archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
   2 kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp3465248"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
   6 Creative Commons-lisens.  Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
   7 utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt.  For mer informasjon
   8 om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
   9    </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract" title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
  10 Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
  11 rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
  12 Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
  13 Society og styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  14 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  15 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
  16 Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  17 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  18 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
  19 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25</span>»</span>, og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
  20 visjonærer</span>»</span>.  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  21 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  22 Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
  23   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="salespoints"></a></h2></div></div></div><p>
  24 Du kan kjøpe et eksemplar av denne boken ved å klikke på en av lenkene
  25 nedenfor:
  26 </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" type="number" compact><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.amazon.com/" target="_top">Amazon</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.barnesandnoble.com/" target="_top">B&amp;N</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.penguin.com/" target="_top">Penguin</a></p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="alsobylessig"></a></h2></div></div></div><p>
  27 Andre bøker av Lawrence Lessig
  28 </p><p>
  29 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
  30 </p><p>
  31 Code: And Other Laws of Cyberspace
  32 </p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp345808"></a></h2></div></div></div><p>
  33 Til Eric Eldred &#8212; hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  34 hvem saken fortsetter.
  35 </p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp10073200">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
  36 <span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
  37 bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
  38 Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
  39 datarelaterte tekster, dette:
  40 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
  41 I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
  42 straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
  43 minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du ikke liker systemet
  44 med Internett, kan du alltid skru av modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
  45 </p></blockquote></div><p>
  46 Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng &#8212; at programvare, eller
  47 <span class="quote">«<span class="quote">kode</span>»</span>, fungerte som en slags lov &#8212; og foreslo i sin
  48 anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
  49 kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
  50 igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
  51 finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
  52 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
  53 </p><p>
  54
  55 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8212; jeg er skeptisk, men det kan
  56 hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet gyldig
  57 lenger. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
  58 forårsaker selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan
  59 slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
  60 som ikke er pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
  61 fra Internettets påvirkning.
  62 </p><a class="indexterm" name="idp173408"></a><p>
  63 Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
  64 mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
  65 en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
  66 dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
  67 </p><p>
  68 Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på.  Som jeg vil forklare i
  69 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
  70 kultur</span>»</span>&#8212;ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
  71 (for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
  72 programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp195760" href="#ftn.idp195760" class="footnote">2</a>]</sup>), men
  73 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
  74 marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
  75 <span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>.  En fri kultur støtter
  76 og beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
  77 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
  78 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
  79 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
  80 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
  81 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
  82 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>&#8212;en kultur der skapere
  83 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
  84 fortiden.
  85 </p><p>
  86 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
  87 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
  88 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
  89 definert det tjuende århundre. Enten du er på venstre eller høyresiden, hvis
  90 du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
  91 deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
  92 av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
  93 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp205216"></a><a class="indexterm" name="idp5680688"></a><a class="indexterm" name="idp5681440"></a><p>
  94 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
  95 vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
  96 begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
  97 mer enn 700 000 brev til FCC for å motsette seg endringen.  Mens William
  98 Safire beskrev å marsjere <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for
  99 Peace and the National Rifle Association, mellom liberale Olympia Snowe og
 100 konservative Ted Stevens</span>»</span>, formulerte han  kanskje det enkleste
 101 uttrykket for hva som var på spill: konsentrasjonen av makt.  Så spurte han:
 102 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 103 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentrasjonen av
 104 makt&#8212;politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt&#8212;bør være
 105 bannlyst av konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
 106 derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
 107 og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp7680" href="#ftn.idp7680" class="footnote">3</a>]</sup>
 108 </p></blockquote></div><p>
 109 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 110 kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
 111 makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 112 er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
 113 endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet.  Rettsvesenet er i
 114 endring, og endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den
 115 endringen bør bekymre deg&#8212;Uansett om du bryr deg om Internett eller
 116 ikke, og uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 117 </p><a class="indexterm" name="idp11600"></a><p>
 118 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 119 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 120 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 121 spesielt essayene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 122 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
 123 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 124 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 125 </p><p>
 126
 127 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 128 er alltid avledede verker, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken
 129 enn å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 130 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 131 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 132 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 133 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 134 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 135 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 136 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 137 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 138 betalt. En kultur uten eierskap eller en der skaperne ikke kan få betalt, er
 139 anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 140 </p><p>
 141 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 142 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 143 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 144 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 145 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 146 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 147 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til denne ekstremismen at
 148 denne boken er skrevet.
 149 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
 150 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 151 York Times</em>, 30. januar 2000.
 152 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp195760" href="#idp195760" class="para">2</a>] </sup>
 153 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 154 (Joshua Gay, red. 2002).
 155 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7680" href="#idp7680" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 156 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="idp9616"></a>
 157 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 158 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 159 strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
 160 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 161 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
 162 for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
 163 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 164 den.
 165 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 166 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
 167 grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
 168 alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
 169 over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5715632" href="#ftn.idp5715632" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
 170 tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
 171 eide stjernene?  Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
 172 seg inn på annen manns eiendom?
 173 </p><a class="indexterm" name="idp5717152"></a><p>
 174 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 175 USA&#8212;dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
 176 viktigste juridiske tenkerne i vår fortid&#8212;en betydning. Hvis min
 177 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 178 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 179 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 180 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 181 </p><a class="indexterm" name="idp5718384"></a><a class="indexterm" name="idp5720320"></a><p>
 182 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 183 Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 184 militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
 185 døde), saksøkte Causbyene regjeringen for å trenge seg inn på deres
 186 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
 187 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
 188 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 189 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
 190 dette.
 191 </p><a class="indexterm" name="idp5722720"></a><a class="indexterm" name="idp5723472"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 192 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 193 luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 194 rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
 195 grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 196 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvane at en eiendom
 197 rakk til utkanten av universet.</span>»</span>, men dommer Douglas hadde ikke
 198 tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt, ble hundrevis
 199 av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten,
 200 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 201 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 202 offentlig motorvei, slik kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 203 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 204 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 205 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 206 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 207 og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
 208 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp5730368" href="#ftn.idp5730368" class="footnote">5</a>]</sup>
 209 </p></blockquote></div><p>
 210 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 211 </p><a class="indexterm" name="idp5736000"></a><p>
 212
 213 Det er hvordan rettsvesenet vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 214 utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer.  Det var ikke
 215 stilen til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere
 216 sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
 217 linje: <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>.  Men uansett om
 218 det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
 219 et rettspraksis-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
 220 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 221 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 222 </p><a class="indexterm" name="idp5739632"></a><a class="indexterm" name="idp5740416"></a><a class="indexterm" name="idp5741232"></a><p>
 223 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
 224 av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 225 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 226 for mange kyllinger flakset seg inn i vegger), ville Causbyene i verden
 227 finne det svært hardt å samles for å stoppe idéen, og teknologien, som
 228 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 229 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 230 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 231 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 232 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og heve
 233 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 234 representanter eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 235 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre&#8212;makten
 236 til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>&#8212;ville vinne frem.  Deres
 237 <span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
 238 åpenbar fordel for fellesskapet.
 239 </p><a class="indexterm" name="idp5745680"></a><a class="indexterm" name="idp5747136"></a><a class="indexterm" name="idp5748112"></a><a class="indexterm" name="idp5749088"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp5751296"></a><a class="indexterm" name="idp5752048"></a><a class="indexterm" name="idp5752800"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 240
 241 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 242 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 243 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 244 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 245 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 246 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 247 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 248 anledninger, fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 249 forståelse av radio et hopp videre.
 250
 251 </p><p>
 252 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 253 hans mest signifikante oppfinnelse&#8212;FM-radio.  Inntil da hadde
 254 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 255 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio.  De hadde rett når det gjelder
 256 et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at frekvens-modulert
 257 radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende gjengivelse av
 258 lyd, med mye mindre senderstyrke og støy.
 259 </p><p>
 260 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
 261 for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 262 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 263 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 264 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 265 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 266 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 267 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 268 </p><p>
 269 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 270 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 271 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 272 et glass som ble fylt opp. &#8230; Et papir ble krøllet og revet opp, og
 273 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 274 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
 275 utført. &#8230; Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
 276 noen gang før hadde vært hørt fra en
 277 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5761424" href="#ftn.idp5761424" class="footnote">6</a>]</sup>
 278 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 279
 280 Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 281 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 282 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 283 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 284 stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
 285
 286 </p><a class="indexterm" name="idp5768128"></a><p>
 287 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 288 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 289 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 290 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>.   Men da Armstrong demonstrerte sin
 291 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 292 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 293 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 294 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8212;
 295 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp5757408" href="#ftn.idp5757408" class="footnote">7</a>]</sup>
 296 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp5774896"></a><p>
 297 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 298 kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 299 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
 300 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 301 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 302 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 303 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 304 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230; en komplett endring i
 305 maktforholdene rundt radio &#8230; og muligens fjerningen av det nøye
 306 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
 307 makt.<sup>[<a name="idp5778816" href="#ftn.idp5778816" class="footnote">8</a>]</sup>
 308 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 309 RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
 310 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 311 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 312 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 313 lederen av FCC og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 314 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM&#8212;hovedsakelig ved å
 315 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 316 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 317 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 318 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 319 FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence lessing beskrevet det slik,
 320 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 321 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 322 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 323 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp5784624" href="#ftn.idp5784624" class="footnote">9</a>]</sup>
 324 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5785392"></a><a class="indexterm" name="idp5786368"></a><p>
 325 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 326 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 327 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 328 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 329 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 330 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 331 til å kjøpe kablede linker fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 332 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 333 </p><a class="indexterm" name="idp5788128"></a><a class="indexterm" name="idp5789104"></a><p>
 334 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 335 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 336 patentene ugyldige&#8212;uten grunn og nesten femten år etter at de ble
 337 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 338 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 339 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 340 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 341 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 342 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 343 </p><a class="indexterm" name="idp5790336"></a><a class="indexterm" name="idp5792464"></a><a class="indexterm" name="idp5793440"></a><a class="indexterm" name="idp5794192"></a><p>
 344
 345 Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og
 346 sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
 347 starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
 348 mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
 349 en juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 350 ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
 351 den.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 352 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 353 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 354 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
 355 prosess.  RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 356 effekten av en teknologisk endring.
 357 </p><a class="indexterm" name="idp5796720"></a><a class="indexterm" name="idp5797696"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 358 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 359 Internet.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
 360 ble født.  Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
 361 vanlige amerikaneres liv.  I følge the Pew Internet and American
 362 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
 363 i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp5801792" href="#ftn.idp5801792" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 364 ved utgangen av 2004.
 365 </p><p>
 366 Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
 367 blitt endret.  Noen av disse endringene er teknisk&#8212;Internettet har
 368 gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 369 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 370 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 371 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet.  De
 372 påvirker ikke folk som ikke bruker Internettet, eller i det miste påvirker
 373 det ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om Internettet.  Men
 374 dette er ikke en bok om Internettet.
 375 </p><p>
 376 I stedet er denne boken om effekten av Internettet ut over internettet i seg
 377 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at
 378 Internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
 379 Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
 380 selv.  De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
 381 Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
 382 har introdusert.
 383 </p><a class="indexterm" name="idp5806288"></a><a class="indexterm" name="idp5807264"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp5809504"></a><p>
 384
 385 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 386 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
 387 dem.  Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår
 388 kultur som er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt.  Med
 389 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 390 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 391 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 392 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader</span>»</span>, eller Joel Barlow sin poesi,
 393 så var det kommersiell kultur.
 394 </p><p>
 395 Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 396 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 397 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
 398 inn.  Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
 399 spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
 400 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>.  Den vanlige måten som vanlige individer delte og formet
 401 deres kultur&#8212;historiefortelling, formidling av scener fra teater eller
 402 TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter&#8212;ble
 403 ikke styrt av rettsvesenet.
 404 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 405 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 406 hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
 407 en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
 408 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp5817504" href="#ftn.idp5817504" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 409 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 410 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 411 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 412 </p><a class="indexterm" name="idp5820608"></a><a class="indexterm" name="idp5821616"></a><p>
 413 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 414 fjernet.<sup>[<a name="idp5823056" href="#ftn.idp5823056" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
 415 for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
 416 påvirket det.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 417 individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
 418 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt kontrollområde den
 419 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 420 Teknologien som tok vare på den historiske balansen&#8212;mellom bruken av
 421 den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
 422 tillatelse&#8212;har blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
 423 en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 424 </p><a class="indexterm" name="idp5824816"></a><a class="indexterm" name="idp5826688"></a><a class="indexterm" name="idp5827440"></a><p>
 425 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 426 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 427 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 428 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 429 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 430 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 431 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet til
 432 Internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
 433 blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
 434 å beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 435 drømmen til Causbyene.
 436 </p><a class="indexterm" name="idp5830224"></a><p>
 437 For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 438 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 439 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 440 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 441 innholdsindustrier. Internettet er dermed for industriene som bygget og
 442 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 443 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 444 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 445 teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
 446 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 447 markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 448 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 449 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 450 skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
 451 dag&#8212;så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem
 452 selv mot denne konkurransen.
 453 </p><p>
 454 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 455 som skjer i vår kultur i dag.  Dette som er dagens ekvivalenter til tidlig
 456 tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
 457 til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
 458 teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 459 Internettet før internettet gjør om på dem.
 460 </p><a class="indexterm" name="idp5832560"></a><a class="indexterm" name="idp5836160"></a><p>
 461 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 462 Internettet er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 463 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål&#8212;hvorvidt
 464 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 465 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 466 har blitt erklært mot teknologiene til Internettet&#8212;det presidenten for
 467 Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
 468 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp5839408" href="#ftn.idp5839408" class="footnote">13</a>]</sup>&#8212;har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
 469 respektere eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne
 470 krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
 471 eiendomsrett eller mot den.
 472 </p><p>
 473 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 474 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 475 på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 476 eiendomsrett</span>»</span>.  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 477 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
 478 både på og utenfor Internettet.
 479 </p><p>
 480 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
 481 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
 482 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 483 Internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
 484 har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
 485 </p><a class="indexterm" name="idp5845248"></a><a class="indexterm" name="idp5846256"></a><a class="indexterm" name="idp5847264"></a><a class="indexterm" name="idp5848016"></a><p>
 486 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 487 av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
 488 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 489 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 490 kontroll.  Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp5849760" href="#ftn.idp5849760" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 491 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 492 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
 493 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 494 </p><p>
 495 Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
 496 endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økting av den
 497 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 498 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 499 Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget&#8212;men det er ikke ofte
 500 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 501 kulturell adel.  De innen dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 502 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 503 vår tradisjon.
 504 </p><p>
 505 Historien som følger er om denne krigen.  Er det ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 506 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 507 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 508 individer eller gruppe, jeg tro heller ikke i en djevel, selskapsmessig
 509 eller på annen måte.  Det er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det et
 510 rop om hellig krig mot en industri.
 511 </p><p>
 512 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 513 inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dens
 514 kode.  Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
 515 fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 516 Internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 517 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 518 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 519 </p><a class="indexterm" name="idp5857120"></a><a class="indexterm" name="idp5857872"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 520 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 521 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
 522 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 523 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 524 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 525 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 526 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 527 rettigheter</span>»</span> nå hevder.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 528 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
 529 ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 530 det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 531 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>.  Det er
 532 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 533 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 534 </p><a class="indexterm" name="idp5864304"></a><a class="indexterm" name="idp5865056"></a><a class="indexterm" name="idp5865808"></a><p>
 535
 536 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 537 Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 538 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 539 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 540 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
 541 inspirert en revolusjon til fordel for seg.
 542 </p><a class="indexterm" name="idp5867840"></a><p>
 543 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 544 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 545 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 546 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 547 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 548 konsentrasjonen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 549 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 550 </p><p>
 551 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 552 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 553 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon med å avvise slike absolutte krav var
 554 feil?
 555 </p><p>
 556 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 557 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 558 intuisjon?
 559 </p><p>
 560 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 561 forekomst av USA som korrigerer en feil fra sin fortid, slik vi gjorde det
 562 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det mot
 563 forskjellsbehandling?  Eller er denne radikale endringen vekk fra vår
 564 tradisjon med fri kultur nok et eksempel på at vårt politiske system er
 565 fanget av noen få mektige særinteresser?
 566 </p><p>
 567 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 568 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 569 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 570 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
 571 </p><a class="indexterm" name="idp5874720"></a><a class="indexterm" name="idp5875472"></a><p>
 572
 573 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 574 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 575 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 576 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 577 rettigheter</span>»</span>.  Det som loven krever i dag er mer å mer like dumt som
 578 om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns
 579 eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
 580 dyptgripende.
 581
 582 </p><a class="indexterm" name="idp5878288"></a><p>
 583 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
 584 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 585 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 586 utforske disse to idéene.
 587 </p><p>
 588 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 589 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 590 obskure franske teoretikere&#8212;uansett hvor naturlig det har blitt for
 591 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 592 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 593 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 594 </p><p>
 595 De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
 596 Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 597 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 598 nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å forstå
 599 endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
 600 som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
 601 på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
 602 til å endre loven&#8212;og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
 603 fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 604 </p><p>
 605 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 606 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 607 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 608 deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
 609 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon&#8212;en konsekvens
 610 for de fleste av oss forblir ukjent med.
 611 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5715632" href="#idp5715632" class="para">4</a>] </sup>
 612 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 613 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 614 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5730368" href="#idp5730368" class="para">5</a>] </sup>
 615 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 616 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 617 ødelagt verdien av eiendommen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 618 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 619 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
 620 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 621 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 622 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="idp5734064"></a> <a class="indexterm" name="idp5733680"></a>
 623 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5761424" href="#idp5761424" class="para">6</a>] </sup>
 624 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 625 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 626 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5757408" href="#idp5757408" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 627 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 628 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 629 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5778816" href="#idp5778816" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
 630 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5784624" href="#idp5784624" class="para">9</a>] </sup>
 631 Lessing, 256.
 632 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5801792" href="#idp5801792" class="para">10</a>] </sup>
 633 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 634 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 635 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 636 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5817504" href="#idp5817504" class="para">11</a>] </sup>
 637 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 638 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 639 Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 640 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 641 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 642 åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 643 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 644 Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198&#8211;200.
 645 <a class="indexterm" name="idp5733936"></a>
 646 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5823056" href="#idp5823056" class="para">12</a>] </sup>
 647 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 648 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="idp5823936"></a>
 649 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5839408" href="#idp5839408" class="para">13</a>] </sup>
 650 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 651 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 652 York Times</em>, 17. januar 2002.
 653 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5849760" href="#idp5849760" class="para">14</a>] </sup>
 654 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 655 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="idp5851040"></a>
 656 </p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp5887616"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp5890112"></a><a class="indexterm" name="idp5890864"></a><p>
 657 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
 658 kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 659 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  De presise konturene av dette konseptet,
 660 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 661 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 662 som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
 663 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 664 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 665 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 666 etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp5894864" href="#ftn.idp5894864" class="footnote">15</a>]</sup>
 667 </p><a class="indexterm" name="idp5896528"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5897632"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 668
 669 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 670 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
 671 Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 672 fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
 673 Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
 674 muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
 675 for en generasjon siden.
 676
 677 </p><p>
 678 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 679 opphavsretten. Nettverket skiller ikke mellom deling av
 680 opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det
 681 vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne
 682 delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
 683 opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
 684 overskuddet.</span>»</span>
 685 </p><a class="indexterm" name="idp5903808"></a><p>
 686 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 687 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 688 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>.  En generasjon amerikanere, advarer
 689 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 690 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Glem tatoveringer, ikke tenk på
 691 kroppspiercing&#8212;våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 692 </p><p>
 693 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 694 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 695 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 696 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 697 helt sikkert er feil.
 698 </p><p>
 699 Idéen høres omtrent slik ut:
 700 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 701 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 702 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 703 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 704 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 705 piratvirksomhet.
 706 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5911328"></a><a class="indexterm" name="idp5912080"></a><a class="indexterm" name="idp5912832"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 707 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 708 Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
 709 rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp5917712" href="#ftn.idp5917712" class="footnote">16</a>]</sup>&#8212;hvis det finnes verdi, så må noen ha
 710 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 711 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 712 betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<sup>[<a name="idp5919840" href="#ftn.idp5919840" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
 713 måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>&#8212;til og med mot
 714 jentespeiderne.
 715 </p><a class="indexterm" name="idp5924496"></a><p>
 716
 717 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 718 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 719 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 720 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 721 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  Det har aldri stått rot
 722 i vårt rettsvesen.
 723 </p><a class="indexterm" name="idp5927216"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 724 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 725 Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
 726 til verdien av kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt rundt.  Vi
 727 har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av
 728 syne.
 729 </p><p>
 730 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 731 å markere&#8212;skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
 732 og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom var det
 733 kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 734 </p><a class="indexterm" name="idp5933728"></a><p>
 735 Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 736 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 737 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 738 håndtere byrden pålagt av loven&#8212;til og med byrden som den bysantiske
 739 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 740 ved å drive forretning.
 741 </p><a class="indexterm" name="idp5934928"></a><a class="indexterm" name="idp5936944"></a><a class="indexterm" name="idp5937696"></a><p>
 742 Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 743 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 744 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 745 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 746 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering</span>»</span>, så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 747 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 748 fordelene den ga da den ble vedtatt&#8212;helt klart slik den påvirker
 749 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 750 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i kapitlene som
 751 følger, er lovens rolle mindre og mindre å støtte kreativitet, og mer og mer
 752 å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.  Akkurat på tidspunktet da
 753 digital teknologi kunne sluppet løs en ekstraordinær mengde med kommersiell
 754 og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
 755 sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
 756 straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
 757 av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp5939680" href="#ftn.idp5939680" class="footnote">18</a>]</sup>
 758 Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
 759 kreative klassen.
 760 </p><a class="indexterm" name="idp5945216"></a><p>
 761 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 762 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 763 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 764 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5894864" href="#idp5894864" class="para">15</a>] </sup>
 765
 766
 767 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 768 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 769 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5917712" href="#idp5917712" class="para">16</a>] </sup>
 770
 771
 772 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 773 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 774 Review</em> 65 (1990): 397.
 775 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5919840" href="#idp5919840" class="para">17</a>] </sup>
 776
 777 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 778 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 779 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 780 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 781 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 782 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="idp5922464"></a>
 783 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5939680" href="#idp5939680" class="para">18</a>] </sup>
 784
 785 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 786 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 787 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 788 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 789 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 790 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 791 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="idp5942992"></a> <a class="indexterm" name="idp5944000"></a>
 792 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 793 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 794 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 795 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony-teateret i New
 796 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 797 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 798 skulle bli til Mikke Mus.
 799 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 800 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 801 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 802 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 803 ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum villa ha sans
 804 for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 805 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
 806 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 807
 808 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 809 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 810 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 811 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 812
 813 </p><p>
 814 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 815 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 816 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 817 blåste på slide-fløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 818 </p><p>
 819 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 820 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 821 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt.  Det
 822 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp5963600" href="#ftn.idp5963600" class="footnote">19</a>]</sup>
 823 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5965008"></a><p>
 824 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 825 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 826 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
 827 bra.</span>»</span>
 828 </p><p>
 829 Disney hadde laget noe helt nyt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 830 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde&#8212;unntatt fra
 831 Disneys hender&#8212;vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.  Gjennom
 832 animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
 833 standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var Disneys
 834 store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 835 </p><a class="indexterm" name="idp5967408"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 836 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 837 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 838 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 839 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 840 </p><p>
 841 Keaton ble født inn i en vauderville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 842 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 843 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 844 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 845 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton&#8212;fantastisk
 846 populær og blant de beste i sin sjanger.
 847 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 848 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 849 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 850 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 851 Bill,<sup>[<a name="idp5978576" href="#ftn.idp5978576" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
 852 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 853 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 854 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 855 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
 856 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 857 </p><a class="indexterm" name="idp5985376"></a><a class="indexterm" name="idp5986352"></a><a class="indexterm" name="idp5987328"></a><a class="indexterm" name="idp5988304"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 858 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 859 industrien.  Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
 860 ham.<sup>[<a name="idp5992784" href="#ftn.idp5992784" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
 861 Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger&#8212;små variasjoner
 862 over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt.  Nøkkelen til
 863 suksess var brilliansen i forskjellene.  Med Disney var det lyden som ga
 864 gnisten til hans animasjoner.  Senere var det kvaliteten på hans arbeide
 865 relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med.
 866 Likevel var disse bidragene bygget på toppen av fundamentet som var lånt.
 867 Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut
 868 av noe som bare var litt gammelt.
 869 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 870 Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
 871 på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
 872 tror du sannsynlighvis at disse fortellingene er glade, søte historier som
 873 passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at Grimm-eventyrene er,
 874 for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje spesielt ambisiøse
 875 foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske historiene til
 876 sine barn, ved leggetid eller hvilken som helst annet tidspunkt.
 877 </p><p>
 878
 879 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 880 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 881 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 882 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 883 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 884 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 885 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 886 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 887 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 888 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 889 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 890 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 891 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 892 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 893 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 894 dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 895 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)&#8212;for ikke å nevne
 896 et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 897 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 898 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
 899 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 900 blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
 901 </p><a class="indexterm" name="idp6006576"></a><p>
 902 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på og
 903 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 904 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 905 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet</span>»</span>, selv om det vil være
 906 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
 907 Disney-kreativitet</span>»</span>&#8212;en uttrykksform og genialitet som bygger på
 908 kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
 909 </p><a class="indexterm" name="idp6009584"></a><a class="indexterm" name="idp6010560"></a><a class="indexterm" name="idp6011536"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 910 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
 911 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
 912 år&#8212;for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 913 opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp6009120" href="#ftn.idp6009120" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
 914 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
 915 opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
 916 kontrollere bestemte typer bruk av verket.  For å bruke disse
 917 opphavsrettsbeskyttede verkene på de begrensede måtene krevde tillatelse fra
 918 opphavsrettsinnehaveren.
 919 </p><p>
 920 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 921 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 922 verket.  Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
 923 <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span>.  Det meste av innhold fra det nittende
 924 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney å bruke eller bygge på i
 925 1928.  Det var tilgjengelig for enhver&#8212;uansett om de hadde
 926 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 927 ikke&#8212;til å bruke og bygge videre på.
 928 </p><a class="indexterm" name="idp6022496"></a><a class="indexterm" name="idp6024304"></a><p>
 929
 930 Dette er slik det alltid har vært&#8212;inntil ganske nylig.  For
 931 mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
 932 Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
 933 enn trettito år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
 934 generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
 935 fra noen.  Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og
 936 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
 937 bygge på uten tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
 938 innhold fra før mellomkrigstiden.
 939 </p><a class="indexterm" name="idp6026784"></a><a class="indexterm" name="idp6027760"></a><a class="indexterm" name="idp6028736"></a><a class="indexterm" name="idp6029712"></a><a class="indexterm" name="idp6030688"></a><a class="indexterm" name="idp6031664"></a><p>
 940 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
 941 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>.  Det har heller ikke
 942 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
 943 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
 944 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
 945 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
 946 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
 947 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
 948 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
 949 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
 950 over alt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
 951 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
 952 ekstraordinære system for offentlig transport.
 953 </p><p>
 954 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
 955 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
 956 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
 957 historiene i disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
 958 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
 959 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser</span>»</span>.  Og uansett er det ikke
 960 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
 961 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
 962 måter, og japanerne på dette interessante viset.
 963 </p><p>
 964 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
 965 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
 966 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
 967 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
 968
 969 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
 970 tegneserier, men de er slags etterapings-tegneserier.  En rik etikk styrer
 971 de som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
 972 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
 973 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
 974 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
 975 i en annen retning&#8212;med en annen historie-linje.  Eller tegneserien kan
 976 beholde figuren som seg selv men endre litt på utseendet.  Det er ingen
 977 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
 978 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig</span>»</span>.  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
 979 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
 980 å bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
 981 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
 982 Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  Det
 983 er enorme.  Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
 984 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet.  Mer en 450 000
 985 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
 986 langet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
 987 kommersielle massemarkeds-manga-markedet.  På noen måter konkurrerer det
 988 åpenbart med det markedet, men det er ingen vedvarende innsats fra de som
 989 kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
 990 doujinshi-markedet.  Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
 991 for loven.
 992 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp6056160"></a><p>
 993 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
 994 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
 995 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
 996 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
 997 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det er ingen generell praksis hos
 998 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
 999 er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
1000 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
1001 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
1002 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
1003 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
1004 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1005 </p><a class="indexterm" name="idp6060096"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1006 Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
1007 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
1008 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1009 amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1010 Japan i dag. &#8230; Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1011 hverandre. &#8230; Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne &#8212; ved å se
1012 i tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
1013 dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp6063984" href="#ftn.idp6063984" class="footnote">23</a>]</sup>
1014 </p><a class="indexterm" name="idp6065520"></a><a class="indexterm" name="idp6066384"></a><p>
1015 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1016 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1017 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1018 en rekke regler, og du må følge dem</span>»</span>.  Det er ting som Supermann
1019 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1020 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1021 gamle.</span>»</span>
1022 </p><a class="indexterm" name="idp6069488"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp6071952"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1023 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1024 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
1025 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1026 University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
1027 teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
1028 produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
1029 bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp6075136" href="#ftn.idp6075136" class="footnote">24</a>]</sup>
1030 </p><a class="indexterm" name="idp6077936"></a><a class="indexterm" name="idp6078912"></a><a class="indexterm" name="idp6079888"></a><p>
1031 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1032 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1033 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1034 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1035 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1036 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1037 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1038 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1039 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1040 </p><a class="indexterm" name="idp6082816"></a><a class="indexterm" name="idp6083792"></a><p>
1041 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1042 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1043 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
1044 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1045 å tiltale tilfeller som dette</span>»</span>.
1046 </p><p>
1047
1048 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1049 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1050 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1051 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1052 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1053 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1054 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1055 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1056 eller skade dem?
1057 </p><a class="indexterm" name="idp6087808"></a><p>
1058 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1059 </p><p>
1060 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1061 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1062 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1063 </p><p>
1064 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Jeg er en av de som
1065 feierer.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1066 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1067 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6091936" href="#ftn.idp6091936" class="footnote">25</a>]</sup> Et
1068 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1069 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1070 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp6098320"></a><p>
1071 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1072 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1073 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
1074 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1075 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1076 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1077 det som galt&#8212;selv om det er trivielt og selv om det ikke blir
1078 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1079 Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1080 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1081 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>.  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1082 fordi deres verker var allemannseie.
1083 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1084
1085 Dermed, selv om de tingene som Disney tok&#8212;eller mer generelt, tingene
1086 som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet&#8212;er
1087 verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1088 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
1089 bra.
1090 </p><a class="indexterm" name="idp6104928"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp6107392"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1091 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1092 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1093 siste verk&#8212;eller bare en kopi&#8212;uten å betale, så ville vi uten å
1094 nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt seg inn
1095 på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
1096 i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1097 </p><a class="indexterm" name="idp6112304"></a><p>
1098 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1099 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>.  Denne formen for
1100 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1101 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1102 </p><a class="indexterm" name="idp6115504"></a><a class="indexterm" name="idp6116480"></a><a class="indexterm" name="idp6117456"></a><a class="indexterm" name="idp6118432"></a><a class="indexterm" name="idp6119408"></a><a class="indexterm" name="idp6120384"></a><a class="indexterm" name="idp6121360"></a><p>
1103 Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1104 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1105 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1106 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1107 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1108 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1109 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1110 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1111 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte appellere til
1112 først?)  Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1113 astroidefilmer i slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1114 </p><p>
1115
1116 Skapere her og overalt har alltid og til alle tider bygd på kreativiteten
1117 som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er alltid og
1118 overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å kompensere den
1119 opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller kontrollert, har noen
1120 gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller at tillatelse for Walt
1121 Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  Istedet har ethvert samfunn latt
1122 en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig for alle å
1123 ta&#8212;frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
1124 alle samfunn.
1125
1126 </p><a class="indexterm" name="idp6125408"></a><p>
1127 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1128 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1129 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
1130 er?</span>»</span> Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre
1131 å ta, og bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til
1132 medlemmer av kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New
1133 York-børsen?  Eller er at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt,
1134 uansett om de er tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere
1135 generelt, uansett om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt,
1136 uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
1137 </p><p>
1138 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1139 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1140 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1141 </p><a class="indexterm" name="idp6131296"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5963600" href="#idp5963600" class="para">19</a>] </sup>
1142
1143
1144 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1145 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1146 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5978576" href="#idp5978576" class="para">20</a>] </sup>
1147
1148
1149 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1150 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.  I
1151 følge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1152 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1153 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1154 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1155 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1156 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1157 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1158 forfatteren.
1159 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5992784" href="#idp5992784" class="para">21</a>] </sup>
1160
1161
1162 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1163 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1164 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6009120" href="#idp6009120" class="para">22</a>] </sup>
1165
1166
1167 Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1168 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1169 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1170 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1171 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1172 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1173 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1174 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1175 #6</a>.
1176 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6063984" href="#idp6063984" class="para">23</a>] </sup>
1177
1178
1179 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1180 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1181 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6075136" href="#idp6075136" class="para">24</a>] </sup>
1182
1183
1184 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1185 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1186 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1187 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1188 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1189 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1190 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1191 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1192 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6091936" href="#idp6091936" class="para">25</a>] </sup>
1193
1194 <a class="indexterm" name="idp6092320"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
1195 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1196 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1197 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1198 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1199 beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter &#8212;
1200 opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter &#8212; men
1201 egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige.
1202 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp6134032"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1203 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1204 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1205 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>.  Rimelig nok ble de kalt
1206 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper</span>»</span>.  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1207 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1208 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1209 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1210 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1211 </p><a class="indexterm" name="idp6139888"></a><p>
1212 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1213 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1214 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>.  William Talbot oppdaget snart en
1215 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer</span>»</span>.  Men da negativene var av
1216 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1217 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1218 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1219 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1220 fleste amatører.
1221 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1222
1223 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1224 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1225 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1226 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1227 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1228 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1229 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1230 kunne utvide andelen fotografer.
1231 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1232 Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
1233 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsfør med grunnlag
1234 dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1235 resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp6148912" href="#ftn.idp6148912" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
1236 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1237 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1238 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1239 utføre når en tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1240 gjøre. &#8230; Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
1241 tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
1242 en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
1243 nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
1244 kunnskap om kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
1245 et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp5762064" href="#ftn.idp5762064" class="footnote">27</a>]</sup>
1246 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6154528"></a><p>
1247 For $25 kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og når det
1248 var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
1249 fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
1250 enkelt et var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget for en
1251 eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut
1252 for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
1253 om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
1254 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
1255 prosent.<sup>[<a name="idp6156512" href="#ftn.idp6156512" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
1256 samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp6157472" href="#ftn.idp6157472" class="footnote">29</a>]</sup>
1257 </p><a class="indexterm" name="idp6158464"></a><p>
1258
1259
1260 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
1261 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1262 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1263 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1264 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver, <span class="quote">«<span class="quote">For første
1265 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1266 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1267 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1268 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp6160448" href="#ftn.idp6160448" class="footnote">30</a>]</sup>
1269 </p><a class="indexterm" name="idp6162304"></a><a class="indexterm" name="idp6163280"></a><p>
1270 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1271 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1272 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører.  Med
1273 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1274 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten</span>»</span>,
1275 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1276 hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
1277 kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde.  Demokratiske verktøy ga
1278 vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
1279 kunne ha gjort før.
1280 </p><a class="indexterm" name="idp6166400"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1281 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre.  Eastmans genialitet
1282 var åpenbart en viktig del.  Men den juridiske miljøet som Eastmans
1283 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1284 fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1285 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1286 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1287 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<sup>[<a name="idp6169904" href="#ftn.idp6169904" class="footnote">31</a>]</sup>
1288 </p><a class="indexterm" name="idp6173104"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1289
1290 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1291 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1292 fotografert&#8212;røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at han
1293 tok målets sjel.  På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
1294 som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
1295 fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
1296 </p><a class="indexterm" name="idp6178464"></a><a class="indexterm" name="idp6179216"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1297 På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
1298 var kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å
1299 fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis
1300 Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
1301 annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp6182080" href="#ftn.idp6182080" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
1302 På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
1303 Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
1304 til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
1305 </p><a class="indexterm" name="idp6186256"></a><p>
1306 Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1307 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1308 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1309 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1310 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1311 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1312 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
1313 fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp6188272" href="#ftn.idp6188272" class="footnote">33</a>]</sup>)
1314 </p><a class="indexterm" name="idp6191552"></a><a class="indexterm" name="idp6192304"></a><p>
1315 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1316 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1317 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1318 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1319 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1320 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1321 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1322 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1323 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1324 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
1325 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1326 forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
1327 </p><a class="indexterm" name="idp6195792"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp6198000"></a><a class="indexterm" name="idp6199088"></a><p>
1328
1329
1330
1331 Men selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1332 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1333 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1334 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1335 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de
1336 gjorde&#8212;siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem
1337 av godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1338 villa aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1339 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1340 uttrykksteknologi.
1341 </p><a class="indexterm" name="idp6200688"></a><a class="indexterm" name="idp6203408"></a><a class="indexterm" name="idp6204384"></a><a class="indexterm" name="idp6205360"></a><a class="indexterm" name="idp6206336"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
1342 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1343 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1344 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1345 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1346 mentalt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt
1347 med teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.
1348 Ikke en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1349 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> til digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1350 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1351 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1352 disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
1353 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1354 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1355 </p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
1356 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1357 og billigere.  Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
1358 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1359 godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000.  I dag kan du
1360 få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp6218400" href="#ftn.idp6218400" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
1361 hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1362 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1363 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
1364 <span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
1365 </p><a class="indexterm" name="idp6221312"></a><p>
1366
1367
1368 <span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
1369 administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er
1370 evnen til &#8230; å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
1371 er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
1372 er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
1373 </p><a class="indexterm" name="idp6225056"></a><p>
1374 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
1375 <span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
1376 skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
1377 og å kjenne igjen delte infinitiver.
1378 </p><a class="indexterm" name="idp6227904"></a><a class="indexterm" name="idp6228736"></a><a class="indexterm" name="idp6229552"></a><p>
1379 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1380 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1381 reklameinnslag,<sup>[<a name="idp6230928" href="#ftn.idp6230928" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
1382 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media.  For på samme måte
1383 som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
1384 Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
1385 lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
1386 begynnelsen) grusom media.
1387 </p><p>
1388 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
1389 skriveføre som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv om
1390 de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive&#8212;hvor
1391 vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1392 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
1393 forståelig&#8212;så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
1394 er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
1395 media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
1396 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1397 </p><a class="indexterm" name="idp6234880"></a><p>
1398 Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.  Men
1399 selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1400 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1401 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1402 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1403 reflektere over det en har laget.
1404 </p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp6239648"></a><p>
1405 Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1406 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1407 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
1408 ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
1409 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1410 tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6241648" href="#ftn.idp6241648" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
1411 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1412 <span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg.  Den
1413 enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1414 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1415 fortellerstemmen til science fiction.  Men da han forsøkte å lage et
1416 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1417 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1418 de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
1419 forfatter.<sup>[<a name="idp6245776" href="#ftn.idp6245776" class="footnote">37</a>]</sup>
1420 </p><a class="indexterm" name="idp6248688"></a><p>
1421 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1422 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1423 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1424 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes så vet du
1425 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1426 film, så har filmen feilet.
1427 </p><p>
1428 Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren&#8212;til en som går ut over
1429 tekst til å ta med lyd og visuelle elementer&#8212;handler ikke om å lage
1430 bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
1431 I stedet, som Daley forklarer,
1432 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1433 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1434 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1435 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1436 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1437 skrive.
1438 </p></blockquote></div><p>
1439 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kunne skrive.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
1440 andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1441 århundre.
1442 </p><p>
1443 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1444 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1445 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1446 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1447 enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
1448 myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
1449 uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6255984" href="#ftn.idp6255984" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
1450 mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
1451 århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6258304" href="#ftn.idp6258304" class="footnote">39</a>]</sup>
1452 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1453 Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1454 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
1455 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
1456 Multimedia-skriveføre ved Annenberg-senteret, beskriver et spesielt sterkt
1457 eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående skole.  Den
1458 videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen i Los
1459 Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne skolen
1460 en fiasko.  Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
1461 mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
1462 visste noe om&#8212;våpen-relatert vold.
1463 </p><a class="indexterm" name="idp6262128"></a><p>
1464 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1465 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1466 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1467 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta</span>»</span>, sa Barish. De jobbet
1468 hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle
1469 om&#8212;å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1470 </p><p>
1471 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1472 finne</span>»</span>, og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1473 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst</span>»</span>, sa Barish at denne klassen
1474 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1475 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1476 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
1477 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det</span>»</span>, forklarer
1478 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk&#8212;mye mer vellykket
1479 og kraffylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1480 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
1481 tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
1482 annet</span>»</span>, forklarer Barish.  Delvis, uten tvil, fordi å uttrykke seg
1483 selv i tekstform ikke er noe disse studentene gjør godt. Heller ikke er
1484 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1485 Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
1486 uttrykk.
1487 </p><a class="indexterm" name="idp6269248"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
1488
1489
1490
1491 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1492 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1493 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1494 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening</span>»</span>.  Å si at det kun betyr skriving er som å
1495 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1496 stave. Tekstforming er bare en del&#8212;og i større grad ikke den
1497 kraftigste delen&#8212;for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den
1498 mest rørende delen av vårt intervju,
1499 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1500 Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
1501 du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
1502 Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et TV-spill,
1503 han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra hverandre bilen
1504 din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan ikke lese teksten
1505 din.  Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.
1506 Ingenting du gjør betyr noe</span>»</span>.  Vel, da har Johnny to valg: Han kan
1507 avvise deg eller han kan avvise seg selv.  Hvis han har et sunt ego så vil
1508 han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse
1509 tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet.  Spill musikk til
1510 meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener
1511 reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
1512 temaet</span>»</span>.  Ikke ved å gi en unge et videokamera og &#8230; si
1513 <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
1514 film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
1515 forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.&#8230;
1516 </p><a class="indexterm" name="idp6277488"></a><p>
1517 Dette bemyndiger enormt.  Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
1518 har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
1519 faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
1520 skrive noe</span>»</span>.  Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive
1521 om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1522 </p><p>
1523
1524 Fordi de trengte det.  Det var en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1525 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1526 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1527 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1528 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6281632"></a><a class="indexterm" name="idp6282608"></a><a class="indexterm" name="idp6283584"></a><a class="indexterm" name="idp6284560"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp6286768"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1529 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1530 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1531 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
1532 Ethvert moment for omtreng hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte
1533 gjenfortalte TV spesielt, men media generelt, historien om disse hendelsene
1534 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1535 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1536 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1537 </p><p>
1538 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1539 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1540 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1541 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreaografert slik
1542 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1543 underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
1544 </p><a class="indexterm" name="idp6292608"></a><a class="indexterm" name="idp6293360"></a><p>
1545 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1546 11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
1547 tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
1548 fortellinger om de samme hendelsene.  Men disse internet-fortellingene hadde
1549 en veldig annerledes smak.  Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
1550 bilder fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med
1551 tekst.  Noen tilbød åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og
1552 frustrasjon.  Det var forsøk på å tilby en sammenheng.  Det var, kort og
1553 godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
1554 bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1555 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1556 ABC og CBS, men det var også Internettet.
1557 </p><a class="indexterm" name="idp6296288"></a><p>
1558
1559 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet&#8212;selv om
1560 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1561 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1562 samme måte som en Kodak, gjør Internettet folk i stand til å fange bilder.
1563 Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1564 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1565 </p><p>
1566 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1567 bilder, tillater Internettet at en nesten umiddelbart deler disse
1568 kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår
1569 tradisjon&#8212;ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
1570 ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
1571 bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1572 </p><a class="indexterm" name="idp6299456"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1573 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid,
1574 begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
1575 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog.  Bloggen er en slags offentlig
1576 dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
1577 dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
1578 måte&#8212;det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1579 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1580 </p><a class="indexterm" name="idp6306512"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1581 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1582 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1583 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
1584 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
1585 politigere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1586 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1587 vi ikke alle håper å være tilstede på samme tid og hvor konversasjonene ikke
1588 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1589 korte.  De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
1590 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1591 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1592 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1593
1594 Dette er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati
1595 som den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
1596 for oss som elsker USA å akseptere: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi har
1597 naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
1598 valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
1599 Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1600 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1601 </p><a class="indexterm" name="idp6316416"></a><a class="indexterm" name="idp6317392"></a><a class="indexterm" name="idp6318368"></a><a class="indexterm" name="idp6319344"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp6321584"></a><p>
1602 Men demokrati har aldri kun handlet om valg.  Demokrati betyr at folket
1603 styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg.  I vår tradisjon betyr det
1604 også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.  Dette var idéen som
1605 fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1606 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1607 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika</span>»</span>.  Det var ikke allmenn stemmerett som
1608 fascinerte han&#8212;det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1609 retten til å velge liv eller død før andre borgere.  Og det som fascinerte
1610 han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de ville legge
1611 frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1612 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1613 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1614 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1615 avsluttes.<sup>[<a name="idp6325520" href="#ftn.idp6325520" class="footnote">40</a>]</sup>
1616 </p><a class="indexterm" name="idp6326880"></a><p>
1617 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1618 ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
1619 innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp6328512" href="#ftn.idp6328512" class="footnote">41</a>]</sup>
1620 Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
1621 Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
1622 å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
1623 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1624 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1625 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1626 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1627 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1628 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1629 ekstrem.<sup>[<a name="idp6333168" href="#ftn.idp6333168" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
1630 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1631 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp6335872"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp6339344"></a><a class="indexterm" name="idp6340320"></a><a class="indexterm" name="idp6341296"></a><p>
1632
1633 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1634 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1635 ønsker å lese.  Det vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1636 muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
1637 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1638 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1639 </p><p>
1640 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1641 Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
1642 Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
1643 venstresiden.  Noen av de mest populære stedene er konservative eller
1644 libertarianske, men det er mange av alle politiske farger.  Til og med
1645 blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
1646 det.
1647 </p><a class="indexterm" name="idp6344624"></a><p>
1648 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1649 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
1650 fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
1651 lese dem en effekt.
1652 </p><a class="indexterm" name="idp6346272"></a><a class="indexterm" name="idp6347024"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1653 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1654 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
1655 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1656 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1657 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1658 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1659 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1660 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1661 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1662 trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp6352976" href="#ftn.idp6352976" class="footnote">43</a>]</sup>
1663 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1664 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1665 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
1666 Televisjon og aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1667 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1668 må de bevege seg videre.
1669 </p><a class="indexterm" name="idp6356800"></a><a class="indexterm" name="idp6357776"></a><p>
1670 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1671 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1672 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1673 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1674 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1675 og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1676 av likemanns-generert rangering.
1677 </p><a class="indexterm" name="idp6360000"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1678
1679 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1680 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1681 programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell
1682 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1683 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1684 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1685 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
1686 rydde den av veien.</span>»</span>
1687 </p><a class="indexterm" name="idp6366160"></a><a class="indexterm" name="idp6366912"></a><a class="indexterm" name="idp6367920"></a><a class="indexterm" name="idp6368672"></a><p>
1688 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1689 konsentrert (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1690 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan&#8212;slik CNN innrømte at
1691 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
1692 egne ansatte.<sup>[<a name="idp6323712" href="#ftn.idp6323712" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
1693 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1694 jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1695 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret ba
1696 reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
1697 tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
1698 grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
1699 skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
1700 </p><a class="indexterm" name="idp6372944"></a><p>
1701 Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
1702 debatten&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
1703 betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
1704 komme med deres rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
1705 en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
1706 hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
1707 hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp6375408" href="#ftn.idp6375408" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
1708 til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
1709 som Winer formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer,
1710 <span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
1711 fjernet</span>»</span>&#8212; med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1712 </p><p>
1713
1714 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1715 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet</span>»</span>, spår
1716 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1717 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
1718 dette&#8212;noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
1719 blogging.<sup>[<a name="idp6379072" href="#ftn.idp6379072" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
1720 fortsatt er i en overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
1721 oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før
1722 dette området har sin modne effekt.  Og etter som inkludering av innhold i
1723 dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
1724 Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
1725 </p><a class="indexterm" name="idp6389408"></a><p>
1726 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1727 trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
1728 portvokter</span>»</span>. Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en
1729 annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
1730 og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
1731 temaer.  Det er enkelt å ha feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er
1732 vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det
1733 er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
1734 innse at han tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
1735 at noen har bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og
1736 kritikk forbedrer demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner
1737 blogger der det skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det
1738 være noe ekstraordinært å rapportere.
1739 </p><a class="indexterm" name="idp6393024"></a><a class="indexterm" name="idp6394000"></a><a class="indexterm" name="idp6394976"></a><a class="indexterm" name="idp6395952"></a><a class="indexterm" name="idp6396928"></a><a class="indexterm" name="idp6397904"></a><a class="indexterm" name="idp6398880"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1740 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1741 Xerox Corporation.  Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
1742 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1743 &#8230; innovasjon</span>»</span>.
1744 </p><p>
1745 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1746 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1747 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1748 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1749 teknologiene påvirker læring.
1750 </p><p>
1751
1752 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp</span>»</span>,
1753 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">pa motorsykkelmotorer,
1754 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre</span>»</span>.  Men digitale
1755 teknologier muliggjør en annen type fikling&#8212;med abstrakte idéer i sin
1756 konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1757 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1758 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1759 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter igang en slags
1760 *bricolage* eller <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig sammenstilling</span>»</span>, som
1761 Brown kaller det.  Mange får mulighet til å legge til på eller endre på
1762 fiklingen til mange andre.
1763 </p><p>
1764 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1765 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1766 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1767 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1768 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1769 </p><p>
1770 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform</span>»</span>, i
1771 følge Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper
1772 du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
1773 folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
1774 forbedre den</span>»</span>.  Og hver innsats er et slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
1775 kildekode blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
1776 </p><p>
1777 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1778 er kildekode</span>»</span>.  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1779 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1780 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplatform. &#8230; Du
1781 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1782 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1783 </p><p>
1784 Denne sammen tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1785 samarbeidende måte når dette innholdet er del av nettet.  Som Brown
1786 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">nettet er det første medium som virkelig tar hensyn
1787 til flere former for intelligens</span>»</span>.  Tidligere teknologier, slik som
1788 skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.  Men nettet
1789 fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si hvis du er musikalsk,
1790 hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
1791 &#8230;da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet.  Det kan
1792 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1793 </p><a class="indexterm" name="idp6415632"></a><a class="indexterm" name="idp6416608"></a><p>
1794
1795 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
1796 bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
1797 talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1798 </p><p>
1799 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1800 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1801 omstridt.  Mens det ikke er noe tvil om at din far hadde rett til å fikle
1802 med bilmotoren, så er det stor tvil om dine barn vil ha retten til å fikle
1803 med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
1804 grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
1805 </p><p>
1806 Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
1807 akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
1808 kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
1809 utviklet et kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
1810 fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
1811 generelt.<sup>[<a name="idp6421184" href="#ftn.idp6421184" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er
1812 tidligere, og mer fundamentalt.  Det handler om hva slags læring unger kan
1813 få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
1814 </p><p>
1815 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1816 på vei</span>»</span>, forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1817 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære</span>»</span>.
1818 </p><p>
1819 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel</span>»</span>, fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1820 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1821 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230; We
1822 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1823 system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
1824 </p><a class="indexterm" name="idp6426608"></a><p>
1825 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1826 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
1827 denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned denne
1828 teknologien.
1829 </p><p>
1830 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
1831 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1832 nedstemthet.
1833 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6148912" href="#idp6148912" class="para">26</a>] </sup>
1834
1835
1836 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1837 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1838 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5762064" href="#idp5762064" class="para">27</a>] </sup>
1839
1840 <a class="indexterm" name="idp6152752"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1841 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1842 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6156512" href="#idp6156512" class="para">28</a>] </sup>
1843
1844
1845 Jenkins, 177.
1846 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6157472" href="#idp6157472" class="para">29</a>] </sup>
1847
1848
1849 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1850 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6160448" href="#idp6160448" class="para">30</a>] </sup>
1851
1852
1853 Coe, 58.
1854 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6169904" href="#idp6169904" class="para">31</a>] </sup>
1855
1856
1857 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1858 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1859 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1860 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1861 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1862 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6182080" href="#idp6182080" class="para">32</a>] </sup>
1863
1864 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
1865 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="idp6183360"></a> <a class="indexterm" name="idp6184368"></a>
1866 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6188272" href="#idp6188272" class="para">33</a>] </sup>
1867
1868
1869 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
1870 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1871 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy</span>»</span>, <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1872 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1873 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1874 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1875 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6218400" href="#idp6218400" class="para">34</a>] </sup>
1876
1877
1878 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1879 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1880 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1881 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6230928" href="#idp6230928" class="para">35</a>] </sup>
1882
1883
1884 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1885 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1886 Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1887 1997, B6.
