^[1] David Pogue, «Don't Just Chat, Do Something,» New York Times, 30. januar 2000. -

^[2] +

^[2] Richard M. Stallman, Free Software, Free Societies 57 (Joshua Gay, red. 2002). -

^[3] William Safire, «The Great Media Gulp,» New York -Times, 22. mai 2003. +

^[3] William Safire, «The Great Media Gulp,» New York +Times, 22. mai 2003.

^[4] +

^[4] St. George Tucker, Blackstone's Commentaries 3 (South Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18. -

^[5] +

^[5] USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være å «ta» hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde -ødelagt verdien av eiendomen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for +ødelagt verdien av eiendommen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for meg i Keith Aokis flotte stykke, «(intellectual) Property and Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship», Stanford Law Review 48 (1996): 1293, 1333. Se også Paul Goldstein, Real Property (Mineola, N.Y.: -Foundation Press (1984)), 1112–13. -

^[6] +Foundation Press (1984)), 1112–13. +

^[6] Lawrence Lessing, Man of High Fidelity:: Edwin Howard Armstrong (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209. -

^[7] Se «Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,» +

^[7] Se «Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,» første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha, tilgjengelig fra link #1. -

^[8]Lessing, 226. -

^[9] +

^[8]Lessing, 226. +

^[9] Lessing, 256. -

^[10] +

^[10] Amanda Lenhart, «The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at Internet Access and the Digital Divide,» Pew Internet and American Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra link #2. -

^[11] +

^[11] Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov. Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle @@ -642,18 +642,18 @@ interesse n åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, «The Right to Privacy», Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200. - -

^[12] + +

^[12] Se Jessica Litman, Digital Copyright (New York: -Prometheus bøker, 2001), kap. 13. -

^[13] +Prometheus bøker, 2001), kap. 13. +

^[13] Amy Harmon, «Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,» New York Times, 17. januar 2002. -

^[14] +

^[14] Neil W. Netanel, «Copyright and a Democratic Civil Society,» -Yale Law Journal 106 (1996): 283. -

Del I. «Piratvirksomhet»

+Yale Law Journal 106 (1996): 283. +

^[15] +

^[15] Bach v. Longman, 98 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield). -

^[16] +

^[16] Se Rochelle Dreyfuss, «Expressive Genericity: Trademarks as Language in the Pepsi Generation,» Notre Dame Law Review 65 (1990): 397. -

^[17] +

^[17] Lisa Bannon, «The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay Up,» Wall Street Journal, 21. august 1996, tilgjengelig fra link #3; Jonathan Zittrain, «Calling Off the Copyright War: In Battle of Property vs. Free Speech, No One Wins,» Boston -Globe, 24. november 2002. -

^[18] +Globe, 24. november 2002. +

^[18] I The Rise of the Creative Class (New York: Basic Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot @@ -789,11 +789,11 @@ kreativitetsarbeide. Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye -vanskeligere. +vanskeligere.

Kapittel en: Skaperne

I 1928 ble en tegnefilmfigur født. En tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn -Plane Crazy. I november, i Colony teateret i New +Plane Crazy. I november, i Colony-teateret i New York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert lyd, Steamboat Willy, vist frem med figuren som skulle bli til Mikke Mus. @@ -820,8 +820,8 @@ bl Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det -var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!^[19] -

+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!^[19] +

^[19] +

^[19] Leonard Maltin, Of Mice and Magic: A History of American Animated Cartoons (New York: Penguin Books, 1987), 34–35. -

^[20] +

^[20] Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie, @@ -1157,12 +1157,12 @@ No. 1 «The Turkey in the Straw,» var allerede allemannseie. Brev fra David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til forfatteren. -

^[21] +

^[21] Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, «The Mouse that Ate the Public Domain,» Findlaw, 5. mars 2002, fra link #5. -

^[22] +

^[22] Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en @@ -1174,12 +1174,12 @@ fornyingsvernetiden er 28 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet denne boka, tilgjengelig fra link #6. -

^[23] +

^[23] For en utmerket historie, se Scott McCloud, Reinventing Comics (New York: Perennial, 2000). -

^[24] +

^[24] Se Salil K. Mehra, «Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain @@ -1190,9 +1190,9 @@ anime-kunstnere til ikke alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.» -

^[25] +

^[25] - Begrepet immateriell + Begrepet immateriell eiendom er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 11 (New York: New York University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, The Future of @@ -1201,7 +1201,7 @@ presist beskriver et sett med «eiendoms»-rettigheter—opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter—men egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige. -

Kapittel to: «Kun etter-apere»

^[26] +

^[26] Reese V. Jenkins, Images and Enterprise (Baltimore: Johns Hopkins University Press, 1975), 112. -

^[27] +

^[27] - Brian Coe, The Birth of + Brian Coe, The Birth of Photography (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53. -

^[28] +

^[28] Jenkins, 177. -

^[29] +

^[29] Basert på et diagram i Jenkins, s. 178. -

^[30] +

^[30] Coe, 58. -

^[31] +

^[31] For illustrerende saker, se for eksempel, Pavesich @@ -1861,11 +1861,11 @@ mot N.E. Life Ins. Co., 50 S.E. 68 (Ga. 1905); Foster-Milburn Co. mot Chinn, 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); Corliss mot Walker, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894). -

^[32] +

^[32] Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, «The Right to Privacy», -Harvard Law Review 4 (1890): 193. -

^[33] +Harvard Law Review 4 (1890): 193. +

^[33] Se Melville B. Nimmer, «The Right of Publicity», Law @@ -1874,62 +1874,62 @@ and Contemporary Problems 19 (1954): 203; William L. Prosser, (1960) 398–407; White mot Samsung Electronics America, Inc., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992), sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993). -

^[34] +

^[34] H. Edward Goldberg, «Essential Presentation Tools: Hardware and Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,» cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra link #7. -

^[35] +

^[35] Judith Van Evra, Television and Child Development (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); «Findings on Family and TV Study», Denver Post, 25. mai 1997, B6. -

^[36] +

^[36] Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002. - -

^[37] + +

^[37] Se Scott Steinberg, «Crichton Gets Medieval on PCs», E!online, 4. november 2000, tilgjengelig fra link #8; «Timeline», 22. november 2000, tilgjengelig fra link #9. -

^[38] +

^[38] -Intervju med Daley og Barish. -

^[39] +Intervju med Daley og Barish. +

^[39] ibid. -

^[40] +

^[40] Se for eksempel Alexis de Tocqueville, Democracy in America, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books, 2000), kap. 16. -

^[41] +

^[41] Bruce Ackerman og James Fishkin, «Deliberation Day», Journal of Political Philosophy 10 (2) (2002): 129. -

^[42] +

^[42] Cass Sunstein, Republic.com (Princeton: Princeton University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192. -

^[43] +

^[43] Noah Shachtman, «With Incessant Postings, a Pundit Stirs the Pot», New York Times, 16. januar 2003, G5. -

^[44] +

^[44] Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003. -

^[45] +

^[45] John Schwartz, «Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of @@ -1938,9 +1938,9 @@ Information Online Strong Overall», Online Journalism Review, 2. februar 2003, tilgjengelig fra link #10. -

^[46] +

^[46] - Se Michael Falcone, «Does an Editor's + Se Michael Falcone, «Does an Editor's Pencil Ruin a Web Log?» New York Times, 29. september 2003, C4. («Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i @@ -1949,14 +1949,14 @@ publisere 12 dager senere p Olafson, en Houston Chronicle-reporter, sparken for å ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om noen av temaene og folkene som han dekket.») -

^[47] +

^[47] Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, «Technological Access Control Interferes with Noninfringing Scholarship,» Communications of the Association for Computer Machinery 43 (2000): 9. -

Kapittel tre: Kataloger

^[48] +

^[48] Tim Goral, «Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit Alleges $97.8 Billion in Damages», Professional Media Group LCC 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443. -

^[49] +

^[49] Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001) (27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for the Arts, More Than One in a Blue Moon (2000). -

^[50] +

^[50] Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i «KaZaA and Punishment,» Wall Street Journal, 10. september 2003, A24. -

Kapittel fire: «Pirater»

Kapittel fem: «Piratvirksomhet»
Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er @@ -2585,12 +2585,12 @@ skaden som denne formen for kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har gjort ofte tidligere. -

5.1. Piratvirksomhet I
+
5.1. Piratvirksomhet I
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold, kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6 -milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet ^[70] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA +milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet ^[70] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
Dette er enkelt og greit piratvirksomhet. Ingenting i argumentet i denne @@ -2625,16 +2625,16 @@ ingen annen nasjon Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til -immaterielle rettighetslover.^[71] Etter +immaterielle rettighetslover.^[71] Etter mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse landene, er piratvirksomhet galt. -
+
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre -penger enn de ellers ville hatt.^[72] +penger enn de ellers ville hatt.^[72]
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for @@ -2647,7 +2647,7 @@ nettet? fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig fra fysikken til røving av det håndgripelige. -
+
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en eiendomsrett av en veldig spesiell type, så er det en @@ -2663,7 +2663,7 @@ ikke gj det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva «eiendom» betyr. -
+
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne «stjeler» Windows, så gjør det kineserne avhengig av @@ -2676,7 +2676,7 @@ piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten ville dermed Microsoft tape. -
+
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største @@ -2684,7 +2684,7 @@ juridiske databasene. Begge selskapenes markedsf studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy abonnementsavgift). -
+
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I @@ -2736,21 +2736,21 @@ kunstnerne mens vi gj Nøkkelen til «piratvirksomheten» som loven tar sikte på å skvise er den bruken som «frata forfatteren -overskuddet».^[73] Dette betyr vi må +overskuddet».^[73] Dette betyr vi må avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre forfatteren hans overskudd. -
+
Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger. Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det -argumenteres for, utenfor Internettet^[74]) +argumenteres for, utenfor Internettet^[74]) hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var -det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.^[75] Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre +det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.^[75] Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.) Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig @@ -2762,10 +2762,10 @@ eller dine 20 I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av -amerikanerne over 12.^[76] En +amerikanerne over 12.^[76] En spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i The New York Times estimerte at 43 millioner innbyggere brukte -fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.^[77] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva +fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.^[77] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir «tatt» på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de @@ -2782,7 +2782,7 @@ fildeling muliggj Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i fire typer. -
+
Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe @@ -2832,7 +2832,7 @@ Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv -er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.^[78] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler. +er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.^[78] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler. Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt @@ -2850,19 +2850,19 @@ Mens disse tallene jo foresl platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst & Young formulerer det: «I stedet for å utforske denne nye populære -teknologien, sloss selskapene imot den.»^[79] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et +teknologien, sloss selskapene imot den.»^[79] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret. -
+
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et rekordoppsving. «Til slutt», konkluderte Cap Gemini, «var ikke ‘krisen’ … forårsaket av de som tok opp på kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store -selskapene.»^[80] -
+selskapene.»^[80] +
Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag. For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det @@ -2887,18 +2887,18 @@ CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7 -prosent.^[81] Dette bekrefter en trend fra +prosent.^[81] Dette bekrefter en trend fra de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha bidratt til noe av tapet. «Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige -prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.»^[82] Konkurranse fra andre typer media kan også forklare +prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.»^[82] Konkurranse fra andre typer media kan også forklare noe av nedgangen. Som Jane Black i BusinessWeek kommenterer, «Lydsporet for filmen High Fidelity har en listepris på $19,98. Du kan få hele filmen [på -DVD] for $19,99.»^[83] +DVD] for $19,99.»^[83]
@@ -2922,7 +2922,7 @@ prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang. Hvis 2,6 ganger antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å «laste ned en sang og å stjele en CD». -
+
Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene? @@ -2930,15 +2930,15 @@ plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene? En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner -av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.^[84] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet +av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.^[84] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk mening for selskapet å gjøre det tilgjengelig. -
+
I den virkelige verden—lenge før Internettet—hadde markedet et enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er -tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.^[85] Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger +tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.^[85] Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de kjøper og selger dette innholdet, selv om innholdet fortsatt er vernet av åndsverksloven, så får ikke opphavsrettseieren et @@ -2946,7 +2946,7 @@ vernet av tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale opphavsrettseierene for innholdet de selger. -
+
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre @@ -2964,7 +2964,7 @@ opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen. Men det at det kunne v bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokbutikker. Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet, mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt? -
+
Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk type-D-deling—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få @@ -2979,7 +2979,7 @@ eller ikke. Hvis de likte den, s den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!) -
+
Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så @@ -2989,7 +2989,7 @@ Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forst «Dette er hvor mye vi har tapt», så må vi også spørre oss «hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?» -
+
For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette kapittelet, er mye av «piratvirksomheten» som fildeling gjør mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i @@ -3012,7 +3012,7 @@ Napster-saken selv. Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få -opphavsrettsbruddene «ned til null».^[86] +opphavsrettsbruddene «ned til null».^[86]
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke @@ -3032,7 +3032,7 @@ m møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre. -
+
Dermed, slik vi har sett, når «mekanisk reproduksjon» truet interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til @@ -3048,7 +3048,7 @@ kabel-TV-kringkasterne m svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen. -
+
@@ -3066,7 +3066,7 @@ innhold uten kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre kompensasjon uten å gi fortiden (kringkasterne) kontroll over fremtiden (kabel-TV). -
+
Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og @@ -3077,7 +3077,7 @@ opphavsrettsbrudd. P opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene. -
+
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha @@ -3091,30 +3091,30 @@ tillot kopiering. Og i m utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem ansvarlig for arkitekturen de valgte. -
+
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige forkjemper. Valenti kalte videospillerne for «bendelormer» (engelsk: tapeworm). Han advarte om at «når det er 20, 30, 40 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner av ‘bendelormer’ som spiser i vei i hjertet og essensen til den mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans -opphavsrett».^[87] «En må ikke +opphavsrett».^[87] «En må ikke være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering», fortalte han kongressen, «for å forstå ødeleggelsen av etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn -fornuft.»^[88] Og ganske riktig, slik +fornuft.»^[88] Og ganske riktig, slik spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne -hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.^[89] — en bruk som retten senere ville avgjøre +hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.^[89] — en bruk som retten senere ville avgjøre ikke var «rettferdig». Ved å «tillate videospillereierne å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne», forklarte Valenti, så ville kongressen «ta fra eierne selve essensen i deres eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets -reproduksjon».^[90] -
+reproduksjon».^[90] +
Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin jurisdiksjon—den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den @@ -3124,7 +3124,7 @@ muliggjort med deres maskiner. I f kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som «Boston-kveleren for amerikansk filmindustri» (verre enn dette, det var en japansk Boston-kveler for amerikansk -filmindustri)— var en ulovlig teknologi.^[91] +filmindustri)— var en ulovlig teknologi.^[91]
Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin @@ -3136,16 +3136,16 @@ kongressen n opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert -av slik ny teknologi.^[92] -
+av slik ny teknologi.^[92] +
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk film fikk nok, på tross av at det her ble «tatt». Hvis vi samler disse saken, trer et mønster frem: -
Tilfelle Hvems verdi ble «røvet» Responsen til domstolene Responsen til Kongressen
Innspillinger Komponister Ingen beskyttelse Lovbestemt lisens
Radio Plateartister N/A Ingenting
Kabel-TV Kringkastere Ingen beskyttelse Lovbestemt lisens
Videospiller / opptaker Filmskapere Ingen beskyttelse Ingenting
+
Tilfelle Hvems verdi ble «røvet» Responsen til domstolene Responsen til Kongressen
Innspillinger Komponister Ingen beskyttelse Lovbestemt lisens
Radio Plateartister N/A Ingenting
Kabel-TV Kringkastere Ingen beskyttelse Lovbestemt lisens
Videospiller / opptaker Filmskapere Ingen beskyttelse Ingenting
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan -innhold ble distribuert.^[93] I hvert +innhold ble distribuert.^[93] I hvert tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble «gratispassasjer» på noen andres verk.
@@ -3161,7 +3161,7 @@ hensyn til noe av legitimiteten til oppf teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte interessene på spill. -
+
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om @@ -3171,11 +3171,11 @@ regulert? Er det virkelig riktig at a bygge en s for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang? -
+
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten «aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig -bruk av hans verk».^[94] I stedet har +bruk av hans verk».^[94] I stedet har de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært @@ -3203,11 +3203,11 @@ ideelt effektivt for nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt. Likevel kan disse «potensielle fordelene for folket», som John Schwartz skriver i The New York Times, «bli -forsinket av p2p-kampen».^[95] +forsinket av p2p-kampen».^[95]
Men når noen begynner å snakke om «balanse», kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument. -«All denne varme luften om balanse og insentiver», sier de, +«All denne varme luften om balanse og incentiver», sier de, «går glipp av det fundamentale poenget. Vårt innhold», insisterer krigerne, «er vår eiendom. Hvorfor burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre @@ -3219,7 +3219,7 @@ arresterer han? «Det er vår eiendom,» insisterer krigerne. «og den bør være beskyttet på samme måte som all annen eiendom er beskyttet.» -

^[70] +

^[70] Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry), @@ -3227,7 +3227,7 @@ Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry), juli 2003, tilgjengelig fra link #14. Se også Ben Hunt, «Companies Warned on Music Piracy Risk», Financial Times, 14. februar 2003, 11. -
^[71] +
^[71] Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: Who Owns the Knowledge Economy? (New York: The New Press, 2003), @@ -3243,8 +3243,8 @@ ikke-kommersielle form tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser. Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor -TRIPS-rammeverket. -
^[72] +TRIPS-rammeverket. +
^[72] For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan Liebowitz, Rethinking the Network Economy (New York: @@ -3253,15 +3253,15 @@ av piratvirksomhet p verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.» Ibid., -149. -
^[73] +149. +
^[73] Bach v. Longman, 98 Eng. Rep. 1274 (1777). -
^[74] +
^[74] - Se Clayton M. Christensen, + Se Clayton M. Christensen, The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller That Changed the Way We Do Business (New York: HarperBusiness, 2000). Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav @@ -3270,8 +3270,8 @@ de mest kreative, paradigmeskiftende m på. Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter. For en diskusjon om Christensens idéer, se Lawrence Lessig, Future, -89–92, 139. -
^[75] +89–92, 139. +

^[75] Se Carolyn Lochhead, «Silicon Valley Dream, Hollywood @@ -3283,7 +3283,7 @@ Chronicle, 23. mai 2003, C1; Call,» Economist, 24. juni 2000, 23; John Naughton, «Hollywood at War with the Internet» (London) Times, 26. juli 2002, 18. -

^[76] +

^[76] @@ -3291,18 +3291,18 @@ Se Ipsos-Insight, TEMPO: Keeping Pace with Online Music Distribution (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner. -

^[77] +

^[77] Amy Harmon, «Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,» New York Times, 6. juni 2003, A1. -

^[78] +

^[78] Se Liebowitz, Rethinking the Network Economy, -148–49. -

^[79] +148–49. +

^[79] - Se Cap Gemini Ernst & Young, + Se Cap Gemini Ernst & Young, Technology Evolution and the Music Industry's Business Model Crisis (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på @@ -3314,11 +3314,11 @@ prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk p U.S. Congress, Office of Technology Assessment, Copyright and Home Copying: Technology Challenges the Law, OTA-CIT-422 (Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989), -145–56.

^[80] +145–56.

^[80] U.S. Congress, Copyright and Home Copying, 4. -

^[81] +

^[81] Se Foreningen for musikkindustri i USA, 2002 Yearend @@ -3334,14 +3334,14 @@ siste verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.» -

^[82] +

^[82] Jane Black, «Big Music's Broken Record», BusinessWeek online, -13. februar 2003, tilgjengelig fra link #17. -

^[83] +13. februar 2003, tilgjengelig fra link #17. +

^[83] ibid. -

^[84] +

^[84] Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store @@ -3350,9 +3350,9 @@ Copyright Law—Coming Soon to a Digital Device Near You: H the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001) (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra link #18. -

^[85] +

^[85] - Mens det ikke finnes noen gode + Mens det ikke finnes noen gode estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter Press, The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book @@ -3360,7 +3360,7 @@ Market (2002), tilgjengelig fra «2002 Annual Survey Results», tilgjengelig fra link #20. -

^[86] +

^[86] Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35 @@ -3369,38 +3369,38 @@ tilgjengelig fra All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's Napster (New York: Crown Business, 2003), 269–82. -

^[87] +

^[87] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association of America, Inc.). -

^[88] +

^[88] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475. -

^[89] +

^[89] Universal City Studios, Inc. mot Sony Corp. of America, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979). -

^[90] +

^[90] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra Jack Valenti). -

^[91] +

^[91] Universal City Studios, Inc. mot Sony Corp. of America, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981). -

^[92] +

^[92] Sony Corp. of America mot Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, 431 (1984). -

^[93] +

^[93] Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT) @@ -3413,13 +3413,13 @@ U.S.C. for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig Future, 71. Se også Picker, «From Edison to the Broadcast Flag,» University of Chicago Law -Review 70 (2003): 293–96. -

^[94] +Review 70 (2003): 293–96. +

^[94] Sony Corp. of America mot Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, (1984). -

^[95] +

^[95] John Schwartz, «New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software @@ -3444,7 +3444,7 @@ piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det. Men hva tar jeg n jeg tar den gode idéen som du hadde om å plassere piknik-bordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears, kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da? -

Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset @@ -3454,8 +3454,8 @@ ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt s Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer hvordan noen andre kler seg), «Den som mottar en idé fra meg, får selv informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys -fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket».^[96] -

+fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket».^[96] +

Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil diskutere her. Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten @@ -3464,7 +3464,7 @@ min tillatelse: Loven gj Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form—detaljene, med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å -plassere denne «eiendom» i sin rette sammenheng.^[97] +plassere denne «eiendom» i sin rette sammenheng.^[97]

Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere @@ -3474,13 +3474,13 @@ Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet — «opphavsrettsmateriale er eiendom» — bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå. -

^[96] +

^[96] Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i The Writings of Thomas Jefferson, vol. 6 (Andrew A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34. -

^[97] +

^[97] Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle @@ -3491,7 +3491,7 @@ immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er materielt. Se Adam Mossoff, «What Is Property? Putting the Pieces Back Together,» Arizona Law Review 45 (2003): 373, 429 n. 241. -

Kapittel seks: Grunnleggerne

William Shakespeare skrev Romeo og Julie i 1595. Skuespillet ble først utgitt i 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han @@ -3501,30 +3501,30 @@ fortsatt kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av Henry V: «Jeg likte det, men Shakespeare er så full av klisjeer.» -

I 1774, nesten 180 år etter at Romeo og Julie ble skrevet, mente mange at «opphavsretten» kun tilhørte én eneste -utgiver i London, John Tonson. ^[98] Tonson +utgiver i London, John Tonson. ^[98] Tonson var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt «the -Conger»^[99], som kontrollerte +Conger»^[99], som kontrollerte boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde en evigvarende rett over «kopier» av bøker de hadde fått av forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet. -

Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som «Statute of Anne» og sa at alle publiserte verk skulle være beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha -en ekstraperiode på 22 tilleggsår.^[100] På +en ekstraperiode på 22 tilleggsår.^[100] På grunn av denne loven, så skulle Romeo og Julie ha falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over verket i 1774? -

Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da engelskmennene vedtok «Statute of Anne», var det ingen annen @@ -3533,18 +3533,18 @@ lisensieringsloven av 1662, utl over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker. -

-There was no positive law, but that didn't mean that -there was no law. The Anglo-American legal tradition looks to both the words -of legislatures and the words of judges to know the rules that are to govern -how people are to behave. We call the words from legislatures -«positive law.» We call the words from judges «common -law.» The common law sets the background against which legislatures -legislate; the legislature, ordinarily, can trump that background only if it -passes a law to displace it. And so the real question after the licensing -statutes had expired was whether the common law protected a copyright, -independent of any positive law. -

+At det ikke fantes noen positiv lov, betydde ikke at +det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både +til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater) +skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg. Vi +kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra dommerne +sedvanerett. Sedvaneretten angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning; +vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov +for å erstatte den. Så det egentlige spørsmålet etter at +lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett +uavhengig av eventuell positiv lov. +

Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller «bokselgere», som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere, @@ -3560,11 +3560,11 @@ bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne hadde tenkt. -

Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden, men hvorfor ville de begrense retten i det hele tatt? -

Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt krav. Ta Romeo og Julie som et eksempel: Skuespillet ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til @@ -3575,11 +3575,11 @@ skuespill. S Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke grunner finnes for å tillate at noen «stjeler» Shakespeares verk? -

Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av opphavsrett som fantes på tidspunktet da «Statute of Anne» ble vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne. -

Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke begrepet «copyright» i stadig videre forstand. Men i 1710 var @@ -3592,7 +3592,7 @@ verk kunne brukes. Idag inkluderer retten samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å fremføre, og så videre. -

Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende, betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den @@ -3600,7 +3600,7 @@ ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt lov til å lage filmer. «Kopi-retten» var bare en eksklusiv rett til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer. -

Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt en lang og stygg erfaring med «eksklusive rettigheter», spesielt «enerett» gitt av kronen. Engelskmennene hadde @@ -3619,7 +3619,7 @@ hvor overbevisende det er n skal ha det for alltid.») Staten ville beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem. -

Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets @@ -3629,8 +3629,8 @@ undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem som «gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten»; de var «menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er -nødvendig.»^[101] -

+nødvendig.»^[101] +

Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap, var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at @@ -3661,8 +3661,8 @@ utvidelser om igjen og om igjen, s lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt, et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke -bokhandlernes personlige rikdom.^[102] -

+bokhandlernes personlige rikdom.^[102] +

Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke saker. Deres argument var enkelt og direkte: «Statute of Anne» ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne @@ -3675,45 +3675,45 @@ utl de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om «Statute of Anne» sa at de var falt i det fri. Dette, mente de, var den eneste måten å beskytte forfatterne. -

Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jusprofessor Raymond Pattetson formulerte det, «var utgiverne … like -bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.»^[103] Bokselgerne brydde seg ikke det spor om +bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.»^[103] Bokselgerne brydde seg ikke det spor om forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten forfatterens verk ga. -

Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne -kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.^[104] -

+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.^[104] +

Donaldson var en fremmed for Londons «the Conger». Han startet in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge «Statute of -Anne».^[105] Donaldsons forlag vokste +Anne».^[105] Donaldsons forlag vokste og ble «et sentrum for litterære skotter.» «Blant dem,» skriver professor Mark Rose, var «den unge James Boswell som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av -skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.»^[106] +skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.»^[106]

Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av «de mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær -eiendom.» ^[107] Bøkene hans var +eiendom.» ^[107] Bøkene hans var mellom 30% og 50% billigere enn «the Conger»s, og han baserte sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være «Statute of Anne», var falt i det fri. -

Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot «pirater» som Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren i kampen mellom Millar og Taylor. -

Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James Thomsons dikt «The Seasons». Millar hadde da full beskyttelse gjennom «Statute of Anne», men etter at denne beskyttelsen var utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva -«Statute of Anne» sa.^[108] +«Statute of Anne» sa.^[108]

Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med @@ -3723,7 +3723,7 @@ sedvaneretten. Sp mot «pirater». Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem. -

Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne @@ -3734,19 +3734,19 @@ gjennom perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under kronen, inn i en fri og åpen kultur. -

Kampen for å forsvare «Statute of Anne»s begrensninger sluttet uansett ikke der, for nå kommer Donaldson. -

Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas -Beckett.^[109] Da ga Donaldson ut en +Beckett.^[109] Da ga Donaldson ut en uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i -Millar-saken, gikk Beckett til sak mot +Millar-saken, fikk Beckett en forføyning mot Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før. -

Rettssaken Donaldson mot Beckett fikk en enorm oppmerksomhet i hele Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del @@ -3755,13 +3755,13 @@ Anne skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor, mente de, i tråd med vilkårene i «Statute of Anne», falle i det fri så fort beskyttelsesperioden var over. -

Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for huset, og ble først stemt over av «juslorder», medlemmer av en spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår Høyesterett. Deretter, etter at «juslordene» hadde stemt, stemte resten av Overhuset. -

Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om @@ -3769,7 +3769,7 @@ hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet p 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og etter denne ville verket falle i det fri. -

«Å falle i det fri». Før rettssaken Donaldson mot Beckett var det ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo @@ -3778,7 +3778,7 @@ allemannseiet f lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var frie. -

Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som @@ -3786,8 +3786,8 @@ piratutgiverne hadde holdt til, ble avgj noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.» «Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og -*illuminations*.»^[110] -

+*illuminations*.»^[110] +

I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i motsatt retning. Morning Chronicle skrev:

@@ -3796,8 +3796,8 @@ er blitt redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte, og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø -familien, sitter nå uten en shilling til sine.^[111] -

+familien, sitter nå uten en shilling til sine.^[111] +

«Ruinert» er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å @@ -3817,13 +3817,13 @@ beundret. Valg i en konkurrerende sammenheng

Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet. -

^[98] +

^[98] - Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets + Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke«ferdige versjoner» av klassiske verk. I tillegg til Romeo og Julie, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er @@ -3831,25 +3831,25 @@ hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: «Jacob Tonson, Bookseller», American Scholar 61:3 (1992): 424-31. -

^[99] +

^[99] Lyman Ray Patterson, Copyright in Historical Perspective (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968), 151–52. -

^[100] +

^[100] - Som Siva Vaidhyanathan så pent + Som Siva Vaidhyanathan så pent argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en «åndsverkslov». Se Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 40. -

^[101] +

^[101] Philip Wittenberg, The Protection and Marketing of Literary Property (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31. -

^[102] +

^[102] A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the @@ -3859,44 +3859,44 @@ Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, Eldred v. Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618). -

^[103] +

^[103] - Lyman Ray Patterson, «Free Speech, Copyright, and Fair + Lyman Ray Patterson, «Free Speech, Copyright, and Fair Use», Vanderbilt Law Review 40 (1987): 28. For en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48. -

^[104] +

^[104] For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, Authorship and Copyright (London: Routledge, 1992), 62–69. -

^[105] +

^[105] Mark Rose, Authors and Owners (Cambridge: Harvard -University Press, 1993), 92. -

^[106] +University Press, 1993), 92. +

^[106] Ibid., 93. -

^[107] +

^[107] - Lyman Ray Patterson, + Lyman Ray Patterson, Copyright in Historical Perspective, 167 (der Borwell blir sitert). -

^[108] +

^[108] Howard B. Abrams, «The Historic Foundation of American Copyright Law: Exploding the Myth of Common Law Copyright», Wayne Law Review 29 (1983): 1152. -

^[109] +

^[109] Ibid., 1156. -

^[110] +

^[110] Rose, 97. -

^[111] +

^[111] ibid. @@ -3909,7 +3909,7 @@ hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)

Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika. -

I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg @@ -3922,7 +3922,7 @@ hj forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet spilte Wagner, gikk The Simpsons. Slik Else så det, så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen. -

Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene med The Simpson. For disse få sekundene var selvsagt @@ -3942,20 +3942,20 @@ v Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox. -

Deretter, fortalte Else: «skjedde to ting. Først oppdaget vi … at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.» Som det andre krevde Fox «ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt sekundene med … fullstendig tilfeldig Simpson som var i et hjørne i ett opptak.» -

Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at «det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på dette.» Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet. -

«Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran meg», sa han. «Ja, du har riktige opplysninger», sa @@ -3965,7 +3965,7 @@ om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbl å si «Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.» En av Herreras assistenter fortalte Else at «De bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.» -

Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på @@ -3991,11 +3991,11 @@ det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1 rett ifølge loven.

Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres -første tanke «rimelig bruk».^[112] Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en +første tanke «rimelig bruk».^[112] Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en Simpsons-episode er et klart eksempel på rimelig bruk av The Simpsons— og rimelig bruk krever ingen tillatelse fra noen. -

Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på «timelig @@ -4007,7 +4007,7 @@ er knusende relevant p kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var «åpenbart rimelig bruk», men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen konkret måte. Og dette er grunnen: -

+
1. Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en @@ -4016,7 +4016,7 @@ F scener i filmen. De har et smalt syn på «rimelig bruk», og å påstå at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen. -
2. +
3. Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste @@ -4038,12 +4038,12 @@ som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet ogs uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem. -
4. +
5. Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger. -

I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis fungerer «rimelig bruk» helt annerledes. Men de uklare linjene @@ -4055,18 +4055,18 @@ Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver bruk, omformende eller ikke. -

^[112] +

^[112] -Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er «fair -use», og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard +Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er «rimelig +bruk», og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard A. Posner og William F. Patry, «Fair Use and Statutory Reform in the Wake of Eldred » (utkast arkivert hos forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003. -

Kapittel åtte: Omformerne

I 1993 var Alex Alben en jurist som arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av -Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål +Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft. Starwaves mål var å utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært, forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.

@@ -4105,7 +4105,7 @@ Alben tok id Alben svarte, «Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse filmklippene.» Slade svarte «Flott! Gjør -det.»^[113] +det.»^[113]

Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på @@ -4130,7 +4130,7 @@ tiden p identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en gjeng og begynte å ringe rundt. -

Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre «Hei, kan @@ -4159,18 +4159,19 @@ gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene. Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte veldig godt. -

Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt, men som Peter Drucker så berømmelig har sagt «Det er ikke noe som er så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele -tatt.»^[114] Var det noe fornuft i at +tatt.»^[114] Var det noe fornuft i at det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.

-For, som han innrømmet, «veldig få ... har tid og ressurser, og ikke -minst vilje til å gjøre dette», og veldig få slike verk har blitt -lagd, Gir det noen mening, spurte jeg ham, ********* at du må gjøre alt -dette for å få rett til å bruke disse klippene? +For, som han innrømmet, «veldig få … har tid og ressurser, og +viljen til å gjøre dette,» og dermed blir veldig få slike verk noen +sinne laget. Gir det mening, spurte jeg ham, fra synsvinkelen til hva +enhver virkelig trodde de ga tillatelse til opprinnelig, at du måtte gå +igang med å klarere rettigheter for denne type klipp?

Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får han eller hun veldig godt betalt … Og derfor, når 30 sekunder av @@ -4208,7 +4209,7 @@ rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år, hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter? -
+
Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil @@ -4219,7 +4220,7 @@ Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men n forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre «Gir dette mening nå?» -
+
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i @@ -4232,14 +4233,14 @@ Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien 60 Minutes. Utførelsen var perfekt, ned til seksti minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den. -
+
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer, kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over 250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin tale med et spørsmål: «Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp brutt i dette rommet?» -
+
Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to @@ -4256,7 +4257,7 @@ dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell frihet Internettets «klippe og lime»-arkitektur gir—på et sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i presentasjonen din. -
+
Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen @@ -4270,7 +4271,7 @@ Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli -publisert fordi det ikke følger *clearence-rules*. +publisert fordi det ikke følger klarerings-reglene.
Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår @@ -4296,7 +4297,7 @@ Saturday Night Liva og Austin Powers). If DreamWorks og Myers arbeide for å skape en «unik filmskaperavtale». Og under denne avtalen ville DreamWorks «få rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med -hjelp av *stateof-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere +hjelp av *state-of-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.»
Dette ble kalt «film sampling», og som Myers forklarte var @@ -4328,20 +4329,20 @@ bruk ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få. -

^[113] +

^[113] Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster -også «rip, miks, brenn»-kreativiteten slik dette kapittelet -demonstrerer. -
^[114] +også «ripp, miks, brenn»-kreativiteten slik dette kapittelet +demonstrerer. +
^[114] U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management, Seven Steps to Performance-Based Services Acquisition, tilgjengelig fra link #22. -
Kapittel ni: Samlere
+

Kapittel ni: Samlere

I april 1996 hadde millioner av «bots» dataprogramkode utformet for å «kravle» eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold—gikk i @@ -4350,7 +4351,7 @@ informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos Presidio. Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt. Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av Internettet og lagret dem. -

I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved @@ -4373,13 +4374,13 @@ du ingen m leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt vær helt annerledes. Internettet er Orwells bibliotek—kontinuerlig oppdatert, uten en pålitelig hukommelse. -

I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se hvordan Internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det -andre kanskje fortrekker at du glemmer.^[115] -

+andre kanskje fortrekker at du glemmer.^[115] +

Vi tar det for gitt at vi kan gå tilbake å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965, @@ -4416,7 +4417,7 @@ lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne *Andrew Carnige* for Internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden. -

Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det «to hundre og tredve terrabyte med materiale»—og var «ti ganger @@ -4431,8 +4432,8 @@ opphavsrettsloven. Det innholdet blir gjort s forskere for en svært lav avgift. «Men bortsett fra det, så er [TV] nesten fullstendig utilgjengelig», fortalte Kahle meg. «Hvis du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du -bare er en student?» Som Kahle formulete det, -

+bare er en student?» Som Kahle formulerte det, +
Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en @@ -4441,7 +4442,7 @@ du de to og 60 Minutes-episoden som kom ut etter dette … så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten umulig å finne. … -
+

Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på videobånd er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker @@ -4454,7 +4455,7 @@ amerikansk opphavsrettslov n biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket. -

Disse reglene gjalt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de @@ -4462,7 +4463,7 @@ deponerte filmene—s det mer enn 5475 filmer deponert og «lånt tilbake». Dermed var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret eksisterer—hvis den finnes i det hele tatt—i -arkivbiblioteket til filmselskapet.^[116] +arkivbiblioteket til filmselskapet.^[116]

Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp @@ -4475,7 +4476,7 @@ hos kringkastingsselskapene. Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se den. -

Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i @@ -4484,7 +4485,7 @@ et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på nett. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket hendelsene den dagen. -

Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis filmarkiv inneholder nesten 45 000 «flyktige filmer» (i betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble @@ -4531,9 +4532,9 @@ dag p eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap om vår historie. Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt. -

Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra -forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år^[117]). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den +forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år^[117]). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken, helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en @@ -4560,17 +4561,17 @@ umulig effekt.

Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for -første gang siden biblioteket i Aleksandria er det gjennomførbart å tenke -seg å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller -distribuert offentlig. Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv -med alle bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg -et arkiv over alle bevegelige bilder og lyd. +første gang siden biblioteket i Alexandria er det gjennomførbart å tenke seg +å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller distribuert +offentlig. Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv med alle +bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg et arkiv +over alle bevegelige bilder og lyd.

Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle beskriver det, -

+
Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk. I gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt, … og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det @@ -4580,8 +4581,8 @@ et lite firma villa ha r historien. Universell tilgang er målet. Og utsikten til å få et annet liv basert på dette er … spennende. Det kan bli en av de tingene som menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe blant biblioteket i -Aleksandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen. -
+Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen. +

Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internetarkivet er ikke det eneste arkivet. Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker @@ -4594,7 +4595,7 @@ Walt Disney gjorde, for teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store deler av vår fortid—en fremtid for vår fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i -Aleksandria virkelig igjen. +Alexandria virkelig igjen.

Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt arkiv. Men advokatkostnadene består. For uansett hvor mye vi ønsker å @@ -4602,14 +4603,14 @@ kalle dette «bibliotek» kan virke, så er «innholdet» som er samlet i disse digitale områdene også noens «eiendom». Og eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle. -

^[115] +

^[115] - Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det + Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding fra 13. mai 2003 inneholdt «Kampoperasjoner i Irak er over». Det ble senere endret, uten varsel, til «Større kampoperasjoner i Irak er over». Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003. -

^[116] +

^[116] Doug Herrick, «Toward a National Film Collection: Motion Pictures at @@ -4617,24 +4618,24 @@ the Library of Congress, Quarterly 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide, Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United States (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36. -

^[117] +

^[117] - Dave Barns, «Fledgling Career + Dave Barns, «Fledgling Career in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by Adopting Business,» Chicago Tribune, 5 September 1997, at Metro Lake 1L. Of books published between 1927 and 1946, only 2.2 percent were in print in 2002. R. Anthony Reese, «The First Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,» Boston College Law Review 44 (2003): 593 n. 51. -

Kapittel ti: «Eiendom»

Jack Valenti har vært president for Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington -D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavlig talt. På det +D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavelig talt. På det berømte bildet av edsavleggingen til Johnson på Air Force One etter snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den mest synlige og effektive lobbyisten i Washington. -

MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer nå ikke @@ -4652,7 +4653,7 @@ hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington. Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene—evnen til å fremstå enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller -fortsatt en enkel og ydmyk man. Men denne mannen, med MBA fra Harward har +fortsatt en enkel og ydmyk man. Men denne mannen, med MBA fra Harvard har skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen Mr. Smith. Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en @@ -4675,7 +4676,7 @@ animates this entire debate: Creative property owners accorded the same rights and protection resident in all other property owners in the nation. That is the issue. That is the question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the -debates to follow must rest.^[118] +debates to follow must rest.^[118]

Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis @@ -4699,7 +4700,7 @@ fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen p hvert fall i Washington.

Mens «kreativ eiendom» helt klart er «eiendom» på -en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,^[119] så har det aldri vært tilfelle, og det bør det +en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,^[119] så har det aldri vært tilfelle, og det bør det heller ikke være, at «eiere av kreativ eiendom» har fått «tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere». Faktisk ville det være en radikal og radikalt @@ -4716,10 +4717,10 @@ utvikle seg. Jeg har to formål med dette kapittelet. Det første er å overbevise deg om at historisk sett er Valentis påstander helt gale. Det andre er å -overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise får +overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise vår historie. Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært -like. Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intititivt det kan virke, +like. Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke, for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet ikke har perfekt kontroll. @@ -4727,7 +4728,7 @@ ikke har perfekt kontroll. Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye kan erstatte dem. Ingen organisasjon har det. Ingen person har det. (Spør -for eksempel meg om ansettelsestrygghet.) Men det som er bra for MPA er +for eksempel meg om ansettelsestrygghet.) Men det som er bra for MPAA er ikke nødvendigvis bra for Amerika. Et samfunn som forsvarer idealene til en fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true den gamle. @@ -4767,7 +4768,7 @@ argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal f som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer i effekt for å endre grunnloven selv.

-Å argumentere for en endring i grunnlvoen vår er ikke nødvendigvis galt. +Å argumentere for en endring i grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt. Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven av 1789 *entrenched* slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like @@ -4784,7 +4785,7 @@ grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et allemannseie? -

For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien til disse «kreativ eiendomsrettene», og kontrollen de har muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært @@ -4809,7 +4810,7 @@ spesifikk rettighet eller regulering, sp reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:

Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte -eller svekke rettigheten eller reguleringen.

+eller svekke rettigheten eller reguleringen.

I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en @@ -4822,8 +4823,8 @@ satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel med vilje krenker Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den ut på web, så kan du bli straffet med en bot på $150 000. Boten er en *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av -staten. -

+staten. +

Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke (eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men @@ -4841,7 +4842,7 @@ skal kunne tas p selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et individ eller en gruppe kan oppføre seg. -

Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously, «architecture»—the physical world as one finds it—is a constraint on behavior. A fallen bridge might constrain your @@ -4855,7 +4856,7 @@ by is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that enforces this constraint. -

@@ -4870,7 +4871,7 @@ are other constraints (there may well be; my claim is not about comprehensiveness), these four are among the most significant, and any regulator (whether controlling or freeing) must consider how these four in particular interact. -

So, for example, consider the «freedom» to drive a car at a high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that say how fast you can drive in particular places at particular times. It is @@ -4886,29 +4887,29 @@ norm wouldn't be as effective in a different town, or at night. Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en -spesiell rolle i å påvirke de andre tre.^[120] Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller +spesiell rolle i å påvirke de andre tre.^[120] Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan slik brukes til -å øke skattene på bensin for slik å øke insentivene til å kjøre saktere. +å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere. Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det vanskeligere å kjøre raskt. Loven kan brukes til å finansiere reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring. Eller loven kan brukes til å kreve at andre lover blir mer streng—et føderalt krav som sier at delstatene må redusere fartsgrensene—for slik å gjøre det mindre attraktivt å kjøre fort. -

Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.

Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen. En frihet -muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.^[121] -

10.1. Hvorfor Hollywood har rett

+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.^[121] +

10.1. Hvorfor Hollywood har rett

Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor, eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har *rallied* Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne modellen hjelper oss å forstå hvorfor denne *ralllying* gir mening

La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett: -

Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett

Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur. Lovverket begrenser @@ -4920,14 +4921,14 @@ normer som vi alle gjenkjenner—for eksempel barn som tar opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd. -

Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does the constraint of the market. And as both the market and architecture relax the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state of anarchy after the Internet. -

Thus the sense of, and justification for, the warriors' response. Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change, @@ -4935,7 +4936,7 @@ when ramified through the market and norms, is that a balance of protection for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall of Saddam, but this time no government is justifying the looting that results. -

Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.

Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the warriors. Indeed, in a «White Paper» prepared by the Commerce Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this @@ -4945,7 +4946,7 @@ effected, the White Paper argued (1) Congress should strengthen intellectual property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques, (3) technologists should push to develop code to protect copyrighted material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright. -

This mixed strategy is just what copyright needed—if it was to preserve the particular balance that existed before the change induced by @@ -4959,21 +4960,21 @@ hesitation appealing to the government to bail them out when a virus (architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to the government to bail them out when imports (market) wipe out the U.S. steel industry. -

Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown beskriver det, dens «inntektsarkitektur». -

Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene, så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien -digital-kamera. ^[122] Tror noen at +digital-kamera. ^[122] Tror noen at myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak? Motorveier har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse trailere fra veiene med det formål å beskytte @@ -4983,8 +4984,8 @@ reklame kommer p og det kan godt være at denne endringen har svekket markedet for TV-reklame. Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV? (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en -gang i sekundet, eller til å begrense set til ti kanalbytter i timen?) -

+gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?) +

Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre @@ -4992,7 +4993,7 @@ forretninger mot andre m beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi aldri få noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991 i et notat som kritiserte programvarepatenter at «etablerte selskaper -har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter».^[123] Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte +har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter».^[123] Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes. @@ -5006,7 +5007,7 @@ that protection not become a deterrent to progress. It is the duty of policy makers, in other words, to assure that the changes they create, in response to the request of those hurt by changing technology, are changes that preserve the incentives and opportunities for innovation and change. -

In the context of laws regulating speech—which include, obviously, copyright law—that duty is even stronger. When the industry complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a @@ -5018,7 +5019,7 @@ Constitution: freedom of speech.» So when Congress is being asked to pass laws that would «abridge» the freedom of speech, it should ask— carefully—whether such regulation is justified. -

My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes that are being pushed by the copyright warriors are @@ -5038,7 +5039,7 @@ skadedyr. Det ble ogs Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv. -

Men i 1962 publiserte Rachel Carson Silent Spring, som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele @@ -5050,11 +5051,11 @@ sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse. -

Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en -«miljøbevegelse» for kulturen.^[124] Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer +«miljøbevegelse» for kulturen.^[124] Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten. Eller at forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide. Eller at musikk bør gis bort «gratis». Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke @@ -5065,7 +5066,7 @@ b beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på forfattere. Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet. -

My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on the ability of copyright owners to protect their content. But there should @@ -5075,11 +5076,11 @@ just now, the net effect of these changes will not be only that copyrighted work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of this massive increase in protection will be devastating to the environment for creativity. -

For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli borte. -

10.2. Opphav

Amerika kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med «kreativ eiendom» helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det @@ -5100,7 +5101,7 @@ myndighet til myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å belønne forfattere. -

The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in chapter 6, the English limited the term of copyright so as to assure that a few would not @@ -5109,7 +5110,7 @@ disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers reinforced that objective, by requiring that copyrights extend «to Authors» only. -

The design of the Progress Clause reflects something about the Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a @@ -5122,13 +5123,13 @@ by the states, and an electoral college, also selected by the states, to select the president. In each case, a structure built checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent otherwise inevitable concentrations of power. -

I doubt the framers would recognize the regulation we call «copyright» today. The scope of that regulation is far beyond anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need to put our «copyright» in context: We need to see how it has changed in the 210 years since they first struck its design. -

Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt @@ -5139,20 +5140,20 @@ Vi kommer til La meg forklare hvordan. -

10.3. Loven: Varighet

Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var tillegg til *common law*-rettigheter som allerede beskyttet kreativt -forfatterskap.^[125] Dette betød at det ikke +forfatterskap.^[125] Dette betød at det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten var beskyttet av *common law*, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere verk. -

Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede @@ -5165,14 +5166,14 @@ f forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien. -

Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter -14 år.^[126] -

+14 år.^[126] +

Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble @@ -5183,11 +5184,11 @@ ikke verdt det for samfunnet Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen -tillot deres verk å falle i det fri.^[127] -

+tillot deres verk å falle i det fri.^[127] +

Selv i dag gir denne strukturen gi mening. De fleste av kreative verk har et kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra -forlaget etter ett år.^[128] Når det skjer +forlaget etter ett år.^[128] Når det skjer kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer. Dermed er bøkene i effekt ikke lenger kontrollert av opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette @@ -5210,7 +5211,7 @@ kun ett til to opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år. -

Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke, når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen @@ -5219,7 +5220,7 @@ eller 70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de tjue Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie, ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket være utløp av vernetiden i opphavsretten. -

Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at @@ -5228,7 +5229,7 @@ Dette fornyingskravet bet opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell verdi. -

USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978 var det kun en vernetid—maksimal vernetid. For «naturlige» forfattere var vernetiden livstid pluss femti år. @@ -5244,45 +5245,45 @@ er mulig etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av vernetiden skal være «begrenset» så har vi ingen indikasjoner på at noe vil begrense den. -

-Effekten av disse endringene på den gjennomsnittelige varigheten for +

+Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den -gjennomsnittelige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen +gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt -tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.^[129] -

10.4. Loven: Virkeområde

+tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.^[129] +

10.4. Loven: Virkeområde

«Dekningsområdet» for opphavsretten er den rekken av rettigheter tildelt gjennom lovverket. Dekningsområdet for USAs opphavsrett har endret seg dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne debatten. -

-In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only «maps, -charts, and books.» That means it didn't cover, for example, music or -architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave the -author the exclusive right to «publish» copyrighted works. That -means someone else violated the copyright only if he republished the work -without the copyright owner's permission. Finally, the right granted by a -copyright was an exclusive right to that particular book. The right did not -extend to what lawyers call «derivative works.» It would not, -therefore, interfere with the right of someone other than the author to -translate a copyrighted book, or to adapt the story to a different form -(such as a drama based on a published book). -

-This, too, has changed dramatically. While the contours of copyright today -are extremely hard to describe simply, in general terms, the right covers -practically any creative work that is reduced to a tangible form. It covers -music as well as architecture, drama as well as computer programs. It gives -the copyright owner of that creative work not only the exclusive right to -«publish» the work, but also the exclusive right of control -over any «copies» of that work. And most significant for our -purposes here, the right gives the copyright owner control over not only his -or her particular work, but also any «derivative work» that -might grow out of the original work. In this way, the right covers more -creative work, protects the creative work more broadly, and protects works -that are based in a significant way on the initial creative work. +

+I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun «kart, +diagramer og bøker». Det betyr at den ikke dekket for eksempel +musikk eller arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren +ekslusiv rett til å «publisere» opphavsrettsbeskyttede verk. +Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten +opphavsrettseierens tillatelse. Til slutt var retten tildelt av +opphavretten en ekslusiv rett for en bestemt bok. Retten strakk seg ikke +til det advokater kaller «avledede verk». Det ville dermed +ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en +opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form +(som et skuespill basert på en publisert bok). +

+Dette har også endret seg dramatisk. Mens omrisset av opphavsretten i dag +er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, sa dekker +retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en +håndgripelig form. Det dekker musikk såvel som arkitektur, drame så vell +som datamaskinprogrammer. Det gir opphavsrettseieren ikke bare den +ekslusive retten til å «publisere» verket, men også ekslusiv +rett til å kontrollere enhver «kopi» av dette verket. Og +viktigst for vårt formål her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke +bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert «avledet +verk» som kan gro ut av det originale verket. På denne måten dekker +retten flere kreativt verk, beskytter det kreative verket bredere og +beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.

At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural @@ -5295,7 +5296,7 @@ copyrighted work be marked either with that famous copyright. And for most of the history of American copyright law, there was a requirement that works be deposited with the government before a copyright could be secured. -

The reason for the registration requirement was the sensible understanding that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never @@ -5307,14 +5308,14 @@ was being claimed. The requirement that works be deposited was to assure that after the copyright expired, there would be a copy of the work somewhere so that it could be copied by others without locating the original author. -

Alle disse «formalitetene» ble avskaffet i USAs system da vi bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er intet krav om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse. Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere. -

La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse forskjellene.

@@ -5322,7 +5323,7 @@ Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne -typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.^[130] Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten +typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.^[130] Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i USA—utgivere.

@@ -5334,7 +5335,7 @@ unregulated by the 1790 act. If I took your novel and made a play based upon it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were regulated by the original copyright act. These creative activities remained free, while the activities of publishers were restrained. -

Today the story is very different: If you write a book, your book is automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every note to your spouse, every doodle, every creative act @@ -5356,7 +5357,7 @@ these derivative uses of your original work are controlled by the copyright holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to your writings, but an exclusive right to your writings and a large proportion of the writings inspired by them. -

Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare @@ -5374,16 +5375,16 @@ forst galt det er, omforming av andres verk er en annen type galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt—de mener at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte -avleded verker i det hele tatt.^[131] Uansett +avleded verker i det hele tatt.^[131] Uansett om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er galt er fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte piratvirksomhet.

Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på -samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en *injunction* mot din -piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en *injunciton* -mot din omformende bruk av min bok.^[132] -Disse to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt. -

+samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din +piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot +din omformende bruk av min bok.^[132] Disse +to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt. +

Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur @@ -5391,17 +5392,17 @@ kalt Mus-leker og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig skapte.

-Dette er gode argumenter, og generellt sett er ikke mitt poeng at slike +Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere: ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring fra de opprinnelig tildelte rettighetene. -

10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde

Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere og forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er -kopier.^[133] -

+kopier.^[133] +

«Copies.» That certainly sounds like the obvious thing for @@ -5414,14 +5415,14 @@ the obvious trigger for copyright law, upon reflection, it should be obvious that in the world with the Internet, copies should not be the trigger for copyright law. More precisely, they should not always be the trigger for copyright law. -

Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget. Min påstand er at Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der -opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,^[134] da det er klart at dagens rekkevidde for +opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,^[134] da det er klart at dagens rekkevidde for opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som vedtok opphavsrettsloven. -

Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak tomme sirkel.

Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.

@@ -5438,18 +5439,18 @@ disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright law, because those acts do not make a copy.

Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.

-Obviously, however, some uses of a copyrighted book are regulated by -copyright law. Republishing the book, for example, makes a copy. It is -therefore regulated by copyright law. Indeed, this particular use stands at -the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the -paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see first -diagram on next page). -

+Derimot er det åpenbart noen bruk av en opphavsrettsbeskyttet som er +regulert av åndsverksloven. Å publisere boken på nytt, for eksempel, lager +et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk står +denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et +opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den pragmatiske bruken ordentlig +regulert av opphavsrettsreguleringen (se første diagram på neste side). +

Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som -forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som «rimelig +forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som «rimelig bruk».

Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for -et opphavsrettsbeskyttet verk.

+et opphavsrettsbeskyttet verk.

These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as unregulated because public policy demands that they remain unregulated. You are free to quote from this book, even in a review that is quite negative, @@ -5465,19 +5466,19 @@ regulert.

«rimelig» uavhengig av opphavsrettseierens syn. -

Så kom Internett—et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av -et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.^[135] Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i +et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.^[135] Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1 -dramatisk. Bruk osm tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt +dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet verk. I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver -bruk også lager en kopi—kategori 1 blir sugt inn i kategori 2. Og de +bruk også lager en kopi—kategori 1 blir suget inn i kategori 2. Og de som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne endringen. -

Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så @@ -5512,7 +5513,7 @@ f

For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsverdig i sammenheng med omformende bruk av kreativt innhold. Igjen kan vi alle forstå at det er -galt med kommersiel piratvirksomhet. Men loven gir nå inntrykk av å +galt med kommersiell piratvirksomhet. Men loven gir nå inntrykk av å regulere enhver omforming som du kan gjøre med en maskin. «Kopier og lim» og «klipp og lim» blir kriminelle handlinger. Fikling med en historie og å gi den ut til andre @@ -5532,7 +5533,7 @@ rimelig bruk-rett til opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert. -

Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre rettigheter er avhenging av rimelig bruk—og aldri adressert det @@ -5540,105 +5541,109 @@ tidligere nevnte sp beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store flertall av bruksområder ikke er regulert. Men når alt blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok. -

-The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the -business of making «trailer» advertisements for movies -available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way -to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors, -put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores. -

-The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to -think about the Internet as another way to distribute these previews. The -idea was to expand their «selling by sampling» technique by -giving on-line stores the same ability to enable «browsing.» -Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the -book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line -before you bought it. -

- -In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it -intended to distribute the trailers through the Internet (rather than -sending the tapes) to distributors of their videos. Two years later, Disney -told Video Pipeline to stop. The owner of Video Pipeline asked Disney to -talk about the matter—he had built a business on distributing this -content as a way to help sell Disney films; he had customers who depended -upon his delivering this content. Disney would agree to talk only if Video -Pipeline stopped the distribution immediately. Video Pipeline thought it -was within their «fair use» rights to distribute the clips as -they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these -rights were in fact their rights. -

-Disney countersued—for $100 million in damages. Those damages were -predicated upon a claim that Video Pipeline had «willfully -infringed» on Disney's copyright. When a court makes a finding of -willful infringement, it can award damages not on the basis of the actual -harm to the copyright owner, but on the basis of an amount set in the -statute. Because Video Pipeline had distributed seven hundred clips of -Disney movies to enable video stores to sell copies of those movies, Disney -was now suing Video Pipeline for $100 million. -

-Disney has the right to control its property, of course. But the video -stores that were selling Disney's films also had some sort of right to be -able to sell the films that they had bought from Disney. Disney's claim in -court was that the stores were allowed to sell the films and they were -permitted to list the titles of the films they were selling, but they were -not allowed to show clips of the films as a way of selling them without -Disney's permission. -

-Now, you might think this is a close case, and I think the courts would -consider it a close case. My point here is to map the change that gives -Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how -people got access to their content. Once a video was in the marketplace, the -«first-sale doctrine» would free the seller to use the video as -he wished, including showing portions of it in order to engender sales of -the entire movie video. But with the Internet, it becomes possible for -Disney to centralize control over access to this content. Because each use -of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the -copyright owner's control. The technology expands the scope of effective -control, because the technology builds a copy into every transaction. -

- - -No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control -is not yet the abuse of control. Barnes & Noble has the right to say you -can't touch a book in their store; property law gives them that right. But -the market effectively protects against that abuse. If Barnes & Noble -banned browsing, then consumers would choose other bookstores. Competition -protects against the extremes. And it may well be (my argument so far does -not even question this) that competition would prevent any similar danger -when it comes to copyright. Sure, publishers exercising the rights that -authors have assigned to them might try to regulate how many times you read -a book, or try to stop you from sharing the book with anyone. But in a -competitive market such as the book market, the dangers of this happening -are quite slight. -

-Again, my aim so far is simply to map the changes that this changed -architecture enables. Enabling technology to enforce the control of -copyright means that the control of copyright is no longer defined by -balanced policy. The control of copyright is simply what private owners -choose. In some contexts, at least, that fact is harmless. But in some -contexts it is a recipe for disaster. +

+Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning +var å gjøre «trailer»-reklamer for filmer tilgjengelige for +videobutikker. Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge +filmer. Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet +trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene. +

+Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, i 1997, begynte det å tenke +på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene. +Idéen var å utvide deres «selge ved å vise prøver»-teknikk ved +å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre +«surfing». Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få +sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta +en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den. +

+ +I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de +planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kasetter) +til distributører av deres filmer. To år senere ba Disney Video Pipeline om +å stoppe. Eieren av Video Pipeline spurte Disney om at de snakket om +saken—han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette +innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer og hadde kunder som var +avhengig av at han leverte dette innholdet. Disney ville kun gå med på å +snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig. +Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å +distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for +å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres +rettigheter. +

+Disney sendte inn motsøksmål—om 100 millioner dollar i skader. Disse +skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde +«bevisst krenket» Disneys opphavsrett. Når en domstol +konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader ikke basert på +faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et beløp +fastsatt i forskrift. På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert syv +hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker å +selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for 100 +millioner dollar. +

+Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis. Men +videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å +være i stand til å selge filmene de har kjøpt fra Disney. Disneys påstand i +retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å +liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise +klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney. +

+Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også +anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen +som gir Disney denne makten. Før Internettet kunne ikke Disney egentlig +kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold. Når en video var i +markedet, ville «førstesalgs-doktrinen» frigjøre selgeren til å +bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg +av hele filmen. Men med Internettet ble det mulig for Disney å sentralisere +kontrollen over tilgang til dette innholdet. På grunn av at hver bruk over +Internettet lager en kopi, blir bruk på Internettet underlagt +opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv +kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste +transaksjon. +

+ + +Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er +potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll. Barnes & Noble +har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk. Eiendomsretten +gir dem denne rettigheten. Men markedet beskytter effektivt mot slikt +misbruk. Hvis forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre +bokhandlere. Konkurranse beskytter mot ytterpunktene. Og det kan godt være +(mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at +konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett. +Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem kan +forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å +stoppe deg fra å dele en bok med andre. Men i et konkurranseutsatt marked +slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten. +

+Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne +endrede arkitekturen muliggjør. A gi teknologi mulighet til å håndheve +kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke +lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten +er ganske enkelt det private eiere velger. I hvert fall i noen sammenhenger +er dette faktum harmløst. Men i andre sammenhenger er det oppskriften på +katastrofe.

