-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.78.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawren
se Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved USAs syvende ankekrets."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
-kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idp3
734256"></a><p>
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.78.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawren
ce Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved USAs syvende ankekrets."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
+kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idp3
801696"></a><p>
<span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
-This book is licensed under a Creative Commons license. This license permits
-non-commercial use of this work, so long as attribution is given. For more
-information about the license visit <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
+Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
+tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er
+navngitt. For mer informasjon om lisensen, besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>.
</p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
-Lawren
se Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
+Lawren
ce Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford
Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og
styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
</h1></div></div></div><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
-The USA is lesterland: The nature of congressional corruption
+The USA is Lesterland: The Nature of Congressional Corruption
</p></li><li class="listitem"><p>
-Republic, lost: How money corrupts Congress - and a plan to stop it
+Republic, lost: How Money corrupts Congress - and a Plan to stop it
</p></li><li class="listitem"><p>
-Remix: Making art and commerce thrive in the hybrid economy
+Remix: Making Art and Commerce thrive in the Hybrid Economy
</p></li><li class="listitem"><p>
Code: And Other Laws of Cyberspace
-</p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp10
23152"></a></h1></div></div></div><p>
-Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
+</p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp10
94432"></a></h1></div></div></div><p>
+Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-</p></div><div class="toc"><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter
-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Omfang</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp10037920">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
+</p></div><div class="toc"><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter
apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Omfang</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="index"><a href="#idp10101680">Register</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp10115088">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
<span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
minoritet av verdens befolkning er online). Og hvis du ikke liker systemet
med Internett, kan du alltid skru av modemet.<a href="#ftn.preface01" class="footnote" name="preface01"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
-Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng — at programvare, eller
-<span class="quote">«<span class="quote">kode,</span>»</span> fungerte som en slags lov — og foreslo i sin
+Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng — at programvare, eller
+<span class="quote">«<span class="quote">kode,</span>»</span> fungerte som en slags lov — og foreslo i sin
anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
<span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
</p><p>
-Pogue kan ha hatt rett i 1999 — jeg er skeptisk, men det kan
+Pogue kan ha hatt rett i 1999 — jeg er skeptisk, men det kan
hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet lenger
gyldig. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
forårsaker selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan
slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
som ikke er pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
fra Internetts påvirkning.
-</p><a class="indexterm" name="idp
261040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
335056"></a><p>
Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
-mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
+mye Internett i seg selv. I stedet er boken om konsekvensen av Internett for
en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
</p><p>
Den tradisjonen er hvordan vår kultur blir skapt. Som jeg vil forklare i
-sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
-kultur</span>»</span>—ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
-(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen<a href="#ftn.idp168336" class="footnote" name="idp168336"><sup class="footnote">[2]</sup></a>), men
-<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fritt
-marked,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">frihandel,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse,</span>»</span>
-<span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg.</span>»</span> En fri kultur støtter
-og beskytter skapere og oppfinnere. Dette gjør den direkte ved å tildele
+sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>
+— ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span> (for å låne et
+uttrykk fra stifteren av fri programvarebevegelsen<a href="#ftn.idp186880" class="footnote" name="idp186880"><sup class="footnote">[2]</sup></a>), men <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i
+<span class="quote">«<span class="quote">talefrihet,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked,</span>»</span>
+<span class="quote">«<span class="quote">frihandel,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri
+vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg.</span>»</span> En fri kultur støtter og
+beskytter skapere og oppfinnere. Dette gjør den direkte ved å tildele
immaterielle rettigheter. Men det gjør den indirekte ved å begrense
rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
kontroll fra fortiden. En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis. Det motsatte av
-fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>—en kultur der skapere
+fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span> — en kultur der skapere
kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
-fortiden.
+fortiden.<span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>—en kultur der skapere kun
+kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra fortiden.
</p><p>
Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den. Ikke
<span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
definert det tjuende århundre. Uansett om du er på venstresiden eller
-høyresiden eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg
+høyresiden, eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg
forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier
som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp5
651824"></a><a class="indexterm" name="idp5652576"></a><a class="indexterm" name="idp5653328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp5
721472"></a><a class="indexterm" name="idp5722224"></a><a class="indexterm" name="idp5722976"></a><p>
Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseriet på forsommeren i 2003. Da
Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for
medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrering,
var på spill: konsentrering av makt. Så spurte han:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Høres dette ikke-konservativt ut? Ikke for meg. Denne konsentreringen av
-makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
-bannlyst av de konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
-derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.<a href="#ftn.idp5656560" class="footnote" name="idp5656560"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
+makt — politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt — bør
+være bannlyst av de konservative. Spredningen av makt gjennom lokal
+kontroll, og derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i
+føderalismen, og det største uttrykk for demokrati.<a href="#ftn.idp5726208" class="footnote" name="idp5726208"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentreringen av
er mindre synlig, på konsentreringen av makt som er resultat av en radikal
endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet. Rettsvesenet er i
endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen
-bør bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
+bør bekymre deg — uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
660304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
729952"></a><p>
<span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
spesielt essayene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
-innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
+innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her, er innsikter
som Stallman beskrev for tiår siden. Man kan dermed godt argumentere for at
dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
</p><p>
fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå. En fri kultur er ikke en
kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
-betalt. En kultur uten eierskap eller en der skaperne ikke kan få betalt, er
-anarki, ikke frihet. Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
+betalt. En kultur uten eierskap, eller en der skaperne ikke kan få betalt,
+er anarki, ikke frihet. Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
</p><p>
I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
mellom anarki og kontroll. En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.preface01" class="footnote"><p><a href="#preface01" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>
David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 30. januar 2000.
-</p></div><div id="ftn.idp168336" class="footnote"><p><a href="#idp168336" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp186880" class="footnote"><p><a href="#idp186880" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
(Joshua Gay, red. 2002).
-</p></div><div id="ftn.idp5656560" class="footnote"><p><a href="#idp5656560" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp5658416"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp5726208" class="footnote"><p><a href="#idp5726208" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
+Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp5728064"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
<span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
strand i Nord-Carolina i nesten hundre sekunder, demonstrerte
Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
-Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
+Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble allment forstått. Interessen
for denne nye teknologien som gjorde bemannet luftfart mulig eksploderte
nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
den.
Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
-over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover.</span>»</span><a href="#ftn.idp5679024" class="footnote" name="idp5679024"><sup class="footnote">[4]</sup></a> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
+over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover.</span>»</span><a href="#ftn.idp5748688" class="footnote" name="idp5748688"><sup class="footnote">[4]</sup></a> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
seg inn på annen manns eiendom?
-</p><a class="indexterm" name="idp5
680544"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
750208"></a><p>
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
-USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
-viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
+USA — og som er helt grunnleggende for vår tradisjon, og akseptert av
+de viktigste juridiske tenkerne i vår fortid — en betydning. Hvis min
eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-</p><a class="indexterm" name="idp5
681776"></a><a class="indexterm" name="idp5683712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
751440"></a><a class="indexterm" name="idp5753408"></a><p>
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
-Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
+Causby i Nord-Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø),
saksøkte Causbyene regjeringen for å ha trengt seg inn på deres
-eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
+eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys eiendom. Men
hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Coke hadde sagt, at deres eiendom
strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for
dette.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
686128"></a><a class="indexterm" name="idp5686880"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
755824"></a><a class="indexterm" name="idp5756576"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
eiendom rakk til utkanten av universet.</span>»</span> Men dommer Douglas hadde
ikke tålmodighet for forhistoriske doktriner. I et enkelt avsnitt, ble
hundrevis av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av
-retten,
+retten:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
[Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden. Luften er en
-offentlig motorvei, slik kongressen har erklært. Hvis det ikke var
+offentlig motorvei, slik Kongressen har erklært. Hvis det ikke var
tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom. Idéen er i
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
-og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<a href="#ftn.idp5693776" class="footnote" name="idp5693776"><sup class="footnote">[5]</sup></a>
+og utvikling av dem i fellesskapets interesse, og overføre til privat
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<a href="#ftn.idp5763472" class="footnote" name="idp5763472"><sup class="footnote">[5]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp5
699408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
769104"></a><p>
Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer. Det var ikke stilen
før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel linje:
<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span> Men uansett om det tar
flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med et
-sedvaneretts-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
+sedvanerettssystem, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til de
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-</p><a class="indexterm" name="idp57
03104"></a><a class="indexterm" name="idp5703888"></a><a class="indexterm" name="idp5704704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp57
72736"></a><a class="indexterm" name="idp5773520"></a><a class="indexterm" name="idp5774336"></a><p>
Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt
side av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og hytte
knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville. De kunne ringe sine
-representanter eller til og med saksøke. Men når alt kom til alt, ville
-kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre—makten
-til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>—vinne frem. Deres <span class="quote">«<span class="quote">personlige
-interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en åpenbar fordel for
-fellesskapet.
-</p><a class="indexterm" name="idp57
09136"></a><a class="indexterm" name="idp5710544"></a><a class="indexterm" name="idp5711520"></a><a class="indexterm" name="idp5712496"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp5714704"></a><a class="indexterm" name="idp5715456"></a><a class="indexterm" name="idp5716208"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
+representanter, eller til og med saksøke. Men når alt kom til alt, ville
+kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre —
+makten til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> — vinne frem. Deres
+<span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
+åpenbar fordel for fellesskapet.
+</p><a class="indexterm" name="idp57
78816"></a><a class="indexterm" name="idp5780240"></a><a class="indexterm" name="idp5781216"></a><a class="indexterm" name="idp5782192"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp5784400"></a><a class="indexterm" name="idp5785152"></a><a class="indexterm" name="idp5785904"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
de første femti årene av radio. Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831. Men
han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
-anledninger, fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
+anledninger fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
forståelse av radio et hopp videre.
</p><p>
Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
-hans mest signifikante oppfinnelse—FM-radio. Inntil da hadde
+hans mest signifikante oppfinnelse — FM-radio. Inntil da hadde
forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio. Tidens teoretikere
hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio ikke kunne fungere. De hadde
rett når det gjelder et smalt bånd av spektrumet. Men Armstrong oppdaget at
frekvens-modulert radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende
gjengivelse av lyd, med mye lavere senderstyrke og mindre støy.
</p><p>
-Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
-for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City. Han vred
+Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos Institutt
+for Radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City. Han vred
radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna. Radioen ble helt
stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
-et glass som ble fylt opp. … Et papir ble krøllet og revet opp, og
+et glass som ble fylt opp. … Et papir ble krøllet og revet opp, og
det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. …
-Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
-utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
-noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks.</span>»</span><a href="#ftn.idp5724704" class="footnote" name="idp5724704"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
+Sousa-marsjer ble spilt av fra plater, og en pianosolo og et gitarnummer ble
+utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent,
+om noen gang før, hadde vært hørt fra en
+radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks.</span>»</span><a href="#ftn.idp5794400" class="footnote" name="idp5794400"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
731328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
801264"></a><p>
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<a href="#ftn.idp5720816" class="footnote" name="idp5720816"><sup class="footnote">[7]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp5
737936"></a><p>
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<a href="#ftn.idp5790512" class="footnote" name="idp5790512"><sup class="footnote">[7]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp5
808000"></a><p>
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
-var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
+var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik:
</p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon. For FM utgjorde,
-hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
-maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
+hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
+maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
begrensede AM-systemet som var grunnlaget for fremveksten av RCAs
-makt.<a href="#ftn.idp5741968" class="footnote" name="idp5741968"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
+makt.<a href="#ftn.idp5811920" class="footnote" name="idp5811920"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
-RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
+RCA holdt først teknologien innomhus, og insisterte på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
-lederen av FCC og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
-radiospekteret på en måte som ville kastrere FM—hovedsakelig ved å
+lederen av FCC, og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
+radiospekteret på en måte som ville kastrere FM — hovedsakelig ved å
flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
disse forsøkene. Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter. Like etter at krigen var
over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
-FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence Lessing beskrevet det slik,
+FM-radio ville bli forkrøplet. Lawrence Lessing beskrevet det slik:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<a href="#ftn.idp5747776" class="footnote" name="idp5747776"><sup class="footnote">[9]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5
748544"></a><a class="indexterm" name="idp5749520"></a><p>
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<a href="#ftn.idp5817744" class="footnote" name="idp5817744"><sup class="footnote">[9]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5
818512"></a><a class="indexterm" name="idp5819488"></a><p>
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
til å kjøpe kablede linjer fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
751280"></a><a class="indexterm" name="idp5752256"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
821248"></a><a class="indexterm" name="idp5822224"></a><p>
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
-patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
+patentene ugyldige — uten grunn, og nesten femten år etter at de ble
utstedet. De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene. I seks år
kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine. Til
slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
753488"></a><a class="indexterm" name="idp5755616"></a><a class="indexterm" name="idp5756592"></a><a class="indexterm" name="idp5757344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
823456"></a><a class="indexterm" name="idp5825584"></a><a class="indexterm" name="idp5826560"></a><a class="indexterm" name="idp5827312"></a><p>
Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og
sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
fellesskapets beste. Realiteten er noe annet. Idéer som kan være solide
som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske
-prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
+prosess. RCA hadde hva Causbyene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
759872"></a><a class="indexterm" name="idp5760848"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
829840"></a><a class="indexterm" name="idp5830816"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
-Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
-ble født. Likevel har Internett i løpet av svært kort tid blitt en del av
-vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
+Internett. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når
+det ble født. Likevel har Internett i løpet av svært kort tid blitt en del
+av vanlige amerikaneres liv. Ifølge the Pew Internet and American
Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internett i
-2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<a href="#ftn.idp5764928" class="footnote" name="idp5764928"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<a href="#ftn.idp5834896" class="footnote" name="idp5834896"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
</p><p>
-Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv har
-ting blitt endret. Noen av disse endringene er tekniske—Internett har
-gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
+Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv, har
+ting blitt endret. Noen av disse endringene er tekniske — Internett
+har gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
data, og så videre. Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
boken. De er viktige. De er ikke godt forstått. Men de er den type ting
som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internett. De
fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den. Men de
fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internett har
introdusert.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
769424"></a><a class="indexterm" name="idp5770400"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp5772640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
839392"></a><a class="indexterm" name="idp5840368"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp5842608"></a><p>
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
dem. Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår
-kultur som er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt. Med
+kultur som er produsert og solgt, eller produsert for å bli solgt. Med
<span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur. Da Noah
inn. Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
<span class="quote">«<span class="quote">fri.</span>»</span> Den alminnelige måten som alminnelige individer delte
-og formet sin kultur—historiefortelling, formidling av scener fra
-teater eller TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av
-kassetter—ble ikke styrt av rettsvesenet.
+og formet sin kultur — historiefortelling, formidling av scener fra
+teater eller TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter
+— ble ikke styrt av rettsvesenet.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verk, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<a href="#ftn.idp5780656" class="footnote" name="idp5780656"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<a href="#ftn.idp5850624" class="footnote" name="idp5850624"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
783760"></a><a class="indexterm" name="idp5784768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
853728"></a><a class="indexterm" name="idp5854736"></a><p>
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.<a href="#ftn.idp5786208" class="footnote" name="idp5786208"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Internett har satt scenen for
+fjernet.<a href="#ftn.idp5856176" class="footnote" name="idp5856176"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Internett har satt scenen for
denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå
påvirket den. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene
til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt dekningsområde den
enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
-Teknologien som tok vare på den historiske balansen—mellom bruken av
-den delen av vår kultur som var fri og bruken av vår kultur som krevde
-tillatelse—er blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
-en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
787968"></a><a class="indexterm" name="idp5789952"></a><a class="indexterm" name="idp5790704"></a><p>
+Teknologien som tok vare på den historiske balansen — mellom bruken av
+den delen av vår kultur som var fri, og bruken av vår kultur som krevde
+tillatelse — er blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og
+mindre en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp5
857936"></a><a class="indexterm" name="idp5859936"></a><a class="indexterm" name="idp5860688"></a><p>
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til å
beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
793472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
863456"></a><p>
For Internett har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
markedet kunne inneholde et mye videre og mer variert utvalg av skapere.
Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
-skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
-dag—så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem
-selv mot denne konkurransen.
+skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i dag
+— så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem selv
+mot denne konkurransen.
</p><p>
Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
som skjer i vår kultur i dag. Disse dagens ekvivalenter til tidlig tjuende
loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende
teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
Internett før Internett gjør om på dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
795808"></a><a class="indexterm" name="idp5799408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
865792"></a><a class="indexterm" name="idp5869392"></a><p>
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
Internett er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
-hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
+hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål — hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet. <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
-har blitt erklært mot teknologiene til Internett—det presidenten for
+har blitt erklært mot teknologiene til Internett — det presidenten for
Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin
-<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><a href="#ftn.idp5802656" class="footnote" name="idp5802656"><sup class="footnote">[13]</sup></a>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
-respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
-krigen, tenker de fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
+<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><a href="#ftn.idp5872640" class="footnote" name="idp5872640"><sup class="footnote">[13]</sup></a>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
+respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne krigen
+tenker de fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
eiendomsrett eller mot den.
</p><p>
Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span>
både på og utenfor Internett.
</p><p>
-Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
-og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
+Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål,
+og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at, med mindre vi begynner å
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
Internetts <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som har
vært integrert i vår tradisjon helt fra starten.
-</p><a class="indexterm" name="idp58
08496"></a><a class="indexterm" name="idp5809504"></a><a class="indexterm" name="idp5810512"></a><a class="indexterm" name="idp5811264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp58
78480"></a><a class="indexterm" name="idp5879488"></a><a class="indexterm" name="idp5880496"></a><a class="indexterm" name="idp5881248"></a><p>
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,<a href="#ftn.idp5813008" class="footnote" name="idp5813008"><sup class="footnote">[14]</sup></a> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,<a href="#ftn.idp5882992" class="footnote" name="idp5882992"><sup class="footnote">[14]</sup></a> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
endringer i teknologien i Internett selv, ført til massiv økning av den
effektive reguleringen av kreativitet i USA. For å bygge på eller kritisere
kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
-Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget—men det blir ofte ikke
+Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget — men det blir ofte ikke
innvilget til den kritiske eller den uavhengige. Vi har bygget en slags
kulturell adel. De innenfor dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
utsiden har det ikke. Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp58
20496"></a><a class="indexterm" name="idp5821136"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp58
90368"></a><a class="indexterm" name="idp5891120"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
<span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span> Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span> Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-</p><a class="indexterm" name="idp58
27568"></a><a class="indexterm" name="idp5828320"></a><a class="indexterm" name="idp5829072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp58
97552"></a><a class="indexterm" name="idp5898304"></a><a class="indexterm" name="idp5899056"></a><p>
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødrenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internett ikke inspirert
en revolusjon til fordel for seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
831104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
901088"></a><p>
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt?
-</p><a class="indexterm" name="idp5
837984"></a><a class="indexterm" name="idp5838736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
907968"></a><a class="indexterm" name="idp5908720"></a><p>
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
på annen manns eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye
mer dyptgripende.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
841584"></a><p>
-<span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
+</p><a class="indexterm" name="idp5
911568"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå sentrerer
seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
utforske disse to idéene.
</p><p>
Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker. Jeg ønsker ikke
å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
-obskure franske teoretikere—uansett hvor naturlig det har blitt for
+obskure franske teoretikere — uansett hvor naturlig det har blitt for
den rare sorten vi akademikere har blitt. Jeg vil i stedet begynne hver del
med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
forstå endringene som Internett kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den
tiden som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best
svare på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke
-sin makt til å endre loven—og viktigere, å bruke sin makt til å endre
-noe fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
+sin makt til å endre loven — og viktigere, å bruke sin makt til å
+endre noe fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
</p><p>
Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
de fleste av oss tror på disse endringene. Vi tillater det på grunn av at
de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er
-historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
-de fleste av oss forblir ukjent med.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp5679024" class="footnote"><p><a href="#idp5679024" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
+historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon — en
+konsekvens de fleste av oss forblir ukjent med.
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp5748688" class="footnote"><p><a href="#idp5748688" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
-</p></div><div id="ftn.idp5693776" class="footnote"><p><a href="#idp5693776" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp5763472" class="footnote"><p><a href="#idp5763472" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
ødelagt verdien av eiendommen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
-Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp5697472"></a> <a class="indexterm" name="idp5697088"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp5724704" class="footnote"><p><a href="#idp5724704" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
+Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp5767168"></a> <a class="indexterm" name="idp5766784"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp5794400" class="footnote"><p><a href="#idp5794400" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
-</p></div><div id="ftn.idp5720816" class="footnote"><p><a href="#idp5720816" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
+</p></div><div id="ftn.idp5790512" class="footnote"><p><a href="#idp5790512" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp5741968" class="footnote"><p><a href="#idp5741968" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>Lessing, 226.
-</p></div><div id="ftn.idp5747776" class="footnote"><p><a href="#idp5747776" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp5811920" class="footnote"><p><a href="#idp5811920" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>Lessing, 226.
+</p></div><div id="ftn.idp5817744" class="footnote"><p><a href="#idp5817744" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
Lessing, 256.
-</p></div><div id="ftn.idp5764928" class="footnote"><p><a href="#idp5764928" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp5834896" class="footnote"><p><a href="#idp5834896" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp5780656" class="footnote"><p><a href="#idp5780656" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp5850624" class="footnote"><p><a href="#idp5850624" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
Privacy,</span>»</span> Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200.
-<a class="indexterm" name="idp5697344"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp5786208" class="footnote"><p><a href="#idp5786208" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
+<a class="indexterm" name="idp5767040"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp5856176" class="footnote"><p><a href="#idp5856176" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
-Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp5787088"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp5802656" class="footnote"><p><a href="#idp5802656" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
+Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp5857056"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp5872640" class="footnote"><p><a href="#idp5872640" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 17. januar 2002.
-</p></div><div id="ftn.idp5813008" class="footnote"><p><a href="#idp5813008" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp5882992" class="footnote"><p><a href="#idp5882992" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp5814288"></a>
-</p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><a class="indexterm" name="idp5
850896"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp5853392"></a><a class="indexterm" name="idp5854144"></a><p>
-<span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
-kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
+<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp5884272"></a>
+</p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><a class="indexterm" name="idp5
920912"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp5923408"></a><a class="indexterm" name="idp5924160"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> rettsvesenet begynte å
+regulere kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> Det presise omrisset av dette konseptet,
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
av urettferdighet er enkelt å beskrive. Som Lord Mansfield skrev i en sak
-som utvidet omfanget av engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
+som utvidet omfanget av engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.<a href="#ftn.idp5858128" class="footnote" name="idp5858128"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp5
859792"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5860896"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
+etter eget forgodtbefinnende.<a href="#ftn.idp5928160" class="footnote" name="idp5928160"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
929824"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5930928"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> Internett har fremprovosert denne krigen.
mengde opphavsrettsbeskyttet innhold. Denne delingen har i sin tur ansporet
til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil
<span class="quote">«<span class="quote">robbe forfatteren for profitten.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp5
867040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
937072"></a><p>
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten.</span>»</span> En generasjon amerikanere, advarer
krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
-<span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span> Glem tatoveringer, ikke tenk på
-kroppspiercing—våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
+<span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span> Glem tatoveringer, ikke tenk på kroppspiercing
+— våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
</p><p>
Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
pirater bør straffes. Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5
874544"></a><a class="indexterm" name="idp5875296"></a><a class="indexterm" name="idp5876048"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5
944496"></a><a class="indexterm" name="idp5945248"></a><a class="indexterm" name="idp5946000"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
-rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <a href="#ftn.idp5880928" class="footnote" name="idp5880928"><sup class="footnote">[16]</sup></a>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <a href="#ftn.idp5950880" class="footnote" name="idp5950880"><sup class="footnote">[16]</sup></a>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
-betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<a href="#ftn.idp5883056" class="footnote" name="idp5883056"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
+betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<a href="#ftn.idp5952928" class="footnote" name="idp5952928"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>—til og med i forhold til
jentespeiderne.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
887712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
957504"></a><p>
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri vært vår
rettspraksis.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
890416"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
960208"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
Det bidrar til fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men forblir
underordnet verdien til kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt
verdien av syne.
</p><p>
Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
-å markere—skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
+å markere — skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom
var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
896928"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
966496"></a><p>
Før teknologiene til Internett dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
-håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden med den bysantiske
+håndtere byrden pålagt av loven — til og med byrden med den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
898128"></a><a class="indexterm" name="idp5900128"></a><a class="indexterm" name="idp5900880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
967616"></a><a class="indexterm" name="idp5969632"></a><a class="indexterm" name="idp5970384"></a><p>
Men da Internett dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
<span class="quote">«<span class="quote">kopiering,</span>»</span> så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
bredt og obskurt som den gjør. Byrden denne loven gir oppveier nå langt
-fordelene den ga da den ble vedtatt—helt klart slik den påvirker
+fordelene den ga da den ble vedtatt — helt klart slik den påvirker
ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
kommersiell kreativitet. Dermed, slik vi ser klarere i de kommende
kapitler, er rettsstatens rolle i stadig mindre grad å støtte kreativitet,
og i stadig større grad å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.
Akkurat på det tidspunktet da digital teknologi kunne sluppet løs en
ekstraordinær mengde med kommersiell og ikke-kommersiell kreativitet, tynger
-loven denne kreativiteten med sinnsykt kompliserte og vage regler og med
+loven denne kreativiteten med sinnsykt kompliserte og vage regler, og med
trusselen om uanstendig harde straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida
-skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten av den kreative klasse</span>»</span><a href="#ftn.idp5902848" class="footnote" name="idp5902848"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av
+skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten av den kreative klasse</span>»</span><a href="#ftn.idp5972352" class="footnote" name="idp5972352"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av
reguleringer av denne kreative klassen.
-</p><a class="indexterm" name="idp59
08384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp59
77888"></a><p>
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp5858128" class="footnote"><p><a href="#idp5858128" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp5928160" class="footnote"><p><a href="#idp5928160" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
-</p></div><div id="ftn.idp5880928" class="footnote"><p><a href="#idp5880928" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp5950880" class="footnote"><p><a href="#idp5950880" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
Review</em> 65 (1990): 397.
-</p></div><div id="ftn.idp5883056" class="footnote"><p><a href="#idp5883056" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp5952928" class="footnote"><p><a href="#idp5952928" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp5885680"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp5902848" class="footnote"><p><a href="#idp5902848" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
+Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp5955472"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp5972352" class="footnote"><p><a href="#idp5972352" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt
klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
-vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp5906160"></a> <a class="indexterm" name="idp5907168"></a>
+vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp5975664"></a> <a class="indexterm" name="idp5976672"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født. En
tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em>. Suksessen fikk Walt Disney til å
kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm. Ingen visste hvorvidt det
-ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum ville ha sans
-for det. Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
-entydig. Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
+ville virke eller ikke, og om det ville fungere, hvorvidt publikum ville ha
+sans for det. Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
+entydig. Som Disney beskriver dette første eksperimentet:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
</p><p>
Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte
nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de
-tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det
-var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<a href="#ftn.idp5926768" class="footnote" name="idp5926768"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp59
28176"></a><p>
+tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte i gang på nytt. Det
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<a href="#ftn.idp5996288" class="footnote" name="idp5996288"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp59
97696"></a><p>
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
-begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
+begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noensinne vært like
bra.</span>»</span>
</p><p>
Disney hadde laget noe helt nytt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde—unntatt fra
-Disneys hender—vært noe annet en fyllstoff for andre filmer. Gjennom
-animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som satte
-standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys
-store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5930576"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
+Disneys hender — vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.
+Gjennom animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som
+satte standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var
+Disneys store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
+</p><a class="indexterm" name="idp
6000096"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
Buster Keaton. Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
</p><p>
-Keaton ble født inn i en vauderville-familie i 1895. I stumfilm-æraen hadde
+Keaton ble født inn i en vaudeville-familie i 1895. I stumfilm-æraen hadde
han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
-for sine utrolige stunts. Filmen var en klassisk Keaton—fantastisk
+for sine utrolige stunts. Filmen var en klassisk Keaton — fantastisk
populær og blant de beste i sin sjanger.
</p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
<em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,<a href="#ftn.idp5941760" class="footnote" name="idp5941760"><sup class="footnote">[20]</sup></a> og begge bygger på en felles sang
+Bill,<a href="#ftn.idp6011280" class="footnote" name="idp6011280"><sup class="footnote">[20]</sup></a> og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
Willie</em>. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span>
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5948560"></a><a class="indexterm" name="idp5949536"></a><a class="indexterm" name="idp5950512"></a><a class="indexterm" name="idp5951488"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6018080"></a><a class="indexterm" name="idp6019056"></a><a class="indexterm" name="idp6020032"></a><a class="indexterm" name="idp6021008"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
industrien. Disney apet alltid etter helaftensfilmene rettet mot
-massemarkedet rundt ham.<a href="#ftn.idp5955968" class="footnote" name="idp5955968"><sup class="footnote">[21]</sup></a> Det samme
-gjorde mange andre. Tidlige tegnefilmer er stappfulle av
-etterapninger—små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle
-historier fortalt på nytt. Nøkkelen til suksess var brilliansen i
-forskjellene. Med Disney var det lyden som ga gnisten i hans
-animasjonsfilmer. Senere var det kvaliteten på arbeidet hans relativt til
-de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med. Likevel var disse
-bidragene bygget på toppen av et lånt fundamentet. Disney bygget på
-arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut av noe som bare
-var litt gammelt.
+massemarkedet rundt ham.<a href="#ftn.idp6025488" class="footnote" name="idp6025488"><sup class="footnote">[21]</sup></a> Det samme
+gjorde mange andre. Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger
+— små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på
+nytt. Nøkkelen til suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var
+det lyden som ga gnisten i hans animasjonsfilmer. Senere var det kvaliteten
+på arbeidet hans i forhold til de masseproduserte tegnefilmene som han
+konkurrerte med. Likevel var disse bidragene bygget på toppen av et lånt
+fundament. Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte
+noe nytt ut av noe som bare var litt gammelt.
</p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
-Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
-på eventyrene til brødrene Grimm. Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
-tror du sannsynlighvis at disse fortellingene er glade, søte historier som
-passer for ethvert barn ved leggetid. Realiteten er at Grimm-eventyrene er,
-for oss, ganske dystre. Det er noen sjeldne og kanskje spesielt ambisiøse
-foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske historiene til
-sine barn, ved leggetid eller hvilken som helst annet tidspunkt.
+Noen ganger var etterligningen begrenset, og noen ganger var den
+betydelig. Tenk på eventyrene til brødrene Grimm. Hvis du er like ubevisst
+som jeg var, så tror du sannsynligvis at disse fortellingene er glade, søte
+historier som passer for ethvert barn ved leggetid. Realiteten er at
+Grimm-eventyrene er, for oss, ganske dystre. Det er noen sjeldne og kanskje
+spesielt ambisiøse foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske
+historiene til sine barn, ved leggetid eller hvilket som helst annet
+tidspunkt.
</p><p>
Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5969664"></a><p>
-Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og
+</p><a class="indexterm" name="idp
6039328"></a><p>
+Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på, og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet,</span>»</span> selv om det vil være
-litt misvisende. Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
-Disney-kreativitet</span>»</span>—en uttrykksform og genialitet som bygger på
-kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5972672"></a><a class="indexterm" name="idp5973648"></a><a class="indexterm" name="idp5974624"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
-fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
-levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
-år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.<a href="#ftn.idp5972208" class="footnote" name="idp5972208"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Det betyr at i
+litt misvisende. Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>
+— en uttrykksform og genialitet som bygger på kulturen rundt oss, og
+omformer den til noe annet.
+</p><a class="indexterm" name="idp
6042352"></a><a class="indexterm" name="idp6043328"></a><a class="indexterm" name="idp6044304"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt, og var dermed ganske
+levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve år
+— for den lille delen av kreative verk som faktisk var
+opphavsrettsbeskyttet.<a href="#ftn.idp6042000" class="footnote" name="idp6042000"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Det betyr at i
tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver
-av kreative verk en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a kontrollere bestemte
+av kreative verk en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til å kontrollere bestemte
typer bruk av verket. Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de
begrensede måtene krevde tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren.
</p><p>
verket. Ingen tillatelse og dermed heller ingen advokater. Allemannseie er
en <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone.</span>»</span> Det meste av innhold fra det nittende
århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney til å bruke eller bygge på
-i 1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
+i 1928. Det var tilgjengelig for enhver — uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
-ikke—til å bruke og bygge videre på.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5985584"></a><a class="indexterm" name="idp5987408"></a><p>
-
-Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. I mesteparten
-av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten. Fram til 1978
-var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer enn trettito
-år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv generasjon tidligere
-var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse fra noen.
-Tilsvarende for i dag ville være at kreative verk fra 1960- og 1970-tallet
-nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å bygge på uten
-tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for innhold fra før
-mellomkrigstiden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5989872"></a><a class="indexterm" name="idp5990848"></a><a class="indexterm" name="idp5991824"></a><a class="indexterm" name="idp5992800"></a><a class="indexterm" name="idp5993776"></a><a class="indexterm" name="idp5994752"></a><p>
+ikke — til å bruke og bygge videre på.
+</p><a class="indexterm" name="idp
6055264"></a><a class="indexterm" name="idp6057088"></a><p>
+
+Dette er slik det alltid har vært — inntil ganske nylig. I
+mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
+Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
+enn trettito år, noe som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
+generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
+fra noen. Tilsvarende for i dag ville være at kreative verk fra 1960- og
+1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for den neste Walt Disney å
+bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
+innhold fra før mellomkrigstiden.
+</p><a class="indexterm" name="idp
6059488"></a><a class="indexterm" name="idp6060464"></a><a class="indexterm" name="idp6061440"></a><a class="indexterm" name="idp6062416"></a><a class="indexterm" name="idp6063392"></a><a class="indexterm" name="idp6064368"></a><p>
<span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet.</span>»</span> Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
<em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier. Japanerne er fanatiske når
det gjelder tegneserier. Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier. De er
-over alt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
+overalt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
ekstraordinære system for offentlig transport.
</p><p>
</p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>. Doujinshi er også
-tegneserier, men de er slags etterapings-tegneserier. En rik etikk styrer
-de som skaper doujinshi. Det er ikke doujinshi hvis det
+tegneserier, men de er en slags etterapingstegneserier. En rik etikk styrer
+dem som skaper doujinshi. Det er ikke doujinshi hvis det
<span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi. Kunstneren må gjøre et bidrag til
kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig. En
-doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
-i en annen retning—med en annen historie-linje. Eller tegneserien kan
-beholde figuren som den er men endre litt på utseendet. Det er ingen
+doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkedstegneserie og utvikle den
+i en annen retning — med en annen historielinje. Eller tegneserien
+kan beholde figuren som den er, men endre litt på utseendet. Det er ingen
bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
<span class="quote">«<span class="quote">forskjellig.</span>»</span> Men de må være forskjellige hvis de skal anses
som ekte doujinshi. Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
å la dem bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
-Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet. Det
-er enorme. Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
-som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet. Mer en 450 000
+Disse etterapingstegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet. De er
+enorme. Mer enn 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
+som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet. Mer enn 450 000
japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
landet, for å bytte og selge dem. Dette markedet er parallelt med det
kommersielle manga-massemarkedet. På noen måter konkurrerer de åpenbart med
-hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra de som kontrollerer det
+hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra dem som kontrollerer det
kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet. Det blomstrer,
-på tross av konkurransen og på tross for loven.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp60
19264"></a><p>
-Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
+på tross av konkurransen, og på tross for loven.
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp60
88816"></a><p>
+Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for dem som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig. Doujinshi er helt
klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span> Det er ingen generell praksis hos
doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne. I stedet
-er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
+er praksisen ganske enkelt å ta, og endre det andre har laget, slik Walt
Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. For både
japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
-opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
+opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi, eller et avledet
verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-</p><a class="indexterm" name="idp60
23200"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp60
92656"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og
-etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
+etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer, at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
-Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
-hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne — ved å se
-i tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
-dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<a href="#ftn.idp6027088" class="footnote" name="idp6027088"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp60
28624"></a><a class="indexterm" name="idp6029488"></a><p>
+Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
+hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne — ved å se
+i tegneseriebøker, og ikke følge streken, men ved å se på dem, og kopiere
+dem</span>»</span>, og bygge basert på dem.<a href="#ftn.idp6096560" class="footnote" name="idp6096560"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp60
98096"></a><a class="indexterm" name="idp6098960"></a><p>
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
<span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre. <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
032592"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp6035056"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
102064"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp6104528"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
-nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
+nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske manga-markedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
University har for eksempel en hypotese om at manga-markedet aksepterer
-disse teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
-produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
-bannlyser ikke doujinshi.<a href="#ftn.idp6038240" class="footnote" name="idp6038240"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
041040"></a><a class="indexterm" name="idp6042016"></a><a class="indexterm" name="idp6042992"></a><p>
+disse teoretiske bruddene fordi de får manga-markedet til å bli rikere og
+mer produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så
+loven bannlyser ikke doujinshi.<a href="#ftn.idp6107712" class="footnote" name="idp6107712"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
110512"></a><a class="indexterm" name="idp6111488"></a><a class="indexterm" name="idp6112464"></a><p>
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie ta-ingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
-</p><a class="indexterm" name="idp6
045920"></a><a class="indexterm" name="idp6046896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
115392"></a><a class="indexterm" name="idp6116368"></a><p>
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater,</span>»</span>
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-</p><a class="indexterm" name="idp6
050912"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
120384"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
</p><p>
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Jeg er en av de som
feirer den. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom.</span>»</span><a href="#ftn.idp6054912" class="footnote" name="idp6054912"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Et
+<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom.</span>»</span><a href="#ftn.idp6124384" class="footnote" name="idp6124384"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp6
061312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp6
130688"></a><p>
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker. Jeg mener ikke
-<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men i stedet en verdi
+<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span>, men i stedet en verdi
som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
ikke-kommersiell produksjon. Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
-det som galt—selv om det er trivielt og selv om det ikke blir
+det som galt — selv om det er trivielt, og selv om det ikke blir
oppdaget. Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
-Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene. Det var intet galt
+Disney tok fra Buster Keaton, eller fra Grimm-brødrene. Det var intet galt
med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span> Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
fordi deres verk var allemannseie.
</p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
-Dermed, selv om de tingene som Disney tok—eller mer generelt, tingene
-som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet—er
-verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
-Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
+Dermed, selv om de tingene som Disney tok — eller mer generelt,
+tingene som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet —
+er verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
+Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur, og denne friheten er
bra.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
068016"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp6070480"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
136848"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp6139824"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
-siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å
-nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn
-på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
-i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
075392"></a><p>
+siste verk — eller bare en kopi — uten å betale, så ville vi
+uten å nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt
+seg inn på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr
+stjeling i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
+</p><a class="indexterm" name="idp6
133328"></a><p>
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler.</span>»</span> Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
078592"></a><a class="indexterm" name="idp6079568"></a><a class="indexterm" name="idp6080544"></a><a class="indexterm" name="idp6081520"></a><a class="indexterm" name="idp6082496"></a><a class="indexterm" name="idp6083472"></a><a class="indexterm" name="idp6084448"></a><p>
-Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
+</p><a class="indexterm" name="idp6
147952"></a><a class="indexterm" name="idp6148928"></a><a class="indexterm" name="idp6149904"></a><a class="indexterm" name="idp6150880"></a><a class="indexterm" name="idp6151856"></a><a class="indexterm" name="idp6152832"></a><a class="indexterm" name="idp6153808"></a><p>
+Det er det samme med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
kreativiteten som eksisterte før og som omringer dem nå. Denne byggingen er
alltid og overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å
kompensere den opprinnelige skaperen. Intet samfunn, fritt eller
-kontrollert, har noen gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller
-at tillatelse for Walt Disney-kreativitet alltid måtte skaffes. Istedet har
-ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig
-for alle å ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en
-viss grad i alle samfunn.
+kontrollert, har noen gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for, eller
+at tillatelse for Walt Disney-kreativitet alltid måtte skaffes. I stedet
+har ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur være fritt
+tilgjengelig for alle å ta — frie samfunn muligens i større grad enn
+ufrie, men en viss grad i alle samfunn.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
088496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
157856"></a><p>
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen?</span>»</span>
Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre å ta, og
bygge på? Er den friheten begrenset til partimedlemmer? Til medlemmer av
-kongefamilien? Til de ti største selskapene på New York-børsen? Eller er
-at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt, uansett om de er
-tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke? Til musikere generelt, uansett om
-de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt, uansett om de er
+kongefamilien? Til de ti største selskapene på New York-børsen? Eller at
+denne friheten er bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt, uansett om de
+er tilknyttet til Nasjonalmuseet eller ikke? Til musikere generelt, uansett
+om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt, uansett om de er
tilknyttet et studio eller ikke?
</p><p>
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp6094416"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp5926768" class="footnote"><p><a href="#idp5926768" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp6163776"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp5996288" class="footnote"><p><a href="#idp5996288" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34–35.
-</p></div><div id="ftn.idp5941760" class="footnote"><p><a href="#idp5941760" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6011280" class="footnote"><p><a href="#idp6011280" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
<span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie. Brev fra
David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
forfatteren.
-</p></div><div id="ftn.idp5955968" class="footnote"><p><a href="#idp5955968" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6025488" class="footnote"><p><a href="#idp6025488" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp5972208" class="footnote"><p><a href="#idp5972208" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6042000" class="footnote"><p><a href="#idp6042000" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#6</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp6027088" class="footnote"><p><a href="#idp6027088" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6096560" class="footnote"><p><a href="#idp6096560" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
-</p></div><div id="ftn.idp6038240" class="footnote"><p><a href="#idp6038240" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6107712" class="footnote"><p><a href="#idp6107712" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
-</p></div><div id="ftn.idp6054912" class="footnote"><p><a href="#idp6054912" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6124384" class="footnote"><p><a href="#idp6124384" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp6055296"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
+<a class="indexterm" name="idp6124768"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter —
opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter — men
egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter
-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp6097152"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter
apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp6166512"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
<span class="quote">«<span class="quote">fotografier.</span>»</span> Rimelig nok ble de kalt
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-</p><a class="indexterm" name="idp61
03008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp61
72368"></a><p>
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder.</span>»</span> William Talbot oppdaget snart en
vesentlig. Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
kunne utvide mengden fotografer.
</p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
-Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
+Eastman utviklet bøyelig, emulsjonsbelagt papirfilm og plasserte ruller med
dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsført med fokus på
dets enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.</span>»</span><a href="#ftn.idp6112048" class="footnote" name="idp6112048"><sup class="footnote">[26]</sup></a> Som han skrev i
+resten.</span>»</span><a href="#ftn.idp6181408" class="footnote" name="idp6181408"><sup class="footnote">[26]</sup></a> Som han skrev i
<em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
utføre når de tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
-gjøre. … Vi forsynte alle, menn, kvinner og barn med tilstrekkelig
+gjøre. … Vi forsynte alle, menn, kvinner og barn med tilstrekkelig
intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på en knapp, med
et apparat som helt fjernet kravet om spesielt utstyr og fra
fotograferingspraksisen, og helt fjernet krav om spesiell kunnskap innen
kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten et mørkerom
-og uten kjemikalier.<a href="#ftn.idp5725472" class="footnote" name="idp5725472"><sup class="footnote">[27]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp61
17632"></a><p>
+og uten kjemikalier.<a href="#ftn.idp5795168" class="footnote" name="idp5795168"><sup class="footnote">[27]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp61
87072"></a><p>
For 25 dollar kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og
når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen
ble fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og
lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen
negativer om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien
vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med
-11 prosent.<a href="#ftn.idp6119632" class="footnote" name="idp6119632"><sup class="footnote">[28]</sup></a> Salget til Eastman Kodak
-opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.<a href="#ftn.idp6120592" class="footnote" name="idp6120592"><sup class="footnote">[29]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp61
21488"></a><p>
+11 prosent.<a href="#ftn.idp6189072" class="footnote" name="idp6189072"><sup class="footnote">[28]</sup></a> Salget til Eastman Kodak
+opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.<a href="#ftn.idp6190032" class="footnote" name="idp6190032"><sup class="footnote">[29]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp61
90928"></a><p>
-Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
+Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman var derimot ikke
økonomisk. Den var sosial. Profesjonell fotografering ga individer et
glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
-stand til tidligere. Som forfatter Brian Coe skriver, <span class="quote">«<span class="quote">For første
+stand til tidligere. Som forfatter Brian Coe skriver: <span class="quote">«<span class="quote"> For første
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><a href="#ftn.idp6123472" class="footnote" name="idp6123472"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp61
25328"></a><a class="indexterm" name="idp6126304"></a><p>
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><a href="#ftn.idp6192912" class="footnote" name="idp6192912"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp61
94768"></a><a class="indexterm" name="idp6195744"></a><p>
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
-med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
+med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektivt av amatører. Med
Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere. Barrièren for å uttrykke
seg var senket. Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten,</span>»</span>
profesjonelle ville avvise den som irrelevant. Men se et barn studere
-hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
+hvordan best velge bildemotiv, og du får følelsen av hva slags
kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig. Demokratiske verktøy ga
vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne
ha gjort før.
