890688" class="para">77</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8012784" href="#idp8012784" class="para">77</a>] </sup>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7905504" href="#idp7905504" class="para">78</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8027600" href="#idp8027600" class="para">78</a>] </sup>
Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
-148–49. <a class="indexterm" name="idp7880784"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7912560" href="#idp7912560" class="para">79</a>] </sup>
+148–49. <a class="indexterm" name="idp8002880"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8034656" href="#idp8034656" class="para">79</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp7912944"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
+<a class="indexterm" name="idp8035040"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
<em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
Crisis</em> (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens
innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
U.S. Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
(Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989),
-145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7837680" href="#idp7837680" class="para">80</a>] </sup>
+145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7959776" href="#idp7959776" class="para">80</a>] </sup>
U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7929312" href="#idp7929312" class="para">81</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8051408" href="#idp8051408" class="para">81</a>] </sup>
Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
utsendinger.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7934384" href="#idp7934384" class="para">82</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8056480" href="#idp8056480" class="para">82</a>] </sup>
Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
-13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp7936240"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7938624" href="#idp7938624" class="para">83</a>] </sup>
+13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp8058336"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8060720" href="#idp8060720" class="para">83</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7945184" href="#idp7945184" class="para">84</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8067280" href="#idp8067280" class="para">84</a>] </sup>
Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
(forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7950864" href="#idp7950864" class="para">85</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8072960" href="#idp8072960" class="para">85</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp7952048"></a> Mens det ikke finnes noen gode
+<a class="indexterm" name="idp8074144"></a> Mens det ikke finnes noen gode
estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
utgjorde $260 millioner i salg i 2002. Se National Association of Recording
Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7976032" href="#idp7976032" class="para">86</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8102096" href="#idp8102096" class="para">86</a>] </sup>
Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
#21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269–82.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8016560" href="#idp8016560" class="para">87</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8143104" href="#idp8143104" class="para">87</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
(1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
of America, Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8019200" href="#idp8019200" class="para">88</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8145744" href="#idp8145744" class="para">88</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8020368" href="#idp8020368" class="para">89</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8146912" href="#idp8146912" class="para">89</a>] </sup>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8023728" href="#idp8023728" class="para">90</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8150272" href="#idp8150272" class="para">90</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8026032" href="#idp8026032" class="para">91</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8153552" href="#idp8153552" class="para">91</a>] </sup>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8031344" href="#idp8031344" class="para">92</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8158864" href="#idp8158864" class="para">92</a>] </sup>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8049136" href="#idp8049136" class="para">93</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8176656" href="#idp8176656" class="para">93</a>] </sup>
Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig
<em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
-Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp7978368"></a> <a class="indexterm" name="idp8053168"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8062528" href="#idp8062528" class="para">94</a>] </sup>
+Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp8104432"></a> <a class="indexterm" name="idp8180688"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8190048" href="#idp8190048" class="para">94</a>] </sup>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8069312" href="#idp8069312" class="para">95</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8196832" href="#idp8196832" class="para">95</a>] </sup>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
piknik-bordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears,
kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
083040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
210560"></a><p>
Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige
tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
-fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8084176" href="#ftn.idp8084176" class="footnote">96</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
087520"></a><p>
+fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8211696" href="#ftn.idp8211696" class="footnote">96</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
215040"></a><p>
Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
diskutere her. Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form—detaljene,
med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne
praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
-plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp8090720" href="#ftn.idp8090720" class="footnote">97</a>]</sup>
+plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp8218240" href="#ftn.idp8218240" class="footnote">97</a>]</sup>
</p><p>
Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> — bli litt mer klart,
og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra
implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8084176" href="#idp8084176" class="para">96</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8211696" href="#idp8211696" class="para">96</a>] </sup>
Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
<em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8090720" href="#idp8090720" class="para">97</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8218240" href="#idp8218240" class="para">97</a>] </sup>
Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
materielt. Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
373, 429 n. 241.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp8
103824"></a><a class="indexterm" name="idp8104576"></a><a class="indexterm" name="idp8105328"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp8
231344"></a><a class="indexterm" name="idp8232096"></a><a class="indexterm" name="idp8232848"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
<span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
<em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
klisjeer.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
109888"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
237408"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
-utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp8113360" href="#ftn.idp8113360" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
+utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp8240880" href="#ftn.idp8240880" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
-Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp8118224" href="#ftn.idp8118224" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
+Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp8245744" href="#ftn.idp8245744" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
120640"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8122880"></a><a class="indexterm" name="idp8123888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
248160"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8250400"></a><a class="indexterm" name="idp8251408"></a><p>
Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
-en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp8126224" href="#ftn.idp8126224" class="footnote">100</a>]</sup> På
+en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp8253744" href="#ftn.idp8253744" class="footnote">100</a>]</sup> På
grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
verket i 1774?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
129408"></a><a class="indexterm" name="idp8130384"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8132848"></a><a class="indexterm" name="idp8133600"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
256928"></a><a class="indexterm" name="idp8257904"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8260368"></a><a class="indexterm" name="idp8261120"></a><p>
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
136256"></a><a class="indexterm" name="idp8137232"></a><p>
-There was no <span class="emphasis"><em>positive</em></span> law, but that didn't mean that
-there was no law. The Anglo-American legal tradition looks to both the words
-of legislatures and the words of judges to know the rules that are to govern
-how people are to behave. We call the words from legislatures
-<span class="quote">«<span class="quote">positive law.</span>»</span> We call the words from judges <span class="quote">«<span class="quote">common
-law.</span>»</span> The common law sets the background against which legislatures
-legislate; the legislature, ordinarily, can trump that background only if it
-passes a law to displace it. And so the real question after the licensing
-statutes had expired was whether the common law protected a copyright,
-independent of any positive law.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
140128"></a><a class="indexterm" name="idp8141104"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8143088"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
263776"></a><a class="indexterm" name="idp8264752"></a><p>
+At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
+det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
+til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater)
+skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg. Vi
+kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra dommerne
+sedvanerett. Sedvaneretten angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
+vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
+for å erstatte den. Så det egentlige spørsmålet etter at
+lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett
+uavhengig av eventuell positiv lov.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
267072"></a><a class="indexterm" name="idp8268048"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8270032"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
hadde tenkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
151008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
277952"></a><p>
Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
153152"></a><a class="indexterm" name="idp8154128"></a><a class="indexterm" name="idp8154880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
280096"></a><a class="indexterm" name="idp8281072"></a><a class="indexterm" name="idp8281824"></a><p>
Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
verk?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
157872"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
284816"></a><p>
Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
159792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
286736"></a><p>
Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
fremføre, og så videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
164064"></a><a class="indexterm" name="idp8164816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
291008"></a><a class="indexterm" name="idp8291760"></a><p>
Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
167168"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8169152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
294112"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8296096"></a><p>
Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
175008"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8176992"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
301952"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8303936"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
-nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp8181664" href="#ftn.idp8181664" class="footnote">101</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
183200"></a><a class="indexterm" name="idp8183952"></a><p>
+nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp8308608" href="#ftn.idp8308608" class="footnote">101</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
310144"></a><a class="indexterm" name="idp8310896"></a><p>
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
-bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp8194096" href="#ftn.idp8194096" class="footnote">102</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
196992"></a><a class="indexterm" name="idp8197968"></a><a class="indexterm" name="idp8198944"></a><a class="indexterm" name="idp8199696"></a><a class="indexterm" name="idp8200704"></a><p>
+bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp8321040" href="#ftn.idp8321040" class="footnote">102</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
323520"></a><a class="indexterm" name="idp8324496"></a><a class="indexterm" name="idp8325472"></a><a class="indexterm" name="idp8326224"></a><a class="indexterm" name="idp8327232"></a><p>
Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne
de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
var den eneste måten å beskytte forfatterne.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
204832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
331360"></a><p>
Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jusprofessor
Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
-bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp7919600" href="#ftn.idp7919600" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
+bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp8041696" href="#ftn.idp8041696" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
forfatterens verk ga.
-</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp8
211440"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp8
337968"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
-kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp8213824" href="#ftn.idp8213824" class="footnote">104</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp8
217568"></a><a class="indexterm" name="idp8218320"></a><p>
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp8340352" href="#ftn.idp8340352" class="footnote">104</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp8
344096"></a><a class="indexterm" name="idp8344848"></a><p>
Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8220400" href="#ftn.idp8220400" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
+Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8346928" href="#ftn.idp8346928" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
-skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp8223552" href="#ftn.idp8223552" class="footnote">106</a>]</sup>
+skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp8350208" href="#ftn.idp8350208" class="footnote">106</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
-eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp8227072" href="#ftn.idp8227072" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
+eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp8353728" href="#ftn.idp8353728" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
230160"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
356816"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
<em class="citetitle">Taylor</em>.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
234128"></a><a class="indexterm" name="idp8235104"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8238800"></a><a class="indexterm" name="idp8239552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
360784"></a><a class="indexterm" name="idp8361760"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8365456"></a><a class="indexterm" name="idp8366208"></a><p>
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp8242304" href="#ftn.idp8242304" class="footnote">108</a>]</sup>
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp8368960" href="#ftn.idp8368960" class="footnote">108</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
247552"></a><a class="indexterm" name="idp8248528"></a><a class="indexterm" name="idp8249504"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
374208"></a><a class="indexterm" name="idp8375184"></a><a class="indexterm" name="idp8376160"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
kronen, inn i en fri og åpen kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
253648"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
380304"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
258016"></a><a class="indexterm" name="idp8258768"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
384672"></a><a class="indexterm" name="idp8385424"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
-Beckett.<sup>[<a name="idp8262800" href="#ftn.idp8262800" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
+Beckett.<sup>[<a name="idp8389456" href="#ftn.idp8389456" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
-<em class="citetitle">Millar</em>-saken, gikk Beckett til sak mot
+<em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett en forføyning mot
Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
264768"></a><a class="indexterm" name="idp8265744"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
391440"></a><a class="indexterm" name="idp8392416"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
<em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
fri så fort beskyttelsesperioden var over.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
272240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
398912"></a><p>
Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
stemte resten av Overhuset.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
274880"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
401552"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
etter denne ville verket falle i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
280176"></a><a class="indexterm" name="idp8280928"></a><a class="indexterm" name="idp8281680"></a><a class="indexterm" name="idp8282432"></a><a class="indexterm" name="idp8283184"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
406848"></a><a class="indexterm" name="idp8407600"></a><a class="indexterm" name="idp8408352"></a><a class="indexterm" name="idp8409104"></a><a class="indexterm" name="idp8409856"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
286160"></a><a class="indexterm" name="idp8287136"></a><a class="indexterm" name="idp8288112"></a><a class="indexterm" name="idp8289088"></a><a class="indexterm" name="idp8290064"></a><a class="indexterm" name="idp8291040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
412832"></a><a class="indexterm" name="idp8413808"></a><a class="indexterm" name="idp8414784"></a><a class="indexterm" name="idp8415760"></a><a class="indexterm" name="idp8416736"></a><a class="indexterm" name="idp8417712"></a><p>
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
-*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp8294064" href="#ftn.idp8294064" class="footnote">110</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
294960"></a><p>
+*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp8420736" href="#ftn.idp8420736" class="footnote">110</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
421632"></a><p>
I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
-familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp8206704" href="#ftn.idp8206704" class="footnote">111</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
299216"></a><a class="indexterm" name="idp8299968"></a><p>
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp8333232" href="#ftn.idp8333232" class="footnote">111</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
425888"></a><a class="indexterm" name="idp8426640"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
ønsker.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
305344"></a><a class="indexterm" name="idp8306320"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
432016"></a><a class="indexterm" name="idp8432992"></a><p>
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8307872"></a><a class="indexterm" name="idp8308848"></a><a class="indexterm" name="idp8309824"></a><a class="indexterm" name="idp8310800"></a><a class="indexterm" name="idp8311776"></a><a class="indexterm" name="idp8312752"></a><a class="indexterm" name="idp8313728"></a><a class="indexterm" name="idp8314704"></a><a class="indexterm" name="idp8315680"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8113360" href="#idp8113360" class="para">98</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8434544"></a><a class="indexterm" name="idp8435520"></a><a class="indexterm" name="idp8436496"></a><a class="indexterm" name="idp8437472"></a><a class="indexterm" name="idp8438448"></a><a class="indexterm" name="idp8439424"></a><a class="indexterm" name="idp8440400"></a><a class="indexterm" name="idp8441376"></a><a class="indexterm" name="idp8442352"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8240880" href="#idp8240880" class="para">98</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp8113744"></a> <a class="indexterm" name="idp8114752"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
+<a class="indexterm" name="idp8241264"></a> <a class="indexterm" name="idp8242272"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
424-31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8118224" href="#idp8118224" class="para">99</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8245744" href="#idp8245744" class="para">99</a>] </sup>
Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
151–52.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8126224" href="#idp8126224" class="para">100</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8253744" href="#idp8253744" class="para">100</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp8126608"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
+<a class="indexterm" name="idp8254128"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
<span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
Copywrongs</em>, 40.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8181664" href="#idp8181664" class="para">101</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8308608" href="#idp8308608" class="para">101</a>] </sup>
Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8194096" href="#idp8194096" class="para">102</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8321040" href="#idp8321040" class="para">102</a>] </sup>
A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7919600" href="#idp7919600" class="para">103</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8041696" href="#idp8041696" class="para">103</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp8207184"></a> <a class="indexterm" name="idp8208192"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
+<a class="indexterm" name="idp8333712"></a> <a class="indexterm" name="idp8334720"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8213824" href="#idp8213824" class="para">104</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8340352" href="#idp8340352" class="para">104</a>] </sup>
For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62–69.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8220400" href="#idp8220400" class="para">105</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8346928" href="#idp8346928" class="para">105</a>] </sup>
Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
-University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp8221168"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8223552" href="#idp8223552" class="para">106</a>] </sup>
+University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp8347824"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8350208" href="#idp8350208" class="para">106</a>] </sup>
Ibid., 93.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8227072" href="#idp8227072" class="para">107</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8353728" href="#idp8353728" class="para">107</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp8227456"></a> Lyman Ray Patterson,
+<a class="indexterm" name="idp8354112"></a> Lyman Ray Patterson,
<em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
blir sitert).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8242304" href="#idp8242304" class="para">108</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8368960" href="#idp8368960" class="para">108</a>] </sup>
Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
Review</em> 29 (1983): 1152.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8262800" href="#idp8262800" class="para">109</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8389456" href="#idp8389456" class="para">109</a>] </sup>
Ibid., 1156.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8294064" href="#idp8294064" class="para">110</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8420736" href="#idp8420736" class="para">110</a>] </sup>
Rose, 97.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8206704" href="#idp8206704" class="para">111</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8333232" href="#idp8333232" class="para">111</a>] </sup>
ibid.
</p><p>
Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
-</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp8
328688"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp8
455360"></a><p>
I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
333440"></a><a class="indexterm" name="idp8334416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
460112"></a><a class="indexterm" name="idp8461088"></a><p>
Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
343424"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
470096"></a><p>
Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi …
at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos
Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
sekundene med … fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
346496"></a><a class="indexterm" name="idp8347472"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
473072"></a><a class="indexterm" name="idp8474048"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
<span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
351168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
477744"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
355296"></a><a class="indexterm" name="idp8356272"></a><a class="indexterm" name="idp8357024"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
481872"></a><a class="indexterm" name="idp8482848"></a><a class="indexterm" name="idp8483600"></a><p>
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
rett ifølge loven.
</p><p>
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
-første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8367168" href="#ftn.idp8367168" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
+første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8493744" href="#ftn.idp8493744" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
av <em class="citetitle">The Simpsons</em>— og rimelig bruk krever ingen
tillatelse fra noen.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
370416"></a><a class="indexterm" name="idp8371392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
496992"></a><a class="indexterm" name="idp8497968"></a><p>
Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">timelig
kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
<span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet
på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp8
378400"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp8
504976"></a><p>
Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, og å
påstå at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe,
prosessen.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp8
382976"></a><a class="indexterm" name="idp8383728"></a><a class="indexterm" name="idp8384480"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp8
509552"></a><a class="indexterm" name="idp8510304"></a><a class="indexterm" name="idp8511056"></a><p>
Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
390400"></a></li><li class="listitem"><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
516976"></a></li><li class="listitem"><p>
Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
-</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
392816"></a><p>
+</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
519392"></a><p>
I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. Men de uklare linjene
syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
enhver bruk, omformende eller ikke.
-</p><a class="indexterm" name="idp8396272"></a><a class="indexterm" name="idp8397248"></a><a class="indexterm" name="idp8398224"></a><a class="indexterm" name="idp8399200"></a><a class="indexterm" name="idp8400176"></a><a class="indexterm" name="idp8401152"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8367168" href="#idp8367168" class="para">112</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8522848"></a><a class="indexterm" name="idp8523824"></a><a class="indexterm" name="idp8524800"></a><a class="indexterm" name="idp8525776"></a><a class="indexterm" name="idp8526752"></a><a class="indexterm" name="idp8527728"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8493744" href="#idp8493744" class="para">112</a>] </sup>
-Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">fair
-use</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
+Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
+bruk</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8
403664"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8405648"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8
530208"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8532192"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
-Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål
+Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft. Starwaves mål
var å utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
</p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
-det.</span>»</span><sup>[<a name="idp8418512" href="#ftn.idp8418512" class="footnote">113</a>]</sup>
+det.</span>»</span><sup>[<a name="idp8545056" href="#ftn.idp8545056" class="footnote">113</a>]</sup>
</p><p>
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
gjeng og begynte å ringe rundt.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
427152"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
553696"></a><p>
Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
veldig godt.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
435376"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
561920"></a><p>
Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
-tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp8437296" href="#ftn.idp8437296" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
+tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp8563840" href="#ftn.idp8563840" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
</p><p>
-For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få ... har tid og ressurser, og ikke
-minst vilje til å gjøre dette</span>»</span>, og veldig få slike verk har blitt
-lagd, Gir det noen mening, spurte jeg ham, ********* at du må gjøre alt
-dette for å få rett til å bruke disse klippene?
+For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få … har tid og ressurser, og
+viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
+sinne laget. Gir det mening, spurte jeg ham, fra synsvinkelen til hva
+enhver virkelig trodde de ga tillatelse til opprinnelig, at du måtte gå
+igang med å klarere rettigheter for denne type klipp?
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
han eller hun veldig godt betalt … Og derfor, når 30 sekunder av
gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
447552"></a><a class="indexterm" name="idp8448416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
574224"></a><a class="indexterm" name="idp8575088"></a><p>
Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
<span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
450912"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
577584"></a><p>
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
<em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
454512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
581184"></a><p>
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
brutt i dette rommet?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
456848"></a><a class="indexterm" name="idp8457600"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
583520"></a><a class="indexterm" name="idp8584272"></a><p>
Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
frihet Internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir—på et
sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
presentasjonen din.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
461296"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
587968"></a><p>
Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
-publisert fordi det ikke følger *clearence-rules*.
+publisert fordi det ikke følger klarerings-reglene.
</p><p>
Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
-hjelp av *stateof-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
+hjelp av *state-of-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
</p><p>
Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">film sampling</span>»</span>, og som Myers forklarte var
ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8418512" href="#idp8418512" class="para">113</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8545056" href="#idp8545056" class="para">113</a>] </sup>
Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den
kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster
-også <span class="quote">«<span class="quote">rip, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
-demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp8420048"></a> <a class="indexterm" name="idp8421312"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8437296" href="#idp8437296" class="para">114</a>] </sup>
+også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
+demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp8546592"></a> <a class="indexterm" name="idp8547856"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8563840" href="#idp8563840" class="para">114</a>] </sup>
U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
<em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp8
481248"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp8
607920"></a><p>
<span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
<span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold—gikk i
Presidio. Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
Internettet og lagret dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
484816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
611408"></a><p>
I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en
liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene
utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
vær helt annerledes. Internettet er Orwells bibliotek—kontinuerlig
oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
490928"></a><a class="indexterm" name="idp8492960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
617520"></a><a class="indexterm" name="idp8619552"></a><p>
I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back
Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
hvordan Internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og
kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
-andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp8494608" href="#ftn.idp8494608" class="footnote">115</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
498048"></a><p>
+andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp8621200" href="#ftn.idp8621200" class="footnote">115</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
624640"></a><p>
<span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
*Andrew Carnige* for Internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti
milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
505024"></a><a class="indexterm" name="idp8505776"></a><a class="indexterm" name="idp8506528"></a><a class="indexterm" name="idp8507280"></a><a class="indexterm" name="idp8508032"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
631616"></a><a class="indexterm" name="idp8632368"></a><a class="indexterm" name="idp8633120"></a><a class="indexterm" name="idp8633872"></a><a class="indexterm" name="idp8634624"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>—og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
forskere for en svært lav avgift. <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
-bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulete det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8
514416"></a><a class="indexterm" name="idp8515168"></a><p>
+bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det,
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8
641008"></a><a class="indexterm" name="idp8641760"></a><p>
Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige
opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
… så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten
umulig å finne. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
518144"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
644736"></a><p>
Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
videobånd er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
521184"></a><a class="indexterm" name="idp8521936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
647776"></a><a class="indexterm" name="idp8648528"></a><p>
Disse reglene gjalt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>. Dermed var
det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
Eksemplaret eksisterer—hvis den finnes i det hele tatt—i
-arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp8523504" href="#ftn.idp8523504" class="footnote">116</a>]</sup>
+arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp8650096" href="#ftn.idp8650096" class="footnote">116</a>]</sup>
</p><p>
Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var
opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp
til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
den.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
529472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
656064"></a><p>
Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og
hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i
alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
nett. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
hendelsene den dagen.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
531552"></a><a class="indexterm" name="idp8532224"></a><a class="indexterm" name="idp8533328"></a><a class="indexterm" name="idp8534576"></a><a class="indexterm" name="idp8535680"></a><a class="indexterm" name="idp8536496"></a><a class="indexterm" name="idp8537312"></a><a class="indexterm" name="idp8538128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
658000"></a><a class="indexterm" name="idp8658640"></a><a class="indexterm" name="idp8659648"></a><a class="indexterm" name="idp8660624"></a><a class="indexterm" name="idp8661632"></a><a class="indexterm" name="idp8662384"></a><a class="indexterm" name="idp8663136"></a><a class="indexterm" name="idp8663888"></a><p>
Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis
filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
om vår historie. Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
546864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
672432"></a><p>
Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra
-forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp8548368" href="#ftn.idp8548368" class="footnote">117</a>]</sup>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
+forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp8673872" href="#ftn.idp8673872" class="footnote">117</a>]</sup>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan
også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
effekt.
</p><p>
Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
-første gang siden biblioteket i Aleksandria er det gjennomførbart å tenke
-seg å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller
-distribuert offentlig. Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv
-med alle bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg
-et arkiv over alle bevegelige bilder og lyd.
+første gang siden biblioteket i Alexandria er det gjennomførbart å tenke seg
+å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller distribuert
+offentlig. Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv med alle
+bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg et arkiv
+over alle bevegelige bilder og lyd.
</p><p>
Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle
beskriver det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8
558432"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8
683616"></a><p>
Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk. I
gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
… og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
historien. Universell tilgang er målet. Og utsikten til å få et annet liv
basert på dette er … spennende. Det kan bli en av de tingene som
menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe blant biblioteket i
-Aleksandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
561616"></a><p>
+Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
686672"></a><p>
Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internetarkivet er ikke det eneste
arkivet. Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
deler av vår fortid—en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i
-Aleksandria virkelig igjen.
+Alexandria virkelig igjen.
</p><p>
Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
arkiv. Men advokatkostnadene består. For uansett hvor mye vi ønsker å
<span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Og
eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
-</p><a class="indexterm" name="idp8567728"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8494608" href="#idp8494608" class="para">115</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8692592"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8621200" href="#idp8621200" class="para">115</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp8494992"></a> <a class="indexterm" name="idp8496000"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
+<a class="indexterm" name="idp8621584"></a> <a class="indexterm" name="idp8622592"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding
fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
er over</span>»</span>. Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8523504" href="#idp8523504" class="para">116</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8650096" href="#idp8650096" class="para">116</a>] </sup>
Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
Quarterly</em> 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide,
<em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8548368" href="#idp8548368" class="para">117</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8673872" href="#idp8673872" class="para">117</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp8548752"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
+<a class="indexterm" name="idp8674256"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
September 1997, at Metro Lake 1L. Of books published between 1927 and 1946,
only 2.2 percent were in print in 2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First
Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
College Law Review</em> 44 (2003): 593 n. 51.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8
571120"></a><a class="indexterm" name="idp8571936"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8
695328"></a><a class="indexterm" name="idp8696080"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington
-D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavlig talt. På det
+D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavelig talt. På det
berømte bildet av edsavleggingen til Johnson på Air Force One etter
snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine
nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
573856"></a><a class="indexterm" name="idp8575552"></a><a class="indexterm" name="idp8576384"></a><a class="indexterm" name="idp8577216"></a><a class="indexterm" name="idp8578032"></a><a class="indexterm" name="idp8578848"></a><a class="indexterm" name="idp8579664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
697872"></a><a class="indexterm" name="idp8699536"></a><a class="indexterm" name="idp8700288"></a><a class="indexterm" name="idp8701040"></a><a class="indexterm" name="idp8701792"></a><a class="indexterm" name="idp8702544"></a><a class="indexterm" name="idp8703296"></a><p>
MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer nå ikke
Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene—evnen til å fremstå
enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
-fortsatt en enkel og ydmyk man. Men denne mannen, med MBA fra Harward har
+fortsatt en enkel og ydmyk man. Men denne mannen, med MBA fra Harvard har
skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
Mr. Smith. Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
accorded the same rights and protection resident in all other property
owners in the nation</em></span>. That is the issue. That is the
question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the
-debates to follow must rest.<sup>[<a name="idp8587056" href="#ftn.idp8587056" class="footnote">118</a>]</sup>
+debates to follow must rest.<sup>[<a name="idp8710528" href="#ftn.idp8710528" class="footnote">118</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
hvert fall i Washington.