10.6. Arkitektur og lov: Makt

-The disappearance of unregulated uses would be change enough, but a second -important change brought about by the Internet magnifies its -significance. This second change does not affect the reach of copyright -regulation; it affects how such regulation is enforced. -

-In the world before digital technology, it was generally the law that -controlled whether and how someone was regulated by copyright law. The law, -meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the -tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced, -who said whether and how the law would restrict your freedom. -

+At uregulert bruk forsvinner burde være nok endring, men en annen viktig +endring forårsaket av Internettet forsterker dens betydning. Denne andre +endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker +hvordan slik regulering blir handhevet. +

+I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som +kontrollerte hvorvidt og hvordan noen ble regulert av +åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en +dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet +og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og +hvordan loven skulle begrense din frihet. +

Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av Casablanca. Warner Brothers protesterte. De skrev et ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse -juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.^[136] +juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.^[136]

Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte Warner Brothers om at Marx-brødrene «var brødre lenge før dere var -det».^[137] Marx-brødrene eide derfor +det».^[137] Marx-brødrene eide derfor ordet Brothers, og hvis Warner Brothers insisterte på å forsøke å kontrollere Casablanca, så ville Marx-brødrene insistere på kontroll over Brothers. @@ -5656,10 +5661,10 @@ opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode, i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt. -

La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.

-En ebok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok +En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok som Adobe har publisert. Adobe produserer kun programvaren som utgivere bruker å levere e-bøker. Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer innholdet ved hjelp av teknologien. @@ -5667,12 +5672,12 @@ innholdet ved hjelp av teknologien. På neste side er et bilde av en eldre versjon av min Adobe eBook Reader.

-Som du kan se har jeg en liten samling med ebøker i dette ebok-biblioteket. -Noen av disse bøkene er allemannseie. For eksempel +Som du kan se har jeg en liten samling med ebøker i dette +e-bok-biblioteket. Noen av disse bøkene er allemannseie. For eksempel Middlemarch er falt i det fri. Noen av dem reproduserer innhold som ikke er allemannseie. Min egen bok The Future of Ideas er ennå ikke falt i det fri. La oss se på -Middlemarch først. Hvis du klikker på min ebok-kopi +Middlemarch først. Hvis du klikker på min e-bok-kopi av Middlemarch, så får du se et avansert omslag og en knapp nederst ved navn Tillatelser.

Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.

@@ -5687,15 +5692,16 @@ har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.) Jeg har ogs til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre Middlemarch lest høyt ved hjelp av datamaskinen. -

Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen): Aristoteles Politikk.

Figur 10.14. E-bok av Aristoteles «Politikk»

-I henholdt til dens tillatelser, er det absolut ikke tillatt med utskrift +I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken. -

Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".

Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".

Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale -ebok-versjonen av min siste bok, The Future of Ideas: +e-bok-versjonen av min siste bok, The Future of +Ideas:

Figur 10.16. Liste med tillatelser for «The Future of Ideas».

Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne boken! @@ -5706,17 +5712,17 @@ kontrollere hvordan du bruker disse verkene. For verk vernet av opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne myndigheten—innefor begrensningene i opphavsrettsloven. Men for verk som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig -myndighet.^[138] Når min ebok +myndighet.^[138] Når min e-bok Middlemarch sier at jeg kun har tillatelse til å kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg bruker boken på min datamaskin, langt ut over kontrollen som lovgivingen ville gjort mulig.

-Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden—fra teknologien der eboken -«lever». Selv om eboken sier at disse er tillatelser, så er de -ikke den type «tillatelser» som de fleste av oss forholder oss -til. Når en tenåring får «tillatelse» til å være ute til +Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden—fra teknologien der e-boken +«lever». Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er +de ikke den type «tillatelser» som de fleste av oss forholder +oss til. Når en tenåring får «tillatelse» til å være ute til midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute til 02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt. Men når Adobe eBook Reader sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet til @@ -5727,7 +5733,7 @@ den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les H å lese boken min høyt — det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt. -

Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der @@ -5757,7 +5763,7 @@ Tidlig i livet til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig mareritt. Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en kopi av Alice i eventyrland. Denne vidunderlige boken er allemannseie.. Likevel fikk du se følgende rapport når du trykket på -Tillatelser for denen boken: +Tillatelser for denne boken:

Figur 10.17. Liste med tillatelser for «Alice i Eventyrland».

Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som @@ -5781,19 +5787,19 @@ som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si, bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret, uansett hvor absurd det virker, er nei. -

Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang -til innhold med insentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes -teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et insentiv til å forsvare denne -kontrollen. Dette insentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er +til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes +teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne +kontrollen. Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er galskap. -

For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.

La oss se på robothunden fra Sony ved navn «Aibo». Aibo-en -lærer triks, koser og følger deg rudt. Den spiser kun elektrisitet og +lærer triks, koser og følger deg rundt. Den spiser kun elektrisitet og etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).

@@ -5811,7 +5817,7 @@ en kunne l brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin data-«hund» for å få den til å gjøre nye triks (derav aibohack.com). -

Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så har ordet hack en spesielt dårlig konnotasjon. Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler @@ -5836,7 +5842,7 @@ programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en til å danse jass. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer talentfull skapning enn det Sony hadde bygd. -

Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er @@ -5849,24 +5855,24 @@ her) lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å danse? -

La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et -ponni-show—ikke bokstavlig, men heller en artikkel som akademikeren Ed -Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne Princeton-akademikeren -er velkjent og respektert. Han ble hyret inn av myndighetene i -Microsoft-saken for å teste påstanden fra Microsoft om hva som kunne og ikke -kunne gjøres med deres egen kildekode. I rettsaken demonstrerte han både -sin brillianse og sin rolighet. Under tunge slag fra Microsofts advokat -holdt Ed Feldon stand. Han lot seg ikke bølle til stillhet om noe som han -kunne svært godt. -

-Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.^[139] Han og en gruppe kollegaer arbeidet med en artikkel +ponni-show—ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren +Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne +Princeton-akademikeren er velkjent og respektert. Han ble hyret inn av +myndighetene i Microsoft-saken for å teste påstanden fra Microsoft om hva +som kunne og ikke kunne gjøres med deres egen kildekode. I rettsaken +demonstrerte han både sin briljans og sin rolighet. Under tunge slag fra +Microsofts advokat holdt Ed Felten stand. Han lot seg ikke bølle til +stillhet om noe som han kunne svært godt. +

+Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.^[139] Han og en gruppe kollegaer arbeidet med en artikkel som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.

SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for -innholdseiere å utøve mye bedre kontroll ver deres innhold enn Internettet, +innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over deres innhold enn Internettet, slik det opprinnelig fungerer, ga dem. Ved å bruke kryptering håpet de å utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si «denne musikke kan ikke kopieres», og få en datamaskinen til å respektere @@ -5874,7 +5880,7 @@ denne kommentaren. Teknologien skulle bli del av et system» for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer på Internett-systemet.

-Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så sattee de opp en +Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en konkurranse. I bytte for å gi deltagerne tilgang til en SDMI-kryptert bit innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden og hvis de klarte det, rapportere problemet til konsortiet. @@ -5893,8 +5899,8 @@ beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et bredt sprekter av kritikk. Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.

-Det Felten og hans kollegaer gjorde var å publisere en artikkel som beskrev -svakheten i en teknologi. De spredte ikke gratis musikk, eller bygte og +Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev +svakheten i en teknologi. De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og rullet ut denne teknologien. Artikkelen var et akademisk essay, uleselig for folk flest. Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og hvorfor SDMI ikke ville, slik det var konstruert i dag, lykkes. @@ -5907,19 +5913,19 @@ Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlene til AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre (DMCA). -

Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra advokaten til RIAA som lød:

-Enver offentliggjøring av informasjon mottatt fra å delta i Offentlig +Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt fra å delta i Offentlig Utfordring vil være utenfor rammen av aktiviteter tillatt av Avtalen og kan utsette deg og ditt forskergruppe for handlinger i henhold til opphavsrettslov for et digitalt århundre («DMCA»).

I begge tilfeller har denne sære Orwelliske loven blitt tatt i bruk for å -kontrollere spredning av infomrasjon. Opphavsrettsloven for et digitalt +kontrollere spredning av informasjon. Opphavsrettsloven for et digitalt århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på åndsverkloven.

@@ -5944,7 +5950,7 @@ the line that copyright law drew. The DMCA regulated devices that were designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban those devices, whether or not the use of the copyrighted material made possible by that circumvention would have been a copyright violation. -

Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance @@ -5962,7 +5968,7 @@ system could be circumvented, the RIAA lawyer suggested, Felten himself was distributing a circumvention technology. Thus, even though he was not himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling others to infringe others' copyright. -

The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled @@ -5970,9 +5976,9 @@ consumers to copy films without the permission of the copyright owner. No doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka «Mr. Rogers,» for example, had testified in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers' -Neighborhood. +Neighborhood.

-Noen allmenkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger +Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger «Neighborhood» inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn ikke kan bruke det. Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de er i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige @@ -5980,12 +5986,12 @@ tidspunkt. Jeg har alltid f teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp «Neighborhood», og jeg snakker om «Neighborhood» for dette er det jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å -styre sin families TV-liv. Helt erlig, så er jeg imot at folk blir styrt av -andre. Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært at «Du er -en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne +styre sin families TV-liv. For å være ærlig, så er jeg imot at folk blir +styrt av andre. Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært at +«Du er en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne avgjørelser». Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller -hennes liv, på en sunn måte, er viktig.^[140] +hennes liv, på en sunn måte, er viktig.^[140]

@@ -5993,10 +5999,11 @@ Selv om det fantes bruksomr bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte videoopptakere ansvarlige.

-This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA. - +Dette fikk Conrad til å tegne humortegningen under, som vi kan også kan ta i +bruk til DMCA.

-No argument I have can top this picture, but let me try to get close. +Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i +nærheten.

The anticircumvention provisions of the DMCA target copyright circumvention technologies. Circumvention technologies can be used for different @@ -6006,19 +6013,20 @@ of particular copyrighted materials in ways that would be considered fair use—a good end.

-A handgun can be used to shoot a police officer or a child. Most would agree -such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to -protect against an intruder. At least some would say that such a use would -be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses. -

Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-tegneserie

-Det åpenbare poenget med Conrad's tegneserie er det merkelige med en verden -hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens videspillere (og -omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: Ingen har noen sinne -dødd av omgåelse av opphavsretten. Likevel forbyr loven -omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å bidra -positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske skaden -de gjør. -

+Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn. De fleste +vil være enig i at slik bruk er galt. Eller et håndvåpen kan brukes til å +skyte på blink eller for å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall +noen vil si at slik bruk er bra. Det er også en teknologi som har bra og +dårlige bruksområder. +

Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-humortegning

+Det åpenbare poenget med humortegningen til Conrad er det merkelige med en +verden hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens +videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: Ingen +har noen sinne dødd av omgåelse av opphavsretten. Likevel forbyr +loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å +bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske +skaden de gjør. +

Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer balansen som opphavsretten oppretter. Ved hjelp av programkode begrenser opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil @@ -6037,15 +6045,15 @@ dermed effekten av kontrollen til opphavsrettseierne—i hvert fall for de opphavsrettsinnehaverne som har advokater som kan skrive slike ekle brev som Felten og aibopet.com mottok.

-There is one final aspect of the interaction between architecture and law -that contributes to the force of copyright's regulation. This is the ease -with which infringements of the law can be detected. For contrary to the -rhetoric common at the birth of cyberspace that on the Internet, no one -knows you're a dog, increasingly, given changing technologies deployed on -the Internet, it is easy to find the dog who committed a legal wrong. The -technologies of the Internet are open to snoops as well as sharers, and the -snoops are increasingly good at tracking down the identity of those who -violate the rules. +Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar +til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen. Dette er hvor enkelt +slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages. For i motsetning til +retorikken som er vanlig rundt fødelen til cyberspace, om at på Internett +vet ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad gitt endrede +teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort +noe juridisk galt. Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og +de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten +til de som bryter reglene.

@@ -6053,14 +6061,14 @@ Se for eksempel for deg at du er del av en Star Track-fanklubb. Dere samles hver måned for å dele trivia, og kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet. En person spiller Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en -virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.^[141] +virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.^[141]

Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre som du ville med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll. -

Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig. Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og @@ -6078,46 +6086,47 @@ begynte effektivt sett det som skjer her.

10.7. Marked: Konsentrasjon

-So copyright's duration has increased dramatically—tripled in the past -thirty years. And copyright's scope has increased as well—from -regulating only publishers to now regulating just about everyone. And -copyright's reach has changed, as every action becomes a copy and hence -presumptively regulated. And as technologists find better ways to control -the use of content, and as copyright is increasingly enforced through -technology, copyright's force changes, too. Misuse is easier to find and -easier to control. This regulation of the creative process, which began as a -tiny regulation governing a tiny part of the market for creative work, has -become the single most important regulator of creativity there is. It is a -massive expansion in the scope of the government's control over innovation -and creativity; it would be totally unrecognizable to those who gave birth -to copyright's control. -

-Still, in my view, all of these changes would not matter much if it weren't -for one more change that we must also consider. This is a change that is in -some sense the most familiar, though its significance and scope are not well -understood. It is the one that creates precisely the reason to be concerned -about all the other changes I have described. -

-This is the change in the concentration and integration of the media. In -the past twenty years, the nature of media ownership has undergone a radical -alteration, caused by changes in legal rules governing the media. Before -this change happened, the different forms of media were owned by separate -media companies. Now, the media is increasingly owned by only a few -companies. Indeed, after the changes that the FCC announced in June 2003, -most expect that within a few years, we will live in a world where just -three companies control more than percent of the media. +Så opphavsrettens varighet har økt dramatisk—tredoblet seg de siste +tretti årene. Og opphavsrettens omfang har også økt—fra å kun +regulere utgivere til nå å regulere omtrent alle. Og opphavsrettens +rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling blir en kopi og +dermed antatt regulert. Og etter hvert som teknologer finner bedre måter å +kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig +større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft +også. Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere. Denne +reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten +myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har +blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes. Det er +en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og +kreativitet. Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for de som skapte +opphavsrettens kontroll. +

+Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det +ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til. Det er en +endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning +og omfang ikke er godt forstått. Det er den som nettopp skaper årsaken til +å være bekymret om alle de andre endringene jeg har beskrevet. +

+Dette er endringen i konsentrasjonen og integrasjonen i media. I de siste +tjue årene, har naturen til mediaeierskap gjennomgått en radikal endring, +forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før denne +endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike medieselskaper. +Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få selskaper. Faktisk, +etter endringene som FCC annonserte i juni 2003, forventer de fleste at +innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre selskaper kontrollerer +mer enn 85 prosent av mediene.

Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur. -

Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive. Som senator John McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap, «fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre -mediekilder.»^[142] De fem +mediekilder.»^[142] De fem plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i -USA.^[143] De «fem største +USA.^[143] De «fem største kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter -over hele landet».^[144] +over hele landet».^[144]

Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets @@ -6128,20 +6137,19 @@ redusert med 34 prosent. I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter. Totalt kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på radio. -

-Newspaper ownership is becoming more concentrated as well. Today, there are -six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were -eighty years ago, and ten companies control half of the nation's -circulation. There are twenty major newspaper publishers in the United -States. The top ten film studios receive 99 percent of all film revenue. The -ten largest cable companies account for 85 percent of all cable -revenue. This is a market far from the free press the framers sought to -protect. Indeed, it is a market that is quite well protected— by the -market. -

-Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in -the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent -article about Rupert Murdoch, +

+Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert. I dag er det seks +hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper +kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større +avisutgivere i USA. De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av all +filminntekter. De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all +kabel-inntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som +grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte. Faktisk, så er dette et marked som +er svært godt beskyttet — av markedet. +

+Størrelseskonsentrasjon er en ting. En mer betenkelig endring er i +egenskapene til den konsentrasjonen. Som forfatter James Fallows formulerer +det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,

Murdochs selskaper utgjør nå et produksjons-system uten like når det gjelder dets integrasjon. De forsyner innhold—Fox-filmer … Fox TV-show @@ -6151,9 +6159,9 @@ kringkastingsnettet og p distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme -funksjon i USA.^[145] +funksjon i USA.^[145]

-Mønsteret med Murdoch er møsteret for moderne medier. Ikke bare store +Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare store selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så mange mediekilder som mulig. Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette mønsteret: @@ -6171,7 +6179,7 @@ begynt

Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen er viktig. -

I 1969 laget Norman Lear en pilot for All in the Family. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke. De sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde @@ -6182,7 +6190,7 @@ ikke mer. I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre. CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av -nettverk-kontroll.^[146] +nettverk-kontroll.^[146]

@@ -6202,18 +6210,18 @@ som var for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn firedoblet til 77 prosent.» «I 1992 ble 16 nye serier produsert uavhengig av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun -en.»^[147] I 2002 ble 75 prosent av +en.»^[147] I 2002 ble 75 prosent av kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. «I tiårsperioden mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med -63%.»^[148] -

+63%.»^[148] +

I dag ville en annen Norman Lear med en annen All in the Family oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien mindre på kanten eller få sparken. Innholdet for et show laget for et -netverk er i stadig større grad eid av nettverket. -

+nettverk er i stadig større grad eid av nettverket. +

Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,

@@ -6222,7 +6230,7 @@ p deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre -enn en håndfull.^[149] +enn en håndfull.^[149]

Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer @@ -6233,16 +6241,16 @@ f konsekvenser—ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke et miljø for demokrati. -

Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om «innovatørenes dilemma»: faktumet at store tradisjonelle firmaer finner det -rasjonelt å ignoerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med +rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle -trender.^[150] Sovende giganter lar ikke bare +trender.^[150] Sovende giganter lar ikke bare være, men bør ikke springe. Og likevel, hvis banen kun er åpen for -gigantene, så vil det bli alt for lite springing. +gigantene, så vil det bli alt for lite springing.

Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er @@ -6251,46 +6259,49 @@ viktige, og effekten p Men det er typiske og åpenbare eksempler som sterkt gir oss grunn til bekymring.

-I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i en narkotikakrig. +I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene. Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene. Kriminell- -og sivildomstolene er fyllt opp med konsekvensene av denne kampen. -

- -Let me hereby disqualify myself from any possible appointment to any -position in government by saying I believe this war is a profound mistake. I -am not pro drugs. Indeed, I come from a family once wrecked by -drugs—though the drugs that wrecked my family were all quite legal. I -believe this war is a profound mistake because the collateral damage from it -is so great as to make waging the war insane. When you add together the -burdens on the criminal justice system, the desperation of generations of -kids whose only real economic opportunities are as drug warriors, the -queering of constitutional protections because of the constant surveillance -this war requires, and, most profoundly, the total destruction of the legal -systems of many South American nations because of the power of the local -drug cartels, I find it impossible to believe that the marginal benefit in -reduced drug consumption by Americans could possibly outweigh these costs. -

-You may not be convinced. That's fine. We live in a democracy, and it is -through votes that we are to choose policy. But to do that, we depend -fundamentally upon the press to help inform Americans about these issues. -

-Beginning in 1998, the Office of National Drug Control Policy launched a -media campaign as part of the «war on drugs.» The campaign -produced scores of short film clips about issues related to illegal -drugs. In one series (the Nick and Norm series) two men are in a bar, -discussing the idea of legalizing drugs as a way to avoid some of the -collateral damage from the war. One advances an argument in favor of drug -legalization. The other responds in a powerful and effective way against the -argument of the first. In the end, the first guy changes his mind (hey, it's -television). The plug at the end is a damning attack on the pro-legalization -campaign. +og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen. +

+ +La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken +som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en +grunnleggende tabbe. Jeg er ikke for narkotika. Faktisk kommer jeg fra en +familie en gang havarert av narkotika—selv om narkotikaen som +havarerte min familie alle var helt lovlige. Jeg tror denne krigen er en +grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så stor at å +føre denne krigen er galskap. Når du summerer sammen byrden på det +kriminelle juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis +eneste økonomiske mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de +grunnlovsfestede beskyttelser på grunn av den kontinuerlige overvåkningen +denne krigen krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de +juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten til de +lokale narkotikakartellene. Jeg finner det umulig å tro at den marginale +fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan +oppveie for disse kostnadene. +

+Du er kanskje ikke overbevist. Det er helt greit. Vi lever i et demokrati, +og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken. Men for å gjøre det +er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere +amerikanerne om disse temaene. +

+I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en +mediekampanje som del av «krigen mot narkotika». Kampanjen +produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige +rusmidler. I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar +som diskuterer ideen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av +de utilsiktede skadene fra krigen. En fremmer et argument til fordel for å +legalisere narkotika. Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte +mot argumentet til den første. Til slutt endrer den første fyren mening +(heh, det er TV). Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på +pro-legaliseringskampanjen.

Rimelig nok. Det er en god annonse. Ikke veldig villedede. Den leverer budskapet sin godt. Det er et rimelig og fornuftig budskap.

Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en motreklame. La oss si at du ønsker å sende en serie med annonser som -forsøker å vise den ekstraordinære utilssiktede skade som krigen mot +forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot narkotika fører til. Kan du gjøre det?

@@ -6298,7 +6309,7 @@ Naturligvis koster disse annonsene mye penger. Anta at du klarer pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut. Kan du da være sikker på at ditt budskap vil bli hørt? -

Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå «kontroversielle» annonser. Annonser sponset av myndighetene anses som ukontroversielle. Annonser som er uenig med myndighetene er @@ -6307,10 +6318,10 @@ det f rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store kommersielle mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så -ensidig.^[151] -

+ensidig.^[151] +

Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter—hvis vi -levde i et mediemarket som virkelig var mangfolding. Men konsentrasjonen i +levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men konsentrasjonen i media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper kontrollerer tilgangen til media, og den håndfullen med selskaper får bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine @@ -6318,7 +6329,7 @@ kanaler, da er det p noe. Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme hvilke saker resten av oss får høre om. -

10.8. Sammen

Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at myndighetene bør «beskytte min eiendom». Som abstrakt ide er det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig type som @@ -6332,9 +6343,9 @@ til å se mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å supplere lovens kontroll og (2) kraften i konsentrerte markeder til å svekke muligheten for å være uenig, hvis strikt håndheving av den massivt utvidete -«eieondomsretten» delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer +«eiendomsretten» delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi -spørre oss om denne eiendomen bør omdefineres. +spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.

Ikke fjernes, og ikke fullstendig. Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe opphavsretten eller gå tilbake til det attende århundre. Det ville være et @@ -6351,23 +6362,24 @@ vernetid. I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt har definert opphavsrettens regulering—en svekkelse av den reguleringen for å styrke kreativiteten.

-Copyright law has not been a rock of Gibraltar. It's not a set of constant -commitments that, for some mysterious reason, teenagers and geeks now -flout. Instead, copyright power has grown dramatically in a short period of -time, as the technologies of distribution and creation have changed and as -lobbyists have pushed for more control by copyright holders. Changes in the -past in response to changes in technology suggest that we may well need -similar changes in the future. And these changes have to be -reductions in the scope of copyright, in response to -the extraordinary increase in control that technology and the market enable. +Åndsverksloven har ikke vært noen merkestein (*rock of Gibraltar*). Den er +ikke et sett med konstante forpliktelser som tenåringer og geeks nå, av en +eller annen mystisk grunn, gir blaffen i. I stedet har opphavsrettens makt +vokst dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologier for distribusjon og +skaping har endret seg og etter hvert som lobbyister har presset på for mer +kontroll hos opphavsrettsinnehaverne. Tidligere endringer som respons på +endringene i teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i +fremtiden. Og disse endringene må være reduksjon i +omfanget til opphavsretten, som svar på den ekstraordinære økningen i +kontroll som teknologi og marked gjør mulig.

For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene. Når du slår -sammen effekten av å endret lovverk, konsentrert markedet og endret -teknologi så får en en forbløffende konklusjon: Aldri før i vår -historie har færre hatt juridisk rett til å kontrollere mer av utviklingen -av vår kultur enn nå. +sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret +teknologi så kommer en til en forbløffende konklusjon: Aldri før i +vår historie har færre hatt juridisk rett til å kontrollere mer av +utviklingen av vår kultur enn nå.

Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsretten var evig påvirket de kun det spesifikke kreative verket. Ikke da kun utgivere hadde @@ -6381,7 +6393,7 @@ energien til en nasjon i emning—er n kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har -kjent.^[152] +kjent.^[152]

Det har vært et langt kapittel. Dets poeng kan nå formuleres ganske kort. @@ -6401,21 +6413,21 @@ publisering av ikkekommersielle verk ogs

På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:

	Publisere	Omforme
Kommersiell	©	©
Ikke-kommersiell	Fri	Fri

-Derivative works were now regulated by copyright law—if published, -which again, given the economics of publishing at the time, means if offered -commercially. But noncommercial publishing and transformation were still -essentially free. -

-In 1909 the law changed to regulate copies, not publishing, and after this -change, the scope of the law was tied to technology. As the technology of -copying became more prevalent, the reach of the law expanded. Thus by 1975, -as photocopying machines became more common, we could say the law began to -look like this: +Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven—hvis publisert, som +betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å tilby den +kommersielt. Men ikkekommersiell publisering og omforming var fortsatt i +hovedsak fritt frem. +

+I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og +etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi. Etter +hvert som teknologien for eksemplarfremstilling / kopiering ble mer utbredt, +utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert +som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:

	Kopiere	Omforme
Kommersiell	©	©
Ikke-kommersiell	©/Fri	Fri

Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av, f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det kommersielle markedet fri. Men konsekvensen fra fremveksten av digitale -teknologier, spesielt i sammenehg med digitale nettverk, betyr at loven å +teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven å ser slik ut:

	Kopiere	Omforme
Kommersiell	©	©
Ikke-kommersiell	©	©

@@ -6429,29 +6441,27 @@ gj utvide reguleringene i åndsverksloven inn i hver av disse områdene faktisk gjør noe bra.

-I have no doubt that it does good in regulating commercial copying. But I -also have no doubt that it does more harm than good when regulating (as it -regulates just now) noncommercial copying and, especially, noncommercial -transformation. And increasingly, for the reasons sketched especially in -chapters 7 and -8, one might -well wonder whether it does more harm than good for commercial -transformation. More commercial transformative work would be created if -derivative rights were more sharply restricted. +Jeg er ikke i tvil om at det er en god ide å regulere kommersiell +kopiering. Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade en gavn +når en regulerer (slik det regulerer akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering +og spesielt ikke-kommersiell omforming. Og i stadig større grad, av årsaker +skissert spesielt i kapitlene 7 og 8, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade +en gavn for kommersiell omforming. Flere kommersielle omformede verk ville +vært skapt hvis avledede rettigheter ble skarpere begrenset.

Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type «eiendom», og selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle -eiendomsretter^[153]) vært utformet for å -balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister insentiver med det +eiendomsretter^[153]) vært utformet for å +balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår tradisjon kontrollerte ikke «opphavsretten» i det hele tatt friheten andre hadde til å bygge på å omforme et kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur. -

Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av @@ -6461,7 +6471,7 @@ opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i kapittel 6). Tradisjonen til «rimelig bruk» er *animated* en lignende bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden -med å utøve hvilken som helst rimelig bruk blir uungåelig høy (historien i +med å utøve hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien i kapittel 7). Å legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør @@ -6470,20 +6480,20 @@ Og tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til kulturen (kapittel 9). Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er bygget på eiendom. Men -naturen til eiendomen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den +naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.