-</p><a class="indexterm" name="idp61
29408"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
-Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet
-var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans
+</p><a class="indexterm" name="idp61
98848"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
+Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre? Eastmans genialitet
+var åpenbart en viktig del. Men det juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<a href="#ftn.idp6132912" class="footnote" name="idp6132912"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
136112"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<a href="#ftn.idp6202352" class="footnote" name="idp6202352"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
205552"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
-fotografert—røvet til seg noe av verdi. Noen trodde til og med at han
-tok motivets sjel. På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta
+fotografert — røvet til seg noe av verdi. Noen trodde til og med at
+han tok motivets sjel. På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta
blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller
ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i.
-</p><a class="indexterm" name="idp6141472"></a><a class="indexterm" name="idp6142224"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
-På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
-var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
-fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
-Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.<a href="#ftn.idp6145088" class="footnote" name="idp6145088"><sup class="footnote">[32]</sup></a>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
-På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
-Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
-til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-</p><a class="indexterm" name="idp6149264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6210912"></a><a class="indexterm" name="idp6211664"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
+På den andre siden var et argument som også bør være kjent. Joda, det var
+kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å fange
+i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis Brandeis,
+som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være annerledes
+for bilder tatt av private områder.<a href="#ftn.idp6214528" class="footnote" name="idp6214528"><sup class="footnote">[32]</sup></a>)
+Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting. På samme
+måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat Bill,
+Jr.</em>, eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt til å
+fange et bilde uten å kompensere kilden.
+</p><a class="indexterm" name="idp6218704"></a><p>
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
var det antatt at tillatelse var gitt. Frihet var utgangspunktet. (Loven
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
-begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-tas uten å klarere rettighetene for å ta det.<a href="#ftn.idp6151280" class="footnote" name="idp6151280"><sup class="footnote">[33]</sup></a>)
-</p><a class="indexterm" name="idp6
154560"></a><a class="indexterm" name="idp6155312"></a><p>
+begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet kan bildet tas
+uten å klarere rettighetene for å ta det.<a href="#ftn.idp6220720" class="footnote" name="idp6220720"><sup class="footnote">[33]</sup></a>)
+</p><a class="indexterm" name="idp6
224000"></a><a class="indexterm" name="idp6224752"></a><p>
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike
tillatelser.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
158800"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp6161008"></a><a class="indexterm" name="idp6162096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
228240"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp6230448"></a><a class="indexterm" name="idp6231536"></a><p>
-Men selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
+Men, selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
Fotografering ville eksistert. Det ville ha økt sin betydning over tid.
-Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de
-gjorde—siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem
-av godkjenningssystemet. Men spredningen av fotografering til vanlige folk
-villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
+Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de gjorde —
+siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem av
+godkjenningssystemet. Men spredningen av fotografering til vanlige folk
+ville aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
163696"></a><a class="indexterm" name="idp6166416"></a><a class="indexterm" name="idp6167392"></a><a class="indexterm" name="idp6168368"></a><a class="indexterm" name="idp6169344"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
233136"></a><a class="indexterm" name="idp6235856"></a><a class="indexterm" name="idp6236832"></a><a class="indexterm" name="idp6237808"></a><a class="indexterm" name="idp6238784"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
<span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> i digitale kamera. Just Think! er et prosjekt som
gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg. Hvert år besøker
-disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
+disse bussene mer enn tredve skoler, og gir mellom tre hundre og fire hundre
barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media. Ved å
gjøre, så tenker de. Ved å fikle, så lærer de.
</p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
og billigere. Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
-godt sanntids redigerinssystem for digital video 25 000 dollar. I dag
-kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp6180416" class="footnote" name="idp6180416"><sup class="footnote">[34]</sup></a> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
-kostet hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
+godt sanntids redigeringssystem for digital video 25 000 dollar. I dag
+kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp6249856" class="footnote" name="idp6249856"><sup class="footnote">[34]</sup></a> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
+kostet hundretusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
--skriveferdigheter innen media.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
183904"></a><p>
+skriveferdigheter innen media.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
253392"></a><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Lese- og -skriveferdigheter innen media,</span>»</span> som administrerende
+<span class="quote">«<span class="quote">Lese- og skriveferdigheter innen media,</span>»</span> som administrerende
direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er evnen til …
å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger]
i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert,
hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
187264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
256752"></a><p>
Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
--skriveferdigheter.</span>»</span> For de fleste handler lese- og
--skriveferdigheter å kunne lese og skrive. Folk med <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
+-skriveferdigheter.</span>»</span> For de fleste handler lese- og skriveferdigheter
+om å kunne lese og skrive. Folk med <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
-skriveferdigheter</span>»</span> kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og
kan kjenne igjen delte infinitiver.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
189904"></a><a class="indexterm" name="idp6190736"></a><a class="indexterm" name="idp6191552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
259504"></a><a class="indexterm" name="idp6260336"></a><a class="indexterm" name="idp6261152"></a><p>
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,<a href="#ftn.idp6193232" class="footnote" name="idp6193232"><sup class="footnote">[35]</sup></a> så er det mer og mer
+reklameinnslag,<a href="#ftn.idp6262832" class="footnote" name="idp6262832"><sup class="footnote">[35]</sup></a> så er det mer og mer
viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> i medieinnslag. For på samme
måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for
media. Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom
</p><p>
Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for lese- og
skriveferdighet som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For
-selv om de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive—hvor
-vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
-oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
-forståelig—så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
-er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
-media fungerer, hvordan det holder på publikum eller leder leseren gjennom
+selv om de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive —
+hvor vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
+oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er forståelig
+— så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier er. Eller
+mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan media
+fungerer, hvordan det holder på publikum, eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
185664"></a><p>
-Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men
-selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
+</p><a class="indexterm" name="idp6
255104"></a><p>
+Det tok filmkunsten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.
+Men selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp62
01648"></a><p>
-Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
+</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp62
71216"></a><p>
+Denne grammatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
-ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var gramatikken om
+ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var grammatikken om
<span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur.</span>»</span><a href="#ftn.idp6186512" class="footnote" name="idp6186512"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Men etter hvert som
+tekstur.</span>»</span><a href="#ftn.idp6256000" class="footnote" name="idp6256000"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
<span class="quote">«<span class="quote">fremført</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
enkle kontrollen til fortellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
teknikker nødvendig. Forfatter Michael Crichton hadde mestret
-fortellerstemmen til science fiction. Men da han forsøkte å lage et
+fortellerstemmen til science fiction, men da han forsøkte å lage et
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
de får følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket
-forfatter.<a href="#ftn.idp6207632" class="footnote" name="idp6207632"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp62
10544"></a><p>
+forfatter.<a href="#ftn.idp6277200" class="footnote" name="idp6277200"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp62
80112"></a><p>
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
-å se det, så du aner det ikke. Hvis en som lager filmer lykkes så vet du
+å se det, så du aner det ikke. Hvis en som lager filmer lykkes, så vet du
ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
film, så har filmen feilet.
</p><p>
-Likevel er innsatsen for å utvide lese- og skriveferdigheter—som går
-ut over tekst til å også ta med elementer som høres og ses—handler
+Likevel er innsatsen for å utvide lese- og skriveferdigheter — som går
+ut over tekst til å også ta med elementer som høres og ses —h andler
ikke om å skape bedre filmregissører. Målet er ikke å forbedre
-filmprofesjonen i det hele tatt. I stedet, som Daley forklarer,
+filmprofesjonen i det hele tatt. I stedet, som Daley forklarer:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
har tilgang til en boks eller ikke. Det er evnen til å ha kontroll over
skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
skrive.
</p></blockquote></div><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Skrive-beskyttet.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
-andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
+<span class="quote">«<span class="quote">Skrive-beskyttet.</span>»</span> Passive mottakere av kultur produsert andre
+steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
århundre.
</p><p>
Det tjueførste århundret kan bli annerledes. Dette er et kritisk punkt: Det
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten
spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket makt til å velge det språket som passer for
-det de trenger å lage eller uttrykke.</span>»</span><a href="#ftn.idp6217824" class="footnote" name="idp6217824"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Det gir studenter mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til
-det tjueførste århundret.</span>»</span><a href="#ftn.idp6220128" class="footnote" name="idp6220128"><sup class="footnote">[39]</sup></a>
+det de trenger å lage eller uttrykke.</span>»</span><a href="#ftn.idp6287392" class="footnote" name="idp6287392"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Det gir studenter mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til
+det tjueførste århundret.</span>»</span><a href="#ftn.idp6289696" class="footnote" name="idp6289696"><sup class="footnote">[39]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for
-andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
+andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for dem som gjør det godt
skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for lese- og
skriveferdigeter innen Multimedia ved Annenberg-senteret, beskriver et
spesielt sterkt eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående
skole. Den videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen
i Los Angeles. Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne
-skolen en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene
+skolen en fiasko, men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene
en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som
-studentene kjente godt til—våpen-relatert vold.
-</p><a class="indexterm" name="idp62
24112"></a><p>
+studentene kjente godt til — våpen-relatert vold.
+</p><a class="indexterm" name="idp62
93680"></a><p>
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta,</span>»</span> sa Barish. De jobbet
-hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle
-om—å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
+hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle om
+— å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
</p><p>
Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
finne,</span>»</span> og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst,</span>»</span> sa Barish at denne klassen
produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
-studentene. Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
+studentene. Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy, og bemyndiget dem slik at
de både ble i stand til å forstå det og snakke om det,</span>»</span> forklarer
-Barish. Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk—mye mer vellykket
-og kraftfylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
-<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
-tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
-annet,</span>»</span> forklarer Barish. Delvis, helt klart, fordi å uttrykke seg
-selv i tekstform ikke er noe disse studentene behersker. Heller ikke er
+Barish. Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk — mye mer
+vellykket og kraftfylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
+<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at <span class="quote">‘<span class="quote">du må gjøre dette i
+tekstform</span>’</span>, så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort
+noe annet,</span>»</span> forklarer Barish. Delvis, helt klart, fordi å uttrykke
+seg selv i tekstform ikke er noe disse studentene behersker. Heller ikke er
tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med
-uttryksformen.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
231264"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
+uttrykksformen.
+</p><a class="indexterm" name="idp6
301200"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
jeg. Jo delvis, naturligvis. Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
-<span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening.</span>»</span> Å si at det kun betyr skriving er som å
+<span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening.</span>»</span> Å si at det kun betyr skriving, er som å
si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
-stave. Tekstforming er bare en del—og i større grad ikke den viktigste
-delen—for å konstruere mening. Som Daley forklarte i den mest rørende
-delen av vårt intervju,
+stave. Tekstforming er bare en del — og i større grad ikke den
+viktigste delen — for å konstruere mening. Som Daley forklarte i den
+mest rørende delen av vårt intervju:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Det du ønsker er å gi disse studentene er en måte å konstruere mening. Hvis
alt du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan
ikke. Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et
TV-spill, han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra
hverandre bilen din, og han kan gjøre alle mulige andre ting. Men han kan
-ikke lese teksten din. Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny,
-du er analfabet. Ingenting du gjør betyr noe.</span>»</span> Vel, da har Johnny
-to valg: Han kan avvise deg eller han kan avvise seg selv. Hvis han har et
-sunt ego så vil han avvise deg. Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med
-alle disse tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet. Spill
-musikk til meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder
-som du mener reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
-temaet.</span>»</span> Ikke ved å gi en unge et videokamera og … si
-<span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
-film.</span>»</span> Men istedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse elementene som
-ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening om
-temaet.…
-</p><a class="indexterm" name="idp6
239408"></a><p>
+ikke lese teksten din. Så Johnny kommer på skolen, og du sier
+<span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet. Ingenting du gjør betyr noe.</span>»</span> Vel,
+da har Johnny to valg: Han kan avvise deg, eller han kan avvise seg selv.
+Hvis han har et sunt ego, så vil han avvise deg. Men hvis du i stedet sier,
+<span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette
+temaet. Spill musikk til meg som du mener reflekterer over temaet, eller
+vis meg bilder som du mener reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg
+som reflektere temaet.</span>»</span> Ikke ved å gi en unge et videokamera og
+… si <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra for å ha det morsomt med videokameraet og lage
+en liten film.</span>»</span> Men i stedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse
+elementene som ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening
+om temaet. …
+</p><a class="indexterm" name="idp6
309360"></a><p>
Dette gir enorm opplevelse av makt. Og det som skjer til slutt,
selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp
når de treffer faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6
243568"></a><a class="indexterm" name="idp6244544"></a><a class="indexterm" name="idp6245520"></a><a class="indexterm" name="idp6246496"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp6248704"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6
313520"></a><a class="indexterm" name="idp6314496"></a><a class="indexterm" name="idp6315472"></a><a class="indexterm" name="idp6316448"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp6318656"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten. Hvert
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreografert slik
vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
underholdning,</span>»</span> selv om underholdningen er en tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
254464"></a><a class="indexterm" name="idp6255216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
324416"></a><a class="indexterm" name="idp6325168"></a><p>
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
11. september,</span>»</span> kunne de av oss som er knyttet til Internett se en
svært annerledes produksjon. Internett er fullt av fortellinger om de samme
hendelsene. Men disse Internett-fortellingene hadde en svært annerledes
-fremstilling. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget bilder fra hele
-verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med tekst. Noen tilbød
-åpne brev. Det var lydopptak. Det var sinne og frustrasjon. Det var
-forsøk på å sette ting i sammenheng. Det var, kort og godt, en
+fremstilling. Noen folk konstruerte fotosider som fanget bilder fra hele
+verden, og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med tekst. Noen
+tilbød åpne brev. Det var lydopptak. Det var sinne og frustrasjon. Det
+var forsøk på å sette ting i sammenheng. Det var, kort og godt, en
ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin bruker
-begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
+begrepet i sin bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
ABC og CBS, men det var også Internett.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
258112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
328064"></a><p>
-Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internett—selv om
+Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internett — selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale. For på
samme måte som en Kodak, gjør Internett folk i stand til å fange bilder. Og
</p><p>
Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
bilder, tillater Internett at en nesten umiddelbart deler disse kreasjonene
-med et ekstraordinært antall menesker. Dette er noe nytt i vår
-tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
-ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
-bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
261264"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
-11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid,
+med et ekstraordinært antall menesker. Dette er noe nytt i vår tradisjon
+— ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller ikke at
+hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av bilder, lyd
+og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
+</p><a class="indexterm" name="idp6
331232"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
+11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid
begynte en form for kommunkasjon, som hadde vokst dramatisk, å komme inn i
-offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig
-dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
-dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
-måte—det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
+offentlig bevissthet: web-loggen, eller blogg. Bloggen er en slags
+offentlig dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig
+lik en dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en
+offentlig måte — det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
-</p><a class="indexterm" name="id
m22624"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6338288"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av
-offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
+offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritiser
politikere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
ser. Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
-vi alle ikke må å være til stede på samme tid og hvor samtalene ikke
+vi alle ikke må å være til stede på samme tid, og hvor samtalene ikke
nødvendigvis er koblet sammen. De beste av bloggoppføringene er relativt
korte. De peker direkte til ord brukt av andre, kritiserer dem eller bidrar
til dem. Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
at disse valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse
valgene. Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
287312"></a><a class="indexterm" name="idp6288288"></a><a class="indexterm" name="idp6289264"></a><a class="indexterm" name="idp6290240"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp6292480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
348336"></a><a class="indexterm" name="idp6349312"></a><a class="indexterm" name="idp6350288"></a><a class="indexterm" name="idp6351264"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp6353504"></a><p>
Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg. Demokrati betyr
at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge. I vår
tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.
Dette var idéen som fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
<span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika.</span>»</span> Det var ikke allmenn stemmerett som
-fascinerte han—det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
+fascinerte han — det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
retten til å velge mellom liv og død over andre borgere. Og det som
-fascinerte han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de
+fascinerte ham mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de
ville legge frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.<a href="#ftn.idp6296384" class="footnote" name="idp6296384"><sup class="footnote">[40]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
297744"></a><p>
+avsluttes.<a href="#ftn.idp6357408" class="footnote" name="idp6357408"><sup class="footnote">[40]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
358768"></a><p>
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.<a href="#ftn.idp6299392" class="footnote" name="idp6299392"><sup class="footnote">[41]</sup></a>
+innsats for å lage en slik institusjon.<a href="#ftn.idp6360416" class="footnote" name="idp6360416"><sup class="footnote">[41]</sup></a>
Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen.
Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å
gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon.</span>»</span>
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.<a href="#ftn.idp6304048" class="footnote" name="idp6304048"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.<a href="#ftn.idp6365072" class="footnote" name="idp6365072"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp63
06752"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp6310224"></a><a class="indexterm" name="idp6311200"></a><a class="indexterm" name="idp6312176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp63
67872"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp6371344"></a><a class="indexterm" name="idp6372320"></a><a class="indexterm" name="idp6373296"></a><p>
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
ønsker å lese. Den vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
-muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
+muliggjør asynkron kommunasjon, slik som e-post, øker muligheten for
kommunikasjon. Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
</p><p>
Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
-Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
-Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
-venstresiden. Noen av de mest populære stedene er konservative eller
-*frihetsforkjempere*, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
+Det er (ennå) ingen norm i bloggsfæren om å ikke snakke om politikk. Sfæren
+er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og venstresiden. Noen
+av de mest populære stedene er konservative eller frihetsforkjempere
+(libertarian), men det er mange av alle politiske farger. Til og med
blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
det.
-</p><a class="indexterm" name="idp63
15504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp63
76624"></a><p>
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
-Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
-fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
-lese dem en effekt.
-</p><a class="indexterm" name="idp63
17152"></a><a class="indexterm" name="idp6317904"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
+Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen,
+bortsett fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så
+har det å lese dem en effekt.
+</p><a class="indexterm" name="idp63
78272"></a><a class="indexterm" name="idp6379024"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Lott <span class="quote">«<span class="quote">sa
feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som flertallsleder i senatet.<a href="#ftn.idp6323856" class="footnote" name="idp6323856"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
+trekke seg som flertallsleder i senatet.<a href="#ftn.idp6384976" class="footnote" name="idp6384976"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler. TV og
aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp63
27680"></a><a class="indexterm" name="idp6328656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp63
88800"></a><a class="indexterm" name="idp6389776"></a><p>
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-</p><a class="indexterm" name="idp63
30880"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp63
92000"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
-programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell
+programvareutvikler i mange tiår, fortalte meg, er en annen forskjell
fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan
rydde den av veien.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp63
37056"></a><a class="indexterm" name="idp6337808"></a><a class="indexterm" name="idp6338816"></a><a class="indexterm" name="idp6339568"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp63
98176"></a><a class="indexterm" name="idp6398928"></a><a class="indexterm" name="idp6399936"></a><a class="indexterm" name="idp6400688"></a><p>
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
sentralstyrt (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
-offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at
+offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan — slik CNN innrømte at
de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine
-egne ansatte.<a href="#ftn.idp6294576" class="footnote" name="idp6294576"><sup class="footnote">[44]</sup></a> De trenger også å
+egne ansatte.<a href="#ftn.idp6355600" class="footnote" name="idp6355600"><sup class="footnote">[44]</sup></a> De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
-jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
-satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba
-reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
-tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
-grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>de</em></span> som
-skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien.</span>»</span>)
-</p><a class="indexterm" name="idp6
343840"></a><p>
-Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
-debatten—<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
-betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
-komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
-en historie, slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når
-hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internett for å gjenfortelle
-hva de hadde sett.<a href="#ftn.idp6346304" class="footnote" name="idp6346304"><sup class="footnote">[45]</sup></a> Og det får lesere
-til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere,</span>»</span>
-som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
-<span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
-fjernet</span>»</span>— med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
+jeg en melding på Internett fra noen som på det tidspunktet lyttet på
+satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret
+fortalte reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist:
+Hun måtte tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at
+det ikke var grunnlag for det, fortalte de henne at det var
+<span class="emphasis"><em>de</em></span> som skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien.</span>»</span>)
+</p><a class="indexterm" name="idp6
404960"></a><p>
+Bloggsfæren gir amatører en måte å bli med i debatten —
+<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i betydningen av en
+olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å komme med deres
+rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til en historie,
+slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når hundrevis fra hele
+sørvestlige USA vendte seg til Internett for å gjenfortelle hva de hadde
+sett.<a href="#ftn.idp6407424" class="footnote" name="idp6407424"><sup class="footnote">[45]</sup></a> Og det får lesere til å lese på
+tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere,</span>»</span> som Winer
+formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer, <span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte
+med vår velgermasse, og mellommannen er fjernet</span>»</span> — med alle de
+fordeler og ulemper det kan føre med seg.
</p><p>
Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
blogger. <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet,</span>»</span> spår
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
-Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
-dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging.<a href="#ftn.idp6349968" class="footnote" name="idp6349968"><sup class="footnote">[46]</sup></a> Men det er klart at vi
-fortsatt er i en overgangsfase. <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
-oppvarmingsøvelser,</span>»</span> fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
-dette feltet har modnet ferdig. Og etter som inkludering av innhold på
-dette feltet er det feltet med minst opphavsrettsbrudd på Internett, sa
-Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6360288"></a><p>
+Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for dette —
+noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin blogging.<a href="#ftn.idp6411216" class="footnote" name="idp6411216"><sup class="footnote">[46]</sup></a> Men det er klart at vi fortsatt er i en
+overgangsfase. <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er oppvarmingsøvelser,</span>»</span>
+fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før dette feltet har modnet
+ferdig. Og etter som inkludering av innhold på dette feltet er det feltet
+med minst opphavsrettsbrudd på Internett, sa Winer at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den
+siste tingen som blir skutt ned.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp6421440"></a><p>
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en portvokter.</span>»</span>
Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en annen måte. Etter
demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner blogger der det
skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det være noe
ekstraordinært å rapportere.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
363904"></a><a class="indexterm" name="idp6364880"></a><a class="indexterm" name="idp6365856"></a><a class="indexterm" name="idp6366832"></a><a class="indexterm" name="idp6367808"></a><a class="indexterm" name="idp6368784"></a><a class="indexterm" name="idp6369760"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
425056"></a><a class="indexterm" name="idp6426032"></a><a class="indexterm" name="idp6427008"></a><a class="indexterm" name="idp6427984"></a><a class="indexterm" name="idp6428960"></a><a class="indexterm" name="idp6429936"></a><a class="indexterm" name="idp6430912"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
<span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
-Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
+Xerox Corporation. Hans arbeid, ifølge hans eget nettsted, er
<span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
… innovasjon.</span>»</span>
</p><p>
Brown tror vi lærer med å fikle. Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp,</span>»</span>
forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">på motorsykkelmotorer,
gressklippermotorer, biler, radioer og så videre.</span>»</span> Men digitale
-teknologier muliggjør en annen type fikling—med abstrakte idéer i sin
-konkrete form. Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
+teknologier muliggjør en annen type fikling — med abstrakte idéer i
+sin konkrete form. Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
reklameinnslag fremstiller en politiker. Ved å bruke digital teknologi kan
de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
-se hvordan det blir gjort. Digitale teknologier setter igang et slags
-*hobbyarbeid* eller <span class="quote">«<span class="quote">frifotomontasje,</span>»</span> som Brown kaller det.
+se hvordan det blir gjort. Digitale teknologier setter i gang et slags
+hobbyarbeid eller <span class="quote">«<span class="quote">frifotomontasje,</span>»</span> som Brown kaller det.
Mange får mulighet til å legge til eller endre på fiklingen til mange andre.
</p><p>
Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
FS/OSS-program til å fungere. Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
</p><p>
-Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform,</span>»</span> i
-følge Brown. <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så … slipper
-du løs en frifotomontasje til fellesskapet, slik at andre folk kan begynne å
-se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan forbedre
-den.</span>»</span> Og hver innsats er et slags læretid. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen kildekode
-blir en stor lærlingsplatform..</span>»</span>
+Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform,</span>»</span> ifølge
+Brown. <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så … slipper du
+løs en frifotomontasje til fellesskapet, slik at andre folk kan begynne å se
+på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan forbedre den.</span>»</span>
+Og hver innsats er en slags læretid. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen kildekode blir en stor
+lærlingsplatform.</span>»</span>
</p><p>
I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
er kildekode.</span>»</span> Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
-gjør i garasjen din. Du fikler med en fellesskapsplatform. … Du
+gjør i garasjen din. Du fikler med en fellesskapsplatform. … Du
fikler med andre folks greier. Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
</p><p>
slik som skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.
Men nettet fremmer mye mer enn tekst. <span class="quote">«<span class="quote">Nettet … si du er
musikalsk, at du er kunstnerisk, du er visuell, at du er interessert i film
-…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
+… da er det en masse du kan gå i gang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
386416"></a><a class="indexterm" name="idp6387392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
447616"></a><a class="indexterm" name="idp6448592"></a><p>
-Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
+Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish og Just Think! lærer
bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den
utvikler talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
</p><p>
omstridt. Mens det ikke er tvil om at din far hadde rett til å fikle med
bilmotoren, så er det stor tvil om ditt barn vil ha retten til å fikle med
bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større grad,
-forstyrrer friheten som teknologi og nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
+forstyrrer friheten som teknologi og nysgjerrigheten ellers ville sikre.
</p><p>
Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
utviklet et kraftig argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
-generelt.<a href="#ftn.idp6391984" class="footnote" name="idp6391984"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Men bekymringen til Brown er
+generelt.<a href="#ftn.idp6453184" class="footnote" name="idp6453184"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Men bekymringen til Brown er
tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan
få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
</p><p>
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Likevel,</span>»</span> fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
-undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … Vi
+undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … Vi
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
system som stenger ned den delen av hjernen.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
397408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
458608"></a><p>
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
-bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
-denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
-teknologien.
+bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer, og en mulighet til å
+spre denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned
+denne teknologien.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å styre en kultur på,</span>»</span> sa Brewster Kahle, som vi
møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6112048" class="footnote"><p><a href="#idp6112048" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6181408" class="footnote"><p><a href="#idp6181408" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
-</p></div><div id="ftn.idp5725472" class="footnote"><p><a href="#idp5725472" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp5795168" class="footnote"><p><a href="#idp5795168" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp6115856"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
+<a class="indexterm" name="idp6185296"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
-</p></div><div id="ftn.idp6119632" class="footnote"><p><a href="#idp6119632" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6189072" class="footnote"><p><a href="#idp6189072" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
Jenkins, 177.
-</p></div><div id="ftn.idp6120592" class="footnote"><p><a href="#idp6120592" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6190032" class="footnote"><p><a href="#idp6190032" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
-</p></div><div id="ftn.idp6123472" class="footnote"><p><a href="#idp6123472" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6192912" class="footnote"><p><a href="#idp6192912" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
Coe, 58.
-</p></div><div id="ftn.idp6132912" class="footnote"><p><a href="#idp6132912" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6202352" class="footnote"><p><a href="#idp6202352" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
<em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
<em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894).
-</p></div><div id="ftn.idp6145088" class="footnote"><p><a href="#idp6145088" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6214528" class="footnote"><p><a href="#idp6214528" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp6146368"></a> <a class="indexterm" name="idp6147376"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6151280" class="footnote"><p><a href="#idp6151280" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
+<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp6215808"></a> <a class="indexterm" name="idp6216816"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6220720" class="footnote"><p><a href="#idp6220720" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
(1960) 398–407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
Electronics America, Inc</em>., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992),
sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
-</p></div><div id="ftn.idp6180416" class="footnote"><p><a href="#idp6180416" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6249856" class="footnote"><p><a href="#idp6249856" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp6193232" class="footnote"><p><a href="#idp6193232" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6262832" class="footnote"><p><a href="#idp6262832" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
(Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
Family and TV Study,</span>»</span> <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1997, B6.
-</p></div><div id="ftn.idp6186512" class="footnote"><p><a href="#idp6186512" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6256000" class="footnote"><p><a href="#idp6256000" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
-<a class="indexterm" name="idp6204272"></a> <a class="indexterm" name="idp6205280"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6207632" class="footnote"><p><a href="#idp6207632" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
+<a class="indexterm" name="idp6273840"></a> <a class="indexterm" name="idp6274848"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6277200" class="footnote"><p><a href="#idp6277200" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs,</span>»</span> E!online,
4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
<span class="quote">«<span class="quote">Timeline,</span>»</span> 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp6217824" class="footnote"><p><a href="#idp6217824" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6287392" class="footnote"><p><a href="#idp6287392" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
-Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp6218592"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6220128" class="footnote"><p><a href="#idp6220128" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
+Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp6288160"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6289696" class="footnote"><p><a href="#idp6289696" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div id="ftn.idp6296384" class="footnote"><p><a href="#idp6296384" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6357408" class="footnote"><p><a href="#idp6357408" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
America</em>, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books,
2000), kap. 16.
-</p></div><div id="ftn.idp6299392" class="footnote"><p><a href="#idp6299392" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6360416" class="footnote"><p><a href="#idp6360416" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day,</span>»</span>
<em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
-</p></div><div id="ftn.idp6304048" class="footnote"><p><a href="#idp6304048" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6365072" class="footnote"><p><a href="#idp6365072" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192.
-</p></div><div id="ftn.idp6323856" class="footnote"><p><a href="#idp6323856" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6384976" class="footnote"><p><a href="#idp6384976" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
Pot,</span>»</span> New York Times, 16. januar 2003, G5.
-</p></div><div id="ftn.idp6294576" class="footnote"><p><a href="#idp6294576" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6355600" class="footnote"><p><a href="#idp6355600" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
-</p></div><div id="ftn.idp6346304" class="footnote"><p><a href="#idp6346304" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6407424" class="footnote"><p><a href="#idp6407424" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
Strong Overall,</span>»</span> Online Journalism Review, 2. februar 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#10</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp6349968" class="footnote"><p><a href="#idp6349968" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6411216" class="footnote"><p><a href="#idp6411216" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp6352832"></a> <a class="indexterm" name="idp6353840"></a> <a class="indexterm" name="idp6354592"></a> <a class="indexterm" name="idp6355344"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
+<a class="indexterm" name="idp6413984"></a> <a class="indexterm" name="idp6414992"></a> <a class="indexterm" name="idp6415744"></a> <a class="indexterm" name="idp6416496"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
-</p></div><div id="ftn.idp6391984" class="footnote"><p><a href="#idp6391984" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6453184" class="footnote"><p><a href="#idp6453184" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
Machinery</em> 43 (2000): 9.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp64
02608"></a><a class="indexterm" name="idp6403360"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
-<span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp64
63808"></a><a class="indexterm" name="idp6464560"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Høsten 2002</strong></span> ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieretning ved RPI var
informasjonsteknologi. Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
nettverksalderen.
</p><p>
-RPIs data-nettverk knytter studenter, forelesere og administrasjon sammen.
+RPIs datanettverk knytter studenter, forelesere og administrasjon sammen.
Det kobler også RPI til Internett. Ikke alt som er tilgjengelig på
RPI-nettet er tilgjengelig på Internett. Men nettverket er utformet for å
gi alle studentene mulighet til å bruke Internett, i tillegg til mer direkte
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp64
22736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp64
83936"></a><p>
Søkemotoren Jesse laget var ikke den første laget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
-i Microsofts fildelings-system som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
+i Microsofts fildelingssystem som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-</p><a class="indexterm" name="idp64
25488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp64
86688"></a><p>
Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp64
27520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp64
88720"></a><p>
Dermed listet søkemotorindeksen han produserte opp både bilder, som
studentene kunne legge inn på sine egne nettsider, kopier av notater og
hadde laget, universitetsbrosjyrer — kort sagt alt som brukerne av
RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en offentlig mappe på sine
datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp64
29008"></a><a class="indexterm" name="idp6430672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp64
90208"></a><a class="indexterm" name="idp6491872"></a><p>
Men indeksen listet også opp musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av
filene omtalt i Jesses søkemotor musikkfiler. Men det betyr, naturligvis,
-at tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
-klart—Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere musikkfiler
-i deres offentlige mapper. Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
-disse filene. Han var en ungdom som fiklet med Google-lignende teknologi
-ved et universitet der han studerte informasjonsvitenskap, og dermed var
-fiklingen målet. I motsetning til Google, eller Microsoft for den saks
-skyld, tjente han ingen penger på denne fiklingen. Han var ikke knyttet til
-noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en
-ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
-var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp6
439856"></a><p>
+at tre fjerdedeler ikke var det, og — slik at dette poenget er helt
+klart — Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere
+musikkfiler i deres offentlige mapper. Han gjorde ingenting for å sikte
+søkemotoren mot disse filene. Han var en ungdom som fiklet med
+Google-lignende teknologi ved et universitet der han studerte
+informasjonsvitenskap, og dermed var fiklingen målet. I motsetning til
+Google, eller Microsoft for den saks skyld, tjente han ingen penger på denne
+fiklingen. Han var ikke knyttet til noen bedrift som skulle tjene penger
+fra dette eksperimentet. Han var en ungdom som fiklet med teknologi i en
+omgivelse hvor fikling med teknologi var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp6
501072"></a><p>
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
forbauset.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd,</span>»</span> fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
-ikke gjorde noe galt. … Jeg mener det ikke er noe galt med
-søkemotoren som jeg kjørte eller … hva jeg hadde gjort med den. Jeg
+ikke gjorde noe galt. … Jeg mener det ikke er noe galt med
+søkemotoren som jeg kjørte eller … hva jeg hadde gjort med den. Jeg
mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
arbeidet til pirater. Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
-bruke</span>»</span>—igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse ikke
-hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
-hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
-få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
-og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk å
-gjøre.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
445344"></a><a class="indexterm" name="idp6446208"></a><a class="indexterm" name="idp6447216"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp6450064"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
-
-Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
+bruke</span>»</span> — igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse
+ikke hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse
+ikke hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av
+RPI-fellesskapet å få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller
+gjort tilgjengelig, og der det store flertall av dette ikke hadde noe med
+musikk å gjøre.
+</p><a class="indexterm" name="idp6
506544"></a><a class="indexterm" name="idp6507408"></a><a class="indexterm" name="idp6508416"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp6511264"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
+
+Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk, og
dermed <span class="quote">«<span class="quote">bevisst</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at han
betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker med
<span class="quote">«<span class="quote">bevisste krenkelser,</span>»</span> spesifiserer åndsverksloven noe som
en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse. Etter
som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
455216"></a><a class="indexterm" name="idp6455968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
516416"></a><a class="indexterm" name="idp6517168"></a><p>
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
<span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på. Hvis du summerte
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
-saksøkerne nesten 100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span> dollar—seks
+saksøkerne nesten 100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span> dollar — seks
ganger det <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
-2001.<a href="#ftn.idp6459024" class="footnote" name="idp6459024"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
460800"></a><p>
+2001.<a href="#ftn.idp6520096" class="footnote" name="idp6520096"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
521872"></a><p>
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra
sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 dollar for å trekke
saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
462464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
523536"></a><p>
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
-nektet. De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
+nektet. De ville ha ham til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
-hans liv. Han nektet. De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
+hans liv. Han nektet. De fikk ham til å forstå at denne prosessen med å
bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig. (Som faren til Jesse refererte til
meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
-ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
+ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>), og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
465472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
526544"></a><p>
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
</p><p>
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til
å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
468992"></a><a class="indexterm" name="idp6469888"></a><a class="indexterm" name="idp6470896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
530064"></a><a class="indexterm" name="idp6530960"></a><a class="indexterm" name="idp6531968"></a><p>
Musikkindustrien insisterer på at dette er et spørsmål om lov og moral. La
oss legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er
-moralen i et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er
-en spesielt mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer
+moralen i et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam? RIAA er
+en spesielt mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener ifølge rapporter mer
enn 1 million dollar i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt
betalt. Den gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900
-dollar.<a href="#ftn.idp6467408" class="footnote" name="idp6467408"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er utallige virkemidler som
+dollar.<a href="#ftn.idp6528480" class="footnote" name="idp6528480"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er utallige virkemidler som
RIAA kan benytte for å påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske
-i å ta penger fra en student for å drive en søkemotor?<a href="#ftn.idp6474496" class="footnote" name="idp6474496"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
476160"></a><a class="indexterm" name="idp6477136"></a><p>
+i å ta penger fra en student for å drive en søkemotor?<a href="#ftn.idp6535696" class="footnote" name="idp6535696"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
537360"></a><a class="indexterm" name="idp6538224"></a><p>
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
-for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og slik, ble unggutten som hadde
+for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og slik ble unggutten som hadde
fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en
aktivist:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere]. Jeg mente egentlig aldri å
-være en aktivist. … [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette. Jeg
+være en aktivist. … [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette. Jeg
forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
absurd det RIAA har gjort.
</p></blockquote></div><p>
Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
aktivist. Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
-konservativ, og det samme gjør jeg. … Han er ingen
-treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
+konservativ, og det samme gjør jeg. … Han er ingen
+treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6482224"></a><a class="indexterm" name="idp6483088"></a><a class="indexterm" name="idp6484064"></a><a class="indexterm" name="idp6485040"></a><a class="indexterm" name="idp6486096"></a><a class="indexterm" name="idp6487072"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6459024" class="footnote"><p><a href="#idp6459024" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp6543408"></a><a class="indexterm" name="idp6544272"></a><a class="indexterm" name="idp6545248"></a><a class="indexterm" name="idp6546224"></a><a class="indexterm" name="idp6547280"></a><a class="indexterm" name="idp6548256"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6520096" class="footnote"><p><a href="#idp6520096" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
Alleges $97.8 Billion in Damages,</span>»</span> <em class="citetitle">Professional Media
Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
-</p></div><div id="ftn.idp6467408" class="footnote"><p><a href="#idp6467408" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6528480" class="footnote"><p><a href="#idp6528480" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
(27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
-</p></div><div id="ftn.idp6474496" class="footnote"><p><a href="#idp6474496" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6535696" class="footnote"><p><a href="#idp6535696" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
10. september 2003, A24.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp6
491296"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp6
552480"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
-å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
-<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er tilfelle—da er historien
+å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse — hvis
+<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er tilfelle — da er historien
til innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet. Hver eneste viktige
-sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag—film, plater, radio og
-kabel-TV—kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen. Den
-konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
-generasjonens borgerskap—inntil nå.
+sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag — film, plater, radio og
+kabel-TV — kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.
+Den konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av
+denne generasjonens borgerskap — inntil nå.
</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
-Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.<a href="#ftn.idp6496592" class="footnote" name="idp6496592"><sup class="footnote">[51]</sup></a> Skapere og regissører flyttet fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.<a href="#ftn.idp6557776" class="footnote" name="idp6557776"><sup class="footnote">[51]</sup></a> Skapere og regissører flyttet fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison.
Disse kontrollene ble utøvet gjennom et monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell,</span>»</span> The
Motion Pictures Patents company, og var basert på Thomas Edisons kreative
-eierrettigheter—patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve rettighetene
-som disse kreative eierrettighetene ga ham, og MPPC var seriøs med de krav
-om kontroll som de fremmet.
+eierrettigheter — patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve
+rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga ham, og MPPC var seriøs
+med de krav om kontroll som de fremmet:
</p><p>
Som en kommentator forteller en del av historien,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
-med lisensen. Når februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
-refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet og fortsatte sin
+med lisensen. Da februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
+refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet, og fortsatte sin
forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol. Sommeren 1909
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-</p><a class="indexterm" name="idp65
02672"></a><a class="indexterm" name="idp6503312"></a><a class="indexterm" name="idp6504064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp65
63872"></a><a class="indexterm" name="idp6564512"></a><a class="indexterm" name="idp6565264"></a><p>
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på uavhengige-bevegelsen med å stifte
General Film Company, et hardhendt datterselskap opprettet for å blokkere
varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<a href="#ftn.idp6505728" class="footnote" name="idp6505728"><sup class="footnote">[52]</sup></a>
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<a href="#ftn.idp6566928" class="footnote" name="idp6566928"><sup class="footnote">[52]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige,</span>»</span> var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
-<span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
-tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.</span>»</span><a href="#ftn.idp6511536" class="footnote" name="idp6511536"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette fikk de uavhengige
-til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
-innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
-frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
+<span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og <span class="quote">‘<span class="quote">uhell</span>’</span> som
+førte til tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer
+skjedde ofte.</span>»</span><a href="#ftn.idp6573136" class="footnote" name="idp6573136"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette fikk de
+uavhengige til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra
+Edisons innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten
+å frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
fremtredende, gjorde akkurat dette.
</p><p>
lover spredte seg til slutt vestover. Men fordi patenter tildeler
patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
år på den tiden), så var patentene utgått før nok føderale lovmenn dukket
-opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
+opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edisons
kreative rettigheter.
</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven
regulerer musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp65
20640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp65
82240"></a><p>
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
-musikken sin og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
+musikken sin, og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
musikken sin. Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose,</span>»</span> sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp65
23104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp65
84704"></a><p>
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
om jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
-inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
-ikke—ennå—regulert av åndsverksloven). Så hvis jeg ganske
-enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
-ikke klart at jeg skyldte komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke
-klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
-innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt
-røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-</p><a class="indexterm" name="idp65
25696"></a><p>
-Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
+inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er ikke — ennå —
+regulert av åndsverksloven). Så hvis jeg ganske enkelt sang sangen inn i et
+innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det ikke klart at jeg skyldte
+komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke klart om jeg skyldte
+komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse innspillingene. På grunn
+av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt røve noen andres sang uten å
+betale dets komponist noe.
+</p><a class="indexterm" name="idp65
87296"></a><p>
+Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne anledningen til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,<a class="indexterm" name="idp6528560"></a>
+det:<a class="indexterm" name="idp6590160"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
en opera. En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
-selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
+selskapene som skjærer musikkruller, og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.<a href="#ftn.idp6531024" class="footnote" name="idp6531024"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp65
33808"></a><p>
-Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
+om [deres] rettigheter.<a href="#ftn.idp6592624" class="footnote" name="idp6592624"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp65
95408"></a><p>
+Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide,
<span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister,</span>»</span><a href="#ftn.idp6535408" class="footnote" name="idp6535408"><sup class="footnote">[55]</sup></a> og
+komponister,</span>»</span><a href="#ftn.idp6597008" class="footnote" name="idp6597008"><sup class="footnote">[55]</sup></a> og
<span class="quote">«<span class="quote">musikkforlagsbransjen</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i denne
-piratens vold.</span>»</span><a href="#ftn.idp6536976" class="footnote" name="idp6536976"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Som John Philip
+piratens vold.</span>»</span><a href="#ftn.idp6598576" class="footnote" name="idp6598576"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Som John Philip
Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de tjener
-penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.</span>»</span><a href="#ftn.idp6538464" class="footnote" name="idp6538464"><sup class="footnote">[57]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
539488"></a><a class="indexterm" name="idp6540240"></a><a class="indexterm" name="idp6540992"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
+penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.</span>»</span><a href="#ftn.idp6600064" class="footnote" name="idp6600064"><sup class="footnote">[57]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
601088"></a><a class="indexterm" name="idp6601840"></a><a class="indexterm" name="idp6602592"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
-salget av noteark.<a href="#ftn.idp6549152" class="footnote" name="idp6549152"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Uansett,
+salget av noteark.<a href="#ftn.idp6610752" class="footnote" name="idp6610752"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal tjene.</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">‘<span class="quote">tyveri</span>’</span>,</span>»</span> skrev sjefsjuristen til
American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for det finnes ingen
eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk, unntatt det som er
-definert i loven.</span>»</span><a href="#ftn.idp6551776" class="footnote" name="idp6551776"><sup class="footnote">[59]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
553024"></a><p>
+definert i loven.</span>»</span><a href="#ftn.idp6613376" class="footnote" name="idp6613376"><sup class="footnote">[59]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
614624"></a><p>
Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens,</span>»</span> men
jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens.</span>»</span> En
lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
-Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
-fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
+Etter kongressens endring av åndsverkloven i 1909, sto plateselskapene fritt
+til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
</p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
-Dette er et unntak i åndsverksloven. Når John Grisham skriver en roman så
+Dette er et unntak i åndsverkloven. Når John Grisham skriver en roman, så
kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
til det. Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
-tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
-åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verk med
-mindre du har tillatelse fra Grisham.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
562608"></a><a class="indexterm" name="idp6563584"></a><p>
+tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham,
+og åndsverkloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verk
+med mindre du har tillatelse fra Grisham.
+</p><a class="indexterm" name="idp6
624208"></a><a class="indexterm" name="idp6625184"></a><p>
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
-musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi
+musikkindustrien med et slags piratvirksomhet — ved å gi
innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verk enn Grisham har.
-Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og
+Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll, er musikkindustrien og
folket. Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<a href="#ftn.idp6500256" class="footnote" name="idp6500256"><sup class="footnote">[60]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
567632"></a><a class="indexterm" name="idp6568608"></a><a class="indexterm" name="idp6569584"></a><p>
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<a href="#ftn.idp6561440" class="footnote" name="idp6561440"><sup class="footnote">[60]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
629232"></a><a class="indexterm" name="idp6630208"></a><a class="indexterm" name="idp6631184"></a><p>
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
on the Judiciary:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
+Plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisenssystemet måtte
bevares. De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår. Plateprodusentene
-pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909 og
+pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909, og
1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.<a href="#ftn.idp6573760" class="footnote" name="idp6573760"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6
575536"></a><a class="indexterm" name="idp6576512"></a><a class="indexterm" name="idp6577488"></a><a class="indexterm" name="idp6578464"></a><p>
+valg.<a href="#ftn.idp6635360" class="footnote" name="idp6635360"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6
637136"></a><a class="indexterm" name="idp6638112"></a><a class="indexterm" name="idp6639088"></a><a class="indexterm" name="idp6640064"></a><p>
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
Radio kom også fra piratvirksomhet.
