archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.78.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
   2 kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idp4043040"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
   6 Creative Commons-lisens.  Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
   7 utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt.  For mer informasjon
   8 om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
   9    </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
  10 Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
  11 rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford
  12 Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og
  13 styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  14 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  15 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene
  16 i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  17 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  18 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
  19 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25</span>»</span>, og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
  20 visjonærer</span>»</span>.  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  21 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  22 Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
  23   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="alsobylessig"></a></h1></div></div></div><p>
  24 Andre bøker av Lawrence Lessig
  25 </p><p>
  26 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
  27 </p><p>
  28 Code: And Other Laws of Cyberspace
  29 </p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp4911728"></a></h1></div></div></div><p>
  30 Til Eric Eldred &#8212; hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  31 hvem saken fortsetter.
  32 </p></div><div class="toc"><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp10135792">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
  33 <span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
  34 bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
  35 Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
  36 datarelaterte tekster, dette:
  37 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
  38 I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
  39 straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
  40 minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du ikke liker systemet
  41 med Internett, kan du alltid skru av modemet.<a href="#ftn.preface01" class="footnote" name="preface01"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
  42 </p></blockquote></div><p>
  43 Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng &#8212; at programvare, eller
  44 <span class="quote">«<span class="quote">kode</span>»</span>, fungerte som en slags lov &#8212; og foreslo i sin
  45 anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
  46 kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
  47 igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
  48 finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
  49 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
  50 </p><p>
  51
  52 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8212; jeg er skeptisk, men det kan
  53 hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet lenger
  54 gyldig. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
  55 forårsaker selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan
  56 slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
  57 som ikke er pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
  58 fra Internettets påvirkning.
  59 </p><a class="indexterm" name="idp170016"></a><p>
  60 Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
  61 mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
  62 en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
  63 dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
  64 </p><p>
  65 Den tradisjonen er hvordan vår kultur blir skapt.  Som jeg vil forklare i
  66 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
  67 kultur</span>»</span>&#8212;ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
  68 (for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
  69 programvarebevegelsen<a href="#ftn.idp186736" class="footnote" name="idp186736"><sup class="footnote">[2]</sup></a>), men
  70 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
  71 marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
  72 <span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>.  En fri kultur støtter
  73 og beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
  74 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
  75 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
  76 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
  77 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
  78 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
  79 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>&#8212;en kultur der skapere
  80 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
  81 fortiden.
  82 </p><p>
  83 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
  84 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
  85 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
  86 definert det tjuende århundre. Uansett om du er på venstresiden eller
  87 høyresiden eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg
  88 forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier
  89 som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
  90 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp196192"></a><a class="indexterm" name="idp197008"></a><a class="indexterm" name="idp197824"></a><p>
  91 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da
  92 Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for
  93 medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrasjon,
  94 sendte en ekstraordinær koalisjon mer enn 700 000 brev til FCC for å
  95 motsette seg endringen.  Mens William Safire beskrev å marsjere
  96 <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for Peace and the National Rifle
  97 Association, mellom liberale Olympia Snowe og konservative Ted
  98 Stevens</span>»</span>, formulerte han  kanskje det enkleste uttrykket for hva som
  99 var på spill: konsentrasjonen av makt.  Så spurte han:
 100 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 101 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentrasjonen av
 102 makt&#8212;politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt&#8212;bør være
 103 bannlyst av de konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
 104 derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
 105 og det største uttrykk for demokrati.<a href="#ftn.idp5736096" class="footnote" name="idp5736096"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
 106 </p></blockquote></div><p>
 107 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 108 kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
 109 makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 110 er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
 111 endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet.  Rettsvesenet er i
 112 endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen
 113 bør bekymre deg&#8212;Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
 114 uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 115 </p><a class="indexterm" name="idp5739840"></a><p>
 116 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 117 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 118 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 119 spesielt essayene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 120 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
 121 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 122 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 123 </p><p>
 124
 125 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 126 er alltid avledede verker, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken
 127 enn å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 128 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 129 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 130 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 131 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 132 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 133 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 134 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 135 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 136 betalt. En kultur uten eierskap eller en der skaperne ikke kan få betalt, er
 137 anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 138 </p><p>
 139 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 140 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 141 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 142 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 143 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 144 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 145 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til slik ekstremisme at
 146 denne boken er skrevet.
 147 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.preface01" class="footnote"><p><a href="#preface01" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>
 148 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 149 York Times</em>, 30. januar 2000.
 150 </p></div><div id="ftn.idp186736" class="footnote"><p><a href="#idp186736" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
 151 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 152 (Joshua Gay, red. 2002).
 153 </p></div><div id="ftn.idp5736096" class="footnote"><p><a href="#idp5736096" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 154 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="idp5737952"></a>
 155 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 156 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 157 strand i Nord-Carolina i like under hundre sekunder, demonstrerte
 158 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 159 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
 160 for denne nye teknologien som gjorde bemannet luftfart mulig eksploderte
 161 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 162 den.
 163 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 164 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
 165 grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
 166 alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
 167 over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<a href="#ftn.idp5758688" class="footnote" name="idp5758688"><sup class="footnote">[4]</sup></a> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
 168 tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
 169 eide stjernene?  Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
 170 seg inn på annen manns eiendom?
 171 </p><a class="indexterm" name="idp5760208"></a><p>
 172 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 173 USA&#8212;dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
 174 viktigste juridiske tenkerne i vår fortid&#8212;en betydning. Hvis min
 175 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 176 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 177 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 178 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 179 </p><a class="indexterm" name="idp5761440"></a><a class="indexterm" name="idp5763376"></a><p>
 180 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 181 Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 182 militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø),
 183 saksøkte Causbyene regjeringen for å ha trengt seg inn på deres
 184 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
 185 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Coke hadde sagt, at deres eiendom
 186 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 187 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for
 188 dette.
 189 </p><a class="indexterm" name="idp5765792"></a><a class="indexterm" name="idp5766544"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 190 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 191 luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 192 rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
 193 grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 194 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvanerett at en
 195 eiendom rakk til utkanten av universet.</span>»</span>, men dommer Douglas hadde
 196 ikke tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt, ble
 197 hundrevis av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av
 198 retten,
 199 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 200 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 201 offentlig motorvei, slik kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 202 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 203 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 204 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 205 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 206 og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
 207 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<a href="#ftn.idp5773440" class="footnote" name="idp5773440"><sup class="footnote">[5]</sup></a>
 208 </p></blockquote></div><p>
 209 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 210 </p><a class="indexterm" name="idp5779072"></a><p>
 211
 212 Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 213 utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer.  Det var ikke stilen
 214 til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere sider
 215 før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel linje:
 216 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>.  Men uansett om det tar
 217 flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med et
 218 sedvaneretts-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
 219 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 220 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 221 </p><a class="indexterm" name="idp5782688"></a><a class="indexterm" name="idp5783472"></a><a class="indexterm" name="idp5784288"></a><p>
 222 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt
 223 side av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 224 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 225 for mange kyllinger flakset inn i vegger), ville Causbyene i verden finne
 226 det svært hardt å samles for å stoppe den idéen og teknologien som
 227 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 228 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 229 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 230 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 231 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og hytte
 232 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 233 representanter eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 234 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre&#8212;makten
 235 til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>&#8212;vinne frem.  Deres <span class="quote">«<span class="quote">personlige
 236 interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en åpenbar fordel for
 237 fellesskapet.
 238 </p><a class="indexterm" name="idp5788720"></a><a class="indexterm" name="idp5790096"></a><a class="indexterm" name="idp5791072"></a><a class="indexterm" name="idp5792048"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp5794256"></a><a class="indexterm" name="idp5795008"></a><a class="indexterm" name="idp5795760"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 239
 240 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 241 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 242 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 243 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 244 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 245 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 246 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 247 anledninger, fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 248 forståelse av radio et hopp videre.
 249
 250 </p><p>
 251 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 252 hans mest signifikante oppfinnelse&#8212;FM-radio.  Inntil da hadde
 253 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 254 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio ikke kunne fungere.  De hadde
 255 rett når det gjelder et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at
 256 frekvens-modulert radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende
 257 gjengivelse av lyd, med mye lavere senderstyrke og mindre støy.
 258 </p><p>
 259 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
 260 for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 261 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 262 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 263 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 264 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 265 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 266 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 267 </p><p>
 268 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 269 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 270 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 271 et glass som ble fylt opp. &#8230; Et papir ble krøllet og revet opp, og
 272 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 273 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
 274 utført. &#8230; Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
 275 noen gang før hadde vært hørt fra en
 276 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<a href="#ftn.idp14160" class="footnote" name="idp14160"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
 277 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 278
 279 Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 280 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 281 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 282 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 283 alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper.
 284
 285 </p><a class="indexterm" name="idp5819264"></a><p>
 286 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 287 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 288 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 289 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>.   Men da Armstrong demonstrerte sin
 290 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 291 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 292 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 293 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8212;
 294 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<a href="#ftn.idp8688" class="footnote" name="idp8688"><sup class="footnote">[7]</sup></a>
 295 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp5825488"></a><p>
 296 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 297 kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 298 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
 299 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 300 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 301 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 302 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 303 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230; en komplett endring i
 304 maktforholdene rundt radio &#8230; og muligens fjerningen av det nøye
 305 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA *stigning til
 306 makt*.<a href="#ftn.idp5829408" class="footnote" name="idp5829408"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
 307 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 308 RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
 309 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 310 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 311 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 312 lederen av FCC og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 313 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM&#8212;hovedsakelig ved å
 314 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 315 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 316 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 317 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 318 FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence Lessing beskrevet det slik,
 319 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 320 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 321 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 322 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<a href="#ftn.idp5835216" class="footnote" name="idp5835216"><sup class="footnote">[9]</sup></a>
 323 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5835984"></a><a class="indexterm" name="idp5836960"></a><p>
 324 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 325 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 326 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 327 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 328 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 329 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 330 til å kjøpe kablede linjer fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 331 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 332 </p><a class="indexterm" name="idp5838720"></a><a class="indexterm" name="idp5839696"></a><p>
 333 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 334 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 335 patentene ugyldige&#8212;uten grunn og nesten femten år etter at de ble
 336 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 337 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 338 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 339 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 340 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 341 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 342 </p><a class="indexterm" name="idp5840928"></a><a class="indexterm" name="idp5843056"></a><a class="indexterm" name="idp5844032"></a><a class="indexterm" name="idp5844784"></a><p>
 343
 344 Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og
 345 sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
 346 starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
 347 mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
 348 en juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 349 ofte sin innflytelse hos myndighetene for å få myndighetene til å beskytte
 350 seg.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 351 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 352 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 353 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske
 354 prosess.  RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 355 effekten av en teknologisk endring.
 356 </p><a class="indexterm" name="idp5847312"></a><a class="indexterm" name="idp5848288"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 357 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 358 Internet.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
 359 ble født.  Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
 360 vanlige amerikaneres liv.  I følge the Pew Internet and American
 361 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
 362 i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<a href="#ftn.idp5852384" class="footnote" name="idp5852384"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 363 ved utgangen av 2004.
 364 </p><p>
 365 Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv har
 366 ting blitt endret.  Noen av disse endringene er tekniske&#8212;Internettet
 367 har gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 368 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 369 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 370 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet.  De
 371 påvirker ikke folk som ikke bruker Internettet, eller i det miste påvirker
 372 det ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om Internettet.  Men
 373 dette er ikke en bok om Internettet.
 374 </p><p>
 375 I stedet er denne boken om effekten av Internettet ut over internettet i seg
 376 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at
 377 Internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
 378 Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
 379 selv.  De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
 380 Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
 381 har introdusert.
 382 </p><a class="indexterm" name="idp5856896"></a><a class="indexterm" name="idp5857872"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp5860112"></a><p>
 383
 384 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 385 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
 386 dem.  Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår
 387 kultur som er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt.  Med
 388 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 389 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 390 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 391 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader</span>»</span>, eller Joel Barlow sin poesi,
 392 så var det kommersiell kultur.
 393 </p><p>
 394 Fra historisk tid, og i omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 395 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 396 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
 397 inn.  Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
 398 spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
 399 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>.  Den alminnelige måten som alminnelige individer delte
 400 og formet sin kultur&#8212;historiefortelling, formidling av scener fra
 401 teater eller TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av
 402 kassetter&#8212;ble ikke styrt av rettsvesenet.
 403 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 404 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 405 hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
 406 en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
 407 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<a href="#ftn.idp5868128" class="footnote" name="idp5868128"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 408 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 409 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 410 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 411 </p><a class="indexterm" name="idp5871232"></a><a class="indexterm" name="idp5872240"></a><p>
 412 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 413 fjernet.<a href="#ftn.idp5873680" class="footnote" name="idp5873680"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Internettet har satt scenen
 414 for denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå
 415 påvirket den.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 416 individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene
 417 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt dekningsområde den
 418 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 419 Teknologien som tok vare på den historiske balansen&#8212;mellom bruken av
 420 den delen av vår kultur som var fri og bruken av vår kultur som krevde
 421 tillatelse&#8212;er blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
 422 en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 423 </p><a class="indexterm" name="idp5875440"></a><a class="indexterm" name="idp5877424"></a><a class="indexterm" name="idp5878176"></a><p>
 424 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 425 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 426 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 427 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 428 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 429 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 430 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet hos
 431 Internettet til å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
 432 blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til
 433 å beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 434 drømmen til Causbyene.
 435 </p><a class="indexterm" name="idp5880960"></a><p>
 436 For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 437 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 438 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 439 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 440 innholdsindustrier. Internettet er dermed for industriene som bygget og
 441 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 442 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 443 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 444 teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
 445 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 446 markedet kunne inneholde et mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 447 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 448 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 449 skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
 450 dag&#8212;så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem
 451 selv mot denne konkurransen.
 452 </p><p>
 453 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 454 som skjer i vår kultur i dag.  Disse dagens ekvivalenter til tidlig tjuende
 455 århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt til å få
 456 loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende
 457 teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 458 Internettet før Internettet gjør om på dem.
 459 </p><a class="indexterm" name="idp5883296"></a><a class="indexterm" name="idp5886896"></a><p>
 460 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 461 Internettet er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 462 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål&#8212;hvorvidt
 463 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 464 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 465 har blitt erklært mot teknologiene til Internettet&#8212;det presidenten for
 466 Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin
 467 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><a href="#ftn.idp5890144" class="footnote" name="idp5890144"><sup class="footnote">[13]</sup></a>&#8212;har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
 468 respektere eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne
 469 krigen, tenker de fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
 470 eiendomsrett eller mot den.
 471 </p><p>
 472 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 473 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 474 på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 475 eiendomsrett</span>»</span>.  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 476 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
 477 både på og utenfor Internettet.
 478 </p><p>
 479 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
 480 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
 481 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 482 Internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
 483 har vært integrert i vår tradisjon helt fra starten.
 484 </p><a class="indexterm" name="idp5895984"></a><a class="indexterm" name="idp5896992"></a><a class="indexterm" name="idp5898000"></a><a class="indexterm" name="idp5898752"></a><p>
 485 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 486 av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin
 487 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 488 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 489 kontroll.  Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,<a href="#ftn.idp5900496" class="footnote" name="idp5900496"><sup class="footnote">[14]</sup></a> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 490 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 491 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom
 492 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 493 </p><p>
 494 Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
 495 endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økning av den
 496 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 497 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 498 Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget&#8212;men det blir ofte ikke
 499 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 500 kulturell adel.  De innenfor dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 501 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 502 vår tradisjon.
 503 </p><p>
 504 Historien som følger er om denne krigen.  Det er ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 505 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 506 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 507 individer eller gruppe, jeg tror heller ikke på en djevel, selskapsmessig
 508 eller på annen måte.  Dette er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det
 509 et rop om hellig krig mot en industri.
 510 </p><p>
 511 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 512 inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dets
 513 kode.  Og ved å forstå denne kampen er dette en innsats for å finne veien
 514 til fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 515 Internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 516 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 517 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 518 </p><a class="indexterm" name="idp5907872"></a><a class="indexterm" name="idp5908624"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 519 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 520 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
 521 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 522 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 523 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 524 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 525 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 526 rettigheter</span>»</span> nå fremmer.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 527 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene, når ny
 528 teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 529 det var for dem at de nye teknologiene til Internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 530 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>.  Det er
 531 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 532 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 533 </p><a class="indexterm" name="idp5915056"></a><a class="indexterm" name="idp5915808"></a><a class="indexterm" name="idp5916560"></a><p>
 534
 535 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 536 Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 537 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 538 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 539 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
 540 inspirert en revolusjon til fordel for seg.
 541 </p><a class="indexterm" name="idp5918592"></a><p>
 542 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 543 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 544 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 545 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 546 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 547 konsentrasjonen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 548 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 549 </p><p>
 550 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 551 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 552 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon ved å avvise slike absolutte krav tok
 553 feil?
 554 </p><p>
 555 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 556 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 557 intuisjon?
 558 </p><p>
 559 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 560 forekomst av USA som korrigerer en feil fra fortiden, slik vi gjorde det
 561 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det med forskjeller?
 562 Eller er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon med fri kultur nok
 563 et eksempel på at vårt politiske system er fanget av noen få mektige
 564 særinteresser?
 565 </p><p>
 566 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 567 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 568 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 569 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt?
 570 </p><a class="indexterm" name="idp5925472"></a><a class="indexterm" name="idp5926224"></a><p>
 571
 572 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 573 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 574 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 575 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 576 rettigheter</span>»</span>.  Det som loven krever i dag er i større og større grad
 577 like dumt som om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn
 578 på annen manns eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye
 579 mer dyptgripende.
 580
 581 </p><a class="indexterm" name="idp5929072"></a><p>
 582 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
 583 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 584 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 585 utforske disse to idéene.
 586 </p><p>
 587 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 588 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 589 obskure franske teoretikere&#8212;uansett hvor naturlig det har blitt for
 590 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 591 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 592 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 593 </p><p>
 594 De to delene setter opp kjernen til påstanden i denne boken: at mens
 595 Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 596 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 597 nytt</span>»</span>, til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å
 598 forstå endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den
 599 tiden som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best
 600 svare på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke
 601 sin makt til å endre loven&#8212;og viktigere, å bruke sin makt til å endre
 602 noe fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 603 </p><p>
 604 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 605 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 606 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 607 deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er
 608 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon&#8212;en konsekvens
 609 de fleste av oss forblir ukjent med.
 610 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp5758688" class="footnote"><p><a href="#idp5758688" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
 611 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 612 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 613 </p></div><div id="ftn.idp5773440" class="footnote"><p><a href="#idp5773440" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
 614 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 615 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 616 ødelagt verdien av eiendommen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 617 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 618 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
 619 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 620 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 621 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="idp5777136"></a> <a class="indexterm" name="idp5776752"></a>
 622 </p></div><div id="ftn.idp14160" class="footnote"><p><a href="#idp14160" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
 623 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 624 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 625 </p></div><div id="ftn.idp8688" class="footnote"><p><a href="#idp8688" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 626 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 627 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 628 </p></div><div id="ftn.idp5829408" class="footnote"><p><a href="#idp5829408" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>Lessing, 226.
 629 </p></div><div id="ftn.idp5835216" class="footnote"><p><a href="#idp5835216" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
 630 Lessing, 256.
 631 </p></div><div id="ftn.idp5852384" class="footnote"><p><a href="#idp5852384" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
 632 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 633 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 634 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 635 </p></div><div id="ftn.idp5868128" class="footnote"><p><a href="#idp5868128" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
 636 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 637 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 638 Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 639 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 640 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 641 åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 642 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 643 Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198&#8211;200.
 644 <a class="indexterm" name="idp5777008"></a>
 645 </p></div><div id="ftn.idp5873680" class="footnote"><p><a href="#idp5873680" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
 646 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 647 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="idp5874560"></a>
 648 </p></div><div id="ftn.idp5890144" class="footnote"><p><a href="#idp5890144" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
 649 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 650 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 651 York Times</em>, 17. januar 2002.
 652 </p></div><div id="ftn.idp5900496" class="footnote"><p><a href="#idp5900496" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
 653 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 654 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="idp5901776"></a>
 655 </p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><a class="indexterm" name="idp5938400"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp5940896"></a><a class="indexterm" name="idp5941648"></a><p>
 656 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
 657 kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 658 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  Det presise omrisset av dette konseptet,
 659 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 660 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 661 som utvidet omfanget av engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
 662 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 663 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 664 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 665 etter eget forgodtbefinnende.<a href="#ftn.idp5945632" class="footnote" name="idp5945632"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
 666 </p><a class="indexterm" name="idp5947296"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5948400"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 667
 668 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 669 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
 670 Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 671 fildeling er blant den mest effektive av de effektive teknologier
 672 Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
 673 muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
 674 for en generasjon siden.
 675
 676 </p><p>
 677 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 678 opphavsretten. Nettet skiller ikke mellom deling av opphavsrettsbeskyttet og
 679 ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det vært deling av en enorm
 680 mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne delingen har i sin tur ansporet
 681 til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil
 682 <span class="quote">«<span class="quote">robbe forfatteren for profitten</span>»</span>.
 683 </p><a class="indexterm" name="idp5954560"></a><p>
 684 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 685 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 686 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>.  En generasjon amerikanere, advarer
 687 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 688 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Glem tatoveringer, ikke tenk på
 689 kroppspiercing&#8212;våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 690 </p><p>
 691 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 692 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 693 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 694 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 695 helt sikkert er feil.
 696 </p><p>
 697 Idéen høres omtrent slik ut:
 698 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 699 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 700 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 701 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 702 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 703 piratvirksomhet.
 704 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5962000"></a><a class="indexterm" name="idp5962752"></a><a class="indexterm" name="idp5963504"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 705 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 706 Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
 707 rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <a href="#ftn.idp5968384" class="footnote" name="idp5968384"><sup class="footnote">[16]</sup></a>&#8212;hvis det finnes verdi, så må noen ha
 708 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 709 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 710 betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<a href="#ftn.idp5970432" class="footnote" name="idp5970432"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
 711 måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>&#8212;til og med i forhold til
 712 jentespeiderne.
 713 </p><a class="indexterm" name="idp5975008"></a><p>
 714
 715 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 716 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 717 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 718 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 719 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  Det har aldri *slått
 720 rot* i vårt rettsvesen.
 721 </p><a class="indexterm" name="idp5977728"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 722 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 723 Det lager fundamentet til et rikt kreativt samfunn, men *forblir underordnet
 724 verdien til* kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt rundt.  Vi har
 725 blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av syne.
 726 </p><p>
 727 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 728 å markere&#8212;skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
 729 siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom
 730 var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 731 </p><a class="indexterm" name="idp5984080"></a><p>
 732 Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 733 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 734 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 735 håndtere byrden pålagt av loven&#8212;til og med byrden med den bysantiske
 736 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 737 ved å drive forretning.
 738 </p><a class="indexterm" name="idp5985360"></a><a class="indexterm" name="idp5987376"></a><a class="indexterm" name="idp5988128"></a><p>
 739 Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 740 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 741 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 742 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 743 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering</span>»</span>, så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 744 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 745 fordelene den ga da den ble vedtatt&#8212;helt klart slik den påvirker
 746 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 747 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i kapitlene som
 748 følger, er lovens rolle mindre og mindre å støtte kreativitet, og mer og mer
 749 å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.  Akkurat på tidspunktet da
 750 digital teknologi kunne sluppet løs en ekstraordinær mengde med kommersiell
 751 og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
 752 sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
 753 straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
 754 av den kreative klasse</span>»</span><a href="#ftn.idp5990112" class="footnote" name="idp5990112"><sup class="footnote">[18]</sup></a>
 755 Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
 756 kreative klassen.
 757 </p><a class="indexterm" name="idp5995648"></a><p>
 758 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 759 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 760 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 761 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp5945632" class="footnote"><p><a href="#idp5945632" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
 762
 763
 764 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 765 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 766 </p></div><div id="ftn.idp5968384" class="footnote"><p><a href="#idp5968384" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
 767
 768
 769 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 770 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 771 Review</em> 65 (1990): 397.
 772 </p></div><div id="ftn.idp5970432" class="footnote"><p><a href="#idp5970432" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
 773
 774 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 775 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 776 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 777 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 778 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 779 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="idp5972976"></a>
 780 </p></div><div id="ftn.idp5990112" class="footnote"><p><a href="#idp5990112" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
 781
 782 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 783 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 784 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 785 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 786 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 787 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 788 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="idp5993424"></a> <a class="indexterm" name="idp5994432"></a>
 789 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 790 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 791 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 792 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony-teateret i New
 793 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 794 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 795 skulle bli til Mikke Mus.
 796 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 797 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 798 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 799 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 800 ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum ville ha sans
 801 for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 802 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
 803 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 804
 805 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 806 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 807 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 808 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 809
 810 </p><p>
 811 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 812 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 813 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 814 blåste på slidefløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 815 </p><p>
 816 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 817 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 818 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt.  Det
 819 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<a href="#ftn.idp6014032" class="footnote" name="idp6014032"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
 820 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6015440"></a><p>
 821 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 822 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 823 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
 824 bra.</span>»</span>
 825 </p><p>
 826 Disney hadde laget noe helt nytt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 827 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde&#8212;unntatt fra
 828 Disneys hender&#8212;vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.  Gjennom
 829 animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som satte
 830 standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var Disneys
 831 store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 832 </p><a class="indexterm" name="idp6017840"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 833 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 834 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 835 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 836 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 837 </p><p>
 838 Keaton ble født inn i en vauderville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 839 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 840 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 841 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 842 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton&#8212;fantastisk
 843 populær og blant de beste i sin sjanger.
 844 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 845 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 846 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 847 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 848 Bill,<a href="#ftn.idp6029024" class="footnote" name="idp6029024"><sup class="footnote">[20]</sup></a> og begge bygger på en felles sang
 849 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 850 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 851 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 852 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
 853 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 854 </p><a class="indexterm" name="idp6035824"></a><a class="indexterm" name="idp6036800"></a><a class="indexterm" name="idp6037776"></a><a class="indexterm" name="idp6038752"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 855 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 856 industrien.  Disney apet alltid etter *full-lengde massemarkedsfilmene*
 857 rundt ham.<a href="#ftn.idp6043232" class="footnote" name="idp6043232"><sup class="footnote">[21]</sup></a> Det samme gjorde mange
 858 andre.  Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger&#8212;små
 859 variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt.
 860 Nøkkelen til suksess var brilliansen i forskjellene.  Med Disney var det
 861 lyden som ga gnisten i hans animasjonsfilmer.  Senere var det kvaliteten på
 862 arbeidet hans relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han
 863 konkurrerte med.  Likevel var disse bidragene bygget på toppen av et lånt
 864 fundamentet.  Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte
 865 noe nytt ut av noe som bare var litt gammelt.
 866 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 867 Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
 868 på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
 869 tror du sannsynlighvis at disse fortellingene er glade, søte historier som
 870 passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at Grimm-eventyrene er,
 871 for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje spesielt ambisiøse
 872 foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske historiene til
 873 sine barn, ved leggetid eller hvilken som helst annet tidspunkt.
 874 </p><p>
 875
 876 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 877 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 878 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 879 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 880 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 881 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 882 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 883 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 884 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 885 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 886 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 887 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 888 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 889 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 890 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 891 Dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 892 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)&#8212;for ikke å nevne
 893 et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 894 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 895 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med
 896 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 897 blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne.
 898 </p><a class="indexterm" name="idp6056928"></a><p>
 899 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på og
 900 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 901 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 902 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet</span>»</span>, selv om det vil være
 903 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
 904 Disney-kreativitet</span>»</span>&#8212;en uttrykksform og genialitet som bygger på
 905 kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
 906 </p><a class="indexterm" name="idp6059936"></a><a class="indexterm" name="idp6060912"></a><a class="indexterm" name="idp6061888"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 907 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
 908 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
 909 år&#8212;for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 910 opphavsrettsbeskyttet.<a href="#ftn.idp6059472" class="footnote" name="idp6059472"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Det betyr at i
 911 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver
 912 av kreative verk en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a kontrollere bestemte
 913 typer bruk av verket.  Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de
 914 begrensede måtene krevde tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren.
 915 </p><p>
 916 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 917 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 918 verket.  Ingen tillatelse og dermed heller ingen advokater. Allemannseie er
 919 en <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span>.  Det meste av innhold fra det nittende
 920 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney til å bruke eller bygge på
 921 i 1928.  Det var tilgjengelig for enhver&#8212;uansett om de hadde
 922 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 923 ikke&#8212;til å bruke og bygge videre på.
 924 </p><a class="indexterm" name="idp6072848"></a><a class="indexterm" name="idp6074672"></a><p>
 925
 926 Dette er slik det alltid har vært&#8212;inntil ganske nylig.  I mesteparten
 927 av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.  Fram til 1978
 928 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer enn trettito
 929 år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv generasjon tidligere
 930 var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse fra noen.
 931 Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og 1970-tallet
 932 nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å bygge på uten
 933 tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for innhold fra før
 934 mellomkrigstiden.
 935 </p><a class="indexterm" name="idp6077136"></a><a class="indexterm" name="idp6078112"></a><a class="indexterm" name="idp6079088"></a><a class="indexterm" name="idp6080064"></a><a class="indexterm" name="idp6081040"></a><a class="indexterm" name="idp6082016"></a><p>
 936 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
 937 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>.  Det har heller ikke
 938 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
 939 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
 940 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
 941 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
 942 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
 943 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
 944 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
 945 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
 946 over alt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
 947 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
 948 ekstraordinære system for offentlig transport.
 949 </p><p>
 950 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
 951 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
 952 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
 953 historiene som disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
 954 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
 955 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser</span>»</span>.  Og uansett er det ikke
 956 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
 957 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
 958 måter, og japanerne gjør det på dette interessante viset.
 959 </p><p>
 960 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
 961 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
 962 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
 963 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
 964
 965 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
 966 tegneserier, men de er slags etterapings-tegneserier.  En rik etikk styrer
 967 de som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
 968 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
 969 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
 970 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
 971 i en annen retning&#8212;med en annen historie-linje.  Eller tegneserien kan
 972 beholde figuren som den er men endre litt på utseendet.  Det er ingen
 973 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
 974 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig</span>»</span>.  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
 975 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
 976 å la dem bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
 977 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
 978 Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  Det
 979 er enorme.  Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
 980 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet.  Mer en 450 000
 981 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
 982 landet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
 983 kommersielle manga-massemarkedet.  På noen måter konkurrerer de åpenbart med
 984 hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra de som kontrollerer det
 985 kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet.  Det blomstrer,
 986 på tross av konkurransen og på tross for loven.
 987 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp6106560"></a><p>
 988 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
 989 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
 990 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
 991 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
 992 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det er ingen generell praksis hos
 993 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
 994 er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
 995 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
 996 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
 997 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
 998 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
 999 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1000 </p><a class="indexterm" name="idp6110496"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1001 Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og
1002 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
1003 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1004 amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1005 Japan i dag. &#8230; Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1006 hverandre. &#8230; Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne &#8212; ved å se
1007 i tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
1008 dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<a href="#ftn.idp6113440" class="footnote" name="idp6113440"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
1009 </p><a class="indexterm" name="idp6115792"></a><a class="indexterm" name="idp6116768"></a><p>
1010 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1011 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1012 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1013 en rekke regler, og du må følge dem</span>»</span>.  Det er ting som Supermann
1014 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1015 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1016 gamle.</span>»</span>
1017 </p><a class="indexterm" name="idp6119872"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp6122336"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1018 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1019 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
1020 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1021 University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
1022 teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
1023 produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
1024 bannlyser ikke doujinshi.<a href="#ftn.idp6125520" class="footnote" name="idp6125520"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
1025 </p><a class="indexterm" name="idp6128320"></a><a class="indexterm" name="idp6129296"></a><a class="indexterm" name="idp6130272"></a><p>
1026 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1027 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1028 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1029 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1030 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1031 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1032 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1033 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1034 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie ta-ingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1035 </p><a class="indexterm" name="idp6133200"></a><a class="indexterm" name="idp6134176"></a><p>
1036 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1037 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1038 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
1039 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1040 å tiltale tilfeller som dette</span>»</span>.
1041 </p><p>
1042
1043 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1044 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1045 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1046 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1047 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1048 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1049 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1050 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1051 eller skade dem?
1052 </p><a class="indexterm" name="idp6138192"></a><p>
1053 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1054 </p><p>
1055 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1056 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1057 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1058 </p><p>
1059 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Jeg er en av de som
1060 feirer den.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1061 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1062 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<a href="#ftn.idp6142320" class="footnote" name="idp6142320"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Et
1063 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1064 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1065 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp6148720"></a><p>
1066 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1067 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1068 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men i stedet en verdi
1069 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1070 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1071 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1072 det som galt&#8212;selv om det er trivielt og selv om det ikke blir
1073 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1074 Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1075 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1076 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>.  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1077 fordi deres verk var allemannseie.
1078 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1079
1080 Dermed, selv om de tingene som Disney tok&#8212;eller mer generelt, tingene
1081 som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet&#8212;er
1082 verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1083 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
1084 bra.
1085 </p><a class="indexterm" name="idp6155424"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp6157888"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1086 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1087 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1088 siste verk&#8212;eller bare en kopi&#8212;uten å betale, så ville vi uten å
1089 nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt seg inn
1090 på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
1091 i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1092 </p><a class="indexterm" name="idp6162800"></a><p>
1093 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1094 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>.  Denne formen for
1095 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1096 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1097 </p><a class="indexterm" name="idp6166000"></a><a class="indexterm" name="idp6166976"></a><a class="indexterm" name="idp6167952"></a><a class="indexterm" name="idp6168928"></a><a class="indexterm" name="idp6169904"></a><a class="indexterm" name="idp6170880"></a><a class="indexterm" name="idp6171856"></a><p>
1098 Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1099 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1100 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1101 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1102 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1103 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1104 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1105 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1106 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte spørre først?)
1107 Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1108 astroidefilmer på slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1109 </p><p>
1110
1111 Skapere her og overalt ellers har alltid og til alle tider bygd på
1112 kreativiteten som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er
1113 alltid og overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å
1114 kompensere den opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller
1115 kontrollert, har noen gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller
1116 at tillatelse for Walt Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  Istedet har
1117 ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig
1118 for alle å ta&#8212;frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en
1119 viss grad i alle samfunn.
1120
1121 </p><a class="indexterm" name="idp6175904"></a><p>
1122 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1123 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1124 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen?</span>»</span>
1125 Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre å ta, og
1126 bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til medlemmer av
1127 kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New York-børsen?  Eller er
1128 at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt, uansett om de er
1129 tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere generelt, uansett om
1130 de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt, uansett om de er
1131 tilknyttet et studio eller ikke?
1132 </p><p>
1133 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1134 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1135 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1136 </p><a class="indexterm" name="idp6181824"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6014032" class="footnote"><p><a href="#idp6014032" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
1137
1138
1139 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1140 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1141 </p></div><div id="ftn.idp6029024" class="footnote"><p><a href="#idp6029024" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
1142
1143
1144 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1145 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.  I
1146 følge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1147 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1148 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1149 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1150 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1151 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1152 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1153 forfatteren.
1154 </p></div><div id="ftn.idp6043232" class="footnote"><p><a href="#idp6043232" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
1155
1156
1157 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1158 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1159 </p></div><div id="ftn.idp6059472" class="footnote"><p><a href="#idp6059472" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
1160
1161
1162 Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1163 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1164 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1165 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1166 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1167 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1168 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1169 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1170 #6</a>.
1171 </p></div><div id="ftn.idp6113440" class="footnote"><p><a href="#idp6113440" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
1172
1173
1174 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1175 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1176 </p></div><div id="ftn.idp6125520" class="footnote"><p><a href="#idp6125520" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
1177
1178
1179 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1180 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1181 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1182 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1183 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1184 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1185 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1186 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1187 </p></div><div id="ftn.idp6142320" class="footnote"><p><a href="#idp6142320" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
1188
1189 <a class="indexterm" name="idp6142704"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
1190 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1191 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1192 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1193 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1194 beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter &#8212;
1195 opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter &#8212; men
1196 egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige.
1197 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp6184560"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1198 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1199 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1200 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>.  Rimelig nok ble de kalt
1201 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper</span>»</span>.  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1202 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1203 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1204 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1205 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1206 </p><a class="indexterm" name="idp6190416"></a><p>
1207 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1208 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1209 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>.  William Talbot oppdaget snart en
1210 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer</span>»</span>.  Men da negativene var av
1211 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1212 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1213 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1214 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1215 fleste amatører.
1216 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1217
1218 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1219 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1220 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1221 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1222 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1223 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1224 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1225 kunne utvide mengden fotografer.
1226 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1227 Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
1228 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsført med fokus på
1229 dets enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1230 resten.</span>»</span><a href="#ftn.idp6199456" class="footnote" name="idp6199456"><sup class="footnote">[26]</sup></a> Som han skrev i
1231 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1232 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1233 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1234 utføre når de tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1235 gjøre. &#8230; Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
1236 tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
1237 en knapp, med et instrument som helt fjernet nødvendigheten av spesielt
1238 utstyr fra praksisen med å fotografere eller for den del, noe som helst
1239 spesiell kunnskap om kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående
1240 studier, uten et mørkerom og uten kjemikalier.<a href="#ftn.idp13904" class="footnote" name="idp13904"><sup class="footnote">[27]</sup></a>
1241 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6205072"></a><p>
1242 For 25 dollar kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og
1243 når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen
1244 ble fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og
1245 hvor enkelt det var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget
1246 for en eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble
1247 lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen
1248 negativer om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien
1249 vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med
1250 11 prosent.<a href="#ftn.idp6207072" class="footnote" name="idp6207072"><sup class="footnote">[28]</sup></a> Salget til Eastman Kodak
1251 opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.<a href="#ftn.idp6208032" class="footnote" name="idp6208032"><sup class="footnote">[29]</sup></a>
1252 </p><a class="indexterm" name="idp6208928"></a><p>
1253
1254
1255 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
1256 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1257 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1258 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1259 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver, <span class="quote">«<span class="quote">For første
1260 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1261 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1262 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1263 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><a href="#ftn.idp6210912" class="footnote" name="idp6210912"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
1264 </p><a class="indexterm" name="idp6212768"></a><a class="indexterm" name="idp6213744"></a><p>
1265 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1266 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1267 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører.  Med
1268 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1269 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten</span>»</span>,
1270 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1271 hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
1272 kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig.  Demokratiske verktøy ga
1273 vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne
1274 ha gjort før.
1275 </p><a class="indexterm" name="idp6216848"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1276 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre.  Eastmans genialitet
1277 var åpenbart en viktig del.  Men den juridiske miljøet som Eastmans
1278 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1279 fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1280 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1281 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1282 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<a href="#ftn.idp6220352" class="footnote" name="idp6220352"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
1283 </p><a class="indexterm" name="idp6223552"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1284
1285 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1286 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1287 fotografert&#8212;røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at han
1288 tok motivets sjel.  På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta
1289 blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller
1290 ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i.
1291 </p><a class="indexterm" name="idp6228912"></a><a class="indexterm" name="idp6229664"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1292 På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
1293 var kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å
1294 fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis
1295 Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
1296 annerledes for bilder tatt av private områder.<a href="#ftn.idp6232528" class="footnote" name="idp6232528"><sup class="footnote">[32]</sup></a>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
1297 På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
1298 Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
1299 til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
1300 </p><a class="indexterm" name="idp6236704"></a><p>
1301 Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1302 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1303 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1304 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1305 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1306 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1307 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
1308 fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<a href="#ftn.idp6238720" class="footnote" name="idp6238720"><sup class="footnote">[33]</sup></a>)
1309 </p><a class="indexterm" name="idp6242000"></a><a class="indexterm" name="idp6242752"></a><p>
1310 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1311 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1312 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1313 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1314 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1315 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1316 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1317 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1318 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1319 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da ville krevd en form for
1320 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1321 forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike
1322 tillatelser.
1323 </p><a class="indexterm" name="idp6246240"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp6248448"></a><a class="indexterm" name="idp6249536"></a><p>
1324
1325
1326
1327 Men selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1328 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1329 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1330 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1331 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de
1332 gjorde&#8212;siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem
1333 av godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1334 villa aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1335 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1336 uttrykksteknologi.
1337 </p><a class="indexterm" name="idp6251136"></a><a class="indexterm" name="idp6253856"></a><a class="indexterm" name="idp6254832"></a><a class="indexterm" name="idp6255808"></a><a class="indexterm" name="idp6256784"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
1338 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1339 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1340 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1341 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1342 tenkt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt med
1343 teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.  Ikke
1344 en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1345 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> i digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1346 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1347 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1348 disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
1349 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1350 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1351 </p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
1352 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1353 og billigere.  Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt
1354 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1355 godt sanntids redigerinssystem for digital video 25 000 dollar.  I dag
1356 kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp6267856" class="footnote" name="idp6267856"><sup class="footnote">[34]</sup></a> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
1357 kostet hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1358 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1359 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1360 -skriveferdigheter innen media</span>»</span>.
1361 </p><a class="indexterm" name="idp6271392"></a><p>
1362
1363
1364 <span class="quote">«<span class="quote">Lese- og -skriveferdigheter innen media,</span>»</span> som administrerende
1365 direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er evnen til &#8230;
1366 å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger]
1367 i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert,
1368 hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
1369 </p><a class="indexterm" name="idp6274608"></a><p>
1370 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1371 -skriveferdigheter</span>»</span>. For de fleste handler lese- og
1372 -skriveferdigheter å kunne lese og skrive. Folk med <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1373 -skriveferdigheter</span>»</span> kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og
1374 kan kjenne igjen delte infinitiver.
1375 </p><a class="indexterm" name="idp6277360"></a><a class="indexterm" name="idp6278192"></a><a class="indexterm" name="idp6279008"></a><p>
1376 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1377 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1378 reklameinnslag,<a href="#ftn.idp6280688" class="footnote" name="idp6280688"><sup class="footnote">[35]</sup></a> så er det mer og mer
1379 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> i medieinnslag.  For på samme
1380 måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for
1381 media.  Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom
1382 prosa, så lærer unger å skrive media ved å konstruere en masse (i hvert fall
1383 i begynnelsen) grusome medieinnslag.
1384 </p><p>
1385 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
1386 *skriveføre* som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv
1387 om de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive&#8212;hvor
1388 vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1389 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
1390 forståelig&#8212;så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
1391 er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
1392 media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
1393 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1394 </p><a class="indexterm" name="idp6272944"></a><p>
1395 Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.  Men
1396 selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1397 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1398 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1399 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1400 reflektere over det en har laget.
1401 </p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp6289072"></a><p>
1402 Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1403 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1404 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
1405 ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var gramatikken om
1406 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1407 tekstur</span>»</span>.<a href="#ftn.idp6291056" class="footnote" name="idp6291056"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Men etter hvert som
1408 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1409 <span class="quote">«<span class="quote">fremført</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg.  Den
1410 enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1411 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1412 fortellerstemmen til science fiction.  Men da han forsøkte å lage et
1413 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1414 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1415 de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket
1416 forfatter.<a href="#ftn.idp6295184" class="footnote" name="idp6295184"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
1417 </p><a class="indexterm" name="idp6298096"></a><p>
1418 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1419 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1420 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1421 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes så vet du
1422 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1423 film, så har filmen feilet.
1424 </p><p>
1425 Likevel er innsatsen for å utvide lese- og skriveferdigheter&#8212;som går
1426 ut over tekst til å også ta med elementer som høres og ses&#8212;handler
1427 ikke om å lage bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre
1428 filmprofesjonen i det hele tatt.  I stedet, som Daley forklarer,
1429 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1430 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1431 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1432 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1433 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1434 skrive.
1435 </p></blockquote></div><p>
1436 <span class="quote">«<span class="quote">Skrive-beskyttet.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
1437 andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1438 århundre.
1439 </p><p>
1440 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1441 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1442 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1443 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1444 enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten
1445 spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket makt til å velge det språket som passer for
1446 det de trenger å lage eller uttrykke</span>»</span>.<a href="#ftn.idp6305504" class="footnote" name="idp6305504"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Det gir studenter mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til
1447 det tjueførste århundret</span>»</span>.<a href="#ftn.idp6307936" class="footnote" name="idp6307936"><sup class="footnote">[39]</sup></a>
1448 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1449 Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1450 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
1451 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for lese- og
1452 skriveferdigeter innen Multimedia ved Annenberg-senteret, beskriver et
1453 spesielt sterkt eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående
1454 skole.  Den videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen
1455 i Los Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne
1456 skolen en fiasko.  Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene
1457 en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som
1458 studentene kjente godt til&#8212;våpen-relatert vold.
1459 </p><a class="indexterm" name="idp6311920"></a><p>
1460 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1461 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1462 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1463 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta</span>»</span>, sa Barish. De jobbet
1464 hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle
1465 om&#8212;å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1466 </p><p>
1467 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1468 finne</span>»</span>, og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1469 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst</span>»</span>, sa Barish at denne klassen
1470 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1471 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1472 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
1473 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det</span>»</span>, forklarer
1474 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk&#8212;mye mer vellykket
1475 og kraftfylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1476 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
1477 tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
1478 annet</span>»</span>, forklarer Barish.  Delvis, helt klart, fordi å uttrykke seg
1479 selv i tekstform ikke er noe disse studentene behersker. Heller ikke er
1480 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1481 Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med
1482 uttryksformen.
1483 </p><a class="indexterm" name="idp6319056"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
1484
1485
1486
1487 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1488 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1489 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1490 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening</span>»</span>.  Å si at det kun betyr skriving er som å
1491 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1492 stave. Tekstforming er bare en del&#8212;og i større grad ikke den viktigste
1493 delen&#8212;for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den mest rørende
1494 delen av vårt intervju,
1495 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1496 Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
1497 du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
1498 Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et TV-spill,
1499 han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra hverandre bilen
1500 din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan ikke lese teksten
1501 din.  Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.
1502 Ingenting du gjør betyr noe</span>»</span>.  Vel, da har Johnny to valg: Han kan
1503 avvise deg eller han kan avvise seg selv.  Hvis han har et sunt ego så vil
1504 han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse
1505 tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet.  Spill musikk til
1506 meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener
1507 reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
1508 temaet</span>»</span>.  Ikke ved å gi en unge et videokamera og &#8230; si
1509 <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
1510 film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse elementene som
1511 ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening om
1512 temaet.&#8230;
1513 </p><a class="indexterm" name="idp6327312"></a><p>
1514 Dette gir enorm opplevelse av makt.  Og det som skjer til slutt,
1515 selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp
1516 når de treffer faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger
1517 jeg virkelig å skrive noe</span>»</span>.  Og som en av lærerne fortalte Stephanie,
1518 de vil skrive om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1519 </p><p>
1520
1521 Fordi de trengte det.  De hadde en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1522 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1523 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1524 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1525 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6331472"></a><a class="indexterm" name="idp6332448"></a><a class="indexterm" name="idp6333424"></a><a class="indexterm" name="idp6334400"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp6336608"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1526 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1527 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1528 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten.  Hvert
1529 eneste øyeblikk i omtrent hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte,
1530 gjenfortalte TV spesielt, og media generelt, historien om disse hendelsene
1531 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1532 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1533 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1534 </p><p>
1535 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1536 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1537 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1538 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreografert slik
1539 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1540 underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
1541 </p><a class="indexterm" name="idp6342368"></a><a class="indexterm" name="idp6343120"></a><p>
1542 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1543 11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet se en
1544 svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av fortellinger om de
1545 samme hendelsene.  Men disse Internett-fortellingene hadde en svært
1546 annerledes fremstilling.  Noen folk konstruerte foto-sider som fanget bilder
1547 fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med tekst.
1548 Noen tilbød åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og frustrasjon.
1549 Det var forsøk på å sette ting i sammenheng.  Det var, kort og godt, en
1550 ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin bruker
1551 begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1552 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1553 ABC og CBS, men det var også Internettet.
1554 </p><a class="indexterm" name="idp6346032"></a><p>
1555
1556 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet&#8212;selv om
1557 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1558 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1559 samme måte som en Kodak, gjør Internettet folk i stand til å fange bilder.
1560 Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1561 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1562 </p><p>
1563 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1564 bilder, tillater Internettet at en nesten umiddelbart deler disse
1565 kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår
1566 tradisjon&#8212;ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
1567 ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
1568 bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1569 </p><a class="indexterm" name="idp6349200"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1570 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid,
1571 begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
1572 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog.  Bloggen er en slags offentlig
1573 dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
1574 dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
1575 måte&#8212;det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1576 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1577 </p><a class="indexterm" name="idp6356256"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1578 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1579 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1580 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av
1581 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
1582 politikere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1583 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1584 vi alle ikke må å være til stede på samme tid og hvor samtalene ikke
1585 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1586 korte.  De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
1587 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1588 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1589 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1590
1591 Det er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati som
1592 den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig å
1593 akseptere for oss som elsker USA: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi
1594 gjennomfører naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene
1595 at disse valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse
1596 valgene.  Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1597 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1598 </p><a class="indexterm" name="idp6366144"></a><a class="indexterm" name="idp6367120"></a><a class="indexterm" name="idp6368096"></a><a class="indexterm" name="idp6369072"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp6371312"></a><p>
1599 Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg.  Demokrati betyr
1600 at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge.  I vår
1601 tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.
1602 Dette var idéen som fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1603 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1604 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika</span>»</span>.  Det var ikke allmenn stemmerett som
1605 fascinerte han&#8212;det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1606 retten til å velge mellom liv og død over andre borgere.  Og det som
1607 fascinerte han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de
1608 ville legge frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1609 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1610 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1611 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1612 avsluttes.<a href="#ftn.idp6375216" class="footnote" name="idp6375216"><sup class="footnote">[40]</sup></a>
1613 </p><a class="indexterm" name="idp6376576"></a><p>
1614 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1615 ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en
1616 innsats for å lage en slik institusjon.<a href="#ftn.idp6378224" class="footnote" name="idp6378224"><sup class="footnote">[41]</sup></a>
1617 Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen.
1618 Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å
1619 gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
1620 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1621 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1622 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1623 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1624 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1625 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1626 ekstrem.<a href="#ftn.idp6382880" class="footnote" name="idp6382880"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Vi sier det våre venner vil
1627 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1628 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp6385584"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp6389056"></a><a class="indexterm" name="idp6390032"></a><a class="indexterm" name="idp6391008"></a><p>
1629
1630 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1631 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1632 ønsker å lese.  Den vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1633 muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
1634 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1635 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1636 </p><p>
1637 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1638 Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
1639 Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
1640 venstresiden.  Noen av de mest populære stedene er konservative eller
1641 *liberale*, men det er mange av alle politiske farger.  Til og med blogger
1642 som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever det.
1643 </p><a class="indexterm" name="idp6394336"></a><p>
1644 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1645 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
1646 fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
1647 lese dem en effekt.
1648 </p><a class="indexterm" name="idp6395984"></a><a class="indexterm" name="idp6396736"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1649 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1650 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Lott <span class="quote">«<span class="quote">sa
1651 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1652 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1653 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1654 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1655 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1656 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1657 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1658 trekke seg som *leder for senatets flertall*.<a href="#ftn.idp6402688" class="footnote" name="idp6402688"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
1659 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1660 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1661 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.  TV og
1662 aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1663 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1664 må de bevege seg videre.
1665 </p><a class="indexterm" name="idp6406512"></a><a class="indexterm" name="idp6407488"></a><p>
1666 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1667 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1668 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1669 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1670 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1671 og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1672 av likemanns-generert rangering.
1673 </p><a class="indexterm" name="idp6409712"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1674
1675 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1676 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1677 programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell
1678 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1679 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1680 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1681 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan
1682 rydde den av veien.</span>»</span>
1683 </p><a class="indexterm" name="idp6415792"></a><a class="indexterm" name="idp6416544"></a><a class="indexterm" name="idp6417552"></a><a class="indexterm" name="idp6418304"></a><p>
1684 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1685 sentralstyrt (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1686 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan&#8212;slik CNN innrømte at
1687 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine
1688 egne ansatte.<a href="#ftn.idp6373408" class="footnote" name="idp6373408"><sup class="footnote">[44]</sup></a> De trenger også å
1689 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1690 jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1691 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret ba
1692 reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
1693 tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
1694 grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>de</em></span> som
1695 skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
1696 </p><a class="indexterm" name="idp6422576"></a><p>
1697 Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
1698 debatten&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
1699 betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
1700 komme med deres rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
1701 en historie, slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når
1702 hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
1703 hva de hadde sett.<a href="#ftn.idp6425040" class="footnote" name="idp6425040"><sup class="footnote">[45]</sup></a> Og det får lesere
1704 til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
1705 som Winer formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer,
1706 <span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
1707 fjernet</span>»</span>&#8212; med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1708 </p><p>
1709
1710 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1711 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet</span>»</span>, spår
1712 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1713 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
1714 dette&#8212;noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
1715 blogging.<a href="#ftn.idp6428704" class="footnote" name="idp6428704"><sup class="footnote">[46]</sup></a> Men det er klart at vi
1716 fortsatt er i en overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
1717 oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før
1718 dette feltet har modnet ferdig.  Og etter som inkludering av innhold på
1719 dette feltet er det feltet med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
1720 Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
1721 </p><a class="indexterm" name="idp6439024"></a><p>
1722 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1723 trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en
1724 portvokter</span>»</span>. Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en
1725 annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
1726 og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
1727 temaer.  Det er enkelt å ta feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er
1728 vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det
1729 er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
1730 innse at han tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
1731 at noen har bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og
1732 kritikk forbedrer demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner
1733 blogger der det skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det
1734 være noe ekstraordinært å rapportere.
1735 </p><a class="indexterm" name="idp6442640"></a><a class="indexterm" name="idp6443616"></a><a class="indexterm" name="idp6444592"></a><a class="indexterm" name="idp6445568"></a><a class="indexterm" name="idp6446544"></a><a class="indexterm" name="idp6447520"></a><a class="indexterm" name="idp6448496"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1736 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1737 Xerox Corporation.  Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
1738 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1739 &#8230; innovasjon</span>»</span>.
1740 </p><p>
1741 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1742 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1743 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1744 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1745 teknologiene påvirker læring.
1746 </p><p>
1747
1748 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp</span>»</span>,
1749 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">på motorsykkelmotorer,
1750 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre</span>»</span>.  Men digitale
1751 teknologier muliggjør en annen type fikling&#8212;med abstrakte idéer i sin
1752 konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1753 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1754 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1755 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter igang en slags
1756 *utklippsbok* eller <span class="quote">«<span class="quote">*friklippsbok*</span>»</span>, som Brown kaller det.