1888 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6241648" href="#idp6241648" class="para">36</a>] </sup>
1889
1890 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1891 <a class="indexterm" name="idp6242416"></a> <a class="indexterm" name="idp6243424"></a>
1892 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6245776" href="#idp6245776" class="para">37</a>] </sup>
1893
1894
1895 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
1896 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1897 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1898 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6255984" href="#idp6255984" class="para">38</a>] </sup>
1899
1900 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="idp6256752"></a>
1901 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6258304" href="#idp6258304" class="para">39</a>] </sup>
1902
1903
1904 ibid.
1905 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6325520" href="#idp6325520" class="para">40</a>] </sup>
1906
1907
1908 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1909 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1910 2000), kap. 16.
1911 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6328512" href="#idp6328512" class="para">41</a>] </sup>
1912
1913
1914 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
1915 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1916 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6333168" href="#idp6333168" class="para">42</a>] </sup>
1917
1918
1919 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1920 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1921 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6352976" href="#idp6352976" class="para">43</a>] </sup>
1922
1923
1924 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1925 Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
1926 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6323712" href="#idp6323712" class="para">44</a>] </sup>
1927
1928
1929 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1930 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6375408" href="#idp6375408" class="para">45</a>] </sup>
1931
1932
1933 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1934 Information Online</span>»</span>, <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1935 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
1936 Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
1937 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1938 #10</a>.
1939 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6379072" href="#idp6379072" class="para">46</a>] </sup>
1940
1941 <a class="indexterm" name="idp6381936"></a> <a class="indexterm" name="idp6382944"></a> <a class="indexterm" name="idp6383696"></a> <a class="indexterm" name="idp6384448"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
1942 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
1943 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
1944 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
1945 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
1946 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
1947 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
1948 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
1949 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
1950 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6421184" href="#idp6421184" class="para">47</a>] </sup>
1951
1952
1953 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
1954 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
1955 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
1956 Machinery</em> 43 (2000): 9.
1957 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp6431808"></a><a class="indexterm" name="idp6432560"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
1958 <span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
1959 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
1960 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieprogram ved RPI var
1961 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
1962 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
1963 tilgjengelig på RPI-nettverket.
1964 </p><p>
1965 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
1966 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
1967 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
1968 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
1969 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
1970 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
1971 nettverksalderen.
1972 </p><p>
1973 RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
1974 Det kobler også RPI til Internettet.  Ikke alt som er tilgjengelig på
1975 RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet.  Men nettverket er utformet for å
1976 gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
1977 direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
1978 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
1979
1980 Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
1981 brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
1982 kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
1983 enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
1984 kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
1985 brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
1986 institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
1987 til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
1988 i. Universitetet gjør også dette.
1989 </p><a class="indexterm" name="idp6447968"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
1990 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
1991 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
1992 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
1993 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
1994 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
1995 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
1996 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
1997 </p><a class="indexterm" name="idp6452896"></a><p>
1998 Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
1999 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
2000 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
2001 i Microsofts fildelings-system som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
2002 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
2003 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
2004 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2005 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2006 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2007 </p><a class="indexterm" name="idp6455696"></a><p>
2008 Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2009 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2010 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2011 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2012 fantes på brukernes datamaskiner.
2013 </p><a class="indexterm" name="idp6457728"></a><p>
2014
2015 Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
2016 studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
2017 notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
2018 kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer&#8212;ganske enkelt alt som
2019 brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
2020 datamaskiner.
2021 </p><a class="indexterm" name="idp6459216"></a><a class="indexterm" name="idp6460928"></a><p>
2022 Men indeksen inneholdt også musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av filene
2023 som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis, at
2024 tre fjerdedeler ikke var det, og&#8212;slik at dette poenget er helt
2025 klart&#8212;Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere musikkfiler
2026 i deres fellesmapper.  Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
2027 disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med Google-lignende teknologi
2028 ved et universitet der han studerte informasjonsvitenskap, og dermed var
2029 fiklingen målet.  I motsetning til Google, eller Microsoft for den saks
2030 skyld, tjente han ingen penger på denne fiklingen.  Han var ikke knyttet til
2031 noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet.  Han var en
2032 ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
2033 var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2034 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp6470128"></a><p>
2035 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2036 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2037 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2038 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2039 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2040 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2041 forbauset.
2042 </p><p>
2043 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd</span>»</span>, fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2044 ikke gjorde noe galt. &#8230; Jeg mener det ikke er noe galt med
2045 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230; hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2046 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2047 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2048 bruke</span>»</span>&#8212;igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse ikke
2049 hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
2050 hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
2051 få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
2052 og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
2053 </p><a class="indexterm" name="idp6475600"></a><a class="indexterm" name="idp6476464"></a><a class="indexterm" name="idp6477472"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp6480320"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2054
2055 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk og
2056 dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at
2057 han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2058 <span class="quote">«<span class="quote">krenkelser med vilje</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
2059 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>.  Disse skadene tillater
2060 en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse.  Etter som
2061 RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2062 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
2063 </p><a class="indexterm" name="idp6485456"></a><a class="indexterm" name="idp6486208"></a><p>
2064 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2065 RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
2066 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2067 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2068 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2069 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2070 saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>&#8212;seks ganger det
2071 <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2072 2001.<sup>[<a name="idp6489264" href="#ftn.idp6489264" class="footnote">48</a>]</sup>
2073 </p><a class="indexterm" name="idp6491040"></a><p>
2074 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2075 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2076 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp $12 000 fra
2077 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 for å trekke saken.
2078 </p><a class="indexterm" name="idp6492272"></a><p>
2079 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2080 nektet.  De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
2081 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2082 hans liv.  Han nektet.  De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
2083 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2084 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2085 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
2086 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2087 øre som Jesse hadde spart opp.
2088 </p><a class="indexterm" name="idp6495680"></a><p>
2089
2090 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2091 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2092 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2093 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å loss mot et søksmål som dette,
2094 ble Jesse fortalt, ville være minst $250 000.  Hvis han vant ville han
2095 ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han ha en bit
2096 papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans familie var
2097 konkurs.
2098 </p><p>
2099 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
2100 vinne, eller $12 000 og et forlik.
2101 </p><a class="indexterm" name="idp6499056"></a><a class="indexterm" name="idp6499952"></a><a class="indexterm" name="idp6500960"></a><p>
2102 Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral.  La oss
2103 legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er moralen i
2104 et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam.  RIAA er en spesielt
2105 mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
2106 million i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt.  Den
2107 gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp6497616" href="#ftn.idp6497616" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
2108 påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske i å ta penger fra en
2109 student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp6504448" href="#ftn.idp6504448" class="footnote">50</a>]</sup>
2110 </p><a class="indexterm" name="idp6506112"></a><a class="indexterm" name="idp6507088"></a><p>
2111 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2112 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og med dette, ble unggutten som hadde
2113 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
2114 aktivist:
2115 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2116 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2117 være en aktivist. &#8230; [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2118 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2119 absurd det RIAA har gjort.
2120 </p></blockquote></div><p>
2121 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2122 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2123 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230; Han er ingen
2124 treklemmer. &#8230; Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2125 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2126 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2127 </p><a class="indexterm" name="idp6512272"></a><a class="indexterm" name="idp6513136"></a><a class="indexterm" name="idp6514112"></a><a class="indexterm" name="idp6515088"></a><a class="indexterm" name="idp6516144"></a><a class="indexterm" name="idp6517120"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6489264" href="#idp6489264" class="para">48</a>] </sup>
2128
2129
2130
2131 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2132 Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
2133 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2134 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6497616" href="#idp6497616" class="para">49</a>] </sup>
2135
2136
2137 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
2138 (27&#8211;2042&#8212;Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
2139 the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2140 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6504448" href="#idp6504448" class="para">50</a>] </sup>
2141
2142
2143 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2144 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2145 10. september 2003, A24.
2146 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp6521536"></a><p>
2147 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2148 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse&#8212;hvis
2149 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant&#8212;da er historien om
2150 innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2151 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag&#8212;film, plater, radio og
2152 kabel-TV&#8212;kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.  Den
2153 konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
2154 generasjonens borgerskap&#8212;inntil nå.
2155 </p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
2156
2157 Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp6526832" href="#ftn.idp6526832" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
2158 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2159 kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
2160 Edison.  Disse kontrollene be utøvet gjennom et
2161 monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The Motion Pictures Patents company, og var
2162 basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter&#8212;patenter. Edison
2163 stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
2164 ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
2165 </p><p>
2166 Som en kommentator forteller en del av historien,
2167 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2168 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2169 med lisensen.  Når februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2170 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet og fortsatte sin
2171 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2172 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2173 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2174 undergrunnsmarked.
2175 </p><a class="indexterm" name="idp6532912"></a><a class="indexterm" name="idp6533552"></a><a class="indexterm" name="idp6534304"></a><p>
2176 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2177 nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
2178 stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
2179 blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige.  Med tvangstaktikker som
2180 har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2181 varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
2182 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2183 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2184 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp6536640" href="#ftn.idp6536640" class="footnote">52</a>]</sup>
2185 </p></blockquote></div><p>
2186 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
2187 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2188 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
2189 tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
2190 ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp6542448" href="#ftn.idp6542448" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
2191 til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra Edisons
2192 innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
2193 frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2194 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2195 </p><p>
2196
2197 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2198 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2199 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2200 år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
2201 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
2202 kreative rettigheter.
2203 </p></div><div class="section" title="4.2. Innspilt musikk"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2204 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2205 hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
2206 musikk.
2207 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp6551536"></a><p>
2208 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2209 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2210 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2211 deres musikk og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2212 deres musikk.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2213 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
2214 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2215 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2216 </p><a class="indexterm" name="idp6554016"></a><p>
2217 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2218 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2219 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2220 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2221 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2222 at jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2223 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2224 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2225 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
2226 ikke&#8212;ennå&#8212;regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske
2227 enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
2228 ikke klart at jeg skyldte komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke
2229 klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
2230 innspillingene.  På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
2231 røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
2232 </p><a class="indexterm" name="idp6556608"></a><p>
2233 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
2234 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2235 det,<a class="indexterm" name="idp6559472"></a>
2236 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2237 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2238 en opera.  En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
2239 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2240 selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
2241 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2242 om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp6561936" href="#ftn.idp6561936" class="footnote">54</a>]</sup>
2243 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6564720"></a><p>
2244 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
2245 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2246 komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp6566448" href="#ftn.idp6566448" class="footnote">55</a>]</sup> og
2247 <span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
2248 denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6568144" href="#ftn.idp6568144" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
2249 Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
2250 tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6569760" href="#ftn.idp6569760" class="footnote">57</a>]</sup>
2251 </p><a class="indexterm" name="idp6570784"></a><a class="indexterm" name="idp6571536"></a><a class="indexterm" name="idp6572288"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
2252 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2253 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2254 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2255 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2256 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2257 salget av noteark.<sup>[<a name="idp6580448" href="#ftn.idp6580448" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
2258 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2259 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
2260 tjene.</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">&#8216;<span class="quote">tyveri</span>&#8217;</span></span>»</span>, skrev
2261 sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
2262 det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
2263 unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp6583024" href="#ftn.idp6583024" class="footnote">59</a>]</sup>
2264 </p><a class="indexterm" name="idp6584272"></a><p>
2265
2266 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2267 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2268 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2269 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2270 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
2271 innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
2272 kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2273 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2274 en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
2275 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2276 gebyr fastsatt av loven.
2277 </p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
2278 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
2279 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>.  En
2280 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2281 Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
2282 fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2283 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2284 </p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
2285 Dette er et unntak i åndsverksloven.  Når John Grisham skriver en roman så
2286 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2287 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2288 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
2289 åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
2290 med mindre du har tillatelse fra Grisham.
2291 </p><a class="indexterm" name="idp6593856"></a><a class="indexterm" name="idp6594832"></a><p>
2292 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2293 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2294 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet&#8212;ved å gi
2295 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2296 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verker enn Grisham har.
2297 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og
2298 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2299 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2300 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2301 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2302 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp6530512" href="#ftn.idp6530512" class="footnote">60</a>]</sup>
2303 </p><a class="indexterm" name="idp6598880"></a><a class="indexterm" name="idp6599856"></a><a class="indexterm" name="idp6600832"></a><p>
2304 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2305 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2306 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2307 on the Judiciary:
2308 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2309 plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
2310 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2311 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2312 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2313 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2314 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2315 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909 og
2316 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2317 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2318 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2319 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2320 valg.<sup>[<a name="idp6605008" href="#ftn.idp6605008" class="footnote">61</a>]</sup>
2321 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6606784"></a><a class="indexterm" name="idp6607760"></a><a class="indexterm" name="idp6608736"></a><a class="indexterm" name="idp6609712"></a><p>
2322 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2323 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2324 </p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
2325 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2326 </p><p>
2327 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2328 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp6616624" href="#ftn.idp6616624" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2329 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2330 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2331 fremføringen.
2332 </p><p>
2333
2334 Men når en radiostasjon spiller en plate, så fremfører det ikke bare et
2335 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2336 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2337 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2338 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2339 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2340 komposisjonen fremført på radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2341 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2342 innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
2343 komponisten av musikken for hans verk.  <a class="indexterm" name="idp6625328"></a>
2344
2345
2346 </p><p>
2347 Men det gjør den ikke.  I følge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2348 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2349 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2350 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2351 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2352 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2353 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2354 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2355 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2356 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2357 </p><p>
2358 Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
2359 godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
2360 populær hitlåt.  Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2361 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
2362 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2363 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2364 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2365 betale henne noen ting.
2366 </p><a class="indexterm" name="idp6631680"></a><a class="indexterm" name="idp6632656"></a><p>
2367 Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
2368 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2369 de frasier seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2370 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2371 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2372 </p><a class="indexterm" name="idp6634784"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2373 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2374 </p><p>
2375
2376 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp fellesskap med kabel-TV i
2377 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2378 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2379 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2380 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2381 noen gang gjorde&#8212;Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2382 mulig for andre å gi bort.
2383 </p><a class="indexterm" name="idp6639024"></a><a class="indexterm" name="idp6640896"></a><a class="indexterm" name="idp6641648"></a><p>
2384 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2385 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2386 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2387 konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6643440" href="#ftn.idp6643440" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
2388 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2389 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2390 senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2391 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp6646592" href="#ftn.idp6646592" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
2392 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2393 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2394 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2395 for.<sup>[<a name="idp6648304" href="#ftn.idp6648304" class="footnote">65</a>]</sup>
2396 </p></blockquote></div><p>
2397 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2398 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2399 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2400 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
2401 på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord som
2402 ville passe.<sup>[<a name="idp6650960" href="#ftn.idp6650960" class="footnote">66</a>]</sup>
2403 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6652176"></a><p>
2404 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
2405 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2406 skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp6653984" href="#ftn.idp6653984" class="footnote">67</a>]</sup>
2407 </p><p>
2408 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2409 Edwin Zimmerman sa det,
2410 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2411 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hode har
2412 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2413 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2414 utvide dette monopolet. &#8230; Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2415 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp6509824" href="#ftn.idp6509824" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp6659648"></a>
2416 </p></blockquote></div><p>
2417 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
2418 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
2419 </p><p>
2420 Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2421 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span>.  Til
2422 slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2423 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2424 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2425 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2426 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
2427 kabel-TV.  Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
2428 <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2429 </p><a class="indexterm" name="idp6663440"></a><a class="indexterm" name="idp6664416"></a><p>
2430 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2431 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2432 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper&#8212;slik
2433 det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp6658384" href="#ftn.idp6658384" class="footnote">69</a>]</sup>
2434 &#8212;da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2435 dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
2436 Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230; Listen er lang og kunne vært
2437 lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen.  Hver
2438 generasjon&#8212;inntil nå.
2439 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6526832" href="#idp6526832" class="para">51</a>] </sup>
2440
2441 <a class="indexterm" name="idp6527216"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2442 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2443 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2444 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2445 opphavsrett og patent.
2446 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6536640" href="#idp6536640" class="para">52</a>] </sup>
2447
2448 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2449 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2450 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2451 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
2452 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2453 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og
2454 begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2455 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2456 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2457 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2458 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="idp6539648"></a>
2459 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6542448" href="#idp6542448" class="para">53</a>] </sup>
2460
2461
2462 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
2463 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2464 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6561936" href="#idp6561936" class="para">54</a>] </sup>
2465
2466 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2467 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2468 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2469 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2470 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2471 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="idp6563328"></a>
2472 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6566448" href="#idp6566448" class="para">55</a>] </sup>
2473
2474
2475 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2476 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2477 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6568144" href="#idp6568144" class="para">56</a>] </sup>
2478
2479
2480 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2481 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2482 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6569760" href="#idp6569760" class="para">57</a>] </sup>
2483
2484
2485 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2486 John Philip Sousa, komponist).
2487 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6580448" href="#idp6580448" class="para">58</a>] </sup>
2488
2489
2490
2491 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2492 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2493 Company of New York).
2494 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6583024" href="#idp6583024" class="para">59</a>] </sup>
2495
2496
2497 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2498 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2499 Company Association).
2500 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6530512" href="#idp6530512" class="para">60</a>] </sup>
2501
2502
2503
2504 Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2505 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2506 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2507 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2508 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2509 Reprints, 1976).
2510 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6605008" href="#idp6605008" class="para">61</a>] </sup>
2511
2512
2513 Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2514 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2515 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2516 rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6616624" href="#idp6616624" class="para">62</a>] </sup>
2517
2518 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2519 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2520 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2521 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2522 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2523 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2524 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2525 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2526 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2527 Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2528 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="idp6620160"></a> <a class="indexterm" name="idp6621168"></a>
2529 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6643440" href="#idp6643440" class="para">63</a>] </sup>
2530
2531 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2532 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2533 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2534 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp6639664"></a>
2535 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6646592" href="#idp6646592" class="para">64</a>] </sup>
2536
2537
2538 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2539 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2540 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6648304" href="#idp6648304" class="para">65</a>] </sup>
2541
2542
2543 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2544 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2545 Inc.).
2546 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6650960" href="#idp6650960" class="para">66</a>] </sup>
2547
2548
2549 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2550 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2551 Artists Television Inc.).
2552 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6653984" href="#idp6653984" class="para">67</a>] </sup>
2553
2554 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2555 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="idp6654496"></a>
2556 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6509824" href="#idp6509824" class="para">68</a>] </sup>
2557
2558 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2559 fungerende assisterende justisministeren).  <a class="indexterm" name="idp6658512"></a>
2560 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6658384" href="#idp6658384" class="para">69</a>] </sup>
2561
2562
2563 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2564 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet&#8212;The Myth of Free
2565 Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2566 piratvirksomhet&#8212;bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
2567 eller kompensasjon&#8212;har vokst med Internettet.</span>»</span>
2568 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2569 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2570 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2571 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
2572 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2573 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2574 det, og loven bør stoppe det.
2575 </p><p>
2576
2577 Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
2578 <span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
2579 Internettet.  Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
2580 av tiden.  Før vi kaller det å ta på denne måten for
2581 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
2582 skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
2583 kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
2584 gjort ofte tidligere.
2585
2586 </p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp6676608"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2587 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2588 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2589 kopierer det og selger det&#8212;alt dette uten tillatelse fra
2590 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
2591 milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp6657408" href="#ftn.idp6657408" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis).  MPAA
2592 estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
2593 </p><p>
2594 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2595 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2596 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2597 er galt.
2598 </p><p>
2599 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
2600 det.  Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
2601 USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2602 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2603 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
2604 skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
2605 behandlet som riktig.
2606 </p><p>
2607 Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2608 lovverk å ta utenlandske verker.  Det begrenset seg eksplisitt til
2609 amerikanske verker.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
2610 utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
2611 regler.  Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Loven i
2612 Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
2613 kopierings-selskapene bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt
2614 er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt i følge
2615 internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2616 </p><p>
2617
2618 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2619 kan være del av verdensøkonomien og velge å ikke beskytte opphavsrett
2620 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2621 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2622 </p><p>
2623 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
2624 landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som disse
2625 landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
2626 immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp6687872" href="#ftn.idp6687872" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
2627 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2628 gjør det bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2629 landene, er piratvirksomhet galt.
2630 </p><a class="indexterm" name="idp6692064"></a><p>
2631 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2632 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
2633 tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
2634 kjøpt disse CDene for #15 per utgave.  Så ingen har egentlig noe mindre
2635 penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp6693712" href="#ftn.idp6693712" class="footnote">72</a>]</sup>
2636 </p><p>
2637 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2638 piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
2639 innholdet de har tatt), og det begrenser til en hvis grad skaden forårsaket
2640 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2641 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2642 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2643 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2644 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2645 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2646 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2647 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2648 </p><a class="indexterm" name="idp6699360"></a><p>
2649
2650 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2651 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2652 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2653 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2654 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2655 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2656 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2657 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2658 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2659 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2660 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem og
2661 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
2662 galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.  Det er nøyaktig hva
2663 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2664 </p><a class="indexterm" name="idp6703824"></a><a class="indexterm" name="idp6704576"></a><a class="indexterm" name="idp6705584"></a><a class="indexterm" name="idp6706464"></a><a class="indexterm" name="idp6707216"></a><a class="indexterm" name="idp6707968"></a><a class="indexterm" name="idp6708976"></a><a class="indexterm" name="idp6709728"></a><a class="indexterm" name="idp6710736"></a><p>
2665 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2666 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2667 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2668 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2669 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2670 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2671 programvare is stedet for å stjele den.  Og dermed vil det over tid, på
2672 grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2673 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2674 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2675 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2676 ville dermed Microsoft tape.
2677 </p><a class="indexterm" name="idp6714224"></a><p>
2678 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2679 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2680 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2681 juridiske databasene.  Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
2682 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2683 tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2684 abonnementsavgift).
2685 </p><a class="indexterm" name="idp6716256"></a><a class="indexterm" name="idp6717008"></a><a class="indexterm" name="idp6717760"></a><a class="indexterm" name="idp6718512"></a><p>
2686 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende.  Vi gir ikke
2687 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2688 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2689 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2690 bort deres produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2691 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2692 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2693 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva&#8212;i hvert
2694 fall vanligvis.  Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
2695 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2696 loven fortsatt galt.
2697 </p><p>
2698
2699
2700 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2701 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2702 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2703 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2704 krampaktig og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2705 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2706 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret for å skape
2707 tvil om loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
2708 </p><p>
2709 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2710 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2711 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2712 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2713 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2714 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2715 produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger.  Hverken vår
2716 tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
2717 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2718 </p><p>
2719 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2720 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2721 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2722 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2723 </p><p>
2724 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2725 fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
2726 opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
2727 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2728 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2729 </p><p>
2730 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2731 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2732 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2733 </p></div><div class="section" title="5.2. Piratvirksomhet II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2734
2735 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
2736 skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
2737 overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6730656" href="#ftn.idp6730656" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
2738 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2739 bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
2740 forfatteren hans overskudd.
2741 </p><a class="indexterm" name="idp6732736"></a><a class="indexterm" name="idp6733488"></a><p>
2742 Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster.  Men oppfinnerne av
2743 Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
2744 Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
2745 argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp6735008" href="#ftn.idp6735008" class="footnote">74</a>]</sup>)
2746 hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
2747 hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
2748 </p><p>
2749 Resultatet var en eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
2750 over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var
2751 det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp6739872" href="#ftn.idp6739872" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
2752 tjenester dukket opp for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest
2753 populære p2p-tjenesten.  Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
2754 Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
2755 forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre
2756 innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere.  Med et
2757 p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner&#8212;
2758 eller dine 20 000 beste venner.
2759 </p><p>
2760 I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2761 fildelings-teknologi.  En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
2762 at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk&#8212;28 prosent av
2763 amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp6745120" href="#ftn.idp6745120" class="footnote">76</a>]</sup> En
2764 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2765 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2766 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp6747936" href="#ftn.idp6747936" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2767 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2768 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2769 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2770 ikke før hadde gjort.
2771 </p><p>
2772 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2773 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
2774 er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
2775 komplisert enn en skulle tro. Vurder&#8212;litt mer nøye enn de polariserte
2776 stemmene i denne debatten vanligvis gjør&#8212;de ulike typer deling som
2777 fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2778 </p><p>
2779
2780
2781 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2782 fire typer.
2783 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp6753728"></a><p>
2784
2785
2786 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
2787 innhold.  Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
2788 blir gitt ut, ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den
2789 ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De
2790 fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
2791 det.  Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
2792 stedet for å kjøpe.
2793 </p></li><li class="listitem"><p>
2794
2795
2796 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2797 den.  For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
2798 artist han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CDer av denne
2799 artisten.  Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
2800 Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
2801 anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
2802 gode.  Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir
2803 kjøpt.
2804 </p></li><li class="listitem"><p>
2805
2806
2807 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2808 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2809 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2810 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
2811 givende.  Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
2812 markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at
2813 da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å
2814 mimre</span>»</span> over gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og
2815 variasjonen i innhold som var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir
2816 solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
2817 grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
2818 økonomiske skaden null&#8212;den samme skaden som inntreffer når jeg selger
2819 min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2820 </p></li><li class="listitem"><p>
2821
2822
2823
2824
2825 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2826 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren
2827 ønsker å gi det bort.
2828 </p></li></ol></div><p>
2829 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2830 </p><p>
2831 La oss starte med noen enkle men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2832 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2833 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp6762752" href="#ftn.idp6762752" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2834 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2835 musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
2836 tilgjengelig.  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
2837 sett&#8212;og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
2838 temaet foreslår.
2839 </p><p>
2840 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
2841 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2842 over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
2843 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
2844 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2845 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2846 Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
2847 å finne ut hvor skadelig det er.  Det har lenge vært praksis for
2848 platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien til
2849 kassettopptak er et godt eksempel.  Som et studie av Cap Gemini Ernst &amp;
2850 Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
2851 teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp6769808" href="#ftn.idp6769808" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
2852 album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
2853 påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var problemet, og
2854 forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2855 </p><a class="indexterm" name="idp6774512"></a><p>
2856 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2857 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2858 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2859 ikke <span class="quote">&#8216;<span class="quote">krisen</span>&#8217;</span> &#8230; forårsaket av de som tok opp på
2860 kassett&#8212;som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]&#8212;men hadde i
2861 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2862 selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp6694928" href="#ftn.idp6694928" class="footnote">80</a>]</sup>
2863 </p><a class="indexterm" name="idp6778896"></a><p>
2864 Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
2865 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2866 industrien spesielt, og samfunnet generelt&#8212;eller i hvert fall det
2867 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2868 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren&#8212;så er ikke spørsmålet kun
2869 om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også <span class="emphasis"><em>hvor</em></span>
2870 skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er.
2871 </p><p>
2872 Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2873 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2874 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2875 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2876 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2877 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2878 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten <span class="emphasis"><em>*static*</em></span>
2879 grunn til å motarbeide dem.
2880
2881 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2882 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2883 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for
2884 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2885 </p><p>
2886 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2887 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2888 prosent.<sup>[<a name="idp6786560" href="#ftn.idp6786560" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
2889 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
2890 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2891 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2892 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
2893 tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også ha
2894 bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
2895 prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp6791632" href="#ftn.idp6791632" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
2896 noe av nedgangen.  Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
2897 kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
2898 Fidelity</em> har en listepris på $19,98.  Du kan få hele filmen [på
2899 DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp6795872" href="#ftn.idp6795872" class="footnote">83</a>]</sup>
2900 </p><p>
2901
2902
2903
2904 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2905 av deling på Internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2906 estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2907 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
2908 CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2909 </p><p>
2910 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2911 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2912 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en
2913 CD?</span>»</span>&#8212;men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2914 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2915 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2916 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2917 nedlasting var et tapt salg&#8212;hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">fratok
2918 forfatteren overskuddet</span>»</span>&#8212;da skulle industrien vært påført 100
2919 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6 ganger
2920 antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
2921 redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
2922 ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
2923 </p><a class="indexterm" name="idp6801200"></a><p>
2924 Dette er skadene&#8212;påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
2925 de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader for
2926 plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
2927 </p><p>
2928 En fordel er type-C-deling&#8212;å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2929 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2930 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
2931 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp6802432" href="#ftn.idp6802432" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2932 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2933 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2934 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2935 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
2936 </p><a class="indexterm" name="idp6806848"></a><p>
2937 I den virkelige verden&#8212;lenge før Internettet&#8212;hadde markedet et
2938 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker.  Det er
2939 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp6808112" href="#ftn.idp6808112" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
2940 så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
2941 kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
2942 vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
2943 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
2944 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
2945 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
2946 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
2947 </p><a class="indexterm" name="idp6814992"></a><a class="indexterm" name="idp6816000"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
2948 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
2949 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
2950 personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
2951 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra i den
2952 virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
2953 mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
2954 Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
2955 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
2956 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
2957 tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende
2958 deling, uten å konkurrere med markedet.
2959 </p><p>
2960 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
2961 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
2962 bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere.
2963 Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
2964 mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
2965 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp6823024"></a><a class="indexterm" name="idp6823776"></a><p>
2966
2967 Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
2968 type-D-deling&#8212;delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
2969 delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven.  Denne delingen er
2970 klart til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren
2971 Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out
2972 in the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
2973 bokhandler på samme dag.  Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
2974 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
2975 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
2976 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
2977 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
2978 mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
2979 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
2980 </p><a class="indexterm" name="idp6827840"></a><p>
2981 Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
2982 gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
2983 tatt. Hvis innsats for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
2984 muligheten for type-D-deling, så mister vi noe viktig for å beskytte
2985 type-A-innhold.
2986 </p><p>
2987 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
2988 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
2989 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
2990 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
2991 </p><a class="indexterm" name="idp6831424"></a><p>
2992 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
2993 kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
2994 mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
2995 kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er
2996 mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
2997 som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien.  Dermed,
2998 konsistent med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
2999 kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille om fildeling om hvordan vi best kan
3000 bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt det er mulig) de uønskede
3001 skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse.  Loven bør strebe
3002 etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
3003 </p><p>
3004 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3005 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3006 </p><p>
3007 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3008 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3009 blitt kjent langt uten den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3010 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
3011 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3012 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
3013 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3014 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6837280" href="#ftn.idp6837280" class="footnote">86</a>]</sup>
3015 </p><p>
3016 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3017 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3018 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3019 lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
3020 videospillere eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av
3021 håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket.  Ingen toleranse betyr ingen
3022 p2p.  Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
3023 p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
3024 tjener, kun for å sikre at de ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av
3025 p2p.
3026 </p><p>
3027 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3028 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3029 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3030 måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3031 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3032 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen gang
3033 har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3034 </p><a class="indexterm" name="idp6842000"></a><a class="indexterm" name="idp6843008"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp6849712"></a><a class="indexterm" name="idp6850800"></a><a class="indexterm" name="idp6851808"></a><a class="indexterm" name="idp6852816"></a><a class="indexterm" name="idp6853824"></a><a class="indexterm" name="idp6854576"></a><p>
3035 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
3036 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3037 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3038 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3039 men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3040 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at
3041 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3042 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3043 avviste kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3044 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3045 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3046 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
3047 svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
3048 fastsatt av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
3049 innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3050 </p><a class="indexterm" name="idp6860032"></a><p>
3051
3052
3053
3054 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3055 automatiske piano, oppnådde to mål&#8212;faktisk de to sentrale målene i
3056 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3057 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3058 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3059 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis kongressen ganske
3060 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
3061 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3062 knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
3063 kabel-TV.  Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
3064 innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
3065 kabel-TV.  Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
3066 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3067 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3068 </p><a class="indexterm" name="idp6863200"></a><a class="indexterm" name="idp6864064"></a><a class="indexterm" name="idp6865040"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
3069 Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3070 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
3071 videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
3072 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3073 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3074 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3075 <span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp</span>»</span>, kunne enheten bli brukt til å ta opp
3076 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3077 opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
3078 Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
3079 </p><a class="indexterm" name="idp6870624"></a><p>
3080
3081 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3082 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3083 bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering
3084 fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik
3085 at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt <span class="quote">«<span class="quote">kopier
3086 meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange TV-programmer
3087 som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en, hvis en
3088 spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
3089 tillot kopiering. Og i møtet med denne åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3090 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3091 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3092 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3093 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp6875392"></a><p>
3094 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3095 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
3096 (engelsk: tapeworm).  Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
3097 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
3098 av <span class="quote">&#8216;<span class="quote">bendelormer</span>&#8217;</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
3099 mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
3100 opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6878288" href="#ftn.idp6878288" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
3101 være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
3102 fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
3103 etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
3104 seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet.  Det er
3105 ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
3106 fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp6880928" href="#ftn.idp6880928" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
3107 spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
3108 hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp6882096" href="#ftn.idp6882096" class="footnote">89</a>]</sup> &#8212; en bruk som retten senere ville avgjøre
3109 ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>.  Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
3110 å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
3111 lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
3112 Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
3113 eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
3114 verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
3115 reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6885456" href="#ftn.idp6885456" class="footnote">90</a>]</sup>
3116 </p><a class="indexterm" name="idp6886464"></a><p>
3117 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett.  I mellomtiden
3118 hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
3119 jurisdiksjon&#8212;den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
3120 domstolen, referer til den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>&#8212;fant
3121 at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
3122 muliggjort med deres maskiner.  I følge niende sirkels regel var denne
3123 kjente teknologien&#8212;som Jack Valenti hadde omtalt som
3124 <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
3125 det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
3126 filmindustri)&#8212; var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp6888736" href="#ftn.idp6888736" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp6890912"></a>
3127 </p><p>
3128
3129 Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel.  Og i sin
3130 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3131 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3132 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3133 Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
3134 kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3135 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstituelle
3136 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3137 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3138 av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp6894048" href="#ftn.idp6894048" class="footnote">92</a>]</sup>
3139 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6895840"></a><p>
3140 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3141 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3142 kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at Amerikansk
3143 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>.  Hvis vi
3144 samler disse saken, trer et mønster frem:
3145 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp6910400"></a><p>
3146 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3147 innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp6911840" href="#ftn.idp6911840" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
3148 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3149 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3150 </p><p>
3151
3152 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3153 kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3154 tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
3155 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3156 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
3157 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
3158 hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
3159 <span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>.  I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
3160 teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere.  Den balanserte
3161 interessene på spill.
3162
3163 </p><a class="indexterm" name="idp6920656"></a><p>
3164 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3165 første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening.  Var
3166 Walt Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
3167 tillatelse?  Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre bilder
3168 som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den var
3169 regulert?  Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere deg
3170 for krav om $15 millioner i erstatning.  Ville det ha vært bedre om Edison
3171 hadde kontrollert all film?  Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en
3172 advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
3173 </p><a class="indexterm" name="idp6923168"></a><p>
3174 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3175 nei.  I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
3176 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3177 bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6925232" href="#ftn.idp6925232" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
3178 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3179 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3180 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3181 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3182 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3183 </p><p>
3184 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på Internettet endrer seg
3185 raskt.  Måten folk kobler seg til Internettet (trådbasert eller trådløst)
3186 endrer seg veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3187 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3188 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3189 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3190 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3191 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3192 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3193 mellomperiode.  Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
3194 beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
3195 fortsetter.
3196 </p><p>
3197
3198
3199 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3200 måte å distribuere på.  Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
3201 ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
3202 nettverk.  Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
3203 Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
3204 Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
3205 forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6932016" href="#ftn.idp6932016" class="footnote">95</a>]</sup>
3206 </p><p>
3207 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3208 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3209 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver</span>»</span>, sier de,
3210 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold</span>»</span>,
3211 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3212 burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
3213 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3214 blitt stjålet?  Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten
3215 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3216 arresterer han?</span>»</span>
3217 </p><p>
3218 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
3219 krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
3220 eiendom er beskyttet.</span>»</span>
3221 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6657408" href="#idp6657408" class="para">70</a>] </sup>
3222
3223
3224 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3225 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3226 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3227 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3228 Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3229 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6687872" href="#idp6687872" class="para">71</a>] </sup>
3230
3231 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3232 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3233 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3234 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3235 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3236 hvilket er et kostbar forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3237 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3238 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3239 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3240 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3241 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3242 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3243 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3244 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3245 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp6581088"></a> <a class="indexterm" name="idp6690656"></a>
3246 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6693712" href="#idp6693712" class="para">72</a>] </sup>
3247
3248 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3249 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3250 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3251 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3252 verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
3253 individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
3254 originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
3255 149.  <a class="indexterm" name="idp6695696"></a>
3256 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6730656" href="#idp6730656" class="para">73</a>] </sup>
3257
3258
3259 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3260 Eng. Rep. 1274 (1777).
3261 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6735008" href="#idp6735008" class="para">74</a>] </sup>
3262
3263 <a class="indexterm" name="idp6735392"></a> Se Clayton M. Christensen,
3264 <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
3265 That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
3266 2000).  Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
3267 til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med
3268 de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter
3269 på.  Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
3270 sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter.  For en diskusjon om
3271 Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
3272 89&#8211;92, 139. <a class="indexterm" name="idp6694672"></a>
3273 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6739872" href="#idp6739872" class="para">75</a>] </sup>
3274
3275
3276 Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
3277 Nightmare</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>,
3278 24. september 2002, A1; <span class="quote">«<span class="quote">Rock 'n' Roll Suicide</span>»</span>, <em class="citetitle">New
3279 Scientist</em>, 6. juli 2002, 42; Benny Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Napster
3280 Names CEO, Secures New Financing</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco
3281 Chronicle</em>, 23. mai 2003, C1; <span class="quote">«<span class="quote">Napster's Wake-Up
3282 Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
3283 Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
3284 <em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
3285 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6745120" href="#idp6745120" class="para">76</a>] </sup>
3286
3287
3288
3289 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3290 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3291 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30
3292 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
3293 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6747936" href="#idp6747936" class="para">77</a>] </sup>
3294
3295
3296 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3297 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3298 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6762752" href="#idp6762752" class="para">78</a>] </sup>
3299
3300 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3301 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="idp6738032"></a>
3302 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6769808" href="#idp6769808" class="para">79</a>] </sup>
3303
3304 <a class="indexterm" name="idp6770192"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young,
3305 <em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
3306 Crisis</em> (2003), 3.  Denne rapporten beskriver musikkindustriens
3307 innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
3308 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
3309 uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music</span>»</span>.  På det tidspunktet
3310 som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
3311 Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40
3312 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
3313 U.S.  Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
3314 Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
3315 (Washington, D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989),
3316 145&#8211;56.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6694928" href="#idp6694928" class="para">80</a>] </sup>
3317
3318
3319 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3320 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6786560" href="#idp6786560" class="para">81</a>] </sup>
3321
3322
3323 Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
3324 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3325 indikerer enda større tap.  Se Foreningen for musikkindustri i USA,
3326 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3327 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3328 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3329 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3330 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3331 omsetning redusert med 14 prosent, fra $14,6 milliarder til $12,6 milliarder
3332 siste år (basert på US dollar-verdi for utsendingene). Musikkindustrien på
3333 verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
3334 å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
3335 utsendinger.</span>»</span>
3336 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6791632" href="#idp6791632" class="para">82</a>] </sup>
3337 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
3338 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="idp6793488"></a>
3339 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6795872" href="#idp6795872" class="para">83</a>] </sup>
3340
3341
3342 ibid.
3343 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6802432" href="#idp6802432" class="para">84</a>] </sup>
3344
3345
3346 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3347 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3348 Copyright Law&#8212;Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3349 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3350 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3351 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3352 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6808112" href="#idp6808112" class="para">85</a>] </sup>
3353
3354 <a class="indexterm" name="idp6809296"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3355 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3356 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3357 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3358 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3359 utgjorde $260 millioner i salg i 2002.  Se National Association of Recording
3360 Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
3361 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
3362 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6837280" href="#idp6837280" class="para">86</a>] </sup>
3363
3364
3365 Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
3366 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3367 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3368 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3369 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3370 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3371 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6878288" href="#idp6878288" class="para">87</a>] </sup>
3372
3373
3374 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3375 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3376 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3377 of America, Inc.).
3378 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6880928" href="#idp6880928" class="para">88</a>] </sup>
3379
3380
3381 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3382 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6882096" href="#idp6882096" class="para">89</a>] </sup>
3383
3384
3385 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3386 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3387 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6885456" href="#idp6885456" class="para">90</a>] </sup>
3388
3389
3390 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3391 Jack Valenti).
3392 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6888736" href="#idp6888736" class="para">91</a>] </sup>
3393
3394
3395 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3396 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3397 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6894048" href="#idp6894048" class="para">92</a>] </sup>
3398
3399
3400 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3401 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3402 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6911840" href="#idp6911840" class="para">93</a>] </sup>
3403
3404 Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
3405 tilfeller.  For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
3406 regulert av kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
3407 Medisinen som kongressen valgte påførte en belastning for DAT-produsenter,
3408 ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
3409 Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
3410 Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17
3411 U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
3412 for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet.  Se Lessig
3413 <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
3414 Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
3415 Review</em> 70 (2003): 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="idp6839616"></a> <a class="indexterm" name="idp6915872"></a>
3416 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6925232" href="#idp6925232" class="para">94</a>] </sup>
3417
3418
3419 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3420 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3421 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6932016" href="#idp6932016" class="para">95</a>] </sup>
3422
3423
3424 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3425 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3426 22. september 2003, C3.
3427 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del II. «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Eiendom»"><div></div><p>
3428
3429
3430
3431 <span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
3432 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og loven beskytter
3433 mot at den blir stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om hvilken som
3434 helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og etterspørsel som i
3435 hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3436 </p><p>
3437 Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
3438 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3439 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3440 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3441 tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage.  Jeg tar en ting,
3442 piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det.  Men hva tar jeg når
3443 jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3444 piknik-bordet i bakhagen&#8212;ved å for eksempel dra til butikken Sears,
3445 kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3446 </p><a class="indexterm" name="idp6945744"></a><p>
3447 Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
3448 er en viktig forskjell.  Poenget er istedet at i det vanlige
3449 tilfelle&#8212;faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
3450 rekke med unntak&#8212;er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
3451 fra deg når jeg kopierer måten du kler deg&#8212;selv om det ville se sært
3452 ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
3453 Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
3454 hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
3455 informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
3456 fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6946880" href="#ftn.idp6946880" class="footnote">96</a>]</sup>
3457 </p><a class="indexterm" name="idp6950224"></a><p>
3458 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3459 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3460 diskutere her.  Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
3461 min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
3462 </p><p>
3463 Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form&#8212;detaljene,
3464 med andre ord&#8212;betyr noe.  For å få en god forståelse om hvordan denne
3465 praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
3466 plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp6953424" href="#ftn.idp6953424" class="footnote">97</a>]</sup>
3467 </p><p>
3468 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3469 foregående del.  Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
3470 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.  Hvor kom
3471 idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i praksis.
3472 Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet &#8212;
3473 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> &#8212; bli litt mer klart,
3474 og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra
3475 implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
3476 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6946880" href="#idp6946880" class="para">96</a>] </sup>
3477
3478
3479 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3480 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3481 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3482 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6953424" href="#idp6953424" class="para">97</a>] </sup>
3483
3484
3485 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3486 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3487 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3488 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3489 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3490 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3491 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3492 373, 429 n. 241.
3493 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp6966528"></a><a class="indexterm" name="idp6967280"></a><a class="indexterm" name="idp6968032"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3494 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3495 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3496 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3497 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3498 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3499 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3500 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3501 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3502 klisjeer.</span>»</span>
3503 </p><a class="indexterm" name="idp6972592"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3504
3505 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3506 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3507 utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp6976064" href="#ftn.idp6976064" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
3508 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
3509 Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp6980928" href="#ftn.idp6980928" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
3510 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3511 en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3512 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3513 kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
3514 konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3515 </p><a class="indexterm" name="idp6983344"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp6985584"></a><a class="indexterm" name="idp6986592"></a><p>
3516 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3517 opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
3518 det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3519 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
3520 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3521 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3522 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp6988928" href="#ftn.idp6988928" class="footnote">100</a>]</sup> På
3523 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3524 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3525 verket i 1774?
3526 </p><a class="indexterm" name="idp6992112"></a><a class="indexterm" name="idp6993088"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp6995552"></a><a class="indexterm" name="idp6996304"></a><p>
3527 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3528 opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
3529 engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
3530 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3531 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3532 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3533 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3534 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3535 </p><a class="indexterm" name="idp6998960"></a><a class="indexterm" name="idp6999936"></a><p>
3536 At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
3537 det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
3538 til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater)
3539 skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg.  Vi
3540 kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra dommerne
3541 sedvanerett.  Sedvaneretten angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
3542 vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
3543 for å erstatte den.  Så det egentlige spørsmålet etter at
3544 lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett
3545 uavhengig av eventuell positiv lov.
3546 </p><a class="indexterm" name="idp7002256"></a><a class="indexterm" name="idp7003232"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp7005216"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
3547
3548 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
3549 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3550 Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3551 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3552 Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
3553 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3554 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
3555 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
3556 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3557 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3558 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3559 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
3560 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
3561 hadde tenkt.
3562 </p><a class="indexterm" name="idp7013136"></a><p>
3563 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
3564 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3565 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3566 </p><a class="indexterm" name="idp7015280"></a><a class="indexterm" name="idp7016256"></a><a class="indexterm" name="idp7017008"></a><p>
3567 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3568 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3569 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3570 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3571 kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3572 skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
3573 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3574 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3575 grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
3576 verk?
3577 </p><a class="indexterm" name="idp7020000"></a><p>
3578 Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3579 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3580 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3581 </p><a class="indexterm" name="idp7021920"></a><p>
3582
3583 Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
3584 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
3585 det ikke så mye et konsept som det var en bestemt rett. Opphavsretten ble
3586 født som et svært spesifikt sett med begrensninger: den forbød andre å
3587 reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span> en rett til å bruke
3588 en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den gikk ikke utover
3589 dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer generelt hvordan et
3590 verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer retten en stor
3591 samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
3592 rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
3593 fremføre, og så videre.
3594 </p><a class="indexterm" name="idp7026192"></a><a class="indexterm" name="idp7026944"></a><p>
3595 Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
3596 betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3597 trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3598 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3599 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3600 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3601 til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3602 </p><a class="indexterm" name="idp7029296"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp7031280"></a><p>
3603 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3604 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
3605 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
3606 utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
3607 monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3608 VIII hadde gitt patent til å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3609 spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
3610 makten hos kronen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
3611 for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3612 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3613 </p><p>
3614 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten</span>»</span>, når den sees på som en monopolrett,
3615 en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden
3616 om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,</span>»</span> prøv
3617 hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det er mitt monopol, og jeg
3618 skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
3619 så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
3620 skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3621 </p><a class="indexterm" name="idp7037136"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp7039120"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
3622 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3623 monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
3624 grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3625 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
3626 sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
3627 undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
3628 monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
3629 som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
3630 de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3631 nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp7043792" href="#ftn.idp7043792" class="footnote">101</a>]</sup>
3632 </p><a class="indexterm" name="idp7045328"></a><a class="indexterm" name="idp7046080"></a><p>
3633 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3634 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3635 Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
3636 kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
3637 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3638 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
3639 For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
3640 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
3641 verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
3642 garantert slik at verdifulle bøker ville bli frie for alle utgiver å
3643 publisere etter en begrenset periode. Slik ble det å gi eksisterende verk en
3644 periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
3645 makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
3646 mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
3647 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
3648 Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3649 mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
3650 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
3651 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3652 1735 og 1737 de prøvde å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3653 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3654 </p><p>
3655 Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en vending som levere ennå
3656 idag,
3657 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3658 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
3659 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3660 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3661 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3662 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3663 bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp7056224" href="#ftn.idp7056224" class="footnote">102</a>]</sup>
3664 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7058704"></a><a class="indexterm" name="idp7059680"></a><a class="indexterm" name="idp7060656"></a><a class="indexterm" name="idp7061408"></a><a class="indexterm" name="idp7062416"></a><p>
3665 Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
3666 saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3667 ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne
3668 beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
3669 ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
3670 persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3671 of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
3672 betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3673 utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde
3674 de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
3675 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3676 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3677 </p><a class="indexterm" name="idp7066544"></a><p>
3678 Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
3679 jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
3680 Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230; like
3681 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp6776848" href="#ftn.idp6776848" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3682 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3683 forfatterens verk ga.
3684 </p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp7073168"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
3685 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3686 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp7075552" href="#ftn.idp7075552" class="footnote">104</a>]</sup>
3687 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp7079296"></a><a class="indexterm" name="idp7080048"></a><p>
3688 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
3689 in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3690 standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3691 Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7082128" href="#ftn.idp7082128" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
3692 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3693 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3694 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3695 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp7085280" href="#ftn.idp7085280" class="footnote">106</a>]</sup>
3696 </p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
3697 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3698 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3699 mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
3700 eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp7088800" href="#ftn.idp7088800" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
3701 mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
3702 sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3703 Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
3704 </p><a class="indexterm" name="idp7091888"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
3705 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3706 Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
3707 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3708 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3709 </p><a class="indexterm" name="idp7095856"></a><a class="indexterm" name="idp7096832"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp7100528"></a><a class="indexterm" name="idp7101280"></a><p>
3710 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3711 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
3712 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
3713 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
3714 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
3715 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp7104032" href="#ftn.idp7104032" class="footnote">108</a>]</sup>
3716 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3717 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3718 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3719 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3720 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3721 sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
3722 mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
3723 Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
3724 sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3725 </p><a class="indexterm" name="idp7109280"></a><a class="indexterm" name="idp7110256"></a><a class="indexterm" name="idp7111232"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
3726
3727 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
3728 om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
3729 Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det Parlamentet hadde
3730 kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne innskrenke
3731 utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe fred
3732 gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3733 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3734 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3735 kronen, inn i en fri og åpen kultur.
3736 </p><a class="indexterm" name="idp7115376"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
3737 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3738 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3739 </p><a class="indexterm" name="idp7119744"></a><a class="indexterm" name="idp7120496"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
3740 Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
3741 Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3742 Beckett.<sup>[<a name="idp7124528" href="#ftn.idp7124528" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
3743 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3744 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett  en forføyning mot
3745 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3746 slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3747 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
3748 </p><a class="indexterm" name="idp7126512"></a><a class="indexterm" name="idp7127488"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
3749 Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
3750 <em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
3751 Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
3752 rettigheter i sedvaneretten, så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3753 Anne</span>»</span>. Etter at <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt,
3754 skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
3755 mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
3756 fri så fort beskyttelsesperioden var over.
3757 </p><a class="indexterm" name="idp7133984"></a><p>
3758 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3759 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
3760 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
3761 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
3762 stemte resten av Overhuset.
3763 </p><a class="indexterm" name="idp7136624"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
3764
3765 Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3766 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3767 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3768 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3769 hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
3770 etter denne ville verket falle i det fri.
3771 </p><a class="indexterm" name="idp7141920"></a><a class="indexterm" name="idp7142672"></a><a class="indexterm" name="idp7143424"></a><a class="indexterm" name="idp7144176"></a><a class="indexterm" name="idp7144928"></a><p>
3772 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
3773 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3774 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3775 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3776 allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3777 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3778 historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
3779 frie.
3780 </p><a class="indexterm" name="idp7147904"></a><a class="indexterm" name="idp7148880"></a><a class="indexterm" name="idp7149856"></a><a class="indexterm" name="idp7150832"></a><a class="indexterm" name="idp7151808"></a><a class="indexterm" name="idp7152784"></a><p>
3781 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3782 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3783 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3784 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3785 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3786 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3787 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
3788 *illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp7155808" href="#ftn.idp7155808" class="footnote">110</a>]</sup>
3789 </p><a class="indexterm" name="idp7156704"></a><p>
3790 I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3791 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3792 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3793 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3794 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, er nå
3795 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3796 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3797 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3798 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp7068432" href="#ftn.idp7068432" class="footnote">111</a>]</sup>
3799 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7160960"></a><a class="indexterm" name="idp7161712"></a><p>
3800
3801
3802 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3803 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3804 ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3805 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3806 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3807 for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
3808 ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
3809 falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span> i
3810 betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3811 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3812 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3813 formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
3814 valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
3815 beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke der
3816 hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
3817 og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
3818 ønsker.
