<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
-kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp
4450560"></a><p>
+kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp
3465248"></a><p>
<span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
</p><p>
Code: And Other Laws of Cyberspace
-</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp
249632"></a></h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp
345808"></a></h2></div></div></div><p>
Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-</p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp1
1213376">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
+</p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp1
0073200">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
<span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
som ikke er pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
fra Internettets påvirkning.
-</p><a class="indexterm" name="idp
78224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
173408"></a><p>
Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
kultur</span>»</span>—ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp80912" href="#ftn.idp80912" class="footnote">2</a>]</sup>), men
+programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp195760" href="#ftn.idp195760" class="footnote">2</a>]</sup>), men
<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
<span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>. En fri kultur støtter
du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp
109584"></a><a class="indexterm" name="idp6825632"></a><a class="indexterm" name="idp6826384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp
205216"></a><a class="indexterm" name="idp5680688"></a><a class="indexterm" name="idp5681440"></a><p>
Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
bannlyst av konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idm85904" href="#ftn.idm85904" class="footnote">3</a>]</sup>
+og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp7680" href="#ftn.idp7680" class="footnote">3</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
endring, og endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den
endringen bør bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller
ikke, og uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-</p><a class="indexterm" name="id
m81952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p11600"></a><p>
<span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 30. januar 2000.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp80912" href="#idp80912" class="para">2</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp195760" href="#idp195760" class="para">2</a>] </sup>
Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
(Joshua Gay, red. 2002).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idm85904" href="#idm85904" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idm83936"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7680" href="#idp7680" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
+Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp9616"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
<span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
-over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6860704" href="#ftn.idp6860704" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
+over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5715632" href="#ftn.idp5715632" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
seg inn på annen manns eiendom?
-</p><a class="indexterm" name="idp
6862224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5717152"></a><p>
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
6863456"></a><a class="indexterm" name="idp6865392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5718384"></a><a class="indexterm" name="idp5720320"></a><p>
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
dette.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6867792"></a><a class="indexterm" name="idp6868544"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5722720"></a><a class="indexterm" name="idp5723472"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp6875440" href="#ftn.idp6875440" class="footnote">5</a>]</sup>
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp5730368" href="#ftn.idp5730368" class="footnote">5</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6881104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5736000"></a><p>
Det er hvordan rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke
et rettspraksis-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6884736"></a><a class="indexterm" name="idp6885520"></a><a class="indexterm" name="idp6886336"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5739632"></a><a class="indexterm" name="idp5740416"></a><a class="indexterm" name="idp5741232"></a><p>
Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>—ville vinne frem. Deres
<span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
åpenbar fordel for fellesskapet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6890784"></a><a class="indexterm" name="idp6892208"></a><a class="indexterm" name="idp6893184"></a><a class="indexterm" name="idp6894160"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp6896368"></a><a class="indexterm" name="idp6897120"></a><a class="indexterm" name="idp6897872"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5745680"></a><a class="indexterm" name="idp5747136"></a><a class="indexterm" name="idp5748112"></a><a class="indexterm" name="idp5749088"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp5751296"></a><a class="indexterm" name="idp5752048"></a><a class="indexterm" name="idp5752800"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6906496" href="#ftn.idp6906496" class="footnote">6</a>]</sup>
+radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5761424" href="#ftn.idp5761424" class="footnote">6</a>]</sup>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6913216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5768128"></a><p>
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp6902480" href="#ftn.idp6902480" class="footnote">7</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
6919968"></a><p>
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp5757408" href="#ftn.idp5757408" class="footnote">7</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
5774896"></a><p>
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
-makt.<sup>[<a name="idp6923888" href="#ftn.idp6923888" class="footnote">8</a>]</sup>
+makt.<sup>[<a name="idp5778816" href="#ftn.idp5778816" class="footnote">8</a>]</sup>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp6929696" href="#ftn.idp6929696" class="footnote">9</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6930464"></a><a class="indexterm" name="idp6931440"></a><p>
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp5784624" href="#ftn.idp5784624" class="footnote">9</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5785392"></a><a class="indexterm" name="idp5786368"></a><p>
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6933200"></a><a class="indexterm" name="idp6934176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5788128"></a><a class="indexterm" name="idp5789104"></a><p>
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6935408"></a><a class="indexterm" name="idp6937536"></a><a class="indexterm" name="idp6938512"></a><a class="indexterm" name="idp6939264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5790336"></a><a class="indexterm" name="idp5792464"></a><a class="indexterm" name="idp5793440"></a><a class="indexterm" name="idp5794192"></a><p>
Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og
sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6941792"></a><a class="indexterm" name="idp6942768"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5796720"></a><a class="indexterm" name="idp5797696"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
ble født. Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
-i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp6946864" href="#ftn.idp6946864" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp5801792" href="#ftn.idp5801792" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
</p><p>
Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
har introdusert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6951360"></a><a class="indexterm" name="idp6952336"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp6954576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5806288"></a><a class="indexterm" name="idp5807264"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp5809504"></a><p>
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp6962576" href="#ftn.idp6962576" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp5817504" href="#ftn.idp5817504" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6965680"></a><a class="indexterm" name="idp6966688"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5820608"></a><a class="indexterm" name="idp5821616"></a><p>
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.<sup>[<a name="idp6968128" href="#ftn.idp6968128" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
+fjernet.<sup>[<a name="idp5823056" href="#ftn.idp5823056" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6969888"></a><a class="indexterm" name="idp6971888"></a><a class="indexterm" name="idp6972640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5824816"></a><a class="indexterm" name="idp5826688"></a><a class="indexterm" name="idp5827440"></a><p>
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6975424"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5830224"></a><p>
For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
Internettet før internettet gjør om på dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6977760"></a><a class="indexterm" name="idp6981360"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5832560"></a><a class="indexterm" name="idp5836160"></a><p>
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
Internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet. <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
har blitt erklært mot teknologiene til Internettet—det presidenten for
Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
-<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp6984608" href="#ftn.idp6984608" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
+<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp5839408" href="#ftn.idp5839408" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
eiendomsrett eller mot den.
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
Internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6990448"></a><a class="indexterm" name="idp6991456"></a><a class="indexterm" name="idp6992464"></a><a class="indexterm" name="idp6993216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5845248"></a><a class="indexterm" name="idp5846256"></a><a class="indexterm" name="idp5847264"></a><a class="indexterm" name="idp5848016"></a><p>
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp6994960" href="#ftn.idp6994960" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp5849760" href="#ftn.idp5849760" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7002320"></a><a class="indexterm" name="idp7003072"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5857120"></a><a class="indexterm" name="idp5857872"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
<span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7009504"></a><a class="indexterm" name="idp7010256"></a><a class="indexterm" name="idp7011008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5864304"></a><a class="indexterm" name="idp5865056"></a><a class="indexterm" name="idp5865808"></a><p>
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
inspirert en revolusjon til fordel for seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7013040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5867840"></a><p>
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7019920"></a><a class="indexterm" name="idp7020672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5874720"></a><a class="indexterm" name="idp5875472"></a><p>
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
dyptgripende.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7023488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5878288"></a><p>
<span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
for de fleste av oss forblir ukjent med.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6860704" href="#idp6860704" class="para">4</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5715632" href="#idp5715632" class="para">4</a>] </sup>
St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6875440" href="#idp6875440" class="para">5</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5730368" href="#idp5730368" class="para">5</a>] </sup>
USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
ødelagt verdien av eiendommen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
<em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
-Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp6879136"></a> <a class="indexterm" name="idp6878752"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6906496" href="#idp6906496" class="para">6</a>] </sup>
+Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp5734064"></a> <a class="indexterm" name="idp5733680"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5761424" href="#idp5761424" class="para">6</a>] </sup>
Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6902480" href="#idp6902480" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5757408" href="#idp5757408" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6923888" href="#idp6923888" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6929696" href="#idp6929696" class="para">9</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5778816" href="#idp5778816" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5784624" href="#idp5784624" class="para">9</a>] </sup>
Lessing, 256.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6946864" href="#idp6946864" class="para">10</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5801792" href="#idp5801792" class="para">10</a>] </sup>
Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6962576" href="#idp6962576" class="para">11</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5817504" href="#idp5817504" class="para">11</a>] </sup>
Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200.
-<a class="indexterm" name="idp6879008"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6968128" href="#idp6968128" class="para">12</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp5733936"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5823056" href="#idp5823056" class="para">12</a>] </sup>
Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
-Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp6969008"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6984608" href="#idp6984608" class="para">13</a>] </sup>
+Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp5823936"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5839408" href="#idp5839408" class="para">13</a>] </sup>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 17. januar 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6994960" href="#idp6994960" class="para">14</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5849760" href="#idp5849760" class="para">14</a>] </sup>
Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp6996240"></a>
-</p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp
7032816"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp7035312"></a><a class="indexterm" name="idp7036064"></a><p>
+<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp5851040"></a>
+</p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp
5887616"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp5890112"></a><a class="indexterm" name="idp5890864"></a><p>
<span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. De presise konturene av dette konseptet,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp7040064" href="#ftn.idp7040064" class="footnote">15</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7041728"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7042832"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
+etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp5894864" href="#ftn.idp5894864" class="footnote">15</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5896528"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5897632"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
overskuddet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7049008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5903808"></a><p>
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>. En generasjon amerikanere, advarer
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7056448"></a><a class="indexterm" name="idp7057200"></a><a class="indexterm" name="idp7057952"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5911328"></a><a class="indexterm" name="idp5912080"></a><a class="indexterm" name="idp5912832"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
-rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp7062832" href="#ftn.idp7062832" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp5917712" href="#ftn.idp5917712" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
-betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<sup>[<a name="idp7064880" href="#ftn.idp7064880" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
+betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<sup>[<a name="idp5919840" href="#ftn.idp5919840" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>—til og med mot
jentespeiderne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7069456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5924496"></a><p>
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri stått rot
i vårt rettsvesen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7072176"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5927216"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi
å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det
kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7078448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5933728"></a><p>
Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7079568"></a><a class="indexterm" name="idp7081584"></a><a class="indexterm" name="idp7082336"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5934928"></a><a class="indexterm" name="idp5936944"></a><a class="indexterm" name="idp5937696"></a><p>
Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
-av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp7084320" href="#ftn.idp7084320" class="footnote">18</a>]</sup>
+av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp5939680" href="#ftn.idp5939680" class="footnote">18</a>]</sup>
Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
kreative klassen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7089856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5945216"></a><p>
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7040064" href="#idp7040064" class="para">15</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5894864" href="#idp5894864" class="para">15</a>] </sup>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7062832" href="#idp7062832" class="para">16</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5917712" href="#idp5917712" class="para">16</a>] </sup>
Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
Review</em> 65 (1990): 397.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7064880" href="#idp7064880" class="para">17</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5919840" href="#idp5919840" class="para">17</a>] </sup>
Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp7067424"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7084320" href="#idp7084320" class="para">18</a>] </sup>
+Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp5922464"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5939680" href="#idp5939680" class="para">18</a>] </sup>
I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt
klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
-vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp7087632"></a> <a class="indexterm" name="idp7088640"></a>
+vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp5942992"></a> <a class="indexterm" name="idp5944000"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født. En
tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte
nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de
tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det
-var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp7108240" href="#ftn.idp7108240" class="footnote">19</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7109648"></a><p>
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp5963600" href="#ftn.idp5963600" class="footnote">19</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5965008"></a><p>
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys
store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7112048"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5967408"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
<em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,<sup>[<a name="idp7123216" href="#ftn.idp7123216" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
+Bill,<sup>[<a name="idp5978576" href="#ftn.idp5978576" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
Willie</em>. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7130016"></a><a class="indexterm" name="idp7130992"></a><a class="indexterm" name="idp7131968"></a><a class="indexterm" name="idp7132944"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
5985376"></a><a class="indexterm" name="idp5986352"></a><a class="indexterm" name="idp5987328"></a><a class="indexterm" name="idp5988304"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
industrien. Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
-ham.<sup>[<a name="idp7137424" href="#ftn.idp7137424" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
+ham.<sup>[<a name="idp5992784" href="#ftn.idp5992784" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner
over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til
suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det lyden som ga
Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7151120"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6006576"></a><p>
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
litt misvisende. Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
Disney-kreativitet</span>»</span>—en uttrykksform og genialitet som bygger på
kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7154128"></a><a class="indexterm" name="idp7155104"></a><a class="indexterm" name="idp7156080"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+</p><a class="indexterm" name="idp
6009584"></a><a class="indexterm" name="idp6010560"></a><a class="indexterm" name="idp6011536"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp7153664" href="#ftn.idp7153664" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
+opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp6009120" href="#ftn.idp6009120" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
kontrollere bestemte typer bruk av verket. For å bruke disse
1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
ikke—til å bruke og bygge videre på.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7167040"></a><a class="indexterm" name="idp7168848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6022496"></a><a class="indexterm" name="idp6024304"></a><p>
Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. For
mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
innhold fra før mellomkrigstiden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7171328"></a><a class="indexterm" name="idp7172304"></a><a class="indexterm" name="idp7173280"></a><a class="indexterm" name="idp7174256"></a><a class="indexterm" name="idp7175232"></a><a class="indexterm" name="idp7176208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6026784"></a><a class="indexterm" name="idp6027760"></a><a class="indexterm" name="idp6028736"></a><a class="indexterm" name="idp6029712"></a><a class="indexterm" name="idp6030688"></a><a class="indexterm" name="idp6031664"></a><p>
<span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>. Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
for loven.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp
7200704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp
6056160"></a><p>
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7204544"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6060096"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne — ved å se
i tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
-dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp7207488" href="#ftn.idp7207488" class="footnote">23</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7209840"></a><a class="indexterm" name="idp7210816"></a><p>
+dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp6063984" href="#ftn.idp6063984" class="footnote">23</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6065520"></a><a class="indexterm" name="idp6066384"></a><p>
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
<span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre. <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7213920"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7216384"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6069488"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp6071952"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
-bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp7219568" href="#ftn.idp7219568" class="footnote">24</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7222368"></a><a class="indexterm" name="idp7223344"></a><a class="indexterm" name="idp7224320"></a><p>
+bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp6075136" href="#ftn.idp6075136" class="footnote">24</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6077936"></a><a class="indexterm" name="idp6078912"></a><a class="indexterm" name="idp6079888"></a><p>
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7227248"></a><a class="indexterm" name="idp7228224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6082816"></a><a class="indexterm" name="idp6083792"></a><p>
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7232240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6087808"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
</p><p>
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Jeg er en av de som
feierer. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7236368" href="#ftn.idp7236368" class="footnote">25</a>]</sup> Et
+<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6091936" href="#ftn.idp6091936" class="footnote">25</a>]</sup> Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp
7242672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp
6098320"></a><p>
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker. Jeg mener ikke
<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
bra.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7249280"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7251744"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6104928"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp6107392"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å
nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn
på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7256656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6112304"></a><p>
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>. Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7259856"></a><a class="indexterm" name="idp7260832"></a><a class="indexterm" name="idp7261808"></a><a class="indexterm" name="idp7262784"></a><a class="indexterm" name="idp7263760"></a><a class="indexterm" name="idp7264736"></a><a class="indexterm" name="idp7265712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6115504"></a><a class="indexterm" name="idp6116480"></a><a class="indexterm" name="idp6117456"></a><a class="indexterm" name="idp6118432"></a><a class="indexterm" name="idp6119408"></a><a class="indexterm" name="idp6120384"></a><a class="indexterm" name="idp6121360"></a><p>
Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
alle samfunn.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7269760"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6125408"></a><p>
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp7275648"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7108240" href="#idp7108240" class="para">19</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp6131296"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5963600" href="#idp5963600" class="para">19</a>] </sup>
Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34–35.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7123216" href="#idp7123216" class="para">20</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5978576" href="#idp5978576" class="para">20</a>] </sup>
Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
<span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie. Brev fra
David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
forfatteren.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7137424" href="#idp7137424" class="para">21</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5992784" href="#idp5992784" class="para">21</a>] </sup>
Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7153664" href="#idp7153664" class="para">22</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6009120" href="#idp6009120" class="para">22</a>] </sup>
Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#6</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7207488" href="#idp7207488" class="para">23</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6063984" href="#idp6063984" class="para">23</a>] </sup>
For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7219568" href="#idp7219568" class="para">24</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6075136" href="#idp6075136" class="para">24</a>] </sup>
Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7236368" href="#idp7236368" class="para">25</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6091936" href="#idp6091936" class="para">25</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp7236752"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
+<a class="indexterm" name="idp6092320"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter —
opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter — men
egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
7278384"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
6134032"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
<span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>. Rimelig nok ble de kalt
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-</p><a class="indexterm" name="idp
7284240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6139888"></a><p>
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>. William Talbot oppdaget snart en
Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag
dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp7293264" href="#ftn.idp7293264" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
+resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp6148912" href="#ftn.idp6148912" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
<em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
-et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp6907136" href="#ftn.idp6907136" class="footnote">27</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7298880"></a><p>
+et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp5762064" href="#ftn.idp5762064" class="footnote">27</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6154528"></a><p>
For $25 kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det
var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
-prosent.<sup>[<a name="idp7300864" href="#ftn.idp7300864" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
-samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp7301824" href="#ftn.idp7301824" class="footnote">29</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7302816"></a><p>
+prosent.<sup>[<a name="idp6156512" href="#ftn.idp6156512" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
+samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp6157472" href="#ftn.idp6157472" class="footnote">29</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6158464"></a><p>
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp7304800" href="#ftn.idp7304800" class="footnote">30</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7306656"></a><a class="indexterm" name="idp7307632"></a><p>
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp6160448" href="#ftn.idp6160448" class="footnote">30</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6162304"></a><a class="indexterm" name="idp6163280"></a><p>
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde. Demokratiske verktøy ga
vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
kunne ha gjort før.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7310752"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6166400"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet
var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="idp7314256" href="#ftn.idp7314256" class="footnote">31</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7317456"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="idp6169904" href="#ftn.idp6169904" class="footnote">31</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6173104"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7322816"></a><a class="indexterm" name="idp7323568"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6178464"></a><a class="indexterm" name="idp6179216"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp7326432" href="#ftn.idp7326432" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
+annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp6182080" href="#ftn.idp6182080" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7330608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6186256"></a><p>
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp7332624" href="#ftn.idp7332624" class="footnote">33</a>]</sup>)
-</p><a class="indexterm" name="idp
7335904"></a><a class="indexterm" name="idp7336656"></a><p>
+fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp6188272" href="#ftn.idp6188272" class="footnote">33</a>]</sup>)
+</p><a class="indexterm" name="idp
6191552"></a><a class="indexterm" name="idp6192304"></a><p>
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7340144"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7342352"></a><a class="indexterm" name="idp7343440"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6195792"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp6198000"></a><a class="indexterm" name="idp6199088"></a><p>
villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7345040"></a><a class="indexterm" name="idp7347760"></a><a class="indexterm" name="idp7348736"></a><a class="indexterm" name="idp7349712"></a><a class="indexterm" name="idp7350688"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6200688"></a><a class="indexterm" name="idp6203408"></a><a class="indexterm" name="idp6204384"></a><a class="indexterm" name="idp6205360"></a><a class="indexterm" name="idp6206336"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000. I dag kan du
-få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp7362752" href="#ftn.idp7362752" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
+få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp6218400" href="#ftn.idp6218400" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
<span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7365664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6221312"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7369408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6225056"></a><p>
Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
<span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
og å kjenne igjen delte infinitiver.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7372256"></a><a class="indexterm" name="idp7373088"></a><a class="indexterm" name="idp7373904"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6227904"></a><a class="indexterm" name="idp6228736"></a><a class="indexterm" name="idp6229552"></a><p>
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,<sup>[<a name="idp7375280" href="#ftn.idp7375280" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
+reklameinnslag,<sup>[<a name="idp6230928" href="#ftn.idp6230928" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media. For på samme måte
som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7367008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6234880"></a><p>
Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men
selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp
7383888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp
6239648"></a><p>
Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
<span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7385888" href="#ftn.idp7385888" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
+tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6241648" href="#ftn.idp6241648" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
<span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
-forfatter.<sup>[<a name="idp7390016" href="#ftn.idp7390016" class="footnote">37</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7392928"></a><p>
+forfatter.<sup>[<a name="idp6245776" href="#ftn.idp6245776" class="footnote">37</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6248688"></a><p>
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
-uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7400352" href="#ftn.idp7400352" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
+uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6255984" href="#ftn.idp6255984" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
-århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7402672" href="#ftn.idp7402672" class="footnote">39</a>]</sup>
+århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6258304" href="#ftn.idp6258304" class="footnote">39</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
visste noe om—våpen-relatert vold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7406608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6262128"></a><p>
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
uttrykk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7413808"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6269248"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.…
-</p><a class="indexterm" name="idp
7422048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6277488"></a><p>
Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7426192"></a><a class="indexterm" name="idp7427168"></a><a class="indexterm" name="idp7428144"></a><a class="indexterm" name="idp7429120"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7431328"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6281632"></a><a class="indexterm" name="idp6282608"></a><a class="indexterm" name="idp6283584"></a><a class="indexterm" name="idp6284560"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp6286768"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik
vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7437168"></a><a class="indexterm" name="idp7437920"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6292608"></a><a class="indexterm" name="idp6293360"></a><p>
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
ABC og CBS, men det var også Internettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7440848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6296288"></a><p>
Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet—selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7444016"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6299456"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid,
begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig
dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
måte—det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7451072"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6306512"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7460976"></a><a class="indexterm" name="idp7461952"></a><a class="indexterm" name="idp7462928"></a><a class="indexterm" name="idp7463904"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7466176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6316416"></a><a class="indexterm" name="idp6317392"></a><a class="indexterm" name="idp6318368"></a><a class="indexterm" name="idp6319344"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp6321584"></a><p>
Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket
styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det
også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.<sup>[<a name="idp7470112" href="#ftn.idp7470112" class="footnote">40</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7471472"></a><p>
+avsluttes.<sup>[<a name="idp6325520" href="#ftn.idp6325520" class="footnote">40</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6326880"></a><p>
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp7473104" href="#ftn.idp7473104" class="footnote">41</a>]</sup>
+innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp6328512" href="#ftn.idp6328512" class="footnote">41</a>]</sup>
Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.<sup>[<a name="idp7477760" href="#ftn.idp7477760" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.<sup>[<a name="idp6333168" href="#ftn.idp6333168" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp
7480464"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7483936"></a><a class="indexterm" name="idp7484912"></a><a class="indexterm" name="idp7485888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp
6335872"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp6339344"></a><a class="indexterm" name="idp6340320"></a><a class="indexterm" name="idp6341296"></a><p>
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7489216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6344624"></a><p>
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
lese dem en effekt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7490864"></a><a class="indexterm" name="idp7491616"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6346272"></a><a class="indexterm" name="idp6347024"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp7497568" href="#ftn.idp7497568" class="footnote">43</a>]</sup>
+trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp6352976" href="#ftn.idp6352976" class="footnote">43</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
Televisjon og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7501392"></a><a class="indexterm" name="idp7502368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6356800"></a><a class="indexterm" name="idp6357776"></a><p>
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7504592"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6360000"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
rydde den av veien.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7510752"></a><a class="indexterm" name="idp7511504"></a><a class="indexterm" name="idp7512512"></a><a class="indexterm" name="idp7513264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6366160"></a><a class="indexterm" name="idp6366912"></a><a class="indexterm" name="idp6367920"></a><a class="indexterm" name="idp6368672"></a><p>
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
konsentrert (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at
de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
-egne ansatte.<sup>[<a name="idp7468304" href="#ftn.idp7468304" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
+egne ansatte.<sup>[<a name="idp6323712" href="#ftn.idp6323712" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba
tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
-</p><a class="indexterm" name="idp
7517536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6372944"></a><p>
Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
debatten—<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
-hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp7520000" href="#ftn.idp7520000" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
+hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp6375408" href="#ftn.idp6375408" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
<span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging.<sup>[<a name="idp7523664" href="#ftn.idp7523664" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
+blogging.<sup>[<a name="idp6379072" href="#ftn.idp6379072" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
fortsatt er i en overgangsfase. <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i
dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7534000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6389408"></a><p>
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
portvokter</span>»</span>. Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en
kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner
blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det
være noe ekstraordinært å rapportere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7537616"></a><a class="indexterm" name="idp7538592"></a><a class="indexterm" name="idp7539568"></a><a class="indexterm" name="idp7540544"></a><a class="indexterm" name="idp7541520"></a><a class="indexterm" name="idp7542496"></a><a class="indexterm" name="idp7543472"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6393024"></a><a class="indexterm" name="idp6394000"></a><a class="indexterm" name="idp6394976"></a><a class="indexterm" name="idp6395952"></a><a class="indexterm" name="idp6396928"></a><a class="indexterm" name="idp6397904"></a><a class="indexterm" name="idp6398880"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
<span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
<span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7560224"></a><a class="indexterm" name="idp7561200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6415632"></a><a class="indexterm" name="idp6416608"></a><p>
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
utviklet et kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
-generelt.<sup>[<a name="idp7565776" href="#ftn.idp7565776" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er
+generelt.<sup>[<a name="idp6421184" href="#ftn.idp6421184" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er
tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan
få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
</p><p>
undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7571200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6426608"></a><p>
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7293264" href="#idp7293264" class="para">26</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6148912" href="#idp6148912" class="para">26</a>] </sup>
Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6907136" href="#idp6907136" class="para">27</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5762064" href="#idp5762064" class="para">27</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp7297104"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
+<a class="indexterm" name="idp6152752"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7300864" href="#idp7300864" class="para">28</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6156512" href="#idp6156512" class="para">28</a>] </sup>
Jenkins, 177.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7301824" href="#idp7301824" class="para">29</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6157472" href="#idp6157472" class="para">29</a>] </sup>
Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7304800" href="#idp7304800" class="para">30</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6160448" href="#idp6160448" class="para">30</a>] </sup>
Coe, 58.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7314256" href="#idp7314256" class="para">31</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6169904" href="#idp6169904" class="para">31</a>] </sup>
For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
<em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
<em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7326432" href="#idp7326432" class="para">32</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6182080" href="#idp6182080" class="para">32</a>] </sup>
Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
-<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp7327712"></a> <a class="indexterm" name="idp7328720"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7332624" href="#idp7332624" class="para">33</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp6183360"></a> <a class="indexterm" name="idp6184368"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6188272" href="#idp6188272" class="para">33</a>] </sup>
Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
(1960) 398–407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
Electronics America, Inc</em>., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992),
sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7362752" href="#idp7362752" class="para">34</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6218400" href="#idp6218400" class="para">34</a>] </sup>
H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7375280" href="#idp7375280" class="para">35</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6230928" href="#idp6230928" class="para">35</a>] </sup>
Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
(Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1997, B6.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7385888" href="#idp7385888" class="para">36</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6241648" href="#idp6241648" class="para">36</a>] </sup>
Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
-<a class="indexterm" name="idp7386656"></a> <a class="indexterm" name="idp7387664"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7390016" href="#idp7390016" class="para">37</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp6242416"></a> <a class="indexterm" name="idp6243424"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6245776" href="#idp6245776" class="para">37</a>] </sup>
Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
<span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7400352" href="#idp7400352" class="para">38</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6255984" href="#idp6255984" class="para">38</a>] </sup>
-Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp7401120"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7402672" href="#idp7402672" class="para">39</a>] </sup>
+Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp6256752"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6258304" href="#idp6258304" class="para">39</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7470112" href="#idp7470112" class="para">40</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6325520" href="#idp6325520" class="para">40</a>] </sup>
Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
America</em>, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books,
2000), kap. 16.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7473104" href="#idp7473104" class="para">41</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6328512" href="#idp6328512" class="para">41</a>] </sup>
Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
<em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7477760" href="#idp7477760" class="para">42</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6333168" href="#idp6333168" class="para">42</a>] </sup>
Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7497568" href="#idp7497568" class="para">43</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6352976" href="#idp6352976" class="para">43</a>] </sup>
Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7468304" href="#idp7468304" class="para">44</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6323712" href="#idp6323712" class="para">44</a>] </sup>
Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7520000" href="#idp7520000" class="para">45</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6375408" href="#idp6375408" class="para">45</a>] </sup>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#10</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7523664" href="#idp7523664" class="para">46</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6379072" href="#idp6379072" class="para">46</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp7526528"></a> <a class="indexterm" name="idp7527536"></a> <a class="indexterm" name="idp7528288"></a> <a class="indexterm" name="idp7529040"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
+<a class="indexterm" name="idp6381936"></a> <a class="indexterm" name="idp6382944"></a> <a class="indexterm" name="idp6383696"></a> <a class="indexterm" name="idp6384448"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7565776" href="#idp7565776" class="para">47</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6421184" href="#idp6421184" class="para">47</a>] </sup>
Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
Machinery</em> 43 (2000): 9.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
7576400"></a><a class="indexterm" name="idp7577152"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
6431808"></a><a class="indexterm" name="idp6432560"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
<span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var
institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
i. Universitetet gjør også dette.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7592560"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6447968"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv. For eksempel
har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7597488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6452896"></a><p>
Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7600288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6455696"></a><p>
Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7602320"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6457728"></a><p>
Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som
brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7603808"></a><a class="indexterm" name="idp7605520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6459216"></a><a class="indexterm" name="idp6460928"></a><p>
Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene
som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at
tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en
ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp
7614720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp
6470128"></a><p>
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7620192"></a><a class="indexterm" name="idp7621056"></a><a class="indexterm" name="idp7622064"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7624912"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6475600"></a><a class="indexterm" name="idp6476464"></a><a class="indexterm" name="idp6477472"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp6480320"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at
en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse. Etter som
RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7629536"></a><a class="indexterm" name="idp7630672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6485456"></a><a class="indexterm" name="idp6486208"></a><p>
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>—seks ganger det
<span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
-2001.<sup>[<a name="idp7633728" href="#ftn.idp7633728" class="footnote">48</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7635504"></a><p>
+2001.<sup>[<a name="idp6489264" href="#ftn.idp6489264" class="footnote">48</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6491040"></a><p>
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp $12 000 fra
sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 for å trekke saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7636736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6492272"></a><p>
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
nektet. De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7640144"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6495680"></a><p>
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
</p><p>
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
vinne, eller $12 000 og et forlik.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7643520"></a><a class="indexterm" name="idp7644416"></a><a class="indexterm" name="idp7645424"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6499056"></a><a class="indexterm" name="idp6499952"></a><a class="indexterm" name="idp6500960"></a><p>
Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss
legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i
et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt
mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
million i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
-gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp7642080" href="#ftn.idp7642080" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
+gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp6497616" href="#ftn.idp6497616" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en
-student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp7648912" href="#ftn.idp7648912" class="footnote">50</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7650576"></a><a class="indexterm" name="idp7651632"></a><p>
+student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp6504448" href="#ftn.idp6504448" class="footnote">50</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6506112"></a><a class="indexterm" name="idp6507088"></a><p>
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde
fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7656816"></a><a class="indexterm" name="idp7657680"></a><a class="indexterm" name="idp7658656"></a><a class="indexterm" name="idp7659632"></a><a class="indexterm" name="idp7660688"></a><a class="indexterm" name="idp7661664"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7633728" href="#idp7633728" class="para">48</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp6512272"></a><a class="indexterm" name="idp6513136"></a><a class="indexterm" name="idp6514112"></a><a class="indexterm" name="idp6515088"></a><a class="indexterm" name="idp6516144"></a><a class="indexterm" name="idp6517120"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6489264" href="#idp6489264" class="para">48</a>] </sup>
Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7642080" href="#idp7642080" class="para">49</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6497616" href="#idp6497616" class="para">49</a>] </sup>
Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
(27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7648912" href="#idp7648912" class="para">50</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6504448" href="#idp6504448" class="para">50</a>] </sup>
Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
10. september 2003, A24.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp
7666080"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp
6521536"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant—da er historien om
generasjonens borgerskap—inntil nå.
</p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp7671376" href="#ftn.idp7671376" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp6526832" href="#ftn.idp6526832" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7677456"></a><a class="indexterm" name="idp7678096"></a><a class="indexterm" name="idp7678848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6532912"></a><a class="indexterm" name="idp6533552"></a><a class="indexterm" name="idp6534304"></a><p>
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp7681184" href="#ftn.idp7681184" class="footnote">52</a>]</sup>
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp6536640" href="#ftn.idp6536640" class="footnote">52</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
<span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp7686992" href="#ftn.idp7686992" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
+ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp6542448" href="#ftn.idp6542448" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp
7696080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp
6551536"></a><p>
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7698560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6554016"></a><p>
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7701152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6556608"></a><p>
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,<a class="indexterm" name="idp7704016"></a>
+det,<a class="indexterm" name="idp6559472"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp7706480" href="#ftn.idp7706480" class="footnote">54</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7709264"></a><p>
+om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp6561936" href="#ftn.idp6561936" class="footnote">54</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6564720"></a><p>
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
<span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp7710992" href="#ftn.idp7710992" class="footnote">55</a>]</sup> og
+komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp6566448" href="#ftn.idp6566448" class="footnote">55</a>]</sup> og
<span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
-denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7712688" href="#ftn.idp7712688" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
+denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6568144" href="#ftn.idp6568144" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
-tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7714304" href="#ftn.idp7714304" class="footnote">57</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7715328"></a><a class="indexterm" name="idp7716080"></a><a class="indexterm" name="idp7716832"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
+tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6569760" href="#ftn.idp6569760" class="footnote">57</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6570784"></a><a class="indexterm" name="idp6571536"></a><a class="indexterm" name="idp6572288"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
-salget av noteark.<sup>[<a name="idp7724992" href="#ftn.idp7724992" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
+salget av noteark.<sup>[<a name="idp6580448" href="#ftn.idp6580448" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
tjene.</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">‘<span class="quote">tyveri</span>’</span></span>»</span>, skrev
sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
-unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp7727568" href="#ftn.idp7727568" class="footnote">59</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7728816"></a><p>
+unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp6583024" href="#ftn.idp6583024" class="footnote">59</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6584272"></a><p>
Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7738400"></a><a class="indexterm" name="idp7739376"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6593856"></a><a class="indexterm" name="idp6594832"></a><p>
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp7675056" href="#ftn.idp7675056" class="footnote">60</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7743424"></a><a class="indexterm" name="idp7744400"></a><a class="indexterm" name="idp7745376"></a><p>
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp6530512" href="#ftn.idp6530512" class="footnote">60</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6598880"></a><a class="indexterm" name="idp6599856"></a><a class="indexterm" name="idp6600832"></a><p>
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.<sup>[<a name="idp7749552" href="#ftn.idp7749552" class="footnote">61</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7751328"></a><a class="indexterm" name="idp7752304"></a><a class="indexterm" name="idp7753280"></a><a class="indexterm" name="idp7754256"></a><p>
+valg.<sup>[<a name="idp6605008" href="#ftn.idp6605008" class="footnote">61</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6606784"></a><a class="indexterm" name="idp6607760"></a><a class="indexterm" name="idp6608736"></a><a class="indexterm" name="idp6609712"></a><p>
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
</p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
Radio kom også fra piratvirksomhet.
</p><p>
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp7761168" href="#ftn.idp7761168" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp6616624" href="#ftn.idp6616624" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="idp7769872"></a>
+komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="idp6625328"></a>
</p><p>
innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7776224"></a><a class="indexterm" name="idp7777200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6631680"></a><a class="indexterm" name="idp6632656"></a><p>
Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7779328"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6634784"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
</p><p>
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7783568"></a><a class="indexterm" name="idp7785440"></a><a class="indexterm" name="idp7786192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6639024"></a><a class="indexterm" name="idp6640896"></a><a class="indexterm" name="idp6641648"></a><p>
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
<span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7787984" href="#ftn.idp7787984" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
+konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6643440" href="#ftn.idp6643440" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp7791136" href="#ftn.idp7791136" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp6646592" href="#ftn.idp6646592" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.<sup>[<a name="idp7792848" href="#ftn.idp7792848" class="footnote">65</a>]</sup>
+for.<sup>[<a name="idp6648304" href="#ftn.idp6648304" class="footnote">65</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.<sup>[<a name="idp7795504" href="#ftn.idp7795504" class="footnote">66</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7796720"></a><p>
+ville passe.<sup>[<a name="idp6650960" href="#ftn.idp6650960" class="footnote">66</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6652176"></a><p>
Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
-skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp7798528" href="#ftn.idp7798528" class="footnote">67</a>]</sup>
+skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp6653984" href="#ftn.idp6653984" class="footnote">67</a>]</sup>
</p><p>
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det,
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp7654368" href="#ftn.idp7654368" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp7804192"></a>
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp6509824" href="#ftn.idp6509824" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp6659648"></a>
</p></blockquote></div><p>
Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
<span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7807984"></a><a class="indexterm" name="idp7808960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6663440"></a><a class="indexterm" name="idp6664416"></a><p>
<span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
felles melodi. Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp7802928" href="#ftn.idp7802928" class="footnote">69</a>]</sup>
+det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp6658384" href="#ftn.idp6658384" class="footnote">69</a>]</sup>
—da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært
lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver
generasjon—inntil nå.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7671376" href="#idp7671376" class="para">51</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6526832" href="#idp6526832" class="para">51</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp7671760"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
+<a class="indexterm" name="idp6527216"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva
Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
87–93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
opphavsrett og patent.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7681184" href="#idp7681184" class="para">52</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6536640" href="#idp6536640" class="para">52</a>] </sup>
J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
<span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
-Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp7684192"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7686992" href="#idp7686992" class="para">53</a>] </sup>
+Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp6539648"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6542448" href="#idp6542448" class="para">53</a>] </sup>
Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7706480" href="#idp7706480" class="para">54</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6561936" href="#idp6561936" class="para">54</a>] </sup>
Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
Act</em>, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
-Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp7707872"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7710992" href="#idp7710992" class="para">55</a>] </sup>
+Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp6563328"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6566448" href="#idp6566448" class="para">55</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7712688" href="#idp7712688" class="para">56</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6568144" href="#idp6568144" class="para">56</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7714304" href="#idp7714304" class="para">57</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6569760" href="#idp6569760" class="para">57</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
John Philip Sousa, komponist).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7724992" href="#idp7724992" class="para">58</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6580448" href="#idp6580448" class="para">58</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84
(uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
Company of New York).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7727568" href="#idp7727568" class="para">59</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6583024" href="#idp6583024" class="para">59</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
Company Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7675056" href="#idp7675056" class="para">60</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6530512" href="#idp6530512" class="para">60</a>] </sup>
<em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
Reprints, 1976).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7749552" href="#idp7749552" class="para">61</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6605008" href="#idp6605008" class="para">61</a>] </sup>
Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
-rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7761168" href="#idp7761168" class="para">62</a>] </sup>
+rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6616624" href="#idp6616624" class="para">62</a>] </sup>
Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp7764704"></a> <a class="indexterm" name="idp7765712"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7787984" href="#idp7787984" class="para">63</a>] </sup>
+70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp6620160"></a> <a class="indexterm" name="idp6621168"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6643440" href="#idp6643440" class="para">63</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
-styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7784208"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7791136" href="#idp7791136" class="para">64</a>] </sup>
+styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp6639664"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6646592" href="#idp6646592" class="para">64</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7792848" href="#idp7792848" class="para">65</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6648304" href="#idp6648304" class="para">65</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7795504" href="#idp7795504" class="para">66</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6650960" href="#idp6650960" class="para">66</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
Artists Television Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7798528" href="#idp7798528" class="para">67</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6653984" href="#idp6653984" class="para">67</a>] </sup>
Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
-president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp7799040"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7654368" href="#idp7654368" class="para">68</a>] </sup>
+president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp6654496"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6509824" href="#idp6509824" class="para">68</a>] </sup>
Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
-fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp7803056"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7802928" href="#idp7802928" class="para">69</a>] </sup>
+fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp6658512"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6658384" href="#idp6658384" class="para">69</a>] </sup>
Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
gjort ofte tidligere.
-</p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
7821152"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
+</p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
6676608"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra
opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
-milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp7801952" href="#ftn.idp7801952" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
+milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp6657408" href="#ftn.idp6657408" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
</p><p>
Dette er enkelt og greit piratvirksomhet. Ingenting i argumentet i denne
Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse
landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
-immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp7832416" href="#ftn.idp7832416" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
+immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp6687872" href="#ftn.idp6687872" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7836608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6692064"></a><p>
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre
-penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp7838256" href="#ftn.idp7838256" class="footnote">72</a>]</sup>
+penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp6693712" href="#ftn.idp6693712" class="footnote">72</a>]</sup>
</p><p>
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7843904"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6699360"></a><p>
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7848368"></a><a class="indexterm" name="idp7849120"></a><a class="indexterm" name="idp7850128"></a><a class="indexterm" name="idp7851008"></a><a class="indexterm" name="idp7851760"></a><a class="indexterm" name="idp7852512"></a><a class="indexterm" name="idp7853520"></a><a class="indexterm" name="idp7854272"></a><a class="indexterm" name="idp7855280"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6703824"></a><a class="indexterm" name="idp6704576"></a><a class="indexterm" name="idp6705584"></a><a class="indexterm" name="idp6706464"></a><a class="indexterm" name="idp6707216"></a><a class="indexterm" name="idp6707968"></a><a class="indexterm" name="idp6708976"></a><a class="indexterm" name="idp6709728"></a><a class="indexterm" name="idp6710736"></a><p>
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
<span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7858768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6714224"></a><p>
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-</p><a class="indexterm" name="idp
7860800"></a><a class="indexterm" name="idp7861552"></a><a class="indexterm" name="idp7862304"></a><a class="indexterm" name="idp7863056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6716256"></a><a class="indexterm" name="idp6717008"></a><a class="indexterm" name="idp6717760"></a><a class="indexterm" name="idp6718512"></a><p>
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
-overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7875200" href="#ftn.idp7875200" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
+overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6730656" href="#ftn.idp6730656" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
forfatteren hans overskudd.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7877280"></a><a class="indexterm" name="idp7878032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6732736"></a><a class="indexterm" name="idp6733488"></a><p>
Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av
Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
-argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp7879552" href="#ftn.idp7879552" class="footnote">74</a>]</sup>)
+argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp6735008" href="#ftn.idp6735008" class="footnote">74</a>]</sup>)
hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
</p><p>
Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var
-det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp7884416" href="#ftn.idp7884416" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
+det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp6739872" href="#ftn.idp6739872" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest
populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av
-amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp7889664" href="#ftn.idp7889664" class="footnote">76</a>]</sup> En
+amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp6745120" href="#ftn.idp6745120" class="footnote">76</a>]</sup> En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp7892480" href="#ftn.idp7892480" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp6747936" href="#ftn.idp6747936" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
7898272"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
6753728"></a><p>
Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
</p><p>
La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp7907296" href="#ftn.idp7907296" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp6762752" href="#ftn.idp6762752" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til
kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst &
Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
-teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp7914352" href="#ftn.idp7914352" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
+teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp6769808" href="#ftn.idp6769808" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og
forbud eller regulering av teknologien var svaret.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7919056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6774512"></a><p>
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
ikke <span class="quote">‘<span class="quote">krisen</span>’</span> … forårsaket av de som tok opp på
kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i
stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
-selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp7839472" href="#ftn.idp7839472" class="footnote">80</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7923440"></a><p>
+selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp6694928" href="#ftn.idp6694928" class="footnote">80</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6778896"></a><p>
Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det
</p><p>
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
-prosent.<sup>[<a name="idp7931104" href="#ftn.idp7931104" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
+prosent.<sup>[<a name="idp6786560" href="#ftn.idp6786560" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha
bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
-prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp7936176" href="#ftn.idp7936176" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
+prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp6791632" href="#ftn.idp6791632" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
noe av nedgangen. Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
Fidelity</em> har en listepris på $19,98. Du kan få hele filmen [på
-DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp7940416" href="#ftn.idp7940416" class="footnote">83</a>]</sup>
+DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp6795872" href="#ftn.idp6795872" class="footnote">83</a>]</sup>
</p><p>
antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7945744"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6801200"></a><p>
Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for
plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
-av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp7946976" href="#ftn.idp7946976" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp6802432" href="#ftn.idp6802432" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7951392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6806848"></a><p>
I den virkelige verden—lenge før Internettet—hadde markedet et
enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er
-tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp7952656" href="#ftn.idp7952656" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp6808112" href="#ftn.idp6808112" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
opphavsrettseierene for innholdet de selger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7959536"></a><a class="indexterm" name="idp7960544"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6814992"></a><a class="indexterm" name="idp6816000"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere.
Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
-</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp
7967568"></a><a class="indexterm" name="idp7968320"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp
6823024"></a><a class="indexterm" name="idp6823776"></a><p>
Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
type-D-deling—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
-</p><a class="indexterm" name="idp
7972384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6827840"></a><p>
Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
tatt. Hvis innsats for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
<span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
<span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7975968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6831424"></a><p>
For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få
-opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7981824" href="#ftn.idp7981824" class="footnote">86</a>]</sup>
+opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6837280" href="#ftn.idp6837280" class="footnote">86</a>]</sup>
</p><p>
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang
har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7986544"></a><a class="indexterm" name="idp7987552"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp7994256"></a><a class="indexterm" name="idp7995344"></a><a class="indexterm" name="idp7996352"></a><a class="indexterm" name="idp7997360"></a><a class="indexterm" name="idp7998368"></a><a class="indexterm" name="idp7999120"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6842000"></a><a class="indexterm" name="idp6843008"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp6849712"></a><a class="indexterm" name="idp6850800"></a><a class="indexterm" name="idp6851808"></a><a class="indexterm" name="idp6852816"></a><a class="indexterm" name="idp6853824"></a><a class="indexterm" name="idp6854576"></a><p>
Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8004576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6860032"></a><p>
kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
<span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
kontroll over fremtiden (kabel-TV).
-</p><a class="indexterm" name="idp
8007744"></a><a class="indexterm" name="idp8008608"></a><a class="indexterm" name="idp8009584"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6863200"></a><a class="indexterm" name="idp6864064"></a><a class="indexterm" name="idp6865040"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8015168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6870624"></a><p>
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
ansvarlig for arkitekturen de valgte.
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp
8019936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp
6875392"></a><p>
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
(engelsk: tapeworm). Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
av <span class="quote">‘<span class="quote">bendelormer</span>’</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
-opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8022832" href="#ftn.idp8022832" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
+opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6878288" href="#ftn.idp6878288" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
-fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp8025472" href="#ftn.idp8025472" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
+fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp6880928" href="#ftn.idp6880928" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
-hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp8026640" href="#ftn.idp8026640" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
+hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp6882096" href="#ftn.idp6882096" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>. Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
-reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8030000" href="#ftn.idp8030000" class="footnote">90</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8031008"></a><p>
+reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6885456" href="#ftn.idp6885456" class="footnote">90</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6886464"></a><p>
Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden
hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
jurisdiksjon—den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som
<span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
-filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp8033280" href="#ftn.idp8033280" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp8035456"></a>
+filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp6888736" href="#ftn.idp6888736" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp6890912"></a>
</p><p>
Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin
opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle
autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
-av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp8038592" href="#ftn.idp8038592" class="footnote">92</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8040384"></a><p>
+av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp6894048" href="#ftn.idp6894048" class="footnote">92</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6895840"></a><p>
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk
film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>. Hvis vi
samler disse saken, trer et mønster frem:
-</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp
8054944"></a><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp
6910400"></a><p>
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
-innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp8056384" href="#ftn.idp8056384" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
+innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp6911840" href="#ftn.idp6911840" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
<span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
</p><p>
teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte
interessene på spill.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8065200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6920656"></a><p>
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var
Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison
hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en
advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
-</p><a class="indexterm" name="idp
8067712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6923168"></a><p>
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
<span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
-bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8069776" href="#ftn.idp8069776" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
+bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6925232" href="#ftn.idp6925232" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
-forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8076560" href="#ftn.idp8076560" class="footnote">95</a>]</sup>
+forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6932016" href="#ftn.idp6932016" class="footnote">95</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
<span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
eiendom er beskyttet.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7801952" href="#idp7801952" class="para">70</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6657408" href="#idp6657408" class="para">70</a>] </sup>
Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7832416" href="#idp7832416" class="para">71</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6687872" href="#idp6687872" class="para">71</a>] </sup>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å
bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
-TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7725632"></a> <a class="indexterm" name="idp7835200"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7838256" href="#idp7838256" class="para">72</a>] </sup>
+TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp6581088"></a> <a class="indexterm" name="idp6690656"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6693712" href="#idp6693712" class="para">72</a>] </sup>
For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
-149. <a class="indexterm" name="idp7840240"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7875200" href="#idp7875200" class="para">73</a>] </sup>
+149. <a class="indexterm" name="idp6695696"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6730656" href="#idp6730656" class="para">73</a>] </sup>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7879552" href="#idp7879552" class="para">74</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6735008" href="#idp6735008" class="para">74</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp7879936"></a> Se Clayton M. Christensen,
+<a class="indexterm" name="idp6735392"></a> Se Clayton M. Christensen,
<em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
2000). Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
på. Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter. For en diskusjon om
Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
-89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp7839216"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7884416" href="#idp7884416" class="para">75</a>] </sup>
+89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp6694672"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6739872" href="#idp6739872" class="para">75</a>] </sup>
Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
<em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7889664" href="#idp7889664" class="para">76</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6745120" href="#idp6745120" class="para">76</a>] </sup>
Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30
prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7892480" href="#idp7892480" class="para">77</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6747936" href="#idp6747936" class="para">77</a>] </sup>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7907296" href="#idp7907296" class="para">78</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6762752" href="#idp6762752" class="para">78</a>] </sup>
Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
-148–49. <a class="indexterm" name="idp7882576"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7914352" href="#idp7914352" class="para">79</a>] </sup>
+148–49. <a class="indexterm" name="idp6738032"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6769808" href="#idp6769808" class="para">79</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp7914736"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
+<a class="indexterm" name="idp6770192"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
<em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
Crisis</em> (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens
innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
U.S. Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
(Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989),
-145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7839472" href="#idp7839472" class="para">80</a>] </sup>
+145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6694928" href="#idp6694928" class="para">80</a>] </sup>
U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7931104" href="#idp7931104" class="para">81</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6786560" href="#idp6786560" class="para">81</a>] </sup>
Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
utsendinger.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7936176" href="#idp7936176" class="para">82</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6791632" href="#idp6791632" class="para">82</a>] </sup>
Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
-13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp7938032"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7940416" href="#idp7940416" class="para">83</a>] </sup>
+13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp6793488"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6795872" href="#idp6795872" class="para">83</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7946976" href="#idp7946976" class="para">84</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6802432" href="#idp6802432" class="para">84</a>] </sup>
Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
(forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7952656" href="#idp7952656" class="para">85</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6808112" href="#idp6808112" class="para">85</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp7953840"></a> Mens det ikke finnes noen gode
+<a class="indexterm" name="idp6809296"></a> Mens det ikke finnes noen gode
estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
utgjorde $260 millioner i salg i 2002. Se National Association of Recording
Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7981824" href="#idp7981824" class="para">86</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6837280" href="#idp6837280" class="para">86</a>] </sup>
Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
#21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269–82.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8022832" href="#idp8022832" class="para">87</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6878288" href="#idp6878288" class="para">87</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
(1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
of America, Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8025472" href="#idp8025472" class="para">88</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6880928" href="#idp6880928" class="para">88</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8026640" href="#idp8026640" class="para">89</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6882096" href="#idp6882096" class="para">89</a>] </sup>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8030000" href="#idp8030000" class="para">90</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6885456" href="#idp6885456" class="para">90</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8033280" href="#idp8033280" class="para">91</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6888736" href="#idp6888736" class="para">91</a>] </sup>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8038592" href="#idp8038592" class="para">92</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6894048" href="#idp6894048" class="para">92</a>] </sup>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8056384" href="#idp8056384" class="para">93</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6911840" href="#idp6911840" class="para">93</a>] </sup>
Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig
<em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
-Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp7984160"></a> <a class="indexterm" name="idp8060416"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8069776" href="#idp8069776" class="para">94</a>] </sup>
+Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp6839616"></a> <a class="indexterm" name="idp6915872"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6925232" href="#idp6925232" class="para">94</a>] </sup>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8076560" href="#idp8076560" class="para">95</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6932016" href="#idp6932016" class="para">95</a>] </sup>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
piknik-bordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears,
kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
-</p><a class="indexterm" name="idp
8090288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6945744"></a><p>
Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige
tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
-fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8091424" href="#ftn.idp8091424" class="footnote">96</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8094768"></a><p>
+fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6946880" href="#ftn.idp6946880" class="footnote">96</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6950224"></a><p>
Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
diskutere her. Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form—detaljene,
med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne
praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
-plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp8097968" href="#ftn.idp8097968" class="footnote">97</a>]</sup>
+plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp6953424" href="#ftn.idp6953424" class="footnote">97</a>]</sup>
</p><p>
Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> — bli litt mer klart,
og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra
implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8091424" href="#idp8091424" class="para">96</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6946880" href="#idp6946880" class="para">96</a>] </sup>
Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
<em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8097968" href="#idp8097968" class="para">97</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6953424" href="#idp6953424" class="para">97</a>] </sup>
Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
materielt. Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
373, 429 n. 241.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp
8111072"></a><a class="indexterm" name="idp8111824"></a><a class="indexterm" name="idp8112576"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp
6966528"></a><a class="indexterm" name="idp6967280"></a><a class="indexterm" name="idp6968032"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
<span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
<em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
klisjeer.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8117136"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6972592"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
-utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp8120608" href="#ftn.idp8120608" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
+utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp6976064" href="#ftn.idp6976064" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
-Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp8125472" href="#ftn.idp8125472" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
+Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp6980928" href="#ftn.idp6980928" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8127888"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8130128"></a><a class="indexterm" name="idp8131136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6983344"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp6985584"></a><a class="indexterm" name="idp6986592"></a><p>
Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
-en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp8133472" href="#ftn.idp8133472" class="footnote">100</a>]</sup> På
+en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp6988928" href="#ftn.idp6988928" class="footnote">100</a>]</sup> På
grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
verket i 1774?
-</p><a class="indexterm" name="idp
8136656"></a><a class="indexterm" name="idp8137632"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8140096"></a><a class="indexterm" name="idp8140848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6992112"></a><a class="indexterm" name="idp6993088"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp6995552"></a><a class="indexterm" name="idp6996304"></a><p>
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8143504"></a><a class="indexterm" name="idp8144480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6998960"></a><a class="indexterm" name="idp6999936"></a><p>
At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater)
for å erstatte den. Så det egentlige spørsmålet etter at
lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett
uavhengig av eventuell positiv lov.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8146800"></a><a class="indexterm" name="idp8147776"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8149760"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7002256"></a><a class="indexterm" name="idp7003232"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp7005216"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
hadde tenkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8157680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7013136"></a><p>
Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8159824"></a><a class="indexterm" name="idp8160800"></a><a class="indexterm" name="idp8161552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7015280"></a><a class="indexterm" name="idp7016256"></a><a class="indexterm" name="idp7017008"></a><p>
Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
verk?
-</p><a class="indexterm" name="idp
8164544"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7020000"></a><p>
Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8166464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7021920"></a><p>
Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
fremføre, og så videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8170736"></a><a class="indexterm" name="idp8171488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7026192"></a><a class="indexterm" name="idp7026944"></a><p>
Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8173840"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8175824"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7029296"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp7031280"></a><p>
Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8181680"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8183664"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7037136"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp7039120"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
-nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp8188336" href="#ftn.idp8188336" class="footnote">101</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8189872"></a><a class="indexterm" name="idp8190624"></a><p>
+nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp7043792" href="#ftn.idp7043792" class="footnote">101</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7045328"></a><a class="indexterm" name="idp7046080"></a><p>
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
-bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp8200768" href="#ftn.idp8200768" class="footnote">102</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8203248"></a><a class="indexterm" name="idp8204224"></a><a class="indexterm" name="idp8205200"></a><a class="indexterm" name="idp8205952"></a><a class="indexterm" name="idp8206960"></a><p>
+bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp7056224" href="#ftn.idp7056224" class="footnote">102</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7058704"></a><a class="indexterm" name="idp7059680"></a><a class="indexterm" name="idp7060656"></a><a class="indexterm" name="idp7061408"></a><a class="indexterm" name="idp7062416"></a><p>
Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne
de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
var den eneste måten å beskytte forfatterne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8211088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7066544"></a><p>
Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
-bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp7921392" href="#ftn.idp7921392" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
+bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp6776848" href="#ftn.idp6776848" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
forfatterens verk ga.
-</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp
8217712"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp
7073168"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
-kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp8220096" href="#ftn.idp8220096" class="footnote">104</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp
8223840"></a><a class="indexterm" name="idp8224592"></a><p>
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp7075552" href="#ftn.idp7075552" class="footnote">104</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp
7079296"></a><a class="indexterm" name="idp7080048"></a><p>
Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8226672" href="#ftn.idp8226672" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
+Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7082128" href="#ftn.idp7082128" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
-skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp8229824" href="#ftn.idp8229824" class="footnote">106</a>]</sup>
+skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp7085280" href="#ftn.idp7085280" class="footnote">106</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
-eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp8233344" href="#ftn.idp8233344" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
+eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp7088800" href="#ftn.idp7088800" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8236432"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7091888"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
<em class="citetitle">Taylor</em>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8240400"></a><a class="indexterm" name="idp8241376"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8245072"></a><a class="indexterm" name="idp8245824"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7095856"></a><a class="indexterm" name="idp7096832"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp7100528"></a><a class="indexterm" name="idp7101280"></a><p>
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp8248576" href="#ftn.idp8248576" class="footnote">108</a>]</sup>
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp7104032" href="#ftn.idp7104032" class="footnote">108</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8253824"></a><a class="indexterm" name="idp8254800"></a><a class="indexterm" name="idp8255776"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7109280"></a><a class="indexterm" name="idp7110256"></a><a class="indexterm" name="idp7111232"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
kronen, inn i en fri og åpen kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8259920"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7115376"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8264288"></a><a class="indexterm" name="idp8265040"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7119744"></a><a class="indexterm" name="idp7120496"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
-Beckett.<sup>[<a name="idp8269072" href="#ftn.idp8269072" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
+Beckett.<sup>[<a name="idp7124528" href="#ftn.idp7124528" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
<em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett en forføyning mot
Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8271056"></a><a class="indexterm" name="idp8272032"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7126512"></a><a class="indexterm" name="idp7127488"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
<em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
fri så fort beskyttelsesperioden var over.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8278528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7133984"></a><p>
Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
stemte resten av Overhuset.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8281168"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7136624"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
etter denne ville verket falle i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8286464"></a><a class="indexterm" name="idp8287216"></a><a class="indexterm" name="idp8287968"></a><a class="indexterm" name="idp8288720"></a><a class="indexterm" name="idp8289472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7141920"></a><a class="indexterm" name="idp7142672"></a><a class="indexterm" name="idp7143424"></a><a class="indexterm" name="idp7144176"></a><a class="indexterm" name="idp7144928"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8292448"></a><a class="indexterm" name="idp8293424"></a><a class="indexterm" name="idp8294400"></a><a class="indexterm" name="idp8295376"></a><a class="indexterm" name="idp8296352"></a><a class="indexterm" name="idp8297328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7147904"></a><a class="indexterm" name="idp7148880"></a><a class="indexterm" name="idp7149856"></a><a class="indexterm" name="idp7150832"></a><a class="indexterm" name="idp7151808"></a><a class="indexterm" name="idp7152784"></a><p>
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
-*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp8300352" href="#ftn.idp8300352" class="footnote">110</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8301248"></a><p>
+*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp7155808" href="#ftn.idp7155808" class="footnote">110</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7156704"></a><p>
I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
-familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp8212976" href="#ftn.idp8212976" class="footnote">111</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8305504"></a><a class="indexterm" name="idp8306256"></a><p>
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp7068432" href="#ftn.idp7068432" class="footnote">111</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7160960"></a><a class="indexterm" name="idp7161712"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
ønsker.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8311632"></a><a class="indexterm" name="idp8312608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7167088"></a><a class="indexterm" name="idp7168064"></a><p>
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8314160"></a><a class="indexterm" name="idp8315136"></a><a class="indexterm" name="idp8316112"></a><a class="indexterm" name="idp8317088"></a><a class="indexterm" name="idp8318064"></a><a class="indexterm" name="idp8319040"></a><a class="indexterm" name="idp8320016"></a><a class="indexterm" name="idp8320992"></a><a class="indexterm" name="idp8321968"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8120608" href="#idp8120608" class="para">98</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7169616"></a><a class="indexterm" name="idp7170592"></a><a class="indexterm" name="idp7171568"></a><a class="indexterm" name="idp7172544"></a><a class="indexterm" name="idp7173520"></a><a class="indexterm" name="idp7174496"></a><a class="indexterm" name="idp7175472"></a><a class="indexterm" name="idp7176448"></a><a class="indexterm" name="idp7177424"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6976064" href="#idp6976064" class="para">98</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp8120992"></a> <a class="indexterm" name="idp8122000"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
+<a class="indexterm" name="idp6976448"></a> <a class="indexterm" name="idp6977456"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
424-31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8125472" href="#idp8125472" class="para">99</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6980928" href="#idp6980928" class="para">99</a>] </sup>
Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
151–52.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8133472" href="#idp8133472" class="para">100</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6988928" href="#idp6988928" class="para">100</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp8133856"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
+<a class="indexterm" name="idp6989312"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
<span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
Copywrongs</em>, 40.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8188336" href="#idp8188336" class="para">101</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7043792" href="#idp7043792" class="para">101</a>] </sup>
Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8200768" href="#idp8200768" class="para">102</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7056224" href="#idp7056224" class="para">102</a>] </sup>
A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7921392" href="#idp7921392" class="para">103</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6776848" href="#idp6776848" class="para">103</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp8213456"></a> <a class="indexterm" name="idp8214464"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
+<a class="indexterm" name="idp7068912"></a> <a class="indexterm" name="idp7069920"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8220096" href="#idp8220096" class="para">104</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7075552" href="#idp7075552" class="para">104</a>] </sup>
For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62–69.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8226672" href="#idp8226672" class="para">105</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7082128" href="#idp7082128" class="para">105</a>] </sup>
Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
-University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp8227440"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8229824" href="#idp8229824" class="para">106</a>] </sup>
+University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp7082896"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7085280" href="#idp7085280" class="para">106</a>] </sup>
Ibid., 93.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8233344" href="#idp8233344" class="para">107</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7088800" href="#idp7088800" class="para">107</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp8233728"></a> Lyman Ray Patterson,
+<a class="indexterm" name="idp7089184"></a> Lyman Ray Patterson,
<em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
blir sitert).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8248576" href="#idp8248576" class="para">108</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7104032" href="#idp7104032" class="para">108</a>] </sup>
Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
Review</em> 29 (1983): 1152.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8269072" href="#idp8269072" class="para">109</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7124528" href="#idp7124528" class="para">109</a>] </sup>
Ibid., 1156.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8300352" href="#idp8300352" class="para">110</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7155808" href="#idp7155808" class="para">110</a>] </sup>
Rose, 97.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8212976" href="#idp8212976" class="para">111</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7068432" href="#idp7068432" class="para">111</a>] </sup>
ibid.
</p><p>
Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
-</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp
8334976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp
7190432"></a><p>
I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8339728"></a><a class="indexterm" name="idp8340704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7195184"></a><a class="indexterm" name="idp7196160"></a><p>
Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8349712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7205168"></a><p>
Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi …
at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos
Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
sekundene med … fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8352784"></a><a class="indexterm" name="idp8353760"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7208240"></a><a class="indexterm" name="idp7209216"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
<span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8357456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7212912"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8361584"></a><a class="indexterm" name="idp8362560"></a><a class="indexterm" name="idp8363312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7217040"></a><a class="indexterm" name="idp7218016"></a><a class="indexterm" name="idp7218768"></a><p>
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
rett ifølge loven.
</p><p>
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
-første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8373456" href="#ftn.idp8373456" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
+første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7228912" href="#ftn.idp7228912" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
av <em class="citetitle">The Simpsons</em>— og rimelig bruk krever ingen
tillatelse fra noen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8376704"></a><a class="indexterm" name="idp8377680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7232160"></a><a class="indexterm" name="idp7233136"></a><p>
Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">timelig
kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
<span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet
på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
8384688"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
7240144"></a><p>
Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, og å
påstå at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe,
prosessen.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp
8389264"></a><a class="indexterm" name="idp8390016"></a><a class="indexterm" name="idp8390768"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp
7244720"></a><a class="indexterm" name="idp7245472"></a><a class="indexterm" name="idp7246224"></a><p>
Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8396688"></a></li><li class="listitem"><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7252144"></a></li><li class="listitem"><p>
Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
-</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8399104"></a><p>
+</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7254560"></a><p>
I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. Men de uklare linjene
syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
enhver bruk, omformende eller ikke.