</p><p>
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<a href="#ftn.idp6585376" class="footnote" name="idp6585376"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<a href="#ftn.idp6646976" class="footnote" name="idp6646976"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
komposisjonen fremført av radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for sitt verk. <a class="indexterm" name="idp6594080"></a>
+komponisten av musikken for sitt verk. <a class="indexterm" name="idp6655680"></a>
</p><p>
-Men det gjør den ikke. I følge loven som styrer radiofremføringer, trenger
+Men det gjør den ikke. Ifølge loven som styrer radiofremføringer, trenger
ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
trenger kun å betale komponisten. Radiostasjonen får dermed noe uten å
betale. Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-</p><a class="indexterm" name="idp66
00432"></a><a class="indexterm" name="idp6601408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp66
62032"></a><a class="indexterm" name="idp6663008"></a><p>
Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
de sier fra seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-</p><a class="indexterm" name="idp66
03536"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp66
65136"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
</p><p>
videre til sine kunder. Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte. Kabelselskapene
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
-noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
+noen gang gjorde — Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-</p><a class="indexterm" name="idp66
07776"></a><a class="indexterm" name="idp6609648"></a><a class="indexterm" name="idp6610400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp66
69376"></a><a class="indexterm" name="idp6671248"></a><a class="indexterm" name="idp6672000"></a><p>
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
<span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse.</span>»</span><a href="#ftn.idp6612064" class="footnote" name="idp6612064"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Det kan ha vært en
+konkurranse.</span>»</span><a href="#ftn.idp6673664" class="footnote" name="idp6673664"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Det kan ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><a href="#ftn.idp6615216" class="footnote" name="idp6615216"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Som en annen kringkaster formulerte det,
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><a href="#ftn.idp6676816" class="footnote" name="idp6676816"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Som en annen kringkaster formulerte det:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.<a href="#ftn.idp6616928" class="footnote" name="idp6616928"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
+for.<a href="#ftn.idp6678528" class="footnote" name="idp6678528"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
-betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
-på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.<a href="#ftn.idp6619584" class="footnote" name="idp6619584"><sup class="footnote">[66]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp66
20800"></a><p>
+betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet, og jeg kan ikke
+tenke på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord
+som ville passe.<a href="#ftn.idp6681184" class="footnote" name="idp6681184"><sup class="footnote">[66]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp66
82400"></a><p>
Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer,</span>»</span> sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
-skuespillerne</span>»</span><a href="#ftn.idp6622608" class="footnote" name="idp6622608"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
+skuespillerne.</span>»</span><a href="#ftn.idp6684208" class="footnote" name="idp6684208"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
</p><p>
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
-Edwin Zimmerman sa det,
+Edwin Zimmerman sa det:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hodet har
+Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du overhodet har
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
-utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<a href="#ftn.idp6479776" class="footnote" name="idp6479776"><sup class="footnote">[68]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp6628288"></a>
+utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<a href="#ftn.idp6540944" class="footnote" name="idp6540944"><sup class="footnote">[68]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp6689888"></a>
</p></blockquote></div><p>
Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to
-ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
+ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettsinnehaverne noen ting.
</p><p>
-Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
+Det tok Kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet.</span>»</span> Til
-slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
+slutt løste Kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer. Ja, kabel-TV-selskapene
måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren. Prisen ble fastsatt ved lov, slik
at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye
kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis
ved å <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp66
32080"></a><a class="indexterm" name="idp6633056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp66
93680"></a><a class="indexterm" name="idp6694656"></a><p>
<span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
felles melodi. Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
-fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag<a href="#ftn.idp6627024" class="footnote" name="idp6627024"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
-—da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
-dag er et produkt av og de som har nytt godt av ulike former for
-piratvirksomhet. Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og
-kunne vært lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige
-velkommen. Hver generasjon—inntil nå.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6496592" class="footnote"><p><a href="#idp6496592" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
-
-<a class="indexterm" name="idp6496976"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
+fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper —
+slik det stadig oftere beskrives i dag<a href="#ftn.idp6688624" class="footnote" name="idp6688624"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
+— da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
+dag et produkt av dem som har nytt godt av ulike former for
+piratvirksomhet. Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang,
+og kunne vært lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige
+velkommen. Hver generasjon — inntil nå.
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6557776" class="footnote"><p><a href="#idp6557776" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp6558160"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva
Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
87–93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
opphavsrett og patent.
-</p></div><div id="ftn.idp6505728" class="footnote"><p><a href="#idp6505728" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6566928" class="footnote"><p><a href="#idp6566928" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
<span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
-Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp6508736"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6511536" class="footnote"><p><a href="#idp6511536" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
+Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp6569936"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6573136" class="footnote"><p><a href="#idp6573136" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios,</span>»</span> <em class="citetitle">The Silents
Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp6531024" class="footnote"><p><a href="#idp6531024" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6592624" class="footnote"><p><a href="#idp6592624" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
Act</em>, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
-Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp6532416"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6535408" class="footnote"><p><a href="#idp6535408" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
+Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp6594016"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6597008" class="footnote"><p><a href="#idp6597008" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div id="ftn.idp6536976" class="footnote"><p><a href="#idp6536976" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6598576" class="footnote"><p><a href="#idp6598576" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div id="ftn.idp6538464" class="footnote"><p><a href="#idp6538464" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6600064" class="footnote"><p><a href="#idp6600064" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
John Philip Sousa, komponist).
-</p></div><div id="ftn.idp6549152" class="footnote"><p><a href="#idp6549152" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6610752" class="footnote"><p><a href="#idp6610752" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84
(uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
Company of New York).
-</p></div><div id="ftn.idp6551776" class="footnote"><p><a href="#idp6551776" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6613376" class="footnote"><p><a href="#idp6613376" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
Company Association).
-</p></div><div id="ftn.idp6500256" class="footnote"><p><a href="#idp6500256" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6561440" class="footnote"><p><a href="#idp6561440" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
<em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
Reprints, 1976).
-</p></div><div id="ftn.idp6573760" class="footnote"><p><a href="#idp6573760" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6635360" class="footnote"><p><a href="#idp6635360" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
-Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
+Endring av åndsverkloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
-rapporten.</p></div><div id="ftn.idp6585376" class="footnote"><p><a href="#idp6585376" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
+rapporten.</p></div><div id="ftn.idp6646976" class="footnote"><p><a href="#idp6646976" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp6588912"></a> <a class="indexterm" name="idp6589920"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6612064" class="footnote"><p><a href="#idp6612064" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
+70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp6650512"></a> <a class="indexterm" name="idp6651520"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6673664" class="footnote"><p><a href="#idp6673664" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
-styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp6608416"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6615216" class="footnote"><p><a href="#idp6615216" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
+styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp6670016"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6676816" class="footnote"><p><a href="#idp6676816" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
-</p></div><div id="ftn.idp6616928" class="footnote"><p><a href="#idp6616928" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6678528" class="footnote"><p><a href="#idp6678528" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
Inc.).
-</p></div><div id="ftn.idp6619584" class="footnote"><p><a href="#idp6619584" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6681184" class="footnote"><p><a href="#idp6681184" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
Artists Television Inc.).
-</p></div><div id="ftn.idp6622608" class="footnote"><p><a href="#idp6622608" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6684208" class="footnote"><p><a href="#idp6684208" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
-president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp6623120"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6479776" class="footnote"><p><a href="#idp6479776" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
+president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp6684720"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6540944" class="footnote"><p><a href="#idp6540944" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
-fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp6627152"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6627024" class="footnote"><p><a href="#idp6627024" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
+fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp6688752"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6688624" class="footnote"><p><a href="#idp6688624" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
det, og loven bør stoppe det.
</p><p>
-Men på samme måte som med kopisenter-piratvirksomhet, så finnes det annen
-måte <span class="quote">«<span class="quote">å ta</span>»</span> på som er mer direkte relatert til Internett. Denne
-måten å ta virker galt for mange, og det er galt mye av tiden. Men før vi
-kaller det å ta på denne måten for <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> bør vi
-dog forstå dets natur litt mer. For skaden som denne formen for å ta påfører
-er betydelig mer tvetydig enn direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn
-til denne tvetydigheten, slik det ofte har gjort tidligere.
+Men på samme måte som med piratkopiering, så finnes det annen måte <span class="quote">«<span class="quote">å
+ta</span>»</span> på som er mer direkte relatert til Internett. Denne måten å ta
+virker galt for mange, og det er galt mye av tiden. Men før vi kaller det å
+ta på denne måten for <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> bør vi dog forstå dets
+natur litt mer. For skaden som denne formen for å ta påfører er betydelig
+mer tvetydig enn direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn til denne
+tvetydigheten, slik det ofte har gjort tidligere.
-</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp6
645280"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp6
706832"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
-kopierer det og selger det—alt uten tillatelse fra
+kopierer det og selger det — alt uten tillatelse fra
opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6
-milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <a href="#ftn.idp6638480" class="footnote" name="idp6638480"><sup class="footnote">[70]</sup></a> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
+milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <a href="#ftn.idp6687632" class="footnote" name="idp6687632"><sup class="footnote">[70]</sup></a> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
verdensbasis). MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på
verdensbasis på piratvirksomhet.
</p><p>
er galt.
</p><p>
Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages
-likevel.Vi kan, for eksempel, minne oss selv på at for de første hundre
+likevel. Vi kan, for eksempel, minne oss selv på at for de første hundre
årene der USA var republikk, respekterte ikke USA utenlandske
opphavsrettigheter. Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon. Det kan
-dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
-skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
-behandlet som riktig.
+dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt på at andre
+utviklingsland skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi
+eksisterte, behandlet som riktig.
</p><p>
Denne unnskyldningen er ikke spesielt vektig. Teknisk sett forbød ikke vårt
lovverk å ta utenlandske verk. Det begrenset seg eksplisitt til amerikanske
-verk. Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte utenlandske
-verk uten tillatelse fra de utenlandske forfattere ikke noen regler.
-Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Lovene i Asia
+verk. Dermed brøt de amerikanske forleggerne, som publiserte utenlandske
+verk uten tillatelse fra de utenlandske forfattere, ikke noen regler.
+Kopieringsselskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Lovene i Asia
beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til kopierings-selskapene
bryter den loven. Så det at piratvirksomheten er galt er ikke bare moralsk
galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt etter internasjonal lovgiving,
</p><p>
Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
-kan være del av verdensøkonomien og velge å ikke beskytte opphavsrett
+kan være del av verdensøkonomien, og velge å ikke beskytte opphavsrett
internasjonalt. Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
</p><p>
-Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
-landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse
-landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
-immaterielle rettighetslover.<a href="#ftn.idp6656576" class="footnote" name="idp6656576"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Etter
+Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig, da er landets
+lover landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som
+disse landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden
+til immaterielle rettighetslover.<a href="#ftn.idp6718128" class="footnote" name="idp6718128"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
-gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
+gjør det, bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
660768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
722320"></a><p>
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
-legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
-tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
+legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne, som får
+tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave, er ikke folk som ville
kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave. Så ingen har egentlig noe
-mindre penger enn de ellers ville hatt.<a href="#ftn.idp6662416" class="footnote" name="idp6662416"><sup class="footnote">[72]</sup></a>
+mindre penger enn de ellers ville hatt.<a href="#ftn.idp6723968" class="footnote" name="idp6723968"><sup class="footnote">[72]</sup></a>
</p><p>
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
-piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
-innholdet de har tatt), og det begrenser til en hvis grad skaden forårsaket
+piratkopierte DVD-er, og som helt klart har nok penger til å betale for
+innholdet de har tatt), og det begrenser til en viss grad skaden forårsaket
av å ta på denne måten. Ekstremister i denne debatten elsker å si,
<span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes & Noble og ta en bok fra hyllen
der uten å betale. Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
668064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
729616"></a><p>
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke. Men der loven ikke gir
folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
-ikke gjør noen skade å gjøre dette gale. Hvis vi har et eiendomssystem og
+ikke gjør noen skade å gjøre dette gale. Hvis vi har et eiendomssystem, og
det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt
tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.
Det er nøyaktig hva <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
672528"></a><a class="indexterm" name="idp6673280"></a><a class="indexterm" name="idp6674288"></a><a class="indexterm" name="idp6675168"></a><a class="indexterm" name="idp6675920"></a><a class="indexterm" name="idp6676672"></a><a class="indexterm" name="idp6677680"></a><a class="indexterm" name="idp6678432"></a><a class="indexterm" name="idp6679440"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
734080"></a><a class="indexterm" name="idp6734832"></a><a class="indexterm" name="idp6735840"></a><a class="indexterm" name="idp6736720"></a><a class="indexterm" name="idp6737472"></a><a class="indexterm" name="idp6738224"></a><a class="indexterm" name="idp6739232"></a><a class="indexterm" name="idp6739984"></a><a class="indexterm" name="idp6740992"></a><p>
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
<span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
682912"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
744464"></a><p>
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
juridiske databasene. Begge selskapene markedsfører dette i håp om at
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
-tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
+tjeneste, og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-</p><a class="indexterm" name="idp6
684944"></a><a class="indexterm" name="idp6685696"></a><a class="indexterm" name="idp6686448"></a><a class="indexterm" name="idp6687200"></a><p>
-Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke
+</p><a class="indexterm" name="idp6
746496"></a><a class="indexterm" name="idp6747248"></a><a class="indexterm" name="idp6748000"></a><a class="indexterm" name="idp6748752"></a><p>
+Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevisende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
bort sine produkter. Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
Internet Explorer for å bekjempe Netscape. En eiendomsrett betyr å la
-eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva—i hvert
-fall vanligvis. Og hvis loven balanserer skikkelig rettighetene til
+eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva — i
+hvert fall vanligvis. Og hvis loven balanserer skikkelig rettighetene til
opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
loven fortsatt galt.
</p><p>
piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder. Denne typen piratvirksomhet er
-krampaktig og ganske enkelt galt. Den endrer ikke innholdet den stjeler,
+krampaktig, og ganske enkelt galt. Den endrer ikke innholdet den stjeler,
den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
som loven sier at han ikke skulle hatt. Ingenting har endret seg som skaper
tvil om denne loven. Denne formen for piratvirksomhet er rett og slett
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
stadig større grad blir brukt i dag. Mange typer
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
-produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger på. Hverken vår
-tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
+produsere nytt innhold, eller nye måter å drive forretninger på. Hverken
+vår tradisjon eller noen annen tradisjon har noensinne bannlyst all
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
</p><p>
Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
galgen med anklager om piratvirksomhet.
</p><p>
For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
-fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
+fra en altfor kontrollerende industri, og (2) på samme måte som den
opprinnelige innspillingsindustrien, utnytter den ganske enkelt nye måter å
spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
-Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
-skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">robber forfatteren for
-profitten.</span>»</span><a href="#ftn.idp6699216" class="footnote" name="idp6699216"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette betyr vi må
+Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>, som loven tar sikte på å
+skvise, er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">robber forfatteren for
+profitten.</span>»</span><a href="#ftn.idp6760768" class="footnote" name="idp6760768"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
-bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
+bør søke å enten hindre det, eller finne et alternativ for å sikre
forfatteren sin profitt.
</p><p>
-<a class="indexterm" name="idp67
01536"></a> <a class="indexterm" name="idp6702288"></a> <a class="indexterm" name="idxnapster"></a> Peer-to-peer-deling ble
+<a class="indexterm" name="idp67
63088"></a> <a class="indexterm" name="idp6763840"></a> <a class="indexterm" name="idxnapster"></a> Peer-to-peer-deling ble
gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke
gjort noen store teknologiske nyskapninger. Som ethvert stort steg i
nyskapningen på Internett (og, kan det argumenteres for, utenfor
-Internett<a class="indexterm" name="idp6704784"></a>) hadde Shawn Fanning og hans
+Internett<a class="indexterm" name="idp6766336"></a>) hadde Shawn Fanning og hans
ansatte ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig
av hverandre.
</p><p>
-<a class="indexterm" name="idp6706048"></a> <a class="indexterm" name="idp6706800"></a> <a class="indexterm" name="idp6707808"></a> Resultatet var en
+<a class="indexterm" name="idp6767600"></a> <a class="indexterm" name="idp6768352"></a> <a class="indexterm" name="idp6769360"></a> Resultatet var en
eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner
brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var det nesten 80
-millioner registrerte brukere av systemet.<a class="indexterm" name="idp6709248"></a> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
+millioner registrerte brukere av systemet.<a class="indexterm" name="idp6770800"></a> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten.
Den skryter av over 100 millioner medlemmer.) Disse tjenestene har en
anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon:
Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre innhold tilgjengelig til et
ubegrenset antall andre brukere. Med et p2p-system kan du dele dine
-favorittsanger med dine beste venner— eller dine 20 000 beste
+favorittsanger med dine beste venner — eller dine 20 000 beste
venner.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
689024"></a><p>
-I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
-fildelings-teknologi. En studie fra Ipsos-Insight i september 2002
-estimerte at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent
-av amerikanerne over 12.<a href="#ftn.idp6710640" class="footnote" name="idp6710640"><sup class="footnote">[74]</sup></a> En
+</p><a class="indexterm" name="idp6
750576"></a><p>
+Ifølge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
+fildelingsteknologi. En studie fra Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
+at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk — 28 prosent av
+amerikanerne over 12 år.<a href="#ftn.idp6772192" class="footnote" name="idp6772192"><sup class="footnote">[74]</sup></a> En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<a href="#ftn.idp6714720" class="footnote" name="idp6714720"><sup class="footnote">[75]</sup></a> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<a href="#ftn.idp6776512" class="footnote" name="idp6776512"><sup class="footnote">[75]</sup></a> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
ikke før hadde gjort.
</p><p>
Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten. Noe av den gjør
-det ikke. Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
+det ikke. Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten,
er det å beregne den faktiske skaden som er påført opphavsrettseierne mer
-komplisert enn en skulle tro. Vurder—litt mer nøye enn de polariserte
-stemmene i denne debatten vanligvis gjør—de ulike typer deling som
-fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
+komplisert enn en skulle tro. Vurder — litt mer nøye enn de
+polariserte stemmene i denne debatten vanligvis gjør — de ulike typer
+deling som fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
</p><p>
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp67
20528"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp67
82352"></a><p>
Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold.
Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
-den. For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
-artist han aldri har hørt om. Denne vennen kjøper så CD-er av denne
-artisten. Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
-Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
-anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
-gode. Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir
-kjøpt.
+den. For eksempel kan noen sende en MP3 til en av sine venner med en artist
+han aldri har hørt om. Denne vennen kjøper så CD-er av denne artisten.
+Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate. Hvis en venn
+som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig anbefaling,
+så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske gode.
+Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir kjøpt.
</p></li><li class="listitem"><p>
opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
høye. Denne bruken av delingsnettverk er blant den mange finner mest
-givende. Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
-markedet dukker magisk opp igjen på nettet. (En venn fortalte meg at da hun
-oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å mimre</span>»</span> over
-gamle sanger. Hun var overrasket over omfanget og variasjonen i innhold som
-var tilgjengelig. For innhold som ikke blir solgt, så er dette fortsatt
-teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om det på grunn av at
-opphavsrettseieren ikke lenger selger innholdet så er den økonomiske skaden
-null—den samme skaden som inntreffer når jeg selger min samling med
+givende. Sanger som var del av din barndom, men som har forsvunnet fra
+markedet, dukker magisk opp igjen på nettet. (En venn fortalte meg at da
+hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å mimre</span>»</span>
+over gamle sanger. Hun var overrasket over omfanget og variasjonen i
+innhold som var tilgjengelig. For innhold som ikke blir solgt, så er dette
+fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om det på grunn av at
+opphavsrettseieren ikke lenger selger innholdet, så er den økonomiske skaden
+null — den samme skaden som inntreffer når jeg selger min samling med
45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
</p></li><li class="listitem"><p>
Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
-innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren
+innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller der opphavsrettseieren
ønsker å gi det bort.
</p></li></ol></div><p>
Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
</p><p>
-La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
+La oss starte med noen enkle, men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<a href="#ftn.idp6729552" class="footnote" name="idp6729552"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<a href="#ftn.idp6791392" class="footnote" name="idp6791392"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
-musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
+musikk er bra), og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
-sett—og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
-temaet gir inntrykk av.
+sett — og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken
+rundt temaet gir inntrykk av.
</p><p>
-Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er veldig avhengig av hvor skadelig
+Hvorvidt deling er skadelig totalt sett, er veldig avhengig av hvor skadelig
type-A-deling er. Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
-over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
-over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
+over pianoruller, plateartister klaget over radio, og kringkastere klaget
+over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er et slags
<span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
</p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
Mens disse tallene jo indikerer at deling er skadelig, så er det
for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien
til kassettopptak er et godt eksempel. Som det ble formulert i en studie av
Cap Gemini Ernst & Young: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye
-populære teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><a href="#ftn.idp6736336" class="footnote" name="idp6736336"><sup class="footnote">[77]</sup></a> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
-kassett var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4
+populære teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><a href="#ftn.idp6798176" class="footnote" name="idp6798176"><sup class="footnote">[77]</sup></a> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
+kassett, var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4
prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var
problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
740960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
802880"></a><p>
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt,</span>»</span> konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
-ikke <span class="quote">‘<span class="quote">krisen</span>’</span> … forårsaket av de som tok opp på
-kassett—som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp]—men hadde i
+ikke <span class="quote">‘<span class="quote">krisen</span>’</span> … forårsaket av de som tok opp på kassett
+— som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp] — men hadde i
stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
-selskapene.</span>»</span><a href="#ftn.idp6663632" class="footnote" name="idp6663632"><sup class="footnote">[78]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
745360"></a><p>
-Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
+selskapene.</span>»</span><a href="#ftn.idp6725184" class="footnote" name="idp6725184"><sup class="footnote">[78]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
807280"></a><p>
+Men det at industrien har tatt feil før, betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
-industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det
+industrien spesielt, og samfunnet generelt — eller i hvert fall det
samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
-radioindustrien, kabel-TV og videospilleren—så er ikke spørsmålet kun
-om type-A-deling er skadelig. Spørsmålet er også <span class="emphasis"><em>hvor</em></span>
-skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er.
+radioindustrien, kabel-TV og videospilleren — så er ikke spørsmålet
+kun om type-A-deling er skadelig. Spørsmålet er også
+<span class="emphasis"><em>hvor</em></span> skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de
+andre typene deling er.
</p><p>
-Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
+Vi går i gang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
<span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
type-A-deling som overgår type B. Hvis plateselskapene solgte flere plater
som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
-musikkselskapene. De ville dermed ha liten
-<span class="emphasis"><em>*uforanderlig*</em></span> grunn til å motarbeide dem.
+musikkselskapene. De ville dermed ha liten grunn til å
+<span class="emphasis"><em>endre</em></span> holdninger, og til å motarbeide dem.
</p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
Kan det være riktig? Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
-fildeling? Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for
+fildeling? Selv om det kan høres rart ut, så viser faktisk salgstall for
CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
</p><p>
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
-prosent.<a href="#ftn.idp6753024" class="footnote" name="idp6753024"><sup class="footnote">[79]</sup></a> Dette bekrefter en trend fra
+prosent.<a href="#ftn.idp6814880" class="footnote" name="idp6814880"><sup class="footnote">[79]</sup></a> Dette bekrefter en trend fra
de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne
trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
-prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut. Dette er uten
-tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha
-bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
-prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til 14,19
-dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp6758112" class="footnote" name="idp6758112"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Konkurranse fra andre
-typer media kan også forklare noe av nedgangen. Som Jane Black i
+prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er som er gitt ut. Dette er
+uten tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også
+ha bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den
+gjennomsnittlige prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til
+14,19 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp6819968" class="footnote" name="idp6819968"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Konkurranse fra
+andre typer media kan også forklare noe av nedgangen. Som Jane Black i
<em class="citetitle">BusinessWeek</em> kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen
<em class="citetitle">High Fidelity</em> har en listepris på 19,98 dollar. Du
-kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp6762384" class="footnote" name="idp6762384"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
+kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp6824240" class="footnote" name="idp6824240"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
</p><p>
Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
av deling på Internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
estimerer at 803 milloner CD-er ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
-CD-er ble lastet ned gratis. Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
+CD-er ble lastet ned gratis. Dermed, selv om 2,6 ganger det totale antallet
CD-er ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
</p><p>
Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
-stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en
-CD?</span>»</span>—men deres egne tall avslører forskjellen. Hvis jeg
+stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang, og å stjele en
+CD?</span>»</span> — men deres egne tall avslører forskjellen. Hvis jeg
stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge. Hvert eneste som blir tatt
er et tapt salg. Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger. Hvis hver
-nedlasting var et tapt salg—hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">robbet
-forfatteren for profitten</span>»</span>—da skulle industrien vært påført 100
-prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang. Hvis 2,6 ganger
-antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
-redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
-ned en sang og å stjele en CD.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6767712"></a><p>
-Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta at
-de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for
-plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
-</p><p>
-En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
+nedlasting var et tapt salg — hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">robbet
+forfatteren for profitten</span>»</span> — da skulle industrien vært påført
+100 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke en 7 prosents nedgang. Hvis 2,6
+ganger antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun
+ble redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å
+<span class="quote">«<span class="quote">laste ned en sang og å stjele en CD.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp6829536"></a><p>
+Dette er skadene — påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta
+at de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader
+for plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse
+kostnadene?
+</p><p>
+En fordel er type-C-deling — å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner
-av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<a href="#ftn.idp6768944" class="footnote" name="idp6768944"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<a href="#ftn.idp6830768" class="footnote" name="idp6830768"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
773360"></a><p>
-I den virkelige verden—lenge før Internett—hadde markedet et
-enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er
-tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<a href="#ftn.idp6774624" class="footnote" name="idp6774624"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
-så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
-kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
-vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
+</p><a class="indexterm" name="idp6
835568"></a><p>
+I den virkelige verden — lenge før Internett — hadde markedet et
+enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplatebutikker. Det er
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<a href="#ftn.idp6836832" class="footnote" name="idp6836832"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne, og
+selger så videre innholdet de kjøpte. Og ifølge amerikansk åndsverklov, når
+de kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
+vernet av åndsverkloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører. Deres eiere
tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
-kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
+kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering, må de ikke betale
opphavsrettseierene for innholdet de selger.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
781504"></a><a class="indexterm" name="idp6782512"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
843712"></a><a class="indexterm" name="idp6844720"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
-personen som gjør innhold tilgjengelig ikke tjener penger på å gjøre
+personen som gjør innhold tilgjengelig, ikke tjener penger på å gjøre
innholdet tilgjengelig. Det er naturligvis også forskjellig fra den fysiske
-verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger, mens på
+verden ved at når jeg selger en plate, så har jeg den ikke lenger, mens på
nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
-Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
+Songs</span>»</span> med noen, så har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
deling. Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
tilgjengelig. Internett gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende deling,
</p><p>
Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen. Men det at det kunne vært
-bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere.
-Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
-mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
-</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp6789536"></a><a class="indexterm" name="idp6790288"></a><p>
+bedre, fører ikke til at det ville vært en god idé å forby
+bruktbokhandlere. Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling
+burde vært stoppet, mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også
+burde vært stengt?
+</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp6851712"></a><a class="indexterm" name="idp6852464"></a><p>
Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling
-mulig—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt
-eller der det ikke er vert etter åndsverksloven. Denne delingen er klart
+mulig — delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt,
+eller der det ikke er verdt etter åndsverkloven. Denne delingen er klart
til fordel for forfattere og samfunnet. Science fiction-forfatteren Cory
Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
-</p><a class="indexterm" name="idp6
794352"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
856528"></a><p>
Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
<span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt,</span>»</span> så må vi også spørre oss
<span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
797936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
860112"></a><p>
For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
opphavsrettsbrytende materiale, fortalte regionsdomstolen advokatene til
Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få
-opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null.</span>»</span><a href="#ftn.idp6803664" class="footnote" name="idp6803664"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
+opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null.</span>»</span><a href="#ftn.idm5888" class="footnote" name="idm5888"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
</p><p>
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
-videospillere eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av
+videospillere, eller 100 prosent av kopimaskiner, eller 100 prosent av
håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket. Ingen toleranse betyr ingen
p2p. Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
Nulltoleranse har ikke vært vår historie. Det har ikke gitt oss
innholdsindustrien som vi kjenner i dag. Historien til amerikansk lovgiving
har vært en prosess om balanse. Etter hvert som nye teknologier endret
-måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å
+måten innhold ble spredt, så har loven justert seg, etter litt tid, til å
møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
-legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang
-har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
-</p><a class="indexterm" name="id
p6808384"></a><a class="indexterm" name="idp6809392"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp6816096"></a><a class="indexterm" name="idp6817184"></a><a class="indexterm" name="idp6818192"></a><a class="indexterm" name="idp6819200"></a><a class="indexterm" name="idp6820208"></a><a class="indexterm" name="idp6820960"></a><p>
+legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen
+ganger har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
+</p><a class="indexterm" name="id
m944"></a><a class="indexterm" name="idp6880048"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp6886752"></a><a class="indexterm" name="idp6887760"></a><a class="indexterm" name="idp6888768"></a><a class="indexterm" name="idp6889776"></a><a class="indexterm" name="idp6890784"></a><a class="indexterm" name="idp6891536"></a><p>
Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
-men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
-platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at
+men til en pris satt av Kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
+platene laget av disse plateartistene, og de klaget til Kongressen om at
deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
-avviste kongressen kravet. En indirekte fordel var nok.
+avviste Kongressen kravet. En indirekte fordel var nok.
</p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
Kabel-TV fulgte samme mønster som plater. Da retten avviste kravet om at
kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videresendte, så svarte
-kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt
+Kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt
av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så
lenge de betalte den lovbestemte prisen.
-</p><a class="indexterm" name="idp68
26416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp68
96912"></a><p>
Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
-automatiske piano, oppnådde to mål—faktisk de to sentrale målene i
+automatiske piano, oppnådde to mål — faktisk de to sentrale målene i
enhver opphavsrettslovgiving. For det første, sikret loven at nye
oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
-innholdet som ble distribuert. En frykt var at hvis kongressen ganske
-enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
+innholdet som ble distribuert. En frykt var at hvis Kongressen ganske
+enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måtte betale opphavsrettsinnehaverne
uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
tilknyttet kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye
kabel-TV-teknologien. Men hvis kongressen hadde tillatt kabel-TV å bruke
kringkasternes innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig
-subsidiering til kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
+subsidiering til kabel-TV. Dermed valgte Kongressen en sti som ville sikre
<span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
kontroll over fremtiden (kabel-TV).
-</p><a class="indexterm" name="idp6
829584"></a><a class="indexterm" name="idp6830448"></a><a class="indexterm" name="idp6831424"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
-Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
+</p><a class="indexterm" name="idp6
900080"></a><a class="indexterm" name="idp6900944"></a><a class="indexterm" name="idp6901920"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
+Samme år som Kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var
Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og
Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
opphavsrettsbrudd. På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
-<span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp,</span>»</span> kunne enheten bli brukt til å ta opp
+<span class="quote">«<span class="quote">opptaksknapp,</span>»</span> kunne enheten bli brukt til å ta opp
opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
-opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
+opphavsrettsbruddene til sine kunder, og skulle derfor, påsto Disney og
Universal, være delvis ansvarlig for disse bruddene.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
837008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
907504"></a><p>
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
-bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering
-fra en TV-kringkasting. Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik
-at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt <span class="quote">«<span class="quote">kopier
-meg</span>»</span>-signal på linjen. Det var klart at det var mange TV-programmer
-som ikke ga noen tillatelse til å kopiere. Faktisk ville en, hvis en
-spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
-tillot kopiering. Og i møtet med dette åpenbare ønsket, kunne Sony ha
+bygget maskinen slik at den blokkerte, eller hindret enhver direkte
+kopiering fra en TV-kringkasting. Eller så kunne de muligens ha bygget
+maskinen slik at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt
+<span class="quote">«<span class="quote">kopier meg</span>»</span>-signal på linjen. Det var klart at det var mange
+TV-programmer som ikke ga noen tillatelse til å kopiere. Faktisk ville en,
+hvis en spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de
+ikke tillot kopiering. Og i møtet med dette åpenbare ønsket, kunne Sony ha
utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
ansvarlig for arkitekturen de valgte.
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp6
841776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp6
912272"></a><p>
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
-forkjemper. Valenti kalte videospillerne for
-<span class="quote">«<span class="quote">*bendelormer*/*båndorm*</span>»</span> (engelsk: tapeworm). Han advarte om
-at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40 millioner av disse videospillerne i landet,
-vil vi bli invadert av millioner av <span class="quote">‘<span class="quote">*bendelormer*</span>’</span> som spiser
-i vei i hjertet og essensen til den mest verdifulle eiendelen som
-opphavsrettseieren har, hans opphavsrett.</span>»</span><a href="#ftn.idp6844544" class="footnote" name="idp6844544"><sup class="footnote">[85]</sup></a> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke være opplært i sofistikert
-markedsføring eller kreativ vurdering,</span>»</span> fortalte han kongressen,
-<span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av etter-kino-markedet forårsaket av de
-hundrevis av millioner opptak som vil seriøst påvirke fremtiden til det
-kreative miljøet i dette landet. Det er ganske enkelt et spørsmål om
-grunnleggende økonomi og enkel sunn fornuft.</span>»</span><a href="#ftn.idp6847184" class="footnote" name="idp6847184"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Og ganske riktig, viser senere spørreundersøkelser,
-45 prosent av videospillereierne hadde filmbiblioteker som inneholdt ti
-filmer eller mer.<a href="#ftn.idp6848336" class="footnote" name="idp6848336"><sup class="footnote">[87]</sup></a> — en bruk som
-retten senere ville avgjøre ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span> Ved å
-<span class="quote">«<span class="quote">*tillate videospillereierne å kopiere fritt ved hjelp av et unntak
-fra brudd på opphavsrettsloven uten å lage en mekanisme for å kompensere
-opphavsrettseierne*,</span>»</span> forklarte Valenti, så ville kongressen
-<span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i sin eiendom: den eksklusive retten til
-a kontrollere hvem som kan bruke verkene deres, det vil si, hvem som kan
-kopiere dem og dermed nyte godt at deres reproduksjon.</span>»</span><a href="#ftn.idp6851584" class="footnote" name="idp6851584"><sup class="footnote">[88]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp6852592"></a><p>
-Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden
-hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon—det
+forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">båndormer</span>»</span>
+(engelsk: tapeworm). Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
+millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
+av <span class="quote">‘<span class="quote">båndormer</span>’</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
+mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
+opphavsrett.</span>»</span><a href="#ftn.idp6915040" class="footnote" name="idp6915040"><sup class="footnote">[85]</sup></a> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
+være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering,</span>»</span>
+fortalte han Kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
+etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
+seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
+ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
+fornuft.</span>»</span><a href="#ftn.idp6917680" class="footnote" name="idp6917680"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Og ganske riktig,
+viser senere spørreundersøkelser, 45 prosent av videospillereierne hadde
+filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<a href="#ftn.idp6918832" class="footnote" name="idp6918832"><sup class="footnote">[87]</sup></a> — en bruk som retten senere ville avgjøre
+ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span> Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne å
+kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
+lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne,</span>»</span> forklarte
+Valenti, så ville Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i sin
+eiendom: den eksklusive retten til å kontrollere hvem som kan bruke verkene
+deres, det vil si, hvem som kan kopiere dem, og dermed nyte godt at deres
+reproduksjon.</span>»</span><a href="#ftn.idp6922368" class="footnote" name="idp6922368"><sup class="footnote">[88]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp6923376"></a><p>
+Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av Høyesterett. I mellomtiden
+hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon — det
den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den domstolen, omtaler
-den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-kretsen</span>»</span>—funnet at Sony måtte holdes
+den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-kretsen</span>»</span> — funnet at Sony måtte holdes
ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble gjort mulig med deres
-maskiner. I følge regelen til niende ankrekrets var denne kjente
-teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren
-for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette, det var en
-<span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
-filmindustri)— en ulovlig teknologi.<a href="#ftn.idp6854880" class="footnote" name="idp6854880"><sup class="footnote">[89]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp6857136"></a>
+maskiner. Ifølge regelen til niende ankrekrets var denne kjente teknologien
+— som Jack Valenti hadde omtalt som <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for
+amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette, det var en
+<span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk filmindustri)
+— en ulovlig teknologi.<a href="#ftn.idp6924912" class="footnote" name="idp6924912"><sup class="footnote">[89]</sup></a>
+<a class="indexterm" name="idp6927920"></a>
</p><p>
-Men høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets. Og i sin
+Men Høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets. Og i sin
avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
burde intervenere i slike konflikter. Som retten skrev,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Både forsvarlig politikk og vår historie, støtter vår konsistente henvisning
-til kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
+til Kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle
autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
-av slik ny teknologi.<a href="#ftn.idp6860224" class="footnote" name="idp6860224"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6
862016"></a><p>
+av slik ny teknologi.<a href="#ftn.idp6931008" class="footnote" name="idp6931008"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6
932800"></a><p>
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
-kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk
+Kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at amerikansk
film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt.</span>»</span> Hvis vi
samler disse saken, trer et mønster frem:
-</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video-spiller / -opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp6
876576"></a><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video-spiller / -opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp6
947360"></a><p>
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
-innhold ble distribuert.<a href="#ftn.idp6878016" class="footnote" name="idp6878016"><sup class="footnote">[91]</sup></a> I hvert
+innhold ble distribuert.<a href="#ftn.idp6948800" class="footnote" name="idp6948800"><sup class="footnote">[91]</sup></a> I hvert
tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
<span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
</p><p>
I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
-kongressen alle gratispassasjerer. I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
-tilfellene insisterte domstolene og kongressen på at loven skulle sikre at
+Kongressen alle gratispassasjerer. I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
+tilfellene insisterte domstolene og Kongressen på at loven skulle sikre at
opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
skapt. I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren over
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> I hvert tilfelle valgte Kongressen å ta
hensyn til noe av legitimiteten i oppførselen hos <span class="quote">«<span class="quote">piratene.</span>»</span>
-I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold
-laget tidligere. Den balanserte interessene på spill.
+I hvert tilfelle tillot Kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold
+laget tidligere. Den balanserte interessene som sto på spill.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
886752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
957648"></a><p>
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var
Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
tillatelse? Bør verktøy som gir andre mulighet til å fange og spre bilder
slik at de kan kultivere og kritisere kulturen vår bli bedre regulert? Er
-det virkelig riktig at å bygge en søkemotor bør eksponere deg for krav på 15
-millioner dollar i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison hadde
-kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en advokat
-for å få tillatelse til å spille inn en sang?
-</p><a class="indexterm" name="idp6
889232"></a><p>
+det virkelig riktig at å bygge en søkemotor skal utsette deg for krav på 15
+millioner dollar i erstatning? Ville det ha vært bedre om Edison hadde
+kontrollert all film? Burde ethvert coverband måtte hyre inn en advokat for
+å få tillatelse til å spille inn en sang?
+</p><a class="indexterm" name="idp6
960128"></a><p>
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
-nei. I vår tradisjon, slik høyesterett uttalte, har opphavsretten
+nei. I vår tradisjon, slik Høyesterett uttalte, har opphavsretten
<span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
-bruk av hans verk.</span>»</span><a href="#ftn.idp6891168" class="footnote" name="idp6891168"><sup class="footnote">[92]</sup></a> I stedet har
+bruk av hans verk.</span>»</span><a href="#ftn.idp6962064" class="footnote" name="idp6962064"><sup class="footnote">[92]</sup></a> I stedet har
de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
-måte å distribuere på. Og det har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
-ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
-nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive.
-Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket,</span>»</span> som John
-Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
-forsinket av p2p-kampen.</span>»</span><a href="#ftn.idp6897808" class="footnote" name="idp6897808"><sup class="footnote">[93]</sup></a>
+måte å distribuere på, og det har p2p gjort. P2p-teknologier kan være ideelt
+effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert nettverk.
+Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive. Likevel kan
+disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket,</span>»</span> som John Schwartz
+skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli forsinket av
+p2p-kampen.</span>»</span><a href="#ftn.idp6968704" class="footnote" name="idp6968704"><sup class="footnote">[93]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
<span class="quote">«<span class="quote">balanse,</span>»</span> kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
<span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver,</span>»</span> sier de,
<span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget. Vårt innhold,</span>»</span>
insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>. Hvorfor
-burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
+burde vi vente på at Kongressen skal finne en ny balanse for våre
eiendomsretter? Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
-blitt stjålet? Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten
+blitt stjålet? Og hvorfor burde Kongressen i det hele tatt debattere nytten
av dette tyveriet? Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
-arresterer han?</span>»</span>
+arresterer ham?</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
-krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
-eiendom er beskyttet.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6638480" class="footnote"><p><a href="#idp6638480" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
+<span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer krigerne,
+<span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen eiendom er
+beskyttet.</span>»</span>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6687632" class="footnote"><p><a href="#idp6687632" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
Risk,</span>»</span> <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
-</p></div><div id="ftn.idp6656576" class="footnote"><p><a href="#idp6656576" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6718128" class="footnote"><p><a href="#idp6718128" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å
bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
-TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp6549792"></a> <a class="indexterm" name="idp6659360"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6662416" class="footnote"><p><a href="#idp6662416" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
+TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp6611392"></a> <a class="indexterm" name="idp6720912"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6723968" class="footnote"><p><a href="#idp6723968" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
-149. <a class="indexterm" name="idp6664400"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6699216" class="footnote"><p><a href="#idp6699216" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
+149. <a class="indexterm" name="idp6725952"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6760768" class="footnote"><p><a href="#idp6760768" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777).
-</p></div><div id="ftn.idp6710640" class="footnote"><p><a href="#idp6710640" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6772192" class="footnote"><p><a href="#idp6772192" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internett og 30
prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
-</p></div><div id="ftn.idp6714720" class="footnote"><p><a href="#idp6714720" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6776512" class="footnote"><p><a href="#idp6776512" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
-</p></div><div id="ftn.idp6729552" class="footnote"><p><a href="#idp6729552" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6791392" class="footnote"><p><a href="#idp6791392" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
-148–49. <a class="indexterm" name="idp6663376"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6736336" class="footnote"><p><a href="#idp6736336" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
+148–49. <a class="indexterm" name="idp6724928"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6798176" class="footnote"><p><a href="#idp6798176" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp6736720"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
+<a class="indexterm" name="idp6798560"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
<em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
Crisis</em> (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens
innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
U.S. Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
(Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989),
-145–56. </p></div><div id="ftn.idp6663632" class="footnote"><p><a href="#idp6663632" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
+145–56. </p></div><div id="ftn.idp6725184" class="footnote"><p><a href="#idp6725184" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
-</p></div><div id="ftn.idp6753024" class="footnote"><p><a href="#idp6753024" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6814880" class="footnote"><p><a href="#idp6814880" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en
39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars
industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.</span>»</span>
-</p></div><div id="ftn.idp6758112" class="footnote"><p><a href="#idp6758112" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6819968" class="footnote"><p><a href="#idp6819968" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record,</span>»</span> BusinessWeek online,
-13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp6759968"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6762384" class="footnote"><p><a href="#idp6762384" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
+13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp6821824"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6824240" class="footnote"><p><a href="#idp6824240" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div id="ftn.idp6768944" class="footnote"><p><a href="#idp6768944" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6830768" class="footnote"><p><a href="#idp6830768" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
(forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp6774624" class="footnote"><p><a href="#idp6774624" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6836832" class="footnote"><p><a href="#idp6836832" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp6775808"></a> Mens det ikke finnes noen gode
+<a class="indexterm" name="idp6838016"></a> Mens det ikke finnes noen gode
estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
Recording Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results,</span>»</span>
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#20</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp6803664" class="footnote"><p><a href="#idp6803664" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idm5888" class="footnote"><p><a href="#idm5888" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
Se referat fra forhandlingene, I Re: Napster Copyright Litigation side 34-35
#21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269–82.
-</p></div><div id="ftn.idp6844544" class="footnote"><p><a href="#idp6844544" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6915040" class="footnote"><p><a href="#idp6915040" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
(1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
of America, Inc.).
-</p></div><div id="ftn.idp6847184" class="footnote"><p><a href="#idp6847184" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6917680" class="footnote"><p><a href="#idp6917680" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
-</p></div><div id="ftn.idp6848336" class="footnote"><p><a href="#idp6848336" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6918832" class="footnote"><p><a href="#idp6918832" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
-</p></div><div id="ftn.idp6851584" class="footnote"><p><a href="#idp6851584" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6922368" class="footnote"><p><a href="#idp6922368" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
Jack Valenti).
-</p></div><div id="ftn.idp6854880" class="footnote"><p><a href="#idp6854880" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6924912" class="footnote"><p><a href="#idp6924912" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981).