</p><p>
Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
-en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp8595648" href="#ftn.idp8595648" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
+en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp8718608" href="#ftn.idp8718608" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
<span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
eiendomseiere</span>»</span>. Faktisk ville det være en radikal og radikalt
Jeg har to formål med dette kapittelet. Det første er å overbevise deg om
at historisk sett er Valentis påstander helt gale. Det andre er å
-overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise får
+overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise vår
historie. Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
-like. Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intititivt det kan virke,
+like. Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
ikke har perfekt kontroll.
Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
kan erstatte dem. Ingen organisasjon har det. Ingen person har det. (Spør
-for eksempel meg om ansettelsestrygghet.) Men det som er bra for MPA er
+for eksempel meg om ansettelsestrygghet.) Men det som er bra for MPAA er
ikke nødvendigvis bra for Amerika. Et samfunn som forsvarer idealene til en
fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
den gamle.
som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer i effekt for å endre
grunnloven selv.
</p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
-Å argumentere for en endring i grunnlvoen vår er ikke nødvendigvis galt.
+Å argumentere for en endring i grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
av 1789 *entrenched* slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet
for å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like
påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
et allemannseie?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
620560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
741840"></a><p>
For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendomsrettene</span>»</span>, og kontrollen de har
muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:
</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte
-eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8
637136"></a><p>
+eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8
756224"></a><p>
I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
ut på web, så kan du bli straffet med en bot på $150 000. Boten er en
*ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av
-staten.<a class="indexterm" name="idp8540144"></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
641312"></a><p>
+staten.<a class="indexterm" name="idp8665808"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
760176"></a><p>
Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å
bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
(eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et
individ eller en gruppe kan oppføre seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
645008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
763600"></a><p>
Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
<span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>—the physical world as one finds
it—is a constraint on behavior. A fallen bridge might constrain your
is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
enforces this constraint.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
649792"></a><a class="indexterm" name="idp8651184"></a><a class="indexterm" name="idp8652512"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
767680"></a><a class="indexterm" name="idp8768656"></a><a class="indexterm" name="idp8769632"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
regulator (whether controlling or freeing) must consider how these four in
particular interact.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
657632"></a><a class="indexterm" name="idp8658384"></a><a class="indexterm" name="idp8659200"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
774048"></a><a class="indexterm" name="idp8774800"></a><a class="indexterm" name="idp8775552"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
-spesiell rolle i å påvirke de andre tre.<sup>[<a name="idp8665856" href="#ftn.idp8665856" class="footnote">120</a>]</sup> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
+spesiell rolle i å påvirke de andre tre.<sup>[<a name="idp8781392" href="#ftn.idp8781392" class="footnote">120</a>]</sup> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan slik brukes til
-å øke skattene på bensin for slik å øke insentivene til å kjøre saktere.
+å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
vanskeligere å kjøre raskt. Loven kan brukes til å finansiere
reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring. Eller loven kan brukes
til å kreve at andre lover blir mer streng—et føderalt krav som sier
at delstatene må redusere fartsgrensene—for slik å gjøre det mindre
attraktivt å kjøre fort.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
668400"></a><a class="indexterm" name="idp8671152"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8674432"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
783744"></a><a class="indexterm" name="idp8786320"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8789040"></a><p>
Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å
forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En
begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen. En frihet
-muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<sup>[<a name="idp8676272" href="#ftn.idp8676272" class="footnote">121</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
686640"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<sup>[<a name="idp8790800" href="#ftn.idp8790800" class="footnote">121</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
800928"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har
*rallied* Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne
modellen hjelper oss å forstå hvorfor denne *ralllying* gir mening
</p><p>
La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp8
696160"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp8
810432"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur. Lovverket begrenser
barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god
hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før
Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd.
-</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp8
702816"></a><a class="indexterm" name="idp8703952"></a><a class="indexterm" name="idp8704768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp8
817136"></a><a class="indexterm" name="idp8818272"></a><a class="indexterm" name="idp8819088"></a><p>
Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
of anarchy after the Internet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
706384"></a><a class="indexterm" name="idp8707824"></a><a class="indexterm" name="idp8709152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
820704"></a><a class="indexterm" name="idp8822144"></a><a class="indexterm" name="idp8823472"></a><p>
Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
results.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8
713232"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8
827552"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
(3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
717472"></a><a class="indexterm" name="idp8718784"></a><a class="indexterm" name="idp8720112"></a><a class="indexterm" name="idp8720928"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
832400"></a><a class="indexterm" name="idp8833776"></a><a class="indexterm" name="idp8835104"></a><a class="indexterm" name="idp8835920"></a><p>
This mixed strategy is just what copyright needed—if it was to
preserve the particular balance that existed before the change induced by
(architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
the government to bail them out when imports (market) wipe out the
U.S. steel industry.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
723392"></a><a class="indexterm" name="idp8724640"></a><a class="indexterm" name="idp8725968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
838384"></a><a class="indexterm" name="idp8839632"></a><a class="indexterm" name="idp8840960"></a><p>
Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk
nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede
teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown
beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
728368"></a><a class="indexterm" name="idp8729200"></a><a class="indexterm" name="idp8730320"></a><a class="indexterm" name="idp8731136"></a><a class="indexterm" name="idp8731952"></a><a class="indexterm" name="idp8732768"></a><a class="indexterm" name="idp8733584"></a><a class="indexterm" name="idp8734400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
843360"></a><a class="indexterm" name="idp8844192"></a><a class="indexterm" name="idp8845312"></a><a class="indexterm" name="idp8846128"></a><a class="indexterm" name="idp8846944"></a><a class="indexterm" name="idp8847760"></a><a class="indexterm" name="idp8848576"></a><a class="indexterm" name="idp8849392"></a><p>
Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi
har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at
myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
-digital-kamera. <sup>[<a name="idp8736128" href="#ftn.idp8736128" class="footnote">122</a>]</sup> Tror noen at
+digital-kamera. <sup>[<a name="idp8851120" href="#ftn.idp8851120" class="footnote">122</a>]</sup> Tror noen at
myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak? Motorveier
har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse
trailere fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte
og det kan godt være at denne endringen har svekket markedet for
TV-reklame. Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å
styrke kommersielt TV? (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en
-gang i sekundet, eller til å begrense set til ti kanalbytter i timen?)
-</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp8
743312"></a><a class="indexterm" name="idp8744128"></a><a class="indexterm" name="idp8744944"></a><a class="indexterm" name="idp8746048"></a><a class="indexterm" name="idp8746864"></a><a class="indexterm" name="idp8747680"></a><p>
+gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
+</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp8
858240"></a><a class="indexterm" name="idp8859056"></a><a class="indexterm" name="idp8859872"></a><a class="indexterm" name="idp8860976"></a><a class="indexterm" name="idp8861792"></a><a class="indexterm" name="idp8862608"></a><p>
Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
aldri få noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
-har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8749888" href="#ftn.idp8749888" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
+har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8864816" href="#ftn.idp8864816" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
to the request of those hurt by changing technology, are changes that
preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
753328"></a><a class="indexterm" name="idp8754416"></a><a class="indexterm" name="idp8755264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
868256"></a><a class="indexterm" name="idp8869344"></a><a class="indexterm" name="idp8870192"></a><p>
In the context of laws regulating speech—which include, obviously,
copyright law—that duty is even stronger. When the industry
complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask—
carefully—whether such regulation is justified.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
758512"></a><a class="indexterm" name="idp8759744"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
873440"></a><a class="indexterm" name="idp8874672"></a><p>
My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
that are being pushed by the copyright warriors are
Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
771360"></a><a class="indexterm" name="idp8772176"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
886128"></a><a class="indexterm" name="idp8886944"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele
ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
776816"></a><a class="indexterm" name="idp8778064"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
891648"></a><a class="indexterm" name="idp8892896"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
-<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<sup>[<a name="idp8782272" href="#ftn.idp8782272" class="footnote">124</a>]</sup> Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
+<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<sup>[<a name="idp8897040" href="#ftn.idp8897040" class="footnote">124</a>]</sup> Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten. Eller at
forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide. Eller at musikk bør gis
bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>. Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på
forfattere. Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme
på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
785664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
900432"></a><p>
My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
the ability of copyright owners to protect their content. But there should
work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
this massive increase in protection will be devastating to the environment
for creativity.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
787936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
902768"></a><p>
For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli
borte.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
790080"></a><a class="indexterm" name="idp8791328"></a><a class="indexterm" name="idp8792768"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8795296"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8800256"></a><a class="indexterm" name="idp8801408"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8805904"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
904976"></a><a class="indexterm" name="idp8906288"></a><a class="indexterm" name="idp8907664"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8910192"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8915152"></a><a class="indexterm" name="idp8916304"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8920704"></a><p>
Amerika kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet
med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å
belønne forfattere.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
814688"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
929504"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
Authors</span>»</span> only.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
821936"></a><a class="indexterm" name="idp8822752"></a><a class="indexterm" name="idp8823872"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
936944"></a><a class="indexterm" name="idp8937760"></a><a class="indexterm" name="idp8938880"></a><p>
The design of the Progress Clause reflects something about the
Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
otherwise inevitable concentrations of power.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
826336"></a><a class="indexterm" name="idp8827728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
941344"></a><a class="indexterm" name="idp8942672"></a><p>
I doubt the framers would recognize the regulation we call
<span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
changed in the 210 years since they first struck its design.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
830480"></a><a class="indexterm" name="idp8831856"></a><a class="indexterm" name="idp8833168"></a><a class="indexterm" name="idp8834496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
945360"></a><a class="indexterm" name="idp8946800"></a><a class="indexterm" name="idp8948112"></a><a class="indexterm" name="idp8949440"></a><p>
Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
La meg forklare hvordan.
-</p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp8
848464"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
+</p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp8
963632"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene
hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde vedtatt lover som
beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var
tillegg til *common law*-rettigheter som allerede beskyttet kreativt
-forfatterskap.<sup>[<a name="idp8852352" href="#ftn.idp8852352" class="footnote">125</a>]</sup> Dette betød at det ikke
+forfatterskap.<sup>[<a name="idp8967568" href="#ftn.idp8967568" class="footnote">125</a>]</sup> Dette betød at det ikke
var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten var
beskyttet av *common law*, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et
verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England
ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
verk.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
856320"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
971536"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge
å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet
opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
863152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
978320"></a><p>
Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.<sup>[<a name="idp8865456" href="#ftn.idp8865456" class="footnote">126</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
869760"></a><a class="indexterm" name="idp8871040"></a><p>
+14 år.<sup>[<a name="idp8980560" href="#ftn.idp8980560" class="footnote">126</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
984864"></a><a class="indexterm" name="idp8986144"></a><p>
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen
-tillot deres verk å falle i det fri.<sup>[<a name="idp8874560" href="#ftn.idp8874560" class="footnote">127</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
877728"></a><a class="indexterm" name="idp8879056"></a><a class="indexterm" name="idp8880160"></a><p>
+tillot deres verk å falle i det fri.<sup>[<a name="idp8989664" href="#ftn.idp8989664" class="footnote">127</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
992832"></a><a class="indexterm" name="idp8994160"></a><a class="indexterm" name="idp8995264"></a><p>
Selv i dag gir denne strukturen gi mening. De fleste av kreative verk har
et kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra
-forlaget etter ett år.<sup>[<a name="idp8881888" href="#ftn.idp8881888" class="footnote">128</a>]</sup> Når det skjer
+forlaget etter ett år.<sup>[<a name="idp8996992" href="#ftn.idp8996992" class="footnote">128</a>]</sup> Når det skjer
kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>i effekt</em></span> ikke lenger kontrollert av
opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av
opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende
og fremtidige opphavsretter med tyve år.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8895648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9010592"></a><p>
Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen
Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
være utløp av vernetiden i opphavsretten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8898224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9013168"></a><p>
Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at
grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende
beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
verdi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8900752"></a><a class="indexterm" name="idp8901616"></a><a class="indexterm" name="idp8902736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9015696"></a><a class="indexterm" name="idp9016560"></a><a class="indexterm" name="idp9017680"></a><p>
USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978
var det kun en vernetid—maksimal vernetid. For
<span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av
vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> så har vi ingen indikasjoner
på at noe vil begrense den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8907120"></a><a class="indexterm" name="idp8908336"></a><p>
-Effekten av disse endringene på den gjennomsnittelige varigheten for
+</p><a class="indexterm" name="idp
9022064"></a><a class="indexterm" name="idp9023280"></a><p>
+Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den
-gjennomsnittelige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen
+gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen
av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
-tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<sup>[<a name="idp8910528" href="#ftn.idp8910528" class="footnote">129</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8912432"></a><a class="indexterm" name="idp8913680"></a><a class="indexterm" name="idp8915072"></a><a class="indexterm" name="idp8916352"></a><a class="indexterm" name="idp8917696"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
+tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<sup>[<a name="idp9025536" href="#ftn.idp9025536" class="footnote">129</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9027440"></a><a class="indexterm" name="idp9028688"></a><a class="indexterm" name="idp9030016"></a><a class="indexterm" name="idp9031296"></a><a class="indexterm" name="idp9032576"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Dekningsområdet</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av
rettigheter tildelt gjennom lovverket. Dekningsområdet for USAs opphavsrett
har endret seg dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige,
men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til
sammenhengen i denne debatten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8923648"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
-In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only <span class="quote">«<span class="quote">maps,
-charts, and books.</span>»</span> That means it didn't cover, for example, music or
-architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave the
-author the exclusive right to <span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> copyrighted works. That
-means someone else violated the copyright only if he republished the work
-without the copyright owner's permission. Finally, the right granted by a
-copyright was an exclusive right to that particular book. The right did not
-extend to what lawyers call <span class="quote">«<span class="quote">derivative works.</span>»</span> It would not,
-therefore, interfere with the right of someone other than the author to
-translate a copyrighted book, or to adapt the story to a different form
-(such as a drama based on a published book).
-</p><p>
-This, too, has changed dramatically. While the contours of copyright today
-are extremely hard to describe simply, in general terms, the right covers
-practically any creative work that is reduced to a tangible form. It covers
-music as well as architecture, drama as well as computer programs. It gives
-the copyright owner of that creative work not only the exclusive right to
-<span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> the work, but also the exclusive right of control
-over any <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> of that work. And most significant for our
-purposes here, the right gives the copyright owner control over not only his
-or her particular work, but also any <span class="quote">«<span class="quote">derivative work</span>»</span> that
-might grow out of the original work. In this way, the right covers more
-creative work, protects the creative work more broadly, and protects works
-that are based in a significant way on the initial creative work.
+</p><a class="indexterm" name="idp
9038592"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
+I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
+diagramer og bøker</span>»</span>. Det betyr at den ikke dekket for eksempel
+musikk eller arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
+ekslusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
+Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
+opphavsrettseierens tillatelse. Til slutt var retten tildelt av
+opphavretten en ekslusiv rett for en bestemt bok. Retten strakk seg ikke
+til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>. Det ville dermed
+ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
+opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
+(som et skuespill basert på en publisert bok).
+</p><p>
+Dette har også endret seg dramatisk. Mens omrisset av opphavsretten i dag
+er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, sa dekker
+retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
+håndgripelig form. Det dekker musikk såvel som arkitektur, drame så vell
+som datamaskinprogrammer. Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
+ekslusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også ekslusiv
+rett til å kontrollere enhver <span class="quote">«<span class="quote">kopi</span>»</span> av dette verket. Og
+viktigst for vårt formål her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
+bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
+verk</span>»</span> som kan gro ut av det originale verket. På denne måten dekker
+retten flere kreativt verk, beskytter det kreative verket bredere og
+beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural
<span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. And for most of the history of American
copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
government before a copyright could be secured.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8939152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9055360"></a><p>
The reason for the registration requirement was the sensible understanding
that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
that after the copyright expired, there would be a copy of the work
somewhere so that it could be copied by others without locating the original
author.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8940496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9056768"></a><p>
Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er intet krav om at
du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8943824"></a><a class="indexterm" name="idp8945856"></a><a class="indexterm" name="idp8947056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9060032"></a><a class="indexterm" name="idp9062032"></a><a class="indexterm" name="idp9063296"></a><p>
La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
forskjellene.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
-typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp8951472" href="#ftn.idp8951472" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
+typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp9067712" href="#ftn.idp9067712" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
USA—utgivere.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
regulated by the original copyright act. These creative activities remained
free, while the activities of publishers were restrained.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8960592"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9076912"></a><p>
Today the story is very different: If you write a book, your book is
automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
note to your spouse, every doodle, <span class="emphasis"><em>every</em></span> creative act
holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
your writings, but an exclusive right to your writings and a large
proportion of the writings inspired by them.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8965456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9081712"></a><p>
Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I
utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare
galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk er en annen type
galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt—de mener
at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte
-avleded verker i det hele tatt.<sup>[<a name="idp8969376" href="#ftn.idp8969376" class="footnote">131</a>]</sup> Uansett
+avleded verker i det hele tatt.<sup>[<a name="idp9085632" href="#ftn.idp9085632" class="footnote">131</a>]</sup> Uansett
om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er galt er
fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte piratvirksomhet.
</p><p>
Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
-samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en *injunction* mot din
-piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en *injunciton*
-mot din omformende bruk av min bok.<sup>[<a name="idp8974592" href="#ftn.idp8974592" class="footnote">132</a>]</sup>
-Disse to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8978208"></a><a class="indexterm" name="idp8979600"></a><a class="indexterm" name="idp8980416"></a><p>
+samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
+piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
+din omformende bruk av min bok.<sup>[<a name="idp9090832" href="#ftn.idp9090832" class="footnote">132</a>]</sup> Disse
+to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
+</p><a class="indexterm" name="idp
9094448"></a><a class="indexterm" name="idp9095776"></a><a class="indexterm" name="idp9096592"></a><p>
Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den
uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur
Mus-leker og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
skapte.
</p><p>
-Dette er gode argumenter, og generellt sett er ikke mitt poeng at slike
+Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8983744"></a><a class="indexterm" name="idp8985008"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9099920"></a><a class="indexterm" name="idp9101184"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere
og forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å
lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er
-kopier.<sup>[<a name="idp8992192" href="#ftn.idp8992192" class="footnote">133</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8996416"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
+kopier.<sup>[<a name="idp9108384" href="#ftn.idp9108384" class="footnote">133</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9112608"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
<span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
003696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
119888"></a><p>
Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget. Min påstand er at
Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der
-opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<sup>[<a name="idp9005920" href="#ftn.idp9005920" class="footnote">134</a>]</sup> da det er klart at dagens rekkevidde for
+opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<sup>[<a name="idp9122112" href="#ftn.idp9122112" class="footnote">134</a>]</sup> da det er klart at dagens rekkevidde for
opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
vedtok opphavsrettsloven.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
007376"></a><a class="indexterm" name="idp9008608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
123568"></a><a class="indexterm" name="idp9124736"></a><p>
Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
tomme sirkel.
</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright
law, because those acts do not make a copy.
</p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1531.png" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-Obviously, however, some uses of a copyrighted book are regulated by
-copyright law. Republishing the book, for example, makes a copy. It is
-therefore regulated by copyright law. Indeed, this particular use stands at
-the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the
-paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see first
-diagram on next page).
-</p><a class="indexterm" name="idp9
028384"></a><a class="indexterm" name="idp9029712"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
+Derimot er det åpenbart noen bruk av en opphavsrettsbeskyttet som er
+regulert av åndsverksloven. Å publisere boken på nytt, for eksempel, lager
+et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk står
+denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
+opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den pragmatiske bruken ordentlig
+regulert av opphavsrettsreguleringen (se første diagram på neste side).
+</p><a class="indexterm" name="idp9
144704"></a><a class="indexterm" name="idp9146032"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
-forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
+forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
bruk</span>»</span>.
</p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
-et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9
037776"></a><a class="indexterm" name="idp9038896"></a><p>
+et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9
154160"></a><a class="indexterm" name="idp9155280"></a><p>
These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
unregulated because public policy demands that they remain unregulated. You
are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
I den virkelige verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
049152"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9054048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
165408"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9170480"></a><p>
Så kom Internett—et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
-et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<sup>[<a name="idp8993392" href="#ftn.idp8993392" class="footnote">135</a>]</sup> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
+et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<sup>[<a name="idp9109584" href="#ftn.idp9109584" class="footnote">135</a>]</sup> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
-dramatisk. Bruk osm tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
+dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
verk. I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
-bruk også lager en kopi—kategori 1 blir sugt inn i kategori 2. Og de
+bruk også lager en kopi—kategori 1 blir suget inn i kategori 2. Og de
som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må
nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
endringen.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
055408"></a><a class="indexterm" name="idp9060096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
171840"></a><a class="indexterm" name="idp9176528"></a><p>
Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsverdig i sammenheng med
omformende bruk av kreativt innhold. Igjen kan vi alle forstå at det er
-galt med kommersiel piratvirksomhet. Men loven gir nå inntrykk av å
+galt med kommersiell piratvirksomhet. Men loven gir nå inntrykk av å
regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
maskin. <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
kriminelle handlinger. Fikling med en historie og å gi den ut til andre
opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et
rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på
grunn av at lesing ikke var regulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
083152"></a><a class="indexterm" name="idp9084496"></a><a class="indexterm" name="idp9085824"></a><a class="indexterm" name="idp9087152"></a><a class="indexterm" name="idp9088480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
199552"></a><a class="indexterm" name="idp9200832"></a><a class="indexterm" name="idp9202224"></a><a class="indexterm" name="idp9203552"></a><a class="indexterm" name="idp9204816"></a><p>
Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
rettigheter er avhenging av rimelig bruk—og aldri adressert det
beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>. Men når alt
blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
-</p><a class="indexterm" name="idp9091760"></a><a class="indexterm" name="idp9092944"></a><a class="indexterm" name="idp9094208"></a><a class="indexterm" name="idp9095456"></a><a class="indexterm" name="idp9096704"></a><a class="indexterm" name="idp9098096"></a><a class="indexterm" name="idp9099376"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
-The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the
-business of making <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span> advertisements for movies
-available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way
-to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors,
-put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores.
-</p><a class="indexterm" name="idp9106784"></a><p>
-The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to
-think about the Internet as another way to distribute these previews. The
-idea was to expand their <span class="quote">«<span class="quote">selling by sampling</span>»</span> technique by
-giving on-line stores the same ability to enable <span class="quote">«<span class="quote">browsing.</span>»</span>
-Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the
-book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line
-before you bought it.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp9110768"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
-
-In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it
-intended to distribute the trailers through the Internet (rather than
-sending the tapes) to distributors of their videos. Two years later, Disney
-told Video Pipeline to stop. The owner of Video Pipeline asked Disney to
-talk about the matter—he had built a business on distributing this
-content as a way to help sell Disney films; he had customers who depended
-upon his delivering this content. Disney would agree to talk only if Video
-Pipeline stopped the distribution immediately. Video Pipeline thought it
-was within their <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> rights to distribute the clips as
-they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these
-rights were in fact their rights.
-</p><a class="indexterm" name="idp9117696"></a><a class="indexterm" name="idp9118912"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9124080"></a><p>
-Disney countersued—for $100 million in damages. Those damages were
-predicated upon a claim that Video Pipeline had <span class="quote">«<span class="quote">willfully
-infringed</span>»</span> on Disney's copyright. When a court makes a finding of
-willful infringement, it can award damages not on the basis of the actual
-harm to the copyright owner, but on the basis of an amount set in the
-statute. Because Video Pipeline had distributed seven hundred clips of
-Disney movies to enable video stores to sell copies of those movies, Disney
-was now suing Video Pipeline for $100 million.