1757 Mange får mulighet til å legge til eller endre på fiklingen til mange andre.
1758 </p><p>
1759 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1760 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1761 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1762 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1763 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1764 </p><p>
1765 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform</span>»</span>, i
1766 følge Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper
1767 du løs en *friklippsbok* til fellesskapet, slik at andre folk kan begynne å
1768 se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan forbedre
1769 den</span>»</span>.  Og hver innsats er et slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen kildekode
1770 blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
1771 </p><p>
1772 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1773 er kildekode</span>»</span>.  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1774 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1775 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplatform. &#8230; Du
1776 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1777 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1778 </p><p>
1779 Denne samme tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1780 samarbeidende måte når dette innholdet er del av verdensveven.  Som Brown
1781 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">verdensveven er det første medium som virkelig tar
1782 hensyn til flere former for intelligens</span>»</span>.  Tidligere teknologier,
1783 slik som skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.
1784 Men nettet fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si  du er
1785 musikalsk, at du er kunstnerisk,  du er visuell, at du er interessert i film
1786 &#8230;da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet.  Det kan
1787 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1788 </p><a class="indexterm" name="idp6465136"></a><a class="indexterm" name="idp6466112"></a><p>
1789
1790 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
1791 bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den
1792 utvikler talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1793 </p><p>
1794 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1795 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1796 omstridt.  Mens det ikke er tvil om at din far hadde rett til å fikle med
1797 bilmotoren, så er det stor tvil om ditt barn vil ha retten til å fikle med
1798 bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større grad,
1799 forstyrrer friheten som teknologi og nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
1800 </p><p>
1801 Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
1802 akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
1803 kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
1804 utviklet et kraftig argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
1805 fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
1806 generelt.<a href="#ftn.idp6470704" class="footnote" name="idp6470704"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Men bekymringen til Brown er
1807 tidligere, og mer fundamentalt.  Det handler om hva slags læring unger kan
1808 få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
1809 </p><p>
1810 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1811 på vei</span>»</span>, forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1812 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære</span>»</span>.
1813 </p><p>
1814 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel</span>»</span>, fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1815 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1816 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230; We
1817 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1818 system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
1819 </p><a class="indexterm" name="idp6476128"></a><p>
1820 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1821 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
1822 denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned denne
1823 teknologien.
1824 </p><p>
1825 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å styre en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
1826 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1827 nedstemthet.
1828 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6199456" class="footnote"><p><a href="#idp6199456" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
1829
1830
1831 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1832 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1833 </p></div><div id="ftn.idp13904" class="footnote"><p><a href="#idp13904" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
1834
1835 <a class="indexterm" name="idp6203296"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1836 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1837 </p></div><div id="ftn.idp6207072" class="footnote"><p><a href="#idp6207072" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
1838
1839
1840 Jenkins, 177.
1841 </p></div><div id="ftn.idp6208032" class="footnote"><p><a href="#idp6208032" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
1842
1843
1844 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1845 </p></div><div id="ftn.idp6210912" class="footnote"><p><a href="#idp6210912" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
1846
1847
1848 Coe, 58.
1849 </p></div><div id="ftn.idp6220352" class="footnote"><p><a href="#idp6220352" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
1850
1851
1852 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1853 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1854 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1855 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1856 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1857 </p></div><div id="ftn.idp6232528" class="footnote"><p><a href="#idp6232528" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
1858
1859 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
1860 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="idp6233808"></a> <a class="indexterm" name="idp6234816"></a>
1861 </p></div><div id="ftn.idp6238720" class="footnote"><p><a href="#idp6238720" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
1862
1863
1864 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
1865 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1866 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy</span>»</span>, <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1867 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1868 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1869 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1870 </p></div><div id="ftn.idp6267856" class="footnote"><p><a href="#idp6267856" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
1871
1872
1873 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1874 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1875 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1876 </p></div><div id="ftn.idp6280688" class="footnote"><p><a href="#idp6280688" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
1877
1878
1879 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1880 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1881 Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1882 1997, B6.
1883 </p></div><div id="ftn.idp6291056" class="footnote"><p><a href="#idp6291056" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
1884
1885 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1886 <a class="indexterm" name="idp6291824"></a> <a class="indexterm" name="idp6292832"></a>
1887 </p></div><div id="ftn.idp6295184" class="footnote"><p><a href="#idp6295184" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
1888
1889
1890 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
1891 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1892 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1893 </p></div><div id="ftn.idp6305504" class="footnote"><p><a href="#idp6305504" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
1894
1895 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="idp6306272"></a>
1896 </p></div><div id="ftn.idp6307936" class="footnote"><p><a href="#idp6307936" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
1897
1898
1899 ibid.
1900 </p></div><div id="ftn.idp6375216" class="footnote"><p><a href="#idp6375216" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
1901
1902
1903 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1904 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1905 2000), kap. 16.
1906 </p></div><div id="ftn.idp6378224" class="footnote"><p><a href="#idp6378224" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
1907
1908
1909 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
1910 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1911 </p></div><div id="ftn.idp6382880" class="footnote"><p><a href="#idp6382880" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
1912
1913
1914 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1915 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1916 </p></div><div id="ftn.idp6402688" class="footnote"><p><a href="#idp6402688" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
1917
1918
1919 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1920 Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
1921 </p></div><div id="ftn.idp6373408" class="footnote"><p><a href="#idp6373408" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
1922
1923
1924 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1925 </p></div><div id="ftn.idp6425040" class="footnote"><p><a href="#idp6425040" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
1926
1927
1928 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1929 Information Online</span>»</span>, <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1930 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
1931 Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
1932 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1933 #10</a>.
1934 </p></div><div id="ftn.idp6428704" class="footnote"><p><a href="#idp6428704" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
1935
1936 <a class="indexterm" name="idp6431568"></a> <a class="indexterm" name="idp6432576"></a> <a class="indexterm" name="idp6433328"></a> <a class="indexterm" name="idp6434080"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
1937 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
1938 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
1939 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
1940 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
1941 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
1942 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
1943 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
1944 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
1945 </p></div><div id="ftn.idp6470704" class="footnote"><p><a href="#idp6470704" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
1946
1947
1948 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
1949 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
1950 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
1951 Machinery</em> 43 (2000): 9.
1952 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp6481328"></a><a class="indexterm" name="idp6482080"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
1953 <span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
1954 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
1955 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieretning ved RPI var
1956 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
1957 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
1958 tilgjengelig på RPI-nettverket.
1959 </p><p>
1960 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
1961 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
1962 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
1963 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
1964 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
1965 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
1966 nettverksalderen.
1967 </p><p>
1968 RPIs data-nettverk knytter studenter, forelesere og administrasjon sammen.
1969 Det kobler også RPI til Internettet.  Ikke alt som er tilgjengelig på
1970 RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet.  Men nettverket er utformet for å
1971 gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
1972 direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
1973 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
1974
1975 Søkemotorer er en indikator på hvor intimt et datanettverk oppleves å
1976 være. Google brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig
1977 forbedring av kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan
1978 gjøre dette enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer,
1979 søkemotorer som kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon,
1980 er å tilby brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra
1981 denne institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte
1982 mulighet til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan
1983 få tak i. Det gjøres også av universiteter.
1984 </p><a class="indexterm" name="idp6497520"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
1985 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
1986 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
1987 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
1988 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
1989 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
1990 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
1991 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
1992 </p><a class="indexterm" name="idp6502448"></a><p>
1993 Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
1994 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
1995 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
1996 i Microsofts fildelings-system som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
1997 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
1998 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
1999 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2000 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2001 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2002 </p><a class="indexterm" name="idp6505248"></a><p>
2003 Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2004 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2005 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2006 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2007 fantes på brukernes datamaskiner.
2008 </p><a class="indexterm" name="idp6507280"></a><p>
2009
2010 Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
2011 studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
2012 notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
2013 kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer&#8212;ganske enkelt alt som
2014 brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
2015 datamaskiner.
2016 </p><a class="indexterm" name="idp6508768"></a><a class="indexterm" name="idp6510480"></a><p>
2017 Men indeksen inneholdt også musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av filene
2018 som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis, at
2019 tre fjerdedeler ikke var det, og&#8212;slik at dette poenget er helt
2020 klart&#8212;Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere musikkfiler
2021 i deres fellesmapper.  Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
2022 disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med Google-lignende teknologi
2023 ved et universitet der han studerte informasjonsvitenskap, og dermed var
2024 fiklingen målet.  I motsetning til Google, eller Microsoft for den saks
2025 skyld, tjente han ingen penger på denne fiklingen.  Han var ikke knyttet til
2026 noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet.  Han var en
2027 ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
2028 var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2029 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp6519680"></a><p>
2030 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2031 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2032 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2033 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2034 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2035 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2036 forbauset.
2037 </p><p>
2038 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd</span>»</span>, fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2039 ikke gjorde noe galt. &#8230; Jeg mener det ikke er noe galt med
2040 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230; hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2041 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2042 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2043 bruke</span>»</span>&#8212;igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse ikke
2044 hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
2045 hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
2046 få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
2047 og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk å
2048 gjøre.
2049 </p><a class="indexterm" name="idp6525168"></a><a class="indexterm" name="idp6526032"></a><a class="indexterm" name="idp6527040"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp6529888"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2050
2051 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk og
2052 dermed <span class="quote">«<span class="quote">bevisst</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at han
2053 betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2054 <span class="quote">«<span class="quote">bevisste krenkelser</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
2055 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>.  Disse skadene tillater
2056 en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse.  Etter
2057 som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2058 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar.
2059 </p><a class="indexterm" name="idp6534512"></a><a class="indexterm" name="idp6535664"></a><p>
2060 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2061 RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
2062 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2063 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2064 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2065 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2066 saksøkerne nesten 100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span> dollar&#8212;seks
2067 ganger det <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2068 2001.<a href="#ftn.idp6538720" class="footnote" name="idp6538720"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
2069 </p><a class="indexterm" name="idp6540496"></a><p>
2070 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2071 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2072 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra
2073 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 dollar for å trekke
2074 saken.
2075 </p><a class="indexterm" name="idp6542160"></a><p>
2076 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2077 nektet.  De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
2078 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2079 hans liv.  Han nektet.  De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
2080 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2081 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2082 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
2083 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2084 øre som Jesse hadde spart opp.
2085 </p><a class="indexterm" name="idp6545168"></a><p>
2086
2087 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2088 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2089 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2090 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å sloss mot et søksmål som dette,
2091 ble Jesse fortalt, ville være minst 250 000 dollar.  Hvis han vant
2092 ville han ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han
2093 ha en bit papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans
2094 familie var konkurs.
2095 </p><p>
2096 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til
2097 å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik.
2098 </p><a class="indexterm" name="idp6548688"></a><a class="indexterm" name="idp6549584"></a><a class="indexterm" name="idp6550592"></a><p>
2099 Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral.  La oss
2100 legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er moralen i
2101 et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam.  RIAA er en spesielt
2102 mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn 1 million
2103 dollar i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt.  Den
2104 gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900 dollar.<a href="#ftn.idp6547104" class="footnote" name="idp6547104"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er utallige virkemidler som RIAA kan benytte
2105 for å påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske i å ta penger fra
2106 en student for å drive en søkemotor?<a href="#ftn.idp6554224" class="footnote" name="idp6554224"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
2107 </p><a class="indexterm" name="idp6555888"></a><a class="indexterm" name="idp6556832"></a><p>
2108 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2109 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og slik, ble unggutten som hadde
2110 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en
2111 aktivist:
2112 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2113 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2114 være en aktivist. &#8230; [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2115 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2116 absurd det RIAA har gjort.
2117 </p></blockquote></div><p>
2118 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2119 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2120 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230; Han er ingen
2121 treklemmer. &#8230; Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2122 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2123 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2124 </p><a class="indexterm" name="idp6562000"></a><a class="indexterm" name="idp6562864"></a><a class="indexterm" name="idp6563840"></a><a class="indexterm" name="idp6564816"></a><a class="indexterm" name="idp6565872"></a><a class="indexterm" name="idp6566848"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6538720" class="footnote"><p><a href="#idp6538720" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
2125
2126
2127
2128 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2129 Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
2130 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2131 </p></div><div id="ftn.idp6547104" class="footnote"><p><a href="#idp6547104" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
2132
2133
2134 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
2135 (27&#8211;2042&#8212;Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
2136 the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2137 </p></div><div id="ftn.idp6554224" class="footnote"><p><a href="#idp6554224" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
2138
2139
2140 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2141 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2142 10. september 2003, A24.
2143 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp6571072"></a><p>
2144 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2145 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse&#8212;hvis
2146 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er tilfelle&#8212;da er historien
2147 til innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2148 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag&#8212;film, plater, radio og
2149 kabel-TV&#8212;kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.  Den
2150 konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
2151 generasjonens borgerskap&#8212;inntil nå.
2152 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
2153
2154 Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.<a href="#ftn.idp6576368" class="footnote" name="idp6576368"><sup class="footnote">[51]</sup></a> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
2155 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2156 kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison.
2157 Disse kontrollene be utøvet gjennom et monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The
2158 Motion Pictures Patents company, og var basert på Thomas Edisons kreative
2159 eierrettigheter&#8212;patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve rettighetene
2160 som disse kreative eierrettighetene ga ham, og MPPC var seriøs med de krav
2161 om kontroll som de fremmet.
2162 </p><p>
2163 Som en kommentator forteller en del av historien,
2164 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2165 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2166 med lisensen.  Når februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2167 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet og fortsatte sin
2168 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2169 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2170 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2171 undergrunnsmarked.
2172 </p><a class="indexterm" name="idp6582464"></a><a class="indexterm" name="idp6583104"></a><a class="indexterm" name="idp6583856"></a><p>
2173 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2174 nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
2175 stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
2176 blokkere *innføringen av ulisensierte uavhengige*.  Med tvangstaktikker som
2177 har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2178 varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
2179 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2180 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2181 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<a href="#ftn.idp6586192" class="footnote" name="idp6586192"><sup class="footnote">[52]</sup></a>
2182 </p></blockquote></div><p>
2183 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
2184 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2185 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
2186 tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
2187 ofte.</span>»</span><a href="#ftn.idp6592000" class="footnote" name="idp6592000"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette fikk de uavhengige
2188 til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra Edisons
2189 innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
2190 frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2191 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2192 </p><p>
2193
2194 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2195 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2196 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2197 år på den tiden), så var patentene utgått før nok føderale lovmenn dukket
2198 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
2199 kreative rettigheter.
2200 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2201 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2202 hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven
2203 regulerer musikk.
2204 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp6601104"></a><p>
2205 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2206 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2207 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2208 musikken sin og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2209 musikken sin.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2210 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
2211 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2212 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2213 </p><a class="indexterm" name="idp6603584"></a><p>
2214 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2215 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2216 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2217 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2218 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2219 om jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2220 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2221 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2222 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
2223 ikke&#8212;ennå&#8212;regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske
2224 enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
2225 ikke klart at jeg skyldte komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke
2226 klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
2227 innspillingene.  På grunn av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt
2228 røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
2229 </p><a class="indexterm" name="idp6606176"></a><p>
2230 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
2231 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2232 det,<a class="indexterm" name="idp6609040"></a>
2233 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2234 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2235 en opera.  En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og
2236 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2237 selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
2238 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2239 om [deres] rettigheter.<a href="#ftn.idp6611504" class="footnote" name="idp6611504"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
2240 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6614288"></a><p>
2241 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
2242 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2243 komponister</span>»</span>,<a href="#ftn.idp6616016" class="footnote" name="idp6616016"><sup class="footnote">[55]</sup></a> og
2244 <span class="quote">«<span class="quote">*musikkpubliseringsindistrien*</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig
2245 i denne piratens vold</span>»</span>.<a href="#ftn.idp6617712" class="footnote" name="idp6617712"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Som John
2246 Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
2247 tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<a href="#ftn.idp6619328" class="footnote" name="idp6619328"><sup class="footnote">[57]</sup></a>
2248 </p><a class="indexterm" name="idp6620352"></a><a class="indexterm" name="idp6621104"></a><a class="indexterm" name="idp6621856"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
2249 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2250 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2251 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2252 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2253 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2254 salget av noteark.<a href="#ftn.idp6630016" class="footnote" name="idp6630016"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Uansett,
2255 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2256 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
2257 tjene.</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">&#8216;<span class="quote">tyveri</span>&#8217;</span></span>»</span>, skrev
2258 sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
2259 det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
2260 unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><a href="#ftn.idp6632592" class="footnote" name="idp6632592"><sup class="footnote">[59]</sup></a>
2261 </p><a class="indexterm" name="idp6633840"></a><p>
2262
2263 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2264 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2265 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2266 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2267 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
2268 innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
2269 kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2270 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2271 en komponist tillater én innspilling av sin sang, har andre mulighet til å
2272 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2273 gebyr fastsatt av loven.
2274 </p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
2275 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
2276 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>.  En
2277 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2278 Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
2279 fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2280 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2281 </p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
2282 Dette er et unntak i åndsverksloven.  Når John Grisham skriver en roman så
2283 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2284 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2285 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
2286 åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
2287 med mindre du har tillatelse fra Grisham.
2288 </p><a class="indexterm" name="idp6643424"></a><a class="indexterm" name="idp6644400"></a><p>
2289 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2290 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2291 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet&#8212;ved å gi
2292 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2293 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verker enn Grisham har.
2294 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og
2295 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2296 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2297 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2298 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2299 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<a href="#ftn.idp6580032" class="footnote" name="idp6580032"><sup class="footnote">[60]</sup></a>
2300 </p><a class="indexterm" name="idp6648448"></a><a class="indexterm" name="idp6649424"></a><a class="indexterm" name="idp6650400"></a><p>
2301 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2302 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2303 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2304 on the Judiciary:
2305 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2306 Plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
2307 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2308 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2309 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2310 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2311 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2312 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909 og
2313 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2314 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2315 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2316 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2317 valg.<a href="#ftn.idp6654576" class="footnote" name="idp6654576"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
2318 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6656352"></a><a class="indexterm" name="idp6657328"></a><a class="indexterm" name="idp6658304"></a><a class="indexterm" name="idp6659280"></a><p>
2319 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2320 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2321 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
2322 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2323 </p><p>
2324 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2325 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<a href="#ftn.idp6666192" class="footnote" name="idp6666192"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2326 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2327 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2328 fremføringen.
2329 </p><p>
2330
2331 Men når en radiostasjon spiller en plate, så fremfører det ikke bare et
2332 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2333 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2334 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2335 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2336 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2337 komposisjonen fremført av radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2338 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2339 innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler
2340 komponisten av musikken for sitt verk.  <a class="indexterm" name="idp6674896"></a>
2341
2342
2343 </p><p>
2344 Men det gjør den ikke.  I følge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2345 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2346 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2347 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2348 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2349 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2350 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2351 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2352 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2353 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2354 </p><p>
2355 Tenk deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig godt. Hun
2356 bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en populær
2357 hitlåt.  Med loven vår vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2358 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
2359 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2360 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2361 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2362 betale henne noen ting.
2363 </p><a class="indexterm" name="idp6681248"></a><a class="indexterm" name="idp6682224"></a><p>
2364 Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener
2365 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2366 de sier fra seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2367 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2368 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2369 </p><a class="indexterm" name="idp6684352"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2370 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2371 </p><p>
2372
2373 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp *fellesskap* med kabel-TV i
2374 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2375 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2376 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2377 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2378 noen gang gjorde&#8212;Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2379 mulig for andre å gi bort.
2380 </p><a class="indexterm" name="idp6688592"></a><a class="indexterm" name="idp6690464"></a><a class="indexterm" name="idp6691216"></a><p>
2381 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2382 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2383 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2384 konkurranse</span>»</span>.<a href="#ftn.idp6693008" class="footnote" name="idp6693008"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Det kan ha vært en
2385 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2386 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2387 senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2388 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><a href="#ftn.idp6696160" class="footnote" name="idp6696160"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Som en annen kringkaster formulerte det,
2389 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2390 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2391 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2392 for.<a href="#ftn.idp6697872" class="footnote" name="idp6697872"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
2393 </p></blockquote></div><p>
2394 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2395 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2396 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2397 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
2398 på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord som
2399 ville passe.<a href="#ftn.idp6700528" class="footnote" name="idp6700528"><sup class="footnote">[66]</sup></a>
2400 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6701744"></a><p>
2401 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
2402 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2403 skuespillerne</span>»</span><a href="#ftn.idp6703552" class="footnote" name="idp6703552"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
2404 </p><p>
2405 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2406 Edwin Zimmerman sa det,
2407 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2408 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hodet har
2409 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2410 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2411 utvide dette monopolet. &#8230; Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2412 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<a href="#ftn.idp6559552" class="footnote" name="idp6559552"><sup class="footnote">[68]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp6709104"></a>
2413 </p></blockquote></div><p>
2414 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to
2415 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
2416 </p><p>
2417 Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2418 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span>.  Til
2419 slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2420 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2421 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2422 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2423 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye
2424 kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis
2425 ved å <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2426 </p><a class="indexterm" name="idp6712896"></a><a class="indexterm" name="idp6713872"></a><p>
2427 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2428 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2429 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper&#8212;slik
2430 det stadig oftere beskrives i dag<a href="#ftn.idp6707840" class="footnote" name="idp6707840"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
2431 &#8212;da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2432 dag er et produkt av og de som har nytt godt av ulike former for
2433 piratvirksomhet.  Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230; Listen er lang og
2434 kunne vært lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige
2435 velkommen.  Hver generasjon&#8212;inntil nå.
2436 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6576368" class="footnote"><p><a href="#idp6576368" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
2437
2438 <a class="indexterm" name="idp6576752"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2439 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2440 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2441 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2442 opphavsrett og patent.
2443 </p></div><div id="ftn.idp6586192" class="footnote"><p><a href="#idp6586192" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
2444
2445 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2446 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2447 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2448 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
2449 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2450 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og
2451 begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2452 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2453 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2454 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2455 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="idp6589200"></a>
2456 </p></div><div id="ftn.idp6592000" class="footnote"><p><a href="#idp6592000" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
2457
2458
2459 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
2460 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2461 </p></div><div id="ftn.idp6611504" class="footnote"><p><a href="#idp6611504" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
2462
2463 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2464 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2465 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2466 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2467 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2468 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="idp6612896"></a>
2469 </p></div><div id="ftn.idp6616016" class="footnote"><p><a href="#idp6616016" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
2470
2471
2472 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2473 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2474 </p></div><div id="ftn.idp6617712" class="footnote"><p><a href="#idp6617712" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
2475
2476
2477 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2478 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2479 </p></div><div id="ftn.idp6619328" class="footnote"><p><a href="#idp6619328" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
2480
2481
2482 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2483 John Philip Sousa, komponist).
2484 </p></div><div id="ftn.idp6630016" class="footnote"><p><a href="#idp6630016" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
2485
2486
2487
2488 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2489 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2490 Company of New York).
2491 </p></div><div id="ftn.idp6632592" class="footnote"><p><a href="#idp6632592" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
2492
2493
2494 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2495 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2496 Company Association).
2497 </p></div><div id="ftn.idp6580032" class="footnote"><p><a href="#idp6580032" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
2498
2499
2500
2501 Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2502 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2503 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2504 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2505 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2506 Reprints, 1976).
2507 </p></div><div id="ftn.idp6654576" class="footnote"><p><a href="#idp6654576" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
2508
2509
2510 Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2511 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2512 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2513 rapporten.</p></div><div id="ftn.idp6666192" class="footnote"><p><a href="#idp6666192" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
2514
2515 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2516 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2517 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2518 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2519 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2520 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2521 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2522 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2523 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2524 Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2525 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="idp6669728"></a> <a class="indexterm" name="idp6670736"></a>
2526 </p></div><div id="ftn.idp6693008" class="footnote"><p><a href="#idp6693008" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
2527
2528 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2529 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2530 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2531 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp6689232"></a>
2532 </p></div><div id="ftn.idp6696160" class="footnote"><p><a href="#idp6696160" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
2533
2534
2535 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2536 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2537 </p></div><div id="ftn.idp6697872" class="footnote"><p><a href="#idp6697872" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
2538
2539
2540 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2541 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2542 Inc.).
2543 </p></div><div id="ftn.idp6700528" class="footnote"><p><a href="#idp6700528" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
2544
2545
2546 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2547 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2548 Artists Television Inc.).
2549 </p></div><div id="ftn.idp6703552" class="footnote"><p><a href="#idp6703552" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
2550
2551 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2552 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="idp6704064"></a>
2553 </p></div><div id="ftn.idp6559552" class="footnote"><p><a href="#idp6559552" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
2554
2555 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2556 fungerende assisterende justisministeren).  <a class="indexterm" name="idp6707968"></a>
2557 </p></div><div id="ftn.idp6707840" class="footnote"><p><a href="#idp6707840" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
2558
2559
2560 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2561 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet&#8212;The Myth of Free
2562 Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2563 piratvirksomhet&#8212;bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
2564 eller kompensasjon&#8212;har vokst med Internettet.</span>»</span>
2565 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2566 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2567 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2568 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
2569 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2570 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2571 det, og loven bør stoppe det.
2572 </p><p>
2573
2574 Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
2575 <span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
2576 Internettet.  Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
2577 av tiden.  Før vi kaller det å ta på denne måten for
2578 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
2579 skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
2580 kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
2581 gjort ofte tidligere.
2582
2583 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp6726192"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2584 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2585 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2586 kopierer det og selger det&#8212;alt dette uten tillatelse fra
2587 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6
2588 milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <a href="#ftn.idp6719392" class="footnote" name="idp6719392"><sup class="footnote">[70]</sup></a> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
2589 verdensbasis).  MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på
2590 verdensbasis på piratvirksomhet.
2591 </p><p>
2592 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2593 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2594 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2595 er galt.
2596 </p><p>
2597 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
2598 det.  Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
2599 USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2600 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2601 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
2602 skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
2603 behandlet som riktig.
2604 </p><p>
2605 Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2606 lovverk å ta utenlandske verker.  Det begrenset seg eksplisitt til
2607 amerikanske verker.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
2608 utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
2609 regler.  Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Loven i
2610 Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
2611 kopierings-selskapene bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt
2612 er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt i følge
2613 internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2614 </p><p>
2615
2616 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2617 kan være del av verdensøkonomien og velge å ikke beskytte opphavsrett
2618 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2619 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2620 </p><p>
2621 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
2622 landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som disse
2623 landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
2624 immaterielle rettighetslover.<a href="#ftn.idp6737472" class="footnote" name="idp6737472"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Etter
2625 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2626 gjør det bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2627 landene, er piratvirksomhet galt.
2628 </p><a class="indexterm" name="idp6741664"></a><p>
2629 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2630 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
2631 tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
2632 kjøpt disse CDene for #15 per utgave.  Så ingen har egentlig noe mindre
2633 penger enn de ellers ville hatt.<a href="#ftn.idp6743312" class="footnote" name="idp6743312"><sup class="footnote">[72]</sup></a>
2634 </p><p>
2635 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2636 piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
2637 innholdet de har tatt), og det begrenser til en hvis grad skaden forårsaket
2638 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2639 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2640 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2641 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2642 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2643 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2644 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2645 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2646 </p><a class="indexterm" name="idp6748960"></a><p>
2647
2648 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2649 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2650 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2651 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2652 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2653 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2654 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2655 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2656 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2657 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2658 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem og
2659 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
2660 galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.  Det er nøyaktig hva
2661 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2662 </p><a class="indexterm" name="idp6753424"></a><a class="indexterm" name="idp6754176"></a><a class="indexterm" name="idp6755184"></a><a class="indexterm" name="idp6756064"></a><a class="indexterm" name="idp6756816"></a><a class="indexterm" name="idp6757568"></a><a class="indexterm" name="idp6758576"></a><a class="indexterm" name="idp6759328"></a><a class="indexterm" name="idp6760336"></a><p>
2663 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2664 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2665 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2666 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2667 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2668 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2669 programvare is stedet for å stjele den.  Og dermed vil det over tid, på
2670 grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2671 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2672 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2673 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2674 ville dermed Microsoft tape.
2675 </p><a class="indexterm" name="idp6763824"></a><p>
2676 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2677 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2678 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2679 juridiske databasene.  Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
2680 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2681 tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2682 abonnementsavgift).
2683 </p><a class="indexterm" name="idp6765856"></a><a class="indexterm" name="idp6766608"></a><a class="indexterm" name="idp6767360"></a><a class="indexterm" name="idp6768112"></a><p>
2684 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende.  Vi gir ikke
2685 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2686 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2687 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2688 bort deres produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2689 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2690 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2691 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva&#8212;i hvert
2692 fall vanligvis.  Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
2693 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2694 loven fortsatt galt.
2695 </p><p>
2696
2697
2698 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2699 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2700 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2701 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2702 krampaktig og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2703 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2704 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret for å skape
2705 tvil om loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
2706 </p><p>
2707 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2708 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2709 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2710 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2711 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2712 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2713 produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger.  Hverken vår
2714 tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
2715 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2716 </p><p>
2717 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2718 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2719 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2720 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2721 </p><p>
2722 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2723 fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
2724 opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
2725 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2726 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2727 </p><p>
2728 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2729 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2730 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2731 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2732
2733 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
2734 skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
2735 overskuddet</span>»</span>.<a href="#ftn.idp6780256" class="footnote" name="idp6780256"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette betyr vi må
2736 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2737 bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
2738 forfatteren hans overskudd.
2739 </p><p>
2740 <a class="indexterm" name="idp6782592"></a> <a class="indexterm" name="idp6783344"></a> <a class="indexterm" name="idxnapster"></a> Peer-to-peer-deling ble
2741 gjort berømt av Napster.  Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke
2742 gjort noen store teknologiske nyskapninger.  Som ethvert stort steg i
2743 nyskapningen på Internettet (og, kan det argumenteres for, utenfor
2744 Internettet<a class="indexterm" name="idp6785840"></a>) hadde Shawn Fanning og
2745 hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet
2746 uavhengig av hverandre.
2747 </p><p>
2748 <a class="indexterm" name="idp6787120"></a> <a class="indexterm" name="idp6787872"></a> <a class="indexterm" name="idp6788880"></a> Resultatet var en
2749 eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner
2750 brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var det nesten 80
2751 millioner registrerte brukere av systemet.<a class="indexterm" name="idp6790320"></a> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
2752 for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten.
2753 Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)  Disse tjenestene har en
2754 anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon:
2755 Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre innhold tilgjengelig til et
2756 ubegrenset antall andre brukere.  Med et p2p-system kan du dele dine
2757 favorittsanger med dine beste venner&#8212; eller dine 20 000 beste
2758 venner.
2759 </p><a class="indexterm" name="idp6769936"></a><p>
2760 I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2761 fildelings-teknologi.  En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
2762 at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk&#8212;28 prosent av
2763 amerikanerne over 12.<a href="#ftn.idp6791712" class="footnote" name="idp6791712"><sup class="footnote">[74]</sup></a> En
2764 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2765 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2766 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<a href="#ftn.idp6795792" class="footnote" name="idp6795792"><sup class="footnote">[75]</sup></a> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2767 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2768 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2769 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2770 ikke før hadde gjort.
2771 </p><p>
2772 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2773 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
2774 er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
2775 komplisert enn en skulle tro. Vurder&#8212;litt mer nøye enn de polariserte
2776 stemmene i denne debatten vanligvis gjør&#8212;de ulike typer deling som
2777 fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2778 </p><p>
2779
2780
2781 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2782 fire typer.
2783 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp6801712"></a><p>
2784
2785
2786 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
2787 innhold.  Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
2788 blir gitt ut, ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den
2789 ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De
2790 fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
2791 det.  Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
2792 stedet for å kjøpe.
2793 </p></li><li class="listitem"><p>
2794
2795
2796 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2797 den.  For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
2798 artist han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CDer av denne
2799 artisten.  Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
2800 Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
2801 anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
2802 gode.  Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir
2803 kjøpt.
2804 </p></li><li class="listitem"><p>
2805
2806
2807 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2808 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2809 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2810 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
2811 givende.  Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
2812 markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at
2813 da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å
2814 mimre</span>»</span> over gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og
2815 variasjonen i innhold som var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir
2816 solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
2817 grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
2818 økonomiske skaden null&#8212;den samme skaden som inntreffer når jeg selger
2819 min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2820 </p></li><li class="listitem"><p>
2821
2822
2823
2824
2825 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2826 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren
2827 ønsker å gi det bort.
2828 </p></li></ol></div><p>
2829 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2830 </p><p>
2831 La oss starte med noen enkle men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2832 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2833 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<a href="#ftn.idp6810736" class="footnote" name="idp6810736"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2834 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2835 musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
2836 tilgjengelig.  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
2837 sett&#8212;og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
2838 temaet foreslår.
2839 </p><p>
2840 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
2841 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2842 over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
2843 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
2844 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2845 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2846 Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
2847 å finne ut hvor skadelig det er.  Det har lenge vært praksis for
2848 platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien til
2849 kassettopptak er et godt eksempel.  Som et studie av Cap Gemini Ernst &amp;
2850 Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
2851 teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><a href="#ftn.idp6817792" class="footnote" name="idp6817792"><sup class="footnote">[77]</sup></a> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
2852 album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
2853 påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var problemet, og
2854 forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2855 </p><a class="indexterm" name="idp6822416"></a><p>
2856 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2857 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2858 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2859 ikke <span class="quote">&#8216;<span class="quote">krisen</span>&#8217;</span> &#8230; forårsaket av de som tok opp på
2860 kassett&#8212;som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]&#8212;men hadde i
2861 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2862 selskapene.</span>»</span><a href="#ftn.idp6744528" class="footnote" name="idp6744528"><sup class="footnote">[78]</sup></a>
2863 </p><a class="indexterm" name="idp6826800"></a><p>
2864 Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
2865 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2866 industrien spesielt, og samfunnet generelt&#8212;eller i hvert fall det
2867 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2868 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren&#8212;så er ikke spørsmålet kun
2869 om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også <span class="emphasis"><em>hvor</em></span>
2870 skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er.
2871 </p><p>
2872 Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2873 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2874 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2875 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2876 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2877 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2878 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten <span class="emphasis"><em>*static*</em></span>
2879 grunn til å motarbeide dem.
2880
2881 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2882 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2883 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for
2884 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2885 </p><p>
2886 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2887 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2888 prosent.<a href="#ftn.idp6834464" class="footnote" name="idp6834464"><sup class="footnote">[79]</sup></a> Dette bekrefter en trend fra
2889 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
2890 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2891 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2892 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
2893 tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også ha
2894 bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
2895 prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til 14,19
2896 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp6839552" class="footnote" name="idp6839552"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Konkurranse fra andre
2897 typer media kan også forklare noe av nedgangen.  Som Jane Black i
2898 <em class="citetitle">BusinessWeek</em> kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen
2899 <em class="citetitle">High Fidelity</em> har en listepris på 19,98 dollar.  Du
2900 kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp6843824" class="footnote" name="idp6843824"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
2901 </p><p>
2902
2903
2904
2905 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2906 av deling på Internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2907 estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2908 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
2909 CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2910 </p><p>
2911 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2912 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2913 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en
2914 CD?</span>»</span>&#8212;men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2915 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2916 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2917 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2918 nedlasting var et tapt salg&#8212;hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">fratok
2919 forfatteren overskuddet</span>»</span>&#8212;da skulle industrien vært påført 100
2920 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6 ganger
2921 antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
2922 redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
2923 ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
2924 </p><a class="indexterm" name="idp6849152"></a><p>
2925 Dette er skadene&#8212;påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
2926 de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader for
2927 plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
2928 </p><p>
2929 En fordel er type-C-deling&#8212;å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2930 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2931 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
2932 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<a href="#ftn.idp6850384" class="footnote" name="idp6850384"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2933 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2934 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2935 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2936 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
2937 </p><a class="indexterm" name="idp6854800"></a><p>
2938 I den virkelige verden&#8212;lenge før Internettet&#8212;hadde markedet et
2939 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker.  Det er
2940 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<a href="#ftn.idp6856064" class="footnote" name="idp6856064"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
2941 så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
2942 kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
2943 vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
2944 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
2945 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
2946 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
2947 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
2948 </p><a class="indexterm" name="idp6862944"></a><a class="indexterm" name="idp6863952"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
2949 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
2950 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
2951 personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
2952 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra i den
2953 virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
2954 mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
2955 Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
2956 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
2957 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
2958 tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende
2959 deling, uten å konkurrere med markedet.
2960 </p><p>
2961 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
2962 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
2963 bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere.
2964 Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
2965 mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
2966 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp6870976"></a><a class="indexterm" name="idp6871728"></a><p>
2967
2968 Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
2969 type-D-deling&#8212;delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
2970 delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven.  Denne delingen er
2971 klart til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren
2972 Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out
2973 in the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
2974 bokhandler på samme dag.  Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
2975 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
2976 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
2977 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
2978 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
2979 mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
2980 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
2981 </p><a class="indexterm" name="idp6875792"></a><p>
2982 Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
2983 gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
2984 tatt. Hvis innsats for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
2985 muligheten for type-D-deling, så mister vi noe viktig for å beskytte
2986 type-A-innhold.
2987 </p><p>
2988 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
2989 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
2990 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
2991 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
2992 </p><a class="indexterm" name="idp6879376"></a><p>
2993 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
2994 kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
2995 mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
2996 kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er
2997 mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
2998 som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien.  Dermed,
2999 konsistent med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
3000 kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille om fildeling om hvordan vi best kan
3001 bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt det er mulig) de uønskede
3002 skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse.  Loven bør strebe
3003 etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
3004 </p><p>
3005 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3006 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3007 </p><p>
3008 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3009 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3010 blitt kjent langt uten den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3011 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
3012 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3013 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
3014 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3015 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<a href="#ftn.idp6885232" class="footnote" name="idp6885232"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
3016 </p><p>
3017 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3018 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3019 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3020 lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
3021 videospillere eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av
3022 håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket.  Ingen toleranse betyr ingen
3023 p2p.  Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
3024 p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
3025 tjener, kun for å sikre at de ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av
3026 p2p.
3027 </p><p>
3028 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3029 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3030 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3031 måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3032 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3033 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen gang
3034 har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3035 </p><a class="indexterm" name="idp6889952"></a><a class="indexterm" name="idp6890960"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp6897664"></a><a class="indexterm" name="idp6898752"></a><a class="indexterm" name="idp6899760"></a><a class="indexterm" name="idp6900768"></a><a class="indexterm" name="idp6901776"></a><a class="indexterm" name="idp6902528"></a><p>
3036 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
3037 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3038 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3039 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3040 men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3041 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at
3042 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3043 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3044 avviste kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3045 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3046 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3047 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
3048 svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
3049 fastsatt av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
3050 innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3051 </p><a class="indexterm" name="idp6907984"></a><p>
3052
3053
3054
3055 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3056 automatiske piano, oppnådde to mål&#8212;faktisk de to sentrale målene i
3057 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3058 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3059 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3060 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis kongressen ganske
3061 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
3062 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3063 knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
3064 kabel-TV.  Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
3065 innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
3066 kabel-TV.  Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
3067 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3068 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3069 </p><a class="indexterm" name="idp6911152"></a><a class="indexterm" name="idp6912016"></a><a class="indexterm" name="idp6912992"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
3070 Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3071 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
3072 videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
3073 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3074 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3075 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3076 <span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp</span>»</span>, kunne enheten bli brukt til å ta opp
3077 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3078 opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
3079 Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
3080 </p><a class="indexterm" name="idp6918576"></a><p>
3081
3082 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3083 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3084 bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering
3085 fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik
3086 at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt <span class="quote">«<span class="quote">kopier
3087 meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange TV-programmer
3088 som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en, hvis en
3089 spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
3090 tillot kopiering. Og i møtet med denne åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3091 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3092 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3093 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3094 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp6923344"></a><p>
3095 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3096 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
3097 (engelsk: tapeworm).  Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
3098 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
3099 av <span class="quote">&#8216;<span class="quote">bendelormer</span>&#8217;</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
3100 mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
3101 opphavsrett</span>»</span>.<a href="#ftn.idp6926240" class="footnote" name="idp6926240"><sup class="footnote">[85]</sup></a> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
3102 være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
3103 fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
3104 etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
3105 seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet.  Det er
3106 ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
3107 fornuft.</span>»</span><a href="#ftn.idp6928880" class="footnote" name="idp6928880"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Og ganske riktig, slik
3108 spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
3109 hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<a href="#ftn.idp6929968" class="footnote" name="idp6929968"><sup class="footnote">[87]</sup></a> &#8212; en bruk som retten senere ville avgjøre
3110 ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>.  Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
3111 å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
3112 lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
3113 Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
3114 eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
3115 verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
3116 reproduksjon</span>»</span>.<a href="#ftn.idp6933328" class="footnote" name="idp6933328"><sup class="footnote">[88]</sup></a>
3117 </p><a class="indexterm" name="idp6934336"></a><p>
3118 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett.  I mellomtiden
3119 hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
3120 jurisdiksjon&#8212;den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
3121 domstolen, referer til den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>&#8212;fant
3122 at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
3123 muliggjort med deres maskiner.  I følge niende sirkels regel var denne
3124 kjente teknologien&#8212;som Jack Valenti hadde omtalt som
3125 <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
3126 det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
3127 filmindustri)&#8212; var en ulovlig teknologi.<a href="#ftn.idp6936608" class="footnote" name="idp6936608"><sup class="footnote">[89]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp6938880"></a>
3128 </p><p>
3129
3130 Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel.  Og i sin
3131 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3132 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3133 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3134 Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
3135 kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3136 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstituelle
3137 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3138 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3139 av slik ny teknologi.<a href="#ftn.idp6942016" class="footnote" name="idp6942016"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
3140 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6943808"></a><p>
3141 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3142 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3143 kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at Amerikansk
3144 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>.  Hvis vi
3145 samler disse saken, trer et mønster frem:
3146 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp6958368"></a><p>
3147 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3148 innhold ble distribuert.<a href="#ftn.idp6959808" class="footnote" name="idp6959808"><sup class="footnote">[91]</sup></a> I hvert
3149 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3150 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3151 </p><p>
3152
3153 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3154 kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3155 tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
3156 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3157 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
3158 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
3159 hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
3160 <span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>.  I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
3161 teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere.  Den balanserte
3162 interessene på spill.
3163
3164 </p><a class="indexterm" name="idp6968624"></a><p>
3165 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3166 første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening.  Var
3167 Walt Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
3168 tillatelse?  Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre bilder
3169 som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den var
3170 regulert?  Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere deg
3171 for krav om 15 millioner dollar i erstatning.  Ville det ha vært bedre om
3172 Edison hadde kontrollert all film?  Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
3173 en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
3174 </p><a class="indexterm" name="idp6971136"></a><p>
3175 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3176 nei.  I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
3177 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3178 bruk av hans verk</span>»</span>.<a href="#ftn.idp6973200" class="footnote" name="idp6973200"><sup class="footnote">[92]</sup></a> I stedet har
3179 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3180 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3181 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3182 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3183 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3184 </p><p>
3185 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på Internettet endrer seg
3186 raskt.  Måten folk kobler seg til Internettet (trådbasert eller trådløst)
3187 endrer seg veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3188 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3189 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3190 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3191 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3192 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3193 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3194 mellomperiode.  Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
3195 beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
3196 fortsetter.
3197 </p><p>
3198
3199
3200 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3201 måte å distribuere på.  Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
3202 ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
3203 nettverk.  Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
3204 Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
3205 Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
3206 forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<a href="#ftn.idp6979984" class="footnote" name="idp6979984"><sup class="footnote">[93]</sup></a>
3207 </p><p>
3208 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3209 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3210 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver</span>»</span>, sier de,
3211 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold</span>»</span>,
3212 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3213 burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
3214 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3215 blitt stjålet?  Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten
3216 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3217 arresterer han?</span>»</span>
3218 </p><p>
3219 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
3220 krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
3221 eiendom er beskyttet.</span>»</span>
3222 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6719392" class="footnote"><p><a href="#idp6719392" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
3223
3224
3225 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3226 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3227 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3228 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3229 Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3230 </p></div><div id="ftn.idp6737472" class="footnote"><p><a href="#idp6737472" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
3231
3232 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3233 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3234 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3235 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3236 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3237 hvilket er et kostbar forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3238 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3239 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3240 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3241 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3242 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3243 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3244 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3245 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3246 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp6630656"></a> <a class="indexterm" name="idp6740256"></a>
3247 </p></div><div id="ftn.idp6743312" class="footnote"><p><a href="#idp6743312" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
3248
3249 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3250 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3251 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3252 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3253 verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
3254 individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
3255 originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
3256 149.  <a class="indexterm" name="idp6745296"></a>
3257 </p></div><div id="ftn.idp6780256" class="footnote"><p><a href="#idp6780256" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
3258
3259
3260 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3261 Eng. Rep. 1274 (1777).
3262 </p></div><div id="ftn.idp6791712" class="footnote"><p><a href="#idp6791712" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
3263
3264
3265
3266 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3267 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3268 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30
3269 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
3270 </p></div><div id="ftn.idp6795792" class="footnote"><p><a href="#idp6795792" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
3271
3272
3273 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3274 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3275 </p></div><div id="ftn.idp6810736" class="footnote"><p><a href="#idp6810736" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
3276
3277 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3278 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="idp6744272"></a>
3279 </p></div><div id="ftn.idp6817792" class="footnote"><p><a href="#idp6817792" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
3280
3281 <a class="indexterm" name="idp6818176"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young,
3282 <em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
3283 Crisis</em> (2003), 3.  Denne rapporten beskriver musikkindustriens
3284 innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
3285 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
3286 uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music</span>»</span>.  På det tidspunktet
3287 som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
3288 Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40
3289 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
3290 U.S.  Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
3291 Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
3292 (Washington, D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989),
3293 145&#8211;56.  </p></div><div id="ftn.idp6744528" class="footnote"><p><a href="#idp6744528" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
3294
3295
3296 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3297 </p></div><div id="ftn.idp6834464" class="footnote"><p><a href="#idp6834464" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
3298
3299
3300 Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
3301 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3302 indikerer enda større tap.  Se Foreningen for musikkindustri i USA,
3303 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3304 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3305 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3306 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3307 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3308 omsetning redusert med 14 prosent, fra 14,6 milliarder dollar til 12,6
3309 milliarder dollar siste år (basert på US dollar-verdi for
3310 utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en
3311 39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars
3312 industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.</span>»</span>
3313 </p></div><div id="ftn.idp6839552" class="footnote"><p><a href="#idp6839552" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
3314 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
3315 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="idp6841408"></a>
3316 </p></div><div id="ftn.idp6843824" class="footnote"><p><a href="#idp6843824" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
3317
3318
3319 ibid.
3320 </p></div><div id="ftn.idp6850384" class="footnote"><p><a href="#idp6850384" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
3321
3322
3323 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3324 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3325 Copyright Law&#8212;Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3326 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3327 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3328 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3329 </p></div><div id="ftn.idp6856064" class="footnote"><p><a href="#idp6856064" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
3330
3331 <a class="indexterm" name="idp6857248"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3332 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3333 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3334 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3335 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3336 utgjorde 260 millioner dollar i salg i 2002.  Se National Association of
3337 Recording Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>,
3338 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3339 #20</a>.
3340 </p></div><div id="ftn.idp6885232" class="footnote"><p><a href="#idp6885232" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
3341
3342
3343 Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
3344 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3345 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3346 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3347 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3348 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3349 </p></div><div id="ftn.idp6926240" class="footnote"><p><a href="#idp6926240" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
3350
3351
3352 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3353 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3354 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3355 of America, Inc.).
3356 </p></div><div id="ftn.idp6928880" class="footnote"><p><a href="#idp6928880" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
3357
3358
3359 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3360 </p></div><div id="ftn.idp6929968" class="footnote"><p><a href="#idp6929968" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
3361
3362
3363 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3364 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3365 </p></div><div id="ftn.idp6933328" class="footnote"><p><a href="#idp6933328" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
3366
3367
3368 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3369 Jack Valenti).
3370 </p></div><div id="ftn.idp6936608" class="footnote"><p><a href="#idp6936608" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
3371
3372
3373 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3374 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3375 </p></div><div id="ftn.idp6942016" class="footnote"><p><a href="#idp6942016" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
3376
3377
3378 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3379 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3380 </p></div><div id="ftn.idp6959808" class="footnote"><p><a href="#idp6959808" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
3381
3382 Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
3383 tilfeller.  For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
3384 regulert av kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
3385 Medisinen som kongressen valgte påførte en belastning for DAT-produsenter,
3386 ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
3387 Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
3388 Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17
3389 U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
3390 for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet.  Se Lessig
3391 <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
3392 Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
3393 Review</em> 70 (2003): 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="idp6887568"></a> <a class="indexterm" name="idp6963840"></a>
3394 </p></div><div id="ftn.idp6973200" class="footnote"><p><a href="#idp6973200" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
3395
3396
3397 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3398 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3399 </p></div><div id="ftn.idp6979984" class="footnote"><p><a href="#idp6979984" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
3400
3401
3402 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3403 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3404 22. september 2003, C3.
3405 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
3406
3407
3408
3409 <span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
3410 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og loven beskytter
3411 mot at den blir stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om hvilken som
3412 helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og etterspørsel som i
3413 hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3414 </p><p>
3415 Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
3416 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3417 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3418 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3419 tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage.  Jeg tar en ting,
3420 piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det.  Men hva tar jeg når
3421 jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3422 piknik-bordet i bakhagen&#8212;ved å for eksempel dra til butikken Sears,
3423 kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3424 </p><a class="indexterm" name="idp6993712"></a><p>
3425 Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
3426 er en viktig forskjell.  Poenget er istedet at i det vanlige
3427 tilfelle&#8212;faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
3428 rekke med unntak&#8212;er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
3429 fra deg når jeg kopierer måten du kler deg&#8212;selv om det ville se sært
3430 ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
3431 Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
3432 hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
3433 informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
3434 fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<a href="#ftn.idp6996736" class="footnote" name="idp6996736"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
3435 </p><a class="indexterm" name="idp6998272"></a><p>
3436 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3437 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3438 diskutere her.  Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
3439 min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
3440 </p><p>
3441 Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form&#8212;detaljene,
3442 med andre ord&#8212;betyr noe.  For å få en god forståelse om hvordan denne
3443 praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
3444 plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<a href="#ftn.idp7001472" class="footnote" name="idp7001472"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
3445 </p><p>
3446 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3447 foregående del.  Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
3448 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.  Hvor kom
3449 idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i praksis.
3450 Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet &#8212;
3451 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> &#8212; bli litt mer klart,
3452 og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra
3453 implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
3454 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6996736" class="footnote"><p><a href="#idp6996736" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
3455
3456
3457 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3458 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3459 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3460 </p></div><div id="ftn.idp7001472" class="footnote"><p><a href="#idp7001472" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
3461
3462
3463 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3464 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3465 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3466 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3467 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3468 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3469 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3470 373, 429 n. 241.
3471 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp7014576"></a><a class="indexterm" name="idp7015328"></a><a class="indexterm" name="idp7016080"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3472 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3473 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3474 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3475 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3476 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3477 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3478 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3479 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3480 klisjeer.</span>»</span>
3481 </p><a class="indexterm" name="idp7020640"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3482
3483 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3484 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3485 utgiver i London, John Tonson. <a href="#ftn.idp7024112" class="footnote" name="idp7024112"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Tonson
3486 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
3487 Conger</span>»</span><a href="#ftn.idp7028976" class="footnote" name="idp7028976"><sup class="footnote">[97]</sup></a>, som kontrollerte
3488 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3489 en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3490 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3491 kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
3492 konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3493 </p><a class="indexterm" name="idp7031392"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp7033632"></a><a class="indexterm" name="idp7034640"></a><p>
3494 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3495 opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
3496 det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3497 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
3498 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3499 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3500 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<a href="#ftn.idp7036976" class="footnote" name="idp7036976"><sup class="footnote">[98]</sup></a> På
3501 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3502 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3503 verket i 1774?
3504 </p><a class="indexterm" name="idp7040160"></a><a class="indexterm" name="idp7041136"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp7043600"></a><a class="indexterm" name="idp7044352"></a><p>
3505 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3506 opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
3507 engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
3508 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3509 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3510 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3511 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3512 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3513 </p><a class="indexterm" name="idp7047008"></a><a class="indexterm" name="idp7047984"></a><p>
3514 At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
3515 det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
3516 til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater)
3517 skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg.  Vi
3518 kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra dommerne
3519 sedvanerett.  Sedvaneretten angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
3520 vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
3521 for å erstatte den.  Så det egentlige spørsmålet etter at
3522 lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett
3523 uavhengig av eventuell positiv lov.
3524 </p><a class="indexterm" name="idp7050304"></a><a class="indexterm" name="idp7051280"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp7053264"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
3525
3526 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
3527 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3528 Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3529 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3530 Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
3531 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3532 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
3533 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
3534 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3535 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3536 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3537 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
3538 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
3539 hadde tenkt.
3540 </p><a class="indexterm" name="idp7061184"></a><p>
3541 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
3542 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3543 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3544 </p><a class="indexterm" name="idp7063328"></a><a class="indexterm" name="idp7064304"></a><a class="indexterm" name="idp7065056"></a><p>
3545 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3546 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3547 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3548 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3549 kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3550 skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
3551 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3552 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3553 grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
3554 verk?
3555 </p><a class="indexterm" name="idp7068048"></a><p>
3556 Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3557 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3558 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3559 </p><a class="indexterm" name="idp7069968"></a><p>
3560
3561 Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
3562 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
3563 det ikke så mye et konsept som det var en bestemt rett. Opphavsretten ble
3564 født som et svært spesifikt sett med begrensninger: den forbød andre å
3565 reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span> en rett til å bruke
3566 en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den gikk ikke utover
3567 dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer generelt hvordan et
3568 verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer retten en stor
3569 samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
3570 rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
3571 fremføre, og så videre.
3572 </p><a class="indexterm" name="idp7074240"></a><a class="indexterm" name="idp7074992"></a><p>
3573 Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
3574 betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3575 trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3576 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3577 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3578 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3579 til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3580 </p><a class="indexterm" name="idp7077344"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp7079328"></a><p>
3581 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3582 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
3583 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
3584 utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
3585 monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3586 VIII hadde gitt patent til å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3587 spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
3588 makten hos kronen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
3589 for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3590 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3591 </p><p>
3592 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten</span>»</span>, når den sees på som en monopolrett,
3593 en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden
3594 om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,</span>»</span> prøv
3595 hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det er mitt monopol, og jeg
3596 skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
3597 så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
3598 skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3599 </p><a class="indexterm" name="idp7085184"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp7087168"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
3600 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3601 monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
3602 grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3603 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
3604 sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
3605 undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
3606 monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
3607 som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
3608 de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3609 nødvendig.</span>»</span><a href="#ftn.idp7091840" class="footnote" name="idp7091840"><sup class="footnote">[99]</sup></a>
3610 </p><a class="indexterm" name="idp7093376"></a><a class="indexterm" name="idp7094128"></a><p>
3611 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3612 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3613 Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
3614 kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
3615 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3616 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
3617 For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
3618 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
3619 verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
3620 garantert slik at verdifulle bøker ville bli frie for alle utgiver å
3621 publisere etter en begrenset periode. Slik ble det å gi eksisterende verk en
3622 periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
3623 makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
3624 mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
3625 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
3626 Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3627 mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
3628 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
3629 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3630 1735 og 1737 de prøvde å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3631 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3632 </p><p>
3633 Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en formulering som er
3634 gyldig også i dag,
3635 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3636 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
3637 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3638 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3639 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3640 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3641 bokhandlernes personlige rikdom.<a href="#ftn.idp7104288" class="footnote" name="idp7104288"><sup class="footnote">[100]</sup></a>
3642 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7106768"></a><a class="indexterm" name="idp7107744"></a><a class="indexterm" name="idp7108720"></a><a class="indexterm" name="idp7109472"></a><a class="indexterm" name="idp7110480"></a><p>
3643 Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
3644 saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3645 ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne
3646 beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
3647 ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
3648 persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3649 of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
3650 betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3651 utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde
3652 de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
3653 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3654 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3655 </p><a class="indexterm" name="idp7114608"></a><p>
3656 Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
3657 jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
3658 Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230; like
3659 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><a href="#ftn.idp6824752" class="footnote" name="idp6824752"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3660 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3661 forfatterens verk ga.