3819 </p><a class="indexterm" name="idp7167088"></a><a class="indexterm" name="idp7168064"></a><p>
3820 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3821 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
3822 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3823 </p><a class="indexterm" name="idp7169616"></a><a class="indexterm" name="idp7170592"></a><a class="indexterm" name="idp7171568"></a><a class="indexterm" name="idp7172544"></a><a class="indexterm" name="idp7173520"></a><a class="indexterm" name="idp7174496"></a><a class="indexterm" name="idp7175472"></a><a class="indexterm" name="idp7176448"></a><a class="indexterm" name="idp7177424"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6976064" href="#idp6976064" class="para">98</a>] </sup>
3824
3825 <a class="indexterm" name="idp6976448"></a> <a class="indexterm" name="idp6977456"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3826 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3827 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3828 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3829 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3830 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3831 Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3832 424-31.
3833 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6980928" href="#idp6980928" class="para">99</a>] </sup>
3834
3835
3836 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3837 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3838 151&#8211;52.
3839 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6988928" href="#idp6988928" class="para">100</a>] </sup>
3840
3841 <a class="indexterm" name="idp6989312"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3842 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
3843 <span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
3844 Copywrongs</em>, 40.
3845 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7043792" href="#idp7043792" class="para">101</a>] </sup>
3846
3847
3848
3849 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3850 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3851 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7056224" href="#idp7056224" class="para">102</a>] </sup>
3852
3853
3854 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3855 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3856 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3857 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3858 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3859 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3860 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3861 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6776848" href="#idp6776848" class="para">103</a>] </sup>
3862
3863 <a class="indexterm" name="idp7068912"></a> <a class="indexterm" name="idp7069920"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3864 Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3865 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3866 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7075552" href="#idp7075552" class="para">104</a>] </sup>
3867
3868
3869 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3870 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3871 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7082128" href="#idp7082128" class="para">105</a>] </sup>
3872
3873 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3874 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="idp7082896"></a>
3875 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7085280" href="#idp7085280" class="para">106</a>] </sup>
3876
3877
3878 Ibid., 93.
3879 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7088800" href="#idp7088800" class="para">107</a>] </sup>
3880
3881 <a class="indexterm" name="idp7089184"></a> Lyman Ray Patterson,
3882 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3883 blir sitert).
3884 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7104032" href="#idp7104032" class="para">108</a>] </sup>
3885
3886
3887 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3888 Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
3889 Review</em> 29 (1983): 1152.
3890 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7124528" href="#idp7124528" class="para">109</a>] </sup>
3891
3892
3893 Ibid., 1156.
3894 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7155808" href="#idp7155808" class="para">110</a>] </sup>
3895
3896
3897 Rose, 97.
3898 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7068432" href="#idp7068432" class="para">111</a>] </sup>
3899
3900
3901 ibid.
3902 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
3903 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3904 kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
3905 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
3906 og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et uhell møtte jeg to av
3907 hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
3908 </p><p>
3909 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
3910 så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3911 </p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp7190432"></a><p>
3912 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3913 scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
3914 og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
3915 blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
3916 scenen.
3917 </p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
3918
3919 Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
3920 hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3921 forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
3922 spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
3923 så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
3924 </p><a class="indexterm" name="idp7195184"></a><a class="indexterm" name="idp7196160"></a><p>
3925 Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3926 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3927 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3928 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3929 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
3930 det foreligger spesielle avtaler.
3931 </p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
3932 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3933 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3934 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3935 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3936 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3937 programmet.
3938 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
3939 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
3940 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
3941 Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
3942 hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
3943 sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
3944 </p><a class="indexterm" name="idp7205168"></a><p>
3945 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
3946 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8212; ihvertfall at noen [hos
3947 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
3948 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
3949 sekundene med &#8230; fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
3950 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
3951 </p><a class="indexterm" name="idp7208240"></a><a class="indexterm" name="idp7209216"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
3952 Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
3953 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
3954 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230; Vi ber deg om en utdanningssats på
3955 dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
3956 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
3957 </p><a class="indexterm" name="idp7212912"></a><p>
3958
3959 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
3960 meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
3961 hun. Det ville koste $10 000 å bruke dette lille klippet av <em class="citetitle">The
3962 Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene i en dokumentar
3963 om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet Herrera Else med
3964 å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
3965 av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
3966 tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
3967 </p><a class="indexterm" name="idp7217040"></a><a class="indexterm" name="idp7218016"></a><a class="indexterm" name="idp7218768"></a><p>
3968 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
3969 denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
3970 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
3971 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
3972 Trinity</em> fra ti år tidligere.
3973 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
3974 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
3975 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
3976 eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
3977 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
3978 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
3979 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
3980 det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
3981 ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
3982 </p><p>
3983 For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
3984 Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
3985 kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
3986 selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
3987 <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha tillatelse
3988 fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
3989 det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1 000 000. Det er hans
3990 rett ifølge loven.
3991 </p><p>
3992 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
3993 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7228912" href="#ftn.idp7228912" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
3994 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
3995 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>&#8212; og rimelig bruk krever ingen
3996 tillatelse fra noen.
3997 </p><a class="indexterm" name="idp7232160"></a><a class="indexterm" name="idp7233136"></a><p>
3998
3999
4000 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">timelig
4001 bruk</span>»</span>. Og han svarte:
4002 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
4003 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
4004 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
4005 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
4006 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
4007 <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet
4008 på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
4009 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp7240144"></a><p>
4010
4011
4012 Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
4013 <span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser</span>»</span>. Den krever en detaljert
4014 <span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
4015 scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, og å
4016 påstå at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe,
4017 prosessen.
4018 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp7244720"></a><a class="indexterm" name="idp7245472"></a><a class="indexterm" name="idp7246224"></a><p>
4019
4020
4021 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
4022 (ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde brukt å jakte på og stoppe
4023 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4024 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4025 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4026 skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4027 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
4028 på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
4029 for å forsvare et prinsipp.
4030 </p></li><li class="listitem"><p>
4031
4032
4033
4034 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4035 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4036 <span class="quote">«<span class="quote">*depose and litigate you to within an inch of your life*</span>»</span>,
4037 uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
4038 ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
4039
4040 </p><a class="indexterm" name="idp7252144"></a></li><li class="listitem"><p>
4041
4042
4043 Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
4044 prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
4045 </p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7254560"></a><p>
4046 I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
4047 derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
4048 fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. Men de uklare linjene
4049 i lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
4050 mange kunstnere ikke stoler på rimelig bruk. Loven har en svært god hensikt,
4051 men praksisen har ikke fulgt opp.
4052 </p><p>
4053 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4054 syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
4055 urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
4056 enhver bruk, omformende eller ikke.
4057 </p><a class="indexterm" name="idp7258016"></a><a class="indexterm" name="idp7258992"></a><a class="indexterm" name="idp7259968"></a><a class="indexterm" name="idp7260944"></a><a class="indexterm" name="idp7261920"></a><a class="indexterm" name="idp7263120"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7228912" href="#idp7228912" class="para">112</a>] </sup>
4058
4059
4060 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4061 bruk</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4062 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4063 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4064 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4065 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7266336"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp7268624"></a><p>
4066 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
4067 arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
4068 Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft. Starwaves mål
4069 var å utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
4070 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4071 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4072 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4073 voksende markedet for CD-ROM-teknologi&#8212;ikke for å distribuere film,
4074 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4075 lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
4076 verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
4077 Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
4078 filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
4079 karriere.
4080 </p><p>
4081 På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
4082 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4083 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4084 fritt ha dem med på CD-en.
4085 </p><p>
4086
4087
4088 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4089 legge til litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4090 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4091 karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
4092 tillatelse for det materialet.
4093 </p><p>
4094 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4095 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>
4096 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4097 noensinne gjort dette før</span>»</span>, forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4098 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4099 karriere.</span>»</span>
4100 </p><p>
4101 Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4102 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4103 </p><p>
4104 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4105 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4106 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4107 det.</span>»</span><sup>[<a name="idp7282768" href="#ftn.idp7282768" class="footnote">113</a>]</sup>
4108 </p><p>
4109 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4110 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4111 royalties for bruk av sin film. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
4112 skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4113 </p><p>
4114 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4115 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4116 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4117 Så vi dro og fant frem filmene og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4118 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4119 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4120 ligger på bakken under geværet og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4121 bestemme hva han skulle få betalt.
4122 </p><p>
4123
4124
4125 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
4126 dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4127 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4128 tiden på $600. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig å
4129 identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
4130 og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
4131 gjeng og begynte å ringe rundt.
4132 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7291888"></a><p>
4133 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8212; Donald Sutherland
4134 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4135 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4136 jeg betale deg $600, eller hvis du var i to filmer $1200?</span>»</span> Og de
4137 kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne ha $1200.</span>»</span> Og
4138 noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig krevende eks-koner). Men til
4139 slutt greide Alben og hans team å gjøre rede for alle rettighetene til CD-en
4140 om Clint Eastwoods karriere.
4141 </p><p>
4142 Det gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre på
4143 om alt var helt klart.</span>»</span>
4144 </p><p>
4145 Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4146 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4147 for å gi ut en samling av tidligere arbeider.
4148 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4149 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4150 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4151 musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4152 Men vi gjorde det! Vi tok delen fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4153 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere</span>»</span>, så
4154 gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
4155 </p></blockquote></div><p>
4156
4157
4158
4159 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
4160 veldig godt.
4161 </p><a class="indexterm" name="idp7300368"></a><p>
4162 Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4163 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4164 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4165 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
4166 tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp7302320" href="#ftn.idp7302320" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
4167 det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4168 </p><p>
4169 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få &#8230; har tid og ressurser, og
4170 viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
4171 sinne laget.  Gir det mening, spurte jeg ham, fra synsvinkelen til hva
4172 enhver virkelig trodde de ga tillatelse til opprinnelig, at du måtte gå
4173 igang med å klarere rettigheter for denne type klipp?
4174 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4175 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
4176 han eller hun veldig godt betalt &#8230; Og derfor, når 30 sekunder av
4177 denne forestillingen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på
4178 noens karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230; burde få
4179 kompensasjon for det.
4180 </p></blockquote></div><p>
4181 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4182 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4183 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle og bearbeide
4184 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4185 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4186 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4187 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4188 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4189
4190 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for
4191 lisensieringsmekanisme&#8212;hvor du ikke risikerte å bli offer for
4192 forglemmelser eller problematiske ekskoner&#8212;ville man kanskje ha sett
4193 mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4194 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
4195 bruke mange media-illustrasjoner fra dennes karriere. Du ville kunne lage en
4196 budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet som
4197 fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4198 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4199 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4200 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4201 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4202 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4203 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger</span>»</span>,
4204 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4205 </p></blockquote></div><p>
4206 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4207 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4208 gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4209 hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
4210 form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4211 </p><a class="indexterm" name="idp7313120"></a><a class="indexterm" name="idp7314224"></a><p>
4212 Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4213 oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
4214 rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
4215 koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom
4216 strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
4217 å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
4218 Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
4219 forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
4220 veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
4221 <span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
4222 </p><a class="indexterm" name="idp7317120"></a><p>
4223
4224 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4225 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4226 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4227 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4228 respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
4229 hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
4230 </p><p>
4231 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4232 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4233 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4234 minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
4235 </p><a class="indexterm" name="idp7321088"></a><p>
4236 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
4237 kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
4238 forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
4239 250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
4240 tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
4241 brutt i dette rommet?</span>»</span>
4242 </p><a class="indexterm" name="idp7323488"></a><a class="indexterm" name="idp7324304"></a><p>
4243 Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
4244 gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
4245 teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
4246 (selv om de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men
4247 Nimmer hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to
4248 år før et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for
4249 den niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å
4250 forstå at loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye
4251 teknologien ville gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting,
4252 enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
4253 </p><p>
4254 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
4255 dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
4256 frihet Internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir&#8212;på et
4257 sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
4258 presentasjonen din.
4259 </p><a class="indexterm" name="idp7328224"></a><p>
4260
4261 Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
4262 dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
4263 hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
4264 klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
4265 bilder av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
4266 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4267 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4268 </p><p>
4269 Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
4270 på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
4271 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4272 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4273 publisert fordi det ikke følger klarerings-reglene.
4274 </p><p>
4275 Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
4276 oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
4277 kultur. Fritt å legge til eller mikse som de synes det passer. Vi kunne
4278 innføre dette uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>. I stedet
4279 kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
4280 originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4281 f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
4282 vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
4283 the copyright owner.*)</span>»</span> Med en slik regel ville opphavsrettholderen
4284 få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
4285 (som betyr retten til å sette sin egen pris) uten å ha registrert verket.
4286 </p><p>
4287 Hvem vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
4288 Vi snakker om et verk som ikke blir lagd akkurat nå, men om det blir lagd
4289 under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke baktanker
4290 kan noen ha for motarbeide det?
4291 </p><p>
4292
4293 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4294 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4295 Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
4296 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4297 filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4298 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
4299 hjelp av *state-of-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
4300 i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
4301 </p><p>
4302 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">film sampling</span>»</span>, og som Myers forklarte var
4303 <span class="quote">«<span class="quote">film sampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer
4304 og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
4305 i en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
4306 film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4307 noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
4308 Mike.</span>»</span>
4309 </p><p>
4310 Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
4311 ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4312 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4313 være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
4314 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
4315 gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4316 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4317 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
4318 </p><p>
4319 Dette privilegiet er såpass reservert av to grunner: Første grunn er en
4320 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4321 bruk</span>»</span>. Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som
4322 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men ingen våger å stole på et så vagt
4323 prinsipp. Det leder oss til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få:
4324 Kostnadene ved å krenke opphavsretten ved kreativt gjenbruk er
4325 astronomiske. Disse kostnadene speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4326 bruk</span>»</span>: Enten betaler du en jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4327 bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så betaler du en jurist for å oppspore og
4328 ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
4329 bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
4330 betale jurister&#8212;igjen, et privilegium forbeholdt de få.
4331 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7282768" href="#idp7282768" class="para">113</a>] </sup>
4332
4333 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4334 publisitet&#8212;rettigheten en artist har til å kontrollere den
4335 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4336 også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4337 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="idp7284400"></a> <a class="indexterm" name="idp7285856"></a>
4338 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7302320" href="#idp7302320" class="para">114</a>] </sup>
4339
4340
4341 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4342 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4343 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4344 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp7349120"></a><p>
4345 <span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
4346 <span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
4347 eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold&#8212;gikk i
4348 gang over nettet.  Side for side kopierte disse botene Internett-basert
4349 informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
4350 Presidio.  Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
4351 Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
4352 Internettet og lagret dem.
4353 </p><a class="indexterm" name="idp7352944"></a><p>
4354 I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier.  Og ved en
4355 liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene
4356 utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden.  Ved å bruke en teknologi ved
4357 navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
4358 alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
4359 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4360 Dette er en egenskap med Internettet som Orwell visse satt pris på. I den
4361 dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
4362 kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
4363 godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
4364 </p><p>
4365
4366
4367 Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
4368 aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
4369 trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
4370 </p><p>
4371 Det er det samme med Internettet.  Hvis du besøker en nettside i dag så har
4372 du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
4373 leste tidligere.  Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
4374 vær helt annerledes.  Internettet er Orwells bibliotek&#8212;kontinuerlig
4375 oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
4376 </p><a class="indexterm" name="idp7359520"></a><a class="indexterm" name="idp7361648"></a><p>
4377 I hvert fall før Way Back Machine dukket opp.  Ved hjelp av Way Back
4378 Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
4379 hvordan Internettet var.  Du har mulighet til å se det du husker.  Og
4380 kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
4381 andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp7363360" href="#ftn.idp7363360" class="footnote">115</a>]</sup>
4382 </p><a class="indexterm" name="idp7367152"></a><p>
4383 <span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
4384 å se det vi husker å ha lest.  Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
4385 studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
4386 eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
4387 bibliotek og se i avisene.  Disse artiklene finnes sannsynligvis på
4388 microfiche.  Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir.  Uansett, så
4389 står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
4390 huske&#8212;ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske noe som er
4391 nær sannheten.
4392 </p><p>
4393 Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
4394 ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien.  Nøkkelen
4395 er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
4396 Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan holde oss ærlige.
4397 Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på det, for
4398 skolebarn, for forskere, for bestemor.  Et fritt samfunn forutsetter denne
4399 kunnskapen.
4400 </p><p>
4401
4402 Internettet var en unntak fra denne forutsetningen.  Før Internettarkivet
4403 var det ikke mulig å gå tilbake.  Internettet var i essens et flyktig
4404 medium.  Og likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å
4405 forme og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare
4406 det i en eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har
4407 masse arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det
4408 finnes bare en kopi av Internettet&#8212;den som blir oppbevart av
4409 Internettarkivet.
4410 </p><p>
4411 Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet.  Han var en svært vellykket
4412 Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker.  På
4413 1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
4414 forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område.  Derfor
4415 lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
4416 kunnskap.  Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
4417 *Andrew Carnige* for Internettet.  I desember 2002 hadde arkivet over ti
4418 milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
4419 </p><a class="indexterm" name="idp7374288"></a><a class="indexterm" name="idp7375040"></a><a class="indexterm" name="idp7375824"></a><a class="indexterm" name="idp7376640"></a><a class="indexterm" name="idp7377456"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4420 Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
4421 menneskehetens historie.  Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
4422 og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>&#8212;og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
4423 større enn kongressbiblioteket</span>»</span>.  Og dette var bare det første av
4424 arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge.  I tillegg til Internettarkivet
4425 er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet.  TV, viser det seg, er enda mer
4426 flyktig enn Internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
4427 til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
4428 for de som vil se det i dag.  Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
4429 av Vanderbilt University&#8212;takket være et spesifikt unntak i
4430 opphavsrettsloven.  Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for
4431 forskere for en svært lav avgift.  <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
4432 nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4433 du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
4434 bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det,
4435 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp7384416"></a><a class="indexterm" name="idp7385232"></a><p>
4436
4437 Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown?  Husker du den uvirkelige
4438 opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
4439 fiktig TV-karakter?  Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
4440 du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
4441 de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
4442 &#8230; så ville det være nesten umulig &#8230; Dette materialet er nesten
4443 umulig å finne. &#8230;
4444 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7388448"></a><p>
4445 Hvorfor er det slik?  Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
4446 aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
4447 videobånd er det?  Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
4448 a forstå effekten av media på Amerika i det nittende århundre har en enklere
4449 jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten av media på Amerika i det
4450 tjuende århundre?
4451 </p><p>
4452 Dette er delvis på grunn av loven.  Opphavsrettseiere var tidlig i
4453 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4454 biblioteker.  Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
4455 sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
4456 slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
4457 </p><a class="indexterm" name="idp7391552"></a><a class="indexterm" name="idp7392368"></a><p>
4458 Disse reglene gjaldt også for filmer.  Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
4459 et unntak for film.  Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
4460 gjort slik deponering.  Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
4461 deponerte filmene&#8212;så lenge de ville uten noe kostnad.  Bare i 1915 var
4462 det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>.  Dermed var
4463 det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
4464 Eksemplaret eksisterer&#8212;hvis den finnes i det hele tatt&#8212;i
4465 arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp7395120" href="#ftn.idp7395120" class="footnote">116</a>]</sup>
4466 </p><p>
4467 Det samme er generelt sett sant også for TV.  Fjernsynssendinger var
4468 opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet&#8212;det fantes ingen måte å ta opp
4469 kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span>.  Men
4470 etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
4471 kringkastere seg i større grad på loven.  Loven krevde at de laget et
4472 eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
4473 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet</span>»</span>.  Men disse eksemplarene ble kun lagret
4474 hos kringkastingsselskapene.  Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
4475 til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
4476 av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
4477 den.
4478 </p><a class="indexterm" name="idp7400224"></a><p>
4479
4480 Kahle ivret etter å rette på dette.  Før 11. september 2001 hadde han og
4481 hans allierte begynt å ta opp TV.  De valgte tjue stasjoner rundt om i
4482 verden og trykket på opptaksknappen.  Etter 11. september jobbet Kahle med
4483 et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
4484 alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
4485 nett.  Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
4486 hendelsene den dagen.
4487 </p><a class="indexterm" name="idp7402336"></a><a class="indexterm" name="idp7403008"></a><a class="indexterm" name="idp7404112"></a><a class="indexterm" name="idp7405360"></a><a class="indexterm" name="idp7406464"></a><a class="indexterm" name="idp7407280"></a><a class="indexterm" name="idp7408096"></a><a class="indexterm" name="idp7408912"></a><p>
4488 Kahle hadde samme idé for film.  I samarbeid med Rick Relinger, hvis
4489 filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
4490 betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
4491 opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet.  Prelinger lot Kahle
4492 digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
4493 Internettet for gratis nedlasting.  Prelingers selskap er et kommersielt
4494 selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv.  Det han
4495 oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
4496 salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
4497 materialet som de ønsket å bruke.  Noen lastet ned materialet og laget
4498 filmer på egen hånd.  Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
4499 filmer.  Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
4500 delen av vår kultur.  Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
4501 deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
4502 under et atomangrep?  Besøk archive.org og du kan laste ned filmen på noen
4503 få minutter&#8212;gratis.
4504 </p><p>
4505 Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
4506 ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang.  Det er
4507 nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
4508 historien.  Loven krever ikke at disse eksemplarene oppevares av noen, eller
4509 at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen enkel
4510 måte å finne dem.
4511 </p><p>
4512 Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris.  Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
4513 ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
4514 mulighet til å selge tilgang til det.  Målet hans er å sikre konkurranse
4515 rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår.  Ikke i den
4516 kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
4517 livet som all kreativ eiendom har&#8212;et ikke-kommersielt liv.
4518 </p><p>
4519
4520 For her er en idé som vi bør kjenne bedre.  Hver bit av kreativ eiendom går
4521 igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">liv</span>»</span>.  I dens første liv, hvis skaperen er
4522 heldig, blir innholdet solgt.  I slike tilfeller er det kommersielle
4523 markedet en suksess for skaperen.  Det store flertallet av kreativ eiendom
4524 nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette.  For det innholdet
4525 er kommersielt liv ekstremt viktig.  Uten dette kommersielle markedet hevder
4526 mange at det ville vært mindre kreativitet.
4527 </p><p>
4528 Etter at det kommersielle livet til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
4529 tradisjon alltid støttet opp om et andre liv.  En avis leverer nyheter hver
4530 dag på dørkarmen til Amerika.  Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
4531 eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
4532 om vår historie.  Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
4533 informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
4534 </p><a class="indexterm" name="idp7417648"></a><p>
4535 Det samme har alltid vært tilfelle for bøker.  En bok blir utsolgt fra
4536 forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp7419152" href="#ftn.idp7419152" class="footnote">117</a>]</sup>).  Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
4537 selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe.  Den kan
4538 også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
4539 helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
4540 bok. Dette andre livet er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
4541 til kulturen.
4542 </p><p>
4543 Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om et stabilt annet liv for
4544 kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
4545 tjuende og tjueførste århundre.  For disse&#8212;TV, filmer, musikk, radio,
4546 Internettet&#8212;finnes det ingen garanti for et annet liv.  For denne
4547 typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &amp;
4548 Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
4549 enn det som et visst begrenset marked etterspør.  Ut over det forsvinner
4550 kulturen.
4551 </p><p>
4552
4553 <span class="strong"><strong>I det meste</strong></span> av det tjuende århundre var
4554 det økonomi som sørget for dette.  Det ville vært sinnsykt dyrt a samle og
4555 gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
4556 eksemplarer er ekstremt høy.  Så selv om loven i prinsippet ville ha
4557 begrenset muligheten for en som Brewster Kahle til å kopiere kulturen
4558 generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
4559 umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen.  Loven hadde liten praktisk
4560 effekt.
4561 </p><p>
4562 Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
4563 første gang siden biblioteket i Alexandria er det gjennomførbart å tenke seg
4564 å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller distribuert
4565 offentlig.  Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv med alle
4566 bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg et arkiv
4567 over alle bevegelige bilder og lyd.
4568 </p><p>
4569 Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
4570 før.  Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
4571 vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig.  Som Kahle
4572 beskriver det,
4573 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp7429456"></a><p>
4574 Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk.  I
4575 gjennom hele historien.  Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
4576 &#8230; og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
4577 tjuende århundret.  Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike boktitler.
4578 Alt dette vil få plass på datamaskiner som ville få plass i dette rommet og
4579 et lite firma villa ha råd til det.  Så vi er ved et vendepunkt i
4580 historien.  Universell tilgang er målet.  Og utsikten til å få et annet liv
4581 basert på dette er &#8230; spennende.  Det kan bli en av de tingene som
4582 menneskeheten ville være mest stolt av.  Helt der oppe blant biblioteket i
4583 Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
4584 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7432640"></a><p>
4585
4586 Kahle er ikke den eneste bibliotekaren.  Internetarkivet er ikke det eneste
4587 arkivet.  Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
4588 eller arkiver kunne være.  Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span> det
4589 kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt.  Men det gjør det.  Og
4590 uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
4591 kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid.  Noen vil bruke
4592 det for å forstå det. Andre for å kritisere det.  Noen vil bruke det, slik
4593 Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden.  Disse
4594 teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
4595 deler av vår fortid&#8212;en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
4596 fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i
4597 Alexandria virkelig igjen.
4598 </p><p>
4599 Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
4600 arkiv.  Men advokatkostnadene består.  For uansett hvor mye vi ønsker å
4601 kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver</span>»</span>, og uansett hvor koselig idéen om et
4602 <span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
4603 samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Og
4604 eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
4605 </p><a class="indexterm" name="idp7438880"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7363360" href="#idp7363360" class="para">115</a>] </sup>
4606
4607 <a class="indexterm" name="idp7363744"></a> <a class="indexterm" name="idp7364848"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
4608 hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel.  En pressemelding
4609 fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
4610 Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
4611 er over</span>»</span>.  Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
4612 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7395120" href="#idp7395120" class="para">116</a>] </sup>
4613
4614
4615 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4616 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4617 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4618 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4619 States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4620 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7419152" href="#idp7419152" class="para">117</a>] </sup>
4621
4622 <a class="indexterm" name="idp7419536"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4623 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4624 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
4625 september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946
4626 var kun 2.2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget i 2002. R. Anthony
4627 Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
4628 Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
4629 (2003): 593 n. 51.
4630 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7442160"></a><a class="indexterm" name="idp7442976"></a><p>
4631 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
4632 Motion Picture Assication of America siden 1966.  Han ankom Washington
4633 D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen&#8212;bokstavelig talt.  På det
4634 berømte bildet av edsavleggelsen til Johnson på Air Force One etter
4635 snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen.  I sine
4636 nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
4637 mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
4638 </p><a class="indexterm" name="idp7444896"></a><a class="indexterm" name="idp7446592"></a><a class="indexterm" name="idp7447424"></a><a class="indexterm" name="idp7448256"></a><a class="indexterm" name="idp7449072"></a><a class="indexterm" name="idp7449888"></a><a class="indexterm" name="idp7450704"></a><p>
4639 MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
4640 stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
4641 filmer mot økende kritikk innenlands.  Organisasjonen representerer nå ikke
4642 bare filmskapere, med også produsenter og distributører av underholdning for
4643 TV, video og kabel-TV.  Styret er satt sammen av styrelederne og
4644 presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
4645 TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
4646 Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
4647 Brothers.
4648 </p><p>
4649
4650
4651 Valenti er den tredje presidenten for MPAA.  Ingen president før han har
4652 hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.
4653 Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
4654 enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene&#8212;evnen til å fremstå
4655 enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
4656 fortsatt en enkel og ydmyk man.  Men denne mannen, med MBA fra Harvard har
4657 skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
4658 fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
4659 Mr. Smith.  Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
4660 innfødt.
4661 </p><p>
4662 Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
4663 avhengig av, så har MPAA gjort viktig og positivt arbeide.  Ved å utarbeide
4664 MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
4665 talefriheten.  Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
4666 mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
4667 personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere betydningen av
4668 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.
4669 </p><p>
4670 Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt:
4671 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4672 Uansett hvilke lange argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
4673 uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake
4674 til det fundamentale i saken, det sentrale tema som holder liv i hele denne
4675 debatten: <span class="emphasis"><em>Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme
4676 rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
4677 landet</em></span>.  Det er det som er saken.  Det er det som er spørsmålet.
4678 Og det er podiet som hele denne høringen og debatten som følger må legge
4679 saken til hvile på.<sup>[<a name="idp7458624" href="#ftn.idp7458624" class="footnote">118</a>]</sup>
4680 </p></blockquote></div><p>
4681
4682 Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
4683 retorikk, er strålende og enkel og strålede fordi den er enkel.  Det
4684 <span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
4685 vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
4686 rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
4687 nasjonen</span>»</span>.  Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
4688 fortsatt.  Det bør ikke finnes noen annenrangs eiendomseiere.
4689 </p><p>
4690 Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell.  Den er uttrykt
4691 med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
4692 bruker avstemming for å velge presidenter.  Men faktum er at det ikke er mer
4693 ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
4694 debatten enn denne påstanden fra Valenti.  Jack Valenti, uansett hvor
4695 hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
4696 når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4697 eiendom</span>»</span>.  Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
4698 forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
4699 fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
4700 hvert fall i Washington.
4701 </p><p>
4702 Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
4703 en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp7467216" href="#ftn.idp7467216" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
4704 heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
4705 <span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
4706 eiendomseiere</span>»</span>.  Faktisk ville det være en radikal og radikalt
4707 uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
4708 samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
4709 </p><p>
4710 Valenti vet dette.  Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
4711 seg om vår tradisjon og verdiene den representerer.  Han snakker i stedet
4712 for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
4713 slutt på i 1710.  I verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil noen få
4714 mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative kultur får
4715 utvikle seg.
4716 </p><p>
4717
4718 Jeg har to formål med dette kapittelet.  Det første er å overbevise deg om
4719 at historisk sett er Valentis påstander helt gale.  Det andre er å
4720 overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise vår
4721 historie.  Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
4722 rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
4723 like.  Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
4724 for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
4725 skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
4726 ikke har perfekt kontroll.
4727 </p><p>
4728 Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
4729 garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
4730 kan erstatte dem.  Ingen organisasjon har det.  Ingen person har det.  (Spør
4731 for eksempel meg om ansettelsestrygghet.)  Men det som er bra for MPAA er
4732 ikke nødvendigvis bra for Amerika.  Et samfunn som forsvarer idealene til en
4733 fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
4734 den gamle.
4735 </p><p>
4736 <span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
4737 fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
4738 grunnloven til USA.
4739 </p><p>
4740 Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  De elsket de
4741 eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven.  Hvis
4742 myndigheten tar din eiendom&#8212;hvis den kondemnerer huset ditt eller
4743 eksproprierer et stykke land fra gården din&#8212;så er det et krav, i følge
4744 det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt</span>»</span>, at du
4745 må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
4746 Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er ukrenkelig.  Den kan
4747 <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
4748 betaler for det privilegiet.
4749 </p><p>
4750
4751 Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
4752 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.  I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet
4753 til å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>, <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
4754 grunnloven at kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
4755 rettighetene den har delt ut og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
4756 falle i det fri og bli allemannseie.  Men når kongressen gjør dette, når
4757 utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
4758 til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale
4759 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for denne <span class="quote">«<span class="quote">beslaget</span>»</span>. I
4760 stedet krever den samme konstitusjonen som krever kompensasjon når det
4761 gjelder landområder at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span>
4762 helt uten kompensasjon overhodet.
4763 </p><p>
4764 Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
4765 tildeles de samme rettighetene.  De skal tydelig behandles forskjellig.
4766 Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
4767 argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
4768 som enhver annen eiendomseier.  Han argumenterer i effekt for å endre
4769 grunnloven selv.
4770 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4771 Å argumentere for en endring i grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
4772 Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
4773 av 1789 forsvarte slaveri.  Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for
4774 å bli valgt.  Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange
4775 stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800).
4776 Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den
4777 første til å innrømme at de gjorde store feil.  Vi har siden avvist noen av
4778 disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise.  Så
4779 argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
4780 vi også gjøre det.
4781 </p><p>
4782 I stedet er mitt argument at på grunn av at Jefferson gjorde det, bør vi i
4783 det minste forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
4784 grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise
4785 påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
4786 all annen eiendom?  Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
4787 et allemannseie?
4788 </p><a class="indexterm" name="idp7492144"></a><p>
4789 For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
4790 til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendomsrettene</span>»</span>, og kontrollen de har
4791 muliggjort.  Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
4792 definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
4793 kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
4794 bør beskyttes, men hvordan.  Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
4795 håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
4796 hvordan den spesifikk blandingen av rettigheter bør være.  Ikke
4797 <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
4798 institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
4799 kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
4800 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
4801
4802
4803
4804 For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
4805 hvordan eiendom er beskyttet.  For å være presis, så trenger vi en mer
4806 generell måte enn det begrensede språket til lovverket tillater.  I
4807 <em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
4808 modell for å representere dette mer generelle perspektivet.  For enhver
4809 spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
4810 reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
4811 reguleringen.  Jeg representerte det med dette diagrammet:
4812 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte
4813 eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7509904"></a><p>
4814 I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
4815 er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
4816 tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
4817 regulering eller som en rettighet.  For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
4818 det som regulering.)  Ovalene representerer fire måter som individet eller
4819 gruppen kan bli regulert på&#8212;enten begrenset eller alternativ
4820 muliggjort.  Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
4821 advokater).  Den begrenser ved å true med straff etter faktum hvis regler
4822 satt i forkant blir brutt.  Dermed hvis du for eksempel med vilje krenker
4823 Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
4824 ut på web, så kan du bli straffet med en bot på $150 000.  Boten er en
4825 *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel.  Den pålegges av
4826 staten.<a class="indexterm" name="idp7410928"></a>
4827 </p><a class="indexterm" name="idp7514080"></a><p>
4828 Normer er en annen type begrensning.  De kan også straffe et individ for å
4829 bryte en regel.  Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
4830 (eller ikke bare) fra staten.  Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
4831 det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
4832 står i en kinokø.  Straffen er kanskje ikke veldig streng, selv om det
4833 avhenger av fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange
4834 straffer som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig
4835 regelen håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
4836 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
4837 Markedet er en tredje type begrensning.  Dets begrensing tar effekt gjennom
4838 betingelser.  Du kan gjøre X hvis du betaler Y og du vil få betalt M hvis du
4839 gjør N.  Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
4840 normer&#8212;det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
4841 skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
4842 selge.  Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
4843 kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et
4844 individ eller en gruppe kan oppføre seg.
4845 </p><a class="indexterm" name="idp7517712"></a><p>
4846 Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske,
4847 <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>&#8212;den fysiske verden slik en oppleves&#8212;er
4848 en begrensning på adferd.  En nedrast bro kan begrense din mulighet til å
4849 komme over en elv.  Jernbanespor kan begrense et fellesskaps mulighet til å
4850 holde ved like sammen sitt sosiale liv.  På samme måte som med markedet,
4851 påfører ikke arkitekturen sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span>
4852 straff.  I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører arkitektur
4853 sine begrensninger gjennom samtidige betingelser.  Disse betingelsene blir
4854 ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter eller av politiet som
4855 straffer tyveri, men av naturen, av <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>.Hvis en 200
4856 kilos steinblokk som sperrer veien din, så er det gravitasjonsloven som
4857 håndhever den begrensningen. Hvis en 500 dollars flybillett står mellom deg
4858 og en flytur til New York, så er det markedet som håndhever den
4859 begrensningen.
4860 </p><a class="indexterm" name="idp7523424"></a><a class="indexterm" name="idp7524752"></a><a class="indexterm" name="idp7526080"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
4861
4862
4863
4864 Så det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
4865 påvirker hverandre.  Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen.
4866 Eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
4867 </p><p>
4868 Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
4869 effektive friheten som enhver har ved et bestemt tidspunkt til å gjøre en
4870 bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen.
4871 Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, min
4872 påstand er ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de viktigste
4873 og eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker frihet)
4874 må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
4875 </p><a class="indexterm" name="idp7531312"></a><a class="indexterm" name="idp7532112"></a><a class="indexterm" name="idp7532928"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
4876 Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
4877 bil.  Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
4878 hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt.  Det er
4879 delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste
4880 rasjonelle sjåfører til å senke farten.  Fartssperrer i busser er et annet
4881 eksempel, som setter makshastigheten som en fører kan oppnå.  Friheten er
4882 delvis begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
4883 hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet.
4884 Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å
4885 kjøre fort.  Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag og du vil antagelig
4886 bli straffet av naboene.  Den samme normen vil ikke være like effektiv i en
4887 annen by, eller om natten.
4888 </p><p>
4889
4890 Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
4891 disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
4892 spesiell rolle i å påvirke de andre tre.<sup>[<a name="idp7540480" href="#ftn.idp7540480" class="footnote">120</a>]</sup> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
4893 redusere begrensningene til en bestemt modalitet.  Loven kan slik brukes til
4894 å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
4895 Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
4896 vanskeligere å kjøre raskt.  Loven kan brukes til å finansiere
4897 reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring.  Eller loven kan brukes
4898 til å kreve at andre lover blir mer streng&#8212;et føderalt krav som sier
4899 at delstatene må redusere fartsgrensene&#8212;for slik å gjøre det mindre
4900 attraktivt å kjøre fort.
4901 </p><a class="indexterm" name="idp7543296"></a><a class="indexterm" name="idp7546016"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1361.svg" align="middle" width="100%" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7549712"></a><p>
4902 Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret.  For å
4903 forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
4904 på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid.  En
4905 begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen.  En frihet
4906 muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<sup>[<a name="idp7551552" href="#ftn.idp7551552" class="footnote">121</a>]</sup>
4907 </p><a class="indexterm" name="idp7561920"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
4908 Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
4909 eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har
4910 *rallied* Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten.  Denne
4911 modellen hjelper oss å forstå hvorfor denne *rallying* gir mening
4912 </p><p>
4913 La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
4914 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp7571984"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
4915
4916
4917 Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur.  Lovverket begrenser
4918 muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for de som
4919 kopierer og deler innhold.  Denne straffen er forsterket av teknologier som
4920 gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur) og dyrt å kopiere
4921 og dele innhold (marked).  Til slutt er disse straffene *mitigated* av
4922 normer som vi alle gjenkjenner&#8212;for eksempel barn som tar opp andre
4923 barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god
4924 hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før
4925 Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd.
4926 </p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp7578640"></a><a class="indexterm" name="idp7579776"></a><a class="indexterm" name="idp7580592"></a><p>
4927 Så kommer Internettet, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
4928 p2p-fildeling.  Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
4929 det samme gjør begrensningene fra markedet.  Og etter hvert som både
4930 markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
4931 normene seg opp.  Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
4932 Internettet blir en effektiv anarkistat etter Internettet.
4933 </p><a class="indexterm" name="idp7582416"></a><a class="indexterm" name="idp7583856"></a><a class="indexterm" name="idp7585184"></a><p>
4934
4935 Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes svar. Teknologien er
4936 endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres
4937 igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen for
4938 opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams
4939 fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som
4940 fulgte.
4941 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1381.svg" align="middle" width="100%" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7590096"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
4942 Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
4943 krigerne.  Faktisk ble denne miksen av regulatoriske modaliteter, i en
4944 <span class="quote">«<span class="quote">hvitbok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (et sterkt
4945 påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert og
4946 strategien for å respondere den gang kartlagt.  Som svar på endringene som
4947 Internettet hadde ført til, argumenterte hvitboken (1) Kongressen burde
4948 styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
4949 markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
4950 kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærer burde lære
4951 opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
4952 </p><a class="indexterm" name="idp7594752"></a><a class="indexterm" name="idp7596064"></a><a class="indexterm" name="idp7597392"></a><a class="indexterm" name="idp7598208"></a><p>
4953
4954 Denne blandede strategien er akkurat hva opphavsretten trengte&#8212;hvis
4955 den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
4956 påført av Internettet.  Og det er akkurat det vi bør forvente at
4957 innholdsindustrien presser på for.  Det er så amerikansk som det kan bli å
4958 anse det lykkelige livet du har som en rettighet, og se til rettsvesenet for
4959 å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette lykkelige livet.
4960 Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be myndighetene om å
4961 gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom (arkitektur) raderer bort
4962 eiendommen deres (lov).  Bønder nøler ikke med å be myndighetene erstatte
4963 dem når et virus (arkitektur) utsletter avlingen deres.  Fagforeninger nøler
4964 ikke med å be myndighetene erstatte dem når import (marked) tar knekken på
4965 USAs stålindustri.
4966 </p><a class="indexterm" name="idp7600720"></a><a class="indexterm" name="idp7601968"></a><a class="indexterm" name="idp7603360"></a><p>
4967 Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
4968 kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk
4969 nyvinning.  Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede
4970 teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
4971 innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown
4972 beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur</span>»</span>.
4973 </p><a class="indexterm" name="idp7605824"></a><a class="indexterm" name="idp7606576"></a><a class="indexterm" name="idp7607664"></a><a class="indexterm" name="idp7608480"></a><a class="indexterm" name="idp7609296"></a><a class="indexterm" name="idp7610112"></a><a class="indexterm" name="idp7610928"></a><a class="indexterm" name="idp7611744"></a><p>
4974 Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
4975 så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi
4976 har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at
4977 myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
4978 forretninger.  Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
4979 av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
4980 digital-kamera.  <sup>[<a name="idp7613472" href="#ftn.idp7613472" class="footnote">122</a>]</sup> Tror noen at
4981 myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak?  Motorveier
4982 har svekket frakt via jernbanen.  Er det noen som mener vi bør bannlyse
4983 trailere fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte
4984 jernbanen? Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere
4985 svekket hvor <span class="quote">«<span class="quote">klistrete</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig
4986 reklame kommer på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal),
4987 og det kan godt være at denne endringen har svekket markedet for
4988 TV-reklame.  Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å
4989 styrke kommersielt TV?  (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en
4990 gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
4991 </p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp7620624"></a><a class="indexterm" name="idp7621440"></a><a class="indexterm" name="idp7622256"></a><a class="indexterm" name="idp7623360"></a><a class="indexterm" name="idp7624176"></a><a class="indexterm" name="idp7624992"></a><p>
4992 Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
4993 fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
4994 handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
4995 forretninger mot andre måter.  Deres rolle er ikke å velge vinnere og
4996 beskytte dem mot tap.  Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
4997 aldri få noen fremgang.  Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
4998 i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
4999 har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7627200" href="#ftn.idp7627200" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
5000 selskaper også andre virkemidler.  (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
5001 konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
5002 myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
5003 Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering.  Det er
5004 sovjetunionen under Brezhnev.
5005 </p><p>
5006 Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
5007 endrer måten de gjør forretninger på å se mot regjeringen for beskyttelse,
5008 så er det en spesiell plikt for beslutningstakere å garantere at den
5009 beskyttelsen ikke blokkerer fremgang.  Det er med andre ord plikten til
5010 beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til de som blir
5011 skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
5012 muligheter for innovasjon og endring.
5013 </p><a class="indexterm" name="idp7630784"></a><a class="indexterm" name="idp7631872"></a><a class="indexterm" name="idp7632720"></a><p>
5014 I sammenhengen lover som regulerer tale&#8212;hvilket åpenbart inkluderer
5015 opphavsrettsloven&#8212;er plikten enda sterkere.  Når industrien klager
5016 over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en måte som
5017 belaster tale og kreativitet, bør beslutningstakere være spesielt skeptiske
5018 til forespørselen.  Det er alltid en dårlig avtale for myndighetene å
5019 begynne å regulere tale-markeder.  Risikoene og farene med det spillet er
5020 nøyaktig årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget første
5021 grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som &#8230;
5022 begrenser talefriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om å vedta
5023 lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> talefriheten, bør den
5024 vurdere&#8212;svært nøye&#8212;hvorvidt slik regulering er berettiget.
5025 </p><a class="indexterm" name="idp7636512"></a><a class="indexterm" name="idp7637648"></a><p>
5026
5027 Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
5028 blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget</span>»</span>.  Mitt
5029 argument er om endringenes effekt. For før vi starter på spørsmålet om
5030 berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
5031 verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
5032 som innholdsindustrien ønsker.
5033 </p><p>
5034 Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
5035 </p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
5036 I 1873 ble kjemikaliet DDT syntesert første gang.  I 1948 vant den
5037 sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å
5038 demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT.  I løpet av 1950-tallet
5039 ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
5040 skadedyr.  Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjon.
5041 </p><p>
5042 Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
5043 å øke avlingene.  Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
5044 verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
5045 </p><a class="indexterm" name="idp7649456"></a><a class="indexterm" name="idp7650272"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
5046 Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5047 som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
5048 miljømessige konsekvenser.  Fugler mistet evnen til å reprodusere seg.  Hele
5049 kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt.
5050 </p><p>
5051 Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet.  Paul Müller hadde ikke som mål å
5052 skade fugler.  Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt
5053 sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
5054 ble angrepet.  Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
5055 var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
5056 miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
5057 </p><a class="indexterm" name="idp7654928"></a><a class="indexterm" name="idp7656240"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
5058
5059 Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
5060 University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
5061 <span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<sup>[<a name="idp7660384" href="#ftn.idp7660384" class="footnote">124</a>]</sup>  Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
5062 dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten.  Eller at
5063 forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide.  Eller at musikk bør gis
5064 bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
5065 for å beskytte forfattere vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
5066 miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet.  Og på
5067 samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
5068 bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
5069 beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på
5070 forfattere.  Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme
5071 på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
5072 </p><a class="indexterm" name="idp7663856"></a><p>
5073 Mitt argument, i dette kapittelets balanse, forsøker å kartlegge akkurat
5074 denne effekten.  Det er ingen tvil om at teknologien til Internettet har
5075 hatt dramatisk effekt på muligheten til opphavsrettseierne til å beskytte
5076 innholdet sitt.  Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
5077 sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
5078 endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
5079 endringene ikke bare være at opphavsrettsverk blir effektivt beskyttet.  I
5080 tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne massive økningen i
5081 beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet.
5082 </p><a class="indexterm" name="idp7666272"></a><p>
5083 For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
5084 fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli
5085 borte.
5086 </p><a class="indexterm" name="idp7668416"></a><a class="indexterm" name="idp7669728"></a><a class="indexterm" name="idp7671104"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7673632"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp7678576"></a><a class="indexterm" name="idp7679728"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp7684192"></a><p>
5087 Amerika kopierte engelsk opphavsrettslov.  Egentlig kopierte og forbedret vi
5088 engelsk opphavsrettslov.  Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
5089 eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
5090 engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
5091 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
5092 Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
5093 til Kongressen på en måte som, i hvert fall for vår grunnlov, er veldig
5094 rar.  Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
5095 </p><p>
5096
5097 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
5098 kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
5099 eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser.  Vi
5100 kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen</span>»</span>, på grunn av det denne
5101 bestemmelsen ikke sier.  Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
5102 dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter</span>»</span>.  Den sier at Kongressen har
5103 myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremskritt</em></span>.  Tildeling av
5104 myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet
5105 med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å
5106 belønne forfattere.
5107 </p><a class="indexterm" name="idp7692992"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
5108 Fremskritts-bestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
5109 opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
5110 for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
5111 kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering.  Vi kan anta
5112 at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål.  Faktisk
5113 forsterket, i motsetning til engelskmennene, grunnlovsforfatterne dette
5114 målet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere</span>»</span>.
5115 </p><a class="indexterm" name="idp7700832"></a><a class="indexterm" name="idp7701648"></a><a class="indexterm" name="idp7702768"></a><p>
5116 Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om grunnlovens
5117 utforming generelt.  For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
5118 struktur.  For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en
5119 struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden
5120 kort.  For å hindre at for mye makt samlet seg hos en kirke, forbød de
5121 føderale myndigheter å etablere en kirke.  For å hindre at for mye makt
5122 samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket
5123 makten til delstatene&#8212;inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den tiden
5124 ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av delstatene,
5125 som valgte president.  I hvert tilfelle, bygget en
5126 <span class="emphasis"><em>struktur</em></span> inn kontrollmekanismer inn i den
5127 konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
5128 maktkonsentrasjon.
5129 </p><a class="indexterm" name="idp7704480"></a><a class="indexterm" name="idp7707344"></a><p>
5130 Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
5131 reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag.  Omfanget av den
5132 regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte.  For å begynne å
5133 forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
5134 sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
5135 årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
5136 </p><a class="indexterm" name="idp7710656"></a><a class="indexterm" name="idp7712096"></a><a class="indexterm" name="idp7713408"></a><a class="indexterm" name="idp7714736"></a><p>
5137
5138 Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
5139 teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
5140 konsentrasjon av markedsmakt.  Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
5141 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5142 Vi kommer til å ende opp her:
5143 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1442.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrett i dag."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5144
5145 La meg forklare hvordan.
5146
5147 </p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp7729840"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
5148 Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
5149 den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene
5150 hadde blitt konfrontert med i 1774.  Flere delstater hadde vedtatt lover som
5151 beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var
5152 tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet kreativt
5153 forfatterskap.<sup>[<a name="idp7733728" href="#ftn.idp7733728" class="footnote">125</a>]</sup> Dette betød at det ikke
5154 var noe garantert allemannseie i USA i 1790.  Hvis opphavsretten var
5155 beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et
5156 verk publisert i USA var kontrollert eller fritt.  Akkurat som i England
5157 ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
5158 basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
5159 verk.
5160 </p><a class="indexterm" name="idp7737696"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
5161 Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
5162 opphavsrettigheter.  Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
5163 delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
5164 verker enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of
5165 Anne i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle Engelske verk
5166 utløp, betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
5167 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
5168 I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven.  Den opprettet en
5169 føderal opphavsrett og sikret opphavsretten for fjorten år.  Hvis en
5170 forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge
5171 å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år.  Hvis han ikke fornyet
5172 opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
5173 </p><a class="indexterm" name="idp7744544"></a><p>
5174 Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
5175 så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5176 opphavsrettsregimet.  Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5177 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5178 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5179 14 år.<sup>[<a name="idp7746784" href="#ftn.idp7746784" class="footnote">126</a>]</sup>
5180 </p><a class="indexterm" name="idp7751088"></a><a class="indexterm" name="idp7752368"></a><p>
5181
5182 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5183 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5184 gitt til verker der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5185 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5186 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5187 </p><p>
5188 Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
5189 opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
5190 minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år.  Balansen
5191 tillot deres verk å falle i det fri.<sup>[<a name="idp7755824" href="#ftn.idp7755824" class="footnote">127</a>]</sup>
5192 </p><a class="indexterm" name="idp7759536"></a><a class="indexterm" name="idp7760752"></a><a class="indexterm" name="idp7761856"></a><p>
5193 Selv i dag gir denne strukturen gi mening.  De fleste av kreative verk har
5194 et kommersielt liv som kun varer noen få år.  De fleste bøker er utsolgt fra
5195 forlaget etter ett år.<sup>[<a name="idp7763584" href="#ftn.idp7763584" class="footnote">128</a>]</sup> Når det skjer
5196 kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
5197 Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>i effekt</em></span> ikke lenger kontrollert av
5198 opphavsretten.  Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
5199 stadiet er å selge bøkene som brukte bøker.  Denne bruken &#8212; fordi den
5200 ikke involverer publisering &#8212; er effektivt uten begrensninger.
5201 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
5202 I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten
5203 endret en gang.  I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt
5204 42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år.  I de neste
5205 femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang.  I 1909
5206 utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed
5207 maksimal vernetid på 56 år.
5208 </p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
5209 Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
5210 opphavsrettsloven siden.  Elleve ganger de siste førti årene, har Kongressen
5211 utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter.  To ganger i løpet av
5212 disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
5213 opphavsretter.  I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
5214 kun ett til to år.  I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
5215 opphavsretter med nitten år.  Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av
5216 opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende
5217 og fremtidige opphavsretter med tyve år.
5218 </p><a class="indexterm" name="idp7777296"></a><p>
5219
5220 Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
5221 når verk faller i det fri og blir allemannseie.  Denne siste utvidelsen
5222 betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettini av femtifem år,
5223 eller 70 prosent av tiden siden 1962.  Dermed vil det i de tjue årene etter
5224 Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
5225 ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
5226 være utløp av vernetiden i opphavsretten.