-</p><p>
-Disney has the right to control its property, of course. But the video
-stores that were selling Disney's films also had some sort of right to be
-able to sell the films that they had bought from Disney. Disney's claim in
-court was that the stores were allowed to sell the films and they were
-permitted to list the titles of the films they were selling, but they were
-not allowed to show clips of the films as a way of selling them without
-Disney's permission.
-</p><a class="indexterm" name="idp9127136"></a><p>
-Now, you might think this is a close case, and I think the courts would
-consider it a close case. My point here is to map the change that gives
-Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how
-people got access to their content. Once a video was in the marketplace, the
-<span class="quote">«<span class="quote">first-sale doctrine</span>»</span> would free the seller to use the video as
-he wished, including showing portions of it in order to engender sales of
-the entire movie video. But with the Internet, it becomes possible for
-Disney to centralize control over access to this content. Because each use
-of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the
-copyright owner's control. The technology expands the scope of effective
-control, because the technology builds a copy into every transaction.
-</p><a class="indexterm" name="idp9129568"></a><a class="indexterm" name="idp9130816"></a><a class="indexterm" name="idp9132128"></a><a class="indexterm" name="idp9133520"></a><a class="indexterm" name="idp9134848"></a><a class="indexterm" name="idp9136224"></a><a class="indexterm" name="idp9137568"></a><a class="indexterm" name="idp9138384"></a><a class="indexterm" name="idp9139200"></a><p>
-
-
-No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control
-is not yet the abuse of control. Barnes & Noble has the right to say you
-can't touch a book in their store; property law gives them that right. But
-the market effectively protects against that abuse. If Barnes & Noble
-banned browsing, then consumers would choose other bookstores. Competition
-protects against the extremes. And it may well be (my argument so far does
-not even question this) that competition would prevent any similar danger
-when it comes to copyright. Sure, publishers exercising the rights that
-authors have assigned to them might try to regulate how many times you read
-a book, or try to stop you from sharing the book with anyone. But in a
-competitive market such as the book market, the dangers of this happening
-are quite slight.
-</p><p>
-Again, my aim so far is simply to map the changes that this changed
-architecture enables. Enabling technology to enforce the control of
-copyright means that the control of copyright is no longer defined by
-balanced policy. The control of copyright is simply what private owners
-choose. In some contexts, at least, that fact is harmless. But in some
-contexts it is a recipe for disaster.
+</p><a class="indexterm" name="idp9208096"></a><a class="indexterm" name="idp9209280"></a><a class="indexterm" name="idp9210544"></a><a class="indexterm" name="idp9211792"></a><a class="indexterm" name="idp9213104"></a><a class="indexterm" name="idp9214496"></a><a class="indexterm" name="idp9215776"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
+Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning
+var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span>-reklamer for filmer tilgjengelige for
+videobutikker. Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge
+filmer. Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet
+trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene.
+</p><a class="indexterm" name="idp9223584"></a><p>
+Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, i 1997, begynte det å tenke
+på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene.
+Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
+å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
+<span class="quote">«<span class="quote">surfing</span>»</span>. Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
+sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
+en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp9228128"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
+
+I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
+planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kasetter)
+til distributører av deres filmer. To år senere ba Disney Video Pipeline om
+å stoppe. Eieren av Video Pipeline spurte Disney om at de snakket om
+saken—han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
+innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer og hadde kunder som var
+avhengig av at han leverte dette innholdet. Disney ville kun gå med på å
+snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
+Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å
+distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for
+å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
+rettigheter.
+</p><a class="indexterm" name="idp9233632"></a><a class="indexterm" name="idp9236384"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9241568"></a><p>
+Disney sendte inn motsøksmål—om 100 millioner dollar i skader. Disse
+skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde
+<span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett. Når en domstol
+konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader ikke basert på
+faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et beløp
+fastsatt i forskrift. På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert syv
+hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker å
+selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for 100
+millioner dollar.
+</p><p>
+Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis. Men
+videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å
+være i stand til å selge filmene de har kjøpt fra Disney. Disneys påstand i
+retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
+liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
+klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
+</p><a class="indexterm" name="idp9245136"></a><p>
+Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
+anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen
+som gir Disney denne makten. Før Internettet kunne ikke Disney egentlig
+kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold. Når en video var i
+markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgs-doktrinen</span>»</span> frigjøre selgeren til å
+bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg
+av hele filmen. Men med Internettet ble det mulig for Disney å sentralisere
+kontrollen over tilgang til dette innholdet. På grunn av at hver bruk over
+Internettet lager en kopi, blir bruk på Internettet underlagt
+opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv
+kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
+transaksjon.
+</p><a class="indexterm" name="idp9248064"></a><a class="indexterm" name="idp9249328"></a><a class="indexterm" name="idp9250640"></a><a class="indexterm" name="idp9252032"></a><a class="indexterm" name="idp9253424"></a><a class="indexterm" name="idp9254736"></a><a class="indexterm" name="idp9256080"></a><a class="indexterm" name="idp9256896"></a><a class="indexterm" name="idp9257712"></a><p>
+
+
+Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
+potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll. Barnes & Noble
+har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk. Eiendomsretten
+gir dem denne rettigheten. Men markedet beskytter effektivt mot slikt
+misbruk. Hvis forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
+bokhandlere. Konkurranse beskytter mot ytterpunktene. Og det kan godt være
+(mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
+konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
+Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem kan
+forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
+stoppe deg fra å dele en bok med andre. Men i et konkurranseutsatt marked
+slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
+</p><p>
+Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
+endrede arkitekturen muliggjør. A gi teknologi mulighet til å håndheve
+kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
+lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
+er ganske enkelt det private eiere velger. I hvert fall i noen sammenhenger
+er dette faktum harmløst. Men i andre sammenhenger er det oppskriften på
+katastrofe.
</p></div><div class="section" title="10.6. Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
-The disappearance of unregulated uses would be change enough, but a second
-important change brought about by the Internet magnifies its
-significance. This second change does not affect the reach of copyright
-regulation; it affects how such regulation is enforced.
-</p><a class="indexterm" name="idp9146192"></a><a class="indexterm" name="idp9147360"></a><p>
-In the world before digital technology, it was generally the law that
-controlled whether and how someone was regulated by copyright law. The law,
-meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the
-tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced,
-who said whether and how the law would restrict your freedom.
-</p><a class="indexterm" name="idp9149248"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
+At uregulert bruk forsvinner burde være nok endring, men en annen viktig
+endring forårsaket av Internettet forsterker dens betydning. Denne andre
+endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker
+hvordan slik regulering blir handhevet.
+</p><a class="indexterm" name="idp9263584"></a><a class="indexterm" name="idp9264752"></a><p>
+I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
+kontrollerte hvorvidt og hvordan noen ble regulert av
+åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
+dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet
+og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og
+hvordan loven skulle begrense din frihet.
+</p><a class="indexterm" name="idp9266944"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
<em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp9154448" href="#ftn.idp9154448" class="footnote">136</a>]</sup>
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp9272160" href="#ftn.idp9272160" class="footnote">136</a>]</sup>
</p><p>
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
-det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9157536" href="#ftn.idp9157536" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
+det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9275248" href="#ftn.idp9275248" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren
til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
165264"></a><a class="indexterm" name="idp9166576"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
282928"></a><a class="indexterm" name="idp9284240"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
</p><p>
-En ebok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
+En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
som Adobe har publisert. Adobe produserer kun programvaren som utgivere
bruker å levere e-bøker. Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
innholdet ved hjelp av teknologien.
På neste side er et bilde av en eldre versjon av min Adobe eBook Reader.
</p><p>
-Som du kan se har jeg en liten samling med ebøker i dette ebok-biblioteket.
-Noen av disse bøkene er allemannseie. For eksempel
+Som du kan se har jeg en liten samling med ebøker i dette
+e-bok-biblioteket. Noen av disse bøkene er allemannseie. For eksempel
<em class="citetitle">Middlemarch</em> er falt i det fri. Noen av dem
reproduserer innhold som ikke er allemannseie. Min egen bok <em class="citetitle">The
Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri. La oss se på
-<em class="citetitle">Middlemarch</em> først. Hvis du klikker på min ebok-kopi
+<em class="citetitle">Middlemarch</em> først. Hvis du klikker på min e-bok-kopi
av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert omslag og en
knapp nederst ved navn Tillatelser.
</p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1611.png" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
<em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
181072"></a><a class="indexterm" name="idp9181888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
298768"></a><a class="indexterm" name="idp9299584"></a><p>
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1621.png" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-I henholdt til dens tillatelser, er det absolut ikke tillatt med utskrift
+I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristot
les "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9188672"></a><a class="indexterm" name="idp9189504"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristot
eles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9306480"></a><a class="indexterm" name="idp9307312"></a><p>
Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
-ebok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>:
+e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
+Ideas</em>:
</p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1631.png" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
boken!
opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
myndigheten—innefor begrensningene i opphavsrettsloven. Men for verk
som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
-myndighet.<sup>[<a name="idp9195040" href="#ftn.idp9195040" class="footnote">138</a>]</sup> Når min ebok
+myndighet.<sup>[<a name="idp9312848" href="#ftn.idp9312848" class="footnote">138</a>]</sup> Når min e-bok
<em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har tillatelse til å
kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
bruker boken på min datamaskin, langt ut over kontrollen som lovgivingen
ville gjort mulig.
</p><p>
-Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden—fra teknologien der eboken
-<span class="quote">«<span class="quote">lever</span>»</span>. Selv om eboken sier at disse er tillatelser, så er de
-ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss forholder oss
-til. Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være ute til
+Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden—fra teknologien der e-boken
+<span class="quote">«<span class="quote">lever</span>»</span>. Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er
+de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss forholder
+oss til. Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være ute til
midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute til
02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt. Men når Adobe eBook Reader
sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet til
å lese boken min høyt — det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
200160"></a><a class="indexterm" name="idp9202736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
317968"></a><a class="indexterm" name="idp9320544"></a><p>
Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der
mareritt. Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
er allemannseie.. Likevel fikk du se følgende rapport når du trykket på
-Tillatelser for denen boken:
+Tillatelser for denne boken:
</p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1641.png" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret,
uansett hvor absurd det virker, er nei.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
221616"></a><a class="indexterm" name="idp9222944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
339408"></a><a class="indexterm" name="idp9340800"></a><p>
Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest
nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
-til innhold med insentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes
-teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et insentiv til å forsvare denne
-kontrollen. Dette insentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
+til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes
+teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
+kontrollen. Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
galskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
225264"></a><a class="indexterm" name="idp9226464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
343184"></a><a class="indexterm" name="idp9344448"></a><p>
For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo</span>»</span>. Aibo-en
-lærer triks, koser og følger deg rudt. Den spiser kun elektrisitet og
+lærer triks, koser og følger deg rundt. Den spiser kun elektrisitet og
etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
</p><p>
brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
aibohack.com).
-</p><a class="indexterm" name="idp9
238080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
356112"></a><p>
Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
har ordet <em class="citetitle">hack</em> en spesielt dårlig konnotasjon.
Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler
til å danse jass. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
243920"></a><a class="indexterm" name="idp9245232"></a><a class="indexterm" name="idp9246544"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
361952"></a><a class="indexterm" name="idp9363200"></a><a class="indexterm" name="idp9364512"></a><p>
Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
<span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
danse?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp9
249792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
367824"></a><p>
La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
-ponni-show—ikke bokstavlig, men heller en artikkel som akademikeren Ed
-Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne Princeton-akademikeren
-er velkjent og respektert. Han ble hyret inn av myndighetene i
-Microsoft-saken for å teste påstanden fra Microsoft om hva som kunne og ikke
-kunne gjøres med deres egen kildekode. I rettsaken demonstrerte han både
-sin brillianse og sin rolighet. Under tunge slag fra Microsofts advokat
-holdt Ed Feldon stand. Han lot seg ikke bølle til stillhet om noe som han
-kunne svært godt.
-</p><p>
-Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<sup>[<a name="idp9252896" href="#ftn.idp9252896" class="footnote">139</a>]</sup> Han og en gruppe kollegaer arbeidet med en artikkel
+ponni-show—ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren
+Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne
+Princeton-akademikeren er velkjent og respektert. Han ble hyret inn av
+myndighetene i Microsoft-saken for å teste påstanden fra Microsoft om hva
+som kunne og ikke kunne gjøres med deres egen kildekode. I rettsaken
+demonstrerte han både sin briljans og sin rolighet. Under tunge slag fra
+Microsofts advokat holdt Ed Felten stand. Han lot seg ikke bølle til
+stillhet om noe som han kunne svært godt.
+</p><p>
+Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<sup>[<a name="idp9370928" href="#ftn.idp9370928" class="footnote">139</a>]</sup> Han og en gruppe kollegaer arbeidet med en artikkel
som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive
svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
</p><p>
SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
-innholdseiere å utøve mye bedre kontroll ver deres innhold enn Internettet,
+innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over deres innhold enn Internettet,
slik det opprinnelig fungerer, ga dem. Ved å bruke kryptering håpet de å
utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
musikke kan ikke kopieres</span>»</span>, og få en datamaskinen til å respektere
system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
på Internett-systemet.
</p><p>
-Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så sattee de opp en
+Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
konkurranse. I bytte for å gi deltagerne tilgang til en SDMI-kryptert bit
innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden og hvis de klarte det,
rapportere problemet til konsortiet.
bredt sprekter av kritikk. Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
</p><p>
-Det Felten og hans kollegaer gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
-svakheten i en teknologi. De spredte ikke gratis musikk, eller bygte og
+Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
+svakheten i en teknologi. De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og
rullet ut denne teknologien. Artikkelen var et akademisk essay, uleselig
for folk flest. Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og hvorfor
SDMI ikke ville, slik det var konstruert i dag, lykkes.
AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på
anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre
(DMCA).
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9
274960"></a><a class="indexterm" name="idp9276272"></a><a class="indexterm" name="idp9277584"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9
393040"></a><a class="indexterm" name="idp9394352"></a><a class="indexterm" name="idp9395664"></a><p>
Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
advokaten til RIAA som lød:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Enver offentliggjøring av informasjon mottatt fra å delta i Offentlig
+Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt fra å delta i Offentlig
Utfordring vil være utenfor rammen av aktiviteter tillatt av Avtalen og kan
utsette deg og ditt forskergruppe for handlinger i henhold til
opphavsrettslov for et digitalt århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
</p></blockquote></div><p>
I begge tilfeller har denne sære Orwelliske loven blitt tatt i bruk for å
-kontrollere spredning av infomrasjon. Opphavsrettsloven for et digitalt
+kontrollere spredning av informasjon. Opphavsrettsloven for et digitalt
århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
åndsverkloven.
</p><p>
designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
possible by that circumvention would have been a copyright violation.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
287072"></a><a class="indexterm" name="idp9287888"></a><a class="indexterm" name="idp9288704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
405056"></a><a class="indexterm" name="idp9405872"></a><a class="indexterm" name="idp9406688"></a><p>
Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
distributing a circumvention technology. Thus, even though he was not
himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
others to infringe others' copyright.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
292000"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
409984"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
<span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> for example, had testified
in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
-Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp9296080"></a>
+Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp9414000"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Noen allmenkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
+Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn
ikke kan bruke det. Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de
er i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige
teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>, og jeg snakker om <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>
for dette er det jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å
-styre sin families TV-liv. Helt erlig, så er jeg imot at folk blir styrt av
-andre. Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært at <span class="quote">«<span class="quote">Du er
-en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne
+styre sin families TV-liv. For å være ærlig, så er jeg imot at folk blir
+styrt av andre. Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært at
+<span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne
avgjørelser</span>»</span>. Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
-hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<sup>[<a name="idp9300928" href="#ftn.idp9300928" class="footnote">140</a>]</sup>
+hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<sup>[<a name="idp9418880" href="#ftn.idp9418880" class="footnote">140</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
videoopptakere ansvarlige.
</p><p>
-This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA.
-<a class="indexterm" name="idp9306848"></a>
+Dette fikk Conrad til å tegne humortegningen under, som vi kan også kan ta i
+bruk til DMCA. <a class="indexterm" name="idp9425008"></a>
</p><p>
-No argument I have can top this picture, but let me try to get close.
+Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
+nærheten.
</p><p>
The anticircumvention provisions of the DMCA target copyright circumvention
technologies. Circumvention technologies can be used for different
use—a good end.
</p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
-A handgun can be used to shoot a police officer or a child. Most would agree
-such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to
-protect against an intruder. At least some would say that such a use would
-be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="Videospiller/håndvåpen-tegneserie"></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9313472"></a><p>
-Det åpenbare poenget med Conrad's tegneserie er det merkelige med en verden
-hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens videspillere (og
-omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen har noen sinne
-dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr loven
-omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å bidra
-positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske skaden
-de gjør.
-</p><a class="indexterm" name="idp9316000"></a><a class="indexterm" name="idp9317264"></a><a class="indexterm" name="idp9318576"></a><a class="indexterm" name="idp9319392"></a><a class="indexterm" name="idp9320208"></a><p>
+Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn. De fleste
+vil være enig i at slik bruk er galt. Eller et håndvåpen kan brukes til å
+skyte på blink eller for å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall
+noen vil si at slik bruk er bra. Det er også en teknologi som har bra og
+dårlige bruksområder.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-humortegning</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="Videospiller/håndvåpen-humortegning"></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9432128"></a><p>
+Det åpenbare poenget med humortegningen til Conrad er det merkelige med en
+verden hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
+videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
+har noen sinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
+loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
+bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
+skaden de gjør.
+</p><a class="indexterm" name="idp9434672"></a><a class="indexterm" name="idp9435872"></a><a class="indexterm" name="idp9437184"></a><a class="indexterm" name="idp9438000"></a><a class="indexterm" name="idp9438816"></a><p>
Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
balansen som opphavsretten oppretter. Ved hjelp av programkode begrenser
opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
de opphavsrettsinnehaverne som har advokater som kan skrive slike ekle brev
som Felten og aibopet.com mottok.
</p><p>
-There is one final aspect of the interaction between architecture and law
-that contributes to the force of copyright's regulation. This is the ease
-with which infringements of the law can be detected. For contrary to the
-rhetoric common at the birth of cyberspace that on the Internet, no one
-knows you're a dog, increasingly, given changing technologies deployed on
-the Internet, it is easy to find the dog who committed a legal wrong. The
-technologies of the Internet are open to snoops as well as sharers, and the
-snoops are increasingly good at tracking down the identity of those who
-violate the rules.
+Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
+til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen. Dette er hvor enkelt
+slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages. For i motsetning til
+retorikken som er vanlig rundt fødelen til cyberspace, om at på Internett
+vet ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad gitt endrede
+teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
+noe juridisk galt. Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
+de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten
+til de som bryter reglene.
</p><p>
Track</em>-fanklubb. Dere samles hver måned for å dele trivia, og
kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet. En person spiller
Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en
-virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<sup>[<a name="idp9326832" href="#ftn.idp9326832" class="footnote">141</a>]</sup>
+virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<sup>[<a name="idp9445728" href="#ftn.idp9445728" class="footnote">141</a>]</sup>
</p><p>
Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre
som du ville med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på
den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
330112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
448976"></a><p>
Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
effektivt sett det som skjer her.
</p></div><div class="section" title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
-So copyright's duration has increased dramatically—tripled in the past
-thirty years. And copyright's scope has increased as well—from
-regulating only publishers to now regulating just about everyone. And
-copyright's reach has changed, as every action becomes a copy and hence
-presumptively regulated. And as technologists find better ways to control
-the use of content, and as copyright is increasingly enforced through
-technology, copyright's force changes, too. Misuse is easier to find and
-easier to control. This regulation of the creative process, which began as a
-tiny regulation governing a tiny part of the market for creative work, has
-become the single most important regulator of creativity there is. It is a
-massive expansion in the scope of the government's control over innovation
-and creativity; it would be totally unrecognizable to those who gave birth
-to copyright's control.
-</p><p>
-Still, in my view, all of these changes would not matter much if it weren't
-for one more change that we must also consider. This is a change that is in
-some sense the most familiar, though its significance and scope are not well
-understood. It is the one that creates precisely the reason to be concerned
-about all the other changes I have described.
-</p><p>
-This is the change in the concentration and integration of the media. In
-the past twenty years, the nature of media ownership has undergone a radical
-alteration, caused by changes in legal rules governing the media. Before
-this change happened, the different forms of media were owned by separate
-media companies. Now, the media is increasingly owned by only a few
-companies. Indeed, after the changes that the FCC announced in June 2003,
-most expect that within a few years, we will live in a world where just
-three companies control more than percent of the media.
+Så opphavsrettens varighet har økt dramatisk—tredoblet seg de siste
+tretti årene. Og opphavsrettens omfang har også økt—fra å kun
+regulere utgivere til nå å regulere omtrent alle. Og opphavsrettens
+rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling blir en kopi og
+dermed antatt regulert. Og etter hvert som teknologer finner bedre måter å
+kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig
+større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft
+også. Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere. Denne
+reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
+myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
+blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes. Det er
+en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og
+kreativitet. Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for de som skapte
+opphavsrettens kontroll.
+</p><p>
+Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det
+ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til. Det er en
+endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
+og omfang ikke er godt forstått. Det er den som nettopp skaper årsaken til
+å være bekymret om alle de andre endringene jeg har beskrevet.
+</p><p>
+Dette er endringen i konsentrasjonen og integrasjonen i media. I de siste
+tjue årene, har naturen til mediaeierskap gjennomgått en radikal endring,
+forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før denne
+endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike medieselskaper.
+Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få selskaper. Faktisk,
+etter endringene som FCC annonserte i juni 2003, forventer de fleste at
+innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre selskaper kontrollerer
+mer enn 85 prosent av mediene.
</p><p>
Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
338448"></a><a class="indexterm" name="idp9339232"></a><a class="indexterm" name="idp9340064"></a><a class="indexterm" name="idp9340896"></a><a class="indexterm" name="idp9341712"></a><a class="indexterm" name="idp9342528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
459104"></a><a class="indexterm" name="idp9459888"></a><a class="indexterm" name="idp9460672"></a><a class="indexterm" name="idp9461504"></a><a class="indexterm" name="idp9462320"></a><a class="indexterm" name="idp9463136"></a><p>
Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive. Som senator John
McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
<span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
-mediekilder.</span>»</span><sup>[<a name="idp9344320" href="#ftn.idp9344320" class="footnote">142</a>]</sup> De fem
+mediekilder.</span>»</span><sup>[<a name="idp9464928" href="#ftn.idp9464928" class="footnote">142</a>]</sup> De fem
plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
-USA.<sup>[<a name="idp9345536" href="#ftn.idp9345536" class="footnote">143</a>]</sup> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
+USA.<sup>[<a name="idp9466144" href="#ftn.idp9466144" class="footnote">143</a>]</sup> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
-over hele landet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9347840" href="#ftn.idp9347840" class="footnote">144</a>]</sup>
+over hele landet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9468448" href="#ftn.idp9468448" class="footnote">144</a>]</sup>
</p><p>
Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets
største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter. Totalt
kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp9351936"></a><p>
-Newspaper ownership is becoming more concentrated as well. Today, there are
-six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were
-eighty years ago, and ten companies control half of the nation's
-circulation. There are twenty major newspaper publishers in the United
-States. The top ten film studios receive 99 percent of all film revenue. The
-ten largest cable companies account for 85 percent of all cable
-revenue. This is a market far from the free press the framers sought to
-protect. Indeed, it is a market that is quite well protected— by the
-market.
-</p><p>
-Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in
-the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent
-article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="idp9353392"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp9472496"></a><p>
+Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert. I dag er det seks
+hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
+kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
+avisutgivere i USA. De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av all
+filminntekter. De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all
+kabel-inntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som
+grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte. Faktisk, så er dette et marked som
+er svært godt beskyttet — av markedet.