-Free culture is increasingly the casualty in this war on piracy. In response -to a real, if not yet quantified, threat that the technologies of the -Internet present to twentieth-century business models for producing and -distributing culture, the law and technology are being transformed in a way -that will undermine our tradition of free culture. The property right that -is copyright is no longer the balanced right that it was, or was intended to -be. The property right that is copyright has become unbalanced, tilted -toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened -in a world in which creation requires permission and creativity must check -with a lawyer. -

^[118] +Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet. +Som respons på en virkelig, men ennå ikke kvantifisert, trussel som +teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretingsmodeller +for produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt +omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur. +Eiendomsretten som opphavsretten utgjør er ikke lenger den balanserte +rettigheten som det var, eller var ment å være. Eiendomsretten som utgjør +opphavsrett har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt. Muligheten +til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape krever +tilatelse og kreativitet må sjekke med en advokat. +

^[118] Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794, @@ -6491,18 +6501,18 @@ H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti). -

^[119] +

^[119] Advokater snakker ikke om «eiendom» som en absolutt ting, men som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt objekt. Dermed gir «eiendomsretten» min til bilen min meg en -ekslusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer i -timen. For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av +eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer +i timen. For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av «eiendom» til «advokatspråk», se Bruce Ackerman, Private Property and the Constitution (New Haven: Yale University Press 1977), 26–27. -

^[120] +

^[120] By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean @@ -6513,7 +6523,7 @@ more timidly expressed. See Lawrence Lessig, Code: And Ot Laws of Cyberspace (New York: Basic Books, 1999): 90–95; Lawrence Lessig, «The New Chicago School,» Journal of Legal Studies, June 1998. -

^[121] +

^[121] Noen personer protesterer på denne måten å snakke om «frihet» på. De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som @@ -6541,8 +6551,8 @@ disse stedene enklere; 42 United States Code, del 12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av disse inngrepene bør tas hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene -møter. -

^[122] +møter. +

^[122] Se Geoffrey Smith, «Film vs. Digital: Can Kodak Build a @@ -6550,26 +6560,26 @@ Bridge? av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, «Can Kodak Make Up for Lost Moments?» Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra link #24. -

^[123] +

^[123] Fred Warshofsky, The Patent Wars (New York: Wiley, 1994), 170–71. -

^[124] +

^[124] Se for eksempel James Boyle, «A Politics of Intellectual Property: Environmentalism for the Net?» Duke Law Journal 47 (1997): 87. -

^[125] +

^[125] William W. Crosskey, Politics and the Constitution in the History of the United States (London: Cambridge University Press, 1953), vol. 1, 485–86: «extinguish[ing], by plain implication of `the supreme Law of the Land,' the perpetual rights which authors had, or were supposed by some to have, under the Common Law» -(emphasis added). -

^[126] +(emphasis added). +

^[126] Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun @@ -6585,7 +6595,7 @@ det overveldende flertall av verker verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at vernetiden i opphavsretten var kort. Den opprinnelige vernetiden i opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere -fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.

^[127] +fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.

^[127] Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of @@ -6596,17 +6606,17 @@ Copyright, vol. 1 (New York: Practicing Law Institute, 1963), 618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and Richard A. Posner, «Indefinitely Renewable Copyright,» University of Chicago Law Review 70 (2003): 471, -498–501, and accompanying figures.

^[128] +498–501, and accompanying figures.

^[128] -Se Ringer, kap. 9, n. 2.

^[129] +Se Ringer, kap. 9, n. 2.

^[129] Disse statistikkene er undervurdert. Mellom årene 1910 og 1962 (det første året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år. Se Landes og Posner, «Indefinitely Renewable Copyright,» loc. cit. -

^[130] +

^[130] See Thomas Bender and David Sampliner, «Poets, Pirates, and the @@ -6615,19 +6625,19 @@ Journal of International Law and Politics 255 (1997), and James Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O., 1987). -

^[131] +

^[131] Jonathan Zittrain, «The Copyright Cage», Legal -Affairs, julu/august 2003,tilgjengelig fra link #26. -

^[132] +Affairs, julu/august 2003,tilgjengelig fra link #26. +

^[132] Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første grunnlovstillegget) mellom kun «kopier» og avleded verk. Se Jed Rubenfeld, «The Freedom of Imagination: Copyright's Constitutionality,» Yale Law Journal 112 -(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). -

^[133] +(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). +

^[133] Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en. Loven @@ -6640,14 +6650,14 @@ Code, del 112(a). Men antagelsen under gjeldende lov (som regulerer «eksemplarer» 17 United States Code, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en rettighet knyttet til det. -

^[134] +

^[134] Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its extending where it does, and should not determine its reach on the basis of arbitrary and automatic changes caused by technology. -

^[135] +

^[135] Jeg mener ikke «natur» i betydningen at det ikke kunne vært @@ -6655,16 +6665,16 @@ annerledes, men heller at dagens n Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det forblir samme antall kopier. -

^[136] +

^[136] Se David Lange, «Recognizing the Public Domain», Law and Contemporary Problems 44 (1981): 172–73. -

^[137] +

^[137] - Ibid. Se også Vaidhyanathan, + Ibid. Se også Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 1–3. -

^[138] +

^[138] I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav. Jeg kan for eksempel @@ -6674,7 +6684,7 @@ forpliktelsen (og begrensningene for fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte boken. -

^[139] +

^[139] Se Pamela Samuelson, «Anticircumvention Rules: Threat to Science,» Science 293 (2001): 2028; Brendan @@ -6687,42 +6697,42 @@ Concerns, «Is the RIAA Running Scared?» Salon.com, april 2001; Electronic Frontier Foundation, «Frequently Asked Questions about Felten and USENIX v. RIAA -Legal Case,» tilgjengelig fra link #27. -

^[140] +Legal Case,» tilgjengelig fra link #27. +

^[140] - Sony Corporation of + Sony Corporation of America v. Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the VCR. See James Lardner, Fast Forward: Hollywood, the Japanese, and the Onslaught of the VCR (New York: W. W. Norton, 1987), -270–71. -

^[141] +270–71. +

^[141] For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, «Legal Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,» Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal 17 (1997): 651. -

^[142] +

^[142] FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003) (statement -of Senator John McCain).

^[143] +of Senator John McCain).

^[143] Lynette Holloway, «Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to -Slide,» New York Times, 23 December 2002. -

^[144] +Slide,» New York Times, 23. desember 2002. +

^[144] Molly Ivins, «Media Consolidation Must Be Stopped,» -Charleston Gazette, 31 May 2003. -

^[145] +Charleston Gazette, 31. mai 2003. +

^[145] James Fallows, «The Age of Murdoch», Atlantic -Monthly (September 2003): 89. -

^[146] +Monthly (September 2003): 89. +

^[146] Leonard Hill, «The Axis of Access,» uttalelser ved Weidenbaum @@ -6731,7 +6741,7 @@ St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse tilgjengelig fra link #28; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte uttalelsen, se link #29). -

^[147] +

^[147] NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media @@ -6740,18 +6750,18 @@ sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and the Consumer Federation of America), available at link #30. Kimmelman quotes Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003. -

^[148] +

^[148] ibid. -

^[149] +

^[149] «Barry Diller Takes on Media Deregulation», Now with Bill Moyers, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift tilgjengelig fra link #31. -

^[150] +

^[150] Clayton M. Christensen, The Innovator's Dilemma: The @@ -6764,41 +6774,42 @@ Policy 14 (1985): 235–51. For a more recent study, see Richard Foster and Sarah Kaplan, Creative Destruction: Why Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to Successfully Transform Them (New York: Currency/Doubleday, -2001).

^[151] - - - The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads -that directly responded to the Nick and Norm series on stations within the -Washington, D.C., area. Comcast rejected the ads as «against [their] -policy.» The local NBC affiliate, WRC, rejected the ads without -reviewing them. The local ABC affiliate, WJOA, originally agreed to run the -ads and accepted payment to do so, but later decided not to run the ads and -returned the collected fees. Interview with Neal Levine, 15 October 2003. -These restrictions are, of course, not limited to drug policy. See, for -example, Nat Ives, «On the Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet -with Rejection from TV Networks,» New York -Times, 13 March 2003, C4. Outside of election-related air time -there is very little that the FCC or the courts are willing to do to even -the playing field. For a general overview, see Rhonda Brown, «Ad Hoc -Access: The Regulation of Editorial Advertising on Television and -Radio,» Yale Law and Policy Review 6 (1988): -449–79, and for a more recent summary of the stance of the FCC and the -courts, see Radio-Television News Directors -Association v. FCC, 184 F. 3d 872 -(D.C. Cir. 1999). Municipal authorities exercise the same authority as the -networks. In a recent example from San Francisco, the San Francisco transit -authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip -Matier and Andrew Ross, «Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects -Ad,» SFGate.com, 16 June 2003, available at link #32. The ground was that -the criticism was «too controversial.» -

^[152] - - Siva Vaidhyanathan fanger et lignende +2001).

^[151] + + + Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert +reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington +D.C-området. Comcast avviste reklamen som «mot [deres] +regler». Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å +titte på dem. Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å +kjøre reklamen og tok imot betaling for å gjøre det, men beste seg senere +for å ikke kjøre reklamen og returnerte pengene. Intervju med Neal Levine, +15. oktober 2003. Disse begresningene er naturligvis ikke begrenset til +narkotikapolitikk. Se for eksempel Nat Ives, «On the Issue of an Iraq +War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks», +New York Times, 13. mars 2003, C4. Ut over +valgkamrelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller domstolene er +villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle. For en generell +oversikt, se Rhonda Brown, «Ad Hoc Access: The Regulation of Editorial +Advertising on Television and Radio,» Yale Law and Policy +Review 6 (1988): 449–79, og for en nylig oppdatering av +posisjonen til FCC og domstolene, se Radio-Television News +Directors Association v. FCC, 184 F. 3d +872 (D.C. Cir. 1999). Kommunale administrasjoner utøver den samme +autoriteten som nettverkene. I et nylig eksempel fra San Francisco, avviste +kollektivtransportmyndighetene en reklame som kritiserte deres Muni +disel-busser. Phillip Matier og Andrew Ross, «Antidiesel Group Fuming +After Muni Rejects Ad,» SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra +link #32. Begrunnelsen +var at kritikken var «for kontroversiell». +

^[152] + + Siva Vaidhyanathan fanger et lignende poeng i hans «fire kapitulasjoner» for åndsverksloven i den digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60. -

^[153] +

^[153] - Det å demonstrere at alle + Det å demonstrere at alle eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske realist-bevegelsen. Se Thomas C. Grey, «The Disintegration of @@ -6808,8 +6819,8 @@ Pennock og John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,

Del III. Nøtter

Kapittel elleve: Fantasifoster

I en velkjent novelle av H. G. Wells, snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og -isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.^[154] Dalen er utrolig vakker, med «friskt vann, *pasture*, et -jevnt klima og sletter med rik brun jord med *tangles* av buskas som bar en +isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.^[154] Dalen er utrolig vakker, med «friskt vann, beiteland, et +jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en utmerket frukt». Men landsbybeboerne er alle blinde. Nunez ser dette som en mulighet. «I de blindes rike», forteller han seg selv, «er den enøyde konge». Så han bestemmer seg for å slå @@ -6828,8 +6839,8 @@ kan se. La meg v Landsbybeboerne lot han ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik) -ikke det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimale målet for -hans hengivenhet, en ung kvinde som for han synes «den vakreste tingen +ikke det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimate målet for +hans hengivenhet, en ung kvinne som for han synes «den vakreste tingen i hele skapelsen», forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine beskrivelser av det han ser «virket for henne å være de mest poetiske av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og @@ -6839,7 +6850,7 @@ oss, og gledet».

Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin «underlig -gledet» kjærlighet, protesterte faaren og landsbyen. «Du +gledet» kjærlighet, protesterte faren og landsbyen. «Du skjønner, kjære», instruerer hennes far, «han er en idiot. Han har vrangforestillinger. Han kan ikke gjøre noe riktig.» De tar Nunez til landsbylegen. @@ -6864,11 +6875,11 @@ kultur, men ikke p Det skjer noen ganger at eggene til tvillinger sveises sammen i morens livmor. Den sammensveisingen skaper et «fantasifoster/chimera». Et fantasifoster er en enkelt -skapning med to sett med DNA. DNA-et i bloet kan for eksempel være +skapning med to sett med DNA. DNA-et i blodet kan for eksempel være forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er et for lite brukt -handling i mordmysterer. «Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet +handling i mordmysterier. «Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet at hennes blod ikke var det som var på åstedet. …» -

Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig. En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to @@ -6903,24 +6914,24 @@ Tower Records er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et -eksemplar fra Tower. +eksemplar fra Tower.

Men det er ikke helt som å sjele fra Tower. Tross alt har Tower Record en mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower. Og når jeg tar en CD -fra Tower Records, så får jeg en bit plastik og et omslag, og noe å vise +fra Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise frem på hyllene mine. (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når -jeg tar en CD fra Tower Records, så er den masimale boten jeg kan pårda meg, -i hvert fall i følge loven i California, $1 000. I følge RIAA kan jeg, -derimot, hvis jeg laster ned en ti-sangs CD, bli ansvarlig for +jeg tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra +meg, i hvert fall i følge loven i California, $1 000. I følge RIAA kan +jeg, derimot, hvis jeg laster ned en ti-sangs CD, bli ansvarlig for $1 500 000 i erstatning.)

Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil. Poenget er at begge sider har rett—både som RIAA beskriver det og som Kazaa beskriver det. Det er et fantasifoster. Og i stedet for å ganske enkelt -benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å å tenke på hvordan vi +benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å tenke på hvordan vi kan svare på dette fantasifosteret. Hvilke regler bør styre det?

Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et @@ -6930,9 +6941,9 @@ dollar i skader kun p datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten -blitt foreslått eller er allerede gjennomført.^[155] +blitt foreslått eller er allerede gjennomført.^[155] -

Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør @@ -6942,8 +6953,8 @@ regulert i det hele tatt.

Begge svarene er mulige. Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner -sannheten i begge. Og selv om jeg avslutter denne boken med en sksse til et -system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise +sannheten i begge. Og selv om jeg avslutter denne boken med en skisse til +et system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer nulltoleranse-ekstremet. Jeg tror begge ekstremene vil være verre enn et rimelig alternativ. Men jeg tror nulltoleranse-løsningen @@ -6973,11 +6984,11 @@ la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale. eMusic er imot piratkopiering av musikk. Vi er en distributør av opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.

-Men å bygge en teknologisk festning som inn interessene til de store +Men å bygge en teknologisk festning som låser inn interessene til de store plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste. Det er ganske enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet. Markedskrefter som opererer -fritt kan godt gi en helt annen indistri-modell. +fritt kan godt gi en helt annen industri-modell.

Dette er et kritisk poeng. Valgene som industrisektorer gjør relatert til disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media @@ -6985,25 +6996,25 @@ og hvordan digitale medier blir distribuert. Dette p som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil -hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.^[156] +hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.^[156]

I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av «de store plateselskapene». Selskapets holdning i disse saken har nå -endret seg. +endret seg.

Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet. Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe muligheter som kan være svært verdifulle. -

^[154] +

^[154] H. G. Wells, «The Country of the Blind» (1904, 1911). Se H. G. Wells, The Country of the Blind and Other Stories, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University Press, 1996). -

^[155] +

^[155] - For an excellent summary, see the + For an excellent summary, see the report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law School, «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» 27 June 2003, available at link #33. Reps. John Conyers @@ -7030,8 +7041,8 @@ and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer identities, see James Collins, «RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to Name Students,» Boston Globe, 8 August 2003, D3, available at link -#36. -

^[156] +#36. +

^[156] WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital @@ -7056,12 +7067,12 @@ Etter mitt syn er den ikke det. Det er ingen god grunn n at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til eiendomsretten som kalles «immateriell eiendom» er større en den noen gang har vært i vår historie. -

Likevel ser ikke «sunn fornuft» det slik. Sunn fornuft er fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres fortsatt. «Piratvirksomhet» avvises fortsatt ukritisk. -

Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å @@ -7083,15 +7094,15 @@ mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kj kan veve sammen en tråd—en nettfletting— av sanger fra dine favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.

-This digital «capturing and sharing» is in part an extension of -the capturing and sharing that has always been integral to our culture, and -in part it is something new. It is continuous with the Kodak, but it -explodes the boundaries of Kodak-like technologies. The technology of -digital «capturing and sharing» promises a world of -extraordinarily diverse creativity that can be easily and broadly -shared. And as that creativity is applied to democracy, it will enable a -broad range of citizens to use technology to express and criticize and -contribute to the culture all around. +Denne digitale «innfanging og deling» er delvis en utvidelse av +den innfangingen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og +delvis noe som er nytt. Det er fortsettelsen av Kodak-en, men det sprenger +grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital +«fanging og deling» lover oss en verden med ekstraordinært +variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt. Og når denne +kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den muliggjøre et bredt spekter +av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra til +kulturen over det hele.

Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som @@ -7106,51 +7117,52 @@ et som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra -smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreativte verker +smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verker spredt rundt om på Internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er disse verkene antatt å være ulovlig. -

-That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of -extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is -impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the -same time, the penalties for crossing the line are astonishingly harsh. The -four students who were threatened by the RIAA (Jesse Jordan of chapter 3 was just one) were -threatened with a $98 billion lawsuit for building search engines that -permitted songs to be copied. Yet World-Com—which defrauded investors -of $11 billion, resulting in a loss to investors in market capitalization of -over $200 billion—received a fine of a mere $750 million.^[157] And under legislation being pushed in Congress -right now, a doctor who negligently removes the wrong leg in an operation -would be liable for no more than $250,000 in damages for pain and -suffering.^[158] Can common sense recognize -the absurdity in a world where the maximum fine for downloading two songs -off the Internet is more than the fine for a doctor's negligently butchering -a patient? -

-Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med desse ekstreme høye +

+Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter +hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd +fortsetter å spre seg. Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er +tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen +er forbløffende harde. De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse +Jordan i kapittel 3 +er bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage +søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-com;mdash;som +svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos +investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar—førte til en +bot som kun var på 750 millioner dollar.^[157] Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan +en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville ikke risikere +mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.^[158] Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en +verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er +høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient? +

+Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres, eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er «pirater». Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et -allemannseie på grunn av at grensene for allemannsienet er laget for å være +allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være uklare. Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape. Slik det var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å se en verden av undergrunns-kust—ikke fordi budskapet nødvendigvis er politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med -«ulovlig kunst» vært på turné i USA.^[159] Hva består deres «ulovlighet» i? I +«ulovlig kunst» vært på turné i USA.^[159] Hva består deres «ulovlighet» i? I det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller ettertenksomt. -

-Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing -law. I described that change in detail in chapter 10. But an even bigger part has to do with -the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of -file-sharing systems discovered in 2002, it is a trivial matter for -copyright owners to get courts to order Internet service providers to reveal -who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a -list of the songs that you played in the privacy of your own home that -anyone could tune into for whatever reason they chose. -

+En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med +endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel 10. Men en enda større +del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp +opphavsrettsbrudd. Slik brukerne av fildelings-systemer oppdaget i 2002, er +det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre +Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold. Det er +som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i +privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget +forgodtbefinnende. +

Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele @@ -7191,7 +7203,7 @@ som dommerne tr

For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare -for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt oppahvsretten, og som aldri +for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for å forsvare sin rett til å uttale seg—i den verden, knebler de utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet «opphavsrett» @@ -7209,10 +7221,10 @@ tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som sier «dette er blitt klarert». Du klarer ikke en gang å få det på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.

12.2. Legger bånd på oppfinnere

-Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert -historie—kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla -bla. Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det er nok sær -kunst der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig. Og hvis du +Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie +— kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla bla. +Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det er nok sær kunst +der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig. Og hvis du tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre deg over.

@@ -7224,40 +7236,41 @@ andre fasetten ved snakket om «fri kultur». Poenget er det samme, selv om interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.

-The charge I've been making about the regulation of culture is the same -charge free marketers make about regulating markets. Everyone, of course, -concedes that some regulation of markets is necessary—at a minimum, we -need rules of property and contract, and courts to enforce both. Likewise, -in this culture debate, everyone concedes that at least some framework of -copyright is also required. But both perspectives vehemently insist that -just because some regulation is good, it doesn't follow that more regulation -is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which -regulation simply enables the powerful industries of today to protect -themselves against the competitors of tomorrow. -

- -This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy -that I described in chapter 10. The consequence of this massive threat of liability -tied to the murky boundaries of copyright law is that innovators who want to -innovate in this space can safely innovate only if they have the sign-off -from last generation's dominant industries. That lesson has been taught -through a series of cases that were designed and executed to teach venture -capitalists a lesson. That lesson—what former Napster CEO Hank Barry -calls a «nuclear pall» that has fallen over the -Valley—has been learned. -

+Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som +forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering. Alle er enige om +at en viss regulering av markedene er nødvendige—som et minimum +trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve +begge deler. På samme måten i denne kulturdebatten, er alle enige om at det +trengs i hvert fall noe opphavsrettrammeverk. Men begge perspektivene +insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at mer +regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på +hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige +industrier å beskytte seg selv mot konkurrentene av i morgen. +

+ +Dette er en ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk strategi +som jeg beskrev i kapittel 10. Konsekvensen av denne massive trusselen om +erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at +oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området kun trygt kan +lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende +industrier. Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker +som ble utformet og utført for å lære venturekaptialister en lekse. +Leksen—som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en +«kjernefysisk skygge» som har spredt seg over Silicon +Vally—har blitt lært. +

Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte starten av i The Future of Ideas og som har utviklet seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha spådd. -

I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var ute etter å endre på musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til nye måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et eksklusivt engasjement fra opphavspersonene. -

Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister. @@ -7280,17 +7293,17 @@ ulovlig innhold. Men den muligheten eksisterte b Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte. -

Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000 CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk og gikk igang med å kopiere disse CD-ene. Og nok en gang, selskapet ville ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne -bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av Cd-en de ønsket tilgang til. -Så selv pom dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som +bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til. +Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt. -

Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at @@ -7308,8 +7321,8 @@ kunne hevde at tjenesten selskapet lovlig i henhold til opphavsretten. Dette søksmålet hevdet at det burde ha vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig. Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå -at loven var mindre restrektiv en plateselskapene krevde. -

+at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde. +

Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk @@ -7318,16 +7331,16 @@ som gir r som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt. -

-Denne strategien er ikke begresnet kun til advokater. I april 2003 leverte +

+Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater. I april 2003 leverte Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet (VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets -medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).^[160] Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at +medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).^[160] Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er formålet med søksmålet gjennomsiktig. Enhver VC forstår nå at hvis du -finansierer et selskap med en foretningsplan som ikke blir godkjent av +finansierer et selskap med en forretningsplan som ikke blir godkjent av dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et søksmål. Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for teknologi som berører innhold. I en artikkel i Business @@ -7336,11 +7349,11 @@ teknologi som ber Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt av BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille -MP3-er via bilens innebyggede musikkannlegg, men at selskapets avdelinger -for markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele +MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for +markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende -MP3-spiller. … ^[161] -

+MP3-spiller. … ^[161] +

Dette er verden til mafiaen—fylt med «penger eller livet»-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som @@ -7352,43 +7365,44 @@ s Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet. -Poenget er definisjonen av «ulovlig». Loven er et rot av -usikkerhet. Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye -teknologier. Og likevel, ved å reverse vår tradisjon for juridisk +Poenget er definisjonen av «ulovlig». Loven er et kaos av +usikkerheter. Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye +teknologier. Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer -konservativ enn det som er rett. Hvis loven påla dødsstraff for å parkere +konservativ enn det som er riktig. Hvis loven påla dødsstraff for å parkere ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også ha mye mindre kjøring. Det samme prinsippet gjelder for nyskapning. Hvis -innovasjon stadig kontrolleres av denne usikre og ubegrensede -strafferettsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye +nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og ubegrensede +erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye mindre kreativitet. -
-The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair -use. Whatever the «real» law is, realism about the effect of -law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation -will systematically stifle creativity and innovation. It will protect some -industries and some creators, but it will harm industry and creativity -generally. Free market and free culture depend upon vibrant competition. -Yet the effect of the law today is to stifle just this kind of competition. -The effect is to produce an overregulated culture, just as the effect of too -much control in the market is to produce an overregulatedregulated market. -
- -The building of a permission culture, rather than a free culture, is the -first important way in which the changes I have described will burden -innovation. A permission culture means a lawyer's culture—a culture in -which the ability to create requires a call to your lawyer. Again, I am not -antilawyer, at least when they're kept in their proper place. I am certainly -not antilaw. But our profession has lost the sense of its limits. And -leaders in our profession have lost an appreciation of the high costs that -our profession imposes upon others. The inefficiency of the law is an -embarrassment to our tradition. And while I believe our profession should -therefore do everything it can to make the law more efficient, it should at -least do everything it can to limit the reach of the law where the law is -not doing any good. The transaction costs buried within a permission culture -are enough to bury a wide range of creativity. Someone needs to do a lot of -justifying to justify that result. +
+Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om +rimelig bruk. Uansett hvor «reell» loven er, så er realisme om +effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende. Dette vilt +straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og +nyskapning. Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil +skade industri og kreativitet generelt. Fritt marked og fri kultur er +avhengig av pulserende konkurranse. Likevel er effekten av lovverket i dag +å kvele akkurat denne type konkurranse. Effekten er å lage en overregulert +kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et +overregulert-regulert marked. +
+ +Byggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den første +viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste nyskapning. En +tillatelseskultur betyr en kultur med advokater—en kultur der evnen +til å skape krever en samtale med din advokat. Igjen, jeg er ikke mot +advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme. Og jeg er +absolutt ikke mot lovverket. Men vår profesjon har tapt forståelse av dens +begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet forståelsen for den høye +kostnaden vår profesjon påfører andre. Ineffektiviteten i vårt rettssystem +er en forlegenhet for vår tradisjon. Og mens jeg tror at vår profesjon +derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre rettssystemet mer effektivt, bør +den også i hvert fall gjøre alt den kan for å begrense rekkevidden til +lovverket der lovverket ikke gjør noe godt. Transaksjonskostnadene begravd i +en tillatelseskultur er nok til å begrave et bredt spekter av kreativitet. +Noen trenger å gjøre rettferdiggjøring for å rettferdiggjøre det resultatet.
Usikkerheten i loven er en av byrdene som legges på nyskapningen. Det er en annen byrde som virker mer direkte. @@ -7396,37 +7410,39 @@ Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres innhold bedre.
-The motivation for this response is obvious. The Internet enables the -efficient spread of content. That efficiency is a feature of the Internet's -design. But from the perspective of the content industry, this feature is a -«bug.» The efficient spread of content means that content -distributors have a harder time controlling the distribution of content. -One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less -efficient. If the Internet enables «piracy,» then, this -response says, we should break the kneecaps of the Internet. -
+Motivasjonen for denne responsen er åpenbar. Internettet gjør det mulig å +effektivt spre innhold. Den effektiviteten er en egenskap med Internettets +utforming. Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen +en «feil». Den effektive spredningen av innhold betyr at +innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av +innhold. En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internettet +mindre effektivt. Hvis Internettet gjør det mulig å drive med +«piratvirksomhet», så sier denne responsen at vi bør knekke +kneskålene på Internettet. +
Eksemplene på denne typen lovgiving er mange. På oppfordring fra innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet -eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.^[162] Kongressen har allerede lansert forslag om å +eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.^[162] Kongressen har allerede lansert forslag om å utforske et påkrevd «kringkastings-flagg» som ville være påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket med kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan ta i bruk for å jakte opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut deres -datamaskiner.^[163] +datamaskiner.^[163]
-In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why -not regulate the code to remove the problem. But any regulation of technical -infrastructure will always be tuned to the particular technology of the -day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but -will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements. -
+På en måte virker disse løsningene fornuftige. Hvis problemet er koden, +hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet. Men enhver regulering +av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle +teknologi. Den vil påføre betydelig byrder og kostnader på teknologien, men +vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse +kravene. +
I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av Intel, å få Kongressen til å se skaden som slik lovgiving ville føre -til.^[164] Argumentet deres var selvsagt ikke +til.^[164] Argumentet deres var selvsagt ikke at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. Istedet argumenterte de med at en beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
@@ -7439,11 +7455,11 @@ regulering. Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker til å beseire konkurrenter. -
+

Som jeg beskrev i kapittel 10, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av Jessica Litman i hennes bok Digital -Copyright,^[165], så er i det +Copyright,^[165], så er i det store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier dukker opp, slik kapittel 10 forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller @@ -7456,105 +7472,108 @@ til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.

-Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.^[166] Det har vært speilet i responsen som Kongressen har +Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.^[166] Det har vært speilet i responsen som Kongressen har truet med og implementert. Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene -her.^[167] Men det er et eksempel som +her.^[167] Men det er et eksempel som inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddingen av -Internett-radio. -

- - - -As I described in chapter 4, when a radio station plays a song, the recording artist -doesn't get paid for that «radio performance» unless he or she -is also the composer. So, for example if Marilyn Monroe had recorded a -version of «Happy Birthday»—to memorialize her famous -performance before President Kennedy at Madison Square Garden— then -whenever that recording was played on the radio, the current copyright -owners of «Happy Birthday» would get some money, whereas -Marilyn Monroe would not. -

-The reasoning behind this balance struck by Congress makes some sense. The -justification was that radio was a kind of advertising. The recording artist -thus benefited because by playing her music, the radio station was making it -more likely that her records would be purchased. Thus, the recording artist -got something, even if only indirectly. Probably this reasoning had less to -do with the result than with the power of radio stations: Their lobbyists -were quite good at stopping any efforts to get Congress to require -compensation to the recording artists. -

-Enter Internet radio. Like regular radio, Internet radio is a technology to -stream content from a broadcaster to a listener. The broadcast travels -across the Internet, not across the ether of radio spectrum. Thus, I can -«tune in» to an Internet radio station in Berlin while sitting -in San Francisco, even though there's no way for me to tune in to a regular -radio station much beyond the San Francisco metropolitan area. -

-This feature of the architecture of Internet radio means that there are -potentially an unlimited number of radio stations that a user could tune in -to using her computer, whereas under the existing architecture for broadcast -radio, there is an obvious limit to the number of broadcasters and clear -broadcast frequencies. Internet radio could therefore be more competitive -than regular radio; it could provide a wider range of selections. And -because the potential audience for Internet radio is the whole world, niche -stations could easily develop and market their content to a relatively large -number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty -million users worldwide have tuned in to this new form of radio. -

- - - -Internet radio is thus to radio what FM was to AM. It is an improvement -potentially vastly more significant than the FM improvement over AM, since -not only is the technology better, so, too, is the competition. Indeed, -there is a direct parallel between the fight to establish FM radio and the -fight to protect Internet radio. As one author describes Howard Armstrong's -struggle to enable FM radio, +Internettradio. +

+ + + +Som jeg beskrev i kapittel 4, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke +plateartisten betaling for «radioavspillingen» med mindre han +eller henne også er komponisten. Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe +hadde spilt inn en versjon av «Gratulerer med dagen»—for +a minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved Madison +Square Garden—så ville, hver gang platen ble spilt på radio, den +aktuelle opphavsrettseieren av «Gratulerer med dagen» få litt +penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen. +

+Tanken bak denne balansen som Kongressen fant gir litt mening. Begrunnelsen +var at radio var en type annonsering. Plateartisten får dermed fordel fra +avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen +ville kjøpe hennes plater. Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun +er indirekte. Sannsynligvis har denne argumentasjonen mindre å gjøre med +resultatet enn makten til radiostasjonene. Deres lobbyister var ganske gode +til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve +kompensasjonen til plateartistene. +

+Så kom Internettradio. Som vanlig radio er Internettradio en teknologi som +sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer over +Internettet og ikke gjennom radiospekterets eter. Dermed kan vi +«stille oss inn» til en Internettradiostasjon i Berlin mens vi +sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn +på en reguler radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San +Francisco. +

+Denne egenskapen i arkitekturen til Internettradio betyr at potensielt er et +ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan stille seg inn på ved +hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for +kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall +kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser. Internettradio kan dermed +bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter +med valg. Og i og med at det potensielle publikum for Internettradio er +hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold +til et relativt stort antall brukere over hele verden. I følge noen +estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden stilt seg inn +på denne nye formen for radio. +

+ + + +Internettradio er dermed for radio det FM var for AM. Det er en forbedring +som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden +ikke bare er teknologien bedre, men det er også konkurransen. Faktisk er +det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio og kampen for +å beskytte Internettradio. Som en forfatter beskriver Howard Armstrongs +kamp for å muliggjøre FM-radio,

-An almost unlimited number of FM stations was possible in the shortwaves, -thus ending the unnatural restrictions imposed on radio in the crowded -longwaves. If FM were freely developed, the number of stations would be -limited only by economics and competition rather than by technical -restrictions. … Armstrong likened the situation that had grown up in -radio to that following the invention of the printing press, when -governments and ruling interests attempted to control this new instrument of -mass communications by imposing restrictive licenses on it. This tyranny was -broken only when it became possible for men freely to acquire printing -presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention -as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its -shackles.^[168] +Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene, +som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de +overbefolkede langbølgene. Hvis FM ble utviklet fritt ville antall +stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske +begrensninger. … Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst +frem med radio til den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da +myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye +instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser. +Dette tyranniet ble knust først etter det ble mulig for folk å fritt skaffe +seg trykkepresser og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like +fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å +kaste lenkene sine.^[168]

Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert—ikke på grunn av at Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte evnen til -«*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving»^[169] å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien. -

-Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there -is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio -stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the -law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is, -what copyright rules would govern Internet radio? -

- -But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new -industry. The recording artists, on the other hand, have a very powerful -lobby, the RIAA. Thus when Congress considered the phenomenon of Internet -radio in 1995, the lobbyists had primed Congress to adopt a different rule -for Internet radio than the rule that applies to terrestrial radio. While -terrestrial radio does not have to pay our hypothetical Marilyn Monroe when -it plays her hypothetical recording of «Happy Birthday» on the -air, Internet radio does. Not only is the law not -neutral toward Internet radio—the law actually burdens Internet radio -more than it burdens terrestrial radio. +«*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving»^[169] å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien. +

+Akkurat den samme påstanden kan nå gjøres om Internettradio. Og også denne +gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet +Internettradioer. Den eneste begrensningen for Internettradio er de som +blir pålagt av lovverket. Åndsverkloven er en slik lov. Så det første +spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre +Internettradio? +

+ +Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internettradio er en ny +industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed +hadde lobbyistene preparert Kongressen til å ta til seg en annen regel for +Internettradio enn reglene som gjelder for landbasert radio da de vurderte +fenomenet Internettradio i 1995. Mens landbasert radio ikke må betale når +hypotetiske Marilyn Monroe når den spiller hennes hypotetiske opptak av +«Gratulerer med dagen» på luften, så må +Internettradio betale. Ikke bare er lovverket ikke nøytral når +det gjelder Internettradio—lovverket belaster Internettradio mye mer +enn det belaster landbasert radio.

Den finansielle belastningen er ikke liten. Slik jussprofessor William Fisher ved Harvard estimer, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne -radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.^[170] En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet +radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.^[170] En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp. -

-Byrden er ikke kun økonimisk. I følge det opprinnelige forslag til regler, -måtte en Internett-radiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle +

+Byrden er ikke kun økonomisk. I følge det opprinnelige forslag til regler, +måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle inn følgende informasjon for hver eneste lytter-transaksjon:

@@ -7608,39 +7627,39 @@ tidssone der signalet ble mottatt (bruker); unik bruker-identifikator;
landet til brukeren som mottok sendingene. -

Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i påvente av flere undersøkelser. Han endret også de opprinnelige prisene satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene. Men den -grunnleggende forskjellen mellom Internett-radio og bakkesendt radio består: -Internett-radio må betale en slags opphavsrettsavgift +grunnleggende forskjellen mellom Internettradio og bakkesendt radio består: +Internettradio må betale en slags opphavsrettsavgift som bakkesendt radio slipper.

Hvorfor er det slik? Hva rettferdiggjør denne forskjellen? Ble det gjort noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan forsvare disse forskjellene? Var motivet å beskytte artister mot piratvirksomhet? -

-In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to -everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at -Real Networks, told me, +

+I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket +åpenbart for alle på den tiden. Slik Alex Alben, visepresident for *Public +Policy* ved Real Networks, fortalte meg,

-The RIAA, which was representing the record labels, presented some testimony -about what they thought a willing buyer would pay to a willing seller, and -it was much higher. It was ten times higher than what radio stations pay to -perform the same songs for the same period of time. And so the attorneys -representing the webcasters asked the RIAA, … «How do you come -up with a rate that's so much higher? Why is it worth more than radio? -Because here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay, -and that should establish the market rate, and if you set the rate so high, -you're going to drive the small webcasters out of business. …» -
+RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrd om hva +de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var mye +høyere. Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å +fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden. Så advokatene som +representerte webcasterne spurte RIAA, … «Hvordan kommer du opp +med en rate som er så mye høyere? Hvorfor er det verdt mer enn radio? +Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det +ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du +tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. …» +
Og RIAA-eksperten svarte, «Vel, vår modell er ikke for en industri med tusenvis av webcastere. Vi tror det bør bli en industri med, du vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et stabilt og forutsigbart marked.» (min utheving.) -

Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker @@ -7648,20 +7667,20 @@ smerte for eldre tiders dinosaurer. Ingen, hverken p venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven. Og likevel er det praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe effektivt for å hindre det. -

^[157] +

^[157] Se Lynne W. Jeter, Disconnected: Deceit and Betrayal at WorldCom (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204; for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, «MCI Wins U.S. District Court Approval for SEC Settlement» (7. juli 2003), tilgjengelig fra link -#37. -

^[158] +#37. +

^[158] Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003. For en oversikt, se Tanya Albert, «Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,' @@ -7957,8 +7976,8 @@ Say Tort Reformers «Senate Turns Back Malpractice Caps», CBSNews.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra link #39. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de -siste månedene. -

^[159] +siste månedene. +

^[159] @@ -7966,7 +7985,7 @@ Se Danit Lidor, Wired, 7. juli 2003, tilgjengelig fra link #40. For en oversikt over utstillingen, se link #41. -

^[160] +

^[160] Se Joseph Menn, «Universal, EMI Sue Napster Investor,» @@ -7976,33 +7995,33 @@ Brown, 1. juni 2001, tilgjengelig fra link #42. Se også Jon Healey, «Online Music Services Besieged,» Los Angeles Times, 28. mai 2001. -

^[161] +

^[161] Rafe Needleman, «Driving in Cars with MP3s», Business 2.0, 16. juni 2003, tilgjengelig via link #43. Jeg er takknemlig til -Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. -

^[162] +Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. +

^[162] «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law School (2003), 33–35, tilgjengelig fra link #44. -

^[163] +

^[163] GartnerG2, 26–27. -

^[164] +

^[164] -See David McGuire, «Tech Execs Square Off Over Piracy,» -Newsbytes, February 2002 (Entertainment). -

^[165] +Se David McGuire, «Tech Execs Square Off Over Piracy,» +Newsbytes, februar 2002 (Entertainment). +

^[165] Jessica Litman, Digital Copyright (Amherst, N.Y.: -Prometheus Books, 2001). - -

^[166] +Prometheus Books, 2001). + +

^[166] - Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket + Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket finnes i Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA) mot Diamond Multimedia Systems, 180 F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). Der konkluderte den niende appelldomstolen at de som lagde @@ -8016,9 +8035,9 @@ omr 2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd. -

^[167] +

^[167] - I juli 2002 introduserte for eksempel representant + I juli 2002 introduserte for eksempel representant Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe @@ -8031,15 +8050,15 @@ Fritz Hollings *Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act* som krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter. Se GartnerG2, «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra link #44. -

^[168] +

^[168] Lessing, 239. -

^[169] +

^[169] Ibid., 229. -

^[170] +

^[170] This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by @@ -8055,40 +8074,40 @@ these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes, this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but, absent the play of powerful interests, that could have been done in a -media-neutral way.» - -

^[171] +media-neutral way.» + +

^[171] Mike Graziano og Lee Rainie, «The Music Downloading Deluge,» Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra link #46. The Pew Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001. -

^[172] +

^[172] Alex Pham, «The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA Case,» Los Angeles Times, 10. september 2003, Business. -

^[173] +

^[173] Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, «Alcohol Consumption During Prohibition,» American Economic Review 81, no. 2 (1991): 242. -

^[174] +

^[174] National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John P. Walters, director of National Drug Control Policy). -

^[175] +

^[175] Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, «Tax Compliance,» Journal of Economic Literature 36 (1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket). -

^[176] +

^[176] See Frank Ahrens, «RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single @@ -8103,12 +8122,12 @@ September 2003, 4D; John Schwartz, Snoop Fan, Either,» New York Times, 25 September 2003, C1; Margo Varadi, «Is Brianna a Criminal?» Toronto Star, 18 September 2003, P7. -

^[177] +

^[177] Se Nick Brown, «Fair Use No More?: Copyright in the Information Age», tilgjengelig fra link #49. -

^[178] +

^[178] See Jeff Adler, «Cambridge: On Campus, Pirates Are Not @@ -8149,7 +8168,7 @@ Internet. Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.

-Likevel er ikke besluttningstagere villig til å la denne brannen i fred. +Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred. Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å fjerne problemet slik de oppfatter det. Men problemet slik de oppfatter det er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot. For @@ -8157,7 +8176,7 @@ mens vi ser p hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.

På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer -viktige og fundametale problemet. Vi må finne en måte å unngå å helle +viktige og fundamentale problemet. Vi må finne en måte å unngå å helle bensin på denne brannen.

Vi har ikke funnet denne måten ennå. Istedet synes vi å være fanget i en @@ -8185,7 +8204,7 @@ Hawthorne noe mer interessant enn tidligere. Men Eldreds eksperiment ga opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis tilgjengelig. -

Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan @@ -8194,7 +8213,7 @@ avledede verk fra disse allemannseide verkene. P gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag. -

Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som Disneys. Hawthornes Scarlet Letter hadde falt i det fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter @@ -8205,43 +8224,43 @@ og gj ((Askepott) og noen ganger uten (Ringeren i Notre Dame, Treasure Planet). Disse er alle kommersielle publiseringer av verk i det fri. -

Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det -fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavlig talt +fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavelig talt tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den «ikkekommersielle utgiverindustrien», hvilket før Internettet var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale kall. Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og -grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.^[179] -

+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.^[179] +

Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen New Hampshire av Robert Frost falle i det fri. Eldred ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek. Men kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel 10, utvidet kongressen for ellevte gang på førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett—denne gang med tjue år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til -sin samlig før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk +sin samling før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i det fri i samme periode. -

Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som -i følge hans enke Mari Bony mente at «opphavsreten bør vare -evig».^[180] -

+i følge hans enke Mari Bony mente at «opphavsretten bør vare +evig».^[180] +

Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk -Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell—uanset -om noen protesteret eller ikke. Dette var en varlig strategi å gjennomføre -for en handikappet programmerer. -

+Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en +kriminell—uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig +strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer. +

Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene aldri fokuserer på «fremgangs-delen» av grunnloven, så har det @@ -8251,7 +8270,7 @@ sier grunnloven f Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap…ved å sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter til sine … skrifter. … -

Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov. Alle de andre bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at @@ -8262,7 +8281,7 @@ krig ganske spesifikke—ved å «sikre» «eksklusive rettigheter» (det vil si opphavsretten) «i et begrenset tidsrom». -

I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis @@ -8272,33 +8291,33 @@ ha noen praktisk effekt. Hvis kongressen hadde myndighet til vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid «på avbetaling» som professor Peter Jaszi så pent formulerte det. -

Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene. Jeg husker at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens praksis med å utvide eksisterende verneperioder. Den feilen kan være deler av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis. Det, og det -faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for konressen. Kongressen -vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger for å se -utvidelser i vernetiden for opphavsretten. Og dermed er kongressen ganske -fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene. +faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen. +Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger +for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten. Og dermed er kongressen +ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.

For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem. «Korrupsjon» ikke i den forstand at representanter blir bestukket. I stedet, «korrupsjon» på den måten at systemet legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir -gjort. Det er begresnset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre. +gjort. Det er begrenset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre. Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre— og de tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.

Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger ett hundre år etter at den ble tildelt. Boet etter Robert Frost er et godt -eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi forsetter å væræ svært verdifull. -Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en utvidelse av -opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger hvis diktene -Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver. +eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi fortsetter å være svært +verdifull. Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en +utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger +hvis diktene Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.

Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart @@ -8311,11 +8330,11 @@ falle i det fri. Det betyr at etter neste årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse verkene.»

-«Men det er et forslag i kongressen», forsetter hun, «som -kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et lovforslag om å -utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det forslaget vil være -ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven blir -vedtatt.» +«Men det er et forslag i kongressen», fortsetter hun, +«som kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et +lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det +forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven +blir vedtatt.»

«Håpe?», sier en kollega i styret. «Kan vi ikke gjøre mer enn det?» @@ -8342,7 +8361,7 @@ konklusjon: $1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?»

-«Aboslutt», svarer rådgiveren. «Det er verdt det hvis du +«Absolutt», svarer rådgiveren. «Det er verdt det hvis du bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over $1 000 000.»

Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan -kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle insentiver i verden for å +kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.

I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne «teorien» om -insentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til +incentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene -bidrag.^[181] RIAA og MPAA er estimert å ha +bidrag.^[181] RIAA og MPAA er estimert å ha brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden. De betalte ut mer -enn $200 000 i kampanjebidrag.^[182] +enn $200 000 i kampanjebidrag.^[182] Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i -gjenvelgelseskampaner den perioden.^[183] +gjenvelgelseskampaner den perioden.^[183]

Forfatningsrett er ikke uvitende om det åpenbare. Eller det tregner ikke være det. Så da jeg vurderte klagen fra -Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede insentivene for å øke +Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende grunnloven gitt av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig rav om at vernetiden skulle være «begrenset». Hvis de kunne utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen. -

Det var også min vurdering at denne høyesteretten ikke ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som @@ -8403,7 +8422,7 @@ grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala, påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense. -

Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det i United States mot Lopez. Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket @@ -8417,15 +8436,16 @@ mellomstatlig handel. Staten sa at H etterprøve kongressen.

«Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens -argumenter,» skrev *chief justice*.^[184] Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel dermed må anses å -være mellomstatlig handel, så finnes det ingen begrensninger i Kongressens -myndighet. Avgjørelsen i Lopez ble bekreftet fire år -senere i United States mot -Morrison.^[185] +argumenter,» skrev høyesterettsjustitiariusen.^[184] Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel +dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen +begrensninger i Kongressens myndighet. Avgjørelsen i +Lopez ble bekreftet fire år senere i +United States mot +Morrison.^[185]

If a principle were at work here, then it should apply to the Progress -Clause as much as the Commerce Clause.^[186] +Clause as much as the Commerce Clause.^[186] And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could extend an existing term, then there would be no «stopping @@ -8444,8 +8464,8 @@ skrevet en artikkel like etter avgj mot opphavet» en slik tolking var mot Grunnloven. Idéen om at høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort -forfatnigsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere. -

Now let's pause for a moment to make sure we understand what the argument in Eldred was not about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously @@ -8461,10 +8481,10 @@ power—expressed through the power of lobbyists' money—to get another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects us all. -

Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I notatet de sendt til høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var -noe annet enn «lovlig piratvirksomhet».^[187] Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater +noe annet enn «lovlig piratvirksomhet».^[187] Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en piratkodeks. @@ -8492,8 +8512,8 @@ Hvis du ser p påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men -loven og dens effekt var ikke begresnet til disse 2 prosentene. Loven -utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.^[188] +loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven +utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.^[188]

@@ -8503,7 +8523,7 @@ forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide. I tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre? -

Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du @@ -8512,7 +8532,7 @@ opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i 1930. Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av opphavsretten.

-Så for bøkerne som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de +Så for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de nåværende opphavsrettseiere. Hvordan vil du gjøre det?

De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne @@ -8550,7 +8570,7 @@ eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere. Dette er unntaket som bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken eiendom.

-Sammenlig denne historien med immateriell eiendom. Du går inn i et +Sammenlign denne historien med immateriell eiendom. Du går inn i et bibliotek. Biblioteket eier bøkene. Men hvem eier opphavsretten? Som jeg allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere. Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha @@ -8561,9 +8581,9 @@ v eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.

Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed -ganske enkelt vil rotne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative +ganske enkelt vil råtne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative arbeider er mye mer alvorlig. -

Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun @@ -8572,7 +8592,7 @@ i det fri. Men hadde det ikke v begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene for disse populære filmene så tjener an en god del penger. I følge et estimat, «har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og -50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.»^[189] +50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.»^[189]

Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten @@ -8588,12 +8608,12 @@ v kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket tilgjengelig for distribusjon.

-Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om konstnadene. For det meste av +Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene. For det meste av filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy. Digital -teknologi har redusert disse konstnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet +teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times -8-millimeterfilm.^[190] +8-millimeterfilm.^[190]

Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den @@ -8611,22 +8631,21 @@ rettighetene for disse filmene eksepsjonelt h

«Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale opphavsrettseieren når hun dukker opp?» Jovisst, hvis du ønsker å -gjøre deg selv til kriminiell. Og selv om du ikke er bekymret over å begå -en forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for -all fortjeneste du har hatt. Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig -sikker på at du får besøk fra noens advokat. Og hvis du ikke lykkess, så -vil du ikke ha tjent nok til å dekke konstnaden for din egen advokat. -Uansett vil du være nødt til å snakke med en advokat. Og det å si at du må -snakke med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen -penger. +gjøre deg selv til kriminell. Og selv om du ikke er bekymret over å begå en +forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for all +fortjeneste du har hatt. Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig sikker +på at du får besøk fra noens advokat. Og hvis du ikke lykkes, så vil du +ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat. Uansett vil +du være nødt til å snakke med en advokat. Og det å si at du må snakke med +en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.

For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride disse kostnadene. Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste -gamle filmer, argumenterte AGee, ikke bli restaurert og distribuert før +gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før opphavsretten løper ut. -

Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene @@ -8635,12 +8654,12 @@ der de n Av alle de kreative verk produsert av mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha kommersiell verdi. For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig -juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten insentiver +juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten incentiver til å produsere og distribuere kreative verker. For den lille brøkdelen fungerer opphavsrett som en «motor for uttrykksfrihet».

Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det -kreative arbeidet har kommersiellt liv ekstremt kort. Som jeg indikerte +kreative arbeidet har kommersielt liv ekstremt kort. Som jeg indikerte tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år. Det samme er sant for musikk og film. Kommersiell kultur er som et rovdyr. Den må fortsette å bevege seg. Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen @@ -8672,7 +8691,7 @@ slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.

Det samme var praktisk sett sant også for film. På grunn av kostnadene med å restaurere en film—de egentlige økonomiske kostnadene, ikke -advokatkoastnadene—var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta +advokatkostnadene—var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta vare på eller restaurere film. Omtrent som med restene etter en flott middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på @@ -8691,10 +8710,10 @@ det n er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid. Når en film ikke lenger er tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den -tilgjengleig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt til vil +tilgjengelig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt til vil opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle liv. Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne -kunskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig. +kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.

Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som -teknolgi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria, +teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria, kommer loven i veien. Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig opphavsretts-formål,, som jo er å gjøre det mulig for det kommersielle markedet å spre kultur. Nei, vi snakker om kultur etter at @@ -8731,15 +8750,15 @@ mener rollen til et bibliotek er st rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en bestemt bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss. -

Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre kultur. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser at -markedet ikek gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet +markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6 -prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.^[191] +prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.^[191]

I januar 1999 anla vi sak på vegne av @@ -8750,11 +8769,11 @@ var i strid med grunnloven. De to sentrale p begrenset tidsrom», og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var i strid med første grunnlovstillegg.

-The district court dismissed our claims without even hearing an argument. A -panel of the Court of Appeals for the D.C. Circuit also dismissed our -claims, though after hearing an extensive argument. But that decision at -least had a dissent, by one of the most conservative judges on that -court. That dissent gave our claims life. +Områdedomstolen avviste våre krav ute en gang å høre på noe argumentasjon. +Et panel i appelldomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne +gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde +i det minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den +domstolen. Denne dissensen ga våre krav liv.

Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal gis for «et begrenset tidsrom». Hans argument var like elegant @@ -8771,7 +8790,7 @@ Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der domstolen vil samles «en banc» for å ta opp saken. -

Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i @@ -8781,19 +8800,19 @@ dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde g Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol. (Den tar opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.) Og den -revurderer praktiskt talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når +revurderer praktisk talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.

Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen. Argumentasjonen ble -fastsat til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og +fastsatt til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og forberede oss for argumentasjonen.

Det er mer enn et år senere når jeg skriver disse ordene. Det er fortsatt utrolig vanskelig. Hvis du vet noe om denne historien, så vet du at vi tapte anken. Og hvis du vet noe mer enn bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne -blitt vunnet. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavlig talt tusenvis av +blitt vunnet. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak. Og ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient, @@ -8803,7 +8822,7 @@ Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne v burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil at vi ikke vant. -

Feilen ble gjort tidlig, skjønt det ble først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær @@ -8812,8 +8831,8 @@ flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken. -

+Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi @@ -8862,7 +8881,7 @@ views. To show that this claim against the CTEA was grounded in widest range of credible critics—credible not because they were rich and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law was unconstitutional regardless of one's politics. -

The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization, Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning. Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998, @@ -8881,37 +8900,37 @@ our position. Their brief made the argument that became the core claim in the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights, there is no limit to Congress's power to set terms. That strong conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle. -

- -In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it -gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software -Foundation (home of the GNU project that made GNU/ Linux possible). They -included a powerful brief about the costs of uncertainty by Intel. There -were two law professors' briefs, one by copyright scholars and one by First -Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the -world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there -was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments. -

-Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument, -there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including -the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the -National Writers Union. -

+ +I høyesteretten var notatene som støttet vår side så spredt som de kan bli. +De inkluderte et ekstraordinært historisk notat fra Free Software Foundation +(hjemmet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig). De inkluderte et +kraftfylt notat om kostnaden ved usikkerhet fra Intel. Det var notater fra +to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra første +grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet notat fra +verdens ekspert på historien til *the progress clause*. Og naturligvis var +det et notat fra Eagle Forum, som gjentok og styrket deres argument. +

+Disse notatene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det +juridiske argumentet var det en rekke kraftige notater fra biblioteker og +arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for +juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen. +

Men to notater fanget argumentet best. Et fremmet argumentet jeg allerede har beskrevet: Et notat fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne. Det andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart. -

Notatet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman, Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum. Deres konklusjon var kraftig: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide -vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke insentivene for å skape. +vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke incentivene for å skape. Slik utvidelse var intet mer enn å «ta inn renter»— det fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på villspor. -

The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from @@ -8922,7 +8941,7 @@ history with a series of seminal victories in the Supreme Court defending individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued many cases in the Court, and who had advised us early on about a First Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried. -

Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor general was hired by the other side to defend Congress's power to give media companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only @@ -8945,16 +8964,16 @@ their power and, indirectly, the gravy train of contributions such power induced. And of course it was not surprising that the copyright holders would defend the idea that they should continue to have the right to control who did what with content they wanted to control. -

Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å -«forherlige narkotika og skape pornografi».^[192] Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som +«forherlige narkotika og skape pornografi».^[192] Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som forsvarte sin «beskyttelse» av verkene til George Gershwin. De avviste for eksempel å lisensiere ut Progy and Bess -til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.^[193] Det er deres syn på hovrdan denne delen av +til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.^[193] Det er deres syn på hovrdan denne delen av amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å effektuere denne kontrollen.

@@ -8978,16 +8997,16 @@ favorites, through copyright, with who has the right to speak. Mellom februar og kotober gjorde jeg lite ut over å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte jeg strategien tidlig. -

-The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called -«the Conservatives.» The other we called «the -Rest.» The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice -O'Connor, Justice Scalia, Justice Kennedy, and Justice Thomas. These five -had been the most consistent in limiting Congress's power. They were the -five who had supported the Lopez/Morrison line of -cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure -that Congress's powers had limits. -

+Høyesteretten var delt i to viktige grupper. En gruppe kalte vi «de +konservative». Den andre kalte vi «resten». De +konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor, +dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas. Disse fem hadde vært mest +konsistente i å begrense Kongressens makt. Disse var de fem som hadde +støttet Lopez/Morrison-rekken av saker som sa at en +numerert myndighet måtte tolkes til å sikre at Kongressens myndighet hadde +begrensninger. +

The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on Congress's power. These four—Justice Stevens, Justice Souter, Justice @@ -9006,14 +9025,14 @@ well-known intellectual property scholar) were cut from the same intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it wished, even if what Congress wished made little sense. -

Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a very important free speech argument against these retrospective extensions. -

+Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens. Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg. Men han hadde @@ -9041,8 +9060,8 @@ to get the Court to reconcile Eldred with limited, then so, too, must Congress's power to regulate copyright be limited.

-Argumentet på regjerningens side kokte -ned til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det +Argumentet på regjeringens side kokte ned +til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det igjen. Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet vernetiden til eksisterende opphavsrett. Derfor, argumenterte regjeringen, burde ikke retten nå si at praksisen var forfatningsstridig. @@ -9078,7 +9097,7 @@ begrensing. Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den sentrale idéen. -

En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med riksadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran @@ -9090,7 +9109,7 @@ ikke v konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen sjanse til å vinne.» -

He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right thing—not because of politics but because it was right. As a law @@ -9107,23 +9126,24 @@ pressen og fri kultur-bevegelsen. Hundrevis sto p til å se forhandlingen. Flokkevis tilbrakte natten på trappen til høyesterett for å sikre seg et sete.

-Not everyone has to wait in line. People who know the Justices can ask for -seats they control. (I asked Justice Scalia's chambers for seats for my -parents, for example.) Members of the Supreme Court bar can get a seat in a -special section reserved for them. And senators and congressmen have a -special place where they get to sit, too. And finally, of course, the press -has a gallery, as do clerks working for the Justices on the Court. As we -entered that morning, there was no place that was not taken. This was an -argument about intellectual property law, yet the halls were filled. As I -walked in to take my seat at the front of the Court, I saw my parents -sitting on the left. As I sat down at the table, I saw Jack Valenti sitting -in the special section ordinarily reserved for family of the Justices. -

-When the Chief Justice called me to begin my argument, I began where I -intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This -was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated -powers had any limit. -

+Alle måtte ikke vente i kø. Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de +kontrollerer. (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass for mine foreldre, for +eksempel.) Medlemmer med møterett i høyesterett kan be om en plass i en +spesiell del reservert for dem. Og senatorer og kongressmedlemmer har en +spesiell plass der de også kan sitte. Og til slutt har naturligvis pressen +et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i +domstolen. Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som ikke var +opptatt. Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene +helt fulle. Da jeg gikk inn for å ta min plas forran domstolen, så jeg mine +foreldre sittende på venstre side. Da jeg satte meg ned ved bordet, sa jeg +Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for familien +til dommerne. +

+Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon, +begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i +Kongressens makt. Dette var en sak om de nummererte myndighetene, sa jeg, +og hvorvidt disse nummererte myndighetene har en grense. +

Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.

-She was quite willing to concede «that this flies directly in the face -of what the framers had in mind.» But my response again and again was -to emphasize limits on Congress's power. +Hun var ganske villig til å innrømme «at dette går rett i synet på det +det grunnlovsforfatterne hadde i tankene». Men min respons igjen og +igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.

Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var på vei. Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte, @@ -9159,7 +9179,7 @@ den empiriske antagelsen om dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i opphavsrettsloven. -

Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke orienteringer hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det @@ -9183,10 +9203,10 @@ mr. lessig: We want the right to copy verbatim works that should be in the public domain and would be in the public domain but for a statute that cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a proper reading of the limits built into the Copyright Clause. -

-Ting gikk bedre for oss når regjerningen presenterte sitt -åpniningsforedrag. For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer -Scalia spurte regjeringsadvokat Olson, +

+Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpniningsforedrag. +For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte +regjeringsadvokat Olson,

De beste responsene dukket opp i tegneseriene. Det var en haug veldig -morsome tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra mitt -ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste siden -(Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”). Tekstlinjen om «mektig og rik» er -litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut. -

+morsomme tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra +mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste +siden (Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”). Tekstlinjen om «mektig og +rik» er litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik +ut. +

Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et sitat fra New York Times. At «det store eksperimentet» vi kaller «allemannseie» er over? Når @@ -9429,9 +9450,9 @@ grunnloven grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det. -

^[179] +

^[179] - Det er en parallell her til + Det er en parallell her til pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger @@ -9445,41 +9466,41 @@ myndighet. Det samme poenget kan sies utgivere etter at Internettet dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte -ikkekommersielle pornografer.

^[180] +ikkekommersielle pornografer.