5227 </p><a class="indexterm" name="idp7779872"></a><p>
5228 Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
5229 opphavsrettsloven som få har lagt merke til.  Husk at jeg sa at
5230 grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
5231 opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en initiell vernetid.
5232 Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
5233 opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende
5234 beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
5235 verdi.
5236 </p><a class="indexterm" name="idp7782464"></a><a class="indexterm" name="idp7783328"></a><a class="indexterm" name="idp7784448"></a><p>
5237 USA forlot dette fornuftige systemet i 1976.  For alle verk skapt etter 1978
5238 var det kun en vernetid&#8212;maksimal vernetid.  For
5239 <span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
5240 For selskaper var vernetiden syttifem år.  Så, i 1992, fjernet Kongressen
5241 kravet om fornying for alle verk skapt før 1978.  Alle verk beskyttet av
5242 opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid.  Etter Sonny Bonny-loven
5243 var vernetiden nittifem år.
5244 </p><p>
5245 Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
5246 sikre ta verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
5247 riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
5248 er mulig å la et verk bli allemannseie.  Allemannseiet ble foreldreløst
5249 etter disse endringene i opphavsrettsloven.  På tross av kravet om av
5250 vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> så har vi ingen indikasjoner
5251 på at noe vil begrense den.
5252 </p><a class="indexterm" name="idp7788832"></a><a class="indexterm" name="idp7790048"></a><p>
5253 Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
5254 opphavsretten er dramatisk.  I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
5255 opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett.  Det betyr at den
5256 gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år.  På grunn av fjerningen
5257 av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
5258 vernetiden.  På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
5259 tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<sup>[<a name="idp7792240" href="#ftn.idp7792240" class="footnote">129</a>]</sup>
5260 </p><a class="indexterm" name="idp7794144"></a><a class="indexterm" name="idp7795392"></a><a class="indexterm" name="idp7796720"></a><a class="indexterm" name="idp7798064"></a><a class="indexterm" name="idp7799344"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
5261 <span class="quote">«<span class="quote">Dekningsområdet</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av
5262 rettigheter tildelt gjennom lovverket.  Dekningsområdet for USAs opphavsrett
5263 har endret seg dramatisk.  Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige,
5264 men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til
5265 sammenhengen i denne debatten.
5266 </p><a class="indexterm" name="idp7805408"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
5267 I 1790 var omfanget veldig smalt.  Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
5268 diagrammer og bøker</span>»</span>.  Det betyr at den ikke dekket for eksempel
5269 musikk eller arkitektur.  Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
5270 eksklusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
5271 Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
5272 opphavsrettseierens tillatelse.  Til slutt var retten tildelt av
5273 opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok.  Retten strakk seg ikke
5274 til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det ville dermed
5275 ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
5276 opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
5277 (som et skuespill basert på en publisert bok).
5278 </p><p>
5279 Dette har også endret seg dramatisk.  Mens omrisset av opphavsretten i dag
5280 er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, sa dekker
5281 retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
5282 håndgripelig form.  Det dekker musikk så vel som arkitektur, drama så vel
5283 som datamaskinprogrammer.  Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
5284 eksklusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også eksklusiv
5285 rett til å kontrollere enhver <span class="quote">«<span class="quote">kopi</span>»</span> av dette verket.  Og
5286 viktigst for vårt formål her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
5287 bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
5288 verk</span>»</span> som kan gro ut av det originale verket.  På denne måten dekker
5289 retten flere kreativt verk, beskytter det kreative verket bredere og
5290 beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
5291 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
5292
5293 Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har *prosedyrale*
5294 begrensninger på retten blitt slakket på.  Jeg har allerede beskrevet den
5295 fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992.  I tillegg til
5296 fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov,
5297 et krav om at et verk måtte registreres før det kunne nyte godt av
5298 opphavsrettsbeskyttelsen.  Det var også et krav om at ethvert
5299 opphavsrettsbeskyttet verk enten måtte merkes med det berømte © eller
5300 ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>.  For mesteparten av historien til USAs
5301 opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
5302 myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
5303 </p><a class="indexterm" name="idp7821824"></a><p>
5304 Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen at for de
5305 fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
5306 første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
5307 beskyttelse aldri opphavsrettsbeskyttet.  Dermed reflekterte regelen normen:
5308 De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så
5309 registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det.  Den samme
5310 begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
5311 opphavsrettighetsbeskyttet&#8212;slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
5312 påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse.  Kravet om at verket ble deponert var
5313 for å sikre at etter at vernetiden utløp ville det eksistere et eksemplar av
5314 verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å spore
5315 opp den opprinnelige forfatteren.
5316 </p><a class="indexterm" name="idp7826000"></a><p>
5317 Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
5318 bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov.  Det er intet krav om at
5319 du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
5320 Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
5321 om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
5322 faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere.
5323 </p><a class="indexterm" name="idp7827648"></a><a class="indexterm" name="idp7829680"></a><a class="indexterm" name="idp7830880"></a><p>
5324 La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
5325 forskjellene.
5326 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
5327 Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk
5328 registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
5329 deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
5330 tillatelse.  Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
5331 typen urimelig konkurranse.  I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp7834400" href="#ftn.idp7834400" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
5332 regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
5333 USA&#8212;utgivere.
5334 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
5335
5336
5337 Loven lot andre skapere være helt uregulert.  Hvis jeg kopierte ditt dikt
5338 for hand, på nytt og på nytt, som en måte å lære det skikkelig, var min
5339 gjerning helt uregulert i følge 1790-loven.  Hvis jeg tok din roman og laget
5340 et skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en
5341 oppsummering av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den
5342 opprinnelige opphavsrettsloven.  Disse kreative aktivitetene forble frie,
5343 mens aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
5344 </p><a class="indexterm" name="idp7844624"></a><p>
5345 I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
5346 automatisk beskyttet.  Faktisk er det ikke bare boken din.  Enhver epost,
5347 hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver eneste</em></span>
5348 kreative handling som blir redusert til sin håndgripelige form&#8212;alt
5349 dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet.  Det er intet behov for å
5350 registrere eller merke ditt verk.  Beskyttelsen følger av det å skape, ikke
5351 de steg du tar for å beskytte det.
5352 </p><p>
5353 Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
5354 for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de
5355 kopierer for å videredistribuere det eller for å dele et utdrag.
5356 </p><p>
5357 Så mye er den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville kontrollere
5358 konkurrerende publisering.  Men det er en annen del av opphavsretten i dag
5359 som slett ikke er åpenbar.  Dette er beskyttelsen av <span class="quote">«<span class="quote">avledede
5360 verk</span>»</span>.  Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en film basert på
5361 boken din uten tillatelse.  Ingen kan oversette den uten tillatelse.
5362 CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse er gitt.
5363 Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er kontrollert av
5364 opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en
5365 eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og
5366 en stor andel av skriftene inspirert av dem.
5367 </p><a class="indexterm" name="idp7850480"></a><p>
5368 Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
5369 laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss.  I
5370 utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare
5371 unnvikelsen av en smalere opphavsrett.  Hvis jeg skriver en bok, kan du
5372 endre ett ord og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok?  Det
5373 ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
5374 ordentlig vis til å inkludere slike små endringene på samme måte som
5375 ordrette originale verk.
5376 </p><p>
5377
5378 For å unngå denne spøken skapte loven en utrolig myndighet innen fri
5379 kultur&#8212;det er i hvert fall utrolig når du forstår at loven ikke bare
5380 gjelder for den kommersielle utgiver men for enhver med en datamaskin.  Jeg
5381 forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.  Men uansett hvor
5382 galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk er en annen type
5383 galt.  Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt&#8212;de mener
5384 at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte
5385 avledede verker i det hele tatt.<sup>[<a name="idp7854400" href="#ftn.idp7854400" class="footnote">131</a>]</sup>
5386 Uansett om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er
5387 galt er fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte
5388 piratvirksomhet.
5389 </p><p>
5390 Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
5391 samme måte.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
5392 piratkopiering av min bok.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
5393 din omformende bruk av min bok.<sup>[<a name="idp7859600" href="#ftn.idp7859600" class="footnote">132</a>]</sup> Disse
5394 to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
5395 </p><a class="indexterm" name="idp7863152"></a><a class="indexterm" name="idp7864544"></a><a class="indexterm" name="idp7865360"></a><p>
5396 Dette kan virke riktig for deg.  Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
5397 mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den
5398 uten å betale meg eller kreditere meg?  Eller hvis Disney lager en figur
5399 kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus</span>»</span>, hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
5400 Mus-leker og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
5401 skapte.
5402 </p><p>
5403 Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
5404 deriverte rettigheter er grunnløse.  Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
5405 ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
5406 fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
5407 </p><a class="indexterm" name="idp7868688"></a><a class="indexterm" name="idp7869888"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
5408 Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
5409 opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere
5410 og forfattere.  Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å
5411 lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er
5412 kopier.<sup>[<a name="idp7876752" href="#ftn.idp7876752" class="footnote">133</a>]</sup>
5413 </p><a class="indexterm" name="idp7881120"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
5414
5415
5416 <span class="quote">«<span class="quote">Kopier.</span>»</span> Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
5417 åpnebart regulerer.  Men som med argumentet til Jack Valenti i starten av
5418 dette kapittelet, om at <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> fortjener <span class="quote">«<span class="quote">de
5419 samme rettigheter</span>»</span> som all annen eiendom, så er det dette
5420 <span class="emphasis"><em>åpenbare</em></span> som vi må være mest forsiktig med.  For selv
5421 om det kan ha vært åpenbart i verden før Internet, at eksemplarer var en
5422 åpenbar utløser for opphavsrettsloven, så bør det ved nærmere ettertanke
5423 være åpenbart i verden med Internet, så bør kopier <span class="emphasis"><em>ikke</em></span>
5424 være utløseren for opphavsrettsloven.  For å være presis, bør de ikke
5425 <span class="emphasis"><em>alltid</em></span> være utløseren for opphavsrettsloven.
5426 </p><a class="indexterm" name="idp7888528"></a><p>
5427 Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
5428 veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget.  Min påstand er at
5429 Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der
5430 opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<sup>[<a name="idp7890688" href="#ftn.idp7890688" class="footnote">134</a>]</sup> da det er klart at dagens rekkevidde for
5431 opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
5432 vedtok opphavsrettsloven.
5433 </p><a class="indexterm" name="idp7892432"></a><a class="indexterm" name="idp7893664"></a><p>
5434 Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
5435 tomme sirkel.
5436 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1521.svg" align="middle" width="100%" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5437
5438
5439 Tenk på en bok i den virkelige verden, og forestill deg at denne sirkelen
5440 representerer alle potensielle <span class="emphasis"><em>bruksmåter</em></span>.  De fleste
5441 av disse bruksmåtene er ikke regulert av åndsverksloven, fordi bruken ikke
5442 skaper et eksemplar.  Hvis du leser en bok så er den handlingen ikke
5443 regulert av åndsverkloven.  Hvis du gir noen boken så er den handlingen ikke
5444 regulert av åndsverkloven.  Hvis du selger boken brukt, så er ikke dette
5445 regulert (åndsverksloven sier uttrykkelig at etter det første salget av en
5446 bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser til hvordan
5447 boken håndteres).  Hvis du sover på boken eller bruker den til å holde oppe
5448 en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette bruksmåter som
5449 ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi.
5450 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1531.svg" align="middle" width="100%" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5451 Derimot er det åpenbart noen bruk av en opphavsrettsbeskyttet som er
5452 regulert av åndsverksloven.  Å publisere boken på nytt, for eksempel, lager
5453 et eksemplar.  Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk står
5454 denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
5455 opphavsrettsbeskyttet verk.  Det er den pragmatiske bruken ordentlig
5456 regulert av opphavsrettsreguleringen (se første diagram på neste side).
5457 </p><a class="indexterm" name="idp7915696"></a><a class="indexterm" name="idp7917040"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
5458 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
5459 forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
5460 bruk</span>»</span>.
5461 </p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
5462 et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1541.png" align="middle" width="100%" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7925520"></a><a class="indexterm" name="idp7926640"></a><p>
5463 Disse er bruksmåter som selv innebærer kopiering, men som loven behandler
5464 som ikke er regulert fordi *public policy* krever at de forblir uregulert.
5465 Du står fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er
5466 ganske negativ, uten min tillatelse, selv om sitering lager en kopi.  Den
5467 kopien ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til å si hvorvidt
5468 kopien er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett
5469 over slik <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av *public policy* (og muligens første
5470 grunnlovstilleggs)-grunner.
5471 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1542.png" align="middle" width="100%" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
5472 regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1551.png" align="middle" width="100%" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
5473
5474
5475 I den virkelige verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
5476 uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
5477 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
5478 </p><a class="indexterm" name="idp7938176"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp7943248"></a><p>
5479 Så kom Internett&#8212;et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
5480 et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<sup>[<a name="idp7877920" href="#ftn.idp7877920" class="footnote">135</a>]</sup> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
5481 utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
5482 dramatisk.  Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
5483 å være regulert.  Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
5484 bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
5485 verk.  I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
5486 bruk også lager en kopi&#8212;kategori 1 blir suget inn i kategori 2.  Og de
5487 som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må
5488 nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
5489 endringen.
5490 </p><a class="indexterm" name="idp7946720"></a><a class="indexterm" name="idp7949472"></a><p>
5491
5492 Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
5493 klart.  Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
5494 ville det ikke være noe troverdig <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-relatert
5495 argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av
5496 hennes bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en
5497 gang, ti ganger, eller hver natt før du gikk til sengs.  Ingen av disse
5498 forekomstene av bruk &#8212; lesing &#8212;, kunne bli regulert av
5499 opphavsrettsloven fordi ingen av disse brukene produserte et eksemplar.
5500 </p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5501 Men samme bok som en e-bok styres effektivt av et annet sett med regler.
5502 Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken en gang,
5503 eller kun en gang i måneden, så vil <span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span>
5504 hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å utøve en slik grad av kontroll, på
5505 grunn av den uheldige egenskapen til opphavsrettsloven som trer inn når det
5506 lages en kopi. Nå, når du leser en bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at
5507 du kun kan lese den fem ganger, så vil du lage en kopi i strid med
5508 opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du leser bruken (eller deler av
5509 den) ut over den femte gangen.
5510 </p><p>
5511 Det er noen folk som mener at dette gir perfekt mening.  Mitt mål akkurat nå
5512 er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke.  Mitt måle er
5513 kun å gjøre det klart at dette er en endring.  Når du forstår dette poenget,
5514 blir noen andre poenger også forståelige:
5515 </p><p>
5516 For det første, var det å fjerne kategori 1 ikke noen lovgiver noensinne
5517 planla.  Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
5518 bruken av opphavsrettsbeskyttede verker.  Det finnes ingen indikatorer i det
5519 hele tatt at lovgiverne hadde en slik ide i tankene da de tillot et slikt
5520 skifte i vår politikk her.  Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
5521 før Internett.
5522 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5523 For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsverdig i sammenheng med
5524 omformende bruk av kreativt innhold.  Igjen kan vi alle forstå at det er
5525 galt med kommersiell piratvirksomhet.  Men loven gir nå inntrykk av å
5526 regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
5527 maskin.  <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
5528 kriminelle handlinger. Fikling med en historie og å gi den ut til andre
5529 eksponerer fikleren som minimum et krav om begrunnelse.  Uansett hvor
5530 bekymringsverdig utvidelsen med hensyn til kopiering av et bestemt verk, så
5531 er de svært bekymringsverdig med hensyn til omformende bruk av kreative
5532 verk.
5533 </p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
5534
5535 For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
5536 ekstraordinær byrde på kategori 3 (<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>) som rimelig
5537 bruk aldri før har måttet bære.  Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
5538 kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok på nettet, så ville den
5539 naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
5540 til rimelig bruk.  Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt jeg har
5541 rimelig bruk-rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til at
5542 opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et
5543 rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på
5544 grunn av at lesing ikke var regulert.
5545 </p><a class="indexterm" name="idp7972704"></a><a class="indexterm" name="idp7974048"></a><a class="indexterm" name="idp7975376"></a><a class="indexterm" name="idp7976704"></a><a class="indexterm" name="idp7978032"></a><p>
5546 Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
5547 kultur.  Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
5548 rettigheter er avhenging av rimelig bruk&#8212;og aldri adressert det
5549 tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering.  En svak
5550 beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
5551 flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>.  Men når alt
5552 blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
5553 </p><a class="indexterm" name="idp7981312"></a><a class="indexterm" name="idp7982496"></a><a class="indexterm" name="idp7983760"></a><a class="indexterm" name="idp7985008"></a><a class="indexterm" name="idp7986256"></a><a class="indexterm" name="idp7987648"></a><a class="indexterm" name="idp7988992"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
5554 Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel.  Video Pipeline sin forretning
5555 var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span>-reklamer for filmer tilgjengelige for
5556 videobutikker.  Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge
5557 filmer.  Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet
5558 trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene.
5559 </p><a class="indexterm" name="idp7996688"></a><p>
5560 Selskapet gjorde dette i omtrent femten år.  Så, i 1997, begynte det å tenke
5561 på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene.
5562 Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
5563 å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
5564 <span class="quote">«<span class="quote">surfing</span>»</span>.  Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
5565 sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
5566 en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
5567 </p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp8001280"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
5568
5569 I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
5570 planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kasetter)
5571 til distributører av deres filmer.  To år senere ba Disney Video Pipeline om
5572 å stoppe.  Eieren av Video Pipeline spurte Disney om at de snakket om
5573 saken&#8212;han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
5574 innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer og hadde kunder som var
5575 avhengig av at han leverte dette innholdet.  Disney ville kun gå med på å
5576 snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
5577 Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å
5578 distribuere klippene slik de hadde gjort.  Så de leverte inn et søksmål for
5579 å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
5580 rettigheter.
5581 </p><a class="indexterm" name="idp8006768"></a><a class="indexterm" name="idp8009520"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp8014784"></a><p>
5582 Disney sendte inn motsøksmål&#8212;om 100 millioner dollar i skader. Disse
5583 skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde
5584 <span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett.  Når en domstol
5585 konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader ikke basert på
5586 faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et beløp
5587 fastsatt i forskrift.  På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert syv
5588 hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker å
5589 selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for 100
5590 millioner dollar.
5591 </p><p>
5592 Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis.  Men
5593 videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å
5594 være i stand til å selge filmene de har kjøpt fra Disney. Disneys påstand i
5595 retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
5596 liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
5597 klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
5598 </p><a class="indexterm" name="idp8018352"></a><p>
5599 Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
5600 anser dette som en avgjort sak.  Poenget mitt her er å kartlegge endringen
5601 som gir Disney denne makten.  Før Internettet kunne ikke Disney egentlig
5602 kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold.  Når en video var i
5603 markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgs-doktrinen</span>»</span> frigjøre selgeren til å
5604 bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg
5605 av hele filmen.  Men med Internettet ble det mulig for Disney å sentralisere
5606 kontrollen over tilgang til dette innholdet.  På grunn av at hver bruk over
5607 Internettet lager en kopi, blir bruk på Internettet underlagt
5608 opphavsrettseierens kontroll.  Teknologien utvider omfanget av effektiv
5609 kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
5610 transaksjon.
5611 </p><a class="indexterm" name="idp8021280"></a><a class="indexterm" name="idp8022480"></a><a class="indexterm" name="idp8023728"></a><a class="indexterm" name="idp8025120"></a><a class="indexterm" name="idp8026448"></a><a class="indexterm" name="idp8027824"></a><a class="indexterm" name="idp8029168"></a><a class="indexterm" name="idp8029984"></a><a class="indexterm" name="idp8030800"></a><p>
5612
5613
5614 Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
5615 potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll.  Barnes &amp; Noble
5616 har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk.  Eiendomsretten
5617 gir dem denne rettigheten.  Men markedet beskytter effektivt mot slikt
5618 misbruk.  Hvis forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
5619 bokhandlere.  Konkurranse beskytter mot ytterpunktene.  Og det kan godt være
5620 (mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
5621 konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
5622 Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem kan
5623 forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
5624 stoppe deg fra å dele en bok med andre.  Men i et konkurranseutsatt marked
5625 slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
5626 </p><p>
5627 Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
5628 endrede arkitekturen muliggjør.  A gi teknologi mulighet til å håndheve
5629 kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
5630 lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
5631 er ganske enkelt det private eiere velger.  I hvert fall i noen sammenhenger
5632 er dette faktum harmløst. Men i andre sammenhenger er det oppskriften på
5633 katastrofe.
5634 </p></div><div class="section" title="10.6. Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5635 At uregulert bruk forsvinner burde være nok endring, men en annen viktig
5636 endring forårsaket av Internettet forsterker dens betydning. Denne andre
5637 endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen.  Den påvirker
5638 hvordan slik regulering blir handhevet.
5639 </p><a class="indexterm" name="idp8036720"></a><a class="indexterm" name="idp8037888"></a><p>
5640 I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
5641 kontrollerte hvorvidt og hvordan noen ble regulert av
5642 åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
5643 dommer.  Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet
5644 og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og
5645 hvordan loven skulle begrense din frihet.
5646 </p><a class="indexterm" name="idp8040080"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5647 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5648 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5649 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5650 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5651 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp8045392" href="#ftn.idp8045392" class="footnote">136</a>]</sup>
5652 </p><p>
5653 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5654 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5655 det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8048480" href="#ftn.idp8048480" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
5656 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5657 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5658 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5659 </p><p>
5660 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5661 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5662 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5663 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5664 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
5665 På Internett er det derimot ingen sjekkmot tullete regler, fordi det på
5666 Internett, i stadig større grad, blir reglene håndhevet ikke av folk men av
5667 en maskin.  I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
5668 blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
5669 opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
5670 bestemmer.  Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
5671 i motsetning til domstolene, ikke eier skam.  Kildekode forstår ikke humoren
5672 til Marx-brødrene.  Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
5673 </p><a class="indexterm" name="idp8056144"></a><a class="indexterm" name="idp8057456"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5674 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5675 </p><p>
5676 En e-bok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5677 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5678 bruker å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
5679 innholdet ved hjelp av teknologien.
5680 </p><p>
5681 På neste side er et bilde av en eldre versjon av min Adobe eBook Reader.
5682 </p><p>
5683
5684 Som du kan se har jeg en liten samling med e-bøker i dette
5685 e-bok-biblioteket.  Noen av disse bøkene er allemannseie.  For eksempel
5686 <em class="citetitle">Middlemarch</em> er falt i det fri.  Noen av dem
5687 reproduserer innhold som ikke er allemannseie.  Min egen bok <em class="citetitle">The
5688 Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri.  La oss se på
5689 <em class="citetitle">Middlemarch</em> først.  Hvis du klikker på min e-bok-kopi
5690 av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert omslag og en
5691 knapp nederst ved navn Tillatelser.
5692 </p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1611.png" align="middle" width="100%" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5693 Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
5694 tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
5695 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5696
5697
5698 I henholdt til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
5699 utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt
5700 har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.)  Jeg har også tillatelse
5701 til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
5702 tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
5703 <em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
5704 </p><a class="indexterm" name="idp8072928"></a><a class="indexterm" name="idp8073744"></a><p>
5705 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5706 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5707 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1621.png" align="middle" width="100%" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5708 I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
5709 eller kopiering.  Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
5710 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%" alt='Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".'></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8081680"></a><a class="indexterm" name="idp8082512"></a><p>
5711 Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
5712 e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
5713 Ideas</em>:
5714 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5715 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5716 boken!
5717 </p><p>
5718 I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene
5719 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>&#8212; som om utgiver har myndighet til å
5720 kontrollere hvordan du bruker disse verkene.  For verk vernet av
5721 opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
5722 myndigheten&#8212;innefor begrensningene i opphavsrettsloven.  Men for verk
5723 som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
5724 myndighet.<sup>[<a name="idp8088624" href="#ftn.idp8088624" class="footnote">138</a>]</sup> Når min e-bok
5725 <em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har tillatelse til å
5726 kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
5727 at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
5728 bruker boken på min datamaskin, langt ut over kontrollen som lovgivingen
5729 ville gjort mulig.
5730 </p><p>
5731 Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden&#8212;fra teknologien der e-boken
5732 <span class="quote">«<span class="quote">lever</span>»</span>.  Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er
5733 de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss forholder
5734 oss til.  Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være ute til
5735 midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute til
5736 02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt.  Men når Adobe eBook Reader
5737 sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet til
5738 datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil ikke
5739 datamaskinen lage flere.  Det samme gjelder utskriftsbegrensningene: Etter
5740 ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider.  Det er det samme med
5741 den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les Høyt-knappen til
5742 å lese boken min høyt &#8212; det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
5743 du gjør det.  I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
5744 bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
5745 </p><a class="indexterm" name="idp8093744"></a><a class="indexterm" name="idp8096320"></a><p>
5746
5747
5748 Dette er kontroller, ikke tillatelser.  Forestill deg en verden der
5749 Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å
5750 skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers</span>»</span>, ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
5751 fjernet fra setningen.
5752 </p><p>
5753 Dette er fremtiden for opphavsrettsloven.  Ikke så mye
5754 opphavsretts<span class="emphasis"><em>lov</em></span> som
5755 opphavsretts<span class="emphasis"><em>kildekode</em></span>.  Kontrollene for tilgang til
5756 innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet at
5757 domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet
5758 av programmerere.  Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid
5759 blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien
5760 ikke ha en tilsvarende innebygget sjekk.
5761 </p><p>
5762 Hvor viktig er dette?  Er det ikke alltid mulig å komme rundt kontrollene
5763 som er bygget inn i teknologien?  Programvare ble tidligere solgt med
5764 teknologier som begrenset muligheten for brukere til å kopiere programvaren,
5765 men disse var trivielle beskyttelser å overvinne.  Hvorfor vil det ikke være
5766 trivielt å overvinne også disse beskyttelsene?
5767 </p><p>
5768 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5769 til Adobe eBook reader.
5770 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5771 Tidlig i livet til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
5772 mareritt.  Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
5773 kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
5774 er allemannseie..  Likevel fikk du se følgende rapport når du trykket på
5775 Tillatelser for denne boken:
5776 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5777 Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
5778 kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
5779 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
5780 høyt</span>»</span>!
5781 </p><p>
5782 Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
5783 teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
5784 du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt.  Dette fikk noen til å tro
5785 at Adobe la begrensninger på retten for eksempel foreldre hadde til å lese
5786 boken høyt for sine barn.  Det var, for å si det mildt, absurd.
5787 </p><p>
5788 Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
5789 til å lese boken høyt.  Selvsagt begrenset de kun muligheten til a bruke Les
5790 Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp.  Men spørsmålet som Adobe
5791 aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt
5792 til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget
5793 inn i eBook Reader?  Hvis et eller annet selskap (la oss kalle det
5794 Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen
5795 som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
5796 bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
5797 bruk av en eBook Reader var rimelig?  Adobe svarte ikke fordi svaret,
5798 uansett hvor absurd det virker, er nei.
5799 </p><a class="indexterm" name="idp8115696"></a><a class="indexterm" name="idp8117088"></a><p>
5800 Poenget er ikke å skylde på Adobe.  Faktisk er Adobe blant de mest
5801 nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
5802 til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende.  Men Adobes
5803 teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
5804 kontrollen.  Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
5805 galskap.
5806 </p><a class="indexterm" name="idp8119472"></a><a class="indexterm" name="idp8120736"></a><p>
5807 For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
5808 mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
5809 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5810 La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo</span>»</span>. Aibo-en
5811 lærer triks, koser og følger deg rundt.  Den spiser kun elektrisitet og
5812 etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
5813 </p><p>
5814
5815 Aibo-en er dyr og populær.  Tilhengere over hele verden har laget klubber
5816 for å utveksle historier.  En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
5817 gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden.  Denne tilhengeren satte
5818 opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
5819 ga ut informasjon på dette nettesteten om hvordan en kan lære en Aibo å
5820 gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
5821 </p><p>
5822 <span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> har her en spesiell betydning.  Aibo-er er bare søte
5823 datamaskiner.  Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
5824 programmere annerledes.  Det å si at aibopet.com ga informasjon om hvordan
5825 en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com ga
5826 brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
5827 data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
5828 aibohack.com).
5829 </p><a class="indexterm" name="idp8132160"></a><p>
5830 Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
5831 har ordet <em class="citetitle">hack</em> en spesielt dårlig konnotasjon.
5832 Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler
5833 gjør mye verre ting.  Men for programmerere, eller kodere som jeg kaller
5834 dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
5835 begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
5836 mulig for et program a gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for eller
5837 hadde mulighet til a gjøre.  Hvis du kjøper en ny skriver for en gammel
5838 datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen ikke kan
5839 håndtere (drive) skriveren.  Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
5840 glad for å oppdage et hack på nettet av noen som noen har skrevet en driver
5841 som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere skriveren du nettopp har
5842 kjøpt.
5843 </p><p>
5844 Noen hack er enkle.  Noen er utrolig vanskelige.  Hackere som felleskap
5845 liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver.  Det
5846 følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
5847 velfortjent respekt som følger talentet for etisk hacking.
5848 </p><p>
5849 Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
5850 programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en
5851 til å danse jass.  Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
5852 danse jazz.  Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
5853 talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
5854 </p><a class="indexterm" name="idp8138000"></a><a class="indexterm" name="idp8139312"></a><a class="indexterm" name="idp8140624"></a><p>
5855
5856 Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
5857 USA.  En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
5858 tillatt for en hund å danse jazz i USA.  Vi glemmer at historier om landet
5859 der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden.  Så la oss
5860 bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe
5861 sted å danse jazz.  Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz.
5862 Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på
5863 her) å lære din robothund å danse jazz.  Jazz-dansing er en fullstendig
5864 lovlig aktivitet.  En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
5865 <span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
5866 danse?</em></span>
5867 </p><a class="indexterm" name="idp8143936"></a><p>
5868 La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
5869 ponni-show&#8212;ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren
5870 Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse.  Denne
5871 Princeton-akademikeren er velkjent og respektert.  Han ble hyret inn av
5872 myndighetene i Microsoft-saken for å teste påstanden fra Microsoft om hva
5873 som kunne og ikke kunne gjøres med deres egen kildekode.  I rettsaken
5874 demonstrerte han både sin briljans og sin rolighet.  Under tunge slag fra
5875 Microsofts advokat holdt Ed Felten stand.  Han lot seg ikke bølle til
5876 stillhet om noe som han kunne svært godt.
5877 </p><p>
5878 Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<sup>[<a name="idp8147040" href="#ftn.idp8147040" class="footnote">139</a>]</sup> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
5879 som skulle sendes inn til en konferanse.  Artikkelen skulle beskrive
5880 svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
5881 Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
5882 </p><p>
5883 SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
5884 innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over deres innhold enn Internettet,
5885 slik det opprinnelig fungerer, ga dem.  Ved å bruke kryptering håpet de å
5886 utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
5887 musikke kan ikke kopieres</span>»</span>, og få en datamaskinen til å respektere
5888 denne kommentaren.  Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
5889 system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
5890 på Internett-systemet.
5891 </p><p>
5892 Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
5893 konkurranse.  I bytte for å gi deltagerne tilgang til en bit SDMI-kryptert
5894 innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden og hvis de klarte det,
5895 rapportere problemet til konsortiet.
5896 </p><p>
5897
5898
5899 Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypterings-systemet.  Han og
5900 gruppen så svakheten i dette system som en type feil som mange
5901 krypterings-systemer ville lide under, og Felten og gruppen hans mente det
5902 var verdt å påpeke dette til de som studerer kryptering.
5903 </p><p>
5904 La oss vurdere akkurat hva Felten gjorde.  Igjen, dette er USA.  Vi har et
5905 prinsipp om ytringsfrihet.  Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
5906 det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé.  En sterkt
5907 beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
5908 bredt sprekter av kritikk.  Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
5909 forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
5910 </p><p>
5911 Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
5912 svakheten i en teknologi.  De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og
5913 rullet ut denne teknologien.  Artikkelen var et akademisk essay, uleselig
5914 for folk flest.  Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og hvorfor
5915 SDMI ikke ville, slik det var konstruert i dag, lykkes.
5916 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5917 Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
5918 mottok.  Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
5919 en jazz-dansende hun er helt lovlig, skrev Sony:
5920 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5921 Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlene til å omgå
5922 AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på
5923 anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre
5924 (DMCA).
5925 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8168928"></a><a class="indexterm" name="idp8170240"></a><a class="indexterm" name="idp8171552"></a><p>
5926 Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
5927 krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
5928 advokaten til RIAA som lød:
5929 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5930
5931 Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt fra å delta i Offentlig
5932 Utfordring vil være utenfor rammen av aktiviteter tillatt av Avtalen og kan
5933 utsette deg og ditt forskergruppe for handlinger i henhold til
5934 opphavsrettslov for et digitalt århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5935 </p></blockquote></div><p>
5936 I begge tilfeller har denne sære Orwellske loven blitt tatt i bruk for å
5937 kontrollere spredning av informasjon.  Opphavsrettsloven for et digitalt
5938 århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
5939 åndsverkloven.
5940 </p><p>
5941 DMCA-en ble vedtatt som et svar på opphavsrettseiernes første frykt om
5942 kyberrommet.  Frykten var at opphavsrettskontrollen effektivt sett var død,
5943 og svaret var å finne teknologier som kunne motvirke dette. Disse nye
5944 teknologiene ville være opphavsrettsbeskyttelesesteknologier &#8212;
5945 teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av
5946 opphavsrettsbeskyttet materiale.  De ble utformet som
5947 <span class="emphasis"><em>kode</em></span> for å endre den opprinnelige
5948 <span class="emphasis"><em>koden</em></span> til Internettet, for å gjenopprette i hvert fall
5949 noe beskyttelse for opphavsrettseierne.
5950 </p><p>
5951 DMCA-en var en bit av loven ment for å gi ryggdekning til beskyttelsen av
5952 denne koden som ble utformet for å verne opphavsrettsbeskyttet materiale.
5953 Vi kan si det var <span class="emphasis"><em>juridisk kode</em></span> ment for å støtte opp
5954 om <span class="emphasis"><em>programvarekode</em></span> som igjen var ment for å støtte opp
5955 om den <span class="emphasis"><em>juridisk koden til opphavsretten</em></span>.
5956 </p><p>
5957 Men DMCA-en ble ikke utformet til å kun beskytte opphavsrettsbeskyttete verk
5958 i den grad opphavsrettsloven beskyttet dem.  Det vil si, dens beskyttelse
5959 tok ikke slutt der opphavsrettslovens beskyttelse tok slutt.  DMCA-en
5960 regulerte enheter som ble utformet for å omgå
5961 opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer.  Den ble utformet til å forby disse
5962 enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
5963 mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
5964 </p><a class="indexterm" name="idp8182016"></a><a class="indexterm" name="idp8182832"></a><a class="indexterm" name="idp8183648"></a><p>
5965
5966 Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget.  Aibo-hacket omgikk et
5967 opphavsrettsbeskyttelses-system med det formål å gjøre det mulig for hunden
5968 å danse jazz.  A gjøre dette mulig involverte uten tvil bruk av
5969 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Men etter som aibopet.coms nettsted var
5970 ikke-kommersielt, og bruken ikke gjorde det mulig å gjøre påfølgende
5971 opphavsrettsbrudd, var det ingen tvil om at hacket til aibopet.com var
5972 rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttetde materiale.  Men rimelig bruk
5973 er ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det
5974 opphavsrettsbeskyttede materiale var brudd på opphavsretten.  Spørsmålet var
5975 hvorvidt en opphavsrettsbeskyttelses-system var omgått.
5976 </p><p>
5977 Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonnementet.
5978 Ved å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et
5979 opphavsrettsbeskyttelses-system, distribuerte Felten selv, i følge RIAAs
5980 advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten.  Dermed, selv om han ikke
5981 selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
5982 andre å bryte andres opphavsrett.
5983 </p><a class="indexterm" name="idp8187504"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
5984 Særheten i disse argumentene er ble tatt på kornet i en vitsetegning fra
5985 1981 av Paul Conrad.  På den tiden avgjorde en domstol i California at en
5986 videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
5987 teknologi.  Det gjorde det mulig for forbrukere å kopiere filmer uten
5988 tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det var ingen tvil om at det fantes
5989 bruksområder for denne teknologien som var lovlig: For eksempel hadde Fred
5990 Rogers, kjent som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em></span>»</span>, vitnet i
5991 saken at han ønsket folk skulle så fritt til å ta opp Mr. Rogers
5992 Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp8191664"></a>
5993 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5994 Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
5995 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn
5996 ikke kan bruke det.  Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de
5997 er i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige
5998 tidspunkt.  Jeg har alltid følt slik med fremveksten av all denne nye
5999 teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
6000 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>, og jeg snakker om <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>
6001 for dette er det jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å
6002 styre sin families TV-liv.  For å være ærlig, så er jeg imot at folk blir
6003 styrt av andre.  Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært at
6004 <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik du er.  Du kan ta sunne
6005 avgjørelser</span>»</span>. Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
6006 alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
6007 hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<sup>[<a name="idp8196448" href="#ftn.idp8196448" class="footnote">140</a>]</sup>
6008 </p></blockquote></div><p>
6009
6010
6011 Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, fordi det var noen
6012 bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
6013 videoopptakere ansvarlige.
6014 </p><p>
6015 Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen under, som vi kan også kan ta i
6016 bruk til DMCA. <a class="indexterm" name="idp8202576"></a>
6017 </p><p>
6018 Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
6019 nærheten.
6020 </p><p>
6021 Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCAen er
6022 opphavsrettsomgåelsesteknologier.  Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
6023 formål.  De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
6024 mot opphavsrettsbeskyttet materiale &#8212; et dårlig formål.  Eller de kan
6025 brukes til å muliggjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale på
6026 måter som ville anses som rimelig bruk &#8212; et godt formål.
6027 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
6028
6029 Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn.  De fleste
6030 vil være enig i at slik bruk er galt.  Eller et håndvåpen kan brukes til å
6031 skyte på blink eller for å beskytte seg mot en inntrenger.  I hvert fall
6032 noen vil si at slik bruk er bra.  Det er også en teknologi som har bra og
6033 dårlige bruksområder.
6034 </p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/1711.png" align="middle" width="100%" alt="Videospiller/håndvåpen-vitsetegning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8210688"></a><p>
6035 Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
6036 verden hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
6037 videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige.  Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
6038 har noen sinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
6039 loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
6040 bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
6041 skaden de gjør.
6042 </p><a class="indexterm" name="idp8213232"></a><a class="indexterm" name="idp8214544"></a><a class="indexterm" name="idp8215856"></a><a class="indexterm" name="idp8216672"></a><a class="indexterm" name="idp8217488"></a><p>
6043 Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
6044 balansen som opphavsretten oppretter.  Ved hjelp av programkode begrenser
6045 opphavsrettseierne rimelig bruk.  Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
6046 forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
6047 programkode.  Teknologi blir midlene som kan brukes til å fjerne rimelig
6048 bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
6049 </p><p>
6050 Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
6051 <span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>.  Kontrollene som er bygget inn i teknologien
6052 for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler som hvis de brytes også
6053 blir et lovbrudd.  På denne måten utvider programkoden loven&#8212;utvider
6054 dens regulering, selv om emnet den regulerer (aktiviteter som ellers helt
6055 klart ville vært rimelig bruk) er utenfor dekningsområdet til loven.
6056 Programkode blir lovverk. Programkode utvider loven og programkode utvider
6057 dermed effekten av kontrollen til opphavsrettseierne&#8212;i hvert fall for
6058 de opphavsrettsinnehaverne som har advokater som kan skrive slike ekle brev
6059 som Felten og aibopet.com mottok.
6060 </p><p>
6061 Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
6062 til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen.  Dette er hvor enkelt
6063 slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages.  For i motsetning til
6064 retorikken som er vanlig rundt fødelen til cyberspace, om at på Internett
6065 vet ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad gitt endrede
6066 teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
6067 noe juridisk galt.  Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
6068 de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten
6069 til de som bryter reglene.
6070 </p><p>
6071
6072
6073 Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
6074 Track</em>-fanklubb.  Dere samles hver måned for å dele trivia, og
6075 kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet.  En person spiller
6076 Spock, en annen Kaptein Kirk.  Karakterene ville starte med et plot fra en
6077 virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<sup>[<a name="idp8224400" href="#ftn.idp8224400" class="footnote">141</a>]</sup>
6078 </p><p>
6079 Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
6080 aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
6081 du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet.  Du var her fri til å gjøre
6082 som du ville med denne delen av kulturen vår.  Du hadde lov til å bygge på
6083 den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
6084 </p><a class="indexterm" name="idp8227600"></a><p>
6085 Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
6086 tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
6087 Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
6088 opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt.  Dine publiserte
6089 fan-verker, avhengig av eierskapet til seriene som du avbildet, kunne gjerne
6090 gi deg en advokattrussel.  Og å ignorere en slik advokattrussel kunne bli
6091 ekstremt kostbart.  Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv.  Straffene er
6092 alvorlige, og prosessen er rask.
6093 </p><p>
6094 Denne endringen i den effektive makten til loven er forårsaket av en endring
6095 i hvor enkelt loven kan håndheves.  Denne endringen flytter også lovens
6096 balanse radikalt.  Det er som om bilen din sendte ut hastigheten du kjørte
6097 med på et hvert tidspunkt.  Det ville bare være et steg igjen før staten
6098 begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du sender ut.  Det er
6099 effektivt sett det som skjer her.
6100 </p></div><div class="section" title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
6101
6102 Så opphavsrettens varighet har økt dramatisk&#8212;tredoblet seg de siste
6103 tretti årene.  Og opphavsrettens omfang har også økt&#8212;fra å kun
6104 regulere utgivere til nå å regulere omtrent alle.  Og opphavsrettens
6105 rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling blir en kopi og
6106 dermed antatt regulert.  Og etter hvert som teknologer finner bedre måter å
6107 kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig
6108 større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft
6109 også.  Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere.  Denne
6110 reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
6111 myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
6112 blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes.  Det er
6113 en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og
6114 kreativitet.  Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for de som skapte
6115 opphavsrettens kontroll.
6116 </p><p>
6117 Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det
6118 ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til.  Det er en
6119 endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
6120 og omfang ikke er godt forstått.  Det er den som nettopp skaper årsaken til
6121 å være bekymret om alle de andre endringene jeg har beskrevet.
6122 </p><p>
6123 Dette er endringen i konsentrasjonen og integrasjonen i media.  I de siste
6124 tjue årene, har naturen til mediaeierskap gjennomgått en radikal endring,
6125 forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før denne
6126 endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike medieselskaper.
6127 Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få selskaper.  Faktisk,
6128 etter endringene som FCC annonserte i juni 2003, forventer de fleste at
6129 innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre selskaper kontrollerer
6130 mer enn 85 prosent av mediene.
6131 </p><p>
6132 Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
6133 </p><a class="indexterm" name="idp8237824"></a><a class="indexterm" name="idp8238608"></a><a class="indexterm" name="idp8239392"></a><a class="indexterm" name="idp8240176"></a><a class="indexterm" name="idp8240992"></a><a class="indexterm" name="idp8241808"></a><p>
6134 Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive.  Som senator John
6135 McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
6136 <span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
6137 mediekilder.</span>»</span><sup>[<a name="idp8243600" href="#ftn.idp8243600" class="footnote">142</a>]</sup> De fem
6138 plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
6139 Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
6140 USA.<sup>[<a name="idp8244816" href="#ftn.idp8244816" class="footnote">143</a>]</sup> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
6141 kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
6142 over hele landet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8247120" href="#ftn.idp8247120" class="footnote">144</a>]</sup>
6143 </p><p>
6144
6145 Radioens historie er enda mer dramatisk.  Før avreguleringen, eide landets
6146 største radiokringkastings-konglomerat mindre enn syttifire stasjoner.  I
6147 dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner.  I
6148 perioden med konsolideringer har det totale antall radio-eiere blitt
6149 redusert med 34 prosent.  I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to
6150 største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter.  Totalt
6151 kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
6152 radio.
6153 </p><a class="indexterm" name="idp8251168"></a><p>
6154 Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert.  I dag er det seks
6155 hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
6156 kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
6157 avisutgivere i USA.  De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av all
6158 filminntekter.  De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all
6159 kabel-inntekt.  Dette er et marked langt fra den frie pressen som
6160 grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte.  Faktisk, så er dette et marked som
6161 er svært godt beskyttet &#8212; av markedet.
6162 </p><a class="indexterm" name="idp8252176"></a><p>
6163 Størrelseskonsentrasjon er en ting.  En mer betenkelig endring er i
6164 egenskapene til den konsentrasjonen.  Som forfatter James Fallows formulerer
6165 det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
6166 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6167 Murdochs selskaper utgjør nå et produksjons-system uten like når det gjelder
6168 dets integrasjon.  De forsyner innhold&#8212;Fox-filmer &#8230; Fox TV-show
6169 &#8230; Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker.  De selger
6170 innhold til offentligheten og til annonsører&#8212;i aviser, i
6171 kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler.  Og de opererer et fysisk
6172 distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne.  Murdochs
6173 satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia.  Hvis
6174 Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme
6175 funksjon i USA.<sup>[<a name="idp8255392" href="#ftn.idp8255392" class="footnote">145</a>]</sup>
6176 </p></blockquote></div><p>
6177 Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier.  Ikke bare store
6178 selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så
6179 mange mediekilder som mulig.  Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
6180 mønsteret:
6181 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="90%"><tr><td align="center"><img src="images/1761.png" align="middle" width="100%" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6182
6183
6184 Betyr denne konsentrasjonen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6185 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6186 distribuere innhold?
6187 </p><p>
6188 Mitt syn var at konsentrasjonen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6189 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6190 hørt på en haug av skapere prøve å overbevise meg om det motsatte, har jeg
6191 begynt å endre mening.
6192 </p><p>
6193 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6194 er viktig.
6195 </p><a class="indexterm" name="idp8265072"></a><a class="indexterm" name="idp8265856"></a><a class="indexterm" name="idp8266640"></a><p>
6196 I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
6197 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6198 De sa til Lear at det var for på kanten.  Gjør det om igjen. Lear lagde
6199 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6200 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6201 ikke mer.
6202 </p><p>
6203 I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6204 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
6205 andre.  Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
6206 nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp8269664" href="#ftn.idp8269664" class="footnote">146</a>]</sup>
6207 </p><p>
6208
6209
6210
6211 Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
6212 nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte.  Loven krevde et skille
6213 mellom nettverkene og innholdsprodusentene.  Den delingen ville garantere
6214 Lear friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var
6215 majoriteten av kjernetids-TV&#8212;75 prosent&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span>
6216 av nettverkene.
6217 </p><p>
6218 I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten.  Etter denne
6219 endringen forandret nettverkene raskt balansen.  I 1985 var det tjuefem
6220 uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
6221 TV-studioer igjen.  <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
6222 som var for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor
6223 var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn
6224 firedoblet til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert
6225 uavhengig av konglomerat-kontroll.  I fjor var det kun
6226 en.</span>»</span><sup>[<a name="idp8276208" href="#ftn.idp8276208" class="footnote">147</a>]</sup> I 2002 ble 75 prosent av
6227 kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden
6228 mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av
6229 nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med
6230 kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med
6231 63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp8278976" href="#ftn.idp8278976" class="footnote">148</a>]</sup>
6232 </p><a class="indexterm" name="idp8279968"></a><p>
6233 I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
6234 Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
6235 mindre på kanten eller få sparken.  Innholdet for et show laget for et
6236 nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
6237 </p><a class="indexterm" name="idp8281968"></a><a class="indexterm" name="idp8282784"></a><p>
6238 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6239 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
6240 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6241 Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
6242 på sin egen kanal og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
6243 deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
6244 stemmer som deltar i prosessen.  Vi hadde tidligere dusinvis med levende
6245 uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
6246 enn en håndfull.<sup>[<a name="idp8285584" href="#ftn.idp8285584" class="footnote">149</a>]</sup>
6247 </p></blockquote></div><p>
6248 Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
6249 slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet.  Stadig mer
6250 trygt.  Stadig mer sterilt.  Produktet nyhetssendinger fra slike nettverk er
6251 i stadig større grad skreddersyddtil meldingen som nettverket ønsker å
6252 formidle.  Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra innsiden må
6253 føles litt som kommunistpartiet.  Ingen kan stille spørsmål uten å risikere
6254 konsekvenser&#8212;ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
6255 straff.  Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
6256 et miljø for demokrati.
6257 </p><a class="indexterm" name="idp8288864"></a><p>
6258 Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen
6259 påvirker kreativitet.  Clay Christensen har skrevet om <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes
6260 dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle selskaper finner det
6261 rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med
6262 deres kjernevirksomhet.  Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor
6263 tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle
6264 trender.<sup>[<a name="idp8292720" href="#ftn.idp8292720" class="footnote">150</a>]</sup> Sovende giganter lar ikke bare
6265 være, men bør ikke springe.  Og likevel, hvis banen kun er åpen for
6266 gigantene, så vil det bli alt for lite springing. <a class="indexterm" name="idp8296288"></a>
6267 </p><p>
6268 Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
6269 hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
6270 viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
6271 </p><p>
6272 Men det er typiske og åpenbare eksempler som sterkt gir oss grunn til
6273 bekymring.
6274 </p><p>
6275 I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
6276 Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene.  Kriminell-
6277 og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
6278 </p><p>
6279
6280 La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
6281 som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
6282 grunnleggende tabbe.  Jeg er ikke for narkotika.  Faktisk kommer jeg fra en
6283 familie en gang havarert av narkotika&#8212;selv om narkotikaen som
6284 havarerte min familie alle var helt lovlige.  Jeg tror denne krigen er en
6285 grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så stor at å
6286 føre denne krigen er galskap.  Når du summerer sammen byrden på det
6287 kriminelle juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis
6288 eneste økonomiske mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de
6289 grunnlovsfestede beskyttelser på grunn av den kontinuerlige overvåkningen
6290 denne krigen krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de
6291 juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten til de
6292 lokale narkotikakartellene.  Jeg finner det umulig å tro at den marginale
6293 fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
6294 oppveie for disse kostnadene.
6295 </p><p>
6296 Du er kanskje ikke overbevist.  Det er helt greit.  Vi lever i et demokrati,
6297 og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken.  Men for å gjøre det
6298 er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
6299 amerikanerne om disse temaene.
6300 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp8307376"></a><p>
6301 I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
6302 mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika</span>»</span>. Kampanjen
6303 produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
6304 rusmidler.  I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar
6305 som diskuterer ideen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
6306 de utilsiktede skadene fra krigen.  En fremmer et argument til fordel for å
6307 legalisere narkotika.  Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte
6308 mot argumentet til den første.  Til slutt endrer den første fyren mening
6309 (heh, det er TV).  Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på
6310 pro-legaliseringskampanjen.
6311 </p><p>
6312 Rimelig nok.  Det er en god annonse.  Ikke veldig villedede.  Den leverer
6313 budskapet sin godt.  Det er et rimelig og fornuftig budskap.
6314 </p><p>
6315 Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
6316 motreklame.  La oss si at du ønsker å sende en serie med annonser som
6317 forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot
6318 narkotika fører til.  Kan du gjøre det?
6319 </p><p>
6320
6321 Naturligvis koster disse annonsene mye penger.  Anta at du klarer å skaffe
6322 pengene.  Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
6323 verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut.  Kan du da være sikker på
6324 at ditt budskap vil bli hørt?
6325 </p><a class="indexterm" name="idp8312800"></a><a class="indexterm" name="idp8313888"></a><a class="indexterm" name="idp8314736"></a><a class="indexterm" name="idp8315872"></a><p>
6326 Nei, det kan du ikke.  TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
6327 <span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser.  Annonser sponset av myndighetene
6328 anses som ukontroversielle.  Annonser som er uenig med myndighetene er
6329 kontroversielle.  Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å være i strid med
6330 det første grunnlovstillegget, men høyestrett har avgjort at stasjonene har
6331 rett til å velge hva de sender.  Dermed vil de store kommersielle
6332 mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge
6333 frem sin sak.  Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så
6334 ensidig.<sup>[<a name="idp8318800" href="#ftn.idp8318800" class="footnote">151</a>]</sup>
6335 </p><a class="indexterm" name="idp8332432"></a><a class="indexterm" name="idp8333744"></a><p>
6336 Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter&#8212;hvis vi
6337 levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig.  Men konsentrasjonen i
6338 media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
6339 kontrollerer tilgangen til media, og den håndfullen med selskaper får
6340 bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
6341 kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrasjon betyr
6342 noe.  Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper
6343 velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme
6344 hvilke saker resten av oss får høre om.
