archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskep og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og jussen til å begrense
   2 kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp2949896"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
   6 Creative Commons-lisens.  Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
   7 utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt.  For mer informasjon
   8 om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
   9    </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract" title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
  10 Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
  11 rettsvitenskep og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
  12 Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
  13 Society og styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  14 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  15 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
  16 Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  17 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  18 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
  19 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
  20 visjonærer</span>»</span>.  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  21 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  22 Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
  23   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="salespoints"></a></h2></div></div></div><p>
  24 Du kan kjøpe et eksemplar av denne boken ved å klikke på en av lenkene
  25 nedenfor:
  26 </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" type="number" compact><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.amazon.com/" target="_top">Amazon</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.barnesandnoble.com/" target="_top">B&amp;N</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.penguin.com/" target="_top">Penguin</a></p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="alsobylessig"></a></h2></div></div></div><p>
  27 Andre bøker av Lawrence Lessig
  28 </p><p>
  29 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
  30 </p><p>
  31 Code: And Other Laws of Cyberspace
  32 </p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp77152"></a></h2></div></div></div><p>
  33 Til Eric Eldred &#8212; hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  34 hvem saken fortsetter.
  35 </p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp6097088">Register</a></span></dt></dl></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp61872"></a>Kolofon</h2><p>
  36 The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc.  375 Hudson Street New
  37 York, Yew Uork, USA
  38 </p><p>
  39 Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig.  Alle rettigheter forbeholdt.
  40 </p><p>
  41 Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
  42 Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
  43 2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co.  Gjengitt med
  44 tillatelse.
  45 </p><p>
  46 Humortegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-tegneserie">Figur 10.18, &#8220;Videospiller/håndvåpen-tegneserie&#8221;</a> er laget
  47 av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc.  Alle
  48 rettigheter forbeholdt.  Gjengitt med tillatelse.
  49 </p><p>
  50 Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, &#8220;Mønster for moderne mediaeierskap.&#8221;</a>
  51 kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
  52 </p><p>
  53 Cataloging-in-Publication-data til Library of Congress
  54 </p><p>
  55 Lessig, Lawrence.  Free culture : how big media uses technology and the law
  56 to lock down culture and control creativity / Lawrence Lessig.
  57 </p><p>
  58 p. cm.
  59 </p><p>
  60 Inkluderer register.
  61 </p><p>
  62 ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
  63 </p><p>
  64 1. Immaterielle rettigheter&#8212;USA. 2. Massemedia&#8212;SA.
  65 </p><p>
  66 3. Teknologiske nyvinninger&#8212;USA. 4. Kunst&#8212;USA. I. Tittel.
  67 </p><p>
  68 KF2979.l47
  69 </p><p>
  70 343.7309'9&#8212;dc22
  71 </p><p>
  72 Denne boken er trykt på syrefritt papir.
  73 </p><p>
  74 Trykt i USA
  75 </p><p>
  76 1 3 5 7 9 10 8 6 4
  77 </p><p>
  78 Utformet av Marysarah Quinn
  79 </p><p>
  80 Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
  81 Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
  82 registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
  83 fra GitHub</a>. Rapporter feil med oversettelsen via GitHub.
  84 </p><p>
  85 Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
  86 publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
  87 system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
  88 photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
  89 of both the copyright owner and the above publisher of this book.
  90 </p><p>
  91 The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
  92 via any other means without the permission of the publisher is illegal and
  93 punishable by law.  Please purchase only authorized electronic editions and
  94 do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
  95 materials. Your support of the author's rights is appreciated.
  96 </p></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
  97 <span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
  98 bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
  99 Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
 100 datarelaterte tekster, dette:
 101 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 102 I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
 103 straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
 104 minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du ikke liker systemet
 105 med Internett, kan du alltid skru av modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
 106 </p></blockquote></div><p>
 107 Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng &#8212; at programvare, eller
 108 <span class="quote">«<span class="quote">kode</span>»</span>, fungerte som en slags lov &#8212; og foreslo i sin
 109 anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
 110 kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
 111 igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
 112 finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
 113 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
 114 </p><p>
 115
 116 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8212; jeg er skeptisk, men det kan
 117 hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet gyldig
 118 lenger. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
 119 forårsaker selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan
 120 slagene som nå ukjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
 121 som ikke er pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
 122 fra Internettets påvirkning.
 123 </p><a class="indexterm" name="idp125016"></a><p>
 124 Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
 125 mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
 126 en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
 127 dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
 128 </p><p>
 129 Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på.  Som jeg vil forklare i
 130 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
 131 kultur</span>»</span>&#8212;ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
 132 (for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
 133 programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp127712" href="#ftn.idp127712" class="footnote">2</a>]</sup>), men
 134 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
 135 marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
 136 <span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>.  En fri kultur støtter
 137 og beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
 138 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
 139 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
 140 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
 141 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
 142 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
 143 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>&#8212;en kultur der skapere
 144 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
 145 fortiden.
 146 </p><p>
 147 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
 148 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
 149 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
 150 definert det tjuende århundre. Enten du er på venstre eller høyresiden, hvis
 151 du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
 152 deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
 153 av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
 154 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp133248"></a><a class="indexterm" name="idp133640"></a><a class="indexterm" name="idp134056"></a><p>
 155 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
 156 vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
 157 begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
 158 mer enn 700 000 brev til FCC for å motsette seg endringen.  Mens William
 159 Safire beskrev å marsjere <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for
 160 Peace and the National Rifle Association, mellom liberale Olympia Snowe og
 161 konservative Ted Stevens</span>»</span>, formulerte han  kanskje det enkleste
 162 uttrykket for hva som var på spill: konsentrasjonen av makt.  Så spurte han:
 163 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 164 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentrasjonen av
 165 makt&#8212;politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt&#8212;bør være
 166 bannlyst av konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
 167 derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
 168 og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp136808" href="#ftn.idp136808" class="footnote">3</a>]</sup>
 169 </p></blockquote></div><p>
 170 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 171 kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
 172 makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 173 er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
 174 endring i det effektive virkeområdet til loven.  Loven er i endring, og
 175 endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør
 176 bekymre deg&#8212;Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og uansett
 177 om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 178 </p><a class="indexterm" name="idp139256"></a><p>
 179 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 180 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 181 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 182 spesielt essyene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 183 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
 184 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 185 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 186 </p><p>
 187
 188 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 189 er alltid avledede verker, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken
 190 enn å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 191 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 192 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 193 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 194 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 195 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 196 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 197 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 198 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 199 betalt. En kultur uten eierskap eller en der skaperne ikke kan få betalt, er
 200 anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 201 </p><p>
 202 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 203 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 204 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 205 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 206 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 207 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 208 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til denne ekstremismen at
 209 denne boken er skrevet.
 210 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
 211 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 212 York Times</em>, 30. januar 2000.
 213 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp127712" href="#idp127712" class="para">2</a>] </sup>
 214 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 215 (Joshua Gay, red. 2002).
 216 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp136808" href="#idp136808" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 217 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="idp137456"></a>
 218 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 219 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 220 strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
 221 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 222 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
 223 for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
 224 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 225 den.
 226 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 227 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet loven i USA at en grunneier
 228 ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet
 229 under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet over
 230 bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3467512" href="#ftn.idp3467512" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
 231 at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene?
 232 Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen
 233 manns eiendom?
 234 </p><a class="indexterm" name="idp3468584"></a><p>
 235 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 236 USA&#8212;dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
 237 viktigste juridiske tenkerne i vår fortid&#8212;en betydning. Hvis min
 238 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 239 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 240 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 241 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 242 </p><a class="indexterm" name="idp3469200"></a><a class="indexterm" name="idp3470704"></a><p>
 243 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 244 Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 245 militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
 246 døde), saksøkte Causbyene regjeringen for å trenge seg inn på deres
 247 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
 248 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
 249 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 250 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
 251 dette.
 252 </p><a class="indexterm" name="idp3472280"></a><a class="indexterm" name="idp3472656"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 253 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 254 luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 255 rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
 256 grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 257 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvane at en eiendom
 258 rakk til utkanten av universet.</span>»</span>, men dommer Douglas hadde ikke
 259 tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt, ble hundrevis
 260 av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten,
 261 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 262 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 263 offentlig motorvei, slik kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 264 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 265 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 266 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 267 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 268 og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
 269 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp3477248" href="#ftn.idp3477248" class="footnote">5</a>]</sup>
 270 </p></blockquote></div><p>
 271 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 272 </p><a class="indexterm" name="idp3480504"></a><p>
 273
 274 Det er hvordan loven vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 275 utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer.  Det var ikke
 276 stilen til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere
 277 sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
 278 linje: <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>.  Men uansett om
 279 det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
 280 et rettspraksis-system, slik som vårt er, at loven tilpasser seg til
 281 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 282 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 283 </p><a class="indexterm" name="idp3483160"></a><a class="indexterm" name="idp3483536"></a><a class="indexterm" name="idp3483936"></a><p>
 284 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
 285 av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 286 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 287 for mange kyllinger flakset seg inn i vegger), ville Causbyene i verden
 288 finne det svært hardt å samles for å stoppe idéen, og teknologien, som
 289 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 290 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 291 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 292 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 293 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og heve
 294 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 295 representanter eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 296 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre&#8212;makten
 297 til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>&#8212;ville vinne frem.  Deres
 298 <span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
 299 åpenbar fordel for fellesskapet.
 300 </p><a class="indexterm" name="idp3486840"></a><a class="indexterm" name="idp3487536"></a><a class="indexterm" name="idp3488208"></a><a class="indexterm" name="idp3488880"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp3490248"></a><a class="indexterm" name="idp3490736"></a><a class="indexterm" name="idp3491112"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 301
 302 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 303 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 304 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 305 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 306 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 307 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 308 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 309 anledninger, fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 310 forståelse av radio et hopp videre.
 311
 312 </p><p>
 313 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 314 hans mest signifikante oppfinnelse&#8212;FM-radio.  Inntil da hadde
 315 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 316 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio.  De hadde rett når det gjelder
 317 et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at frekvens-modulert
 318 radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende gjengivelse av
 319 lyd, med mye mindre senderstyrke og støy.
 320 </p><p>
 321 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
 322 for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 323 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 324 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 325 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 326 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 327 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 328 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 329 </p><p>
 330 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 331 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 332 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 333 et glass som ble fylt opp. &#8230; Et papir ble krøllet og revet opp, og
 334 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 335 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
 336 utført. &#8230; Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
 337 noen gang før hadde vært hørt fra en
 338 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3497656" href="#ftn.idp3497656" class="footnote">6</a>]</sup>
 339 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 340
 341 Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 342 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 343 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 344 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 345 stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
 346
 347 </p><a class="indexterm" name="idp3500944"></a><p>
 348 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 349 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 350 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 351 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>.   Men da Armstrong demonstrerte sin
 352 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 353 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 354 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 355 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8212;
 356 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp3493832" href="#ftn.idp3493832" class="footnote">7</a>]</sup>
 357 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp3504784"></a><p>
 358 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 359 kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 360 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
 361 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 362 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 363 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 364 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 365 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230; en komplett endring i
 366 maktforholdene rundt radio &#8230; og muligens fjerningen av det nøye
 367 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
 368 makt.<sup>[<a name="idp3507704" href="#ftn.idp3507704" class="footnote">8</a>]</sup>
 369 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 370 RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
 371 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 372 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 373 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 374 lederen av FCC og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 375 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM&#8212;hovedsakelig ved å
 376 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 377 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 378 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 379 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 380 FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence lessing beskrevet det slik,
 381 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 382 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 383 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 384 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp3509504" href="#ftn.idp3509504" class="footnote">9</a>]</sup>
 385 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp3511864"></a><a class="indexterm" name="idp3512352"></a><p>
 386 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 387 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 388 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 389 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 390 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 391 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 392 til å kjøpe kablede linker fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 393 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 394 </p><a class="indexterm" name="idp3513536"></a><a class="indexterm" name="idp3514024"></a><p>
 395 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 396 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 397 patentene ugyldige&#8212;uten grunn og nesten femten år etter at de ble
 398 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 399 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 400 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 401 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 402 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 403 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 404 </p><a class="indexterm" name="idp3514640"></a><a class="indexterm" name="idp3516312"></a><a class="indexterm" name="idp3516800"></a><a class="indexterm" name="idp3517176"></a><p>
 405
 406 Dette er slik loven virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og sjelden
 407 med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra starten
 408 har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er mer
 409 sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten en
 410 juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 411 ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
 412 den.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 413 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 414 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 415 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
 416 prosess.  RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 417 effekten av en teknologisk endring.
 418 </p><a class="indexterm" name="idp3518984"></a><a class="indexterm" name="idp3519472"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 419 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 420 Internet.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
 421 ble født.  Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
 422 vanlige amerikaneres liv.  I følge the Pew Internet and American
 423 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
 424 i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp3521928" href="#ftn.idp3521928" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 425 ved utgangen av 2004.
 426 </p><p>
 427 Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
 428 blitt endret.  Noen av disse endringene er teknisk&#8212;Internettet har
 429 gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 430 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 431 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 432 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet.  De
 433 påvirker ikke folk som ikke bruker Internettet, eller i det miste påvirker
 434 det ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om Internettet.  Men
 435 dette er ikke en bok om Internettet.
 436 </p><p>
 437 I stedet er denne boken om effekten av Internettet ut over internettet i seg
 438 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at
 439 Internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
 440 Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
 441 selv.  De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
 442 Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
 443 har introdusert.
 444 </p><a class="indexterm" name="idp3525296"></a><a class="indexterm" name="idp3525784"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp3527024"></a><p>
 445
 446 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 447 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte lovens reguleringer til hver av dem.
 448 Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår kultur som
 449 er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt.  Med
 450 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 451 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 452 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 453 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader</span>»</span>, eller Joel Barlow sin poesi,
 454 så var det kommersiell kultur.
 455 </p><p>
 456 Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 457 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 458 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne loven gripe inn.
 459 Men loven var aldri direkte interessert i skapingen eller spredningen av
 460 denne form for kultur, og lot denne kulturen være <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>.  Den
 461 vanlige måten som vanlige individer delte og formet deres
 462 kultur&#8212;historiefortelling, formidling av scener fra teater eller TV,
 463 delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter&#8212;ble ikke
 464 styrt av lovverket.
 465 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 466 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 467 hvert betraktelig, beskytter loven insentivet til skaperne ved å tildele dem
 468 en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
 469 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp3532528" href="#ftn.idp3532528" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 470 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 471 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 472 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 473 </p><a class="indexterm" name="idp3534736"></a><a class="indexterm" name="idp3535240"></a><p>
 474 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 475 fjernet.<sup>[<a name="idp3536048" href="#ftn.idp3536048" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
 476 for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
 477 påvirket det.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 478 individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
 479 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt kontrollområde den
 480 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 481 Teknologien som tok vare på den historiske balansen&#8212;mellom bruken av
 482 den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
 483 tillatelse&#8212;har blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
 484 en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 485 </p><a class="indexterm" name="idp3536976"></a><a class="indexterm" name="idp3537528"></a><a class="indexterm" name="idp3538696"></a><p>
 486 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 487 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 488 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 489 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 490 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 491 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 492 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet til
 493 Internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
 494 blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
 495 å beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 496 drømmen til Causbyene.
 497 </p><a class="indexterm" name="idp3540952"></a><p>
 498 For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 499 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 500 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 501 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 502 innholdsindustrier. Internettet er dermed for industriene som bygget og
 503 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 504 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 505 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 506 teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
 507 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 508 markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 509 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 510 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 511 skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
 512 dag&#8212;så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem
 513 selv mot denne konkurransen.
 514 </p><p>
 515 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 516 som skjer i vår kultur i dag.  Dette som er dagens ekvivalenter til tidlig
 517 tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
 518 til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
 519 teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 520 Internettet før internettet gjør om på dem.
 521 </p><a class="indexterm" name="idp3542648"></a><a class="indexterm" name="idp3543344"></a><p>
 522 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 523 Internettet er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 524 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål&#8212;hvorvidt
 525 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 526 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 527 har blitt erklært mot teknologiene til Internettet&#8212;det presidenten for
 528 Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
 529 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp3547536" href="#ftn.idp3547536" class="footnote">13</a>]</sup>&#8212;har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
 530 respektere eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne
 531 krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
 532 eiendomsrett eller mot den.
 533 </p><p>
 534 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 535 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 536 på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 537 eiendomsrett</span>»</span>.  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 538 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
 539 både på og utenfor Internettet.
 540 </p><p>
 541 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
 542 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
 543 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 544 Internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
 545 har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
 546 </p><a class="indexterm" name="idp3551416"></a><a class="indexterm" name="idp3551912"></a><a class="indexterm" name="idp3552416"></a><a class="indexterm" name="idp3552848"></a><p>
 547 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 548 av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
 549 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 550 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 551 kontroll.  Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp3554088" href="#ftn.idp3554088" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 552 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 553 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
 554 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 555 </p><p>
 556 Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
 557 endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økting av den
 558 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 559 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 560 Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget&#8212;men det er ikke ofte
 561 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 562 kulturell adel.  De innen dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 563 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 564 vår tradisjon.
 565 </p><p>
 566 Historien som følger er om denne krigen.  Er det ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 567 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 568 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 569 individer eller gruppe, jeg tro heller ikke i en djevel, selskapsmessig
 570 eller på annen måte.  Det er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det et
 571 rop om hellig krig mot en industri.
 572 </p><p>
 573 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 574 inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dens
 575 kode.  Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
 576 fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 577 Internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 578 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 579 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 580 </p><a class="indexterm" name="idp3559456"></a><a class="indexterm" name="idp3559776"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 581 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 582 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
 583 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 584 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 585 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 586 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 587 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 588 rettigheter</span>»</span> nå hevder.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 589 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
 590 ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 591 det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 592 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>.  Det er
 593 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 594 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 595 </p><a class="indexterm" name="idp3563856"></a><a class="indexterm" name="idp3564232"></a><a class="indexterm" name="idp3564608"></a><p>
 596
 597 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 598 Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 599 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 600 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 601 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
 602 inspirert en revolusjon til fordel for seg.
 603 </p><a class="indexterm" name="idp3565976"></a><p>
 604 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 605 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 606 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 607 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 608 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 609 konsentrasjonen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 610 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 611 </p><p>
 612 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 613 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 614 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon med å avvise slike absolutte krav var
 615 feil?
 616 </p><p>
 617 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 618 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 619 intuisjon?
 620 </p><p>
 621 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 622 forekomst av USA som korrigerer en feil fra sin fortid, slik vi gjorde det
 623 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det mot
 624 forskjellsbehandling?  Eller er denne radikale endringen vekk fra vår
 625 tradisjon med fri kultur nok et eksempel på at vårt politiske system er
 626 fanget av noen få mektige særinteresser?
 627 </p><p>
 628 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 629 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 630 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 631 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
 632 </p><a class="indexterm" name="idp3570936"></a><a class="indexterm" name="idp3571312"></a><p>
 633
 634 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 635 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 636 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 637 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 638 rettigheter</span>»</span>.  Det som loven krever i dag er mer å mer like dumt som
 639 om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns
 640 eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
 641 dyptgripende.
 642
 643 </p><a class="indexterm" name="idp3573216"></a><p>
 644 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
 645 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 646 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 647 utforske disse to idéene.
 648 </p><p>
 649 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 650 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 651 obskure franske teoretikere&#8212;uansett hvor naturlig det har blitt for
 652 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 653 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 654 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 655 </p><p>
 656 De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
 657 Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 658 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 659 nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å forstå
 660 endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
 661 som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
 662 på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
 663 til å endre loven&#8212;og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
 664 fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 665 </p><p>
 666 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 667 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 668 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 669 deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
 670 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon&#8212;en konsekvens
 671 for de fleste av oss forblir ukjent med.
 672 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3467512" href="#idp3467512" class="para">4</a>] </sup>
 673 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 674 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 675 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3477248" href="#idp3477248" class="para">5</a>] </sup>
 676 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 677 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 678 ødelagt verdien av eiendomen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 679 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 680 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
 681 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 682 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 683 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="idp3479568"></a> <a class="indexterm" name="idp3479312"></a>
 684 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3497656" href="#idp3497656" class="para">6</a>] </sup>
 685 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 686 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 687 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3493832" href="#idp3493832" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 688 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 689 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 690 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3507704" href="#idp3507704" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
 691 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3509504" href="#idp3509504" class="para">9</a>] </sup>
 692 Lessing, 256.
 693 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3521928" href="#idp3521928" class="para">10</a>] </sup>
 694 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 695 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 696 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 697 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3532528" href="#idp3532528" class="para">11</a>] </sup>
 698 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 699 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 700 Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 701 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 702 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 703 åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 704 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 705 Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198&#8211;200.
 706 <a class="indexterm" name="idp3490544"></a>
 707 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3536048" href="#idp3536048" class="para">12</a>] </sup>
 708 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 709 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="idp3536536"></a>
 710 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3547536" href="#idp3547536" class="para">13</a>] </sup>
 711 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 712 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 713 York Times</em>, 17. januar 2002.
 714 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3554088" href="#idp3554088" class="para">14</a>] </sup>
 715 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 716 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="idp3554776"></a>
 717 </p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp3579328"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp3580656"></a><a class="indexterm" name="idp3581032"></a><p>
 718 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
 719 kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 720 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  De presise konturene av dette konseptet,
 721 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 722 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 723 som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
 724 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 725 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 726 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 727 etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp3583552" href="#ftn.idp3583552" class="footnote">15</a>]</sup>
 728 </p><a class="indexterm" name="idp3584384"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp3585056"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 729
 730 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 731 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
 732 Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 733 fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
 734 Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
 735 muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
 736 for en generasjon siden.
 737
 738 </p><p>
 739 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 740 opphavsretten. Nettverket skiller ikke mellom deling av
 741 opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det
 742 vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne
 743 delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
 744 opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
 745 overskuddet.</span>»</span>
 746 </p><a class="indexterm" name="idp3589136"></a><p>
 747 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 748 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 749 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>.  En generasjon amerikanere, advarer
 750 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 751 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Glem tatoveringer, ikke tenk på
 752 kroppspiercing&#8212;våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 753 </p><p>
 754 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 755 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 756 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 757 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 758 helt sikkert er feil.
 759 </p><p>
 760 Idéen høres omtrent slik ut:
 761 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 762 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 763 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 764 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 765 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 766 piratvirksomhet.
 767 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp3593832"></a><a class="indexterm" name="idp3594208"></a><a class="indexterm" name="idp3594584"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 768 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 769 Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
 770 rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp3597352" href="#ftn.idp3597352" class="footnote">16</a>]</sup>&#8212;hvis det finnes verdi, så må noen ha
 771 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 772 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 773 betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
 774 leirbål.<sup>[<a name="idp3598728" href="#ftn.idp3598728" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
 775 <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det måtte ha vært en
 776 <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>&#8212;til og med mot jentespeiderne.
 777 </p><a class="indexterm" name="idp3601384"></a><p>
 778
 779 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 780 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 781 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 782 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 783 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  It har aldri stått rot
 784 i vårt lovverk.
 785 </p><a class="indexterm" name="idp3603264"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 786 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 787 Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
 788 til verdien av kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt rundt.  Vi
 789 har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av
 790 syne.
 791 </p><p>
 792 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 793 å markere&#8212;skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
 794 og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom var det
 795 kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 796 </p><a class="indexterm" name="idp3606600"></a><p>
 797 Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 798 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 799 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 800 håndtere byrden pålagt av loven&#8212;til og med byrden som den bysantiske
 801 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 802 ved å drive forretning.
 803 </p><a class="indexterm" name="idp3608016"></a><a class="indexterm" name="idp3609432"></a><a class="indexterm" name="idp3609808"></a><p>
 804 Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 805 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 806 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 807 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 808 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering</span>»</span>, så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 809 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 810 fordelene den ga da den ble vedtatt&#8212;helt klart slik den påvirker
 811 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 812 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i kapitlene som
 813 følger, er lovens rolle mindre og mindre å støtte kreativitet, og mer og mer
 814 å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.  Akkurat på tidspunktet da
 815 digital teknologi kunne sluppet løs en ekstraordinær mengde med kommersiell
 816 og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
 817 sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
 818 straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
 819 av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp3611144" href="#ftn.idp3611144" class="footnote">18</a>]</sup>
 820 Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
 821 kreative klassen.
 822 </p><a class="indexterm" name="idp3614976"></a><p>
 823 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 824 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 825 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 826 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3583552" href="#idp3583552" class="para">15</a>] </sup>
 827
 828
 829 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 830 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 831 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3597352" href="#idp3597352" class="para">16</a>] </sup>
 832
 833
 834 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 835 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 836 Review</em> 65 (1990): 397.
 837 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3598728" href="#idp3598728" class="para">17</a>] </sup>
 838
 839 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 840 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 841 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 842 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 843 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 844 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="idp3600240"></a>
 845 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3611144" href="#idp3611144" class="para">18</a>] </sup>
 846
 847 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 848 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 849 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 850 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 851 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 852 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 853 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="idp3613720"></a> <a class="indexterm" name="idp3614224"></a>
 854 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 855 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 856 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 857 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony teateret i New
 858 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 859 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 860 skulle bli til Mikke Mus.
 861 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 862 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 863 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 864 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 865 ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum villa ha sans
 866 for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 867 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
 868 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 869
 870 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 871 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 872 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 873 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 874
 875 </p><p>
 876 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 877 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 878 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 879 blåste på slide-fløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 880 </p><p>
 881 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 882 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 883 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt.  Det
 884 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp3626008" href="#ftn.idp3626008" class="footnote">19</a>]</sup>
 885 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp3626824"></a><p>
 886 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 887 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 888 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
 889 bra.</span>»</span>
 890 </p><p>
 891 Disney hadde laget noe helt nyt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 892 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde&#8212;unntatt fra
 893 Disneys hender&#8212;vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.  Gjennom
 894 animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
 895 standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var Disneys
 896 store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 897 </p><a class="indexterm" name="idp3629128"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 898 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 899 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 900 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 901 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 902 </p><p>
 903 Keaton ble født inn i en vauderville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 904 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 905 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 906 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 907 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton&#8212;fantastisk
 908 populær og blant de beste i sin sjanger.
 909 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 910 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 911 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 912 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 913 Bill,<sup>[<a name="idp3635040" href="#ftn.idp3635040" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
 914 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 915 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 916 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 917 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
 918 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 919 </p><a class="indexterm" name="idp3638960"></a><a class="indexterm" name="idp3639448"></a><a class="indexterm" name="idp3639936"></a><a class="indexterm" name="idp3640424"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 920 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 921 industrien.  Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
 922 ham.<sup>[<a name="idp3642936" href="#ftn.idp3642936" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
 923 Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger&#8212;små variasjoner
 924 over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt.  Nøkkelen til
 925 suksess var brilliansen i forskjellene.  Med Disney var det lyden som ga
 926 gnisten til hans animasjoner.  Senere var det kvaliteten på hans arbeide
 927 relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med.
 928 Likevel var disse bidragene bygget på toppen av fundamentet som var lånt.
 929 Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut
 930 av noe som bare var litt gammelt.
 931 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 932 Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
 933 på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
 934 tror du sannsynlighvis at disse fortellingene er glade, søte historier som
 935 passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at Grimm-eventyrene er,
 936 for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje spesielt ambisiøse
 937 foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske historiene til
 938 sine barn, ved leggetid eller hvilken som helst annet tidspunkt.
 939 </p><p>
 940
 941 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 942 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 943 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 944 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 945 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 946 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 947 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 948 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 949 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 950 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 951 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 952 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 953 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 954 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 955 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 956 dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 957 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)&#8212;for ikke å nevne
 958 et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 959 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 960 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
 961 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 962 blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
 963 </p><a class="indexterm" name="idp3651344"></a><p>
 964 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på og
 965 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 966 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 967 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet</span>»</span>, selv om det vil være
 968 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
 969 Disney-kreativitet</span>»</span>&#8212;en uttrykksform og genialitet som bygger på
 970 kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
 971 </p><a class="indexterm" name="idp3653256"></a><a class="indexterm" name="idp3653744"></a><a class="indexterm" name="idp3654232"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 972 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
 973 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
 974 år&#8212;for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 975 opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp3652920" href="#ftn.idp3652920" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
 976 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
 977 opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
 978 kontrollere bestemte typer bruk av verket.  For å bruke disse
 979 opphavsrettsbeskyttede verkene på de begrensede måtene krevde tillatelse fra
 980 opphavsrettsinnehaveren.
 981 </p><p>
 982 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 983 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 984 verket.  Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
 985 <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span>.  Det meste av innhold fra det nittende
 986 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney å bruke eller bygge på i
 987 1928.  Det var tilgjengelig for enhver&#8212;uansett om de hadde
 988 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 989 ikke&#8212;til å bruke og bygge videre på.
 990 </p><a class="indexterm" name="idp3661200"></a><a class="indexterm" name="idp3662496"></a><p>
 991
 992 Dette er slik det alltid har vært&#8212;inntil ganske nylig.  For
 993 mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
 994 Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
 995 enn trettito år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
 996 generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
 997 fra noen.  Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og
 998 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
 999 bygge på uten tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
1000 innhold fra før mellomkrigstiden.
1001 </p><a class="indexterm" name="idp3664152"></a><a class="indexterm" name="idp3664640"></a><a class="indexterm" name="idp3665128"></a><a class="indexterm" name="idp3665616"></a><a class="indexterm" name="idp3666104"></a><a class="indexterm" name="idp3666704"></a><p>
1002 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
1003 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>.  Det har heller ikke
1004 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
1005 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
1006 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
1007 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
1008 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
1009 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
1010 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
1011 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
1012 over alt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
1013 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
1014 ekstraordinære system for offentlig transport.
1015 </p><p>
1016 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
1017 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
1018 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
1019 historiene i disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
1020 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
1021 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser</span>»</span>.  Og uansett er det ikke
1022 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
1023 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
1024 måter, og japanerne på dette interessante viset.
1025 </p><p>
1026 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
1027 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
1028 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
1029 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
1030
1031 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
1032 tegneserier, men de er slags etterapings-tegneserier.  En rik etikk styrer
1033 de som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
1034 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
1035 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
1036 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
1037 i en annen retning&#8212;med en annen historie-linje.  Eller tegneserien kan
1038 beholde figuren som seg selv men endre litt på utseendet.  Det er ingen
1039 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
1040 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig</span>»</span>.  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
1041 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
1042 å bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
1043 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
1044 Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  Det
1045 er enorme.  Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
1046 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet.  Mer en 450 000
1047 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
1048 langet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
1049 kommersielle massemarkeds-manga-markedet.  På noen måter konkurrerer det
1050 åpenbart med det markedet, men det er ingen vedvarende innsats fra de som
1051 kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
1052 doujinshi-markedet.  Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
1053 for loven.
1054 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp3681736"></a><p>
1055 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
1056 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
1057 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
1058 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
1059 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det er ingen generell praksis hos
1060 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
1061 er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
1062 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
1063 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
1064 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
1065 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
1066 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1067 </p><a class="indexterm" name="idp3684488"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1068 Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
1069 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
1070 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1071 amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1072 Japan i dag. &#8230; Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1073 hverandre. &#8230; Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne&#8212;ved å se i
1074 tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
1075 dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp3686120" href="#ftn.idp3686120" class="footnote">23</a>]</sup>
1076 </p><a class="indexterm" name="idp3687680"></a><a class="indexterm" name="idp3688168"></a><p>
1077 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1078 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1079 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1080 en rekke regler, og du må følge dem</span>»</span>.  Det er ting som Supermann
1081 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1082 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1083 gamle.</span>»</span>
1084 </p><a class="indexterm" name="idp3690096"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp3691328"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1085 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1086 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
1087 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1088 University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
1089 teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
1090 produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
1091 bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp3693376" href="#ftn.idp3693376" class="footnote">24</a>]</sup>
1092 </p><a class="indexterm" name="idp3695136"></a><a class="indexterm" name="idp3695624"></a><a class="indexterm" name="idp3696112"></a><p>
1093 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1094 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1095 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1096 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1097 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1098 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1099 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1100 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1101 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1102 </p><a class="indexterm" name="idp3697952"></a><a class="indexterm" name="idp3698440"></a><p>
1103 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1104 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1105 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
1106 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1107 å tiltale tilfeller som dette</span>»</span>.
1108 </p><p>
1109
1110 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1111 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1112 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1113 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1114 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1115 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1116 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1117 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1118 eller skade dem?
1119 </p><a class="indexterm" name="idp3701064"></a><p>
1120 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1121 </p><p>
1122 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1123 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1124 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1125 </p><p>
1126 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Jeg er en av de som
1127 feierer.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1128 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1129 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3703576" href="#ftn.idp3703576" class="footnote">25</a>]</sup> Et
1130 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1131 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1132 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp3707152"></a><p>
1133 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1134 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1135 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
1136 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1137 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1138 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1139 det som galt&#8212;selv om det er trivielt og selv om det ikke blir
1140 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1141 Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1142 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1143 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>.  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1144 fordi deres verker var allemannseie.
1145 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1146
1147 Dermed, selv om de tingene som Disney tok&#8212;eller mer generelt, tingene
1148 som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet&#8212;er
1149 verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1150 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
1151 bra.
1152 </p><a class="indexterm" name="idp3711760"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp3712992"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1153 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1154 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1155 siste verk&#8212;eller bare en kopi&#8212;uten å betale, så ville vi uten å
1156 nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt seg inn
1157 på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
1158 i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1159 </p><a class="indexterm" name="idp3716296"></a><p>
1160 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1161 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>.  Denne formen for
1162 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1163 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1164 </p><a class="indexterm" name="idp3717800"></a><a class="indexterm" name="idp3718288"></a><a class="indexterm" name="idp3718776"></a><a class="indexterm" name="idp3719264"></a><a class="indexterm" name="idp3719752"></a><a class="indexterm" name="idp3720240"></a><a class="indexterm" name="idp3720728"></a><p>
1165 Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1166 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1167 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1168 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1169 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1170 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1171 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1172 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1173 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte appellere til
1174 først?)  Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1175 astroidefilmer i slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1176 </p><p>
1177
1178 Skapere her og overalt har alltid og til alle tider bygd på kreativiteten
1179 som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er alltid og
1180 overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å kompensere den
1181 opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller kontrollert, har noen
1182 gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller at tillatelse for Walt
1183 Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  Istedet har ethvert samfunn latt
1184 en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig for alle å
1185 ta&#8212;frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
1186 alle samfunn.
1187
1188 </p><a class="indexterm" name="idp3723536"></a><p>
1189 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1190 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1191 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
1192 er?</span>»</span> Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre
1193 å ta, og bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til
1194 medlemmer av kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New
1195 York-børsen?  Eller er at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt,
1196 uansett om de er tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere
1197 generelt, uansett om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt,
1198 uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
1199 </p><p>
1200 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1201 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1202 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1203 </p><a class="indexterm" name="idp3727832"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3626008" href="#idp3626008" class="para">19</a>] </sup>
1204
1205
1206 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1207 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1208 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3635040" href="#idp3635040" class="para">20</a>] </sup>
1209
1210
1211 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1212 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.  I
1213 følge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1214 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1215 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1216 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1217 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1218 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1219 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1220 forfatteren.
1221 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3642936" href="#idp3642936" class="para">21</a>] </sup>
1222
1223
1224 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1225 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1226 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3652920" href="#idp3652920" class="para">22</a>] </sup>
1227
1228
1229 Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1230 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1231 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1232 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1233 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1234 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1235 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1236 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1237 #6</a>.
1238 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3686120" href="#idp3686120" class="para">23</a>] </sup>
1239
1240
1241 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1242 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1243 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3693376" href="#idp3693376" class="para">24</a>] </sup>
1244
1245
1246 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1247 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1248 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1249 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1250 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1251 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1252 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1253 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1254 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3703576" href="#idp3703576" class="para">25</a>] </sup>
1255
1256 <a class="indexterm" name="idp3703768"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
1257 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1258 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1259 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1260 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1261 presist beskriver et sett med
1262 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter&#8212;opphavsretter, patenter,
1263 varemerker og forretningshemmeligheter&#8212;men egenskapene til disse
1264 rettighetene er svært forskjellige.
1265 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp3729296"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1266 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1267 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1268 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>.  Rimelig nok ble de kalt
1269 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper</span>»</span>.  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1270 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1271 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1272 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1273 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1274 </p><a class="indexterm" name="idp3732640"></a><p>
1275 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1276 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1277 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>.  William Talbot oppdaget snart en
1278 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer</span>»</span>.  Men da negativene var av
1279 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1280 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1281 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1282 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1283 fleste amatører.
1284 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1285
1286 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1287 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1288 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1289 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1290 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1291 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1292 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1293 kunne utvide andelen fotografer.
1294 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1295 Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
1296 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsfør med grunnlag
1297 dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1298 resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp3738368" href="#ftn.idp3738368" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
1299 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1300 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1301 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1302 utføre når en tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1303 gjøre. &#8230; Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
1304 tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
1305 en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
1306 nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
1307 kunnskap om kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
1308 et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp3508280" href="#ftn.idp3508280" class="footnote">27</a>]</sup>
1309 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp3741800"></a><p>
1310 For $25 kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og når det
1311 var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
1312 fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
1313 enkelt et var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget for en
1314 eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut
1315 for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
1316 om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
1317 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
1318 prosent.<sup>[<a name="idp3743168" href="#ftn.idp3743168" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
1319 samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp3743736" href="#ftn.idp3743736" class="footnote">29</a>]</sup>
1320 </p><a class="indexterm" name="idp3744280"></a><p>
1321
1322
1323 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
1324 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1325 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1326 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1327 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver, <span class="quote">«<span class="quote">For første
1328 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1329 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1330 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1331 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp3739832" href="#ftn.idp3739832" class="footnote">30</a>]</sup>
1332 </p><a class="indexterm" name="idp3746816"></a><a class="indexterm" name="idp3747392"></a><p>
1333 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1334 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1335 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører.  Med
1336 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1337 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten</span>»</span>,
1338 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1339 hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
1340 kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde.  Demokratiske verktøy ga
1341 vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
1342 kunne ha gjort før.
1343 </p><a class="indexterm" name="idp3749592"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1344 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre.  Eastmans genialitet
1345 var åpenbart en viktig del.  Men den juridiske miljøet som Eastmans
1346 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1347 fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1348 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1349 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1350 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<sup>[<a name="idp3751856" href="#ftn.idp3751856" class="footnote">31</a>]</sup>
1351 </p><a class="indexterm" name="idp3753544"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1352
1353 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1354 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1355 fotografert&#8212;røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at han
1356 tok målets sjel.  På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
1357 som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
1358 fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
1359 </p><a class="indexterm" name="idp3724264"></a><a class="indexterm" name="idp3757024"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1360 På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
1361 var kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å
1362 fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis
1363 Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
1364 annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp3758760" href="#ftn.idp3758760" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
1365 På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
1366 Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
1367 til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
1368 </p><a class="indexterm" name="idp3761128"></a><p>
1369 Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1370 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1371 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1372 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1373 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1374 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1375 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
1376 fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp3762520" href="#ftn.idp3762520" class="footnote">33</a>]</sup>)
1377 </p><a class="indexterm" name="idp3764328"></a><a class="indexterm" name="idp3764704"></a><p>
1378 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1379 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1380 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1381 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1382 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1383 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1384 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1385 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1386 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1387 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
1388 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1389 forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
1390 </p><a class="indexterm" name="idp3767224"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp3768328"></a><a class="indexterm" name="idp3768904"></a><p>
1391
1392
1393
1394 Men selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1395 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1396 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1397 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1398 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de
1399 gjorde&#8212;siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem
1400 av godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1401 villa aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1402 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1403 uttrykksteknologi.
1404 </p><a class="indexterm" name="idp3769736"></a><a class="indexterm" name="idp3770384"></a><a class="indexterm" name="idp3772296"></a><a class="indexterm" name="idp3772928"></a><a class="indexterm" name="idp3773416"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
1405 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1406 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1407 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1408 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1409 mentalt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt
1410 med teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.
1411 Ikke en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1412 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> til digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1413 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1414 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1415 disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
1416 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1417 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1418 </p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
1419 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1420 og billigere.  Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
1421 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1422 godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000.  I dag kan du
1423 få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp3780768" href="#ftn.idp3780768" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
1424 hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1425 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1426 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
1427 <span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
1428 </p><a class="indexterm" name="idp3782400"></a><p>
1429
1430
1431 <span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
1432 administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er
1433 evnen til &#8230; å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
1434 er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
1435 er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
1436 </p><a class="indexterm" name="idp3784576"></a><p>
1437 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
1438 <span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
1439 skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
1440 og å kjenne igjen delte infinitiver.
1441 </p><a class="indexterm" name="idp3786248"></a><a class="indexterm" name="idp3786680"></a><a class="indexterm" name="idp3787072"></a><p>
1442 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1443 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1444 reklameinnslag,<sup>[<a name="idp3788088" href="#ftn.idp3788088" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
1445 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media.  For på samme måte
1446 som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
1447 Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
1448 lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
1449 begynnelsen) grusom media.
1450 </p><p>
1451 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
1452 skriveføre som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv om
1453 de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive&#8212;hvor
1454 vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1455 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
1456 forståelig&#8212;så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
1457 er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
1458 media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
1459 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1460 </p><a class="indexterm" name="idp3790408"></a><p>
1461 Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.  Men
1462 selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1463 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1464 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1465 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1466 reflektere over det en har laget.
1467 </p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp3794032"></a><p>
1468 Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1469 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1470 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
1471 ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
1472 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1473 tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3795336" href="#ftn.idp3795336" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
1474 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1475 <span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg.  Den
1476 enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1477 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1478 fortellerstemmen til science fiction.  Men da han forsøkte å lage et
1479 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1480 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1481 de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
1482 forfatter.<sup>[<a name="idp3798000" href="#ftn.idp3798000" class="footnote">37</a>]</sup>
1483 </p><a class="indexterm" name="idp3799592"></a><p>
1484 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1485 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1486 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1487 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes så vet du
1488 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1489 film, så har filmen feilet.
1490 </p><p>
1491 Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren&#8212;til en som går ut over
1492 tekst til å ta med lyd og visuelle elementer&#8212;handler ikke om å lage
1493 bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
1494 I stedet, som Daley forklarer,
1495 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1496 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1497 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1498 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1499 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1500 skrive.
1501 </p></blockquote></div><p>
1502 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kunne skrive.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
1503 andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1504 århundre.
1505 </p><p>
1506 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1507 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1508 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1509 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1510 enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
1511 myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
1512 uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3804720" href="#ftn.idp3804720" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
1513 mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
1514 århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3806032" href="#ftn.idp3806032" class="footnote">39</a>]</sup>
1515 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1516 Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1517 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
1518 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
1519 Multimedia-skriveføre ved Annenberg-senteret, beskriver et spesielt sterkt
1520 eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående skole.  Den
1521 videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen i Los
1522 Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne skolen
1523 en fiasko.  Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
1524 mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
1525 visste noe om&#8212;våpen-relatert vold.
1526 </p><a class="indexterm" name="idp3808696"></a><p>
1527 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1528 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1529 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1530 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta</span>»</span>, sa Barish. De jobbet
1531 hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle
1532 om&#8212;å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1533 </p><p>
1534 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1535 finne</span>»</span>, og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1536 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst</span>»</span>, sa Barish at denne klassen
1537 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1538 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1539 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
1540 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det</span>»</span>, forklarer
1541 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk&#8212;mye mer vellykket
1542 og kraffylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1543 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
1544 tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
1545 annet</span>»</span>, forklarer Barish.  Delvis, uten tvil, fordi å uttrykke seg
1546 selv i tekstform ikke er noe disse studentene gjør godt. Heller ikke er
1547 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1548 Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
1549 uttrykk.
1550 </p><a class="indexterm" name="idp3813600"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
1551
1552
1553
1554 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1555 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1556 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1557 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening</span>»</span>.  Å si at det kun betyr skriving er som å
1558 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1559 stave. Tekstforming er bare en del&#8212;og i større grad ikke den
1560 kraftigste delen&#8212;for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den
1561 mest rørende delen av vårt intervju,
1562 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1563 Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
1564 du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
1565 Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et TV-spill,
1566 han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra hverandre bilen
1567 din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan ikke lese teksten
1568 din.  Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.
1569 Ingenting du gjør betyr noe</span>»</span>.  Vel, da har Johnny to valg: Han kan
1570 avvise deg eller han kan avvise seg selv.  Hvis han har et sunt ego så vil
1571 han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse
1572 tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet.  Spill musikk til
1573 meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener
1574 reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
1575 temaet</span>»</span>.  Ikke ved å gi en unge et videokamera og &#8230; si
1576 <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
1577 film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
1578 forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.&#8230;
1579 </p><a class="indexterm" name="idp3819088"></a><p>
1580 Dette bemyndiger enormt.  Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
1581 har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
1582 faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
1583 skrive noe</span>»</span>.  Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive
1584 om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1585 </p><p>
1586
1587 Fordi de trengte det.  Det var en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1588 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1589 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1590 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1591 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp3821888"></a><a class="indexterm" name="idp3822376"></a><a class="indexterm" name="idp3822864"></a><a class="indexterm" name="idp3823448"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp3824592"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1592 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1593 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1594 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
1595 Ethvert moment for omtreng hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte
1596 gjenfortalte TV spesielt, men media generelt, historien om disse hendelsene
1597 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1598 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1599 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1600 </p><p>
1601 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1602 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1603 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1604 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreaografert slik
1605 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1606 underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
1607 </p><a class="indexterm" name="idp3828376"></a><a class="indexterm" name="idp3828752"></a><p>
1608 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1609 11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
1610 tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
1611 fortellinger om de samme hendelsene.  Men disse internet-fortellingene hadde
1612 en veldig annerledes smak.  Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
1613 bilder fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med
1614 tekst.  Noen tilbød åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og
1615 frustrasjon.  Det var forsøk på å tilby en sammenheng.  Det var, kort og
1616 godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
1617 bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1618 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1619 ABC og CBS, men det var også Internettet.
1620 </p><a class="indexterm" name="idp3830768"></a><p>
1621
1622 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet&#8212;selv om
1623 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1624 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1625 samme måte som en Kodak, gjør Internettet folk i stand til å fange bilder.
1626 Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1627 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1628 </p><p>
1629 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1630 bilder, tillater Internettet at en nesten umiddelbart deler disse
1631 kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår
1632 tradisjon&#8212;ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
1633 ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
1634 bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1635 </p><a class="indexterm" name="idp3832808"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1636 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid,
1637 begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
1638 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog.  Bloggen er en slags offentlig
1639 dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
1640 dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
1641 måte&#8212;det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1642 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1643 </p><a class="indexterm" name="idp3836936"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1644 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1645 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1646 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
1647 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
1648 politigere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1649 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1650 vi ikke alle håper å være tilstede på samme tid og hvor konversasjonene ikke
1651 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1652 korte.  De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
1653 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1654 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1655 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1656
1657 Dette er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati
1658 som den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
1659 for oss som elsker USA å akseptere: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi har
1660 naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
1661 valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
1662 Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1663 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1664 </p><a class="indexterm" name="idp3447152"></a><a class="indexterm" name="idp3447816"></a><a class="indexterm" name="idp3448456"></a><a class="indexterm" name="idp3449096"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp3450328"></a><p>
1665 Men demokrati har aldri kun handlet om valg.  Demokrati betyr at folket
1666 styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg.  I vår tradisjon betyr det
1667 også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.  Dette var idéen som
1668 fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1669 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1670 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika</span>»</span>.  Det var ikke allmenn stemmerett som
1671 fascinerte han&#8212;det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1672 retten til å velge liv eller død før andre borgere.  Og det som fascinerte
1673 han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de ville legge
1674 frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1675 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1676 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1677 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1678 avsluttes.<sup>[<a name="idp3453208" href="#ftn.idp3453208" class="footnote">40</a>]</sup>
1679 </p><a class="indexterm" name="idp3453976"></a><p>
1680 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1681 ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
1682 innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp3455152" href="#ftn.idp3455152" class="footnote">41</a>]</sup>
1683 Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
1684 Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
1685 å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
1686 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1687 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1688 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1689 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1690 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1691 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1692 ekstrem.<sup>[<a name="idp3458168" href="#ftn.idp3458168" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
1693 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1694 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp3459888"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp3461912"></a><a class="indexterm" name="idp3462648"></a><a class="indexterm" name="idp3463336"></a><p>
1695
1696 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1697 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1698 ønsker å lese.  Det vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1699 muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
1700 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1701 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1702 </p><p>
1703 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1704 Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
1705 Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
1706 venstresiden.  Noen av de mest populære stedene er konservative eller
1707 libertarianske, men det er mange av alle politiske farger.  Til og med
1708 blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
1709 det.
1710 </p><a class="indexterm" name="idp3878784"></a><p>
1711 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1712 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
1713 fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
1714 lese dem en effekt.
1715 </p><a class="indexterm" name="idp3879864"></a><a class="indexterm" name="idp3880240"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1716 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1717 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
1718 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1719 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1720 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1721 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1722 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1723 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1724 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1725 trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp3883832" href="#ftn.idp3883832" class="footnote">43</a>]</sup>
1726 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1727 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1728 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
1729 Televisjon og aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1730 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1731 må de bevege seg videre.
1732 </p><a class="indexterm" name="idp3886256"></a><a class="indexterm" name="idp3886744"></a><p>
1733 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1734 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1735 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1736 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1737 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1738 og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1739 av likemanns-generert rangering.
1740 </p><a class="indexterm" name="idp3888256"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1741
1742 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1743 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1744 programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell
1745 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1746 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1747 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1748 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
1749 rydde den av veien.</span>»</span>
1750 </p><a class="indexterm" name="idp3891936"></a><a class="indexterm" name="idp3892312"></a><a class="indexterm" name="idp3892816"></a><a class="indexterm" name="idp3893192"></a><p>
1751 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1752 konsentrert (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1753 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan&#8212;slik CNN innrømte at
1754 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
1755 egne ansatte.<sup>[<a name="idp3451840" href="#ftn.idp3451840" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
1756 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1757 jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1758 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret ba
1759 reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
1760 tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
1761 grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
1762 skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
1763 </p><a class="indexterm" name="idp3895968"></a><p>
1764 Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
1765 debatten&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
1766 betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
1767 komme med deres rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
1768 en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
1769 hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
1770 hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp3897616" href="#ftn.idp3897616" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
1771 til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
1772 som Winer formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer,
1773 <span class="quote">«<span class="quote">kommunserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
1774 fjernet</span>»</span>&#8212; med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1775 </p><p>
1776
1777 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1778 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet</span>»</span>, spår
1779 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1780 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
1781 dette&#8212;noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
1782 blogging.<sup>[<a name="idp3899768" href="#ftn.idp3899768" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
1783 fortsatt er i en overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
1784 oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før
1785 dette området har sin modne effekt.  Og etter som inkludering av innhold i
1786 dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
1787 Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
1788 </p><a class="indexterm" name="idp3906136"></a><p>
1789 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1790 trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
1791 portvokter</span>»</span>. Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en
1792 annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
1793 og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
1794 temaer.  Det er enkelt å ha feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er
1795 vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det
1796 er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
1797 innse at han tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
1798 at noen har bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og
1799 kritikk forbedrer demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner
1800 blogger der det skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det
1801 være noe ekstraordinært å rapportere.
1802 </p><a class="indexterm" name="idp3908872"></a><a class="indexterm" name="idp3909360"></a><a class="indexterm" name="idp3909992"></a><a class="indexterm" name="idp3910480"></a><a class="indexterm" name="idp3910968"></a><a class="indexterm" name="idp3911456"></a><a class="indexterm" name="idp3911944"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1803 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1804 Xerox Corporation.  Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
1805 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1806 &#8230; innovasjon</span>»</span>.
1807 </p><p>
1808 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1809 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1810 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1811 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1812 teknologiene påvirker læring.
1813 </p><p>
1814
1815 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp</span>»</span>,
1816 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">pa motorsykkelmotorer,
1817 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre</span>»</span>.  Men digitale
1818 teknologier muliggjør en annen type fikling&#8212;med abstrakte idéer i sin
1819 konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1820 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1821 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1822 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter igang en slags
1823 *bricolage* eller <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig sammenstilling</span>»</span>, som
1824 Brown kaller det.  Mange får mulighet til å legge til på eller endre på
1825 fiklingen til mange andre.
1826 </p><p>
1827 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1828 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1829 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1830 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1831 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1832 </p><p>
1833 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform</span>»</span>, i
1834 følge Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper
1835 du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
1836 folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
1837 forbedre den</span>»</span>.  Og hver innsats er et slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
1838 kildekode blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
1839 </p><p>
1840 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1841 er kildekode</span>»</span>.  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1842 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1843 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplatform. &#8230; Du
1844 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1845 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1846 </p><p>
1847 Denne sammen tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1848 samarbeidende måte når dette innholdet er del av nettet.  Som Brown
1849 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">nettet er det første medium som virkelig tar hensyn
1850 til flere former for intelligens</span>»</span>.  Tidligere teknologier, slik som
1851 skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.  Men nettet
1852 fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si hvis du er musikalsk,
1853 hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
1854 &#8230;da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet.  Det kan
1855 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1856 </p><a class="indexterm" name="idp3923016"></a><a class="indexterm" name="idp3923448"></a><p>
1857
1858 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
1859 bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
1860 talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1861 </p><p>
1862 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1863 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1864 omstridt.  Mens det ikke er noe tvil om at din far hadde rett til å fikle
1865 med bilmotoren, så er det stor tvil om dine barn vil ha retten til å fikle
1866 med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
1867 grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
1868 </p><p>
1869 Disse begresningene har blitt fokusen for forskere og akademikere. Professor
1870 Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har utviklet et
1871 kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å fikle</span>»</span> slik det
1872 gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.<sup>[<a name="idp3926512" href="#ftn.idp3926512" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt.  Det
1873 handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av
1874 loven.
1875 </p><p>
1876 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1877 på vei</span>»</span>, forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1878 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære</span>»</span>.
1879 </p><p>
1880 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel</span>»</span>, fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1881 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1882 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230; We
1883 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1884 system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
1885 </p><a class="indexterm" name="idp3930056"></a><p>
1886 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1887 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
1888 denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned denne
1889 teknologien.
1890 </p><p>
1891 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
1892 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1893 nedstemthet.