+</p><a class="indexterm" name="idp9473504"></a><p>
+Størrelseskonsentrasjon er en ting. En mer betenkelig endring er i
+egenskapene til den konsentrasjonen. Som forfatter James Fallows formulerer
+det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Murdochs selskaper utgjør nå et produksjons-system uten like når det gjelder
dets integrasjon. De forsyner innhold—Fox-filmer … Fox TV-show
distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs
satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis
Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme
-funksjon i USA.<sup>[<a name="idp9355824" href="#ftn.idp9355824" class="footnote">145</a>]</sup>
+funksjon i USA.<sup>[<a name="idp9476720" href="#ftn.idp9476720" class="footnote">145</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-Mønsteret med Murdoch er møsteret for moderne medier. Ikke bare store
+Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare store
selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så
mange mediekilder som mulig. Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
mønsteret:
</p><p>
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
365088"></a><a class="indexterm" name="idp9365872"></a><a class="indexterm" name="idp9366656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
485792"></a><a class="indexterm" name="idp9486576"></a><a class="indexterm" name="idp9487360"></a><p>
I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
Family</em>. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
De sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde
I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
-nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp9369632" href="#ftn.idp9369632" class="footnote">146</a>]</sup>
+nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp9490336" href="#ftn.idp9490336" class="footnote">146</a>]</sup>
</p><p>
var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn
firedoblet til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert
uavhengig av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun
-en.</span>»</span><sup>[<a name="idp9376176" href="#ftn.idp9376176" class="footnote">147</a>]</sup> I 2002 ble 75 prosent av
+en.</span>»</span><sup>[<a name="idp9496880" href="#ftn.idp9496880" class="footnote">147</a>]</sup> I 2002 ble 75 prosent av
kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden
mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av
nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med
kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med
-63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp9378944" href="#ftn.idp9378944" class="footnote">148</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp9
379936"></a><p>
+63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp9499648" href="#ftn.idp9499648" class="footnote">148</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
500640"></a><p>
I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
mindre på kanten eller få sparken. Innholdet for et show laget for et
-netverk er i stadig større grad eid av nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
382000"></a><a class="indexterm" name="idp9382816"></a><p>
+nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
+</p><a class="indexterm" name="idp9
502704"></a><a class="indexterm" name="idp9503520"></a><p>
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende
uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
-enn en håndfull.<sup>[<a name="idp9385616" href="#ftn.idp9385616" class="footnote">149</a>]</sup>
+enn en håndfull.<sup>[<a name="idp9506320" href="#ftn.idp9506320" class="footnote">149</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer
konsekvenser—ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
et miljø for demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
388896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
509600"></a><p>
Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen
påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes
dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle firmaer finner det
-rasjonelt å ignoerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med
+rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med
deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor
tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle
-trender.<sup>[<a name="idp9392736" href="#ftn.idp9392736" class="footnote">150</a>]</sup> Sovende giganter lar ikke bare
+trender.<sup>[<a name="idp9513456" href="#ftn.idp9513456" class="footnote">150</a>]</sup> Sovende giganter lar ikke bare
være, men bør ikke springe. Og likevel, hvis banen kun er åpen for
-gigantene, så vil det bli alt for lite springing. <a class="indexterm" name="idp9396304"></a>
+gigantene, så vil det bli alt for lite springing. <a class="indexterm" name="idp9517024"></a>
</p><p>
Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
Men det er typiske og åpenbare eksempler som sterkt gir oss grunn til
bekymring.
</p><p>
-I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i en narkotikakrig.
+I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene. Kriminell-
-og sivildomstolene er fyllt opp med konsekvensene av denne kampen.
-</p><p>
-
-Let me hereby disqualify myself from any possible appointment to any
-position in government by saying I believe this war is a profound mistake. I
-am not pro drugs. Indeed, I come from a family once wrecked by
-drugs—though the drugs that wrecked my family were all quite legal. I
-believe this war is a profound mistake because the collateral damage from it
-is so great as to make waging the war insane. When you add together the
-burdens on the criminal justice system, the desperation of generations of
-kids whose only real economic opportunities are as drug warriors, the
-queering of constitutional protections because of the constant surveillance
-this war requires, and, most profoundly, the total destruction of the legal
-systems of many South American nations because of the power of the local
-drug cartels, I find it impossible to believe that the marginal benefit in
-reduced drug consumption by Americans could possibly outweigh these costs.
-</p><p>
-You may not be convinced. That's fine. We live in a democracy, and it is
-through votes that we are to choose policy. But to do that, we depend
-fundamentally upon the press to help inform Americans about these issues.
-</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><p>
-Beginning in 1998, the Office of National Drug Control Policy launched a
-media campaign as part of the <span class="quote">«<span class="quote">war on drugs.</span>»</span> The campaign
-produced scores of short film clips about issues related to illegal
-drugs. In one series (the Nick and Norm series) two men are in a bar,
-discussing the idea of legalizing drugs as a way to avoid some of the
-collateral damage from the war. One advances an argument in favor of drug
-legalization. The other responds in a powerful and effective way against the
-argument of the first. In the end, the first guy changes his mind (hey, it's
-television). The plug at the end is a damning attack on the pro-legalization
-campaign.
+og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
+</p><p>
+
+La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
+som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
+grunnleggende tabbe. Jeg er ikke for narkotika. Faktisk kommer jeg fra en
+familie en gang havarert av narkotika—selv om narkotikaen som
+havarerte min familie alle var helt lovlige. Jeg tror denne krigen er en
+grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så stor at å
+føre denne krigen er galskap. Når du summerer sammen byrden på det
+kriminelle juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis
+eneste økonomiske mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de
+grunnlovsfestede beskyttelser på grunn av den kontinuerlige overvåkningen
+denne krigen krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de
+juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten til de
+lokale narkotikakartellene. Jeg finner det umulig å tro at den marginale
+fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
+oppveie for disse kostnadene.
+</p><p>
+Du er kanskje ikke overbevist. Det er helt greit. Vi lever i et demokrati,
+og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken. Men for å gjøre det
+er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
+amerikanerne om disse temaene.
+</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp9528096"></a><p>
+I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
+mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika</span>»</span>. Kampanjen
+produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
+rusmidler. I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar
+som diskuterer ideen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
+de utilsiktede skadene fra krigen. En fremmer et argument til fordel for å
+legalisere narkotika. Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte
+mot argumentet til den første. Til slutt endrer den første fyren mening
+(heh, det er TV). Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på
+pro-legaliseringskampanjen.
</p><p>
Rimelig nok. Det er en god annonse. Ikke veldig villedede. Den leverer
budskapet sin godt. Det er et rimelig og fornuftig budskap.
</p><p>
Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
motreklame. La oss si at du ønsker å sende en serie med annonser som
-forsøker å vise den ekstraordinære utilssiktede skade som krigen mot
+forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot
narkotika fører til. Kan du gjøre det?
</p><p>
pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut. Kan du da være sikker på
at ditt budskap vil bli hørt?
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9533520"></a><a class="indexterm" name="idp9534608"></a><a class="indexterm" name="idp9535456"></a><a class="indexterm" name="idp9536592"></a><p>
Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
<span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser. Annonser sponset av myndighetene
anses som ukontroversielle. Annonser som er uenig med myndighetene er
rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store kommersielle
mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge
frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så
-ensidig.<sup>[<a name="idp9410176" href="#ftn.idp9410176" class="footnote">151</a>]</sup>
-</p><p>
+ensidig.<sup>[<a name="idp9539520" href="#ftn.idp9539520" class="footnote">151</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp9553152"></a><a class="indexterm" name="idp9554464"></a><p>
Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter—hvis vi
-levde i et mediemarket som virkelig var mangfolding. Men konsentrasjonen i
+levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men konsentrasjonen i
media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
kontrollerer tilgangen til media, og den håndfullen med selskaper får
bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
noe. Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper
velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme
hvilke saker resten av oss får høre om.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
424208"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
557344"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte min eiendom</span>»</span>. Som abstrakt ide er
det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig type som
å se mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å
supplere lovens kontroll og (2) kraften i konsentrerte markeder til å svekke
muligheten for å være uenig, hvis strikt håndheving av den massivt utvidete
-<span class="quote">«<span class="quote">eieondomsretten</span>»</span> delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer
friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
-spørre oss om denne eiendomen bør omdefineres.
+spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
</p><p>
Ikke fjernes, og ikke fullstendig. Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
opphavsretten eller gå tilbake til det attende århundre. Det ville være et
har definert opphavsrettens regulering—en svekkelse av den
reguleringen for å styrke kreativiteten.
</p><p>
-Copyright law has not been a rock of Gibraltar. It's not a set of constant
-commitments that, for some mysterious reason, teenagers and geeks now
-flout. Instead, copyright power has grown dramatically in a short period of
-time, as the technologies of distribution and creation have changed and as
-lobbyists have pushed for more control by copyright holders. Changes in the
-past in response to changes in technology suggest that we may well need
-similar changes in the future. And these changes have to be
-<span class="emphasis"><em>reductions</em></span> in the scope of copyright, in response to
-the extraordinary increase in control that technology and the market enable.
+Åndsverksloven har ikke vært noen merkestein (*rock of Gibraltar*). Den er
+ikke et sett med konstante forpliktelser som tenåringer og geeks nå, av en
+eller annen mystisk grunn, gir blaffen i. I stedet har opphavsrettens makt
+vokst dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologier for distribusjon og
+skaping har endret seg og etter hvert som lobbyister har presset på for mer
+kontroll hos opphavsrettsinnehaverne. Tidligere endringer som respons på
+endringene i teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i
+fremtiden. Og disse endringene må være <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i
+omfanget til opphavsretten, som svar på den ekstraordinære økningen i
+kontroll som teknologi og marked gjør mulig.
</p><p>
For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene. Når du slår
-sammen effekten av å endret lovverk, konsentrert markedet og endret
-teknologi så får en en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før i vår
-historie har færre hatt juridisk rett til å kontrollere mer av utviklingen
-av vår kultur enn nå</em></span>.
+sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
+teknologi så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før i
+vår historie har færre hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
+utviklingen av vår kultur enn nå</em></span>.
</p><p>
Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsretten var evig påvirket de
kun det spesifikke kreative verket. Ikke da kun utgivere hadde
kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
-kjent.<sup>[<a name="idp9439040" href="#ftn.idp9439040" class="footnote">152</a>]</sup>
+kjent.<sup>[<a name="idp9571856" href="#ftn.idp9571856" class="footnote">152</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
poeng kan nå formuleres ganske kort.
</p><p>
På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
</p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
-Derivative works were now regulated by copyright law—if published,
-which again, given the economics of publishing at the time, means if offered
-commercially. But noncommercial publishing and transformation were still
-essentially free.
-</p><p>
-In 1909 the law changed to regulate copies, not publishing, and after this
-change, the scope of the law was tied to technology. As the technology of
-copying became more prevalent, the reach of the law expanded. Thus by 1975,
-as photocopying machines became more common, we could say the law began to
-look like this:
+Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven—hvis publisert, som
+betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å tilby den
+kommersielt. Men ikkekommersiell publisering og omforming var fortsatt i
+hovedsak fritt frem.
+</p><p>
+I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
+etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi. Etter
+hvert som teknologien for eksemplarfremstilling / kopiering ble mer utbredt,
+utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
+som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
</p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
kommersielle markedet fri. Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
-teknologier, spesielt i sammenehg med digitale nettverk, betyr at loven å
+teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven å
ser slik ut:
</p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
utvide reguleringene i åndsverksloven inn i hver av disse områdene faktisk
gjør noe bra.
</p><p>
-I have no doubt that it does good in regulating commercial copying. But I
-also have no doubt that it does more harm than good when regulating (as it
-regulates just now) noncommercial copying and, especially, noncommercial
-transformation. And increasingly, for the reasons sketched especially in
-chapters <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> and
-<a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, one might
-well wonder whether it does more harm than good for commercial
-transformation. More commercial transformative work would be created if
-derivative rights were more sharply restricted.
+Jeg er ikke i tvil om at det er en god ide å regulere kommersiell
+kopiering. Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade en gavn
+når en regulerer (slik det regulerer akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering
+og spesielt ikke-kommersiell omforming. Og i stadig større grad, av årsaker
+skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
+en gavn for kommersiell omforming. Flere kommersielle omformede verk ville
+vært skapt hvis avledede rettigheter ble skarpere begrenset.
</p><p>
Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, og
selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett
førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
-eiendomsretter<sup>[<a name="idp9483936" href="#ftn.idp9483936" class="footnote">153</a>]</sup>) vært utformet for å
-balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister insentiver med det
+eiendomsretter<sup>[<a name="idp9617808" href="#ftn.idp9617808" class="footnote">153</a>]</sup>) vært utformet for å
+balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har
alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår
tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på å omforme et
kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
488944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
622816"></a><p>
Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er *animated* en lignende
bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden
-med å utøve hvilken som helst rimelig bruk blir uungåelig høy (historien i
+med å utøve hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien i
kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>). Å
legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til kulturen
(kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>).
Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er bygget på eiendom. Men
-naturen til eiendomen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den
+naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den
ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
</p><p>
-Free culture is increasingly the casualty in this war on piracy. In response
-to a real, if not yet quantified, threat that the technologies of the
-Internet present to twentieth-century business models for producing and
-distributing culture, the law and technology are being transformed in a way
-that will undermine our tradition of free culture. The property right that
-is copyright is no longer the balanced right that it was, or was intended to
-be. The property right that is copyright has become unbalanced, tilted
-toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened
-in a world in which creation requires permission and creativity must check
-with a lawyer.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8587056" href="#idp8587056" class="para">118</a>] </sup>
+Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
+Som respons på en virkelig, men ennå ikke kvantifisert, trussel som
+teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretingsmodeller
+for produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
+omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
+Eiendomsretten som opphavsretten utgjør er ikke lenger den balanserte
+rettigheten som det var, eller var ment å være. Eiendomsretten som utgjør
+opphavsrett har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt. Muligheten
+til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape krever
+tilatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8710528" href="#idp8710528" class="para">118</a>] </sup>
Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8595648" href="#idp8595648" class="para">119</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8718608" href="#idp8718608" class="para">119</a>] </sup>
Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
objekt. Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
-ekslusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer i
-timen. For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
+eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer
+i timen. For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
<em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
Yale University Press 1977), 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8665856" href="#idp8665856" class="para">120</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8781392" href="#idp8781392" class="para">120</a>] </sup>
By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90–95;
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
of Legal Studies</em>, June 1998.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8676272" href="#idp8676272" class="para">121</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8790800" href="#idp8790800" class="para">121</a>] </sup>
Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet</span>»</span>
på. De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår
endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av disse inngrepene bør tas
hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene
-møter. <a class="indexterm" name="idp8682800"></a> <a class="indexterm" name="idp8683952"></a> <a class="indexterm" name="idp8684736"></a> <a class="indexterm" name="idp8685568"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8736128" href="#idp8736128" class="para">122</a>] </sup>
+møter. <a class="indexterm" name="idp8797088"></a> <a class="indexterm" name="idp8798240"></a> <a class="indexterm" name="idp8799024"></a> <a class="indexterm" name="idp8799856"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8851120" href="#idp8851120" class="para">122</a>] </sup>
Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8749888" href="#idp8749888" class="para">123</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8864816" href="#idp8864816" class="para">123</a>] </sup>
Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
1994), 170–71.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8782272" href="#idp8782272" class="para">124</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8897040" href="#idp8897040" class="para">124</a>] </sup>
Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
Journal</em> 47 (1997): 87.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8852352" href="#idp8852352" class="para">125</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8967568" href="#idp8967568" class="para">125</a>] </sup>
William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
vol. 1, 485–86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
-(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp8854320"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8865456" href="#idp8865456" class="para">126</a>] </sup>
+(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp8969536"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8980560" href="#idp8980560" class="para">126</a>] </sup>
Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
vernetiden i opphavsretten var kort. Den opprinnelige vernetiden i
opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
-fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8874560" href="#idp8874560" class="para">127</a>] </sup>
+fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8989664" href="#idp8989664" class="para">127</a>] </sup>
Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span>
<em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003): 471,
-498–501, and accompanying figures. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8881888" href="#idp8881888" class="para">128</a>] </sup>
+498–501, and accompanying figures. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8996992" href="#idp8996992" class="para">128</a>] </sup>
-Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8910528" href="#idp8910528" class="para">129</a>] </sup>
+Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9025536" href="#idp9025536" class="para">129</a>] </sup>
Disse statistikkene er undervurdert. Mellom årene 1910 og 1962 (det første
året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri
mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år. Se Landes og Posner,
<span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8951472" href="#idp8951472" class="para">130</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9067712" href="#idp9067712" class="para">130</a>] </sup>
See Thomas Bender and David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the
Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O.,
1987).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8969376" href="#idp8969376" class="para">131</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9085632" href="#idp9085632" class="para">131</a>] </sup>
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
-Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp8972096"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8974592" href="#idp8974592" class="para">132</a>] </sup>
+Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp9088352"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9090832" href="#idp9090832" class="para">132</a>] </sup>
Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om
skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avleded verk. Se
Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
-(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp8976656"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8992192" href="#idp8992192" class="para">133</a>] </sup>
+(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp9092896"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9108384" href="#idp9108384" class="para">133</a>] </sup>
Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en. Loven
regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
rettighet knyttet til det.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9005920" href="#idp9005920" class="para">134</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9122112" href="#idp9122112" class="para">134</a>] </sup>
Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
arbitrary and automatic changes caused by technology.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8993392" href="#idp8993392" class="para">135</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9109584" href="#idp9109584" class="para">135</a>] </sup>
Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
forblir samme antall kopier.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9154448" href="#idp9154448" class="para">136</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9272160" href="#idp9272160" class="para">136</a>] </sup>
Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172–73.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9157536" href="#idp9157536" class="para">137</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9275248" href="#idp9275248" class="para">137</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp9157920"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
+<a class="indexterm" name="idp9275632"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1–3.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9195040" href="#idp9195040" class="para">138</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9312848" href="#idp9312848" class="para">138</a>] </sup>
I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav. Jeg kan for eksempel
fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
boken.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9252896" href="#idp9252896" class="para">139</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9370928" href="#idp9370928" class="para">139</a>] </sup>
Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
<em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
-Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp9259536"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9300928" href="#idp9300928" class="para">140</a>] </sup>
+Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp9377568"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9418880" href="#idp9418880" class="para">140</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp9301312"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
+<a class="indexterm" name="idp9419264"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
-270–71. <a class="indexterm" name="idp9159536"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9326832" href="#idp9326832" class="para">141</a>] </sup>
+270–71. <a class="indexterm" name="idp9277248"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9445728" href="#idp9445728" class="para">141</a>] </sup>
For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
<em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
(1997): 651.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9344320" href="#idp9344320" class="para">142</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9464928" href="#idp9464928" class="para">142</a>] </sup>
FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003) (statement
-of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9345536" href="#idp9345536" class="para">143</a>] </sup>
+of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9466144" href="#idp9466144" class="para">143</a>] </sup>
Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
-Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23 December 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9347840" href="#idp9347840" class="para">144</a>] </sup>
+Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9468448" href="#idp9468448" class="para">144</a>] </sup>
Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31 May 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9355824" href="#idp9355824" class="para">145</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9476720" href="#idp9476720" class="para">145</a>] </sup>
James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
-Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp9358048"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9369632" href="#idp9369632" class="para">146</a>] </sup>
+Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp9478816"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9490336" href="#idp9490336" class="para">146</a>] </sup>
Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9376176" href="#idp9376176" class="para">147</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9496880" href="#idp9496880" class="para">147</a>] </sup>
NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9378944" href="#idp9378944" class="para">148</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9499648" href="#idp9499648" class="para">148</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9385616" href="#idp9385616" class="para">149</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9506320" href="#idp9506320" class="para">149</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#31</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9392736" href="#idp9392736" class="para">150</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9513456" href="#idp9513456" class="para">150</a>] </sup>
Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to
Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
-2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9410176" href="#idp9410176" class="para">151</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp9410560"></a> <a class="indexterm" name="idp9411664"></a> <a class="indexterm" name="idp9412448"></a> <a class="indexterm" name="idp9413280"></a> <a class="indexterm" name="idp9414112"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9414928"></a> <a class="indexterm" name="idp9415760"></a> The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads
-that directly responded to the Nick and Norm series on stations within the
-Washington, D.C., area. Comcast rejected the ads as <span class="quote">«<span class="quote">against [their]
-policy.</span>»</span> The local NBC affiliate, WRC, rejected the ads without
-reviewing them. The local ABC affiliate, WJOA, originally agreed to run the
-ads and accepted payment to do so, but later decided not to run the ads and
-returned the collected fees. Interview with Neal Levine, 15 October 2003.
-These restrictions are, of course, not limited to drug policy. See, for
-example, Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet
-with Rejection from TV Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 13 March 2003, C4. Outside of election-related air time
-there is very little that the FCC or the courts are willing to do to even
-the playing field. For a general overview, see Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc
-Access: The Regulation of Editorial Advertising on Television and
-Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy Review</em> 6 (1988):
-449–79, and for a more recent summary of the stance of the FCC and the
-courts, see <em class="citetitle">Radio-Television News Directors
-Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d 872
-(D.C. Cir. 1999). Municipal authorities exercise the same authority as the
-networks. In a recent example from San Francisco, the San Francisco transit
-authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip
-Matier and Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects
-Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. The ground was that
-the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9439040" href="#idp9439040" class="para">152</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp9440256"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
+2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9539520" href="#idp9539520" class="para">151</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp9539904"></a> <a class="indexterm" name="idp9541008"></a> <a class="indexterm" name="idp9541792"></a> <a class="indexterm" name="idp9542624"></a> <a class="indexterm" name="idp9543408"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9544224"></a> <a class="indexterm" name="idp9545056"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
+reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington
+D.C-området. Comcast avviste reklamen som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
+regler</span>»</span>. Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å
+titte på dem. Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
+kjøre reklamen og tok imot betaling for å gjøre det, men beste seg senere
+for å ikke kjøre reklamen og returnerte pengene. Intervju med Neal Levine,
+15. oktober 2003. Disse begresningene er naturligvis ikke begrenset til
+narkotikapolitikk. Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq
+War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks</span>»</span>,
+<em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4. Ut over
+valgkamrelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller domstolene er
+villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle. For en generell
+oversikt, se Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc Access: The Regulation of Editorial
+Advertising on Television and Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy
+Review</em> 6 (1988): 449–79, og for en nylig oppdatering av
+posisjonen til FCC og domstolene, se <em class="citetitle">Radio-Television News
+Directors Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d
+872 (D.C. Cir. 1999). Kommunale administrasjoner utøver den samme
+autoriteten som nettverkene. I et nylig eksempel fra San Francisco, avviste
+kollektivtransportmyndighetene en reklame som kritiserte deres Muni
+disel-busser. Phillip Matier og Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming
+After Muni Rejects Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen
+var at kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell</span>»</span>.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9571856" href="#idp9571856" class="para">152</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp9573072"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9483936" href="#idp9483936" class="para">153</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9617808" href="#idp9617808" class="para">153</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp9484320"></a> Det å demonstrere at alle
+<a class="indexterm" name="idp9618192"></a> Det å demonstrere at alle
eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til
fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske
realist-bevegelsen. Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
</p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
<span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
-isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp9508464" href="#ftn.idp9508464" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, *pasture*, et
-jevnt klima og sletter med rik brun jord med *tangles* av buskas som bar en
+isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp9643152" href="#ftn.idp9643152" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
+jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
utmerket frukt</span>»</span>. Men landsbybeboerne er alle blinde. Nunez ser
dette som en mulighet. <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>. Så han bestemmer seg for å slå
Landsbybeboerne lot han ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik)
-ikke det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimale målet for
-hans hengivenhet, en ung kvinde som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen
+ikke det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimate målet for
+hans hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen
i hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine
beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
gledet</span>»</span>.
</p><p>
Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
-gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faaren og landsbyen. <span class="quote">«<span class="quote">Du
+gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen. <span class="quote">«<span class="quote">Du
skjønner, kjære</span>»</span>, instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot. Han
har vrangforestillinger. Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
Nunez til landsbylegen.
<span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
tvillinger sveises sammen i morens livmor. Den sammensveisingen skaper et
<span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster/chimera</span>»</span>. Et fantasifoster er en enkelt
-skapning med to sett med DNA. DNA-et i bloet kan for eksempel være
+skapning med to sett med DNA. DNA-et i blodet kan for eksempel være
forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er et for lite brukt
-handling i mordmysterer. <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
+handling i mordmysterier. <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
at hennes blod ikke var det som var på åstedet. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp9
529072"></a><a class="indexterm" name="idp9530352"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
663680"></a><a class="indexterm" name="idp9664960"></a><p>
Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det
er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
(endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
-eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9540880"></a>
+eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9675472"></a>
</p><p>
Men det er ikke helt som å sjele fra Tower. Tross alt har Tower Record en
mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower. Og når jeg tar en CD
-fra Tower Records, så får jeg en bit plastik og et omslag, og noe å vise
+fra Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise
frem på hyllene mine. (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
-jeg tar en CD fra Tower Records, så er den masimale boten jeg kan pårda meg,
-i hvert fall i følge loven i California, $1 000. I følge RIAA kan jeg,
-derimot, hvis jeg laster ned en ti-sangs CD, bli ansvarlig for
+jeg tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra
+meg, i hvert fall i følge loven i California, $1 000. I følge RIAA kan
+jeg, derimot, hvis jeg laster ned en ti-sangs CD, bli ansvarlig for
$1 500 000 i erstatning.)
</p><p>
Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil. Poenget er at
begge sider har rett—både som RIAA beskriver det og som Kazaa
beskriver det. Det er et fantasifoster. Og i stedet for å ganske enkelt
-benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å å tenke på hvordan vi
+benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å tenke på hvordan vi
kan svare på dette fantasifosteret. Hvilke regler bør styre det?