6345 </p><a class="indexterm" name="idp8336624"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6346 Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
6347 myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte min eiendom</span>»</span>.  Som abstrakt ide er
6348 det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig.  Ingen fornuftig type som
6349 ikke er anarkist vil være uenig.
6350 </p><p>
6351
6352 Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret
6353 seg&#8212;når vi innser hvordan den slik den nå er knyttet til både
6354 teknologi og markeder til å bety at de effektive begrensningene i friheten
6355 til å kultivere kulturen vår er dramatisk forskjellig&#8212;begynner kravet
6356 å se mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å
6357 supplere lovens kontroll og (2) kraften i konsentrerte markeder til å svekke
6358 muligheten for å være uenig, hvis strikt håndheving av den massivt utvidete
6359 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer
6360 friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
6361 spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
6362 </p><p>
6363 Ikke fjernes, og ikke fullstendig.  Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
6364 opphavsretten eller gå tilbake til det attende århundre.  Det ville være et
6365 totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
6366 bedriftene i vår kultur i dag.
6367 </p><p>
6368 Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
6369 disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
6370 knyttet til den økende konsentrasjonen i innholdsindustrien og hvilende i
6371 teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
6372 få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig.  Ikke en
6373 justering som øker opphavsrettens makt.  Ikke en justering som øker dens
6374 vernetid.  I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
6375 har definert opphavsrettens regulering&#8212;en svekkelse av den
6376 reguleringen for å styrke kreativiteten.
6377 </p><p>
6378 Åndsverksloven har ikke vært noen uforandrelig naturlov (*rock of
6379 Gibraltar*). Den er ikke et sett med konstante forpliktelser som tenåringer
6380 og geeks nå, av en eller annen mystisk grunn, gir blaffen i.  I stedet har
6381 opphavsrettens makt vokst dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologier
6382 for distribusjon og skaping har endret seg og etter hvert som lobbyister har
6383 presset på for mer kontroll hos opphavsrettsinnehaverne.  Tidligere
6384 endringer som respons på endringene i teknologi foreslår at vi godt kan
6385 trenge lignende endringer i fremtiden.  Og disse endringene må være
6386 <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i omfanget til opphavsretten, som svar på den
6387 ekstraordinære økningen i kontroll som teknologi og marked gjør mulig.
6388 </p><p>
6389
6390 For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
6391 som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene.  Når du slår
6392 sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
6393 teknologi så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før i
6394 vår historie har færre hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
6395 utviklingen av vår kultur enn nå</em></span>.
6396 </p><p>
6397 Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsretten var evig påvirket de
6398 kun det spesifikke kreative verket.  Ikke da kun utgivere hadde
6399 publiserings-utstyr, for markedet var da mye mer variert.  Ikke når det kun
6400 fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
6401 og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
6402 opphavsretten beskyttet en så stor rekke av rettigheter, mot en så stor
6403 rekke av aktører, for en vernetid som var i nærheten av så lang.  Denne form
6404 for regulering&#8212;en liten regulering av en liten del av den kreative
6405 energien til en nasjon i emning&#8212;er nå en massiv regulering av hele den
6406 kreative prosessen.  Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
6407 for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
6408 betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
6409 kjent.<sup>[<a name="idp8351200" href="#ftn.idp8351200" class="footnote">152</a>]</sup>
6410 </p><p>
6411 <span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
6412 poeng kan nå formuleres ganske kort.
6413 </p><p>
6414 I starten av denne boken, skilte jeg mellom kommersielle og ikke-kommersiell
6415 kultur.  I løpet av dette kapitelet har jeg skilt mellom kopiering av et
6416 verk, og omforming av det.  Vi kan nå kombinere disse to skillene og tegne
6417 et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har gjennomgått.  I
6418 1790, så loven slik ut:
6419 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6420
6421 Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av
6422 opphavsrettsloven.  Ingenting annet.  Det var fritt frem for omforminger.
6423 Og i og med at opphavsretten kun gjaldt etter registrering, og kun de som
6424 planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom
6425 publisering av ikkekommersielle verk også fritt frem.
6426 </p><p>
6427 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6428 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6429 Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven&#8212;hvis publisert, som
6430 betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å tilby den
6431 kommersielt.  Men ikkekommersiell publisering og omforming var fortsatt i
6432 hovedsak fritt frem.
6433 </p><p>
6434 I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
6435 etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi.  Etter
6436 hvert som teknologien for eksemplarfremstilling / kopiering ble mer utbredt,
6437 utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
6438 som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
6439 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6440 Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
6441 f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
6442 kommersielle markedet fri.  Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
6443 teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven å
6444 ser slik ut:
6445 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6446
6447 Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
6448 ikke var det tidligere.  Loven regulerer nå hele omfanget av
6449 kreativiteten&#8212;kommersiell eller ikke, omformende eller ikke&#8212;med
6450 de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
6451 </p><p>
6452 Åndsverksloven er åpenbart ikke fienden.  Fienden er regulering som ikke
6453 gjør noe bra.  Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å
6454 utvide reguleringene i åndsverksloven inn i hver av disse områdene faktisk
6455 gjør noe bra.
6456 </p><p>
6457 Jeg er ikke i tvil om at det er en god ide å regulere kommersiell
6458 kopiering.  Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade en gavn
6459 når en regulerer (slik det regulerer akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering
6460 og spesielt ikke-kommersiell omforming.  Og i stadig større grad, av årsaker
6461 skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
6462 en gavn for kommersiell omforming.  Flere kommersielle omformede verk ville
6463 vært skapt hvis avledede rettigheter ble skarpere begrenset.
6464 </p><p>
6465 Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
6466 eller ikke.  Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, og
6467 selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den.  Men uansett
6468 førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
6469 eiendomsretter<sup>[<a name="idp8397184" href="#ftn.idp8397184" class="footnote">153</a>]</sup>) vært utformet for å
6470 balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
6471 like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk.  Denne balansen har
6472 alltid blitt funnet i lys av nye teknologier.  Og i nesten halve vår
6473 tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
6474 hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på å omforme et
6475 kreativt verk.  USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
6476 vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
6477 </p><a class="indexterm" name="idp8402192"></a><p>
6478
6479 Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
6480 viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
6481 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
6482 en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
6483 opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
6484 kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
6485 Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er drevet av en lignende
6486 bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden
6487 med å utøve hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien i
6488 kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>).  Å
6489 legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
6490 annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
6491 (kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
6492 Og tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
6493 krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til kulturen
6494 (kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>).
6495 Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er bygget på eiendom.  Men
6496 naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den
6497 ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
6498 </p><p>
6499 Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
6500 Som respons på en virkelig, men ennå ikke kvantifisert, trussel som
6501 teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller
6502 for produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
6503 omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
6504 Eiendomsretten som opphavsretten utgjør er ikke lenger den balanserte
6505 rettigheten som det var, eller var ment å være.  Eiendomsretten som utgjør
6506 opphavsrett har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt.  Muligheten
6507 til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape krever
6508 tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
6509 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7458624" href="#idp7458624" class="para">118</a>] </sup>
6510
6511
6512 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R.  4794,
6513 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6514 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6515 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6516 sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
6517 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7467216" href="#idp7467216" class="para">119</a>] </sup>
6518
6519
6520 Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
6521 som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
6522 objekt.  Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
6523 eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer
6524 i timen.  For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
6525 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
6526 <em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
6527 Yale University Press 1977), 26&#8211;27.
6528 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7540480" href="#idp7540480" class="para">120</a>] </sup>
6529
6530
6531 Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
6532 ikke å foreslå at de andre tre ikke påvirker loven.  Det gjør de
6533 selvfølgelig.  Lovens eneste forskjell er at kun den snakker som om den
6534 hadde en selvsagt rett til å endre de andre tre.  Retten til de andre tre
6535 uttrykkes mer beskjedent.  Se Lawrence Lessig <em class="citetitle">Code: And Other
6536 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6537 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6538 of Legal Studies</em>, juni 1998.
6539 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7551552" href="#idp7551552" class="para">121</a>] </sup>
6540
6541 Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet</span>»</span>
6542 på.  De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
6543 eksisterer på et bestemt tidspunkt kun er begrensninger påført av
6544 myndighetene.  For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse
6545 personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt
6546 begrenset.  Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle
6547 det som er politikk med det som helt naturlig skjer i livet.  Jeg mener ikke
6548 å fornekte verdien av dette smalere synet, som er avhengig av sammenhengen
6549 en undersøker.  Jeg ønsker derimot å argumentere mot det som mener at dette
6550 smale synet er det eneste riktige synet på frihet.  Som jeg argumenterte i
6551 <em class="citetitle">Code</em>, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske
6552 tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene
6553 gjorde når.  For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra
6554 tyranniet til trangsyntheten, og ikke fra frykten for
6555 myndighetsforfølgelse. John Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em>
6556 (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å
6557 ha forsvart økonomisk arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet;
6558 John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og
6559 Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected
6560 Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62.  *The Americans with
6561 Disabilities Act* øker friheten til folk med fysiske handikap ved å endre
6562 arkitekturen til bestemte offentlige steder, og gjør dermed tilgang til
6563 disse stedene enklere; 42 <em class="citetitle">United States Code</em>, del
6564 12101 (2000).  Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår
6565 endrer friheten til en bestemt gruppe.  Effekten av disse inngrepene bør tas
6566 hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene
6567 møter. <a class="indexterm" name="idp7558080"></a> <a class="indexterm" name="idp7559232"></a> <a class="indexterm" name="idp7560016"></a> <a class="indexterm" name="idp7560848"></a>
6568 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7613472" href="#idp7613472" class="para">122</a>] </sup>
6569
6570
6571 Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6572 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2. august 1999, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>.  For en nyere analyse
6573 av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
6574 Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
6575 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
6576 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7627200" href="#idp7627200" class="para">123</a>] </sup>
6577
6578
6579 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6580 1994), 170&#8211;71.
6581 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7660384" href="#idp7660384" class="para">124</a>] </sup>
6582
6583
6584 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6585 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6586 Journal</em> 47 (1997): 87.
6587 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7733728" href="#idp7733728" class="para">125</a>] </sup>
6588
6589 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6590 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6591 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
6592 supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
6593 or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
6594 (emphasis added).  <a class="indexterm" name="idp7735696"></a>
6595 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7746784" href="#idp7746784" class="para">126</a>] </sup>
6596
6597
6598 Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
6599 det kun sendt inn 556 opphavsrettsmeldinger; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6600 History of Book Publishing in the United States</em>, vol 1,
6601 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6602 York: Bowker, 1972), 141.  Av 21 000 trykksaker registrert før 1790 var
6603 kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher,
6604 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6605 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), tilgjengelig fra
6606 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Det betyr at
6607 det overveldende flertall av verker øyeblikkelig falt i det fri.  Selv de
6608 verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
6609 vernetiden i opphavsretten var kort.  Den opprinnelige vernetiden i
6610 opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
6611 fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7755824" href="#idp7755824" class="para">127</a>] </sup>
6612
6613
6614 Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter.  For
6615 eksempel av de 25 006 opphavsretter registert i 1883, kun 893 ble
6616 fornyet i 1910.  For en år-for-år-analyse av opphavsrettsfornyingsrater, se
6617 Barbara A. Ringer, <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span>
6618 <em class="citetitle">Studies on Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing
6619 Law Institute, 1963), 618.  For en nyere og mer fullstendig analyse, se
6620 William M. Landes og Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
6621 Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
6622 70 (2003): 471, 498&#8211;501, og tilhørende figurer.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7763584" href="#idp7763584" class="para">128</a>] </sup>
6623
6624
6625 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7792240" href="#idp7792240" class="para">129</a>] </sup>
6626
6627
6628 Disse statistikkene er undervurdert.  Mellom årene 1910 og 1962 (det første
6629 året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri
6630 mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år.  Se Landes og Posner,
6631 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6632 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7834400" href="#idp7834400" class="para">130</a>] </sup>
6633
6634
6635 Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
6636 of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University Journal of
6637 International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
6638 ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O., 1987).
6639
6640 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7854400" href="#idp7854400" class="para">131</a>] </sup>
6641
6642 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
6643 Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="idp7857120"></a>
6644 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7859600" href="#idp7859600" class="para">132</a>] </sup>
6645
6646 Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om
6647 skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
6648 grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk.  Se
6649 Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6650 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6651 (2002): 1&#8211;60 (se spesielt sidene 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="idp7861664"></a>
6652 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7876752" href="#idp7876752" class="para">133</a>] </sup>
6653
6654
6655 Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en.  Loven
6656 regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span>&#8212;en offentlig
6657 fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
6658 fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
6659 Code</em>, del 106(4).  Og det er helt klart at noen ganger regulerer
6660 det ikke et <span class="quote">«<span class="quote">eksemplar</span>»</span>; 17 <em class="citetitle">United States
6661 Code</em>, del 112(a).  Men antagelsen under gjeldende lov (som
6662 regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
6663 Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
6664 rettighet knyttet til det.
6665 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7890688" href="#idp7890688" class="para">134</a>] </sup>
6666
6667
6668 Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides så
6669 bør vi avvise det.  Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
6670 utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden bassert på
6671 vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
6672 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7877920" href="#idp7877920" class="para">135</a>] </sup>
6673
6674
6675 Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
6676 annerledes, men heller at dagens nåværende tilstand innebærer en kopi.
6677 Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
6678 digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
6679 forblir samme antall kopier.
6680 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8045392" href="#idp8045392" class="para">136</a>] </sup>
6681
6682
6683 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
6684 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6685 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8048480" href="#idp8048480" class="para">137</a>] </sup>
6686
6687 <a class="indexterm" name="idp8048864"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6688 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6689 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8088624" href="#idp8088624" class="para">138</a>] </sup>
6690
6691
6692 I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav.  Jeg kan for eksempel
6693 kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal
6694 lese den tre ganger, eller at jeg lover å lese den tre ganger.  Men den
6695 forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme
6696 fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
6697 kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
6698 boken.
6699 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8147040" href="#idp8147040" class="para">139</a>] </sup>
6700
6701 Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6702 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6703 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6704 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, januar 2002;
6705 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6706 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>,
6707 11. desember 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6708 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, mai 2001; Janelle Brown,
6709 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
6710 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6711 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6712 Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="idp8153680"></a>
6713 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8196448" href="#idp8196448" class="para">140</a>] </sup>
6714
6715 <a class="indexterm" name="idp8196832"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6716 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
6717 464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
6718 VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
6719 and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
6720 270&#8211;71.  <a class="indexterm" name="idp8050480"></a>
6721 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8224400" href="#idp8224400" class="para">141</a>] </sup>
6722
6723
6724 For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6725 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6726 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6727 (1997): 651.
6728 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8243600" href="#idp8243600" class="para">142</a>] </sup>
6729
6730
6731 FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
6732 Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003)  (statement
6733 of Senator John McCain).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8244816" href="#idp8244816" class="para">143</a>] </sup>
6734
6735
6736 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6737 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
6738 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8247120" href="#idp8247120" class="para">144</a>] </sup>
6739
6740
6741 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6742 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
6743 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8255392" href="#idp8255392" class="para">145</a>] </sup>
6744
6745 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
6746 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="idp8257696"></a>
6747 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8269664" href="#idp8269664" class="para">146</a>] </sup>
6748
6749
6750 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
6751 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6752 St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse
6753 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6754 #28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
6755 uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6756 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8276208" href="#idp8276208" class="para">147</a>] </sup>
6757
6758
6759 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6760 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6761 sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
6762 the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
6763 Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
6764 at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
6765 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8278976" href="#idp8278976" class="para">148</a>] </sup>
6766
6767
6768 ibid.
6769 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8285584" href="#idp8285584" class="para">149</a>] </sup>
6770
6771
6772 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
6773 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
6774 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6775 #31</a>.
6776 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8292720" href="#idp8292720" class="para">150</a>] </sup>
6777
6778
6779 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6780 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6781 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6782 1997). Christensen acknowledges that the idea was first suggested by Dean
6783 Kim Clark. See Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies
6784 and Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6785 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For a more recent study, see
6786 Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6787 Companies That Are Built to Last Underperform the Market&#8212;and How to
6788 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6789 2001).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8318800" href="#idp8318800" class="para">151</a>] </sup>
6790
6791 <a class="indexterm" name="idp8319184"></a> <a class="indexterm" name="idp8320288"></a> <a class="indexterm" name="idp8321072"></a> <a class="indexterm" name="idp8321904"></a> <a class="indexterm" name="idp8322688"></a>
6792 <a class="indexterm" name="idp8323504"></a> <a class="indexterm" name="idp8324336"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
6793 reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington
6794 D.C-området.  Comcast avviste reklamen som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
6795 regler</span>»</span>.  Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å
6796 titte på dem.  Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
6797 kjøre reklamen og tok imot betaling for å gjøre det, men beste seg senere
6798 for å ikke kjøre reklamen og returnerte pengene.  Intervju med Neal Levine,
6799 15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke begrenset til
6800 narkotikapolitikk.  Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq
6801 War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks</span>»</span>,
6802 <em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4.  Ut over
6803 valgkamrelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller domstolene er
6804 villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle.  For en generell
6805 oversikt, se Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc Access: The Regulation of Editorial
6806 Advertising on Television and Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy
6807 Review</em> 6 (1988): 449&#8211;79, og for en nylig oppdatering av
6808 posisjonen til FCC og domstolene, se <em class="citetitle">Radio-Television News
6809 Directors Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d
6810 872 (D.C. Cir. 1999).  Kommunale administrasjoner utøver den samme
6811 autoriteten som nettverkene.  I et nylig eksempel fra San Francisco, avviste
6812 kollektivtransportmyndighetene en reklame som kritiserte deres Muni
6813 disel-busser.  Phillip Matier og Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming
6814 After Muni Rejects Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra
6815 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen
6816 var at kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell</span>»</span>.
6817 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8351200" href="#idp8351200" class="para">152</a>] </sup>
6818
6819 <a class="indexterm" name="idp8352416"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6820 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
6821 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6822 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8397184" href="#idp8397184" class="para">153</a>] </sup>
6823
6824 <a class="indexterm" name="idp8397568"></a> Det å demonstrere at alle
6825 eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til
6826 fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske
6827 realist-bevegelsen.  Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6828 Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6829 Pennock og John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6830 1980).
6831 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6832 <span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
6833 snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
6834 isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp8422000" href="#ftn.idp8422000" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
6835 jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
6836 velsmakende frukt</span>»</span>.  Men landsbyboerne er alle blinde.  Nunez ser
6837 dette som en mulighet.  <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
6838 selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>.  Så han bestemmer seg for å slå
6839 seg ned hos landsbyboerne for å utforske livet som konge.
6840 </p><p>
6841 Ting blir ikke helt som han har planlagt.  Han forsøker å forklare idéen om
6842 syn til landsbyboerne.  De forstår ikke.  Han forteller dem at de er
6843 <span class="quote">«<span class="quote">blind</span>»</span>.  De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
6844 De tror han bare er treg.  Etterhvert som de oppdager tingene ha ikke kan
6845 gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
6846 mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
6847 <span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere forstår ikke</span>&#8217;</span>, ropte han, i en stemme som var ment
6848 å være storslått og bestemt, og som skar ut.  <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere er blinde og jeg
6849 kan se.  La meg være i fred!</span>&#8217;</span></span>»</span>
6850 </p><p>
6851
6852
6853 Landsbyboerne lot han ikke være i fred.  Og de ser (for å si det slik) ikke
6854 det fine i hans spesielle krefter.  Ikke en gang det ultimate målet for hans
6855 hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen i
6856 hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se.  Ninez sine
6857 beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
6858 av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
6859 hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
6860 tilfredsstillelse </span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke</span>»</span>, forteller Wells
6861 oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
6862 gledet</span>»</span>.
6863 </p><p>
6864 Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
6865 gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen.  <span class="quote">«<span class="quote">Du
6866 skjønner, kjære</span>»</span>, instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot.  Han
6867 har vrangforestillinger.  Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
6868 Nunez til landsbylegen.
6869 </p><p>
6870 Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering.  <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
6871 påvirket</span>»</span>, rapporterer han.
6872 </p><p>
6873 <span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren.  <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
6874 kalles øyene &#8230; er sykelige &#8230; på en måte som påvirker hjernen
6875 hans.</span>»</span>
6876 </p><p>
6877 Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
6878 kunne helbrede han er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
6879 operasjon&#8212;nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
6880 </p><p>
6881 <span class="quote">«<span class="quote">Takk gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren.  De
6882 forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud.  (Du
6883 får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
6884 kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie slutter.)
6885 </p><p>
6886
6887 <span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
6888 tvillinger sveises sammen i morens livmor.  Den sammensveisingen skaper et
6889 <span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster / chimera</span>»</span>.  Et fantasifoster er en enkelt
6890 skapning med to sett med DNA.  DNA-et i blodet kan for eksempel være
6891 forskjellig fra DNA-et i huden.  Denne muligheten er et for lite brukt
6892 handling i mordmysterier.  <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
6893 at hennes blod ikke var det som var på åstedet. &#8230;</span>»</span>
6894 </p><a class="indexterm" name="idp8442688"></a><a class="indexterm" name="idp8443904"></a><p>
6895 Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
6896 En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA.  Selve idéen med DNA er at det
6897 er koden til et individ.  Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
6898 individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en person kan ha
6899 to ulike sett med DNA (et fantasifoster).  Var forståelse av en
6900 <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
6901 </p><p>
6902 Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
6903 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
6904 har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
6905 fantasifoster vi snakker om.  For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
6906 er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil.  En
6907 side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
6908 plater på bånd&#8212;akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
6909 uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt</span>»</span>.  Det er
6910 riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
6911 CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
6912 p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
6913 ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
6914 </p><p>
6915 Men beskrivelsen er også delvis uriktig.  For når min p2p-tjener er på et
6916 p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
6917 mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
6918 <span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
6919 beste venner</span>»</span> kan få tilgang.  Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
6920 lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
6921 alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
6922 venner</span>»</span>.
6923 </p><p>
6924 Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
6925 Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den</span>»</span>, så
6926 er det riktig, i hvert fall delvis.  Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
6927 (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
6928 finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
6929 eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp8454496"></a>
6930 </p><p>
6931
6932
6933
6934 Men det er ikke helt som å sjele fra Tower.  Tross alt har Tower Record en
6935 mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower.  Og når jeg tar en CD
6936 fra Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise
6937 frem på hyllene mine.  (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
6938 jeg tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra
6939 meg, i hvert fall i følge loven i California, $1 000.  I følge RIAA kan
6940 jeg, derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli ansvarlig for
6941 1 500 000 dollar i erstatning.)
6942 </p><p>
6943 Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil.  Poenget er at
6944 begge sider har rett&#8212;både som RIAA beskriver det og som Kazaa
6945 beskriver det.  Det er et fantasifoster.  Og i stedet for å ganske enkelt
6946 benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å tenke på hvordan vi
6947 kan svare på dette fantasifosteret.  Hvilke regler bør styre det?
6948 </p><p>
6949 Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
6950 fantasifoster.  Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
6951 bør være en forbrytelse.  Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
6952 dollar i skader kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
6953 datamaskiner.  Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
6954 å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
6955 forbrytelsen.  Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
6956 blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp8458832" href="#ftn.idp8458832" class="footnote">155</a>]</sup>
6957
6958 </p><a class="indexterm" name="idp8469840"></a><p>
6959 Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
6960 vi har svart.  Vi kan legalisere det fullstendig.  Fjern alt ansvar for
6961 brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
6962 opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør fildeling som
6963 sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
6964 regulert i det hele tatt.
6965 </p><p>
6966 Begge svarene er mulige.  Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
6967 for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
6968 sannheten i begge.  Og selv om jeg avslutter denne boken med en skisse til
6969 et system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
6970 akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
6971 nulltoleranse-ekstremet.  Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
6972 være verre enn et rimelig alternativ.  Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
6973 vil være den verste av de to ekstremene.
6974 </p><p>
6975
6976
6977
6978 Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
6979 Midt i dette kaoset som Internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
6980 grab* sted.  Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
6981 type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før.  Og i denne
6982 ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
6983 tapt.
6984 </p><p>
6985 Jeg snakker ikke om mulighetene for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
6986 musikk.  Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
6987 nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på.  Vi har aldri før sett
6988 muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
6989 så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
6990 Likevel har Internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
6991 rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
6992 forsvant.  Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
6993 nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
6994 la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
6995 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6996 eMusic er imot piratkopiering av musikk.  Vi er en distributør av
6997 opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
6998 </p><p>
6999 Men å bygge en teknologisk festning som låser inn interessene til de store
7000 plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
7001 opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste.  Det er ganske
7002 enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet.  Markedskrefter som opererer
7003 fritt kan godt gi en helt annen industri-modell.
7004 </p><p>
7005 Dette er et kritisk poeng.  Valgene som industrisektorer gjør relatert til
7006 disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
7007 og hvordan digitale medier blir distribuert.  Dette påvirker så hvilke valg
7008 som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
7009 være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
7010 kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
7011 hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp8479952" href="#ftn.idp8479952" class="footnote">156</a>]</sup>
7012 </p></blockquote></div><p>
7013 I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
7014 store plateselskapene</span>»</span>.  Selskapets holdning i disse saken har nå
7015 endret seg. <a class="indexterm" name="idp8482816"></a>
7016 </p><p>
7017 Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
7018 Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
7019 muligheter som kan være svært verdifulle.
7020 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8422000" href="#idp8422000" class="para">154</a>] </sup>
7021
7022
7023 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
7024 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
7025 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
7026 Press, 1996).
7027 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8458832" href="#idp8458832" class="para">155</a>] </sup>
7028
7029 <a class="indexterm" name="idp8459216"></a> For an excellent summary, see the
7030 report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
7031 at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
7032 World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
7033 Jr. (D-Mich.) and Howard L. Berman (D-Calif.) have introduced a bill that
7034 would treat unauthorized on-line copying as a felony offense with
7035 punishments ranging as high as five years imprisonment; see Jon Healey,
7036 <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
7037 Angeles Times</em>, 17 July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Civil penalties are
7038 currently set at $150,000 per copied song. For a recent (and unsuccessful)
7039 legal challenge to the RIAA's demand that an ISP reveal the identity of a
7040 user accused of sharing more than 600 songs through a family computer, see
7041 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
7042 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F.  Supp. 2d 24
7043 (D.D.C. 2003). Such a user could face liability ranging as high as $90
7044 million. Such astronomical figures furnish the RIAA with a powerful arsenal
7045 in its prosecution of file sharers. Settlements ranging from $12,000 to
7046 $17,500 for four students accused of heavy file sharing on university
7047 networks must have seemed a mere pittance next to the $98 billion the RIAA
7048 could seek should the matter proceed to court. See Elizabeth Young,
7049 <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to Fines,</span>»</span> redandblack.com, August
7050 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7051 #35</a>. For an example of the RIAA's targeting of student file sharing,
7052 and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
7053 identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7054 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
7055 D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7056 #36</a>.  <a class="indexterm" name="idp8467952"></a> <a class="indexterm" name="idp8468768"></a>
7057 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8479952" href="#idp8479952" class="para">156</a>] </sup>
7058
7059
7060 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7061 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7062 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7063 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
7064 vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
7065 in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7066 <span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
7067 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
7068 innholdsindustrien erklært krig.  Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
7069 dratt myndighetene inn i denne krigen.  Og som med enhver krig vil en både
7070 ha direkte og utilsiktet ødeleggelse.  Og som med enhver forbudskrig, er det
7071 mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
7072 </p><p>
7073 Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
7074 spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>.  Men nå er målet mitt
7075 å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument.  Er dette en
7076 godt begrunnet krig?
7077 </p><p>
7078 Etter mitt syn er den ikke det.  Det er ingen god grunn nå, for første gang,
7079 at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
7080 eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
7081 den noen gang har vært i vår historie.
7082 </p><a class="indexterm" name="idp8491456"></a><a class="indexterm" name="idp8492272"></a><p>
7083 Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik.  Sunn fornuft er
7084 fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien.  Det ekstreme krav om
7085 kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
7086 fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
7087 </p><a class="indexterm" name="idp8494736"></a><p>
7088
7089
7090 Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen.  Jeg ønsker å
7091 beskrive kun tre.  Alle tre kan sies å være utilsiktet.  Jeg er ganske
7092 sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
7093 to.  De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
7094 Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
7095 </p><div class="section" title="12.1. Legger bånd på skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
7096 I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
7097 teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
7098 innhold.  Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
7099 siden historiens begynnelse.  Det er slik vi lærer og kommuniserer.  Men
7100 lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
7101 Gjengivelsen og kraften er forskjellig.  Du kunne sende en epost og fortalt
7102 noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
7103 Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
7104 som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
7105 mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
7106 kan veve sammen en tråd&#8212;en nettfletting&#8212; av sanger fra dine
7107 favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
7108 </p><p>
7109 Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">innfanging og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse av
7110 den innfangingen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
7111 delvis noe som er nytt.  Det er fortsettelsen av Kodak-en, men det sprenger
7112 grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
7113 <span class="quote">«<span class="quote">fanging og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinært
7114 variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt.  Og når denne
7115 kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den muliggjøre et bredt spekter
7116 av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra til
7117 kulturen over det hele.
7118 </p><p>
7119
7120 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7121 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7122 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7123 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7124 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7125 </p><p>
7126 Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
7127 dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det.  La oss glemme fildeling
7128 et øyeblikk.  Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet.  Nettsteder
7129 som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
7130 samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
7131 kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
7132 smale tema om vitenskap eller kultur.  Det er store mengder kreative verker
7133 spredt rundt om på Internettet.  Men slik loven er satt sammen i dag er
7134 disse verkene antatt å være ulovlig.
7135 </p><a class="indexterm" name="idp8505088"></a><a class="indexterm" name="idp8505872"></a><a class="indexterm" name="idp8507072"></a><a class="indexterm" name="idp8508240"></a><a class="indexterm" name="idp8509072"></a><p>
7136 Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
7137 hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
7138 fortsetter å spre seg.  Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
7139 tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen
7140 er forbløffende harde.  De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse
7141 Jordan i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a>
7142 er bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
7143 søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert.  Mens World-com&#8212;som
7144 svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
7145 investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar&#8212;førte til en
7146 bot som kun var på 750 millioner dollar.<sup>[<a name="idp8512144" href="#ftn.idp8512144" class="footnote">157</a>]</sup> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
7147 en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville ikke risikere
7148 mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<sup>[<a name="idp8516544" href="#ftn.idp8516544" class="footnote">158</a>]</sup> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
7149 verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
7150 høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
7151 </p><a class="indexterm" name="idp8521648"></a><p>
7152 Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye
7153 straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
7154 eller aldri vil gjennomføres åpnelyst.  Vi tvinger denne kreative prosessen
7155 under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
7156 <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>.  Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
7157 allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være
7158 uklare.  Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
7159 å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape.  Slik det
7160 var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
7161 se en verden av undergrunns-kust&#8212;ikke fordi budskapet nødvendigvis er
7162 politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
7163 å skape denne kunsten er juridisk skummelt.  Allerede har utstillinger med
7164 <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp8524064" href="#ftn.idp8524064" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i?  I
7165 det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
7166 ettertenksomt.
7167 </p><a class="indexterm" name="idp8529744"></a><p>
7168 En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
7169 endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Men en enda større
7170 del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
7171 opphavsrettsbrudd.  Slik brukerne av fildelings-systemer oppdaget i 2002, er
7172 det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre
7173 Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold.  Det er
7174 som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
7175 privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
7176 forgodtbefinnende.
7177 </p><a class="indexterm" name="idp8532928"></a><p>
7178 Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
7179 krenker noen andres verk.  Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
7180 Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
7181 tiden.  Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
7182 skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
7183 bildebutikkene.  Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering.  Det er et
7184 fritt marked for blyanter.  Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
7185 kreativiteten.  Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for
7186 kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
7187 tilsvarende fritt.
7188 </p><p>
7189 Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater er sjelden empiriske.
7190 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
7191 Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
7192 Elses bruk var rimelig bruk.  Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
7193 regulerer slik bruk.
7194 </p><p>
7195
7196
7197
7198 Men rimelig bruk i USA betyr bare en har rett til å hyre inn en advokat til
7199 å forsvare din rett til å skape.  Og som advokater liker å glemme er vårt
7200 system for å forsvare ens rett utrolig dårlig&#8212;i nær sagt enhver
7201 sammenheng, men spesielt her.  Det koster for mye, det leverer for tregt, og
7202 det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
7203 underliggende kravet.  Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
7204 rike.  Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers liker å
7205 være stolt av rettssikkerheten.
7206 </p><p>
7207 Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
7208 tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
7209 loven bør tillate.  Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
7210 blitt at noen faktisk kan tro dette.  Reglene som utgivere pålegger
7211 forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
7212 aviser pålegger journalister&#8212;dette er de virkelige lovene som styrer
7213 kreativitet.  Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
7214 som dommerne trøster hverandre med.
7215 </p><p>
7216 For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt
7217 opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare
7218 for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri
7219 vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for
7220 å forsvare sin rett til å uttale seg&#8212;i den verden, knebler de utrolig
7221 vidtrekkende reguleringene som går under navnet <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>
7222 både tale og kreativitet.  Og i den verden kreves det en utstudert blindhet
7223 for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri kultur.
7224 </p><p>
7225 Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg,
7226 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7227
7228 Vi mister [kreative] muligheter over alt.  Kreative folk blir tvunget til å
7229 ikke uttrykke seg.  Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
7230 masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir det ikke distribuert.
7231 Selv om tingene blir laget &#8230; så får du ikke distribuert det i de
7232 tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
7233 sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
7234 på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
7235 </p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
7236 Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
7237 &#8212; kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
7238 Kanskje slikt ikke overbeviser deg.  Kanskje du mener det er nok sær kunst
7239 der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig.  Og hvis du
7240 tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
7241 deg over.
7242 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
7243 Men det er det en fasett med denne historien som over hodet ikke er
7244 venstrevridd.  Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
7245 ekstreme ideologiske forkjemper for markedet.  hvis du er en av disse (og en
7246 svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
7247 andre fasetten ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
7248 snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Poenget er det samme, selv om
7249 interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
7250 </p><p>
7251 Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som
7252 forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering.  Alle er enige om
7253 at en viss regulering av markedene er nødvendige&#8212;som et minimum
7254 trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
7255 begge deler.  På samme måten i denne kulturdebatten, er alle enige om at det
7256 trengs i hvert fall noe opphavsrettrammeverk.  Men begge perspektivene
7257 insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at mer
7258 regulering er bedre.  Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
7259 hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
7260 industrier å beskytte seg selv mot konkurrentene av i morgen.
7261 </p><a class="indexterm" name="idp8559136"></a><a class="indexterm" name="idp8561680"></a><a class="indexterm" name="idp8562496"></a><p>
7262
7263 Dette er en ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk strategi
7264 som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Konsekvensen av denne massive trusselen om
7265 erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
7266 oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området kun trygt kan
7267 lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
7268 industrier.  Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
7269 som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse.
7270 Leksen&#8212;som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en
7271 <span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon
7272 Vally&#8212;har blitt lært.
7273 </p><a class="indexterm" name="idp8566192"></a><a class="indexterm" name="idp8566944"></a><p>
7274 Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
7275 starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
7276 seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
7277 spådd.
7278 </p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp8572048"></a><p>
7279 I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
7280 ute etter å endre på musikkbransjen.  Målet deres var ikke bare å bidra til
7281 nye måter å få tilgang til innhold.  Målet var også å bidra til nye måter å
7282 skape innhold.  Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
7283 opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
7284 eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
7285 </p><a class="indexterm" name="idp8574032"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7286 Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
7287 anbefale musikk til sine brukere.  Idéen bak dette alternativet var å
7288 utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
7289 Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt.  Og så
7290 videre.
7291 </p><p>
7292 Denne idéen krevde et enkel måte å samle inn data om hva brukerne
7293 foretrekker.  MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
7294 hva brukerne foretrakk.  Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
7295 my.mp3.com.  Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
7296 konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
7297 igjen CDen og så gi brukeren tilgang til det innholdet.  Dermed kunne du
7298 hvis du f.eks.  satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
7299 uansett hvor du var&#8212;på jobb eller hjemme&#8212;så snart du hadde
7300 logget inn på konto.  Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
7301 </p><p>
7302
7303 Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
7304 ulovlig innhold.  Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
7305 Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
7306 innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
7307 oppdage hva slags innhold brukerne likte.
7308 </p><a class="indexterm" name="idp8580944"></a><p>
7309 Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
7310 CD-er til en tjener.  (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
7311 musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
7312 hadde tvilsom kvalitet.)  Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
7313 og gikk igang med å kopiere disse CD-ene.  Og nok en gang, selskapet ville
7314 ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
7315 bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
7316 Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
7317 ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
7318 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp8585440"></a><a class="indexterm" name="idp8586656"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp8589840"></a><a class="indexterm" name="idp8590992"></a><a class="indexterm" name="idp8592112"></a><p>
7319 Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
7320 plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com.  MP3.com inngikk
7321 forlik med fire av de fem.  Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
7322 MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
7323 gjaldt den femte.  Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
7324 MP3.com en bot på $118 millioner.  MP3.com inngikk så et forlik med den
7325 gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn $54 millioner.
7326 Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
7327 </p><p>
7328 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7329 </p><p>
7330 Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte for
7331 pliktforsømmelse de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
7332 kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby ville bli ansett som
7333 lovlig i henhold til opphavsretten.  Dette søksmålet hevdet at det burde ha
7334 vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
7335 Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
7336 at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde.
7337 </p><a class="indexterm" name="idp8596144"></a><p>
7338
7339 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7340 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7341 pressedekning), var å sende en melding som ikke kan misforstås til advokater
7342 som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine klienter
7343 som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.  Det får
7344 også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
7345 innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7346 </p><a class="indexterm" name="idp8598752"></a><a class="indexterm" name="idp8599968"></a><a class="indexterm" name="idp8601216"></a><a class="indexterm" name="idp8602592"></a><a class="indexterm" name="idp8603408"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp8607712"></a><a class="indexterm" name="idp8608496"></a><a class="indexterm" name="idp8609312"></a><a class="indexterm" name="idp8610128"></a><a class="indexterm" name="idp8610944"></a><a class="indexterm" name="idp8611760"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp8614384"></a><a class="indexterm" name="idp8615200"></a><p>
7347 Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater.  I april 2003 leverte
7348 Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
7349 (VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
7350 medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).<sup>[<a name="idp8616864" href="#ftn.idp8616864" class="footnote">160</a>]</sup> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
7351 innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
7352 utvikle seg.  De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
7353 selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven.  Igjen er
7354 formålet med søksmålet gjennomsiktig.  Enhver VC forstår nå at hvis du
7355 finansierer et selskap med en forretningsplan som ikke blir godkjent av
7356 dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
7357 søksmål.  Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
7358 teknologi som berører innhold.  I en artikkel i <em class="citetitle">Business
7359 2.0</em>, beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
7360 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7361 Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
7362 som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt av
7363 BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
7364 MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
7365 markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
7366 landet.  Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
7367 MP3-spiller. &#8230; <sup>[<a name="idp8545072" href="#ftn.idp8545072" class="footnote">161</a>]</sup>
7368 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8627584"></a><a class="indexterm" name="idp8628896"></a><a class="indexterm" name="idp8630208"></a><p>
7369 Dette er verden til mafiaen&#8212;fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7370 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
7371 loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
7372 åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7373 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7374 søksmål.
7375 </p><p>
7376
7377
7378
7379 Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
7380 Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>.  Loven er et kaos av
7381 usikkerheter.  Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
7382 teknologier.  Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
7383 hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
7384 av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
7385 konservativ enn det som er riktig.  Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
7386 ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
7387 ha mye mindre kjøring.  Det samme prinsippet gjelder for nyskapning.  Hvis
7388 nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og ubegrensede
7389 erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
7390 mindre kreativitet.
7391 </p><a class="indexterm" name="idp8635904"></a><p>
7392 Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
7393 rimelig bruk.  Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
7394 effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende.  Dette vilt
7395 straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og
7396 nyskapning.  Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil
7397 skade industri og kreativitet generelt.  Fritt marked og fri kultur er
7398 avhengig av pulserende konkurranse.  Likevel er effekten av lovverket i dag
7399 å kvele akkurat denne type konkurranse.  Effekten er å lage en overregulert
7400 kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et
7401 overregulert-regulert marked.
7402 </p><p>
7403
7404 Byggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den første
7405 viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste nyskapning.  En
7406 tillatelseskultur betyr en kultur med advokater&#8212;en kultur der evnen
7407 til å skape krever en samtale med din advokat.  Igjen, jeg er ikke mot
7408 advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme.  Og jeg er
7409 absolutt ikke mot lovverket.  Men vår profesjon har tapt forståelse av dens
7410 begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet forståelsen for den høye
7411 kostnaden vår profesjon påfører andre.  Ineffektiviteten i vårt rettssystem
7412 er en forlegenhet for vår tradisjon.  Og mens jeg tror at vår profesjon
7413 derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre rettssystemet mer effektivt, bør
7414 den også i hvert fall gjøre alt den kan for å begrense rekkevidden til
7415 lovverket der lovverket ikke gjør noe godt. Transaksjonskostnadene begravd i
7416 en tillatelseskultur er nok til å begrave et bredt spekter av kreativitet.
7417 Noen trenger å gjøre rettferdiggjøring for å rettferdiggjøre det resultatet.
7418 </p><p>
7419 <span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
7420 legges på nyskapningen.  Det er en annen byrde som virker mer direkte.
7421 Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
7422 direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres
7423 innhold bedre.
7424 </p><p>
7425 Motivasjonen for denne responsen er åpenbar.  Internettet gjør det mulig å
7426 effektivt spre innhold.  Den effektiviteten er en egenskap med Internettets
7427 utforming.  Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen
7428 en <span class="quote">«<span class="quote">feil</span>»</span>.  Den effektive spredningen av innhold betyr at
7429 innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av
7430 innhold.  En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internettet
7431 mindre effektivt.  Hvis Internettet gjør det mulig å drive med
7432 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, så sier denne responsen at vi bør knekke
7433 kneskålene på Internettet.
7434 </p><a class="indexterm" name="idp8645632"></a><p>
7435 Eksemplene på denne typen lovgiving er mange.  På oppfordring fra
7436 innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
7437 at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
7438 eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<sup>[<a name="idp8647296" href="#ftn.idp8647296" class="footnote">162</a>]</sup> Kongressen har allerede lansert forslag om å
7439 utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastings-flagg</span>»</span> som ville være
7440 påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
7441 datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
7442 med kringkastingsflagget.  Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
7443 immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
7444 ta i bruk for å jakte opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut deres
7445 datamaskiner.<sup>[<a name="idp8650576" href="#ftn.idp8650576" class="footnote">163</a>]</sup>
7446 </p><p>
7447
7448 På en måte virker disse løsningene fornuftige.  Hvis problemet er koden,
7449 hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet.  Men enhver regulering
7450 av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
7451 teknologi.  Den vil påføre betydelig byrder og kostnader på teknologien, men
7452 vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse
7453 kravene.
7454 </p><a class="indexterm" name="idp8652928"></a><p>
7455 I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
7456 Intel, å få Kongressen til å se skaden som slik lovgiving ville føre
7457 til.<sup>[<a name="idp8654288" href="#ftn.idp8654288" class="footnote">164</a>]</sup> Argumentet deres var selvsagt ikke
7458 at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet.  Istedet argumenterte de med at en
7459 beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
7460 </p><p>
7461 <span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
7462 krigen har skadet nyskapning&#8212;igjen, en historie som vil være ganske
7463 familiær for de som støtter det frie markedet.
7464 </p><p>
7465 Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
7466 regulering.  Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
7467 andre.  Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
7468 snyltere.  Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
7469 til å beseire konkurrenter.
7470 </p><a class="indexterm" name="idp8658752"></a><a class="indexterm" name="idp8659824"></a><a class="indexterm" name="idp8660640"></a><a class="indexterm" name="idp8661456"></a><p>
7471 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
7472 regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
7473 Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
7474 Copyright</em>,<sup>[<a name="idp8664480" href="#ftn.idp8664480" class="footnote">165</a>]</sup>, så er i det
7475 store og hele historien til opphavsretten ikke ille.  Når nye teknologier
7476 dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
7477 for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle.  Tvangslisenser eller
7478 lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien.  Gratis bruk (slik
7479 tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen.
7480 </p><p>
7481 Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med
7482 fremveksten av Internett.  I stedet for å finne en balanse mellom kravene
7483 til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
7484 både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
7485 effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
7486 </p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
7487 Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<sup>[<a name="idp8674224" href="#ftn.idp8674224" class="footnote">166</a>]</sup> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
7488 truet med og implementert.  Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
7489 her.<sup>[<a name="idp8679312" href="#ftn.idp8679312" class="footnote">167</a>]</sup> Men det er et eksempel som
7490 inneholder essensen av dem alle.  Dette er historien om utryddingen av
7491 Internettradio.
7492 </p><a class="indexterm" name="idp8686864"></a><a class="indexterm" name="idp8687952"></a><p>
7493
7494
7495
7496 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
7497 plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
7498 eller henne også er komponisten.  Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
7499 hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span>&#8212;for
7500 a minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved Madison
7501 Square Garden&#8212;så ville, hver gang platen ble spilt på radio, den
7502 aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få litt
7503 penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
7504 </p><p>
7505 Tanken bak denne balansen som Kongressen fant gir litt mening. Begrunnelsen
7506 var at radio var en type annonsering.  Plateartisten får dermed fordel fra
7507 avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen
7508 ville kjøpe hennes plater.  Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun
7509 er indirekte.  Sannsynligvis har denne argumentasjonen mindre å gjøre med
7510 resultatet enn makten til radiostasjonene.  Deres lobbyister var ganske gode
7511 til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve
7512 kompensasjonen til plateartistene.
7513 </p><p>
7514 Så kom Internettradio.  Som vanlig radio er Internettradio en teknologi som
7515 sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer over
7516 Internettet og ikke gjennom radiospekterets eter.  Dermed kan vi
7517 <span class="quote">«<span class="quote">stille oss inn</span>»</span> til en Internettradiostasjon i Berlin mens vi
7518 sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn
7519 på en reguler radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San
7520 Francisco.
7521 </p><p>
7522 Denne egenskapen i arkitekturen til Internettradio betyr at potensielt er et
7523 ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan stille seg inn på ved
7524 hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for
7525 kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall
7526 kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser.  Internettradio kan dermed
7527 bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter
7528 med valg.  Og i og med at det potensielle publikum for Internettradio er
7529 hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
7530 til et relativt stort antall brukere over hele verden.  I følge noen
7531 estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden stilt seg inn
7532 på denne nye formen for radio.
7533 </p><a class="indexterm" name="idp8697088"></a><p>
7534
7535
7536
7537 Internettradio er dermed for radio det FM var for AM.  Det er en forbedring
7538 som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
7539 ikke bare er teknologien bedre, men det er også konkurransen.  Faktisk er
7540 det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio og kampen for
7541 å beskytte Internettradio.  Som en forfatter beskriver Howard Armstrongs
7542 kamp for å muliggjøre FM-radio,
7543 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7544 Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
7545 som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
7546 overbefolkede langbølgene.  Hvis FM ble utviklet fritt ville antall
7547 stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
7548 begrensninger. &#8230; Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
7549 frem med radio til den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
7550 myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
7551 instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
7552 Dette tyranniet ble knust først etter det ble mulig for folk å fritt skaffe
7553 seg trykkepresser og fritt bruke dem.  FM var på denne måten en like
7554 fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
7555 kaste lenkene sine.<sup>[<a name="idp8624208" href="#ftn.idp8624208" class="footnote">168</a>]</sup>
7556 </p></blockquote></div><p>
7557 Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert&#8212;ikke på grunn av at
7558 Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte evnen til
7559 <span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><sup>[<a name="idp8703424" href="#ftn.idp8703424" class="footnote">169</a>]</sup> å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
7560 </p><p>
7561 Akkurat den samme påstanden kan nå gjøres om Internettradio.  Og også denne
7562 gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
7563 Internettradioer.  Den eneste begrensningen for Internettradio er de som
7564 blir pålagt av lovverket.  Åndsverkloven er en slik lov.  Så det første
7565 spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre
7566 Internettradio?
7567 </p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp8707344"></a><a class="indexterm" name="idp8708464"></a><a class="indexterm" name="idp8709568"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
7568
7569 Men her er makten til lobbyistene motsatt.  Internettradio er en ny
7570 industri.  Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
7571 hadde lobbyistene preparert Kongressen til å ta til seg en annen regel for
7572 Internettradio enn reglene som gjelder for landbasert radio da de vurderte
7573 fenomenet Internettradio i 1995.  Mens landbasert radio ikke må betale når
7574 hypotetiske Marilyn Monroe når den spiller hennes hypotetiske opptak av
7575 <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
7576 Internettradio betale</em></span>.  Ikke bare er lovverket ikke nøytral når
7577 det gjelder Internettradio&#8212;lovverket belaster Internettradio mye mer
7578 enn det belaster landbasert radio.
7579 </p><p>
7580 Den finansielle belastningen er ikke liten.  Slik jussprofessor William
7581 Fisher ved Harvard estimer, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte
7582 reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
7583 timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
7584 radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<sup>[<a name="idp8724096" href="#ftn.idp8724096" class="footnote">170</a>]</sup> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
7585 ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
7586 </p><a class="indexterm" name="idp8729760"></a><a class="indexterm" name="idp8731152"></a><a class="indexterm" name="idp8732544"></a><a class="indexterm" name="idp8733872"></a><a class="indexterm" name="idp8735248"></a><p>
7587 Byrden er ikke kun økonomisk.  I følge det opprinnelige forslag til regler,
7588 måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
7589 inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
7590 lytter-transaksjon</em></span>:
7591 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7592 navn på tjenesten,
7593 </p></li><li class="listitem"><p>
7594 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID);
7595 </p></li><li class="listitem"><p>
7596 type program (fra arkivet/i løkke/direkte);
7597 </p></li><li class="listitem"><p>
7598 dato for sending;
7599 </p></li><li class="listitem"><p>
7600 tidspunkt for sending;
7601 </p></li><li class="listitem"><p>
7602 tidssone til opprinnelsen for sending;
7603 </p></li><li class="listitem"><p>
7604 numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet;
7605 </p></li><li class="listitem"><p>
7606 varigheten av sending (til nærmeste sekund):
7607 </p></li><li class="listitem"><p>
7608 lydinnspilling-tittel;
7609 </p></li><li class="listitem"><p>
7610 ISRC-kode for opptaket;
7611 </p></li><li class="listitem"><p>
7612 utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
7613 samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato forsporet;
7614 </p></li><li class="listitem"><p>
7615 spillende plateartist;
7616 </p></li><li class="listitem"><p>
7617 tittel på album i butikker;
7618 </p></li><li class="listitem"><p>
7619 plateselskap;
7620 </p></li><li class="listitem"><p>
7621 UPC-koden for albumet i butikker;
7622 </p></li><li class="listitem"><p>
7623 katalognummer;
7624 </p></li><li class="listitem"><p>
7625 informasjon om opphavsrettsinnehaver;
7626 </p></li><li class="listitem"><p>
7627 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat);
7628 </p></li><li class="listitem"><p>
7629 navn på tjenesten eller selskap;
7630 </p></li><li class="listitem"><p>
7631 kanal eller program;
7632 </p></li><li class="listitem"><p>
7633 dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone);
7634 </p></li><li class="listitem"><p>
7635 dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone);
7636 </p></li><li class="listitem"><p>
7637 tidssone der signalet ble mottatt (bruker);
7638 </p></li><li class="listitem"><p>
7639 unik bruker-identifikator;
7640 </p></li><li class="listitem"><p>
7641 landet til brukeren som mottok sendingene.
7642 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp8753920"></a><p>
7643 Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
7644 påvente av flere undersøkelser.  Han endret også de opprinnelige prisene
7645 satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene.  Men den
7646 grunnleggende forskjellen mellom Internettradio og bakkesendt radio består:
7647 Internettradio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
7648 som bakkesendt radio slipper.
7649 </p><p>
7650 Hvorfor er det slik?  Hva rettferdiggjør denne forskjellen?  Ble det gjort
7651 noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
7652 forsvare disse forskjellene?  Var motivet å beskytte kunstnere mot
7653 piratvirksomhet?