1894 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3738368" href="#idp3738368" class="para">26</a>] </sup>
1895
1896
1897 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1898 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1899 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3508280" href="#idp3508280" class="para">27</a>] </sup>
1900
1901 <a class="indexterm" name="idp3739712"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1902 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1903 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3743168" href="#idp3743168" class="para">28</a>] </sup>
1904
1905
1906 Jenkins, 177.
1907 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3743736" href="#idp3743736" class="para">29</a>] </sup>
1908
1909
1910 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1911 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3739832" href="#idp3739832" class="para">30</a>] </sup>
1912
1913
1914 Coe, 58.
1915 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3751856" href="#idp3751856" class="para">31</a>] </sup>
1916
1917
1918 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1919 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1920 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1921 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1922 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1923 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3758760" href="#idp3758760" class="para">32</a>] </sup>
1924
1925 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
1926 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="idp3759448"></a> <a class="indexterm" name="idp3759952"></a>
1927 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3762520" href="#idp3762520" class="para">33</a>] </sup>
1928
1929
1930 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
1931 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1932 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy</span>»</span>, <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1933 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1934 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1935 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1936 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3780768" href="#idp3780768" class="para">34</a>] </sup>
1937
1938
1939 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1940 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1941 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1942 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3788088" href="#idp3788088" class="para">35</a>] </sup>
1943
1944
1945 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1946 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1947 Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1948 1997, B6.
1949 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3795336" href="#idp3795336" class="para">36</a>] </sup>
1950
1951 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1952 <a class="indexterm" name="idp3795800"></a> <a class="indexterm" name="idp3796304"></a>
1953 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3798000" href="#idp3798000" class="para">37</a>] </sup>
1954
1955
1956 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
1957 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1958 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1959 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3804720" href="#idp3804720" class="para">38</a>] </sup>
1960
1961 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="idp3805104"></a>
1962 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3806032" href="#idp3806032" class="para">39</a>] </sup>
1963
1964
1965 ibid.
1966 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3453208" href="#idp3453208" class="para">40</a>] </sup>
1967
1968
1969 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1970 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1971 2000), kap. 16.
1972 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3455152" href="#idp3455152" class="para">41</a>] </sup>
1973
1974
1975 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
1976 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1977 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3458168" href="#idp3458168" class="para">42</a>] </sup>
1978
1979
1980 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1981 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1982 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3883832" href="#idp3883832" class="para">43</a>] </sup>
1983
1984
1985 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1986 Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
1987 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3451840" href="#idp3451840" class="para">44</a>] </sup>
1988
1989
1990 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1991 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3897616" href="#idp3897616" class="para">45</a>] </sup>
1992
1993
1994 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1995 Information Online</span>»</span>, <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1996 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
1997 Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
1998 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1999 #10</a>.
2000 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3899768" href="#idp3899768" class="para">46</a>] </sup>
2001
2002 <a class="indexterm" name="idp3901592"></a> <a class="indexterm" name="idp3902096"></a> <a class="indexterm" name="idp3902472"></a> <a class="indexterm" name="idp3902848"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
2003 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
2004 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
2005 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
2006 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
2007 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
2008 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
2009 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
2010 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
2011 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3926512" href="#idp3926512" class="para">47</a>] </sup>
2012
2013
2014 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
2015 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
2016 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
2017 Machinery</em> 43 (2000): 9.
2018 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp3933048"></a><a class="indexterm" name="idp3933424"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
2019 <span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
2020 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
2021 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieprogram ved RPI var
2022 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
2023 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
2024 tilgjengelig på RPI-nettverket.
2025 </p><p>
2026 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
2027 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
2028 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
2029 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
2030 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
2031 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
2032 nettverksalderen.
2033 </p><p>
2034 RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
2035 Det kobler også RPI til Internettet.  Ikke alt som er tilgjengelig på
2036 RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet.  Men nettverket er utformet for å
2037 gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
2038 direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
2039 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
2040
2041 Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
2042 brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
2043 kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
2044 enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
2045 kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
2046 brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
2047 institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
2048 til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
2049 i. Universitetet gjør også dette.
2050 </p><a class="indexterm" name="idp3943320"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
2051 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
2052 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
2053 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
2054 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
2055 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
2056 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
2057 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
2058 </p><a class="indexterm" name="idp3946384"></a><p>
2059 Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
2060 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
2061 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
2062 i Microsofts fildelings-system som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
2063 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
2064 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
2065 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2066 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2067 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2068 </p><a class="indexterm" name="idp3948488"></a><p>
2069 Motoren til Jesse kom pa nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2070 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2071 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2072 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2073 fantes på brukernes datamaskiner.
2074 </p><a class="indexterm" name="idp3949872"></a><p>
2075
2076 Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
2077 studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
2078 notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
2079 kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer&#8212;ganske enkelt alt som
2080 brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
2081 datamaskiner.
2082 </p><a class="indexterm" name="idp3950736"></a><a class="indexterm" name="idp3951128"></a><p>
2083 Men indeksen inneholdt også musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av filene
2084 som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis, at
2085 tre fjerdedeler ikke var det, og&#8212;slik at dette poenget er helt
2086 klart&#8212;Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere musikkfiler
2087 i deres fellesmapper.  Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
2088 disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med Google-lignende teknologi
2089 ved et universitet der han studerte informasjonsvitenskap, og dermed var
2090 fiklingen målet.  I motsetning til Google, eller Microsoft for den saks
2091 skyld, tjente han ingen penger på denne fiklingen.  Han var ikke knyttet til
2092 noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet.  Han var en
2093 ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
2094 var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2095 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp3957688"></a><p>
2096 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2097 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2098 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2099 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2100 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2101 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2102 forbauset.
2103 </p><p>
2104 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd</span>»</span>, fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2105 ikke gjorde noe galt. &#8230; Jeg mener det ikke er noe galt med
2106 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230; hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2107 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2108 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2109 bruke</span>»</span>&#8212;igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse ikke
2110 hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
2111 hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
2112 få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
2113 og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
2114 </p><a class="indexterm" name="idp3961504"></a><a class="indexterm" name="idp3961992"></a><a class="indexterm" name="idp3962632"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp3964272"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2115
2116 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk og
2117 dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at
2118 han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2119 <span class="quote">«<span class="quote">krenkelser med vilje</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
2120 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>.  Disse skadene tillater
2121 en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse.  Etter som
2122 RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2123 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
2124 </p><a class="indexterm" name="idp3966896"></a><a class="indexterm" name="idp3967592"></a><p>
2125 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2126 RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
2127 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2128 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2129 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2130 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2131 saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>&#8212;seks ganger det
2132 <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2133 2001.<sup>[<a name="idp3969552" href="#ftn.idp3969552" class="footnote">48</a>]</sup>
2134 </p><a class="indexterm" name="idp3970576"></a><p>
2135 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2136 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2137 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp $12 000 fra
2138 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 for å trekke saken.
2139 </p><a class="indexterm" name="idp3971840"></a><p>
2140 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2141 nektet.  De ville ha han til å godta en kjennelse som i praksis ville gjøre
2142 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2143 hans liv.  Han nektet.  De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
2144 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2145 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2146 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
2147 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2148 øre som Jesse hadde spart opp.
2149 </p><a class="indexterm" name="idp3973664"></a><p>
2150
2151 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2152 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2153 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2154 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å loss mot et søksmål som dette,
2155 ble Jesse fortalt, ville være minst $250 000.  Hvis han vant ville han
2156 ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han ha en bit
2157 papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans familie var
2158 konkurs.
2159 </p><p>
2160 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
2161 vinne, eller $12 000 og et forlik.
2162 </p><a class="indexterm" name="idp3974736"></a><a class="indexterm" name="idp3976360"></a><a class="indexterm" name="idp3976864"></a><p>
2163 Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral.  La oss
2164 legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er moralen i
2165 et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam.  RIAA er en spesielt
2166 mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
2167 million i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt.  Den
2168 gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp3975000" href="#ftn.idp3975000" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
2169 påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske i å ta penger fra en
2170 student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp3979304" href="#ftn.idp3979304" class="footnote">50</a>]</sup>
2171 </p><a class="indexterm" name="idp3980192"></a><a class="indexterm" name="idp3980840"></a><p>
2172 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2173 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og med dette, ble unggutten som hadde
2174 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
2175 aktivist:
2176 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2177 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2178 være en aktivist. &#8230; [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2179 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2180 absurd det RIAA har gjort.
2181 </p></blockquote></div><p>
2182 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2183 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2184 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230; Han er ingen
2185 treklemmer. &#8230; Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2186 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2187 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2188 </p><a class="indexterm" name="idp3984280"></a><a class="indexterm" name="idp3984856"></a><a class="indexterm" name="idp3985344"></a><a class="indexterm" name="idp3985944"></a><a class="indexterm" name="idp3986560"></a><a class="indexterm" name="idp3987160"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3969552" href="#idp3969552" class="para">48</a>] </sup>
2189
2190
2191
2192 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2193 Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
2194 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2195 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3975000" href="#idp3975000" class="para">49</a>] </sup>
2196
2197
2198 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
2199 (27&#8211;2042&#8212;Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
2200 the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2201 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3979304" href="#idp3979304" class="para">50</a>] </sup>
2202
2203
2204 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2205 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2206 10. september 2003, A24.
2207 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp3989616"></a><p>
2208 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2209 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse&#8212;hvis
2210 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant&#8212;da er historien om
2211 innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2212 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag&#8212;film, plater, radio og
2213 kabel-TV&#8212;kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.  Den
2214 konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
2215 generasjonens borgerskap&#8212;inntil nå.
2216 </p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
2217
2218 Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp3992728" href="#ftn.idp3992728" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
2219 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2220 kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
2221 Edison.  Disse kontrollene be utøvet gjennom et
2222 monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The Motion Pictures Patents company, og var
2223 basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter&#8212;patenter. Edison
2224 stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
2225 ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
2226 </p><p>
2227 Som en kommentator forteller en del av historien,
2228 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2229 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2230 med lisensen.  Når februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2231 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet og fortsatte sin
2232 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2233 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2234 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2235 undergrunnsmarked.
2236 </p><a class="indexterm" name="idp3996816"></a><a class="indexterm" name="idp3997192"></a><a class="indexterm" name="idp3997568"></a><p>
2237 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2238 nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
2239 stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
2240 blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige.  Med tvangstaktikker som
2241 har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2242 varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
2243 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2244 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2245 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp3999392" href="#ftn.idp3999392" class="footnote">52</a>]</sup>
2246 </p></blockquote></div><p>
2247 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
2248 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2249 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
2250 tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
2251 ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp4002968" href="#ftn.idp4002968" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
2252 til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra Edisons
2253 innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
2254 frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2255 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2256 </p><p>
2257
2258 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2259 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2260 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2261 år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
2262 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
2263 kreative rettigheter.
2264 </p></div><div class="section" title="4.2. Innspilt musikk"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2265 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2266 hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
2267 musikk.
2268 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp4008520"></a><p>
2269 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2270 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2271 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2272 deres musikk og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2273 deres musikk.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2274 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
2275 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2276 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2277 </p><a class="indexterm" name="idp4010216"></a><p>
2278 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2279 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2280 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2281 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2282 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2283 at jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2284 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2285 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2286 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
2287 ikke&#8212;ennå&#8212;regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske
2288 enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
2289 ikke klart at jeg skyldte komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke
2290 klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
2291 innspillingene.  På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
2292 røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
2293 </p><a class="indexterm" name="idp4011912"></a><p>
2294 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
2295 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2296 det,<a class="indexterm" name="idp4014008"></a>
2297 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2298 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2299 en opera.  En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
2300 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2301 selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
2302 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2303 om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp4015632" href="#ftn.idp4015632" class="footnote">54</a>]</sup>
2304 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4017376"></a><p>
2305 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
2306 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2307 komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp4018392" href="#ftn.idp4018392" class="footnote">55</a>]</sup> og
2308 <span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
2309 denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4019344" href="#ftn.idp4019344" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
2310 Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
2311 tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4020344" href="#ftn.idp4020344" class="footnote">57</a>]</sup>
2312 </p><a class="indexterm" name="idp4020904"></a><a class="indexterm" name="idp4021320"></a><a class="indexterm" name="idp4021696"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
2313 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2314 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2315 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2316 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2317 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2318 salget av noteark.<sup>[<a name="idp4026592" href="#ftn.idp4026592" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
2319 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2320 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
2321 tjene.</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">&#8216;<span class="quote">tyveri</span>&#8217;</span></span>»</span>, skrev
2322 sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
2323 det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
2324 unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp4028288" href="#ftn.idp4028288" class="footnote">59</a>]</sup>
2325 </p><a class="indexterm" name="idp4029088"></a><p>
2326
2327 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2328 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2329 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2330 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2331 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
2332 innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
2333 kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2334 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2335 en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
2336 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2337 gebyr fastsatt av loven.
2338 </p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
2339 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
2340 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>.  En
2341 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2342 Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
2343 fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2344 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2345 </p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
2346 Dette er et unntak i åndsverksloven.  Når John Grisham skriver en roman så
2347 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2348 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2349 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
2350 åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
2351 med mindre du har tillatelse fra Grisham.
2352 </p><a class="indexterm" name="idp4035040"></a><a class="indexterm" name="idp4035648"></a><p>
2353 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2354 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2355 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet&#8212;ved å gi
2356 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2357 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verker enn Grisham har.
2358 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og
2359 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2360 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2361 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2362 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2363 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp3995136" href="#ftn.idp3995136" class="footnote">60</a>]</sup>
2364 </p><a class="indexterm" name="idp4038400"></a><a class="indexterm" name="idp4038968"></a><a class="indexterm" name="idp4039536"></a><p>
2365 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2366 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2367 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2368 on the Judiciary:
2369 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2370 plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
2371 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2372 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2373 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2374 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2375 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2376 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909 og
2377 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2378 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2379 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2380 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2381 valg.<sup>[<a name="idp4042752" href="#ftn.idp4042752" class="footnote">61</a>]</sup>
2382 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4043880"></a><a class="indexterm" name="idp4044448"></a><a class="indexterm" name="idp4045048"></a><a class="indexterm" name="idp4045536"></a><p>
2383 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2384 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2385 </p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
2386 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2387 </p><p>
2388 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2389 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp4049488" href="#ftn.idp4049488" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2390 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2391 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2392 fremføringen.
2393 </p><p>
2394
2395 Men når en radiostasjon spiller en plage, så fremfører det ikke bare et
2396 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2397 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2398 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2399 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2400 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2401 komposisjonen fremført på radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2402 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2403 innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
2404 komponisten av musikken for hans verk.  <a class="indexterm" name="idp4054984"></a>
2405
2406
2407 </p><p>
2408 Men det gjør den ikke.  I følge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2409 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2410 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2411 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2412 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2413 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2414 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2415 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2416 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2417 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2418 </p><p>
2419 Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
2420 godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
2421 populær hitlåt.  Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2422 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, fortsett fra de indirekte
2423 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2424 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2425 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2426 betale henne noen ting.
2427 </p><a class="indexterm" name="idp4059264"></a><a class="indexterm" name="idp4059896"></a><p>
2428 Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
2429 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2430 de frasier seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2431 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2432 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2433 </p><a class="indexterm" name="idp4061336"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2434 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2435 </p><p>
2436
2437 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp fellesskap med kabel-TV i
2438 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2439 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2440 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2441 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2442 noen gang gjorde&#8212;Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2443 mulig for andre å gi bort.
2444 </p><a class="indexterm" name="idp4063600"></a><a class="indexterm" name="idp4064000"></a><a class="indexterm" name="idp4065456"></a><p>
2445 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2446 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2447 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2448 konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4066552" href="#ftn.idp4066552" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
2449 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2450 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2451 senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2452 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp4068608" href="#ftn.idp4068608" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
2453 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2454 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2455 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2456 for.<sup>[<a name="idp4069656" href="#ftn.idp4069656" class="footnote">65</a>]</sup>
2457 </p></blockquote></div><p>
2458 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2459 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2460 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2461 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
2462 på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord som
2463 ville passe.<sup>[<a name="idp4071392" href="#ftn.idp4071392" class="footnote">66</a>]</sup>
2464 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4072152"></a><p>
2465 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
2466 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2467 skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp4073112" href="#ftn.idp4073112" class="footnote">67</a>]</sup>
2468 </p><p>
2469 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2470 Edwin Zimmerman sa det,
2471 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2472 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hode har
2473 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2474 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2475 utvide dette monopolet. &#8230; Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2476 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp3982624" href="#ftn.idp3982624" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp4076464"></a>
2477 </p></blockquote></div><p>
2478 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
2479 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
2480 </p><p>
2481 Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2482 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span>.  Til
2483 slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2484 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2485 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2486 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2487 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
2488 kabel-TV.  Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
2489 <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2490 </p><a class="indexterm" name="idp4079008"></a><a class="indexterm" name="idp4079640"></a><p>
2491 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2492 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2493 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper&#8212;slik
2494 det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp4074952" href="#ftn.idp4074952" class="footnote">69</a>]</sup>
2495 &#8212;da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2496 dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
2497 Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230; Listen er lang og kunne vært
2498 lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen.  Hver
2499 generasjon&#8212;inntil nå.
2500 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3992728" href="#idp3992728" class="para">51</a>] </sup>
2501
2502 <a class="indexterm" name="idp3992920"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2503 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2504 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2505 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2506 opphavsrett og patent.
2507 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3999392" href="#idp3999392" class="para">52</a>] </sup>
2508
2509 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2510 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2511 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2512 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
2513 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2514 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begresningene, og
2515 begresningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2516 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2517 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2518 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2519 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="idp4001336"></a>
2520 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4002968" href="#idp4002968" class="para">53</a>] </sup>
2521
2522
2523 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
2524 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2525 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4015632" href="#idp4015632" class="para">54</a>] </sup>
2526
2527 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2528 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2529 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2530 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2531 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2532 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="idp4016680"></a>
2533 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4018392" href="#idp4018392" class="para">55</a>] </sup>
2534
2535
2536 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2537 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2538 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4019344" href="#idp4019344" class="para">56</a>] </sup>
2539
2540
2541 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2542 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2543 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4020344" href="#idp4020344" class="para">57</a>] </sup>
2544
2545
2546 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2547 John Philip Sousa, komponist).
2548 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4026592" href="#idp4026592" class="para">58</a>] </sup>
2549
2550
2551
2552 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2553 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2554 Company of New York).
2555 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4028288" href="#idp4028288" class="para">59</a>] </sup>
2556
2557
2558 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2559 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2560 Company Association).
2561 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3995136" href="#idp3995136" class="para">60</a>] </sup>
2562
2563
2564
2565 Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2566 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2567 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2568 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2569 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2570 Reprints, 1976).
2571 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4042752" href="#idp4042752" class="para">61</a>] </sup>
2572
2573
2574 Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2575 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2576 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2577 rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4049488" href="#idp4049488" class="para">62</a>] </sup>
2578
2579 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2580 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2581 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2582 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2583 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2584 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2585 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2586 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2587 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2588 Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2589 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="idp4051712"></a> <a class="indexterm" name="idp4052216"></a>
2590 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4066552" href="#idp4066552" class="para">63</a>] </sup>
2591
2592 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2593 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2594 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2595 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp4066744"></a>
2596 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4068608" href="#idp4068608" class="para">64</a>] </sup>
2597
2598
2599 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2600 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2601 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4069656" href="#idp4069656" class="para">65</a>] </sup>
2602
2603
2604 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2605 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2606 Inc.).
2607 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4071392" href="#idp4071392" class="para">66</a>] </sup>
2608
2609
2610 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2611 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2612 Artists Television Inc.).
2613 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4073112" href="#idp4073112" class="para">67</a>] </sup>
2614
2615 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2616 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="idp4071776"></a>
2617 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3982624" href="#idp3982624" class="para">68</a>] </sup>
2618
2619 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2620 fungerende assisterende justisministeren).  <a class="indexterm" name="idp4073304"></a>
2621 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4074952" href="#idp4074952" class="para">69</a>] </sup>
2622
2623
2624 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2625 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet&#8212;The Myth of Free
2626 Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2627 piratvirksomhet&#8212;bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
2628 eller kompensasjons&#8212;har vokst med Internettet.</span>»</span>
2629 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2630 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2631 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2632 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
2633 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2634 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2635 det, og loven bør stoppe det.
2636 </p><p>
2637
2638 Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
2639 <span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
2640 Internettet.  Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
2641 av tiden.  Før vi kaller det å ta på denne måten for
2642 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
2643 skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
2644 kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
2645 gjort ofte tidligere.
2646
2647 </p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp4087088"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2648 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2649 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2650 kopierer det og selger det&#8212;alt dette uten tillatelse fra
2651 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
2652 milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp4075144" href="#ftn.idp4075144" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis).  MPAA
2653 estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
2654 </p><p>
2655 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2656 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2657 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2658 er galt.
2659 </p><p>
2660 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
2661 det.  Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
2662 USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2663 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2664 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
2665 skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
2666 behandlet som riktig.
2667 </p><p>
2668 Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2669 lovverk å ta utenlandske verker.  Det begrenset seg eksplisitt til
2670 amerikanske verker.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
2671 utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
2672 regler.  Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Loven i
2673 Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
2674 kopierings-selskapene bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt
2675 er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt i følge
2676 internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2677 </p><p>
2678
2679 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2680 kan være del av verdensøkonomien og velge å ikke beskytte opphavsrett
2681 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2682 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2683 </p><p>
2684 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
2685 landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som disse
2686 landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
2687 immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp4094880" href="#ftn.idp4094880" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
2688 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2689 gjør det bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2690 landene, er piratvirksomhet galt.
2691 </p><a class="indexterm" name="idp4097752"></a><p>
2692 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2693 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
2694 tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
2695 kjøpt disse CDene for #15 per utgave.  Så ingen har egentlig noe mindre
2696 penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp4098936" href="#ftn.idp4098936" class="footnote">72</a>]</sup>
2697 </p><p>
2698 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2699 piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
2700 innholdet de har tatt), og det begrenser til en hvis grad skaden forårsaket
2701 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2702 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2703 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2704 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2705 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2706 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2707 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2708 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2709 </p><a class="indexterm" name="idp4103032"></a><p>
2710
2711 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2712 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2713 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2714 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2715 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2716 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2717 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2718 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2719 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2720 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2721 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem og
2722 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
2723 galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.  Det er nøyaktig hva
2724 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2725 </p><a class="indexterm" name="idp4106072"></a><a class="indexterm" name="idp4106448"></a><a class="indexterm" name="idp4106952"></a><a class="indexterm" name="idp4107440"></a><a class="indexterm" name="idp4107816"></a><a class="indexterm" name="idp4108192"></a><a class="indexterm" name="idp4108736"></a><a class="indexterm" name="idp4109112"></a><a class="indexterm" name="idp4109656"></a><p>
2726 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2727 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2728 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2729 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2730 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2731 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2732 programvare is stedet for å stjele den.  Og dermed vil det over tid, på
2733 grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2734 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2735 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2736 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2737 ville dermed Microsoft tape.
2738 </p><a class="indexterm" name="idp4112288"></a><p>
2739 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2740 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2741 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2742 juridiske databasene.  Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
2743 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2744 tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2745 abonnementsavgift).
2746 </p><a class="indexterm" name="idp4113656"></a><a class="indexterm" name="idp4114032"></a><a class="indexterm" name="idp4114408"></a><a class="indexterm" name="idp4114784"></a><p>
2747 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende.  Vi gir ikke
2748 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2749 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2750 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2751 bort deres produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2752 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2753 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2754 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva&#8212;i hvert
2755 fall vanligvis.  Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
2756 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2757 loven fortsatt galt.
2758 </p><p>
2759
2760
2761 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2762 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2763 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2764 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2765 krampaktig og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2766 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2767 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret for å skape
2768 tvil om loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
2769 </p><p>
2770 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2771 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2772 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2773 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2774 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2775 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2776 produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger.  Hverken vår
2777 tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
2778 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2779 </p><p>
2780 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2781 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2782 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2783 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2784 </p><p>
2785 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2786 fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
2787 opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
2788 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2789 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2790 </p><p>
2791 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2792 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2793 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2794 </p></div><div class="section" title="5.2. Piratvirksomhet II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2795
2796 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
2797 skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
2798 overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4123352" href="#ftn.idp4123352" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
2799 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2800 bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
2801 forfatteren hans overskudd.
2802 </p><a class="indexterm" name="idp4124624"></a><a class="indexterm" name="idp4125000"></a><p>
2803 Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster.  Men oppfinnerne av
2804 Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
2805 Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
2806 argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp4126016" href="#ftn.idp4126016" class="footnote">74</a>]</sup>)
2807 hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
2808 hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
2809 </p><p>
2810 Resultatet var en eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
2811 over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var
2812 det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp4129160" href="#ftn.idp4129160" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
2813 tjenester dukket opp for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest
2814 populære p2p-tjenesten.  Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
2815 Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
2816 forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre
2817 innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere.  Med et
2818 p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner&#8212;
2819 eller dine 20 000 beste venner.
2820 </p><p>
2821 I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2822 fildelings-teknologi.  En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
2823 at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk&#8212;28 prosent av
2824 amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp4132336" href="#ftn.idp4132336" class="footnote">76</a>]</sup> En
2825 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2826 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2827 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp4134240" href="#ftn.idp4134240" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2828 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2829 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2830 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2831 ikke før hadde gjort.
2832 </p><p>
2833 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2834 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
2835 er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
2836 komplisert enn en skulle tro. Vurder&#8212;litt mer nøye enn de polariserte
2837 stemmene i denne debatten vanligvis gjør&#8212;de ulike typer deling som
2838 fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2839 </p><p>
2840
2841
2842 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2843 fire typer.
2844 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp4137896"></a><p>
2845
2846
2847 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
2848 innhold.  Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
2849 blir gitt ut, ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den
2850 ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De
2851 fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
2852 det.  Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
2853 stedet for å kjøpe.
2854 </p></li><li class="listitem"><p>
2855
2856
2857 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2858 den.  For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
2859 artist han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CDer av denne
2860 artisten.  Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
2861 Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
2862 anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
2863 gode.  Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir
2864 kjøpt.
2865 </p></li><li class="listitem"><p>
2866
2867
2868 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2869 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2870 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2871 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
2872 givende.  Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
2873 markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at
2874 da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å
2875 mimre</span>»</span> over gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og
2876 variasjonen i innhold som var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir
2877 solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
2878 grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
2879 økonomiske skaden null&#8212;den samme skaden som inntreffer når jeg selger
2880 min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2881 </p></li><li class="listitem"><p>
2882
2883
2884
2885
2886 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2887 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren
2888 ønsker å gi det bort.
2889 </p></li></ol></div><p>
2890 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2891 </p><p>
2892 La oss starte med noen enkle men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2893 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2894 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp4144360" href="#ftn.idp4144360" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2895 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2896 musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
2897 tilgjengelig.  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
2898 sett&#8212;og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
2899 temaet foreslår.
2900 </p><p>
2901 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
2902 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2903 over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
2904 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
2905 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2906 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2907 Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
2908 å finne ut hvor skadelig det er.  Det har lenge vært praksis for
2909 platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien til
2910 kassettopptak er et godt eksempel.  Som et studie av Cap Gemini Ernst &amp;
2911 Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
2912 teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp4148784" href="#ftn.idp4148784" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
2913 album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
2914 påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var problemet, og
2915 forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2916 </p><a class="indexterm" name="idp4152160"></a><p>
2917 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2918 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2919 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2920 ikke <span class="quote">&#8216;<span class="quote">krisen</span>&#8217;</span> &#8230; forårsaket av de som tok opp på
2921 kassett&#8212;som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]&#8212;men hadde i
2922 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2923 selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp4099720" href="#ftn.idp4099720" class="footnote">80</a>]</sup>
2924 </p><a class="indexterm" name="idp4154744"></a><p>
2925 Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
2926 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2927 industrien spesielt, og samfunnet generelt&#8212;eller i hvert fall det
2928 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2929 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren&#8212;så er ikke spørsmålet kun
2930 om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også <span class="emphasis"><em>hvor</em></span>
2931 skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er.
2932 </p><p>
2933 Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2934 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2935 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2936 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2937 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2938 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2939 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten <span class="emphasis"><em>*static*</em></span>
2940 grunn til å motarbeide dem.
2941
2942 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2943 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2944 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for
2945 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2946 </p><p>
2947 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2948 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2949 prosent.<sup>[<a name="idp4159720" href="#ftn.idp4159720" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
2950 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
2951 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2952 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2953 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
2954 tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også ha
2955 bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
2956 prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp4163280" href="#ftn.idp4163280" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
2957 noe av nedgangen.  Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
2958 kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
2959 Fidelity</em> har en listepris på $19,98.  Du kan få hele filmen [på
2960 DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp4165640" href="#ftn.idp4165640" class="footnote">83</a>]</sup>
2961 </p><p>
2962
2963
2964
2965 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2966 av deling på Internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2967 estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2968 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
2969 CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2970 </p><p>
2971 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2972 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2973 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en
2974 CD?</span>»</span>&#8212;men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2975 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2976 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2977 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2978 nedlasting var et tapt salg&#8212;hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">fratok
2979 forfatteren overskuddet</span>»</span>&#8212;da skulle industrien vært påført 100
2980 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6 ganger
2981 antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
2982 redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
2983 ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
2984 </p><a class="indexterm" name="idp4169424"></a><p>
2985 Dette er skadene&#8212;påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
2986 de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader for
2987 plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
2988 </p><p>
2989 En fordel er type-C-deling&#8212;å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2990 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2991 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
2992 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp4170040" href="#ftn.idp4170040" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2993 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2994 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2995 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2996 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
2997 </p><a class="indexterm" name="idp4173336"></a><p>
2998 I den virkelige verden&#8212;lenge før Internettet&#8212;hadde markedet et
2999 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker.  Det er
3000 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp4173968" href="#ftn.idp4173968" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
3001 så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
3002 kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
3003 vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
3004 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
3005 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
3006 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
3007 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
3008 </p><a class="indexterm" name="idp4178440"></a><a class="indexterm" name="idp4178816"></a><p>
3009 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
3010 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
3011 personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
3012 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra i den
3013 virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
3014 mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
3015 Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
3016 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
3017 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
3018 tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende
3019 deling, uten å konkurrere med markedet.
3020 </p><p>
3021 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
3022 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
3023 bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokbutikker.
3024 Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
3025 mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
3026 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><p>
3027
3028 Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
3029 type-D-deling&#8212;delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
3030 delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven.  Denne delingen er
3031 klart til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren
3032 Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out
3033 in the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
3034 bokhandler på samme dag.  Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
3035 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
3036 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
3037 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
3038 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
3039 mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
3040 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
3041 </p><a class="indexterm" name="idp4185224"></a><p>
3042 Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
3043 uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
3044 løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
3045 mister vi noe viktig for å beskytte type-A-innhold.
3046 </p><p>
3047 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
3048 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
3049 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
3050 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
3051 </p><p>
3052 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første seksjon av
3053 dette kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling
3054 gjør mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg
3055 beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye
3056 måtene å spre innhold på som er forårsaket av endringer i
3057 distribusjonsteknologien.  Dermed, konsistent med tradisjonen som ga oss
3058 Hollywood, radio, plateindustrien og kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille
3059 om fildeling om hvordan vi best kan bevare dets fordeler mens vi minimerer
3060 (så langt det er mulig) de uønskede skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet
3061 er et om balanse.  Loven bør strebe etter den balansen, og den balansen blir
3062 funnet kun etter en tid.
3063 </p><p>
3064 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3065 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3066 </p><p>
3067 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3068 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3069 blitt kjent langt uten den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3070 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
3071 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3072 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
3073 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3074 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4190960" href="#ftn.idp4190960" class="footnote">86</a>]</sup>
3075 </p><p>
3076 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3077 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3078 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3079 loven, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av videospillere
3080 eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av håndvåpen blir brukt
3081 i henhold til loven.  Ingen toleranse betyr ingen p2p.  Rettens avgjørelser
3082 betyr at vi som samfunn må miste fordelene med p2p, selv for de fullstendig
3083 lovlige og fordelaktige bruksområdene som de tjener, kun for å sikre at de
3084 ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av p2p.
3085 </p><p>
3086 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3087 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3088 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3089 måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3090 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3091 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen gang
3092 har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3093 </p><a class="indexterm" name="idp4194264"></a><a class="indexterm" name="idp4194768"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp4198576"></a><a class="indexterm" name="idp4199152"></a><a class="indexterm" name="idp4199656"></a><a class="indexterm" name="idp4200160"></a><a class="indexterm" name="idp4200664"></a><a class="indexterm" name="idp4201040"></a><p>
3094 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reprodusjon</span>»</span> truet
3095 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3096 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3097 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3098 men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3099 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at
3100 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3101 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3102 avviste kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3103 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3104 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3105 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
3106 svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
3107 fastsatt av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
3108 innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3109 </p><a class="indexterm" name="idp4204688"></a><p>
3110
3111
3112
3113 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3114 automatiske piano, oppnådde to mål&#8212;faktisk de to sentrale målene i
3115 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3116 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3117 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3118 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis kongressen ganske
3119 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
3120 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3121 knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
3122 kabel-TV.  Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
3123 innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
3124 kabel-TV.  Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
3125 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3126 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3127 </p><a class="indexterm" name="idp4206856"></a><a class="indexterm" name="idp4207424"></a><a class="indexterm" name="idp4207992"></a><a class="indexterm" name="idp4208480"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
3128 Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3129 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
3130 videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
3131 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3132 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3133 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3134 <span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp</span>»</span>, kunne enheten bli brukt til å ta opp
3135 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3136 opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
3137 Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
3138 </p><a class="indexterm" name="idp4211096"></a><p>
3139
3140 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3141 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3142 bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering
3143 fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik
3144 at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt <span class="quote">«<span class="quote">kopier
3145 meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange TV-programmer
3146 som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en, hvis en
3147 spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
3148 tillot kopiering. Og i møtet med denne åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3149 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3150 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3151 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3152 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp4214312"></a><p>
3153 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3154 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
3155 (engelsk: tapeworm).  Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
3156 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
3157 av <span class="quote">&#8216;<span class="quote">bendelormer</span>&#8217;</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
3158 mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
3159 opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4216088" href="#ftn.idp4216088" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
3160 være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
3161 fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
3162 etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
3163 seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet.  Det er
3164 ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
3165 fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp4217992" href="#ftn.idp4217992" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
3166 spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
3167 hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp4218760" href="#ftn.idp4218760" class="footnote">89</a>]</sup> &#8212; en bruk som retten senere ville avgjøre
3168 ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>.  Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
3169 å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
3170 lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
3171 Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
3172 eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
3173 verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
3174 reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4220904" href="#ftn.idp4220904" class="footnote">90</a>]</sup>
3175 </p><p>
3176 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett.  I mellomtiden
3177 hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
3178 jurisdiksjon&#8212;den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
3179 domstolen, referer til den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>&#8212;fant
3180 at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
3181 muliggjort med deres maskiner.  I følge niende sirkels regel var denne
3182 kjente teknologien&#8212;som Jack Valenti hadde omtalt som
3183 <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
3184 det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
3185 filmindustri)&#8212; var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp4222416" href="#ftn.idp4222416" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp4223672"></a>
3186 </p><p>
3187
3188 Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel.  Og i sin
3189 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3190 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3191 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3192 Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
3193 kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3194 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstituelle
3195 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3196 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3197 av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp4225720" href="#ftn.idp4225720" class="footnote">92</a>]</sup>
3198 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4226616"></a><p>
3199 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3200 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3201 kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at Amerikansk
3202 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>.  Hvis vi
3203 samler disse saken, trer et mønster frem:
3204 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp4234352"></a><p>
3205 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3206 innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp4235168" href="#ftn.idp4235168" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
3207 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3208 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3209 </p><p>
3210
3211 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3212 kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3213 tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
3214 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3215 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
3216 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
3217 hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
3218 <span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>.  I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
3219 teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere.  Den balanserte
3220 interessene på spill.
3221
3222 </p><a class="indexterm" name="idp4240824"></a><p>
3223 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3224 første fire kapittelene i denne avdelingen, så gir denne balansen mening.
3225 Var Walt Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be
3226 om tillatelse?  Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre
3227 bilder som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den
3228 var regulert?  Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere
3229 deg for krav om $15 millioner i erstatning.  Ville det ha vært bedre om
3230 Edison hadde kontrollert all film?  Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
3231 en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
3232 </p><a class="indexterm" name="idp4242760"></a><p>
3233 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3234 nei.  I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
3235 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3236 bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4244072" href="#ftn.idp4244072" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
3237 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3238 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3239 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3240 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3241 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3242 </p><p>
3243 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på Internettet endrer seg
3244 raskt.  Måten folk kobler seg til Internettet (trådbasert eller trådløst)
3245 endrer seg veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3246 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3247 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3248 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3249 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3250 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3251 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3252 mellomperiode.  Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
3253 beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
3254 fortsetter.
3255 </p><p>
3256
3257
3258 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3259 måte å distribuere på.  Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
3260 ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
3261 nettverk.  Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
3262 Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
3263 Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
3264 forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4248800" href="#ftn.idp4248800" class="footnote">95</a>]</sup>
3265 </p><p>
3266 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3267 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3268 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og insentiver</span>»</span>, sier de,
3269 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold</span>»</span>,
3270 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3271 burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
3272 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3273 blitt stjålet?  Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten
3274 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3275 arresterer han?</span>»</span>
3276 </p><p>
3277 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
3278 krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
3279 eiendom er beskyttet.</span>»</span>
3280 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4075144" href="#idp4075144" class="para">70</a>] </sup>
3281
3282
3283 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3284 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3285 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3286 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3287 Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3288 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4094880" href="#idp4094880" class="para">71</a>] </sup>
3289
3290 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3291 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3292 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3293 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3294 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3295 hvilket er et kostbar forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3296 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3297 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3298 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3299 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3300 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3301 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3302 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3303 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3304 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp4026984"></a> <a class="indexterm" name="idp4096848"></a>
3305 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4098936" href="#idp4098936" class="para">72</a>] </sup>
3306
3307 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3308 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3309 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3310 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3311 verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
3312 individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
3313 originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
3314 149.  <a class="indexterm" name="idp4100416"></a>
3315 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4123352" href="#idp4123352" class="para">73</a>] </sup>
3316
3317
3318 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3319 Eng. Rep. 1274 (1777).
3320 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4126016" href="#idp4126016" class="para">74</a>] </sup>
3321
3322 <a class="indexterm" name="idp4126208"></a> Se Clayton M. Christensen,
3323 <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
3324 That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
3325 2000).  Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
3326 til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med
3327 de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter
3328 på.  Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
3329 sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter.  For en diskusjon om
3330 Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
3331 89&#8211;92, 139. <a class="indexterm" name="idp4099544"></a>
3332 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4129160" href="#idp4129160" class="para">75</a>] </sup>
3333
3334
3335 Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
3336 Nightmare</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>,
3337 24. september 2002, A1; <span class="quote">«<span class="quote">Rock 'n' Roll Suicide</span>»</span>, <em class="citetitle">New
3338 Scientist</em>, 6. juli 2002, 42; Benny Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Napster
3339 Names CEO, Secures New Financing</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco
3340 Chronicle</em>, 23. mai 2003, C1; <span class="quote">«<span class="quote">Napster's Wake-Up
3341 Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
3342 Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
3343 <em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
3344 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4132336" href="#idp4132336" class="para">76</a>] </sup>
3345
3346
3347
3348 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3349 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3350 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30
3351 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
3352 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4134240" href="#idp4134240" class="para">77</a>] </sup>
3353
3354
3355 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3356 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3357 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4144360" href="#idp4144360" class="para">78</a>] </sup>
3358
3359 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3360 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="idp4127976"></a>
3361 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4148784" href="#idp4148784" class="para">79</a>] </sup>
3362
3363 <a class="indexterm" name="idp4148976"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young,
3364 <em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
3365 Crisis</em> (2003), 3.  Denne rapporten beskriver musikkindustriens
3366 innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
3367 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
3368 uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music</span>»</span>.  På det tidspunktet
3369 som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
3370 Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40
3371 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
3372 U.S.  Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
3373 Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
3374 (Washington, D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989),
3375 145&#8211;56.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4099720" href="#idp4099720" class="para">80</a>] </sup>
3376
3377
3378 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3379 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4159720" href="#idp4159720" class="para">81</a>] </sup>
3380
3381
3382 Se Recording Industry Association of America, <em class="citetitle">2002 Yearend
3383 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3384 indikerer enda større tap.  Se Recording Industry Association of America,
3385 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3386 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3387 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3388 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3389 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3390 omsetning redusert med 14 prosent, fra $14,6 milliarder til $12,6 milliarder
3391 siste år (basert på US dollar-verdi for utsendingene). Musikkindustrien på
3392 verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
3393 å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
3394 utsendinger.</span>»</span>
3395 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4163280" href="#idp4163280" class="para">82</a>] </sup>
3396 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
3397 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="idp4164272"></a>
3398 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4165640" href="#idp4165640" class="para">83</a>] </sup>
3399
3400
3401 ibid.
3402 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4170040" href="#idp4170040" class="para">84</a>] </sup>
3403
3404
3405 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3406 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3407 Copyright Law&#8212;Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3408 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3409 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3410 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3411 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4173968" href="#idp4173968" class="para">85</a>] </sup>
3412
3413 <a class="indexterm" name="idp4174816"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3414 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3415 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3416 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3417 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3418 utgjorde $260 millioner i salg i 2002.  Se National Association of Recording
3419 Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
3420 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
3421 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4190960" href="#idp4190960" class="para">86</a>] </sup>
3422
3423
3424 Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
3425 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3426 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3427 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3428 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3429 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3430 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4216088" href="#idp4216088" class="para">87</a>] </sup>
3431
3432
3433 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3434 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3435 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3436 of America, Inc.).
3437 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4217992" href="#idp4217992" class="para">88</a>] </sup>
3438
3439
3440 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3441 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4218760" href="#idp4218760" class="para">89</a>] </sup>
3442
3443
3444 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3445 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3446 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4220904" href="#idp4220904" class="para">90</a>] </sup>
3447
3448
3449 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3450 Jack Valenti).
3451 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4222416" href="#idp4222416" class="para">91</a>] </sup>
3452
3453
3454 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3455 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3456 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4225720" href="#idp4225720" class="para">92</a>] </sup>
3457
3458
3459 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3460 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3461 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4235168" href="#idp4235168" class="para">93</a>] </sup>
3462
3463 Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
3464 tilfeller.  For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
3465 regulert av kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
3466 Medisinen som kongressen valgte påførte en belastning for DAT-produsenter,
3467 ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
3468 Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
3469 Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17
3470 U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
3471 for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet.  Se Lessig
3472 <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
3473 Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
3474 Review</em> 70 (2003): 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="idp4192352"></a> <a class="indexterm" name="idp4237800"></a>
3475 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4244072" href="#idp4244072" class="para">94</a>] </sup>
3476
3477
3478 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3479 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3480 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4248800" href="#idp4248800" class="para">95</a>] </sup>
3481
3482
3483 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3484 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3485 22. september 2003, C3.
3486 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del II. «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Eiendom»"><div></div><p>
3487
3488
3489
3490 <span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
3491 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og loven beskytter
3492 mot at den blir stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om hvilken som
3493 helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og etterspørsel som i
3494 hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3495 </p><p>
3496 Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
3497 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3498 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3499 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3500 tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage.  Jeg tar en ting,
3501 piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det.  Men hva tar jeg når
3502 jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3503 piknik-bordet i bakhagen&#8212;ved å for eksempel dra til butikken Sears,
3504 kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3505 </p><a class="indexterm" name="idp4222784"></a><p>
3506 Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
3507 er en viktig forskjell.  Poenget er istedet at i det vanlige
3508 tilfelle&#8212;faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
3509 rekke med unntak&#8212;er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
3510 fra deg når jeg kopierer måten du kler deg&#8212;selv om det ville se sært
3511 ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
3512 Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
3513 hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
3514 informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
3515 fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4258224" href="#ftn.idp4258224" class="footnote">96</a>]</sup>
3516 </p><a class="indexterm" name="idp4260360"></a><p>
3517 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3518 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3519 diskutere her.  Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
3520 min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
3521 </p><p>
3522 Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form&#8212;detaljene,
3523 med andre ord&#8212;betyr noe.  For å få en god forståelse om hvordan denne
3524 praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
3525 plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp4262448" href="#ftn.idp4262448" class="footnote">97</a>]</sup>
3526 </p><p>
3527 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3528 foregående del.  Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
3529 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.  Hvor kom
3530 idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i praksis.
3531 Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne
3532 utsagnet&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span>&#8212; bli
3533 litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig
3534 fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
3535 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4258224" href="#idp4258224" class="para">96</a>] </sup>
3536
3537
3538 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3539 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3540 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3541 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4262448" href="#idp4262448" class="para">97</a>] </sup>
3542
3543
3544 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3545 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3546 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3547 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3548 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3549 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3550 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3551 373, 429 n. 241.
3552 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp4270464"></a><a class="indexterm" name="idp4270840"></a><a class="indexterm" name="idp4271216"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3553 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3554 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3555 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3556 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3557 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3558 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3559 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3560 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3561 klisjeer.</span>»</span>
3562 </p><a class="indexterm" name="idp4273960"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3563
3564 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3565 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3566 utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp4275824" href="#ftn.idp4275824" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
3567 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
3568 Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp4278744" href="#ftn.idp4278744" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
3569 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3570 en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3571 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3572 kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
3573 konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3574 </p><a class="indexterm" name="idp4280320"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp4281440"></a><a class="indexterm" name="idp4281944"></a><p>
3575 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3576 opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
3577 det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3578 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
3579 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3580 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3581 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp4283560" href="#ftn.idp4283560" class="footnote">100</a>]</sup> På
3582 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3583 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3584 verket i 1774?
3585 </p><a class="indexterm" name="idp4285328"></a><a class="indexterm" name="idp4285936"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp4287168"></a><a class="indexterm" name="idp4287544"></a><p>
3586 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3587 opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
3588 engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
3589 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3590 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3591 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3592 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3593 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3594 </p><a class="indexterm" name="idp4289424"></a><a class="indexterm" name="idp4289912"></a><p>
3595 At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
3596 det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
3597 til lover skapt av politikere (det lovgivende statsorgen)og til lover
3598 (prejudikater) skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal
3599 leve. Vi kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra
3600 dommerne sedvanerett.<span class="quote">«<span class="quote">Common law</span>»</span> angir bakgrunnen for de
3601 lovgivendes lovgivning; retten til lovgiving, vanligvis kan trumfe at
3602 bakgrunnen bare hvis det går gjennom en lov til å forskyve den. Og så var
3603 det virkelige spørsmålet etter lisensiering lover hadde utløpt om felles lov
3604 beskyttet opphavsretten, uavhengig av lovverket positiv.
3605 </p><a class="indexterm" name="idp4292168"></a><a class="indexterm" name="idp4292656"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp4293648"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
3606
3607 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
3608 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3609 Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3610 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3611 Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
3612 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3613 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
3614 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
3615 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3616 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3617 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3618 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
3619 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
3620 hadde tenkt.
3621 </p><a class="indexterm" name="idp4298416"></a><p>
3622 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
3623 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3624 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3625 </p><a class="indexterm" name="idp4299680"></a><a class="indexterm" name="idp4300168"></a><a class="indexterm" name="idp4300544"></a><p>
3626 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3627 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3628 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3629 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3630 kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3631 skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
3632 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3633 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3634 grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
3635 verk?
3636 </p><a class="indexterm" name="idp4302584"></a><p>
3637 Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3638 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3639 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3640 </p><a class="indexterm" name="idp4303728"></a><p>
3641
3642 Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
3643 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
3644 det ikke så mye et konsept som det var en bestemt rett. Opphavsretten ble
3645 født som et svært spesifikt sett med begrensninger: den forbød andre å
3646 reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span> en rett til å bruke
3647 en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den gikk ikke utover
3648 dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer generelt hvordan et
3649 verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer retten en stor
3650 samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
3651 rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
3652 fremføre, og så videre.
3653 </p><a class="indexterm" name="idp4306616"></a><a class="indexterm" name="idp4306992"></a><p>
3654 Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
3655 betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3656 trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3657 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3658 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3659 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3660 til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3661 </p><a class="indexterm" name="idp4308568"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp4309600"></a><p>
3662 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3663 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
3664 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
3665 utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
3666 monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3667 VIII hadde gitt patent til å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3668 spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
3669 makten hos kronen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
3670 for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3671 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3672 </p><p>
3673 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten</span>»</span>, når den sees på som en monopolrett,
3674 en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden
3675 om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,</span>»</span> prøv
3676 hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det er mitt monopol, og jeg
3677 skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
3678 så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
3679 skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3680 </p><a class="indexterm" name="idp4313600"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp4314592"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
3681 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3682 monopol. Det var også et monopol holdt av bokhandlerne. En bokhandler høres
3683 greie og ufarlige ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3684 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
3685 sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
3686 undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
3687 monopolskinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
3688 som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
3689 de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3690 nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp4317560" href="#ftn.idp4317560" class="footnote">101</a>]</sup>
3691 </p><a class="indexterm" name="idp4318432"></a><a class="indexterm" name="idp4318808"></a><p>
3692 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3693 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3694 Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
3695 kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
3696 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3697 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
3698 For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
3699 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
3700 verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
3701 garantert slik at verdifulle bøker ville bli frie for alle utgiver å
3702 publisere etter en begrenset periode. Slik ble det å gi eksisterende verk en
3703 periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
3704 makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
3705 mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
3706 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
3707 Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3708 mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
3709 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
3710 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3711 1735 og 1737 de prøvde å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3712 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3713 </p><p>
3714 Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en vending som levere ennå
3715 idag,
3716 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3717 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
3718 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3719 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3720 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3721 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3722 bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp4325328" href="#ftn.idp4325328" class="footnote">102</a>]</sup>
3723 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4326824"></a><a class="indexterm" name="idp4327312"></a><a class="indexterm" name="idp4327800"></a><a class="indexterm" name="idp4328176"></a><a class="indexterm" name="idp4328680"></a><p>
3724 Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
3725 saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3726 ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv loven, men denne
3727 beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
3728 ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
3729 persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3730 of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
3731 betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3732 utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde
3733 de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
3734 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3735 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3736 </p><a class="indexterm" name="idp4331456"></a><p>
3737 Dette var et godt argument, og hadde støtte fra flere av den tidens ledende
3738 jurister. Det viste også en ekstraordinær chutzpah. Inntil da, som
3739 jusprofessor Raymond Pattetson har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230; like
3740 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp4153472" href="#ftn.idp4153472" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3741 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3742 forfatterens verk ga.
3743 </p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp4335168"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
3744 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3745 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp4336424" href="#ftn.idp4336424" class="footnote">104</a>]</sup>
3746 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp4338448"></a><a class="indexterm" name="idp4338824"></a><p>
3747 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
3748 in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3749 standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3750 Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4340048" href="#ftn.idp4340048" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
3751 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3752 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3753 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3754 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp4341832" href="#ftn.idp4341832" class="footnote">106</a>]</sup>
3755 </p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
3756 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3757 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3758 mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
3759 eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp4343832" href="#ftn.idp4343832" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
3760 mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
3761 sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3762 Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
3763 </p><a class="indexterm" name="idp4345592"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
3764 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3765 Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
3766 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3767 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3768 </p><a class="indexterm" name="idp4347680"></a><a class="indexterm" name="idp4348168"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp4350016"></a><a class="indexterm" name="idp4350392"></a><p>
3769 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3770 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
3771 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
3772 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
3773 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
3774 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp4352104" href="#ftn.idp4352104" class="footnote">108</a>]</sup>
3775 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3776 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3777 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3778 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3779 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3780 sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
3781 mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
3782 Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
3783 sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3784 </p><a class="indexterm" name="idp4355424"></a><a class="indexterm" name="idp4355912"></a><a class="indexterm" name="idp4356400"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
3785
3786 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
3787 om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
3788 Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det Parlamentet hadde
3789 kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne innskrenke
3790 utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe fred
3791 gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3792 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3793 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3794 kronen, inn i en fri og åpen kultur.
3795 </p><a class="indexterm" name="idp4359112"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
3796 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3797 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3798 </p><a class="indexterm" name="idp4361536"></a><a class="indexterm" name="idp4361912"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
3799 Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
3800 Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3801 Beckett.<sup>[<a name="idp4364152" href="#ftn.idp4364152" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
3802 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3803 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, gikk Beckett til sak mot
3804 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3805 slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3806 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
3807 </p><a class="indexterm" name="idp4365456"></a><a class="indexterm" name="idp4365944"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
3808 Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
3809 <em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
3810 Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
3811 rettigheter i sedvaneretten, så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3812 Anne</span>»</span>. Etter at <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt,
3813 skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
3814 mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
3815 fri så fort beskyttelsesperioden var over.
3816 </p><a class="indexterm" name="idp4369560"></a><p>
3817 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3818 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
3819 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
3820 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
3821 stemte resten av Overhuset.
3822 </p><a class="indexterm" name="idp4371176"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
3823
3824 Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3825 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3826 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3827 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3828 hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
3829 etter denne ville verket falle i det fri.
3830 </p><a class="indexterm" name="idp4374440"></a><a class="indexterm" name="idp4374816"></a><a class="indexterm" name="idp4375192"></a><a class="indexterm" name="idp4375568"></a><a class="indexterm" name="idp4375944"></a><p>
3831 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
3832 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3833 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3834 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3835 Public Domain født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3836 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3837 historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
3838 frie.
3839 </p><a class="indexterm" name="idp4377824"></a><a class="indexterm" name="idp4378312"></a><a class="indexterm" name="idp4378800"></a><a class="indexterm" name="idp4379288"></a><a class="indexterm" name="idp4379776"></a><a class="indexterm" name="idp4380408"></a><p>
3840 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3841 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3842 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3843 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3844 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3845 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3846 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
3847 *illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp4382384" href="#ftn.idp4382384" class="footnote">110</a>]</sup>
3848 </p><a class="indexterm" name="idp4382832"></a><p>
3849 I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3850 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3851 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3852 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3853 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, er nå
3854 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3855 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3856 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3857 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp4332584" href="#ftn.idp4332584" class="footnote">111</a>]</sup>
3858 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4385400"></a><a class="indexterm" name="idp4385776"></a><p>
3859
3860
3861 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3862 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3863 ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3864 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3865 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3866 for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
3867 ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
3868 falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span> i
3869 betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3870 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3871 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3872 formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
3873 valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
3874 beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke der
3875 hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
3876 og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
3877 ønsker.