^[180] - Hele teksten er: «Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i + Hele teksten er: «Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se på i neste periode.» 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998). -

^[181] +

^[181] Associated Press, «Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years», Chicago Tribune, 17. oktober 1998, 22. -

^[182] +

^[182] Se Nick Brown, «Fair Use No More?: Copyright in the Information Age», tilgjengelig fra link #49. -

^[183] +

^[183] Alan K. Ota, «Disney in Washington: The Mouse That Roars», Congressional Quarterly This Week, 8. august 1990, tilgjengelig fra link #50. -

^[184] +

^[184] United States mot Lopez, 514 U.S. 549, 564 (1995). -

^[185] +

^[185] United States mot Morrison, 529 U.S. 598 (2000). -

^[186] +

^[186] If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries @@ -9491,19 +9512,19 @@ the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's interpretation would allow the government unending power to regulate copyrights—the limitation to «limited times» notwithstanding. -

^[187] +

^[187] Orientering fra Nashvillesangforfatterforening, Eldred mot Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra link #51. -

^[188] +

^[188] -Tallet 2 prosent er en ektrapolering fra en undersøkelse gjort av +Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, Eldred mot Ashcroft, 7, tilgjengelig fra link #52. -

^[189] +

^[189] Se David G. Savage, «High Court Scene of Showdown on Copyright @@ -9511,7 +9532,7 @@ Law David Streitfeld, «Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension», Orlando Sentinel Tribune, 9. oktober 2002. -

^[190] +

^[190] Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the @@ -9520,18 +9541,18 @@ v. Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618), 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the Internet Archive, Eldred v. Ashcroft, available at link #53. -

^[191] +

^[191] Jason Schultz, «The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory», 20 December 2002, tilgjengelig fra link #54. -

^[192] +

^[192] Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al., Eldred v. Ashcroft, 537 U.S. (2003) (No. 01-618), 19. -

^[193] +

^[193] Dinitia Smith, «Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse @@ -9546,7 +9567,7 @@ at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.) Dette var en spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet opp datamaskinen og skrev en kronikk. -

Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom @@ -9574,7 +9595,7 @@ tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gj tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet, slipp innholdet fri. -

Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet @@ -9593,11 +9614,11 @@ blokkerende vanskelig tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor opphavsrettseierene kan identifiseres. -

Som jeg beskrev i kapittel 10 ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav -før opphavsretten ble innvilget.^[194] +før opphavsretten ble innvilget.^[194] Europeerne sies å anse opphavsrett som en «naturlig rettighet». Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å eksistere. Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at @@ -9606,26 +9627,26 @@ bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet skikkelig. Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe som deles ut av myndighetene.

-Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romatisk ut. Men det er +Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut. Men det er absurd opphavsrettspolitikk. Det er absurd spesielt for forfattere, fordi en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre «Walt Disney-kreativtet» er fjernet når det ikke er noen enkel måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det. -

-Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlig i +

+Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i 1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe opphavsrettsformaliteter. Formalitetene var hatet på grunn av historiene om utilsiktet tap ble mer og mer vanlige. Det var som om en karakter fra -Charles Dickets drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken +Charles Dickens drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken over en i eller glemme å streke igjennom en t førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.

Disse klagene var reelle og fornuftige. Og hvor strengt formalitetene ble håndhevd, spesielt i USA, var absurd. Loven bør alltid ha måter å tilgi uskyldige feil. Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle -kunne det. I stedet for å droppen formaliteter helt, så burde responsen i +kunne det. I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde responsen i Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.

Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var @@ -9663,7 +9684,7 @@ eiendom. Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skj Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere. Med et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den stjålne bilen. En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse -byrdene gir et generelt settq mye bedre system for å beskytte eiendom. +byrdene gir et generelt sett mye bedre system for å beskytte eiendom.

Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i opphavsrettslovgiving. I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting @@ -9674,7 +9695,7 @@ Og p av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre, -advokat-transaksjoner trer inn i stedet. +advokat-transaksjoner trer inn i stedet.

Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke @@ -9688,7 +9709,7 @@ kontrollert. Etter fjorten Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et -bibliotek kan legge frem en internet-utstilling om New Deal er ved å hyre +bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal er ved å hyre inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en måte som aldri før er observert, fordi det ikke er noen @@ -9722,17 +9743,17 @@ p system med formaliteter. I denne boken legger jeg frem en slik løsning. Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret. Forestill deg at registrering kun krever ett klikk. Eldred-loven foreslo en enkel, -ett-klikks registrering, femti år etter at et verk var publisert. Basert på +ettklikks-registrering, femti år etter at et verk var publisert. Basert på historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle i det fri etter femti år. Hva tror du? -

+
Da Steve Forbes støttet idéen, begynte enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første skrittet. -
+
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av @@ -9744,7 +9765,7 @@ her. Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn. Jack Valento og MPAAs sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAS syn på saken. Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti -kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven. Arsakene +kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven. Årsakene var pinlig tynne. Enda viktigere er det at deres spinkelhet viser noe klart om hva denne debatten egentlig handler om.
@@ -9761,9 +9782,9 @@ oppmuntre til prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt verdifulle. Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble -betalt. Det fjerde argumenet fra MPAA var at forslaget ville påføre +betalt. Det fjerde argumentet fra MPAA var at forslaget ville påføre «enorme» kostnader, etter som et registrerings-system ikke er -gratis. Sant nok, men disse konstnadene er helt klart lavere enn kostnadene +gratis. Sant nok, men disse kostnadene er helt klart lavere enn kostnadene med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent. Det femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri. Men hva @@ -9771,7 +9792,7 @@ slags risiko er dette? Hvis den er falt i det fri, s avleded bruk.
Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for -opphavsrettseierer å gjøræ dette hvis de ønsket det. Men hele poenget er at +opphavsrettseierer å gjøre dette hvis de ønsket det. Men hele poenget er at det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en opphavsrett å gi bort. Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten eller ikke—uansett en kontroversiell påstand—så med mindre de @@ -9804,7 +9825,7 @@ problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, s forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden. -
+
Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær @@ -9838,7 +9859,7 @@ allemannseiet knyttet til Internettet p På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape med den og dele sine egne kreasjoner. -
+
Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige @@ -9852,9 +9873,9 @@ Internettet. Konsekvensene vil v «tillatelses-samfunn». Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden. -

^[194] +

^[194] - Until the 1908 Berlin Act of the + Until the 1908 Berlin Act of the Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting @@ -9891,7 +9912,7 @@ av dem $25 afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere: $15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i Zimbabwe. Med slike priser er disse medisinene fullstendig -utilgjengelig.^[195] +utilgjengelig.^[195]
@@ -9909,7 +9930,7 @@ klareste tilfelle der patenter er n firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt -insentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal +incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en @@ -9924,12 +9945,12 @@ en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren. For eksempel, hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika fra India. Dette kalles «parallellimport» og er generelt tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den -europeiske union.^[196] -
+europeiske union.^[196] +
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som International Intellectual Property Association karakteriserte det, «Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate -tvungen lisensiering eller parallellimport»^[197] Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant +tvungen lisensiering eller parallellimport»^[197] Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti @@ -9940,8 +9961,8 @@ ved patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i -Sør-Afrika.^[198] -
+Sør-Afrika.^[198] +
Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang til medisiner. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr @@ -9967,12 +9988,12 @@ selskapene betydelig.
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om -eiendoms ukrenkelighet.^[199] Det var på +eiendoms ukrenkelighet.^[199] Det var på grunn av at «intellektuell eiendom» ville bli krenket at disse medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om viktigheten av «intellektuell eiendom» som fikk disse myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS. -
+
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15 @@ -10010,7 +10031,7 @@ strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved hjel av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles «immaterielle rettigheter». -
+
Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når den sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort, hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet? @@ -10025,14 +10046,14 @@ medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en balansert politikk. For det meste av vår historie har både opphavsrett- og patentpolitikken i denne forstand vært balansert. -
+
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte. -
+
En enkel idé blender oss, og under dekke av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt @@ -10057,11 +10078,11 @@ innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal. Hykleriet rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn gir en «perfekt storm» for fri kultur. -
+
I august 2003 brøt en kamp ut i USA om en avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et -møte.^[200] På forespørsel fra en lang rekke +møte.^[200] På forespørsel fra en lang rekke med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere «åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for felleskapet». Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder @@ -10079,7 +10100,7 @@ Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte «åpen kildekode og fri programvare». -
+
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter @@ -10087,7 +10108,7 @@ balansert med avtaler om begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen -ideell.^[201] Prosjektene innenfor temaet var +ideell.^[201] Prosjektene innenfor temaet var både kommersielle og ikkekommersielle verker. De involverte i hovedsak vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som @@ -10118,7 +10139,7 @@ S så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed møtet om «åpne og samarbeidende prosjekter for å skape fellesgoder» virker å passe perfekt for WIPOs agenda. -
+
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall blant lobbyister. Dette prosjektet er «åpen kildekode og fri programvare». Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om @@ -10129,7 +10150,7 @@ Microsofts programvare. Og internasjonalt har mange myndigheter begynt utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i stedet for «proprietær programvare», til sine egne interne behov. -
+
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av @@ -10138,8 +10159,8 @@ grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest ber biten av «fri programvare»—og IBM er helt klart en kommersiell aktør. Dermed er det å støtte «fri programvare» ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte -å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.^[202] -
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.^[202] +
Mer viktig for våre formål, er at å støtte «åpen kildekode og fri programvare» ikke er å motsette seg opphavsrett. «Åpen @@ -10156,14 +10177,14 @@ opphavsrett r programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft. -
+
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I følge Jonathan Krim i Washington Post, lyktes Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et -slikt møte.^[203] Og uten støtte fra USA ble +slikt møte.^[203] Og uten støtte fra USA ble møtet avlyst.
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne @@ -10171,7 +10192,7 @@ interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet. -
+
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at @@ -10180,9 +10201,9 @@ internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at sagt, «Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til WIPO.» -
+
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer. -
+
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den immaterielle retten kalt «opphavsrett». Uten den vil @@ -10191,7 +10212,7 @@ at de å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter. -
+
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å «fremme» immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke @@ -10203,7 +10224,7 @@ balansen. Men at det skulle v medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om Internettets protokoller hadde vært patentert? -
+
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres @@ -10212,7 +10233,7 @@ rettighetene. Hvis de «frasi» seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår tradisjon. Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål, så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet. Det er heller -tvert i mot, akkurat hva eiendomssysstemet er ment å oppnå, at individer har +tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at individer har retten til å bestemme hva de vil gjøre med sin eiendom.
@@ -10230,22 +10251,22 @@ anglo-amerikansk tradisjon. Det kalles føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall individer og aktører. Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene -og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var +og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet som kunne forstyrre denne kontrollen. -
+
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget -vi nå gjør om immaterielle rettigheter.^[204] +vi nå gjør om immaterielle rettigheter.^[204] Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være fritt eller føydalt. Trenden er mot det føydale. -
+
Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i kommentarfeltet. Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev, -

+
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være («målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den @@ -10264,7 +10285,7 @@ avsl illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.) -
+
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden skulle «målet» til myndighetene være «å fremme den @@ -10295,7 +10316,7 @@ for mesteparten av vår historie—fri kultur.
Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart. -
+
Det finnes øyeblikk av håp i denne kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det @@ -10341,13 +10362,13 @@ evnen til
Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet for våre tragedie. -
+
Mens jeg skriver disse avsluttende ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre -individer.^[205] Eminem har nettopp blitt -saksøkt for å ha «samplet» noen andres musikk.^[206] Historien om hvordan Bob Dylan har +individer.^[205] Eminem har nettopp blitt +saksøkt for å ha «samplet» noen andres musikk.^[206] Historien om hvordan Bob Dylan har «stjålet» fra en japansk forfatter har nettopp gått verden -over.^[207] En på innsiden i +over.^[207] En på innsiden i Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer «en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn @@ -10357,14 +10378,14 @@ med advokater for snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker en datamaskin for å dele innhold. -
+
I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil bygge opp et «kreativt arkiv» som britiske borgere kan laste -ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.^[208] Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i +ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.^[208] Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske -landet.^[209] Jeg har fortalt en mørk +landet.^[209] Jeg har fortalt en mørk historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet. Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki. Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister @@ -10378,7 +10399,7 @@ snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert. -

^[195] +

^[195] Commission on Intellectual Property Rights, «Final Report: Integrating Intellectual Property Rights and Development Policy» (London, 2002), @@ -10386,12 +10407,12 @@ tilgjengelig fra
^[196] +
^[196] Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: Who Owns the Knowledge Economy? (New York: The New Press, 2003), -37. -
^[197] +37. +
^[197] International Intellectual Property Institute (IIPI), Patent @@ -10402,13 +10423,13 @@ account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22 July 1999), 150–57 (statement of James Love). -
^[198] +
^[198] International Intellectual Property Institute (IIPI), Patent Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en rapport forberedt for the World Intellectual Property -Organization (Washington, D.C., 2000), 15.
^[199] +Organization (Washington, D.C., 2000), 15.
^[199] @@ -10425,7 +10446,7 @@ the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual Property Rights and Compassion, a Synopsis,» Widener Law Symposium Journal (Spring 2001): 175. -
^[200] +
^[200] Jonathan Krim, «The Quiet War over Open-Source», Washington Post, august 2003, E1, tilgjengelig fra @@ -10436,10 +10457,10 @@ tilgjengelig fra «U.S. Official Opposes `Open Source' Talks at WIPO», National Journal's Technology Daily, 19. august 2003, tilgjengelig fra link #61. -
^[201] +
^[201] Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet. -
^[202] +
^[202] Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer @@ -10456,15 +10477,15 @@ Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra The Commercial Software Model, diskusjon ved New York University Stern School of Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra link #63. -
^[203] +
^[203] Krim, «The Quiet War over Open-Source», tilgjengelig fra link #64. -
^[204] +
^[204] Se Drahos with Braithwaite, Information Feudalism, -210–20. -
^[205] +210–20. +
^[205] John Borland, «RIAA Sues 261 File Swappers», CNET News.com, @@ -10479,23 +10500,23 @@ Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants Washington Post, 10. september 2003, E1; Katie Dean, «Schoolgirl Settles with RIAA», Wired News, 10. september 2003, tilgjengelig fra link #67. -
^[206] +
^[206] Jon Wiederhorn, «Eminem Gets Sued … by a Little Old Lady», mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra link #68. -
^[207] +
^[207] Kenji Hall, Associated Press, «Japanese Book May Be Inspiration for Dylan Songs», Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra link #69. -
^[208] +
^[208] «BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public», pressemelding fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra link #70. -
^[209] +
^[209] «Creative Commons and Brazil», Creative Commons Weblog, @@ -10563,7 +10584,7 @@ og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig st omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. «Klipp og lim»-verden som definerer Internettet i dag vil bli en «skaff tillatelse til å klippe og lime»-verden som er en skapers mareritt. -
+
Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken «alle rettigheter reservert» eller «ingen rettigheter reservert» men «noen rettigheter reservert»—og @@ -10581,19 +10602,22 @@ m
Hva gjorde at det var sikret?
-Well, if we think in terms of the modalities I described in chapter 10, your privacy was -assured because of an inefficient architecture for gathering data and hence -a market constraint (cost) on anyone who wanted to gather that data. If you -were a suspected spy for North Korea, working for the CIA, no doubt your -privacy would not be assured. But that's because the CIA would (we hope) -find it valuable enough to spend the thousands required to track you. But -for most of us (again, we can hope), spying doesn't pay. The highly -inefficient architecture of real space means we all enjoy a fairly robust -amount of privacy. That privacy is guaranteed to us by friction. Not by law -(there is no law protecting «privacy» in public places), and in -many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead, -by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy. -
+Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel +10, så var ditt +privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av +data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle +disse dataene. Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet +for CIA, så ville uten til ditt privatliv ikke være sikret. Men det er på +grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de +tusenvis av pengene som trengtes for å spore deg. Men for de fleste av oss +(igjen så kan vi håpe) betalte deg seg ikke å spionere på oss. Denne høyst +ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss +kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert +oss av friksjon. Ikke fra lovverket (det er ingen lov som beskytter +«privatlivet» i det offentlige rom) og mange plasser ikke av +normer (kikking og sladder er bare morro), men i stedet fra kostnadene som +friksjon påfører enhver som ønsker å spionere. +
Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet @@ -10603,7 +10627,7 @@ hvordan informasjonskapsler fungerer p inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed forsvinner også ethvert «personvern» som var beskyttet av denne friksjonen. -
+
Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk bør ha «retten» til å bla igjennom et bibliotek uten at @@ -10612,18 +10636,18 @@ venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte personvernet fra tidligere tider. -
+
Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å definere «personvern» på Internettet. Det er erkjennelsen om at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om -lover som gjør det friksjonen gjorde.^[210] +lover som gjør det friksjonen gjorde.^[210] Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var gitt som utgangspunkt. -
+
En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og @@ -10663,13 +10687,13 @@ Dermed begynte praksisen med propriet fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket. -
+
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som «Linux»-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å -produsere GNU/Linux-operativsystemet. - +produsere GNU/Linux-operativsystemet. +
Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free @@ -10686,11 +10710,11 @@ var tatt for gitt. Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært passivt garantert. -
+
Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og vitenskapelige tidsskrifter blir produsert. -
+
Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til @@ -10704,15 +10728,15 @@ h til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester. -
+
Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for -tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt insentiv for +tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Loven har vært enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie, så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale som ikke er allemannseie. -
+
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement? @@ -10734,7 +10758,7 @@ frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt tidligere. -
+
Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige @@ -10746,7 +10770,7 @@ fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, s offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig. PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket. -
+
Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de @@ -10754,10 +10778,10 @@ tradisjonelle forlagene og deres innsats for eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og vitenskap. -
16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
+
16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi. -
+
Inn kommer Creative Commons. Creative Commons er et ikke-kommersielt selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford University. Selskapets mål er å bygge et lag av @@ -10803,7 +10827,7 @@ lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å gjenopprette allemannseiet. -
+
Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike @@ -10814,7 +10838,7 @@ av konsumenter og produsenter av innhold («innholds-kondusenter», som advokat Mia Garlick kaller dem) som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet. -
+
Målet er ikke å sloss mot «alle rettigheter reservert»-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser @@ -10845,9 +10869,9 @@ strategien med
Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen. Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren -hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-formfatter var +hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-forfatter var en total suksess. -
+
Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner, @@ -10857,7 +10881,7 @@ gjengelig p utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg, steg også bruktprisen på boken. -
+
Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre @@ -10870,7 +10894,7 @@ hele innholdet tilgjengelig for andre. P Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample musikken til andre, har uttalt at han ikke «tillater» Public Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så -høy^[211]), slipper disse artistene innhold +høy^[211]), slipper disse artistene innhold ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form for kreativitet kan vokse.
@@ -10906,7 +10930,7 @@ opphavsretten. Den utfyller den. Dets m til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere. -
16.2. Dem, snart
+
16.2. Dem, snart
Vi vil ikke vinne tilbake en fri kultur kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og @@ -10954,9 +10978,9 @@ regler, et n på vår fortid. Og dermed tvinger fraværet av formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
-Loven burde derfor endre dette kravet^[212]—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle +Loven burde derfor endre dette kravet^[212]—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system -som vil skape insentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører. +som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk, registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett. Tradisjonelt var den @@ -10968,9 +10992,9 @@ standarder utviklet av andre. I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten. Når en sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift. Som -med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite insentiv +med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv til å minimere belastningen som registreringen ga. Det hadde også lite -insentiv til å minimere avgiften. Og etter som opphavsrettskontoret ikke +incentiv til å minimere avgiften. Og etter som opphavsrettskontoret ikke var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært veldig underfinansiert. Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon @@ -10981,7 +11005,7 @@ Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes. Det at det er et offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste -som kan administrere rollen. I stedet burde vi skape insentiver for at +som kan administrere rollen. I stedet burde vi skape incentiver for at private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som myndighetene definerer.
@@ -11034,11 +11058,11 @@ at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, s konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han -ikke gir tillatelse.^[213] Meningen til et +ikke gir tillatelse.^[213] Meningen til et umerket verk ville dermed være «bruk med mindre noen klager». Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon -knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt insentiv for +knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt incentiv for opphavsrettseiere til å merke sine verk.
Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må @@ -11046,7 +11070,7 @@ systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg. Den beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold som har vært utviklet av andre. -
+
For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å merke CDer, så ville den foreslå dette til opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor @@ -11084,7 +11108,7 @@ vernetid, tildelt i fem Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte Eldred mot Ashcroft ble forslaget enda mer radikalt. The Economist anbefalte -et forslag om fjorten års vernetid.^[214] +et forslag om fjorten års vernetid.^[214] Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten @@ -11095,7 +11119,7 @@ opphavsretten. Hold den kort: Lengden bør være så lang at den gir -nødvendig insentiv til å skape, men ikke lenger. Hvis den er knyttet opp +nødvendig incentiv til å skape, men ikke lenger. Hvis den er knyttet opp til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet. Nøkkelen er å ikke binde @@ -11116,7 +11140,7 @@ klar og aktiv «rimelig bruk» og «idé/uttrykk» mindre nødvendig å håndtere. -
+
Hold det i live: En bør være nødt til å fornye opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang, @@ -11124,7 +11148,7 @@ s ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om -pensjon.^[215] Hvis vi belaster veteraner med +pensjon.^[215] Hvis vi belaster veteraner med så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
@@ -11154,7 +11178,7 @@ Uten tvil vil ekstremistene kalle disse id enn vernetiden under Richard Nixon. hvor «radikalt» kan det være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var president? -
16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
+
16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt @@ -11169,17 +11193,17 @@ pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig n forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut den filmen, selv om den filmen ikke er «min skrift». -
+
Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere -oversettelser og dramatiseringer av et verk.^[216] Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden +oversettelser og dramatiseringer av et verk.^[216] Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste dommere, dommer Benjamin Kaplan.
Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt -idéer og uttrykk.^[217] +idéer og uttrykk.^[217]
Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området, og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening. @@ -11194,7 +11218,7 @@ roman (eller i det minste er jeg villig til det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at -det kreative arbeidet er ferdig. +det kreative arbeidet er ferdig.
Omfang: På samme måte bør omfanget for avledede verker snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er @@ -11207,7 +11231,7 @@ hvor grensene g teknologier muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative prosessen. Den kveler den. -
+
Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint Eastwood-CDen. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et @@ -11217,12 +11241,12 @@ uoverskuelige. Her gir en lovfestet rett mer mening. I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet. Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul -Goldstein.^[218] Hans syn er at loven bør +Goldstein.^[218] Hans syn er at loven bør skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir -usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og insentivet til å beskytte den +usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en svekket nyskapningsprosess.
@@ -11249,7 +11273,7 @@ opp med slutt dreper nyskapning pa nettet.
Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape -insentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven +incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å kontrollere kopier av sine fremføringer. @@ -11281,7 +11305,7 @@ ha v Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for. -
+
Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A. Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av @@ -11326,9 +11350,9 @@ fjerntliggende fjellpartier—kan du umiddelbart bli koblet til Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en bryter. -
+
I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som -gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internett-radio, innhold +gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internettradio, innhold som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det kritiske poenget: Når det er ekstremt enkelt å koble seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være @@ -11343,7 +11367,7 @@ krever penger for innholdet de gir tilgang til. Allerede tilbyr mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler for dette innholdet selv om «gratis» innhold er tilgjengelig i -form av MP3er via nettet.^[219] +form av MP3er via nettet.^[219]
@@ -11376,7 +11400,7 @@ plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker. Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en måte som gir noe tilbake til kunstneren. -
+
Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke @@ -11407,7 +11431,7 @@ ble overf selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
-Dette systemet ville også skape et insentiv for utgivere å la verk forbli +Dette systemet ville også skape et incentiv for utgivere å la verk forbli kommersielt tilgjengelig. Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke bli underlagt denne lisensen. Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt @@ -11445,11 +11469,11 @@ eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverand bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved -Harvard.^[220] Fisher foreslår en veldig lur +Harvard.^[220] Fisher foreslår en veldig lur måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet. I følge hans plan ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse -merkene, som du vil se er det ikke noe insentiv for å unngå dem). Når +merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem). Når innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert. På grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli @@ -11468,7 +11492,7 @@ fortsatt gir mening skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å kontrollere tilgang. -
+
Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk. Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at @@ -11478,7 +11502,7 @@ endringer jeg beskriver kommer p avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på hva en får lov til å gjøre med selve innholdet. -
+
Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig «skaden» på en industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere @@ -11491,7 +11515,7 @@ prisen pr. sang p kostnadene knyttet til Cd-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet. -
+
Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med «gratis» musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er @@ -11572,7 +11596,7 @@ min oppfatning av v en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke synet ødelegge loven. -
+
Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en «radikal» av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og @@ -11580,7 +11604,7 @@ betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var -åpenbar.^[221] +åpenbar.^[221]
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler @@ -11590,7 +11614,7 @@ om v Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er -lav.^[222] De ser et system som har +lav.^[222] De ser et system som har eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
@@ -11621,7 +11645,7 @@ og dermed radikalt mer rettferdig. Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert. -
+
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital @@ -11641,7 +11665,7 @@ ikke? Vi burde spørre: «Hvorfor?». Vis meg hvorfor din regulering av kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du kan vise meg begge, holde advokatene din unna. -

^[210] +

^[210] @@ -11652,54 +11676,54 @@ par. 6–18, tilgjengelig fra The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious Age (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger -mellom teknologi og personvern).

^[211] +mellom teknologi og personvern).

^[211] Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real Culture Wars (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra link #72. -

^[212] +

^[212] Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av -andre land.

^[213] +andre land.

^[213] En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her. Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system -enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale insentivene dette gir. -

^[214] +enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir. +

^[214] «A Radical Rethink», Economist, 366:8308 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra link #74. -

^[215] +

^[215] Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig fra link #75. -

^[216] +

^[216] Benjamin Kaplan, An Unhurried View of Copyright (New York: Columbia University Press, 1967), 32. -

^[217] +

^[217] Ibid., 56. -

^[218] +

^[218] Paul Goldstein, Copyright's Highway: From Gutenberg to the Celestial Jukebox (Stanford: Stanford University Press, 2003), -187–216. -

^[219] +187–216. +

^[219] For eksempel, se, «Music Media Watch», The J@pan Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra link #76. -

^[220] +

^[220] William Fisher, Digital Music: Problems and Possibilities (sist revidert: 10. oktober @@ -11729,16 +11753,16 @@ er ganske likt forslaget til Richard Stallman n motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt -forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se link #85. - - -

^[221] +forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se link #85. + + +

^[221] Lawrence Lessig, «Copyright's First Amendment» (Melville B. Nimmer Memorial Lecture), UCLA law Review 48 (2001): 1057, 1069–70. -

^[222] +

^[222] Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til @@ -11753,7 +11777,7 @@ Industry? Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden til det juridiske system. Se, for eksempel, -Rethinking, 174–76. +Rethinking, 174–76.

Notater

I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært @@ -11769,7 +11793,7 @@ Denne boken er produktet av en lang og s da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham. -

Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange @@ -11806,7 +11830,7 @@ Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg, Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams, «Wink,» Roger Wood, «Ximmbo da Jazz,» og Richard Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer -feil og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med +feil og en krasj i epostsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med flotte svar.)

Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og @@ -11820,7 +11844,7 @@ Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes evigvarende tålmodighet og kjærlighet. -

Indeks

Symboler

11. september 2001, terrorangrep den, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere
60 Minutes, Kapittel ni: Samlere

A

ABC, Kapittel to: «Kun etter-apere», Marked: Konsentrasjon

Adobe eBook Reader, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt

Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, Konklusjon, Konklusjon

Agee, Michael, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Aibo robothund, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt

AIDS-medisiner, Konklusjon, Konklusjon

akademiske tidsskrifter, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Akerlof, George, Kapittel tretten: Eldred

Alben, Alex, Kapittel åtte: Omformerne, Kapittel åtte: Omformerne, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

Alice i Eventyrland (Carroll), Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt

alkoholforbud, Corrupting Citizens

All in the Family, Marked: Konsentrasjon

allemannseie (public domain)

balance of U.S. content in, Loven: Varighet, Loven: Varighet
bibliotek av verker avledet fra, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
definert, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
ebok-begrensninger på, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Loven: Varighet, Loven: Varighet
lisens-systemet for å gjenoppbygging av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
offentlige prosjekter i, Konklusjon
tilgangsavgifter for materiale i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
tradisjonell frist for konvertering til, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

Allen, Paul, Kapittel åtte: Omformerne

Amazon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

American Association of Law Libraries, Kapittel tretten: Eldred

American Graphophone Company, Innspilt musikk

Americans with Disabilities Act (1990), Kapittel ti: «Eiendom»

Andromeda, Corrupting Citizens

åndsverkslov

as ex post regulation modality, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»
Engelsk, «Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
europeisk, Loven: Virkeområde
felony punishment for infringement of, Kapittel tretten: Eldred
historie for Amerikansk, Opphav, Loven: Varighet
innovative freedom balanced with fair compensation in, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
japansk, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
kopier som kjernetema for, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
kreativitet hindret av, «Piratvirksomhet»
lovbestemte lisenser i, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
nyskapning hemmet av, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
om musikkinnspillinger, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II
omfang for, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet», Loven: Virkeområde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
registreringskrav for, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
rimelig bruk og, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
som beskyttelse for skapere, Introduksjon, Opphav, Opphav
teknologi som automatisk håndhever av, Arkitektur og lov: Makt
utviklingen av, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
vernetidesutvidelser i, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Anello, Douglas, Kabel-TV

animasjonsfilmer, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

antiretroviral medisin, Konklusjon, Konklusjon

Apple Corporation, Konklusjon, 4. Frigjør musikken—igjen

archive.org, Kapittel ni: Samlere

(se også Internettarkivet)

Aristoteles, Arkitektur og lov: Makt

arkitektur, begrensninger med opphav i, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett

arkiver, digitale, Kapittel ni: Samlere, Kapittel ni: Samlere, Sammen, Kapittel tretten: Eldred

Armstrong, Edwin Howard, Introduksjon, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Legger bånd på oppfinnere

Arrow, Kenneth, Kapittel tretten: Eldred

artister

musikkindustriens betaling til, Kapittel tre: Kataloger, Radio, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen, 4. Frigjør musikken—igjen
offentliggjøringsrettigheter for bilder av, Kapittel åtte: Omformerne
retrospektive samlinger om, Kapittel åtte: Omformerne, Kapittel åtte: Omformerne

ASCAP, «Piratvirksomhet»

Asia, kommersiell piratvirksomhet i, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen

AT&T, Introduksjon

automatiske piano, Innspilt musikk

aviser

arkiver over, Kapittel ni: Samlere

avledede verker

historical shift in copyright coverage of, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
piratvirksomhet vs., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
rimelig bruk vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
teknologisk utvikling og, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Ayer, Don, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel fjorten: Eldred II

B

Bacon, Francis, Kapittel seks: Grunnleggerne

Barish, Stephanie, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Barlow, Joel, Introduksjon

Barnes & Noble, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Barry, Hank, Legger bånd på oppfinnere

BBC, Konklusjon

Beatles, Innspilt musikk

Beckett, Thomas, Kapittel seks: Grunnleggerne

Bell, Alexander Graham, Introduksjon

Berlinvedtaket (1908), Kapittel fjorten: Eldred II

Berman, Howard L., Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på oppfinnere

Bern-konvensjonen (1908), Kapittel fjorten: Eldred II

Bernstein, Leonard, Piratvirksomhet II

beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, Introduksjon

Betamax, Piratvirksomhet II

biblioteker

arkiveringsfunksjonen til, Kapittel ni: Samlere
av allemannseid litteratur, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
personvernrettigheter i bruk av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
tidsskrifter i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

bilder, eierskap til, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Legger bånd på skaperne

biler, MP3-lydsystem i, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

biomedisinsk forskning, Konklusjon

Black, Jane, Piratvirksomhet II

blogger (Web-logger), Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

BMG, Marked: Konsentrasjon

BMW, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

Boies, David, Kapittel åtte: Omformerne

bøker

bruktsalg av, Piratvirksomhet II, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
Engelsk åndsverkslov utviklet for, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
gratis online-utgivelser av, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
på internet, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
totalt antall, Kapittel ni: Samlere
tre typer bruk av, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
utsolgt fra forlaget, Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen

bokselgere, Engelske, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Boland, Lois, Konklusjon

Bolling, Ruben, Kapittel tretten: Eldred

Bono, Mary, Kapittel tretten: Eldred

Bono, Sonny, Kapittel tretten: Eldred

Boswell, James, Kapittel seks: Grunnleggerne

boter, Kapittel ni: Samlere, Arkitektur og lov: Makt

Boyle, James, Hvorfor Hollywood har rett

Braithwaite, John, Konklusjon

Branagh, Kenneth, Kapittel seks: Grunnleggerne

Brandeis, Louis D., Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Brasil, fri kultur i, Konklusjon

Breyer, Stephen, Kapittel tretten: Eldred

Brezhnev, Leonid, Hvorfor Hollywood har rett, 5. Spark en masse advokater

Britiske parlamentet, det, Kapittel seks: Grunnleggerne

Bromberg, Dan, Kapittel tretten: Eldred

Brown, John Seely, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett

Buchanan, James, Kapittel tretten: Eldred

Bunyan, John, Kapittel seks: Grunnleggerne

Burdick, Quentin, Kabel-TV

Bush, George W., Legger bånd på skaperne

C

Camp Chaos, Kapittel åtte: Omformerne

CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), Legger bånd på oppfinnere

Carson, Rachel, Hvorfor Hollywood har rett

Casablanca, Arkitektur og lov: Makt

Causby, Thomas Lee, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon

Causby, Tinie, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon

CBS, Kapittel to: «Kun etter-apere»

CD-ROMer, filmklipp brukt i, Kapittel åtte: Omformerne, Kapittel åtte: Omformerne

CDer

mix technology and, Corrupting Citizens, Corrupting Citizens
opphavsrettsmerking av, Merking
preferanse data på, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
priser på, 4. Frigjør musikken—igjen
salgsnivå for, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II
utenlands piratvirksomhet mot, Piratvirksomhet I, Piratvirksomhet I

Christensen, Clayton M., Piratvirksomhet II, Marked: Konsentrasjon

Clark, Kim B., Marked: Konsentrasjon

CNN, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Coase, Ronald, Kapittel tretten: Eldred

codePink-kvinner i fred, Forord, Konklusjon

Coe, Brian, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Comcast, Marked: Konsentrasjon

Commons, John R., Kapittel ti: «Eiendom»

Conger, Kapittel seks: Grunnleggerne

Conrad, Paul, Arkitektur og lov: Makt

Conyers, John, Jr., Kapittel elleve: Fantasifoster

copyleft-lisenser, Konklusjon

Country of the Blind, The (Wells), Kapittel elleve: Fantasifoster, Kapittel elleve: Fantasifoster

coverlåter, Innspilt musikk

Creative Commons, Konklusjon, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

Crichton, Michael, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Crosskey, William W., Loven: Varighet

D

Daguerre, Louis, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Daley, Elizabeth, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

Data General, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

dataspill, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Day After Trinity, The, Kapittel sju: Innspillerne

DDT, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett

Dean, Howard, Kapittel to: «Kun etter-apere»

demokrati

i teknologier for å uttrykke seg, Kapittel to: «Kun etter-apere»
offentlig diskusjon i, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

Digital Copyright (Litman), Legger bånd på oppfinnere

digitale kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett

Diller, Barry, Marked: Konsentrasjon

Disney, Inc., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel ti: «Eiendom», Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Disney, Walt, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Virkeområde, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

Donaldson mot beckett, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Donaldson, Alexander, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Douglas, William O., Introduksjon, Introduksjon

doujinshi-tegneserier, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

Drahos, Peter, Piratvirksomhet I, Konklusjon

Dreyfuss, Rochelle, «Piratvirksomhet»

Drucker, Peter, Kapittel åtte: Omformerne

Dryden, John, Kapittel seks: Grunnleggerne

Dukk og skjul deg-film, Kapittel ni: Samlere

Dylan, Bob, Konklusjon

E

e-bøker, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Eagle Forum, Kapittel tretten: Eldred

Eastman, George, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

Edison, Thomas, Introduksjon

eiendomsrettigheter

føydalsystem for, Konklusjon, Konklusjon
lufttrafikk mot, Introduksjon, Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
uhåndgripeligheten til, «Eiendom»

Eldred, Eric, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), Arkitektur og lov: Makt, Corrupting Citizens

Else, Jon, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

EMI, Marked: Konsentrasjon, Legger bånd på oppfinnere

England, åndsverkslov utviklet i, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), Konklusjon

epost, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Erskine, Andrew, Kapittel seks: Grunnleggerne

F

Fallows, James, Marked: Konsentrasjon

Fanning, Shawn, Piratvirksomhet II

fantasifoster/chimera, Kapittel elleve: Fantasifoster, Kapittel elleve: Fantasifoster

Faraday, Michael, Introduksjon

farmasøytiske patenter, Konklusjon, Konklusjon

FCC

om FM-radio, Introduksjon, Introduksjon

filmer

animerte, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
arkiv for, Kapittel ni: Samlere
flere opphavsrettigheter knyttet til, Kapittel sju: Innspillerne
rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

filmindustri

luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, 4. Frigjør musikken—igjen
trailer advertisements of, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Fisher, William, 4. Frigjør musikken—igjen

fjernkontroll for kanalbytte, Hvorfor Hollywood har rett

Florida, Richard, «Piratvirksomhet»

flyktige filmer, Kapittel ni: Samlere

FM-radio, Introduksjon, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett

Forbes, Steve, Kapittel fjorten: Eldred II

formaliteter, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde

Forsikring mot feil og utelatelser, Kapittel sju: Innspillerne

Første grunnlovstillegg, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde

førstesalgs-doktrinen, Lov og arkitektur: Rekkevidde

fotografering, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

Fourneaux, Henri, Innspilt musikk, Innspilt musikk

Fox (filmselskap), Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

Fox, William, Film

føydalsystem, Konklusjon, Konklusjon

Free for All (Wayner), Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

fri kultur

avledede verker basert på, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne
fire modaliteter for begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
restoration efforts on previous aspects of, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
tillatelseskultur mot, Introduksjon

fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), Piratvirksomhet I, Konklusjon, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

frie marked, teknologiske endringer i, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett

Fried, Charles, Kapittel tretten: Eldred

Friedman, Milton, Kapittel tretten: Eldred

Frost, Robert, Kapittel tretten: Eldred

Future of Ideas, The (Lessig), Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere

G

Garlick, Mia, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

Gates, Bill, Hvorfor Hollywood har rett, Konklusjon

General Film Company, Film

General Public License (GPL), Konklusjon

generiske medisiner, Konklusjon

Gershwin, George, Kapittel tretten: Eldred

Gil, Gilberto, Konklusjon

Ginsburg, Ruth Bader, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Globalt posisjoneringssystem, Konklusjon

GNU/Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Goldstein, Paul, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

Google, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger

GPL (General Public License), Konklusjon

Gracie Films, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

Grimm-eventyr, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel tretten: Eldred

Grisham, John, Innspilt musikk, Innspilt musikk, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

Groening, Matt, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

Grokster, Ltd., Legger bånd på oppfinnere

Grunnloven i USA

Commerce Clause of, Kapittel tretten: Eldred
Første tillegg til, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde
om kreativ eiendom, Opphav
opphavsrettsformål som er etablert i, Opphav, Opphav, Kapittel tretten: Eldred
Progress Clause of, Opphav, Opphav, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
structural checks and balances of, Opphav

H

hack, Arkitektur og lov: Makt

Hal Roach Studios, Kapittel tretten: Eldred

Hand, Learned, Radio

Handelsdepartementet, USAs, Hvorfor Hollywood har rett

håndvåpen, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt

hastighet, begrensning av, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»

Hawthorne, Nathaniel, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Helan og Halvan-filmene, Kapittel tretten: Eldred

Henry V, Kapittel seks: Grunnleggerne

Henry VIII, Konge av England, Kapittel seks: Grunnleggerne

Herrera, Rebecca, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

Heston, Charlton, Kabel-TV

historien, arkiv over, Kapittel ni: Samlere

HIV/AIDS-behandlinger, Konklusjon, Konklusjon

Hollings, Fritz, Legger bånd på oppfinnere

Høyesterett, USA

om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, Piratvirksomhet II
om luftrom mot landrettigheter, Introduksjon, Introduksjon
Overhuset, det britiske mot, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
tilgang til vurderinger fra, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Hummer Winblad, Legger bånd på oppfinnere

Hummer, John, Legger bånd på oppfinnere

hvis verdi, så rettighet-teorien, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet», Kapittel fire: «Pirater»

Hyde, Rosel H., Kabel-TV

I

IBM, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

immaterielle rettigheter, Introduksjon, Introduksjon

av legemiddelpatenter, Konklusjon, Konklusjon
international organization on issues of, Konklusjon, Konklusjon

informasjonskapsler, Internett, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

innovasjon, Piratvirksomhet II

industry establishment opposed to, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett

Intel, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel tretten: Eldred

internasjonal lov, Konklusjon, Konklusjon

internet

blogger om, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
bøker på, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
copyright applicability altered by technology of, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
effektiv innholdsdistribusjon på, «Piratvirksomhet»
node-generert rangeringer av, Kapittel to: «Kun etter-apere»
nyhetsinnslag på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
offentlig diskusjon gjennomført på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
opprinnelige frie egenskaper ved, Oss, nå, Oss, nå
personvernbeskyttelse på, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
radio på, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
søkemotorer brukt på, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
utviklingen av, Introduksjon, Introduksjon, Konklusjon, Oss, nå, Oss, nå

Internet Exporer, Piratvirksomhet I

Internettarkivet, Kapittel ni: Samlere

Irak-krigen, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere

ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på skaperne, Corrupting Citizens, Corrupting Citizens

Iwerks, Ub, Kapittel en: Skaperne

J

Japanske tegneserier, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
Jaszi, Peter, Kapittel tretten: Eldred
Jefferson, Thomas, «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Jentespeidere, «Piratvirksomhet»
jernbaneindustri, Hvorfor Hollywood har rett
Johnson, Lyndon, Kapittel ti: «Eiendom»
Johnson, Samuel, Kapittel seks: Grunnleggerne
Jonson, Ben, Kapittel seks: Grunnleggerne
Jordan, Jesse, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne
journalistikk, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
juridisk system, advokatkostnader i, Kapittel tre: Kataloger
juridiske realist-bevegelsen, Sammen
jurysystem, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Just Think!, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

K

kabel-TV, Kabel-TV, Kabel-TV, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Marked: Konsentrasjon, 4. Frigjør musikken—igjen

kamerateknologi, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett

Kaplan, Benjamin, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

kassettopptak, Piratvirksomhet II

Videospillere/opptakere, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen

Keaton, Buster, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

Kelly, Kevin, Kapittel fjorten: Eldred II

Kennedy, John F., Kapittel ti: «Eiendom», Legger bånd på oppfinnere

Kittredge, Alfred, Innspilt musikk

kjørehastighet, begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»

Kodak Primer, The (Eastman), Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

Kodak-kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett

komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, Piratvirksomhet II

komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, Piratvirksomhet II

Kongress-biblioteket, Kapittel ni: Samlere, Legger bånd på oppfinnere

Kongressen i USA

in constitutional Progress Clause, Opphav, Opphav
konstitusjonelle makt til, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
om åndsverkslover, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Legger bånd på oppfinnere
om innspillingenindustri, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
om radio, Legger bånd på oppfinnere
opphavsrettens vernetid utvidet av, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
på videospiller-teknologi, Piratvirksomhet II

Kozinski, Alex, Piratvirksomhet II

kreativ eiendel

andre eiendomsretter vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
common law protections of, Loven: Varighet
hvis verdi, så rettighet-teorien om, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet»
konstitusjonell tradisjon med, Opphav, Opphav

kreativitet

juridiske begrensninger på, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet»
ved å omforme tidligere verker, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

Krim, Jonathan, Konklusjon, Konklusjon

kringkastingsflagg, Film, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere

kultur

kommersiell vs. ikke-kommersiell, Introduksjon, Introduksjon

kunnskap, frihet for, Kapittel seks: Grunnleggerne

kunst, undergrunns, Legger bånd på skaperne

L

landbruk, Hvorfor Hollywood har rett

landbrukspatenter, Piratvirksomhet I

landeierskap, lufttrafikk og, Introduksjon, Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

law schools, Corrupting Citizens

Leaphart, Walter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

Lear, Norman, Marked: Konsentrasjon

legers feilbehandlingsanklager mot, Legger bånd på skaperne

Lessig, Lawrence, Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere

Eldred-saken involvering til, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
i internasjonal debatt om immateriell eiendom, Konklusjon, Konklusjon

Lessing, Lawrence, Introduksjon, Introduksjon

Lexis and Westlaw, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Licensing Act (1662), Kapittel seks: Grunnleggerne

Liebowitz, Stan, Piratvirksomhet I, Piratvirksomhet II, 5. Spark en masse advokater

Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Litman, Jessica, Introduksjon, Legger bånd på oppfinnere

Lofgren, Zoe, Kapittel fjorten: Eldred II

Lott, Trent, Kapittel to: «Kun etter-apere»

lovbestemte lisenser, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere

lovbestemte skader, Kapittel tre: Kataloger

loven

as constraint modality, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
common vs. positive, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
databaser med saksrapporter om, Piratvirksomhet I, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
føderal vs. nasjonal, Loven: Varighet, Loven: Varighet

Lovett, Lyle, Radio, Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel fjorten: Eldred II

Lucas, George, Kapittel sju: Innspillerne

Lucky Dog, The, Kapittel tretten: Eldred

lufttrafikk, landeierskap mot, Introduksjon, Introduksjon

M

Madonna, Radio, Radio, Piratvirksomhet II, Kapittel ti: «Eiendom»

makt, konsentrasjon av, Forord, Forord, Introduksjon

manga, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

Mansfield, William Murray, Lord, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Marijuana Policy Project, Marked: Konsentrasjon

markedsføring, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrasjon, Marked: Konsentrasjon

markedskonkurranse, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde

markedskonsentrasjon, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

Marx-brødrene, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt

McCain, John, Marked: Konsentrasjon

media

blogg-press på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
eierskapskonsentrasjon i, Introduksjon, Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
kommersielle imperativer av, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

medisiner

farmasøytisk, Konklusjon, Konklusjon

Mehra, Salil, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

MGM, Kapittel ti: «Eiendom»

Michigan Technical University, Kapittel tre: Kataloger

Microsoft, Kapittel åtte: Omformerne

internasjonal piratkopiering av, Piratvirksomhet I
konkurransemessige strategier for, Piratvirksomhet I
myndighetssak mot, Arkitektur og lov: Makt
nettverksfilsystemet til, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
om fri programvare, Konklusjon, Konklusjon
Windows-operativsystemet til, Piratvirksomhet I
WIPO-møte motarbeidet av, Konklusjon

Mikke Mus, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Loven: Virkeområde

miljøbevegelse, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett

Millar mot taylor, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Milton, John, Kapittel seks: Grunnleggerne

mobiltelefoner, musikk streamet via, 4. Frigjør musikken—igjen

monopol, opphavsrett som, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Morrison, Alan, Kapittel tretten: Eldred

Movie Archive, Kapittel ni: Samlere

Moyers, Bill, Marked: Konsentrasjon

MP3-er, Hvorfor Hollywood har rett

MP3-spillere, Legger bånd på oppfinnere

MP3.com, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

MTV, Piratvirksomhet II

Müller, Paul Hermann, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett

MusicStore, 4. Frigjør musikken—igjen

musikkpublisering, «Piratvirksomhet»

my.mp3.com, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

N

Napster, Kapittel to: «Kun etter-apere»

venture capital for, Legger bånd på oppfinnere

Nashville sangforfatterforening, Kapittel tretten: Eldred

National Writers Union, Kapittel tretten: Eldred

NBC, Marked: Konsentrasjon

Needleman, Rafe, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), Kapittel tretten: Eldred

NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), Kapittel tretten: Eldred

Netanel, Neil Weinstock, Introduksjon, 4. Frigjør musikken—igjen

Netscape, Piratvirksomhet I

New Hampshire (Frost), Kapittel tretten: Eldred

Nimmer, David, Kapittel åtte: Omformerne

Nimmer, Melville, 5. Spark en masse advokater

normer, reguleringspåvirkning fra, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett

noteark, «Piratvirksomhet», Innspilt musikk

nyhetsdekning, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere, Kapittel ni: Samlere

O

O'Connor, Sandra Day, Kapittel tretten: Eldred

Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Olafson, Steve, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Olson, Theodore B., Kapittel tretten: Eldred

Oppenheimer, Matt, Kapittel tre: Kataloger

opphavsrett

bruksbegrensninger knyttet til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
for evig, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
fornyelsesevnen til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet, Loven: Varighet
four regulatory modalities on, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett, Opphav
konstitusjonellt formål med, Opphav, Kapittel tretten: Eldred
merking av, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
omfang for, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
som smal monopolrett, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
til naturlige forfattere vs. selskaper, Loven: Varighet
varighet til, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne, Opphav, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Opphavsrettslov (1790), Loven: Varighet, Loven: Varighet, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde

opplysningstiden, Kapittel seks: Grunnleggerne

originalism, Kapittel tretten: Eldred

Orwell, George, Kapittel ni: Samlere, Kapittel ni: Samlere

Overhuset, det britiske, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

P

parallellimport, Konklusjon, Konklusjon

Paramount Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»

patenter

fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
i allemannseie (public domain), Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred
om legemidler, Konklusjon, Konklusjon

Patterson, Raymond, Kapittel seks: Grunnleggerne

peer-to-peer(p2p)-fildeling

effektiviteten til, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet»
felony punishments for, Kapittel tretten: Eldred
regulatorisk balanse tapt i, Hvorfor Hollywood har rett

personvernrettigheter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Picker, Randal C., Film, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere

piratvirksomhet

avledede verk vas., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
i Asia, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
i utviklingen av innholdsindustri, Kapittel fire: «Pirater», Kabel-TV

plateindustrien

artisthonorar i, Kapittel tre: Kataloger, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
Internet radio hampered by, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
lovbestemte lisenssystemer i, Innspilt musikk, Innspilt musikk
opphavsrettbeskyttelser i, Piratvirksomhet II
radiokringkasting og, Radio, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
søksmål om opphavsrettbrudd fra, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere

PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Pogue, David, Forord, Forord

Politikk, (Aristotles), Arkitektur og lov: Makt

politisk diskusjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Porgy and Bess, Kapittel tretten: Eldred

pornografi, Kapittel tretten: Eldred

positiv rett, Kapittel seks: Grunnleggerne

Prelinger, Rick, Kapittel ni: Samlere

pressemeldinger fra det hvite hus, Kapittel ni: Samlere

Princeton University, Kapittel tre: Kataloger

Progress Clause, Opphav, Opphav, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Promises to Keep (Fisher), 4. Frigjør musikken—igjen, 4. Frigjør musikken—igjen

proprietær kode, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Public Citizen, Kapittel tretten: Eldred

Public Enemy, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

Q

Quayle, Dan, Kapittel ni: Samlere

R

radio

FM-spektrum for, Introduksjon, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
musikkinnspillinger spillt på, Piratvirksomhet II
på internet, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

rap-musikk, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

RCA, Introduksjon, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett

Reagan, Ronald, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon

Real Networks, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen

Recording Industry Association of America (RIAA)

lobbymakten til, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
om radio-avgifter på internet, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
skremselstaktikker til, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere

regulering

as establishment protectionism, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
fire modaliteter for, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
økte straffer ved, Legger bånd på oppfinnere

Rehnquist, William H., Kapittel tretten: Eldred

reklameinnslag, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett

Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger

datanettverksøkemotor ved, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger

rimelig bruk, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

i dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
Internet burdens on, Lov og arkitektur: Rekkevidde
juridisk skremselstaktikk mot, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Rise of the Creative Class, The (Florida), «Piratvirksomhet»

Roberts, Michael, Legger bånd på oppfinnere

robothund, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt

Rogers, Fred, Arkitektur og lov: Makt

Romeo og Julie (Shakespeare), Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Rose, Mark, Kapittel seks: Grunnleggerne, Takk til

RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))

Rubenfeld, Jeb, Loven: Virkeområde

Russel, Phil, Innspilt musikk

S

Safire, William, Forord, Konklusjon

San Francisco Opera, Kapittel sju: Innspillerne

Sarnoff, David, Introduksjon

Scarlet Letter, The (Hawthorne), Kapittel tretten: Eldred

Schlafly, Phyllis, Kapittel tretten: Eldred

Seasons, The (Thomson), Kapittel seks: Grunnleggerne

sedvanerett, Kapittel seks: Grunnleggerne

selskaper

i farmasøytisk industri, Konklusjon, Konklusjon
opphavsrettvernetid for, Loven: Varighet

Senatet i USA, Opphav

Shakespeare, William, Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Silent Spring (Carson), Hvorfor Hollywood har rett

Simpsons, The, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

Skotske utgivere, Kapittel seks: Grunnleggerne

søkemotorer, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger

søksmål om krenkelse av opphavsrett

de enkelte saksøkte skremt av, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
distribusjon-teknologi mål for, Legger bånd på oppfinnere
i plateindustri, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
kommersiell kreativitet som hovedformål for, Introduksjon, Introduksjon
lovbestemte skader for, Kapittel tre: Kataloger
mot student-fildeling, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
overdrevne påstander om, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere
willful infringement findings in, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Høyesteretts utfordring av, 5. Spark en masse advokater

Sony

Aibo robothund produsert av, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt

Sony Pictures Entertainment, Kapittel ti: «Eiendom»

Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, Konklusjon, Konklusjon

Sousa, John Philip, Innspilt musikk

stålindustri, Hvorfor Hollywood har rett

Stallman, Richard, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Stanford University, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

Star Wars, Kapittel sju: Innspillerne

Statute of Anne (1710), Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet

Statute of Monopolis (1656), Kapittel seks: Grunnleggerne

Steamboat Bill, Jr., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Steamboat Willie, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

Stevens, Ted, Forord

Steward, Geoffrey, Kapittel tretten: Eldred

Storbritannia

historie av opphavsrettslovgivning i, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
offentlig kreativt arkiv i, Konklusjon

Supermann-tegneserier, Kapittel en: Skaperne

surfing, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Sutherland, Donald, Kapittel åtte: Omformerne

T

Talbot, William, Kapittel to: «Kun etter-apere»

talefrihet

constitutional guarantee of, Hvorfor Hollywood har rett

Tatel, David, Kapittel tretten: Eldred

Tauzin, Billy, Legger bånd på oppfinnere

Taylor, Robert, Kapittel seks: Grunnleggerne

tegnefilmer, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

tegneserier, japanske, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

teknologi

copyright enforcement controlled by, Arkitektur og lov: Makt
copyright intent altered by, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
etablert industri truet av endringer i, Hvorfor Hollywood har rett

televisjon

kabel-TV mot kringkasting, 4. Frigjør musikken—igjen
markedsføring på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett

Thomson, James, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Thurmond, Strom, Kapittel to: «Kun etter-apere»

tillatelser

fotografering som ikke trenger, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

tillatelseskultur

fri kultur mot, Introduksjon

Tocqueville, Alexis de, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Tonson, Jacob, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Torvalds, Linus, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Turner, Ted, Konklusjon

TV-arkivet, Kapittel ni: Samlere

tvangslisens, Innspilt musikk, Innspilt musikk

Twentieth Century Fox, Kapittel ti: «Eiendom»

Tysk åndsverkslov, Kapittel fjorten: Eldred II

U

Universal Music Group, Marked: Konsentrasjon, Legger bånd på oppfinnere

Universal Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»

universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger

USAs handelrepresentant (USTR), Konklusjon

utdanning

fikling som metode for, Kapittel tre: Kataloger
i mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

uttrykke seg, teknologier for å

demokratisk, Kapittel to: «Kun etter-apere»
mediekompetanse og, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, Konklusjon, Konklusjon

V

Vaidhyanathan, Siva, Kapittel en: Skaperne, Film, Kapittel seks: Grunnleggerne, Arkitektur og lov: Makt, Sammen

Valenti, Jack

om kreative eiendomsrettigheter, Introduksjon, Lov og arkitektur: Rekkevidde

valg, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

valgkollegiet, Opphav

Vanderbilt University, Kapittel ni: Samlere

venture capitalists, Legger bånd på oppfinnere

veteranpensjoner, 2. Kortere vernetid

Video Pipeline, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Videospillere/opptakere, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen

vitenskapelige tidsskrifter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Vivendi Universal, Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

von Lohmann, Fred, Corrupting Citizens

Kolofon

Indeks

Symboler

11. september 2001, terrorangrep den, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere
60 Minutes, Kapittel ni: Samlere

A

ABC, Kapittel to: «Kun etter-apere», Marked: Konsentrasjon

Adobe eBook Reader, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt

Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, Konklusjon, Konklusjon

Agee, Michael, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Aibo robothund, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt

AIDS-medisiner, Konklusjon, Konklusjon

akademiske tidsskrifter, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Akerlof, George, Kapittel tretten: Eldred

Alben, Alex, Kapittel åtte: Omformerne, Kapittel åtte: Omformerne, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

Alice i Eventyrland (Carroll), Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt

alkoholforbud, Skader borgere

All in the Family, Marked: Konsentrasjon

allemannseie (public domain)

balance of U.S. content in, Loven: Varighet, Loven: Varighet
bibliotek av verker avledet fra, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
definert, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
e-bok-begrensninger på, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Loven: Varighet, Loven: Varighet
lisens-systemet for å gjenoppbygging av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
offentlige prosjekter i, Konklusjon
tilgangsavgifter for materiale i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
tradisjonell frist for konvertering til, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

Allen, Paul, Kapittel åtte: Omformerne

Amazon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

American Graphophone Company, Innspilt musikk

Americans with Disabilities Act (1990), Kapittel ti: «Eiendom»

Amerikansk forening for juss-biblioteker, Kapittel tretten: Eldred

Andromeda, Skader borgere

åndsverkslov

as ex post regulation modality, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»
Engelsk, «Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
europeisk, Loven: Virkeområde
felony punishment for infringement of, Kapittel tretten: Eldred
historie for Amerikansk, Opphav, Loven: Varighet
innovative freedom balanced with fair compensation in, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
japansk, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
kopier som kjernetema for, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
kreativitet hindret av, «Piratvirksomhet»
lovbestemte lisenser i, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
nyskapning hemmet av, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
om musikkinnspillinger, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II
omfang for, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet», Loven: Virkeområde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
registreringskrav for, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
rimelig bruk og, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
som beskyttelse for skapere, Introduksjon, Opphav, Opphav
teknologi som automatisk håndhever av, Arkitektur og lov: Makt
utviklingen av, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
vernetidesutvidelser i, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Anello, Douglas, Kabel-TV

animasjonsfilmer, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

antiretroviral medisin, Konklusjon, Konklusjon

Apple Corporation, Konklusjon, 4. Frigjør musikken—igjen

archive.org, Kapittel ni: Samlere

(se også Internettarkivet)

Aristoteles, Arkitektur og lov: Makt

arkitektur, begrensninger med opphav i, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett

arkiver, digitale, Kapittel ni: Samlere, Kapittel ni: Samlere, Sammen, Kapittel tretten: Eldred

Armstrong, Edwin Howard, Introduksjon, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Legger bånd på oppfinnere

Arrow, Kenneth, Kapittel tretten: Eldred

artister

musikkindustriens betaling til, Kapittel tre: Kataloger, Radio, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen, 4. Frigjør musikken—igjen
offentliggjøringsrettigheter for bilder av, Kapittel åtte: Omformerne
retrospektive samlinger om, Kapittel åtte: Omformerne, Kapittel åtte: Omformerne

ASCAP, «Piratvirksomhet»

Asia, kommersiell piratvirksomhet i, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen

AT&T, Introduksjon

automatiske piano, Innspilt musikk

aviser

arkiver over, Kapittel ni: Samlere

avledede verker

historical shift in copyright coverage of, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
piratvirksomhet vs., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
rimelig bruk vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
teknologisk utvikling og, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Ayer, Don, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel fjorten: Eldred II

B

Bacon, Francis, Kapittel seks: Grunnleggerne

Barish, Stephanie, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Barlow, Joel, Introduksjon

Barnes & Noble, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Barry, Hank, Legger bånd på oppfinnere