7654 </p><a class="indexterm" name="idp8757136"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
7655 I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
7656 åpenbart for alle på den tiden.  Slik Alex Alben, visepresident for *Public
7657 Policy* ved Real Networks, fortalte meg,
7658 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7659
7660 RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrd om hva
7661 de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var mye
7662 høyere.  Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
7663 fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden.  Så advokatene som
7664 representerte webcasterne spurte RIAA, &#8230; <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du opp
7665 med en rate som er så mye høyere?  Hvorfor er det verdt mer enn radio?
7666 Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
7667 ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du
7668 tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. &#8230;</span>»</span>
7669 </p><a class="indexterm" name="idp8768160"></a><p>
7670 Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
7671 tusenvis av webcastere.  <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
7672 vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
7673 stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
7674 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8770880"></a><a class="indexterm" name="idp8772128"></a><a class="indexterm" name="idp8773472"></a><a class="indexterm" name="idp8774864"></a><p>
7675 Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
7676 platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
7677 en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
7678 smerte for eldre tiders dinosaurer.  Ingen, hverken på høyre- eller
7679 venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven.  Og likevel er det
7680 praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
7681 effektivt for å hindre det.
7682 </p><a class="indexterm" name="idp8777296"></a><a class="indexterm" name="idp8778624"></a><a class="indexterm" name="idp8780016"></a><a class="indexterm" name="idp8781392"></a><a class="indexterm" name="idp8782640"></a><a class="indexterm" name="idp8783888"></a></div><div class="section" title="12.3. Skader borgere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
7683 For mye regulering knebler kreativiteten.  Den kveler nyskapning.  Den gir
7684 dinosaurer vetorett over fremtiden.  Den kaster bort den ekstraordinære
7685 muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
7686 </p><p>
7687 I tillegg til disse viktige skadene, så er det en til som var viktig for
7688 våre forfedre, men som synes glemt i dag.  For mye regulering skader
7689 borgerne og svekker respekten for loven.
7690 </p><p>
7691
7692 Krigen som føres i dag er en forbudskrig.  Og som enhver forbudskrig, er den
7693 rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere.  I følge
7694 <em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
7695 ned musikk i mai 2002.<sup>[<a name="idp8789360" href="#ftn.idp8789360" class="footnote">171</a>]</sup> I følge RIAA er
7696 oppførselen til disse 43 millionene amerikanere til forbrytere.  Vi har
7697 dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle.  Mens
7698 RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
7699 bygger søkemotorer og i økende grad mot vanlige brukere som laster ned
7700 innhold, vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule
7701 ulovlig bruk Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstre på den
7702 ene siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
7703 </p><p>
7704 Innholdsindustriens taktikk utnytter feilene i USAs juridiske system. Da
7705 RIAA saksøkte Jesse Jordan, visse de at Jordan var et offerlam og ikke en
7706 som kunne forsvare seg.  Trusselen om å enten måtte betale alle pengene i
7707 verden i erstatning (15 000 000 dollar) eller nesten alle pengene
7708 i verden for å forsvare seg mot å betale alle pengene i verden i erstatning
7709 (250 000 dollar i advokatutgifter) fikk Jordan til å velge å betale
7710 alle pengene han hadde i verden (12 000 dollar) for å bli kvitt
7711 søksmålet.  Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
7712 brukere.  I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer&#8212;inkludert en
7713 tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel
7714 dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<sup>[<a name="idp8722784" href="#ftn.idp8722784" class="footnote">172</a>]</sup> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
7715 koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
7716 enkelt inngå forlik.  (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
7717 Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.)  Vårt
7718 rettssystem er et grusomt system for de som skal forsvare sine rettigheter.
7719 Det er en forlegenhet for vår tradisjon.  Og konsekvensen er at vårt
7720 rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse
7721 enhver rettighet som de er i mot.
7722 </p><a class="indexterm" name="idp8796160"></a><p>
7723 Forbudskriger er ikke noe nytt i USA.  Denne er bare noe mer ekstrem enn
7724 noen annet vi har sett tidligere.  Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
7725 en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år.
7726 Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av
7727 nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
7728 forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå.  Amerikanere drakk
7729 akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
7730 kriminelle.<sup>[<a name="idp8799584" href="#ftn.idp8799584" class="footnote">173</a>]</sup> Vi har satt igang en krig
7731 mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
7732 7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<sup>[<a name="idp8801680" href="#ftn.idp8801680" class="footnote">174</a>]</sup> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
7733 prosent av befolkningen.  Vi regulerer biler til et nivå der det store
7734 flertall av amerikanere bryter loven hver dag.  Vi har et så komplekst
7735 skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
7736 regelmessig.<sup>[<a name="idp8803792" href="#ftn.idp8803792" class="footnote">175</a>]</sup> Vi er stolte over å leve i
7737 et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn</span>»</span>, men en endeløs rekke av vanlig oppførsel er
7738 regulert i vårt samfunn.  Som et resultat bryter en stor andel av
7739 amerikanere regelmessig en eller annen lov.
7740 </p><a class="indexterm" name="idp8806576"></a><p>
7741 Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser.  Det er et spesielt
7742 fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
7743 om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk</span>»</span>.  Som min kollega Charlie Nesson
7744 fortalte en klasse på Stanford, tar jussstudiene inn tusenvis av studenter
7745 hvert år som har lastet ned musikk ulovlig, ulovlig brukt alkohol og noen
7746 ganger narkotika, jobbet ulovlig uten å betale skatt, og kjørt ulovlig.
7747 Dette er unger der det å oppføre seg i strid med loven i stadig større grad
7748 er normen. Og så skal vi, som jussprofessorer, lære dem å oppføre seg
7749 etisk&#8212;hvordan si nei til bestikkelser, til å holde strengt skille
7750 mellom egne og klienters penger, eller hedre et krav om å utlevere et
7751 dokument som betyr at saken deres stopper fullstendig.  Generasjoner av
7752 amerikanere&#8212;mer betydelig i noen deler av USA enn andre, men likefullt
7753 over hele USA i dag&#8212;kan ikke leve sitt liv både normalt og lovlydig,
7754 siden <span class="quote">«<span class="quote">normalt</span>»</span> innebærer en viss grad av lovbrudd.
7755 </p><p>
7756 Svaret på denne generelle lovløsheten er enten å håndheve lovverket
7757 strengere eller å endre loven.  Vi som samfunn må lære hvordan vi gjør det
7758 valget mer rasjonelt.  Hvorvidt en lov gir mening er avhengig av, delvis i
7759 hvert fall, hvorvidt kostnaden til loven, både tiltenkt og utilsiktet, veier
7760 mer enn fordelene.  Hvis kostnaden, tiltenkt og utilsiktet, veier mer enn
7761 fordelene, da bør loven endres. Alternativt, hvis kostnaden til det
7762 eksisterende systemer er mye større enn kostnaden til et alternativ, da har
7763 vi en god grunn til å vurdere alternativet.
7764 </p><p>
7765
7766
7767
7768 Poenget mitt er ikke det idiotiske: Bare fordi folk bryter en lov bør vi
7769 oppheve den.  Vi kunne naturligvis redusere mordstatistikken dramatisk ved å
7770 gjøre mord lovlig på onsdager og fredager.  Men det gir overhodet ikke
7771 mening, da mord er galt hver eneste dag i uka.  Et samfunn gjør rett i å
7772 alltid bannlyse mord overalt.
7773 </p><p>
7774 Poenget mitt er i stedet et som demokratier har forstått i generasjoner, men
7775 som vi nylig har lært å glemme.  Rettsikkerheten er avhengig av at folk
7776 følger loven.  Jo oftere og dess flere ganger, vi som borgere opplever
7777 lovbrudd, jo mindre respekterer vi rettsvesenet. I de fleste tilfeller er
7778 åpenbart det viktige temaet rettsvesenet, og ikke respekt for rettsvesenet.
7779 I bryr meg ikke om en voldtektsmann respekterer lovverket eller ikke.  Jeg
7780 ønsker at han fanges og bures inne.  Men jeg bryr meg om hvorvidt mine
7781 studenter respekterer rettsvesenet.  Og jeg bryr meg hvis lovverket sår
7782 økende respektmangel på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører.  Tjue
7783 millioner amerikanere har vokst til siden Internettet introduserte denne nye
7784 ideen om <span class="quote">«<span class="quote">deling</span>»</span>.  Vi må være i stand til å kalle disse tjue
7785 millionene amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere</span>»</span>, ikke
7786 <span class="quote">«<span class="quote">forbrytere</span>»</span>.
7787 </p><p>
7788 Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internettet,
7789 og når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er
7790 autorisert av opphavsrettsinnehaverne, så er ikke det første spørsmålet vi
7791 bør stille hvordan vi best involverer FBI. Det første spørsmålet bør være
7792 hvorvidt dette spesifikke forbudet virkelig er nødvendig for å oppnå det
7793 fornuftige målet som opphavsretten sikter mot.  Er det en annen måte å sikre
7794 at kunstnere får betalt uten å gjøre førtitre millioner amerikanere til
7795 forbrytere? Gir det mening hvis det finnes andre måter å sikre at kunstnere
7796 får betalt uten å gjøre USA om til en nasjon av forbrytere?
7797 </p><p>
7798 Dette abstrakte poenget kan gjøres klarere med et bestemt eksempel.
7799 </p><p>
7800
7801 Vi eier alle CD-er.  Mange av oss eier fortsatt musikkplater.  Disse
7802 plastikkbitene koder musikk som vi i en viss forstand har
7803 kjøpt. Rettsvesenet beskytter får rett til å kjøpe og selge den
7804 plastikken. Det er ikke å krenke opphavsretten hvis jeg selger alle mine
7805 klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazz-plater for å
7806 erstatte dem.  Det er fritt frem for den <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av platene.
7807 </p><p>
7808 Men som MP3-manien har demonstrert, er det en annen bruk av musikkplater som
7809 også effektivt sett er fritt frem.  Da disse platene ble laget uten
7810 kopieringsbeskyttelsesteknologier, står jeg <span class="quote">«<span class="quote">fritt</span>»</span> til å
7811 kopiere, eller <span class="quote">«<span class="quote">rippe</span>»</span> musikk fra mine plater inn på en
7812 datamaskinharddisk.  Faktisk gikk Apple Corporation så langt at de foreslo
7813 at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
7814 gikk Apple god for  <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
7815 digitale teknologier.
7816 </p><a class="indexterm" name="idp8823680"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7817 Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
7818 begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og
7819 lagrer dem i et arkiv.  Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller
7820 et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike spillelister for
7821 musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger, Kjærlighetssanger til vår
7822 kjære&#8212;potensialet er uendelig.  Og ved å redusere kostnaden med å lage
7823 spillelister, har disse teknologiene hjulpet til med å bygge en kreativtet
7824 rundt spillelister som uavhengig av dette er verdifull i seg selv.
7825 Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på egen hånd.
7826 </p><p>
7827 Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media&#8212;enten CD-er eller
7828 plater.  Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
7829 (eller så tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
7830 en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
7831 eksperimentere med teknologer som fjerner ubeskyttede medier.  Disse
7832 teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
7833 Eller de kan gjøre det mulig for spionprogrammer å identifisere rippet
7834 innhold på folks maskiner.
7835 </p><p>
7836
7837 Hvis disse teknologiene tok av så ville bygging av store arkiver med din
7838 egen musikk bli ganske vanskelig.  Du kan henge i hacker-sirkler og få tak i
7839 teknologi som kobler ut teknologiene som beskytter innholdet.  Å selge og
7840 kjøpe slike teknologier er forbudt, men kanskje det ikke bryr deg så mye.
7841 Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
7842 ødelegge mulighet for å arkivere CD-er.  Teknologien ville med andre ord
7843 tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
7844 fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
7845 rettighetsstyringssystem</span>»</span>.
7846 </p><a class="indexterm" name="idp8831568"></a><p>
7847 Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
7848 mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
7849 inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares.  Men hva hvis det
7850 finnes en annen måte å sikre at kunstnere fikk betalt, uten å låse ned
7851 ethvert innhold?  Med andre ord, hva om et annet system kunne sikre
7852 kompensasjon til kunstnere som også beholdt friheten til å enkelt flytte
7853 innholdt?
7854 </p><p>
7855 Mitt poeng nå er ikke å bevise at det eksisterer et slikt system. Jeg legger
7856 frem en versjon av et slikt system i det siste kapittelet i denne boken.  Nå
7857 er det eneste poenget et relativt ukontroversielt et: Hvis et annet system
7858 oppnådde samme legitime mål som det eksisterende opphavsrettssystemet
7859 oppnår, men ga forbrukere og skapere mye mer frihet, så ville vi ha en svært
7860 god grunn til å forfølge dette alternativet&#8212;nemlig frihet.  Valget,
7861 med andre ord, ville ikke være mellom proprietær eller piratvirksomhet.
7862 Valget ville være mellom ulike proprietære systemer og frihetene hver av dem
7863 tillater.
7864 </p><p>
7865 Jeg tror det finnes en måte å sikre at kunstnere får betalt uten å gjøre
7866 forbrytere av førtitre millioner amerikanere.  Men den fremtredende
7867 egenskapen til dette alternativet er at det vil føre til et svært annerledes
7868 marked for å produsere og distribuere kreativitet. De få dominerende
7869 aktørene, som i dag kontrollerer det aller meste av distribusjonen av
7870 innhold i verden, ville ikke lenger utøve denne ekstreme kontrollen.  I
7871 stedet ville det gå med dem som med hestekjerrene.
7872 </p><p>
7873 Bortsett fra at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet opp
7874 Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye formen
7875 for konkurranse.  For dem er valget mellom førtitre millioner amerikanere
7876 som kriminelle og deres egen overlevelse.
7877 </p><p>
7878
7879 Det er forståelig hvorfor de velger som de gjør.  Det er ikke forståelig
7880 hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
7881 sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
7882 tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
7883 </p><a class="indexterm" name="idp8838880"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7884 <span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
7885 som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
7886 enhver forbudskrig.  Som advokaten Fred von Lohmann i Elektronisk
7887 forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den <span class="quote">«<span class="quote">utilsiktede
7888 sakden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
7889 befolkningen til kriminelle</span>»</span>.  Dette er den utilsiktede skaden til
7890 borgerrettighetene generelt.
7891 </p><a class="indexterm" name="idp8843808"></a><p>
7892 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
7893 von Lohmann,
7894 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7895 Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for
7896 borgerbeskyttelse helt eller delvis.  &#8230; Hvis du bryter opphavsretten,
7897 hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du bryter
7898 opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg fra beslag av din
7899 datamaskin?  Hvordan kan du håpe på å fortatt ha Internett-tilgang?
7900 &#8230; Vår følsomhet endres så snart vi tenker, <span class="quote">«<span class="quote">åh, vel, den
7901 personen er en kriminell, en lovbryter.</span>»</span> Vel, det denne kampanjen mot
7902 fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs
7903 Internett-brukende befolkning til <span class="quote">«<span class="quote">lovbrytere</span>»</span>.
7904 </p></blockquote></div><p>
7905 Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
7906 kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
7907 effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
7908 </p><p>
7909 Brukere på Internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
7910 sin kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
7911 kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
7912 kravet og tapte.  Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
7913 beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internettbruker
7914 avslørt.
7915 </p><p>
7916
7917 RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
7918 saksøke individuelle brukere av Internettet som blir anklaget for å ha
7919 lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi
7920 har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en
7921 families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
7922 CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
7923 erstatning.  Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
7924 familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp8851040" href="#ftn.idp8851040" class="footnote">176</a>]</sup>
7925
7926 </p><p>
7927 Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
7928 rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
7929 for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp8857664" href="#ftn.idp8857664" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
7930 bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
7931 et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen.  Enhver kopi av
7932 disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
7933 </p><p>
7934 Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
7935 en CD til din datter&#8212;en samling med sanger lik de kassettene du laget
7936 som barn.  Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra.  Men
7937 hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
7938 seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.  Hvis
7939 universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og hun
7940 ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
7941 dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
7942 <span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>.  Og i henhold til de reglene som universiteter er
7943 i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp8863248" href="#ftn.idp8863248" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
7944 datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk.  Hun kan i noen
7945 tilfeller bli utvist.
7946 </p><a class="indexterm" name="idp8871600"></a><a class="indexterm" name="idp8872912"></a><p>
7947
7948 Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv.  Du kan leie inn en
7949 advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
7950 at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom fra
7951 Napster.  Og det kan godt hende at universitetet tror henne.  Men det kan
7952 også godt hende at universitetet ikke tror henne.  Og som et antall
7953 universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
7954 uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
7955 Denne krigen er ikke annerledes.  Som von Lohmann sier det,
7956 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7957 Når vi snakker om tall som førti til seksti millioner amerikanere som i
7958 essensen bryter opphavsretten, så skaper du en situasjon der
7959 borgerrettighetene til disse folkene i praksis står i fare for å forsvinne.
7960 [Jeg] tror [ikke det finnes noen] tilsvarende tilfeller hvor du kan velge en
7961 tilfeldig person på gata og være trygg på at de har brutt loven på en måte
7962 som gjør at de risikerer straffedom eller å måtte betale milloner av dollar
7963 i sivil erstatning.  Vi kjører alle for fort, men å kjøre for fort er ikke
7964 den type handlinger hvor vi på rutine fratar folk borgerrettigheter.  Noen
7965 folk bruker narkotika, og jeg tror det er den nærmeste analogien, [men]
7966 mange har kommentert at krigen mot narkotika har radert bort alle våre
7967 borgerrettigheter på grunn av at det behandler så mange amerikanere som
7968 kriminelle.  Jeg tror det er rimelig å si at fildeling gjelder en
7969 størrelsesorden flere amerikanere enn bruk av narkotika. &#8230; Hvis førti
7970 til seksti millioner amerikanere har blitt lovbrytere, da er vi på glattisen
7971 der borgerrettighetene for alle disse førti til seksti personene kan skli
7972 vekk.
7973 </p></blockquote></div><p>
7974 Når førti til seksti millioner amerikanere i følge rettsvesenet anses som
7975 <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, og når loven kunne oppnå det samme
7976 målet&#8212;sikre rettigheter til forfattere&#8212; uten at disse millionene
7977 anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
7978 Amerikanerne eller loven?  Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
7979 folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
7980 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8512144" href="#idp8512144" class="para">157</a>] </sup>
7981
7982 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
7983 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
7984 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
7985 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
7986 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7987 #37</a>.  <a class="indexterm" name="idp8514880"></a>
7988 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8516544" href="#idp8516544" class="para">158</a>] </sup>
7989  Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
7990 vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003.  For en
7991 oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
7992 Say Tort Reformers</span>»</span>, amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra
7993 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og
7994 <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
7995 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7996 #39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
7997 siste månedene. <a class="indexterm" name="idp8519888"></a>
7998 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8524064" href="#idp8524064" class="para">159</a>] </sup>
7999
8000
8001
8002 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free</span>»</span>,
8003 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
8004 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
8005 #41</a>.
8006 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8616864" href="#idp8616864" class="para">160</a>] </sup>
8007
8008
8009 Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
8010 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23. april 2003.  For et parallelt
8011 argument om effekten på nyskapning i distribusjonen av musikk, se Janelle
8012 Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span> Salon.com,
8013 1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  Se også Jon Healey,
8014 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
8015 Times</em>, 28. mai 2001.
8016 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8545072" href="#idp8545072" class="para">161</a>] </sup>
8017
8018 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
8019 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
8020 Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="idp8626096"></a>
8021 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8647296" href="#idp8647296" class="para">162</a>] </sup>
8022
8023 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
8024 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
8025 School (2003), 33&#8211;35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8026 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8650576" href="#idp8650576" class="para">163</a>] </sup>
8027
8028
8029 GartnerG2, 26&#8211;27.
8030 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8654288" href="#idp8654288" class="para">164</a>] </sup>
8031
8032
8033 Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
8034 Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
8035 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8664480" href="#idp8664480" class="para">165</a>] </sup>
8036
8037 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
8038 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="idp8665376"></a>
8039 <a class="indexterm" name="idp8666528"></a>
8040 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8674224" href="#idp8674224" class="para">166</a>] </sup>
8041
8042 <a class="indexterm" name="idp8674608"></a> Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket
8043 finnes i <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em>
8044 mot <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
8045 Cir. 1999).  Der konkluderte den niende appelldomstolen at de som lagde
8046 bærbare MP3-spillere ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
8047 for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
8048 musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å en musikkfil som
8049 allerede befinner seg på brukerens hard disk, flyttbar).  På
8050 områdedomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
8051 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
8052 <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D.  Cal.,
8053 2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
8054 helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
8055 medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd.
8056 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8679312" href="#idp8679312" class="para">167</a>] </sup>
8057
8058 <a class="indexterm" name="idp8679696"></a> <a class="indexterm" name="idp8680800"></a> <a class="indexterm" name="idp8681616"></a> <a class="indexterm" name="idp8682432"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
8059 Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville
8060 frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på
8061 datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
8062 opphavsrettsbrudd.  I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et
8063 lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste
8064 digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord)
8065 måtte respektere et <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville slå av
8066 muligheten til å kopiere innholdet.  Og i mars samme år introduserte senator
8067 Fritz Hollings *Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act* som
8068 krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter.  Se
8069 GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
8070 World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33&#8211;34, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8071 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8624208" href="#idp8624208" class="para">168</a>] </sup>
8072
8073
8074 Lessing, 239.
8075 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8703424" href="#idp8703424" class="para">169</a>] </sup>
8076
8077
8078 Ibid., 229.
8079 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8724096" href="#idp8724096" class="para">170</a>] </sup>
8080
8081 This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
8082 Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
8083 Professor William Fisher. Conference Proceedings, iLaw (Stanford), 3 July
8084 2003, on file with author. Professors Fisher and Zittrain submitted
8085 testimony in the CARP proceeding that was ultimately rejected.  See Jonathan
8086 Zittrain, Digital Performance Right in Sound Recordings and Ephemeral
8087 Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 and 2, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For an excellent
8088 analysis making a similar point, see Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as
8089 Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span> <em class="citetitle">Antitrust
8090 Bulletin</em> (Summer/Fall 2002): 461: <span class="quote">«<span class="quote">This was not confusion,
8091 these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are
8092 protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
8093 this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
8094 absent the play of powerful interests, that could have been done in a
8095 media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp8727392"></a>
8096 <a class="indexterm" name="idp8728496"></a>
8097 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8789360" href="#idp8789360" class="para">171</a>] </sup>
8098
8099 Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8100 Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
8101 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew
8102 Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
8103 hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
8104 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8722784" href="#idp8722784" class="para">172</a>] </sup>
8105
8106
8107 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8108 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
8109 Business.
8110 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8799584" href="#idp8799584" class="para">173</a>] </sup>
8111
8112
8113 Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8114 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8115 no. 2 (1991): 242.
8116 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8801680" href="#idp8801680" class="para">174</a>] </sup>
8117
8118
8119 Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
8120 myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
8121 John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
8122 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8803792" href="#idp8803792" class="para">175</a>] </sup>
8123
8124
8125 Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8126 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8127 (1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
8128 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8851040" href="#idp8851040" class="para">176</a>] </sup>
8129
8130
8131 See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8132 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8133 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10 September 2003, E1; Chris Cobbs,
8134 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
8135 Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
8136 to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8137 Tribune</em>, 30 August 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8138 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 15
8139 September 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music Pirate. No
8140 Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
8141 September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8142 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
8143 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8857664" href="#idp8857664" class="para">177</a>] </sup>
8144
8145
8146 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8147 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8148 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8863248" href="#idp8863248" class="para">178</a>] </sup>
8149
8150
8151 See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8152 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18 May 2003, City
8153 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8154 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8155 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4 April 2003, E1; Elizabeth
8156 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
8157 <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2 September 2003, 20;
8158 Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
8159 Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8160 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16 July 2003, 1C; Beth Cox,
8161 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8162 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30 January 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny Evangelista,
8163 <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to Include
8164 Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span> <em class="citetitle">San
8165 Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
8166 Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
8167 September 2000, 3D.
8168 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del IV. Maktfordeling"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro" title="Maktfordeling"><div></div><p>
8169 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8170 veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8171 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den.  Ved siden av
8172 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8173 </p><p>
8174 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8175 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe&#8212;eller før
8176 hun forstår hvorfor hun bør stoppe&#8212;er bøtten i svevet.  Bensinen er på
8177 tur mot den brennende bilen.  Og brannen som bensinen kommer til å fyre opp
8178 vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8179 </p><p>
8180 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over
8181 alt&#8212; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at
8182 dagens teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8183 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8184 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8185 Internet.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8186 </p><p>
8187
8188
8189 Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8190 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
8191 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8192 er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot.  For
8193 mens vi ser på denne lille brannen i hjørnet er det en massiv endring i
8194 hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
8195 </p><p>
8196 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8197 viktige og fundamentale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8198 bensin på denne brannen.
8199 </p><p>
8200 Vi har ikke funnet denne måten ennå.  Istedet synes vi å være fanget i en
8201 enklere og sort-hvit tenkning.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8202 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
8203 som består.  Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
8204 burde holde øynene på veien.
8205 </p><p>
8206 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8207 min fallitt.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8208 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8209 må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8210 å lykkes.
8211 </p></div><div class="chapter" title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8212 <span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
8213 døtre ikke syntes å like Hawthorne.  Det var uten tvil mer enn en slik far,
8214 men i hvert fall en gjorde noe med det.  Eric Eldred, en pensjonert
8215 dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
8216 Hawthorne på nettet.  En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
8217 bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
8218 nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
8219 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
8220 Det virket ikke&#8212;i hvert fall ikke for hans døtre.  De fant ikke
8221 Hawthorne noe mer interessant enn tidligere.  Men Eldreds eksperiment ga
8222 opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
8223 lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
8224 tilgjengelig.
8225 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp8904384"></a><p>
8226
8227 Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
8228 om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
8229 få tilgang til papirutgaver av disse verkene.  I stedet laget Eldred
8230 avledede verk fra disse allemannseide verkene.  På samme måte som Disney
8231 gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
8232 århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
8233 tilgjengelig&#8212;teknisk tilgjengelig&#8212;i dag.
8234 </p><a class="indexterm" name="idp8906304"></a><p>
8235 Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
8236 Disneys.  Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
8237 fri i 1907.  Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
8238 Hawthorne eller noen andre.  Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
8239 tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
8240 bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
8241 og gjør dem om til tegnefilmer.  Noen ganger med suksess
8242 ((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
8243 i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>).  Disse er
8244 alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
8245 </p><a class="indexterm" name="idp8910352"></a><a class="indexterm" name="idp8911600"></a><p>
8246 Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
8247 fri.  Eldreds publisering er bare ett eksempel.  Det finnes bokstavelig talt
8248 tusenvis andre.  Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
8249 platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
8250 loven, kan tas fritt.  Dette har skapt det vi kan kalle den
8251 <span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før Internettet
8252 var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
8253 kall.  Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
8254 grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp8914736" href="#ftn.idp8914736" class="footnote">179</a>]</sup>
8255 </p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp8923360"></a><a class="indexterm" name="idp8924176"></a><a class="indexterm" name="idp8924992"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
8256 Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire.  I 1998 skulle diktsamlingen
8257 <em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
8258 ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek.  Men
8259 kongressen kom i veien.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
8260 førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett&#8212;denne gang med tjue
8261 år.  Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
8262 sin samling før 2019.  Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
8263 falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
8264 vernetiden igjen).  Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
8265 det fri i samme periode.
8266 </p><a class="indexterm" name="idp8931312"></a><a class="indexterm" name="idp8932448"></a><a class="indexterm" name="idp8933840"></a><a class="indexterm" name="idp8934656"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
8267
8268
8269 Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
8270 frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
8271 i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør vare
8272 evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8940160" href="#ftn.idp8940160" class="footnote">180</a>]</sup>
8273 </p><a class="indexterm" name="idp8944064"></a><a class="indexterm" name="idp8945392"></a><a class="indexterm" name="idp8946512"></a><a class="indexterm" name="idp8947296"></a><a class="indexterm" name="idp8948144"></a><p>
8274 Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven.  Han valgte først å
8275 bekjempe den gjennom sivil ulydighet.  I en serie intervjuer annonserte
8276 Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA.  Men på
8277 grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
8278 Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en
8279 kriminell&#8212;uansett om noen protesterer eller ikke.  Dette var en farlig
8280 strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer.
8281 </p><a class="indexterm" name="idp8949520"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
8282 Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp.  Jeg var en grunnlovsforsker
8283 hvis første lidenskap var grunnlovstolkning.  Og selv om grunnlovskursene
8284 aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen</span>»</span> av grunnloven, så
8285 har det at den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig.  Som
8286 du vet sier grunnloven følgende,
8287 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8288 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap&#8230;ved å
8289 sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, &#8230; eksklusive rettigheter
8290 til sine &#8230; skrifter. &#8230;
8291 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8961584"></a><p>
8292 Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
8293 deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov.  Alle de andre
8294 bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
8295 kongressen har myndighet til å gjøre noe&#8212;for eksempel til å regulere
8296 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
8297 krig</span>»</span>.  Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt&#8212;å
8298 <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>&#8212;gjennom virkemidler som også er
8299 ganske spesifikke&#8212;ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
8300 rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
8301 tidsrom</span>»</span>.
8302 </p><a class="indexterm" name="idp8967328"></a><a class="indexterm" name="idp8968656"></a><a class="indexterm" name="idp8969920"></a><a class="indexterm" name="idp8971360"></a><p>
8303
8304 I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
8305 eksisterende vernetid i opphavsretten.  Det som ga meg hodebry var at hvis
8306 kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
8307 grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> ikke
8308 ha noen praktisk effekt.  Hvis kongressen hadde myndighet til å utvide
8309 vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
8310 oppnå det grunnloven tydelig forbyr&#8212;evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
8311 avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
8312 </p><a class="indexterm" name="idp8974672"></a><a class="indexterm" name="idp8975968"></a><a class="indexterm" name="idp8977312"></a><p>
8313 Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene.  Jeg husker
8314 at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
8315 seriøs vurdering av spørsmålet.  Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
8316 praksis med å utvide eksisterende verneperioder.  Den feilen kan være deler
8317 av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis.  Det, og det
8318 faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen.
8319 Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger
8320 for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten.  Og dermed er kongressen
8321 ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
8322 </p><p>
8323 For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
8324 <span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
8325 bestukket.  I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
8326 legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
8327 skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
8328 gjort.  Det er begrenset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
8329 Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre&#8212; og de
8330 tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
8331 </p><p>
8332 Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
8333 de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
8334 ett hundre år etter at den ble tildelt.  Boet etter Robert Frost er et godt
8335 eksempel.  Frost døde i 1963.  Hans poesi fortsetter å være svært
8336 verdifull.  Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en
8337 utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger
8338 hvis diktene Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
8339 </p><p>
8340 Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
8341 fra tre av diktene til Frist.  Og forestill deg så at disse diktene snart
8342 faller i det fri.  Du sitter i styret for boet etter Robert Frost.  Din
8343 økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
8344 </p><p>
8345
8346 <span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
8347 falle i det fri.  Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
8348 årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
8349 verkene.</span>»</span>
8350 </p><p>
8351 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, fortsetter hun,
8352 <span class="quote">«<span class="quote">som kan endre dette.  Noen kongressrepresentanter har lansert et
8353 lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år.  Det
8354 forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss.  Så vi bør håpe at den loven
8355 blir vedtatt.</span>»</span>
8356 </p><p>
8357 <span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret.  <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
8358 mer enn det?</span>»</span>
8359 </p><p>
8360 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
8361 bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre
8362 at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
8363 </p><p>
8364 Du hater politikk.  Du hater å bidra til valgkampanjer.  Så du ønsker å vite
8365 hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
8366 få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
8367 <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
8368 </p><p>
8369 <span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
8370 på at du vil fortsette å få minst $100 000 i året for disse
8371 opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">&#8216;<span class="quote">diskonteringssats</span>&#8217;</span> som vi
8372 bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
8373 være verdt $1 146 000 til boet.</span>»</span>
8374 </p><p>
8375 Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
8376 konklusjon:
8377 </p><p>
8378 <span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
8379 $1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
8380 bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
8381 </p><p>
8382 <span class="quote">«<span class="quote">Absolutt</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
8383 bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
8384 opphavsrettene.  Hvilket for oss betyr over $1 000 000.</span>»</span>
8385 </p><p>
8386
8387 Du tar raskt poenget&#8212;du som medlem av styret og, regner jeg med, du
8388 som leser.  Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
8389 mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
8390 de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
8391 stor nytte av den utvidelsen.  Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
8392 med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
8393 opphavsrettsvernetiden utvidet.
8394 </p><p>
8395 Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
8396 kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å
8397 kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
8398 </p><p>
8399 I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
8400 opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
8401 incentiver bevist å være riktig.  Ti av de tretten originale sponsorene til
8402 loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
8403 handlingskomite.  I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
8404 bidrag.<sup>[<a name="idp9001792" href="#ftn.idp9001792" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
8405 brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden.  De betalte ut mer
8406 enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp9003552" href="#ftn.idp9003552" class="footnote">182</a>]</sup>
8407 Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
8408 gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp9003792" href="#ftn.idp9003792" class="footnote">183</a>]</sup>
8409
8410 </p><p>
8411 <span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
8412 åpenbare.  Eller det tregner ikke være det.  Så da jeg vurderte klagen fra
8413 Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke
8414 opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
8415 pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende grunnloven gitt
8416 av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
8417 utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
8418 rav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Hvis de kunne
8419 utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
8420 </p><a class="indexterm" name="idp9010672"></a><a class="indexterm" name="idp9012064"></a><a class="indexterm" name="idp9013328"></a><p>
8421
8422 Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
8423 ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
8424 kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad
8425 begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens
8426 vedtak  går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven.  Blant
8427 grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden
8428 avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød
8429 besittelse av våpen nær skoler.
8430 </p><p>
8431 Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
8432 bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
8433 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
8434 handel</span>»</span>), så hadde høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
8435 myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
8436 handel.
8437 </p><p>
8438 Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
8439 grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til å regulere,
8440 siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
8441 påvirker mellomstatlig handel.  En grunnlov utformet for å begrense
8442 kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
8443 </p><a class="indexterm" name="idp9019328"></a><p>
8444 Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
8445 i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
8446 Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
8447 mellomstatlig handel.  Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
8448 reduserte eiendomsverdier, og så videre.  I den muntlige argumentasjonen
8449 spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
8450 ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til resoneringen som
8451 staten fremførte.  Staten sa at det fantes ikke.  Hvis kongressen sa at en
8452 aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
8453 mellomstatlig handel.  Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
8454 etterprøve kongressen.
8455 </p><p>
8456 <span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
8457 argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<sup>[<a name="idp9023136" href="#ftn.idp9023136" class="footnote">184</a>]</sup> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
8458 dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
8459 begrensninger i Kongressens myndighet.  Avgjørelsen i
8460 <em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
8461 <em class="citetitle">United States</em> mot
8462 <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp9026560" href="#ftn.idp9026560" class="footnote">185</a>]</sup>
8463 </p><p>
8464
8465 Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
8466 Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.<sup>[<a name="idp9029312" href="#ftn.idp9029312" class="footnote">186</a>]</sup> Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen,
8467 bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
8468 eksisternede vernetid.  Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
8469 så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">stopp-punkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
8470 over vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det er en slik grense.
8471 Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut
8472 opphavsretter burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
8473 vernetiden til eksisterende opphavsretter.
8474 </p><p>
8475 Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
8476 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp.  Mange mente avgjørelsen i
8477 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for politikk&#8212;en konservativ
8478 høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
8479 kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser.  Men jeg
8480 avviste det synet på avgjørelsen fra høyesterett.  Jeg hadde til og med
8481 skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
8482 mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven.  Idéen om at
8483 høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
8484 å usedvanlig kjedelig.  Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
8485 forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
8486 </p><a class="indexterm" name="idp9036256"></a><a class="indexterm" name="idp9037392"></a><a class="indexterm" name="idp9038544"></a><a class="indexterm" name="idp9039648"></a><p>
8487 <span class="strong"><strong>La oss nå ta et øyeblikks pause</strong></span> for å
8488 være sikker på at vi forstår hva argumentet i <em class="citetitle">Eldred</em>
8489 ikke handlet om.  Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
8490 opphavsretten, så gikk selvsagt ikke Eldred god for piratvirksomhet.
8491 Faktisk sloss han, på en åpenbar måte, mot en slags
8492 piratvirksomhet&#8212;røving av allemannseiet.  Da Robert Frost skrev sine
8493 verk og når Walt Disney skapte Mikke Mus, så var den maksimale vernetiden
8494 bare femtiseks år.  På grunn av endringer i mellomtiden har Forst og Disney
8495 allerede nytt gått av syttifem års monopol på sine verk.  De har fått
8496 fordelen i avtalen som Grunnloven ser for seg: I bytte for et monopol
8497 beskyttet i femtiseks år, så skapte de nye verk.  Men nå brukte disse
8498 aktørene sin makt&#8212;uttrykt gjennom strømmen av
8499 lobbyeringspenger&#8212;til å få tjue års forlengelse av monopolet.  Denne
8500 forlengelsen vil bli tatt fra allemannseiet.  Eric Eldred sloss mot
8501 piratvirksomhet som påvirker oss alle.
8502 </p><a class="indexterm" name="idp9042000"></a><p>
8503 Noen folk ser på allemannseiet med forakt.  I skrivet de sendt til
8504 Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
8505 var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9045712" href="#ftn.idp9045712" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
8506 det.  Og i vårt konstituelle system krever loven dette.  Noen liker kanskje
8507 ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
8508 piratkodeks.
8509 </p><p>
8510 Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på
8511 opphavsretten som en måte å sikre at opphavsrettsinnehavere ikke får for
8512 sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av vår kultur. Likevel, som
8513 Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at
8514 opphavsrettsvernetiden igjen vil bli utvidet, og utvidet, og utvidet.  Vi
8515 har skapt den perfekte storm for allemannseiet. Opphavsrettene har ikke gått
8516 ut på dato, og vil aldri gå ut på dato, så lenge Kongressen står fritt til å
8517 la seg kjøpe for å utvide dem igjen.
8518 </p><p>
8519 <span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
8520 ansvarlig for at verneperioden blir utvidet.  Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
8521 in Blue</span>»</span>.  Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
8522 kan ignorere dem.  Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for
8523 vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys.  Glem Mikke Mus.  Glem
8524 Robert Frost.  Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
8525 har kommersiell verdi.  Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
8526 kommer ikke fra disse berømte verkene.  Den egentlige skaden er fra de
8527 verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
8528 ikke lenger tilgjengelig.
8529 </p><p>
8530 Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
8531 påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
8532 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi.  Det var
8533 opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
8534 loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
8535 utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp9053280" href="#ftn.idp9053280" class="footnote">188</a>]</sup>
8536
8537 </p><p>
8538
8539 Tenk praktisk om konsekvensen av denne utvidelsen&#8212;praktisk som en
8540 forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide.  I
8541 1930 ble 10047 bøker publisert.  I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
8542 tilgjengelig fra forlaget.  La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
8543 ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
8544 iArkiv-prosjekt.  Hva ville du måtte gjøre?
8545 </p><a class="indexterm" name="idp9057840"></a><p>
8546 Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
8547 av opphavsretten.  Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
8548 er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
8549 kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
8550 opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i
8551 1930.  Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
8552 opphavsretten.
8553 </p><p>
8554 Så for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
8555 nåværende opphavsrettseiere.  Hvordan vil du gjøre det?
8556 </p><p>
8557 De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
8558 en eller annen plass.  Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
8559 tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
8560 fall finnes en liste?
8561 </p><p>
8562 Men det er ingen liste.  Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
8563 for personen som registrerte opphavsretten.  Men bare tenkt praktisk rundt
8564 hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike
8565 arkivoppføringer&#8212;spesielt siden personen som er registrert ikke
8566 nødvendigvis er den nåværende eier.  Og vi snakker kun om 1930!
8567 </p><p>
8568 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
8569 svarer forsvarerne av systemet.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
8570 over opphavsrettseiere?</span>»</span>
8571 </p><p>
8572 Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
8573 mange lister over hvem som eier hvilken eiendom.  Tenk på skjøter for hus,
8574 eller hvem som eier biler.  Og der det ikke finnes en liste, så er koden for
8575 den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom
8576 (en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller
8577 uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig
8578 eiendom.
8579 </p><p>
8580
8581 Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus.  Du kan vite hvem som eier
8582 huset ved å slå opp i kommunehusets register.  Hvis du ser en bil, så er det
8583 normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en haug med
8584 barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig enkelt å
8585 finne ut hvem som eier lekene.  Og hvis du tilfeldigvis ser en baseball som
8586 ligger i grøfta på siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk etter unger
8587 som spiller ball.  Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det en bit
8588 eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere.  Dette er unntaket som
8589 bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
8590 eiendom.
8591 </p><p>
8592 Sammenlign denne historien med immateriell eiendom.  Du går inn i et
8593 bibliotek.  Biblioteket eier bøkene.  Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
8594 allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.
8595 Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha
8596 blitt overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.
8597 For å vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv.  Det en
8598 sitter igjen med er at eieren kan ikke enkelt finnes.  Og med et regime som
8599 vårt, der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra
8600 eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.
8601 </p><p>
8602 Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
8603 ganske enkelt vil råtne bort på hyller.  Men konsekvensen for andre kreative
8604 arbeider er mye mer alvorlig.
8605 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp9070192"></a><a class="indexterm" name="idp9071008"></a><a class="indexterm" name="idp9071824"></a><p>
8606 Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
8607 opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene.  Agee har dermed direkte fordel
8608 av Bono-loven.  Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951.  Kun
8609 en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
8610 i det fri.  Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
8611 begynt å falle i det fri.  Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
8612 for disse populære filmene så tjener an en god del penger.  I følge et
8613 estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
8614 50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp9074672" href="#ftn.idp9074672" class="footnote">189</a>]</sup>
8615 </p><p>
8616 Likevel gikk Agee mot CTEA.  Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
8617 kulturen: uselviskhet.  Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
8618 at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
8619 stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
8620 </p><p>
8621
8622 Argumentet hans er enkelt.  En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
8623 kommersiell verdi.  Resten&#8212;i den grad de overlever i det hele
8624 tatt&#8212;ligger i et hvelv og samler støv.  Det kan være være at at noen
8625 av disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle vil bli vurdert å
8626 være verdifulle av eierne av hvelvene.  For at det skal skje, må den
8627 kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
8628 tilgjengelig for distribusjon.
8629 </p><p>
8630 Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene.  For det meste av
8631 filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy.  Digital
8632 teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
8633 mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
8634 kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
8635 8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp9005808" href="#ftn.idp9005808" class="footnote">190</a>]</sup>
8636
8637 </p><p>
8638 Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
8639 viktigste.  Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
8640 viktig del.  I tillegg til å preservere filmen, så må en distributør sikre
8641 seg rettighetene.  Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet
8642 av opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
8643 </p><p>
8644 Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>.  Som vi har sett
8645 er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
8646 Det er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.
8647 Det er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser
8648 seg kan være et ekstremt høyt tall. Dermed blir kostnaden med å klarere
8649 rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
8650 </p><p>
8651 <span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
8652 opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
8653 gjøre deg selv til kriminell.  Og selv om du ikke er bekymret over å begå en
8654 forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for all
8655 fortjeneste du har hatt.  Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig sikker
8656 på at du får besøk fra noens advokat.  Og hvis du ikke lykkes, så vil du
8657 ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat.  Uansett vil
8658 du være nødt til å snakke med en advokat.  Og det å si at du må snakke med
8659 en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.
8660 </p><p>
8661
8662 For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
8663 disse kostnadene.  Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
8664 at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
8665 gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
8666 opphavsretten løper ut.
8667 </p><a class="indexterm" name="idp9090912"></a><p>
8668 Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
8669 tapt.  Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
8670 nitratfilm går i oppløsning over tid.  De vil være borte, og metalleskene
8671 der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
8672 </p><p>
8673 <span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
8674 mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
8675 kommersiell verdi.  For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig
8676 juridisk mekanisme.  For den lille brøkdelen skaper opphavsretten incentiver
8677 til å produsere og distribuere kreative verker.  For den lille brøkdelen
8678 fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">motor for uttrykksfrihet</span>»</span>.
8679 </p><p>
8680 Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det
8681 kreative arbeidet har kommersielt liv ekstremt kort.  Som jeg indikerte
8682 tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år.  Det samme
8683 er sant for musikk og film.  Kommersiell kultur er som et rovdyr.  Den må
8684 fortsette å bevege seg.  Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
8685 fra en kommersell distributør, så tar det kommersielle livet slutt.
8686 </p><p>
8687 Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet tar slutt.  Vi
8688 har ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes &amp; Noble og vi har ikke
8689 filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
8690 fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en
8691 nyhetsdokumentar fra 1930.  Det ikke-kommersielle livet til kulturen er
8692 viktig og verdifullt&#8212;for underholdning men også, og viktigere, for
8693 kunnskap.  For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
8694 feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
8695 </p><p>
8696
8697 Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en motor for uttrykksfrihet.
8698 I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv rettighet.
8699 Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
8700 </p><p>
8701 Men for det meste av vår historie gjorde den liten skade.  For det meste av
8702 vår historie, når det kommersielle livet til et verk tok slutt, så var det
8703 ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
8704 blokkert av en eksklusiv rett.  Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
8705 kunne du ikke kjøpe det fra et forlag.  Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
8706 en brukbokhandel.  Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i
8707 Amerika, så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.
8708 Dermed var den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle livet tok
8709 slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
8710 </p><p>
8711 Det samme var praktisk sett sant også for film.  På grunn av kostnadene med
8712 å restaurere en film&#8212;de egentlige økonomiske kostnadene, ikke
8713 advokatkostnadene&#8212;var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
8714 vare på eller restaurere film.  Omtrent som med restene etter en flott
8715 middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en
8716 film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på
8717 filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
8718 </p><p>
8719 Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
8720 det meste av vår historie, sa ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
8721 noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi.  Lang
8722 opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke forstyrret noe.
8723 </p><p>
8724 Men denne situasjonen er nå endret.
8725 </p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8726 En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
8727 muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om.  Digitale teknologier gjør
8728 det nå mulig å ta vare på og gi tilgnag til alle typer kunnskap.  Når en bok
8729 er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
8730 gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid.  Når en film ikke lenger er
8731 tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
8732 tilgjengelig for alle, til evig tid.  Digitale teknologier gir nytt til vil
8733 opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
8734 liv.  Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
8735 kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
8736 </p><p>
8737
8738
8739 Og nå kommer opphavsrettsloven i veien.  Hvert steg som trengs for å
8740 produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
8741 retten i opphavsretten.  Å digitalisere en bok er å kopiere den.  For å
8742 gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det samme gjelder
8743 musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
8744 opphavsretten.  Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
8745 for fremtiden, eller til forskere, eler for de som bare ønsker å utforske
8746 den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
8747 forskjellig omgivelse.
8748 </p><p>
8749 Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
8750 teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
8751 kommer loven i veien.  Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
8752 <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
8753 det kommersielle markedet å spre kultur.  Nei, vi snakker om kultur etter at
8754 den levd sitt kommersielle liv.  I denne sammenhengen tjener opphavsretten
8755 ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
8756 av kunskap.  I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en motor for
8757 uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremse.
8758 </p><p>
8759 Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
8760 for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House.  Vil
8761 da ikke Random House spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
8762 </p><p>
8763 Mulig det.  En eller annen dag.  Men det finnes ingen indisier som tyder på
8764 at utgivere vil bli like komplette som biblioteker.  Hvis Barnes &amp; Noble
8765 tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
8766 behovet for biblioteker?  Kun hvis du mener at den eneste rollen et
8767 bibliotek skal tjene er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør.  Men hvis du
8768 mener rollen til et bibliotek er større en dette&#8212;hvis du mener dets
8769 rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
8770 bestemt bit av den kulturen eller ikke&#8212;da kan vi ikke basere oss på at
8771 det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
8772 </p><a class="indexterm" name="idp9113488"></a><p>
8773 Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
8774 kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
8775 kultur.  Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet.  Men der vi ser at
8776 markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
8777 friheten til å fylle hullene.  En forsker beregnet for amerikansk kultur at
8778 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
8779 kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
8780 prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp9116416" href="#ftn.idp9116416" class="footnote">191</a>]</sup>
8781
8782 </p><p>
8783 <span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
8784 Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba
8785 retten om å erklære at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven
8786 var i strid med grunnloven.  De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at
8787 å utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
8788 begrenset tidsrom</span>»</span>, og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
8789 i strid med første grunnlovstillegg.
8790 </p><p>
8791 Områdedomstolen avviste våre krav ute en gang å høre på noe argumentasjon.
8792 Et panel i appelldomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne
8793 gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde
8794 i det minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den
8795 domstolen.  Denne dissensen ga våre krav liv.
8796 </p><p>
8797 Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
8798 gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom</span>»</span>.  Hans argument var like elegant
8799 som det var enkelt.  Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
8800 finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> til kongressens myndighet i
8801 følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr at
8802 kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
8803 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
8804 måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
8805 mening.  Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
8806 å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
8807 </p><p>
8808 Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker
8809 tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
8810 eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
8811 domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
8812 </p><a class="indexterm" name="idp9126992"></a><p>
8813
8814 Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
8815 fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
8816 D.C., dommer David Tatel.  Både de mest konservative og den mest liberale
8817 dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser.
8818 </p><p>
8819 Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
8820 høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol.  (Den tar
8821 opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.)  Og den
8822 revurderer praktisk talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
8823 ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
8824 </p><p>
8825 Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
8826 forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen.  Argumentasjonen ble
8827 fastsatt til oktober 2002.  Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
8828 forberede oss for argumentasjonen.
8829 </p><p>
8830 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
8831 skriver disse ordene.  Det er fortsatt utrolig vanskelig.  Hvis du vet noe
8832 om denne historien, så vet du at vi tapte anken.  Og hvis du vet noe mer enn
8833 bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne
8834 blitt vunnet.  Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av
8835 meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
8836 takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak.  Og
8837 ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
8838 Eric Eldred.
8839 </p><p>
8840 Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det
8841 burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
8842 historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
8843 at vi ikke vant.
8844 </p><a class="indexterm" name="idp9133792"></a><p>
8845
8846 <span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
8847 først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
8848 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han
8849 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8850 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8851 ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
8852 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8853 </p><a class="indexterm" name="idp9136656"></a><a class="indexterm" name="idp9137472"></a><a class="indexterm" name="idp9138288"></a><p>
8854 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
8855 først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8856 Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8857 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8858 få problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8859 synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur,
8860 ellers ville de aldri stemt mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8861 verden</span>»</span>.
8862 </p><p>
8863 Jeg hater dette synet på rettsvesenet.  Selvfølgelig mente jeg at Sonny
8864 Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur.
8865 Det mener jeg fremdeles.  Men idéen om at Høyesterett avgjør rettstilstanden
8866 basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare gatl.  Det er
8867 kanskje <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> i betydningen <span class="quote">«<span class="quote">sant</span>»</span>, mente jeg,
8868 men det er <span class="quote">«<span class="quote">galt</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">det burde ikke være
8869 slik</span>»</span>.  Etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av det våre
8870 grunnlovsforfattere gjorde ville føre til konklusjonen om at CTIA var i
8871 strid med grunnloven, og etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av
8872 hva første grunnlovstillegg mener ville føræ til konklusjonen om at
8873 myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid er i strid med
8874 grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selve saken får som
8875 såpe.  På samme måte som loven som forbød solkorset er i strid med
8876 grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik lov ville
8877 være i strid med grunnloven, så ville også, etter mitt syn, domstolene
8878 bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven basert på
8879 Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som grunnlovsforfatterne
8880 skrev inn i Grunnloven.
8881 </p><p>
8882 Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av
8883 dette type lov.  Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken?  Det var
8884 ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om
8885 at dette lovverket var skadelig.  Dermed var det etter mitt syn ikke
8886 nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille.  Vi trengte å vise
8887 den hvorfor den var forfatningsstridig.
