archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskep og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og jussen til å begrense
   2 kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp16943584"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
   6 Creative Commons-lisens.  Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
   7 utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt.  For mer informasjon
   8 om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
   9    </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract" title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
  10 Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
  11 rettsvitenskep og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
  12 Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
  13 Society og styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  14 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  15 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
  16 Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  17 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  18 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
  19 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
  20 visjonærer</span>»</span>.  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  21 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  22 Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
  23   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="salespoints"></a></h2></div></div></div><p>
  24 Du kan kjøpe et eksemplar av denne boken ved å klikke på en av lenkene
  25 nedenfor:
  26 </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" type="number" compact><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.amazon.com/" target="_top">Amazon</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.barnesandnoble.com/" target="_top">B&amp;N</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.penguin.com/" target="_top">Penguin</a></p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="alsobylessig"></a></h2></div></div></div><p>
  27 Andre bøker av Lawrence Lessig
  28 </p><p>
  29 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
  30 </p><p>
  31 Code: And Other Laws of Cyberspace
  32 </p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp14552184"></a></h2></div></div></div><p>
  33 Til Eric Eldred &#8212; hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  34 hvem saken fortsetter.
  35 </p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp20570768">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
  36 <span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
  37 bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
  38 Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
  39 datarelaterte tekster, dette:
  40 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
  41 I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
  42 straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
  43 minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du ikke liker systemet
  44 med Internett, kan du alltid skru av modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
  45 </p></blockquote></div><p>
  46 Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng &#8212; at programvare, eller
  47 <span class="quote">«<span class="quote">kode</span>»</span>, fungerte som en slags lov &#8212; og foreslo i sin
  48 anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
  49 kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
  50 igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
  51 finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
  52 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
  53 </p><p>
  54
  55 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8212; jeg er skeptisk, men det kan
  56 hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet gyldig
  57 lenger. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
  58 forårsaker selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan
  59 slagene som nå ukjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
  60 som ikke er pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
  61 fra Internettets påvirkning.
  62 </p><a class="indexterm" name="idp14561624"></a><p>
  63 Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
  64 mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
  65 en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
  66 dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
  67 </p><p>
  68 Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på.  Som jeg vil forklare i
  69 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
  70 kultur</span>»</span>&#8212;ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
  71 (for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
  72 programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp14536032" href="#ftn.idp14536032" class="footnote">2</a>]</sup>), men
  73 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
  74 marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
  75 <span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>.  En fri kultur støtter
  76 og beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
  77 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
  78 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
  79 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
  80 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
  81 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
  82 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>&#8212;en kultur der skapere
  83 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
  84 fortiden.
  85 </p><p>
  86 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
  87 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
  88 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
  89 definert det tjuende århundre. Enten du er på venstre eller høyresiden, hvis
  90 du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
  91 deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
  92 av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
  93 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp14541640"></a><a class="indexterm" name="idp14542032"></a><a class="indexterm" name="idp14542448"></a><p>
  94 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
  95 vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
  96 begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
  97 mer enn 700 000 brev til FCC for å motsette seg endringen.  Mens William
  98 Safire beskrev å marsjere <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for
  99 Peace and the National Rifle Association, mellom liberale Olympia Snowe og
 100 konservative Ted Stevens</span>»</span>, formulerte han  kanskje det enkleste
 101 uttrykket for hva som var på spill: konsentrasjonen av makt.  Så spurte han:
 102 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 103 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentrasjonen av
 104 makt&#8212;politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt&#8212;bør være
 105 bannlyst av konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
 106 derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
 107 og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp14493520" href="#ftn.idp14493520" class="footnote">3</a>]</sup>
 108 </p></blockquote></div><p>
 109 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 110 kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
 111 makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 112 er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
 113 endring i det effektive virkeområdet til loven.  Loven er i endring, og
 114 endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør
 115 bekymre deg&#8212;Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og uansett
 116 om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 117 </p><a class="indexterm" name="idp14495208"></a><p>
 118 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 119 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 120 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 121 spesielt essyene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 122 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
 123 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 124 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 125 </p><p>
 126
 127 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 128 er alltid avledede verker, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken
 129 enn å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 130 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 131 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 132 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 133 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 134 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 135 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 136 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 137 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 138 betalt. En kultur uten eierskap eller en der skaperne ikke kan få betalt, er
 139 anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 140 </p><p>
 141 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 142 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 143 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 144 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 145 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 146 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 147 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til denne ekstremismen at
 148 denne boken er skrevet.
 149 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
 150 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 151 York Times</em>, 30. januar 2000.
 152 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp14536032" href="#idp14536032" class="para">2</a>] </sup>
 153 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 154 (Joshua Gay, red. 2002).
 155 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp14493520" href="#idp14493520" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 156 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="idp14494168"></a>
 157 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 158 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 159 strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
 160 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 161 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
 162 for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
 163 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 164 den.
 165 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 166 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet loven i USA at en grunneier
 167 ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet
 168 under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet over
 169 bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp14588376" href="#ftn.idp14588376" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
 170 at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene?
 171 Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen
 172 manns eiendom?
 173 </p><a class="indexterm" name="idp14589448"></a><p>
 174 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 175 USA&#8212;dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
 176 viktigste juridiske tenkerne i vår fortid&#8212;en betydning. Hvis min
 177 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 178 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 179 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 180 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 181 </p><a class="indexterm" name="idp14590240"></a><a class="indexterm" name="idp14591760"></a><p>
 182 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 183 Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 184 militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
 185 døde), saksøkte Causbyene regjeringen for å trenge seg inn på deres
 186 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
 187 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
 188 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 189 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
 190 dette.
 191 </p><a class="indexterm" name="idp14593376"></a><a class="indexterm" name="idp14593792"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 192 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 193 luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 194 rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
 195 grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 196 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvane at en eiendom
 197 rakk til utkanten av universet.</span>»</span>, men dommer Douglas hadde ikke
 198 tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt, ble hundrevis
 199 av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten,
 200 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 201 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 202 offentlig motorvei, slik kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 203 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 204 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 205 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 206 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 207 og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
 208 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp17954408" href="#ftn.idp17954408" class="footnote">5</a>]</sup>
 209 </p></blockquote></div><p>
 210 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 211 </p><a class="indexterm" name="idp17957664"></a><p>
 212
 213 Det er hvordan loven vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 214 utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer.  Det var ikke
 215 stilen til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere
 216 sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
 217 linje: <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>.  Men uansett om
 218 det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
 219 et rettspraksis-system, slik som vårt er, at loven tilpasser seg til
 220 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 221 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 222 </p><a class="indexterm" name="idp17960320"></a><a class="indexterm" name="idp17960696"></a><a class="indexterm" name="idp17961096"></a><p>
 223 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
 224 av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 225 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 226 for mange kyllinger flakset seg inn i vegger), ville Causbyene i verden
 227 finne det svært hardt å samles for å stoppe idéen, og teknologien, som
 228 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 229 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 230 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 231 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 232 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og heve
 233 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 234 representanter eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 235 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre&#8212;makten
 236 til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>&#8212;ville vinne frem.  Deres
 237 <span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
 238 åpenbar fordel for fellesskapet.
 239 </p><a class="indexterm" name="idp17964000"></a><a class="indexterm" name="idp17964696"></a><a class="indexterm" name="idp17965368"></a><a class="indexterm" name="idp17966040"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp17967384"></a><a class="indexterm" name="idp17967896"></a><a class="indexterm" name="idp17968216"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 240
 241 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 242 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 243 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 244 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 245 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 246 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 247 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 248 anledninger, fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 249 forståelse av radio et hopp videre.
 250
 251 </p><p>
 252 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 253 hans mest signifikante oppfinnelse&#8212;FM-radio.  Inntil da hadde
 254 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 255 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio.  De hadde rett når det gjelder
 256 et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at frekvens-modulert
 257 radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende gjengivelse av
 258 lyd, med mye mindre senderstyrke og støy.
 259 </p><p>
 260 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
 261 for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 262 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 263 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 264 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 265 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 266 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 267 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 268 </p><p>
 269 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 270 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 271 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 272 et glass som ble fylt opp. &#8230; Et papir ble krøllet og revet opp, og
 273 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 274 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
 275 utført. &#8230; Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
 276 noen gang før hadde vært hørt fra en
 277 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp17974760" href="#ftn.idp17974760" class="footnote">6</a>]</sup>
 278 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 279
 280 Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 281 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 282 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 283 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 284 stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
 285
 286 </p><a class="indexterm" name="idp17978048"></a><p>
 287 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 288 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 289 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 290 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>.   Men da Armstrong demonstrerte sin
 291 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 292 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 293 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 294 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8212;
 295 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp17970936" href="#ftn.idp17970936" class="footnote">7</a>]</sup>
 296 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp17981888"></a><p>
 297 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 298 kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 299 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
 300 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 301 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 302 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 303 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 304 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230; en komplett endring i
 305 maktforholdene rundt radio &#8230; og muligens fjerningen av det nøye
 306 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
 307 makt.<sup>[<a name="idp17984832" href="#ftn.idp17984832" class="footnote">8</a>]</sup>
 308 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 309 RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
 310 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 311 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 312 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 313 lederen av FCC og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 314 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM&#8212;hovedsakelig ved å
 315 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 316 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 317 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 318 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 319 FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence lessing beskrevet det slik,
 320 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 321 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 322 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 323 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp17986608" href="#ftn.idp17986608" class="footnote">9</a>]</sup>
 324 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp17988968"></a><a class="indexterm" name="idp17989456"></a><p>
 325 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 326 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 327 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 328 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 329 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 330 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 331 til å kjøpe kablede linker fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 332 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 333 </p><a class="indexterm" name="idp17990640"></a><a class="indexterm" name="idp17991128"></a><p>
 334 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 335 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 336 patentene ugyldige&#8212;uten grunn og nesten femten år etter at de ble
 337 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 338 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 339 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 340 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 341 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 342 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 343 </p><a class="indexterm" name="idp17991744"></a><a class="indexterm" name="idp17993416"></a><a class="indexterm" name="idp17993904"></a><a class="indexterm" name="idp17994280"></a><p>
 344
 345 Dette er slik loven virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og sjelden
 346 med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra starten
 347 har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er mer
 348 sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten en
 349 juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 350 ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
 351 den.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 352 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 353 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 354 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
 355 prosess.  RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 356 effekten av en teknologisk endring.
 357 </p><a class="indexterm" name="idp17996088"></a><a class="indexterm" name="idp17996576"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 358 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 359 Internet.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
 360 ble født.  Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
 361 vanlige amerikaneres liv.  I følge the Pew Internet and American
 362 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
 363 i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp17999072" href="#ftn.idp17999072" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 364 ved utgangen av 2004.
 365 </p><p>
 366 Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
 367 blitt endret.  Noen av disse endringene er teknisk&#8212;Internettet har
 368 gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 369 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 370 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 371 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet.  De
 372 påvirker ikke folk som ikke bruker Internettet, eller i det miste påvirker
 373 det ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om Internettet.  Men
 374 dette er ikke en bok om Internettet.
 375 </p><p>
 376 I stedet er denne boken om effekten av Internettet ut over internettet i seg
 377 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at
 378 Internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
 379 Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
 380 selv.  De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
 381 Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
 382 har introdusert.
 383 </p><a class="indexterm" name="idp18002400"></a><a class="indexterm" name="idp18002888"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp18004128"></a><p>
 384
 385 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 386 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte lovens reguleringer til hver av dem.
 387 Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår kultur som
 388 er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt.  Med
 389 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 390 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 391 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 392 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader</span>»</span>, eller Joel Barlow sin poesi,
 393 så var det kommersiell kultur.
 394 </p><p>
 395 Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 396 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 397 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne loven gripe inn.
 398 Men loven var aldri direkte interessert i skapingen eller spredningen av
 399 denne form for kultur, og lot denne kulturen være <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>.  Den
 400 vanlige måten som vanlige individer delte og formet deres
 401 kultur&#8212;historiefortelling, formidling av scener fra teater eller TV,
 402 delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter&#8212;ble ikke
 403 styrt av lovverket.
 404 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 405 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 406 hvert betraktelig, beskytter loven insentivet til skaperne ved å tildele dem
 407 en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
 408 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp18009632" href="#ftn.idp18009632" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 409 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 410 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 411 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 412 </p><a class="indexterm" name="idp18011888"></a><a class="indexterm" name="idp18012392"></a><p>
 413 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 414 fjernet.<sup>[<a name="idp18013200" href="#ftn.idp18013200" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
 415 for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
 416 påvirket det.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 417 individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
 418 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt kontrollområde den
 419 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 420 Teknologien som tok vare på den historiske balansen&#8212;mellom bruken av
 421 den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
 422 tillatelse&#8212;har blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
 423 en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 424 </p><a class="indexterm" name="idp18014128"></a><a class="indexterm" name="idp18014680"></a><a class="indexterm" name="idp18015848"></a><p>
 425 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 426 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 427 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 428 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 429 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 430 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 431 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet til
 432 Internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
 433 blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
 434 å beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 435 drømmen til Causbyene.
 436 </p><a class="indexterm" name="idp18018104"></a><p>
 437 For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 438 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 439 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 440 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 441 innholdsindustrier. Internettet er dermed for industriene som bygget og
 442 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 443 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 444 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 445 teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
 446 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 447 markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 448 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 449 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 450 skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
 451 dag&#8212;så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem
 452 selv mot denne konkurransen.
 453 </p><p>
 454 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 455 som skjer i vår kultur i dag.  Dette som er dagens ekvivalenter til tidlig
 456 tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
 457 til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
 458 teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 459 Internettet før internettet gjør om på dem.
 460 </p><a class="indexterm" name="idp18019800"></a><a class="indexterm" name="idp18020496"></a><p>
 461 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 462 Internettet er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 463 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål&#8212;hvorvidt
 464 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 465 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 466 har blitt erklært mot teknologiene til Internettet&#8212;det presidenten for
 467 Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
 468 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp18024688" href="#ftn.idp18024688" class="footnote">13</a>]</sup>&#8212;har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
 469 respektere eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne
 470 krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
 471 eiendomsrett eller mot den.
 472 </p><p>
 473 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 474 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 475 på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 476 eiendomsrett</span>»</span>.  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 477 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
 478 både på og utenfor Internettet.
 479 </p><p>
 480 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
 481 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
 482 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 483 Internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
 484 har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
 485 </p><a class="indexterm" name="idp18028568"></a><a class="indexterm" name="idp18029064"></a><a class="indexterm" name="idp18029568"></a><a class="indexterm" name="idp18030000"></a><p>
 486 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 487 av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
 488 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 489 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 490 kontroll.  Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp18031240" href="#ftn.idp18031240" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 491 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 492 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
 493 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 494 </p><p>
 495 Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
 496 endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økting av den
 497 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 498 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 499 Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget&#8212;men det er ikke ofte
 500 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 501 kulturell adel.  De innen dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 502 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 503 vår tradisjon.
 504 </p><p>
 505 Historien som følger er om denne krigen.  Er det ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 506 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 507 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 508 individer eller gruppe, jeg tro heller ikke i en djevel, selskapsmessig
 509 eller på annen måte.  Det er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det et
 510 rop om hellig krig mot en industri.
 511 </p><p>
 512 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 513 inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dens
 514 kode.  Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
 515 fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 516 Internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 517 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 518 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 519 </p><a class="indexterm" name="idp18036608"></a><a class="indexterm" name="idp18036928"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 520 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 521 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
 522 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 523 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 524 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 525 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 526 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 527 rettigheter</span>»</span> nå hevder.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 528 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
 529 ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 530 det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 531 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>.  Det er
 532 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 533 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 534 </p><a class="indexterm" name="idp18041008"></a><a class="indexterm" name="idp18041384"></a><a class="indexterm" name="idp18041760"></a><p>
 535
 536 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 537 Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 538 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 539 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 540 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
 541 inspirert en revolusjon til fordel for seg.
 542 </p><a class="indexterm" name="idp18043128"></a><p>
 543 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 544 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 545 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 546 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 547 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 548 konsentrasjonen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 549 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 550 </p><p>
 551 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 552 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 553 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon med å avvise slike absolutte krav var
 554 feil?
 555 </p><p>
 556 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 557 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 558 intuisjon?
 559 </p><p>
 560 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 561 forekomst av USA som korrigerer en feil fra sin fortid, slik vi gjorde det
 562 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det mot
 563 forskjellsbehandling?  Eller er denne radikale endringen vekk fra vår
 564 tradisjon med fri kultur nok et eksempel på at vårt politiske system er
 565 fanget av noen få mektige særinteresser?
 566 </p><p>
 567 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 568 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 569 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 570 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
 571 </p><a class="indexterm" name="idp18048088"></a><a class="indexterm" name="idp18048464"></a><p>
 572
 573 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 574 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 575 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 576 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 577 rettigheter</span>»</span>.  Det som loven krever i dag er mer å mer like dumt som
 578 om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns
 579 eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
 580 dyptgripende.
 581
 582 </p><a class="indexterm" name="idp18050368"></a><p>
 583 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
 584 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 585 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 586 utforske disse to idéene.
 587 </p><p>
 588 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 589 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 590 obskure franske teoretikere&#8212;uansett hvor naturlig det har blitt for
 591 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 592 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 593 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 594 </p><p>
 595 De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
 596 Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 597 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 598 nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å forstå
 599 endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
 600 som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
 601 på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
 602 til å endre loven&#8212;og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
 603 fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 604 </p><p>
 605 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 606 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 607 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 608 deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
 609 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon&#8212;en konsekvens
 610 for de fleste av oss forblir ukjent med.
 611 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp14588376" href="#idp14588376" class="para">4</a>] </sup>
 612 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 613 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 614 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17954408" href="#idp17954408" class="para">5</a>] </sup>
 615 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 616 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 617 ødelagt verdien av eiendomen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 618 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 619 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
 620 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 621 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 622 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="idp17956728"></a> <a class="indexterm" name="idp17956472"></a>
 623 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17974760" href="#idp17974760" class="para">6</a>] </sup>
 624 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 625 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 626 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17970936" href="#idp17970936" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 627 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 628 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 629 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17984832" href="#idp17984832" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
 630 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17986608" href="#idp17986608" class="para">9</a>] </sup>
 631 Lessing, 256.
 632 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17999072" href="#idp17999072" class="para">10</a>] </sup>
 633 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 634 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 635 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 636 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18009632" href="#idp18009632" class="para">11</a>] </sup>
 637 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 638 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 639 Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 640 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 641 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 642 åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 643 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 644 Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198&#8211;200.
 645 <a class="indexterm" name="idp17967704"></a>
 646 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18013200" href="#idp18013200" class="para">12</a>] </sup>
 647 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 648 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="idp18013688"></a>
 649 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18024688" href="#idp18024688" class="para">13</a>] </sup>
 650 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 651 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 652 York Times</em>, 17. januar 2002.
 653 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18031240" href="#idp18031240" class="para">14</a>] </sup>
 654 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 655 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="idp18031928"></a>
 656 </p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp18056480"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp18057808"></a><a class="indexterm" name="idp18058184"></a><p>
 657 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
 658 kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 659 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  De presise konturene av dette konseptet,
 660 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 661 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 662 som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
 663 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 664 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 665 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 666 etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp18060704" href="#ftn.idp18060704" class="footnote">15</a>]</sup>
 667 </p><a class="indexterm" name="idp18061536"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18062208"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 668
 669 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 670 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
 671 Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 672 fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
 673 Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
 674 muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
 675 for en generasjon siden.
 676
 677 </p><p>
 678 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 679 opphavsretten. Nettverket skiller ikke mellom deling av
 680 opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det
 681 vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne
 682 delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
 683 opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
 684 overskuddet.</span>»</span>
 685 </p><a class="indexterm" name="idp18066288"></a><p>
 686 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 687 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 688 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>.  En generasjon amerikanere, advarer
 689 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 690 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Glem tatoveringer, ikke tenk på
 691 kroppspiercing&#8212;våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 692 </p><p>
 693 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 694 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 695 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 696 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 697 helt sikkert er feil.
 698 </p><p>
 699 Idéen høres omtrent slik ut:
 700 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 701 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 702 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 703 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 704 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 705 piratvirksomhet.
 706 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18070984"></a><a class="indexterm" name="idp18071360"></a><a class="indexterm" name="idp18071736"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 707 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 708 Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
 709 rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp18074504" href="#ftn.idp18074504" class="footnote">16</a>]</sup>&#8212;hvis det finnes verdi, så må noen ha
 710 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 711 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 712 betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
 713 leirbål.<sup>[<a name="idp18075880" href="#ftn.idp18075880" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
 714 <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det måtte ha vært en
 715 <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>&#8212;til og med mot jentespeiderne.
 716 </p><a class="indexterm" name="idp18078536"></a><p>
 717
 718 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 719 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 720 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 721 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 722 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  It har aldri stått rot
 723 i vårt lovverk.
 724 </p><a class="indexterm" name="idp18080416"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 725 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 726 Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
 727 til verdien av kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt rundt.  Vi
 728 har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av
 729 syne.
 730 </p><p>
 731 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 732 å markere&#8212;skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
 733 og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom var det
 734 kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 735 </p><a class="indexterm" name="idp18083752"></a><p>
 736 Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 737 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 738 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 739 håndtere byrden pålagt av loven&#8212;til og med byrden som den bysantiske
 740 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 741 ved å drive forretning.
 742 </p><a class="indexterm" name="idp18085168"></a><a class="indexterm" name="idp18086584"></a><a class="indexterm" name="idp18086960"></a><p>
 743 Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 744 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 745 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 746 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 747 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering</span>»</span>, så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 748 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 749 fordelene den ga da den ble vedtatt&#8212;helt klart slik den påvirker
 750 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 751 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i kapitlene som
 752 følger, er lovens rolle mindre og mindre å støtte kreativitet, og mer og mer
 753 å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.  Akkurat på tidspunktet da
 754 digital teknologi kunne sluppet løs en ekstraordinær mengde med kommersiell
 755 og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
 756 sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
 757 straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
 758 av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp18088296" href="#ftn.idp18088296" class="footnote">18</a>]</sup>
 759 Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
 760 kreative klassen.
 761 </p><a class="indexterm" name="idp18092128"></a><p>
 762 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 763 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 764 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 765 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18060704" href="#idp18060704" class="para">15</a>] </sup>
 766
 767
 768 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 769 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 770 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18074504" href="#idp18074504" class="para">16</a>] </sup>
 771
 772
 773 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 774 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 775 Review</em> 65 (1990): 397.
 776 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18075880" href="#idp18075880" class="para">17</a>] </sup>
 777
 778 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 779 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 780 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 781 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 782 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 783 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="idp18077392"></a>
 784 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18088296" href="#idp18088296" class="para">18</a>] </sup>
 785
 786 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 787 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 788 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 789 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 790 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 791 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 792 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="idp18090872"></a> <a class="indexterm" name="idp18091376"></a>
 793 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 794 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 795 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 796 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony teateret i New
 797 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 798 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 799 skulle bli til Mikke Mus.
 800 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 801 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 802 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 803 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 804 ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum villa ha sans
 805 for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 806 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
 807 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 808
 809 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 810 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 811 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 812 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 813
 814 </p><p>
 815 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 816 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 817 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 818 blåste på slide-fløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 819 </p><p>
 820 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 821 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 822 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt.  Det
 823 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp18103160" href="#ftn.idp18103160" class="footnote">19</a>]</sup>
 824 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18103976"></a><p>
 825 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 826 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 827 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
 828 bra.</span>»</span>
 829 </p><p>
 830 Disney hadde laget noe helt nyt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 831 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde&#8212;unntatt fra
 832 Disneys hender&#8212;vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.  Gjennom
 833 animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
 834 standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var Disneys
 835 store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 836 </p><a class="indexterm" name="idp18106280"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 837 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 838 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 839 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 840 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 841 </p><p>
 842 Keaton ble født inn i en vauderville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 843 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 844 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 845 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 846 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton&#8212;fantastisk
 847 populær og blant de beste i sin sjanger.
 848 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 849 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 850 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 851 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 852 Bill,<sup>[<a name="idp18112248" href="#ftn.idp18112248" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
 853 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 854 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 855 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 856 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
 857 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 858 </p><a class="indexterm" name="idp18116168"></a><a class="indexterm" name="idp18116656"></a><a class="indexterm" name="idp18117144"></a><a class="indexterm" name="idp18117632"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 859 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 860 industrien.  Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
 861 ham.<sup>[<a name="idp18120144" href="#ftn.idp18120144" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
 862 Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger&#8212;små variasjoner
 863 over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt.  Nøkkelen til
 864 suksess var brilliansen i forskjellene.  Med Disney var det lyden som ga
 865 gnisten til hans animasjoner.  Senere var det kvaliteten på hans arbeide
 866 relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med.
 867 Likevel var disse bidragene bygget på toppen av fundamentet som var lånt.
 868 Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut
 869 av noe som bare var litt gammelt.
 870 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 871 Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
 872 på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
 873 tror du sannsynlighvis at disse fortellingene er glade, søte historier som
 874 passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at Grimm-eventyrene er,
 875 for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje spesielt ambisiøse
 876 foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske historiene til
 877 sine barn, ved leggetid eller hvilken som helst annet tidspunkt.
 878 </p><p>
 879
 880 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 881 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 882 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 883 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 884 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 885 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 886 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 887 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 888 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 889 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 890 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 891 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 892 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 893 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 894 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 895 dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 896 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)&#8212;for ikke å nevne
 897 et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 898 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 899 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
 900 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 901 blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
 902 </p><a class="indexterm" name="idp18128512"></a><p>
 903 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på og
 904 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 905 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 906 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet</span>»</span>, selv om det vil være
 907 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
 908 Disney-kreativitet</span>»</span>&#8212;en uttrykksform og genialitet som bygger på
 909 kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
 910 </p><a class="indexterm" name="idp18130424"></a><a class="indexterm" name="idp18130912"></a><a class="indexterm" name="idp18131400"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 911 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
 912 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
 913 år&#8212;for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 914 opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp18130088" href="#ftn.idp18130088" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
 915 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
 916 opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
 917 kontrollere bestemte typer bruk av verket.  For å bruke disse
 918 opphavsrettsbeskyttede verkene på de begrensede måtene krevde tillatelse fra
 919 opphavsrettsinnehaveren.
 920 </p><p>
 921 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 922 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 923 verket.  Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
 924 <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span>.  Det meste av innhold fra det nittende
 925 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney å bruke eller bygge på i
 926 1928.  Det var tilgjengelig for enhver&#8212;uansett om de hadde
 927 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 928 ikke&#8212;til å bruke og bygge videre på.
 929 </p><a class="indexterm" name="idp18138368"></a><a class="indexterm" name="idp18139664"></a><p>
 930
 931 Dette er slik det alltid har vært&#8212;inntil ganske nylig.  For
 932 mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
 933 Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
 934 enn trettito år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
 935 generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
 936 fra noen.  Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og
 937 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
 938 bygge på uten tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
 939 innhold fra før mellomkrigstiden.
 940 </p><a class="indexterm" name="idp18141320"></a><a class="indexterm" name="idp18141808"></a><a class="indexterm" name="idp18142296"></a><a class="indexterm" name="idp18142784"></a><a class="indexterm" name="idp18143272"></a><a class="indexterm" name="idp18143872"></a><p>
 941 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
 942 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>.  Det har heller ikke
 943 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
 944 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
 945 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
 946 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
 947 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
 948 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
 949 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
 950 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
 951 over alt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
 952 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
 953 ekstraordinære system for offentlig transport.
 954 </p><p>
 955 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
 956 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
 957 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
 958 historiene i disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
 959 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
 960 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser</span>»</span>.  Og uansett er det ikke
 961 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
 962 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
 963 måter, og japanerne på dette interessante viset.
 964 </p><p>
 965 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
 966 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
 967 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
 968 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
 969
 970 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
 971 tegneserier, men de er slags etterapings-tegneserier.  En rik etikk styrer
 972 de som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
 973 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
 974 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
 975 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
 976 i en annen retning&#8212;med en annen historie-linje.  Eller tegneserien kan
 977 beholde figuren som seg selv men endre litt på utseendet.  Det er ingen
 978 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
 979 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig</span>»</span>.  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
 980 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
 981 å bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
 982 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
 983 Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  Det
 984 er enorme.  Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
 985 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet.  Mer en 450 000
 986 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
 987 langet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
 988 kommersielle massemarkeds-manga-markedet.  På noen måter konkurrerer det
 989 åpenbart med det markedet, men det er ingen vedvarende innsats fra de som
 990 kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
 991 doujinshi-markedet.  Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
 992 for loven.
 993 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp18158904"></a><p>
 994 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
 995 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
 996 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
 997 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
 998 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det er ingen generell praksis hos
 999 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
1000 er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
1001 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
1002 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
1003 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
1004 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
1005 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1006 </p><a class="indexterm" name="idp18161656"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1007 Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
1008 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
1009 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1010 amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1011 Japan i dag. &#8230; Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1012 hverandre. &#8230; Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne&#8212;ved å se i
1013 tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
1014 dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp18163288" href="#ftn.idp18163288" class="footnote">23</a>]</sup>
1015 </p><a class="indexterm" name="idp18164848"></a><a class="indexterm" name="idp18165336"></a><p>
1016 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1017 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1018 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1019 en rekke regler, og du må følge dem</span>»</span>.  Det er ting som Supermann
1020 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1021 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1022 gamle.</span>»</span>
1023 </p><a class="indexterm" name="idp18167304"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp18168536"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1024 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1025 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
1026 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1027 University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
1028 teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
1029 produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
1030 bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp18170584" href="#ftn.idp18170584" class="footnote">24</a>]</sup>
1031 </p><a class="indexterm" name="idp18172344"></a><a class="indexterm" name="idp18172832"></a><a class="indexterm" name="idp18173320"></a><p>
1032 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1033 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1034 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1035 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1036 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1037 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1038 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1039 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1040 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1041 </p><a class="indexterm" name="idp18175160"></a><a class="indexterm" name="idp18175648"></a><p>
1042 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1043 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1044 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
1045 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1046 å tiltale tilfeller som dette</span>»</span>.
1047 </p><p>
1048
1049 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1050 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1051 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1052 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1053 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1054 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1055 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1056 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1057 eller skade dem?
1058 </p><a class="indexterm" name="idp18178272"></a><p>
1059 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1060 </p><p>
1061 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1062 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1063 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1064 </p><p>
1065 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Jeg er en av de som
1066 feierer.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1067 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1068 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18180784" href="#ftn.idp18180784" class="footnote">25</a>]</sup> Et
1069 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1070 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1071 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp18184360"></a><p>
1072 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1073 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1074 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
1075 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1076 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1077 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1078 det som galt&#8212;selv om det er trivielt og selv om det ikke blir
1079 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1080 Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1081 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1082 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>.  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1083 fordi deres verker var allemannseie.
1084 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1085
1086 Dermed, selv om de tingene som Disney tok&#8212;eller mer generelt, tingene
1087 som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet&#8212;er
1088 verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1089 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
1090 bra.
1091 </p><a class="indexterm" name="idp18188920"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp18190152"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1092 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1093 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1094 siste verk&#8212;eller bare en kopi&#8212;uten å betale, så ville vi uten å
1095 nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt seg inn
1096 på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
1097 i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1098 </p><a class="indexterm" name="idp18193456"></a><p>
1099 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1100 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>.  Denne formen for
1101 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1102 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1103 </p><a class="indexterm" name="idp18194960"></a><a class="indexterm" name="idp18195448"></a><a class="indexterm" name="idp18195936"></a><a class="indexterm" name="idp18196424"></a><a class="indexterm" name="idp18196912"></a><a class="indexterm" name="idp18197400"></a><a class="indexterm" name="idp18197888"></a><p>
1104 Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1105 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1106 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1107 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1108 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1109 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1110 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1111 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1112 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte appellere til
1113 først?)  Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1114 astroidefilmer i slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1115 </p><p>
1116
1117 Skapere her og overalt har alltid og til alle tider bygd på kreativiteten
1118 som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er alltid og
1119 overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å kompensere den
1120 opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller kontrollert, har noen
1121 gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller at tillatelse for Walt
1122 Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  Istedet har ethvert samfunn latt
1123 en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig for alle å
1124 ta&#8212;frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
1125 alle samfunn.
1126
1127 </p><a class="indexterm" name="idp18200696"></a><p>
1128 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1129 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1130 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
1131 er?</span>»</span> Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre
1132 å ta, og bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til
1133 medlemmer av kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New
1134 York-børsen?  Eller er at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt,
1135 uansett om de er tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere
1136 generelt, uansett om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt,
1137 uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
1138 </p><p>
1139 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1140 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1141 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1142 </p><a class="indexterm" name="idp18204992"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18103160" href="#idp18103160" class="para">19</a>] </sup>
1143
1144
1145 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1146 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1147 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18112248" href="#idp18112248" class="para">20</a>] </sup>
1148
1149
1150 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1151 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.  I
1152 følge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1153 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1154 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1155 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1156 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1157 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1158 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1159 forfatteren.
1160 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18120144" href="#idp18120144" class="para">21</a>] </sup>
1161
1162
1163 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1164 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1165 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18130088" href="#idp18130088" class="para">22</a>] </sup>
1166
1167
1168 Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1169 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1170 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1171 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1172 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1173 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1174 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1175 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1176 #6</a>.
1177 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18163288" href="#idp18163288" class="para">23</a>] </sup>
1178
1179
1180 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1181 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1182 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18170584" href="#idp18170584" class="para">24</a>] </sup>
1183
1184
1185 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1186 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1187 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1188 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1189 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1190 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1191 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1192 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1193 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18180784" href="#idp18180784" class="para">25</a>] </sup>
1194
1195 <a class="indexterm" name="idp18180976"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
1196 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1197 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1198 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1199 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1200 presist beskriver et sett med
1201 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter&#8212;opphavsretter, patenter,
1202 varemerker og forretningshemmeligheter&#8212;men egenskapene til disse
1203 rettighetene er svært forskjellige.
1204 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp18206456"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1205 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1206 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1207 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>.  Rimelig nok ble de kalt
1208 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper</span>»</span>.  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1209 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1210 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1211 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1212 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1213 </p><a class="indexterm" name="idp18209800"></a><p>
1214 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1215 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1216 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>.  William Talbot oppdaget snart en
1217 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer</span>»</span>.  Men da negativene var av
1218 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1219 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1220 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1221 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1222 fleste amatører.
1223 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1224
1225 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1226 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1227 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1228 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1229 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1230 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1231 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1232 kunne utvide andelen fotografer.
1233 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1234 Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
1235 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsfør med grunnlag
1236 dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1237 resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp18215528" href="#ftn.idp18215528" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
1238 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1239 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1240 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1241 utføre når en tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1242 gjøre. &#8230; Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
1243 tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
1244 en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
1245 nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
1246 kunnskap om kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
1247 et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp17985384" href="#ftn.idp17985384" class="footnote">27</a>]</sup>
1248 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18218960"></a><p>
1249 For $25 kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og når det
1250 var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
1251 fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
1252 enkelt et var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget for en
1253 eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut
1254 for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
1255 om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
1256 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
1257 prosent.<sup>[<a name="idp18220328" href="#ftn.idp18220328" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
1258 samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp18220896" href="#ftn.idp18220896" class="footnote">29</a>]</sup>
1259 </p><a class="indexterm" name="idp18221440"></a><p>
1260
1261
1262 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
1263 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1264 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1265 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1266 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver, <span class="quote">«<span class="quote">For første
1267 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1268 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1269 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1270 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp18216992" href="#ftn.idp18216992" class="footnote">30</a>]</sup>
1271 </p><a class="indexterm" name="idp18223976"></a><a class="indexterm" name="idp18224552"></a><p>
1272 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1273 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1274 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører.  Med
1275 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1276 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten</span>»</span>,
1277 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1278 hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
1279 kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde.  Demokratiske verktøy ga
1280 vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
1281 kunne ha gjort før.
1282 </p><a class="indexterm" name="idp18226752"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1283 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre.  Eastmans genialitet
1284 var åpenbart en viktig del.  Men den juridiske miljøet som Eastmans
1285 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1286 fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1287 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1288 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1289 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<sup>[<a name="idp18229016" href="#ftn.idp18229016" class="footnote">31</a>]</sup>
1290 </p><a class="indexterm" name="idp18230704"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1291
1292 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1293 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1294 fotografert&#8212;røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at han
1295 tok målets sjel.  På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
1296 som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
1297 fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
1298 </p><a class="indexterm" name="idp18201424"></a><a class="indexterm" name="idp18234184"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1299 På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
1300 var kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å
1301 fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis
1302 Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
1303 annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp18235920" href="#ftn.idp18235920" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
1304 På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
1305 Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
1306 til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
1307 </p><a class="indexterm" name="idp18238288"></a><p>
1308 Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1309 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1310 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1311 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1312 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1313 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1314 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
1315 fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp18239680" href="#ftn.idp18239680" class="footnote">33</a>]</sup>)
1316 </p><a class="indexterm" name="idp18241488"></a><a class="indexterm" name="idp18241864"></a><p>
1317 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1318 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1319 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1320 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1321 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1322 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1323 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1324 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1325 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1326 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
1327 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1328 forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
1329 </p><a class="indexterm" name="idp18244384"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp18245488"></a><a class="indexterm" name="idp18246064"></a><p>
1330
1331
1332
1333 Men selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1334 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1335 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1336 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1337 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de
1338 gjorde&#8212;siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem
1339 av godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1340 villa aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1341 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1342 uttrykksteknologi.
1343 </p><a class="indexterm" name="idp18246896"></a><a class="indexterm" name="idp18247544"></a><a class="indexterm" name="idp18249456"></a><a class="indexterm" name="idp18250088"></a><a class="indexterm" name="idp18250576"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
1344 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1345 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1346 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1347 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1348 mentalt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt
1349 med teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.
1350 Ikke en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1351 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> til digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1352 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1353 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1354 disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
1355 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1356 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1357 </p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
1358 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1359 og billigere.  Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
1360 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1361 godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000.  I dag kan du
1362 få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp18257928" href="#ftn.idp18257928" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
1363 hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1364 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1365 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
1366 <span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
1367 </p><a class="indexterm" name="idp18259560"></a><p>
1368
1369
1370 <span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
1371 administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er
1372 evnen til &#8230; å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
1373 er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
1374 er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
1375 </p><a class="indexterm" name="idp18261736"></a><p>
1376 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
1377 <span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
1378 skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
1379 og å kjenne igjen delte infinitiver.
1380 </p><a class="indexterm" name="idp18263408"></a><a class="indexterm" name="idp18263840"></a><a class="indexterm" name="idp18264232"></a><p>
1381 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1382 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1383 reklameinnslag,<sup>[<a name="idp18265248" href="#ftn.idp18265248" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
1384 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media.  For på samme måte
1385 som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
1386 Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
1387 lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
1388 begynnelsen) grusom media.
1389 </p><p>
1390 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
1391 skriveføre som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv om
1392 de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive&#8212;hvor
1393 vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1394 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
1395 forståelig&#8212;så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
1396 er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
1397 media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
1398 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1399 </p><a class="indexterm" name="idp18267568"></a><p>
1400 Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.  Men
1401 selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1402 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1403 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1404 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1405 reflektere over det en har laget.
1406 </p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp18271192"></a><p>
1407 Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1408 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1409 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
1410 ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
1411 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1412 tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18272496" href="#ftn.idp18272496" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
1413 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1414 <span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg.  Den
1415 enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1416 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1417 fortellerstemmen til science fiction.  Men da han forsøkte å lage et
1418 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1419 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1420 de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
1421 forfatter.<sup>[<a name="idp18275160" href="#ftn.idp18275160" class="footnote">37</a>]</sup>
1422 </p><a class="indexterm" name="idp18276752"></a><p>
1423 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1424 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1425 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1426 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes så vet du
1427 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1428 film, så har filmen feilet.
1429 </p><p>
1430 Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren&#8212;til en som går ut over
1431 tekst til å ta med lyd og visuelle elementer&#8212;handler ikke om å lage
1432 bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
1433 I stedet, som Daley forklarer,
1434 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1435 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1436 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1437 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1438 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1439 skrive.
1440 </p></blockquote></div><p>
1441 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kunne skrive.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
1442 andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1443 århundre.
1444 </p><p>
1445 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1446 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1447 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1448 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1449 enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
1450 myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
1451 uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18281880" href="#ftn.idp18281880" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
1452 mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
1453 århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18283192" href="#ftn.idp18283192" class="footnote">39</a>]</sup>
1454 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1455 Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1456 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
1457 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
1458 Multimedia-skriveføre ved Annenberg-senteret, beskriver et spesielt sterkt
1459 eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående skole.  Den
1460 videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen i Los
1461 Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne skolen
1462 en fiasko.  Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
1463 mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
1464 visste noe om&#8212;våpen-relatert vold.
1465 </p><a class="indexterm" name="idp18285856"></a><p>
1466 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1467 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1468 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1469 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta</span>»</span>, sa Barish. De jobbet
1470 hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle
1471 om&#8212;å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1472 </p><p>
1473 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1474 finne</span>»</span>, og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1475 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst</span>»</span>, sa Barish at denne klassen
1476 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1477 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1478 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
1479 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det</span>»</span>, forklarer
1480 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk&#8212;mye mer vellykket
1481 og kraffylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1482 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
1483 tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
1484 annet</span>»</span>, forklarer Barish.  Delvis, uten tvil, fordi å uttrykke seg
1485 selv i tekstform ikke er noe disse studentene gjør godt. Heller ikke er
1486 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1487 Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
1488 uttrykk.
1489 </p><a class="indexterm" name="idp18290760"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
1490
1491
1492
1493 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1494 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1495 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1496 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening</span>»</span>.  Å si at det kun betyr skriving er som å
1497 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1498 stave. Tekstforming er bare en del&#8212;og i større grad ikke den
1499 kraftigste delen&#8212;for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den
1500 mest rørende delen av vårt intervju,
1501 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1502 Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
1503 du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
1504 Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et TV-spill,
1505 han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra hverandre bilen
1506 din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan ikke lese teksten
1507 din.  Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.
1508 Ingenting du gjør betyr noe</span>»</span>.  Vel, da har Johnny to valg: Han kan
1509 avvise deg eller han kan avvise seg selv.  Hvis han har et sunt ego så vil
1510 han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse
1511 tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet.  Spill musikk til
1512 meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener
1513 reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
1514 temaet</span>»</span>.  Ikke ved å gi en unge et videokamera og &#8230; si
1515 <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
1516 film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
1517 forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.&#8230;
1518 </p><a class="indexterm" name="idp18296248"></a><p>
1519 Dette bemyndiger enormt.  Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
1520 har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
1521 faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
1522 skrive noe</span>»</span>.  Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive
1523 om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1524 </p><p>
1525
1526 Fordi de trengte det.  Det var en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1527 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1528 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1529 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1530 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18299048"></a><a class="indexterm" name="idp18299536"></a><a class="indexterm" name="idp18300024"></a><a class="indexterm" name="idp18300608"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp18301752"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1531 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1532 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1533 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
1534 Ethvert moment for omtreng hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte
1535 gjenfortalte TV spesielt, men media generelt, historien om disse hendelsene
1536 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1537 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1538 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1539 </p><p>
1540 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1541 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1542 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1543 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreaografert slik
1544 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1545 underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
1546 </p><a class="indexterm" name="idp18305536"></a><a class="indexterm" name="idp18305912"></a><p>
1547 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1548 11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
1549 tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
1550 fortellinger om de samme hendelsene.  Men disse internet-fortellingene hadde
1551 en veldig annerledes smak.  Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
1552 bilder fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med
1553 tekst.  Noen tilbød åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og
1554 frustrasjon.  Det var forsøk på å tilby en sammenheng.  Det var, kort og
1555 godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
1556 bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1557 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1558 ABC og CBS, men det var også Internettet.
1559 </p><a class="indexterm" name="idp18307928"></a><p>
1560
1561 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet&#8212;selv om
1562 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1563 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1564 samme måte som en Kodak, gjør Internettet folk i stand til å fange bilder.
1565 Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1566 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1567 </p><p>
1568 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1569 bilder, tillater Internettet at en nesten umiddelbart deler disse
1570 kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår
1571 tradisjon&#8212;ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
1572 ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
1573 bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1574 </p><a class="indexterm" name="idp18309968"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1575 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid,
1576 begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
1577 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog.  Bloggen er en slags offentlig
1578 dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
1579 dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
1580 måte&#8212;det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1581 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1582 </p><a class="indexterm" name="idp18314096"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1583 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1584 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1585 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
1586 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
1587 politigere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1588 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1589 vi ikke alle håper å være tilstede på samme tid og hvor konversasjonene ikke
1590 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1591 korte.  De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
1592 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1593 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1594 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1595
1596 Dette er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati
1597 som den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
1598 for oss som elsker USA å akseptere: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi har
1599 naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
1600 valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
1601 Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1602 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1603 </p><a class="indexterm" name="idp18320904"></a><a class="indexterm" name="idp18321392"></a><a class="indexterm" name="idp18321880"></a><a class="indexterm" name="idp18322368"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp18323528"></a><p>
1604 Men demokrati har aldri kun handlet om valg.  Demokrati betyr at folket
1605 styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg.  I vår tradisjon betyr det
1606 også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.  Dette var idéen som
1607 fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1608 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1609 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika</span>»</span>.  Det var ikke allmenn stemmerett som
1610 fascinerte han&#8212;det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1611 retten til å velge liv eller død før andre borgere.  Og det som fascinerte
1612 han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de ville legge
1613 frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1614 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1615 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1616 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1617 avsluttes.<sup>[<a name="idp18326344" href="#ftn.idp18326344" class="footnote">40</a>]</sup>
1618 </p><a class="indexterm" name="idp18327064"></a><p>
1619 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1620 ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
1621 innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp18328080" href="#ftn.idp18328080" class="footnote">41</a>]</sup>
1622 Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
1623 Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
1624 å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
1625 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1626 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1627 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1628 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1629 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1630 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1631 ekstrem.<sup>[<a name="idp18331000" href="#ftn.idp18331000" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
1632 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1633 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp18332528"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp18334264"></a><a class="indexterm" name="idp18334896"></a><a class="indexterm" name="idp18335480"></a><p>
1634
1635 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1636 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1637 ønsker å lese.  Det vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1638 muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
1639 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1640 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1641 </p><p>
1642 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1643 Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
1644 Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
1645 venstresiden.  Noen av de mest populære stedene er konservative eller
1646 libertarianske, men det er mange av alle politiske farger.  Til og med
1647 blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
1648 det.
1649 </p><a class="indexterm" name="idp18337976"></a><p>
1650 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1651 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
1652 fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
1653 lese dem en effekt.
1654 </p><a class="indexterm" name="idp18339000"></a><a class="indexterm" name="idp18339376"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1655 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1656 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
1657 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1658 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1659 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1660 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1661 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1662 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1663 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1664 trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp18342968" href="#ftn.idp18342968" class="footnote">43</a>]</sup>
1665 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1666 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1667 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
1668 Televisjon og aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1669 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1670 må de bevege seg videre.
1671 </p><a class="indexterm" name="idp18345392"></a><a class="indexterm" name="idp18345880"></a><p>
1672 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1673 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1674 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1675 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1676 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1677 og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1678 av likemanns-generert rangering.
1679 </p><a class="indexterm" name="idp18347392"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1680
1681 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1682 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1683 programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell
1684 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1685 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1686 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1687 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
1688 rydde den av veien.</span>»</span>
1689 </p><a class="indexterm" name="idp18351072"></a><a class="indexterm" name="idp18351448"></a><a class="indexterm" name="idp18351952"></a><a class="indexterm" name="idp18352328"></a><p>
1690 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1691 konsentrert (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1692 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan&#8212;slik CNN innrømte at
1693 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
1694 egne ansatte.<sup>[<a name="idp18325008" href="#ftn.idp18325008" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
1695 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1696 jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1697 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret ba
1698 reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
1699 tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
1700 grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
1701 skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
1702 </p><a class="indexterm" name="idp18355112"></a><p>
1703 Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
1704 debatten&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
1705 betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
1706 komme med deres rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
1707 en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
1708 hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
1709 hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp18356760" href="#ftn.idp18356760" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
1710 til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
1711 som Winer formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer,
1712 <span class="quote">«<span class="quote">kommunserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
1713 fjernet</span>»</span>&#8212; med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1714 </p><p>
1715
1716 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1717 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet</span>»</span>, spår
1718 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1719 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
1720 dette&#8212;noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
1721 blogging.<sup>[<a name="idp18358912" href="#ftn.idp18358912" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
1722 fortsatt er i en overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
1723 oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før
1724 dette området har sin modne effekt.  Og etter som inkludering av innhold i
1725 dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
1726 Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
1727 </p><a class="indexterm" name="idp18365280"></a><p>
1728 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1729 trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
1730 portvokter</span>»</span>. Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en
1731 annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
1732 og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
1733 temaer.  Det er enkelt å ha feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er
1734 vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det
1735 er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
1736 innse at han tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
1737 at noen har bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og
1738 kritikk forbedrer demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner
1739 blogger der det skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det
1740 være noe ekstraordinært å rapportere.
1741 </p><a class="indexterm" name="idp18368016"></a><a class="indexterm" name="idp18368504"></a><a class="indexterm" name="idp18369136"></a><a class="indexterm" name="idp18369624"></a><a class="indexterm" name="idp18370112"></a><a class="indexterm" name="idp18370600"></a><a class="indexterm" name="idp18371088"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1742 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1743 Xerox Corporation.  Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
1744 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1745 &#8230; innovasjon</span>»</span>.
1746 </p><p>
1747 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1748 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1749 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1750 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1751 teknologiene påvirker læring.
1752 </p><p>
1753
1754 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp</span>»</span>,
1755 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">pa motorsykkelmotorer,
1756 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre</span>»</span>.  Men digitale
1757 teknologier muliggjør en annen type fikling&#8212;med abstrakte idéer i sin
1758 konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1759 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1760 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1761 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter igang en slags
1762 *bricolage* eller <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig sammenstilling</span>»</span>, som
1763 Brown kaller det.  Mange får mulighet til å legge til på eller endre på
1764 fiklingen til mange andre.
1765 </p><p>
1766 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1767 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1768 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1769 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1770 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1771 </p><p>
1772 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform</span>»</span>, i
1773 følge Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper
1774 du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
1775 folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
1776 forbedre den</span>»</span>.  Og hver innsats er et slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
1777 kildekode blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
1778 </p><p>
1779 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1780 er kildekode</span>»</span>.  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1781 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1782 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplatform. &#8230; Du
1783 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1784 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1785 </p><p>
1786 Denne sammen tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1787 samarbeidende måte når dette innholdet er del av nettet.  Som Brown
1788 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">nettet er det første medium som virkelig tar hensyn
1789 til flere former for intelligens</span>»</span>.  Tidligere teknologier, slik som
1790 skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.  Men nettet
1791 fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si hvis du er musikalsk,
1792 hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
1793 &#8230;da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet.  Det kan
1794 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1795 </p><a class="indexterm" name="idp18382152"></a><a class="indexterm" name="idp18382584"></a><p>
1796
1797 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
1798 bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
1799 talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1800 </p><p>
1801 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1802 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1803 omstridt.  Mens det ikke er noe tvil om at din far hadde rett til å fikle
1804 med bilmotoren, så er det stor tvil om dine barn vil ha retten til å fikle
1805 med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
1806 grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
1807 </p><p>
1808 Disse begresningene har blitt fokusen for forskere og akademikere. Professor
1809 Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har utviklet et
1810 kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å fikle</span>»</span> slik det
1811 gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.<sup>[<a name="idp18385648" href="#ftn.idp18385648" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt.  Det
1812 handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av
1813 loven.
1814 </p><p>
1815 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1816 på vei</span>»</span>, forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1817 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære</span>»</span>.
1818 </p><p>
1819 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel</span>»</span>, fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1820 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1821 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230; We
1822 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1823 system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
1824 </p><a class="indexterm" name="idp18389192"></a><p>
1825 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1826 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
1827 denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned denne
1828 teknologien.
1829 </p><p>
1830 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
1831 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1832 nedstemthet.
1833 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18215528" href="#idp18215528" class="para">26</a>] </sup>
1834
1835
1836 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1837 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1838 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17985384" href="#idp17985384" class="para">27</a>] </sup>
1839
1840 <a class="indexterm" name="idp18216872"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1841 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1842 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18220328" href="#idp18220328" class="para">28</a>] </sup>
1843
1844
1845 Jenkins, 177.
1846 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18220896" href="#idp18220896" class="para">29</a>] </sup>
1847
1848
1849 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1850 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18216992" href="#idp18216992" class="para">30</a>] </sup>
1851
1852
1853 Coe, 58.
1854 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18229016" href="#idp18229016" class="para">31</a>] </sup>
1855
1856
1857 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1858 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1859 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1860 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1861 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1862 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18235920" href="#idp18235920" class="para">32</a>] </sup>
1863
1864 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
1865 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="idp18236608"></a> <a class="indexterm" name="idp18237112"></a>
1866 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18239680" href="#idp18239680" class="para">33</a>] </sup>
1867
1868
1869 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
1870 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1871 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy</span>»</span>, <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1872 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1873 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1874 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1875 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18257928" href="#idp18257928" class="para">34</a>] </sup>
1876
1877
1878 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1879 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1880 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1881 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18265248" href="#idp18265248" class="para">35</a>] </sup>
1882
1883
1884 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1885 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1886 Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1887 1997, B6.
1888 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18272496" href="#idp18272496" class="para">36</a>] </sup>
1889
1890 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1891 <a class="indexterm" name="idp18272960"></a> <a class="indexterm" name="idp18273464"></a>
1892 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18275160" href="#idp18275160" class="para">37</a>] </sup>
1893
1894
1895 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
1896 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1897 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1898 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18281880" href="#idp18281880" class="para">38</a>] </sup>
1899
1900 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="idp18282264"></a>
1901 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18283192" href="#idp18283192" class="para">39</a>] </sup>
1902
1903
1904 ibid.