3662 </p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp7121232"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
3663 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3664 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<a href="#ftn.idp7123616" class="footnote" name="idp7123616"><sup class="footnote">[102]</sup></a>
3665 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp7127360"></a><a class="indexterm" name="idp7128112"></a><p>
3666 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
3667 in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3668 standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3669 Anne</span>»</span>.<a href="#ftn.idp7130192" class="footnote" name="idp7130192"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Donaldsons forlag vokste
3670 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3671 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3672 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3673 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><a href="#ftn.idp7133344" class="footnote" name="idp7133344"><sup class="footnote">[104]</sup></a>
3674 </p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
3675 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3676 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3677 mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
3678 eiendom.</span>»</span> <a href="#ftn.idp7136864" class="footnote" name="idp7136864"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Bøkene hans var
3679 mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
3680 sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3681 Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
3682 </p><a class="indexterm" name="idp7139952"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
3683 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3684 Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
3685 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3686 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3687 </p><a class="indexterm" name="idp7143920"></a><a class="indexterm" name="idp7144896"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp7148592"></a><a class="indexterm" name="idp7149344"></a><p>
3688 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3689 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
3690 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
3691 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
3692 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
3693 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<a href="#ftn.idp7152096" class="footnote" name="idp7152096"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
3694 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3695 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3696 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3697 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3698 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3699 sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
3700 mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
3701 Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
3702 sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3703 </p><a class="indexterm" name="idp7157344"></a><a class="indexterm" name="idp7158320"></a><a class="indexterm" name="idp7159296"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
3704
3705 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
3706 om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
3707 Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det Parlamentet hadde
3708 kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne innskrenke
3709 utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe fred
3710 gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3711 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3712 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3713 kronen, inn i en fri og åpen kultur.
3714 </p><a class="indexterm" name="idp7163440"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
3715 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3716 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3717 </p><a class="indexterm" name="idp7167808"></a><a class="indexterm" name="idp7168560"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
3718 Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
3719 Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3720 Beckett.<a href="#ftn.idp7172592" class="footnote" name="idp7172592"><sup class="footnote">[107]</sup></a> Da ga Donaldson ut en
3721 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3722 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett  en forføyning mot
3723 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3724 slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3725 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
3726 </p><a class="indexterm" name="idp7174576"></a><a class="indexterm" name="idp7175552"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
3727 Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
3728 <em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
3729 Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
3730 rettigheter i sedvaneretten, så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3731 Anne</span>»</span>. Etter at <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt,
3732 skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
3733 mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
3734 fri så fort beskyttelsesperioden var over.
3735 </p><a class="indexterm" name="idp7182048"></a><p>
3736 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3737 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
3738 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
3739 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
3740 stemte resten av Overhuset.
3741 </p><a class="indexterm" name="idp7184688"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
3742
3743 Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3744 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3745 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3746 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3747 hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
3748 etter denne ville verket falle i det fri.
3749 </p><a class="indexterm" name="idp7189984"></a><a class="indexterm" name="idp7190736"></a><a class="indexterm" name="idp7191488"></a><a class="indexterm" name="idp7192240"></a><a class="indexterm" name="idp7192992"></a><p>
3750 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
3751 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3752 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3753 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3754 allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3755 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3756 historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
3757 frie.
3758 </p><a class="indexterm" name="idp7195968"></a><a class="indexterm" name="idp7196944"></a><a class="indexterm" name="idp7197920"></a><a class="indexterm" name="idp7198896"></a><a class="indexterm" name="idp7199872"></a><a class="indexterm" name="idp7200848"></a><p>
3759 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3760 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3761 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3762 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3763 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3764 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3765 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
3766 *illuminations*.</span>»</span><a href="#ftn.idp7203872" class="footnote" name="idp7203872"><sup class="footnote">[108]</sup></a>
3767 </p><a class="indexterm" name="idp7204768"></a><p>
3768 I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3769 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3770 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3771 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3772 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, er nå
3773 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3774 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3775 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3776 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<a href="#ftn.idp7116496" class="footnote" name="idp7116496"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
3777 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7209024"></a><a class="indexterm" name="idp7209776"></a><p>
3778
3779
3780 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3781 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3782 ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3783 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3784 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3785 for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
3786 ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
3787 falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span> i
3788 betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3789 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3790 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3791 formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
3792 valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
3793 beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke der
3794 hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
3795 og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
3796 ønsker.
3797 </p><a class="indexterm" name="idp7215152"></a><a class="indexterm" name="idp7216128"></a><p>
3798 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3799 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
3800 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3801 </p><a class="indexterm" name="idp7217680"></a><a class="indexterm" name="idp7218656"></a><a class="indexterm" name="idp7219632"></a><a class="indexterm" name="idp7220608"></a><a class="indexterm" name="idp7221584"></a><a class="indexterm" name="idp7222560"></a><a class="indexterm" name="idp7223536"></a><a class="indexterm" name="idp7224512"></a><a class="indexterm" name="idp7225488"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7024112" class="footnote"><p><a href="#idp7024112" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
3802
3803 <a class="indexterm" name="idp7024496"></a> <a class="indexterm" name="idp7025504"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3804 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3805 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3806 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3807 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3808 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3809 Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3810 424-31.
3811 </p></div><div id="ftn.idp7028976" class="footnote"><p><a href="#idp7028976" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
3812
3813
3814 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3815 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3816 151&#8211;52.
3817 </p></div><div id="ftn.idp7036976" class="footnote"><p><a href="#idp7036976" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
3818
3819 <a class="indexterm" name="idp7037360"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3820 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
3821 <span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
3822 Copywrongs</em>, 40.
3823 </p></div><div id="ftn.idp7091840" class="footnote"><p><a href="#idp7091840" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
3824
3825
3826
3827 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3828 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3829 </p></div><div id="ftn.idp7104288" class="footnote"><p><a href="#idp7104288" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
3830
3831
3832 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3833 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3834 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3835 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3836 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3837 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3838 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3839 </p></div><div id="ftn.idp6824752" class="footnote"><p><a href="#idp6824752" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
3840
3841 <a class="indexterm" name="idp7116976"></a> <a class="indexterm" name="idp7117984"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3842 Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3843 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3844 </p></div><div id="ftn.idp7123616" class="footnote"><p><a href="#idp7123616" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
3845
3846
3847 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3848 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3849 </p></div><div id="ftn.idp7130192" class="footnote"><p><a href="#idp7130192" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
3850
3851 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3852 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="idp7130960"></a>
3853 </p></div><div id="ftn.idp7133344" class="footnote"><p><a href="#idp7133344" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
3854
3855
3856 Ibid., 93.
3857 </p></div><div id="ftn.idp7136864" class="footnote"><p><a href="#idp7136864" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
3858
3859 <a class="indexterm" name="idp7137248"></a> Lyman Ray Patterson,
3860 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3861 blir sitert).
3862 </p></div><div id="ftn.idp7152096" class="footnote"><p><a href="#idp7152096" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
3863
3864
3865 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3866 Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
3867 Review</em> 29 (1983): 1152.
3868 </p></div><div id="ftn.idp7172592" class="footnote"><p><a href="#idp7172592" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
3869
3870
3871 Ibid., 1156.
3872 </p></div><div id="ftn.idp7203872" class="footnote"><p><a href="#idp7203872" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
3873
3874
3875 Rose, 97.
3876 </p></div><div id="ftn.idp7116496" class="footnote"><p><a href="#idp7116496" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
3877
3878
3879 ibid.
3880 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
3881 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3882 kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
3883 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
3884 og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et tilfelle møtte jeg to av
3885 hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
3886 </p><p>
3887 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
3888 så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3889 </p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp7238496"></a><p>
3890 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3891 scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
3892 og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
3893 blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
3894 scenen.
3895 </p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
3896
3897 Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
3898 hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3899 forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
3900 spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
3901 så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
3902 </p><a class="indexterm" name="idp7243248"></a><a class="indexterm" name="idp7244224"></a><p>
3903 Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3904 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3905 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3906 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3907 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
3908 det foreligger spesielle avtaler.
3909 </p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
3910 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3911 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3912 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3913 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3914 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3915 programmet.
3916 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
3917 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
3918 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
3919 Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
3920 hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
3921 sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
3922 </p><a class="indexterm" name="idp7253232"></a><p>
3923 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
3924 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8212; ihvertfall at noen [hos
3925 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
3926 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
3927 sekundene med &#8230; fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
3928 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
3929 </p><a class="indexterm" name="idp7256304"></a><a class="indexterm" name="idp7257280"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
3930 Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
3931 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
3932 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230; Vi ber deg om en utdanningssats på
3933 dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
3934 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
3935 </p><a class="indexterm" name="idp7260976"></a><p>
3936
3937 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
3938 meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
3939 hun. Det ville koste 10 000 dollar å bruke dette lille klippet av
3940 <em class="citetitle">The Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene
3941 i en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet
3942 Herrera Else med å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre
3943 advokater.</span>»</span> En av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De
3944 bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
3945 </p><a class="indexterm" name="idp7265120"></a><a class="indexterm" name="idp7266096"></a><a class="indexterm" name="idp7266848"></a><p>
3946 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
3947 denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
3948 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
3949 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
3950 Trinity</em> fra ti år tidligere.
3951 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
3952 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
3953 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
3954 eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
3955 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
3956 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
3957 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
3958 det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
3959 ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
3960 </p><p>
3961 For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
3962 Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
3963 kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
3964 selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
3965 <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha tillatelse
3966 fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
3967 det) kreve hvor mye han vil; 10 dollar eller 1 000 000 dollar. Det
3968 er hans rett ifølge loven.
3969 </p><p>
3970 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
3971 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<a href="#ftn.idp7277040" class="footnote" name="idp7277040"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
3972 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
3973 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>&#8212; og rimelig bruk krever ingen
3974 tillatelse fra noen.
3975 </p><a class="indexterm" name="idp7280208"></a><a class="indexterm" name="idp7281184"></a><p>
3976
3977
3978 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
3979 bruk</span>»</span>. Og han svarte:
3980 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
3981 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
3982 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
3983 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
3984 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
3985 <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet
3986 på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
3987 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp7288192"></a><p>
3988
3989
3990 Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
3991 <span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser</span>»</span>. Den krever en detaljert
3992 <span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
3993 scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, og å
3994 påstå at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe,
3995 prosessen.
3996 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp7292768"></a><a class="indexterm" name="idp7293520"></a><a class="indexterm" name="idp7294272"></a><p>
3997
3998
3999 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
4000 (ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde brukt å jakte på og stoppe
4001 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4002 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4003 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4004 skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4005 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
4006 på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
4007 for å forsvare et prinsipp.
4008 </p></li><li class="listitem"><p>
4009
4010
4011
4012 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4013 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4014 <span class="quote">«<span class="quote">*depose and litigate you to within an inch of your life*</span>»</span>,
4015 uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
4016 ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
4017
4018 </p><a class="indexterm" name="idp7300192"></a></li><li class="listitem"><p>
4019
4020
4021 Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
4022 prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
4023 </p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7302608"></a><p>
4024 I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
4025 derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
4026 fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. Men de uklare linjene
4027 i lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
4028 mange kunstnere ikke stoler på rimelig bruk. Loven har en svært god hensikt,
4029 men praksisen har ikke fulgt opp.
4030 </p><p>
4031 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4032 syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
4033 urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
4034 enhver bruk, omformende eller ikke.
4035 </p><a class="indexterm" name="idp7306064"></a><a class="indexterm" name="idp7307040"></a><a class="indexterm" name="idp7308016"></a><a class="indexterm" name="idp7308992"></a><a class="indexterm" name="idp7309968"></a><a class="indexterm" name="idp7310944"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7277040" class="footnote"><p><a href="#idp7277040" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
4036
4037
4038 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4039 bruk</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4040 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4041 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4042 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4043 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7313424"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp7315408"></a><p>
4044 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
4045 arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
4046 Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft. Starwaves mål
4047 var å utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
4048 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4049 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4050 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4051 voksende markedet for CD-ROM-teknologi&#8212;ikke for å distribuere film,
4052 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4053 lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise *retrospectives* rundt
4054 verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
4055 Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
4056 filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
4057 karriere.
4058 </p><p>
4059 På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
4060 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4061 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4062 fritt ha dem med på CD-en.
4063 </p><p>
4064
4065
4066 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4067 legge til litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4068 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4069 karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
4070 tillatelse for det materialet.
4071 </p><p>
4072 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4073 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>
4074 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4075 noensinne gjort dette før</span>»</span>, forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4076 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4077 karriere.</span>»</span>
4078 </p><p>
4079 Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4080 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4081 </p><p>
4082 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4083 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4084 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4085 det.</span>»</span><a href="#ftn.idp7328352" class="footnote" name="idp7328352"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
4086 </p><p>
4087 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4088 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4089 royalties for bruk av sin film. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
4090 skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4091 </p><p>
4092 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4093 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4094 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4095 Så vi dro og fant frem filmene og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4096 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4097 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4098 ligger på bakken under geværet og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4099 bestemme hva han skulle få betalt.
4100 </p><p>
4101
4102
4103 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
4104 dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4105 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4106 tiden på 600 dollar. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig
4107 å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
4108 og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
4109 gjeng og begynte å ringe rundt.
4110 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7336992"></a><p>
4111 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8212; Donald Sutherland
4112 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4113 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4114 jeg betale deg 600 dollar, eller hvis du var i to filmer 1200
4115 dollar?</span>»</span> Og de kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne
4116 ha 1200 dollar.</span>»</span> Og noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig
4117 krevende eks-koner). Men til slutt greide Alben og hans team å gjøre rede
4118 for alle rettighetene til CD-en om Clint Eastwoods karriere.
4119 </p><p>
4120 Det gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre på
4121 om alt var helt klart.</span>»</span>
4122 </p><p>
4123 Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4124 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4125 for å gi ut en samling av tidligere arbeider.
4126 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4127 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4128 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4129 musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4130 Men vi gjorde det! Vi tok delen fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4131 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere</span>»</span>, så
4132 gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
4133 </p></blockquote></div><p>
4134
4135
4136
4137 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
4138 veldig godt.
4139 </p><a class="indexterm" name="idp7345152"></a><p>
4140 Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4141 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4142 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4143 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
4144 tatt.</span>»</span><a href="#ftn.idp7347072" class="footnote" name="idp7347072"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Var det noe fornuft i at
4145 det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4146 </p><p>
4147 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få &#8230; har tid og ressurser, og
4148 viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
4149 sinne laget.  Gir det mening, spurte jeg ham, fra synsvinkelen til hva
4150 enhver virkelig trodde de ga tillatelse til opprinnelig, at du måtte gå
4151 igang med å klarere rettigheter for denne type klipp?
4152 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4153 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
4154 han eller hun veldig godt betalt &#8230; Og derfor, når 30 sekunder av
4155 denne forestillingen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på
4156 noens karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230; burde få
4157 kompensasjon for det.
4158 </p></blockquote></div><p>
4159 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4160 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4161 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle og bearbeide
4162 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4163 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4164 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4165 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4166 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4167
4168 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for
4169 lisensieringsmekanisme&#8212;hvor du ikke risikerte å bli offer for
4170 forglemmelser eller problematiske ekskoner&#8212;ville man kanskje ha sett
4171 mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4172 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
4173 bruke mange media-illustrasjoner fra dennes karriere. Du ville kunne lage en
4174 budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet som
4175 fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4176 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4177 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4178 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4179 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4180 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4181 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger</span>»</span>,
4182 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4183 </p></blockquote></div><p>
4184 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4185 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4186 gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4187 hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
4188 form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4189 </p><a class="indexterm" name="idp7357472"></a><a class="indexterm" name="idp7358336"></a><p>
4190 Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4191 oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
4192 rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
4193 koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom
4194 strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
4195 å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
4196 Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
4197 forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
4198 veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
4199 <span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
4200 </p><a class="indexterm" name="idp7360832"></a><p>
4201
4202 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4203 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4204 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4205 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4206 respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
4207 hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
4208 </p><p>
4209 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4210 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4211 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4212 minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
4213 </p><a class="indexterm" name="idp7364432"></a><p>
4214 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
4215 kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
4216 forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
4217 250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
4218 tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
4219 brutt i dette rommet?</span>»</span>
4220 </p><p>
4221 <a class="indexterm" name="idp7367024"></a> <a class="indexterm" name="idp7367776"></a> <a class="indexterm" name="idp7368528"></a> <a class="indexterm" name="idp7369536"></a> <a class="indexterm" name="idp7370288"></a> Og selvsagt
4222 hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De
4223 hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk
4224 hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om
4225 de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men Nimmer
4226 hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to år før
4227 et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for den
4228 niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å forstå at
4229 loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye teknologien ville
4230 gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting, enkelt. Men du kan
4231 ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
4232 </p><p>
4233 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
4234 dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
4235 frihet Internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir&#8212;på et
4236 sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
4237 presentasjonen din.
4238 </p><a class="indexterm" name="idp7373728"></a><p>
4239
4240 Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
4241 dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
4242 hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
4243 klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
4244 bilder av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
4245 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4246 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4247 </p><p>
4248 Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
4249 på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
4250 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4251 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4252 publisert fordi det ikke følger klarerings-reglene.
4253 </p><p>
4254 Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
4255 oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
4256 kultur. Fritt å legge til eller mikse som de synes det passer. Vi kunne
4257 innføre dette uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>. I stedet
4258 kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
4259 originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4260 f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
4261 vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
4262 the copyright owner.*)</span>»</span> Med en slik regel ville opphavsrettholderen
4263 få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
4264 (som betyr retten til å sette sin egen pris) uten å ha registrert verket.
4265 </p><p>
4266 Hvem vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
4267 Vi snakker om et verk som ikke blir lagd akkurat nå, men om det blir lagd
4268 under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke baktanker
4269 kan noen ha for motarbeide det?
4270 </p><p>
4271
4272 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4273 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4274 Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
4275 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4276 filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4277 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye *storylines* og - med
4278 hjelp av *state-of-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
4279 i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
4280 </p><p>
4281 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">film sampling</span>»</span>, og som Myers forklarte var
4282 <span class="quote">«<span class="quote">film sampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer
4283 og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
4284 i en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
4285 film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4286 noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
4287 Mike.</span>»</span>
4288 </p><p>
4289 Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
4290 ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4291 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4292 være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
4293 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
4294 gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4295 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4296 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
4297 </p><p>
4298 Dette privilegiet er såpass reservert av to grunner: Første grunn er en
4299 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4300 bruk</span>»</span>. Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som
4301 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men ingen våger å stole på et så vagt
4302 prinsipp. Det leder oss til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få:
4303 Kostnadene ved å krenke opphavsretten ved kreativt gjenbruk er
4304 astronomiske. Disse kostnadene speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4305 bruk</span>»</span>: Enten betaler du en jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4306 bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så betaler du en jurist for å oppspore og
4307 ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
4308 bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
4309 betale jurister&#8212;igjen, et privilegium forbeholdt de få.
4310 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7328352" class="footnote"><p><a href="#idp7328352" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
4311
4312 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4313 publisitet&#8212;rettigheten en artist har til å kontrollere den
4314 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4315 også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4316 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="idp7329888"></a> <a class="indexterm" name="idp7331152"></a>
4317 </p></div><div id="ftn.idp7347072" class="footnote"><p><a href="#idp7347072" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
4318
4319
4320 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4321 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4322 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4323 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp7394000"></a><p>
4324 <span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
4325 <span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
4326 eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold&#8212;gikk i
4327 gang over nettet.  Side for side kopierte disse botene Internett-basert
4328 informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
4329 Presidio.  Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
4330 Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
4331 Internettet og lagret dem.
4332 </p><a class="indexterm" name="idp7397824"></a><p>
4333 I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier.  Og ved en
4334 liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene
4335 utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden.  Ved å bruke en teknologi ved
4336 navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
4337 alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
4338 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4339 Dette er en egenskap med Internettet som Orwell visse satt pris på. I den
4340 dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
4341 kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
4342 godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
4343 </p><p>
4344
4345
4346 Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
4347 aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
4348 trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
4349 </p><p>
4350 Det er det samme med Internettet.  Hvis du besøker en nettside i dag så har
4351 du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
4352 leste tidligere.  Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
4353 vær helt annerledes.  Internettet er Orwells bibliotek&#8212;kontinuerlig
4354 oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
4355 </p><a class="indexterm" name="idp7404336"></a><a class="indexterm" name="idp7406400"></a><p>
4356 I hvert fall før Way Back Machine dukket opp.  Ved hjelp av Way Back
4357 Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
4358 hvordan Internettet var.  Du har mulighet til å se det du husker.  Og
4359 kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
4360 andre kanskje fortrekker at du glemmer.<a href="#ftn.idp7408112" class="footnote" name="idp7408112"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
4361 </p><a class="indexterm" name="idp7411904"></a><p>
4362 <span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
4363 å se det vi husker å ha lest.  Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
4364 studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
4365 eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
4366 bibliotek og se i avisene.  Disse artiklene finnes sannsynligvis på
4367 microfiche.  Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir.  Uansett, så
4368 står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
4369 huske&#8212;ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske noe som er
4370 nær sannheten.
4371 </p><p>
4372 Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
4373 ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien.  Nøkkelen
4374 er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
4375 Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan holde oss ærlige.
4376 Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på det, for
4377 skolebarn, for forskere, for bestemor.  Et fritt samfunn forutsetter denne
4378 kunnskapen.
4379 </p><p>
4380
4381 Internettet var en unntak fra denne forutsetningen.  Før Internettarkivet
4382 var det ikke mulig å gå tilbake.  Internettet var i essens et flyktig
4383 medium.  Og likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å
4384 forme og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare
4385 det i en eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har
4386 masse arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det
4387 finnes bare en kopi av Internettet&#8212;den som blir oppbevart av
4388 Internettarkivet.
4389 </p><p>
4390 Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet.  Han var en svært vellykket
4391 Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker.  På
4392 1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
4393 forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område.  Derfor
4394 lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
4395 kunnskap.  Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
4396 *Andrew Carnige* for Internettet.  I desember 2002 hadde arkivet over ti
4397 milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
4398 </p><a class="indexterm" name="idp7419040"></a><a class="indexterm" name="idp7419792"></a><a class="indexterm" name="idp7420576"></a><a class="indexterm" name="idp7421392"></a><a class="indexterm" name="idp7422208"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4399 Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
4400 menneskehetens historie.  Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
4401 og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>&#8212;og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
4402 større enn kongressbiblioteket</span>»</span>.  Og dette var bare det første av
4403 arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge.  I tillegg til Internettarkivet
4404 er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet.  TV, viser det seg, er enda mer
4405 flyktig enn Internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
4406 til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
4407 for de som vil se det i dag.  Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
4408 av Vanderbilt University&#8212;takket være et spesifikt unntak i
4409 opphavsrettsloven.  Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for
4410 forskere for en svært lav avgift.  <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
4411 nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4412 du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
4413 bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det,
4414 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp7429152"></a><a class="indexterm" name="idp7429968"></a><p>
4415
4416 Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown?  Husker du den uvirkelige
4417 opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
4418 fiktig TV-karakter?  Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
4419 du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
4420 de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
4421 &#8230; så ville det være nesten umulig &#8230; Dette materialet er nesten
4422 umulig å finne. &#8230;
4423 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7433184"></a><p>
4424 Hvorfor er det slik?  Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
4425 aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
4426 videobånd er det?  Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
4427 a forstå effekten av media på Amerika i det nittende århundre har en enklere
4428 jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten av media på Amerika i det
4429 tjuende århundre?
4430 </p><p>
4431 Dette er delvis på grunn av loven.  Opphavsrettseiere var tidlig i
4432 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4433 biblioteker.  Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
4434 sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
4435 slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
4436 </p><a class="indexterm" name="idp7436288"></a><a class="indexterm" name="idp7437104"></a><p>
4437 Disse reglene gjaldt også for filmer.  Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
4438 et unntak for film.  Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
4439 gjort slik deponering.  Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
4440 deponerte filmene&#8212;så lenge de ville uten noe kostnad.  Bare i 1915 var
4441 det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>.  Dermed var
4442 det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
4443 Eksemplaret eksisterer&#8212;hvis den finnes i det hele tatt&#8212;i
4444 arkivbiblioteket til filmselskapet.<a href="#ftn.idp7439856" class="footnote" name="idp7439856"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
4445 </p><p>
4446 Det samme er generelt sett sant også for TV.  Fjernsynssendinger var
4447 opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet&#8212;det fantes ingen måte å ta opp
4448 kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span>.  Men
4449 etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
4450 kringkastere seg i større grad på loven.  Loven krevde at de laget et
4451 eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
4452 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet</span>»</span>.  Men disse eksemplarene ble kun lagret
4453 hos kringkastingsselskapene.  Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
4454 til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
4455 av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
4456 den.
4457 </p><a class="indexterm" name="idp7444960"></a><p>
4458
4459 Kahle ivret etter å rette på dette.  Før 11. september 2001 hadde han og
4460 hans allierte begynt å ta opp TV.  De valgte tjue stasjoner rundt om i
4461 verden og trykket på opptaksknappen.  Etter 11. september jobbet Kahle med
4462 et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
4463 alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
4464 nett.  Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
4465 hendelsene den dagen.
4466 </p><a class="indexterm" name="idp7447072"></a><a class="indexterm" name="idp7447744"></a><a class="indexterm" name="idp7448848"></a><a class="indexterm" name="idp7450160"></a><a class="indexterm" name="idp7451264"></a><a class="indexterm" name="idp7452080"></a><a class="indexterm" name="idp7452896"></a><a class="indexterm" name="idp7453712"></a><p>
4467 Kahle hadde samme idé for film.  I samarbeid med Rick Relinger, hvis
4468 filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
4469 betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
4470 opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet.  Prelinger lot Kahle
4471 digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
4472 Internettet for gratis nedlasting.  Prelingers selskap er et kommersielt
4473 selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv.  Det han
4474 oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
4475 salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
4476 materialet som de ønsket å bruke.  Noen lastet ned materialet og laget
4477 filmer på egen hånd.  Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
4478 filmer.  Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
4479 delen av vår kultur.  Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
4480 deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
4481 under et atomangrep?  Besøk archive.org og du kan laste ned filmen på noen
4482 få minutter&#8212;gratis.
4483 </p><p>
4484 Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
4485 ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang.  Det er
4486 nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
4487 historien.  Loven krever ikke at disse eksemplarene oppevares av noen, eller
4488 at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen enkel
4489 måte å finne dem.
4490 </p><p>
4491 Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris.  Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
4492 ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
4493 mulighet til å selge tilgang til det.  Målet hans er å sikre konkurranse
4494 rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår.  Ikke i den
4495 kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
4496 livet som all kreativ eiendom har&#8212;et ikke-kommersielt liv.
4497 </p><p>
4498
4499 For her er en idé som vi bør kjenne bedre.  Hver bit av kreativ eiendom går
4500 igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">liv</span>»</span>.  I dens første liv, hvis skaperen er
4501 heldig, blir innholdet solgt.  I slike tilfeller er det kommersielle
4502 markedet en suksess for skaperen.  Det store flertallet av kreativ eiendom
4503 nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette.  For det innholdet
4504 er kommersielt liv ekstremt viktig.  Uten dette kommersielle markedet hevder
4505 mange at det ville vært mindre kreativitet.
4506 </p><p>
4507 Etter at det kommersielle livet til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
4508 tradisjon alltid støttet opp om et andre liv.  En avis leverer nyheter hver
4509 dag på dørkarmen til Amerika.  Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
4510 eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
4511 om vår historie.  Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
4512 informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
4513 </p><a class="indexterm" name="idp7462256"></a><p>
4514 Det samme har alltid vært tilfelle for bøker.  En bok blir utsolgt fra
4515 forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<a href="#ftn.idp7463840" class="footnote" name="idp7463840"><sup class="footnote">[115]</sup></a>).  Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
4516 selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe.  Den kan
4517 også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
4518 helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
4519 bok. Dette andre livet er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
4520 til kulturen.
4521 </p><p>
4522 Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om et stabilt annet liv for
4523 kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
4524 tjuende og tjueførste århundre.  For disse&#8212;TV, filmer, musikk, radio,
4525 Internettet&#8212;finnes det ingen garanti for et annet liv.  For denne
4526 typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &amp;
4527 Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
4528 enn det som et visst begrenset marked etterspør.  Ut over det forsvinner
4529 kulturen.
4530 </p><p>
4531
4532 <span class="strong"><strong>I det meste</strong></span> av det tjuende århundre var
4533 det økonomi som sørget for dette.  Det ville vært sinnsykt dyrt a samle og
4534 gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
4535 eksemplarer er ekstremt høy.  Så selv om loven i prinsippet ville ha
4536 begrenset muligheten for en som Brewster Kahle til å kopiere kulturen
4537 generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
4538 umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen.  Loven hadde liten praktisk
4539 effekt.
4540 </p><p>
4541 Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
4542 første gang siden biblioteket i Alexandria er det gjennomførbart å tenke seg
4543 å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller distribuert
4544 offentlig.  Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv med alle
4545 bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg et arkiv
4546 over alle bevegelige bilder og lyd.
4547 </p><p>
4548 Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
4549 før.  Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
4550 vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig.  Som Kahle
4551 beskriver det,
4552 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp7474256"></a><p>
4553 Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk.  I
4554 gjennom hele historien.  Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
4555 &#8230; og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
4556 tjuende århundret.  Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike boktitler.
4557 Alt dette vil få plass på datamaskiner som ville få plass i dette rommet og
4558 et lite firma villa ha råd til det.  Så vi er ved et vendepunkt i
4559 historien.  Universell tilgang er målet.  Og utsikten til å få et annet liv
4560 basert på dette er &#8230; spennende.  Det kan bli en av de tingene som
4561 menneskeheten ville være mest stolt av.  Helt der oppe blant biblioteket i
4562 Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
4563 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7477440"></a><p>
4564
4565 Kahle er ikke den eneste bibliotekaren.  Internetarkivet er ikke det eneste
4566 arkivet.  Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
4567 eller arkiver kunne være.  Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span> det
4568 kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt.  Men det gjør det.  Og
4569 uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
4570 kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid.  Noen vil bruke
4571 det for å forstå det. Andre for å kritisere det.  Noen vil bruke det, slik
4572 Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden.  Disse
4573 teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
4574 deler av vår fortid&#8212;en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
4575 fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i
4576 Alexandria virkelig igjen.
4577 </p><p>
4578 Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
4579 arkiv.  Men advokatkostnadene består.  For uansett hvor mye vi ønsker å
4580 kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver</span>»</span>, og uansett hvor koselig idéen om et
4581 <span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
4582 samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Og
4583 eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
4584 </p><a class="indexterm" name="idp7483680"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7408112" class="footnote"><p><a href="#idp7408112" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
4585
4586 <a class="indexterm" name="idp7408496"></a> <a class="indexterm" name="idp7409600"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
4587 hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel.  En pressemelding
4588 fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
4589 Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
4590 er over</span>»</span>.  Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
4591 </p></div><div id="ftn.idp7439856" class="footnote"><p><a href="#idp7439856" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a>
4592
4593
4594 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4595 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4596 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4597 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4598 States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4599 </p></div><div id="ftn.idp7463840" class="footnote"><p><a href="#idp7463840" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a>
4600
4601 <a class="indexterm" name="idp7464224"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4602 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4603 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
4604 september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946
4605 var kun 2.2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget i 2002. R. Anthony
4606 Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
4607 Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
4608 (2003): 593 n. 51.
4609 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7487024"></a><a class="indexterm" name="idp7487840"></a><p>
4610 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
4611 Motion Picture Assication of America siden 1966.  Han ankom Washington
4612 D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen&#8212;bokstavelig talt.  På det
4613 berømte bildet av edsavleggelsen til Johnson på Air Force One etter
4614 snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen.  I sine
4615 nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
4616 mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
4617 </p><a class="indexterm" name="idp7489760"></a><a class="indexterm" name="idp7491456"></a><a class="indexterm" name="idp7492288"></a><a class="indexterm" name="idp7493120"></a><a class="indexterm" name="idp7493936"></a><a class="indexterm" name="idp7494752"></a><a class="indexterm" name="idp7495568"></a><p>
4618 MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
4619 stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
4620 filmer mot økende kritikk innenlands.  Organisasjonen representerer nå ikke
4621 bare filmskapere, med også produsenter og distributører av underholdning for
4622 TV, video og kabel-TV.  Styret er satt sammen av styrelederne og
4623 presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
4624 TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
4625 Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
4626 Brothers.
4627 </p><p>
4628
4629
4630 Valenti er den tredje presidenten for MPAA.  Ingen president før han har
4631 hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.
4632 Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
4633 enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene&#8212;evnen til å fremstå
4634 enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
4635 fortsatt en enkel og ydmyk man.  Men denne mannen, med MBA fra Harvard har
4636 skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
4637 fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
4638 Mr. Smith.  Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
4639 innfødt.
4640 </p><p>
4641 Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
4642 avhengig av, så har MPAA gjort viktig og positivt arbeide.  Ved å utarbeide
4643 MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
4644 talefriheten.  Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
4645 mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
4646 personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere betydningen av
4647 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.
4648 </p><p>
4649 Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt:
4650 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4651 Uansett hvilke lange argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
4652 uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake
4653 til det fundamentale i saken, det sentrale tema som holder liv i hele denne
4654 debatten: <span class="emphasis"><em>Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme
4655 rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
4656 landet</em></span>.  Det er det som er saken.  Det er det som er spørsmålet.
4657 Og det er podiet som hele denne høringen og debatten som følger må legge
4658 saken til hvile på.<a href="#ftn.idp7503488" class="footnote" name="idp7503488"><sup class="footnote">[116]</sup></a>
4659 </p></blockquote></div><p>
4660
4661 Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
4662 retorikk, er strålende og enkel og strålede fordi den er enkel.  Det
4663 <span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
4664 vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
4665 rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
4666 nasjonen</span>»</span>.  Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
4667 fortsatt.  Det bør ikke finnes noen annenrangs eiendomseiere.
4668 </p><p>
4669 Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell.  Den er uttrykt
4670 med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
4671 bruker avstemming for å velge presidenter.  Men faktum er at det ikke er mer
4672 ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
4673 debatten enn denne påstanden fra Valenti.  Jack Valenti, uansett hvor
4674 hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
4675 når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4676 eiendom</span>»</span>.  Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
4677 forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
4678 fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
4679 hvert fall i Washington.
4680 </p><p>
4681 Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
4682 en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp7512080" class="footnote" name="idp7512080"><sup class="footnote">[117]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
4683 heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
4684 <span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
4685 eiendomseiere</span>»</span>.  Faktisk ville det være en radikal og radikalt
4686 uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
4687 samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
4688 </p><p>
4689 Valenti vet dette.  Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
4690 seg om vår tradisjon og verdiene den representerer.  Han snakker i stedet
4691 for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
4692 slutt på i 1710.  I verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil noen få
4693 mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative kultur får
4694 utvikle seg.
4695 </p><p>
4696
4697 Jeg har to formål med dette kapittelet.  Det første er å overbevise deg om
4698 at historisk sett er Valentis påstander helt gale.  Det andre er å
4699 overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise vår
4700 historie.  Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
4701 rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
4702 like.  Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
4703 for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
4704 skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
4705 ikke har perfekt kontroll.
4706 </p><p>
4707 Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
4708 garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
4709 kan erstatte dem.  Ingen organisasjon har det.  Ingen person har det.  (Spør
4710 for eksempel meg om ansettelsestrygghet.)  Men det som er bra for MPAA er
4711 ikke nødvendigvis bra for Amerika.  Et samfunn som forsvarer idealene til en
4712 fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
4713 den gamle.
4714 </p><p>
4715 <span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
4716 fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
4717 grunnloven til USA.
4718 </p><p>
4719 Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  De elsket de
4720 eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven.  Hvis
4721 myndigheten tar din eiendom&#8212;hvis den kondemnerer huset ditt eller
4722 eksproprierer et stykke land fra gården din&#8212;så er det et krav, i følge
4723 det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt</span>»</span>, at du
4724 må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
4725 Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er ukrenkelig.  Den kan
4726 <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
4727 betaler for det privilegiet.
4728 </p><p>
4729
4730 Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
4731 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.  I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet
4732 til å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>, <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
4733 grunnloven at kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
4734 rettighetene den har delt ut og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
4735 falle i det fri og bli allemannseie.  Men når kongressen gjør dette, når
4736 utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
4737 til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale
4738 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for denne <span class="quote">«<span class="quote">beslaget</span>»</span>. I
4739 stedet krever den samme konstitusjonen som krever kompensasjon når det
4740 gjelder landområder at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span>
4741 helt uten kompensasjon overhodet.
4742 </p><p>
4743 Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
4744 tildeles de samme rettighetene.  De skal tydelig behandles forskjellig.
4745 Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
4746 argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
4747 som enhver annen eiendomseier.  Han argumenterer i effekt for å endre
4748 grunnloven selv.
4749 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4750 Å argumentere for en endring i grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
4751 Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
4752 av 1789 forsvarte slaveri.  Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for
4753 å bli valgt.  Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange
4754 stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800).
4755 Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den
4756 første til å innrømme at de gjorde store feil.  Vi har siden avvist noen av
4757 disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise.  Så
4758 argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
4759 vi også gjøre det.
4760 </p><p>
4761 I stedet er mitt argument at på grunn av at Jefferson gjorde det, bør vi i
4762 det minste forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
4763 grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise
4764 påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
4765 all annen eiendom?  Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
4766 et allemannseie?
4767 </p><a class="indexterm" name="idp7536960"></a><p>
4768 For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
4769 til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendomsrettene</span>»</span>, og kontrollen de har
4770 muliggjort.  Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
4771 definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
4772 kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
4773 bør beskyttes, men hvordan.  Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
4774 håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
4775 hvordan den spesifikk blandingen av rettigheter bør være.  Ikke
4776 <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
4777 institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
4778 kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
4779 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
4780
4781
4782
4783 For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
4784 hvordan eiendom er beskyttet.  For å være presis, så trenger vi en mer
4785 generell måte enn det begrensede språket til lovverket tillater.  I
4786 <em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
4787 modell for å representere dette mer generelle perspektivet.  For enhver
4788 spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
4789 reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
4790 reguleringen.  Jeg representerte det med dette diagrammet:
4791 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte
4792 eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7554688"></a><p>
4793 I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
4794 er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
4795 tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
4796 regulering eller som en rettighet.  For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
4797 det som regulering.)  Ovalene representerer fire måter som individet eller
4798 gruppen kan bli regulert på&#8212;enten begrenset eller alternativ
4799 muliggjort.  Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
4800 advokater).  Den begrenser ved å true med straff etter faktum hvis regler
4801 satt i forkant blir brutt.  Dermed hvis du for eksempel bevisst krenker
4802 Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
4803 ut på web, så kan du bli straffet med en bot på 150 000 dollar.  Boten
4804 er en *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel.  Den pålegges av
4805 staten.<a class="indexterm" name="idp7455728"></a>
4806 </p><a class="indexterm" name="idp7558880"></a><p>
4807 Normer er en annen type begrensning.  De kan også straffe et individ for å
4808 bryte en regel.  Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
4809 (eller ikke bare) fra staten.  Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
4810 det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
4811 står i en kinokø.  Straffen er kanskje ikke veldig streng, selv om det
4812 avhenger av fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange
4813 straffer som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig
4814 regelen håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
4815 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
4816 Markedet er en tredje type begrensning.  Dets begrensing tar effekt gjennom
4817 betingelser.  Du kan gjøre X hvis du betaler Y og du vil få betalt M hvis du
4818 gjør N.  Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
4819 normer&#8212;det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
4820 skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
4821 selge.  Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
4822 kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et
4823 individ eller en gruppe kan oppføre seg.
4824 </p><a class="indexterm" name="idp7562576"></a><p>
4825 Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske,
4826 <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>&#8212;den fysiske verden slik en oppleves&#8212;er
4827 en begrensning på adferd.  En nedrast bro kan begrense din mulighet til å
4828 komme over en elv.  Jernbanespor kan begrense et fellesskaps mulighet til å
4829 holde ved like sammen sitt sosiale liv.  På samme måte som med markedet,
4830 påfører ikke arkitekturen sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span>
4831 straff.  I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører arkitektur
4832 sine begrensninger gjennom samtidige betingelser.  Disse betingelsene blir
4833 ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter eller av politiet som
4834 straffer tyveri, men av naturen, av <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>.Hvis en 200
4835 kilos steinblokk som sperrer veien din, så er det gravitasjonsloven som
4836 håndhever den begrensningen. Hvis en 500 dollars flybillett står mellom deg
4837 og en flytur til New York, så er det markedet som håndhever den
4838 begrensningen.
4839 </p><a class="indexterm" name="idp7568288"></a><a class="indexterm" name="idp7569616"></a><a class="indexterm" name="idp7570944"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
4840
4841
4842
4843 Så det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
4844 påvirker hverandre.  Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen.
4845 Eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
4846 </p><p>
4847 Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
4848 effektive friheten som enhver har ved et bestemt tidspunkt til å gjøre en
4849 bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen.
4850 Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, min
4851 påstand er ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de viktigste
4852 og eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker frihet)
4853 må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
4854 </p><a class="indexterm" name="idp7576112"></a><a class="indexterm" name="idp7576912"></a><a class="indexterm" name="idp7577728"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
4855 Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
4856 bil.  Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
4857 hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt.  Det er
4858 delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste
4859 rasjonelle sjåfører til å senke farten.  Fartssperrer i busser er et annet
4860 eksempel, som setter makshastigheten som en fører kan oppnå.  Friheten er
4861 delvis begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
4862 hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet.
4863 Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å
4864 kjøre fort.  Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag og du vil antagelig
4865 bli straffet av naboene.  Den samme normen vil ikke være like effektiv i en
4866 annen by, eller om natten.
4867 </p><p>
4868
4869 Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
4870 disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
4871 spesiell rolle i å påvirke de andre tre.<a href="#ftn.idp7585328" class="footnote" name="idp7585328"><sup class="footnote">[118]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
4872 redusere begrensningene til en bestemt modalitet.  Loven kan slik brukes til
4873 å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
4874 Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
4875 vanskeligere å kjøre raskt.  Loven kan brukes til å finansiere
4876 reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring.  Eller loven kan brukes
4877 til å kreve at andre lover blir mer streng&#8212;et føderalt krav som sier
4878 at delstatene må redusere fartsgrensene&#8212;for slik å gjøre det mindre
4879 attraktivt å kjøre fort.
4880 </p><a class="indexterm" name="idp7588144"></a><a class="indexterm" name="idp7590864"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="100%" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7594560"></a><p>
4881 Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret.  For å
4882 forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
4883 på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid.  En
4884 begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen.  En frihet
4885 muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp7596400" class="footnote" name="idp7596400"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
4886 </p><a class="indexterm" name="idp7606768"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
4887 Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
4888 eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt
4889 kampanje mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten.  Denne
4890 modellen hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
4891 </p><p>
4892 La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
4893 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp7616816"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
4894
4895
4896 Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur.  Lovverket begrenser
4897 muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for de som
4898 kopierer og deler innhold.  Denne straffen er forsterket av teknologier som
4899 gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur) og dyrt å kopiere
4900 og dele innhold (marked).  Til slutt er disse straffene *mitigated* av
4901 normer som vi alle gjenkjenner&#8212;for eksempel barn som tar opp andre
4902 barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god
4903 hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før
4904 Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd.
4905 </p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp7623408"></a><a class="indexterm" name="idp7624512"></a><a class="indexterm" name="idp7625328"></a><p>
4906 Så kommer Internettet, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
4907 p2p-fildeling.  Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
4908 det samme gjør begrensningene fra markedet.  Og etter hvert som både
4909 markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
4910 normene seg opp.  Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
4911 Internettet blir en effektiv anarkistat etter Internettet.
4912 </p><a class="indexterm" name="idp7627152"></a><a class="indexterm" name="idp7628592"></a><a class="indexterm" name="idp7629920"></a><p>
4913
4914 Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes svar. Teknologien er
4915 endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres
4916 igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen for
4917 opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams
4918 fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som
4919 fulgte.
4920 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="100%" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7634880"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
4921 Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
4922 krigerne.  Faktisk ble denne miksen av regulatoriske modaliteter, i en
4923 <span class="quote">«<span class="quote">hvitbok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (et sterkt
4924 påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert og
4925 strategien for å respondere den gang kartlagt.  Som svar på endringene som
4926 Internettet hadde ført til, argumenterte hvitboken (1) Kongressen burde
4927 styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
4928 markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
4929 kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærer burde lære
4930 opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
4931 </p><a class="indexterm" name="idp7639536"></a><a class="indexterm" name="idp7640848"></a><a class="indexterm" name="idp7642176"></a><a class="indexterm" name="idp7642992"></a><p>
4932
4933 Denne blandede strategien er akkurat hva opphavsretten trengte&#8212;hvis
4934 den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
4935 påført av Internettet.  Og det er akkurat det vi bør forvente at
4936 innholdsindustrien presser på for.  Det er så amerikansk som det kan bli å
4937 anse det lykkelige livet du har som en rettighet, og se til rettsvesenet for
4938 å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette lykkelige livet.
4939 Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be myndighetene om å
4940 gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom (arkitektur) raderer bort
4941 eiendommen deres (lov).  Bønder nøler ikke med å be myndighetene erstatte
4942 dem når et virus (arkitektur) utsletter avlingen deres.  Fagforeninger nøler
4943 ikke med å be myndighetene erstatte dem når import (marked) tar knekken på
4944 USAs stålindustri.
4945 </p><a class="indexterm" name="idp7645504"></a><a class="indexterm" name="idp7646816"></a><a class="indexterm" name="idp7648144"></a><p>
4946 Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
4947 kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk
4948 nyvinning.  Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede
4949 teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
4950 innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown
4951 beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur</span>»</span>.
4952 </p><a class="indexterm" name="idp7650544"></a><a class="indexterm" name="idp7651376"></a><a class="indexterm" name="idp7652496"></a><a class="indexterm" name="idp7653312"></a><a class="indexterm" name="idp7654128"></a><a class="indexterm" name="idp7654944"></a><a class="indexterm" name="idp7655760"></a><a class="indexterm" name="idp7656576"></a><p>
4953 Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
4954 så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi
4955 har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at
4956 myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
4957 forretninger.  Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
4958 av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
4959 digital-kamera.  <a href="#ftn.idp7658304" class="footnote" name="idp7658304"><sup class="footnote">[120]</sup></a> Tror noen at
4960 myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak?  Motorveier
4961 har svekket frakt via jernbanen.  Er det noen som mener vi bør bannlyse
4962 trailere fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte
4963 jernbanen? Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere
4964 svekket hvor <span class="quote">«<span class="quote">klistrete</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig
4965 reklame kommer på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal),
4966 og det kan godt være at denne endringen har svekket markedet for
4967 TV-reklame.  Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å
4968 styrke kommersielt TV?  (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en
4969 gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
4970 </p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp7665536"></a><a class="indexterm" name="idp7666352"></a><a class="indexterm" name="idp7667168"></a><a class="indexterm" name="idp7668272"></a><a class="indexterm" name="idp7669088"></a><a class="indexterm" name="idp7669904"></a><p>
4971 Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
4972 fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
4973 handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
4974 forretninger mot andre måter.  Deres rolle er ikke å velge vinnere og
4975 beskytte dem mot tap.  Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
4976 aldri få noen fremgang.  Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
4977 i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
4978 har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<a href="#ftn.idp7672112" class="footnote" name="idp7672112"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
4979 selskaper også andre virkemidler.  (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
4980 konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
4981 myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
4982 Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering.  Det er
4983 sovjetunionen under Brezhnev.
4984 </p><p>
4985 Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
4986 endrer måten de gjør forretninger på å se mot regjeringen for beskyttelse,
4987 så er det en spesiell plikt for beslutningstakere å garantere at den
4988 beskyttelsen ikke blokkerer fremgang.  Det er med andre ord plikten til
4989 beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til de som blir
4990 skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
4991 muligheter for innovasjon og endring.
4992 </p><a class="indexterm" name="idp7675696"></a><a class="indexterm" name="idp7676784"></a><a class="indexterm" name="idp7677632"></a><p>
4993 I sammenhengen lover som regulerer tale&#8212;hvilket åpenbart inkluderer
4994 opphavsrettsloven&#8212;er plikten enda sterkere.  Når industrien klager
4995 over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en måte som
4996 belaster tale og kreativitet, bør beslutningstakere være spesielt skeptiske
4997 til forespørselen.  Det er alltid en dårlig avtale for myndighetene å
4998 begynne å regulere tale-markeder.  Risikoene og farene med det spillet er
4999 nøyaktig årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget første
5000 grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som &#8230;
5001 begrenser talefriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om å vedta
5002 lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> talefriheten, bør den
5003 vurdere&#8212;svært nøye&#8212;hvorvidt slik regulering er berettiget.
5004 </p><a class="indexterm" name="idp7681424"></a><a class="indexterm" name="idp7682560"></a><p>
5005
5006 Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
5007 blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget</span>»</span>.  Mitt
5008 argument er om endringenes effekt. For før vi starter på spørsmålet om
5009 berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
5010 verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
5011 som innholdsindustrien ønsker.
5012 </p><p>
5013 Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
5014 </p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
5015 I 1873 ble kjemikaliet DDT syntesert første gang.  I 1948 vant den
5016 sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å
5017 demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT.  I løpet av 1950-tallet
5018 ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
5019 skadedyr.  Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjon.
5020 </p><p>
5021 Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
5022 å øke avlingene.  Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
5023 verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
5024 </p><a class="indexterm" name="idp7694224"></a><a class="indexterm" name="idp7695040"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
5025 Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5026 som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
5027 miljømessige konsekvenser.  Fugler mistet evnen til å reprodusere seg.  Hele
5028 kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt.
5029 </p><p>
5030 Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet.  Paul Müller hadde ikke som mål å
5031 skade fugler.  Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt
5032 sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
5033 ble angrepet.  Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
5034 var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
5035 miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
5036 </p><a class="indexterm" name="idp7699696"></a><a class="indexterm" name="idp7701008"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
5037
5038 Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
5039 University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
5040 <span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp7705072" class="footnote" name="idp7705072"><sup class="footnote">[122]</sup></a>  Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
5041 dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten.  Eller at
5042 forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide.  Eller at musikk bør gis
5043 bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
5044 for å beskytte forfattere vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
5045 miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet.  Og på
5046 samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
5047 bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
5048 beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på
5049 forfattere.  Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme
5050 på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
5051 </p><a class="indexterm" name="idp7708544"></a><p>
5052 Mitt argument, i dette kapittelets balanse, forsøker å kartlegge akkurat
5053 denne effekten.  Det er ingen tvil om at teknologien til Internettet har
5054 hatt dramatisk effekt på muligheten til opphavsrettseierne til å beskytte
5055 innholdet sitt.  Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
5056 sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
5057 endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
5058 endringene ikke bare være at opphavsrettsverk blir effektivt beskyttet.  I
5059 tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne massive økningen i
5060 beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet.
5061 </p><a class="indexterm" name="idp7710960"></a><p>
5062 For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
5063 fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli
5064 borte.
5065 </p><a class="indexterm" name="idp7713104"></a><a class="indexterm" name="idp7714416"></a><a class="indexterm" name="idp7715792"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7718192"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp7723072"></a><a class="indexterm" name="idp7724224"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp7728784"></a><p>
5066 USA kopierte engelsk opphavsrettslov.  Egentlig kopierte og forbedret vi
5067 engelsk opphavsrettslov.  Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
5068 eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
5069 engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
5070 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
5071 Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
5072 til Kongressen på en måte som, i hvert fall for vår grunnlov, er veldig
5073 rar.  Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
5074 </p><p>
5075
5076 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
5077 kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
5078 eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser.  Vi
5079 kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen</span>»</span>, på grunn av det denne
5080 bestemmelsen ikke sier.  Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
5081 dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter</span>»</span>.  Den sier at Kongressen har
5082 myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremskritt</em></span>.  Tildeling av
5083 myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet
5084 med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å
5085 belønne forfattere.
5086 </p><a class="indexterm" name="idp7737552"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
5087 Fremskritts-bestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
5088 opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
5089 for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
5090 kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering.  Vi kan anta
5091 at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål.  Faktisk
5092 forsterket, i motsetning til engelskmennene, grunnlovsforfatterne dette
5093 målet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere</span>»</span>.
5094 </p><a class="indexterm" name="idp7745344"></a><a class="indexterm" name="idp7746160"></a><a class="indexterm" name="idp7747280"></a><p>
5095 Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om grunnlovens
5096 utforming generelt.  For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
5097 struktur.  For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en
5098 struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden
5099 kort.  For å hindre at for mye makt samlet seg hos en kirke, forbød de
5100 føderale myndigheter å etablere en kirke.  For å hindre at for mye makt
5101 samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket
5102 makten til delstatene&#8212;inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den tiden
5103 ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av delstatene,
5104 som valgte president.  I hvert tilfelle, bygget en
5105 <span class="emphasis"><em>struktur</em></span> inn kontrollmekanismer inn i den
5106 konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
5107 maktkonsentrasjon.
5108 </p><a class="indexterm" name="idp7748992"></a><a class="indexterm" name="idp7752000"></a><p>
5109 Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
5110 reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag.  Omfanget av den
5111 regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte.  For å begynne å
5112 forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
5113 sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
5114 årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
5115 </p><a class="indexterm" name="idp7755312"></a><a class="indexterm" name="idp7756752"></a><a class="indexterm" name="idp7758128"></a><a class="indexterm" name="idp7759456"></a><p>
5116
5117 Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
5118 teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
5119 konsentrasjon av markedsmakt.  Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
5120 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5121 Vi kommer til å ende opp her:
5122 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1442.svg" align="middle" width="100%" alt="«Opphavsrett» i dag."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5123
5124 La meg forklare hvordan.
5125
5126 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp7774608"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
5127 Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
5128 den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene
5129 hadde blitt konfrontert med i 1774.  Flere delstater hadde vedtatt lover som
5130 beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var
5131 tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet kreativt
5132 forfatterskap.<a href="#ftn.idp7778544" class="footnote" name="idp7778544"><sup class="footnote">[123]</sup></a> Dette betød at det ikke
5133 var noe garantert allemannseie i USA i 1790.  Hvis opphavsretten var
5134 beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et
5135 verk publisert i USA var kontrollert eller fritt.  Akkurat som i England
5136 ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
5137 basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
5138 verk.