8888 </p><p>
8889
8890 Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe og hvor jeg
8891 tenkte et svar var riktig.  Jeg var overbevist om at domstolen ikke ville
8892 høre på våre argumenter hvis den mente at de bare var argumenter fra en
8893 gruppe ned venstrevridde gærninger.  Denne Høysteretten kom ikke til å stupe
8894 inn i et nytt juridisk vurderingsfelt hvis det virket som om dette feltet
8895 kun var interessant for en liten politisk minoritet.  Selv om min fokus i
8896 saken ikke var å demonstrere hvor ille Sonny Bono-loven var, men å
8897 demonstrere at den var i strid med grunnloven, så var det mitt håp å gjøre
8898 argumentere for dette mot en bakgrunn av støttebrev som dekket hele
8899 spekteret av politiske ståsteder.  For å vise at denne påstanden mot CTEA
8900 var fundert i <span class="emphasis"><em>lovverket</em></span> og ikke i politikken, forsøkte
8901 vi derfor å samle den videste rekken av troverdige kritikere &#8212; ikke
8902 troverdige fordi de var rike og berømte, men fordi dem, samlet sett,
8903 demonstrerte at denne loven var i strid med grunnloven uavhengig av ens
8904 politiske syn.
8905 </p><a class="indexterm" name="idp9150480"></a><a class="indexterm" name="idp9151152"></a><p>
8906 Det første steget skjedde helt av seg selv.  Organisasjonen til Phyllis
8907 Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
8908 Fru Schlafly så på CTEA som at kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
8909 skarp kommentarartikkel i november 1998 som angrep den republikanske
8910 kongressen for å tillate loven å bli vedtatt.  Der skrev hun <span class="quote">«<span class="quote">Du lurer
8911 noen ganger på hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale
8912 særinteresser glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen,
8913 mens lovforslag som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å
8914 stoppe opp?</span>»</span> Svaret, slik kommentarartikkelen dokumenterte, er
8915 pengenes makt.  Schlafly listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i
8916 komiteene.  Det var penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over
8917 Mikke Mus i tjue år ekstra, hevdet Schlafly.
8918 </p><p>
8919 I lagretten (*the Court of Appeals*) var Ørneforumet ivrig etter å sende inn
8920 et skriv som støtter vår posisjon.  Deres skriv kom med argumentet som ble
8921 kjernekravet i Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i
8922 opphavsretten, så fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til
8923 å fastsette vernetiden.  Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en
8924 sterk og konservativ dommer, Dommer Sentelle.
8925 </p><a class="indexterm" name="idp9155456"></a><a class="indexterm" name="idp9156288"></a><a class="indexterm" name="idp9157104"></a><a class="indexterm" name="idp9157920"></a><p>
8926
8927 I høyesteretten var skrivene som støttet vår side så ulike som de kunne
8928 bli.  De inkluderte et ekstraordinært historisk skriv fra Free Software
8929 Foundation (hjemmet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig).  De
8930 inkluderte et kraftfullt skriv om kostnaden ved usikkerhet fra Intel.  Det
8931 var skriv fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra
8932 Første grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet
8933 skriv fra verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen.  Og
8934 naturligvis var det et skriv fra Ørneforumet, som gjentok og styrket deres
8935 argument.
8936 </p><a class="indexterm" name="idp9160096"></a><a class="indexterm" name="idp9160912"></a><p>
8937 Disse skrivene rammet inn et juridisk argument.  Og til støtte for det
8938 juridiske argumentet var det en rekke kraftige skriv fra biblioteker og
8939 arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
8940 juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen.
8941 </p><a class="indexterm" name="idp9162656"></a><p>
8942 Men to skriv fanget argumentet best.  Et fremmet argumentet jeg allerede har
8943 beskrevet: Et skriv fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
8944 loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne.  Det
8945 andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
8946 </p><a class="indexterm" name="idp9164432"></a><a class="indexterm" name="idp9165248"></a><a class="indexterm" name="idp9166064"></a><a class="indexterm" name="idp9166880"></a><a class="indexterm" name="idp9167696"></a><p>
8947 Skrivet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem
8948 nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
8949 Kenneth Arrow, og George Akerlof.  Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
8950 demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum.  Deres
8951 konklusjon var kraftig: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide
8952 vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke incentivene for å skape.
8953 Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn renter</span>»</span>&#8212; det
8954 fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
8955 villspor.
8956 </p><a class="indexterm" name="idp9170192"></a><a class="indexterm" name="idp9170976"></a><a class="indexterm" name="idp9171792"></a><a class="indexterm" name="idp9172608"></a><p>
8957
8958 Den samme innsats for balanse ble reflektert i den juridiske gruppen vi
8959 samlet for å forfatte våre skriv i saken.  Advokatene fra Jones Day hadde
8960 vært med oss fra starten.  Men når saken kom til Høyesteretten la vi til tre
8961 advokater for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen.  Den ene
8962 var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen som
8963 hadde laget konstitusjonell historie med en serie banebrytende seire i
8964 Høysterett i sitt forsvar av individuelle rettigheter.  Den andre var min
8965 kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange
8966 saker for domstolen og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
8967 grunnlovstillegg-strategi.  Til sist, tidligere statsadvokat (*solicitor
8968 general*) Charles Fried.
8969 </p><a class="indexterm" name="idp9174944"></a><a class="indexterm" name="idp9175728"></a><a class="indexterm" name="idp9176848"></a><p>
8970 Fried var en spesiell seier for vår side.  Annen hver tidligere statsadvokat
8971 (*solicitor general*) var hyret inn av den andre siden for å forsvare
8972 Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede
8973 opphavsrettsvernetid.  Fried var den eneste som hadde takket nei til den
8974 lukrative oppgaven for å stå for noe han trodde på.  Han hadde vært Ronald
8975 Reagens sjefsadvokat i Høyesterett.  Han hadde bidratt med å med å formulere
8976 den rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i forbindelse
8977 med Handels-bestemmelsen.  Og selv om han hadde argumentert mange posisjoner
8978 i Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han ble med i saken
8979 et tillitsvotum for våre argumenter.
8980 </p><p>
8981 Regjerningen hadde, i sitt forsvar av lovendringen, også sin egen samling
8982 venner.  Det er verdt å merke seg at ingen av disse <span class="quote">«<span class="quote">vennene</span>»</span>
8983 inkluderte historikere eller økonomer. Skrivene på den andre siden av saken
8984 var skrevet ekslusivt av store medieselskaper, kongressmedlemmer og
8985 opphavsrettsinnehavere.
8986 </p><p>
8987 Medieselskapene var ikke overraskende.  De hadde mest å tjene på loven.
8988 Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende &#8212; de forsvarte sin
8989 makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten førte til.  Og det
8990 var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
8991 ideen om at de skulle fortsette å retten til å kontrollere hvem som gjorde
8992 hva med innhold de ønsket å kontrollere.
8993 </p><a class="indexterm" name="idp9181552"></a><a class="indexterm" name="idp9183360"></a><a class="indexterm" name="idp9184176"></a><p>
8994
8995 Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
8996 at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
8997 Dr. Seuss&#8212;bedre enn å la det falle i det fri&#8212;på grunn av at hvis
8998 denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
8999 <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9186688" href="#ftn.idp9186688" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
9000 forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin.  De
9001 avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
9002 til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp9189712" href="#ftn.idp9189712" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hvordan denne delen av
9003 amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
9004 effektuere denne kontrollen.
9005 </p><p>
9006 Dette argumentet gjorde klart et tema som sjelden blir lagt merke til i
9007 denne debatten.  Når Kongressen beslutter å forlenge vernetiden til
9008 eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke talere dem
9009 gir fordeler.  Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som Gershwin-boet
9010 og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier <span class="quote">«<span class="quote">Gi oss tjue år ekstra til
9011 å kontrollere talen om disse Amerikanske kultur-ikonene.  Vi kommer til å
9012 gjøre en bedre jobb enn noen andre.</span>»</span> Kongressen liker naturligvis å
9013 belønne de populære og berømte ved å gi dem det de ønsker.  Men når
9014 Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke på en bestemt måte, så er
9015 det akkurat det Første grunnlovstillegg tradisjonelt er ment å blokkere.
9016 </p><p>
9017 Vi hevdet det samme i et avsluttende skriv.  Ikke bare ville å opprettholde
9018 CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens myndighet til å
9019 utvide vernetiden &#8212; utvidelser som ytterligere ville konsentrere
9020 markedet.  Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger i
9021 Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av
9022 opphavsretten, om hvem som hadde lov til å snakke.
9023 </p><p>
9024 <span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
9025 ut over å forberede meg for denne saken.  Som jeg nevnte tidligere, satte
9026 jeg strategien tidlig.
9027 </p><a class="indexterm" name="idp9196896"></a><a class="indexterm" name="idp9197712"></a><p>
9028 Høyesteretten var delt i to viktige grupper.  En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
9029 konservative</span>»</span>.  Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span>.  De
9030 konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
9031 dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas.  Disse fem hadde vært mest
9032 konsistente i å begrense Kongressens makt.  Disse var de fem som hadde
9033 støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
9034 nummerert myndighet måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens myndighet
9035 hadde begrensninger.
9036 </p><a class="indexterm" name="idp9201104"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
9037
9038 Resten var de fire dommerne som sterkt hadde vært imot å begrense
9039 Kongressens myndighet.  Disse fire &#8212; dommer Stevens, dommer Souter,
9040 dommer Ginsburg og dommer Breyer &#8212; hadde gjentatte ganger argumentert
9041 med at Grunnloven gir Kongressen svært bredt skjønn til å bestemme hvordan
9042 den skal best bruke sin myndighet.  I sak etter sak hadde disse dommerne
9043 argumentert Domstolens rolle skulle være å overlate den vurderingen til
9044 andre.  Selv om voteringen til disse fire dommerne var voteringene jeg
9045 personlig hadde vært mest konsekvent enig i, så var de også stemmene det var
9046 minst sannsynlig at vi ville få.
9047 </p><p>
9048 Spesielt lite sannsynlig var stemmen til dommer Ginsburg.  I tillegg til
9049 hennes generelle syn om å overlate vurderingen til Kongressen (unntatt der
9050 tema om kjønn var involvert), så hadde hun vært spesielt klar på å overlate
9051 vurderingen til Kongressen i forbindelse med beskyttelse av intellektuell
9052 eiendom.  Hun og hennes datter (en glimrende og velkjent akademiker innen
9053 immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendoms-stykke.  Vi
9054 forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
9055 hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
9056 Kongressen ønsket ikke ga mening.
9057 </p><a class="indexterm" name="idp9206624"></a><p>
9058 Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
9059 allierte, men vi kunne bli overrasket.  Dommer Souter favoriserte sterkt å
9060 la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer.  Men begge var
9061 også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer.  Og vi trodde sterkt at
9062 det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
9063 utvidelsene.
9064 </p><a class="indexterm" name="idp9208512"></a><p>
9065 Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
9066 Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
9067 domstolen.  Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
9068 ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg.  Men han hadde
9069 konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immaterielle
9070 eiedom generelt.  Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
9071 begrensningene her.
9072 </p><p>
9073 Denne analysen av <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span> viste tydeligst hvor vår fokus måtte
9074 være: på de konservative.  For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk i
9075 disse fem og få i hvert fall et flertall over på vår side.  Dermed ble det
9076 ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilte på de
9077 konservatives viktigste *jurisprudentiale* nyskapning&#8212;argumentet som
9078 dommer Sentelle hadde basert seg på i appelldomstolen, at Kongressens makt
9079 måte tolkes slik at de nummererte myndighetene hadde begrensninger.
9080 </p><p>
9081
9082 Dette var dermed kjernen i vår strategi&#8212;en strategi som jeg er
9083 ansvarlig for.  Vi fille få retten til å se at akkurat som i
9084 <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen i følge regjeringens
9085 argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende vernetid.
9086 Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til
9087 Fremskritts-bestemmelsen, så var det at makten var ment å være
9088 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Vår måtte mål ville være å få retten til å
9089 avstemme <em class="citetitle">Eldred</em> med <em class="citetitle">Lopez</em>:
9090 Hvis Kongressens makt til å regulere handel var begrenset, så måtte også
9091 Kongressens makt til å regulere opphavsretten være begrenset.
9092 </p><p>
9093 <span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
9094 til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
9095 igjen.  Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
9096 vernetiden til eksisterende opphavsrett.  Derfor, argumenterte regjeringen,
9097 burde ikke retten nå si at praksisen var forfatningsstridig.
9098 </p><p>
9099 Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye.  Vi var helt klart
9100 enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
9101 selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
9102 vernetid&#8212;elleve ganger på førti år.
9103 </p><p>
9104 Men denne <span class="quote">«<span class="quote">konsistensen</span>»</span> bør en se på i perspektiv. Kongressen
9105 utvidet gjeldende vernetid en gang de første hundre årene av Republikken.
9106 Deretter utviden de gjeldende vernetid en gang til de neste femti.  Disse
9107 sjeldne utvidelsene står i kontrast til den nå vanlige prasis for å utvide
9108 gjeldende vernetid.  Uansett hva slags selvbeherskelse Kongressen hadde
9109 tidligere, så er denne selvbeherskelsen nå borte.  Kongressen var nå i en
9110 syklus med utvidelser og det var ingen grunn til å forvente at syklusen
9111 skulle ta slutt.  Denne domstolen hadde ikke nølt med å gripe inn når
9112 Kongressen var i lignende utvidelses-sykluser.  Det var ingen grunn til at
9113 de ikke kunne gripe inn her.
9114 </p><p>
9115
9116 <span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
9117 første uke i oktober.  Jeg ankom D.C. to uker før dette.  I løpet av disse
9118 to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
9119 meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
9120 <span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i essensen øvelsesrunder hvor de som vil
9121 være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
9122 </p><p>
9123 Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde domstolen fokusert på
9124 et enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
9125 noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid.  Å være enig med
9126 regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
9127 begrensing.  Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
9128 Ikke utvid den eksisterende vernetiden.  Opponeringsrundene var effektiv
9129 trening.  Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
9130 sentrale idéen.
9131 </p><a class="indexterm" name="idp9225120"></a><a class="indexterm" name="idp9225936"></a><a class="indexterm" name="idp9226720"></a><p>
9132 En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day.  Don Ayer var
9133 skeptikeren.  Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
9134 riksadvokat Charles Fried.  Han hadde presentert mange saker foran
9135 høyesterett.  Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
9136 bekymring:
9137 </p><p>
9138 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
9139 ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
9140 konsistent praksis for to hundre år.  Du må få dem til å se skaden&#8212;med
9141 ettertrykk få dem til å se skaden.  Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
9142 sjanse til å vinne.</span>»</span>
9143 </p><a class="indexterm" name="idp9229120"></a><p>
9144 Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
9145 men han hadde ikke forstått dens sjel.  Som en *clerk* hadde jeg sett
9146 dommerne gjøre det riktige &#8212; ikke på grunn av politikk, men fordi det
9147 var riktig.  Som en jussprofessor hadde jeg brukt livet på å lære mine
9148 studenter at denne domstolen gjør det som er riktig &#8212; ikke på grunn av
9149 politikk, men fordi det var riktig.  Mens jeg hørte på Ayers lidenskapelige
9150 bønn (*plea for passion*) om politisk press, forsto jeg poenget og forkastet
9151 det.  Vårt argument var riktig.  Det var nok.  La politikerne lære at det
9152 også var godt.
9153 </p><p>
9154
9155 <span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
9156 av folk å dukke opp foran høyesterett.  Saken hadde fått oppmerksomhet fra
9157 pressen og fri kultur-bevegelsen.  Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
9158 til å se forhandlingen.  Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
9159 høyesterett for å sikre seg et sete.
9160 </p><p>
9161 Alle måtte ikke vente i kø.  Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de
9162 kontrollerer.  (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass for mine foreldre, for
9163 eksempel.)  Medlemmer med møterett i høyesterett kan be om en plass i en
9164 spesiell del reservert for dem.  Og senatorer og kongressmedlemmer har en
9165 spesiell plass der de også kan sitte.  Og til slutt har naturligvis pressen
9166 et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
9167 domstolen.  Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som ikke var
9168 opptatt.  Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene
9169 helt fulle.  Da jeg gikk inn for å ta min plass forran domstolen, så jeg
9170 mine foreldre sittende på venstre side.  Da jeg satte meg ned ved bordet, sa
9171 jeg Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for
9172 familien til dommerne.
9173 </p><p>
9174 Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
9175 begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
9176 Kongressens makt.  Dette var en sak om de nummererte myndighetene, sa jeg,
9177 og hvorvidt disse nummererte myndighetene har en grense.
9178 </p><a class="indexterm" name="idp9237440"></a><p>
9179 Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
9180 åpningsforedraget mitt.  Historien plaget henne.
9181 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9182 Dommer O'Connor: Kongressen har utvidet vernetiden så mange ganger etter
9183 hvert.  Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere utvidelser
9184 av vernetiden?  Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
9185 den aller første lovendringen?
9186 </p></blockquote></div><p>
9187 Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
9188 grunnlovsforfatterne hadde i tankene</span>»</span>.  Men min respons igjen og
9189 igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
9190 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9191
9192 Mr. Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne hadde
9193 i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir
9194 effekten de hadde i tankene, og svaret er ja.
9195 </p></blockquote></div><p>
9196 Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
9197 på vei.  Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
9198 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9199 Dommer Kennedy: Vel, jeg antar at det er implisitt i argumentet at 76-loven
9200 også bør bli kjent ugyldig, og at vi kan la den være for å unngå
9201 forstyrrelsen, er at i alle disse årene som loven har hemmet fremgang i
9202 vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg intet empirisk bevis for dette.
9203 </p></blockquote></div><p>
9204 Her følger min åpenbare feil.  Som en professor som korrigerer en student,
9205 svarte jeg,
9206 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9207 Mr. Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
9208 tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
9209 den empiriske antagelsen om å hindre fremgang.  Vårt eneste argument er at
9210 dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
9211 ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
9212 opphavsrettsloven.
9213 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9247008"></a><p>
9214 Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret.  Det riktige
9215 svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
9216 orienteringer hadde blitt skrevet om den.  Han ønsket å høre det.  Og det
9217 var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett
9218 pasning, og mitt svar bommet fullstendig.
9219 </p><p>
9220 Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt
9221 utformet for.  For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet
9222 <em class="citetitle">Lopez</em>-avgjørelsen og vi håpet at han ville se at
9223 denne saken var dens tremenning.
9224 </p><p>
9225
9226 Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
9227 sympati med oss.  For ham var vi en gjeng med anarkister.  Han spurte så,
9228
9229
9230 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9231 Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det.  Du ønsker å ha
9232 lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke?
9233 </p><p>
9234 Hr. Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være
9235 allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en
9236 lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres i med vanlig analyse av det første
9237 grunnlovstilleg eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd inn
9238 i opphavsrettsbestemmelsen.
9239 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9253296"></a><p>
9240 Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpniningsforedrag.
9241 For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
9242 regjeringsadvokat Olson,
9243 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9244 Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
9245 vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
9246 argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
9247 utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
9248 </p></blockquote></div><p>
9249 Når Olson var ferdig var det min tur til å gi en avsluttende
9250 motargumentasjon.  Olsons *flailing* hadde vekket sinnet mitt.  Men sinnet
9251 mitt var fortsatt rettet mot det akademiske, ikke det praktiske.
9252 Regjeringen argumenterte som om denne var den første gang noen sinne
9253 domstolene vurderte å begrense Kongressens myndighet over opphavsrett og
9254 patenter.  Som alltid en professor og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å
9255 peke på Domstolens lange historie med å innføre begrensninger i Kongressens
9256 myndighet i opphavsretts- og patentbestemmelsen i grunnloven &#8212; faktisk
9257 var det første tilfellet der en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over
9258 en bestemt og opplistet myndighet basert på opphavsretts- og
9259 patentbestemmelsen. Alt sant, men det kom ikke til å vinne domstolen over på
9260 min side.
9261 </p><p>
9262
9263 <span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen visste
9264 jeg det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt.  Det
9265 var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes.  Men
9266 en måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
9267 </p><p>
9268 Regjerningen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen?  Og igjen og
9269 igjen hadde den svart at det var ingen grense.  Det var nettopp svaret jeg
9270 ønsket at retten skulle høre.  For jeg kunne ikke forestille meg hvordan
9271 retten kunne forstå at regjerningen mente kongressens myndighet var
9272 ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen og opprettholde
9273 regjeringens argument. Regjeringsadvokaten hadde fremmet mitt argument for
9274 meg.  Uansett hvor mye jeg forsøkte, kunne jeg ikke forstå hvordan retten
9275 kunne komme til at kongressens myndighet i følge handelsbestemmelsen var
9276 begrenset mens den under opphavsrettsbestemmelsen var ubegrenset.  I de
9277 sjeldne øyeblikk der jeg lot meg selv tro at vi hadde nådd frem, var det på
9278 grunn av at jeg opplevde at denne domstolen &#8212; spesielt de konservative
9279 &#8212; ville se seg selv begrensen av den rettspraksis den allerede hadde
9280 etablert.
9281 </p><p>
9282 <span class="strong"><strong>På morgenen</strong></span> 15. januar 2003 var jeg fem
9283 minutter for sent til kontoret, og gikk glipp av 07:00-oppringingen fra
9284 kontoristen til Høyesterett.  Jeg forsto øyeblikkelig, bare ved å høre på
9285 meldingen på telefonsvareren, at hun kom med dårlige nyheter.  Høyesteretten
9286 hadde bekreftet avgjørelsen fra ankedomstolen.  Syv dommere hadde utgjort
9287 flertallet, og det var to dissenser.
9288 </p><p>
9289 Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost.  Jeg tok
9290 telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
9291 ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
9292 </p><p>
9293 Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>.  Her var et tilfelle der alle
9294 pengene i verden var satset mot <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
9295 satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter
9296 argumentasjon.
9297 </p><p>
9298 Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
9299 prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>.  Jeg
9300 fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert.  Argumentet
9301 som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
9302 domsavsigelse.
9303 </p><a class="indexterm" name="idp9267072"></a><p>
9304
9305
9306
9307 Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om nummererte
9308 myndigheter.  Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke
9309 var begrenset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var
9310 begrenset her.
9311 </p><p>
9312 Hennes mening var helt rimelig&#8212;for henne og for dommer Souter. Ingen
9313 av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være for mye å
9314 forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som anerkjente, langt mindre
9315 forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
9316 </p><p>
9317 Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
9318 tro det jeg leste.  Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
9319 avstemme begrenset myndighet for Handels-bestemmelsen og ubegrenset
9320 myndighet for Fremskritts-bestemmelsen.  Det hadde aldri slått meg at de
9321 kunne avstemme de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
9322 argumentet</em></span>.  Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
9323 fordi de lot være å omtale de to sammen.  Det var dermed ikke noe prinsipp
9324 som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
9325 kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
9326 begrenset.
9327 </p><p>
9328 Likevel, med hvilken rett får de velge hvilke av grunnlovsforfatternes
9329 verdier de skulle respektere?  Med hvilken rett fikk de &#8212; de tause fem
9330 &#8212; velge hvilken del av Konstitusjonen de ville håndheve basert på
9331 verdiene de mente var viktige?  Vi var helt tilbake til argumentet som jeg
9332 sa jeg hatet i starten: Jeg hadde feilet i å overbevise dem om at temaet her
9333 var viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
9334 system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
9335 respektere, så er det systemet vi har.
9336 </p><a class="indexterm" name="idp9272880"></a><p>
9337 Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens.  Stevens *opinion*
9338 var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
9339 immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
9340 vernetiden.  Han baserte sitt argument på en parallell analyse som hadde
9341 styrt i patentsammenheng (slik vi gjorde).  Men resten av domstolen avviste
9342 denne parallellen &#8212; uten å forklare hvordan nøyaktig de samme ordene i
9343 Fremskritts-bestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
9344 handlet om patenter eller opphavsrett.  Domstolen lot dommer Stevens påstand
9345 stå ubesvart.
9346 </p><a class="indexterm" name="idp9274944"></a><p>
9347
9348
9349 Dommer Breyers *opinion*, kanskje den beste *opinion* han noensinne har
9350 skrevet, var uavhengig av Konstitusjonen.  Han argumenterte med at
9351 vernetiden i opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var
9352 uten begrensning.  Vi hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga
9353 opphavsretten en forfatter 99,8 prosent av verdien for en uendelig
9354 vernetid.  Breyer sa vi tok feil, at det faktiske tallet var 99,9997 prosent
9355 av en uendelig vernetid.  Uansett var poenget klart: Hvis Konstitusjonen sa
9356 at vernetiden måtte være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>, og den eksisterende
9357 vernetiden var så lang at den effektivt sett var ubegrenset, så var den i
9358 strid med grunnloven.
9359 </p><p>
9360 Disse to dommerne forsto alle argumentene vi hadde kommet med.  Men fordi
9361 ingen av dem trodde på <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, var ingen av dem
9362 villig til å bruke den som en grunn til å avvise denne utvidelsen.  Saken
9363 var avgjort uten at noen tok tak i argumentet vi hadde tatt med fra dommer
9364 Sentelle.  Det var <em class="citetitle">Hamlet</em> uten prinsen.
9365 </p><p>
9366 <span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>.  De sier det er et
9367 sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne.  Mitt sinne kom raskt, men det
9368 kurerte ikke depresjonen.  Sinnet gikk i to retninger.
9369 </p><a class="indexterm" name="idp9282672"></a><p>
9370 Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative</span>»</span>.  Det ville vært
9371 en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
9372 <em class="citetitle">Lopez</em> ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
9373 tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha
9374 lest det fremmet av andre, og forsøkt å fremføre det selv. Men det ville i
9375 hvert fall vært en handling med integritet.  Disse dommerne i særdeleshet
9376 hadde gjentatte ganger sagt at den riktige måten å tolke Grunnloven på var
9377 <span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> &#8212; å først forstå grunnlovsforfatternes
9378 tekst, tolket i deres sammenheng, i lys av strukturen i Grunnloven.  Den
9379 metoden hadde ført til <em class="citetitle">Lopez</em> og mange andre
9380 <span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span>-avgjørelser.  Hvor var deres
9381 <span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> nå?
9382 </p><p>
9383
9384 Her hadde de samlet seg om en uttalelse som ikke en eneste gang forsøkte å
9385 forklare hva grunnlovsforfatterne hadde ment ved å utforme
9386 Fremskritts-bestemmelsen slik de gjorde.  De ble med på en uttalelse som
9387 aldri forsøkte å forklare hvordan strukturene til denne bestemmelsen ville
9388 påvirke tolkningen av Kongressens myndighet.  Og de ble med på en uttalelse
9389 som ikke engang forsøker å forklare hvorfor denne tildeling av myndighet
9390 kunne være ubegrenset, mens Handelsbestemmelsen ville være begrenset.  Kort
9391 sagt, de hadde blitt med på en uttalelse som i ikke ble anvendt på, og var
9392 inkonsistent med, deres egen metode for å tolke Grunnloven.  Denne
9393 uttalelsen ga muligens et resultat som de likte.  Men den ga ikke en
9394 begrunnelse som var konsisten med deres egne prinsipper.
9395 </p><p>
9396 Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv.  For
9397 jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
9398 loven slik den er.
9399 </p><a class="indexterm" name="idp9290832"></a><p>
9400 De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
9401 for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt.  De
9402 fleste har et mer pragmatisk syn.  Da Don Ayer sa at denne saken kunne
9403 vinnes basert på om vi kunne overbevise dommerne om at grunnlovsforfatternes
9404 verdier var viktige, kjempet jeg mot ideen, fordi jeg ikke ønsket å tro at
9405 dette var hvordan domstolen tok avgjørelser.  Jeg insisterte på å
9406 argumentere for denne saken som om det var en enkel anvendelse av et sett
9407 med prinsipper.  Jeg hadde et argument som fulgte den logikken, jeg trengte
9408 ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også fulgte folkemeningen.
9409 </p><p>
9410
9411 Når jeg igjen leser igjennom avskriften fra argumentasjonen i oktober, ser
9412 jeg hundrevis av plasser hvor svarene kunne ha tatt samtalen i andre
9413 retninger, hvor sannheten om skaden som denne ukontrollerte myndigheten
9414 ville forårsake kunne vært klargjort for domstolen.  Dommer Kennedy ønsket i
9415 god tro å bli vist dette.  Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
9416 Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første
9417 grunnlovstillegg.  Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge
9418 frem et logisk poeng. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå den på denne
9419 loven hvis de ønsket det.  Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne ha
9420 hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, at jeg aldri ga meg,
9421 hindret meg. Jeg hadde stått foran hundrevis av publikum og forsøkt å
9422 overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt forsøk på å overtale, men jeg
9423 nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
9424 lidenskapen jeg hadde brukt andre steder.  Det var ikke på et slikt grunnlag
9425 en domstol skulle avgjøre saken.
9426 </p><a class="indexterm" name="idp9295312"></a><a class="indexterm" name="idp9296096"></a><p>
9427 Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
9428 Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert?  Eller Charles
9429 Fried?  Eller Kathleen Sullivan?
9430 </p><p>
9431 Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
9432 Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner.  Det var et tap bestemt av
9433 skjebnen.  Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
9434 grunnlovsforsamlingen hadde rett.  Og når vi gjør det, så vil vi være i
9435 stand til å vise det til domstolen.
9436 </p><p>
9437 Mulig det, men jeg tviler.  Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
9438 i å gjøre noe annet en det som var riktig.  De blir ikke lobbyert.  De har
9439 liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig.  Jeg klarer ikke la
9440 være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
9441 følelser, så hadde jeg overbevist dem.
9442 </p><a class="indexterm" name="idp9299856"></a><p>
9443 Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
9444 januar.  For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
9445 innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
9446 fremme denne saken.  <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span> hadde Peter Jaszi
9447 sagt og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
9448 det</span>»</span>.
9449 </p><p>
9450 Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
9451 at han tok feil.  Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
9452 er det igjen alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang
9453 rett.  Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte
9454 som ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne
9455 saken på en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å
9456 fremme denne saken feil&#8212;en avgjørelse jeg hadde tatt fire år
9457 tidligere.
9458 </p><p>
9459
9460 <span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span> på Sonny Bono-loven selv
9461 var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
9462 blandet.  Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
9463 en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten.  Vi hadde vunnet kampen om
9464 idéen.  Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
9465 domstolens aktivisme i andre saker.  Å holde hendene unna var en god ting,
9466 selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så
9467 ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig bli stående.
9468 <em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder,
9469 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9470 Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
9471 starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
9472 Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
9473 dø.  Evnen til å trekke uten begrensning på hele den kreative produksjonen
9474 til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
9475 fruktbart kreativt vekstmiljø.
9476 </p></blockquote></div><p>
9477 De beste responsene dukket opp i tegneseriene.  Det var en haug veldig
9478 morsomme tegninger&#8212;av Mikke i fengsel og dets like.  Det beste fra
9479 mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste
9480 siden (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, &#8220;Tom the Dancing Bug-tegneserie&#8221;</a>).  Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
9481 rik</span>»</span> er litt urettferdig.  Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
9482 ut.<a class="indexterm" name="idp9310080"></a>
9483 </p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="95%"><tr><td align="center"><img src="images/18.png" align="middle" width="100%" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp9313504"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
9484 Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
9485 sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>.  At <span class="quote">«<span class="quote">det store
9486 eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over?  Når
9487 jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
9488 grunnloven</span>»</span>.  Men jeg klarer sjelden å ta lett på det.  Vi hadde i
9489 grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur.  I den saken som jeg
9490 hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen.  En
9491 bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
9492 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8914736" href="#idp8914736" class="para">179</a>] </sup>
9493
9494 <a class="indexterm" name="idp8915120"></a> Det er en parallell her til
9495 pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk.  Et
9496 fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
9497 pornografi&#8212;folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
9498 direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
9499 før Internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
9500 var så høy.  Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
9501 oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
9502 Kommunikasjons-loven fra 1996.  Det var delvis på grunn av byrden på
9503 ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
9504 myndighet.  Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
9505 utgivere etter at Internettet dukket opp.  Alle Eric Eldred-ene i verden før
9506 internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
9507 viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
9508 ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8940160" href="#idp8940160" class="para">180</a>] </sup>
9509
9510 <a class="indexterm" name="idp8940864"></a> <a class="indexterm" name="idp8941936"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
9511 opphavsretten skulle vare evig.  Jeg er informert av ansatte at en slik
9512 endring ville være i strid med grunnloven.  Jeg inviterer dere alle til å
9513 jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
9514 er tilgjengelig for oss.  Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
9515 Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag.  Kanskje komiteen kan se
9516 på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
9517 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9001792" href="#idp9001792" class="para">181</a>] </sup>
9518
9519 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9520 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
9521 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9522 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9003552" href="#idp9003552" class="para">182</a>] </sup>
9523
9524 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9525 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9526 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9003792" href="#idp9003792" class="para">183</a>] </sup>
9527
9528
9529 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
9530 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9531 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9532 #50</a>.
9533 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9023136" href="#idp9023136" class="para">184</a>] </sup>
9534
9535 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9536 U.S. 549, 564 (1995).
9537 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9026560" href="#idp9026560" class="para">185</a>] </sup>
9538
9539
9540 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
9541 529 U.S. 598 (2000).
9542 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9029312" href="#idp9029312" class="para">186</a>] </sup>
9543
9544
9545 If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
9546 from one enumerated power to another. The animating point in the context of
9547 the Commerce Clause was that the interpretation offered by the government
9548 would allow the government unending power to regulate commerce&#8212;the
9549 limitation to interstate commerce notwithstanding. The same point is true in
9550 the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's
9551 interpretation would allow the government unending power to regulate
9552 copyrights&#8212;the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
9553 notwithstanding.
9554 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9045712" href="#idp9045712" class="para">187</a>] </sup>
9555
9556
9557 Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
9558 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9559 186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
9560 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9053280" href="#idp9053280" class="para">188</a>] </sup>
9561
9562 Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
9563 kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
9564 fornyelsespennene.  Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9565 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9566 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9074672" href="#idp9074672" class="para">189</a>] </sup>
9567
9568
9569 Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9570 Law</span>»</span>, <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
9571 David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
9572 Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
9573 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
9574 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9005808" href="#idp9005808" class="para">190</a>] </sup>
9575
9576
9577 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9578 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9579 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9580 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9581 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9582 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9583 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9116416" href="#idp9116416" class="para">191</a>] </sup>
9584
9585
9586 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
9587 20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9588 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9186688" href="#idp9186688" class="para">192</a>] </sup>
9589
9590
9591 Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
9592 <em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9593 (2003) (No. 01-618), 19.
9594 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9189712" href="#idp9189712" class="para">193</a>] </sup>
9595
9596
9597 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9598 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
9599 1998, B7.
9600 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9601 <span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9602 avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
9603 da en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9604 avslått&#8212;som betød at saken endelig var avsluttet&#8212;skjebnen gjorde
9605 at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.)  Dette var en
9606 spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på.  Kjøreturen inn til
9607 byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
9608 opp datamaskinen og skrev en kronikk.
9609 </p><a class="indexterm" name="idp9322320"></a><p>
9610 Det var en botsøvelse.  Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
9611 Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
9612 fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
9613 dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
9614 loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
9615 intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
9616 argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
9617 argumentere politisk.
9618 </p><p>
9619
9620 <em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket.  I det foreslo jeg
9621 en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
9622 opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
9623 avgift.  Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
9624 opphavstiden.  Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
9625 </p><p>
9626 Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
9627 Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
9628 at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
9629 </p><p>
9630 Eller to andre navn.  For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
9631 <span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
9632 opphavsrettsvernetids-loven</span>»</span>.  Uansett er essensen i idéen klar og
9633 tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
9634 tilgang og spredning av kunnskap.  La den eksistere så lenge som kongressen
9635 tillater det for de verk der verdien er minst en dollar.  For alt annet,
9636 slipp innholdet fri.
9637 </p><a class="indexterm" name="idp9329632"></a><p>
9638 Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk.  Steve Forbes gikk god for den
9639 i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte.  Når du
9640 fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
9641 ikke gir mening.  En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
9642 myndighetsregulering i veien for nyskapning og kreativitet.  Og en god
9643 demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
9644 spredning av kunnskap.  Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
9645 demokrater og republikanere rundt dette temaet.  Enhver kan gjenkjenne de
9646 idiotiske skadene som dagens ordning gir.
9647 </p><p>
9648 Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet.  For en av
9649 de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
9650 innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende
9651 opphavsrettseiere.  Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
9652 blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
9653 tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk.  Dette systemet ville
9654 redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
9655 opphavsrettseierene kan identifiseres.
9656 </p><a class="indexterm" name="idp9333184"></a><a class="indexterm" name="idp9334000"></a><p>
9657
9658 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
9659 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
9660 før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp9336368" href="#ftn.idp9336368" class="footnote">194</a>]</sup>
9661 Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
9662 rettighet</span>»</span>.  Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
9663 eksistere.  Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
9664 opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal
9665 bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet
9666 skikkelig.  Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
9667 som deles ut av myndighetene.
9668 </p><p>
9669 Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut.  Men det er
9670 absurd opphavsrettspolitikk.  Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
9671 en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
9672 <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
9673 måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
9674 </p><a class="indexterm" name="idp9343472"></a><p>
9675 Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
9676 1908.  Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
9677 Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
9678 hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
9679 opphavsrettsformaliteter.  Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
9680 utilsiktet tap ble mer og mer vanlige.  Det var som om en karakter fra
9681 Charles Dickens drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
9682 over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
9683 <em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
9684 </p><p>
9685 Disse klagene var reelle og fornuftige.  Og hvor strengt formalitetene ble
9686 håndhevd, spesielt i USA, var absurd.  Loven bør alltid ha måter å tilgi
9687 uskyldige feil.  Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
9688 kunne det.  I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde responsen i
9689 Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
9690 </p><p>
9691 Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
9692 kostbart i det nittende og tjuende århundret.  Det var også en plage.
9693 Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
9694 men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
9695 skapere.
9696 </p><p>
9697
9698 I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
9699 moralske innsigelser.  Det var ingen grunn til at kreative
9700 eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom.  Hvis en snekker
9701 lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av at
9702 han sender inn et skjema til myndighetene.  Han har en
9703 <span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
9704 mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
9705 myndighetene om sitt eierskap til bordet.
9706 </p><p>
9707 Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
9708 argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
9709 er annerangs eiendom.  Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
9710 spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
9711 et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
9712 sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
9713 </p><p>
9714 For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
9715 kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
9716 Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
9717 registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt.  I begge
9718 disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
9719 registrering&#8212;både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
9720 på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren.  Uten et
9721 registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
9722 eiendom.  Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
9723 Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere.  Med
9724 et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
9725 stjålne bilen.  En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
9726 byrdene gir et generelt sett mye bedre system for å beskytte eiendom.
9727 </p><p>
9728 Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
9729 opphavsrettslovgiving.  I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
9730 i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
9731 kreativ eiendom.  Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
9732 milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
9733 Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
9734 av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
9735 er forfatteren og hvilke rettigheter han har.  Enkle transaksjoner blir
9736 umulige i en verden uten formaliteter.  Kompliserte, dyre,
9737 <span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp9355200"></a>
9738 </p><p>
9739 Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
9740 demonstrere for retten.  Dette var den delen som den ikke
9741 <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span>.  Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
9742 ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid.  Hvis
9743 vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
9744 <span class="quote">«<span class="quote">kort</span>»</span>, da ville ikke dette bety stort.  I fjorten år, i følge
9745 systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
9746 kontrollert.  Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
9747 </p><p>
9748 Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
9749 evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
9750 stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
9751 bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal er ved å hyre
9752 inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
9753 eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
9754 måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
9755 formaliteter</em></span>.
9756 </p><p>
9757 Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
9758 er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
9759 vernetid.  Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
9760 kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk.  Og du vil få
9761 fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
9762 </p><p>
9763 Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
9764 en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
9765 å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
9766 hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
9767 basert på det.  Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en
9768 dollar for deg.
9769 </p><p>
9770 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9771 registrere verket at beløpet $1 egentlig er misvisende?  Er ikke
9772 ekstraarbeidet verdt mer enn $1? Er ikke dette det virkelige problemet med
9773 registrering?
9774 </p><p>
9775
9776 Det stemmer.  Ekstraarbeidet er forferdelig.  Systemet som finnes nå er
9777 grufult.  Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
9778 forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
9779 finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig.  En skikkelig løsning
9780 på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
9781 <span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
9782 system med formaliteter.  I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
9783 Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret.  Forestill deg at
9784 registrering kun krever ett klikk.  Eldred-loven foreslo en enkel,
9785 ettklikks-registrering, femti år etter at et verk var publisert.  Basert på
9786 historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
9787 verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
9788 i det fri etter femti år.  Hva tror du?
9789 </p><a class="indexterm" name="idp9365872"></a><p>
9790 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9791 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9792 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
9793 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9794 skrittet.
9795 </p><a class="indexterm" name="idp9368304"></a><p>
9796 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9797 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9798 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9799 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
9800 16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære</span>»</span>.  Det
9801 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9802 her.
9803 </p><p>
9804 Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn.  Jack Valenti og MPAAs
9805 sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAs syn på
9806 saken.  Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
9807 kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.
9808 Begrunnelsen var pinlig tynn.  Enda viktigere er det at deres spinkelhet
9809 viser noe klart om hva denne debatten egentlig handler om.
9810 </p><p>
9811
9812 MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
9813 sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>&#8212;at opphavsretter skal
9814 fornyes.  Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
9815 <span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internettet gjorde
9816 påfølgende bruk mye mer sannsynlig.  Det andre argumentet var at at
9817 forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere&#8212;tilsynelatende de som
9818 ikke har råd til en avgift på en dollar.  Det tredje argumentet var at
9819 kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
9820 oppmuntre til å restaurere verk.  Det kan stemme for den lille
9821 prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
9822 verdifulle.  Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
9823 fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
9824 betalt.  Det fjerde argumentet fra MPAA var at forslaget ville påføre
9825 <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
9826 gratis.  Sant nok, men disse kostnadene er helt klart lavere enn kostnadene
9827 med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent.  Det
9828 femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
9829 en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri.  Men hva
9830 slags risiko er dette?  Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
9831 avledet bruk.
9832 </p><p>
9833 Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
9834 opphavsrettseierer å gjøre dette hvis de ønsket det.  Men hele poenget er at
9835 det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
9836 opphavsrett å gi bort.  Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
9837 eller ikke&#8212;uansett en kontroversiell påstand&#8212;så med mindre de
9838 vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
9839 </p><p>
9840 <span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
9841 to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien.  I den
9842 ene vant sunn fornuft frem.  I den andre ble sunn fornuft forsinket.
9843 Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
9844 var&#8212;hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo.  I begge
9845 tilfellene truet ny teknologi gamle interesser.  Men i kun en av tilfellene
9846 hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
9847 konkurransemessige trusselen.
9848 </p><p>
9849 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9850 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9851 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med eller i strid
9852 med sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer denne
9853 sunne fornuften?
9854 </p><p>
9855
9856
9857
9858 Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
9859 opphavsrettseierne.  Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
9860 beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
9861 problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
9862 støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst.  Når
9863 problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
9864 forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
9865 kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten.  Det
9866 er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
9867 </p><a class="indexterm" name="idp9382288"></a><p>
9868 Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
9869 det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
9870 denne krigen i gang.  Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
9871 rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt.  Det ville ikke forstyrre
9872 noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
9873 innhold.  Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
9874 <span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden.  Så når
9875 krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
9876 </p><p>
9877 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9878 </p><p>
9879 Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold.  Så innsatsen
9880 for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
9881 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold.  Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
9882 er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri.  Det er et nytt
9883 steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
9884 noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
9885 være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
9886 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
9887 </p><p>
9888 Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
9889 mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
9890 beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
9891 ikke bare å beskytte det som er deres.  <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
9892 alt som finnes er det som er deres.</em></span>
9893 </p><p>
9894
9895 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet.  Det er
9896 ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
9897 allemannseiet knyttet til Internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
9898 På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
9899 fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
9900 med den og dele sine egne kreasjoner.
9901 </p><a class="indexterm" name="idp9390784"></a><a class="indexterm" name="idp9391568"></a><p>
9902 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
9903 som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9904 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9905 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9906 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9907 </p><p>
9908 Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
9909 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom.  Sunn fornuft støtter
9910 det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
9911 Internettet.  Konsekvensene vil være mer og mer et
9912 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>.  Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
9913 finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
9914 kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
9915 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9336368" href="#idp9336368" class="para">194</a>] </sup>
9916
9917 <a class="indexterm" name="idp9337040"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
9918 Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
9919 depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
9920 affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
9921 with the 1908 act, every text of the Convention has provided that <span class="quote">«<span class="quote">the
9922 enjoyment and the exercise</span>»</span> of rights guaranteed by the Convention
9923 <span class="quote">«<span class="quote">shall not be subject to any formality.</span>»</span> The prohibition
9924 against formalities is presently embodied in Article 5(2) of the Paris Text
9925 of the Berne Convention. Many countries continue to impose some form of
9926 deposit or registration requirement, albeit not as a condition of
9927 copyright. French law, for example, requires the deposit of copies of works
9928 in national repositories, principally the National Museum.  Copies of books
9929 published in the United Kingdom must be deposited in the British
9930 Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where
9931 the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
9932 works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
9933 Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
9934 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter" title="Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
9935 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9936 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9937 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9938 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9939 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9940 </p><p>
9941 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes medisiner som kan hemme
9942 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9943 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9944 AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse medisinene sin
9945 levealder med ti til tjue år. For noen gjøre medisinene sykdommen nesten
9946 usynlig.
9947 </p><p>
9948 Disse medisinene er dyre.  Da de ble først introdusert i USA, kostet de
9949 mellom $10 000 og $15 000 pr. person hvert år.  I dag koster noen
9950 av dem $25 000 pr. år.  Med disse prisene har, selvfølgelig, ingen
9951 afrikansk stat  råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
9952 $15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
9953 Zimbabwe.  Med slike priser er disse medisinene fullstendig
9954 utilgjengelig.<sup>[<a name="idp9410416" href="#ftn.idp9410416" class="footnote">195</a>]</sup>
9955 </p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
9956
9957
9958 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre.
9959 Disse prisene er høye fordi medisinene er beskyttet av patenter.
9960 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9961 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9962 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9963 prisene høye.
9964 </p><p>
9965 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9966 medisiner. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9967 støttet av patenter, er forskning på medisiner, etter min mening, det
9968 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytiske
9969 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9970 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9971 investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt
9972 incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9973 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9974 </p><p>
9975 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en
9976 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det
9977 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
9978 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
9979 markedspris.
9980 </p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
9981 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
9982 tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i
9983 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
9984 hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
9985 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
9986 tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
9987 europeiske union.<sup>[<a name="idp9426304" href="#ftn.idp9426304" class="footnote">196</a>]</sup>
9988 </p><a class="indexterm" name="idp9429552"></a><p>
9989 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
9990 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
9991 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230; til å ikke tillate
9992 tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp8877424" href="#ftn.idp8877424" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
9993 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven&#8212;og for å legge
9994 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
9995 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
9996 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
9997 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
9998 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
9999 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter&#8212;farmasøytiske
10000 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
10001 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
10002 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
10003 Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp9434144" href="#ftn.idp9434144" class="footnote">198</a>]</sup>
10004 </p><a class="indexterm" name="idp9437616"></a><p>
10005 Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
10006 patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
10007 til medisiner.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
10008 mer. Men uansett om patenter er en viktigste grunnen eller ikke, så har
10009 prisen på medisiner en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
10010 prisen. Så uansett, massiv eller marginal, så var det en effekt av våre
10011 myndigheters intervensjon for å stoppe flyten av medisiner inn til Afrika.
10012 </p><p>
10013 Ved å stoppe flyten av HIV-behandling til Afrika, sikret ikke myndighetene i
10014 USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis de spise det så
10015 kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte for å stoppe, var
10016 flyten av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta kjemikalier som finnes
10017 i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner som kan redde 15 til
10018 30 millioner liv.
10019 </p><p>
10020 Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
10021 medisinselskapene i USA&#8212; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo ikke
10022 slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe medisinene til de prisene
10023 som medisinselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for fattige til å ha
10024 råd til disse medisinene til de tilbudte prisene.  Å blokkere for
10025 parallellimport av disse medisinene ville ikke øke salget til de amerikanske
10026 selskapene betydelig.
10027 </p><p>
10028 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
10029 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
10030 eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp9442720" href="#ftn.idp9442720" class="footnote">199</a>]</sup>  Det var på
10031 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
10032 medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
10033 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
10034 myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
10035 </p><a class="indexterm" name="idp9450320"></a><p>
10036 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
10037 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
10038 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
10039 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
10040 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
10041 slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
10042 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
10043 dør for slik en abstraksjon?
10044 </p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
10045 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
10046 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene.  De presser på for
10047 en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
10048 som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener mest
10049 penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system&#8212; en
10050 korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
10051 </p><p>
10052 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
10053 medisinprodusentene ville elske&#8212;sier de selv, og jeg tror dem &#8212;
10054 å selge sine medisiner så billig som de kan til land i Afrika og andre
10055 steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer
10056 tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli
10057 overvunnet.
10058 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
10059
10060 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
10061 som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
10062 senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det seg at du
10063 kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare $1 pr. pille, mens samme pille
10064 koster en amerikansker $1 500?</span>»</span> Da det ikke finnes et
10065 <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli regulering
10066 av priser i Amerika.  Medisinprodusentene unngår dermed denne spiralen ved å
10067 sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om at
10068 eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
10069 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
10070 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
10071 hjel av dette ideal&#8212;ukrenkeligheten til en idé som kalles
10072 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
10073 </p><a class="indexterm" name="idp9462048"></a><a class="indexterm" name="idp9464496"></a><a class="indexterm" name="idp9465696"></a><a class="indexterm" name="idp9467008"></a><a class="indexterm" name="idp9468448"></a><a class="indexterm" name="idp9469696"></a><a class="indexterm" name="idp9471008"></a><p>
10074 Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si?  Når den
10075 sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
10076 hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
10077 </p><p>
10078 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til
10079 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
10080 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for og gi sterk
10081 støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av
10082 kultur perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for
10083 og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
10084 medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
10085 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
10086 balansert politikk.  For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
10087 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
10088 </p><a class="indexterm" name="idp9475152"></a><a class="indexterm" name="idp9476496"></a><a class="indexterm" name="idp9477776"></a><p>
10089 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
10090 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
10091 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
10092 tradisjon, hersker nå i vår kultur&#8212;sært, og med konsekvenser mer
10093 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
10094 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
10095 </p><a class="indexterm" name="idp9479232"></a><p>
10096
10097 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
10098 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
10099 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
10100 engang legger merke til hvor uhyrlig det er å nekte tilgang til idéer for et
10101 folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom til
10102 kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over denne
10103 eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10104 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10105 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10106 denne sunne fornuften til å åpne sine øyne.
10107 </p><p>
10108 Så langt sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå
10109 ikke hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne
10110 debatten resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
10111 forsterket av våre moderne RCA-ene.  De fører en frenetisk krig for å
10112 bekjempe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur.  De
10113 forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap</span>»</span>, mens de endrer ekte
10114 skapere til moderne leilendinger.  De blir fornærmet av idéen om at
10115 rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne
10116 innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal.  Hykleriet
10117 rår.  Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
10118 til.  Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
10119 gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
10120 </p><a class="indexterm" name="idp9487664"></a><a class="indexterm" name="idp9488480"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp9491184"></a><a class="indexterm" name="idp9492288"></a><a class="indexterm" name="idp9493072"></a><a class="indexterm" name="idp9493920"></a><a class="indexterm" name="idp9494768"></a><a class="indexterm" name="idp9495888"></a><a class="indexterm" name="idp9496720"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp9499040"></a><a class="indexterm" name="idp9499856"></a><a class="indexterm" name="idp9500688"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10121
10122 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10123 avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
10124 møte.<sup>[<a name="idp9504576" href="#ftn.idp9504576" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
10125 med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10126 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10127 felleskapet</span>»</span>.  Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
10128 for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10129 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer Internettet og verdensveven,
10130 begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  Det hadde
10131 med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
10132 inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
10133 <a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
10134 et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
10135 få stor betydning i biomedisinsk forskning.  (Dette ideelle prosjektet besto
10136 av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske
10137 selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer,
10138 Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
10139 Novartis, Pfizer, og Searle.)  Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
10140 som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet.  Og det inkluderte
10141 <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
10142 </p><a class="indexterm" name="idp9514272"></a><p>
10143 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10144 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10145 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10146 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10147 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10148 </p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
10149 Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
10150 ideell.<sup>[<a name="idp9518816" href="#ftn.idp9518816" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
10151 både kommersielle og ikkekommersielle verker.  De involverte i hovedsak
10152 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10153 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10154 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10155 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10156
10157 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10158 om WIPO.  I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
10159 konferanse for World Summit on the Information Society (WSIS).  På en
10160 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10161 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10162 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10163 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10164 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10165 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10166 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10167 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10168 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10169 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10170 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10171 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10172 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10173 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10174 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10175 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter hadde gått tapt.