1905 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18326344" href="#idp18326344" class="para">40</a>] </sup>
1906
1907
1908 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1909 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1910 2000), kap. 16.
1911 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18328080" href="#idp18328080" class="para">41</a>] </sup>
1912
1913
1914 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
1915 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1916 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18331000" href="#idp18331000" class="para">42</a>] </sup>
1917
1918
1919 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1920 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1921 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18342968" href="#idp18342968" class="para">43</a>] </sup>
1922
1923
1924 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1925 Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
1926 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18325008" href="#idp18325008" class="para">44</a>] </sup>
1927
1928
1929 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1930 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18356760" href="#idp18356760" class="para">45</a>] </sup>
1931
1932
1933 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1934 Information Online</span>»</span>, <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1935 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
1936 Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
1937 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1938 #10</a>.
1939 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18358912" href="#idp18358912" class="para">46</a>] </sup>
1940
1941 <a class="indexterm" name="idp18360736"></a> <a class="indexterm" name="idp18361240"></a> <a class="indexterm" name="idp18361616"></a> <a class="indexterm" name="idp18361992"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
1942 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
1943 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
1944 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
1945 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
1946 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
1947 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
1948 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
1949 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
1950 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18385648" href="#idp18385648" class="para">47</a>] </sup>
1951
1952
1953 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
1954 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
1955 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
1956 Machinery</em> 43 (2000): 9.
1957 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp18392184"></a><a class="indexterm" name="idp18392560"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
1958 <span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
1959 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
1960 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieprogram ved RPI var
1961 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
1962 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
1963 tilgjengelig på RPI-nettverket.
1964 </p><p>
1965 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
1966 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
1967 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
1968 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
1969 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
1970 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
1971 nettverksalderen.
1972 </p><p>
1973 RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
1974 Det kobler også RPI til Internettet.  Ikke alt som er tilgjengelig på
1975 RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet.  Men nettverket er utformet for å
1976 gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
1977 direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
1978 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
1979
1980 Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
1981 brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
1982 kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
1983 enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
1984 kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
1985 brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
1986 institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
1987 til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
1988 i. Universitetet gjør også dette.
1989 </p><a class="indexterm" name="idp18402456"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
1990 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
1991 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
1992 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
1993 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
1994 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
1995 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
1996 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
1997 </p><a class="indexterm" name="idp18405520"></a><p>
1998 Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
1999 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
2000 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
2001 i Microsofts fildelings-system som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
2002 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
2003 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
2004 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2005 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2006 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2007 </p><a class="indexterm" name="idp18407624"></a><p>
2008 Motoren til Jesse kom pa nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2009 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2010 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2011 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2012 fantes på brukernes datamaskiner.
2013 </p><a class="indexterm" name="idp18409008"></a><p>
2014
2015 Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
2016 studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
2017 notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
2018 kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer&#8212;ganske enkelt alt som
2019 brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
2020 datamaskiner.
2021 </p><a class="indexterm" name="idp18409872"></a><a class="indexterm" name="idp18410264"></a><p>
2022 Men indeksen inneholdt også musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av filene
2023 som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis, at
2024 tre fjerdedeler ikke var det, og&#8212;slik at dette poenget er helt
2025 klart&#8212;Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere musikkfiler
2026 i deres fellesmapper.  Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
2027 disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med Google-lignende teknologi
2028 ved et universitet der han studerte informasjonsvitenskap, og dermed var
2029 fiklingen målet.  I motsetning til Google, eller Microsoft for den saks
2030 skyld, tjente han ingen penger på denne fiklingen.  Han var ikke knyttet til
2031 noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet.  Han var en
2032 ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
2033 var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2034 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp18416824"></a><p>
2035 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2036 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2037 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2038 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2039 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2040 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2041 forbauset.
2042 </p><p>
2043 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd</span>»</span>, fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2044 ikke gjorde noe galt. &#8230; Jeg mener det ikke er noe galt med
2045 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230; hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2046 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2047 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2048 bruke</span>»</span>&#8212;igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse ikke
2049 hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
2050 hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
2051 få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
2052 og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
2053 </p><a class="indexterm" name="idp18420640"></a><a class="indexterm" name="idp18421128"></a><a class="indexterm" name="idp18421768"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp18423408"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2054
2055 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk og
2056 dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at
2057 han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2058 <span class="quote">«<span class="quote">krenkelser med vilje</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
2059 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>.  Disse skadene tillater
2060 en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse.  Etter som
2061 RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2062 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
2063 </p><a class="indexterm" name="idp18426104"></a><a class="indexterm" name="idp18426728"></a><p>
2064 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2065 RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
2066 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2067 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2068 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2069 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2070 saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>&#8212;seks ganger det
2071 <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2072 2001.<sup>[<a name="idp18428688" href="#ftn.idp18428688" class="footnote">48</a>]</sup>
2073 </p><a class="indexterm" name="idp18429712"></a><p>
2074 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2075 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2076 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp $12 000 fra
2077 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 for å trekke saken.
2078 </p><a class="indexterm" name="idp18430976"></a><p>
2079 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2080 nektet.  De ville ha han til å godta en kjennelse som i praksis ville gjøre
2081 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2082 hans liv.  Han nektet.  De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
2083 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2084 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2085 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
2086 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2087 øre som Jesse hadde spart opp.
2088 </p><a class="indexterm" name="idp18432800"></a><p>
2089
2090 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2091 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2092 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2093 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å loss mot et søksmål som dette,
2094 ble Jesse fortalt, ville være minst $250 000.  Hvis han vant ville han
2095 ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han ha en bit
2096 papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans familie var
2097 konkurs.
2098 </p><p>
2099 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
2100 vinne, eller $12 000 og et forlik.
2101 </p><a class="indexterm" name="idp18433872"></a><a class="indexterm" name="idp18435496"></a><a class="indexterm" name="idp18436000"></a><p>
2102 Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral.  La oss
2103 legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er moralen i
2104 et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam.  RIAA er en spesielt
2105 mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
2106 million i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt.  Den
2107 gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp18434136" href="#ftn.idp18434136" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
2108 påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske i å ta penger fra en
2109 student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp18438440" href="#ftn.idp18438440" class="footnote">50</a>]</sup>
2110 </p><a class="indexterm" name="idp18439328"></a><a class="indexterm" name="idp18439976"></a><p>
2111 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2112 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og med dette, ble unggutten som hadde
2113 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
2114 aktivist:
2115 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2116 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2117 være en aktivist. &#8230; [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2118 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2119 absurd det RIAA har gjort.
2120 </p></blockquote></div><p>
2121 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2122 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2123 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230; Han er ingen
2124 treklemmer. &#8230; Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2125 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2126 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2127 </p><a class="indexterm" name="idp18443416"></a><a class="indexterm" name="idp18443992"></a><a class="indexterm" name="idp18444480"></a><a class="indexterm" name="idp18445080"></a><a class="indexterm" name="idp18445696"></a><a class="indexterm" name="idp18446296"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18428688" href="#idp18428688" class="para">48</a>] </sup>
2128
2129
2130
2131 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2132 Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
2133 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2134 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18434136" href="#idp18434136" class="para">49</a>] </sup>
2135
2136
2137 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
2138 (27&#8211;2042&#8212;Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
2139 the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2140 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18438440" href="#idp18438440" class="para">50</a>] </sup>
2141
2142
2143 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2144 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2145 10. september 2003, A24.
2146 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp18448752"></a><p>
2147 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2148 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse&#8212;hvis
2149 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant&#8212;da er historien om
2150 innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2151 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag&#8212;film, plater, radio og
2152 kabel-TV&#8212;kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.  Den
2153 konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
2154 generasjonens borgerskap&#8212;inntil nå.
2155 </p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
2156
2157 Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp18451864" href="#ftn.idp18451864" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
2158 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2159 kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
2160 Edison.  Disse kontrollene be utøvet gjennom et
2161 monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The Motion Pictures Patents company, og var
2162 basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter&#8212;patenter. Edison
2163 stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
2164 ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
2165 </p><p>
2166 Som en kommentator forteller en del av historien,
2167 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2168 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2169 med lisensen.  Når februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2170 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet og fortsatte sin
2171 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2172 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2173 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2174 undergrunnsmarked.
2175 </p><a class="indexterm" name="idp18455952"></a><a class="indexterm" name="idp18456328"></a><a class="indexterm" name="idp18456704"></a><p>
2176 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2177 nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
2178 stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
2179 blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige.  Med tvangstaktikker som
2180 har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2181 varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
2182 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2183 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2184 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp18458528" href="#ftn.idp18458528" class="footnote">52</a>]</sup>
2185 </p></blockquote></div><p>
2186 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
2187 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2188 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
2189 tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
2190 ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp18462104" href="#ftn.idp18462104" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
2191 til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra Edisons
2192 innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
2193 frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2194 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2195 </p><p>
2196
2197 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2198 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2199 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2200 år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
2201 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
2202 kreative rettigheter.
2203 </p></div><div class="section" title="4.2. Innspilt musikk"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2204 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2205 hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
2206 musikk.
2207 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp18467600"></a><p>
2208 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2209 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2210 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2211 deres musikk og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2212 deres musikk.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2213 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
2214 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2215 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2216 </p><a class="indexterm" name="idp18469296"></a><p>
2217 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2218 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2219 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2220 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2221 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2222 at jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2223 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2224 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2225 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
2226 ikke&#8212;ennå&#8212;regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske
2227 enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
2228 ikke klart at jeg skyldte komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke
2229 klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
2230 innspillingene.  På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
2231 røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
2232 </p><a class="indexterm" name="idp18471040"></a><p>
2233 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
2234 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2235 det,<a class="indexterm" name="idp18473136"></a>
2236 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2237 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2238 en opera.  En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
2239 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2240 selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
2241 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2242 om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp18474760" href="#ftn.idp18474760" class="footnote">54</a>]</sup>
2243 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18476504"></a><p>
2244 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
2245 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2246 komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp18477520" href="#ftn.idp18477520" class="footnote">55</a>]</sup> og
2247 <span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
2248 denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18478472" href="#ftn.idp18478472" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
2249 Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
2250 tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18479472" href="#ftn.idp18479472" class="footnote">57</a>]</sup>
2251 </p><a class="indexterm" name="idp18480032"></a><a class="indexterm" name="idp18480448"></a><a class="indexterm" name="idp18480824"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
2252 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2253 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2254 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2255 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2256 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2257 salget av noteark.<sup>[<a name="idp18485720" href="#ftn.idp18485720" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
2258 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2259 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
2260 tjene.</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">&#8216;<span class="quote">tyveri</span>&#8217;</span></span>»</span>, skrev
2261 sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
2262 det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
2263 unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp18487416" href="#ftn.idp18487416" class="footnote">59</a>]</sup>
2264 </p><a class="indexterm" name="idp18488216"></a><p>
2265
2266 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2267 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2268 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2269 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2270 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
2271 innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
2272 kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2273 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2274 en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
2275 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2276 gebyr fastsatt av loven.
2277 </p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
2278 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
2279 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>.  En
2280 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2281 Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
2282 fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2283 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2284 </p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
2285 Dette er et unntak i åndsverksloven.  Når John Grisham skriver en roman så
2286 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2287 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2288 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
2289 åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
2290 med mindre du har tillatelse fra Grisham.
2291 </p><a class="indexterm" name="idp18494168"></a><a class="indexterm" name="idp18494776"></a><p>
2292 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2293 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2294 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet&#8212;ved å gi
2295 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2296 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verker enn Grisham har.
2297 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og
2298 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2299 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2300 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2301 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2302 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp18454272" href="#ftn.idp18454272" class="footnote">60</a>]</sup>
2303 </p><a class="indexterm" name="idp18497528"></a><a class="indexterm" name="idp18498096"></a><a class="indexterm" name="idp18498664"></a><p>
2304 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2305 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2306 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2307 on the Judiciary:
2308 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2309 plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
2310 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2311 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2312 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2313 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2314 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2315 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909 og
2316 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2317 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2318 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2319 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2320 valg.<sup>[<a name="idp18501880" href="#ftn.idp18501880" class="footnote">61</a>]</sup>
2321 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18503008"></a><a class="indexterm" name="idp18503576"></a><a class="indexterm" name="idp18504176"></a><a class="indexterm" name="idp18504664"></a><p>
2322 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2323 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2324 </p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
2325 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2326 </p><p>
2327 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2328 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp18508616" href="#ftn.idp18508616" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2329 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2330 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2331 fremføringen.
2332 </p><p>
2333
2334 Men når en radiostasjon spiller en plage, så fremfører det ikke bare et
2335 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2336 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2337 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2338 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2339 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2340 komposisjonen fremført på radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2341 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2342 innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
2343 komponisten av musikken for hans verk.  <a class="indexterm" name="idp18514112"></a>
2344
2345
2346 </p><p>
2347 Men det gjør den ikke.  I følge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2348 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2349 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2350 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2351 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2352 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2353 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2354 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2355 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2356 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2357 </p><p>
2358 Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
2359 godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
2360 populær hitlåt.  Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2361 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, fortsett fra de indirekte
2362 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2363 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2364 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2365 betale henne noen ting.
2366 </p><a class="indexterm" name="idp18518392"></a><a class="indexterm" name="idp18519024"></a><p>
2367 Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
2368 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2369 de frasier seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2370 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2371 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2372 </p><a class="indexterm" name="idp18520464"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2373 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2374 </p><p>
2375
2376 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp fellesskap med kabel-TV i
2377 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2378 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2379 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2380 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2381 noen gang gjorde&#8212;Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2382 mulig for andre å gi bort.
2383 </p><a class="indexterm" name="idp18522728"></a><a class="indexterm" name="idp18523128"></a><a class="indexterm" name="idp18524584"></a><p>
2384 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2385 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2386 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2387 konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18525680" href="#ftn.idp18525680" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
2388 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2389 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2390 senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2391 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp18527736" href="#ftn.idp18527736" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
2392 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2393 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2394 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2395 for.<sup>[<a name="idp18528784" href="#ftn.idp18528784" class="footnote">65</a>]</sup>
2396 </p></blockquote></div><p>
2397 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2398 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2399 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2400 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
2401 på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord som
2402 ville passe.<sup>[<a name="idp18530520" href="#ftn.idp18530520" class="footnote">66</a>]</sup>
2403 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18531280"></a><p>
2404 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
2405 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2406 skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp18532240" href="#ftn.idp18532240" class="footnote">67</a>]</sup>
2407 </p><p>
2408 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2409 Edwin Zimmerman sa det,
2410 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2411 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hode har
2412 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2413 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2414 utvide dette monopolet. &#8230; Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2415 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp18441760" href="#ftn.idp18441760" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp18535592"></a>
2416 </p></blockquote></div><p>
2417 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
2418 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
2419 </p><p>
2420 Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2421 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span>.  Til
2422 slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2423 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2424 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2425 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2426 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
2427 kabel-TV.  Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
2428 <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2429 </p><a class="indexterm" name="idp18538136"></a><a class="indexterm" name="idp18538768"></a><p>
2430 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2431 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2432 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper&#8212;slik
2433 det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp18534080" href="#ftn.idp18534080" class="footnote">69</a>]</sup>
2434 &#8212;da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2435 dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
2436 Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230; Listen er lang og kunne vært
2437 lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen.  Hver
2438 generasjon&#8212;inntil nå.
2439 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18451864" href="#idp18451864" class="para">51</a>] </sup>
2440
2441 <a class="indexterm" name="idp18452056"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2442 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2443 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2444 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2445 opphavsrett og patent.
2446 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18458528" href="#idp18458528" class="para">52</a>] </sup>
2447
2448 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2449 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2450 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2451 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
2452 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2453 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begresningene, og
2454 begresningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2455 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2456 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2457 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2458 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="idp18460472"></a>
2459 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18462104" href="#idp18462104" class="para">53</a>] </sup>
2460
2461
2462 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
2463 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2464 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18474760" href="#idp18474760" class="para">54</a>] </sup>
2465
2466 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2467 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2468 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2469 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2470 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2471 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="idp18475808"></a>
2472 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18477520" href="#idp18477520" class="para">55</a>] </sup>
2473
2474
2475 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2476 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2477 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18478472" href="#idp18478472" class="para">56</a>] </sup>
2478
2479
2480 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2481 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2482 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18479472" href="#idp18479472" class="para">57</a>] </sup>
2483
2484
2485 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2486 John Philip Sousa, komponist).
2487 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18485720" href="#idp18485720" class="para">58</a>] </sup>
2488
2489
2490
2491 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2492 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2493 Company of New York).
2494 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18487416" href="#idp18487416" class="para">59</a>] </sup>
2495
2496
2497 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2498 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2499 Company Association).
2500 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18454272" href="#idp18454272" class="para">60</a>] </sup>
2501
2502
2503
2504 Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2505 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2506 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2507 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2508 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2509 Reprints, 1976).
2510 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18501880" href="#idp18501880" class="para">61</a>] </sup>
2511
2512
2513 Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2514 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2515 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2516 rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18508616" href="#idp18508616" class="para">62</a>] </sup>
2517
2518 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2519 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2520 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2521 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2522 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2523 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2524 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2525 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2526 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2527 Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2528 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="idp18510840"></a> <a class="indexterm" name="idp18511344"></a>
2529 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18525680" href="#idp18525680" class="para">63</a>] </sup>
2530
2531 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2532 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2533 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2534 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp18525872"></a>
2535 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18527736" href="#idp18527736" class="para">64</a>] </sup>
2536
2537
2538 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2539 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2540 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18528784" href="#idp18528784" class="para">65</a>] </sup>
2541
2542
2543 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2544 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2545 Inc.).
2546 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18530520" href="#idp18530520" class="para">66</a>] </sup>
2547
2548
2549 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2550 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2551 Artists Television Inc.).
2552 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18532240" href="#idp18532240" class="para">67</a>] </sup>
2553
2554 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2555 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="idp18530904"></a>
2556 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18441760" href="#idp18441760" class="para">68</a>] </sup>
2557
2558 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2559 fungerende assisterende justisministeren).  <a class="indexterm" name="idp18532432"></a>
2560 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18534080" href="#idp18534080" class="para">69</a>] </sup>
2561
2562
2563 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2564 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet&#8212;The Myth of Free
2565 Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2566 piratvirksomhet&#8212;bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
2567 eller kompensasjons&#8212;har vokst med Internettet.</span>»</span>
2568 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2569 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2570 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2571 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
2572 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2573 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2574 det, og loven bør stoppe det.
2575 </p><p>
2576
2577 Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
2578 <span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
2579 Internettet.  Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
2580 av tiden.  Før vi kaller det å ta på denne måten for
2581 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
2582 skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
2583 kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
2584 gjort ofte tidligere.
2585
2586 </p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp18546216"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2587 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2588 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2589 kopierer det og selger det&#8212;alt dette uten tillatelse fra
2590 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
2591 milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp18534272" href="#ftn.idp18534272" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis).  MPAA
2592 estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
2593 </p><p>
2594 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2595 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2596 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2597 er galt.
2598 </p><p>
2599 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
2600 det.  Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
2601 USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2602 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2603 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
2604 skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
2605 behandlet som riktig.
2606 </p><p>
2607 Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2608 lovverk å ta utenlandske verker.  Det begrenset seg eksplisitt til
2609 amerikanske verker.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
2610 utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
2611 regler.  Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Loven i
2612 Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
2613 kopierings-selskapene bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt
2614 er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt i følge
2615 internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2616 </p><p>
2617
2618 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2619 kan være del av verdensøkonomien og velge å ikke beskytte opphavsrett
2620 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2621 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2622 </p><p>
2623 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
2624 landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som disse
2625 landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
2626 immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp18554008" href="#ftn.idp18554008" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
2627 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2628 gjør det bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2629 landene, er piratvirksomhet galt.
2630 </p><a class="indexterm" name="idp18556880"></a><p>
2631 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2632 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
2633 tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
2634 kjøpt disse CDene for #15 per utgave.  Så ingen har egentlig noe mindre
2635 penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp18558064" href="#ftn.idp18558064" class="footnote">72</a>]</sup>
2636 </p><p>
2637 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2638 piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
2639 innholdet de har tatt), og det begrenser til en hvis grad skaden forårsaket
2640 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2641 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2642 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2643 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2644 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2645 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2646 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2647 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2648 </p><a class="indexterm" name="idp18562160"></a><p>
2649
2650 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2651 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2652 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2653 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2654 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2655 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2656 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2657 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2658 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2659 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2660 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem og
2661 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
2662 galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.  Det er nøyaktig hva
2663 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2664 </p><a class="indexterm" name="idp18565200"></a><a class="indexterm" name="idp18565576"></a><a class="indexterm" name="idp18566080"></a><a class="indexterm" name="idp18566568"></a><a class="indexterm" name="idp18566944"></a><a class="indexterm" name="idp18567320"></a><a class="indexterm" name="idp18567864"></a><a class="indexterm" name="idp18568240"></a><a class="indexterm" name="idp18568784"></a><p>
2665 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2666 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2667 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2668 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2669 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2670 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2671 programvare is stedet for å stjele den.  Og dermed vil det over tid, på
2672 grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2673 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2674 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2675 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2676 ville dermed Microsoft tape.
2677 </p><a class="indexterm" name="idp18571416"></a><p>
2678 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2679 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2680 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2681 juridiske databasene.  Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
2682 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2683 tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2684 abonnementsavgift).
2685 </p><a class="indexterm" name="idp18572784"></a><a class="indexterm" name="idp18573160"></a><a class="indexterm" name="idp18573536"></a><a class="indexterm" name="idp18573912"></a><p>
2686 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende.  Vi gir ikke
2687 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2688 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2689 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2690 bort deres produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2691 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2692 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2693 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva&#8212;i hvert
2694 fall vanligvis.  Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
2695 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2696 loven fortsatt galt.
2697 </p><p>
2698
2699
2700 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2701 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2702 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2703 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2704 krampaktig og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2705 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2706 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret for å skape
2707 tvil om loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
2708 </p><p>
2709 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2710 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2711 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2712 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2713 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2714 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2715 produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger.  Hverken vår
2716 tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
2717 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2718 </p><p>
2719 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2720 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2721 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2722 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2723 </p><p>
2724 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2725 fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
2726 opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
2727 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2728 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2729 </p><p>
2730 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2731 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2732 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2733 </p></div><div class="section" title="5.2. Piratvirksomhet II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2734
2735 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
2736 skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
2737 overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18582480" href="#ftn.idp18582480" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
2738 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2739 bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
2740 forfatteren hans overskudd.
2741 </p><a class="indexterm" name="idp18583752"></a><a class="indexterm" name="idp18584128"></a><p>
2742 Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster.  Men oppfinnerne av
2743 Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
2744 Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
2745 argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp18585144" href="#ftn.idp18585144" class="footnote">74</a>]</sup>)
2746 hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
2747 hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
2748 </p><p>
2749 Resultatet var en eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
2750 over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var
2751 det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp18588288" href="#ftn.idp18588288" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
2752 tjenester dukket opp for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest
2753 populære p2p-tjenesten.  Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
2754 Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
2755 forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre
2756 innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere.  Med et
2757 p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner&#8212;
2758 eller dine 20 000 beste venner.
2759 </p><p>
2760 I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2761 fildelings-teknologi.  En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
2762 at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk&#8212;28 prosent av
2763 amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp18591464" href="#ftn.idp18591464" class="footnote">76</a>]</sup> En
2764 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2765 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2766 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp18593368" href="#ftn.idp18593368" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2767 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2768 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2769 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2770 ikke før hadde gjort.
2771 </p><p>
2772 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2773 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
2774 er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
2775 komplisert enn en skulle tro. Vurder&#8212;litt mer nøye enn de polariserte
2776 stemmene i denne debatten vanligvis gjør&#8212;de ulike typer deling som
2777 fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2778 </p><p>
2779
2780
2781 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2782 fire typer.
2783 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp18597024"></a><p>
2784
2785
2786 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
2787 innhold.  Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
2788 blir gitt ut, ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den
2789 ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De
2790 fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
2791 det.  Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
2792 stedet for å kjøpe.
2793 </p></li><li class="listitem"><p>
2794
2795
2796 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2797 den.  For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
2798 artist han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CDer av denne
2799 artisten.  Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
2800 Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
2801 anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
2802 gode.  Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir
2803 kjøpt.
2804 </p></li><li class="listitem"><p>
2805
2806
2807 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2808 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2809 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2810 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
2811 givende.  Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
2812 markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at
2813 da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å
2814 mimre</span>»</span> over gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og
2815 variasjonen i innhold som var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir
2816 solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
2817 grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
2818 økonomiske skaden null&#8212;den samme skaden som inntreffer når jeg selger
2819 min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2820 </p></li><li class="listitem"><p>
2821
2822
2823
2824
2825 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2826 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren
2827 ønsker å gi det bort.
2828 </p></li></ol></div><p>
2829 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2830 </p><p>
2831 La oss starte med noen enkle men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2832 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2833 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp18603488" href="#ftn.idp18603488" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2834 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2835 musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
2836 tilgjengelig.  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
2837 sett&#8212;og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
2838 temaet foreslår.
2839 </p><p>
2840 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
2841 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2842 over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
2843 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
2844 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2845 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2846 Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
2847 å finne ut hvor skadelig det er.  Det har lenge vært praksis for
2848 platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien til
2849 kassettopptak er et godt eksempel.  Som et studie av Cap Gemini Ernst &amp;
2850 Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
2851 teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp18607912" href="#ftn.idp18607912" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
2852 album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
2853 påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var problemet, og
2854 forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2855 </p><a class="indexterm" name="idp18611288"></a><p>
2856 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2857 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2858 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2859 ikke <span class="quote">&#8216;<span class="quote">krisen</span>&#8217;</span> &#8230; forårsaket av de som tok opp på
2860 kassett&#8212;som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]&#8212;men hadde i
2861 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2862 selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp18558848" href="#ftn.idp18558848" class="footnote">80</a>]</sup>
2863 </p><a class="indexterm" name="idp18613872"></a><p>
2864 Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
2865 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2866 industrien spesielt, og samfunnet generelt&#8212;eller i hvert fall det
2867 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2868 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren&#8212;så er ikke spørsmålet kun
2869 om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også <span class="emphasis"><em>hvor</em></span>
2870 skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er.
2871 </p><p>
2872 Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2873 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2874 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2875 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2876 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2877 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2878 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten <span class="emphasis"><em>*static*</em></span>
2879 grunn til å motarbeide dem.
2880
2881 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2882 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2883 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for
2884 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2885 </p><p>
2886 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2887 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2888 prosent.<sup>[<a name="idp18618848" href="#ftn.idp18618848" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
2889 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
2890 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2891 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2892 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
2893 tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også ha
2894 bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
2895 prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp18622408" href="#ftn.idp18622408" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
2896 noe av nedgangen.  Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
2897 kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
2898 Fidelity</em> har en listepris på $19,98.  Du kan få hele filmen [på
2899 DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp18624768" href="#ftn.idp18624768" class="footnote">83</a>]</sup>
2900 </p><p>
2901
2902
2903
2904 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2905 av deling på Internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2906 estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2907 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
2908 CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2909 </p><p>
2910 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2911 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2912 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en
2913 CD?</span>»</span>&#8212;men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2914 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2915 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2916 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2917 nedlasting var et tapt salg&#8212;hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">fratok
2918 forfatteren overskuddet</span>»</span>&#8212;da skulle industrien vært påført 100
2919 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6 ganger
2920 antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
2921 redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
2922 ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
2923 </p><a class="indexterm" name="idp18628552"></a><p>
2924 Dette er skadene&#8212;påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
2925 de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader for
2926 plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
2927 </p><p>
2928 En fordel er type-C-deling&#8212;å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2929 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2930 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
2931 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp18629168" href="#ftn.idp18629168" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2932 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2933 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2934 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2935 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
2936 </p><a class="indexterm" name="idp18632464"></a><p>
2937 I den virkelige verden&#8212;lenge før Internettet&#8212;hadde markedet et
2938 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker.  Det er
2939 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp18633096" href="#ftn.idp18633096" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
2940 så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
2941 kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
2942 vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
2943 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
2944 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
2945 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
2946 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
2947 </p><a class="indexterm" name="idp18637568"></a><a class="indexterm" name="idp18637944"></a><p>
2948 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
2949 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
2950 personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
2951 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra i den
2952 virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
2953 mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
2954 Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
2955 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
2956 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
2957 tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende
2958 deling, uten å konkurrere med markedet.
2959 </p><p>
2960 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
2961 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
2962 bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokbutikker.
2963 Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
2964 mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
2965 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><p>
2966
2967 Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
2968 type-D-deling&#8212;delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
2969 delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven.  Denne delingen er
2970 klart til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren
2971 Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out
2972 in the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
2973 bokhandler på samme dag.  Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
2974 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
2975 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
2976 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
2977 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
2978 mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
2979 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
2980 </p><a class="indexterm" name="idp18644352"></a><p>
2981 Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
2982 uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
2983 løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
2984 mister vi noe viktig for å beskytte type-A-innhold.
2985 </p><p>
2986 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
2987 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
2988 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
2989 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
2990 </p><p>
2991 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første seksjon av
2992 dette kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling
2993 gjør mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg
2994 beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye
2995 måtene å spre innhold på som er forårsaket av endringer i
2996 distribusjonsteknologien.  Dermed, konsistent med tradisjonen som ga oss
2997 Hollywood, radio, plateindustrien og kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille
2998 om fildeling om hvordan vi best kan bevare dets fordeler mens vi minimerer
2999 (så langt det er mulig) de uønskede skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet
3000 er et om balanse.  Loven bør strebe etter den balansen, og den balansen blir
3001 funnet kun etter en tid.
3002 </p><p>
3003 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3004 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3005 </p><p>
3006 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3007 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3008 blitt kjent langt uten den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3009 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
3010 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3011 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
3012 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3013 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18650088" href="#ftn.idp18650088" class="footnote">86</a>]</sup>
3014 </p><p>
3015 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3016 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3017 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3018 loven, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av videospillere
3019 eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av håndvåpen blir brukt
3020 i henhold til loven.  Ingen toleranse betyr ingen p2p.  Rettens avgjørelser
3021 betyr at vi som samfunn må miste fordelene med p2p, selv for de fullstendig
3022 lovlige og fordelaktige bruksområdene som de tjener, kun for å sikre at de
3023 ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av p2p.
3024 </p><p>
3025 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3026 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3027 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3028 måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3029 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3030 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen gang
3031 har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3032 </p><a class="indexterm" name="idp18653392"></a><a class="indexterm" name="idp18653896"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp18657704"></a><a class="indexterm" name="idp18658280"></a><a class="indexterm" name="idp18658784"></a><a class="indexterm" name="idp18659288"></a><a class="indexterm" name="idp18659792"></a><a class="indexterm" name="idp18660168"></a><p>
3033 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reprodusjon</span>»</span> truet
3034 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3035 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3036 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3037 men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3038 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at
3039 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3040 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3041 avviste kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3042 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3043 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3044 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
3045 svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
3046 fastsatt av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
3047 innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3048 </p><a class="indexterm" name="idp18663816"></a><p>
3049
3050
3051
3052 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3053 automatiske piano, oppnådde to mål&#8212;faktisk de to sentrale målene i
3054 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3055 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3056 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3057 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis kongressen ganske
3058 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
3059 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3060 knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
3061 kabel-TV.  Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
3062 innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
3063 kabel-TV.  Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
3064 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3065 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3066 </p><a class="indexterm" name="idp18665984"></a><a class="indexterm" name="idp18666552"></a><a class="indexterm" name="idp18667120"></a><a class="indexterm" name="idp18667608"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
3067 Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3068 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
3069 videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
3070 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3071 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3072 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3073 <span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp</span>»</span>, kunne enheten bli brukt til å ta opp
3074 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3075 opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
3076 Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
3077 </p><a class="indexterm" name="idp18670224"></a><p>
3078
3079 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3080 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3081 bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering
3082 fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik
3083 at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt <span class="quote">«<span class="quote">kopier
3084 meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange TV-programmer
3085 som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en, hvis en
3086 spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
3087 tillot kopiering. Og i møtet med denne åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3088 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3089 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3090 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3091 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp18673440"></a><p>
3092 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3093 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
3094 (engelsk: tapeworm).  Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
3095 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
3096 av <span class="quote">&#8216;<span class="quote">bendelormer</span>&#8217;</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
3097 mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
3098 opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18675216" href="#ftn.idp18675216" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
3099 være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
3100 fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
3101 etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
3102 seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet.  Det er
3103 ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
3104 fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp18677120" href="#ftn.idp18677120" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
3105 spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
3106 hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp18677888" href="#ftn.idp18677888" class="footnote">89</a>]</sup> &#8212; en bruk som retten senere ville avgjøre
3107 ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>.  Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
3108 å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
3109 lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
3110 Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
3111 eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
3112 verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
3113 reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18680032" href="#ftn.idp18680032" class="footnote">90</a>]</sup>
3114 </p><p>
3115 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett.  I mellomtiden
3116 hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
3117 jurisdiksjon&#8212;den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
3118 domstolen, referer til den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>&#8212;fant
3119 at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
3120 muliggjort med deres maskiner.  I følge niende sirkels regel var denne
3121 kjente teknologien&#8212;som Jack Valenti hadde omtalt som
3122 <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
3123 det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
3124 filmindustri)&#8212; var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp18681544" href="#ftn.idp18681544" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp18682800"></a>
3125 </p><p>
3126
3127 Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel.  Og i sin
3128 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3129 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3130 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3131 Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
3132 kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3133 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstituelle
3134 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3135 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3136 av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp18684848" href="#ftn.idp18684848" class="footnote">92</a>]</sup>
3137 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18685744"></a><p>
3138 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3139 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3140 kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at Amerikansk
3141 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>.  Hvis vi
3142 samler disse saken, trer et mønster frem:
3143 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp18693480"></a><p>
3144 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3145 innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp18694296" href="#ftn.idp18694296" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
3146 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3147 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3148 </p><p>
3149
3150 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3151 kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3152 tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
3153 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3154 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
3155 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
3156 hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
3157 <span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>.  I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
3158 teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere.  Den balanserte
3159 interessene på spill.
3160
3161 </p><a class="indexterm" name="idp18699952"></a><p>
3162 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3163 første fire kapittelene i denne avdelingen, så gir denne balansen mening.
3164 Var Walt Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be
3165 om tillatelse?  Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre
3166 bilder som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den
3167 var regulert?  Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere
3168 deg for krav om $15 millioner i erstatning.  Ville det ha vært bedre om
3169 Edison hadde kontrollert all film?  Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
3170 en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
3171 </p><a class="indexterm" name="idp18701888"></a><p>
3172 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3173 nei.  I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
3174 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3175 bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18703200" href="#ftn.idp18703200" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
3176 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3177 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3178 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3179 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3180 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3181 </p><p>
3182 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på Internettet endrer seg
3183 raskt.  Måten folk kobler seg til Internettet (trådbasert eller trådløst)
3184 endrer seg veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3185 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3186 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3187 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3188 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3189 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3190 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3191 mellomperiode.  Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
3192 beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
3193 fortsetter.
3194 </p><p>
3195
3196
3197 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3198 måte å distribuere på.  Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
3199 ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
3200 nettverk.  Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
3201 Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
3202 Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
3203 forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18707928" href="#ftn.idp18707928" class="footnote">95</a>]</sup>
3204 </p><p>
3205 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3206 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3207 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og insentiver</span>»</span>, sier de,
3208 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold</span>»</span>,
3209 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3210 burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
3211 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3212 blitt stjålet?  Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten
3213 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3214 arresterer han?</span>»</span>
3215 </p><p>
3216 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
3217 krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
3218 eiendom er beskyttet.</span>»</span>
3219 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18534272" href="#idp18534272" class="para">70</a>] </sup>
3220
3221
3222 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3223 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3224 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3225 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3226 Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3227 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18554008" href="#idp18554008" class="para">71</a>] </sup>
3228
3229 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3230 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3231 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3232 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3233 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3234 hvilket er et kostbar forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3235 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3236 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3237 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3238 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3239 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3240 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3241 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3242 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3243 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp18486112"></a> <a class="indexterm" name="idp18555976"></a>
3244 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18558064" href="#idp18558064" class="para">72</a>] </sup>
3245
3246 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3247 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3248 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3249 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3250 verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
3251 individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
3252 originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
3253 149.  <a class="indexterm" name="idp18559544"></a>
3254 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18582480" href="#idp18582480" class="para">73</a>] </sup>
3255
3256
3257 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3258 Eng. Rep. 1274 (1777).
3259 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18585144" href="#idp18585144" class="para">74</a>] </sup>
3260
3261 <a class="indexterm" name="idp18585336"></a> Se Clayton M. Christensen,
3262 <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
3263 That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
3264 2000).  Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
3265 til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med
3266 de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter
3267 på.  Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
3268 sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter.  For en diskusjon om
3269 Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
3270 89&#8211;92, 139. <a class="indexterm" name="idp18558672"></a>
3271 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18588288" href="#idp18588288" class="para">75</a>] </sup>
3272
3273
3274 Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
3275 Nightmare</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>,
3276 24. september 2002, A1; <span class="quote">«<span class="quote">Rock 'n' Roll Suicide</span>»</span>, <em class="citetitle">New
3277 Scientist</em>, 6. juli 2002, 42; Benny Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Napster
3278 Names CEO, Secures New Financing</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco
3279 Chronicle</em>, 23. mai 2003, C1; <span class="quote">«<span class="quote">Napster's Wake-Up
3280 Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
3281 Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
3282 <em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
3283 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18591464" href="#idp18591464" class="para">76</a>] </sup>
3284
3285
3286
3287 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3288 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3289 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30
3290 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
3291 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18593368" href="#idp18593368" class="para">77</a>] </sup>
3292
3293
3294 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3295 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3296 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18603488" href="#idp18603488" class="para">78</a>] </sup>
3297
3298 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3299 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="idp18587104"></a>
3300 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18607912" href="#idp18607912" class="para">79</a>] </sup>
3301
3302 <a class="indexterm" name="idp18608104"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young,
3303 <em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
3304 Crisis</em> (2003), 3.  Denne rapporten beskriver musikkindustriens
3305 innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
3306 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
3307 uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music</span>»</span>.  På det tidspunktet
3308 som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
3309 Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40
3310 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
3311 U.S.  Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
3312 Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
3313 (Washington, D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989),
3314 145&#8211;56.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18558848" href="#idp18558848" class="para">80</a>] </sup>
3315
3316
3317 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3318 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18618848" href="#idp18618848" class="para">81</a>] </sup>
3319
3320
3321 Se Recording Industry Association of America, <em class="citetitle">2002 Yearend
3322 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3323 indikerer enda større tap.  Se Recording Industry Association of America,
3324 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3325 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3326 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3327 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3328 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3329 omsetning redusert med 14 prosent, fra $14,6 milliarder til $12,6 milliarder
3330 siste år (basert på US dollar-verdi for utsendingene). Musikkindustrien på
3331 verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
3332 å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
3333 utsendinger.</span>»</span>
3334 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18622408" href="#idp18622408" class="para">82</a>] </sup>
3335 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
3336 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="idp18623400"></a>
3337 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18624768" href="#idp18624768" class="para">83</a>] </sup>
3338
3339
3340 ibid.
3341 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18629168" href="#idp18629168" class="para">84</a>] </sup>
3342
3343
3344 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3345 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3346 Copyright Law&#8212;Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3347 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3348 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3349 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3350 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18633096" href="#idp18633096" class="para">85</a>] </sup>
3351
3352 <a class="indexterm" name="idp18633944"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3353 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3354 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3355 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3356 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3357 utgjorde $260 millioner i salg i 2002.  Se National Association of Recording
3358 Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
3359 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
3360 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18650088" href="#idp18650088" class="para">86</a>] </sup>
3361
3362
3363 Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
3364 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3365 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3366 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3367 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3368 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3369 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18675216" href="#idp18675216" class="para">87</a>] </sup>
3370
3371
3372 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3373 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3374 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3375 of America, Inc.).
3376 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18677120" href="#idp18677120" class="para">88</a>] </sup>
3377
3378
3379 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3380 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18677888" href="#idp18677888" class="para">89</a>] </sup>
3381
3382
3383 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3384 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3385 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18680032" href="#idp18680032" class="para">90</a>] </sup>
3386
3387
3388 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3389 Jack Valenti).
3390 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18681544" href="#idp18681544" class="para">91</a>] </sup>
3391
3392
3393 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3394 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3395 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18684848" href="#idp18684848" class="para">92</a>] </sup>
3396
3397
3398 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3399 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3400 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18694296" href="#idp18694296" class="para">93</a>] </sup>
3401
3402 Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
3403 tilfeller.  For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
3404 regulert av kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
3405 Medisinen som kongressen valgte påførte en belastning for DAT-produsenter,
3406 ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
3407 Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
3408 Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17
3409 U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
3410 for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet.  Se Lessig
3411 <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
3412 Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
3413 Review</em> 70 (2003): 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="idp18651480"></a> <a class="indexterm" name="idp18696928"></a>
3414 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18703200" href="#idp18703200" class="para">94</a>] </sup>
3415
3416
3417 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3418 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3419 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18707928" href="#idp18707928" class="para">95</a>] </sup>
3420
3421
3422 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3423 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3424 22. september 2003, C3.
3425 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del II. «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Eiendom»"><div></div><p>
3426
3427
3428
3429 <span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
3430 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og loven beskytter
3431 mot at den blir stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om hvilken som
3432 helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og etterspørsel som i
3433 hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3434 </p><p>
3435 Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
3436 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3437 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3438 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3439 tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage.  Jeg tar en ting,
3440 piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det.  Men hva tar jeg når
3441 jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3442 piknik-bordet i bakhagen&#8212;ved å for eksempel dra til butikken Sears,
3443 kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3444 </p><a class="indexterm" name="idp18681912"></a><p>
3445 Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
3446 er en viktig forskjell.  Poenget er istedet at i det vanlige
3447 tilfelle&#8212;faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
3448 rekke med unntak&#8212;er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
3449 fra deg når jeg kopierer måten du kler deg&#8212;selv om det ville se sært
3450 ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
3451 Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
3452 hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
3453 informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
3454 fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18717352" href="#ftn.idp18717352" class="footnote">96</a>]</sup>
3455 </p><a class="indexterm" name="idp18719488"></a><p>
3456 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3457 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3458 diskutere her.  Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
3459 min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
3460 </p><p>
3461 Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form&#8212;detaljene,
3462 med andre ord&#8212;betyr noe.  For å få en god forståelse om hvordan denne
3463 praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
3464 plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp18721576" href="#ftn.idp18721576" class="footnote">97</a>]</sup>
3465 </p><p>
3466 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3467 foregående del.  Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
3468 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.  Hvor kom
3469 idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i praksis.
3470 Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne
3471 utsagnet&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span>&#8212; bli
3472 litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig
3473 fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
3474 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18717352" href="#idp18717352" class="para">96</a>] </sup>
3475
3476
3477 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3478 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3479 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3480 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18721576" href="#idp18721576" class="para">97</a>] </sup>
3481
3482
3483 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3484 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3485 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3486 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3487 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3488 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3489 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3490 373, 429 n. 241.
3491 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp18729592"></a><a class="indexterm" name="idp18729968"></a><a class="indexterm" name="idp18730344"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3492 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3493 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3494 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3495 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3496 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3497 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3498 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3499 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3500 klisjeer.</span>»</span>
3501 </p><a class="indexterm" name="idp18733088"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3502
3503 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3504 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3505 utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp18734952" href="#ftn.idp18734952" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
3506 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
3507 Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp18737872" href="#ftn.idp18737872" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
3508 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3509 en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3510 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3511 kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
3512 konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3513 </p><a class="indexterm" name="idp18739448"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp18740568"></a><a class="indexterm" name="idp18741072"></a><p>
3514 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3515 opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
3516 det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3517 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
3518 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3519 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3520 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp18742688" href="#ftn.idp18742688" class="footnote">100</a>]</sup> På
3521 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3522 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3523 verket i 1774?
3524 </p><a class="indexterm" name="idp18744456"></a><a class="indexterm" name="idp18745064"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp18746296"></a><a class="indexterm" name="idp18746672"></a><p>
3525 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3526 opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
3527 engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
3528 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3529 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3530 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3531 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3532 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3533 </p><a class="indexterm" name="idp18748552"></a><a class="indexterm" name="idp18749040"></a><p>
3534 At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
3535 det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
3536 til lover skapt av politikere (det lovgivende statsorgen)og til lover
3537 (prejudikater) skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal
3538 leve. Vi kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra
3539 dommerne sedvanerett.<span class="quote">«<span class="quote">Common law</span>»</span> angir bakgrunnen for de
3540 lovgivendes lovgivning; retten til lovgiving, vanligvis kan trumfe at
3541 bakgrunnen bare hvis det går gjennom en lov til å forskyve den. Og så var
3542 det virkelige spørsmålet etter lisensiering lover hadde utløpt om felles lov
3543 beskyttet opphavsretten, uavhengig av lovverket positiv.
3544 </p><a class="indexterm" name="idp18751296"></a><a class="indexterm" name="idp18751784"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp18752776"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
3545
3546 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
3547 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3548 Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3549 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3550 Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
3551 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3552 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
3553 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
3554 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3555 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3556 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3557 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
3558 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
3559 hadde tenkt.
3560 </p><a class="indexterm" name="idp18757544"></a><p>
3561 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
3562 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3563 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3564 </p><a class="indexterm" name="idp18758808"></a><a class="indexterm" name="idp18759296"></a><a class="indexterm" name="idp18759672"></a><p>
3565 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3566 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3567 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3568 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3569 kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3570 skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
3571 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3572 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3573 grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
3574 verk?
3575 </p><a class="indexterm" name="idp18761712"></a><p>
3576 Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3577 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3578 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3579 </p><a class="indexterm" name="idp18762856"></a><p>
3580
3581 Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
3582 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
3583 det ikke så mye et konsept som det var en bestemt rett. Opphavsretten ble
3584 født som et svært spesifikt sett med begrensninger: den forbød andre å
3585 reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span> en rett til å bruke
3586 en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den gikk ikke utover
3587 dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer generelt hvordan et
3588 verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer retten en stor
3589 samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
3590 rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
3591 fremføre, og så videre.
3592 </p><a class="indexterm" name="idp18765744"></a><a class="indexterm" name="idp18766120"></a><p>
3593 Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
3594 betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3595 trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3596 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3597 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3598 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3599 til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3600 </p><a class="indexterm" name="idp18767696"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp18768728"></a><p>
3601 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3602 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
3603 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
3604 utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
3605 monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3606 VIII hadde gitt patent til å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3607 spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
3608 makten hos kronen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
3609 for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3610 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3611 </p><p>
3612 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten</span>»</span>, når den sees på som en monopolrett,
3613 en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden
3614 om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,</span>»</span> prøv
3615 hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det er mitt monopol, og jeg
3616 skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
3617 så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
3618 skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3619 </p><a class="indexterm" name="idp18772728"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp18773720"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
3620 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3621 monopol. Det var også et monopol holdt av bokhandlerne. En bokhandler høres
3622 greie og ufarlige ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3623 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
3624 sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
3625 undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
3626 monopolskinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
3627 som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
3628 de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3629 nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp18776688" href="#ftn.idp18776688" class="footnote">101</a>]</sup>
3630 </p><a class="indexterm" name="idp18777560"></a><a class="indexterm" name="idp18777936"></a><p>
3631 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3632 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3633 Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
3634 kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
3635 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3636 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
3637 For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
3638 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
3639 verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
3640 garantert slik at verdifulle bøker ville bli frie for alle utgiver å
3641 publisere etter en begrenset periode. Slik ble det å gi eksisterende verk en
3642 periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
3643 makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
3644 mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
3645 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
3646 Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3647 mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
3648 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
3649 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3650 1735 og 1737 de prøvde å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3651 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3652 </p><p>
3653 Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en vending som levere ennå
3654 idag,
3655 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3656 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
3657 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3658 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3659 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3660 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3661 bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp18784456" href="#ftn.idp18784456" class="footnote">102</a>]</sup>
3662 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18786360"></a><a class="indexterm" name="idp18786848"></a><a class="indexterm" name="idp18787336"></a><a class="indexterm" name="idp18787712"></a><a class="indexterm" name="idp18788216"></a><p>
3663 Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
3664 saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3665 ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv loven, men denne
3666 beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
3667 ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
3668 persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3669 of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
3670 betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3671 utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde
3672 de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
3673 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3674 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3675 </p><a class="indexterm" name="idp18790992"></a><p>
3676 Dette var et godt argument, og hadde støtte fra flere av den tidens ledende
3677 jurister. Det viste også en ekstraordinær chutzpah. Inntil da, som
3678 jusprofessor Raymond Pattetson har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230; like
3679 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp18612600" href="#ftn.idp18612600" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3680 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3681 forfatterens verk ga.
3682 </p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp18794704"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
3683 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3684 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp18795960" href="#ftn.idp18795960" class="footnote">104</a>]</sup>
3685 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp18797984"></a><a class="indexterm" name="idp18798360"></a><p>
3686 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
3687 in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3688 standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3689 Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18799584" href="#ftn.idp18799584" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
3690 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3691 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3692 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3693 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp18801368" href="#ftn.idp18801368" class="footnote">106</a>]</sup>
3694 </p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
3695 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3696 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3697 mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
3698 eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp18803368" href="#ftn.idp18803368" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
3699 mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
3700 sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3701 Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
3702 </p><a class="indexterm" name="idp18805128"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
3703 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3704 Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
3705 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3706 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3707 </p><a class="indexterm" name="idp18807216"></a><a class="indexterm" name="idp18807704"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp18809552"></a><a class="indexterm" name="idp18809928"></a><p>
3708 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3709 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
3710 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
3711 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
3712 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
3713 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp18811640" href="#ftn.idp18811640" class="footnote">108</a>]</sup>
3714 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3715 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3716 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3717 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3718 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3719 sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
3720 mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
3721 Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
3722 sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3723 </p><a class="indexterm" name="idp18814960"></a><a class="indexterm" name="idp18815448"></a><a class="indexterm" name="idp18815936"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
3724
3725 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
3726 om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
3727 Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det Parlamentet hadde
3728 kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne innskrenke
3729 utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe fred
3730 gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3731 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3732 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3733 kronen, inn i en fri og åpen kultur.
3734 </p><a class="indexterm" name="idp18818648"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
3735 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3736 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3737 </p><a class="indexterm" name="idp18821072"></a><a class="indexterm" name="idp18821448"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
3738 Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
3739 Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3740 Beckett.<sup>[<a name="idp18823688" href="#ftn.idp18823688" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
3741 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3742 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, gikk Beckett til sak mot
3743 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3744 slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3745 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
3746 </p><a class="indexterm" name="idp18824992"></a><a class="indexterm" name="idp18825480"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
3747 Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
3748 <em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
3749 Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
3750 rettigheter i sedvaneretten, så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3751 Anne</span>»</span>. Etter at <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt,
3752 skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
3753 mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
3754 fri så fort beskyttelsesperioden var over.
3755 </p><a class="indexterm" name="idp18829096"></a><p>
3756 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3757 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
3758 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
3759 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
3760 stemte resten av Overhuset.
3761 </p><a class="indexterm" name="idp18830712"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
3762
3763 Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3764 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3765 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3766 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3767 hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
3768 etter denne ville verket falle i det fri.
3769 </p><a class="indexterm" name="idp18833976"></a><a class="indexterm" name="idp18834352"></a><a class="indexterm" name="idp18834728"></a><a class="indexterm" name="idp18835104"></a><a class="indexterm" name="idp18835480"></a><p>
3770 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
3771 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3772 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3773 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3774 Public Domain født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3775 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3776 historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
3777 frie.
3778 </p><a class="indexterm" name="idp18837360"></a><a class="indexterm" name="idp18837848"></a><a class="indexterm" name="idp18838336"></a><a class="indexterm" name="idp18838824"></a><a class="indexterm" name="idp18839312"></a><a class="indexterm" name="idp18839944"></a><p>
3779 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3780 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3781 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3782 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3783 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3784 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3785 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
3786 *illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp18841920" href="#ftn.idp18841920" class="footnote">110</a>]</sup>
3787 </p><a class="indexterm" name="idp18842368"></a><p>
3788 I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3789 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3790 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3791 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3792 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, er nå
3793 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3794 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3795 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3796 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp18792120" href="#ftn.idp18792120" class="footnote">111</a>]</sup>
3797 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18844936"></a><a class="indexterm" name="idp18845312"></a><p>
3798
3799
3800 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3801 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3802 ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3803 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3804 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3805 for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
3806 ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
3807 falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span> i
3808 betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3809 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3810 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3811 formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
3812 valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
3813 beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke der
3814 hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
3815 og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
3816 ønsker.
3817 </p><a class="indexterm" name="idp18849064"></a><a class="indexterm" name="idp18849552"></a><p>
3818 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3819 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
3820 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3821 </p><a class="indexterm" name="idp18850528"></a><a class="indexterm" name="idp18851160"></a><a class="indexterm" name="idp18851728"></a><a class="indexterm" name="idp18852216"></a><a class="indexterm" name="idp18852784"></a><a class="indexterm" name="idp18853368"></a><a class="indexterm" name="idp18853936"></a><a class="indexterm" name="idp18854424"></a><a class="indexterm" name="idp18854912"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18734952" href="#idp18734952" class="para">98</a>] </sup>
3822
3823 <a class="indexterm" name="idp18735144"></a> <a class="indexterm" name="idp18735648"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3824 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3825 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3826 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3827 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3828 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3829 Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3830 424-31.
3831 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18737872" href="#idp18737872" class="para">99</a>] </sup>
3832
3833
3834 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3835 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3836 151&#8211;52.