5139 </p><a class="indexterm" name="idp7782512"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
5140 Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
5141 opphavsrettigheter.  Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
5142 delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
5143 verker enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of
5144 Anne i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle Engelske verk
5145 utløp, betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
5146 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
5147 I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven.  Den opprettet en
5148 føderal opphavsrett og sikret opphavsretten for fjorten år.  Hvis en
5149 forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge
5150 å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år.  Hvis han ikke fornyet
5151 opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
5152 </p><a class="indexterm" name="idp7789360"></a><p>
5153 Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
5154 så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5155 opphavsrettsregimet.  Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5156 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5157 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5158 14 år.<a href="#ftn.idp7791664" class="footnote" name="idp7791664"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
5159 </p><a class="indexterm" name="idp7795968"></a><a class="indexterm" name="idp7797248"></a><p>
5160
5161 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5162 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5163 gitt til verker der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5164 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5165 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5166 </p><p>
5167 Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
5168 opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
5169 minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år.  Balansen
5170 tillot deres verk å falle i det fri.<a href="#ftn.idp7800768" class="footnote" name="idp7800768"><sup class="footnote">[125]</sup></a>
5171 </p><a class="indexterm" name="idp7804480"></a><a class="indexterm" name="idp7805696"></a><a class="indexterm" name="idp7806800"></a><p>
5172 Selv i dag gir denne strukturen gi mening.  De fleste av kreative verk har
5173 et kommersielt liv som kun varer noen få år.  De fleste bøker er utsolgt fra
5174 forlaget etter ett år.<a href="#ftn.idp7808528" class="footnote" name="idp7808528"><sup class="footnote">[126]</sup></a> Når det skjer
5175 kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
5176 Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>i effekt</em></span> ikke lenger kontrollert av
5177 opphavsretten.  Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
5178 stadiet er å selge bøkene som brukte bøker.  Denne bruken &#8212; fordi den
5179 ikke involverer publisering &#8212; er effektivt uten begrensninger.
5180 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
5181 I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten
5182 endret en gang.  I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt
5183 42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år.  I de neste
5184 femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang.  I 1909
5185 utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed
5186 maksimal vernetid på 56 år.
5187 </p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
5188 Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
5189 opphavsrettsloven siden.  Elleve ganger de siste førti årene, har Kongressen
5190 utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter.  To ganger i løpet av
5191 disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
5192 opphavsretter.  I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
5193 kun ett til to år.  I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
5194 opphavsretter med nitten år.  Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av
5195 opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende
5196 og fremtidige opphavsretter med tyve år.
5197 </p><a class="indexterm" name="idp7822112"></a><p>
5198
5199 Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
5200 når verk faller i det fri og blir allemannseie.  Denne siste utvidelsen
5201 betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettini av femtifem år,
5202 eller 70 prosent av tiden siden 1962.  Dermed vil det i de tjue årene etter
5203 Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
5204 ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
5205 være utløp av vernetiden i opphavsretten.
5206 </p><a class="indexterm" name="idp7824688"></a><p>
5207 Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
5208 opphavsrettsloven som få har lagt merke til.  Husk at jeg sa at
5209 grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
5210 opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en initiell vernetid.
5211 Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
5212 opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende
5213 beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
5214 verdi.
5215 </p><a class="indexterm" name="idp7827280"></a><a class="indexterm" name="idp7828144"></a><a class="indexterm" name="idp7829264"></a><p>
5216 USA forlot dette fornuftige systemet i 1976.  For alle verk skapt etter 1978
5217 var det kun en vernetid&#8212;maksimal vernetid.  For
5218 <span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
5219 For selskaper var vernetiden syttifem år.  Så, i 1992, fjernet Kongressen
5220 kravet om fornying for alle verk skapt før 1978.  Alle verk beskyttet av
5221 opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid.  Etter Sonny Bonny-loven
5222 var vernetiden nittifem år.
5223 </p><p>
5224 Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
5225 sikre ta verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
5226 riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
5227 er mulig å la et verk bli allemannseie.  Allemannseiet ble foreldreløst
5228 etter disse endringene i opphavsrettsloven.  På tross av kravet om av
5229 vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> så har vi ingen indikasjoner
5230 på at noe vil begrense den.
5231 </p><a class="indexterm" name="idp7833648"></a><a class="indexterm" name="idp7834864"></a><p>
5232 Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
5233 opphavsretten er dramatisk.  I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
5234 opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett.  Det betyr at den
5235 gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år.  På grunn av fjerningen
5236 av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
5237 vernetiden.  På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
5238 tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<a href="#ftn.idp7837120" class="footnote" name="idp7837120"><sup class="footnote">[127]</sup></a>
5239 </p><a class="indexterm" name="idp7839024"></a><a class="indexterm" name="idp7840272"></a><a class="indexterm" name="idp7841600"></a><a class="indexterm" name="idp7842880"></a><a class="indexterm" name="idp7844160"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
5240 <span class="quote">«<span class="quote">Dekningsområdet</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av
5241 rettigheter tildelt gjennom lovverket.  Dekningsområdet for USAs opphavsrett
5242 har endret seg dramatisk.  Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige,
5243 men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til
5244 sammenhengen i denne debatten.
5245 </p><a class="indexterm" name="idp7850240"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
5246 I 1790 var omfanget veldig smalt.  Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
5247 diagrammer og bøker</span>»</span>.  Det betyr at den ikke dekket for eksempel
5248 musikk eller arkitektur.  Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
5249 eksklusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
5250 Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
5251 opphavsrettseierens tillatelse.  Til slutt var retten tildelt av
5252 opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok.  Retten strakk seg ikke
5253 til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det ville dermed
5254 ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
5255 opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
5256 (som et skuespill basert på en publisert bok).
5257 </p><p>
5258 Dette har også endret seg dramatisk.  Mens omrisset av opphavsretten i dag
5259 er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, sa dekker
5260 retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
5261 håndgripelig form.  Det dekker musikk så vel som arkitektur, drama så vel
5262 som datamaskinprogrammer.  Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
5263 eksklusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også eksklusiv
5264 rett til å kontrollere enhver <span class="quote">«<span class="quote">kopi</span>»</span> av dette verket.  Og
5265 viktigst for vårt formål her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
5266 bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
5267 verk</span>»</span> som kan gro ut av det originale verket.  På denne måten dekker
5268 retten flere kreativt verk, beskytter det kreative verket bredere og
5269 beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
5270 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
5271
5272 Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har *prosedyrale*
5273 begrensninger på retten blitt slakket på.  Jeg har allerede beskrevet den
5274 fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992.  I tillegg til
5275 fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov,
5276 et krav om at et verk måtte registreres før det kunne nyte godt av
5277 opphavsrettsbeskyttelsen.  Det var også et krav om at ethvert
5278 opphavsrettsbeskyttet verk enten måtte merkes med det berømte © eller
5279 ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>.  For mesteparten av historien til USAs
5280 opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
5281 myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
5282 </p><a class="indexterm" name="idp7866544"></a><p>
5283 Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen at for de
5284 fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
5285 første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
5286 beskyttelse aldri opphavsrettsbeskyttet.  Dermed reflekterte regelen normen:
5287 De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så
5288 registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det.  Den samme
5289 begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
5290 opphavsrettighetsbeskyttet&#8212;slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
5291 påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse.  Kravet om at verket ble deponert var
5292 for å sikre at etter at vernetiden utløp ville det eksistere et eksemplar av
5293 verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å spore
5294 opp den opprinnelige forfatteren.
5295 </p><a class="indexterm" name="idp7870784"></a><p>
5296 Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
5297 bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov.  Det er intet krav om at
5298 du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
5299 Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
5300 om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
5301 faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere.
5302 </p><a class="indexterm" name="idp7872528"></a><a class="indexterm" name="idp7874560"></a><a class="indexterm" name="idp7875760"></a><p>
5303 La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
5304 forskjellene.
5305 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
5306 Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk
5307 registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
5308 deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
5309 tillatelse.  Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
5310 typen urimelig konkurranse.  I 1790 var det 174 utgivere i USA.<a href="#ftn.idp7879296" class="footnote" name="idp7879296"><sup class="footnote">[128]</sup></a> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
5311 regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
5312 USA&#8212;utgivere.
5313 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
5314
5315
5316 Loven lot andre skapere være helt uregulert.  Hvis jeg kopierte ditt dikt
5317 for hand, på nytt og på nytt, som en måte å lære det skikkelig, var min
5318 gjerning helt uregulert i følge 1790-loven.  Hvis jeg tok din roman og laget
5319 et skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en
5320 oppsummering av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den
5321 opprinnelige opphavsrettsloven.  Disse kreative aktivitetene forble frie,
5322 mens aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
5323 </p><a class="indexterm" name="idp7889584"></a><p>
5324 I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
5325 automatisk beskyttet.  Faktisk er det ikke bare boken din.  Enhver epost,
5326 hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver eneste</em></span>
5327 kreative handling som blir redusert til sin håndgripelige form&#8212;alt
5328 dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet.  Det er intet behov for å
5329 registrere eller merke ditt verk.  Beskyttelsen følger av det å skape, ikke
5330 de steg du tar for å beskytte det.
5331 </p><p>
5332 Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
5333 for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de
5334 kopierer for å videredistribuere det eller for å dele et utdrag.
5335 </p><p>
5336 Så mye er den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville kontrollere
5337 konkurrerende publisering.  Men det er en annen del av opphavsretten i dag
5338 som slett ikke er åpenbar.  Dette er beskyttelsen av <span class="quote">«<span class="quote">avledede
5339 verk</span>»</span>.  Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en film basert på
5340 boken din uten tillatelse.  Ingen kan oversette den uten tillatelse.
5341 CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse er gitt.
5342 Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er kontrollert av
5343 opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en
5344 eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og
5345 en stor andel av skriftene inspirert av dem.
5346 </p><a class="indexterm" name="idp7895376"></a><p>
5347 Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
5348 laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss.  I
5349 utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare
5350 unnvikelsen av en smalere opphavsrett.  Hvis jeg skriver en bok, kan du
5351 endre ett ord og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok?  Det
5352 ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
5353 ordentlig vis til å inkludere slike små endringene på samme måte som
5354 ordrette originale verk.
5355 </p><p>
5356
5357 For å unngå denne spøken skapte loven en utrolig myndighet innen fri
5358 kultur&#8212;det er i hvert fall utrolig når du forstår at loven ikke bare
5359 gjelder for den kommersielle utgiver men for enhver med en datamaskin.  Jeg
5360 forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.  Men uansett hvor
5361 galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk er en annen type
5362 galt.  Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt&#8212;de mener
5363 at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte
5364 avledede verker i det hele tatt.<a href="#ftn.idp7899296" class="footnote" name="idp7899296"><sup class="footnote">[129]</sup></a>
5365 Uansett om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er
5366 galt er fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte
5367 piratvirksomhet.
5368 </p><p>
5369 Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
5370 samme måte.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
5371 piratkopiering av min bok.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
5372 din omformende bruk av min bok.<a href="#ftn.idp7904496" class="footnote" name="idp7904496"><sup class="footnote">[130]</sup></a> Disse
5373 to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
5374 </p><a class="indexterm" name="idp7908112"></a><a class="indexterm" name="idp7909504"></a><a class="indexterm" name="idp7910320"></a><p>
5375 Dette kan virke riktig for deg.  Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
5376 mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den
5377 uten å betale meg eller kreditere meg?  Eller hvis Disney lager en figur
5378 kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus</span>»</span>, hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
5379 Mus-leker og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
5380 skapte.
5381 </p><p>
5382 Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
5383 deriverte rettigheter er grunnløse.  Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
5384 ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
5385 fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
5386 </p><a class="indexterm" name="idp7913648"></a><a class="indexterm" name="idp7914848"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
5387 Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
5388 opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere
5389 og forfattere.  Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å
5390 lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er
5391 kopier.<a href="#ftn.idp7921920" class="footnote" name="idp7921920"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
5392 </p><a class="indexterm" name="idp7926144"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
5393
5394
5395 <span class="quote">«<span class="quote">Kopier.</span>»</span> Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
5396 åpnebart regulerer.  Men som med argumentet til Jack Valenti i starten av
5397 dette kapittelet, om at <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> fortjener <span class="quote">«<span class="quote">de
5398 samme rettigheter</span>»</span> som all annen eiendom, så er det dette
5399 <span class="emphasis"><em>åpenbare</em></span> som vi må være mest forsiktig med.  For selv
5400 om det kan ha vært åpenbart i verden før Internet, at eksemplarer var en
5401 åpenbar utløser for opphavsrettsloven, så bør det ved nærmere ettertanke
5402 være åpenbart i verden med Internet, så bør kopier <span class="emphasis"><em>ikke</em></span>
5403 være utløseren for opphavsrettsloven.  For å være presis, bør de ikke
5404 <span class="emphasis"><em>alltid</em></span> være utløseren for opphavsrettsloven.
5405 </p><a class="indexterm" name="idp7933664"></a><p>
5406 Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
5407 veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget.  Min påstand er at
5408 Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der
5409 opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<a href="#ftn.idp7935824" class="footnote" name="idp7935824"><sup class="footnote">[132]</sup></a> da det er klart at dagens rekkevidde for
5410 opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
5411 vedtok opphavsrettsloven.
5412 </p><a class="indexterm" name="idp7937568"></a><a class="indexterm" name="idp7938800"></a><p>
5413 Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
5414 tomme sirkel.
5415 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1521.svg" align="middle" width="100%" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5416
5417
5418 Tenk på en bok i den virkelige verden, og forestill deg at denne sirkelen
5419 representerer alle potensielle <span class="emphasis"><em>bruksmåter</em></span>.  De fleste
5420 av disse bruksmåtene er ikke regulert av åndsverksloven, fordi bruken ikke
5421 skaper et eksemplar.  Hvis du leser en bok så er den handlingen ikke
5422 regulert av åndsverkloven.  Hvis du gir noen boken så er den handlingen ikke
5423 regulert av åndsverkloven.  Hvis du selger boken brukt, så er ikke dette
5424 regulert (åndsverksloven sier uttrykkelig at etter det første salget av en
5425 bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser til hvordan
5426 boken håndteres).  Hvis du sover på boken eller bruker den til å holde oppe
5427 en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette bruksmåter som
5428 ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi.
5429 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1531.svg" align="middle" width="100%" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5430 Derimot er det åpenbart noen bruk av en opphavsrettsbeskyttet som er
5431 regulert av åndsverksloven.  Å publisere boken på nytt, for eksempel, lager
5432 et eksemplar.  Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk står
5433 denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
5434 opphavsrettsbeskyttet verk.  Det er den pragmatiske bruken ordentlig
5435 regulert av opphavsrettsreguleringen (se første diagram på neste side).
5436 </p><a class="indexterm" name="idp7960656"></a><a class="indexterm" name="idp7962048"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
5437 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
5438 forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
5439 bruk</span>»</span>.
5440 </p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
5441 et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1541.svg" align="middle" width="100%" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7970560"></a><a class="indexterm" name="idp7971680"></a><p>
5442 Disse er bruksmåter som selv innebærer kopiering, men som loven behandler
5443 som ikke er regulert fordi *public policy* krever at de forblir uregulert.
5444 Du står fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er
5445 ganske negativ, uten min tillatelse, selv om sitering lager en kopi.  Den
5446 kopien ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til å si hvorvidt
5447 kopien er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett
5448 over slik <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av *public policy* (og muligens første
5449 grunnlovstilleggs)-grunner.
5450 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1542.png" align="middle" width="100%" alt="Uregulert kopiering anses som «rimelig bruk»."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
5451 regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1551.png" align="middle" width="100%" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
5452
5453
5454 I den virkelige verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
5455 uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
5456 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
5457 </p><a class="indexterm" name="idp7983168"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp7988064"></a><p>
5458 Så kom Internett&#8212;et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
5459 et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<a href="#ftn.idp7923120" class="footnote" name="idp7923120"><sup class="footnote">[133]</sup></a> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
5460 utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
5461 dramatisk.  Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
5462 å være regulert.  Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
5463 bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
5464 verk.  I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
5465 bruk også lager en kopi&#8212;kategori 1 blir suget inn i kategori 2.  Og de
5466 som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må
5467 nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
5468 endringen.
5469 </p><a class="indexterm" name="idp7989456"></a><a class="indexterm" name="idp7994144"></a><p>
5470
5471 Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
5472 klart.  Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
5473 ville det ikke være noe troverdig <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-relatert
5474 argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av
5475 hennes bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en
5476 gang, ti ganger, eller hver natt før du gikk til sengs.  Ingen av disse
5477 forekomstene av bruk &#8212; lesing &#8212;, kunne bli regulert av
5478 opphavsrettsloven fordi ingen av disse brukene produserte et eksemplar.
5479 </p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5480 Men samme bok som en e-bok styres effektivt av et annet sett med regler.
5481 Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken en gang,
5482 eller kun en gang i måneden, så vil <span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span>
5483 hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å utøve en slik grad av kontroll, på
5484 grunn av den uheldige egenskapen til opphavsrettsloven som trer inn når det
5485 lages en kopi. Nå, når du leser en bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at
5486 du kun kan lese den fem ganger, så vil du lage en kopi i strid med
5487 opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du leser bruken (eller deler av
5488 den) ut over den femte gangen.
5489 </p><p>
5490 Det er noen folk som mener at dette gir perfekt mening.  Mitt mål akkurat nå
5491 er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke.  Mitt måle er
5492 kun å gjøre det klart at dette er en endring.  Når du forstår dette poenget,
5493 blir noen andre poenger også forståelige:
5494 </p><p>
5495 For det første, var det å fjerne kategori 1 ikke noen lovgiver noensinne
5496 planla.  Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
5497 bruken av opphavsrettsbeskyttede verker.  Det finnes ingen indikatorer i det
5498 hele tatt at lovgiverne hadde en slik ide i tankene da de tillot et slikt
5499 skifte i vår politikk her.  Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
5500 før Internett.
5501 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5502 For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsverdig i sammenheng med
5503 omformende bruk av kreativt innhold.  Igjen kan vi alle forstå at det er
5504 galt med kommersiell piratvirksomhet.  Men loven gir nå inntrykk av å
5505 regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
5506 maskin.  <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
5507 kriminelle handlinger. Fikling med en historie og å gi den ut til andre
5508 eksponerer fikleren som minimum et krav om begrunnelse.  Uansett hvor
5509 bekymringsverdig utvidelsen med hensyn til kopiering av et bestemt verk, så
5510 er de svært bekymringsverdig med hensyn til omformende bruk av kreative
5511 verk.
5512 </p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
5513
5514 For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
5515 ekstraordinær byrde på kategori 3 (<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>) som rimelig
5516 bruk aldri før har måttet bære.  Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
5517 kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok på nettet, så ville den
5518 naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
5519 til rimelig bruk.  Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt jeg har
5520 rimelig bruk-rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til at
5521 opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et
5522 rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på
5523 grunn av at lesing ikke var regulert.
5524 </p><a class="indexterm" name="idp8017040"></a><a class="indexterm" name="idp8018384"></a><a class="indexterm" name="idp8019776"></a><a class="indexterm" name="idp8021104"></a><a class="indexterm" name="idp8022432"></a><p>
5525 Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
5526 kultur.  Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
5527 rettigheter er avhenging av rimelig bruk&#8212;og aldri adressert det
5528 tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering.  En svak
5529 beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
5530 flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>.  Men når alt
5531 blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
5532 </p><a class="indexterm" name="idp8025712"></a><a class="indexterm" name="idp8026960"></a><a class="indexterm" name="idp8028224"></a><a class="indexterm" name="idp8029536"></a><a class="indexterm" name="idp8030848"></a><a class="indexterm" name="idp8032176"></a><a class="indexterm" name="idp8033520"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
5533 Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel.  Video Pipeline sin forretning
5534 var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span>-reklamer for filmer tilgjengelige for
5535 videobutikker.  Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge
5536 filmer.  Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet
5537 trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene.
5538 </p><a class="indexterm" name="idp8041152"></a><p>
5539 Selskapet gjorde dette i omtrent femten år.  Så, i 1997, begynte det å tenke
5540 på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene.
5541 Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
5542 å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
5543 <span class="quote">«<span class="quote">surfing</span>»</span>.  Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
5544 sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
5545 en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
5546 </p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp8045744"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
5547
5548 I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
5549 planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kasetter)
5550 til distributører av deres filmer.  To år senere ba Disney Video Pipeline om
5551 å stoppe.  Eieren av Video Pipeline spurte Disney om at de snakket om
5552 saken&#8212;han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
5553 innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer og hadde kunder som var
5554 avhengig av at han leverte dette innholdet.  Disney ville kun gå med på å
5555 snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
5556 Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å
5557 distribuere klippene slik de hadde gjort.  Så de leverte inn et søksmål for
5558 å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
5559 rettigheter.
5560 </p><a class="indexterm" name="idp8051312"></a><a class="indexterm" name="idp8054064"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp8059264"></a><p>
5561 Disney sendte inn motsøksmål&#8212;om 100 millioner dollar i skader. Disse
5562 skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde
5563 <span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett.  Når en domstol
5564 konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader ikke basert på
5565 faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et beløp
5566 fastsatt i forskrift.  På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert syv
5567 hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker å
5568 selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for 100
5569 millioner dollar.
5570 </p><p>
5571 Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis.  Men
5572 videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å
5573 være i stand til å selge filmene de har kjøpt fra Disney. Disneys påstand i
5574 retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
5575 liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
5576 klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
5577 </p><a class="indexterm" name="idp8062832"></a><p>
5578 Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
5579 anser dette som en avgjort sak.  Poenget mitt her er å kartlegge endringen
5580 som gir Disney denne makten.  Før Internettet kunne ikke Disney egentlig
5581 kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold.  Når en video var i
5582 markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgs-doktrinen</span>»</span> frigjøre selgeren til å
5583 bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg
5584 av hele filmen.  Men med Internettet ble det mulig for Disney å sentralisere
5585 kontrollen over tilgang til dette innholdet.  På grunn av at hver bruk over
5586 Internettet lager en kopi, blir bruk på Internettet underlagt
5587 opphavsrettseierens kontroll.  Teknologien utvider omfanget av effektiv
5588 kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
5589 transaksjon.
5590 </p><a class="indexterm" name="idp8065760"></a><a class="indexterm" name="idp8066960"></a><a class="indexterm" name="idp8068272"></a><a class="indexterm" name="idp8069664"></a><a class="indexterm" name="idp8071056"></a><a class="indexterm" name="idp8072432"></a><a class="indexterm" name="idp8073776"></a><a class="indexterm" name="idp8074592"></a><a class="indexterm" name="idp8075408"></a><p>
5591
5592
5593 Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
5594 potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll.  Barnes &amp; Noble
5595 har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk.  Eiendomsretten
5596 gir dem denne rettigheten.  Men markedet beskytter effektivt mot slikt
5597 misbruk.  Hvis forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
5598 bokhandlere.  Konkurranse beskytter mot ytterpunktene.  Og det kan godt være
5599 (mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
5600 konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
5601 Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem kan
5602 forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
5603 stoppe deg fra å dele en bok med andre.  Men i et konkurranseutsatt marked
5604 slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
5605 </p><p>
5606 Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
5607 endrede arkitekturen muliggjør.  A gi teknologi mulighet til å håndheve
5608 kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
5609 lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
5610 er ganske enkelt det private eiere velger.  I hvert fall i noen sammenhenger
5611 er dette faktum harmløst. Men i andre sammenhenger er det oppskriften på
5612 katastrofe.
5613 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5614 At uregulert bruk forsvinner burde være nok endring, men en annen viktig
5615 endring forårsaket av Internettet forsterker dens betydning. Denne andre
5616 endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen.  Den påvirker
5617 hvordan slik regulering blir handhevet.
5618 </p><a class="indexterm" name="idp8081264"></a><a class="indexterm" name="idp8082432"></a><p>
5619 I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
5620 kontrollerte hvorvidt og hvordan noen ble regulert av
5621 åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
5622 dommer.  Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet
5623 og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og
5624 hvordan loven skulle begrense din frihet.
5625 </p><a class="indexterm" name="idp8084624"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5626 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5627 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5628 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5629 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5630 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<a href="#ftn.idp8089824" class="footnote" name="idp8089824"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
5631 </p><p>
5632 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5633 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5634 det</span>»</span>.<a href="#ftn.idp8092912" class="footnote" name="idp8092912"><sup class="footnote">[135]</sup></a> Marx-brødrene eide derfor
5635 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5636 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5637 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5638 </p><p>
5639 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5640 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5641 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5642 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5643 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
5644 På Internett er det derimot ingen sjekkmot tullete regler, fordi det på
5645 Internett, i stadig større grad, blir reglene håndhevet ikke av folk men av
5646 en maskin.  I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
5647 blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
5648 opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
5649 bestemmer.  Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
5650 i motsetning til domstolene, ikke eier skam.  Kildekode forstår ikke humoren
5651 til Marx-brødrene.  Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
5652 </p><a class="indexterm" name="idp8100640"></a><a class="indexterm" name="idp8101952"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5653 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5654 </p><p>
5655 En e-bok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5656 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5657 bruker å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
5658 innholdet ved hjelp av teknologien.
5659 </p><p>
5660 På neste side er et bilde av en eldre versjon av min Adobe eBook Reader.
5661 </p><p>
5662
5663 Som du kan se har jeg en liten samling med e-bøker i dette
5664 e-bok-biblioteket.  Noen av disse bøkene er allemannseie.  For eksempel
5665 <em class="citetitle">Middlemarch</em> er falt i det fri.  Noen av dem
5666 reproduserer innhold som ikke er allemannseie.  Min egen bok <em class="citetitle">The
5667 Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri.  La oss se på
5668 <em class="citetitle">Middlemarch</em> først.  Hvis du klikker på min e-bok-kopi
5669 av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert omslag og en
5670 knapp nederst ved navn Tillatelser.
5671 </p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1611.png" align="middle" width="100%" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5672 Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
5673 tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
5674 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5675
5676
5677 I henholdt til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
5678 utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt
5679 har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.)  Jeg har også tillatelse
5680 til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
5681 tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
5682 <em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
5683 </p><a class="indexterm" name="idp8117488"></a><a class="indexterm" name="idp8118304"></a><p>
5684 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5685 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5686 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1621.png" align="middle" width="100%" alt="E-bok av Aristoteles «Politikk»"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5687 I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
5688 eller kopiering.  Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
5689 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%" alt='Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".'></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8126176"></a><a class="indexterm" name="idp8127008"></a><p>
5690 Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
5691 e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
5692 Ideas</em>:
5693 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for «The Future of Ideas»."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5694 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5695 boken!
5696 </p><p>
5697 I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene
5698 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>&#8212; som om utgiver har myndighet til å
5699 kontrollere hvordan du bruker disse verkene.  For verk vernet av
5700 opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
5701 myndigheten&#8212;innefor begrensningene i opphavsrettsloven.  Men for verk
5702 som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
5703 myndighet.<a href="#ftn.idp8133120" class="footnote" name="idp8133120"><sup class="footnote">[136]</sup></a> Når min e-bok
5704 <em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har tillatelse til å
5705 kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
5706 at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
5707 bruker boken på min datamaskin, langt ut over kontrollen som lovgivingen
5708 ville gjort mulig.
5709 </p><p>
5710 Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden&#8212;fra teknologien der e-boken
5711 <span class="quote">«<span class="quote">lever</span>»</span>.  Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er
5712 de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss forholder
5713 oss til.  Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være ute til
5714 midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute til
5715 02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt.  Men når Adobe eBook Reader
5716 sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet til
5717 datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil ikke
5718 datamaskinen lage flere.  Det samme gjelder utskriftsbegrensningene: Etter
5719 ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider.  Det er det samme med
5720 den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les Høyt-knappen til
5721 å lese boken min høyt &#8212; det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
5722 du gjør det.  I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
5723 bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
5724 </p><a class="indexterm" name="idp8138240"></a><a class="indexterm" name="idp8140816"></a><p>
5725
5726
5727 Dette er kontroller, ikke tillatelser.  Forestill deg en verden der
5728 Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å
5729 skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers</span>»</span>, ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
5730 fjernet fra setningen.
5731 </p><p>
5732 Dette er fremtiden for opphavsrettsloven.  Ikke så mye
5733 opphavsretts<span class="emphasis"><em>lov</em></span> som
5734 opphavsretts<span class="emphasis"><em>kildekode</em></span>.  Kontrollene for tilgang til
5735 innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet at
5736 domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet
5737 av programmerere.  Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid
5738 blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien
5739 ikke ha en tilsvarende innebygget sjekk.
5740 </p><p>
5741 Hvor viktig er dette?  Er det ikke alltid mulig å komme rundt kontrollene
5742 som er bygget inn i teknologien?  Programvare ble tidligere solgt med
5743 teknologier som begrenset muligheten for brukere til å kopiere programvaren,
5744 men disse var trivielle beskyttelser å overvinne.  Hvorfor vil det ikke være
5745 trivielt å overvinne også disse beskyttelsene?
5746 </p><p>
5747 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5748 til Adobe eBook reader.
5749 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5750 Tidlig i eksistensen til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
5751 mareritt.  Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
5752 kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
5753 er allemannseie..  Likevel fikk du se følgende oversikt når du trykket på
5754 Tillatelser for denne boken:
5755 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for «Alice i Eventyrland»."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5756 Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
5757 kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
5758 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
5759 høyt</span>»</span>!
5760 </p><p>
5761 Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
5762 teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
5763 du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt.  Dette fikk noen til å tro
5764 at Adobe la begrensninger på retten for eksempel foreldre hadde til å lese
5765 boken høyt for sine barn.  Det var, for å si det mildt, absurd.
5766 </p><p>
5767 Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
5768 til å lese boken høyt.  Selvsagt begrenset de kun muligheten til a bruke Les
5769 Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp.  Men spørsmålet som Adobe
5770 aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt
5771 til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget
5772 inn i eBook Reader?  Hvis et eller annet selskap (la oss kalle det
5773 Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen
5774 som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
5775 bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
5776 bruk av en eBook Reader var rimelig?  Adobe svarte ikke fordi svaret,
5777 uansett hvor absurd det virker, er nei.
5778 </p><a class="indexterm" name="idp8160272"></a><a class="indexterm" name="idp8161664"></a><p>
5779 Poenget er ikke å skylde på Adobe.  Faktisk er Adobe blant de mest
5780 nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
5781 til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende.  Men Adobes
5782 teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
5783 kontrollen.  Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
5784 galskap.
5785 </p><a class="indexterm" name="idp8164048"></a><a class="indexterm" name="idp8165312"></a><p>
5786 For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
5787 mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
5788 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5789 La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo</span>»</span>. Aibo-en
5790 lærer triks, koser og følger deg rundt.  Den spiser kun elektrisitet og
5791 etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
5792 </p><p>
5793
5794 Aibo-en er dyr og populær.  Tilhengere over hele verden har laget klubber
5795 for å utveksle historier.  En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
5796 gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden.  Denne tilhengeren satte
5797 opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
5798 ga ut informasjon på dette nettesteten om hvordan en kan lære en Aibo å
5799 gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
5800 </p><p>
5801 <span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> har her en spesiell betydning.  Aibo-er er bare søte
5802 datamaskiner.  Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
5803 programmere annerledes.  Det å si at aibopet.com ga informasjon om hvordan
5804 en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com ga
5805 brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
5806 data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
5807 aibohack.com).
5808 </p><a class="indexterm" name="idp8176800"></a><p>
5809 Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
5810 har ordet <em class="citetitle">hack</em> en spesielt dårlig konnotasjon.
5811 Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler
5812 gjør mye verre ting.  Men for programmerere, eller kodere som jeg kaller
5813 dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
5814 begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
5815 mulig for et program a gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for eller
5816 hadde mulighet til a gjøre.  Hvis du kjøper en ny skriver for en gammel
5817 datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen ikke kan
5818 håndtere (drive) skriveren.  Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
5819 glad for å oppdage et hack på nettet av noen som noen har skrevet en driver
5820 som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere skriveren du nettopp har
5821 kjøpt.
5822 </p><p>
5823 Noen hack er enkle.  Noen er utrolig vanskelige.  Hackere som felleskap
5824 liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver.  Det
5825 følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
5826 velfortjent respekt som følger talentet for etisk hacking.
5827 </p><p>
5828 Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
5829 programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en
5830 til å danse jass.  Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
5831 danse jazz.  Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
5832 talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
5833 </p><a class="indexterm" name="idp8182640"></a><a class="indexterm" name="idp8183888"></a><a class="indexterm" name="idp8185136"></a><p>
5834
5835 Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
5836 USA.  En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
5837 tillatt for en hund å danse jazz i USA.  Vi glemmer at historier om landet
5838 der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden.  Så la oss
5839 bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe
5840 sted å danse jazz.  Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz.
5841 Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på
5842 her) å lære din robothund å danse jazz.  Jazz-dansing er en fullstendig
5843 lovlig aktivitet.  En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
5844 <span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
5845 danse?</em></span>
5846 </p><a class="indexterm" name="idp8188448"></a><p>
5847 La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
5848 ponni-show&#8212;ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren
5849 Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse.  Denne
5850 Princeton-akademikeren er velkjent og respektert.  Han ble hyret inn av
5851 myndighetene i Microsoft-saken for å teste påstanden fra Microsoft om hva
5852 som kunne og ikke kunne gjøres med deres egen kildekode.  I rettsaken
5853 demonstrerte han både sin briljans og sin rolighet.  Under tunge slag fra
5854 Microsofts advokat holdt Ed Felten stand.  Han lot seg ikke bølle til
5855 stillhet om noe som han kunne svært godt.
5856 </p><p>
5857 Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<a href="#ftn.idp8191552" class="footnote" name="idp8191552"><sup class="footnote">[137]</sup></a> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
5858 som skulle sendes inn til en konferanse.  Artikkelen skulle beskrive
5859 svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
5860 Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
5861 </p><p>
5862 SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
5863 innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over deres innhold enn Internettet,
5864 slik det opprinnelig fungerer, ga dem.  Ved å bruke kryptering håpet de å
5865 utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
5866 musikke kan ikke kopieres</span>»</span>, og få en datamaskinen til å respektere
5867 denne kommentaren.  Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
5868 system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
5869 på Internett-systemet.
5870 </p><p>
5871 Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
5872 konkurranse.  I bytte for å gi deltagerne tilgang til en bit SDMI-kryptert
5873 innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden og hvis de klarte det,
5874 rapportere problemet til konsortiet.
5875 </p><p>
5876
5877
5878 Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypterings-systemet.  Han og
5879 gruppen så svakheten i dette system som en type feil som mange
5880 krypterings-systemer ville lide under, og Felten og gruppen hans mente det
5881 var verdt å påpeke dette til de som studerer kryptering.
5882 </p><p>
5883 La oss vurdere akkurat hva Felten gjorde.  Igjen, dette er USA.  Vi har et
5884 prinsipp om ytringsfrihet.  Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
5885 det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé.  En sterkt
5886 beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
5887 bredt sprekter av kritikk.  Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
5888 forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
5889 </p><p>
5890 Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
5891 svakheten i en teknologi.  De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og
5892 rullet ut denne teknologien.  Artikkelen var et akademisk essay, uleselig
5893 for folk flest.  Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og hvorfor
5894 SDMI ikke ville, slik det var konstruert i dag, lykkes.
5895 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5896 Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
5897 mottok.  Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
5898 en jazz-dansende hun er helt lovlig, skrev Sony:
5899 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5900 Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlene til å omgå
5901 AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på
5902 anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre
5903 (DMCA).
5904 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8213664"></a><a class="indexterm" name="idp8214976"></a><a class="indexterm" name="idp8216224"></a><p>
5905 Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
5906 krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
5907 advokaten til RIAA som lød:
5908 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5909
5910 Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt fra å delta i Offentlig
5911 Utfordring vil være utenfor rammen av aktiviteter tillatt av Avtalen og kan
5912 utsette deg og ditt forskergruppe for handlinger i henhold til
5913 opphavsrettslov for et digitalt århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5914 </p></blockquote></div><p>
5915 I begge tilfeller har denne sære Orwellske loven blitt tatt i bruk for å
5916 kontrollere spredning av informasjon.  Opphavsrettsloven for et digitalt
5917 århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
5918 åndsverkloven.
5919 </p><p>
5920 DMCA-en ble vedtatt som et svar på opphavsrettseiernes første frykt om
5921 kyberrommet.  Frykten var at opphavsrettskontrollen effektivt sett var død,
5922 og svaret var å finne teknologier som kunne motvirke dette. Disse nye
5923 teknologiene ville være opphavsrettsbeskyttelesesteknologier &#8212;
5924 teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av
5925 opphavsrettsbeskyttet materiale.  De ble utformet som
5926 <span class="emphasis"><em>kode</em></span> for å endre den opprinnelige
5927 <span class="emphasis"><em>koden</em></span> til Internettet, for å gjenopprette i hvert fall
5928 noe beskyttelse for opphavsrettseierne.
5929 </p><p>
5930 DMCA-en var en bit av loven ment for å gi ryggdekning til beskyttelsen av
5931 denne koden som ble utformet for å verne opphavsrettsbeskyttet materiale.
5932 Vi kan si det var <span class="emphasis"><em>juridisk kode</em></span> ment for å støtte opp
5933 om <span class="emphasis"><em>programvarekode</em></span> som igjen var ment for å støtte opp
5934 om den <span class="emphasis"><em>juridisk koden til opphavsretten</em></span>.
5935 </p><p>
5936 Men DMCA-en ble ikke utformet til å kun beskytte opphavsrettsbeskyttete verk
5937 i den grad opphavsrettsloven beskyttet dem.  Det vil si, dens beskyttelse
5938 tok ikke slutt der opphavsrettslovens beskyttelse tok slutt.  DMCA-en
5939 regulerte enheter som ble utformet for å omgå
5940 opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer.  Den ble utformet til å forby disse
5941 enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
5942 mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
5943 </p><a class="indexterm" name="idp8226736"></a><a class="indexterm" name="idp8227552"></a><a class="indexterm" name="idp8228368"></a><p>
5944
5945 Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget.  Aibo-hacket omgikk et
5946 opphavsrettsbeskyttelses-system med det formål å gjøre det mulig for hunden
5947 å danse jazz.  A gjøre dette mulig involverte uten tvil bruk av
5948 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Men etter som aibopet.coms nettsted var
5949 ikke-kommersielt, og bruken ikke gjorde det mulig å gjøre påfølgende
5950 opphavsrettsbrudd, var det ingen tvil om at hacket til aibopet.com var
5951 rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttetde materiale.  Men rimelig bruk
5952 er ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det
5953 opphavsrettsbeskyttede materiale var brudd på opphavsretten.  Spørsmålet var
5954 hvorvidt en opphavsrettsbeskyttelses-system var omgått.
5955 </p><p>
5956 Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonnementet.
5957 Ved å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et
5958 opphavsrettsbeskyttelses-system, distribuerte Felten selv, i følge RIAAs
5959 advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten.  Dermed, selv om han ikke
5960 selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
5961 andre å bryte andres opphavsrett.
5962 </p><a class="indexterm" name="idp8232224"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
5963 Særheten i disse argumentene er ble tatt på kornet i en vitsetegning fra
5964 1981 av Paul Conrad.  På den tiden avgjorde en domstol i California at en
5965 videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
5966 teknologi.  Det gjorde det mulig for forbrukere å kopiere filmer uten
5967 tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det var ingen tvil om at det fantes
5968 bruksområder for denne teknologien som var lovlig: For eksempel hadde Fred
5969 Rogers, kjent som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em></span>»</span>, vitnet i
5970 saken at han ønsket folk skulle så fritt til å ta opp Mr. Rogers
5971 Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp8236496"></a>
5972 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5973 Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
5974 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn
5975 ikke kan bruke det.  Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de
5976 er i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige
5977 tidspunkt.  Jeg har alltid følt slik med fremveksten av all denne nye
5978 teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
5979 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>, og jeg snakker om <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>
5980 for dette er det jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å
5981 styre sin families TV-liv.  For å være ærlig, så er jeg imot at folk blir
5982 styrt av andre.  Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært at
5983 <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik du er.  Du kan ta sunne
5984 avgjørelser</span>»</span>. Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
5985 alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
5986 hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<a href="#ftn.idp8241280" class="footnote" name="idp8241280"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
5987 </p></blockquote></div><p>
5988
5989
5990 Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, fordi det var noen
5991 bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
5992 videoopptakere ansvarlige.
5993 </p><p>
5994 Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen under, som vi kan også kan ta i
5995 bruk til DMCA. <a class="indexterm" name="idp8247408"></a>
5996 </p><p>
5997 Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
5998 nærheten.
5999 </p><p>
6000 Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCAen er
6001 opphavsrettsomgåelsesteknologier.  Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
6002 formål.  De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
6003 mot opphavsrettsbeskyttet materiale &#8212; et dårlig formål.  Eller de kan
6004 brukes til å muliggjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale på
6005 måter som ville anses som rimelig bruk &#8212; et godt formål.
6006 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
6007
6008 Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn.  De fleste
6009 vil være enig i at slik bruk er galt.  Eller et håndvåpen kan brukes til å
6010 skyte på blink eller for å beskytte seg mot en inntrenger.  I hvert fall
6011 noen vil si at slik bruk er bra.  Det er også en teknologi som har bra og
6012 dårlige bruksområder.
6013 </p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/1711.png" align="middle" width="100%" alt="Videospiller/håndvåpen-vitsetegning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8255632"></a><p>
6014 Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
6015 verden hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
6016 videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige.  Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
6017 har noen sinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
6018 loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
6019 bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
6020 skaden de gjør.
6021 </p><a class="indexterm" name="idp8258176"></a><a class="indexterm" name="idp8259376"></a><a class="indexterm" name="idp8260688"></a><a class="indexterm" name="idp8261504"></a><a class="indexterm" name="idp8262320"></a><p>
6022 Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
6023 balansen som opphavsretten oppretter.  Ved hjelp av programkode begrenser
6024 opphavsrettseierne rimelig bruk.  Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
6025 forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
6026 programkode.  Teknologi blir midlene som kan brukes til å fjerne rimelig
6027 bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
6028 </p><p>
6029 Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
6030 <span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>.  Kontrollene som er bygget inn i teknologien
6031 for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler som hvis de brytes også
6032 blir et lovbrudd.  På denne måten utvider programkoden loven&#8212;utvider
6033 dens regulering, selv om emnet den regulerer (aktiviteter som ellers helt
6034 klart ville vært rimelig bruk) er utenfor dekningsområdet til loven.
6035 Programkode blir lovverk. Programkode utvider loven og programkode utvider
6036 dermed effekten av kontrollen til opphavsrettseierne&#8212;i hvert fall for
6037 de opphavsrettsinnehaverne som har advokater som kan skrive slike ekle brev
6038 som Felten og aibopet.com mottok.
6039 </p><p>
6040 Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
6041 til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen.  Dette er hvor enkelt
6042 slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages.  For i motsetning til
6043 retorikken som er vanlig rundt fødelen til cyberspace, om at på Internett
6044 vet ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad gitt endrede
6045 teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
6046 noe juridisk galt.  Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
6047 de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten
6048 til de som bryter reglene.
6049 </p><p>
6050
6051
6052 Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
6053 Track</em>-fanklubb.  Dere samles hver måned for å dele trivia, og
6054 kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet.  En person spiller
6055 Spock, en annen Kaptein Kirk.  Karakterene ville starte med et plot fra en
6056 virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<a href="#ftn.idp8269232" class="footnote" name="idp8269232"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
6057 </p><p>
6058 Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
6059 aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
6060 du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet.  Du var her fri til å gjøre
6061 som du ville med denne delen av kulturen vår.  Du hadde lov til å bygge på
6062 den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
6063 </p><a class="indexterm" name="idp8272384"></a><p>
6064 Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
6065 tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
6066 Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
6067 opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt.  Dine publiserte
6068 fan-verker, avhengig av eierskapet til seriene som du avbildet, kunne gjerne
6069 gi deg en advokattrussel.  Og å ignorere en slik advokattrussel kunne bli
6070 ekstremt kostbart.  Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv.  Straffene er
6071 alvorlige, og prosessen er rask.
6072 </p><p>
6073 Denne endringen i den effektive makten til loven er forårsaket av en endring
6074 i hvor enkelt loven kan håndheves.  Denne endringen flytter også lovens
6075 balanse radikalt.  Det er som om bilen din sendte ut hastigheten du kjørte
6076 med på et hvert tidspunkt.  Det ville bare være et steg igjen før staten
6077 begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du sender ut.  Det er
6078 effektivt sett det som skjer her.
6079 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
6080
6081 Så opphavsrettens varighet har økt dramatisk&#8212;tredoblet seg de siste
6082 tretti årene.  Og opphavsrettens omfang har også økt&#8212;fra å kun
6083 regulere utgivere til nå å regulere omtrent alle.  Og opphavsrettens
6084 rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling blir en kopi og
6085 dermed antatt regulert.  Og etter hvert som teknologer finner bedre måter å
6086 kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig
6087 større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft
6088 også.  Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere.  Denne
6089 reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
6090 myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
6091 blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes.  Det er
6092 en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og
6093 kreativitet.  Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for de som skapte
6094 opphavsrettens kontroll.
6095 </p><p>
6096 Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det
6097 ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til.  Det er en
6098 endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
6099 og omfang ikke er godt forstått.  Det er den som nettopp skaper årsaken til
6100 å være bekymret om alle de andre endringene jeg har beskrevet.
6101 </p><p>
6102 Dette er endringen i konsentrasjonen og integrasjonen i media.  I de siste
6103 tjue årene, har naturen til mediaeierskap gjennomgått en radikal endring,
6104 forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før denne
6105 endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike medieselskaper.
6106 Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få selskaper.  Faktisk,
6107 etter endringene som FCC annonserte i juni 2003, forventer de fleste at
6108 innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre selskaper kontrollerer
6109 mer enn 85 prosent av mediene.
6110 </p><p>
6111 Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
6112 </p><a class="indexterm" name="idp8282656"></a><a class="indexterm" name="idp8283440"></a><a class="indexterm" name="idp8284224"></a><a class="indexterm" name="idp8285008"></a><a class="indexterm" name="idp8285824"></a><a class="indexterm" name="idp8286640"></a><p>
6113 Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive.  Som senator John
6114 McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
6115 <span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
6116 mediekilder.</span>»</span><a href="#ftn.idp8288432" class="footnote" name="idp8288432"><sup class="footnote">[140]</sup></a> De fem
6117 plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
6118 Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
6119 USA.<a href="#ftn.idp8289808" class="footnote" name="idp8289808"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
6120 kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
6121 over hele landet</span>»</span>.<a href="#ftn.idp8292112" class="footnote" name="idp8292112"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
6122 </p><p>
6123
6124 Radioens historie er enda mer dramatisk.  Før avreguleringen, eide landets
6125 største radiokringkastings-konglomerat mindre enn syttifire stasjoner.  I
6126 dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner.  I
6127 perioden med konsolideringer har det totale antall radio-eiere blitt
6128 redusert med 34 prosent.  I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to
6129 største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter.  Totalt
6130 kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
6131 radio.
6132 </p><a class="indexterm" name="idp8296160"></a><p>
6133 Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert.  I dag er det seks
6134 hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
6135 kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
6136 avisutgivere i USA.  De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av all
6137 filminntekter.  De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all
6138 kabel-inntekt.  Dette er et marked langt fra den frie pressen som
6139 grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte.  Faktisk, så er dette et marked som
6140 er svært godt beskyttet &#8212; av markedet.
6141 </p><a class="indexterm" name="idp8297168"></a><p>
6142 Størrelseskonsentrasjon er en ting.  En mer betenkelig endring er i
6143 egenskapene til den konsentrasjonen.  Som forfatter James Fallows formulerer
6144 det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
6145 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6146 Murdochs selskaper utgjør nå et produksjons-system uten like når det gjelder
6147 dets integrasjon.  De forsyner innhold&#8212;Fox-filmer &#8230; Fox TV-show
6148 &#8230; Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker.  De selger
6149 innhold til offentligheten og til annonsører&#8212;i aviser, i
6150 kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler.  Og de opererer et fysisk
6151 distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne.  Murdochs
6152 satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia.  Hvis
6153 Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme
6154 funksjon i USA.<a href="#ftn.idp8300384" class="footnote" name="idp8300384"><sup class="footnote">[143]</sup></a>
6155 </p></blockquote></div><p>
6156 Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier.  Ikke bare store
6157 selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så
6158 mange mediekilder som mulig.  Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
6159 mønsteret:
6160 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="90%"><tr><td align="center"><img src="images/1761.png" align="middle" width="100%" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6161
6162
6163 Betyr denne konsentrasjonen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6164 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6165 distribuere innhold?
6166 </p><p>
6167 Mitt syn var at konsentrasjonen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6168 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6169 hørt på en haug av skapere prøve å overbevise meg om det motsatte, har jeg
6170 begynt å endre mening.
6171 </p><p>
6172 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6173 er viktig.
6174 </p><a class="indexterm" name="idp8309968"></a><a class="indexterm" name="idp8310752"></a><a class="indexterm" name="idp8311536"></a><p>
6175 I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
6176 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6177 De sa til Lear at det var for på kanten.  Gjør det om igjen. Lear lagde
6178 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6179 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6180 ikke mer.
6181 </p><p>
6182 I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6183 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
6184 andre.  Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
6185 nettverk-kontroll.<a href="#ftn.idp8314512" class="footnote" name="idp8314512"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
6186 </p><p>
6187
6188
6189
6190 Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
6191 nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte.  Loven krevde et skille
6192 mellom nettverkene og innholdsprodusentene.  Den delingen ville garantere
6193 Lear friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var
6194 majoriteten av kjernetids-TV&#8212;75 prosent&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span>
6195 av nettverkene.
6196 </p><p>
6197 I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten.  Etter denne
6198 endringen forandret nettverkene raskt balansen.  I 1985 var det tjuefem
6199 uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
6200 TV-studioer igjen.  <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
6201 som var for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor
6202 var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn
6203 firedoblet til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert
6204 uavhengig av konglomerat-kontroll.  I fjor var det kun
6205 en.</span>»</span><a href="#ftn.idp8321056" class="footnote" name="idp8321056"><sup class="footnote">[145]</sup></a> I 2002 ble 75 prosent av
6206 kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden
6207 mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av
6208 nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med
6209 kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med
6210 63%.</span>»</span><a href="#ftn.idp8323824" class="footnote" name="idp8323824"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
6211 </p><a class="indexterm" name="idp8324816"></a><p>
6212 I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
6213 Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
6214 mindre på kanten eller få sparken.  Innholdet for et show laget for et
6215 nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
6216 </p><a class="indexterm" name="idp8326880"></a><a class="indexterm" name="idp8327696"></a><p>
6217 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6218 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
6219 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6220 Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
6221 på sin egen kanal og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
6222 deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
6223 stemmer som deltar i prosessen.  Vi hadde tidligere dusinvis med levende
6224 uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
6225 enn en håndfull.<a href="#ftn.idp8330496" class="footnote" name="idp8330496"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
6226 </p></blockquote></div><p>
6227 Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
6228 slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet.  Stadig mer
6229 trygt.  Stadig mer sterilt.  Produktet nyhetssendinger fra slike nettverk er
6230 i stadig større grad skreddersyddtil meldingen som nettverket ønsker å
6231 formidle.  Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra innsiden må
6232 føles litt som kommunistpartiet.  Ingen kan stille spørsmål uten å risikere
6233 konsekvenser&#8212;ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
6234 straff.  Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
6235 et miljø for demokrati.
6236 </p><a class="indexterm" name="idp8333776"></a><p>
6237 Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen
6238 påvirker kreativitet.  Clay Christensen har skrevet om <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes
6239 dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle selskaper finner det
6240 rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med
6241 deres kjernevirksomhet.  Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor
6242 tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle
6243 trender.<a href="#ftn.idp8337632" class="footnote" name="idp8337632"><sup class="footnote">[148]</sup></a> Sovende giganter lar ikke bare
6244 være, men bør ikke springe.  Og likevel, hvis banen kun er åpen for
6245 gigantene, så vil det bli alt for lite springing. <a class="indexterm" name="idp8341200"></a>
6246 </p><p>
6247 Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
6248 hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
6249 viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
6250 </p><p>
6251 Men det er typiske og åpenbare eksempler som sterkt gir oss grunn til
6252 bekymring.
6253 </p><p>
6254 I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
6255 Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene.  Kriminell-
6256 og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
6257 </p><p>
6258
6259 La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
6260 som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
6261 grunnleggende tabbe.  Jeg er ikke for narkotika.  Faktisk kommer jeg fra en
6262 familie en gang havarert av narkotika&#8212;selv om narkotikaen som
6263 havarerte min familie alle var helt lovlige.  Jeg tror denne krigen er en
6264 grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så stor at å
6265 føre denne krigen er galskap.  Når du summerer sammen byrden på det
6266 kriminelle juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis
6267 eneste økonomiske mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de
6268 grunnlovsfestede beskyttelser på grunn av den kontinuerlige overvåkningen
6269 denne krigen krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de
6270 juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten til de
6271 lokale narkotikakartellene.  Jeg finner det umulig å tro at den marginale
6272 fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
6273 oppveie for disse kostnadene.
6274 </p><p>
6275 Du er kanskje ikke overbevist.  Det er helt greit.  Vi lever i et demokrati,
6276 og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken.  Men for å gjøre det
6277 er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
6278 amerikanerne om disse temaene.
6279 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp8352352"></a><p>
6280 I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
6281 mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika</span>»</span>. Kampanjen
6282 produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
6283 rusmidler.  I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar
6284 som diskuterer ideen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
6285 de utilsiktede skadene fra krigen.  En fremmer et argument til fordel for å
6286 legalisere narkotika.  Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte
6287 mot argumentet til den første.  Til slutt endrer den første fyren mening
6288 (heh, det er TV).  Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på
6289 pro-legaliseringskampanjen.
6290 </p><p>
6291 Rimelig nok.  Det er en god annonse.  Ikke veldig villedede.  Den leverer
6292 budskapet sin godt.  Det er et rimelig og fornuftig budskap.
6293 </p><p>
6294 Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
6295 motreklame.  La oss si at du ønsker å sende en serie med annonser som
6296 forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot
6297 narkotika fører til.  Kan du gjøre det?
6298 </p><p>
6299
6300 Naturligvis koster disse annonsene mye penger.  Anta at du klarer å skaffe
6301 pengene.  Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
6302 verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut.  Kan du da være sikker på
6303 at ditt budskap vil bli hørt?
