-which it is (metaphorically) attached is tangible. See Adam Mossoff, "What
-Is Property? Putting the Pieces Back Together," <em class="citetitle">Arizona Law
-Review</em> 45 (2003): 373, 429 n. 241.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="6. Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>6. Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id2648044"></a><p>
-William Shakespeare skrev <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i
-1595. Skuespillet ble først utgitt i 1597. Det var det ellevte store
-skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han fortsatte å skrive skuespill helt
-til 1613, og stykkene han skrevhar fortsatt å definere angloamerikansk
-kultur siden. Så dypt har verkene av en 1500-talls forfatter sunket inn i
-vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner kilden. Jeg overhørte en gang noen
-som kommentere Kenneth Branaghs utgave av Henry V: "Jeg likte det, men
-Shakespeare er så full av klisjeer."
-</p><p>
-
-I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
-skrevet, mente mange at "opphavsretten" kun tilhørte én eneste utgiver i
-London, John Tonson. <sup>[<a name="id2648080" href="#ftn.id2648080" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson var den
-mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt "the Conger"<sup>[<a name="id2648110" href="#ftn.id2648110" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte boksalget i England gjennom hele
-1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde en evigvarende rett over "kopier"
-av bøker de hadde fått av forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at
-ingen andre kunne publisere kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på
-klassiske bøker holdt oppe; alle konkurrenter som lagde bedre eller
-billigere utgaver, ble fjernet.
-</p><p>
-Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
-opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
-det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
-"Statute of Anne" og sa at alle publiserte verk skulle være beskyttet i
-fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom forfatteren ennå
-levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha en ekstraperiode
-på 22 tillegsår.<sup>[<a name="id2648147" href="#ftn.id2648147" class="footnote">100</a>]</sup> På grunn av denne
-loven, så skulle <em class="citetitle">Rome og Julie</em> ha falt i det fri i
-1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over verket i 1774?
-</p><p>
-Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
-opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
-engelskmennene vedtok "Statute of Anne", var det ingen annen lovgivning om
-opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var lisensieringsloven
-av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol over publiseringen,
-noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva ble publisert. Men
-etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa at utgiverne hadde
-en eksklusiv rett til å trykke bøker. <a class="indexterm" name="id2648186"></a>
-</p><p>
-At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
-det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
-til lover skapt av politikere (det lovgivende statsorgen)og til lover
-(prejudikater) skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal
-leve. Vi kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra
-dommerne sedvanerett."Common law" angir bakgrunnen for de lovgivendes
-lovgivning; retten til lovgiving, vanligvis kan trumfe at bakgrunnen bare
-hvis det går gjennom en lov til å forskyve den. Og så var det virkelige
-spørsmålet etter lisensiering lover hadde utløpt om felles lov beskyttet
-opphavsretten, uavhengig av lovverket positiv.
-</p><p>
-
-Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller "bokselgere," som de ble
-kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere, Særlig fra
-Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England hadde økt
-veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til "The Conger", som
-derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov for å gi dem
-eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i "Statute of
-Anne".
-</p><p>
-"Statute of Anne" ga forfatteren eller "eieren" av en bok en eksklusiv rett
-til å publisere denne boken. Men det var, til bokhandernes forferdelse en
-viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne retten skulle vare. Etter dette
-gikk trykkeretten bort og verket falt i det fri og kunne trykkes av hvem som
-helst. Det var ihvertfall det lovgiverne hadde tenkt.
+which it is (metaphorically) attached is tangible. See Adam Mossoff,
+<span class="quote">“<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces Back Together,</span>”</span>
+<em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003): 373, 429 n. 241.