3837 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18742688" href="#idp18742688" class="para">100</a>] </sup>
3838
3839 <a class="indexterm" name="idp18742880"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3840 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
3841 <span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
3842 Copywrongs</em>, 40.
3843 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18776688" href="#idp18776688" class="para">101</a>] </sup>
3844
3845
3846
3847 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3848 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3849 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18784456" href="#idp18784456" class="para">102</a>] </sup>
3850
3851
3852 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3853 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3854 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3855 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3856 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3857 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3858 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3859 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18612600" href="#idp18612600" class="para">103</a>] </sup>
3860
3861 <a class="indexterm" name="idp18792392"></a> <a class="indexterm" name="idp18792896"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3862 Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3863 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3864 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18795960" href="#idp18795960" class="para">104</a>] </sup>
3865
3866
3867 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3868 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3869 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18799584" href="#idp18799584" class="para">105</a>] </sup>
3870
3871 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3872 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="idp18800024"></a>
3873 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18801368" href="#idp18801368" class="para">106</a>] </sup>
3874
3875
3876 Ibid., 93.
3877 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18803368" href="#idp18803368" class="para">107</a>] </sup>
3878
3879 <a class="indexterm" name="idp18803560"></a> Lyman Ray Patterson,
3880 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3881 blir sitert).
3882 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18811640" href="#idp18811640" class="para">108</a>] </sup>
3883
3884
3885 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3886 Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
3887 Review</em> 29 (1983): 1152.
3888 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18823688" href="#idp18823688" class="para">109</a>] </sup>
3889
3890
3891 Ibid., 1156.
3892 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18841920" href="#idp18841920" class="para">110</a>] </sup>
3893
3894
3895 Rose, 97.
3896 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18792120" href="#idp18792120" class="para">111</a>] </sup>
3897
3898
3899 ibid.
3900 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
3901 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3902 kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
3903 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
3904 og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et uhell møtte jeg to av
3905 hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
3906 </p><p>
3907 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
3908 så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3909 </p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp18862040"></a><p>
3910 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3911 scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
3912 og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
3913 blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
3914 scenen.
3915 </p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
3916
3917 Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
3918 hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3919 forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
3920 spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
3921 så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
3922 </p><a class="indexterm" name="idp18865064"></a><a class="indexterm" name="idp18865552"></a><p>
3923 Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3924 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3925 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3926 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3927 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
3928 det foreligger spesielle avtaler.
3929 </p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
3930 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3931 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3932 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3933 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3934 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3935 programmet.
3936 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
3937 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
3938 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
3939 Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
3940 hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
3941 sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
3942 </p><a class="indexterm" name="idp18871056"></a><p>
3943 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
3944 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8212; ihvertfall at noen [hos
3945 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
3946 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
3947 sekundene med &#8230; fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
3948 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
3949 </p><a class="indexterm" name="idp18872752"></a><a class="indexterm" name="idp18873240"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
3950 Ellers var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
3951 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
3952 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230; Vi ber deg om en utdanningssats på
3953 dette.</span>»</span> Og de hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
3954 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
3955 </p><a class="indexterm" name="idp18875504"></a><p>
3956
3957 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
3958 meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
3959 hun. Det ville koste $10 000 å bruke dette lille klippet av <em class="citetitle">The
3960 Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene i en dokumentar
3961 om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet Herrera Else med
3962 å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
3963 av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
3964 tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
3965 </p><a class="indexterm" name="idp18877992"></a><a class="indexterm" name="idp18878480"></a><a class="indexterm" name="idp18878856"></a><p>
3966 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
3967 denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
3968 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
3969 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
3970 Trinity</em> fra ti år tidligere.
3971 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
3972 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
3973 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
3974 eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
3975 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
3976 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
3977 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
3978 det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
3979 ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
3980 </p><p>
3981 For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
3982 Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
3983 kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
3984 selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
3985 <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha tillatelse
3986 fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
3987 det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1 000 000. Det er hans
3988 rett ifølge loven.
3989 </p><p>
3990 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
3991 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18885000" href="#ftn.idp18885000" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
3992 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på
3993 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpsons</em>&#8212; og
3994 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> krever ingen tillatelse fra noen.
3995 </p><a class="indexterm" name="idp18887416"></a><a class="indexterm" name="idp18887904"></a><p>
3996
3997
3998 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">fair
3999 use</span>»</span>. Og her er hans svar:
4000 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
4001 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
4002 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
4003 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
4004 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
4005 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen
4006 konkret måte. Og dette er grunnen:
4007 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp18891912"></a><p>
4008
4009
4010 Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
4011 <span class="quote">«<span class="quote">Errors and Omissions</span>»</span>-forsikring. Den krever en detaljert
4012 <span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
4013 scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>, og å påstå
4014 at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen.
4015 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp18894480"></a><a class="indexterm" name="idp18894856"></a><a class="indexterm" name="idp18895232"></a><p>
4016
4017
4018 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
4019 (ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde brukt å jakte på og stoppe
4020 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4021 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4022 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4023 kulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4024 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
4025 på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
4026 for å forsvare et prinsipp.
4027 </p></li><li class="listitem"><p>
4028
4029
4030
4031 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4032 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4033 <span class="quote">«<span class="quote">depose and litigate you to within an inch of your life</span>»</span>,
4034 uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
4035 ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
4036
4037 </p><a class="indexterm" name="idp18898920"></a></li><li class="listitem"><p>
4038
4039
4040 Spørsmålet om <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> dukker om regel opp helt mot slutten
4041 av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
4042 </p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18900440"></a><p>
4043 I teorien betyr <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> at du ikke trenger
4044 tillatelse. Teorien støtter derfor den frie kultur og arbeider mot
4045 tillatelseskulturen. Men i praksis fungerer <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> helt
4046 annerledes. Men de uklare linjene i lovverket, samt de fryktelige
4047 konsekvensene dersom man tar feil, gjør at mange kunstnere ikke stoler på
4048 <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>. Loven har en svært god hensikt, men praksisen har
4049 ikke fulgt opp.
4050 </p><p>
4051 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4052 syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
4053 urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
4054 _all_ bruk, transformativ* eller ikke.
4055 </p><a class="indexterm" name="idp18903120"></a><a class="indexterm" name="idp18903608"></a><a class="indexterm" name="idp18904096"></a><a class="indexterm" name="idp18904584"></a><a class="indexterm" name="idp18905120"></a><a class="indexterm" name="idp18905856"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18885000" href="#idp18885000" class="para">112</a>] </sup>
4056
4057
4058 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">fair
4059 use</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4060 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4061 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4062 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4063 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp18907528"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp18908688"></a><p>
4064 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
4065 arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
4066 Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål
4067 var å utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
4068 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4069 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4070 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4071 voksende markedet for CD-ROM-teknologi&#8212;ikke for å distribuere film,
4072 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4073 lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
4074 verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
4075 Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
4076 filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
4077 karriere.
4078 </p><p>
4079 På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
4080 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4081 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4082 fritt ha dem med på CD-en.
4083 </p><p>
4084
4085
4086 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4087 legge til litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4088 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4089 karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
4090 tillatelse for det materialet.
4091 </p><p>
4092 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4093 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>
4094 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4095 noensinne gjort dette før</span>»</span>, forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4096 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4097 karriere.</span>»</span>
4098 </p><p>
4099 Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4100 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4101 </p><p>
4102 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4103 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4104 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4105 det.</span>»</span><sup>[<a name="idp18917632" href="#ftn.idp18917632" class="footnote">113</a>]</sup>
4106 </p><p>
4107 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4108 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4109 royalties for bruk av sin film. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
4110 skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4111 </p><p>
4112 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4113 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4114 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4115 Så vi dro og fant frem filmene og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4116 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4117 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4118 ligger på bakken under geværet og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4119 bestemme hva han skulle få betalt.
4120 </p><p>
4121
4122
4123 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
4124 dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4125 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4126 tiden på $600. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig å
4127 identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
4128 og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
4129 gjeng og begynte å ringe rundt.
4130 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18923560"></a><p>
4131 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8212; Donald Sutherland
4132 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4133 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4134 jeg betale deg $600, eller hvis du var i to filmer $1200?</span>»</span> Og de
4135 kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne ha $1200.</span>»</span> Og
4136 noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig krevende eks-koner). Men til
4137 slutt greide Alben og hans team å gjøre rede for alle rettighetene til CD-en
4138 om Clint Eastwoods karriere.
4139 </p><p>
4140 Det gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre på
4141 om alt var helt klart.</span>»</span>
4142 </p><p>
4143 Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4144 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4145 for å gi ut en *retrospective*.
4146 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4147 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4148 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4149 musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4150 Men vi gjorde det! Vi tok delen fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4151 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere</span>»</span>, så
4152 gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
4153 </p></blockquote></div><p>
4154
4155
4156
4157 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
4158 veldig godt.
4159 </p><a class="indexterm" name="idp18929000"></a><p>
4160 Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4161 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4162 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4163 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
4164 tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp18930296" href="#ftn.idp18930296" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
4165 det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4166 </p><p>
4167 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få ... har tid og ressurser, og ikke
4168 minst vilje til å gjøre dette</span>»</span>, og veldig få slike verk har blitt
4169 lagd, Gir det noen mening, spurte jeg ham, ********* at du må gjøre alt
4170 dette for å få rett til å bruke disse klippene?
4171 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4172 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
4173 han eller hun veldig godt betalt &#8230; Og derfor, når 30 sekunder av
4174 denne forestillingen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på
4175 noens karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230; burde få
4176 kompensasjon for det.
4177 </p></blockquote></div><p>
4178 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4179 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4180 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle og bearbeide
4181 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4182 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4183 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4184 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4185 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4186
4187 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for
4188 lisensieringsmekanisme&#8212;hvor du ikke risikerte å bli offer for
4189 forglemmelser eller problematiske ekskoner&#8212;ville man kanskje ha sett
4190 mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4191 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
4192 bruke mange media-illustrasjoner fra dennes karriere. Du ville kunne lage en
4193 budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet som
4194 fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4195 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4196 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4197 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4198 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4199 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4200 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger</span>»</span>,
4201 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4202 </p></blockquote></div><p>
4203 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4204 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4205 gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4206 hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
4207 form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4208 </p><a class="indexterm" name="idp18937848"></a><a class="indexterm" name="idp18938416"></a><p>
4209 Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4210 oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
4211 rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
4212 koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom
4213 strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
4214 å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
4215 Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
4216 forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
4217 veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
4218 <span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
4219 </p><a class="indexterm" name="idp18940304"></a><p>
4220
4221 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4222 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4223 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4224 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4225 respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
4226 hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
4227 </p><p>
4228 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4229 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4230 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4231 minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
4232 </p><a class="indexterm" name="idp18942928"></a><p>
4233 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
4234 kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
4235 forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
4236 250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
4237 tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
4238 brutt i dette rommet?</span>»</span>
4239 </p><a class="indexterm" name="idp18944488"></a><a class="indexterm" name="idp18944904"></a><p>
4240 Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
4241 gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
4242 teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
4243 (selv om de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men
4244 Nimmer hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to
4245 år før et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for
4246 den niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å
4247 forstå at loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye
4248 teknologien ville gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting,
4249 enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
4250 </p><p>
4251 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
4252 dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
4253 frihet Internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir&#8212;på et
4254 sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
4255 presentasjonen din.
4256 </p><a class="indexterm" name="idp18947576"></a><p>
4257
4258 Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
4259 dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
4260 hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
4261 klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
4262 bilder av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
4263 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4264 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4265 </p><p>
4266 Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
4267 på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
4268 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4269 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4270 publisert fordi det ikke følger *clearence-rules*.
4271 </p><p>
4272 Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
4273 oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
4274 kultur. Fritt å legge til eller mikse som de synes det passer. Vi kunne
4275 innføre dette uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>. I stedet
4276 kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
4277 originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4278 f. eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
4279 vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
4280 the copyright owner.*)</span>»</span> Med en slik regel ville opphavsrettholderen
4281 få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
4282 (som betyr retten til å sette sin egen pris) uten å ha registrert verket.
4283 </p><p>
4284 Hvem vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
4285 Vi snakker om et verk som ikke blir lagd akkurat nå, men om det blir lagd
4286 under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke baktanker
4287 kan noen ha for motarbeide det?
4288 </p><p>
4289
4290 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4291 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4292 Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
4293 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4294 filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4295 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
4296 hjelp av *stateof-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
4297 i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
4298 </p><p>
4299 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">film sampling</span>»</span>, og som Myers forklarte var
4300 <span class="quote">«<span class="quote">film sampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer
4301 og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
4302 i en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
4303 film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4304 noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
4305 Mike.</span>»</span>
4306 </p><p>
4307 Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
4308 ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4309 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4310 være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
4311 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
4312 gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4313 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4314 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
4315 </p><p>
4316 Dette privilegiet er såpass reservert av to grunner: Første grunn er en
4317 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4318 bruk</span>»</span>. Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som
4319 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men ingen våger å stole på et så vagt
4320 prinsipp. Det leder oss til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få:
4321 Kostnadene ved å krenke opphavsretten ved kreativt gjenbruk er
4322 astronomiske. Disse kostnadene speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4323 bruk</span>»</span>: Enten betaler du en jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4324 bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så betaler du en jurist for å oppspore og
4325 ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
4326 bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
4327 betale jurister&#8212;igjen, et privilegium forbeholdt de få.
4328 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18917632" href="#idp18917632" class="para">113</a>] </sup>
4329
4330 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4331 publisitet&#8212;rettigheten en artist har til å kontrollere den
4332 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4333 også <span class="quote">«<span class="quote">rip, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4334 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="idp18918696"></a> <a class="indexterm" name="idp18919424"></a>
4335 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18930296" href="#idp18930296" class="para">114</a>] </sup>
4336
4337
4338 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4339 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4340 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4341 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp18961960"></a><p>
4342 <span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
4343 <span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
4344 eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold&#8212;gikk i
4345 gang over nettet.  Side for side kopierte disse botene internet-basert
4346 informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
4347 Presidio.  Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
4348 Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
4349 Internettet og lagret dem.
4350 </p><a class="indexterm" name="idp18963368"></a><p>
4351 I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier.  Og ved en
4352 liten kunngjøring i Berkeley, Californa, ble arkivene som disse kopiene
4353 utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden.  Ved å bruke en teknologi ved
4354 navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
4355 alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
4356 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4357 Dette er en egenskap med Internettet som Orwell visse satt pris på. I den
4358 dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
4359 kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfattning av verden,
4360 godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
4361 </p><p>
4362
4363
4364 Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
4365 aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
4366 trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
4367 </p><p>
4368 Det er det samme med Internettet.  Hvis du besøker en nettside i dag så har
4369 du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
4370 leste tidligere.  Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
4371 vær helt annerledes.  Internettet er Orwells bibliotek&#8212;kontinuerlig
4372 oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
4373 </p><a class="indexterm" name="idp18968432"></a><a class="indexterm" name="idp18969880"></a><p>
4374 I hvert fall før Way Back Machine dukket opp.  Ved hjelp av Way Back
4375 Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
4376 hvordan Internettet var.  Du har mulighet til å se det du husker.  Og
4377 kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
4378 andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp18971040" href="#ftn.idp18971040" class="footnote">115</a>]</sup>
4379 </p><a class="indexterm" name="idp18973136"></a><p>
4380 <span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
4381 å se det vi husker å ha lest.  Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
4382 studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
4383 eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
4384 bibliotek og se i avisene.  Disse artiklene finnes sannsynligvis på
4385 microfiche.  Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir.  Uansett, så
4386 står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
4387 huske&#8212;ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske noe som er
4388 nær sannheten.
4389 </p><p>
4390 Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
4391 ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien.  Nøkkelen
4392 er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
4393 Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan holde oss ærlige.
4394 Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på det, for
4395 skolebarn, for forskere, for bestemor.  Et fritt samfunn forutsetter denne
4396 kunnskapen.
4397 </p><p>
4398
4399 Internettet var en unntak fra denne forutsetningen.  Før Internettarkivet
4400 var det ikke mulig å gå tilbake.  Internettet var i essens et flyktig
4401 medium.  Og likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å
4402 forme og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare
4403 det i en eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har
4404 masse arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det
4405 finnes bare en kopi av Internettet&#8212;den som blir oppbevart av
4406 Internettarkivet.
4407 </p><p>
4408 Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet.  Han var en svært vellykket
4409 Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker.  På
4410 1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
4411 forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område.  Derfor
4412 lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
4413 kunnskap.  Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
4414 *Andrew Carnige* for Internettet.  I desember 2002 hadde arkivet over ti
4415 milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
4416 </p><a class="indexterm" name="idp18978472"></a><a class="indexterm" name="idp18978848"></a><a class="indexterm" name="idp18979224"></a><a class="indexterm" name="idp18979632"></a><a class="indexterm" name="idp18980024"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4417 Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
4418 menneskehetens historie.  Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
4419 og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>&#8212;og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
4420 større enn kongressbiblioteket</span>»</span>.  Og dette var bare det første av
4421 arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge.  I tillegg til Internettarkivet
4422 er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet.  TV, viser det seg, er enda mer
4423 flyktig enn Internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
4424 til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
4425 for de som vil se det i dag.  Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
4426 av Vanderbilt University&#8212;takket være et spesifikt unntak i
4427 opphavsrettsloven.  Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for
4428 forskere for en svært lav avgift.  <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
4429 nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4430 du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
4431 bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulete det,
4432 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp18984528"></a><a class="indexterm" name="idp18984920"></a><p>
4433
4434 Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown?  Husker du den uvirkelige
4435 opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
4436 fiktig TV-karakter?  Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
4437 du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
4438 de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
4439 &#8230; så ville det være nesten umulig &#8230; Dette materialet er nesten
4440 umulig å finne. &#8230;
4441 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18986784"></a><p>
4442 Hvorfor er det slik?  Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
4443 aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
4444 videobånd er det?  Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
4445 a forstå effekten av media på Amerika i det nittende århundre har en enklere
4446 jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten av media på Amerika i det
4447 tjuende århundre?
4448 </p><p>
4449 Dette er delvis på grunn av loven.  Opphavsrettseiere var tidlig i
4450 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4451 biblioteker.  Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
4452 sikre at det fantes en kopi av verket tilgjenggelig når vernetiden utløp,
4453 slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
4454 </p><a class="indexterm" name="idp18989056"></a><a class="indexterm" name="idp18989480"></a><p>
4455 Disse reglene gjalt også for filmer.  Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
4456 et unntak for film.  Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
4457 gjort slik deponering.  Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
4458 deponerte filmene&#8212;så lenge de ville uten noe kostnad.  Bare i 1915 var
4459 det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>.  Dermed var
4460 det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
4461 Eksemplaret eksisterer&#8212;hvis den finnes i det hele tatt&#8212;i
4462 arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp18990552" href="#ftn.idp18990552" class="footnote">116</a>]</sup>
4463 </p><p>
4464 Det samme er generelt sett sant også for TV.  Fjernsynssendinger var
4465 opprinnelig ikke oppphavsrettsbeskyttet&#8212;det fantes ingen måte å ta opp
4466 kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span>.  Men
4467 etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
4468 kringkastere seg i større grad på loven.  Loven krevde at de laget et
4469 eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
4470 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet</span>»</span>.  Men disse eksemplarene ble kun lagret
4471 hos kringkastingsselskapene.  Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
4472 til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
4473 av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
4474 den.
4475 </p><a class="indexterm" name="idp18994728"></a><p>
4476
4477 Kahle ivret etter å rette på dette.  Før 11. september 2001 hadde han og
4478 hans allierte begynt å ta opp TV.  De valgte tjue stasjoner rundt om i
4479 verden og trykket på opptaksknappen.  Etter 11. september jobbet Kahle med
4480 et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
4481 alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
4482 nett.  Envher kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
4483 hendelsene den dagen.
4484 </p><a class="indexterm" name="idp18996184"></a><a class="indexterm" name="idp18996560"></a><a class="indexterm" name="idp18997104"></a><a class="indexterm" name="idp18997768"></a><a class="indexterm" name="idp18998320"></a><a class="indexterm" name="idp18998712"></a><a class="indexterm" name="idp18999136"></a><a class="indexterm" name="idp18999552"></a><p>
4485 Kahle hadde samme idé for film.  I samarbeid med Rick Relinger, hvis
4486 filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
4487 betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
4488 opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet.  Prelinger lot Kahle
4489 digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
4490 Internettet for gratis nedlasting.  Prelingers selskap er et kommersielt
4491 selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv.  Det han
4492 oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
4493 salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
4494 materialet som de ønsket å bruke.  Noen lastet ned materialet og laget
4495 filmer på egen hånd.  Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
4496 filmer.  Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
4497 delen av vår kultur.  Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
4498 deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
4499 under et atomangrep?  Besøk archive.org og du kan laste ned filmen på noen
4500 få minutter&#8212;gratis.
4501 </p><p>
4502 Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
4503 ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang.  Det er
4504 nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
4505 historien.  Loven krever ikke at disse eksemplarene oppevares av noen, eller
4506 at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen enkel
4507 måte å finne dem.
4508 </p><p>
4509 Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris.  Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
4510 ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
4511 mulighet til å selge tilgang til det.  Målet hans er å sikre konkurranse
4512 rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår.  Ikke i den
4513 kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
4514 liven som all kreativ eiendom har&#8212;et ikke-kommersielt liv.
4515 </p><p>
4516
4517 For her er en idé som vi bør kjenne bedre.  Hver bit av kreativ eiendom går
4518 igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">liv</span>»</span>.  I dens første liv, hvis skaperen er
4519 heldig, blir innholdet solgt.  I slike tilfeller er det kommersielle
4520 markedet en suksess for skaperen.  Det store flertallet av kreativ eiendom
4521 nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette.  For det innholdet
4522 er kommersielt liv ekstremt viktig.  Uten dette kommersielle markedet hevder
4523 mange at det ville vært mindre kreativitet.
4524 </p><p>
4525 Etter at det kommersielle livet til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
4526 tradisjon alltid støttet opp om et andre liv.  En avis leverer nyheter hver
4527 dag på dørkarmen til Amerika.  Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
4528 eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
4529 om vår historie.  Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
4530 informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
4531 </p><a class="indexterm" name="idp19005880"></a><p>
4532 Det samme har alltid vært tilfelle for bøker.  En bok blir utsolgt fra
4533 forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp19006816" href="#ftn.idp19006816" class="footnote">117</a>]</sup>).  Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
4534 selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe.  Den kan
4535 også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
4536 helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
4537 bok. Dette andre livet er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
4538 til kulturen.
4539 </p><p>
4540 Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om et stabilt annet liv for
4541 kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
4542 tjuende og tjueførste århundre.  For disse&#8212;TV, filmer, musikk, radio,
4543 Internettet&#8212;finnes det ingen garanti for et annet liv.  For denne
4544 typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &amp;
4545 Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
4546 enn det som et visst begrenset marked etterspør.  Ut over det forsvinner
4547 kulturen.
4548 </p><p>
4549
4550 <span class="strong"><strong>I det meste</strong></span> av det tjuende århundre var
4551 det økonomi som sørget for dette.  Det ville vært sinnsykt dyrt a samle og
4552 gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
4553 eksemplarer er ekstremt høy.  Så selv om loven i prinsippet ville ha
4554 begrenset muligheten for en som Brewster Kahle til å kopiere kulturen
4555 generelt, så var den reelle begresningen økonomi. Markedet gjorde det helt
4556 umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen.  Loven hadde liten praktisk
4557 effekt.
4558 </p><p>
4559 Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
4560 første gang siden biblioteket i Aleksandria er det gjennomførbart å tenke
4561 seg å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller
4562 distribuert offentlig.  Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv
4563 med alle bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg
4564 et arkiv over alle bevegelige bilder og lyd.
4565 </p><p>
4566 Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
4567 før.  Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
4568 vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig.  Som Kahle
4569 beskriver det,
4570 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp19014720"></a><p>
4571 Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk.  I
4572 gjennom hele historien.  Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
4573 &#8230; og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
4574 tjuende århundret.  Det finnes omtrente tjueseks millioner ulike boktitler.
4575 Alt dette vil få plass på datamaskiner som ville få plas i dette rommet og
4576 et lite firma villa ha råd til det.  Så vi er ved et vendepunkt i
4577 historien.  Universell tilgang er målet.  Og utsikten til å få et annet liv
4578 basert på dette er &#8230; spennende.  Det kan bli en av de tingene som
4579 menneskeheten ville være mest stolt av.  Helt der oppe blant biblioteket i
4580 Aleksandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
4581 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19015464"></a><p>
4582
4583 Kahle er ikke den eneste bibliotekaren.  Internetarkivet er ikke det eneste
4584 arkivet.  Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
4585 eller arkiver kunne være.  Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span> det
4586 kommersielle liven til kreativ eiendom tar slutt.  Men det gjør det.  Og
4587 uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
4588 kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid.  Noen vil bruke
4589 det for å forstå det. Andre for å kritisere det.  Noen vil bruke det, slik
4590 Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden.  Disse
4591 teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
4592 deler av vår fortid&#8212;en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
4593 fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i
4594 Aleksandria virkelig igjen.
4595 </p><p>
4596 Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
4597 arkiv.  Men advokatkostnadene består.  For uansett hvor mye vi ønsker å
4598 kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver</span>»</span>, og uansett hvor koselig idéen om et
4599 <span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
4600 samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Og
4601 eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
4602 </p><a class="indexterm" name="idp19021096"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18971040" href="#idp18971040" class="para">115</a>] </sup>
4603
4604 <a class="indexterm" name="idp18971232"></a> <a class="indexterm" name="idp18971784"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
4605 hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel.  En pressemelding
4606 fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
4607 Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
4608 er over</span>»</span>.  Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
4609 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18990552" href="#idp18990552" class="para">116</a>] </sup>
4610
4611
4612 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4613 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4614 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4615 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4616 States</em> ( Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4617 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19006816" href="#idp19006816" class="para">117</a>] </sup>
4618
4619 <a class="indexterm" name="idp19007008"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4620 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4621 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>,
4622 5. september 1997, ved Metro Lake 1L. For bøker publisert mellom 1927 og
4623 1946, var kun 2,2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget
4624 2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
4625 Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
4626 (2003): 593 n. 51.Dave barns, "fledgling karriere i antikke bøker: woodstock
4627 utleier, bar eier starter et nytt kapittel ved å innta virksomhet," chicago
4628 tribune, 5 september 1997, på t lake 1 l. bøker publisert mellom 1927 og
4629 1946, bare 2,2 prosent var i Skriv ut i 2002. r. anthony reese, "den første
4630 salg doktrinen i tid med digitale nettverk," boston college lov gå gjennom
4631 44 (2003): 593 n. 51.
4632 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp19022768"></a><a class="indexterm" name="idp19023184"></a><p>
4633 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
4634 Motion Picture Assication of America siden 1966.  Han ankom Washing D.C. med
4635 Lyndon Johnson-administrasjonen&#8212;bokstavlig talt.  På det berømte
4636 bildet av edsavleggingen til Johnson på Air Force One etter snikmordet på
4637 president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen.  I sine nesten ført år
4638 som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den mest synlige og
4639 effektive lobbyisten i Washington.
4640 </p><a class="indexterm" name="idp19024080"></a><a class="indexterm" name="idp19025440"></a><a class="indexterm" name="idp19025848"></a><a class="indexterm" name="idp19026224"></a><a class="indexterm" name="idp19026640"></a><a class="indexterm" name="idp19027064"></a><a class="indexterm" name="idp19027480"></a><p>
4641 MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
4642 stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
4643 filmer mot økende kritikk innenlands.  Organisasjonen representerer nå ikke
4644 bare filmskapere, med også produsenter og distributører av underholdning for
4645 TV, video og kabel-TV.  Styret er satt sammen av styrelederne og
4646 presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
4647 TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
4648 Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
4649 Brothers.
4650 </p><p>
4651
4652
4653 Valenti er den tredje presidenten for MPAA.  Ingen president før han har
4654 hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.
4655 Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
4656 enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene&#8212;evnen til å fremstå
4657 enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
4658 fortsatt en enkel og ydmyk man.  Men denne mannen, med MBA fra Harward har
4659 skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
4660 fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
4661 Mr. Smith.  Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
4662 innfødt.
4663 </p><p>
4664 Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
4665 avhengig av, så har MPAA gjort viktig og positivt arbeide.  Ved å utarbeide
4666 MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
4667 talefriheten.  Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
4668 mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
4669 personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefiniere betydningen av
4670 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.
4671 </p><p>
4672 Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt:
4673 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4674 No matter the lengthy arguments made, no matter the charges and the
4675 counter-charges, no matter the tumult and the shouting, reasonable men and
4676 women will keep returning to the fundamental issue, the central theme which
4677 animates this entire debate: <span class="emphasis"><em>Creative property owners must be
4678 accorded the same rights and protection resident in all other property
4679 owners in the nation</em></span>. That is the issue.  That is the
4680 question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the
4681 debates to follow must rest.<sup>[<a name="idp19032848" href="#ftn.idp19032848" class="footnote">118</a>]</sup>
4682 </p></blockquote></div><p>
4683
4684 Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
4685 retorikk, er strålende og enkel og strålede fordi den er enkel.  Det
4686 <span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
4687 vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
4688 rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
4689 nasjonen</span>»</span>.  Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
4690 fortsatt.  Det bør ikke finnes noen annenrangs eiendomseiere.
4691 </p><p>
4692 Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell.  Den er uttrykt
4693 med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
4694 bruker avstemming for å velge presidenter.  Men faktum er at det ikke er mer
4695 ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
4696 debatten enn denne påstanden fra Valenti.  Jack Valenti, uansett hvor
4697 hyggelig og brilliant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
4698 når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4699 eiendom</span>»</span>.  Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
4700 forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
4701 fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
4702 hvert fall i Washington.
4703 </p><p>
4704 Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> på
4705 en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp19038504" href="#ftn.idp19038504" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
4706 heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
4707 <span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
4708 eiendomseiere</span>»</span>.  Faktisk ville det være en radikal og radikalt
4709 uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
4710 samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
4711 </p><p>
4712 Valenti vet dette.  Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
4713 seg om vår tradisjon og verdiene den representerer.  Han snakker i stedet
4714 for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
4715 slutt på i 1710.  I verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil noen få
4716 mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative kultur får
4717 utvikle seg.
4718 </p><p>
4719
4720 Jeg har to formål med dette kapittelet.  Dte første er å overbevise deg om
4721 at historisk sett er Valentis påstander helt gale.  Det andre er å
4722 overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise får
4723 historie.  Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
4724 rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
4725 like.  Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intititivt det kan virke,
4726 for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
4727 skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
4728 ikke har perfekt kontroll.
4729 </p><p>
4730 Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
4731 garde, hra liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
4732 kan erstatte dem.  Ingen organisasjon har det.  Ingen person har det.  (Spør
4733 for eksempel meg om ansettelsestrygghet.)  Men det som er bra for MPA er
4734 ikke nødvendigvis bra for Amerika.  Et samfunn som forsvarer idealene til en
4735 fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
4736 den gamle.
4737 </p><p>
4738 <span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
4739 fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
4740 grunnloven til USA.
4741 </p><p>
4742 Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  De elsket de
4743 eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven.  Hvis
4744 myndigheten tar din eiendom&#8212;hvis den kondemnerer huset ditt eller
4745 eksproprierer et stykke land fra gården din&#8212;så er det et krav, i følge
4746 det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt</span>»</span>, at du
4747 må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
4748 Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er urenkelig.  Den kan
4749 <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
4750 betaler for det privilegiet.
4751 </p><p>
4752
4753 Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
4754 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.  I *clause* som gir kongressen myndighet til
4755 å skape <span class="quote">«<span class="quote">creativ eiendom</span>»</span>, <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
4756 grunnloven at kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
4757 rettighetene den har delt ut og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
4758 falle i det fri og bli allemannseie.  Men når kongressen gjør dette, når
4759 utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
4760 til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale
4761 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for denne <span class="quote">«<span class="quote">beslaget</span>»</span>. I
4762 stedet krever den samme konstitusjonen som krever kompensasjon når det
4763 gjelder landområder at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span>
4764 helt uten kompensasjon overhodet.
4765 </p><p>
4766 Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
4767 tildeles de samme rettighetene.  De skal tydelig behandles forskjellig.
4768 Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
4769 argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
4770 som enhver annen eiendomseier.  Han argumenterer i effekt for å endre
4771 grunnloven selv.
4772 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4773 Å argumentere for en endring i grunnlvoen vår er ikke nødvendigvis galt.
4774 Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
4775 av 1789 *entrenched* slaveri.  Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet
4776 for å bli valgt.  Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like
4777 mange stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i
4778 1800).  Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være
4779 den første til å innrømme at de gjorde store feil.  Vi har siden avvist noen
4780 av disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise.  Så
4781 argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
4782 vi også gjøre det.
4783 </p><p>
4784 I stedet er mitt argument at på grunn av at Jefferson gjorde det, bør vi i
4785 det minste forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
4786 grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise
4787 påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
4788 all annen eiendom?  Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
4789 et allemannseie?
4790 </p><a class="indexterm" name="idp19055296"></a><p>
4791 For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
4792 til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendomsrettene</span>»</span>, og kontrollen de har
4793 muliggjort.  Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
4794 definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
4795 kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
4796 bør beskyttes, men hvordan.  Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
4797 håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
4798 hvordan den spesifikk blandingen av rettigheter bør være.  Ikke
4799 <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
4800 institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
4801 kontrollere hvordan kultur utvilker seg.
4802 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
4803
4804
4805
4806 To answer these questions, we need a more general way to talk about how
4807 property is protected. More precisely, we need a more general way than the
4808 narrow language of the law allows. In <em class="citetitle">Code and Other Laws of
4809 Cyberspace</em>, I used a simple model to capture this more general
4810 perspective. For any particular right or regulation, this model asks how
4811 four different modalities of regulation interact to support or weaken the
4812 right or regulation. I represented it with this diagram:
4813 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken
4814 the right or regulation.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp19064352"></a><p>
4815 At the center of this picture is a regulated dot: the individual or group
4816 that is the target of regulation, or the holder of a right. (In each case
4817 throughout, we can describe this either as regulation or as a right.  For
4818 simplicity's sake, I will speak only of regulations.)  The ovals represent
4819 four ways in which the individual or group might be regulated&#8212; either
4820 constrained or, alternatively, enabled. Law is the most obvious constraint
4821 (to lawyers, at least). It constrains by threatening punishments after the
4822 fact if the rules set in advance are violated. So if, for example, you
4823 willfully infringe Madonna's copyright by copying a song from her latest CD
4824 and posting it on the Web, you can be punished with a $150,000 fine. The
4825 fine is an ex post punishment for violating an ex ante rule. It is imposed
4826 by the state.  <a class="indexterm" name="idp19029792"></a>
4827 </p><a class="indexterm" name="idp19066368"></a><p>
4828 Normer er en annen type begresning.  De kan også straffe et individ for å
4829 bryte en regel.  Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
4830 (eller ikke bare) fra staten.  Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
4831 det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
4832 står i en kinokø.  Straffen er kanskje ikke veldig streng, selv om det
4833 avhenger av fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange
4834 straffer som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig
4835 regelen håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
4836 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
4837 Markedet er en tredje type begresning.  Dets begrensing tar effekt gjennom
4838 betingelser.  Du kan gjøre X hvis du betaler Y og du vil få betalt M hvis du
4839 gjør N.  Disse begresningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
4840 normer&#8212;det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
4841 skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
4842 selge.  Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
4843 kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begresninger på hvordan et
4844 individ eller en gruppe kan oppføre seg.
4845 </p><a class="indexterm" name="idp19068648"></a><p>
4846 Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
4847 <span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>&#8212;the physical world as one finds
4848 it&#8212;is a constraint on behavior.  A fallen bridge might constrain your
4849 ability to get across a river. Railroad tracks might constrain the ability
4850 of a community to integrate its social life. As with the market,
4851 architecture does not effect its constraint through ex post
4852 punishments. Instead, also as with the market, architecture effects its
4853 constraint through simultaneous conditions. These conditions are imposed not
4854 by courts enforcing contracts, or by police punishing theft, but by nature,
4855 by <span class="quote">«<span class="quote">architecture.</span>»</span> If a 500-pound boulder blocks your way, it
4856 is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
4857 ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
4858 enforces this constraint.
4859 </p><a class="indexterm" name="idp19071800"></a><a class="indexterm" name="idp19072488"></a><a class="indexterm" name="idp19073176"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
4860
4861
4862
4863 So the first point about these four modalities of regulation is obvious:
4864 They interact. Restrictions imposed by one might be reinforced by
4865 another. Or restrictions imposed by one might be undermined by another.
4866 </p><p>
4867 The second point follows directly: If we want to understand the effective
4868 freedom that anyone has at a given moment to do any particular thing, we
4869 have to consider how these four modalities interact.  Whether or not there
4870 are other constraints (there may well be; my claim is not about
4871 comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
4872 regulator (whether controlling or freeing)  must consider how these four in
4873 particular interact.
4874 </p><a class="indexterm" name="idp19076024"></a><a class="indexterm" name="idp19076416"></a><a class="indexterm" name="idp19076840"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
4875 So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
4876 high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
4877 say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
4878 in part restricted by architecture: speed bumps, for example, slow most
4879 rational drivers; governors in buses, as another example, set the maximum
4880 rate at which the driver can drive. The freedom is in part restricted by the
4881 market: Fuel efficiency drops as speed increases, thus the price of gasoline
4882 indirectly constrains speed. And finally, the norms of a community may or
4883 may not constrain the freedom to speed. Drive at 50 mph by a school in your
4884 own neighborhood and you're likely to be punished by the neighbors. The same
4885 norm wouldn't be as effective in a different town, or at night.
4886 </p><p>
4887
4888 The final point about this simple model should also be fairly clear: While
4889 these four modalities are analytically independent, law has a special role
4890 in affecting the three.<sup>[<a name="idp19080720" href="#ftn.idp19080720" class="footnote">120</a>]</sup> The law, in
4891 other words, sometimes operates to increase or decrease the constraint of a
4892 particular modality.  Thus, the law might be used to increase taxes on
4893 gasoline, so as to increase the incentives to drive more slowly. The law
4894 might be used to mandate more speed bumps, so as to increase the difficulty
4895 of driving rapidly. The law might be used to fund ads that stigmatize
4896 reckless driving. Or the law might be used to require that other laws be
4897 more strict&#8212;a federal requirement that states decrease the speed
4898 limit, for example&#8212;so as to decrease the attractiveness of fast
4899 driving.
4900 </p><a class="indexterm" name="idp19082280"></a><a class="indexterm" name="idp19083600"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp19085312"></a><p>
4901 These constraints can thus change, and they can be changed. To understand
4902 the effective protection of liberty or protection of property at any
4903 particular moment, we must track these changes over time. A restriction
4904 imposed by one modality might be erased by another. A freedom enabled by one
4905 modality might be displaced by another.<sup>[<a name="idp19086224" href="#ftn.idp19086224" class="footnote">121</a>]</sup>
4906 </p><a class="indexterm" name="idp19091552"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
4907 The most obvious point that this model reveals is just why, or just how,
4908 Hollywood is right. The copyright warriors have rallied Congress and the
4909 courts to defend copyright. This model helps us see why that rallying makes
4910 sense.
4911 </p><p>
4912 Let's say this is the picture of copyright's regulation before the Internet:
4913 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp19096424"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
4914
4915
4916 There is balance between law, norms, market, and architecture. The law
4917 limits the ability to copy and share content, by imposing penalties on those
4918 who copy and share content. Those penalties are reinforced by technologies
4919 that make it hard to copy and share content (architecture) and expensive to
4920 copy and share content (market). Finally, those penalties are mitigated by
4921 norms we all recognize&#8212;kids, for example, taping other kids'
4922 records. These uses of copyrighted material may well be infringement, but
4923 the norms of our society (before the Internet, at least) had no problem with
4924 this form of infringement.
4925 </p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp19099912"></a><a class="indexterm" name="idp19100496"></a><a class="indexterm" name="idp19100920"></a><p>
4926 Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
4927 sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
4928 the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
4929 the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
4930 warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
4931 of anarchy after the Internet.
4932 </p><a class="indexterm" name="idp19101928"></a><a class="indexterm" name="idp19102696"></a><a class="indexterm" name="idp19103440"></a><p>
4933
4934 Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
4935 Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
4936 when ramified through the market and norms, is that a balance of protection
4937 for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
4938 of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
4939 results.
4940 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp19105736"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
4941 Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
4942 warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
4943 Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
4944 mix of regulatory modalities had already been identified and the strategy to
4945 respond already mapped. In response to the changes the Internet had
4946 effected, the White Paper argued (1) Congress should strengthen intellectual
4947 property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
4948 (3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
4949 material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
4950 </p><a class="indexterm" name="idp19108256"></a><a class="indexterm" name="idp19108976"></a><a class="indexterm" name="idp19109720"></a><a class="indexterm" name="idp19110128"></a><p>
4951
4952 This mixed strategy is just what copyright needed&#8212;if it was to
4953 preserve the particular balance that existed before the change induced by
4954 the Internet. And it's just what we should expect the content industry to
4955 push for. It is as American as apple pie to consider the happy life you have
4956 as an entitlement, and to look to the law to protect it if something comes
4957 along to change that happy life. Homeowners living in a flood plain have no
4958 hesitation appealing to the government to rebuild (and rebuild again) when a
4959 flood (architecture) wipes away their property (law). Farmers have no
4960 hesitation appealing to the government to bail them out when a virus
4961 (architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
4962 the government to bail them out when imports (market) wipe out the
4963 U.S. steel industry.
4964 </p><a class="indexterm" name="idp19111840"></a><a class="indexterm" name="idp19112432"></a><a class="indexterm" name="idp19113136"></a><p>
4965 Thus, there's nothing wrong or surprising in the content industry's campaign
4966 to protect itself from the harmful consequences of a technological
4967 innovation. And I would be the last person to argue that the changing
4968 technology of the Internet has not had a profound effect on the content
4969 industry's way of doing business, or as John Seely Brown describes it, its
4970 <span class="quote">«<span class="quote">architecture of revenue.</span>»</span>
4971 </p><a class="indexterm" name="idp19114336"></a><a class="indexterm" name="idp19114768"></a><a class="indexterm" name="idp19115352"></a><a class="indexterm" name="idp19115768"></a><a class="indexterm" name="idp19116184"></a><a class="indexterm" name="idp19116600"></a><a class="indexterm" name="idp19117016"></a><a class="indexterm" name="idp19117432"></a><p>
4972 But just because a particular interest asks for government support, it
4973 doesn't follow that support should be granted. And just because technology
4974 has weakened a particular way of doing business, it doesn't follow that the
4975 government should intervene to support that old way of doing
4976 business. Kodak, for example, has lost perhaps as much as 20 percent of
4977 their traditional film market to the emerging technologies of digital
4978 cameras.<sup>[<a name="idp19118424" href="#ftn.idp19118424" class="footnote">122</a>]</sup> Does anyone believe the
4979 government should ban digital cameras just to support Kodak? Highways have
4980 weakened the freight business for railroads. Does anyone think we should ban
4981 trucks from roads <span class="emphasis"><em>for the purpose of</em></span> protecting the
4982 railroads? Closer to the subject of this book, remote channel changers have
4983 weakened the <span class="quote">«<span class="quote">stickiness</span>»</span> of television advertising (if a
4984 boring commercial comes on the TV, the remote makes it easy to surf ), and
4985 it may well be that this change has weakened the television advertising
4986 market. But does anyone believe we should regulate remotes to reinforce
4987 commercial television? (Maybe by limiting them to function only once a
4988 second, or to switch to only ten channels within an hour?)
4989 </p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp19122272"></a><a class="indexterm" name="idp19122688"></a><a class="indexterm" name="idp19123096"></a><a class="indexterm" name="idp19123656"></a><a class="indexterm" name="idp19124064"></a><a class="indexterm" name="idp19124480"></a><p>
4990 Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
4991 fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
4992 handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
4993 forretninger mot andre måter.  Deres rolle er ikke å velge vinnere og
4994 beskytte dem mot tap.  Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
4995 aldri få noen fremgang.  Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
4996 i et notat soma kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
4997 har interesse av å eksludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19125960" href="#ftn.idp19125960" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
4998 selskaper også andre virkemidler.  (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
4999 konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
5000 myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
5001 Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering.  Det er
5002 sovjetunionen under Brezhnev.
5003 </p><p>
5004 Thus, while it is understandable for industries threatened with new
5005 technologies that change the way they do business to look to the government
5006 for protection, it is the special duty of policy makers to guarantee that
5007 that protection not become a deterrent to progress. It is the duty of policy
5008 makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
5009 to the request of those hurt by changing technology, are changes that
5010 preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
5011 </p><a class="indexterm" name="idp19128352"></a><a class="indexterm" name="idp19128904"></a><a class="indexterm" name="idp19129336"></a><p>
5012 In the context of laws regulating speech&#8212;which include, obviously,
5013 copyright law&#8212;that duty is even stronger. When the industry
5014 complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
5015 way that burdens speech and creativity, policy makers should be especially
5016 wary of the request. It is always a bad deal for the government to get into
5017 the business of regulating speech markets. The risks and dangers of that
5018 game are precisely why our framers created the First Amendment to our
5019 Constitution: <span class="quote">«<span class="quote">Congress shall make no law &#8230; abridging the
5020 freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
5021 would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask&#8212;
5022 carefully&#8212;whether such regulation is justified.
5023 </p><a class="indexterm" name="idp19131344"></a><a class="indexterm" name="idp19132016"></a><p>
5024
5025 My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
5026 that are being pushed by the copyright warriors are
5027 <span class="quote">«<span class="quote">justified.</span>»</span> My argument is about their effect. For before we
5028 get to the question of justification, a hard question that depends a great
5029 deal upon your values, we should first ask whether we understand the effect
5030 of the changes the content industry wants.
5031 </p><p>
5032 Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
5033 </p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
5034 I 1873 ble kjemikaliet DDT syntesert første gang.  I 1948 vant den
5035 sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å
5036 demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT.  I løpet av 1950-tallet
5037 ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
5038 skadedyr.  Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjon.
5039 </p><p>
5040 Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
5041 å øke avlingene.  Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
5042 verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
5043 </p><a class="indexterm" name="idp19138720"></a><a class="indexterm" name="idp19139096"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
5044 But in 1962, Rachel Carson published <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5045 which argued that DDT, whatever its primary benefits, was also having
5046 unintended environmental consequences. Birds were losing the ability to
5047 reproduce.  Whole chains of the ecology were being destroyed.
5048 </p><p>
5049 No one set out to destroy the environment. Paul Müller certainly did not aim
5050 to harm any birds. But the effort to solve one set of problems produced
5051 another set which, in the view of some, was far worse than the problems that
5052 were originally attacked. Or more accurately, the problems DDT caused were
5053 worse than the problems it solved, at least when considering the other, more
5054 environmentally friendly ways to solve the problems that DDT was meant to
5055 solve.
5056 </p><a class="indexterm" name="idp19141832"></a><a class="indexterm" name="idp19142496"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
5057
5058 It is to this image precisely that Duke University law professor James Boyle
5059 appeals when he argues that we need an <span class="quote">«<span class="quote">environmentalism</span>»</span> for
5060 culture.<sup>[<a name="idp19144632" href="#ftn.idp19144632" class="footnote">124</a>]</sup> His point, and the point I
5061 want to develop in the balance of this chapter, is not that the aims of
5062 copyright are flawed. Or that authors should not be paid for their work. Or
5063 that music should be given away <span class="quote">«<span class="quote">for free.</span>»</span> The point is that
5064 some of the ways in which we might protect authors will have unintended
5065 consequences for the cultural environment, much like DDT had for the natural
5066 environment. And just as criticism of DDT is not an endorsement of malaria
5067 or an attack on farmers, so, too, is criticism of one particular set of
5068 regulations protecting copyright not an endorsement of anarchy or an attack
5069 on authors.  It is an environment of creativity that we seek, and we should
5070 be aware of our actions' effects on the environment.
5071 </p><a class="indexterm" name="idp19146608"></a><p>
5072 My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
5073 effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
5074 the ability of copyright owners to protect their content. But there should
5075 also be little doubt that when you add together the changes in copyright law
5076 over time, plus the change in technology that the Internet is undergoing
5077 just now, the net effect of these changes will not be only that copyrighted
5078 work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
5079 this massive increase in protection will be devastating to the environment
5080 for creativity.
5081 </p><a class="indexterm" name="idp19148048"></a><p>
5082 In a line: To kill a gnat, we are spraying DDT with consequences for free
5083 culture that will be far more devastating than that this gnat will be lost.
5084 </p><a class="indexterm" name="idp19149136"></a><a class="indexterm" name="idp19149792"></a><a class="indexterm" name="idp19150528"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp19151808"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp19154504"></a><a class="indexterm" name="idp19155104"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp19157424"></a><p>
5085 Amerika kopierte engelsk opphavsrettslov.  Egentlig kopierte og forbedret vi
5086 engelsk opphavsrettslov.  Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
5087 eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
5088 engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
5089 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
5090 Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
5091 til Kongressen på en måte som, i hvert fall for for vår grunnlov, er veldig
5092 rar.  Artikklen I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
5093 </p><p>
5094
5095 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
5096 kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
5097 eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser.  Vi
5098 kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">fremgangsdelen</span>»</span>, på grunn av det denne
5099 setningsdelen ikke sier.  Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
5100 dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter</span>»</span>.  Den sier at Kongressen har
5101 myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremgang</em></span>.  Tildeling av
5102 myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet
5103 med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å
5104 belønne forfattere.
5105 </p><a class="indexterm" name="idp19162936"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
5106 The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
5107 chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
5108 English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
5109 exercise disproportionate control over culture by exercising
5110 disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed
5111 the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
5112 reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
5113 Authors</span>»</span> only.
5114 </p><a class="indexterm" name="idp19167064"></a><a class="indexterm" name="idp19167480"></a><a class="indexterm" name="idp19168024"></a><p>
5115 The design of the Progress Clause reflects something about the
5116 Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
5117 structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
5118 structure that kept copyrights away from publishers and kept them short. To
5119 prevent the concentrated power of a church, they banned the federal
5120 government from establishing a church. To prevent concentrating power in the
5121 federal government, they built structures to reinforce the power of the
5122 states&#8212;including the Senate, whose members were at the time selected
5123 by the states, and an electoral college, also selected by the states, to
5124 select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
5125 checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
5126 otherwise inevitable concentrations of power.
5127 </p><a class="indexterm" name="idp19168896"></a><a class="indexterm" name="idp19170352"></a><p>
5128 I doubt the framers would recognize the regulation we call
5129 <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
5130 anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
5131 to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
5132 changed in the 210 years since they first struck its design.
5133 </p><a class="indexterm" name="idp19171952"></a><a class="indexterm" name="idp19172664"></a><a class="indexterm" name="idp19173400"></a><a class="indexterm" name="idp19174168"></a><p>
5134
5135 Some of these changes come from the law: some in light of changes in
5136 technology, and some in light of changes in technology given a particular
5137 concentration of market power. In terms of our model, we started here:
5138 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5139 Vi kommer til å ende opp her:
5140 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1442.png" alt="Opphavsrett i dag."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5141
5142 La meg forklare hvordan.
5143
5144 </p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp19181456"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
5145 When the first Congress enacted laws to protect creative property, it faced
5146 the same uncertainty about the status of creative property that the English
5147 had confronted in 1774. Many states had passed laws protecting creative
5148 property, and some believed that these laws simply supplemented common law
5149 rights that already protected creative authorship.<sup>[<a name="idp19183504" href="#ftn.idp19183504" class="footnote">125</a>]</sup> This meant that there was no guaranteed public
5150 domain in the United States in 1790. If copyrights were protected by the
5151 common law, then there was no simple way to know whether a work published in
5152 the United States was controlled or free. Just as in England, this lingering
5153 uncertainty would make it hard for publishers to rely upon a public domain
5154 to reprint and distribute works.
5155 </p><a class="indexterm" name="idp19185768"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
5156 That uncertainty ended after Congress passed legislation granting
5157 copyrights. Because federal law overrides any contrary state law, federal
5158 protections for copyrighted works displaced any state law protections.  Just
5159 as in England the Statute of Anne eventually meant that the copyrights for
5160 all English works expired, a federal statute meant that any state copyrights
5161 expired as well.
5162 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
5163 In 1790, Congress enacted the first copyright law. It created a federal
5164 copyright and secured that copyright for fourteen years. If the author was
5165 alive at the end of that fourteen years, then he could opt to renew the
5166 copyright for another fourteen years. If he did not renew the copyright, his
5167 work passed into the public domain.
5168 </p><a class="indexterm" name="idp19189168"></a><p>
5169 Selv om det ble skapt mange verker i USA i de første 10 årene til
5170 republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5171 opphavsrettsregimet.  Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5172 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5173 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5174 14 år.<sup>[<a name="idp19190712" href="#ftn.idp19190712" class="footnote">126</a>]</sup>
5175 </p><a class="indexterm" name="idp19193400"></a><a class="indexterm" name="idp19194080"></a><p>
5176
5177 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5178 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5179 gitt til verker der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5180 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5181 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5182 </p><p>
5183 Fourteen years may not seem long to us, but for the vast majority of
5184 copyright owners at that time, it was long enough: Only a small minority of
5185 them renewed their copyright after fourteen years; the balance allowed their
5186 work to pass into the public domain.<sup>[<a name="idp19196200" href="#ftn.idp19196200" class="footnote">127</a>]</sup>
5187 </p><a class="indexterm" name="idp19198080"></a><a class="indexterm" name="idp19198752"></a><a class="indexterm" name="idp19199320"></a><p>
5188 Even today, this structure would make sense. Most creative work has an
5189 actual commercial life of just a couple of years. Most books fall out of
5190 print after one year.<sup>[<a name="idp19200200" href="#ftn.idp19200200" class="footnote">128</a>]</sup> When that
5191 happens, the used books are traded free of copyright regulation. Thus the
5192 books are no longer <span class="emphasis"><em>effectively</em></span> controlled by
5193 copyright. The only practical commercial use of the books at that time is to
5194 sell the books as used books; that use&#8212;because it does not involve
5195 publication&#8212;is effectively free.