-</p></div><div id="ftn.idp6860224" class="footnote"><p><a href="#idp6860224" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6931008" class="footnote"><p><a href="#idp6931008" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
-</p></div><div id="ftn.idp6878016" class="footnote"><p><a href="#idp6878016" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6948800" class="footnote"><p><a href="#idp6948800" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig
<em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
-Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp6806000"></a> <a class="indexterm" name="idp6882048"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6891168" class="footnote"><p><a href="#idp6891168" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
+Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idm3360"></a> <a class="indexterm" name="idp6952832"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6962064" class="footnote"><p><a href="#idp6962064" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
-</p></div><div id="ftn.idp6897808" class="footnote"><p><a href="#idp6897808" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6968704" class="footnote"><p><a href="#idp6968704" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
-<span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
+<span class="strong"><strong>Opphavsrettskrigerne</strong></span> har rett:
Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og lovverket
beskytter den mot å bli stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om
hvilken som helst pris som han ønsker. Markeder bestemmer tilbud og
etterspørsel som i hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
</p><p>
-Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
+I vanlig språk er imidlertid det å kalle opphavsrett for en
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
er en merkelig type eiendom. Selve idéen om eierrettigheter til en idé
eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig. Jeg forstår hva jeg tar når jeg
tar et hagebord som du plasserte bak huset ditt. Jeg tar en ting,
-hagebordet, og etter at jeg har tatt det har ikke du det. Men hva tar jeg
+hagebordet, og etter at jeg har tatt det, har ikke du det. Men hva tar jeg
når jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
-hagebordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears, kjøpe
-et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
-</p><a class="indexterm" name="idp69
11536"></a><p>
+hagebordet i bakhagen — ved å for eksempel dra til butikken Sears,
+kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
+</p><a class="indexterm" name="idp69
82448"></a><p>
Poenget er ikke bare om hvorvidt hagebord og idéer er ting, selv om det er
-en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige
+en viktig forskjell. Poenget er i stedet at i det vanlige
tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
-rekke med unntak—er idéer som er sluppet ut i verden frie. Jeg tar
-ingenting fra deg når jeg kopierer måten du kler deg—selv om det ville
-se sært ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en
-kvinne. Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg
-kopierer hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg,
-får selv informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner
-sitt lys fra min veike får lys uten å forlate meg i
-mørket.</span>»</span><a href="#ftn.idp6912672" class="footnote" name="idp6912672"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp69
15952"></a><p>
+rekke med unntak — er idéer som er sluppet ut i verden frie. Jeg tar
+ingenting fra deg når jeg kopierer måten du kler deg — selv om det
+ville se sært ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er
+en kvinne. I stedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når
+jeg kopierer hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra
+meg, får selv informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som
+tenner sitt lys fra min veike får lys uten å forlate meg i
+mørket.</span>»</span><a href="#ftn.idp6983584" class="footnote" name="idp6983584"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp69
86880"></a><p>
Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
diskutere her. Her sier lovverket at du ikke kan ta min idé eller uttrykk
uten min tillatelse: Lovverket gjør det immaterielle til eiendom.
</p><p>
-Men hvordan lovverket gjør det, og i hvilken utstrekning, og i hvilken
-form—detaljene, med andre ord—betyr noe. For å få en god
+Men hvordan lovverket gjør det, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form
+— detaljene, med andre ord — betyr noe. For å få en god
forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til
-eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik <span class="quote">«<span class="quote">eiendomen</span>»</span> i
-sin rette sammenheng.<a href="#ftn.idp6919312" class="footnote" name="idp6919312"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
+eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin
+rette sammenheng.<a href="#ftn.idp6990240" class="footnote" name="idp6990240"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
</p><p>
Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
-foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
+foregående del. Jeg presenterer fire historier som bidrar til å plassere
<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.
Hvor kom idéen fra? Hva er dens begrensninger? Hvordan fungerer dette i
-praksis. Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet
-— <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> —
+praksis? Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet
+— <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> —
bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske
forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal
forstå.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6912672" class="footnote"><p><a href="#idp6912672" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6983584" class="footnote"><p><a href="#idp6983584" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
<em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34.
-</p></div><div id="ftn.idp6919312" class="footnote"><p><a href="#idp6919312" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6990240" class="footnote"><p><a href="#idp6990240" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
materielt. Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
373, 429 n. 241.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp
6932416"></a><a class="indexterm" name="idp6933168"></a><a class="indexterm" name="idp6933920"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp
7003360"></a><a class="indexterm" name="idp7004112"></a><a class="indexterm" name="idp7004864"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
<span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
<em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
klisjeer.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6938480"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7009424"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
-utgiver i London, John Tonson. <a href="#ftn.idp6941952" class="footnote" name="idp6941952"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Tonson
+utgiver i London, John Tonson. <a href="#ftn.idp7012896" class="footnote" name="idp7012896"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Tonson
var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
-Conger</span>»</span><a href="#ftn.idp6946816" class="footnote" name="idp6946816"><sup class="footnote">[97]</sup></a>, som kontrollerte
+Conger</span>»</span><a href="#ftn.idp7017760" class="footnote" name="idp7017760"><sup class="footnote">[97]</sup></a>, som kontrollerte
boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
en evigvarende enerett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
eksemplarer av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe;
alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6949232"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp6951472"></a><a class="indexterm" name="idp6952480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7020176"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp7022416"></a><a class="indexterm" name="idp7023424"></a><p>
Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
-opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
-det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
+opphavsrettslovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da det
+britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og sa at alle publiserte verk skulle være
beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
-en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<a href="#ftn.idp6954816" class="footnote" name="idp6954816"><sup class="footnote">[98]</sup></a> På
+en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<a href="#ftn.idp7025760" class="footnote" name="idp7025760"><sup class="footnote">[98]</sup></a> På
grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
verket i 1774?
-</p><a class="indexterm" name="idp
6957904"></a><a class="indexterm" name="idp6958880"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp6961344"></a><a class="indexterm" name="idp6962096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7028848"></a><a class="indexterm" name="idp7029824"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp7032288"></a><a class="indexterm" name="idp7033040"></a><p>
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
-opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
-engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var det ingen annen
+opphavsrett innebar — faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden
+da engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var det ingen annen
lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6964736"></a><a class="indexterm" name="idp6965712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7035904"></a><a class="indexterm" name="idp7036768"></a><p>
At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
-det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
-til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater)
+det ikke fantes noen lov. Den angloamerikanske juridiske tradisjon ser både
+til lover skapt av det lovgivende statsorgan, og til lover (prejudikater)
skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg. Vi
kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra dommerne
sedvanerett. Sedvaneretten angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
for å erstatte den. Så det egentlige spørsmålet etter at
-lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett
-uavhengig av eventuell positiv lov.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6968032"></a><a class="indexterm" name="idp6969008"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp6970992"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
+lisensieringslovene hadde utløpt, var om sedvanerett beskyttet en
+opphavsrett uavhengig av eventuell positiv lov.
+</p><a class="indexterm" name="idp
7039088"></a><a class="indexterm" name="idp7040064"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp7042048"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere,</span>»</span>
som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
-Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
+særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
-Conger,</span>»</span> som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
+Conger,</span>»</span> som derfor krevde at Parlamentet igjen skulle vedta en lov
for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span>
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
-retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
-fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
+retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort, og verket falt i det
+fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var i hvert fall det lovgiverne
hadde tenkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6978896"></a><p>
-Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
+</p><a class="indexterm" name="idp
7049952"></a><p>
+Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville Parlamentet begrense
trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6981040"></a><a class="indexterm" name="idp6982016"></a><a class="indexterm" name="idp6982768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7052096"></a><a class="indexterm" name="idp7053072"></a><a class="indexterm" name="idp7053824"></a><p>
Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
-kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
-skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre å lage
+kontroversiell påstand, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
+skapte han verket. Han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre å lage
skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
begrunnelser finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>
Shakespeares verk?
-</p><a class="indexterm" name="idp
6985760"></a><p>
-Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
+</p><a class="indexterm" name="idp
7056720"></a><p>
+Svaret er todelt. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6987680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7058640"></a><p>
Først om opphavsretten / kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet
til å bruke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i
1710 var det ikke så mye et konsept som det var en bestemt
rett. Opphavsretten ble født som et svært spesifikt sett med begrensninger:
-den forbød andre å reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span>
-en rett til å bruke en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den
+den forbød andre å reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> en
+rett til å bruke en bestemt maskin til å replikere et bestemt arbeid. Den
gikk ikke utover dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer
-generelt hvordan et verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer
+generelt hvordan et verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. I dag inkluderer
retten en stor samling av restriksjoner på andres frihet: den gir
forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere,
eksklusiv rett til å fremføre, og så videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6991984"></a><a class="indexterm" name="idp6992736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7062960"></a><a class="indexterm" name="idp7063712"></a><p>
Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verk var evigvarende,
-betydde det i følge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
+betydde det ifølge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
trykke Shakespeares verk uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
-lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
-til å trykke—ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6995184"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp6997168"></a><p>
+lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopiretten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
+til å trykke — ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
+</p><a class="indexterm" name="idp
7066160"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp7068144"></a><p>
Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter,</span>»</span>
spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kongen. Engelskmennene hadde
-utkjempet en borgerkrig delvis mot kongens praksis med å dele ut
-monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
+utkjempet en borgerkrig delvis mot kongens praksis med å dele ut monopoler
+— spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
VIII hadde gitt patent på å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
-spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
-makten hos kongen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
-for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
+spillkort. Det engelske parlament begynte å kjempe tilbake mot denne makten
+hos kongen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt for å
+begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
</p><p>
-Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten,</span>»</span> når den sees på som en
+Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopiretten,</span>»</span> når den sees på som en
monopolrettighet, en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor
overbevisende påstanden om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha den
-for alltid,</span>»</span> prøv hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det
+for alltid,</span>»</span> prøv hvor overbevisende det er når man sier <span class="quote">«<span class="quote">det
er mitt monopol, og jeg skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville
beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så
skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp70
03024"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp7005008"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp70
74000"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp7075984"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av flere og flere sett
-på som monopolister av verste sort - et verktøy for kongens undertrykkelse,
-de solgte Englands frihet mot å være garantert en monopolinntekt. Men
-monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem som <span class="quote">«<span class="quote">gamle
-patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>; de var
-<span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
-nødvendig.</span>»</span><a href="#ftn.idp7009680" class="footnote" name="idp7009680"><sup class="footnote">[99]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp70
11216"></a><a class="indexterm" name="idp7011968"></a><p>
+på som monopolister av verste sort — et verktøy for kongens
+undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
+monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
+som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
+de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
+nødvendig.</span>»</span><a href="#ftn.idp7080800" class="footnote" name="idp7080800"><sup class="footnote">[99]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp70
82336"></a><a class="indexterm" name="idp7083088"></a><p>
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
-Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. Idéen om at
-kunnskap burde være gratis var et kjennetegn i tiden, og disse kraftige
+Opplysningstiden viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. Idéen om
+at kunnskap burde være gratis var et kjennetegn i tiden, og disse kraftige
kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
</p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
For å balansere denne makten, bestemte Parlamentet å øke konkurransen blant
bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre dette på var å distribuere
rikdommen som kom fra verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor
-vernetiden i opphavsretten og garanterte dermed at verdifulle bøker ville
+vernetiden i opphavsretten, og garanterte dermed at verdifulle bøker ville
være tilgjengelige for nyutgivelse for enhver utgiver etter en begrenset
tidsperiode. Dermed var det at vernetiden for eksisterende verk bare ble på
tjueen år, et kompromiss for å bekjempe makten til bokhandlerne.
1735 og 1737 prøvde de å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
</p><p>
-Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en formulering som er
-gyldig også i dag,
+Parlamentet avslo kravene, Som det sto i en pamflett, i en formulering som
+er gyldig også i dag:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
+Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet periode nå som ikke ville kunne gi
utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
-bokhandlernes personlige rikdom.<a href="#ftn.idp7022848" class="footnote" name="idp7022848"><sup class="footnote">[100]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp70
25328"></a><a class="indexterm" name="idp7026304"></a><a class="indexterm" name="idp7027280"></a><a class="indexterm" name="idp7028032"></a><a class="indexterm" name="idp7029040"></a><p>
-Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til domstolene i en serie
+bokhandlernes personlige rikdom.<a href="#ftn.idp7093968" class="footnote" name="idp7093968"><sup class="footnote">[100]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp70
96448"></a><a class="indexterm" name="idp7097424"></a><a class="indexterm" name="idp7098400"></a><a class="indexterm" name="idp7099152"></a><a class="indexterm" name="idp7100160"></a><p>
+Etter å ha mislyktes i Parlamentet, gikk utgiverne til domstolene i en serie
med saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
Anne</span>»</span> ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men
-denne beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet
+denne beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. I stedet
var de ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en
annen persons kreative eiendom og bruke den uten hans
tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> hevdet bokhandlere, endret ikke
sedvaneretten hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
var den eneste måten å beskytte forfatterne.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
033168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
104288"></a><p>
Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
-Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
-bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><a href="#ftn.idp6743296" class="footnote" name="idp6743296"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
+Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
+bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><a href="#ftn.idp6805216" class="footnote" name="idp6805216"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
forfatterens verk ga.
-</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp7
039792"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp7
110912"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
-kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<a href="#ftn.idp7042176" class="footnote" name="idp7042176"><sup class="footnote">[102]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp7
045920"></a><a class="indexterm" name="idp7046672"></a><p>
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<a href="#ftn.idp7113296" class="footnote" name="idp7113296"><sup class="footnote">[102]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp7
117040"></a><a class="indexterm" name="idp7117792"></a><p>
Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger.</span>»</span> Han startet
sin karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
-standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne.</span>»</span><a href="#ftn.idp7048624" class="footnote" name="idp7048624"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Donaldsons forlag vokste
+standardverk falt i det fri, i hvert fall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
+Anne.</span>»</span><a href="#ftn.idp7119744" class="footnote" name="idp7119744"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Donaldsons forlag vokste
og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
-skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><a href="#ftn.idp7051776" class="footnote" name="idp7051776"><sup class="footnote">[104]</sup></a>
+skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><a href="#ftn.idp7122816" class="footnote" name="idp7122816"><sup class="footnote">[104]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
-eiendom.</span>»</span> <a href="#ftn.idp7055296" class="footnote" name="idp7055296"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Bøkene hans var
-mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
-sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne,</span>»</span> var falt i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
058368"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
+eiendom.</span>»</span> <a href="#ftn.idp7126336" class="footnote" name="idp7126336"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Bøkene hans var
+mellom 30 prosent og 50 prosent billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og
+han baserte sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var falt i det fri.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
129440"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
Donaldson. Flere tiltak var vellykket, den viktigste var den tidlig seieren
i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
<em class="citetitle">Taylor</em>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
062336"></a><a class="indexterm" name="idp7063312"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp7067008"></a><a class="indexterm" name="idp7067760"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
133408"></a><a class="indexterm" name="idp7134384"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp7138080"></a><a class="indexterm" name="idp7138832"></a><p>
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons.</span>»</span> Millar hadde da full beskyttelse
gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> men etter at denne beskyttelsen var
utløpt, begynte Robert Taylor å trykke en konkurrerende utgave. Millar gikk
til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<a href="#ftn.idp7070512" class="footnote" name="idp7070512"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<a href="#ftn.idp7141584" class="footnote" name="idp7141584"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span> Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
075760"></a><a class="indexterm" name="idp7076736"></a><a class="indexterm" name="idp7077712"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
-
-Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
-om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
-Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det Parlamentet hadde
-kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne innskrenke
-utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe fred
-gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
+</p><a class="indexterm" name="idp7
146832"></a><a class="indexterm" name="idp7147808"></a><a class="indexterm" name="idp7148784"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
+
+Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus — dersom man
+resonnerer som om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud
+— kunne Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det
+Parlamentet hadde kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne
+innskrenke utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe
+fred gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
kongen, inn i en fri og åpen kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
081856"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
152784"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
086224"></a><a class="indexterm" name="idp7086976"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
-Millar døde kort tid etter sin seier. *Dødsboet* hans solgte rettighetene
-over Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
-Beckett.<a href="#ftn.idp7091024" class="footnote" name="idp7091024"><sup class="footnote">[107]</sup></a> Da ga Donaldson ut en
+</p><a class="indexterm" name="idp7
157152"></a><a class="indexterm" name="idp7157904"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
+Millar døde kort tid etter sin seier. Dødsboet hans solgte rettighetene over
+Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
+Beckett.<a href="#ftn.idp7161952" class="footnote" name="idp7161952"><sup class="footnote">[107]</sup></a> Da ga Donaldson ut en
uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
<em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett en forføyning mot
Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
-slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
+slags Høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år tidligere.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
093008"></a><a class="indexterm" name="idp7093984"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
163936"></a><a class="indexterm" name="idp7164912"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
På en måte som de færreste rettsaker gjør, fikk rettsaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> enorm
oppmerksomhet over hele Storbritannia. Donaldsons advokater mente at
så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span> Etter at
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt, skulle den eneste lovlige
beskyttelse for trykkerett komme derfra. Og derfor, argumenterte de, ville
-verk som hadde vært beskyttet ikke lenger være beskyttet når vernetiden
+verk som hadde vært beskyttet, ikke lenger være beskyttet når vernetiden
spesifisert i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> utløp.
-</p><a class="indexterm" name="idp71
00688"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp71
71632"></a><p>
Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">jusslorder,</span>»</span> medlemmer av en
-spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
+spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justitiariusene i vår
Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">jusslordene</span>»</span> hadde stemt,
stemte resten av Overhuset.
-</p><a class="indexterm" name="idp71
03328"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp71
74272"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
Rapportene om jusslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
hadde tolket sedvaneretten, var nå opphavsretten begrenset til en periode,
og etter denne ville verket falle i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp71
08624"></a><a class="indexterm" name="idp7109376"></a><a class="indexterm" name="idp7110128"></a><a class="indexterm" name="idp7110880"></a><a class="indexterm" name="idp7111632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp71
79568"></a><a class="indexterm" name="idp7180320"></a><a class="indexterm" name="idp7181072"></a><a class="indexterm" name="idp7181824"></a><a class="indexterm" name="idp7182576"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri.</span>»</span> Før rettssaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
-historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
-frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp71
14608"></a><a class="indexterm" name="idp7115584"></a><a class="indexterm" name="idp7116560"></a><a class="indexterm" name="idp7117536"></a><a class="indexterm" name="idp7118512"></a><a class="indexterm" name="idp7119488"></a><p>
+historie — inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan
+— var frie.
+</p><a class="indexterm" name="idp71
85136"></a><a class="indexterm" name="idp7186240"></a><a class="indexterm" name="idp7187216"></a><a class="indexterm" name="idp7188192"></a><a class="indexterm" name="idp7189168"></a><a class="indexterm" name="idp7190144"></a><p>
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom:
-bålbrenning og pynting med lys.</span>»</span><a href="#ftn.idp7122528" class="footnote" name="idp7122528"><sup class="footnote">[108]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp71
23424"></a><p>
-I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
+bålbrenning og pynting med lys.</span>»</span><a href="#ftn.idp7193184" class="footnote" name="idp7193184"><sup class="footnote">[108]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp71
94080"></a><p>
+I London, i hvert fall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Gjennom denne avgjørelsen … er verdier til nesten 200 000 pund, som
redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
-familien, sitter nå uten en shilling til sine.<a href="#ftn.idp7035056" class="footnote" name="idp7035056"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp71
27680"></a><a class="indexterm" name="idp7128432"></a><p>
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.<a href="#ftn.idp7106176" class="footnote" name="idp7106176"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp71
98256"></a><a class="indexterm" name="idp7199008"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
i betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
-formet slik flertallet av Englands lesere ville at det skulle formes -
-gjennom valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok
-og beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke
-der hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for
-folket og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tross av
-flertallets ønsker.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
133824"></a><a class="indexterm" name="idp7134800"></a><p>
+formet slik flertallet av Englands lesere ville at det skulle formes —
+gjennom valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer (idéer) de
+gjentok og beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende
+sammenheng</em></span>, ikke der hvor valgene var om hvilken kultur som
+skulle være tilgjengelig for folket, og hvor deres tilgang til den ble styrt
+av noen få, på tross av flertallets ønsker.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
204640"></a><a class="indexterm" name="idp7205616"></a><p>
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-</p><a class="indexterm" name="idp7136352"></a><a class="indexterm" name="idp7137328"></a><a class="indexterm" name="idp7138304"></a><a class="indexterm" name="idp7139280"></a><a class="indexterm" name="idp7140256"></a><a class="indexterm" name="idp7141232"></a><a class="indexterm" name="idp7142208"></a><a class="indexterm" name="idp7143184"></a><a class="indexterm" name="idp7144160"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6941952" class="footnote"><p><a href="#idp6941952" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7207168"></a><a class="indexterm" name="idp7208144"></a><a class="indexterm" name="idp7209120"></a><a class="indexterm" name="idp7210096"></a><a class="indexterm" name="idp7211072"></a><a class="indexterm" name="idp7212048"></a><a class="indexterm" name="idp7213024"></a><a class="indexterm" name="idp7214000"></a><a class="indexterm" name="idp7214976"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7012896" class="footnote"><p><a href="#idp7012896" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp6942336"></a> <a class="indexterm" name="idp6943344"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
+<a class="indexterm" name="idp7013280"></a> <a class="indexterm" name="idp7014288"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
Bookseller,</span>»</span> <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
424-31.
-</p></div><div id="ftn.idp6946816" class="footnote"><p><a href="#idp6946816" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7017760" class="footnote"><p><a href="#idp7017760" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
151–52.
-</p></div><div id="ftn.idp6954816" class="footnote"><p><a href="#idp6954816" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7025760" class="footnote"><p><a href="#idp7025760" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp6955200"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
+<a class="indexterm" name="idp7026144"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
<span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov.</span>»</span> Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
Copywrongs</em>, 40.
-</p></div><div id="ftn.idp7009680" class="footnote"><p><a href="#idp7009680" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7080800" class="footnote"><p><a href="#idp7080800" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
-</p></div><div id="ftn.idp7022848" class="footnote"><p><a href="#idp7022848" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7093968" class="footnote"><p><a href="#idp7093968" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
-</p></div><div id="ftn.idp6743296" class="footnote"><p><a href="#idp6743296" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6805216" class="footnote"><p><a href="#idp6805216" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7035536"></a> <a class="indexterm" name="idp7036544"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
+<a class="indexterm" name="idp7106656"></a> <a class="indexterm" name="idp7107664"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
Use,</span>»</span> <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48.
-</p></div><div id="ftn.idp7042176" class="footnote"><p><a href="#idp7042176" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7113296" class="footnote"><p><a href="#idp7113296" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62–69.
-</p></div><div id="ftn.idp7048624" class="footnote"><p><a href="#idp7048624" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7119744" class="footnote"><p><a href="#idp7119744" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
-University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp7049392"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp7051776" class="footnote"><p><a href="#idp7051776" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
+University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp7120512"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7122816" class="footnote"><p><a href="#idp7122816" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
Ibid., 93.
-</p></div><div id="ftn.idp7055296" class="footnote"><p><a href="#idp7055296" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7126336" class="footnote"><p><a href="#idp7126336" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7055680"></a> Lyman Ray Patterson,
+<a class="indexterm" name="idp7126720"></a> Lyman Ray Patterson,
<em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
blir sitert).
-</p></div><div id="ftn.idp7070512" class="footnote"><p><a href="#idp7070512" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7141584" class="footnote"><p><a href="#idp7141584" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
Exploding the Myth of Common Law Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Wayne Law
Review</em> 29 (1983): 1152.
-</p></div><div id="ftn.idp7091024" class="footnote"><p><a href="#idp7091024" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7161952" class="footnote"><p><a href="#idp7161952" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
Ibid., 1156.
-</p></div><div id="ftn.idp7122528" class="footnote"><p><a href="#idp7122528" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7193184" class="footnote"><p><a href="#idp7193184" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
Rose, 97.
-</p></div><div id="ftn.idp7035056" class="footnote"><p><a href="#idp7035056" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7106176" class="footnote"><p><a href="#idp7106176" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
ibid.
</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel syv: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
-kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
+kjent for sine dokumentarer, og har på ypperlig vis klart å spre sin
kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner ham den
lojaliteten og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et tilfelle
-møtte jeg to av hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
+møtte jeg to av hans studenter i et middagsselskap, og han var deres Gud.)
</p><p>
Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor jeg også var involvert. I en pause
fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
-</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp7
157168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp7
227984"></a><p>
I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
scenearbeidere ved San Francisco Opera. Scenearbeiderne er et spesielt
morsomt og fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder
på scenen.
</p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
-Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
+Under en forestilling filmet Else noen scenearbeidere som spilte Dam. I et
hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
-forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
+forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte Dam og operakompaniet
spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
-så hjalp dette tegnefilm-innslaget få med det spesielle med scenen.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
161904"></a><a class="indexterm" name="idp7162880"></a><p>
+så hjalp dette tegnefilminnslaget å få med seg det spesielle med scenen.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
232736"></a><a class="indexterm" name="idp7233712"></a><p>
Så, noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
-tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
+tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, eller
det foreligger spesielle avtaler.
</p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
programmet.
</p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
-være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
-Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
-hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
-sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
-</p><a class="indexterm" name="idp7171888"></a><p>
+være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide
+Gracie. Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et
+klipp i hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde
+allerede gitt sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med
+Fox.
+</p><a class="indexterm" name="idp7242720"></a><p>
Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi …
-at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos
+at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — i hvert fall at noen [hos
Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
-sekundene med … fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
+sekundene med … fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
174960"></a><a class="indexterm" name="idp7175936"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
245616"></a><a class="indexterm" name="idp7246592"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
-<span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
+<span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
179632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
250288"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
meg,</span>»</span> sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger,</span>»</span> sa
Herrera Else med å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre
advokater.</span>»</span> En av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De
bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
183776"></a><a class="indexterm" name="idp7184752"></a><a class="indexterm" name="idp7185504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
254432"></a><a class="indexterm" name="idp7255408"></a><a class="indexterm" name="idp7256160"></a><p>
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
denne delen av virkeligheten lå langt utenfor hans budsjett. Så like før
dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
</p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
-eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at man får
+eiendom. For å bruke beskyttet materiale kreves det ofte at man får
tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
<em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
-det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
-ta for hvilken som helst bruk (der loven krever tillatelse fra eier).
+det. I et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil ta
+for hvilken som helst bruk (der loven krever tillatelse fra eier).
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpson</em>
er for eksempel en form for bruk der loven gir eieren kontroll. Dersom du
velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og selger billetter til
<span class="quote">«<span class="quote">Mine <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter,</span>»</span> så må du ha
-tillatelse fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette,
-slik jeg ser det) kreve så mye han vil; 10 dollar eller 1 000 000
+tillatelse fra rettighetsinnehaveren (eieren). Eieren kan (med rette, slik
+jeg ser det) kreve så mye han vil; 10 dollar eller 1 000 000
dollar. Det er hans rett ifølge loven.
</p><p>
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
-første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span><a href="#ftn.idp7195408" class="footnote" name="idp7195408"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
+første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span><a href="#ftn.idp7266176" class="footnote" name="idp7266176"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
-av <em class="citetitle">The Simpsons</em>— og rimelig bruk krever ingen
+av <em class="citetitle">The Simpsons</em> — og rimelig bruk krever ingen
tillatelse fra noen.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
198768"></a><a class="indexterm" name="idp7199744"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
269424"></a><a class="indexterm" name="idp7270400"></a><p>
Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
-bruk.</span>»</span> Og han svarte:
+bruk.</span>»</span> Han svarte:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
<em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
<span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk,</span>»</span> men jeg kunne ikke stole på konseptet
på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp72
06752"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp72
77408"></a><p>
Før våre filmer kan kringkastes, krever TV-nettverket at vi kjøper en
<span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser.</span>»</span> Den krever en detaljert
-<span class="quote">«<span class="quote">visuell kjøreplan</span>»</span> med alle kilder og lisensierings-status på
+<span class="quote">«<span class="quote">visuell kjøreplan</span>»</span> med alle kilder og lisensieringsstatus på
alle scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk,</span>»</span> og
å påstå at noe er nettopp dette kan forsinke, og i verste fall stoppe,
prosessen.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp72
11328"></a><a class="indexterm" name="idp7212080"></a><a class="indexterm" name="idp7212832"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp72
81984"></a><a class="indexterm" name="idp7282736"></a><a class="indexterm" name="idp7283488"></a><p>
-Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
-(ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde jaktet på og stoppet
+Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste (i
+hvert fall fra rykter) at Fox tidligere hadde jaktet på og stoppet
ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
<span class="quote">«<span class="quote">saksøke og rettsforfølge deg til det nesten ikke er liv igjen i
deg,</span>»</span> uavhengig av riktigheten i mine krav. Han gjorde det klart at
-alt ville koke ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg
+alt ville koke ned til hvem som hadde flest jurister og dypeste lommer, jeg
eller dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp72
18816"></a></li><li class="listitem"><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp72
89472"></a></li><li class="listitem"><p>
Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
-prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
-</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp72
21232"></a><p>
+prosjektet, når vi nærmer oss siste frist, og er tomme for penger.
+</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp72
91888"></a><p>
I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
-derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
-fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. Men de uklare linjene
-i lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
+derfor den frie kultur, og jobber mot tillatelseskulturen, men i praksis
+fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. De uklare linjene i
+lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
mange kunstnere ikke stoler på rimelig bruk. Loven har en svært god hensikt,
-men praksisen har ikke fulgt opp.
+men i praksis er den ikke fulgt opp.
</p><p>
Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
syttenhundretallsrøtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig
piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver
bruk, omformende eller ikke.
-</p><a class="indexterm" name="idp7224688"></a><a class="indexterm" name="idp7225664"></a><a class="indexterm" name="idp7226640"></a><a class="indexterm" name="idp7227616"></a><a class="indexterm" name="idp7228592"></a><a class="indexterm" name="idp7229568"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7195408" class="footnote"><p><a href="#idp7195408" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7295344"></a><a class="indexterm" name="idp7296320"></a><a class="indexterm" name="idp7297296"></a><a class="indexterm" name="idp7298272"></a><a class="indexterm" name="idp7299248"></a><a class="indexterm" name="idp7300224"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7266176" class="footnote"><p><a href="#idp7266176" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7
232048"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp7234032"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7
302704"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp7304688"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> arbeidet Alex Alben som jurist hos
Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av Paul Allen, som
også hadde vært med som grunnlegger av Microsoft. Starwaves mål var å
forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
</p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
-voksende markedet for CD-ROM-teknologi—ikke for å distribuere film,
+voksende markedet for CD-ROM-teknologi — ikke for å distribuere film,
men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise tilbakeblikk på
verkene til en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
filmene hans og intervjuer med personer som hadde vært viktige i hans
karriere.
</p><p>
-På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
+På den tiden hadde Eastwood laget over femti filmer, både som skuespiller og
som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
fritt ha dem med på CD-en.
Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
legge ved litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
-karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
+karriere hadde foregått hos Warner Brothers, og det var relativt enkelt å få
tillatelse for det materialet.
</p><p>
Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
-filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>
+filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>,
fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
noensinne gjort dette før,</span>»</span> forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
-det.</span>»</span><a href="#ftn.idp7246880" class="footnote" name="idp7246880"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
+det.</span>»</span><a href="#ftn.idp7317536" class="footnote" name="idp7317536"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
</p><p>
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Så vi dro og fant frem filmene og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
+Så vi dro og fant frem filmene, og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
-ligger på bakken under geværet og få hans tillatelse. Og så måtte vi
+ligger på bakken under geværet, og få hans tillatelse. Og så måtte vi
bestemme hva han skulle få betalt.
</p><p>
-Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
-dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
+Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbød dem en
+dagsspillersats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
-tiden på 600 dollar. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig
-å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
-og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
-gjeng og begynte å ringe rundt.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
255536"></a><p>
+tiden på 600 dollar. Så vi måtte identifisere personene — noen var
+vanskelig å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er
+skuespilleren og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter
+samlet vi oss en gjeng og begynte å ringe rundt.
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
325392"></a><p>
Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
-jeg betale deg 600 dollar, eller hvis du var i to filmer 1200
+jeg betale deg 600 dollar, eller hvis du var i to filmer, 1200
dollar?</span>»</span> Og de kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne
-ha 1200 dollar.</span>»</span> Og noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig
+ha 1200 dollar.</span>»</span> Noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig
krevende eks-koner). Men til slutt greide Alben og hans team å gjøre rede
for alle rettighetene til CD-en om Clint Eastwoods karriere.
</p><p>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
-musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
+musikk, det er scenekunsten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
Men vi gjorde det! Vi tok delene fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere,</span>»</span> så
-gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
+gikk vi systematisk igjennom det, og fikk tak i rettighetene.
</p></blockquote></div><p>
Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
veldig bra.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
263696"></a><p>
-Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
+</p><a class="indexterm" name="idp7
334752"></a><p>
+Jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
-men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
+men som Peter Drucker så berømmelig har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
-tatt.</span>»</span><a href="#ftn.idp7265616" class="footnote" name="idp7265616"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Var det noe fornuft i at
-det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
+tatt.</span>»</span><a href="#ftn.idp7336544" class="footnote" name="idp7336544"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Var det noe fornuft i at
+det var slik et nytt verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
</p><p>
-For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få … har tid og ressurser, og
+For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få … har tid og ressurser, og
viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
sinne laget. Gir det mening, spurte jeg ham, ut fra synsvinkelen til hva
enhver i realiteten trodde de opprinnelig ga tillatelse til, at du måtte gå
-igang med å klarere rettigheter for denne typen opptak?
+i gang med å klarere rettigheter for denne typen opptak?
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg tror ikke det. Når en skuespiller fremfører en scene i en film, får han
-eller hun veldig godt betalt … Og derfor, når 30 sekunder av denne
+eller hun veldig godt betalt … Og derfor, når 30 sekunder av denne
scenen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på noens
-karriere, så tror jeg ikke at den personen … burde få kompensasjon
+karriere, så tror jeg ikke at den personen … burde få kompensasjon
for det.
</p></blockquote></div><p>
Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
-lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle og bearbeide
+lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle, og bearbeide
klipp som disse? Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
få eksplisitt tillatelse fra hver av dem. Ville ikke mye mer bli laget hvis
den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for
-lisensieringsmekanisme—hvor du ikke risikerte å bli offer for
-forglemmelser eller problematiske ekskoner—ville man kanskje ha sett
-mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
-skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
+Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for lisensieringsmekanisme
+— hvor du ikke risikerte å bli offer for forglemmelser eller
+problematiske ekskoner — ville man kanskje ha sett mange flere av
+denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
+skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere, og å
bruke mange media-illustrasjoner fra vedkommendes karriere. Du ville kunne
-lage en budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet
-som fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
+lage en budsjettpost på dette, sette opp en kostnad på X dollar til talentet
+som fremførte, og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
gjennomsnittlig webdesigner ikke kan drømme om. Så hvis det tok ham et år,
-hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
-form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-</p><a class="indexterm" name="idp7
276192"></a><a class="indexterm" name="idp7277056"></a><p>
+hvor lang tid ville det ta noen andre? Hvor mye kreativitet får aldri form
+på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
+</p><a class="indexterm" name="idp7
346992"></a><a class="indexterm" name="idp7348208"></a><p>
Disse kostnadene er byrdene fra en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
-oss hatten til en republikaner og bli sinte et øyeblikk. Staten styrer disse
-rettighetenes omfang, og omfanget bestemmer hvor mye det vil koste å krenke
-disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom strakte seg til
-universets grense? Og se for dere piloten som må betale for å krysse
+oss hatten til en republikaner, og bli sinte et øyeblikk. Staten styrer
+disse rettighetenes omfang, og omfanget bestemmer hvor mye det vil koste å
+krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom strakte seg
+til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for å krysse
eiendommene han krenker ved å fly fra Los Angeles til San Francisco.) Disse
rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som forholdene har endret
-seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en veltrenet,
+seg, er meningen borte. I hvert fall så burde en veltrenet,
reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre <span class="quote">«<span class="quote">Gir
det mening nå?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
279552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
350976"></a><p>
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
<em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
-minutter stoppeklokken. Dommerne elsket hvert minutt av den.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
283152"></a><p>
+minutter stoppeklokke. Dommerne elsket hvert minutt av den.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
354944"></a><p>
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
-kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
-forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
-250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
-tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
-ble brutt i dette rommet?</span>»</span>
+kanskje den ledende opphavsrettsakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde
+en forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med
+over 250 godt underholdte dommere. Med en illevarslende tone, begynte han
+sin tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som
+nettopp ble brutt i dette rommet?</span>»</span>
</p><p>
-<a class="indexterm" name="idp7285744"></a> <a class="indexterm" name="idp7286496"></a> <a class="indexterm" name="idp7287248"></a> <a class="indexterm" name="idp7288256"></a> <a class="indexterm" name="idp7289008"></a> Og selvsagt
+<a class="indexterm" name="idp7357600"></a> <a class="indexterm" name="idp7358416"></a> <a class="indexterm" name="idp7359232"></a> <a class="indexterm" name="idp7360336"></a> <a class="indexterm" name="idp7361152"></a> Og selvsagt
hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De
hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk
hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om
et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for den
niende ankekrets, prøvde Nimmer å få dommerne til å forstå at loven ikke var
særlig åpen for de nye kapasitetene den nye teknologien ville gi. Teknologi
-betyr at du kan gjøre fantastiske ting, enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis
+betyr at du kan gjøre fantastiske ting enkelt, men du kan ikke nødvendigvis
gjøre dem enkelt, lovlig.
</p><p>
Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-kultur som er muliggjort av dagens
-teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken særskildt frihet
-Internetts <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-arkitektur gir—på et sekund kan
-du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i presentasjonen
-din.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
292560"></a><p>
+teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken særskilt frihet
+Internetts <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-arkitektur gir — på et sekund
+kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få det inn i
+presentasjonen din.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
364928"></a><p>
Men presentasjoner er bare en liten start. Ved hjelp av Internett og dets
arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen hadde
kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut fra klipp
på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar bilder
-av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
+av politikere og blander dem med musikk for å skape bitende politiske
kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
</p><p>
-Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
-på rett side av loven, ville kostnadene med å følge loven vært
+Alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg på
+rett side av loven, ville kostnadene med å følge loven vært
umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
-publisert fordi det ikke er i tråd med klarerings-reglene.
+publisert fordi det ikke er i tråd med klareringsreglene.
</p><p>
For noen antyder disse historiene en løsning: La oss endre blandingen av
-rettigheter slik at folk står fritt til å bygge på kulturen vår. Står fritt
+rettigheter slik at folk står fritt til å bygge på kulturen vår, står fritt
til å legge til eller blande slik de synes passer. Vi kunne innføre dette
uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar.</span>»</span> I stedet kunne systemet
gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den originale artisten uten
at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
-f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettinnehaver for uregistrerte verk
-vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (som settes på sperret
-konto til fordel for rettighetseier)</span>»</span> Med en slik regel ville
-opphavsrettholderen få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett
-over opphavsretten (som betyr retten til å bestemme prisen selv) uten å ha
-registrert verket.
+f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettsinnehaver for uregistrerte
+verk vil for avledede verk føre 1 prosent av netto overskudd (som settes på
+sperret konto til fordel for rettighetseier)</span>»</span>? Med en slik regel
+ville opphavsrettsholderen få en inntekt, men han vil ikke ha en full
+eiendomsrett over opphavsretten (som betyr retten til å bestemme prisen
+selv) uten å ha registrert verket.
</p><p>
Hvem vil nekte å bli med på dette? Og hvilke grunner finnes for å nekte
dette? Vi snakker om et verk som ikke blir laget akkurat nå, men om det ble
-lagd under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke
-baktanker kan noen ha for motarbeide det?
+laget under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke
+baktanker kan noen ha for å motarbeide det?
</p><p>
<span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
Saturday Night Live og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
-filmskaperavtale.</span>»</span> Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
-rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye manuas og - med hjelp
-av moderne digitalteknologi - sette inn Myers og andre skuespillere i
-filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
-</p><p>
-Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">filmsampling,</span>»</span> og som Myers forklarte var
-<span class="quote">«<span class="quote">filmsampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer og
-lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt i
-en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på film.</span>»</span>
-Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis noen kan klare å
-bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det Mike.</span>»</span>
-</p><p>
-Spielberg har rett. Filmsampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
+filmskaperavtale.</span>»</span> Under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
+rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye manus og — med
+hjelp av moderne digitalteknologi — sette inn Myers og andre
+skuespillere i filmene, og slik skape et helt nytt stykke
+underholdning.</span>»</span>
+</p><p>
+Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">filmsampling,</span>»</span> og som Myers forklarte, var
+<span class="quote">«<span class="quote">filmsampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer,
+og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
+i en årrekke, og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
+film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
+noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
+Mike.</span>»</span>
+</p><p>
+Spielberg har rett. Filmsampling med Myers ville vært briljant, men hvis du
ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
være regulert av loven, så er det virkelige innholdet i DreamWorks
-kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
-gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
+kunngjøring følgende: Det er Mike Myers, og kun Mike Myers, som har lov til
+å gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
-privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
+privilegium forbeholdt de morsomme og berømte — og antakelig rike.
</p><p>
-Dette privilegiet er begrenset til de få to grunner: Første grunn er en
+Dette privilegiet er begrenset av to slags grunner: Første grunn er en
fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
bruk,</span>»</span> men ingen våger å stole på et så vagt prinsipp. Det leder oss
jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så
betaler du en jurist for å oppspore og ordne med rettighetene du trenger,
slik at du slipper å stole på rimelig bruk. I begge tilfeller er den
-kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister—igjen, et
+kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister — igjen, et
privilegium forbeholdt de få.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7246880" class="footnote"><p><a href="#idp7246880" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7317536" class="footnote"><p><a href="#idp7317536" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den
kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster
også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
-demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp7248416"></a> <a class="indexterm" name="idp7249680"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp7265616" class="footnote"><p><a href="#idp7265616" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
+demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp7319072"></a> <a class="indexterm" name="idp7320336"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7336544" class="footnote"><p><a href="#idp7336544" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
<em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp73
12784"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp73
85856"></a><p>
<span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
-<span class="quote">«<span class="quote">bot-er</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
-eller automatisk søke på Internett og kopiere innhold—gått i gang på
+<span class="quote">«<span class="quote">bot-er</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>,
+eller automatisk søke på Internett og kopiere innhold — gått i gang på
nettet. Side for side kopierte disse botene Internett-basert informasjon
til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos Presidio.
-Da botene var ferdig med hele Internett startet de på nytt. Igjen og igjen,
-en gang hver andre måneder, tok disse snuttene med kode kopier av Internett
-og lagret dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp73
16512"></a><p>
-I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en
-liten kunngjøring ved Berkeley, California, ble arkivet som disse kopiene
-utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
+Da botene var ferdig med hele Internett, startet de på nytt. Igjen og
+igjen, en gang hver andre måneder, tok disse snuttene med kode kopier av
+Internett og lagret dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp73
89584"></a><p>
+I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Ved en liten
+kunngjøring ved Berkeley, California, ble arkivet som disse kopiene
+utgjorde, Internett-arkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
alle dens kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
</p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
</p><p>
-Det er det samme med Internett. Hvis du besøker en nettside i dag så har du
-ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
+Det er det samme med Internett. Hvis du besøker en nettside i dag, så har
+du ingen måte å vite om innholdet du leser nå er det samme som innholdet du
leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
-vær helt annerledes. Internett er Orwells bibliotek—kontinuerlig
+være helt annerledes. Internett er Orwells bibliotek — kontinuerlig
oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp73
22976"></a><a class="indexterm" name="idp7325040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp73
96112"></a><a class="indexterm" name="idp7398176"></a><p>
I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back
-Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
+Machine, og Internett-arkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
hvordan Internett var. Du har mulighet til å se det du husker. Og kanskje
-viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det andre
-kanskje fortrekker at du glemmer.<a href="#ftn.idp7326752" class="footnote" name="idp7326752"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
330544"></a><p>
+viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker, og det andre
+kanskje fortrekker at du glemmer.<a href="#ftn.idp7399888" class="footnote" name="idp7399888"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
403680"></a><p>
<span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
bibliotek og se i avisene. Disse artiklene finnes sannsynligvis på
microfiche. Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir. Uansett, så
-står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
-huske—ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske slikt som er
-nær sannheten.
+står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å huske
+— ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske slikt som er nær
+sannheten.
</p><p>
-Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
+Det sies at de som ikke husker historien, er dømt til å gjenta den. Det er
ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien. Nøkkelen
er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan sikre at vi er
forutsetter denne kunnskapen.
</p><p>
-Internett var en unntak fra denne forutsetningen. Før Internettarkivet var
+Internett var et unntak fra denne forutsetningen. Før Internett-arkivet var
det ikke mulig å gå tilbake. Internett var i essens et flyktig medium. Og
likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å forme og
reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare det i en
eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har masse
arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det finnes
-bare en kopi av Internett—den som blir oppbevart av Internettarkivet.
+bare en kopi av Internett — den som blir oppbevart av
+Internett-arkivet.