6304 </p><a class="indexterm" name="idp8357776"></a><a class="indexterm" name="idp8358864"></a><a class="indexterm" name="idp8359712"></a><a class="indexterm" name="idp8360848"></a><p>
6305 Nei, det kan du ikke.  TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
6306 <span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser.  Annonser sponset av myndighetene
6307 anses som ukontroversielle.  Annonser som er uenig med myndighetene er
6308 kontroversielle.  Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å være i strid med
6309 det første grunnlovstillegget, men høyestrett har avgjort at stasjonene har
6310 rett til å velge hva de sender.  Dermed vil de store kommersielle
6311 mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge
6312 frem sin sak.  Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så
6313 ensidig.<a href="#ftn.idp8363776" class="footnote" name="idp8363776"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
6314 </p><a class="indexterm" name="idp8377456"></a><a class="indexterm" name="idp8378768"></a><p>
6315 Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter&#8212;hvis vi
6316 levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig.  Men konsentrasjonen i
6317 media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
6318 kontrollerer tilgangen til media, og den håndfullen med selskaper får
6319 bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
6320 kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrasjon betyr
6321 noe.  Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper
6322 velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme
6323 hvilke saker resten av oss får høre om.
6324 </p><a class="indexterm" name="idp8381648"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6325 Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
6326 myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte min eiendom</span>»</span>.  Som abstrakt ide er
6327 det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig.  Ingen fornuftig type som
6328 ikke er anarkist vil være uenig.
6329 </p><p>
6330
6331 Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret
6332 seg&#8212;når vi innser hvordan den slik den nå er knyttet til både
6333 teknologi og markeder til å bety at de effektive begrensningene i friheten
6334 til å kultivere kulturen vår er dramatisk forskjellig&#8212;begynner kravet
6335 å se mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å
6336 supplere lovens kontroll og (2) kraften i konsentrerte markeder til å svekke
6337 muligheten for å være uenig, hvis strikt håndheving av den massivt utvidete
6338 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer
6339 friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
6340 spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
6341 </p><p>
6342 Ikke fjernes, og ikke fullstendig.  Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
6343 opphavsretten eller gå tilbake til det attende århundre.  Det ville være et
6344 totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
6345 bedriftene i vår kultur i dag.
6346 </p><p>
6347 Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
6348 disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
6349 knyttet til den økende konsentrasjonen i innholdsindustrien og hvilende i
6350 teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
6351 få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig.  Ikke en
6352 justering som øker opphavsrettens makt.  Ikke en justering som øker dens
6353 vernetid.  I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
6354 har definert opphavsrettens regulering&#8212;en svekkelse av den
6355 reguleringen for å styrke kreativiteten.
6356 </p><p>
6357 Åndsverksloven har ikke vært noen uforandrelig naturlov (*rock of
6358 Gibraltar*). Den er ikke et sett med konstante forpliktelser som tenåringer
6359 og geeks nå, av en eller annen mystisk grunn, gir blaffen i.  I stedet har
6360 opphavsrettens makt vokst dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologier
6361 for distribusjon og skaping har endret seg og etter hvert som lobbyister har
6362 presset på for mer kontroll hos opphavsrettsinnehaverne.  Tidligere
6363 endringer som respons på endringene i teknologi foreslår at vi godt kan
6364 trenge lignende endringer i fremtiden.  Og disse endringene må være
6365 <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i omfanget til opphavsretten, som svar på den
6366 ekstraordinære økningen i kontroll som teknologi og marked gjør mulig.
6367 </p><p>
6368
6369 For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
6370 som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene.  Når du slår
6371 sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
6372 teknologi så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før i
6373 vår historie har færre hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
6374 utviklingen av vår kultur enn nå</em></span>.
6375 </p><p>
6376 Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsretten var evig påvirket de
6377 kun det spesifikke kreative verket.  Ikke da kun utgivere hadde
6378 publiserings-utstyr, for markedet var da mye mer variert.  Ikke når det kun
6379 fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
6380 og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
6381 opphavsretten beskyttet en så stor rekke av rettigheter, mot en så stor
6382 rekke av aktører, for en vernetid som var i nærheten av så lang.  Denne form
6383 for regulering&#8212;en liten regulering av en liten del av den kreative
6384 energien til en nasjon i emning&#8212;er nå en massiv regulering av hele den
6385 kreative prosessen.  Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
6386 for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
6387 betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
6388 kjent.<a href="#ftn.idp8396224" class="footnote" name="idp8396224"><sup class="footnote">[150]</sup></a>
6389 </p><p>
6390 <span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
6391 poeng kan nå formuleres ganske kort.
6392 </p><p>
6393 I starten av denne boken, skilte jeg mellom kommersielle og ikke-kommersiell
6394 kultur.  I løpet av dette kapitelet har jeg skilt mellom kopiering av et
6395 verk, og omforming av det.  Vi kan nå kombinere disse to skillene og tegne
6396 et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har gjennomgått.  I
6397 1790, så loven slik ut:
6398 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6399
6400 Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av
6401 opphavsrettsloven.  Ingenting annet.  Det var fritt frem for omforminger.
6402 Og i og med at opphavsretten kun gjaldt etter registrering, og kun de som
6403 planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom
6404 publisering av ikkekommersielle verk også fritt frem.
6405 </p><p>
6406 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6407 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6408 Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven&#8212;hvis publisert, som
6409 betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å tilby den
6410 kommersielt.  Men ikkekommersiell publisering og omforming var fortsatt i
6411 hovedsak fritt frem.
6412 </p><p>
6413 I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
6414 etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi.  Etter
6415 hvert som teknologien for eksemplarfremstilling / kopiering ble mer utbredt,
6416 utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
6417 som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
6418 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6419 Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
6420 f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
6421 kommersielle markedet fri.  Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
6422 teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven å
6423 ser slik ut:
6424 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6425
6426 Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
6427 ikke var det tidligere.  Loven regulerer nå hele omfanget av
6428 kreativiteten&#8212;kommersiell eller ikke, omformende eller ikke&#8212;med
6429 de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
6430 </p><p>
6431 Åndsverksloven er åpenbart ikke fienden.  Fienden er regulering som ikke
6432 gjør noe bra.  Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å
6433 utvide reguleringene i åndsverksloven inn i hver av disse områdene faktisk
6434 gjør noe bra.
6435 </p><p>
6436 Jeg er ikke i tvil om at det er en god ide å regulere kommersiell
6437 kopiering.  Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade en gavn
6438 når en regulerer (slik det regulerer akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering
6439 og spesielt ikke-kommersiell omforming.  Og i stadig større grad, av årsaker
6440 skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
6441 en gavn for kommersiell omforming.  Flere kommersielle omformede verk ville
6442 vært skapt hvis avledede rettigheter ble skarpere begrenset.
6443 </p><p>
6444 Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
6445 eller ikke.  Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, og
6446 selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den.  Men uansett
6447 førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
6448 eiendomsretter<a href="#ftn.idp8441888" class="footnote" name="idp8441888"><sup class="footnote">[151]</sup></a>) vært utformet for å
6449 balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
6450 like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk.  Denne balansen har
6451 alltid blitt funnet i lys av nye teknologier.  Og i nesten halve vår
6452 tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
6453 hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på å omforme et
6454 kreativt verk.  USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
6455 vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
6456 </p><a class="indexterm" name="idp8446896"></a><p>
6457
6458 Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
6459 viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
6460 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
6461 en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
6462 opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
6463 kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
6464 Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er drevet av en lignende
6465 bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden
6466 med å utøve hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien i
6467 kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>).  Å
6468 legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
6469 annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
6470 (kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
6471 Og tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
6472 krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til kulturen
6473 (kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>).
6474 Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er bygget på eiendom.  Men
6475 naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den
6476 ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
6477 </p><p>
6478 Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
6479 Som respons på en virkelig, men ennå ikke kvantifisert, trussel som
6480 teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller
6481 for produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
6482 omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
6483 Eiendomsretten som opphavsretten utgjør er ikke lenger den balanserte
6484 rettigheten som det var, eller var ment å være.  Eiendomsretten som utgjør
6485 opphavsrett har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt.  Muligheten
6486 til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape krever
6487 tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
6488 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7503488" class="footnote"><p><a href="#idp7503488" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a>
6489
6490
6491 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R.  4794,
6492 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6493 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6494 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6495 sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
6496 </p></div><div id="ftn.idp7512080" class="footnote"><p><a href="#idp7512080" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a>
6497
6498
6499 Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
6500 som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
6501 objekt.  Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
6502 eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer
6503 i timen.  For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
6504 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
6505 <em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
6506 Yale University Press 1977), 26&#8211;27.
6507 </p></div><div id="ftn.idp7585328" class="footnote"><p><a href="#idp7585328" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a>
6508
6509
6510 Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
6511 ikke å foreslå at de andre tre ikke påvirker loven.  Det gjør de
6512 selvfølgelig.  Lovens eneste forskjell er at kun den snakker som om den
6513 hadde en selvsagt rett til å endre de andre tre.  Retten til de andre tre
6514 uttrykkes mer beskjedent.  Se Lawrence Lessig <em class="citetitle">Code: And Other
6515 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6516 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6517 of Legal Studies</em>, juni 1998.
6518 </p></div><div id="ftn.idp7596400" class="footnote"><p><a href="#idp7596400" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a>
6519
6520 Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet</span>»</span>
6521 på.  De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
6522 eksisterer på et bestemt tidspunkt kun er begrensninger påført av
6523 myndighetene.  For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse
6524 personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt
6525 begrenset.  Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle
6526 det som er politikk med det som helt naturlig skjer i livet.  Jeg mener ikke
6527 å fornekte verdien av dette smalere synet, som er avhengig av sammenhengen
6528 en undersøker.  Jeg ønsker derimot å argumentere mot det som mener at dette
6529 smale synet er det eneste riktige synet på frihet.  Som jeg argumenterte i
6530 <em class="citetitle">Code</em>, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske
6531 tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene
6532 gjorde når.  For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra
6533 tyranniet til trangsyntheten, og ikke fra frykten for
6534 myndighetsforfølgelse. John Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em>
6535 (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å
6536 ha forsvart økonomisk arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet;
6537 John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og
6538 Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected
6539 Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62.  *The Americans with
6540 Disabilities Act* øker friheten til folk med fysiske handikap ved å endre
6541 arkitekturen til bestemte offentlige steder, og gjør dermed tilgang til
6542 disse stedene enklere; 42 <em class="citetitle">United States Code</em>, del
6543 12101 (2000).  Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår
6544 endrer friheten til en bestemt gruppe.  Effekten av disse inngrepene bør tas
6545 hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene
6546 møter. <a class="indexterm" name="idp7602928"></a> <a class="indexterm" name="idp7604080"></a> <a class="indexterm" name="idp7604864"></a> <a class="indexterm" name="idp7605696"></a>
6547 </p></div><div id="ftn.idp7658304" class="footnote"><p><a href="#idp7658304" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a>
6548
6549
6550 Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6551 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2. august 1999, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>.  For en nyere analyse
6552 av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
6553 Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
6554 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
6555 </p></div><div id="ftn.idp7672112" class="footnote"><p><a href="#idp7672112" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a>
6556
6557
6558 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6559 1994), 170&#8211;71.
6560 </p></div><div id="ftn.idp7705072" class="footnote"><p><a href="#idp7705072" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a>
6561
6562
6563 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6564 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6565 Journal</em> 47 (1997): 87.
6566 </p></div><div id="ftn.idp7778544" class="footnote"><p><a href="#idp7778544" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a>
6567
6568 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6569 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6570 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
6571 supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
6572 or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
6573 (emphasis added).  <a class="indexterm" name="idp7780512"></a>
6574 </p></div><div id="ftn.idp7791664" class="footnote"><p><a href="#idp7791664" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a>
6575
6576
6577 Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
6578 det kun sendt inn 556 opphavsrettsmeldinger; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6579 History of Book Publishing in the United States</em>, vol 1,
6580 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6581 York: Bowker, 1972), 141.  Av 21 000 trykksaker registrert før 1790 var
6582 kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher,
6583 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6584 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), tilgjengelig fra
6585 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Det betyr at
6586 det overveldende flertall av verker øyeblikkelig falt i det fri.  Selv de
6587 verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
6588 vernetiden i opphavsretten var kort.  Den opprinnelige vernetiden i
6589 opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
6590 fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div id="ftn.idp7800768" class="footnote"><p><a href="#idp7800768" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a>
6591
6592
6593 Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter.  For
6594 eksempel av de 25 006 opphavsretter registert i 1883, kun 893 ble
6595 fornyet i 1910.  For en år-for-år-analyse av opphavsrettsfornyingsrater, se
6596 Barbara A. Ringer, <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span>
6597 <em class="citetitle">Studies on Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing
6598 Law Institute, 1963), 618.  For en nyere og mer fullstendig analyse, se
6599 William M. Landes og Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
6600 Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
6601 70 (2003): 471, 498&#8211;501, og tilhørende figurer.  </p></div><div id="ftn.idp7808528" class="footnote"><p><a href="#idp7808528" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a>
6602
6603
6604 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div id="ftn.idp7837120" class="footnote"><p><a href="#idp7837120" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a>
6605
6606
6607 Disse statistikkene er undervurdert.  Mellom årene 1910 og 1962 (det første
6608 året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri
6609 mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år.  Se Landes og Posner,
6610 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6611 </p></div><div id="ftn.idp7879296" class="footnote"><p><a href="#idp7879296" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a>
6612
6613
6614 Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
6615 of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University Journal of
6616 International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
6617 ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O., 1987).
6618
6619 </p></div><div id="ftn.idp7899296" class="footnote"><p><a href="#idp7899296" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a>
6620
6621 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
6622 Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="idp7902016"></a>
6623 </p></div><div id="ftn.idp7904496" class="footnote"><p><a href="#idp7904496" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a>
6624
6625 Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om
6626 skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
6627 grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk.  Se
6628 Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6629 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6630 (2002): 1&#8211;60 (se spesielt sidene 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="idp7906560"></a>
6631 </p></div><div id="ftn.idp7921920" class="footnote"><p><a href="#idp7921920" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a>
6632
6633
6634 Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en.  Loven
6635 regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span>&#8212;en offentlig
6636 fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
6637 fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
6638 Code</em>, del 106(4).  Og det er helt klart at noen ganger regulerer
6639 det ikke et <span class="quote">«<span class="quote">eksemplar</span>»</span>; 17 <em class="citetitle">United States
6640 Code</em>, del 112(a).  Men antagelsen under gjeldende lov (som
6641 regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
6642 Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
6643 rettighet knyttet til det.
6644 </p></div><div id="ftn.idp7935824" class="footnote"><p><a href="#idp7935824" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a>
6645
6646
6647 Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides så
6648 bør vi avvise det.  Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
6649 utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden bassert på
6650 vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
6651 </p></div><div id="ftn.idp7923120" class="footnote"><p><a href="#idp7923120" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a>
6652
6653
6654 Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
6655 annerledes, men heller at dagens nåværende tilstand innebærer en kopi.
6656 Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
6657 digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
6658 forblir samme antall kopier.
6659 </p></div><div id="ftn.idp8089824" class="footnote"><p><a href="#idp8089824" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a>
6660
6661
6662 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
6663 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6664 </p></div><div id="ftn.idp8092912" class="footnote"><p><a href="#idp8092912" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a>
6665
6666 <a class="indexterm" name="idp8093296"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6667 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6668 </p></div><div id="ftn.idp8133120" class="footnote"><p><a href="#idp8133120" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a>
6669
6670
6671 I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav.  Jeg kan for eksempel
6672 kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal
6673 lese den tre ganger, eller at jeg lover å lese den tre ganger.  Men den
6674 forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme
6675 fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
6676 kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
6677 boken.
6678 </p></div><div id="ftn.idp8191552" class="footnote"><p><a href="#idp8191552" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a>
6679
6680 Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6681 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6682 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6683 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, januar 2002;
6684 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6685 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>,
6686 11. desember 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6687 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, mai 2001; Janelle Brown,
6688 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
6689 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6690 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6691 Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="idp8198192"></a>
6692 </p></div><div id="ftn.idp8241280" class="footnote"><p><a href="#idp8241280" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a>
6693
6694 <a class="indexterm" name="idp8241664"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6695 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
6696 464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
6697 VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
6698 and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
6699 270&#8211;71.  <a class="indexterm" name="idp8094912"></a>
6700 </p></div><div id="ftn.idp8269232" class="footnote"><p><a href="#idp8269232" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a>
6701
6702
6703 For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6704 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6705 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6706 (1997): 651.
6707 </p></div><div id="ftn.idp8288432" class="footnote"><p><a href="#idp8288432" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a>
6708
6709
6710 FCC-kontroll: Høring foran senatets komite for handel, vitenskap og
6711 transport, 108. samling, 1 økt. (22. mai 2003) (uttalelse fra senator John
6712 McCain).  </p></div><div id="ftn.idp8289808" class="footnote"><p><a href="#idp8289808" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a>
6713
6714
6715 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6716 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
6717 </p></div><div id="ftn.idp8292112" class="footnote"><p><a href="#idp8292112" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a>
6718
6719
6720 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6721 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
6722 </p></div><div id="ftn.idp8300384" class="footnote"><p><a href="#idp8300384" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a>
6723
6724 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
6725 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="idp8302480"></a>
6726 </p></div><div id="ftn.idp8314512" class="footnote"><p><a href="#idp8314512" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a>
6727
6728
6729 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
6730 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6731 St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse
6732 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6733 #28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
6734 uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6735 </p></div><div id="ftn.idp8321056" class="footnote"><p><a href="#idp8321056" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a>
6736
6737
6738 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6739 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6740 sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
6741 the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
6742 Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
6743 at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
6744 </p></div><div id="ftn.idp8323824" class="footnote"><p><a href="#idp8323824" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a>
6745
6746
6747 ibid.
6748 </p></div><div id="ftn.idp8330496" class="footnote"><p><a href="#idp8330496" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a>
6749
6750
6751 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
6752 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
6753 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6754 #31</a>.
6755 </p></div><div id="ftn.idp8337632" class="footnote"><p><a href="#idp8337632" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a>
6756
6757
6758 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6759 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6760 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6761 1997). Christensen acknowledges that the idea was first suggested by Dean
6762 Kim Clark. See Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies
6763 and Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6764 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For a more recent study, see
6765 Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6766 Companies That Are Built to Last Underperform the Market&#8212;and How to
6767 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6768 2001).  </p></div><div id="ftn.idp8363776" class="footnote"><p><a href="#idp8363776" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a>
6769
6770 <a class="indexterm" name="idp8364160"></a> <a class="indexterm" name="idp8365264"></a> <a class="indexterm" name="idp8366048"></a> <a class="indexterm" name="idp8366880"></a> <a class="indexterm" name="idp8367712"></a>
6771 <a class="indexterm" name="idp8368528"></a> <a class="indexterm" name="idp8369360"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
6772 reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington
6773 D.C-området.  Comcast avviste reklamen som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
6774 regler</span>»</span>.  Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å
6775 titte på dem.  Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
6776 kjøre reklamen og tok imot betaling for å gjøre det, men beste seg senere
6777 for å ikke kjøre reklamen og returnerte pengene.  Intervju med Neal Levine,
6778 15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke begrenset til
6779 narkotikapolitikk.  Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq
6780 War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks</span>»</span>,
6781 <em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4.  Ut over
6782 valgkamrelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller domstolene er
6783 villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle.  For en generell
6784 oversikt, se Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc Access: The Regulation of Editorial
6785 Advertising on Television and Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy
6786 Review</em> 6 (1988): 449&#8211;79, og for en nylig oppdatering av
6787 posisjonen til FCC og domstolene, se <em class="citetitle">Radio-Television News
6788 Directors Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d
6789 872 (D.C. Cir. 1999).  Kommunale administrasjoner utøver den samme
6790 autoriteten som nettverkene.  I et nylig eksempel fra San Francisco, avviste
6791 kollektivtransportmyndighetene en reklame som kritiserte deres Muni
6792 disel-busser.  Phillip Matier og Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming
6793 After Muni Rejects Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra
6794 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen
6795 var at kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell</span>»</span>.
6796 </p></div><div id="ftn.idp8396224" class="footnote"><p><a href="#idp8396224" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a>
6797
6798 <a class="indexterm" name="idp8397440"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6799 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
6800 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6801 </p></div><div id="ftn.idp8441888" class="footnote"><p><a href="#idp8441888" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a>
6802
6803 <a class="indexterm" name="idp8442272"></a> Det å demonstrere at alle
6804 eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til
6805 fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske
6806 realist-bevegelsen.  Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6807 Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6808 Pennock og John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6809 1980).
6810 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6811 <span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
6812 snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
6813 isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<a href="#ftn.idp8467136" class="footnote" name="idp8467136"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
6814 jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
6815 velsmakende frukt</span>»</span>.  Men landsbyboerne er alle blinde.  Nunez ser
6816 dette som en mulighet.  <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
6817 selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>.  Så han bestemmer seg for å slå
6818 seg ned hos landsbyboerne for å utforske livet som konge.
6819 </p><p>
6820 Ting blir ikke helt som han har planlagt.  Han forsøker å forklare idéen om
6821 syn til landsbyboerne.  De forstår ikke.  Han forteller dem at de er
6822 <span class="quote">«<span class="quote">blind</span>»</span>.  De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
6823 De tror han bare er treg.  Etter hvert som de oppdager tingene han ikke kan
6824 gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
6825 mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
6826 <span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere forstår ikke</span>&#8217;</span>, ropte han, i en stemme som var ment
6827 å være storslått og bestemt, og som skar ut.  <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere er blinde og jeg
6828 kan se.  La meg være i fred!</span>&#8217;</span></span>»</span>
6829 </p><p>
6830
6831
6832 Landsbyboerne lot han ikke være i fred.  Og de ser (for å si det slik) ikke
6833 det fine i hans spesielle krefter.  Ikke en gang det ultimate målet for hans
6834 hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen i
6835 hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se.  Ninez sine
6836 beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
6837 av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
6838 hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
6839 tilfredsstillelse </span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke</span>»</span>, forteller Wells
6840 oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
6841 gledet</span>»</span>.
6842 </p><p>
6843 Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
6844 gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen.  <span class="quote">«<span class="quote">Du
6845 skjønner, kjære</span>»</span>, instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot.  Han
6846 har vrangforestillinger.  Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
6847 Nunez til landsbylegen.
6848 </p><p>
6849 Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering.  <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
6850 påvirket</span>»</span>, rapporterer han.
6851 </p><p>
6852 <span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren.  <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
6853 kalles øyene &#8230; er sykelige &#8230; på en måte som påvirker hjernen
6854 hans.</span>»</span>
6855 </p><p>
6856 Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
6857 kunne helbrede han er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
6858 operasjon&#8212;nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
6859 </p><p>
6860 <span class="quote">«<span class="quote">Takk gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren.  De
6861 forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud.  (Du
6862 får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
6863 kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie slutter.)
6864 </p><p>
6865
6866 <span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
6867 tvillinger sveises sammen i morens livmor.  Den sammensveisingen skaper et
6868 <span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster / chimera</span>»</span>.  Et fantasifoster er en enkelt
6869 skapning med to sett med DNA.  DNA-et i blodet kan for eksempel være
6870 forskjellig fra DNA-et i huden.  Denne muligheten er et for lite brukt
6871 handling i mordmysterier.  <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
6872 at hennes blod ikke var det som var på åstedet. &#8230;</span>»</span>
6873 </p><a class="indexterm" name="idp8487728"></a><a class="indexterm" name="idp8489008"></a><p>
6874 Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
6875 En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA.  Selve idéen med DNA er at det
6876 er koden til et individ.  Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
6877 individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en person kan ha
6878 to ulike sett med DNA (et fantasifoster).  Var forståelse av en
6879 <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
6880 </p><p>
6881 Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
6882 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
6883 har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
6884 fantasifoster vi snakker om.  For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
6885 er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil.  En
6886 side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
6887 plater på bånd&#8212;akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
6888 uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt</span>»</span>.  Det er
6889 riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
6890 CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
6891 p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
6892 ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
6893 </p><p>
6894 Men beskrivelsen er også delvis uriktig.  For når min p2p-tjener er på et
6895 p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
6896 mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
6897 <span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
6898 beste venner</span>»</span> kan få tilgang.  Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
6899 lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
6900 alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
6901 venner</span>»</span>.
6902 </p><p>
6903 Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
6904 Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den</span>»</span>, så
6905 er det riktig, i hvert fall delvis.  Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
6906 (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
6907 finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
6908 eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp8499600"></a>
6909 </p><p>
6910
6911
6912
6913 Men det er ikke helt som å sjele fra Tower.  Tross alt har Tower Record en
6914 mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower.  Og når jeg tar en CD
6915 fra Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise
6916 frem på hyllene mine.  (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
6917 jeg tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra
6918 meg, i hvert fall i følge loven i California, 1 000 dollar.  I følge
6919 RIAA kan jeg, derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli
6920 ansvarlig for 1 500 000 dollar i erstatning.)
6921 </p><p>
6922 Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil.  Poenget er at
6923 begge sider har rett&#8212;både som RIAA beskriver det og som Kazaa
6924 beskriver det.  Det er et fantasifoster.  Og i stedet for å ganske enkelt
6925 benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å tenke på hvordan vi
6926 kan svare på dette fantasifosteret.  Hvilke regler bør styre det?
6927 </p><p>
6928 Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
6929 fantasifoster.  Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
6930 bør være en forbrytelse.  Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
6931 dollar i skader kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
6932 datamaskiner.  Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
6933 å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
6934 forbrytelsen.  Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
6935 blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<a href="#ftn.idp8503936" class="footnote" name="idp8503936"><sup class="footnote">[153]</sup></a>
6936
6937 </p><a class="indexterm" name="idp8515408"></a><p>
6938 Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
6939 vi har svart.  Vi kan legalisere det fullstendig.  Fjern alt ansvar for
6940 brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
6941 opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør fildeling som
6942 sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
6943 regulert i det hele tatt.
6944 </p><p>
6945 Begge svarene er mulige.  Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
6946 for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
6947 sannheten i begge.  Og selv om jeg avslutter denne boken med en skisse til
6948 et system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
6949 akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
6950 nulltoleranse-ekstremet.  Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
6951 være verre enn et rimelig alternativ.  Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
6952 vil være den verste av de to ekstremene.
6953 </p><p>
6954
6955
6956
6957 Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
6958 Midt i dette kaoset som Internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
6959 grab* sted.  Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
6960 type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før.  Og i denne
6961 ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
6962 tapt.
6963 </p><p>
6964 Jeg snakker ikke om mulighetene for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
6965 musikk.  Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
6966 nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på.  Vi har aldri før sett
6967 muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
6968 så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
6969 Likevel har Internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
6970 rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
6971 forsvant.  Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
6972 nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
6973 la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
6974 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6975 eMusic er imot piratkopiering av musikk.  Vi er en distributør av
6976 opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
6977 </p><p>
6978 Men å bygge en teknologisk festning som låser inn interessene til de store
6979 plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
6980 opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste.  Det er ganske
6981 enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet.  Markedskrefter som opererer
6982 fritt kan godt gi en helt annen industri-modell.
6983 </p><p>
6984 Dette er et kritisk poeng.  Valgene som industrisektorer gjør relatert til
6985 disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
6986 og hvordan digitale medier blir distribuert.  Dette påvirker så hvilke valg
6987 som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
6988 være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
6989 kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
6990 hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<a href="#ftn.idp8525520" class="footnote" name="idp8525520"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
6991 </p></blockquote></div><p>
6992 I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
6993 store plateselskapene</span>»</span>.  Selskapets holdning i disse saken har nå
6994 endret seg. <a class="indexterm" name="idp8528384"></a>
6995 </p><p>
6996 Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
6997 Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
6998 muligheter som kan være svært verdifulle.
6999 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8467136" class="footnote"><p><a href="#idp8467136" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a>
7000
7001
7002 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
7003 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
7004 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
7005 Press, 1996).
7006 </p></div><div id="ftn.idp8503936" class="footnote"><p><a href="#idp8503936" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a>
7007
7008 <a class="indexterm" name="idp8504320"></a> For an excellent summary, see the
7009 report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
7010 at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
7011 World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
7012 Jr. (D-Mich.) and Howard L. Berman (D-Calif.) have introduced a bill that
7013 would treat unauthorized on-line copying as a felony offense with
7014 punishments ranging as high as five years imprisonment; see Jon Healey,
7015 <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
7016 Angeles Times</em>, 17 July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Civil penalties are
7017 currently set at $150,000 per copied song. For a recent (and unsuccessful)
7018 legal challenge to the RIAA's demand that an ISP reveal the identity of a
7019 user accused of sharing more than 600 songs through a family computer, see
7020 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
7021 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F.  Supp. 2d 24
7022 (D.D.C. 2003). Such a user could face liability ranging as high as $90
7023 million. Such astronomical figures furnish the RIAA with a powerful arsenal
7024 in its prosecution of file sharers. Settlements ranging from $12,000 to
7025 $17,500 for four students accused of heavy file sharing on university
7026 networks must have seemed a mere pittance next to the $98 billion the RIAA
7027 could seek should the matter proceed to court. See Elizabeth Young,
7028 <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to Fines,</span>»</span> redandblack.com, August
7029 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7030 #35</a>. For an example of the RIAA's targeting of student file sharing,
7031 and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
7032 identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7033 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
7034 D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7035 #36</a>.  <a class="indexterm" name="idp8513520"></a> <a class="indexterm" name="idp8514336"></a>
7036 </p></div><div id="ftn.idp8525520" class="footnote"><p><a href="#idp8525520" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a>
7037
7038
7039 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7040 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7041 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7042 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
7043 vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
7044 in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7045 <span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
7046 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
7047 innholdsindustrien erklært krig.  Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
7048 dratt myndighetene inn i denne krigen.  Og som med enhver krig vil en både
7049 ha direkte og utilsiktet ødeleggelse.  Og som med enhver forbudskrig, er det
7050 mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
7051 </p><p>
7052 Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
7053 spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>.  Men nå er målet mitt
7054 å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument.  Er dette en
7055 godt begrunnet krig?
7056 </p><p>
7057 Etter mitt syn er den ikke det.  Det er ingen god grunn nå, for første gang,
7058 at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
7059 eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
7060 den noen gang har vært i vår historie.
7061 </p><a class="indexterm" name="idp8537088"></a><a class="indexterm" name="idp8537904"></a><p>
7062 Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik.  Sunn fornuft er
7063 fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien.  Det ekstreme krav om
7064 kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
7065 fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
7066 </p><a class="indexterm" name="idp8540368"></a><p>
7067
7068
7069 Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen.  Jeg ønsker å
7070 beskrive kun tre.  Alle tre kan sies å være utilsiktet.  Jeg er ganske
7071 sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
7072 to.  De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
7073 Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
7074 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
7075 I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
7076 teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
7077 innhold.  Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
7078 siden historiens begynnelse.  Det er slik vi lærer og kommuniserer.  Men
7079 lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
7080 Gjengivelsen og kraften er forskjellig.  Du kunne sende en epost og fortalt
7081 noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
7082 Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
7083 som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
7084 mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
7085 kan veve sammen en tråd&#8212;en nettfletting&#8212; av sanger fra dine
7086 favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
7087 </p><p>
7088 Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">innfanging og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse av
7089 den innfangingen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
7090 delvis noe som er nytt.  Det er fortsettelsen av Kodak-en, men det sprenger
7091 grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
7092 <span class="quote">«<span class="quote">fanging og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinært
7093 variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt.  Og når denne
7094 kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den muliggjøre et bredt spekter
7095 av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra til
7096 kulturen over det hele.
7097 </p><p>
7098
7099 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7100 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7101 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7102 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7103 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7104 </p><p>
7105 Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
7106 dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det.  La oss glemme fildeling
7107 et øyeblikk.  Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet.  Nettsteder
7108 som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
7109 samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
7110 kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
7111 smale tema om vitenskap eller kultur.  Det er store mengder kreative verker
7112 spredt rundt om på Internettet.  Men slik loven er satt sammen i dag er
7113 disse verkene antatt å være ulovlig.
7114 </p><a class="indexterm" name="idp8550720"></a><a class="indexterm" name="idp8551504"></a><a class="indexterm" name="idp8552704"></a><a class="indexterm" name="idp8553872"></a><a class="indexterm" name="idp8554704"></a><p>
7115 Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
7116 hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
7117 fortsetter å spre seg.  Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
7118 tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen
7119 er forbløffende harde.  De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse
7120 Jordan i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a>
7121 er bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
7122 søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert.  Mens World-com&#8212;som
7123 svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
7124 investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar&#8212;førte til en
7125 bot som kun var på 750 millioner dollar.<a href="#ftn.idp8557840" class="footnote" name="idp8557840"><sup class="footnote">[155]</sup></a> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
7126 en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville ikke risikere
7127 mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<a href="#ftn.idp8562240" class="footnote" name="idp8562240"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
7128 verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
7129 høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
7130 </p><a class="indexterm" name="idp8567344"></a><p>
7131 Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye
7132 straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
7133 eller aldri vil gjennomføres åpnelyst.  Vi tvinger denne kreative prosessen
7134 under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
7135 <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>.  Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
7136 allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være
7137 uklare.  Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
7138 å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape.  Slik det
7139 var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
7140 se en verden av undergrunns-kust&#8212;ikke fordi budskapet nødvendigvis er
7141 politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
7142 å skape denne kunsten er juridisk skummelt.  Allerede har utstillinger med
7143 <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<a href="#ftn.idp8569760" class="footnote" name="idp8569760"><sup class="footnote">[157]</sup></a> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i?  I
7144 det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
7145 ettertenksomt.
7146 </p><a class="indexterm" name="idp8575440"></a><p>
7147 En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
7148 endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Men en enda større
7149 del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
7150 opphavsrettsbrudd.  Slik brukerne av fildelings-systemer oppdaget i 2002, er
7151 det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre
7152 Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold.  Det er
7153 som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
7154 privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
7155 forgodtbefinnende.
7156 </p><a class="indexterm" name="idp8578624"></a><p>
7157 Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
7158 krenker noen andres verk.  Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
7159 Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
7160 tiden.  Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
7161 skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
7162 bildebutikkene.  Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering.  Det er et
7163 fritt marked for blyanter.  Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
7164 kreativiteten.  Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for
7165 kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
7166 tilsvarende fritt.
7167 </p><p>
7168 Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater er sjelden empiriske.
7169 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
7170 Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
7171 Elses bruk var rimelig bruk.  Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
7172 regulerer slik bruk.
7173 </p><p>
7174
7175
7176
7177 Men rimelig bruk i USA betyr bare en har rett til å hyre inn en advokat til
7178 å forsvare din rett til å skape.  Og som advokater liker å glemme er vårt
7179 system for å forsvare ens rett utrolig dårlig&#8212;i nær sagt enhver
7180 sammenheng, men spesielt her.  Det koster for mye, det leverer for tregt, og
7181 det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
7182 underliggende kravet.  Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
7183 rike.  Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers liker å
7184 være stolt av rettssikkerheten.
7185 </p><p>
7186 Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
7187 tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
7188 loven bør tillate.  Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
7189 blitt at noen faktisk kan tro dette.  Reglene som utgivere pålegger
7190 forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
7191 aviser pålegger journalister&#8212;dette er de virkelige lovene som styrer
7192 kreativitet.  Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
7193 som dommerne trøster hverandre med.
7194 </p><p>
7195 For i en verden som truer med 150 000 dollar i erstatningskrav for et
7196 enkelt opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av
7197 dollar bare for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten,
7198 og som aldri vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun
7199 ble påført for å forsvare sin rett til å uttale seg&#8212;i den verden,
7200 knebler de utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet
7201 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> både tale og kreativitet.  Og i den verden kreves
7202 det en utstudert blindhet for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri
7203 kultur.
7204 </p><p>
7205 Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg,
7206 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7207
7208 Vi mister [kreative] muligheter over alt.  Kreative folk blir tvunget til å
7209 ikke uttrykke seg.  Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
7210 masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir det ikke distribuert.
7211 Selv om tingene blir laget &#8230; så får du ikke distribuert det i de
7212 tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
7213 sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
7214 på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
7215 </p></blockquote></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
7216 Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
7217 &#8212; kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
7218 Kanskje slikt ikke overbeviser deg.  Kanskje du mener det er nok sær kunst
7219 der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig.  Og hvis du
7220 tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
7221 deg over.
7222 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
7223 Men det er det en fasett med denne historien som over hodet ikke er
7224 venstrevridd.  Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
7225 ekstreme ideologiske forkjemper for markedet.  hvis du er en av disse (og en
7226 svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
7227 andre fasetten ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
7228 snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Poenget er det samme, selv om
7229 interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
7230 </p><p>
7231 Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som
7232 forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering.  Alle er enige om
7233 at en viss regulering av markedene er nødvendige&#8212;som et minimum
7234 trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
7235 begge deler.  På samme måten i denne kulturdebatten, er alle enige om at det
7236 trengs i hvert fall noe opphavsrettrammeverk.  Men begge perspektivene
7237 insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at mer
7238 regulering er bedre.  Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
7239 hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
7240 industrier å beskytte seg selv mot konkurrentene av i morgen.
7241 </p><a class="indexterm" name="idp8605040"></a><a class="indexterm" name="idp8607584"></a><a class="indexterm" name="idp8608400"></a><p>
7242
7243 Dette er en ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk strategi
7244 som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Konsekvensen av denne massive trusselen om
7245 erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
7246 oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området kun trygt kan
7247 lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
7248 industrier.  Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
7249 som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse.
7250 Leksen&#8212;som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en
7251 <span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon
7252 Vally&#8212;har blitt lært.
7253 </p><a class="indexterm" name="idp8612096"></a><a class="indexterm" name="idp8612848"></a><p>
7254 Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
7255 starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
7256 seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
7257 spådd.
7258 </p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp8617904"></a><p>
7259 I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
7260 ute etter å endre på musikkbransjen.  Målet deres var ikke bare å bidra til
7261 nye måter å få tilgang til innhold.  Målet var også å bidra til nye måter å
7262 skape innhold.  Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
7263 opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
7264 eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
7265 </p><a class="indexterm" name="idp8619888"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7266 Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
7267 anbefale musikk til sine brukere.  Idéen bak dette alternativet var å
7268 utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
7269 Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt.  Og så
7270 videre.
7271 </p><p>
7272 Denne idéen krevde et enkel måte å samle inn data om hva brukerne
7273 foretrekker.  MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
7274 hva brukerne foretrakk.  Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
7275 my.mp3.com.  Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
7276 konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
7277 igjen CDen og så gi brukeren tilgang til det innholdet.  Dermed kunne du
7278 hvis du f.eks.  satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
7279 uansett hvor du var&#8212;på jobb eller hjemme&#8212;så snart du hadde
7280 logget inn på konto.  Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
7281 </p><p>
7282
7283 Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
7284 ulovlig innhold.  Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
7285 Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
7286 innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
7287 oppdage hva slags innhold brukerne likte.
7288 </p><a class="indexterm" name="idp8626736"></a><p>
7289 Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
7290 CD-er til en tjener.  (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
7291 musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
7292 hadde tvilsom kvalitet.)  Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
7293 og gikk igang med å kopiere disse CD-ene.  Og nok en gang, selskapet ville
7294 ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
7295 bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
7296 Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
7297 ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
7298 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp8631328"></a><a class="indexterm" name="idp8632544"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp8635728"></a><a class="indexterm" name="idp8636880"></a><a class="indexterm" name="idp8638000"></a><p>
7299 Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
7300 plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com.  MP3.com inngikk
7301 forlik med fire av de fem.  Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
7302 MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
7303 gjaldt den femte.  Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
7304 MP3.com en bot på 118 millioner dollar.  MP3.com inngikk så et forlik med
7305 den gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn 54 millioner
7306 dollar.  Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
7307 </p><p>
7308 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7309 </p><p>
7310 Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte for
7311 pliktforsømmelse de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
7312 kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby ville bli ansett som
7313 lovlig i henhold til opphavsretten.  Dette søksmålet hevdet at det burde ha
7314 vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
7315 Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
7316 at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde.
7317 </p><a class="indexterm" name="idp8642032"></a><p>
7318
7319 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7320 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7321 pressedekning), var å sende en melding som ikke kan misforstås til advokater
7322 som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine klienter
7323 som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.  Det får
7324 også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
7325 innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7326 </p><a class="indexterm" name="idp8644704"></a><a class="indexterm" name="idp8645920"></a><a class="indexterm" name="idp8647168"></a><a class="indexterm" name="idp8648544"></a><a class="indexterm" name="idp8649360"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp8653600"></a><a class="indexterm" name="idp8654384"></a><a class="indexterm" name="idp8655200"></a><a class="indexterm" name="idp8656016"></a><a class="indexterm" name="idp8656832"></a><a class="indexterm" name="idp8657648"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp8660208"></a><a class="indexterm" name="idp8661024"></a><p>
7327 Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater.  I april 2003 leverte
7328 Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
7329 (VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
7330 medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).<a href="#ftn.idp8662688" class="footnote" name="idp8662688"><sup class="footnote">[158]</sup></a> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
7331 innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
7332 utvikle seg.  De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
7333 selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven.  Igjen er
7334 formålet med søksmålet gjennomsiktig.  Enhver VC forstår nå at hvis du
7335 finansierer et selskap med en forretningsplan som ikke blir godkjent av
7336 dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
7337 søksmål.  Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
7338 teknologi som berører innhold.  I en artikkel i <em class="citetitle">Business
7339 2.0</em>, beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
7340 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7341 Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
7342 som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt av
7343 BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
7344 MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
7345 markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
7346 landet.  Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
7347 MP3-spiller. &#8230; <a href="#ftn.idp8590752" class="footnote" name="idp8590752"><sup class="footnote">[159]</sup></a>
7348 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8673408"></a><a class="indexterm" name="idp8674656"></a><a class="indexterm" name="idp8675840"></a><p>
7349 Dette er verden til mafiaen&#8212;fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7350 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
7351 loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
7352 åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7353 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7354 søksmål.
7355 </p><p>
7356
7357
7358
7359 Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
7360 Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>.  Loven er et kaos av
7361 usikkerheter.  Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
7362 teknologier.  Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
7363 hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
7364 av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
7365 konservativ enn det som er riktig.  Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
7366 ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
7367 ha mye mindre kjøring.  Det samme prinsippet gjelder for nyskapning.  Hvis
7368 nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og ubegrensede
7369 erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
7370 mindre kreativitet.
7371 </p><a class="indexterm" name="idp8681568"></a><p>
7372 Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
7373 rimelig bruk.  Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
7374 effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende.  Dette vilt
7375 straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og
7376 nyskapning.  Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil
7377 skade industri og kreativitet generelt.  Fritt marked og fri kultur er
7378 avhengig av pulserende konkurranse.  Likevel er effekten av lovverket i dag
7379 å kvele akkurat denne type konkurranse.  Effekten er å lage en overregulert
7380 kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et
7381 overregulert-regulert marked.
7382 </p><p>
7383
7384 Byggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den første
7385 viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste nyskapning.  En
7386 tillatelseskultur betyr en kultur med advokater&#8212;en kultur der evnen
7387 til å skape krever en samtale med din advokat.  Igjen, jeg er ikke mot
7388 advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme.  Og jeg er
7389 absolutt ikke mot lovverket.  Men vår profesjon har tapt forståelse av dens
7390 begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet forståelsen for den høye
7391 kostnaden vår profesjon påfører andre.  Ineffektiviteten i vårt rettssystem
7392 er en forlegenhet for vår tradisjon.  Og mens jeg tror at vår profesjon
7393 derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre rettssystemet mer effektivt, bør
7394 den også i hvert fall gjøre alt den kan for å begrense rekkevidden til
7395 lovverket der lovverket ikke gjør noe godt. Transaksjonskostnadene begravd i
7396 en tillatelseskultur er nok til å begrave et bredt spekter av kreativitet.
7397 Noen trenger å gjøre rettferdiggjøring for å rettferdiggjøre det resultatet.
7398 </p><p>
7399 <span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
7400 legges på nyskapningen.  Det er en annen byrde som virker mer direkte.
7401 Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
7402 direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres
7403 innhold bedre.
7404 </p><p>
7405 Motivasjonen for denne responsen er åpenbar.  Internettet gjør det mulig å
7406 effektivt spre innhold.  Den effektiviteten er en egenskap med Internettets
7407 utforming.  Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen
7408 en <span class="quote">«<span class="quote">feil</span>»</span>.  Den effektive spredningen av innhold betyr at
7409 innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av
7410 innhold.  En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internettet
7411 mindre effektivt.  Hvis Internettet gjør det mulig å drive med
7412 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, så sier denne responsen at vi bør knekke
7413 kneskålene på Internettet.
7414 </p><a class="indexterm" name="idp8691296"></a><p>
7415 Eksemplene på denne typen lovgiving er mange.  På oppfordring fra
7416 innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
7417 at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
7418 eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<a href="#ftn.idp8692960" class="footnote" name="idp8692960"><sup class="footnote">[160]</sup></a> Kongressen har allerede lansert forslag om å
7419 utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastings-flagg</span>»</span> som ville være
7420 påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
7421 datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
7422 med kringkastingsflagget.  Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
7423 immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
7424 ta i bruk for å jakte opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut deres
7425 datamaskiner.<a href="#ftn.idp8696240" class="footnote" name="idp8696240"><sup class="footnote">[161]</sup></a>
7426 </p><p>
7427
7428 På en måte virker disse løsningene fornuftige.  Hvis problemet er koden,
7429 hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet.  Men enhver regulering
7430 av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
7431 teknologi.  Den vil påføre betydelig byrder og kostnader på teknologien, men
7432 vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse
7433 kravene.
7434 </p><a class="indexterm" name="idp8698592"></a><p>
7435 I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
7436 Intel, å få Kongressen til å se skaden som slik lovgiving ville føre
7437 til.<a href="#ftn.idp8699952" class="footnote" name="idp8699952"><sup class="footnote">[162]</sup></a> Argumentet deres var selvsagt ikke
7438 at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet.  Istedet argumenterte de med at en
7439 beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
7440 </p><p>
7441 <span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
7442 krigen har skadet nyskapning&#8212;igjen, en historie som vil være ganske
7443 familiær for de som støtter det frie markedet.
7444 </p><p>
7445 Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
7446 regulering.  Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
7447 andre.  Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
7448 snyltere.  Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
7449 til å beseire konkurrenter.
7450 </p><a class="indexterm" name="idp8704416"></a><a class="indexterm" name="idp8705488"></a><a class="indexterm" name="idp8706304"></a><a class="indexterm" name="idp8707120"></a><p>
7451 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
7452 regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
7453 Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
7454 Copyright</em>,<a href="#ftn.idp8710144" class="footnote" name="idp8710144"><sup class="footnote">[163]</sup></a>, så er i det
7455 store og hele historien til opphavsretten ikke ille.  Når nye teknologier
7456 dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
7457 for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle.  Tvangslisenser eller
7458 lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien.  Gratis bruk (slik
7459 tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen.
7460 </p><p>
7461 Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med
7462 fremveksten av Internett.  I stedet for å finne en balanse mellom kravene
7463 til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
7464 både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
7465 effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
7466 </p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
7467 Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<a href="#ftn.idp8719840" class="footnote" name="idp8719840"><sup class="footnote">[164]</sup></a> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
7468 truet med og implementert.  Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
7469 her.<a href="#ftn.idp8724928" class="footnote" name="idp8724928"><sup class="footnote">[165]</sup></a> Men det er et eksempel som
7470 inneholder essensen av dem alle.  Dette er historien om utryddingen av
7471 Internettradio.
7472 </p><a class="indexterm" name="idp8732464"></a><a class="indexterm" name="idp8733552"></a><p>
7473
7474
7475
7476 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
7477 plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
7478 eller henne også er komponisten.  Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
7479 hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span>&#8212;for
7480 a minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved Madison
7481 Square Garden&#8212;så ville, hver gang platen ble spilt på radio, den
7482 aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få litt
7483 penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
7484 </p><p>
7485 Tanken bak denne balansen som Kongressen fant gir litt mening. Begrunnelsen
7486 var at radio var en type annonsering.  Plateartisten får dermed fordel fra
7487 avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen
7488 ville kjøpe hennes plater.  Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun
7489 er indirekte.  Sannsynligvis har denne argumentasjonen mindre å gjøre med
7490 resultatet enn makten til radiostasjonene.  Deres lobbyister var ganske gode
7491 til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve
7492 kompensasjonen til plateartistene.
7493 </p><p>
7494 Så kom Internettradio.  Som vanlig radio er Internettradio en teknologi som
7495 sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer over
7496 Internettet og ikke gjennom radiospekterets eter.  Dermed kan vi
7497 <span class="quote">«<span class="quote">stille oss inn</span>»</span> til en Internettradiostasjon i Berlin mens vi
7498 sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn
7499 på en reguler radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San
7500 Francisco.
7501 </p><p>
7502 Denne egenskapen i arkitekturen til Internettradio betyr at potensielt er et
7503 ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan stille seg inn på ved
7504 hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for
7505 kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall
7506 kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser.  Internettradio kan dermed
7507 bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter
7508 med valg.  Og i og med at det potensielle publikum for Internettradio er
7509 hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
7510 til et relativt stort antall brukere over hele verden.  I følge noen
7511 estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden stilt seg inn
7512 på denne nye formen for radio.
7513 </p><a class="indexterm" name="idp8742688"></a><p>
7514
7515
7516
7517 Internettradio er dermed for radio det FM var for AM.  Det er en forbedring
7518 som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
7519 ikke bare er teknologien bedre, men det er også konkurransen.  Faktisk er
7520 det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio og kampen for
7521 å beskytte Internettradio.  Som en forfatter beskriver Howard Armstrongs
7522 kamp for å muliggjøre FM-radio,
7523 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7524 Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
7525 som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
7526 overbefolkede langbølgene.  Hvis FM ble utviklet fritt ville antall
7527 stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
7528 begrensninger. &#8230; Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
7529 frem med radio til den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
7530 myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
7531 instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
7532 Dette tyranniet ble knust først etter det ble mulig for folk å fritt skaffe
7533 seg trykkepresser og fritt bruke dem.  FM var på denne måten en like
7534 fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
7535 kaste lenkene sine.<a href="#ftn.idp8670032" class="footnote" name="idp8670032"><sup class="footnote">[166]</sup></a>
7536 </p></blockquote></div><p>
7537 Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert&#8212;ikke på grunn av at
7538 Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte evnen til
7539 <span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><a href="#ftn.idp8749024" class="footnote" name="idp8749024"><sup class="footnote">[167]</sup></a> å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
7540 </p><p>
7541 Akkurat den samme påstanden kan nå gjøres om Internettradio.  Og også denne
7542 gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
7543 Internettradioer.  Den eneste begrensningen for Internettradio er de som
7544 blir pålagt av lovverket.  Åndsverkloven er en slik lov.  Så det første
7545 spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre
7546 Internettradio?
7547 </p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp8752992"></a><a class="indexterm" name="idp8754112"></a><a class="indexterm" name="idp8755216"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
7548
7549 Men her er makten til lobbyistene motsatt.  Internettradio er en ny
7550 industri.  Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
7551 hadde lobbyistene preparert Kongressen til å ta til seg en annen regel for
7552 Internettradio enn reglene som gjelder for landbasert radio da de vurderte
7553 fenomenet Internettradio i 1995.  Mens landbasert radio ikke må betale når
7554 hypotetiske Marilyn Monroe når den spiller hennes hypotetiske opptak av
7555 <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
7556 Internettradio betale</em></span>.  Ikke bare er lovverket ikke nøytral når
7557 det gjelder Internettradio&#8212;lovverket belaster Internettradio mye mer
7558 enn det belaster landbasert radio.
7559 </p><p>
7560 Den finansielle belastningen er ikke liten.  Slik jussprofessor William
7561 Fisher ved Harvard estimer, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte
7562 reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
7563 timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
7564 radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<a href="#ftn.idp8769728" class="footnote" name="idp8769728"><sup class="footnote">[168]</sup></a> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
7565 ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
7566 </p><a class="indexterm" name="idp8775392"></a><a class="indexterm" name="idp8776784"></a><a class="indexterm" name="idp8778112"></a><a class="indexterm" name="idp8779440"></a><a class="indexterm" name="idp8780816"></a><p>
7567 Byrden er ikke kun økonomisk.  I følge det opprinnelige forslag til regler,
7568 måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
7569 inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
7570 lytter-transaksjon</em></span>:
7571 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7572 navn på tjenesten,
7573 </p></li><li class="listitem"><p>
7574 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID);
7575 </p></li><li class="listitem"><p>
7576 type program (fra arkivet/i løkke/direkte);
7577 </p></li><li class="listitem"><p>
7578 dato for sending;
7579 </p></li><li class="listitem"><p>
7580 tidspunkt for sending;
7581 </p></li><li class="listitem"><p>
7582 tidssone til opprinnelsen for sending;
7583 </p></li><li class="listitem"><p>
7584 numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet;
7585 </p></li><li class="listitem"><p>
7586 varigheten av sending (til nærmeste sekund):
7587 </p></li><li class="listitem"><p>
7588 lydinnspilling-tittel;
7589 </p></li><li class="listitem"><p>
7590 ISRC-kode for opptaket;
7591 </p></li><li class="listitem"><p>
7592 utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
7593 samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato forsporet;
7594 </p></li><li class="listitem"><p>
7595 spillende plateartist;
7596 </p></li><li class="listitem"><p>
7597 tittel på album i butikker;
7598 </p></li><li class="listitem"><p>
7599 plateselskap;
7600 </p></li><li class="listitem"><p>
7601 UPC-koden for albumet i butikker;
7602 </p></li><li class="listitem"><p>
7603 katalognummer;
7604 </p></li><li class="listitem"><p>
7605 informasjon om opphavsrettsinnehaver;
7606 </p></li><li class="listitem"><p>
7607 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat);
7608 </p></li><li class="listitem"><p>
7609 navn på tjenesten eller selskap;
7610 </p></li><li class="listitem"><p>
7611 kanal eller program;
7612 </p></li><li class="listitem"><p>
7613 dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone);
7614 </p></li><li class="listitem"><p>
7615 dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone);
7616 </p></li><li class="listitem"><p>
7617 tidssone der signalet ble mottatt (bruker);
7618 </p></li><li class="listitem"><p>
7619 unik bruker-identifikator;
7620 </p></li><li class="listitem"><p>
7621 landet til brukeren som mottok sendingene.
7622 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp8799552"></a><p>
7623 Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
7624 påvente av flere undersøkelser.  Han endret også de opprinnelige prisene
7625 satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene.  Men den
7626 grunnleggende forskjellen mellom Internettradio og bakkesendt radio består:
7627 Internettradio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
7628 som bakkesendt radio slipper.
7629 </p><p>
7630 Hvorfor er det slik?  Hva rettferdiggjør denne forskjellen?  Ble det gjort
7631 noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
7632 forsvare disse forskjellene?  Var motivet å beskytte kunstnere mot
7633 piratvirksomhet?