5196 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
5197 In the first hundred years of the Republic, the term of copyright was
5198 changed once. In 1831, the term was increased from a maximum of 28 years to
5199 a maximum of 42 by increasing the initial term of copyright from 14 years to
5200 28 years. In the next fifty years of the Republic, the term increased once
5201 again. In 1909, Congress extended the renewal term of 14 years to 28 years,
5202 setting a maximum term of 56 years.
5203 </p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
5204 Then, beginning in 1962, Congress started a practice that has defined
5205 copyright law since. Eleven times in the last forty years, Congress has
5206 extended the terms of existing copyrights; twice in those forty years,
5207 Congress extended the term of future copyrights. Initially, the extensions
5208 of existing copyrights were short, a mere one to two years.  In 1976,
5209 Congress extended all existing copyrights by nineteen years.  And in 1998,
5210 in the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, Congress extended the term
5211 of existing and future copyrights by twenty years.
5212 </p><a class="indexterm" name="idp19207480"></a><p>
5213
5214 Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
5215 når verk faller i det fri og blir allemannseie.  Denne siste utvidelsen
5216 betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettivi av femtifem år,
5217 eller 70 prosent av tiden siden 1962.  Dermed vil det i de tjue årene etter
5218 Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
5219 ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
5220 være utløp av vernetiden i opphavsretten.
5221 </p><a class="indexterm" name="idp19209144"></a><p>
5222 The effect of these extensions has been exacerbated by another,
5223 little-noticed change in the copyright law. Remember I said that the framers
5224 established a two-part copyright regime, requiring a copyright owner to
5225 renew his copyright after an initial term. The requirement of renewal meant
5226 that works that no longer needed copyright protection would pass more
5227 quickly into the public domain. The works remaining under protection would
5228 be those that had some continuing commercial value.
5229 </p><a class="indexterm" name="idp19210544"></a><a class="indexterm" name="idp19211000"></a><a class="indexterm" name="idp19211576"></a><p>
5230 The United States abandoned this sensible system in 1976. For all works
5231 created after 1978, there was only one copyright term&#8212;the maximum
5232 term. For <span class="quote">«<span class="quote">natural</span>»</span> authors, that term was life plus fifty
5233 years. For corporations, the term was seventy-five years. Then, in 1992,
5234 Congress abandoned the renewal requirement for all works created before
5235 1978. All works still under copyright would be accorded the maximum term
5236 then available. After the Sonny Bono Act, that term was ninety-five years.
5237 </p><p>
5238 This change meant that American law no longer had an automatic way to assure
5239 that works that were no longer exploited passed into the public domain. And
5240 indeed, after these changes, it is unclear whether it is even possible to
5241 put works into the public domain. The public domain is orphaned by these
5242 changes in copyright law. Despite the requirement that terms be
5243 <span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> we have no evidence that anything will limit them.
5244 </p><a class="indexterm" name="idp19213896"></a><a class="indexterm" name="idp19214640"></a><p>
5245 The effect of these changes on the average duration of copyright is
5246 dramatic. In 1973, more than 85 percent of copyright owners failed to renew
5247 their copyright. That meant that the average term of copyright in 1973 was
5248 just 32.2 years. Because of the elimination of the renewal requirement, the
5249 average term of copyright is now the maximum term.  In thirty years, then,
5250 the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.<sup>[<a name="idp19215944" href="#ftn.idp19215944" class="footnote">129</a>]</sup>
5251 </p><a class="indexterm" name="idp19216864"></a><a class="indexterm" name="idp19217584"></a><a class="indexterm" name="idp19218272"></a><a class="indexterm" name="idp19218984"></a><a class="indexterm" name="idp19219704"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
5252 The <span class="quote">«<span class="quote">scope</span>»</span> of a copyright is the range of rights granted by
5253 the law.  The scope of American copyright has changed dramatically. Those
5254 changes are not necessarily bad. But we should understand the extent of the
5255 changes if we're to keep this debate in context.
5256 </p><a class="indexterm" name="idp19222768"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
5257 In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only <span class="quote">«<span class="quote">maps,
5258 charts, and books.</span>»</span> That means it didn't cover, for example, music or
5259 architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave the
5260 author the exclusive right to <span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> copyrighted works. That
5261 means someone else violated the copyright only if he republished the work
5262 without the copyright owner's permission. Finally, the right granted by a
5263 copyright was an exclusive right to that particular book. The right did not
5264 extend to what lawyers call <span class="quote">«<span class="quote">derivative works.</span>»</span> It would not,
5265 therefore, interfere with the right of someone other than the author to
5266 translate a copyrighted book, or to adapt the story to a different form
5267 (such as a drama based on a published book).
5268 </p><p>
5269 This, too, has changed dramatically. While the contours of copyright today
5270 are extremely hard to describe simply, in general terms, the right covers
5271 practically any creative work that is reduced to a tangible form. It covers
5272 music as well as architecture, drama as well as computer programs. It gives
5273 the copyright owner of that creative work not only the exclusive right to
5274 <span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> the work, but also the exclusive right of control
5275 over any <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> of that work. And most significant for our
5276 purposes here, the right gives the copyright owner control over not only his
5277 or her particular work, but also any <span class="quote">«<span class="quote">derivative work</span>»</span> that
5278 might grow out of the original work. In this way, the right covers more
5279 creative work, protects the creative work more broadly, and protects works
5280 that are based in a significant way on the initial creative work.
5281 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
5282
5283 At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural
5284 limitations on the right have been relaxed. I've already described the
5285 complete removal of the renewal requirement in 1992. In addition to the
5286 renewal requirement, for most of the history of American copyright law,
5287 there was a requirement that a work be registered before it could receive
5288 the protection of a copyright. There was also a requirement that any
5289 copyrighted work be marked either with that famous © or the word
5290 <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. And for most of the history of American
5291 copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
5292 government before a copyright could be secured.
5293 </p><a class="indexterm" name="idp19231680"></a><p>
5294 The reason for the registration requirement was the sensible understanding
5295 that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
5296 years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
5297 copyrighted. Thus, the rule reflected the norm: Most works apparently didn't
5298 need copyright, so registration narrowed the regulation of the law to the
5299 few that did. The same reasoning justified the requirement that a work be
5300 marked as copyrighted&#8212;that way it was easy to know whether a copyright
5301 was being claimed. The requirement that works be deposited was to assure
5302 that after the copyright expired, there would be a copy of the work
5303 somewhere so that it could be copied by others without locating the original
5304 author.
5305 </p><a class="indexterm" name="idp19212408"></a><p>
5306 All of these <span class="quote">«<span class="quote">formalities</span>»</span> were abolished in the American
5307 system when we decided to follow European copyright law. There is no
5308 requirement that you register a work to get a copyright; the copyright now
5309 is automatic; the copyright exists whether or not you mark your work with a
5310 ©; and the copyright exists whether or not you actually make a copy
5311 available for others to copy.
5312 </p><a class="indexterm" name="idp19234472"></a><a class="indexterm" name="idp19235512"></a><a class="indexterm" name="idp19236176"></a><p>
5313 La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
5314 forskjellene.
5315 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
5316 Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk
5317 registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
5318 deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
5319 tillatelse.  Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
5320 typen urimelig konkurranse.  I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp19238856" href="#ftn.idp19238856" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
5321 regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
5322 USA&#8212;utgivere.
5323 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
5324
5325
5326 The act left other creators totally unregulated. If I copied your poem by
5327 hand, over and over again, as a way to learn it by heart, my act was totally
5328 unregulated by the 1790 act. If I took your novel and made a play based upon
5329 it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
5330 regulated by the original copyright act. These creative activities remained
5331 free, while the activities of publishers were restrained.
5332 </p><a class="indexterm" name="idp19244064"></a><p>
5333 Today the story is very different: If you write a book, your book is
5334 automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
5335 note to your spouse, every doodle, <span class="emphasis"><em>every</em></span> creative act
5336 that's reduced to a tangible form&#8212;all of this is automatically
5337 copyrighted.  There is no need to register or mark your work. The protection
5338 follows the creation, not the steps you take to protect it.
5339 </p><p>
5340 That protection gives you the right (subject to a narrow range of fair use
5341 exceptions) to control how others copy the work, whether they copy it to
5342 republish it or to share an excerpt.
5343 </p><p>
5344 That much is the obvious part. Any system of copyright would control
5345 competing publishing. But there's a second part to the copyright of today
5346 that is not at all obvious. This is the protection of <span class="quote">«<span class="quote">derivative
5347 rights.</span>»</span> If you write a book, no one can make a movie out of your
5348 book without permission. No one can translate it without permission.
5349 CliffsNotes can't make an abridgment unless permission is granted. All of
5350 these derivative uses of your original work are controlled by the copyright
5351 holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
5352 your writings, but an exclusive right to your writings and a large
5353 proportion of the writings inspired by them.
5354 </p><a class="indexterm" name="idp19247032"></a><p>
5355 It is this derivative right that would seem most bizarre to our framers,
5356 though it has become second nature to us. Initially, this expansion was
5357 created to deal with obvious evasions of a narrower copyright.  If I write a
5358 book, can you change one word and then claim a copyright in a new and
5359 different book? Obviously that would make a joke of the copyright, so the
5360 law was properly expanded to include those slight modifications as well as
5361 the verbatim original work.
5362 </p><p>
5363
5364 In preventing that joke, the law created an astonishing power within a free
5365 culture&#8212;at least, it's astonishing when you understand that the law
5366 applies not just to the commercial publisher but to anyone with a
5367 computer. I understand the wrong in duplicating and selling someone else's
5368 work. But whatever <span class="emphasis"><em>that</em></span> wrong is, transforming someone
5369 else's work is a different wrong. Some view transformation as no wrong at
5370 all&#8212;they believe that our law, as the framers penned it, should not
5371 protect derivative rights at all.<sup>[<a name="idp19248544" href="#ftn.idp19248544" class="footnote">131</a>]</sup>
5372 Whether or not you go that far, it seems plain that whatever wrong is
5373 involved is fundamentally different from the wrong of direct piracy.
5374 </p><p>
5375 Yet copyright law treats these two different wrongs in the same way. I can
5376 go to court and get an injunction against your pirating my book. I can go to
5377 court and get an injunction against your transformative use of my
5378 book.<sup>[<a name="idp19251608" href="#ftn.idp19251608" class="footnote">132</a>]</sup> These two different uses of my
5379 creative work are treated the same.
5380 </p><a class="indexterm" name="idp19253544"></a><a class="indexterm" name="idp19254248"></a><a class="indexterm" name="idp19254664"></a><p>
5381 This again may seem right to you. If I wrote a book, then why should you be
5382 able to write a movie that takes my story and makes money from it without
5383 paying me or crediting me? Or if Disney creates a creature called
5384 <span class="quote">«<span class="quote">Mickey Mouse,</span>»</span> why should you be able to make Mickey Mouse
5385 toys and be the one to trade on the value that Disney originally created?
5386 </p><p>
5387 These are good arguments, and, in general, my point is not that the
5388 derivative right is unjustified. My aim just now is much narrower: simply to
5389 make clear that this expansion is a significant change from the rights
5390 originally granted.
5391 </p><a class="indexterm" name="idp19256272"></a><a class="indexterm" name="idp19256936"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
5392 Whereas originally the law regulated only publishers, the change in
5393 copyright's scope means that the law today regulates publishers, users, and
5394 authors. It regulates them because all three are capable of making copies,
5395 and the core of the regulation of copyright law is copies.<sup>[<a name="idp19260752" href="#ftn.idp19260752" class="footnote">133</a>]</sup>
5396 </p><a class="indexterm" name="idp19263392"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
5397
5398
5399 <span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
5400 <span class="emphasis"><em>copy</em></span>right law to regulate. But as with Jack Valenti's
5401 argument at the start of this chapter, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span>
5402 deserves the <span class="quote">«<span class="quote">same rights</span>»</span> as all other property, it is the
5403 <span class="emphasis"><em>obvious</em></span> that we need to be most careful about. For
5404 while it may be obvious that in the world before the Internet, copies were
5405 the obvious trigger for copyright law, upon reflection, it should be obvious
5406 that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
5407 be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
5408 <span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
5409 </p><a class="indexterm" name="idp19267352"></a><p>
5410 This is perhaps the central claim of this book, so let me take this very
5411 slowly so that the point is not easily missed. My claim is that the Internet
5412 should at least force us to rethink the conditions under which the law of
5413 copyright automatically applies,<sup>[<a name="idp19268488" href="#ftn.idp19268488" class="footnote">134</a>]</sup>
5414 because it is clear that the current reach of copyright was never
5415 contemplated, much less chosen, by the legislators who enacted copyright
5416 law.
5417 </p><a class="indexterm" name="idp19269424"></a><a class="indexterm" name="idp19270128"></a><p>
5418 Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
5419 tomme sirkel.
5420 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5421
5422
5423 Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
5424 its potential <span class="emphasis"><em>uses</em></span>. Most of these uses are unregulated
5425 by copyright law, because the uses don't create a copy. If you read a book,
5426 that act is not regulated by copyright law. If you give someone the book,
5427 that act is not regulated by copyright law. If you resell a book, that act
5428 is not regulated (copyright law expressly states that after the first sale
5429 of a book, the copyright owner can impose no further conditions on the
5430 disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a
5431 lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright
5432 law, because those acts do not make a copy.
5433 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1531.png" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5434 Obviously, however, some uses of a copyrighted book are regulated by
5435 copyright law. Republishing the book, for example, makes a copy. It is
5436 therefore regulated by copyright law. Indeed, this particular use stands at
5437 the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the
5438 paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see first
5439 diagram on next page).
5440 </p><a class="indexterm" name="idp19281000"></a><a class="indexterm" name="idp19281688"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
5441 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
5442 forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
5443 bruk</span>»</span>.
5444 </p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
5445 et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp19285952"></a><a class="indexterm" name="idp19286544"></a><p>
5446 These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
5447 unregulated because public policy demands that they remain unregulated.  You
5448 are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
5449 without my permission, even though that quoting makes a copy. That copy
5450 would ordinarily give the copyright owner the exclusive right to say whether
5451 the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right
5452 over such <span class="quote">«<span class="quote">fair uses</span>»</span> for public policy (and possibly First
5453 Amendment) reasons.
5454 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1542.png" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
5455 regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1551.png" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
5456
5457
5458 In real space, then, the possible uses of a book are divided into three
5459 sorts: (1) unregulated uses, (2) regulated uses, and (3) regulated uses that
5460 are nonetheless deemed <span class="quote">«<span class="quote">fair</span>»</span> regardless of the copyright
5461 owner's views.
5462 </p><a class="indexterm" name="idp19292344"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp19294896"></a><p>
5463 Enter the Internet&#8212;a distributed, digital network where every use of a
5464 copyrighted work produces a copy.<sup>[<a name="idp19261456" href="#ftn.idp19261456" class="footnote">135</a>]</sup> And
5465 because of this single, arbitrary feature of the design of a digital
5466 network, the scope of category 1 changes dramatically. Uses that before were
5467 presumptively unregulated are now presumptively regulated. No longer is
5468 there a set of presumptively unregulated uses that define a freedom
5469 associated with a copyrighted work. Instead, each use is now subject to the
5470 copyright, because each use also makes a copy&#8212;category 1 gets sucked
5471 into category 2. And those who would defend the unregulated uses of
5472 copyrighted work must look exclusively to category 3, fair uses, to bear the
5473 burden of this shift.
5474 </p><a class="indexterm" name="idp19296640"></a><a class="indexterm" name="idp19298008"></a><p>
5475
5476 So let's be very specific to make this general point clear. Before the
5477 Internet, if you purchased a book and read it ten times, there would be no
5478 plausible <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>-related argument that the copyright
5479 owner could make to control that use of her book. Copyright law would have
5480 nothing to say about whether you read the book once, ten times, or every
5481 night before you went to bed. None of those instances of
5482 use&#8212;reading&#8212; could be regulated by copyright law because none of
5483 those uses produced a copy.
5484 </p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5485 But the same book as an e-book is effectively governed by a different set of
5486 rules. Now if the copyright owner says you may read the book only once or
5487 only once a month, then <span class="emphasis"><em>copyright law</em></span> would aid the
5488 copyright owner in exercising this degree of control, because of the
5489 accidental feature of copyright law that triggers its application upon there
5490 being a copy. Now if you read the book ten times and the license says you
5491 may read it only five times, then whenever you read the book (or any portion
5492 of it) beyond the fifth time, you are making a copy of the book contrary to
5493 the copyright owner's wish.
5494 </p><p>
5495 There are some people who think this makes perfect sense. My aim just now is
5496 not to argue about whether it makes sense or not. My aim is only to make
5497 clear the change. Once you see this point, a few other points also become
5498 clear:
5499 </p><p>
5500 First, making category 1 disappear is not anything any policy maker ever
5501 intended. Congress did not think through the collapse of the presumptively
5502 unregulated uses of copyrighted works. There is no evidence at all that
5503 policy makers had this idea in mind when they allowed our policy here to
5504 shift. Unregulated uses were an important part of free culture before the
5505 Internet.
5506 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5507 Second, this shift is especially troubling in the context of transformative
5508 uses of creative content. Again, we can all understand the wrong in
5509 commercial piracy. But the law now purports to regulate
5510 <span class="emphasis"><em>any</em></span> transformation you make of creative work using a
5511 machine. <span class="quote">«<span class="quote">Copy and paste</span>»</span> and <span class="quote">«<span class="quote">cut and paste</span>»</span>
5512 become crimes. Tinkering with a story and releasing it to others exposes the
5513 tinkerer to at least a requirement of justification.  However troubling the
5514 expansion with respect to copying a particular work, it is extraordinarily
5515 troubling with respect to transformative uses of creative work.
5516 </p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
5517
5518 Third, this shift from category 1 to category 2 puts an extraordinary burden
5519 on category 3 (<span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>) that fair use never before had to
5520 bear.  If a copyright owner now tried to control how many times I could read
5521 a book on-line, the natural response would be to argue that this is a
5522 violation of my fair use rights. But there has never been any litigation
5523 about whether I have a fair use right to read, because before the Internet,
5524 reading did not trigger the application of copyright law and hence the need
5525 for a fair use defense. The right to read was effectively protected before
5526 because reading was not regulated.
5527 </p><a class="indexterm" name="idp19310240"></a><a class="indexterm" name="idp19310928"></a><a class="indexterm" name="idp19311680"></a><a class="indexterm" name="idp19312448"></a><a class="indexterm" name="idp19313184"></a><p>
5528 This point about fair use is totally ignored, even by advocates for free
5529 culture. We have been cornered into arguing that our rights depend upon fair
5530 use&#8212;never even addressing the earlier question about the expansion in
5531 effective regulation. A thin protection grounded in fair use makes sense
5532 when the vast majority of uses are <span class="emphasis"><em>unregulated</em></span>. But
5533 when everything becomes presumptively regulated, then the protections of
5534 fair use are not enough.
5535 </p><a class="indexterm" name="idp19314832"></a><a class="indexterm" name="idp19315528"></a><a class="indexterm" name="idp19316224"></a><a class="indexterm" name="idp19316896"></a><a class="indexterm" name="idp19317496"></a><a class="indexterm" name="idp19318184"></a><a class="indexterm" name="idp19318872"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
5536 The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the
5537 business of making <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span> advertisements for movies
5538 available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way
5539 to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors,
5540 put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores.
5541 </p><a class="indexterm" name="idp19322960"></a><p>
5542 The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to
5543 think about the Internet as another way to distribute these previews.  The
5544 idea was to expand their <span class="quote">«<span class="quote">selling by sampling</span>»</span> technique by
5545 giving on-line stores the same ability to enable <span class="quote">«<span class="quote">browsing.</span>»</span>
5546 Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the
5547 book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line
5548 before you bought it.
5549 </p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp19325184"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
5550
5551 In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it
5552 intended to distribute the trailers through the Internet (rather than
5553 sending the tapes) to distributors of their videos. Two years later, Disney
5554 told Video Pipeline to stop. The owner of Video Pipeline asked Disney to
5555 talk about the matter&#8212;he had built a business on distributing this
5556 content as a way to help sell Disney films; he had customers who depended
5557 upon his delivering this content. Disney would agree to talk only if Video
5558 Pipeline stopped the distribution immediately.  Video Pipeline thought it
5559 was within their <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> rights to distribute the clips as
5560 they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these
5561 rights were in fact their rights.
5562 </p><a class="indexterm" name="idp19329160"></a><a class="indexterm" name="idp19329744"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp19332648"></a><p>
5563 Disney countersued&#8212;for $100 million in damages. Those damages were
5564 predicated upon a claim that Video Pipeline had <span class="quote">«<span class="quote">willfully
5565 infringed</span>»</span> on Disney's copyright. When a court makes a finding of
5566 willful infringement, it can award damages not on the basis of the actual
5567 harm to the copyright owner, but on the basis of an amount set in the
5568 statute. Because Video Pipeline had distributed seven hundred clips of
5569 Disney movies to enable video stores to sell copies of those movies, Disney
5570 was now suing Video Pipeline for $100 million.
5571 </p><p>
5572 Disney has the right to control its property, of course. But the video
5573 stores that were selling Disney's films also had some sort of right to be
5574 able to sell the films that they had bought from Disney. Disney's claim in
5575 court was that the stores were allowed to sell the films and they were
5576 permitted to list the titles of the films they were selling, but they were
5577 not allowed to show clips of the films as a way of selling them without
5578 Disney's permission.
5579 </p><a class="indexterm" name="idp19334688"></a><p>
5580 Now, you might think this is a close case, and I think the courts would
5581 consider it a close case. My point here is to map the change that gives
5582 Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how
5583 people got access to their content. Once a video was in the marketplace, the
5584 <span class="quote">«<span class="quote">first-sale doctrine</span>»</span> would free the seller to use the video as
5585 he wished, including showing portions of it in order to engender sales of
5586 the entire movie video. But with the Internet, it becomes possible for
5587 Disney to centralize control over access to this content. Because each use
5588 of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the
5589 copyright owner's control. The technology expands the scope of effective
5590 control, because the technology builds a copy into every transaction.
5591 </p><a class="indexterm" name="idp19336288"></a><a class="indexterm" name="idp19336984"></a><a class="indexterm" name="idp19337656"></a><a class="indexterm" name="idp19338344"></a><a class="indexterm" name="idp19339064"></a><a class="indexterm" name="idp19339752"></a><a class="indexterm" name="idp19340520"></a><a class="indexterm" name="idp19340936"></a><a class="indexterm" name="idp19341344"></a><p>
5592
5593
5594 No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control
5595 is not yet the abuse of control. Barnes &amp; Noble has the right to say you
5596 can't touch a book in their store; property law gives them that right.  But
5597 the market effectively protects against that abuse. If Barnes &amp; Noble
5598 banned browsing, then consumers would choose other bookstores.  Competition
5599 protects against the extremes. And it may well be (my argument so far does
5600 not even question this) that competition would prevent any similar danger
5601 when it comes to copyright. Sure, publishers exercising the rights that
5602 authors have assigned to them might try to regulate how many times you read
5603 a book, or try to stop you from sharing the book with anyone. But in a
5604 competitive market such as the book market, the dangers of this happening
5605 are quite slight.
5606 </p><p>
5607 Again, my aim so far is simply to map the changes that this changed
5608 architecture enables. Enabling technology to enforce the control of
5609 copyright means that the control of copyright is no longer defined by
5610 balanced policy. The control of copyright is simply what private owners
5611 choose. In some contexts, at least, that fact is harmless. But in some
5612 contexts it is a recipe for disaster.
5613 </p></div><div class="section" title="10.6. Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5614 The disappearance of unregulated uses would be change enough, but a second
5615 important change brought about by the Internet magnifies its
5616 significance. This second change does not affect the reach of copyright
5617 regulation; it affects how such regulation is enforced.
5618 </p><a class="indexterm" name="idp19346576"></a><a class="indexterm" name="idp19347080"></a><p>
5619 In the world before digital technology, it was generally the law that
5620 controlled whether and how someone was regulated by copyright law.  The law,
5621 meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the
5622 tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced,
5623 who said whether and how the law would restrict your freedom.
5624 </p><a class="indexterm" name="idp19348216"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5625 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5626 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5627 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5628 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5629 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp19351216" href="#ftn.idp19351216" class="footnote">136</a>]</sup>
5630 </p><p>
5631 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5632 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5633 det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19353040" href="#ftn.idp19353040" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
5634 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5635 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5636 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5637 </p><p>
5638 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5639 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5640 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5641 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5642 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
5643 On the Internet, however, there is no check on silly rules, because on the
5644 Internet, increasingly, rules are enforced not by a human but by a machine:
5645 Increasingly, the rules of copyright law, as interpreted by the copyright
5646 owner, get built into the technology that delivers copyrighted content. It
5647 is code, rather than law, that rules. And the problem with code regulations
5648 is that, unlike law, code has no shame. Code would not get the humor of the
5649 Marx Brothers. The consequence of that is not at all funny.
5650 </p><a class="indexterm" name="idp19357616"></a><a class="indexterm" name="idp19358264"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5651 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5652 </p><p>
5653 En ebok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5654 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5655 bruker å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
5656 innholdet ved hjelp av teknologien.
5657 </p><p>
5658 On the next page is a picture of an old version of my Adobe eBook Reader.
5659 </p><p>
5660
5661 As you can see, I have a small collection of e-books within this e-book
5662 library. Some of these books reproduce content that is in the public domain:
5663 <em class="citetitle">Middlemarch</em>, for example, is in the public domain.
5664 Some of them reproduce content that is not in the public domain: My own book
5665 <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> is not yet within the public
5666 domain.  Consider <em class="citetitle">Middlemarch</em> first. If you click on
5667 my e-book copy of <em class="citetitle">Middlemarch</em>, you'll see a fancy
5668 cover, and then a button at the bottom called Permissions.
5669 </p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1611.png" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5670 If you click on the Permissions button, you'll see a list of the permissions
5671 that the publisher purports to grant with this book.
5672 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1612.png" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5673
5674
5675 According to my eBook Reader, I have the permission to copy to the clipboard
5676 of the computer ten text selections every ten days. (So far, I've copied no
5677 text to the clipboard.)  I also have the permission to print ten pages from
5678 the book every ten days. Lastly, I have the permission to use the Read Aloud
5679 button to hear <em class="citetitle">Middlemarch</em> read aloud through the
5680 computer.
5681 </p><a class="indexterm" name="idp19366112"></a><a class="indexterm" name="idp19366520"></a><p>
5682 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5683 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5684 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1621.png" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5685 According to its permissions, no printing or copying is permitted at
5686 all. But fortunately, you can use the Read Aloud button to hear the book.
5687 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp19370032"></a><a class="indexterm" name="idp19370464"></a><p>
5688 Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
5689 ebok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>:
5690 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1631.png" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5691 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5692 boken!
5693 </p><p>
5694 Now, the Adobe eBook Reader calls these controls
5695 <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span>&#8212; as if the publisher has the power to
5696 control how you use these works.  For works under copyright, the copyright
5697 owner certainly does have the power&#8212;up to the limits of the copyright
5698 law. But for work not under copyright, there is no such copyright
5699 power.<sup>[<a name="idp19373480" href="#ftn.idp19373480" class="footnote">138</a>]</sup> When my e-book of
5700 <em class="citetitle">Middlemarch</em> says I have the permission to copy only
5701 ten text selections into the memory every ten days, what that really means
5702 is that the eBook Reader has enabled the publisher to control how I use the
5703 book on my computer, far beyond the control that the law would enable.
5704 </p><p>
5705 The control comes instead from the code&#8212;from the technology within
5706 which the e-book <span class="quote">«<span class="quote">lives.</span>»</span> Though the e-book says that these are
5707 permissions, they are not the sort of <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> that most
5708 of us deal with. When a teenager gets <span class="quote">«<span class="quote">permission</span>»</span> to stay out
5709 till midnight, she knows (unless she's Cinderella) that she can stay out
5710 till 2 A.M., but will suffer a punishment if she's caught. But when the
5711 Adobe eBook Reader says I have the permission to make ten copies of the text
5712 into the computer's memory, that means that after I've made ten copies, the
5713 computer will not make any more. The same with the printing restrictions:
5714 After ten pages, the eBook Reader will not print any more pages.  It's the
5715 same with the silly restriction that says that you can't use the Read Aloud
5716 button to read my book aloud&#8212;it's not that the company will sue you if
5717 you do; instead, if you push the Read Aloud button with my book, the machine
5718 simply won't read aloud.
5719 </p><a class="indexterm" name="idp19376288"></a><a class="indexterm" name="idp19376704"></a><p>
5720
5721
5722 These are <span class="emphasis"><em>controls</em></span>, not permissions. Imagine a world
5723 where the Marx Brothers sold word processing software that, when you tried
5724 to type <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers,</span>»</span> erased <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span> from
5725 the sentence.
5726 </p><p>
5727 This is the future of copyright law: not so much copyright
5728 <span class="emphasis"><em>law</em></span> as copyright <span class="emphasis"><em>code</em></span>. The
5729 controls over access to content will not be controls that are ratified by
5730 courts; the controls over access to content will be controls that are coded
5731 by programmers. And whereas the controls that are built into the law are
5732 always to be checked by a judge, the controls that are built into the
5733 technology have no similar built-in check.
5734 </p><p>
5735 How significant is this? Isn't it always possible to get around the controls
5736 built into the technology? Software used to be sold with technologies that
5737 limited the ability of users to copy the software, but those were trivial
5738 protections to defeat. Why won't it be trivial to defeat these protections
5739 as well?
5740 </p><p>
5741 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5742 til Adobe eBook reader.
5743 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5744 Early in the life of the Adobe eBook Reader, Adobe suffered a public
5745 relations nightmare. Among the books that you could download for free on the
5746 Adobe site was a copy of <em class="citetitle">Alice's Adventures in
5747 Wonderland</em>.  This wonderful book is in the public domain. Yet
5748 when you clicked on Permissions for that book, you got the following report:
5749 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1641.png" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5750 Here was a public domain children's book that you were not allowed to copy,
5751 not allowed to lend, not allowed to give, and, as the
5752 <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> indicated, not allowed to <span class="quote">«<span class="quote">read
5753 aloud</span>»</span>!
5754 </p><p>
5755 The public relations nightmare attached to that final permission.  For the
5756 text did not say that you were not permitted to use the Read Aloud button;
5757 it said you did not have the permission to read the book aloud. That led
5758 some people to think that Adobe was restricting the right of parents, for
5759 example, to read the book to their children, which seemed, to say the least,
5760 absurd.
5761 </p><p>
5762 Adobe responded quickly that it was absurd to think that it was trying to
5763 restrict the right to read a book aloud. Obviously it was only restricting
5764 the ability to use the Read Aloud button to have the book read aloud. But
5765 the question Adobe never did answer is this: Would Adobe thus agree that a
5766 consumer was free to use software to hack around the restrictions built into
5767 the eBook Reader? If some company (call it Elcomsoft) developed a program to
5768 disable the technological protection built into an Adobe eBook so that a
5769 blind person, say, could use a computer to read the book aloud, would Adobe
5770 agree that such a use of an eBook Reader was fair? Adobe didn't answer
5771 because the answer, however absurd it might seem, is no.
5772 </p><a class="indexterm" name="idp19387368"></a><a class="indexterm" name="idp19388088"></a><p>
5773 The point is not to blame Adobe. Indeed, Adobe is among the most innovative
5774 companies developing strategies to balance open access to content with
5775 incentives for companies to innovate. But Adobe's technology enables
5776 control, and Adobe has an incentive to defend this control.  That incentive
5777 is understandable, yet what it creates is often crazy.
5778 </p><a class="indexterm" name="idp19389384"></a><a class="indexterm" name="idp19390048"></a><p>
5779 For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
5780 mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
5781 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5782 La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo</span>»</span>. Aibo-en
5783 lærer triks, koser og følger deg rudt.  Den spiser kun elektrisitet og
5784 etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
5785 </p><p>
5786
5787 Aibo-en er dyr og populær.  Tilhengere over hele verden har laget klubber
5788 for å utveksle historier.  En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
5789 gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden.  Denne tilhengeren satte
5790 opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
5791 ga ut informasjon på dette nettesteten om hvordan en kan lære en Aibo å
5792 gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
5793 </p><p>
5794 <span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> har her en spesiell betydning.  Aibo-er er bare søte
5795 datamaskiner.  Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
5796 programmere annerledes.  Det å si at aibopet.com ga informasjon om hvordan
5797 en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com ga
5798 brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
5799 data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
5800 aibohack.com).
5801 </p><a class="indexterm" name="idp19396912"></a><p>
5802 If you're not a programmer or don't know many programmers, the word
5803 <em class="citetitle">hack</em> has a particularly unfriendly
5804 connotation. Nonprogrammers hack bushes or weeds. Nonprogrammers in horror
5805 movies do even worse. But to programmers, or coders, as I call them,
5806 <em class="citetitle">hack</em> is a much more positive
5807 term. <em class="citetitle">Hack</em> just means code that enables the program
5808 to do something it wasn't originally intended or enabled to do. If you buy a
5809 new printer for an old computer, you might find the old computer doesn't
5810 run, or <span class="quote">«<span class="quote">drive,</span>»</span> the printer. If you discovered that, you'd
5811 later be happy to discover a hack on the Net by someone who has written a
5812 driver to enable the computer to drive the printer you just bought.
5813 </p><p>
5814 Some hacks are easy. Some are unbelievably hard. Hackers as a community like
5815 to challenge themselves and others with increasingly difficult
5816 tasks. There's a certain respect that goes with the talent to hack
5817 well. There's a well-deserved respect that goes with the talent to hack
5818 ethically.
5819 </p><p>
5820 Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
5821 programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en
5822 til å danse jass.  Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
5823 danse jazz.  Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
5824 talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
5825 </p><a class="indexterm" name="idp19400376"></a><a class="indexterm" name="idp19401048"></a><a class="indexterm" name="idp19401720"></a><p>
5826
5827 Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
5828 USA.  En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
5829 tillatt for en hund å danse jazz i USA.  Vi glemmer at historier om landet
5830 der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden.  Sa la oss
5831 bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe
5832 sted å danse jazz.  Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz.
5833 Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på
5834 her) å lære din robothund å danse jazz.  Jazz-dansing er en fullstendig
5835 lovlig aktivitet.  En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
5836 <span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
5837 danse?</em></span>
5838 </p><a class="indexterm" name="idp19403760"></a><p>
5839 Let's put the dog to sleep for a minute, and turn to a pony show&#8212; not
5840 literally a pony show, but rather a paper that a Princeton academic named Ed
5841 Felten prepared for a conference. This Princeton academic is well known and
5842 respected. He was hired by the government in the Microsoft case to test
5843 Microsoft's claims about what could and could not be done with its own
5844 code. In that trial, he demonstrated both his brilliance and his
5845 coolness. Under heavy badgering by Microsoft lawyers, Ed Felten stood his
5846 ground. He was not about to be bullied into being silent about something he
5847 knew very well.
5848 </p><p>
5849 Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<sup>[<a name="idp19405336" href="#ftn.idp19405336" class="footnote">139</a>]</sup> Han og en gruppe kollegaer arbeidet med en artikkel
5850 som skulle sendes inn til en konferanse.  Artikkelen skulle beskrive
5851 svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
5852 Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
5853 </p><p>
5854 The SDMI coalition had as its goal a technology to enable content owners to
5855 exercise much better control over their content than the Internet, as it
5856 originally stood, granted them. Using encryption, SDMI hoped to develop a
5857 standard that would allow the content owner to say <span class="quote">«<span class="quote">this music cannot
5858 be copied,</span>»</span> and have a computer respect that command.  The technology
5859 was to be part of a <span class="quote">«<span class="quote">trusted system</span>»</span> of control that would get
5860 content owners to trust the system of the Internet much more.
5861 </p><p>
5862 When SDMI thought it was close to a standard, it set up a competition.  In
5863 exchange for providing contestants with the code to an SDMI-encrypted bit of
5864 content, contestants were to try to crack it and, if they did, report the
5865 problems to the consortium.
5866 </p><p>
5867
5868
5869 Felten and his team figured out the encryption system quickly. He and the
5870 team saw the weakness of this system as a type: Many encryption systems
5871 would suffer the same weakness, and Felten and his team thought it
5872 worthwhile to point this out to those who study encryption.
5873 </p><p>
5874 Let's review just what Felten was doing. Again, this is the United
5875 States. We have a principle of free speech. We have this principle not just
5876 because it is the law, but also because it is a really great idea. A
5877 strongly protected tradition of free speech is likely to encourage a wide
5878 range of criticism. That criticism is likely, in turn, to improve the
5879 systems or people or ideas criticized.
5880 </p><p>
5881 What Felten and his colleagues were doing was publishing a paper describing
5882 the weakness in a technology. They were not spreading free music, or
5883 building and deploying this technology. The paper was an academic essay,
5884 unintelligible to most people. But it clearly showed the weakness in the
5885 SDMI system, and why SDMI would not, as presently constituted, succeed.
5886 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5887 What links these two, aibopet.com and Felten, is the letters they then
5888 received. Aibopet.com received a letter from Sony about the aibopet.com
5889 hack. Though a jazz-dancing dog is perfectly legal, Sony wrote:
5890 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5891 Your site contains information providing the means to circumvent AIBO-ware's
5892 copy protection protocol constituting a violation of the anti-circumvention
5893 provisions of the Digital Millennium Copyright Act.
5894 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19417048"></a><a class="indexterm" name="idp19417744"></a><a class="indexterm" name="idp19418416"></a><p>
5895 And though an academic paper describing the weakness in a system of
5896 encryption should also be perfectly legal, Felten received a letter from an
5897 RIAA lawyer that read:
5898 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5899
5900 Any disclosure of information gained from participating in the Public
5901 Challenge would be outside the scope of activities permitted by the
5902 Agreement and could subject you and your research team to actions under the
5903 Digital Millennium Copyright Act (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5904 </p></blockquote></div><p>
5905 In both cases, this weirdly Orwellian law was invoked to control the spread
5906 of information. The Digital Millennium Copyright Act made spreading such
5907 information an offense.
5908 </p><p>
5909 The DMCA was enacted as a response to copyright owners' first fear about
5910 cyberspace. The fear was that copyright control was effectively dead; the
5911 response was to find technologies that might compensate.  These new
5912 technologies would be copyright protection technologies&#8212; technologies
5913 to control the replication and distribution of copyrighted material. They
5914 were designed as <span class="emphasis"><em>code</em></span> to modify the original
5915 <span class="emphasis"><em>code</em></span> of the Internet, to reestablish some protection
5916 for copyright owners.
5917 </p><p>
5918 The DMCA was a bit of law intended to back up the protection of this code
5919 designed to protect copyrighted material. It was, we could say,
5920 <span class="emphasis"><em>legal code</em></span> intended to buttress <span class="emphasis"><em>software
5921 code</em></span> which itself was intended to support the <span class="emphasis"><em>legal
5922 code of copyright</em></span>.
5923 </p><p>
5924 But the DMCA was not designed merely to protect copyrighted works to the
5925 extent copyright law protected them. Its protection, that is, did not end at
5926 the line that copyright law drew. The DMCA regulated devices that were
5927 designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
5928 those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
5929 possible by that circumvention would have been a copyright violation.
5930 </p><a class="indexterm" name="idp19423640"></a><a class="indexterm" name="idp19424040"></a><a class="indexterm" name="idp19424448"></a><p>
5931
5932 Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
5933 copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
5934 jazz. That enablement no doubt involved the use of copyrighted material. But
5935 as aibopet.com's site was noncommercial, and the use did not enable
5936 subsequent copyright infringements, there's no doubt that aibopet.com's hack
5937 was fair use of Sony's copyrighted material. Yet fair use is not a defense
5938 to the DMCA. The question is not whether the use of the copyrighted material
5939 was a copyright violation. The question is whether a copyright protection
5940 system was circumvented.
5941 </p><p>
5942 The threat against Felten was more attenuated, but it followed the same line
5943 of reasoning. By publishing a paper describing how a copyright protection
5944 system could be circumvented, the RIAA lawyer suggested, Felten himself was
5945 distributing a circumvention technology.  Thus, even though he was not
5946 himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
5947 others to infringe others' copyright.
5948 </p><a class="indexterm" name="idp19426632"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
5949 The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
5950 Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
5951 be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
5952 consumers to copy films without the permission of the copyright owner. No
5953 doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
5954 <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> for example, had testified
5955 in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
5956 Neighborhood.  <a class="indexterm" name="idp19428976"></a>
5957 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5958 Some public stations, as well as commercial stations, program the
5959 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> at hours when some children cannot use it. I
5960 think that it's a real service to families to be able to record such
5961 programs and show them at appropriate times. I have always felt that with
5962 the advent of all of this new technology that allows people to tape the
5963 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> off-the-air, and I'm speaking for the
5964 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> because that's what I produce, that they then
5965 become much more active in the programming of their family's television
5966 life. Very frankly, I am opposed to people being programmed by others. My
5967 whole approach in broadcasting has always been <span class="quote">«<span class="quote">You are an important
5968 person just the way you are. You can make healthy decisions.</span>»</span> Maybe
5969 I'm going on too long, but I just feel that anything that allows a person to
5970 be more active in the control of his or her life, in a healthy way, is
5971 important.<sup>[<a name="idp19431456" href="#ftn.idp19431456" class="footnote">140</a>]</sup>
5972 </p></blockquote></div><p>
5973
5974
5975 Even though there were uses that were legal, because there were some uses
5976 that were illegal, the court held the companies producing the VCR
5977 responsible.
5978 </p><p>
5979 This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA.
5980 <a class="indexterm" name="idp19434680"></a>
5981 </p><p>
5982 No argument I have can top this picture, but let me try to get close.
5983 </p><p>
5984 The anticircumvention provisions of the DMCA target copyright circumvention
5985 technologies. Circumvention technologies can be used for different
5986 ends. They can be used, for example, to enable massive pirating of
5987 copyrighted material&#8212;a bad end. Or they can be used to enable the use
5988 of particular copyrighted materials in ways that would be considered fair
5989 use&#8212;a good end.
5990 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
5991
5992 A handgun can be used to shoot a police officer or a child. Most would agree
5993 such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to
5994 protect against an intruder. At least some would say that such a use would
5995 be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses.
5996 </p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="Videospiller/håndvåpen-tegneserie"></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp19438592"></a><p>
5997 Det åpenbare poenget med Conrad's tegneserie er det merkelige med en verden
5998 hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens videspillere (og
5999 omgåelsesteknologier) er ulovlige.  Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen har noen sinne
6000 dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr loven
6001 omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å bidra
6002 positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske skaden
6003 de gjør.
6004 </p><a class="indexterm" name="idp19440312"></a><a class="indexterm" name="idp19440968"></a><a class="indexterm" name="idp19441664"></a><a class="indexterm" name="idp19442056"></a><a class="indexterm" name="idp19442464"></a><p>
6005 Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
6006 balansen som opphavsretten oppretter.  Ved hjelp av programkode begrenser
6007 opphavsrettseierne rimelig bruk.  Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
6008 forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
6009 programkode.  Teknologi blir midlene som kan brukes til å fjerne rimelig
6010 bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
6011 </p><p>
6012 Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
6013 <span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>.  Kontrollene som er bygget inn i teknologien
6014 for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler som hvis de brytes også
6015 blir et lovbrudd.  På denne måten utvider programkoden loven&#8212;utvider
6016 dens regulering, selv om emnet den regulerer (aktiviteter som ellers helt
6017 klart ville vært rimelig bruk) er utenfor dekningsområdet til loven.
6018 Programkode blir lovverk. Programkode utvider loven og programkode utvider
6019 dermed effekten av kontrollen til opphavsrettseierne&#8212;i hvert fall for
6020 de opphavsrettsinnehaverne som har advokater som kan skrive slike ekle brev
6021 som Felten og aibopet.com mottok.
6022 </p><p>
6023 There is one final aspect of the interaction between architecture and law
6024 that contributes to the force of copyright's regulation. This is the ease
6025 with which infringements of the law can be detected. For contrary to the
6026 rhetoric common at the birth of cyberspace that on the Internet, no one
6027 knows you're a dog, increasingly, given changing technologies deployed on
6028 the Internet, it is easy to find the dog who committed a legal wrong. The
6029 technologies of the Internet are open to snoops as well as sharers, and the
6030 snoops are increasingly good at tracking down the identity of those who
6031 violate the rules.
6032 </p><p>
6033
6034
6035 Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
6036 Track</em>-fanklubb.  Dere samles hver måned for å dele trivia, og
6037 kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet.  En person spiller
6038 Spock, en annen Kaptein Kirk.  Karakterene ville starte med et plot fra en
6039 virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<sup>[<a name="idp19447136" href="#ftn.idp19447136" class="footnote">141</a>]</sup>
6040 </p><p>
6041 Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
6042 aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
6043 du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet.  Du var her fri til å gjøre
6044 som du ville med denne delen av kulturen vår.  Du hadde lov til å bygge på
6045 den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
6046 </p><a class="indexterm" name="idp19449144"></a><p>
6047 Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
6048 tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
6049 Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
6050 opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt.  Dine publiserte
6051 fan-verker, avhengig av eierskapet til seriene som du avbildet, kunne gjerne
6052 gi deg en advokattrussel.  Og å ignorere en slik advokattrussel kunne bli
6053 ekstremt kostbart.  Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv.  Straffene er
6054 alvorlige, og prosessen er rask.
6055 </p><p>
6056 Denne endringen i den effektive makten til loven er forårsaket av en endring
6057 i hvor enkelt loven kan håndheves.  Denne endringen flytter også lovens
6058 balanse radikalt.  Det er som om bilen din sendte ut hastigheten du kjørte
6059 med på et hvert tidspunkt.  Det ville bare være et steg igjen før staten
6060 begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du sender ut.  Det er
6061 effektivt sett det som skjer her.
6062 </p></div><div class="section" title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
6063
6064 So copyright's duration has increased dramatically&#8212;tripled in the past
6065 thirty years. And copyright's scope has increased as well&#8212;from
6066 regulating only publishers to now regulating just about everyone. And
6067 copyright's reach has changed, as every action becomes a copy and hence
6068 presumptively regulated. And as technologists find better ways to control
6069 the use of content, and as copyright is increasingly enforced through
6070 technology, copyright's force changes, too. Misuse is easier to find and
6071 easier to control. This regulation of the creative process, which began as a
6072 tiny regulation governing a tiny part of the market for creative work, has
6073 become the single most important regulator of creativity there is. It is a
6074 massive expansion in the scope of the government's control over innovation
6075 and creativity; it would be totally unrecognizable to those who gave birth
6076 to copyright's control.
6077 </p><p>
6078 Still, in my view, all of these changes would not matter much if it weren't
6079 for one more change that we must also consider. This is a change that is in
6080 some sense the most familiar, though its significance and scope are not well
6081 understood. It is the one that creates precisely the reason to be concerned
6082 about all the other changes I have described.
6083 </p><p>
6084 This is the change in the concentration and integration of the media.  In
6085 the past twenty years, the nature of media ownership has undergone a radical
6086 alteration, caused by changes in legal rules governing the media.  Before
6087 this change happened, the different forms of media were owned by separate
6088 media companies. Now, the media is increasingly owned by only a few
6089 companies. Indeed, after the changes that the FCC announced in June 2003,
6090 most expect that within a few years, we will live in a world where just
6091 three companies control more than percent of the media.
6092 </p><p>
6093 Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
6094 </p><a class="indexterm" name="idp19455000"></a><a class="indexterm" name="idp19455320"></a><a class="indexterm" name="idp19455736"></a><a class="indexterm" name="idp19456152"></a><a class="indexterm" name="idp19456568"></a><a class="indexterm" name="idp19456992"></a><p>
6095 Changes in scope are the easier ones to describe. As Senator John McCain
6096 summarized the data produced in the FCC's review of media ownership,
6097 <span class="quote">«<span class="quote">five companies control 85 percent of our media
6098 sources.</span>»</span><sup>[<a name="idp19457880" href="#ftn.idp19457880" class="footnote">142</a>]</sup> The five recording
6099 labels of Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music
6100 Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.<sup>[<a name="idp19458656" href="#ftn.idp19458656" class="footnote">143</a>]</sup> The <span class="quote">«<span class="quote">five largest cable companies pipe
6101 programming to 74 percent of the cable subscribers
6102 nationwide.</span>»</span><sup>[<a name="idp19459832" href="#ftn.idp19459832" class="footnote">144</a>]</sup>
6103 </p><p>
6104
6105 The story with radio is even more dramatic. Before deregulation, the
6106 nation's largest radio broadcasting conglomerate owned fewer than
6107 seventy-five stations. Today <span class="emphasis"><em>one</em></span> company owns more than
6108 1,200 stations.  During that period of consolidation, the total number of
6109 radio owners dropped by 34 percent. Today, in most markets, the two largest
6110 broadcasters control 74 percent of that market's revenues. Overall, just
6111 four companies control 90 percent of the nation's radio advertising
6112 revenues.
6113 </p><a class="indexterm" name="idp19461904"></a><p>
6114 Newspaper ownership is becoming more concentrated as well.  Today, there are
6115 six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were
6116 eighty years ago, and ten companies control half of the nation's
6117 circulation. There are twenty major newspaper publishers in the United
6118 States. The top ten film studios receive 99 percent of all film revenue. The
6119 ten largest cable companies account for 85 percent of all cable
6120 revenue. This is a market far from the free press the framers sought to
6121 protect. Indeed, it is a market that is quite well protected&#8212; by the
6122 market.
6123 </p><p>
6124 Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in
6125 the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent
6126 article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="idp19463344"></a>
6127 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6128 Murdoch's companies now constitute a production system unmatched in its
6129 integration. They supply content&#8212;Fox movies &#8230; Fox TV shows
6130 &#8230; Fox-controlled sports broadcasts, plus newspapers and books. They
6131 sell the content to the public and to advertisers&#8212;in newspapers, on
6132 the broadcast network, on the cable channels. And they operate the physical
6133 distribution system through which the content reaches the
6134 customers. Murdoch's satellite systems now distribute News Corp. content in
6135 Europe and Asia; if Murdoch becomes DirecTV's largest single owner, that
6136 system will serve the same function in the United States.<sup>[<a name="idp19464272" href="#ftn.idp19464272" class="footnote">145</a>]</sup>
6137 </p></blockquote></div><p>
6138 Mønsteret med Murdoch er møsteret for moderne medier.  Ikke bare store
6139 selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så
6140 mange mediekilder som mulig.  Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
6141 mønsteret:
6142 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1761.png" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6143
6144
6145 Betyr denne konsentrasjonen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6146 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6147 distribuere innhold?
6148 </p><p>
6149 Mitt syn var at konsentrasjonen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6150 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6151 hørt på en haug av skapere prøve å overbevise meg om det motsatte, har jeg
6152 begynt å endre mening.
6153 </p><p>
6154 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6155 er viktig.
6156 </p><a class="indexterm" name="idp19469856"></a><a class="indexterm" name="idp19470256"></a><a class="indexterm" name="idp19470648"></a><p>
6157 I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
6158 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6159 De sa til Lear at det var for på kanten.  Gjør det om igjen. Lear lagde
6160 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6161 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6162 ikke mer.
6163 </p><p>
6164 I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6165 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
6166 andre.  Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
6167 nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp19472680" href="#ftn.idp19472680" class="footnote">146</a>]</sup>
6168 </p><p>
6169
6170
6171
6172 Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
6173 nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte.  Loven krevde et skille
6174 mellom nettverkene og innholdsprodusentene.  Den delingen ville garantere
6175 Lear friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var
6176 majoriteten av kjernetids-TV&#8212;75 prosent&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span>
6177 av nettverkene.
6178 </p><p>
6179 I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten.  Etter denne
6180 endringen forandret nettverkene raskt balansen.  I 1985 var det tjuefem
6181 uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
6182 TV-studioer igjen.  <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
6183 som var for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor
6184 var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn
6185 firedoblet til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert
6186 uavhengig av konglomerat-kontroll.  I fjor var det kun
6187 en.</span>»</span><sup>[<a name="idp19476608" href="#ftn.idp19476608" class="footnote">147</a>]</sup> I 2002 ble 75 prosent av
6188 kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden
6189 mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av
6190 nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med
6191 kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med
6192 63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp19478408" href="#ftn.idp19478408" class="footnote">148</a>]</sup>
6193 </p><a class="indexterm" name="idp19478904"></a><p>
6194 I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
6195 Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
6196 mindre på kanten eller få sparken.  Innholdet for et show laget for et
6197 netverk er i stadig større grad eid av nettverket.
6198 </p><a class="indexterm" name="idp19480160"></a><a class="indexterm" name="idp19480576"></a><p>
6199 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6200 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
6201 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6202 Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
6203 på sin egen kanal og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
6204 deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
6205 stemmer som deltar i prosessen.  Vi hadde tidligere dusinvis med levende
6206 uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
6207 enn en håndfull.<sup>[<a name="idp19482520" href="#ftn.idp19482520" class="footnote">149</a>]</sup>
6208 </p></blockquote></div><p>
6209 Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
6210 slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet.  Stadig mer
6211 trygt.  Stadig mer sterilt.  Produktet nyhetssendinger fra slike nettverk er
6212 i stadig større grad skreddersyddtil meldingen som nettverket ønsker å
6213 formidle.  Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra innsiden må
6214 føles litt som kommunistpartiet.  Ingen kan stille spørsmål uten å risikere
6215 konsekvenser&#8212;ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
6216 straff.  Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
6217 et miljø for demokrati.
6218 </p><a class="indexterm" name="idp19484272"></a><p>
6219 Economics itself offers a parallel that explains why this integration
6220 affects creativity. Clay Christensen has written about the
6221 <span class="quote">«<span class="quote">Innovator's Dilemma</span>»</span>: the fact that large traditional firms
6222 find it rational to ignore new, breakthrough technologies that compete with
6223 their core business.  The same analysis could help explain why large,
6224 traditional media companies would find it rational to ignore new cultural
6225 trends.<sup>[<a name="idp19486760" href="#ftn.idp19486760" class="footnote">150</a>]</sup> Lumbering giants not only
6226 don't, but should not, sprint. Yet if the field is only open to the giants,
6227 there will be far too little sprinting.  <a class="indexterm" name="idp19488840"></a>
6228 </p><p>
6229 I don't think we know enough about the economics of the media market to say
6230 with certainty what concentration and integration will do. The efficiencies
6231 are important, and the effect on culture is hard to measure.