</p><p>
-Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet. Han var en svært vellykket
-Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker. På
-1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
+Brewster Kahle er stifter av Internett-arkivet. Han var en svært vellykket
+Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket dataforsker. På
+1990-tallet bestemte Kahle seg for at han hadde hatt nok suksess som
forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område. Derfor
lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
-kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
+kunnskap. Internett-arkivet var bare det første av prosjektene til denne
Internett-filantropen. I desember 2002 hadde arkivet over ti milliarder
sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
337680"></a><a class="indexterm" name="idp7338432"></a><a class="indexterm" name="idp7339184"></a><a class="indexterm" name="idp7340000"></a><a class="indexterm" name="idp7340816"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
410688"></a><a class="indexterm" name="idp7411440"></a><a class="indexterm" name="idp7412256"></a><a class="indexterm" name="idp7413072"></a><a class="indexterm" name="idp7413888"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
-og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>—og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
+og tredve terrabyte med materiale</span>»</span> — og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
større enn kongressbiblioteket.</span>»</span> Og dette var bare det første av
-arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge. I tillegg til Internettarkivet
+arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge. I tillegg til Internett-arkivet
er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet. TV, viser det seg, er enda mer
flyktig enn Internett. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
-for de som vil se det i dag. Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
-av Vanderbilt University—takket være et spesifikt unntak i
-opphavsrettsloven. Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for
-forskere for en svært lav avgift. <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
-nesten fullstendig utilgjengelig,</span>»</span> fortalte Kahle meg. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
-du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
-bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp7
347696"></a><a class="indexterm" name="idp7348512"></a><p>
+for dem som vil se det i dag. Tre timer med nyheter blir tatt opp hver
+kveld av Vanderbilt University — takket være et spesifikt unntak i
+opphavsrettsloven. Dette innholdet blir gjort søkbart, og er tilgjengelig
+for forskere for en svært lav avgift. <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra dette, så er
+[TV] nesten fullstendig utilgjengelig,</span>»</span> fortalte Kahle meg.
+<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er Barbara Walters, så kan du få tilgang til [arkivene], men
+hva hvis du bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det:
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp7
420848"></a><a class="indexterm" name="idp7421632"></a><p>
Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige
opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
fiktig TV-karakter? Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
-disse to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter
-dette … så ville det være nesten umulig … Dette materialet er
-nesten umulig å finne. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
351728"></a><p>
+disse to, og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter
+dette … så ville det være nesten umulig … Dette materialet
+er nesten umulig å finne. …
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
424848"></a><p>
Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
aviser tilgjengelige til evig tid, mens den delen som er lagret på videobånd
ikke er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker å
amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
-slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
354832"></a><a class="indexterm" name="idp7355648"></a><p>
-Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
+slik at andre kunne få tilgang til, og kopiere verket.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
427952"></a><a class="indexterm" name="idp7428768"></a><p>
+Disse reglene gjaldt også for filmer, men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
-gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
-deponerte filmene—så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var
-det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake.</span>»</span> Dermed var
-det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
-Eksemplaret finnes—hvis det finnes i det hele tatt—i
-arkivbiblioteket til filmselskapet.<a href="#ftn.idp7358400" class="footnote" name="idp7358400"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
+gjort slik deponering, men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
+deponerte filmene — så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915
+var det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake.</span>»</span> Dermed
+var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek da vernetiden til filmen utløp.
+Eksemplaret finnes — hvis det finnes i det hele tatt — i
+arkivbiblioteket til filmselskapet.<a href="#ftn.idp7431504" class="footnote" name="idp7431504"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
</p><p>
Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var
-opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp
-kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri.</span>»</span> Men
+opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet — det fantes ingen måte å ta
+opp sendinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri.</span>»</span> Men
etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
kringkastere seg i større grad på loven. Loven krevde at de laget et
eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
-<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet.</span>»</span> Men disse eksemplarene ble kun lagret
-hos kringkastingsselskapene. Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
-til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
-av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
+<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet.</span>»</span> Disse eksemplarene ble kun lagret hos
+kringkastingsselskapene. Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet til
+dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen av
+amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
den.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
363520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
436576"></a><p>
Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og
hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i
-verden og trykket på opptaksknappen. Etter 11. september jobbet Kahle
-sammen med et dusin andre og valgte tjue stasjoner rundt om i verden der de
+verden, og trykket på opptaksknappen. Etter 11. september jobbet Kahle
+sammen med et dusin andre, og valgte tjue stasjoner rundt om i verden der de
fra og med 11. oktober 2011 gjorde opptakene fra uka rundt 11. september
fritt tilgjengelig på nettet. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene
verden rundt dekket hendelsene disse dagene.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
365584"></a><a class="indexterm" name="idp7366368"></a><a class="indexterm" name="idp7367472"></a><a class="indexterm" name="idp7368720"></a><a class="indexterm" name="idp7369824"></a><a class="indexterm" name="idp7370640"></a><a class="indexterm" name="idp7371456"></a><a class="indexterm" name="idp7372272"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
438688"></a><a class="indexterm" name="idp7439472"></a><a class="indexterm" name="idp7440576"></a><a class="indexterm" name="idp7441888"></a><a class="indexterm" name="idp7442992"></a><a class="indexterm" name="idp7443808"></a><a class="indexterm" name="idp7444624"></a><a class="indexterm" name="idp7445440"></a><p>
Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis
filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet. Prelinger lot Kahle
digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
Internett for gratis nedlasting. Prelingers selskap er et kommersielt
-selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv. Det han
+selskap, og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv. Det han
oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
-materialet som de ønsket å bruke. Noen lastet ned materialet og laget
+materialet som de ønsket å bruke. Noen lastet ned materialet, og laget
filmer på egen hånd. Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
filmer. Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
delen av vår kultur. Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
-under et atomangrep? Besøk archive.org og du kan laste ned filmen på noen
-få minutter—gratis.
+under et atomangrep? Besøk archive.org, og du kan laste ned filmen på noen
+få minutter — gratis.
</p><p>
Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang. Det er
eller at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen
enkel måte å finne dem.
</p><p>
-Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris. Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
+Nøkkelen her er tilgang, ikke pris. Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
mulighet til å selge tilgang til det. Målet hans er å sikre konkurranse
-rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår. Ikke i den
-kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
-fasen som all kreativ eiendom har—en ikke-kommersielt fase.
+rundt tilgang til denne viktige delen av kulturen vår. Ikke i den
+kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av den andre
+fasen som all kreativ eiendom har — en ikke-kommersiell fase.
</p><p>
-For her er en idé som vi bør kjenne bedre. Hver bit av kreativ eiendom går
+Her er en idé som vi bør kjenne bedre. Hver bit av kreativ eiendom går
igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">faser.</span>»</span> I dets første fase, hvis skaperen er
heldig, blir innholdet solgt. I slike tilfeller er det kommersielle
markedet en suksess for skaperen. Det store flertallet av kreativ eiendom
nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette. For dette
-innholdet er en kommersielt fase ekstremt viktig. Uten dette kommersielle
+innholdet er en kommersiell fase ekstremt viktig. Uten dette kommersielle
markedet hevder mange at det ville vært mindre kreativitet.
</p><p>
Etter at den kommersielle fasen til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
tradisjon alltid støttet opp om en andre fase. En avis leverer nyheter hver
-dag på dørkarmen til Amerika. Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
-eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
-om vår historie. Dette er den andre fasen, der innholdet kan fortsatt
-informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
381008"></a><p>
+dag på dørkarmen til Amerika. Neste dag blir det brukt til å pakke inn
+fisk, eller fylle bokser med skjøre gaver, eller til å bygge et arkiv med
+kunnskap om vår historie. Dette er den andre fasen, der innholdet fortsatt
+kan informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
454176"></a><p>
Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra
-forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<a href="#ftn.idp7382544" class="footnote" name="idp7382544"><sup class="footnote">[115]</sup></a>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
+forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<a href="#ftn.idp7455712" class="footnote" name="idp7455712"><sup class="footnote">[115]</sup></a>). Etter at den er utsolgt fra forlaget, kan den
selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan
også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed den andre fasen til en
bok. Denne andre fasen er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
til kulturen.
</p><p>
-Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om en stabilt annen fase for
+Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om en stabil annen fase for
kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
-tjuende og tjueførste århundre. For disse—TV, filmer, musikk, radio,
-Internett—finnes det ingen garanti for en annet fase. For denne typen
-kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &
-Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
-enn det som et visst begrenset marked etterspør. Ut over det forsvinner
-kulturen.
+tjuende og tjueførste århundre. For disse — TV, filmer, musikk,
+radio, Internett — finnes det ingen garanti for en annen fase. For
+denne typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes
+& Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet
+tilgjengelig enn det som et visst begrenset marked etterspør. Ut over det
+forsvinner kulturen.
</p><p>
<span class="strong"><strong>I størsteparten</strong></span> av det tjuende århundre
-var det økonomi som sørget for dette. Det ville vært sinnsykt dyrt a samle
+var det økonomi som sørget for dette. Det ville vært utrolig dyrt å samle
og gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
eksemplarer er ekstremt høy. Så selv om loven i prinsippet ville ha
begrenset muligheten for at en som Brewster Kahle kunne kopiere kulturen
effekt.
</p><p>
Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
-første gang siden biblioteket i Alexandria er det gjennomførbart å tenke seg
-å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller distribuert
-offentlig. Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv med alle
-bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg et arkiv
-over alle bevegelige bilder og lyd.
+første gang siden biblioteket i Alexandria, er det gjennomførbart å tenke
+seg å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller
+distribuert offentlig. Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv
+med alle bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg
+et arkiv over alle bevegelige bilder og lyd.
</p><p>
Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle
-beskriver det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp7
392864"></a><p>
-Det ser ut til at det finnes omtrent to til tre millioner opptak av
-musikk. Totalt gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen
-kinofilmer utgitt, … og omtrent en til to millioner filmer
-[distribuert] i det tjuende århundret. Det finnes omtrent tjueseks
-millioner ulike boktitler. Alt dette vil få plass på datamaskiner som får
-plass i rommet jeg sitter i og et lite firma ville ha råd til det. Så vi er
-ved et vendepunkt i historien. Universell tilgang er målet. Og utsikten
-til å få et annet liv basert på dette er … spennende. Det kan bli en
-av de tingene som menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe
-blant biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen
-av trykkpressen.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
396064"></a><p>
-
-Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internettarkivet er ikke det eneste
-arkivet. Men Kahle og Internettarkivet antyder hva fremtiden for
+beskriver det:
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp7
466032"></a><p>
+Det ser ut til at det finnes omtrent to til tre millioner opptak av musikk,
+totalt gjennom hele historien. Det er utgitt omtrent hundre tusen
+kinofilmer, … og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i
+det tjuende århundret. Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike
+boktitler. Alt dette vil få plass på datamaskiner som får plass i rommet
+jeg sitter i, og et lite firma ville ha råd til det. Så vi er ved et
+vendepunkt i historien. Universell tilgang er målet. Utsikten til å få et
+annet liv basert på dette er … spennende. Det kan bli en av de
+tingene som menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe med
+biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av
+trykkpressen.
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
469120"></a><p>
+
+Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internett-arkivet er ikke det
+eneste arkivet, men Kahle og Internett-arkivet antyder hva fremtiden for
biblioteker eller arkiver kunne være. Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span>
-det kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt. Men det tar slutt.
-Og uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
+det kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt, men det tar slutt.
+Uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid. Noen vil bruke
det for å forstå den. Andre for å kritisere den. Noen vil bruke den, slik
Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden. Disse
teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
-deler av vår fortid—en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
+deler av vår fortid — en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
fortid. Teknologien til digital kunst kan gjøre drømmen om biblioteket i
Alexandria virkelig igjen.
</p><p>
kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver,</span>»</span> og uansett hvor koselig idéen om et
<span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Og
-eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
-</p><a class="indexterm" name="idp7402224"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7326752" class="footnote"><p><a href="#idp7326752" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
+eiendomslover begrenser friheten til folk som Kahle.
+</p><a class="indexterm" name="idp7475280"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7399888" class="footnote"><p><a href="#idp7399888" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7327136"></a> <a class="indexterm" name="idp7328240"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
+<a class="indexterm" name="idp7400272"></a> <a class="indexterm" name="idp7401376"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding
fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over.</span>»</span>
Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
er over.</span>»</span> Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
-</p></div><div id="ftn.idp7358400" class="footnote"><p><a href="#idp7358400" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7431504" class="footnote"><p><a href="#idp7431504" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a>
Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
Quarterly</em> 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide,
<em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
-</p></div><div id="ftn.idp7382544" class="footnote"><p><a href="#idp7382544" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7455712" class="footnote"><p><a href="#idp7455712" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7382928"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
+<a class="indexterm" name="idp7456096"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946
Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
(2003): 593 n. 51.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp74
05488"></a><a class="indexterm" name="idp7406304"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp74
78720"></a><a class="indexterm" name="idp7479536"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington
-D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavelig talt. På det
+D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen — bokstavelig talt. På det
berømte bildet av edsavleggelsen til Johnson på Air Force One etter
snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine
-nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
+nesten førti år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
-</p><a class="indexterm" name="idp74
08224"></a><a class="indexterm" name="idp7409920"></a><a class="indexterm" name="idp7410672"></a><a class="indexterm" name="idp7411504"></a><a class="indexterm" name="idp7412320"></a><a class="indexterm" name="idp7413136"></a><a class="indexterm" name="idp7413952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp74
81456"></a><a class="indexterm" name="idp7483152"></a><a class="indexterm" name="idp7483984"></a><a class="indexterm" name="idp7484816"></a><a class="indexterm" name="idp7485632"></a><a class="indexterm" name="idp7486448"></a><a class="indexterm" name="idp7487264"></a><p>
MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer ikke
</p><p>
-Valenti er den tredje presidenten i MPAA. Ingen president før han har hatt
+Valenti er den tredje presidenten i MPAA. Ingen president før ham har hatt
like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington. Valenti,
som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske enkeltferdighet
-som trengs av en fra sørstatene—evnen til å fremstå enkel og treg mens
-en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller fortsatt en enkel og
-ydmyk man. Men denne mannen, som har MBA fra Harvard, skrevet fire bøker,
-fullført videregående skole i en alder av femten år og fløyet mer enn femti
-kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen vanlig mann. Da Valenti kom
-Washington mestret han byen like godt som en innfødt.
+som trengs av en fra sørstatene — evnen til å fremstå enkel og treg
+mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller fortsatt en enkel
+og ydmyk mann. Men denne mannen, som har MBA fra Harvard, skrevet fire
+bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år, og fløyet mer
+enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen vanlig mann. Da
+Valenti kom til Washington, mestret han byen like godt som en innfødt.
</p><p>
Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
-avhengig av, har MPAA gjort viktig og positivt arbeide. Ved å utarbeide
+avhengig av, har MPAA gjort viktig og positivt arbeid. Ved å utarbeide
MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
talefriheten. Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
-personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere hva<span class="quote">«<span class="quote">kreativ
+personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere hva <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
eiendom</span>»</span> betyr.
</p><p>
-Valentis vitnemål i 1982 til kongressen setter perfekt ord på denne
+Valentis vitnemål i 1982 til Kongressen setter perfekt ord på denne
strategien:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Uansett hvilke lange argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
+Uansett hvilke sterke argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake
til det fundamentale i saken, det sentrale tema som holder liv i hele denne
debatten: <span class="emphasis"><em>Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme
rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
landet</em></span>. Det er det som er saken. Det er det som er spørsmålet.
Og det er fundamentet som hele denne høringen og debatten som følger må
-legge saken til hvile på.<a href="#ftn.idp7421904" class="footnote" name="idp7421904"><sup class="footnote">[116]</sup></a>
+legge til grunn for saken.<a href="#ftn.idp7495200" class="footnote" name="idp7495200"><sup class="footnote">[116]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
-retorikk, er strålende og enkel og strålede fordi den er enkel. Det
+retorikk, er strålende og enkel, og strålede fordi den er enkel. Det
<span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
</p><p>
Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell. Den er uttrykt
med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
-bruker avstemming til å velge presidenter. Men faktum er at det ikke er mer
+bruker avstemning til å velge presidenter. Men faktum er at det ikke er mer
ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
debatten enn denne påstanden fra Valenti. Jack Valenti, uansett hvor
hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
-når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
+når det gjelder egenskapene og rekkevidden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
eiendom.</span>»</span> Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
hvert fall i Washington.
</p><p>
Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
-en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp7430512" class="footnote" name="idp7430512"><sup class="footnote">[117]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
+en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp7503808" class="footnote" name="idp7503808"><sup class="footnote">[117]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
<span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
eiendomseiere.</span>»</span> Faktisk ville det være en radikal og radikalt
</p><p>
Jeg har to formål med dette kapittelet. Det første er å overbevise deg om
-at historisk sett er Valentis påstander helt gale. Det andre er å
+at historisk sett er Valentis påstander helt feil. Det andre er å
overbevise deg om at det ville være fryktelig galt av oss å avvise historien
vår. Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
kan erstatte dem. Ingen organisasjon har det. Ingen person har det. (Spør
-for eksempel meg om jobbsikkerhet.) Men det som er bra for MPAA er ikke
+for eksempel meg om jobbsikkerhet.) Det som er bra for MPAA er ikke
nødvendigvis bra for Amerika. Et samfunn som forsvarer idealene til en fri
kultur må spesielt ta vare på muligheten for ny kreativitet til å true den
gamle.
</p><p>
<span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
-grunnloven til USA.
-</p><p>
-Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> De elsket de
-eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven. Hvis
-myndigheten tar din eiendom—hvis den kondemnerer huset ditt eller
-eksproprierer et stykke land fra gården din—så er det et krav, i følge
-det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt,</span>»</span> at du
-må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
+Grunnloven til USA.
+</p><p>
+Forfatterne av vår Grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Faktisk elsket
+de eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i Grunnloven.
+Hvis myndigheten tar din eiendom — hvis den kondemnerer huset ditt
+eller eksproprierer et stykke land fra gården din — så er det et krav,
+ifølge det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggingsavsnitt,</span>»</span>
+at du må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er ukrenkelig. Den kan
<span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
betaler for det privilegiet.
</p><p>
-Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
+Likevel snakker den samme Grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
<span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom.</span>»</span> I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet
til å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom,</span>»</span> <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
-grunnloven at kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
-rettighetene den har delt ut og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
+Grunnloven at Kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
+rettighetene den har delt ut, og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
falle i det fri og bli allemannseie. Men når kongressen gjør dette, når
utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
-til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for denne <span class="quote">«<span class="quote">beslaget.</span>»</span> I
-stedet krever den samme grunnloven som krever kompensasjon når det gjelder
-landområder at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> helt uten
+til allemannseiet, så har ikke Kongressen noe pålegg om å betale
+<span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for dette <span class="quote">«<span class="quote">beslaget.</span>»</span> I
+stedet krever den samme Grunnloven som krever kompensasjon når det gjelder
+landområder, at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> helt uten
kompensasjon overhodet.
</p><p>
Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
tildeles de samme rettighetene. De skal tydelig behandles forskjellig.
-Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
+Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når han
argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
-som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer i effekt for å endre selve
-grunnloven.
+som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer effektivt for å endre
+selve Grunnloven.
</p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
-Å argumentere for en endring i grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
-Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
+Å argumentere for en endring i Grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
+Det var mye i vår originale Grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
av 1789 forsvarte slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for
å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange
stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800).
at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen
eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et
allemannseie?
-</p><a class="indexterm" name="idp7
455376"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
528608"></a><p>
For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsrettene,</span>»</span> og kontrollen de har
muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
-hvordan eiendom er beskyttet. For å være presis, så trenger vi en mer
-generell måte enn det begrensede språket til lovverket tillater. I
+hvordan eiendom er beskyttet. For å være presis så trenger vi en mer
+generell måte enn det som det begrensede språket til lovverket tillater. I
<em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
modell for å representere dette mer generelle perspektivet. For enhver
spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7
472576"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7
545888"></a><p>
I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
regulering eller som en rettighet. For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
det som en regulering.) Ovalene representerer fire måter som individet
-eller gruppen kan bli regulert på—enten begrenset eller alternativt
+eller gruppen kan bli regulert på — enten begrenset eller alternativt
muliggjort. Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
-advokater). Den begrenser ved å true med straff etter faktum hvis regler
-satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel bevisst krenker
+advokater). Den begrenser ved å true med straff i ettertid hvis reglene
+blir brutt på forhånd. Dermed, hvis du for eksempel bevisst krenker
Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
ut på web, så kan du bli straffet med en bot på 150 000 dollar. Boten
-er en *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av
-staten.<a class="indexterm" name="idp7374288"></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp7476768"></a><p>
+er en <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span> (etter hendelsen) straff for å bryte en
+<span class="quote">«<span class="quote">ex ante</span>»</span> (før hendelsen) regel . Den pålegges av
+staten.<a class="indexterm" name="idp7548848"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7550080"></a><p>
Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å
bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
(eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
-står i en kinokø. Straffen er kanskje ikke veldig streng, selv om det
+står i en kinokø. Straffen er kanskje ikke veldig streng. Selv om det
avhenger av fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange
straffer som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig
regelen håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
-Markedet er en tredje type begrensning. Dets begrensing tar effekt gjennom
-betingelser. Du kan gjøre X hvis du betaler Y og du vil få betalt M hvis du
-gjør N. Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
-normer—det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
+Markedet er en tredje type begrensning. Dets begrensing skjer gjennom
+betingelser. Du kan gjøre X hvis du betaler Y, og du vil få betalt M hvis
+du gjør N. Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
+normer — det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan
et individ eller en gruppe kan oppføre seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
480464"></a><p>
-Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske,
-<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>—den fysiske verden slik den
-oppleves—er en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din
+</p><a class="indexterm" name="idp7
553808"></a><p>
+Til slutt og kanskje for øyeblikket det mest mystiske,
+<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span> — den fysiske verden slik den oppleves
+— er en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din
mulighet til å komme over en elv. Jernbanespor kan begrense et samfunns
mulighet til å holde ved like sitt sosiale liv. På samme måte som med
markedet, påfører ikke arkitektur sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex
post</span>»</span> straff. I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører
arkitektur sine begrensninger gjennom samtidige betingelser. Disse
-betingelsene blir ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter
+betingelsene blir ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter,
eller av politiet som straffer tyveri, men av naturen, av
<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur.</span>»</span>Hvis en 200 kilos steinblokk sperrer veien din, så
er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500
dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det
markedet som håndhever den begrensningen.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
486144"></a><a class="indexterm" name="idp7487408"></a><a class="indexterm" name="idp7488736"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
559456"></a><a class="indexterm" name="idp7560768"></a><a class="indexterm" name="idp7562096"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
-Så det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
-påvirker hverandre. Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen.
-Eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
+Det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
+påvirker hverandre. Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen,
+eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
</p><p>
Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
effektive friheten som enhver har på et bestemt tidspunkt til å gjøre en
påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de
viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker
frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
494080"></a><a class="indexterm" name="idp7494880"></a><a class="indexterm" name="idp7495696"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
567424"></a><a class="indexterm" name="idp7568224"></a><a class="indexterm" name="idp7569040"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er
delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste
rasjonelle sjåfører til å senke farten. Fartssperrer i busser er et annet
-eksempel, som setter makshastigheten som en fører kan oppnå. Friheten er
-delvis begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
+eksempel, på den makshastigheten som en fører kan kjøre. Friheten er delvis
+begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet.
Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å
-kjøre fort. Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag og du vil antagelig
+kjøre fort. Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag, og du vil antagelig
bli straffet av naboene. Den samme normen vil ikke være like effektiv i en
annen by, eller om natten.
</p><p>
Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
-spesiell rolle i å påvirke de tre andre.<a href="#ftn.idp7503200" class="footnote" name="idp7503200"><sup class="footnote">[118]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
+spesiell rolle i å påvirke de tre andre.<a href="#ftn.idp7576544" class="footnote" name="idp7576544"><sup class="footnote">[118]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan brukes slik til
å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
vanskeligere å kjøre raskt. Loven kan brukes til å finansiere
-reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring. Eller loven kan brukes
-til å kreve at andre lover blir mer streng—et føderalt krav som sier
-at delstatene må redusere fartsgrensene—for slik å gjøre det mindre
+reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring, eller loven kan brukes til
+å kreve at andre lover blir mer strengere — et føderalt krav som sier
+at delstatene må redusere fartsgrensene — for slik å gjøre det mindre
attraktivt å kjøre fort.
-</p><a class="indexterm" name="idp75
06016"></a><a class="indexterm" name="idp7508736"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7512240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp75
79360"></a><a class="indexterm" name="idp7582096"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7585600"></a><p>
Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å
forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En
begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen. En frihet
-muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp7514080" class="footnote" name="idp7514080"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp75
24448"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp7587440" class="footnote" name="idp7587440"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp75
97808"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje
mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne modellen
hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
</p><p>
La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp7
534128"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp7
607696"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur. Lovverket
begrenser muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for
-de som kopierer og deler innhold. Denne straffen er forsterket av
-teknologier som gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur) og
-dyrt å kopiere og dele innhold (marked). Til slutt er disse straffene
-mildnet av normer som vi alle gjenkjenner—et eksempel er barn som tar
-opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan
-det god hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert
-fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for
+dem som kopierer og deler innhold. Denne straffen er forsterket av
+teknologier som gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur),
+og dyrt å kopiere og dele innhold (marked). Til slutt er disse straffene
+mildnet av normer som vi alle gjenkjenner — et eksempel er barn som
+tar opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale
+kan det godt hende er brudd på opphavsretten, men normene i vårt samfunn (i
+hvert fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for
opphavsrettsbrudd.
-</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp7
540880"></a><a class="indexterm" name="idp7542016"></a><a class="indexterm" name="idp7542832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp7
614288"></a><a class="indexterm" name="idp7615392"></a><a class="indexterm" name="idp7616208"></a><p>
Så kommer Internett, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både
markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
Internett blir en effektiv anarkistat etter Internett.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
544656"></a><a class="indexterm" name="idp7546032"></a><a class="indexterm" name="idp7547424"></a><p>
-
-Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes respons. Teknologien er
-endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres
-igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen av
-opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams
-fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som
-fulgte.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7
552256"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
618032"></a><a class="indexterm" name="idp7619472"></a><a class="indexterm" name="idp7620800"></a><p>
+
+Dermed, som konsekvens, fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes
+respons. Teknologien er endret, sier krigerne, og effekten av denne
+endringen når den kjøres igjennom markedet og normene, er at balansen i
+beskyttelsen av opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er
+Irak etter Saddams fall, men denne gangen er det ingen regjering som
+rettferdiggjør ranet som fulgte.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7
625616"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
krigerne. Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en
<span class="quote">«<span class="quote">hvitebok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt
-påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert og
+påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert, og
strategien for å respondere kartlagt den gang. Som svar på endringene som
Internett hadde ført til, argumenterte hviteboken (1) Kongressen burde
styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære
opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
556864"></a><a class="indexterm" name="idp7558240"></a><a class="indexterm" name="idp7559568"></a><a class="indexterm" name="idp7560384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
630176"></a><a class="indexterm" name="idp7631552"></a><a class="indexterm" name="idp7632880"></a><a class="indexterm" name="idp7633696"></a><p>
-Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte—hvis
+Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte — hvis
den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
påført av Internett kom. Og det er akkurat det vi bør forvente at
innholdsindustrien presser på for. Det er så amerikansk som det kan bli å
be om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter
avlingen deres. Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om
erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
564048"></a><a class="indexterm" name="idp7565296"></a><a class="indexterm" name="idp7566624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
637376"></a><a class="indexterm" name="idp7638624"></a><a class="indexterm" name="idp7640016"></a><p>
Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en
-teknologisk nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at
-den endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
+teknologisk nyvinning. Jeg ville være den siste personen til å hevde at den
+endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown
beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
569024"></a><a class="indexterm" name="idp7569856"></a><a class="indexterm" name="idp7570976"></a><a class="indexterm" name="idp7571792"></a><a class="indexterm" name="idp7572608"></a><a class="indexterm" name="idp7573424"></a><a class="indexterm" name="idp7574240"></a><a class="indexterm" name="idp7575056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
642416"></a><a class="indexterm" name="idp7643248"></a><a class="indexterm" name="idp7644368"></a><a class="indexterm" name="idp7645184"></a><a class="indexterm" name="idp7646000"></a><a class="indexterm" name="idp7646816"></a><a class="indexterm" name="idp7647632"></a><a class="indexterm" name="idp7648448"></a><p>
Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
-så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og selv om teknologi
-har svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge
-at myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
+så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Selv om teknologi har
+svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge at
+myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
-av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
-digital-kamera. <a href="#ftn.idp7576784" class="footnote" name="idp7576784"><sup class="footnote">[120]</sup></a> Tror noen at
-myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak? Motorveier
+av sitt tradisjonelle filmmarked til den fremvoksende teknologien
+digitalkamera. <a href="#ftn.idp7650176" class="footnote" name="idp7650176"><sup class="footnote">[120]</sup></a> Tror noen at
+myndighetene bør bannlyse digitalkamera kun for å støtte Kodak? Motorveier
har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse
vogntog fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte jernbanen?
Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere svekket
noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV?
(Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til
å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
-</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp7
583952"></a><a class="indexterm" name="idp7584768"></a><a class="indexterm" name="idp7585584"></a><a class="indexterm" name="idp7586688"></a><a class="indexterm" name="idp7587504"></a><a class="indexterm" name="idp7588320"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp7
657408"></a><a class="indexterm" name="idp7658224"></a><a class="indexterm" name="idp7659040"></a><a class="indexterm" name="idp7660144"></a><a class="indexterm" name="idp7660960"></a><a class="indexterm" name="idp7661776"></a><p>
Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre
-forretninger mot andre måter. Deres rolle er ikke å velge vinnere og
+forretninger mot andre måter. Deres rolle er ikke å velge vinnere, og
beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
aldri fått noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i
1991 i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte
selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige
-konkurrenter.</span>»</span><a href="#ftn.idp7590400" class="footnote" name="idp7590400"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Og i forhold til
+konkurrenter.</span>»</span><a href="#ftn.idp7663856" class="footnote" name="idp7663856"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Og i forhold til
et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler. (Tenk
RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke
-bare mot markedet men også mot myndighetene er en verden hvor konkurrenter
+bare mot markedet, men også mot myndighetene, er en verden hvor konkurrenter
med nye idéer ikke vil lykkes. Det er en verden i stillstand og økende
-konsentrert stagnering. Det er sovjetunionen under Brezhnev.
+konsentrert stagnering. Det er Sovjetunionen under Brezhnev.
</p><p>
Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
endrer måten de gjør forretninger på ser mot regjeringen for beskyttelse, så
beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir
skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
muligheter for nyskapning og endring.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
593984"></a><a class="indexterm" name="idp7595072"></a><a class="indexterm" name="idp7595920"></a><p>
-I sammenheng med lover som regulerer ytringer—hvilket åpenbart
-inkluderer opphavsrettsloven—er plikten enda sterkere. Når industrien
-klager over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en
-måte som belaster ytring og kreativitet, bør beslutningstakere være spesielt
-skeptiske til forespørselen. Det er alltid en dårlig avtale for
-myndighetene å begynne å regulere ytringsmarkeder. Risikoene og farene med
-det spillet er spesifikt årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget første
-grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som …
-begrenser ytringsfriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om å vedta
-lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> ytringsfriheten, bør den
-vurdere—svært nøye—hvorvidt slik regulering er berettiget.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
599728"></a><a class="indexterm" name="idp7600928"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
667440"></a><a class="indexterm" name="idp7668528"></a><a class="indexterm" name="idp7669376"></a><p>
+I sammenheng med lover som regulerer ytringer — hvilket åpenbart
+inkluderer opphavsrettsloven — er plikten enda sterkere. Når
+industrien klager over teknologier som endrer seg, og ber Kongressen om å
+svare på en måte som belaster ytring og kreativitet, bør beslutningstakere
+være spesielt skeptiske til forespørselen. Det er alltid en dårlig avtale
+for myndighetene å begynne å regulere ytringsmarkeder. Risikoene og farene
+med det spillet er spesifikt årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget
+første grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som
+… begrenser ytringsfriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om
+å vedta lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> ytringsfriheten, bør den
+vurdere — svært nøye — hvorvidt slik regulering er berettiget.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
673216"></a><a class="indexterm" name="idp7674352"></a><p>
Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget.</span>»</span> Mitt
-argument er om endringenes effekt. For før vi starter på spørsmålet om
+argument er om endringenes effekt. Før vi starter på spørsmålet om
berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
som innholdsindustrien ønsker.
Her følger metaforen som forklarer argumentet.
</p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
I 1873 ble kjemikaliet DDT fremstilt første gang. I 1948 vant den
-sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å
+sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeid med å
demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT. I løpet av 1950-tallet
ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
skadedyr. Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjonen.
</p><p>
-Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
+Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr, eller
å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
-</p><a class="indexterm" name="idp76
12784"></a><a class="indexterm" name="idp7613600"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp76
86080"></a><a class="indexterm" name="idp7686896"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele
ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
-</p><a class="indexterm" name="idp76
18256"></a><a class="indexterm" name="idp7619568"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp76
91552"></a><a class="indexterm" name="idp7692864"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
-<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp7623712" class="footnote" name="idp7623712"><sup class="footnote">[122]</sup></a> Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg *balanserer
-dette kapittelet*, er at opphavsretten ikke har feil mål. Eller at
-forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide. Eller at musikk bør gis
+<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp7697008" class="footnote" name="idp7697008"><sup class="footnote">[122]</sup></a> Hans poeng, og poenget når jeg argumenterer for et <span class="quote">«<span class="quote">
+balansert syn i dette kapittelet, </span>»</span> er for å vise til, ikke bare
+fordelene, men også ulempene, og at opphavsretten ikke har feil mål. Eller
+at forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide, eller at musikk bør gis
bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span> Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
-for å beskytte forfattere vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
+for å beskytte forfattere, vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet. Og på
samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et angrep på forfattere.
Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan
våre handlinger påvirker dette miljøet.
-</p><a class="indexterm" name="idp7627184"></a><p>
-Mitt argument, i *dette kapittelets balanse*, forsøker å kartlegge akkurat
-denne effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt
+</p><a class="indexterm" name="idp7700976"></a><p>
+Mitt argument for å vise til, og få frem et balansert bilde av fordeler og
+ulemper i dette kapittelet, er et forsøk på å kartlegge akkurat denne
+effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt
dramatisk effekt på muligheten for opphavsrettseierne til å beskytte
innholdet sitt. Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
endringene ikke bare være at opphavsrettsvernede verk blir effektivt
beskyttet. I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne
massive økningen i beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
629600"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
704144"></a><p>
For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
631808"></a><a class="indexterm" name="idp7633120"></a><a class="indexterm" name="idp7634560"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7637088"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp7642080"></a><a class="indexterm" name="idp7643232"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp7647696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
706352"></a><a class="indexterm" name="idp7707600"></a><a class="indexterm" name="idp7709040"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7711568"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp7716496"></a><a class="indexterm" name="idp7717648"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp7722208"></a><p>
USA kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
</p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
-Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
-til Kongressen på en måte som, i hvert fall for i forhold til vår grunnlov,
+Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>rettigheter gis
+til Kongressen på en måte som, i hvert fall for i forhold til vår Grunnlov,
er veldig uvanlig. Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
</p><p>
Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser. Vi
-kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen,</span>»</span> på grunn av det denne
+kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen,</span>»</span> på grunn av det denne
bestemmelsen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter.</span>»</span> Den sier at Kongressen har
myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremskritt</em></span>. Tildeling av
myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet. Formålet er
ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å belønne
forfattere.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
656448"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
-Fremskritts-bestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
+</p><a class="indexterm" name="idp7
731008"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
+Fremskrittsbestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering. Vi kan anta
at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål. Faktisk
forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette
formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
664128"></a><a class="indexterm" name="idp7664944"></a><a class="indexterm" name="idp7666064"></a><p>
-Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om grunnlovens
+</p><a class="indexterm" name="idp7
738720"></a><a class="indexterm" name="idp7739536"></a><a class="indexterm" name="idp7740608"></a><p>
+Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om Grunnlovens
utforming generelt. For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en
struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden
kort. For å hindre at for mye makt samlet seg hos en kirke, forbød de
føderale myndigheter å etablere en kirke. For å hindre at for mye makt
samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket
-makten til delstatene—inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den tiden
-ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av delstatene,
-som valgte president. I hvert tilfelle, bygget de en
+makten til delstatene — inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den
+tiden ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av
+delstatene, som valgte president. I hvert tilfelle, bygget de en
<span class="emphasis"><em>struktur</em></span> av kontrollmekanismer inn i den
konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
maktkonsentrering.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
667776"></a><a class="indexterm" name="idp7670656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
742320"></a><a class="indexterm" name="idp7745280"></a><p>
Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag. Omfanget av den
regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å
-forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
+forstå hva de gjorde trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
673904"></a><a class="indexterm" name="idp7675280"></a><a class="indexterm" name="idp7676592"></a><a class="indexterm" name="idp7677920"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
748592"></a><a class="indexterm" name="idp7750032"></a><a class="indexterm" name="idp7751344"></a><a class="indexterm" name="idp7752672"></a><p>
Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
La meg forklare hvordan.
-</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp7
692352"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp7
766976"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom som
engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde
vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene
enkelt og greit var tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet
-kreativt forfatterskap.<a href="#ftn.idp7696288" class="footnote" name="idp7696288"><sup class="footnote">[123]</sup></a> Dette betød at
+kreativt forfatterskap.<a href="#ftn.idp7770912" class="footnote" name="idp7770912"><sup class="footnote">[123]</sup></a> Dette betød at
det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten
var beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt
et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England
ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
verk.
-</p><a class="indexterm" name="idp77
00256"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp77
74976"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
verk enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of Anne
-i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle Engelske verk utløp,
+i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle engelske verk utløp,
betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven. Den opprettet en
var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye
opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet
opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
-</p><a class="indexterm" name="idp77
07088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp77
81744"></a><p>
Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
opphavsrettsregimet. Av alle verk skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.<a href="#ftn.idp7709328" class="footnote" name="idp7709328"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp77
13632"></a><a class="indexterm" name="idp7714912"></a><p>
+14 år.<a href="#ftn.idp7784048" class="footnote" name="idp7784048"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp77
88352"></a><a class="indexterm" name="idp7789632"></a><p>
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen
-tillot deres verk å falle i det fri.<a href="#ftn.idp7718432" class="footnote" name="idp7718432"><sup class="footnote">[125]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp77
22144"></a><a class="indexterm" name="idp7723296"></a><a class="indexterm" name="idp7724400"></a><p>
+tillot deres verk å falle i det fri.<a href="#ftn.idp7793152" class="footnote" name="idp7793152"><sup class="footnote">[125]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp77
96864"></a><a class="indexterm" name="idp7798080"></a><a class="indexterm" name="idp7799184"></a><p>
Selv i dag gir denne strukturen mening. De fleste av kreative verk har et
kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra
-forlaget etter ett år.<a href="#ftn.idp7726128" class="footnote" name="idp7726128"><sup class="footnote">[126]</sup></a> Når det skjer
+forlaget etter ett år.<a href="#ftn.idp7800912" class="footnote" name="idp7800912"><sup class="footnote">[126]</sup></a> Når det skjer,
kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
-Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>i effekt</em></span> ikke lenger kontrollert av
+Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>faktisk</em></span> ikke lenger kontrollert av
opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
stadiet er å selge bøkene som brukte bøker. Denne bruken — fordi den
ikke involverer publisering — er effektivt uten begrensninger.
maksimal vernetid på 56 år.
</p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
-opphavsrettsloven siden. Elleve ganger de siste førti årene, har Kongressen
+opphavsrettsloven siden. Elleve ganger de siste førti årene har Kongressen
utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter. To ganger i løpet av
disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
opphavsretter. I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
kun ett til to år. I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
-opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble <span class="quote">«<span class="quote">Sonny Bono utvidelse av
-opphavsrettsvernetid</span>»</span>-loven vedtatt som utvidet vernetiden for
+opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble <span class="quote">«<span class="quote">Sonny Bonos utvidelse av
+opphavsrettsvernetidsloven</span>»</span> vedtatt som utvidet vernetiden for
eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
739792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
814480"></a><p>
-Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt *å skattelegge*, eller
+Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattelegge, eller
forsinke, når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste
-utvidelsen betyr at allemannseie vil ha blitt *skattlagt* for trettini av
+utvidelsen betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettini av
femtifem år, eller 70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de
første tjue årene etter Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter
har blitt allemannseie, ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som
har falt i det fri på grunn av utløp av vernetiden i opphavsretten.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
742368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
817056"></a><p>
Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at
-grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
+grunnlovsforfatterne etablerte et todelt opphavsrettsregime, som krevde at
opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en initiell vernetid.
Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
opphavsrettsbeskyttelse raskt ville bli allemannseie. De gjenværende
beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
verdi.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
744960"></a><a class="indexterm" name="idp7745824"></a><a class="indexterm" name="idp7746944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
819584"></a><a class="indexterm" name="idp7820448"></a><a class="indexterm" name="idp7821568"></a><p>
USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978
-var det kun en vernetid—maksimal vernetid. For
-<span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
+var det kun en vernetid — maksimal vernetid. For
+<span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livslang pluss femti år.
For selskaper var vernetiden syttifem år. Så, i 1992, fjernet Kongressen
kravet om fornying for alle verk skapt før 1978. Alle verk beskyttet av
opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid. Etter Sonny Bonny-loven
riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
er mulig å la et verk bli allemannseie. Allemannseiet ble foreldreløst
etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av
-vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> så har vi ingen indikasjoner
+vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>, så har vi ingen indikasjoner
på at noe vil begrense den.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
751328"></a><a class="indexterm" name="idp7752544"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
825968"></a><a class="indexterm" name="idp7827184"></a><p>
Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den
gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen
-av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
+av kravet om fornying, er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
-tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<a href="#ftn.idp7754864" class="footnote" name="idp7754864"><sup class="footnote">[127]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
756768"></a><a class="indexterm" name="idp7758016"></a><a class="indexterm" name="idp7759344"></a><a class="indexterm" name="idp7760624"></a><a class="indexterm" name="idp7761968"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Omfang</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
+tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<a href="#ftn.idp7829376" class="footnote" name="idp7829376"><sup class="footnote">[127]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
831280"></a><a class="indexterm" name="idp7832528"></a><a class="indexterm" name="idp7833920"></a><a class="indexterm" name="idp7835264"></a><a class="indexterm" name="idp7836608"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Omfang</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Omfanget</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av rettigheter
tildelt gjennom lovverket. Omfanget for USAs opphavsrett har endret seg
dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå
omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne
debatten.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
768064"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
842704"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
diagrammer og bøker.</span>»</span> Det betyr at den ikke dekket for eksempel
musikk og arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
viktigst for formålet vårt her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
verk</span>»</span> som kan gro ut av det originale verket. På denne måten dekker
-retten flere kreativt verk, beskytter det kreative verket bredere og
+retten flere kreative verk, beskytter det kreative verket bredere og
beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
-Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har *prosedyrale*
+Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har prosessuelle
begrensninger i retten blitt slakket på. Jeg har allerede beskrevet den
fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992. I tillegg til
fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov,
ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. For mesteparten av historien til USAs
opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
784512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
859328"></a><p>
Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen av at for de
fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så
registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det. Den samme
begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
-opphavsrettighetsbeskyttet—slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
-påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse. Kravet om at verket ble deponert var
-for å sikre at etter at vernetidens utløp ville det eksistere et eksemplar
-av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å
-spore opp den opprinnelige forfatteren.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
788704"></a><p>
+opphavsrettighetsbeskyttet — slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
+påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse. Kravet om at verket ble deponert,
+var for å sikre at etter at vernetidens utløp, ville det eksistere et
+eksemplar av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre
+uten å spore opp den opprinnelige forfatteren.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
863456"></a><p>
Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er ikke lenger krav
om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
faktisk gjør verket tilgjengelig for kopiering av andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
790336"></a><a class="indexterm" name="idp7792496"></a><a class="indexterm" name="idp7793696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
864928"></a><a class="indexterm" name="idp7867088"></a><a class="indexterm" name="idp7868288"></a><p>
La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
forskjellene.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
-Hvis du skrev en bok i 1790 og du var en av de fem prosentene som faktisk
+Hvis du skrev en bok i 1790, og du var en av de fem prosentene som faktisk
registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
-tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
-typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<a href="#ftn.idp7797344" class="footnote" name="idp7797344"><sup class="footnote">[128]</sup></a> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
-regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
-USA—utgivere.
+tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for derved å hindre
+denne typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i
+USA.<a href="#ftn.idp7871888" class="footnote" name="idp7871888"><sup class="footnote">[128]</sup></a> Opphavsrettslovgivingen var dermed
+en liten regulering av en liten andel av en liten del av det kreative
+markedet i USA — utgivere.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
Loven lot andre skapere være helt uregulert. Hvis jeg kopierte ditt dikt
for hand, om og om igjen, som en måte å lære det skikkelig, var min handling
-helt uregulert i følge 1790-loven. Hvis jeg tok romanen din og laget et
+helt uregulert ifølge 1790-loven. Hvis jeg tok romanen din og laget et
skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en oppsummering
av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige
opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie, mens
aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
-</p><a class="indexterm" name="idp78
07520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp78
82080"></a><p>
I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
automatisk beskyttet. Faktisk gjelder det ikke bare boken din. Enhver
-epost, hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver
-eneste</em></span> kreative handling som blir redusert til sin håndgripelige
-form—alt dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet. Det er intet
+e-post, hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver
+eneste</em></span> kreative handling som blir redusert til en håndgripelig
+form — alt dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet. Det er intet
behov for å registrere eller merke ditt verk. Beskyttelsen følger av det å
skape, ikke de steg du tar for å beskytte det.
</p><p>
Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de
-kopierer for å videredistribuere det eller for å dele et utdrag.
-</p><p>
-Så mye er den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville kontrollere
-konkurrerende publisering. Men det er en annen del av opphavsretten i dag
-som slett ikke er åpenbar. Dette er beskyttelsen av <span class="quote">«<span class="quote">avledede
-verk.</span>»</span> Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en film basert på
-boken uten tillatelse. Ingen kan oversette den uten tillatelse.
-CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse er gitt.
-Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er kontrollert av
-opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en
-eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og
-en stor andel av skriftene inspirert av dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp78
13328"></a><p>
-Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
-laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I
+kopierer for å videredistribuere det, eller for å dele et utdrag.
+</p><p>
+Så langt er dette den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville
+kontrollere konkurrerende publisering. Men det er en annen del av
+opphavsretten i dag som slett ikke er åpenbar. Dette er beskyttelsen av
+<span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span> Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en
+film basert på boken uten tillatelse. Ingen kan oversette den uten
+tillatelse. CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse
+er gitt. Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er
+kontrollert av opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke
+bare en eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine
+skrifter, og en stor andel av skriftene inspirert av dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp78
87904"></a><p>
+Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for dem som
+laget Grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I
utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere de åpenbare
unnvikelsene av en smalere opphavsrett. Hvis jeg skriver en bok, kan du
-endre ett ord og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok? Det
+endre ett ord, og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok? Det
ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
-ordentlig vis til å inkludere slike små endringene på samme måte som
+ordentlig vis til å inkludere slike små endringer på samme måte som
identiske originale verk.
</p><p>
-For å unngå at rettigheten ble en spøk opprettet loven en forbløffende makt
-innen fri kultur—det er i hvert fall forbløffende når du forstår at
-loven ikke bare gjelder for den kommersielle utgiver men for enhver med en
+For å unngå at rettigheten ble en spøk, skapte loven en forbløffende makt
+innen fri kultur — det er i hvert fall forbløffende når du forstår at
+loven ikke bare gjelder for den kommersielle utgiver, men for enhver med en
datamaskin. Jeg forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.
Men uansett hvor galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk
er en annen type galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele
-tatt—de mener at vår lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte
-den, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.<a href="#ftn.idp7817168" class="footnote" name="idp7817168"><sup class="footnote">[129]</sup></a> Uansett om du går så langt eller ikke, så virker
-det klart at det som er galt med omforming er fundamentalt forskjellig fra
+tatt — de mener at vårt lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte
+det, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.<a href="#ftn.idp7891904" class="footnote" name="idp7891904"><sup class="footnote">[129]</sup></a> Uansett om du går så langt eller ikke, så virker
+det klart at det som er galt med omforming, er fundamentalt forskjellig fra
det som er galt med direkte piratvirksomhet.
</p><p>
Likevel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
-din omformende bruk av min bok.<a href="#ftn.idp7822208" class="footnote" name="idp7822208"><sup class="footnote">[130]</sup></a> Disse
+din omformende bruk av min bok.<a href="#ftn.idp7897040" class="footnote" name="idp7897040"><sup class="footnote">[130]</sup></a> Disse
to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
825856"></a><a class="indexterm" name="idp7827200"></a><a class="indexterm" name="idp7828016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
900656"></a><a class="indexterm" name="idp7902048"></a><a class="indexterm" name="idp7902864"></a><p>
Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
-mulighet til å lage en film som tar historien min og tjener penger fra den
+mulighet til å lage en film som tar historien min ,og tjener penger fra den,
uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur
kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus,</span>»</span> hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
-Mus-leker og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
+Mus-leker, og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
skapte.
</p><p>
Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
831328"></a><a class="indexterm" name="idp7832528"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
906192"></a><a class="indexterm" name="idp7907456"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
opphavsrettens omfang at loven i dag regulerer forleggere, brukere og
forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage
kopier, og kjernen til reguleringen i opphavsrettsloven er
-kopier.<a href="#ftn.idp7839808" class="footnote" name="idp7839808"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
844032"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
+kopier.<a href="#ftn.idp7914608" class="footnote" name="idp7914608"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
918832"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Kopier.</span>»</span> Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
<span class="emphasis"><em>åpenbare</em></span> vi må være mest forsiktig med. For selv om
det kan ha vært åpenbart i verden før Internett, at eksemplarfremstilling
var en åpenbar utløser for opphavsrettsloven, så bør det ved nærmere
-ettertanke være åpenbart i verden med Internet, så bør eksemplarfremstilling
-<span class="emphasis"><em>ikke</em></span> aktivisere opphavsrettsloven. For å være presis,
-bør de ikke <span class="emphasis"><em>alltid</em></span> aktivisere opphavsrettsloven.
-</p><a class="indexterm" name="idp7851568"></a><p>
+ettertanke være åpenbart i verden med Internett, så bør
+eksemplarfremstilling <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> aktivisere
+opphavsrettsloven. For å være presis, bør de ikke
+<span class="emphasis"><em>alltid</em></span> aktivisere opphavsrettsloven.
+</p><a class="indexterm" name="idp7926368"></a><p>
Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
-veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget. Min påstand er at
+veldig sakte slik at en ikke går lett glipp av poenget. Min påstand er at
Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke gjennom forholdene der
-opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<a href="#ftn.idp7853728" class="footnote" name="idp7853728"><sup class="footnote">[132]</sup></a> da det er klart at dagens rekkevidde for
-opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
+opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<a href="#ftn.idp7928528" class="footnote" name="idp7928528"><sup class="footnote">[132]</sup></a> da det er klart at dagens rekkevidde for
+opphavsretten aldri ble vurdert, og langt mindre valgt, av lovgiverne som
vedtok opphavsrettsloven.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
855472"></a><a class="indexterm" name="idp7856640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
930272"></a><a class="indexterm" name="idp7931504"></a><p>
Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
tomme sirkel.
</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1521.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
Tenk på en bok i den virkelige verden, og forestill deg at denne sirkelen
representerer alle potensielle <span class="emphasis"><em>bruksmåter</em></span>. De fleste
av disse bruksmåtene er ikke regulert av åndsverksloven, fordi bruken ikke
-skaper et eksemplar. Hvis du leser en bok så er ikke den handlingen
-regulert av åndsverkloven. Hvis du gir noen boken så er ikke den handlingen
-regulert av åndsverkloven. Hvis du selger boken brukt, så er ikke dette
-regulert (åndsverksloven sier uttrykkelig at etter det første salget av en
-bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser til hvordan
-boken håndteres). Hvis du sover på boken eller bruker den til å holde oppe
-en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette bruksmåter som
-ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi.
+skaper et eksemplar. Hvis du leser en bok, så er ikke den handlingen
+regulert av åndsverkloven. Hvis du gir noen boken, så er ikke den
+handlingen regulert av åndsverkloven. Hvis du selger boken brukt, så er
+ikke dette regulert (åndsverksloven sier uttrykkelig at etter det første
+salget av en bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser
+til hvordan boken håndteres). Hvis du sover på boken eller bruker den til å
+holde oppe en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette
+bruksmåter som ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi.
</p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1531.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-Derimot er det åpenbart at noen bruksmåter av en opphavsrettsbeskyttet verk
+Derimot er det åpenbart at noen bruksmåter av et opphavsrettsbeskyttet verk
er regulert av åndsverksloven. Å publisere boken på nytt, for eksempel,
-lager et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk
+lages et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk
står denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den paradigmatiske bruken som er korrekt
regulert av opphavsrettsreguleringen (se diagram i figur <a class="xref" href="#fig-1541" title="Figur 10.9.">10.9</a>).
-</p><a class="indexterm" name="idp7879408"></a><a class="indexterm" name="idp7880768"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
-Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
-forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
-bruk.</span>»</span>
-</p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1541.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7889104"></a><a class="indexterm" name="idp7890224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7954192"></a><a class="indexterm" name="idp7955552"></a><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1541.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
+Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopieringsbruk som forblir
+uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp7963552"></a><a class="indexterm" name="idp7964960"></a><p>
Dette er bruksmåter som selv involverer kopiering, men som loven håndterer
som uregulert da samfunnshensyn krever at de forblir uregulert. Du står
fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er ganske
negativ, uten min tillatelse, selv om sitering lager en kopi. Den kopien
ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til å si hvorvidt kopien
er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett over
-slik <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av samfunns- (og muligens første
-grunnlovstilleggs)-hensyn.
+slik <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av samfunnshensyn (og muligens første
+grunnlovstilleggshensyn.)
</p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1542.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
I den fysiske verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
898048"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp7903008"></a><p>
-Så kom Internett—et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
-et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<a href="#ftn.idp7841008" class="footnote" name="idp7841008"><sup class="footnote">[133]</sup></a> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
+</p><a class="indexterm" name="idp7
972848"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp7977744"></a><p>
+Så kom Internett — et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk
+av et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<a href="#ftn.idp7915808" class="footnote" name="idp7915808"><sup class="footnote">[133]</sup></a> På grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
verk. I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
-bruk også lager en kopi—kategori 1 blir suget inn i kategori 2. Og de
-som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må nå
-kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne endringen.
-</p><a class="indexterm" name="idp7906480"></a><a class="indexterm" name="idp7909232"></a><p>
+bruk også lager en kopi — kategori 1 blir suget inn i kategori 2. Og
+de som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må
+nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
+endringen.
+</p><a class="indexterm" name="idp7981216"></a><a class="indexterm" name="idp7983936"></a><p>
Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av sin
bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en gang, ti
ganger, eller hver natt før du gikk til sengs. Ingen av disse forekomstene
-av bruk — lesing —, kunne bli regulert av opphavsrettsloven
-fordi ingen av disse bruksmåtene produserte et eksemplar.
+av bruk — lesing — kunne bli regulert av opphavsrettsloven fordi
+ingen av disse bruksmåtene produserte et eksemplar.
</p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
Men samme bok som en e-bok styres effektivt sett av et annet sett med
-regler. Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken en
+regler. Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken én
gang, eller kun en gang i måneden, så vil
<span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span> hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å
utøve en slik grad av kontroll, på grunn av den uheldige egenskapen til
opphavsrettsloven som trer inn når det lages en kopi. Nå, når du leser en
bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at du kun kan lese den fem ganger, så
vil du lage en kopi i strid med opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du
-leser bruken (eller deler av den) ut over den femte gangen.
+leser boken (eller deler av den) ut over den femte gangen.
</p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1551.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Det er noen folk som mener at dette gir fullstendig mening. Mitt mål
akkurat nå er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke.
For det første, det å fjerne kategori 1 var ikke noe lovgiver noensinne
planla. Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
bruken av opphavsrettsbeskyttede verk. Det finnes ingen indikatorer i det
-hele tatt at lovgiverne hadde en slik ide i tankene da de tillot et slikt
+hele tatt at lovgiverne hadde en slik idé i tankene da de tillot et slikt
skifte i politikken vår her. Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
før Internett.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
-For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsverdig i sammenheng med
+For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsfullt i sammenheng med
omformende bruk av kreativt innhold. Igjen kan vi alle forstå at det er
galt med kommersiell piratvirksomhet. Men loven gir nå inntrykk av å
regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
-maskin. <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
+maskin. <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span>, og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
kriminelle handlinger. Å fikle med en historie og deretter gi den ut til
-andre krever at den som fikler som minimum kan begrunne det som er gjort.
-Uansett hvor bekymringsverdig utvidelsen med hensyn til kopiering av et
-bestemt verk, så er de svært bekymringsverdig med hensyn til omformende bruk
-av kreative verk.
+andre, krever at den som fikler, som et minimum kan begrunne det som er
+gjort. Uansett hvor bekymringsfull utvidelsen med hensyn til kopiering av
+et bestemt verk er, så er det svært bekymringsfullt med hensyn til
+omformende bruk av kreative verk.
</p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
til rimelig bruk. Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt rimelig
bruk gjelder for min rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til
-at opphavsrettsloven kom til anvendelse og det dermed heller ikke var behov
+at opphavsrettsloven kom til anvendelse, og det dermed heller ikke var behov
for å argumentere med rimelig bruk for å forsvare seg. Retten til å lese var
effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7935024"></a><a class="indexterm" name="idp7936368"></a><a class="indexterm" name="idp7937696"></a><a class="indexterm" name="idp7939024"></a><a class="indexterm" name="idp7940416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8009696"></a><a class="indexterm" name="idp8011088"></a><a class="indexterm" name="idp8012480"></a><a class="indexterm" name="idp8013808"></a><a class="indexterm" name="idp8015136"></a><p>
Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
-rettigheter er avhenging av rimelig bruk—og har aldri adressert det
+rettigheter er avhenging av rimelig bruk — og har aldri adressert det
tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering. En svak
beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>. Men når alt
blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7943712"></a><a class="indexterm" name="idp7944960"></a><a class="indexterm" name="idp7946160"></a><a class="indexterm" name="idp7947472"></a><a class="indexterm" name="idp7948784"></a><a class="indexterm" name="idp7950112"></a><a class="indexterm" name="idp7951392"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8018512"></a><a class="indexterm" name="idp8019760"></a><a class="indexterm" name="idp8021024"></a><a class="indexterm" name="idp8022272"></a><a class="indexterm" name="idp8023584"></a><a class="indexterm" name="idp8024912"></a><a class="indexterm" name="idp8026192"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning
var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">filmtrailere</span>»</span> tilgjengelige i videobutikker.
Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge filmer. Video
-Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett
+Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett,
og solgte kassettene til detaljutsalgene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7959152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8033888"></a><p>
Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, 1997, begynte det å tenke
på Internett som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene på.
Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
<span class="quote">«<span class="quote">surfing.</span>»</span> Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp
7963696"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp
8038480"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
-planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kassetter)
+planla å distribuere trailere via Internett (i stedet for å sende kassetter)
til distributører av deres filmer. To år senere ba Disney Video Pipeline om
-å stoppe. Eieren av Video Pipeline ba Disney om at de snakket om
-saken—han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
-innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer og hadde kunder som var
-avhengig av at han leverte dette innholdet. Disney ville kun gå med på å
-snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
+å stoppe. Eieren av Video Pipeline ba Disney om at de snakket om saken
+— han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
+innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer, og hadde kunder som
+var avhengig av at han leverte dette innholdet. Disney ville kun gå med på
+å snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å
distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for
å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7969248"></a><a class="indexterm" name="idp7972000"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp7977328"></a><p>
-Disney sendte inn motsøksmål—om 100 millioner dollar i skader. Disse
-skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde
-<span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett. Når en domstol
-konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader ikke basert på
-faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et beløp
-fastsatt i forskrift. På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert syv
-hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker å
-selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for 100
-millioner dollar.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8043984"></a><a class="indexterm" name="idp8046736"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp8052048"></a><p>
+Disney sendte inn motsøksmål — om 100 millioner dollar i
+skadeerstatning. Disse skadene ble estimert ut fra et krav om at Video
+Pipeline hadde <span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett. Når en
+domstol konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader, ikke
+basert på faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et
+beløp fastsatt i forskrift. På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert
+syv hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker
+å selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for
+100 millioner dollar.
</p><p>
Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis. Men
videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å
retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7980896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8055616"></a><p>
Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen
som gir Disney denne makten. Før Internett kunne ikke Disney egentlig
kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold. Når en video var i
-markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgs-doktrinen</span>»</span> gjøre selgeren fri til
-å bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape
-salg av hele filmen. Men med Internett ble det mulig for Disney å
-sentralisere kontrollen over tilgang til dette innholdet. På grunn av at
-hver bruk over Internett lager en kopi, blir bruk på Internett underlagt
+markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgsdoktrinen</span>»</span> gjøre selgeren fri til å
+bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg
+av hele filmen. Men med Internett ble det mulig for Disney å sentralisere
+kontrollen over tilgang til dette innholdet. På grunn av at hver bruk over
+Internett lager en kopi, blir bruk på Internett underlagt
opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv
kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
transaksjon.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7983824"></a><a class="indexterm" name="idp7985088"></a><a class="indexterm" name="idp7986400"></a><a class="indexterm" name="idp7987792"></a><a class="indexterm" name="idp7989184"></a><a class="indexterm" name="idp7990496"></a><a class="indexterm" name="idp7991840"></a><a class="indexterm" name="idp7992656"></a><a class="indexterm" name="idp7993472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8058544"></a><a class="indexterm" name="idp8059808"></a><a class="indexterm" name="idp8061120"></a><a class="indexterm" name="idp8062448"></a><a class="indexterm" name="idp8063840"></a><a class="indexterm" name="idp8065216"></a><a class="indexterm" name="idp8066560"></a><a class="indexterm" name="idp8067376"></a><a class="indexterm" name="idp8068192"></a><p>
Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
bokhandlere. Konkurranse beskytter mot ytterpunktene. Og det kan godt være
(mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
-Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem kan
+Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem, kan
forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
stoppe deg fra å dele en bok med andre. Men i et konkurranseutsatt marked
-slik bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
+slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
</p><p>
Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
endrede arkitekturen muliggjør. Å gi teknologi mulighet til å håndheve
kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
er ganske enkelt det private eiere velger. I hvert fall i noen sammenhenger
-er dette faktum harmløst. Men i andre sammenhenger er det oppskriften på
+er dette faktum harmløst, men i andre sammenhenger er det oppskriften på
katastrofe.
</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
-At uregulert bruk forsvinner burde være endring nok, men en annen viktig
+At uregulert bruk forsvinner, burde være endring nok, men en annen viktig
endring forårsaket av Internett forsterker dens betydning. Denne andre
endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker
hvordan slik regulering blir håndhevet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7999328"></a><a class="indexterm" name="idp8000496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8074000"></a><a class="indexterm" name="idp8075168"></a><p>
I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
kontrollerte hvorvidt og hvordan noe ble regulert av
åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
-dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet
-og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og
-hvordan loven skulle begrense din frihet.
-</p><a class="indexterm" name="idp80
02688"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
+dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til
+rettsvesenet, og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa
+hvorvidt og hvordan loven skulle begrense din frihet.
+</p><a class="indexterm" name="idp80
77360"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
<em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<a href="#ftn.idp8007840" class="footnote" name="idp8007840"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<a href="#ftn.idp8082608" class="footnote" name="idp8082608"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
</p><p>
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
-det.</span>»</span><a href="#ftn.idp8010896" class="footnote" name="idp8010896"><sup class="footnote">[135]</sup></a> Marx-brødrene eide derfor
+det.</span>»</span><a href="#ftn.idp8085664" class="footnote" name="idp8085664"><sup class="footnote">[135]</sup></a> Marx-brødrene eide derfor
ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
</p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
På Internett er det derimot ingen sjekk mot tullete regler, fordi på
-Internett, i stadig større grad, blir ikke reglene håndhevet av folk men av
+Internett, i stadig større grad, blir ikke reglene håndhevet av folk, men av
en maskin. I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren
-til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp80
18496"></a><a class="indexterm" name="idp8019808"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
+til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er overhodet ikke morsomt.
+</p><a class="indexterm" name="idp80
93312"></a><a class="indexterm" name="idp8094624"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
</p><p>
En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
som Adobe har publisert. Adobe produserer kun programvaren som utgivere
bruker til å levere e-bøker. Den bidrar med teknologien, og utgiveren
leverer innholdet ved hjelp av teknologien.
-</p><p>
+</p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-example-adobe-ebook-reader"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/example-adobe-ebook-reader.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><p>
I figur <a class="xref" href="#fig-example-adobe-ebook-reader" title="Figur 10.12.">10.12</a> er et bilde av en eldre versjon
av min Adobe eBook Reader.
</p><p>
-Som du kan se har jeg en liten samling med e-bøker i dette
+Som du kan se, har jeg en liten samling med e-bøker i dette
e-bok-biblioteket. Noen av disse bøkene er allemannseie. For eksempel er
<em class="citetitle">Middlemarch</em> falt i det fri. Noen av dem reproduserer
innhold som ikke er allemannseie. Min egen bok <em class="citetitle">The Future of
<em class="citetitle">Middlemarch</em> først. Hvis du klikker på min e-bok-kopi
av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert omslag og en
knapp nederst ved navn Tillatelser.
-</p><div class="figure"><a name="fig-example-adobe-ebook-reader"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/example-adobe-ebook-reader.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><p>
Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
</p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
<em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
036032"></a><a class="indexterm" name="idp8036848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
110816"></a><a class="indexterm" name="idp8111632"></a><p>
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/
1621.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/
aristotele-ebook.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8
044096"></a><a class="indexterm" name="idp8044928"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8
118800"></a><a class="indexterm" name="idp8119632"></a><p>
Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
Ideas</em>:
Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
boken!
</p><p>
-I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene
-<span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>— som om utgiver har myndighet til å
-kontrollere hvordan du bruker disse verkene. For verk vernet av
-opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
-myndigheten—innenfor begrensningene i opphavsrettsloven. Men for verk
-som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
-myndighet.<a href="#ftn.idp8050448" class="footnote" name="idp8050448"><sup class="footnote">[136]</sup></a> Når min e-bok
-<em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har tillatelse til å
-kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
-at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
-bruker boken på min datamaskin, langt ut over kontrollen som lovgivingen
-ville gjort mulig.
+I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>
+— som om utgiver har myndighet til å kontrollere hvordan du bruker
+disse verkene. For verk vernet av opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren
+helt klart denne myndigheten — innenfor begrensningene i
+opphavsrettsloven. Men for verk som ikke er vernet av opphavsretten er det
+ingen slik opphavsrettslig myndighet.<a href="#ftn.idp8125312" class="footnote" name="idp8125312"><sup class="footnote">[136]</sup></a>
+Når min e-bok <em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har
+tillatelse til å kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så
+betyr dette egentlig at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å
+kontrollere hvordan jeg bruker boken på min datamaskin, langt ut over
+kontrollen som lovgivingen ville gjort mulig.
</p><p>
Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden—fra teknologien der e-boken
<span class="quote">«<span class="quote">lever.</span>»</span> Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er
å lese boken min høyt — det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
055568"></a><a class="indexterm" name="idp8058144"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
130272"></a><a class="indexterm" name="idp8132848"></a><p>
Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der
bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret,
uansett hvor absurd det høres ut, er nei.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
076912"></a><a class="indexterm" name="idp8078304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
151664"></a><a class="indexterm" name="idp8152992"></a><p>
Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest
nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes
teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
kontrollen. Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
galskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
080688"></a><a class="indexterm" name="idp8081888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
155376"></a><a class="indexterm" name="idp8156640"></a><p>
For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
ga brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
aibohack.com).
-</p><a class="indexterm" name="idp8
093424"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
168080"></a><p>
Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
gir ordet <em class="citetitle">hack</em> spesielt uvennlige assosiasjoner.
-Ikke-programmerere hakker busker og ugress. Ikke-programmerere i skrekkfiler
-gjør mye verre ting. Men for programmerere, eller kodere som jeg kaller
-dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
+Ikke-programmerere hakker busker og ugress. Ikke-programmerere i
+skrekkfilmer gjør mye verre ting. Men for programmerere, eller kodere som
+jeg kaller dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
mulig for et program a gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for eller
hadde mulighet til a gjøre. Hvis du kjøper en ny skriver til en gammel
til å danse jass. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
099856"></a><a class="indexterm" name="idp8101104"></a><a class="indexterm" name="idp8102416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
174512"></a><a class="indexterm" name="idp8175824"></a><a class="indexterm" name="idp8177136"></a><p>
Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
<span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
danse?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp81
05728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp81
80448"></a><p>
La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
ponni-show—ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren
Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne
Microsofts advokat holdt Ed Felten stand. Han lot seg ikke bølle til
stillhet om noe som han kunne svært godt.
</p><p>
-Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<a href="#ftn.idp8108832" class="footnote" name="idp8108832"><sup class="footnote">[137]</sup></a> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
+Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<a href="#ftn.idp8183552" class="footnote" name="idp8183552"><sup class="footnote">[137]</sup></a> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive
svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
Initiative (SDMI) som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
AIBO-programvarens kopibeskyttelsesprotokoll og utgjør et brudd på
anti-omgåelsesbestemmelsene i Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre
(DMCA).
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
130736"></a><a class="indexterm" name="idp8131984"></a><a class="indexterm" name="idp8133232"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
205456"></a><a class="indexterm" name="idp8206768"></a><a class="indexterm" name="idp8208080"></a><p>
Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
advokaten til RIAA som lød:
opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer. Den ble utformet til å forby disse
enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
143760"></a><a class="indexterm" name="idp8144576"></a><a class="indexterm" name="idp8145392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
218608"></a><a class="indexterm" name="idp8219424"></a><a class="indexterm" name="idp8220240"></a><p>
Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget. Aibo-hacket omgikk et
opphavsrettsbeskyttelses-system med det formål å gjøre det mulig for hunden
advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten. Dermed, selv om han ikke
selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
andre å bryte andres opphavsrett.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
149248"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
224096"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
Særheten i disse argumentene ble tatt på kornet i en vitsetegning fra 1981
av Paul Conrad. På den tiden avgjorde en domstol i California at en
videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
bruksområder for denne teknologien: For eksempel hadde Fred Rogers, kjent
som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> vitnet i saken at han
ønsket folk skulle stå fritt til å ta opp Mr. Rogers
-Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp8153600"></a>
+Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp8228496"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkt der noen barn
at <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne
avgjørelser.</span>»</span> Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
-hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<a href="#ftn.idp8158384" class="footnote" name="idp8158384"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
+hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<a href="#ftn.idp8233280" class="footnote" name="idp8233280"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
videoopptakere ansvarlige.
</p><p>
Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. — For hvilken enhet har rettsvesene bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a>, som vi
-også kan ta i bruk for DMCA. <a class="indexterm" name="idp8165600"></a>
+også kan ta i bruk for DMCA. <a class="indexterm" name="idp8240560"></a>
</p><p>
Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
nærheten.
-</p><p>
+</p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. — For hvilken enhet har rettsvesene bedømt at produsenter og
+forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="65%"><tr><td align="center"><img src="images/vcr-comic.png" align="middle" width="100%" alt="— For hvilken enhet har rettsvesene bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><p>
Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCA-en er
opphavsrettsomgåelsesteknologier. Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
formål. De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
skyte på blink eller til å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall
noen vil si at slik bruk er bra. Dette er også en teknologi som har bra og
dårlige bruksområder.
-</p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. — For hvilken enhet har rettsvesene bedømt at produsenter og
-forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/1711.png" align="middle" width="100%" alt="— For hvilken enhet har rettsvesene bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><a class="indexterm" name="idp8173984"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8248768"></a><p>
Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
verden hvor håndvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
skaden de gjør.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
176528"></a><a class="indexterm" name="idp8177792"></a><a class="indexterm" name="idp8179104"></a><a class="indexterm" name="idp8179920"></a><a class="indexterm" name="idp8180736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
251280"></a><a class="indexterm" name="idp8252592"></a><a class="indexterm" name="idp8253840"></a><a class="indexterm" name="idp8254656"></a><a class="indexterm" name="idp8255472"></a><p>
Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
balansen som opphavsretten gir. Ved hjelp av programkode begrenser
opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet. En person spiller
Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en
virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette
-historien.<a href="#ftn.idp8187680" class="footnote" name="idp8187680"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
+historien.<a href="#ftn.idp8262416" class="footnote" name="idp8262416"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
</p><p>
Før Internett var dette effektivt sett en helt uregulert aktivitet. Uansett
hva som skjedde på innsiden i din egen klubb, så ville du aldri bli
forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre som du ville
med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på den som du
ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
190960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
265696"></a><p>
Men hvis du flyttet klubben din til Internett, og gjorde den generelt
tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
</p><p>
Det er to typer endringer her: omfanget av konsentrering, og dets
egenskaper.
-</p><a class="indexterm" name="idp82
01104"></a><a class="indexterm" name="idp8201888"></a><a class="indexterm" name="idp8202672"></a><a class="indexterm" name="idp8203504"></a><a class="indexterm" name="idp8204320"></a><a class="indexterm" name="idp8205136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp82
75776"></a><a class="indexterm" name="idp8276560"></a><a class="indexterm" name="idp8277344"></a><a class="indexterm" name="idp8278064"></a><a class="indexterm" name="idp8278880"></a><a class="indexterm" name="idp8279696"></a><p>
Endringer i omfang er blant de enklere å beskrive. Som senator John McCain
oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
<span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
-mediekilder.</span>»</span><a href="#ftn.idp8206912" class="footnote" name="idp8206912"><sup class="footnote">[140]</sup></a> De fem
+mediekilder.</span>»</span><a href="#ftn.idp8281472" class="footnote" name="idp8281472"><sup class="footnote">[140]</sup></a> De fem
plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
-USA.<a href="#ftn.idp8208288" class="footnote" name="idp8208288"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
+USA.<a href="#ftn.idp8282848" class="footnote" name="idp8282848"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
-over hele landet.</span>»</span><a href="#ftn.idp8210464" class="footnote" name="idp8210464"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
+over hele landet.</span>»</span><a href="#ftn.idp8285088" class="footnote" name="idp8285088"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
</p><p>
Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets
største kringkasterne 74 prosent av inntektene i dette markedet. Totalt
kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp82
14576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp82
89200"></a><p>
Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert. I dag er det seks
hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
kabel-inntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som
grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte. Faktisk, så er dette et marked som
er svært godt beskyttet — av markedet.
-</p><a class="indexterm" name="idp82
15584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp82
90208"></a><p>
Størrelseskonsentrering er en ting. En mer betenkelig endring er i
egenskapene til den konsentreringen. Som forfatter James Fallows formulerer
det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs
satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis
Murdoch blir største enkelteier i DirecTV, så vil dette systemet få samme
-funksjon i USA.<a href="#ftn.idp8218800" class="footnote" name="idp8218800"><sup class="footnote">[143]</sup></a>
+funksjon i USA.<a href="#ftn.idp8293424" class="footnote" name="idp8293424"><sup class="footnote">[143]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare at store
selskaper eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så mange
</p><p>
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
228240"></a><a class="indexterm" name="idp8229024"></a><a class="indexterm" name="idp8229808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
302912"></a><a class="indexterm" name="idp8303696"></a><a class="indexterm" name="idp8304480"></a><p>
I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
Family</em>. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
De sa til Lear at den var for på kanten. Gjør det på nytt. Lear lagde
I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke hindre Lear fra å gå til
andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
-nettverk-kontroll.<a href="#ftn.idp8232784" class="footnote" name="idp8232784"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
+nettverk-kontroll.<a href="#ftn.idp8307504" class="footnote" name="idp8307504"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
</p><p>
nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte. Loven krevde et skille
mellom nettverkene og innholdsprodusentene. Den delingen garanterte Lear
friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var majoriteten
-av kjernetids-TV—75 prosent—<span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span> av
+av kjernetids-TV — 75 prosent — <span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span> av
nettverkene.
</p><p>
I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten. Etter denne
for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor var
prosentandelen show produsert av kontrollerte selskaper mer enn firedoblet
til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert uavhengig
-av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun en.</span>»</span><a href="#ftn.idp8239296" class="footnote" name="idp8239296"><sup class="footnote">[145]</sup></a> I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av
+av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun en.</span>»</span><a href="#ftn.idp8314032" class="footnote" name="idp8314032"><sup class="footnote">[145]</sup></a> I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av
nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden mellom 1992 og 2002 økte
antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200%, mens
antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble
-redusert med 63%.</span>»</span><a href="#ftn.idp8242064" class="footnote" name="idp8242064"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
243056"></a><p>
+redusert med 63%.</span>»</span><a href="#ftn.idp8316800" class="footnote" name="idp8316800"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
317792"></a><p>
I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
mindre på kanten eller få sparken. Innholdet i ethvert show utviklet for et
nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
245136"></a><a class="indexterm" name="idp8245952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
319872"></a><a class="indexterm" name="idp8320688"></a><p>
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende
uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
-enn en håndfull.<a href="#ftn.idp8248752" class="footnote" name="idp8248752"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
+enn en håndfull.<a href="#ftn.idp8323488" class="footnote" name="idp8323488"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer
konsekvenser—ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
en omgivelse for demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
252032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
326768"></a><p>
Økonomifaget tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne
integrasjonen påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om
<span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle
selskaper finner det rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier
som konkurrerer med deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra
til å forklare hvorfor tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å
-ignorere nye kulturelle trender.<a href="#ftn.idp8255888" class="footnote" name="idp8255888"><sup class="footnote">[148]</sup></a>
+ignorere nye kulturelle trender.<a href="#ftn.idp8330624" class="footnote" name="idp8330624"><sup class="footnote">[148]</sup></a>
Sovende giganter lar ikke bare være, men bør ikke løpe. Og likevel, hvis
banen kun er åpen for gigantene, så vil det bli alt for lite
-løping. <a class="indexterm" name="idp8259456"></a>
+løping. <a class="indexterm" name="idp8334432"></a>
</p><p>
Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
hva konsentreringen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken. Men for å gjøre det
er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
amerikanerne om disse temaene.
-</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp8
270480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp8
345552"></a><p>
I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika.</span>»</span> Kampanjen
produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
verden for å hjelpe deg med å få budskapet ditt ut. Kan du da være sikker
på at budskapet ditt vil bli hørt?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
275904"></a><a class="indexterm" name="idp8276992"></a><a class="indexterm" name="idp8277840"></a><a class="indexterm" name="idp8278976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
350976"></a><a class="indexterm" name="idp8352064"></a><a class="indexterm" name="idp8352912"></a><a class="indexterm" name="idp8354048"></a><p>
Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
<span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser. Annonser sponset av myndighetene
anses som ukontroversielle. Annonser som er uenig med myndighetene er
rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store kommersielle
mediekanalene blokkere muligheten den en siden av en viktig debatt har til å
legge frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være
-så ensidig.<a href="#ftn.idp8281904" class="footnote" name="idp8281904"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
295536"></a><a class="indexterm" name="idp8296784"></a><p>
+så ensidig.<a href="#ftn.idp8356976" class="footnote" name="idp8356976"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
370608"></a><a class="indexterm" name="idp8371856"></a><p>
Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter—hvis vi
levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men konsentreringen i
media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
noe. Det kan hende du liker holdningene som denne *håndfullen* med
selskaper velger. Men du bør ikke like en verden der et lite mindretall får
bestemme hvilke saker resten av oss får høre om.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
299664"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
374672"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte eiendommen min.</span>»</span> Som abstrakt ide
er det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig person
kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
-kjent.<a href="#ftn.idp8314336" class="footnote" name="idp8314336"><sup class="footnote">[150]</sup></a>
+kjent.<a href="#ftn.idp8389328" class="footnote" name="idp8389328"><sup class="footnote">[150]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
poeng kan nå formuleres ganske kort.
eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom,</span>»</span> og
selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett
førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
-eiendomsretter<a href="#ftn.idp8360096" class="footnote" name="idp8360096"><sup class="footnote">[151]</sup></a>) vært utformet for å
+eiendomsretter<a href="#ftn.idp8434976" class="footnote" name="idp8434976"><sup class="footnote">[151]</sup></a>) vært utformet for å
balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har
alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår
hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på og omforme et
kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
365104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
439936"></a><p>
Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
opphavsretten utgjør har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt.
Muligheten til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape
krever tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7421904" class="footnote"><p><a href="#idp7421904" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7495200" class="footnote"><p><a href="#idp7495200" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a>
Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
-</p></div><div id="ftn.idp7430512" class="footnote"><p><a href="#idp7430512" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7503808" class="footnote"><p><a href="#idp7503808" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a>
Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk,</span>»</span> se Bruce Ackerman,
<em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
Yale University Press 1977), 26–27.
-</p></div><div id="ftn.idp7503200" class="footnote"><p><a href="#idp7503200" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7576544" class="footnote"><p><a href="#idp7576544" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a>
Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90–95;
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
of Legal Studies</em>, juni 1998.
-</p></div><div id="ftn.idp7514080" class="footnote"><p><a href="#idp7514080" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7587440" class="footnote"><p><a href="#idp7587440" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a>
Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet</span>»</span>
på. De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår
endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av disse inngrepene bør tas
hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene
-møter. <a class="indexterm" name="idp7520608"></a> <a class="indexterm" name="idp7521760"></a> <a class="indexterm" name="idp7522544"></a> <a class="indexterm" name="idp7523376"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp7576784" class="footnote"><p><a href="#idp7576784" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a>
+møter. <a class="indexterm" name="idp7593968"></a> <a class="indexterm" name="idp7595120"></a> <a class="indexterm" name="idp7595904"></a> <a class="indexterm" name="idp7596736"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7650176" class="footnote"><p><a href="#idp7650176" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a>
Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp7590400" class="footnote"><p><a href="#idp7590400" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7663856" class="footnote"><p><a href="#idp7663856" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a>
Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
1994), 170–71.
-</p></div><div id="ftn.idp7623712" class="footnote"><p><a href="#idp7623712" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7697008" class="footnote"><p><a href="#idp7697008" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a>
Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
Journal</em> 47 (1997): 87.
-</p></div><div id="ftn.idp7696288" class="footnote"><p><a href="#idp7696288" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7770912" class="footnote"><p><a href="#idp7770912" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a>
William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
-vol. 1, 485–86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
-supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
-or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
-(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp7698256"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp7709328" class="footnote"><p><a href="#idp7709328" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a>
+vol. 1, 485–86: <span class="quote">«<span class="quote">utraderer, ved enkel implikasjon av `*the
+supreme Law of the Land*,' <span class="emphasis"><em>de evige rettigheter som forfattere
+hadde, eller som de var antatt av noen å ha, i henhold til
+sedvanerett</em></span></span>»</span> (min utheving). <a class="indexterm" name="idp7772976"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7784048" class="footnote"><p><a href="#idp7784048" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a>
Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
vernetiden i opphavsretten var kort. Den opprinnelige vernetiden i
opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
-fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div id="ftn.idp7718432" class="footnote"><p><a href="#idp7718432" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a>
+fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div id="ftn.idp7793152" class="footnote"><p><a href="#idp7793152" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a>
Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter. For
Law Institute, 1963), 618. For en nyere og mer fullstendig analyse, se
William M. Landes og Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer. </p></div><div id="ftn.idp7726128" class="footnote"><p><a href="#idp7726128" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a>
+70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer. </p></div><div id="ftn.idp7800912" class="footnote"><p><a href="#idp7800912" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a>
-Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div id="ftn.idp7754864" class="footnote"><p><a href="#idp7754864" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a>
+Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div id="ftn.idp7829376" class="footnote"><p><a href="#idp7829376" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a>
Disse statistikkene er undervurdert. Mellom årene 1910 og 1962 (det første
året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri
mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år. Se Landes og Posner,
<span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
-</p></div><div id="ftn.idp7797344" class="footnote"><p><a href="#idp7797344" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7871888" class="footnote"><p><a href="#idp7871888" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a>
Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O., 1987).
-</p></div><div id="ftn.idp7817168" class="footnote"><p><a href="#idp7817168" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7891904" class="footnote"><p><a href="#idp7891904" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a>
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage,</span>»</span> <em class="citetitle">Legal
-Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp7819808"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp7822208" class="footnote"><p><a href="#idp7822208" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a>
+Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp7894640"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7897040" class="footnote"><p><a href="#idp7897040" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a>
Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om
skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk. Se
Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
-(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp7824272"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp7839808" class="footnote"><p><a href="#idp7839808" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a>
+(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp7899104"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7914608" class="footnote"><p><a href="#idp7914608" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a>
Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en. Loven
regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
rettighet knyttet til det.
-</p></div><div id="ftn.idp7853728" class="footnote"><p><a href="#idp7853728" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7928528" class="footnote"><p><a href="#idp7928528" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a>
Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides så
bør vi avvise det. Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden bassert på
vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
-</p></div><div id="ftn.idp7841008" class="footnote"><p><a href="#idp7841008" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7915808" class="footnote"><p><a href="#idp7915808" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a>
Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
forblir samme antall kopier.
-</p></div><div id="ftn.idp8007840" class="footnote"><p><a href="#idp8007840" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8082608" class="footnote"><p><a href="#idp8082608" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a>
Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172–73.
-</p></div><div id="ftn.idp8010896" class="footnote"><p><a href="#idp8010896" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8085664" class="footnote"><p><a href="#idp8085664" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8011280"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
+<a class="indexterm" name="idp8086048"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1–3.
-</p></div><div id="ftn.idp8050448" class="footnote"><p><a href="#idp8050448" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8125312" class="footnote"><p><a href="#idp8125312" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a>
I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav. Jeg kan for eksempel
fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
boken.
-</p></div><div id="ftn.idp8108832" class="footnote"><p><a href="#idp8108832" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8183552" class="footnote"><p><a href="#idp8183552" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a>
Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
<em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
-Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp8115472"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8158384" class="footnote"><p><a href="#idp8158384" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a>
+Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp8190192"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8233280" class="footnote"><p><a href="#idp8233280" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8158768"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
+<a class="indexterm" name="idp8233664"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc.</em>,
464 U.S 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers endret aldri sitt syn om
videoopptakeren. Se James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the
Japanese, and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton,
-1987), 27071. <a class="indexterm" name="idp8161728"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8187680" class="footnote"><p><a href="#idp8187680" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a>
+1987), 27071. <a class="indexterm" name="idp8236624"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8262416" class="footnote"><p><a href="#idp8262416" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a>
For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
<em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
(1997): 651.
-</p></div><div id="ftn.idp8206912" class="footnote"><p><a href="#idp8206912" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8281472" class="footnote"><p><a href="#idp8281472" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a>
FCC-kontroll: Høring foran senatets komite for handel, vitenskap og
transport, 108. samling, 1 økt. (22. mai 2003) (uttalelse fra senator John
-McCain). </p></div><div id="ftn.idp8208288" class="footnote"><p><a href="#idp8208288" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a>
+McCain). </p></div><div id="ftn.idp8282848" class="footnote"><p><a href="#idp8282848" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a>
Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
-</p></div><div id="ftn.idp8210464" class="footnote"><p><a href="#idp8210464" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8285088" class="footnote"><p><a href="#idp8285088" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a>
Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
-</p></div><div id="ftn.idp8218800" class="footnote"><p><a href="#idp8218800" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8293424" class="footnote"><p><a href="#idp8293424" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a>
James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch,</span>»</span> <em class="citetitle">Atlantic
-Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp8221104"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8232784" class="footnote"><p><a href="#idp8232784" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a>
+Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp8295520"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8307504" class="footnote"><p><a href="#idp8307504" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a>
Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
-</p></div><div id="ftn.idp8239296" class="footnote"><p><a href="#idp8239296" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8314032" class="footnote"><p><a href="#idp8314032" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a>
NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
-</p></div><div id="ftn.idp8242064" class="footnote"><p><a href="#idp8242064" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8316800" class="footnote"><p><a href="#idp8316800" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div id="ftn.idp8248752" class="footnote"><p><a href="#idp8248752" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8323488" class="footnote"><p><a href="#idp8323488" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation,</span>»</span> <em class="citetitle">Now with
Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#31</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp8255888" class="footnote"><p><a href="#idp8255888" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8330624" class="footnote"><p><a href="#idp8330624" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a>
Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
-1997). Christensen acknowledges that the idea was first suggested by Dean
-Kim Clark. See Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies
-and Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
-Policy</em> 14 (1985): 235–51. For a more recent study, see
-Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
+1997). Christensen annerkjenner at ideen ble først foreslått av Dean Kim
+Clark. Se Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies and
+Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
+Policy</em> 14 (1985): 235–51. For en nyere undersøkelse, se
+Richard Foster og Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to
Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
-2001). </p></div><div id="ftn.idp8281904" class="footnote"><p><a href="#idp8281904" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a>
+2001). </p></div><div id="ftn.idp8356976" class="footnote"><p><a href="#idp8356976" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8282288"></a> <a class="indexterm" name="idp8283392"></a> <a class="indexterm" name="idp8284176"></a> <a class="indexterm" name="idp8285008"></a> <a class="indexterm" name="idp8285840"></a>
-<a class="indexterm" name="idp8286656"></a> <a class="indexterm" name="idp8287440"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
+<a class="indexterm" name="idp8357360"></a> <a class="indexterm" name="idp8358464"></a> <a class="indexterm" name="idp8359248"></a> <a class="indexterm" name="idp8360080"></a> <a class="indexterm" name="idp8360864"></a>
+<a class="indexterm" name="idp8361680"></a> <a class="indexterm" name="idp8362512"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington
D.C-området. Comcast avviste reklamen som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
regler.</span>»</span> Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å
After Muni Rejects Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen
var at kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell.</span>»</span>
-</p></div><div id="ftn.idp8314336" class="footnote"><p><a href="#idp8314336" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8389328" class="footnote"><p><a href="#idp8389328" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8315552"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
+<a class="indexterm" name="idp8390544"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60.