7634 </p><a class="indexterm" name="idp8802768"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
7635 I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
7636 åpenbart for alle på den tiden.  Slik Alex Alben, visepresident for *Public
7637 Policy* ved Real Networks, fortalte meg,
7638 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7639
7640 RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrd om hva
7641 de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var mye
7642 høyere.  Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
7643 fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden.  Så advokatene som
7644 representerte webcasterne spurte RIAA, &#8230; <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du opp
7645 med en rate som er så mye høyere?  Hvorfor er det verdt mer enn radio?
7646 Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
7647 ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du
7648 tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. &#8230;</span>»</span>
7649 </p><a class="indexterm" name="idp8813904"></a><p>
7650 Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
7651 tusenvis av webcastere.  <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
7652 vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
7653 stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
7654 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8816624"></a><a class="indexterm" name="idp8817872"></a><a class="indexterm" name="idp8819296"></a><a class="indexterm" name="idp8820624"></a><p>
7655 Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
7656 platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
7657 en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
7658 smerte for eldre tiders dinosaurer.  Ingen, hverken på høyre- eller
7659 venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven.  Og likevel er det
7660 praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
7661 effektivt for å hindre det.
7662 </p><a class="indexterm" name="idp8822992"></a><a class="indexterm" name="idp8824320"></a><a class="indexterm" name="idp8825712"></a><a class="indexterm" name="idp8827024"></a><a class="indexterm" name="idp8828272"></a><a class="indexterm" name="idp8829520"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
7663 For mye regulering knebler kreativiteten.  Den kveler nyskapning.  Den gir
7664 dinosaurer vetorett over fremtiden.  Den kaster bort den ekstraordinære
7665 muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
7666 </p><p>
7667 I tillegg til disse viktige skadene, så er det en til som var viktig for
7668 våre forfedre, men som synes glemt i dag.  For mye regulering skader
7669 borgerne og svekker respekten for loven.
7670 </p><p>
7671
7672 Krigen som føres i dag er en forbudskrig.  Og som enhver forbudskrig, er den
7673 rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere.  I følge
7674 <em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
7675 ned musikk i mai 2002.<a href="#ftn.idp8835104" class="footnote" name="idp8835104"><sup class="footnote">[169]</sup></a> I følge RIAA er
7676 oppførselen til disse 43 millionene amerikanere til forbrytere.  Vi har
7677 dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle.  Mens
7678 RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
7679 bygger søkemotorer og i økende grad mot vanlige brukere som laster ned
7680 innhold, vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule
7681 ulovlig bruk Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstre på den
7682 ene siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
7683 </p><p>
7684 Innholdsindustriens taktikk utnytter feilene i USAs juridiske system. Da
7685 RIAA saksøkte Jesse Jordan, visse de at Jordan var et offerlam og ikke en
7686 som kunne forsvare seg.  Trusselen om å enten måtte betale alle pengene i
7687 verden i erstatning (15 000 000 dollar) eller nesten alle pengene
7688 i verden for å forsvare seg mot å betale alle pengene i verden i erstatning
7689 (250 000 dollar i advokatutgifter) fikk Jordan til å velge å betale
7690 alle pengene han hadde i verden (12 000 dollar) for å bli kvitt
7691 søksmålet.  Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
7692 brukere.  I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer&#8212;inkludert en
7693 tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel
7694 dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<a href="#ftn.idp8768416" class="footnote" name="idp8768416"><sup class="footnote">[170]</sup></a> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
7695 koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
7696 enkelt inngå forlik.  (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
7697 Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.)  Vårt
7698 rettssystem er et grusomt system for de som skal forsvare sine rettigheter.
7699 Det er en forlegenhet for vår tradisjon.  Og konsekvensen er at vårt
7700 rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse
7701 enhver rettighet som de er i mot.
7702 </p><a class="indexterm" name="idp8841904"></a><p>
7703 Forbudskriger er ikke noe nytt i USA.  Denne er bare noe mer ekstrem enn
7704 noen annet vi har sett tidligere.  Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
7705 en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år.
7706 Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av
7707 nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
7708 forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå.  Amerikanere drakk
7709 akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
7710 kriminelle.<a href="#ftn.idp8845328" class="footnote" name="idp8845328"><sup class="footnote">[171]</sup></a> Vi har satt igang en krig
7711 mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
7712 7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<a href="#ftn.idp8847424" class="footnote" name="idp8847424"><sup class="footnote">[172]</sup></a> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
7713 prosent av befolkningen.  Vi regulerer biler til et nivå der det store
7714 flertall av amerikanere bryter loven hver dag.  Vi har et så komplekst
7715 skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
7716 regelmessig.<a href="#ftn.idp8849536" class="footnote" name="idp8849536"><sup class="footnote">[173]</sup></a> Vi er stolte over å leve i
7717 et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn</span>»</span>, men en endeløs rekke av vanlig oppførsel er
7718 regulert i vårt samfunn.  Som et resultat bryter en stor andel av
7719 amerikanere regelmessig en eller annen lov.
7720 </p><a class="indexterm" name="idp8852320"></a><p>
7721 Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser.  Det er et spesielt
7722 fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
7723 om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk</span>»</span>.  Som min kollega Charlie Nesson
7724 fortalte en klasse på Stanford, tar jussstudiene inn tusenvis av studenter
7725 hvert år som har lastet ned musikk ulovlig, ulovlig brukt alkohol og noen
7726 ganger narkotika, jobbet ulovlig uten å betale skatt, og kjørt ulovlig.
7727 Dette er unger der det å oppføre seg i strid med loven i stadig større grad
7728 er normen. Og så skal vi, som jussprofessorer, lære dem å oppføre seg
7729 etisk&#8212;hvordan si nei til bestikkelser, til å holde strengt skille
7730 mellom egne og klienters penger, eller hedre et krav om å utlevere et
7731 dokument som betyr at saken deres stopper fullstendig.  Generasjoner av
7732 amerikanere&#8212;mer betydelig i noen deler av USA enn andre, men likefullt
7733 over hele USA i dag&#8212;kan ikke leve sitt liv både normalt og lovlydig,
7734 siden <span class="quote">«<span class="quote">normalt</span>»</span> innebærer en viss grad av lovbrudd.
7735 </p><p>
7736 Svaret på denne generelle lovløsheten er enten å håndheve lovverket
7737 strengere eller å endre loven.  Vi som samfunn må lære hvordan vi gjør det
7738 valget mer rasjonelt.  Hvorvidt en lov gir mening er avhengig av, delvis i
7739 hvert fall, hvorvidt kostnaden til loven, både tiltenkt og utilsiktet, veier
7740 mer enn fordelene.  Hvis kostnaden, tiltenkt og utilsiktet, veier mer enn
7741 fordelene, da bør loven endres. Alternativt, hvis kostnaden til det
7742 eksisterende systemer er mye større enn kostnaden til et alternativ, da har
7743 vi en god grunn til å vurdere alternativet.
7744 </p><p>
7745
7746
7747
7748 Poenget mitt er ikke det idiotiske: Bare fordi folk bryter en lov bør vi
7749 oppheve den.  Vi kunne naturligvis redusere mordstatistikken dramatisk ved å
7750 gjøre mord lovlig på onsdager og fredager.  Men det gir overhodet ikke
7751 mening, da mord er galt hver eneste dag i uka.  Et samfunn gjør rett i å
7752 alltid bannlyse mord overalt.
7753 </p><p>
7754 Poenget mitt er i stedet et som demokratier har forstått i generasjoner, men
7755 som vi nylig har lært å glemme.  Rettsikkerheten er avhengig av at folk
7756 følger loven.  Jo oftere og dess flere ganger, vi som borgere opplever
7757 lovbrudd, jo mindre respekterer vi rettsvesenet. I de fleste tilfeller er
7758 åpenbart det viktige temaet rettsvesenet, og ikke respekt for rettsvesenet.
7759 I bryr meg ikke om en voldtektsmann respekterer lovverket eller ikke.  Jeg
7760 ønsker at han fanges og bures inne.  Men jeg bryr meg om hvorvidt mine
7761 studenter respekterer rettsvesenet.  Og jeg bryr meg hvis lovverket sår
7762 økende respektmangel på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører.  Tjue
7763 millioner amerikanere har vokst til siden Internettet introduserte denne nye
7764 ideen om <span class="quote">«<span class="quote">deling</span>»</span>.  Vi må være i stand til å kalle disse tjue
7765 millionene amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere</span>»</span>, ikke
7766 <span class="quote">«<span class="quote">forbrytere</span>»</span>.
7767 </p><p>
7768 Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internettet,
7769 og når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er
7770 autorisert av opphavsrettsinnehaverne, så er ikke det første spørsmålet vi
7771 bør stille hvordan vi best involverer FBI. Det første spørsmålet bør være
7772 hvorvidt dette spesifikke forbudet virkelig er nødvendig for å oppnå det
7773 fornuftige målet som opphavsretten sikter mot.  Er det en annen måte å sikre
7774 at kunstnere får betalt uten å gjøre førtitre millioner amerikanere til
7775 forbrytere? Gir det mening hvis det finnes andre måter å sikre at kunstnere
7776 får betalt uten å gjøre USA om til en nasjon av forbrytere?
7777 </p><p>
7778 Dette abstrakte poenget kan gjøres klarere med et bestemt eksempel.
7779 </p><p>
7780
7781 Vi eier alle CD-er.  Mange av oss eier fortsatt musikkplater.  Disse
7782 plastikkbitene koder musikk som vi i en viss forstand har
7783 kjøpt. Rettsvesenet beskytter får rett til å kjøpe og selge den
7784 plastikken. Det er ikke å krenke opphavsretten hvis jeg selger alle mine
7785 klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazz-plater for å
7786 erstatte dem.  Det er fritt frem for den <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av platene.
7787 </p><p>
7788 Men som MP3-manien har demonstrert, er det en annen bruk av musikkplater som
7789 også effektivt sett er fritt frem.  Da disse platene ble laget uten
7790 kopieringsbeskyttelsesteknologier, står jeg <span class="quote">«<span class="quote">fritt</span>»</span> til å
7791 kopiere, eller <span class="quote">«<span class="quote">rippe</span>»</span> musikk fra mine plater inn på en
7792 datamaskinharddisk.  Faktisk gikk Apple Corporation så langt at de foreslo
7793 at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
7794 gikk Apple god for  <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
7795 digitale teknologier.
7796 </p><a class="indexterm" name="idp8869424"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7797 Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
7798 begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og
7799 lagrer dem i et arkiv.  Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller
7800 et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike spillelister for
7801 musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger, Kjærlighetssanger til vår
7802 kjære&#8212;potensialet er uendelig.  Og ved å redusere kostnaden med å lage
7803 spillelister, har disse teknologiene hjulpet til med å bygge en kreativtet
7804 rundt spillelister som uavhengig av dette er verdifull i seg selv.
7805 Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på egen hånd.
7806 </p><p>
7807 Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media&#8212;enten CD-er eller
7808 plater.  Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
7809 (eller så tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
7810 en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
7811 eksperimentere med teknologer som fjerner ubeskyttede medier.  Disse
7812 teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
7813 Eller de kan gjøre det mulig for spionprogrammer å identifisere rippet
7814 innhold på folks maskiner.
7815 </p><p>
7816
7817 Hvis disse teknologiene tok av så ville bygging av store arkiver med din
7818 egen musikk bli ganske vanskelig.  Du kan henge i hacker-sirkler og få tak i
7819 teknologi som kobler ut teknologiene som beskytter innholdet.  Å selge og
7820 kjøpe slike teknologier er forbudt, men kanskje det ikke bryr deg så mye.
7821 Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
7822 ødelegge mulighet for å arkivere CD-er.  Teknologien ville med andre ord
7823 tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
7824 fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
7825 rettighetsstyringssystem</span>»</span>.
7826 </p><a class="indexterm" name="idp8877360"></a><p>
7827 Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
7828 mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
7829 inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares.  Men hva hvis det
7830 finnes en annen måte å sikre at kunstnere fikk betalt, uten å låse ned
7831 ethvert innhold?  Med andre ord, hva om et annet system kunne sikre
7832 kompensasjon til kunstnere som også beholdt friheten til å enkelt flytte
7833 innholdt?
7834 </p><p>
7835 Mitt poeng nå er ikke å bevise at det eksisterer et slikt system. Jeg legger
7836 frem en versjon av et slikt system i det siste kapittelet i denne boken.  Nå
7837 er det eneste poenget et relativt ukontroversielt et: Hvis et annet system
7838 oppnådde samme legitime mål som det eksisterende opphavsrettssystemet
7839 oppnår, men ga forbrukere og skapere mye mer frihet, så ville vi ha en svært
7840 god grunn til å forfølge dette alternativet&#8212;nemlig frihet.  Valget,
7841 med andre ord, ville ikke være mellom proprietær eller piratvirksomhet.
7842 Valget ville være mellom ulike proprietære systemer og frihetene hver av dem
7843 tillater.
7844 </p><p>
7845 Jeg tror det finnes en måte å sikre at kunstnere får betalt uten å gjøre
7846 forbrytere av førtitre millioner amerikanere.  Men den fremtredende
7847 egenskapen til dette alternativet er at det vil føre til et svært annerledes
7848 marked for å produsere og distribuere kreativitet. De få dominerende
7849 aktørene, som i dag kontrollerer det aller meste av distribusjonen av
7850 innhold i verden, ville ikke lenger utøve denne ekstreme kontrollen.  I
7851 stedet ville det gå med dem som med hestekjerrene.
7852 </p><p>
7853 Bortsett fra at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet opp
7854 Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye formen
7855 for konkurranse.  For dem er valget mellom førtitre millioner amerikanere
7856 som kriminelle og deres egen overlevelse.
7857 </p><p>
7858
7859 Det er forståelig hvorfor de velger som de gjør.  Det er ikke forståelig
7860 hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
7861 sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
7862 tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
7863 </p><a class="indexterm" name="idp8884672"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7864 <span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
7865 som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
7866 enhver forbudskrig.  Som advokaten Fred von Lohmann i Elektronisk
7867 forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den <span class="quote">«<span class="quote">utilsiktede
7868 sakden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
7869 befolkningen til kriminelle</span>»</span>.  Dette er den utilsiktede skaden til
7870 borgerrettighetene generelt.
7871 </p><a class="indexterm" name="idp8889664"></a><p>
7872 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
7873 von Lohmann,
7874 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7875 Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for
7876 borgerbeskyttelse helt eller delvis.  &#8230; Hvis du bryter opphavsretten,
7877 hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du bryter
7878 opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg fra beslag av din
7879 datamaskin?  Hvordan kan du håpe på å fortatt ha Internett-tilgang?
7880 &#8230; Vår følsomhet endres så snart vi tenker, <span class="quote">«<span class="quote">åh, vel, den
7881 personen er en kriminell, en lovbryter.</span>»</span> Vel, det denne kampanjen mot
7882 fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs
7883 Internett-brukende befolkning til <span class="quote">«<span class="quote">lovbrytere</span>»</span>.
7884 </p></blockquote></div><p>
7885 Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
7886 kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
7887 effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
7888 </p><p>
7889 Brukere på Internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
7890 sin kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
7891 kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
7892 kravet og tapte.  Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
7893 beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internettbruker
7894 avslørt.
7895 </p><p>
7896
7897 RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
7898 saksøke individuelle brukere av Internettet som blir anklaget for å ha
7899 lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi
7900 har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en
7901 families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
7902 CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
7903 erstatning.  Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
7904 familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<a href="#ftn.idp5799856" class="footnote" name="idp5799856"><sup class="footnote">[174]</sup></a>
7905
7906 </p><p>
7907 Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
7908 rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
7909 for å spore Napster-brukere.<a href="#ftn.idp5806512" class="footnote" name="idp5806512"><sup class="footnote">[175]</sup></a> Ved å
7910 bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
7911 et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen.  Enhver kopi av
7912 disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
7913 </p><p>
7914 Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
7915 en CD til din datter&#8212;en samling med sanger lik de kassettene du laget
7916 som barn.  Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra.  Men
7917 hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
7918 seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.  Hvis
7919 universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og hun
7920 ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
7921 dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
7922 <span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>.  Og i henhold til de reglene som universiteter er
7923 i gang med å rulle ut,<a href="#ftn.idp5812096" class="footnote" name="idp5812096"><sup class="footnote">[176]</sup></a> så kan din
7924 datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk.  Hun kan i noen
7925 tilfeller bli utvist.
7926 </p><a class="indexterm" name="idp8933856"></a><a class="indexterm" name="idp8935168"></a><p>
7927
7928 Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv.  Du kan leie inn en
7929 advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan
7930 hevde at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom
7931 fra Napster.  Og det kan godt hende at universitetet tror henne.  Men det
7932 kan også godt hende at universitetet ikke tror henne.  Og som et antall
7933 universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
7934 uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
7935 Denne krigen er ikke annerledes.  Som von Lohmann sier det,
7936 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7937 Når vi snakker om tall som førti til seksti millioner amerikanere som i
7938 essensen bryter opphavsretten, så skaper du en situasjon der
7939 borgerrettighetene til disse folkene i praksis står i fare for å forsvinne.
7940 [Jeg] tror [ikke det finnes noen] tilsvarende tilfeller hvor du kan velge en
7941 tilfeldig person på gata og være trygg på at de har brutt loven på en måte
7942 som gjør at de risikerer straffedom eller å måtte betale milloner av dollar
7943 i sivil erstatning.  Vi kjører alle for fort, men å kjøre for fort er ikke
7944 den type handlinger hvor vi på rutine fratar folk borgerrettigheter.  Noen
7945 folk bruker narkotika, og jeg tror det er den nærmeste analogien, [men]
7946 mange har kommentert at krigen mot narkotika har radert bort alle våre
7947 borgerrettigheter på grunn av at det behandler så mange amerikanere som
7948 kriminelle.  Jeg tror det er rimelig å si at fildeling gjelder en
7949 størrelsesorden flere amerikanere enn bruk av narkotika. &#8230; Hvis førti
7950 til seksti millioner amerikanere har blitt lovbrytere, da er vi på glattisen
7951 der borgerrettighetene for alle disse førti til seksti personene kan skli
7952 vekk.
7953 </p></blockquote></div><p>
7954 Når førti til seksti millioner amerikanere i følge rettsvesenet anses som
7955 <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, og når loven kunne oppnå det samme
7956 målet&#8212;sikre rettigheter til forfattere&#8212; uten at disse millionene
7957 anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
7958 Amerikanerne eller loven?  Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
7959 folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
7960 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8557840" class="footnote"><p><a href="#idp8557840" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a>
7961
7962 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
7963 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
7964 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
7965 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
7966 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7967 #37</a>.  <a class="indexterm" name="idp8560576"></a>
7968 </p></div><div id="ftn.idp8562240" class="footnote"><p><a href="#idp8562240" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a>
7969  Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
7970 vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003.  For en
7971 oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
7972 Say Tort Reformers</span>»</span>, amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra
7973 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og
7974 <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
7975 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7976 #39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
7977 siste månedene. <a class="indexterm" name="idp8565584"></a>
7978 </p></div><div id="ftn.idp8569760" class="footnote"><p><a href="#idp8569760" class="para"><sup class="para">[157] </sup></a>
7979
7980
7981
7982 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free</span>»</span>,
7983 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
7984 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7985 #41</a>.
7986 </p></div><div id="ftn.idp8662688" class="footnote"><p><a href="#idp8662688" class="para"><sup class="para">[158] </sup></a>
7987
7988
7989 Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
7990 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23. april 2003.  For et parallelt
7991 argument om effekten på nyskapning i distribusjonen av musikk, se Janelle
7992 Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span> Salon.com,
7993 1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  Se også Jon Healey,
7994 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
7995 Times</em>, 28. mai 2001.
7996 </p></div><div id="ftn.idp8590752" class="footnote"><p><a href="#idp8590752" class="para"><sup class="para">[159] </sup></a>
7997
7998 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
7999 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
8000 Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="idp8671920"></a>
8001 </p></div><div id="ftn.idp8692960" class="footnote"><p><a href="#idp8692960" class="para"><sup class="para">[160] </sup></a>
8002
8003 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
8004 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
8005 School (2003), 33&#8211;35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8006 </p></div><div id="ftn.idp8696240" class="footnote"><p><a href="#idp8696240" class="para"><sup class="para">[161] </sup></a>
8007
8008
8009 GartnerG2, 26&#8211;27.
8010 </p></div><div id="ftn.idp8699952" class="footnote"><p><a href="#idp8699952" class="para"><sup class="para">[162] </sup></a>
8011
8012
8013 Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
8014 Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
8015 </p></div><div id="ftn.idp8710144" class="footnote"><p><a href="#idp8710144" class="para"><sup class="para">[163] </sup></a>
8016
8017 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
8018 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="idp8711040"></a>
8019 <a class="indexterm" name="idp8712192"></a>
8020 </p></div><div id="ftn.idp8719840" class="footnote"><p><a href="#idp8719840" class="para"><sup class="para">[164] </sup></a>
8021
8022 <a class="indexterm" name="idp8720224"></a> Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket
8023 finnes i <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em>
8024 mot <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
8025 Cir. 1999).  Der konkluderte den niende appelldomstolen at de som lagde
8026 bærbare MP3-spillere ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
8027 for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
8028 musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å en musikkfil som
8029 allerede befinner seg på brukerens hard disk, flyttbar).  På
8030 områdedomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
8031 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
8032 <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D.  Cal.,
8033 2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
8034 helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
8035 medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd.
8036 </p></div><div id="ftn.idp8724928" class="footnote"><p><a href="#idp8724928" class="para"><sup class="para">[165] </sup></a>
8037
8038 <a class="indexterm" name="idp8725312"></a> <a class="indexterm" name="idp8726416"></a> <a class="indexterm" name="idp8727232"></a> <a class="indexterm" name="idp8728048"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
8039 Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville
8040 frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på
8041 datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
8042 opphavsrettsbrudd.  I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et
8043 lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste
8044 digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord)
8045 måtte respektere et <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville slå av
8046 muligheten til å kopiere innholdet.  Og i mars samme år introduserte senator
8047 Fritz Hollings *Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act* som
8048 krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter.  Se
8049 GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
8050 World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33&#8211;34, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8051 </p></div><div id="ftn.idp8670032" class="footnote"><p><a href="#idp8670032" class="para"><sup class="para">[166] </sup></a>
8052
8053
8054 Lessing, 239.
8055 </p></div><div id="ftn.idp8749024" class="footnote"><p><a href="#idp8749024" class="para"><sup class="para">[167] </sup></a>
8056
8057
8058 Ibid., 229.
8059 </p></div><div id="ftn.idp8769728" class="footnote"><p><a href="#idp8769728" class="para"><sup class="para">[168] </sup></a>
8060
8061 This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
8062 Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
8063 Professor William Fisher. Conference Proceedings, iLaw (Stanford), 3 July
8064 2003, on file with author. Professors Fisher and Zittrain submitted
8065 testimony in the CARP proceeding that was ultimately rejected.  See Jonathan
8066 Zittrain, Digital Performance Right in Sound Recordings and Ephemeral
8067 Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 and 2, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For an excellent
8068 analysis making a similar point, see Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as
8069 Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span> <em class="citetitle">Antitrust
8070 Bulletin</em> (Summer/Fall 2002): 461: <span class="quote">«<span class="quote">This was not confusion,
8071 these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are
8072 protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
8073 this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
8074 absent the play of powerful interests, that could have been done in a
8075 media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp8773024"></a>
8076 <a class="indexterm" name="idp8774128"></a>
8077 </p></div><div id="ftn.idp8835104" class="footnote"><p><a href="#idp8835104" class="para"><sup class="para">[169] </sup></a>
8078
8079 Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8080 Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
8081 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew
8082 Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
8083 hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
8084 </p></div><div id="ftn.idp8768416" class="footnote"><p><a href="#idp8768416" class="para"><sup class="para">[170] </sup></a>
8085
8086
8087 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8088 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
8089 Business.
8090 </p></div><div id="ftn.idp8845328" class="footnote"><p><a href="#idp8845328" class="para"><sup class="para">[171] </sup></a>
8091
8092
8093 Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8094 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8095 no. 2 (1991): 242.
8096 </p></div><div id="ftn.idp8847424" class="footnote"><p><a href="#idp8847424" class="para"><sup class="para">[172] </sup></a>
8097
8098
8099 Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
8100 myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
8101 John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
8102 </p></div><div id="ftn.idp8849536" class="footnote"><p><a href="#idp8849536" class="para"><sup class="para">[173] </sup></a>
8103
8104
8105 Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8106 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8107 (1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
8108 </p></div><div id="ftn.idp5799856" class="footnote"><p><a href="#idp5799856" class="para"><sup class="para">[174] </sup></a>
8109
8110
8111 See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8112 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8113 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10 September 2003, E1; Chris Cobbs,
8114 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
8115 Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
8116 to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8117 Tribune</em>, 30 August 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8118 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 15
8119 September 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music Pirate. No
8120 Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
8121 September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8122 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
8123 </p></div><div id="ftn.idp5806512" class="footnote"><p><a href="#idp5806512" class="para"><sup class="para">[175] </sup></a>
8124
8125
8126 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8127 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8128 </p></div><div id="ftn.idp5812096" class="footnote"><p><a href="#idp5812096" class="para"><sup class="para">[176] </sup></a>
8129
8130
8131 See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8132 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18 May 2003, City
8133 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8134 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8135 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4 April 2003, E1; Elizabeth
8136 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
8137 <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2 September 2003, 20;
8138 Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
8139 Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8140 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16 July 2003, 1C; Beth Cox,
8141 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8142 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30 January 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny Evangelista,
8143 <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to Include
8144 Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span> <em class="citetitle">San
8145 Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
8146 Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
8147 September 2000, 3D.
8148 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
8149 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8150 veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8151 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den.  Ved siden av
8152 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8153 </p><p>
8154 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8155 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe&#8212;eller før
8156 hun forstår hvorfor hun bør stoppe&#8212;er bøtten i svevet.  Bensinen er på
8157 tur mot den brennende bilen.  Og brannen som bensinen kommer til å fyre opp
8158 vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8159 </p><p>
8160 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over
8161 alt&#8212; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at
8162 dagens teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8163 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8164 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8165 Internet.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8166 </p><p>
8167
8168
8169 Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8170 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
8171 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8172 er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot.  For
8173 mens vi ser på denne lille brannen i hjørnet er det en massiv endring i
8174 hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
8175 </p><p>
8176 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8177 viktige og fundamentale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8178 bensin på denne brannen.
8179 </p><p>
8180 Vi har ikke funnet denne måten ennå.  Istedet synes vi å være fanget i en
8181 enklere og sort-hvit tenkning.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8182 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
8183 som består.  Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
8184 burde holde øynene på veien.
8185 </p><p>
8186 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8187 min fallitt.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8188 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8189 må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8190 å lykkes.
8191 </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8192 <span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
8193 døtre ikke syntes å like Hawthorne.  Det var uten tvil mer enn en slik far,
8194 men i hvert fall en gjorde noe med det.  Eric Eldred, en pensjonert
8195 dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
8196 Hawthorne på nettet.  En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
8197 bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
8198 nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
8199 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
8200 Det virket ikke&#8212;i hvert fall ikke for hans døtre.  De fant ikke
8201 Hawthorne noe mer interessant enn tidligere.  Men Eldreds eksperiment ga
8202 opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
8203 lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
8204 tilgjengelig.
8205 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp8966784"></a><p>
8206
8207 Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
8208 om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
8209 få tilgang til papirutgaver av disse verkene.  I stedet laget Eldred
8210 avledede verk fra disse allemannseide verkene.  På samme måte som Disney
8211 gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
8212 århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
8213 tilgjengelig&#8212;teknisk tilgjengelig&#8212;i dag.
8214 </p><a class="indexterm" name="idp8968704"></a><p>
8215 Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
8216 Disneys.  Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
8217 fri i 1907.  Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
8218 Hawthorne eller noen andre.  Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
8219 tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
8220 bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
8221 og gjør dem om til tegnefilmer.  Noen ganger med suksess
8222 ((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
8223 i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>).  Disse er
8224 alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
8225 </p><a class="indexterm" name="idp8972752"></a><a class="indexterm" name="idp8974064"></a><p>
8226 Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
8227 fri.  Eldreds publisering er bare ett eksempel.  Det finnes bokstavelig talt
8228 tusenvis andre.  Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
8229 platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
8230 loven, kan tas fritt.  Dette har skapt det vi kan kalle den
8231 <span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før Internettet
8232 var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
8233 kall.  Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
8234 grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<a href="#ftn.idp8977264" class="footnote" name="idp8977264"><sup class="footnote">[177]</sup></a>
8235 </p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp8985744"></a><a class="indexterm" name="idp8986560"></a><a class="indexterm" name="idp8987376"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
8236 Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire.  I 1998 skulle diktsamlingen
8237 <em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
8238 ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek.  Men
8239 kongressen kom i veien.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
8240 førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett&#8212;denne gang med tjue
8241 år.  Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
8242 sin samling før 2019.  Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
8243 falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
8244 vernetiden igjen).  Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
8245 det fri i samme periode.
8246 </p><a class="indexterm" name="idp8993744"></a><a class="indexterm" name="idp8994880"></a><a class="indexterm" name="idp8996272"></a><a class="indexterm" name="idp8997088"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
8247
8248
8249 Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
8250 frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
8251 i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør vare
8252 evig</span>»</span>.<a href="#ftn.idp9002480" class="footnote" name="idp9002480"><sup class="footnote">[178]</sup></a>
8253 </p><a class="indexterm" name="idp9006384"></a><a class="indexterm" name="idp9007776"></a><a class="indexterm" name="idp9008896"></a><a class="indexterm" name="idp9009680"></a><a class="indexterm" name="idp9010528"></a><p>
8254 Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven.  Han valgte først å
8255 bekjempe den gjennom sivil ulydighet.  I en serie intervjuer annonserte
8256 Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA.  Men på
8257 grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
8258 Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en
8259 kriminell&#8212;uansett om noen protesterer eller ikke.  Dette var en farlig
8260 strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer.
8261 </p><a class="indexterm" name="idp9011904"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
8262 Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp.  Jeg var en grunnlovsforsker
8263 hvis første lidenskap var grunnlovstolkning.  Og selv om grunnlovskursene
8264 aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen</span>»</span> av grunnloven, så
8265 har det at den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig.  Som
8266 du vet sier grunnloven følgende,
8267 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8268 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap&#8230;ved å
8269 sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, &#8230; eksklusive rettigheter
8270 til sine &#8230; skrifter. &#8230;
8271 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9024128"></a><p>
8272 Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
8273 deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov.  Alle de andre
8274 bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
8275 kongressen har myndighet til å gjøre noe&#8212;for eksempel til å regulere
8276 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
8277 krig</span>»</span>.  Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt&#8212;å
8278 <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>&#8212;gjennom virkemidler som også er
8279 ganske spesifikke&#8212;ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
8280 rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
8281 tidsrom</span>»</span>.
8282 </p><a class="indexterm" name="idp9029872"></a><a class="indexterm" name="idp9031200"></a><a class="indexterm" name="idp9032400"></a><a class="indexterm" name="idp9033840"></a><p>
8283
8284 I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
8285 eksisterende vernetid i opphavsretten.  Det som ga meg hodebry var at hvis
8286 kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
8287 grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> ikke
8288 ha noen praktisk effekt.  Hvis kongressen hadde myndighet til å utvide
8289 vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
8290 oppnå det grunnloven tydelig forbyr&#8212;evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
8291 avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
8292 </p><a class="indexterm" name="idp9037152"></a><a class="indexterm" name="idp9038448"></a><a class="indexterm" name="idp9039792"></a><p>
8293 Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene.  Jeg husker
8294 at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
8295 seriøs vurdering av spørsmålet.  Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
8296 praksis med å utvide eksisterende verneperioder.  Den feilen kan være deler
8297 av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis.  Det, og det
8298 faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen.
8299 Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger
8300 for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten.  Og dermed er kongressen
8301 ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
8302 </p><p>
8303 For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
8304 <span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
8305 bestukket.  I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
8306 legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
8307 skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
8308 gjort.  Det er begrenset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
8309 Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre&#8212; og de
8310 tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
8311 </p><p>
8312 Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
8313 de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
8314 ett hundre år etter at den ble tildelt.  Boet etter Robert Frost er et godt
8315 eksempel.  Frost døde i 1963.  Hans poesi fortsetter å være svært
8316 verdifull.  Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en
8317 utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger
8318 hvis diktene Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
8319 </p><p>
8320 Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener 100 000 dollar hvert
8321 år fra tre av diktene til Frist.  Og forestill deg så at disse diktene snart
8322 faller i det fri.  Du sitter i styret for boet etter Robert Frost.  Din
8323 økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
8324 </p><p>
8325
8326 <span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
8327 falle i det fri.  Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
8328 årlige vederlags-sjekken på 100 000 dollar fra utgiverne av disse
8329 verkene.</span>»</span>
8330 </p><p>
8331 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, fortsetter hun,
8332 <span class="quote">«<span class="quote">som kan endre dette.  Noen kongressrepresentanter har lansert et
8333 lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år.  Det
8334 forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss.  Så vi bør håpe at den loven
8335 blir vedtatt.</span>»</span>
8336 </p><p>
8337 <span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret.  <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
8338 mer enn det?</span>»</span>
8339 </p><p>
8340 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
8341 bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre
8342 at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
8343 </p><p>
8344 Du hater politikk.  Du hater å bidra til valgkampanjer.  Så du ønsker å vite
8345 hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
8346 få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
8347 <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
8348 </p><p>
8349 <span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
8350 på at du vil fortsette å få minst 100 000 dollar i året for disse
8351 opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">&#8216;<span class="quote">diskonteringssats</span>&#8217;</span> som vi
8352 bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
8353 være verdt 1 146 000 dollar til boet.</span>»</span>
8354 </p><p>
8355 Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
8356 konklusjon:
8357 </p><p>
8358 <span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
8359 1 000 000 dollar i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
8360 bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
8361 </p><p>
8362 <span class="quote">«<span class="quote">Absolutt</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
8363 bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
8364 opphavsrettene.  Hvilket for oss betyr over 1 000 000
8365 dollar.</span>»</span>
8366 </p><p>
8367
8368 Du tar raskt poenget&#8212;du som styremedlem samt, regner jeg med, du som
8369 leser.  Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
8370 mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
8371 de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
8372 stor nytte av den utvidelsen.  Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
8373 med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
8374 opphavsrettsvernetiden utvidet.
8375 </p><p>
8376 Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
8377 kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å
8378 kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
8379 </p><p>
8380 I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
8381 opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
8382 incentiver bevist å være riktig.  Ti av de tretten originale sponsorene til
8383 loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
8384 handlingskomite.  I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
8385 bidrag.<a href="#ftn.idp9064272" class="footnote" name="idp9064272"><sup class="footnote">[179]</sup></a> RIAA og MPAA er estimert å ha
8386 brukt mer enn 1,5 lobby-dollarmillioner i 1998-valgperioden.  De betalte ut
8387 mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<a href="#ftn.idp9056160" class="footnote" name="idp9056160"><sup class="footnote">[180]</sup></a> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i
8388 gjenvelgelseskampaner den perioden.<a href="#ftn.idp9066288" class="footnote" name="idp9066288"><sup class="footnote">[181]</sup></a>
8389
8390 </p><p>
8391 <span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
8392 åpenbare.  Eller det tregner ikke være det.  Så da jeg vurderte klagen fra
8393 Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke
8394 opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
8395 pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende grunnloven gitt
8396 av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
8397 utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
8398 rav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Hvis de kunne
8399 utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
8400 </p><a class="indexterm" name="idp9073168"></a><a class="indexterm" name="idp9074560"></a><a class="indexterm" name="idp9075824"></a><p>
8401
8402 Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
8403 ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
8404 kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad
8405 begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens
8406 vedtak  går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven.  Blant
8407 grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden
8408 avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød
8409 besittelse av våpen nær skoler.
8410 </p><p>
8411 Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
8412 bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
8413 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
8414 handel</span>»</span>), så hadde høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
8415 myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
8416 handel.
8417 </p><p>
8418 Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
8419 grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til å regulere,
8420 siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
8421 påvirker mellomstatlig handel.  En grunnlov utformet for å begrense
8422 kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
8423 </p><a class="indexterm" name="idp9081824"></a><p>
8424 Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
8425 i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
8426 Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
8427 mellomstatlig handel.  Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
8428 reduserte eiendomsverdier, og så videre.  I den muntlige argumentasjonen
8429 spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
8430 ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til resoneringen som
8431 staten fremførte.  Staten sa at det fantes ikke.  Hvis kongressen sa at en
8432 aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
8433 mellomstatlig handel.  Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
8434 etterprøve kongressen.
8435 </p><p>
8436 <span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
8437 argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<a href="#ftn.idp9085392" class="footnote" name="idp9085392"><sup class="footnote">[182]</sup></a> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
8438 dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
8439 begrensninger i Kongressens myndighet.  Avgjørelsen i
8440 <em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
8441 <em class="citetitle">United States</em> mot
8442 <em class="citetitle">Morrison</em>.<a href="#ftn.idp9088816" class="footnote" name="idp9088816"><sup class="footnote">[183]</sup></a>
8443 </p><p>
8444
8445 Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
8446 Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.<a href="#ftn.idp9091568" class="footnote" name="idp9091568"><sup class="footnote">[184]</sup></a> Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen,
8447 bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
8448 eksisternede vernetid.  Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
8449 så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">stopp-punkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
8450 over vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det er en slik grense.
8451 Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut
8452 opphavsretter burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
8453 vernetiden til eksisterende opphavsretter.
8454 </p><p>
8455 Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
8456 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp.  Mange mente avgjørelsen i
8457 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for politikk&#8212;en konservativ
8458 høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
8459 kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser.  Men jeg
8460 avviste det synet på avgjørelsen fra høyesterett.  Jeg hadde til og med
8461 skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
8462 mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven.  Idéen om at
8463 høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
8464 å usedvanlig kjedelig.  Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
8465 forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
8466 </p><a class="indexterm" name="idp9098464"></a><a class="indexterm" name="idp9099600"></a><a class="indexterm" name="idp9100752"></a><a class="indexterm" name="idp9101856"></a><p>
8467 <span class="strong"><strong>La oss nå ta et øyeblikks pause</strong></span> for å
8468 være sikker på at vi forstår hva argumentet i <em class="citetitle">Eldred</em>
8469 ikke handlet om.  Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
8470 opphavsretten, så gikk selvsagt ikke Eldred god for piratvirksomhet.
8471 Faktisk sloss han, på en åpenbar måte, mot en slags
8472 piratvirksomhet&#8212;røving av allemannseiet.  Da Robert Frost skrev sine
8473 verk og når Walt Disney skapte Mikke Mus, så var den maksimale vernetiden
8474 bare femtiseks år.  På grunn av endringer i mellomtiden har Forst og Disney
8475 allerede nytt gått av syttifem års monopol på sine verk.  De har fått
8476 fordelen i avtalen som Grunnloven ser for seg: I bytte for et monopol
8477 beskyttet i femtiseks år, så skapte de nye verk.  Men nå brukte disse
8478 aktørene sin makt&#8212;uttrykt gjennom strømmen av
8479 lobbyeringspenger&#8212;til å få tjue års forlengelse av monopolet.  Denne
8480 forlengelsen vil bli tatt fra allemannseiet.  Eric Eldred sloss mot
8481 piratvirksomhet som påvirker oss alle.
8482 </p><a class="indexterm" name="idp9104208"></a><p>
8483 Noen folk ser på allemannseiet med forakt.  I skrivet de sendt til
8484 Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
8485 var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<a href="#ftn.idp9107952" class="footnote" name="idp9107952"><sup class="footnote">[185]</sup></a> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
8486 det.  Og i vårt konstituelle system krever loven dette.  Noen liker kanskje
8487 ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
8488 piratkodeks.
8489 </p><p>
8490 Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på
8491 opphavsretten som en måte å sikre at opphavsrettsinnehavere ikke får for
8492 sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av vår kultur. Likevel, som
8493 Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at
8494 opphavsrettsvernetiden igjen vil bli utvidet, og utvidet, og utvidet.  Vi
8495 har skapt den perfekte storm for allemannseiet. Opphavsrettene har ikke gått
8496 ut på dato, og vil aldri gå ut på dato, så lenge Kongressen står fritt til å
8497 la seg kjøpe for å utvide dem igjen.
8498 </p><p>
8499 <span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
8500 ansvarlig for at verneperioden blir utvidet.  Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
8501 in Blue</span>»</span>.  Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
8502 kan ignorere dem.  Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for
8503 vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys.  Glem Mikke Mus.  Glem
8504 Robert Frost.  Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
8505 har kommersiell verdi.  Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
8506 kommer ikke fra disse berømte verkene.  Den egentlige skaden er fra de
8507 verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
8508 ikke lenger tilgjengelig.
8509 </p><p>
8510 Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
8511 påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
8512 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi.  Det var
8513 opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
8514 loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
8515 utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<a href="#ftn.idp9115792" class="footnote" name="idp9115792"><sup class="footnote">[186]</sup></a>
8516
8517 </p><p>
8518
8519 Tenk praktisk om konsekvensen av denne utvidelsen&#8212;praktisk som en
8520 forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide.  I
8521 1930 ble 10047 bøker publisert.  I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
8522 tilgjengelig fra forlaget.  La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
8523 ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
8524 iArkiv-prosjekt.  Hva ville du måtte gjøre?
8525 </p><a class="indexterm" name="idp9120352"></a><p>
8526 Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
8527 av opphavsretten.  Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
8528 er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
8529 kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
8530 opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i
8531 1930.  Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
8532 opphavsretten.
8533 </p><p>
8534 Så for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
8535 nåværende opphavsrettseiere.  Hvordan vil du gjøre det?
8536 </p><p>
8537 De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
8538 en eller annen plass.  Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
8539 tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
8540 fall finnes en liste?
8541 </p><p>
8542 Men det er ingen liste.  Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
8543 for personen som registrerte opphavsretten.  Men bare tenkt praktisk rundt
8544 hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike
8545 arkivoppføringer&#8212;spesielt siden personen som er registrert ikke
8546 nødvendigvis er den nåværende eier.  Og vi snakker kun om 1930!
8547 </p><p>
8548 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
8549 svarer forsvarerne av systemet.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
8550 over opphavsrettseiere?</span>»</span>
8551 </p><p>
8552 Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
8553 mange lister over hvem som eier hvilken eiendom.  Tenk på skjøter for hus,
8554 eller hvem som eier biler.  Og der det ikke finnes en liste, så er koden for
8555 den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom
8556 (en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller
8557 uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig
8558 eiendom.
8559 </p><p>
8560
8561 Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus.  Du kan vite hvem som eier
8562 huset ved å slå opp i kommunehusets register.  Hvis du ser en bil, så er det
8563 normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en haug med
8564 barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig enkelt å
8565 finne ut hvem som eier lekene.  Og hvis du tilfeldigvis ser en baseball som
8566 ligger i grøfta på siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk etter unger
8567 som spiller ball.  Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det en bit
8568 eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere.  Dette er unntaket som
8569 bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
8570 eiendom.
8571 </p><p>
8572 Sammenlign denne historien med immateriell eiendom.  Du går inn i et
8573 bibliotek.  Biblioteket eier bøkene.  Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
8574 allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.
8575 Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha
8576 blitt overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.
8577 For å vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv.  Det en
8578 sitter igjen med er at eieren kan ikke enkelt finnes.  Og med et regime som
8579 vårt, der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra
8580 eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.
8581 </p><p>
8582 Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
8583 ganske enkelt vil råtne bort på hyller.  Men konsekvensen for andre kreative
8584 arbeider er mye mer alvorlig.
8585 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp9132656"></a><a class="indexterm" name="idp9133472"></a><a class="indexterm" name="idp9134288"></a><p>
8586 Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
8587 opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene.  Agee har dermed direkte fordel
8588 av Bono-loven.  Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951.  Kun
8589 en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
8590 i det fri.  Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
8591 begynt å falle i det fri.  Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
8592 for disse populære filmene så tjener an en god del penger.  I følge et
8593 estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
8594 50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><a href="#ftn.idp9137136" class="footnote" name="idp9137136"><sup class="footnote">[187]</sup></a>
8595 </p><p>
8596 Likevel gikk Agee mot CTEA.  Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
8597 kulturen: uselviskhet.  Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
8598 at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
8599 stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
8600 </p><p>
8601
8602 Argumentet hans er enkelt.  En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
8603 kommersiell verdi.  Resten&#8212;i den grad de overlever i det hele
8604 tatt&#8212;ligger i et hvelv og samler støv.  Det kan være være at at noen
8605 av disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle vil bli vurdert å
8606 være verdifulle av eierne av hvelvene.  For at det skal skje, må den
8607 kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
8608 tilgjengelig for distribusjon.
8609 </p><p>
8610 Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene.  For det meste av
8611 filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy.  Digital
8612 teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
8613 mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters
8614 sort-hvit-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar a digitalisere en
8615 times 8-millimeterfilm.<a href="#ftn.idp9068304" class="footnote" name="idp9068304"><sup class="footnote">[188]</sup></a>
8616
8617 </p><p>
8618 Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
8619 viktigste.  Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
8620 viktig del.  I tillegg til å preservere filmen, så må en distributør sikre
8621 seg rettighetene.  Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet
8622 av opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
8623 </p><p>
8624 Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>.  Som vi har sett
8625 er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
8626 Det er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.
8627 Det er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser
8628 seg kan være et ekstremt høyt tall. Dermed blir kostnaden med å klarere
8629 rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
8630 </p><p>
8631 <span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
8632 opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
8633 gjøre deg selv til kriminell.  Og selv om du ikke er bekymret over å begå en
8634 forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for all
8635 fortjeneste du har hatt.  Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig sikker
8636 på at du får besøk fra noens advokat.  Og hvis du ikke lykkes, så vil du
8637 ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat.  Uansett vil
8638 du være nødt til å snakke med en advokat.  Og det å si at du må snakke med
8639 en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.
8640 </p><p>
8641
8642 For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
8643 disse kostnadene.  Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
8644 at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
8645 gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
8646 opphavsretten løper ut.
8647 </p><a class="indexterm" name="idp9153392"></a><p>
8648 Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
8649 tapt.  Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
8650 nitratfilm går i oppløsning over tid.  De vil være borte, og metalleskene
8651 der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
8652 </p><p>
8653 <span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
8654 mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
8655 kommersiell verdi.  For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig
8656 juridisk mekanisme.  For den lille brøkdelen skaper opphavsretten incentiver
8657 til å produsere og distribuere kreative verker.  For den lille brøkdelen
8658 fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">motor for uttrykksfrihet</span>»</span>.
8659 </p><p>
8660 Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det
8661 kreative arbeidet har kommersielt liv ekstremt kort.  Som jeg indikerte
8662 tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år.  Det samme
8663 er sant for musikk og film.  Kommersiell kultur er som et rovdyr.  Den må
8664 fortsette å bevege seg.  Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
8665 fra en kommersell distributør, så tar det kommersielle livet slutt.
8666 </p><p>
8667 Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet tar slutt.  Vi
8668 har ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes &amp; Noble og vi har ikke
8669 filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
8670 fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en
8671 nyhetsdokumentar fra 1930.  Det ikke-kommersielle livet til kulturen er
8672 viktig og verdifullt&#8212;for underholdning men også, og viktigere, for
8673 kunnskap.  For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
8674 feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
8675 </p><p>
8676
8677 Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en motor for uttrykksfrihet.
8678 I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv rettighet.
8679 Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
8680 </p><p>
8681 Men for det meste av vår historie gjorde den liten skade.  For det meste av
8682 vår historie, når det kommersielle livet til et verk tok slutt, så var det
8683 ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
8684 blokkert av en eksklusiv rett.  Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
8685 kunne du ikke kjøpe det fra et forlag.  Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
8686 en brukbokhandel.  Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i
8687 Amerika, så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.
8688 Dermed var den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle livet tok
8689 slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
8690 </p><p>
8691 Det samme var praktisk sett sant også for film.  På grunn av kostnadene med
8692 å restaurere en film&#8212;de egentlige økonomiske kostnadene, ikke
8693 advokatkostnadene&#8212;var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
8694 vare på eller restaurere film.  Omtrent som med restene etter en flott
8695 middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en
8696 film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på
8697 filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
8698 </p><p>
8699 Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
8700 det meste av vår historie, sa ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
8701 noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi.  Lang
8702 opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke forstyrret noe.
8703 </p><p>
8704 Men denne situasjonen er nå endret.
8705 </p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8706 En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
8707 muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om.  Digitale teknologier gjør
8708 det nå mulig å ta vare på og gi tilgnag til alle typer kunnskap.  Når en bok
8709 er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
8710 gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid.  Når en film ikke lenger er
8711 tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
8712 tilgjengelig for alle, til evig tid.  Digitale teknologier gir nytt til vil
8713 opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
8714 liv.  Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
8715 kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
8716 </p><p>
8717
8718
8719 Og nå kommer opphavsrettsloven i veien.  Hvert steg som trengs for å
8720 produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
8721 retten i opphavsretten.  Å digitalisere en bok er å kopiere den.  For å
8722 gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det samme gjelder
8723 musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
8724 opphavsretten.  Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
8725 for fremtiden, eller til forskere, eler for de som bare ønsker å utforske
8726 den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
8727 forskjellig omgivelse.
8728 </p><p>
8729 Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
8730 teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
8731 kommer loven i veien.  Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
8732 <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
8733 det kommersielle markedet å spre kultur.  Nei, vi snakker om kultur etter at
8734 den levd sitt kommersielle liv.  I denne sammenhengen tjener opphavsretten
8735 ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
8736 av kunskap.  I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en motor for
8737 uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremse.
8738 </p><p>
8739 Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
8740 for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House.  Vil
8741 da ikke Random House spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
8742 </p><p>
8743 Mulig det.  En eller annen dag.  Men det finnes ingen indisier som tyder på
8744 at utgivere vil bli like komplette som biblioteker.  Hvis Barnes &amp; Noble
8745 tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
8746 behovet for biblioteker?  Kun hvis du mener at den eneste rollen et
8747 bibliotek skal tjene er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør.  Men hvis du
8748 mener rollen til et bibliotek er større en dette&#8212;hvis du mener dets
8749 rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
8750 bestemt bit av den kulturen eller ikke&#8212;da kan vi ikke basere oss på at
8751 det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
8752 </p><a class="indexterm" name="idp9176928"></a><p>
8753 Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
8754 kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
8755 kultur.  Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet.  Men der vi ser at
8756 markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
8757 friheten til å fylle hullene.  En forsker beregnet for amerikansk kultur at
8758 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
8759 kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
8760 prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<a href="#ftn.idp9179008" class="footnote" name="idp9179008"><sup class="footnote">[189]</sup></a>
8761
8762 </p><p>
8763 <span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
8764 Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba
8765 retten om å erklære at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven
8766 var i strid med grunnloven.  De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at
8767 å utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
8768 begrenset tidsrom</span>»</span>, og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
8769 i strid med første grunnlovstillegg.
8770 </p><p>
8771 Områdedomstolen avviste våre krav ute en gang å høre på noe argumentasjon.
8772 Et panel i appelldomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne
8773 gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde
8774 i det minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den
8775 domstolen.  Denne dissensen ga våre krav liv.
8776 </p><p>
8777 Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
8778 gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom</span>»</span>.  Hans argument var like elegant
8779 som det var enkelt.  Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
8780 finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> til kongressens myndighet i
8781 følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr at
8782 kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
8783 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
8784 måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
8785 mening.  Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
8786 å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
8787 </p><p>
8788 Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker
8789 tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
8790 eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
8791 domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
8792 </p><a class="indexterm" name="idp9189584"></a><p>
8793
8794 Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
8795 fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
8796 D.C., dommer David Tatel.  Både de mest konservative og den mest liberale
8797 dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser.
8798 </p><p>
8799 Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
8800 høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol.  (Den tar
8801 opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.)  Og den
8802 revurderer praktisk talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
8803 ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
8804 </p><p>
8805 Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
8806 forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen.  Argumentasjonen ble
8807 fastsatt til oktober 2002.  Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
8808 forberede oss for argumentasjonen.
8809 </p><p>
8810 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
8811 skriver disse ordene.  Det er fortsatt utrolig vanskelig.  Hvis du vet noe
8812 om denne historien, så vet du at vi tapte anken.  Og hvis du vet noe mer enn
8813 bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne
8814 blitt vunnet.  Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av
8815 meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
8816 takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak.  Og
8817 ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
8818 Eric Eldred.
8819 </p><p>
8820 Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det
8821 burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
8822 historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
8823 at vi ikke vant.
8824 </p><a class="indexterm" name="idp9196384"></a><p>
8825
8826 <span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
8827 først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
8828 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han
8829 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8830 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8831 ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
8832 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8833 </p><a class="indexterm" name="idp9199248"></a><a class="indexterm" name="idp9200064"></a><a class="indexterm" name="idp9200880"></a><p>
8834 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
8835 først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8836 Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8837 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8838 få problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8839 synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur,
8840 ellers ville de aldri stemt mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8841 verden</span>»</span>.
8842 </p><p>
8843 Jeg hater dette synet på rettsvesenet.  Selvfølgelig mente jeg at Sonny
8844 Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur.
8845 Det mener jeg fremdeles.  Men idéen om at Høyesterett avgjør rettstilstanden
8846 basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare gatl.  Det er
8847 kanskje <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> i betydningen <span class="quote">«<span class="quote">sant</span>»</span>, mente jeg,
8848 men det er <span class="quote">«<span class="quote">galt</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">det burde ikke være
8849 slik</span>»</span>.  Etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av det våre
8850 grunnlovsforfattere gjorde ville føre til konklusjonen om at CTIA var i
8851 strid med grunnloven, og etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av
8852 hva første grunnlovstillegg mener ville føræ til konklusjonen om at
8853 myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid er i strid med
8854 grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selve saken får som
8855 såpe.  På samme måte som loven som forbød solkorset er i strid med
8856 grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik lov ville
8857 være i strid med grunnloven, så ville også, etter mitt syn, domstolene
8858 bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven basert på
8859 Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som grunnlovsforfatterne
8860 skrev inn i Grunnloven.
8861 </p><p>
8862 Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av
8863 dette type lov.  Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken?  Det var
8864 ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om
8865 at dette lovverket var skadelig.  Dermed var det etter mitt syn ikke
8866 nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille.  Vi trengte å vise
8867 den hvorfor den var forfatningsstridig.
8868 </p><p>
8869
8870 Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe og hvor jeg
8871 tenkte et svar var riktig.  Jeg var overbevist om at domstolen ikke ville
8872 høre på våre argumenter hvis den mente at de bare var argumenter fra en
8873 gruppe ned venstrevridde gærninger.  Denne Høysteretten kom ikke til å stupe
8874 inn i et nytt juridisk vurderingsfelt hvis det virket som om dette feltet
8875 kun var interessant for en liten politisk minoritet.  Selv om min fokus i
8876 saken ikke var å demonstrere hvor ille Sonny Bono-loven var, men å
8877 demonstrere at den var i strid med grunnloven, så var det mitt håp å gjøre
8878 argumentere for dette mot en bakgrunn av støttebrev som dekket hele
8879 spekteret av politiske ståsteder.  For å vise at denne påstanden mot CTEA
8880 var fundert i <span class="emphasis"><em>lovverket</em></span> og ikke i politikken, forsøkte
8881 vi derfor å samle den videste rekken av troverdige kritikere &#8212; ikke
8882 troverdige fordi de var rike og berømte, men fordi dem, samlet sett,
8883 demonstrerte at denne loven var i strid med grunnloven uavhengig av ens
8884 politiske syn.