</p><p>
Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
-blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp9545200" href="#ftn.idp9545200" class="footnote">155</a>]</sup>
+blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp9679792" href="#ftn.idp9679792" class="footnote">155</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp9
556208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
690720"></a><p>
Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for
brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
</p><p>
Begge svarene er mulige. Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
-sannheten i begge. Og selv om jeg avslutter denne boken med en sksse til et
-system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
+sannheten i begge. Og selv om jeg avslutter denne boken med en skisse til
+et system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
nulltoleranse-ekstremet. Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
være verre enn et rimelig alternativ. Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
eMusic er imot piratkopiering av musikk. Vi er en distributør av
opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
</p><p>
-Men å bygge en teknologisk festning som inn interessene til de store
+Men å bygge en teknologisk festning som låser inn interessene til de store
plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste. Det er ganske
enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet. Markedskrefter som opererer
-fritt kan godt gi en helt annen indistri-modell.
+fritt kan godt gi en helt annen industri-modell.
</p><p>
Dette er et kritisk poeng. Valgene som industrisektorer gjør relatert til
disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
-hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp9566320" href="#ftn.idp9566320" class="footnote">156</a>]</sup>
+hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp9700832" href="#ftn.idp9700832" class="footnote">156</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
store plateselskapene</span>»</span>. Selskapets holdning i disse saken har nå
-endret seg. <a class="indexterm" name="idp9569184"></a>
+endret seg. <a class="indexterm" name="idp9703696"></a>
</p><p>
Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
muligheter som kan være svært verdifulle.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9508464" href="#idp9508464" class="para">154</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9643152" href="#idp9643152" class="para">154</a>] </sup>
H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
Press, 1996).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9545200" href="#idp9545200" class="para">155</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9679792" href="#idp9679792" class="para">155</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp9545584"></a> For an excellent summary, see the
+<a class="indexterm" name="idp9680176"></a> For an excellent summary, see the
report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#36</a>. <a class="indexterm" name="idp9554320"></a> <a class="indexterm" name="idp9555136"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9566320" href="#idp9566320" class="para">156</a>] </sup>
+#36</a>. <a class="indexterm" name="idp9688832"></a> <a class="indexterm" name="idp9689648"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9700832" href="#idp9700832" class="para">156</a>] </sup>
WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
den noen gang har vært i vår historie.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
577824"></a><a class="indexterm" name="idp9578640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
712400"></a><a class="indexterm" name="idp9713216"></a><p>
Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik. Sunn fornuft er
fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om
kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
581104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
715680"></a><p>
Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å
kan veve sammen en tråd—en nettfletting— av sanger fra dine
favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
</p><p>
-This digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> is in part an extension of
-the capturing and sharing that has always been integral to our culture, and
-in part it is something new. It is continuous with the Kodak, but it
-explodes the boundaries of Kodak-like technologies. The technology of
-digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> promises a world of
-extraordinarily diverse creativity that can be easily and broadly
-shared. And as that creativity is applied to democracy, it will enable a
-broad range of citizens to use technology to express and criticize and
-contribute to the culture all around.
+Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">innfanging og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse av
+den innfangingen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
+delvis noe som er nytt. Det er fortsettelsen av Kodak-en, men det sprenger
+grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
+<span class="quote">«<span class="quote">fanging og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinært
+variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt. Og når denne
+kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den muliggjøre et bredt spekter
+av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra til
+kulturen over det hele.
</p><p>
Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
-smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreativte verker
+smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verker
spredt rundt om på Internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er
disse verkene antatt å være ulovlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
590928"></a><a class="indexterm" name="idp9591712"></a><a class="indexterm" name="idp9592912"></a><a class="indexterm" name="idp9594080"></a><a class="indexterm" name="idp9594912"></a><p>
-That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of
-extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is
-impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the
-same time, the penalties for crossing the line are astonishingly harsh. The
-four students who were threatened by the RIAA (Jesse Jordan of chapter <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a> was just one) were
-threatened with a $98 billion lawsuit for building search engines that
-permitted songs to be copied. Yet World-Com—which defrauded investors
-of $11 billion, resulting in a loss to investors in market capitalization of
-over $200 billion—received a fine of a mere $750 million.<sup>[<a name="idp9597584" href="#ftn.idp9597584" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation being pushed in Congress
-right now, a doctor who negligently removes the wrong leg in an operation
-would be liable for no more than $250,000 in damages for pain and
-suffering.<sup>[<a name="idp9601568" href="#ftn.idp9601568" class="footnote">158</a>]</sup> Can common sense recognize
-the absurdity in a world where the maximum fine for downloading two songs
-off the Internet is more than the fine for a doctor's negligently butchering
-a patient?
-</p><a class="indexterm" name="idp9
606480"></a><p>
-Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med desse ekstreme høye
+</p><a class="indexterm" name="idp9
726096"></a><a class="indexterm" name="idp9726880"></a><a class="indexterm" name="idp9728080"></a><a class="indexterm" name="idp9729248"></a><a class="indexterm" name="idp9730080"></a><p>
+Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
+hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
+fortsetter å spre seg. Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
+tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen
+er forbløffende harde. De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse
+Jordan i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a>
+er bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
+søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-com;mdash;som
+svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
+investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar—førte til en
+bot som kun var på 750 millioner dollar.<sup>[<a name="idp9677264" href="#ftn.idp9677264" class="footnote">157</a>]</sup> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
+en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville ikke risikere
+mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<sup>[<a name="idp9737632" href="#ftn.idp9737632" class="footnote">158</a>]</sup> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
+verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
+høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
+</p><a class="indexterm" name="idp9
742736"></a><p>
+Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye
straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen
under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
<span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
-allemannseie på grunn av at grensene for allemannsienet er laget for å være
+allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være
uklare. Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape. Slik det
var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
se en verden av undergrunns-kust—ikke fordi budskapet nødvendigvis er
politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med
-<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp9608896" href="#ftn.idp9608896" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
+<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp9745152" href="#ftn.idp9745152" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
ettertenksomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp9614576"></a><p>
-Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing
-law. I described that change in detail in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. But an even bigger part has to do with
-the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of
-file-sharing systems discovered in 2002, it is a trivial matter for
-copyright owners to get courts to order Internet service providers to reveal
-who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a
-list of the songs that you played in the privacy of your own home that
-anyone could tune into for whatever reason they chose.
-</p><a class="indexterm" name="idp9617552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9750832"></a><p>
+En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
+endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Men en enda større
+del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
+opphavsrettsbrudd. Slik brukerne av fildelings-systemer oppdaget i 2002, er
+det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre
+Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold. Det er
+som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
+privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
+forgodtbefinnende.
+</p><a class="indexterm" name="idp9754016"></a><p>
Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
</p><p>
For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt
opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare
-for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt oppahvsretten, og som aldri
+for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri
vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for
å forsvare sin rett til å uttale seg—i den verden, knebler de utrolig
vidtrekkende reguleringene som går under navnet <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>
sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
</p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
-Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert
-historie—kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla
-bla. Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det er nok sær
-kunst der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig. Og hvis du
+Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
+— kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
+Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det er nok sær kunst
+der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig. Og hvis du
tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
deg over.
</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Poenget er det samme, selv om
interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
</p><p>
-The charge I've been making about the regulation of culture is the same
-charge free marketers make about regulating markets. Everyone, of course,
-concedes that some regulation of markets is necessary—at a minimum, we
-need rules of property and contract, and courts to enforce both. Likewise,
-in this culture debate, everyone concedes that at least some framework of
-copyright is also required. But both perspectives vehemently insist that
-just because some regulation is good, it doesn't follow that more regulation
-is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which
-regulation simply enables the powerful industries of today to protect
-themselves against the competitors of tomorrow.
-</p><a class="indexterm" name="idp9643680"></a><a class="indexterm" name="idp9645872"></a><a class="indexterm" name="idp9646688"></a><p>
-
-This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy
-that I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. The consequence of this massive threat of liability
-tied to the murky boundaries of copyright law is that innovators who want to
-innovate in this space can safely innovate only if they have the sign-off
-from last generation's dominant industries. That lesson has been taught
-through a series of cases that were designed and executed to teach venture
-capitalists a lesson. That lesson—what former Napster CEO Hank Barry
-calls a <span class="quote">«<span class="quote">nuclear pall</span>»</span> that has fallen over the
-Valley—has been learned.
-</p><a class="indexterm" name="idp9650256"></a><a class="indexterm" name="idp9651008"></a><p>
+Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som
+forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering. Alle er enige om
+at en viss regulering av markedene er nødvendige—som et minimum
+trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
+begge deler. På samme måten i denne kulturdebatten, er alle enige om at det
+trengs i hvert fall noe opphavsrettrammeverk. Men begge perspektivene
+insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at mer
+regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
+hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
+industrier å beskytte seg selv mot konkurrentene av i morgen.
+</p><a class="indexterm" name="idp9780432"></a><a class="indexterm" name="idp9782976"></a><a class="indexterm" name="idp9783792"></a><p>
+
+Dette er en ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk strategi
+som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Konsekvensen av denne massive trusselen om
+erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
+oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området kun trygt kan
+lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
+industrier. Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
+som ble utformet og utført for å lære venturekaptialister en lekse.
+Leksen—som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en
+<span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon
+Vally—har blitt lært.
+</p><a class="indexterm" name="idp9787488"></a><a class="indexterm" name="idp9788240"></a><p>
Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
spådd.
-</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp9
656128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp9
793392"></a><p>
I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
ute etter å endre på musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til
nye måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
658112"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
795376"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å
utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
oppdage hva slags innhold brukerne likte.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
664960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
802288"></a><p>
Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
og gikk igang med å kopiere disse CD-ene. Og nok en gang, selskapet ville
ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
-bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av Cd-en de ønsket tilgang til.
-Så selv pom dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
+bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
+Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
-</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp9
669344"></a><a class="indexterm" name="idp9670560"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9673744"></a><a class="indexterm" name="idp9674896"></a><a class="indexterm" name="idp9676016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp9
806784"></a><a class="indexterm" name="idp9808000"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9811200"></a><a class="indexterm" name="idp9812352"></a><a class="indexterm" name="idp9813472"></a><p>
Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk
forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
lovlig i henhold til opphavsretten. Dette søksmålet hevdet at det burde ha
vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
-at loven var mindre restrektiv en plateselskapene krevde.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
680048"></a><p>
+at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde.
+</p><a class="indexterm" name="idp9
817504"></a><p>
Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får
også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
682656"></a><a class="indexterm" name="idp9683936"></a><a class="indexterm" name="idp9685248"></a><a class="indexterm" name="idp9686688"></a><a class="indexterm" name="idp9687504"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9691632"></a><a class="indexterm" name="idp9692416"></a><a class="indexterm" name="idp9693232"></a><a class="indexterm" name="idp9694048"></a><a class="indexterm" name="idp9694864"></a><a class="indexterm" name="idp9695680"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9698352"></a><a class="indexterm" name="idp9699168"></a><p>
-Denne strategien er ikke begresnet kun til advokater. I april 2003 leverte
+</p><a class="indexterm" name="idp9
820176"></a><a class="indexterm" name="idp9821456"></a><a class="indexterm" name="idp9822704"></a><a class="indexterm" name="idp9824144"></a><a class="indexterm" name="idp9824960"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9829152"></a><a class="indexterm" name="idp9829936"></a><a class="indexterm" name="idp9830752"></a><a class="indexterm" name="idp9831568"></a><a class="indexterm" name="idp9832384"></a><a class="indexterm" name="idp9833200"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9835872"></a><a class="indexterm" name="idp9836688"></a><p>
+Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater. I april 2003 leverte
Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
(VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
-medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).<sup>[<a name="idp9700832" href="#ftn.idp9700832" class="footnote">160</a>]</sup> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
+medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).<sup>[<a name="idp9838352" href="#ftn.idp9838352" class="footnote">160</a>]</sup> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er
formålet med søksmålet gjennomsiktig. Enhver VC forstår nå at hvis du
-finansierer et selskap med en foretningsplan som ikke blir godkjent av
+finansierer et selskap med en forretningsplan som ikke blir godkjent av
dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
søksmål. Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
teknologi som berører innhold. I en artikkel i <em class="citetitle">Business
Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt av
BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
-MP3-er via bilens innebyggede musikkannlegg, men at selskapets avdelinger
-for markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
+MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
+markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
-MP3-spiller. … <sup>[<a name="idp9629552" href="#ftn.idp9629552" class="footnote">161</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9
711552"></a><a class="indexterm" name="idp9712864"></a><a class="indexterm" name="idp9714176"></a><p>
+MP3-spiller. … <sup>[<a name="idp9766128" href="#ftn.idp9766128" class="footnote">161</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9
849072"></a><a class="indexterm" name="idp9850384"></a><a class="indexterm" name="idp9851632"></a><p>
Dette er verden til mafiaen—fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
-Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>. Loven er et rot av
-usikkerhet. Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
-teknologier. Og likevel, ved å reverse vår tradisjon for juridisk
+Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>. Loven er et kaos av
+usikkerheter. Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
+teknologier. Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
-konservativ enn det som er rett. Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
+konservativ enn det som er riktig. Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
ha mye mindre kjøring. Det samme prinsippet gjelder for nyskapning. Hvis
-innovasjon stadig kontrolleres av denne usikre og ubegrensede
-strafferettsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
+nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og ubegrensede
+erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
mindre kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp9719920"></a><p>
-The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair
-use. Whatever the <span class="quote">«<span class="quote">real</span>»</span> law is, realism about the effect of
-law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation
-will systematically stifle creativity and innovation. It will protect some
-industries and some creators, but it will harm industry and creativity
-generally. Free market and free culture depend upon vibrant competition.
-Yet the effect of the law today is to stifle just this kind of competition.
-The effect is to produce an overregulated culture, just as the effect of too
-much control in the market is to produce an overregulatedregulated market.
-</p><p>
-
-The building of a permission culture, rather than a free culture, is the
-first important way in which the changes I have described will burden
-innovation. A permission culture means a lawyer's culture—a culture in
-which the ability to create requires a call to your lawyer. Again, I am not
-antilawyer, at least when they're kept in their proper place. I am certainly
-not antilaw. But our profession has lost the sense of its limits. And
-leaders in our profession have lost an appreciation of the high costs that
-our profession imposes upon others. The inefficiency of the law is an
-embarrassment to our tradition. And while I believe our profession should
-therefore do everything it can to make the law more efficient, it should at
-least do everything it can to limit the reach of the law where the law is
-not doing any good. The transaction costs buried within a permission culture
-are enough to bury a wide range of creativity. Someone needs to do a lot of
-justifying to justify that result.
+</p><a class="indexterm" name="idp9857392"></a><p>
+Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
+rimelig bruk. Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
+effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende. Dette vilt
+straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og
+nyskapning. Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil
+skade industri og kreativitet generelt. Fritt marked og fri kultur er
+avhengig av pulserende konkurranse. Likevel er effekten av lovverket i dag
+å kvele akkurat denne type konkurranse. Effekten er å lage en overregulert
+kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et
+overregulert-regulert marked.
+</p><p>
+
+Byggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den første
+viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste nyskapning. En
+tillatelseskultur betyr en kultur med advokater—en kultur der evnen
+til å skape krever en samtale med din advokat. Igjen, jeg er ikke mot
+advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme. Og jeg er
+absolutt ikke mot lovverket. Men vår profesjon har tapt forståelse av dens
+begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet forståelsen for den høye
+kostnaden vår profesjon påfører andre. Ineffektiviteten i vårt rettssystem
+er en forlegenhet for vår tradisjon. Og mens jeg tror at vår profesjon
+derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre rettssystemet mer effektivt, bør
+den også i hvert fall gjøre alt den kan for å begrense rekkevidden til
+lovverket der lovverket ikke gjør noe godt. Transaksjonskostnadene begravd i
+en tillatelseskultur er nok til å begrave et bredt spekter av kreativitet.
+Noen trenger å gjøre rettferdiggjøring for å rettferdiggjøre det resultatet.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
legges på nyskapningen. Det er en annen byrde som virker mer direkte.
direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres
innhold bedre.
</p><p>
-The motivation for this response is obvious. The Internet enables the
-efficient spread of content. That efficiency is a feature of the Internet's
-design. But from the perspective of the content industry, this feature is a
-<span class="quote">«<span class="quote">bug.</span>»</span> The efficient spread of content means that content
-distributors have a harder time controlling the distribution of content.
-One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less
-efficient. If the Internet enables <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> then, this
-response says, we should break the kneecaps of the Internet.
-</p><a class="indexterm" name="idp9727360"></a><p>
+Motivasjonen for denne responsen er åpenbar. Internettet gjør det mulig å
+effektivt spre innhold. Den effektiviteten er en egenskap med Internettets
+utforming. Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen
+en <span class="quote">«<span class="quote">feil</span>»</span>. Den effektive spredningen av innhold betyr at
+innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av
+innhold. En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internettet
+mindre effektivt. Hvis Internettet gjør det mulig å drive med
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, så sier denne responsen at vi bør knekke
+kneskålene på Internettet.
+</p><a class="indexterm" name="idp9867120"></a><p>
Eksemplene på denne typen lovgiving er mange. På oppfordring fra
innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
-eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<sup>[<a name="idp9729024" href="#ftn.idp9729024" class="footnote">162</a>]</sup> Kongressen har allerede lansert forslag om å
+eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<sup>[<a name="idp9868784" href="#ftn.idp9868784" class="footnote">162</a>]</sup> Kongressen har allerede lansert forslag om å
utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastings-flagg</span>»</span> som ville være
påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
med kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
ta i bruk for å jakte opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut deres
-datamaskiner.<sup>[<a name="idp9732304" href="#ftn.idp9732304" class="footnote">163</a>]</sup>
+datamaskiner.<sup>[<a name="idp9872064" href="#ftn.idp9872064" class="footnote">163</a>]</sup>
</p><p>
-In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why
-not regulate the code to remove the problem. But any regulation of technical
-infrastructure will always be tuned to the particular technology of the
-day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but
-will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements.
-</p><a class="indexterm" name="idp9734416"></a><p>
+På en måte virker disse løsningene fornuftige. Hvis problemet er koden,
+hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet. Men enhver regulering
+av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
+teknologi. Den vil påføre betydelig byrder og kostnader på teknologien, men
+vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse
+kravene.
+</p><a class="indexterm" name="idp9874416"></a><p>
I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
Intel, å få Kongressen til å se skaden som slik lovgiving ville føre
-til.<sup>[<a name="idp9735776" href="#ftn.idp9735776" class="footnote">164</a>]</sup> Argumentet deres var selvsagt ikke
+til.<sup>[<a name="idp9875776" href="#ftn.idp9875776" class="footnote">164</a>]</sup> Argumentet deres var selvsagt ikke
at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. Istedet argumenterte de med at en
beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
</p><p>
andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
til å beseire konkurrenter.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
740240"></a><a class="indexterm" name="idp9741312"></a><a class="indexterm" name="idp9742128"></a><a class="indexterm" name="idp9742944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
880240"></a><a class="indexterm" name="idp9881312"></a><a class="indexterm" name="idp9882128"></a><a class="indexterm" name="idp9882944"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
-Copyright</em>,<sup>[<a name="idp9745968" href="#ftn.idp9745968" class="footnote">165</a>]</sup>, så er i det
+Copyright</em>,<sup>[<a name="idp9885968" href="#ftn.idp9885968" class="footnote">165</a>]</sup>, så er i det
store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier
dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller
både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
-Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<sup>[<a name="idp9755696" href="#ftn.idp9755696" class="footnote">166</a>]</sup> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
+Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<sup>[<a name="idp9895648" href="#ftn.idp9895648" class="footnote">166</a>]</sup> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
truet med og implementert. Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
-her.<sup>[<a name="idp9760784" href="#ftn.idp9760784" class="footnote">167</a>]</sup> Men det er et eksempel som
+her.<sup>[<a name="idp9900736" href="#ftn.idp9900736" class="footnote">167</a>]</sup> Men det er et eksempel som
inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddingen av
-Internett-radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp9768320"></a><a class="indexterm" name="idp9769408"></a><p>
-
-
-
-As I described in chapter <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, when a radio station plays a song, the recording artist
-doesn't get paid for that <span class="quote">«<span class="quote">radio performance</span>»</span> unless he or she
-is also the composer. So, for example if Marilyn Monroe had recorded a
-version of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span>—to memorialize her famous
-performance before President Kennedy at Madison Square Garden— then
-whenever that recording was played on the radio, the current copyright
-owners of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> would get some money, whereas
-Marilyn Monroe would not.
-</p><p>
-The reasoning behind this balance struck by Congress makes some sense. The
-justification was that radio was a kind of advertising. The recording artist
-thus benefited because by playing her music, the radio station was making it
-more likely that her records would be purchased. Thus, the recording artist
-got something, even if only indirectly. Probably this reasoning had less to
-do with the result than with the power of radio stations: Their lobbyists
-were quite good at stopping any efforts to get Congress to require
-compensation to the recording artists.
-</p><p>
-Enter Internet radio. Like regular radio, Internet radio is a technology to
-stream content from a broadcaster to a listener. The broadcast travels
-across the Internet, not across the ether of radio spectrum. Thus, I can
-<span class="quote">«<span class="quote">tune in</span>»</span> to an Internet radio station in Berlin while sitting
-in San Francisco, even though there's no way for me to tune in to a regular
-radio station much beyond the San Francisco metropolitan area.
-</p><p>
-This feature of the architecture of Internet radio means that there are
-potentially an unlimited number of radio stations that a user could tune in
-to using her computer, whereas under the existing architecture for broadcast
-radio, there is an obvious limit to the number of broadcasters and clear
-broadcast frequencies. Internet radio could therefore be more competitive
-than regular radio; it could provide a wider range of selections. And
-because the potential audience for Internet radio is the whole world, niche
-stations could easily develop and market their content to a relatively large
-number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty
-million users worldwide have tuned in to this new form of radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp9777072"></a><p>
-
-
-
-Internet radio is thus to radio what FM was to AM. It is an improvement
-potentially vastly more significant than the FM improvement over AM, since
-not only is the technology better, so, too, is the competition. Indeed,
-there is a direct parallel between the fight to establish FM radio and the
-fight to protect Internet radio. As one author describes Howard Armstrong's
-struggle to enable FM radio,
+Internettradio.
+</p><a class="indexterm" name="idp9908272"></a><a class="indexterm" name="idp9909360"></a><p>
+
+
+
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
+plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
+eller henne også er komponisten. Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
+hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span>—for
+a minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved Madison
+Square Garden—så ville, hver gang platen ble spilt på radio, den
+aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få litt
+penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
+</p><p>
+Tanken bak denne balansen som Kongressen fant gir litt mening. Begrunnelsen
+var at radio var en type annonsering. Plateartisten får dermed fordel fra
+avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen
+ville kjøpe hennes plater. Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun
+er indirekte. Sannsynligvis har denne argumentasjonen mindre å gjøre med
+resultatet enn makten til radiostasjonene. Deres lobbyister var ganske gode
+til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve
+kompensasjonen til plateartistene.
+</p><p>
+Så kom Internettradio. Som vanlig radio er Internettradio en teknologi som
+sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer over
+Internettet og ikke gjennom radiospekterets eter. Dermed kan vi
+<span class="quote">«<span class="quote">stille oss inn</span>»</span> til en Internettradiostasjon i Berlin mens vi
+sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn
+på en reguler radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San
+Francisco.
+</p><p>
+Denne egenskapen i arkitekturen til Internettradio betyr at potensielt er et
+ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan stille seg inn på ved
+hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for
+kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall
+kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser. Internettradio kan dermed
+bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter
+med valg. Og i og med at det potensielle publikum for Internettradio er
+hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
+til et relativt stort antall brukere over hele verden. I følge noen
+estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden stilt seg inn
+på denne nye formen for radio.