-</p></div><div id="ftn.idp8360096" class="footnote"><p><a href="#idp8360096" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8434976" class="footnote"><p><a href="#idp8434976" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8360480"></a> Det å demonstrere at alle
+<a class="indexterm" name="idp8435360"></a> Det å demonstrere at alle
eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til
fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske
realist-bevegelsen. Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
</p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
<span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
-isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<a href="#ftn.idp8385520" class="footnote" name="idp8385520"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
+isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<a href="#ftn.idp8460352" class="footnote" name="idp8460352"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
velsmakende frukt.</span>»</span> Men landsbyboerne er alle blinde. Nunez ser
dette som en mulighet. <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike,</span>»</span> forteller han seg
forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er en for lite brukt
handling i mordmysterier. <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
at hennes blod ikke er det som var på åstedet. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp84
06208"></a><a class="indexterm" name="idp8407488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp84
81040"></a><a class="indexterm" name="idp8482320"></a><p>
Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at det var
umulig. En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA
er at det er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke
er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
(endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
-eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp8418048"></a>
+eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp8492944"></a>
</p><p>
datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
-blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<a href="#ftn.idp8422384" class="footnote" name="idp8422384"><sup class="footnote">[153]</sup></a>
+blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<a href="#ftn.idp8497280" class="footnote" name="idp8497280"><sup class="footnote">[153]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
433392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
508288"></a><p>
Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for
brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
-hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<a href="#ftn.idp8443504" class="footnote" name="idp8443504"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
+hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<a href="#ftn.idp8518400" class="footnote" name="idp8518400"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
store plateselskapene.</span>»</span> Selskapets holdning rundt disse temaene har
-nå endret seg. <a class="indexterm" name="idp8446384"></a>
+nå endret seg. <a class="indexterm" name="idp8521280"></a>
</p><p>
Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
muligheter som kan være svært verdifulle.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8385520" class="footnote"><p><a href="#idp8385520" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8460352" class="footnote"><p><a href="#idp8460352" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a>
H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
Press, 1996).
-</p></div><div id="ftn.idp8422384" class="footnote"><p><a href="#idp8422384" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8497280" class="footnote"><p><a href="#idp8497280" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8422768"></a> For an excellent summary, see the
+<a class="indexterm" name="idp8497664"></a> For an excellent summary, see the
report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#36</a>. <a class="indexterm" name="idp8431504"></a> <a class="indexterm" name="idp8432320"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8443504" class="footnote"><p><a href="#idp8443504" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a>
+#36</a>. <a class="indexterm" name="idp8506400"></a> <a class="indexterm" name="idp8507216"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8518400" class="footnote"><p><a href="#idp8518400" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a>
WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
den noen gang har vært i vår historie.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
455136"></a><a class="indexterm" name="idp8455952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
530032"></a><a class="indexterm" name="idp8530848"></a><p>
Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik. Sunn fornuft er
fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om
kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
458416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
533312"></a><p>
Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å
smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verk
spredt rundt om på Internett. Men slik loven er satt sammen i dag er disse
verkene antatt å være ulovlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
468800"></a><a class="indexterm" name="idp8469584"></a><a class="indexterm" name="idp8470784"></a><a class="indexterm" name="idp8471952"></a><a class="indexterm" name="idp8472784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
543744"></a><a class="indexterm" name="idp8544528"></a><a class="indexterm" name="idp8545728"></a><a class="indexterm" name="idp8546896"></a><a class="indexterm" name="idp8547728"></a><p>
Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
fortsetter å spre seg. Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-Com—som
svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar—førte til en
-bot som kun var på 750 millioner dollar.<a href="#ftn.idp8475920" class="footnote" name="idp8475920"><sup class="footnote">[155]</sup></a> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
+bot som kun var på 750 millioner dollar.<a href="#ftn.idp8550864" class="footnote" name="idp8550864"><sup class="footnote">[155]</sup></a> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville risikere ikke
-mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<a href="#ftn.idp8480320" class="footnote" name="idp8480320"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
+mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<a href="#ftn.idp8555264" class="footnote" name="idp8555264"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
485456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
560400"></a><p>
Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye
straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen
se en verden av undergrunns-kunst—ikke fordi budskapet nødvendigvis er
politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med
-<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<a href="#ftn.idp8487872" class="footnote" name="idp8487872"><sup class="footnote">[157]</sup></a> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
+<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<a href="#ftn.idp8562816" class="footnote" name="idp8562816"><sup class="footnote">[157]</sup></a> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
ettertenksomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
493568"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
568512"></a><p>
En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Men en enda større
del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
forgodtbefinnende.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
496752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
571696"></a><p>
Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
industrier å beskytte seg selv mot morgendagens konkurrenter.
-</p><a class="indexterm" name="idp85
23056"></a><a class="indexterm" name="idp8525600"></a><a class="indexterm" name="idp8526416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp85
98064"></a><a class="indexterm" name="idp8600608"></a><a class="indexterm" name="idp8601424"></a><p>
Dette er den ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk
strategi som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Konsekvensen av denne massive trusselen om
Leksen—som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en
<span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon
Vally—har blitt lært.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
530112"></a><a class="indexterm" name="idp8530864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
605120"></a><a class="indexterm" name="idp8605872"></a><p>
Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
spådd.
-</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp8
535888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp8
611024"></a><p>
I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
ute etter å endre musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til nye
måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
537872"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
613008"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å
utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
Målet med my.mp3.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til sitt eget
innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold brukerne allerede
eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
544736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
619936"></a><p>
Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
-</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp8
549104"></a><a class="indexterm" name="idp8550320"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp8553520"></a><a class="indexterm" name="idp8554672"></a><a class="indexterm" name="idp8555792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp8
624528"></a><a class="indexterm" name="idp8625744"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp8628944"></a><a class="indexterm" name="idp8630096"></a><a class="indexterm" name="idp8631216"></a><p>
Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk
forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
559824"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
635248"></a><p>
Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får
også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
562496"></a><a class="indexterm" name="idp8563776"></a><a class="indexterm" name="idp8565088"></a><a class="indexterm" name="idp8566464"></a><a class="indexterm" name="idp8567280"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp8571440"></a><a class="indexterm" name="idp8572224"></a><a class="indexterm" name="idp8573040"></a><a class="indexterm" name="idp8573856"></a><a class="indexterm" name="idp8574672"></a><a class="indexterm" name="idp8575488"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp8578112"></a><a class="indexterm" name="idp8578928"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
637856"></a><a class="indexterm" name="idp8639136"></a><a class="indexterm" name="idp8640448"></a><a class="indexterm" name="idp8641888"></a><a class="indexterm" name="idp8642704"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp8646912"></a><a class="indexterm" name="idp8647696"></a><a class="indexterm" name="idp8648512"></a><a class="indexterm" name="idp8649328"></a><a class="indexterm" name="idp8650144"></a><a class="indexterm" name="idp8650960"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp8653520"></a><a class="indexterm" name="idp8654336"></a><p>
Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater. I april 2003 leverte
Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
(VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
-medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).<a href="#ftn.idp8580608" class="footnote" name="idp8580608"><sup class="footnote">[158]</sup></a> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
+medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).<a href="#ftn.idp8656016" class="footnote" name="idp8656016"><sup class="footnote">[158]</sup></a> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er
MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
-MP3-spiller. … <a href="#ftn.idp8508864" class="footnote" name="idp8508864"><sup class="footnote">[159]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
591328"></a><a class="indexterm" name="idp8592640"></a><a class="indexterm" name="idp8593952"></a><p>
+MP3-spiller. … <a href="#ftn.idp8583808" class="footnote" name="idp8583808"><sup class="footnote">[159]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
666736"></a><a class="indexterm" name="idp8668048"></a><a class="indexterm" name="idp8669360"></a><p>
Dette er verden til mafiaen—fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
nyskapning. Hvis nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og
ubegrensede erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning
og mye mindre kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
599648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
675056"></a><p>
Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
rimelig bruk. Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende. Dette vilt
mindre effektivt. Hvis Internett gjør det mulig å drive med
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> så sier denne responsen at vi bør knekke
kneskålene på Internett.
-</p><a class="indexterm" name="idp86
09408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp86
84752"></a><p>
Det er mange eksempler på denne typen lovgiving. På oppfordring fra
innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
-eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<a href="#ftn.idp8611072" class="footnote" name="idp8611072"><sup class="footnote">[160]</sup></a> Kongressen har allerede lansert forslag om å
+eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<a href="#ftn.idp8686384" class="footnote" name="idp8686384"><sup class="footnote">[160]</sup></a> Kongressen har allerede lansert forslag om å
utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastings-flagg</span>»</span> som ville være
påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
med kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
ta i bruk for å spore opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut
-datamaskinene deres.<a href="#ftn.idp8614352" class="footnote" name="idp8614352"><sup class="footnote">[161]</sup></a>
+datamaskinene deres.<a href="#ftn.idp8689664" class="footnote" name="idp8689664"><sup class="footnote">[161]</sup></a>
</p><p>
På en måte virker disse løsningene fornuftige. Hvis problemet er koden,
teknologi. Den vil påføre teknologien betydelig byrder og kostnader, men
vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse
kravene.
-</p><a class="indexterm" name="idp86
16704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp86
92016"></a><p>
I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
Intel, å få Kongressen til å se skaden slik lovgiving ville føre
-til.<a href="#ftn.idp8618048" class="footnote" name="idp8618048"><sup class="footnote">[162]</sup></a> Argumentet deres var selvsagt ikke
+til.<a href="#ftn.idp8693360" class="footnote" name="idp8693360"><sup class="footnote">[162]</sup></a> Argumentet deres var selvsagt ikke
at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. Istedet argumenterte de med at en
beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
-krigen har skadet nyskapning—igjen, en historie som vil være ganske
+krigen har skadet nyskapning — igjen, en historie som vil være ganske
familiær for de som støtter det frie markedet.
</p><p>
Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
til å beseire konkurrenter.
-</p><a class="indexterm" name="idp86
22512"></a><a class="indexterm" name="idp8623584"></a><a class="indexterm" name="idp8624400"></a><a class="indexterm" name="idp8625216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp86
97824"></a><a class="indexterm" name="idp8698896"></a><a class="indexterm" name="idp8699712"></a><a class="indexterm" name="idp8700528"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
-Copyright</em>,<a href="#ftn.idp8628176" class="footnote" name="idp8628176"><sup class="footnote">[163]</sup></a>, så er i det
+Copyright</em>,<a href="#ftn.idp8703552" class="footnote" name="idp8703552"><sup class="footnote">[163]</sup></a>, så er i det
store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier
dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller
både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
-Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<a href="#ftn.idp8638000" class="footnote" name="idp8638000"><sup class="footnote">[164]</sup></a> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
+Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<a href="#ftn.idp8713296" class="footnote" name="idp8713296"><sup class="footnote">[164]</sup></a> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
truet med og implementert. Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
-her.<a href="#ftn.idp8643056" class="footnote" name="idp8643056"><sup class="footnote">[165]</sup></a> Men det er et eksempel som
+her.<a href="#ftn.idp8718352" class="footnote" name="idp8718352"><sup class="footnote">[165]</sup></a> Men det er et eksempel som
inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddelsen av
Internettradio.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
650592"></a><a class="indexterm" name="idp8651680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
725888"></a><a class="indexterm" name="idp8726976"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
eller hun også er komponisten. Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
-hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span>—for
-a minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved Madison
-Square Garden—så ville, hver gang platen ble spilt på radio, den
-aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få litt
-penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
+hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> —
+for a minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved
+Madison Square Garden — så ville, hver gang platen ble spilt på radio,
+den aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få
+litt penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
</p><p>
Tanken bak denne balansen som Kongressen fant gir litt mening. Begrunnelsen
var at radio var en type annonsering. Plateartisten får dermed fordel fra
til et relativt stort antall brukere over hele verden. I følge noen
estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden koblet seg opp
til denne nye formen for radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
660816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
736112"></a><p>
Dette tyranniet ble knust først etter at det ble mulig for folk å fritt
skaffe seg trykkepresser og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like
fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
-kaste lenkene sine.<a href="#ftn.idp8587952" class="footnote" name="idp8587952"><sup class="footnote">[166]</sup></a>
+kaste lenkene sine.<a href="#ftn.idp8663360" class="footnote" name="idp8663360"><sup class="footnote">[166]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert—ikke på grunn av at
Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte kraften til
-<span class="quote">«<span class="quote">egeninteresser, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><a href="#ftn.idp8667152" class="footnote" name="idp8667152"><sup class="footnote">[167]</sup></a> i å hemme veksten av denne konkurrerende
+<span class="quote">«<span class="quote">egeninteresser, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><a href="#ftn.idp8742448" class="footnote" name="idp8742448"><sup class="footnote">[167]</sup></a> i å hemme veksten av denne konkurrerende
teknologien.
</p><p>
Akkurat den samme påstanden kan nå fremmes om Internettradio. Og også denne
blir pålagt av lovverket. Opphavsrettsloven er en slik lov. Så det første
spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre
Internettradio?
-</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp8
671120"></a><a class="indexterm" name="idp8672240"></a><a class="indexterm" name="idp8673344"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp8
746416"></a><a class="indexterm" name="idp8747536"></a><a class="indexterm" name="idp8748640"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internettradio er en ny
industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
hypotetiske Marilyn Monroe når den spiller hennes hypotetiske opptak av
<span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
Internettradio betale</em></span>. Ikke bare er lovverket ikke nøytral når
-det gjelder Internettradio—lovverket belaster Internettradio mye mer
+det gjelder Internettradio — lovverket belaster Internettradio mye mer
enn det belaster landbasert radio.
</p><p>
Den finansielle belastningen er ikke ubetydelig. Slik jussprofessor William
Fisher ved Harvard estimerte, hvis en Internett-radiostasjon distribuerte
reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
-radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<a href="#ftn.idp8687856" class="footnote" name="idp8687856"><sup class="footnote">[168]</sup></a> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
+radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<a href="#ftn.idp8763376" class="footnote" name="idp8763376"><sup class="footnote">[168]</sup></a> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
693520"></a><a class="indexterm" name="idp8694912"></a><a class="indexterm" name="idp8696304"></a><a class="indexterm" name="idp8697632"></a><a class="indexterm" name="idp8699008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
769632"></a><a class="indexterm" name="idp8771024"></a><a class="indexterm" name="idp8772416"></a><a class="indexterm" name="idp8773744"></a><a class="indexterm" name="idp8775120"></a><p>
Byrden er ikke kun økonomisk. I følge det opprinnelige forslag til regler,
måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
unik bruker-identifikator;
</p></li><li class="listitem"><p>
landet til brukeren som mottok sendingene.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp87
17744"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp87
93792"></a><p>
Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
påvente av flere undersøkelser. Han endret også de opprinnelige prisene
satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene. Men den
noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internett-radio som kan
forsvare disse forskjellene? Var motivet å beskytte kunstnere mot
piratvirksomhet?
-</p><a class="indexterm" name="idp87
20960"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp87
97008"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
åpenbart for alle på den tiden. Dette fortalte Alex Alben, visepresident
med ansvar for offentlig politikk ved Real Networks, meg,
Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du
tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
732192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
808224"></a><p>
Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
tusenvis av webcastere. <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
734912"></a><a class="indexterm" name="idp8736160"></a><a class="indexterm" name="idp8737504"></a><a class="indexterm" name="idp8738832"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
810944"></a><a class="indexterm" name="idp8812192"></a><a class="indexterm" name="idp8813536"></a><a class="indexterm" name="idp8814864"></a><p>
Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven. Og likevel er det
praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
effektivt for å hindre det.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
741264"></a><a class="indexterm" name="idp8742592"></a><a class="indexterm" name="idp8743984"></a><a class="indexterm" name="idp8745296"></a><a class="indexterm" name="idp8746544"></a><a class="indexterm" name="idp8747856"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
817296"></a><a class="indexterm" name="idp8818496"></a><a class="indexterm" name="idp8819808"></a><a class="indexterm" name="idp8821184"></a><a class="indexterm" name="idp8822432"></a><a class="indexterm" name="idp8823680"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
For mye regulering knebler kreativiteten. Den kveler nyskapning. Den gir
dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære
muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
Krigen som føres i dag er en forbudskrig. Og som enhver forbudskrig, er den
rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere. I følge
<em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
-ned musikk i mai 2002.<a href="#ftn.idp8753376" class="footnote" name="idp8753376"><sup class="footnote">[169]</sup></a> I følge RIAA
+ned musikk i mai 2002.<a href="#ftn.idp8829344" class="footnote" name="idp8829344"><sup class="footnote">[169]</sup></a> I følge RIAA
gjør oppførselen til disse 43 millionene amerikanere dem til forbrytere. Vi
har dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle.
Mens RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter
søksmålet. Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
brukere. I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer—inkludert en
tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel
-dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<a href="#ftn.idp8686528" class="footnote" name="idp8686528"><sup class="footnote">[170]</sup></a> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
+dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<a href="#ftn.idp8762032" class="footnote" name="idp8762032"><sup class="footnote">[170]</sup></a> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
enkelt inngå forlik. (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.) Vårt
Det setter vår tradisjon i forlegenhet. Og konsekvensen er at vårt
rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse
enhver rettighet de er i mot.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
760176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
836144"></a><p>
Forbudskriger er ikke noe nytt i USA. Denne er bare noe mer ekstrem enn
noen annet vi har sett tidligere. Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år.
nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå. Amerikanere drakk
akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
-kriminelle.<a href="#ftn.idp8763584" class="footnote" name="idp8763584"><sup class="footnote">[171]</sup></a> Vi har satt igang en krig
+kriminelle.<a href="#ftn.idp8839552" class="footnote" name="idp8839552"><sup class="footnote">[171]</sup></a> Vi har satt igang en krig
mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
-7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<a href="#ftn.idp8765680" class="footnote" name="idp8765680"><sup class="footnote">[172]</sup></a> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
+7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<a href="#ftn.idp8841648" class="footnote" name="idp8841648"><sup class="footnote">[172]</sup></a> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
prosent av befolkningen. Vi regulerer biler til et nivå der det store
flertall av amerikanere bryter loven hver dag. Vi har et så komplekst
skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
-regelmessig.<a href="#ftn.idp8767792" class="footnote" name="idp8767792"><sup class="footnote">[173]</sup></a> Vi er stolte over å leve i
+regelmessig.<a href="#ftn.idp8843760" class="footnote" name="idp8843760"><sup class="footnote">[173]</sup></a> Vi er stolte over å leve i
et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn,</span>»</span> men en endeløs rekke av vanlige oppførsler
er regulert i vårt samfunn. Som et resultat bryter en stor andel av
amerikanere regelmessig en eller annen lov.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
770576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
846544"></a><p>
Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser. Det er et spesielt
fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk.</span>»</span> Som min kollega Charlie Nesson
at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
gikk Apple god for <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
digitale teknologier.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
787664"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
863632"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og
lagrer dem i et arkiv. Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller
tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
rettighetsstyringssystem.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
795600"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
871520"></a><p>
Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares. Men hva hvis det
hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp88
02912"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp88
78832"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
enhver forbudskrig. Som advokat Fred von Lohmann i Elektronisk
skaden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
befolkningen til kriminelle.</span>»</span> Dette er den utilsiktede skaden til
borgerrettighetene generelt.
-</p><a class="indexterm" name="idp88
07792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp88
83744"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter,</span>»</span> forklarer
von Lohmann,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt CD, sa
kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i erstatning. Dette
stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse familiene, på samme måte
-som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<a href="#ftn.idp8815024" class="footnote" name="idp8815024"><sup class="footnote">[174]</sup></a>
+som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<a href="#ftn.idp8890928" class="footnote" name="idp8890928"><sup class="footnote">[174]</sup></a>
</p><p>
Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
-for å spore Napster-brukere.<a href="#ftn.idp8821648" class="footnote" name="idp8821648"><sup class="footnote">[175]</sup></a> Ved å
+for å spore Napster-brukere.<a href="#ftn.idp8897552" class="footnote" name="idp8897552"><sup class="footnote">[175]</sup></a> Ved å
bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av
disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint.</span>»</span>
ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
<span class="quote">«<span class="quote">kriminell.</span>»</span> Og i henhold til de reglene som universiteter er
-i gang med å rulle ut,<a href="#ftn.idp8827232" class="footnote" name="idp8827232"><sup class="footnote">[176]</sup></a> så kan din
+i gang med å rulle ut,<a href="#ftn.idp8903136" class="footnote" name="idp8903136"><sup class="footnote">[176]</sup></a> så kan din
datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen
tilfeller bli utvist.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
835584"></a><a class="indexterm" name="idp8836832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
911488"></a><a class="indexterm" name="idp8912736"></a><p>
Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en
advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan
anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> hvem er det da som er skurken?
Amerikanerne eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
folk, eller en felles innsats i demokratiet vårt for å endre loven vår?
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8475920" class="footnote"><p><a href="#idp8475920" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8550864" class="footnote"><p><a href="#idp8550864" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a>
Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204;
for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#37</a>. <a class="indexterm" name="idp8478656"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8480320" class="footnote"><p><a href="#idp8480320" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a>
+#37</a>. <a class="indexterm" name="idp8553600"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8555264" class="footnote"><p><a href="#idp8555264" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a>
Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias
erstatningsrettreform-modell, ble vedtatt i Representantenes hus men stoppet
i Senatet i juli 2003. For en oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure
Back Malpractice Caps,</span>»</span> CBSNews.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #39</a>. President Bush
har fortsatt å argumentere for erstatningsrettreform de siste
-månedene. <a class="indexterm" name="idp8483696"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8487872" class="footnote"><p><a href="#idp8487872" class="para"><sup class="para">[157] </sup></a>
+månedene. <a class="indexterm" name="idp8558640"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8562816" class="footnote"><p><a href="#idp8562816" class="para"><sup class="para">[157] </sup></a>
<em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#41</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp8580608" class="footnote"><p><a href="#idp8580608" class="para"><sup class="para">[158] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8656016" class="footnote"><p><a href="#idp8656016" class="para"><sup class="para">[158] </sup></a>
Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. Se også Jon Healey,
<span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
Times</em>, 28. mai 2001.
-</p></div><div id="ftn.idp8508864" class="footnote"><p><a href="#idp8508864" class="para"><sup class="para">[159] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8583808" class="footnote"><p><a href="#idp8583808" class="para"><sup class="para">[159] </sup></a>
Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s,</span>»</span>
<em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
-Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp8589840"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8611072" class="footnote"><p><a href="#idp8611072" class="para"><sup class="para">[160] </sup></a>
+Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp8665248"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8686384" class="footnote"><p><a href="#idp8686384" class="para"><sup class="para">[160] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
School (2003), 33–35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp8614352" class="footnote"><p><a href="#idp8614352" class="para"><sup class="para">[161] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8689664" class="footnote"><p><a href="#idp8689664" class="para"><sup class="para">[161] </sup></a>
GartnerG2, 26–27.
-</p></div><div id="ftn.idp8618048" class="footnote"><p><a href="#idp8618048" class="para"><sup class="para">[162] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8693360" class="footnote"><p><a href="#idp8693360" class="para"><sup class="para">[162] </sup></a>
Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
-</p></div><div id="ftn.idp8628176" class="footnote"><p><a href="#idp8628176" class="para"><sup class="para">[163] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8703552" class="footnote"><p><a href="#idp8703552" class="para"><sup class="para">[163] </sup></a>
Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
-Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp8629072"></a>
-<a class="indexterm" name="idp8630224"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8638000" class="footnote"><p><a href="#idp8638000" class="para"><sup class="para">[164] </sup></a>
+Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp8704448"></a>
+<a class="indexterm" name="idp8705600"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8713296" class="footnote"><p><a href="#idp8713296" class="para"><sup class="para">[164] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8638384"></a> Det eneste ankekretsunntaket finnes i
+<a class="indexterm" name="idp8713680"></a> Det eneste ankekretsunntaket finnes i
<em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em> mot
<em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
Cir. 1999). Der konkluderte den niende ankekrets med at de som lagde
2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
medvirkende eller vikarierende erstatning for opphavsrettsbrudd.
-</p></div><div id="ftn.idp8643056" class="footnote"><p><a href="#idp8643056" class="para"><sup class="para">[165] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8718352" class="footnote"><p><a href="#idp8718352" class="para"><sup class="para">[165] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8643440"></a> <a class="indexterm" name="idp8644544"></a> <a class="indexterm" name="idp8645360"></a> <a class="indexterm" name="idp8646176"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
+<a class="indexterm" name="idp8718736"></a> <a class="indexterm" name="idp8719840"></a> <a class="indexterm" name="idp8720656"></a> <a class="indexterm" name="idp8721472"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville
frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på
datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter. Se
GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp8587952" class="footnote"><p><a href="#idp8587952" class="para"><sup class="para">[166] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8663360" class="footnote"><p><a href="#idp8663360" class="para"><sup class="para">[166] </sup></a>
Lessing, 239.
-</p></div><div id="ftn.idp8667152" class="footnote"><p><a href="#idp8667152" class="para"><sup class="para">[167] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8742448" class="footnote"><p><a href="#idp8742448" class="para"><sup class="para">[167] </sup></a>
Ibid., 229.
-</p></div><div id="ftn.idp8687856" class="footnote"><p><a href="#idp8687856" class="para"><sup class="para">[168] </sup></a>
-
-This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
-Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
-Professor William Fisher. Conference Proceedings, iLaw (Stanford), 3 July
-2003, on file with author. Professors Fisher and Zittrain submitted
-testimony in the CARP proceeding that was ultimately rejected. See Jonathan
-Zittrain, Digital Performance Right in Sound Recordings and Ephemeral
-Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 and 2, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>. For an excellent
-analysis making a similar point, see Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as
-Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span> <em class="citetitle">Antitrust
-Bulletin</em> (Summer/Fall 2002): 461: <span class="quote">«<span class="quote">This was not confusion,
-these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are
-protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
-this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
-absent the play of powerful interests, that could have been done in a
-media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp8691152"></a>
-<a class="indexterm" name="idp8692256"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8753376" class="footnote"><p><a href="#idp8753376" class="para"><sup class="para">[169] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8763376" class="footnote"><p><a href="#idp8763376" class="para"><sup class="para">[168] </sup></a>
+
+Dette eksemplet ble avledet fra avgifter fastsatt i det opprinnelige
+høringen i panelet for opphavsrettsroyaltyvoldgift (CARP) og utledet fra et
+eksempel fremmet av professor William Fisher. Konferanseforedragssamling,
+iLaw (Stanford), 3. juli 2003, arkivert hos forfatteren. Professorene
+Fisher og Zittrain vitnet i CARP-høringen som ble avvist til slutt. Se
+Johnathan Zittrain, Digital Performance right in Sound Recordings and
+Ephemerial Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 og 2, tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>. For en
+utmerket analyse som fremmer et lignende argument, se Randal C. Picker,
+<span class="quote">«<span class="quote">Copyright as Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span>
+<em class="citetitle">Antitrust Bulletin</em> (Sommer/høst 2002): 461:
+<span class="quote">«<span class="quote">Dette var ikke forvirret, dette var gode gamle sperrer for
+nykommere. Analoge radiostasjoner beskyttes fra digitale nykommere, og
+nykommere og variasjon reduseres. Ja, dette gjøres for å skaffe
+royalty-betaling til opphavsrettsinnehavere, men, uten ingripen fra mektige
+interesse kunne dette vært gjort på en media-nøytral måte.</span>»</span>
+<a class="indexterm" name="idp8767264"></a> <a class="indexterm" name="idp8768368"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8829344" class="footnote"><p><a href="#idp8829344" class="para"><sup class="para">[169] </sup></a>
Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew
Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
-</p></div><div id="ftn.idp8686528" class="footnote"><p><a href="#idp8686528" class="para"><sup class="para">[170] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8762032" class="footnote"><p><a href="#idp8762032" class="para"><sup class="para">[170] </sup></a>
Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
Business.
-</p></div><div id="ftn.idp8763584" class="footnote"><p><a href="#idp8763584" class="para"><sup class="para">[171] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8839552" class="footnote"><p><a href="#idp8839552" class="para"><sup class="para">[171] </sup></a>
Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
no. 2 (1991): 242.
-</p></div><div id="ftn.idp8765680" class="footnote"><p><a href="#idp8765680" class="para"><sup class="para">[172] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8841648" class="footnote"><p><a href="#idp8841648" class="para"><sup class="para">[172] </sup></a>
Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
-</p></div><div id="ftn.idp8767792" class="footnote"><p><a href="#idp8767792" class="para"><sup class="para">[173] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8843760" class="footnote"><p><a href="#idp8843760" class="para"><sup class="para">[173] </sup></a>
Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
(1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
-</p></div><div id="ftn.idp8815024" class="footnote"><p><a href="#idp8815024" class="para"><sup class="para">[174] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8890928" class="footnote"><p><a href="#idp8890928" class="para"><sup class="para">[174] </sup></a>
See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
<em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
-</p></div><div id="ftn.idp8821648" class="footnote"><p><a href="#idp8821648" class="para"><sup class="para">[175] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8897552" class="footnote"><p><a href="#idp8897552" class="para"><sup class="para">[175] </sup></a>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp8827232" class="footnote"><p><a href="#idp8827232" class="para"><sup class="para">[176] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8903136" class="footnote"><p><a href="#idp8903136" class="para"><sup class="para">[176] </sup></a>
See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
lage et bibliotek over verk i det fri ved å skanne disse og gjøre dem gratis
tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp8
868368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp8
944224"></a><p>
Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
århundret, gjorde Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
870288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
946144"></a><p>
Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
Disneys. Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra *boet* etter
(<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren i
Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Alle disse
er kommersielle publiseringer av verk i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
874336"></a><a class="indexterm" name="idp8875584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
950192"></a><a class="indexterm" name="idp8951504"></a><p>
Internett skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavelig talt
tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
<span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersielle forlagsindustrien,</span>»</span> hvilket før Internett
var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
kall. Men med Internett inkluderer det en lang rekke med individer og
-grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<a href="#ftn.idp8878704" class="footnote" name="idp8878704"><sup class="footnote">[177]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp8
887200"></a><a class="indexterm" name="idp8888016"></a><a class="indexterm" name="idp8888832"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<a href="#ftn.idp8954624" class="footnote" name="idp8954624"><sup class="footnote">[177]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp8
963296"></a><a class="indexterm" name="idp8964112"></a><a class="indexterm" name="idp8964928"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen
<em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
ønsket å publisere denne samlingen i sitt fritt og offentlig tilgjengelige
et eneste opphavsrettsbeskyttet verk falle i det fri før det året (og ikke
en gang da, hvis kongressen utvidet vernetiden igjen). Som kontrast ville
mer enn en million patenter falle i det fri i samme periode.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
895120"></a><a class="indexterm" name="idp8896368"></a><a class="indexterm" name="idp8897696"></a><a class="indexterm" name="idp8898448"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
971216"></a><a class="indexterm" name="idp8972464"></a><a class="indexterm" name="idp8973792"></a><a class="indexterm" name="idp8974608"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør vare
-evig.</span>»</span><a href="#ftn.idp8903808" class="footnote" name="idp8903808"><sup class="footnote">[178]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp89
07712"></a><a class="indexterm" name="idp8909104"></a><a class="indexterm" name="idp8910224"></a><a class="indexterm" name="idp8911008"></a><a class="indexterm" name="idp8911856"></a><p>
+evig.</span>»</span><a href="#ftn.idp8979984" class="footnote" name="idp8979984"><sup class="footnote">[178]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp89
83888"></a><a class="indexterm" name="idp8985328"></a><a class="indexterm" name="idp8986448"></a><a class="indexterm" name="idp8987232"></a><a class="indexterm" name="idp8988080"></a><p>
Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å
bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte
Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på
Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en
kriminell—uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig
strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer.
-</p><a class="indexterm" name="idp89
13232"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp89
89456"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker
hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene
aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen</span>»</span> av grunnloven, så
Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap…ved å
sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter
til sine … skrifter. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8925408"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
9001680"></a><p>
Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av grunnloven vår. Alle de
andre bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si
ganske spesifikke—ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
tidsrom.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8931104"></a><a class="indexterm" name="idp8932432"></a><a class="indexterm" name="idp8933632"></a><a class="indexterm" name="idp8935008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9007424"></a><a class="indexterm" name="idp9008752"></a><a class="indexterm" name="idp9009952"></a><a class="indexterm" name="idp9011328"></a><p>
I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis
vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8938320"></a><a class="indexterm" name="idp8939616"></a><a class="indexterm" name="idp8940960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9014640"></a><a class="indexterm" name="idp9015936"></a><a class="indexterm" name="idp9017216"></a><p>
Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene. Jeg husker
at jeg satt kontoret en kveld og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
incentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
loven i overhuset mottok maksimale bidrag fra Disneys politiske
handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
-bidrag.<a href="#ftn.idp8965584" class="footnote" name="idp8965584"><sup class="footnote">[179]</sup></a> RIAA og MPAA er estimert å ha
+bidrag.<a href="#ftn.idp9041664" class="footnote" name="idp9041664"><sup class="footnote">[179]</sup></a> RIAA og MPAA er estimert å ha
brukt mer enn 1,5 lobby-dollarmillioner i 1998-valgperioden. De betalte ut
-mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<a href="#ftn.idp8957472" class="footnote" name="idp8957472"><sup class="footnote">[180]</sup></a> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i
-gjenvelgelseskampanjer den perioden.<a href="#ftn.idp8967600" class="footnote" name="idp8967600"><sup class="footnote">[181]</sup></a>
+mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<a href="#ftn.idp9033552" class="footnote" name="idp9033552"><sup class="footnote">[180]</sup></a> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i
+gjenvelgelseskampanjer den perioden.<a href="#ftn.idp9043680" class="footnote" name="idp9043680"><sup class="footnote">[181]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span> Hvis de kunne
utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8974368"></a><a class="indexterm" name="idp8975696"></a><a class="indexterm" name="idp8976896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9050560"></a><a class="indexterm" name="idp9051888"></a><a class="indexterm" name="idp9053088"></a><p>
Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense
kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8982960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9059088"></a><p>
Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
etterprøve kongressen.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
-argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<a href="#ftn.idp8986768" class="footnote" name="idp8986768"><sup class="footnote">[182]</sup></a> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
+argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<a href="#ftn.idp9062896" class="footnote" name="idp9062896"><sup class="footnote">[182]</sup></a> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
begrensninger i Kongressens myndighet. Avgjørelsen i
<em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
<em class="citetitle">United States</em> mot
-<em class="citetitle">Morrison</em>.<a href="#ftn.idp8990192" class="footnote" name="idp8990192"><sup class="footnote">[183]</sup></a>
+<em class="citetitle">Morrison</em>.<a href="#ftn.idp9066320" class="footnote" name="idp9066320"><sup class="footnote">[183]</sup></a>
</p><p>
Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
-Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.<a href="#ftn.idp8992944" class="footnote" name="idp8992944"><sup class="footnote">[184]</sup></a> Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen,
+Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.<a href="#ftn.idp9069072" class="footnote" name="idp9069072"><sup class="footnote">[184]</sup></a> Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen,
bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
eksisternede vernetid. Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">stopp-punkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
-</p><a class="indexterm" name="idp90
00304"></a><a class="indexterm" name="idp9001440"></a><a class="indexterm" name="idp9002592"></a><a class="indexterm" name="idp9003696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp90
76432"></a><a class="indexterm" name="idp9077568"></a><a class="indexterm" name="idp9078720"></a><a class="indexterm" name="idp9079824"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss nå ta et øyeblikks pause</strong></span> for å
være sikker på at vi forstår hva argumentet i <em class="citetitle">Eldred</em>
ikke handlet om. Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
lobbyeringspenger—til å få tjue års forlengelse av monopolet. Denne
forlengelsen vil bli tatt fra allemannseiet. Eric Eldred sloss mot
piratvirksomhet som påvirker oss alle.
-</p><a class="indexterm" name="idp90
06048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp90
82176"></a><p>
Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I innlegget de sendt til
Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
-var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet.</span>»</span><a href="#ftn.idp9009648" class="footnote" name="idp9009648"><sup class="footnote">[185]</sup></a> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
+var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet.</span>»</span><a href="#ftn.idp9085776" class="footnote" name="idp9085776"><sup class="footnote">[185]</sup></a> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje
ikke paragrafene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
piratkodeks.
prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var
opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
-utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<a href="#ftn.idp9017392" class="footnote" name="idp9017392"><sup class="footnote">[186]</sup></a>
+utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<a href="#ftn.idp9093424" class="footnote" name="idp9093424"><sup class="footnote">[186]</sup></a>
</p><p>
tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre?
-</p><a class="indexterm" name="idp90
21952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp90
97984"></a><p>
Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
Konsekvensen for gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
ganske enkelt vil råtne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
arbeider er mye mer alvorlig.
-</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp9
034272"></a><a class="indexterm" name="idp9035088"></a><a class="indexterm" name="idp9035904"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp9
110352"></a><a class="indexterm" name="idp9111168"></a><a class="indexterm" name="idp9111984"></a><p>
Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel
av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun
begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
for disse populære filmene så tjener han en god del penger. I følge et
estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
-50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><a href="#ftn.idp9038752" class="footnote" name="idp9038752"><sup class="footnote">[187]</sup></a>
+50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><a href="#ftn.idp9114832" class="footnote" name="idp9114832"><sup class="footnote">[187]</sup></a>
</p><p>
Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse er en sjelden dyd i denne
kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters
sort-hvit-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar a digitalisere en
-times 8-millimeterfilm.<a href="#ftn.idp8969616" class="footnote" name="idp8969616"><sup class="footnote">[188]</sup></a>
+times 8-millimeterfilm.<a href="#ftn.idp9045696" class="footnote" name="idp9045696"><sup class="footnote">[188]</sup></a>
</p><p>
Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
opphavsretten løper ut.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
054992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
131200"></a><p>
Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene
å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en bestemt
bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at det
kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
077616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
153824"></a><p>
Jeg er blant de første til å være enig i at markedet skal gjøre så mye som
det kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og gjøre
kultur mulig. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser
friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at
94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 ikke er
kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
-prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<a href="#ftn.idp9080592" class="footnote" name="idp9080592"><sup class="footnote">[189]</sup></a>
+prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<a href="#ftn.idp9156752" class="footnote" name="idp9156752"><sup class="footnote">[189]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
saken. Saker tas normalt opp i et kammer med tre deltagere, med unntak av
viktige saker eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som
helhet, der domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">i plenum</span>»</span> for å ta opp saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
091216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
167376"></a><p>
Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken i plenum. Denne gangen
fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
vunnet. Det burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å
fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det
er min feil at vi ikke vant.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
098016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
174176"></a><p>
<span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
først åpenbart på slutten. Saken vår hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De
ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp91
00880"></a><a class="indexterm" name="idp9101696"></a><a class="indexterm" name="idp9102512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp91
77040"></a><a class="indexterm" name="idp9177856"></a><a class="indexterm" name="idp9178672"></a><p>
Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
første, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
samle den videste rekken av troverdige kritikere — ikke troverdige
fordi de var rike og berømte, men fordi de, samlet sett, demonstrerte at
denne loven var i strid med grunnloven uavhengig av ens politiske syn.
-</p><a class="indexterm" name="idp91
14704"></a><a class="indexterm" name="idp9115376"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp91
90864"></a><a class="indexterm" name="idp9191536"></a><p>
Det første steget skjedde helt av seg selv. Organisasjonen til Phyllis
Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
Fru Schlafly så på CTEA som at kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til å fastsette
vernetiden. Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en sterk og
konservativ dommer, Dommer Sentelle.
-</p><a class="indexterm" name="idp91
19632"></a><a class="indexterm" name="idp9120464"></a><a class="indexterm" name="idp9121280"></a><a class="indexterm" name="idp9122096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp91
95792"></a><a class="indexterm" name="idp9196624"></a><a class="indexterm" name="idp9197440"></a><a class="indexterm" name="idp9198256"></a><p>
I høyesterett var innleggene som støttet vår side så ulike som de kunne
bli. De inkluderte et ekstraordinært historisk innlegg fra Free Software
innlegg fra verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen. Og
naturligvis var det et innlegg fra Ørneforumet, som gjentok og styrket sitt
argument.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
124912"></a><a class="indexterm" name="idp9125728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
201072"></a><a class="indexterm" name="idp9201888"></a><p>
Disse innleggene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det
juridiske argumentet var det en rekke sterke innlegg fra biblioteker og
arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
127488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
203648"></a><p>
Men to innlegg *rammet best inn argumentet*. Et *rammet inn* argumentet jeg
allerede har beskrevet: Et innlegg fra Hal Roach Studios argumenterte med at
med mindre loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film
forsvinne. Det andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
129296"></a><a class="indexterm" name="idp9130112"></a><a class="indexterm" name="idp9130928"></a><a class="indexterm" name="idp9131744"></a><a class="indexterm" name="idp9132560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
205456"></a><a class="indexterm" name="idp9206272"></a><a class="indexterm" name="idp9207088"></a><a class="indexterm" name="idp9207904"></a><a class="indexterm" name="idp9208720"></a><p>
Innlegget fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, derav fem
nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn renter</span>»</span>— det
fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
villspor.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
135056"></a><a class="indexterm" name="idp9135840"></a><a class="indexterm" name="idp9136656"></a><a class="indexterm" name="idp9137472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
211216"></a><a class="indexterm" name="idp9212000"></a><a class="indexterm" name="idp9212816"></a><a class="indexterm" name="idp9213632"></a><p>
Den samme *innsats for balanse* ble reflektert i den juridiske gruppen vi
samlet for å forfatte våre innlegg i saken. Advokatene fra Jones Day hadde
saker for domstolen og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
grunnlovstillegg-strategi. Til sist, tidligere regjeringssadvokat Charles
Fried.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
139808"></a><a class="indexterm" name="idp9140592"></a><a class="indexterm" name="idp9141712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
215968"></a><a class="indexterm" name="idp9216752"></a><a class="indexterm" name="idp9217872"></a><p>
Fried var en spesiell seier for vår side. Alle de andre tidligere
regjeringsadvokatene var hyret inn av den andre siden for å forsvare
Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede
var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
ideen om at de skulle fortsette å retten til å kontrollere hvem som gjorde
hva med innhold de ønsket å kontrollere.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
146400"></a><a class="indexterm" name="idp9148208"></a><a class="indexterm" name="idp9149024"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
222560"></a><a class="indexterm" name="idp9224336"></a><a class="indexterm" name="idp9225088"></a><p>
Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
at *boet* etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis
denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
-<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi.</span>»</span><a href="#ftn.idp9151408" class="footnote" name="idp9151408"><sup class="footnote">[190]</sup></a> Dette var også motivet til *boet* etter Gershwin,
+<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi.</span>»</span><a href="#ftn.idp9227472" class="footnote" name="idp9227472"><sup class="footnote">[190]</sup></a> Dette var også motivet til *boet* etter Gershwin,
som forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George
Gershwin. De avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and
Bess</em> til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i
-rollelista.<a href="#ftn.idp9154432" class="footnote" name="idp9154432"><sup class="footnote">[191]</sup></a> Det var deres syn på
+rollelista.<a href="#ftn.idp9230496" class="footnote" name="idp9230496"><sup class="footnote">[191]</sup></a> Det var deres syn på
hvordan denne delen av amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket
hjelp fra denne loven til å effektuere denne kontrollen.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
annet enn å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte
jeg strategien tidlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
161680"></a><a class="indexterm" name="idp9162496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
237744"></a><a class="indexterm" name="idp9238560"></a><p>
Høyesteretten var delt i to viktige grupper. En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
konservative.</span>»</span> Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten.</span>»</span> De
konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
opplistet kompetanse måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens
kompetanse hadde begrensninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
165888"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
241952"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
Resten var de fire dommerne som sterkt hadde vært imot å begrense
Kongressens myndighet. Disse fire — dommer Stevens, dommer Souter,
forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
Kongressen ønsket ikke ga mening.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
171184"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
247472"></a><p>
Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
allierte, men vi kunne bli overrasket. Dommer Souter favoriserte sterkt å
la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer. Men begge var
også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer. Og vi trodde sterkt at
det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
utvidelsene.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
173040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
249360"></a><p>
Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv
trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
sentrale idéen.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
189728"></a><a class="indexterm" name="idp9190544"></a><a class="indexterm" name="idp9191360"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
265952"></a><a class="indexterm" name="idp9266768"></a><a class="indexterm" name="idp9267584"></a><p>
En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
regjeringsadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med
ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
sjanse til å vinne.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp9
193824"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
270048"></a><p>
Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
men han hadde ikke forstått dens sjel. Som en *clerk* hadde jeg sett
dommerne gjøre det riktige — ikke på grunn av politikk, men fordi det
begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
Kongressens makt. Dette var en sak om de opplistede kompetansene, sa jeg,
og hvorvidt disse opplistede kompetansene har grenser.
-</p><a class="indexterm" name="idp92
02144"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp92
78368"></a><p>
Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
opphavsrettsloven.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp92
11744"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp92
87968"></a><p>
Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige
svaret var i stedet at skaden var åpenbar og dyptgripende. En rekke innlegg
hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det var her rådet
lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres med vanlig analyse av det første
grunnlovstillegg eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd inn
i opphavsrettsbestemmelsen.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp92
18032"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp92
94256"></a><p>
Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag.