3878 </p><a class="indexterm" name="idp4389528"></a><a class="indexterm" name="idp4390016"></a><p>
3879 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3880 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
3881 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3882 </p><a class="indexterm" name="idp4390992"></a><a class="indexterm" name="idp4391624"></a><a class="indexterm" name="idp4392192"></a><a class="indexterm" name="idp4392680"></a><a class="indexterm" name="idp4393248"></a><a class="indexterm" name="idp4393832"></a><a class="indexterm" name="idp4394400"></a><a class="indexterm" name="idp4394888"></a><a class="indexterm" name="idp4395376"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4275824" href="#idp4275824" class="para">98</a>] </sup>
3883
3884 <a class="indexterm" name="idp4276016"></a> <a class="indexterm" name="idp4276520"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3885 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3886 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3887 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3888 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3889 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3890 Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3891 424-31.
3892 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4278744" href="#idp4278744" class="para">99</a>] </sup>
3893
3894
3895 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3896 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3897 151&#8211;52.
3898 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4283560" href="#idp4283560" class="para">100</a>] </sup>
3899
3900 <a class="indexterm" name="idp4283752"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3901 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
3902 <span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
3903 Copywrongs</em>, 40.
3904 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4317560" href="#idp4317560" class="para">101</a>] </sup>
3905
3906
3907
3908 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3909 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3910 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4325328" href="#idp4325328" class="para">102</a>] </sup>
3911
3912
3913 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3914 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3915 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3916 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3917 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3918 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3919 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3920 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4153472" href="#idp4153472" class="para">103</a>] </sup>
3921
3922 <a class="indexterm" name="idp4332856"></a> <a class="indexterm" name="idp4333360"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3923 Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3924 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3925 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4336424" href="#idp4336424" class="para">104</a>] </sup>
3926
3927
3928 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3929 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3930 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4340048" href="#idp4340048" class="para">105</a>] </sup>
3931
3932 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3933 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="idp4340488"></a>
3934 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4341832" href="#idp4341832" class="para">106</a>] </sup>
3935
3936
3937 Ibid., 93.
3938 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4343832" href="#idp4343832" class="para">107</a>] </sup>
3939
3940 <a class="indexterm" name="idp4344024"></a> Lyman Ray Patterson,
3941 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3942 blir sitert).
3943 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4352104" href="#idp4352104" class="para">108</a>] </sup>
3944
3945
3946 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3947 Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
3948 Review</em> 29 (1983): 1152.
3949 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4364152" href="#idp4364152" class="para">109</a>] </sup>
3950
3951
3952 Ibid., 1156.
3953 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4382384" href="#idp4382384" class="para">110</a>] </sup>
3954
3955
3956 Rose, 97.
3957 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4332584" href="#idp4332584" class="para">111</a>] </sup>
3958
3959
3960 ibid.
3961 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
3962 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3963 kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
3964 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
3965 og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et uhell møtte jeg to av
3966 hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
3967 </p><p>
3968 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
3969 så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3970 </p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp4402504"></a><p>
3971 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3972 scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
3973 og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
3974 blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
3975 scenen.
3976 </p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
3977
3978 Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
3979 hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3980 forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
3981 spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
3982 så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
3983 </p><a class="indexterm" name="idp4405528"></a><a class="indexterm" name="idp4406016"></a><p>
3984 Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3985 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3986 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3987 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3988 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
3989 det foreligger spesielle avtaler.
3990 </p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
3991 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3992 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3993 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3994 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3995 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3996 programmet.
3997 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
3998 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
3999 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
4000 Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
4001 hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
4002 sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
4003 </p><a class="indexterm" name="idp4411472"></a><p>
4004 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
4005 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8212; ihvertfall at noen [hos
4006 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
4007 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
4008 sekundene med &#8230; fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
4009 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
4010 </p><a class="indexterm" name="idp4413168"></a><a class="indexterm" name="idp4413656"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
4011 Ellers var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
4012 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
4013 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230; Vi ber deg om en utdanningssats på
4014 dette.</span>»</span> Og de hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
4015 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
4016 </p><a class="indexterm" name="idp4415920"></a><p>
4017
4018 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
4019 meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
4020 hun. Det ville koste $10 000 å bruke dette lille klippet av <em class="citetitle">The
4021 Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene i en dokumentar
4022 om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet Herrera Else med
4023 å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
4024 av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
4025 tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
4026 </p><a class="indexterm" name="idp4418408"></a><a class="indexterm" name="idp4418896"></a><a class="indexterm" name="idp4419272"></a><p>
4027 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
4028 denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
4029 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
4030 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
4031 Trinity</em> fra ti år tidligere.
4032 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
4033 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
4034 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
4035 eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
4036 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
4037 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
4038 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
4039 det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
4040 ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
4041 </p><p>
4042 For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
4043 Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
4044 kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
4045 selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
4046 <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha tillatelse
4047 fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
4048 det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1 000 000. Det er hans
4049 rett ifølge loven.
4050 </p><p>
4051 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
4052 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4425416" href="#ftn.idp4425416" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
4053 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på
4054 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpsons</em>&#8212; og
4055 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> krever ingen tillatelse fra noen.
4056 </p><a class="indexterm" name="idp4427832"></a><a class="indexterm" name="idp4428320"></a><p>
4057
4058
4059 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">fair
4060 use</span>»</span>. Og her er hans svar:
4061 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
4062 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
4063 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
4064 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
4065 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
4066 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen
4067 konkret måte. Og dette er grunnen:
4068 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp4432368"></a><p>
4069
4070
4071 Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
4072 <span class="quote">«<span class="quote">Errors and Omissions</span>»</span>-forsikring. Den krever en detaljert
4073 <span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
4074 scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>, og å påstå
4075 at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen.
4076 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp4434936"></a><a class="indexterm" name="idp4435312"></a><a class="indexterm" name="idp4435688"></a><p>
4077
4078
4079 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
4080 (ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde brukt å jakte på og stoppe
4081 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4082 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4083 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4084 kulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4085 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
4086 på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
4087 for å forsvare et prinsipp.
4088 </p></li><li class="listitem"><p>
4089
4090
4091
4092 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4093 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4094 <span class="quote">«<span class="quote">depose and litigate you to within an inch of your life</span>»</span>,
4095 uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
4096 ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
4097
4098 </p><a class="indexterm" name="idp4439376"></a></li><li class="listitem"><p>
4099
4100
4101 Spørsmålet om <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> dukker om regel opp helt mot slutten
4102 av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
4103 </p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4440896"></a><p>
4104 I teorien betyr <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> at du ikke trenger
4105 tillatelse. Teorien støtter derfor den frie kultur og arbeider mot
4106 tillatelseskulturen. Men i praksis fungerer <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> helt
4107 annerledes. Men de uklare linjene i lovverket, samt de fryktelige
4108 konsekvensene dersom man tar feil, gjør at mange kunstnere ikke stoler på
4109 <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>. Loven har en svært god hensikt, men praksisen har
4110 ikke fulgt opp.
4111 </p><p>
4112 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4113 syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
4114 urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
4115 _all_ bruk, transformativ* eller ikke.
4116 </p><a class="indexterm" name="idp4443576"></a><a class="indexterm" name="idp4444064"></a><a class="indexterm" name="idp4444552"></a><a class="indexterm" name="idp4445040"></a><a class="indexterm" name="idp4445528"></a><a class="indexterm" name="idp4446160"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4425416" href="#idp4425416" class="para">112</a>] </sup>
4117
4118
4119 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">fair
4120 use</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4121 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4122 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4123 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4124 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp4447560"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp4448552"></a><p>
4125 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
4126 arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
4127 Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål
4128 var å utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
4129 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4130 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4131 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4132 voksende markedet for CD-ROM-teknologi&#8212;ikke for å distribuere film,
4133 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4134 lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
4135 verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
4136 Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
4137 filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
4138 karriere.
4139 </p><p>
4140 På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
4141 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4142 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4143 fritt ha dem med på CD-en.
4144 </p><p>
4145
4146
4147 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4148 legge til litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4149 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4150 karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
4151 tillatelse for det materialet.
4152 </p><p>
4153 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4154 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>
4155 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4156 noensinne gjort dette før</span>»</span>, forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4157 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4158 karriere.</span>»</span>
4159 </p><p>
4160 Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4161 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4162 </p><p>
4163 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4164 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4165 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4166 det.</span>»</span><sup>[<a name="idp4457056" href="#ftn.idp4457056" class="footnote">113</a>]</sup>
4167 </p><p>
4168 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4169 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4170 royalties for bruk av sin film. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
4171 skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4172 </p><p>
4173 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4174 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4175 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4176 Så vi dro og fant frem filmene og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4177 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4178 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4179 ligger på bakken under geværet og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4180 bestemme hva han skulle få betalt.
4181 </p><p>
4182
4183
4184 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
4185 dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4186 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4187 tiden på $600. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig å
4188 identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
4189 og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
4190 gjeng og begynte å ringe rundt.
4191 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4462808"></a><p>
4192 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8212; Donald Sutherland
4193 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4194 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4195 jeg betale deg $600, eller hvis du var i to filmer $1200?</span>»</span> Og de
4196 kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne ha $1200.</span>»</span> Og
4197 noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig krevende eks-koner). Men til
4198 slutt greide Alben og hans team å gjøre rede for alle rettighetene til CD-en
4199 om Clint Eastwoods karriere.
4200 </p><p>
4201 Det gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre på
4202 om alt var helt klart.</span>»</span>
4203 </p><p>
4204 Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4205 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4206 for å gi ut en *retrospective*.
4207 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4208 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4209 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4210 musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4211 Men vi gjorde det! Vi tok delen fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4212 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere</span>»</span>, så
4213 gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
4214 </p></blockquote></div><p>
4215
4216
4217
4218 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
4219 veldig godt.
4220 </p><a class="indexterm" name="idp4468128"></a><p>
4221 Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4222 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4223 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4224 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
4225 tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp4469408" href="#ftn.idp4469408" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
4226 det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4227 </p><p>
4228 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få ... har tid og ressurser, og ikke
4229 minst vilje til å gjøre dette</span>»</span>, og veldig få slike verk har blitt
4230 lagd, Gir det noen mening, spurte jeg ham, ********* at du må gjøre alt
4231 dette for å få rett til å bruke disse klippene?
4232 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4233 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
4234 han eller hun veldig godt betalt &#8230; Og derfor, når 30 sekunder av
4235 denne forestillingen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på
4236 noens karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230; burde få
4237 kompensasjon for det.
4238 </p></blockquote></div><p>
4239 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4240 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4241 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle og bearbeide
4242 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4243 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4244 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4245 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4246 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4247
4248 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for
4249 lisensieringsmekanisme&#8212;hvor du ikke risikerte å bli offer for
4250 forglemmelser eller problematiske ekskoner&#8212;ville man kanskje ha sett
4251 mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4252 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
4253 bruke mange media-illustrasjoner fra dennes karriere. Du ville kunne lage en
4254 budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet som
4255 fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4256 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4257 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4258 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4259 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4260 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4261 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger</span>»</span>,
4262 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4263 </p></blockquote></div><p>
4264 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4265 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4266 gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4267 hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
4268 form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4269 </p><a class="indexterm" name="idp4476808"></a><a class="indexterm" name="idp4477296"></a><p>
4270 Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4271 oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
4272 rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
4273 koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom
4274 strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
4275 å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
4276 Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
4277 forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
4278 veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
4279 <span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
4280 </p><a class="indexterm" name="idp4478904"></a><p>
4281
4282 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4283 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4284 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4285 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4286 respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
4287 hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
4288 </p><p>
4289 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4290 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4291 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4292 minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
4293 </p><a class="indexterm" name="idp4481296"></a><p>
4294 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
4295 kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
4296 forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
4297 250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
4298 tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
4299 brutt i dette rommet?</span>»</span>
4300 </p><a class="indexterm" name="idp4482840"></a><a class="indexterm" name="idp4483216"></a><p>
4301 Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
4302 gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
4303 teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
4304 (selv om de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men
4305 Nimmer hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to
4306 år før et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for
4307 den niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å
4308 forstå at loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye
4309 teknologien ville gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting,
4310 enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
4311 </p><p>
4312 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
4313 dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
4314 frihet Internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir&#8212;på et
4315 sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
4316 presentasjonen din.
4317 </p><a class="indexterm" name="idp4485744"></a><p>
4318
4319 Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
4320 dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
4321 hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
4322 klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
4323 bilder av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
4324 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4325 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4326 </p><p>
4327 Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
4328 på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
4329 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4330 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4331 publisert fordi det ikke følger *clearence-rules*.
4332 </p><p>
4333 Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
4334 oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
4335 kultur. Fritt å legge til eller mikse som de synes det passer. Vi kunne
4336 innføre dette uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>. I stedet
4337 kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
4338 originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4339 f. eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
4340 vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
4341 the copyright owner.*)</span>»</span> Med en slik regel ville opphavsrettholderen
4342 få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
4343 (som betyr retten til å sette sin egen pris) uten å ha registrert verket.
4344 </p><p>
4345 Hvem vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
4346 Vi snakker om et verk som ikke blir lagd akkurat nå, men om det blir lagd
4347 under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke baktanker
4348 kan noen ha for motarbeide det?
4349 </p><p>
4350
4351 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4352 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4353 Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
4354 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4355 filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4356 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
4357 hjelp av *stateof-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
4358 i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
4359 </p><p>
4360 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">film sampling</span>»</span>, og som Myers forklarte var
4361 <span class="quote">«<span class="quote">film sampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer
4362 og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
4363 i en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
4364 film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4365 noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
4366 Mike.</span>»</span>
4367 </p><p>
4368 Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
4369 ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4370 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4371 være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
4372 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
4373 gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4374 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4375 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
4376 </p><p>
4377 Dette privilegiet er såpass reservert av to grunner: Første grunn er en
4378 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4379 bruk</span>»</span>. Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som
4380 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men ingen våger å stole på et så vagt
4381 prinsipp. Det leder oss til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få:
4382 Kostnadene ved å krenke opphavsretten ved kreativt gjenbruk er
4383 astronomiske. Disse kostnadene speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4384 bruk</span>»</span>: Enten betaler du en jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4385 bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så betaler du en jurist for å oppspore og
4386 ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
4387 bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
4388 betale jurister&#8212;igjen, et privilegium forbeholdt de få.
4389 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4457056" href="#idp4457056" class="para">113</a>] </sup>
4390
4391 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4392 publisitet&#8212;rettigheten en artist har til å kontrollere den
4393 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4394 også <span class="quote">«<span class="quote">rip, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4395 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="idp4458120"></a> <a class="indexterm" name="idp4458848"></a>
4396 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4469408" href="#idp4469408" class="para">114</a>] </sup>
4397
4398
4399 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4400 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4401 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4402 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp4499624"></a><p>
4403 <span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
4404 <span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
4405 eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold&#8212;gikk i
4406 gang over nettet.  Side for side kopierte disse botene internet-basert
4407 informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
4408 Presidio.  Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
4409 Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
4410 Internettet og lagret dem.
4411 </p><a class="indexterm" name="idp4501016"></a><p>
4412 I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier.  Og ved en
4413 liten kunngjøring i Berkeley, Californa, ble arkivene som disse kopiene
4414 utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden.  Ved å bruke en teknologi ved
4415 navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
4416 alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
4417 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4418 Dette er en egenskap med Internettet som Orwell visse satt pris på. I den
4419 dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
4420 kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfattning av verden,
4421 godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
4422 </p><p>
4423
4424
4425 Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
4426 aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
4427 trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
4428 </p><p>
4429 Det er det samme med Internettet.  Hvis du besøker en nettside i dag så har
4430 du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
4431 leste tidligere.  Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
4432 vær helt annerledes.  Internettet er Orwells bibliotek&#8212;kontinuerlig
4433 oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
4434 </p><a class="indexterm" name="idp4506112"></a><a class="indexterm" name="idp4507560"></a><p>
4435 I hvert fall før Way Back Machine dukket opp.  Ved hjelp av Way Back
4436 Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
4437 hvordan Internettet var.  Du har mulighet til å se det du husker.  Og
4438 kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
4439 andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp4508720" href="#ftn.idp4508720" class="footnote">115</a>]</sup>
4440 </p><a class="indexterm" name="idp4510816"></a><p>
4441 <span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
4442 å se det vi husker å ha lest.  Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
4443 studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
4444 eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
4445 bibliotek og se i avisene.  Disse artiklene finnes sannsynligvis på
4446 microfiche.  Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir.  Uansett, så
4447 står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
4448 huske&#8212;ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske noe som er
4449 nær sannheten.
4450 </p><p>
4451 Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
4452 ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien.  Nøkkelen
4453 er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
4454 Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan holde oss ærlige.
4455 Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på det, for
4456 skolebarn, for forskere, for bestemor.  Et fritt samfunn forutsetter denne
4457 kunnskapen.
4458 </p><p>
4459
4460 Internettet var en unntak fra denne forutsetningen.  Før Internettarkivet
4461 var det ikke mulig å gå tilbake.  Internettet var i essens et flyktig
4462 medium.  Og likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å
4463 forme og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare
4464 det i en eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har
4465 masse arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det
4466 finnes bare en kopi av Internettet&#8212;den som blir oppbevart av
4467 Internettarkivet.
4468 </p><p>
4469 Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet.  Han var en svært vellykket
4470 Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker.  På
4471 1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
4472 forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område.  Derfor
4473 lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
4474 kunnskap.  Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
4475 *Andrew Carnige* for Internettet.  I desember 2002 hadde arkivet over ti
4476 milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
4477 </p><a class="indexterm" name="idp4516152"></a><a class="indexterm" name="idp4516528"></a><a class="indexterm" name="idp4516904"></a><a class="indexterm" name="idp4517312"></a><a class="indexterm" name="idp4517704"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4478 Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
4479 menneskehetens historie.  Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
4480 og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>&#8212;og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
4481 større enn kongressbiblioteket</span>»</span>.  Og dette var bare det første av
4482 arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge.  I tillegg til Internettarkivet
4483 er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet.  TV, viser det seg, er enda mer
4484 flyktig enn Internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
4485 til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
4486 for de som vil se det i dag.  Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
4487 av Vanderbilt University&#8212;takket være et spesifikt unntak i
4488 opphavsrettsloven.  Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for
4489 forskere for en svært lav avgift.  <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
4490 nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4491 du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
4492 bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulete det,
4493 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp4522208"></a><a class="indexterm" name="idp4522600"></a><p>
4494
4495 Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown?  Husker du den uvirkelige
4496 opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
4497 fiktig TV-karakter?  Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
4498 du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
4499 de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
4500 &#8230; så ville det være nesten umulig &#8230; Dette materialet er nesten
4501 umulig å finne. &#8230;
4502 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4524464"></a><p>
4503 Hvorfor er det slik?  Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
4504 aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
4505 videobånd er det?  Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
4506 a forstå effekten av media på Amerika i det nittende århundre har en enklere
4507 jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten av media på Amerika i det
4508 tjuende århundre?
4509 </p><p>
4510 Dette er delvis på grunn av loven.  Opphavsrettseiere var tidlig i
4511 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4512 biblioteker.  Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
4513 sikre at det fantes en kopi av verket tilgjenggelig når vernetiden utløp,
4514 slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
4515 </p><a class="indexterm" name="idp4526736"></a><a class="indexterm" name="idp4527160"></a><p>
4516 Disse reglene gjalt også for filmer.  Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
4517 et unntak for film.  Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
4518 gjort slik deponering.  Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
4519 deponerte filmene&#8212;så lenge de ville uten noe kostnad.  Bare i 1915 var
4520 det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>.  Dermed var
4521 det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
4522 Eksemplaret eksisterer&#8212;hvis den finnes i det hele tatt&#8212;i
4523 arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp4528232" href="#ftn.idp4528232" class="footnote">116</a>]</sup>
4524 </p><p>
4525 Det samme er generelt sett sant også for TV.  Fjernsynssendinger var
4526 opprinnelig ikke oppphavsrettsbeskyttet&#8212;det fantes ingen måte å ta opp
4527 kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span>.  Men
4528 etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
4529 kringkastere seg i større grad på loven.  Loven krevde at de laget et
4530 eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
4531 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet</span>»</span>.  Men disse eksemplarene ble kun lagret
4532 hos kringkastingsselskapene.  Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
4533 til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
4534 av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
4535 den.
4536 </p><a class="indexterm" name="idp4532408"></a><p>
4537
4538 Kahle ivret etter å rette på dette.  Før 11. september 2001 hadde han og
4539 hans allierte begynt å ta opp TV.  De valgte tjue stasjoner rundt om i
4540 verden og trykket på opptaksknappen.  Etter 11. september jobbet Kahle med
4541 et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
4542 alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
4543 nett.  Envher kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
4544 hendelsene den dagen.
4545 </p><a class="indexterm" name="idp4533864"></a><a class="indexterm" name="idp4534240"></a><a class="indexterm" name="idp4534784"></a><a class="indexterm" name="idp4535448"></a><a class="indexterm" name="idp4536000"></a><a class="indexterm" name="idp4536392"></a><a class="indexterm" name="idp4536816"></a><a class="indexterm" name="idp4537232"></a><p>
4546 Kahle hadde samme idé for film.  I samarbeid med Rick Relinger, hvis
4547 filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
4548 betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
4549 opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet.  Prelinger lot Kahle
4550 digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
4551 Internettet for gratis nedlasting.  Prelingers selskap er et kommersielt
4552 selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv.  Det han
4553 oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
4554 salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
4555 materialet som de ønsket å bruke.  Noen lastet ned materialet og laget
4556 filmer på egen hånd.  Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
4557 filmer.  Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
4558 delen av vår kultur.  Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
4559 deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
4560 under et atomangrep?  Besøk archive.org og du kan laste ned filmen på noen
4561 få minutter&#8212;gratis.
4562 </p><p>
4563 Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
4564 ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang.  Det er
4565 nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
4566 historien.  Loven krever ikke at disse eksemplarene oppevares av noen, eller
4567 at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen enkel
4568 måte å finne dem.
4569 </p><p>
4570 Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris.  Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
4571 ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
4572 mulighet til å selge tilgang til det.  Målet hans er å sikre konkurranse
4573 rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår.  Ikke i den
4574 kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
4575 liven som all kreativ eiendom har&#8212;et ikke-kommersielt liv.
4576 </p><p>
4577
4578 For her er en idé som vi bør kjenne bedre.  Hver bit av kreativ eiendom går
4579 igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">liv</span>»</span>.  I dens første liv, hvis skaperen er
4580 heldig, blir innholdet solgt.  I slike tilfeller er det kommersielle
4581 markedet en suksess for skaperen.  Det store flertallet av kreativ eiendom
4582 nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette.  For det innholdet
4583 er kommersielt liv ekstremt viktig.  Uten dette kommersielle markedet hevder
4584 mange at det ville vært mindre kreativitet.
4585 </p><p>
4586 Etter at det kommersielle livet til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
4587 tradisjon alltid støttet opp om et andre liv.  En avis leverer nyheter hver
4588 dag på dørkarmen til Amerika.  Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
4589 eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
4590 om vår historie.  Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
4591 informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
4592 </p><a class="indexterm" name="idp4543560"></a><p>
4593 Det samme har alltid vært tilfelle for bøker.  En bok blir utsolgt fra
4594 forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp4544520" href="#ftn.idp4544520" class="footnote">117</a>]</sup>).  Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
4595 selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe.  Den kan
4596 også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
4597 helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
4598 bok. Dette andre livet er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
4599 til kulturen.
4600 </p><p>
4601 Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om et stabilt annet liv for
4602 kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
4603 tjuende og tjueførste århundre.  For disse&#8212;TV, filmer, musikk, radio,
4604 Internettet&#8212;finnes det ingen garanti for et annet liv.  For denne
4605 typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &amp;
4606 Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
4607 enn det som et visst begrenset marked etterspør.  Ut over det forsvinner
4608 kulturen.
4609 </p><p>
4610
4611 <span class="strong"><strong>I det meste</strong></span> av det tjuende århundre var
4612 det økonomi som sørget for dette.  Det ville vært sinnsykt dyrt a samle og
4613 gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
4614 eksemplarer er ekstremt høy.  Så selv om loven i prinsippet ville ha
4615 begrenset muligheten for en som Brewster Kahle til å kopiere kulturen
4616 generelt, så var den reelle begresningen økonomi. Markedet gjorde det helt
4617 umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen.  Loven hadde liten praktisk
4618 effekt.
4619 </p><p>
4620 Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
4621 første gang siden biblioteket i Aleksandria er det gjennomførbart å tenke
4622 seg å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller
4623 distribuert offentlig.  Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv
4624 med alle bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg
4625 et arkiv over alle bevegelige bilder og lyd.
4626 </p><p>
4627 Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
4628 før.  Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
4629 vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig.  Som Kahle
4630 beskriver det,
4631 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp4552424"></a><p>
4632 Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk.  I
4633 gjennom hele historien.  Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
4634 &#8230; og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
4635 tjuende århundret.  Det finnes omtrente tjueseks millioner ulike boktitler.
4636 Alt dette vil få plass på datamaskiner som ville få plas i dette rommet og
4637 et lite firma villa ha råd til det.  Så vi er ved et vendepunkt i
4638 historien.  Universell tilgang er målet.  Og utsikten til å få et annet liv
4639 basert på dette er &#8230; spennende.  Det kan bli en av de tingene som
4640 menneskeheten ville være mest stolt av.  Helt der oppe blant biblioteket i
4641 Aleksandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
4642 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4553160"></a><p>
4643
4644 Kahle er ikke den eneste bibliotekaren.  Internetarkivet er ikke det eneste
4645 arkivet.  Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
4646 eller arkiver kunne være.  Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span> det
4647 kommersielle liven til kreativ eiendom tar slutt.  Men det gjør det.  Og
4648 uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
4649 kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid.  Noen vil bruke
4650 det for å forstå det. Andre for å kritisere det.  Noen vil bruke det, slik
4651 Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden.  Disse
4652 teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
4653 deler av vår fortid&#8212;en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
4654 fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i
4655 Aleksandria virkelig igjen.
4656 </p><p>
4657 Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
4658 arkiv.  Men advokatkostnadene består.  For uansett hvor mye vi ønsker å
4659 kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver</span>»</span>, og uansett hvor koselig idéen om et
4660 <span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
4661 samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Og
4662 eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
4663 </p><a class="indexterm" name="idp4558792"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4508720" href="#idp4508720" class="para">115</a>] </sup>
4664
4665 <a class="indexterm" name="idp4508912"></a> <a class="indexterm" name="idp4509464"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
4666 hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel.  En pressemelding
4667 fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
4668 Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
4669 er over</span>»</span>.  Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
4670 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4528232" href="#idp4528232" class="para">116</a>] </sup>
4671
4672
4673 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4674 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4675 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4676 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4677 States</em> ( Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4678 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4544520" href="#idp4544520" class="para">117</a>] </sup>
4679
4680 <a class="indexterm" name="idp4544712"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4681 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4682 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>,
4683 5. september 1997, ved Metro Lake 1L. For bøker publisert mellom 1927 og
4684 1946, var kun 2,2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget
4685 2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
4686 Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
4687 (2003): 593 n. 51.Dave barns, "fledgling karriere i antikke bøker: woodstock
4688 utleier, bar eier starter et nytt kapittel ved å innta virksomhet," chicago
4689 tribune, 5 september 1997, på t lake 1 l. bøker publisert mellom 1927 og
4690 1946, bare 2,2 prosent var i Skriv ut i 2002. r. anthony reese, "den første
4691 salg doktrinen i tid med digitale nettverk," boston college lov gå gjennom
4692 44 (2003): 593 n. 51.
4693 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp4560512"></a><a class="indexterm" name="idp4560928"></a><p>
4694 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
4695 Motion Picture Assication of America siden 1966.  Han ankom Washing D.C. med
4696 Lyndon Johnson-administrasjonen&#8212;bokstavlig talt.  På det berømte
4697 bildet av edsavleggingen til Johnson på Air Force One etter snikmordet på
4698 president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen.  I sine nesten ført år
4699 som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den mest synlige og
4700 effektive lobbyisten i Washington.
4701 </p><a class="indexterm" name="idp4561824"></a><a class="indexterm" name="idp4563184"></a><a class="indexterm" name="idp4563592"></a><a class="indexterm" name="idp4563992"></a><a class="indexterm" name="idp4564408"></a><a class="indexterm" name="idp4564832"></a><a class="indexterm" name="idp4565248"></a><p>
4702 MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
4703 stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
4704 filmer mot økende kritikk innenlands.  Organisasjonen representerer nå ikke
4705 bare filmskapere, med også produsenter og distributører av underholdning for
4706 TV, video og kabel-TV.  Styret er satt sammen av styrelederne og
4707 presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
4708 TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
4709 Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
4710 Brothers.
4711 </p><p>
4712
4713
4714 Valenti er den tredje presidenten for MPAA.  Ingen president før han har
4715 hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.
4716 Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
4717 enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene&#8212;evnen til å fremstå
4718 enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
4719 fortsatt en enkel og ydmyk man.  Men denne mannen, med MBA fra Harward har
4720 skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
4721 fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
4722 Mr. Smith.  Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
4723 innfødt.
4724 </p><p>
4725 Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
4726 avhengig av, så har MPAA gjort viktig og positivt arbeide.  Ved å utarbeide
4727 MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
4728 talefriheten.  Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
4729 mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
4730 personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefiniere betydningen av
4731 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.
4732 </p><p>
4733 Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt:
4734 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4735 No matter the lengthy arguments made, no matter the charges and the
4736 counter-charges, no matter the tumult and the shouting, reasonable men and
4737 women will keep returning to the fundamental issue, the central theme which
4738 animates this entire debate: <span class="emphasis"><em>Creative property owners must be
4739 accorded the same rights and protection resident in all other property
4740 owners in the nation</em></span>. That is the issue.  That is the
4741 question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the
4742 debates to follow must rest.<sup>[<a name="idp4570616" href="#ftn.idp4570616" class="footnote">118</a>]</sup>
4743 </p></blockquote></div><p>
4744
4745 Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
4746 retorikk, er strålende og enkel og strålede fordi den er enkel.  Det
4747 <span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
4748 vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
4749 rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
4750 nasjonen</span>»</span>.  Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
4751 fortsatt.  Det bør ikke finnes noen annenrangs eiendomseiere.
4752 </p><p>
4753 Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell.  Den er uttrykt
4754 med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
4755 bruker avstemming for å velge presidenter.  Men faktum er at det ikke er mer
4756 ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
4757 debatten enn denne påstanden fra Valenti.  Jack Valenti, uansett hvor
4758 hyggelig og brilliant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
4759 når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4760 eiendom</span>»</span>.  Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
4761 forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
4762 fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
4763 hvert fall i Washington.
4764 </p><p>
4765 Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> på
4766 en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp4576272" href="#ftn.idp4576272" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
4767 heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
4768 <span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
4769 eiendomseiere</span>»</span>.  Faktisk ville det være en radikal og radikalt
4770 uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
4771 samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
4772 </p><p>
4773 Valenti vet dette.  Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
4774 seg om vår tradisjon og verdiene den representerer.  Han snakker i stedet
4775 for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
4776 slutt på i 1710.  I verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil noen få
4777 mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative kultur får
4778 utvikle seg.
4779 </p><p>
4780
4781 Jeg har to formål med dette kapittelet.  Dte første er å overbevise deg om
4782 at historisk sett er Valentis påstander helt gale.  Det andre er å
4783 overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise får
4784 historie.  Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
4785 rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
4786 like.  Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intititivt det kan virke,
4787 for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
4788 skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
4789 ikke har perfekt kontroll.
4790 </p><p>
4791 Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
4792 garde, hra liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
4793 kan erstatte dem.  Ingen organisasjon har det.  Ingen person har det.  (Spør
4794 for eksempel meg om ansettelsestrygghet.)  Men det som er bra for MPA er
4795 ikke nødvendigvis bra for Amerika.  Et samfunn som forsvarer idealene til en
4796 fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
4797 den gamle.
4798 </p><p>
4799 <span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
4800 fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
4801 grunnloven til USA.
4802 </p><p>
4803 Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  De elsket de
4804 eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven.  Hvis
4805 myndigheten tar din eiendom&#8212;hvis den kondemnerer huset ditt eller
4806 eksproprierer et stykke land fra gården din&#8212;så er det et krav, i følge
4807 det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt</span>»</span>, at du
4808 må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
4809 Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er urenkelig.  Den kan
4810 <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
4811 betaler for det privilegiet.
4812 </p><p>
4813
4814 Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
4815 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.  I *clause* som gir kongressen myndighet til
4816 å skape <span class="quote">«<span class="quote">creativ eiendom</span>»</span>, <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
4817 grunnloven at kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
4818 rettighetene den har delt ut og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
4819 falle i det fri og bli allemannseie.  Men når kongressen gjør dette, når
4820 utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
4821 til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale
4822 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for denne <span class="quote">«<span class="quote">beslaget</span>»</span>. I
4823 stedet krever den samme konstitusjonen som krever kompensasjon når det
4824 gjelder landområder at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span>
4825 helt uten kompensasjon overhodet.
4826 </p><p>
4827 Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
4828 tildeles de samme rettighetene.  De skal tydelig behandles forskjellig.
4829 Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
4830 argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
4831 som enhver annen eiendomseier.  Han argumenterer i effekt for å endre
4832 grunnloven selv.
4833 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4834 Å argumentere for en endring i grunnlvoen vår er ikke nødvendigvis galt.
4835 Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
4836 av 1789 *entrenched* slaveri.  Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet
4837 for å bli valgt.  Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like
4838 mange stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i
4839 1800).  Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være
4840 den første til å innrømme at de gjorde store feil.  Vi har siden avvist noen
4841 av disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise.  Så
4842 argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
4843 vi også gjøre det.
4844 </p><p>
4845 I stedet er mitt argument at på grunn av at Jefferson gjorde det, bør vi i
4846 det minste forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
4847 grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise
4848 påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
4849 all annen eiendom?  Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
4850 et allemannseie?
4851 </p><a class="indexterm" name="idp4593096"></a><p>
4852 For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
4853 til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendomsrettene</span>»</span>, og kontrollen de har
4854 muliggjort.  Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
4855 definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
4856 kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
4857 bør beskyttes, men hvordan.  Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
4858 håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
4859 hvordan den spesifikk blandingen av rettigheter bør være.  Ikke
4860 <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
4861 institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
4862 kontrollere hvordan kultur utvilker seg.
4863 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
4864
4865
4866
4867 To answer these questions, we need a more general way to talk about how
4868 property is protected. More precisely, we need a more general way than the
4869 narrow language of the law allows. In <em class="citetitle">Code and Other Laws of
4870 Cyberspace</em>, I used a simple model to capture this more general
4871 perspective. For any particular right or regulation, this model asks how
4872 four different modalities of regulation interact to support or weaken the
4873 right or regulation. I represented it with this diagram:
4874 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken
4875 the right or regulation.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4602192"></a><p>
4876 At the center of this picture is a regulated dot: the individual or group
4877 that is the target of regulation, or the holder of a right. (In each case
4878 throughout, we can describe this either as regulation or as a right.  For
4879 simplicity's sake, I will speak only of regulations.)  The ovals represent
4880 four ways in which the individual or group might be regulated&#8212; either
4881 constrained or, alternatively, enabled. Law is the most obvious constraint
4882 (to lawyers, at least). It constrains by threatening punishments after the
4883 fact if the rules set in advance are violated. So if, for example, you
4884 willfully infringe Madonna's copyright by copying a song from her latest CD
4885 and posting it on the Web, you can be punished with a $150,000 fine. The
4886 fine is an ex post punishment for violating an ex ante rule. It is imposed
4887 by the state.  <a class="indexterm" name="idp4567560"></a>
4888 </p><a class="indexterm" name="idp4604208"></a><p>
4889 Norms are a different kind of constraint. They, too, punish an individual
4890 for violating a rule. But the punishment of a norm is imposed by a
4891 community, not (or not only) by the state. There may be no law against
4892 spitting, but that doesn't mean you won't be punished if you spit on the
4893 ground while standing in line at a movie. The punishment might not be harsh,
4894 though depending upon the community, it could easily be more harsh than many
4895 of the punishments imposed by the state. The mark of the difference is not
4896 the severity of the rule, but the source of the enforcement.
4897 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
4898 The market is a third type of constraint. Its constraint is effected through
4899 conditions: You can do X if you pay Y; you'll be paid M if you do N. These
4900 constraints are obviously not independent of law or norms&#8212;it is
4901 property law that defines what must be bought if it is to be taken legally;
4902 it is norms that say what is appropriately sold. But given a set of norms,
4903 and a background of property and contract law, the market imposes a
4904 simultaneous constraint upon how an individual or group might behave.
4905 </p><a class="indexterm" name="idp4606368"></a><p>
4906 Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
4907 <span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>&#8212;the physical world as one finds
4908 it&#8212;is a constraint on behavior.  A fallen bridge might constrain your
4909 ability to get across a river. Railroad tracks might constrain the ability
4910 of a community to integrate its social life. As with the market,
4911 architecture does not effect its constraint through ex post
4912 punishments. Instead, also as with the market, architecture effects its
4913 constraint through simultaneous conditions. These conditions are imposed not
4914 by courts enforcing contracts, or by police punishing theft, but by nature,
4915 by <span class="quote">«<span class="quote">architecture.</span>»</span> If a 500-pound boulder blocks your way, it
4916 is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
4917 ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
4918 enforces this constraint.
4919 </p><a class="indexterm" name="idp4608920"></a><a class="indexterm" name="idp4609592"></a><a class="indexterm" name="idp4610312"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
4920
4921
4922
4923 So the first point about these four modalities of regulation is obvious:
4924 They interact. Restrictions imposed by one might be reinforced by
4925 another. Or restrictions imposed by one might be undermined by another.
4926 </p><p>
4927 The second point follows directly: If we want to understand the effective
4928 freedom that anyone has at a given moment to do any particular thing, we
4929 have to consider how these four modalities interact.  Whether or not there
4930 are other constraints (there may well be; my claim is not about
4931 comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
4932 regulator (whether controlling or freeing)  must consider how these four in
4933 particular interact.
4934 </p><a class="indexterm" name="idp4613184"></a><a class="indexterm" name="idp4613576"></a><a class="indexterm" name="idp4614000"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
4935 So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
4936 high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
4937 say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
4938 in part restricted by architecture: speed bumps, for example, slow most
4939 rational drivers; governors in buses, as another example, set the maximum
4940 rate at which the driver can drive. The freedom is in part restricted by the
4941 market: Fuel efficiency drops as speed increases, thus the price of gasoline
4942 indirectly constrains speed. And finally, the norms of a community may or
4943 may not constrain the freedom to speed. Drive at 50 mph by a school in your
4944 own neighborhood and you're likely to be punished by the neighbors. The same
4945 norm wouldn't be as effective in a different town, or at night.
4946 </p><p>
4947
4948 The final point about this simple model should also be fairly clear: While
4949 these four modalities are analytically independent, law has a special role
4950 in affecting the three.<sup>[<a name="idp4617904" href="#ftn.idp4617904" class="footnote">120</a>]</sup> The law, in
4951 other words, sometimes operates to increase or decrease the constraint of a
4952 particular modality.  Thus, the law might be used to increase taxes on
4953 gasoline, so as to increase the incentives to drive more slowly. The law
4954 might be used to mandate more speed bumps, so as to increase the difficulty
4955 of driving rapidly. The law might be used to fund ads that stigmatize
4956 reckless driving. Or the law might be used to require that other laws be
4957 more strict&#8212;a federal requirement that states decrease the speed
4958 limit, for example&#8212;so as to decrease the attractiveness of fast
4959 driving.
4960 </p><a class="indexterm" name="idp4619464"></a><a class="indexterm" name="idp4620816"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4622560"></a><p>
4961 These constraints can thus change, and they can be changed. To understand
4962 the effective protection of liberty or protection of property at any
4963 particular moment, we must track these changes over time. A restriction
4964 imposed by one modality might be erased by another. A freedom enabled by one
4965 modality might be displaced by another.<sup>[<a name="idp4623472" href="#ftn.idp4623472" class="footnote">121</a>]</sup>
4966 </p><a class="indexterm" name="idp4628800"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
4967 The most obvious point that this model reveals is just why, or just how,
4968 Hollywood is right. The copyright warriors have rallied Congress and the
4969 courts to defend copyright. This model helps us see why that rallying makes
4970 sense.
4971 </p><p>
4972 Let's say this is the picture of copyright's regulation before the Internet:
4973 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp4633664"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
4974
4975
4976 There is balance between law, norms, market, and architecture. The law
4977 limits the ability to copy and share content, by imposing penalties on those
4978 who copy and share content. Those penalties are reinforced by technologies
4979 that make it hard to copy and share content (architecture) and expensive to
4980 copy and share content (market). Finally, those penalties are mitigated by
4981 norms we all recognize&#8212;kids, for example, taping other kids'
4982 records. These uses of copyrighted material may well be infringement, but
4983 the norms of our society (before the Internet, at least) had no problem with
4984 this form of infringement.
4985 </p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp4637104"></a><a class="indexterm" name="idp4637672"></a><a class="indexterm" name="idp4638096"></a><p>
4986 Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
4987 sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
4988 the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
4989 the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
4990 warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
4991 of anarchy after the Internet.
4992 </p><a class="indexterm" name="idp4639104"></a><a class="indexterm" name="idp4639840"></a><a class="indexterm" name="idp4640552"></a><p>
4993
4994 Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
4995 Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
4996 when ramified through the market and norms, is that a balance of protection
4997 for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
4998 of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
4999 results.
5000 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4642816"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
5001 Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
5002 warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
5003 Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
5004 mix of regulatory modalities had already been identified and the strategy to
5005 respond already mapped. In response to the changes the Internet had
5006 effected, the White Paper argued (1) Congress should strengthen intellectual
5007 property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
5008 (3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
5009 material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
5010 </p><a class="indexterm" name="idp4645304"></a><a class="indexterm" name="idp4646024"></a><a class="indexterm" name="idp4646736"></a><a class="indexterm" name="idp4647144"></a><p>
5011
5012 This mixed strategy is just what copyright needed&#8212;if it was to
5013 preserve the particular balance that existed before the change induced by
5014 the Internet. And it's just what we should expect the content industry to
5015 push for. It is as American as apple pie to consider the happy life you have
5016 as an entitlement, and to look to the law to protect it if something comes
5017 along to change that happy life. Homeowners living in a flood plain have no
5018 hesitation appealing to the government to rebuild (and rebuild again) when a
5019 flood (architecture) wipes away their property (law). Farmers have no
5020 hesitation appealing to the government to bail them out when a virus
5021 (architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
5022 the government to bail them out when imports (market) wipe out the
5023 U.S. steel industry.
5024 </p><a class="indexterm" name="idp4648856"></a><a class="indexterm" name="idp4649448"></a><a class="indexterm" name="idp4650152"></a><p>
5025 Thus, there's nothing wrong or surprising in the content industry's campaign
5026 to protect itself from the harmful consequences of a technological
5027 innovation. And I would be the last person to argue that the changing
5028 technology of the Internet has not had a profound effect on the content
5029 industry's way of doing business, or as John Seely Brown describes it, its
5030 <span class="quote">«<span class="quote">architecture of revenue.</span>»</span>
5031 </p><a class="indexterm" name="idp4651352"></a><a class="indexterm" name="idp4651784"></a><a class="indexterm" name="idp4652368"></a><a class="indexterm" name="idp4652784"></a><a class="indexterm" name="idp4653200"></a><a class="indexterm" name="idp4653616"></a><a class="indexterm" name="idp4654032"></a><a class="indexterm" name="idp4654448"></a><p>
5032 But just because a particular interest asks for government support, it
5033 doesn't follow that support should be granted. And just because technology
5034 has weakened a particular way of doing business, it doesn't follow that the
5035 government should intervene to support that old way of doing
5036 business. Kodak, for example, has lost perhaps as much as 20 percent of
5037 their traditional film market to the emerging technologies of digital
5038 cameras.<sup>[<a name="idp4655440" href="#ftn.idp4655440" class="footnote">122</a>]</sup> Does anyone believe the
5039 government should ban digital cameras just to support Kodak? Highways have
5040 weakened the freight business for railroads. Does anyone think we should ban
5041 trucks from roads <span class="emphasis"><em>for the purpose of</em></span> protecting the
5042 railroads? Closer to the subject of this book, remote channel changers have
5043 weakened the <span class="quote">«<span class="quote">stickiness</span>»</span> of television advertising (if a
5044 boring commercial comes on the TV, the remote makes it easy to surf ), and
5045 it may well be that this change has weakened the television advertising
5046 market. But does anyone believe we should regulate remotes to reinforce
5047 commercial television? (Maybe by limiting them to function only once a
5048 second, or to switch to only ten channels within an hour?)
5049 </p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp4659280"></a><a class="indexterm" name="idp4659696"></a><a class="indexterm" name="idp4660104"></a><a class="indexterm" name="idp4660664"></a><a class="indexterm" name="idp4661072"></a><a class="indexterm" name="idp4661488"></a><p>
5050 Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
5051 fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
5052 handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
5053 forretninger mot andre måter.  Deres rolle er ikke å velge vinnere og
5054 beskytte dem mot tap.  Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
5055 aldri få noen fremgang.  Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
5056 i et notat soma kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
5057 har interesse av å eksludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4662968" href="#ftn.idp4662968" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
5058 selskaper også andre virkemidler.  (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
5059 konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
5060 myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
5061 Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering.  Det er
5062 sovjetunionen under Brezhnev.
5063 </p><p>
5064 Thus, while it is understandable for industries threatened with new
5065 technologies that change the way they do business to look to the government
5066 for protection, it is the special duty of policy makers to guarantee that
5067 that protection not become a deterrent to progress. It is the duty of policy
5068 makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
5069 to the request of those hurt by changing technology, are changes that
5070 preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
5071 </p><a class="indexterm" name="idp4665360"></a><a class="indexterm" name="idp4665912"></a><a class="indexterm" name="idp4666344"></a><p>
5072 In the context of laws regulating speech&#8212;which include, obviously,
5073 copyright law&#8212;that duty is even stronger. When the industry
5074 complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
5075 way that burdens speech and creativity, policy makers should be especially
5076 wary of the request. It is always a bad deal for the government to get into
5077 the business of regulating speech markets. The risks and dangers of that
5078 game are precisely why our framers created the First Amendment to our
5079 Constitution: <span class="quote">«<span class="quote">Congress shall make no law &#8230; abridging the
5080 freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
5081 would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask&#8212;
5082 carefully&#8212;whether such regulation is justified.
5083 </p><a class="indexterm" name="idp4668352"></a><a class="indexterm" name="idp4669024"></a><p>
5084
5085 My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
5086 that are being pushed by the copyright warriors are
5087 <span class="quote">«<span class="quote">justified.</span>»</span> My argument is about their effect. For before we
5088 get to the question of justification, a hard question that depends a great
5089 deal upon your values, we should first ask whether we understand the effect
5090 of the changes the content industry wants.
5091 </p><p>
5092 Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
5093 </p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
5094 I 1873 ble kjemikaliet DDT syntesert første gang.  I 1948 vant den
5095 sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å
5096 demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT.  I løpet av 1950-tallet
5097 ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
5098 skadedyr.  Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjon.
5099 </p><p>
5100 Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
5101 å øke avlingene.  Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
5102 verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
5103 </p><a class="indexterm" name="idp4675736"></a><a class="indexterm" name="idp4676112"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
5104 But in 1962, Rachel Carson published <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5105 which argued that DDT, whatever its primary benefits, was also having
5106 unintended environmental consequences. Birds were losing the ability to
5107 reproduce.  Whole chains of the ecology were being destroyed.
5108 </p><p>
5109 No one set out to destroy the environment. Paul Müller certainly did not aim
5110 to harm any birds. But the effort to solve one set of problems produced
5111 another set which, in the view of some, was far worse than the problems that
5112 were originally attacked. Or more accurately, the problems DDT caused were
5113 worse than the problems it solved, at least when considering the other, more
5114 environmentally friendly ways to solve the problems that DDT was meant to
5115 solve.
5116 </p><a class="indexterm" name="idp4678880"></a><a class="indexterm" name="idp4679576"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
5117
5118 It is to this image precisely that Duke University law professor James Boyle
5119 appeals when he argues that we need an <span class="quote">«<span class="quote">environmentalism</span>»</span> for
5120 culture.<sup>[<a name="idp4681704" href="#ftn.idp4681704" class="footnote">124</a>]</sup> His point, and the point I
5121 want to develop in the balance of this chapter, is not that the aims of
5122 copyright are flawed. Or that authors should not be paid for their work. Or
5123 that music should be given away <span class="quote">«<span class="quote">for free.</span>»</span> The point is that
5124 some of the ways in which we might protect authors will have unintended
5125 consequences for the cultural environment, much like DDT had for the natural
5126 environment. And just as criticism of DDT is not an endorsement of malaria
5127 or an attack on farmers, so, too, is criticism of one particular set of
5128 regulations protecting copyright not an endorsement of anarchy or an attack
5129 on authors.  It is an environment of creativity that we seek, and we should
5130 be aware of our actions' effects on the environment.
5131 </p><a class="indexterm" name="idp4683680"></a><p>
5132 My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
5133 effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
5134 the ability of copyright owners to protect their content. But there should
5135 also be little doubt that when you add together the changes in copyright law
5136 over time, plus the change in technology that the Internet is undergoing
5137 just now, the net effect of these changes will not be only that copyrighted
5138 work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
5139 this massive increase in protection will be devastating to the environment
5140 for creativity.
5141 </p><a class="indexterm" name="idp4685120"></a><p>
5142 In a line: To kill a gnat, we are spraying DDT with consequences for free
5143 culture that will be far more devastating than that this gnat will be lost.
5144 </p><a class="indexterm" name="idp4686208"></a><a class="indexterm" name="idp4686864"></a><a class="indexterm" name="idp4687632"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp4688912"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp4691576"></a><a class="indexterm" name="idp4692144"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp4694472"></a><p>
5145 America copied English copyright law. Actually, we copied and improved
5146 English copyright law. Our Constitution makes the purpose of <span class="quote">«<span class="quote">creative
5147 property</span>»</span> rights clear; its express limitations reinforce the English
5148 aim to avoid overly powerful publishers.
5149 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
5150 The power to establish <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights is granted to
5151 Congress in a way that, for our Constitution, at least, is very odd. Article
5152 I, section 8, clause 8 of our Constitution states that:
5153 </p><p>
5154
5155 Congress has the power to promote the Progress of Science and useful Arts,
5156 by securing for limited Times to Authors and Inventors the exclusive Right
5157 to their respective Writings and Discoveries.  We can call this the
5158 <span class="quote">«<span class="quote">Progress Clause,</span>»</span> for notice what this clause does not say. It
5159 does not say Congress has the power to grant <span class="quote">«<span class="quote">creative property
5160 rights.</span>»</span> It says that Congress has the power <span class="emphasis"><em>to promote
5161 progress</em></span>. The grant of power is its purpose, and its purpose is a
5162 public one, not the purpose of enriching publishers, nor even primarily the
5163 purpose of rewarding authors.
5164 </p><a class="indexterm" name="idp4698800"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
5165 The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
5166 chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
5167 English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
5168 exercise disproportionate control over culture by exercising
5169 disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed
5170 the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
5171 reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
5172 Authors</span>»</span> only.
5173 </p><a class="indexterm" name="idp4702976"></a><a class="indexterm" name="idp4703392"></a><a class="indexterm" name="idp4703936"></a><p>
5174 The design of the Progress Clause reflects something about the
5175 Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
5176 structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
5177 structure that kept copyrights away from publishers and kept them short. To
5178 prevent the concentrated power of a church, they banned the federal
5179 government from establishing a church. To prevent concentrating power in the
5180 federal government, they built structures to reinforce the power of the
5181 states&#8212;including the Senate, whose members were at the time selected
5182 by the states, and an electoral college, also selected by the states, to
5183 select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
5184 checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
5185 otherwise inevitable concentrations of power.
5186 </p><a class="indexterm" name="idp4704808"></a><a class="indexterm" name="idp4706264"></a><p>
5187 I doubt the framers would recognize the regulation we call
5188 <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
5189 anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
5190 to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
5191 changed in the 210 years since they first struck its design.
5192 </p><a class="indexterm" name="idp4707896"></a><a class="indexterm" name="idp4708576"></a><a class="indexterm" name="idp4709280"></a><a class="indexterm" name="idp4710048"></a><p>
5193
5194 Some of these changes come from the law: some in light of changes in
5195 technology, and some in light of changes in technology given a particular
5196 concentration of market power. In terms of our model, we started here:
5197 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5198 Vi kommer til å ende opp her:
5199 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1442.png" alt="Opphavsrett i dag."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5200
5201 La meg forklare hvordan.
5202
5203 </p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp4717376"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
5204 When the first Congress enacted laws to protect creative property, it faced
5205 the same uncertainty about the status of creative property that the English
5206 had confronted in 1774. Many states had passed laws protecting creative
5207 property, and some believed that these laws simply supplemented common law
5208 rights that already protected creative authorship.<sup>[<a name="idp4719392" href="#ftn.idp4719392" class="footnote">125</a>]</sup> This meant that there was no guaranteed public
5209 domain in the United States in 1790. If copyrights were protected by the
5210 common law, then there was no simple way to know whether a work published in
5211 the United States was controlled or free. Just as in England, this lingering
5212 uncertainty would make it hard for publishers to rely upon a public domain
5213 to reprint and distribute works.
5214 </p><a class="indexterm" name="idp4721656"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
5215 That uncertainty ended after Congress passed legislation granting
5216 copyrights. Because federal law overrides any contrary state law, federal
5217 protections for copyrighted works displaced any state law protections.  Just
5218 as in England the Statute of Anne eventually meant that the copyrights for
5219 all English works expired, a federal statute meant that any state copyrights
5220 expired as well.
5221 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
5222 In 1790, Congress enacted the first copyright law. It created a federal
5223 copyright and secured that copyright for fourteen years. If the author was
5224 alive at the end of that fourteen years, then he could opt to renew the
5225 copyright for another fourteen years. If he did not renew the copyright, his
5226 work passed into the public domain.