8885 </p><a class="indexterm" name="idp9213072"></a><a class="indexterm" name="idp9213744"></a><p>
8886 Det første steget skjedde helt av seg selv.  Organisasjonen til Phyllis
8887 Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
8888 Fru Schlafly så på CTEA som at kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
8889 skarp kommentarartikkel i november 1998 som angrep den republikanske
8890 kongressen for å tillate loven å bli vedtatt.  Der skrev hun <span class="quote">«<span class="quote">Du lurer
8891 noen ganger på hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale
8892 særinteresser glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen,
8893 mens lovforslag som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å
8894 stoppe opp?</span>»</span> Svaret, slik kommentarartikkelen dokumenterte, er
8895 pengenes makt.  Schlafly listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i
8896 komiteene.  Det var penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over
8897 Mikke Mus i tjue år ekstra, hevdet Schlafly.
8898 </p><p>
8899 I lagretten (*the Court of Appeals*) var Ørneforumet ivrig etter å sende inn
8900 et skriv som støtter vår posisjon.  Deres skriv kom med argumentet som ble
8901 kjernekravet i Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i
8902 opphavsretten, så fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til
8903 å fastsette vernetiden.  Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en
8904 sterk og konservativ dommer, Dommer Sentelle.
8905 </p><a class="indexterm" name="idp9218080"></a><a class="indexterm" name="idp9218832"></a><a class="indexterm" name="idp9219584"></a><a class="indexterm" name="idp9220400"></a><p>
8906
8907 I høyesteretten var skrivene som støttet vår side så ulike som de kunne
8908 bli.  De inkluderte et ekstraordinært historisk skriv fra Free Software
8909 Foundation (hjemmet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig).  De
8910 inkluderte et kraftfullt skriv om kostnaden ved usikkerhet fra Intel.  Det
8911 var skriv fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra
8912 Første grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet
8913 skriv fra verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen.  Og
8914 naturligvis var det et skriv fra Ørneforumet, som gjentok og styrket deres
8915 argument.
8916 </p><a class="indexterm" name="idp9222576"></a><a class="indexterm" name="idp9223328"></a><p>
8917 Disse skrivene rammet inn et juridisk argument.  Og til støtte for det
8918 juridiske argumentet var det en rekke kraftige skriv fra biblioteker og
8919 arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
8920 juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen.
8921 </p><a class="indexterm" name="idp9225072"></a><p>
8922 Men to skriv fanget argumentet best.  Et fremmet argumentet jeg allerede har
8923 beskrevet: Et skriv fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
8924 loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne.  Det
8925 andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
8926 </p><a class="indexterm" name="idp9226848"></a><a class="indexterm" name="idp9227664"></a><a class="indexterm" name="idp9228480"></a><a class="indexterm" name="idp9229296"></a><a class="indexterm" name="idp9230112"></a><p>
8927 Skrivet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem
8928 nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
8929 Kenneth Arrow, og George Akerlof.  Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
8930 demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum.  Deres
8931 konklusjon var kraftig: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide
8932 vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke incentivene for å skape.
8933 Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn renter</span>»</span>&#8212; det
8934 fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
8935 villspor.
8936 </p><a class="indexterm" name="idp9232608"></a><a class="indexterm" name="idp9233392"></a><a class="indexterm" name="idp9234208"></a><a class="indexterm" name="idp9235024"></a><p>
8937
8938 Den samme innsats for balanse ble reflektert i den juridiske gruppen vi
8939 samlet for å forfatte våre skriv i saken.  Advokatene fra Jones Day hadde
8940 vært med oss fra starten.  Men når saken kom til Høyesteretten la vi til tre
8941 advokater for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen.  Den ene
8942 var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen som
8943 hadde laget konstitusjonell historie med en serie banebrytende seire i
8944 Høysterett i sitt forsvar av individuelle rettigheter.  Den andre var min
8945 kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange
8946 saker for domstolen og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
8947 grunnlovstillegg-strategi.  Til sist, tidligere statsadvokat (*solicitor
8948 general*) Charles Fried.
8949 </p><a class="indexterm" name="idp9237360"></a><a class="indexterm" name="idp9238144"></a><a class="indexterm" name="idp9239264"></a><p>
8950 Fried var en spesiell seier for vår side.  Annen hver tidligere statsadvokat
8951 (*solicitor general*) var hyret inn av den andre siden for å forsvare
8952 Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede
8953 opphavsrettsvernetid.  Fried var den eneste som hadde takket nei til den
8954 lukrative oppgaven for å stå for noe han trodde på.  Han hadde vært Ronald
8955 Reagens sjefsadvokat i Høyesterett.  Han hadde bidratt med å med å formulere
8956 den rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i forbindelse
8957 med Handels-bestemmelsen.  Og selv om han hadde argumentert mange posisjoner
8958 i Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han ble med i saken
8959 et tillitsvotum for våre argumenter.
8960 </p><p>
8961 Regjeringen hadde, i sitt forsvar av lovendringen, også sin egen samling
8962 venner.  Det er verdt å merke seg at ingen av disse <span class="quote">«<span class="quote">vennene</span>»</span>
8963 inkluderte historikere eller økonomer. Skrivene på den andre siden av saken
8964 var skrevet ekslusivt av store medieselskaper, kongressmedlemmer og
8965 opphavsrettsinnehavere.
8966 </p><p>
8967 Medieselskapene var ikke overraskende.  De hadde mest å tjene på loven.
8968 Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende &#8212; de forsvarte sin
8969 makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten førte til.  Og det
8970 var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
8971 ideen om at de skulle fortsette å retten til å kontrollere hvem som gjorde
8972 hva med innhold de ønsket å kontrollere.
8973 </p><a class="indexterm" name="idp9243968"></a><a class="indexterm" name="idp9245776"></a><a class="indexterm" name="idp9246592"></a><p>
8974
8975 Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
8976 at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
8977 Dr. Seuss&#8212;bedre enn å la det falle i det fri&#8212;på grunn av at hvis
8978 denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
8979 <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<a href="#ftn.idp9249104" class="footnote" name="idp9249104"><sup class="footnote">[190]</sup></a> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
8980 forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin.  De
8981 avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
8982 til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<a href="#ftn.idp9252128" class="footnote" name="idp9252128"><sup class="footnote">[191]</sup></a> Det er deres syn på hvordan denne delen av
8983 amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
8984 effektuere denne kontrollen.
8985 </p><p>
8986 Dette argumentet gjorde klart et tema som sjelden blir lagt merke til i
8987 denne debatten.  Når Kongressen beslutter å forlenge vernetiden til
8988 eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke talere dem
8989 gir fordeler.  Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som Gershwin-boet
8990 og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier <span class="quote">«<span class="quote">Gi oss tjue år ekstra til
8991 å kontrollere talen om disse Amerikanske kultur-ikonene.  Vi kommer til å
8992 gjøre en bedre jobb enn noen andre.</span>»</span> Kongressen liker naturligvis å
8993 belønne de populære og berømte ved å gi dem det de ønsker.  Men når
8994 Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke på en bestemt måte, så er
8995 det akkurat det Første grunnlovstillegg tradisjonelt er ment å blokkere.
8996 </p><p>
8997 Vi hevdet det samme i et avsluttende skriv.  Ikke bare ville å opprettholde
8998 CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens myndighet til å
8999 utvide vernetiden &#8212; utvidelser som ytterligere ville konsentrere
9000 markedet.  Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger i
9001 Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av
9002 opphavsretten, om hvem som hadde lov til å snakke.
9003 </p><p>
9004 <span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
9005 ut over å forberede meg for denne saken.  Som jeg nevnte tidligere, satte
9006 jeg strategien tidlig.
9007 </p><a class="indexterm" name="idp9259312"></a><a class="indexterm" name="idp9260128"></a><p>
9008 Høyesteretten var delt i to viktige grupper.  En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
9009 konservative</span>»</span>.  Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span>.  De
9010 konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
9011 dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas.  Disse fem hadde vært mest
9012 konsistente i å begrense Kongressens makt.  Disse var de fem som hadde
9013 støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
9014 nummerert myndighet måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens myndighet
9015 hadde begrensninger.
9016 </p><a class="indexterm" name="idp9263520"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
9017
9018 Resten var de fire dommerne som sterkt hadde vært imot å begrense
9019 Kongressens myndighet.  Disse fire &#8212; dommer Stevens, dommer Souter,
9020 dommer Ginsburg og dommer Breyer &#8212; hadde gjentatte ganger argumentert
9021 med at Grunnloven gir Kongressen svært bredt skjønn til å bestemme hvordan
9022 den skal best bruke sin myndighet.  I sak etter sak hadde disse dommerne
9023 argumentert Domstolens rolle skulle være å overlate den vurderingen til
9024 andre.  Selv om voteringen til disse fire dommerne var voteringene jeg
9025 personlig hadde vært mest konsekvent enig i, så var de også stemmene det var
9026 minst sannsynlig at vi ville få.
9027 </p><p>
9028 Spesielt lite sannsynlig var stemmen til dommer Ginsburg.  I tillegg til
9029 hennes generelle syn om å overlate vurderingen til Kongressen (unntatt der
9030 tema om kjønn var involvert), så hadde hun vært spesielt klar på å overlate
9031 vurderingen til Kongressen i forbindelse med beskyttelse av intellektuell
9032 eiendom.  Hun og hennes datter (en glimrende og velkjent akademiker innen
9033 immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendoms-stykke.  Vi
9034 forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
9035 hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
9036 Kongressen ønsket ikke ga mening.
9037 </p><a class="indexterm" name="idp9268928"></a><p>
9038 Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
9039 allierte, men vi kunne bli overrasket.  Dommer Souter favoriserte sterkt å
9040 la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer.  Men begge var
9041 også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer.  Og vi trodde sterkt at
9042 det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
9043 utvidelsene.
9044 </p><a class="indexterm" name="idp9270816"></a><p>
9045 Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
9046 Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
9047 domstolen.  Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
9048 ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg.  Men han hadde
9049 konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immaterielle
9050 eiedom generelt.  Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
9051 begrensningene her.
9052 </p><p>
9053 Denne analysen av <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span> viste tydeligst hvor vår fokus måtte
9054 være: på de konservative.  For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk i
9055 disse fem og få i hvert fall et flertall over på vår side.  Dermed ble det
9056 ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilte på de
9057 konservatives viktigste *jurisprudentiale* nyskapning&#8212;argumentet som
9058 dommer Sentelle hadde basert seg på i appelldomstolen, at Kongressens makt
9059 måte tolkes slik at de nummererte myndighetene hadde begrensninger.
9060 </p><p>
9061
9062 Dette var dermed kjernen i vår strategi&#8212;en strategi som jeg er
9063 ansvarlig for.  Vi fille få retten til å se at akkurat som i
9064 <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen i følge regjeringens
9065 argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende vernetid.
9066 Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til
9067 Fremskritts-bestemmelsen, så var det at makten var ment å være
9068 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Vår måtte mål ville være å få retten til å
9069 avstemme <em class="citetitle">Eldred</em> med <em class="citetitle">Lopez</em>:
9070 Hvis Kongressens makt til å regulere handel var begrenset, så måtte også
9071 Kongressens makt til å regulere opphavsretten være begrenset.
9072 </p><p>
9073 <span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
9074 til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
9075 igjen.  Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
9076 vernetiden til eksisterende opphavsrett.  Derfor, argumenterte regjeringen,
9077 burde ikke retten nå si at praksisen var forfatningsstridig.
9078 </p><p>
9079 Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye.  Vi var helt klart
9080 enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
9081 selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
9082 vernetid&#8212;elleve ganger på førti år.
9083 </p><p>
9084 Men denne <span class="quote">«<span class="quote">konsistensen</span>»</span> bør en se på i perspektiv. Kongressen
9085 utvidet gjeldende vernetid en gang de første hundre årene av Republikken.
9086 Deretter utviden de gjeldende vernetid en gang til de neste femti.  Disse
9087 sjeldne utvidelsene står i kontrast til den nå vanlige prasis for å utvide
9088 gjeldende vernetid.  Uansett hva slags selvbeherskelse Kongressen hadde
9089 tidligere, så er denne selvbeherskelsen nå borte.  Kongressen var nå i en
9090 syklus med utvidelser og det var ingen grunn til å forvente at syklusen
9091 skulle ta slutt.  Denne domstolen hadde ikke nølt med å gripe inn når
9092 Kongressen var i lignende utvidelses-sykluser.  Det var ingen grunn til at
9093 de ikke kunne gripe inn her.
9094 </p><p>
9095
9096 <span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
9097 første uke i oktober.  Jeg ankom D.C. to uker før dette.  I løpet av disse
9098 to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
9099 meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
9100 <span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i essensen øvelsesrunder hvor de som vil
9101 være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
9102 </p><p>
9103 Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde domstolen fokusert på
9104 et enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
9105 noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid.  Å være enig med
9106 regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
9107 begrensing.  Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
9108 Ikke utvid den eksisterende vernetiden.  Opponeringsrundene var effektiv
9109 trening.  Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
9110 sentrale idéen.
9111 </p><a class="indexterm" name="idp9287424"></a><a class="indexterm" name="idp9288240"></a><a class="indexterm" name="idp9289056"></a><p>
9112 En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day.  Don Ayer var
9113 skeptikeren.  Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
9114 riksadvokat Charles Fried.  Han hadde presentert mange saker foran
9115 høyesterett.  Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
9116 bekymring:
9117 </p><p>
9118 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
9119 ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
9120 konsistent praksis for to hundre år.  Du må få dem til å se skaden&#8212;med
9121 ettertrykk få dem til å se skaden.  Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
9122 sjanse til å vinne.</span>»</span>
9123 </p><a class="indexterm" name="idp9291520"></a><p>
9124 Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
9125 men han hadde ikke forstått dens sjel.  Som en *clerk* hadde jeg sett
9126 dommerne gjøre det riktige &#8212; ikke på grunn av politikk, men fordi det
9127 var riktig.  Som en jussprofessor hadde jeg brukt livet på å lære mine
9128 studenter at denne domstolen gjør det som er riktig &#8212; ikke på grunn av
9129 politikk, men fordi det var riktig.  Mens jeg hørte på Ayers lidenskapelige
9130 bønn (*plea for passion*) om politisk press, forsto jeg poenget og forkastet
9131 det.  Vårt argument var riktig.  Det var nok.  La politikerne lære at det
9132 også var godt.
9133 </p><p>
9134
9135 <span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
9136 av folk å dukke opp foran høyesterett.  Saken hadde fått oppmerksomhet fra
9137 pressen og fri kultur-bevegelsen.  Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
9138 til å se forhandlingen.  Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
9139 høyesterett for å sikre seg et sete.
9140 </p><p>
9141 Alle måtte ikke vente i kø.  Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de
9142 kontrollerer.  (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass for mine foreldre, for
9143 eksempel.)  Medlemmer med møterett i høyesterett kan be om en plass i en
9144 spesiell del reservert for dem.  Og senatorer og kongressmedlemmer har en
9145 spesiell plass der de også kan sitte.  Og til slutt har naturligvis pressen
9146 et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
9147 domstolen.  Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som ikke var
9148 opptatt.  Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene
9149 helt fulle.  Da jeg gikk inn for å ta min plass forran domstolen, så jeg
9150 mine foreldre sittende på venstre side.  Da jeg satte meg ned ved bordet, sa
9151 jeg Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for
9152 familien til dommerne.
9153 </p><p>
9154 Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
9155 begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
9156 Kongressens makt.  Dette var en sak om de nummererte myndighetene, sa jeg,
9157 og hvorvidt disse nummererte myndighetene har en grense.
9158 </p><a class="indexterm" name="idp9299904"></a><p>
9159 Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
9160 åpningsforedraget mitt.  Historien plaget henne.
9161 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9162 Dommer O'Connor: Kongressen har utvidet vernetiden så mange ganger etter
9163 hvert.  Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere utvidelser
9164 av vernetiden?  Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
9165 den aller første lovendringen?
9166 </p></blockquote></div><p>
9167 Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
9168 grunnlovsforfatterne hadde i tankene</span>»</span>.  Men min respons igjen og
9169 igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
9170 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9171
9172 Mr. Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne hadde
9173 i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir
9174 effekten de hadde i tankene, og svaret er ja.
9175 </p></blockquote></div><p>
9176 Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
9177 på vei.  Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
9178 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9179 Dommer Kennedy: Vel, jeg antar at det er implisitt i argumentet at 76-loven
9180 også bør bli kjent ugyldig, og at vi kan la den være for å unngå
9181 forstyrrelsen, er at i alle disse årene som loven har hemmet fremgang i
9182 vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg intet empirisk bevis for dette.
9183 </p></blockquote></div><p>
9184 Her følger min åpenbare feil.  Som en professor som korrigerer en student,
9185 svarte jeg,
9186 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9187 Mr. Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
9188 tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
9189 den empiriske antagelsen om å hindre fremgang.  Vårt eneste argument er at
9190 dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
9191 ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
9192 opphavsrettsloven.
9193 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9309472"></a><p>
9194 Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret.  Det riktige
9195 svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
9196 orienteringer hadde blitt skrevet om den.  Han ønsket å høre det.  Og det
9197 var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett
9198 pasning, og mitt svar bommet fullstendig.
9199 </p><p>
9200 Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt
9201 utformet for.  For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet
9202 <em class="citetitle">Lopez</em>-avgjørelsen og vi håpet at han ville se at
9203 denne saken var dens tremenning.
9204 </p><p>
9205
9206 Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
9207 sympati med oss.  For ham var vi en gjeng med anarkister.  Han spurte så,
9208
9209
9210 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9211 Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det.  Du ønsker å ha
9212 lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke?
9213 </p><p>
9214 Hr. Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være
9215 allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en
9216 lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres i med vanlig analyse av det første
9217 grunnlovstillegg eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd inn
9218 i opphavsrettsbestemmelsen.
9219 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9315760"></a><p>
9220 Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag.
9221 For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
9222 regjeringsadvokat Olson,
9223 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9224 Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
9225 vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
9226 argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
9227 utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
9228 </p></blockquote></div><p>
9229 Når Olson var ferdig var det min tur til å gi en avsluttende
9230 motargumentasjon.  Olsons *flailing* hadde vekket sinnet mitt.  Men sinnet
9231 mitt var fortsatt rettet mot det akademiske, ikke det praktiske.
9232 Regjeringen argumenterte som om denne var den første gang noen sinne
9233 domstolene vurderte å begrense Kongressens myndighet over opphavsrett og
9234 patenter.  Som alltid en professor og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å
9235 peke på Domstolens lange historie med å innføre begrensninger i Kongressens
9236 myndighet i opphavsretts- og patentbestemmelsen i grunnloven &#8212; faktisk
9237 var det første tilfellet der en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over
9238 en bestemt og opplistet myndighet basert på opphavsretts- og
9239 patentbestemmelsen. Alt sant, men det kom ikke til å vinne domstolen over på
9240 min side.
9241 </p><p>
9242
9243 <span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen visste
9244 jeg det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt.  Det
9245 var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes.  Men
9246 en måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
9247 </p><p>
9248 Regjeringen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen?  Og igjen og
9249 igjen hadde den svart at det var ingen grense.  Det var nettopp svaret jeg
9250 ønsket at retten skulle høre.  For jeg kunne ikke forestille meg hvordan
9251 retten kunne forstå at regjeringen mente kongressens myndighet var
9252 ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen og opprettholde
9253 regjeringens argument. Regjeringsadvokaten hadde fremmet mitt argument for
9254 meg.  Uansett hvor mye jeg forsøkte, kunne jeg ikke forstå hvordan retten
9255 kunne komme til at kongressens myndighet i følge handelsbestemmelsen var
9256 begrenset mens den under opphavsrettsbestemmelsen var ubegrenset.  I de
9257 sjeldne øyeblikk der jeg lot meg selv tro at vi hadde nådd frem, var det på
9258 grunn av at jeg opplevde at denne domstolen &#8212; spesielt de konservative
9259 &#8212; ville se seg selv begrenset av den rettspraksis den allerede hadde
9260 etablert.
9261 </p><p>
9262 <span class="strong"><strong>På morgenen</strong></span> 15. januar 2003 var jeg fem
9263 minutter for sent til kontoret, og gikk glipp av 07:00-oppringingen fra
9264 kontoristen til Høyesterett.  Jeg forsto øyeblikkelig, bare ved å høre på
9265 meldingen på telefonsvareren, at hun kom med dårlige nyheter.  Høyesteretten
9266 hadde bekreftet avgjørelsen fra ankedomstolen.  Syv dommere hadde utgjort
9267 flertallet, og det var to dissenser.
9268 </p><p>
9269 Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost.  Jeg tok
9270 telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
9271 ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
9272 </p><p>
9273 Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>.  Her var et tilfelle der alle
9274 pengene i verden var satset mot <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
9275 satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter
9276 argumentasjon.
9277 </p><p>
9278 Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
9279 prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>.  Jeg
9280 fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert.  Argumentet
9281 som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
9282 domsavsigelse.
9283 </p><a class="indexterm" name="idp9329536"></a><p>
9284
9285
9286
9287 Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om nummererte
9288 myndigheter.  Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke
9289 var begrenset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var
9290 begrenset her.
9291 </p><p>
9292 Hennes betenkning var helt rimelig&#8212;for henne og for dommer
9293 Souter. Ingen av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være
9294 for mye å forvente at de skulle skrive en rettsbetenkning som anerkjente,
9295 langt mindre forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å
9296 bekjempe.
9297 </p><p>
9298 Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
9299 tro det jeg leste.  Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
9300 avstemme begrenset myndighet for Handels-bestemmelsen og ubegrenset
9301 myndighet for Fremskritts-bestemmelsen.  Det hadde aldri slått meg at de
9302 kunne avstemme de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
9303 argumentet</em></span>.  Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
9304 fordi de lot være å omtale de to sammen.  Det var dermed ikke noe prinsipp
9305 som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
9306 kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
9307 begrenset.
9308 </p><p>
9309 Likevel, med hvilken rett får de velge hvilke av grunnlovsforfatternes
9310 verdier de skulle respektere?  Med hvilken rett fikk de &#8212; de tause fem
9311 &#8212; velge hvilken del av Konstitusjonen de ville håndheve basert på
9312 verdiene de mente var viktige?  Vi var helt tilbake til argumentet som jeg
9313 sa jeg hatet i starten: Jeg hadde feilet i å overbevise dem om at temaet her
9314 var viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
9315 system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
9316 respektere, så er det systemet vi har.
9317 </p><a class="indexterm" name="idp9335360"></a><p>
9318 Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens.  Stevens betenkning
9319 var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
9320 immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
9321 vernetiden.  Han baserte sitt argument på en parallell analyse som hadde
9322 styrt i patentsammenheng (slik vi gjorde).  Men resten av domstolen avviste
9323 denne parallellen &#8212; uten å forklare hvordan nøyaktig de samme ordene i
9324 Fremskritts-bestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
9325 handlet om patenter eller opphavsrett.  Domstolen lot dommer Stevens påstand
9326 stå ubesvart.
9327 </p><a class="indexterm" name="idp9337424"></a><p>
9328
9329
9330 Dommer Breyers betenkning, kanskje den beste betenkningen han noensinne har
9331 skrevet, var uavhengig av Konstitusjonen.  Han argumenterte med at
9332 vernetiden i opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var
9333 uten begrensning.  Vi hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga
9334 opphavsretten en forfatter 99,8 prosent av verdien for en uendelig
9335 vernetid.  Breyer sa vi tok feil, at det faktiske tallet var 99,9997 prosent
9336 av en uendelig vernetid.  Uansett var poenget klart: Hvis Konstitusjonen sa
9337 at vernetiden måtte være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>, og den eksisterende
9338 vernetiden var så lang at den effektivt sett var ubegrenset, så var den i
9339 strid med grunnloven.
9340 </p><p>
9341 Disse to dommerne forsto alle argumentene vi hadde kommet med.  Men fordi
9342 ingen av dem trodde på <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, var ingen av dem
9343 villig til å bruke den som en grunn til å avvise denne utvidelsen.  Saken
9344 var avgjort uten at noen tok tak i argumentet vi hadde tatt med fra dommer
9345 Sentelle.  Det var <em class="citetitle">Hamlet</em> uten prinsen.
9346 </p><p>
9347 <span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>.  De sier det er et
9348 sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne.  Mitt sinne kom raskt, men det
9349 kurerte ikke depresjonen.  Sinnet gikk i to retninger.
9350 </p><a class="indexterm" name="idp9345168"></a><p>
9351 Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative</span>»</span>.  Det ville vært
9352 en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
9353 <em class="citetitle">Lopez</em> ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
9354 tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha
9355 lest det fremmet av andre, og forsøkt å fremføre det selv. Men det ville i
9356 hvert fall vært en handling med integritet.  Disse dommerne i særdeleshet
9357 hadde gjentatte ganger sagt at den riktige måten å tolke Grunnloven på var
9358 <span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> &#8212; å først forstå grunnlovsforfatternes
9359 tekst, tolket i deres sammenheng, i lys av strukturen i Grunnloven.  Den
9360 metoden hadde ført til <em class="citetitle">Lopez</em> og mange andre
9361 <span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span>-avgjørelser.  Hvor var deres
9362 <span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> nå?
9363 </p><p>
9364
9365 Her hadde de samlet seg om en betenkning som ikke en eneste gang forsøkte å
9366 forklare hva grunnlovsforfatterne hadde ment ved å utforme
9367 Fremskritts-bestemmelsen slik de gjorde.  De ble med på en betenkning som
9368 aldri forsøkte å forklare hvordan strukturene til denne bestemmelsen ville
9369 påvirke tolkningen av Kongressens myndighet.  Og de ble med på en betenkning
9370 som ikke engang forsøker å forklare hvorfor denne tildeling av myndighet
9371 kunne være ubegrenset, mens Handelsbestemmelsen ville være begrenset.  Kort
9372 sagt, de hadde blitt med på en betenkning som gjaldt for, og var
9373 inkonsistent med, deres egen metode for å tolke Grunnloven.  Denne
9374 betenkningen ga muligens et resultat som de likte.  Men den ga ikke en
9375 begrunnelse som var konsisten med deres egne prinsipper.
9376 </p><p>
9377 Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv.  For
9378 jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
9379 loven slik den er.
9380 </p><a class="indexterm" name="idp9353312"></a><p>
9381 De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
9382 for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt.  De
9383 fleste har et mer pragmatisk syn.  Da Don Ayer sa at denne saken kunne
9384 vinnes basert på om vi kunne overbevise dommerne om at grunnlovsforfatternes
9385 verdier var viktige, kjempet jeg mot ideen, fordi jeg ikke ønsket å tro at
9386 dette var hvordan domstolen tok avgjørelser.  Jeg insisterte på å
9387 argumentere for denne saken som om det var en enkel anvendelse av et sett
9388 med prinsipper.  Jeg hadde et argument som fulgte den logikken, jeg trengte
9389 ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også fulgte folkemeningen.
9390 </p><p>
9391
9392 Når jeg igjen leser igjennom avskriften fra argumentasjonen i oktober, ser
9393 jeg hundrevis av plasser hvor svarene kunne ha tatt samtalen i andre
9394 retninger, hvor sannheten om skaden som denne ukontrollerte myndigheten
9395 ville forårsake kunne vært klargjort for domstolen.  Dommer Kennedy ønsket i
9396 god tro å bli vist dette.  Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
9397 Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første
9398 grunnlovstillegg.  Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge
9399 frem et logisk poeng. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå den på denne
9400 loven hvis de ønsket det.  Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne ha
9401 hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, at jeg aldri ga meg,
9402 hindret meg. Jeg hadde stått foran hundrevis av publikum og forsøkt å
9403 overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt forsøk på å overtale, men jeg
9404 nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
9405 lidenskapen jeg hadde brukt andre steder.  Det var ikke på et slikt grunnlag
9406 en domstol skulle avgjøre saken.
9407 </p><a class="indexterm" name="idp9357728"></a><a class="indexterm" name="idp9358512"></a><p>
9408 Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
9409 Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert?  Eller Charles
9410 Fried?  Eller Kathleen Sullivan?
9411 </p><p>
9412 Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
9413 Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner.  Det var et tap bestemt av
9414 skjebnen.  Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
9415 grunnlovsforsamlingen hadde rett.  Og når vi gjør det, så vil vi være i
9416 stand til å vise det til domstolen.
9417 </p><p>
9418 Mulig det, men jeg tviler.  Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
9419 i å gjøre noe annet en det som var riktig.  De blir ikke lobbyert.  De har
9420 liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig.  Jeg klarer ikke la
9421 være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
9422 følelser, så hadde jeg overbevist dem.
9423 </p><a class="indexterm" name="idp9362272"></a><p>
9424 Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
9425 januar.  For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
9426 innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
9427 fremme denne saken.  <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span> hadde Peter Jaszi
9428 sagt og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
9429 det</span>»</span>.
9430 </p><p>
9431 Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
9432 at han tok feil.  Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
9433 er det igjen alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang
9434 rett.  Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte
9435 som ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne
9436 saken på en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å
9437 fremme denne saken feil&#8212;en avgjørelse jeg hadde tatt fire år
9438 tidligere.
9439 </p><p>
9440
9441 <span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span> på Sonny Bono-loven selv
9442 var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
9443 blandet.  Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
9444 en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten.  Vi hadde vunnet kampen om
9445 idéen.  Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
9446 domstolens aktivisme i andre saker.  Å holde hendene unna var en god ting,
9447 selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så
9448 ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig bli stående.
9449 <em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder,
9450 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9451 Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
9452 starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
9453 Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
9454 dø.  Evnen til å trekke uten begrensning på hele den kreative produksjonen
9455 til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
9456 fruktbart kreativt vekstmiljø.
9457 </p></blockquote></div><p>
9458 De beste responsene dukket opp i tegneseriene.  Det var en haug veldig
9459 morsomme tegninger&#8212;av Mikke i fengsel og dets like.  Det beste fra
9460 mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste
9461 siden (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, «Tom the Dancing Bug-tegneserie»</a>).  Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
9462 rik</span>»</span> er litt urettferdig.  Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
9463 ut.<a class="indexterm" name="idp9372496"></a>
9464 </p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="95%"><tr><td align="center"><img src="images/18.png" align="middle" width="100%" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp9375808"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
9465 Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
9466 sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>.  At <span class="quote">«<span class="quote">det store
9467 eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over?  Når
9468 jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
9469 grunnloven</span>»</span>.  Men jeg klarer sjelden å ta lett på det.  Vi hadde i
9470 grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur.  I den saken som jeg
9471 hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen.  En
9472 bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
9473 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8977264" class="footnote"><p><a href="#idp8977264" class="para"><sup class="para">[177] </sup></a>
9474
9475 <a class="indexterm" name="idp8977648"></a> Det er en parallell her til
9476 pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk.  Et
9477 fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
9478 pornografi&#8212;folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
9479 direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
9480 før Internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
9481 var så høy.  Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
9482 oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
9483 Kommunikasjons-loven fra 1996.  Det var delvis på grunn av byrden på
9484 ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
9485 myndighet.  Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
9486 utgivere etter at Internettet dukket opp.  Alle Eric Eldred-ene i verden før
9487 internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
9488 viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
9489 ikkekommersielle pornografer.</p></div><div id="ftn.idp9002480" class="footnote"><p><a href="#idp9002480" class="para"><sup class="para">[178] </sup></a>
9490
9491 <a class="indexterm" name="idp9003184"></a> <a class="indexterm" name="idp9004256"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
9492 opphavsretten skulle vare evig.  Jeg er informert av ansatte at en slik
9493 endring ville være i strid med grunnloven.  Jeg inviterer dere alle til å
9494 jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
9495 er tilgjengelig for oss.  Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
9496 Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag.  Kanskje komiteen kan se
9497 på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
9498 </p></div><div id="ftn.idp9064272" class="footnote"><p><a href="#idp9064272" class="para"><sup class="para">[179] </sup></a>
9499
9500 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9501 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
9502 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9503 </p></div><div id="ftn.idp9056160" class="footnote"><p><a href="#idp9056160" class="para"><sup class="para">[180] </sup></a>
9504
9505 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9506 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9507 </p></div><div id="ftn.idp9066288" class="footnote"><p><a href="#idp9066288" class="para"><sup class="para">[181] </sup></a>
9508
9509
9510 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
9511 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9512 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9513 #50</a>.
9514 </p></div><div id="ftn.idp9085392" class="footnote"><p><a href="#idp9085392" class="para"><sup class="para">[182] </sup></a>
9515
9516 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9517 U.S. 549, 564 (1995).
9518 </p></div><div id="ftn.idp9088816" class="footnote"><p><a href="#idp9088816" class="para"><sup class="para">[183] </sup></a>
9519
9520
9521 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
9522 529 U.S. 598 (2000).
9523 </p></div><div id="ftn.idp9091568" class="footnote"><p><a href="#idp9091568" class="para"><sup class="para">[184] </sup></a>
9524
9525
9526 If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
9527 from one enumerated power to another. The animating point in the context of
9528 the Commerce Clause was that the interpretation offered by the government
9529 would allow the government unending power to regulate commerce&#8212;the
9530 limitation to interstate commerce notwithstanding. The same point is true in
9531 the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's
9532 interpretation would allow the government unending power to regulate
9533 copyrights&#8212;the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
9534 notwithstanding.
9535 </p></div><div id="ftn.idp9107952" class="footnote"><p><a href="#idp9107952" class="para"><sup class="para">[185] </sup></a>
9536
9537
9538 Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
9539 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9540 186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
9541 </p></div><div id="ftn.idp9115792" class="footnote"><p><a href="#idp9115792" class="para"><sup class="para">[186] </sup></a>
9542
9543 Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
9544 kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
9545 fornyelsespennene.  Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9546 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9547 </p></div><div id="ftn.idp9137136" class="footnote"><p><a href="#idp9137136" class="para"><sup class="para">[187] </sup></a>
9548
9549
9550 Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9551 Law</span>»</span>, <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
9552 David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
9553 Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
9554 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
9555 </p></div><div id="ftn.idp9068304" class="footnote"><p><a href="#idp9068304" class="para"><sup class="para">[188] </sup></a>
9556
9557
9558 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9559 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9560 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9561 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9562 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9563 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9564 </p></div><div id="ftn.idp9179008" class="footnote"><p><a href="#idp9179008" class="para"><sup class="para">[189] </sup></a>
9565
9566
9567 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
9568 20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9569 </p></div><div id="ftn.idp9249104" class="footnote"><p><a href="#idp9249104" class="para"><sup class="para">[190] </sup></a>
9570
9571
9572 Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
9573 <em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9574 (2003) (No. 01-618), 19.
9575 </p></div><div id="ftn.idp9252128" class="footnote"><p><a href="#idp9252128" class="para"><sup class="para">[191] </sup></a>
9576
9577
9578 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9579 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
9580 1998, B7.
9581 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9582 <span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9583 avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
9584 da en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9585 avslått&#8212;som betød at saken endelig var avsluttet&#8212;skjebnen gjorde
9586 at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.)  Dette var en
9587 spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på.  Kjøreturen inn til
9588 byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
9589 opp datamaskinen og skrev en kronikk.
9590 </p><a class="indexterm" name="idp9384576"></a><p>
9591 Det var en botsøvelse.  Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
9592 Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
9593 fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
9594 dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
9595 loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
9596 intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
9597 argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
9598 argumentere politisk.
9599 </p><p>
9600
9601 <em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket.  I det foreslo jeg
9602 en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
9603 opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
9604 avgift.  Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
9605 opphavstiden.  Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
9606 </p><p>
9607 Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
9608 Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
9609 at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
9610 </p><p>
9611 Eller to andre navn.  For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
9612 <span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
9613 opphavsrettsvernetids-loven</span>»</span>.  Uansett er essensen i idéen klar og
9614 tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
9615 tilgang og spredning av kunnskap.  La den eksistere så lenge som kongressen
9616 tillater det for de verk der verdien er minst en dollar.  For alt annet,
9617 slipp innholdet fri.
9618 </p><a class="indexterm" name="idp9391888"></a><p>
9619 Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk.  Steve Forbes gikk god for den
9620 i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte.  Når du
9621 fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
9622 ikke gir mening.  En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
9623 myndighetsregulering i veien for nyskapning og kreativitet.  Og en god
9624 demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
9625 spredning av kunnskap.  Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
9626 demokrater og republikanere rundt dette temaet.  Enhver kan gjenkjenne de
9627 idiotiske skadene som dagens ordning gir.
9628 </p><p>
9629 Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet.  For en av
9630 de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
9631 innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende
9632 opphavsrettseiere.  Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
9633 blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
9634 tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk.  Dette systemet ville
9635 redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
9636 opphavsrettseierene kan identifiseres.
9637 </p><a class="indexterm" name="idp9395440"></a><a class="indexterm" name="idp9396256"></a><p>
9638
9639 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
9640 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
9641 før opphavsretten ble innvilget.<a href="#ftn.idp9398624" class="footnote" name="idp9398624"><sup class="footnote">[192]</sup></a>
9642 Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
9643 rettighet</span>»</span>.  Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
9644 eksistere.  Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
9645 opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal
9646 bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet
9647 skikkelig.  Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
9648 som deles ut av myndighetene.
9649 </p><p>
9650 Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut.  Men det er
9651 absurd opphavsrettspolitikk.  Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
9652 en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
9653 <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
9654 måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
9655 </p><a class="indexterm" name="idp9405728"></a><p>
9656 Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
9657 1908.  Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
9658 Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
9659 hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
9660 opphavsrettsformaliteter.  Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
9661 utilsiktet tap ble mer og mer vanlige.  Det var som om en karakter fra
9662 Charles Dickens drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
9663 over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
9664 <em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
9665 </p><p>
9666 Disse klagene var reelle og fornuftige.  Og hvor strengt formalitetene ble
9667 håndhevd, spesielt i USA, var absurd.  Loven bør alltid ha måter å tilgi
9668 uskyldige feil.  Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
9669 kunne det.  I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde responsen i
9670 Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
9671 </p><p>
9672 Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
9673 kostbart i det nittende og tjuende århundret.  Det var også en plage.
9674 Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
9675 men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
9676 skapere.
9677 </p><p>
9678
9679 I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
9680 moralske innsigelser.  Det var ingen grunn til at kreative
9681 eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom.  Hvis en snekker
9682 lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av at
9683 han sender inn et skjema til myndighetene.  Han har en
9684 <span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
9685 mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
9686 myndighetene om sitt eierskap til bordet.
9687 </p><p>
9688 Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
9689 argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
9690 er annerangs eiendom.  Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
9691 spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
9692 et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
9693 sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
9694 </p><p>
9695 For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
9696 kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
9697 Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
9698 registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt.  I begge
9699 disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
9700 registrering&#8212;både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
9701 på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren.  Uten et
9702 registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
9703 eiendom.  Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
9704 Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere.  Med
9705 et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
9706 stjålne bilen.  En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
9707 byrdene gir et generelt sett mye bedre system for å beskytte eiendom.
9708 </p><p>
9709 Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
9710 opphavsrettslovgiving.  I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
9711 i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
9712 kreativ eiendom.  Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
9713 milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
9714 Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
9715 av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
9716 er forfatteren og hvilke rettigheter han har.  Enkle transaksjoner blir
9717 umulige i en verden uten formaliteter.  Kompliserte, dyre,
9718 <span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp9417456"></a>
9719 </p><p>
9720 Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
9721 demonstrere for retten.  Dette var den delen som den ikke
9722 <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span>.  Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
9723 ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid.  Hvis
9724 vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
9725 <span class="quote">«<span class="quote">kort</span>»</span>, da ville ikke dette bety stort.  I fjorten år, i følge
9726 systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
9727 kontrollert.  Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
9728 </p><p>
9729 Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
9730 evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
9731 stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
9732 bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal er ved å hyre
9733 inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
9734 eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
9735 måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
9736 formaliteter</em></span>.
9737 </p><p>
9738 Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
9739 er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
9740 vernetid.  Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
9741 kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk.  Og du vil få
9742 fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
9743 </p><p>
9744 Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
9745 en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
9746 å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
9747 hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
9748 basert på det.  Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en
9749 dollar for deg.
9750 </p><p>
9751 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9752 registrere verket at beløpet 1 dollar egentlig er misvisende?  Er ikke
9753 ekstraarbeidet verdt mer enn 1 dollar? Er ikke dette det virkelige problemet
9754 med registrering?
9755 </p><p>
9756
9757 Det stemmer.  Ekstraarbeidet er forferdelig.  Systemet som finnes nå er
9758 grufult.  Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
9759 forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
9760 finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig.  En skikkelig løsning
9761 på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
9762 <span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
9763 system med formaliteter.  I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
9764 Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret.  Forestill deg at
9765 registrering kun krever ett klikk.  Eldred-loven foreslo en enkel,
9766 ettklikks-registrering, femti år etter at et verk var publisert.  Basert på
9767 historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
9768 verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
9769 i det fri etter femti år.  Hva tror du?
9770 </p><a class="indexterm" name="idp9428176"></a><p>
9771 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9772 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9773 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
9774 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9775 skrittet.
9776 </p><a class="indexterm" name="idp9430608"></a><p>
9777 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9778 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9779 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9780 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
9781 16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære</span>»</span>.  Det
9782 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9783 her.
9784 </p><p>
9785 Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn.  Jack Valenti og MPAAs
9786 sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAs syn på
9787 saken.  Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
9788 kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.
9789 Begrunnelsen var pinlig tynn.  Enda viktigere er det at deres spinkelhet
9790 viser noe klart om hva denne debatten egentlig handler om.
9791 </p><p>
9792
9793 MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
9794 sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>&#8212;at opphavsretter skal
9795 fornyes.  Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
9796 <span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internettet gjorde
9797 påfølgende bruk mye mer sannsynlig.  Det andre argumentet var at at
9798 forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere&#8212;tilsynelatende de som
9799 ikke har råd til en avgift på en dollar.  Det tredje argumentet var at
9800 kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
9801 oppmuntre til å restaurere verk.  Det kan stemme for den lille
9802 prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
9803 verdifulle.  Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
9804 fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
9805 betalt.  Det fjerde argumentet fra MPAA var at forslaget ville påføre
9806 <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
9807 gratis.  Sant nok, men disse kostnadene er helt klart lavere enn kostnadene
9808 med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent.  Det
9809 femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
9810 en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri.  Men hva
9811 slags risiko er dette?  Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
9812 avledet bruk.
9813 </p><p>
9814 Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
9815 opphavsrettseierer å gjøre dette hvis de ønsket det.  Men hele poenget er at
9816 det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
9817 opphavsrett å gi bort.  Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
9818 eller ikke&#8212;uansett en kontroversiell påstand&#8212;så med mindre de
9819 vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
9820 </p><p>
9821 <span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
9822 to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien.  I den
9823 ene vant sunn fornuft frem.  I den andre ble sunn fornuft forsinket.
9824 Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
9825 var&#8212;hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo.  I begge
9826 tilfellene truet ny teknologi gamle interesser.  Men i kun en av tilfellene
9827 hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
9828 konkurransemessige trusselen.
9829 </p><p>
9830 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9831 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9832 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med eller i strid
9833 med sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer denne
9834 sunne fornuften?
9835 </p><p>
9836
9837
9838
9839 Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
9840 opphavsrettseierne.  Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
9841 beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
9842 problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
9843 støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst.  Når
9844 problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
9845 forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
9846 kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten.  Det
9847 er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
9848 </p><a class="indexterm" name="idp9444592"></a><p>
9849 Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
9850 det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
9851 denne krigen i gang.  Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
9852 rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt.  Det ville ikke forstyrre
9853 noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
9854 innhold.  Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
9855 <span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden.  Så når
9856 krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
9857 </p><p>
9858 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9859 </p><p>
9860 Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold.  Så innsatsen
9861 for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
9862 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold.  Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
9863 er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri.  Det er et nytt
9864 steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
9865 noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
9866 være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
9867 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
9868 </p><p>
9869 Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
9870 mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
9871 beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
9872 ikke bare å beskytte det som er deres.  <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
9873 alt som finnes er det som er deres.</em></span>
9874 </p><p>
9875
9876 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet.  Det er
9877 ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
9878 allemannseiet knyttet til Internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
9879 På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
9880 fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
9881 med den og dele sine egne kreasjoner.
9882 </p><a class="indexterm" name="idp9453024"></a><a class="indexterm" name="idp9453808"></a><p>
9883 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
9884 som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9885 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9886 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9887 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9888 </p><p>
9889 Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
9890 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom.  Sunn fornuft støtter
9891 det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
9892 Internettet.  Konsekvensene vil være mer og mer et
9893 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>.  Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
9894 finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
9895 kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
9896 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9398624" class="footnote"><p><a href="#idp9398624" class="para"><sup class="para">[192] </sup></a>
9897
9898 <a class="indexterm" name="idp9399296"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
9899 Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
9900 depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
9901 affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
9902 with the 1908 act, every text of the Convention has provided that <span class="quote">«<span class="quote">the
9903 enjoyment and the exercise</span>»</span> of rights guaranteed by the Convention
9904 <span class="quote">«<span class="quote">shall not be subject to any formality.</span>»</span> The prohibition
9905 against formalities is presently embodied in Article 5(2) of the Paris Text
9906 of the Berne Convention. Many countries continue to impose some form of
9907 deposit or registration requirement, albeit not as a condition of
9908 copyright. French law, for example, requires the deposit of copies of works
9909 in national repositories, principally the National Museum.  Copies of books
9910 published in the United Kingdom must be deposited in the British
9911 Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where
9912 the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
9913 works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
9914 Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
9915 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
9916 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9917 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9918 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9919 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9920 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9921 </p><p>
9922 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes medisiner som kan hemme
9923 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9924 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9925 AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse medisinene sin
9926 levealder med ti til tjue år. For noen gjøre medisinene sykdommen nesten
9927 usynlig.
9928 </p><p>
9929 Disse medisinene er dyre.  Da de ble først introdusert i USA, kostet de
9930 mellom 10 000 dollar og 15 000 dollar pr. person hvert år.  I dag
9931 koster noen av dem 25 000 dollar pr. år.  Med disse prisene har,
9932 selvfølgelig, ingen afrikansk stat  råd til medisinen for det store flertall
9933 av sine innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto
9934 nasjonalprodukt pr. innbygger i Zimbabwe.  Med slike priser er disse
9935 medisinene fullstendig utilgjengelig.<a href="#ftn.idp9472704" class="footnote" name="idp9472704"><sup class="footnote">[193]</sup></a>
9936 </p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
9937
9938
9939 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre.
9940 Disse prisene er høye fordi medisinene er beskyttet av patenter.
9941 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9942 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9943 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9944 prisene høye.
9945 </p><p>
9946 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9947 medisiner. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9948 støttet av patenter, er forskning på medisiner, etter min mening, det
9949 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytiske
9950 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9951 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9952 investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt
9953 incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9954 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9955 </p><p>
9956 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en
9957 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det
9958 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
9959 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
9960 markedspris.
9961 </p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
9962 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
9963 tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i
9964 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
9965 hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
9966 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
9967 tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
9968 europeiske union.<a href="#ftn.idp9488640" class="footnote" name="idp9488640"><sup class="footnote">[194]</sup></a>
9969 </p><a class="indexterm" name="idp9491888"></a><p>
9970 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
9971 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
9972 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230; til å ikke tillate
9973 tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><a href="#ftn.idp8939680" class="footnote" name="idp8939680"><sup class="footnote">[195]</sup></a> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
9974 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven&#8212;og for å legge
9975 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
9976 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
9977 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
9978 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
9979 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
9980 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter&#8212;farmasøytiske
9981 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
9982 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
9983 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
9984 Sør-Afrika.<a href="#ftn.idp9496528" class="footnote" name="idp9496528"><sup class="footnote">[196]</sup></a>
9985 </p><a class="indexterm" name="idp9499808"></a><p>
9986 Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
9987 patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
9988 til medisiner.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
9989 mer. Men uansett om patenter er en viktigste grunnen eller ikke, så har
9990 prisen på medisiner en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
9991 prisen. Så uansett, massiv eller marginal, så var det en effekt av våre
9992 myndigheters intervensjon for å stoppe flyten av medisiner inn til Afrika.
9993 </p><p>
9994 Ved å stoppe flyten av HIV-behandling til Afrika, sikret ikke myndighetene i
9995 USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis de spise det så
9996 kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte for å stoppe, var
9997 flyten av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta kjemikalier som finnes
9998 i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner som kan redde 15 til
9999 30 millioner liv.
10000 </p><p>
10001 Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
10002 medisinselskapene i USA&#8212; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo ikke
10003 slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe medisinene til de prisene
10004 som medisinselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for fattige til å ha
10005 råd til disse medisinene til de tilbudte prisene.  Å blokkere for
10006 parallellimport av disse medisinene ville ikke øke salget til de amerikanske
10007 selskapene betydelig.
10008 </p><p>
10009 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
10010 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
10011 eiendoms ukrenkelighet.<a href="#ftn.idp9505136" class="footnote" name="idp9505136"><sup class="footnote">[197]</sup></a>  Det var på
10012 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
10013 medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
10014 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
10015 myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
10016 </p><a class="indexterm" name="idp9512736"></a><p>
10017 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
10018 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
10019 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
10020 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
10021 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
10022 slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
10023 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
10024 dør for slik en abstraksjon?
10025 </p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
10026 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
10027 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene.  De presser på for
10028 en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
10029 som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener mest
10030 penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system&#8212; en
10031 korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
10032 </p><p>
10033 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
10034 medisinprodusentene ville elske&#8212;sier de selv, og jeg tror dem &#8212;
10035 å selge sine medisiner så billig som de kan til land i Afrika og andre
10036 steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer
10037 tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli
10038 overvunnet.
10039 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
10040
10041 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
10042 som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
10043 senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det seg at du
10044 kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare 1 dollar pr. pille, mens samme
10045 pille koster en amerikansker 1 500 dollar?</span>»</span> Da det ikke finnes
10046 et <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli
10047 regulering av priser i Amerika.  Medisinprodusentene unngår dermed denne
10048 spiralen ved å sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om
10049 at eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
10050 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
10051 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
10052 hjel av dette ideal&#8212;ukrenkeligheten til en idé som kalles
10053 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
10054 </p><a class="indexterm" name="idp9524432"></a><a class="indexterm" name="idp9526880"></a><a class="indexterm" name="idp9528144"></a><a class="indexterm" name="idp9529456"></a><a class="indexterm" name="idp9530896"></a><a class="indexterm" name="idp9532144"></a><a class="indexterm" name="idp9533392"></a><p>
10055 Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si?  Når den
10056 sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
10057 hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
10058 </p><p>
10059 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til
10060 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
10061 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for og gi sterk
10062 støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av
10063 kultur perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for
10064 og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
10065 medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
10066 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
10067 balansert politikk.  For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
10068 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
10069 </p><a class="indexterm" name="idp9537472"></a><a class="indexterm" name="idp9538816"></a><a class="indexterm" name="idp9540160"></a><p>
10070 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
10071 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
10072 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
10073 tradisjon, hersker nå i vår kultur&#8212;sært, og med konsekvenser mer
10074 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
10075 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
10076 </p><a class="indexterm" name="idp9541680"></a><p>
10077
10078 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
10079 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
10080 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
10081 engang legger merke til hvor uhyrlig det er å nekte tilgang til idéer for et
10082 folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom til
10083 kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over denne
10084 eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10085 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10086 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10087 denne sunne fornuften til å åpne sine øyne.
10088 </p><p>
10089 Så langt sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå
10090 ikke hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne
10091 debatten resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
10092 forsterket av våre moderne RCA-ene.  De fører en frenetisk krig for å
10093 bekjempe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur.  De
10094 forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap</span>»</span>, mens de endrer ekte
10095 skapere til moderne leilendinger.  De blir fornærmet av idéen om at
10096 rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne
10097 innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal.  Hykleriet
10098 rår.  Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
10099 til.  Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
10100 gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
10101 </p><a class="indexterm" name="idp9550112"></a><a class="indexterm" name="idp9550928"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp9553744"></a><a class="indexterm" name="idp9554848"></a><a class="indexterm" name="idp9555680"></a><a class="indexterm" name="idp9556528"></a><a class="indexterm" name="idp9557376"></a><a class="indexterm" name="idp9558496"></a><a class="indexterm" name="idp9559328"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp9561856"></a><a class="indexterm" name="idp9562672"></a><a class="indexterm" name="idp9563504"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10102
10103 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10104 avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et
10105 møte.<a href="#ftn.idp9567280" class="footnote" name="idp9567280"><sup class="footnote">[198]</sup></a> På forespørsel fra en lang rekke
10106 med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10107 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10108 felleskapet</span>»</span>.  Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
10109 for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10110 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer Internettet og verdensveven,
10111 begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  Det hadde
10112 med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
10113 inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
10114 <a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
10115 et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
10116 få stor betydning i biomedisinsk forskning.  (Dette ideelle prosjektet besto
10117 av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske
10118 selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer,
10119 Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
10120 Novartis, Pfizer, og Searle.)  Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
10121 som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet.  Og det inkluderte
10122 <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
10123 </p><a class="indexterm" name="idp9576832"></a><p>
10124 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10125 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10126 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10127 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10128 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10129 </p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
10130 Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
10131 ideell.<a href="#ftn.idp9581392" class="footnote" name="idp9581392"><sup class="footnote">[199]</sup></a> Prosjektene innenfor temaet var
10132 både kommersielle og ikkekommersielle verker.  De involverte i hovedsak
10133 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10134 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10135 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10136 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10137
10138 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10139 om WIPO.  I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
10140 konferanse for Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS).  På en
10141 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10142 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10143 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10144 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10145 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10146 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10147 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10148 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10149 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10150 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10151 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10152 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10153 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10154 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10155 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10156 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter hadde gått tapt.
10157 </p><p>
10158 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10159 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10160 møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10161 fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
10162 </p><a class="indexterm" name="idp9589904"></a><a class="indexterm" name="idp9591328"></a><a class="indexterm" name="idp9592640"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp9595696"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
10163 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10164 blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10165 programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10166 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10167 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10168 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10169 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10170 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10171 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
10172 behov.