10176 </p><p>
10177 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10178 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10179 møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10180 fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
10181 </p><a class="indexterm" name="idp9527200"></a><a class="indexterm" name="idp9528688"></a><a class="indexterm" name="idp9530064"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp9533120"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
10182 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10183 blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10184 programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10185 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10186 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10187 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10188 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10189 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10190 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
10191 behov.
10192 </p><a class="indexterm" name="idp9538080"></a><a class="indexterm" name="idp9539184"></a><a class="indexterm" name="idp9540016"></a><a class="indexterm" name="idp9540832"></a><p>
10193 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10194 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10195 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10196 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10197 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest berømte
10198 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>&#8212;og IBM er helt klart en
10199 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10200 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10201 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp9543824" href="#ftn.idp9543824" class="footnote">202</a>]</sup>
10202 </p><a class="indexterm" name="idp9549872"></a><a class="indexterm" name="idp9551360"></a><a class="indexterm" name="idp9552192"></a><p>
10203
10204 Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10205 programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10206 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10207 opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10208 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at
10209 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10210 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10211 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10212 programvare lisensiert med General Public License (GPL), at kildekoden for
10213 programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og videredistribuerer
10214 programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett råder over
10215 programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
10216 fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren.  Den
10217 er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
10218 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp9561824"></a><p>
10219 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10220 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10221 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10222 ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd.  I
10223 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10224 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10225 slikt møte.<sup>[<a name="idp9564496" href="#ftn.idp9564496" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
10226 møtet avlyst.
10227 </p><p>
10228 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10229 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10230 åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
10231 lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
10232 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10233 </p><a class="indexterm" name="idp9567840"></a><a class="indexterm" name="idp9569168"></a><p>
10234 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10235 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10236 internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
10237 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er
10238 å fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>.  Hun skal i følge sitatet ha
10239 sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
10240 frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10241 WIPO.</span>»</span>
10242 </p><a class="indexterm" name="idp9572080"></a><p>
10243 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10244 </p><a class="indexterm" name="idp9573856"></a><p>
10245 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10246 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10247 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>.  Uten den vil
10248 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10249 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10250 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse&#8212;den type feil som er
10251 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10252 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10253 </p><a class="indexterm" name="idp9542816"></a><a class="indexterm" name="idp9578816"></a><a class="indexterm" name="idp9579936"></a><a class="indexterm" name="idp9580752"></a><p>
10254 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10255 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10256 kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
10257 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10258 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10259 vet, er det vanskelige spørsmålet i immaterielle rettighetsjuss å finne den
10260 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10261 ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
10262 medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag?  Svekker
10263 allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært bedre om Internettets
10264 protokoller hadde vært patentert?
10265 </p><a class="indexterm" name="idp9583552"></a><p>
10266 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10267 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10268 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10269 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10270 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10271 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10272 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål,
10273 så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er heller
10274 tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at individer har
10275 retten til å bestemme hva de vil gjøre med <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10276 </p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
10277
10278 Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10279 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter</span>»</span>, så sier hun at
10280 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10281 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen WIPOs oppdrag bør være å
10282 stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10283 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10284 til WIPO ikke bare er  maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10285 skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
10286 </p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
10287 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10288 anglo-amerikansk tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme</span>»</span>. Under
10289 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10290 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10291 sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene
10292 og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet.  Føydalismen var
10293 avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon.  Det sloss mot enhver frihet
10294 som kunne forstyrre denne kontrollen.
10295 </p><a class="indexterm" name="idp9597344"></a><a class="indexterm" name="idp9598160"></a><p>
10296 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10297 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp9599488" href="#ftn.idp9599488" class="footnote">204</a>]</sup>
10298 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10299 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10300 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10301 mot det føydale.
10302 </p><a class="indexterm" name="idp9602928"></a><a class="indexterm" name="idp9604240"></a><p>
10303 Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10304 kommentarfeltet.  Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10305 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10306 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev,
10307 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp9606864"></a><a class="indexterm" name="idp9608224"></a><p>
10308
10309 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10310 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10311 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10312 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10313 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10314 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10315 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10316 verden.
10317 </p></blockquote></div><p>
10318 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og
10319 trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var
10320 å søke balanse. (Min kritikk av Ms Boland, selvfølgelig, var ikke om
10321 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10322 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har noen
10323 illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
10324 republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
10325 hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10326 </p><a class="indexterm" name="idp9613072"></a><p>
10327 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10328 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10329 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10330 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10331 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10332 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker</span>»</span>, kunne forfatteren like
10333 gjerne ha fortsatt.
10334 </p><p>
10335 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10336 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10337 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10338 eget lands historie).
10339 </p><p>
10340 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10341 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse</span>»</span>, da kan du regne meg blant de dumme, for det
10342 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10343 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10344 enkelt et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente bedre
10345 av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker sant
10346 og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10347 verden, blitt?
10348 </p><p>
10349
10350 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndighetsperson skal si
10351 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10352 mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
10353 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10354 mesteparten av vår historie&#8212;fri kultur.
10355 </p><p>
10356 Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger.  Snart.
10357 </p><a class="indexterm" name="idp9621056"></a><a class="indexterm" name="idp9621808"></a><a class="indexterm" name="idp9622624"></a><p>
10358 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10359 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10360 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10361 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10362 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10363 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10364 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10365 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10366 høringer og et annet resultat.
10367 </p><p>
10368 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10369 senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10370 til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10371 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10372 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrasjon i media.
10373 </p><p>
10374 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10375 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10376 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10377 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10378 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10379 </p><p>
10380 Faren med mediekonsentrasjon kommer ikke fra selve konsentrasjonen, men
10381 kommer fra føydalismen som denne konsentrasjonen fører til når den kobles
10382 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun at det er noen mektige
10383 selskaper som styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne
10384 konsentrasjonen kan påkalle en like oppsvulmet rekke
10385 rettigheter&#8212;eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form&#8212;som
10386 gjør størrelsen ille.
10387 </p><p>
10388 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10389 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
10390 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10391 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort</span>»</span>, klokt eller ikke. At vi kan
10392 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span> igjen ikke noe nytt.
10393 </p><p>
10394 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10395 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10396 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span>.  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10397 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10398 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10399 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10400 </p><p>
10401 Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
10402 for våre tragedie.
10403 </p><a class="indexterm" name="idp9633504"></a><p>
10404 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10405 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10406 individer.<sup>[<a name="idp9635488" href="#ftn.idp9635488" class="footnote">205</a>]</sup>  Eminem har nettopp blitt
10407 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp9642832" href="#ftn.idp9642832" class="footnote">206</a>]</sup>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10408 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10409 over.<sup>[<a name="idp9645504" href="#ftn.idp9645504" class="footnote">207</a>]</sup>  En på innsiden i
10410 Hollywood&#8212;som insisterer på at han må forbli anonym&#8212;rapporterer
10411 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10412 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10413 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10414 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10415 med advokater for å klarere det først</span>»</span>.  Kongressrepresentanter
10416 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10417 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10418 en datamaskin for å dele innhold.
10419 </p><a class="indexterm" name="idp9649936"></a><a class="indexterm" name="idp9650688"></a><a class="indexterm" name="idp9651504"></a><a class="indexterm" name="idp9652288"></a><a class="indexterm" name="idp9653104"></a><a class="indexterm" name="idp9653920"></a><a class="indexterm" name="idp9654736"></a><p>
10420
10421 I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
10422 bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
10423 ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp9656992" href="#ftn.idp9656992" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
10424 seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
10425 Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
10426 landet.<sup>[<a name="idp9659424" href="#ftn.idp9659424" class="footnote">209</a>]</sup>  Jeg har fortalt en mørk
10427 historie.  Sannheten er mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.
10428 Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
10429 Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
10430 taper og uten at potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil
10431 kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag
10432 til Causbyere.
10433 </p><p>
10434
10435 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må handle for å frigjøre kulturen. Og
10436 snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
10437
10438
10439
10440 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9410416" href="#idp9410416" class="para">195</a>] </sup>
10441
10442 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10443 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10444 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10445 #55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10446 9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
10447 utviklingsland dem de trenger&#8212;og halvparten av dem er i Brasil.
10448 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9426304" href="#idp9426304" class="para">196</a>] </sup>
10449
10450 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10451 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10452 37.  <a class="indexterm" name="idp9427376"></a> <a class="indexterm" name="idp9428480"></a>
10453 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8877424" href="#idp8877424" class="para">197</a>] </sup>
10454
10455
10456 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10457 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10458 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10459 (Washington, D.C., 2000), 14, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For a firsthand
10460 account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the
10461 Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
10462 Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
10463 July 1999), 150&#8211;57 (statement of James Love).
10464 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9434144" href="#idp9434144" class="para">198</a>] </sup>
10465
10466
10467 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10468 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10469 rapport forberedt for the World Intellectual Property
10470 Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9442720" href="#idp9442720" class="para">199</a>] </sup>
10471
10472
10473
10474 See Sabin Russell, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's
10475 Needs at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10476 Chronicle</em>, 24 May 1999, A1, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">compulsory
10477 licenses and gray markets pose a threat to the entire system of intellectual
10478 property protection</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10479 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10480 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (August 1999), available
10481 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a> (describing
10482 U.S. policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical Patents, and
10483 the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual
10484 Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
10485 Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
10486
10487 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9504576" href="#idp9504576" class="para">200</a>] </sup>
10488
10489 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
10490 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10491 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10492 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir</span>»</span>,
10493 <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
10494 tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10495 #60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
10496 at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10497 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10498 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9518816" href="#idp9518816" class="para">201</a>] </sup>
10499
10500 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10501 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9543824" href="#idp9543824" class="para">202</a>] </sup>
10502
10503
10504 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10505 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10506 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span> eller programvare som er
10507 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10508 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10509 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for
10510 ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Software:
10511 Enabling the Marketplace to Decide</span>»</span>, <em class="citetitle">Government Policy
10512 Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.: AEI-Brookings
10513 Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for
10514 Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10515 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10516 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10517 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10518 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9564496" href="#idp9564496" class="para">203</a>] </sup>
10519
10520
10521 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10522 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9599488" href="#idp9599488" class="para">204</a>] </sup>
10523
10524 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10525 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="idp9433696"></a>
10526 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9635488" href="#idp9635488" class="para">205</a>] </sup>
10527
10528
10529 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
10530 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10531 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers</span>»</span>, CNN/Money, 8 september 2003,
10532 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10533 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10534 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers</span>»</span>,
10535 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10536 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10537 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants</span>»</span>,
10538 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10539 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
10540 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10541 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9642832" href="#idp9642832" class="para">206</a>] </sup>
10542
10543
10544 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10545 Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10546 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9645504" href="#idp9645504" class="para">207</a>] </sup>
10547
10548
10549
10550 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10551 Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10552
10553 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9656992" href="#idp9656992" class="para">208</a>] </sup>
10554
10555 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
10556 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10557 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9659424" href="#idp9659424" class="para">209</a>] </sup>
10558
10559
10560 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
10561 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10562 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Etterord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h2></div></div></div><p>
10563
10564
10565
10566 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10567 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10568 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10569 </p><p>
10570 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10571 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10572 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10573 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10574 </p><p>
10575 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10576 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10577 musikere, filmskapere, forskere&#8212;som alle må fortelle denne historien
10578 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10579 så viktig.
10580 </p><p>
10581 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10582 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10583 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10584 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10585 delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
10586 fri kultur.
10587 </p><div class="section" title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
10588 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
10589 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10590 rundt ytterpunktene&#8212;som en stor enten/eller: enten eiendom eller
10591 anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10592 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10593 </p><p>
10594 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10595 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10596 de som tror på maksimal opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10597 reservert</span>»</span>&#8212;og de som avviser opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
10598 rettigheter reservert</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10599 reservert</span>»</span>-typen mener du bør spørre om tillatelse før du
10600 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10601 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10602 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10603 </p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
10604
10605 Da Internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
10606 <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>.  Innhold kunne kopieres billig
10607 og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed
10608 var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
10609 under den originale utformingen av Internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10610 reservert</span>»</span>.  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10611 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10612 </p><p>
10613 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
10614 helt likt) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10615 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10616 opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
10617 til omgivelsen for det originale Internett.  Hvis den opprinnelige
10618 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10619 reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10620 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>.  Arkitekturen
10621 og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig større grad gi en
10622 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10623 lim</span>»</span>-verden som definerer Internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10624 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10625 </p><a class="indexterm" name="idp9685968"></a><a class="indexterm" name="idp9687360"></a><p>
10626 Det som trengs er en måte å si noe i midten&#8212;hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10627 rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10628 reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>&#8212;og
10629 dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10630 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10631 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10632 </p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
10633 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10634 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10635 Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
10636 om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
10637 og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
10638 måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
10639 <span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
10640 </p><p>
10641 Hva gjorde at det var sikret?
10642 </p><p>
10643 Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel
10644 <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, så var ditt
10645 privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
10646 data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
10647 disse dataene.  Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
10648 for CIA, så ville uten til ditt privatliv ikke være sikret.  Men det er på
10649 grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
10650 tusenvis av pengene som trengtes for å spore deg.  Men for de fleste av oss
10651 (igjen så kan vi håpe) betalte deg seg ikke å spionere på oss.  Denne høyst
10652 ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
10653 kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert
10654 oss av friksjon.  Ikke fra lovverket (det er ingen lov som beskytter
10655 <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom) og mange plasser ikke av
10656 normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra kostnadene som
10657 friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
10658 </p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp9704800"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
10659 Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
10660 har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
10661 informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der.  Du vet
10662 dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10663 <span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet og
10664 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10665 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10666 forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
10667 friksjonen.
10668 </p><a class="indexterm" name="idp9709952"></a><p>
10669 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10670 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10671 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
10672 myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
10673 venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
10674 overvåkning angår deg.  Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
10675 gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
10676 personvernet fra tidligere tider.
10677 </p><a class="indexterm" name="idp9712784"></a><a class="indexterm" name="idp9714096"></a><p>
10678
10679 Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
10680 definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på Internettet.  Det er erkjennelsen om
10681 at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
10682 lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp9716928" href="#ftn.idp9716928" class="footnote">210</a>]</sup>
10683 Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
10684 det viktige her.  Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
10685 passivt sikret tidligere.  En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
10686 personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
10687 gitt som utgangspunkt.
10688 </p><a class="indexterm" name="idp9721104"></a><a class="indexterm" name="idp9722384"></a><a class="indexterm" name="idp9723776"></a><a class="indexterm" name="idp9724592"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
10689 En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
10690 programvare-bevegelsen.  Da datamaskiner med programvare først ble gjort
10691 kommersielt tilgjengelig var programvaren&#8212;både kildekoden og
10692 binærene&#8212;fritt tilgjengelig.  Du kunne ikke kjøre et program skrevet
10693 for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
10694 seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
10695 </p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
10696 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
10697 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10698 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10699 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10700 basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
10701 verker.
10702 </p><p>
10703 I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé.  Ved et
10704 matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
10705 noen andre la frem.  Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
10706 teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
10707 institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
10708 en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
10709 den.  Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
10710 fikle med og forbedre koden som kjørte på en maskin.  Dette var også
10711 kunnskap.  Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
10712 alt annet?
10713 </p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
10714 Ingen svarte på det spørsmålet.  Istedet endret arkitekturen for inntekter i
10715 dataverden seg.  Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
10716 system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
10717 syn) å skjule koden til programmet som man laget.  I tillegg begynte
10718 selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner.  Hvis jeg bare kunne ta din
10719 printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
10720 var for deg å selge en printer i markedet.
10721 </p><p>
10722
10723 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10724 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10725 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10726 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10727 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
10728 </p><a class="indexterm" name="idp9735904"></a><a class="indexterm" name="idp9737120"></a><p>
10729 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10730 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10731 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10732 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10733 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp9739216"></a>
10734 <a class="indexterm" name="idp9740048"></a>
10735 </p><p>
10736 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10737 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10738 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10739 den programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som bygger
10740 på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk.  Dette trodde Stallman
10741 ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for
10742 andre å bygge på.  Hans fundamentale mål var frihet.  Nyskapende kreativ
10743 kode var et biprodukt.
10744 </p><p>
10745 Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
10746 personvern.  Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før
10747 var tatt for gitt.  Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
10748 opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
10749 fri programvare ville overleve.  Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
10750 passivt garantert.
10751 </p><a class="indexterm" name="idp9743168"></a><a class="indexterm" name="idp9744560"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
10752 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
10753 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10754 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10755 </p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp9753024"></a><a class="indexterm" name="idp9754128"></a><p>
10756
10757 Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
10758 skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
10759 biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap.  I
10760 stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
10761 brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
10762 passord-beskyttede nettsteder.  Noe lignende har skjedd innen justissektoren
10763 i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
10764 domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter.  Selv om en
10765 høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
10766 til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
10767 kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
10768 høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
10769 </p><a class="indexterm" name="idp9757856"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
10770 Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
10771 tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for
10772 folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap.  Loven har vært
10773 enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
10774 blomstre.  Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
10775 så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
10776 som ikke er allemannseie.
10777 </p><a class="indexterm" name="idp9762080"></a><a class="indexterm" name="idp9763328"></a><p>
10778 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10779 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10780 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10781 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
10782 Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
10783 vitenskapelige tidsskrifter.  Da disse tidsskriftene ble distribuert i
10784 papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
10785 som hadde tilgang til biblioteket.  Dermed kunne pasienter med kreft bli
10786 kreft-eksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang.  Eller pasienter
10787 som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling kunne forske på
10788 disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
10789 Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
10790 (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)&#8212;nemlig at
10791 det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
10792 </p><p>
10793 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
10794 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10795 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
10796 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
10797 endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
10798 tidligere.
10799 </p><a class="indexterm" name="idp9768576"></a><a class="indexterm" name="idp9770352"></a><p>
10800
10801 Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
10802 gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
10803 Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
10804 å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
10805 nettforbindelse.  Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
10806 Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket.  Dette verket går så igjennom
10807 fagfellevurdering.  Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
10808 offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
10809 PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
10810 papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
10811 </p><a class="indexterm" name="idp9773440"></a><p>
10812 Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
10813 tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
10814 marked.  Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
10815 tradisjonelle forlagene og deres innsats for å  tjene penger fra den
10816 eksklusive distribusjonen av innhold.  Men konkurranse antas i vår tradisjon
10817 for å være bra&#8212;spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
10818 vitenskap.
10819 </p><a class="indexterm" name="idp9774912"></a><a class="indexterm" name="idp9777408"></a><a class="indexterm" name="idp9778656"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
10820 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10821 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10822 </p><a class="indexterm" name="idp9783488"></a><p>
10823 Inn kommer Creative Commons.  Creative Commons er et ikke-kommersielt
10824 selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
10825 University.  Selskapets mål er å bygge et lag av
10826 <span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
10827 regjerer.  Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
10828 folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
10829 til å ta og bygge på deres verk.  Dette gjøres mulig med enkle merker,
10830 knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
10831 lisenser.
10832 </p><p>
10833
10834 <span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span>&#8212;som betyr uten en mellommann eller uten en
10835 advokat.  Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte til
10836 sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som enkelt og
10837 pålitelig kan bygges på.  Disse merkene er så lenket til maskinlesbare
10838 versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å automatisk
10839 identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
10840 uttrykk&#8212;en juridisk lisens, en menneske-lesbar beskrivelse og et
10841 maskinlesbart merke&#8212;utgjør en Creative Commons-lisens.  En Creative
10842 Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
10843 lisensen.  Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
10844 på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
10845 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene.  Innhold merket med CC-merket betyr ikke
10846 at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
10847 gitt bort.
10848 </p><p>
10849 Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
10850 presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
10851 en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis.  Hun
10852 kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk.  Hun kan velge
10853 en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
10854 andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>).  Eller enhver bruk så
10855 lenge ingen bearbeidelse blir gjort.  Eller enhver bruk i utviklingsland.
10856 Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit</span>»</span>, så lenge det ikke lages
10857 komplette kopier.  Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
10858 </p><p>
10859 Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
10860 utgangspunktet i åndsverksloven.  De muliggjør også friheter som går ut over
10861 tradisjonell rimelig bruk.  Og det viktigste er at de uttrykker disse
10862 frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
10863 uten å hyre inn en advokat.  Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
10864 lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
10865 bygge på.  Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
10866 tilgjengelig.  Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
10867 gjenopprette allemannseiet.
10868 </p><a class="indexterm" name="idp9793200"></a><p>
10869
10870 Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons.  Og Creative
10871 Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
10872 friheter.  Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
10873 ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
10874 til å bidra til å bygge et allemannseie.  Vårt mål er å bygge en bevegelse
10875 av konsumenter og produsenter av innhold
10876 (<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
10877 som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
10878 hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
10879 </p><a class="indexterm" name="idp9796352"></a><p>
10880 Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10881 reservert</span>»</span>-folkene.  Målet er å utfylle dem.  Problemene som loven
10882 skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
10883 av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
10884 Jefferson kunne ha forestilt seg.  Reglene kan godt å gitt mening da
10885 bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de
10886 gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier.  Nye
10887 regler&#8212;med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater
10888 kan bruke dem&#8212;trengs.  Creative Commons gir folk en effektiv måte å
10889 begynne å lage disse reglene.
10890 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10891 Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar for
10892 å øke spredningen av deres innhold.  Et eksempel er Cory Doctorow som er en
10893 science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
10894 the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en Creative
10895 Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
10896 </p><p>
10897 Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette?  Jeg mistenker hans
10898 utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
10899 vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internettet eller ikke og (2)de som
10900 kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
10901 gratis på Internettet.  En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
10902 kjøpe den.  Vi kan kalle dem slemme-(1).  En del av (2) vil laste ned Corys
10903 bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den.  Vi kan kalle dem
10904 gode-(2).  Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
10905 strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
10906 <span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
10907 </p><p>
10908 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10909 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10910 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
10911 en total suksess.
10912 </p><a class="indexterm" name="idp9805056"></a><a class="indexterm" name="idp9805872"></a><p>
10913
10914 Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
10915 bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
10916 som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
10917 For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
10918 gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
10919 utsolgt fra forlaget.  Han fulgte deretter med på prisen for boken i
10920 bruktbokhandler.  Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
10921 steg også bruktprisen på boken.
10922 </p><a class="indexterm" name="idp9808864"></a><a class="indexterm" name="idp9810176"></a><a class="indexterm" name="idp9810992"></a><a class="indexterm" name="idp9811808"></a><p>
10923 Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
10924 innhold.  Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
10925 Commons.  Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
10926 grunner.  Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
10927 grunn av at det ville være hyklerisk.  Samling-lisensen sier at andre står
10928 fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av
10929 innhold fra det lisensierte verket.  De har bare ikke friheten til å gjøre
10930 hele innholdet tilgjengelig for andre.  På grunn av at den
10931 <span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med samling er så høy (Walter
10932 Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
10933 musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
10934 Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
10935 høy<sup>[<a name="idp9815776" href="#ftn.idp9815776" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
10936 ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
10937 for kreativitet kan vokse.
10938 </p><p>
10939 Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
10940 Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
10941 balanse er i denne debatten.  Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
10942 så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10943 reservert</span>»</span>-modellen.  Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
10944 tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
10945 den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
10946 rettighetene knyttet til sitt innhold.  Creative Commons-lisensen uttrykker
10947 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>, og gir mange muligheten
10948 til å si det til andre.
10949 </p><p>
10950
10951 I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
10952 million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene.  Neste steg er
10953 partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
10954 enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative
10955 Commons inn i teknologiene de lager.
10956 </p><p>
10957 Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie.  De er ikke
10958 kun argumentasjon, de er handlinger.  A bygge allemannseiet er første steg
10959 for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
10960 Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
10961 gjenoppbyggingen.  De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
10962 mulig.
10963 </p><p>
10964 Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
10965 enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
10966 styrer det kreative området.  Prosjektet konkurrerer ikke med
10967 opphavsretten.  Den utfyller den.  Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
10968 til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
10969 sine rettigheter mer fleksibelt og billigere.  Den forskjellen, tror vi, vil
10970 gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
10971 </p><a class="indexterm" name="idp9824304"></a><a class="indexterm" name="idp9825648"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10972 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
10973 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
10974 har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
10975 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
10976 opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
10977 </p><p>
10978 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
10979 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
10980 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
10981 et godt stykke mot vårt mål.
10982 </p><div class="section" title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
10983 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
10984 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
10985 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
10986 Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
10987 </p><p>
10988
10989
10990 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
10991 forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet.
10992 </p><p>
10993 Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
10994 opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke.  Du
10995 trenger ikke å registrere den.  Du trenger ikke en gang merke innholdet
10996 ditt.  Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
10997 bannlyst.
10998 </p><p>
10999 Hvorfor?
11000 </p><p>
11001 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
11002 I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
11003 opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler.  Dermed var
11004 det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
11005 opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse
11006 formalitetene kom i veien.
11007 </p><p>
11008 Men Internettet endrer alt dette.  Formaliteter trenger i dag ikke være en
11009 byrde.  I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
11010 hemmer kreativiteten.  I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
11011 hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
11012 kreative verket til andre.  Det er intet register og det er intet system for
11013 å spore&#8212;det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse.  Og
11014 likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
11015 regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
11016 på vår fortid.  Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
11017 formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
11018 </p><p>
11019 Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp9840736" href="#ftn.idp9840736" class="footnote">212</a>]</sup>&#8212;men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
11020 ødelagte systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
11021 som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
11022 </p><p>
11023 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
11024 registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
11025 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
11026 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
11027 myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
11028 standarder utviklet av andre.
11029 </p><div class="section" title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
11030 I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
11031 opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten.  Når en
11032 sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift.  Som
11033 med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv
11034 til å minimere belastningen som registreringen ga.  Det hadde også lite
11035 incentiv til å minimere avgiften.  Og etter som opphavsrettskontoret ikke
11036 var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
11037 veldig underfinansiert.  Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
11038 denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
11039 panikk&#8212;ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
11040 rotet som heter opphavsrettskontoret.
11041 </p><p>
11042 Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
11043 ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
11044 nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes.  Det at det er et
11045 offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
11046 som kan administrere rollen.  I stedet burde vi skape incentiver for at
11047 private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
11048 myndighetene definerer.
11049 </p><p>
11050 I en registrerings-sammenheng er Internettet en opplagt modell.  Det finnes
11051 minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
11052 domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
11053 registrering.  For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
11054 et sentralt register.  enkelte registreringene er derimot gjennomført av
11055 mange konkurrerende registrarer.  Denne konkurransen presser ned
11056 registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
11057 enkelt registrering enklere.
11058 </p><p>
11059
11060 Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
11061 opphavsretter.  Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
11062 registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet.  I stedet burde det
11063 etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer.  Det bør
11064 godkjenne registrarer som følger disse standardene.  Disse registrarene
11065 ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste
11066 systemet for å registrere og fornye opphavsretter.  Denne konkurransen ville
11067 redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir&#8212;mens det
11068 gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
11069 innhold.
11070 </p></div><div class="section" title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
11071 Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
11072 til at en mistet opphavsretten.  Det var en veldig streng straff for å ikke
11073 overholde en regulatorisk regel&#8212;omtrent som å dømme noen til
11074 dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden.  Her er
11075 det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
11076 på denne måten.  Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
11077 merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
11078 </p><p>
11079 Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
11080 opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
11081 rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
11082 å skaffe tillatelse til å bruke verket.
11083 </p><p>
11084 Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
11085 opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig.  Det var ikke
11086 klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en
11087 film.  Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne
11088 forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg
11089 etter hvert som teknologien muliggjør det.  Systemet kan muliggjøre et
11090 spesielt signal når en ikke merker&#8212;ikke miste opphavsretten, men miste
11091 retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
11092 </p><p>
11093
11094 La oss starte med det siste poenget.  Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
11095 at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
11096 konsekvensen være at opphavsretten er tapt.  Konsekvensen kan i stedet være
11097 at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
11098 opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
11099 ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp9855568" href="#ftn.idp9855568" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
11100 umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
11101 Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
11102 ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
11103 knyttet til eksisterende bruk.  Dette vil skape et sterkt incentiv for
11104 opphavsrettseiere til å merke sine verk.
11105 </p><p>
11106 Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
11107 systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg.  Den
11108 beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
11109 opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
11110 som har vært utviklet av andre.
11111 </p><a class="indexterm" name="idp9861232"></a><p>
11112 For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
11113 merke CDer, så ville den foreslå dette til
11114 opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
11115 andre forslag kunne legges frem.  Opphavsrettskontoret ville så velge det
11116 forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
11117 <span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
11118 kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet.  Vi ville ikke
11119 basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
11120 myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige
11121 funksjoner.
11122 </p><p>
11123 Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
11124 Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
11125 grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
11126 fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg.  Målet med formaliteten er
11127 ikke å belaste skaperne.  Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
11128 </p><p>
11129 Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart.  Det eksisterende
11130 systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart.  Det virker heller som
11131 om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
11132 </p><p>
11133 Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de
11134 mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
11135 bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
11136 tilgjengelig.  Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
11137 rettighetene for et bestemt type innhold.  Det ville være enkelt å hevde
11138 disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
11139 </p></div></div><div class="section" title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11140 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11141 selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
11142 individuelle forfattere.
11143 </p><p>
11144 I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
11145 vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
11146 Dette virket radikalt nok på den tiden.  Men etter at vi tapte
11147 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
11148 forslaget enda mer radikalt.  <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
11149 et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp9872320" href="#ftn.idp9872320" class="footnote">214</a>]</sup>
11150 Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
11151 </p><p>
11152 Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
11153 levetid.  Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
11154 prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varigheten til
11155 opphavsretten.
11156 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11157
11158
11159 <span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
11160 nødvendig incentiv til å skape, men ikke lenger.  Hvis den er knyttet opp
11161 til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
11162 til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
11163 verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet.  Nøkkelen er å ikke binde
11164 verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
11165 forfatter.
11166 </p></li><li class="listitem"><p>
11167
11168
11169
11170 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verker uten
11171 opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart.  Advokater
11172 liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen mellom
11173 <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type lovverk gir
11174 dem en masse arbeid.  Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
11175 vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
11176 behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort.  En
11177 klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
11178 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
11179 håndtere.
11180
11181 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp9884320"></a><p>
11182
11183 <span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
11184 opphavsrettsbeskyttelsen.  Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
11185 så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
11186 ønsker at beskyttelsen fortsetter.  Dette trenger ikke være en enorm
11187 belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
11188 ut gratis.  I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
11189 pensjon.<sup>[<a name="idp9886432" href="#ftn.idp9886432" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
11190 så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
11191 minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
11192 </p></li><li class="listitem"><p>
11193
11194
11195 <span class="emphasis"><em>Hold det potensielt:</em></span> Uansett hva lengden på vernetiden
11196 i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære
11197 oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet.  Det kan ha vært
11198 en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år.
11199 Jeg tror ikke det, men det er mulig.  Hvis det var en tabbe, så var
11200 konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers
11201 ville hatt.  Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
11202 vernetiden.  Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
11203 forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
11204 skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange
11205 verker som i dag er usynlige.  Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
11206 kreativitet i 1923.  Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
11207 ingenting vi kan gjøre med det nå.  </p></li></ol></div><p>
11208 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11209 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11210 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11211 det samme.
11212 </p><p>
11213 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene
11214 <span class="quote">«<span class="quote">radikale</span>»</span>. (Tross alt, så kaller jeg dem
11215 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister</span>»</span>.) Men igjen, vernetiden jeg anbefalte var lengre
11216 enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
11217 være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
11218 president?
11219 </p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp9897072"></a><a class="indexterm" name="idp9897872"></a><p>
11220 Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
11221 landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
11222 himmelen.  Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
11223 endret.  Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring.  Det ga ikke
11224 mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
11225 teknologien.
11226 </p><p>
11227 Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
11228 <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>. Kongressen
11229 har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
11230 pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
11231 forfatterens opprinnelige verk.  Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
11232 baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
11233 den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
11234 </p><a class="indexterm" name="idp9903056"></a><p>
11235 Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
11236 eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
11237 oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp9904544" href="#ftn.idp9904544" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
11238 da.  Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
11239 dommere, dommer Benjamin Kaplan.
11240 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11241 Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
11242 såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
11243 en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
11244 idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp9907408" href="#ftn.idp9907408" class="footnote">217</a>]</sup>
11245 </p></blockquote></div><p>
11246 Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
11247 og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
11248 Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten.  Og
11249 de gir ikke mening som ubegrenset tildeling.  La oss vurdere hver
11250 begrensning for seg.
11251 </p><p>
11252 <span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
11253 rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
11254 å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
11255 roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
11256 det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
11257 til den underliggende opphavsretten.  Den avledede rettigheten kan være
11258 viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
11259 det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp9910896"></a>
11260 </p><p>
11261 <span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
11262 snevres inn.  Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
11263 viktige.  Disse bør spesifiseres.  Men loven bør skille klart mellom
11264 regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.  Da all
11265 <span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var under kontroll av
11266 bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om
11267 hvor grensen gikk.  Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om
11268 hvor grensene går.  Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale
11269 teknologier muliggjør.  Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene.  Det
11270 er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
11271 prosessen.  Den kveler den.
11272 </p><a class="indexterm" name="idp9914624"></a><p>
11273 Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
11274 Eastwood-CDen.  Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
11275 avledede rettigheter&#8212;å lage en film av en bok, eller et noteark av et
11276 dikt&#8212;så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
11277 uoverskuelige.  Her gir en lovfestet rett mer mening.
11278 </p><p>
11279 I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
11280 beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
11281 Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
11282 Goldstein.<sup>[<a name="idp9917392" href="#ftn.idp9917392" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
11283 skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
11284 </p><p>
11285 Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
11286 rettssystemet var lave.  Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir
11287 usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den
11288 eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
11289 svekket nyskapningsprosess.
11290 </p><p>
11291
11292 Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
11293 de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
11294 visse lovbestemte betingelser.  Fro hver av disse alternativene ville
11295 effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
11296 til å vokse.  Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
11297 gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
11298 </p></div><div class="section" title="16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen</h3></div></div></div><p>
11299 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11300 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11301 presserende for de fleste&#8212;musikk.  Det er ingen andre policy-tema som
11302 bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11303 musikk.
11304 </p><p>
11305 Appellen til fildeling var dopet for veksten til Internettet.  Det drev
11306 behovet for tilgang til Internettet kraftigere enn noe annet
11307 enkeltbruksområde.  Det var Internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
11308 app*</span>»</span>&#8212;kanskje i to betydninger av ordet.  Det var uten tvil det
11309 bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde.  Det kan godt endte
11310 opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
11311 slutt dreper nyskapning pa nettet.
11312 </p><p>
11313 Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
11314 incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk.  Loven
11315 gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
11316 offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
11317 kontrollere kopier av sine fremføringer.
11318 </p><p>
11319 Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
11320 innhold uten at utøveren har fått betalt.  Men dette er naturligvis ikke alt
11321 et fildelingsnettverk gjør.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
11322 ulike former for deling:
11323 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11324
11325
11326 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer.
11327 </p></li><li class="listitem"><p>
11328
11329
11330 Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
11331 vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
11332 </p></li><li class="listitem"><p>
11333
11334
11335
11336
11337 Det er mange som bruker fildelingsnettverk til å få tilgang til innhold som
11338 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett eller som ville
11339 ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11340 </p></li><li class="listitem"><p>
11341
11342
11343 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11344 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11345 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11346 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp9935328"></a><a class="indexterm" name="idp9936400"></a><p>
11347 Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus.  Den må
11348 unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
11349 Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
11350 størrelsen på type-B-deling.  Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
11351 deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
11352 svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i
11353 fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type
11354 a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør
11355 avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en
11356 deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig
11357 svekket.
11358 </p><p>
11359 Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade.  Men
11360 i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell.  Jeg antar, med andre
11361 ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
11362 bruken av delingsnettverk.
11363 </p><p>
11364 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11365 omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
11366 </p><p>
11367 I dag blir er fildeling avhengighetsskapende.  Om ti år vil det være det.
11368 Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
11369 få tilgang til et bredt spekter av innhold.  Det vil ikke være den enkleste
11370 måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år.  I dag er
11371 tilgang til Internettet knotete og tregt&#8212;vi i USA er heldige hvis vi
11372 har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
11373 den hastigheten både opp og ned.  Selv om trådløs tilgang vokser, må de
11374 fleste av oss få tilgang via kabler.  De fleste får kun tilgang via en
11375 maskin med et tastatur.  Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
11376 hovedsak bare en idé.
11377 </p><p>
11378
11379 Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
11380 Internettet på i dag er en teknologi i endring.  Beslutningstakere bør ikke
11381 lage regler basert på teknologi i endring.  De bør lage regler basert på
11382 hvor teknologien er på vei.  Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
11383 regulere delingen slik verden er nå.  Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
11384 vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot.  Det
11385 nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
11386 nettet.  Uansett hvor du er&#8212;muligens med unntak av i ørkenen og
11387 fjerntliggende fjellpartier&#8212;kan du umiddelbart bli koblet til
11388 Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
11389 mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
11390 bryter.
11391 </p><a class="indexterm" name="idp9942608"></a><p>
11392 I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
11393 gir deg direkte tilgang til innhold&#8212;slik som Internettradio, innhold
11394 som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det.  Her er dermed det
11395 kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
11396 seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
11397 <span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
11398 til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
11399 mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>.  Det vil
11400 med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
11401 databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
11402 del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
11403 Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
11404 krever penger for innholdet de gir tilgang til.  Allerede tilbyr
11405 mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
11406 mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner).  Japanerne betaler
11407 for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
11408 form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp9951344" href="#ftn.idp9951344" class="footnote">219</a>]</sup>
11409
11410 </p><p>
11411
11412 Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
11413 ettertrykkelig midlertidig.  <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling&#8212;i
11414 den grad det er et reelt problem&#8212;er et problem som mer og mer vil
11415 forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internettet.  Og
11416 dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
11417 dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
11418 Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internettet for å fjerne fildeling
11419 (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte).  Spørsmålet bør i
11420 stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
11421 overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
11422 teknologiene i det tjueførste århundre.
11423 </p><p>
11424 Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
11425 løse her.  La oss starte med type-D-innhold&#8212;ikke opphavsrettsbeskyttet
11426 innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
11427 delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
11428 som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig.  Tenk på det slik:
11429 telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger.  Men det
11430 er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
11431 gjøre.  Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
11432 kidnapping.
11433 </p><p>
11434 Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span>.  Dette er innhold som
11435 var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig.  Det kan
11436 være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
11437 plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
11438 Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt.  Uansett bør målet
11439 til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
11440 måte som gir noe tilbake til kunstneren.
11441 </p><a class="indexterm" name="idp9960384"></a><a class="indexterm" name="idp9961488"></a><p>
11442 Igjen, her er modellen bruktbokhandelen.  Etter at en bok er utsolgt fra
11443 forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
11444 bruktbokhandler.  Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
11445 opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
11446 forlaget.  Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
11447 system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
11448 bruktbokhandler å eksistere.  Men fra forfatterens synsvinkel er denne
11449 <span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
11450 helt ideell.
11451 </p><p>
11452 Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
11453 utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt.  Hvis utgiveren ikke gjør
11454 utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
11455 ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
11456 <span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
11457 kopi.  Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen.
11458 I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
11459 til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
11460 </p><p>
11461
11462
11463
11464 Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
11465 kunstnere får noe fra handelen med deres verk.  For eksempel, hvis loven
11466 satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
11467 tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
11468 ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
11469 selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
11470 kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
11471 </p><p>
11472 Dette systemet ville også skape et incentiv for utgivere å la verk forbli
11473 kommersielt tilgjengelig.  Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
11474 bli underlagt denne lisensen.  Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
11475 betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
11476 tilgjengelig.  Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det
11477 harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da
11478 burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
11479 vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver.
11480 </p><p>
11481 De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B.  Og igjen, disse
11482 tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
11483 over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
11484 seg.  Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
11485 forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
11486 tilgang til innhold.
11487 </p><p>
11488 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
11489 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11490 seg om.
11491 </p><p>
11492 Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
11493 grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
11494 (Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
11495 Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
11496 kompenseres for denne skaden.  På samme måte som tobakksteknologien skadet
11497 helsen til millioner av amerikanere, eller asbestteknologien forårsaket
11498 alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
11499 nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
11500 </p><p>
11501
11502
11503 Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11504 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11505 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
11506 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
11507 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11508 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11509 Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
11510 Harvard.<sup>[<a name="idp9975040" href="#ftn.idp9975040" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
11511 måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet.  I følge hans plan
11512 ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
11513 vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
11514 merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem).  Når
11515 innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
11516 registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert.  På
11517 grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
11518 kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
11519 </p><p>
11520 Forslaget til Fisher er grundig og omfattende.  Det reiser en million
11521 spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
11522 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>.  Endringene jeg vil gjøre er
11523 relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
11524 eksisterende opphavsrettssystemet.  Jeg ser for meg at det vil utfylle det
11525 eksisterende systemet.  Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
11526 gi kompensasjon i den grad skade kan påvises.  Denne kompensasjonen ville
11527 være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
11528 regimer.  Og det ville kreve fornying etter en periode på noen år.  Hvis det
11529 fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
11530 skattesystem, så kan det videreføres.  Hvis denne form for beskyttelse ikke
11531 lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
11532 kontrollere tilgang.
11533 </p><a class="indexterm" name="idp9998032"></a><a class="indexterm" name="idp9999344"></a><p>
11534
11535 Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
11536 Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
11537 systemet støtter den videste rekken av <span class="quote">«<span class="quote">*semiotic democracy*</span>»</span>
11538 som mulig.  Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre
11539 endringer jeg beskriver kommer på plass&#8212;spesielt begrensninger på
11540 avledet bruk.  Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
11541 ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
11542 hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
11543 </p><a class="indexterm" name="idp9957216"></a><a class="indexterm" name="idp10003536"></a><a class="indexterm" name="idp10004352"></a><a class="indexterm" name="idp10005168"></a><p>
11544 Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
11545 industri.  Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
11546 ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
11547 ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
11548 MusicStore.  Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
11549 den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er.  Dette
11550 har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
11551 veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
11552 prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
11553 kostnadene knyttet til Cd-produksjon).  Apples lansering ble møtt av Real
11554 Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang.  Og uten tvil vil det
11555 bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
11556 </p><a class="indexterm" name="idp10008864"></a><a class="indexterm" name="idp10009680"></a><a class="indexterm" name="idp10010800"></a><a class="indexterm" name="idp10011632"></a><a class="indexterm" name="idp10012736"></a><p>
11557 Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
11558 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer.  Slik selgerne av kabel-TV
11559 har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
11560 det slett ikke umulig over det å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis</span>»</span>.
11561 Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre
11562 produkter.  Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle
11563 om.  Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte
11564 luksuriøse kinosaler&#8212;med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og
11565 måltider servert mens du ser på en film&#8212;mens de kjemper og lykkes i å
11566 finne en måte a konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.
11567 </p><p>
11568 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11569 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11570 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11571 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører&#8212;som ville ha
11572 retten til a bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11573 strenge straffer fra loven.
11574 </p><p>
11575 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11576 </p><p>
11577
11578
11579
11580 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11581 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11582 denne teknologiske endringen, samtidig vi muliggjør, og oppmuntrer, den mest
11583 effektive teknologien vi kan lage.
11584 </p><p>
11585 Vi kan minimere skaden og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11586 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11587
11588
11589 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling;
11590 </p></li><li class="listitem"><p>
11591
11592
11593 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11594 kommersiell type-C-deling med en lav og fast rate fastsatt ved lov.
11595 </p></li><li class="listitem"><p>
11596
11597
11598 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11599 den grad faktiske skade kan påvises.
11600 </p></li></ol></div><p>
11601 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11602 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11603 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11604 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11605 </p><p>
11606 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11607 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11608 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11609 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11610 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker og
11611 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11612 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11613 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11614 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11615 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11616 ødelegge Internettet.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11617 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11618 </p><p>
11619
11620 Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
11621 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
11622 ødelegge Internettet.  Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
11623 artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
11624 som Internettet er.
11625 </p></div><div class="section" title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11626 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
11627 tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
11628 ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
11629 jeg elsker å leve opp til.
11630 </p><p>
11631 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11632 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11633 min oppfatning av vår yrkesgruppe er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11634 en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
11635 yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
11636 synet ødelegge loven.
11637 </p><a class="indexterm" name="idp10033328"></a><a class="indexterm" name="idp10034112"></a><p>
11638 Indisiene for slik bøyning er overbevisene.  Jeg er angrepet som en
11639 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
11640 argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
11641 betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
11642 for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
11643 vernetid var galskap.  Mens bare tredve år siden mente den dominerende
11644 foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
11645 åpenbar.<sup>[<a name="idp10036896" href="#ftn.idp10036896" class="footnote">221</a>]</sup>
11646
11647 </p><p>
11648 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11649 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda viktigere
11650 om vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11651 </p><p>
11652 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11653 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11654 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11655 lav.<sup>[<a name="idp10040496" href="#ftn.idp10040496" class="footnote">222</a>]</sup>  De ser et system som har
11656 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11657 samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
11658 </p><p>
11659
11660
11661 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11662 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11663 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11664 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11665 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt vil en praktisk talt
11666 aldri oppnå rettferdighet.
11667 </p><p>
11668 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11669 faktureres hos de største firmaene for mer enn $400 pr. time. Hvor mye tid
11670 bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11671 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11672 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11673 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11674 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11675 </p><p>
11676 Kostbarheten, klomsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11677 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11678 endre hvordan loven praktiseres&#8212; eller bedre, endre loven slik at den
11679 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11680 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11681 og dermed radikalt mer rettferdig.
11682 </p><p>
11683 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11684 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11685 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11686 </p><a class="indexterm" name="idp10050816"></a><p>
11687 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11688 teknologi&#8212;filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
11689 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
11690 teknologi&#8212;en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk
11691 på alle de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11692 maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører
11693 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11694 </p><p>
11695
11696 Loven bør regulere i visse områder av kulturen&#8212;men det bør regulere
11697 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11698 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11699 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>.  Når de blir utfordret
11700 om det utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11701 ikke?</span>»</span>
11702 </p><p>
11703 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
11704 kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før du
11705 kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11706 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9716928" href="#idp9716928" class="para">210</a>] </sup>
11707
11708
11709
11710 Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11711 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)</span>»</span>,
11712 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11713 par. 6&#8211;18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
11714 der teknologi definerer personvernregler).  Se også Jeffrey Rosen,
11715 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11716 Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
11717 mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9815776" href="#idp9815776" class="para">211</a>] </sup>
11718
11719
11720 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11721 Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
11722 Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11723 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9840736" href="#idp9840736" class="para">212</a>] </sup>
11724
11725
11726 Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11727 naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
11728 andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9855568" href="#idp9855568" class="para">213</a>] </sup>
11729
11730
11731 En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
11732 Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
11733 enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
11734 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9872320" href="#idp9872320" class="para">214</a>] </sup>
11735
11736
11737
11738 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11739 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11740 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9886432" href="#idp9886432" class="para">215</a>] </sup>
11741
11742
11743 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11744 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11745 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11746 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9904544" href="#idp9904544" class="para">216</a>] </sup>
11747
11748
11749 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11750 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11751 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9907408" href="#idp9907408" class="para">217</a>] </sup>
11752
11753 Ibid., 56.
11754 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9917392" href="#idp9917392" class="para">218</a>] </sup>
11755
11756 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11757 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11758 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="idp9718624"></a>
11759 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9951344" href="#idp9951344" class="para">219</a>] </sup>
11760
11761
11762 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
11763 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11764 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9975040" href="#idp9975040" class="para">220</a>] </sup>
11765
11766 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11767 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11768 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11769 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11770 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11771 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11772 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11773 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11774 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11775 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing</span>»</span>, tilgjengelig
11776 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11777 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11778 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
11779 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11780 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11781 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11782 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11783 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11784 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly</span>»</span>,
11785 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11786 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right</span>»</span>, IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11787 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11788 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign</span>»</span>,
11789 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11790 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11791 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11792 kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11793 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11794 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp9990736"></a> <a class="indexterm" name="idp9991552"></a>
11795 <a class="indexterm" name="idp9992368"></a>
11796 <a class="indexterm" name="idp9993200"></a>
11797 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10036896" href="#idp10036896" class="para">221</a>] </sup>
11798
11799
11800 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11801 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11802 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11803 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10040496" href="#idp10040496" class="para">222</a>] </sup>
11804
11805 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11806 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11807 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon&#8212;to ganger.  I starten
11808 forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.  Han
11809 endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn
11810 på nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11811 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11812 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11813 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11814 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11815 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11816 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
11817 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11818 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="idp10038576"></a>
11819 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
11820 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11821 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11822 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11823 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11824 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til http://free-culture.cc/notes
11825 og finne den originale kilden ved å klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis
11826 den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
11827 lenken.  Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
11828 til en passende referanse til materialet.
11829 </p></div><div class="chapter" title="Takk til"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h2></div></div></div><p>
11830 Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
11831 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11832 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
11833 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11834 </p><a class="indexterm" name="idp10062992"></a><p>
11835 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11836 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11837 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11838 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11839 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11840 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11841 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11842 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre deres
11843 forskning og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de samlet, samt
11844 bidro med sitt egen kritisk blikk på mye av dette.
11845 </p><p>
11846
11847 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11848 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
11849 forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11850 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11851 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig til professor Nobuhiro Nakayama og Tokyo
11852 University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid i
11853 Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11854 mens jeg var der.
11855 </p><p>
11856 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11857 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11858 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11859 svært nyttig råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11860 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
11861 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11862 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11863 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11864 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11865 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11866 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11867 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11868 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11869 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11870 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11871 feil og en krasj i epostsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11872 flotte svar.)
11873 </p><p>
11874 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
11875 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11876 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verker . Og
11877 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11878 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11879 i denne boken.
11880 </p><p>
11881 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11882 på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
11883 hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11884 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11885 </p></div><div class="index" title="Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp10073200"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp6941104">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp6941104">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp5887360">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp10073456"></a>Kolofon</h2><p>
11886 The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc.  375 Hudson Street New
11887 York, Yew Uork, USA
11888 </p><p>
11889 Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig.  Alle rettigheter forbeholdt.
11890 </p><p>
11891 Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
11892 Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
11893 2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co.  Gjengitt med
11894 tillatelse.
11895 </p><p>
11896 Vitsetegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning">Figur 10.18, &#8220;Videospiller/håndvåpen-vitsetegning&#8221;</a> er laget
11897 av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc.  Alle
11898 rettigheter forbeholdt.  Gjengitt med tillatelse.
11899 </p><p>
11900 Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, &#8220;Mønster for moderne mediaeierskap.&#8221;</a>
11901 kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
11902 </p><p>
11903 Cataloging-in-Publication-data til Library of Congress
11904 </p><p>
11905 Lessig, Lawrence.  Fri kultur : Hvordan store medieaktører bruker teknologi
11906 og rettsvesenet til å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten
11907 </p><p>
11908 Inkluderer register.
11909 </p><p>
11910 ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
11911 </p><p>
11912 1. Immaterielle rettigheter&#8212;USA. 2. Massemedia&#8212;SA.
11913 </p><p>
11914 3. Teknologiske nyvinninger&#8212;USA. 4. Kunst&#8212;USA. I. Tittel.
11915 </p><p>
11916 KF2979.l47
11917 </p><p>
11918 343.7309'9&#8212;dc22
11919 </p><p>
11920 Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
11921 Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
11922 registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
11923 fra GitHub</a>. Rapporter feil med oversettelsen via GitHub.
11924 </p><p>
11925 Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
11926 publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
11927 system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
11928 photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
11929 of both the copyright owner and the above publisher of this book.
11930 </p><p>
11931 Scanning, opplasting og distribusjon av denne boken via Internett eller på
11932 ethver annen måte uten tillatelse fra utgiver er ulovlig og straffbart etter
11933 loven.  Vær så snill å kun kjøpe autoriserte elektroniske utgaver og ikke
11934 delta i eller oppmuntre til elektronisk piratvirksomhet av
11935 opphavsrettsbeskyttede materialer.  Din støtte til forfatterens rettigheter
11936 blir satt pris på.
11937 </p></div></div></body></html>