5227 </p><a class="indexterm" name="idp4725416"></a><p>
5228 Selv om det ble skapt mange verker i USA i de første 10 årene til
5229 republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5230 opphavsrettsregimet.  Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5231 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5232 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5233 14 år.<sup>[<a name="idp4726960" href="#ftn.idp4726960" class="footnote">126</a>]</sup>
5234 </p><a class="indexterm" name="idp4729648"></a><a class="indexterm" name="idp4730296"></a><p>
5235
5236 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5237 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5238 gitt til verker der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5239 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5240 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5241 </p><p>
5242 Fourteen years may not seem long to us, but for the vast majority of
5243 copyright owners at that time, it was long enough: Only a small minority of
5244 them renewed their copyright after fourteen years; the balance allowed their
5245 work to pass into the public domain.<sup>[<a name="idp4732416" href="#ftn.idp4732416" class="footnote">127</a>]</sup>
5246 </p><a class="indexterm" name="idp4734296"></a><a class="indexterm" name="idp4734968"></a><a class="indexterm" name="idp4735536"></a><p>
5247 Even today, this structure would make sense. Most creative work has an
5248 actual commercial life of just a couple of years. Most books fall out of
5249 print after one year.<sup>[<a name="idp4736384" href="#ftn.idp4736384" class="footnote">128</a>]</sup> When that
5250 happens, the used books are traded free of copyright regulation. Thus the
5251 books are no longer <span class="emphasis"><em>effectively</em></span> controlled by
5252 copyright. The only practical commercial use of the books at that time is to
5253 sell the books as used books; that use&#8212;because it does not involve
5254 publication&#8212;is effectively free.
5255 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
5256 In the first hundred years of the Republic, the term of copyright was
5257 changed once. In 1831, the term was increased from a maximum of 28 years to
5258 a maximum of 42 by increasing the initial term of copyright from 14 years to
5259 28 years. In the next fifty years of the Republic, the term increased once
5260 again. In 1909, Congress extended the renewal term of 14 years to 28 years,
5261 setting a maximum term of 56 years.
5262 </p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
5263 Then, beginning in 1962, Congress started a practice that has defined
5264 copyright law since. Eleven times in the last forty years, Congress has
5265 extended the terms of existing copyrights; twice in those forty years,
5266 Congress extended the term of future copyrights. Initially, the extensions
5267 of existing copyrights were short, a mere one to two years.  In 1976,
5268 Congress extended all existing copyrights by nineteen years.  And in 1998,
5269 in the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, Congress extended the term
5270 of existing and future copyrights by twenty years.
5271 </p><a class="indexterm" name="idp4743728"></a><p>
5272
5273 Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
5274 når verk faller i det fri og blir allemannseie.  Denne siste utvidelsen
5275 betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettivi av femtifem år,
5276 eller 70 prosent av tiden siden 1962.  Dermed vil det i de tjue årene etter
5277 Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
5278 ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
5279 være utløp av vernetiden i opphavsretten.
5280 </p><a class="indexterm" name="idp4745392"></a><p>
5281 The effect of these extensions has been exacerbated by another,
5282 little-noticed change in the copyright law. Remember I said that the framers
5283 established a two-part copyright regime, requiring a copyright owner to
5284 renew his copyright after an initial term. The requirement of renewal meant
5285 that works that no longer needed copyright protection would pass more
5286 quickly into the public domain. The works remaining under protection would
5287 be those that had some continuing commercial value.
5288 </p><a class="indexterm" name="idp4746792"></a><a class="indexterm" name="idp4747248"></a><a class="indexterm" name="idp4747824"></a><p>
5289 The United States abandoned this sensible system in 1976. For all works
5290 created after 1978, there was only one copyright term&#8212;the maximum
5291 term. For <span class="quote">«<span class="quote">natural</span>»</span> authors, that term was life plus fifty
5292 years. For corporations, the term was seventy-five years. Then, in 1992,
5293 Congress abandoned the renewal requirement for all works created before
5294 1978. All works still under copyright would be accorded the maximum term
5295 then available. After the Sonny Bono Act, that term was ninety-five years.
5296 </p><p>
5297 This change meant that American law no longer had an automatic way to assure
5298 that works that were no longer exploited passed into the public domain. And
5299 indeed, after these changes, it is unclear whether it is even possible to
5300 put works into the public domain. The public domain is orphaned by these
5301 changes in copyright law. Despite the requirement that terms be
5302 <span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> we have no evidence that anything will limit them.
5303 </p><a class="indexterm" name="idp4750144"></a><a class="indexterm" name="idp4750888"></a><p>
5304 The effect of these changes on the average duration of copyright is
5305 dramatic. In 1973, more than 85 percent of copyright owners failed to renew
5306 their copyright. That meant that the average term of copyright in 1973 was
5307 just 32.2 years. Because of the elimination of the renewal requirement, the
5308 average term of copyright is now the maximum term.  In thirty years, then,
5309 the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.<sup>[<a name="idp4752192" href="#ftn.idp4752192" class="footnote">129</a>]</sup>
5310 </p><a class="indexterm" name="idp4753112"></a><a class="indexterm" name="idp4753832"></a><a class="indexterm" name="idp4754488"></a><a class="indexterm" name="idp4755200"></a><a class="indexterm" name="idp4755888"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
5311 The <span class="quote">«<span class="quote">scope</span>»</span> of a copyright is the range of rights granted by
5312 the law.  The scope of American copyright has changed dramatically. Those
5313 changes are not necessarily bad. But we should understand the extent of the
5314 changes if we're to keep this debate in context.
5315 </p><a class="indexterm" name="idp4759032"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
5316 In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only <span class="quote">«<span class="quote">maps,
5317 charts, and books.</span>»</span> That means it didn't cover, for example, music or
5318 architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave the
5319 author the exclusive right to <span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> copyrighted works. That
5320 means someone else violated the copyright only if he republished the work
5321 without the copyright owner's permission. Finally, the right granted by a
5322 copyright was an exclusive right to that particular book. The right did not
5323 extend to what lawyers call <span class="quote">«<span class="quote">derivative works.</span>»</span> It would not,
5324 therefore, interfere with the right of someone other than the author to
5325 translate a copyrighted book, or to adapt the story to a different form
5326 (such as a drama based on a published book).
5327 </p><p>
5328 This, too, has changed dramatically. While the contours of copyright today
5329 are extremely hard to describe simply, in general terms, the right covers
5330 practically any creative work that is reduced to a tangible form. It covers
5331 music as well as architecture, drama as well as computer programs. It gives
5332 the copyright owner of that creative work not only the exclusive right to
5333 <span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> the work, but also the exclusive right of control
5334 over any <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> of that work. And most significant for our
5335 purposes here, the right gives the copyright owner control over not only his
5336 or her particular work, but also any <span class="quote">«<span class="quote">derivative work</span>»</span> that
5337 might grow out of the original work. In this way, the right covers more
5338 creative work, protects the creative work more broadly, and protects works
5339 that are based in a significant way on the initial creative work.
5340 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
5341
5342 At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural
5343 limitations on the right have been relaxed. I've already described the
5344 complete removal of the renewal requirement in 1992. In addition to the
5345 renewal requirement, for most of the history of American copyright law,
5346 there was a requirement that a work be registered before it could receive
5347 the protection of a copyright. There was also a requirement that any
5348 copyrighted work be marked either with that famous © or the word
5349 <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. And for most of the history of American
5350 copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
5351 government before a copyright could be secured.
5352 </p><a class="indexterm" name="idp4767400"></a><p>
5353 The reason for the registration requirement was the sensible understanding
5354 that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
5355 years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
5356 copyrighted. Thus, the rule reflected the norm: Most works apparently didn't
5357 need copyright, so registration narrowed the regulation of the law to the
5358 few that did. The same reasoning justified the requirement that a work be
5359 marked as copyrighted&#8212;that way it was easy to know whether a copyright
5360 was being claimed. The requirement that works be deposited was to assure
5361 that after the copyright expired, there would be a copy of the work
5362 somewhere so that it could be copied by others without locating the original
5363 author.
5364 </p><a class="indexterm" name="idp4768816"></a><p>
5365 All of these <span class="quote">«<span class="quote">formalities</span>»</span> were abolished in the American
5366 system when we decided to follow European copyright law. There is no
5367 requirement that you register a work to get a copyright; the copyright now
5368 is automatic; the copyright exists whether or not you mark your work with a
5369 ©; and the copyright exists whether or not you actually make a copy
5370 available for others to copy.
5371 </p><a class="indexterm" name="idp4770520"></a><a class="indexterm" name="idp4771624"></a><a class="indexterm" name="idp4772288"></a><p>
5372 La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
5373 forskjellene.
5374 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
5375 Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk
5376 registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
5377 deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
5378 tillatelse.  Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
5379 typen urimelig konkurranse.  I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp4775032" href="#ftn.idp4775032" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
5380 regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
5381 USA&#8212;utgivere.
5382 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
5383
5384
5385 The act left other creators totally unregulated. If I copied your poem by
5386 hand, over and over again, as a way to learn it by heart, my act was totally
5387 unregulated by the 1790 act. If I took your novel and made a play based upon
5388 it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
5389 regulated by the original copyright act. These creative activities remained
5390 free, while the activities of publishers were restrained.
5391 </p><a class="indexterm" name="idp4780272"></a><p>
5392 Today the story is very different: If you write a book, your book is
5393 automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
5394 note to your spouse, every doodle, <span class="emphasis"><em>every</em></span> creative act
5395 that's reduced to a tangible form&#8212;all of this is automatically
5396 copyrighted.  There is no need to register or mark your work. The protection
5397 follows the creation, not the steps you take to protect it.
5398 </p><p>
5399 That protection gives you the right (subject to a narrow range of fair use
5400 exceptions) to control how others copy the work, whether they copy it to
5401 republish it or to share an excerpt.
5402 </p><p>
5403 That much is the obvious part. Any system of copyright would control
5404 competing publishing. But there's a second part to the copyright of today
5405 that is not at all obvious. This is the protection of <span class="quote">«<span class="quote">derivative
5406 rights.</span>»</span> If you write a book, no one can make a movie out of your
5407 book without permission. No one can translate it without permission.
5408 CliffsNotes can't make an abridgment unless permission is granted. All of
5409 these derivative uses of your original work are controlled by the copyright
5410 holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
5411 your writings, but an exclusive right to your writings and a large
5412 proportion of the writings inspired by them.
5413 </p><a class="indexterm" name="idp4783240"></a><p>
5414 It is this derivative right that would seem most bizarre to our framers,
5415 though it has become second nature to us. Initially, this expansion was
5416 created to deal with obvious evasions of a narrower copyright.  If I write a
5417 book, can you change one word and then claim a copyright in a new and
5418 different book? Obviously that would make a joke of the copyright, so the
5419 law was properly expanded to include those slight modifications as well as
5420 the verbatim original work.
5421 </p><p>
5422
5423 In preventing that joke, the law created an astonishing power within a free
5424 culture&#8212;at least, it's astonishing when you understand that the law
5425 applies not just to the commercial publisher but to anyone with a
5426 computer. I understand the wrong in duplicating and selling someone else's
5427 work. But whatever <span class="emphasis"><em>that</em></span> wrong is, transforming someone
5428 else's work is a different wrong. Some view transformation as no wrong at
5429 all&#8212;they believe that our law, as the framers penned it, should not
5430 protect derivative rights at all.<sup>[<a name="idp4784752" href="#ftn.idp4784752" class="footnote">131</a>]</sup>
5431 Whether or not you go that far, it seems plain that whatever wrong is
5432 involved is fundamentally different from the wrong of direct piracy.
5433 </p><p>
5434 Yet copyright law treats these two different wrongs in the same way. I can
5435 go to court and get an injunction against your pirating my book. I can go to
5436 court and get an injunction against your transformative use of my
5437 book.<sup>[<a name="idp4787816" href="#ftn.idp4787816" class="footnote">132</a>]</sup> These two different uses of my
5438 creative work are treated the same.
5439 </p><a class="indexterm" name="idp4789752"></a><a class="indexterm" name="idp4790424"></a><a class="indexterm" name="idp4790840"></a><p>
5440 This again may seem right to you. If I wrote a book, then why should you be
5441 able to write a movie that takes my story and makes money from it without
5442 paying me or crediting me? Or if Disney creates a creature called
5443 <span class="quote">«<span class="quote">Mickey Mouse,</span>»</span> why should you be able to make Mickey Mouse
5444 toys and be the one to trade on the value that Disney originally created?
5445 </p><p>
5446 These are good arguments, and, in general, my point is not that the
5447 derivative right is unjustified. My aim just now is much narrower: simply to
5448 make clear that this expansion is a significant change from the rights
5449 originally granted.
5450 </p><a class="indexterm" name="idp4792448"></a><a class="indexterm" name="idp4793112"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
5451 Whereas originally the law regulated only publishers, the change in
5452 copyright's scope means that the law today regulates publishers, users, and
5453 authors. It regulates them because all three are capable of making copies,
5454 and the core of the regulation of copyright law is copies.<sup>[<a name="idp4796912" href="#ftn.idp4796912" class="footnote">133</a>]</sup>
5455 </p><a class="indexterm" name="idp4799168"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
5456
5457
5458 <span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
5459 <span class="emphasis"><em>copy</em></span>right law to regulate. But as with Jack Valenti's
5460 argument at the start of this chapter, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span>
5461 deserves the <span class="quote">«<span class="quote">same rights</span>»</span> as all other property, it is the
5462 <span class="emphasis"><em>obvious</em></span> that we need to be most careful about. For
5463 while it may be obvious that in the world before the Internet, copies were
5464 the obvious trigger for copyright law, upon reflection, it should be obvious
5465 that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
5466 be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
5467 <span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
5468 </p><a class="indexterm" name="idp4803120"></a><p>
5469 This is perhaps the central claim of this book, so let me take this very
5470 slowly so that the point is not easily missed. My claim is that the Internet
5471 should at least force us to rethink the conditions under which the law of
5472 copyright automatically applies,<sup>[<a name="idp4804256" href="#ftn.idp4804256" class="footnote">134</a>]</sup>
5473 because it is clear that the current reach of copyright was never
5474 contemplated, much less chosen, by the legislators who enacted copyright
5475 law.
5476 </p><a class="indexterm" name="idp4805192"></a><a class="indexterm" name="idp4805896"></a><p>
5477 Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
5478 tomme sirkel.
5479 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5480
5481
5482 Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
5483 its potential <span class="emphasis"><em>uses</em></span>. Most of these uses are unregulated
5484 by copyright law, because the uses don't create a copy. If you read a book,
5485 that act is not regulated by copyright law. If you give someone the book,
5486 that act is not regulated by copyright law. If you resell a book, that act
5487 is not regulated (copyright law expressly states that after the first sale
5488 of a book, the copyright owner can impose no further conditions on the
5489 disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a
5490 lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright
5491 law, because those acts do not make a copy.
5492 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1531.png" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5493 Obviously, however, some uses of a copyrighted book are regulated by
5494 copyright law. Republishing the book, for example, makes a copy. It is
5495 therefore regulated by copyright law. Indeed, this particular use stands at
5496 the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the
5497 paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see first
5498 diagram on next page).
5499 </p><a class="indexterm" name="idp4816856"></a><a class="indexterm" name="idp4817528"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
5500 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
5501 forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
5502 bruk</span>»</span>.
5503 </p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
5504 et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4821816"></a><a class="indexterm" name="idp4822408"></a><p>
5505 These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
5506 unregulated because public policy demands that they remain unregulated.  You
5507 are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
5508 without my permission, even though that quoting makes a copy. That copy
5509 would ordinarily give the copyright owner the exclusive right to say whether
5510 the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right
5511 over such <span class="quote">«<span class="quote">fair uses</span>»</span> for public policy (and possibly First
5512 Amendment) reasons.
5513 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1542.png" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
5514 regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1551.png" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
5515
5516
5517 In real space, then, the possible uses of a book are divided into three
5518 sorts: (1) unregulated uses, (2) regulated uses, and (3) regulated uses that
5519 are nonetheless deemed <span class="quote">«<span class="quote">fair</span>»</span> regardless of the copyright
5520 owner's views.
5521 </p><a class="indexterm" name="idp4828176"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp4830784"></a><p>
5522 Enter the Internet&#8212;a distributed, digital network where every use of a
5523 copyrighted work produces a copy.<sup>[<a name="idp4797512" href="#ftn.idp4797512" class="footnote">135</a>]</sup> And
5524 because of this single, arbitrary feature of the design of a digital
5525 network, the scope of category 1 changes dramatically. Uses that before were
5526 presumptively unregulated are now presumptively regulated. No longer is
5527 there a set of presumptively unregulated uses that define a freedom
5528 associated with a copyrighted work. Instead, each use is now subject to the
5529 copyright, because each use also makes a copy&#8212;category 1 gets sucked
5530 into category 2. And those who would defend the unregulated uses of
5531 copyrighted work must look exclusively to category 3, fair uses, to bear the
5532 burden of this shift.
5533 </p><a class="indexterm" name="idp4832528"></a><a class="indexterm" name="idp4833896"></a><p>
5534
5535 So let's be very specific to make this general point clear. Before the
5536 Internet, if you purchased a book and read it ten times, there would be no
5537 plausible <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>-related argument that the copyright
5538 owner could make to control that use of her book. Copyright law would have
5539 nothing to say about whether you read the book once, ten times, or every
5540 night before you went to bed. None of those instances of
5541 use&#8212;reading&#8212; could be regulated by copyright law because none of
5542 those uses produced a copy.
5543 </p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5544 But the same book as an e-book is effectively governed by a different set of
5545 rules. Now if the copyright owner says you may read the book only once or
5546 only once a month, then <span class="emphasis"><em>copyright law</em></span> would aid the
5547 copyright owner in exercising this degree of control, because of the
5548 accidental feature of copyright law that triggers its application upon there
5549 being a copy. Now if you read the book ten times and the license says you
5550 may read it only five times, then whenever you read the book (or any portion
5551 of it) beyond the fifth time, you are making a copy of the book contrary to
5552 the copyright owner's wish.
5553 </p><p>
5554 There are some people who think this makes perfect sense. My aim just now is
5555 not to argue about whether it makes sense or not. My aim is only to make
5556 clear the change. Once you see this point, a few other points also become
5557 clear:
5558 </p><p>
5559 First, making category 1 disappear is not anything any policy maker ever
5560 intended. Congress did not think through the collapse of the presumptively
5561 unregulated uses of copyrighted works. There is no evidence at all that
5562 policy makers had this idea in mind when they allowed our policy here to
5563 shift. Unregulated uses were an important part of free culture before the
5564 Internet.
5565 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5566 Second, this shift is especially troubling in the context of transformative
5567 uses of creative content. Again, we can all understand the wrong in
5568 commercial piracy. But the law now purports to regulate
5569 <span class="emphasis"><em>any</em></span> transformation you make of creative work using a
5570 machine. <span class="quote">«<span class="quote">Copy and paste</span>»</span> and <span class="quote">«<span class="quote">cut and paste</span>»</span>
5571 become crimes. Tinkering with a story and releasing it to others exposes the
5572 tinkerer to at least a requirement of justification.  However troubling the
5573 expansion with respect to copying a particular work, it is extraordinarily
5574 troubling with respect to transformative uses of creative work.
5575 </p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
5576
5577 Third, this shift from category 1 to category 2 puts an extraordinary burden
5578 on category 3 (<span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>) that fair use never before had to
5579 bear.  If a copyright owner now tried to control how many times I could read
5580 a book on-line, the natural response would be to argue that this is a
5581 violation of my fair use rights. But there has never been any litigation
5582 about whether I have a fair use right to read, because before the Internet,
5583 reading did not trigger the application of copyright law and hence the need
5584 for a fair use defense. The right to read was effectively protected before
5585 because reading was not regulated.
5586 </p><a class="indexterm" name="idp4846128"></a><a class="indexterm" name="idp4846816"></a><a class="indexterm" name="idp4847568"></a><a class="indexterm" name="idp4848336"></a><a class="indexterm" name="idp4849040"></a><p>
5587 This point about fair use is totally ignored, even by advocates for free
5588 culture. We have been cornered into arguing that our rights depend upon fair
5589 use&#8212;never even addressing the earlier question about the expansion in
5590 effective regulation. A thin protection grounded in fair use makes sense
5591 when the vast majority of uses are <span class="emphasis"><em>unregulated</em></span>. But
5592 when everything becomes presumptively regulated, then the protections of
5593 fair use are not enough.
5594 </p><a class="indexterm" name="idp4850688"></a><a class="indexterm" name="idp4851352"></a><a class="indexterm" name="idp4852048"></a><a class="indexterm" name="idp4852688"></a><a class="indexterm" name="idp4853288"></a><a class="indexterm" name="idp4854008"></a><a class="indexterm" name="idp4854696"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
5595 The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the
5596 business of making <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span> advertisements for movies
5597 available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way
5598 to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors,
5599 put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores.
5600 </p><a class="indexterm" name="idp4858672"></a><p>
5601 The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to
5602 think about the Internet as another way to distribute these previews.  The
5603 idea was to expand their <span class="quote">«<span class="quote">selling by sampling</span>»</span> technique by
5604 giving on-line stores the same ability to enable <span class="quote">«<span class="quote">browsing.</span>»</span>
5605 Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the
5606 book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line
5607 before you bought it.
5608 </p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp4860864"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
5609
5610 In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it
5611 intended to distribute the trailers through the Internet (rather than
5612 sending the tapes) to distributors of their videos. Two years later, Disney
5613 told Video Pipeline to stop. The owner of Video Pipeline asked Disney to
5614 talk about the matter&#8212;he had built a business on distributing this
5615 content as a way to help sell Disney films; he had customers who depended
5616 upon his delivering this content. Disney would agree to talk only if Video
5617 Pipeline stopped the distribution immediately.  Video Pipeline thought it
5618 was within their <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> rights to distribute the clips as
5619 they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these
5620 rights were in fact their rights.
5621 </p><a class="indexterm" name="idp4864896"></a><a class="indexterm" name="idp4865448"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp4868320"></a><p>
5622 Disney countersued&#8212;for $100 million in damages. Those damages were
5623 predicated upon a claim that Video Pipeline had <span class="quote">«<span class="quote">willfully
5624 infringed</span>»</span> on Disney's copyright. When a court makes a finding of
5625 willful infringement, it can award damages not on the basis of the actual
5626 harm to the copyright owner, but on the basis of an amount set in the
5627 statute. Because Video Pipeline had distributed seven hundred clips of
5628 Disney movies to enable video stores to sell copies of those movies, Disney
5629 was now suing Video Pipeline for $100 million.
5630 </p><p>
5631 Disney has the right to control its property, of course. But the video
5632 stores that were selling Disney's films also had some sort of right to be
5633 able to sell the films that they had bought from Disney. Disney's claim in
5634 court was that the stores were allowed to sell the films and they were
5635 permitted to list the titles of the films they were selling, but they were
5636 not allowed to show clips of the films as a way of selling them without
5637 Disney's permission.
5638 </p><a class="indexterm" name="idp4870360"></a><p>
5639 Now, you might think this is a close case, and I think the courts would
5640 consider it a close case. My point here is to map the change that gives
5641 Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how
5642 people got access to their content. Once a video was in the marketplace, the
5643 <span class="quote">«<span class="quote">first-sale doctrine</span>»</span> would free the seller to use the video as
5644 he wished, including showing portions of it in order to engender sales of
5645 the entire movie video. But with the Internet, it becomes possible for
5646 Disney to centralize control over access to this content. Because each use
5647 of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the
5648 copyright owner's control. The technology expands the scope of effective
5649 control, because the technology builds a copy into every transaction.
5650 </p><a class="indexterm" name="idp4871960"></a><a class="indexterm" name="idp4872656"></a><a class="indexterm" name="idp4873328"></a><a class="indexterm" name="idp4874048"></a><a class="indexterm" name="idp4874768"></a><a class="indexterm" name="idp4875488"></a><a class="indexterm" name="idp4876256"></a><a class="indexterm" name="idp4876672"></a><a class="indexterm" name="idp4877080"></a><p>
5651
5652
5653 No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control
5654 is not yet the abuse of control. Barnes &amp; Noble has the right to say you
5655 can't touch a book in their store; property law gives them that right.  But
5656 the market effectively protects against that abuse. If Barnes &amp; Noble
5657 banned browsing, then consumers would choose other bookstores.  Competition
5658 protects against the extremes. And it may well be (my argument so far does
5659 not even question this) that competition would prevent any similar danger
5660 when it comes to copyright. Sure, publishers exercising the rights that
5661 authors have assigned to them might try to regulate how many times you read
5662 a book, or try to stop you from sharing the book with anyone. But in a
5663 competitive market such as the book market, the dangers of this happening
5664 are quite slight.
5665 </p><p>
5666 Again, my aim so far is simply to map the changes that this changed
5667 architecture enables. Enabling technology to enforce the control of
5668 copyright means that the control of copyright is no longer defined by
5669 balanced policy. The control of copyright is simply what private owners
5670 choose. In some contexts, at least, that fact is harmless. But in some
5671 contexts it is a recipe for disaster.
5672 </p></div><div class="section" title="10.6. Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5673 The disappearance of unregulated uses would be change enough, but a second
5674 important change brought about by the Internet magnifies its
5675 significance. This second change does not affect the reach of copyright
5676 regulation; it affects how such regulation is enforced.
5677 </p><a class="indexterm" name="idp4882696"></a><a class="indexterm" name="idp4883224"></a><p>
5678 In the world before digital technology, it was generally the law that
5679 controlled whether and how someone was regulated by copyright law.  The law,
5680 meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the
5681 tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced,
5682 who said whether and how the law would restrict your freedom.
5683 </p><a class="indexterm" name="idp4884360"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5684 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5685 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5686 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5687 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5688 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp4887336" href="#ftn.idp4887336" class="footnote">136</a>]</sup>
5689 </p><p>
5690 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5691 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5692 det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4889160" href="#ftn.idp4889160" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
5693 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5694 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5695 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5696 </p><p>
5697 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5698 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5699 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5700 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5701 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
5702 On the Internet, however, there is no check on silly rules, because on the
5703 Internet, increasingly, rules are enforced not by a human but by a machine:
5704 Increasingly, the rules of copyright law, as interpreted by the copyright
5705 owner, get built into the technology that delivers copyrighted content. It
5706 is code, rather than law, that rules. And the problem with code regulations
5707 is that, unlike law, code has no shame. Code would not get the humor of the
5708 Marx Brothers. The consequence of that is not at all funny.
5709 </p><a class="indexterm" name="idp4893736"></a><a class="indexterm" name="idp4894384"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5710 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5711 </p><p>
5712 En ebok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5713 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5714 bruker å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
5715 innholdet ved hjelp av teknologien.
5716 </p><p>
5717 On the next page is a picture of an old version of my Adobe eBook Reader.
5718 </p><p>
5719
5720 As you can see, I have a small collection of e-books within this e-book
5721 library. Some of these books reproduce content that is in the public domain:
5722 <em class="citetitle">Middlemarch</em>, for example, is in the public domain.
5723 Some of them reproduce content that is not in the public domain: My own book
5724 <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> is not yet within the public
5725 domain.  Consider <em class="citetitle">Middlemarch</em> first. If you click on
5726 my e-book copy of <em class="citetitle">Middlemarch</em>, you'll see a fancy
5727 cover, and then a button at the bottom called Permissions.
5728 </p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1611.png" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5729 If you click on the Permissions button, you'll see a list of the permissions
5730 that the publisher purports to grant with this book.
5731 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1612.png" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5732
5733
5734 According to my eBook Reader, I have the permission to copy to the clipboard
5735 of the computer ten text selections every ten days. (So far, I've copied no
5736 text to the clipboard.)  I also have the permission to print ten pages from
5737 the book every ten days. Lastly, I have the permission to use the Read Aloud
5738 button to hear <em class="citetitle">Middlemarch</em> read aloud through the
5739 computer.
5740 </p><a class="indexterm" name="idp4902208"></a><a class="indexterm" name="idp4902616"></a><p>
5741 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5742 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5743 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1621.png" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5744 According to its permissions, no printing or copying is permitted at
5745 all. But fortunately, you can use the Read Aloud button to hear the book.
5746 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4906160"></a><a class="indexterm" name="idp4906592"></a><p>
5747 Finally (and most embarrassingly), here are the permissions for the original
5748 e-book version of my last book, <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>:
5749 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1631.png" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5750 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5751 boken!
5752 </p><p>
5753 Now, the Adobe eBook Reader calls these controls
5754 <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span>&#8212; as if the publisher has the power to
5755 control how you use these works.  For works under copyright, the copyright
5756 owner certainly does have the power&#8212;up to the limits of the copyright
5757 law. But for work not under copyright, there is no such copyright
5758 power.<sup>[<a name="idp4909584" href="#ftn.idp4909584" class="footnote">138</a>]</sup> When my e-book of
5759 <em class="citetitle">Middlemarch</em> says I have the permission to copy only
5760 ten text selections into the memory every ten days, what that really means
5761 is that the eBook Reader has enabled the publisher to control how I use the
5762 book on my computer, far beyond the control that the law would enable.
5763 </p><p>
5764 The control comes instead from the code&#8212;from the technology within
5765 which the e-book <span class="quote">«<span class="quote">lives.</span>»</span> Though the e-book says that these are
5766 permissions, they are not the sort of <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> that most
5767 of us deal with. When a teenager gets <span class="quote">«<span class="quote">permission</span>»</span> to stay out
5768 till midnight, she knows (unless she's Cinderella) that she can stay out
5769 till 2 A.M., but will suffer a punishment if she's caught. But when the
5770 Adobe eBook Reader says I have the permission to make ten copies of the text
5771 into the computer's memory, that means that after I've made ten copies, the
5772 computer will not make any more. The same with the printing restrictions:
5773 After ten pages, the eBook Reader will not print any more pages.  It's the
5774 same with the silly restriction that says that you can't use the Read Aloud
5775 button to read my book aloud&#8212;it's not that the company will sue you if
5776 you do; instead, if you push the Read Aloud button with my book, the machine
5777 simply won't read aloud.
5778 </p><a class="indexterm" name="idp4912392"></a><a class="indexterm" name="idp4912808"></a><p>
5779
5780
5781 These are <span class="emphasis"><em>controls</em></span>, not permissions. Imagine a world
5782 where the Marx Brothers sold word processing software that, when you tried
5783 to type <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers,</span>»</span> erased <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span> from
5784 the sentence.
5785 </p><p>
5786 This is the future of copyright law: not so much copyright
5787 <span class="emphasis"><em>law</em></span> as copyright <span class="emphasis"><em>code</em></span>. The
5788 controls over access to content will not be controls that are ratified by
5789 courts; the controls over access to content will be controls that are coded
5790 by programmers. And whereas the controls that are built into the law are
5791 always to be checked by a judge, the controls that are built into the
5792 technology have no similar built-in check.
5793 </p><p>
5794 How significant is this? Isn't it always possible to get around the controls
5795 built into the technology? Software used to be sold with technologies that
5796 limited the ability of users to copy the software, but those were trivial
5797 protections to defeat. Why won't it be trivial to defeat these protections
5798 as well?
5799 </p><p>
5800 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5801 til Adobe eBook reader.
5802 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5803 Early in the life of the Adobe eBook Reader, Adobe suffered a public
5804 relations nightmare. Among the books that you could download for free on the
5805 Adobe site was a copy of <em class="citetitle">Alice's Adventures in
5806 Wonderland</em>.  This wonderful book is in the public domain. Yet
5807 when you clicked on Permissions for that book, you got the following report:
5808 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1641.png" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5809 Here was a public domain children's book that you were not allowed to copy,
5810 not allowed to lend, not allowed to give, and, as the
5811 <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> indicated, not allowed to <span class="quote">«<span class="quote">read
5812 aloud</span>»</span>!
5813 </p><p>
5814 The public relations nightmare attached to that final permission.  For the
5815 text did not say that you were not permitted to use the Read Aloud button;
5816 it said you did not have the permission to read the book aloud. That led
5817 some people to think that Adobe was restricting the right of parents, for
5818 example, to read the book to their children, which seemed, to say the least,
5819 absurd.
5820 </p><p>
5821 Adobe responded quickly that it was absurd to think that it was trying to
5822 restrict the right to read a book aloud. Obviously it was only restricting
5823 the ability to use the Read Aloud button to have the book read aloud. But
5824 the question Adobe never did answer is this: Would Adobe thus agree that a
5825 consumer was free to use software to hack around the restrictions built into
5826 the eBook Reader? If some company (call it Elcomsoft) developed a program to
5827 disable the technological protection built into an Adobe eBook so that a
5828 blind person, say, could use a computer to read the book aloud, would Adobe
5829 agree that such a use of an eBook Reader was fair? Adobe didn't answer
5830 because the answer, however absurd it might seem, is no.
5831 </p><a class="indexterm" name="idp4923432"></a><a class="indexterm" name="idp4924120"></a><p>
5832 The point is not to blame Adobe. Indeed, Adobe is among the most innovative
5833 companies developing strategies to balance open access to content with
5834 incentives for companies to innovate. But Adobe's technology enables
5835 control, and Adobe has an incentive to defend this control.  That incentive
5836 is understandable, yet what it creates is often crazy.
5837 </p><a class="indexterm" name="idp4925416"></a><a class="indexterm" name="idp4926112"></a><p>
5838 For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
5839 mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
5840 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5841 La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo</span>»</span>. Aibo-en
5842 lærer triks, koser og følger deg rudt.  Den spiser kun elektrisitet og
5843 etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
5844 </p><p>
5845
5846 Aibo-en er dyr og populær.  Fans over hele verden har laget klubber for å
5847 dele historier.  En bestemt fan har satt opp et nettsted som gjør det mulig
5848 å dele informasjon om Aibo-hunden.  Denne fansen satte opp aibopet.com (og
5849 aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og ga ut informasjon på
5850 dette nettesteten om hvordan en kan lære en Aibo å gjøre flere triks enn de
5851 triksene som Sony hadde lært den.
5852 </p><p>
5853 <span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> har her en spesiell betydning.  Aibo-er er bare søte
5854 datamaskiner.  Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
5855 programmere annerledes.  Det å si at aibopet.com ga informasjon om hvordan
5856 en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com ga
5857 brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
5858 data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
5859 aibohack.com).
5860 </p><a class="indexterm" name="idp4933064"></a><p>
5861 If you're not a programmer or don't know many programmers, the word
5862 <em class="citetitle">hack</em> has a particularly unfriendly
5863 connotation. Nonprogrammers hack bushes or weeds. Nonprogrammers in horror
5864 movies do even worse. But to programmers, or coders, as I call them,
5865 <em class="citetitle">hack</em> is a much more positive
5866 term. <em class="citetitle">Hack</em> just means code that enables the program
5867 to do something it wasn't originally intended or enabled to do. If you buy a
5868 new printer for an old computer, you might find the old computer doesn't
5869 run, or <span class="quote">«<span class="quote">drive,</span>»</span> the printer. If you discovered that, you'd
5870 later be happy to discover a hack on the Net by someone who has written a
5871 driver to enable the computer to drive the printer you just bought.
5872 </p><p>
5873 Some hacks are easy. Some are unbelievably hard. Hackers as a community like
5874 to challenge themselves and others with increasingly difficult
5875 tasks. There's a certain respect that goes with the talent to hack
5876 well. There's a well-deserved respect that goes with the talent to hack
5877 ethically.
5878 </p><p>
5879 The Aibo fan was displaying a bit of both when he hacked the program and
5880 offered to the world a bit of code that would enable the Aibo to dance
5881 jazz. The dog wasn't programmed to dance jazz. It was a clever bit of
5882 tinkering that turned the dog into a more talented creature than Sony had
5883 built.
5884 </p><a class="indexterm" name="idp4936440"></a><a class="indexterm" name="idp4937112"></a><a class="indexterm" name="idp4937784"></a><p>
5885
5886 I've told this story in many contexts, both inside and outside the United
5887 States. Once I was asked by a puzzled member of the audience, is it
5888 permissible for a dog to dance jazz in the United States? We forget that
5889 stories about the backcountry still flow across much of the world. So let's
5890 just be clear before we continue: It's not a crime anywhere (anymore) to
5891 dance jazz. Nor is it a crime to teach your dog to dance jazz. Nor should it
5892 be a crime (though we don't have a lot to go on here) to teach your robot
5893 dog to dance jazz. Dancing jazz is a completely legal activity. One imagines
5894 that the owner of aibopet.com thought, <span class="emphasis"><em>What possible problem could
5895 there be with teaching a robot dog to dance?</em></span>
5896 </p><a class="indexterm" name="idp4939712"></a><p>
5897 Let's put the dog to sleep for a minute, and turn to a pony show&#8212; not
5898 literally a pony show, but rather a paper that a Princeton academic named Ed
5899 Felten prepared for a conference. This Princeton academic is well known and
5900 respected. He was hired by the government in the Microsoft case to test
5901 Microsoft's claims about what could and could not be done with its own
5902 code. In that trial, he demonstrated both his brilliance and his
5903 coolness. Under heavy badgering by Microsoft lawyers, Ed Felten stood his
5904 ground. He was not about to be bullied into being silent about something he
5905 knew very well.
5906 </p><p>
5907 But Felten's bravery was really tested in April 2001.<sup>[<a name="idp4941232" href="#ftn.idp4941232" class="footnote">139</a>]</sup> He and a group of colleagues were working on a
5908 paper to be submitted at conference.  The paper was intended to describe the
5909 weakness in an encryption system being developed by the Secure Digital Music
5910 Initiative as a technique to control the distribution of music.
5911 </p><p>
5912 The SDMI coalition had as its goal a technology to enable content owners to
5913 exercise much better control over their content than the Internet, as it
5914 originally stood, granted them. Using encryption, SDMI hoped to develop a
5915 standard that would allow the content owner to say <span class="quote">«<span class="quote">this music cannot
5916 be copied,</span>»</span> and have a computer respect that command.  The technology
5917 was to be part of a <span class="quote">«<span class="quote">trusted system</span>»</span> of control that would get
5918 content owners to trust the system of the Internet much more.
5919 </p><p>
5920 When SDMI thought it was close to a standard, it set up a competition.  In
5921 exchange for providing contestants with the code to an SDMI-encrypted bit of
5922 content, contestants were to try to crack it and, if they did, report the
5923 problems to the consortium.
5924 </p><p>
5925
5926
5927 Felten and his team figured out the encryption system quickly. He and the
5928 team saw the weakness of this system as a type: Many encryption systems
5929 would suffer the same weakness, and Felten and his team thought it
5930 worthwhile to point this out to those who study encryption.
5931 </p><p>
5932 Let's review just what Felten was doing. Again, this is the United
5933 States. We have a principle of free speech. We have this principle not just
5934 because it is the law, but also because it is a really great idea. A
5935 strongly protected tradition of free speech is likely to encourage a wide
5936 range of criticism. That criticism is likely, in turn, to improve the
5937 systems or people or ideas criticized.
5938 </p><p>
5939 What Felten and his colleagues were doing was publishing a paper describing
5940 the weakness in a technology. They were not spreading free music, or
5941 building and deploying this technology. The paper was an academic essay,
5942 unintelligible to most people. But it clearly showed the weakness in the
5943 SDMI system, and why SDMI would not, as presently constituted, succeed.
5944 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5945 What links these two, aibopet.com and Felten, is the letters they then
5946 received. Aibopet.com received a letter from Sony about the aibopet.com
5947 hack. Though a jazz-dancing dog is perfectly legal, Sony wrote:
5948 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5949 Your site contains information providing the means to circumvent AIBO-ware's
5950 copy protection protocol constituting a violation of the anti-circumvention
5951 provisions of the Digital Millennium Copyright Act.
5952 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4952728"></a><a class="indexterm" name="idp4953424"></a><a class="indexterm" name="idp4954096"></a><p>
5953 And though an academic paper describing the weakness in a system of
5954 encryption should also be perfectly legal, Felten received a letter from an
5955 RIAA lawyer that read:
5956 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5957
5958 Any disclosure of information gained from participating in the Public
5959 Challenge would be outside the scope of activities permitted by the
5960 Agreement and could subject you and your research team to actions under the
5961 Digital Millennium Copyright Act (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5962 </p></blockquote></div><p>
5963 In both cases, this weirdly Orwellian law was invoked to control the spread
5964 of information. The Digital Millennium Copyright Act made spreading such
5965 information an offense.
5966 </p><p>
5967 The DMCA was enacted as a response to copyright owners' first fear about
5968 cyberspace. The fear was that copyright control was effectively dead; the
5969 response was to find technologies that might compensate.  These new
5970 technologies would be copyright protection technologies&#8212; technologies
5971 to control the replication and distribution of copyrighted material. They
5972 were designed as <span class="emphasis"><em>code</em></span> to modify the original
5973 <span class="emphasis"><em>code</em></span> of the Internet, to reestablish some protection
5974 for copyright owners.
5975 </p><p>
5976 The DMCA was a bit of law intended to back up the protection of this code
5977 designed to protect copyrighted material. It was, we could say,
5978 <span class="emphasis"><em>legal code</em></span> intended to buttress <span class="emphasis"><em>software
5979 code</em></span> which itself was intended to support the <span class="emphasis"><em>legal
5980 code of copyright</em></span>.
5981 </p><p>
5982 But the DMCA was not designed merely to protect copyrighted works to the
5983 extent copyright law protected them. Its protection, that is, did not end at
5984 the line that copyright law drew. The DMCA regulated devices that were
5985 designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
5986 those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
5987 possible by that circumvention would have been a copyright violation.
5988 </p><a class="indexterm" name="idp4959320"></a><a class="indexterm" name="idp4959720"></a><a class="indexterm" name="idp4960128"></a><p>
5989
5990 Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
5991 copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
5992 jazz. That enablement no doubt involved the use of copyrighted material. But
5993 as aibopet.com's site was noncommercial, and the use did not enable
5994 subsequent copyright infringements, there's no doubt that aibopet.com's hack
5995 was fair use of Sony's copyrighted material. Yet fair use is not a defense
5996 to the DMCA. The question is not whether the use of the copyrighted material
5997 was a copyright violation. The question is whether a copyright protection
5998 system was circumvented.
5999 </p><p>
6000 The threat against Felten was more attenuated, but it followed the same line
6001 of reasoning. By publishing a paper describing how a copyright protection
6002 system could be circumvented, the RIAA lawyer suggested, Felten himself was
6003 distributing a circumvention technology.  Thus, even though he was not
6004 himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
6005 others to infringe others' copyright.
6006 </p><a class="indexterm" name="idp4962312"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
6007 The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
6008 Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
6009 be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
6010 consumers to copy films without the permission of the copyright owner. No
6011 doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
6012 <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> for example, had testified
6013 in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
6014 Neighborhood.  <a class="indexterm" name="idp4964656"></a>
6015 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6016 Some public stations, as well as commercial stations, program the
6017 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> at hours when some children cannot use it. I
6018 think that it's a real service to families to be able to record such
6019 programs and show them at appropriate times. I have always felt that with
6020 the advent of all of this new technology that allows people to tape the
6021 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> off-the-air, and I'm speaking for the
6022 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> because that's what I produce, that they then
6023 become much more active in the programming of their family's television
6024 life. Very frankly, I am opposed to people being programmed by others. My
6025 whole approach in broadcasting has always been <span class="quote">«<span class="quote">You are an important
6026 person just the way you are. You can make healthy decisions.</span>»</span> Maybe
6027 I'm going on too long, but I just feel that anything that allows a person to
6028 be more active in the control of his or her life, in a healthy way, is
6029 important.<sup>[<a name="idp4967136" href="#ftn.idp4967136" class="footnote">140</a>]</sup>
6030 </p></blockquote></div><p>
6031
6032
6033 Even though there were uses that were legal, because there were some uses
6034 that were illegal, the court held the companies producing the VCR
6035 responsible.
6036 </p><p>
6037 This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA.
6038 <a class="indexterm" name="idp4970360"></a>
6039 </p><p>
6040 No argument I have can top this picture, but let me try to get close.
6041 </p><p>
6042 The anticircumvention provisions of the DMCA target copyright circumvention
6043 technologies. Circumvention technologies can be used for different
6044 ends. They can be used, for example, to enable massive pirating of
6045 copyrighted material&#8212;a bad end. Or they can be used to enable the use
6046 of particular copyrighted materials in ways that would be considered fair
6047 use&#8212;a good end.
6048 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
6049
6050 A handgun can be used to shoot a police officer or a child. Most would agree
6051 such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to
6052 protect against an intruder. At least some would say that such a use would
6053 be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses.
6054 </p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="Videospiller/håndvåpen-tegneserie"></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4974216"></a><p>
6055 Det åpenbare poenget med Conrad's tegneserie er det merkelige med en verden
6056 hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens videspillere (og
6057 omgåelsesteknologier) er ulovlige.  Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen har noen sinne
6058 dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr loven
6059 omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å bidra
6060 positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske skaden
6061 de gjør.
6062 </p><a class="indexterm" name="idp4975936"></a><a class="indexterm" name="idp4976592"></a><a class="indexterm" name="idp4977288"></a><a class="indexterm" name="idp4977680"></a><a class="indexterm" name="idp4978088"></a><p>
6063 Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
6064 balansen som opphavsretten oppretter.  Ved hjelp av programkode begrenser
6065 opphavsrettseierne rimelig bruk.  Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
6066 forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
6067 programkode.  Teknologi blir midlene som kan brukes til å fjerne rimelig
6068 bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
6069 </p><p>
6070 Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
6071 <span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>.  Kontrollene som er bygget inn i teknologien
6072 for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler som hvis de brytes også
6073 blir et lovbrudd.  På denne måten utvider programkoden loven&#8212;utvider
6074 dens regulering, selv om emnet den regulerer (aktiviteter som ellers helt
6075 klart ville vært rimelig bruk) er utenfor dekningsområdet til loven.
6076 Programkode blir lovverk. Programkode utvider loven og programkode utvider
6077 dermed effekten av kontrollen til opphavsrettseierne&#8212;i hvert fall for
6078 de opphavsrettsinnehaverne som har advokater som kan skrive slike ekle brev
6079 som Felten og aibopet.com mottok.
6080 </p><p>
6081 There is one final aspect of the interaction between architecture and law
6082 that contributes to the force of copyright's regulation. This is the ease
6083 with which infringements of the law can be detected. For contrary to the
6084 rhetoric common at the birth of cyberspace that on the Internet, no one
6085 knows you're a dog, increasingly, given changing technologies deployed on
6086 the Internet, it is easy to find the dog who committed a legal wrong. The
6087 technologies of the Internet are open to snoops as well as sharers, and the
6088 snoops are increasingly good at tracking down the identity of those who
6089 violate the rules.
6090 </p><p>
6091
6092
6093 For example, imagine you were part of a <em class="citetitle">Star Trek</em> fan
6094 club. You gathered every month to share trivia, and maybe to enact a kind of
6095 fan fiction about the show. One person would play Spock, another, Captain
6096 Kirk. The characters would begin with a plot from a real story, then simply
6097 continue it.<sup>[<a name="idp4982400" href="#ftn.idp4982400" class="footnote">141</a>]</sup>
6098 </p><p>
6099 Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
6100 aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
6101 du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet.  Du var her fri til å gjøre
6102 som du ville med denne delen av kulturen vår.  Du hadde lov til å bygge på
6103 den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
6104 </p><a class="indexterm" name="idp4984416"></a><p>
6105 Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
6106 tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
6107 Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
6108 opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt.  Dine publiserte
6109 fan-verker, avhengig av eierskapet til seriene som du avbildet, kunne gjerne
6110 gi deg en advokattrussel.  Og å ignorere en slik advokattrussel kunne bli
6111 ekstremt kostbart.  Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv.  Straffene er
6112 alvorlige, og prosessen er rask.
6113 </p><p>
6114 Denne endringen i den effektive makten til loven er forårsaket av en endring
6115 i hvor enkelt loven kan håndheves.  Denne endringen flytter også lovens
6116 balanse radikalt.  Det er som om bilen din sendte ut hastigheten du kjørte
6117 med på et hvert tidspunkt.  Det ville bare være et steg igjen før staten
6118 begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du sender ut.  Det er
6119 effektivt sett det som skjer her.
6120 </p></div><div class="section" title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
6121
6122 So copyright's duration has increased dramatically&#8212;tripled in the past
6123 thirty years. And copyright's scope has increased as well&#8212;from
6124 regulating only publishers to now regulating just about everyone. And
6125 copyright's reach has changed, as every action becomes a copy and hence
6126 presumptively regulated. And as technologists find better ways to control
6127 the use of content, and as copyright is increasingly enforced through
6128 technology, copyright's force changes, too. Misuse is easier to find and
6129 easier to control. This regulation of the creative process, which began as a
6130 tiny regulation governing a tiny part of the market for creative work, has
6131 become the single most important regulator of creativity there is. It is a
6132 massive expansion in the scope of the government's control over innovation
6133 and creativity; it would be totally unrecognizable to those who gave birth
6134 to copyright's control.
6135 </p><p>
6136 Still, in my view, all of these changes would not matter much if it weren't
6137 for one more change that we must also consider. This is a change that is in
6138 some sense the most familiar, though its significance and scope are not well
6139 understood. It is the one that creates precisely the reason to be concerned
6140 about all the other changes I have described.
6141 </p><p>
6142 This is the change in the concentration and integration of the media.  In
6143 the past twenty years, the nature of media ownership has undergone a radical
6144 alteration, caused by changes in legal rules governing the media.  Before
6145 this change happened, the different forms of media were owned by separate
6146 media companies. Now, the media is increasingly owned by only a few
6147 companies. Indeed, after the changes that the FCC announced in June 2003,
6148 most expect that within a few years, we will live in a world where just
6149 three companies control more than percent of the media.
6150 </p><p>
6151 Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
6152 </p><a class="indexterm" name="idp4990336"></a><a class="indexterm" name="idp4990656"></a><a class="indexterm" name="idp4991072"></a><a class="indexterm" name="idp4991488"></a><a class="indexterm" name="idp4991904"></a><a class="indexterm" name="idp4992328"></a><p>
6153 Changes in scope are the easier ones to describe. As Senator John McCain
6154 summarized the data produced in the FCC's review of media ownership,
6155 <span class="quote">«<span class="quote">five companies control 85 percent of our media
6156 sources.</span>»</span><sup>[<a name="idp4993216" href="#ftn.idp4993216" class="footnote">142</a>]</sup> The five recording
6157 labels of Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music
6158 Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.<sup>[<a name="idp4993992" href="#ftn.idp4993992" class="footnote">143</a>]</sup> The <span class="quote">«<span class="quote">five largest cable companies pipe
6159 programming to 74 percent of the cable subscribers
6160 nationwide.</span>»</span><sup>[<a name="idp4995168" href="#ftn.idp4995168" class="footnote">144</a>]</sup>
6161 </p><p>
6162
6163 The story with radio is even more dramatic. Before deregulation, the
6164 nation's largest radio broadcasting conglomerate owned fewer than
6165 seventy-five stations. Today <span class="emphasis"><em>one</em></span> company owns more than
6166 1,200 stations.  During that period of consolidation, the total number of
6167 radio owners dropped by 34 percent. Today, in most markets, the two largest
6168 broadcasters control 74 percent of that market's revenues. Overall, just
6169 four companies control 90 percent of the nation's radio advertising
6170 revenues.
6171 </p><a class="indexterm" name="idp4997240"></a><p>
6172 Newspaper ownership is becoming more concentrated as well.  Today, there are
6173 six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were
6174 eighty years ago, and ten companies control half of the nation's
6175 circulation. There are twenty major newspaper publishers in the United
6176 States. The top ten film studios receive 99 percent of all film revenue. The
6177 ten largest cable companies account for 85 percent of all cable
6178 revenue. This is a market far from the free press the framers sought to
6179 protect. Indeed, it is a market that is quite well protected&#8212; by the
6180 market.
6181 </p><p>
6182 Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in
6183 the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent
6184 article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="idp4998096"></a>
6185 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6186 Murdoch's companies now constitute a production system unmatched in its
6187 integration. They supply content&#8212;Fox movies &#8230; Fox TV shows
6188 &#8230; Fox-controlled sports broadcasts, plus newspapers and books. They
6189 sell the content to the public and to advertisers&#8212;in newspapers, on
6190 the broadcast network, on the cable channels. And they operate the physical
6191 distribution system through which the content reaches the
6192 customers. Murdoch's satellite systems now distribute News Corp. content in
6193 Europe and Asia; if Murdoch becomes DirecTV's largest single owner, that
6194 system will serve the same function in the United States.<sup>[<a name="idp4999592" href="#ftn.idp4999592" class="footnote">145</a>]</sup>
6195 </p></blockquote></div><p>
6196 The pattern with Murdoch is the pattern of modern media. Not just large
6197 companies owning many radio stations, but a few companies owning as many
6198 outlets of media as possible. A picture describes this pattern better than a
6199 thousand words could do:
6200 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1761.png" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6201
6202
6203 Betyr denne konsentrasjonen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6204 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6205 distribuere innhold?
6206 </p><p>
6207 Mitt syn var at konsentrasjonen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6208 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6209 hørt på en haug av skapere prøve å overbevise meg om det motsatte, har jeg
6210 begynt å endre mening.
6211 </p><p>
6212 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6213 er viktig.
6214 </p><a class="indexterm" name="idp5004936"></a><a class="indexterm" name="idp5005336"></a><a class="indexterm" name="idp5005728"></a><p>
6215 I 1969 laget Norman Lear en polit for <em class="citetitle">All in the
6216 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6217 Da sa til Lear at det var for på kanten.  Gjør det om igjen. Lear lagde
6218 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6219 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6220 ikke mer.
6221 </p><p>
6222 I stedet for å føye seg, to Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6223 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
6224 andre.  Opphavsretten som Lear hadde sikret uavhengighet fra
6225 nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp5007744" href="#ftn.idp5007744" class="footnote">146</a>]</sup>
6226 </p><p>
6227
6228
6229
6230 The network did not control those copyrights because the law forbade the
6231 networks from controlling the content they syndicated. The law required a
6232 separation between the networks and the content producers; that separation
6233 would guarantee Lear freedom. And as late as 1992, because of these rules,
6234 the vast majority of prime time television&#8212;75 percent of it&#8212;was
6235 <span class="quote">«<span class="quote">independent</span>»</span> of the networks.