10173 </p><a class="indexterm" name="idp9600720"></a><a class="indexterm" name="idp9601824"></a><a class="indexterm" name="idp9602656"></a><a class="indexterm" name="idp9603472"></a><p>
10174 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10175 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10176 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10177 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10178 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest berømte
10179 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>&#8212;og IBM er helt klart en
10180 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10181 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10182 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<a href="#ftn.idp9606464" class="footnote" name="idp9606464"><sup class="footnote">[200]</sup></a>
10183 </p><a class="indexterm" name="idp9612416"></a><a class="indexterm" name="idp9613840"></a><a class="indexterm" name="idp9614672"></a><p>
10184
10185 Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10186 programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10187 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10188 opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10189 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at
10190 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10191 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10192 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10193 programvare lisensiert med General Public License (GPL), at kildekoden for
10194 programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og videredistribuerer
10195 programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett råder over
10196 programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
10197 fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren.  Den
10198 er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
10199 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp9624112"></a><p>
10200 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10201 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10202 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10203 ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd.  I
10204 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10205 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10206 slikt møte.<a href="#ftn.idp9626784" class="footnote" name="idp9626784"><sup class="footnote">[201]</sup></a> Og uten støtte fra USA ble
10207 møtet avlyst.
10208 </p><p>
10209 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10210 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10211 åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
10212 lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
10213 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10214 </p><a class="indexterm" name="idp9630128"></a><a class="indexterm" name="idp9631520"></a><p>
10215 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10216 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10217 internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
10218 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er
10219 å fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>.  Hun skal i følge sitatet ha
10220 sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
10221 frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10222 WIPO.</span>»</span>
10223 </p><a class="indexterm" name="idp9634432"></a><p>
10224 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10225 </p><a class="indexterm" name="idp9636208"></a><p>
10226 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10227 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10228 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>.  Uten den vil
10229 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10230 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10231 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse&#8212;den type feil som er
10232 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10233 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10234 </p><a class="indexterm" name="idp9605456"></a><a class="indexterm" name="idp9641216"></a><a class="indexterm" name="idp9642336"></a><a class="indexterm" name="idp9643152"></a><p>
10235 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10236 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10237 kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
10238 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10239 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10240 vet, er det vanskelige spørsmålet i immaterielle rettighetsjuss å finne den
10241 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10242 ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
10243 medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag?  Svekker
10244 allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært bedre om Internettets
10245 protokoller hadde vært patentert?
10246 </p><a class="indexterm" name="idp9645952"></a><p>
10247 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10248 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10249 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10250 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10251 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10252 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10253 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn 20 milliarder dollar til gode
10254 formål, så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er
10255 heller tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at
10256 individer har retten til å bestemme hva de vil gjøre med
10257 <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10258 </p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
10259
10260 Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10261 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter</span>»</span>, så sier hun at
10262 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10263 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen WIPOs oppdrag bør være å
10264 stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10265 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10266 til WIPO ikke bare er  maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10267 skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
10268 </p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
10269 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10270 anglo-amerikansk tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme</span>»</span>. Under
10271 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10272 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10273 sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene
10274 og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet.  Føydalismen var
10275 avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon.  Det sloss mot enhver frihet
10276 som kunne forstyrre denne kontrollen.
10277 </p><a class="indexterm" name="idp9659520"></a><a class="indexterm" name="idp9660336"></a><p>
10278 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10279 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<a href="#ftn.idp9661664" class="footnote" name="idp9661664"><sup class="footnote">[202]</sup></a>
10280 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10281 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10282 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10283 mot det føydale.
10284 </p><a class="indexterm" name="idp9665104"></a><a class="indexterm" name="idp9666416"></a><p>
10285 Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10286 kommentarfeltet.  Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10287 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10288 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev,
10289 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp9669040"></a><a class="indexterm" name="idp9670480"></a><p>
10290
10291 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10292 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10293 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10294 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10295 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10296 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10297 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10298 verden.
10299 </p></blockquote></div><p>
10300 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og
10301 trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var
10302 å søke balanse. (Min kritikk av Ms Boland, selvfølgelig, var ikke om
10303 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10304 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har noen
10305 illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
10306 republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
10307 hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10308 </p><a class="indexterm" name="idp9675328"></a><p>
10309 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10310 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10311 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10312 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10313 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10314 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker</span>»</span>, kunne forfatteren like
10315 gjerne ha fortsatt.
10316 </p><p>
10317 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10318 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10319 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10320 eget lands historie).
10321 </p><p>
10322 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10323 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse</span>»</span>, da kan du regne meg blant de dumme, for det
10324 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10325 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10326 enkelt et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente bedre
10327 av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker sant
10328 og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10329 verden, blitt?
10330 </p><p>
10331
10332 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndighetsperson skal si
10333 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10334 mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
10335 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10336 mesteparten av vår historie&#8212;fri kultur.
10337 </p><p>
10338 Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger.  Snart.
10339 </p><a class="indexterm" name="idp9683312"></a><a class="indexterm" name="idp9684064"></a><a class="indexterm" name="idp9684880"></a><p>
10340 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10341 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10342 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10343 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10344 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10345 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10346 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10347 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10348 høringer og et annet resultat.
10349 </p><p>
10350 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10351 senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10352 til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10353 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10354 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrasjon i media.
10355 </p><p>
10356 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10357 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10358 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10359 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10360 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10361 </p><p>
10362 Faren med mediekonsentrasjon kommer ikke fra selve konsentrasjonen, men
10363 kommer fra føydalismen som denne konsentrasjonen fører til når den kobles
10364 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun at det er noen mektige
10365 selskaper som styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne
10366 konsentrasjonen kan påkalle en like oppsvulmet rekke
10367 rettigheter&#8212;eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form&#8212;som
10368 gjør størrelsen ille.
10369 </p><p>
10370 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10371 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
10372 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10373 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort</span>»</span>, klokt eller ikke. At vi kan
10374 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span> igjen ikke noe nytt.
10375 </p><p>
10376 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10377 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10378 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span>.  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10379 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10380 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10381 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10382 </p><p>
10383 Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
10384 for våre tragedie.
10385 </p><a class="indexterm" name="idp9695744"></a><p>
10386 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10387 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10388 individer.<a href="#ftn.idp9697728" class="footnote" name="idp9697728"><sup class="footnote">[203]</sup></a>  Eminem har nettopp blitt
10389 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<a href="#ftn.idp9705088" class="footnote" name="idp9705088"><sup class="footnote">[204]</sup></a>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10390 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10391 over.<a href="#ftn.idp9707760" class="footnote" name="idp9707760"><sup class="footnote">[205]</sup></a>  En på innsiden i
10392 Hollywood&#8212;som insisterer på at han må forbli anonym&#8212;rapporterer
10393 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10394 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10395 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10396 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10397 med advokater for å klarere det først</span>»</span>.  Kongressrepresentanter
10398 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10399 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10400 en datamaskin for å dele innhold.
10401 </p><a class="indexterm" name="idp9712240"></a><a class="indexterm" name="idp9712992"></a><a class="indexterm" name="idp9713808"></a><a class="indexterm" name="idp9714592"></a><a class="indexterm" name="idp9715408"></a><a class="indexterm" name="idp9716224"></a><a class="indexterm" name="idp9717040"></a><p>
10402
10403 I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
10404 bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
10405 ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<a href="#ftn.idp9719296" class="footnote" name="idp9719296"><sup class="footnote">[206]</sup></a> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
10406 seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
10407 Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
10408 landet.<a href="#ftn.idp9721728" class="footnote" name="idp9721728"><sup class="footnote">[207]</sup></a>  Jeg har fortalt en mørk
10409 historie.  Sannheten er mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.
10410 Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
10411 Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
10412 taper og uten at potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil
10413 kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag
10414 til Causbyere.
10415 </p><p>
10416
10417 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må handle for å frigjøre kulturen. Og
10418 snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
10419
10420
10421
10422 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9472704" class="footnote"><p><a href="#idp9472704" class="para"><sup class="para">[193] </sup></a>
10423
10424 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10425 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10426 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10427 #55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10428 9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
10429 utviklingsland dem de trenger&#8212;og halvparten av dem er i Brasil.
10430 </p></div><div id="ftn.idp9488640" class="footnote"><p><a href="#idp9488640" class="para"><sup class="para">[194] </sup></a>
10431
10432 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10433 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10434 37.  <a class="indexterm" name="idp9489712"></a> <a class="indexterm" name="idp9490816"></a>
10435 </p></div><div id="ftn.idp8939680" class="footnote"><p><a href="#idp8939680" class="para"><sup class="para">[195] </sup></a>
10436
10437
10438 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10439 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10440 rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon</em>
10441 (Washington, D.C., 2000), 14, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>.  For en førstehånds
10442 beskrivelse av kampen om Sør-Afrika, se Høring foorran underkomite for
10443 kriminalomsorg, medikamentregelverk og menneskelige ressurser, House
10444 Committee on Government Reform, H. Rep., 1. økt., Ser. No. 106-126 (22. juli
10445 1999), 150&#8211;57 (uttalelse fra James Love).
10446 </p></div><div id="ftn.idp9496528" class="footnote"><p><a href="#idp9496528" class="para"><sup class="para">[196] </sup></a>
10447
10448
10449 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10450 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10451 rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon</em>
10452 (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div id="ftn.idp9505136" class="footnote"><p><a href="#idp9505136" class="para"><sup class="para">[197] </sup></a>
10453
10454
10455
10456 See Sabin Russell, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's
10457 Needs at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10458 Chronicle</em>, 24 May 1999, A1, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">compulsory
10459 licenses and gray markets pose a threat to the entire system of intellectual
10460 property protection</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10461 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10462 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (August 1999), available
10463 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a> (describing
10464 U.S. policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical Patents, and
10465 the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual
10466 Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
10467 Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
10468
10469 </p></div><div id="ftn.idp9567280" class="footnote"><p><a href="#idp9567280" class="para"><sup class="para">[198] </sup></a>
10470
10471 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
10472 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10473 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10474 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir</span>»</span>,
10475 <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
10476 tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10477 #60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
10478 at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10479 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10480 </p></div><div id="ftn.idp9581392" class="footnote"><p><a href="#idp9581392" class="para"><sup class="para">[199] </sup></a>
10481
10482 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10483 </p></div><div id="ftn.idp9606464" class="footnote"><p><a href="#idp9606464" class="para"><sup class="para">[200] </sup></a>
10484
10485
10486 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10487 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10488 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span> eller programvare som er
10489 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10490 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10491 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for
10492 ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Software:
10493 Enabling the Marketplace to Decide</span>»</span>, <em class="citetitle">Government Policy
10494 Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.: AEI-Brookings
10495 Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for
10496 Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10497 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10498 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10499 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10500 </p></div><div id="ftn.idp9626784" class="footnote"><p><a href="#idp9626784" class="para"><sup class="para">[201] </sup></a>
10501
10502
10503 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10504 </p></div><div id="ftn.idp9661664" class="footnote"><p><a href="#idp9661664" class="para"><sup class="para">[202] </sup></a>
10505
10506 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10507 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="idp9496368"></a>
10508 </p></div><div id="ftn.idp9697728" class="footnote"><p><a href="#idp9697728" class="para"><sup class="para">[203] </sup></a>
10509
10510
10511 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
10512 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10513 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers</span>»</span>, CNN/Money, 8 september 2003,
10514 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10515 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10516 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers</span>»</span>,
10517 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10518 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10519 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants</span>»</span>,
10520 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10521 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
10522 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10523 </p></div><div id="ftn.idp9705088" class="footnote"><p><a href="#idp9705088" class="para"><sup class="para">[204] </sup></a>
10524
10525
10526 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10527 Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10528 </p></div><div id="ftn.idp9707760" class="footnote"><p><a href="#idp9707760" class="para"><sup class="para">[205] </sup></a>
10529
10530
10531
10532 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10533 Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10534
10535 </p></div><div id="ftn.idp9719296" class="footnote"><p><a href="#idp9719296" class="para"><sup class="para">[206] </sup></a>
10536
10537 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
10538 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10539 </p></div><div id="ftn.idp9721728" class="footnote"><p><a href="#idp9721728" class="para"><sup class="para">[207] </sup></a>
10540
10541
10542 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
10543 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10544 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h1></div></div></div><p>
10545
10546
10547
10548 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10549 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10550 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10551 </p><p>
10552 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10553 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10554 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10555 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10556 </p><p>
10557 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10558 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10559 musikere, filmskapere, forskere&#8212;som alle må fortelle denne historien
10560 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10561 så viktig.
10562 </p><p>
10563 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10564 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10565 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10566 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10567 delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
10568 fri kultur.
10569 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
10570 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
10571 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10572 rundt ytterpunktene&#8212;som en stor enten/eller: enten eiendom eller
10573 anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10574 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10575 </p><p>
10576 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10577 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10578 de som tror på maksimal opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10579 reservert</span>»</span>&#8212;og de som avviser opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
10580 rettigheter reservert</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10581 reservert</span>»</span>-typen mener du bør spørre om tillatelse før du
10582 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10583 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10584 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10585 </p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
10586
10587 Da Internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
10588 <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>.  Innhold kunne kopieres billig
10589 og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed
10590 var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
10591 under den originale utformingen av Internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10592 reservert</span>»</span>.  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10593 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10594 </p><p>
10595 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
10596 helt likt) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10597 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10598 opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
10599 til omgivelsen for det originale Internett.  Hvis den opprinnelige
10600 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10601 reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10602 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>.  Arkitekturen
10603 og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig større grad gi en
10604 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10605 lim</span>»</span>-verden som definerer Internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10606 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10607 </p><a class="indexterm" name="idp9748112"></a><a class="indexterm" name="idp9749504"></a><p>
10608 Det som trengs er en måte å si noe i midten&#8212;hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10609 rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10610 reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>&#8212;og
10611 dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10612 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10613 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10614 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
10615 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10616 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10617 Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
10618 om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
10619 og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
10620 måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
10621 <span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
10622 </p><p>
10623 Hva gjorde at det var sikret?
10624 </p><p>
10625 Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel
10626 <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, så var ditt
10627 privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
10628 data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
10629 disse dataene.  Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
10630 for CIA, så ville uten tvil ditt privatliv ikke være sikret.  Men det er på
10631 grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
10632 tusenvis av pengene som trengtes for å spore deg.  Men for de fleste av oss
10633 (igjen så kan vi håpe) betalte det seg ikke å spionere på oss.  Denne høyst
10634 ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
10635 kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert
10636 oss av friksjon.  Ikke fra lovverket (det er ingen lov som beskytter
10637 <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom) og mange plasser ikke av
10638 normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra kostnadene som
10639 friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
10640 </p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp9767120"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
10641 Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
10642 har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
10643 informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der.  Du vet
10644 dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10645 <span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet og
10646 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10647 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10648 forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
10649 friksjonen.
10650 </p><a class="indexterm" name="idp9772272"></a><p>
10651 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10652 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10653 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
10654 myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
10655 venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
10656 overvåkning angår deg.  Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
10657 gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
10658 personvernet fra tidligere tider.
10659 </p><a class="indexterm" name="idp9775104"></a><a class="indexterm" name="idp9776416"></a><p>
10660
10661 Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
10662 definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på Internettet.  Det er erkjennelsen om
10663 at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
10664 lover som gjør det friksjonen gjorde.<a href="#ftn.idp9779248" class="footnote" name="idp9779248"><sup class="footnote">[208]</sup></a>
10665 Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
10666 det viktige her.  Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
10667 passivt sikret tidligere.  En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
10668 personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
10669 gitt som utgangspunkt.
10670 </p><a class="indexterm" name="idp9783424"></a><a class="indexterm" name="idp9784704"></a><a class="indexterm" name="idp9786096"></a><a class="indexterm" name="idp9786912"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
10671 En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
10672 programvare-bevegelsen.  Da datamaskiner med programvare først ble gjort
10673 kommersielt tilgjengelig var programvaren&#8212;både kildekoden og
10674 binærene&#8212;fritt tilgjengelig.  Du kunne ikke kjøre et program skrevet
10675 for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
10676 seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
10677 </p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
10678 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
10679 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10680 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10681 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10682 basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
10683 verker.
10684 </p><p>
10685 I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé.  Ved et
10686 matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
10687 noen andre la frem.  Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
10688 teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
10689 institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
10690 en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
10691 den.  Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
10692 fikle med og forbedre koden som kjørte på en maskin.  Dette var også
10693 kunnskap.  Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
10694 alt annet?
10695 </p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
10696 Ingen svarte på det spørsmålet.  Istedet endret arkitekturen for inntekter i
10697 dataverden seg.  Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
10698 system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
10699 syn) å skjule koden til programmet som man laget.  I tillegg begynte
10700 selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner.  Hvis jeg bare kunne ta din
10701 printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
10702 var for deg å selge en printer i markedet.
10703 </p><p>
10704
10705 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10706 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10707 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10708 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10709 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
10710 </p><a class="indexterm" name="idp9798336"></a><a class="indexterm" name="idp9799616"></a><p>
10711 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10712 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10713 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10714 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10715 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp9801712"></a>
10716 <a class="indexterm" name="idp9802544"></a>
10717 </p><p>
10718 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10719 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10720 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10721 den programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som bygger
10722 på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk.  Dette trodde Stallman
10723 ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for
10724 andre å bygge på.  Hans fundamentale mål var frihet.  Nyskapende kreativ
10725 kode var et biprodukt.
10726 </p><p>
10727 Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
10728 personvern.  Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før
10729 var tatt for gitt.  Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
10730 opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
10731 fri programvare ville overleve.  Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
10732 passivt garantert.
10733 </p><a class="indexterm" name="idp9805664"></a><a class="indexterm" name="idp9807056"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
10734 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
10735 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10736 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10737 </p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp9815520"></a><a class="indexterm" name="idp9816624"></a><p>
10738
10739 Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
10740 skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
10741 biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap.  I
10742 stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
10743 brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
10744 passord-beskyttede nettsteder.  Noe lignende har skjedd innen justissektoren
10745 i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
10746 domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter.  Selv om en
10747 høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
10748 til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
10749 kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
10750 høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
10751 </p><a class="indexterm" name="idp9820384"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
10752 Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
10753 tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for
10754 folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap.  Loven har vært
10755 enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
10756 blomstre.  Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
10757 så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
10758 som ikke er allemannseie.
10759 </p><a class="indexterm" name="idp9824672"></a><a class="indexterm" name="idp9825920"></a><p>
10760 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10761 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10762 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10763 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
10764 Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
10765 vitenskapelige tidsskrifter.  Da disse tidsskriftene ble distribuert i
10766 papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
10767 som hadde tilgang til biblioteket.  Dermed kunne pasienter med kreft bli
10768 kreft-eksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang.  Eller pasienter
10769 som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling kunne forske på
10770 disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
10771 Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
10772 (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)&#8212;nemlig at
10773 det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
10774 </p><p>
10775 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
10776 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10777 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
10778 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
10779 endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
10780 tidligere.
10781 </p><a class="indexterm" name="idp9831232"></a><a class="indexterm" name="idp9833008"></a><p>
10782
10783 Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
10784 gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
10785 Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
10786 å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
10787 nettforbindelse.  Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
10788 Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket.  Dette verket går så igjennom
10789 fagfellevurdering.  Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
10790 offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
10791 PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
10792 papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
10793 </p><a class="indexterm" name="idp9836096"></a><p>
10794 Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
10795 tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
10796 marked.  Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
10797 tradisjonelle forlagene og deres innsats for å  tjene penger fra den
10798 eksklusive distribusjonen av innhold.  Men konkurranse antas i vår tradisjon
10799 for å være bra&#8212;spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
10800 vitenskap.
10801 </p><a class="indexterm" name="idp9837584"></a><a class="indexterm" name="idp9840080"></a><a class="indexterm" name="idp9841328"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
10802 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10803 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10804 </p><a class="indexterm" name="idp9846160"></a><p>
10805 Inn kommer Creative Commons.  Creative Commons er et ikke-kommersielt
10806 selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
10807 University.  Selskapets mål er å bygge et lag av
10808 <span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
10809 regjerer.  Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
10810 folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
10811 til å ta og bygge på deres verk.  Dette gjøres mulig med enkle merker,
10812 knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
10813 lisenser.
10814 </p><p>
10815
10816 <span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span>&#8212;som betyr uten en mellommann eller uten en
10817 advokat.  Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte til
10818 sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som enkelt og
10819 pålitelig kan bygges på.  Disse merkene er så lenket til maskinlesbare
10820 versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å automatisk
10821 identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
10822 uttrykk&#8212;en juridisk lisens, en menneske-lesbar beskrivelse og et
10823 maskinlesbart merke&#8212;utgjør en Creative Commons-lisens.  En Creative
10824 Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
10825 lisensen.  Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
10826 på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
10827 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene.  Innhold merket med CC-merket betyr ikke
10828 at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
10829 gitt bort.
10830 </p><p>
10831 Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
10832 presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
10833 en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis.  Hun
10834 kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk.  Hun kan velge
10835 en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
10836 andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>).  Eller enhver bruk så
10837 lenge ingen bearbeidelse blir gjort.  Eller enhver bruk i utviklingsland.
10838 Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit</span>»</span>, så lenge det ikke lages
10839 komplette kopier.  Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
10840 </p><p>
10841 Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
10842 utgangspunktet i åndsverksloven.  De muliggjør også friheter som går ut over
10843 tradisjonell rimelig bruk.  Og det viktigste er at de uttrykker disse
10844 frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
10845 uten å hyre inn en advokat.  Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
10846 lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
10847 bygge på.  Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
10848 tilgjengelig.  Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
10849 gjenopprette allemannseiet.
10850 </p><a class="indexterm" name="idp9855872"></a><p>
10851
10852 Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons.  Og Creative
10853 Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
10854 friheter.  Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
10855 ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
10856 til å bidra til å bygge et allemannseie.  Vårt mål er å bygge en bevegelse
10857 av konsumenter og produsenter av innhold
10858 (<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
10859 som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
10860 hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
10861 </p><a class="indexterm" name="idp9859024"></a><p>
10862 Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10863 reservert</span>»</span>-folkene.  Målet er å utfylle dem.  Problemene som loven
10864 skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
10865 av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
10866 Jefferson kunne ha forestilt seg.  Reglene kan godt å gitt mening da
10867 bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de
10868 gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier.  Nye
10869 regler&#8212;med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater
10870 kan bruke dem&#8212;trengs.  Creative Commons gir folk en effektiv måte å
10871 begynne å lage disse reglene.
10872 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10873 Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar for
10874 å øke spredningen av deres innhold.  Et eksempel er Cory Doctorow som er en
10875 science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
10876 the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en Creative
10877 Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
10878 </p><p>
10879 Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette?  Jeg mistenker hans
10880 utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
10881 vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internettet eller ikke og (2)de som
10882 kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
10883 gratis på Internettet.  En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
10884 kjøpe den.  Vi kan kalle dem slemme-(1).  En del av (2) vil laste ned Corys
10885 bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den.  Vi kan kalle dem
10886 gode-(2).  Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
10887 strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
10888 <span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
10889 </p><p>
10890 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10891 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10892 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
10893 en total suksess.
10894 </p><a class="indexterm" name="idp9867728"></a><a class="indexterm" name="idp9868544"></a><p>
10895
10896 Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
10897 bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
10898 som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
10899 For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
10900 gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
10901 utsolgt fra forlaget.  Han fulgte deretter med på prisen for boken i
10902 bruktbokhandler.  Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
10903 steg også bruktprisen på boken.
10904 </p><a class="indexterm" name="idp9871536"></a><a class="indexterm" name="idp9872848"></a><a class="indexterm" name="idp9873664"></a><a class="indexterm" name="idp9874480"></a><p>
10905 Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
10906 innhold.  Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
10907 Commons.  Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
10908 grunner.  Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
10909 grunn av at det ville være hyklerisk.  Samling-lisensen sier at andre står
10910 fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av
10911 innhold fra det lisensierte verket.  De har bare ikke friheten til å gjøre
10912 hele innholdet tilgjengelig for andre.  På grunn av at den
10913 <span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med samling er så høy (Walter
10914 Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
10915 musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
10916 Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
10917 høy<a href="#ftn.idp9878448" class="footnote" name="idp9878448"><sup class="footnote">[209]</sup></a>), slipper disse artistene innhold
10918 ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
10919 for kreativitet kan vokse.
10920 </p><p>
10921 Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
10922 Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
10923 balanse er i denne debatten.  Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
10924 så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10925 reservert</span>»</span>-modellen.  Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
10926 tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
10927 den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
10928 rettighetene knyttet til sitt innhold.  Creative Commons-lisensen uttrykker
10929 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>, og gir mange muligheten
10930 til å si det til andre.
10931 </p><p>
10932
10933 I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
10934 million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene.  Neste steg er
10935 partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
10936 enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative
10937 Commons inn i teknologiene de lager.
10938 </p><p>
10939 Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie.  De er ikke
10940 kun argumentasjon, de er handlinger.  A bygge allemannseiet er første steg
10941 for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
10942 Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
10943 gjenoppbyggingen.  De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
10944 mulig.
10945 </p><p>
10946 Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
10947 enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
10948 styrer det kreative området.  Prosjektet konkurrerer ikke med
10949 opphavsretten.  Den utfyller den.  Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
10950 til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
10951 sine rettigheter mer fleksibelt og billigere.  Den forskjellen, tror vi, vil
10952 gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
10953 </p><a class="indexterm" name="idp9886976"></a><a class="indexterm" name="idp9888320"></a></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10954 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
10955 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
10956 har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
10957 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
10958 opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
10959 </p><p>
10960 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
10961 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
10962 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
10963 et godt stykke mot vårt mål.
10964 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
10965 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
10966 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
10967 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
10968 Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
10969 </p><p>
10970
10971
10972 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
10973 forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet.
10974 </p><p>
10975 Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
10976 opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke.  Du
10977 trenger ikke å registrere den.  Du trenger ikke en gang merke innholdet
10978 ditt.  Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
10979 bannlyst.
10980 </p><p>
10981 Hvorfor?
10982 </p><p>
10983 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
10984 I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
10985 opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler.  Dermed var
10986 det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
10987 opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse
10988 formalitetene kom i veien.
10989 </p><p>
10990 Men Internettet endrer alt dette.  Formaliteter trenger i dag ikke være en
10991 byrde.  I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
10992 hemmer kreativiteten.  I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
10993 hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
10994 kreative verket til andre.  Det er intet register og det er intet system for
10995 å spore&#8212;det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse.  Og
10996 likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
10997 regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
10998 på vår fortid.  Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
10999 formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
11000 </p><p>
11001 Loven burde derfor endre dette kravet<a href="#ftn.idp9903392" class="footnote" name="idp9903392"><sup class="footnote">[210]</sup></a>&#8212;men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
11002 ødelagte systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
11003 som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
11004 </p><p>
11005 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
11006 registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
11007 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
11008 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
11009 myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
11010 standarder utviklet av andre.
11011 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
11012 I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
11013 opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten.  Når en
11014 sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift.  Som
11015 med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv
11016 til å minimere belastningen som registreringen ga.  Det hadde også lite
11017 incentiv til å minimere avgiften.  Og etter som opphavsrettskontoret ikke
11018 var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
11019 veldig underfinansiert.  Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
11020 denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
11021 panikk&#8212;ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
11022 rotet som heter opphavsrettskontoret.
11023 </p><p>
11024 Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
11025 ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
11026 nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes.  Det at det er et
11027 offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
11028 som kan administrere rollen.  I stedet burde vi skape incentiver for at
11029 private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
11030 myndighetene definerer.
11031 </p><p>
11032 I en registrerings-sammenheng er Internettet en opplagt modell.  Det finnes
11033 minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
11034 domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
11035 registrering.  For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
11036 et sentralt register.  enkelte registreringene er derimot gjennomført av
11037 mange konkurrerende registrarer.  Denne konkurransen presser ned
11038 registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
11039 enkelt registrering enklere.
11040 </p><p>
11041
11042 Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
11043 opphavsretter.  Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
11044 registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet.  I stedet burde det
11045 etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer.  Det bør
11046 godkjenne registrarer som følger disse standardene.  Disse registrarene
11047 ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste
11048 systemet for å registrere og fornye opphavsretter.  Denne konkurransen ville
11049 redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir&#8212;mens det
11050 gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
11051 innhold.
11052 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
11053 Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
11054 til at en mistet opphavsretten.  Det var en veldig streng straff for å ikke
11055 overholde en regulatorisk regel&#8212;omtrent som å dømme noen til
11056 dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden.  Her er
11057 det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
11058 på denne måten.  Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
11059 merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
11060 </p><p>
11061 Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
11062 opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
11063 rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
11064 å skaffe tillatelse til å bruke verket.
11065 </p><p>
11066 Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
11067 opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig.  Det var ikke
11068 klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en
11069 film.  Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne
11070 forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg
11071 etter hvert som teknologien muliggjør det.  Systemet kan muliggjøre et
11072 spesielt signal når en ikke merker&#8212;ikke miste opphavsretten, men miste
11073 retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
11074 </p><p>
11075
11076 La oss starte med det siste poenget.  Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
11077 at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
11078 konsekvensen være at opphavsretten er tapt.  Konsekvensen kan i stedet være
11079 at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
11080 opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
11081 ikke gir tillatelse.<a href="#ftn.idp9918224" class="footnote" name="idp9918224"><sup class="footnote">[211]</sup></a> Meningen til et
11082 umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
11083 Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
11084 ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
11085 knyttet til eksisterende bruk.  Dette vil skape et sterkt incentiv for
11086 opphavsrettseiere til å merke sine verk.
11087 </p><p>
11088 Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
11089 systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg.  Den
11090 beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
11091 opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
11092 som har vært utviklet av andre.
11093 </p><a class="indexterm" name="idp9923888"></a><p>
11094 For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
11095 merke CDer, så ville den foreslå dette til
11096 opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
11097 andre forslag kunne legges frem.  Opphavsrettskontoret ville så velge det
11098 forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
11099 <span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
11100 kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet.  Vi ville ikke
11101 basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
11102 myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige
11103 funksjoner.
11104 </p><p>
11105 Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
11106 Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
11107 grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
11108 fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg.  Målet med formaliteten er
11109 ikke å belaste skaperne.  Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
11110 </p><p>
11111 Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart.  Det eksisterende
11112 systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart.  Det virker heller som
11113 om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
11114 </p><p>
11115 Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de
11116 mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
11117 bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
11118 tilgjengelig.  Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
11119 rettighetene for et bestemt type innhold.  Det ville være enkelt å hevde
11120 disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
11121 </p></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11122 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11123 selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
11124 individuelle forfattere.
11125 </p><p>
11126 I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
11127 vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
11128 Dette virket radikalt nok på den tiden.  Men etter at vi tapte
11129 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
11130 forslaget enda mer radikalt.  <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
11131 et forslag om fjorten års vernetid.<a href="#ftn.idp9934928" class="footnote" name="idp9934928"><sup class="footnote">[212]</sup></a>
11132 Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
11133 </p><p>
11134 Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
11135 levetid.  Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
11136 prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varigheten til
11137 opphavsretten.
11138 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11139
11140
11141 <span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
11142 nødvendig incentiv til å skape, men ikke lenger.  Hvis den er knyttet opp
11143 til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
11144 til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
11145 verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet.  Nøkkelen er å ikke binde
11146 verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
11147 forfatter.
11148 </p></li><li class="listitem"><p>
11149
11150
11151
11152 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verker uten
11153 opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart.  Advokater
11154 liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen mellom
11155 <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type lovverk gir
11156 dem en masse arbeid.  Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
11157 vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
11158 behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort.  En
11159 klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
11160 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
11161 håndtere.
11162
11163 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp9946928"></a><p>
11164
11165 <span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
11166 opphavsrettsbeskyttelsen.  Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
11167 så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
11168 ønsker at beskyttelsen fortsetter.  Dette trenger ikke være en enorm
11169 belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
11170 ut gratis.  I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
11171 pensjon.<a href="#ftn.idp9949040" class="footnote" name="idp9949040"><sup class="footnote">[213]</sup></a> Hvis vi belaster veteraner med
11172 så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
11173 minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
11174 </p></li><li class="listitem"><p>
11175
11176
11177 <span class="emphasis"><em>Hold det potensielt:</em></span> Uansett hva lengden på vernetiden
11178 i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære
11179 oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet.  Det kan ha vært
11180 en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år.
11181 Jeg tror ikke det, men det er mulig.  Hvis det var en tabbe, så var
11182 konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers
11183 ville hatt.  Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
11184 vernetiden.  Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
11185 forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
11186 skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange
11187 verker som i dag er usynlige.  Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
11188 kreativitet i 1923.  Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
11189 ingenting vi kan gjøre med det nå.  </p></li></ol></div><p>
11190 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11191 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11192 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11193 det samme.
11194 </p><p>
11195 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene
11196 <span class="quote">«<span class="quote">radikale</span>»</span>. (Tross alt, så kaller jeg dem
11197 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister</span>»</span>.) Men igjen, vernetiden jeg anbefalte var lengre
11198 enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
11199 være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
11200 president?
11201 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp9959728"></a><a class="indexterm" name="idp9960528"></a><p>
11202 Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
11203 landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
11204 himmelen.  Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
11205 endret.  Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring.  Det ga ikke
11206 mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
11207 teknologien.
11208 </p><p>
11209 Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
11210 <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>. Kongressen
11211 har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
11212 pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
11213 forfatterens opprinnelige verk.  Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
11214 baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
11215 den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
11216 </p><a class="indexterm" name="idp9965632"></a><p>
11217 Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
11218 eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
11219 oversettelser og dramatiseringer av et verk.<a href="#ftn.idp9967120" class="footnote" name="idp9967120"><sup class="footnote">[214]</sup></a> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
11220 da.  Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
11221 dommere, dommer Benjamin Kaplan.
11222 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11223 Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
11224 såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
11225 en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
11226 idéer og uttrykk.<a href="#ftn.idp9969984" class="footnote" name="idp9969984"><sup class="footnote">[215]</sup></a>
11227 </p></blockquote></div><p>
11228 Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
11229 og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
11230 Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten.  Og
11231 de gir ikke mening som ubegrenset tildeling.  La oss vurdere hver
11232 begrensning for seg.
11233 </p><p>
11234 <span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
11235 rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
11236 å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
11237 roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
11238 det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
11239 til den underliggende opphavsretten.  Den avledede rettigheten kan være
11240 viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
11241 det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp9973472"></a>
11242 </p><p>
11243 <span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
11244 snevres inn.  Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
11245 viktige.  Disse bør spesifiseres.  Men loven bør skille klart mellom
11246 regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.  Da all
11247 <span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var under kontroll av
11248 bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om
11249 hvor grensen gikk.  Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om
11250 hvor grensene går.  Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale
11251 teknologier muliggjør.  Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene.  Det
11252 er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
11253 prosessen.  Den kveler den.
11254 </p><a class="indexterm" name="idp9977200"></a><p>
11255 Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
11256 Eastwood-CDen.  Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
11257 avledede rettigheter&#8212;å lage en film av en bok, eller et noteark av et
11258 dikt&#8212;så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
11259 uoverskuelige.  Her gir en lovfestet rett mer mening.
11260 </p><p>
11261 I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
11262 beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
11263 Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
11264 Goldstein.<a href="#ftn.idp9979968" class="footnote" name="idp9979968"><sup class="footnote">[216]</sup></a> Hans syn er at loven bør
11265 skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
11266 </p><p>
11267 Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
11268 rettssystemet var lave.  Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir
11269 usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den
11270 eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
11271 svekket nyskapningsprosess.
11272 </p><p>
11273
11274 Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
11275 de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
11276 visse lovbestemte betingelser.  Fro hver av disse alternativene ville
11277 effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
11278 til å vokse.  Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
11279 gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
11280 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen</h3></div></div></div><p>
11281 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11282 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11283 presserende for de fleste&#8212;musikk.  Det er ingen andre policy-tema som
11284 bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11285 musikk.
11286 </p><p>
11287 Appellen til fildeling var dopet for veksten til Internettet.  Det drev
11288 behovet for tilgang til Internettet kraftigere enn noe annet
11289 enkeltbruksområde.  Det var Internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
11290 app*</span>»</span>&#8212;kanskje i to betydninger av ordet.  Det var uten tvil det
11291 bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde.  Det kan godt endte
11292 opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
11293 slutt dreper nyskapning pa nettet.
11294 </p><p>
11295 Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
11296 incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk.  Loven
11297 gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
11298 offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
11299 kontrollere kopier av sine fremføringer.
11300 </p><p>
11301 Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
11302 innhold uten at utøveren har fått betalt.  Men dette er naturligvis ikke alt
11303 et fildelingsnettverk gjør.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
11304 ulike former for deling:
11305 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11306
11307
11308 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer.
11309 </p></li><li class="listitem"><p>
11310
11311
11312 Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
11313 vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
11314 </p></li><li class="listitem"><p>
11315
11316
11317
11318
11319 Det er mange som bruker fildelingsnettverk til å få tilgang til innhold som
11320 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett eller som ville
11321 ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11322 </p></li><li class="listitem"><p>
11323
11324
11325 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11326 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11327 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11328 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp9997920"></a><a class="indexterm" name="idp9998992"></a><p>
11329 Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus.  Den må
11330 unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
11331 Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
11332 størrelsen på type-B-deling.  Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
11333 deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
11334 svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i
11335 fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type
11336 a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør
11337 avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en
11338 deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig
11339 svekket.
11340 </p><p>
11341 Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade.  Men
11342 i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell.  Jeg antar, med andre
11343 ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
11344 bruken av delingsnettverk.
11345 </p><p>
11346 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11347 omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
11348 </p><p>
11349 I dag blir er fildeling avhengighetsskapende.  Om ti år vil det være det.
11350 Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
11351 få tilgang til et bredt spekter av innhold.  Det vil ikke være den enkleste
11352 måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år.  I dag er
11353 tilgang til Internettet knotete og tregt&#8212;vi i USA er heldige hvis vi
11354 har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
11355 den hastigheten både opp og ned.  Selv om trådløs tilgang vokser, må de
11356 fleste av oss få tilgang via kabler.  De fleste får kun tilgang via en
11357 maskin med et tastatur.  Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
11358 hovedsak bare en idé.
11359 </p><p>
11360
11361 Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
11362 Internettet på i dag er en teknologi i endring.  Beslutningstakere bør ikke
11363 lage regler basert på teknologi i endring.  De bør lage regler basert på
11364 hvor teknologien er på vei.  Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
11365 regulere delingen slik verden er nå.  Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
11366 vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot.  Det
11367 nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
11368 nettet.  Uansett hvor du er&#8212;muligens med unntak av i ørkenen og
11369 fjerntliggende fjellpartier&#8212;kan du umiddelbart bli koblet til
11370 Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
11371 mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
11372 bryter.
11373 </p><a class="indexterm" name="idp10006880"></a><p>
11374 I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
11375 gir deg direkte tilgang til innhold&#8212;slik som Internettradio, innhold
11376 som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det.  Her er dermed det
11377 kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
11378 seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
11379 <span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
11380 til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
11381 mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>.  Det vil
11382 med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
11383 databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
11384 del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
11385 Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
11386 krever penger for innholdet de gir tilgang til.  Allerede tilbyr
11387 mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
11388 mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner).  Japanerne betaler
11389 for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
11390 form av MP3er via nettet.<a href="#ftn.idp10013968" class="footnote" name="idp10013968"><sup class="footnote">[217]</sup></a>
11391
11392 </p><p>
11393
11394 Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
11395 ettertrykkelig midlertidig.  <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling&#8212;i
11396 den grad det er et reelt problem&#8212;er et problem som mer og mer vil
11397 forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internettet.  Og
11398 dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
11399 dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
11400 Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internettet for å fjerne fildeling
11401 (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte).  Spørsmålet bør i
11402 stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
11403 overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
11404 teknologiene i det tjueførste århundre.
11405 </p><p>
11406 Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
11407 løse her.  La oss starte med type-D-innhold&#8212;ikke opphavsrettsbeskyttet
11408 innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
11409 delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
11410 som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig.  Tenk på det slik:
11411 telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger.  Men det
11412 er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
11413 gjøre.  Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
11414 kidnapping.
11415 </p><p>
11416 Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span>.  Dette er innhold som
11417 var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig.  Det kan
11418 være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
11419 plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
11420 Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt.  Uansett bør målet
11421 til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
11422 måte som gir noe tilbake til kunstneren.
11423 </p><a class="indexterm" name="idp10022960"></a><a class="indexterm" name="idp10024064"></a><p>
11424 Igjen, her er modellen bruktbokhandelen.  Etter at en bok er utsolgt fra
11425 forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
11426 bruktbokhandler.  Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
11427 opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
11428 forlaget.  Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
11429 system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
11430 bruktbokhandler å eksistere.  Men fra forfatterens synsvinkel er denne
11431 <span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
11432 helt ideell.
11433 </p><p>
11434 Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
11435 utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt.  Hvis utgiveren ikke gjør
11436 utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
11437 ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
11438 <span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
11439 kopi.  Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen.
11440 I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
11441 til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
11442 </p><p>
11443
11444
11445
11446 Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
11447 kunstnere får noe fra handelen med deres verk.  For eksempel, hvis loven
11448 satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
11449 tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
11450 ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
11451 selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
11452 kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
11453 </p><p>
11454 Dette systemet ville også skape et incentiv for utgivere å la verk forbli
11455 kommersielt tilgjengelig.  Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
11456 bli underlagt denne lisensen.  Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
11457 betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
11458 tilgjengelig.  Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det
11459 harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da
11460 burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
11461 vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver.
11462 </p><p>
11463 De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B.  Og igjen, disse
11464 tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
11465 over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
11466 seg.  Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
11467 forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
11468 tilgang til innhold.
11469 </p><p>
11470 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
11471 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11472 seg om.
11473 </p><p>
11474 Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
11475 grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
11476 (Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
11477 Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
11478 kompenseres for denne skaden.  På samme måte som tobakksteknologien skadet
11479 helsen til millioner av amerikanere, eller asbestteknologien forårsaket
11480 alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
11481 nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
11482 </p><p>
11483
11484
11485 Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11486 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11487 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
11488 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
11489 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11490 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11491 Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
11492 Harvard.<a href="#ftn.idp10037616" class="footnote" name="idp10037616"><sup class="footnote">[218]</sup></a> Fisher foreslår en veldig lur
11493 måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet.  I følge hans plan
11494 ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
11495 vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
11496 merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem).  Når
11497 innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
11498 registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert.  På
11499 grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
11500 kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
11501 </p><p>
11502 Forslaget til Fisher er grundig og omfattende.  Det reiser en million
11503 spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
11504 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>.  Endringene jeg vil gjøre er
11505 relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
11506 eksisterende opphavsrettssystemet.  Jeg ser for meg at det vil utfylle det
11507 eksisterende systemet.  Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
11508 gi kompensasjon i den grad skade kan påvises.  Denne kompensasjonen ville
11509 være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
11510 regimer.  Og det ville kreve fornying etter en periode på noen år.  Hvis det
11511 fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
11512 skattesystem, så kan det videreføres.  Hvis denne form for beskyttelse ikke
11513 lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
11514 kontrollere tilgang.
11515 </p><a class="indexterm" name="idp10060608"></a><a class="indexterm" name="idp10061920"></a><p>
11516
11517 Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
11518 Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
11519 systemet støtter den videste rekken av <span class="quote">«<span class="quote">*semiotic democracy*</span>»</span>
11520 som mulig.  Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre
11521 endringer jeg beskriver kommer på plass&#8212;spesielt begrensninger på
11522 avledet bruk.  Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
11523 ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
11524 hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
11525 </p><a class="indexterm" name="idp10019792"></a><a class="indexterm" name="idp10066112"></a><a class="indexterm" name="idp10066928"></a><a class="indexterm" name="idp10067744"></a><p>
11526 Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
11527 industri.  Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
11528 ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
11529 ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
11530 MusicStore.  Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
11531 den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er.  Dette
11532 har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
11533 veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
11534 prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
11535 kostnadene knyttet til Cd-produksjon).  Apples lansering ble møtt av Real
11536 Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang.  Og uten tvil vil det
11537 bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
11538 </p><a class="indexterm" name="idp10071440"></a><a class="indexterm" name="idp10072256"></a><a class="indexterm" name="idp10073376"></a><a class="indexterm" name="idp10074208"></a><a class="indexterm" name="idp10075312"></a><p>
11539 Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
11540 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer.  Slik selgerne av kabel-TV
11541 har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
11542 det slett ikke umulig over det å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis</span>»</span>.
11543 Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre
11544 produkter.  Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle
11545 om.  Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte
11546 luksuriøse kinosaler&#8212;med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og
11547 måltider servert mens du ser på en film&#8212;mens de kjemper og lykkes i å
11548 finne en måte a konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.
11549 </p><p>
11550 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11551 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11552 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11553 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører&#8212;som ville ha
11554 retten til a bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11555 strenge straffer fra loven.
11556 </p><p>
11557 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11558 </p><p>
11559
11560
11561
11562 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11563 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11564 denne teknologiske endringen, samtidig vi muliggjør, og oppmuntrer, den mest
11565 effektive teknologien vi kan lage.
11566 </p><p>
11567 Vi kan minimere skaden og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11568 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11569
11570
11571 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling;
11572 </p></li><li class="listitem"><p>
11573
11574
11575 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11576 kommersiell type-C-deling med en lav og fast rate fastsatt ved lov.
11577 </p></li><li class="listitem"><p>
11578
11579
11580 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11581 den grad faktiske skade kan påvises.
11582 </p></li></ol></div><p>
11583 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11584 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11585 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11586 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11587 </p><p>
11588 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11589 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11590 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11591 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11592 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker og
11593 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11594 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11595 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11596 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11597 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11598 ødelegge Internettet.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11599 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11600 </p><p>
11601
11602 Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
11603 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
11604 ødelegge Internettet.  Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
11605 artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
11606 som Internettet er.
11607 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11608 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
11609 tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
11610 ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
11611 jeg elsker å leve opp til.
11612 </p><p>
11613 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11614 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11615 min oppfatning av vår yrkesgruppe er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11616 en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
11617 yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
11618 synet ødelegge loven.
11619 </p><a class="indexterm" name="idp10095952"></a><a class="indexterm" name="idp10096736"></a><p>
11620 Indisiene for slik bøyning er overbevisene.  Jeg er angrepet som en
11621 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
11622 argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
11623 betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
11624 for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
11625 vernetid var galskap.  Mens bare tredve år siden mente den dominerende
11626 foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
11627 åpenbar.<a href="#ftn.idp10099520" class="footnote" name="idp10099520"><sup class="footnote">[219]</sup></a>
11628
11629 </p><p>
11630 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11631 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda viktigere
11632 om vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11633 </p><p>
11634 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11635 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11636 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11637 lav.<a href="#ftn.idp10103120" class="footnote" name="idp10103120"><sup class="footnote">[220]</sup></a>  De ser et system som har
11638 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11639 samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
11640 </p><p>
11641
11642
11643 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11644 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11645 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11646 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11647 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt vil en praktisk talt
11648 aldri oppnå rettferdighet.
11649 </p><p>
11650 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11651 faktureres hos de største firmaene for mer enn 400 dollar pr. time. Hvor mye
11652 tid bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11653 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11654 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11655 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11656 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11657 </p><p>
11658 Kostbarheten, klomsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11659 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11660 endre hvordan loven praktiseres&#8212; eller bedre, endre loven slik at den
11661 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11662 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11663 og dermed radikalt mer rettferdig.
11664 </p><p>
11665 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11666 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11667 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11668 </p><a class="indexterm" name="idp10113408"></a><p>
11669 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11670 teknologi&#8212;filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
11671 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
11672 teknologi&#8212;en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk
11673 på alle de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11674 maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører
11675 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11676 </p><p>
11677
11678 Loven bør regulere i visse områder av kulturen&#8212;men det bør regulere
11679 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11680 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11681 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>.  Når de blir utfordret
11682 om det utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11683 ikke?</span>»</span>
11684 </p><p>
11685 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
11686 kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før du
11687 kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11688 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9779248" class="footnote"><p><a href="#idp9779248" class="para"><sup class="para">[208] </sup></a>
11689
11690
11691
11692 Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11693 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)</span>»</span>,
11694 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11695 par. 6&#8211;18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
11696 der teknologi definerer personvernregler).  Se også Jeffrey Rosen,
11697 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11698 Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
11699 mellom teknologi og personvern).</p></div><div id="ftn.idp9878448" class="footnote"><p><a href="#idp9878448" class="para"><sup class="para">[209] </sup></a>
11700
11701
11702 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11703 Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
11704 Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11705 </p></div><div id="ftn.idp9903392" class="footnote"><p><a href="#idp9903392" class="para"><sup class="para">[210] </sup></a>
11706
11707
11708 Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11709 naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
11710 andre land.</p></div><div id="ftn.idp9918224" class="footnote"><p><a href="#idp9918224" class="para"><sup class="para">[211] </sup></a>
11711
11712
11713 En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
11714 Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
11715 enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
11716 </p></div><div id="ftn.idp9934928" class="footnote"><p><a href="#idp9934928" class="para"><sup class="para">[212] </sup></a>
11717
11718
11719
11720 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11721 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11722 </p></div><div id="ftn.idp9949040" class="footnote"><p><a href="#idp9949040" class="para"><sup class="para">[213] </sup></a>
11723
11724
11725 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11726 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11727 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11728 </p></div><div id="ftn.idp9967120" class="footnote"><p><a href="#idp9967120" class="para"><sup class="para">[214] </sup></a>
11729
11730
11731 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11732 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11733 </p></div><div id="ftn.idp9969984" class="footnote"><p><a href="#idp9969984" class="para"><sup class="para">[215] </sup></a>
11734
11735 Ibid., 56.
11736 </p></div><div id="ftn.idp9979968" class="footnote"><p><a href="#idp9979968" class="para"><sup class="para">[216] </sup></a>
11737
11738 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11739 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11740 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="idp9780944"></a>
11741 </p></div><div id="ftn.idp10013968" class="footnote"><p><a href="#idp10013968" class="para"><sup class="para">[217] </sup></a>
11742
11743
11744 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
11745 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11746 </p></div><div id="ftn.idp10037616" class="footnote"><p><a href="#idp10037616" class="para"><sup class="para">[218] </sup></a>
11747
11748 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11749 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11750 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11751 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11752 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11753 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11754 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11755 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11756 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11757 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing</span>»</span>, tilgjengelig
11758 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11759 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11760 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
11761 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11762 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11763 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11764 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11765 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11766 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly</span>»</span>,
11767 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11768 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right</span>»</span>, IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11769 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11770 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign</span>»</span>,
11771 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11772 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11773 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11774 kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11775 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11776 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp10053312"></a> <a class="indexterm" name="idp10054128"></a>
11777 <a class="indexterm" name="idp10054944"></a>
11778 <a class="indexterm" name="idp10055776"></a>
11779 </p></div><div id="ftn.idp10099520" class="footnote"><p><a href="#idp10099520" class="para"><sup class="para">[219] </sup></a>
11780
11781
11782 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11783 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11784 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11785 </p></div><div id="ftn.idp10103120" class="footnote"><p><a href="#idp10103120" class="para"><sup class="para">[220] </sup></a>
11786
11787 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11788 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11789 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon&#8212;to ganger.  I starten
11790 forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.  Han
11791 endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn
11792 på nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11793 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11794 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11795 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11796 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11797 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11798 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
11799 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11800 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="idp10101200"></a>
11801 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h1></div></div></div><p>
11802 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11803 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11804 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11805 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11806 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til http://free-culture.cc/notes
11807 og finne den originale kilden ved å klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis
11808 den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
11809 lenken.  Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
11810 til en passende referanse til materialet.
11811 </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h1></div></div></div><p>
11812 Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
11813 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11814 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
11815 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11816 </p><a class="indexterm" name="idp10125584"></a><p>
11817 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11818 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11819 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11820 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11821 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11822 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11823 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11824 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre deres
11825 forskning og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de samlet, samt
11826 bidro med sitt egen kritisk blikk på mye av dette.
11827 </p><p>
11828
11829 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11830 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
11831 forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11832 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11833 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig til professor Nobuhiro Nakayama og Tokyo
11834 University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid i
11835 Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11836 mens jeg var der.
11837 </p><p>
11838 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11839 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11840 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11841 svært nyttig råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11842 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
11843 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11844 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11845 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11846 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11847 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11848 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11849 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11850 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11851 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11852 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11853 feil og en krasj i epostsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11854 flotte svar.)
11855 </p><p>
11856 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
11857 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11858 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verker . Og
11859 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11860 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11861 i denne boken.
11862 </p><p>
11863 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11864 på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
11865 hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11866 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11867 </p></div><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp10135792"></a>Register</h1></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Court of Appeals</dt><dd><dl><dt>Ninth Circuit, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp6989072">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp6989072">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Ninth Circuit Court of Appeals, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp5938144">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp10136048"></a>Kolofon</h1><p>
11868 Denne digitale boken ble publisert av Petter Reinholdtsen i 2014.
11869 </p><p>
11870 Den opprinnelige innbundede boka ble publisert i 2004 av The Penguin Press,
11871 medlem av Penguin Group (USA) Inc.  375 Hudson Street New York, Yew Uork,
11872 USA
11873 </p><p>
11874 Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig.  Noen rettigheter forbeholdt.
11875 </p><p>
11876 Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
11877 Creative Commons-lisens.  Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
11878 utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt.  For mer informasjon
11879 om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
11880 </p><p>
11881 Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
11882 Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
11883 2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co.  Gjengitt med
11884 tillatelse.
11885 </p><p>
11886 Vitsetegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning">Figur 10.18, «Videospiller/håndvåpen-vitsetegning»</a> er laget
11887 av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc.  Alle
11888 rettigheter forbeholdt.  Gjengitt med tillatelse.
11889 </p><p>
11890 Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, «Mønster for moderne mediaeierskap.»</a>
11891 kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
11892 </p><p>
11893 Cataloging-in-Publication-data til Library of Congress
11894 </p><p>
11895 Lessig, Lawrence.  Fri kultur : Hvordan store medieaktører bruker teknologi
11896 og rettsvesenet til å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten
11897 </p><p>
11898 p. cm.
11899 </p><p>
11900 Inkluderer register.
11901 </p><p>
11902 </p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a><table border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">ISBN</th><th align="left">Format / MIME-type</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">text/plain</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/pdf</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">text/html</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/epub+zip</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/docbook+xml</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/x-mobipocket-ebook</td></tr></tbody></table></div><p>
11903 </p><p>
11904 1. Immaterielle rettigheter&#8212;USA.
11905 </p><p>
11906 2. Massemedia&#8212;USA.
11907 </p><p>
11908 3. Teknologiske nyvinninger&#8212;USA.
11909 </p><p>
11910 4. Kunst&#8212;USA. I. Tittel.
11911 </p><p>
11912 KF2979.l47 2004
11913 </p><p>
11914 343.7309'9&#8212;dc22 2003063276
11915 </p><p>
11916 Kildekoden til denne versjonen av teksten er skrevet i DocBook-notasjon og
11917 de andre formatene er avledet fra DocBook-kilden. DocBook-koden er basert på
11918 en DocBook XML versjon laget av Hans Schou, og utvidet med formattering og
11919 registerreferanser av Petter Reinholdtsen.  Kildefilene til denne boken er
11920 tilgjengelig som <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">et
11921 github-prosjekt</a>.
11922 </p><p>
11923 Oversatt til bokmål på dugnad av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund
11924 og Kirill Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med registeroppføringene
11925 samt Morten Sickel og Alexander Alemayhu for hjelp med bildene.  Rapporter
11926 feil med oversettelsen via GitHub.
11927 </p></div></div></body></html>