6232 </p><p>
6233 But there is a quintessentially obvious example that does strongly suggest
6234 the concern.
6235 </p><p>
6236 In addition to the copyright wars, we're in the middle of the drug
6237 wars. Government policy is strongly directed against the drug cartels;
6238 criminal and civil courts are filled with the consequences of this battle.
6239 </p><p>
6240
6241 Let me hereby disqualify myself from any possible appointment to any
6242 position in government by saying I believe this war is a profound mistake. I
6243 am not pro drugs. Indeed, I come from a family once wrecked by
6244 drugs&#8212;though the drugs that wrecked my family were all quite legal. I
6245 believe this war is a profound mistake because the collateral damage from it
6246 is so great as to make waging the war insane.  When you add together the
6247 burdens on the criminal justice system, the desperation of generations of
6248 kids whose only real economic opportunities are as drug warriors, the
6249 queering of constitutional protections because of the constant surveillance
6250 this war requires, and, most profoundly, the total destruction of the legal
6251 systems of many South American nations because of the power of the local
6252 drug cartels, I find it impossible to believe that the marginal benefit in
6253 reduced drug consumption by Americans could possibly outweigh these costs.
6254 </p><p>
6255 You may not be convinced. That's fine. We live in a democracy, and it is
6256 through votes that we are to choose policy. But to do that, we depend
6257 fundamentally upon the press to help inform Americans about these issues.
6258 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><p>
6259 Beginning in 1998, the Office of National Drug Control Policy launched a
6260 media campaign as part of the <span class="quote">«<span class="quote">war on drugs.</span>»</span> The campaign
6261 produced scores of short film clips about issues related to illegal
6262 drugs. In one series (the Nick and Norm series) two men are in a bar,
6263 discussing the idea of legalizing drugs as a way to avoid some of the
6264 collateral damage from the war. One advances an argument in favor of drug
6265 legalization. The other responds in a powerful and effective way against the
6266 argument of the first. In the end, the first guy changes his mind (hey, it's
6267 television). The plug at the end is a damning attack on the pro-legalization
6268 campaign.
6269 </p><p>
6270 Rimelig nok.  Det er en god annonse.  Ikke veldig villedede.  Den leverer
6271 budskapet sin godt.  Det er et rimelig og fornuftig budskap.
6272 </p><p>
6273 Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
6274 motreklame.  La oss si at du ønsker å sende en serie med annonser som
6275 forsøker å vise den ekstraordinære utilssiktede skade som krigen mot
6276 narkotika fører til.  Kan du gjøre det?
6277 </p><p>
6278
6279 Naturligvis koster disse annonsene mye penger.  Anta at du klarer å skaffe
6280 pengene.  Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
6281 verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut.  Kan du da være sikker på
6282 at ditt budskap vil bli hørt?
6283 </p><p>
6284 Nei, det kan du ikke.  TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
6285 <span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser.  Annonser sponset av myndighetene
6286 anses som ukontroversielle.  Annonser som er uenig med myndighetene er
6287 kontroversielle.  Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å være i strid med
6288 det første grunnlovstillegget, men høyestrett har avgjort at stasjonene har
6289 rett til å velge hva de sender.  Dermed vil de store kommersielle
6290 mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge
6291 frem sin sak.  Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så
6292 ensidig.<sup>[<a name="idp19497408" href="#ftn.idp19497408" class="footnote">151</a>]</sup>
6293 </p><p>
6294 Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter&#8212;hvis vi
6295 levde i et mediemarket som virkelig var mangfolding.  Men konsentrasjonen i
6296 media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
6297 kontrollerer tilgangen til media, og den håndfullen med selskaper får
6298 bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
6299 kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrasjon betyr
6300 noe.  Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper
6301 velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme
6302 hvilke saker resten av oss får høre om.
6303 </p><a class="indexterm" name="idp19504624"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6304 There is something innocent and obvious about the claim of the copyright
6305 warriors that the government should <span class="quote">«<span class="quote">protect my property.</span>»</span> In
6306 the abstract, it is obviously true and, ordinarily, totally harmless. No
6307 sane sort who is not an anarchist could disagree.
6308 </p><p>
6309
6310 But when we see how dramatically this <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> has
6311 changed&#8212; when we recognize how it might now interact with both
6312 technology and markets to mean that the effective constraint on the liberty
6313 to cultivate our culture is dramatically different&#8212;the claim begins to
6314 seem less innocent and obvious. Given (1) the power of technology to
6315 supplement the law's control, and (2) the power of concentrated markets to
6316 weaken the opportunity for dissent, if strictly enforcing the massively
6317 expanded <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> rights granted by copyright fundamentally
6318 changes the freedom within this culture to cultivate and build upon our
6319 past, then we have to ask whether this property should be redefined.
6320 </p><p>
6321 Not starkly. Or absolutely. My point is not that we should abolish copyright
6322 or go back to the eighteenth century. That would be a total mistake,
6323 disastrous for the most important creative enterprises within our culture
6324 today.
6325 </p><p>
6326 But there is a space between zero and one, Internet culture
6327 notwithstanding.  And these massive shifts in the effective power of
6328 copyright regulation, tied to increased concentration of the content
6329 industry and resting in the hands of technology that will increasingly
6330 enable control over the use of culture, should drive us to consider whether
6331 another adjustment is called for. Not an adjustment that increases
6332 copyright's power. Not an adjustment that increases its term. Rather, an
6333 adjustment to restore the balance that has traditionally defined copyright's
6334 regulation&#8212;a weakening of that regulation, to strengthen creativity.
6335 </p><p>
6336 Copyright law has not been a rock of Gibraltar. It's not a set of constant
6337 commitments that, for some mysterious reason, teenagers and geeks now
6338 flout. Instead, copyright power has grown dramatically in a short period of
6339 time, as the technologies of distribution and creation have changed and as
6340 lobbyists have pushed for more control by copyright holders. Changes in the
6341 past in response to changes in technology suggest that we may well need
6342 similar changes in the future. And these changes have to be
6343 <span class="emphasis"><em>reductions</em></span> in the scope of copyright, in response to
6344 the extraordinary increase in control that technology and the market enable.
6345 </p><p>
6346
6347 For the single point that is lost in this war on pirates is a point that we
6348 see only after surveying the range of these changes. When you add together
6349 the effect of changing law, concentrated markets, and changing technology,
6350 together they produce an astonishing conclusion: <span class="emphasis"><em>Never in our
6351 history have fewer had a legal right to control more of the development of
6352 our culture than now</em></span>.
6353 </p><p>
6354 Not when copyrights were perpetual, for when copyrights were perpetual, they
6355 affected only that precise creative work. Not when only publishers had the
6356 tools to publish, for the market then was much more diverse. Not when there
6357 were only three television networks, for even then, newspapers, film
6358 studios, radio stations, and publishers were independent of the
6359 networks. <span class="emphasis"><em>Never</em></span> has copyright protected such a wide
6360 range of rights, against as broad a range of actors, for a term that was
6361 remotely as long. This form of regulation&#8212;a tiny regulation of a tiny
6362 part of the creative energy of a nation at the founding&#8212;is now a
6363 massive regulation of the overall creative process. Law plus technology plus
6364 the market now interact to turn this historically benign regulation into the
6365 most significant regulation of culture that our free society has
6366 known.<sup>[<a name="idp19513200" href="#ftn.idp19513200" class="footnote">152</a>]</sup>
6367 </p><p>
6368 <span class="strong"><strong>This has been</strong></span> a long chapter. Its point
6369 can now be briefly stated.
6370 </p><p>
6371 At the start of this book, I distinguished between commercial and
6372 noncommercial culture. In the course of this chapter, I have distinguished
6373 between copying a work and transforming it. We can now combine these two
6374 distinctions and draw a clear map of the changes that copyright law has
6375 undergone.  In 1790, the law looked like this:
6376 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6377
6378 The act of publishing a map, chart, and book was regulated by copyright
6379 law. Nothing else was. Transformations were free. And as copyright attached
6380 only with registration, and only those who intended to benefit commercially
6381 would register, copying through publishing of noncommercial work was also
6382 free.
6383 </p><p>
6384 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6385 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6386 Derivative works were now regulated by copyright law&#8212;if published,
6387 which again, given the economics of publishing at the time, means if offered
6388 commercially. But noncommercial publishing and transformation were still
6389 essentially free.
6390 </p><p>
6391 In 1909 the law changed to regulate copies, not publishing, and after this
6392 change, the scope of the law was tied to technology. As the technology of
6393 copying became more prevalent, the reach of the law expanded.  Thus by 1975,
6394 as photocopying machines became more common, we could say the law began to
6395 look like this:
6396 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6397 The law was interpreted to reach noncommercial copying through, say, copy
6398 machines, but still much of copying outside of the commercial market
6399 remained free. But the consequence of the emergence of digital technologies,
6400 especially in the context of a digital network, means that the law now looks
6401 like this:
6402 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6403
6404 Every realm is governed by copyright law, whereas before most creativity was
6405 not. The law now regulates the full range of creativity&#8212; commercial or
6406 not, transformative or not&#8212;with the same rules designed to regulate
6407 commercial publishers.
6408 </p><p>
6409 Obviously, copyright law is not the enemy. The enemy is regulation that does
6410 no good. So the question that we should be asking just now is whether
6411 extending the regulations of copyright law into each of these domains
6412 actually does any good.
6413 </p><p>
6414 I have no doubt that it does good in regulating commercial copying.  But I
6415 also have no doubt that it does more harm than good when regulating (as it
6416 regulates just now) noncommercial copying and, especially, noncommercial
6417 transformation. And increasingly, for the reasons sketched especially in
6418 chapters <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> and
6419 <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, one might
6420 well wonder whether it does more harm than good for commercial
6421 transformation.  More commercial transformative work would be created if
6422 derivative rights were more sharply restricted.
6423 </p><p>
6424 The issue is therefore not simply whether copyright is property. Of course
6425 copyright is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">property,</span>»</span> and of course, as with any
6426 property, the state ought to protect it. But first impressions
6427 notwithstanding, historically, this property right (as with all property
6428 rights<sup>[<a name="idp19536184" href="#ftn.idp19536184" class="footnote">153</a>]</sup>)  has been crafted to balance
6429 the important need to give authors and artists incentives with the equally
6430 important need to assure access to creative work. This balance has always
6431 been struck in light of new technologies.  And for almost half of our
6432 tradition, the <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> did not control <span class="emphasis"><em>at
6433 all</em></span> the freedom of others to build upon or transform a creative
6434 work. American culture was born free, and for almost 180 years our country
6435 consistently protected a vibrant and rich free culture.
6436 </p><a class="indexterm" name="idp19538744"></a><p>
6437
6438 We achieved that free culture because our law respected important limits on
6439 the scope of the interests protected by <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> The very
6440 birth of <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> as a statutory right recognized those
6441 limits, by granting copyright owners protection for a limited time only (the
6442 story of chapter 6). The tradition of <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> is animated by
6443 a similar concern that is increasingly under strain as the costs of
6444 exercising any fair use right become unavoidably high (the story of chapter
6445 7). Adding statutory rights where markets might stifle innovation is another
6446 familiar limit on the property right that copyright is (chapter 8). And
6447 granting archives and libraries a broad freedom to collect, claims of
6448 property notwithstanding, is a crucial part of guaranteeing the soul of a
6449 culture (chapter 9). Free cultures, like free markets, are built with
6450 property. But the nature of the property that builds a free culture is very
6451 different from the extremist vision that dominates the debate today.
6452 </p><p>
6453 Free culture is increasingly the casualty in this war on piracy. In response
6454 to a real, if not yet quantified, threat that the technologies of the
6455 Internet present to twentieth-century business models for producing and
6456 distributing culture, the law and technology are being transformed in a way
6457 that will undermine our tradition of free culture. The property right that
6458 is copyright is no longer the balanced right that it was, or was intended to
6459 be. The property right that is copyright has become unbalanced, tilted
6460 toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened
6461 in a world in which creation requires permission and creativity must check
6462 with a lawyer.
6463 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19032848" href="#idp19032848" class="para">118</a>] </sup>
6464
6465
6466 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R.  4794,
6467 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6468 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6469 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6470 sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
6471 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19038504" href="#idp19038504" class="para">119</a>] </sup>
6472
6473
6474 Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
6475 som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
6476 objekt.  Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
6477 ekslusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer i
6478 timen.  For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
6479 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
6480 <em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
6481 Yale University Press 1977), 26&#8211;27.
6482 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19080720" href="#idp19080720" class="para">120</a>] </sup>
6483
6484
6485 By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
6486 to suggest that the other three don't affect law. Obviously, they do. Law's
6487 only distinction is that it alone speaks as if it has a right
6488 self-consciously to change the other three. The right of the other three is
6489 more timidly expressed.  See Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Code: And Other
6490 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6491 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6492 of Legal Studies</em>, June 1998.
6493 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19086224" href="#idp19086224" class="para">121</a>] </sup>
6494
6495 Some people object to this way of talking about <span class="quote">«<span class="quote">liberty.</span>»</span> They
6496 object because their focus when considering the constraints that exist at
6497 any particular moment are constraints imposed exclusively by the
6498 government. For instance, if a storm destroys a bridge, these people think
6499 it is meaningless to say that one's liberty has been restrained. A bridge
6500 has washed out, and it's harder to get from one place to another. To talk
6501 about this as a loss of freedom, they say, is to confuse the stuff of
6502 politics with the vagaries of ordinary life.  I don't mean to deny the value
6503 in this narrower view, which depends upon the context of the inquiry. I do,
6504 however, mean to argue against any insistence that this narrower view is the
6505 only proper view of liberty. As I argued in <em class="citetitle">Code</em>, we
6506 come from a long tradition of political thought with a broader focus than
6507 the narrow question of what the government did when.  John Stuart Mill
6508 defended freedom of speech, for example, from the tyranny of narrow minds,
6509 not from the fear of government prosecution; John Stuart Mill, <em class="citetitle">On
6510 Liberty</em> (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19.  John
6511 R. Commons famously defended the economic freedom of labor from constraints
6512 imposed by the market; John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> in
6513 Malcom Rutherford and Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons:
6514 Selected Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62. The Americans
6515 with Disabilities Act increases the liberty of people with physical
6516 disabilities by changing the architecture of certain public places, thereby
6517 making access to those places easier; 42 <em class="citetitle">United States
6518 Code</em>, section 12101 (2000).  Each of these interventions to
6519 change existing conditions changes the liberty of a particular group. The
6520 effect of those interventions should be accounted for in order to understand
6521 the effective liberty that each of these groups might face.  <a class="indexterm" name="idp19089560"></a> <a class="indexterm" name="idp19090160"></a>
6522 <a class="indexterm" name="idp19090560"></a> <a class="indexterm" name="idp19091000"></a>
6523 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19118424" href="#idp19118424" class="para">122</a>] </sup>
6524
6525
6526 See Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6527 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2 August 1999, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>. For a more recent
6528 analysis of Kodak's place in the market, see Chana R. Schoenberger,
6529 <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6 October
6530 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6531 #24</a>.
6532 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19125960" href="#idp19125960" class="para">123</a>] </sup>
6533
6534
6535 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6536 1994), 170&#8211;71.
6537 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19144632" href="#idp19144632" class="para">124</a>] </sup>
6538
6539
6540 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6541 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6542 Journal</em> 47 (1997): 87.
6543 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19183504" href="#idp19183504" class="para">125</a>] </sup>
6544
6545 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6546 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6547 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
6548 supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
6549 or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
6550 (emphasis added).  <a class="indexterm" name="idp19184680"></a>
6551 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19190712" href="#idp19190712" class="para">126</a>] </sup>
6552
6553
6554 Although 13,000 titles were published in the United States from 1790 to
6555 1799, only 556 copyright registrations were filed; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6556 History of Book Publishing in the United States</em>, vol. 1,
6557 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6558 York: Bowker, 1972), 141. Of the 21,000 imprints recorded before 1790, only
6559 twelve were copyrighted under the 1790 act; William J. Maher,
6560 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6561 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), available at
6562 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Thus, the
6563 overwhelming majority of works fell immediately into the public domain. Even
6564 those works that were copyrighted fell into the public domain quickly,
6565 because the term of copyright was short. The initial term of copyright was
6566 fourteen years, with the option of renewal for an additional fourteen
6567 years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19196200" href="#idp19196200" class="para">127</a>] </sup>
6568
6569
6570 Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
6571 the 25,006 copyrights registered in 1883, only 894 were renewed in 1910. For
6572 a year-by-year analysis of copyright renewal rates, see Barbara A. Ringer,
6573 <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Studies on
6574 Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing Law Institute, 1963),
6575 618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
6576 Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span>
6577 <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003): 471,
6578 498&#8211;501, and accompanying figures.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19200200" href="#idp19200200" class="para">128</a>] </sup>
6579
6580
6581 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19215944" href="#idp19215944" class="para">129</a>] </sup>
6582
6583
6584 These statistics are understated. Between the years 1910 and 1962 (the first
6585 year the renewal term was extended), the average term was never more than
6586 thirty-two years, and averaged thirty years. See Landes and Posner,
6587 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6588 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19238856" href="#idp19238856" class="para">130</a>] </sup>
6589
6590
6591 See Thomas Bender and David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the
6592 Creation of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University
6593 Journal of International Law and Politics</em> 255 (1997), and James
6594 Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O.,
6595 1987).
6596
6597 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19248544" href="#idp19248544" class="para">131</a>] </sup>
6598
6599 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
6600 Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="idp19250408"></a>
6601 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19251608" href="#idp19251608" class="para">132</a>] </sup>
6602
6603 Professor Rubenfeld has presented a powerful constitutional argument about
6604 the difference that copyright law should draw (from the perspective of the
6605 First Amendment) between mere <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> and derivative
6606 works. See Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6607 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6608 (2002): 1&#8211;60 (see especially pp. 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="idp19252728"></a>
6609 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19260752" href="#idp19260752" class="para">133</a>] </sup>
6610
6611
6612 Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en.  Loven
6613 regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span>&#8212;en offentlig
6614 fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
6615 fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
6616 Code</em>, del 106(4).  Og det er helt klart at noen ganger regulerer
6617 det ikke et <span class="quote">«<span class="quote">eksemplar</span>»</span>; 17 <em class="citetitle">United States
6618 Code</em>, del 112(a).  Men antagelsen under gjeldende lov (som
6619 regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
6620 Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
6621 rettighet knyttet til det.
6622 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19268488" href="#idp19268488" class="para">134</a>] </sup>
6623
6624
6625 Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
6626 should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
6627 extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
6628 arbitrary and automatic changes caused by technology.
6629 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19261456" href="#idp19261456" class="para">135</a>] </sup>
6630
6631
6632 I don't mean <span class="quote">«<span class="quote">nature</span>»</span> in the sense that it couldn't be
6633 different, but rather that its present instantiation entails a copy. Optical
6634 networks need not make copies of content they transmit, and a digital
6635 network could be designed to delete anything it copies so that the same
6636 number of copies remain.
6637 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19351216" href="#idp19351216" class="para">136</a>] </sup>
6638
6639
6640 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
6641 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6642 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19353040" href="#idp19353040" class="para">137</a>] </sup>
6643
6644 <a class="indexterm" name="idp19353232"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6645 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6646 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19373480" href="#idp19373480" class="para">138</a>] </sup>
6647
6648
6649 In principle, a contract might impose a requirement on me. I might, for
6650 example, buy a book from you that includes a contract that says I will read
6651 it only three times, or that I promise to read it three times. But that
6652 obligation (and the limits for creating that obligation) would come from the
6653 contract, not from copyright law, and the obligations of contract would not
6654 necessarily pass to anyone who subsequently acquired the book.
6655 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19405336" href="#idp19405336" class="para">139</a>] </sup>
6656
6657 See Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6658 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6659 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6660 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, January 2002;
6661 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6662 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>, 11
6663 December 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6664 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, May 2001; Janelle Brown,
6665 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, April 2001; Electronic
6666 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6667 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6668 Legal Case,</span>»</span> available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="idp19408872"></a>
6669 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19431456" href="#idp19431456" class="para">140</a>] </sup>
6670
6671 <a class="indexterm" name="idp19431648"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6672 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
6673 464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
6674 VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
6675 and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
6676 270&#8211;71.  <a class="indexterm" name="idp19354064"></a>
6677 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19447136" href="#idp19447136" class="para">141</a>] </sup>
6678
6679
6680 For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6681 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6682 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6683 (1997): 651.
6684 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19457880" href="#idp19457880" class="para">142</a>] </sup>
6685
6686
6687 FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
6688 Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003)  (statement
6689 of Senator John McCain).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19458656" href="#idp19458656" class="para">143</a>] </sup>
6690
6691
6692 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6693 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23 December 2002.
6694 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19459832" href="#idp19459832" class="para">144</a>] </sup>
6695
6696
6697 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6698 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31 May 2003.
6699 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19464272" href="#idp19464272" class="para">145</a>] </sup>
6700
6701 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
6702 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="idp19465464"></a>
6703 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19472680" href="#idp19472680" class="para">146</a>] </sup>
6704
6705
6706 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> remarks before Weidenbaum
6707 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6708 St. Louis, Missouri, 3 April 2003 (transcript of prepared remarks available
6709 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #28</a>; for the Lear
6710 story, not included in the prepared remarks, see <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6711 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19476608" href="#idp19476608" class="para">147</a>] </sup>
6712
6713
6714 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6715 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6716 sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
6717 the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
6718 Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
6719 at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
6720 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19478408" href="#idp19478408" class="para">148</a>] </sup>
6721
6722
6723 ibid.
6724 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19482520" href="#idp19482520" class="para">149</a>] </sup>
6725
6726
6727 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
6728 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
6729 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6730 #31</a>.
6731 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19486760" href="#idp19486760" class="para">150</a>] </sup>
6732
6733
6734 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6735 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6736 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6737 1997). Christensen acknowledges that the idea was first suggested by Dean
6738 Kim Clark. See Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies
6739 and Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6740 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For a more recent study, see
6741 Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6742 Companies That Are Built to Last Underperform the Market&#8212;and How to
6743 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6744 2001).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19497408" href="#idp19497408" class="para">151</a>] </sup>
6745
6746 The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads that
6747 directly responded to the Nick and Norm series on stations within the
6748 Washington, D.C., area. Comcast rejected the ads as <span class="quote">«<span class="quote">against [their]
6749 policy.</span>»</span> The local NBC affiliate, WRC, rejected the ads without
6750 reviewing them. The local ABC affiliate, WJOA, originally agreed to run the
6751 ads and accepted payment to do so, but later decided not to run the ads and
6752 returned the collected fees. Interview with Neal Levine, 15 October 2003.
6753 These restrictions are, of course, not limited to drug policy. See, for
6754 example, Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet
6755 with Rejection from TV Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
6756 Times</em>, 13 March 2003, C4.  Outside of election-related air time
6757 there is very little that the FCC or the courts are willing to do to even
6758 the playing field. For a general overview, see Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc
6759 Access: The Regulation of Editorial Advertising on Television and
6760 Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy Review</em> 6 (1988):
6761 449&#8211;79, and for a more recent summary of the stance of the FCC and the
6762 courts, see <em class="citetitle">Radio-Television News Directors
6763 Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d 872
6764 (D.C. Cir. 1999). Municipal authorities exercise the same authority as the
6765 networks. In a recent example from San Francisco, the San Francisco transit
6766 authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip
6767 Matier and Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects
6768 Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. The ground was that
6769 the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp19501352"></a> <a class="indexterm" name="idp19501904"></a>
6770 <a class="indexterm" name="idp19502296"></a> <a class="indexterm" name="idp19502720"></a> <a class="indexterm" name="idp19503112"></a> <a class="indexterm" name="idp19503520"></a> <a class="indexterm" name="idp19503936"></a>
6771 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19513200" href="#idp19513200" class="para">152</a>] </sup>
6772
6773 <a class="indexterm" name="idp19513760"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6774 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
6775 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6776 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19536184" href="#idp19536184" class="para">153</a>] </sup>
6777
6778 It was the single most important contribution of the legal realist movement
6779 to demonstrate that all property rights are always crafted to balance public
6780 and private interests. See Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6781 Property,</span>»</span> in <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6782 Pennock and John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6783 1980).  <a class="indexterm" name="idp19537160"></a>
6784 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6785 <span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
6786 snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
6787 isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp19547216" href="#ftn.idp19547216" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, *pasture*, et
6788 jevnt klima og sletter med rik brun jord med *tangles* av buskas som bar en
6789 utmerket frukt</span>»</span>.  Men landsbybeboerne er alle blinde.  Nunez ser
6790 dette som en mulighet.  <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
6791 selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>.  Så han bestemmer seg for å slå
6792 seg ned hos landsbybeboerne for å utforske livet som konge.
6793 </p><p>
6794 Ting blir ikke helt som han har planlagt.  Han forsøker å forklare idéen om
6795 syn til landsbybeboerne.  De forstår ikke.  Han forteller dem at de er
6796 <span class="quote">«<span class="quote">blind</span>»</span>.  De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
6797 De tror han bare er treg.  Etterhvert som de oppdager tingene ha ikke kan
6798 gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
6799 mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
6800 <span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere forstår ikke</span>&#8217;</span>, ropte han, i en stemme som var ment
6801 å være storslått og bestemt, og som skar ut.  <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere er blinde og jeg
6802 kan se.  La meg være i fred!</span>&#8217;</span></span>»</span>
6803 </p><p>
6804
6805
6806 Landsbybeboerne lot han ikke være i fred.  Og de ser (for å si det slik)
6807 ikke det fine i hans spesielle krefter.  Ikke en gang det ultimale målet for
6808 hans hengivenhet, en ung kvinde som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen
6809 i hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se.  Ninez sine
6810 beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
6811 av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
6812 hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
6813 tilfredsstillelse </span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke</span>»</span>, forteller Wells
6814 oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
6815 gledet</span>»</span>.
6816 </p><p>
6817 Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
6818 gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faaren og landsbyen.  <span class="quote">«<span class="quote">Du
6819 skjønner, kjære</span>»</span>, instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot.  Han
6820 har vrangforestillinger.  Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
6821 Nunez til landsbylegen.
6822 </p><p>
6823 Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering.  <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
6824 påvirket</span>»</span>, rapporterer han.
6825 </p><p>
6826 <span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren.  <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
6827 kalles øyene &#8230; er sykelige &#8230; på en måte som påvirker hjernen
6828 hans.</span>»</span>
6829 </p><p>
6830 Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
6831 kunne helbrede han er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
6832 operasjon&#8212;nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
6833 </p><p>
6834 <span class="quote">«<span class="quote">Takk gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren.  De
6835 forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud.  (Du
6836 får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
6837 kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie slutter.)
6838 </p><p>
6839
6840 <span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
6841 tvillinger sveises sammen i morens livmor.  Den sammensveisingen skaper et
6842 <span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster/chimera</span>»</span>.  Et fantasifoster er en enkelt
6843 skapning med to sett med DNA.  DNA-et i bloet kan for eksempel være
6844 forskjellig fra DNA-et i huden.  Denne muligheten er et for lite brukt
6845 handling i mordmysterer.  <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
6846 at hennes blod ikke var det som var på åstedet. &#8230;</span>»</span>
6847 </p><a class="indexterm" name="idp19560336"></a><a class="indexterm" name="idp19560920"></a><p>
6848 Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
6849 En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA.  Selve idéen med DNA er at det
6850 er koden til et individ.  Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
6851 individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en person kan ha
6852 to ulike sett med DNA (et fantasifoster).  Var forståelse av en
6853 <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
6854 </p><p>
6855 Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
6856 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
6857 har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
6858 fantasifoster vi snakker om.  For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
6859 er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil.  En
6860 side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
6861 plater på bånd&#8212;akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
6862 uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt</span>»</span>.  Det er
6863 riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
6864 CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
6865 p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
6866 ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
6867 </p><p>
6868 Men beskrivelsen er også delvis uriktig.  For når min p2p-tjener er på et
6869 p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
6870 mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
6871 <span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
6872 beste venner</span>»</span> kan få tilgang.  Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
6873 lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
6874 alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
6875 venner</span>»</span>.
6876 </p><p>
6877 Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
6878 Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den</span>»</span>, så
6879 er det riktig, i hvert fall delvis.  Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
6880 (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
6881 finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
6882 eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp19568088"></a>
6883 </p><p>
6884
6885
6886
6887 Men det er ikke helt som å sjele fra Tower.  Tross alt har Tower Record en
6888 mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower.  Og når jeg tar en CD
6889 fra Tower Records, så får jeg en bit plastik og et omslag, og noe å vise
6890 frem på hyllene mine.  (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
6891 jeg tar en CD fra Tower Records, så er den masimale boten jeg kan pårda meg,
6892 i hvert fall i følge loven i California, $1 000.  I følge RIAA kan jeg,
6893 derimot, hvis jeg laster ned en ti-sangs CD, bli ansvarlig for
6894 $1 500 000 i erstatning.)
6895 </p><p>
6896 Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil.  Poenget er at
6897 begge sider har rett&#8212;både som RIAA beskriver det og som Kazaa
6898 beskriver det.  Det er et fantasifoster.  Og i stedet for å ganske enkelt
6899 benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å å tenke på hvordan vi
6900 kan svare på dette fantasifosteret.  Hvilke regler bør styre det?
6901 </p><p>
6902 Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
6903 fantasifoster.  Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
6904 bør være en forbrytelse.  Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
6905 dollar i skader kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
6906 datamaskiner.  Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
6907 å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
6908 forbrytelsen.  Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
6909 blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp19569256" href="#ftn.idp19569256" class="footnote">155</a>]</sup>
6910
6911 </p><a class="indexterm" name="idp19577816"></a><p>
6912 Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
6913 vi har svart.  Vi kan legalisere det fullstendig.  Fjern alt ansvar for
6914 brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
6915 opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør fildeling som
6916 sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
6917 regulert i det hele tatt.
6918 </p><p>
6919 Begge svarene er mulige.  Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
6920 for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
6921 sannheten i begge.  Og selv om jeg avslutter denne boken med en sksse til et
6922 system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
6923 akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
6924 nulltoleranse-ekstremet.  Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
6925 være verre enn et rimelig alternativ.  Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
6926 vil være den verste av de to ekstremene.
6927 </p><p>
6928
6929
6930
6931 Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
6932 Midt i dette kaoset som Internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
6933 grab* sted.  Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
6934 type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før.  Og i denne
6935 ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
6936 tapt.
6937 </p><p>
6938 Jeg snakker ikke om mulighetene for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
6939 musikk.  Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
6940 nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på.  Vi har aldri før sett
6941 muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
6942 så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
6943 Likevel har Internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
6944 rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
6945 forsvant.  Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
6946 nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
6947 la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
6948 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6949 eMusic er imot piratkopiering av musikk.  Vi er en distributør av
6950 opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
6951 </p><p>
6952 Men å bygge en teknologisk festning som inn interessene til de store
6953 plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
6954 opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste.  Det er ganske
6955 enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet.  Markedskrefter som opererer
6956 fritt kan godt gi en helt annen indistri-modell.
6957 </p><p>
6958 Dette er et kritisk poeng.  Valgene som industrisektorer gjør relatert til
6959 disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
6960 og hvordan digitale medier blir distribuert.  Dette påvirker så hvilke valg
6961 som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
6962 være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
6963 kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
6964 hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp19585232" href="#ftn.idp19585232" class="footnote">156</a>]</sup>
6965 </p></blockquote></div><p>
6966 I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
6967 store plateselskapene</span>»</span>.  Selskapets holdning i disse saken har nå
6968 endret seg. <a class="indexterm" name="idp19586968"></a>
6969 </p><p>
6970 Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
6971 Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
6972 muligheter som kan være svært verdifulle.
6973 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19547216" href="#idp19547216" class="para">154</a>] </sup>
6974
6975
6976 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
6977 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
6978 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
6979 Press, 1996).
6980 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19569256" href="#idp19569256" class="para">155</a>] </sup>
6981
6982 <a class="indexterm" name="idp19569448"></a> For an excellent summary, see the
6983 report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
6984 at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
6985 World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
6986 Jr. (D-Mich.) and Howard L. Berman (D-Calif.) have introduced a bill that
6987 would treat unauthorized on-line copying as a felony offense with
6988 punishments ranging as high as five years imprisonment; see Jon Healey,
6989 <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
6990 Angeles Times</em>, 17 July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Civil penalties are
6991 currently set at $150,000 per copied song. For a recent (and unsuccessful)
6992 legal challenge to the RIAA's demand that an ISP reveal the identity of a
6993 user accused of sharing more than 600 songs through a family computer, see
6994 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
6995 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F.  Supp. 2d 24
6996 (D.D.C. 2003). Such a user could face liability ranging as high as $90
6997 million. Such astronomical figures furnish the RIAA with a powerful arsenal
6998 in its prosecution of file sharers. Settlements ranging from $12,000 to
6999 $17,500 for four students accused of heavy file sharing on university
7000 networks must have seemed a mere pittance next to the $98 billion the RIAA
7001 could seek should the matter proceed to court. See Elizabeth Young,
7002 <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to Fines,</span>»</span> redandblack.com, August
7003 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7004 #35</a>. For an example of the RIAA's targeting of student file sharing,
7005 and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
7006 identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7007 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
7008 D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7009 #36</a>.  <a class="indexterm" name="idp19576856"></a> <a class="indexterm" name="idp19577272"></a>
7010 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19585232" href="#idp19585232" class="para">156</a>] </sup>
7011
7012
7013 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7014 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7015 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7016 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
7017 vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
7018 in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7019 <span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
7020 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
7021 innholdsindustrien erklært krig.  Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
7022 dratt myndighetene inn i denne krigen.  Og som med enhver krig vil en både
7023 ha direkte og utilsiktet ødeleggelse.  Og som med enhver forbudskrig, er det
7024 mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
7025 </p><p>
7026 Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
7027 spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>.  Men nå er målet mitt
7028 å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument.  Er dette en
7029 godt begrunnet krig?
7030 </p><p>
7031 Etter mitt syn er den ikke det.  Det er ingen god grunn nå, for første gang,
7032 at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
7033 eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
7034 den noen gang har vært i vår historie.
7035 </p><a class="indexterm" name="idp19592376"></a><a class="indexterm" name="idp19592792"></a><p>
7036 Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik.  Sunn fornuft er
7037 fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien.  Det ekstreme krav om
7038 kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
7039 fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
7040 </p><a class="indexterm" name="idp19594248"></a><p>
7041
7042
7043 Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen.  Jeg ønsker å
7044 beskrive kun tre.  Alle tre kan sies å være utilsiktet.  Jeg er ganske
7045 sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
7046 to.  De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
7047 Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
7048 </p><div class="section" title="12.1. Legger bånd på skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
7049 I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
7050 teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
7051 innhold.  Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
7052 siden historiens begynnelse.  Det er slik vi lærer og kommuniserer.  Men
7053 lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
7054 Gjengivelsen og kraften er forskjellig.  Du kunne sende en epost og fortalt
7055 noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
7056 Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
7057 som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
7058 mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
7059 kan veve sammen en tråd&#8212;en nettfletting&#8212; av sanger fra dine
7060 favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
7061 </p><p>
7062 This digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> is in part an extension of
7063 the capturing and sharing that has always been integral to our culture, and
7064 in part it is something new. It is continuous with the Kodak, but it
7065 explodes the boundaries of Kodak-like technologies. The technology of
7066 digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> promises a world of
7067 extraordinarily diverse creativity that can be easily and broadly
7068 shared. And as that creativity is applied to democracy, it will enable a
7069 broad range of citizens to use technology to express and criticize and
7070 contribute to the culture all around.
7071 </p><p>
7072
7073 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7074 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7075 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7076 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7077 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7078 </p><p>
7079 Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
7080 dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det.  La oss glemme fildeling
7081 et øyeblikk.  Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet.  Nettsteder
7082 som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
7083 samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
7084 kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
7085 smale tema om vitenskap eller kultur.  Det er store mengder kreativte verker
7086 spredt rundt om på Internettet.  Men slik loven er satt sammen i dag er
7087 disse verkene antatt å være ulovlig.
7088 </p><a class="indexterm" name="idp19601416"></a><a class="indexterm" name="idp19601824"></a><a class="indexterm" name="idp19602480"></a><a class="indexterm" name="idp19603080"></a><a class="indexterm" name="idp19603512"></a><p>
7089 That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of
7090 extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is
7091 impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the
7092 same time, the penalties for crossing the line are astonishingly harsh.  The
7093 four students who were threatened by the RIAA ( Jesse Jordan of chapter 3
7094 was just one) were threatened with a $98 billion lawsuit for building search
7095 engines that permitted songs to be copied. Yet World-Com&#8212;which
7096 defrauded investors of $11 billion, resulting in a loss to investors in
7097 market capitalization of over $200 billion&#8212;received a fine of a mere
7098 $750 million.<sup>[<a name="idp19604568" href="#ftn.idp19604568" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation
7099 being pushed in Congress right now, a doctor who negligently removes the
7100 wrong leg in an operation would be liable for no more than $250,000 in
7101 damages for pain and suffering.<sup>[<a name="idp19606984" href="#ftn.idp19606984" class="footnote">158</a>]</sup> Can
7102 common sense recognize the absurdity in a world where the maximum fine for
7103 downloading two songs off the Internet is more than the fine for a doctor's
7104 negligently butchering a patient?
7105 </p><a class="indexterm" name="idp19609872"></a><p>
7106 Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med desse ekstreme høye
7107 straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
7108 eller aldri vil gjennomføres åpnelyst.  Vi tvinger denne kreative prosessen
7109 under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
7110 <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>.  Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
7111 allemannseie på grunn av at grensene for allemannsienet er laget for å være
7112 uklare.  Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
7113 å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape.  Slik det
7114 var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
7115 se en verden av undergrunns-kust&#8212;ikke fordi budskapet nødvendigvis er
7116 politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
7117 å skape denne kunsten er juridisk skummelt.  Allerede har utstillinger med
7118 <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp19611416" href="#ftn.idp19611416" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i?  I
7119 det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
7120 ettertenksomt.
7121 </p><a class="indexterm" name="idp19615056"></a><p>
7122 Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing
7123 law. I described that change in detail in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. But an even bigger part has to do with
7124 the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of
7125 file-sharing systems discovered in 2002, it is a trivial matter for
7126 copyright owners to get courts to order Internet service providers to reveal
7127 who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a
7128 list of the songs that you played in the privacy of your own home that
7129 anyone could tune into for whatever reason they chose.
7130 </p><a class="indexterm" name="idp19616880"></a><p>
7131 Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
7132 krenker noen andres verk.  Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
7133 Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
7134 tiden.  Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
7135 skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
7136 bildebutikkene.  Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering.  Det er et
7137 fritt marked for blyanter.  Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
7138 kreativiteten.  Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for
7139 kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
7140 tilsvarende fritt.
7141 </p><p>
7142 Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater er sjelden empiriske.
7143 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
7144 Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
7145 Elses bruk var rimelig bruk.  Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
7146 regulerer slik bruk.
7147 </p><p>
7148
7149
7150
7151 Men rimelig bruk i USA betyr bare en har rett til å hyre inn en advokat til
7152 å forsvare din rett til å skape.  Og som advokater liker å glemme er vårt
7153 system for å forsvare ens rett utrolig dårlig&#8212;i nær sagt enhver
7154 sammenheng, men spesielt her.  Det koster for mye, det leverer for tregt, og
7155 det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
7156 underliggende kravet.  Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
7157 rike.  Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers liker å
7158 være stolt av rettssikkerheten.
7159 </p><p>
7160 Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
7161 tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
7162 loven bør tillate.  Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
7163 blitt at noen faktisk kan tro dette.  Reglene som utgivere pålegger
7164 forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
7165 aviser pålegger journalister&#8212;dette er de virkelige lovene som styrer
7166 kreativitet.  Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
7167 som dommerne trøster hverandre med.
7168 </p><p>
7169 For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt
7170 opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare
7171 for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt oppahvsretten, og som aldri
7172 vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for
7173 å forsvare sin rett til å uttale seg&#8212;i den verden, knebler de utrolig
7174 vidtrekkende reguleringene som går under navnet <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>
7175 både tale og kreativitet.  Og i den verden kreves det en utstudert blindhet
7176 for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri kultur.
7177 </p><p>
7178 Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg,
7179 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7180
7181 Vi mister [kreative] muligheter over alt.  Kreative folk blir tvunget til å
7182 ikke uttrykke seg.  Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
7183 masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir det ikke distribuert.
7184 Selv om tingene blir laget &#8230; så får du ikke distribuert det i de
7185 tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
7186 sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
7187 på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
7188 </p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
7189 Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert
7190 historie&#8212;kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla
7191 bla.  Kanskje slikt ikke overbeviser deg.  Kanskje du mener det er nok sær
7192 kunst der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig.  Og hvis du
7193 tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
7194 deg over.
7195 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
7196 Men det er det en fasett med denne historien som over hodet ikke er
7197 venstrevridd.  Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
7198 ekstreme ideologiske forkjemper for markedet.  hvis du er en av disse (og en
7199 svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
7200 andre fasetten ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
7201 snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Poenget er det samme, selv om
7202 interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
7203 </p><p>
7204 The charge I've been making about the regulation of culture is the same
7205 charge free marketers make about regulating markets. Everyone, of course,
7206 concedes that some regulation of markets is necessary&#8212;at a minimum, we
7207 need rules of property and contract, and courts to enforce both. Likewise,
7208 in this culture debate, everyone concedes that at least some framework of
7209 copyright is also required. But both perspectives vehemently insist that
7210 just because some regulation is good, it doesn't follow that more regulation
7211 is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which
7212 regulation simply enables the powerful industries of today to protect
7213 themselves against the competitors of tomorrow.
7214 </p><a class="indexterm" name="idp19634088"></a><a class="indexterm" name="idp19635544"></a><a class="indexterm" name="idp19635952"></a><p>
7215
7216 This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy
7217 that I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. The consequence of this massive threat of liability
7218 tied to the murky boundaries of copyright law is that innovators who want to
7219 innovate in this space can safely innovate only if they have the sign-off
7220 from last generation's dominant industries.  That lesson has been taught
7221 through a series of cases that were designed and executed to teach venture
7222 capitalists a lesson. That lesson&#8212;what former Napster CEO Hank Barry
7223 calls a <span class="quote">«<span class="quote">nuclear pall</span>»</span> that has fallen over the
7224 Valley&#8212;has been learned.
7225 </p><a class="indexterm" name="idp19637576"></a><a class="indexterm" name="idp19638464"></a><p>
7226 Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
7227 starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
7228 seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
7229 spådd.
7230 </p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp19641216"></a><p>
7231 I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
7232 ute etter å endre på musikkbransjen.  Målet deres var ikke bare å bidra til
7233 nye måter å få tilgang til innhold.  Målet var også å bidra til nye måter å
7234 skape innhold.  Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
7235 opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
7236 eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
7237 </p><a class="indexterm" name="idp19642600"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7238 Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
7239 anbefale musikk til sine brukere.  Idéen bak dette alternativet var å
7240 utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
7241 Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt.  Og så
7242 videre.
7243 </p><p>
7244 Denne idéen krevde et enkel måte å samle inn data om hva brukerne
7245 foretrekker.  MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
7246 hva brukerne foretrakk.  Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
7247 my.mp3.com.  Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
7248 konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
7249 igjen CDen og så gi brukeren tilgang til det innholdet.  Dermed kunne du
7250 hvis du f.eks.  satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
7251 uansett hvor du var&#8212;på jobb eller hjemme&#8212;så snart du hadde
7252 logget inn på konto.  Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
7253 </p><p>
7254
7255 Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
7256 ulovlig innhold.  Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
7257 Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
7258 innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
7259 oppdage hva slags innhold brukerne likte.
7260 </p><a class="indexterm" name="idp19645280"></a><p>
7261 Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
7262 CD-er til en tjener.  (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
7263 musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
7264 hadde tvilsom kvalitet.)  Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
7265 og gikk igang med å kopiere disse CD-ene.  Og nok en gang, selskapet ville
7266 ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
7267 bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av Cd-en de ønsket tilgang til.
7268 Så selv pom dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
7269 ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
7270 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp19650344"></a><a class="indexterm" name="idp19651016"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp19652744"></a><a class="indexterm" name="idp19653360"></a><a class="indexterm" name="idp19654000"></a><p>
7271 Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
7272 plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com.  MP3.com inngikk
7273 forlik med fire av de fem.  Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
7274 MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
7275 gjalt den femte.  Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
7276 MP3.com en bot på $118 millioner.  MP3.com inngikk så et forlik med den
7277 gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn $54 millioner.
7278 Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
7279 </p><p>
7280 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7281 </p><p>
7282 Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte for
7283 pliktforsømmelse de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
7284 kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby ville bli ansett som
7285 lovlig i henhold til opphavsretten.  Dette søksmålet hevdet at det burde ha
7286 vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
7287 Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
7288 at loven var mindre restrektiv en plateselskapene krevde.
7289 </p><a class="indexterm" name="idp19656888"></a><p>
7290
7291 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7292 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7293 pressedekning), var å sende en melding som ikke kan misforstås til advokater
7294 som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine klienter
7295 som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.  Det får
7296 også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
7297 innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7298 </p><a class="indexterm" name="idp19658560"></a><a class="indexterm" name="idp19659160"></a><a class="indexterm" name="idp19659784"></a><a class="indexterm" name="idp19660536"></a><a class="indexterm" name="idp19660944"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp19663200"></a><a class="indexterm" name="idp19663592"></a><a class="indexterm" name="idp19664008"></a><a class="indexterm" name="idp19664416"></a><a class="indexterm" name="idp19664832"></a><a class="indexterm" name="idp19665248"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp19666600"></a><a class="indexterm" name="idp19667024"></a><p>
7299 This strategy is not just limited to the lawyers. In April 2003, Universal
7300 and EMI brought a lawsuit against Hummer Winblad, the venture capital firm
7301 (VC) that had funded Napster at a certain stage of its development, its
7302 cofounder (John Hummer), and general partner (Hank Barry).<sup>[<a name="idp19667856" href="#ftn.idp19667856" class="footnote">160</a>]</sup> The claim here, as well, was that the VC should
7303 have recognized the right of the content industry to control how the
7304 industry should develop. They should be held personally liable for funding a
7305 company whose business turned out to be beyond the law. Here again, the aim
7306 of the lawsuit is transparent: Any VC now recognizes that if you fund a
7307 company whose business is not approved of by the dinosaurs, you are at risk
7308 not just in the marketplace, but in the courtroom as well.  Your investment
7309 buys you not only a company, it also buys you a lawsuit.  So extreme has the
7310 environment become that even car manufacturers are afraid of technologies
7311 that touch content. In an article in <em class="citetitle">Business 2.0</em>,
7312 Rafe Needleman describes a discussion with BMW:
7313 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7314 I asked why, with all the storage capacity and computer power in the car,
7315 there was no way to play MP3 files. I was told that BMW engineers in Germany
7316 had rigged a new vehicle to play MP3s via the car's built-in sound system,
7317 but that the company's marketing and legal departments weren't comfortable
7318 with pushing this forward for release stateside. Even today, no new cars are
7319 sold in the United States with bona fide MP3 players. &#8230; <sup>[<a name="idp19625608" href="#ftn.idp19625608" class="footnote">161</a>]</sup>
7320 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19674432"></a><a class="indexterm" name="idp19675072"></a><a class="indexterm" name="idp19675792"></a><p>
7321 Dette er verden til mafiaen&#8212;fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7322 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
7323 loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
7324 åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7325 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7326 søksmål.
7327 </p><p>
7328
7329
7330
7331 Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
7332 Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>.  Loven er et rot av
7333 usikkerhet.  Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
7334 teknologier.  Og likevel, ved å reverse vår tradisjon for juridisk
7335 hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
7336 av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
7337 konservativ enn det som er rett.  Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
7338 ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
7339 ha mye mindre kjøring.  Det samme prinsippet gjelder for nyskapning.  Hvis
7340 innovasjon stadig kontrolleres av denne usikre og ubegrensede
7341 strafferettsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
7342 mindre kreativitet.
7343 </p><a class="indexterm" name="idp19679888"></a><p>
7344 The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair
7345 use. Whatever the <span class="quote">«<span class="quote">real</span>»</span> law is, realism about the effect of
7346 law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation
7347 will systematically stifle creativity and innovation. It will protect some
7348 industries and some creators, but it will harm industry and creativity
7349 generally. Free market and free culture depend upon vibrant competition.
7350 Yet the effect of the law today is to stifle just this kind of competition.
7351 The effect is to produce an overregulated culture, just as the effect of too
7352 much control in the market is to produce an overregulatedregulated market.
7353 </p><p>
7354
7355 The building of a permission culture, rather than a free culture, is the
7356 first important way in which the changes I have described will burden
7357 innovation. A permission culture means a lawyer's culture&#8212;a culture in
7358 which the ability to create requires a call to your lawyer. Again, I am not
7359 antilawyer, at least when they're kept in their proper place. I am certainly
7360 not antilaw. But our profession has lost the sense of its limits. And
7361 leaders in our profession have lost an appreciation of the high costs that
7362 our profession imposes upon others. The inefficiency of the law is an
7363 embarrassment to our tradition. And while I believe our profession should
7364 therefore do everything it can to make the law more efficient, it should at
7365 least do everything it can to limit the reach of the law where the law is
7366 not doing any good. The transaction costs buried within a permission culture
7367 are enough to bury a wide range of creativity.  Someone needs to do a lot of
7368 justifying to justify that result.
7369 </p><p>
7370 <span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
7371 legges på nyskapningen.  Det er en annen byrde som virker mer direkte.
7372 Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
7373 direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres
7374 innhold bedre.
7375 </p><p>
7376 The motivation for this response is obvious. The Internet enables the
7377 efficient spread of content. That efficiency is a feature of the Internet's
7378 design. But from the perspective of the content industry, this feature is a
7379 <span class="quote">«<span class="quote">bug.</span>»</span> The efficient spread of content means that content
7380 distributors have a harder time controlling the distribution of content.
7381 One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less
7382 efficient. If the Internet enables <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> then, this
7383 response says, we should break the kneecaps of the Internet.
7384 </p><a class="indexterm" name="idp19685928"></a><p>
7385 The examples of this form of legislation are many. At the urging of the
7386 content industry, some in Congress have threatened legislation that would
7387 require computers to determine whether the content they access is protected
7388 or not, and to disable the spread of protected content.<sup>[<a name="idp19686760" href="#ftn.idp19686760" class="footnote">162</a>]</sup> Congress has already launched proceedings to
7389 explore a mandatory <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would be required on
7390 any device capable of transmitting digital video (i.e., a computer), and
7391 that would disable the copying of any content that is marked with a
7392 broadcast flag. Other members of Congress have proposed immunizing content
7393 providers from liability for technology they might deploy that would hunt
7394 down copyright violators and disable their machines.<sup>[<a name="idp19688584" href="#ftn.idp19688584" class="footnote">163</a>]</sup>
7395 </p><p>
7396
7397 In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why
7398 not regulate the code to remove the problem. But any regulation of technical
7399 infrastructure will always be tuned to the particular technology of the
7400 day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but
7401 will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements.
7402 </p><a class="indexterm" name="idp19689856"></a><p>
7403 In March 2002, a broad coalition of technology companies, led by Intel,
7404 tried to get Congress to see the harm that such legislation would
7405 impose.<sup>[<a name="idp19690528" href="#ftn.idp19690528" class="footnote">164</a>]</sup> Their argument was obviously
7406 not that copyright should not be protected. Instead, they argued, any
7407 protection should not do more harm than good.
7408 </p><p>
7409 <span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
7410 krigen har skadet nyskapning&#8212;igjen, en historie som vil være ganske
7411 familiær for de som støtter det frie markedet.
7412 </p><p>
7413 Copyright may be property, but like all property, it is also a form of
7414 regulation. It is a regulation that benefits some and harms others.  When
7415 done right, it benefits creators and harms leeches. When done wrong, it is
7416 regulation the powerful use to defeat competitors.
7417 </p><a class="indexterm" name="idp19692872"></a><a class="indexterm" name="idp19693376"></a><a class="indexterm" name="idp19693800"></a><a class="indexterm" name="idp19694224"></a><p>
7418 As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, despite this feature of copyright as regulation, and
7419 subject to important qualifications outlined by Jessica Litman in her book
7420 <em class="citetitle">Digital Copyright</em>,<sup>[<a name="idp19695792" href="#ftn.idp19695792" class="footnote">165</a>]</sup> overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
7421 details, when new technologies have come along, Congress has struck a
7422 balance to assure that the new is protected from the old. Compulsory, or
7423 statutory, licenses have been one part of that strategy. Free use (as in the
7424 case of the VCR) has been another.
7425 </p><p>
7426 But that pattern of deference to new technologies has now changed with the
7427 rise of the Internet. Rather than striking a balance between the claims of a
7428 new technology and the legitimate rights of content creators, both the
7429 courts and Congress have imposed legal restrictions that will have the
7430 effect of smothering the new to benefit the old.
7431 </p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
7432 The response by the courts has been fairly universal.<sup>[<a name="idp19700304" href="#ftn.idp19700304" class="footnote">166</a>]</sup> It has been mirrored in the responses threatened
7433 and actually implemented by Congress. I won't catalog all of those responses
7434 here.<sup>[<a name="idp19702936" href="#ftn.idp19702936" class="footnote">167</a>]</sup> But there is one example that
7435 captures the flavor of them all. This is the story of the demise of Internet
7436 radio.