6236 </p><p>
6237 In 1994, the FCC abandoned the rules that required this independence.  After
6238 that change, the networks quickly changed the balance.  In 1985, there were
6239 twenty-five independent television production studios; in 2002, only five
6240 independent television studios remained. <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, only 15 percent of
6241 new series were produced for a network by a company it controlled. Last
6242 year, the percentage of shows produced by controlled companies more than
6243 quintupled to 77 percent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, 16 new series were
6244 produced independently of conglomerate control, last year there was
6245 one.</span>»</span><sup>[<a name="idp5011704" href="#ftn.idp5011704" class="footnote">147</a>]</sup> In 2002, 75 percent of
6246 prime time television was owned by the networks that ran it. <span class="quote">«<span class="quote">In the
6247 ten-year period between 1992 and 2002, the number of prime time television
6248 hours per week produced by network studios increased over 200%, whereas the
6249 number of prime time television hours per week produced by independent
6250 studios decreased 63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp5013368" href="#ftn.idp5013368" class="footnote">148</a>]</sup>
6251 </p><a class="indexterm" name="idp5013864"></a><p>
6252 Today, another Norman Lear with another <em class="citetitle">All in the
6253 Family</em> would find that he had the choice either to make the show
6254 less edgy or to be fired: The content of any show developed for a network is
6255 increasingly owned by the network.
6256 </p><a class="indexterm" name="idp5014912"></a><a class="indexterm" name="idp5015328"></a><p>
6257 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6258 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
6259 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6260 Well, if you have companies that produce, that finance, that air on their
6261 channel and then distribute worldwide everything that goes through their
6262 controlled distribution system, then what you get is fewer and fewer actual
6263 voices participating in the process. [We u]sed to have dozens and dozens of
6264 thriving independent production companies producing television programs. Now
6265 you have less than a handful.<sup>[<a name="idp5016920" href="#ftn.idp5016920" class="footnote">149</a>]</sup>
6266 </p></blockquote></div><p>
6267 This narrowing has an effect on what is produced. The product of such large
6268 and concentrated networks is increasingly homogenous.  Increasingly
6269 safe. Increasingly sterile. The product of news shows from networks like
6270 this is increasingly tailored to the message the network wants to
6271 convey. This is not the communist party, though from the inside, it must
6272 feel a bit like the communist party. No one can question without risk of
6273 consequence&#8212;not necessarily banishment to Siberia, but punishment
6274 nonetheless. Independent, critical, different views are quashed. This is not
6275 the environment for a democracy.
6276 </p><a class="indexterm" name="idp5018672"></a><p>
6277 Economics itself offers a parallel that explains why this integration
6278 affects creativity. Clay Christensen has written about the
6279 <span class="quote">«<span class="quote">Innovator's Dilemma</span>»</span>: the fact that large traditional firms
6280 find it rational to ignore new, breakthrough technologies that compete with
6281 their core business.  The same analysis could help explain why large,
6282 traditional media companies would find it rational to ignore new cultural
6283 trends.<sup>[<a name="idp5020504" href="#ftn.idp5020504" class="footnote">150</a>]</sup> Lumbering giants not only
6284 don't, but should not, sprint. Yet if the field is only open to the giants,
6285 there will be far too little sprinting.  <a class="indexterm" name="idp5022600"></a>
6286 </p><p>
6287 I don't think we know enough about the economics of the media market to say
6288 with certainty what concentration and integration will do. The efficiencies
6289 are important, and the effect on culture is hard to measure.
6290 </p><p>
6291 But there is a quintessentially obvious example that does strongly suggest
6292 the concern.
6293 </p><p>
6294 In addition to the copyright wars, we're in the middle of the drug
6295 wars. Government policy is strongly directed against the drug cartels;
6296 criminal and civil courts are filled with the consequences of this battle.
6297 </p><p>
6298
6299 Let me hereby disqualify myself from any possible appointment to any
6300 position in government by saying I believe this war is a profound mistake. I
6301 am not pro drugs. Indeed, I come from a family once wrecked by
6302 drugs&#8212;though the drugs that wrecked my family were all quite legal. I
6303 believe this war is a profound mistake because the collateral damage from it
6304 is so great as to make waging the war insane.  When you add together the
6305 burdens on the criminal justice system, the desperation of generations of
6306 kids whose only real economic opportunities are as drug warriors, the
6307 queering of constitutional protections because of the constant surveillance
6308 this war requires, and, most profoundly, the total destruction of the legal
6309 systems of many South American nations because of the power of the local
6310 drug cartels, I find it impossible to believe that the marginal benefit in
6311 reduced drug consumption by Americans could possibly outweigh these costs.
6312 </p><p>
6313 You may not be convinced. That's fine. We live in a democracy, and it is
6314 through votes that we are to choose policy. But to do that, we depend
6315 fundamentally upon the press to help inform Americans about these issues.
6316 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><p>
6317 Beginning in 1998, the Office of National Drug Control Policy launched a
6318 media campaign as part of the <span class="quote">«<span class="quote">war on drugs.</span>»</span> The campaign
6319 produced scores of short film clips about issues related to illegal
6320 drugs. In one series (the Nick and Norm series) two men are in a bar,
6321 discussing the idea of legalizing drugs as a way to avoid some of the
6322 collateral damage from the war. One advances an argument in favor of drug
6323 legalization. The other responds in a powerful and effective way against the
6324 argument of the first. In the end, the first guy changes his mind (hey, it's
6325 television). The plug at the end is a damning attack on the pro-legalization
6326 campaign.
6327 </p><p>
6328 Fair enough. It's a good ad. Not terribly misleading. It delivers its
6329 message well. It's a fair and reasonable message.
6330 </p><p>
6331 But let's say you think it is a wrong message, and you'd like to run a
6332 countercommercial. Say you want to run a series of ads that try to
6333 demonstrate the extraordinary collateral harm that comes from the drug
6334 war. Can you do it?
6335 </p><p>
6336
6337 Well, obviously, these ads cost lots of money. Assume you raise the
6338 money. Assume a group of concerned citizens donates all the money in the
6339 world to help you get your message out. Can you be sure your message will be
6340 heard then?
6341 </p><p>
6342 No. You cannot. Television stations have a general policy of avoiding
6343 <span class="quote">«<span class="quote">controversial</span>»</span> ads. Ads sponsored by the government are deemed
6344 uncontroversial; ads disagreeing with the government are controversial.
6345 This selectivity might be thought inconsistent with the First Amendment, but
6346 the Supreme Court has held that stations have the right to choose what they
6347 run. Thus, the major channels of commercial media will refuse one side of a
6348 crucial debate the opportunity to present its case.  And the courts will
6349 defend the rights of the stations to be this biased.<sup>[<a name="idp5030040" href="#ftn.idp5030040" class="footnote">151</a>]</sup>
6350 </p><p>
6351 I'd be happy to defend the networks' rights, as well&#8212;if we lived in a
6352 media market that was truly diverse. But concentration in the media throws
6353 that condition into doubt. If a handful of companies control access to the
6354 media, and that handful of companies gets to decide which political
6355 positions it will allow to be promoted on its channels, then in an obvious
6356 and important way, concentration matters. You might like the positions the
6357 handful of companies selects. But you should not like a world in which a
6358 mere few get to decide which issues the rest of us get to know about.
6359 </p><a class="indexterm" name="idp5024680"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6360 There is something innocent and obvious about the claim of the copyright
6361 warriors that the government should <span class="quote">«<span class="quote">protect my property.</span>»</span> In
6362 the abstract, it is obviously true and, ordinarily, totally harmless. No
6363 sane sort who is not an anarchist could disagree.
6364 </p><p>
6365
6366 But when we see how dramatically this <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> has
6367 changed&#8212; when we recognize how it might now interact with both
6368 technology and markets to mean that the effective constraint on the liberty
6369 to cultivate our culture is dramatically different&#8212;the claim begins to
6370 seem less innocent and obvious. Given (1) the power of technology to
6371 supplement the law's control, and (2) the power of concentrated markets to
6372 weaken the opportunity for dissent, if strictly enforcing the massively
6373 expanded <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> rights granted by copyright fundamentally
6374 changes the freedom within this culture to cultivate and build upon our
6375 past, then we have to ask whether this property should be redefined.
6376 </p><p>
6377 Not starkly. Or absolutely. My point is not that we should abolish copyright
6378 or go back to the eighteenth century. That would be a total mistake,
6379 disastrous for the most important creative enterprises within our culture
6380 today.
6381 </p><p>
6382 But there is a space between zero and one, Internet culture
6383 notwithstanding.  And these massive shifts in the effective power of
6384 copyright regulation, tied to increased concentration of the content
6385 industry and resting in the hands of technology that will increasingly
6386 enable control over the use of culture, should drive us to consider whether
6387 another adjustment is called for. Not an adjustment that increases
6388 copyright's power. Not an adjustment that increases its term. Rather, an
6389 adjustment to restore the balance that has traditionally defined copyright's
6390 regulation&#8212;a weakening of that regulation, to strengthen creativity.
6391 </p><p>
6392 Copyright law has not been a rock of Gibraltar. It's not a set of constant
6393 commitments that, for some mysterious reason, teenagers and geeks now
6394 flout. Instead, copyright power has grown dramatically in a short period of
6395 time, as the technologies of distribution and creation have changed and as
6396 lobbyists have pushed for more control by copyright holders. Changes in the
6397 past in response to changes in technology suggest that we may well need
6398 similar changes in the future. And these changes have to be
6399 <span class="emphasis"><em>reductions</em></span> in the scope of copyright, in response to
6400 the extraordinary increase in control that technology and the market enable.
6401 </p><p>
6402
6403 For the single point that is lost in this war on pirates is a point that we
6404 see only after surveying the range of these changes. When you add together
6405 the effect of changing law, concentrated markets, and changing technology,
6406 together they produce an astonishing conclusion: <span class="emphasis"><em>Never in our
6407 history have fewer had a legal right to control more of the development of
6408 our culture than now</em></span>.
6409 </p><p>
6410 Not when copyrights were perpetual, for when copyrights were perpetual, they
6411 affected only that precise creative work. Not when only publishers had the
6412 tools to publish, for the market then was much more diverse. Not when there
6413 were only three television networks, for even then, newspapers, film
6414 studios, radio stations, and publishers were independent of the
6415 networks. <span class="emphasis"><em>Never</em></span> has copyright protected such a wide
6416 range of rights, against as broad a range of actors, for a term that was
6417 remotely as long. This form of regulation&#8212;a tiny regulation of a tiny
6418 part of the creative energy of a nation at the founding&#8212;is now a
6419 massive regulation of the overall creative process. Law plus technology plus
6420 the market now interact to turn this historically benign regulation into the
6421 most significant regulation of culture that our free society has
6422 known.<sup>[<a name="idp5045536" href="#ftn.idp5045536" class="footnote">152</a>]</sup>
6423 </p><p>
6424 <span class="strong"><strong>This has been</strong></span> a long chapter. Its point
6425 can now be briefly stated.
6426 </p><p>
6427 At the start of this book, I distinguished between commercial and
6428 noncommercial culture. In the course of this chapter, I have distinguished
6429 between copying a work and transforming it. We can now combine these two
6430 distinctions and draw a clear map of the changes that copyright law has
6431 undergone.  In 1790, the law looked like this:
6432 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6433
6434 The act of publishing a map, chart, and book was regulated by copyright
6435 law. Nothing else was. Transformations were free. And as copyright attached
6436 only with registration, and only those who intended to benefit commercially
6437 would register, copying through publishing of noncommercial work was also
6438 free.
6439 </p><p>
6440 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6441 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6442 Derivative works were now regulated by copyright law&#8212;if published,
6443 which again, given the economics of publishing at the time, means if offered
6444 commercially. But noncommercial publishing and transformation were still
6445 essentially free.
6446 </p><p>
6447 In 1909 the law changed to regulate copies, not publishing, and after this
6448 change, the scope of the law was tied to technology. As the technology of
6449 copying became more prevalent, the reach of the law expanded.  Thus by 1975,
6450 as photocopying machines became more common, we could say the law began to
6451 look like this:
6452 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6453 The law was interpreted to reach noncommercial copying through, say, copy
6454 machines, but still much of copying outside of the commercial market
6455 remained free. But the consequence of the emergence of digital technologies,
6456 especially in the context of a digital network, means that the law now looks
6457 like this:
6458 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6459
6460 Every realm is governed by copyright law, whereas before most creativity was
6461 not. The law now regulates the full range of creativity&#8212; commercial or
6462 not, transformative or not&#8212;with the same rules designed to regulate
6463 commercial publishers.
6464 </p><p>
6465 Obviously, copyright law is not the enemy. The enemy is regulation that does
6466 no good. So the question that we should be asking just now is whether
6467 extending the regulations of copyright law into each of these domains
6468 actually does any good.
6469 </p><p>
6470 I have no doubt that it does good in regulating commercial copying.  But I
6471 also have no doubt that it does more harm than good when regulating (as it
6472 regulates just now) noncommercial copying and, especially, noncommercial
6473 transformation. And increasingly, for the reasons sketched especially in
6474 chapters <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> and
6475 <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, one might
6476 well wonder whether it does more harm than good for commercial
6477 transformation.  More commercial transformative work would be created if
6478 derivative rights were more sharply restricted.
6479 </p><p>
6480 The issue is therefore not simply whether copyright is property. Of course
6481 copyright is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">property,</span>»</span> and of course, as with any
6482 property, the state ought to protect it. But first impressions
6483 notwithstanding, historically, this property right (as with all property
6484 rights<sup>[<a name="idp5068496" href="#ftn.idp5068496" class="footnote">153</a>]</sup>)  has been crafted to balance
6485 the important need to give authors and artists incentives with the equally
6486 important need to assure access to creative work. This balance has always
6487 been struck in light of new technologies.  And for almost half of our
6488 tradition, the <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> did not control <span class="emphasis"><em>at
6489 all</em></span> the freedom of others to build upon or transform a creative
6490 work. American culture was born free, and for almost 180 years our country
6491 consistently protected a vibrant and rich free culture.
6492 </p><a class="indexterm" name="idp5071056"></a><p>
6493
6494 We achieved that free culture because our law respected important limits on
6495 the scope of the interests protected by <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> The very
6496 birth of <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> as a statutory right recognized those
6497 limits, by granting copyright owners protection for a limited time only (the
6498 story of chapter 6). The tradition of <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> is animated by
6499 a similar concern that is increasingly under strain as the costs of
6500 exercising any fair use right become unavoidably high (the story of chapter
6501 7). Adding statutory rights where markets might stifle innovation is another
6502 familiar limit on the property right that copyright is (chapter 8). And
6503 granting archives and libraries a broad freedom to collect, claims of
6504 property notwithstanding, is a crucial part of guaranteeing the soul of a
6505 culture (chapter 9). Free cultures, like free markets, are built with
6506 property. But the nature of the property that builds a free culture is very
6507 different from the extremist vision that dominates the debate today.
6508 </p><p>
6509 Free culture is increasingly the casualty in this war on piracy. In response
6510 to a real, if not yet quantified, threat that the technologies of the
6511 Internet present to twentieth-century business models for producing and
6512 distributing culture, the law and technology are being transformed in a way
6513 that will undermine our tradition of free culture. The property right that
6514 is copyright is no longer the balanced right that it was, or was intended to
6515 be. The property right that is copyright has become unbalanced, tilted
6516 toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened
6517 in a world in which creation requires permission and creativity must check
6518 with a lawyer.
6519 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4570616" href="#idp4570616" class="para">118</a>] </sup>
6520
6521
6522 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R.  4794,
6523 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6524 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6525 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6526 sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
6527 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4576272" href="#idp4576272" class="para">119</a>] </sup>
6528
6529
6530 Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
6531 som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
6532 objekt.  Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
6533 ekslusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer i
6534 timen.  For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
6535 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
6536 <em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
6537 Yale University Press 1977), 26&#8211;27.
6538 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4617904" href="#idp4617904" class="para">120</a>] </sup>
6539
6540
6541 By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
6542 to suggest that the other three don't affect law. Obviously, they do. Law's
6543 only distinction is that it alone speaks as if it has a right
6544 self-consciously to change the other three. The right of the other three is
6545 more timidly expressed.  See Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Code: And Other
6546 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6547 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6548 of Legal Studies</em>, June 1998.
6549 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4623472" href="#idp4623472" class="para">121</a>] </sup>
6550
6551 Some people object to this way of talking about <span class="quote">«<span class="quote">liberty.</span>»</span> They
6552 object because their focus when considering the constraints that exist at
6553 any particular moment are constraints imposed exclusively by the
6554 government. For instance, if a storm destroys a bridge, these people think
6555 it is meaningless to say that one's liberty has been restrained. A bridge
6556 has washed out, and it's harder to get from one place to another. To talk
6557 about this as a loss of freedom, they say, is to confuse the stuff of
6558 politics with the vagaries of ordinary life.  I don't mean to deny the value
6559 in this narrower view, which depends upon the context of the inquiry. I do,
6560 however, mean to argue against any insistence that this narrower view is the
6561 only proper view of liberty. As I argued in <em class="citetitle">Code</em>, we
6562 come from a long tradition of political thought with a broader focus than
6563 the narrow question of what the government did when.  John Stuart Mill
6564 defended freedom of speech, for example, from the tyranny of narrow minds,
6565 not from the fear of government prosecution; John Stuart Mill, <em class="citetitle">On
6566 Liberty</em> (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19.  John
6567 R. Commons famously defended the economic freedom of labor from constraints
6568 imposed by the market; John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> in
6569 Malcom Rutherford and Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons:
6570 Selected Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62. The Americans
6571 with Disabilities Act increases the liberty of people with physical
6572 disabilities by changing the architecture of certain public places, thereby
6573 making access to those places easier; 42 <em class="citetitle">United States
6574 Code</em>, section 12101 (2000).  Each of these interventions to
6575 change existing conditions changes the liberty of a particular group. The
6576 effect of those interventions should be accounted for in order to understand
6577 the effective liberty that each of these groups might face.  <a class="indexterm" name="idp4626808"></a> <a class="indexterm" name="idp4627408"></a>
6578 <a class="indexterm" name="idp4627808"></a> <a class="indexterm" name="idp4628248"></a>
6579 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4655440" href="#idp4655440" class="para">122</a>] </sup>
6580
6581
6582 See Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6583 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2 August 1999, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>. For a more recent
6584 analysis of Kodak's place in the market, see Chana R. Schoenberger,
6585 <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6 October
6586 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6587 #24</a>.
6588 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4662968" href="#idp4662968" class="para">123</a>] </sup>
6589
6590
6591 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6592 1994), 170&#8211;71.
6593 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4681704" href="#idp4681704" class="para">124</a>] </sup>
6594
6595
6596 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6597 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6598 Journal</em> 47 (1997): 87.
6599 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4719392" href="#idp4719392" class="para">125</a>] </sup>
6600
6601 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6602 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6603 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
6604 supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
6605 or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
6606 (emphasis added).  <a class="indexterm" name="idp4720568"></a>
6607 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4726960" href="#idp4726960" class="para">126</a>] </sup>
6608
6609
6610 Although 13,000 titles were published in the United States from 1790 to
6611 1799, only 556 copyright registrations were filed; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6612 History of Book Publishing in the United States</em>, vol. 1,
6613 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6614 York: Bowker, 1972), 141. Of the 21,000 imprints recorded before 1790, only
6615 twelve were copyrighted under the 1790 act; William J. Maher,
6616 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6617 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), available at
6618 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Thus, the
6619 overwhelming majority of works fell immediately into the public domain. Even
6620 those works that were copyrighted fell into the public domain quickly,
6621 because the term of copyright was short. The initial term of copyright was
6622 fourteen years, with the option of renewal for an additional fourteen
6623 years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4732416" href="#idp4732416" class="para">127</a>] </sup>
6624
6625
6626 Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
6627 the 25,006 copyrights registered in 1883, only 894 were renewed in 1910. For
6628 a year-by-year analysis of copyright renewal rates, see Barbara A. Ringer,
6629 <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Studies on
6630 Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing Law Institute, 1963),
6631 618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
6632 Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span>
6633 <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003): 471,
6634 498&#8211;501, and accompanying figures.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4736384" href="#idp4736384" class="para">128</a>] </sup>
6635
6636
6637 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4752192" href="#idp4752192" class="para">129</a>] </sup>
6638
6639
6640 These statistics are understated. Between the years 1910 and 1962 (the first
6641 year the renewal term was extended), the average term was never more than
6642 thirty-two years, and averaged thirty years. See Landes and Posner,
6643 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6644 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4775032" href="#idp4775032" class="para">130</a>] </sup>
6645
6646
6647 See Thomas Bender and David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the
6648 Creation of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University
6649 Journal of International Law and Politics</em> 255 (1997), and James
6650 Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O.,
6651 1987).
6652
6653 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4784752" href="#idp4784752" class="para">131</a>] </sup>
6654
6655 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
6656 Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="idp4786616"></a>
6657 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4787816" href="#idp4787816" class="para">132</a>] </sup>
6658
6659 Professor Rubenfeld has presented a powerful constitutional argument about
6660 the difference that copyright law should draw (from the perspective of the
6661 First Amendment) between mere <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> and derivative
6662 works. See Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6663 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6664 (2002): 1&#8211;60 (see especially pp. 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="idp4788936"></a>
6665 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4796912" href="#idp4796912" class="para">133</a>] </sup>
6666
6667
6668 This is a simplification of the law, but not much of one. The law certainly
6669 regulates more than <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span>&#8212;a public performance of a
6670 copyrighted song, for example, is regulated even though performance per se
6671 doesn't make a copy; 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section
6672 106(4). And it certainly sometimes doesn't regulate a <span class="quote">«<span class="quote">copy</span>»</span>;
6673 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 112(a). But the
6674 presumption under the existing law (which regulates <span class="quote">«<span class="quote">copies;</span>»</span>
6675 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 102) is that if there
6676 is a copy, there is a right.
6677 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4804256" href="#idp4804256" class="para">134</a>] </sup>
6678
6679
6680 Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
6681 should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
6682 extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
6683 arbitrary and automatic changes caused by technology.
6684 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4797512" href="#idp4797512" class="para">135</a>] </sup>
6685
6686
6687 I don't mean <span class="quote">«<span class="quote">nature</span>»</span> in the sense that it couldn't be
6688 different, but rather that its present instantiation entails a copy. Optical
6689 networks need not make copies of content they transmit, and a digital
6690 network could be designed to delete anything it copies so that the same
6691 number of copies remain.
6692 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4887336" href="#idp4887336" class="para">136</a>] </sup>
6693
6694
6695 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
6696 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6697 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4889160" href="#idp4889160" class="para">137</a>] </sup>
6698
6699 <a class="indexterm" name="idp4889352"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6700 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6701 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4909584" href="#idp4909584" class="para">138</a>] </sup>
6702
6703
6704 In principle, a contract might impose a requirement on me. I might, for
6705 example, buy a book from you that includes a contract that says I will read
6706 it only three times, or that I promise to read it three times. But that
6707 obligation (and the limits for creating that obligation) would come from the
6708 contract, not from copyright law, and the obligations of contract would not
6709 necessarily pass to anyone who subsequently acquired the book.
6710 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4941232" href="#idp4941232" class="para">139</a>] </sup>
6711
6712 See Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6713 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6714 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6715 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, January 2002;
6716 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6717 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>, 11
6718 December 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6719 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, May 2001; Janelle Brown,
6720 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, April 2001; Electronic
6721 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6722 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6723 Legal Case,</span>»</span> available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="idp4944840"></a>
6724 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4967136" href="#idp4967136" class="para">140</a>] </sup>
6725
6726 <a class="indexterm" name="idp4967328"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6727 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
6728 464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
6729 VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
6730 and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
6731 270&#8211;71.  <a class="indexterm" name="idp4890184"></a>
6732 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4982400" href="#idp4982400" class="para">141</a>] </sup>
6733
6734
6735 For an early and prescient analysis, see Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6736 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6737 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6738 (1997): 651.
6739 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4993216" href="#idp4993216" class="para">142</a>] </sup>
6740
6741
6742 FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
6743 Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003)  (statement
6744 of Senator John McCain).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4993992" href="#idp4993992" class="para">143</a>] </sup>
6745
6746
6747 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6748 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23 December 2002.
6749 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4995168" href="#idp4995168" class="para">144</a>] </sup>
6750
6751
6752 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6753 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31 May 2003.
6754 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4999592" href="#idp4999592" class="para">145</a>] </sup>
6755
6756 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
6757 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="idp5000800"></a>
6758 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5007744" href="#idp5007744" class="para">146</a>] </sup>
6759
6760
6761 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> remarks before Weidenbaum
6762 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6763 St. Louis, Missouri, 3 April 2003 (transcript of prepared remarks available
6764 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #28</a>; for the Lear
6765 story, not included in the prepared remarks, see <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6766 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5011704" href="#idp5011704" class="para">147</a>] </sup>
6767
6768
6769 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6770 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6771 sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
6772 the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
6773 Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
6774 at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
6775 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5013368" href="#idp5013368" class="para">148</a>] </sup>
6776
6777
6778 ibid.
6779 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5016920" href="#idp5016920" class="para">149</a>] </sup>
6780
6781
6782 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
6783 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
6784 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6785 #31</a>.
6786 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5020504" href="#idp5020504" class="para">150</a>] </sup>
6787
6788
6789 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6790 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6791 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6792 1997). Christensen acknowledges that the idea was first suggested by Dean
6793 Kim Clark. See Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies
6794 and Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6795 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For a more recent study, see
6796 Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6797 Companies That Are Built to Last Underperform the Market&#8212;and How to
6798 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6799 2001).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5030040" href="#idp5030040" class="para">151</a>] </sup>
6800
6801 The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads that
6802 directly responded to the Nick and Norm series on stations within the
6803 Washington, D.C., area. Comcast rejected the ads as <span class="quote">«<span class="quote">against [their]
6804 policy.</span>»</span> The local NBC affiliate, WRC, rejected the ads without
6805 reviewing them. The local ABC affiliate, WJOA, originally agreed to run the
6806 ads and accepted payment to do so, but later decided not to run the ads and
6807 returned the collected fees. Interview with Neal Levine, 15 October 2003.
6808 These restrictions are, of course, not limited to drug policy. See, for
6809 example, Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet
6810 with Rejection from TV Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
6811 Times</em>, 13 March 2003, C4.  Outside of election-related air time
6812 there is very little that the FCC or the courts are willing to do to even
6813 the playing field. For a general overview, see Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc
6814 Access: The Regulation of Editorial Advertising on Television and
6815 Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy Review</em> 6 (1988):
6816 449&#8211;79, and for a more recent summary of the stance of the FCC and the
6817 courts, see <em class="citetitle">Radio-Television News Directors
6818 Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d 872
6819 (D.C. Cir. 1999). Municipal authorities exercise the same authority as the
6820 networks. In a recent example from San Francisco, the San Francisco transit
6821 authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip
6822 Matier and Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects
6823 Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. The ground was that
6824 the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp5033984"></a> <a class="indexterm" name="idp5034536"></a>
6825 <a class="indexterm" name="idp5034928"></a> <a class="indexterm" name="idp5035352"></a> <a class="indexterm" name="idp5035768"></a> <a class="indexterm" name="idp5036176"></a> <a class="indexterm" name="idp5036592"></a>
6826 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5045536" href="#idp5045536" class="para">152</a>] </sup>
6827
6828 <a class="indexterm" name="idp5046096"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6829 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
6830 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6831 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5068496" href="#idp5068496" class="para">153</a>] </sup>
6832
6833 It was the single most important contribution of the legal realist movement
6834 to demonstrate that all property rights are always crafted to balance public
6835 and private interests. See Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6836 Property,</span>»</span> in <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6837 Pennock and John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6838 1980).  <a class="indexterm" name="idp5069472"></a>
6839 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6840 <span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
6841 snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
6842 isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp5079400" href="#ftn.idp5079400" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, *pasture*, et
6843 jevnt klima og sletter med rik brun jord med *tangles* av buskas som bar en
6844 utmerket frukt</span>»</span>.  Men landsbybeboerne er alle blinde.  Nunez ser
6845 dette som en mulighet.  <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
6846 selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>.  Så han bestemmer seg for å slå
6847 seg ned hos landsbybeboerne for å utforske livet som konge.
6848 </p><p>
6849 Ting blir ikke helt som han har planlagt.  Han forsøker å forklare idéen om
6850 syn til landsbybeboerne.  De forstår ikke.  Han forteller dem at de er
6851 <span class="quote">«<span class="quote">blind</span>»</span>.  De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
6852 De tror han bare er treg.  Etterhvert som de oppdager tingene ha ikke kan
6853 gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
6854 mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
6855 <span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere forstår ikke</span>&#8217;</span>, ropte han, i en stemme som var ment
6856 å være storslått og bestemt, og som skar ut.  <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere er blinde og jeg
6857 kan se.  La meg være i fred!</span>&#8217;</span></span>»</span>
6858 </p><p>
6859
6860
6861 Landsbybeboerne lot han ikke være i fred.  Og de ser (for å si det slik)
6862 ikke det fine i hans spesielle krefter.  Ikke en gang det ultimale målet for
6863 hans hengivenhet, en ung kvinde som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen
6864 i hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se.  Ninez sine
6865 beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
6866 av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
6867 hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
6868 tilfredsstillelse </span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke</span>»</span>, forteller Wells
6869 oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
6870 gledet</span>»</span>.
6871 </p><p>
6872 Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
6873 gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faaren og landsbyen.  <span class="quote">«<span class="quote">Du
6874 skjønner, kjære</span>»</span>, instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot.  Han
6875 har vrangforestillinger.  Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
6876 Nunez til landsbylegen.
6877 </p><p>
6878 Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering.  <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
6879 påvirket</span>»</span>, rapporterer han.
6880 </p><p>
6881 <span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren.  <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
6882 kalles øyene &#8230; er sykelige &#8230; på en måte som påvirker hjernen
6883 hans.</span>»</span>
6884 </p><p>
6885 Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
6886 kunne helbrede han er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
6887 operasjon&#8212;nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
6888 </p><p>
6889 <span class="quote">«<span class="quote">Takk gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren.  De
6890 forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud.  (Du
6891 får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
6892 kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie slutter.)
6893 </p><p>
6894
6895 <span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
6896 tvillinger sveises sammen i morens livmor.  Den sammensveisingen skaper et
6897 <span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster/chimera</span>»</span>.  Et fantasifoster er en enkelt
6898 skapning med to sett med DNA.  DNA-et i bloet kan for eksempel være
6899 forskjellig fra DNA-et i huden.  Denne muligheten er et for lite brukt
6900 handling i mordmysterer.  <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
6901 at hennes blod ikke var det som var på åstedet. &#8230;</span>»</span>
6902 </p><a class="indexterm" name="idp5092520"></a><a class="indexterm" name="idp5093136"></a><p>
6903 Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
6904 En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA.  Selve idéen med DNA er at det
6905 er koden til et individ.  Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
6906 individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en person kan ha
6907 to ulike sett med DNA (et fantasifoster).  Var forståelse av en
6908 <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
6909 </p><p>
6910 Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
6911 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
6912 har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
6913 fantasifoster vi snakker om.  For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
6914 er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil.  En
6915 side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
6916 plater på bånd&#8212;akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
6917 uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt</span>»</span>.  Det er
6918 riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
6919 CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
6920 p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
6921 ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
6922 </p><p>
6923 Men beskrivelsen er også delvis uriktig.  For når min p2p-tjener er på et
6924 p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
6925 mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
6926 <span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
6927 beste venner</span>»</span> kan få tilgang.  Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
6928 lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
6929 alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
6930 venner</span>»</span>.
6931 </p><p>
6932 Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
6933 Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den</span>»</span>, så
6934 er det riktig, i hvert fall delvis.  Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
6935 (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
6936 finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
6937 eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp5100304"></a>
6938 </p><p>
6939
6940
6941
6942 Men det er ikke helt som å sjele fra Tower.  Tross alt har Tower Record en
6943 mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower.  Og når jeg tar en CD
6944 fra Tower Records, så får jeg en bit plastik og et omslag, og noe å vise
6945 frem på hyllene mine.  (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
6946 jeg tar en CD fra Tower Records, så er den masimale boten jeg kan pårda meg,
6947 i hvert fall i følge loven i California, $1 000.  I følge RIAA kan jeg,
6948 derimot, hvis jeg laster ned en ti-sangs CD, bli ansvarlig for
6949 $1 500 000 i erstatning.)
6950 </p><p>
6951 Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil.  Poenget er at
6952 begge sider har rett&#8212;både som RIAA beskriver det og som Kazaa
6953 beskriver det.  Det er et fantasifoster.  Og i stedet for å ganske enkelt
6954 benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å å tenke på hvordan vi
6955 kan svare på dette fantasifosteret.  Hvilke regler bør styre det?
6956 </p><p>
6957 Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
6958 fantasifoster.  Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
6959 bør være en forbrytelse.  Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
6960 dollar i skader kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
6961 datamaskiner.  Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
6962 å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
6963 forbrytelsen.  Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
6964 blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp5101472" href="#ftn.idp5101472" class="footnote">155</a>]</sup>
6965
6966 </p><a class="indexterm" name="idp5110032"></a><p>
6967 Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
6968 vi har svart.  Vi kan legalisere det fullstendig.  Fjern alt ansvar for
6969 brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
6970 opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør fildeling som
6971 sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
6972 regulert i det hele tatt.
6973 </p><p>
6974 Begge svarene er mulige.  Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
6975 for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
6976 sannheten i begge.  Og selv om jeg avslutter denne boken med en sksse til et
6977 system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
6978 akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
6979 nulltoleranse-ekstremet.  Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
6980 være verre enn et rimelig alternativ.  Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
6981 vil være den verste av de to ekstremene.
6982 </p><p>
6983
6984
6985
6986 Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
6987 Midt i dette kaoset som Internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
6988 grab* sted.  Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
6989 type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før.  Og i denne
6990 ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
6991 tapt.
6992 </p><p>
6993 Jeg snakker ikke om mulighetene for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
6994 musikk.  Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
6995 nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på.  Vi har aldri før sett
6996 muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
6997 så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
6998 Likevel har Internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
6999 rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
7000 forsvant.  Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
7001 nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
7002 la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
7003 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7004 eMusic er imot piratkopiering av musikk.  Vi er en distributør av
7005 opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
7006 </p><p>
7007 Men å bygge en teknologisk festning som inn interessene til de store
7008 plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
7009 opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste.  Det er ganske
7010 enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet.  Markedskrefter som opererer
7011 fritt kan godt gi en helt annen indistri-modell.
7012 </p><p>
7013 Dette er et kritisk poeng.  Valgene som industrisektorer gjør relatert til
7014 disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
7015 og hvordan digitale medier blir distribuert.  Dette påvirker så hvilke valg
7016 som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
7017 være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
7018 kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
7019 hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp5117448" href="#ftn.idp5117448" class="footnote">156</a>]</sup>
7020 </p></blockquote></div><p>
7021 I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
7022 store plateselskapene</span>»</span>.  Selskapets holdning i disse saken har nå
7023 endret seg. <a class="indexterm" name="idp5119184"></a>
7024 </p><p>
7025 Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
7026 Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
7027 muligheter som kan være svært verdifulle.
7028 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5079400" href="#idp5079400" class="para">154</a>] </sup>
7029
7030
7031 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
7032 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
7033 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
7034 Press, 1996).
7035 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5101472" href="#idp5101472" class="para">155</a>] </sup>
7036
7037 <a class="indexterm" name="idp5101664"></a> For an excellent summary, see the
7038 report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
7039 at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
7040 World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
7041 Jr. (D-Mich.) and Howard L. Berman (D-Calif.) have introduced a bill that
7042 would treat unauthorized on-line copying as a felony offense with
7043 punishments ranging as high as five years imprisonment; see Jon Healey,
7044 <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
7045 Angeles Times</em>, 17 July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Civil penalties are
7046 currently set at $150,000 per copied song. For a recent (and unsuccessful)
7047 legal challenge to the RIAA's demand that an ISP reveal the identity of a
7048 user accused of sharing more than 600 songs through a family computer, see
7049 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
7050 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F.  Supp. 2d 24
7051 (D.D.C. 2003). Such a user could face liability ranging as high as $90
7052 million. Such astronomical figures furnish the RIAA with a powerful arsenal
7053 in its prosecution of file sharers. Settlements ranging from $12,000 to
7054 $17,500 for four students accused of heavy file sharing on university
7055 networks must have seemed a mere pittance next to the $98 billion the RIAA
7056 could seek should the matter proceed to court. See Elizabeth Young,
7057 <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to Fines,</span>»</span> redandblack.com, August
7058 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7059 #35</a>. For an example of the RIAA's targeting of student file sharing,
7060 and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
7061 identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7062 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
7063 D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7064 #36</a>.  <a class="indexterm" name="idp5109072"></a> <a class="indexterm" name="idp5109488"></a>
7065 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5117448" href="#idp5117448" class="para">156</a>] </sup>
7066
7067
7068 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7069 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7070 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7071 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
7072 vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
7073 in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7074 <span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
7075 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
7076 innholdsindustrien erklært krig.  Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
7077 dratt myndighetene inn i denne krigen.  Og som med enhver krig vil en både
7078 ha direkte og utilsiktet ødeleggelse.  Og som med enhver forbudskrig, er det
7079 mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
7080 </p><p>
7081 Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
7082 spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>.  Men nå er målet mitt
7083 å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument.  Er dette en
7084 godt begrunnet krig?
7085 </p><p>
7086 Etter mitt syn er den ikke det.  Det er ingen god grunn nå, for første gang,
7087 at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
7088 eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
7089 den noen gang har vært i vår historie.
7090 </p><a class="indexterm" name="idp5124592"></a><a class="indexterm" name="idp5125008"></a><p>
7091 Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik.  Sunn fornuft er
7092 fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien.  Det ekstreme krav om
7093 kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
7094 fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
7095 </p><a class="indexterm" name="idp5126464"></a><p>
7096
7097
7098 Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen.  Jeg ønsker å
7099 beskrive kun tre.  Alle tre kan sies å være utilsiktet.  Jeg er ganske
7100 sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
7101 to.  De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
7102 Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
7103 </p><div class="section" title="12.1. Legger bånd på skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
7104 I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
7105 teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
7106 innhold.  Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
7107 siden historiens begynnelse.  Det er slik vi lærer og kommuniserer.  Men
7108 lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
7109 Gjengivelsen og kraften er forskjellig.  Du kunne sende en epost og fortalt
7110 noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
7111 Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
7112 som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
7113 mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
7114 kan veve sammen en tråd&#8212;en nettfletting&#8212; av sanger fra dine
7115 favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
7116 </p><p>
7117 This digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> is in part an extension of
7118 the capturing and sharing that has always been integral to our culture, and
7119 in part it is something new. It is continuous with the Kodak, but it
7120 explodes the boundaries of Kodak-like technologies. The technology of
7121 digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> promises a world of
7122 extraordinarily diverse creativity that can be easily and broadly
7123 shared. And as that creativity is applied to democracy, it will enable a
7124 broad range of citizens to use technology to express and criticize and
7125 contribute to the culture all around.
7126 </p><p>
7127
7128 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7129 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7130 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7131 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7132 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7133 </p><p>
7134 Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
7135 dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det.  La oss glemme fildeling
7136 et øyeblikk.  Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet.  Nettsteder
7137 som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
7138 samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
7139 kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
7140 smale tema om vitenskap eller kultur.  Det er store mengder kreativte verker
7141 spredt rundt om på Internettet.  Men slik loven er satt sammen i dag er
7142 disse verkene antatt å være ulovlig.
7143 </p><a class="indexterm" name="idp5133632"></a><a class="indexterm" name="idp5134040"></a><a class="indexterm" name="idp5134696"></a><a class="indexterm" name="idp5135296"></a><a class="indexterm" name="idp5135728"></a><p>
7144 That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of
7145 extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is
7146 impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the
7147 same time, the penalties for crossing the line are astonishingly harsh.  The
7148 four students who were threatened by the RIAA ( Jesse Jordan of chapter 3
7149 was just one) were threatened with a $98 billion lawsuit for building search
7150 engines that permitted songs to be copied. Yet World-Com&#8212;which
7151 defrauded investors of $11 billion, resulting in a loss to investors in
7152 market capitalization of over $200 billion&#8212;received a fine of a mere
7153 $750 million.<sup>[<a name="idp5136784" href="#ftn.idp5136784" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation
7154 being pushed in Congress right now, a doctor who negligently removes the
7155 wrong leg in an operation would be liable for no more than $250,000 in
7156 damages for pain and suffering.<sup>[<a name="idp5139200" href="#ftn.idp5139200" class="footnote">158</a>]</sup> Can
7157 common sense recognize the absurdity in a world where the maximum fine for
7158 downloading two songs off the Internet is more than the fine for a doctor's
7159 negligently butchering a patient?
7160 </p><a class="indexterm" name="idp5142088"></a><p>
7161 Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med desse ekstreme høye
7162 straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
7163 eller aldri vil gjennomføres åpnelyst.  Vi tvinger denne kreative prosessen
7164 under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
7165 <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>.  Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
7166 allemannseie på grunn av at grensene for allemannsienet er laget for å være
7167 uklare.  Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
7168 å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape.  Slik det
7169 var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
7170 se en verden av undergrunns-kust&#8212;ikke fordi budskapet nødvendigvis er
7171 politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
7172 å skape denne kunsten er juridisk skummelt.  Allerede har utstillinger med
7173 <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp5143632" href="#ftn.idp5143632" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i?  I
7174 det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
7175 ettertenksomt.
7176 </p><a class="indexterm" name="idp5147272"></a><p>
7177 Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing
7178 law. I described that change in detail in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. But an even bigger part has to do with
7179 the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of
7180 file-sharing systems discovered in 2002, it is a trivial matter for
7181 copyright owners to get courts to order Internet service providers to reveal
7182 who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a
7183 list of the songs that you played in the privacy of your own home that
7184 anyone could tune into for whatever reason they chose.
7185 </p><a class="indexterm" name="idp5149096"></a><p>
7186 Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
7187 krenker noen andres verk.  Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
7188 Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
7189 tiden.  Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
7190 skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
7191 bildebutikkene.  Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering.  Det er et
7192 fritt marked for blyanter.  Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
7193 kreativiteten.  Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for
7194 kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
7195 tilsvarende fritt.
7196 </p><p>
7197 Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater er sjelden empiriske.
7198 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
7199 Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
7200 Elses bruk var rimelig bruk.  Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
7201 regulerer slik bruk.
7202 </p><p>
7203
7204
7205
7206 Men rimelig bruk i USA betyr bare en har rett til å hyre inn en advokat til
7207 å forsvare din rett til å skape.  Og som advokater liker å glemme er vårt
7208 system for å forsvare ens rett utrolig dårlig&#8212;i nær sagt enhver
7209 sammenheng, men spesielt her.  Det koster for mye, det leverer for tregt, og
7210 det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
7211 underliggende kravet.  Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
7212 rike.  Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers liker å
7213 være stolt av rettssikkerheten.
7214 </p><p>
7215 Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
7216 tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
7217 loven bør tillate.  Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
7218 blitt at noen faktisk kan tro dette.  Reglene som utgivere pålegger
7219 forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
7220 aviser pålegger journalister&#8212;dette er de virkelige lovene som styrer
7221 kreativitet.  Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
7222 som dommerne trøster hverandre med.
7223 </p><p>
7224 For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt
7225 opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare
7226 for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt oppahvsretten, og som aldri
7227 vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for
7228 å forsvare sin rett til å uttale seg&#8212;i den verden, knebler de utrolig
7229 vidtrekkende reguleringene som går under navnet <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>
7230 både tale og kreativitet.  Og i den verden kreves det en utstudert blindhet
7231 for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri kultur.
7232 </p><p>
7233 Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg,
7234 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7235
7236 Vi mister [kreative] muligheter over alt.  Kreative folk blir tvunget til å
7237 ikke uttrykke seg.  Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
7238 masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir det ikke distribuert.
7239 Selv om tingene blir laget &#8230; så får du ikke distribuert det i de
7240 tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
7241 sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
7242 på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
7243 </p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
7244 Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert
7245 historie&#8212;kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla
7246 bla.  Kanskje slikt ikke overbeviser deg.  Kanskje du mener det er nok sær
7247 kunst der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig.  Og hvis du
7248 tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
7249 deg over.
7250 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
7251 Men det er det en fasett med denne historien som over hodet ikke er
7252 venstrevridd.  Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
7253 ekstreme ideologiske forkjemper for markedet.  hvis du er en av disse (og en
7254 svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
7255 andre fasetten ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
7256 snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Poenget er det samme, selv om
7257 interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
7258 </p><p>
7259 The charge I've been making about the regulation of culture is the same
7260 charge free marketers make about regulating markets. Everyone, of course,
7261 concedes that some regulation of markets is necessary&#8212;at a minimum, we
7262 need rules of property and contract, and courts to enforce both. Likewise,
7263 in this culture debate, everyone concedes that at least some framework of
7264 copyright is also required. But both perspectives vehemently insist that
7265 just because some regulation is good, it doesn't follow that more regulation
7266 is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which
7267 regulation simply enables the powerful industries of today to protect
7268 themselves against the competitors of tomorrow.
7269 </p><a class="indexterm" name="idp5166352"></a><a class="indexterm" name="idp5167808"></a><a class="indexterm" name="idp5168216"></a><p>
7270
7271 This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy
7272 that I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. The consequence of this massive threat of liability
7273 tied to the murky boundaries of copyright law is that innovators who want to
7274 innovate in this space can safely innovate only if they have the sign-off
7275 from last generation's dominant industries.  That lesson has been taught
7276 through a series of cases that were designed and executed to teach venture
7277 capitalists a lesson. That lesson&#8212;what former Napster CEO Hank Barry
7278 calls a <span class="quote">«<span class="quote">nuclear pall</span>»</span> that has fallen over the
7279 Valley&#8212;has been learned.
7280 </p><a class="indexterm" name="idp5169840"></a><a class="indexterm" name="idp5170728"></a><p>
7281 Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
7282 starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
7283 seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
7284 spådd.
7285 </p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp5173512"></a><p>
7286 I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
7287 ute etter å endre på musikkbransjen.  Målet deres var ikke bare å bidra til
7288 nye måter å få tilgang til innhold.  Målet var også å bidra til nye måter å
7289 skape innhold.  Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
7290 opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
7291 eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
7292 </p><a class="indexterm" name="idp5174896"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7293 Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
7294 anbefale musikk til sine brukere.  Idéen bak dette alternativet var å
7295 utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
7296 Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt.  Og så
7297 videre.
7298 </p><p>
7299 Denne idéen krevde et enkel måte å samle inn data om hva brukerne
7300 foretrekker.  MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
7301 hva brukerne foretrakk.  Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
7302 my.mp3.com.  Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
7303 konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
7304 igjen CDen og så gi brukeren tilgang til det innholdet.  Dermed kunne du
7305 hvis du f.eks.  satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
7306 uansett hvor du var&#8212;på jobb eller hjemme&#8212;så snart du hadde
7307 logget inn på konto.  Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
7308 </p><p>
7309
7310 Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
7311 ulovlig innhold.  Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
7312 Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
7313 innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
7314 oppdage hva slags innhold brukerne likte.
7315 </p><a class="indexterm" name="idp5177608"></a><p>
7316 Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
7317 CD-er til en tjener.  (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
7318 musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
7319 hadde tvilsom kvalitet.)  Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
7320 og gikk igang med å kopiere disse CD-ene.  Og nok en gang, selskapet ville
7321 ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
7322 bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av Cd-en de ønsket tilgang til.
7323 Så selv pom dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
7324 ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
7325 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp5182672"></a><a class="indexterm" name="idp5183344"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp5185048"></a><a class="indexterm" name="idp5185664"></a><a class="indexterm" name="idp5186304"></a><p>
7326 Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
7327 plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com.  MP3.com inngikk
7328 forlik med fire av de fem.  Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
7329 MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
7330 gjalt den femte.  Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
7331 MP3.com en bot på $118 millioner.  MP3.com inngikk så et forlik med den
7332 gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn $54 millioner.
7333 Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
7334 </p><p>
7335 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7336 </p><p>
7337 Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte for
7338 pliktforsømmelse de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
7339 kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby ville bli ansett som
7340 lovlig i henhold til opphavsretten.  Dette søksmålet hevdet at det burde ha
7341 vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
7342 Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
7343 at loven var mindre restrektiv en plateselskapene krevde.
7344 </p><a class="indexterm" name="idp5189192"></a><p>
7345
7346 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7347 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7348 pressedekning), var å sende en melding som ikke kan misforstås til advokater
7349 som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine klienter
7350 som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.  Det får
7351 også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
7352 innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7353 </p><a class="indexterm" name="idp5190864"></a><a class="indexterm" name="idp5191496"></a><a class="indexterm" name="idp5192152"></a><a class="indexterm" name="idp5192872"></a><a class="indexterm" name="idp5193280"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp5195512"></a><a class="indexterm" name="idp5195904"></a><a class="indexterm" name="idp5196320"></a><a class="indexterm" name="idp5196728"></a><a class="indexterm" name="idp5197144"></a><a class="indexterm" name="idp5197560"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp5198936"></a><a class="indexterm" name="idp5199360"></a><p>
7354 This strategy is not just limited to the lawyers. In April 2003, Universal
7355 and EMI brought a lawsuit against Hummer Winblad, the venture capital firm
7356 (VC) that had funded Napster at a certain stage of its development, its
7357 cofounder (John Hummer), and general partner (Hank Barry).<sup>[<a name="idp5200192" href="#ftn.idp5200192" class="footnote">160</a>]</sup> The claim here, as well, was that the VC should
7358 have recognized the right of the content industry to control how the
7359 industry should develop. They should be held personally liable for funding a
7360 company whose business turned out to be beyond the law. Here again, the aim
7361 of the lawsuit is transparent: Any VC now recognizes that if you fund a
7362 company whose business is not approved of by the dinosaurs, you are at risk
7363 not just in the marketplace, but in the courtroom as well.  Your investment
7364 buys you not only a company, it also buys you a lawsuit.  So extreme has the
7365 environment become that even car manufacturers are afraid of technologies
7366 that touch content. In an article in <em class="citetitle">Business 2.0</em>,
7367 Rafe Needleman describes a discussion with BMW:
7368 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7369 I asked why, with all the storage capacity and computer power in the car,
7370 there was no way to play MP3 files. I was told that BMW engineers in Germany
7371 had rigged a new vehicle to play MP3s via the car's built-in sound system,
7372 but that the company's marketing and legal departments weren't comfortable
7373 with pushing this forward for release stateside. Even today, no new cars are
7374 sold in the United States with bona fide MP3 players. &#8230; <sup>[<a name="idp5157824" href="#ftn.idp5157824" class="footnote">161</a>]</sup>
7375 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5206080"></a><a class="indexterm" name="idp5206688"></a><a class="indexterm" name="idp5207408"></a><p>
7376 Dette er verden til mafiaen&#8212;fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7377 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
7378 loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
7379 åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7380 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7381 søksmål.
7382 </p><p>
7383
7384
7385
7386 Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
7387 Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>.  Loven er et rot av
7388 usikkerhet.  Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
7389 teknologier.  Og likevel, ved å reverse vår tradisjon for juridisk
7390 hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
7391 av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
7392 konservativ enn det som er rett.  Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
7393 ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
7394 ha mye mindre kjøring.  Det samme prinsippet gjelder for nyskapning.  Hvis
7395 innovasjon stadig kontrolleres av denne usikre og ubegrensede
7396 strafferettsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
7397 mindre kreativitet.
7398 </p><a class="indexterm" name="idp5211504"></a><p>
7399 The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair
7400 use. Whatever the <span class="quote">«<span class="quote">real</span>»</span> law is, realism about the effect of
7401 law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation
7402 will systematically stifle creativity and innovation. It will protect some
7403 industries and some creators, but it will harm industry and creativity
7404 generally. Free market and free culture depend upon vibrant competition.
7405 Yet the effect of the law today is to stifle just this kind of competition.
7406 The effect is to produce an overregulated culture, just as the effect of too
7407 much control in the market is to produce an overregulatedregulated market.
7408 </p><p>
7409
7410 The building of a permission culture, rather than a free culture, is the
7411 first important way in which the changes I have described will burden
7412 innovation. A permission culture means a lawyer's culture&#8212;a culture in
7413 which the ability to create requires a call to your lawyer. Again, I am not
7414 antilawyer, at least when they're kept in their proper place. I am certainly
7415 not antilaw. But our profession has lost the sense of its limits. And
7416 leaders in our profession have lost an appreciation of the high costs that
7417 our profession imposes upon others. The inefficiency of the law is an
7418 embarrassment to our tradition. And while I believe our profession should
7419 therefore do everything it can to make the law more efficient, it should at
7420 least do everything it can to limit the reach of the law where the law is
7421 not doing any good. The transaction costs buried within a permission culture
7422 are enough to bury a wide range of creativity.  Someone needs to do a lot of
7423 justifying to justify that result.
7424 </p><p>
7425 <span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
7426 legges på nyskapningen.  Det er en annen byrde som virker mer direkte.
7427 Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
7428 direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres
7429 innhold bedre.
7430 </p><p>
7431 The motivation for this response is obvious. The Internet enables the
7432 efficient spread of content. That efficiency is a feature of the Internet's
7433 design. But from the perspective of the content industry, this feature is a
7434 <span class="quote">«<span class="quote">bug.</span>»</span> The efficient spread of content means that content
7435 distributors have a harder time controlling the distribution of content.
7436 One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less
7437 efficient. If the Internet enables <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> then, this
7438 response says, we should break the kneecaps of the Internet.
7439 </p><a class="indexterm" name="idp5216512"></a><p>
7440 The examples of this form of legislation are many. At the urging of the
7441 content industry, some in Congress have threatened legislation that would
7442 require computers to determine whether the content they access is protected
7443 or not, and to disable the spread of protected content.<sup>[<a name="idp5217344" href="#ftn.idp5217344" class="footnote">162</a>]</sup> Congress has already launched proceedings to
7444 explore a mandatory <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would be required on
7445 any device capable of transmitting digital video (i.e., a computer), and
7446 that would disable the copying of any content that is marked with a
7447 broadcast flag. Other members of Congress have proposed immunizing content
7448 providers from liability for technology they might deploy that would hunt
7449 down copyright violators and disable their machines.<sup>[<a name="idp5219168" href="#ftn.idp5219168" class="footnote">163</a>]</sup>
7450 </p><p>
7451
7452 In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why
7453 not regulate the code to remove the problem. But any regulation of technical
7454 infrastructure will always be tuned to the particular technology of the
7455 day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but
7456 will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements.