+</p><a class="indexterm" name="idp9918496"></a><p>
+
+
+
+Internettradio er dermed for radio det FM var for AM. Det er en forbedring
+som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
+ikke bare er teknologien bedre, men det er også konkurransen. Faktisk er
+det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio og kampen for
+å beskytte Internettradio. Som en forfatter beskriver Howard Armstrongs
+kamp for å muliggjøre FM-radio,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-An almost unlimited number of FM stations was possible in the shortwaves,
-thus ending the unnatural restrictions imposed on radio in the crowded
-longwaves. If FM were freely developed, the number of stations would be
-limited only by economics and competition rather than by technical
-restrictions. … Armstrong likened the situation that had grown up in
-radio to that following the invention of the printing press, when
-governments and ruling interests attempted to control this new instrument of
-mass communications by imposing restrictive licenses on it. This tyranny was
-broken only when it became possible for men freely to acquire printing
-presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention
-as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its
-shackles.<sup>[<a name="idp9708176" href="#ftn.idp9708176" class="footnote">168</a>]</sup>
+Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
+som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
+overbefolkede langbølgene. Hvis FM ble utviklet fritt ville antall
+stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
+begrensninger. … Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
+frem med radio til den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
+myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
+instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
+Dette tyranniet ble knust først etter det ble mulig for folk å fritt skaffe
+seg trykkepresser og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like
+fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
+kaste lenkene sine.<sup>[<a name="idp9845696" href="#ftn.idp9845696" class="footnote">168</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert—ikke på grunn av at
Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte evnen til
-<span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><sup>[<a name="idp9782288" href="#ftn.idp9782288" class="footnote">169</a>]</sup> å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
-</p><p>
-Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there
-is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio
-stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the
-law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is,
-what copyright rules would govern Internet radio?
-</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp9786032"></a><a class="indexterm" name="idp9787152"></a><a class="indexterm" name="idp9788256"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
-
-But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new
-industry. The recording artists, on the other hand, have a very powerful
-lobby, the RIAA. Thus when Congress considered the phenomenon of Internet
-radio in 1995, the lobbyists had primed Congress to adopt a different rule
-for Internet radio than the rule that applies to terrestrial radio. While
-terrestrial radio does not have to pay our hypothetical Marilyn Monroe when
-it plays her hypothetical recording of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> on the
-air, <span class="emphasis"><em>Internet radio does</em></span>. Not only is the law not
-neutral toward Internet radio—the law actually burdens Internet radio
-more than it burdens terrestrial radio.
+<span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><sup>[<a name="idp9924832" href="#ftn.idp9924832" class="footnote">169</a>]</sup> å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
+</p><p>
+Akkurat den samme påstanden kan nå gjøres om Internettradio. Og også denne
+gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
+Internettradioer. Den eneste begrensningen for Internettradio er de som
+blir pålagt av lovverket. Åndsverkloven er en slik lov. Så det første
+spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre
+Internettradio?
+</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp9928800"></a><a class="indexterm" name="idp9929920"></a><a class="indexterm" name="idp9931024"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
+
+Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internettradio er en ny
+industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
+hadde lobbyistene preparert Kongressen til å ta til seg en annen regel for
+Internettradio enn reglene som gjelder for landbasert radio da de vurderte
+fenomenet Internettradio i 1995. Mens landbasert radio ikke må betale når
+hypotetiske Marilyn Monroe når den spiller hennes hypotetiske opptak av
+<span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
+Internettradio betale</em></span>. Ikke bare er lovverket ikke nøytral når
+det gjelder Internettradio—lovverket belaster Internettradio mye mer
+enn det belaster landbasert radio.
</p><p>
Den finansielle belastningen er ikke liten. Slik jussprofessor William
Fisher ved Harvard estimer, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte
reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
-radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<sup>[<a name="idp9802208" href="#ftn.idp9802208" class="footnote">170</a>]</sup> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
+radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<sup>[<a name="idp9945664" href="#ftn.idp9945664" class="footnote">170</a>]</sup> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
807968"></a><a class="indexterm" name="idp9809296"></a><a class="indexterm" name="idp9810624"></a><a class="indexterm" name="idp9811952"></a><a class="indexterm" name="idp9813328"></a><p>
-Byrden er ikke kun økonimisk. I følge det opprinnelige forslag til regler,
-måtte en Internett-radiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
+</p><a class="indexterm" name="idp9
951328"></a><a class="indexterm" name="idp9952720"></a><a class="indexterm" name="idp9954112"></a><a class="indexterm" name="idp9955440"></a><a class="indexterm" name="idp9956880"></a><p>
+Byrden er ikke kun økonomisk. I følge det opprinnelige forslag til regler,
+måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
lytter-transaksjon</em></span>:
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
unik bruker-identifikator;
</p></li><li class="listitem"><p>
landet til brukeren som mottok sendingene.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp9
832064"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp9
975552"></a><p>
Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
påvente av flere undersøkelser. Han endret også de opprinnelige prisene
satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene. Men den
-grunnleggende forskjellen mellom Internett-radio og bakkesendt radio består:
-Internett-radio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
+grunnleggende forskjellen mellom Internettradio og bakkesendt radio består:
+Internettradio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
som bakkesendt radio slipper.
</p><p>
Hvorfor er det slik? Hva rettferdiggjør denne forskjellen? Ble det gjort
noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
forsvare disse forskjellene? Var motivet å beskytte artister mot
piratvirksomhet?
-</p><a class="indexterm" name="idp9
835280"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
-In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to
-everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at
-Real Networks, told me,
+</p><a class="indexterm" name="idp9
978768"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
+I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
+åpenbart for alle på den tiden. Slik Alex Alben, visepresident for *Public
+Policy* ved Real Networks, fortalte meg,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-The RIAA, which was representing the record labels, presented some testimony
-about what they thought a willing buyer would pay to a willing seller, and
-it was much higher. It was ten times higher than what radio stations pay to
-perform the same songs for the same period of time. And so the attorneys
-representing the webcasters asked the RIAA, … <span class="quote">«<span class="quote">How do you come
-up with a rate that's so much higher? Why is it worth more than radio?
-Because here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay,
-and that should establish the market rate, and if you set the rate so high,
-you're going to drive the small webcasters out of business. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp9
846192"></a><p>
+RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrd om hva
+de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var mye
+høyere. Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
+fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden. Så advokatene som
+representerte webcasterne spurte RIAA, … <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du opp
+med en rate som er så mye høyere? Hvorfor er det verdt mer enn radio?
+Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
+ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du
+tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. …</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
990016"></a><p>
Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
tusenvis av webcastere. <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9
848992"></a><a class="indexterm" name="idp9850240"></a><a class="indexterm" name="idp9851648"></a><a class="indexterm" name="idp9853040"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9
992656"></a><a class="indexterm" name="idp9993904"></a><a class="indexterm" name="idp9995392"></a><a class="indexterm" name="idp9996784"></a><p>
Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven. Og likevel er det
praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
effektivt for å hindre det.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
855472"></a><a class="indexterm" name="idp9856800"></a><a class="indexterm" name="idp9858128"></a><a class="indexterm" name="idp9859504"></a><a class="indexterm" name="idp9860752"></a><a class="indexterm" name="idp9862064"></a></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
-For mye regulering knebler kretiviteten. Den kveler nyskapning. Den gir
+</p><a class="indexterm" name="idp9
999216"></a><a class="indexterm" name="idp10000544"></a><a class="indexterm" name="idp10001872"></a><a class="indexterm" name="idp10003184"></a><a class="indexterm" name="idp10004432"></a><a class="indexterm" name="idp10005744"></a></div><div class="section" title="12.3. Skader borgere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
+For mye regulering knebler kreativiteten. Den kveler nyskapning. Den gir
dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære
muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
</p><p>
-In addition to these important harms, there is one more that was important
-to our forebears, but seems forgotten today. Overregulation corrupts
-citizens and weakens the rule of law.
+I tillegg til disse viktige skadene, så er det en til som var viktig for
+våre forfedre, men som synes glemt i dag. For mye regulering skader
+borgerne og svekker respekten for loven.
</p><p>
The war that is being waged today is a war of prohibition. As with every war
of prohibition, it is targeted against the behavior of a very large number
of citizens. According to <em class="citetitle">The New York Times</em>, 43
-million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="idp9867280" href="#ftn.idp9867280" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
+million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="idp10011264" href="#ftn.idp10011264" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
is a felony. We thus have a set of rules that transform 20 percent of
America into criminals. As the RIAA launches lawsuits against not only the
Napsters and Kazaas of the world, but against students building search
strategy animates the RIAA's suits against individual users. In September
2003, the RIAA sued 261 individuals—including a twelve-year-old girl
living in public housing and a seventy-year-old man who had no idea what
-file sharing was.<sup>[<a name="idp9800896" href="#ftn.idp9800896" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
+file sharing was.<sup>[<a name="idp9944352" href="#ftn.idp9944352" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
discovered, it will always cost more to defend against these suits than it
would cost to simply settle. (The twelve year old, for example, like Jesse
Jordan, paid her life savings of $2,000 to settle the case.) Our law is an
awful system for defending rights. It is an embarrassment to our
tradition. And the consequence of our law as it is, is that those with the
power can use the law to quash any rights they oppose.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9873792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10017776"></a><p>
Wars of prohibition are nothing new in America. This one is just something
more extreme than anything we've seen before. We experimented with alcohol
prohibition, at a time when the per capita consumption of alcohol was 1.5
consumption to just 30 percent of its preprohibition levels, but by the end
of prohibition, consumption was up to 70 percent of the preprohibition
level. Americans were drinking just about as much, but now, a vast number
-were criminals.<sup>[<a name="idp9875424" href="#ftn.idp9875424" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
+were criminals.<sup>[<a name="idp10019408" href="#ftn.idp10019408" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
on drugs aimed at reducing the consumption of regulated narcotics that 7
-percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="idp9877408" href="#ftn.idp9877408" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
+percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="idp10021392" href="#ftn.idp10021392" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
the population. We regulate automobiles to the point where the vast majority
of Americans violate the law every day. We run such a complex tax system
-that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="idp9879024" href="#ftn.idp9879024" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
+that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="idp10023008" href="#ftn.idp10023008" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
society,</span>»</span> but an endless array of ordinary behavior is regulated
within our society. And as a result, a huge proportion of Americans
regularly violate at least some law.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9881536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10025520"></a><p>
This state of affairs is not without consequence. It is a particularly
salient issue for teachers like me, whose job it is to teach law students
about the importance of <span class="quote">«<span class="quote">ethics.</span>»</span> As my colleague Charlie
Apple Corporation went so far as to suggest that <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> was
a right: In a series of commercials, Apple endorsed the <span class="quote">«<span class="quote">Rip, Mix,
Burn</span>»</span> capacities of digital technologies.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9894672"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10038656"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
This <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of my records is certainly valuable. I have begun a
large process at home of ripping all of my and my wife's CDs, and storing
them in one archive. Then, using Apple's iTunes, or a wonderful program
CDs. The technology, in other words, would force us all back to the world
where we either listened to music by manipulating pieces of plastic or were
part of a massively complex <span class="quote">«<span class="quote">digital rights management</span>»</span> system.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9901504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10045488"></a><p>
If the only way to assure that artists get paid were the elimination of the
ability to freely move content, then these technologies to interfere with
the freedom to move content would be justifiable. But what if there were
exercise this extreme of control. Rather, they would go the way of the
horse-drawn buggy.
</p><p>
-Except that this generation's buggy manufacturers have already saddled
-Congress, and are riding the law to protect themselves against this new form
-of competition. For them the choice is between fortythree million Americans
-as criminals and their own survival.
+Bortsett fra denne generasjonens vognprodusenter allerede har salet opp
+Kongressen og rir loven for å beskytte seg selv mot denne nye formen for
+konkurranse. For dem er valget mellom førtitre millioner amerikanere som
+kriminelle og deres egen overlevelse.
</p><p>
-It is understandable why they choose as they do. It is not understandable
-why we as a democracy continue to choose as we do. Jack Valenti is charming;
-but not so charming as to justify giving up a tradition as deep and
-important as our tradition of free culture.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9907216"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
+Det er forståelig hvorfor de velger som de gjør. Det er ikke forståelig
+hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
+sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
+tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10051792"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
<span class="strong"><strong>There's one more</strong></span> aspect to this
corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
directly from any war of prohibition. As Electronic Frontier Foundation
damage</span>»</span> that <span class="quote">«<span class="quote">arises whenever you turn a very large percentage
of the population into criminals.</span>»</span> This is the collateral damage to
civil liberties generally.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9911840"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10056464"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
von Lohmann,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
sin kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
kravet og tapte. Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
-beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en internetbruker
+beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internettbruker
avslørt.
</p><p>
families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
erstatning. Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
-familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp9918592" href="#ftn.idp9918592" class="footnote">176</a>]</sup>
+familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp10063216" href="#ftn.idp10063216" class="footnote">176</a>]</sup>
</p><p>
Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
-for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp9925248" href="#ftn.idp9925248" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
+for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp10069872" href="#ftn.idp10069872" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av
disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
</p><p>
Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
-en CD til din datter—en samling med sanger lik de kasettene du laget
+en CD til din datter—en samling med sanger lik de kassettene du laget
som barn. Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra. Men
hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket. Hvis
ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
<span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>. Og i henhold til de reglene som universiteter er
-i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp9930720" href="#ftn.idp9930720" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
+i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp10075344" href="#ftn.idp10075344" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen
tilfeller bli utvist.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9939072"></a><a class="indexterm" name="idp9940384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10083696"></a><a class="indexterm" name="idp10085008"></a><p>
Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en
advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
Napster. Og det kan godt hende at universitetet tror henne. Men det kan
også godt hende at universitetet ikke tror henne. Og som et antall
universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
-uskylding inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
+uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
Denne krigen er ikke annerledes. Som von Lohmann sier det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
So when we're talking about numbers like forty to sixty million Americans
anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
Amerikanerne eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9597584" href="#idp9597584" class="para">157</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9677264" href="#idp9677264" class="para">157</a>] </sup>
Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204;
for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#37</a>. <a class="indexterm" name="idp9600128"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9601568" href="#idp9601568" class="para">158</a>] </sup>
+#37</a>. <a class="indexterm" name="idp9735968"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9737632" href="#idp9737632" class="para">158</a>] </sup>
Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003. For en
oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
<span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
-siste månedene. <a class="indexterm" name="idp9604912"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9608896" href="#idp9608896" class="para">159</a>] </sup>
+siste månedene. <a class="indexterm" name="idp9740976"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9745152" href="#idp9745152" class="para">159</a>] </sup>
<em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#41</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9700832" href="#idp9700832" class="para">160</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9838352" href="#idp9838352" class="para">160</a>] </sup>
Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. Se også Jon Healey,
<span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
Times</em>, 28. mai 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9629552" href="#idp9629552" class="para">161</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9766128" href="#idp9766128" class="para">161</a>] </sup>
Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
<em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
-Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp9710064"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9729024" href="#idp9729024" class="para">162</a>] </sup>
+Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp9847584"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9868784" href="#idp9868784" class="para">162</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
School (2003), 33–35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9732304" href="#idp9732304" class="para">163</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9872064" href="#idp9872064" class="para">163</a>] </sup>
GartnerG2, 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9735776" href="#idp9735776" class="para">164</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9875776" href="#idp9875776" class="para">164</a>] </sup>
-See David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
-Newsbytes, February 2002 (Entertainment).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9745968" href="#idp9745968" class="para">165</a>] </sup>
+Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
+Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9885968" href="#idp9885968" class="para">165</a>] </sup>
Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
-Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp9746864"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9748016"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9755696" href="#idp9755696" class="para">166</a>] </sup>
+Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp9886864"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9888016"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9895648" href="#idp9895648" class="para">166</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp9756080"></a> Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket
+<a class="indexterm" name="idp9896032"></a> Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket
finnes i <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em>
mot <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
Cir. 1999). Der konkluderte den niende appelldomstolen at de som lagde
2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9760784" href="#idp9760784" class="para">167</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9900736" href="#idp9900736" class="para">167</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp9761168"></a> <a class="indexterm" name="idp9762272"></a> <a class="indexterm" name="idp9763088"></a> <a class="indexterm" name="idp9763904"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
+<a class="indexterm" name="idp9901120"></a> <a class="indexterm" name="idp9902224"></a> <a class="indexterm" name="idp9903040"></a> <a class="indexterm" name="idp9903856"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville
frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på
datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter. Se
GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9708176" href="#idp9708176" class="para">168</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9845696" href="#idp9845696" class="para">168</a>] </sup>
Lessing, 239.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9782288" href="#idp9782288" class="para">169</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9924832" href="#idp9924832" class="para">169</a>] </sup>
Ibid., 229.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9802208" href="#idp9802208" class="para">170</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9945664" href="#idp9945664" class="para">170</a>] </sup>
This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
absent the play of powerful interests, that could have been done in a
-media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp9805600"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9806704"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9867280" href="#idp9867280" class="para">171</a>] </sup>
+media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp9948960"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9950064"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10011264" href="#idp10011264" class="para">171</a>] </sup>
Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew
Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9800896" href="#idp9800896" class="para">172</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9944352" href="#idp9944352" class="para">172</a>] </sup>
Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
Business.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9875424" href="#idp9875424" class="para">173</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10019408" href="#idp10019408" class="para">173</a>] </sup>
Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
no. 2 (1991): 242.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9877408" href="#idp9877408" class="para">174</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10021392" href="#idp10021392" class="para">174</a>] </sup>
National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform
Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John
P. Walters, director of National Drug Control Policy).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9879024" href="#idp9879024" class="para">175</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10023008" href="#idp10023008" class="para">175</a>] </sup>
Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
(1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9918592" href="#idp9918592" class="para">176</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10063216" href="#idp10063216" class="para">176</a>] </sup>
See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
<em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9925248" href="#idp9925248" class="para">177</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10069872" href="#idp10069872" class="para">177</a>] </sup>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9930720" href="#idp9930720" class="para">178</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10075344" href="#idp10075344" class="para">178</a>] </sup>
See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
</p><p>
-Likevel er ikke besluttningstagere villig til å la denne brannen i fred.
+Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
fjerne problemet slik de oppfatter det. Men problemet slik de oppfatter det
er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot. For
hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
</p><p>
På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
-viktige og fundametale problemet. Vi må finne en måte å unngå å helle
+viktige og fundamentale problemet. Vi må finne en måte å unngå å helle
bensin på denne brannen.
</p><p>
Vi har ikke funnet denne måten ennå. Istedet synes vi å være fanget i en
opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp
9970800"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp
10115344"></a><p>
Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9972720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10117264"></a><p>
Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
Disneys. Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Disse er
alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9976768"></a><a class="indexterm" name="idp9978080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10121312"></a><a class="indexterm" name="idp10122560"></a><p>
Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
-fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavlig talt
+fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavelig talt
tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den
<span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før Internettet
var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
kall. Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
-grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp9981280" href="#ftn.idp9981280" class="footnote">179</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp
9989808"></a><a class="indexterm" name="idp9990624"></a><a class="indexterm" name="idp9991440"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp10125696" href="#ftn.idp10125696" class="footnote">179</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp
10134224"></a><a class="indexterm" name="idp10135040"></a><a class="indexterm" name="idp10135856"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen
<em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek. Men
kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett—denne gang med tjue
år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
-sin samlig før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
+sin samling før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
det fri i samme periode.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9997808"></a><a class="indexterm" name="idp9998880"></a><a class="indexterm" name="idp10000208"></a><a class="indexterm" name="idp10001024"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10142224"></a><a class="indexterm" name="idp10143360"></a><a class="indexterm" name="idp10144752"></a><a class="indexterm" name="idp10145568"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
-i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsreten bør vare
-evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10006448" href="#ftn.idp10006448" class="footnote">180</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp10
010352"></a><a class="indexterm" name="idp10011792"></a><a class="indexterm" name="idp10012912"></a><a class="indexterm" name="idp10013696"></a><a class="indexterm" name="idp10014544"></a><p>
+i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør vare
+evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10151024" href="#ftn.idp10151024" class="footnote">180</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
154928"></a><a class="indexterm" name="idp10156368"></a><a class="indexterm" name="idp10157488"></a><a class="indexterm" name="idp10158272"></a><a class="indexterm" name="idp10159120"></a><p>
Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å
bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte
Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på
grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
-Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell—uanset
-om noen protesteret eller ikke. Dette var en varlig strategi å gjennomføre
-for en handikappet programmerer.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
015920"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
+Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en
+kriminell—uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig
+strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
160496"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker
hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene
aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremgangs-delen</span>»</span> av grunnloven, så har det
Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap…ved å
sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter
til sine … skrifter. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10
028016"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10
172576"></a><p>
Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov. Alle de andre
bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
ganske spesifikke—ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
tidsrom</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
033760"></a><a class="indexterm" name="idp10035088"></a><a class="indexterm" name="idp10036352"></a><a class="indexterm" name="idp10037728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
178320"></a><a class="indexterm" name="idp10179648"></a><a class="indexterm" name="idp10180912"></a><a class="indexterm" name="idp10182352"></a><p>
I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis
vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
041040"></a><a class="indexterm" name="idp10042336"></a><a class="indexterm" name="idp10043616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
185664"></a><a class="indexterm" name="idp10186960"></a><a class="indexterm" name="idp10188304"></a><p>
Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene. Jeg husker
at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
praksis med å utvide eksisterende verneperioder. Den feilen kan være deler
av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis. Det, og det
-faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for konressen. Kongressen
-vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger for å se
-utvidelser i vernetiden for opphavsretten. Og dermed er kongressen ganske
-fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
+faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen.
+Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger
+for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten. Og dermed er kongressen
+ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
</p><p>
For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
<span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
bestukket. I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
-gjort. Det er begresnset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
+gjort. Det er begrenset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre— og de
tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
</p><p>
Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
ett hundre år etter at den ble tildelt. Boet etter Robert Frost er et godt
-eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi forsetter å væræ svært verdifull.
-Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en utvidelse av
-opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger hvis diktene
-Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
+eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi fortsetter å være svært
+verdifull. Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en
+utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger
+hvis diktene Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
</p><p>
Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart
årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
verkene.</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, forsetter hun, <span class="quote">«<span class="quote">som
-kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et lovforslag om å
-utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det forslaget vil være
-ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven blir
-vedtatt.</span>»</span>
+<span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, fortsetter hun,
+<span class="quote">«<span class="quote">som kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et
+lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det
+forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven
+blir vedtatt.</span>»</span>
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret. <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
mer enn det?</span>»</span>
$1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Aboslutt</span>»</span>, svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
+<span class="quote">«<span class="quote">Absolutt</span>»</span>, svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over $1 000 000.</span>»</span>
</p><p>
opphavsrettsvernetiden utvidet.
</p><p>
Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
-kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle insentiver i verden for å
+kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å
kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
</p><p>
I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
-insentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
+incentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
-bidrag.<sup>[<a name="idp10068096" href="#ftn.idp10068096" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
+bidrag.<sup>[<a name="idp10212784" href="#ftn.idp10212784" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden. De betalte ut mer
-enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp10069856" href="#ftn.idp10069856" class="footnote">182</a>]</sup>
+enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp10214544" href="#ftn.idp10214544" class="footnote">182</a>]</sup>
Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
-gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp10070096" href="#ftn.idp10070096" class="footnote">183</a>]</sup>
+gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp10214784" href="#ftn.idp10214784" class="footnote">183</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
åpenbare. Eller det tregner ikke være det. Så da jeg vurderte klagen fra
-Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede insentivene for å øke
+Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke
opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende grunnloven gitt
av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
rav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>. Hvis de kunne
utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
076976"></a><a class="indexterm" name="idp10078368"></a><a class="indexterm" name="idp10079632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
221664"></a><a class="indexterm" name="idp10223056"></a><a class="indexterm" name="idp10224320"></a><p>
Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense
kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
085632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
230384"></a><p>
Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
etterprøve kongressen.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
-argumenter,</span>»</span> skrev *chief justice*.<sup>[<a name="idp10089392" href="#ftn.idp10089392" class="footnote">184</a>]</sup> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel dermed må anses å
-være mellomstatlig handel, så finnes det ingen begrensninger i Kongressens
-myndighet. Avgjørelsen i <em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år
-senere i <em class="citetitle">United States</em> mot
-<em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp10092816" href="#ftn.idp10092816" class="footnote">185</a>]</sup>
+argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<sup>[<a name="idp10234192" href="#ftn.idp10234192" class="footnote">184</a>]</sup> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
+dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
+begrensninger i Kongressens myndighet. Avgjørelsen i
+<em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
+<em class="citetitle">United States</em> mot
+<em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp10237616" href="#ftn.idp10237616" class="footnote">185</a>]</sup>
</p><p>
If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
-Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="idp10095408" href="#ftn.idp10095408" class="footnote">186</a>]</sup>
+Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="idp10240208" href="#ftn.idp10240208" class="footnote">186</a>]</sup>
And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
extend an existing term, then there would be no <span class="quote">«<span class="quote">stopping
mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven. Idéen om at
høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
-forfatnigsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
101776"></a><a class="indexterm" name="idp10102912"></a><a class="indexterm" name="idp10104064"></a><a class="indexterm" name="idp10105168"></a><p>
+forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
246576"></a><a class="indexterm" name="idp10247712"></a><a class="indexterm" name="idp10248864"></a><a class="indexterm" name="idp10249968"></a><p>
<span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
us all.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
107344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
252144"></a><p>
Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I notatet de sendt til
høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var
-noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10110208" href="#ftn.idp10110208" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
+noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10255008" href="#ftn.idp10255008" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje
ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
piratkodeks.
påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var
opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
-loven og dens effekt var ikke begresnet til disse 2 prosentene. Loven
-utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp10117728" href="#ftn.idp10117728" class="footnote">188</a>]</sup>
+loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
+utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp10262528" href="#ftn.idp10262528" class="footnote">188</a>]</sup>
</p><p>
tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre?