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="6. Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>6. Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id2577624"></a><p>
+William Shakespeare wrote <em class="citetitle">Romeo and Juliet</em> in
+1595. The play was first published in 1597. It was the eleventh major play
+that Shakespeare had written. He would continue to write plays through 1613,
+and the plays that he wrote have continued to define Anglo-American culture
+ever since. So deeply have the works of a sixteenth-century writer seeped
+into our culture that we often don't even recognize their source. I once
+overheard someone commenting on Kenneth Branagh's adaptation of Henry V:
+<span class="quote">“<span class="quote">I liked it, but Shakespeare is so full of clichés.</span>”</span>
+</p><p>
+
+In 1774, almost 180 years after <em class="citetitle">Romeo and Juliet</em> was
+written, the <span class="quote">“<span class="quote">copy-right</span>”</span> for the work was still thought by
+many to be the exclusive right of a single London publisher, Jacob
+Tonson.<sup>[<a name="id2577662" href="#ftn.id2577662" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson was the most prominent
+of a small group of publishers called the Conger<sup>[<a name="id2577690" href="#ftn.id2577690" class="footnote">99</a>]</sup> who controlled bookselling in England during the eighteenth
+century. The Conger claimed a perpetual right to control the
+<span class="quote">“<span class="quote">copy</span>”</span> of books that they had acquired from authors. That
+perpetual right meant that no one else could publish copies of a book to
+which they held the copyright. Prices of the classics were thus kept high;
+competition to produce better or cheaper editions was eliminated.
+</p><p>
+Now, there's something puzzling about the year 1774 to anyone who knows a
+little about copyright law. The better-known year in the history of
+copyright is 1710, the year that the British Parliament adopted the first
+<span class="quote">“<span class="quote">copyright</span>”</span> act. Known as the Statute of Anne, the act stated
+that all published works would get a copyright term of fourteen years,
+renewable once if the author was alive, and that all works already published
+by 1710 would get a single term of twenty-one additional years.<sup>[<a name="id2577726" href="#ftn.id2577726" class="footnote">100</a>]</sup> Under this law, <em class="citetitle">Romeo and
+Juliet</em> should have been free in 1731. So why was there any issue
+about it still being under Tonson's control in 1774?
+</p><p>
+The reason is that the English hadn't yet agreed on what a
+<span class="quote">“<span class="quote">copyright</span>”</span> was—indeed, no one had. At the time the
+English passed the Statute of Anne, there was no other legislation governing
+copyrights. The last law regulating publishers, the Licensing Act of 1662,
+had expired in 1695. That law gave publishers a monopoly over publishing, as
+a way to make it easier for the Crown to control what was published. But
+after it expired, there was no positive law that said that the publishers,
+or <span class="quote">“<span class="quote">Stationers,</span>”</span> had an exclusive right to print books.
+<a class="indexterm" name="id2577770"></a>
+</p><p>
+There was no <span class="emphasis"><em>positive</em></span> law, but that didn't mean that
+there was no law. The Anglo-American legal tradition looks to both the words
+of legislatures and the words of judges to know the rules that are to govern
+how people are to behave. We call the words from legislatures
+<span class="quote">“<span class="quote">positive law.</span>”</span> We call the words from judges <span class="quote">“<span class="quote">common
+law.</span>”</span> The common law sets the background against which legislatures
+legislate; the legislature, ordinarily, can trump that background only if it
+passes a law to displace it. And so the real question after the licensing
+statutes had expired was whether the common law protected a copyright,
+independent of any positive law.
+</p><p>
+
+This question was important to the publishers, or
+<span class="quote">“<span class="quote">booksellers,</span>”</span> as they were called, because there was growing
+competition from foreign publishers. The Scottish, in particular, were
+increasingly publishing and exporting books to England. That competition
+reduced the profits of the Conger, which reacted by demanding that
+Parliament pass a law to again give them exclusive control over
+publishing. That demand ultimately resulted in the Statute of Anne.
+</p><p>
+The Statute of Anne granted the author or <span class="quote">“<span class="quote">proprietor</span>”</span> of a
+book an exclusive right to print that book. In an important limitation,
+however, and to the horror of the booksellers, the law gave the bookseller
+that right for a limited term. At the end of that term, the copyright
+<span class="quote">“<span class="quote">expired,</span>”</span> and the work would then be free and could be
+published by anyone. Or so the legislature is thought to have believed.
projects / text-free-culture-lessig.git / commitdiff