7457 </p><a class="indexterm" name="idp5220440"></a><p>
7458 In March 2002, a broad coalition of technology companies, led by Intel,
7459 tried to get Congress to see the harm that such legislation would
7460 impose.<sup>[<a name="idp5221128" href="#ftn.idp5221128" class="footnote">164</a>]</sup> Their argument was obviously
7461 not that copyright should not be protected. Instead, they argued, any
7462 protection should not do more harm than good.
7463 </p><p>
7464 <span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
7465 krigen har skadet nyskapning&#8212;igjen, en historie som vil være ganske
7466 familiær for de som støtter det frie markedet.
7467 </p><p>
7468 Copyright may be property, but like all property, it is also a form of
7469 regulation. It is a regulation that benefits some and harms others.  When
7470 done right, it benefits creators and harms leeches. When done wrong, it is
7471 regulation the powerful use to defeat competitors.
7472 </p><a class="indexterm" name="idp5223472"></a><a class="indexterm" name="idp5223952"></a><a class="indexterm" name="idp5224376"></a><a class="indexterm" name="idp5224800"></a><p>
7473 As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, despite this feature of copyright as regulation, and
7474 subject to important qualifications outlined by Jessica Litman in her book
7475 <em class="citetitle">Digital Copyright</em>,<sup>[<a name="idp5226368" href="#ftn.idp5226368" class="footnote">165</a>]</sup> overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
7476 details, when new technologies have come along, Congress has struck a
7477 balance to assure that the new is protected from the old. Compulsory, or
7478 statutory, licenses have been one part of that strategy. Free use (as in the
7479 case of the VCR) has been another.
7480 </p><p>
7481 But that pattern of deference to new technologies has now changed with the
7482 rise of the Internet. Rather than striking a balance between the claims of a
7483 new technology and the legitimate rights of content creators, both the
7484 courts and Congress have imposed legal restrictions that will have the
7485 effect of smothering the new to benefit the old.
7486 </p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
7487 The response by the courts has been fairly universal.<sup>[<a name="idp5230912" href="#ftn.idp5230912" class="footnote">166</a>]</sup> It has been mirrored in the responses threatened
7488 and actually implemented by Congress. I won't catalog all of those responses
7489 here.<sup>[<a name="idp5233544" href="#ftn.idp5233544" class="footnote">167</a>]</sup> But there is one example that
7490 captures the flavor of them all. This is the story of the demise of Internet
7491 radio.
7492 </p><a class="indexterm" name="idp5237424"></a><a class="indexterm" name="idp5238000"></a><p>
7493
7494
7495
7496 As I described in chapter <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, when a radio station plays a song, the recording artist
7497 doesn't get paid for that <span class="quote">«<span class="quote">radio performance</span>»</span> unless he or she
7498 is also the composer. So, for example if Marilyn Monroe had recorded a
7499 version of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span>&#8212;to memorialize her famous
7500 performance before President Kennedy at Madison Square Garden&#8212; then
7501 whenever that recording was played on the radio, the current copyright
7502 owners of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> would get some money, whereas
7503 Marilyn Monroe would not.
7504 </p><p>
7505 The reasoning behind this balance struck by Congress makes some sense. The
7506 justification was that radio was a kind of advertising. The recording artist
7507 thus benefited because by playing her music, the radio station was making it
7508 more likely that her records would be purchased.  Thus, the recording artist
7509 got something, even if only indirectly.  Probably this reasoning had less to
7510 do with the result than with the power of radio stations: Their lobbyists
7511 were quite good at stopping any efforts to get Congress to require
7512 compensation to the recording artists.
7513 </p><p>
7514 Enter Internet radio. Like regular radio, Internet radio is a technology to
7515 stream content from a broadcaster to a listener. The broadcast travels
7516 across the Internet, not across the ether of radio spectrum.  Thus, I can
7517 <span class="quote">«<span class="quote">tune in</span>»</span> to an Internet radio station in Berlin while sitting
7518 in San Francisco, even though there's no way for me to tune in to a regular
7519 radio station much beyond the San Francisco metropolitan area.
7520 </p><p>
7521 This feature of the architecture of Internet radio means that there are
7522 potentially an unlimited number of radio stations that a user could tune in
7523 to using her computer, whereas under the existing architecture for broadcast
7524 radio, there is an obvious limit to the number of broadcasters and clear
7525 broadcast frequencies. Internet radio could therefore be more competitive
7526 than regular radio; it could provide a wider range of selections. And
7527 because the potential audience for Internet radio is the whole world, niche
7528 stations could easily develop and market their content to a relatively large
7529 number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty
7530 million users worldwide have tuned in to this new form of radio.
7531 </p><a class="indexterm" name="idp5242928"></a><p>
7532
7533
7534
7535 Internet radio is thus to radio what FM was to AM. It is an improvement
7536 potentially vastly more significant than the FM improvement over AM, since
7537 not only is the technology better, so, too, is the competition. Indeed,
7538 there is a direct parallel between the fight to establish FM radio and the
7539 fight to protect Internet radio. As one author describes Howard Armstrong's
7540 struggle to enable FM radio,
7541 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7542 An almost unlimited number of FM stations was possible in the shortwaves,
7543 thus ending the unnatural restrictions imposed on radio in the crowded
7544 longwaves. If FM were freely developed, the number of stations would be
7545 limited only by economics and competition rather than by technical
7546 restrictions. &#8230; Armstrong likened the situation that had grown up in
7547 radio to that following the invention of the printing press, when
7548 governments and ruling interests attempted to control this new instrument of
7549 mass communications by imposing restrictive licenses on it. This tyranny was
7550 broken only when it became possible for men freely to acquire printing
7551 presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention
7552 as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its
7553 shackles.<sup>[<a name="idp5204096" href="#ftn.idp5204096" class="footnote">168</a>]</sup>
7554 </p></blockquote></div><p>
7555 This potential for FM radio was never realized&#8212;not because Armstrong
7556 was wrong about the technology, but because he underestimated the power of
7557 <span class="quote">«<span class="quote">vested interests, habits, customs and legislation</span>»</span><sup>[<a name="idp5246256" href="#ftn.idp5246256" class="footnote">169</a>]</sup> to retard the growth of this competing technology.
7558 </p><p>
7559 Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there
7560 is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio
7561 stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the
7562 law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is,
7563 what copyright rules would govern Internet radio?
7564 </p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp5248392"></a><a class="indexterm" name="idp5248984"></a><a class="indexterm" name="idp5249544"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
7565
7566 But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new
7567 industry. The recording artists, on the other hand, have a very powerful
7568 lobby, the RIAA. Thus when Congress considered the phenomenon of Internet
7569 radio in 1995, the lobbyists had primed Congress to adopt a different rule
7570 for Internet radio than the rule that applies to terrestrial radio. While
7571 terrestrial radio does not have to pay our hypothetical Marilyn Monroe when
7572 it plays her hypothetical recording of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> on the
7573 air, <span class="emphasis"><em>Internet radio does</em></span>. Not only is the law not
7574 neutral toward Internet radio&#8212;the law actually burdens Internet radio
7575 more than it burdens terrestrial radio.
7576 </p><p>
7577 This financial burden is not slight. As Harvard law professor William Fisher
7578 estimates, if an Internet radio station distributed adfree popular music to
7579 (on average) ten thousand listeners, twenty-four hours a day, the total
7580 artist fees that radio station would owe would be over $1 million a
7581 year.<sup>[<a name="idp5257288" href="#ftn.idp5257288" class="footnote">170</a>]</sup> A regular radio station
7582 broadcasting the same content would pay no equivalent fee.
7583 </p><a class="indexterm" name="idp5260720"></a><a class="indexterm" name="idp5261456"></a><a class="indexterm" name="idp5262176"></a><a class="indexterm" name="idp5262864"></a><a class="indexterm" name="idp5263632"></a><p>
7584 The burden is not financial only. Under the original rules that were
7585 proposed, an Internet radio station (but not a terrestrial radio station)
7586 would have to collect the following data from <span class="emphasis"><em>every listening
7587 transaction</em></span>:
7588 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7589 navn på tjenesten,
7590 </p></li><li class="listitem"><p>
7591 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID);
7592 </p></li><li class="listitem"><p>
7593 type program (fra arkivet/i løkke/direkte);
7594 </p></li><li class="listitem"><p>
7595 dato for sending;
7596 </p></li><li class="listitem"><p>
7597 tidspunkt for sending;
7598 </p></li><li class="listitem"><p>
7599 tidssone til opprinnelsen for sending;
7600 </p></li><li class="listitem"><p>
7601 numeric designation of the place of the sound recording within the program;
7602 </p></li><li class="listitem"><p>
7603 varigheten av sending (til nærmeste sekund):
7604 </p></li><li class="listitem"><p>
7605 lydinnspilling-tittel;
7606 </p></li><li class="listitem"><p>
7607 ISRC-kode for opptaket;
7608 </p></li><li class="listitem"><p>
7609 release year of the album per copyright notice and in the case of
7610 compilation albums, the release year of the album and copy- right date of
7611 the track;
7612 </p></li><li class="listitem"><p>
7613 spillende plateartist;
7614 </p></li><li class="listitem"><p>
7615 tittel på album i butikker;
7616 </p></li><li class="listitem"><p>
7617 plateselskap;
7618 </p></li><li class="listitem"><p>
7619 UPC-koden for albumet i butikker;
7620 </p></li><li class="listitem"><p>
7621 katalognummer;
7622 </p></li><li class="listitem"><p>
7623 informasjon om opphavsrettsinnehaver;
7624 </p></li><li class="listitem"><p>
7625 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat);
7626 </p></li><li class="listitem"><p>
7627 navn på tjenesten eller selskap;
7628 </p></li><li class="listitem"><p>
7629 kanal eller program;
7630 </p></li><li class="listitem"><p>
7631 date and time that the user logged in (in the user's time zone);
7632 </p></li><li class="listitem"><p>
7633 date and time that the user logged out (in the user's time zone);
7634 </p></li><li class="listitem"><p>
7635 time zone where the signal was received (user);
7636 </p></li><li class="listitem"><p>
7637 unik bruker-identifikator;
7638 </p></li><li class="listitem"><p>
7639 landet til brukeren som mottok sendingene.
7640 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp5273552"></a><p>
7641 The Librarian of Congress eventually suspended these reporting requirements,
7642 pending further study. And he also changed the original rates set by the
7643 arbitration panel charged with setting rates. But the basic difference
7644 between Internet radio and terrestrial radio remains: Internet radio has to
7645 pay a <span class="emphasis"><em>type of copyright fee</em></span> that terrestrial radio does
7646 not.
7647 </p><p>
7648 Why? What justifies this difference? Was there any study of the economic
7649 consequences from Internet radio that would justify these differences? Was
7650 the motive to protect artists against piracy?
7651 </p><a class="indexterm" name="idp5275136"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
7652 In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to
7653 everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at
7654 Real Networks, told me,
7655 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7656
7657 The RIAA, which was representing the record labels, presented some testimony
7658 about what they thought a willing buyer would pay to a willing seller, and
7659 it was much higher. It was ten times higher than what radio stations pay to
7660 perform the same songs for the same period of time. And so the attorneys
7661 representing the webcasters asked the RIAA, &#8230; <span class="quote">«<span class="quote">How do you come
7662 up with a rate that's so much higher? Why is it worth more than radio?
7663 Because here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay,
7664 and that should establish the market rate, and if you set the rate so high,
7665 you're going to drive the small webcasters out of business. &#8230;</span>»</span>
7666 </p><a class="indexterm" name="idp5280576"></a><p>
7667 And the RIAA experts said, <span class="quote">«<span class="quote">Well, we don't really model this as an
7668 industry with thousands of webcasters, <span class="emphasis"><em>we think it should be an
7669 industry with, you know, five or seven big players who can pay a high rate
7670 and it's a stable, predictable market</em></span>.</span>»</span> (Emphasis added.)
7671 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5282824"></a><a class="indexterm" name="idp5283496"></a><a class="indexterm" name="idp5284208"></a><a class="indexterm" name="idp5284928"></a><p>
7672 Translation: The aim is to use the law to eliminate competition, so that
7673 this platform of potentially immense competition, which would cause the
7674 diversity and range of content available to explode, would not cause pain to
7675 the dinosaurs of old. There is no one, on either the right or the left, who
7676 should endorse this use of the law. And yet there is practically no one, on
7677 either the right or the left, who is doing anything effective to prevent it.
7678 </p><a class="indexterm" name="idp5286304"></a><a class="indexterm" name="idp5287048"></a><a class="indexterm" name="idp5287784"></a><a class="indexterm" name="idp5288504"></a><a class="indexterm" name="idp5289200"></a><a class="indexterm" name="idp5289872"></a></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
7679 For mye regulering knebler kretiviteten.  Den kveler nyskapning.  Den gir
7680 dinosaurer vetorett over fremtiden.  Den kaster bort den ekstraordinære
7681 muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
7682 </p><p>
7683 In addition to these important harms, there is one more that was important
7684 to our forebears, but seems forgotten today. Overregulation corrupts
7685 citizens and weakens the rule of law.
7686 </p><p>
7687
7688 The war that is being waged today is a war of prohibition. As with every war
7689 of prohibition, it is targeted against the behavior of a very large number
7690 of citizens. According to <em class="citetitle">The New York Times</em>, 43
7691 million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="idp5292968" href="#ftn.idp5292968" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
7692 is a felony. We thus have a set of rules that transform 20 percent of
7693 America into criminals. As the RIAA launches lawsuits against not only the
7694 Napsters and Kazaas of the world, but against students building search
7695 engines, and increasingly against ordinary users downloading content, the
7696 technologies for sharing will advance to further protect and hide illegal
7697 use. It is an arms race or a civil war, with the extremes of one side
7698 inviting a more extreme response by the other.
7699 </p><p>
7700 The content industry's tactics exploit the failings of the American legal
7701 system. When the RIAA brought suit against Jesse Jordan, it knew that in
7702 Jordan it had found a scapegoat, not a defendant. The threat of having to
7703 pay either all the money in the world in damages ($15,000,000) or almost all
7704 the money in the world to defend against paying all the money in the world
7705 in damages ($250,000 in legal fees)  led Jordan to choose to pay all the
7706 money he had in the world ($12,000) to make the suit go away. The same
7707 strategy animates the RIAA's suits against individual users. In September
7708 2003, the RIAA sued 261 individuals&#8212;including a twelve-year-old girl
7709 living in public housing and a seventy-year-old man who had no idea what
7710 file sharing was.<sup>[<a name="idp5256696" href="#ftn.idp5256696" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
7711 discovered, it will always cost more to defend against these suits than it
7712 would cost to simply settle. (The twelve year old, for example, like Jesse
7713 Jordan, paid her life savings of $2,000 to settle the case.) Our law is an
7714 awful system for defending rights. It is an embarrassment to our
7715 tradition. And the consequence of our law as it is, is that those with the
7716 power can use the law to quash any rights they oppose.
7717 </p><a class="indexterm" name="idp5297168"></a><p>
7718 Wars of prohibition are nothing new in America. This one is just something
7719 more extreme than anything we've seen before. We experimented with alcohol
7720 prohibition, at a time when the per capita consumption of alcohol was 1.5
7721 gallons per capita per year. The war against drinking initially reduced that
7722 consumption to just 30 percent of its preprohibition levels, but by the end
7723 of prohibition, consumption was up to 70 percent of the preprohibition
7724 level. Americans were drinking just about as much, but now, a vast number
7725 were criminals.<sup>[<a name="idp5298240" href="#ftn.idp5298240" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
7726 on drugs aimed at reducing the consumption of regulated narcotics that 7
7727 percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="idp5299360" href="#ftn.idp5299360" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
7728 the population. We regulate automobiles to the point where the vast majority
7729 of Americans violate the law every day. We run such a complex tax system
7730 that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="idp5300440" href="#ftn.idp5300440" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
7731 society,</span>»</span> but an endless array of ordinary behavior is regulated
7732 within our society. And as a result, a huge proportion of Americans
7733 regularly violate at least some law.
7734 </p><a class="indexterm" name="idp5301880"></a><p>
7735 This state of affairs is not without consequence. It is a particularly
7736 salient issue for teachers like me, whose job it is to teach law students
7737 about the importance of <span class="quote">«<span class="quote">ethics.</span>»</span> As my colleague Charlie
7738 Nesson told a class at Stanford, each year law schools admit thousands of
7739 students who have illegally downloaded music, illegally consumed alcohol and
7740 sometimes drugs, illegally worked without paying taxes, illegally driven
7741 cars. These are kids for whom behaving illegally is increasingly the
7742 norm. And then we, as law professors, are supposed to teach them how to
7743 behave ethically&#8212;how to say no to bribes, or keep client funds
7744 separate, or honor a demand to disclose a document that will mean that your
7745 case is over. Generations of Americans&#8212;more significantly in some
7746 parts of America than in others, but still, everywhere in America
7747 today&#8212;can't live their lives both normally and legally, since
7748 <span class="quote">«<span class="quote">normally</span>»</span> entails a certain degree of illegality.
7749 </p><p>
7750 The response to this general illegality is either to enforce the law more
7751 severely or to change the law. We, as a society, have to learn how to make
7752 that choice more rationally. Whether a law makes sense depends, in part, at
7753 least, upon whether the costs of the law, both intended and collateral,
7754 outweigh the benefits. If the costs, intended and collateral, do outweigh
7755 the benefits, then the law ought to be changed.  Alternatively, if the costs
7756 of the existing system are much greater than the costs of an alternative,
7757 then we have a good reason to consider the alternative.
7758 </p><p>
7759
7760
7761
7762 My point is not the idiotic one: Just because people violate a law, we
7763 should therefore repeal it. Obviously, we could reduce murder statistics
7764 dramatically by legalizing murder on Wednesdays and Fridays. But that
7765 wouldn't make any sense, since murder is wrong every day of the week. A
7766 society is right to ban murder always and everywhere.
7767 </p><p>
7768 My point is instead one that democracies understood for generations, but
7769 that we recently have learned to forget. The rule of law depends upon people
7770 obeying the law. The more often, and more repeatedly, we as citizens
7771 experience violating the law, the less we respect the law. Obviously, in
7772 most cases, the important issue is the law, not respect for the law. I don't
7773 care whether the rapist respects the law or not; I want to catch and
7774 incarcerate the rapist. But I do care whether my students respect the
7775 law. And I do care if the rules of law sow increasing disrespect because of
7776 the extreme of regulation they impose.  Twenty million Americans have come
7777 of age since the Internet introduced this different idea of
7778 <span class="quote">«<span class="quote">sharing.</span>»</span> We need to be able to call these twenty million
7779 Americans <span class="quote">«<span class="quote">citizens,</span>»</span> not <span class="quote">«<span class="quote">felons.</span>»</span>
7780 </p><p>
7781 When at least forty-three million citizens download content from the
7782 Internet, and when they use tools to combine that content in ways
7783 unauthorized by copyright holders, the first question we should be asking is
7784 not how best to involve the FBI. The first question should be whether this
7785 particular prohibition is really necessary in order to achieve the proper
7786 ends that copyright law serves. Is there another way to assure that artists
7787 get paid without transforming forty-three million Americans into felons?
7788 Does it make sense if there are other ways to assure that artists get paid
7789 without transforming America into a nation of felons?
7790 </p><p>
7791 This abstract point can be made more clear with a particular example.
7792 </p><p>
7793
7794 We all own CDs. Many of us still own phonograph records. These pieces of
7795 plastic encode music that in a certain sense we have bought.  The law
7796 protects our right to buy and sell that plastic: It is not a copyright
7797 infringement for me to sell all my classical records at a used record store
7798 and buy jazz records to replace them. That <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of the
7799 recordings is free.
7800 </p><p>
7801 But as the MP3 craze has demonstrated, there is another use of phonograph
7802 records that is effectively free. Because these recordings were made without
7803 copy-protection technologies, I am <span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> to copy, or
7804 <span class="quote">«<span class="quote">rip,</span>»</span> music from my records onto a computer hard disk. Indeed,
7805 Apple Corporation went so far as to suggest that <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> was
7806 a right: In a series of commercials, Apple endorsed the <span class="quote">«<span class="quote">Rip, Mix,
7807 Burn</span>»</span> capacities of digital technologies.
7808 </p><a class="indexterm" name="idp5310480"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7809 This <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of my records is certainly valuable. I have begun a
7810 large process at home of ripping all of my and my wife's CDs, and storing
7811 them in one archive. Then, using Apple's iTunes, or a wonderful program
7812 called Andromeda, we can build different play lists of our music: Bach,
7813 Baroque, Love Songs, Love Songs of Significant Others&#8212;the potential is
7814 endless. And by reducing the costs of mixing play lists, these technologies
7815 help build a creativity with play lists that is itself independently
7816 valuable. Compilations of songs are creative and meaningful in their own
7817 right.
7818 </p><p>
7819 This use is enabled by unprotected media&#8212;either CDs or records.  But
7820 unprotected media also enable file sharing. File sharing threatens (or so
7821 the content industry believes) the ability of creators to earn a fair return
7822 from their creativity. And thus, many are beginning to experiment with
7823 technologies to eliminate unprotected media. These technologies, for
7824 example, would enable CDs that could not be ripped. Or they might enable spy
7825 programs to identify ripped content on people's machines.
7826 </p><p>
7827
7828 If these technologies took off, then the building of large archives of your
7829 own music would become quite difficult. You might hang in hacker circles,
7830 and get technology to disable the technologies that protect the
7831 content. Trading in those technologies is illegal, but maybe that doesn't
7832 bother you much. In any case, for the vast majority of people, these
7833 protection technologies would effectively destroy the archiving use of
7834 CDs. The technology, in other words, would force us all back to the world
7835 where we either listened to music by manipulating pieces of plastic or were
7836 part of a massively complex <span class="quote">«<span class="quote">digital rights management</span>»</span> system.
7837 </p><a class="indexterm" name="idp5314752"></a><p>
7838 If the only way to assure that artists get paid were the elimination of the
7839 ability to freely move content, then these technologies to interfere with
7840 the freedom to move content would be justifiable. But what if there were
7841 another way to assure that artists are paid, without locking down any
7842 content? What if, in other words, a different system could assure
7843 compensation to artists while also preserving the freedom to move content
7844 easily?
7845 </p><p>
7846 My point just now is not to prove that there is such a system. I offer a
7847 version of such a system in the last chapter of this book. For now, the only
7848 point is the relatively uncontroversial one: If a different system achieved
7849 the same legitimate objectives that the existing copyright system achieved,
7850 but left consumers and creators much more free, then we'd have a very good
7851 reason to pursue this alternative&#8212;namely, freedom.  The choice, in
7852 other words, would not be between property and piracy; the choice would be
7853 between different property systems and the freedoms each allowed.
7854 </p><p>
7855 I believe there is a way to assure that artists are paid without turning
7856 forty-three million Americans into felons. But the salient feature of this
7857 alternative is that it would lead to a very different market for producing
7858 and distributing creativity. The dominant few, who today control the vast
7859 majority of the distribution of content in the world, would no longer
7860 exercise this extreme of control. Rather, they would go the way of the
7861 horse-drawn buggy.
7862 </p><p>
7863 Except that this generation's buggy manufacturers have already saddled
7864 Congress, and are riding the law to protect themselves against this new form
7865 of competition. For them the choice is between fortythree million Americans
7866 as criminals and their own survival.
7867 </p><p>
7868
7869 It is understandable why they choose as they do. It is not understandable
7870 why we as a democracy continue to choose as we do. Jack Valenti is charming;
7871 but not so charming as to justify giving up a tradition as deep and
7872 important as our tradition of free culture.
7873 </p><a class="indexterm" name="idp5318592"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7874 <span class="strong"><strong>There's one more</strong></span> aspect to this
7875 corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
7876 directly from any war of prohibition.  As Electronic Frontier Foundation
7877 attorney Fred von Lohmann describes, this is the <span class="quote">«<span class="quote">collateral
7878 damage</span>»</span> that <span class="quote">«<span class="quote">arises whenever you turn a very large percentage
7879 of the population into criminals.</span>»</span> This is the collateral damage to
7880 civil liberties generally.
7881 </p><a class="indexterm" name="idp5321224"></a><p>
7882 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
7883 von Lohmann,
7884 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7885 then all of a sudden a lot of basic civil liberty protections evaporate to
7886 one degree or another. &#8230; If you're a copyright infringer, how can you
7887 hope to have any privacy rights? If you're a copyright infringer, how can
7888 you hope to be secure against seizures of your computer? How can you hope to
7889 continue to receive Internet access? &#8230; Our sensibilities change as
7890 soon as we think, <span class="quote">«<span class="quote">Oh, well, but that person's a criminal, a
7891 lawbreaker.</span>»</span> Well, what this campaign against file sharing has done
7892 is turn a remarkable percentage of the American Internet-using population
7893 into <span class="quote">«<span class="quote">lawbreakers.</span>»</span>
7894 </p></blockquote></div><p>
7895 Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
7896 kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
7897 effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
7898 </p><p>
7899 Brukere på Internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
7900 sin kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
7901 kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
7902 kravet og tapte.  Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
7903 beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en internetbruker
7904 avslørt.
7905 </p><p>
7906
7907 RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
7908 saksøke individuelle brukere av Internettet som blir anklaget for å ha
7909 lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi
7910 har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en
7911 families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
7912 CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
7913 erstatning.  Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
7914 familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp5325760" href="#ftn.idp5325760" class="footnote">176</a>]</sup>
7915
7916 </p><p>
7917 Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
7918 rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
7919 for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp5329568" href="#ftn.idp5329568" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
7920 bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
7921 et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen.  Enhver kopi av
7922 disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
7923 </p><p>
7924 Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
7925 en CD til din datter&#8212;en samling med sanger lik de kasettene du laget
7926 som barn.  Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra.  Men
7927 hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
7928 seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.  Hvis
7929 universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og hun
7930 ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
7931 dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
7932 <span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>.  Og i henhold til de reglene som universiteter er
7933 i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp5333136" href="#ftn.idp5333136" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
7934 datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk.  Hun kan i noen
7935 tilfeller bli utvist.
7936 </p><a class="indexterm" name="idp5337976"></a><a class="indexterm" name="idp5338632"></a><p>
7937
7938 Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv.  Du kan leie inn en
7939 advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
7940 at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom fra
7941 Napster.  Og det kan godt hende at universitetet tror henne.  Men det kan
7942 også godt hende at universitetet ikke tror henne.  Og som et antall
7943 universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
7944 uskylding inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
7945 Denne krigen er ikke annerledes.  Som von Lohmann sier det,
7946 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7947 So when we're talking about numbers like forty to sixty million Americans
7948 that are essentially copyright infringers, you create a situation where the
7949 civil liberties of those people are very much in peril in a general
7950 matter. [I don't] think [there is any] analog where you could randomly
7951 choose any person off the street and be confident that they were committing
7952 an unlawful act that could put them on the hook for potential felony
7953 liability or hundreds of millions of dollars of civil liability. Certainly
7954 we all speed, but speeding isn't the kind of an act for which we routinely
7955 forfeit civil liberties. Some people use drugs, and I think that's the
7956 closest analog, [but] many have noted that the war against drugs has eroded
7957 all of our civil liberties because it's treated so many Americans as
7958 criminals. Well, I think it's fair to say that file sharing is an order of
7959 magnitude larger number of Americans than drug use. &#8230; If forty to
7960 sixty million Americans have become lawbreakers, then we're really on a
7961 slippery slope to lose a lot of civil liberties for all forty to sixty
7962 million of them.
7963 </p></blockquote></div><p>
7964 Når førti til seksti millioner amerikanere i følge loven anses som
7965 <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, og når loven kunne oppnå det samme
7966 målet&#8212;sikre rettigheter til forfattere&#8212; uten at disse millionene
7967 anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
7968 Amerikanerne eller loven?  Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
7969 folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
7970 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5136784" href="#idp5136784" class="para">157</a>] </sup>
7971
7972 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
7973 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
7974 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
7975 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
7976 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7977 #37</a>.  <a class="indexterm" name="idp5138376"></a>
7978 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5139200" href="#idp5139200" class="para">158</a>] </sup>
7979  Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
7980 vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003.  For en
7981 oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
7982 Say Tort Reformers</span>»</span>, amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra
7983 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og
7984 <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
7985 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7986 #39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
7987 siste månedene. <a class="indexterm" name="idp5141184"></a>
7988 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5143632" href="#idp5143632" class="para">159</a>] </sup>
7989
7990
7991
7992 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free</span>»</span>,
7993 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
7994 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7995 #41</a>.
7996 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5200192" href="#idp5200192" class="para">160</a>] </sup>
7997
7998
7999 See Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
8000 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23 April 2003. For a parallel
8001 argument about the effects on innovation in the distribution of music, see
8002 Janelle Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span>
8003 Salon.com, 1 June 2001, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  See also Jon Healey,
8004 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
8005 Times</em>, 28 May 2001.
8006 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5157824" href="#idp5157824" class="para">161</a>] </sup>
8007
8008 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
8009 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
8010 Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="idp5205312"></a>
8011 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5217344" href="#idp5217344" class="para">162</a>] </sup>
8012
8013 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
8014 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
8015 School (2003), 33&#8211;35, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8016 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5219168" href="#idp5219168" class="para">163</a>] </sup>
8017
8018
8019 GartnerG2, 26&#8211;27.
8020 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5221128" href="#idp5221128" class="para">164</a>] </sup>
8021
8022
8023 See David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
8024 Newsbytes, February 2002 (Entertainment).
8025 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5226368" href="#idp5226368" class="para">165</a>] </sup>
8026
8027 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
8028 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="idp5226848"></a>
8029 <a class="indexterm" name="idp5227416"></a>
8030 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5230912" href="#idp5230912" class="para">166</a>] </sup>
8031
8032 <a class="indexterm" name="idp5231104"></a> The only circuit court exception is
8033 found in <em class="citetitle">Recording Industry Association of America
8034 (RIAA)</em> v. <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180
8035 F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). There the court of appeals for the Ninth Circuit
8036 reasoned that makers of a portable MP3 player were not liable for
8037 contributory copyright infringement for a device that is unable to record or
8038 redistribute music (a device whose only copying function is to render
8039 portable a music file already stored on a user's hard drive).  At the
8040 district court level, the only exception is found in
8041 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios,
8042 Inc</em>. v. <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d
8043 1029 (C.D.  Cal., 2003), where the court found the link between the
8044 distributor and any given user's conduct too attenuated to make the
8045 distributor liable for contributory or vicarious infringement liability.
8046 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5233544" href="#idp5233544" class="para">167</a>] </sup>
8047
8048 <a class="indexterm" name="idp5233736"></a> For example, in July 2002,
8049 Representative Howard Berman introduced the Peer-to-Peer Piracy Prevention
8050 Act (H.R. 5211), which would immunize copyright holders from liability for
8051 damage done to computers when the copyright holders use technology to stop
8052 copyright infringement. In August 2002, Representative Billy Tauzin
8053 introduced a bill to mandate that technologies capable of rebroadcasting
8054 digital copies of films broadcast on TV (i.e., computers) respect a
8055 <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would disable copying of that
8056 content. And in March of the same year, Senator Fritz Hollings introduced
8057 the Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act, which mandated
8058 copyright protection technology in all digital media devices. See GartnerG2,
8059 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span> 27 June
8060 2003, 33&#8211;34, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.  <a class="indexterm" name="idp5235952"></a> <a class="indexterm" name="idp5236344"></a>
8061 <a class="indexterm" name="idp5236760"></a>
8062 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5204096" href="#idp5204096" class="para">168</a>] </sup>
8063
8064
8065 Lessing, 239.
8066 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5246256" href="#idp5246256" class="para">169</a>] </sup>
8067
8068
8069 Ibid., 229.
8070 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5257288" href="#idp5257288" class="para">170</a>] </sup>
8071
8072 This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
8073 Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
8074 Professor William Fisher. Conference Proceedings, iLaw (Stanford), 3 July
8075 2003, on file with author. Professors Fisher and Zittrain submitted
8076 testimony in the CARP proceeding that was ultimately rejected.  See Jonathan
8077 Zittrain, Digital Performance Right in Sound Recordings and Ephemeral
8078 Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 and 2, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For an excellent
8079 analysis making a similar point, see Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as
8080 Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span> <em class="citetitle">Antitrust
8081 Bulletin</em> (Summer/Fall 2002): 461: <span class="quote">«<span class="quote">This was not confusion,
8082 these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are
8083 protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
8084 this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
8085 absent the play of powerful interests, that could have been done in a
8086 media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp5259496"></a>
8087 <a class="indexterm" name="idp5260096"></a>
8088 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5292968" href="#idp5292968" class="para">171</a>] </sup>
8089
8090 Mike Graziano and Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8091 Pew Internet and American Life Project (24 April 2001), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew Internet and
8092 American Life Project reported that 37 million Americans had downloaded
8093 music files from the Internet by early 2001.
8094 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5256696" href="#idp5256696" class="para">172</a>] </sup>
8095
8096
8097 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8098 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10 September 2003,
8099 Business.
8100 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5298240" href="#idp5298240" class="para">173</a>] </sup>
8101
8102
8103 Jeffrey A. Miron and Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8104 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8105 no. 2 (1991): 242.
8106 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5299360" href="#idp5299360" class="para">174</a>] </sup>
8107
8108
8109 National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform
8110 Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John
8111 P. Walters, director of National Drug Control Policy).
8112 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5300440" href="#idp5300440" class="para">175</a>] </sup>
8113
8114
8115 See James Andreoni, Brian Erard, and Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8116 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8117 (1998): 818 (survey of compliance literature).
8118 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5325760" href="#idp5325760" class="para">176</a>] </sup>
8119
8120
8121 See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8122 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8123 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10 September 2003, E1; Chris Cobbs,
8124 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
8125 Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
8126 to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8127 Tribune</em>, 30 August 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8128 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 15
8129 September 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music Pirate. No
8130 Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
8131 September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8132 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
8133 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5329568" href="#idp5329568" class="para">177</a>] </sup>
8134
8135
8136 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8137 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8138 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5333136" href="#idp5333136" class="para">178</a>] </sup>
8139
8140
8141 See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8142 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18 May 2003, City
8143 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8144 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8145 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4 April 2003, E1; Elizabeth
8146 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
8147 <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2 September 2003, 20;
8148 Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
8149 Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8150 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16 July 2003, 1C; Beth Cox,
8151 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8152 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30 January 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny Evangelista,
8153 <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to Include
8154 Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span> <em class="citetitle">San
8155 Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
8156 Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
8157 September 2000, 3D.
8158 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del IV. Maktfordeling"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro" title="Maktfordeling"><div></div><p>
8159 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8160 veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8161 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den.  Ved siden av
8162 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8163 </p><p>
8164 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8165 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe&#8212;eller før
8166 hun forstår hvorfor hun bør stoppe&#8212;er bøtten i svevet.  Bensinen er på
8167 tur mot den brennende bilen.  Og brannen som bensinen kommer til å fyre opp
8168 vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8169 </p><p>
8170 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over
8171 alt&#8212; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at
8172 dagens teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8173 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8174 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8175 Internet.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8176 </p><p>
8177
8178
8179 Likevel er ikke besluttningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8180 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
8181 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8182 er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot.  For
8183 mens vi ser på denne lille brannen i hjørnet er det en massiv endring i
8184 hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
8185 </p><p>
8186 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8187 viktige og fundametale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8188 bensin på denne brannen.
8189 </p><p>
8190 Vi har ikke funne denne måten ennå.  Istedet synes vi å være fanget i en
8191 enklere og sort-hvit tenkning.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8192 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
8193 som består.  Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
8194 burde holde øynene på veien.
8195 </p><p>
8196 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8197 min falitt.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8198 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8199 må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8200 å lykkes.
8201 </p></div><div class="chapter" title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8202 <span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
8203 døtre ikke syntes å like Hawthorne.  Det var uten tvil mer enn en slik far,
8204 men i hvert fall en gjorde noe med det.  Eric Eldred, en pensjonert
8205 dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
8206 Hawthorne på nettet.  En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
8207 bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
8208 nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
8209 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
8210 Det virket ikke&#8212;i hvert fall ikke for hans døtre.  De fant ikke
8211 Hawthorne noe mer interessant enn tidligere.  Men Eldreds eksperiment ga
8212 opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
8213 lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
8214 tilgjengelig.
8215 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp5358240"></a><p>
8216
8217 Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
8218 om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
8219 få tilgang til papirutgaver av disse verkene.  I stedet laget Eldred
8220 avledede verk fra disse allemannseide verkene.  På samme måte som Disney
8221 gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
8222 århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
8223 tilgjengelig&#8212;teknisk tilgjengelig&#8212;i dag.
8224 </p><a class="indexterm" name="idp5359464"></a><p>
8225 Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
8226 Disneys.  Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
8227 fri i 1907.  Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
8228 Hawthorne eller noen andre.  Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
8229 tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
8230 bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
8231 og gjør dem om til tegnefilmer.  Noen ganger med suksess
8232 ((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
8233 i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>).  Disse er
8234 alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
8235 </p><a class="indexterm" name="idp5362016"></a><a class="indexterm" name="idp5362736"></a><p>
8236 Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
8237 fri.  Eldreds publisering er bare ett eksempel.  Det finnes bokstavlig talt
8238 tusenvis andre.  Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
8239 platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
8240 loven, kan tas fritt.  Dette har skapt det vi kan kalle den
8241 <span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før Internettet
8242 var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
8243 kall.  Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
8244 grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp5364944" href="#ftn.idp5364944" class="footnote">179</a>]</sup>
8245 </p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp5370016"></a><a class="indexterm" name="idp5370432"></a><a class="indexterm" name="idp5370856"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
8246 Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire.  I 1998 skulle diktsamlingen
8247 <em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
8248 ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek.  Men
8249 kongressen kom i veien.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
8250 førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett&#8212;denne gang med tjue
8251 år.  Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
8252 sin samlig før 2019.  Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
8253 falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
8254 vernetiden igjen).  Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
8255 det fri i samme periode.
8256 </p><a class="indexterm" name="idp5373672"></a><a class="indexterm" name="idp5375296"></a><a class="indexterm" name="idp5376016"></a><a class="indexterm" name="idp5376424"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
8257
8258
8259 Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
8260 frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
8261 i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsreten bør vare
8262 evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5379456" href="#ftn.idp5379456" class="footnote">180</a>]</sup>
8263 </p><a class="indexterm" name="idp5381792"></a><a class="indexterm" name="idp5382512"></a><a class="indexterm" name="idp5383056"></a><a class="indexterm" name="idp5383504"></a><a class="indexterm" name="idp5383952"></a><p>
8264 Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven.  Han valgte først å
8265 bekjempe den gjennom sivil ulydighet.  I en serie intervjuer annonserte
8266 Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA.  Men på
8267 grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
8268 Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell&#8212;uanset
8269 om noen protesteret eller ikke.  Dette var en varlig strategi å gjennomføre
8270 for en handikappet programmerer.
8271 </p><a class="indexterm" name="idp5384664"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
8272 Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp.  Jeg var en grunnlovsforsker
8273 hvis første lidenskap var grunnlovstolkning.  Og selv om grunnlovskursene
8274 aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span>-delen av grunnloven, så har det at
8275 den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig.  Som du vet sier
8276 grunnloven følgende,
8277 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8278 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskapen&#8230;ved
8279 å sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, &#8230; eksklusive rettigheter
8280 til sine &#8230; skrifter. &#8230;
8281 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5391560"></a><p>
8282 Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
8283 deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov.  Alle de andre
8284 bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
8285 kongressen har myndighet til å gjøre noe&#8212;for eksempel til å regulere
8286 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
8287 krig</span>»</span>.  Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt&#8212;å
8288 <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>&#8212;gjennom virkemidler som også er
8289 ganske spesifikke&#8212;ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
8290 rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
8291 tidsrom</span>»</span>.
8292 </p><a class="indexterm" name="idp5395104"></a><a class="indexterm" name="idp5395832"></a><a class="indexterm" name="idp5396528"></a><a class="indexterm" name="idp5397224"></a><p>
8293
8294 I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
8295 eksisterende vernetid i opphavsretten.  Det som ga meg hodebry var at hvis
8296 kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
8297 grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> ikke
8298 ha noen praktisk effekt.  Hvis kongressen hadde myndighet til å utvide
8299 vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
8300 oppnå det grunnloven tydelig forbyr&#8212;evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
8301 avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
8302 </p><a class="indexterm" name="idp5399344"></a><a class="indexterm" name="idp5400008"></a><a class="indexterm" name="idp5400664"></a><p>
8303 Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene.  Jeg husker
8304 at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
8305 seriøs vurdering av spørsmålet.  Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
8306 praksis med å utvide eksisterende verneperioder.  Den feilen kan være deler
8307 av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis.  Det, og det
8308 faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for konressen.  Kongressen
8309 vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger for å se
8310 utvidelser i vernetiden for opphavsretten.  Og dermed er kongressen ganske
8311 fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
8312 </p><p>
8313 For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
8314 <span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
8315 bestukket.  I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
8316 legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
8317 skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
8318 gjort.  Det er begresnset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
8319 Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre&#8212; og de
8320 tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
8321 </p><p>
8322 Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
8323 de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
8324 ett hundre år etter at den ble tildelt.  Boet etter Robert Frost er et godt
8325 eksempel.  Frost døde i 1963.  Hans poesi forsetter å væræ svært verdifull.
8326 Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en utvidelse av
8327 opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger hvis diktene
8328 Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
8329 </p><p>
8330 Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
8331 fra tre av diktene til Frist.  Og forestill deg så at disse diktene snart
8332 faller i det fri.  Du sitter i styret for boet etter Robert Frost.  Din
8333 økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
8334 </p><p>
8335
8336 <span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
8337 falle i det fri.  Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
8338 årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
8339 verkene.</span>»</span>
8340 </p><p>
8341 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, forsetter hun, <span class="quote">«<span class="quote">som
8342 kan endre dette.  Noen kongressrepresentanter har lansert et lovforslag om å
8343 utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år.  Det forslaget vil være
8344 ekstremt verdifullt for oss.  Så vi bør håpe at den loven blir
8345 vedtatt.</span>»</span>
8346 </p><p>
8347 <span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret.  <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
8348 mer enn det?</span>»</span>
8349 </p><p>
8350 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
8351 bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre
8352 at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
8353 </p><p>
8354 Du hater politikk.  Du hater å bidra til valgkampanjer.  Så du ønsker å vite
8355 hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
8356 få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
8357 <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
8358 </p><p>
8359 <span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
8360 på at du vil fortsette å få minst $100 000 i året for disse
8361 opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">&#8216;<span class="quote">diskonteringssats</span>&#8217;</span> som vi
8362 bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
8363 være verdt $1 146 000 til boet.</span>»</span>
8364 </p><p>
8365 Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
8366 konklusjon:
8367 </p><p>
8368 <span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
8369 $1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
8370 bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
8371 </p><p>
8372 <span class="quote">«<span class="quote">Aboslutt</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
8373 bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
8374 opphavsrettene.  Hvilket for oss betyr over $1 000 000.</span>»</span>
8375 </p><p>
8376
8377 Du tar raskt poenget&#8212;du som medlem av styret og, regner jeg med, du
8378 som leser.  Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
8379 mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
8380 de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
8381 stor nytte av den utvidelsen.  Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
8382 med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
8383 opphavsrettsvernetiden utvidet.
8384 </p><p>
8385 Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
8386 kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle insentiver i verden for å
8387 kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
8388 </p><p>
8389 I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
8390 opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
8391 insentiver bevist å være riktig.  Ti av de tretten originale sponsorene til
8392 loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
8393 handlingskomite.  I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
8394 bidrag.<sup>[<a name="idp5416872" href="#ftn.idp5416872" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
8395 brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden.  De betalte ut mer
8396 enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp5411592" href="#ftn.idp5411592" class="footnote">182</a>]</sup>
8397 Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
8398 gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp5419040" href="#ftn.idp5419040" class="footnote">183</a>]</sup>
8399
8400 </p><p>
8401 <span class="strong"><strong>Constitutional law</strong></span> is not oblivious to
8402 the obvious. Or at least, it need not be. So when I was considering Eldred's
8403 complaint, this reality about the never-ending incentives to increase the
8404 copyright term was central to my thinking. In my view, a pragmatic court
8405 committed to interpreting and applying the Constitution of our framers would
8406 see that if Congress has the power to extend existing terms, then there
8407 would be no effective constitutional requirement that terms be
8408 <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> If they could extend it once, they would extend it
8409 again and again and again.
8410 </p><a class="indexterm" name="idp5421832"></a><a class="indexterm" name="idp5422568"></a><a class="indexterm" name="idp5423256"></a><p>
8411
8412 Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
8413 ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
8414 kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad
8415 begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens
8416 vedtak  går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven.  Blant
8417 grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden
8418 avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød
8419 besittelse av våpen nær skoler.
8420 </p><p>
8421 Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
8422 bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
8423 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
8424 handel</span>»</span>), så hadde høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
8425 myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
8426 handel.
8427 </p><p>
8428 Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
8429 grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til å regulere,
8430 siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
8431 påvirker mellomstatlig handel.  En grunnlov utformet for å begrense
8432 kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
8433 </p><a class="indexterm" name="idp5427352"></a><p>
8434 Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
8435 i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
8436 Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
8437 mellomstatlig handel.  Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
8438 reduserte eiendomsverdier, og så videre.  I den muntlige argumentasjonen
8439 spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
8440 ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til resoneringen som
8441 staten fremførte.  Staten sa at det fantes ikke.  Hvis kongressen sa at en
8442 aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
8443 mellomstatlig handel.  Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
8444 etterprøve kongressen.
8445 </p><p>
8446 <span class="quote">«<span class="quote">We pause to consider the implications of the government's
8447 arguments,</span>»</span> the Chief Justice wrote.<sup>[<a name="idp5429592" href="#ftn.idp5429592" class="footnote">184</a>]</sup> If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
8448 considered interstate commerce, then there would be no limit to Congress's
8449 power. The decision in <em class="citetitle">Lopez</em> was reaffirmed five
8450 years later in <em class="citetitle">United States</em>
8451 v. <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp5431360" href="#ftn.idp5431360" class="footnote">185</a>]</sup>
8452 </p><p>
8453
8454 If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
8455 Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="idp5432752" href="#ftn.idp5432752" class="footnote">186</a>]</sup>
8456 And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
8457 conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
8458 extend an existing term, then there would be no <span class="quote">«<span class="quote">stopping
8459 point</span>»</span> to Congress's power over terms, though the Constitution
8460 expressly states that there is such a limit. Thus, the same principle
8461 applied to the power to grant copyrights should entail that Congress is not
8462 allowed to extend the term of existing copyrights.
8463 </p><p>
8464 Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
8465 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp.  Mange mente avgjørelsen i
8466 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for politikk&#8212;en konservativ
8467 høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
8468 kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser.  Men jeg
8469 avviste det synet på avgjørelsen fra høyesterett.  Jeg hadde til og med
8470 skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
8471 mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven.  Idéen om at
8472 høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
8473 å usedvanlig kjedelig.  Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
8474 grunnlovsjus hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
8475 </p><a class="indexterm" name="idp5437144"></a><a class="indexterm" name="idp5437712"></a><a class="indexterm" name="idp5438280"></a><a class="indexterm" name="idp5438840"></a><p>
8476 <span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
8477 we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
8478 about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
8479 Eldred was not endorsing piracy.  Indeed, in an obvious sense, he was
8480 fighting a kind of piracy&#8212;piracy of the public domain. When Robert
8481 Frost wrote his work and when Walt Disney created Mickey Mouse, the maximum
8482 copyright term was just fifty-six years. Because of interim changes, Frost
8483 and Disney had already enjoyed a seventy-five-year monopoly for their
8484 work. They had gotten the benefit of the bargain that the Constitution
8485 envisions: In exchange for a monopoly protected for fifty-six years, they
8486 created new work. But now these entities were using their
8487 power&#8212;expressed through the power of lobbyists' money&#8212;to get
8488 another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
8489 taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
8490 us all.
8491 </p><a class="indexterm" name="idp5440016"></a><p>
8492 Noen folk ser på allemannseiet med forakt.  I notatet de sendt til
8493 høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var
8494 noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5442072" href="#ftn.idp5442072" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
8495 det.  Og i vårt konstituelle system krever loven dette.  Noen liker kanskje
8496 ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
8497 piratkodeks.
8498 </p><p>
8499 As we've seen, our constitutional system requires limits on copyright as a
8500 way to assure that copyright holders do not too heavily influence the
8501 development and distribution of our culture. Yet, as Eric Eldred discovered,
8502 we have set up a system that assures that copyright terms will be repeatedly
8503 extended, and extended, and extended. We have created the perfect storm for
8504 the public domain. Copyrights have not expired, and will not expire, so long
8505 as Congress is free to be bought to extend them again.
8506 </p><p>
8507 <span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
8508 ansvarlig for at verneperioden blir utvidet.  Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
8509 in Blue</span>»</span>.  Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
8510 kan ignorere dem.  Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for
8511 vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys.  Glem Mikke Mus.  Glem
8512 Robert Frost.  Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
8513 har kommersiell verdi.  Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
8514 kommer ikke fra disse berømte verkene.  Den egenelige skaden er fra de
8515 verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
8516 ikke lenger tilgjengelig.
8517 </p><p>
8518 Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
8519 påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
8520 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi.  Det var
8521 opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
8522 loven og dens effekt var ikke begresnet til disse 2 prosentene. Loven
8523 utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp5447280" href="#ftn.idp5447280" class="footnote">188</a>]</sup>
8524
8525 </p><p>
8526
8527 Tenk praktisk om konsekvensen av denne utvidelsen&#8212;praktisk som en
8528 forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide.  I
8529 1930 ble 10047 bøker publisert.  I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
8530 tilgjengelig fra forlaget.  La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
8531 ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
8532 iArkiv-prosjekt.  Hva ville du måtte gjøre?
8533 </p><a class="indexterm" name="idp5450216"></a><p>
8534 Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
8535 av opphavsretten.  Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
8536 er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
8537 kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
8538 opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i
8539 1930.  Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
8540 opphavsretten.
8541 </p><p>
8542 Så for bøkerne som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
8543 nåværende opphavsrettseiere.  Hvordan vil du gjøre det?
8544 </p><p>
8545 De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
8546 en eller annen plass.  Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
8547 tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
8548 fall finnes en liste?
8549 </p><p>
8550 Men det er ingen liste.  Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
8551 for personen som registrerte opphavsretten.  Men bare tenkt praktisk rundt
8552 hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike
8553 arkivoppføringer&#8212;spesielt siden personen som er registrert ikke
8554 nødvendigvis er den nåværende eier.  Og vi snakker kun om 1930!
8555 </p><p>
8556 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
8557 svarer forsvarerne av systemet.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
8558 over opphavsrettseiere?</span>»</span>
8559 </p><p>
8560 Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
8561 mange lister over hvem som eier hvilken eiendom.  Tenk på skjøter for hus,
8562 eller hvem som eier biler.  Og der det ikke finnes en liste, så er koden for
8563 den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom
8564 (en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller
8565 uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig
8566 eiendom.
8567 </p><p>
8568
8569 Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus.  Du kan vite hvem som eier
8570 huset ved å slå opp i kommunehusets register.  Hvis du ser en bil, så er det
8571 normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en haug med
8572 barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig enkelt å
8573 finne ut hvem som eier lekene.  Og hvis du tilfeldigvis ser en baseball som
8574 ligger i grøfta på siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk etter unger
8575 som spiller ball.  Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det en bit
8576 eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere.  Dette er unntaket som
8577 bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
8578 eiendom.
8579 </p><p>
8580 Sammenlig denne historien med immateriell eiendom.  Du går inn i et
8581 bibliotek.  Biblioteket eier bøkene.  Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
8582 allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.
8583 Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha
8584 blitt overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.
8585 For å vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv.  Det en
8586 sitter igjen med er at eieren kan ikke enkelt finnes.  Og med et regime som
8587 vårt, der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra
8588 eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.
8589 </p><p>
8590 Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
8591 ganske enkelt vil rotne bort på hyller.  Men konsekvensen for andre kreative
8592 arbeider er mye mer alvorlig.
8593 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp5458808"></a><a class="indexterm" name="idp5459224"></a><a class="indexterm" name="idp5459648"></a><p>
8594 Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
8595 opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene.  Agee har dermed direkte fordel
8596 av Bono-loven.  Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951.  Kun
8597 en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
8598 i det fri.  Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
8599 begynt å falle i det fri.  Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
8600 for disse populære filmene så tjener an en god del penger.  I følge et
8601 estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
8602 50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp5461600" href="#ftn.idp5461600" class="footnote">189</a>]</sup>
8603 </p><p>
8604 Likevel gikk Agee mot CTEA.  Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
8605 kulturen: uselviskhet.  Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
8606 at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
8607 stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
8608 </p><p>
8609
8610 Argumentet hans er enkelt.  En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
8611 kommersiell verdi.  Resten&#8212;i den grad de overlever i det hele
8612 tatt&#8212;ligger i et hvelv og samler støv.  Det kan være være at at noen
8613 av disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle vil bli vurdert å
8614 være verdifulle av eierne av hvelvene.  For at det skal skje, må den
8615 kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
8616 tilgjengelig for distribusjon.
8617 </p><p>
8618 Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om konstnadene.  For det meste av
8619 filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy.  Digital
8620 teknologi har redusert disse konstnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
8621 mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
8622 kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
8623 8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp5419152" href="#ftn.idp5419152" class="footnote">190</a>]</sup>
8624
8625 </p><p>
8626 Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
8627 viktigste.  Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
8628 viktig del.  I tillegg til å preservere filmen, så må en distributør sikre
8629 seg rettighetene.  Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet
8630 av opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
8631 </p><p>
8632 Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>.  Som vi har sett
8633 er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
8634 Det er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.
8635 Det er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser
8636 seg kan være et ekstremt høyt tall. Dermed blir kostnaden med å klarere
8637 rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
8638 </p><p>
8639 <span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
8640 opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
8641 gjøre deg selv til kriminiell.  Og selv om du ikke er bekymret over å begå
8642 en forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for
8643 all fortjeneste du har hatt.  Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig
8644 sikker på at du får besøk fra noens advokat.  Og hvis du ikke lykkess, så
8645 vil du ikke ha tjent nok til å dekke konstnaden for din egen advokat.
8646 Uansett vil du være nødt til å snakke med en advokat.  Og det å si at du må
8647 snakke med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen
8648 penger.
8649 </p><p>
8650
8651 For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
8652 disse kostnadene.  Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
8653 at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
8654 gamle filmer, argumenterte AGee, ikke bli restaurert og distribuert før
8655 opphavsretten løper ut.