-</p><a class="indexterm" name="idp10
122288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
267088"></a><p>
Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
1930. Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
opphavsretten.
</p><p>
-Så for bøkerne som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
+Så for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
nåværende opphavsrettseiere. Hvordan vil du gjøre det?
</p><p>
De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
eiendom.
</p><p>
-Sammenlig denne historien med immateriell eiendom. Du går inn i et
+Sammenlign denne historien med immateriell eiendom. Du går inn i et
bibliotek. Biblioteket eier bøkene. Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.
Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha
eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.
</p><p>
Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
-ganske enkelt vil rotne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
+ganske enkelt vil råtne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
arbeider er mye mer alvorlig.
-</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp10
134496"></a><a class="indexterm" name="idp10135312"></a><a class="indexterm" name="idp10136128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp10
279312"></a><a class="indexterm" name="idp10280128"></a><a class="indexterm" name="idp10280944"></a><p>
Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel
av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun
begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
for disse populære filmene så tjener an en god del penger. I følge et
estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
-50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp10138976" href="#ftn.idp10138976" class="footnote">189</a>]</sup>
+50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp10283792" href="#ftn.idp10283792" class="footnote">189</a>]</sup>
</p><p>
Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
tilgjengelig for distribusjon.
</p><p>
-Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om konstnadene. For det meste av
+Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene. For det meste av
filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy. Digital
-teknologi har redusert disse konstnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
+teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
-8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp10072112" href="#ftn.idp10072112" class="footnote">190</a>]</sup>
+8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp10216800" href="#ftn.idp10216800" class="footnote">190</a>]</sup>
</p><p>
Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
-gjøre deg selv til kriminiell. Og selv om du ikke er bekymret over å begå
-en forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for
-all fortjeneste du har hatt. Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig
-sikker på at du får besøk fra noens advokat. Og hvis du ikke lykkess, så
-vil du ikke ha tjent nok til å dekke konstnaden for din egen advokat.
-Uansett vil du være nødt til å snakke med en advokat. Og det å si at du må
-snakke med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen
-penger.
+gjøre deg selv til kriminell. Og selv om du ikke er bekymret over å begå en
+forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for all
+fortjeneste du har hatt. Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig sikker
+på at du får besøk fra noens advokat. Og hvis du ikke lykkes, så vil du
+ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat. Uansett vil
+du være nødt til å snakke med en advokat. Og det å si at du må snakke med
+en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.
</p><p>
For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
disse kostnadene. Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
-gamle filmer, argumenterte AGee, ikke bli restaurert og distribuert før
+gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
opphavsretten løper ut.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
155216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
300032"></a><p>
Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene
<span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
kommersiell verdi. For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig
-juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten insentiver
+juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten incentiver
til å produsere og distribuere kreative verker. For den lille brøkdelen
fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">motor for uttrykksfrihet</span>»</span>.
</p><p>
Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det
-kreative arbeidet har kommersiellt liv ekstremt kort. Som jeg indikerte
+kreative arbeidet har kommersielt liv ekstremt kort. Som jeg indikerte
tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år. Det samme
er sant for musikk og film. Kommersiell kultur er som et rovdyr. Den må
fortsette å bevege seg. Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
</p><p>
Det samme var praktisk sett sant også for film. På grunn av kostnadene med
å restaurere en film—de egentlige økonomiske kostnadene, ikke
-advokatkoastnadene—var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
+advokatkostnadene—var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
vare på eller restaurere film. Omtrent som med restene etter en flott
middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en
film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på
er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid. Når en film ikke lenger er
tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
-tilgjengleig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt til vil
+tilgjengelig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt til vil
opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
liv. Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
-kunskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
+kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
</p><p>
forskjellig omgivelse.
</p><p>
Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
-teknolgi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
+teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
kommer loven i veien. Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
<span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
det kommersielle markedet å spre kultur. Nei, vi snakker om kultur etter at
rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
bestemt bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at
det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
177696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
322448"></a><p>
Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
kultur. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser at
-markedet ikek gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
+markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at
94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
-prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp10180688" href="#ftn.idp10180688" class="footnote">191</a>]</sup>
+prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp10325328" href="#ftn.idp10325328" class="footnote">191</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
begrenset tidsrom</span>»</span>, og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
i strid med første grunnlovstillegg.
</p><p>
-The district court dismissed our claims without even hearing an argument. A
-panel of the Court of Appeals for the D.C. Circuit also dismissed our
-claims, though after hearing an extensive argument. But that decision at
-least had a dissent, by one of the most conservative judges on that
-court. That dissent gave our claims life.
+Områdedomstolen avviste våre krav ute en gang å høre på noe argumentasjon.
+Et panel i appelldomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne
+gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde
+i det minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den
+domstolen. Denne dissensen ga våre krav liv.
</p><p>
Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom</span>»</span>. Hans argument var like elegant
tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
190992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
335904"></a><p>
Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol. (Den tar
opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.) Og den
-revurderer praktiskt talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
+revurderer praktisk talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
</p><p>
Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen. Argumentasjonen ble
-fastsat til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
+fastsatt til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
forberede oss for argumentasjonen.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
skriver disse ordene. Det er fortsatt utrolig vanskelig. Hvis du vet noe
om denne historien, så vet du at vi tapte anken. Og hvis du vet noe mer enn
bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne
-blitt vunnet. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavlig talt tusenvis av
+blitt vunnet. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av
meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak. Og
ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
at vi ikke vant.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0197792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
59376"></a><p>
<span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De
ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0200656"></a><a class="indexterm" name="idp10201472"></a><a class="indexterm" name="idp10202288"></a><p>
-Det var tre viktige advokater på saken fra Jones DaY. Geoff Stewart var den
+</p><a class="indexterm" name="idp1
62240"></a><a class="indexterm" name="idp163056"></a><a class="indexterm" name="idp163872"></a><p>
+Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
widest range of credible critics—credible not because they were rich
and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
was unconstitutional regardless of one's politics.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0211872"></a><a class="indexterm" name="idp10212656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
73408"></a><a class="indexterm" name="idp174192"></a><p>
The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
there is no limit to Congress's power to set terms. That strong
conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
215856"></a><a class="indexterm" name="idp10216688"></a><a class="indexterm" name="idp10217504"></a><a class="indexterm" name="idp10218320"></a><p>
-
-In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it
-gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software
-Foundation (home of the GNU project that made GNU/ Linux possible). They
-included a powerful brief about the costs of uncertainty by Intel. There
-were two law professors' briefs, one by copyright scholars and one by First
-Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the
-world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there
-was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
220480"></a><a class="indexterm" name="idp10221280"></a><p>
-Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument,
-there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including
-the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the
-National Writers Union.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
222752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
377104"></a><a class="indexterm" name="idp10377936"></a><a class="indexterm" name="idp10378752"></a><a class="indexterm" name="idp10379568"></a><p>
+
+I høyesteretten var notatene som støttet vår side så spredt som de kan bli.
+De inkluderte et ekstraordinært historisk notat fra Free Software Foundation
+(hjemmet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig). De inkluderte et
+kraftfylt notat om kostnaden ved usikkerhet fra Intel. Det var notater fra
+to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra første
+grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet notat fra
+verdens ekspert på historien til *the progress clause*. Og naturligvis var
+det et notat fra Eagle Forum, som gjentok og styrket deres argument.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
381744"></a><a class="indexterm" name="idp10382560"></a><p>
+Disse notatene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det
+juridiske argumentet var det en rekke kraftige notater fra biblioteker og
+arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
+juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
384320"></a><p>
Men to notater fanget argumentet best. Et fremmet argumentet jeg allerede
har beskrevet: Et notat fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne. Det
andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
224528"></a><a class="indexterm" name="idp10225344"></a><a class="indexterm" name="idp10226160"></a><a class="indexterm" name="idp10226976"></a><a class="indexterm" name="idp10227792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
386096"></a><a class="indexterm" name="idp10386912"></a><a class="indexterm" name="idp10387728"></a><a class="indexterm" name="idp10388544"></a><a class="indexterm" name="idp10389360"></a><p>
Notatet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem
nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum. Deres
konklusjon var kraftig: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide
-vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke insentivene for å skape.
+vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke incentivene for å skape.
Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn renter</span>»</span>— det
fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
villspor.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
230288"></a><a class="indexterm" name="idp10231072"></a><a class="indexterm" name="idp10231888"></a><a class="indexterm" name="idp10232704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
391856"></a><a class="indexterm" name="idp10392640"></a><a class="indexterm" name="idp10393456"></a><a class="indexterm" name="idp10394272"></a><p>
The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
234928"></a><a class="indexterm" name="idp10235712"></a><a class="indexterm" name="idp10236832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
396496"></a><a class="indexterm" name="idp10397280"></a><a class="indexterm" name="idp10398400"></a><p>
Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
would defend the idea that they should continue to have the right to control
who did what with content they wanted to control.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
240352"></a><a class="indexterm" name="idp10241744"></a><a class="indexterm" name="idp10242560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
401920"></a><a class="indexterm" name="idp10403312"></a><a class="indexterm" name="idp10404128"></a><p>
Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis
denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
-<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10245008" href="#ftn.idp10245008" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
+<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10406640" href="#ftn.idp10406640" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin. De
avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
-til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp10248016" href="#ftn.idp10248016" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hovrdan denne delen av
+til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp10409664" href="#ftn.idp10409664" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hovrdan denne delen av
amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
effektuere denne kontrollen.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og kotober gjorde jeg lite
ut over å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte
jeg strategien tidlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
253808"></a><a class="indexterm" name="idp10254624"></a><p>
-The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called
-<span class="quote">«<span class="quote">the Conservatives.</span>»</span> The other we called <span class="quote">«<span class="quote">the
-Rest.</span>»</span> The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice
-O'Connor, Justice Scalia, Justice Kennedy, and Justice Thomas. These five
-had been the most consistent in limiting Congress's power. They were the
-five who had supported the <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em> line of
-cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure
-that Congress's powers had limits.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
257584"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
415456"></a><a class="indexterm" name="idp10416272"></a><p>
+Høyesteretten var delt i to viktige grupper. En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
+konservative</span>»</span>. Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span>. De
+konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
+dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas. Disse fem hadde vært mest
+konsistente i å begrense Kongressens makt. Disse var de fem som hadde
+støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
+numerert myndighet måtte tolkes til å sikre at Kongressens myndighet hadde
+begrensninger.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
419648"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
Congress's power. These four—Justice Stevens, Justice Souter, Justice
intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
wished, even if what Congress wished made little sense.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
262864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
424416"></a><p>
Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as
unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored
deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very
sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a
very important free speech argument against these retrospective extensions.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
264304"></a><p>
-Den eneste stemmen vi kunne være trygg på hvar den til dommer Stevens.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
425856"></a><p>
+Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg. Men han hadde
limited, then so, too, must Congress's power to regulate copyright be
limited.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjerningens side kokte
-ned til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
+<span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
+til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
igjen. Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
vernetiden til eksisterende opphavsrett. Derfor, argumenterte regjeringen,
burde ikke retten nå si at praksisen var forfatningsstridig.
Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv
trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
sentrale idéen.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
279072"></a><a class="indexterm" name="idp10279888"></a><a class="indexterm" name="idp10280704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
440624"></a><a class="indexterm" name="idp10441440"></a><a class="indexterm" name="idp10442256"></a><p>
En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
riksadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med
ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
sjanse til å vinne.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp10
283168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
444848"></a><p>
He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
thing—not because of politics but because it was right. As a law
til å se forhandlingen. Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
høyesterett for å sikre seg et sete.
</p><p>
-Not everyone has to wait in line. People who know the Justices can ask for
-seats they control. (I asked Justice Scalia's chambers for seats for my
-parents, for example.) Members of the Supreme Court bar can get a seat in a
-special section reserved for them. And senators and congressmen have a
-special place where they get to sit, too. And finally, of course, the press
-has a gallery, as do clerks working for the Justices on the Court. As we
-entered that morning, there was no place that was not taken. This was an
-argument about intellectual property law, yet the halls were filled. As I
-walked in to take my seat at the front of the Court, I saw my parents
-sitting on the left. As I sat down at the table, I saw Jack Valenti sitting
-in the special section ordinarily reserved for family of the Justices.
-</p><p>
-When the Chief Justice called me to begin my argument, I began where I
-intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This
-was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated
-powers had any limit.
-</p><a class="indexterm" name="idp10289632"></a><p>
+Alle måtte ikke vente i kø. Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de
+kontrollerer. (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass for mine foreldre, for
+eksempel.) Medlemmer med møterett i høyesterett kan be om en plass i en
+spesiell del reservert for dem. Og senatorer og kongressmedlemmer har en
+spesiell plass der de også kan sitte. Og til slutt har naturligvis pressen
+et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
+domstolen. Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som ikke var
+opptatt. Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene
+helt fulle. Da jeg gikk inn for å ta min plas forran domstolen, så jeg mine
+foreldre sittende på venstre side. Da jeg satte meg ned ved bordet, sa jeg
+Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for familien
+til dommerne.
+</p><p>
+Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
+begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
+Kongressens makt. Dette var en sak om de nummererte myndighetene, sa jeg,
+og hvorvidt disse nummererte myndighetene har en grense.
+</p><a class="indexterm" name="idp10452448"></a><p>
Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
av vernetiden? Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
den aller første lovendringen?
</p></blockquote></div><p>
-She was quite willing to concede <span class="quote">«<span class="quote">that this flies directly in the face
-of what the framers had in mind.</span>»</span> But my response again and again was
-to emphasize limits on Congress's power.
+Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
+det grunnlovsforfatterne hadde i tankene</span>»</span>. Men min respons igjen og
+igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-mr. lessig: Well, if it flies in the face of what the framers had in mind,
-then the question is, is there a way of interpreting their words that gives
-effect to what they had in mind, and the answer is yes.
+Mr. Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne hadde
+i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir
+effekten de hadde i tankene, og svaret er ja.
</p></blockquote></div><p>
Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
på vei. Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
opphavsrettsloven.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10
298544"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10
461840"></a><p>
Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige
svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
orienteringer hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det
public domain and would be in the public domain but for a statute that
cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10
304080"></a><p>
-Ting gikk bedre for oss når regjerningen presenterte sitt
-åpniningsforedrag. For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer
-Scalia spurte regjeringsadvokat Olson,
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10
467376"></a><p>
+Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpniningsforedrag.
+For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
+regjeringsadvokat Olson,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>. Jeg
fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet
-som var kjerneargumenet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
+som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
domsavsigelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
316480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
479664"></a><p>
</p><p>
Hennes mening var helt rimelig—for henne og for dommer Souter. Ingen
av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være for mye å
-forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som annerkjente, langt mindre
+forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som anerkjente, langt mindre
forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
</p><p>
Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
will respect, that is the system we have.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
318496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
481680"></a><p>
Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
intellectual property law should not support this unjustified extension of
Clause could come to mean totally different things depending upon whether
the words were about patents or copyrights. The Court let Justice Stevens's
charge go unanswered.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
323888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
487072"></a><p>
Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
<span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>. De sier det er et
sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det
kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
330160"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
493344"></a><p>
It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
been one thing for them to have explained why the principle of
<em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For
jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
loven slik den er.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
337344"></a><p>
-Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism
-about courts in general and this Supreme Court in particular. Most have a
-much more pragmatic view. When Don Ayer said that this case would be won
-based on whether I could convince the Justices that the framers' values were
-important, I fought the idea, because I didn't want to believe that that is
-how this Court decides. I insisted on arguing this case as if it were a
-simple application of a set of principles. I had an argument that followed
-in logic. I didn't need to waste my time showing it should also follow in
-popularity.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
499776"></a><p>
+De fleste advokater, og de fleste jusprofessesorer, har liten tålmodighet
+for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt. De
+fleste har et mer pragmatisk syn. Da Don Ayer sa at denne saken kunne
+vinnes basert på om vi kunne overbevise dommerne om at grunnlovsforfatternes
+verdier var viktige, kjempet jeg mot ideen, fordi jeg ikke ønsket å tro at
+dette var hvordan domstolen tok avgjørelser. Jeg insisterte på å
+argumentere for denne saken som om det var en enkel anvendelse av et sett
+med prinsipper. Jeg hadde et argument som fulgte den logikken, jeg trengte
+ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også fulgte folkemeningen.
</p><p>
As I read back over the transcript from that argument in October, I can see
in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
on which a court should decide the issue.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
340880"></a><a class="indexterm" name="idp10341664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
503440"></a><a class="indexterm" name="idp10504224"></a><p>
Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles
Fried? Eller Kathleen Sullivan?
liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la
være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
følelser, så hadde jeg overbevist dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
345424"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
507984"></a><p>
Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
januar. For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
tidligere.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span>på Sonny Bono-loven selv
+<span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span> på Sonny Bono-loven selv
var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
blandet. Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten. Vi hadde vunnet kampen om
fruktbart kreativt vekstmiljø.
</p></blockquote></div><p>
De beste responsene dukket opp i tegneseriene. Det var en haug veldig
-morsome tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra mitt
-ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste siden
-(<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”</a>). Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og rik</span>»</span> er
-litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut.<a class="indexterm" name="idp10355648"></a>
-</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></div><a class="indexterm" name="idp10358512"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
+morsomme tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra
+mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste
+siden (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”</a>). Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
+rik</span>»</span> er litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
+ut.<a class="indexterm" name="idp10518208"></a>
+</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></div><a class="indexterm" name="idp10521008"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>. At <span class="quote">«<span class="quote">det store
eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over? Når
grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9981280" href="#idp9981280" class="para">179</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10125696" href="#idp10125696" class="para">179</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp9981664"></a> Det er en parallell her til
+<a class="indexterm" name="idp10126080"></a> Det er en parallell her til
pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et
fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
utgivere etter at Internettet dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før
internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
-ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10006448" href="#idp10006448" class="para">180</a>] </sup>
+ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10151024" href="#idp10151024" class="para">180</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp10007152"></a> <a class="indexterm" name="idp10008224"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
+<a class="indexterm" name="idp10151728"></a> <a class="indexterm" name="idp10152800"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik
endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å
jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se
på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10068096" href="#idp10068096" class="para">181</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10212784" href="#idp10212784" class="para">181</a>] </sup>
Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10069856" href="#idp10069856" class="para">182</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10214544" href="#idp10214544" class="para">182</a>] </sup>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10070096" href="#idp10070096" class="para">183</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10214784" href="#idp10214784" class="para">183</a>] </sup>
Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
<em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#50</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10089392" href="#idp10089392" class="para">184</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10234192" href="#idp10234192" class="para">184</a>] </sup>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
U.S. 549, 564 (1995).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10092816" href="#idp10092816" class="para">185</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10237616" href="#idp10237616" class="para">185</a>] </sup>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
529 U.S. 598 (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10095408" href="#idp10095408" class="para">186</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10240208" href="#idp10240208" class="para">186</a>] </sup>
If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
interpretation would allow the government unending power to regulate
copyrights—the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
notwithstanding.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10110208" href="#idp10110208" class="para">187</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10255008" href="#idp10255008" class="para">187</a>] </sup>
Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10117728" href="#idp10117728" class="para">188</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10262528" href="#idp10262528" class="para">188</a>] </sup>
-Tallet 2 prosent er en ektrapolering fra en undersøkelse gjort av
+Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10138976" href="#idp10138976" class="para">189</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10283792" href="#idp10283792" class="para">189</a>] </sup>
Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
<em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10072112" href="#idp10072112" class="para">190</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10216800" href="#idp10216800" class="para">190</a>] </sup>
Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10180688" href="#idp10180688" class="para">191</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10325328" href="#idp10325328" class="para">191</a>] </sup>
Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10245008" href="#idp10245008" class="para">192</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10406640" href="#idp10406640" class="para">192</a>] </sup>
Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
<em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
(2003) (No. 01-618), 19.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10248016" href="#idp10248016" class="para">193</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10409664" href="#idp10409664" class="para">193</a>] </sup>
Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til
byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
opp datamaskinen og skrev en kronikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
367200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
529760"></a><p>
Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen
tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet,
slipp innholdet fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
374512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
537072"></a><p>
Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den
i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du
fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville
redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
opphavsrettseierene kan identifiseres.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
378064"></a><a class="indexterm" name="idp10378880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
540624"></a><a class="indexterm" name="idp10541440"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
-før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp10381248" href="#ftn.idp10381248" class="footnote">194</a>]</sup>
+før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp10543808" href="#ftn.idp10543808" class="footnote">194</a>]</sup>
Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
rettighet</span>»</span>. Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
eksistere. Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
skikkelig. Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
som deles ut av myndighetene.
</p><p>
-Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romatisk ut. Men det er
+Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut. Men det er
absurd opphavsrettspolitikk. Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
388352"></a><p>
-Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlig i
+</p><a class="indexterm" name="idp10
550912"></a><p>
+Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
opphavsrettsformaliteter. Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
utilsiktet tap ble mer og mer vanlige. Det var som om en karakter fra
-Charles Dickets drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
+Charles Dickens drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
<em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
</p><p>
Disse klagene var reelle og fornuftige. Og hvor strengt formalitetene ble
håndhevd, spesielt i USA, var absurd. Loven bør alltid ha måter å tilgi
uskyldige feil. Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
-kunne det. I stedet for å droppen formaliteter helt, så burde responsen i
+kunne det. I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde responsen i
Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
</p><p>
Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere. Med
et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
stjålne bilen. En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
-byrdene gir et generelt settq mye bedre system for å beskytte eiendom.
+byrdene gir et generelt sett mye bedre system for å beskytte eiendom.
</p><p>
Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
opphavsrettslovgiving. I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir
umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
-<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10400032"></a>
+<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10562592"></a>
</p><p>
Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke
Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
-bibliotek kan legge frem en internet-utstilling om New Deal er ved å hyre
+bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal er ved å hyre
inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
system med formaliteter. I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret. Forestill deg at
registrering kun krever ett klikk. Eldred-loven foreslo en enkel,
-ett-klikks registrering, femti år etter at et verk var publisert. Basert på
+ettklikks-registrering, femti år etter at et verk var publisert. Basert på
historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
i det fri etter femti år. Hva tror du?
-</p><a class="indexterm" name="idp10
410720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
573280"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
skrittet.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
413152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
575712"></a><p>
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn. Jack Valento og MPAAs
sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAS syn på
saken. Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
-kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven. Arsakene
+kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven. Årsakene
var pinlig tynne. Enda viktigere er det at deres spinkelhet viser noe klart
om hva denne debatten egentlig handler om.
</p><p>
prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
verdifulle. Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
-betalt. Det fjerde argumenet fra MPAA var at forslaget ville påføre
+betalt. Det fjerde argumentet fra MPAA var at forslaget ville påføre
<span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
-gratis. Sant nok, men disse konstnadene er helt klart lavere enn kostnadene
+gratis. Sant nok, men disse kostnadene er helt klart lavere enn kostnadene
med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent. Det
femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri. Men hva
avleded bruk.