7437 </p><a class="indexterm" name="idp19706816"></a><a class="indexterm" name="idp19707392"></a><p>
7438
7439
7440
7441 As I described in chapter <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, when a radio station plays a song, the recording artist
7442 doesn't get paid for that <span class="quote">«<span class="quote">radio performance</span>»</span> unless he or she
7443 is also the composer. So, for example if Marilyn Monroe had recorded a
7444 version of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span>&#8212;to memorialize her famous
7445 performance before President Kennedy at Madison Square Garden&#8212; then
7446 whenever that recording was played on the radio, the current copyright
7447 owners of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> would get some money, whereas
7448 Marilyn Monroe would not.
7449 </p><p>
7450 The reasoning behind this balance struck by Congress makes some sense. The
7451 justification was that radio was a kind of advertising. The recording artist
7452 thus benefited because by playing her music, the radio station was making it
7453 more likely that her records would be purchased.  Thus, the recording artist
7454 got something, even if only indirectly.  Probably this reasoning had less to
7455 do with the result than with the power of radio stations: Their lobbyists
7456 were quite good at stopping any efforts to get Congress to require
7457 compensation to the recording artists.
7458 </p><p>
7459 Enter Internet radio. Like regular radio, Internet radio is a technology to
7460 stream content from a broadcaster to a listener. The broadcast travels
7461 across the Internet, not across the ether of radio spectrum.  Thus, I can
7462 <span class="quote">«<span class="quote">tune in</span>»</span> to an Internet radio station in Berlin while sitting
7463 in San Francisco, even though there's no way for me to tune in to a regular
7464 radio station much beyond the San Francisco metropolitan area.
7465 </p><p>
7466 This feature of the architecture of Internet radio means that there are
7467 potentially an unlimited number of radio stations that a user could tune in
7468 to using her computer, whereas under the existing architecture for broadcast
7469 radio, there is an obvious limit to the number of broadcasters and clear
7470 broadcast frequencies. Internet radio could therefore be more competitive
7471 than regular radio; it could provide a wider range of selections. And
7472 because the potential audience for Internet radio is the whole world, niche
7473 stations could easily develop and market their content to a relatively large
7474 number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty
7475 million users worldwide have tuned in to this new form of radio.
7476 </p><a class="indexterm" name="idp19712320"></a><p>
7477
7478
7479
7480 Internet radio is thus to radio what FM was to AM. It is an improvement
7481 potentially vastly more significant than the FM improvement over AM, since
7482 not only is the technology better, so, too, is the competition. Indeed,
7483 there is a direct parallel between the fight to establish FM radio and the
7484 fight to protect Internet radio. As one author describes Howard Armstrong's
7485 struggle to enable FM radio,
7486 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7487 An almost unlimited number of FM stations was possible in the shortwaves,
7488 thus ending the unnatural restrictions imposed on radio in the crowded
7489 longwaves. If FM were freely developed, the number of stations would be
7490 limited only by economics and competition rather than by technical
7491 restrictions. &#8230; Armstrong likened the situation that had grown up in
7492 radio to that following the invention of the printing press, when
7493 governments and ruling interests attempted to control this new instrument of
7494 mass communications by imposing restrictive licenses on it. This tyranny was
7495 broken only when it became possible for men freely to acquire printing
7496 presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention
7497 as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its
7498 shackles.<sup>[<a name="idp19672448" href="#ftn.idp19672448" class="footnote">168</a>]</sup>
7499 </p></blockquote></div><p>
7500 This potential for FM radio was never realized&#8212;not because Armstrong
7501 was wrong about the technology, but because he underestimated the power of
7502 <span class="quote">«<span class="quote">vested interests, habits, customs and legislation</span>»</span><sup>[<a name="idp19715648" href="#ftn.idp19715648" class="footnote">169</a>]</sup> to retard the growth of this competing technology.
7503 </p><p>
7504 Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there
7505 is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio
7506 stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the
7507 law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is,
7508 what copyright rules would govern Internet radio?
7509 </p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp19717808"></a><a class="indexterm" name="idp19718400"></a><a class="indexterm" name="idp19718960"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
7510
7511 But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new
7512 industry. The recording artists, on the other hand, have a very powerful
7513 lobby, the RIAA. Thus when Congress considered the phenomenon of Internet
7514 radio in 1995, the lobbyists had primed Congress to adopt a different rule
7515 for Internet radio than the rule that applies to terrestrial radio. While
7516 terrestrial radio does not have to pay our hypothetical Marilyn Monroe when
7517 it plays her hypothetical recording of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> on the
7518 air, <span class="emphasis"><em>Internet radio does</em></span>. Not only is the law not
7519 neutral toward Internet radio&#8212;the law actually burdens Internet radio
7520 more than it burdens terrestrial radio.
7521 </p><p>
7522 This financial burden is not slight. As Harvard law professor William Fisher
7523 estimates, if an Internet radio station distributed adfree popular music to
7524 (on average) ten thousand listeners, twenty-four hours a day, the total
7525 artist fees that radio station would owe would be over $1 million a
7526 year.<sup>[<a name="idp19726672" href="#ftn.idp19726672" class="footnote">170</a>]</sup> A regular radio station
7527 broadcasting the same content would pay no equivalent fee.
7528 </p><a class="indexterm" name="idp19730600"></a><a class="indexterm" name="idp19731368"></a><a class="indexterm" name="idp19732088"></a><a class="indexterm" name="idp19732808"></a><a class="indexterm" name="idp19733544"></a><p>
7529 Byrden er ikke kun økonimisk.  I følge det opprinnelige forslag til regler,
7530 måtte en Internett-radiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
7531 inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
7532 lytter-transaksjon</em></span>:
7533 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7534 navn på tjenesten,
7535 </p></li><li class="listitem"><p>
7536 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID);
7537 </p></li><li class="listitem"><p>
7538 type program (fra arkivet/i løkke/direkte);
7539 </p></li><li class="listitem"><p>
7540 dato for sending;
7541 </p></li><li class="listitem"><p>
7542 tidspunkt for sending;
7543 </p></li><li class="listitem"><p>
7544 tidssone til opprinnelsen for sending;
7545 </p></li><li class="listitem"><p>
7546 numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet;
7547 </p></li><li class="listitem"><p>
7548 varigheten av sending (til nærmeste sekund):
7549 </p></li><li class="listitem"><p>
7550 lydinnspilling-tittel;
7551 </p></li><li class="listitem"><p>
7552 ISRC-kode for opptaket;
7553 </p></li><li class="listitem"><p>
7554 utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
7555 samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato forsporet;
7556 </p></li><li class="listitem"><p>
7557 spillende plateartist;
7558 </p></li><li class="listitem"><p>
7559 tittel på album i butikker;
7560 </p></li><li class="listitem"><p>
7561 plateselskap;
7562 </p></li><li class="listitem"><p>
7563 UPC-koden for albumet i butikker;
7564 </p></li><li class="listitem"><p>
7565 katalognummer;
7566 </p></li><li class="listitem"><p>
7567 informasjon om opphavsrettsinnehaver;
7568 </p></li><li class="listitem"><p>
7569 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat);
7570 </p></li><li class="listitem"><p>
7571 navn på tjenesten eller selskap;
7572 </p></li><li class="listitem"><p>
7573 kanal eller program;
7574 </p></li><li class="listitem"><p>
7575 dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone);
7576 </p></li><li class="listitem"><p>
7577 dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone);
7578 </p></li><li class="listitem"><p>
7579 tidssone der signalet ble mottatt (bruker);
7580 </p></li><li class="listitem"><p>
7581 unik bruker-identifikator;
7582 </p></li><li class="listitem"><p>
7583 landet til brukeren som mottok sendingene.
7584 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp19743848"></a><p>
7585 Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
7586 påvente av flere undersøkelser.  Han endret også de opprinnelige prisene
7587 satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene.  Men den
7588 grunnleggende forskjellen mellom Internett-radio og bakkesendt radio består:
7589 Internett-radio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
7590 som bakkesendt radio slipper.
7591 </p><p>
7592 Hvorfor er det slik?  Hva rettferdiggjør denne forskjellen?  Ble det gjort
7593 noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
7594 forsvare disse forskjellene?  Var motivet å beskytte artister mot
7595 piratvirksomhet?
7596 </p><a class="indexterm" name="idp19746064"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
7597 In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to
7598 everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at
7599 Real Networks, told me,
7600 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7601
7602 The RIAA, which was representing the record labels, presented some testimony
7603 about what they thought a willing buyer would pay to a willing seller, and
7604 it was much higher. It was ten times higher than what radio stations pay to
7605 perform the same songs for the same period of time. And so the attorneys
7606 representing the webcasters asked the RIAA, &#8230; <span class="quote">«<span class="quote">How do you come
7607 up with a rate that's so much higher? Why is it worth more than radio?
7608 Because here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay,
7609 and that should establish the market rate, and if you set the rate so high,
7610 you're going to drive the small webcasters out of business. &#8230;</span>»</span>
7611 </p><a class="indexterm" name="idp19751440"></a><p>
7612 Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
7613 tusenvis av webcastere.  <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
7614 vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
7615 stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
7616 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19753848"></a><a class="indexterm" name="idp19754520"></a><a class="indexterm" name="idp19755264"></a><a class="indexterm" name="idp19755984"></a><p>
7617 Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
7618 platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
7619 en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
7620 smerte for eldre tiders dinosaurer.  Ingen, hverken på høyre- eller
7621 venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven.  Og likevel er det
7622 praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
7623 effektivt for å hindre det.
7624 </p><a class="indexterm" name="idp19757536"></a><a class="indexterm" name="idp19758280"></a><a class="indexterm" name="idp19759016"></a><a class="indexterm" name="idp19759736"></a><a class="indexterm" name="idp19760400"></a><a class="indexterm" name="idp19761072"></a></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
7625 For mye regulering knebler kretiviteten.  Den kveler nyskapning.  Den gir
7626 dinosaurer vetorett over fremtiden.  Den kaster bort den ekstraordinære
7627 muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
7628 </p><p>
7629 In addition to these important harms, there is one more that was important
7630 to our forebears, but seems forgotten today. Overregulation corrupts
7631 citizens and weakens the rule of law.
7632 </p><p>
7633
7634 The war that is being waged today is a war of prohibition. As with every war
7635 of prohibition, it is targeted against the behavior of a very large number
7636 of citizens. According to <em class="citetitle">The New York Times</em>, 43
7637 million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="idp19764224" href="#ftn.idp19764224" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
7638 is a felony. We thus have a set of rules that transform 20 percent of
7639 America into criminals. As the RIAA launches lawsuits against not only the
7640 Napsters and Kazaas of the world, but against students building search
7641 engines, and increasingly against ordinary users downloading content, the
7642 technologies for sharing will advance to further protect and hide illegal
7643 use. It is an arms race or a civil war, with the extremes of one side
7644 inviting a more extreme response by the other.
7645 </p><p>
7646 The content industry's tactics exploit the failings of the American legal
7647 system. When the RIAA brought suit against Jesse Jordan, it knew that in
7648 Jordan it had found a scapegoat, not a defendant. The threat of having to
7649 pay either all the money in the world in damages ($15,000,000) or almost all
7650 the money in the world to defend against paying all the money in the world
7651 in damages ($250,000 in legal fees)  led Jordan to choose to pay all the
7652 money he had in the world ($12,000) to make the suit go away. The same
7653 strategy animates the RIAA's suits against individual users. In September
7654 2003, the RIAA sued 261 individuals&#8212;including a twelve-year-old girl
7655 living in public housing and a seventy-year-old man who had no idea what
7656 file sharing was.<sup>[<a name="idp19726080" href="#ftn.idp19726080" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
7657 discovered, it will always cost more to defend against these suits than it
7658 would cost to simply settle. (The twelve year old, for example, like Jesse
7659 Jordan, paid her life savings of $2,000 to settle the case.) Our law is an
7660 awful system for defending rights. It is an embarrassment to our
7661 tradition. And the consequence of our law as it is, is that those with the
7662 power can use the law to quash any rights they oppose.
7663 </p><a class="indexterm" name="idp19768424"></a><p>
7664 Wars of prohibition are nothing new in America. This one is just something
7665 more extreme than anything we've seen before. We experimented with alcohol
7666 prohibition, at a time when the per capita consumption of alcohol was 1.5
7667 gallons per capita per year. The war against drinking initially reduced that
7668 consumption to just 30 percent of its preprohibition levels, but by the end
7669 of prohibition, consumption was up to 70 percent of the preprohibition
7670 level. Americans were drinking just about as much, but now, a vast number
7671 were criminals.<sup>[<a name="idp19769496" href="#ftn.idp19769496" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
7672 on drugs aimed at reducing the consumption of regulated narcotics that 7
7673 percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="idp19770616" href="#ftn.idp19770616" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
7674 the population. We regulate automobiles to the point where the vast majority
7675 of Americans violate the law every day. We run such a complex tax system
7676 that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="idp19771696" href="#ftn.idp19771696" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
7677 society,</span>»</span> but an endless array of ordinary behavior is regulated
7678 within our society. And as a result, a huge proportion of Americans
7679 regularly violate at least some law.
7680 </p><a class="indexterm" name="idp19773136"></a><p>
7681 This state of affairs is not without consequence. It is a particularly
7682 salient issue for teachers like me, whose job it is to teach law students
7683 about the importance of <span class="quote">«<span class="quote">ethics.</span>»</span> As my colleague Charlie
7684 Nesson told a class at Stanford, each year law schools admit thousands of
7685 students who have illegally downloaded music, illegally consumed alcohol and
7686 sometimes drugs, illegally worked without paying taxes, illegally driven
7687 cars. These are kids for whom behaving illegally is increasingly the
7688 norm. And then we, as law professors, are supposed to teach them how to
7689 behave ethically&#8212;how to say no to bribes, or keep client funds
7690 separate, or honor a demand to disclose a document that will mean that your
7691 case is over. Generations of Americans&#8212;more significantly in some
7692 parts of America than in others, but still, everywhere in America
7693 today&#8212;can't live their lives both normally and legally, since
7694 <span class="quote">«<span class="quote">normally</span>»</span> entails a certain degree of illegality.
7695 </p><p>
7696 The response to this general illegality is either to enforce the law more
7697 severely or to change the law. We, as a society, have to learn how to make
7698 that choice more rationally. Whether a law makes sense depends, in part, at
7699 least, upon whether the costs of the law, both intended and collateral,
7700 outweigh the benefits. If the costs, intended and collateral, do outweigh
7701 the benefits, then the law ought to be changed.  Alternatively, if the costs
7702 of the existing system are much greater than the costs of an alternative,
7703 then we have a good reason to consider the alternative.
7704 </p><p>
7705
7706
7707
7708 My point is not the idiotic one: Just because people violate a law, we
7709 should therefore repeal it. Obviously, we could reduce murder statistics
7710 dramatically by legalizing murder on Wednesdays and Fridays. But that
7711 wouldn't make any sense, since murder is wrong every day of the week. A
7712 society is right to ban murder always and everywhere.
7713 </p><p>
7714 My point is instead one that democracies understood for generations, but
7715 that we recently have learned to forget. The rule of law depends upon people
7716 obeying the law. The more often, and more repeatedly, we as citizens
7717 experience violating the law, the less we respect the law. Obviously, in
7718 most cases, the important issue is the law, not respect for the law. I don't
7719 care whether the rapist respects the law or not; I want to catch and
7720 incarcerate the rapist. But I do care whether my students respect the
7721 law. And I do care if the rules of law sow increasing disrespect because of
7722 the extreme of regulation they impose.  Twenty million Americans have come
7723 of age since the Internet introduced this different idea of
7724 <span class="quote">«<span class="quote">sharing.</span>»</span> We need to be able to call these twenty million
7725 Americans <span class="quote">«<span class="quote">citizens,</span>»</span> not <span class="quote">«<span class="quote">felons.</span>»</span>
7726 </p><p>
7727 When at least forty-three million citizens download content from the
7728 Internet, and when they use tools to combine that content in ways
7729 unauthorized by copyright holders, the first question we should be asking is
7730 not how best to involve the FBI. The first question should be whether this
7731 particular prohibition is really necessary in order to achieve the proper
7732 ends that copyright law serves. Is there another way to assure that artists
7733 get paid without transforming forty-three million Americans into felons?
7734 Does it make sense if there are other ways to assure that artists get paid
7735 without transforming America into a nation of felons?
7736 </p><p>
7737 This abstract point can be made more clear with a particular example.
7738 </p><p>
7739
7740 We all own CDs. Many of us still own phonograph records. These pieces of
7741 plastic encode music that in a certain sense we have bought.  The law
7742 protects our right to buy and sell that plastic: It is not a copyright
7743 infringement for me to sell all my classical records at a used record store
7744 and buy jazz records to replace them. That <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of the
7745 recordings is free.
7746 </p><p>
7747 But as the MP3 craze has demonstrated, there is another use of phonograph
7748 records that is effectively free. Because these recordings were made without
7749 copy-protection technologies, I am <span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> to copy, or
7750 <span class="quote">«<span class="quote">rip,</span>»</span> music from my records onto a computer hard disk. Indeed,
7751 Apple Corporation went so far as to suggest that <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> was
7752 a right: In a series of commercials, Apple endorsed the <span class="quote">«<span class="quote">Rip, Mix,
7753 Burn</span>»</span> capacities of digital technologies.
7754 </p><a class="indexterm" name="idp19781760"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7755 This <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of my records is certainly valuable. I have begun a
7756 large process at home of ripping all of my and my wife's CDs, and storing
7757 them in one archive. Then, using Apple's iTunes, or a wonderful program
7758 called Andromeda, we can build different play lists of our music: Bach,
7759 Baroque, Love Songs, Love Songs of Significant Others&#8212;the potential is
7760 endless. And by reducing the costs of mixing play lists, these technologies
7761 help build a creativity with play lists that is itself independently
7762 valuable. Compilations of songs are creative and meaningful in their own
7763 right.
7764 </p><p>
7765 This use is enabled by unprotected media&#8212;either CDs or records.  But
7766 unprotected media also enable file sharing. File sharing threatens (or so
7767 the content industry believes) the ability of creators to earn a fair return
7768 from their creativity. And thus, many are beginning to experiment with
7769 technologies to eliminate unprotected media. These technologies, for
7770 example, would enable CDs that could not be ripped. Or they might enable spy
7771 programs to identify ripped content on people's machines.
7772 </p><p>
7773
7774 If these technologies took off, then the building of large archives of your
7775 own music would become quite difficult. You might hang in hacker circles,
7776 and get technology to disable the technologies that protect the
7777 content. Trading in those technologies is illegal, but maybe that doesn't
7778 bother you much. In any case, for the vast majority of people, these
7779 protection technologies would effectively destroy the archiving use of
7780 CDs. The technology, in other words, would force us all back to the world
7781 where we either listened to music by manipulating pieces of plastic or were
7782 part of a massively complex <span class="quote">«<span class="quote">digital rights management</span>»</span> system.
7783 </p><a class="indexterm" name="idp19786000"></a><p>
7784 If the only way to assure that artists get paid were the elimination of the
7785 ability to freely move content, then these technologies to interfere with
7786 the freedom to move content would be justifiable. But what if there were
7787 another way to assure that artists are paid, without locking down any
7788 content? What if, in other words, a different system could assure
7789 compensation to artists while also preserving the freedom to move content
7790 easily?
7791 </p><p>
7792 My point just now is not to prove that there is such a system. I offer a
7793 version of such a system in the last chapter of this book. For now, the only
7794 point is the relatively uncontroversial one: If a different system achieved
7795 the same legitimate objectives that the existing copyright system achieved,
7796 but left consumers and creators much more free, then we'd have a very good
7797 reason to pursue this alternative&#8212;namely, freedom.  The choice, in
7798 other words, would not be between property and piracy; the choice would be
7799 between different property systems and the freedoms each allowed.
7800 </p><p>
7801 I believe there is a way to assure that artists are paid without turning
7802 forty-three million Americans into felons. But the salient feature of this
7803 alternative is that it would lead to a very different market for producing
7804 and distributing creativity. The dominant few, who today control the vast
7805 majority of the distribution of content in the world, would no longer
7806 exercise this extreme of control. Rather, they would go the way of the
7807 horse-drawn buggy.
7808 </p><p>
7809 Except that this generation's buggy manufacturers have already saddled
7810 Congress, and are riding the law to protect themselves against this new form
7811 of competition. For them the choice is between fortythree million Americans
7812 as criminals and their own survival.
7813 </p><p>
7814
7815 It is understandable why they choose as they do. It is not understandable
7816 why we as a democracy continue to choose as we do. Jack Valenti is charming;
7817 but not so charming as to justify giving up a tradition as deep and
7818 important as our tradition of free culture.
7819 </p><a class="indexterm" name="idp19789840"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7820 <span class="strong"><strong>There's one more</strong></span> aspect to this
7821 corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
7822 directly from any war of prohibition.  As Electronic Frontier Foundation
7823 attorney Fred von Lohmann describes, this is the <span class="quote">«<span class="quote">collateral
7824 damage</span>»</span> that <span class="quote">«<span class="quote">arises whenever you turn a very large percentage
7825 of the population into criminals.</span>»</span> This is the collateral damage to
7826 civil liberties generally.
7827 </p><a class="indexterm" name="idp19792464"></a><p>
7828 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
7829 von Lohmann,
7830 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7831 then all of a sudden a lot of basic civil liberty protections evaporate to
7832 one degree or another. &#8230; If you're a copyright infringer, how can you
7833 hope to have any privacy rights? If you're a copyright infringer, how can
7834 you hope to be secure against seizures of your computer? How can you hope to
7835 continue to receive Internet access? &#8230; Our sensibilities change as
7836 soon as we think, <span class="quote">«<span class="quote">Oh, well, but that person's a criminal, a
7837 lawbreaker.</span>»</span> Well, what this campaign against file sharing has done
7838 is turn a remarkable percentage of the American Internet-using population
7839 into <span class="quote">«<span class="quote">lawbreakers.</span>»</span>
7840 </p></blockquote></div><p>
7841 Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
7842 kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
7843 effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
7844 </p><p>
7845 Brukere på Internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
7846 sin kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
7847 kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
7848 kravet og tapte.  Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
7849 beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en internetbruker
7850 avslørt.
7851 </p><p>
7852
7853 RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
7854 saksøke individuelle brukere av Internettet som blir anklaget for å ha
7855 lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi
7856 har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en
7857 families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
7858 CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
7859 erstatning.  Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
7860 familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp19797000" href="#ftn.idp19797000" class="footnote">176</a>]</sup>
7861
7862 </p><p>
7863 Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
7864 rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
7865 for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp19800808" href="#ftn.idp19800808" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
7866 bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
7867 et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen.  Enhver kopi av
7868 disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
7869 </p><p>
7870 Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
7871 en CD til din datter&#8212;en samling med sanger lik de kasettene du laget
7872 som barn.  Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra.  Men
7873 hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
7874 seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.  Hvis
7875 universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og hun
7876 ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
7877 dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
7878 <span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>.  Og i henhold til de reglene som universiteter er
7879 i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp19804376" href="#ftn.idp19804376" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
7880 datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk.  Hun kan i noen
7881 tilfeller bli utvist.
7882 </p><a class="indexterm" name="idp19809216"></a><a class="indexterm" name="idp19809872"></a><p>
7883
7884 Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv.  Du kan leie inn en
7885 advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
7886 at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom fra
7887 Napster.  Og det kan godt hende at universitetet tror henne.  Men det kan
7888 også godt hende at universitetet ikke tror henne.  Og som et antall
7889 universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
7890 uskylding inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
7891 Denne krigen er ikke annerledes.  Som von Lohmann sier det,
7892 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7893 So when we're talking about numbers like forty to sixty million Americans
7894 that are essentially copyright infringers, you create a situation where the
7895 civil liberties of those people are very much in peril in a general
7896 matter. [I don't] think [there is any] analog where you could randomly
7897 choose any person off the street and be confident that they were committing
7898 an unlawful act that could put them on the hook for potential felony
7899 liability or hundreds of millions of dollars of civil liability. Certainly
7900 we all speed, but speeding isn't the kind of an act for which we routinely
7901 forfeit civil liberties. Some people use drugs, and I think that's the
7902 closest analog, [but] many have noted that the war against drugs has eroded
7903 all of our civil liberties because it's treated so many Americans as
7904 criminals. Well, I think it's fair to say that file sharing is an order of
7905 magnitude larger number of Americans than drug use. &#8230; If forty to
7906 sixty million Americans have become lawbreakers, then we're really on a
7907 slippery slope to lose a lot of civil liberties for all forty to sixty
7908 million of them.
7909 </p></blockquote></div><p>
7910 Når førti til seksti millioner amerikanere i følge loven anses som
7911 <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, og når loven kunne oppnå det samme
7912 målet&#8212;sikre rettigheter til forfattere&#8212; uten at disse millionene
7913 anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
7914 Amerikanerne eller loven?  Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
7915 folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
7916 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19604568" href="#idp19604568" class="para">157</a>] </sup>
7917
7918 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
7919 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
7920 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
7921 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
7922 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7923 #37</a>.  <a class="indexterm" name="idp19606160"></a>
7924 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19606984" href="#idp19606984" class="para">158</a>] </sup>
7925  Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
7926 vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003.  For en
7927 oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
7928 Say Tort Reformers</span>»</span>, amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra
7929 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og
7930 <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
7931 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7932 #39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
7933 siste månedene. <a class="indexterm" name="idp19608968"></a>
7934 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19611416" href="#idp19611416" class="para">159</a>] </sup>
7935
7936
7937
7938 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free</span>»</span>,
7939 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
7940 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7941 #41</a>.
7942 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19667856" href="#idp19667856" class="para">160</a>] </sup>
7943
7944
7945 See Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
7946 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23 April 2003. For a parallel
7947 argument about the effects on innovation in the distribution of music, see
7948 Janelle Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span>
7949 Salon.com, 1 June 2001, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  See also Jon Healey,
7950 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
7951 Times</em>, 28 May 2001.
7952 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19625608" href="#idp19625608" class="para">161</a>] </sup>
7953
7954 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
7955 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
7956 Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="idp19673664"></a>
7957 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19686760" href="#idp19686760" class="para">162</a>] </sup>
7958
7959 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
7960 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
7961 School (2003), 33&#8211;35, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
7962 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19688584" href="#idp19688584" class="para">163</a>] </sup>
7963
7964
7965 GartnerG2, 26&#8211;27.
7966 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19690528" href="#idp19690528" class="para">164</a>] </sup>
7967
7968
7969 See David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
7970 Newsbytes, February 2002 (Entertainment).
7971 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19695792" href="#idp19695792" class="para">165</a>] </sup>
7972
7973 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
7974 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="idp19696272"></a>
7975 <a class="indexterm" name="idp19696840"></a>
7976 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19700304" href="#idp19700304" class="para">166</a>] </sup>
7977
7978 <a class="indexterm" name="idp19700496"></a> The only circuit court exception is
7979 found in <em class="citetitle">Recording Industry Association of America
7980 (RIAA)</em> v. <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180
7981 F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). There the court of appeals for the Ninth Circuit
7982 reasoned that makers of a portable MP3 player were not liable for
7983 contributory copyright infringement for a device that is unable to record or
7984 redistribute music (a device whose only copying function is to render
7985 portable a music file already stored on a user's hard drive).  At the
7986 district court level, the only exception is found in
7987 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios,
7988 Inc</em>. v. <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d
7989 1029 (C.D.  Cal., 2003), where the court found the link between the
7990 distributor and any given user's conduct too attenuated to make the
7991 distributor liable for contributory or vicarious infringement liability.
7992 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19702936" href="#idp19702936" class="para">167</a>] </sup>
7993
7994 <a class="indexterm" name="idp19703128"></a> For example, in July 2002,
7995 Representative Howard Berman introduced the Peer-to-Peer Piracy Prevention
7996 Act (H.R. 5211), which would immunize copyright holders from liability for
7997 damage done to computers when the copyright holders use technology to stop
7998 copyright infringement. In August 2002, Representative Billy Tauzin
7999 introduced a bill to mandate that technologies capable of rebroadcasting
8000 digital copies of films broadcast on TV (i.e., computers) respect a
8001 <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would disable copying of that
8002 content. And in March of the same year, Senator Fritz Hollings introduced
8003 the Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act, which mandated
8004 copyright protection technology in all digital media devices. See GartnerG2,
8005 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span> 27 June
8006 2003, 33&#8211;34, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.  <a class="indexterm" name="idp19705344"></a> <a class="indexterm" name="idp19705736"></a>
8007 <a class="indexterm" name="idp19706152"></a>
8008 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19672448" href="#idp19672448" class="para">168</a>] </sup>
8009
8010
8011 Lessing, 239.
8012 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19715648" href="#idp19715648" class="para">169</a>] </sup>
8013
8014
8015 Ibid., 229.
8016 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19726672" href="#idp19726672" class="para">170</a>] </sup>
8017
8018 This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
8019 Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
8020 Professor William Fisher. Conference Proceedings, iLaw (Stanford), 3 July
8021 2003, on file with author. Professors Fisher and Zittrain submitted
8022 testimony in the CARP proceeding that was ultimately rejected.  See Jonathan
8023 Zittrain, Digital Performance Right in Sound Recordings and Ephemeral
8024 Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 and 2, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For an excellent
8025 analysis making a similar point, see Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as
8026 Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span> <em class="citetitle">Antitrust
8027 Bulletin</em> (Summer/Fall 2002): 461: <span class="quote">«<span class="quote">This was not confusion,
8028 these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are
8029 protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
8030 this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
8031 absent the play of powerful interests, that could have been done in a
8032 media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp19729424"></a>
8033 <a class="indexterm" name="idp19729976"></a>
8034 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19764224" href="#idp19764224" class="para">171</a>] </sup>
8035
8036 Mike Graziano and Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8037 Pew Internet and American Life Project (24 April 2001), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew Internet and
8038 American Life Project reported that 37 million Americans had downloaded
8039 music files from the Internet by early 2001.
8040 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19726080" href="#idp19726080" class="para">172</a>] </sup>
8041
8042
8043 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8044 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10 September 2003,
8045 Business.
8046 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19769496" href="#idp19769496" class="para">173</a>] </sup>
8047
8048
8049 Jeffrey A. Miron and Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8050 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8051 no. 2 (1991): 242.
8052 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19770616" href="#idp19770616" class="para">174</a>] </sup>
8053
8054
8055 National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform
8056 Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John
8057 P. Walters, director of National Drug Control Policy).
8058 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19771696" href="#idp19771696" class="para">175</a>] </sup>
8059
8060
8061 See James Andreoni, Brian Erard, and Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8062 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8063 (1998): 818 (survey of compliance literature).
8064 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19797000" href="#idp19797000" class="para">176</a>] </sup>
8065
8066
8067 See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8068 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8069 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10 September 2003, E1; Chris Cobbs,
8070 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
8071 Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
8072 to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8073 Tribune</em>, 30 August 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8074 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 15
8075 September 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music Pirate. No
8076 Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
8077 September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8078 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
8079 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19800808" href="#idp19800808" class="para">177</a>] </sup>
8080
8081
8082 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8083 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8084 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19804376" href="#idp19804376" class="para">178</a>] </sup>
8085
8086
8087 See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8088 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18 May 2003, City
8089 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8090 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8091 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4 April 2003, E1; Elizabeth
8092 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
8093 <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2 September 2003, 20;
8094 Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
8095 Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8096 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16 July 2003, 1C; Beth Cox,
8097 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8098 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30 January 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny Evangelista,
8099 <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to Include
8100 Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span> <em class="citetitle">San
8101 Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
8102 Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
8103 September 2000, 3D.
8104 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del IV. Maktfordeling"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro" title="Maktfordeling"><div></div><p>
8105 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8106 veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8107 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den.  Ved siden av
8108 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8109 </p><p>
8110 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8111 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe&#8212;eller før
8112 hun forstår hvorfor hun bør stoppe&#8212;er bøtten i svevet.  Bensinen er på
8113 tur mot den brennende bilen.  Og brannen som bensinen kommer til å fyre opp
8114 vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8115 </p><p>
8116 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over
8117 alt&#8212; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at
8118 dagens teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8119 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8120 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8121 Internet.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8122 </p><p>
8123
8124
8125 Likevel er ikke besluttningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8126 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
8127 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8128 er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot.  For
8129 mens vi ser på denne lille brannen i hjørnet er det en massiv endring i
8130 hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
8131 </p><p>
8132 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8133 viktige og fundametale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8134 bensin på denne brannen.
8135 </p><p>
8136 Vi har ikke funnet denne måten ennå.  Istedet synes vi å være fanget i en
8137 enklere og sort-hvit tenkning.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8138 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
8139 som består.  Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
8140 burde holde øynene på veien.
8141 </p><p>
8142 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8143 min falitt.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8144 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8145 må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8146 å lykkes.
8147 </p></div><div class="chapter" title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8148 <span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
8149 døtre ikke syntes å like Hawthorne.  Det var uten tvil mer enn en slik far,
8150 men i hvert fall en gjorde noe med det.  Eric Eldred, en pensjonert
8151 dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
8152 Hawthorne på nettet.  En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
8153 bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
8154 nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
8155 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
8156 Det virket ikke&#8212;i hvert fall ikke for hans døtre.  De fant ikke
8157 Hawthorne noe mer interessant enn tidligere.  Men Eldreds eksperiment ga
8158 opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
8159 lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
8160 tilgjengelig.
8161 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp19829424"></a><p>
8162
8163 Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
8164 om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
8165 få tilgang til papirutgaver av disse verkene.  I stedet laget Eldred
8166 avledede verk fra disse allemannseide verkene.  På samme måte som Disney
8167 gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
8168 århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
8169 tilgjengelig&#8212;teknisk tilgjengelig&#8212;i dag.
8170 </p><a class="indexterm" name="idp19830648"></a><p>
8171 Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
8172 Disneys.  Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
8173 fri i 1907.  Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
8174 Hawthorne eller noen andre.  Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
8175 tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
8176 bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
8177 og gjør dem om til tegnefilmer.  Noen ganger med suksess
8178 ((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
8179 i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>).  Disse er
8180 alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
8181 </p><a class="indexterm" name="idp19833200"></a><a class="indexterm" name="idp19833920"></a><p>
8182 Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
8183 fri.  Eldreds publisering er bare ett eksempel.  Det finnes bokstavlig talt
8184 tusenvis andre.  Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
8185 platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
8186 loven, kan tas fritt.  Dette har skapt det vi kan kalle den
8187 <span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før Internettet
8188 var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
8189 kall.  Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
8190 grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp19836128" href="#ftn.idp19836128" class="footnote">179</a>]</sup>
8191 </p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp19841232"></a><a class="indexterm" name="idp19841648"></a><a class="indexterm" name="idp19842072"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
8192 Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire.  I 1998 skulle diktsamlingen
8193 <em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
8194 ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek.  Men
8195 kongressen kom i veien.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
8196 førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett&#8212;denne gang med tjue
8197 år.  Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
8198 sin samlig før 2019.  Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
8199 falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
8200 vernetiden igjen).  Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
8201 det fri i samme periode.
8202 </p><a class="indexterm" name="idp19844864"></a><a class="indexterm" name="idp19846488"></a><a class="indexterm" name="idp19847208"></a><a class="indexterm" name="idp19847616"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
8203
8204
8205 Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
8206 frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
8207 i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsreten bør vare
8208 evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19850648" href="#ftn.idp19850648" class="footnote">180</a>]</sup>
8209 </p><a class="indexterm" name="idp19852984"></a><a class="indexterm" name="idp19853672"></a><a class="indexterm" name="idp19854216"></a><a class="indexterm" name="idp19854664"></a><a class="indexterm" name="idp19855112"></a><p>
8210 Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven.  Han valgte først å
8211 bekjempe den gjennom sivil ulydighet.  I en serie intervjuer annonserte
8212 Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA.  Men på
8213 grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
8214 Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell&#8212;uanset
8215 om noen protesteret eller ikke.  Dette var en varlig strategi å gjennomføre
8216 for en handikappet programmerer.
8217 </p><a class="indexterm" name="idp19855824"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
8218 Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp.  Jeg var en grunnlovsforsker
8219 hvis første lidenskap var grunnlovstolkning.  Og selv om grunnlovskursene
8220 aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremgangs-delen</span>»</span> av grunnloven, så har det
8221 at den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig.  Som du vet
8222 sier grunnloven følgende,
8223 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8224 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap&#8230;ved å
8225 sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, &#8230; eksklusive rettigheter
8226 til sine &#8230; skrifter. &#8230;
8227 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19863120"></a><p>
8228 Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
8229 deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov.  Alle de andre
8230 bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
8231 kongressen har myndighet til å gjøre noe&#8212;for eksempel til å regulere
8232 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
8233 krig</span>»</span>.  Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt&#8212;å
8234 <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>&#8212;gjennom virkemidler som også er
8235 ganske spesifikke&#8212;ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
8236 rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
8237 tidsrom</span>»</span>.
8238 </p><a class="indexterm" name="idp19866264"></a><a class="indexterm" name="idp19867008"></a><a class="indexterm" name="idp19867704"></a><a class="indexterm" name="idp19868400"></a><p>
8239
8240 I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
8241 eksisterende vernetid i opphavsretten.  Det som ga meg hodebry var at hvis
8242 kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
8243 grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> ikke
8244 ha noen praktisk effekt.  Hvis kongressen hadde myndighet til å utvide
8245 vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
8246 oppnå det grunnloven tydelig forbyr&#8212;evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
8247 avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
8248 </p><a class="indexterm" name="idp19870520"></a><a class="indexterm" name="idp19871200"></a><a class="indexterm" name="idp19871912"></a><p>
8249 Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene.  Jeg husker
8250 at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
8251 seriøs vurdering av spørsmålet.  Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
8252 praksis med å utvide eksisterende verneperioder.  Den feilen kan være deler
8253 av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis.  Det, og det
8254 faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for konressen.  Kongressen
8255 vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger for å se
8256 utvidelser i vernetiden for opphavsretten.  Og dermed er kongressen ganske
8257 fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
8258 </p><p>
8259 For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
8260 <span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
8261 bestukket.  I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
8262 legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
8263 skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
8264 gjort.  Det er begresnset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
8265 Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre&#8212; og de
8266 tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
8267 </p><p>
8268 Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
8269 de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
8270 ett hundre år etter at den ble tildelt.  Boet etter Robert Frost er et godt
8271 eksempel.  Frost døde i 1963.  Hans poesi forsetter å væræ svært verdifull.
8272 Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en utvidelse av
8273 opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger hvis diktene
8274 Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
8275 </p><p>
8276 Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
8277 fra tre av diktene til Frist.  Og forestill deg så at disse diktene snart
8278 faller i det fri.  Du sitter i styret for boet etter Robert Frost.  Din
8279 økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
8280 </p><p>
8281
8282 <span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
8283 falle i det fri.  Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
8284 årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
8285 verkene.</span>»</span>
8286 </p><p>
8287 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, forsetter hun, <span class="quote">«<span class="quote">som
8288 kan endre dette.  Noen kongressrepresentanter har lansert et lovforslag om å
8289 utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år.  Det forslaget vil være
8290 ekstremt verdifullt for oss.  Så vi bør håpe at den loven blir
8291 vedtatt.</span>»</span>
8292 </p><p>
8293 <span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret.  <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
8294 mer enn det?</span>»</span>
8295 </p><p>
8296 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
8297 bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre
8298 at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
8299 </p><p>
8300 Du hater politikk.  Du hater å bidra til valgkampanjer.  Så du ønsker å vite
8301 hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
8302 få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
8303 <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
8304 </p><p>
8305 <span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
8306 på at du vil fortsette å få minst $100 000 i året for disse
8307 opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">&#8216;<span class="quote">diskonteringssats</span>&#8217;</span> som vi
8308 bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
8309 være verdt $1 146 000 til boet.</span>»</span>
8310 </p><p>
8311 Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
8312 konklusjon:
8313 </p><p>
8314 <span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
8315 $1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
8316 bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
8317 </p><p>
8318 <span class="quote">«<span class="quote">Aboslutt</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
8319 bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
8320 opphavsrettene.  Hvilket for oss betyr over $1 000 000.</span>»</span>
8321 </p><p>
8322
8323 Du tar raskt poenget&#8212;du som medlem av styret og, regner jeg med, du
8324 som leser.  Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
8325 mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
8326 de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
8327 stor nytte av den utvidelsen.  Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
8328 med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
8329 opphavsrettsvernetiden utvidet.
8330 </p><p>
8331 Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
8332 kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle insentiver i verden for å
8333 kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
8334 </p><p>
8335 I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
8336 opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
8337 insentiver bevist å være riktig.  Ti av de tretten originale sponsorene til
8338 loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
8339 handlingskomite.  I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
8340 bidrag.<sup>[<a name="idp19888072" href="#ftn.idp19888072" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
8341 brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden.  De betalte ut mer
8342 enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp19882792" href="#ftn.idp19882792" class="footnote">182</a>]</sup>
8343 Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
8344 gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp19890240" href="#ftn.idp19890240" class="footnote">183</a>]</sup>
8345
8346 </p><p>
8347 <span class="strong"><strong>Constitutional law</strong></span> is not oblivious to
8348 the obvious. Or at least, it need not be. So when I was considering Eldred's
8349 complaint, this reality about the never-ending incentives to increase the
8350 copyright term was central to my thinking. In my view, a pragmatic court
8351 committed to interpreting and applying the Constitution of our framers would
8352 see that if Congress has the power to extend existing terms, then there
8353 would be no effective constitutional requirement that terms be
8354 <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> If they could extend it once, they would extend it
8355 again and again and again.
8356 </p><a class="indexterm" name="idp19893488"></a><a class="indexterm" name="idp19894224"></a><a class="indexterm" name="idp19894944"></a><p>
8357
8358 Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
8359 ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
8360 kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad
8361 begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens
8362 vedtak  går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven.  Blant
8363 grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden
8364 avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød
8365 besittelse av våpen nær skoler.
8366 </p><p>
8367 Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
8368 bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
8369 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
8370 handel</span>»</span>), så hadde høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
8371 myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
8372 handel.
8373 </p><p>
8374 Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
8375 grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til å regulere,
8376 siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
8377 påvirker mellomstatlig handel.  En grunnlov utformet for å begrense
8378 kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
8379 </p><a class="indexterm" name="idp19899008"></a><p>
8380 Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
8381 i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
8382 Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
8383 mellomstatlig handel.  Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
8384 reduserte eiendomsverdier, og så videre.  I den muntlige argumentasjonen
8385 spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
8386 ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til resoneringen som
8387 staten fremførte.  Staten sa at det fantes ikke.  Hvis kongressen sa at en
8388 aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
8389 mellomstatlig handel.  Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
8390 etterprøve kongressen.
8391 </p><p>
8392 <span class="quote">«<span class="quote">We pause to consider the implications of the government's
8393 arguments,</span>»</span> the Chief Justice wrote.<sup>[<a name="idp19901248" href="#ftn.idp19901248" class="footnote">184</a>]</sup> If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
8394 considered interstate commerce, then there would be no limit to Congress's
8395 power. The decision in <em class="citetitle">Lopez</em> was reaffirmed five
8396 years later in <em class="citetitle">United States</em>
8397 v. <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp19903016" href="#ftn.idp19903016" class="footnote">185</a>]</sup>
8398 </p><p>
8399
8400 If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
8401 Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="idp19904408" href="#ftn.idp19904408" class="footnote">186</a>]</sup>
8402 And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
8403 conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
8404 extend an existing term, then there would be no <span class="quote">«<span class="quote">stopping
8405 point</span>»</span> to Congress's power over terms, though the Constitution
8406 expressly states that there is such a limit. Thus, the same principle
8407 applied to the power to grant copyrights should entail that Congress is not
8408 allowed to extend the term of existing copyrights.
8409 </p><p>
8410 Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
8411 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp.  Mange mente avgjørelsen i
8412 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for politikk&#8212;en konservativ
8413 høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
8414 kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser.  Men jeg
8415 avviste det synet på avgjørelsen fra høyesterett.  Jeg hadde til og med
8416 skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
8417 mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven.  Idéen om at
8418 høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
8419 å usedvanlig kjedelig.  Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
8420 grunnlovsjus hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
8421 </p><a class="indexterm" name="idp19908800"></a><a class="indexterm" name="idp19909408"></a><a class="indexterm" name="idp19910008"></a><a class="indexterm" name="idp19910568"></a><p>
8422 <span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
8423 we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
8424 about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
8425 Eldred was not endorsing piracy.  Indeed, in an obvious sense, he was
8426 fighting a kind of piracy&#8212;piracy of the public domain. When Robert
8427 Frost wrote his work and when Walt Disney created Mickey Mouse, the maximum
8428 copyright term was just fifty-six years. Because of interim changes, Frost
8429 and Disney had already enjoyed a seventy-five-year monopoly for their
8430 work. They had gotten the benefit of the bargain that the Constitution
8431 envisions: In exchange for a monopoly protected for fifty-six years, they
8432 created new work. But now these entities were using their
8433 power&#8212;expressed through the power of lobbyists' money&#8212;to get
8434 another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
8435 taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
8436 us all.
8437 </p><a class="indexterm" name="idp19911744"></a><p>
8438 Noen folk ser på allemannseiet med forakt.  I notatet de sendt til
8439 høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var
8440 noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19913800" href="#ftn.idp19913800" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
8441 det.  Og i vårt konstituelle system krever loven dette.  Noen liker kanskje
8442 ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
8443 piratkodeks.
8444 </p><p>
8445 As we've seen, our constitutional system requires limits on copyright as a
8446 way to assure that copyright holders do not too heavily influence the
8447 development and distribution of our culture. Yet, as Eric Eldred discovered,
8448 we have set up a system that assures that copyright terms will be repeatedly
8449 extended, and extended, and extended. We have created the perfect storm for
8450 the public domain. Copyrights have not expired, and will not expire, so long
8451 as Congress is free to be bought to extend them again.
8452 </p><p>
8453 <span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
8454 ansvarlig for at verneperioden blir utvidet.  Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
8455 in Blue</span>»</span>.  Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
8456 kan ignorere dem.  Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for
8457 vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys.  Glem Mikke Mus.  Glem
8458 Robert Frost.  Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
8459 har kommersiell verdi.  Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
8460 kommer ikke fra disse berømte verkene.  Den egenelige skaden er fra de
8461 verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
8462 ikke lenger tilgjengelig.
8463 </p><p>
8464 Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
8465 påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
8466 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi.  Det var
8467 opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
8468 loven og dens effekt var ikke begresnet til disse 2 prosentene. Loven
8469 utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp19919504" href="#ftn.idp19919504" class="footnote">188</a>]</sup>
8470
8471 </p><p>
8472
8473 Tenk praktisk om konsekvensen av denne utvidelsen&#8212;praktisk som en
8474 forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide.  I
8475 1930 ble 10047 bøker publisert.  I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
8476 tilgjengelig fra forlaget.  La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
8477 ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
8478 iArkiv-prosjekt.  Hva ville du måtte gjøre?
8479 </p><a class="indexterm" name="idp19922440"></a><p>
8480 Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
8481 av opphavsretten.  Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
8482 er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
8483 kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
8484 opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i
8485 1930.  Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
8486 opphavsretten.
8487 </p><p>
8488 Så for bøkerne som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
8489 nåværende opphavsrettseiere.  Hvordan vil du gjøre det?
8490 </p><p>
8491 De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
8492 en eller annen plass.  Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
8493 tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
8494 fall finnes en liste?
8495 </p><p>
8496 Men det er ingen liste.  Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
8497 for personen som registrerte opphavsretten.  Men bare tenkt praktisk rundt
8498 hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike
8499 arkivoppføringer&#8212;spesielt siden personen som er registrert ikke
8500 nødvendigvis er den nåværende eier.  Og vi snakker kun om 1930!
8501 </p><p>
8502 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
8503 svarer forsvarerne av systemet.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
8504 over opphavsrettseiere?</span>»</span>
8505 </p><p>
8506 Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
8507 mange lister over hvem som eier hvilken eiendom.  Tenk på skjøter for hus,
8508 eller hvem som eier biler.  Og der det ikke finnes en liste, så er koden for
8509 den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom
8510 (en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller
8511 uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig
8512 eiendom.
8513 </p><p>
8514
8515 Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus.  Du kan vite hvem som eier
8516 huset ved å slå opp i kommunehusets register.  Hvis du ser en bil, så er det
8517 normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en haug med
8518 barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig enkelt å
8519 finne ut hvem som eier lekene.  Og hvis du tilfeldigvis ser en baseball som
8520 ligger i grøfta på siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk etter unger
8521 som spiller ball.  Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det en bit
8522 eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere.  Dette er unntaket som
8523 bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
8524 eiendom.
8525 </p><p>
8526 Sammenlig denne historien med immateriell eiendom.  Du går inn i et
8527 bibliotek.  Biblioteket eier bøkene.  Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
8528 allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.
8529 Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha
8530 blitt overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.
8531 For å vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv.  Det en
8532 sitter igjen med er at eieren kan ikke enkelt finnes.  Og med et regime som
8533 vårt, der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra
8534 eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.
8535 </p><p>
8536 Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
8537 ganske enkelt vil rotne bort på hyller.  Men konsekvensen for andre kreative
8538 arbeider er mye mer alvorlig.
8539 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp19931064"></a><a class="indexterm" name="idp19931480"></a><a class="indexterm" name="idp19931904"></a><p>
8540 Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
8541 opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene.  Agee har dermed direkte fordel
8542 av Bono-loven.  Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951.  Kun
8543 en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
8544 i det fri.  Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
8545 begynt å falle i det fri.  Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
8546 for disse populære filmene så tjener an en god del penger.  I følge et
8547 estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
8548 50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp19933856" href="#ftn.idp19933856" class="footnote">189</a>]</sup>
8549 </p><p>
8550 Likevel gikk Agee mot CTEA.  Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
8551 kulturen: uselviskhet.  Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
8552 at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
8553 stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
8554 </p><p>
8555
8556 Argumentet hans er enkelt.  En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
8557 kommersiell verdi.  Resten&#8212;i den grad de overlever i det hele
8558 tatt&#8212;ligger i et hvelv og samler støv.  Det kan være være at at noen
8559 av disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle vil bli vurdert å
8560 være verdifulle av eierne av hvelvene.  For at det skal skje, må den
8561 kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
8562 tilgjengelig for distribusjon.
8563 </p><p>
8564 Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om konstnadene.  For det meste av
8565 filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy.  Digital
8566 teknologi har redusert disse konstnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
8567 mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
8568 kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
8569 8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp19890352" href="#ftn.idp19890352" class="footnote">190</a>]</sup>
8570
8571 </p><p>
8572 Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
8573 viktigste.  Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
8574 viktig del.  I tillegg til å preservere filmen, så må en distributør sikre
8575 seg rettighetene.  Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet
8576 av opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
8577 </p><p>
8578 Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>.  Som vi har sett
8579 er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
8580 Det er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.
8581 Det er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser
8582 seg kan være et ekstremt høyt tall. Dermed blir kostnaden med å klarere
8583 rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
8584 </p><p>
8585 <span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
8586 opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
8587 gjøre deg selv til kriminiell.  Og selv om du ikke er bekymret over å begå
8588 en forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for
8589 all fortjeneste du har hatt.  Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig
8590 sikker på at du får besøk fra noens advokat.  Og hvis du ikke lykkess, så
8591 vil du ikke ha tjent nok til å dekke konstnaden for din egen advokat.
8592 Uansett vil du være nødt til å snakke med en advokat.  Og det å si at du må
8593 snakke med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen
8594 penger.
8595 </p><p>
8596
8597 For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
8598 disse kostnadene.  Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
8599 at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
8600 gamle filmer, argumenterte AGee, ikke bli restaurert og distribuert før
8601 opphavsretten løper ut.
8602 </p><a class="indexterm" name="idp19944920"></a><p>
8603 Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
8604 tapt.  Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
8605 nitratfilm går i oppløsning over tid.  De vil være borte, og metalleskene
8606 der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
8607 </p><p>
8608 <span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
8609 mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
8610 kommersiell verdi.  For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig
8611 juridisk mekanisme.  For den lille brøkdelen skaper opphavsretten insentiver
8612 til å produsere og distribuere kreative verker.  For den lille brøkdelen
8613 fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">motor for uttrykksfrihet</span>»</span>.
8614 </p><p>
8615 Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det
8616 kreative arbeidet har kommersiellt liv ekstremt kort.  Som jeg indikerte
8617 tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år.  Det samme
8618 er sant for musikk og film.  Kommersiell kultur er som et rovdyr.  Den må
8619 fortsette å bevege seg.  Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
8620 fra en kommersell distributør, så tar det kommersielle livet slutt.
8621 </p><p>
8622 Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet tar slutt.  Vi
8623 har ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes &amp; Noble og vi har ikke
8624 filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
8625 fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en
8626 nyhetsdokumentar fra 1930.  Det ikke-kommersielle livet til kulturen er
8627 viktig og verdifullt&#8212;for underholdning men også, og viktigere, for
8628 kunnskap.  For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
8629 feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
8630 </p><p>
8631
8632 Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en motor for uttrykksfrihet.
8633 I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv rettighet.
8634 Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
8635 </p><p>
8636 Men for det meste av vår historie gjorde den liten skade.  For det meste av
8637 vår historie, når det kommersielle livet til et verk tok slutt, så var det
8638 ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
8639 blokkert av en eksklusiv rett.  Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
8640 kunne du ikke kjøpe det fra et forlag.  Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
8641 en brukbokhandel.  Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i
8642 Amerika, så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.
8643 Dermed var den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle livet tok
8644 slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
8645 </p><p>
8646 Det samme var praktisk sett sant også for film.  På grunn av kostnadene med
8647 å restaurere en film&#8212;de egentlige økonomiske kostnadene, ikke
8648 advokatkoastnadene&#8212;var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
8649 vare på eller restaurere film.  Omtrent som med restene etter en flott
8650 middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en
8651 film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på
8652 filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
8653 </p><p>
8654 Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
8655 det meste av vår historie, sa ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
8656 noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi.  Lang
8657 opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke forstyrret noe.