8656 </p><a class="indexterm" name="idp5472672"></a><p>
8657 Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
8658 tapt.  Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
8659 nitratfilm går i oppløsning over tid.  De vil være borte, og metalleskene
8660 der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
8661 </p><p>
8662 <span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
8663 mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
8664 kommersiell verdi.  For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig
8665 juridisk mekanisme.  For den lille brøkdelen skaper opphavsretten insentiver
8666 til å produsere og distribuere kreative verker.  For den lille brøkdelen
8667 fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">motor for uttrykksfrihet</span>»</span>.
8668 </p><p>
8669 Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det
8670 kreative arbeidet har kommersiellt liv ekstremt kort.  Som jeg indikerte
8671 tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år.  Det samme
8672 er sant for musikk og film.  Kommersiell kultur er som et rovdyr.  Den må
8673 fortsette å bevege seg.  Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
8674 fra en kommersell distributør, så tar det kommersielle livet slutt.
8675 </p><p>
8676 Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet tar slutt.  Vi
8677 har ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes &amp; Noble og vi har ikke
8678 filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
8679 fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en
8680 nyhetsdokumentar fra 1930.  Det ikke-kommersielle livet til kulturen er
8681 viktig og verdifullt&#8212;for underholdning men også, og viktigere, for
8682 kunnskap.  For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
8683 feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
8684 </p><p>
8685
8686 Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en motor for uttrykksfrihet.
8687 I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv rettighet.
8688 Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
8689 </p><p>
8690 Men for det meste av vår historie gjorde den liten skade.  For det meste av
8691 vår historie, når det kommersielle livet til et verk tok slutt, så var det
8692 ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
8693 blokkert av en eksklusiv rett.  Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
8694 kunne du ikke kjøpe det fra et forlag.  Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
8695 en brukbokhandel.  Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i
8696 Amerika, så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.
8697 Dermed var den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle livet tok
8698 slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
8699 </p><p>
8700 Det samme var praktisk sett sant også for film.  På grunn av kostnadene med
8701 å restaurere en film&#8212;de egentlige økonomiske kostnadene, ikke
8702 advokatkoastnadene&#8212;var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
8703 vare på eller restaurere film.  Omtrent som med restene etter en flott
8704 middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en
8705 film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på
8706 filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
8707 </p><p>
8708 Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
8709 det meste av vår historie, sa ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
8710 noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi.  Lang
8711 opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke forstyrret noe.
8712 </p><p>
8713 Men denne situasjonen er nå endret.
8714 </p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8715 En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
8716 muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om.  Digitale teknologier gjør
8717 det nå mulig å ta vare på og gi tilgnag til alle typer kunnskap.  Når en bok
8718 er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
8719 gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid.  Når en film ikke lenger er
8720 tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
8721 tilgjengleig for alle, til evig tid.  Digitale teknologier gir nytt til vil
8722 opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
8723 liv.  Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
8724 kunskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
8725 </p><p>
8726
8727
8728 Og nå kommer opphavsrettsloven i veien.  Hvert steg som trengs for å
8729 produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
8730 retten i opphavsretten.  Å digitalisere en bok er å kopiere den.  For å
8731 gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det samme gjelder
8732 musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
8733 opphavsretten.  Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
8734 for fremtiden, eller til forskere, eler for de som bare ønsker å utforske
8735 den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
8736 forskjellig omgivelse.
8737 </p><p>
8738 Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
8739 teknolgi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
8740 kommer loven i veien.  Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
8741 <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
8742 det kommersielle markedet å spre kultur.  Nei, vi snakker om kultur etter at
8743 den levd sitt kommersielle liv.  I denne sammenhengen tjener opphavsretten
8744 ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
8745 av kunskap.  I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en motor for
8746 uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremse.
8747 </p><p>
8748 Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
8749 for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House.  Vil
8750 da ikke Random House spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
8751 </p><p>
8752 Mulig det.  En eller annen dag.  Men det finnes ingen indisier som tyder på
8753 at utgivere vil bli like komplette som biblioteker.  Hvis Barnes &amp; Noble
8754 tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
8755 behovet for biblioteker?  Kun hvis du mener at den eneste rollen et
8756 bibliotek skal tjene er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør.  Men hvis du
8757 mener rollen til et bibliotek er større en dette&#8212;hvis du mener dets
8758 rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
8759 bestemt bit av den kulturen eller ikke&#8212;da kan vi ikke basere oss på at
8760 det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
8761 </p><a class="indexterm" name="idp5489288"></a><p>
8762 Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
8763 kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
8764 kultur.  Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet.  Men der vi ser at
8765 markedet ikek gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
8766 friheten til å fylle hullene.  En forsker beregnet for amerikansk kultur at
8767 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
8768 kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
8769 prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp5491504" href="#ftn.idp5491504" class="footnote">191</a>]</sup>
8770
8771 </p><p>
8772 <span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
8773 Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba
8774 retten om å erklære at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven
8775 var i strid med grunnloven.  De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at
8776 å utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
8777 begrenset tidsrom</span>»</span>, og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
8778 i strid med første grunnlovstillegg.
8779 </p><p>
8780 The district court dismissed our claims without even hearing an argument.  A
8781 panel of the Court of Appeals for the D.C. Circuit also dismissed our
8782 claims, though after hearing an extensive argument. But that decision at
8783 least had a dissent, by one of the most conservative judges on that
8784 court. That dissent gave our claims life.
8785 </p><p>
8786 Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
8787 gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom</span>»</span>.  Hans argument var like elegant
8788 som det var enkelt.  Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
8789 finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> til kongressens myndighet i
8790 følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr at
8791 kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
8792 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
8793 måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
8794 mening.  Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
8795 å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
8796 </p><p>
8797 Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker
8798 tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
8799 eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
8800 domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
8801 </p><a class="indexterm" name="idp5498176"></a><p>
8802
8803 Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
8804 fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
8805 D.C., dommer David Tatel.  Både de mest konservative og den mest liberale
8806 dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser.
8807 </p><p>
8808 Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
8809 høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol.  (Den tar
8810 opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.)  Og den
8811 revurderer praktiskt talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
8812 ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
8813 </p><p>
8814 Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
8815 forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen.  Argumentasjonen ble
8816 fastsat til oktober 2002.  Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
8817 forberede oss for argumentasjonen.
8818 </p><p>
8819 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
8820 skriver disse ordene.  Det er fortsatt utrolig vanskelig.  Hvis du vet noe
8821 om denne historien, så vet du at vi tapte anken.  Og hvis du vet noe mer enn
8822 bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne
8823 blitt vunnet.  Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavlig talt tusenvis av
8824 meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
8825 takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak.  Og
8826 ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
8827 Eric Eldred.
8828 </p><p>
8829 Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det
8830 burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
8831 historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
8832 at vi ikke vant.
8833 </p><a class="indexterm" name="idp5503088"></a><p>
8834
8835 <span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
8836 først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
8837 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han
8838 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8839 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8840 ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
8841 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8842 </p><a class="indexterm" name="idp5504864"></a><a class="indexterm" name="idp5505272"></a><a class="indexterm" name="idp5505664"></a><p>
8843 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones DaY. Geoff Stewart var den
8844 først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8845 Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8846 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8847 få problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8848 synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur,
8849 ellers ville de aldri stemt mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8850 verden</span>»</span>.
8851 </p><p>
8852 I hate this view of the law. Of course I thought the Sonny Bono Act was a
8853 dramatic harm to free speech and free culture. Of course I still think it
8854 is. But the idea that the Supreme Court decides the law based on how
8855 important they believe the issues are is just wrong. It might be
8856 <span class="quote">«<span class="quote">right</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">true,</span>»</span> I thought, but it is
8857 <span class="quote">«<span class="quote">wrong</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">it just shouldn't be that way.</span>»</span> As
8858 I believed that any faithful interpretation of what the framers of our
8859 Constitution did would yield the conclusion that the CTEA was
8860 unconstitutional, and as I believed that any faithful interpretation of what
8861 the First Amendment means would yield the conclusion that the power to
8862 extend existing copyright terms is unconstitutional, I was not persuaded
8863 that we had to sell our case like soap.  Just as a law that bans the
8864 swastika is unconstitutional not because the Court likes Nazis but because
8865 such a law would violate the Constitution, so too, in my view, would the
8866 Court decide whether Congress's law was constitutional based on the
8867 Constitution, not based on whether they liked the values that the framers
8868 put in the Constitution.
8869 </p><p>
8870 Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av
8871 dette type lov.  Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken?  Det var
8872 ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om
8873 at dette lovverket var skadelig.  Dermed var det etter mitt syn ikke
8874 nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille.  Vi trengte å vise
8875 den hvorfor den var i strid med grunnloven.
8876 </p><p>
8877
8878 There was one way, however, in which I felt politics would matter and in
8879 which I thought a response was appropriate. I was convinced that the Court
8880 would not hear our arguments if it thought these were just the arguments of
8881 a group of lefty loons. This Supreme Court was not about to launch into a
8882 new field of judicial review if it seemed that this field of review was
8883 simply the preference of a small political minority.  Although my focus in
8884 the case was not to demonstrate how bad the Sonny Bono Act was but to
8885 demonstrate that it was unconstitutional, my hope was to make this argument
8886 against a background of briefs that covered the full range of political
8887 views. To show that this claim against the CTEA was grounded in
8888 <span class="emphasis"><em>law</em></span> and not politics, then, we tried to gather the
8889 widest range of credible critics&#8212;credible not because they were rich
8890 and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
8891 was unconstitutional regardless of one's politics.
8892 </p><a class="indexterm" name="idp5511960"></a><a class="indexterm" name="idp5512680"></a><p>
8893 The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
8894 Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
8895 Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
8896 she wrote a stinging editorial attacking the Republican Congress for
8897 allowing the law to pass. As she wrote, <span class="quote">«<span class="quote">Do you sometimes wonder why
8898 bills that create a financial windfall to narrow special interests slide
8899 easily through the intricate legislative process, while bills that benefit
8900 the general public seem to get bogged down?</span>»</span> The answer, as the
8901 editorial documented, was the power of money.  Schlafly enumerated Disney's
8902 contributions to the key players on the committees. It was money, not
8903 justice, that gave Mickey Mouse twenty more years in Disney's control,
8904 Schlafly argued.
8905 </p><p>
8906 In the Court of Appeals, Eagle Forum was eager to file a brief supporting
8907 our position. Their brief made the argument that became the core claim in
8908 the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
8909 there is no limit to Congress's power to set terms.  That strong
8910 conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
8911 </p><a class="indexterm" name="idp5514872"></a><a class="indexterm" name="idp5515296"></a><a class="indexterm" name="idp5515704"></a><a class="indexterm" name="idp5516128"></a><p>
8912
8913 In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it
8914 gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software
8915 Foundation (home of the GNU project that made GNU/ Linux possible). They
8916 included a powerful brief about the costs of uncertainty by Intel. There
8917 were two law professors' briefs, one by copyright scholars and one by First
8918 Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the
8919 world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there
8920 was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments.
8921 </p><a class="indexterm" name="idp5517528"></a><a class="indexterm" name="idp5517952"></a><p>
8922 Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument,
8923 there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including
8924 the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the
8925 National Writers Union.
8926 </p><a class="indexterm" name="idp5518824"></a><p>
8927 But two briefs captured the policy argument best. One made the argument I've
8928 already described: A brief by Hal Roach Studios argued that unless the law
8929 was struck, a whole generation of American film would disappear. The other
8930 made the economic argument absolutely clear.
8931 </p><a class="indexterm" name="idp5519712"></a><a class="indexterm" name="idp5520128"></a><a class="indexterm" name="idp5520544"></a><a class="indexterm" name="idp5520960"></a><a class="indexterm" name="idp5521376"></a><p>
8932 This economists' brief was signed by seventeen economists, including five
8933 Nobel Prize winners, including Ronald Coase, James Buchanan, Milton
8934 Friedman, Kenneth Arrow, and George Akerlof. The economists, as the list of
8935 Nobel winners demonstrates, spanned the political spectrum. Their
8936 conclusions were powerful: There was no plausible claim that extending the
8937 terms of existing copyrights would do anything to increase incentives to
8938 create. Such extensions were nothing more than
8939 <span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>&#8212;the fancy term economists use to describe
8940 special-interest legislation gone wild.
8941 </p><a class="indexterm" name="idp5522800"></a><a class="indexterm" name="idp5523192"></a><a class="indexterm" name="idp5523608"></a><a class="indexterm" name="idp5524024"></a><p>
8942
8943 The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
8944 write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
8945 the start. But when the case got to the Supreme Court, we added three
8946 lawyers to help us frame this argument to this Court: Alan Morrison, a
8947 lawyer from Public Citizen, a Washington group that had made constitutional
8948 history with a series of seminal victories in the Supreme Court defending
8949 individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
8950 many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
8951 Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
8952 </p><a class="indexterm" name="idp5525496"></a><a class="indexterm" name="idp5525896"></a><a class="indexterm" name="idp5526472"></a><p>
8953 Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
8954 general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
8955 companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
8956 one who turned down that lucrative assignment to stand up for something he
8957 believed in. He had been Ronald Reagan's chief lawyer in the Supreme
8958 Court. He had helped craft the line of cases that limited Congress's power
8959 in the context of the Commerce Clause. And while he had argued many
8960 positions in the Supreme Court that I personally disagreed with, his joining
8961 the cause was a vote of confidence in our argument.
8962 </p><p>
8963 The government, in defending the statute, had its collection of friends, as
8964 well. Significantly, however, none of these <span class="quote">«<span class="quote">friends</span>»</span> included
8965 historians or economists. The briefs on the other side of the case were
8966 written exclusively by major media companies, congressmen, and copyright
8967 holders.
8968 </p><p>
8969 The media companies were not surprising. They had the most to gain from the
8970 law. The congressmen were not surprising either&#8212;they were defending
8971 their power and, indirectly, the gravy train of contributions such power
8972 induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
8973 would defend the idea that they should continue to have the right to control
8974 who did what with content they wanted to control.
8975 </p><a class="indexterm" name="idp5528712"></a><a class="indexterm" name="idp5529632"></a><a class="indexterm" name="idp5530032"></a><p>
8976
8977 Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
8978 at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
8979 Dr. Seuss&#8212;bedre enn å la det falle i det fri&#8212;på grunn av at hvis
8980 denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
8981 <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5531648" href="#ftn.idp5531648" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
8982 forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin.  De
8983 avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
8984 til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp5533392" href="#ftn.idp5533392" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hovrdan denne delen av
8985 amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
8986 effektuere denne kontrollen.
8987 </p><p>
8988 This argument made clear a theme that is rarely noticed in this debate.
8989 When Congress decides to extend the term of existing copyrights, Congress is
8990 making a choice about which speakers it will favor.  Famous and beloved
8991 copyright owners, such as the Gershwin estate and Dr. Seuss, come to
8992 Congress and say, <span class="quote">«<span class="quote">Give us twenty years to control the speech about
8993 these icons of American culture. We'll do better with them than anyone
8994 else.</span>»</span> Congress of course likes to reward the popular and famous by
8995 giving them what they want. But when Congress gives people an exclusive
8996 right to speak in a certain way, that's just what the First Amendment is
8997 traditionally meant to block.
8998 </p><p>
8999 We argued as much in a final brief. Not only would upholding the CTEA mean
9000 that there was no limit to the power of Congress to extend
9001 copyrights&#8212;extensions that would further concentrate the market; it
9002 would also mean that there was no limit to Congress's power to play
9003 favorites, through copyright, with who has the right to speak.
9004 </p><p>
9005 <span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og kotober gjorde jeg lite
9006 ut over å forberede meg for denne saken.  Som jeg nevnte tidligere, satte
9007 jeg strategien tidlig.
9008 </p><a class="indexterm" name="idp5537168"></a><a class="indexterm" name="idp5537592"></a><p>
9009 The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called
9010 <span class="quote">«<span class="quote">the Conservatives.</span>»</span> The other we called <span class="quote">«<span class="quote">the
9011 Rest.</span>»</span> The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice
9012 O'Connor, Justice Scalia, Justice Kennedy, and Justice Thomas. These five
9013 had been the most consistent in limiting Congress's power. They were the
9014 five who had supported the <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em> line of
9015 cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure
9016 that Congress's powers had limits.
9017 </p><a class="indexterm" name="idp5539336"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
9018
9019 The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
9020 Congress's power. These four&#8212;Justice Stevens, Justice Souter, Justice
9021 Ginsburg, and Justice Breyer&#8212;had repeatedly argued that the
9022 Constitution gives Congress broad discretion to decide how best to implement
9023 its powers. In case after case, these justices had argued that the Court's
9024 role should be one of deference. Though the votes of these four justices
9025 were the votes that I personally had most consistently agreed with, they
9026 were also the votes that we were least likely to get.
9027 </p><p>
9028 In particular, the least likely was Justice Ginsburg's. In addition to her
9029 general view about deference to Congress (except where issues of gender are
9030 involved), she had been particularly deferential in the context of
9031 intellectual property protections. She and her daughter (an excellent and
9032 well-known intellectual property scholar) were cut from the same
9033 intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
9034 of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
9035 wished, even if what Congress wished made little sense.
9036 </p><a class="indexterm" name="idp5542320"></a><p>
9037 Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as
9038 unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored
9039 deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very
9040 sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a
9041 very important free speech argument against these retrospective extensions.
9042 </p><a class="indexterm" name="idp5543264"></a><p>
9043 Den eneste stemmen vi kunne være trygg på hvar den til dommer Stevens.
9044 Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
9045 domstolen.  Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
9046 ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg.  Men han hadde
9047 konsistent argumentert for begresninger i sammenheng med immaterielle eiedom
9048 generelt.  Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen begresningene
9049 her.
9050 </p><p>
9051 This analysis of <span class="quote">«<span class="quote">the Rest</span>»</span> showed most clearly where our focus
9052 had to be: on the Conservatives. To win this case, we had to crack open
9053 these five and get at least a majority to go our way. Thus, the single
9054 overriding argument that animated our claim rested on the Conservatives'
9055 most important jurisprudential innovation&#8212;the argument that Judge
9056 Sentelle had relied upon in the Court of Appeals, that Congress's power must
9057 be interpreted so that its enumerated powers have limits.
9058 </p><p>
9059
9060 This then was the core of our strategy&#8212;a strategy for which I am
9061 responsible. We would get the Court to see that just as with the
9062 <em class="citetitle">Lopez</em> case, under the government's argument here,
9063 Congress would always have unlimited power to extend existing terms. If
9064 anything was plain about Congress's power under the Progress Clause, it was
9065 that this power was supposed to be <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> Our aim would be
9066 to get the Court to reconcile <em class="citetitle">Eldred</em> with
9067 <em class="citetitle">Lopez</em>: If Congress's power to regulate commerce was
9068 limited, then so, too, must Congress's power to regulate copyright be
9069 limited.
9070 </p><p>
9071 <span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjerningens side kokte
9072 ned til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
9073 igjen.  Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
9074 vernetiden til eksisterende opphavsrett.  Derfor, argumenterte regjeringen,
9075 burde ikke retten nå si at praksisen var i strid med grunnloven.
9076 </p><p>
9077 Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye.  Vi var helt klart
9078 enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
9079 selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
9080 vernetid&#8212;elleve ganger på førti år.
9081 </p><p>
9082 But this <span class="quote">«<span class="quote">consistency</span>»</span> should be kept in perspective. Congress
9083 extended existing terms once in the first hundred years of the Republic.  It
9084 then extended existing terms once again in the next fifty. Those rare
9085 extensions are in contrast to the now regular practice of extending existing
9086 terms. Whatever restraint Congress had had in the past, that restraint was
9087 now gone. Congress was now in a cycle of extensions; there was no reason to
9088 expect that cycle would end. This Court had not hesitated to intervene where
9089 Congress was in a similar cycle of extension.  There was no reason it
9090 couldn't intervene here.
9091 </p><p>
9092
9093 <span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
9094 første uke i oktober.  Jeg ankom D.C. to uker før dette.  I løpet av disse
9095 to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
9096 meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
9097 <span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i grunnen øvelsesrunder hvor de som vil
9098 være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
9099 </p><p>
9100 Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde retten fokusert på et
9101 enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
9102 noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid.  Å være enig med
9103 regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
9104 begrensing.  Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
9105 Ikke utvid den eksisterende vernetiden.  Opponeringsrundene var effektiv
9106 trening.  Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
9107 sentrale idéen.
9108 </p><a class="indexterm" name="idp5552992"></a><a class="indexterm" name="idp5553400"></a><a class="indexterm" name="idp5553792"></a><p>
9109 En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day.  Don Ayer var
9110 skeptikeren.  Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
9111 riksadvokat Charles Fried.  Han hadde presentert mange saker foran
9112 høyesterett.  Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
9113 bekymring:
9114 </p><p>
9115 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
9116 ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
9117 konsistent praksis for to hundre år.  Du må få dem til å se skaden&#8212;med
9118 ettertrykk få dem til å se skaden.  Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
9119 sjanse til å vinne.</span>»</span>
9120 </p><a class="indexterm" name="idp5555328"></a><p>
9121 He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
9122 understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
9123 thing&#8212;not because of politics but because it was right. As a law
9124 professor, I had spent my life teaching my students that this Court does the
9125 right thing&#8212;not because of politics but because it is right. As I
9126 listened to Ayer's plea for passion in pressing politics, I understood his
9127 point, and I rejected it. Our argument was right. That was enough.  Let the
9128 politicians learn to see that it was also good.
9129 </p><p>
9130
9131 <span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
9132 av folk å dukke opp foran høyesterett.  Saken hadde fått oppmerksomhet fra
9133 pressen og fri kultur-bevegelsen.  Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
9134 til å se forhandlingen.  Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
9135 høyesterett for å sikre seg et sete.
9136 </p><p>
9137 Not everyone has to wait in line. People who know the Justices can ask for
9138 seats they control. (I asked Justice Scalia's chambers for seats for my
9139 parents, for example.) Members of the Supreme Court bar can get a seat in a
9140 special section reserved for them. And senators and congressmen have a
9141 special place where they get to sit, too. And finally, of course, the press
9142 has a gallery, as do clerks working for the Justices on the Court. As we
9143 entered that morning, there was no place that was not taken. This was an
9144 argument about intellectual property law, yet the halls were filled. As I
9145 walked in to take my seat at the front of the Court, I saw my parents
9146 sitting on the left. As I sat down at the table, I saw Jack Valenti sitting
9147 in the special section ordinarily reserved for family of the Justices.
9148 </p><p>
9149 When the Chief Justice called me to begin my argument, I began where I
9150 intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This
9151 was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated
9152 powers had any limit.
9153 </p><a class="indexterm" name="idp5560024"></a><p>
9154 Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
9155 åpningsforedraget mitt.  Historien plaget henne.
9156 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9157 Dommer O'Connor: Kongressen har utvidet vernetiden så mange ganger etter
9158 hvert.  Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere utvidelser
9159 av vernetiden?  Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
9160 den aller første lovendringen?
9161 </p></blockquote></div><p>
9162 She was quite willing to concede <span class="quote">«<span class="quote">that this flies directly in the face
9163 of what the framers had in mind.</span>»</span> But my response again and again was
9164 to emphasize limits on Congress's power.
9165 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9166
9167 mr. lessig: Well, if it flies in the face of what the framers had in mind,
9168 then the question is, is there a way of interpreting their words that gives
9169 effect to what they had in mind, and the answer is yes.
9170 </p></blockquote></div><p>
9171 Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
9172 på vei.  Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
9173 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9174 justice kennedy: Well, I suppose implicit in the argument that the '76 act,
9175 too, should have been declared void, and that we might leave it alone
9176 because of the disruption, is that for all these years the act has impeded
9177 progress in science and the useful arts.  I just don't see any empirical
9178 evidence for that.
9179 </p></blockquote></div><p>
9180 Her følger min åpenbare feil.  Som en professor som korrigerer en student,
9181 svarte jeg,
9182 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9183 Mr. Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
9184 tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
9185 den empiriske antagelsen om å hindre fremgang.  Vårt eneste argument er at
9186 dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
9187 ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
9188 opphavsrettsloven.
9189 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5565832"></a><p>
9190 Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret.  Det riktige
9191 svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
9192 orienteringer hadde blitt skrevet om den.  Han ønsket å høre det.  Og det
9193 var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett
9194 pasning, og mitt svar bommet fullstendig.
9195 </p><p>
9196 The second came from the Chief, for whom the whole case had been
9197 crafted. For the Chief Justice had crafted the <em class="citetitle">Lopez</em>
9198 ruling, and we hoped that he would see this case as its second cousin.
9199 </p><p>
9200
9201 Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
9202 sympati med oss.  For ham var vi en gjeng med anarkister.  Han spurte så,
9203
9204
9205 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9206 chief justice: Well, but you want more than that. You want the right to copy
9207 verbatim other people's books, don't you?
9208 </p><p>
9209 mr. lessig: We want the right to copy verbatim works that should be in the
9210 public domain and would be in the public domain but for a statute that
9211 cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
9212 proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
9213 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5569376"></a><p>
9214 Ting gikk bedre for oss når regjerningen presenterte sitt
9215 åpniningsforedrag.  For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer
9216 Scalia spurte regjeringsadvokat Olson,
9217 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9218 Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
9219 vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
9220 argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
9221 utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
9222 </p></blockquote></div><p>
9223 When Olson was finished, it was my turn to give a closing rebuttal.  Olson's
9224 flailing had revived my anger. But my anger still was directed to the
9225 academic, not the practical. The government was arguing as if this were the
9226 first case ever to consider limits on Congress's Copyright and Patent Clause
9227 power. Ever the professor and not the advocate, I closed by pointing out the
9228 long history of the Court imposing limits on Congress's power in the name of
9229 the Copyright and Patent Clause&#8212; indeed, the very first case striking
9230 a law of Congress as exceeding a specific enumerated power was based upon
9231 the Copyright and Patent Clause. All true. But it wasn't going to move the
9232 Court to my side.
9233 </p><p>
9234
9235 <span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span>fra retten den dagen visste jeg
9236 det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt.  Det var
9237 hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes.  Men en
9238 måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
9239 </p><p>
9240 The government had been asked over and over again, what is the limit? Over
9241 and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the
9242 answer I wanted the Court to hear. For I could not imagine how the Court
9243 could understand that the government believed Congress's power was unlimited
9244 under the terms of the Copyright Clause, and sustain the government's
9245 argument. The solicitor general had made my argument for me. No matter how
9246 often I tried, I could not understand how the Court could find that
9247 Congress's power under the Commerce Clause was limited, but under the
9248 Copyright Clause, unlimited. In those rare moments when I let myself believe
9249 that we may have prevailed, it was because I felt this Court&#8212;in
9250 particular, the Conservatives&#8212;would feel itself constrained by the
9251 rule of law that it had established elsewhere.
9252 </p><p>
9253 <span class="strong"><strong>The morning</strong></span> of January 15, 2003, I was
9254 five minutes late to the office and missed the 7:00 A.M. call from the
9255 Supreme Court clerk. Listening to the message, I could tell in an instant
9256 that she had bad news to report.The Supreme Court had affirmed the decision
9257 of the Court of Appeals. Seven justices had voted in the majority. There
9258 were two dissents.
9259 </p><p>
9260 Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost.  Jeg tok
9261 telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
9262 ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
9263 </p><p>
9264 Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>.  Her var et tilfelle der alle alle
9265 pengene i verden var satset mot <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
9266 satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter
9267 argumentasjon.
9268 </p><p>
9269 Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
9270 prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>.  Jeg
9271 fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert.  Argumentet
9272 som var kjerneargumenet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
9273 domsavsigelse.
9274 </p><a class="indexterm" name="idp5577896"></a><p>
9275
9276
9277
9278 Justice Ginsburg simply ignored the enumerated powers argument.  Consistent
9279 with her view that Congress's power was not limited generally, she had found
9280 Congress's power not limited here.
9281 </p><p>
9282 Hennes mening var helt rimelig&#8212;for henne og for dommer Souter. Ingen
9283 av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være for mye å
9284 forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som annerkjente, langt mindre
9285 forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
9286 </p><p>
9287 Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
9288 tro det jeg leste.  Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
9289 *reconcile* begrenset myndighet for handels-bestemmelsen og ubegrenset
9290 myndighet for fremgangs-bestemmelsen.  Det hadde aldri slått meg at de kunne
9291 *reconcile* de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
9292 argumentet</em></span>.  Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
9293 fordi de lot være å omtale de to sammen.  Det var dermed ikke noe prinsipp
9294 som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
9295 kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
9296 begrenset.
9297 </p><p>
9298 Yet by what right did they get to choose which of the framers' values they
9299 would respect? By what right did they&#8212;the silent five&#8212;get to
9300 select the part of the Constitution they would enforce based on the values
9301 they thought important? We were right back to the argument that I said I
9302 hated at the start: I had failed to convince them that the issue here was
9303 important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
9304 system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
9305 will respect, that is the system we have.
9306 </p><a class="indexterm" name="idp5581704"></a><p>
9307 Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
9308 was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
9309 intellectual property law should not support this unjustified extension of
9310 terms. He based his argument on a parallel analysis that had governed in the
9311 context of patents (so had we). But the rest of the Court discounted the
9312 parallel&#8212;without explaining how the very same words in the Progress
9313 Clause could come to mean totally different things depending upon whether
9314 the words were about patents or copyrights.  The Court let Justice Stevens's
9315 charge go unanswered.
9316 </p><a class="indexterm" name="idp5582872"></a><p>
9317
9318
9319 Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
9320 external to the Constitution. He argued that the term of copyrights has
9321 become so long as to be effectively unlimited. We had said that under the
9322 current term, a copyright gave an author 99.8 percent of the value of a
9323 perpetual term. Breyer said we were wrong, that the actual number was
9324 99.9997 percent of a perpetual term. Either way, the point was clear: If the
9325 Constitution said a term had to be <span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> and the existing
9326 term was so long as to be effectively unlimited, then it was
9327 unconstitutional.
9328 </p><p>
9329 These two justices understood all the arguments we had made. But because
9330 neither believed in the <em class="citetitle">Lopez</em> case, neither was
9331 willing to push it as a reason to reject this extension. The case was
9332 decided without anyone having addressed the argument that we had carried
9333 from Judge Sentelle. It was <em class="citetitle">Hamlet</em> without the
9334 Prince.
9335 </p><p>
9336 <span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>.  De sier det er et
9337 sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne.  Mitt sinne kom raskt, men det
9338 kurerte ikke depresjonen.  Sinnet gikk i to retninger.
9339 </p><a class="indexterm" name="idp5586904"></a><p>
9340 It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
9341 been one thing for them to have explained why the principle of
9342 <em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
9343 been a very convincing argument, I don't believe, having read it made by
9344 others, and having tried to make it myself. But it at least would have been
9345 an act of integrity.  These justices in particular have repeatedly said that
9346 the proper mode of interpreting the Constitution is
9347 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span>&#8212;to first understand the framers' text,
9348 interpreted in their context, in light of the structure of the
9349 Constitution. That method had produced <em class="citetitle">Lopez</em> and many
9350 other <span class="quote">«<span class="quote">originalist</span>»</span> rulings. Where was their
9351 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span> now?
9352 </p><p>
9353
9354 Here, they had joined an opinion that never once tried to explain what the
9355 framers had meant by crafting the Progress Clause as they did; they joined
9356 an opinion that never once tried to explain how the structure of that clause
9357 would affect the interpretation of Congress's power. And they joined an
9358 opinion that didn't even try to explain why this grant of power could be
9359 unlimited, whereas the Commerce Clause would be limited. In short, they had
9360 joined an opinion that did not apply to, and was inconsistent with, their
9361 own method for interpreting the Constitution. This opinion may well have
9362 yielded a result that they liked. It did not produce a reason that was
9363 consistent with their own principles.
9364 </p><p>
9365 Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv.  For
9366 jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
9367 loven slik den er.
9368 </p><a class="indexterm" name="idp5590920"></a><p>
9369 Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism
9370 about courts in general and this Supreme Court in particular.  Most have a
9371 much more pragmatic view. When Don Ayer said that this case would be won
9372 based on whether I could convince the Justices that the framers' values were
9373 important, I fought the idea, because I didn't want to believe that that is
9374 how this Court decides. I insisted on arguing this case as if it were a
9375 simple application of a set of principles.  I had an argument that followed
9376 in logic. I didn't need to waste my time showing it should also follow in
9377 popularity.
9378 </p><p>
9379
9380 As I read back over the transcript from that argument in October, I can see
9381 a hundred places where the answers could have taken the conversation in
9382 different directions, where the truth about the harm that this unchecked
9383 power will cause could have been made clear to this Court. Justice Kennedy
9384 in good faith wanted to be shown. I, idiotically, corrected his
9385 question. Justice Souter in good faith wanted to be shown the First
9386 Amendment harms. I, like a math teacher, reframed the question to make the
9387 logical point. I had shown them how they could strike this law of Congress
9388 if they wanted to. There were a hundred places where I could have helped
9389 them want to, yet my stubbornness, my refusal to give in, stopped me. I have
9390 stood before hundreds of audiences trying to persuade; I have used passion
9391 in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
9392 try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
9393 on which a court should decide the issue.
9394 </p><a class="indexterm" name="idp5594120"></a><a class="indexterm" name="idp5594512"></a><p>
9395 Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
9396 Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert?  Eller Charles
9397 Fried?  Eller Kathleen Sullivan?
9398 </p><p>
9399 Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
9400 Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner.  Det var et tap bestemt av
9401 skjebnen.  Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
9402 grunnlovsforsamlingen hadde rett.  Og når vi gjør det, så vil vi væræ i
9403 stand til å vise det til domstolen.
9404 </p><p>
9405 Mulig det, men jeg tviler.  Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
9406 i å gjøre noe annet en det som var riktig.  De blir ikke lobbiert.  De har
9407 liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig.  Jeg klarer ikke la
9408 være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
9409 følelser, så hadde jeg overbevist dem.
9410 </p><a class="indexterm" name="idp5597272"></a><p>
9411 And even if I couldn't, then that doesn't excuse what happened in
9412 January. For at the start of this case, one of America's leading
9413 intellectual property professors stated publicly that my bringing this case
9414 was a mistake. <span class="quote">«<span class="quote">The Court is not ready,</span>»</span> Peter Jaszi said; this
9415 issue should not be raised until it is.
9416 </p><p>
9417 Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
9418 at han tok feil.  Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
9419 er det igjen alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang
9420 rett.  Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte
9421 som ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne
9422 saken på en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å
9423 fremme denne saken feil&#8212;en avgjørelse jeg hadde tatt fire år
9424 tidligere.
9425 </p><p>
9426
9427 <span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span>på Sonny Bono-loven selv
9428 var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
9429 blandet.  Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
9430 en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten.  Vi hadde vunnet kampen om
9431 idéen.  Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
9432 domstolens aktivisme i andre saker.  Å holde hendene unna var en god ting,
9433 selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så
9434 ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig bli stående.
9435 <em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder,
9436 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9437 Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
9438 starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
9439 Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
9440 dø.  Evnen til å trekke uten begresning på hele den kreative produksjonen
9441 til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
9442 fruktbart kreativt vekstmiljø.
9443 </p></blockquote></div><p>
9444 De beste responsene dukket opp i tegneseriene.  Det var en haug veldig
9445 morsome tegninger&#8212;av Mikke i fengsel og dets like.  Det beste fra mitt
9446 ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste siden
9447 (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, &#8220;Tom the Dancing Bug-tegneserie&#8221;</a>).  Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og rik</span>»</span> er
9448 litt urettferdig.  Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut.<a class="indexterm" name="idp5603704"></a>
9449 </p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></div><a class="indexterm" name="idp5605152"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
9450 Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
9451 sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>.  At <span class="quote">«<span class="quote">det store
9452 eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over?  Når
9453 jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
9454 grunnloven</span>»</span>.  Men jeg klarer sjelden å ta lett på det.  Vi hadde i
9455 grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur.  I den saken som jeg
9456 hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen.  En
9457 bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
9458 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5364944" href="#idp5364944" class="para">179</a>] </sup>
9459
9460 <a class="indexterm" name="idp5365136"></a> Det er en parallell her til
9461 pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk.  Et
9462 fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
9463 pornografi&#8212;folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
9464 direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
9465 før Internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
9466 var så høy.  Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
9467 oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
9468 Kommunikasjons-loven fra 1996.  Det var delvis på grunn av byrden på
9469 ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
9470 myndighet.  Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
9471 utgivere etter at Internettet dukket opp.  Alle Eric Eldred-ene i verden før
9472 internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
9473 viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
9474 ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5379456" href="#idp5379456" class="para">180</a>] </sup>
9475
9476 <a class="indexterm" name="idp5379824"></a> <a class="indexterm" name="idp5380376"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
9477 opphavsretten skulle vare evig.  Jeg er informert av ansatte at en slik
9478 endring ville være i strid med grunnloven.  Jeg inviterer dere alle til å
9479 jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
9480 er tilgjengelig for oss.  Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
9481 Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag.  Kanskje komiteen kan se
9482 på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
9483 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5416872" href="#idp5416872" class="para">181</a>] </sup>
9484
9485 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9486 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
9487 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9488 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5411592" href="#idp5411592" class="para">182</a>] </sup>
9489
9490 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9491 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9492 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5419040" href="#idp5419040" class="para">183</a>] </sup>
9493
9494
9495 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
9496 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9497 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9498 #50</a>.
9499 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5429592" href="#idp5429592" class="para">184</a>] </sup>
9500
9501 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9502 U.S. 549, 564 (1995).
9503 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5431360" href="#idp5431360" class="para">185</a>] </sup>
9504
9505
9506 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
9507 529 U.S. 598 (2000).
9508 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5432752" href="#idp5432752" class="para">186</a>] </sup>
9509
9510
9511 If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
9512 from one enumerated power to another. The animating point in the context of
9513 the Commerce Clause was that the interpretation offered by the government
9514 would allow the government unending power to regulate commerce&#8212;the
9515 limitation to interstate commerce notwithstanding. The same point is true in
9516 the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's
9517 interpretation would allow the government unending power to regulate
9518 copyrights&#8212;the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
9519 notwithstanding.
9520 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5442072" href="#idp5442072" class="para">187</a>] </sup>
9521
9522
9523 Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
9524 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9525 186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
9526 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5447280" href="#idp5447280" class="para">188</a>] </sup>
9527
9528 Tallet 2 prosent er en ektrapolering fra en undersøkelse gjort av
9529 kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
9530 fornyelsespennene.  Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9531 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9532 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5461600" href="#idp5461600" class="para">189</a>] </sup>
9533
9534
9535 Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9536 Law</span>»</span>, <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
9537 David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
9538 Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
9539 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
9540 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5419152" href="#idp5419152" class="para">190</a>] </sup>
9541
9542
9543 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9544 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9545 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9546 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9547 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9548 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9549 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5491504" href="#idp5491504" class="para">191</a>] </sup>
9550
9551
9552 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
9553 20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9554 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5531648" href="#idp5531648" class="para">192</a>] </sup>
9555
9556
9557 Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
9558 <em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9559 (2003) (No. 01-618), 19.
9560 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5533392" href="#idp5533392" class="para">193</a>] </sup>
9561
9562
9563 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9564 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
9565 1998, B7.
9566 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9567 <span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9568 avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
9569 da en forespørsel ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9570 avslått&#8212;som betød at saken endelig var avsluttet&#8212;skjebnen gjorde
9571 at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.)  Dette var en
9572 spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på.  Kjøreturen inn til
9573 byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
9574 opp datamaskinen og skrev en kronikk.
9575 </p><a class="indexterm" name="idp5609752"></a><p>
9576 Det var en botsøvelse.  Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
9577 Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
9578 fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
9579 dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
9580 loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
9581 intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
9582 argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
9583 argumentere politisk.
9584 </p><p>
9585
9586 <em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket.  I det foreslo jeg
9587 en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
9588 opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
9589 avgift.  Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
9590 opphavstiden.  Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
9591 </p><p>
9592 Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
9593 Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
9594 at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
9595 </p><p>
9596 Eller to andre navn.  For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
9597 <span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
9598 opphavsrettsvernetids-loven</span>»</span>.  Uansett er essensen i idéen klar og
9599 tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
9600 tilgang og spredning av kunnskap.  La den eksistere så lenge som kongressen
9601 tillater det for de verk der verdien er minst en dollar.  For alt annet,
9602 slipp innholdet fri.
9603 </p><a class="indexterm" name="idp5615584"></a><p>
9604 Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk.  Steve Forbes gikk god for den
9605 i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte.  Når du
9606 fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
9607 ikke gir mening.  En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
9608 myndigentsregulering i veien for nyskapning og kreativitet.  Og en god
9609 demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
9610 spredning av kunnskap.  Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
9611 demokrater og republikanere rundt dette temaet.  Enhver kan gjenkjenne de
9612 idiotiske skadene som dagens ordning gir.
9613 </p><p>
9614 Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet.  For en av
9615 de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
9616 innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende
9617 opphavsrettseiere.  Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
9618 blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
9619 tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk.  Dette systemet ville
9620 redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
9621 opphavsrettseierene kan identifiseres.
9622 </p><a class="indexterm" name="idp5618328"></a><a class="indexterm" name="idp5618752"></a><p>
9623
9624 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
9625 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
9626 før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp5620152" href="#ftn.idp5620152" class="footnote">194</a>]</sup>
9627 Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
9628 rettighet</span>»</span>.  Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
9629 eksistere.  Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
9630 opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal
9631 bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet
9632 skikkelig.  Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
9633 som deles ut av myndighetene.
9634 </p><p>
9635 Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romatisk ut.  Men det er
9636 absurd opphavsrettspolitikk.  Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
9637 en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
9638 <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
9639 måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
9640 </p><a class="indexterm" name="idp5625176"></a><p>
9641 Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlig i
9642 1908.  Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
9643 Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
9644 hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
9645 opphavsrettsformaliteter.  Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
9646 utilsiktet tap ble mer og mer vanlige.  Det var som om en karakter fra
9647 Charles Dickets drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
9648 over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
9649 <em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
9650 </p><p>
9651 Disse klagene var reelle og fornuftige.  Og hvor strengt formalitetene ble
9652 håndhevd, spesielt i USA, var absurd.  Loven bør alltid ha måter å tilgi
9653 uskyldige feil.  Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
9654 kunne det.  I stedet for å droppen formaliteter helt, så burde responsen i
9655 Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
9656 </p><p>
9657 Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
9658 kostbart i det nittende og tjuende århundret.  Det var også en plage.
9659 Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
9660 men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
9661 skapere.
9662 </p><p>
9663
9664 I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
9665 moralske innsigelser.  Det var ingen grunn til at kreative
9666 eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom.  Hvis en snekker
9667 lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av av
9668 han sender inn et skjema til myndighetene.  Han har en
9669 <span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
9670 mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
9671 myndighetene om sitt eierskap til bordet.
9672 </p><p>
9673 Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
9674 argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
9675 er annerangs eiendom.  Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
9676 spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
9677 et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
9678 sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
9679 </p><p>
9680 For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
9681 kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
9682 Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
9683 registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt.  I begge
9684 disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
9685 registrering&#8212;både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
9686 på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren.  Uten et
9687 registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
9688 eiendom.  Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
9689 Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere.  Med
9690 et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
9691 stjålne bilen.  En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
9692 byrdene gir et generelt settq mye bedre system for å beskytte eiendom.
9693 </p><p>
9694 Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
9695 opphavsrettslovgiving.  I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
9696 i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
9697 kreativ eiendom.  Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
9698 milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
9699 Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
9700 av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
9701 er forfatteren og hvilke rettigheter han har.  Enkle transaksjoner blir
9702 umulige i en verden uten formaliteter.  Kompliserte, dyre,
9703 <span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp5631936"></a>
9704 </p><p>
9705 Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
9706 demonstrere for retten.  Dette var den delen som den ikke
9707 <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span>.  Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
9708 ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid.  Hvis
9709 vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
9710 <span class="quote">«<span class="quote">kort</span>»</span>, da ville ikke dette bety stort.  I fjorten år, i følge
9711 systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
9712 kontrollert.  Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
9713 </p><p>
9714 Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
9715 evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
9716 stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
9717 bibliotek kan legge frem en internet-utstilling om New Deal er ved å hyre
9718 inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
9719 eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
9720 måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
9721 formaliteter</em></span>.
9722 </p><p>
9723 Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
9724 er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
9725 vernetid.  Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
9726 kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk.  Og du vil få
9727 fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
9728 </p><p>
9729 Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
9730 en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
9731 å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
9732 hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
9733 basert på det.  Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en
9734 dollar for deg.
9735 </p><p>
9736 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9737 registrere verket at beløpet $1 egentlig er misvisende?  Er ikke
9738 ekstraarbeidet verdt mer enn $1? Er ikke dette det virkelige problemet med
9739 registrering?
9740 </p><p>
9741
9742 Det stemmer.  Ekstraarbeidet er forferdelig.  Systemet som finnes nå er
9743 grufult.  Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
9744 forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
9745 finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig.  En skikkelig løsning
9746 på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
9747 <span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
9748 system med formaliteter.  I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
9749 Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret.  Forestill deg at
9750 registrering kun krever ett klikk.  Eldred-loven foreslo en enkel,
9751 ett-klikks registrering, femti år etter at et verk var publisert.  Basert på
9752 historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
9753 verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
9754 i det fri etter femti år.  Hva tror du?
9755 </p><a class="indexterm" name="idp5642024"></a><p>
9756 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9757 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9758 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
9759 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9760 skrittet.
9761 </p><a class="indexterm" name="idp5643440"></a><p>
9762 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9763 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9764 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9765 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
9766 16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære</span>»</span>.  Det
9767 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9768 her.
9769 </p><p>
9770 Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn.  Jack Valento og MPAAs
9771 sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAS syn på
9772 saken.  Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
9773 kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.  Arsakene
9774 var pinlig tynne.  Enda viktigere er det at deres spinkelhet viser noe klart
9775 om hva denne debatten egentlig handler om.
9776 </p><p>
9777
9778 MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
9779 sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>&#8212;at opphavsretter skal
9780 fornyes.  Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
9781 <span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internettet gjorde
9782 påfølgende bruk mye mer sannsynlig.  Det andre argumentet var at at
9783 forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere&#8212;tilsynelatende de som
9784 ikke har råd til en avgift på en dollar.  Det tredje argumentet var at
9785 kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
9786 oppmuntre til å restaurere verk.  Det kan stemme for den lille
9787 prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
9788 verdifulle.  Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
9789 fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
9790 betalt.  Det fjerde argumenet fra MPAA var at forslaget ville påføre
9791 <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
9792 gratis.  Sant nok, men disse konstnadene er helt klart lavere enn kostnadene
9793 med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent.  Det
9794 femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
9795 en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri.  Men hva
9796 slags risiko er dette?  Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
9797 avleded bruk.
9798 </p><p>
9799 Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
9800 opphavsrettseierer å gjøræ dette hvis de ønsket det.  Men hele poenget er at
9801 det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
9802 opphavsrett å gi bort.  Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
9803 eller ikke&#8212;uansett en kontroversiell påstand&#8212;så med mindre de
9804 vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
9805 </p><p>
9806 <span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
9807 to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien.  I den
9808 ene vant sunn fornuft frem.  I den andre ble sunn fornuft forsinket.
9809 Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
9810 var&#8212;hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo.  I begge
9811 tilfellene truet ny teknologi gamle interesser.  Men i kun en av tilfellene
9812 hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
9813 konkurransemessige trusselen.
9814 </p><p>
9815 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9816 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9817 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med eller i strid
9818 med sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer denne
9819 sunne fornuften?
9820 </p><p>
9821
9822
9823
9824 Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
9825 opphavsrettseierne.  Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
9826 beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
9827 problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
9828 støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst.  Når
9829 problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
9830 forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
9831 kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten.  Det
9832 er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
9833 </p><a class="indexterm" name="idp5654112"></a><p>
9834 Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
9835 det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
9836 denne krigen i gang.  Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
9837 rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt.  Det ville ikke forstyrre
9838 noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
9839 innhold.  Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
9840 <span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden.  Så når
9841 krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
9842 </p><p>
9843 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9844 </p><p>
9845 Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold.  Så innsatsen
9846 for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
9847 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold.  Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
9848 er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri.  Det er et nytt
9849 steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
9850 noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
9851 være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
9852 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
9853 </p><p>
9854 Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
9855 mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
9856 beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
9857 ikke bare å beskytte det som er deres.  <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
9858 alt som finnes er det som er deres.</em></span>
9859 </p><p>
9860
9861 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet.  Det er
9862 ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
9863 allemannseiet knyttet til Internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
9864 På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
9865 fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
9866 med den og dele sine egne kreasjoner.
9867 </p><a class="indexterm" name="idp5659976"></a><a class="indexterm" name="idp5660368"></a><p>
9868 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
9869 som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9870 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9871 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9872 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9873 </p><p>
9874 Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
9875 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom.  Sunn fornuft støtter
9876 det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
9877 Internettet.  Konsekvensene vil være mer og mer et
9878 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>.  Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
9879 finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
9880 kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
9881 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5620152" href="#idp5620152" class="para">194</a>] </sup>
9882
9883 <a class="indexterm" name="idp5620520"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
9884 Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
9885 depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
9886 affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
9887 with the 1908 act, every text of the Convention has provided that <span class="quote">«<span class="quote">the
9888 enjoyment and the exercise</span>»</span> of rights guaranteed by the Convention
9889 <span class="quote">«<span class="quote">shall not be subject to any formality.</span>»</span> The prohibition
9890 against formalities is presently embodied in Article 5(2) of the Paris Text
9891 of the Berne Convention. Many countries continue to impose some form of
9892 deposit or registration requirement, albeit not as a condition of
9893 copyright. French law, for example, requires the deposit of copies of works
9894 in national repositories, principally the National Museum.  Copies of books
9895 published in the United Kingdom must be deposited in the British
9896 Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where
9897 the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
9898 works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
9899 Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
9900 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter" title="Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
9901 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9902 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9903 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9904 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9905 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9906 </p><p>
9907 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes medisiner som kan hemme
9908 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9909 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9910 AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse medisinene sin
9911 levealder med ti til tjue år. For noen gjøre medisinene sykdommen nesten
9912 usynlig.
9913 </p><p>
9914 Disse medisinene er dyre.  Da de ble først introdusert i USA, kostet de
9915 mellom $10 000 og $15 000 pr. person hvert år.  I dag koster noen
9916 av dem $25 000 pr. år.  Med disse prisene har, selvfølgelig, ingen
9917 afrikansk stat  råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
9918 $15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
9919 Zimbabwe.  Med slike priser er disse medisinene fullstendig
9920 utilgjengelig.<sup>[<a name="idp5671696" href="#ftn.idp5671696" class="footnote">195</a>]</sup>
9921 </p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
9922
9923
9924 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre.
9925 Disse prisene er høye fordi medisinene er beskyttet av patenter.
9926 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9927 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9928 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9929 prisene høye.
9930 </p><p>
9931 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9932 medisiner. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9933 støttet av patenter, er forskning på medisiner, etter min mening, det
9934 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytiske
9935 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9936 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9937 investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt
9938 insentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9939 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9940 </p><p>
9941 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en
9942 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det
9943 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
9944 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
9945 markedspris.
9946 </p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
9947 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
9948 tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i
9949 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
9950 hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
9951 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
9952 tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
9953 europeiske union.<sup>[<a name="idp5681648" href="#ftn.idp5681648" class="footnote">196</a>]</sup>
9954 </p><a class="indexterm" name="idp5683360"></a><p>
9955 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
9956 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
9957 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230; til å ikke tillate
9958 tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp5341240" href="#ftn.idp5341240" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
9959 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven&#8212;og for å legge
9960 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
9961 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
9962 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
9963 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
9964 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
9965 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter&#8212;farmasøytiske
9966 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
9967 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
9968 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
9969 Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp5686424" href="#ftn.idp5686424" class="footnote">198</a>]</sup>
9970 </p><a class="indexterm" name="idp5688824"></a><p>
9971 Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
9972 patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
9973 til medisiner.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
9974 mer. Men uansett om patenter er en viktigste grunnen eller ikke, så har
9975 prisen på medisiner en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
9976 prisen. Så uansett, massiv eller marginal, så var det en effekt av våre
9977 myndigheters intervensjon for å stoppe flyten av medisiner inn til Afrika.
9978 </p><p>
9979 Ved å stoppe flyten av HIV-behandling til Afrika, sikret ikke myndighetene i
9980 USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis de spise det så
9981 kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte for å stoppe, var
9982 flyten av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta kjemikalier som finnes
9983 i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner som kan redde 15 til
9984 30 millioner liv.
9985 </p><p>
9986 Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
9987 medisinselskapene i USA&#8212; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo ikke
9988 slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe medisinene til de prisene
9989 som medisinselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for fattige til å ha
9990 råd til disse medisinene til de tilbudte prisene.  Å blokkere for
9991 parallellimport av disse medisinene ville ikke øke salget til de amerikanske
9992 selskapene betydelig.
9993 </p><p>
9994 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
9995 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
9996 eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp5692784" href="#ftn.idp5692784" class="footnote">199</a>]</sup>  Det var på
9997 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
9998 medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
9999 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
10000 myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
10001 </p><a class="indexterm" name="idp5697208"></a><p>
10002 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
10003 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
10004 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
10005 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
10006 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
10007 slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
10008 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
10009 dør for slik en abstraksjon?
10010 </p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
10011 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
10012 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene.  De presser på for
10013 en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
10014 som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener mest
10015 penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system&#8212; en
10016 korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
10017 </p><p>
10018 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
10019 medisinprodusentene ville elske&#8212;sier de selv, og jeg tror dem &#8212;
10020 å selge sine medisiner så billig som de kan til land i Afrika og andre
10021 steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer
10022 tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli
10023 overvunnet.