-</p><a class="indexterm" name="idp8402560"></a><a class="indexterm" name="idp8403536"></a><a class="indexterm" name="idp8404512"></a><a class="indexterm" name="idp8405488"></a><a class="indexterm" name="idp8406464"></a><a class="indexterm" name="idp8407440"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8373456" href="#idp8373456" class="para">112</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7258016"></a><a class="indexterm" name="idp7258992"></a><a class="indexterm" name="idp7259968"></a><a class="indexterm" name="idp7260944"></a><a class="indexterm" name="idp7261920"></a><a class="indexterm" name="idp7263120"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7228912" href="#idp7228912" class="para">112</a>] </sup>
Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
8409920"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8411904"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
7266336"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp7268624"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft. Starwaves mål
Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
-det.</span>»</span><sup>[<a name="idp8424768" href="#ftn.idp8424768" class="footnote">113</a>]</sup>
+det.</span>»</span><sup>[<a name="idp7282768" href="#ftn.idp7282768" class="footnote">113</a>]</sup>
</p><p>
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
gjeng og begynte å ringe rundt.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8433408"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7291888"></a><p>
Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
veldig godt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8441648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7300368"></a><p>
Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
-tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp8443568" href="#ftn.idp8443568" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
+tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp7302320" href="#ftn.idp7302320" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
</p><p>
For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få … har tid og ressurser, og
gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-</p><a class="indexterm" name="idp
8454048"></a><a class="indexterm" name="idp8454912"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7313120"></a><a class="indexterm" name="idp7314224"></a><p>
Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
<span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8457408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7317120"></a><p>
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
<em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8461008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7321088"></a><p>
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
brutt i dette rommet?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8463344"></a><a class="indexterm" name="idp8464096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7323488"></a><a class="indexterm" name="idp7324304"></a><p>
Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
frihet Internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir—på et
sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
presentasjonen din.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8467792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7328224"></a><p>
Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8424768" href="#idp8424768" class="para">113</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7282768" href="#idp7282768" class="para">113</a>] </sup>
Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den
kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster
også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
-demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp8426304"></a> <a class="indexterm" name="idp8427568"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8443568" href="#idp8443568" class="para">114</a>] </sup>
+demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp7284400"></a> <a class="indexterm" name="idp7285856"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7302320" href="#idp7302320" class="para">114</a>] </sup>
U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
<em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp
8488912"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp
7349120"></a><p>
<span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
<span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold—gikk i
Presidio. Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
Internettet og lagret dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8492736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7352944"></a><p>
I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en
liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene
utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
vær helt annerledes. Internettet er Orwells bibliotek—kontinuerlig
oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8499264"></a><a class="indexterm" name="idp8501392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7359520"></a><a class="indexterm" name="idp7361648"></a><p>
I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back
Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
hvordan Internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og
kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
-andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp8503104" href="#ftn.idp8503104" class="footnote">115</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8506896"></a><p>
+andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp7363360" href="#ftn.idp7363360" class="footnote">115</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7367152"></a><p>
<span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
*Andrew Carnige* for Internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti
milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8514112"></a><a class="indexterm" name="idp8514864"></a><a class="indexterm" name="idp8515648"></a><a class="indexterm" name="idp8516464"></a><a class="indexterm" name="idp8517280"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7374288"></a><a class="indexterm" name="idp7375040"></a><a class="indexterm" name="idp7375824"></a><a class="indexterm" name="idp7376640"></a><a class="indexterm" name="idp7377456"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>—og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
8524192"></a><a class="indexterm" name="idp8524976"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
7384416"></a><a class="indexterm" name="idp7385232"></a><p>
Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige
opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
… så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten
umulig å finne. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8528192"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7388448"></a><p>
Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
videobånd er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8531296"></a><a class="indexterm" name="idp8532112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7391552"></a><a class="indexterm" name="idp7392368"></a><p>
Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>. Dermed var
det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
Eksemplaret eksisterer—hvis den finnes i det hele tatt—i
-arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp8534864" href="#ftn.idp8534864" class="footnote">116</a>]</sup>
+arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp7395120" href="#ftn.idp7395120" class="footnote">116</a>]</sup>
</p><p>
Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var
opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp
til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8539968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7400224"></a><p>
Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og
hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i
alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
nett. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
hendelsene den dagen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8542080"></a><a class="indexterm" name="idp8542752"></a><a class="indexterm" name="idp8543856"></a><a class="indexterm" name="idp8545168"></a><a class="indexterm" name="idp8546272"></a><a class="indexterm" name="idp8547088"></a><a class="indexterm" name="idp8547904"></a><a class="indexterm" name="idp8548720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7402336"></a><a class="indexterm" name="idp7403008"></a><a class="indexterm" name="idp7404112"></a><a class="indexterm" name="idp7405360"></a><a class="indexterm" name="idp7406464"></a><a class="indexterm" name="idp7407280"></a><a class="indexterm" name="idp7408096"></a><a class="indexterm" name="idp7408912"></a><p>
Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis
filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
om vår historie. Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8557456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7417648"></a><p>
Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra
-forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp8558960" href="#ftn.idp8558960" class="footnote">117</a>]</sup>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
+forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp7419152" href="#ftn.idp7419152" class="footnote">117</a>]</sup>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan
også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle
beskriver det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
8569264"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
7429456"></a><p>
Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk. I
gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
… og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
basert på dette er … spennende. Det kan bli en av de tingene som
menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe blant biblioteket i
Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8572448"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7432640"></a><p>
Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internetarkivet er ikke det eneste
arkivet. Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
<span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Og
eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
-</p><a class="indexterm" name="idp8578592"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8503104" href="#idp8503104" class="para">115</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7438880"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7363360" href="#idp7363360" class="para">115</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp8503488"></a> <a class="indexterm" name="idp8504592"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
+<a class="indexterm" name="idp7363744"></a> <a class="indexterm" name="idp7364848"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding
fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
er over</span>»</span>. Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8534864" href="#idp8534864" class="para">116</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7395120" href="#idp7395120" class="para">116</a>] </sup>
Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
Quarterly</em> 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide,
<em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8558960" href="#idp8558960" class="para">117</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7419152" href="#idp7419152" class="para">117</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp8559344"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
+<a class="indexterm" name="idp7419536"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946
Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
(2003): 593 n. 51.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
8582032"></a><a class="indexterm" name="idp8582848"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
7442160"></a><a class="indexterm" name="idp7442976"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington
D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavelig talt. På det
snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine
nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8584768"></a><a class="indexterm" name="idp8586464"></a><a class="indexterm" name="idp8587296"></a><a class="indexterm" name="idp8588128"></a><a class="indexterm" name="idp8588944"></a><a class="indexterm" name="idp8589760"></a><a class="indexterm" name="idp8590576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7444896"></a><a class="indexterm" name="idp7446592"></a><a class="indexterm" name="idp7447424"></a><a class="indexterm" name="idp7448256"></a><a class="indexterm" name="idp7449072"></a><a class="indexterm" name="idp7449888"></a><a class="indexterm" name="idp7450704"></a><p>
MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer nå ikke
rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
landet</em></span>. Det er det som er saken. Det er det som er spørsmålet.
Og det er podiet som hele denne høringen og debatten som følger må legge
-saken til hvile på.<sup>[<a name="idp8598496" href="#ftn.idp8598496" class="footnote">118</a>]</sup>
+saken til hvile på.<sup>[<a name="idp7458624" href="#ftn.idp7458624" class="footnote">118</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
hvert fall i Washington.
</p><p>
Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
-en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp8607088" href="#ftn.idp8607088" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
+en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp7467216" href="#ftn.idp7467216" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
<span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
eiendomseiere</span>»</span>. Faktisk ville det være en radikal og radikalt
påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
et allemannseie?
-</p><a class="indexterm" name="idp
8632016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7492144"></a><p>
For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendomsrettene</span>»</span>, og kontrollen de har
muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:
</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte
-eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
8649648"></a><p>
+eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
7509904"></a><p>
I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
ut på web, så kan du bli straffet med en bot på $150 000. Boten er en
*ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av
-staten.<a class="indexterm" name="idp8550736"></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8653824"></a><p>
+staten.<a class="indexterm" name="idp7410928"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7514080"></a><p>
Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å
bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
(eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et
individ eller en gruppe kan oppføre seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8657472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7517712"></a><p>
Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske,
<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>—den fysiske verden slik en oppleves—er
en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din mulighet til å
håndhever den begrensningen. Hvis en 500 dollars flybillett står mellom deg
og en flytur til New York, så er det markedet som håndhever den
begrensningen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8663184"></a><a class="indexterm" name="idp8664448"></a><a class="indexterm" name="idp8665776"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7523424"></a><a class="indexterm" name="idp7524752"></a><a class="indexterm" name="idp7526080"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
påstand er ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de viktigste
og eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker frihet)
må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8671120"></a><a class="indexterm" name="idp8671920"></a><a class="indexterm" name="idp8672736"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7531312"></a><a class="indexterm" name="idp7532112"></a><a class="indexterm" name="idp7532928"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er
Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
-spesiell rolle i å påvirke de andre tre.<sup>[<a name="idp8680336" href="#ftn.idp8680336" class="footnote">120</a>]</sup> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
+spesiell rolle i å påvirke de andre tre.<sup>[<a name="idp7540480" href="#ftn.idp7540480" class="footnote">120</a>]</sup> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan slik brukes til
å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
til å kreve at andre lover blir mer streng—et føderalt krav som sier
at delstatene må redusere fartsgrensene—for slik å gjøre det mindre
attraktivt å kjøre fort.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8683152"></a><a class="indexterm" name="idp8685872"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1361.svg" align="middle" width="100%" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8689632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7543296"></a><a class="indexterm" name="idp7546016"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1361.svg" align="middle" width="100%" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7549712"></a><p>
Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å
forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En
begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen. En frihet
-muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<sup>[<a name="idp8691472" href="#ftn.idp8691472" class="footnote">121</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8701840"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<sup>[<a name="idp7551552" href="#ftn.idp7551552" class="footnote">121</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7561920"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har
*rallied* Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne
modellen hjelper oss å forstå hvorfor denne *rallying* gir mening
</p><p>
La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp
8711776"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp
7571984"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur. Lovverket begrenser
barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god
hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før
Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd.
-</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp
8718496"></a><a class="indexterm" name="idp8719632"></a><a class="indexterm" name="idp8720448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp
7578640"></a><a class="indexterm" name="idp7579776"></a><a class="indexterm" name="idp7580592"></a><p>
Så kommer Internettet, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både
markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
Internettet blir en effektiv anarkistat etter Internettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8722272"></a><a class="indexterm" name="idp8723648"></a><a class="indexterm" name="idp8724976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7582416"></a><a class="indexterm" name="idp7583856"></a><a class="indexterm" name="idp7585184"></a><p>
Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes svar. Teknologien er
endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres
opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams
fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som
fulgte.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1381.svg" align="middle" width="100%" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
8729936"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1381.svg" align="middle" width="100%" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
7590096"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
krigerne. Faktisk ble denne miksen av regulatoriske modaliteter, i en
<span class="quote">«<span class="quote">hvitbok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (et sterkt
markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærer burde lære
opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8734544"></a><a class="indexterm" name="idp8735920"></a><a class="indexterm" name="idp8737248"></a><a class="indexterm" name="idp8738064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7594752"></a><a class="indexterm" name="idp7596064"></a><a class="indexterm" name="idp7597392"></a><a class="indexterm" name="idp7598208"></a><p>
Denne blandede strategien er akkurat hva opphavsretten trengte—hvis
den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
dem når et virus (arkitektur) utsletter avlingen deres. Fagforeninger nøler
ikke med å be myndighetene erstatte dem når import (marked) tar knekken på
USAs stålindustri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8740576"></a><a class="indexterm" name="idp8741888"></a><a class="indexterm" name="idp8743280"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7600720"></a><a class="indexterm" name="idp7601968"></a><a class="indexterm" name="idp7603360"></a><p>
Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk
nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede
teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown
beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8745680"></a><a class="indexterm" name="idp8746512"></a><a class="indexterm" name="idp8747632"></a><a class="indexterm" name="idp8748448"></a><a class="indexterm" name="idp8749264"></a><a class="indexterm" name="idp8750080"></a><a class="indexterm" name="idp8750896"></a><a class="indexterm" name="idp8751712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7605824"></a><a class="indexterm" name="idp7606576"></a><a class="indexterm" name="idp7607664"></a><a class="indexterm" name="idp7608480"></a><a class="indexterm" name="idp7609296"></a><a class="indexterm" name="idp7610112"></a><a class="indexterm" name="idp7610928"></a><a class="indexterm" name="idp7611744"></a><p>
Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi
har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at
myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
-digital-kamera. <sup>[<a name="idp8753440" href="#ftn.idp8753440" class="footnote">122</a>]</sup> Tror noen at
+digital-kamera. <sup>[<a name="idp7613472" href="#ftn.idp7613472" class="footnote">122</a>]</sup> Tror noen at
myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak? Motorveier
har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse
trailere fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte
TV-reklame. Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å
styrke kommersielt TV? (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en
gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
-</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp
8760624"></a><a class="indexterm" name="idp8761440"></a><a class="indexterm" name="idp8762256"></a><a class="indexterm" name="idp8763360"></a><a class="indexterm" name="idp8764176"></a><a class="indexterm" name="idp8764992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp
7620624"></a><a class="indexterm" name="idp7621440"></a><a class="indexterm" name="idp7622256"></a><a class="indexterm" name="idp7623360"></a><a class="indexterm" name="idp7624176"></a><a class="indexterm" name="idp7624992"></a><p>
Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
aldri få noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
-har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8767200" href="#ftn.idp8767200" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
+har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7627200" href="#ftn.idp7627200" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til de som blir
skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
muligheter for innovasjon og endring.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8770784"></a><a class="indexterm" name="idp8771872"></a><a class="indexterm" name="idp8772720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7630784"></a><a class="indexterm" name="idp7631872"></a><a class="indexterm" name="idp7632720"></a><p>
I sammenhengen lover som regulerer tale—hvilket åpenbart inkluderer
opphavsrettsloven—er plikten enda sterkere. Når industrien klager
over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en måte som
begrenser talefriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om å vedta
lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> talefriheten, bør den
vurdere—svært nøye—hvorvidt slik regulering er berettiget.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8776512"></a><a class="indexterm" name="idp8777648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7636512"></a><a class="indexterm" name="idp7637648"></a><p>
Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget</span>»</span>. Mitt
Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8789632"></a><a class="indexterm" name="idp8790448"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7649456"></a><a class="indexterm" name="idp7650272"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele
ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8795104"></a><a class="indexterm" name="idp8796416"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7654928"></a><a class="indexterm" name="idp7656240"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
-<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<sup>[<a name="idp8800368" href="#ftn.idp8800368" class="footnote">124</a>]</sup> Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
+<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<sup>[<a name="idp7660384" href="#ftn.idp7660384" class="footnote">124</a>]</sup> Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten. Eller at
forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide. Eller at musikk bør gis
bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>. Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på
forfattere. Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme
på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8803840"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7663856"></a><p>
Mitt argument, i dette kapittelets balanse, forsøker å kartlegge akkurat
denne effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internettet har
hatt dramatisk effekt på muligheten til opphavsrettseierne til å beskytte
endringene ikke bare være at opphavsrettsverk blir effektivt beskyttet. I
tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne massive økningen i
beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8806192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7666272"></a><p>
For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli
borte.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8808400"></a><a class="indexterm" name="idp8809648"></a><a class="indexterm" name="idp8811088"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8813552"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8818432"></a><a class="indexterm" name="idp8819584"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8824048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7668416"></a><a class="indexterm" name="idp7669728"></a><a class="indexterm" name="idp7671104"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7673632"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp7678576"></a><a class="indexterm" name="idp7679728"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp7684192"></a><p>
Amerika kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet
med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å
belønne forfattere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8832848"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7692992"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
Fremskritts-bestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål. Faktisk
forsterket, i motsetning til engelskmennene, grunnlovsforfatterne dette
målet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8840624"></a><a class="indexterm" name="idp8841440"></a><a class="indexterm" name="idp8842560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7700832"></a><a class="indexterm" name="idp7701648"></a><a class="indexterm" name="idp7702768"></a><p>
Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om grunnlovens
utforming generelt. For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en
<span class="emphasis"><em>struktur</em></span> inn kontrollmekanismer inn i den
konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
maktkonsentrasjon.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8844272"></a><a class="indexterm" name="idp8847200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7704480"></a><a class="indexterm" name="idp7707344"></a><p>
Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag. Omfanget av den
regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å
forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8850512"></a><a class="indexterm" name="idp8851952"></a><a class="indexterm" name="idp8853328"></a><a class="indexterm" name="idp8854656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7710656"></a><a class="indexterm" name="idp7712096"></a><a class="indexterm" name="idp7713408"></a><a class="indexterm" name="idp7714736"></a><p>
Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
La meg forklare hvordan.
-</p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp
8869808"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
+</p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp
7729840"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene
hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde vedtatt lover som
beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var
tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet kreativt
-forfatterskap.<sup>[<a name="idp8873680" href="#ftn.idp8873680" class="footnote">125</a>]</sup> Dette betød at det ikke
+forfatterskap.<sup>[<a name="idp7733728" href="#ftn.idp7733728" class="footnote">125</a>]</sup> Dette betød at det ikke
var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten var
beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et
verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England
ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
verk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8877648"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7737696"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge
å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet
opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8884432"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7744544"></a><p>
Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.<sup>[<a name="idp8886672" href="#ftn.idp8886672" class="footnote">126</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8890976"></a><a class="indexterm" name="idp8892256"></a><p>
+14 år.<sup>[<a name="idp7746784" href="#ftn.idp7746784" class="footnote">126</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7751088"></a><a class="indexterm" name="idp7752368"></a><p>
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen
-tillot deres verk å falle i det fri.<sup>[<a name="idp8895776" href="#ftn.idp8895776" class="footnote">127</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8899488"></a><a class="indexterm" name="idp8900704"></a><a class="indexterm" name="idp8901808"></a><p>
+tillot deres verk å falle i det fri.<sup>[<a name="idp7755824" href="#ftn.idp7755824" class="footnote">127</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7759536"></a><a class="indexterm" name="idp7760752"></a><a class="indexterm" name="idp7761856"></a><p>
Selv i dag gir denne strukturen gi mening. De fleste av kreative verk har
et kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra
-forlaget etter ett år.<sup>[<a name="idp8903536" href="#ftn.idp8903536" class="footnote">128</a>]</sup> Når det skjer
+forlaget etter ett år.<sup>[<a name="idp7763584" href="#ftn.idp7763584" class="footnote">128</a>]</sup> Når det skjer
kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>i effekt</em></span> ikke lenger kontrollert av
opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av
opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende
og fremtidige opphavsretter med tyve år.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8917120"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7777296"></a><p>
Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen
Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
være utløp av vernetiden i opphavsretten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8919696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7779872"></a><p>
Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at
grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende
beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
verdi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8922288"></a><a class="indexterm" name="idp8923152"></a><a class="indexterm" name="idp8924272"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7782464"></a><a class="indexterm" name="idp7783328"></a><a class="indexterm" name="idp7784448"></a><p>
USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978
var det kun en vernetid—maksimal vernetid. For
<span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av
vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> så har vi ingen indikasjoner
på at noe vil begrense den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8928656"></a><a class="indexterm" name="idp8929872"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7788832"></a><a class="indexterm" name="idp7790048"></a><p>
Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den
gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen
av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
-tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<sup>[<a name="idp8932128" href="#ftn.idp8932128" class="footnote">129</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8934032"></a><a class="indexterm" name="idp8935280"></a><a class="indexterm" name="idp8936672"></a><a class="indexterm" name="idp8938016"></a><a class="indexterm" name="idp8939360"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
+tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<sup>[<a name="idp7792240" href="#ftn.idp7792240" class="footnote">129</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7794144"></a><a class="indexterm" name="idp7795392"></a><a class="indexterm" name="idp7796720"></a><a class="indexterm" name="idp7798064"></a><a class="indexterm" name="idp7799344"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Dekningsområdet</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av
rettigheter tildelt gjennom lovverket. Dekningsområdet for USAs opphavsrett
har endret seg dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige,
men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til
sammenhengen i denne debatten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8945424"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7805408"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
diagrammer og bøker</span>»</span>. Det betyr at den ikke dekket for eksempel
musikk eller arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. For mesteparten av historien til USAs
opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8961936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7821824"></a><p>
Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen at for de
fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
for å sikre at etter at vernetiden utløp ville det eksistere et eksemplar av
verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å spore
opp den opprinnelige forfatteren.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8966176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7826000"></a><p>
Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er intet krav om at
du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8967728"></a><a class="indexterm" name="idp8969872"></a><a class="indexterm" name="idp8971072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7827648"></a><a class="indexterm" name="idp7829680"></a><a class="indexterm" name="idp7830880"></a><p>
La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
forskjellene.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
-typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp8974736" href="#ftn.idp8974736" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
+typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp7834400" href="#ftn.idp7834400" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
USA—utgivere.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
oppsummering av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den
opprinnelige opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie,
mens aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8985040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7844624"></a><p>
I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
automatisk beskyttet. Faktisk er det ikke bare boken din. Enhver epost,
hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver eneste</em></span>
opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en
eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og
en stor andel av skriftene inspirert av dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8990896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7850480"></a><p>
Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I
utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare
galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk er en annen type
galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt—de mener
at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte
-avledede verker i det hele tatt.<sup>[<a name="idp8994816" href="#ftn.idp8994816" class="footnote">131</a>]</sup>
+avledede verker i det hele tatt.<sup>[<a name="idp7854400" href="#ftn.idp7854400" class="footnote">131</a>]</sup>
Uansett om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er
galt er fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte
piratvirksomhet.
Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
-din omformende bruk av min bok.<sup>[<a name="idp9000016" href="#ftn.idp9000016" class="footnote">132</a>]</sup> Disse
+din omformende bruk av min bok.<sup>[<a name="idp7859600" href="#ftn.idp7859600" class="footnote">132</a>]</sup> Disse
to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9003632"></a><a class="indexterm" name="idp9005024"></a><a class="indexterm" name="idp9005840"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7863152"></a><a class="indexterm" name="idp7864544"></a><a class="indexterm" name="idp7865360"></a><p>
Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den
uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur
deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9009168"></a><a class="indexterm" name="idp9010432"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7868688"></a><a class="indexterm" name="idp7869888"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere
og forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å
lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er
-kopier.<sup>[<a name="idp9017568" href="#ftn.idp9017568" class="footnote">133</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9021792"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
+kopier.<sup>[<a name="idp7876752" href="#ftn.idp7876752" class="footnote">133</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7881120"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Kopier.</span>»</span> Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
være åpenbart i verden med Internet, så bør kopier <span class="emphasis"><em>ikke</em></span>
være utløseren for opphavsrettsloven. For å være presis, bør de ikke
<span class="emphasis"><em>alltid</em></span> være utløseren for opphavsrettsloven.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9029296"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7888528"></a><p>
Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget. Min påstand er at
Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der
-opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<sup>[<a name="idp9031456" href="#ftn.idp9031456" class="footnote">134</a>]</sup> da det er klart at dagens rekkevidde for
+opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<sup>[<a name="idp7890688" href="#ftn.idp7890688" class="footnote">134</a>]</sup> da det er klart at dagens rekkevidde for
opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
vedtok opphavsrettsloven.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9033200"></a><a class="indexterm" name="idp9034368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7892432"></a><a class="indexterm" name="idp7893664"></a><p>
Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
tomme sirkel.