BBC, Konklusjon

Beatles, Innspilt musikk

Beckett, Thomas, Kapittel seks: Grunnleggerne

Bell, Alexander Graham, Introduksjon

Berlinvedtaket (1908), Kapittel fjorten: Eldred II

Berman, Howard L., Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på oppfinnere

Bern-konvensjonen (1908), Kapittel fjorten: Eldred II

Bernstein, Leonard, Piratvirksomhet II

beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, Introduksjon

Betamax, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II

bevisst krenkelse, Lov og arkitektur: Rekkevidde

biblioteker

arkiveringsfunksjonen til, Kapittel ni: Samlere
av allemannseid litteratur, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
personvernrettigheter i bruk av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
tidsskrifter i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

bilder, eierskap til, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Legger bånd på skaperne

biler, MP3-lydsystem i, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

biomedisinsk forskning, Konklusjon

Black, Jane, Piratvirksomhet II

blogger (Web-logger), Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

BMG, Marked: Konsentrasjon

BMW, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

Boies, David, Kapittel åtte: Omformerne

bøker

bruktsalg av, Piratvirksomhet II, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
Engelsk åndsverkslov utviklet for, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
gratis online-utgivelser av, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
på internet, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
totalt antall, Kapittel ni: Samlere
tre typer bruk av, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
utsolgt fra forlaget, Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen

bokselgere, Engelske, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Boland, Lois, Konklusjon

Bolling, Ruben, Kapittel tretten: Eldred

Bono, Mary, Kapittel tretten: Eldred

Bono, Sonny, Kapittel tretten: Eldred

Boswell, James, Kapittel seks: Grunnleggerne

boter, Kapittel ni: Samlere, Arkitektur og lov: Makt

Boyle, James, Hvorfor Hollywood har rett

Braithwaite, John, Konklusjon

Branagh, Kenneth, Kapittel seks: Grunnleggerne

Brandeis, Louis D., Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Brasil, fri kultur i, Konklusjon

Breyer, Stephen, Kapittel tretten: Eldred

Brezhnev, Leonid, Hvorfor Hollywood har rett, 5. Spark en masse advokater

Britiske parlamentet, det, Kapittel seks: Grunnleggerne

Bromberg, Dan, Kapittel tretten: Eldred

Brown, John Seely, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett

Buchanan, James, Kapittel tretten: Eldred

Bunyan, John, Kapittel seks: Grunnleggerne

Burdick, Quentin, Kabel-TV

Bush, George W., Legger bånd på skaperne

C

Camp Chaos, Kapittel åtte: Omformerne

CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), Legger bånd på oppfinnere

Carson, Rachel, Hvorfor Hollywood har rett

Casablanca, Arkitektur og lov: Makt

Causby, Thomas Lee, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon

Causby, Tinie, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon

CBS, Kapittel to: «Kun etter-apere»

CD-ROMer, filmklipp brukt i, Kapittel åtte: Omformerne, Kapittel åtte: Omformerne

CDer

mikseteknologi og, Skader borgere, Skader borgere
opphavsrettsmerking av, Merking
preferanse data på, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
priser på, 4. Frigjør musikken—igjen
salgsnivå for, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II
utenlands piratvirksomhet mot, Piratvirksomhet I, Piratvirksomhet I

Christensen, Clayton M., Piratvirksomhet II, Marked: Konsentrasjon

Clark, Kim B., Marked: Konsentrasjon

CNN, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Coase, Ronald, Kapittel tretten: Eldred

codePink-kvinner i fred, Forord, Konklusjon

Coe, Brian, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Comcast, Marked: Konsentrasjon

Commons, John R., Kapittel ti: «Eiendom»

Conger, Kapittel seks: Grunnleggerne

Conrad, Paul, Arkitektur og lov: Makt

Conyers, John, Jr., Kapittel elleve: Fantasifoster

copyleft-lisenser, Konklusjon

Country of the Blind, The (Wells), Kapittel elleve: Fantasifoster, Kapittel elleve: Fantasifoster

coverlåter, Innspilt musikk

Creative Commons, Konklusjon, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

Crichton, Michael, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Crosskey, William W., Loven: Varighet

D

Daguerre, Louis, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Daley, Elizabeth, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

Data General, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

dataspill, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Day After Trinity, The, Kapittel sju: Innspillerne

DDT, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett

Dean, Howard, Kapittel to: «Kun etter-apere»

demokrati

i teknologier for å uttrykke seg, Kapittel to: «Kun etter-apere»
offentlig diskusjon i, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

Digital Copyright (Litman), Legger bånd på oppfinnere

digitale kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett

Diller, Barry, Marked: Konsentrasjon

Disney, Inc., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel ti: «Eiendom», Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Doctorow, Cory, Piratvirksomhet II

dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

Donaldson mot beckett, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Donaldson, Alexander, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Douglas, William O., Introduksjon, Introduksjon

doujinshi-tegneserier, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), Piratvirksomhet II

Drahos, Peter, Piratvirksomhet I, Konklusjon

Dreyfuss, Rochelle, «Piratvirksomhet»

Drucker, Peter, Kapittel åtte: Omformerne

Dryden, John, Kapittel seks: Grunnleggerne

Dukk og skjul deg-film, Kapittel ni: Samlere

Dylan, Bob, Konklusjon

E

e-bøker, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Eagle Forum, Kapittel tretten: Eldred

Eastman, George, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

Edison, Thomas, Introduksjon

eiendomsrettigheter

føydalsystem for, Konklusjon, Konklusjon
lufttrafikk mot, Introduksjon, Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
uhåndgripeligheten til, «Eiendom»

Eldred, Eric, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), Arkitektur og lov: Makt, Skader borgere

Else, Jon, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

EMI, Marked: Konsentrasjon, Legger bånd på oppfinnere

England, åndsverkslov utviklet i, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), Konklusjon

epost, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Erskine, Andrew, Kapittel seks: Grunnleggerne

F

Fallows, James, Marked: Konsentrasjon

Fanning, Shawn, Piratvirksomhet II

fantasifoster/chimera, Kapittel elleve: Fantasifoster, Kapittel elleve: Fantasifoster

Faraday, Michael, Introduksjon

farmasøytiske patenter, Konklusjon, Konklusjon

FCC

om FM-radio, Introduksjon, Introduksjon

filmer

animerte, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
arkiv for, Kapittel ni: Samlere
flere opphavsrettigheter knyttet til, Kapittel sju: Innspillerne
rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

filmindustri

luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, 4. Frigjør musikken—igjen
trailer advertisements of, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Fisher, William, 4. Frigjør musikken—igjen

fjernkontroll for kanalbytte, Hvorfor Hollywood har rett

Florida, Richard, «Piratvirksomhet»

flyktige filmer, Kapittel ni: Samlere

FM-radio, Introduksjon, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett

Forbes, Steve, Kapittel fjorten: Eldred II

formaliteter, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde

Forsikring mot feil og utelatelser, Kapittel sju: Innspillerne

Første grunnlovstillegg, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrasjon

førstesalgs-doktrinen, Lov og arkitektur: Rekkevidde

fotografering, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

Fourneaux, Henri, Innspilt musikk, Innspilt musikk

Fox (filmselskap), Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

Fox, William, Film

føydalsystem, Konklusjon, Konklusjon

Free for All (Wayner), Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

fri kultur

avledede verker basert på, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne
fire modaliteter for begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
restoration efforts on previous aspects of, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
tillatelseskultur mot, Introduksjon

frie marked, teknologiske endringer i, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett

Fried, Charles, Kapittel tretten: Eldred

Friedman, Milton, Kapittel tretten: Eldred

Frost, Robert, Kapittel tretten: Eldred

Future of Ideas, The (Lessig), Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere

G

Garlick, Mia, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

Gates, Bill, Hvorfor Hollywood har rett, Konklusjon

General Film Company, Film

General Public License (GPL), Konklusjon

generiske medisiner, Konklusjon

Gershwin, George, Kapittel tretten: Eldred

Gil, Gilberto, Konklusjon

Ginsburg, Ruth Bader, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Globalt posisjoneringssystem, Konklusjon

GNU/Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Goldstein, Paul, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

Google, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger

GPL (General Public License), Konklusjon

Gracie Films, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

Grimm-eventyr, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel tretten: Eldred

Grisham, John, Innspilt musikk, Innspilt musikk, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

Groening, Matt, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

Grokster, Ltd., Legger bånd på oppfinnere

Grunnloven i USA

Commerce Clause of, Kapittel tretten: Eldred
Første tillegg til, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrasjon
om kreativ eiendom, Opphav
opphavsrettsformål som er etablert i, Opphav, Opphav, Kapittel tretten: Eldred
Progress Clause of, Opphav, Opphav, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
structural checks and balances of, Opphav

H

hack, Arkitektur og lov: Makt

Hal Roach Studios, Kapittel tretten: Eldred

Hand, Learned, Radio

Handelsdepartementet, USAs, Hvorfor Hollywood har rett

håndvåpen, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt

hastighet, begrensning av, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»

Hawthorne, Nathaniel, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Helan og Halvan-filmene, Kapittel tretten: Eldred

Henry V, Kapittel seks: Grunnleggerne

Henry VIII, Konge av England, Kapittel seks: Grunnleggerne

Herrera, Rebecca, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

Heston, Charlton, Kabel-TV

historien, arkiv over, Kapittel ni: Samlere

HIV/AIDS-behandlinger, Konklusjon, Konklusjon

Hollings, Fritz, Legger bånd på oppfinnere

Høyesterett, USA

om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, Piratvirksomhet II
om luftrom mot landrettigheter, Introduksjon, Introduksjon
om TV-reklame-bannlysning, Marked: Konsentrasjon
Overhuset, det britiske mot, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
tilgang til vurderinger fra, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Hummer Winblad, Legger bånd på oppfinnere

Hummer, John, Legger bånd på oppfinnere

hvis verdi, så rettighet-teorien, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet», Kapittel fire: «Pirater»

Hyde, Rosel H., Kabel-TV

I

IBM, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

immaterielle rettigheter, Introduksjon, Introduksjon

av legemiddelpatenter, Konklusjon, Konklusjon
international organization on issues of, Konklusjon, Konklusjon

informasjonskapsler, Internett, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

innovasjon, Piratvirksomhet II

industry establishment opposed to, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett

Intel, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel tretten: Eldred

internasjonal lov, Konklusjon, Konklusjon

internet

blogger om, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
bøker på, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
copyright applicability altered by technology of, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
effektiv innholdsdistribusjon på, «Piratvirksomhet»
node-generert rangeringer av, Kapittel to: «Kun etter-apere»
nyhetsinnslag på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
offentlig diskusjon gjennomført på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
opprinnelige frie egenskaper ved, Oss, nå, Oss, nå
personvernbeskyttelse på, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
radio på, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
søkemotorer brukt på, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
utviklingen av, Introduksjon, Introduksjon, Konklusjon, Oss, nå, Oss, nå

Internet Exporer, Piratvirksomhet I

Internettarkivet, Kapittel ni: Samlere

Irak-krigen, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere

ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på skaperne, Skader borgere, Skader borgere

Iwerks, Ub, Kapittel en: Skaperne

J

Japanske tegneserier, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
Jaszi, Peter, Kapittel tretten: Eldred
Jefferson, Thomas, «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Jentespeidere, «Piratvirksomhet»
jernbaneindustri, Hvorfor Hollywood har rett
Johnson, Lyndon, Kapittel ti: «Eiendom»
Johnson, Samuel, Kapittel seks: Grunnleggerne
Jonson, Ben, Kapittel seks: Grunnleggerne
Jordan, Jesse, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne
journalistikk, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
juridisk system, advokatkostnader i, Kapittel tre: Kataloger
juridiske realist-bevegelsen, Sammen
jurysystem, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Just Think!, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

K

kabel-TV, Kabel-TV, Kabel-TV, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Marked: Konsentrasjon, 4. Frigjør musikken—igjen

kamerateknologi, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett

Kaplan, Benjamin, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

kassettopptak, Piratvirksomhet II

Videospillere/opptakere, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen

Keaton, Buster, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

Kelly, Kevin, Kapittel fjorten: Eldred II

Kennedy, John F., Kapittel ti: «Eiendom», Legger bånd på oppfinnere

Kittredge, Alfred, Innspilt musikk

kjørehastighet, begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»

Kodak Primer, The (Eastman), Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

Kodak-kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett

komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, Piratvirksomhet II

komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, Piratvirksomhet II

Kongress-biblioteket, Kapittel ni: Samlere, Legger bånd på oppfinnere

Kongressen i USA

in constitutional Progress Clause, Opphav, Opphav
konstitusjonelle makt til, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
om åndsverkslover, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Legger bånd på oppfinnere
om innspillingenindustri, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
om radio, Legger bånd på oppfinnere
opphavsrettens vernetid utvidet av, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
på videospiller-teknologi, Piratvirksomhet II

Kozinski, Alex, Piratvirksomhet II

kreativ eiendel

andre eiendomsretter vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
common law protections of, Loven: Varighet
hvis verdi, så rettighet-teorien om, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet»
konstitusjonell tradisjon med, Opphav, Opphav

kreativitet

juridiske begrensninger på, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet»
ved å omforme tidligere verker, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

Krim, Jonathan, Konklusjon, Konklusjon

kringkastingsflagg, Film, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere

kultur

kommersiell vs. ikke-kommersiell, Introduksjon, Introduksjon

kunnskap, frihet for, Kapittel seks: Grunnleggerne

kunst, undergrunns, Legger bånd på skaperne

L

landbruk, Hvorfor Hollywood har rett

landbrukspatenter, Piratvirksomhet I

landeierskap, lufttrafikk og, Introduksjon, Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

law schools, Skader borgere

Leaphart, Walter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

Lear, Norman, Marked: Konsentrasjon

legers feilbehandlingsanklager mot, Legger bånd på skaperne

Lessig, Lawrence, Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere

Eldred-saken involvering til, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
i internasjonal debatt om immateriell eiendom, Konklusjon, Konklusjon

Lessing, Lawrence, Introduksjon, Introduksjon

Lexis and Westlaw, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Licensing Act (1662), Kapittel seks: Grunnleggerne

Liebowitz, Stan, Piratvirksomhet I, Piratvirksomhet II, 5. Spark en masse advokater

Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Litman, Jessica, Introduksjon, Legger bånd på oppfinnere

Lofgren, Zoe, Kapittel fjorten: Eldred II

Lott, Trent, Kapittel to: «Kun etter-apere»

lovbestemte lisenser, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere

lovbestemte skader, Kapittel tre: Kataloger

loven

as constraint modality, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
databaser med saksrapporter om, Piratvirksomhet I, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
føderal vs. nasjonal, Loven: Varighet, Loven: Varighet
sedvane vs. positiv, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Lovett, Lyle, Radio, Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel fjorten: Eldred II

Lucas, George, Kapittel sju: Innspillerne

Lucky Dog, The, Kapittel tretten: Eldred

lufttrafikk, landeierskap mot, Introduksjon, Introduksjon

M

Madonna, Radio, Radio, Piratvirksomhet II, Kapittel ti: «Eiendom»

makt, konsentrasjon av, Forord, Forord, Introduksjon

manga, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

Mansfield, William Murray, Lord, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Marihuana-politikkprosjektet, Marked: Konsentrasjon

markedsføring, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrasjon, Marked: Konsentrasjon

markedskonkurranse, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde

markedskonsentrasjon, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

Marx-brødrene, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt

McCain, John, Marked: Konsentrasjon

media

blogg-press på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
eierskapskonsentrasjon i, Introduksjon, Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
kommersielle imperativer av, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

medisiner

farmasøytisk, Konklusjon, Konklusjon

Mehra, Salil, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

MGM, Kapittel ti: «Eiendom»

Michigan Technical University, Kapittel tre: Kataloger

Microsoft, Kapittel åtte: Omformerne

internasjonal piratkopiering av, Piratvirksomhet I
konkurransemessige strategier for, Piratvirksomhet I
myndighetssak mot, Arkitektur og lov: Makt
nettverksfilsystemet til, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
om fri programvare, Konklusjon, Konklusjon
Windows-operativsystemet til, Piratvirksomhet I
WIPO-møte motarbeidet av, Konklusjon

Mikke Mus, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Loven: Virkeområde

miljøbevegelse, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett

Millar mot taylor, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Milton, John, Kapittel seks: Grunnleggerne

mobiltelefoner, musikk streamet via, 4. Frigjør musikken—igjen

monopol, opphavsrett som, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Morrison, Alan, Kapittel tretten: Eldred

Movie Archive, Kapittel ni: Samlere

Moyers, Bill, Marked: Konsentrasjon

MP3-er, Hvorfor Hollywood har rett

MP3-spillere, Legger bånd på oppfinnere

MP3.com, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

MTV, Piratvirksomhet II

Müller, Paul Hermann, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett

MusicStore, 4. Frigjør musikken—igjen

musikkpublisering, «Piratvirksomhet»

my.mp3.com, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

N

Napster, Kapittel to: «Kun etter-apere»

venture capital for, Legger bånd på oppfinnere

Nashville sangforfatterforening, Kapittel tretten: Eldred

Nasjonal skribentunion, Kapittel tretten: Eldred

NBC, Marked: Konsentrasjon

Needleman, Rafe, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), Kapittel tretten: Eldred

NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), Kapittel tretten: Eldred

Netanel, Neil Weinstock, Introduksjon, 4. Frigjør musikken—igjen

Netscape, Piratvirksomhet I

New Hampshire (Frost), Kapittel tretten: Eldred

Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, Marked: Konsentrasjon

Nimmer, David, Kapittel åtte: Omformerne

Nimmer, Melville, 5. Spark en masse advokater

normer, reguleringspåvirkning fra, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett

noteark, «Piratvirksomhet», Innspilt musikk

nyhetsdekning, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere, Kapittel ni: Samlere

O

O'Connor, Sandra Day, Kapittel tretten: Eldred

Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Olafson, Steve, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Olson, Theodore B., Kapittel tretten: Eldred

Oppenheimer, Matt, Kapittel tre: Kataloger

opphavsrett

bruksbegrensninger knyttet til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
for evig, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
fornyelsesevnen til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet, Loven: Varighet
four regulatory modalities on, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett, Opphav
konstitusjonellt formål med, Opphav, Kapittel tretten: Eldred
merking av, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
omfang for, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
som smal monopolrett, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
til naturlige forfattere vs. selskaper, Loven: Varighet
varighet til, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne, Opphav, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Opphavsrettslov (1790), Loven: Varighet, Loven: Varighet, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde

opplysningstiden, Kapittel seks: Grunnleggerne

originalism, Kapittel tretten: Eldred

Orwell, George, Kapittel ni: Samlere, Kapittel ni: Samlere

Overhuset, det britiske, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

P

parallellimport, Konklusjon, Konklusjon

Paramount Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»

patenter

fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
i allemannseie (public domain), Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred
om legemidler, Konklusjon, Konklusjon

Patterson, Raymond, Kapittel seks: Grunnleggerne

peer-to-peer(p2p)-fildeling

effektiviteten til, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet»
felony punishments for, Kapittel tretten: Eldred
regulatorisk balanse tapt i, Hvorfor Hollywood har rett

personvernrettigheter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Picker, Randal C., Film, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere

piratvirksomhet

avledede verk vas., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
i Asia, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
i utviklingen av innholdsindustri, Kapittel fire: «Pirater», Kabel-TV

plateindustrien

artisthonorar i, Kapittel tre: Kataloger, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
Internettradio hemmet av, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
lovbestemte lisenssystemer i, Innspilt musikk, Innspilt musikk
opphavsrettbeskyttelser i, Piratvirksomhet II
radiokringkasting og, Radio, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
søksmål om opphavsrettbrudd fra, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere

PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Pogue, David, Forord, Forord

Politikk, (Aristoteles), Arkitektur og lov: Makt

politisk diskusjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Porgy and Bess, Kapittel tretten: Eldred

pornografi, Kapittel tretten: Eldred

positiv rett, Kapittel seks: Grunnleggerne

Prelinger, Rick, Kapittel ni: Samlere

pressemeldinger fra det hvite hus, Kapittel ni: Samlere

Princeton University, Kapittel tre: Kataloger

Progress Clause, Opphav, Opphav, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Promises to Keep (Fisher), 4. Frigjør musikken—igjen, 4. Frigjør musikken—igjen

proprietær kode, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Public Citizen, Kapittel tretten: Eldred

Public Enemy, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

Q

Quayle, Dan, Kapittel ni: Samlere

R

radio

FM-spektrum for, Introduksjon, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
musikkinnspillinger spillt på, Piratvirksomhet II
på internet, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

rap-musikk, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

RCA, Introduksjon, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett

Reagan, Ronald, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon

Real Networks, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen

Recording Industry Association of America (RIAA)

lobbymakten til, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
om Internettradio-avgifter, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
skremselstaktikker til, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere

regulering

as establishment protectionism, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
fire modaliteter for, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
økte straffer ved, Legger bånd på oppfinnere

Rehnquist, William H., Kapittel tretten: Eldred

reklameinnslag, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: Konsentrasjon, Marked: Konsentrasjon

Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger

datanettverksøkemotor ved, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger

rimelig bruk, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

i dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
Internet burdens on, Lov og arkitektur: Rekkevidde
juridisk skremselstaktikk mot, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Rise of the Creative Class, The (Florida), «Piratvirksomhet»

Roberts, Michael, Legger bånd på oppfinnere

robothund, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt

Rogers, Fred, Arkitektur og lov: Makt

Romeo og Julie (Shakespeare), Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Rose, Mark, Kapittel seks: Grunnleggerne, Takk til

RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))

Rubenfeld, Jeb, Loven: Virkeområde

Russel, Phil, Innspilt musikk

S

Safire, William, Forord, Konklusjon

San Francisco Opera, Kapittel sju: Innspillerne

Sarnoff, David, Introduksjon

Scarlet Letter, The (Hawthorne), Kapittel tretten: Eldred

Schlafly, Phyllis, Kapittel tretten: Eldred

Seasons, The (Thomson), Kapittel seks: Grunnleggerne

sedvanerett, Kapittel seks: Grunnleggerne

selskaper

i farmasøytisk industri, Konklusjon, Konklusjon
opphavsrettvernetid for, Loven: Varighet

Senatet i USA, Opphav

Shakespeare, William, Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Silent Spring (Carson), Hvorfor Hollywood har rett

Simpsons, The, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne

Skotske utgivere, Kapittel seks: Grunnleggerne

søkemotorer, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger

søksmål om krenkelse av opphavsrett

de enkelte saksøkte skremt av, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
distribusjon-teknologi mål for, Legger bånd på oppfinnere
i plateindustri, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
kommersiell kreativitet som hovedformål for, Introduksjon, Introduksjon
lovbestemte skader for, Kapittel tre: Kataloger
mot student-fildeling, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
overdrevne påstander om, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere
willful infringement findings in, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred

Høyesteretts utfordring av, 5. Spark en masse advokater

Sony

Aibo robothund produsert av, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt

Sony Pictures Entertainment, Kapittel ti: «Eiendom»

Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, Konklusjon, Konklusjon

Sousa, John Philip, Innspilt musikk

stålindustri, Hvorfor Hollywood har rett

Stallman, Richard, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Stanford University, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

Star Wars, Kapittel sju: Innspillerne

Statute of Anne (1710), Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet

Statute of Monopolis (1656), Kapittel seks: Grunnleggerne

Steamboat Bill, Jr., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Steamboat Willie, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

Stevens, Ted, Forord

Steward, Geoffrey, Kapittel tretten: Eldred

Storbritannia

historie av opphavsrettslovgivning i, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
offentlig kreativt arkiv i, Konklusjon

Supermann-tegneserier, Kapittel en: Skaperne

surfing, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Sutherland, Donald, Kapittel åtte: Omformerne

T

Talbot, William, Kapittel to: «Kun etter-apere»

talefrihet

constitutional guarantee of, Hvorfor Hollywood har rett

Tatel, David, Kapittel tretten: Eldred

Tauzin, Billy, Legger bånd på oppfinnere

Taylor, Robert, Kapittel seks: Grunnleggerne

tegnefilmer, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

tegneserier, japanske, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne

teknologi

copyright intent altered by, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
etablert industri truet av endringer i, Hvorfor Hollywood har rett
opphavsrettshåndheving kontrollert av, Arkitektur og lov: Makt

televisjon

kabel-TV mot kringkasting, 4. Frigjør musikken—igjen
kontrovers unngått av, Marked: Konsentrasjon
markedsføring på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: Konsentrasjon, Marked: Konsentrasjon

Thomson, James, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Thurmond, Strom, Kapittel to: «Kun etter-apere»

tillatelser

fotografering som ikke trenger, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

tillatelseskultur

fri kultur mot, Introduksjon

Tocqueville, Alexis de, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Tonson, Jacob, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

Torvalds, Linus, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Turner, Ted, Konklusjon

TV-arkivet, Kapittel ni: Samlere

tvangslisens, Innspilt musikk, Innspilt musikk

Twentieth Century Fox, Kapittel ti: «Eiendom»

Tysk åndsverkslov, Kapittel fjorten: Eldred II

U

Universal Music Group, Marked: Konsentrasjon, Legger bånd på oppfinnere

Universal Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»

universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger

USAs handelrepresentant (USTR), Konklusjon

utdanning

fikling som metode for, Kapittel tre: Kataloger
i mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

uttrykke seg, teknologier for å

demokratisk, Kapittel to: «Kun etter-apere»
mediekompetanse og, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, Konklusjon, Konklusjon

V

Vaidhyanathan, Siva, Kapittel en: Skaperne, Film, Kapittel seks: Grunnleggerne, Arkitektur og lov: Makt, Sammen

Valenti, Jack

om kreative eiendomsrettigheter, Introduksjon, Lov og arkitektur: Rekkevidde

valg, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

valgkollegiet, Opphav

Vanderbilt University, Kapittel ni: Samlere

venturekapitalister, Legger bånd på oppfinnere

veteranpensjoner, 2. Kortere vernetid

Video Pipeline, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde

Videospillere/opptakere, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen

vitenskapelige tidsskrifter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

Vivendi Universal, Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

von Lohmann, Fred, Skader borgere

W

Wagner, Richard, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
Warner Brothers, Kapittel ti: «Eiendom», Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
Warner Music Group, Marked: Konsentrasjon
Warren, Samuel D., Kapittel to: «Kun etter-apere»
Way Back Machine, Kapittel ni: Samlere
Wayner, Peter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Web-logger (blogger), Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
Webster, Noah, Introduksjon
Wellcome Trust, Konklusjon
Wells, H. G., Kapittel elleve: Fantasifoster, Kapittel elleve: Fantasifoster
Windows, Piratvirksomhet I
Winer, Dave, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
Winick, Judd, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
WJOA, Marked: Konsentrasjon
World Intellectual Property Organization (WIPO), Konklusjon, Konklusjon
World Summit on the Information Society (WSIS), Konklusjon, Konklusjon
World Trade Center, Kapittel to: «Kun etter-apere»
World Wide Web, Konklusjon
Worldcom, Legger bånd på skaperne
WRC, Marked: Konsentrasjon
Wright-brødrene, Introduksjon, Introduksjon

Y

Yanofsky, Dave, Kapittel to: «Kun etter-apere»

Z

Zimmerman, Edwin, Kabel-TV
Zittrain, Jonathan, «Piratvirksomhet», Loven: Virkeområde

Kolofon

The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street New York, Yew Uork, USA

-Humortegningen i Figur 10.18, “Videospiller/håndvåpen-tegneserie” er laget +Humortegningen i Figur 10.18, “Videospiller/håndvåpen-humortegning” er laget av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc. Alle rettigheter forbeholdt. Gjengitt med tillatelse.

diff --git a/archive/freeculture.nb.pdf b/archive/freeculture.nb.pdf index 326476f..b7ceba7 100644 Binary files a/archive/freeculture.nb.pdf and b/archive/freeculture.nb.pdf differ

Tilfelle	Hvems verdi ble «røvet»	Responsen til domstolene	Responsen til Kongressen
Innspillinger	Komponister	Ingen beskyttelse	Lovbestemt lisens
Radio	Plateartister	N/A	Ingenting
Kabel-TV	Kringkastere	Ingen beskyttelse	Lovbestemt lisens
Videospiller / opptaker	Filmskapere	Ingen beskyttelse	Ingenting

Fri kultur

Hvordan store medieaktører bruker teknologi og jussen til å begrense -kulturen og kontrollere kreativiteten

Lawrence Lessig

Lawrence Lessig

Forord

Forord

Introduksjon

Del I. «Piratvirksomhet»

Del I. «Piratvirksomhet»

Kapittel en: Skaperne

Kapittel to: «Kun etter-apere»

Kapittel to: «Kun etter-apere»

Kapittel tre: Kataloger

Kapittel tre: Kataloger

Kapittel fire: «Pirater»

Kapittel fire: «Pirater»

4.1. Film

4.3. Radio

4.4. Kabel-TV

4.4. Kabel-TV

Kapittel fem: «Piratvirksomhet»

5.1. Piratvirksomhet I

5.1. Piratvirksomhet I

Kapittel seks: Grunnleggerne

Kapittel seks: Grunnleggerne

Kapittel åtte: Omformerne

Kapittel åtte: Omformerne

Kapittel ni: Samlere

Kapittel ni: Samlere

Kapittel ti: «Eiendom»

Kapittel ti: «Eiendom»

10.1. Hvorfor Hollywood har rett

10.1. Hvorfor Hollywood har rett

10.2. Opphav

10.2. Opphav

10.3. Loven: Varighet

10.3. Loven: Varighet

10.4. Loven: Virkeområde

10.4. Loven: Virkeområde

10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde

10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde

10.6. Arkitektur og lov: Makt

10.7. Marked: Konsentrasjon

10.8. Sammen

10.8. Sammen

Del III. Nøtter

Kapittel elleve: Fantasifoster

12.2. Legger bånd på oppfinnere

12.3. Corrupting Citizens

12.3. Skader borgere

16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

16.2. Dem, snart

16.2. Dem, snart

16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

Notater

Indeks

Symboler

A

B

C

D

E

F

G

H

I

J

K

L

M

N

O

P

Q

R

S

T

U