10024 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
10025
10026 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
10027 som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
10028 senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det seg at du
10029 kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare $1 pr. pille, mens samme pille
10030 koster en amerikansker $1 500?</span>»</span> Da det ikke finnes et
10031 <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli regulering
10032 av priser i Amerika.  Medisinprodusentene unngår dermed denne spiralen ved å
10033 sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om at
10034 eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
10035 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
10036 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
10037 hjel av dette ideal&#8212;ukrenkeligheten til en idé som kalles
10038 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
10039 </p><a class="indexterm" name="idp5704664"></a><a class="indexterm" name="idp5706408"></a><a class="indexterm" name="idp5707088"></a><a class="indexterm" name="idp5707784"></a><a class="indexterm" name="idp5708472"></a><a class="indexterm" name="idp5709192"></a><a class="indexterm" name="idp5709856"></a><p>
10040 Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si?  Når den
10041 sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
10042 hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
10043 </p><p>
10044 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til
10045 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
10046 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for og gi sterk
10047 støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av
10048 kultur perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for
10049 og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
10050 medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
10051 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
10052 balansert politikk.  For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
10053 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
10054 </p><a class="indexterm" name="idp5712912"></a><a class="indexterm" name="idp5713600"></a><a class="indexterm" name="idp5714256"></a><p>
10055 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
10056 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
10057 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
10058 tradisjon, hersker nå i vår kultur&#8212;sært, og med konsekvenser mer
10059 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
10060 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
10061 </p><a class="indexterm" name="idp5715072"></a><p>
10062
10063 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
10064 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
10065 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
10066 engang legger merke til hvor uhyrlig det er å nekte tilgang til idéer for et
10067 folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom til
10068 kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over denne
10069 eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10070 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10071 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10072 denne sunne fornuften til å åpne sine øyne.
10073 </p><p>
10074 Så langt sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå
10075 ikke hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne
10076 debatten resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
10077 forsterket av våre moderne RCA-ene.  De fører en frenetisk krig for å
10078 bekjempe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur.  De
10079 forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap</span>»</span>, mens de endrer ekte
10080 skapere til moderne leilendinger.  De blir fornærmet av idéen om at
10081 rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne
10082 innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal.  Hykleriet
10083 rår.  Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
10084 til.  Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
10085 gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
10086 </p><a class="indexterm" name="idp5721152"></a><a class="indexterm" name="idp5721576"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp5723048"></a><a class="indexterm" name="idp5723608"></a><a class="indexterm" name="idp5724024"></a><a class="indexterm" name="idp5724472"></a><a class="indexterm" name="idp5724920"></a><a class="indexterm" name="idp5725512"></a><a class="indexterm" name="idp5725944"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp5727248"></a><a class="indexterm" name="idp5727664"></a><a class="indexterm" name="idp5728096"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10087
10088 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10089 avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
10090 møte.<sup>[<a name="idp5730224" href="#ftn.idp5730224" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
10091 med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10092 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10093 felleskapet</span>»</span>.  Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
10094 for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10095 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer Internettet og verdensveven,
10096 begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  Det hadde
10097 med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
10098 inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
10099 <a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
10100 et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
10101 få stor betydning i biomedisinsk forskning.  (Dette ideelle prosjektet besto
10102 av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske
10103 selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer,
10104 Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
10105 Novartis, Pfizer, og Searle.)  Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
10106 som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet.  Og det inkluderte
10107 <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
10108 </p><a class="indexterm" name="idp5736192"></a><p>
10109 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10110 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10111 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10112 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10113 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10114 </p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
10115 Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
10116 ideell.<sup>[<a name="idp5738944" href="#ftn.idp5738944" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
10117 både kommersielle og ikkekommersielle verker.  De involverte i hovedsak
10118 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10119 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10120 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10121 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10122
10123 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10124 om WIPO.  I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
10125 konferanse for World Summit on the Information Society (WSIS).  På en
10126 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10127 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10128 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10129 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10130 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10131 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10132 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10133 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10134 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10135 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10136 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10137 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10138 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10139 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10140 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10141 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter hadde gått tapt.
10142 </p><p>
10143 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10144 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10145 møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10146 fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
10147 </p><a class="indexterm" name="idp5745144"></a><a class="indexterm" name="idp5745912"></a><a class="indexterm" name="idp5746648"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp5748320"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
10148 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10149 blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10150 programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10151 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10152 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10153 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10154 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10155 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10156 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
10157 behov.
10158 </p><a class="indexterm" name="idp5751480"></a><a class="indexterm" name="idp5752032"></a><a class="indexterm" name="idp5752424"></a><a class="indexterm" name="idp5752848"></a><p>
10159 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10160 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10161 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10162 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10163 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest berømte
10164 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>&#8212;og IBM er helt klart en
10165 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10166 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10167 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp5754912" href="#ftn.idp5754912" class="footnote">202</a>]</sup>
10168 </p><a class="indexterm" name="idp5758608"></a><a class="indexterm" name="idp5759376"></a><a class="indexterm" name="idp5759808"></a><p>
10169
10170 Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10171 programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10172 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10173 opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10174 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at
10175 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10176 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10177 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10178 programvare lisensiert med den generelle offentlige lisensen (GPL), at
10179 kildekoden for programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og
10180 videredistribuerer programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis
10181 opphavsrett råder over programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over
10182 programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
10183 i bruk programvaren.  Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
10184 Microsoft.
10185 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp5765848"></a><p>
10186 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10187 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10188 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10189 ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd.  I
10190 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10191 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10192 slikt møte.<sup>[<a name="idp5767640" href="#ftn.idp5767640" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
10193 møtet avlyst.
10194 </p><p>
10195 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10196 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10197 åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
10198 lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
10199 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10200 </p><a class="indexterm" name="idp5769720"></a><a class="indexterm" name="idp5770440"></a><p>
10201 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10202 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10203 internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
10204 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er
10205 å fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>.  Hun skal i følge sitatet ha
10206 sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
10207 frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10208 WIPO.</span>»</span>
10209 </p><a class="indexterm" name="idp5772328"></a><p>
10210 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10211 </p><a class="indexterm" name="idp5773296"></a><p>
10212 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10213 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10214 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>.  Uten den vil
10215 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10216 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10217 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse&#8212;den type feil som er
10218 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10219 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10220 </p><a class="indexterm" name="idp5775320"></a><a class="indexterm" name="idp5776424"></a><a class="indexterm" name="idp5776928"></a><a class="indexterm" name="idp5777328"></a><p>
10221 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10222 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10223 kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
10224 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10225 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10226 vet, er det vanskelige spørsmålet i immaterielle rettighetsjuss å finne den
10227 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10228 ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
10229 medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag?  Svekker
10230 allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært bedre om Internettets
10231 protokoller hadde vært patentert?
10232 </p><a class="indexterm" name="idp5779176"></a><p>
10233 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10234 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10235 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10236 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10237 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10238 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10239 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål,
10240 så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er heller
10241 tvert i mot, akkurat hva eiendomssysstemet er ment å oppnå, at individer har
10242 retten til å bestemme hva de vil gjøre med <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10243 </p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
10244
10245 Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10246 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter</span>»</span>, så sier hun at
10247 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10248 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen WIPOs oppdrag bør være å
10249 stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10250 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10251 til WIPO ikke bare er  maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10252 skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
10253 </p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
10254 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10255 anglo-amerikansk tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme</span>»</span>. Under
10256 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10257 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10258 sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene
10259 og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet.  Føydalismen var
10260 avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon.  Det sloss mot enhver frihet
10261 som kunne forstyrre denne kontrollen.
10262 </p><a class="indexterm" name="idp5787776"></a><a class="indexterm" name="idp5788192"></a><p>
10263 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10264 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp5788984" href="#ftn.idp5788984" class="footnote">204</a>]</sup>
10265 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10266 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10267 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10268 mot det føydale.
10269 </p><a class="indexterm" name="idp5790912"></a><a class="indexterm" name="idp5791608"></a><p>
10270 Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10271 kommentarfeltet.  Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10272 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10273 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev,
10274 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp5793232"></a><a class="indexterm" name="idp5793968"></a><p>
10275
10276 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10277 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10278 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10279 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10280 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10281 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10282 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10283 verden.
10284 </p></blockquote></div><p>
10285 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og
10286 trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var
10287 å søke balanse. (Min kritikk av Ms Boland, selvfølgelig, var ikke om
10288 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10289 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har noen
10290 illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
10291 republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
10292 hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10293 </p><a class="indexterm" name="idp5797240"></a><p>
10294 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10295 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10296 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10297 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10298 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10299 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker</span>»</span>, kunne forfatteren like
10300 gjerne ha fortsatt.
10301 </p><p>
10302 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10303 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10304 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10305 eget lands historie).
10306 </p><p>
10307 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10308 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse</span>»</span>, da kan du regne meg blant de dumme, for det
10309 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10310 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10311 enkelt et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente bedre
10312 av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker sant
10313 og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10314 verden, blitt?
10315 </p><p>
10316
10317 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndigshetsperson skal si
10318 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10319 mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
10320 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10321 mesteparten av vår historie&#8212;fri kultur.
10322 </p><p>
10323 Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger.  Snart.
10324 </p><a class="indexterm" name="idp5802640"></a><a class="indexterm" name="idp5803048"></a><a class="indexterm" name="idp5803424"></a><p>
10325 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10326 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10327 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10328 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10329 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10330 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10331 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10332 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10333 høringer og et annet resultat.
10334 </p><p>
10335 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10336 senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10337 til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10338 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10339 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrasjon i media.
10340 </p><p>
10341 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10342 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10343 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10344 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10345 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10346 </p><p>
10347 Faren med mediekonsentrasjon kommer ikke fra selve konsentrasjonen, men
10348 kommer fra føydalismen som denne konsentrasjonen fører til når den kobles
10349 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun at det er noen mektige
10350 selskaper som styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne
10351 konsentrasjonen kan påkalle en like oppsvulmet rekke
10352 rettigheter&#8212;eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form&#8212;som
10353 gjør størrelsen ille.
10354 </p><p>
10355 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10356 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
10357 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10358 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort</span>»</span>, klokt eller ikke. At vi kan
10359 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span> igjen ikke noe nytt.
10360 </p><p>
10361 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10362 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10363 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span>.  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10364 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10365 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10366 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10367 </p><p>
10368 Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
10369 for våre tragedie.
10370 </p><a class="indexterm" name="idp5811160"></a><p>
10371 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10372 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10373 individer.<sup>[<a name="idp5812248" href="#ftn.idp5812248" class="footnote">205</a>]</sup>  Eminem har nettopp blitt
10374 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp5816384" href="#ftn.idp5816384" class="footnote">206</a>]</sup>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10375 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10376 over.<sup>[<a name="idp5817896" href="#ftn.idp5817896" class="footnote">207</a>]</sup>  En på innsiden i
10377 Hollywood&#8212;som insisterer på at han må forbli anonym&#8212;rapporterer
10378 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10379 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10380 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10381 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10382 med advokater for å klarere det først</span>»</span>.  Kongressrepresentanter
10383 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10384 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10385 en datamaskin for å dele innhold.
10386 </p><a class="indexterm" name="idp5820664"></a><a class="indexterm" name="idp5821064"></a><a class="indexterm" name="idp5821480"></a><a class="indexterm" name="idp5821872"></a><a class="indexterm" name="idp5822296"></a><a class="indexterm" name="idp5822712"></a><a class="indexterm" name="idp5823128"></a><p>
10387
10388 I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
10389 bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
10390 ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp5824496" href="#ftn.idp5824496" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
10391 seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
10392 Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
10393 landet.<sup>[<a name="idp5826016" href="#ftn.idp5826016" class="footnote">209</a>]</sup>  Jeg har fortalt en mørk
10394 historie.  Sannheten er mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.
10395 Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
10396 Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
10397 taper og uten at potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil
10398 kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag
10399 til Causbyere.
10400 </p><p>
10401
10402 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må handle for å frigjøre kulturen. Og
10403 snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
10404
10405
10406
10407 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5671696" href="#idp5671696" class="para">195</a>] </sup>
10408
10409 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10410 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10411 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10412 #55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10413 9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
10414 utviklingsland dem de trenger&#8212;og halvparten av dem er i Brasil.
10415 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5681648" href="#idp5681648" class="para">196</a>] </sup>
10416
10417 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10418 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10419 37.  <a class="indexterm" name="idp5682256"></a> <a class="indexterm" name="idp5682832"></a>
10420 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5341240" href="#idp5341240" class="para">197</a>] </sup>
10421
10422
10423 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10424 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10425 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10426 (Washington, D.C., 2000), 14, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For a firsthand
10427 account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the
10428 Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
10429 Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
10430 July 1999), 150&#8211;57 (statement of James Love).
10431 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5686424" href="#idp5686424" class="para">198</a>] </sup>
10432
10433
10434 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10435 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10436 rapport forberedt for the World Intellectual Property
10437 Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5692784" href="#idp5692784" class="para">199</a>] </sup>
10438
10439
10440
10441 See Sabin Russell, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's
10442 Needs at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10443 Chronicle</em>, 24 May 1999, A1, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">compulsory
10444 licenses and gray markets pose a threat to the entire system of intellectual
10445 property protection</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10446 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10447 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (August 1999), available
10448 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a> (describing
10449 U.S. policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical Patents, and
10450 the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual
10451 Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
10452 Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
10453
10454 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5730224" href="#idp5730224" class="para">200</a>] </sup>
10455
10456 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
10457 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10458 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10459 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir</span>»</span>,
10460 <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
10461 tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10462 #60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
10463 at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10464 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10465 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5738944" href="#idp5738944" class="para">201</a>] </sup>
10466
10467 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10468 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5754912" href="#idp5754912" class="para">202</a>] </sup>
10469
10470
10471 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10472 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10473 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span> eller programvare som er
10474 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10475 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10476 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for
10477 ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Software:
10478 Enabling the Marketplace to Decide</span>»</span>, <em class="citetitle">Government Policy
10479 Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.: AEI-Brookings
10480 Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for
10481 Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10482 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10483 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10484 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10485 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5767640" href="#idp5767640" class="para">203</a>] </sup>
10486
10487
10488 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10489 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5788984" href="#idp5788984" class="para">204</a>] </sup>
10490
10491 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10492 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="idp5686056"></a>
10493 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5812248" href="#idp5812248" class="para">205</a>] </sup>
10494
10495
10496 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
10497 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10498 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers</span>»</span>, CNN/Money, 8 september 2003,
10499 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10500 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10501 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers</span>»</span>,
10502 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10503 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10504 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants</span>»</span>,
10505 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10506 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
10507 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10508 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5816384" href="#idp5816384" class="para">206</a>] </sup>
10509
10510
10511 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10512 Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10513 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5817896" href="#idp5817896" class="para">207</a>] </sup>
10514
10515
10516
10517 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10518 Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10519
10520 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5824496" href="#idp5824496" class="para">208</a>] </sup>
10521
10522 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
10523 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10524 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5826016" href="#idp5826016" class="para">209</a>] </sup>
10525
10526
10527 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
10528 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10529 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Etterord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h2></div></div></div><p>
10530
10531
10532
10533 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10534 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10535 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10536 </p><p>
10537 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10538 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10539 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10540 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10541 </p><p>
10542 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10543 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10544 musikere, filmskapere, forskere&#8212;som alle må fortelle denne historien
10545 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10546 så viktig.
10547 </p><p>
10548 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10549 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10550 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10551 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10552 delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
10553 fri kultur.
10554 </p><div class="section" title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
10555 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
10556 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10557 rundt ytterpunktene&#8212;som en stor entel/eller: enten eiendom eller
10558 anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10559 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10560 </p><p>
10561 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10562 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10563 de som tror på maksimal opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10564 reservert</span>»</span>&#8212;og de som avviser opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
10565 rettigheter reservert</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10566 reservert</span>»</span>-typen mener du bør spørre om tillatelse før du
10567 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10568 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10569 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10570 </p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
10571
10572 Da Internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
10573 <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>.  Innhold kunne kopieres billig
10574 og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed
10575 var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
10576 under den originale utformingen av Internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10577 reservert</span>»</span>.  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10578 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10579 </p><p>
10580 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
10581 helt likt) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10582 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10583 opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
10584 til omgivelsen for det originale Internett.  Hvis den opprinnelige
10585 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10586 reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10587 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>.  Arkitekturen
10588 og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig større grad gi en
10589 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10590 lim</span>»</span>-verden som definerer Internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10591 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10592 </p><a class="indexterm" name="idp5842672"></a><a class="indexterm" name="idp5843360"></a><p>
10593 Det som trengs er en måte å si noe i midten&#8212;hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10594 rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10595 reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>&#8212;og
10596 dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10597 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10598 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10599 </p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
10600 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10601 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10602 Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
10603 om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
10604 og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
10605 måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
10606 <span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
10607 </p><p>
10608 Hva gjorde at det var sikret?
10609 </p><p>
10610 Well, if we think in terms of the modalities I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, your privacy was
10611 assured because of an inefficient architecture for gathering data and hence
10612 a market constraint (cost) on anyone who wanted to gather that data. If you
10613 were a suspected spy for North Korea, working for the CIA, no doubt your
10614 privacy would not be assured.  But that's because the CIA would (we hope)
10615 find it valuable enough to spend the thousands required to track you. But
10616 for most of us (again, we can hope), spying doesn't pay. The highly
10617 inefficient architecture of real space means we all enjoy a fairly robust
10618 amount of privacy. That privacy is guaranteed to us by friction. Not by law
10619 (there is no law protecting <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> in public places), and in
10620 many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead,
10621 by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy.
10622 </p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp5852904"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
10623 Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
10624 har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
10625 informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der.  Du vet
10626 dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10627 <span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet og
10628 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10629 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10630 forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
10631 friksjonen.
10632 </p><a class="indexterm" name="idp5856112"></a><p>
10633 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10634 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10635 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
10636 myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
10637 venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
10638 overvåkning angår deg.  Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
10639 gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
10640 personvernet fra tidligere tider.
10641 </p><a class="indexterm" name="idp5857992"></a><a class="indexterm" name="idp5858616"></a><p>
10642
10643 Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
10644 definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på Internettet.  Det er erkjennelsen om
10645 at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
10646 lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp5860264" href="#ftn.idp5860264" class="footnote">210</a>]</sup>
10647 Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
10648 det viktige her.  Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
10649 passivt sikret tidligere.  En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
10650 personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
10651 gitt som utgangspunkt.
10652 </p><a class="indexterm" name="idp5862944"></a><a class="indexterm" name="idp5863584"></a><a class="indexterm" name="idp5864272"></a><a class="indexterm" name="idp5864688"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
10653 En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
10654 programvare-bevegelsen.  Da datamaskiner med programvare først ble gjort
10655 kommersielt tilgjengelig var programvaren&#8212;både kildekoden og
10656 binærene&#8212;fritt tilgjengelig.  Du kunne ikke kjøre et program skrevet
10657 for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
10658 seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
10659 </p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
10660 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
10661 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10662 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10663 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10664 basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
10665 verker.
10666 </p><p>
10667 I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé.  Ved et
10668 matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
10669 noen andre la frem.  Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
10670 teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
10671 institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
10672 en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
10673 den.  Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
10674 fikle med og forbedre koden som kjørte på en maskin.  Dette var også
10675 kunnskap.  Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
10676 alt annet?
10677 </p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
10678 Ingen svarte på det spørsmålet.  Istedet endret arkitekturen for inntekter i
10679 dataverden seg.  Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
10680 system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
10681 syn) å skjule koden til programmet som man laget.  I tillegg begynte
10682 selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner.  Hvis jeg bare kunne ta din
10683 printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
10684 var for deg å selge en printer i markedet.
10685 </p><p>
10686
10687 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10688 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10689 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10690 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10691 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
10692 </p><a class="indexterm" name="idp5872360"></a><a class="indexterm" name="idp5873032"></a><p>
10693 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10694 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10695 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10696 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10697 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp5874360"></a>
10698 <a class="indexterm" name="idp5874784"></a>
10699 </p><p>
10700 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10701 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10702 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10703 den programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som bygger
10704 på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk.  Dette trodde Stallman
10705 ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for
10706 andre å bygge på.  Hans fundamentale mål var frihet.  Nyskapende kreativ
10707 kode var et biprodukt.
10708 </p><p>
10709 Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
10710 personvern.  Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før
10711 var tatt for gitt.  Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
10712 opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
10713 fri programvare ville overleve.  Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
10714 passivt garantert.
10715 </p><a class="indexterm" name="idp5877056"></a><a class="indexterm" name="idp5877776"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
10716 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
10717 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10718 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10719 </p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp5882472"></a><a class="indexterm" name="idp5883032"></a><p>
10720
10721 Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
10722 skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
10723 biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap.  I
10724 stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
10725 brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
10726 passord-beskyttede nettsteder.  Noe lignende har skjedd innen justissektoren
10727 i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
10728 domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter.  Selv om en
10729 høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
10730 til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
10731 kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
10732 høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
10733 </p><a class="indexterm" name="idp5885856"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
10734 Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
10735 tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt insentiv for
10736 folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap.  Loven har vært
10737 enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
10738 blomstre.  Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
10739 så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
10740 som ikke er allemannseie.
10741 </p><a class="indexterm" name="idp5888448"></a><a class="indexterm" name="idp5889112"></a><p>
10742 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10743 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10744 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10745 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
10746 Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
10747 vitenskapelige tidsskrifter.  Da disse tidsskriftene ble distribuert i
10748 papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
10749 som hadde tilgang til biblioteket.  Dermed kunne pasienter med kreft bli
10750 kreft-eksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang.  Eller pasienter
10751 som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling kunne forske på
10752 disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
10753 Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
10754 (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)&#8212;nemlig at
10755 det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
10756 </p><p>
10757 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
10758 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10759 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
10760 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
10761 endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
10762 tidligere.
10763 </p><a class="indexterm" name="idp5892552"></a><a class="indexterm" name="idp5893856"></a><p>
10764
10765 Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
10766 gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
10767 Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
10768 å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
10769 nettforbindelse.  Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
10770 Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket.  Dette verket går så igjennom
10771 fagfellevurdering.  Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
10772 offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
10773 PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
10774 papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
10775 </p><a class="indexterm" name="idp5896080"></a><p>
10776 Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
10777 tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
10778 marked.  Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
10779 tradisjonelle forlagene og deres innsats for å  tjene penger fra den
10780 eksklusive distribusjonen av innhold.  Men konkurranse antas i vår tradisjon
10781 for å være bra&#8212;spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
10782 vitenskap.
10783 </p><a class="indexterm" name="idp5896856"></a><a class="indexterm" name="idp5898552"></a><a class="indexterm" name="idp5899208"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
10784 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10785 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10786 </p><a class="indexterm" name="idp5901792"></a><p>
10787 Inn kommer Creative Commons.  Creative Commons er et ikke-kommersielt
10788 selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
10789 University.  Selskapets mål er å bygge et lag av
10790 <span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
10791 regjerer.  Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
10792 folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
10793 til å ta og bygge på deres verk.  Dette gjøres mulig med enkle merker,
10794 knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
10795 lisenser.
10796 </p><p>
10797
10798 <span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span>&#8212;som betyr uten en mellommann eller uten en
10799 advokat.  Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte til
10800 sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som enkelt og
10801 pålitelig kan bygges på.  Disse merkene er så lenket til maskinlesbare
10802 versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å automatisk
10803 identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
10804 uttrykk&#8212;en juridisk lisens, en menneske-lesbar beskrivelse og et
10805 maskinlesbart merke&#8212;utgjør en Creative Commons-lisens.  En Creative
10806 Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
10807 lisensen.  Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
10808 på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
10809 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene.  Innhold merket med CC-merket betyr ikke
10810 at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
10811 gitt bort.
10812 </p><p>
10813 Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
10814 presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
10815 en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis.  Hun
10816 kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk.  Hun kan velge
10817 en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
10818 andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>).  Eller enhver bruk så
10819 lenge ingen bearbeidelse blir gjort.  Eller enhver bruk i utviklingsland.
10820 Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit</span>»</span>, så lenge det ikke lages
10821 komplette kopier.  Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
10822 </p><p>
10823 Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
10824 utgangspunktet i åndsverksloven.  De muliggjør også friheter som går ut over
10825 tradisjonell rimelig bruk.  Og det viktigste er at de uttrykker disse
10826 frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
10827 uten å hyre inn en advokat.  Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
10828 lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
10829 bygge på.  Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
10830 tilgjengelig.  Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
10831 gjenopprette allemannseiet.
10832 </p><a class="indexterm" name="idp5908896"></a><p>
10833
10834 Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons.  Og Creative
10835 Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
10836 friheter.  Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
10837 ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
10838 til å bidra til å bygge et allemannseie.  Vårt mål er å bygge en bevegelse
10839 av konsumenter og produsenter av innhold
10840 (<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
10841 som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
10842 hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
10843 </p><a class="indexterm" name="idp5911128"></a><p>
10844 Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10845 reservert</span>»</span>-folkene.  Målet er å utfylle dem.  Problemene som loven
10846 skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
10847 av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
10848 Jefferson kunne ha forestilt seg.  Reglene kan godt å gitt mening da
10849 bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de
10850 gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier.  Nye
10851 regler&#8212;med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater
10852 kan bruke dem&#8212;trengs.  Creative Commons gir folk en effektiv måte å
10853 begynne å lage disse reglene.
10854 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10855 Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar for
10856 å øke spredningen av deres innhold.  Et eksempel er Cory Doctorow som er en
10857 science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
10858 the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en Creative
10859 Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
10860 </p><p>
10861 Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette?  Jeg mistenker hans
10862 utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
10863 vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internettet eller ikke og (2)de som
10864 kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
10865 gratis på Internettet.  En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
10866 kjøpe den.  Vi kan kalle dem slemme-(1).  En del av (2) vil laste ned Corys
10867 bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den.  Vi kan kalle dem
10868 gode-(2).  Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
10869 strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
10870 <span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
10871 </p><p>
10872 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10873 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10874 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-formfatter var
10875 en total suksess.
10876 </p><a class="indexterm" name="idp5917064"></a><a class="indexterm" name="idp5917488"></a><p>
10877
10878 Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
10879 bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
10880 som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
10881 For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
10882 gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
10883 utsolgt fra forlaget.  Han fulgte deretter med på prisen for boken i
10884 bruktbokhandler.  Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
10885 steg også bruktprisen på boken.
10886 </p><a class="indexterm" name="idp5919520"></a><a class="indexterm" name="idp5920216"></a><a class="indexterm" name="idp5920608"></a><a class="indexterm" name="idp5921016"></a><p>
10887 Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
10888 innhold.  Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
10889 Commons.  Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
10890 grunner.  Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
10891 grunn av at det ville være hyklerisk.  Samling-lisensen sier at andre står
10892 fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av
10893 innhold fra det lisensierte verket.  De har bare ikke friheten til å gjøre
10894 hele innholdet tilgjengelig for andre.  På grunn av at den
10895 <span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med samling er så høy (Walter
10896 Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
10897 musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
10898 Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
10899 høy<sup>[<a name="idp5923816" href="#ftn.idp5923816" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
10900 ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
10901 for kreativitet kan vokse.
10902 </p><p>
10903 Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
10904 Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
10905 balanse er i denne debatten.  Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
10906 så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10907 reservert</span>»</span>-modellen.  Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
10908 tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
10909 den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
10910 rettighetene knyttet til sitt innhold.  Creative Commons-lisensen uttrykker
10911 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>, og gir mange muligheten
10912 til å si det til andre.
10913 </p><p>
10914
10915 I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
10916 million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene.  Neste steg er
10917 partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
10918 enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative
10919 Commons inn i teknologiene de lager.
10920 </p><p>
10921 Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie.  De er ikke
10922 kun argumentasjon, de er handlinger.  A bygge allemannseiet er første steg
10923 for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
10924 Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
10925 gjenoppbyggingen.  De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
10926 mulig.
10927 </p><p>
10928 Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
10929 enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
10930 styrer det kreative området.  Prosjektet konkurrerer ikke med
10931 opphavsretten.  Den utfyller den.  Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
10932 til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
10933 sine rettigheter mer fleksibelt og billigere.  Den forskjellen, tror vi, vil
10934 gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
10935 </p><a class="indexterm" name="idp5929936"></a><a class="indexterm" name="idp5930680"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10936 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
10937 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
10938 har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
10939 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
10940 opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
10941 </p><p>
10942 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
10943 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
10944 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
10945 et godt stykke mot vårt mål.
10946 </p><div class="section" title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
10947 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
10948 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
10949 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
10950 Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
10951 </p><p>
10952
10953
10954 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
10955 forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet.
10956 </p><p>
10957 Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
10958 opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke.  Du
10959 trenger ikke å registrere den.  Du trenger ikke en gang merke innholdet
10960 ditt.  Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
10961 bannlyst.
10962 </p><p>
10963 Hvorfor?
10964 </p><p>
10965 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
10966 I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
10967 opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler.  Dermed var
10968 det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
10969 opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse
10970 formalitetene kom i veien.
10971 </p><p>
10972 Men Internettet endrer alt dette.  Formaliteter trenger i dag ikke være en
10973 byrde.  I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
10974 hemmer kreativiteten.  I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
10975 hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
10976 kreative verket til andre.  Det er intet register og det er intet system for
10977 å spore&#8212;det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse.  Og
10978 likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
10979 regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
10980 på vår fortid.  Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
10981 formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
10982 </p><p>
10983 Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp5939288" href="#ftn.idp5939288" class="footnote">212</a>]</sup>&#8212;men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
10984 ødelagte systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
10985 som vil skape insentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
10986 </p><p>
10987 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
10988 registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
10989 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
10990 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
10991 myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
10992 standarder utviklet av andre.
10993 </p><div class="section" title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
10994 I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
10995 opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten.  Når en
10996 sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift.  Som
10997 med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite insentiv
10998 til å minimere belastningen som registreringen ga.  Det hadde også lite
10999 insentiv til å minimere avgiften.  Og etter som opphavsrettskontoret ikke
11000 var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
11001 veldig underfinansiert.  Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
11002 denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
11003 panikk&#8212;ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
11004 rotet som heter opphavsrettskontoret.
11005 </p><p>
11006 Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
11007 ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
11008 nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes.  Det at det er et
11009 offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
11010 som kan administrere rollen.  I stedet burde vi skape insentiver for at
11011 private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
11012 myndighetene definerer.
11013 </p><p>
11014 I en registrerings-sammenheng er Internettet en opplagt modell.  Det finnes
11015 minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
11016 domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
11017 registrering.  For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
11018 et sentralt register.  enkelte registreringene er derimot gjennomført av
11019 mange konkurrerende registrarer.  Denne konkurransen presser ned
11020 registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
11021 enkelt registrering enklere.
11022 </p><p>
11023
11024 Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
11025 opphavsretter.  Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
11026 registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet.  I stedet burde det
11027 etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer.  Det bør
11028 godkjenne registrarer som følger disse standardene.  Disse registrarene
11029 ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste
11030 systemet for å registrere og fornye opphavsretter.  Denne konkurransen ville
11031 redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir&#8212;mens det
11032 gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
11033 innhold.
11034 </p></div><div class="section" title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
11035 Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
11036 til at en mistet opphavsretten.  Det var en veldig streng straff for å ikke
11037 overholde en regulatorisk regel&#8212;omtrent som å dømme noen til
11038 dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden.  Her er
11039 det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
11040 på denne måten.  Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
11041 merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
11042 </p><p>
11043 Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
11044 opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
11045 rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
11046 å skaffe tillatelse til å bruke verket.
11047 </p><p>
11048 Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
11049 opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig.  Det var ikke
11050 klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en
11051 film.  Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne
11052 forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg
11053 etter hvert som teknologien muliggjør det.  Systemet kan muliggjøre et
11054 spesielt signal når en ikke merker&#8212;ikke miste opphavsretten, men miste
11055 retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
11056 </p><p>
11057
11058 La oss starte med det siste poenget.  Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
11059 at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
11060 konsekvensen være at opphavsretten er tapt.  Konsekvensen kan i stedet være
11061 at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
11062 opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
11063 ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp5953672" href="#ftn.idp5953672" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
11064 umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
11065 Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
11066 ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
11067 knyttet til eksisterende bruk.  Dette vil skape et sterkt insentiv for
11068 opphavsrettseiere til å merke sine verk.
11069 </p><p>
11070 Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
11071 systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg.  Den
11072 beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
11073 opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
11074 som har vært utviklet av andre.
11075 </p><a class="indexterm" name="idp5956344"></a><p>
11076 For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
11077 merke CDer, så ville den foreslå dette til
11078 opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
11079 andre forslag kunne legges frem.  Opphavsrettskontoret ville så velge det
11080 forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
11081 <span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
11082 kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet.  Vi ville ikke
11083 basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
11084 myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige
11085 funksjoner.
11086 </p><p>
11087 Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
11088 Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
11089 grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
11090 fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg.  Målet med formaliteten er
11091 ikke å belaste skaperne.  Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
11092 </p><p>
11093 Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart.  Det eksisterende
11094 systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart.  Det virker heller som
11095 om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
11096 </p><p>
11097 Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de
11098 mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
11099 bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
11100 tilgjengelig.  Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
11101 rettighetene for et bestemt type innhold.  Det ville være enkelt å hevde
11102 disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
11103 </p></div></div><div class="section" title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11104 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11105 selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
11106 individuelle forfattere.
11107 </p><p>
11108 I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
11109 vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
11110 Dette virket radikalt nok på den tiden.  Men etter at vi tapte
11111 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
11112 forslaget enda mer radikalt.  <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
11113 et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp5963800" href="#ftn.idp5963800" class="footnote">214</a>]</sup>
11114 Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
11115 </p><p>
11116 Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
11117 levetid.  Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
11118 prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varighetenen til
11119 opphavsretten.
11120 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11121
11122
11123 <span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
11124 nødvendig insentiv til å skape, men ikke lenger.  Hvis den er knyttet opp
11125 til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
11126 til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
11127 verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet.  Nøkkelen er å ikke binde
11128 verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
11129 forfatter.
11130 </p></li><li class="listitem"><p>
11131
11132
11133
11134 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verker uten
11135 opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart.  Advokater
11136 liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen mellom
11137 <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type lovverk gir
11138 dem en masse arbeid.  Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
11139 vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
11140 behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort.  En
11141 klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
11142 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
11143 håndtere.
11144
11145 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp5971016"></a><p>
11146
11147 <span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
11148 opphavsrettsbeskyttelsen.  Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
11149 så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
11150 ønsker at beskyttelsen fortsetter.  Dette trenger ikke være en enorm
11151 belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
11152 ut gratis.  I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
11153 pensjon.<sup>[<a name="idp5972392" href="#ftn.idp5972392" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
11154 så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
11155 minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
11156 </p></li><li class="listitem"><p>
11157
11158
11159 <span class="emphasis"><em>Hold det potensielt:</em></span> Uansett hva lengden på vernetiden
11160 i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære
11161 oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet.  Det kan ha vært
11162 en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år.
11163 Jeg tror ikke det, men det er mulig.  Hvis det var en tabbe, så var
11164 konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers
11165 ville hatt.  Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
11166 vernetiden.  Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
11167 forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
11168 skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange
11169 verker som i dag er usynlige.  Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
11170 kreativitet i 1923.  Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
11171 ingenting vi kan gjøre med det nå.  </p></li></ol></div><p>
11172 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11173 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11174 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11175 det samme.
11176 </p><p>
11177 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene
11178 <span class="quote">«<span class="quote">radikale</span>»</span>. (Tross alt, så kaller jeg dem
11179 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister</span>»</span>.) Men igjen, vernetiden jeg anbefalte var lengre
11180 enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
11181 være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
11182 president?
11183 </p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp5979384"></a><a class="indexterm" name="idp5979800"></a><p>
11184 Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
11185 landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
11186 himmelen.  Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
11187 endret.  Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring.  Det ga ikke
11188 mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
11189 teknologien.
11190 </p><p>
11191 Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
11192 <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>. Kongressen
11193 har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
11194 pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
11195 forfatterens opprinnelige verk.  Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
11196 baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
11197 den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
11198 </p><a class="indexterm" name="idp5983112"></a><p>
11199 Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
11200 eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
11201 oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp5984056" href="#ftn.idp5984056" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
11202 da.  Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
11203 dommere, dommer Benjamin Kaplan.
11204 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11205 Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
11206 såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
11207 en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
11208 idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp5985968" href="#ftn.idp5985968" class="footnote">217</a>]</sup>
11209 </p></blockquote></div><p>
11210 Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
11211 og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
11212 Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten.  Og
11213 de gir ikke mening som ubegrenset tildeling.  La oss vurdere hver
11214 begrensning for seg.
11215 </p><p>
11216 <span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
11217 rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
11218 å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
11219 roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
11220 det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
11221 til den underliggende opphavsretten.  Den avledede rettigheten kan være
11222 viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
11223 det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp5988336"></a>
11224 </p><p>
11225 <span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
11226 snevres inn.  Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
11227 viktige.  Disse bør spesifiseres.  Men loven bør skille klart mellom
11228 regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.  Da all
11229 <span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var under kontroll av
11230 bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om
11231 hvor grensen gikk.  Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om
11232 hvor grensene går.  Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale
11233 teknologier muliggjør.  Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene.  Det
11234 er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
11235 prosessen.  Den kveler den.
11236 </p><a class="indexterm" name="idp5990840"></a><p>
11237 Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
11238 Eastwood-CDen.  Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
11239 avledede rettigheter&#8212;å lage en film av en bok, eller et noteark av et
11240 dikt&#8212;så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
11241 uoverskuelige.  Her gir en lovfestet rett mer mening.
11242 </p><p>
11243 I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
11244 beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
11245 Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
11246 Goldstein.<sup>[<a name="idp5992712" href="#ftn.idp5992712" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
11247 skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
11248 </p><p>
11249 Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
11250 rettssystemet var lave.  Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir
11251 usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og insentivet til å beskytte den
11252 eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
11253 svekket nyskapningsprosess.
11254 </p><p>
11255
11256 Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
11257 de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
11258 visse lovbestemte betingelser.  Fro hver av disse alternativene ville
11259 effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
11260 til å vokse.  Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
11261 gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
11262 </p></div><div class="section" title="16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen</h3></div></div></div><p>
11263 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11264 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11265 presserende for de fleste&#8212;musikk.  Det er ingen andre policy-tema som
11266 bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11267 musikk.
11268 </p><p>
11269 Appellen til fildeling var dopet for veksten til Internettet.  Det drev
11270 behovet for tilgang til Internettet kraftigere enn noe annet
11271 enkeltbruksområde.  Det var Internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
11272 app*</span>»</span>&#8212;kanskje i to betydninger av ordet.  Det var uten tvil det
11273 bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde.  Det kan godt endte
11274 opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
11275 slutt dreper nyskapning pa nettet.
11276 </p><p>
11277 Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
11278 insentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk.  Loven
11279 gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
11280 offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
11281 kontrollere kopier av sine fremføringer.
11282 </p><p>
11283 Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
11284 innhold uten at utøveren har fått betalt.  Men dette er naturligvis ikke alt
11285 et fildelingsnettverk gjør.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
11286 ulike former for deling:
11287 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11288
11289
11290 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer.
11291 </p></li><li class="listitem"><p>
11292
11293
11294 Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
11295 vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
11296 </p></li><li class="listitem"><p>
11297
11298
11299
11300
11301 Det er mange som bruker fildelingsnettverk til å få tilgang til innhold som
11302 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett eller som ville
11303 ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11304 </p></li><li class="listitem"><p>
11305
11306
11307 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11308 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11309 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11310 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp6004640"></a><a class="indexterm" name="idp6005176"></a><p>
11311 Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus.  Den må
11312 unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
11313 Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
11314 størrelsen på type-B-deling.  Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
11315 deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
11316 svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i
11317 fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type
11318 a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør
11319 avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en
11320 deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig
11321 svekket.
11322 </p><p>
11323 Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade.  Men
11324 i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell.  Jeg antar, med andre
11325 ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
11326 bruken av delingsnettverk.
11327 </p><p>
11328 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11329 omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
11330 </p><p>
11331 I dag blir er fildeling avhengighetsskapende.  Om ti år vil det være det.
11332 Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
11333 få tilgang til et bredt spekter av innhold.  Det vil ikke være den enkleste
11334 måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år.  I dag er
11335 tilgang til Internettet knotete og tregt&#8212;vi i USA er heldige hvis vi
11336 har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
11337 den hastigheten både opp og ned.  Selv om trådløs tilgang vokser, må de
11338 fleste av oss få tilgang via kabler.  De fleste får kun tilgang via en
11339 maskin med et tastatur.  Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
11340 hovedsak bare en idé.
11341 </p><p>
11342
11343 Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
11344 Internettet på i dag er en teknologi i endring.  Beslutningstakere bør ikke
11345 lage regler basert på teknologi i endring.  De bør lage regler basert på
11346 hvor teknologien er på vei.  Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
11347 regulere delingen slik verden er nå.  Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
11348 vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot.  Det
11349 nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
11350 nettet.  Uansett hvor du er&#8212;muligens med unntak av i ørkenen og
11351 fjerntliggende fjellpartier&#8212;kan du umiddelbart bli koblet til
11352 Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
11353 mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
11354 bryter.
11355 </p><a class="indexterm" name="idp6009656"></a><p>
11356 I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
11357 gir deg direkte tilgang til innhold&#8212;slik som Internett-radio, innhold
11358 som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det.  Her er dermed det
11359 kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
11360 seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
11361 <span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
11362 til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
11363 mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>.  Det vil
11364 med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
11365 databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
11366 del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
11367 Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
11368 krever penger for innholdet de gir tilgang til.  Allerede tilbyr
11369 mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
11370 mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner).  Japanerne betaler
11371 for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
11372 form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp6016384" href="#ftn.idp6016384" class="footnote">219</a>]</sup>
11373
11374 </p><p>
11375
11376 Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
11377 ettertrykkelig midlertidig.  <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling&#8212;i
11378 den grad det er et reelt problem&#8212;er et problem som mer og mer vil
11379 forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internettet.  Og
11380 dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
11381 dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
11382 Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internettet for å fjerne fildeling
11383 (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte).  Spørsmålet bør i
11384 stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
11385 overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
11386 teknologiene i det tjueførste århundre.
11387 </p><p>
11388 Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
11389 løse her.  La oss starte med type-D-innhold&#8212;ikke opphavsrettsbeskyttet
11390 innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
11391 delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
11392 som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig.  Tenk på det slik:
11393 telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger.  Men det
11394 er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
11395 gjøre.  Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
11396 kidnapping.
11397 </p><p>
11398 Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span>.  Dette er innhold som
11399 var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig.  Det kan
11400 være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
11401 plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
11402 Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt.  Uansett bør målet
11403 til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
11404 måte som gir noe tilbake til kunstneren.
11405 </p><a class="indexterm" name="idp6022712"></a><a class="indexterm" name="idp6023232"></a><p>
11406 Igjen, her er modellen bruktbokhandelen.  Etter at en bok er utsolgt fra
11407 forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
11408 bruktbokhandler.  Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
11409 opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
11410 forlaget.  Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
11411 system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
11412 bruktbokhandler å eksistere.  Men fra forfatterens synsvinkel er denne
11413 <span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
11414 helt ideell.
11415 </p><p>
11416 Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
11417 utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt.  Hvis utgiveren ikke gjør
11418 utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
11419 ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
11420 <span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
11421 kopi.  Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen.
11422 I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
11423 til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
11424 </p><p>
11425
11426
11427
11428 Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
11429 kunstnere får noe fra handelen med deres verk.  For eksempel, hvis loven
11430 satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
11431 tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
11432 ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
11433 selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
11434 kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
11435 </p><p>
11436 Dette systemet ville også skape et insentiv for utgivere å la verk forbli
11437 kommersielt tilgjengelig.  Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
11438 bli underlagt denne lisensen.  Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
11439 betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
11440 tilgjengelig.  Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det
11441 harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da
11442 burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
11443 vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver.
11444 </p><p>
11445 De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B.  Og igjen, disse
11446 tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
11447 over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
11448 seg.  Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
11449 forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
11450 tilgang til innhold.
11451 </p><p>
11452 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
11453 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11454 seg om.
11455 </p><p>
11456 Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
11457 grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
11458 (Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
11459 Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
11460 kompenseres for denne skaden.  På samme måte som tobakksteknologien skadet
11461 helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
11462 alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
11463 nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
11464 </p><p>
11465
11466
11467 Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11468 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11469 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
11470 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
11471 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11472 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11473 Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved
11474 Harvard.<sup>[<a name="idp6033008" href="#ftn.idp6033008" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
11475 måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet.  I følge hans plan
11476 ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
11477 vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
11478 merkene, som du vil se er det ikke noe insentiv for å unngå dem).  Når
11479 innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
11480 registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert.  På
11481 grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
11482 kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
11483 </p><p>
11484 Forslaget til Fisher er grundig og omfattende.  Det reiser en million
11485 spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
11486 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>.  Endringene jeg vil gjøre er
11487 relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
11488 eksisterende opphavsrettssystemet.  Jeg ser for meg at det vil utfylle det
11489 eksisterende systemet.  Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
11490 gi kompensasjon i den grad skade kan påvises.  Denne kompensasjonen ville
11491 være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
11492 regimer.  Og det ville kreve fornying etter en periode pa noen år.  Hvis det
11493 fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
11494 skattesystem, så kan det videreføres.  Hvis denne form for beskyttelse ikke
11495 lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
11496 kontrollere tilgang.
11497 </p><a class="indexterm" name="idp6047088"></a><a class="indexterm" name="idp6047808"></a><p>
11498
11499 Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
11500 Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
11501 systemet støtter den videste rekken av <span class="quote">«<span class="quote">*semiotic democracy*</span>»</span>
11502 som mulig.  Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre
11503 endringer jeg beskriver kommer på plass&#8212;spesielt begrensninger på
11504 avledet bruk.  Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
11505 ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
11506 hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
11507 </p><a class="indexterm" name="idp6049296"></a><a class="indexterm" name="idp6050520"></a><a class="indexterm" name="idp6050872"></a><a class="indexterm" name="idp6051288"></a><p>
11508 Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
11509 industri.  Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
11510 ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
11511 ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
11512 MusicStore.  Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
11513 den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er.  Dette
11514 har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
11515 veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
11516 prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
11517 kostnadene knyttet til Cd-produksjon).  Apples lansering ble møtt av Real
11518 Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang.  Og uten tvil vil det
11519 bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
11520 </p><a class="indexterm" name="idp6053816"></a><a class="indexterm" name="idp6054224"></a><a class="indexterm" name="idp6054792"></a><a class="indexterm" name="idp6055224"></a><a class="indexterm" name="idp6055784"></a><p>
11521 Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
11522 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer.  Slik selgerne av kabel-TV
11523 har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
11524 det slett ikke umulig over det å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis</span>»</span>.
11525 Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre
11526 produkter.  Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle
11527 om.  Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte
11528 luksuriøse kinosaler&#8212;med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og
11529 måltider servert mens du ser på en film&#8212;mens de kjemper og lykkes i å
11530 finne en måte a konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.
11531 </p><p>
11532 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11533 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11534 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11535 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører&#8212;som ville ha
11536 retten til a bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11537 strenge straffer fra loven.
11538 </p><p>
11539 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11540 </p><p>
11541
11542
11543
11544 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11545 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11546 denne teknologiske endringen, samtidig vi muliggjør, og oppmuntrer, den mest
11547 effektive teknologien vi kan lage.
11548 </p><p>
11549 Vi kan minimere skaden og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11550 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11551
11552
11553 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling;
11554 </p></li><li class="listitem"><p>
11555
11556
11557 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11558 kommersiell type-C-deling med en lav og fast rate fastsatt ved lov.
11559 </p></li><li class="listitem"><p>
11560
11561
11562 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11563 den grad faktiske skade kan påvises.
11564 </p></li></ol></div><p>
11565 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11566 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11567 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11568 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11569 </p><p>
11570 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11571 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11572 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11573 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11574 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker og
11575 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11576 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11577 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11578 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11579 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11580 ødelegge Internettet.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11581 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11582 </p><p>
11583
11584 Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
11585 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
11586 ødelegge Internettet.  Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
11587 artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
11588 som Internettet er.
11589 </p></div><div class="section" title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11590 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
11591 tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
11592 ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
11593 jeg elsker å leve opp til.
11594 </p><p>
11595 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11596 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11597 min oppfatning av vår yrkesgruppe er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11598 en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
11599 yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
11600 synet ødelegge loven.
11601 </p><a class="indexterm" name="idp6069312"></a><a class="indexterm" name="idp6069712"></a><p>
11602 Indisiene for slik bøyning er overbevisene.  Jeg er angrepet som en
11603 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
11604 argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
11605 betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
11606 for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
11607 vernetid var galskap.  Mens bare tredve år siden mente den dominerende
11608 foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
11609 åpenbar.<sup>[<a name="idp6071600" href="#ftn.idp6071600" class="footnote">221</a>]</sup>
11610
11611 </p><p>
11612 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11613 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda viktigere
11614 om vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11615 </p><p>
11616 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11617 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11618 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11619 lav.<sup>[<a name="idp6073920" href="#ftn.idp6073920" class="footnote">222</a>]</sup>  De ser et system som har
11620 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11621 samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
11622 </p><p>
11623
11624
11625 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11626 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11627 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11628 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11629 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt vil en praktisk talt
11630 aldri oppnå rettferdighet.
11631 </p><p>
11632 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11633 faktureres hos de største firmaene for mer enn $400 pr. time. Hvor mye tid
11634 bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11635 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11636 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11637 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11638 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11639 </p><p>
11640 Kostbarheten, klomsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11641 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11642 endre hvordan loven praktiseres&#8212; eller bedre, endre loven slik at den
11643 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11644 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11645 og dermed radikalt mer rettferdig.
11646 </p><p>
11647 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11648 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11649 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11650 </p><a class="indexterm" name="idp6079992"></a><p>
11651 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11652 teknologi&#8212;filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
11653 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
11654 teknologi&#8212;en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk
11655 på alle de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11656 maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører
11657 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11658 </p><p>
11659
11660 Loven bør regulere i visse områder av kulturen&#8212;men det bør regulere
11661 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11662 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11663 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>.  Når de blir utfordret
11664 om det utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11665 ikke?</span>»</span>
11666 </p><p>
11667 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
11668 kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før du
11669 kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11670 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5860264" href="#idp5860264" class="para">210</a>] </sup>
11671
11672
11673
11674 Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11675 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)</span>»</span>,
11676 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11677 par. 6&#8211;18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
11678 der teknologi definerer personvernregler).  Se også Jeffrey Rosen,
11679 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11680 Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
11681 mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5923816" href="#idp5923816" class="para">211</a>] </sup>
11682
11683
11684 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11685 Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
11686 Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11687 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5939288" href="#idp5939288" class="para">212</a>] </sup>
11688
11689
11690 Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11691 naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
11692 andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5953672" href="#idp5953672" class="para">213</a>] </sup>
11693
11694
11695 En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
11696 Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
11697 enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale insentivene dette gir.
11698 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5963800" href="#idp5963800" class="para">214</a>] </sup>
11699
11700
11701
11702 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11703 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11704 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5972392" href="#idp5972392" class="para">215</a>] </sup>
11705
11706
11707 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11708 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11709 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11710 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5984056" href="#idp5984056" class="para">216</a>] </sup>
11711
11712
11713 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11714 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11715 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5985968" href="#idp5985968" class="para">217</a>] </sup>
11716
11717 Ibid., 56.
11718 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5992712" href="#idp5992712" class="para">218</a>] </sup>
11719
11720 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11721 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11722 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="idp5861184"></a>
11723 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6016384" href="#idp6016384" class="para">219</a>] </sup>
11724
11725
11726 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
11727 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11728 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6033008" href="#idp6033008" class="para">220</a>] </sup>
11729
11730 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11731 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11732 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11733 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11734 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11735 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11736 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11737 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11738 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11739 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing</span>»</span>, tilgjengelig
11740 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11741 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11742 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
11743 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11744 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11745 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11746 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11747 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11748 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly</span>»</span>,
11749 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11750 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right</span>»</span>, IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11751 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11752 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign</span>»</span>,
11753 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11754 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11755 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11756 kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11757 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11758 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp6042208"></a> <a class="indexterm" name="idp6042624"></a>
11759 <a class="indexterm" name="idp6043048"></a>
11760 <a class="indexterm" name="idp6043472"></a>
11761 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6071600" href="#idp6071600" class="para">221</a>] </sup>
11762
11763
11764 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11765 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11766 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11767 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6073920" href="#idp6073920" class="para">222</a>] </sup>
11768
11769 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11770 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11771 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon&#8212;to ganger.  I starten
11772 forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.  Han
11773 endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn
11774 på nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11775 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11776 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11777 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11778 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11779 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11780 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
11781 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11782 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="idp6072512"></a>
11783 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
11784 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11785 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11786 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11787 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11788 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til http://free-culture.cc/notes
11789 og finne den originale kilden ved å klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis
11790 den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
11791 lenken.  Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
11792 til en passende referanse til materialet.
11793 </p></div><div class="chapter" title="Takk til"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h2></div></div></div><p>
11794 Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
11795 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11796 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
11797 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11798 </p><a class="indexterm" name="idp6089128"></a><p>
11799 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11800 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11801 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11802 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11803 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11804 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11805 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11806 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre deres
11807 forskning og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de samlet, samt
11808 bidro med sitt egen kritisk blikk på mye av dette.
11809 </p><p>
11810
11811 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11812 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
11813 forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11814 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11815 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig til professor Nobuhiro Nakayama og Tokyo
11816 University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid i
11817 Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11818 mens jeg var der.
11819 </p><p>
11820 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11821 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11822 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11823 svært nyttig råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11824 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
11825 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11826 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11827 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11828 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11829 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11830 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11831 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11832 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11833 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11834 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11835 feil og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11836 flotte svar.)
11837 </p><p>
11838 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
11839 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11840 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verker . Og
11841 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11842 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11843 i denne boken.
11844 </p><p>
11845 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11846 på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
11847 hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11848 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11849 </p></div><div class="index" title="Register"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp6097088"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>alcohol prohibition, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>copies as core issue of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>European, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registration requirement of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>technology as automatic enforcer of, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>term extensions in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospective compilations on, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>fair use vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>technological developments and, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>browsing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commerce, U.S. Department of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Copyright Act (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>corporations</dt><dd><dl><dt>copyright terms for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-books, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>ubegripelighet av, <a class="indexterm" href="#idp4254024">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>environmentalism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Errors and Omissions insurance, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>multiple copyrights associated with, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>first-sale doctrine, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>four modalities of constraint on, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright purpose established in, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>on creative property, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright regulatory balance lost with, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp4254024">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>constitutional powers of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright terms extended by, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>constitutional tradition on, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å endre tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legal realist movement, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred case involvement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>as constraint modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>common vs. positive, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>federal vs. state, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx Brothers, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>government case against, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>constitutional purpose of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>of natural authors vs. corporations, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatory balance lost in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internet radio hampered by, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio-avgifter på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>four modalities of, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>remote channel changers, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>legal intimidation tactics against, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright enforcement controlled by, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgkollegiet, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venture capitalists, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>willful infringement, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp3579200">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div></div></body></html>