</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1521.svg" align="middle" width="100%" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den pragmatiske bruken ordentlig
regulert av opphavsrettsreguleringen (se første diagram på neste side).
-</p><a class="indexterm" name="idp
9056400"></a><a class="indexterm" name="idp9057792"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7915696"></a><a class="indexterm" name="idp7917040"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
bruk</span>»</span>.
</p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
-et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1541.png" align="middle" width="100%" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
9066384"></a><a class="indexterm" name="idp9067504"></a><p>
+et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1541.png" align="middle" width="100%" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
7925520"></a><a class="indexterm" name="idp7926640"></a><p>
Disse er bruksmåter som selv innebærer kopiering, men som loven behandler
som ikke er regulert fordi *public policy* krever at de forblir uregulert.
Du står fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er
I den virkelige verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9078992"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9083952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7938176"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp7943248"></a><p>
Så kom Internett—et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
-et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<sup>[<a name="idp9018768" href="#ftn.idp9018768" class="footnote">135</a>]</sup> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
+et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<sup>[<a name="idp7877920" href="#ftn.idp7877920" class="footnote">135</a>]</sup> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må
nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
endringen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9085344"></a><a class="indexterm" name="idp9090032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7946720"></a><a class="indexterm" name="idp7949472"></a><p>
Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et
rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på
grunn av at lesing ikke var regulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9113008"></a><a class="indexterm" name="idp9114288"></a><a class="indexterm" name="idp9115616"></a><a class="indexterm" name="idp9116944"></a><a class="indexterm" name="idp9118336"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7972704"></a><a class="indexterm" name="idp7974048"></a><a class="indexterm" name="idp7975376"></a><a class="indexterm" name="idp7976704"></a><a class="indexterm" name="idp7978032"></a><p>
Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
rettigheter er avhenging av rimelig bruk—og aldri adressert det
beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>. Men når alt
blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9121616"></a><a class="indexterm" name="idp9122864"></a><a class="indexterm" name="idp9124064"></a><a class="indexterm" name="idp9125376"></a><a class="indexterm" name="idp9126688"></a><a class="indexterm" name="idp9128080"></a><a class="indexterm" name="idp9129424"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7981312"></a><a class="indexterm" name="idp7982496"></a><a class="indexterm" name="idp7983760"></a><a class="indexterm" name="idp7985008"></a><a class="indexterm" name="idp7986256"></a><a class="indexterm" name="idp7987648"></a><a class="indexterm" name="idp7988992"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning
var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span>-reklamer for filmer tilgjengelige for
videobutikker. Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge
filmer. Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet
trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9137168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7996688"></a><p>
Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, i 1997, begynte det å tenke
på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene.
Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
<span class="quote">«<span class="quote">surfing</span>»</span>. Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp
9141760"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp
8001280"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kasetter)
distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for
å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9147376"></a><a class="indexterm" name="idp9150128"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9155392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8006768"></a><a class="indexterm" name="idp8009520"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp8014784"></a><p>
Disney sendte inn motsøksmål—om 100 millioner dollar i skader. Disse
skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde
<span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett. Når en domstol
retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9158960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8018352"></a><p>
Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen
som gir Disney denne makten. Før Internettet kunne ikke Disney egentlig
opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv
kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
transaksjon.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9161888"></a><a class="indexterm" name="idp9163088"></a><a class="indexterm" name="idp9164336"></a><a class="indexterm" name="idp9165728"></a><a class="indexterm" name="idp9167120"></a><a class="indexterm" name="idp9168432"></a><a class="indexterm" name="idp9169776"></a><a class="indexterm" name="idp9170592"></a><a class="indexterm" name="idp9171408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8021280"></a><a class="indexterm" name="idp8022480"></a><a class="indexterm" name="idp8023728"></a><a class="indexterm" name="idp8025120"></a><a class="indexterm" name="idp8026448"></a><a class="indexterm" name="idp8027824"></a><a class="indexterm" name="idp8029168"></a><a class="indexterm" name="idp8029984"></a><a class="indexterm" name="idp8030800"></a><p>
Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
endring forårsaket av Internettet forsterker dens betydning. Denne andre
endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker
hvordan slik regulering blir handhevet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9177200"></a><a class="indexterm" name="idp9178368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8036720"></a><a class="indexterm" name="idp8037888"></a><p>
I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
kontrollerte hvorvidt og hvordan noen ble regulert av
åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet
og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og
hvordan loven skulle begrense din frihet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9180560"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8040080"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
<em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp9185760" href="#ftn.idp9185760" class="footnote">136</a>]</sup>
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp8045392" href="#ftn.idp8045392" class="footnote">136</a>]</sup>
</p><p>
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
-det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9188848" href="#ftn.idp9188848" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
+det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8048480" href="#ftn.idp8048480" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren
til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9196512"></a><a class="indexterm" name="idp9197760"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8056144"></a><a class="indexterm" name="idp8057456"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
</p><p>
En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
<em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9213296"></a><a class="indexterm" name="idp9214112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8072928"></a><a class="indexterm" name="idp8073744"></a><p>
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1621.png" align="middle" width="100%" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%" alt='Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".'></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
9222096"></a><a class="indexterm" name="idp9222928"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%" alt='Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".'></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
8081680"></a><a class="indexterm" name="idp8082512"></a><p>
Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
Ideas</em>:
opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
myndigheten—innefor begrensningene i opphavsrettsloven. Men for verk
som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
-myndighet.<sup>[<a name="idp9228992" href="#ftn.idp9228992" class="footnote">138</a>]</sup> Når min e-bok
+myndighet.<sup>[<a name="idp8088624" href="#ftn.idp8088624" class="footnote">138</a>]</sup> Når min e-bok
<em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har tillatelse til å
kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
å lese boken min høyt — det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9234112"></a><a class="indexterm" name="idp9236688"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8093744"></a><a class="indexterm" name="idp8096320"></a><p>
Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der
bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret,
uansett hvor absurd det virker, er nei.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9255952"></a><a class="indexterm" name="idp9257280"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8115696"></a><a class="indexterm" name="idp8117088"></a><p>
Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest
nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes
teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
kontrollen. Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
galskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9259600"></a><a class="indexterm" name="idp9260864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8119472"></a><a class="indexterm" name="idp8120736"></a><p>
For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
aibohack.com).
-</p><a class="indexterm" name="idp
9272304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8132160"></a><p>
Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
har ordet <em class="citetitle">hack</em> en spesielt dårlig konnotasjon.
Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler
til å danse jass. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9278144"></a><a class="indexterm" name="idp9279456"></a><a class="indexterm" name="idp9280768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8138000"></a><a class="indexterm" name="idp8139312"></a><a class="indexterm" name="idp8140624"></a><p>
Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
<span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
danse?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9284016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8143936"></a><p>
La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
ponni-show—ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren
Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne
Microsofts advokat holdt Ed Felten stand. Han lot seg ikke bølle til
stillhet om noe som han kunne svært godt.
</p><p>
-Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<sup>[<a name="idp9287120" href="#ftn.idp9287120" class="footnote">139</a>]</sup> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
+Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<sup>[<a name="idp8147040" href="#ftn.idp8147040" class="footnote">139</a>]</sup> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive
svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på
anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre
(DMCA).
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
9309216"></a><a class="indexterm" name="idp9310528"></a><a class="indexterm" name="idp9311840"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8168928"></a><a class="indexterm" name="idp8170240"></a><a class="indexterm" name="idp8171552"></a><p>
Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
advokaten til RIAA som lød:
opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer. Den ble utformet til å forby disse
enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9322304"></a><a class="indexterm" name="idp9323120"></a><a class="indexterm" name="idp9323936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8182016"></a><a class="indexterm" name="idp8182832"></a><a class="indexterm" name="idp8183648"></a><p>
Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget. Aibo-hacket omgikk et
opphavsrettsbeskyttelses-system med det formål å gjøre det mulig for hunden
advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten. Dermed, selv om han ikke
selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
andre å bryte andres opphavsrett.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9327792"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8187504"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
Særheten i disse argumentene er ble tatt på kornet i en vitsetegning fra
1981 av Paul Conrad. På den tiden avgjorde en domstol i California at en
videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
bruksområder for denne teknologien som var lovlig: For eksempel hadde Fred
Rogers, kjent som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em></span>»</span>, vitnet i
saken at han ønsket folk skulle så fritt til å ta opp Mr. Rogers
-Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp9332000"></a>
+Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp8191664"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn
<span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne
avgjørelser</span>»</span>. Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
-hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<sup>[<a name="idp9336784" href="#ftn.idp9336784" class="footnote">140</a>]</sup>
+hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<sup>[<a name="idp8196448" href="#ftn.idp8196448" class="footnote">140</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
videoopptakere ansvarlige.
</p><p>
Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen under, som vi kan også kan ta i
-bruk til DMCA. <a class="indexterm" name="idp9342912"></a>
+bruk til DMCA. <a class="indexterm" name="idp8202576"></a>
</p><p>
Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
nærheten.
skyte på blink eller for å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall
noen vil si at slik bruk er bra. Det er også en teknologi som har bra og
dårlige bruksområder.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/1711.png" align="middle" width="100%" alt="Videospiller/håndvåpen-vitsetegning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
9351072"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/1711.png" align="middle" width="100%" alt="Videospiller/håndvåpen-vitsetegning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
8210688"></a><p>
Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
verden hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
skaden de gjør.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9353616"></a><a class="indexterm" name="idp9354880"></a><a class="indexterm" name="idp9356192"></a><a class="indexterm" name="idp9357008"></a><a class="indexterm" name="idp9357824"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8213232"></a><a class="indexterm" name="idp8214544"></a><a class="indexterm" name="idp8215856"></a><a class="indexterm" name="idp8216672"></a><a class="indexterm" name="idp8217488"></a><p>
Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
balansen som opphavsretten oppretter. Ved hjelp av programkode begrenser
opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
Track</em>-fanklubb. Dere samles hver måned for å dele trivia, og
kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet. En person spiller
Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en
-virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<sup>[<a name="idp9364736" href="#ftn.idp9364736" class="footnote">141</a>]</sup>
+virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<sup>[<a name="idp8224400" href="#ftn.idp8224400" class="footnote">141</a>]</sup>
</p><p>
Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre
som du ville med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på
den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9367984"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8227600"></a><p>
Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
mer enn 85 prosent av mediene.
</p><p>
Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9378160"></a><a class="indexterm" name="idp9378944"></a><a class="indexterm" name="idp9379728"></a><a class="indexterm" name="idp9380560"></a><a class="indexterm" name="idp9381376"></a><a class="indexterm" name="idp9382192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8237824"></a><a class="indexterm" name="idp8238608"></a><a class="indexterm" name="idp8239392"></a><a class="indexterm" name="idp8240176"></a><a class="indexterm" name="idp8240992"></a><a class="indexterm" name="idp8241808"></a><p>
Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive. Som senator John
McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
<span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
-mediekilder.</span>»</span><sup>[<a name="idp9383984" href="#ftn.idp9383984" class="footnote">142</a>]</sup> De fem
+mediekilder.</span>»</span><sup>[<a name="idp8243600" href="#ftn.idp8243600" class="footnote">142</a>]</sup> De fem
plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
-USA.<sup>[<a name="idp9385200" href="#ftn.idp9385200" class="footnote">143</a>]</sup> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
+USA.<sup>[<a name="idp8244816" href="#ftn.idp8244816" class="footnote">143</a>]</sup> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
-over hele landet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9387504" href="#ftn.idp9387504" class="footnote">144</a>]</sup>
+over hele landet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8247120" href="#ftn.idp8247120" class="footnote">144</a>]</sup>
</p><p>
Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets
største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter. Totalt
kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9391600"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8251168"></a><p>
Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert. I dag er det seks
hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
kabel-inntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som
grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte. Faktisk, så er dette et marked som
er svært godt beskyttet — av markedet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9392608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8252176"></a><p>
Størrelseskonsentrasjon er en ting. En mer betenkelig endring er i
egenskapene til den konsentrasjonen. Som forfatter James Fallows formulerer
det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs
satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis
Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme
-funksjon i USA.<sup>[<a name="idp9395824" href="#ftn.idp9395824" class="footnote">145</a>]</sup>
+funksjon i USA.<sup>[<a name="idp8255392" href="#ftn.idp8255392" class="footnote">145</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare store
selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så
</p><p>
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9405472"></a><a class="indexterm" name="idp9406256"></a><a class="indexterm" name="idp9407040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8265072"></a><a class="indexterm" name="idp8265856"></a><a class="indexterm" name="idp8266640"></a><p>
I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
Family</em>. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
De sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde
I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
-nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp9410064" href="#ftn.idp9410064" class="footnote">146</a>]</sup>
+nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp8269664" href="#ftn.idp8269664" class="footnote">146</a>]</sup>
</p><p>
var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn
firedoblet til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert
uavhengig av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun
-en.</span>»</span><sup>[<a name="idp9416608" href="#ftn.idp9416608" class="footnote">147</a>]</sup> I 2002 ble 75 prosent av
+en.</span>»</span><sup>[<a name="idp8276208" href="#ftn.idp8276208" class="footnote">147</a>]</sup> I 2002 ble 75 prosent av
kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden
mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av
nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med
kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med
-63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp9419376" href="#ftn.idp9419376" class="footnote">148</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9420368"></a><p>
+63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp8278976" href="#ftn.idp8278976" class="footnote">148</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8279968"></a><p>
I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
mindre på kanten eller få sparken. Innholdet for et show laget for et
nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9422432"></a><a class="indexterm" name="idp9423248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8281968"></a><a class="indexterm" name="idp8282784"></a><p>
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende
uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
-enn en håndfull.<sup>[<a name="idp9426048" href="#ftn.idp9426048" class="footnote">149</a>]</sup>
+enn en håndfull.<sup>[<a name="idp8285584" href="#ftn.idp8285584" class="footnote">149</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer
konsekvenser—ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
et miljø for demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9429328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8288864"></a><p>
Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen
påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes
dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle selskaper finner det
rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med
deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor
tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle
-trender.<sup>[<a name="idp9433184" href="#ftn.idp9433184" class="footnote">150</a>]</sup> Sovende giganter lar ikke bare
+trender.<sup>[<a name="idp8292720" href="#ftn.idp8292720" class="footnote">150</a>]</sup> Sovende giganter lar ikke bare
være, men bør ikke springe. Og likevel, hvis banen kun er åpen for
-gigantene, så vil det bli alt for lite springing. <a class="indexterm" name="idp9436752"></a>
+gigantene, så vil det bli alt for lite springing. <a class="indexterm" name="idp8296288"></a>
</p><p>
Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken. Men for å gjøre det
er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
amerikanerne om disse temaene.
-</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp
9447856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp
8307376"></a><p>
I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika</span>»</span>. Kampanjen
produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut. Kan du da være sikker på
at ditt budskap vil bli hørt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
9453280"></a><a class="indexterm" name="idp9454368"></a><a class="indexterm" name="idp9455216"></a><a class="indexterm" name="idp9456352"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8312800"></a><a class="indexterm" name="idp8313888"></a><a class="indexterm" name="idp8314736"></a><a class="indexterm" name="idp8315872"></a><p>
Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
<span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser. Annonser sponset av myndighetene
anses som ukontroversielle. Annonser som er uenig med myndighetene er
rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store kommersielle
mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge
frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så
-ensidig.<sup>[<a name="idp9459280" href="#ftn.idp9459280" class="footnote">151</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9472960"></a><a class="indexterm" name="idp9474272"></a><p>
+ensidig.<sup>[<a name="idp8318800" href="#ftn.idp8318800" class="footnote">151</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8332432"></a><a class="indexterm" name="idp8333744"></a><p>
Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter—hvis vi
levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men konsentrasjonen i
media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
noe. Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper
velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme
hvilke saker resten av oss får høre om.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9477088"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8336624"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte min eiendom</span>»</span>. Som abstrakt ide er
det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig type som
kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
-kjent.<sup>[<a name="idp9491712" href="#ftn.idp9491712" class="footnote">152</a>]</sup>
+kjent.<sup>[<a name="idp8351200" href="#ftn.idp8351200" class="footnote">152</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
poeng kan nå formuleres ganske kort.
eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, og
selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett
førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
-eiendomsretter<sup>[<a name="idp9537632" href="#ftn.idp9537632" class="footnote">153</a>]</sup>) vært utformet for å
+eiendomsretter<sup>[<a name="idp8397184" href="#ftn.idp8397184" class="footnote">153</a>]</sup>) vært utformet for å
balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har
alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår
hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på å omforme et
kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9542640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8402192"></a><p>
Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
opphavsrett har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt. Muligheten
til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape krever
tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8598496" href="#idp8598496" class="para">118</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7458624" href="#idp7458624" class="para">118</a>] </sup>
Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8607088" href="#idp8607088" class="para">119</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7467216" href="#idp7467216" class="para">119</a>] </sup>
Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
<em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
Yale University Press 1977), 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8680336" href="#idp8680336" class="para">120</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7540480" href="#idp7540480" class="para">120</a>] </sup>
Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90–95;
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
of Legal Studies</em>, juni 1998.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8691472" href="#idp8691472" class="para">121</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7551552" href="#idp7551552" class="para">121</a>] </sup>
Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet</span>»</span>
på. De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår
endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av disse inngrepene bør tas
hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene
-møter. <a class="indexterm" name="idp8698000"></a> <a class="indexterm" name="idp8699152"></a> <a class="indexterm" name="idp8699936"></a> <a class="indexterm" name="idp8700768"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8753440" href="#idp8753440" class="para">122</a>] </sup>
+møter. <a class="indexterm" name="idp7558080"></a> <a class="indexterm" name="idp7559232"></a> <a class="indexterm" name="idp7560016"></a> <a class="indexterm" name="idp7560848"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7613472" href="#idp7613472" class="para">122</a>] </sup>
Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8767200" href="#idp8767200" class="para">123</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7627200" href="#idp7627200" class="para">123</a>] </sup>
Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
1994), 170–71.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8800368" href="#idp8800368" class="para">124</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7660384" href="#idp7660384" class="para">124</a>] </sup>
Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
Journal</em> 47 (1997): 87.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8873680" href="#idp8873680" class="para">125</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7733728" href="#idp7733728" class="para">125</a>] </sup>
William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
vol. 1, 485–86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
-(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp8875648"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8886672" href="#idp8886672" class="para">126</a>] </sup>
+(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp7735696"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7746784" href="#idp7746784" class="para">126</a>] </sup>
Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
vernetiden i opphavsretten var kort. Den opprinnelige vernetiden i
opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
-fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8895776" href="#idp8895776" class="para">127</a>] </sup>
+fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7755824" href="#idp7755824" class="para">127</a>] </sup>
Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter. For
Law Institute, 1963), 618. For en nyere og mer fullstendig analyse, se
William M. Landes og Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8903536" href="#idp8903536" class="para">128</a>] </sup>
+70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7763584" href="#idp7763584" class="para">128</a>] </sup>
-Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8932128" href="#idp8932128" class="para">129</a>] </sup>
+Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7792240" href="#idp7792240" class="para">129</a>] </sup>
Disse statistikkene er undervurdert. Mellom årene 1910 og 1962 (det første
året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri
mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år. Se Landes og Posner,
<span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8974736" href="#idp8974736" class="para">130</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7834400" href="#idp7834400" class="para">130</a>] </sup>
Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O., 1987).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8994816" href="#idp8994816" class="para">131</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7854400" href="#idp7854400" class="para">131</a>] </sup>
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
-Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp8997536"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9000016" href="#idp9000016" class="para">132</a>] </sup>
+Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp7857120"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7859600" href="#idp7859600" class="para">132</a>] </sup>
Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om
skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk. Se
Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
-(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp9002080"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9017568" href="#idp9017568" class="para">133</a>] </sup>
+(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp7861664"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7876752" href="#idp7876752" class="para">133</a>] </sup>
Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en. Loven
regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
rettighet knyttet til det.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9031456" href="#idp9031456" class="para">134</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7890688" href="#idp7890688" class="para">134</a>] </sup>
Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides så
bør vi avvise det. Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden bassert på
vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9018768" href="#idp9018768" class="para">135</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7877920" href="#idp7877920" class="para">135</a>] </sup>
Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
forblir samme antall kopier.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9185760" href="#idp9185760" class="para">136</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8045392" href="#idp8045392" class="para">136</a>] </sup>
Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172–73.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9188848" href="#idp9188848" class="para">137</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8048480" href="#idp8048480" class="para">137</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp9189232"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
+<a class="indexterm" name="idp8048864"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1–3.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9228992" href="#idp9228992" class="para">138</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8088624" href="#idp8088624" class="para">138</a>] </sup>
I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav. Jeg kan for eksempel
fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
boken.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9287120" href="#idp9287120" class="para">139</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8147040" href="#idp8147040" class="para">139</a>] </sup>
Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
<em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
-Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp9293760"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9336784" href="#idp9336784" class="para">140</a>] </sup>
+Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp8153680"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8196448" href="#idp8196448" class="para">140</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp9337168"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
+<a class="indexterm" name="idp8196832"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
-270–71. <a class="indexterm" name="idp9190848"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9364736" href="#idp9364736" class="para">141</a>] </sup>
+270–71. <a class="indexterm" name="idp8050480"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8224400" href="#idp8224400" class="para">141</a>] </sup>
For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
<em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
(1997): 651.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9383984" href="#idp9383984" class="para">142</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8243600" href="#idp8243600" class="para">142</a>] </sup>
FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003) (statement
-of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9385200" href="#idp9385200" class="para">143</a>] </sup>
+of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8244816" href="#idp8244816" class="para">143</a>] </sup>
Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9387504" href="#idp9387504" class="para">144</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8247120" href="#idp8247120" class="para">144</a>] </sup>
Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9395824" href="#idp9395824" class="para">145</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8255392" href="#idp8255392" class="para">145</a>] </sup>
James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
-Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp9397920"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9410064" href="#idp9410064" class="para">146</a>] </sup>
+Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp8257696"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8269664" href="#idp8269664" class="para">146</a>] </sup>
Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9416608" href="#idp9416608" class="para">147</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8276208" href="#idp8276208" class="para">147</a>] </sup>
NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9419376" href="#idp9419376" class="para">148</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8278976" href="#idp8278976" class="para">148</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9426048" href="#idp9426048" class="para">149</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8285584" href="#idp8285584" class="para">149</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#31</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9433184" href="#idp9433184" class="para">150</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8292720" href="#idp8292720" class="para">150</a>] </sup>
Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to
Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
-2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9459280" href="#idp9459280" class="para">151</a>] </sup>
+2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8318800" href="#idp8318800" class="para">151</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp9459664"></a> <a class="indexterm" name="idp9460768"></a> <a class="indexterm" name="idp9461552"></a> <a class="indexterm" name="idp9462384"></a> <a class="indexterm" name="idp9463216"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9464032"></a> <a class="indexterm" name="idp9464864"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
+<a class="indexterm" name="idp8319184"></a> <a class="indexterm" name="idp8320288"></a> <a class="indexterm" name="idp8321072"></a> <a class="indexterm" name="idp8321904"></a> <a class="indexterm" name="idp8322688"></a>
+<a class="indexterm" name="idp8323504"></a> <a class="indexterm" name="idp8324336"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington
D.C-området. Comcast avviste reklamen som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
regler</span>»</span>. Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å
After Muni Rejects Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen
var at kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell</span>»</span>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9491712" href="#idp9491712" class="para">152</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8351200" href="#idp8351200" class="para">152</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp9492928"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
+<a class="indexterm" name="idp8352416"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9537632" href="#idp9537632" class="para">153</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8397184" href="#idp8397184" class="para">153</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp9538016"></a> Det å demonstrere at alle
+<a class="indexterm" name="idp8397568"></a> Det å demonstrere at alle
eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til
fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske
realist-bevegelsen. Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
</p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
<span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
-isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp9562752" href="#ftn.idp9562752" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
+isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp8422000" href="#ftn.idp8422000" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
velsmakende frukt</span>»</span>. Men landsbyboerne er alle blinde. Nunez ser
dette som en mulighet. <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er et for lite brukt
handling i mordmysterier. <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
at hennes blod ikke var det som var på åstedet. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9583344"></a><a class="indexterm" name="idp9584560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8442688"></a><a class="indexterm" name="idp8443904"></a><p>
Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det
er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
(endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
-eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9595152"></a>
+eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp8454496"></a>
</p><p>
datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
-blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp9599488" href="#ftn.idp9599488" class="footnote">155</a>]</sup>
+blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp8458832" href="#ftn.idp8458832" class="footnote">155</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9610496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8469840"></a><p>
Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for
brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
-hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp9620544" href="#ftn.idp9620544" class="footnote">156</a>]</sup>
+hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp8479952" href="#ftn.idp8479952" class="footnote">156</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
store plateselskapene</span>»</span>. Selskapets holdning i disse saken har nå
-endret seg. <a class="indexterm" name="idp9623408"></a>
+endret seg. <a class="indexterm" name="idp8482816"></a>
</p><p>
Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
muligheter som kan være svært verdifulle.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9562752" href="#idp9562752" class="para">154</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8422000" href="#idp8422000" class="para">154</a>] </sup>
H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
Press, 1996).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9599488" href="#idp9599488" class="para">155</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8458832" href="#idp8458832" class="para">155</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp9599872"></a> For an excellent summary, see the
+<a class="indexterm" name="idp8459216"></a> For an excellent summary, see the
report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#36</a>. <a class="indexterm" name="idp9608608"></a> <a class="indexterm" name="idp9609424"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9620544" href="#idp9620544" class="para">156</a>] </sup>
+#36</a>. <a class="indexterm" name="idp8467952"></a> <a class="indexterm" name="idp8468768"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8479952" href="#idp8479952" class="para">156</a>] </sup>
WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
den noen gang har vært i vår historie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9632112"></a><a class="indexterm" name="idp9632928"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8491456"></a><a class="indexterm" name="idp8492272"></a><p>
Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik. Sunn fornuft er
fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om
kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9635392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8494736"></a><p>
Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å
smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verker
spredt rundt om på Internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er
disse verkene antatt å være ulovlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9645696"></a><a class="indexterm" name="idp9646480"></a><a class="indexterm" name="idp9647680"></a><a class="indexterm" name="idp9648848"></a><a class="indexterm" name="idp9649680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8505088"></a><a class="indexterm" name="idp8505872"></a><a class="indexterm" name="idp8507072"></a><a class="indexterm" name="idp8508240"></a><a class="indexterm" name="idp8509072"></a><p>
Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
fortsetter å spre seg. Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-com—som
svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar—førte til en
-bot som kun var på 750 millioner dollar.<sup>[<a name="idp9652816" href="#ftn.idp9652816" class="footnote">157</a>]</sup> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
+bot som kun var på 750 millioner dollar.<sup>[<a name="idp8512144" href="#ftn.idp8512144" class="footnote">157</a>]</sup> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville ikke risikere
-mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<sup>[<a name="idp9657216" href="#ftn.idp9657216" class="footnote">158</a>]</sup> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
+mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<sup>[<a name="idp8516544" href="#ftn.idp8516544" class="footnote">158</a>]</sup> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
-</p><a class="indexterm" name="idp
9662320"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8521648"></a><p>
Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye
straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen
se en verden av undergrunns-kust—ikke fordi budskapet nødvendigvis er
politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med
-<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp9664736" href="#ftn.idp9664736" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
+<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp8524064" href="#ftn.idp8524064" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
ettertenksomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9670416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8529744"></a><p>
En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Men en enda større
del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
forgodtbefinnende.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9673600"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8532928"></a><p>
Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
industrier å beskytte seg selv mot konkurrentene av i morgen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9699808"></a><a class="indexterm" name="idp9702352"></a><a class="indexterm" name="idp9703168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8559136"></a><a class="indexterm" name="idp8561680"></a><a class="indexterm" name="idp8562496"></a><p>
Dette er en ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk strategi
som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Konsekvensen av denne massive trusselen om
Leksen—som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en
<span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon
Vally—har blitt lært.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9706864"></a><a class="indexterm" name="idp9707616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8566192"></a><a class="indexterm" name="idp8566944"></a><p>
Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
spådd.