8658 </p><p>
8659 Men denne situasjonen er nå endret.
8660 </p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8661 En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
8662 muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om.  Digitale teknologier gjør
8663 det nå mulig å ta vare på og gi tilgnag til alle typer kunnskap.  Når en bok
8664 er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
8665 gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid.  Når en film ikke lenger er
8666 tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
8667 tilgjengleig for alle, til evig tid.  Digitale teknologier gir nytt til vil
8668 opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
8669 liv.  Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
8670 kunskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
8671 </p><p>
8672
8673
8674 Og nå kommer opphavsrettsloven i veien.  Hvert steg som trengs for å
8675 produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
8676 retten i opphavsretten.  Å digitalisere en bok er å kopiere den.  For å
8677 gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det samme gjelder
8678 musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
8679 opphavsretten.  Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
8680 for fremtiden, eller til forskere, eler for de som bare ønsker å utforske
8681 den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
8682 forskjellig omgivelse.
8683 </p><p>
8684 Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
8685 teknolgi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
8686 kommer loven i veien.  Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
8687 <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
8688 det kommersielle markedet å spre kultur.  Nei, vi snakker om kultur etter at
8689 den levd sitt kommersielle liv.  I denne sammenhengen tjener opphavsretten
8690 ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
8691 av kunskap.  I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en motor for
8692 uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremse.
8693 </p><p>
8694 Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
8695 for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House.  Vil
8696 da ikke Random House spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
8697 </p><p>
8698 Mulig det.  En eller annen dag.  Men det finnes ingen indisier som tyder på
8699 at utgivere vil bli like komplette som biblioteker.  Hvis Barnes &amp; Noble
8700 tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
8701 behovet for biblioteker?  Kun hvis du mener at den eneste rollen et
8702 bibliotek skal tjene er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør.  Men hvis du
8703 mener rollen til et bibliotek er større en dette&#8212;hvis du mener dets
8704 rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
8705 bestemt bit av den kulturen eller ikke&#8212;da kan vi ikke basere oss på at
8706 det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
8707 </p><a class="indexterm" name="idp19961536"></a><p>
8708 Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
8709 kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
8710 kultur.  Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet.  Men der vi ser at
8711 markedet ikek gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
8712 friheten til å fylle hullene.  En forsker beregnet for amerikansk kultur at
8713 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
8714 kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
8715 prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp19963704" href="#ftn.idp19963704" class="footnote">191</a>]</sup>
8716
8717 </p><p>
8718 <span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
8719 Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba
8720 retten om å erklære at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven
8721 var i strid med grunnloven.  De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at
8722 å utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
8723 begrenset tidsrom</span>»</span>, og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
8724 i strid med første grunnlovstillegg.
8725 </p><p>
8726 The district court dismissed our claims without even hearing an argument.  A
8727 panel of the Court of Appeals for the D.C. Circuit also dismissed our
8728 claims, though after hearing an extensive argument. But that decision at
8729 least had a dissent, by one of the most conservative judges on that
8730 court. That dissent gave our claims life.
8731 </p><p>
8732 Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
8733 gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom</span>»</span>.  Hans argument var like elegant
8734 som det var enkelt.  Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
8735 finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> til kongressens myndighet i
8736 følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr at
8737 kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
8738 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
8739 måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
8740 mening.  Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
8741 å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
8742 </p><p>
8743 Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker
8744 tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
8745 eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
8746 domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
8747 </p><a class="indexterm" name="idp19970416"></a><p>
8748
8749 Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
8750 fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
8751 D.C., dommer David Tatel.  Både de mest konservative og den mest liberale
8752 dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser.
8753 </p><p>
8754 Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
8755 høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol.  (Den tar
8756 opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.)  Og den
8757 revurderer praktiskt talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
8758 ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
8759 </p><p>
8760 Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
8761 forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen.  Argumentasjonen ble
8762 fastsat til oktober 2002.  Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
8763 forberede oss for argumentasjonen.
8764 </p><p>
8765 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
8766 skriver disse ordene.  Det er fortsatt utrolig vanskelig.  Hvis du vet noe
8767 om denne historien, så vet du at vi tapte anken.  Og hvis du vet noe mer enn
8768 bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne
8769 blitt vunnet.  Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavlig talt tusenvis av
8770 meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
8771 takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak.  Og
8772 ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
8773 Eric Eldred.
8774 </p><p>
8775 Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det
8776 burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
8777 historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
8778 at vi ikke vant.
8779 </p><a class="indexterm" name="idp19975328"></a><p>
8780
8781 <span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
8782 først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
8783 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han
8784 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8785 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8786 ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
8787 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8788 </p><a class="indexterm" name="idp19977104"></a><a class="indexterm" name="idp19977512"></a><a class="indexterm" name="idp19977904"></a><p>
8789 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones DaY. Geoff Stewart var den
8790 først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8791 Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8792 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8793 få problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8794 synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur,
8795 ellers ville de aldri stemt mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8796 verden</span>»</span>.
8797 </p><p>
8798 I hate this view of the law. Of course I thought the Sonny Bono Act was a
8799 dramatic harm to free speech and free culture. Of course I still think it
8800 is. But the idea that the Supreme Court decides the law based on how
8801 important they believe the issues are is just wrong. It might be
8802 <span class="quote">«<span class="quote">right</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">true,</span>»</span> I thought, but it is
8803 <span class="quote">«<span class="quote">wrong</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">it just shouldn't be that way.</span>»</span> As
8804 I believed that any faithful interpretation of what the framers of our
8805 Constitution did would yield the conclusion that the CTEA was
8806 unconstitutional, and as I believed that any faithful interpretation of what
8807 the First Amendment means would yield the conclusion that the power to
8808 extend existing copyright terms is unconstitutional, I was not persuaded
8809 that we had to sell our case like soap.  Just as a law that bans the
8810 swastika is unconstitutional not because the Court likes Nazis but because
8811 such a law would violate the Constitution, so too, in my view, would the
8812 Court decide whether Congress's law was constitutional based on the
8813 Constitution, not based on whether they liked the values that the framers
8814 put in the Constitution.
8815 </p><p>
8816 Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av
8817 dette type lov.  Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken?  Det var
8818 ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om
8819 at dette lovverket var skadelig.  Dermed var det etter mitt syn ikke
8820 nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille.  Vi trengte å vise
8821 den hvorfor den var i strid med grunnloven.
8822 </p><p>
8823
8824 There was one way, however, in which I felt politics would matter and in
8825 which I thought a response was appropriate. I was convinced that the Court
8826 would not hear our arguments if it thought these were just the arguments of
8827 a group of lefty loons. This Supreme Court was not about to launch into a
8828 new field of judicial review if it seemed that this field of review was
8829 simply the preference of a small political minority.  Although my focus in
8830 the case was not to demonstrate how bad the Sonny Bono Act was but to
8831 demonstrate that it was unconstitutional, my hope was to make this argument
8832 against a background of briefs that covered the full range of political
8833 views. To show that this claim against the CTEA was grounded in
8834 <span class="emphasis"><em>law</em></span> and not politics, then, we tried to gather the
8835 widest range of credible critics&#8212;credible not because they were rich
8836 and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
8837 was unconstitutional regardless of one's politics.
8838 </p><a class="indexterm" name="idp19984200"></a><a class="indexterm" name="idp19984920"></a><p>
8839 The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
8840 Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
8841 Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
8842 she wrote a stinging editorial attacking the Republican Congress for
8843 allowing the law to pass. As she wrote, <span class="quote">«<span class="quote">Do you sometimes wonder why
8844 bills that create a financial windfall to narrow special interests slide
8845 easily through the intricate legislative process, while bills that benefit
8846 the general public seem to get bogged down?</span>»</span> The answer, as the
8847 editorial documented, was the power of money.  Schlafly enumerated Disney's
8848 contributions to the key players on the committees. It was money, not
8849 justice, that gave Mickey Mouse twenty more years in Disney's control,
8850 Schlafly argued.
8851 </p><p>
8852 In the Court of Appeals, Eagle Forum was eager to file a brief supporting
8853 our position. Their brief made the argument that became the core claim in
8854 the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
8855 there is no limit to Congress's power to set terms.  That strong
8856 conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
8857 </p><a class="indexterm" name="idp19987112"></a><a class="indexterm" name="idp19987536"></a><a class="indexterm" name="idp19987944"></a><a class="indexterm" name="idp19988368"></a><p>
8858
8859 In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it
8860 gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software
8861 Foundation (home of the GNU project that made GNU/ Linux possible). They
8862 included a powerful brief about the costs of uncertainty by Intel. There
8863 were two law professors' briefs, one by copyright scholars and one by First
8864 Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the
8865 world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there
8866 was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments.
8867 </p><a class="indexterm" name="idp19990368"></a><a class="indexterm" name="idp19990808"></a><p>
8868 Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument,
8869 there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including
8870 the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the
8871 National Writers Union.
8872 </p><a class="indexterm" name="idp19991680"></a><p>
8873 But two briefs captured the policy argument best. One made the argument I've
8874 already described: A brief by Hal Roach Studios argued that unless the law
8875 was struck, a whole generation of American film would disappear. The other
8876 made the economic argument absolutely clear.
8877 </p><a class="indexterm" name="idp19992544"></a><a class="indexterm" name="idp19992960"></a><a class="indexterm" name="idp19993376"></a><a class="indexterm" name="idp19993792"></a><a class="indexterm" name="idp19994208"></a><p>
8878 This economists' brief was signed by seventeen economists, including five
8879 Nobel Prize winners, including Ronald Coase, James Buchanan, Milton
8880 Friedman, Kenneth Arrow, and George Akerlof. The economists, as the list of
8881 Nobel winners demonstrates, spanned the political spectrum. Their
8882 conclusions were powerful: There was no plausible claim that extending the
8883 terms of existing copyrights would do anything to increase incentives to
8884 create. Such extensions were nothing more than
8885 <span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>&#8212;the fancy term economists use to describe
8886 special-interest legislation gone wild.
8887 </p><a class="indexterm" name="idp19995632"></a><a class="indexterm" name="idp19996024"></a><a class="indexterm" name="idp19996440"></a><a class="indexterm" name="idp19996856"></a><p>
8888
8889 The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
8890 write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
8891 the start. But when the case got to the Supreme Court, we added three
8892 lawyers to help us frame this argument to this Court: Alan Morrison, a
8893 lawyer from Public Citizen, a Washington group that had made constitutional
8894 history with a series of seminal victories in the Supreme Court defending
8895 individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
8896 many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
8897 Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
8898 </p><a class="indexterm" name="idp19998328"></a><a class="indexterm" name="idp19998728"></a><a class="indexterm" name="idp19999304"></a><p>
8899 Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
8900 general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
8901 companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
8902 one who turned down that lucrative assignment to stand up for something he
8903 believed in. He had been Ronald Reagan's chief lawyer in the Supreme
8904 Court. He had helped craft the line of cases that limited Congress's power
8905 in the context of the Commerce Clause. And while he had argued many
8906 positions in the Supreme Court that I personally disagreed with, his joining
8907 the cause was a vote of confidence in our argument.
8908 </p><p>
8909 The government, in defending the statute, had its collection of friends, as
8910 well. Significantly, however, none of these <span class="quote">«<span class="quote">friends</span>»</span> included
8911 historians or economists. The briefs on the other side of the case were
8912 written exclusively by major media companies, congressmen, and copyright
8913 holders.
8914 </p><p>
8915 The media companies were not surprising. They had the most to gain from the
8916 law. The congressmen were not surprising either&#8212;they were defending
8917 their power and, indirectly, the gravy train of contributions such power
8918 induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
8919 would defend the idea that they should continue to have the right to control
8920 who did what with content they wanted to control.
8921 </p><a class="indexterm" name="idp20001544"></a><a class="indexterm" name="idp20002464"></a><a class="indexterm" name="idp20002864"></a><p>
8922
8923 Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
8924 at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
8925 Dr. Seuss&#8212;bedre enn å la det falle i det fri&#8212;på grunn av at hvis
8926 denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
8927 <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp20004480" href="#ftn.idp20004480" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
8928 forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin.  De
8929 avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
8930 til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp20006224" href="#ftn.idp20006224" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hovrdan denne delen av
8931 amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
8932 effektuere denne kontrollen.
8933 </p><p>
8934 This argument made clear a theme that is rarely noticed in this debate.
8935 When Congress decides to extend the term of existing copyrights, Congress is
8936 making a choice about which speakers it will favor.  Famous and beloved
8937 copyright owners, such as the Gershwin estate and Dr. Seuss, come to
8938 Congress and say, <span class="quote">«<span class="quote">Give us twenty years to control the speech about
8939 these icons of American culture. We'll do better with them than anyone
8940 else.</span>»</span> Congress of course likes to reward the popular and famous by
8941 giving them what they want. But when Congress gives people an exclusive
8942 right to speak in a certain way, that's just what the First Amendment is
8943 traditionally meant to block.
8944 </p><p>
8945 We argued as much in a final brief. Not only would upholding the CTEA mean
8946 that there was no limit to the power of Congress to extend
8947 copyrights&#8212;extensions that would further concentrate the market; it
8948 would also mean that there was no limit to Congress's power to play
8949 favorites, through copyright, with who has the right to speak.
8950 </p><p>
8951 <span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og kotober gjorde jeg lite
8952 ut over å forberede meg for denne saken.  Som jeg nevnte tidligere, satte
8953 jeg strategien tidlig.
8954 </p><a class="indexterm" name="idp20010000"></a><a class="indexterm" name="idp20010424"></a><p>
8955 The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called
8956 <span class="quote">«<span class="quote">the Conservatives.</span>»</span> The other we called <span class="quote">«<span class="quote">the
8957 Rest.</span>»</span> The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice
8958 O'Connor, Justice Scalia, Justice Kennedy, and Justice Thomas. These five
8959 had been the most consistent in limiting Congress's power. They were the
8960 five who had supported the <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em> line of
8961 cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure
8962 that Congress's powers had limits.
8963 </p><a class="indexterm" name="idp20012168"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
8964
8965 The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
8966 Congress's power. These four&#8212;Justice Stevens, Justice Souter, Justice
8967 Ginsburg, and Justice Breyer&#8212;had repeatedly argued that the
8968 Constitution gives Congress broad discretion to decide how best to implement
8969 its powers. In case after case, these justices had argued that the Court's
8970 role should be one of deference. Though the votes of these four justices
8971 were the votes that I personally had most consistently agreed with, they
8972 were also the votes that we were least likely to get.
8973 </p><p>
8974 In particular, the least likely was Justice Ginsburg's. In addition to her
8975 general view about deference to Congress (except where issues of gender are
8976 involved), she had been particularly deferential in the context of
8977 intellectual property protections. She and her daughter (an excellent and
8978 well-known intellectual property scholar) were cut from the same
8979 intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
8980 of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
8981 wished, even if what Congress wished made little sense.
8982 </p><a class="indexterm" name="idp20015120"></a><p>
8983 Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as
8984 unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored
8985 deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very
8986 sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a
8987 very important free speech argument against these retrospective extensions.
8988 </p><a class="indexterm" name="idp20016064"></a><p>
8989 Den eneste stemmen vi kunne være trygg på hvar den til dommer Stevens.
8990 Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
8991 domstolen.  Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
8992 ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg.  Men han hadde
8993 konsistent argumentert for begresninger i sammenheng med immaterielle eiedom
8994 generelt.  Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen begresningene
8995 her.
8996 </p><p>
8997 This analysis of <span class="quote">«<span class="quote">the Rest</span>»</span> showed most clearly where our focus
8998 had to be: on the Conservatives. To win this case, we had to crack open
8999 these five and get at least a majority to go our way. Thus, the single
9000 overriding argument that animated our claim rested on the Conservatives'
9001 most important jurisprudential innovation&#8212;the argument that Judge
9002 Sentelle had relied upon in the Court of Appeals, that Congress's power must
9003 be interpreted so that its enumerated powers have limits.
9004 </p><p>
9005
9006 This then was the core of our strategy&#8212;a strategy for which I am
9007 responsible. We would get the Court to see that just as with the
9008 <em class="citetitle">Lopez</em> case, under the government's argument here,
9009 Congress would always have unlimited power to extend existing terms. If
9010 anything was plain about Congress's power under the Progress Clause, it was
9011 that this power was supposed to be <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> Our aim would be
9012 to get the Court to reconcile <em class="citetitle">Eldred</em> with
9013 <em class="citetitle">Lopez</em>: If Congress's power to regulate commerce was
9014 limited, then so, too, must Congress's power to regulate copyright be
9015 limited.
9016 </p><p>
9017 <span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjerningens side kokte
9018 ned til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
9019 igjen.  Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
9020 vernetiden til eksisterende opphavsrett.  Derfor, argumenterte regjeringen,
9021 burde ikke retten nå si at praksisen var i strid med grunnloven.
9022 </p><p>
9023 Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye.  Vi var helt klart
9024 enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
9025 selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
9026 vernetid&#8212;elleve ganger på førti år.
9027 </p><p>
9028 But this <span class="quote">«<span class="quote">consistency</span>»</span> should be kept in perspective. Congress
9029 extended existing terms once in the first hundred years of the Republic.  It
9030 then extended existing terms once again in the next fifty. Those rare
9031 extensions are in contrast to the now regular practice of extending existing
9032 terms. Whatever restraint Congress had had in the past, that restraint was
9033 now gone. Congress was now in a cycle of extensions; there was no reason to
9034 expect that cycle would end. This Court had not hesitated to intervene where
9035 Congress was in a similar cycle of extension.  There was no reason it
9036 couldn't intervene here.
9037 </p><p>
9038
9039 <span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
9040 første uke i oktober.  Jeg ankom D.C. to uker før dette.  I løpet av disse
9041 to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
9042 meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
9043 <span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i grunnen øvelsesrunder hvor de som vil
9044 være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
9045 </p><p>
9046 Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde retten fokusert på et
9047 enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
9048 noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid.  Å være enig med
9049 regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
9050 begrensing.  Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
9051 Ikke utvid den eksisterende vernetiden.  Opponeringsrundene var effektiv
9052 trening.  Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
9053 sentrale idéen.
9054 </p><a class="indexterm" name="idp20025792"></a><a class="indexterm" name="idp20026200"></a><a class="indexterm" name="idp20026592"></a><p>
9055 En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day.  Don Ayer var
9056 skeptikeren.  Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
9057 riksadvokat Charles Fried.  Han hadde presentert mange saker foran
9058 høyesterett.  Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
9059 bekymring:
9060 </p><p>
9061 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
9062 ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
9063 konsistent praksis for to hundre år.  Du må få dem til å se skaden&#8212;med
9064 ettertrykk få dem til å se skaden.  Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
9065 sjanse til å vinne.</span>»</span>
9066 </p><a class="indexterm" name="idp20028128"></a><p>
9067 He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
9068 understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
9069 thing&#8212;not because of politics but because it was right. As a law
9070 professor, I had spent my life teaching my students that this Court does the
9071 right thing&#8212;not because of politics but because it is right. As I
9072 listened to Ayer's plea for passion in pressing politics, I understood his
9073 point, and I rejected it. Our argument was right. That was enough.  Let the
9074 politicians learn to see that it was also good.
9075 </p><p>
9076
9077 <span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
9078 av folk å dukke opp foran høyesterett.  Saken hadde fått oppmerksomhet fra
9079 pressen og fri kultur-bevegelsen.  Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
9080 til å se forhandlingen.  Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
9081 høyesterett for å sikre seg et sete.
9082 </p><p>
9083 Not everyone has to wait in line. People who know the Justices can ask for
9084 seats they control. (I asked Justice Scalia's chambers for seats for my
9085 parents, for example.) Members of the Supreme Court bar can get a seat in a
9086 special section reserved for them. And senators and congressmen have a
9087 special place where they get to sit, too. And finally, of course, the press
9088 has a gallery, as do clerks working for the Justices on the Court. As we
9089 entered that morning, there was no place that was not taken. This was an
9090 argument about intellectual property law, yet the halls were filled. As I
9091 walked in to take my seat at the front of the Court, I saw my parents
9092 sitting on the left. As I sat down at the table, I saw Jack Valenti sitting
9093 in the special section ordinarily reserved for family of the Justices.
9094 </p><p>
9095 When the Chief Justice called me to begin my argument, I began where I
9096 intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This
9097 was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated
9098 powers had any limit.
9099 </p><a class="indexterm" name="idp20033632"></a><p>
9100 Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
9101 åpningsforedraget mitt.  Historien plaget henne.
9102 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9103 Dommer O'Connor: Kongressen har utvidet vernetiden så mange ganger etter
9104 hvert.  Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere utvidelser
9105 av vernetiden?  Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
9106 den aller første lovendringen?
9107 </p></blockquote></div><p>
9108 She was quite willing to concede <span class="quote">«<span class="quote">that this flies directly in the face
9109 of what the framers had in mind.</span>»</span> But my response again and again was
9110 to emphasize limits on Congress's power.
9111 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9112
9113 mr. lessig: Well, if it flies in the face of what the framers had in mind,
9114 then the question is, is there a way of interpreting their words that gives
9115 effect to what they had in mind, and the answer is yes.
9116 </p></blockquote></div><p>
9117 Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
9118 på vei.  Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
9119 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9120 justice kennedy: Well, I suppose implicit in the argument that the '76 act,
9121 too, should have been declared void, and that we might leave it alone
9122 because of the disruption, is that for all these years the act has impeded
9123 progress in science and the useful arts.  I just don't see any empirical
9124 evidence for that.
9125 </p></blockquote></div><p>
9126 Her følger min åpenbare feil.  Som en professor som korrigerer en student,
9127 svarte jeg,
9128 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9129 Mr. Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
9130 tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
9131 den empiriske antagelsen om å hindre fremgang.  Vårt eneste argument er at
9132 dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
9133 ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
9134 opphavsrettsloven.
9135 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp20039440"></a><p>
9136 Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret.  Det riktige
9137 svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
9138 orienteringer hadde blitt skrevet om den.  Han ønsket å høre det.  Og det
9139 var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett
9140 pasning, og mitt svar bommet fullstendig.
9141 </p><p>
9142 The second came from the Chief, for whom the whole case had been
9143 crafted. For the Chief Justice had crafted the <em class="citetitle">Lopez</em>
9144 ruling, and we hoped that he would see this case as its second cousin.
9145 </p><p>
9146
9147 Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
9148 sympati med oss.  For ham var vi en gjeng med anarkister.  Han spurte så,
9149
9150
9151 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9152 chief justice: Well, but you want more than that. You want the right to copy
9153 verbatim other people's books, don't you?
9154 </p><p>
9155 mr. lessig: We want the right to copy verbatim works that should be in the
9156 public domain and would be in the public domain but for a statute that
9157 cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
9158 proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
9159 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp20042984"></a><p>
9160 Ting gikk bedre for oss når regjerningen presenterte sitt
9161 åpniningsforedrag.  For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer
9162 Scalia spurte regjeringsadvokat Olson,
9163 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9164 Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
9165 vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
9166 argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
9167 utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
9168 </p></blockquote></div><p>
9169 When Olson was finished, it was my turn to give a closing rebuttal.  Olson's
9170 flailing had revived my anger. But my anger still was directed to the
9171 academic, not the practical. The government was arguing as if this were the
9172 first case ever to consider limits on Congress's Copyright and Patent Clause
9173 power. Ever the professor and not the advocate, I closed by pointing out the
9174 long history of the Court imposing limits on Congress's power in the name of
9175 the Copyright and Patent Clause&#8212; indeed, the very first case striking
9176 a law of Congress as exceeding a specific enumerated power was based upon
9177 the Copyright and Patent Clause. All true. But it wasn't going to move the
9178 Court to my side.
9179 </p><p>
9180
9181 <span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span>fra retten den dagen visste jeg
9182 det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt.  Det var
9183 hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes.  Men en
9184 måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
9185 </p><p>
9186 The government had been asked over and over again, what is the limit? Over
9187 and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the
9188 answer I wanted the Court to hear. For I could not imagine how the Court
9189 could understand that the government believed Congress's power was unlimited
9190 under the terms of the Copyright Clause, and sustain the government's
9191 argument. The solicitor general had made my argument for me. No matter how
9192 often I tried, I could not understand how the Court could find that
9193 Congress's power under the Commerce Clause was limited, but under the
9194 Copyright Clause, unlimited. In those rare moments when I let myself believe
9195 that we may have prevailed, it was because I felt this Court&#8212;in
9196 particular, the Conservatives&#8212;would feel itself constrained by the
9197 rule of law that it had established elsewhere.
9198 </p><p>
9199 <span class="strong"><strong>The morning</strong></span> of January 15, 2003, I was
9200 five minutes late to the office and missed the 7:00 A.M. call from the
9201 Supreme Court clerk. Listening to the message, I could tell in an instant
9202 that she had bad news to report.The Supreme Court had affirmed the decision
9203 of the Court of Appeals. Seven justices had voted in the majority. There
9204 were two dissents.
9205 </p><p>
9206 Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost.  Jeg tok
9207 telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
9208 ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
9209 </p><p>
9210 Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>.  Her var et tilfelle der alle alle
9211 pengene i verden var satset mot <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
9212 satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter
9213 argumentasjon.
9214 </p><p>
9215 Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
9216 prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>.  Jeg
9217 fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert.  Argumentet
9218 som var kjerneargumenet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
9219 domsavsigelse.
9220 </p><a class="indexterm" name="idp20051528"></a><p>
9221
9222
9223
9224 Justice Ginsburg simply ignored the enumerated powers argument.  Consistent
9225 with her view that Congress's power was not limited generally, she had found
9226 Congress's power not limited here.
9227 </p><p>
9228 Hennes mening var helt rimelig&#8212;for henne og for dommer Souter. Ingen
9229 av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være for mye å
9230 forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som annerkjente, langt mindre
9231 forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
9232 </p><p>
9233 Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
9234 tro det jeg leste.  Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
9235 *reconcile* begrenset myndighet for handels-bestemmelsen og ubegrenset
9236 myndighet for fremgangs-bestemmelsen.  Det hadde aldri slått meg at de kunne
9237 *reconcile* de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
9238 argumentet</em></span>.  Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
9239 fordi de lot være å omtale de to sammen.  Det var dermed ikke noe prinsipp
9240 som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
9241 kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
9242 begrenset.
9243 </p><p>
9244 Yet by what right did they get to choose which of the framers' values they
9245 would respect? By what right did they&#8212;the silent five&#8212;get to
9246 select the part of the Constitution they would enforce based on the values
9247 they thought important? We were right back to the argument that I said I
9248 hated at the start: I had failed to convince them that the issue here was
9249 important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
9250 system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
9251 will respect, that is the system we have.
9252 </p><a class="indexterm" name="idp20055312"></a><p>
9253 Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
9254 was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
9255 intellectual property law should not support this unjustified extension of
9256 terms. He based his argument on a parallel analysis that had governed in the
9257 context of patents (so had we). But the rest of the Court discounted the
9258 parallel&#8212;without explaining how the very same words in the Progress
9259 Clause could come to mean totally different things depending upon whether
9260 the words were about patents or copyrights.  The Court let Justice Stevens's
9261 charge go unanswered.
9262 </p><a class="indexterm" name="idp20056480"></a><p>
9263
9264
9265 Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
9266 external to the Constitution. He argued that the term of copyrights has
9267 become so long as to be effectively unlimited. We had said that under the
9268 current term, a copyright gave an author 99.8 percent of the value of a
9269 perpetual term. Breyer said we were wrong, that the actual number was
9270 99.9997 percent of a perpetual term. Either way, the point was clear: If the
9271 Constitution said a term had to be <span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> and the existing
9272 term was so long as to be effectively unlimited, then it was
9273 unconstitutional.
9274 </p><p>
9275 These two justices understood all the arguments we had made. But because
9276 neither believed in the <em class="citetitle">Lopez</em> case, neither was
9277 willing to push it as a reason to reject this extension. The case was
9278 decided without anyone having addressed the argument that we had carried
9279 from Judge Sentelle. It was <em class="citetitle">Hamlet</em> without the
9280 Prince.
9281 </p><p>
9282 <span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>.  De sier det er et
9283 sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne.  Mitt sinne kom raskt, men det
9284 kurerte ikke depresjonen.  Sinnet gikk i to retninger.
9285 </p><a class="indexterm" name="idp20060512"></a><p>
9286 It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
9287 been one thing for them to have explained why the principle of
9288 <em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
9289 been a very convincing argument, I don't believe, having read it made by
9290 others, and having tried to make it myself. But it at least would have been
9291 an act of integrity.  These justices in particular have repeatedly said that
9292 the proper mode of interpreting the Constitution is
9293 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span>&#8212;to first understand the framers' text,
9294 interpreted in their context, in light of the structure of the
9295 Constitution. That method had produced <em class="citetitle">Lopez</em> and many
9296 other <span class="quote">«<span class="quote">originalist</span>»</span> rulings. Where was their
9297 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span> now?
9298 </p><p>
9299
9300 Here, they had joined an opinion that never once tried to explain what the
9301 framers had meant by crafting the Progress Clause as they did; they joined
9302 an opinion that never once tried to explain how the structure of that clause
9303 would affect the interpretation of Congress's power. And they joined an
9304 opinion that didn't even try to explain why this grant of power could be
9305 unlimited, whereas the Commerce Clause would be limited. In short, they had
9306 joined an opinion that did not apply to, and was inconsistent with, their
9307 own method for interpreting the Constitution. This opinion may well have
9308 yielded a result that they liked. It did not produce a reason that was
9309 consistent with their own principles.
9310 </p><p>
9311 Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv.  For
9312 jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
9313 loven slik den er.
9314 </p><a class="indexterm" name="idp20064528"></a><p>
9315 Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism
9316 about courts in general and this Supreme Court in particular.  Most have a
9317 much more pragmatic view. When Don Ayer said that this case would be won
9318 based on whether I could convince the Justices that the framers' values were
9319 important, I fought the idea, because I didn't want to believe that that is
9320 how this Court decides. I insisted on arguing this case as if it were a
9321 simple application of a set of principles.  I had an argument that followed
9322 in logic. I didn't need to waste my time showing it should also follow in
9323 popularity.
9324 </p><p>
9325
9326 As I read back over the transcript from that argument in October, I can see
9327 a hundred places where the answers could have taken the conversation in
9328 different directions, where the truth about the harm that this unchecked
9329 power will cause could have been made clear to this Court. Justice Kennedy
9330 in good faith wanted to be shown. I, idiotically, corrected his
9331 question. Justice Souter in good faith wanted to be shown the First
9332 Amendment harms. I, like a math teacher, reframed the question to make the
9333 logical point. I had shown them how they could strike this law of Congress
9334 if they wanted to. There were a hundred places where I could have helped
9335 them want to, yet my stubbornness, my refusal to give in, stopped me. I have
9336 stood before hundreds of audiences trying to persuade; I have used passion
9337 in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
9338 try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
9339 on which a court should decide the issue.
9340 </p><a class="indexterm" name="idp20067120"></a><a class="indexterm" name="idp20067512"></a><p>
9341 Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
9342 Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert?  Eller Charles
9343 Fried?  Eller Kathleen Sullivan?
9344 </p><p>
9345 Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
9346 Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner.  Det var et tap bestemt av
9347 skjebnen.  Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
9348 grunnlovsforsamlingen hadde rett.  Og når vi gjør det, så vil vi væræ i
9349 stand til å vise det til domstolen.
9350 </p><p>
9351 Mulig det, men jeg tviler.  Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
9352 i å gjøre noe annet en det som var riktig.  De blir ikke lobbiert.  De har
9353 liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig.  Jeg klarer ikke la
9354 være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
9355 følelser, så hadde jeg overbevist dem.
9356 </p><a class="indexterm" name="idp20070272"></a><p>
9357 Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
9358 januar.  For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
9359 innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
9360 fremme denne saken.  <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span> hadde Peter Jaszi
9361 sagt og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
9362 det</span>»</span>.
9363 </p><p>
9364 Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
9365 at han tok feil.  Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
9366 er det igjen alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang
9367 rett.  Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte
9368 som ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne
9369 saken på en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å
9370 fremme denne saken feil&#8212;en avgjørelse jeg hadde tatt fire år
9371 tidligere.
9372 </p><p>
9373
9374 <span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span>på Sonny Bono-loven selv
9375 var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
9376 blandet.  Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
9377 en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten.  Vi hadde vunnet kampen om
9378 idéen.  Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
9379 domstolens aktivisme i andre saker.  Å holde hendene unna var en god ting,
9380 selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så
9381 ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig bli stående.
9382 <em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder,
9383 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9384 Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
9385 starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
9386 Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
9387 dø.  Evnen til å trekke uten begresning på hele den kreative produksjonen
9388 til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
9389 fruktbart kreativt vekstmiljø.
9390 </p></blockquote></div><p>
9391 De beste responsene dukket opp i tegneseriene.  Det var en haug veldig
9392 morsome tegninger&#8212;av Mikke i fengsel og dets like.  Det beste fra mitt
9393 ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste siden
9394 (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, &#8220;Tom the Dancing Bug-tegneserie&#8221;</a>).  Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og rik</span>»</span> er
9395 litt urettferdig.  Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut.<a class="indexterm" name="idp20077192"></a>
9396 </p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></div><a class="indexterm" name="idp20078640"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
9397 Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
9398 sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>.  At <span class="quote">«<span class="quote">det store
9399 eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over?  Når
9400 jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
9401 grunnloven</span>»</span>.  Men jeg klarer sjelden å ta lett på det.  Vi hadde i
9402 grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur.  I den saken som jeg
9403 hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen.  En
9404 bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
9405 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19836128" href="#idp19836128" class="para">179</a>] </sup>
9406
9407 <a class="indexterm" name="idp19836320"></a> Det er en parallell her til
9408 pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk.  Et
9409 fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
9410 pornografi&#8212;folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
9411 direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
9412 før Internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
9413 var så høy.  Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
9414 oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
9415 Kommunikasjons-loven fra 1996.  Det var delvis på grunn av byrden på
9416 ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
9417 myndighet.  Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
9418 utgivere etter at Internettet dukket opp.  Alle Eric Eldred-ene i verden før
9419 internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
9420 viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
9421 ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19850648" href="#idp19850648" class="para">180</a>] </sup>
9422
9423 <a class="indexterm" name="idp19851016"></a> <a class="indexterm" name="idp19851568"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
9424 opphavsretten skulle vare evig.  Jeg er informert av ansatte at en slik
9425 endring ville være i strid med grunnloven.  Jeg inviterer dere alle til å
9426 jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
9427 er tilgjengelig for oss.  Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
9428 Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag.  Kanskje komiteen kan se
9429 på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
9430 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19888072" href="#idp19888072" class="para">181</a>] </sup>
9431
9432 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9433 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
9434 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9435 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19882792" href="#idp19882792" class="para">182</a>] </sup>
9436
9437 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9438 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9439 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19890240" href="#idp19890240" class="para">183</a>] </sup>
9440
9441
9442 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
9443 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9444 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9445 #50</a>.
9446 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19901248" href="#idp19901248" class="para">184</a>] </sup>
9447
9448 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9449 U.S. 549, 564 (1995).
9450 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19903016" href="#idp19903016" class="para">185</a>] </sup>
9451
9452
9453 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
9454 529 U.S. 598 (2000).
9455 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19904408" href="#idp19904408" class="para">186</a>] </sup>
9456
9457
9458 If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
9459 from one enumerated power to another. The animating point in the context of
9460 the Commerce Clause was that the interpretation offered by the government
9461 would allow the government unending power to regulate commerce&#8212;the
9462 limitation to interstate commerce notwithstanding. The same point is true in
9463 the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's
9464 interpretation would allow the government unending power to regulate
9465 copyrights&#8212;the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
9466 notwithstanding.
9467 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19913800" href="#idp19913800" class="para">187</a>] </sup>
9468
9469
9470 Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
9471 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9472 186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
9473 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19919504" href="#idp19919504" class="para">188</a>] </sup>
9474
9475 Tallet 2 prosent er en ektrapolering fra en undersøkelse gjort av
9476 kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
9477 fornyelsespennene.  Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9478 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9479 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19933856" href="#idp19933856" class="para">189</a>] </sup>
9480
9481
9482 Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9483 Law</span>»</span>, <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
9484 David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
9485 Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
9486 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
9487 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19890352" href="#idp19890352" class="para">190</a>] </sup>
9488
9489
9490 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9491 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9492 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9493 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9494 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9495 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9496 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19963704" href="#idp19963704" class="para">191</a>] </sup>
9497
9498
9499 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
9500 20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9501 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20004480" href="#idp20004480" class="para">192</a>] </sup>
9502
9503
9504 Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
9505 <em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9506 (2003) (No. 01-618), 19.
9507 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20006224" href="#idp20006224" class="para">193</a>] </sup>
9508
9509
9510 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9511 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
9512 1998, B7.
9513 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9514 <span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9515 avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
9516 da en forespørsel ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9517 avslått&#8212;som betød at saken endelig var avsluttet&#8212;skjebnen gjorde
9518 at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.)  Dette var en
9519 spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på.  Kjøreturen inn til
9520 byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
9521 opp datamaskinen og skrev en kronikk.
9522 </p><a class="indexterm" name="idp20083240"></a><p>
9523 Det var en botsøvelse.  Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
9524 Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
9525 fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
9526 dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
9527 loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
9528 intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
9529 argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
9530 argumentere politisk.
9531 </p><p>
9532
9533 <em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket.  I det foreslo jeg
9534 en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
9535 opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
9536 avgift.  Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
9537 opphavstiden.  Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
9538 </p><p>
9539 Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
9540 Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
9541 at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
9542 </p><p>
9543 Eller to andre navn.  For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
9544 <span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
9545 opphavsrettsvernetids-loven</span>»</span>.  Uansett er essensen i idéen klar og
9546 tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
9547 tilgang og spredning av kunnskap.  La den eksistere så lenge som kongressen
9548 tillater det for de verk der verdien er minst en dollar.  For alt annet,
9549 slipp innholdet fri.
9550 </p><a class="indexterm" name="idp20089104"></a><p>
9551 Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk.  Steve Forbes gikk god for den
9552 i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte.  Når du
9553 fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
9554 ikke gir mening.  En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
9555 myndigentsregulering i veien for nyskapning og kreativitet.  Og en god
9556 demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
9557 spredning av kunnskap.  Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
9558 demokrater og republikanere rundt dette temaet.  Enhver kan gjenkjenne de
9559 idiotiske skadene som dagens ordning gir.
9560 </p><p>
9561 Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet.  For en av
9562 de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
9563 innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende
9564 opphavsrettseiere.  Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
9565 blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
9566 tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk.  Dette systemet ville
9567 redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
9568 opphavsrettseierene kan identifiseres.
9569 </p><a class="indexterm" name="idp20091864"></a><a class="indexterm" name="idp20092256"></a><p>
9570
9571 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
9572 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
9573 før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp20093656" href="#ftn.idp20093656" class="footnote">194</a>]</sup>
9574 Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
9575 rettighet</span>»</span>.  Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
9576 eksistere.  Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
9577 opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal
9578 bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet
9579 skikkelig.  Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
9580 som deles ut av myndighetene.
9581 </p><p>
9582 Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romatisk ut.  Men det er
9583 absurd opphavsrettspolitikk.  Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
9584 en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
9585 <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
9586 måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
9587 </p><a class="indexterm" name="idp20098680"></a><p>
9588 Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlig i
9589 1908.  Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
9590 Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
9591 hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
9592 opphavsrettsformaliteter.  Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
9593 utilsiktet tap ble mer og mer vanlige.  Det var som om en karakter fra
9594 Charles Dickets drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
9595 over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
9596 <em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
9597 </p><p>
9598 Disse klagene var reelle og fornuftige.  Og hvor strengt formalitetene ble
9599 håndhevd, spesielt i USA, var absurd.  Loven bør alltid ha måter å tilgi
9600 uskyldige feil.  Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
9601 kunne det.  I stedet for å droppen formaliteter helt, så burde responsen i
9602 Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
9603 </p><p>
9604 Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
9605 kostbart i det nittende og tjuende århundret.  Det var også en plage.
9606 Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
9607 men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
9608 skapere.
9609 </p><p>
9610
9611 I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
9612 moralske innsigelser.  Det var ingen grunn til at kreative
9613 eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom.  Hvis en snekker
9614 lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av av
9615 han sender inn et skjema til myndighetene.  Han har en
9616 <span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
9617 mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
9618 myndighetene om sitt eierskap til bordet.
9619 </p><p>
9620 Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
9621 argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
9622 er annerangs eiendom.  Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
9623 spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
9624 et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
9625 sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
9626 </p><p>
9627 For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
9628 kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
9629 Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
9630 registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt.  I begge
9631 disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
9632 registrering&#8212;både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
9633 på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren.  Uten et
9634 registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
9635 eiendom.  Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
9636 Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere.  Med
9637 et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
9638 stjålne bilen.  En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
9639 byrdene gir et generelt settq mye bedre system for å beskytte eiendom.
9640 </p><p>
9641 Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
9642 opphavsrettslovgiving.  I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
9643 i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
9644 kreativ eiendom.  Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
9645 milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
9646 Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
9647 av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
9648 er forfatteren og hvilke rettigheter han har.  Enkle transaksjoner blir
9649 umulige i en verden uten formaliteter.  Kompliserte, dyre,
9650 <span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp20105440"></a>
9651 </p><p>
9652 Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
9653 demonstrere for retten.  Dette var den delen som den ikke
9654 <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span>.  Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
9655 ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid.  Hvis
9656 vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
9657 <span class="quote">«<span class="quote">kort</span>»</span>, da ville ikke dette bety stort.  I fjorten år, i følge
9658 systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
9659 kontrollert.  Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
9660 </p><p>
9661 Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
9662 evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
9663 stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
9664 bibliotek kan legge frem en internet-utstilling om New Deal er ved å hyre
9665 inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
9666 eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
9667 måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
9668 formaliteter</em></span>.
9669 </p><p>
9670 Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
9671 er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
9672 vernetid.  Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
9673 kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk.  Og du vil få
9674 fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
9675 </p><p>
9676 Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
9677 en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
9678 å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
9679 hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
9680 basert på det.  Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en
9681 dollar for deg.
9682 </p><p>
9683 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9684 registrere verket at beløpet $1 egentlig er misvisende?  Er ikke
9685 ekstraarbeidet verdt mer enn $1? Er ikke dette det virkelige problemet med
9686 registrering?
9687 </p><p>
9688
9689 Det stemmer.  Ekstraarbeidet er forferdelig.  Systemet som finnes nå er
9690 grufult.  Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
9691 forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
9692 finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig.  En skikkelig løsning
9693 på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
9694 <span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
9695 system med formaliteter.  I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
9696 Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret.  Forestill deg at
9697 registrering kun krever ett klikk.  Eldred-loven foreslo en enkel,
9698 ett-klikks registrering, femti år etter at et verk var publisert.  Basert på
9699 historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
9700 verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
9701 i det fri etter femti år.  Hva tror du?
9702 </p><a class="indexterm" name="idp20115528"></a><p>
9703 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9704 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9705 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
9706 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9707 skrittet.
9708 </p><a class="indexterm" name="idp20116944"></a><p>
9709 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9710 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9711 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9712 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
9713 16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære</span>»</span>.  Det
9714 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9715 her.
9716 </p><p>
9717 Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn.  Jack Valento og MPAAs
9718 sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAS syn på
9719 saken.  Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
9720 kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.  Arsakene
9721 var pinlig tynne.  Enda viktigere er det at deres spinkelhet viser noe klart
9722 om hva denne debatten egentlig handler om.
9723 </p><p>
9724
9725 MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
9726 sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>&#8212;at opphavsretter skal
9727 fornyes.  Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
9728 <span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internettet gjorde
9729 påfølgende bruk mye mer sannsynlig.  Det andre argumentet var at at
9730 forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere&#8212;tilsynelatende de som
9731 ikke har råd til en avgift på en dollar.  Det tredje argumentet var at
9732 kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
9733 oppmuntre til å restaurere verk.  Det kan stemme for den lille
9734 prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
9735 verdifulle.  Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
9736 fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
9737 betalt.  Det fjerde argumenet fra MPAA var at forslaget ville påføre
9738 <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
9739 gratis.  Sant nok, men disse konstnadene er helt klart lavere enn kostnadene
9740 med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent.  Det
9741 femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
9742 en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri.  Men hva
9743 slags risiko er dette?  Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
9744 avleded bruk.
9745 </p><p>
9746 Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
9747 opphavsrettseierer å gjøræ dette hvis de ønsket det.  Men hele poenget er at
9748 det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
9749 opphavsrett å gi bort.  Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
9750 eller ikke&#8212;uansett en kontroversiell påstand&#8212;så med mindre de
9751 vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
9752 </p><p>
9753 <span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
9754 to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien.  I den
9755 ene vant sunn fornuft frem.  I den andre ble sunn fornuft forsinket.
9756 Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
9757 var&#8212;hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo.  I begge
9758 tilfellene truet ny teknologi gamle interesser.  Men i kun en av tilfellene
9759 hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
9760 konkurransemessige trusselen.
9761 </p><p>
9762 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9763 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9764 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med eller i strid
9765 med sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer denne
9766 sunne fornuften?
9767 </p><p>
9768
9769
9770
9771 Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
9772 opphavsrettseierne.  Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
9773 beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
9774 problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
9775 støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst.  Når
9776 problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
9777 forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
9778 kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten.  Det
9779 er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
9780 </p><a class="indexterm" name="idp20127616"></a><p>
9781 Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
9782 det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
9783 denne krigen i gang.  Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
9784 rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt.  Det ville ikke forstyrre
9785 noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
9786 innhold.  Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
9787 <span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden.  Så når
9788 krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
9789 </p><p>
9790 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9791 </p><p>
9792 Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold.  Så innsatsen
9793 for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
9794 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold.  Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
9795 er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri.  Det er et nytt
9796 steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
9797 noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
9798 være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
9799 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
9800 </p><p>
9801 Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
9802 mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
9803 beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
9804 ikke bare å beskytte det som er deres.  <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
9805 alt som finnes er det som er deres.</em></span>
9806 </p><p>
9807
9808 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet.  Det er
9809 ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
9810 allemannseiet knyttet til Internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
9811 På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
9812 fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
9813 med den og dele sine egne kreasjoner.
9814 </p><a class="indexterm" name="idp20133480"></a><a class="indexterm" name="idp20133872"></a><p>
9815 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
9816 som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9817 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9818 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9819 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9820 </p><p>
9821 Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
9822 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom.  Sunn fornuft støtter
9823 det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
9824 Internettet.  Konsekvensene vil være mer og mer et
9825 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>.  Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
9826 finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
9827 kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
9828 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20093656" href="#idp20093656" class="para">194</a>] </sup>
9829
9830 <a class="indexterm" name="idp20094024"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
9831 Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
9832 depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
9833 affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
9834 with the 1908 act, every text of the Convention has provided that <span class="quote">«<span class="quote">the
9835 enjoyment and the exercise</span>»</span> of rights guaranteed by the Convention
9836 <span class="quote">«<span class="quote">shall not be subject to any formality.</span>»</span> The prohibition
9837 against formalities is presently embodied in Article 5(2) of the Paris Text
9838 of the Berne Convention. Many countries continue to impose some form of
9839 deposit or registration requirement, albeit not as a condition of
9840 copyright. French law, for example, requires the deposit of copies of works
9841 in national repositories, principally the National Museum.  Copies of books
9842 published in the United Kingdom must be deposited in the British
9843 Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where
9844 the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
9845 works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
9846 Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
9847 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter" title="Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
9848 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9849 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9850 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9851 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9852 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9853 </p><p>
9854 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes medisiner som kan hemme
9855 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9856 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9857 AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse medisinene sin
9858 levealder med ti til tjue år. For noen gjøre medisinene sykdommen nesten
9859 usynlig.
9860 </p><p>
9861 Disse medisinene er dyre.  Da de ble først introdusert i USA, kostet de
9862 mellom $10 000 og $15 000 pr. person hvert år.  I dag koster noen
9863 av dem $25 000 pr. år.  Med disse prisene har, selvfølgelig, ingen
9864 afrikansk stat  råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
9865 $15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
9866 Zimbabwe.  Med slike priser er disse medisinene fullstendig
9867 utilgjengelig.<sup>[<a name="idp20145320" href="#ftn.idp20145320" class="footnote">195</a>]</sup>
9868 </p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
9869
9870
9871 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre.
9872 Disse prisene er høye fordi medisinene er beskyttet av patenter.
9873 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9874 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9875 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9876 prisene høye.
9877 </p><p>
9878 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9879 medisiner. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9880 støttet av patenter, er forskning på medisiner, etter min mening, det
9881 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytiske
9882 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9883 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9884 investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt
9885 insentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9886 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9887 </p><p>
9888 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en
9889 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det
9890 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
9891 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
9892 markedspris.
9893 </p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
9894 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
9895 tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i
9896 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
9897 hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
9898 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
9899 tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
9900 europeiske union.<sup>[<a name="idp20155224" href="#ftn.idp20155224" class="footnote">196</a>]</sup>
9901 </p><a class="indexterm" name="idp20156936"></a><p>
9902 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
9903 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
9904 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230; til å ikke tillate
9905 tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp19812480" href="#ftn.idp19812480" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
9906 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven&#8212;og for å legge
9907 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
9908 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
9909 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
9910 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
9911 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
9912 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter&#8212;farmasøytiske
9913 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
9914 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
9915 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
9916 Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp20160000" href="#ftn.idp20160000" class="footnote">198</a>]</sup>
9917 </p><a class="indexterm" name="idp20162400"></a><p>
9918 Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
9919 patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
9920 til medisiner.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
9921 mer. Men uansett om patenter er en viktigste grunnen eller ikke, så har
9922 prisen på medisiner en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
9923 prisen. Så uansett, massiv eller marginal, så var det en effekt av våre
9924 myndigheters intervensjon for å stoppe flyten av medisiner inn til Afrika.
9925 </p><p>
9926 Ved å stoppe flyten av HIV-behandling til Afrika, sikret ikke myndighetene i
9927 USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis de spise det så
9928 kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte for å stoppe, var
9929 flyten av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta kjemikalier som finnes
9930 i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner som kan redde 15 til
9931 30 millioner liv.
9932 </p><p>
9933 Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
9934 medisinselskapene i USA&#8212; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo ikke
9935 slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe medisinene til de prisene
9936 som medisinselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for fattige til å ha
9937 råd til disse medisinene til de tilbudte prisene.  Å blokkere for
9938 parallellimport av disse medisinene ville ikke øke salget til de amerikanske
9939 selskapene betydelig.
9940 </p><p>
9941 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
9942 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
9943 eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp20166360" href="#ftn.idp20166360" class="footnote">199</a>]</sup>  Det var på
9944 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
9945 medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
9946 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
9947 myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
9948 </p><a class="indexterm" name="idp20170784"></a><p>
9949 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
9950 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
9951 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
9952 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
9953 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
9954 slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
9955 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
9956 dør for slik en abstraksjon?
9957 </p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
9958 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
9959 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene.  De presser på for
9960 en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
9961 som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener mest
9962 penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system&#8212; en
9963 korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
9964 </p><p>
9965 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
9966 medisinprodusentene ville elske&#8212;sier de selv, og jeg tror dem &#8212;
9967 å selge sine medisiner så billig som de kan til land i Afrika og andre
9968 steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer
9969 tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli
9970 overvunnet.
9971 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
9972
9973 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
9974 som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
9975 senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det seg at du
9976 kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare $1 pr. pille, mens samme pille
9977 koster en amerikansker $1 500?</span>»</span> Da det ikke finnes et
9978 <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli regulering
9979 av priser i Amerika.  Medisinprodusentene unngår dermed denne spiralen ved å
9980 sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om at
9981 eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
9982 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
9983 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
9984 hjel av dette ideal&#8212;ukrenkeligheten til en idé som kalles
9985 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
9986 </p><a class="indexterm" name="idp20178240"></a><a class="indexterm" name="idp20179984"></a><a class="indexterm" name="idp20180632"></a><a class="indexterm" name="idp20181296"></a><a class="indexterm" name="idp20181984"></a><a class="indexterm" name="idp20182704"></a><a class="indexterm" name="idp20183368"></a><p>
9987 Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si?  Når den
9988 sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
9989 hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
9990 </p><p>
9991 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til
9992 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
9993 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for og gi sterk
9994 støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av
9995 kultur perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for
9996 og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
9997 medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
9998 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
9999 balansert politikk.  For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
10000 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
10001 </p><a class="indexterm" name="idp20186424"></a><a class="indexterm" name="idp20187144"></a><a class="indexterm" name="idp20187832"></a><p>
10002 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
10003 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
10004 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
10005 tradisjon, hersker nå i vår kultur&#8212;sært, og med konsekvenser mer
10006 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
10007 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
10008 </p><a class="indexterm" name="idp20188648"></a><p>
10009
10010 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
10011 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
10012 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
10013 engang legger merke til hvor uhyrlig det er å nekte tilgang til idéer for et
10014 folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom til
10015 kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over denne
10016 eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10017 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10018 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10019 denne sunne fornuften til å åpne sine øyne.
10020 </p><p>
10021 Så langt sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå
10022 ikke hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne
10023 debatten resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
10024 forsterket av våre moderne RCA-ene.  De fører en frenetisk krig for å
10025 bekjempe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur.  De
10026 forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap</span>»</span>, mens de endrer ekte
10027 skapere til moderne leilendinger.  De blir fornærmet av idéen om at
10028 rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne
10029 innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal.  Hykleriet
10030 rår.  Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
10031 til.  Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
10032 gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
10033 </p><a class="indexterm" name="idp20194728"></a><a class="indexterm" name="idp20195152"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp20196600"></a><a class="indexterm" name="idp20197160"></a><a class="indexterm" name="idp20197576"></a><a class="indexterm" name="idp20198024"></a><a class="indexterm" name="idp20198472"></a><a class="indexterm" name="idp20199064"></a><a class="indexterm" name="idp20199496"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp20200824"></a><a class="indexterm" name="idp20201240"></a><a class="indexterm" name="idp20201672"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10034
10035 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10036 avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
10037 møte.<sup>[<a name="idp20203800" href="#ftn.idp20203800" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
10038 med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10039 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10040 felleskapet</span>»</span>.  Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
10041 for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10042 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer Internettet og verdensveven,
10043 begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  Det hadde
10044 med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
10045 inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
10046 <a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
10047 et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
10048 få stor betydning i biomedisinsk forskning.  (Dette ideelle prosjektet besto
10049 av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske
10050 selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer,
10051 Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
10052 Novartis, Pfizer, og Searle.)  Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
10053 som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet.  Og det inkluderte
10054 <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
10055 </p><a class="indexterm" name="idp20209768"></a><p>
10056 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10057 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10058 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10059 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10060 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10061 </p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
10062 Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
10063 ideell.<sup>[<a name="idp20212496" href="#ftn.idp20212496" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
10064 både kommersielle og ikkekommersielle verker.  De involverte i hovedsak
10065 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10066 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10067 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10068 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10069
10070 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10071 om WIPO.  I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
10072 konferanse for World Summit on the Information Society (WSIS).  På en
10073 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10074 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10075 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10076 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10077 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10078 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10079 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10080 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10081 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10082 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10083 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10084 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10085 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10086 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10087 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10088 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter hadde gått tapt.