For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
regjeringsadvokat Olson,
fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet
som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
domsavsigelsen.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
231856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
308080"></a><p>
var viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
respektere, så er det systemet vi har.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
237680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
313904"></a><p>
Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens. Stevens betenkning
var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
Fremskritts-bestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
handlet om patenter eller opphavsrett. Domstolen lot dommer Stevens påstand
stå ubesvart.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
239744"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
315968"></a><p>
Dommer Breyers betenkning, kanskje den beste betenkningen han noensinne har
<span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>. De sier det er et
sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det
kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
247488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
323712"></a><p>
Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative.</span>»</span> Det ville vært
en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
<em class="citetitle">Lopez</em> ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For
jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
loven slik den er.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
255632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
331856"></a><p>
De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt. De
fleste har et mer pragmatisk syn. Da Don Ayer sa at denne saken kunne
nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
lidenskapen jeg hadde brukt andre steder. Det var ikke på et slikt grunnlag
en domstol skulle avgjøre saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
260112"></a><a class="indexterm" name="idp9260896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
336336"></a><a class="indexterm" name="idp9337120"></a><p>
Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles
Fried? Eller Kathleen Sullivan?
liten interesse i å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la være å
tenke at om jeg hadde gitt slipp på mitt pene bilde av jussen uten følelser,
så hadde jeg overbevist dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
264640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
340864"></a><p>
Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder dette ikke det som skjedde i
januar. For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
morsomme tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra
mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, gjengitt i figur <a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1.">13.1</a>. Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
rik</span>»</span> er litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
-ut.<a class="indexterm" name="idp9275056"></a>
-</p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/tom-the-dancing-bug.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp9
278272"></a></div></div><br class="figure-break"></div><p>
+ut.<a class="indexterm" name="idp9351280"></a>
+</p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/tom-the-dancing-bug.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp9
354496"></a></div></div><br class="figure-break"></div><p>
Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>. At <span class="quote">«<span class="quote">det store
eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over? Når
grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8878704" class="footnote"><p><a href="#idp8878704" class="para"><sup class="para">[177] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8954624" class="footnote"><p><a href="#idp8954624" class="para"><sup class="para">[177] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8879088"></a> Det er en parallell her til
+<a class="indexterm" name="idp8955008"></a> Det er en parallell her til
pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et
fenomen som Internett skapte var en verden av ikke-kommersiell
pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
utgivere etter at Internett dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før
internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
-ikke-kommersielle pornografer.</p></div><div id="ftn.idp8903808" class="footnote"><p><a href="#idp8903808" class="para"><sup class="para">[178] </sup></a>
+ikke-kommersielle pornografer.</p></div><div id="ftn.idp8979984" class="footnote"><p><a href="#idp8979984" class="para"><sup class="para">[178] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8904512"></a> <a class="indexterm" name="idp8905584"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
+<a class="indexterm" name="idp8980688"></a> <a class="indexterm" name="idp8981760"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik
endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å
jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se
på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
-</p></div><div id="ftn.idp8965584" class="footnote"><p><a href="#idp8965584" class="para"><sup class="para">[179] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9041664" class="footnote"><p><a href="#idp9041664" class="para"><sup class="para">[179] </sup></a>
Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years,</span>»</span>
<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
-</p></div><div id="ftn.idp8957472" class="footnote"><p><a href="#idp8957472" class="para"><sup class="para">[180] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9033552" class="footnote"><p><a href="#idp9033552" class="para"><sup class="para">[180] </sup></a>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp8967600" class="footnote"><p><a href="#idp8967600" class="para"><sup class="para">[181] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9043680" class="footnote"><p><a href="#idp9043680" class="para"><sup class="para">[181] </sup></a>
Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars,</span>»</span>
<em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#50</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp8986768" class="footnote"><p><a href="#idp8986768" class="para"><sup class="para">[182] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9062896" class="footnote"><p><a href="#idp9062896" class="para"><sup class="para">[182] </sup></a>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
U.S. 549, 564 (1995).
-</p></div><div id="ftn.idp8990192" class="footnote"><p><a href="#idp8990192" class="para"><sup class="para">[183] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9066320" class="footnote"><p><a href="#idp9066320" class="para"><sup class="para">[183] </sup></a>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
529 U.S. 598 (2000).
-</p></div><div id="ftn.idp8992944" class="footnote"><p><a href="#idp8992944" class="para"><sup class="para">[184] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9069072" class="footnote"><p><a href="#idp9069072" class="para"><sup class="para">[184] </sup></a>
Hvis det er et prinsipp om opplistede kompetanser, så bør dette prinsippet
denne sammenehengen ville statens tolkning gi staten ubegrenset kompetanse
til å regulere opphavsrett—på tross av begrensningen om <span class="quote">«<span class="quote">et
begrenset tidsrom.</span>»</span>
-</p></div><div id="ftn.idp9009648" class="footnote"><p><a href="#idp9009648" class="para"><sup class="para">[185] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9085776" class="footnote"><p><a href="#idp9085776" class="para"><sup class="para">[185] </sup></a>
Innlegg fra Nashvillesangforfatterforening, <em class="citetitle">Eldred</em>
mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618),
n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#51</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9017392" class="footnote"><p><a href="#idp9017392" class="para"><sup class="para">[186] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9093424" class="footnote"><p><a href="#idp9093424" class="para"><sup class="para">[186] </sup></a>
Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9038752" class="footnote"><p><a href="#idp9038752" class="para"><sup class="para">[187] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9114832" class="footnote"><p><a href="#idp9114832" class="para"><sup class="para">[187] </sup></a>
Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,</span>»</span>
<em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
-</p></div><div id="ftn.idp8969616" class="footnote"><p><a href="#idp8969616" class="para"><sup class="para">[188] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9045696" class="footnote"><p><a href="#idp9045696" class="para"><sup class="para">[188] </sup></a>
Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
-12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
+12. Se også Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
-v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>,
available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9080592" class="footnote"><p><a href="#idp9080592" class="para"><sup class="para">[189] </sup></a>
+v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp9156752" class="footnote"><p><a href="#idp9156752" class="para"><sup class="para">[189] </sup></a>
Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory,</span>»</span>
20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9151408" class="footnote"><p><a href="#idp9151408" class="para"><sup class="para">[190] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9227472" class="footnote"><p><a href="#idp9227472" class="para"><sup class="para">[190] </sup></a>
Innlegg fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al., <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. (2003) (No. 01-618), 19.
-</p></div><div id="ftn.idp9154432" class="footnote"><p><a href="#idp9154432" class="para"><sup class="para">[191] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9230496" class="footnote"><p><a href="#idp9230496" class="para"><sup class="para">[191] </sup></a>
Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til
byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
opp datamaskinen og skrev en kronikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
287040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
363200"></a><p>
Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen
tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet,
slipp innholdet fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
294352"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
370512"></a><p>
Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den
i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du
fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville
redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
opphavsrettseierene kan identifiseres.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
297904"></a><a class="indexterm" name="idp9298720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
374064"></a><a class="indexterm" name="idp9374880"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
-før opphavsretten ble innvilget.<a href="#ftn.idp9301088" class="footnote" name="idp9301088"><sup class="footnote">[192]</sup></a>
+før opphavsretten ble innvilget.<a href="#ftn.idp9377248" class="footnote" name="idp9377248"><sup class="footnote">[192]</sup></a>
Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig rettighet.</span>»</span>
Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å eksistere.
Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at opphavsrettseiere må
en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
-</p><a class="indexterm" name="idp93
08176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp93
84336"></a><p>
Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir
umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
-<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp9319888"></a>
+<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp9396048"></a>
</p><p>
Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke
historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
i det fri etter femti år. Hva tror du?
-</p><a class="indexterm" name="idp9
330640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
406800"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
skrittet.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
333072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
409232"></a><p>
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det
er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
347056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
423216"></a><p>
Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
med den og dele sine egne kreasjoner.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
355520"></a><a class="indexterm" name="idp9356304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
431680"></a><a class="indexterm" name="idp9432464"></a><p>
Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket har dette synet. Det er som
om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
<span class="quote">«<span class="quote">tillatelsessamfunn.</span>»</span> Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9301088" class="footnote"><p><a href="#idp9301088" class="para"><sup class="para">[192] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9377248" class="footnote"><p><a href="#idp9377248" class="para"><sup class="para">[192] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9301760"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
+<a class="indexterm" name="idp9377920"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
ingen afrikansk stat råd til legemidlene for det store flertall av sine
innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto nasjonalprodukt
pr. innbygger i Zimbabwe. Med slike priser er disse legemidlene fullstendig
-utilgjengelig.<a href="#ftn.idp9375152" class="footnote" name="idp9375152"><sup class="footnote">[193]</sup></a>
+utilgjengelig.<a href="#ftn.idp9451376" class="footnote" name="idp9451376"><sup class="footnote">[193]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
hvis legemidler var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
fra India. Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
-europeiske union.<a href="#ftn.idp9391152" class="footnote" name="idp9391152"><sup class="footnote">[194]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp9
394352"></a><p>
+europeiske union.<a href="#ftn.idp9467392" class="footnote" name="idp9467392"><sup class="footnote">[194]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
470640"></a><p>
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
International Intellectual Property Association karakteriserte det,
<span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
-tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><a href="#ftn.idp8841344" class="footnote" name="idp8841344"><sup class="footnote">[195]</sup></a> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
+tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><a href="#ftn.idp8917248" class="footnote" name="idp8917248"><sup class="footnote">[195]</sup></a> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge
press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti
patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
-Sør-Afrika.<a href="#ftn.idp9398928" class="footnote" name="idp9398928"><sup class="footnote">[196]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp94
02432"></a><p>
+Sør-Afrika.<a href="#ftn.idp9475216" class="footnote" name="idp9475216"><sup class="footnote">[196]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp94
78720"></a><p>
Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at
patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
til legemidler. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen
</p><p>
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
-eiendoms ukrenkelighet.<a href="#ftn.idp9407552" class="footnote" name="idp9407552"><sup class="footnote">[197]</sup></a> Det var på
+eiendoms ukrenkelighet.<a href="#ftn.idp9483904" class="footnote" name="idp9483904"><sup class="footnote">[197]</sup></a> Det var på
grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
legemidlene ikke skulle strømme inn til Afrika. Det var prinsippet om
viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
-</p><a class="indexterm" name="idp94
15296"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp94
91696"></a><p>
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre
barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan
kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var å få 15
kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
hjelp av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles
<span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp9
427008"></a><a class="indexterm" name="idp9429456"></a><a class="indexterm" name="idp9430720"></a><a class="indexterm" name="idp9432032"></a><a class="indexterm" name="idp9433472"></a><a class="indexterm" name="idp9434720"></a><a class="indexterm" name="idp9435968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
503344"></a><a class="indexterm" name="idp9505792"></a><a class="indexterm" name="idp9506992"></a><a class="indexterm" name="idp9508304"></a><a class="indexterm" name="idp9509744"></a><a class="indexterm" name="idp9510992"></a><a class="indexterm" name="idp9512304"></a><p>
Så når du *konfronteres av ditt barns sunne fornuft*, hva vil du si? Når
den sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har
gjort, hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
balansert politikk. I det meste av vår historie har både opphavsrett- og
patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
440080"></a><a class="indexterm" name="idp9441232"></a><a class="indexterm" name="idp9442576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
516384"></a><a class="indexterm" name="idp9517728"></a><a class="indexterm" name="idp9519008"></a><p>
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det
kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer
alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
444096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
520528"></a><p>
<span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke til. Mektige lobbyister,
kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt
storm</span>»</span> for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
452464"></a><a class="indexterm" name="idp9453280"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp9456096"></a><a class="indexterm" name="idp9457200"></a><a class="indexterm" name="idp9458032"></a><a class="indexterm" name="idp9458880"></a><a class="indexterm" name="idp9459728"></a><a class="indexterm" name="idp9460848"></a><a class="indexterm" name="idp9461680"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp9464208"></a><a class="indexterm" name="idp9465024"></a><a class="indexterm" name="idp9465856"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
528896"></a><a class="indexterm" name="idp9529712"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp9532480"></a><a class="indexterm" name="idp9533584"></a><a class="indexterm" name="idp9534416"></a><a class="indexterm" name="idp9535264"></a><a class="indexterm" name="idp9536112"></a><a class="indexterm" name="idp9537232"></a><a class="indexterm" name="idp9538064"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp9540592"></a><a class="indexterm" name="idp9541408"></a><a class="indexterm" name="idp9542240"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
<span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et
-møte.<a href="#ftn.idp9469632" class="footnote" name="idp9469632"><sup class="footnote">[198]</sup></a> På forespørsel fra en lang rekke
+møte.<a href="#ftn.idp9546064" class="footnote" name="idp9546064"><sup class="footnote">[198]</sup></a> På forespørsel fra en lang rekke
interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
<span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
felleskapet.</span>»</span> Disse prosjektene hadde lyktes i å produsere goder for
IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt
posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og
det inkluderte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp9
479104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
555536"></a><p>
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
</p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
Dermed var, i forholdt til perspektivet i denne boken, denne konferansen
-ideell.<a href="#ftn.idp9483744" class="footnote" name="idp9483744"><sup class="footnote">[199]</sup></a> Prosjektene innenfor temaet var
+ideell.<a href="#ftn.idp9560080" class="footnote" name="idp9560080"><sup class="footnote">[199]</sup></a> Prosjektene innenfor temaet var
både kommersielle og ikke-kommersielle verk. De involverte i hovedsak
vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for
denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed
virket møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
fellesgoder</span>»</span> å passe perfekt for WIPOs agenda.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
492176"></a><a class="indexterm" name="idp9493600"></a><a class="indexterm" name="idp9494976"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp9497968"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
568512"></a><a class="indexterm" name="idp9569936"></a><a class="indexterm" name="idp9571376"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp9574432"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare.</span>»</span> Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare,</span>»</span> til sine egne interne
behov.
-</p><a class="indexterm" name="idp95
02992"></a><a class="indexterm" name="idp9504096"></a><a class="indexterm" name="idp9504928"></a><a class="indexterm" name="idp9505744"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp95
79408"></a><a class="indexterm" name="idp9580512"></a><a class="indexterm" name="idp9581344"></a><a class="indexterm" name="idp9582160"></a><p>
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre
det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>—og IBM er helt klart en
kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte
-å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<a href="#ftn.idp9508736" class="footnote" name="idp9508736"><sup class="footnote">[200]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp95
14784"></a><a class="indexterm" name="idp9516208"></a><a class="indexterm" name="idp9517040"></a><p>
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<a href="#ftn.idp9585152" class="footnote" name="idp9585152"><sup class="footnote">[200]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp95
91200"></a><a class="indexterm" name="idp9592624"></a><a class="indexterm" name="idp9593456"></a><p>
Mer viktig for vårt formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren. Den
er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
-</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp9
526560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp9
603024"></a><p>
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og
ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I
følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
-slikt møte.<a href="#ftn.idp9529232" class="footnote" name="idp9529232"><sup class="footnote">[201]</sup></a> Og uten støtte fra USA ble
+slikt møte.<a href="#ftn.idp9605696" class="footnote" name="idp9605696"><sup class="footnote">[201]</sup></a> Og uten støtte fra USA ble
møtet avlyst.
</p><p>
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
532576"></a><a class="indexterm" name="idp9533968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
609040"></a><a class="indexterm" name="idp9610432"></a><p>
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
WIPO.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp9
536880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
613344"></a><p>
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
538656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
615056"></a><p>
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det
meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett.</span>»</span> Uten den vil
å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er
tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp95
07728"></a><a class="indexterm" name="idp9543728"></a><a class="indexterm" name="idp9544848"></a><a class="indexterm" name="idp9545664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp95
84144"></a><a class="indexterm" name="idp9620128"></a><a class="indexterm" name="idp9621248"></a><a class="indexterm" name="idp9622064"></a><p>
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
<span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk
kjeft for på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
basert på legemidler med patenter som er utløpt) er i strid med WIPOs
oppdrag? Svekker allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært
bedre om Internetts protokoller hadde vært patentert?
-</p><a class="indexterm" name="idp9
548464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
624864"></a><p>
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres
folkene og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet.
Føydalismen var avhengig av maksimal kontroll og konsentrering. Det sloss
mot enhver frihet som kunne forstyrre denne kontrollen.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
562192"></a><a class="indexterm" name="idp9563008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
638352"></a><a class="indexterm" name="idp9639168"></a><p>
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
-vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<a href="#ftn.idp9564336" class="footnote" name="idp9564336"><sup class="footnote">[202]</sup></a>
+vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<a href="#ftn.idp9640496" class="footnote" name="idp9640496"><sup class="footnote">[202]</sup></a>
Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste
valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
<span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>. Trenden er
mot det føydale.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
567776"></a><a class="indexterm" name="idp9569088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
643936"></a><a class="indexterm" name="idp9645248"></a><p>
Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
kommentarfeltet. Fru Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en
kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp9
571712"></a><a class="indexterm" name="idp9573072"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp9
647872"></a><a class="indexterm" name="idp9649312"></a><p>
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
(<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
ingen illusjoner når det gjelder ekstremismen hos våre myndigheter, uansett
om de er republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon
er hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
-</p><a class="indexterm" name="idp9
577792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
654160"></a><p>
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I
stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
mesteparten av vår historie—fri kultur.
</p><p>
Hvis dette er galskap, så la det bli flere gærninger. Snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
585712"></a><a class="indexterm" name="idp9586496"></a><a class="indexterm" name="idp9587312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
662144"></a><a class="indexterm" name="idp9662928"></a><a class="indexterm" name="idp9663744"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
</p><p>
Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
for våre tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
598144"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
674576"></a><p>
<span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
-individer.<a href="#ftn.idp9600128" class="footnote" name="idp9600128"><sup class="footnote">[203]</sup></a> Eminem har nettopp blitt
-saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<a href="#ftn.idp9607568" class="footnote" name="idp9607568"><sup class="footnote">[204]</sup></a> Historien om hvordan Bob Dylan har
+individer.<a href="#ftn.idp9676560" class="footnote" name="idp9676560"><sup class="footnote">[203]</sup></a> Eminem har nettopp blitt
+saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<a href="#ftn.idp9683920" class="footnote" name="idp9683920"><sup class="footnote">[204]</sup></a> Historien om hvordan Bob Dylan har
<span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
-over.<a href="#ftn.idp9610240" class="footnote" name="idp9610240"><sup class="footnote">[205]</sup></a> En på innsiden i
+over.<a href="#ftn.idp9686592" class="footnote" name="idp9686592"><sup class="footnote">[205]</sup></a> En på innsiden i
Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer
<span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk
[gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
en datamaskin for å dele innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp96
14688"></a><a class="indexterm" name="idp9615440"></a><a class="indexterm" name="idp9616256"></a><a class="indexterm" name="idp9617040"></a><a class="indexterm" name="idp9617856"></a><a class="indexterm" name="idp9618672"></a><a class="indexterm" name="idp9619488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp96
91088"></a><a class="indexterm" name="idp9691840"></a><a class="indexterm" name="idp9692656"></a><a class="indexterm" name="idp9693440"></a><a class="indexterm" name="idp9694256"></a><a class="indexterm" name="idp9695072"></a><a class="indexterm" name="idp9695888"></a><p>
Imens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil bygge
opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste ned
-BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<a href="#ftn.idp9621744" class="footnote" name="idp9621744"><sup class="footnote">[206]</sup></a> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
+BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<a href="#ftn.idp9698192" class="footnote" name="idp9698192"><sup class="footnote">[206]</sup></a> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
-landet.<a href="#ftn.idp9624176" class="footnote" name="idp9624176"><sup class="footnote">[207]</sup></a> Jeg har fortalt en mørk
+landet.<a href="#ftn.idp9700624" class="footnote" name="idp9700624"><sup class="footnote">[207]</sup></a> Jeg har fortalt en mørk
historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet.
Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9375152" class="footnote"><p><a href="#idp9375152" class="para"><sup class="para">[193] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9451376" class="footnote"><p><a href="#idp9451376" class="para"><sup class="para">[193] </sup></a>
Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
#55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger legemidler i
utviklingsland dem de trenger—og halvparten av dem er i Brasil.
-</p></div><div id="ftn.idp9391152" class="footnote"><p><a href="#idp9391152" class="para"><sup class="para">[194] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9467392" class="footnote"><p><a href="#idp9467392" class="para"><sup class="para">[194] </sup></a>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
-37. <a class="indexterm" name="idp9392176"></a> <a class="indexterm" name="idp9393280"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8841344" class="footnote"><p><a href="#idp8841344" class="para"><sup class="para">[195] </sup></a>
+37. <a class="indexterm" name="idp9468464"></a> <a class="indexterm" name="idp9469568"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8917248" class="footnote"><p><a href="#idp8917248" class="para"><sup class="para">[195] </sup></a>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
kriminalomsorg, medikamentregelverk og menneskelige ressurser, House
Committee on Government Reform, H. Rep., 1. økt., Ser. No. 106-126 (22. juli
1999), 150–57 (uttalelse fra James Love).
-</p></div><div id="ftn.idp9398928" class="footnote"><p><a href="#idp9398928" class="para"><sup class="para">[196] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9475216" class="footnote"><p><a href="#idp9475216" class="para"><sup class="para">[196] </sup></a>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon</em>
-(Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div id="ftn.idp9407552" class="footnote"><p><a href="#idp9407552" class="para"><sup class="para">[197] </sup></a>
+(Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div id="ftn.idp9483904" class="footnote"><p><a href="#idp9483904" class="para"><sup class="para">[197] </sup></a>
Intellectual Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span>
<em class="citetitle">Widener Law Symposium Journal</em> (våren 2001): 175.
-</p></div><div id="ftn.idp9469632" class="footnote"><p><a href="#idp9469632" class="para"><sup class="para">[198] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9546064" class="footnote"><p><a href="#idp9546064" class="para"><sup class="para">[198] </sup></a>
Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span>
<em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
#60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
at WIPO,</span>»</span> <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9483744" class="footnote"><p><a href="#idp9483744" class="para"><sup class="para">[199] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9560080" class="footnote"><p><a href="#idp9560080" class="para"><sup class="para">[199] </sup></a>
Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
-</p></div><div id="ftn.idp9508736" class="footnote"><p><a href="#idp9508736" class="para"><sup class="para">[200] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9585152" class="footnote"><p><a href="#idp9585152" class="para"><sup class="para">[200] </sup></a>
Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9529232" class="footnote"><p><a href="#idp9529232" class="para"><sup class="para">[201] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9605696" class="footnote"><p><a href="#idp9605696" class="para"><sup class="para">[201] </sup></a>
Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9564336" class="footnote"><p><a href="#idp9564336" class="para"><sup class="para">[202] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9640496" class="footnote"><p><a href="#idp9640496" class="para"><sup class="para">[202] </sup></a>
Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
-210–20. <a class="indexterm" name="idp9398768"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp9600128" class="footnote"><p><a href="#idp9600128" class="para"><sup class="para">[203] </sup></a>
+210–20. <a class="indexterm" name="idp9475056"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9676560" class="footnote"><p><a href="#idp9676560" class="para"><sup class="para">[203] </sup></a>
John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers,</span>»</span> CNET News.com,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
<span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA,</span>»</span> <em class="citetitle">Wired
News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9607568" class="footnote"><p><a href="#idp9607568" class="para"><sup class="para">[204] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9683920" class="footnote"><p><a href="#idp9683920" class="para"><sup class="para">[204] </sup></a>
Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued … by a Little Old
Lady,</span>»</span> mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9610240" class="footnote"><p><a href="#idp9610240" class="para"><sup class="para">[205] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9686592" class="footnote"><p><a href="#idp9686592" class="para"><sup class="para">[205] </sup></a>
Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
Dylan Songs,</span>»</span> Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9621744" class="footnote"><p><a href="#idp9621744" class="para"><sup class="para">[206] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9698192" class="footnote"><p><a href="#idp9698192" class="para"><sup class="para">[206] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public,</span>»</span> pressemelding
fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9624176" class="footnote"><p><a href="#idp9624176" class="para"><sup class="para">[207] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9700624" class="footnote"><p><a href="#idp9700624" class="para"><sup class="para">[207] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil,</span>»</span> Creative Commons Weblog,
omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
lim</span>»</span>-verden som definerer Internett i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
650592"></a><a class="indexterm" name="idp9651984"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
727056"></a><a class="indexterm" name="idp9728448"></a><p>
Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>—og
beskytter <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom) og mange plasser
ikke av normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra
kostnadene som friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
-</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp9
669664"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp9
745856"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
Så kommer Internett, hvor kostnaden med å spore særlig det som blir bladd i
har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet
inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> som var beskyttet av denne
friksjonen.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
674816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
751008"></a><p>
Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for
biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
privatliv fra tidligere tider.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
677648"></a><a class="indexterm" name="idp9678960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
753840"></a><a class="indexterm" name="idp9755088"></a><p>
Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
definere <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> på Internett. Det er erkjennelsen om at
teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om lover
-som gjør det friksjonen gjorde.<a href="#ftn.idp9681776" class="footnote" name="idp9681776"><sup class="footnote">[208]</sup></a> Og
+som gjør det friksjonen gjorde.<a href="#ftn.idp9757904" class="footnote" name="idp9757904"><sup class="footnote">[208]</sup></a> Og
uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er det
viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
privatlivets fred til å gjøre aktive handlinger der hvor privatliv tidligere
var gitt som utgangspunkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
685984"></a><a class="indexterm" name="idp9687264"></a><a class="indexterm" name="idp9688656"></a><a class="indexterm" name="idp9689472"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
762112"></a><a class="indexterm" name="idp9763392"></a><a class="indexterm" name="idp9764784"></a><a class="indexterm" name="idp9765600"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort
-kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og
-binærene—fritt tilgjengelig. Du kunne ikke kjøre et program skrevet
+kommersielt tilgjengelig var programvaren — både kildekoden og
+binærene — fritt tilgjengelig. Du kunne ikke kjøre et program skrevet
for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
</p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
-</p><a class="indexterm" name="idp97
00720"></a><a class="indexterm" name="idp9701936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp97
76976"></a><a class="indexterm" name="idp9778256"></a><p>
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som
<span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
-produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp9704032"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9704864"></a>
+produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp9780352"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9781184"></a>
</p><p>
Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free
opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman en arena der fri
programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
passivt garantert.
-</p><a class="indexterm" name="idp97
07984"></a><a class="indexterm" name="idp9709312"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp97
84304"></a><a class="indexterm" name="idp9785632"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og
vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
-</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp97
17808"></a><a class="indexterm" name="idp9718912"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp97
94160"></a><a class="indexterm" name="idp9795264"></a><p>
Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
-</p><a class="indexterm" name="idp97
22672"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp97
99024"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for
folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Rettspraksis
å blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er
allemannseie, så bør det i prinsippet ikke være noe galt i å selge tilgang
til materiale som ikke er allemannseie.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
726960"></a><a class="indexterm" name="idp9728208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
803264"></a><a class="indexterm" name="idp9804512"></a><p>
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til
å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, krymper
endringer i teknologien og markedet en frihet som vi tok for gitt tidligere.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
733536"></a><a class="indexterm" name="idp9736016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
809968"></a><a class="indexterm" name="idp9812448"></a><p>
Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
739136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
815536"></a><p>
Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon
for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
vitenskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
740672"></a><a class="indexterm" name="idp9743152"></a><a class="indexterm" name="idp9744400"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
817008"></a><a class="indexterm" name="idp9819488"></a><a class="indexterm" name="idp9820736"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
749120"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
825616"></a><p>
Her kommer Creative Commons inn. Creative Commons er et ikke-kommersielt
selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
University. Selskapets mål er å bygge *et lag* av
bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
gjenopprette allemannseiet.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
758848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
835344"></a><p>
Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative
Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
(<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter,</span>»</span> som advokat Mia Garlick kaller dem)
som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med sine egne verk hvor
viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
761984"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
838480"></a><p>
Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
reservert</span>»</span>-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
skaper for oss som kultur, er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
en total suksess.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
770720"></a><a class="indexterm" name="idp9771536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
847104"></a><a class="indexterm" name="idp9847920"></a><p>
Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold ble
bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i
bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
steg også bruktprisen på boken.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
774528"></a><a class="indexterm" name="idp9775776"></a><a class="indexterm" name="idp9776592"></a><a class="indexterm" name="idp9777408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
850912"></a><a class="indexterm" name="idp9852224"></a><a class="indexterm" name="idp9853040"></a><a class="indexterm" name="idp9853856"></a><p>
Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
-høy<a href="#ftn.idp9781376" class="footnote" name="idp9781376"><sup class="footnote">[209]</sup></a>), slipper disse artistene innhold
+høy<a href="#ftn.idp9857824" class="footnote" name="idp9857824"><sup class="footnote">[209]</sup></a>), slipper disse artistene innhold
ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
for kreativitet kan vokse.
</p><p>
til forfatterne, men å gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil
gjøre det mulig for kreativiteten å spre seg lettere.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
789904"></a><a class="indexterm" name="idp9791248"></a></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
866352"></a><a class="indexterm" name="idp9867760"></a></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi
har en lang vei å gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
på vår fortid. Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
</p><p>
-Loven burde derfor endre dette kravet<a href="#ftn.idp9806352" class="footnote" name="idp9806352"><sup class="footnote">[210]</sup></a>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
+Loven burde derfor endre dette kravet<a href="#ftn.idp9882928" class="footnote" name="idp9882928"><sup class="footnote">[210]</sup></a>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
</p><p>
konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være
at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
-ikke gir tillatelse.<a href="#ftn.idp9821104" class="footnote" name="idp9821104"><sup class="footnote">[211]</sup></a> Forståelsen av et
+ikke gir tillatelse.<a href="#ftn.idp9897728" class="footnote" name="idp9897728"><sup class="footnote">[211]</sup></a> Forståelsen av et
umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk såfremst ingen klager.</span>»</span>
Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
som har vært utviklet av andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
826816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
903440"></a><p>
For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
merke CD-er, så ville den foreslå dette til
opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte
<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
forslaget enda mer radikalt. <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
-et forslag om fjorten års vernetid.<a href="#ftn.idp9837904" class="footnote" name="idp9837904"><sup class="footnote">[212]</sup></a>
+et forslag om fjorten års vernetid.<a href="#ftn.idp9914416" class="footnote" name="idp9914416"><sup class="footnote">[212]</sup></a>
Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
</p><p>
Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
håndtere.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp9
849888"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp9
926400"></a><p>
<span class="emphasis"><em>Gjør det aktivt:</em></span> En bør være nødt til å fornye
opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm
belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en krigsveteran å søke om
-pensjon.<a href="#ftn.idp9852016" class="footnote" name="idp9852016"><sup class="footnote">[213]</sup></a> Hvis vi belaster veteraner med
+pensjon.<a href="#ftn.idp9928528" class="footnote" name="idp9928528"><sup class="footnote">[213]</sup></a> Hvis vi belaster veteraner med
så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
</p></li><li class="listitem"><p>
vernetiden jeg anbefalte var lengre enn vernetiden under Richard Nixon. hvor
<span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det være å be om en mer sjenerøs
opphavsrettighet enn da Richard Nixon var president?
-</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp9
862736"></a><a class="indexterm" name="idp9863536"></a><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp9
939248"></a><a class="indexterm" name="idp9940048"></a><p>
Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra jorda og helt opp til
himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp9
868640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
945152"></a><p>
Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
-oversettelser og dramatiseringer av et verk.<a href="#ftn.idp9870128" class="footnote" name="idp9870128"><sup class="footnote">[214]</sup></a> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
+oversettelser og dramatiseringer av et verk.<a href="#ftn.idp9946640" class="footnote" name="idp9946640"><sup class="footnote">[214]</sup></a> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
dommere, dommer Benjamin Kaplan.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
såkalte avledede verk at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere en
slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt idéer
-og uttrykk.<a href="#ftn.idp9872992" class="footnote" name="idp9872992"><sup class="footnote">[215]</sup></a>
+og uttrykk.<a href="#ftn.idp9949504" class="footnote" name="idp9949504"><sup class="footnote">[215]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
og at utvidelser av rettigheter for avledede verk ikke lenger gir mening.
det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være
viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
-det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp9876480"></a>
+det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp9952992"></a>
</p><p>
<span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verk
snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det er hva
dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative prosessen. Det
kveler den.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
880192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
956704"></a><p>
Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
Eastwood-CD-en. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et
I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
-Goldstein.<a href="#ftn.idp9882960" class="footnote" name="idp9882960"><sup class="footnote">[216]</sup></a> Hans syn er at loven bør
+Goldstein.<a href="#ftn.idp9959472" class="footnote" name="idp9959472"><sup class="footnote">[216]</sup></a> Hans syn er at loven bør
skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
</p><p>
Analysen til Goldstein gir absolutt mening hvis kostnadene ved dette
Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp99
01024"></a><a class="indexterm" name="idp9902096"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp99
77488"></a><a class="indexterm" name="idp9978560"></a><p>
Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må
unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
Internett. Forestill deg Internett så allstedsnærværende som den beste
mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
bryter.
-</p><a class="indexterm" name="idp99
07360"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp99
85504"></a><p>
I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internettradio, innhold
som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det
mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler
for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
-form av MP3er via nettet.<a href="#ftn.idp9916080" class="footnote" name="idp9916080"><sup class="footnote">[217]</sup></a>
+form av MP3er via nettet.<a href="#ftn.idp9992576" class="footnote" name="idp9992576"><sup class="footnote">[217]</sup></a>
</p><p>
det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet til
loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en måte
som gir noe tilbake til kunstneren.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9925120"></a><a class="indexterm" name="idp9926224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10001568"></a><a class="indexterm" name="idp10002672"></a><p>
Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra
forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
</p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
-Harvard.<a href="#ftn.idp9939712" class="footnote" name="idp9939712"><sup class="footnote">[218]</sup></a> Fisher foreslår en veldig lur
+Harvard.<a href="#ftn.idp10016224" class="footnote" name="idp10016224"><sup class="footnote">[218]</sup></a> Fisher foreslår en veldig lur
måte rundt den pågående stillingskrigen på Internett. I følge hans plan
ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke
lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
kontrollere tilgang.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9962720"></a><a class="indexterm" name="idp9964032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10039232"></a><a class="indexterm" name="idp10040480"></a><p>
Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
på avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang
vil ikke belaste semiotisk demokrati veldig hvis det var få begrensninger på
hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
-</p><a class="indexterm" name="idp99
21952"></a><a class="indexterm" name="idp9968288"></a><a class="indexterm" name="idp9969104"></a><a class="indexterm" name="idp9969920"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp99
98400"></a><a class="indexterm" name="idp10044736"></a><a class="indexterm" name="idp10045552"></a><a class="indexterm" name="idp10046368"></a><p>
Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
kostnadene knyttet til CD-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real
Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det
bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9973616"></a><a class="indexterm" name="idp9974432"></a><a class="indexterm" name="idp9975552"></a><a class="indexterm" name="idp9976384"></a><a class="indexterm" name="idp9977488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10050064"></a><a class="indexterm" name="idp10050880"></a><a class="indexterm" name="idp10052000"></a><a class="indexterm" name="idp10052832"></a><a class="indexterm" name="idp10053936"></a><p>
Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
<span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV
har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling. Det ville
-inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører—som ville ha
+inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører — som ville ha
retten til å bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
strenge straffer fra loven.
</p><p>
en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
synet ødelegge loven.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9998352"></a><a class="indexterm" name="idp9999136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10074832"></a><a class="indexterm" name="idp10075616"></a><p>
Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en
<span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende
foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
-åpenbar.<a href="#ftn.idp10001920" class="footnote" name="idp10001920"><sup class="footnote">[219]</sup></a>
+åpenbar.<a href="#ftn.idp10078400" class="footnote" name="idp10078400"><sup class="footnote">[219]</sup></a>
</p><p>
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men
som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
-lav.<a href="#ftn.idp10005520" class="footnote" name="idp10005520"><sup class="footnote">[220]</sup></a> De ser et system som har
+lav.<a href="#ftn.idp10082000" class="footnote" name="idp10082000"><sup class="footnote">[220]</sup></a> De ser et system som har
eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
</p><p>
Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven
altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp100
15808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp100
92272"></a><p>
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
-fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
-teknologi—en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk
-på alle de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
+fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital teknologi
+— en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk på alle
+de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører
til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
</p><p>
Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span> Vis meg hvorfor din regulering av
kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du
kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
-</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9681776" class="footnote"><p><a href="#idp9681776" class="para"><sup class="para">[208] </sup></a>
+</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9757904" class="footnote"><p><a href="#idp9757904" class="para"><sup class="para">[208] </sup></a>
der teknologi definerer regler rundt privatliv). Se også Jeffrey Rosen,
<em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
-mellom teknologi og personvern).</p></div><div id="ftn.idp9781376" class="footnote"><p><a href="#idp9781376" class="para"><sup class="para">[209] </sup></a>
+mellom teknologi og personvern).</p></div><div id="ftn.idp9857824" class="footnote"><p><a href="#idp9857824" class="para"><sup class="para">[209] </sup></a>
<em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9806352" class="footnote"><p><a href="#idp9806352" class="para"><sup class="para">[210] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9882928" class="footnote"><p><a href="#idp9882928" class="para"><sup class="para">[210] </sup></a>
Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
-andre land.</p></div><div id="ftn.idp9821104" class="footnote"><p><a href="#idp9821104" class="para"><sup class="para">[211] </sup></a>
+andre land.</p></div><div id="ftn.idp9897728" class="footnote"><p><a href="#idp9897728" class="para"><sup class="para">[211] </sup></a>
En kompliserende faktor er avledede verk, og den har jeg ikke løst her.
Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verk et mer komplisert system enn
det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
-</p></div><div id="ftn.idp9837904" class="footnote"><p><a href="#idp9837904" class="para"><sup class="para">[212] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9914416" class="footnote"><p><a href="#idp9914416" class="para"><sup class="para">[212] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
(25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9852016" class="footnote"><p><a href="#idp9852016" class="para"><sup class="para">[213] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9928528" class="footnote"><p><a href="#idp9928528" class="para"><sup class="para">[213] </sup></a>
Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9870128" class="footnote"><p><a href="#idp9870128" class="para"><sup class="para">[214] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9946640" class="footnote"><p><a href="#idp9946640" class="para"><sup class="para">[214] </sup></a>
Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
York: Columbia University Press, 1967), 32.
-</p></div><div id="ftn.idp9872992" class="footnote"><p><a href="#idp9872992" class="para"><sup class="para">[215] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9949504" class="footnote"><p><a href="#idp9949504" class="para"><sup class="para">[215] </sup></a>
Ibid., 56.
-</p></div><div id="ftn.idp9882960" class="footnote"><p><a href="#idp9882960" class="para"><sup class="para">[216] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9959472" class="footnote"><p><a href="#idp9959472" class="para"><sup class="para">[216] </sup></a>
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
-187–216. <a class="indexterm" name="idp9683472"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp9916080" class="footnote"><p><a href="#idp9916080" class="para"><sup class="para">[217] </sup></a>
+187–216. <a class="indexterm" name="idp9759600"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9992576" class="footnote"><p><a href="#idp9992576" class="para"><sup class="para">[217] </sup></a>
For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch,</span>»</span> The J@pan
Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9939712" class="footnote"><p><a href="#idp9939712" class="para"><sup class="para">[218] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10016224" class="footnote"><p><a href="#idp10016224" class="para"><sup class="para">[218] </sup></a>
<a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
-forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp9955424"></a> <a class="indexterm" name="idp9956240"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9957056"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9957888"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp10001920" class="footnote"><p><a href="#idp10001920" class="para"><sup class="para">[219] </sup></a>
+forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp10031936"></a> <a class="indexterm" name="idp10032752"></a>
+<a class="indexterm" name="idp10033568"></a>
+<a class="indexterm" name="idp10034400"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10078400" class="footnote"><p><a href="#idp10078400" class="para"><sup class="para">[219] </sup></a>
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
(2001): 1057, 1069–70.
-</p></div><div id="ftn.idp10005520" class="footnote"><p><a href="#idp10005520" class="para"><sup class="para">[220] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10082000" class="footnote"><p><a href="#idp10082000" class="para"><sup class="para">[220] </sup></a>
Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon—to ganger. I starten
forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade. Han
-endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn
-på nytt. Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
+endret så sitt syn i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn på
+nytt. Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
med Stan J. Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
til det juridiske system. Se, for eksempel,
-<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp10003600"></a>
+<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp10080080"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h1></div></div></div><p>
-I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle
-som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
-ustabile. Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
-lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
-boken. For hver lenke under, så kan du gå til http://free-culture.cc/notes
-og finne den originale kilden ved å klikke på nummeret etter #-tegnet. Hvis
-den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
-lenken. Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
-til en passende referanse til materialet.
-</p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h1></div></div></div><p>
+Throughout this text, there are references to links on the World Wide
+Web. As anyone who has tried to use the Web knows, these links can be highly
+unstable. I have tried to remedy the instability by redirecting readers to
+the original source through the Web site associated with this book. For each
+link below, you can go to <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes" target="_top">http://free-culture.cc/notes</a> and
+locate the original source by clicking on the number after the # sign. If
+the original link remains alive, you will be redirected to that link. If the
+original link has disappeared, you will be redirected to an appropriate
+reference for the material.
+</p><
div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp10101680"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer brukmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp6977792">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster / chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknoligien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp6977792">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbeskrankninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h1></div></div></div><p>
Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
027712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
104880"></a><p>
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
-</p></div><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp10
037920"></a>Register</h1></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer brukmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp6906896">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster / chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknoligien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp6906896">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbeskrankninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp5850640">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp10038176"></a></h1><p>
+</p></div><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp10
115088"></a>Register</h1></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer brukmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp6977792">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster / chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknoligien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp6977792">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbeskrankninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp10115344"></a></h1><p>
Fri kultur: Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til
å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten / Lawrence Lessig.
</p><p>
</p><p>
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/" target="_top">http://free-culture.cc/</a>
</p><p>
-This book is licensed under a Creative Commons license. This license permits
-non-commercial use of this work, so long as attribution is given. For more
-information about the license visit <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
+Publisert på engelsk og norsk bokmål 2015 av Petter Reinholdtsen med hjelp
+fra mange frivillige. Typesatt ved hjelp av dblatex og med Crimson Text.
</p><p>
-Publisert 2015 av Petter Reinholdtsen på fritiden. Først publisert 2004 av
-The Penguin Press. Thomas Gramstad Forlag donerte ISBN-nummer.
+Første gang publisert 2004 av The Penguin Press.
</p><p>
Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
</p><p>
Inkluderer register.
</p><p>
-Klassifiseringer: (Dewey) 306.4 306.40973 306.46 341.7582 343.7309/9, (UDK)
-347.78 (US Lib. of Congress) KF2979.L47 2004 (ACM CRCS) K.4.1
+Klassifiseringer:
+</p><p>
+(Dewey) 306.4, 306.40973, 306.46, 341.7582, 343.7309/9
+</p><p>
+(UDK) 347.78
+</p><p>
+(USAs kongressbibliotek)
+</p><p>
+(ACM CRCS) K.4.1
+</p><p>
+Thomas Gramstad Forlag har donert ISBN-nummerene.
</p><p>
-The book source is in DocBook notation and the other formats are derived
-from this. The source is based on a version from Hans Schou. Typeset using
-Crimson Text and formatted using dblatex. Many thanks to the dblatex
-developer Benoît Guillon for his help. The source is available from <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig</a>. Please
-report any problems using the GitHub issue tracker.
+Docbook-kildekoden er tilgjengelig fra <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig</a>.
+Rapporter ethvert problem med boken dit.
</p><p>
-Bokmålsutgave er oversatt på dugnad av Petter Reinholdtsen med hjelp fra
-Anders Hagen Jarmund, Kirill Miazine og Odd Kleiva. Takk til Ralph Amissah
-for hjelp med registeroppføringene samt Morten Sickel og Alexander Alemayhu
-for hjelp med bildene.
+Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
+tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er
+navngitt. For mer informasjon om lisensen, besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>.
</p><p>
-</p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a><table border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">ISBN</th><th align="left">Format / MIME-type</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">978-82-8067-014-4</td><td align="left">
Printed copy from Lulu</td></tr><tr><td align="left">978-82-8067-015-1</td><td align="left">application/pdf</td></tr><tr><td align="left">978-82-8067-016-8</td><td align="left">application/epub+zip</td></tr><tr><td align="left">978-82-8067-017-5</td><td align="left">application/x-mobipocket-ebook</td></tr></tbody></table></div><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a><table border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">ISBN</th><th align="left">Format / MIME-type</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">978-82-8067-014-4</td><td align="left">
Digest-utgave fra lulu.com</td></tr><tr><td align="left">978-82-8067-015-1</td><td align="left">application/pdf</td></tr><tr><td align="left">978-82-8067-016-8</td><td align="left">application/epub+zip</td></tr><tr><td align="left">978-82-8067-017-5</td><td align="left">application/x-mobipocket-ebook</td></tr></tbody></table></div><p>
</p></div></div></body></html>
projects / text-free-culture-lessig.git / blobdiff