-</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp
9712640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp
8572048"></a><p>
I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
ute etter å endre på musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til
nye måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9714624"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8574032"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å
utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
oppdage hva slags innhold brukerne likte.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9721536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8580944"></a><p>
Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
-</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp
9725984"></a><a class="indexterm" name="idp9727200"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9730400"></a><a class="indexterm" name="idp9731552"></a><a class="indexterm" name="idp9732672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp
8585440"></a><a class="indexterm" name="idp8586656"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp8589840"></a><a class="indexterm" name="idp8590992"></a><a class="indexterm" name="idp8592112"></a><p>
Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk
forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9736704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8596144"></a><p>
Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får
også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9739376"></a><a class="indexterm" name="idp9740656"></a><a class="indexterm" name="idp9741968"></a><a class="indexterm" name="idp9743344"></a><a class="indexterm" name="idp9744160"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9748400"></a><a class="indexterm" name="idp9749184"></a><a class="indexterm" name="idp9750000"></a><a class="indexterm" name="idp9750816"></a><a class="indexterm" name="idp9751632"></a><a class="indexterm" name="idp9752448"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9755120"></a><a class="indexterm" name="idp9755936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8598752"></a><a class="indexterm" name="idp8599968"></a><a class="indexterm" name="idp8601216"></a><a class="indexterm" name="idp8602592"></a><a class="indexterm" name="idp8603408"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp8607712"></a><a class="indexterm" name="idp8608496"></a><a class="indexterm" name="idp8609312"></a><a class="indexterm" name="idp8610128"></a><a class="indexterm" name="idp8610944"></a><a class="indexterm" name="idp8611760"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp8614384"></a><a class="indexterm" name="idp8615200"></a><p>
Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater. I april 2003 leverte
Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
(VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
-medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).<sup>[<a name="idp9757600" href="#ftn.idp9757600" class="footnote">160</a>]</sup> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
+medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).<sup>[<a name="idp8616864" href="#ftn.idp8616864" class="footnote">160</a>]</sup> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er
MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
-MP3-spiller. … <sup>[<a name="idp9685712" href="#ftn.idp9685712" class="footnote">161</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
9768320"></a><a class="indexterm" name="idp9769632"></a><a class="indexterm" name="idp9770880"></a><p>
+MP3-spiller. … <sup>[<a name="idp8545072" href="#ftn.idp8545072" class="footnote">161</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8627584"></a><a class="indexterm" name="idp8628896"></a><a class="indexterm" name="idp8630208"></a><p>
Dette er verden til mafiaen—fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og ubegrensede
erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
mindre kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9776640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8635904"></a><p>
Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
rimelig bruk. Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende. Dette vilt
mindre effektivt. Hvis Internettet gjør det mulig å drive med
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, så sier denne responsen at vi bør knekke
kneskålene på Internettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9786368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8645632"></a><p>
Eksemplene på denne typen lovgiving er mange. På oppfordring fra
innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
-eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<sup>[<a name="idp9788032" href="#ftn.idp9788032" class="footnote">162</a>]</sup> Kongressen har allerede lansert forslag om å
+eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<sup>[<a name="idp8647296" href="#ftn.idp8647296" class="footnote">162</a>]</sup> Kongressen har allerede lansert forslag om å
utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastings-flagg</span>»</span> som ville være
påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
med kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
ta i bruk for å jakte opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut deres
-datamaskiner.<sup>[<a name="idp9791312" href="#ftn.idp9791312" class="footnote">163</a>]</sup>
+datamaskiner.<sup>[<a name="idp8650576" href="#ftn.idp8650576" class="footnote">163</a>]</sup>
</p><p>
På en måte virker disse løsningene fornuftige. Hvis problemet er koden,
teknologi. Den vil påføre betydelig byrder og kostnader på teknologien, men
vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse
kravene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9793664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8652928"></a><p>
I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
Intel, å få Kongressen til å se skaden som slik lovgiving ville føre
-til.<sup>[<a name="idp9795024" href="#ftn.idp9795024" class="footnote">164</a>]</sup> Argumentet deres var selvsagt ikke
+til.<sup>[<a name="idp8654288" href="#ftn.idp8654288" class="footnote">164</a>]</sup> Argumentet deres var selvsagt ikke
at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. Istedet argumenterte de med at en
beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
</p><p>
andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
til å beseire konkurrenter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9799488"></a><a class="indexterm" name="idp9800560"></a><a class="indexterm" name="idp9801376"></a><a class="indexterm" name="idp9802192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8658752"></a><a class="indexterm" name="idp8659824"></a><a class="indexterm" name="idp8660640"></a><a class="indexterm" name="idp8661456"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
-Copyright</em>,<sup>[<a name="idp9805216" href="#ftn.idp9805216" class="footnote">165</a>]</sup>, så er i det
+Copyright</em>,<sup>[<a name="idp8664480" href="#ftn.idp8664480" class="footnote">165</a>]</sup>, så er i det
store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier
dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller
både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
-Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<sup>[<a name="idp9815008" href="#ftn.idp9815008" class="footnote">166</a>]</sup> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
+Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<sup>[<a name="idp8674224" href="#ftn.idp8674224" class="footnote">166</a>]</sup> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
truet med og implementert. Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
-her.<sup>[<a name="idp9820096" href="#ftn.idp9820096" class="footnote">167</a>]</sup> Men det er et eksempel som
+her.<sup>[<a name="idp8679312" href="#ftn.idp8679312" class="footnote">167</a>]</sup> Men det er et eksempel som
inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddingen av
Internettradio.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9827632"></a><a class="indexterm" name="idp9828720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8686864"></a><a class="indexterm" name="idp8687952"></a><p>
til et relativt stort antall brukere over hele verden. I følge noen
estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden stilt seg inn
på denne nye formen for radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9837856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8697088"></a><p>
Dette tyranniet ble knust først etter det ble mulig for folk å fritt skaffe
seg trykkepresser og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like
fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
-kaste lenkene sine.<sup>[<a name="idp9764944" href="#ftn.idp9764944" class="footnote">168</a>]</sup>
+kaste lenkene sine.<sup>[<a name="idp8624208" href="#ftn.idp8624208" class="footnote">168</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert—ikke på grunn av at
Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte evnen til
-<span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><sup>[<a name="idp9844192" href="#ftn.idp9844192" class="footnote">169</a>]</sup> å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
+<span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><sup>[<a name="idp8703424" href="#ftn.idp8703424" class="footnote">169</a>]</sup> å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
</p><p>
Akkurat den samme påstanden kan nå gjøres om Internettradio. Og også denne
gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
blir pålagt av lovverket. Åndsverkloven er en slik lov. Så det første
spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre
Internettradio?
-</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp
9848160"></a><a class="indexterm" name="idp9849280"></a><a class="indexterm" name="idp9850384"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp
8707344"></a><a class="indexterm" name="idp8708464"></a><a class="indexterm" name="idp8709568"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internettradio er en ny
industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
Fisher ved Harvard estimer, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte
reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
-radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<sup>[<a name="idp9864960" href="#ftn.idp9864960" class="footnote">170</a>]</sup> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
+radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<sup>[<a name="idp8724096" href="#ftn.idp8724096" class="footnote">170</a>]</sup> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9870624"></a><a class="indexterm" name="idp9871952"></a><a class="indexterm" name="idp9873344"></a><a class="indexterm" name="idp9874672"></a><a class="indexterm" name="idp9876048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8729760"></a><a class="indexterm" name="idp8731152"></a><a class="indexterm" name="idp8732544"></a><a class="indexterm" name="idp8733872"></a><a class="indexterm" name="idp8735248"></a><p>
Byrden er ikke kun økonomisk. I følge det opprinnelige forslag til regler,
måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
unik bruker-identifikator;
</p></li><li class="listitem"><p>
landet til brukeren som mottok sendingene.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
9894784"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
8753920"></a><p>
Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
påvente av flere undersøkelser. Han endret også de opprinnelige prisene
satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene. Men den
noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
forsvare disse forskjellene? Var motivet å beskytte kunstnere mot
piratvirksomhet?
-</p><a class="indexterm" name="idp
9898000"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8757136"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
åpenbart for alle på den tiden. Slik Alex Alben, visepresident for *Public
Policy* ved Real Networks, fortalte meg,
Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du
tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9909136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8768160"></a><p>
Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
tusenvis av webcastere. <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
9911776"></a><a class="indexterm" name="idp9912960"></a><a class="indexterm" name="idp9914448"></a><a class="indexterm" name="idp9915776"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8770880"></a><a class="indexterm" name="idp8772128"></a><a class="indexterm" name="idp8773472"></a><a class="indexterm" name="idp8774864"></a><p>
Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven. Og likevel er det
praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
effektivt for å hindre det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9918208"></a><a class="indexterm" name="idp9919536"></a><a class="indexterm" name="idp9920928"></a><a class="indexterm" name="idp9922304"></a><a class="indexterm" name="idp9923552"></a><a class="indexterm" name="idp9924864"></a></div><div class="section" title="12.3. Skader borgere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8777296"></a><a class="indexterm" name="idp8778624"></a><a class="indexterm" name="idp8780016"></a><a class="indexterm" name="idp8781392"></a><a class="indexterm" name="idp8782640"></a><a class="indexterm" name="idp8783888"></a></div><div class="section" title="12.3. Skader borgere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
For mye regulering knebler kreativiteten. Den kveler nyskapning. Den gir
dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære
muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
Krigen som føres i dag er en forbudskrig. Og som enhver forbudskrig, er den
rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere. I følge
<em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
-ned musikk i mai 2002.<sup>[<a name="idp9930400" href="#ftn.idp9930400" class="footnote">171</a>]</sup> I følge RIAA er
+ned musikk i mai 2002.<sup>[<a name="idp8789360" href="#ftn.idp8789360" class="footnote">171</a>]</sup> I følge RIAA er
oppførselen til disse 43 millionene amerikanere til forbrytere. Vi har
dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle. Mens
RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
søksmålet. Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
brukere. I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer—inkludert en
tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel
-dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<sup>[<a name="idp9863648" href="#ftn.idp9863648" class="footnote">172</a>]</sup> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
+dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<sup>[<a name="idp8722784" href="#ftn.idp8722784" class="footnote">172</a>]</sup> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
enkelt inngå forlik. (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.) Vårt
Det er en forlegenhet for vår tradisjon. Og konsekvensen er at vårt
rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse
enhver rettighet som de er i mot.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9937200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8796160"></a><p>
Forbudskriger er ikke noe nytt i USA. Denne er bare noe mer ekstrem enn
noen annet vi har sett tidligere. Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år.
nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå. Amerikanere drakk
akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
-kriminelle.<sup>[<a name="idp9940624" href="#ftn.idp9940624" class="footnote">173</a>]</sup> Vi har satt igang en krig
+kriminelle.<sup>[<a name="idp8799584" href="#ftn.idp8799584" class="footnote">173</a>]</sup> Vi har satt igang en krig
mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
-7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<sup>[<a name="idp9942720" href="#ftn.idp9942720" class="footnote">174</a>]</sup> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
+7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<sup>[<a name="idp8801680" href="#ftn.idp8801680" class="footnote">174</a>]</sup> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
prosent av befolkningen. Vi regulerer biler til et nivå der det store
flertall av amerikanere bryter loven hver dag. Vi har et så komplekst
skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
-regelmessig.<sup>[<a name="idp9944832" href="#ftn.idp9944832" class="footnote">175</a>]</sup> Vi er stolte over å leve i
+regelmessig.<sup>[<a name="idp8803792" href="#ftn.idp8803792" class="footnote">175</a>]</sup> Vi er stolte over å leve i
et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn</span>»</span>, men en endeløs rekke av vanlig oppførsel er
regulert i vårt samfunn. Som et resultat bryter en stor andel av
amerikanere regelmessig en eller annen lov.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9947616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8806576"></a><p>
Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser. Det er et spesielt
fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk</span>»</span>. Som min kollega Charlie Nesson
at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
gikk Apple god for <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
digitale teknologier.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9964720"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8823680"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og
lagrer dem i et arkiv. Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller
tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
rettighetsstyringssystem</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9972608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8831568"></a><p>
Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares. Men hva hvis det
hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9979920"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8838880"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
enhver forbudskrig. Som advokaten Fred von Lohmann i Elektronisk
sakden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
befolkningen til kriminelle</span>»</span>. Dette er den utilsiktede skaden til
borgerrettighetene generelt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9984912"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8843808"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
von Lohmann,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
erstatning. Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
-familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp9992144" href="#ftn.idp9992144" class="footnote">176</a>]</sup>
+familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp8851040" href="#ftn.idp8851040" class="footnote">176</a>]</sup>
</p><p>
Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
-for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp9998768" href="#ftn.idp9998768" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
+for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp8857664" href="#ftn.idp8857664" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av
disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
<span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>. Og i henhold til de reglene som universiteter er
-i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp10004352" href="#ftn.idp10004352" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
+i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp8863248" href="#ftn.idp8863248" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen
tilfeller bli utvist.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10012704"></a><a class="indexterm" name="idp10014016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8871600"></a><a class="indexterm" name="idp8872912"></a><p>
Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en
advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
Amerikanerne eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9652816" href="#idp9652816" class="para">157</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8512144" href="#idp8512144" class="para">157</a>] </sup>
Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204;
for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#37</a>. <a class="indexterm" name="idp9655552"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9657216" href="#idp9657216" class="para">158</a>] </sup>
+#37</a>. <a class="indexterm" name="idp8514880"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8516544" href="#idp8516544" class="para">158</a>] </sup>
Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003. For en
oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
<span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
-siste månedene. <a class="indexterm" name="idp9660560"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9664736" href="#idp9664736" class="para">159</a>] </sup>
+siste månedene. <a class="indexterm" name="idp8519888"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8524064" href="#idp8524064" class="para">159</a>] </sup>
<em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#41</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9757600" href="#idp9757600" class="para">160</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8616864" href="#idp8616864" class="para">160</a>] </sup>
Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. Se også Jon Healey,
<span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
Times</em>, 28. mai 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9685712" href="#idp9685712" class="para">161</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8545072" href="#idp8545072" class="para">161</a>] </sup>
Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
<em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
-Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp9766832"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9788032" href="#idp9788032" class="para">162</a>] </sup>
+Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp8626096"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8647296" href="#idp8647296" class="para">162</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
School (2003), 33–35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9791312" href="#idp9791312" class="para">163</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8650576" href="#idp8650576" class="para">163</a>] </sup>
GartnerG2, 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9795024" href="#idp9795024" class="para">164</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8654288" href="#idp8654288" class="para">164</a>] </sup>
Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9805216" href="#idp9805216" class="para">165</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8664480" href="#idp8664480" class="para">165</a>] </sup>
Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
-Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp9806112"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9807264"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9815008" href="#idp9815008" class="para">166</a>] </sup>
+Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp8665376"></a>
+<a class="indexterm" name="idp8666528"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8674224" href="#idp8674224" class="para">166</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp9815392"></a> Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket
+<a class="indexterm" name="idp8674608"></a> Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket
finnes i <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em>
mot <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
Cir. 1999). Der konkluderte den niende appelldomstolen at de som lagde
2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9820096" href="#idp9820096" class="para">167</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8679312" href="#idp8679312" class="para">167</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp9820480"></a> <a class="indexterm" name="idp9821584"></a> <a class="indexterm" name="idp9822400"></a> <a class="indexterm" name="idp9823216"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
+<a class="indexterm" name="idp8679696"></a> <a class="indexterm" name="idp8680800"></a> <a class="indexterm" name="idp8681616"></a> <a class="indexterm" name="idp8682432"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville
frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på
datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter. Se
GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9764944" href="#idp9764944" class="para">168</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8624208" href="#idp8624208" class="para">168</a>] </sup>
Lessing, 239.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9844192" href="#idp9844192" class="para">169</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8703424" href="#idp8703424" class="para">169</a>] </sup>
Ibid., 229.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9864960" href="#idp9864960" class="para">170</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8724096" href="#idp8724096" class="para">170</a>] </sup>
This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
absent the play of powerful interests, that could have been done in a
-media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp9868256"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9869360"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9930400" href="#idp9930400" class="para">171</a>] </sup>
+media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp8727392"></a>
+<a class="indexterm" name="idp8728496"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8789360" href="#idp8789360" class="para">171</a>] </sup>
Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew
Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9863648" href="#idp9863648" class="para">172</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8722784" href="#idp8722784" class="para">172</a>] </sup>
Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
Business.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9940624" href="#idp9940624" class="para">173</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8799584" href="#idp8799584" class="para">173</a>] </sup>
Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
no. 2 (1991): 242.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9942720" href="#idp9942720" class="para">174</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8801680" href="#idp8801680" class="para">174</a>] </sup>
Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9944832" href="#idp9944832" class="para">175</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8803792" href="#idp8803792" class="para">175</a>] </sup>
Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
(1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9992144" href="#idp9992144" class="para">176</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8851040" href="#idp8851040" class="para">176</a>] </sup>
See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
<em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9998768" href="#idp9998768" class="para">177</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8857664" href="#idp8857664" class="para">177</a>] </sup>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10004352" href="#idp10004352" class="para">178</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8863248" href="#idp8863248" class="para">178</a>] </sup>
See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp
10045504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp
8904384"></a><p>
Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10047424"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8906304"></a><p>
Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
Disneys. Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Disse er
alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10051408"></a><a class="indexterm" name="idp10052656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8910352"></a><a class="indexterm" name="idp8911600"></a><p>
Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavelig talt
tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
<span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før Internettet
var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
kall. Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
-grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp10055856" href="#ftn.idp10055856" class="footnote">179</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp
10064384"></a><a class="indexterm" name="idp10065200"></a><a class="indexterm" name="idp10066016"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp8914736" href="#ftn.idp8914736" class="footnote">179</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp
8923360"></a><a class="indexterm" name="idp8924176"></a><a class="indexterm" name="idp8924992"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen
<em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek. Men
falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
det fri i samme periode.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10072384"></a><a class="indexterm" name="idp10073520"></a><a class="indexterm" name="idp10074912"></a><a class="indexterm" name="idp10075728"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8931312"></a><a class="indexterm" name="idp8932448"></a><a class="indexterm" name="idp8933840"></a><a class="indexterm" name="idp8934656"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør vare
-evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10081120" href="#ftn.idp10081120" class="footnote">180</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
10085024"></a><a class="indexterm" name="idp10086464"></a><a class="indexterm" name="idp10087584"></a><a class="indexterm" name="idp10088368"></a><a class="indexterm" name="idp10089216"></a><p>
+evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8940160" href="#ftn.idp8940160" class="footnote">180</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8944064"></a><a class="indexterm" name="idp8945392"></a><a class="indexterm" name="idp8946512"></a><a class="indexterm" name="idp8947296"></a><a class="indexterm" name="idp8948144"></a><p>
Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å
bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte
Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på
Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en
kriminell—uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig
strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10090592"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8949520"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker
hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene
aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen</span>»</span> av grunnloven, så
Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap…ved å
sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter
til sine … skrifter. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
10102560"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8961584"></a><p>
Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov. Alle de andre
bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
ganske spesifikke—ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
tidsrom</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10108256"></a><a class="indexterm" name="idp10109584"></a><a class="indexterm" name="idp10110784"></a><a class="indexterm" name="idp10112224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8967328"></a><a class="indexterm" name="idp8968656"></a><a class="indexterm" name="idp8969920"></a><a class="indexterm" name="idp8971360"></a><p>
I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis
vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10115536"></a><a class="indexterm" name="idp10116832"></a><a class="indexterm" name="idp10118176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8974672"></a><a class="indexterm" name="idp8975968"></a><a class="indexterm" name="idp8977312"></a><p>
Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene. Jeg husker
at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
incentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
-bidrag.<sup>[<a name="idp10142656" href="#ftn.idp10142656" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
+bidrag.<sup>[<a name="idp9001792" href="#ftn.idp9001792" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden. De betalte ut mer
-enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp10144416" href="#ftn.idp10144416" class="footnote">182</a>]</sup>
+enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp9003552" href="#ftn.idp9003552" class="footnote">182</a>]</sup>
Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
-gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp10144656" href="#ftn.idp10144656" class="footnote">183</a>]</sup>
+gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp9003792" href="#ftn.idp9003792" class="footnote">183</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
rav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>. Hvis de kunne
utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10151536"></a><a class="indexterm" name="idp10152928"></a><a class="indexterm" name="idp10154192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9010672"></a><a class="indexterm" name="idp9012064"></a><a class="indexterm" name="idp9013328"></a><p>
Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense
kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10160192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9019328"></a><p>
Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
etterprøve kongressen.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
-argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<sup>[<a name="idp10164000" href="#ftn.idp10164000" class="footnote">184</a>]</sup> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
+argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<sup>[<a name="idp9023136" href="#ftn.idp9023136" class="footnote">184</a>]</sup> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
begrensninger i Kongressens myndighet. Avgjørelsen i
<em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
<em class="citetitle">United States</em> mot
-<em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp10167424" href="#ftn.idp10167424" class="footnote">185</a>]</sup>
+<em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp9026560" href="#ftn.idp9026560" class="footnote">185</a>]</sup>
</p><p>
Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
-Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.<sup>[<a name="idp10170176" href="#ftn.idp10170176" class="footnote">186</a>]</sup> Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen,
+Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.<sup>[<a name="idp9029312" href="#ftn.idp9029312" class="footnote">186</a>]</sup> Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen,
bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
eksisternede vernetid. Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">stopp-punkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10177120"></a><a class="indexterm" name="idp10178256"></a><a class="indexterm" name="idp10179408"></a><a class="indexterm" name="idp10180512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9036256"></a><a class="indexterm" name="idp9037392"></a><a class="indexterm" name="idp9038544"></a><a class="indexterm" name="idp9039648"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss nå ta et øyeblikks pause</strong></span> for å
være sikker på at vi forstår hva argumentet i <em class="citetitle">Eldred</em>
ikke handlet om. Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
lobbyeringspenger—til å få tjue års forlengelse av monopolet. Denne
forlengelsen vil bli tatt fra allemannseiet. Eric Eldred sloss mot
piratvirksomhet som påvirker oss alle.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10182864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9042000"></a><p>
Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I skrivet de sendt til
Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
-var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10186576" href="#ftn.idp10186576" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
+var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9045712" href="#ftn.idp9045712" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje
ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
piratkodeks.
prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var
opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
-utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp10194048" href="#ftn.idp10194048" class="footnote">188</a>]</sup>
+utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp9053280" href="#ftn.idp9053280" class="footnote">188</a>]</sup>
</p><p>
tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre?
-</p><a class="indexterm" name="idp
10198608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9057840"></a><p>
Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
ganske enkelt vil råtne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
arbeider er mye mer alvorlig.
-</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp
10210960"></a><a class="indexterm" name="idp10211776"></a><a class="indexterm" name="idp10212592"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp
9070192"></a><a class="indexterm" name="idp9071008"></a><a class="indexterm" name="idp9071824"></a><p>
Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel
av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun
begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
for disse populære filmene så tjener an en god del penger. I følge et
estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
-50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp10215440" href="#ftn.idp10215440" class="footnote">189</a>]</sup>
+50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp9074672" href="#ftn.idp9074672" class="footnote">189</a>]</sup>
</p><p>
Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
-8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp10146672" href="#ftn.idp10146672" class="footnote">190</a>]</sup>
+8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp9005808" href="#ftn.idp9005808" class="footnote">190</a>]</sup>
</p><p>
Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
opphavsretten løper ut.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10231680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9090912"></a><p>
Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene
rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
bestemt bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at
det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10254128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9113488"></a><p>
Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
kultur. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser at
friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at
94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
-prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp10257072" href="#ftn.idp10257072" class="footnote">191</a>]</sup>
+prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp9116416" href="#ftn.idp9116416" class="footnote">191</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10267648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9126992"></a><p>
Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
at vi ikke vant.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10274448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9133792"></a><p>
<span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De
ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10277312"></a><a class="indexterm" name="idp10278128"></a><a class="indexterm" name="idp10278944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9136656"></a><a class="indexterm" name="idp9137472"></a><a class="indexterm" name="idp9138288"></a><p>
Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
troverdige fordi de var rike og berømte, men fordi dem, samlet sett,
demonstrerte at denne loven var i strid med grunnloven uavhengig av ens
politiske syn.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10291136"></a><a class="indexterm" name="idp10291808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9150480"></a><a class="indexterm" name="idp9151152"></a><p>
Det første steget skjedde helt av seg selv. Organisasjonen til Phyllis
Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
Fru Schlafly så på CTEA som at kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
opphavsretten, så fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til
å fastsette vernetiden. Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en
sterk og konservativ dommer, Dommer Sentelle.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10296112"></a><a class="indexterm" name="idp10296944"></a><a class="indexterm" name="idp10297760"></a><a class="indexterm" name="idp10298576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9155456"></a><a class="indexterm" name="idp9156288"></a><a class="indexterm" name="idp9157104"></a><a class="indexterm" name="idp9157920"></a><p>
I høyesteretten var skrivene som støttet vår side så ulike som de kunne
bli. De inkluderte et ekstraordinært historisk skriv fra Free Software
skriv fra verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen. Og
naturligvis var det et skriv fra Ørneforumet, som gjentok og styrket deres
argument.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10300752"></a><a class="indexterm" name="idp10301568"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9160096"></a><a class="indexterm" name="idp9160912"></a><p>
Disse skrivene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det
juridiske argumentet var det en rekke kraftige skriv fra biblioteker og
arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10303312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9162656"></a><p>
Men to skriv fanget argumentet best. Et fremmet argumentet jeg allerede har
beskrevet: Et skriv fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne. Det
andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10305088"></a><a class="indexterm" name="idp10305904"></a><a class="indexterm" name="idp10306720"></a><a class="indexterm" name="idp10307536"></a><a class="indexterm" name="idp10308352"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9164432"></a><a class="indexterm" name="idp9165248"></a><a class="indexterm" name="idp9166064"></a><a class="indexterm" name="idp9166880"></a><a class="indexterm" name="idp9167696"></a><p>
Skrivet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem
nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn renter</span>»</span>— det
fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
villspor.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10310848"></a><a class="indexterm" name="idp10311632"></a><a class="indexterm" name="idp10312448"></a><a class="indexterm" name="idp10313264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9170192"></a><a class="indexterm" name="idp9170976"></a><a class="indexterm" name="idp9171792"></a><a class="indexterm" name="idp9172608"></a><p>
Den samme innsats for balanse ble reflektert i den juridiske gruppen vi
samlet for å forfatte våre skriv i saken. Advokatene fra Jones Day hadde
saker for domstolen og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
grunnlovstillegg-strategi. Til sist, tidligere statsadvokat (*solicitor
general*) Charles Fried.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10315600"></a><a class="indexterm" name="idp10316384"></a><a class="indexterm" name="idp10317504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9174944"></a><a class="indexterm" name="idp9175728"></a><a class="indexterm" name="idp9176848"></a><p>
Fried var en spesiell seier for vår side. Annen hver tidligere statsadvokat
(*solicitor general*) var hyret inn av den andre siden for å forsvare
Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede
var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
ideen om at de skulle fortsette å retten til å kontrollere hvem som gjorde
hva med innhold de ønsket å kontrollere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10322208"></a><a class="indexterm" name="idp10324016"></a><a class="indexterm" name="idp10324832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9181552"></a><a class="indexterm" name="idp9183360"></a><a class="indexterm" name="idp9184176"></a><p>
Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis
denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
-<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10327280" href="#ftn.idp10327280" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
+<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9186688" href="#ftn.idp9186688" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin. De
avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
-til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp10330288" href="#ftn.idp10330288" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hvordan denne delen av
+til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp9189712" href="#ftn.idp9189712" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hvordan denne delen av
amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
effektuere denne kontrollen.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
ut over å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte
jeg strategien tidlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10337472"></a><a class="indexterm" name="idp10338288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9196896"></a><a class="indexterm" name="idp9197712"></a><p>
Høyesteretten var delt i to viktige grupper. En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
konservative</span>»</span>. Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span>. De
konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
nummerert myndighet måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens myndighet
hadde begrensninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10341680"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9201104"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
Resten var de fire dommerne som sterkt hadde vært imot å begrense
Kongressens myndighet. Disse fire — dommer Stevens, dommer Souter,
forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
Kongressen ønsket ikke ga mening.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10347136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9206624"></a><p>
Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
allierte, men vi kunne bli overrasket. Dommer Souter favoriserte sterkt å
la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer. Men begge var
også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer. Og vi trodde sterkt at
det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
utvidelsene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10349024"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9208512"></a><p>
Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv
trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
sentrale idéen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10365696"></a><a class="indexterm" name="idp10366512"></a><a class="indexterm" name="idp10367328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9225120"></a><a class="indexterm" name="idp9225936"></a><a class="indexterm" name="idp9226720"></a><p>
En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
riksadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med
ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
sjanse til å vinne.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
10369792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9229120"></a><p>
Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
men han hadde ikke forstått dens sjel. Som en *clerk* hadde jeg sett
dommerne gjøre det riktige — ikke på grunn av politikk, men fordi det
begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
Kongressens makt. Dette var en sak om de nummererte myndighetene, sa jeg,
og hvorvidt disse nummererte myndighetene har en grense.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10378144"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9237440"></a><p>
Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
opphavsrettsloven.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
10387712"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
9247008"></a><p>
Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige
svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
orienteringer hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det
lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres i med vanlig analyse av det første
grunnlovstilleg eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd inn
i opphavsrettsbestemmelsen.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
10394000"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
9253296"></a><p>
Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpniningsforedrag.
For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
regjeringsadvokat Olson,
fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet
som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
domsavsigelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10407776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9267072"></a><p>
var viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
respektere, så er det systemet vi har.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10413584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9272880"></a><p>
Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens. Stevens *opinion*
var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
vernetiden. Han baserte sitt argument på en parallell analyse som hadde
-styrt i patentsammenheng (slik vi gjorde). Men resten av dommstolen avviste
+styrt i patentsammenheng (slik vi gjorde). Men resten av domstolen avviste
denne parallellen — uten å forklare hvordan nøyaktig de samme ordene i
Fremskritts-bestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
handlet om patenter eller opphavsrett. Domstolen lot dommer Stevens påstand
stå ubesvart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10415648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9274944"></a><p>
-Dommer breyers *opinion*, kanskje den beste *opinion* han noensinne har
+Dommer Breyers *opinion*, kanskje den beste *opinion* han noensinne har
skrevet, var uavhengig av Konstitusjonen. Han argumenterte med at
vernetiden i opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var
uten begrensning. Vi hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga
<span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>. De sier det er et
sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det
kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10423344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9282672"></a><p>
Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative</span>»</span>. Det ville vært
en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
<em class="citetitle">Lopez</em> ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha
lest det fremmet av andre, og forsøkt å fremføre det selv. Men det ville i
-hvert fall vært en handling med itegritet. Disse dommerne i særdeleshet
+hvert fall vært en handling med integritet. Disse dommerne i særdeleshet
hadde gjentatte ganger sagt at den riktige måten å tolke Grunnloven på var
<span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> — å først forstå grunnlovsforfatternes
tekst, tolket i deres sammenheng, i lys av strukturen i Grunnloven. Den
Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For
jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
loven slik den er.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10431504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9290832"></a><p>
De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt. De
fleste har et mer pragmatisk syn. Da Don Ayer sa at denne saken kunne
retninger, hvor sannheten om skaden som denne ukontrollerte myndigheten
ville forårsake kunne vært klargjort for domstolen. Dommer Kennedy ønsket i
god tro å bli vist dette. Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
-Dommer Souter wille i god tro bli vist skadene relatert til Første
+Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første
grunnlovstillegg. Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge
frem et logisk poeng. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå den på denne
loven hvis de ønsket det. Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne ha
nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
lidenskapen jeg hadde brukt andre steder. Det var ikke på et slikt grunnlag
en domstol skulle avgjøre saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10435984"></a><a class="indexterm" name="idp10436768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9295312"></a><a class="indexterm" name="idp9296096"></a><p>
Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles
Fried? Eller Kathleen Sullivan?
Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner. Det var et tap bestemt av
skjebnen. Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
-grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør det, så vil vi væræ i
+grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør det, så vil vi være i
stand til å vise det til domstolen.
</p><p>
Mulig det, men jeg tviler. Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
-i å gjøre noe annet en det som var riktig. De blir ikke lobbiert. De har
+i å gjøre noe annet en det som var riktig. De blir ikke lobbyert. De har
liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la
være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
følelser, så hadde jeg overbevist dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10440528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9299856"></a><p>
Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
januar. For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste
siden (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”</a>). Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
rik</span>»</span> er litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
-ut.<a class="indexterm" name="idp10450688"></a>
-</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="95%"><tr><td align="center"><img src="images/18.png" align="middle" width="100%" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp
10454112"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
+ut.<a class="indexterm" name="idp9310080"></a>
+</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="95%"><tr><td align="center"><img src="images/18.png" align="middle" width="100%" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp
9313504"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>. At <span class="quote">«<span class="quote">det store
eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over? Når
grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10055856" href="#idp10055856" class="para">179</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8914736" href="#idp8914736" class="para">179</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp10056240"></a> Det er en parallell her til
+<a class="indexterm" name="idp8915120"></a> Det er en parallell her til
pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et
fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
utgivere etter at Internettet dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før
internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
-ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10081120" href="#idp10081120" class="para">180</a>] </sup>
+ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8940160" href="#idp8940160" class="para">180</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp10081824"></a> <a class="indexterm" name="idp10082896"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
+<a class="indexterm" name="idp8940864"></a> <a class="indexterm" name="idp8941936"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik
endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å
jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se
på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10142656" href="#idp10142656" class="para">181</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9001792" href="#idp9001792" class="para">181</a>] </sup>
Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10144416" href="#idp10144416" class="para">182</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9003552" href="#idp9003552" class="para">182</a>] </sup>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10144656" href="#idp10144656" class="para">183</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9003792" href="#idp9003792" class="para">183</a>] </sup>
Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
<em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#50</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10164000" href="#idp10164000" class="para">184</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9023136" href="#idp9023136" class="para">184</a>] </sup>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
U.S. 549, 564 (1995).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10167424" href="#idp10167424" class="para">185</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9026560" href="#idp9026560" class="para">185</a>] </sup>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
529 U.S. 598 (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10170176" href="#idp10170176" class="para">186</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9029312" href="#idp9029312" class="para">186</a>] </sup>
If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
interpretation would allow the government unending power to regulate
copyrights—the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
notwithstanding.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10186576" href="#idp10186576" class="para">187</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9045712" href="#idp9045712" class="para">187</a>] </sup>
Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10194048" href="#idp10194048" class="para">188</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9053280" href="#idp9053280" class="para">188</a>] </sup>
Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10215440" href="#idp10215440" class="para">189</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9074672" href="#idp9074672" class="para">189</a>] </sup>
Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
<em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10146672" href="#idp10146672" class="para">190</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9005808" href="#idp9005808" class="para">190</a>] </sup>
Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10257072" href="#idp10257072" class="para">191</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9116416" href="#idp9116416" class="para">191</a>] </sup>
Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10327280" href="#idp10327280" class="para">192</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9186688" href="#idp9186688" class="para">192</a>] </sup>
Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
<em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
(2003) (No. 01-618), 19.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10330288" href="#idp10330288" class="para">193</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9189712" href="#idp9189712" class="para">193</a>] </sup>
Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til
byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
opp datamaskinen og skrev en kronikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10462880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9322320"></a><p>
Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen
tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet,
slipp innholdet fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10470192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9329632"></a><p>
Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den
i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du
fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
ikke gir mening. En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
-myndigentsregulering i veien for nyskapning og kreativitet. Og en god
+myndighetsregulering i veien for nyskapning og kreativitet. Og en god
demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
spredning av kunnskap. Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
demokrater og republikanere rundt dette temaet. Enhver kan gjenkjenne de
tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville
redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
opphavsrettseierene kan identifiseres.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10473744"></a><a class="indexterm" name="idp10474560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9333184"></a><a class="indexterm" name="idp9334000"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
-før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp10476928" href="#ftn.idp10476928" class="footnote">194</a>]</sup>
+før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp9336368" href="#ftn.idp9336368" class="footnote">194</a>]</sup>
Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
rettighet</span>»</span>. Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
eksistere. Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10484032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9343472"></a><p>
Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
moralske innsigelser. Det var ingen grunn til at kreative
eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom. Hvis en snekker
-lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av av
+lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av at
han sender inn et skjema til myndighetene. Han har en
<span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir
umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
-<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10495712"></a>
+<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp9355200"></a>
</p><p>
Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke
historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
i det fri etter femti år. Hva tror du?