10089 </p><p>
10090 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10091 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10092 møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10093 fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
10094 </p><a class="indexterm" name="idp20218664"></a><a class="indexterm" name="idp20219432"></a><a class="indexterm" name="idp20220168"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp20221840"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
10095 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10096 blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10097 programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10098 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10099 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10100 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10101 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10102 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10103 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
10104 behov.
10105 </p><a class="indexterm" name="idp20225008"></a><a class="indexterm" name="idp20225560"></a><a class="indexterm" name="idp20225952"></a><a class="indexterm" name="idp20226376"></a><p>
10106 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10107 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10108 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10109 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10110 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest berømte
10111 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>&#8212;og IBM er helt klart en
10112 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10113 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10114 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp20228440" href="#ftn.idp20228440" class="footnote">202</a>]</sup>
10115 </p><a class="indexterm" name="idp20232096"></a><a class="indexterm" name="idp20232864"></a><a class="indexterm" name="idp20233296"></a><p>
10116
10117 Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10118 programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10119 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10120 opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10121 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at
10122 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10123 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10124 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10125 programvare lisensiert med den generelle offentlige lisensen (GPL), at
10126 kildekoden for programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og
10127 videredistribuerer programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis
10128 opphavsrett råder over programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over
10129 programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
10130 i bruk programvaren.  Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
10131 Microsoft.
10132 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp20239384"></a><p>
10133 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10134 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10135 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10136 ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd.  I
10137 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10138 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10139 slikt møte.<sup>[<a name="idp20241176" href="#ftn.idp20241176" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
10140 møtet avlyst.
10141 </p><p>
10142 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10143 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10144 åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
10145 lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
10146 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10147 </p><a class="indexterm" name="idp20243256"></a><a class="indexterm" name="idp20243976"></a><p>
10148 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10149 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10150 internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
10151 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er
10152 å fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>.  Hun skal i følge sitatet ha
10153 sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
10154 frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10155 WIPO.</span>»</span>
10156 </p><a class="indexterm" name="idp20245864"></a><p>
10157 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10158 </p><a class="indexterm" name="idp20246832"></a><p>
10159 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10160 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10161 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>.  Uten den vil
10162 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10163 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10164 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse&#8212;den type feil som er
10165 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10166 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10167 </p><a class="indexterm" name="idp20248888"></a><a class="indexterm" name="idp20249992"></a><a class="indexterm" name="idp20250496"></a><a class="indexterm" name="idp20250896"></a><p>
10168 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10169 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10170 kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
10171 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10172 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10173 vet, er det vanskelige spørsmålet i immaterielle rettighetsjuss å finne den
10174 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10175 ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
10176 medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag?  Svekker
10177 allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært bedre om Internettets
10178 protokoller hadde vært patentert?
10179 </p><a class="indexterm" name="idp20252744"></a><p>
10180 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10181 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10182 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10183 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10184 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10185 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10186 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål,
10187 så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er heller
10188 tvert i mot, akkurat hva eiendomssysstemet er ment å oppnå, at individer har
10189 retten til å bestemme hva de vil gjøre med <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10190 </p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
10191
10192 Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10193 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter</span>»</span>, så sier hun at
10194 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10195 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen WIPOs oppdrag bør være å
10196 stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10197 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10198 til WIPO ikke bare er  maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10199 skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
10200 </p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
10201 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10202 anglo-amerikansk tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme</span>»</span>. Under
10203 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10204 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10205 sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene
10206 og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet.  Føydalismen var
10207 avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon.  Det sloss mot enhver frihet
10208 som kunne forstyrre denne kontrollen.
10209 </p><a class="indexterm" name="idp20261376"></a><a class="indexterm" name="idp20261792"></a><p>
10210 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10211 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp20262584" href="#ftn.idp20262584" class="footnote">204</a>]</sup>
10212 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10213 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10214 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10215 mot det føydale.
10216 </p><a class="indexterm" name="idp20264512"></a><a class="indexterm" name="idp20265208"></a><p>
10217 Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10218 kommentarfeltet.  Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10219 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10220 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev,
10221 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp20266832"></a><a class="indexterm" name="idp20267600"></a><p>
10222
10223 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10224 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10225 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10226 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10227 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10228 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10229 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10230 verden.
10231 </p></blockquote></div><p>
10232 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og
10233 trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var
10234 å søke balanse. (Min kritikk av Ms Boland, selvfølgelig, var ikke om
10235 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10236 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har noen
10237 illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
10238 republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
10239 hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10240 </p><a class="indexterm" name="idp20270904"></a><p>
10241 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10242 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10243 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10244 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10245 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10246 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker</span>»</span>, kunne forfatteren like
10247 gjerne ha fortsatt.
10248 </p><p>
10249 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10250 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10251 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10252 eget lands historie).
10253 </p><p>
10254 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10255 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse</span>»</span>, da kan du regne meg blant de dumme, for det
10256 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10257 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10258 enkelt et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente bedre
10259 av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker sant
10260 og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10261 verden, blitt?
10262 </p><p>
10263
10264 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndigshetsperson skal si
10265 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10266 mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
10267 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10268 mesteparten av vår historie&#8212;fri kultur.
10269 </p><p>
10270 Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger.  Snart.
10271 </p><a class="indexterm" name="idp20276272"></a><a class="indexterm" name="idp20276680"></a><a class="indexterm" name="idp20277056"></a><p>
10272 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10273 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10274 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10275 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10276 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10277 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10278 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10279 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10280 høringer og et annet resultat.
10281 </p><p>
10282 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10283 senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10284 til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10285 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10286 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrasjon i media.
10287 </p><p>
10288 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10289 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10290 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10291 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10292 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10293 </p><p>
10294 Faren med mediekonsentrasjon kommer ikke fra selve konsentrasjonen, men
10295 kommer fra føydalismen som denne konsentrasjonen fører til når den kobles
10296 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun at det er noen mektige
10297 selskaper som styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne
10298 konsentrasjonen kan påkalle en like oppsvulmet rekke
10299 rettigheter&#8212;eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form&#8212;som
10300 gjør størrelsen ille.
10301 </p><p>
10302 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10303 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
10304 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10305 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort</span>»</span>, klokt eller ikke. At vi kan
10306 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span> igjen ikke noe nytt.
10307 </p><p>
10308 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10309 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10310 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span>.  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10311 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10312 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10313 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10314 </p><p>
10315 Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
10316 for våre tragedie.
10317 </p><a class="indexterm" name="idp20284792"></a><p>
10318 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10319 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10320 individer.<sup>[<a name="idp20285880" href="#ftn.idp20285880" class="footnote">205</a>]</sup>  Eminem har nettopp blitt
10321 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp20290016" href="#ftn.idp20290016" class="footnote">206</a>]</sup>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10322 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10323 over.<sup>[<a name="idp20291528" href="#ftn.idp20291528" class="footnote">207</a>]</sup>  En på innsiden i
10324 Hollywood&#8212;som insisterer på at han må forbli anonym&#8212;rapporterer
10325 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10326 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10327 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10328 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10329 med advokater for å klarere det først</span>»</span>.  Kongressrepresentanter
10330 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10331 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10332 en datamaskin for å dele innhold.
10333 </p><a class="indexterm" name="idp20294296"></a><a class="indexterm" name="idp20294672"></a><a class="indexterm" name="idp20295088"></a><a class="indexterm" name="idp20295504"></a><a class="indexterm" name="idp20295928"></a><a class="indexterm" name="idp20296344"></a><a class="indexterm" name="idp20296760"></a><p>
10334
10335 I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
10336 bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
10337 ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp20298128" href="#ftn.idp20298128" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
10338 seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
10339 Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
10340 landet.<sup>[<a name="idp20299648" href="#ftn.idp20299648" class="footnote">209</a>]</sup>  Jeg har fortalt en mørk
10341 historie.  Sannheten er mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.
10342 Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
10343 Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
10344 taper og uten at potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil
10345 kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag
10346 til Causbyere.
10347 </p><p>
10348
10349 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må handle for å frigjøre kulturen. Og
10350 snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
10351
10352
10353
10354 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20145320" href="#idp20145320" class="para">195</a>] </sup>
10355
10356 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10357 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10358 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10359 #55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10360 9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
10361 utviklingsland dem de trenger&#8212;og halvparten av dem er i Brasil.
10362 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20155224" href="#idp20155224" class="para">196</a>] </sup>
10363
10364 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10365 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10366 37.  <a class="indexterm" name="idp20155832"></a> <a class="indexterm" name="idp20156408"></a>
10367 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19812480" href="#idp19812480" class="para">197</a>] </sup>
10368
10369
10370 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10371 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10372 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10373 (Washington, D.C., 2000), 14, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For a firsthand
10374 account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the
10375 Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
10376 Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
10377 July 1999), 150&#8211;57 (statement of James Love).
10378 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20160000" href="#idp20160000" class="para">198</a>] </sup>
10379
10380
10381 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10382 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10383 rapport forberedt for the World Intellectual Property
10384 Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20166360" href="#idp20166360" class="para">199</a>] </sup>
10385
10386
10387
10388 See Sabin Russell, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's
10389 Needs at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10390 Chronicle</em>, 24 May 1999, A1, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">compulsory
10391 licenses and gray markets pose a threat to the entire system of intellectual
10392 property protection</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10393 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10394 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (August 1999), available
10395 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a> (describing
10396 U.S. policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical Patents, and
10397 the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual
10398 Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
10399 Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
10400
10401 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20203800" href="#idp20203800" class="para">200</a>] </sup>
10402
10403 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
10404 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10405 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10406 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir</span>»</span>,
10407 <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
10408 tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10409 #60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
10410 at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10411 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10412 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20212496" href="#idp20212496" class="para">201</a>] </sup>
10413
10414 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10415 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20228440" href="#idp20228440" class="para">202</a>] </sup>
10416
10417
10418 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10419 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10420 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span> eller programvare som er
10421 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10422 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10423 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for
10424 ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Software:
10425 Enabling the Marketplace to Decide</span>»</span>, <em class="citetitle">Government Policy
10426 Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.: AEI-Brookings
10427 Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for
10428 Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10429 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10430 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10431 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10432 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20241176" href="#idp20241176" class="para">203</a>] </sup>
10433
10434
10435 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10436 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20262584" href="#idp20262584" class="para">204</a>] </sup>
10437
10438 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10439 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="idp20159632"></a>
10440 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20285880" href="#idp20285880" class="para">205</a>] </sup>
10441
10442
10443 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
10444 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10445 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers</span>»</span>, CNN/Money, 8 september 2003,
10446 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10447 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10448 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers</span>»</span>,
10449 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10450 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10451 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants</span>»</span>,
10452 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10453 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
10454 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10455 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20290016" href="#idp20290016" class="para">206</a>] </sup>
10456
10457
10458 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10459 Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10460 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20291528" href="#idp20291528" class="para">207</a>] </sup>
10461
10462
10463
10464 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10465 Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10466
10467 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20298128" href="#idp20298128" class="para">208</a>] </sup>
10468
10469 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
10470 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10471 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20299648" href="#idp20299648" class="para">209</a>] </sup>
10472
10473
10474 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
10475 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10476 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Etterord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h2></div></div></div><p>
10477
10478
10479
10480 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10481 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10482 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10483 </p><p>
10484 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10485 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10486 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10487 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10488 </p><p>
10489 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10490 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10491 musikere, filmskapere, forskere&#8212;som alle må fortelle denne historien
10492 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10493 så viktig.
10494 </p><p>
10495 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10496 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10497 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10498 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10499 delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
10500 fri kultur.
10501 </p><div class="section" title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
10502 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
10503 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10504 rundt ytterpunktene&#8212;som en stor entel/eller: enten eiendom eller
10505 anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10506 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10507 </p><p>
10508 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10509 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10510 de som tror på maksimal opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10511 reservert</span>»</span>&#8212;og de som avviser opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
10512 rettigheter reservert</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10513 reservert</span>»</span>-typen mener du bør spørre om tillatelse før du
10514 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10515 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10516 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10517 </p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
10518
10519 Da Internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
10520 <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>.  Innhold kunne kopieres billig
10521 og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed
10522 var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
10523 under den originale utformingen av Internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10524 reservert</span>»</span>.  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10525 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10526 </p><p>
10527 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
10528 helt likt) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10529 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10530 opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
10531 til omgivelsen for det originale Internett.  Hvis den opprinnelige
10532 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10533 reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10534 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>.  Arkitekturen
10535 og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig større grad gi en
10536 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10537 lim</span>»</span>-verden som definerer Internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10538 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10539 </p><a class="indexterm" name="idp20316296"></a><a class="indexterm" name="idp20316984"></a><p>
10540 Det som trengs er en måte å si noe i midten&#8212;hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10541 rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10542 reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>&#8212;og
10543 dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10544 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10545 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10546 </p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
10547 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10548 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10549 Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
10550 om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
10551 og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
10552 måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
10553 <span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
10554 </p><p>
10555 Hva gjorde at det var sikret?
10556 </p><p>
10557 Well, if we think in terms of the modalities I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, your privacy was
10558 assured because of an inefficient architecture for gathering data and hence
10559 a market constraint (cost) on anyone who wanted to gather that data. If you
10560 were a suspected spy for North Korea, working for the CIA, no doubt your
10561 privacy would not be assured.  But that's because the CIA would (we hope)
10562 find it valuable enough to spend the thousands required to track you. But
10563 for most of us (again, we can hope), spying doesn't pay. The highly
10564 inefficient architecture of real space means we all enjoy a fairly robust
10565 amount of privacy. That privacy is guaranteed to us by friction. Not by law
10566 (there is no law protecting <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> in public places), and in
10567 many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead,
10568 by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy.
10569 </p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp20326528"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
10570 Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
10571 har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
10572 informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der.  Du vet
10573 dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10574 <span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet og
10575 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10576 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10577 forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
10578 friksjonen.
10579 </p><a class="indexterm" name="idp20329736"></a><p>
10580 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10581 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10582 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
10583 myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
10584 venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
10585 overvåkning angår deg.  Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
10586 gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
10587 personvernet fra tidligere tider.
10588 </p><a class="indexterm" name="idp20331616"></a><a class="indexterm" name="idp20332272"></a><p>
10589
10590 Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
10591 definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på Internettet.  Det er erkjennelsen om
10592 at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
10593 lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp20333920" href="#ftn.idp20333920" class="footnote">210</a>]</sup>
10594 Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
10595 det viktige her.  Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
10596 passivt sikret tidligere.  En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
10597 personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
10598 gitt som utgangspunkt.
10599 </p><a class="indexterm" name="idp20336600"></a><a class="indexterm" name="idp20337272"></a><a class="indexterm" name="idp20337992"></a><a class="indexterm" name="idp20338408"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
10600 En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
10601 programvare-bevegelsen.  Da datamaskiner med programvare først ble gjort
10602 kommersielt tilgjengelig var programvaren&#8212;både kildekoden og
10603 binærene&#8212;fritt tilgjengelig.  Du kunne ikke kjøre et program skrevet
10604 for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
10605 seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
10606 </p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
10607 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
10608 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10609 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10610 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10611 basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
10612 verker.
10613 </p><p>
10614 I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé.  Ved et
10615 matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
10616 noen andre la frem.  Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
10617 teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
10618 institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
10619 en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
10620 den.  Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
10621 fikle med og forbedre koden som kjørte på en maskin.  Dette var også
10622 kunnskap.  Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
10623 alt annet?
10624 </p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
10625 Ingen svarte på det spørsmålet.  Istedet endret arkitekturen for inntekter i
10626 dataverden seg.  Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
10627 system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
10628 syn) å skjule koden til programmet som man laget.  I tillegg begynte
10629 selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner.  Hvis jeg bare kunne ta din
10630 printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
10631 var for deg å selge en printer i markedet.
10632 </p><p>
10633
10634 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10635 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10636 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10637 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10638 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
10639 </p><a class="indexterm" name="idp20346080"></a><a class="indexterm" name="idp20346720"></a><p>
10640 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10641 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10642 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10643 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10644 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp20348048"></a>
10645 <a class="indexterm" name="idp20348472"></a>
10646 </p><p>
10647 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10648 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10649 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10650 den programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som bygger
10651 på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk.  Dette trodde Stallman
10652 ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for
10653 andre å bygge på.  Hans fundamentale mål var frihet.  Nyskapende kreativ
10654 kode var et biprodukt.
10655 </p><p>
10656 Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
10657 personvern.  Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før
10658 var tatt for gitt.  Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
10659 opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
10660 fri programvare ville overleve.  Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
10661 passivt garantert.
10662 </p><a class="indexterm" name="idp20350744"></a><a class="indexterm" name="idp20351464"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
10663 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
10664 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10665 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10666 </p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp20356168"></a><a class="indexterm" name="idp20356728"></a><p>
10667
10668 Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
10669 skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
10670 biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap.  I
10671 stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
10672 brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
10673 passord-beskyttede nettsteder.  Noe lignende har skjedd innen justissektoren
10674 i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
10675 domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter.  Selv om en
10676 høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
10677 til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
10678 kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
10679 høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
10680 </p><a class="indexterm" name="idp20359552"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
10681 Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
10682 tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt insentiv for
10683 folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap.  Loven har vært
10684 enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
10685 blomstre.  Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
10686 så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
10687 som ikke er allemannseie.
10688 </p><a class="indexterm" name="idp20362144"></a><a class="indexterm" name="idp20362840"></a><p>
10689 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10690 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10691 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10692 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
10693 Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
10694 vitenskapelige tidsskrifter.  Da disse tidsskriftene ble distribuert i
10695 papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
10696 som hadde tilgang til biblioteket.  Dermed kunne pasienter med kreft bli
10697 kreft-eksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang.  Eller pasienter
10698 som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling kunne forske på
10699 disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
10700 Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
10701 (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)&#8212;nemlig at
10702 det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
10703 </p><p>
10704 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
10705 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10706 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
10707 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
10708 endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
10709 tidligere.
10710 </p><a class="indexterm" name="idp20366192"></a><a class="indexterm" name="idp20367496"></a><p>
10711
10712 Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
10713 gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
10714 Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
10715 å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
10716 nettforbindelse.  Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
10717 Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket.  Dette verket går så igjennom
10718 fagfellevurdering.  Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
10719 offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
10720 PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
10721 papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
10722 </p><a class="indexterm" name="idp20369720"></a><p>
10723 Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
10724 tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
10725 marked.  Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
10726 tradisjonelle forlagene og deres innsats for å  tjene penger fra den
10727 eksklusive distribusjonen av innhold.  Men konkurranse antas i vår tradisjon
10728 for å være bra&#8212;spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
10729 vitenskap.
10730 </p><a class="indexterm" name="idp20370528"></a><a class="indexterm" name="idp20372224"></a><a class="indexterm" name="idp20372880"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
10731 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10732 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10733 </p><a class="indexterm" name="idp20375488"></a><p>
10734 Inn kommer Creative Commons.  Creative Commons er et ikke-kommersielt
10735 selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
10736 University.  Selskapets mål er å bygge et lag av
10737 <span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
10738 regjerer.  Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
10739 folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
10740 til å ta og bygge på deres verk.  Dette gjøres mulig med enkle merker,
10741 knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
10742 lisenser.
10743 </p><p>
10744
10745 <span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span>&#8212;som betyr uten en mellommann eller uten en
10746 advokat.  Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte til
10747 sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som enkelt og
10748 pålitelig kan bygges på.  Disse merkene er så lenket til maskinlesbare
10749 versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å automatisk
10750 identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
10751 uttrykk&#8212;en juridisk lisens, en menneske-lesbar beskrivelse og et
10752 maskinlesbart merke&#8212;utgjør en Creative Commons-lisens.  En Creative
10753 Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
10754 lisensen.  Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
10755 på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
10756 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene.  Innhold merket med CC-merket betyr ikke
10757 at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
10758 gitt bort.
10759 </p><p>
10760 Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
10761 presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
10762 en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis.  Hun
10763 kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk.  Hun kan velge
10764 en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
10765 andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>).  Eller enhver bruk så
10766 lenge ingen bearbeidelse blir gjort.  Eller enhver bruk i utviklingsland.
10767 Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit</span>»</span>, så lenge det ikke lages
10768 komplette kopier.  Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
10769 </p><p>
10770 Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
10771 utgangspunktet i åndsverksloven.  De muliggjør også friheter som går ut over
10772 tradisjonell rimelig bruk.  Og det viktigste er at de uttrykker disse
10773 frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
10774 uten å hyre inn en advokat.  Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
10775 lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
10776 bygge på.  Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
10777 tilgjengelig.  Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
10778 gjenopprette allemannseiet.
10779 </p><a class="indexterm" name="idp20382592"></a><p>
10780
10781 Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons.  Og Creative
10782 Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
10783 friheter.  Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
10784 ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
10785 til å bidra til å bygge et allemannseie.  Vårt mål er å bygge en bevegelse
10786 av konsumenter og produsenter av innhold
10787 (<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
10788 som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
10789 hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
10790 </p><a class="indexterm" name="idp20384824"></a><p>
10791 Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10792 reservert</span>»</span>-folkene.  Målet er å utfylle dem.  Problemene som loven
10793 skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
10794 av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
10795 Jefferson kunne ha forestilt seg.  Reglene kan godt å gitt mening da
10796 bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de
10797 gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier.  Nye
10798 regler&#8212;med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater
10799 kan bruke dem&#8212;trengs.  Creative Commons gir folk en effektiv måte å
10800 begynne å lage disse reglene.
10801 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10802 Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar for
10803 å øke spredningen av deres innhold.  Et eksempel er Cory Doctorow som er en
10804 science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
10805 the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en Creative
10806 Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
10807 </p><p>
10808 Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette?  Jeg mistenker hans
10809 utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
10810 vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internettet eller ikke og (2)de som
10811 kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
10812 gratis på Internettet.  En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
10813 kjøpe den.  Vi kan kalle dem slemme-(1).  En del av (2) vil laste ned Corys
10814 bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den.  Vi kan kalle dem
10815 gode-(2).  Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
10816 strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
10817 <span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
10818 </p><p>
10819 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10820 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10821 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-formfatter var
10822 en total suksess.
10823 </p><a class="indexterm" name="idp20390760"></a><a class="indexterm" name="idp20391184"></a><p>
10824
10825 Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
10826 bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
10827 som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
10828 For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
10829 gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
10830 utsolgt fra forlaget.  Han fulgte deretter med på prisen for boken i
10831 bruktbokhandler.  Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
10832 steg også bruktprisen på boken.
10833 </p><a class="indexterm" name="idp20393216"></a><a class="indexterm" name="idp20393912"></a><a class="indexterm" name="idp20394304"></a><a class="indexterm" name="idp20394712"></a><p>
10834 Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
10835 innhold.  Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
10836 Commons.  Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
10837 grunner.  Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
10838 grunn av at det ville være hyklerisk.  Samling-lisensen sier at andre står
10839 fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av
10840 innhold fra det lisensierte verket.  De har bare ikke friheten til å gjøre
10841 hele innholdet tilgjengelig for andre.  På grunn av at den
10842 <span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med samling er så høy (Walter
10843 Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
10844 musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
10845 Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
10846 høy<sup>[<a name="idp20397512" href="#ftn.idp20397512" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
10847 ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
10848 for kreativitet kan vokse.
10849 </p><p>
10850 Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
10851 Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
10852 balanse er i denne debatten.  Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
10853 så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10854 reservert</span>»</span>-modellen.  Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
10855 tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
10856 den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
10857 rettighetene knyttet til sitt innhold.  Creative Commons-lisensen uttrykker
10858 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>, og gir mange muligheten
10859 til å si det til andre.
10860 </p><p>
10861
10862 I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
10863 million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene.  Neste steg er
10864 partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
10865 enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative
10866 Commons inn i teknologiene de lager.
10867 </p><p>
10868 Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie.  De er ikke
10869 kun argumentasjon, de er handlinger.  A bygge allemannseiet er første steg
10870 for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
10871 Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
10872 gjenoppbyggingen.  De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
10873 mulig.
10874 </p><p>
10875 Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
10876 enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
10877 styrer det kreative området.  Prosjektet konkurrerer ikke med
10878 opphavsretten.  Den utfyller den.  Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
10879 til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
10880 sine rettigheter mer fleksibelt og billigere.  Den forskjellen, tror vi, vil
10881 gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
10882 </p><a class="indexterm" name="idp20403632"></a><a class="indexterm" name="idp20404376"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10883 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
10884 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
10885 har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
10886 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
10887 opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
10888 </p><p>
10889 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
10890 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
10891 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
10892 et godt stykke mot vårt mål.
10893 </p><div class="section" title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
10894 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
10895 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
10896 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
10897 Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
10898 </p><p>
10899
10900
10901 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
10902 forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet.
10903 </p><p>
10904 Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
10905 opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke.  Du
10906 trenger ikke å registrere den.  Du trenger ikke en gang merke innholdet
10907 ditt.  Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
10908 bannlyst.
10909 </p><p>
10910 Hvorfor?
10911 </p><p>
10912 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
10913 I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
10914 opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler.  Dermed var
10915 det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
10916 opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse
10917 formalitetene kom i veien.
10918 </p><p>
10919 Men Internettet endrer alt dette.  Formaliteter trenger i dag ikke være en
10920 byrde.  I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
10921 hemmer kreativiteten.  I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
10922 hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
10923 kreative verket til andre.  Det er intet register og det er intet system for
10924 å spore&#8212;det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse.  Og
10925 likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
10926 regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
10927 på vår fortid.  Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
10928 formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
10929 </p><p>
10930 Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp20413008" href="#ftn.idp20413008" class="footnote">212</a>]</sup>&#8212;men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
10931 ødelagte systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
10932 som vil skape insentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
10933 </p><p>
10934 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
10935 registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
10936 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
10937 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
10938 myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
10939 standarder utviklet av andre.
10940 </p><div class="section" title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
10941 I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
10942 opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten.  Når en
10943 sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift.  Som
10944 med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite insentiv
10945 til å minimere belastningen som registreringen ga.  Det hadde også lite
10946 insentiv til å minimere avgiften.  Og etter som opphavsrettskontoret ikke
10947 var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
10948 veldig underfinansiert.  Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
10949 denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
10950 panikk&#8212;ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
10951 rotet som heter opphavsrettskontoret.
10952 </p><p>
10953 Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
10954 ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
10955 nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes.  Det at det er et
10956 offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
10957 som kan administrere rollen.  I stedet burde vi skape insentiver for at
10958 private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
10959 myndighetene definerer.
10960 </p><p>
10961 I en registrerings-sammenheng er Internettet en opplagt modell.  Det finnes
10962 minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
10963 domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
10964 registrering.  For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
10965 et sentralt register.  enkelte registreringene er derimot gjennomført av
10966 mange konkurrerende registrarer.  Denne konkurransen presser ned
10967 registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
10968 enkelt registrering enklere.
10969 </p><p>
10970
10971 Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
10972 opphavsretter.  Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
10973 registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet.  I stedet burde det
10974 etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer.  Det bør
10975 godkjenne registrarer som følger disse standardene.  Disse registrarene
10976 ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste
10977 systemet for å registrere og fornye opphavsretter.  Denne konkurransen ville
10978 redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir&#8212;mens det
10979 gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
10980 innhold.
10981 </p></div><div class="section" title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
10982 Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
10983 til at en mistet opphavsretten.  Det var en veldig streng straff for å ikke
10984 overholde en regulatorisk regel&#8212;omtrent som å dømme noen til
10985 dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden.  Her er
10986 det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
10987 på denne måten.  Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
10988 merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
10989 </p><p>
10990 Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
10991 opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
10992 rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
10993 å skaffe tillatelse til å bruke verket.
10994 </p><p>
10995 Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
10996 opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig.  Det var ikke
10997 klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en
10998 film.  Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne
10999 forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg
11000 etter hvert som teknologien muliggjør det.  Systemet kan muliggjøre et
11001 spesielt signal når en ikke merker&#8212;ikke miste opphavsretten, men miste
11002 retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
11003 </p><p>
11004
11005 La oss starte med det siste poenget.  Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
11006 at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
11007 konsekvensen være at opphavsretten er tapt.  Konsekvensen kan i stedet være
11008 at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
11009 opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
11010 ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp20427392" href="#ftn.idp20427392" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
11011 umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
11012 Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
11013 ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
11014 knyttet til eksisterende bruk.  Dette vil skape et sterkt insentiv for
11015 opphavsrettseiere til å merke sine verk.
11016 </p><p>
11017 Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
11018 systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg.  Den
11019 beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
11020 opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
11021 som har vært utviklet av andre.
11022 </p><a class="indexterm" name="idp20430064"></a><p>
11023 For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
11024 merke CDer, så ville den foreslå dette til
11025 opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
11026 andre forslag kunne legges frem.  Opphavsrettskontoret ville så velge det
11027 forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
11028 <span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
11029 kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet.  Vi ville ikke
11030 basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
11031 myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige
11032 funksjoner.
11033 </p><p>
11034 Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
11035 Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
11036 grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
11037 fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg.  Målet med formaliteten er
11038 ikke å belaste skaperne.  Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
11039 </p><p>
11040 Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart.  Det eksisterende
11041 systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart.  Det virker heller som
11042 om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
11043 </p><p>
11044 Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de
11045 mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
11046 bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
11047 tilgjengelig.  Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
11048 rettighetene for et bestemt type innhold.  Det ville være enkelt å hevde
11049 disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
11050 </p></div></div><div class="section" title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11051 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11052 selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
11053 individuelle forfattere.
11054 </p><p>
11055 I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
11056 vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
11057 Dette virket radikalt nok på den tiden.  Men etter at vi tapte
11058 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
11059 forslaget enda mer radikalt.  <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
11060 et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp20437552" href="#ftn.idp20437552" class="footnote">214</a>]</sup>
11061 Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
11062 </p><p>
11063 Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
11064 levetid.  Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
11065 prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varighetenen til
11066 opphavsretten.
11067 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11068
11069
11070 <span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
11071 nødvendig insentiv til å skape, men ikke lenger.  Hvis den er knyttet opp
11072 til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
11073 til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
11074 verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet.  Nøkkelen er å ikke binde
11075 verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
11076 forfatter.
11077 </p></li><li class="listitem"><p>
11078
11079
11080
11081 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verker uten
11082 opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart.  Advokater
11083 liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen mellom
11084 <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type lovverk gir
11085 dem en masse arbeid.  Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
11086 vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
11087 behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort.  En
11088 klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
11089 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
11090 håndtere.
11091
11092 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp20444768"></a><p>
11093
11094 <span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
11095 opphavsrettsbeskyttelsen.  Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
11096 så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
11097 ønsker at beskyttelsen fortsetter.  Dette trenger ikke være en enorm
11098 belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
11099 ut gratis.  I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
11100 pensjon.<sup>[<a name="idp20446144" href="#ftn.idp20446144" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
11101 så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
11102 minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
11103 </p></li><li class="listitem"><p>
11104
11105
11106 <span class="emphasis"><em>Hold det potensielt:</em></span> Uansett hva lengden på vernetiden
11107 i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære
11108 oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet.  Det kan ha vært
11109 en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år.
11110 Jeg tror ikke det, men det er mulig.  Hvis det var en tabbe, så var
11111 konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers
11112 ville hatt.  Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
11113 vernetiden.  Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
11114 forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
11115 skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange
11116 verker som i dag er usynlige.  Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
11117 kreativitet i 1923.  Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
11118 ingenting vi kan gjøre med det nå.  </p></li></ol></div><p>
11119 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11120 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11121 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11122 det samme.
11123 </p><p>
11124 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene
11125 <span class="quote">«<span class="quote">radikale</span>»</span>. (Tross alt, så kaller jeg dem
11126 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister</span>»</span>.) Men igjen, vernetiden jeg anbefalte var lengre
11127 enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
11128 være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
11129 president?
11130 </p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp20453136"></a><a class="indexterm" name="idp20453552"></a><p>
11131 Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
11132 landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
11133 himmelen.  Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
11134 endret.  Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring.  Det ga ikke
11135 mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
11136 teknologien.
11137 </p><p>
11138 Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
11139 <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>. Kongressen
11140 har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
11141 pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
11142 forfatterens opprinnelige verk.  Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
11143 baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
11144 den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
11145 </p><a class="indexterm" name="idp20456864"></a><p>
11146 Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
11147 eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
11148 oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp20457808" href="#ftn.idp20457808" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
11149 da.  Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
11150 dommere, dommer Benjamin Kaplan.
11151 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11152 Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
11153 såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
11154 en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
11155 idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp20459720" href="#ftn.idp20459720" class="footnote">217</a>]</sup>
11156 </p></blockquote></div><p>
11157 Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
11158 og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
11159 Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten.  Og
11160 de gir ikke mening som ubegrenset tildeling.  La oss vurdere hver
11161 begrensning for seg.
11162 </p><p>
11163 <span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
11164 rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
11165 å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
11166 roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
11167 det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
11168 til den underliggende opphavsretten.  Den avledede rettigheten kan være
11169 viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
11170 det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp20462088"></a>
11171 </p><p>
11172 <span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
11173 snevres inn.  Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
11174 viktige.  Disse bør spesifiseres.  Men loven bør skille klart mellom
11175 regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.  Da all
11176 <span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var under kontroll av
11177 bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om
11178 hvor grensen gikk.  Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om
11179 hvor grensene går.  Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale
11180 teknologier muliggjør.  Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene.  Det
11181 er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
11182 prosessen.  Den kveler den.
11183 </p><a class="indexterm" name="idp20464592"></a><p>
11184 Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
11185 Eastwood-CDen.  Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
11186 avledede rettigheter&#8212;å lage en film av en bok, eller et noteark av et
11187 dikt&#8212;så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
11188 uoverskuelige.  Her gir en lovfestet rett mer mening.
11189 </p><p>
11190 I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
11191 beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
11192 Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
11193 Goldstein.<sup>[<a name="idp20466464" href="#ftn.idp20466464" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
11194 skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
11195 </p><p>
11196 Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
11197 rettssystemet var lave.  Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir
11198 usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og insentivet til å beskytte den
11199 eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
11200 svekket nyskapningsprosess.
11201 </p><p>
11202
11203 Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
11204 de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
11205 visse lovbestemte betingelser.  Fro hver av disse alternativene ville
11206 effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
11207 til å vokse.  Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
11208 gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
11209 </p></div><div class="section" title="16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen</h3></div></div></div><p>
11210 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11211 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11212 presserende for de fleste&#8212;musikk.  Det er ingen andre policy-tema som
11213 bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11214 musikk.
11215 </p><p>
11216 Appellen til fildeling var dopet for veksten til Internettet.  Det drev
11217 behovet for tilgang til Internettet kraftigere enn noe annet
11218 enkeltbruksområde.  Det var Internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
11219 app*</span>»</span>&#8212;kanskje i to betydninger av ordet.  Det var uten tvil det
11220 bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde.  Det kan godt endte
11221 opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
11222 slutt dreper nyskapning pa nettet.
11223 </p><p>
11224 Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
11225 insentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk.  Loven
11226 gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
11227 offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
11228 kontrollere kopier av sine fremføringer.
11229 </p><p>
11230 Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
11231 innhold uten at utøveren har fått betalt.  Men dette er naturligvis ikke alt
11232 et fildelingsnettverk gjør.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
11233 ulike former for deling:
11234 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11235
11236
11237 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer.
11238 </p></li><li class="listitem"><p>
11239
11240
11241 Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
11242 vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
11243 </p></li><li class="listitem"><p>
11244
11245
11246
11247
11248 Det er mange som bruker fildelingsnettverk til å få tilgang til innhold som
11249 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett eller som ville
11250 ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11251 </p></li><li class="listitem"><p>
11252
11253
11254 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11255 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11256 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11257 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp20478336"></a><a class="indexterm" name="idp20478872"></a><p>
11258 Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus.  Den må
11259 unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
11260 Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
11261 størrelsen på type-B-deling.  Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
11262 deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
11263 svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i
11264 fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type
11265 a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør
11266 avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en
11267 deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig
11268 svekket.
11269 </p><p>
11270 Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade.  Men
11271 i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell.  Jeg antar, med andre
11272 ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
11273 bruken av delingsnettverk.
11274 </p><p>
11275 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11276 omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
11277 </p><p>
11278 I dag blir er fildeling avhengighetsskapende.  Om ti år vil det være det.
11279 Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
11280 få tilgang til et bredt spekter av innhold.  Det vil ikke være den enkleste
11281 måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år.  I dag er
11282 tilgang til Internettet knotete og tregt&#8212;vi i USA er heldige hvis vi
11283 har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
11284 den hastigheten både opp og ned.  Selv om trådløs tilgang vokser, må de
11285 fleste av oss få tilgang via kabler.  De fleste får kun tilgang via en
11286 maskin med et tastatur.  Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
11287 hovedsak bare en idé.
11288 </p><p>
11289
11290 Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
11291 Internettet på i dag er en teknologi i endring.  Beslutningstakere bør ikke
11292 lage regler basert på teknologi i endring.  De bør lage regler basert på
11293 hvor teknologien er på vei.  Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
11294 regulere delingen slik verden er nå.  Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
11295 vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot.  Det
11296 nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
11297 nettet.  Uansett hvor du er&#8212;muligens med unntak av i ørkenen og
11298 fjerntliggende fjellpartier&#8212;kan du umiddelbart bli koblet til
11299 Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
11300 mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
11301 bryter.
11302 </p><a class="indexterm" name="idp20483352"></a><p>
11303 I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
11304 gir deg direkte tilgang til innhold&#8212;slik som Internett-radio, innhold
11305 som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det.  Her er dermed det
11306 kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
11307 seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
11308 <span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
11309 til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
11310 mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>.  Det vil
11311 med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
11312 databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
11313 del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
11314 Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
11315 krever penger for innholdet de gir tilgang til.  Allerede tilbyr
11316 mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
11317 mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner).  Japanerne betaler
11318 for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
11319 form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp20490080" href="#ftn.idp20490080" class="footnote">219</a>]</sup>
11320
11321 </p><p>
11322
11323 Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
11324 ettertrykkelig midlertidig.  <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling&#8212;i
11325 den grad det er et reelt problem&#8212;er et problem som mer og mer vil
11326 forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internettet.  Og
11327 dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
11328 dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
11329 Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internettet for å fjerne fildeling
11330 (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte).  Spørsmålet bør i
11331 stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
11332 overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
11333 teknologiene i det tjueførste århundre.
11334 </p><p>
11335 Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
11336 løse her.  La oss starte med type-D-innhold&#8212;ikke opphavsrettsbeskyttet
11337 innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
11338 delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
11339 som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig.  Tenk på det slik:
11340 telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger.  Men det
11341 er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
11342 gjøre.  Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
11343 kidnapping.
11344 </p><p>
11345 Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span>.  Dette er innhold som
11346 var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig.  Det kan
11347 være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
11348 plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
11349 Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt.  Uansett bør målet
11350 til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
11351 måte som gir noe tilbake til kunstneren.
11352 </p><a class="indexterm" name="idp20496408"></a><a class="indexterm" name="idp20496928"></a><p>
11353 Igjen, her er modellen bruktbokhandelen.  Etter at en bok er utsolgt fra
11354 forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
11355 bruktbokhandler.  Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
11356 opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
11357 forlaget.  Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
11358 system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
11359 bruktbokhandler å eksistere.  Men fra forfatterens synsvinkel er denne
11360 <span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
11361 helt ideell.
11362 </p><p>
11363 Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
11364 utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt.  Hvis utgiveren ikke gjør
11365 utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
11366 ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
11367 <span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
11368 kopi.  Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen.
11369 I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
11370 til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
11371 </p><p>
11372
11373
11374
11375 Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
11376 kunstnere får noe fra handelen med deres verk.  For eksempel, hvis loven
11377 satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
11378 tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
11379 ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
11380 selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
11381 kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
11382 </p><p>
11383 Dette systemet ville også skape et insentiv for utgivere å la verk forbli
11384 kommersielt tilgjengelig.  Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
11385 bli underlagt denne lisensen.  Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
11386 betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
11387 tilgjengelig.  Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det
11388 harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da
11389 burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
11390 vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver.
11391 </p><p>
11392 De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B.  Og igjen, disse
11393 tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
11394 over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
11395 seg.  Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
11396 forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
11397 tilgang til innhold.
11398 </p><p>
11399 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
11400 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11401 seg om.
11402 </p><p>
11403 Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
11404 grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
11405 (Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
11406 Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
11407 kompenseres for denne skaden.  På samme måte som tobakksteknologien skadet
11408 helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
11409 alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
11410 nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
11411 </p><p>
11412
11413
11414 Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11415 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11416 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
11417 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
11418 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11419 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11420 Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved
11421 Harvard.<sup>[<a name="idp20506688" href="#ftn.idp20506688" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
11422 måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet.  I følge hans plan
11423 ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
11424 vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
11425 merkene, som du vil se er det ikke noe insentiv for å unngå dem).  Når
11426 innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
11427 registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert.  På
11428 grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
11429 kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
11430 </p><p>
11431 Forslaget til Fisher er grundig og omfattende.  Det reiser en million
11432 spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
11433 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>.  Endringene jeg vil gjøre er
11434 relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
11435 eksisterende opphavsrettssystemet.  Jeg ser for meg at det vil utfylle det
11436 eksisterende systemet.  Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
11437 gi kompensasjon i den grad skade kan påvises.  Denne kompensasjonen ville
11438 være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
11439 regimer.  Og det ville kreve fornying etter en periode pa noen år.  Hvis det
11440 fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
11441 skattesystem, så kan det videreføres.  Hvis denne form for beskyttelse ikke
11442 lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
11443 kontrollere tilgang.
11444 </p><a class="indexterm" name="idp20520816"></a><a class="indexterm" name="idp20521536"></a><p>
11445
11446 Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
11447 Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
11448 systemet støtter den videste rekken av <span class="quote">«<span class="quote">*semiotic democracy*</span>»</span>
11449 som mulig.  Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre
11450 endringer jeg beskriver kommer på plass&#8212;spesielt begrensninger på
11451 avledet bruk.  Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
11452 ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
11453 hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
11454 </p><a class="indexterm" name="idp20523024"></a><a class="indexterm" name="idp20524248"></a><a class="indexterm" name="idp20524600"></a><a class="indexterm" name="idp20525016"></a><p>
11455 Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
11456 industri.  Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
11457 ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
11458 ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
11459 MusicStore.  Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
11460 den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er.  Dette
11461 har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
11462 veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
11463 prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
11464 kostnadene knyttet til Cd-produksjon).  Apples lansering ble møtt av Real
11465 Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang.  Og uten tvil vil det
11466 bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
11467 </p><a class="indexterm" name="idp20527544"></a><a class="indexterm" name="idp20527952"></a><a class="indexterm" name="idp20528520"></a><a class="indexterm" name="idp20528952"></a><a class="indexterm" name="idp20529512"></a><p>
11468 Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
11469 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer.  Slik selgerne av kabel-TV
11470 har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
11471 det slett ikke umulig over det å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis</span>»</span>.
11472 Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre
11473 produkter.  Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle
11474 om.  Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte
11475 luksuriøse kinosaler&#8212;med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og
11476 måltider servert mens du ser på en film&#8212;mens de kjemper og lykkes i å
11477 finne en måte a konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.
11478 </p><p>
11479 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11480 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11481 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11482 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører&#8212;som ville ha
11483 retten til a bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11484 strenge straffer fra loven.
11485 </p><p>
11486 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11487 </p><p>
11488
11489
11490
11491 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11492 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11493 denne teknologiske endringen, samtidig vi muliggjør, og oppmuntrer, den mest
11494 effektive teknologien vi kan lage.
11495 </p><p>
11496 Vi kan minimere skaden og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11497 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11498
11499
11500 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling;
11501 </p></li><li class="listitem"><p>
11502
11503
11504 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11505 kommersiell type-C-deling med en lav og fast rate fastsatt ved lov.
11506 </p></li><li class="listitem"><p>
11507
11508
11509 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11510 den grad faktiske skade kan påvises.
11511 </p></li></ol></div><p>
11512 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11513 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11514 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11515 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11516 </p><p>
11517 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11518 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11519 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11520 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11521 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker og
11522 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11523 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11524 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11525 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11526 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11527 ødelegge Internettet.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11528 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11529 </p><p>
11530
11531 Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
11532 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
11533 ødelegge Internettet.  Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
11534 artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
11535 som Internettet er.
11536 </p></div><div class="section" title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11537 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
11538 tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
11539 ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
11540 jeg elsker å leve opp til.
11541 </p><p>
11542 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11543 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11544 min oppfatning av vår yrkesgruppe er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11545 en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
11546 yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
11547 synet ødelegge loven.
11548 </p><a class="indexterm" name="idp20543040"></a><a class="indexterm" name="idp20543440"></a><p>
11549 Indisiene for slik bøyning er overbevisene.  Jeg er angrepet som en
11550 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
11551 argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
11552 betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
11553 for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
11554 vernetid var galskap.  Mens bare tredve år siden mente den dominerende
11555 foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
11556 åpenbar.<sup>[<a name="idp20545328" href="#ftn.idp20545328" class="footnote">221</a>]</sup>
11557
11558 </p><p>
11559 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11560 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda viktigere
11561 om vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11562 </p><p>
11563 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11564 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11565 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11566 lav.<sup>[<a name="idp20547648" href="#ftn.idp20547648" class="footnote">222</a>]</sup>  De ser et system som har
11567 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11568 samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
11569 </p><p>
11570
11571
11572 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11573 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11574 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11575 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11576 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt vil en praktisk talt
11577 aldri oppnå rettferdighet.
11578 </p><p>
11579 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11580 faktureres hos de største firmaene for mer enn $400 pr. time. Hvor mye tid
11581 bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11582 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11583 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11584 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11585 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11586 </p><p>
11587 Kostbarheten, klomsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11588 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11589 endre hvordan loven praktiseres&#8212; eller bedre, endre loven slik at den
11590 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11591 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11592 og dermed radikalt mer rettferdig.
11593 </p><p>
11594 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11595 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11596 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11597 </p><a class="indexterm" name="idp20553720"></a><p>
11598 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11599 teknologi&#8212;filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
11600 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
11601 teknologi&#8212;en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk
11602 på alle de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11603 maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører
11604 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11605 </p><p>
11606
11607 Loven bør regulere i visse områder av kulturen&#8212;men det bør regulere
11608 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11609 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11610 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>.  Når de blir utfordret
11611 om det utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11612 ikke?</span>»</span>
11613 </p><p>
11614 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
11615 kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før du
11616 kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11617 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20333920" href="#idp20333920" class="para">210</a>] </sup>
11618
11619
11620
11621 Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11622 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)</span>»</span>,
11623 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11624 par. 6&#8211;18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
11625 der teknologi definerer personvernregler).  Se også Jeffrey Rosen,
11626 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11627 Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
11628 mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20397512" href="#idp20397512" class="para">211</a>] </sup>
11629
11630
11631 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11632 Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
11633 Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11634 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20413008" href="#idp20413008" class="para">212</a>] </sup>
11635
11636
11637 Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11638 naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
11639 andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20427392" href="#idp20427392" class="para">213</a>] </sup>
11640
11641
11642 En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
11643 Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
11644 enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale insentivene dette gir.
11645 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20437552" href="#idp20437552" class="para">214</a>] </sup>
11646
11647
11648
11649 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11650 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11651 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20446144" href="#idp20446144" class="para">215</a>] </sup>
11652
11653
11654 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11655 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11656 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11657 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20457808" href="#idp20457808" class="para">216</a>] </sup>
11658
11659
11660 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11661 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11662 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20459720" href="#idp20459720" class="para">217</a>] </sup>
11663
11664 Ibid., 56.
11665 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20466464" href="#idp20466464" class="para">218</a>] </sup>
11666
11667 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11668 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11669 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="idp20334840"></a>
11670 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20490080" href="#idp20490080" class="para">219</a>] </sup>
11671
11672
11673 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
11674 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11675 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20506688" href="#idp20506688" class="para">220</a>] </sup>
11676
11677 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11678 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11679 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11680 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11681 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11682 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11683 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11684 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11685 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11686 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing</span>»</span>, tilgjengelig
11687 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11688 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11689 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
11690 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11691 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11692 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11693 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11694 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11695 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly</span>»</span>,
11696 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11697 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right</span>»</span>, IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11698 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11699 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign</span>»</span>,
11700 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11701 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11702 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11703 kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11704 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11705 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp20515936"></a> <a class="indexterm" name="idp20516352"></a>
11706 <a class="indexterm" name="idp20516776"></a>
11707 <a class="indexterm" name="idp20517200"></a>
11708 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20545328" href="#idp20545328" class="para">221</a>] </sup>
11709
11710
11711 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11712 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11713 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11714 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20547648" href="#idp20547648" class="para">222</a>] </sup>
11715
11716 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11717 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11718 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon&#8212;to ganger.  I starten
11719 forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.  Han
11720 endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn
11721 på nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11722 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11723 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11724 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11725 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11726 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11727 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
11728 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11729 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="idp20546240"></a>
11730 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
11731 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11732 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11733 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11734 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11735 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til http://free-culture.cc/notes
11736 og finne den originale kilden ved å klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis
11737 den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
11738 lenken.  Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
11739 til en passende referanse til materialet.
11740 </p></div><div class="chapter" title="Takk til"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h2></div></div></div><p>
11741 Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
11742 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11743 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
11744 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11745 </p><a class="indexterm" name="idp20562808"></a><p>
11746 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11747 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11748 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11749 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11750 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11751 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11752 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11753 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre deres
11754 forskning og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de samlet, samt
11755 bidro med sitt egen kritisk blikk på mye av dette.
11756 </p><p>
11757
11758 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11759 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
11760 forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11761 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11762 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig til professor Nobuhiro Nakayama og Tokyo
11763 University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid i
11764 Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11765 mens jeg var der.
11766 </p><p>
11767 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11768 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11769 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11770 svært nyttig råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11771 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
11772 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11773 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11774 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11775 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11776 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11777 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11778 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11779 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11780 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11781 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11782 feil og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11783 flotte svar.)
11784 </p><p>
11785 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
11786 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11787 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verker . Og
11788 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11789 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11790 i denne boken.
11791 </p><p>
11792 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11793 på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
11794 hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11795 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11796 </p></div><div class="index" title="Register"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp20570768"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>alcohol prohibition, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>copies as core issue of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>European, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registration requirement of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>technology as automatic enforcer of, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>term extensions in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>fair use vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>technological developments and, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>browsing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commerce, U.S. Department of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Copyright Act (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>corporations</dt><dd><dl><dt>copyright terms for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-books, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>ubegripelighet av, <a class="indexterm" href="#idp18713152">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>environmentalism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>first-sale doctrine, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>four modalities of constraint on, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright regulatory balance lost with, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp18713152">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>constitutional powers of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright terms extended by, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å endre tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legal realist movement, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred case involvement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>as constraint modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>common vs. positive, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>federal vs. state, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx Brothers, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>government case against, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>of natural authors vs. corporations, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatory balance lost in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internet radio hampered by, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio-avgifter på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>four modalities of, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>remote channel changers, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright enforcement controlled by, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgkollegiet, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venture capitalists, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>willful infringement, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp18056352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp20570896"></a>Kolofon</h2><p>
11797 The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc.  375 Hudson Street New
11798 York, Yew Uork, USA
11799 </p><p>
11800 Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig.  Alle rettigheter forbeholdt.
11801 </p><p>
11802 Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
11803 Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
11804 2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co.  Gjengitt med
11805 tillatelse.
11806 </p><p>
11807 Humortegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-tegneserie">Figur 10.18, &#8220;Videospiller/håndvåpen-tegneserie&#8221;</a> er laget
11808 av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc.  Alle
11809 rettigheter forbeholdt.  Gjengitt med tillatelse.
11810 </p><p>
11811 Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, &#8220;Mønster for moderne mediaeierskap.&#8221;</a>
11812 kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
11813 </p><p>
11814 Cataloging-in-Publication-data til Library of Congress
11815 </p><p>
11816 Lessig, Lawrence.  Free culture : how big media uses technology and the law
11817 to lock down culture and control creativity / Lawrence Lessig.
11818 </p><p>
11819 p. cm.
11820 </p><p>
11821 Inkluderer register.
11822 </p><p>
11823 ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
11824 </p><p>
11825 1. Immaterielle rettigheter&#8212;USA. 2. Massemedia&#8212;SA.
11826 </p><p>
11827 3. Teknologiske nyvinninger&#8212;USA. 4. Kunst&#8212;USA. I. Tittel.
11828 </p><p>
11829 KF2979.l47
11830 </p><p>
11831 343.7309'9&#8212;dc22
11832 </p><p>
11833 Denne boken er trykt på syrefritt papir.
11834 </p><p>
11835 Trykt i USA
11836 </p><p>
11837 1 3 5 7 9 10 8 6 4
11838 </p><p>
11839 Utformet av Marysarah Quinn
11840 </p><p>
11841 Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
11842 Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
11843 registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
11844 fra GitHub</a>. Rapporter feil med oversettelsen via GitHub.
11845 </p><p>
11846 Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
11847 publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
11848 system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
11849 photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
11850 of both the copyright owner and the above publisher of this book.
11851 </p><p>
11852 The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
11853 via any other means without the permission of the publisher is illegal and
11854 punishable by law.  Please purchase only authorized electronic editions and
11855 do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
11856 materials. Your support of the author's rights is appreciated.
11857 </p></div></div></body></html>