</p><p>
Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
-opphavsrettseierer å gjøræ dette hvis de ønsket det. Men hele poenget er at
+opphavsrettseierer å gjøre dette hvis de ønsket det. Men hele poenget er at
det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
opphavsrett å gi bort. Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
eller ikke—uansett en kontroversiell påstand—så med mindre de
forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det
er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
427104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
589664"></a><p>
Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
med den og dele sine egne kreasjoner.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
435568"></a><a class="indexterm" name="idp10436352"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
598128"></a><a class="indexterm" name="idp10598912"></a><p>
Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
<span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>. Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10381248" href="#idp10381248" class="para">194</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10543808" href="#idp10543808" class="para">194</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp10381920"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
+<a class="indexterm" name="idp10544480"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
$15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
Zimbabwe. Med slike priser er disse medisinene fullstendig
-utilgjengelig.<sup>[<a name="idp10455360" href="#ftn.idp10455360" class="footnote">195</a>]</sup>
+utilgjengelig.<sup>[<a name="idp10617664" href="#ftn.idp10617664" class="footnote">195</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt
-insentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
+incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
</p><p>
Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en
hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
fra India. Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
-europeiske union.<sup>[<a name="idp10471520" href="#ftn.idp10471520" class="footnote">196</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp10
474768"></a><p>
+europeiske union.<sup>[<a name="idp10633696" href="#ftn.idp10633696" class="footnote">196</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
636944"></a><p>
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
International Intellectual Property Association karakteriserte det,
<span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
-tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp9944944" href="#ftn.idp9944944" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
+tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp10088640" href="#ftn.idp10088640" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge
press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti
patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
-Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp10479360" href="#ftn.idp10479360" class="footnote">198</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp10
482832"></a><p>
+Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp10641536" href="#ftn.idp10641536" class="footnote">198</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
644816"></a><p>
Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at
patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
til medisiner. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
</p><p>
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
-eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp10487936" href="#ftn.idp10487936" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
+eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp10650176" href="#ftn.idp10650176" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om
viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
495440"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
657824"></a><p>
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre
barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan
kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
hjel av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles
<span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
507216"></a><a class="indexterm" name="idp10509664"></a><a class="indexterm" name="idp10510928"></a><a class="indexterm" name="idp10512240"></a><a class="indexterm" name="idp10513616"></a><a class="indexterm" name="idp10514864"></a><a class="indexterm" name="idp10516176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
669376"></a><a class="indexterm" name="idp10671824"></a><a class="indexterm" name="idp10673024"></a><a class="indexterm" name="idp10674272"></a><a class="indexterm" name="idp10675712"></a><a class="indexterm" name="idp10676960"></a><a class="indexterm" name="idp10678272"></a><p>
Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når den
sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
balansert politikk. For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
520320"></a><a class="indexterm" name="idp10521664"></a><a class="indexterm" name="idp10523008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
682352"></a><a class="indexterm" name="idp10683696"></a><a class="indexterm" name="idp10685040"></a><p>
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det
kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer
alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
524528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
686560"></a><p>
<span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
532960"></a><a class="indexterm" name="idp10533776"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10536544"></a><a class="indexterm" name="idp10537648"></a><a class="indexterm" name="idp10538432"></a><a class="indexterm" name="idp10539280"></a><a class="indexterm" name="idp10540128"></a><a class="indexterm" name="idp10541248"></a><a class="indexterm" name="idp10542080"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10544560"></a><a class="indexterm" name="idp10545376"></a><a class="indexterm" name="idp10546208"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
694992"></a><a class="indexterm" name="idp10695808"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10698624"></a><a class="indexterm" name="idp10699728"></a><a class="indexterm" name="idp10700512"></a><a class="indexterm" name="idp10701360"></a><a class="indexterm" name="idp10702208"></a><a class="indexterm" name="idp10703328"></a><a class="indexterm" name="idp10704160"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10706640"></a><a class="indexterm" name="idp10707456"></a><a class="indexterm" name="idp10708288"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
<span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
-møte.<sup>[<a name="idp10550096" href="#ftn.idp10550096" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
+møte.<sup>[<a name="idp10712128" href="#ftn.idp10712128" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
<span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
felleskapet</span>»</span>. Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte
<span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
559648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
721680"></a><p>
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
</p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
-ideell.<sup>[<a name="idp10564256" href="#ftn.idp10564256" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
+ideell.<sup>[<a name="idp10726224" href="#ftn.idp10726224" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
både kommersielle og ikkekommersielle verker. De involverte i hovedsak
vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for
denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed
møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
572640"></a><a class="indexterm" name="idp10574128"></a><a class="indexterm" name="idp10575504"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10578560"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
734608"></a><a class="indexterm" name="idp10736096"></a><a class="indexterm" name="idp10737472"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10740464"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
behov.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
583584"></a><a class="indexterm" name="idp10584688"></a><a class="indexterm" name="idp10585520"></a><a class="indexterm" name="idp10586336"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
745488"></a><a class="indexterm" name="idp10746592"></a><a class="indexterm" name="idp10747424"></a><a class="indexterm" name="idp10748240"></a><p>
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre
det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>—og IBM er helt klart en
kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte
-å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp10589328" href="#ftn.idp10589328" class="footnote">202</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp10
595280"></a><a class="indexterm" name="idp10596768"></a><a class="indexterm" name="idp10597600"></a><p>
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp10751232" href="#ftn.idp10751232" class="footnote">202</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
757184"></a><a class="indexterm" name="idp10758672"></a><a class="indexterm" name="idp10759504"></a><p>
Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
Microsoft.
-</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp10
607136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp10
769040"></a><p>
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og
ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I
følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
-slikt møte.<sup>[<a name="idp10609808" href="#ftn.idp10609808" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
+slikt møte.<sup>[<a name="idp10771712" href="#ftn.idp10771712" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
møtet avlyst.
</p><p>
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
613152"></a><a class="indexterm" name="idp10614544"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
775056"></a><a class="indexterm" name="idp10776448"></a><p>
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
WIPO.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp10
617456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
779360"></a><p>
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
619232"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
781072"></a><p>
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det
meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>. Uten den vil
å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er
tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
588320"></a><a class="indexterm" name="idp10624256"></a><a class="indexterm" name="idp10625376"></a><a class="indexterm" name="idp10626192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
750224"></a><a class="indexterm" name="idp10786096"></a><a class="indexterm" name="idp10787216"></a><a class="indexterm" name="idp10788032"></a><p>
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
<span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk
kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker
allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om Internettets
protokoller hadde vært patentert?
-</p><a class="indexterm" name="idp10
628992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
790832"></a><p>
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres
<span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
tradisjon. Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål,
så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet. Det er heller
-tvert i mot, akkurat hva eiendomssysstemet er ment å oppnå, at individer har
+tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at individer har
retten til å bestemme hva de vil gjøre med <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
</p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
individer og aktører. Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene
-og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var
+og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var
avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet
som kunne forstyrre denne kontrollen.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
642640"></a><a class="indexterm" name="idp10643456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
804656"></a><a class="indexterm" name="idp10805472"></a><p>
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
-vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp10644784" href="#ftn.idp10644784" class="footnote">204</a>]</sup>
+vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp10806800" href="#ftn.idp10806800" class="footnote">204</a>]</sup>
Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste
valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
<span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>. Trenden er
mot det føydale.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
648224"></a><a class="indexterm" name="idp10649472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
810240"></a><a class="indexterm" name="idp10811552"></a><p>
Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
kommentarfeltet. Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en
kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp10
652096"></a><a class="indexterm" name="idp10653456"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp10
814176"></a><a class="indexterm" name="idp10815536"></a><p>
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
(<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
-</p><a class="indexterm" name="idp10
658304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
820384"></a><p>
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I
stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
mesteparten av vår historie—fri kultur.
</p><p>
Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
666288"></a><a class="indexterm" name="idp10667072"></a><a class="indexterm" name="idp10667888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
828368"></a><a class="indexterm" name="idp10829152"></a><a class="indexterm" name="idp10829968"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
</p><p>
Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
for våre tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
678752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
840832"></a><p>
<span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
-individer.<sup>[<a name="idp10680736" href="#ftn.idp10680736" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
-saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp10688096" href="#ftn.idp10688096" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
+individer.<sup>[<a name="idp10842816" href="#ftn.idp10842816" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
+saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp10850176" href="#ftn.idp10850176" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
<span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
-over.<sup>[<a name="idp10690768" href="#ftn.idp10690768" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
+over.<sup>[<a name="idp10852848" href="#ftn.idp10852848" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer
<span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk
[gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
en datamaskin for å dele innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
695248"></a><a class="indexterm" name="idp10696000"></a><a class="indexterm" name="idp10696816"></a><a class="indexterm" name="idp10697600"></a><a class="indexterm" name="idp10698416"></a><a class="indexterm" name="idp10699232"></a><a class="indexterm" name="idp10700048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
857280"></a><a class="indexterm" name="idp10858032"></a><a class="indexterm" name="idp10858848"></a><a class="indexterm" name="idp10859632"></a><a class="indexterm" name="idp10860448"></a><a class="indexterm" name="idp10861264"></a><a class="indexterm" name="idp10862080"></a><p>
I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
-ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp10702352" href="#ftn.idp10702352" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
+ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp10864384" href="#ftn.idp10864384" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
-landet.<sup>[<a name="idp10704784" href="#ftn.idp10704784" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
+landet.<sup>[<a name="idp10866816" href="#ftn.idp10866816" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet.
Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10455360" href="#idp10455360" class="para">195</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10617664" href="#idp10617664" class="para">195</a>] </sup>
Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
#55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
utviklingsland dem de trenger—og halvparten av dem er i Brasil.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10471520" href="#idp10471520" class="para">196</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10633696" href="#idp10633696" class="para">196</a>] </sup>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
-37. <a class="indexterm" name="idp10472592"></a> <a class="indexterm" name="idp10473696"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9944944" href="#idp9944944" class="para">197</a>] </sup>
+37. <a class="indexterm" name="idp10634768"></a> <a class="indexterm" name="idp10635872"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10088640" href="#idp10088640" class="para">197</a>] </sup>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
July 1999), 150–57 (statement of James Love).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10479360" href="#idp10479360" class="para">198</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10641536" href="#idp10641536" class="para">198</a>] </sup>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
rapport forberedt for the World Intellectual Property
-Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10487936" href="#idp10487936" class="para">199</a>] </sup>
+Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10650176" href="#idp10650176" class="para">199</a>] </sup>
Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10550096" href="#idp10550096" class="para">200</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10712128" href="#idp10712128" class="para">200</a>] </sup>
Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
#60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10564256" href="#idp10564256" class="para">201</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10726224" href="#idp10726224" class="para">201</a>] </sup>
Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10589328" href="#idp10589328" class="para">202</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10751232" href="#idp10751232" class="para">202</a>] </sup>
Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10609808" href="#idp10609808" class="para">203</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10771712" href="#idp10771712" class="para">203</a>] </sup>
Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10644784" href="#idp10644784" class="para">204</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10806800" href="#idp10806800" class="para">204</a>] </sup>
Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
-210–20. <a class="indexterm" name="idp10478912"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10680736" href="#idp10680736" class="para">205</a>] </sup>
+210–20. <a class="indexterm" name="idp10641088"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10842816" href="#idp10842816" class="para">205</a>] </sup>
John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
<span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10688096" href="#idp10688096" class="para">206</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10850176" href="#idp10850176" class="para">206</a>] </sup>
Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued … by a Little Old
Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10690768" href="#idp10690768" class="para">207</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10852848" href="#idp10852848" class="para">207</a>] </sup>
Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10702352" href="#idp10702352" class="para">208</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10864384" href="#idp10864384" class="para">208</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10704784" href="#idp10704784" class="para">209</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10866816" href="#idp10866816" class="para">209</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
lim</span>»</span>-verden som definerer Internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
731232"></a><a class="indexterm" name="idp10732624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
893152"></a><a class="indexterm" name="idp10894544"></a><p>
Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>—og
</p><p>
Hva gjorde at det var sikret?
</p><p>
-Well, if we think in terms of the modalities I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, your privacy was
-assured because of an inefficient architecture for gathering data and hence
-a market constraint (cost) on anyone who wanted to gather that data. If you
-were a suspected spy for North Korea, working for the CIA, no doubt your
-privacy would not be assured. But that's because the CIA would (we hope)
-find it valuable enough to spend the thousands required to track you. But
-for most of us (again, we can hope), spying doesn't pay. The highly
-inefficient architecture of real space means we all enjoy a fairly robust
-amount of privacy. That privacy is guaranteed to us by friction. Not by law
-(there is no law protecting <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> in public places), and in
-many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead,
-by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy.
-</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp10748944"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
+Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel
+<a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, så var ditt
+privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
+data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
+disse dataene. Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
+for CIA, så ville uten til ditt privatliv ikke være sikret. Men det er på
+grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
+tusenvis av pengene som trengtes for å spore deg. Men for de fleste av oss
+(igjen så kan vi håpe) betalte deg seg ikke å spionere på oss. Denne høyst
+ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
+kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert
+oss av friksjon. Ikke fra lovverket (det er ingen lov som beskytter
+<span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom) og mange plasser ikke av
+normer (kikking og sladder er bare morro), men i stedet fra kostnadene som
+friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
+</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp10912032"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet
inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
friksjonen.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
754048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
917120"></a><p>
Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for
biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
personvernet fra tidligere tider.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
756880"></a><a class="indexterm" name="idp10758192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
919952"></a><a class="indexterm" name="idp10921264"></a><p>
Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på Internettet. Det er erkjennelsen om
at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
-lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp10760960" href="#ftn.idp10760960" class="footnote">210</a>]</sup>
+lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp10924096" href="#ftn.idp10924096" class="footnote">210</a>]</sup>
Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
gitt som utgangspunkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
765136"></a><a class="indexterm" name="idp10766352"></a><a class="indexterm" name="idp10767744"></a><a class="indexterm" name="idp10768560"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
928272"></a><a class="indexterm" name="idp10929488"></a><a class="indexterm" name="idp10930816"></a><a class="indexterm" name="idp10931632"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort
kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og
fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
779872"></a><a class="indexterm" name="idp10781152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
943008"></a><a class="indexterm" name="idp10944288"></a><p>
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som
<span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
-produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10783248"></a>
-<a class="indexterm" name="idp10784080"></a>
+produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10946384"></a>
+<a class="indexterm" name="idp10947216"></a>
</p><p>
Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free
opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
passivt garantert.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
787200"></a><a class="indexterm" name="idp10788592"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
950336"></a><a class="indexterm" name="idp10951728"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og
vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
-</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp10
797184"></a><a class="indexterm" name="idp10798288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp10
960368"></a><a class="indexterm" name="idp10961472"></a><p>
Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
802016"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
965200"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
-tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt insentiv for
+tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for
folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Loven har vært
enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
som ikke er allemannseie.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
806256"></a><a class="indexterm" name="idp10807504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
969488"></a><a class="indexterm" name="idp10970736"></a><p>
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til
å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
tidligere.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
812944"></a><a class="indexterm" name="idp10814720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
976176"></a><a class="indexterm" name="idp10977952"></a><p>
Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
817808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
981040"></a><p>
Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon
for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
vitenskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
819344"></a><a class="indexterm" name="idp10821776"></a><a class="indexterm" name="idp10823024"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
982576"></a><a class="indexterm" name="idp10985008"></a><a class="indexterm" name="idp10986256"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
827840"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
991088"></a><p>
Inn kommer Creative Commons. Creative Commons er et ikke-kommersielt
selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
University. Selskapets mål er å bygge et lag av
bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
gjenopprette allemannseiet.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0837552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
1000800"></a><p>
Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative
Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
(<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0840704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
1003952"></a><p>
Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
reservert</span>»</span>-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
</p><p>
Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
-hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-formfatter var
+hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
en total suksess.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0849376"></a><a class="indexterm" name="idp10850192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
1012544"></a><a class="indexterm" name="idp11013360"></a><p>
Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i
bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
steg også bruktprisen på boken.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0853184"></a><a class="indexterm" name="idp10854496"></a><a class="indexterm" name="idp10855312"></a><a class="indexterm" name="idp10856128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
1016352"></a><a class="indexterm" name="idp11017664"></a><a class="indexterm" name="idp11018480"></a><a class="indexterm" name="idp11019296"></a><p>
Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
-høy<sup>[<a name="idp10860096" href="#ftn.idp10860096" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
+høy<sup>[<a name="idp11023264" href="#ftn.idp11023264" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
for kreativitet kan vokse.
</p><p>
til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil
gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0868624"></a><a class="indexterm" name="idp10870032"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
1031792"></a><a class="indexterm" name="idp11033200"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi
har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
på vår fortid. Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
</p><p>
-Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp10885104" href="#ftn.idp10885104" class="footnote">212</a>]</sup>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
+Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp11048272" href="#ftn.idp11048272" class="footnote">212</a>]</sup>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
-som vil skape insentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
+som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
</p><p>
Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett. Tradisjonelt var den
I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten. Når en
sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift. Som
-med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite insentiv
+med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv
til å minimere belastningen som registreringen ga. Det hadde også lite
-insentiv til å minimere avgiften. Og etter som opphavsrettskontoret ikke
+incentiv til å minimere avgiften. Og etter som opphavsrettskontoret ikke
var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
veldig underfinansiert. Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes. Det at det er et
offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
-som kan administrere rollen. I stedet burde vi skape insentiver for at
+som kan administrere rollen. I stedet burde vi skape incentiver for at
private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
myndighetene definerer.
</p><p>
konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være
at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
-ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp10899904" href="#ftn.idp10899904" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
+ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp11063120" href="#ftn.idp11063120" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
-knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt insentiv for
+knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt incentiv for
opphavsrettseiere til å merke sine verk.
</p><p>
Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
som har vært utviklet av andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0905568"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
1068784"></a><p>
For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
merke CDer, så ville den foreslå dette til
opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte
<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
forslaget enda mer radikalt. <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
-et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp10916592" href="#ftn.idp10916592" class="footnote">214</a>]</sup>
+et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp11079824" href="#ftn.idp11079824" class="footnote">214</a>]</sup>
Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
</p><p>
Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
<span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
-nødvendig insentiv til å skape, men ikke lenger. Hvis den er knyttet opp
+nødvendig incentiv til å skape, men ikke lenger. Hvis den er knyttet opp
til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet. Nøkkelen er å ikke binde
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
håndtere.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp1
0928592"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp1
1091824"></a><p>
<span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm
belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
-pensjon.<sup>[<a name="idp10930704" href="#ftn.idp10930704" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
+pensjon.<sup>[<a name="idp11093936" href="#ftn.idp11093936" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
</p></li><li class="listitem"><p>
enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
president?
-</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp1
0941392"></a><a class="indexterm" name="idp10942192"></a><p>
+</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp1
1104576"></a><a class="indexterm" name="idp11105376"></a><p>
Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0947296"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
1110480"></a><p>
Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
-oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp10948784" href="#ftn.idp10948784" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
+oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp11111968" href="#ftn.idp11111968" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
dommere, dommer Benjamin Kaplan.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
-idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp10951648" href="#ftn.idp10951648" class="footnote">217</a>]</sup>
+idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp11114832" href="#ftn.idp11114832" class="footnote">217</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være
viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
-det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp10955136"></a>
+det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp11118320"></a>
</p><p>
<span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
teknologier muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det
er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
prosessen. Den kveler den.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0958864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
1122048"></a><p>
Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
Eastwood-CDen. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et
I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
-Goldstein.<sup>[<a name="idp10961632" href="#ftn.idp10961632" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
+Goldstein.<sup>[<a name="idp11124816" href="#ftn.idp11124816" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
</p><p>
Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir
-usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og insentivet til å beskytte den
+usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den
eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
svekket nyskapningsprosess.
</p><p>
slutt dreper nyskapning pa nettet.
</p><p>
Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
-insentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven
+incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven
gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
kontrollere kopier av sine fremføringer.
Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp1
0979632"></a><a class="indexterm" name="idp10980704"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp1
1142880"></a><a class="indexterm" name="idp11143952"></a><p>
Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må
unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
bryter.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0986912"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
1150160"></a><p>
I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
-gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internett-radio, innhold
+gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internettradio, innhold
som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det
kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler
for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
-form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp10995664" href="#ftn.idp10995664" class="footnote">219</a>]</sup>
+form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp11158896" href="#ftn.idp11158896" class="footnote">219</a>]</sup>
</p><p>
Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet
til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
måte som gir noe tilbake til kunstneren.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
004704"></a><a class="indexterm" name="idp11005808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp11
167936"></a><a class="indexterm" name="idp11169040"></a><p>
Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra
forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
</p><p>
-Dette systemet ville også skape et insentiv for utgivere å la verk forbli
+Dette systemet ville også skape et incentiv for utgivere å la verk forbli
kommersielt tilgjengelig. Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
bli underlagt denne lisensen. Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
</p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved
-Harvard.<sup>[<a name="idp11019360" href="#ftn.idp11019360" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
+Harvard.<sup>[<a name="idp11182592" href="#ftn.idp11182592" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet. I følge hans plan
ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
-merkene, som du vil se er det ikke noe insentiv for å unngå dem). Når
+merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem). Når
innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert. På
grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke
lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
kontrollere tilgang.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
042176"></a><a class="indexterm" name="idp11043488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp11
205584"></a><a class="indexterm" name="idp11206896"></a><p>
Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
001536"></a><a class="indexterm" name="idp11047680"></a><a class="indexterm" name="idp11048496"></a><a class="indexterm" name="idp11049312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp11
164768"></a><a class="indexterm" name="idp11211088"></a><a class="indexterm" name="idp11211904"></a><a class="indexterm" name="idp11212720"></a><p>
Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
kostnadene knyttet til Cd-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real
Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det
bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
053008"></a><a class="indexterm" name="idp11053824"></a><a class="indexterm" name="idp11054944"></a><a class="indexterm" name="idp11055776"></a><a class="indexterm" name="idp11056880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp11
216416"></a><a class="indexterm" name="idp11217232"></a><a class="indexterm" name="idp11218352"></a><a class="indexterm" name="idp11219184"></a><a class="indexterm" name="idp11220288"></a><p>
Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
<span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV
har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
synet ødelegge loven.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
077520"></a><a class="indexterm" name="idp11078304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp11
240880"></a><a class="indexterm" name="idp11241664"></a><p>
Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en
<span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende
foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
-åpenbar.<sup>[<a name="idp11081088" href="#ftn.idp11081088" class="footnote">221</a>]</sup>
+åpenbar.<sup>[<a name="idp11244448" href="#ftn.idp11244448" class="footnote">221</a>]</sup>
</p><p>
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men
som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
-lav.<sup>[<a name="idp11084688" href="#ftn.idp11084688" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
+lav.<sup>[<a name="idp11247984" href="#ftn.idp11247984" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
</p><p>
Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven
altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
094992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp11
258288"></a><p>
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du
kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
-</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10760960" href="#idp10760960" class="para">210</a>] </sup>
+</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10924096" href="#idp10924096" class="para">210</a>] </sup>
der teknologi definerer personvernregler). Se også Jeffrey Rosen,
<em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
-mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10860096" href="#idp10860096" class="para">211</a>] </sup>
+mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11023264" href="#idp11023264" class="para">211</a>] </sup>
<em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10885104" href="#idp10885104" class="para">212</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11048272" href="#idp11048272" class="para">212</a>] </sup>
Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
-andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10899904" href="#idp10899904" class="para">213</a>] </sup>
+andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11063120" href="#idp11063120" class="para">213</a>] </sup>
En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
-enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale insentivene dette gir.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10916592" href="#idp10916592" class="para">214</a>] </sup>
+enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11079824" href="#idp11079824" class="para">214</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
(25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10930704" href="#idp10930704" class="para">215</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11093936" href="#idp11093936" class="para">215</a>] </sup>
Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10948784" href="#idp10948784" class="para">216</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11111968" href="#idp11111968" class="para">216</a>] </sup>
Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
York: Columbia University Press, 1967), 32.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10951648" href="#idp10951648" class="para">217</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11114832" href="#idp11114832" class="para">217</a>] </sup>
Ibid., 56.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10961632" href="#idp10961632" class="para">218</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11124816" href="#idp11124816" class="para">218</a>] </sup>
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
-187–216. <a class="indexterm" name="idp10762656"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10995664" href="#idp10995664" class="para">219</a>] </sup>
+187–216. <a class="indexterm" name="idp10925792"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11158896" href="#idp11158896" class="para">219</a>] </sup>
For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11019360" href="#idp11019360" class="para">220</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11182592" href="#idp11182592" class="para">220</a>] </sup>
<a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
-forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11034944"></a> <a class="indexterm" name="idp11035760"></a>
-<a class="indexterm" name="idp11036576"></a>
-<a class="indexterm" name="idp11037408"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11081088" href="#idp11081088" class="para">221</a>] </sup>
+forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11198288"></a> <a class="indexterm" name="idp11199104"></a>
+<a class="indexterm" name="idp11199920"></a>
+<a class="indexterm" name="idp11200752"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11244448" href="#idp11244448" class="para">221</a>] </sup>
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
(2001): 1057, 1069–70.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11084688" href="#idp11084688" class="para">222</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11247984" href="#idp11247984" class="para">222</a>] </sup>
Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
til det juridiske system. Se, for eksempel,
-<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp11082768"></a>
+<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp11246064"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle
som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
107072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp11
270320"></a><p>
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
<span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
-feil og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
+feil og en krasj i epostsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
flotte svar.)
</p><p>
Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
-</p></div><div class="index" title="Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp11
117280"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8078400">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8078400">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>as constraint modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>common vs. positive, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internet radio hampered by, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio-avgifter på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright enforcement controlled by, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgkollegiet, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venture capitalists, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>willful infringement, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp11117536"></a>Kolofon</h2><p>
+</p></div><div class="index" title="Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp11
280528"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8205920">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8205920">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>as constraint modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgkollegiet, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp6362144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp11280784"></a>Kolofon</h2><p>
The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street New
York, Yew Uork, USA
</p><p>
2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co. Gjengitt med
tillatelse.
</p><p>
-Humortegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-tegneserie">Figur 10.18, “Videospiller/håndvåpen-tegneserie”</a> er laget
+Humortegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-humortegning">Figur 10.18, “Videospiller/håndvåpen-humortegning”</a> er laget
av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc. Alle
rettigheter forbeholdt. Gjengitt med tillatelse.
</p><p>
projects / text-free-culture-lessig.git / commitdiff