-</p><a class="indexterm" name="idp
10506400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9365872"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
skrittet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10508832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9368304"></a><p>
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det
er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10522784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9382288"></a><p>
Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
med den og dele sine egne kreasjoner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10531248"></a><a class="indexterm" name="idp10532032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9390784"></a><a class="indexterm" name="idp9391568"></a><p>
Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
<span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>. Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10476928" href="#idp10476928" class="para">194</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9336368" href="#idp9336368" class="para">194</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp10477600"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
+<a class="indexterm" name="idp9337040"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
$15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
Zimbabwe. Med slike priser er disse medisinene fullstendig
-utilgjengelig.<sup>[<a name="idp10550880" href="#ftn.idp10550880" class="footnote">195</a>]</sup>
+utilgjengelig.<sup>[<a name="idp9410416" href="#ftn.idp9410416" class="footnote">195</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
fra India. Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
-europeiske union.<sup>[<a name="idp10566928" href="#ftn.idp10566928" class="footnote">196</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
10570176"></a><p>
+europeiske union.<sup>[<a name="idp9426304" href="#ftn.idp9426304" class="footnote">196</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9429552"></a><p>
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
International Intellectual Property Association karakteriserte det,
<span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
-tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp10018528" href="#ftn.idp10018528" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
+tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp8877424" href="#ftn.idp8877424" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge
press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti
patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
-Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp10574768" href="#ftn.idp10574768" class="footnote">198</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
10578240"></a><p>
+Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp9434144" href="#ftn.idp9434144" class="footnote">198</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9437616"></a><p>
Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at
patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
til medisiner. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
</p><p>
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
-eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp10583344" href="#ftn.idp10583344" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
+eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp9442720" href="#ftn.idp9442720" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om
viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10590848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9450320"></a><p>
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre
barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan
kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
hjel av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles
<span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10602512"></a><a class="indexterm" name="idp10604960"></a><a class="indexterm" name="idp10606160"></a><a class="indexterm" name="idp10607472"></a><a class="indexterm" name="idp10608912"></a><a class="indexterm" name="idp10610272"></a><a class="indexterm" name="idp10611488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9462048"></a><a class="indexterm" name="idp9464496"></a><a class="indexterm" name="idp9465696"></a><a class="indexterm" name="idp9467008"></a><a class="indexterm" name="idp9468448"></a><a class="indexterm" name="idp9469696"></a><a class="indexterm" name="idp9471008"></a><p>
Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når den
sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
balansert politikk. For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10615632"></a><a class="indexterm" name="idp10616976"></a><a class="indexterm" name="idp10618320"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9475152"></a><a class="indexterm" name="idp9476496"></a><a class="indexterm" name="idp9477776"></a><p>
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det
kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer
alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10619776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9479232"></a><p>
<span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10628144"></a><a class="indexterm" name="idp10628960"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10631696"></a><a class="indexterm" name="idp10632800"></a><a class="indexterm" name="idp10633632"></a><a class="indexterm" name="idp10634480"></a><a class="indexterm" name="idp10635328"></a><a class="indexterm" name="idp10636448"></a><a class="indexterm" name="idp10637280"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10639760"></a><a class="indexterm" name="idp10640576"></a><a class="indexterm" name="idp10641408"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9487664"></a><a class="indexterm" name="idp9488480"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp9491184"></a><a class="indexterm" name="idp9492288"></a><a class="indexterm" name="idp9493072"></a><a class="indexterm" name="idp9493920"></a><a class="indexterm" name="idp9494768"></a><a class="indexterm" name="idp9495888"></a><a class="indexterm" name="idp9496720"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp9499040"></a><a class="indexterm" name="idp9499856"></a><a class="indexterm" name="idp9500688"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
<span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
-møte.<sup>[<a name="idp10645296" href="#ftn.idp10645296" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
+møte.<sup>[<a name="idp9504576" href="#ftn.idp9504576" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
<span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
felleskapet</span>»</span>. Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte
<span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10654912"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9514272"></a><p>
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
</p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
-ideell.<sup>[<a name="idp10659456" href="#ftn.idp10659456" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
+ideell.<sup>[<a name="idp9518816" href="#ftn.idp9518816" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
både kommersielle og ikkekommersielle verker. De involverte i hovedsak
vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for
denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed
møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10667840"></a><a class="indexterm" name="idp10669264"></a><a class="indexterm" name="idp10670640"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10673648"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9527200"></a><a class="indexterm" name="idp9528688"></a><a class="indexterm" name="idp9530064"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp9533120"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
behov.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10678608"></a><a class="indexterm" name="idp10679712"></a><a class="indexterm" name="idp10680544"></a><a class="indexterm" name="idp10681360"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9538080"></a><a class="indexterm" name="idp9539184"></a><a class="indexterm" name="idp9540016"></a><a class="indexterm" name="idp9540832"></a><p>
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre
det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>—og IBM er helt klart en
kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte
-å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp10684352" href="#ftn.idp10684352" class="footnote">202</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
10690400"></a><a class="indexterm" name="idp10691888"></a><a class="indexterm" name="idp10692720"></a><p>
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp9543824" href="#ftn.idp9543824" class="footnote">202</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9549872"></a><a class="indexterm" name="idp9551360"></a><a class="indexterm" name="idp9552192"></a><p>
Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
programvare. Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
vilkårene i en proprietær programvarelisens. For eksempel krever fri
-programvare lisensiert med den generelle offentlige lisensen (GPL), at
-kildekoden for programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og
-videredistribuerer programvaren. Men dette kravet er kun effektivt hvis
-opphavsrett råder over programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over
-programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
-i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
-Microsoft.
-</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp10702208"></a><p>
+programvare lisensiert med General Public License (GPL), at kildekoden for
+programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og videredistribuerer
+programvaren. Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett råder over
+programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
+fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren. Den
+er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
+</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp9561824"></a><p>
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og
ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I
følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
-slikt møte.<sup>[<a name="idp10704880" href="#ftn.idp10704880" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
+slikt møte.<sup>[<a name="idp9564496" href="#ftn.idp9564496" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
møtet avlyst.
</p><p>
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10708224"></a><a class="indexterm" name="idp10709552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9567840"></a><a class="indexterm" name="idp9569168"></a><p>
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
WIPO.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
10712464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9572080"></a><p>
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10714240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9573856"></a><p>
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det
meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>. Uten den vil
å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er
tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10683344"></a><a class="indexterm" name="idp10719200"></a><a class="indexterm" name="idp10720320"></a><a class="indexterm" name="idp10721136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9542816"></a><a class="indexterm" name="idp9578816"></a><a class="indexterm" name="idp9579936"></a><a class="indexterm" name="idp9580752"></a><p>
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
<span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk
kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker
allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om Internettets
protokoller hadde vært patentert?
-</p><a class="indexterm" name="idp
10723936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9583552"></a><p>
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres
og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var
avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet
som kunne forstyrre denne kontrollen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10737632"></a><a class="indexterm" name="idp10738448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9597344"></a><a class="indexterm" name="idp9598160"></a><p>
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
-vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp10739776" href="#ftn.idp10739776" class="footnote">204</a>]</sup>
+vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp9599488" href="#ftn.idp9599488" class="footnote">204</a>]</sup>
Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste
valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
<span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>. Trenden er
mot det føydale.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10743216"></a><a class="indexterm" name="idp10744528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9602928"></a><a class="indexterm" name="idp9604240"></a><p>
Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
kommentarfeltet. Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en
kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
10747152"></a><a class="indexterm" name="idp10748512"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
9606864"></a><a class="indexterm" name="idp9608224"></a><p>
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
(<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
-</p><a class="indexterm" name="idp
10753296"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9613072"></a><p>
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I
stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
verden, blitt?
</p><p>
-Det kan være galskap å forvente at en mektig myndigshetsperson skal si
+Det kan være galskap å forvente at en mektig myndighetsperson skal si
sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
mesteparten av vår historie—fri kultur.
</p><p>
Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10761280"></a><a class="indexterm" name="idp10762064"></a><a class="indexterm" name="idp10762880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9621056"></a><a class="indexterm" name="idp9621808"></a><a class="indexterm" name="idp9622624"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
</p><p>
Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
for våre tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10773744"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9633504"></a><p>
<span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
-individer.<sup>[<a name="idp10775728" href="#ftn.idp10775728" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
-saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp10783088" href="#ftn.idp10783088" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
+individer.<sup>[<a name="idp9635488" href="#ftn.idp9635488" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
+saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp9642832" href="#ftn.idp9642832" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
<span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
-over.<sup>[<a name="idp10785760" href="#ftn.idp10785760" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
+over.<sup>[<a name="idp9645504" href="#ftn.idp9645504" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer
<span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk
[gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
en datamaskin for å dele innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10790192"></a><a class="indexterm" name="idp10790944"></a><a class="indexterm" name="idp10791760"></a><a class="indexterm" name="idp10792544"></a><a class="indexterm" name="idp10793360"></a><a class="indexterm" name="idp10794176"></a><a class="indexterm" name="idp10794992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9649936"></a><a class="indexterm" name="idp9650688"></a><a class="indexterm" name="idp9651504"></a><a class="indexterm" name="idp9652288"></a><a class="indexterm" name="idp9653104"></a><a class="indexterm" name="idp9653920"></a><a class="indexterm" name="idp9654736"></a><p>
I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
-ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp10797248" href="#ftn.idp10797248" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
+ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp9656992" href="#ftn.idp9656992" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
-landet.<sup>[<a name="idp10799680" href="#ftn.idp10799680" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
+landet.<sup>[<a name="idp9659424" href="#ftn.idp9659424" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet.
Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10550880" href="#idp10550880" class="para">195</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9410416" href="#idp9410416" class="para">195</a>] </sup>
Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
#55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
utviklingsland dem de trenger—og halvparten av dem er i Brasil.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10566928" href="#idp10566928" class="para">196</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9426304" href="#idp9426304" class="para">196</a>] </sup>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
-37. <a class="indexterm" name="idp10568000"></a> <a class="indexterm" name="idp10569104"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10018528" href="#idp10018528" class="para">197</a>] </sup>
+37. <a class="indexterm" name="idp9427376"></a> <a class="indexterm" name="idp9428480"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8877424" href="#idp8877424" class="para">197</a>] </sup>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
July 1999), 150–57 (statement of James Love).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10574768" href="#idp10574768" class="para">198</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9434144" href="#idp9434144" class="para">198</a>] </sup>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
rapport forberedt for the World Intellectual Property
-Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10583344" href="#idp10583344" class="para">199</a>] </sup>
+Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9442720" href="#idp9442720" class="para">199</a>] </sup>
Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10645296" href="#idp10645296" class="para">200</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9504576" href="#idp9504576" class="para">200</a>] </sup>
Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
#60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10659456" href="#idp10659456" class="para">201</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9518816" href="#idp9518816" class="para">201</a>] </sup>
Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10684352" href="#idp10684352" class="para">202</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9543824" href="#idp9543824" class="para">202</a>] </sup>
Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10704880" href="#idp10704880" class="para">203</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9564496" href="#idp9564496" class="para">203</a>] </sup>
Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10739776" href="#idp10739776" class="para">204</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9599488" href="#idp9599488" class="para">204</a>] </sup>
Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
-210–20. <a class="indexterm" name="idp10574320"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10775728" href="#idp10775728" class="para">205</a>] </sup>
+210–20. <a class="indexterm" name="idp9433696"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9635488" href="#idp9635488" class="para">205</a>] </sup>
John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
<span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10783088" href="#idp10783088" class="para">206</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9642832" href="#idp9642832" class="para">206</a>] </sup>
Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued … by a Little Old
Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10785760" href="#idp10785760" class="para">207</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9645504" href="#idp9645504" class="para">207</a>] </sup>
Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10797248" href="#idp10797248" class="para">208</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9656992" href="#idp9656992" class="para">208</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10799680" href="#idp10799680" class="para">209</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9659424" href="#idp9659424" class="para">209</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
</p><div class="section" title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
-rundt ytterpunktene—som en stor entel/eller: enten eiendom eller
+rundt ytterpunktene—som en stor enten/eller: enten eiendom eller
anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt. Hvis
dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
</p><p>
omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
lim</span>»</span>-verden som definerer Internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10826224"></a><a class="indexterm" name="idp10827552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9685968"></a><a class="indexterm" name="idp9687360"></a><p>
Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>—og
kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert
oss av friksjon. Ikke fra lovverket (det er ingen lov som beskytter
<span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom) og mange plasser ikke av
-normer (kikking og sladder er bare morro), men i stedet fra kostnadene som
+normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra kostnadene som
friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
-</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp
10845072"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp
9704800"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet
inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
friksjonen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10850224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9709952"></a><p>
Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for
biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
personvernet fra tidligere tider.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10853056"></a><a class="indexterm" name="idp10854368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9712784"></a><a class="indexterm" name="idp9714096"></a><p>
Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på Internettet. Det er erkjennelsen om
at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
-lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp10857136" href="#ftn.idp10857136" class="footnote">210</a>]</sup>
+lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp9716928" href="#ftn.idp9716928" class="footnote">210</a>]</sup>
Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
gitt som utgangspunkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10861312"></a><a class="indexterm" name="idp10862592"></a><a class="indexterm" name="idp10863984"></a><a class="indexterm" name="idp10864800"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9721104"></a><a class="indexterm" name="idp9722384"></a><a class="indexterm" name="idp9723776"></a><a class="indexterm" name="idp9724592"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort
kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og
fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10876112"></a><a class="indexterm" name="idp10877344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9735904"></a><a class="indexterm" name="idp9737120"></a><p>
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som
<span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
-produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10879440"></a>
-<a class="indexterm" name="idp10880272"></a>
+produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp9739216"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9740048"></a>
</p><p>
Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free
opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
passivt garantert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10883392"></a><a class="indexterm" name="idp10884784"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9743168"></a><a class="indexterm" name="idp9744560"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og
vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
-</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp
10893360"></a><a class="indexterm" name="idp10894464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp
9753024"></a><a class="indexterm" name="idp9754128"></a><p>
Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10898192"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9757856"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for
folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Loven har vært
blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
som ikke er allemannseie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10902432"></a><a class="indexterm" name="idp10903680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9762080"></a><a class="indexterm" name="idp9763328"></a><p>
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til
å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
tidligere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10909056"></a><a class="indexterm" name="idp10910832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9768576"></a><a class="indexterm" name="idp9770352"></a><p>
Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10913920"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9773440"></a><p>
Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon
for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
vitenskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10915456"></a><a class="indexterm" name="idp10917952"></a><a class="indexterm" name="idp10919200"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9774912"></a><a class="indexterm" name="idp9777408"></a><a class="indexterm" name="idp9778656"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10924080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9783488"></a><p>
Inn kommer Creative Commons. Creative Commons er et ikke-kommersielt
selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
University. Selskapets mål er å bygge et lag av
bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
gjenopprette allemannseiet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10933792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9793200"></a><p>
Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative
Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
(<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10936944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9796352"></a><p>
Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
reservert</span>»</span>-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
en total suksess.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10945584"></a><a class="indexterm" name="idp10946400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9805056"></a><a class="indexterm" name="idp9805872"></a><p>
Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i
bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
steg også bruktprisen på boken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10949392"></a><a class="indexterm" name="idp10950640"></a><a class="indexterm" name="idp10951456"></a><a class="indexterm" name="idp10952272"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9808864"></a><a class="indexterm" name="idp9810176"></a><a class="indexterm" name="idp9810992"></a><a class="indexterm" name="idp9811808"></a><p>
Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
-høy<sup>[<a name="idp10956240" href="#ftn.idp10956240" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
+høy<sup>[<a name="idp9815776" href="#ftn.idp9815776" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
for kreativitet kan vokse.
</p><p>
til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil
gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10964768"></a><a class="indexterm" name="idp10966176"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9824304"></a><a class="indexterm" name="idp9825648"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi
har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
på vår fortid. Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
</p><p>
-Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp10981264" href="#ftn.idp10981264" class="footnote">212</a>]</sup>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
+Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp9840736" href="#ftn.idp9840736" class="footnote">212</a>]</sup>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
</p><p>
konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være
at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
-ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp10996064" href="#ftn.idp10996064" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
+ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp9855568" href="#ftn.idp9855568" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
som har vært utviklet av andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
11001728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9861232"></a><p>
For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
merke CDer, så ville den foreslå dette til
opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte
<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
forslaget enda mer radikalt. <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
-et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp11012704" href="#ftn.idp11012704" class="footnote">214</a>]</sup>
+et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp9872320" href="#ftn.idp9872320" class="footnote">214</a>]</sup>
Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
</p><p>
Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
levetid. Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
-prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varighetenen til
+prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varigheten til
opphavsretten.
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
håndtere.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
11024704"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
9884320"></a><p>
<span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm
belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
-pensjon.<sup>[<a name="idp11026816" href="#ftn.idp11026816" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
+pensjon.<sup>[<a name="idp9886432" href="#ftn.idp9886432" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
</p></li><li class="listitem"><p>
enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
president?
-</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
11037504"></a><a class="indexterm" name="idp11038304"></a><p>
+</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
9897072"></a><a class="indexterm" name="idp9897872"></a><p>
Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
11043408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9903056"></a><p>
Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
-oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp11044896" href="#ftn.idp11044896" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
+oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp9904544" href="#ftn.idp9904544" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
dommere, dommer Benjamin Kaplan.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
-idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp11047760" href="#ftn.idp11047760" class="footnote">217</a>]</sup>
+idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp9907408" href="#ftn.idp9907408" class="footnote">217</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være
viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
-det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp11051248"></a>
+det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp9910896"></a>
</p><p>
<span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
teknologier muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det
er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
prosessen. Den kveler den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
11054976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9914624"></a><p>
Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
Eastwood-CDen. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et
I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
-Goldstein.<sup>[<a name="idp11057744" href="#ftn.idp11057744" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
+Goldstein.<sup>[<a name="idp9917392" href="#ftn.idp9917392" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
</p><p>
Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
11075760"></a><a class="indexterm" name="idp11076832"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
9935328"></a><a class="indexterm" name="idp9936400"></a><p>
Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må
unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
bryter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
11083040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9942608"></a><p>
I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internettradio, innhold
som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det
mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler
for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
-form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp11091776" href="#ftn.idp11091776" class="footnote">219</a>]</sup>
+form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp9951344" href="#ftn.idp9951344" class="footnote">219</a>]</sup>
</p><p>
Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet
til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
måte som gir noe tilbake til kunstneren.
-</p><a class="indexterm" name="idp
11100816"></a><a class="indexterm" name="idp11101920"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9960384"></a><a class="indexterm" name="idp9961488"></a><p>
Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra
forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
(Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
kompenseres for denne skaden. På samme måte som tobakksteknologien skadet
-helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
+helsen til millioner av amerikanere, eller asbestteknologien forårsaket
alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
</p><p>
bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
</p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
-Harvard.<sup>[<a name="idp11115408" href="#ftn.idp11115408" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
+Harvard.<sup>[<a name="idp9975040" href="#ftn.idp9975040" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet. I følge hans plan
ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
eksisterende systemet. Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
gi kompensasjon i den grad skade kan påvises. Denne kompensasjonen ville
være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
-regimer. Og det ville kreve fornying etter en periode pa noen år. Hvis det
+regimer. Og det ville kreve fornying etter en periode på noen år. Hvis det
fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke
lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
kontrollere tilgang.
-</p><a class="indexterm" name="idp
11138400"></a><a class="indexterm" name="idp11139648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9998032"></a><a class="indexterm" name="idp9999344"></a><p>
Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
11097648"></a><a class="indexterm" name="idp11143840"></a><a class="indexterm" name="idp11144656"></a><a class="indexterm" name="idp11145472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9957216"></a><a class="indexterm" name="idp10003536"></a><a class="indexterm" name="idp10004352"></a><a class="indexterm" name="idp10005168"></a><p>
Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
kostnadene knyttet til Cd-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real
Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det
bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
1149168"></a><a class="indexterm" name="idp11149984"></a><a class="indexterm" name="idp11151104"></a><a class="indexterm" name="idp11151936"></a><a class="indexterm" name="idp11153040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
0008864"></a><a class="indexterm" name="idp10009680"></a><a class="indexterm" name="idp10010800"></a><a class="indexterm" name="idp10011632"></a><a class="indexterm" name="idp10012736"></a><p>
Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
<span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV
har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
synet ødelegge loven.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
1173632"></a><a class="indexterm" name="idp11174416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
0033328"></a><a class="indexterm" name="idp10034112"></a><p>
Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en
<span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende
foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
-åpenbar.<sup>[<a name="idp11177200" href="#ftn.idp11177200" class="footnote">221</a>]</sup>
+åpenbar.<sup>[<a name="idp10036896" href="#ftn.idp10036896" class="footnote">221</a>]</sup>
</p><p>
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men
som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
-lav.<sup>[<a name="idp11180800" href="#ftn.idp11180800" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
+lav.<sup>[<a name="idp10040496" href="#ftn.idp10040496" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
-samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
+samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
</p><p>
Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven
altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
1191104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
0050816"></a><p>
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du
kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
-</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10857136" href="#idp10857136" class="para">210</a>] </sup>
+</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9716928" href="#idp9716928" class="para">210</a>] </sup>
der teknologi definerer personvernregler). Se også Jeffrey Rosen,
<em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
-mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10956240" href="#idp10956240" class="para">211</a>] </sup>
+mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9815776" href="#idp9815776" class="para">211</a>] </sup>
<em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10981264" href="#idp10981264" class="para">212</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9840736" href="#idp9840736" class="para">212</a>] </sup>
-Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
+Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
-andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10996064" href="#idp10996064" class="para">213</a>] </sup>
+andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9855568" href="#idp9855568" class="para">213</a>] </sup>
En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11012704" href="#idp11012704" class="para">214</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9872320" href="#idp9872320" class="para">214</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
(25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11026816" href="#idp11026816" class="para">215</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9886432" href="#idp9886432" class="para">215</a>] </sup>
Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11044896" href="#idp11044896" class="para">216</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9904544" href="#idp9904544" class="para">216</a>] </sup>
Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
York: Columbia University Press, 1967), 32.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11047760" href="#idp11047760" class="para">217</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9907408" href="#idp9907408" class="para">217</a>] </sup>
Ibid., 56.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11057744" href="#idp11057744" class="para">218</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9917392" href="#idp9917392" class="para">218</a>] </sup>
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
-187–216. <a class="indexterm" name="idp10858832"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11091776" href="#idp11091776" class="para">219</a>] </sup>
+187–216. <a class="indexterm" name="idp9718624"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9951344" href="#idp9951344" class="para">219</a>] </sup>
For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11115408" href="#idp11115408" class="para">220</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9975040" href="#idp9975040" class="para">220</a>] </sup>
<a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>. Forslaget fra Fisher
er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT. I
motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
-kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
+kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
-forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11131104"></a> <a class="indexterm" name="idp11131920"></a>
-<a class="indexterm" name="idp11132736"></a>
-<a class="indexterm" name="idp11133568"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11177200" href="#idp11177200" class="para">221</a>] </sup>
+forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp9990736"></a> <a class="indexterm" name="idp9991552"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9992368"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9993200"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10036896" href="#idp10036896" class="para">221</a>] </sup>
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
(2001): 1057, 1069–70.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11180800" href="#idp11180800" class="para">222</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10040496" href="#idp10040496" class="para">222</a>] </sup>
Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
til det juridiske system. Se, for eksempel,
-<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp11178880"></a>
+<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp10038576"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle
som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
1203168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
0062992"></a><p>
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
-</p></div><div class="index" title="Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp1
1213376"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8085648">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8085648">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp7032560">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp11213632"></a>Kolofon</h2><p>
+</p></div><div class="index" title="Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp1
0073200"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp6941104">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp6941104">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp10073456"></a>Kolofon</h2><p>
The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street New
York, Yew Uork, USA
</p><p>
projects / text-free-culture-lessig.git / commitdiff